hts nr 4 2013 issuu

ønskes alle våre lesere og

støttespillere!

TESTAMENTARISK GAVELiv Mørland (65) fra Kristiansand deler sine tanker om det å gi.SIDE 16-17

NR. 4 2013, 34.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

God Jul Catherine Kitongo sa opp jobben for å starte en barnehage i Kampalas slum. SIDE 8-15

BARNAS SKYTSENGEL

2 HJELP TIL SELVHJELP 4 2013 | www.strommestiftelsen.no

STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver

ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siv Iren S. Kolstad JOURNALISTER: Asle Stalleland,

Egil Mongstad, Kirsten Falch, Karen Mathilde Liane, Siv Iren S. Kolstad GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 23.300 ADRESSE: Skippergaten3/5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: [email protected]

NR. 4 2013, 34.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder

4-5Innblikk: Med barnet i sentrum6-7Ugandas unge befolkning

8-15TEMA: Hjertevenner

16-17Testamentarisk gave

18-19Øyeblikk

20-21Rune Larsen hedret med sølv

22-23Tusen takk, Kristiansand

24-25Syerskene i jalimo 26-27Stort&Smått

30-31Et år av en annen verden

32-33Besøk hos de fattigste i Lima

34Smilet

35Middelhavets kontraster

Forsidebildet:To hjertevenner som får trygghet og omsorg i barnehagen Miles2Smiles i Kampala. Foto: Doreen Basirika

SLIK BRUKER VI PENGENE

Administrasjon4,5%

Formål84,6%

Innsamling10,9%

Fadder 12

8

420

2216

3www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 4 2013

Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir.

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

Ikke alle voksne er skytsenglerEn liten gutt i Kampala ble bare tynnere og tynnere. Mens mor var på arbeid ble han overlatt til seg selv i blikkskuret. Halve døg-net tilbrakte han i ensomhet. Han var ikke engang fylt ett år. Naboene hadde guttens skjebner i sine hender. De skulle gi ham mat og passe på ham til mor kom hjem. De tok ikke oppgaven på alvor. De lukket øyne og øre for det skjøre barnelivet som var i ferd med å ebbe ut i bakgården. Maten som guttens mor hadde tilberedt, ga naboene til sine egne barn.

Det er vanskelig å forstå at voksne lar være å gripe inn når barn lider. Det er urettferdig at små mennesker som ikke har mulighet til å forsvare seg, må kjempe alene. Uten ord. Uten rustning. De bare står der med de nakne føttene og de store øynene og håper at noen vil løfte dem opp. Bære dem i trygg-het og blåse en lindrende varm pust på skrubbsåret på kneet.

Den lille guttens mor visste at han var for liten til å være alene. Alt hun kunne gjøre var å håpe at naboene var skytsengler. At noen instinktivt ville forsvare gutten dersom farer truet. Hun tok sjansen fordi hun ikke hadde noe valg. I Uganda er det ikke lov å ha med barn på jobb. Loven er ment å holde en beskyttende hånd over barna. Den skal forhindre barnearbeid og holde barn unna farlige industriområder. Samtidig setter loven de fattigste i en vanskelig situasjon. «Uten inntekt overlever vi ikke». Og med det ble det umulige valget tatt. Barnet måtte bli hjemme alene.

Det var denne urettferdigheten som fikk Catherine Kitongo til å åpne en barnehage i slummen i Kampala. Hun hørte historiene om barn som ble innelåst. Barn som for-svant. Febersyke barn som døde, mens mor hadde blikket festet på salgsboden, eller telte shillingene for å se om hun hadde råd til melk. Catherine så dem over alt; de stirret taust på henne mellom dører av sprikende

Siv Iren S. Kolstadredaktør

planker. Fra skyggen, gjemt og glemt, under grønnsaksbodene på markedet. Barn som manglet skytsengler med trygge fang.

Når jeg tenker på min egen trygge opp-vekst; er det som om den fant sted i en an-nen verden. Omsluttet av skytsengler hvor enn jeg satte mine spor og flekker. Ikledd en pastellfarget Mikke Mus-genser som dekket en mage full av bestemors vafler, trippende på tær polstret av varme ullsokker. Mine barndomsminner er varme og gode, med et glimt i øyet. Minner som jeg kommer til å bære med meg resten av livet. Nettopp fordi jeg fikk lov til å være barn.

Barna i Kampala vil også minnes sin barn-dom resten av livet. Noen vil huske den som god, mens andre vil forsøke å glemme den resten av livet. Barndom er obligatorisk. Vi kan ikke hoppe over den – eller slette den fra minnet. Den former oss som mennesker. Derfor er jeg så glad for at det finnes men-nesker som Catherine Kitongo, som vier livet sitt for å skape gode barndomsminner for Kampalas barn, og utruster dem med ord og krefter som forbereder dem på livet. I dette magasinet forteller vi historien til to av barna: Layla og Latif. To Hjertevenner som får trygghet i Catherines barnehage i Kampala.

Med ønsker om en velsignet jul, i visshet om at du – som støtter Strømmestiftelsen – også bidrar til å skape gode barndomsminner i Kampala.

3512

24


Med barnet i sentrum


Det er deprimerende tall UNICEF viser til. Ingenting gjør mer vondt enn å høre om barn som lider – eller i verste fall dør – fordi foreldrene ikke har klart å gi dem det de trenger. Det har også en utviklingsmessig og økonomisk side: Den dårlige oppveksten fører til at de jobber mindre effektivt i voksen alder. Ifølge FN fører disse dårlige oppvekstforholdene til hele 20 prosent lavere produksjon i fattige land enn det man kun-ne oppnådd hvis alle fikk en god og sunn oppvekst. Det svir med andre ord i både hjerte og statskasse når barn ikke får maten, omsorgen, helsestellet og utdanningen de har rett til.

De første årene vi lever er utrolig viktige for hvordan vi blir og hvordan vi får det senere i livet. Får ikke hjernen, krop-pen og det sosiale utvikle seg på en sunn måte de første leveårene, kan det være vanskelig eller umulig å ta igjen det tapte. Derfor har det også vært en økende bevissthet om at utviklingshjelp som kommer små barn til gode er noe av den mest effektive form for hjelp vi kan gi. Enkelte kost-nytte-studier har konkludert med at hver krone man investerer i et barn under skolealder gir 4-5 kroner tilbake for landet barnet lever i. Hvis pengene er investert på tiltak som fungerer, vel å merke.

Skal man drive godt utviklingsarbeid for små barn, er det vik-tig å tenke helhetlig på miljøet barnet vokser opp i. Fungerer familien dårlig, er det neppe bra for barnet heller. Er det dår-lig kvalitet i skolen, manglende helsestell og små sjanser til å påvirke egen utvikling i landsbyen, blir barnets muligheter til å kunne blomstre som ungdom og voksen enda mindre.

For at små barn skal få det bedre, jobber Strømmestiftelsen derfor helhetlig, med hele familien og landsbyen.

Fattigdommen dreper 7,6 millioner barn hvert år, mens hele 200 millioner barn får ødelagt

muligheten til å nå sitt fulle potensial, ifølge tall fra UNICEF. Hva kan vi gjøre med det?

Hjertevennprosjektet Miles2Smiles er et godt eksempel på dette. Gjennom barnehagen Miles2Smiles får barna en trygg og god hverdag med omsorg fra voksne og lek og utfoldelse med andre barn. De får et pedagogisk tilbud som betraktelig styrker mulighetene deres til å gjøre det bra når de begynner på skolen. De får oppfølging på helse og kosthold, samtidig som foreldrene deres får opplæring i hvordan de kan lage god, sunn og rimelig mat til barna hjemme.

Når mødrene vet at barna har det trygt og godt i barneha-gen, kan de også lettere tjene penger til familien. I tillegg har Strømmestiftelsen i Miles2Smiles og mange andre steder startet spare- og lånegrupper. Med små lån og gode idéer ska-per mødrene en varig inntekt for familien. De møtes jevnlig og sparer i en felles pott. Fra denne kan en så låne etter be-hov, lån som betales tilbake med renter. Rentene bestemmer gruppene selv. Her lærer de også hvordan man utvikler en virksomhet, om personlig økonomi og, ikke minst, om viktig-heten av utdanning og fellesskapet i landsbyen.

Det haster for barna som er født inn i dyp fattigdom. Skal de få mulighetene til å blomstre og nå sitt fulle potensial er det for sent om hjelpen kommer når de er ti år gamle. Hvert år får 200 millioner barn ødelagt mange av mulighetene sine senere i livet, fordi de ikke får det de trenger og har rett til som barn. Det må imidlertid ikke være slik, og vi kan skape endring. Skal barna få være barn og utvikle seg slik de kan og ønsker, må vi sette familier og lokalsamfunn i stand til å ta vare på dem, samtidig som de effektivt utfordrer myndighete-ne som faktisk sitter med det endelige ansvaret for at barn får utdanning og helse der de bor. De som har ansvar må også ta ansvar - og sette barnet i sentrum.

Tekst: Asle Stalleland • Foto: Oddvar Paulsen

6

Uganda står overfor store utfordringer: Skaffe utdanning og arbeid til den unge befolkningen.

FAKTA

UGANDA Politikk og historieFor ett år siden kunne Uganda feire 50 år som selvstendig nasjon etter løsrivelsen fra den britiske kolonimakten. Undertrykkingen av landets befolkning tok imidlertid ikke på noen måte slutt etter frigjøringen. Etter noen år med politisk ustabilitet tok den davæ-rende forsvarssjefen Idi Amin makten ved et kupp i 1971. Idi Amins ledelse av Uganda var et terrorvelde, der motstandere ble forfulgt og drept. Man vil aldri få vite nøyaktig hvor mange Aminregimet tok livet av, og ansla-gene varierer fra 80 000 til en halv million. Innen Idi Amin ble styrtet i 1979, var også landets økonomi kjørt fullstendig i grøften, blant annet som følge av at 500 000 asiater ble forvist fra landet.Amins fryktregime ble etterfulgt av en bor-gerkrig, som i 1986 ble vunnet av National Resistance Army under ledelse av Yoweri Museveni, som fortsatt er landets president. Under Museveni har landet hatt en viss økonomisk framgang og delvis beveget seg i en mer demokratisk retning. I 2005 ble det, etter en folkeavstemning, tillatt med flere politiske partier i Uganda, men samtidig ble det vedtatt en lovendring som fjernet be-grensningene for hvor lenge Museveni kan sitte som president. Museveni vant valgene i 2006 og 2011, men både opposisjonen og internasjonale valgobservatører har kritisert valgene.Lords Resistance Army (LRA) og lederen Joseph Kony har de siste årene spredt frykt i Nord-Uganda. LRA kidnapper barn og tvinger dem til å bli barnesoldater eller sex-slaver. Det har lenge pågått en jakt på Kony, som ennå ikke er pågrepet, og han står høyt på den lange listen over utfordringer for Uganda.

Kampala

Uganda

HJELP TIL SELVHJELP 4 2013 | www.strommestiftelsen.no


For å skape god utvikling i Uganda, er det viktig at barn og ungdom får en

bedre utdanning. Alle har rett på gratis skole i Uganda, men kvaliteten på un-dervisningen er ofte dårlig. En undersø-kelse Strømmestiftelsen har gjort i sine prosjektområder, viste at enkeltlærere kan ha ansvaret for hele 93 elever. I så store klasser er det nesten umulig å gi god undervisning. Mange lærere man-gler selv den utdanningen som kreves, og det er et stort problem at mange læ-rere ikke møter opp i timene.

Undersøkelsen i området viste også at en tredel av elevene falt fra før de fullførte grunnskolen. Selv om under-visningen er gratis, må foreldrene kjøpe skoleuniformer og bøker til barna. Derfor faller mange fra på grunn av fattigdom. I tillegg mangler ofte fattige foreldre selv utdanning, og har derfor svært begrensede muligheter til å følge opp barnas skolegang. Dette bidrar også til å forklare det høye frafallet blant elevene.

BARNEHAGEN NEDPRIORITERES Myndighetene i Uganda regner ikke førskole og barnehage som en del av

Ugandas unge befolkning

Det bor over 35 millioner mennesker i Uganda. Over 50 % av Ugandas befolkning er under 18 år.

det offentliges ansvar. I dag er det bare ett av ti barn i Uganda som får gå i barnehage eller førskole. Barn som styr-kes med et pedagogisk tilbud gjennom barnehage og førskole har betydelig større sjanser til å fullføre grunnskolen. Ved å øke tilgangen til barnehager og førskoler, styrker man dermed også den oppvoksende generasjons mulighet til å skaffe seg en utdanning.

BARNAS FREMTID Uganda er et vak-kert og frodig land med stort potensial innen jordbruk og fiske. Landet ekspor-terer i dag kaffe og fisk, men det er likevel stor fattigdom, særlig i de østlige og sørlige delene av landet. Over en tre-del av befolkningen lever under fattig-domsgrensen på 1,25 dollar om dagen. Landets jordbrukssektor har potensial til å gi arbeid til store deler av den opp-voksende generasjonen. Men mangel på utdanning, kunnskap om jordbruk, samt manglende kapital til å investere, er blant hindringene for at ungdom kan få seg jobb med stabil inntekt og bidra til at det produseres mer mat i landet. Skal landet utvikle seg i riktig retning må barn og ungdom få utdanning, slik at de som voksne får muligheter til å jobbe seg ut av fattigdom.

Tekst: Asle Stalleland • Foto: Elisabeth Knutsen

På de neste sidene kan du lese om Catherine Kitongos barnehage i Kampala:

Barnehagen Miles2Smiles. Et prosjekt som tar barna i Uganda på alvor.


Barnas skytsengel

Strømmestiftelsen har mange prosjekter som hjelper barn på ulike måter. Noen prosjekter arbeider med gatebarn, andre tilbyr barnehage, førskole eller grunnleggende skolegang. Alle jobber for barns rettigheter. Vi kaller dem våre

Hjertevenn-prosjekt. I tiden fremover følger vi spesielt Hjertevenn-prosjektet Miles2Smiles, slik at du blir kjent med barna og hvordan barnehagen fungerer. I dette magasinet kan du lese om Catherine og to av barna; Layla og Latif.


UGANDA

Catherine Kitongo (38) fra Uganda startet opp barnehagen Miles2Smiles Welfare Centre i 2006. Hun er født i Mbale, har utdanning innen markedsføring, men forlot jobben sin i et telesel-skap for å vie livet sitt til å gi sårbare og utsatte barn et trygt sted å være mens mor er på jobb.

Barn i Kampala blir overlatt til seg selv mens mor jobber. Noen blir stengt inne.

Mange er underernærte.

Flere dør av kolera eller malaria. Enkelte blir kidnappet og drept.

Derfor startet ildsjelen Catherine Kitongo en barnehage i en av Kampalas fattigste bydeler. >>>


Det hele begynte med en fattig mor og hennes syke baby.

– Jeg møtte Hamida i juli 2006 i en frisørsalong hvor jeg pleide å få håret mitt flettet, forteller Catherine Kitongo.– Hun kom med en baby som var innpakket i et sjal. Da hun fjernet sjalet så vi en syk, innskrumpet liten baby som helt klart var underernært. Til tross for at hun var åtte måneder gammel, var hun på størrelse med en tre måneder gammel baby, sier Catherine.

Barnets mor drev et gatekjøkken på markedet i Kampala. I de første månedene av sitt liv ble spedbarnet ofte liggende på jordgulvet i et hjørne av gatekjøkkenet, fordi moren ikke hadde noen andre til å passe på henne. Ettersom hun måtte lage mat og servere kundene, var babyen forlatt og kunne ligge sulten i mange timer. Varme og aske fra kullkomfyren, skitt fra gulvet hun lå på, og skitt fra markedet, var en sikker oppskrift på sykdom.

Møtet med kvinnen og det syke barnet gjorde et sterkt inntrykk på Catherine, som den gang jobbet i et av Ugandas største telefonselskaper. Kontrasten til hennes

eget liv var stor, og hun klarte ikke å glemme kvinnen. Catherine hadde alltid drømt om å starte et tilbud for å støtte små barn som trengte hjelp. Babyens dårlige helse ga inspirasjon til opprettelsen av Miles2Smiles Welfare Centre. Hun visste at hun måtte arbeide raskt for å redde barnet.

– Det tok tid å starte Miles2Smiles. Da jeg endelig fikk li-sens til å starte, dro jeg rett til kvinnen med gatekjøkkenet for å ta barnet vekk fra kullosen. Men Catherine kom én uke for sent. Babyen var allerede død. Da malariainfeksjonen slo til for fullt, hadde ikke barnet en sjanse. Den sultne og utmagrede lille kroppen kunne ikke kjempe tilbake.

– Det kan gå lenge mellom hver gang et barn som vokser opp i fattigdom får et smil og kjærlighet fra en voksen. Veien til gleden kan være lang. Barnehagen ønsket å gjøre noe med dette. Derfor heter den Miles2Smiles (Mil til smil). Barnehagen ligger i en slum, like i nærheten av et marked der mange kvinner driver små boder. De fleste av kvinnene har ingen som kan passe barna mens de

>>>

UGANDA


Som Hjertevenn gir du beskyttelse, trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i Strømmestiftelsens prosjekter!

Møt to av dem på de neste sidene.

Etter finanskrisa har antallet barnekidnappinger økt i Uganda. Noen barn kidnappes for å ofres. Enkelte tror at det gir rikdom å ofre et barn, og begraver kroppsdeler under grunnmuren på huset for å sikre velstand. Tallet på kidnappinger er usi-kre, men ett estimat hevder at det hver uke ofres ett barn. Barna på markedet er spesielt utsatt for å bli kidnappet, fordi de ofte overlates til seg selv. Kilde: BBC

Høye matpriser i Uganda gjør at mange fattige familier har et næringsfattig kosthold. Kjøtt er dyrt og en stor del av kostholdet består av moste bananer. Det er mat som fyller magesekken, men som inneholder få næringsstoffer. Derfor lider mange barn av feilernæring og underernæring. I de verste tilfellene stopper den naturlige utviklin-gen, barna får flekker i huden og hårfargen endres. Immunforsvaret til barn som ikke får nok næring er lavt, og de er spesielt sårbare dersom de blir syke.

Barn som tilbringer dagene innelåst eller på markedet under salgsboder fratas muligheten til å leke og være barn. Hvis ikke hjernen, kroppen og det sosiale får utvikle seg på en sunn måte de første leveårene, kan det være vanskelig å ta igjen det tapte senere. Et pedagogisk tilbud i førskole-alder styrker et barns muligheter til å gjøre det bra på skolen.

tjener til livets opphold. Lokale myndigheter har i tillegg vedtatt en lov som ikke tillater kvinner å ta med barna på jobb, fordi det er for utrygt. Flere barn blir dermed et-terlatt alene hjemme, innelåst og uten noen til å ta seg av dem. Noen barn omkommer i brann mens de er låst inne. Mødrene står overfor et umulig valg. Skal barna være med på jobb – ulovlig, eller bli igjen hjemme alene, uten tilsyn?

I samarbeid med Strømmestiftelsen tilbyr derfor Miles2Smiles kvinner som jobber på markedet et trygt sted å være for barna deres. For å hjelpe familiene, kan mødrene få bli med i spare- og lånegrupper, få medisinsk støtte til seg og barna sine, kostholdsveiledning og råd rundt seksualitet og graviditet.

Catherine rekrutterer også ansatte blant lokalbe-folkningen, noe som gir mange positive ringvirkninger. Barnehagen hennes har blitt et voksende kraftsentrum i lokalsamfunnet for små og store. Dette er virkelig en barnehage som redder liv!

Fadder

Utrygghet

Underernæring

Mangel på skolegang


Vannet stiger for hver time. Snart 3 år gamle Layla er alene hjemme. Hun stirrer i det mørke vannet som renner inn over den høye dørter-skelen. Det lukter stramt av kloakk.

Kulda har satt seg i den fuktige lufta og Layla trekker genseren over beina. Mor følger storesøster til skolen, og treåringen er alene hjemme. Regndråpene trommer på blikktaket og vannet stiger. Det er regntid. Vinduet er spi-kret igjen med tette planker som ikke slipper inn sollys. Layla er redd. Hun håper at mor snart kom-mer hjem for å hente henne også.

– Jeg klarer ikke å bære begge barna samtidig, forteller Olivia, Laylas mor. De dype kanalene i nabolaget oversvømmes og det er vanskelig å se hvor man tråkker. Årlig drukner det både barn og voksne her. Avføring fra oversvømte latriner har blandet seg i flomvannet. Drikkevannet i brønnen kan ikke lenger drikkes. Olivia skynder seg gjennom vannmassene, mens hun tenker på yngstedatteren som hun låste inne. – Hold deg i senga, ikke fall i vannet. Jeg kommer tilbake og henter deg, formaner hun datteren før hun går.

Familien bor i et av Kampalas mest flomutsatte slum-områder. Flere ganger i året kjemper de mot vannet. Klær plasseres oppunder taket og møbler får ekstra høyde ved hjelp av mursteiner.

Regnet kan vare i uker og høy luftfuktighet gjør det vanskelig å holde seg tørr, varm og frisk. Det verste er sykdommene. Når regnet faller tett er det mange som får lungebetennelse. Kloakken som flyter inn i huset sprer kolera, diaré og andre sykdommer.

Tidligere hadde ikke Laylas mor noe valg. Hun måtte ut og tjene penger. Med hjertet i halsen gikk hun hjemmefra. Håpte at ingen visste at lillejenta hennes var hjemme alene. Ba om at ikke vannet ville stige for høyt. At Layla frem-deles satt i senga når hun kom hjem.

Nå kan hun hente henne etter kort tid for å ta henne med til barnehagen, gå på jobb og tjene til livets opp-hold. I Miles2Smiles er Layla trygg, uansett vær. Hun får til og med overnatte der når flom-men står på som verst, sammen med mor og storesøster.

Layla

Omgitt av flomvann

Olivia bærer Layla på ryggen hele veien til barnehagen. Det er godt for den lille jenta å sitte på mammas rygg.

En morgentrøtt Layla står og hutrer innenfor den høye dørterskelen som skal hindre vannet i å flomme inn i huset deres. Men ofte er den likevel for lav.


«Hold deg i senga. Ikke fall i vannet.»

«Mange barn i om-rådet her blir syke og drukner når det er flom.»

Layla er ofte redd for det mørke vannet som stiger på gulvet når det regner. Heldigvis kan hun få overnatte i barnehagen når det står på som verst.

Navn: LaylaFødt: 3. januar 2011Bosted: Kampala, UgandaFamilie: Mor Olivia (21) og storesøster (6).

Layla bor nederst i slummen, og huset blir ofte oversvømmet av skittent flomvann. Før måtte mamma låse henne inne mens hun var på jobb. Det var spesielt skummelt de dagene vannet sto høyt på gulvet.

Nå får hun være i barnehagen Miles2Smiles i stedet, og til og med over-natte der når det er flom.

Vi ønsker å beskytte våre Hjertevennbarn, og har derfor anonymisert fornavnene deres.


– Vi trodde at gutten var alvorlig syk. Derfor forlot Latifs pappa oss. Han ville ikke være far for et sykt barn. Han gikk på jobb, og kom aldri tilbake.

Latifs mamma, 24 år gamle Faridah, forteller om da hun ble alenemor. Selv hadde hun en mistanke om hvorfor gutten ikke vokste i takt med jevnaldrende gutter. Grøten som hun hadde tilberedt før hun gikk på jobb, nådde aldri Latifs magesekk. Naboene som skulle se etter gutten, ga maten til sine egne, sultne barn i stedet. Latif ble overlatt til seg selv uten mat og tilsyn, mens mor var på jobb.

– Jeg hadde ikke noe valg. Uten inntekt overlever vi ikke. Jeg måtte på jobb, forteller hun.Hun forlot ham gjerne før soloppgang. Et kyss på kinnet til farvel, mens han snudde seg i søvne. Latif sov til han våknet og gråt da han oppdaget at moren var borte. Selv om han var under ett år gammel, til-brakte han ofte 12 timer av døgnet i ensomhet. Han fikk ikke næring og kroppen sluttet å utvikle seg.Men nå har Latif fått tilbake fargen i kinnene.

I lys av det det blå neonlysrøret som henger over senga klargjør Faridah ryggsekken til sønnen.

Rommet hun leier er fire kvadratmeter. Her sover, spiser og lever en familie på tre, og av og til fire: Mor Faridah, Latif og hans nye lillesøster. Stefaren hans kommer og går, alt ettersom det passer ham. Gulvet er dekket av plast som skjermer mot den fuktige jorda.

Latif er trett, men dype smilehull kommer til syne når han ler. Han har fått på seg sandalene og planter føttene på presenningen. Han skal ut og gå. Han er ikke lenger alene hjemme når mor er på jobb. Den lille hånda knuger morens hånd når de beveger seg ut. Klokka er seks, og sola er i ferd med å stå opp. På plassen utenfor renner kloakken i bekker fra toalettet. Dunker med vann står oppsamlet og na-boene er i gang med morgenstellet. Såpeskummet renner i små elver som 3-åringen hopper over.

Før han begynte i barnehagen var bakgården leke-plassen hans. Han krabbet ut og satt der til mor kom hjem. Uten tilsyn. Ingen ga ham vann når sola ble for sterk. Ingen beskyttet ham dersom noen ville ham vondt. Ingen trøstet ham hvis han gråt. Nå vugger ryggsekken fra side til side mens Latif trasker mot barnehagen. Her får han både mat og trygghet.

Forlatt og underernært

Latif

Underernært og apatisk. Her får Latif næringsrik grøt på barnehagen da han kom dit, 11 måneder gammel.

Tidligere måtte moren la ham sitte alene igjen i mørket mens hun gikk på jobb.


Navn: LatifFødt: 28. juni 2010Bosted: Kampala, Uganda.Familie: Mor Faridah (24), en stefar og ei stesøster født somme-ren 2013.

Da Latif var baby, skulle naboene passe på ham mens mamma var på jobb. Men de gav maten til sine egne barn i stedet. Han ble så sulten og syk at han holdt på å dø.

Da han kom til barne-hagen Miles2Smiles fikk han omsorg og sunn mat. Det reddet livet hans.

«Nå kan vi endelig se smilehullene hans.»

«Naboene gav maten hans til sine egne barn.»

Latif holdt på å dø. Mens andre barn

vokste seg store og sterke, hadde ikke Latif

krefter til å stå på beina.

Men det har han nå!

Vi ønsker å beskytte våre Hjertevennbarn, og har derfor anonymisert fornavnene deres.


TESTAMENTARISK GAVE

Liv Mørland (65) skjenker kaffe. Høstsola fargelegger den blanke fjorden nedenfor. Bladene på osp, og lind, eik og bjørk vitner om at snart er høsten over, og duk av vinter skal snart dekke planter og trær, busker og gress.

OM Å TESTAMENTERE Temaet kan være vanskelig å ta opp – det er mange følelser knyttet til det. Men for Liv Mørland handler det ikke om det. – Det å dele er noe jeg har tenkt mye på. Tror faktisk det har vært en del av meg helt siden jeg var lita jente og vokste opp i Grimstad. Det høres kanskje litt rart ut, men tanken og øn-sket om å dele har faktisk vært med meg helt frem til i dag.

– Jeg mener det har vært med å påvirke både min utdanning og senere mine yrkesvalg. For meg betyr det å dele at jeg både her, og når dette livet en gang tar slutt, kan gi av goder jeg har fått, med dem som ikke har. Derfor er det helt naturlig for meg å tenke på at jeg vil skrive et testamente som forteller at når jeg er borte vil jeg at noe av mitt skal gå til andre som ikke har det så godt som vi. At mine penger, det jeg ønsker å testamentere bort, kan bety et nytt liv for noen etter at jeg er borte. Det gjør meg godt å tenke på. Jeg stiller meg ofte spørsmålet om hvorfor verden er som den er. Hvorfor har så mange mennesker det så vanskelig, og noen få har fått det så uendelig godt? Det er så vanskelig å forstå det. Vi kan ikke akseptere at det er slik. Vi trenger å engasjere oss i andres nød. Vi kan ikke la det være slik, jeg kan ikke la det være slik, sier Liv Mørland.

– For en tid tilbake leste jeg en bok: «Kunsten å være snill». Boken, som er skrevet av den svenske forfatteren Stefan Einhorn, var en tankevekker om at godhet også kan smitte og spre seg. Godhet avler godhet, å gjøre godt kan motivere andre til å gjøre godt. Vi kan forsøke å gjøre godhet til en smittende epidemi som brer seg og skaper gode handlinger og følelser, selv om det ikke alltid er lett, sier Liv.

INVOLVERTE FAMILIEN Hvis en bestemmer seg for å gi en gave i testamentet etter en er borte, kan det være viktig å

– Det er ikke så mange ukene siden jeg tenkte at når jeg en gang går bort vil det være fint om noe

av det etter meg kunne være en gave til et godt formål, til noen mennesker som trenger det.

Tekst og foto: Egil Mongstad

tenke gjennom hvorfor en vil testamentere, og også å tenke hvem en ønsker å testamentere til, hvilken organisasjon el-ler institusjon. For hennes del har det også vært naturlig å snakke med familie om dette slik at også de kan forstå, og også ta del i gleden hun har i det med å dele. – For meg har det vært helt opplagt å snakke med mine nær-meste om dette. For andre er det kanskje annerledes. Det jeg tror og kanskje også håper, er at flere tenker på muligheten for å testamentere noe til et godt formål. Det er ikke stør-relsen på beløpet som betyr noe – det er at en gjør noe som betyr noe, sier Mørland.

– Jeg ønsker slett ikke å være hverken moralistisk eller komme med pekefingeren, men det er liten tvil om at vi, materielt sett, har det svært godt i Norge. Svært mange av oss lever på en slags nytebølge der fokus er oss sjøl, hva vi kan få til, gjøre, reise og se. Og vi gjør det fordi vi mener vi har fortjent det. Jeg synes det er vanskelig å tenke slik. Det er så mange mennesker som trenger vår skjerv, vår bistand, det vi kan bidra med for at verden kan bli litt mer rettferdig og et litt bedre sted for oss alle. Kanskje, når vi ser oss om og kjenner på våre innerste følelser, så er gleden ved å gi større enn den vi opplever når vi får, sier Liv Mørland, og oppfordrer nettopp til å kjenne på gleden i det å dele, og få øye på rikdommen i det å gi.

GAVEN SOM LEVER VIDERE – Når jeg er borte, kan noen an-dre med mine midler og penger kanskje få oppfylt noen drøm-mer, sende noen av sine kjære på skolen, gi sine barn en god utdanning og en fremtid utenfor fattigdom. Slik bygde vi vårt velferdssamfunn; slik ønsker jeg at mine midler kan være med å bygge trygge familier og gode samfunn også etter at jeg er borte. Å kjenne på den tanken: at noen skal få del i den gleden – det gjør meg faktisk glad, sier Liv Mørland.

- Det å dele har jeg tenkt mye på!

DELER: - Kanskje, når vi kjenner på våre innerste følelser, er gleden ved å gi større enn den vi opplever når vi får, undrer Liv Mørland (65) fra Kristiansand.


Her er jeg!Jeg setter spor etter meg alle steder. Gjør deg kanskje sliten og lei. Men en dag skal mine avtrykk viskes ut av regn og vind. Bortsett fra der du lar meg komme inn. I ditt varme hjerte.


Tekst: Kirsten Falch • Foto: Oddvar Paulsen


BERGEN

Ikledd sølvjakka fra NRK-programmet Lollipop, mottok Rune Larsen Kongens fortjenstmedalje i sølv. Overrekkelsen skjedde 7.oktober i en fullsatt Grieghall, under Rune Larsens egen jubileumskonsert. Artisten feirer i år en 50 år lang mu-sikkarriere, og ble hedret av blant andre Sissel Kyrkjebø, Tor Endresen, gospelgruppa LUFT og innslag fra Lollipop.

STRØMMESTIFTELSEN GRATULERER Rune Larsen har vært Strømmestiftelsens ambassadør i en årrekke, og han har spe-sielt hatt et hjerte for barn som lever i fattigdom. – Vi i Strømmestiftelsen er veldig glade for at Rune Larsens dype engasjement for verdens fattige har fulgt ham gjen-nom hele hans imponerende karriere. Det er blitt 50 år på scenen, og vi er stolte over at han nå er kronet med Kongens fortjenstmedalje i sølv. Vi sender våre gratulasjoner til Bergen, sier markeds- og kommunikasjonssjef Kristine S. Sødal.

TUSEN TAKK Takket være Rune Larsens engasjement har Strømmestiftelsen mange støttespillere blant norges musikere. År etter år har de stilt opp og brukt sine musikalske talenter for å sette fokus på for verdens urettferdighet.

– Rune har også inspirert mange andre artister til å engasjere

seg, som Sissel Kyrkjebø, Oslo Gospel Choir og Tor Endresen, for å nevne noen. Vi vet at enormt mange mennes-

ker har fått et bedre liv på grunn av deres innsats, og

det gjør oss dypt takknemlige, forteller Kristine S. Sødal.

Strømmestiftelsens ambassadør Rune Larsen ble

i høst hedret med Kongens fortjenstmedalje i sølv.

Samme kveld donerte han konsertinntekter på godt

over 400.000 kroner til Strømmestiftelsen.

Tekst: Siv Iren S. Kolstad, Foto: Olav Solvang

Rune Larsen hedret med sølv

I CD/DVD´en som ble utgitt i forbindelse med jubiléet, er det et stort fotavtrykk av samarbeidet med Strømmestiftelsen.

Bilde øverst: Rune Larsen får overrakt Kongens fortjenst-medalje i sølv av Bergens ordfører Trude Drevland. Til høyre: Rune og Sissel.

Årets juleturné «Stille Natt Hellige Natt 2013» er i gang. Første konsert ble holdt 26. november i Trondheim, og artistene reiser i disse dager rundt for å spre julestemning. Få med deg årets jule-konsert med Tor Endresen, Elisabeth Andreassen, Marian Aas Hansen, Alexander Rybak og Rune Larsen.

Billetter kjøpes på www.billettservice.no Der finner du også oversikt over hvor og når konsertene arrangeres.

Ps. Også i år går overskuddet fra julekonsertene til Strømmestiftelsens arbeid. Gledelig jul!

JULEKONSERT:

Stille Natt Hellige Natt

Foto: Fredrik Arff

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 4 2013 21

Rune Larsen under konserten i Grieghallen.


I løpet av de neste 10 årene vil verden mangle seks millio-ner arbeidsplasser. Økt arbeidsledighet rammer de fattigste. Derfor dro Kristiansand i gang kampanjen «Jobbskaper», som utfordret hele byen til å skape jobber for verdens fattigste i Afrika og Asia.

Tusen takk, Kristiansand!Arbeidsledighet er en viktig årsak til at mennesker ikke kommer seg ut

av fattigdom. Derfor viet Kristiansand en måned til å skape arbeidsplasser

for verdens fattigste.

– Vi vet alle hvor viktig det er å ha en jobb å gå til. Det handler om identitet og trygghet. Derfor er denne aksjo-nen så viktig, sa Kurt Mosvold, investor og leder i rådet for Strømmestiftelsen.Sammen med 15 andre ambassadører, frontet Mosvold Jobbskaper-kampanjen i Kristiansand.

Næringslivstopper, gründere, kunstnere, politikere, ledere, investorer og idrettshelter engasjerte seg, og i løpet av en må-neds dugnad ble det skapt 5340 nye jobber. Jobbene realise-res gjennom blant annet mikrofinanslån og yrkesveiledning i Strømmestiftelsens prosjekter.

Byåpning: Ordfører Arvid Grundekjøn åpnet bykampanjen til applaus fra Kurt Mosvold, Reidar Fuglestad og Jesper Mathisen.

TUSEN TAKK FOR HJELPA. Bakerst f.v: Per Fronth (kunstner), Stein Hannevik (admin. direktør i Sparebanken Pluss), Tor Henning Ramfjord (direktør i National Oilwell Varco), Sissel Leire (strategisk leder i Kruse Smith), Torunn Lauvdal (rektor, ved Universitetet i Agder), Reidar Fuglestad (konsernsjef i Dyreparken Utvikling), Preben Vildalen (markeds-sjef i Vipers Kristiansand), Arvid Grundekjøn (ordfører i Kristiansand), Foran f.v: Kurt Mosvold (investor), Harald Andersen (daglig leder i Kvadraturforeningen), John G. Bernander (admin.direktør i Viking Heat Engines). Ikke tilstede da bildet ble tatt: Anita S. Dietrichson (admin. direktør i Næringsforeningen i Kristiansand), Mette Gundersen (AP -politiker), Jesper Mathisen (START-spiller), Åkki Lidi (konseptutvikler) og Espen Albert (daglig leder i Dampbageriet).

Rosa byggeplass: Kruse Smith pyntet stillaser og byggeplasser med rosa bannere.


Tusen takk, Kristiansand!Tekst: Egil Mongstad og Siv Iren S. Kolstad, Foto: Strømmestiftelsen

Hvorfor skaper vi jobber?Jobb gir fremtid. En inntekt brødfør familien, gir barna skolegang og gjør familien i stand til å kjøpe medisiner hvis noen blir syke. Ønsket om en selvstendig og trygg hverdag er like stort på Sri Lanka, i Uganda og i Sør-Sudan som i Kristiansand. Talentene er like store, men mulighetene er færre. Å bidra til at mennesker kan skaffe seg et levebrød og bli selvstendige er nødvendig for å bekjem-pe fattigdom. Takket være Kristiansand kan Strømmestiftelsen nå styrke sitt arbeid med å skape jobber for 5340 av verdens fattigste.

STOLT ORDFØRER Både næringslivet og privatpersoner i Kristiansand viste et stort engasjement i september. National Oilwell Varco skapte 435 jobber. Henriettestiftelsen skapte 300 jobber. I tillegg har over 600 enkeltpersoner tegnet seg som Jobbskapere. Ordfører Arvid Grundekjøn er imponert over byens dugnadsånd.

– Vi viser at vi vil ta ansvar og at vi kan løfte i fellesskap. Kristiansand har lange tradisjoner i å delta med solidaritet og internasjonal innsats for verdens fattige. Denne kampanjen er jo en god profilering for byen vår. Det viser dugnadsånd og globalt ansvar. Det gjør meg stolt, sier Grundekjøn.

– TUSEN TAKK, KRISTIANSAND – Kristiansand har vært med å skape håp og nye muligheter for svært mange mennes-ker. Oppslutningen og den positive viljen til å være med på kampanjen understreker den gode tradisjonen for bistand og solidaritet, som denne byen har vist gjennom generasjoner, sier generalsekretær Øyvind Aadland.

På www.jobbskaper.no finner du en oversikt over alle bedrifter som har vært med å skape jobber.


SØR-SUDAN

Under et halvtak sitter to jenter. Utenfor skifter sol med kraftige regnbyger.

En mann dumper ned på en krakk ved siden av. Han klarer ikke stå oppreist.

Klokka er bare to på ettermiddagen, og han er sørpe full.

Tekst og foto: Egil Mongstad, Jalimo, Sør Sudan

Syerskene i Jalimo FAKTASHONGLAP Shonglap (Mazungumzo), som betyr DIALOG, er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom. Målet er å gjøre jentene stolte og selvstendige, gi dem kunn-skap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitu-sjon, overgrep og utnytting.

Juba

Sør-Sudan


Poni Saron (18) og Betty Aba (19) har for få måneder siden gått ut fra Shonglap, en ettårig utdanning for

unge jenter. De bor begge i Jalimo, en liten landsby sør i Sør-Sudan, ikke langt fra grensa til Uganda. Begge er ens-lige mødre og måtte slutte den vanlige skolegangen da de fikk barn. Nå kan de med stolthet løfte blikket igjen og se fremover.

BLE SETT PÅ SOM LUFT Mannen ved siden av klarer de å få bort. Han tar hatten og fortsetter på ustøe bein ut i regnet. Musikken fra anlegget i butik-ken ved siden av er øredøvende og blander seg med musikken fra en an-nen butikk litt bortenfor. Det er vanskelig å høre jentene snakke.- Takk til dere som tok Shonglap hit. Det har betydd så uendelig mye for oss. Det er vanskelig å forestille seg hva det betyr å ikke bli sett, å ikke bli spurt om noe, å bli behandlet som luft og sett på som en belastning. Det opplever vi ikke lenger. Folk ser oss nå. Venner vi møter, både voksne kvinner og menn, spør oss om råd. Vi kan bety noe for landsbyen og nabolaget vårt. Det er stort, sier de begge.

SKOLEGANG ÅPNET NYE DØRER Smilet sitter løst nå. Det har ikke alltid vært slik. Sør-Sudan har gått fra krise til krise. Landet har opplevd tre tiår med borgerkrig, utallige menneskeliv er gått

tapt. Landet er uten infrastruktur og er et av de landene i verden som har en befolkning med minst utdanning. For Poni og Betty tok skolen slutt da de begge ble gravide. Nå bruker de også litt av tiden sin på å fortelle andre jenter hvor viktig det er å ikke bli lurt til å få barn i ung alder, men å se fremover og bruke tid på skolegang.

- Shonglap åpnet nye dører for oss og har gitt oss en ny sjanse. Vi har fått et helt annet selvbilde. Vi har fått bedre helse og er friskere enn før. Vi tør nes-ten ikke tenke på hva vi hadde gjort dersom ikke denne muligheten hadde kommet til oss. Da hadde vi vært to sårbare unge jenter som hadde barn vi måtte prøve å ta oss av. Vi måtte ha tatt de jobbene som bød seg, lett etter ved, arbeidet i åkrene til jordeierne eller kanskje brygget øl. Men Shonglap har gitt oss andre muligheter. Nå er vi noe, og vi har lært noe som betyr noe for oss, våre venner og nærmiljøet vi bor i. Dette er så gøy, sier de begge to og smiler stort.

SPARER TIL NY SYMASKIN De valgte selv å bli med i en liten gruppe på fire jenter som ville satse på sying og bro-dering. Som en av de aller første klas-sene som fullførte Shonglap i vår, fikk de mulighet til å lære et yrke. De fikk også starthjelp til å komme i gang med et lite skredderverksted: En symaskin,

nåler og tråd, samt litt tøystoffer. Nå lager de sengetepper, broderer duker og forheng. Et sengeteppe koster 70 pund (ca. 93 kroner), og på en god dag kan de tjene 100 pund (ca. 123 kroner).- Når kundene kommer til oss har de ofte med seg stoff og en idé om det de ønsker å lage. Så må vi tegne mønste-ret ut på teppet eller duken og fullføre oppdraget. Det er veldig spennende. Noen ganger har også vi tegnet ideer som vi viser til dem, forteller de.

Gruppa er med i en spare- og låne-gruppe i Jalimo. En gang i uka har de møter der de sparer sammen. Senere kan de låne fra de oppsparte midlene. Målet for sparingen deres er en ny symaskin. Den vil koste 400 000 ugan-dashilling (ca. 920 kroner). - Vi drømmer om å utvide virksom-heten vår. Vi ser at det er marked for det. En gang i måneden er det et større salgsmarked her. Da kommer det folk hit helt fra hovedstaden Juba for å handle. Så nå er planen å spare slik at vi kan låne til ny symaskin. Det vil bety mye for oss, sier Poni og Betty.

Så åpner himmelen seg igjen. Regnet strømmer ned. De to jentene trekker symaskinen og sen-geteppet de broderer på lenger inn under halvtaket. Fire flittige hender fortsetter å sy for en bedre fremtid.


Tekst og foto: Karen Mathilde Liane, Act Now-student

PERU

Klokken er ett, og støvlaget ligger tykt over Lima i Peru. Bilene tuter, barna hy-ler og ler, bygningsarbeiderne plystrer og eksosen ligger tykk i gata. Her, i en verden så forskjellig fra min egen, går jeg i gatene og skravler med sosialar-beideren fra Mødrehjemmet (et senter for tenåringsmødre) og en av jentene

21 år gamle Karen Mathilde Liane fra Lillesand er ACT NOW-student. Hun skal jobbe et halvt år som frivillig i Strømmestiftelsens prosjekter i Peru og Bolivia. Her beskriver hun sitt møte med fattigdommen i Lima.

Besøk hos de fattigste i Limaderfra. I dag skal vi på hjemmebesøk til denne jenta, som er 15 år og gravid fire måneder på vei.

«Der bor jeg», sier jenta og peker på et bittelite hus oppe i fjellene. Jeg ser oppover det bratte fjellet, og forstår bare av hvor huset er lokalisert, at dette

er en fattig familie. I Lima bor de fat-tige i fjellene, og jo høyere opp du bor, jo fattigere er du. Vi begynner på den lange veien opp mot det lille huset langs veien.

Huset. Vi kommer frem til huset og jeg blir litt sjokket over størrelsen. Jenta har fortalt meg at hun bor med moren sin og fem av sine seks brødre, men huset hun banker på kan ikke være større enn fem kvadratmeter. Kan virkelig en hel familie bo her?

Huset deres er omringet av søppel. Søppel og skitt. De har ikke do eller innlagt vann. Vannet får de fra en kran på utsiden, men siden de ikke har råd til å betale regningen, er det ikke alltid de får vann heller. Strømmen har de stjålet fra en høyspentledning, og holder bare til tv-en og et lite lys.

I døren blir vi møtt av moren, som in-viterer oss inn med et stort smil. Inne i huset er også de fem brødrene som bor her. Fire ser på tv, og enser så vidt at vi kommer, mens den femte fremdeles sover. Huset deres består av ett rom, med en madrass på gulvet og to senger. På utsiden har de et lite påbygg hvor de lager mat, hvis de har noe. Taket er tynne metallplater, og gulvet er laget av pappkartonger. Veggene er papp og tynne metallplater med store hull. Selv om vi er inne, kan jeg kjenne den kalde vinden mot huden. Det regner heldigvis ikke, tenker jeg, og ser for meg hvordan vannet skyller inn gjennom hullene.

Moren tar meg og sosialarbeideren med inn til det lille påbygget, og sosi-


21 år gamle Karen Mathilde Liane fra Lillesand er ACT NOW-student. Hun skal jobbe et halvt år som frivillig i Strømmestiftelsens prosjekter i Peru og Bolivia. Her beskriver hun sitt møte med fattigdommen i Lima.

alarbeideren stiller spørsmålet jeg har lurt på lenge: Hvordan kan en familie havne i en situasjon som dette? Med tårer i øynene forteller moren sin his-torie. Om hvordan hun ble gravid i ung alder, og om mannen som forlot henne. Om hvordan han deretter kom tilbake og voldtok henne. Hun forteller at barneflokken vokste, mens inntekten uteble. Da hennes 15 år gamle dat-ter ble gravid, måtte hun flytte inn på Mødrehjemmet. Det fantes ikke mat til henne og barnet hjemme.

20 kroner dagen. Familien på seks lever på ti soles (perus myntenhet) om dagen, noe som tilsvarer 20 norske kro-ner. Det finnes også de dagene hvor det ikke er penger å finne. Et måltid i den offentlige spisesalen koster tre kroner. Dette er en spisesal som er eid og dre-vet av staten.

Ta et øyeblikk og ta det inn over deg: Seks mennesker lever på maks 20 kro-

ner dagen. Se deg selv i denne situasjo-nen, og se for deg hvordan deres liv er: uten jobb, uten håp og uten fremtid.

Det kunne vært deg. Her, oppe i fjel-lene, bor denne fine familien, som gir selv om de ikke har noe å gi. Som tilbyr meg mat og drikke de ikke har. Som smiler, men med øyne uten håp. Som ikke gråter, for det er ingen flere tårer igjen. Dette er mennesker som har kjempet for å overleve hele livet, og til gjengjeld har ikke livet behandlet dem bra. Dette er mennesker som ville trodd at stuen din er et slott. Å legge seg uten å føle sulten gnage er luksus for dem. Å ha en egen seng er luksus for dem. Å ha en jobb. Å ha håp og en fremtid er luksus.

Hvilken som helst av disse menneskene som lever her, kunne lett vært deg. Hadde du blitt født i en annen verdens-del, i et annet land, under andre om-stendigheter, så skal du ikke se bort i

fra at du kunne delt disse menneskenes skjebne. Den unge jenta du går forbi som tigger etter penger, kunne vært hvem som helst av oss.


STORT&SMÅTT

Byggvarekjeden Bergene Holm støtter barnehagen Miles2Smiles i Kampala, og skal være med å reise et nytt bygg til barnehagen. I høst fikk de et inspirerende besøk av Catherine Kitongo, Miles2Smiles grunnlegger, og Rose Kabasinguzi, en av mødrene som har barn i barnehagen.

På bildet demonstrerer Rose (i sort jakke) for to av de ansatte hvordan hun lager smykkeperler av papirstrimler. Dette er en aktivitet mange av mødrene på barnehagen driver med for å skaffe seg et levebrød.

En stor takk til bakerne i Kristiansand som samlet inn 25.000 kroner til Strømmestiftelsen i forbindelse med markeringen av Verdens Brøddag lørdag 12.oktober.

– Takk til Geheb, Drømmeplassen,

Dampbageriet og Torgrim Hansen

Bakeri for et smittende engasjement, sier Kristine

Røed Rosseland i Strømmestiftelsen.

Tidlig på 1980-tallet var Munnakkaraya en fattig fis-kerlandsby på østkysten av Sri Lanka. Sosiale og økonomiske utfordringer stod i kø. I dag er Munnakkaraya et eksempel for mange. Landsbyens beboere har med fokus på sosial utvikling, og gjennom tilgang til spare- og låneprodukter endret den fattige landsbyen.

I 1985 fikk de starthjelp fra Strømmestiftelsen. 28 år senere er Munnakkaraya en bærekraftig og frem-tidsfokusert landsby som klarer seg godt uten hjelp fra eksterne givere. Derfor får

organisasjonen «Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society» Strømmestiftelsens Hjelp til Selvhjelp pris for 2013.

Prisen er på 100 000 norske kroner og ble delt ut av styremed-lem i Strømmestiftelsen, Knut Vollebæk, den 28. november.

Bergene Holm bygger barnehage

Hjelp til Selvhjelp prisen 2013 gikk til Sri Lanka

2013

Solgte brød for 25.000


MUSIKK-CD / I den kalde vinter Lisbeth Kvalevaag-Holm (m/flere) ga i fjor ut den stemningsfulle plata «I den kalde vinter». Overskuddet fra plate-salget gir hun til Strøm-mestiftelsens gatebarn-prosjekter i Bolivia og Uganda. CD-en koster 200 kroner (+ porto). For kontakt/bestilling av CD, send e-post til [email protected]

ROMAN FRA BANGLADESHBestselgeren «Før flom-men tar oss», av Helena Thorfinn, vever sammen skjebner fra Skandinavia og Bangladesh. En innsikts-full roman om livskraft, urettferdighet og håp i et av verdens fattigste land.10 kroner per boksalg går til Strømmestiftelsens arbeid for jenters rettighet-er i Bangladesh. Selges i de fleste bokhandlere.

Vi sender våre tanker, bønner og dypeste medfølelse til alle som ble rammet av tyfonen på Filippinene. Vi tenner lys for de som mistet livet, for de som mistet familiemedlemmer, og for alle de som mistet hjemmene sine. La det tennes håp midt i sorgen.

I Ålgård har 23 hjelpsomme venner hatt aktivitetsdag til inn-tekt for barn i andre land. De solgte hjemmelagde bordkort, vennskapsbånd, fuglekasser og babymatglass, som de hadde omdesignet til lykter. Til sammen kom det inn 7675 kroner, som barna gir til gatebarnprosjektet Alalay, i Bolivia. Tusen takk for en fantastisk innsats – og mange gode julegavetips!

Strømmestiftelsen ble i høst kåret til Årets Sørlandsbedrift; en kåring i regi av avisen Fædrelandsvennen, der vinne-ren stemmes frem via SMS. I år ble 130 bedrifter nominert. Strømmestiftelsen gikk helt til topps i konkurransen. – Denne seieren er et uttrykk for at mange støtter vår visjon om en verden uten fattigdom. Jeg kjenner jeg blir rørt, sier ge-neralsekretær Øyvind Aadland.

Julegaver som støtter

StrømmestiftelsenDRØMMESERVISETDreamserviset har to komponenter, en kopp og en tallerken, og leveres i 12 deler. Frokost/lunsjserviset ble designet for produksjon på Sri Lanka hos Royal Fernwood. En prosentandel av salget går tilbake til Strømmestiftelsens Dream-prosjekt på Sri Lanka. Kjøp Dreamserviset hos Gosh Respondpå dreamserviset.no eller ring + 47 51 90 57 50.

Støtteerklæring

Takk for hjelpa!

Strømmestiftelsen ble Årets Sørlandsbedrift 2013

Foto

: Egi

l Mon

gsta

d


Som Hjertevenn-fadder gir du beskyttelse, trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i Strømmestiftelsens prosjekter.


Hver dag sover det barn i en søppelhaug. De sulter, fryser og er ensomme. Noen blir kidnappet og solgt som sex-slaver. Andre sniffer flybensin eller lim for å unnslippe en brutal virkelighet. Mange blir frarøvet fremtiden sin fordi de må jobbe og ikke får gå på skole.

Dette gjør du noe med!Fordi du er Hjertevenn-fadder.

FadderGå inn på www.hjertevenn.no i dag og bli fadder!

Eller ring oss på 03002!


Et år av en annen verdenHvert år jobber unge mennesker frivillig i Strømmestiftelsens prosjekter gjennom vårt utvekslingsprogram Act Now. I høst reiste 14 reflekterte og modige ambassadører ut i verden for å gjøre en forskjell. De skal tilbringe et halvt år i ett av våre prosjekter i Afrika eller Sør-Amerika. Der skal de tilpasse seg en ny kultur, og fungere som en del av staben i prosjektet de utplasseres i.

Under oppholdet skriver de hver sin blogg, der de forteller om sin nye hverdag i et nytt land. Kartet viser hvem som reiser hvor.

DRUCILLA (Uganda)Annabel Garred (Skudeneshavn) og

Karoline Bråten (Marnardal) jobber med ungdom i Uganda.

Følg dem her:http://agandikabale.wordpress.com

LA RESTINGA (Peru)Anja Thorsen (Homborsund) og

Oda Lien (Hønefoss) jobber med ungdom og kultur i Perus jungel.

Følg dem her:http://odalien.wordpress.com

TIERRA DE NIÑOS (Peru)Miriam Brundtland (Stavanger) og

Ingvild Misund (Sarpsborg) jobber med barn i Peru.

Følg dem her:http://miriamenlima.wordpress.com

http://misundiperu.blogg.no

ALALAY (Bolivia)Karen Mathilde Liane (Lillesand) og

Lill Kristine Eriksen (Søgne) jobber med gatebarn i Bolivia.

Følg dem her:http://tupperpaatur.wordpress.com

ODA

ANJA

MIRIAM

INGVILDKAREN MATHILDE

LINN KRISTINE

KAROLINE

ANNABEL


Et år av en annen verden

CRO (Uganda)Kristian Slettebø (Egersund) og

Eivind Skaaland (Kristiansand) jobber med gatebarn i Uganda.

Kristian og Eivind deler bilder og tekster i Facebookgruppa

7 måneder sør.

MILES2SMILES (Uganda)Ester Hatle (Bryne) og

Annie Veggeland Knudsen (Kristiansand) jobber i en barnehage i Uganda.

Følg dem her:http://austafrika.blogspot.no

CHRISK (Kenya)Kristine Marie Fonneløp (Asker)

og Elisabeth Helgøy (Bru) jobber med ungdom gjennom idrett.

Følg dem her: http://kristinemarieiafrika.wordpress.com

http://jamboelisabeth.wordpress.com

DRUCILLA (Uganda)Annabel Garred (Skudeneshavn) og

Karoline Bråten (Marnardal) jobber med ungdom i Uganda.

Følg dem her:http://agandikabale.wordpress.com

FAKTAACT NOWAct Now er Strømmestiftelsens utvekslingsprogram for unge voksne i alderen 18-25 år, og er et studium i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Studentene får en faglig innføring i temaer som bistand, utvikling og tverrkulturell kommunikasjon før de reiser på utveksling. Her har de syv måneders praksis hos en av Strømmestiftelsens partnerorgani-sasjoner. Der skal de delta i organisasjonens daglige arbeid. Oppgavene er avhengige av praksisplassen. Noen av partnerne driver låneprosjekter for fattige kvinner, mens andre jobber med gatebarn. Enkelte av organisasjonene fokuserer på utdanning, mens andre kombinerer mikrofinans og helseopplæring.

Les mer om Act Now, og hvordan du kan søke på programmet på www.strommestiftelsen.no

KRISTIAN

EIVIND

ESTER

KRISTINE MARIE

ELISABETH

ANNIE


Eit smil…- rett og slett berre eit smil som deler augeblikk av glede. Tekst og Foto: Egil Mongstad


Middelhavets kontraster

I denne kjølige førjulstida har jeg brukt en del tid på å reflektere over Middelhavet. Et hav som både gir minner og tar liv.

I høst har tusenvis av nordmenn gledet seg over varme og fine dager ved Middelhavets nordlige strender, som kilde til avkobling, sosialt liv, flotte opplevelser og kjære familie-minner. Samtidig har også Middelhavet og dets strender så hjerteskjærende minnet oss om en fullstendig annerledes livssituasjon. Jeg har enda ikke glemt Jan Egeland, generalse-kretær i Flyktningehjelpen, sin kronikk i Aftenposten, hvor han reflekterer over nettopp denne kontrasten som Middelhavet representerer.

Tidlig i oktober druknet 360 flyktninger, de fleste fra Eritrea, da en overfylt farkost gikk ned utenfor Lampedusa. Da de nådde den forjettede nordlige stranda, pustet de ikke lenger. Båten forliste, og hundrevis av flyktninger ble plukket opp som druk-nede personer av lokale fiskebåter. I to oktoberdager hadde Fædrelandsvennen førstesideoppslag om eritreiske familier i Kristiansand som hadde mistet barn og søsken i tragedien utenfor Lampedusa. Sørgetoget av eritreiske kvinner var en del av gatene i Kristiansand. Og avstanden til Middelhavet var ikke lenger så lang.

Noen dager senere omkom flere enn 30 syriske og palestinske flyktninger nær Sicilia. Dette er ikke enkeltstående hendelser. De siste 20 årene har 20.000 flyktninger druknet i Middelhavet på vei mot det forjettede land: Europa. Undertrykkende regi-mer og manglende tilgang til grunnleggende menneskeret-tigheter som mat, helse og utdannelse skaper etterhvert de-sperasjon. Et liv i total fattigdom er så krenkende og uverdig at alle alternativ synes bedre. Desperate båtflyktninger begir seg

fortsatt daglig ut på Middelhavet i rene selvmords-farkoster, for om mulig å komme seg unna det de opplever som håpløshe-tens samfunn i land som Eritrea og Somalia.

For meg symboliserer Middelhavet vår tids utfordring: Skillet mellom den rike og den fattige verden. Gapet synes, for meg, å være ekstra stort rundt høgtider. Mens vi handler gaver og synger julesanger, er det fortsatt mennesker som kjemper sitt livs kamp i Middelhavets bølger. Men båtflyktningenes historier når ikke alltid avisenes førstesider i jula. Minnet fra oktober er glemt, og det forjettede land er mest opptatt av årets julehan-del. Julens budskap om nestekjærlighet falmer i en jul som er i ferd med å bli den rike verdens shopping event.

Mitt ønske for julehøgtiden er at den brukes til å bygge broer mellom himmel og mennesker. Og at julens tanker om nestekjærlighet også omfavner våre medmennesker på den andre siden av havet.

Med ønsker om en fredelig julehøgtid,

Generalsekretær Strømmestiftelsen

Jule-gavene

Velkommen til vår nettbutikk med gaver som gjør en forandring for mennesker. Gavene bestiller du på www.strommestiftelsen.no/nettbutikk • Vi sender deg gavebevis og faktura i posten.

www.strommestiftelsen.no/nettbutikk

I år blir julegavene ekstra gode!

-som gjør verden litt bedre!

GEITVi tror på bærekraftig utvikling! Melk, kjøtt og oppdrett er viktige inntektskilder for en fattig familie.

kr. 200,->LES MER PÅ INTERNETT OG KJØP

GRÜNDER-LÅN

Gi kvinner starthjelp slik at familien får en

tryggere hverdag, og barna skolegang.


KYLLINGLa én � ær bli til mange høns. Egg, kjøtt og reproduksjon skaper inntekter til en fattig familie.


Gi ei jente livet i gave, ved å gjøre henne selvstendig og stolt.

kr. 300,-

SJEF I EGET LIV

>LES MER PÅ INTERNETT OG KJØP

TRYGGHETGi utrygge barn en trygg fremtid. Gatebarn og foreldreløse barn trenger noen som bryr seg.


SKOLEPLASS Gi et barn muligheten til å skrive sin egen fremtid.


GI EN STEMMEDenne gaven gir en kasteløs ungdom

kunnskap og kraft til å kreve sin rett.


Ved å gi et Hjertevenn-fadderskap i gave, hjelper du et gatebarn til et trygt sted å være. Du og den som mottar gaven hjelper dermed barn til å få skolegang og et grunnlag for å klare seg som voksen.

kr. 250,-PR. MÅNED

HJERTEVENNFADDER

>LES MER PÅ INTERNETT OG KJØP

Julegavene handler du på www.strommestiftelsen.no/nettbutikk Du kan også ringe oss på tlf. 03002 og bestille julegavene som gjør verden litt bedre.

hts nr 4 2013 issuu

Documents