Organ for DNT-Edru Livsstil 156. årgang - Nr. 1 - 2016

Alkoholfri kulturutvikling s 4-8 og s14-15.

Alkoholfri samværskultur s. 4

Aktiv alkoholpolitikk s. 8

Idrett uten alkohol s. 10

Totalkonsumteorien s. 12

Foto: Thomas Woland

Menneskevennen 1 -20162

Kjære lesere.Vi er nå godt inne i 2016 men likevel vil jeg ønske dere et godt edru livsstil år.Det blir et spennende år fordi vi like over nyttår fikk melding i nyhetene om at Sørlandets sykehus skulle starte en kartlegging av pasienters forhold til alkohol. Dette er gledelig både fordi DNT edru livsstil lenge har etterlyst relevant statistikk for hvor stor innvirkning alkohol har på vår helse. Mer gledelig er at helsedirektøren også applauder denne kartlegging av brukere av sykehustjenester.

Nå må det legges til at for oss er det viktig å få fram hvor stor helserisiko alkoholbrukere utsetter seg for. Vårt totalavholdstandpunkt er det sikreste. Men vi må innse at vi dessverre ikke er i flertall, og vi må skaffe oss kvalitetssikret informasjon om alkoholens skadevirkninger for å kunne føre god argumentasjon.Vi bør følge opp saken med møte med helse­direktoratet for ytterligere å få mere informasjon. Et sted det er viktig å få registreringer er på lege­vakt og akuttmottak landet over.

Denne saken er et eksempel på at arbeid for en edru livsstil nytter.

Jeg har en utfordring til deg.Fortell til dine nærmeste, venner, arbeidskamerater at det nytter og at vi ønsker flere med i det viktige edruskapspolitiske arbeidet. Medlemsverving er viktig for at vår organisasjon skal bli slagkraftig. Vi er inne i årsmøte tid og jeg vil utfordre dere til å planlegge et aktivt vervingsarbeid i deres lag. Trenger dere hjelp , kan dere ta kontakt med kon­toret for å få tips og bistand.

Til slutt vil jeg også minne om at det er viktig å være aktiv blant politikere som utover våren skal vedta kommunenes alkoholpolitikk.Takk til alle som står på for en edru livsstil, både dere som tillitsvalgte i organisasjonen og alle som rett og slett er aktive forkjempere for en edru livsstil.

Utfordring

Med vennlig hilsen Sigmund KroslidLeder DNT - Edru Livsstil

I Romsdal Budstikke har vår organisasjonskonsulent Åsmund Kleivenes fått side opp og side ned de siste ukene, sågar førstesiden, med fokus på hvordan alkohol kan ødelegge kulturopplevelser. Saken fikk så stor opp­merksomhet at avisens leder følger opp saken og kaller debatten modig. Modig fordi debatten utfordrer en samfunnstrend der fest, opplevelser og alkohol knyttes tett sammen.

Er vi modige nok?Da jeg ble ansatt som generalsekretær for knappe to år siden sa jeg i et intervju at jeg hadde ambisjoner om at DNT skulle bli mer synlig, selv om jeg hadde inntrykk av at det ikke alltid er like lett å slippe til med avholdssaken i media. Nylig har vi motbevist det.

Følg DNT - Edru Livsstilwww.facebook.com/Alkoholfri

3Menneskevennen 1-2016

GENERALSEKRETÆRMarit Barene

UtgåveNr. 1­2016

Dato24. februar 2016

Web: avhold.no/menneskevennenE-post: menneskevennen@avhold.no

Utgjevar:DNT ­ Edru LivsstilPostadresse: Postboks 1405903 Isdalstø

Besøksadresse:Torggata 10181 Oslo

Kvasnesneven 585903 Isdalstø

E-post: post@avhold.noTlf: 91 65 77 80

Ansvarleg redaktørMarit BareneE­post: marit@avhold.noTlf: 928 15 936

RedaksjonssekretærMari­Marthe ApenæsE­post: marimarthe@avhold.noTlf: 916 57 781

Grafisk utformingMari­Marthe ApenæsE­post: marimarthe@avhold.noTlf: 916 57 781

TrykkTrykkserviceE­post: post@trykkservice.noTlf: 56 35 22 50

Opplag1800

Nettsiderwww.avhold.no

ForsidefotoThomas Woland

Organ for DNT - Edru Livsstil

Alkoholfri samværskultur ...................................................................... 4

Friheten til å la være ............................................................................... 6

Aktiv alkoholpolitikk .............................................................................. 8

Idrett uten alkohol ...................................... . ........................................ 10

Totalkonsumteorien ............................................................................. 12

Intervju med Aksel Kolstad ................................................................. 14

Narkotikadebatten ............................................................................... 16

Barn som pårørende ............................................................................ 18

Medlemsprofiler .................................................................................... 19

Avholdslag i Etiopia .............................................................................. 20

Alkoholindustrien utnytter u-land ...................................................... 21

Småstoff ................................................................................................. 22

Kryssord ................................................................................................. 23

INNHOLD

Arrangørene av både idretts­ og kulturarrangement argumenterer med øko nomisk utfordring dersom man ikke får selge alkohol, men både Edru Livsstil og avisens redaktør stiller spørsmål ved og utfordrer sentrale myndigheter til å hjelpe arrangørene ved å øke støtten til alkoholfrie arrangement slik at arrangørene blir mindre avhengig av inntektene fra øl­ og vinsalg.

Kjendiser som ikke drikker alkohol bør også stå tydeligere fram. I denne ut­gaven av Menneskevennen kan du lese om Aksel Kolstad, pianisten, kompo­nisten og komikeren som ikke er redd for å si ifra. Vi har inngått et spennende samarbeid med Kolstad om å arrangere flere konserter med miks av klassiske perler ispedd humor og fronting av alkohol fri livsstil. Slike talsmenn må vi få mer fram i lyset. Lokallaget i Molde hadde nylig en konsert med over hun­dre tilskuere. Nå er det andre steder som skal få nyte musikken og humoren til Kolstad, et samarbeid vi mener fortjener stor presseblest flere steder i landet.

At det er lettere å gjøre organisasjonen vår mer synlig i dag, kan delegatene på landsmøtet også få litt av æren for. Da

vi på landsmøtet i Kristiansand endret navn til DNT – Edru Livsstil, håpet vi at dette ville gi bedre kommunikasjon utad, og navneendringen har allerede lettet samarbeidet og kontakten mot både politiske instanser og mot pressen. Og det at lokallag over hele landet i disse dager endrer navn til «Edru Livsstil + geografisk stedsnavn», gjør at omverdenen oppfatter lagene og organisasjonen som samlet, som større og sterkere. Det er hyggelig når vi får telefon eller e­post fra lokallag som allerede har gjennomført årsmøte og melder inn navneendring. På årsmøtene drøftes også forslagene til ny logo, og 10.april vil landsstyret vedta hvilken logo organisasjonen skal få for å gjøre Edru Livsstil til en moderne organisasjon som kommuniserer på en måte folk kjenner seg igjen i, i tillegg til å bli mer relevant og synlig som en organisasjon som arbeider for alkoholfritt samvær og alkoholfri kulturutvikling.Et godt ordtak sier at «Livet er en lang rekke ulykker, hvorav de fleste aldri finner sted.» På landsmøtet viste vi modighet ved å bytte navn. La oss nå være like modige til å gå for en modern­isering av organisasjonen ved å støtte opp om ny logo og nye lokallagsnavn.

I atelieret sitt på Tjuvholmen har Aksel Kolstad arrangementer for både næringsliv og private, og veggene prydes av kunst hvor han av og til selv dukker opp. Som en musikkens Tarantino.

Menneskevennen 1 -20164

Tekst og foto: Mari Marthe Apenæs

Derfor er det viktig at det finnes et tilbud om attraktive helt alkoholfrie møteplasser. En av tingene vi jobber med gjennom pro­sjektet “Frihet til å la være” er å tilby gode sosiale opplevelser som er alkoholfrie. De sosiale møteplassene har vært en vesentlig del av aktiviteten i alle våre lag i alle år. De bidrar til at folk som har valgt en edru livsstil har mulighet til å praktisere denne livsstilen. Men våre alkoholfrie arrangement blir enda viktigere når vi klarer å få alkoholbrukere med oss.

Et alkoholfritt alternativ trenger ikke nødvendigvis å ligne så mye på arangementet det er et alternativ til, selv om det kan gjøre det lettere å lokke folk til å delta. Et al ternativ til en fyllefest kan godt være et kaffeslaberas, hvis deltakerne opplever å nå de samme målene for sosial interaksjon som de vanligvis søker å oppnå på en fyllefest. Det kan f.eks. handle om å få slappet av, freake ut eller åpne seg og oppleve nærhet med andre mennesker. Det er fullt mulig å skape en stemningen som gjør slik adferd naturlig i et kaffeslaberas. Det er ikke dermed sagt at alle kaffeslaberas får deg til å slappe av eller

stimulerer til å dele dine innerste tanker. Men så er det ikke alltid man faktisk får dekket disse sosiale behovene på fyllefest heller. Og det hjelper ikke å drikke mer, verken kaffe eller øl, hvis stemningen og folkene er feil.

Med mer bevissthet hos deg som arrangør av sosiale sammenkomster, enten det er lagsfest eller et vennepar du inviterer på middag, vil sannsynligheten for at arrangementet blir meningsfylt for gjestene bli større enn på en tilfeldig fyllefest. Derfor er vi i Edru Livsstil opptatt av å snakke om erfaringer og forskning, å dele tips til hva man aktivt kan gjøre for å legge til rette, og å arrangere kurs bl.a. i vertskapsrollen.

Om vi bare kan gi én alkoholbruker en opp­levelse av at et arrangement kan være vel så hyggelig uten alkohol, har vi kommet et stykke på veien. Ett arrangement kan være nok til å gi en følelse av at de mestrer situa­sjonen edru, og at de kan nå de målene de, kanskje ubevisst, søker i møte med andre mennesker. Hvis vi kan få ett menneske til å skjønne at hvis ting legges tilrette vil de faktisk ikke savne alkoholen i det hele tatt,

er vi med og bidrar til en bedre verden. Én god opplevelse vil gjøre det bitte litt enklere for det ene mennesket å velge bort alkoholen en annen gang, og ønsket om tilgjengelig alkohol i samfunnet er plutselig blitte litt mindre.

Det holder ikke å fortelle folk at de ikke trenger alkohol. De må få gode alkoholfrie opplevelser. De må kjenne på kroppen at de får det til.

Innsats for en restriktiv alkoholpolitikk er viktig. Vi ser at vi kan “tvinge” ned forbruket en del ved å skru opp priser og redusere åpnings tider for å gjøre alkohol vanskeligere tilgjengelig. Men forbud og restriksjoner må gå hånd i hånd med synliggjøring av mulig­heter og lokking over til ønskede alternativer.

Hvor attraktivt er det å være avholdsperson idag? Hva kan gjøre det mer fristende å velge bort alkoholen? Alkoholpolitikk og fore­bygging må ikke handle om bare å velge bort negative konsekvenser, men om å velge noe positivt.

SAMVÆRSKULTUR

Pisk eller gulrot - Et reelt alternativGi folk én positiv opplevelseFolk trenger et reelt alternativ. De må ha opplevd at det er mulig å ha samme livskvalitet uten alkohol. Dersom folk ikke vet hvordan man kan skape god stemning i et selskap, eller hvordan de skal kunne dele følelser uten å drikke alkohol, så hjelper det lite å pøse på med informasjon om hvor helseskadelig alkohol er.

Sober club: I november inviterte Oslo og omegn avholdslag til Sober club på et av byens mange utesteder. En alkoholfri kveld med dj, dans og et godt utvalg drikke i samarbeid med organisasjonen Soundmind.

5Menneskevennen 1-2016

Alkoholfri samværskulturAlkoholindustrien har en stor markedsføringsstab som job-ber for å skape en alkoholkultur som omfatter størst mulig del av livene våre.

Den ultimate guttetida er liksom gode kompiser som ser fotball sammen over en øl på pubben. Festival ser ut til å handle like mye om å drikke øl med gamle og nye venner som å høre god musikk. På vernissage titter fine folk på kunst med et vinglass i hånda. På tv tar de en whisky når stresset blir for stort. Og ved midnatt nyttårsaften spretter vi champagnen. Tilfeldig?

De siste årene har flere frisørsalonger søkt om skjenkebevilling slik at kundene skal få kose seg med et glass vin mens de får fikset håret. Idretten opplever stort press og jobber hard for å holde norske tribuner alkoholfrie. Alkoholpenger er fristende ekstrainntekter. Og har alkoholen først kommet inn på en arena, tar det ikke lang tid før det blir en del av kulturen.

Vi må stå på for å bevare de alkoholfrie sonene vi har, og vi må aktivt jobbe for å utvikle en alkoholfri samværskultur som er tilpasset vår tid og et attrak­tivt alterna tiv til alkoholkulturen. Det handler ikke bare om alkoholfrie kultur­arrangement, men om å gi folk nye vaner på alle livets områder. Det handler om et alternativ til velkomstdrinken som skal løse opp stemningen på fest, det handler om strategier for å takle motgang eller dele følelser som ikke innebefatter å drukne sorgene eller drikke seg til mot, og det handler om finne markører for fellesskap, samhold og høytid.

Gjennom prosjektet “Frihet til å la være” tilbyr vi, i tillegg til alkoholfrie arrange­menter der vår alkoholfrie samværskultur vises frem, kurs der man eksplisitt lærer om alkoholens funksjon og hvordan vi kan oppnå tilsvarende resultat uten alkohol. Vi har kurs i small talk, alkoholfrie drikkevarer og vertskapsrollen.

Vet ikke folk hvor skadelig alkohol er?Det er mye vi kan gjøre for å bli bedre mennesker; Trene mer, spise sunnere, gi mer til fattige, forurense mindre, være tilstede for mennesker rundt oss, engasjere oss for menneske rettigheter og dyrevelferd.

Tekst: Mari Marthe Apenæs

Jeg vet at vi har mange bevisste og samfunns engasjerte mennesker i denne organisasjonen, som antakelig gjør en god innsats på mange områder. Men vi kan alltid spørre oss selv: Kunne vi gjort mer for å ta vare på helsa vår og skape en bedre verden? Hvorfor gjør vi det ikke? Dyre­vernsaktivister skjønner ikke hvordan jeg kan tillate meg å spise kjøtt når jeg vet hvordan dyr lider. Miljø bevegelsen skjøn­ner ikke hvordan noen kan velge å kjøre bil når det er mulig å reise kollektivt. Ernerings fysiologen rister på hodet over at noen fortsatt spiser mat med transfett. Og vi i avholdsbvegelsen har vanskelig for å skjønne hvorfor noen velger å drikke alkohol når vi vet hvor skadelig det er for helsa og hvor mye det koster samfunnet både i kroner og i ødelagte liv.

Alle har en grense for hva vi er villige til å ofre for å få bedre helse og en bedre ver­den. Og hvilke områder vi velger å gjøre en innsats på kan være litt tilfeldig.

Det at jeg kjenner noen vegetarianere og har blitt utsatt for deres argumenter har kanskje fått meg til å spise litt min­dre kjøtt. Jeg plukker opp noen tips til vegetar retter som legges inn i middags­repertoaret, og prøver å legge inn en kjøt­tfri middag i uka. Men de fleste rettene jeg er glad i og liker å lage inneholder kjøtt, og jeg er derfor langt fra vegetarianer selv. Det er ikke det at jeg ikke skjøn­ner at det er bra at folk velger bort kjøtt. Men jeg synes det er litt irriterende at jeg ikke kan imponere dem med mine spesi­aliteter når de er på middagsbesøk. Og det koster meg litt ekstra innsats å ta hensyn til deres valg når jeg inviterer til selskap. De gir meg litt dårlig samvittighet fordi de er bedre enn meg, og får til noe jeg vet jeg burde gjøre, men ikke orker. Så jeg er nok ikke så flink til å støtte mine vegetar­venner i deres gode valg som jeg burde.

Når folk velger å drikke alkohol og til og med bidrar til drikkepress, er det god sjanse for at det ikke skyldes at de ikke vet hvilke problemer alkoholen skaper. Antakelig er det bare fordi de ikke har valgt det som sin hjertesak (ennå), og det koster dem for mye å kutte det ut helt. vi har tatt valget. Vi jobber aktivt for en

restrik tiv alkoholpolitikk. Vi legger ekstra godt merke til alt i media som viser de store negative konsekvensene av alkohol­bruk. For oss kan det være vanskelig å ikke tenke at folk som drikker alkohol en­ten må være uvitende, uetiske eller syke (alkoholikere). Men de fleste alkohol­brukere er heldigvis vanlige oppegående mennesker. Kanskje drikker de litt mindre hvis de jevnlig utsettes for argumenter for hvorfor det er lurt. De kan redusere for­bruket mye, eller til og med kutte helt hvis forholdene legges tilstrekkelig til rette. Vi må sørge for at det er lett for dem å finne gode alterna tiver, slik at det ikke koster dem så mye.

SAMVÆRSKULTUR

Menneskevennen 1 -20166

Kaffekurs er en fest for både luktesans og smaksløker.

Prosjektet Frihet til å la være er godt i gang, og med solid drahjelp av Romsdals Budstikke har vi i vinter fått budskapet ut og moldepublikummet inn.

Tekst og foto: Åsmund Kleivenes

Med øremerkede midler fra Helse direktoratet, vil vi gjennom prosjektet Frihet til å la være gjøre det enklere for folk å delta i kulturlivet og på andre sosiale arenaer uten å måtte drikke al­kohol. Gjennom fire enkeltstående kvelds kurs skal vi vise hvordan man kan være vertskap for folk som av en eller annen grunn ikke kan eller vil drikke alkohol i en gitt situasjon, og hvordan man kan kan delta alkoholfritt i ulike sammenhenger hvor det “forutsettes” at man skal drikke. Kort sagt vil vi åpne opp de sonene hvor alkohol regnes som en nødvendig ingre­diens for at arrange mentet eller opplevelsen skal oppfattes som vellykket. I april arrangerer vi også en konferanse for folkehelsekoordi­natorer, politikere og ansatte eller frivillige i organisa sjonslivet, hvor vi setter fokus på hvordan vi kan skape et mer inkluderende kul­turliv.

Første kurs i serien ble holdt i november på kaffebaren Lyspunktet i Ålesund. Regions­mester i baristakunst, Brian Philip Koot, kom på sjetteplass i barista­NM i fjor, og han un­derviste 12 kresne kaffeganer i kunsten å lage skikkelig god kaffe. Deltakerne fikk lukte og smake på ulike typer kaffe fra forskjellige ver­densdeler, og de lærte å smake seg fram til de ulike bærene og fruktene som hadde satt sitt preg på jordsmonnet kaffebønnene var blitt dyrket i. De lærte seg forskjellene mellom mørk­ og lysbrent kaffe, og hvordan de med hell kunne brygge kaffen på andre måter enn i kaffetrakteren. I en tid hvor “vinen er blitt den nye kaffen”, gjorde kurset deltakerne rustet og inspirerte til å invitere venner hjem på en vel­dig mye bedre kaffe, og til å foreslå å gå ut for en god kaffe i stedet for et glass vin sammen med kolleger etter arbeidstid.

Studentrådgiver og kognitivterapeut Marit Rønning Lund ble i midten av januar fløyet inn fra Trondheim for å lære moldefolket small talk. Å mingle på en fest full av fremmede mennesker faller ikke like lett for alle, og man tyr da gjerne til en øl eller en drink for å løsne på snakketøyet. I tre timer fikk deltakerne gjen­nom konkrete øvelser bryne seg på å melde seg selv på banen, innlede en samtale og avslutte en samtale. Ikke minst ble det listet opp hva man kan prate om, og hvilke tema man absolutt skal unngå.

Idet Menneskevennen går i trykken, arr­angerer vi kurset God drikke i Molde. Til Reknes stabburet på Romsdalsmuseet kommer sommelier Liora Levi med smaksprøver på forskjellige sorter god, alkoholfri drikke. Med gullmedalje fra både NM og nordisk mesterskap i lomma, vet hun hva som smaker godt ­ og hva som ikke gjør det ­ til ulike typer mat. Kurset vil vise deltakerne at det finnes andre og bedre alternativer til vann og Pepsi Max når man inviterer til en bedre middag eller et 50­årslag, og det vil gjøre det enklere og mer fristende å velge alkoholfritt når man er ute på restaurant eller den velkjente fredagspilsen. Kurset vil også gi deltakerne flust av gode premieforslag til arbeidsplassens vinlotteri!

Nærmere våren kommer også et kurs som går på selve vertskapsrollen: hvordan stelle i stand en bedre kveldsmat, en firmafest, et jubileum, et bryllup, uten at det serveres alkohol. Her vil vi også se på andre måter å ønske velkommen på enn å servere velkomstdrink, artige alter­nativer til skåling, og selvsagt vil vi lære bort gode leiker og aktivteter som bidrar til å skape god stemning og godt fellesskap.

I Frihet til å la væres ånd arrangerte Edru Livsstil Molde konsert på kulturhuset Plassen i slutten av januar. Pianisten, komikeren og avholdsmannen Aksel Kolstad er omtalt av TIME Magazine som “den klassiske musikkens Quentin Tarantino” og av Göteborgposten som “vår tids Franz Liszt”, og med seg i Molde fikk han den unge, lokale og talentfulle sopranen Beate Mordal. Hun er nettopp utdannet koloratursopran ved Den Kongelige Danske Opera i København, og er nå tilsatt som Møremusiker i Møre og Romsdal. Et tips om small talk­kurset og konserten til Romsdals Budstikkes kulturavdeling resulterte i en rekke avisoppslag til avholdssakens fordel: tre intervjuer, en leder, kulturjournalistens kommentar, en konsertanmeldelse med terningkast fem og et lengre Ordet fritt­innlegg ga både arrangementene og Frihet til å la være massiv oppmerksomhet. 110 musikkglade tilhørere fikk kjenne på det å nyte et kulturarrangement av høy kvalitet med våkne ører og et klart hode. Kulturhuset Plassen ble valgt for å gjøre arrangementet attraktivt og tilgjengelig for alle, ikke bare for lokallagets medlemmer og meningsfeller.

All den tid servering gjerne står for ca 25 % av norske konserters inntekter, gikk selvsagt arrangementet med underskudd. Til tross for at kulturhusets kafé for anledningen hadde ut videt sin alkoholfrie meny. I Ordet fritt­innlegget ble fylkeskommunen utfordret på å komme med egne finansieringsordninger for alkoholfrie kulturtiltak, nettopp for å sikre at disse blir åpne, attraktive og inkluderende kvalitetsarrangement med appell på tvers av drikkemønster.

SAMVÆRSKULTUR

Friheten til å la være

Medieomtale: På avhold.no finner du lenker til mange av disse presseoppslagene. >

7Menneskevennen 1-2016

Menneskevennen 1 -20168

POLITIKK

Alkoholfrihet er en verdi i seg selvDet må ikke bare bli større aksept for å avstå fra alkohol, det må bli trendy! DNT - Edru Livsstil ønsker at politikere skal finne det mer attraktivt å prate om alkoholpolitiske virkemidler. Vi ser behovet for at alkoholpolitikken også må fokusere på alternativet til alkoholkulturen, og legge til rette for flere alkoholfrie soner, aktiviteter og tilbud.

Lokalpolitikere har så mange konkrete valgmuligheter for å ta tak i alkohol­problemer lokalt, og ikke alle består i å senke salgs­ og skjenketidene, selv om dette er det enkleste og mest effektive tiltaket. Lokalpolitikere vegrer seg for å framstå som «de som tar friheten fra folk», når de i ved å regulere tilgangen til alkohol i egen kommune i virkeligheten gir frihet fra alkohol­ens skadevirkninger, og dermed også frie midler i kommunekassa på sikt.

Frihet til å la væreAlkoholkulturen kan også bekjempes ved å fokusere på frihet til å la være å drikke alkohol og aktivt tilby gode alkoholfrie arrangement som står på egne ben og er mer attraktive enn alkoholarrangement. Vi ser at en alkohol fri trend finnes i resten av Europa, og har potensial i seg til å få en oppblomstring også her i Norge. Det ønsker vi å bidra til, og vi vil samle erfaring som kan brukes i folkehelsearbeidet og alkoholpolitikken i kom­munene.

Markedskreftene på alkoholsiden er svært sterke, men markedskreftene kan være en viktig alliert også i arbeidet med å fremme en mer alkohol­fri samværs kultur. Om vi lykkes med å forsterke en allerede påbegynt trendutvikling i drikkemønsteret, kan vi bidra til senket totalforbruk og dermed minske skadevirkningene i et befolkningsperspektiv. Fra vår side kan vi bidra mest effektivt ved å knytte mer positive assosiasjoner til det å bedrive alkoholpolitikk.

Det er hyggelig å være på tilbudssiden

Ved å fokusere på alkoholfrihet kan politikere:• tilby merverdi til egne borgere. Alkoholfrie arrangement er et gode. • tilby økt valgfrihet. • gjøre det lettere å snakke om alkoholens betydning på andre om­

råder som er viktig for folkehelsen, som tobakksbruk, kosthold og fysisk aktivitet.

• bidra til bedre inkluderingsarbeid i kommunen på tvers av gene­rasjoner og kulturelle og religiøse skillelinjer.

Alkoholpolitikk.noGjennom alkoholpolitikk.no søker vi å nå ut til og samle så brede nettverk som mulig av folk som har en grunnleggende restriktiv holdning i alkohol­politikken. Det gjøres allerede mye alkoholpolitisk arbeid lokalt i den enkelte kommune, som andre alkohol politiske interesserte kan lære av og kanskje kopiere. Alkoholpolitikk.no er en inngang til et sam­arbeid av folkehelsekoordinatorer, lokal politikere, organisasjonsmedlemmer og enkelt aktivister som ønsker å dele situasjonen i egen kommune og de tiltak man jobber med. Slik kan vi lære av hverandre på tvers av geografi, yrkesgrupper, og over tid. Google tilbyr en server for å samarbeide om å lage dokumenter og lagre og dele disse med de som kommer etter og de som jobber andre steder i landet. Vi trenger flere i nettverket. Bidra med den informasjonen du har om din kommune!

Alkoholpolitisk håndbokLokalpolitikere over hele landet jobber i disse dager med lovpålagte «alkoholpolitiske handlingsplaner» og revidering av retningslinjer for salg­ og skjenking av alkohol. For å bidra med innsikt i alkohol­politikken distribuerer de fleste av lagene i DNT­ Edru Livsstil alkoholpolitiske håndbøker til sine lokalpolitikere, og benytter anledningen til å bli kjent med de nye politikerne. Forhåpentlig får vi invitert oss på møte med de nye politikerne og introdusert vårt engasjement for en sak som virkelig har potensial til å bidra positivt i kommuneøkonomien. Boka kan bestilles gratis på nettsiden www.alkoholpolitikk.no. Porto kommer i tillegg.

DNT - Edru Livsstil får en betydelig del av sine øko-nomiske midler fra Helsedirektoratet. I 2016 har Helse-direktoratet lagt om sin støtteordning på alkoholfeltet. Formålet med den nye tilskuddsordningen er å «bidra til nytenkning, innovasjon og utvikling av rusmiddel-forebyggende tiltak på nasjonalt nivå.»

Tekst: Magne Richardsen

DNT ­ Edru Livsstil har i årets søknad valgt å slå sammen prosjektet «Ak­tiv alkoholpolitikk» med det kulturpolitiske prosjekt «Frihet til å la være». I tillegg har vi lansert et tredje element, «Sobra» som handler om å finne nye måter å tenke og arbeide alkoholpolitisk på i kommunene. Resultatet er vår nye satsing: Alkoholfri!

Vi ønsker å bygge videre på det arbeidet vi har startet, og videreutvikle verk­tøyene vi har begynt på; alkoholpolitisk håndbok og alkoholpolitikk.no til noe som har større og bedre relevans for kommunens folkehelsepolitiske arbeid, og samtidig bygge opp under tradisjonelt alkoholpolitisk arbeid.

Fra Aktiv alkoholpolitikk til Alkoholfri!

9Menneskevennen 1-2016

POLITIKK

Alkoholpolitisk samling 16. april i OsloDNT­ Edru Livsstil inviterer alle alkoholpolitisk interesserte medlemmer til dagsseminar i Oslo 16. april. Her får du kunnskap og inspirasjon til å ta tak i alkoholpolitiske spørsmål i egen kommune. Ingen forkunnskaper eller erfaring er påkrevet. Du får blant annet møte erfarne alkoholpolitikere og vil få mange tips til hvordan du kan gå fram helt konkret i egen kommune for å få til en aktiv alkoholpolitikk. Melder du deg på før 18. mars, betaler du kun en egenandel på kr. 300,­ (Reise inkl.)(Du kan søke lokallaget ditt om å få dekket egenandelen) ­ Begrenset antall plasser.

Påmelding til Magne Richardsen, 91657780 - tast 4 - politikk@avhold.no

FolkehelseperspektivetÅ ha et folkehelseperspektiv betyr å sørge for at samfunnet legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil, som fremmer trygghet og medvirkning og gode oppvekstvilkår for barn og unge, og som forebygger sykdommer og skader.

I et folkehelseperspektiv trenger vi alkohol­politiske tiltak både på tilbuds­ og etter­spørselssiden. Vi vet at drikkemønsteret spiller inn.

En persons alkoholvaner kan deles opp i hvor ofte man vanligvis drikker (frekvens), hvor mye (forbruk), og hvor mye man drikker når man drikker (intensitet), og kombinasjoner av disse faktorene.

Flere og mer sosialt aksepterte drikke­situasjoner gir større totalforbruk og skade­virkninger. Totalkonsumteorien har vist at vi må endre alkoholvanene til hele befolk­ningen for å få bukt med problemene.

Det er grunn til å støtte opp om en restrik­tiv alkoholpolitikk ved å se nærmere på de samværsarenaene som kommunen tilbyr sine innbyggere. I hvilken grad er alkoholbruk et element i det sosiale og kulturelle tilbudet som finnes i kom­munen? Er det sammenheng mellom ut­talt politikk og gjennomført politikk? Kommunen ønsker mindre skadevirk­ninger av alkoholbruken. Er det lagt til rette for alkoholfrie valg? Finnes det attrak tive samværsarenaer der alkohol ikke er finansieringskilde eller nødvendig delkonsept for sosiale samlinger? Kan dette settes som vilkår for nye søknader om festivaler og kulturarrangement?

Alkoholfris politiske mål i 2016 - Hva er ditt mål?• å etablere alkoholpolitiske hensyn på flere politikkområder i kommunene • å øke interessen og deltakelsen for alkoholpolitikk lokalt • å synliggjøre alkoholfrie alternativ i og til tradisjonelle samværsarenaer • å trekke inn europeiske og internasjonale (eks. WHO) impulser i lokalt alkoholpolitisk arbeid • å nettverke med kommunale aktører og organisasjoner for å utvikle kunnskap og erfaring til bruk i videreutvikling av

arbeidet• å synliggjøre og utvikle alkoholfrie alternativ til tradisjonelle samværsarenaer ved studiestart (fadderukene), som

inngangsport til arbeidslivet • å synliggjøre og utvikle alkoholfrie alternativ til tradisjonelle samværsarenaer i arbeidslivet ellers gjennom konkrete

initiativ, ideer og forslag til tiltak, for eksempel alternativ sommer­ og juleavslutning (julebord).• å bidra til vellykkede natt til 1.­ og 16. mai­arrangement• å bidra til å sette skjenking og langing til mindreårige på dagsorden • å bidra til alkoholfritt samvær på tvers av generasjoner

Hvilke av disse målene kunne du tenke deg å være med å jobbe for der du bor? Er det noe ditt lag allerede gjør?

Send en mail til politikk@avhold.no

Det er alkoholpolitikk i nesten all politikk: • Byutvikling handler om de sosiale møte­

plassene vi legger til rette for. • Oppvekstpolitikken bør være tydelig på

tiltak mot tidlig alkoholdebut, langing og voksnes ansvar som forbilder.

• Kulturpolitikken legger føringer for finans i­ering av kulturlivet med eller uten sponsing fra alkoholindustrien.

• Arbeidslivspolitikken har mer med alkohol­politikk å gjøre enn vi liker å tenke på. 40% av alkoholforbruket skjer i arbeids­livssammenheng, og kommunene er store arbeidsgivere.

• Inkluderingspolitikken både for folk med innvandrerbakgrunn, mennesker som er ensomme, har dårlig dårlig psykisk helse eller folk i ettervern kan vanskelig lykkes uten å ta med seg alkoholens rolle med i det sosiale samspillet.

Dette er bare et utvalg. Dette bør gjen speiles i de politiske dokumentene som legger føringer for kommunal politikk på området. Det kan frivillige organisasjoner og enkeltpersoner bidra til. Det å drive alkohol politikk kan bli en hyggeligere øv­else hvor det oppleves at man som politiker er på tilbuds siden når man jobber for en mer aktiv alkohol politikk. På samme måte som man i byene bedrer lokal miljøet ved å tilby kollektiv transport som alternativ til privat bilisme.

Fra Aktiv alkoholpolitikk til Alkoholfri!

Menneskevennen 1 -201610

Er idrett berre det som skjer på bana?Av og til får Idrett Utan Alkohol spørsmål om idretten ikkje er alkoholfri. Folk tenkjer då truleg på at utøvarar ikkje drikk under sjølve treninga eller konkurranse. Idretten er imidlertid mykje meir enn det som skjer på sjølve idrettsarenaen.

Idrett Utan Alkohol er eit landsomfattande rusførebyggande tiltak som er retta mot aktiv idrettsungdom, trenerar og leierar i klubbar og foreldre til yngre utøvarar. DNT ­ Edru Livsstil starta tiltaket 1. august 2007.

Frå 2008 har tiltaket fått tilskot frå Helse­direktoratet. I dag har Idrett Utan Alkohol 1,3 stilling og eit nettverk med 210 frivillige ambassadørar.

Eit trygt og alkoholfritt idrettsmiljø

Norges Idrettsforbund og Stortinget (jmfr. St.meld. 30 “Rusmeldingen”) legg vekt på at idretten og andre møte-plassar for barn og unge skal vera trygge og alkoholfrie.

SIRUS anslår at 5­14% av barn i dag veks opp i familiar med risikofylt al­koholbruk. Dette vil då gjelda 20­55.000 unge medlemmer i Norges Idretts­forbund. For desse er det ekstra viktig med tryggleik og idrettsglede. Får dei det i idretten? For denne gruppa kan tryggleiken forsvinna om dei ser at trenaren har ein kasse øl i bilen, eller dersom lagkameraten sine foreldre drikk vin på campingplassen når dei er på Norway­cup.

­ Totalkonsumteorien viser at jo meir alkohol som vert drukke i eit samfunn, desto fleire vil drikka meir enn forsvarleg. Me ynskjer sjølvsagt minst mog­leg alkoholproblem i idretten, og dermed er det også viktig å redusere det totale forbruket, seier prosjektleiar i Idrett uten alkohol, Birgitte Torbjørnsen

IDRETT

Tekst: Birgitte Torbjørnsen

For mange er kanskje det viktigaste i idretten det sosiale som skjer utanfor idrettsbana: småpraten i garderoben, reisa til idrettskonkurransen, festen etter sesongslutt, samhald og vennskap, dugnadsarbeid, styrevervet du kan føra på din første (eller sjuande) CV, middagen etter kampen og kontakten mellom generasjonane.

Alkohol hemmer sosiale prestasjonarDet er ofte dei negative fysiske konsekvensane på trening og i konkurranse som blir vektlagt i samband med idrett og alkohol. Idrett Utan Alkohol meiner at me må ha meir fokus på at alkohol også påverkar den sosiale treninga og dei sosiale prestasjonane.

Påmelding innen 10. mars til magne@rydland.netmrk “Konferanse mars 2016”

mer info på www.avhold.no

Idrett utan alkohol er eit nettverk av menneske som jobbar for at idretten skal være ei alkoholfri sone.

Dagskonferanse på Hamar torsdag 17. mars

Idrett, rusgift og samfunnsansvar

Sted: Brukshuset, Stormyrveien 11Tid: Torsdag 17. mars kl. 09.30 - 15.45

Konferansen er gratis. For servering i samsvar med programmet betales kr 100,- pr person ved frammøte konferansedagen.

Deltakerantallet er begrenset og registreres etter hvert som påmeldingene kommer inn.

Gunnar Breivik

Sigbjørn Johnsen

Kristin Kloster Aasen

Marthe Katrine Myhre

Einar Øverenget

11Menneskevennen 1-2016

Er idrett berre det som skjer på bana?Av og til får Idrett Utan Alkohol spørsmål om idretten ikkje er alkoholfri. Folk tenkjer då truleg på at utøvarar ikkje drikk under sjølve treninga eller konkurranse. Idretten er imidlertid mykje meir enn det som skjer på sjølve idrettsarenaen.

Idrett Utan Alkohol arrangerer konferansar, debattar og treningsleir. Me samarbeider også med utøvarar, klubbar og arrangement for å styrka dei allereie rusrestriktive stand­punkta som finst i idretten.

Norges Idrettsforbund har eigne retnings­linjer knytt til alkoholbruk. Der skriv dei at dei “skal framstå som ein organisasjon som arbeider mot bruk av alkohol i idrettsleg saman heng.”

Ole Einar Bjørndalen fekk Fakkelprisen for si rolle som godt forbilde. Han er ein av mange profesjonelle idrettsutøvarar som har tatt til orde for ein alkoholfri idrett.

I 2009 gav DNT - Edru Livsstil (Den gang het vi “Det Norske Totalavholdsselskap”) Ole Einar Bjørndalen Fakkelprisen for hans rolle som godt forbilde. Seks år seinare, som 41-åring, er han framleis ein av dei beste skiskyttarane i verda og den skisportutøvaren som har flest medaljar frå OL og VM.

Tekst: Birgitte Torbjørnsen. Foto: Jan Kvalheim– Idretten skal representera sunne normar og verdiar. Det er ei opp­gåve som ikkje kan leggast lengst bak i skapet så snart det er snakk om økonomi. Drikkepresset mot barn og ungdom blir ikkje mindre av at idretten sine heltar og pres­tasjonar stadig vert knytta saman med alkohol. Sprutande cham­pagne i målområdet og ølfest bryt med idretten sine haldningar til alkohol.– Ja til idrett utan alkohol, seier Ole Einar Bjørndalen.

Idrett Utan Alkohol samarbeider med mange gode idrettsutøvarar

som har ein alkoholfri livsstil. Fleire av dei nemner akkurat Ole Einar Bjørndalen som sitt forbilde. Skiløpar Petter Skinstad seier at han bestemte seg for å ikkje drikka alkohol då han høyrde foredrag av Bjørndalen som gut. Også fotballspelar Cecilie Pedersen, orienteringsløpar Håvard Irgens og sprintar Lars Jøran Storhaug har Bjørndalen som sitt forbilde.

Sjølv er desse fire og mange andre av våre samarbeidsutøvarar for­bilde i sine idrettsmiljø. Derfor er me glade for at dei profilerer ein alkoholfri idrett i lag med oss!

IDRETT

Alkoholfrie idrettsfestarVår samarbeidsutøvar Petter Skinstad spør om kva som eigentleg er så morsomt med å sitja rundt eit bord og drikka øl? Ja, det lurer me også på. Me inviterer derfor våre ambassadørar til mat, leik, moro og fest i samband med våre samarbeidsarrangement som t.d. NM på ski, Løvstakken Opp, Holmenkollstafetten og KnarvikMila. I ei tid der alkoholbruk blir meir og meir vanleg på stadig fleire arenaer, ynskjer me at idretten skal vera ei alkoholfri sone der folk har frihet til å la vera å drikka alkohol.

Forbilder

Visste du at• Deltaking i organisert idrett er med på å utsetja drikkedebuten.

• 13 % av idrettsungdom debuterte med alkohol i situasjonar relatert til idretten.

• Dei idrettsutøvarane som trener mest, drikk minst.

• 9 av 10 nordmenn meiner at idrettsleiarar bør vera tydelege rollemodellar når det gjeld alkohol. Like mange meiner at man bør la vera å drikka alkohol når man er leiar eller trenar ved eit idrettsarrangement.

Fleire fakta om Idrett og alkohol finn du på side 22

Bli ambassadørÅ vera ambassadør for «Idrett Utan Alkohol» innebærer at du tør og vil profilere og ta til orde at alkohol er uheldig innanfor idrett, særleg der barn er til stede.

Alle ambassadørar får tilsendt vår flotte treningsskjortemed bodskapen «ingen mening: – alkohol og trening» på ryggen og Idrett Utan Alkohol sin logo på brystet.

I tillegg til å trene, konkurrere og heie edru sjølv, kan du bli med i eit nettverk av menneske som jobbar aktivt for å halde alkoholen borte frå idretten.

Ambassadørane får tilbod om gratis startnummer til ulike idrettsarrangement. «Team Idrett Utan Alkohol» deltok på «Holmenkollstafetten i 2013, 2014 og 2015.

www.idrettutenalkohol.no

IdrettUtenAlkohol

@Idrettutenalkoh

idrettutenalkohol

Menneskevennen 1 -201612

FORSKNING

TotalkonsumteorienDrikkevaner smitter

Alkoholbruk er ikke en privatsak. Ditt drikkemønster er en del av en kultur, og påvirker resten av samfunnet. Derfor er alkoholbruk et politisk spørsmål.

Hvordan kan det påvirke en stordrikker hvis vi får en helt annen person til å redusere sitt forbruk fra to glass i året til ett? Det kan høres logisk ut at alkoholpolitikken bør fokusere på å begrense bruken til “den lille gruppen som har for høyt forbruk”. Men hva som oppfattes som et stort alkohol-forbruk henger sammen med hva som er et normalt forbruk i den kulturen man undersøker. En som regnes som “normalbruker” idag ville kanskje blitt sett på som en stordrikker på 70-tallet.

Tekst: Mari Marthe Apenæs

Alkoholbruk er i all hovedsak en sosial handling. Når vi er sammen med andre tilpasser vi oss til hverandre. Mange av oss har opplevd at folk drikker mindre når vi er aktivt tilstede som avholdsfolk. Når den første har bedt om alkoholfritt er det gjerne flere som følger på.

Vi påvirkes også gjennom samtaler og når vi observerer andre. Dette kan både føre til at vi bevisst tilpasser vårt drikkemønster pga. overbevisende argumenter, men også at vi ubevisst endrer oss fordi oppfatningen av hvor mye som er akseptabelt og normalt

å drikke vil endre seg når vi skjønner hva andre gjør og tenker. Hvis eksterne faktorer gjør at en person begynner å drikke litt mer, er det større sjanse for at han serverer mer alkohol til venner som kommer på besøk. Da begynner de kanskje å drikke litt mer, og det er større sjanse for at de serverer ham igjen og at de serverer andre personer de kjenner.

En person vil drikke ca like mye som omgangs kretsen sin. Dersom det er faktorer som gjør at noen har preferanser for å drikke lite eller mye vil de drikke lite eller mye i forhold til sin omgangskrets. Under søkelser viser at sosiale faktorer virker sterkt inn på alkoholbruken til selv kroniske alkoholikere.

De fleste av oss ferdes i flere ulike miljøer, og dersom vi er blitt påvirket til å drikke mer eller mindre i et miljø, vil vi spre denne endringen videre i de andre miljøene våre. Det at en person velger å drikke litt mindre kan altså få store ringvirknigner for alkoholproblemene i samfunnet. Endringer forplanter seg fort eller sakte i befolkningen, avhengig av hvordan menneskene er koblet sammen i nettverk, og av hvor sterk endringen var.

Selv om en person ikke direkte plager noen med sin drikking, bidrar vedkommende til å skape en aksept for drikking i samfunnet.

Og en annen person vil kanskje plage noen med sin drikking nettopp fordi han drikker akkurat litt mer enn han burde.

Jo tydligere du er på ditt avholdsstandpunkt og jo mer sosial du er, jo større påvirkning vil du ha på alkoholbruken i samfunnet.

Allerede på 40­tallet oppdaget den franske demografen Sully Ledermann en fast formel for hvordan alkoholforbruket var fordelt i befolkningen. Dersom man visste gjennomsnittsforbruket, kunne man tegne opp en kurve, og lese av hvor mange som drakk mer enn et vilkårlig antall liter. Etter hvert fikk man bedre data, og sjekket formelen med tall fra mange ulike land, med ulike alkoholkulturer, og det viste seg at fordelingen stemte overraskende godt med formelen i alle landene. Det betyr ikke at det er en naturlov at fordelingen må være slik, men sammenhengene var overraskende stabile. Tidligere så man for seg at fordelingen hadde to topper. En topp av normalbrukere og en topp lenger ut der alkoholikerne fordelte seg. Men nå oppdaget man at det var en jevnt fordeling fra normalbrukere til storbrukere.

Først på 70­tallet det kom gode studier som forklarte sammenhengen ved å peke på alkohol som sosial handling. Den norske forskereren Ole Jørgen Skog var sentral i dette arbeidet.

Fordeling av alkohol i befolkningen i Norge og Frankrike på 70-tallet.

Andel av befolkningen

Liter ren alkohol de drikker

13Menneskevennen 1-2016

FORSKNING

StordrikkerneCa 15 % av befolkningen drikker mer enn det dobbelte av gjennomsnittet.

Forskere har sett på forbruket i mange land, med ulike drikke­kulturer, og det ser ut til at dette er en universell regel. Andelen storforbrukere er lik, men hvor mye en “stordrikker” drikker er avhenig av gjennomsnittsforbruket for befolkningen.

I Norge er gjennomsnittsforbruket ca. 8 liter ren alkohol per år. Stordrikkerne våre (ca 15% av oss) drikker 16 liter per år. I Frank­rike er gjennomsnittsforbruket ca. 12 liter ren alkohol per år, og de franske stordrikkerne drikker 24 liter alkohol per år.

Hvis vi sier at en stordrikker er en som drikker mer enn et valgt antall liter, øker antallet stordrikkere med kvadratet av økningen i gjennomsnittsforbruket. Hvis gjennomsnittsforbruket dobles, fire­dobles antallet storforbrukere.

Dette betyr at det er et poeng i seg selv å få ned forbruket i hele be­folkningen. Hvis gjennomsnittsforbruket er 5 liter istedenfor 6 liter vil stordrikkerne (som fortsatt vil være ca 15% av befolkningen og fortsatt drikke dobbelt så mye som gjennomsnittet) drikke 10 liter i steden for 12 liter (altså redusere sitt forbruk med 2 liter). Tiltak rettet mot gjennomsnittsdrikkeren, eller smådrikkerne vil altså ha god effekt på alkoholproblemene i samfunnet. Tenk på det neste gang du hører noen snakke om at vår restriktive alkoholpolitikk “straffer” alle med høye priser og vanskelig tilgjengelighet, selv om de fleste av oss “klarer å drikke alkohol med måte”.

Alkoholbruk er ikke en privatsak. Ditt drikkemønster er en del av en kultur, og påvirker resten av samfunnet. Derfor er alkoholbruk et politisk spørsmål.

Eksperimenter:Eksperiment 1I 1978 ble det gjennomført eksperimenter der skue spillere satte seg ved siden av personer på bar. Gjennomsnittlig drakk personene i baren 2,7 drinker per time før skuespillerne kom. Av skuespillerne var det noen som drakk mye (5 drinker i timen) og noen som drakk lite. (1 drink i timen). De gjestene som fikk en skuespiller ved siden av seg endret sin drikkehastighet i retning av hastigheten til skuespilleren. Effekten var størst når skuespilleren tok kontakt og småpratet, men det var en endring også når skuespilleren bare satt ved siden av.

Eksperiment 2I et eksperiment fikk forsøkspersoner beskjed om at de deltok i et eksperiment om normale drikke­vaner, og at de skulle drikke i sitt normale tempo. Også her kom det inn skuespillere. De drakk først i tilnærmet samme tempo som forsøkspersonen, deretter økte de hastigheten, før de igjen redu­serte hastigheten. Forsøkspersonene fulgte skue­spillernes drikkehastighet rimelig tett både opp og ned.

Dersom de sendte inn to skuespillere som endret hastighet i hver sin retning, økte forsøkspersonen som oftest drikketempoet. Folk blir altså mer på­virket av de som drikker mye enn de som drikker lite.

De forsøkte også å sende inn 3 skuespillere der to var samkjørte med hensyn til å øke eller redusere sitt hastigheten på drikkingen, mens den tredje gjorde motsatt. Da fulgte forsøkspersonen fler­tallet.

Vil du utføre noen uformelle eksperimenter selv? Forsøk å sammenligne effekten du har på en gruppe når du ikke forteller hva du drikker, i forhold til hva som skjer når du er tydelig tilstede som avholdsperson.

Fortell oss gjerne om dine resultater: menneskevennen@avhold.no.

Hvor mye en person drikker avhenger av:• Biologiske og psykologiske faktorer

(personlighet. tidligere opplevelser, motiver og personlige preferanser)

• Eksterne faktorer (tilgjengelighet, pris, reklame eller annen fremstilling i media, generelle normer og tradisjoner).

• Drikkevanene til omgangskretsen

De eksternefaktorene er de som er enklest å endre på dersom vi ønsker å få forbruket ned.

De ti prosentene av befolkningen som drikker mest, står for rundt halvparten av all alkoholdrikkingen

Kilder: Sturla Nordlund, Tidskrift for Nordisk Lægeforening 2003Ole Jørgen Skog, Journal of Drugs Issues 1980

Menneskevennen 1 -201614

Tekst: Åsmund Kleivenes

Den spreke pianisten er en aktiv mann, stadig på reisefot, og det avtalte telefonintervjuet måtte vike til fordel for en uventet invitasjon til snøscootersafari i Kirkenes. Et adrenalin­kick han beskriver som heftigere enn fall­skjermhopping. Vi når tak i ham i det han er på flybussen mot Kirkenes lufthavn.Det heter seg at for å bli virkelig god i en idrett eller på et instrument, må man trene eller øve i minst 10 000 timer.

Når kunne du markere dine 10 000?­ Det var relativt tidlig, tror jeg! Jeg har ikke noe eksakt årstall, men på Musikkhøgskolen ble det til at vi øvde 8­10 timer hver dag. Gjennom en seksårsperiode. Så jeg har nok runda titusengrensa flere ganger. Og før studiene lå jeg på fire­fem timer om dagen.

Hvor mye øver du i dag?­ I en konsertperiode, hvor alt er øvd inn på forhånd, er det bare snakk om vedlikehold. Da øver jeg to­tre timer om dagen. I perioder uten konserter, hvor jeg skal øve inn nytt repertoar, må jeg opp i antall timer. Det er det samme som når man konkurrerer: du kan ikke kjøre på med hardtrening rett før konkurransene!

I tenårene satset Kolstad tungt på basketball, og med en landslagstrener til far lå det i kortene at han skulle bli utøver på elitenivå. Med bærums laget EB­85 vant han flere NM­gull før han la opp.

Var du noen gang i tvil om å ofre basket­ballen til fordel for en karriere som klassisk pianist?­ Jeg var jo egentlig veldig innstilt på å kunne kombinere de to karrierene, hadde sky lapper og levde i min egen verden, men som 17­åring skjønte jeg at “skitt ­ dette går jo ikke”. Og det var veldig vondt for meg, for pappa var landslagstrener, han trente meg og hadde etablert det miljøet jeg var en del av i Bærum. Så jeg klarte ikke å røre en basket ball på ti år etter den avgjørelsen. Men nå trener og spiller jeg mye på gøy, og holder på basketprofilen. Og hvem vet? Om jeg gjør det bra i USA, spiller jeg kanskje om noen år på et NBA Celebrity All Star lag mot Justin Bieber hvor jeg finter ham på rompa og ut av banen!

Spiller du på noe lag i en lavere divisjon?­ Nei, det klarer jeg ikke. Det må bli all in eller ingenting. Men jeg følger opp og sponser mitt gamle klubblag i klassen 13­14 år. Møter opp på kamper og heier dem fram, og jeg inviterer dem på Café de Concert hvor jeg inspirerer

og motiverer dem og snakker om alkohol og trening. Blant annet.

Kolstad hørte veldig mye på jazz da han var yngre. Hans mor introduserte ham tidlig for George Gershwin. Hun satte på Rhapsody in Blue på full guffe da han var ti år, og sa at “han her, han kommer du til å like”. Det resul terte i at han gjorde hele sin Master på alle Ger­shwins klaverkonserter. Dragningen mot jazz ble imidlertid overkjørt av inspirasjons kilder som Rakhmaninov og Prokofjev, og slik falt valget på klassisk musikk framfor rytmisk.

Har jazzbakgrunnen din skyld i at du im-proviserer så mye på konsertene dine?­ Ja, som barn improviserte jeg masse på konserter. På elevkonserter da jeg var 10 til 15 år spilte jeg gjerne et stykke av Chopin, og så jazzet jeg opp stykket mot slutten av konserten. Det syntes alle var litt stas! Jeg var storfan av Oscar Peterson og Herbie Hancock og hele den gjengen der, men etter hvert må man jo begynne å spesialisere seg. Men kanskje når jeg nærmer meg 50­60 år? Kanskje jeg kan begynne å spille litt jazz igjen? Jeg har for øvrig stor respekt for jazzmusikere og ørene deres! Det er en utrolig krevende kunstart. Tidligere var det vanlig for klassiske musikere å improvisere, men det aspektet ved musikken er dessverre blitt neglisjert i moderne tid.

Musikalitet og godt språkøre henger gjerne sammen, og du snakker visstnok flere språk? Hvor mange snakker du?­ Fem­seks. Det kommer an på hvor mye druesukker jeg har fått i meg.

Har du en spesiell interesse for det, eller har det med oppveksten å gjøre?­ Både interesse og oppvekst. Jeg tenker at skal man forstå et språk, må man forstå kulturen. Skal man snakke det bra, må man forstå musikken. Det har falt seg veldig naturlig. Så linken er definitivt musikken her. Med norsk mor og en far som er oppvokst i Tyrkia, foregår kommunikasjonen hos familen Kolstad på fransk, engelsk, tyrkisk og norsk. Aksel behersker også godt russisk, tysk og italiensk, men ikke flytende. Og så pleier han å si at han “svorsker” alle latinske språk, noe vi fikk gode eksempler på da han brakte Café de Concert til Molde.

Hva er egentlig Café de Concert?­ Grunnidéen var å lage en markedsplass for klassiske musikere, et utstillingsvindu, i tillegg

til at det var slik klassisk musikk oppsto. Den startet jo i tavernaer, gjestgiveri, buler, kaféer. Bach satt på slike steder og improviserte. Så det er egentlig et skritt tilbake i tid. Et sted hvor man kan oppleve klassisk musikk slik man burde opp leve den, ikke bare i konserthus.

Og derfor startet du Café de Concert?­ Idéen oppsto en varm maidag i 2003. Jeg var på en jazzkonsert og så hvor gøy musikerne hadde det på scenen. Jeg hadde selv holdt en konsert et par dager tidligere, og innså at jeg hadde ikke hatt det like gøy! Så jeg tenkte: hvor­for er det blitt sånn? Det fikk meg til å forske litt, gå tilbake i historien, og jeg fant ut at det hadde jo vært sånn! Og da var det bare å ta det tilbake til røttene, da. Seks måneder senere hadde jeg konseptet oppe å gå, og siden har det vært tut og kjør.

På en konsert med Aksel Kolstad sitter publi­kum krokbøyd med spente lattermuskler i det ene øyeblikket, før rommet er helt tyst i det neste. Aksel opplever mye på sine mange reiser og spillejobber, og historiene gjen fortelles med stor innlevelse og overbevisende skuespiller­talent mellom de musikalske stykkene.

Hvordan begynte du å kombinere klassisk musikk med stand­up?­ Den idéen kom først ti år seinere. Da hadde jeg i alle de årene spilt på Café Frölich i Oslo, hvor jeg holdt konserter sammen med studenter. Jeg hadde rollen som konferansier i tillegg til å spille, og oppdaget at jeg var ganske morsom! Om publikum lo med meg eller av meg, vet jeg ikke, men de lo i alle fall. Jeg så meg litt tilbake og fant ut at jeg egentlig hadde et ganske godt materiale for et stand­up­show.

Når du nå har takket ja til å bli IUA­ambassa dør, er det selvsagt fordi idrett og trening fortsatt er viktig for deg. Er det viktig for en pianist å ha god kondis?­ Det er en myte at alle musikere er i dårlig form, men sannheten er at mange musikere er veldig godt trent. Det krever en god kjernemuskulatur for ikke å få belastnings skader. Det er vel bare sangere som ikke står eller sitter i en ugunstig stilling over lengre tid. Og jeg tenker at jo tyngre armer man har, og jo sterkere man er, desto bedre anslag får man. Men trening har alltid vært en del av identiteten min, og jeg er råsterk. Det er nok en del pianister i verden som er bedre enn meg, men jeg er ganske sikkert den best trente.

Hva og hvor mye trener du?­ Jeg trener hver dag, og jeg følger et program.

Aksel KolstadAksel Kolstad er av TIME Magazine omtalt som “Quentin Tarantino of classical music”, og av Göteborgs-posten som “vår tids Franz Liszt”. Han debuterte i Carnegie Hall i 2010, og har fylt konsertsaler i Russland, USA og Estland. I januar i år ble han invitert av Edru Livsstil Molde for å holde konsert på kulturhuset Plassen, og nå er han klar for flere alkoholfrie kulturarrangement i regi av lokale Edru Livsstil-lag. Og ikke minst er han vår ferskeste IUA-ambassadør.

15Menneskevennen 1-2016

INTERVJU

Hvis jeg ikke har så mye tid, kjører jeg 100 push­ups, 500 sit­ups og 50­100 hang­ups, og så gjør jeg øvelser for rygg og skuldre. Og jeg har alltid med løpesko og strikk når jeg er ute og reiser. Jeg har funnet ut at tradisjonell vekt trening ikke er greia for meg, så jeg holder meg til calisthenics (styrke­trening med egen kroppsvekt som belastning). Om jeg ikke har stativ og stenger tilgjengelig, er det utrolig hvor godt man kan utnytte et hotellrom i ei treningsøkt! Og så går jeg mye på ski, og jeg padler både kajakk og SUP (Stand Up Paddling)

Følger du noe kostholdsregime?­ Lørdag spiser jeg alt hva jeg har lyst til! Masse godteri! Ellers i uka er det nada søtt og bare sunt: kylling, laks, ris, grønnsaker, pasta, frukt, knekkebrød med makrell i tomat, frokost blanding og havregrøt. Til maten drik­ker jeg vann eller vørterøl. Er jeg på turné, spiser jeg så sunt som overhodet mulig.

Hvordan ser treningsspillelista til en konsert­pianist ut?­ Jeg bruker veldig mye rytmisk Stravinskij når jeg trener. Da blir jeg helt bananas. Går inn i en slags transe. Ellers hører jeg mye på old school rap som Dr. Dre, Thugs­n­Harmo­ny og Ice Cube.

Hvordan kommer du til å fronte din rolle som IUA­ambassadør?­ Jeg kommer til å framstå slik jeg alltid har gjort, men jeg kommer til å ha mer fokus på på alkoholstandpunktet mitt. Det er selvsagt et paradoks at jeg på Café de Concert serverer champagne til pølsene, men jeg legger stor vekt på å vise folk hvordan man får et større kick ut av livet ved å være edru. For meg er det viktig å huske alt det morsomme jeg er med på, og det gjør man best om man er edru. Og så kommer jeg til å delta på så mange IUA­arrangement som mulig, og eksponere IUA i media. Dette brenner jeg skikkelig for, og det er utrolig gøy at jeg får være med på laget!Da Aksel var 15­16 år, tok faren hans en alvors prat med ham om idrett og alkohol. Han

forklarte sønnen at så lenge han fortsatt vokste, ville alkohol virke nedbrytende på kroppen hans, og det ville gå ut over trenings effekten. Og han måtte i alle fall ikke drikke før han fylte 18 år! Og skulle han satse på idrett i voksen alder, måtte han i det minste bare drikke med måte. Aksel bestemte seg for ikke å drikke i det hele tatt, og slik har det vært siden.

Hvorfor har du holdt på standpunktet i voksen alder?­ Det er to grunner til det: den ene er at jeg liker å ha kontroll i livet. Jeg er en kontroll­frik! Og så har jeg ikke sjanse til å drikke når jeg må yte så mye. Jeg må være i så god form! Musikkbransjen forbindes gjerne med høyt alkoholkonsum, og det ryktes at klassiske musikere ikke er så tekkelige som man kunne tro.

Hvordan oppleves miljøet fra innsiden?­ Jeg har sett flere med en liten en på innerlomma, og det er mye festing etter en konsert. Mange musikere har nok et behov for å avreagere med en fest, og noen opparbeider dessverre en avhengighet til alkohol. Det er veldig mange skjebner, også i det klassiske miljøet, men jeg tror ikke det er noe særlig bedre i jazz­ og rockmiljøet.

Respekterer folk et nei? Hva svarer du når de spør?­ De fleste synes det er behagelig at jeg ikke drikker. Mange har ikke selvtillit nok til å si nei når de møter “å kom igjen, da! Bare ett glass?”, og da anbefaler jeg dem min taktikk som er å legge hånda på skulderen til vedkom­mende, og si “vet du, jeg er ikke så veldig glad i alkohol, jeg”. Det pleier å stoppe masinga.

I forkant av konserten din i Molde i januar, tok Romsdals Budstikke tak i problemstill­ingen alkohol i kulturlivet. Avisas kultur­journalist beskrev i en kommentar hvordan hun hadde fått en konsertopplevelse ødelagt av andres fyll, og redaktøren skrev i en leder

at dette handlet om respekt for både musikere og medtilhørere.

Har du selv som pianist opplevd å bli forsty-rret av publikum som har fått i seg for mye?­ Ja! Og da har jeg sagt veldig klart ifra, og gått av scenen. Folk blir rasende, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg kommer ikke til­bake før de har forlatt lokalet, og det handler rett og slett om at fulle folk er bråkete, og at de forstyrrer meg når jeg spiller.

I forkant av konserten i Molde, ble kultur­husets kafé oppfordret til å utvide sitt alkohol­frie drikkekart for anledningen. Aksel sendte oss da ei liste over sine favoritter, og noen av dem kunne publikum dermed få smake på før og etter konserten.

Hva bestiller du av drikke når du er på restaurant eller ute på byen?­ Jeg er veldig glad i alle typer eplemost, og har til og med sittet i en jury i et uoffisielt NM for eplemostprodusenter. Jeg blir veldig lei meg når jeg opplever at restauranter har ekstremt lite utvalg for avholdsfolk eller andre som ikke ønsker alkohol ved en anledning. Ellers går det mye i ginger beer og vørterøl. På bar ber jeg dem lage en cocktail til meg uten alkohol.

Hva om de ikke har favorittene dine?­ Da tar jeg gjerne vann. Da får de ikke tjene penger på meg!

Aksel Kolstad34 år, fra Fredrikstad, bosatt i Oslo

Sønn av skuespiller Kirsti Kolstad og basketballegenden Leon Hazan

Master i det utøvende kandidatstudiet ved Norges Musikkhøgskole under Sigurd Slåttebrekk

Er kjent som “the Norwegian Victor Borge” i amerikansk presse

Har akkurat inngått en større samarbeidsavtale med Edru Livsstil og Idrett Uten Alkohol

Ikledd Nike-sko og rutete dress fra Moods of Norway, ser ikke Kolstad ut som en “seriøs” konsertpianist. Men når virtuosen spiller, er salen helt tyst. Og han mener hver eneste tone.

Vil ha flere med seg i stormenMina Gerhardsen er blitt kalt «narko-jihadist» og ble nominert til «Årets verste stemme 2015» for sin innsats i legaliseringsdebatten. Men blir også satt pris for sin innsats for forebygging av bruk av cannabis.

NARKOTIKA:

10. februar fikk generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan Mina Gerhardsen «Ut av tåka­prisen 2016 for «pågangsmot, engasje­ment og innsats innen forebyggende arbeid knyttet til cannabisbruk».– Det er veldig hyggelig og en stor oppmuntring. Dette er en særlig hard debatt, med mange tøffe angrep og karakteristikker jeg gjerne skulle vært foruten. Men samtidig opplever jeg at mange er takknemlig for at vi i Actis står i debatten om temaet. Jeg skulle ønske at flere ble med på å argumentere mot dem som gjerne vil at det skal bli lov å kjøpe og bruke cannabis. Vi vet at tilgjengelighet øker bruk, og ser fra forskning at det ikke er noen tegn til at cannabis vil erstatte alkohol. Vi har nok rusproblemer som vi har med dagens lovlige rusmidler, og mener derfor at det ikke er lurt å tillate flere, sier Gerhardsen. «Ut av tåka»­prisen ble delt ut på den nasjonale Ut av tåka­konferansen i Kristiansand, som ble i år arrangert for ellevte gang. Dette er Norges største konferanse for behandlere av cannabisavhengighet. Hensikten med prisen er å stimulere og premiere cannabisforskning og sette fokus på fremtidsrettet rusforebygging og klinisk arbeid med cannabisbehan­dling. Gerhardsen mener det er tegn som tyder på at legaliseringsdebatten den siste tiden har hardnet ytterligere til.­ Vi ser at karakteristikker og debattformer vi tidligere bare har sett i kommentarfelt og fra noen miljøer på twitter, nå har flyttet seg til avisenes egne kronikk­og kommentarspalter. Utfordringen med det er at flere kvier seg for å delta i debatten.

Flertallet støtter­ Det er viktig at vi er flere som bidrar til å få løftet kunnskapsnivået i debatten om narkotika. Her er det mange myter og påstander som kan gjøre folk usikre. Vi som jobber med rusfeltet har en viktig oppgave her med å møte disse påstandene med kunnskap og argumenter. Fra under­søkelser vet vi at det er stor støtte om våre standpunkt i rusdebatten. Over 80 prosent ønsker et fortsatt forbud mot cannabis, men bare 13 prosent ønsker å legalisere, sier Gerhardsen. Forebygging er Actis første og viktigste virkemiddel i ruspolitikken. – Å begrense ungdomsbruk av cannabis er særlig viktig fordi unge, uferdige hjerner er mer sårbare enn voksne. Norge lykkes bedre enn de fleste med dette. Ser vi på europeiske skoleundersøkelser har 5 prosent av norske skoleelever prøvd cannabis mot 17 prosent i Europa. Vår strategi med forebygging, forbud og tidlig innsats, sammen med klare holdninger mot narkotikabruk blant folk flest, er viktige forklaringer på dette, mener general sekretæren i Actis.

Legger til rette for frivilligeActis – Rusfeltets samarbeidsorgan vil gjerne legge til rette for at medlemsorganisasjoner og enkeltmedlemmer som er interessert i å bidra i cannabisdebatten skal være godt rustet med argumenter og kunnskap.­ Vi har et godt notat om cannabis. Det er nettopp oppdatert, og kan lastes ned fra våre hjemmesider www.actis.no. Der er de fleste faste argumentene i legaliseringsdebatten gjennomgått. Håper det kan være nyttig, sier Gerhardsen.

Foto: Actis/Siw Herbransen PessarMenneskevennen 1 -201616

17Menneskevennen 1-2016

Narkotikapolitikk.no tar for seg de vanligste spørsmålene og påstandene om narkotika. I tillegg er det en del relevant bakgrunnsstoff. Sidene skal bidra med nyttig kunnskap for å kunne ta stilling til dagens narkotikapolitikk og eventuelle endringer i denne. Den pågående debatten preges ofte av krasse påstander og enkle løsninger, men virkeligheten er ikke svart­hvit, og ofte ikke så enkel som en skulle ønske.

De vanligste spørsmålene er besvart så enkelt som mulig, samtidig som det skal være holdbart. For dem som vil fordype seg i temaene er det lagt inn lenker til forskning og annen dokumentasjon.

Finn fakta og argumenter til debatten!

narkotikapolitikk.noHar du spørsmål om rusmidler?

Ingen pekefinger, bare svar på det du lurer på om rus,

reklamerer RUS-telefonen. RUS-telefonen er en offen-

tlig, nasjonal opplysningstjeneste om rusmiddelprob-

lematikk. Les selv på nettsiden eller still spørsmål på

chat eller telefon. RUStelefonen finansieres av Helse-

direktoratet og driftes av Velferdsetaten i Oslo kommune.

www.rustelefonen.no/fakta-om-cannabis

Bli nett-aktivist for Edru Livsstil

Edru Livsstils internett-gruppe møtes den 20. hver måned, mel-lom kl. 20 og 22. Medlemmer som er i Oslo kan komme ned på kontoret i 4.etg i Torggata 1 kl. 20. Da logger vi oss på Google+ og Facebook, og kobler oss sammen med aktivister fra resten landet via internett.

Sammen finner vi gode formuleringer for vårt syn på behovet for flere alkoholfrie samværsarenaer og argumenter for en restriktiv alkoholpolitikk. Vi hjelper hverandre også med å finne frem til fakta og kilder.Vi trenger mange stemmer! Da kan vi støtte opp om og utfylle hverandres innlegg i debattene og støtte hverandre utenfor debattene, slik at ingen blir stående alene mot nett-trollene.

Send en e-post til nett@avhold.no, og fortell oss om du har konto på Google eller Facebook, så legger vi deg til i nettverket.

Vær klar til å logge deg påSøndag 20. mars kl. 20

Menneskevennen 1 -201618

Tekst: Anders Engelskjønn, medlem i alkoholpolitisk utvalg med innspill fra Gerd Helene Irgens, psykiatrisk sykepleier ved Skuteviken, Stiftels-en Bergensklinikkene.

Med dette som bakgrunn har Helse­direktoratet utført en omfattende undersøkelse i samarbeid med seks helse­foretak spredt over hele landet. I alt har 534 familier deltatt fordelt på 202 i somatikk, 199 i psykisk helsevern og 133 i tverrfaglig spes ialisert rusbehandling. Under søkelsen gjelder barn og ungdom mellom 0 til 18 år. I tillegg til opplysninger fra barn er det innhentet opplysninger fra foreldre, pårørende, helsepersonell og lærere.

Rapporten som foreligger fyller 200 sider med to tilleggs rapporter, og er meget omfattende og grundig. I denne sammenheng vil vi konsentrere oss om det som gjelder rusproblemene. Å vokse opp med en forelder som har problemer med alkohol eller andre rusmidler, øker risikoen for dårlig psykisk helse, egne rusmiddel­problemer senere og tidlig død.

Barn som er med i undersøkelsen har fem hovedutfordringer: 1) Å se foreldrene lide, foreldrenes manglende kapasitet og tap av sosiale aktivi teter ilag.2) Å hjelpe den syke og i stor grad måtte klare seg selv. 3) Å leve med foreldrenes skiftende humør ­ fra slitne, til sur og sint.4) Å oppleve og leve med foreldrenes inn­leggelse og manglende tilstedeværelse. 5) Å selv måtte håndtere egne følelser.

Barns råd til andre barn og unge er: 1) Snakk med noen andre, gjerne andre voksne. 2) Tenk positive tanker.3) Pass på å hjelpe dine syke foreldre.4) Ha god kontakt med familie og venner gjennom åpenhet om problemene og be om hjelp.

Det er ikke bare ett problem barn av rusmiddelbrukere har å stri med. Det største problemet er utrygghet og uforutsigbarhet rundt dagen i dag, morgendagen og ikke minst framtiden. Disse alvorlige problemene bærer mange barn av rusmiddelbrukere med seg gjennom hele livet. Undersøkelsen avdekker at i mange tilfeller kommer barn fra hjem med svak økonomi, få har egen bolig og boforholdene varierer sterkt. På grunn av svak økonomi kan mange barn av rusmiddelavhengige ikke delta i ulike aktiviteter sammen med venner og skolekamerater. Dette reduserer muligheter til å delta i venneflokken og lokale aktiviteter. I tillegg holdes ofte slekt og venner på av stand for at ikke det som foregår i hjemme skal bli avdekket og tiltak iverksatt. Ofte må disse barna utføre husarbeid, gjøre innkjøp og utføre omsorgsarbeid, ofte flere timer om dagen, både ovenfor ynge søsken og ovenfor foreldrene. Dette rollebyttet kalles ofte for parentifiserering og fører til at barnet overskrider sin mestringskom­petanse ved å påta seg langt ut over det som er aldersadekvat.

Barn av rusmiddelbrukere får ikke samme tilgang med hjelp til lekselesing som andre barn. Rusproblemet tar så mye fokus, krefter og tid i hjemmet, at selv den edrue forelderen har ikke overskudd til å hjelpe barna med skolearbeid. Undersøkelsen viser at lærerne avdekker elevenes problematferd og problemer de har i hjemmet bedre enn foreldre og helsepersonell. En del elever har problemer med sosial tilpassing i elevflokken og noen har utviklet ADHD på grunn av morens alkoholbruk under svangerskapet.

Mange barn føler stor usikkerhet og engstelse for framtiden fordi mange foreldre/foresatte ikke snakker til sine barn om sin sykdom og lidelse. Der gjør foreldre/foresatte og helsepersonell en stor urett

ovenfor barna. Barn trenger informasjon om foreldrenes rusproblematikk slik at de blir gitt muligheten til å forstå det som skjer med foreldrene, og til å forstå at dette ikke er deres skyld eller ansvar.

Foreldre/foresatte med rusproblemer er ofte innblandet i kriminelle handlinger som medfører straff, ofte fengselsstraff, noe som er en ytterligere belastning for barn.

Undersøkelsen avdekker at både foreldre, fastlege og annet helsepersonell har et mer positivt inntrykk av barns livs standard enn barna selv gir opplysninger om. Mange av disse barna lever i en skjult nød, der utrygghet, frykt for tap av foreldrene, og mye ansvar, skyld og skam preger hverdagen.

I FNs barnekonvensjon tas det stor hensyn til barns psykiske og fysiske helse og til at barn har et godt liv uten frykt og vold.Da lov om helse og omsorgstjenester ble revidert i 2009 ble barns stilling styrket. Da ble barn også en av de pårørende. Dette betyr at fastleger og annet helse­personell har plikt til å få klarlagt om den rus avhengige har barn slik at dette kan følges opp videre i helsetjenesten. Mange barn har ikke fått opplysninger om sine foreldres/foresattes sykdom på kort eller lang sikt. Dette skaper mye usikkerhet og redsel hos barn, og iblant også traumer. Mange barn går med en skyldfølelse fordi de føler at fars eller mors alkoholbruk er på grunn av dem. Dette er en ekstra byrde barn må bli fritatt fra.

Rapporten setter et sterkt søkelys på barns rettigheter for et godt liv ved at helsepersonell i større grad må sette barn i fokus, slik at også de får den omsorg, støtte, oppfølging og behandling som de fortjener. Dette kan i beste fall bryte den sosiale arven og forebygge utvikling av egne livsvansker. Barn fortjener å bli sett, hørt, og ivaretatt.

Barn som pårørende til rusmiddelbrukereResultater fra en multisenter-undersøkelse

I Norge er det mange som er nære pårørende til personer med rusproblemer. For eksempel er mellom 200 000 og 500 000 nære pårørende til personer med alkoholproblemer. Av disse er mellom 50 000 og 100 000 barn eller ungdommer, mellom 50 000 og 100 000 ektefeller eller partnere, mens mellom 50 000 og 250 000 er andre nære pårørende. Disse tallene er et utgangspunkt for å forstå omfanget av antall barn som pårørende. I tillegg er det store mørketall når det gjelder barn som f.eks. lever i hjem der foreldrene har et høyt alkoholkonsum, men problemet ikke er blitt avdekket og der foreldrene ikke har søkt hjelp eller er blitt diagnostisert for sin avhengighet.

FORSKNING

19Menneskevennen 1-2016

Yrke: NAV Aa registeret Hamar 1.konsulentStudier: Master filosofi i teologi.

Hvorfor er du avholds?Jeg har sett mange negative konsekvenser ved bruk av alkohol.Fra min jobb som prest i Etiopia var det viktig å være et godt forbilde.

Favorittdrikke: Vann med kullsyre.

Favorittordtak:” Is i magen”.Da jeg kjøpte leilighet for ni år siden lærte jeg dette uttrykket fra mine norske venner.

En ubehagelig opplevelse i forbindelse med alkohol:Jeg har sett familievold på nært hold mens jeg bodde i Etiopia. Som prest kom mange til meg for å be om hjelp i deres vanskelige situasjon.

Hvis du kunne trylle, hvordan ville samfunnet sett ut m.t.p. rus? Da ville jeg vise samfunnet negative konsekvenser, og endre holdninger slik at alle kunne ha et veldig bra liv uten alkohol.

Favorittsted: Brumunddal.Der bor mine nærmeste venner som har hjulpet meg til å bli integrert i det norske samfunnet. De er min familie i Norge. Dette er en anbefaling jeg gjerne gir videre. Åpne hjerter og dører for “nye landsmenn”. Det har stor betydning.

Hva er viktig i ditt liv?I mitt liv er det viktig med frihet og menneskerettigheter.Den friheten som jeg opplever i Norge er et ønske jeg har for alle i hele verden.Å leve i fred med nær relasjon til familie og venner er også viktig for meg.

Hva er DNT ­ Edru Livsstil god på, og hva kan vi bli bedre på?Organisasjonen har tydelig standpunkt mot alkohol og rus, men kan jobbe mer med profilering for å få flere unge medlemmer.

MEDLEMMER

Yrke, studium: Tannlege. Uteksaminert frå UiO i 2009.

Kvifor er du fråhalds? Eg har alltid vore fråhaldsmenneske. Det er så mykje elendigheit som kjem av alkoholbruk, eg tenkjer ikkje minst på alle barn som lir under foreldre sitt alkoholmisbruk. Og på alle skader og dødsfall som kunne vore unngått, hadde det ikkje vore for alkoholen. Difor ønskjer eg ikkje å ha omgang med alkohol.

Favorittdrikke: Ferskpressa juice.

Favorittordtak: Mange bekker små gjer ei stor å ;)

Ei lei oppleving i samband med alkohol: Ingen sjølvopplevd, heldigvis.

Dersom du kunne trylla, korleis ville samfunnet sett ut m.t.p. rus?Rusfritt!

Favorittstad: Vårskitur opp til ein fjelltopp i Sunndalsfjella, godt for kropp og sjel.

Kva er viktig i ditt liv? Takknemleg for å vera ved god helse, takknemleg for mine nære.

Kva er DNT ­ Edru Livsstil god på, og kva kan vi bli betre på? Eg vart nyleg verva, så eg veit for lite til å uttale meg om det.

Ellisiv Bræin36 år, Grøa i Sunndalen

Mezgebu Fufa Bekana57 år, Hamar

Bli kjent med medlemmer

Menneskevennen 1 -201620

Tekst og foto: Magne Rydland

No har de som les Menneskevennen fått ein del informasjon frå det arbeidet som Edru Livsstil Hamar starta opp i Jarso for om lag 3 år sidan.

Jarso er både ein landsby, kebele, og ein kommune, woreda. Jarso ligg i landets største region, Oromia som ligg vest i landet. Dei aller fleste som bur her høyrer til Oromo­folket, den største etniske gruppa i landet. Etiopia er større enn Frankrike og Tyskland til saman, og nyare folketeljing fortel om omlag 100 millionar menneske. Innbyggjarane kan delast i 80­90 ulike etniske folkegrupper, kvar med sitt språk. Sju av desse folkegruppene tel over ein million menneske.

Landet er det einaste i Afrika som ikkje har vore koloni, jamvel om fleire europeiske land gjorde iherdige forsøk på ei koloni sering, seinast Italia i åra 1935­41.

Jarso ligg om lag 650 km vest for hovudstaden Addis Abeba. Det tar ein lang dag, 10­11 timar, å køyre denne turen. Korleis hadde det seg at Edru Livsstil Hamar fatta interesse for denne landsbyen? Svaret er Mezgebu Fufa Bekana. Dei som var på Landsmøtet i Kristiansand i fjor møtte han som ein av dele­gatane frå Hamar. Mezgebu kom til Noreg som asylsøkjar allereie i 2003. Han kom til Hamar etter opphald nokre andre stader på

Austlandet. Dei første vennene her fekk han i forsamlinga som høyrer til Norsk Luthersk Misjonssamband. Her møtte han mange med eit stort hjarte for Etiopia. Ja, somme kunne og språket hans. Gjennom eit engasjement for å skaffa reint drikkevatn til Jarso fekk Hamar Internasjonale gruppe god kontakt med ungdommar i ei av kyrkjene i området. Dei ynskte økonomisk assistanse til eit prosjekt, og då gruppa fekk spørsmål om det, dukka den tanken om å etablere ein kontakt med Hamar Avholdslag opp. Ikkje så fjernt då dei fleste medlemmane i Hamar Internasjonale Gruppe og var og er medlemmar i Edru Livsstil Hamar. Slik vart det til at Jarso Total Abstainers Society såg dagens lys, med om lag 20 medlemmar. Dette var hausten 2013. Fem av medlemmane i Edru Livsstil Hamar, dei som var på Landsmøtet i 2015, reiste i mars same året på ein privat tur til Jarso. Menneskevennen har hatt ein reportasje frå den turen. Då hadde medlems talet auka til om lag 100.

Landsmøtevedtaket i 2015 om å sjå på dette arbeidet som DNT­Edru Livsstil sitt inter­nasjonale engasjement, sette fart i det vidare arbeidet. I dag er det nære på 500 medlem­mar i Jarso Alcohol Free Association, JAFA. Alle har fått ei grunnopplæring på 40 timar før dei vert fullverdige medlemmar. No vart det viktig å få alle formalia på plass. Eit slik

sjølvstendig lag krev sentral god kjenning for å kunne motta gåver frå utlandet. Laget må ha godkjent bankkontakt, sentrale registrerings­dokument og rett til å bruka stempel. Alt dette krev kontakt med og godkjenning frå sentrale styresmakter i Addis Abeba.

JAFA er i dag ein eigen registret org anisa sjon med alle nødvendige rettar og god kjenningar. Dei har vald eit styre. Styret har eitt formål: Å arbeide for at Jarso skal bli et godt samfunn å bu i. Rusgifter skal ikkje lenger få øydelegge heimar, oppvekstmiljø og lokalsamfunnet. JAFA er ein politisk og religiøs uavhengig og sjølvstendig organisa sjon som byggjer på det kristne menneskesynet, ikkje ulikt DNT­Edru Livsstil.

No er målet å etablera ein rusfri ungdoms­kafè. Her skal born og unge få eit trygt miljø, drive idrett, spela ulike spel, få leksehjelp og kjøpa mineralvatn, kaffi og te. Det er og vik­tig å få tilgang til internett, og slik sett kunne bruka moderne teknologi.

Edru Livsstil Hamar er sært glade for at DNT –Edru Livsstil vil realisera vedtaket på Landsmøtet i 2015 og gå inn i eit for pliktande samarbeid med JAFA i første omgang for tre år. Frå Edru Livsstil Hamar ser vi at JAFA kan vekse til ei nasjonal rørsle i heile Etiopia.

INTERNASJONALT

Addis Abeba er inne i ei rivande utvikling. Byggeaktiviteten er stor.

Starten på noko stort

Det var Hamar avholdslag som først bidro til stiftingen Jarso Alcohol Free Association (JAFA). På landsmøtet i 2015 ble det vedatt at oppfølging av dette arbeidet skal være en del av vårt internasjonale fokus i årene som kommer. Vi skal bl.a. hjelpe kvinner som vil slutte med alkoholproduksjon å finne annet inntektspbringende arbeid. Avholdsfolk: Tesfaye, til høgre,

er styremedlem i JAFA og vår solide støttespelar.

21Menneskevennen 1-2016

Alkoholindustrien utnytter u-lands manglende alkoholpolitikk og spiller gjerne på drømmen om vesten når de reklamerer for sine produkter i land uten reklame-restriksjoner. Foto: SAB-Miller, en av verdens største alkoholprodusenter.

Da omsetningen stagnerte i mange vestlige land, pekte alkohol-industrien ut utviklingsland som sine nye og ”lovende markeder”

Tekst: Mari Marthe Apenæs

Det er mange grunner til at utviklingsland er fristende markeder: Økonomisk vekst, økende middelklasser med økt kjøpekraft, en ung befolkning uten etablerte drikke­vaner og et lavt forbruk av øl og sprit i befolkningen som helhet.

I sitt arbeid med å styrke frivillige org­anisasjoner og iverksette alkoholpolitikk på nasjonalt nivå avdekket FORUT i 2009 at alkoholindustrien har forsøkt å skrive alkohol politikken i en del afrikanske land.

FORUT oppdaget at utkastet til en alkohol politisk strategi var til forveksling likt i 4 afrikanske land, og det viste seg at alle dokumentene var basert på et og

samme dokument som opprinnelig var skrevet av Internasjonal Center on Al­cohol Policies, en organisasjon finan­siert av alkoholindustrien. Dokumentet inne holdt ingen av de virkemidlene vi vet fungerer godt, som begrenset tilgjengelig het, avgifter ol., men under­streket viktigheten av at bransjen måtte få rom til å regulere seg selv. En god alkoholpolitikk er enda viktigere i land med allerede presset helsevesen. Land som ikke har råd til å ha fokus på reparasjon av alkoholskader på samme måte som vi i vesten har.

I tillegg til å støtte lokale organisasjoner deltar FORUT i internasjonale nettverk

INTERNASJONALT

FORUT er en bistandsorganisasjonen som har spesialisert seg på forebygging av rus­problemer i utviklingsland.

FORUT støtter forebyggingsprosjekter i seks land og driver egne prosjekter på globalt plan. Dette skjer under programmet Alcohol, Drugs and Development (ADD).

FORUT lager også hjelpemidler slik at andre bistandsorganisasjoner kan ta opp rus som utviklingshinder i sine prosjekter. Dette gjelder både for lokale organisasjoner i Sør og for giverorganisasjoner i Norge og Europa. Nettstedet ADD Resources er et slikt hjelpemiddel.

Arbeidet skjer både med alkohol og narko­tika som et spesifikt problemområde, men like ofte som et tema som henger nært sam­men med andre utviklingsproblemer: HIV/AIDS, fattigdom, vold mot kvinner, bar­nerettigheter, de nye livsstilssykdommene, godt styresett osv.

www.forut.no

www.add-resources.orgHjemmesidene ADD Resources har siden 2007 vært den eneste portalen på nettet for å finne informasjon om alkohol og narkotika som hindre for utvikling. De inneholder nyheter fra land i Sør, ny forskning, tips om forebyggingsprogrammer og politikk, lenker til organisasjoner og nettsteder og verktøyer som organisasjoner kan bruke i sine prosjekter.

De som vil bli holdt oppdatert på temaet rus som utviklingshinder, kan bestille ADD Bulletin her. Dette er et elektronisk nyhetsbrev som sendes ut gratis sju-åtte ganger i året.

Alkoholindustrien utnytter u-land

som jobber med alkoholpolitikk på globalt nivå. Og det var på bakgrunn av et norsk initiativ at WHO i 2010 vedtok en global alkoholstrategi.

Menneskevennen 1 -201622

Fakta idrett og alkohol

• Deltaking i organisert idrett er med på å utsetja drikke­debuten.

• 13 % av idrettsungdom debuterte med alkohol i situa­sjonar relatert til idretten.

• Det er lågast bruk av alkohol innan utholdenhetsidrett – og høgast innanfor risikoidrett og eksplosiv idrett.

• Idrettsaktive gutar drikk mindre enn gutar utanfor idretten. Idrettsaktive jenter drikk meir enn jenter utanfor idretten.

• Dei som deltar/har deltatt i lagidrett, drikk meir i sein ungdoms tid enn dei som deltar/deltok i utholdenhetsidrett.

• Berre 40% av utøvarane seier at alkoholfri idrett er blitt drøfta i klubben.

• 63% av trenarane har drøfta relasjonen idrett og alkohol.

• 31% av utøvarane har snakka med foreldra sine om idrett og alkohol.

• 46% av trenarane seier dei har snakka med utøvarane om alkohol.

• Dei idrettsutøvarane som trener mest, drikk minst.

• Forekomsten av sportsrelaterte skader er dobbelt så høg blant idrettsutøvarar som drikk alkohol minst ein gong i veka, samanlikna med utøvarar som aldri drikk alkohol.

• 9 av 10 nordmenn meiner at idrettsleiarar bør vera tydelege rollemodellar når det gjeld alkohol. Like mange meiner at ein bør la vera å drikka alkohol når ein er leiar eller trenar ved eit idrettsarrangement.

• Ein femtedel av norske idrettsforeldre har vore bekymra for at barnet eller ungdommen kan komme til å drikke alkohol når dei overnattar på turnering.

Treningsleir i Villajoyosa (Alicante)

28. mars – 4. april 2016

Treng du ein kick­start på sykkel­ eller løpe sesongen, er dette turen for deg!Idrett uten alkohol tilbyr sosial og riktig trening i idylliske omgivelser og perfekt trenings temperatur, nyttige seminarer, magiske fjellturer, brettspel, styrke trening, løpeturar på stranda, rugbykurs, god mat og eit velfortjent besøk på sjokoladefabrikken.

SMÅSTOFF

Fotokonkurranse

Ta bilder av Idrett Utan Alkohol og bli med i trekninga om fine premiar. Veldig kjekt om logoen eller T­skjorta vår er med på bildet!

Bildene kan du legga ut på Facebook eller Ins­tagram, eller du kan senda dei til iua@avhold.no. Me vil gjerne ha bilder av idrett OG alkohol også, då me treng desse til illustrasjonsfoto.

Me kårer ein ny vinnar kvar månad, og i tillegg trekker me eit gavekort blant alle innsendte bidrag på slutten av året.

Tenåringer slukner ikke sorgene med alkoholSIRUS­forskere har analysert data fra Ung i Norge undersøkelsen, og konklu­derer med at det ikke er noen sammen­heng mellom psykiske plager og fyll blant tenåringer. I overgangen fra ung­domstid til ung voksen alder var det en klar sammen heng mellom depressivt stemnings leie og beruselsesdrikking. Det samme var tilfellet da deltakerne hadde inntatt de voksnes rekker. Da dukket det i tillegg opp en svak kobling mellom angst og alkohol bruk.

Høyt utdannede er ikke avholdsSIRUS har undersøkt sammenhengen mellom verdisystem og alkoholkonsum blant mennesker over 40 år. De med høyere utdannelse drikker gjennom­snittlig omtrent 30 prosent mer enn de med utdannelse på videregående nivå eller lavere. Bare fire prosent av studiedeltakerne med høyere utdannelse rapporterer at de er avholds. Blant de som avsluttet studiene etter grunnskolen, er det sju prosent som ikke drikker alkohol.

Forskningsnytt:Eldre som drikker mye får oftere slagFolk i 50­ og 60­årene øker faren for slag med rundt en tredjedel hvis de drikker mer enn to glass vin hver dag. Tsjekkiske forskere har trukket disse opplysningene ut av Svenska Tvillingregisteret. De eldre stordrikkerne risikerer å få slag fem år tidligere i alderdommen, uansett hvordan de har levd da de var yngre eller om de har arvelige anlegg for slag, ifølge en nyhets­melding fra Journal of the American Heart Association, der studien er publisert.

Sov bedre med Idrett uten alkoholEn gruppe forskere har gått gjennom eksisterende forskning om søvn, og i rapporten søvn og sundhed trekker de bl.a. frem at om du ønsker kvalitetssøvn bør du kutte alkohol og trene moderat i en time om dagen.

Lenker til kilder for denne forskningen finner du under Menneskevennen på www.avhold.no

Mer informasjon på www.avhold.no

23Menneskevennen 1-2016

Menneskevennens kryssordHar du løst kryssordet? Send løsningsordet til DNT ­ Edru Livsstil, Pb 140, 5903 Isdalstø, eller menneskevennen@avhold.noVi trekker to vinnere som får en overraskelse i posten.

Løsningen på kryssord i nr 4/15 var ”Juvente setter fokus mot drikkepresset i russetida”. Kjell Aage Nielsen fra Nærbø og Anni Norheim fra Biri har vunnet skrapelodd og hver sin Edru Livsstil nål.

KRYSSORD

Orango Tango

Appelsinformula: 5 dl appelsinjuice (fersk)5 dl sukker1 stk appelsin (skallet) Bland appelsinjuice og sukker. Ha i ap­pelsinskallet og la det trekke i et døgn. Skallet tilsetter en bitterhet som gir denne blandingen det lille ekstra. Ta ut skallet etter det har gått en dag, og oppbevar kjølig.I selve drinken behøver du ikke mer enn tre centiliter, men lag en stor posjon, så har du til flere drinker.

Du trenger: 2 cl limesaft5 cl rooibos te (kald) isbiter (fyll et glass)3 cl appelsinformula

Slik gjør du: Hell i de tre ingrediensene i en shaker.1. Ha i isbiter og rist godt i sju sekunder.2. Sil drinken over knust is i et høyt glass.3. Server med en liten kvast av mynte

og et “Love Heart” drops.

­ jeg liker hvordan trenden med edru­kvelder og «Sober Clubs» pusher resten av bransjen til å tilby bedre og mer interessante alkoholfrie alternativer, sier tidligere verdensmester i bartending, Adam MacDonald. I høst møtte DNT ­ Edru Livsstil ham på det bransjen kaller en “tasting”, med fokus på alkoholfrie alternativer, og han ga oss oppskriften på denne hærlige drinken (som tilfeldigvis deler navn med Jubas nettverksmonster).

Avsender: DNT Postboks 140, 5903 Isdalstø

Målgruppa for leiren er familier. Dette er ikke et sted du sender barna for at noen andre skal passe på dem, dette er et sted der voksne og barn gjør hyggelige ting sammen, sammen med andre familier. Men om en ikke har egen familie, eller resten av familien ikke kan være med, er du likevel velkommen – her er det rom for og bruk for alle. Så vi håper du vil være med – ta med familien, ta med en venn eller kom alene. Du er velkommen på aktivitetsleir!

2500,-for voksne.

1000,-for Juba-barn (4-15 år)

Gjennom AKTIVITETSLEIREN ønsker vi å skape en arena med synlige og attraktive samværsformer, der alkohol ikke har noen plass, verken som noe en bruker, som noe en må forholde seg til eller som noe en gir annen oppmerksomhet. Hele familien skal finne et miljø der det er hyggelig å være, der en får nye venner,

der en kobler av og opplever spennende ting, der en gjør nye erfaringer, der en finner støtte og inspirasjon til å prøve nye ting og ta nye roller. Vår erfaring er at nettopp slike opplevelser gjør at det å velge vekk alkohol blir lettere og mer attraktivt.

Strandebarm 24.- 30. juli

”Nokon kjem til å komme”

Barn (0-4): Gratis. Barn som ikke er medlem: 1500,-