hts nr.1 2012

Ansatte bygger by i Afrika, og fellesskap på jobben. SIDE 10

Den største gleden du kan ha - det er å gjøre andre glad! SIDE 4-5

ENERGISK ENGASJEMENT TEMA: GIVERGLEDE SIDEBLIKKVi gir deg et sideblikk på mikrofinans. Lånet som forandrer liv. SIDE 16-21

NR. 1 2012, 33.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

2 HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver

ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siri L. Thorkildsen JOURNALISTER: Egil Mongstad, Gro J. Kiledal, Asle Stalleland,

Kirsten Falch, Signe Kalvehagen GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 25.000 ADRESSE: Skippergaten3, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: [email protected]

NR. 1 2012, 33.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder

4-5Innblikk

6-7Hjertevenn for livet

8-9Hjelper tusenvis etter sin død

10-11Strømmestiftelsen på ønskelista

12-15Bygger by i Afrika og fellesskap på jobben

16-21Mikrofinans i bilder

22-23Stort&smått

24-25Gaver til Strømmestiftelsen i 2011

26-27Hjertevenn

28-292 snekkere + 2000 kr = en trygg fremtid!

32-33Løfterik utdanning

34Smilet

35Fra hjerte til hjerte

Forsidebildet: To unge daliter – kasteløse – i Nepal. Strømmestiftelsen jobber for å styrke deres rettigheter gjennom utdanning og holdningsskapende arbeid.Foto: Oddvar Paulsen

46

10

12

22

28

8

3www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir.

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602

Siri Landstad Thorkildsenredaktør

Gleden av å gi

Et dansk ordtak sier at «Man blir ikke fattig av det man gir bort.»

Jeg tror man blir rikere.

Giverglede har mange ansikter, noe du kan lese om i dette bladet. Jeg tror Strømmestiftelsen må ha noen av Norges beste givere. De er kreative, engasjerte og – ikke minst – trofaste.

Etter at jeg begynte å jobbe for Strømmestiftelsen har jeg fått gleden av å møte mange av våre givere. I begynnelsen trodde jeg det gikk ut på å fylle ut noen tall på en giro. At det å gi, handlet kun om pengene man ga.

Men det handler om så mye mer enn det.

Jeg har møtt folk som har syklet på ett hjul i flere mil, for å samle inn penger til gatebarn. Jeg har møtt barnehagebarn som panter flasker og bursdagsbarn som ønsker seg penger i gave – bare for å gi potten til de fattige. Historiene er uendelig mange, men grunnen er alltid den samme: De vil gjøre verden til et bedre sted.

Hvert eneste initiativ, hver eneste krone, hver lille, gode tanke er et bevis på at det nytter. For det er det brennende engasjementet, den overbevisningen om at vi skal elske vår neste som oss selv, som er viktig. Det er det engasjementet som utrydder fattigdom.

I dette nummeret av Hjelp til selvhjelp kan du lese om slike mennesker. Mennesker som har sett gleden av å dele av sin overflod. Vi har møtt Hjertevennen som har vært trofast giver siden hun var barn. Vi har møtt ekteparet som ga bryllupsgaven til Strømmestiftelsen. Vi har møtt bedriften som i ti år har hatt et bren-

nende hjerte for fattige mennesker i Kenya. Og vi har møtt den sørgende moren, som fikk se hva hennes sønns minnegave har betydd for tusenvis av jenter i Bangladesh.

Det handler om mennesker, både de som gir og de som får. Den som får mest igjen, er kanskje den som gir? Det er tross alt en større glede å gi enn å få.

«Å ha, men ikke ville gi, er i enkelte tilfeller ver-re enn å stjele,» sa den østerrikske baronessen og forfatterinnen Marie von Ebner-Eschenbach for over hundre år siden. Budskapet er like aktuelt i dag: Det er vår plikt å dele av vår overflod. Det er vårt ansvar å hjelpe vår neste. Dessverre er det altfor mange i vår materielt rike verden, som ikke ser betydningen av å fordele ressursene mer rettferdig. Som ikke ser hvor heldige de er, og som slipper å leve i usikkerhet og fattigdom. Som ikke vil sprekke den komfortable boblen de lever i, for å hjelpe andre. Det er vårt ansvar å hjelpe!

For uansett hvor mye eller lite man har av materielle goder, så blir man ikke fattig av det man gir bort.

Jeg tror man blir rikere.

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

16

26

32


I 2010 samlet norske organisasjoner inn nærmere 3 milliarder kroner til all verdens gode formål i inn- og utland. Tallene kommer fra Innsamlingskontrollen, som har sett gjennom regnskapstallene for 2010 fra 71 organisasjoner.

Det finnes altså en rekke gode og glade givere der ute som bidrar med svært mye penger, tid og engasjement – og gjør det helhjertet – for å støtte opp om de tusenvis av gode for-mål som samfunnet vårt er så avhengig av.

DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN En av de mest kjente historiene om å hjelpe er helt klart fortellingen fra Bibelen om den barmhjertige samaritan. Mannen som på vei til Jeriko stopper opp for den forslåtte mannen som ligger i veikanten. Han vasker og pleier sårene hans, og tar ham med til et verts-hus der han gir verten noen penger og ber han syte godt for den uheldige mannen.

Filosof, forsker og forfatter Henrik Syse trekker frem fortellin-gen som viktig fordi den har så mye å lære oss. – Historien om den barmhjertige samaritanen handler om å se den andre, om empati, om å føle med, og om å la denne følelsen av ønske om å ville gjøre noe, lede til en handling. Fortellingens siste del, som handler om samaritanens omsorg for den syke – også etter at han har reist videre – viser en omsorg for mannen som strekker seg utover øyeblikket. Det er en svært viktig del av fortellingen, mener Syse.

MOTIVASJON Men hva er det så som egentlig driver oss til å gjøre godt, får oss til å gi, og til å hjelpe?– Det kan være så mange ulike situasjoner og avgjørende mo-menter som bestemmer det, sier Syse.

Den største gleden du kan ha - det er å gjøre andre glad!

Hvem er den gode giver – hvem er alle som bidrar til fellesskapet, som hver

måned gir av sin skjerv til gode formål for å hjelpe en fattig bort fra fattigdom?

Tekst&foto: Egil Mongstad

– En viktig motivasjon oppstår når vi er var for den andres situasjon. Noen har det i seg og leser slike situasjoner fort, andre gjør ikke det. Men vi kan alle bli flinkere til nettopp å lese situasjoner riktig! Hos noen er det å gjøre det gode noe som bare skjer, hos andre sitter det lenger inne. Motivene for den gode handlingen kan være forskjellige. For noen er det gleden ved å gi og gjøre godt som er motivasjonen, og som skaper god følelse og god samvittighet. For andre er det å kunne styrke eget omdømme også med på å motivere, mener Syse.

GIVERGLEDE – Jeg liker ordet giverglede. Ordet forteller om gleden i det å gi. Det gir en god følelse å kunne gi. Giver-gleden er noe vi kjenner på når noen sier takk, og når det vi gjør, oppleves å være til glede og til nytte. Men for å gjøre det gode må vi også se utfordringen i det å ikke gjøre det gode – se konsekvensen av å la være å gjøre godt, når vi ikke deler eller lar være å gi en gave. Vi må ha forståelsen for det moralske, og forstå at det vi gjør, må gjøres for at noe bedre skal kunne skje, sier filosofen.

Glede kan også oppleves sterkere sammen med andre, sier Syse, og mener organisasjoner bidrar til den følelsen når man er sammen om å gi til et felles mål. Han mener det ikke nød-vendigvis er galt dersom en organisasjon spiller litt på vår dårlige samvittighet for å utløse en reaksjon som gir penger til de gode formålene. – Men dette må gjøres med klokskap. Givergleden henger nøye sammen med gode tilbakemeldinger og rapporter på det man har vært med å gi til. For man blir en glad giver når man ser at det man har gitt, faktisk har skapt en forandring der ute. Det er det folk vil være med på, sier Syse.

Hjertevenn er Strømmestiftelsens fadderordning. Alle barn i våre prosjekter får på ulikt vis hjelp til en bedre fremtid gjennom Hjertevenn. Hjertevenn er i 2012 representert ved Shirley og Victor – to tidligere gate-barn fra La Paz i Bolivia, som får hjelp til å leve et liv borte fra gata.

For bare 8 kroner dagen/250 kr mnd. hjelper du barn ut av fattigdom ved å være Hjertevenn.

Besøk www.fadder.no, eller send en sms med ordet «fad-der» til 03002, hvis du ønsker å bli fadder.

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no6

Fadder


– Jeg husker godt den lille jenta som var Hjertevennen min da jeg var liten, minnes Hanne Mari, som har rukket å bli 31 år.

– Jeg fikk julekort fra henne, som jeg hang på kjøleskapsdøra. Mamma, pappa og jeg leste brevene hennes og bladet vi fikk fra Strømmestiftelsen sammen. Jeg husker at jeg tenkte mye på henne, og at jeg ville hjelpe andre som ikke hadde det like godt som meg selv.

Hanne Mari var veldig engasjert som ung. Fra å være Blekkulf-miljødetektiv og Hjertevenn som barn, er hun som voksen veldig opptatt av dyrevern – og fortsatt Hjertevenn i Strømmestiftelsen.– Som barn var jeg veldig opptatt av at jeg skulle ”passe på” verden. Jeg er nok ikke like engasjert nå, men jeg føler sterkt på at det er vår oppgave å hjelpe andre som ikke har det like godt, sier hun.

NÆRT HOLD Hanne Mari har tidligere jobbet på et dyrereser-vat i Namibia som frivillig. Der tilbrakte hun mye tid sammen med lokalbefolkningen, og fikk dermed se fattigdom på nært hold.– Jeg har møtt folk som har det mye verre enn meg. Vi møtte barn som bodde i blikkskur og barn som ikke gikk på skole

fordi de heller måtte jobbe. Oppholdet gjorde et sterkt inn-trykk på meg.

Selv om Hanne Mari ikke lenger tenker så mye over at hun er Hjertevenn, betaler hun den månedlige giroen med glede.– Jeg liker Strømmestiftelsens filosofi om at folk kan få hjelp til å klare seg selv, i stedet for å motta gaver uten mål og mening. Jeg liker også ideen om at alle nå har ”samme” Hjertevenn, det er jo tross alt billigere enn å gi ett fadderbarn til hver giver. Det gir meg tro på at Strømmestiftelsen hjelper enda flere barn!

GRUNNFJELLET Leder for private givere i Strømmestiftelsen, Gro Justnæs Kiledal, kaller Hanne Mari og alle de andre faste giverne i Strømmestiftelsen for grunnfjellet i vårt arbeid.– Hjertevennene er grunnfjellet vårt. Folk som har en fast givertjeneste gjør at vi kan planlegge langsiktig, fordi vi vet at pengene kommer inn.

– På faste givertjenester får vi inn ca. 38 millioner hvert år. Vi har noen av de mest trofaste giverne i Norge, og mange gjør som Hanne Mari og velger å være Hjertevenner i flere år. Det er vi glade for. Det er vanskelig å få inn nye givere, derfor er de faste giverne våre så utrolig viktige for oss. Vi er veldig takknemlige for at de finnes, sier hun.

Hjertevenn for livetHanne Mari Skappel !kk en Hjertevenn av foreldrene som syvåring.

Siden den gang har hun blitt voksen, men Hjertevennene har hun ikke vokst fra.

Tekst: Siri L. Thorkildsen Foto: Privat

<< Hanne Mari Skappel har vært Hjertevenn siden hun var syv år.

TEMA | GIVERGLEDE


Jan Erik Hoslemo, eller Goddi som han ble kalt av vennene sine, var jurist i erstatningsrett. Han var hardt arbeidende, hadde høy integritet, gikk aldri på akkord med det han mente og brant for å hjelpe andre, minnes familien. Da ble det naturlig – og godt for de etterlatte – å la Goddis ånd leve videre, selv om han selv ikke klarte det lenger.

Goddi har satt dype spor, også etter sin død. Han har hjulpet titusener av jenter ut av fattigdom i Bangladesh. Jenter som ellers ville ha blitt giftet bort i altfor ung alder og blitt mødre før de selv ble voksne – uten håp om jobb eller mulighet til å leve sitt eget liv. De har det bedre, takket være Goddi.

STIFTET EKTEMANNENS MINNEFOND I 2008 opprettet enken etter Goddi, Elisabeth Mosvold, et fond til minne om ektemannen. Goddifondet gir rentefrie lån til jenter som har fullført Shonglap-utdanningen – en 12 måneder lang utdanning for jenter som har falt ut av skolesystemet. Siste del av utdan-ningen er yrkesopplæring, og fondet gir dem startkapital til å kunne starte sin egen virksomhet.

Torbjørg støttet fullt ut svigerdatteren Elisabeths initiativ til å opprette en minnegave til Strømmestiftelsen etter Goddi. – Det var i hans ånd, dette ville han likt, smiler hun.

Hjelper tusenvis etter sin død

Å miste det kjæreste man eier i livet, sitt barn, er noe ingen mor skal måtte oppleve.

Men for Torbjørg Hoslemo ble dette virkelighet da sønnen Jan Erik døde av kreft, 42 år gammel.

Godt møte: Sharmin er 16 år, og tidligere Shonglap-elev. Gjennom Goddi-fondet fikk hun et rentefritt lån så hun kunne kjøpe ei geit. Nå har hun 7 geiter!


– Goddi var så omsorgsfull. Han hjalp alltid andre, stilte alltid opp. Han tok det som en selvfølge, det var hans natur å ville hjelpe, forteller moren.– Men uten Elisabeth hadde ikke dette gått. Det var hun som startet fondet, og det er det som har fått alle disse jentene til å få et bedre liv. Hun fortjener en stor takk, sier hun.

FIKK SE MED EGNE ØYNE I fjor høst fikk Torbjørg se med egne øyne hva minnefondet etter sønnen hennes har betydd for fattige jenter, da hun reiste med Strømmestiftelsen ut på den Bangladeshiske landsbygda.– Det var så godt å kunne se hvilken forskjell dette gjør for så mange jenter. Det har vært min livs reise. Jeg hadde lyst til å gråte nesten hele tiden, for det var så sterkt. Jeg var litt redd for at de skulle tro jeg gråt fordi jeg syntes det var trist, men det var jo fordi jeg syntes det var så fantastisk! forteller hun.

– Å få et rentefritt lån er en gylden mulighet for disse jentene til å klatre ut av fattigdom og bli sjef i eget liv, forteller Turid Skjævestad i Strømmestiftelsen. Hun var med på turen og fikk selv se hva Goddis minnefond har betydd for jentene og de-res familier.

I møtet med jentene så Torbjørg at pengene kom fram.– Jeg så at pengene faktisk hjelper dem, at det ikke er et sluk

TEMA | GIVERGLEDE

som går til administrasjonskostnader. Det forteller jeg til alle jeg møter her hjemme! Og jeg så alt det fantastiske disse jen-tene er. Den styrken de har, imponerte meg, sier Torbjørg.

Det er vanskelig å ikke bli rørt når Torbjørg forteller hva hun sitter igjen med etter den lange, strabasiøse og personlige turen.– Jeg lagrer alt jeg opplevde i hjertet mitt. Det er så sterkt å se hva min sønn har bidratt til. Alt det han var, det så jeg i hver enkelt jente. Han lever videre i dem. Det er en gave å ha få sett det med egne øyne, forteller hun lavmælt og smiler takknemlig.

Møtte jentene: Torbjørg fikk møte jenter som har fått livene forandret, takket være Goddifondet.

FAKTAGoddi-fondetI 2008 opprettet Elisabeth Mosvold et fond til minne om ektemannen Jan Erik Hoslemo (Goddi), som døde i fe-bruar 2008, bare 42 år gammel. Goddi-fondet gir fattige jenter i Bangladesh rentefrie lån etter fullført Shonglap-utdanning, som startkapital til å kunne opprette en egen virksomhet. Slik blir de ikke lenger en økonomisk belast-ning for familien, men stolte og selv-stendige mennesker – og sjef i eget liv.

ShonglapShonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom. Målet er å gjøre jentene stolte og selv-stendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tid-lig ekteskap, tvangsprostitusjon, over-grep og utnytting.

Strømmestiftelsen på ønskelista



Bryllup består generelt av mye planlegging, kjoleprøving, dekorering, oppsett av gjesteliste og ikke minst ønskeliste. For et par som føler de har det de trenger, resulterte det i at Herr og Fru Thortveit ønsket å donere bort penger til Strømmestiftelsen som en del av sin ønskeliste.– Vi har vært samboere i noen år før vi giftet oss, og har det meste vi trenger. Vi syntes ikke det var så mye vits i å ønske oss ting til leiligheten, da det vi har er mer enn godt nok. I stedet for at folk kjøpte noe til oss som vi egentlig ikke trengte, så syntes vi det var bedre å gi et bidrag til de som ikke har alt de trenger, sier Ståle.

EN SELVFØLGE – Vi jobber begge to som eiendomsmeglere i ABCenter Eiendom AS. ABCenter har i årevis hatt et nært samarbeid med Strømmestiftelsen, og vi har begge to fadder-barn i Strømmestiftelsen. Flere av våre kollegaer har vært i Kenya i regi av Strømmestiftelsen, forteller de.

Gro Justnæs Kiledal har oversikt over de private gavene som kommer inn til Strømmestiftelsen. Hun er imponert over paret.– Jeg synes det et utrolig flott at Monica og Ståle valgte å gi bort bryllupsgaven på denne måten. Det vitner om noen store, varme hjerter og et stort engasjement. De tenker på noen andre enn seg selv, på en dag som i grunnen bare handler om dem og deres kjærlighet til hverandre. Vi setter stor pris på gaven, og håper de får mange gode år sammen sier hun.

GIFT I STRIREGN Selve vielsen ble holdt samme sted som bryllupsfesten, i en gammel, ærverdig villa i Kristiansand, med 61 gjester.– Egentlig var planen å ha en utendørs vielse, men på grunn av veldig ustabilt vær bestemte vi oss for å holde vielsen innendørs. Dermed slapp vi å være urolige for hvordan vær-meldingen så ut dagene før bryllupet. Det viste seg å være et lurt valg, da det striregnet på bryllupsdagen, ler Monica.

Strømmestiftelsen på ønskelista

Strømmestiftelsen stod på ønskelista til Monica og Ståle Thortveit da de giftet seg 28.mai 2011.

Det resulterte i et gavekort fra brudeparet på 25.250 kroner!

– Hva er deres beste minne fra dagen? – Det er nesten umulig å velge en enkelthendelse. Hele dagen var helt perfekt fra første stund, men det å gå opp midtgangen sammen med Ståle foran familie og venner var stort og minneverdig. Ellers så følte jeg bryllupsfesten ble veldig vellykket, og vi koste oss masse. Sistemann gikk ikke hjem før klokken var nærmere fem på morgenen, og det tyder på at det var en god feiring, sier Monica.– Ellers er det godt for oss å vite at gaven vår blir brukt på en fornuftig måte. Vi vet begge godt hva Strømmestiftelsen arbeider for, og derfor var det en selvfølge at det var dette vi ville støtte, avslutter Monica.

Ønsker dere å gjøre som Monica og Ståle? Ring oss gjerne på tlf. 03002, eller send en epost til [email protected]

TEMA | GIVERGLEDE

FAKTADe fattiges byKaputiei Town kalles de fattiges by. Dette er byen der mennesker som ved hjelp av mikrofinans – små lån og sikker sparing – har fått muligheten til å klatre ut av fattigdom. Ut av slummen og inn i ny bolig i en nybygd by.

Kaputiei-sletten ligger seks mil nord for Nairobi. Her reises det boliger som kan kjøpes av medlemmer i mikrofinans-organisasjonen Jamii Bora. Landområdet er kjøpt og betalt ved hjelp av flere av Strømmestiftelsens samarbeidspartnere i næringslivet, med blant annet Agder Energi i spissen.

De fleste boligene har en grunnflate på 48 kvm. Kaputiei skal vokse til å bli en hel liten landsby, med helsesenter, skole, barnehage, marked og kirker.

Samarbeid med næringslivetAgder Energi har samarbeidet med Strømmestiftelsen i ti år, gjennom vårt næringslivsprogram Strømme Business Partner. Programmet tilbyr skredder-sydde opplegg basert på bedriftens ønsker og behov.Sammen med Strømmestiftelsen kan norske bedrifter gi fattige, initiativrike mennesker muligheten til å klatre ut av fattigdom. Og samtidig skape stolthet og entusiasme innad i bedriften.Ta kontakt med oss på tlf 03002, eller send en mail til [email protected] hvis du vil bli med på laget eller få mer informasjon.



Bygger by i Afrikaog fellesskap på jobbenPå Kaputieisletta utenfor Nairobi vokser det frem en ny by – med innbyggere som har jobbet

seg ut av fattigdommen i slummen. Dette eventyret har spleiset sammen ansatte i Agder Energi

helt fra første dag.

Da Agder Energi for 12 år siden oppstod som et resultat av en fusjon av selskapene Aust-Agder Energi, Vest-Agder Energiverk og Kristiansand Energiverk, var de også på utkikk etter en aktivitet de ansatte fra de forskjellige sel-skapene kunne ha sammen i det nye konsernet. De landet på Strømmestiftelsen, partneren Jamii Bora og byen Kaputiei.

– Vi ble et stort selskap med godt over tusen ansatte. Vi ville ha noe som kunne bygge fellesskap, og det gjør dette prosjektet. Det bygger oss sammen og får oss til å kjenne oss stolte, sier Finn Rune Johansen, konserndirektør organisasjon i Agder Energi.

SAMLER OSS OM NOE VIKTIG Det er frivillig for de ansatte å være med, og så langt støtter 500 kollegaer prosjektet. De trekker et månedlig beløp, og for hver krone den ansatte gir til Strømmestiftelsen, gir Agder Energi to. – Det har hele tiden vært viktig at dette er de ansattes prosjekt. Eierskapet og engasjementet har vokst innenfra, og selskapet har applaudert det, sier Johansen.

– Vi mener vi gjorde noe riktig da vi ble med på dette. Vi var et nytt selskap. Prosjektet i Kenya har vært en del av et strategisk valg i det å bygge en kultur i Agder Energi. Vi skulle bygge sammen flere selskaper til ett konsern. Med på lasset hadde vi mange ulike kulturer. Det å samle oss om noe viktig utenfor oss selv, var med å bryte ned noen murer vi kanskje ikke ville klart ellers. Vi er stolte av denne historien, og vi er stolte av å fortelle at vi er med på dette. Fortsatt er det en fantastisk reise Strømmestiftelsen og Jamii Bora har gitt oss lov til å være med på, forteller Johansen.

INKLUDERER OG INSPIRERER Så begeistret er han for samar-beidet, at Skagerak Energi ble invitert til å bli med i prosjektet – og Skagerak Energi sa ja. – For meg handler det om å dele med andre noe som vi har opplevd som en suksess. Vi er stolte over det vi har gjort og

er med på. Vi ville jo sjøl fortelle den gode historien, og vi inviterte Skagerak med på å gjøre det samme.

Finn Rune Johansen er ydmyk på at reisen med Jamii Bora har vært en dannelsesreise for ham. Han er tydelig på at det er en inspirasjon for konsernet.

– Jamii Bora har vist at man kan skape resultater og få til det man ønsker med innsats og stå-på-vilje. Slik har dette en overføringsverdi til vårt eget konsern. Det handler om å sette seg tøffe mål, tro på det du gjør og se mye av det også i et langsiktig perspektiv, sier Johansen.

BERØRTE AMBASSADØRER Han blir nesten litt rørt når han ser hvordan menneskene i prosjektet arbeider og hva de kan oppnå, om de tar de riktige valgene. – For meg har dette vist at det er mulig å arbeide seg fra ingen ting til der man er i dag. Det har også lært meg at våre problemer ikke blir særlig store når vi ser hva disse må slite med. Når du da i tillegg møter en så uendelig stor takknem-lighet for det vesle vi kan bidra med – da blir jeg ydmyk. Det hele føles nesten litt uvirkelig, sier Johansen.

Hvert år reiser en gruppe ansatte til prosjektet i Kenya. De møter menneskene der, opplever hvordan livet er og ser hva de er med på. Alle kommer hjem som gode ambassadører – tydelig berørt.

– Å møte fattigdommen, og samtidig bli kjent med stolt-heten og takknemligheten hos dem som er med, det gjør noe med oss. Vi kan lese om slum og fattigdom, men du må ha sett og hørt, lyttet og luktet, før du virkelig forstår. For meg var det en stor opplevelse da jeg besøkte prosjektet Kaputiei for første gang. Da var det ingen ting der – bare en stor, bølgende savanne. Da jeg kom tilbake noen år senere og ble møtt av veier, hus og folk i gatene ble jeg rørt og glad for at Agder Energi en gang valgte å bli med på å bygge byen Kaputiei.

TEMA | GIVERGLEDE


1) Hva synes du om at konsernet engasjerer seg i Kaputiei?

2) Synes du det er viktig at konsernet engasjerer seg?

3) Hvorfor er du selv med og støtter Strømmestiftelsen?

Ingrid B. Stevnebø1) Jeg er glad for at vi som konsern er med på dette. Det er et spennende pros-jekt og det er givende for oss ansatte at vi er med. Det viser at vi tar sam-funnsengasjementet på alvor. 2) Ja. Det er et viktig signal og et godt forbilde for andre selskaper her på Agder, og i landet forøvrig. Vi er et stort selskap som går foran med et godt eksempel. 3) Jeg har studert ved utviklingsstudier og er engasjert i utvikling. Da dette ble en mulighet hos oss måtte jeg bare bli ned. Det er et utrolig spennende prosjekt og viser at det hjelper.

Tre ansatte om Agder Energis samfunnsengasjement


Torun Lynnebakken 1) Det er kjempefint at vi som ansatte kan være med å gjøre noe selv. Men det er også fint at dette er med og bygger en god kultur i bed-riften. Det bidrar til et felles engasjement. 2) Som selskap bringer vi verdier tilbake våre kunder. Dette gir noe tilbake til samfunnet på et annet plan, og gir oss en møteplass for myke verdier på tvers av avdelinger og alle selskaper.3) Jeg ble med fordi det var viktig for meg å delta. Dessuten var det utslagsgivende og veldig vesentlig at bedriften dobler det beløpet jeg gir.

Andreas Myhre 1) Det er fint at selskapet er med på å legge til rette for oss ansatte til å gjøre noe i fellesskap utenfor job-ben. Prosjektet har et større perspektiv – det er noe meningsfylt som ikke er relatert direkte til det vi arbeider med i hverdagen. 2) Ja. Hadde alle selskaper tatt sitt sosiale samfunnsansvar og gjort sin part med å dele litt av sitt overskudd, så hadde vi fått en fin samfunnsutvikling og verden ville sett helt annerledes ut. 3) Jeg ville egentlig ikke bli med på dette, men jeg ble overtalt og ble med mot å slippe å forholde meg til det. Men det motsatte har skjedd, og det er jeg glad for.

TEMA | GIVERGLEDE

Tre ansatte om Agder Energis samfunnsengasjement


Sideblikk på mikrofinansTekst: Kirsten Falch

Jeg kjemper i første rekke. Setter meg på mopeden og kjører av gårde. Før sola står opp, gjør jeg meg klar. Jeg er læreren. Igangsetteren. Fotsoldaten. Motivatoren. Jeg er den som skal se enkelt-mennesket. Møte nedslåtte, brustne blikk. Utfordre holdninger, frykt og kulturelle begrensninger. Få under-trykte kvinner til å tro at forandring er mulig, at de har en stemme i sam-funnet. Inspirere en tigger til å tro at han kan jobbe og tjene egne penger. Motivere ei bestemor til å lære seg å lese og skrive og regne, så hun kan ta opp et lån og forsørge sine foreldreløse barnebarn. Min jobb er å få en skeptisk ektemann til å forstå at det ikke er farlig for ham at kona tjener egne penger og våger å si hva hun mener.Jeg slåss mot fattigdommen med mine beste våpen: Tilstedeværelse, tillit og kunnskap. Og en moped.

Fotsoldaten

Foto

: Odd

var P

aulse

n


Bak ordene «utdanning og mikrofinans» lever de sine liv. Enkeltmenneskene vi støtter. Dem det faktisk gjelder. I denne bildereportasjen vil vi gi et lite sideblikk inn i hverdagen til spare- og lånegruppenes verden. Vise noen av de små tingene vi ikke alltid tenker på her i Norge når vi hører ordet «mikrofinans». Fotsoldatenes utfordringer. Samholdet i ei gruppe. De hardt tilkjempede sparepengene. Kunne skrive sitt eget navn inn i bankboka, telle og holde regnskap. Gleden over å holde rundt en fet bunke med pengesedler. Det handler om mikrofinans. Og det handler om det enkelte menneskets kamp for et verdig liv.

Vi står sammen. Er solidariske. Sparer det lille vi har lovet hverandre. Støtter hverandre. Deler sorger og gleder. Møtes, og legger vår skjerv på lokket til boksen med de tre låsene. Tre voktere med hver sin nøkkel passer på, så ingen skal bli fristet til å ta noe. Vi er en for alle og alle for en. Båndene blir sterke. Dette eier vi sammen, det er vokst frem fra oss selv, fra våre liv, vårt strev og vår hverdag.

Gruppa

Foto: Oddvar Paulsen


Endelig ligger de der. Målet for alt: Pengene. Mulighetene. Friheten. I lysstripen fra sola skinner de som et gyllent Soria Moria, som ikke lenger er !ernt, men håndfast og oppnåelig. Krøllete, "ekkete, blanke av svette fra hardt arbeidende hender. En mynt fra meg. En seddel fra deg. Det blir litt til oss alle etterpå. Men denne uka mest til henne som skal kjøpe såkorn til åkeren sin. Neste måned – nye sparepenger, nye muligheter.

Sideblikk på mikrofinans

Pengene

Foto: Egil Mongstad


Skuldrene senker seg. Så hardt vi har jobbet! Endelig kan vi puste ut litt. Se resultatet av strevet. Kjenne på de håndfaste mulighetene disse sedlene og myntene representerer. En symaskin til deg. En sekk ris til meg. En grønnsaksbod på markedet til henne. Skolepenger til datteren min. Så fortsetter vi å leve våre liv. Men nå kan vi se fremover. Våge å tro på at drømmer kan bli virkelighet. Ikke bare leve fra dag til dag og hånd til munn. Men planlegge. En uke. En måned. Kanskje et helt år? Det er kun den som er rik som kan si at pengene ikke betyr noe. For den fattige betyr de alt.

Resultatet

Foto: Michelle Larson


Jeg er. En svertet #nger trykkes mot et stykke papir. Jeg er den jeg er. Dette er meg. Avtrykket mitt. Jeg har vært meg selv hele livet. Likevel er det som om jeg er blitt til på nytt nå. «Se – bestemor skriver navnet sitt!» roper barnebarna mine. Endelig behøver jeg ikke lenger la andre forklare meg hva jeg signerer på med #ngeravtrykket mitt. Jeg kan selv lese. Forstå. Telle. Regne. Jeg kjenner mine rettigheter. Jeg vet. Og jeg kan. Det er som å komme ut av et mørke. Ane den stripen av lys som kalles frihet. Jeg er. Dette er meg. Navnet mitt.

Sideblikk på mikrofinans

Navnet

Foto

: Odd

var P

aulse

n


Ei hånd i været. Se! Se, alle sammen! Vi klarte det! Så mye har vi spart! Vi! Jodlende, dansende, spillende, begeistrede kvinner feirer at pengekassa er fylt opp. Se, månedens mål er nådd. Alt er skrevet opp i boka. Andelspoeng er nøye registrert. - Så "ink du har vært. Klarte du å spare to kroner, selv om det var få kunder? Bra! Og du sparte femti øre, selv om barnet ditt var sykt og trengte medisiner? Fantastisk! Det nytter, det vi gjør – nå skal vi glede oss!

Gleden

Foto: Oddvar Paulsen


STORT&SMÅTT

Vil du oppleve et annerledes studieår, og være med på å bekjempe fattigdom gjennom Strømmestiftelsen? Søknadsfristen går ut 1. april!

Act Now er Strømmestiftelsens utvekslingsprogram for ungdom i alderen 18-25 år, der du får jobbe hos en av

Strømmestiftelsens partnere i Sør. Det er et studium i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Som Act Now-student får du kunnskaper om fattigdommens årsaker og konsekvenser. Du vil lære om utviklingsarbeid, ikke bare i teorien, men også hvordan det fungerer i praksis. Utvekslingsprogrammet Act Now gir deg unike erfaringer som vil prege deg resten av livet.Søknadsfristen er allerede 1. april. Søknaden !nner du på www.hald.noLykke til!

En rapport fra Unicef viser at 97 millioner mennesker er i akutt behov for nødhjelp og katastrofehjelp i 2012.

Som alltid er det barna og kvinnene som lider mest. For å møte det store behovet for nødhjelp disse landene trenger, er det i 2012 behov for nærmere !re milliarder kroner i hjelp bare til disse fem landene. I følge en oversikt fra FN-organisasjonen er det spesielt matvarehjelp, vann, hygiene og sanitær helse som trengs mest. Men også utdanning og bolig kommer høyt opp på listen.

Fire av Strømmestiftelsens samarbeidsland står på Unicefs liste over land som vil trenge mest nødhjelp i 2012. Det gjelder Sør-Sudan, Kenya, Niger og Sri Lanka.

På nyåret manglet vi kun 5.200 kroner for å passere en million kroner til gatebarn-arbeidet vårt, og spurte frimodig om dere ville hjelpe oss å nå millionen gjennom nyhetsbrev og inter-nett. Det ville dere! Vi har passert en million kroner. Tusen takk til alle som gav! Vi fortsetter arbeidet med å redde gatebarn bort fra gata, og gi dem et tryggere og bedre liv.

Vil du fortsatt hjelpe gatebarn? Da kan du bli Hjertevenn på www.fadder.no.Tusen takk for hjelpen!

Hurra! Vi kom i mål med vervekampanjen før nyttår! Vår ung-domsorganisasjon Re:Act har nå 355 medlemmer, hvor minst 300 av dem er under 26. Tusen hjertelig takk til alle som har meldt seg inn!

Re:Act er nå sikret o"entlig økonomisk støtte og kan gå inn i det nye året med fokus på det de virkelig brenner for: Å få #ere unge til å reagere på urettferdighet og minske gapet mellom Nord og Sør!

Milepæl for Re:Act

Dere klarte det!

HASTER!

Dystre tall fra Unicef

Illustrasjonsbilde: Strømm

estiftelsen

Illustrasjonsbilde: Act Now

/Strømm

estiftelsen

Fadder

Foto: Strømm

estiftelsen


Siden 2005 har Rezidor Hotel Group Norway støttet Strømmestiftelsen via «Barn hjelper Barn»-aksjonen.

I år avsluttes et langt og godt samarbeid, og vi ønsker å takke dem for den #otte innsatsen.

Alt i alt har de samlet inn 1.378.472 kroner. Disse pengene har:

Vi takker for alt det #otte dere har gjort for å gjøre verden til et bedre sted!

Disse !re jentene fra Flekkerøya utenfor Kris-tiansand var innom kontoret vårt like før jul med til sammen 5641 kroner som fattigdoms-bekjempersauen Ullrik !kk æren av å ta imot.

Mathea Pedersen Kilane (7), Martine Nilsen (7) og Filippa Richardsen (7) var med i talentkonkurransen PlussFaktor i $or høst. Der danset og sang de om superhelter. De ble enige at hvis de vant en av premiene, så kunne de velge seg noen de kunne dele halve premien med. For det å være superhelt handler jo faktisk om å hjelpe andre som trenger det!- Etter opptreden ble de intervjuet om hva de ville bruke pengene på, og de svarte da «der vi møtte Ullrik”, og glemte hele greia med «halvparten av premien...», forteller mamma til Mathea og Emma, Karen Kilane. Jentene !kk tredjeplass og 2500 kroner, og de holder ord; hele summen skal gis til Strømmestiftelsen.

Men lillesøster Emma Pedersen Kilane (4) ville ikke være dårligere enn de tre store, så hun satte i gang en basar på egenhånd, og samlet inn hele 2641 kroner, som hun over-rakte i en kakeboks.

Superhelter og nissejenter hjelper fattige jenter

Takk for hjelpen!

Det er andre gang Ullrik får ta imot penger fra disse !re jentene. Pengene skal hjelpe fattige jenter som er med i Shonglap-programmet i Bangladesh. Det er ikke småtterier, det superhelter og nissejenter kan bidra med for en bedre verden. Tusen takk!!

Emma Pedersen Kilane (4), Martine Nilsen (7 år), Filippa Richardsen (7 år) og Mathea Pedersen Kilane (7 år) er fattigdomsbekjempere i ordets tøffeste forstand!

Foto: Kirsten Falch

ÅTTE OM DAGEN - NETTOPP HVA DET VIL SI Å VÆRE FADDER!

STRØMME BUSINESS PARTNER

Ønsker du å gjøre en forskjell?Ønsker du at din bedrift skal ta et ansvar?

Les mer på strommestiftelsen.no/csr

Lar du deg engasjere?

TA KONTAKT ALLEREDE I DAG PÅ TLF. 03002.

Gaver til Strømmestiftelsen i 2011Testamentariske gaver 2011Gudrun Borghild JohannsenRuth WoldenIngebjørg HerheimRuth SæterdalTotalt: Kr. 1.694.000,-

MinnegaverGaver gitt i forbindelse med begravelsene til:Gunvor HaalandRuth HaugJan Sigmunn DanielsenKåre SørlieØrjan ØrjansenBjørg ArntsenBetsy KnapskogAnny Marie RullestadTotalt : Kr 103.425,-

JubileumsgaverPer Løland Våje, 35 årTore Berger, 40 årPer Ivar Moen, 40årIrene Solli, 40 årSigbjørn Berge, 40 årJan Olav Stople, 50 årVidar Jakobsen, 50årRanveig Hansen, 50 årGrethe Helland, 50 årGerd Johnsen, 60 årHelge Hollerud, 60 årTorill Nyborg, 60årGeir Magnus Nyborg, 60 årEllen J. Roalkvam, 60 årAnn Backer, 70årEsther Mathisen, 70 årJofrid Torkildsen, 80 årKnut P. Sandnes, 80 årIngrid Aasland og Knut Haukalid, bryllupStåle Thortveit og Monica Mjåland, bryllupØivind og Åsne Randøy, gullbryllupRagnhild og Karl Løhaugen, gullbryllupBorgny Falch Tønnessen og Tor Tønnessen, gullbryllupKlara og Arvid Aasen, gullbryllupTotalt : Kr 239.362,-

I tillegg har andre gitt i anledning sin åremålsdag eller annen merkedag, men som vi ikke har fått med på denne oversikten.

Hjertelig takk til alle dere som har valgt å benytte anledninger som bryllup og åremålsdag til å gi en gave til vårt arbeid!

Vi er også svært glad for den tillit som vises oss gjennom minnegaver og testamentariske gaver. Vi vet at vårt arbeid blir husket på i mange testamenter, og kjenner stor ydmykhet og ansvar for forvaltningen av disse gavene. Hjertelig takk til alle som tilgodeser vårt arbeid på denne måten!



Gaver til Strømmestiftelsen i 2011Et testamente er din siste vilje. Strømmestiftelsen vil naturligvis behandle din henvendelse med stor respekt - og strengt konfidensielt. Vi har streng forvaltning av slike betrodde midler, slik at gaven når sitt formål. Strømmestiftelsen er fritatt for å betale arveavgift.Veiledning i opprettelse av testamenter gis til alle som ønsker det, og Strømmestiftelsen tilbyr gratis hjelp eller advokatbistand hvis ønskelig.Ta kontakt med på telefon 38 12 75 23 eller på e-post:

Vi er her for deg

Illustrasjonsbilde: Oddvar Paulsen


Det er origami – papirbretting – på timeplanen. Ved siden av barna står det svaner, gjess, krabber og frosker i flotte farger. Det nye de skal forsøke seg på i dag, er kopper. Blir de tette? Kan de drikkes av? Barna sitter dypt konsentrert og diskuterer oppskriften: Skal dette hjørnet ned til dét hjørnet, eller skal det bare til midten? De bretter, prøver og feiler, og prøver om igjen. Jose letter litt på capsen, hendene hans bretter kjapt. Smilet brer seg. Ja, det ble en kopp. Den er jammen tett, og Jose drikker de få dråpene vann han har helt oppi. Så hjelper han de andre guttene med brettingen og viser hvordan det skulle gjøres.

SKOLE FOR LIVET Vi er på besøk i et av Alalays mange School for life-hus, i byen El Alto i Bolivia. Kort fortalt handler arbeidet om å hindre barn i å trekke ut på gata og bli gatebarn. Det er nemlig et stort problem på disse kanter.

El Alto blir på folkemunne kalt den sovende byen, eller bar-nas by. Dette er fordi det er så stille her om dagen. De eneste du ser mange av, er barn. De voksne jobber nede i La Paz og er i El Alto bare for å sove. Mange foreldre jobber svært lange dager, og barna er ofte overlatt til seg selv.Alalay vet at de fleste gatebarn har rømt hjemmefra. Ofte er det fordi de må jobbe dagen lang, og fordi de opplever vold i hjemmet. Alalay jobber blant de mest risikoutsatte familiene for å få ned voldsbruken, og for å få barna til å gå på skolen.

VEIEN ER KORT TIL GATA – Skal du få en bra betalt jobb må du gå på skolen, forteller Angela.

Foreldrene hennes kan ikke lese eller skrive, så de kan ikke hjelpe henne med leksene. Hun slet også med å følge med i timene, fordi hun alltid var så trøtt. – Familien min har ikke råd til at jeg kan gå på skolen på

Skole for livet Villa Dolores – School for lifeSted: El Alto, BoliviaHva: En del av Alalays forebyggende arbeid

Tekst og foto: Gro J. Kiledal

dagtid. Jeg må gå om kvelden, fra klokka seks til klokka ni. Da er det gratis, forteller hun.

Angelas lærer, Reyna Condori, forteller at slik er det for alle barna som kommer hit. De har nettopp sluttet på skolen, eller så er de i ferd med å slutte, fordi de ikke klarer å følge med i timene. Da er veien kort til gata. – På dette senteret forsøker vi å se hele barnet, og deres problemer. Og så forsøker vi å hjelpe både dem og foreldrene deres. Her går vi gjennom skolens vanlige pensum veldig grundig. På en måte er det som om de går på skolen her også, men vi har nok en litt annen form for læring her, forteller Reyna.

– Vi involverer barna mer, og de opplever mestringsfølelse. Det er jo ikke akkurat en vanlig skoleaktivitet dette med å brette papirfigurer, men det viser seg at barna som sliter med bokstaver eller tall mestrer dette utrolig bra. Det er veldig mye motivasjon i mestringsfølelse, og klarer de papir-brettingen så ser vi at noen av dem åpner seg og får igjen troen på at de også kan klare noe.

Reyna mener ungene ikke er til å kjenne igjen. – Mange av dem gjør det nå veldig bra på skolen. Jose, for eksempel, er best i sin klasse. Da han kom hit hadde han sluttet på skolen fordi han ikke hang med lenger. Han hadde begynt å ruse seg på lim og begynt å gå med gateguttene.

Barna forteller ivrig om forskjellene på vanlig skole og dette tilbudet.– Her gjør vi leksene våre og får hjelp, og det er ingen sinte lærere som sier vi er dumme om vi ikke forstår alt med en gang. De forklarer bare om igjen, på en litt annen måte. Også får vi mat før vi går om ettermiddagen, og da har vi krefter til å gå på den vanlige skolen seinere, forteller Jose.

Veien til gata og rusmisbruk er kort. Redningen for disse risikoutsatte barna

Fire steg til frihet

1. På gata. Ute blant gatebarna deler Alalay ut mat, varme klær og gir annen hjelp og omsorg.2. Mottakssenteret. Her lærer barna å leve sammen med andre, ta vare på seg selv og slutte med dop, stjeling og slåssing. 3. Barnelandsbyen. Barnas hjem. Her bor de sammen med sine «søsken», lærer å stelle hjemme og får skolegang.4. Ut i skole og jobb. Ungdommene får yrkesopplæring og arbeidserfaring. Nå skal de ut og ta ansvar for eget liv, men får fortsatt oppfølging fra Alalay.

I over 20 år har Strømmestiftelsens partner Alalay gitt gatebarn i Bolivia fremtid og håp. Gjennom en fire-trinns pedagogisk modell får gatebarna en mulighet til å leve et verdig liv. Barna får en trygg oppvekst og forberedes til et selvstendig liv som voksne.

På gata

Mottaks- senteret

og jobb

Fadder

www.strommestiftelsen.no

BLI FADDER I DAG!


2 snekkere + 2000 kr



Oppdragene strømmer inn. Spona fyker, svetten siler og humoren sitter løst når grovt tømmer blir omdannet til solide stoler og senger i snekkerverkstedet til de to

kameratene Yasini Ochaly og Paul Jocktan i Tanzania. Hardt arbeidende mannfolk jobber på spreng i det lille verkstedet, som ligger i den voksende havnebyen Musoma ved kysten av Victoriasjøen.

– Folk flytter hit, og det er få møbelsnekkere her, så det er et stort behov for møbler. Dessuten er det et marked for å selge møblene våre utenfor byen også, smiler de to kompanjon-gene, som tidligere slet og strevde for å overleve. Da var de konkurrenter i samme bransje. Men så bestemte de seg for å slå seg sammen, og tok opp mikrofinanslån for å investere i verktøy og materialer. Slik kunne de bygge opp en fortløp-ende produksjon. Nå har de jobbet sammen i 11 år. I løpet av disse årene har de lånt litt over 2000 kroner.

KVALITET I snekkerverkstedet vet de at kvalitet lønner seg. Her er det ingen kortvarige møbler i flatpakke, som kunden selv må montere med vekslende hell, men solide og helstøpte kvalitetsmøbler som tåler langvarig og hard bruk. En sofa selges for ca 500 kroner, med god fortjeneste.

– Lånene vi fikk gjorde det mulig for oss å tenke langsiktig. Vi kunne planlegge for større leveranser og ta imot større ordrer, sier de to håndverkerne. Vi hadde ikke lenger likvidi-tetsproblemer, men kunne kjøpe materialer og verktøy for å møte behovene som vi visste ville komme.

SAMARBEID Etter at de slo seg sammen, har den samlede omsetningen økt. I stedet for å konkurrere, klarer de nå å skape endringer for seg selv, sin familie og sin bedrift, og har i dag 10 ansatte. Dermed er de en stor arbeidsgiver i byen. Det sikrer mat på bordet hver dag og skolegang for barna til

Gi en snekker en stol, og har han noe å sitte i. Gi ham lån til materialer

og verktøy, og han kan lage stoler selv, selge med fortjeneste og betale

tilbake lånet – med stolthet og selvrespekt. Han er ikke lenger fattig, men

har skapt sitt eget levebrød og trygget fremtiden for familien.

FAKTAMikrofinansFattige mennesker får sjelden lån i vanlige banker. Et lite lån gir mennesker med pågangs-mot og gode ideer anledning til å starte sin egen virksom-het slik at de kan skape seg et levebrød. Mikrofinans framhever fattige mennesker som ressurser. De kan og de vil gjøre noe med sitt eget liv, bare de får mulig-heten. Dette kaller vi hjelp til selvhjelp.

både dem selv og de ansatte – det vi her i Norge ofte tar som en selvfølge.

Mange menn i utviklingsland strever daglig for å brødfø sin familie, som dagarbeidere med ustabil inntekt. Flere gir opp, og ender opp som rusmisbrukere eller stikker av fra familien sin for å søke lykken andre steder. Tilbake sitter ofte mødrene med ansvaret for barna. Det er en vond sirkel som ødelegger mange familier.

Paul og Yasini har klart det. Takket være iherdig egeninnsats og et lite lån har de en trygg hverdag og en stabil inntekt.– Jeg trives med å arbeide her, sier Kennedy Ochiali. Han har vært ansatt ett år, og kan forsørge familien sin med den lønna han får i snekkerverkstedet.

Kun håndverktøy brukes i møbelsnekkeriet. Her et det virkelig snakk om realt håndverk!


I KVELD


BLI FADDER- og hjelp barn som denne forlatte jenta bort fra gata.

Gå inn på www.fadder.no eller ring oss på tlf. 03002

Fadderwww.fadder.no


Unge gutter på landsbygda i Bangladesh står ofte uten utdanning og muligheter til ordentlig arbeid. Lediggangen er destruktiv og det er et økende problem at unge gutter trakasserer jenter.

Prottoy er en ettårig utdanning som gir guttene mulighet til å reflektere over sitt eget liv, se på hvilke muligheter de har og lære hvordan de kan behandle jenter mer likeverdig. De lærer å lese og skrive, blir bevisst på egne rettigheter og lærer om helse og hygiene. I tillegg lærer de et yrke slik at de kan tjene egne penger, og fylle dagene med noe meningsfylt. Vi besøkte en av de første Prottoygruppene i Bangladesh:

Løfterik utdanning

Hvis vi tar medgift, kan jenta miste respekten for oss og si vi valgte henne på grunn av pengene. Alle i gruppa her har avgitt løfte om ikke å ta medgift.

Jeg må innrømme at jeg tidligere syntes det kunne være spennende å komme med krenkende bemerkninger til jevnaldrende jenter. Nå ser jeg hvor galt det var. Hva om andre gjorde det samme med min søster?

Før gikk sønnen min rundt og nasket i butikker. Han røykte også. Etter å ha begynt på Prottoy har han sluttet med naskingen og røykingen. Han bidrar isteden positivt i familien og har lært mye nyttig. Jeg er strålende fornøyd med Prottoy!

Far til deltaker

Deltaker

Deltaker

33www.strommestiftelsen.no HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

Jeg ser hvordan vold mot kvinner kan ødelegge i familiene. Er man uenig om noe må man diskutere – ikke slå!

Med yrkesopplæringen vi får her skal vi tjene egne penger – da trenger ikke foreldrene våre å be om medgiften.

Strømmestiftelsens ettårige utdanning for fattige tenåringsjenter i Bangladesh har gjort

82.000 jenter til sjef i eget liv så langt. Nå er det utviklet et tilsvarende program for gutter

– Prottoy – som betyr ”løfte overfor en selv”.

Deltaker

Deltaker

Foto: Michelle Larson


Eit smil – ei kvinne – tungt ansvar – tunge bører, men lyset frå augo dine opnar hjarta – eg vonar du vil dele av di glede.


Generalsekretær Strømmestiftelsen

Fra hjerte til hjerte

Tema for dette magasinet er giverglede. Jeg har noen tanker omkring dette, som jeg vil dele med dere lesere. Det gjelder følelsen av, og gleden over, å være med på noe meningsfullt – som enkeltperson og som organisasjon.

Vi har en flott grunnstamme av trofaste givere som danner ryggstøtten i Strømmestiftelsen, og er en av de organisasjo-nene i Norge som har høyest snittbeløp hos den enkelte giver. Det er vi stolte av! Vårt mål er å leve opp til den tilliten dere viser oss gjennom å betro oss pengene deres – til beste for dem som trenger det mest. Jeg vil tro at det gir en viss mening å vite at dere gjør noe godt. Det gir en god følelse.

Jeg hører oftere og oftere historier om enkeltpersoner i Norge som har truffet enkeltpersoner eller familier fra fattige miljøer og land, og som har satt i gang et ”hjerte til hjerte-prosjekt” for å dele sin overflod med andre som har det urett-ferdig mye verre. De vil gi hjelpen direkte i stedet for gjennom en organisasjon. Slike historier er ofte fantastisk inspirerende å lese om! Ikke minst har det å gjøre med den gjensidige gle-den hos både mottaker og avsender. Menneskelige relasjoner og gyldne øyeblikk skapes gjennom personlige møter.

Det er dessverre en oppfatning blant mange nordmenn at det å gi til bistandsorganisasjoner er mer eller mindre å kaste bort penger til administrasjon. Det er en veldig alvorlig oppfatning, som vi må ta særlig hensyn til. Vi ønsker derfor å være åpne med hvordan midlene brukes her hos oss.

En bistandsorganisasjon som Strømmestiftelsen jobber på en litt annen måte enn enkeltmenneskers private bistands-prosjekter. Vi ønsker å bidra inn i et større fellesskap, for gjen-nom dette å oppleve større ringvirkninger. Det å forvalte giver-penger forutsetter resultatrapportering, kapasitetsbygging for både økonomistyring, revisjon og kontroll, samt kvalitetssikring av de prosjektene vi arbeider igjennom. Det må vi utgiftsføre, men vi tror også at på lang sikt er det formålstjenelig – og at det skaper bærekraft!

Formålsprosenten er et nyttig tall når man skal vurdere driften i en innsamlingsorganisasjon. Den viser hvor mye som faktisk er brukt på det ideelle formålet av det totale forbruket. Ifølge Innsamlingskontrollen i Norge var formålsprosenten til Strømmestiftelsen på 82 % i 2010.

I dag har Strømmestiftelsen en god desentralisert organi-sasjonsstruktur, der vi satser helt på lokale krefter ”i felt”. Vi har masse kapasitet, der vi kan gjøre mye mer uten særlig økning av administrasjonsutgifter. På fagspråket heter det «å oppskalere». Det er styrken ved en organisasjon. Vi kan nå så mange, men samtidig sikter vi mot enkeltmennesket.

Strømmestiftelsen hadde ca. 26.000 givere i 2010, og sammen nådde vi ut til nesten 600.000 enkeltmennesker. Offentlige midler gir oss ca. 35 % av det vi skal bruke i våre prosjekter. De resterende 65 % må vi samle inn hos dere!

i så store tall, men vi som har fått møte noen av våre mottakere, har et stort ansvar for å videreformidle de gyldne øyeblikkene. Når jeg ser hvor mye det blir ut av norske kroner i et lokalmiljø, da gir det faktisk stor mening å være med også i et mer organisert arbeid! Samtidig kan jeg møte blikket til en fattig mor fra landsbygda i Niger, snakke med henne og se gleden i øynene hennes over den store forandringen et lesekurs og et lite mikrofinanslån har gjort i hennes liv. Det er inspirerende!

Takk for at dere ser verdien i vårt arbeid og opplever gleden ved å gi. For selv om det dere gir går gjennom Strømmestiftelsen, går det også fra et hjerte til et annet.

Hun er åtte og skulle gått i tredje klasse. Det gjør hun ikke. Rundt halsen henger

viskelærsmykket som minne om at hun var skolejente for ett år siden. Nå har ikke moren råd.

Utdanning er helt avgjørende i kampen mot fattigdom. Blir du Hjertevennfadder, er du med slik at et barn som Cristina kan sette seg på skolebenken. For deg betyr det litt hver dag. For henne betyr det alt.

INH

OU

SE

ST

RØ

MM

ES

TIF

TE

LS

EN

HADDE DU DEN SNILLE LÆREREN I FØRSTE KLASSE?

CRISTINA HAR INGEN LÆRER. HUN FÅR IKKE GÅ PÅ SKOLE.

Fadder

RING 03002 ELLER GÅ INN PÅ www.fadder.no OG BLI HJERTEVENN I DAG!

hts nr.1 2012

Documents