BLÅ VEGENVINTER & VÅR 2014

magasinet

Foto

: Siv

ert

Ola

isen

De venter –men neppe på deg

side 20-21

1300 kilometerpreparerte løyper

side 32-33

Kultur-hovedstaden

side 64-66

Optimal opplevelse side 38-39

Kult på skolen side 54

Mangfoldig arenaside 8-9

Lik oss på Facebook! #byportenmoirana

BLOGG: shoppingmoirana.no

Det du trenger på ett sted

Fly en tur innom Byporten Mo i Rana, Helgelands største kjøpesenter. Spennende butikker, koselige spisesteder og søte jenter. Og gutter. Og kaker. Gratis parkering. Velkommen!

ÅPENT TIL ÅTTE

mye

imed

ia.n

o

for alle

4 BLÅ VEGEN

5 BLÅ VEGEN

Kommer i år ogsåside 20-21

Under tindeneside 16-17

1300 kilometerside 32-33

Blå vegen - på skiside 24-25

Noe må skje side 46-48

Et spesielt år side 64-66

6 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 7

8 BLÅ VEGEN

FOLKEFEST: Scooterløp blir fort en folkefest, i fjor var det tusen som møtte opp

RANA: De størstenorske vintersports-lekene går i Mo i Ranai år, og arrangørenehåper flere vil ta tak.

Det er ingen vinteridrettsmesterskapsom samler flere deltakere enn NM inordiske grener. I år er det Bossmo &Ytteren IL som arrangere NMsammen med Mo skilag ogPolarsirkelen ski.

I år har arrangørene hatt særlig storeutfordringer tilknyttet overnatting, istor grad fordi to hoteller i byen erunder ombygging. Resultatet har værtat mange er innkvartert privat, mensandre bor så langt unna som iMosjøen.

800 deltakereEn annen utfordring er

leiebilmarkedet som er lite i Rana.– Det er veldig mange løpere på

junior-NM i nordiske grener. I fjorvar det over 800, i tillegg kommer altav støtteapparat og foreldre. Bortsettfra de store turrennene så er dettestørst, sier leder i hovedkomiteen,Wenche Hjelmseth.

Mesterskapet går over tre dager. Detvil arrangeres langrennsøvelser påSkillevollen og hopping i Fageråsen.

Fredag 14. mars er det langrenn iklassisk stil for gutter og jenter i treklasser; 17 år, 18 år og 19–20 år. Det erogså kombinert normaldistanse pååpningsdagen, mens hopperne bare

har offisiell trening.Lørdag er det fristilsløp i langrenn,

kombinert sprint og spesielt hopp-renn. Siste dagen er det stafetter ilangrenn og laghopping.

Hjelmseth sier at de fortsatt ønskerflere frivillige med i staben. Bossmo &Ytteren IL har arrangert flere storearrangementer, som rulleski-NM i ski-skyting så sent som i høst, og har engodt trent arrangørstab.

– Alle lederverv og alle som haransvar er på plass, men vi trenger ogsåflere som kan ta seg av oppgaver somløypevakter, holde orden på stadion ogsørge for at utøvere og gjester får matog drikke, sier Hjelmseth.

Minnerike skidagerBlant dem som har lederverv er

kjente idrettsprofiler fra Mo somTrond Jøran Pedersen (rennlederhopp) og Lars Andreas Østvik (renn-leder kombinert). Rennleder for lang-renn er Dag Jonny Pedersen.

Arrangørene gleder seg til det dehåper og tror skal bli minnerikeskidager på Mo. Den store spenningenden siste tiden har vært om detkommer snø.

– Det vil være veldig synd om viikke får gjennomført hoppingen, sierHjelmeseth.

Granåsen i Trondheim er reserveare-na. Fageråsen ble benyttet før jul, menhar ikke vært i hoppbar stand pånyåret.

Gøran Opanashchuk

Trenger frivillige

UTFORDRINGER: Leder i hovedkomiteen for junior-NM, WencheHjelmseth, og Stig Magne Øie i Bossmo & Ytteren IL har hatt ekstrautfordringer med overnatting. Foto: Trond Isaksen

ScooternSkillevol

BLÅ VEGEN 9

p for å se bakkeløp på Skillevollen. ACM håper på enda flere i år. Foto: Øyvind Bratt

RANA: Tilbudene på Skillevollen harvært i stadig utvikling,og nå kommer scoo-terløp for fullt.

Skillevollen feiret i fjor høst 25-års-jubileum. Det praktfulle anleggetsom har huset store mesterskap bådei langrenn, skiskyting og alpint, fårstadig flere brukere og bruker-områder.

I fjor arrangerte Arctic CircleMotorsportklubb (ACM) hillclimbpå scooter, det er noen de håper skalbli en tradisjon.

– Skillevollen er en perfekt arena.Det er nært folk med fineparkeringsplasser. Det er også artig atde er interessert i å samarbeide medoss slik at ikke bare skisporten fårviste seg fram, sier Tor Erik Stor-bekkmo, leder i scootergruppa iACM.

PublikumsarrangementHan både håper og tror at scooter-

løp blir et årlig syn på Skillevollen. Iår skal hillclimb arrangeres lørdag 22.mars, uka etter at junior-NM i nord-iske grener er over.

– Dette er virkelig et publikums-arrangement. Det kom masse folk ifjor og vi håper på det samme i år.Dette er noe vi vil satse på i åreneframover, sier Storbekkmo.

I fjor samlet det seg rundt tusentilskuere, et av de klart best besøkteidrettsarrangement på Helgeland. Dahillclimb ble arrangert i Hemavan ifebruar kom det 1.300, nesten tusentok turen over grensen fra Norge.

I år satser ACM på å utviklearrangementet. Storbekkmo inn-rømmer at det ble litt amatørmessig ifjor.

–Vi ser jo at dette er noe folkliker. Dette er en gren innen motor-sporten det ikke har vært for mye avi Rana. Derfor prøver vi å

videreutvikle konseptet og lokkeenda flere tilskuere, sier han.

Han lover også mer action enn ifjor.

–Vi kommer til å lage en mye merspektakulær bakke som er mye merutfordrende. I fjor hadde de medstørst maskin og som valgte best sporen klar fordel. Nå blir det mer opp tilføreren hvor bra resultatet skal bli,sier Storbekkmo.

I fjor var det over 80 deltakere, ogStorbekkmo håper det kan bli endaflere i år. Han håper også flere vil taturen over fra Sverige. Underhillclimb i Hemavan var omtrenthalvparten av de rundt hundredeltakerne norske. Interessen for åkjøre scooterløp på Helgeland er storog i stadig utvikling.

Snowboard-festDet er ikke bare scooterløp som

vil prege Skillevollen i vår. Junior-NM i langrenn og kombinert (14.-16. mars er nevnt) helt på tampen avsesongen blir det nye spenstige hoppog andre triks på snowboard ogtwintip.

26. april arrangerer Normal SKspring session, det er norgescup isnowboard. Da legger klubben opptil et stort arrangement som i fjor, dadet var 5.000 som møtte opp for å sekonsert med Sirkus Eliassen etterkonkurransen.

–Vi har ikke programmet klartennå, men det blir mer rundt Springsession også i år, sier Marit Nilsen,leder i Normal SK.

Snowboard- og twintipklubbenhar fått stadig bedre forhold påSkillevollen og satser på å gi endabedre tilbud i framtiden.

Til tross for en snøfattig vinter kandet også nevnes at det har vært godeforhold for langrenn hele vinteren påSkillevollen og alpinbakken har værti drift siden november og kan gå moten rekordsesong.

Gøran Opanashchuk

ne inntarlen

SPRING SESSION: Lars Skonseng og andre snowboard- og twintipere ser fram til å vise

fram sine triks på Spring Session siste helga i april. Foto: Øyvind Bratt

10 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 11

12 BLÅ VEGEN

NY HOTELLDEL: I tillegg til 98 nye rom, skal den nye fløyen mot Lars Meyers gdirektør ved Rica Meyergården Hotell, konstaterer at utbygginga er i rute og vel s

By180

BLÅ VEGEN 13

■ Rica Meyergården Hotell har revetkurs- og konferanseavdelinga si for ågi plass til et nytt bygg som blantannet vil bety at hotellet økerromkapasieten med 98 til totalt 260rom.

■ Helma har revet det gamle HolmenHotell og er i ferd med å bygge etnytt hotell med 110 rom.

■ Både HHO Gruppen og MoSentrumsutvikling har fått regulerttomter til nye hotell, men dissehotellplanene er foreløpig kun planer.

HOTELLPLANER

RANA: Neste vinterstår 208 splitter nyehotellrom klare til brukpå Mo. 110 av disse påHelma og 98 påMeyergården.

Ove Bromseth, som er direktør vedRica Meyergården Hotell, konstatererat etter at det gjennom ti år har værtsnakk om å realisere planene om åbygge ut byens storstue så er man nå igang for fullt. Grunnarbeidene er pådet nærmeste unnagjort og nårarbeidet med å sette sammen betong-elementene kommer i gang vil kon-turene av den nye delen avMeyergården hotell raskt avtegne seg.

Det gleder hotelldirektøren, somikke legger skjul på at å være med påprosessen med å få på plass det nyehotellet, som når det står ferdig vil få260 rom og ikke minst ei stor kurs- ogkonferanseavdeling som blant annet

inkluderer en sal som ved konsert-arrangementer kan ta 1200–1500publikummere, er moro.

Lokale ringvirkninger– Så langt går alt på skinner med

hensyn til gjennomføringa av bygge-prosjektet. Rivinga av den gamle kon-feransedelen tok til 1. oktober. Viligger svært godt an og vi ser for oss atnydelen skal stå klar i april 2015, sierBromseth, som forteller at densærdeles nedbørsfattige vinteren selv-sagt har gjort at grunnarbeidene hargått usedvanlig greit.

Grunnarbeidene er detØijord&Aanes som har utført, for nårMeyergården hotell legger 180millioner kroner på bordet og inves-terer i nybygget, har en rekke lokalefirma fått kontrakter.

– Effekt har ansvaret for det elekt-riske, Haaland Rør har rørarbeidene,Helgeland Betong leverer elementeneog IMO Sveia har ansvaret forstålleveransene, forteller Bromseth oglegger til at det er Consto som har

hovedentreprisen på prosjektet.

Svensk interiørfirmaMen selv om ranafirma altså leverer

det meste til hotellet, og Bromsethsynes det er fint at utbygginga girpositive lokale ringvirkninger, syneshan det er ekstra stas at interiørdesig-neren Sanna Nathanson i stockholms-firmaet Panea skal innrede hotellet.

– Panea har blant annet innredetGrand i Stockholm, så vi er i fint sel-skap, ler Bromseth og legger til at inn-redningsjobben vil bli viktig sideninteriøret skal matche det eksisterendehotellbygget og ikke minst gammel-bygget.

Foreløpig er det ikke gjort noenbookinger for nydelen og kurs- ogkonferansesenteret, det kommer etterhvert. Det som allerede imidlertid erkommet er henvendelser framanagement både i Sverige og Eng-land som ser muligheter når en kon-sertsal som altså kan ta 1200–1500publikummere står klar.

Den nye kurs- og konferansedelen

gate romme en ny kurs- og konferansedel med blant annet en sal som kan ta 1200-1500 publikummere. Ove Bromseth,så det. Foto: Marit Ulriksen

NYTT HOTELL: ClarionCollection Hotell Helma, med sine110 rom, skal stå klar om ett år ogutbygginga pågår for fullt. Foto: Arne Forbord

kan huse arrangementer som er myestørre enn det hotellet selv harromkapasitet til, så derfor ser Bromsethmeget positivt på at Helma med 110rom åpner dørene tidlig neste år.

Helma skal bestå av seks etasjer ogen kjelleretasje med et åpentparkeringshus for allmennheten.Hotellet blir en del av ClarionCollection-kjeden og konseptetinnebærer rom med servering avfrokost og kveldsmat.

– Med dette hotellet sikter vi ossinn imot det jeg vil kallesmåmøtemarkedet, hvor det er opp til100 deltakere, sier Dag Busch som erdirektør på Helma.

25 nye årsverkAt det om et drøyt år vil være over

200 nye hotellrom i Rana sammen-lignet med i dag, mener OveBromseth er en styrke for byen.

– Konkurranse er bra, det virkerskjerpende og kommer gjestene tilgode.

Bygging og utbygging av hotell,betyr og flere arbeidsplasser.

Når den nye kurs- og konferanse-avdelinga og de nye rommene tas ibruk, vil det bety at antall årsverk påMeyergården økes med ti. I dag er det120 ansatte fordelt på 62 årsverk påhotellet. Clarion Collection HotellHelma vil sysselsette 14–15 årsverk. Itillegg til at Helma- og Meyergården-utbyggingene er i full gang, har bådeHHO Gruppen og Mo Sentrums-utvikling (MSU) hotellplaner og harferdigregulerte hotelltomter henholds-vis ved fjordkanten ved SI og isentrum på dagens taxiholdeplass.Foreløpig ligger både HHO Gruppenog MSU på vent med tanke på årealisere disse planene.

Marit Ulriksen

ygger ut for 0 millioner

14 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 15

UNIK PLASSERING: Tomta til Rabothytta er unik, der den ligger tett inntil Okstindbreen på 1200 meters høyde over havet. Håpet er at hytta skal bidra til å lok

16 BLÅ VEGEN

HEMNES: Hemnesturistforening hedrernå den franske breforskeren og fjell-klatreren CharlesRabot med eiarkitekttegnet turist-foreningshytte inntilOkstindbreen.

Det er seks til sju år siden Hemnesturistforening og leder Svein ArneBrygfjeld for alvor begynte å drømmeom ei svært spesiell turistforenings-hytte tett inntil de høye toppene ifjellmassivet Okstindan.

– For oss var det naturlig å gi hyttanavnet Rabothytta og hedre fjell-mannen Charles Rabot, som levde fra1856 til 1944. Han var en ekte fjell-mann, norgesvenn og svært glad inaturen på Helgeland, sier Brygfjeld.

Han forteller at Rabot var den førs-te til å bestige Oksskolten, og breen

mellom den toppen og Okshornetmot Spjelfjelldalen bærer hans navn.

Vekker oppsiktBrygfjeld innrømmer det ikke er ei

typisk turisthytte de bygger. For at denskal passe inn på den aktuelle tomta,allierte de seg med arkitektfirmaetJarmund/Vigsnæs.

– Dette er ei unik hytte, som girmye opplevelse av fjellet. Vårt oppdragtil arkitektene var å ta med naturenute inn i hytta. Vi mener at vi harlyktes godt med det, sier han.

Det som kjennetegner den er tostore vindusflater. Ei mot sørøst og eimot nordvest. Gjennom de storevinduene mot sør-øst ser man Oks-skolten, den høyeste fjelltoppen iNord-Norge på 1916 meter, samt motOkstinden og Tvillingtindan. Imotnordvest ser man utover mot kystenog havet. Her kan inne i ei varm stuesitte å se sola gå ned i havet og opplysefargespekteret når det skjer.

– Det er bare mektig å få med segsolnedgangene fra Rabothytta, sierBrygfjeld.

Hedrer fransk

EN DRØM: – Det å få realisere denne turistforeningshytta er en drøm. Foross var det helt naturlig at den skulle bære navnet Rabot etter den franskefjellmannen Charles Rabot, som utforsket dette fjellområdet, sier SveinArne Brygfjeld, leder i Hemnes turistforening. Foto: Nils Lorentsen

KONGEBESØK: Sånn ser det ut rundt Rabothytta på en snøfull dag medKong vinter. De store vinduene er spesialbygget for å tåle store påkjenn-inger. Foto: Svein Arne Brygfjeld

kke mange flere til fjells og oppleve fjellnaturen på nært hold. Foto: Kasper Rehnman

BLÅ VEGEN 17

■ Hytta bygges og eies av Hemnes tur-istforening. For å realisere den er detlagt ned mange dugnadstimer.Totalkostnaden for bygget er rundt10 millioner kroner.

■ Med sin plassering 1200 meter overhavet, nært inntil hjertet av fjellmas-sivet Okstindan, blir den høyest-liggende turistforeningshytte i Nord-Norge.

■ Grunnflaten er på 150 kvadratmeterog det er sengeplass til 30 personer.Flere av rommene har en slik størr-else at de er tilpasset enkjernefamilie med barn

■ Den ligger slik til at det er mulig å gåopp og ned på dagsturer hele året.

■ En kan se på værforholdene vedhytta gjennom et web-camera påsiden www.rabothytta.no/var

RABOTHYTTA

fjellpioner

VINDUSSPEIL: Okstinden og Tvil-lingtinden speiler seg i vinduene påhytteveggen. Foto: Jan Inge Larsen

Han forteller at luksusen ved stedeter opplevelsen av å være så nærnaturen.

– Ut over det er standarden som vedandre norske turisthytter. Det betyr atgjestene lager sin egen mat og at mankan overnatte for en billig penge, sierhan.

Åpning i augustEnnå er ikke hytta operativ og det

vil nok ikke være mulig å besøke denfor overnattingsturer før etter åpnings-helga 16. og 17. august. Fram tilåpningen vil dugnadsfolket ha for-trinnsrett til å overnatte der. Brygfjeldforteller at mange har gjort en godinnsats for at hytta skal bli en realitet.

– Derimot er den et fint turmål fordagsturer. I 2013 var det 1.500 oppom

på dagturer og den eldste var 87 år,sier han.

Brygfjeld forteller at hytta er perfektfor turer oppover på ski, når dagenebegynner å bli lange.

– Her oppe er det skiføre til langt utpå sommeren, og man kan med letthetfortsette videre innover mot noen avtoppene i Okstindbreen.

Turistforeningsleder Brygfjeld trordenne hytta han bli et yndet turmålfor dem som elsker opplevelser ifjellet, og han antyder at dettekommer til å bli en topp tre blant allelandets 500 turisthytter i forhold tilsæregenhet og muligheten for spesielleopplevelser.

Arne Forbord

18 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 19

20 BLÅ VEGEN

■ Det er den 14. april. I år er dennedagen mandagen i den stille uke ipåsken.

■ Arrangøren bak dagen erKystkultursenteret på Lovund.

■ Om formiddagen vil arkeolog Anne-Katrine Meland holde et foredragmed temaet «Sjøfugl på Helgelands-menyen i over 5000 år».

■ Gjester tas med på en vandring mel-lom husene, som kalles Dronnings-runden.

■ Kystkultursenteret åpner dørene medsin maleriutstilling og historiskeutstilling over livet på Lovund i gamledager.

■ For å se lundens ankomst, gjelderdet å være oppe på utkikkspunktetHeirsan utpå ettermiddagen. Her måman påvente noen timers ventetidfor å få se fuglene.

■ Dagen avsluttes med en intimkon-sert av øyas sangstjerne Jill Lyngøy,som opprinnelig kommer fra Sverige.

LUNDKOMMARDAGEN

LURØY: Å selundefuglene lette iflokk fra havflaten ogfly innover motLovund er en majes-tetisk opplevelse.

Lundkommardagen på Lovundden 14. april har blitt en begiv-enhet som flere og flere har opp-daget. Det var tidlig på 1990-talletat man begynte å gjøre noe mer utav lundens årlige tilbakekomst.

– Det er min far TorgrimOlaisen som har stått på og skaptLundkommardagen, som er blitt enmagnet på turistene, sier dagligleder Sivert Olaisen ved LovundRorbuhotell.

Han innrømmer at det i startennok ble dratt i gang for å skapeaktivitet ved rorbuanlegget på eitid av året uten fullt belegg. Etterat flere og flere har hørt om opp-legget, har interessen forarrangementet steget.

Nå er det Kystkultursentertesom har tatt over arrangementetsom formell arrangør, og fuglenesankomst trekker til seg en hel deltilreisende. Mange kommer utoverpå dagsturer for å opplevelundefuglen.

Etter en aleneopplevelseHelt siden tidenes morgen har

lundefuglen trukket innover tilLovund på våren. Det samme gjørden ved andre fuglefjell, der dentrives. Fra gammelt av på Lovundhet det at «lun’j kjæm» den 14.april. Denne ankomsten førte slettikke til noen stor folkevandring til

utkikkspunktet Heirsan, som liggernært inntil Lundeura.

I følge Sivert Olaisen dukketideen opp for å lage en markeringover lundens tilbakekomst oppetter at hans far hadde sittet oppepå Heirsan og sette på fuglenesankomst.

– Han tenkte at dette var noesom flere sikkert kunne likt å sepå. Dermed ble flere invitert medneste år. Så økte det på og NRKfikk nyss i at folk møttes påLovund for å se på lundefuglen. EtTV-team kom på besøk og de villeha min far til å snakke inn ikameraet oppe på utkikkspunktet.Han sa da «Velkommen til Lund-kommardagen». Dermed haddedagen fått sitt navn, sier SivertOlaisen.

Han synes det er hyggelig atflere og flere velger å besøke øyafor å oppleve et særegent vårtegnfra naturens side.

Mektig opplevelseSivert Olaisen har opplevd

mange Lundkommardager, menhan blir aldri lei av å se på de små,morsomme fuglene.

– Det er en mektig opplevelse åse alle fuglene letter samtidig frahavet. De flyr innover mot land istore åttetall, sier han.

Været har stor betydning forankomsten til fuglen.

–Vi har noe som heterlundevær. Ofte betyr det vestavær.Det er ikke sikkert at godtlundevær er godt menneskevær,sier han.

I forbindelse med et besøk påLundkommardagen, må man væreforberedt til å oppleve alle årstider.

– Jeg har stått der i t-skjorte og

sol, men jeg har også stått i nestensnøkov, sier Sivert Olaisen.

Hans utstyrsanbefaling er manstiller med nok varme klær.

– En kan fort bli sittende i fleretimer der opp. Et god sitteunderlagog noe varmt på termosen hjelperogså, sier han.

Stabil bestandI dag består bestanden på

Lovund, som sørligste lundefugl-fjellet i Nordland, av rundt200.000 individer. For 50 år sidenvar bestanden oppe i anslagsvis750.000.

– I fjor ble det et brukbarthekkeår. Det var bra, siden man førdet har vært igjennom noen magreår, sier Sivert Olaisen.

Han er glad for at lundefuglenfra naturens siden er konstruert forå hekke lenge.

– Fuglene kan bli opp til 45 årgamle og de holder sammen i parlivet ut. Dermed er det slik at dehar muligheten til å gjøre flere for-søk på å lykkes, siden de barelegger ett egg, sier han.

Sivert Olaisen innrømmer atdenne ettbarnspolitikkeninnebærer at det må komme fleregode hekkeår på rad før man opp-lever en vekst i bestanden.

Arne Forbord

Vårens vakrestfugleeventyr

SPEIDE: Det man gjør mens manventer på Lundefuglen er å speideetter fuglene, som ligger påAlkøybukta vest for øya. Foto:Arne Forbord

GUIDE: Torgrim Olaisen ermannen bak arrangementet Lund-kommardagen, som står for deguidede turene opp til utkikks-punktet. Foto: Arne Forbord

SLAPPER AV: En lundefugel slapper av på en stein etter flyturen opp fra havet og koser seg i vårsola. Foto: Sivert Olaisen

BLÅ VEGEN 21

te

22 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 23

TURISME: Reiselivssjef Torbjørn Tråslett i Helgeland Reiseliv mener at en ny, stor flyplass vil skape en ny dimensjon for reiselivet på Helgeland. Ikkeminst for vinterturisme. Foto: Klaus Solbakken

RANA/HELGELAND: En ny, stor flyplass på Helgeland gir nyemuligheter for reiselivet.

Regjeringen har gitt klarsignal for atdet skal bygges en ny, stor flyplass påHauan i Rana. Dette er en sak somhar splittet Helgeland i lang tid. Rei-selivssjef Torbjørn Tråslett i HelgelandReiseliv er imidlertid ikke i tvil:

– Det er viktig med en stor flyplasspå Helgeland, sier han.

Utvikler reiselivet– Konkret vil det gi flere direkte

rutefly til Helgeland og mulighet til åjobbe med charterfly på en helt annenmåte enn i dag, sier Tråslett.

Da tenker han ikke direkte ruteflybare fra Oslo, men ser muligheten til åjobbe med å få charterfly fra f.eks.Stockholm, Tyskland og England, noebåde Tromsø, Alta og Bodø har – ogjobber for i dag. En ny, stor flyplasskan åpne for direktefly også fra Asia.

– En mulighet åpnes for å skape enannen dimensjon over reiselivet ennfør. Det vil over tid bidra til å utviklereiselivet med helårsopplevelserknyttet til både fjell- og kystopplev-elser, sier han.

Kyst og innlandTorbjørn Tråslett peker på at det er

korte avstander mellom Helgelands-

kysten og fjellopplevelsene innenfor. –Vi har det unike, med fjell og kyst

svært nært. Her kan du på få dageroppleve verdensarven på Vega og denunike kystkulturen på Helgelands-kysten. Vi får tilgjengeliggjortTorghatten, De syv søstre, Lovund,Træna, Rødøy og Svartisen forverden. Samtidig som vi åpner Nord-Norges tak – Okstindan medRabothytta – og alle de unikenasjonalparkene vi har: Svartisen-Salt-fjellet, Børgefjell og Lomsdal-Visten,sier han.

VinterturismeMens sommeren tidligere var

sesongen for turisme i nord, harNord-Norsk reiseliv satset stort på åtrekke turister også om vinteren.Tromsøregionen og Alta har hattspesielt stor effekt av markedsføringenav nordlyset og vinteropplevelser.Bodø satser også på å høste av dette.

– Med en stor flyplass kan vi på enhelt annen måte ta del i Nord-Norgesstore satsing på vinterturisme og nord-lysturisme. I samarbeid med skides-tinasjoner i Sverige kan vi over tidutvikle et bredt vintertilbud som fåområder i Nord-Norge kan matche,mener reiselivssjefen, og viser til atTromsø nå har mer utenlandsbesøkom vinteren enn om sommeren. Noesom har resultert i at hotellene knapthar plass til kurs og konferanser.

HotellsatsingØkt besøk om vinteren åpner også

for vinteropplevelser rundt

Polarsirkelsenteret, som er det nestmest besøkte stedet i Nord-Norge,med rundt 150.000 besøkende i året.

– Er næringa på Helgeland klar til åta imot flere turister?

– Næringa vil bygge seg opp i for-hold til turistene som kommer. Noenser muligheter, konstaterer Tråslett, ogviser til at hotellene bygger ut, bådeFru Haugans i Mosjøen, Rica(Scandic) og Hotell Sandnessjøen iSandnessjøen, Meyergården og Helmai Mo i Rana.

– Det er en satsing på hotell vi ikkehar sett før på Helgeland.

Samtidig viser han til at det erdokumentert at reiselivsbedriftenetrenger å gjøre noe med kvaliteten,både når det gjelder fasiliteter ogkompetansen til vertskapet.

– Der har vi et stykke å gå. Bådeturistene og turoperatørene stiller krav,sier Tråslett.

Et annet prosjekt som HelgelandReiseliv jobber med, sammen med

næringa, er et samarbeid medHurtigruten om pakketurer på landfor de reisende.

– 15 prosent av alle utenlandsover-nattinger i Norge skjer påHurtigruten. Men hele åtte av tigjester på Hurtigruten kan tenke seg åhoppe av underveis, være i distriktetnoen dager og få en annen opplevelsefør de reiser videre, forteller Tråslett.

Han ser på dette som et spennendeprosjekt som kan bety mye for rei-selivsnæringa på Helgeland.

– Hva synes reiselivsnæringa påHelgeland om at det bygges ny, storflyplass i Rana?

–Vi har laget en spørreundersøkelse,som vi skal be næringa svare på – ogfå svar på hva de mener er de viktigstesakene vi bør bruke tid på, sier rei-selivssjef Torbjørn Tråslett i HelgelandReiseliv.

Klaus Solbakken

Stor flyplass – nye muligheter

CHARTERFLY: Med en stor flyplass på Hauan åpner mulighetene seg forblant annet charterturer fra både Europa og Asia til Helgeland. Skisse: PLU

I FINT DRIV: Blåvegenløpet arrangeres i år lørdag 29. mars, ikke i palmehelgen s

24 BLÅ VEGEN

som tradisjonen er. Her noen deltakere i fint driv opp bakkene i Reinfjellia. Foto: Arne Forbord

BLÅ VEGEN 25

RANA: Selv om dethar vært en snøfattigvinter, er det ingenting som tyder på atBlåvegenløpet fårproblemer.

Januar og februar har vært utrolignedbørsfattige på Helgeland, menstore snømengder som kom før jul harsikret skiforhold i de preparerteløypene.

Lørdag 29. mars skal årets Blåvegen-løp arrangeres, og arrangørene i ILStålkameratene frykter ikke at det skalby på problemer.

– Det er fine og harde snøforhold ifjellet, sier Vegard Olsen i arrangør-komiteen.

Utenfor påskeKomiteen består i år av både ferske

og rutinerte arrangører. Blåvegenløpethar blitt en tradisjon, men i år blir det

ikke i palmehelgen fordi påsken går såsent.

Det skapte en del reaksjoner da detble kjent at Nord-Norges største tur-løp ikke kunne gå rett i forkant avpåsken, noe som gjorde at ILStålkameratene forsøkte å få rennetflyttet til palmehelgen, altså lørdag 12.april.

– Etter mye fram og tilbake ble dettil slutt vedtatt av skiforbundet at vårtønske om å flytte rennet tilbake til dentradisjonelle datoen ikke ble godkjent,sier Olsen.

Blåvegenløpet har store tradisjonerog er et familieløp. Det første rennetgikk i 1979. Konkurranseklassene gårfra Umbukta ved svenskegrensen tilMo i Rana, der målgang er i Brenn-åsen, det vil si 45 km.

Starten er på 530 meter, mens dethøyeste punktet er på 657 meter overhavet. Målgangen er på 120 meter. Deførste tre milene er i forholdsviskupert terreng, med én kraftig stig-ning. Deretter er det i hovedsak ned-overbakker inn mot mål.

Den aller største andelen avdeltakere, de som går i trimklassen, gårcirka 22 km fra Rauvatnet.

FamilieløypeI fjor ble det innført en ny klasse fra

Utsikten på ti kilometer, det gjorde atarrangørene fikk med langt flere barn.Dette er den såkalte familieløypen.

– Løypene har vært i stadig forand-ring i løpet av rennets historie. Vi opp-lever stadig mindre utbedringer ogløypeomlegginger, sier Olsen.

Løypesjef de siste årene, GunnarPedersen, var blant dem som startetarbeidet i 1978. Han har ofte alenevært i traseen og ryddet og kvistet, altfor å få stadig bedre løyper.

Løpet samler i tillegg til lokalbefolk-ningen, også deltakere fra andre delerav Norge, samt Sverige, Finland ogRussland. Det har også vært deltakerefra blant annet Tsjekkia, Frankrike ogIsland.

Svensk vinnerSå sent som i 2012 ble det en svensk

vinner, Anders Högberg fra IFKUmeå. Regjerende mester er RolfEinar Jensen som i år ble nummer 24 inorgesmesterskapet på tremila. En ungfremadstormende langrennsløper fraMo i Rana.

I fjor var det 1.467 deltakere, noesom regnes som rekord. Men i tid-ligere tider da det ikke ble ført start-og resultatlister så nøye som i dag,regner man med at det har vært rundt1.800 deltakere på det meste.

– Løpet har siden 1979 aldri blittavlyst, men det har to ganger værtnære på. Men det har vært fantastiskarbeid av funksjonærer, tekniskdelegerte og Rana kommune som harberget løpet de få gangene værgudenehar tatt tidlig påskeferie. Nå er vi godti rute til årets skifest, sier Olsen.

n Påmelding skjer via Blåvegen-løpets egen nettside.

Gøran Opanashchuk

Frykter ikke forBlåvegenløpet

26 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 27

28 BLÅ VEGEN

RANA: I Bakgårdenredesignes vesker,møbler trekkes om ogmalerier tar form i etkunstnerisk fellesskapledet av Cecilie Enstad.

Cecilie Enstad sørget for et kunst-nerisk tilskudd til byen da hun like førjul åpnet verkstedutsalget Bakgården.

– Tanken er at jeg leier ut atelier-plasser til kunstnere og designere ogselger produktene i butikken, fortellerhun.

I lokalet selges redesignede vesker,malerier, smykker, gamle møbler somhar blitt trukket om, jentekjoler,nøkkelringer, gryteunderlag, uliketrykk og mye annet.

– Det hele startet da jeg satthjemme og jobbet. Jeg ønsket et stedder jeg kunne ha alle tingene uten årydde det bort for hver gang.

Flere ledige plasserEnstad har bakgrunn fra Søm, tegn-

ing og farge og etter ungdomsskolenjobbet hun som dekoratør i mange år.

Etter noen år i Oslo, kom hun hjem tilMo og begynte på en optikerbutikk,men den kreative siden lå hele tiden ibakhodet og lurte.

– En kveld da jeg og en venninnedrakk vin og koste oss, begynte vi åsnakke om et lokale til hobbyen vår.

Higet ble til virkelighet og venn-innene begynte i det små i Langneset,men snart kom ønsket om et sted derde kunne sette tingene på utstilling ogta imot kunder.

Ikke lenge etterpå var Bakgården isentrum et faktum og kunstnerneBeate Krogh og Tina Anckarmansikret seg atelierplass. Anckarmanjobber hovedsakelig med maling, tegn-ing og ulike tykk, mens Krogh retterseg mot akrylmaling på lerret.

– Nede i kjelleren får jeg plass til ialle fall to til, men plassene er ganskestore, så det er mulig at noen kan deledem. Et av rommene blir et grovromhvor man kan grise og bråke.

Åpent hver torsdagEnstad planlegger også å arrangere

kurs i blant annet tegning eller maling.Selv syr hun vesker, punger og puterav gamle klær, under sitt eget merkeSlisle.

– Og så trekker jeg opp gamlemøbler. Ikke på oppdrag, men jegkjøper dem brukt og selger dem her.Akkurat nå har jeg en gyngestol og enkrakk, men gyngestolen ble solgt meden gang.

– Er dette drømmen?– Det har ikke vært noen langvarig

drøm, annet enn en drøm om å kunnejobbe mer kreativt, men du kan si atdrømmen ble til underveis.

Cecilie Enstad jobber i tillegg somvikar Båsmobakken barnehage og harfast åpningstid i Bakgården hver tors-

dag. – Jeg planlegger å finne enda en fast

dag, men så lenge det er lys i Bak-gården, så er man hjertelig velkommeninn.

Andre kan også selge produktenesine uten å ha atelierplass, men Bak-gården tar kommisjon.

–Vi tar imot mange typer unikeprodukter som lages hjemme.

Beate Nygård

Kunstneriet i Bakgården

STORT OG SMÅTT: Butikken preges av farger og kreativt design.

SØM: Cecilie Enstad syr puter, vesker og punger. Foto: Emelie Kjærnli Kristiansen

BLÅ VEGEN 29

FJELLTUR I STUA: Fra en PC, smarttelefon eller lesebrett kan man nå oppleve værforholdene på Korgfjellet, samt ha panoramautsikt mot de høyestefjelltoppene i Nord-Norge. Foto: Webkamera til Hemnes kommune

HEMNES: Hemneskommune er opptatt åvise fram fjellområdetOkstindan, hvor manfinner Nord-Norgeshøyeste fjell Oksskolten.

Gjennom et webkamera plassert påtoppen av Korgfjellet på veggen tilserverings- og overnattingsstedetKorgfjellet Kro og Motell har manpanoramautsikt utover mot Oks-

tindan. Der kan man foran sin PCfølge med på hvordan været skifter.

Følger lysforskjelleneBygdeutvikler Marit Valla i Hemnes

kommune forteller at hun selv erinnom og sjekker statusen påwebkameraet flere ganger i døgnet.

– En kan med noen enkle tastetrykkfølge med på hvordan været der oppeforandrer seg, og hvordan Okstindanser ut i ulik lyssetting ut fra tiden pådøgnet, sier hun.

Bildene som kameraet tar, kan frittbenyttes av dem som laster bildenened. Kommunen håper at slik bruk

skal være med å spre markedsføringom mulighetene som finnes der. Detfinnes ingen restriksjoner i forhold tilbruk på sosiale medier.

– Så lenge man har en PC kan manfølge med. Det betyr ingen ting omen sitter i Umeå, Storuman, New Yorkeller Sydney, sier Valla.

Kommunen planlegger også å setteopp et kamera inne ved Nord-Røss-vatnet, slik at folk kan se på fjellene fraen annen vinkel.

Tips til naturopplevelseKameraet viser også hvordan vær-

forholdene er oppå Korgfjellet, som er

et vakkert område for skiopplevelser.En del av tanken bak er at det også

skal bidra å lokke folk til fjells forgode skiopplevelser. En kan da gåoppå fjellet og ha panoramautsikt motfjellmassivet med landsdelens høyestefjell Oksskolten, som stikker 1916meter til værs.

■ Webkameraet finner du ved å gåinn via Hemnes kommunes nettsider;www.hemnes.kommune.no

Arne Fordbord

Fjellopplevelser på PC-skjermen

30 BLÅ VEGEN

VerdenssensasjonenYlvis, kommer til Mo iRana i mars. Få meddeg hva reven sier, blimed på skirenn eller gialt på disco, dansegallaeller arrangerte fjellturer.

1. mars: TrondNilsen Trio spiller påKorgen Vertshus iHemnes.

5. mars: Diabetesfor-bundet avdeling

Rana, inviterer til gratis foredrag meden av Norges ledende eksperter pådiabetes, Trond G. Jensen, som er over-lege ved Rikshospitalet. Foredragetholdes på Polarsirkelen videregåendeskole, Mjølan, Mo i Rana.

6. mars: Konserten «Hjerterom»spilles i Mo kirke. De tre sangerneSigrid Brennhaug, Marit Thrana ogMarit Selbæk med band, formidlermusikk i kirkerommet og veksler mel-lom nye og gamle salmer, viser oggospel, blandet med humor, alvor,latter og tårer.

7.–8. mars: Festivalen Rød Snø gårav stabelen i Mo i Rana og disker oppmed artister som Ylvis, Maria Mena,Donkeyboy, Oslo Ess, Lars Vaular,Lissie (US) og Ida Maria.

12. mars: Livet etter kreftbehandling.Frisk, men sliten? Kreftsykepleierne iRana kommune tilbyr i samarbeidmed Termik, et møtested for de somer ferdig med kreftbehandling og somsliter med å finne veien videre.Møtested på Selfors sykehjem,biblioteket.

13.–15. mars: Bakeribyggfestivalen iMo i Rana. Foreningen 4/4 forum fortakt og tone arrangerer i samarbeidmed Bakeribygget for sjette året pårad, Bakeribyggfestivalen, med kon-serter, seminar og kunstutstilling ikoselige omgivelser med hjemmelagetmat.

18. mars: Strikkekafé på Albertineshus på Hemnesberget.

21. mars: Stand up-show med DagSørås «Kognitiv dissonans» på Hoved-scenen ved Nordland teater i Rana.Tittelen Kognitiv dissonans refererertil den psykologiske konflikten vi alleopplever når vi har to motstridendetanker i hodet samtidig.

22. mars: Vesterfjellrennet 2014 – etturrenn arrangert av Korgen IL ski.

27. mars: Lunsjkonsert igammelbanken i Korgen. Arrangør:Hemnes Frivilligsentral.

22. mars: Mo i Rana Hillclimb 2014.Arctic Circle Motorsportklubbinviterer til bakkeløp i Skillevollenalpinsenter.

22. mars: Rana Danselag arrangererfest i Mo samfunnshus. Vefsndåsansørger for god og variert musikk.

22. mars: Broiler-vokalist FreddyGenius ft. Martin Shans sørger formusikk på Buddha Bar, Mo i Rana.

28. mars: Plumbo og So What spillerpå Gruben Samfunnshus.

29. mars: Blåvegenløpet er et skiløppå 45 km med start i Umbukta ogmålgang på Blå vegen skistadion iBrennåsen, Mo i Rana.

4. april: Okstindan rundt ved KorgenHTHs lokale. Arrangør: Hemnes tur-istforening.

5. april: Tjongsfjordrevyen i Rødøykommune.

13. april: Familietur til GråfjellhyttaKorgen. Arrangeres av: Hemnes turist-forening.

6. april: Funky Music Mo i Rana. Fåmed deg denne heftige korkonsertenmed fokus på disco og funk fra 70-tallet når 100 damer fra Mo i Rana ogMosjøen inntar Nordland Teater.

26. april: Minidansegalla på MoSamfunnshus. Janders fra Umeå spilleropp med flott dansemusikk.

26. april: Urpremière på barne-

forestillingen «Så rart», på NordlandTeater.

1. mai: Vårmønstring av AmcarRana.

10. mai: Krigshistorisk vandring påHemnesberget sammen med Hemnesturistforening.

Beate Nygård

Dette skjer i Norge

STAND UP: Dag Sørås gjesterNordland Teater i Rana i mars.

LOKALT: Trond Nilsen med Triospiller på Korgen Vertshus iHemnes.

I KIRKA: Sigrid Brennhaug er enav tre solister som inviterer tilkirkekonsert i Mo kirke i vår.

FART: Arctic Circle Motorsport-klubb inviterer til bakkeløp iSkillevollen på Mo 22. mars.

PLUMBO: 28. mars gjester Plumbo Gruben samfunnshus i Rana.

BLÅVEGENLØPET: Løpet på 45kilometer, arrangeres 29. mars.

VÅRMØNSTRING: 1. mai erdagen da biler og motorsykler tasut av vinterdvalen i Mo i Rana.

WHAT DOES THE FOX SAY?Verdenssensasjonen Ylvis går påscenen i Mo i Rana under RødSnøfestivalen 7.–8. mars.

BLÅ VEGEN 31

32 BLÅ VEGEN

L

SVERIGE: Selv om det er betydelige friere åkjøre snøscootere i Sverige sammenlignet med iNorge finnes det regler man må forholde seg til.

Kjøring med snøscooter i snødekt terreng er iallmennhet tillatt, men det finnes visse begrens-ninger:

■ Det er forbudt å kjøre på skog- og jordbruks-mark, hvis det ikke er åpenbart at det kan skje utenrisiko for skade på skog eller mark. Generelt forbudfor kjøring på skogplantinger eller i ungskog somer lavere enn to meter over snødekket. Du er selvansvaret for å forvisse deg om at det ikke er noenskaderisiko.

■ I fjellet finnes et antall såkalte regulerings-områder. I en del av disse områder finnes allmennescooterleder og der kjøring bare får skje på ledene.I andre reguleringsområder gjelder totalt scooter-forbud for allmennheten. Se kart over regulerings-områder.

■ Länsstyrelsen (Fylkesadministrasjonen) ellerkommunen kan utstede forbud mot å kjøresnøscooter i andre områder av hensyn til bl.a.friluftsliv, reindrift, dyreliv eller naturvern.

■ I nasjonalparker og naturreservat gjelder sær-skilte bestemmelser. I visse parker og reservat er detforbudt å bruke motordrevne kjøretøy. I for-skriftene for det vernede området kan du se omdet er forbudt.

■ Allmennsnøscooterkjøringer forbudt i et ski-anleggs nedfarter elleri forbindelse med disse.Området er å betraktesom skiområde og nåranlegget er stengt er det åbetrakte som arbeidsområde daingen andre skal oppholde segder. Bare skianleggets scooteretillates i skiområdet.

■ OBS! Undersøk om det finnes noenområder med begrensninger for snøscoot-ertrafikk der du har tenkt å kjøre snøscooter.Snakk med turistbyrået eller scooterturistfirmaer.

■ Det er ikke tillatt å kjøre snøscooter på all-menn vei, unntatt når du skal krysse veien, ellerkjøre kortest mulige strekning hvis terrenget ellerser uframkommelig. Der du må kjøre snøscooter påvei er høyeste tillatte hastighet 20 km/t.

■ Når du passerer en vei skal alle passasjerer (ipulk eller på scooteren) gå over veien.

■ På private veier kan snøscooterkjøring væreforbudt. Veiens eier avgjør om trafikk med motor-drevne kjøretøyer er tillatt. Forbud skal skiltes medveimerker eller «på annen tydelig måte», foreksempel en bom over veien eller et

hjemmesnekretskilt.

■ Høyeste tillatte hastighetfor snøscooter er 70 km/t. På vissesteder finnes lokale lavere hastighets-grenser.

Kilde: Nationella Snöskoterrådet

Friere – men ikke helt fritt

UENDELIG: I Storuman kommune er det 1.300 kilometer med preparerte snøscooterløyper.

BLÅ VEGEN 33

Leder til fristelseHEMEVAN/TÄRNABY: Med etomfattende løypenett erdet muligheter formange slags opplevelserpå snøscooter i fjell-heimen langs Blå Vegen.

De svenske snøscooterløypene sprer segutover fjell og skoger som et nett mangjerne lar seg fange i, dersom man likerå ferdes i naturen på snøscooter. Det siesat det er mulig å kjøre helt til Stock-holm på snøscooter.

Nest etter skisportFra Östersund og nordover i Sverige

skal det finnes ca. 9.000 kilometer medsnøscooterløyper.

– Nest etter skisport er det snøscoot-erturisme vi har flest henvendelser om,sier Gunnel Enetjärn ved turistinfor-masjonen for Hemavan Tärnaby.

– Flesteparten av spørsmålene handlerom hvor besøkende kan leie snøscooter,snø- og isforhold og om snøscoot-erløypene er merket, sier Enetjärn.

På turistinformasjonens internettsiderbeskrives naturen i Hemavan Tärnabysom storslagen og varierende. En måte åoppleve den på er med snøscooter gjen-nom bjørkeskoger, over islagte sjøer ogopp til kalde fjelltopper.

1.300 kilometer løyperDet er Storuman kommune som

merker og preparerer scooterløypene iHemavan Tärnaby. I kommunen finnesca. 1.300 kilometer med preparertesnøscooterløyper. Prepareringen avløypene er det kommunens personell,ideelle scooterforeninger og andresnøscooterinteresserte som står for.

Mange nordmenn med hytter iSverige eier svenskregistrerte scooter

som de har på hytta. Andre tar med segsin norskregistrerte scooter for å kjøre ide svenske løypenettet, mens andre igjenleier scooter eller deltar på organiserteturere i regi av svenske firmaer.

Arrangerer scootersafariI Hemavan Tärnaby-området er det

flere firmaer som leier ut snøscootere.Trolltunet i Hemavan tilbyr ogsåsnøscootersafari.

– Etter hva jeg kjenner til er vi deeneste som i tillegg til å leie utsnøscootere, også tilbyr organiserte scoo-terturer til grupper og enkeltpersoner,sier Stig Strand som er daglig leder iTrolltunet. Han forteller at snøscoot-ersafari er veldig avgjørende for Troll-tunets virksomhet.

Selskapet leier ut snøscootere til desom vil kjøre på egen hånd, men leggerogså opp safari i ulike former for mindreog større grupper.

– Flere ganger i uka får vi henvend-elser om turer på snøscooter og flereganger i uka arranger vi slike turer,enten med enkeltpersoner som bare vilkjøre snøscooter noen timer eller medgrupper der vi organiserer turer som gårover én til to dager, der vi stopper for åfiske og overnatter, sier Stig Strand som ifjor arrangerte en tur helt til Lofoten.

Håper på lovendring– Da startet vi i Hemavan og kjørte

snøscooter til Sulitjelma. Derfra reiste vitil Lofoten før vi returnerte på snøscoot-er fra Sulitjelma til Hemavan, sier StigStrand som drømmer om at det skal blimulig å kjøre snøscooter fra Hemavan tilMo i Rana.

– Da kan vi arrangere turer somstarter i Hemavan og kjøre medsnøscooter helt ut til kysten. Det ville bliet fantastisk tilbud, sier Stig Strand.

Harald Mathiassen

34 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 35

36 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 37

Jakten på puddersnøen

KLAR: Helikopteret har landet og der er bare å gjøre seg klarfor turen ned fjellet. Foto: Jämtlandsflyg

OPPTUR: Selv turen opp med helikopteret er en opplevelse iseg selv.

HEMAVAN: Høye fjelltopper, bratte nedfarter og urørt puddersnø. Heliskiinger den optimale skiopplevelsen.

I Hemavan tilbyr Stig Strand heliskiing stort sett hele vinteren. Værog føre må selvsagt spille på lag – og at man er minst syv stykker somvil være med på jakten på puddersnøen på noen av de fineste fjell-toppene i området. Prisen ligger litt i underkant av to tusen kronerpr. person.

– Det er også mulig å kjøpe seg tre timer effektiv helikoptertid. Darekker vi syv topper på den tiden, sier den tidligere toppalpinistensom eier og driver Trolltunet i Hemavan.

Han begynner sesongen allerede i oktober. Da er det isbreene iområdet som innbyr til skikjøring.

Heliskiing og sykkelEtter at Strand i fjor overtok Bike North, downhill-syklingen i

Hemavan, kan man før snøen kommer i lavlandet kombinere helis-kiing med sykling. Først gjør man unna en topptur med helikopter,før man tar den siste biten ned til heisområdet ved Norrliften på ter-rengsykkel (4,5 km lang trasé). En vanvittig artig opplevelse ifølgeStrand.

Men nå midt på vinteren er det heliskiing til de flotteste fjelltop-pene som gjelder.

– Som regel tar man tre topper i den vanlige fjellpakken.

Helikopteret flyr fra toppen av Kungsliften, forteller Strand.Södra Sytertoppen er ett av de vanligste målene. Her slipper

helikopteret deg av på om lag 1.600 meter. Fallhøyden som venterdeg er på rundt 450 meter.

– Jeg er normalt den som er med som guide. For det kreves å hamed kjentmann på grunn av rasfaren. Jeg har gått til fots til de flestetoppene sommerstid og vet hvor det er trygt å ferdes når snøenligger der meterdyp, sier Strand, som sammen med den tidligerekompanjongen Tony Olofsson og en av verdens beste eks-alpinister,Franz Klammer, trolig fortsatt har verdensrekorden i kjøring fra uliketopper i området. I løpet av en dag klarte de å kjøre 100.000 fot!

50–60 nedfarterMen det er ikke noe for vanlige folk som bare vil teste

ferdighetene i uberørt snø, gjerne på en solrik og dag der snøenligger myk og innbydende. Da er det opplevelsen som er i fokus.

– Heliskiing er en opplevelse for livet, ikke minst her i områdetder det finnes 50–60 nedfarter. Men så var det også her heliskiingen iSverige ble født, nærmere bestemt i 1974, sier Stig Stran.

Han var en av pionerene somden gangen sørget for at folk forførste gang kunne ta seg til fjells med helikopter for å kjøre i løs-snøen.

Siden har det vært ett av mange spektakulære tilbud i Hemavan-og Tärnafjellene.

Trond Isaksen

40 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 41

42 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 43

NESTEN I BAKKEN: Denne hytta har ski in/ski out-beliggenhet og prisantydninga er 1.375.000 svenske kroner. Eiendomsmegler Lollo Vedbring kon-staterer at det ikke lenger er store summer for nordmenn å spare på kronekursen når de skal investere i eiendom i Sverige. Dette til tross, interessen erfortsatt stor fra norske kjøpere. Foto: Marit Ulriksen

HEMAVAN: IHemavan er rundthalvparten av de somkjøper fritidsboligernordmenn. Og hytter i Hemavan koster gjernefire ganger så mye som hus iStoruman.

– Prisene i Hemavan-området erhøye og i motsetning til på de andrestore skistedene i Sverige har ikke vimerket noe til en prisnedgang eller enutflating i interessen for fritidsboliger,sier Lollo Vedbring, eiendomsmegler iSvensk Fastighetsförmedling.

Vedbring har kontor i Hemavan oghun er den eneste eiendomsmeglerenstasjonert i Storuman kommune. Årligforestår Vedbring rundt 60 eiendoms-salg, langt de fleste i Hemavan-området.

Totalt i Storuman kommuneomsettes det årlig rundt 100eiendommer.

Stabile priserDet har vært stilt spørsmål ved om

den svekkede norske kronekursen ville

gi utslag på nordmenns investeringslystog kjøpeiver på svensk side avgrensen, men foreløpig er ikke dettenoe Vedbring har kunnet registrere istor utstrekning.

– Nei, prisene holder seg stabile idette området. Den siste tolvmånedersperioden har prisene på fri-tidsboliger gått ned med en prosent. Isnitt selges fritidsboliger for 1,1millioner kroner og kvadratmeter-prisen i snitt er 17.555 kroner, opp-lyser Vedbring.

I Storuman kommune selges det såfå ordinære boliger at det ikke gir etreelt grunnlag for å utarbeide enspesifikk prisstatistikk på disse.

Litt avventendeStatistikk over hvem kjøperne er,

har hun imidlertid og i Hemavan-området er altså halvparten av dissenordmenn.

– Det er stor interesse blant nord-menn for å kjøpe fritidsbolig her.Dette er en tendens vi har sett særligde siste syv årene, sier Vedbring, somselv om hun ikke har merket noenmarkant nedgang i interessen nå nårkronekursen nærmest er utlignet,

likevel aner en noe mer avventendeholdning hos enkelte potensiellekjøpere.

– Det sier seg selv at dersom en fri-tidsbolig koster halvannen million, såvil ti, femten prosent på kursen kunnevære utslagsgivende, for det blir myepenger.

Mens de fleste kjøperne i Hemavan-området er nordmenn, er de flesteselgerne svenske.

– Dette vil selvsagt endre seg overtid ettersom flere og flere nordmenneier eiendommer her og naturlig vilomsette disse etter hvert, påpekerVedbring.

Stort trykk i HemavanNå om vinteren er det definitivt de

eiendommene som har ei ski in/skiout-beliggenhet som er attraktive åselge og kjøpe.

– Ellers så har jeg den største omset-ninga av eiendommer påsensommeren. I august solgte jeg 17eiendommer i løpet av et par uker,smiler Vedbring som bekrefter at detstørste trykket nå er i Hemavan og atinteressen for Tärnaby er noe mindre.

– Det er heller ikke så mange

objekter til salgs i Tärnaby, sier Vedb-ring som trekker fram at akkurat hvorfolk ønsker å kjøpe avhenger av inter-essene deres.

– I Hemavan er det megetfamilievennlig, de som ønsker tøfferealpinløyper velger gjerne Tärna, mensde som er opptatte av scooterkjøringsøker seg ut av Hemavan/Tärnaby, sierhun.

Eiendomsmegleren har stor tro påHemavan/Tärna-området og at det vilvære attraktivt å investere i fritids-boliger her også i åra framover.

– Den nære beliggenheten til Norgebidrar selvsagt til dette. Dessutenbygges tjenestetilbudene her ut, sierhun og trekker fram det nyekjøpesenteret og Systembolaget somåpenbare eksempler.

– I Hemavan bor det 300mennesker. Vi ville neppe hatt en stor,flott ICA-butikk, jernvarehandel, Stat-oil-stasjon og helt sikkert ikke sys-tembolag hadde de ikke vært for allesom har hytter her, slår hun fast.

Marit Ulriksen

Populært med hytte i Sverige

44 BLÅ VEGEN

Ny hustyp med smart planlösning och

fantastiskt läge i Hemavan

med hög och härlig utsikt

mot � ällen. Forskullen

ligger i början av den

nya skidbacken.

FJÄLLSTUGOR MED KÄNSLA I HEMAVAN

+4690-14 93 90

Pris nyckelfärdiga 1.695.000:- sek. Finns även uinredd. Kontakta oss: info@� allkedjan.se eller +46 954-71 70 00

BLÅ VEGEN 45

mye

imed

ia.n

o

46 BLÅ VEGEN

VEISKILLE: –Vi kan ikke sitte med ei krystallkule og fundere, sier Lena Östergren (t.v.) og Eva Helleberg, som mener Tärna må utvikles, gruve eller ikke. Foto

TÄRNA: – Man skalelske sin hjembygd,men man risikerer åelske den i hjel, sierEva Helleberg og LenaÖstergren, som ønskerutvikling i Tärna velkommen.

Eva Helleberg og Lena Östergren fraTärna, sier ja til nikkelgruve og menerat stedet står ved et veiskille der noenå må skje.

–Vi har hatt en svart-hvitt debattom gruvedrift i Sverige, men vi vetennå ikke om det blir noe av den, så vimå se på alle muligheter. Vi kan jo

ikke sitte med en krystallkule ogfundere, heller sier Eva Helleberg.

Nickel Mountain AB ønsker åutvinne nikkel i Tärna, et ønske somhar engasjert innbyggerne på godt ogvondt.

– Hver generasjon har hatt sineveiskiller og mange tror nok at alt varidyll før, men det har ikke vært enromantisk verden. Det skjer hele tidenforandringer og mine forfedre varreindriftssamer som siden ble bofaste.Hvilke veivalg har det vel ikke værtopp gjennom tiden? spør Helleberg.

Kommer ikke tilbakeDa kraftverket Vattenfall etablerte

seg i Tärna på 50-tallet, medførte detmange endringer, som fremdeles sitteri ryggmargen på innbyggerne. Slik vilde ikke ha det igjen, og nettopp derfor

er det så viktig å komme tidlig påbanen, mener Helleberg og Östergren.

– En gubbe fortalte meg hva hantenkte da han var 15 år og skullehjelpe foreldrene med å hente innhøy. Han regnet på hvor mange strådet var og hvor mye jobb detmedførte, dette skulle han ikke brukesitt liv på, sier Eva Helleberg.

Som så mange andre, ville gubbenheller studere, men for Tärna sin del,er det kun et fåtall som vender tilbakeetter studiene. Kvinnene viser framflere klassebilder hvor de har markertfolk som har forsvunnet. På flerebilder er det bare én eller to som harkommet tilbake.

Umskardtunnelen– Tidligere var Tärnaby et sentrum.

Det var dit du dro når du skulle på

butikken eller til banken og alt avservice, men ting har forsvunnet ogjeg står daglig ved et veiskille når jegkommer til krysset fra Ängesdal motE12. Skal jeg ta av til Tärnaby ellerHemavan? Som oftest blir detHemavan, vi behøver liksom ikke dratil Tärnaby lengre. Samtidig er detheller ikke gull og grønne skoger iHemavan. Den bofaste befolkningenøker ikke og det er et veldig sårbartsamfunn. Bare se når Ums-kardtunnelen var stengt i vinter. Vi fårhåpe de klarer å holde den åpen påtredje forsøket, smiler Helleberg.

Savner ungdommerI Tärnaområdet bor det i dag rundt

1.500 mennesker, mot 2.000 underVattenfalls tid.

–Vi savner folk i alderen hvor de

– Nytter ikke med kr

BLÅ VEGEN 47

: Beate Nygård

NORDMENN: – Det er artig å jobbe for nordmenn. De er glade og for-nøyde, sier Tomas Östergren. Foto: Beate Nygård

ystallkuleSLUSSFORS: Flere avStorumans innbyggereutfører helsesjekker påseg selv og kom-munens ansattebenytter seg av kom-munale sparker.

I Slussfors som ligger seks mil frasykestua i Storuman, ble Vårdrummetåpnet før jul. Rommet er fullt tekniskutstyrt, så pasienter kan måle blod-trykk og ta blodprøver på seg selv, somså sendes videre via datateknologi tilVårdsentralen.

Det er også mulig å kommuniseremed lege og sykepleiere direkte på enskjerm.

– Det er helt unikt. Slussfors har

bare 150 innbyggere, men nå slipperinnbyggerne fra området å reise sålangt for å få gjort enkle undersøk-elser. Det ordner de selv, sier varaord-fører i Storuman, Karin Malmfjord.

Storuman kommune har også satsethardt for å få ned bruken av tjenes-tebiler.

– Innenfor en radius på trekilometer, skal ansatte bruke kom-munens sparker, sykler eller elsykler.Ut over det, bruker de buss. Førstderetter kan de benytte seg av kom-munens tjenestebiler og helt til sistsine private biler. Jeg tar selv buss tilStoruman hver dag. Vi har en egenreisepolicy på dette, og til sammen harvi reist sju ganger mindre rundt jorda i2013, enn vi tidligere har gjort.

Undersøker seg selv

TÄRNA: TomasÖstergren har lyktesmed privat nærings-drift i Tärna.

I Ängesdal holder Tomas Östergren tremenn i arbeid ved Östergrens Entre-prenør.

– Jeg feirer førtiårsjubileum i år. 18.februar 1974 kom den første Fordenog i begynnelsen var det mest skogs-arbeid. Så ble det søppelkjøring ogetter hvert har det blitt til litt av hvert,sier han og legger til:

– Alle dro på skolen for å studere ogtjene penger, men jeg ble hjemme.

I perioder har han hatt så mangesom 10–11 ansatte.

– Da vi fikk oppdraget ved mini-kraftverket i Abelvattnet, var det mye

jobb, men så stilnet det av før jegbegynte å jobbe med Varnträskvegen.De skulle skifte stikkrenner og jeg fikkførst beskjed om at det ikke var sjansom å få jobb, men at vi kunne sendeopp litt arbeidskraft. Jeg sa til dem atvi kom med våre gravemaskiner oghvis de ikke ble fornøyde, så skulle vidra. Da det var to stikkrenner igjen,spurte jeg om vi skulle dra, men nei,da skulle vi rense grøfter og alt, så vible der mens de etter hvert sendtehjem de andre som var innleid. Av derundt 200 møteplassene der oppe, såhar vi laget nesten alle. Det varvaffelkake og kaffe overalt, ler han.

Oppdrag med hyttetomter til nord-menn i Krokfors og Hemavan stårogså på merittlista.

– Det er artig å jobbe for nord-menn, de er fornøyde og glade.

EntreprenørenTomas

stifter familie, det er jo de som er destørste konsumentene i samfunnet,men de har ingenting å kommetilbake til. Helårsjobber finnes nestenikke, og uten jobb får man ikke lånepenger til hus og lignende. Lykken iTärnaby er at vi har skielevene påvideregående, ellers ville vi ikke hattnoen mellom 16 og 20 år. Omnikkelgruven blir en realitet, så vil vifå 500 arbeidsplasser i 20 år, sier Helle-berg og Östergren legger til:

– Hva er løsningen her? Det vet viikke. Vi kan ikke bare sitte og vente påen gruve vi ikke vet om kommer.

Om å elske sin bygdEva Helleberg mener de må ta

lærdom av tidligere epoker. – Folk føler seg ennå sveket av

Vattenfall, men vi må takle det på en

annen måte og heller engasjere oss idet nye. Tärna blør og vi kan ikkevente på en gruve, derimot kan vi ha itankene hva som skjer hvis det blir enrealitet, hvis Gud vil og repet holder,ler Helleberg.

–Vi må være beredt på en massejækla folk som skal bli bofaste og fåunger som kan bli verdensmestere påski. Det finnes ingenting ondt somikke har noe godt i seg og vi må semulighetene og hjelpe hverandre. Vivil ikke krige mot Storuman ellerHemavan. Hemavan har blitt enmotor, og skulle det minke med folkder, så vil vi alle få kjenne det. Alle måhjelpe til og dra hele kommunensammen, avslutter Helleberg.

Beate Nygård »

48 BLÅ VEGEN

UTVIKLING: – Nikkelgruve eller ikke, vi må ha boplasser, konkluderer varaordfører i Storuman kommune, Karin Malmfjord, om Tärnabys framtid.Foto: Beate Nygård

TÄRNA: Skiheisene iTärna har kapasitet til2.000 personer i timen.For bare noen helgersiden, var det kun 30personer i bakken. Derfikk de god plass.

Mens Hemavan vokser, ligger Tärnabrakk. Varaordfører i Storuman kom-mune, Karin Malmfjord (Socialdemo-kraterna) er imidlertid full av mot ogplaner.

–Vi har laget et studie ut fra ulikescenarier i Tärnaby. Det er behov forutvikling her, men hva har vi behovfor? spør Malmfjord som selv bor iTärnaby og pendler til Storuman.

Landskapsarkitekter har vært i sving

og kommet med forslag til utvikling.Flere grupper har i ettertid blitt sattsammen, blant annet sentrumsgruppenog scooterløypegruppen.

– Det vi ser er at vi har for få senge-plasser. Heisene har kapasitet til 2.000skigåere i timen, men samtidig har vibare 350 sengeplasser. Tidligere haddevi rundt 800 sengeplasser, men mangeav disse har gått over i privat eie.

Tärnaby har flere tomter som kanbrukes til utbygging.

Mange forslag– Nikkelgruve eller ikke, vi må ha

boplasser, men vi trenger å få med ossTärnas innbyggere. Representanter frabefolkningen har blant annet kommetmed innspill til en egen scoo-terparkering. Slik det er i dag, er detvanskelig å finne et sted å parkere nårdu kommer hit og eksempelvis skal påCoop. Vi skal også se på scooterover-ganger over E12, sier Karin Malmfjordog legger til:

– Et annet forslag er å lage en heisrett ned til torget ved Folkets Hus. Viønsker også en lekepark som kanbrukes både vinter og sommer.

Planen er å lage et torgmiljø, menfor å skape det, må også private eierebidra.

–Vi skal ikke bli som Hemavan, dehar vokst for raskt, mens Tärnaby skalpreges av langsiktig og gjennomtenktutvikling. Jeg traff noen tyskere som

ristet på hodet etter å ha vært iHemavan, de mente det var bygd fortett og ville ikke ha det sånn. Det deville ha, var nærhet til naturen medtilgang til sentrum. Kanskje vi kan talærdom av det som har skjedd der?

– Oppfyller vår rolleEn styringsgruppe for Tärnabys

utvikling har blitt satt ned, med blantannet Malmfjord, ordfører TomasMörtsell samt flere andre aktører.

–Vi skal gjøre det vi kan, men eravhengig av andres interesse. Folk måvære villige til å kjøpe tomter ogkanskje leie ut hytta dersom de ikkebruker den. Men hva er kommunensrolle oppi alt dette? Noen innbyggeresynes vi gjør for lite, men vi ertydelige i vår rolle. Vi spør: Finnes detskole? Ja, det gjør det. Har dere tilbudfor omsorg og helse? Ja, det har vi. Hardere vann og avløp? Ja, det har vi også.Da gjør vi vår rolle! I Hemavan er detde private som har bygget, ikke vi. Vimå skape et miljø som gjør at folk blirinteresserte i å komme og gjøre sindel, det er kjempeviktig.

NikkelgruveNår det kommer til Nickel

Mountain AB’s gruveplaner, sierMalmfjord følgende:

–Vår rolle er infrastruktur, restenligger på gruveselskapet, men vi skalstille forberedt den dagen det måtte

komme. Vi skal utvikle Tärnaby, gruveeller ikke.

Storuman kommune seiler imedvind når det kommer til rykte oginnbyggernes tilfredshet.

– Hvert år lager avisen Fokus enrangering over kommunene ut fraulike kategorier. Storuman blenummer én når det kom til familie i2013. Vi er også den kommunen iSverige som klatrer mest påparameterne. Vi har lav arbeidsløshetog det er godt å bo her for eldre ogfamilier. I juli i fjor fikk vi en nyutmerkelse. Av 33 undersøkte kom-muner, er Storuman den kommunensom har størst tillit blant befolkningen.Vi ble også best på lærerlønn i Väs-terbotten län to år på rad og klatrerbra på næringsrankingen.

Samarbeid er et nøkkelord ogStoruman samarbeider både utenforog innen kommunegrensene.

Hemmeligheten– Hvorfor lykkes dere?– Jeg tror mye beror på at vi ikke

bråker i politikken. Vi har ingenskandaler og alle er enige om å utviklehele kommunen. Vi er ikke enige omalt, men finner løsninger. Skal vi væregode, må vi også prate med befolk-ningen.

Beate Nygård

Hva med Tärnaby?

VISJON OM FRAMTIDEN: Fleretegninger viser hvordan Tärnabykan se ut i framtiden.

BLÅ VEGEN 49

50 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 51

HEMAVAN: Sån-ninggården er klar til åta i mot gjester. Nyeier og driver er And-reas Öberg.

Sånninggården er viden kjent somrestaurant og overnattingsplass. Väs-terbotten-gården, som er fra midten av1800-tallet og som ligger rett ved E12noen kilomter vest for Hemavansentrum, har bevart den spesiellesjarmen som gjør at den skiller seg fradet meste av nordsvenske turistdes-tinasjoner.

Gården var lenge kjent for sin godemat og fikk mange utmerkelser selv pånasjonalt nivå.

Men de siste årene har driften værtkraftig redusert, spesielt etter at Bjarne

Rønnskog trakk seg ut og solgtegården i 2008. Den nye eieren, ElmarsBorins fra Latvia, drev fram til i 2012,men slet med å få fart på omset-ningen.

Samme år ble den igjen lagt ut forsalg. I mars i fjor slo Andreas Öberg fraStoruman til og kjøpte etablis-sementet.

Bygde hytte i nærheten– Jeg drev og bygde hytte rett ved

gården da gården ble lagt ut for salg.Da jeg fikk høre at det var folk somville kjøpe gården, men som ikke villedrive den videre som restaurant ogovernattingssted, ble jeg skeptisk. Der-for la jeg inn bud, sier Öberg, som er ifullt arbeid med hammer og sag når vistikker innom.

Han er ikke ukjent med hotelldrift iog med at foreldrene eier ToppenHotell i Storuman, der han også har

jobbet store deler av sitt voksne liv. Nåer han klar til å skape nytt liv i Sån-ninggården.

–Vi hadde åpent noen uker rundtpåsken i fjor, men har holdt stengtsiden. I høst og vinter har vi bruktmasse tid på å pusse opp deler avgården, blant annet med nytt kjøkken.Nå er vi klar til å ta imot nye gjester,sier en optimistisk Öberg.

Han er likevel innforstått med at detvil ta tid å få gården i topp stand, og atdriften på kort sikt blir sesongbetont.

– Det blir vanskelig å holde åpenthele året, men vi får se. Jeg satser påkonferanser og grupper, vinter somsommer. Og så har jeg planer om ålage en bar, slik at hyttefolk og andrekan ha en sosial møteplass også om deikke skal ut og spise, sier han.

Større planerDet er mye som må gjøres med

gården for at den skal bli i topp stand.Men planene omfatter så langt både åfå de viktigste delene av huset iskikkelig stand, samt å bygge en ny ogstor altan på sørsiden, samt nyeutendørs badestamper.

– Huset er dårlig isolert og kaldt. Nåhar vi fått boret jordvarme og det vilhjelpe mye i så måte. Om driften gårbra tar vi steg for steg, framholder hanog tenker blant annet på toppetasjensom inneholder 16 utleierom medopptil fire senger pr. rom. I kjelleren erdet et større rom med peis som kanleies ut til folk og grupper sombehøver litt større plass.

– Nå handler det om å komme igang og være et tilbud til vintertur-istene. I anledning nyåpningen vil viogså presentere en helt ny meny, fristeren smilende Andreas Öberg.

Trond Isaksen

Nytt liv for Sånninggården

NYTT KJØKKEN: Sånninggårdenhar vært kjent for god mat. Meddet nye og moderniserte kjøkkeneter det ingenting i veien for at ikkeden tradisjonen skal leve videre.

BADSTU: Det er bygd ny badstuei kjelleren. Snart er den klar til å tai mot de første gjestene.

NY EIER: Andreas Öberg fra Storuman er ny eier og driver av Sånniggården, som åper sine dører igjen dennevinteren. Foto: Trond Isaksen

52 BLÅ VEGEN

Se opp for elgLangs Blå Vegen!

Nu öppnar vi gården! � Nya ägare � Ny meny � Nytt kök � Ny pub m. mysig ”sällskapslounge” � Ny bastu � Ny badtunna � Nya konferensmöjligheter

Mer info på vår facebook sida & på wwww.sanninggarden.com

Förfrågan skickas till innfo@sanninggarden.com

BLÅ VEGEN 53

54 BLÅ VEGEN

KULT PÅ SAMESKOLEN: – Fordelen med å gå på Sameskolen er at vi får fri om vi må jobbe med reinene, sier Nils Mikkel Gaup. Fra venstre: AnneMarge Andersson, Nils Mikkel Gaup og Ella Maria Persson. Foto: Beate Nygård

TÄRNA: 11-årigeAnne Marge Anderssonfikk farens rein da handøde. Allerede er hunen erfaren reindrifts-same.

Det samiske flagget vaier utenforSameskolen i Tärnaby. De ti eleveneved skolen som på samisk heterDearnan Saemieskuvle, aker i bakkenog nyter friminuttet, men sameskolener ikke som andre skolen. Der får ele-vene fri når reinene skal flyttes ellermerkes.

– Jeg fikk reinene til faren min dahan døde. Min mamma har ingen,men jeg og søsknene har, fortellerAnne Marge Andersson (11). I dag harhun ikke tall på hvor mange det ersnakk om.

– Jeg tror det er mange, men jeg vetikke helt. Akkurat nå er de vel kanskjei Lycksele. Broren min pleier jevnlig åse til dem om vinteren, men nårsommeren kommer, skal de flyttesvidere.

Nils Mikkel Gaup (9) flyttet fraHammerfest til Tärnaby da han vartre-fire år gammel.

– Jeg har hatt rein siden jeg ble født,og mine er i Finnmark hos faren min.Til påsken skal vi flytte dem til Sørøyahvor kalvene skal merkes.

Anne Marge husker ikke når farendøde.

– Det er så lenge siden.– Men jeg husker det, for han døde

på bursdagen min, sier Nils Mikkel.Anne Marge er Nils Mikkels tante

og på skolen jobber også Anne Margessøster som lærer.

Elevene synes det er kult å gå påsameskolen.

– Fordelen er at vi får fri om vi skaljobbe med reinene, men isommerferien er vi som oftest hosdem nesten hele tiden, sier NilsMikkel.

Vil ikke ha nikkelgruve– Hva synes dere om planene om en

nikkelgruve i Tärna?– Det liker vi ikke, konstaterer Nils

Mikkel.– Gruver ødelegger marka og for-

styrrer naturen og reinbeitet.

– Jeg vil heller ikke ha det, det er endårlig idé. Kan de ikke ta det lengersør? Må de absolutt legge en gruveher oppe? spør Anne Marge.

– Hva tenker dere om alle nord-mennene som kommer hit?

– Det er både bra og dårlig. Alleplassene vi bruker å ha det gøy på, erfulle. Vi må stå i kø for å få gjort noe,og da er det kjedelig. Men det som erbra er at Tärnaby tjener penger,butikkene tjener skikkelig mye, sierNils Mikkel og Anne Marge legger til:

– De pleier som oftest å kjørescooter og være i bakkene.

– Kanskje noen er i bassenget også,sier Nils Mikkel og Ella Maria Persson(8) føyer til:

– Jeg så mange nordmenn i lag heren gang.

Slalåm og vennerTärnaby har to grunnskoler samt en

skilinje på videregående. Anne Margebor i Hemavan og pendler hver dag tilTärnaby.

På fritiden er det slalåm, hengesammen med venner, fotball og bas-seng som er det store blant barn ogungdom i området.

– Pappa har en egen slalåm-restaurant, forteller Ella Maria.

– Men kan alle stå på slalåm her?– Ikke alle, men nesten, svarer Anne

Marge.På sommeren er det bading, sykling

og fjellet som står på ønskelisten.–Vi bruker å telte hver eneste

sommer, sier Nils Mikkel og de andrenikker samtykkende.

–Vi er sammen med reinene ogkaster lasso og merker dem, sier AnneMarge.

Beate Nygård

Ung i Tärna og Hemavan

TI ELEVER: På skolen fra 1. til 6.klasse, går det bare ti elever, ogAnne Marge Andersson (t.h.)pendler daglig fra Hemavan tilTärnaby.

BLÅ VEGEN 55

56 BLÅ VEGEN

TELT: I slike enkle telt levde samene når de var på vandring.

�� ��� �

KUNSTNER: Nina Söderström er en lokal billedkunster med eget atelieri Hemavan.

BLÅ VEGEN 57

STJERNEBILDE: Kunstverket som beskriver et samisk stjernebilde passer fint inn i den øvrige utstillingen i Naturum i Hemavan. Foto: Trond Isaksen

HEMAVAN: Etsamisk stjernebildelaget av kunstnerenNina Söderström erbokstavelig talt detstore kunstneriske inn-slaget på Naturum iHemavan.

Stjernebildet som har fått navnetden «Den himmelska älgjakten»,

handler kort fortalt om elgen Sarvvasom blir forfulgt overstjernehimmelen. Flere jegere er uteetter elgen og bildet beskriver jaktensom skjer både med bruk av pil ogbue og hunder.

Det samiske sagnet fra tidlig 1900-tall, viser frykten og respekten samene

hadde for stjernene og verdens-rommet. For de var redde for at jeger-ne med sine piler og buer skulle skytened både Polarstjernen og at jaktenskulle påvirke vær og vind i gal ret-ning. For å nevne noe.

StjernetegnUansett er det denne jakten som

Söderström med sitt verk prøver åvisualisere, ikke minst ved bruk av lys-dioder, og som blant annet viser despesielle stjernetegnene som samene såpå himmelen.

Historien er lang, men er beskrevet isin helhet som et påheng på det storekunstverket.

– Jeg fikk forespørselen i høst, mendet er først de siste to månedene jeghar jobbet med verket. Jeg har velbrukt rundt 40 timer på å få detteferdig, forteller Söderström, som nyligstartet eget selskap og som har et

atelier som heter Ateljé FjällDesign.– Det er ikke noe å leve av, men

etterspørselen har vokst så mye at jegfant ut at det var tid for å ta det et stegvidere, sier kunstneren som begyntekarrieren med å male motiver på elg-og reinhorn samt tretavler. Hun malerspesielt naturbilder, gjerne på bestil-ling.

Meget godt fornøyd Blåvegenavisen var innom samme

dag som verket, som står midt pågulvet i utstillingsrommet og er påcirka 5x4 meter, sto ferdig midt ifebruar, og hun er meget godt fornøydmed resultatet. Det samme er AndreasKarlsson som er leder ved Naturum.

– Det blir veldig artig å vise verketfram til folk som besøker oss, som endel av vårens utstilling som vi har kalt«Samernas himmelska jakt». Ikke minstettersom Naturum i år feirer 10-års-

jubileum, sier han.–Vi er en del av Vest-Europas største

naturreservat og da er det ikke minstnaturlig å vise besøkende hva somfinnes, fortsetter han, stolt over dagensutstilling.

En inspirasjonFor Naturum, som ligger et par

steinkast fra Hemavans Högfjellshotell,har som mål nettopp å beskrive, for-klare og gi en beskrivelse av naturen iområdet, og samtidig inspirere folk tilå besøke den og få nærkontakt medden.

På sommeren er en botanisk hageen del av utstillingen og det er alltidtilbud om ulike aktiviteter for bådevoksne og barn, sommer som vinter.Ikke minst tar man imot grupper somkan bestille guidede turer i området.

Trond Isaksen

Den himmelske jakten

LYCKSELE: Denneoteren ventes å bli enav attraksjonene iLycksele Djurpark isommer.

–Vi har fått oteren fra Tyskland, menden kommer opprinnelig fra MoskvaZoo og er veldig publikumsvennlig oglivlig, sier dyreparksjef Irene Sjögren.

Tre bjørnunger som ble født i januarventes også å fange publikums opp-merksomhet i sommer. Ungenebefinner seg fortsatt i det lune hietsammen med binna, men det er muligå se dem i den digitale dyreparkensom er etablert i samarbeid med Uni-versitetet i Umeå.

Parken har 12 webkameraer som erplassert slik at det er mulig å følgemed de mest populære dyrene.

Svensk dyrelivDyreparken i Lycksele er Sveriges

nordligste dyrepark, spesialisert på den

nordiske faunaen. I dyreparken finnerdu det meste av innenlandsk svenskdyreliv – året rundt. Her finner besøk-ende ulv, moskus, bjørn, jerv, villsvin,gaupe og mer vanlige dyr som elg,rådyr, rein og hjort.

Men oterne og bjørneungene erikke alene om å trekke opp-merksomhet. Parken har også fått trebevere fra en dyrepark i Tyskland.

– Utover våren kommer det til endaflere dyreunger etter hvert somnaturen går sin gang, sier Sjögren.

Pedagogisk parkDyreparken i Lycksele har også noe

som kalles for barnas dyrepark. Her fårbarn muligheten til å komme i nær-kontakt med husdyr. De kan ta pådyrene, klappe en gris eller ri påhester. I barnas dyrepark finnes sauer,geiter, kaniner kalver, høns, griser,marsvin, ilder og hester.

– I barnas dyrepark legger vi til rettemed aktiviteter som er pedagogiskinnrettet, sier Irene Sjögren.

Lycksele djurpark ble etablert i 1959og feirer med andre år 55 år i år. Det

begynte med en liten samling dyr ogparken er utviklet til å bli en av Norr-lands største turistanlegg.

– Det er stor interesse for å besøkeparken og den er en veldig stor attrak-

sjon som trekker publikum fra storedeler av Västerbotn.

Harald Mathiassen

58 BLÅ VEGEN

LIVLIG: Lycksele Djurpark har fått denne oteren som ventes å bli en stor attraksjon denne sesongen. Foto: Peter Lilja

Oter som sjarmerer

TAM REV: Reven som dyreparksjef Irene Sjögren holder, er sammen medmange andre dyr en attraksjon i dyreparken. Reven er tam og populærblant ungene. Foto:Trond Isaksen

BLÅ VEGEN 59

60 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 61

STORUMAN: I fjorsommer ble første delav vindkraftparken påStorblaiken innvidd.Nå er BlaikenVind ABi gang med å prøve-kjøre del to av utbyggingen.

Under fellesnavnet BlaikenVind ABbygger Skellefteå Kraft og Fortum enav Europas største vindkraftparker.Beliggenheten er på Storblaiken, etfjellområde mellom E12 og E45, noenmil nord for Storuman.

90 vindmøllerHer har BlaikenVind AB tillatelse til

å bygge inntil 100 vindmøller forproduksjon av elektrisk kraft.

Ifølge selskapet bidrar satsingen til åvirkeliggjøre svenske og internasjonalemål om utvikling av fornybar energi-produksjon.

Første del av prosjektet ble påbegynti 2011 og innviet den 3. juni i fjor.Det består av 30 vindmøller.

Del to av prosjektet som også bestårav 30 vindmøller, er i prøveproduk-sjon i vinter.

Ifølge Sveriges Radio tok styret iSkellefteå Kraft i november beslut-ningen om å bygge tredje etappe medytterligere 30 vindmøller.

–Vi har fått klarsignal fra våre eiereom at vi kan gå i gang med etappe tre,men BlaikenVind tar ikke denendelige avgjørelsen før i mars, sierMikael Lindmark som er administrer-ende direktør i BlaikenVind AB.

Samfunnsnytte Hele Blaiken-prosjektet med 90

vindkraftverk koster drøyt 3,5milliarder svenske kroner. Av detbidrar EU med 125 millioner kroner.

Skellefteå Krafts andel av inves-teringen er på 60 prosent og Fortumsandel er 40 prosent.

– Vi har regnet på det og beregner atvi kommer til å få tilbake inves-teringen på 15-20 års sikt, sierstyreleder i Skellefteå Kraft, Alf Mar-klund, til Sveriges Radio.

–Vi er jo ikke som et stort børs-notert selskap som bare regner prosentpå avkastning, men vi skal også ha ensamfunnsfunksjon og en samfunns-nytte som handler om å skape arbeids-plasser, sier Alf Marklund videre.

Da del én av prosjektet ble innvidd ifjor, sa Hans Kreisel som er administ-rerende direktør i Skellefteå Kraft:

– At vår investering skaper tilvekst i

regionen er positivt og det kjennesekstra gledelig at prosjektet har bidratttil at folk fra nærliggende kommunersom Storuman, Sorsele, Arvidsjaur ogNorsjö har fått arbeid.

I produksjonsfasen vil omkring 20personer ha arbeid på kraftanlegget.

– Unik mulighetVindkraftproduksjon i kaldt klima

stiller høye krav til et effektivt avis-ingssystem og spesielle krav tilvedlikehold. I forbindelse medprosjektet på Storblaiken er detutviklet det som BlaikenVind ABbeskriver som et unikt avisingssystemder turbinbladene utstyres med entynn karbonfiberduk. Sensorer følernår det finnes risiko for isdannelse ogsetter i gang avisingssystemet førisdannelse oppstår.

– Sammen med Energi-myndighetens forskningsinnsats nårdet gjelder vindkraft i kaldt klima,skaper Blaiken-prosjektet en unikmulighet for Sverige til å ta ledelsenpå området. Det kommer til å skapebåde nasjonal og lokal kunnskap ombygging, drift og vedlikehold innfor etområde med stor strategisk verdi forindustri og forskning, sa Energi-myndighetens generaldirektør, ErikBrandsma, da første del av Blaiken-prosjektet ble åpnet i fjor sommer.

Fullt utbygd ved utgangen av 2015,vil vindkraftparken ha en installerteffekt på 250 MW. Dette gjør Blaiken-området till en av de største land-baserte vindkraftparkene i heleEuropa. Den årlige produksjonen påca. 700 GWh/år tilsvarer det årligeelforbruket i 150.000 leiligheter.

Harald Mathiassen

Kraftsatsing på Storblaiken

KRAFT: Når hele vindkraftprosjektet på Storblaiken er ferdig vil inntil 100 møller produsere energi. Del en er i full produksjon allerede, del to er iprøveproduksjon mens det foreløpig er tatt beslutning om bygging av del tre. Foto: BlaikenVind AB

STORT: Det er store dimensjonerover vindmøllene som reises påStorblaiken.

62 BLÅ VEGEN

Se opp for elgLangs Blå Vegen!

BLÅ VEGEN 63

64 BLÅ VEGEN

BURNING SNOW: Fra åpningseremonien lørdag 14. februar. Foto: Håkan Larsson

UMEÅ: En fotball-musical laget av lang-tidssyke barn, spøk-elsesvandringer, sirkusog lidenskap. Dette eren smakebit av hvaUmeå byr på i år.

Minimus: Hver eneste dag er Väs-terbottens museum åpent for barn ogforeldre som kan komme og skapenoe sammen. Hver søndag erpedagoger på plass og veileder barn iulike teknikker, materialer ogtradisjoner.

Årstidskonserter: I samarbeid medNorrlandsOperan, byr kulturhoved-stadsåret på åtte årstidskonserter avhøy kunstnerisk kvalitet og spennendetema. Beethoven and beyond, Sta-dionmusikk og en rekomponert ver-sjon av Refuseds album The shape ofpunk to come er noen av konsertene.

2.000 forfattere: 2.000 barn og ungefår mulighet til å skrive og gi ut en

bok i dette prosjektet. I mai holdes enstor bokmesse i Umeå der alle for-fatterne presenterer og selger sinebøker under festlige former.

Samiske kunstnere: Bildmuseet harbedt åtte aktuelle kunstnere medsamisk bakgrunn, skape nye verk medhver sin separatutstilling. Kunstnernesom kommer fra Sverige, Norge og Finland, arbeider med ulikeuttrykk som maleri, skulpturer,fotografi, film, performance oginstallasjoner.

Opera: NorrlandsOperan skaper his-torie når man presenterer en unik ver-sjon av Richard Strauss Elektra.Produksjonen har mer en 250medvirkende.

Grand Slam: KulturforeningenHumlan lager festivalen Grand Slam,en forsterkning av de allerede eksister-ende festivalene Umeå Open ogPopup. Målet er å utvikle Umeå somen av de mest levende musikkbyene iverden.

Nysirkusfestival: Et mylder av debeste, heftigste og mest spennende av

nysirkus- og gateartister fra alleverdens hjørner.

River Stories: Et av de mestkarakteristiske innslagene i det väs-terbottenske landskapet, er elvene somrenner fra fjellet i vest, til havet i øst.River Stories er en serie forestillinger,prosjekt og arrangementer som tar sittutgangspunkt i elvene og deres betyd-ning for utviklingen av Västerbottenog dens kultur.

Framtiden: Hvordan skulle verdensett ut om ungene fikk bestemme? Iprosjektet Fair City, jobber Kultur-verket med 1.000 barn og unge fraUmeå som fantaserer om framtiden.

Lidenskap: Norrländsk passion er etbredt, humoristisk samtidsbilde avmennesker og samfunnsspørsmål. Medteater, dans og musikk, skapes en sterkvisuell og poetisk forestilling som skalbli noe utover det vanlige.

Musical: Fair Opera – the Musical.Kulturverket har siden 2010 jobbetmed forestillingen som har blitt til enmusikkdramatisk forestilling om rett-ferdighet, verdighet og barns

rettigheter jevnfør FNs barnekonven-sjon.

Spøkelser: Prosjektet HemsöktaUmeå, samler spøkelseshistorier medtanke på å publisere dette i en bok.Det blir også arrangert spøkelsesvand-ringer for turister, og andrearrangementer.

Gitar: Umeåbrødrene Samuel ogMichael Åhdén har en av verdensstørste privateide gitarsamlinger. Dukan besøke gitarmuseet der den unikesamlingen av elgitarer, basser, for-sterkere og musikalske rekvisita. Totalter rundt 500 objekter på plass.

Fotball: Fair Game, Kulturverket harde siste to årene jobbet med en fot-ballmusical sammen med langtidssykebarn og deres familier.

Wikipedia: Umepedia er et prosjektsom handler om å gjøre Umeå tilNordens første Wikipedia-by. Detteskal sette Umeå på kartet gjennom åforbedre Umeå-relaterte artikler påulike språk på Wikipedia.

Beate Nygård

Dette skjer i kultuhovedstadsåret

UMEÅ: I mars blirUmeå et sentrum forskrekkinteresserte.

I seks uker blir Umeå et eldoradofor skrekk og gru. Oppdag, om duvåger, en festival som strekker seg frateater og film til musikk, kunst ogvitenskap.

Under Horror & Art, somarrangeres av Profilteatern, vises blantannet teaterets egne forestillingerUtbrott og den klassiske En kvinnen isvart. I programmet inngår også dans-ke Gruppe 38:s skrekkversjon avsagaen om Hans og Grete samt enurpremière på Factor 9 som erprodusert av skotske Dogstar TheatreCompany.

Ut over teater, inneholder festivalenisende høytlesing og tankevekkendeworkshops, alt med skrekk som tema.Det blir også première på en nylaget

skrekkfilm og vernissasje av heftigbildekunst.

BLÅ VEGEN 65

UMEÅ: Umeå har fåttegne kulturfugler somkan følges via web ogapp.

Umeå har fått sine egne kulturfuglerog gjennom Fuglene viser veien, kanman følge dem via web og app når de

flytter fra Umedeltaet gjennom Europatil Asia og Afrika og tilbake igjen.

Kunnskap om Umeå spres kon-tinuerlig, gjennom aktiviteter langsveien og samarbeid med kultur-arbeidere der fuglene velger å hvile.

I prosjektet som drives av UmeåFågelforening, arrangeres det ogsåkulturarrangementer med fugletema ogny vitenskapelig mark som skal brytes.

Fuglene viser veien

FUGLEPERSPEKTIV: Per Hansson, forsker ved SLU, ornitolog,styremedlem i Umeå Fågelförening og initiativtagar til prosjektet Fåglarnavisar vägen. Foto: Umeå2014

UMEÅ: 55.000mennesker deltok pååpningen av Umeåsom europeisk kultur-hovedstad 2014.

Åpningsseremonien Burning Snow,markerte starten for det europeiskehovedstadsåret i Umeå. Nå venter et årfullspekket av aktiviteter.

Umeås kommunalråd, Marie-LouiseRönnmark, var rørt under åpnings-talen, skriver Umeå2014 i en pres-semelding.

– Takk fra mitt brennende hjerte tildere innbyggere som medvirker tildette kulturhovedstadsåret.

Det samiske perspektivet gjen-nomsyrer hele året takket være de åtteårstidsinndelingene og et stort nærværi programårets aktiviteter.

– Jeg vil takke de samiske artistene,musikerne og kunsthåndverkerne somhar bidratt til mangfoldet i innvielsenog gjort den annerledes i forhold tilden dominerende kulturen, sasametingets ordfører, Stefan Mikaels-son.

Kulturminister Lena Adelsohn-Liljeroth sa i sin tale at regjeringen varfullt klar over betydningen av at Umeåhar blitt årets kulturhovedstad.

–Vi må heller ikke glemme at detsom har ført oss sammen, er resultatetav fire års hardt arbeid. Mange artisterog kulturinstitusjoner i Umeå ogandre deler av Sverige, har vært, og er,opp over ørene engasjerte.

Jan Truszczynski, generaldirektør for

den Europeiske kommisjonensgeneraldirektorat for utdannelse ogkultur, poengterte hvilke dører et sliktår kan åpne.

– Dette er en mulighet for europee-re å møtes og oppdage hittil skjultedimensjoner av vårt kontinents rikekulturelle mangfold, men også for å semed nye øyne på vår felles historie ogverdier.

Kronprinsesse Victoria tok til ordeog oppfordret alle tilskuere til å tennesine medbrakte lys og innvie åretsammen.

Åpningshelgen kostet til sammen 22millioner svenske kroner. Kostnadenegjaldt alle produksjoner, kunstverk i isog snø, snøborg, lys- og lyd installa-sjoner og åpningsseremonien Burningsnow.

Åpnet av kronprinsessen

ÅPNINGEN: Fra venstre: SofiaJannok, kronprinsesse Victoria,Inga Juuso og Ulla Pirttijärvi. Foto:Håkan Larsson

Horror & Art-festival

ur-

SKREKK OG GRU: Profilteaternblir alt annet enn koselig underHorror & Art. Presseillustrasjon

»

66 BLÅ VEGEN

UMEÅ: – Mer enn 200ulike kulturaktører, for-eninger og institu-sjoner er engasjert, sierRobert Rösth fraUmeå2014-teamet.

– Etter en internasjonal konkurranseble Umeå valgt av en jury, nominertav den svenske regjeringen og formeltvalgt av Den europeiske unions råd,sier Robert Røsth som erwebredaktør for Umeå2014.

Europas kulturhovedstad er et årligarrangement med mål om å belyse vår

felles kulturarv og vekke interesse forden kulturelle rikdommen.

Umeå og Riga– Den første kulturhovedstaden var

Athen i 1985. Sverige har hatt kultur-hovedstad tidligere, i Stockholm i1998. Hvert år er det to steder somutnevnes, og i år ble foruten Umeå,også Riga valgt.

Finansieringen tas av Umeå kom-mune, regionen, den svenske stat, EU,sponsorer og gjennom billettinntekter.

– Umeå kommune har avsatt 100millioner svenske kroner til kultur-hovedstadsprosjektet, jevnfør kom-munens ordinære kulturbudsjett påcirka 190 millioner kroner per år.

Umeå kommunes totale budsjett foralle virksomheter er på over 5milliarder per år, sier Rösth og leggertil:

– Kulturdepartementet bidrar med74 millioner direkte og indirekte viaulike prosjektbidrag via diverse statligekulturmyndigheter.

Prestisjefylt– Hvilken betydning har dette for

Umeå?– Europas kulturhovedstad er en

prestisjefylt utmerkelse som Umeå ogregionen kan dra nytte av på mangamåter. I Umeå er satsingen en viktigdel av kommunens langsiktigetilvekststrategi. Den gir automatisk en

større interesse for byen og de aktørersom virker her. Det skaper nye møter,nettverk og samarbeid mellom Väs-terbotten og Europa. Kulturhoved-stadsåret gir også Umeå-innbyggerneen økt følelse av stolthet for sin by.

Robert Røsth vet ikke eksakt hvormange som er i sving dette året, mensier:

– Jeg har ingen eksakte tall, men deter mer enn 200 ulike kulturaktører,foreninger og institusjoner som harsine delprosjekt og som viderepåvirker deres ulike samarbeids-partnere.

Beate Nygård

Prestisjefylt utmerkelse

UMEÅ: Økningen avovernattingsgjester påUmeås hoteller ogvandrerhjem, skjeddeallerede før Umeå2014.

Mest populær er Umeå blant Sverigesnordiske naboer, skriver avisa Väs-terbottens Kuriren.

Allerede før nyttår, hadde antallet

overnattinger steget med 4,1 prosentsammenlignet med året før.

Den årlige statistikken over gjes-tenetter i regi av StatistiskaCentralbyrån, viser at Umeå i 2013totalt hadde 400.043 gjestenetter, detgir en økning på 15.727 netter fra åretfør.

Finland har blitt den største uten-landske brukeren av Umeåregionen,og foruten dem, står Norge ogTyskland for de landene som har flestbesøkende.

De finske gjestene har ikke vært så

mange siden toppåret 1995, skriverVisit Umeå i en pressemelding.

Rift om overnattingssteder

KOMMUNENS ROLLE: RobertRösth webredaktør i Umeå2014,sier at Umeå kommune bruker 100millioner kroner på kulturpro-sjektet.

ISBY: En lysbesatt vinterby. Foto:Håkan Larsson

ISHJERTE: Is og ild under åpningen.

BLÅ VEGEN 67

68 BLÅ VEGEN

Mystikk,snøscooter,opera ogSamisk veckaer noe av det du kanoppleve langs BlåVegen i år.

1.–9. mars: Samisk vecka i Väs-terbottens museum i Umeå. Teater,forestillinger, forelesninger, sløydverk-sted for barn, salg av mat og ulikeaktiviteter.

4. mars: «Nån måste dö» vises iSagateatern i Umeå og handler omfordommene som finnes i det hetero-seksuelle og monogame forholdet.

4. mars: Lavineredningsdemonst-rasjon sammen med Fjällsäkerhetsrådeti nærheten av liftsystemet i Hemavan.

5. mars: Europe spiller på FolketsHus i Umeå.

7. mars: Hyllestbandet P-Floyd spilleri Aula Nordica i Umeå.

Uke 12: Pepita Slappers sørger formusikk på Hemavans Fjällsenter.

12. mars: The Ultimate Tribute toThe Beatles, vises på Folkets Hus iUmeå av The Mercey Beatles.

13.–15. mars: Umeås InternasjonaleLitteraturfestival på Folkets Hus. Envitamininnsprøytning i vinteren derdet formidles glede, leselyst, dypesamtaler om bøker, seminarer, foreles-ninger, utstillinger og åpen scene.

13. til 16. mars: Det som kalles forverdens største trekkhundsstafettarrangeres i Vännäsby. Ca. 300 hunderstarter, alt fra beagler til huskyer. Unikkonkurranse som strekker seg over 40mil og fire dager med start fraAmmarnäs og avslutning i Vännäsby.

16. mars: 7-milaloppet i VindelnsFritidscentrum.

21. mars: Magi og mystikk i ExelArena i Umeå. Møt magikeren JoeLabero i Inferno. De seineste årene harhan trollbundet og forført store delerav Asia med sine fingerferdigheter.

24.–29. mars: Umeå Open erSveriges største innendørs festival medflere tusen besøkende hvert eneste år. Iår kommer blant annet klubb-fenomenet Yelle (Fr), Ane Brun ogHighasakite fra Norge.

22.–28. mars: «En kvinna i svart»

suggestiv, uforutsigbar og vakkerforestilling på Profilteatern i Umeå.

27.–30. mars: NorrlandsOperanfyller 40 år og byr på en kavalkade avperler fra disse årene.

28.–30. mars: Alpin SM i Tärnaby.

29. mars: Bo Kaspers Orkester går påscenen på Aula Nordica i Umeå.

5. april: Hemavan Speedcross.

12. april: Kungsledenrennet mellomHemavan og Ammarnäs.

Uke 12: Esbjörg fra Molly Maguirespiller på Hemavans Fjällsenter.

15. april: Lavineredningsdemonst-rasjon sammen med Fjällsäkerhetsrådeti nærheten av liftsystemet i Hemavan.

17.–18. april: Grease i Sagateatern iUmeå. 15 artister byr på et fargesprak-ende og energisk show.

18. april: Tärnaby Hill Climb.

19. april: Marie Fredriksson går påscenen i Folkets Hus i Umeå.

24.–27 april: Hemavan Winter Pride.

25.–27. april: Ride the cow, fristils-konkurranser i Hemavan/Tärnaby.

30. april: TNT feirer sitt 25-års-jubileum med albumet «Intuition», ogspiller på Folkets Hus i Umeå.

30. april-4. mai: Hemavan TärnabySpring Break med konkurranser ogulike arrangementer.

30. april: Valborgsfirande påGammlia i Umeå.

30.–31. mai: Utemässan i Lapplandarrangeres i Lycksele. Arrangementetsmål er å bli Norrlands største jakt- ogfiskemesse.

BEATE NYGÅRD

Dette skjer i Sverige

MAGI OG MYSTIKK: MagikerenJoe Labero skal trollbind publikumnår han gjesten Umeå 21. mars.

GREASE: Pink Ladies og resten avgjengen fra klassikeren Grease,setter Sagateatern på hodet i Umeåi april.

EUROPE: Europe spiller på Folkets Hus i Umeå.

HILL CLIMB: Tärnaby Hill Climb byr på fart og spenning 18. april.

TREKKHUNDLØP: Verdens størs-te trekkhundstafett arrangeres iVännäsby i mars.

SAMISK UKE: Västerbottensmuseum i Umeå gjør klart for denårlige Samiske vecka i mars.

OPERA: Norrlandsoperan feirer 40år. Her representert ved EugenOnegin/ Peter Mattei.

BLÅ VEGEN 69

70 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 71

72 BLÅ VEGEN