7

Noenringtefeil.Detvarslikdetbegynte...

8

... med telefonen som ringte tre ganger midt på svarte natten ...

... og stemmen i den andre enden ...

... som spurte etter en som ikke var han.

lenge etterpå kon klu­derte han med at ...

hvorvidt det kunne ha endt annerledes eller om alt var forutbestemt, er ikke hovedsaken.

... ingenting annet var virkelig enn ...

... det tilfeldige.

hovedsaken er selve historien ...

... og om den betYr noe eller ingen ting, er det ikke opp til his­torien å mene noe om.

9

om quinn vet vi at han var trettifem år, og at både hans kone og sønn var døde.

som ung mann hadde han skrevet dikt, skuespill og essaY.

men plutselig hadde han oppgitt alt dette.

noe i ham hadde dødd, og han ville ikke at det skulle hjemsøke ham.

nå skrev han kriminal­romaner under pseudo ­nYmet william wilson.

quinn var ikke lenger til for noen andre enn seg selv.

ingen kjente hemmelig heten hans.

til sine venner for­talte han at han hadde arvet betrodde midler etter sin kone.

men sannheten var at hans kone aldri hadde hatt noen penger.

og sannheten var at han ikke lenger hadde noen venner.

10

men det quinn virkelig likte, bedre enn noe annet, var å gå.

new York var en labYrint av endeløse skritt ...

... og uansett hvor han gikk, føltes det alltid som om han hadde gått seg vill.

hver gang han gikk en tur, var det som om han gikk fra seg selv.

ved å overgi seg til gatene, ved å redusere seg selv til et iakt­tagende øYe, kunne han unngå å tenke.

alle steder ble like, og på sine beste turer klarte han å oppnå følelsen av å være ingensteds.

det var etter hvert alt han ønsket: å være ingensteds.

new York var det ingen ­steds han hadde bYgd opp rundt seg selv ...

... og han hadde ingen planer om å reise derfra.

11

det var mer enn fem år siden nå.

han tenkte ikke så mYe på det lenger.

fremdeles var det øYe blikk da han plut­selig kjente hvordan det hadde vært ...

... å ha den tre år gamle gutten sin på fanget.

han hadde fortsatt å skrive, for det var det eneste han følte seg i stand til å gjøre.

det var som avtrYkk av fortiden som satt igjen i kroppen hans.

disse øYeblikkene inn­traff sjeldnere nå.

ja?

det var en lang pause.

12

det bor ingen paul auster her.

da foreslår jeg at du prøver

igjen. dette er ikke noe detektivbYrå.

det er ingen

her som heter det.

hvem er det?

jeg lYtter. hvem snakker jeg med?

ha l lo?

hall o?

er det paul

jeg vil gjerne snakke med paul auster.

paul auster . fra du forstår v isstauster detekt i v -

ikke. dette er av

byrå .største viktighet.

auster?