RESPIRASJONSSVIKT/KOLS

FAGDAG SANDNESSJØEN

24.04.19

Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg /

Intensivsykepleier

Disposisjon

• Respirasjonssvikt type 1 og 2

• Kols: Generelt, diagnose, symptomer/funn, behandling, akutt forverring,

observasjoner/tiltak

• Oppsummering

2

Respirasjonssvikt - Type 1

Hypoksisk respirasjonssvikt

Årsak: Svikt i O2-opptaket fra alveolene til lungekapillærene

Ses ved:

• Luftveisobstruksjon som ved kols og astma

• Emfysem

• Pneumoni

• Lungeødem

• Store lungeembolier

• Akutt lungesviktsyndrom (ARDS)Figur: https://www.slideshare.net/vijaysmc/respiratory-failure-61943895

3

Respirasjonssvikt - Type 2

Hyperkapnisk respirasjonssvikt

Årsak: Redusert utlufting av CO2 fra alveolene

Sees ved:

• Svikt i respirasjonsreguleringen, f.eks. rus, legemidler

• Svikt i respirasjonsmusklene pga. nedsatte nevromotoriske impulser, f.eks. ALS, MS

• Svikt i respirasjonsmusklene + endring av lungevolum pga. utmattelse, f.eks. astma, kols, ARDS

Figur: https://www.slideshare.net/vijaysmc/respiratory-failure-61943895

4

Kols - Definisjon

Irreversibel, progredierende nedsatt lungefunksjon pga. luftstrømsobstruksjon

Kronisk betennelsesreaksjon som skader bronkiene (bronkitt) og vevet i lungene

(alveoler → emfysem)

Samlebetegnelse på:

- Kronisk obstruktiv bronkitt

- Emfysem

- (Kronisk bronkitt)

Figur: www.shutterstock.com

5

Forekomst

• 250 000 – 300 000 nordmenn antas å ha kols

• >2000 dør av kols årlig

• Forekomsten øker med økende alder

• Ca. like mange kvinner som menn

• ↑ udiagnostisert kols

sykepleien

6

Prognose

• Høy mortalitet under innleggelse med akutt forverring og høy risiko for

reinnleggelse

• Pasienter med kols GOLD 2-3 har en mortalitetsrate på 30% etter 1 år og

95% etter 10 år

• Pas. dør av komplikasjoner som f.eks. akutt lungesvikt, pneumoni og

lungeemboli

• ↑ risiko for hjerte- og karsykdom og lungekreft

7

Årsaker

• Hyppigst: Røyking

• Luftforurensing relatert til arbeidsmiljø

• Hyppige nedre luftveisinfeksjoner og astma i barnealder

• Arvelige faktorer, inkl. Alfa-1-antitrypsinmangel

8

Diagnose

Kols bør vurderes hos personer med aktuelle symptomer og tegn:

• Langvarig hoste, med eller uten oppspytt

• Tung pust ved anstrengelse

• Gjentatte «bronkitter» ved luftveisinfeksjoner

• Bekreftes med spirometri

9

Diagnose – Undersøkelser 1

Lungefunksjonsundersøkelse:

Spirometri bl.a. måle FEV1

By Jmarchn - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/

By Mikael Häggström - Own work Made in Inkscape, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/

10

Diagnose – Undersøkelser 2

• Blodtrykk og puls

• Respirasjonsfrekvens og SpO2

• Temperatur

• EKG

• Blodprøver

• Høyde, vekt, kroppsmasseindeks (KMI)

• Røntgen (evt. CT) thorax

11

Grad BMRC dyspné-gradering

0 Jeg blir tungpusten bare når jeg trener hardt.

1 Jeg får åndenød når jeg skynder meg på flat mark eller i slak motbakke.

2 Jeg er tregere enn de fleste på min alder på flat mark, eller jeg må stoppe

på grunn av tung pust når jeg går i mitt eget tempo på flat mark.

3 Jeg må stoppe for å få igjen pusten etter 100 meters gange, eller etter

noen få minutter i mitt eget tempo på flat mark.

4 Jeg er så tungpusten at jeg ikke kommer meg ut av huset, eller blir

tungpusten ved på- og avkledning.

Dyspnégradering ved kols

Diagnose – Klassifisering

GOLD 1: Mild kols, FEV1 ≥ 80% av forventet

→ vanligvis, men ikke alltid, kronisk hoste og slim fra lungene

GOLD 2: Moderat kols, 50% ≤ FEV1 < 80% av forventet

→ som regel, men ikke alltid, plaget av kronisk hoste og/eller slim

GOLD 3: Alvorlig kols, 30% ≤ FEV1 < 50% av forventet

→ akutte forverringer - har innvirkning på livskvalitet og prognose

GOLD 4: Svært alvorlig kols, FEV1 < 30% av forventet

→ betydelig redusert livskvalitet, forverring av tilstand kan være livstruende

13

Symptomer og objektive funn 1

• Hoste og økt slimproduksjon

• Dyspné

• Piping i brystet

• Redusert fysisk yteevne

• Gjentatte luftveisinfeksjoner

• Redusert nattesøvn

• Reagerer på vær og sterke lukter

• Dehydrering

• Overvekt (mild-moderat kols)

• Underernæring og vekttap

• Angst, depresjon

14

Symptomer og objektive funn 2

• Tønneformet thorax

• Sitter ofte foroverbøyd

• Leppepusting

• Takykardi og takypné

• Cyanose

15

Behandling - Mål

Lindre pasientens symptomer, øke funksjonsnivået og redusere risikoen for

akutte forverringer

16

Behandling – Stabil fase 1

• Røykeavvenning – viktigste intervensjon!

• Reduksjon av luftforurensning, spesielt passiv tobakksrøyking

• Oppmuntre til fysisk aktivitet/regelmessig trening

• Pasientopplæring

• Tverrfaglig rehabilitering

• Vaksinasjon: Pneumokokk og influensa

17

Behandling – Stabil fase 2

Opplæring i:

✓ Avspenningsøvelser/hvilestillinger

✓ Pusteøvelser/teknikk, f.eks. dype inspirasjoner, leppepustteknikk

✓ Sekretmobiliserende tiltak, f.eks. PEP-fløyte

18

Behandling – Stabil fase 3

God ernæring

Oksygenbehandling i hjemmet (NB! Kan tåle lite O2)

Administrere medikamenter etter forordning fra lege

OBS! Infeksjonsutvikling → Kontakt lege

19

Behandling – Medikamentell 1

Bronkodilatatorer: Utvider luftveiene → Forbedrer lungefunksjon og dyspné

Korttidsvirkende: F.eks. Ventoline, Atrovent. Virker etter få min., varer 4-6 t

Langtidsvirkende: F.eks. Oxis, Spiriva. Virker ila. 1-30 min., varer 12-24 t

Teofyllin: Svakere effekt. Stor fare for overdosering. Lite brukt for tiden

20

Behandling – Medikamentell 2

Inhalasjonsglukokortikoider:

• Antiinflammatorisk, gjør luftveiene mindre ømfintlig og reduserer akutt

luftstrømsobstruksjon

• F.eks.: Pulmicort, Flutide. Virker tidligst etter 2-4 t, maks effekt etter 4-6 uker

Kombinasjon av langtidsvirkende bronkodilatatorer og inhal.glukokortikoider

21

Sykdomsstadium Behandling

1. Mild kols

Unngå risikofaktorer, herunder slutte å røyke. Årlig influensavaksine.

Korttidsvirkende bronkodilaterende midler ved behov.

2. Moderat kols

Som ved 1. I tillegg langtidsvirkende bronkodilaterende midler hvis pas

har plager. Nytte av rehabiliteringsopphold.

3. Alvorlig kols

Som ved 2. I tillegg inhalasjon med glukokortikoider ved gjentatte

eksaserbasjoner. Evt. pneumokokkvaksine (hvis FEV1<40% av normalt).

4. Svært alvorlig

kols

Som ved 3. Langtids oksygenbehandling ved kronisk respirasjonssvikt

(pas må være røykfri). Evt. kirurgi/lungetransplantasjon.

Behandling - Tilpasset sykdomsstadium

Tilpasset etter tabell 4.7 i Klinisk sykepleie, 5. utgave, Gyldendal, kap. 4, s. 136.

Behandling - Medikamentell 3

Slimløsende

• Mucomyst og Bronkyl. Virker etter få min, varer i 1,5 t.

• Fysiologisk saltvann

• Hypertont saltvann

23

Behandling - Inhalasjonsteknikk

NB! Viktig med riktig inhalasjonsteknikk!

24

Akutt forverring

Eksaserbasjon: Plutselig forverring av pasientens tilstand utover vanlig dag til dag-

variasjon, og som krever en endring av den faste behandlingen. Karakterisert ved

akutt forverring av dyspné, hoste og/eller ekspektorat

Hyppigste årsak: Infeksjon i de nedre luftveier

25

Symptomer/funn ved akutt forverring 1

• Økt dyspné og tachypné

• Økt ekspiratorisk pipelyd og bruk av respiratoriske hjelpemuskler

• Mer hoste og ekspektorat

• Endret konsistens/farge på ekspektorat

• Redusert allmenntilstand

• Feber

shutterstock

26

Symptomer/funn ved akutt forverring 2

• Auskultasjon: Kan være lite fremmedlyder og svake respirasjonslyder

(silent lung)

• Uro og angst

• Hos gamle kan akutt funksjonssvikt ofte være det mest utpregete

symptomet ved kols eksaserbasjon, spesielt i starten!

27

Alvorlig tilstand

• Viktig med tett samarbeid mellom helsepersonell og lege

• Pasientens tilstand kan endres raskt!

• Grundige fortløpende observasjoner er helt sentralt

28

Observasjoner 1

Respiratorisk - kartlegge:

• Grad av dyspné

• Respirasjonsfrekvens og -lyder

• Respirasjonsbevegelser og -mønster

• Hostekraft og ekspektorat

• Bruk av hjelpemuskler

• Leppepusting

• SpO2

29

Observasjoner 2

Sirkulatorisk - kartlegge:

• Hud

• Blodtrykk

• Puls

• Temperatur

• Bevissthet

• (Angst)

30

Tiltak 1

Sengeleie:

• Høyt ryggleie (Fowlers leie)

• Sideleie med hevet overkropp

• God stilling i stol

• Sitte fremoverbøyd med god støtte for overkroppen

• Hyppig endring av leie/stilling

• Opptre rolig, formidle trygghet!

31

Tiltak 2

• Administrer forordnete medikament og oksygenbehandling

• Effektive pusteøvelser

• Løse klær

• Frisk luft, vifte?

• Massere ryggen rolig

• Kald klut på pannen

32

Tiltak 3 - Slimmobilisering

• Høyt thoraxleie/sideleie

• Oppmuntre til fysisk aktivitet

• Rikelig med drikke

• Inhalasjoner (legemiddel eller saltvann)

• Slimløsende medikament

• Evt. smertestillende

• Fysioterapi (pust- og avslappingsteknikker), PEP-fløyte

33

Akutt forverring - Behandling

1. Optimaliser dose av bronkodilaterende medikament

2. Perorale steroider

3. Ved ledsagende purulent oppspytt → indikasjon for antibiotika

4. Sykehusinnleggelse? Aktuelt med maskeventilasjon eller

respiratorbehandling?

34

Oppsummering - Kols

• Irreversibel, progredierende nedsatt lungefunksjon pga. luftstrømsobstruksjon

• 250 000 – 300 000 nordmenn antas å ha kols. Store mørketall

• Typiske symptom: Hoste, økt slimproduksjon, dyspné

• Behandlingen tilpasses sykdomsstadiet, samt stabil fase vs. akutt forverring

• Akutt forverring er en alvorlig tilstand: Krever grundige fortløpende observasjoner og rask igangsetting av medikamentelle og ikke medikamentelle tiltak

• Hos gamle kan akutt funksjonssvikt være det mest utpregete symptomet på eksaserbasjon

35

Slutt

36

Referanser

Bruun Wyller, T. (2018). Geriatri En medisinsk lærebok (2.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Engtrø, E., Piepenstock Nore, S., Kittang, B. R., & Krüger, K. (2018). Metodebok for sykehjemsleger. (B. R. Kittang, Ed.) (2.). Bergen Kommune. Hentet fra http://sykehjemshandboka.no/

Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2019). Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 30. januar 2019 fra https://www.legemiddelhandboka.no/#

Guldbrandsen, T., & Stubberud, D.-G. (Eds.). (2015). Intensivsykepleie (3.). Cappelen Damm AS.

Helsedirektoratet. (2012). Kols - Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-og-veileder-for-forebygging-diagnostisering-og-oppfolging-av-personer-med-kols

Johansen, I. H., Blinkenberg, J., Arentz-Hansen, C., & Moen, K. (Eds.). (2018). Legevakthåndboken (6.). Gyldendal Akademisk. Hentet fra https://www.lvh.no/

Kaasa, S. Loge, J. H. (Ed.). (2016). Palliasjon - Nordisk lærebok (3.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Nielsen, S. K., & Lange, P. (2017). Ikke alle KOL-eksacerbationer skal behandles med antibiotika. Ugeskrift for Laeger, 2–5.

Stubberud, D.-G., Grønseth, R., & Almås, H. (Eds.). (2016). Klinisk sykepleie 1 (5.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

37