1

Informasjon om energiutnyttelse av avfall

NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002

2

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Generelt om avfall

Fra 1974 til 1999 har husholdningsavfallet økt fra 174 kilo per person til 314 kilo per person. Økningen er på 80 prosent.

Husholdningsavfallet utgjør 1,4 millioner tonn av den totale avfallsmengden i Norge i dag. Over fire millioner tonn avfall kommer fra næringslivet. Løsmasser, sten og grus utgjør mer enn 17 millioner tonn av den totale mengden, som er ca 24 millioner tonn avfall.

Kommunale avfallsanlegg håndterer 2,7 millioner tonn av den totale avfallsmengden. Det tilsvarer alt husholdningsavfallet og en tredel av avfallet fra næringslivet. Det øvrige håndterer industrien i egne anlegg.

Husholdningsavfallet vil i følge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå øke med om lag 30 prosent fra 1996 til 2010. Andelen næringsavfall vil øke med 20 prosent i samme periode.

3

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Energiutnyttelse

Historikk Deponering på fyllplasser Økte avfallsmengder ble et problem - ikke minst for miljøet Økt fokus på miljø og ressurshensyn Ombruk og energi- og materialgjenvinning blir en stadig

viktigere del av avfallsbehandlingen

I 2001 havner nær 50 prosent av avfallet på deponier Nasjonalt mål for 2010 at bare 25 prosent av avfallet går til

deponi eller forbrenning uten utnyttelse av energien

4

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Avfallsmengder totalt

5

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Håndtering av husholdnings- og næringsavfall

6

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Energiutnyttelse

Energipotensialet 1,15 millioner tonn avfall som går til deponi, kan forbrennes Utgjør 3,8 TWh

Fire tonn husholdningsavfall gir om lag like mye energi som ett tonn fyringsolje

Næringsavfallet består ofte av færre fraksjoner og har gjerne høyere brennverdi enn husholdningsavfallet

7

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Energiutnyttelse

Energi-innhold på mange måter:

Pyrolyse/forgassing

Bioforgassing

Forbrenning

8

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Forbrenningsanlegget

9

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Energiutnyttelse

Restprodukter ved forbrenning Forbrenning reduserer volumet på avfallet med 90 prosent Vekten reduseres med fra 75 til 85 prosent Innholdet av uforbrent materiale i bunnasken skal ikke være

mer enn tre prosent Bunnaske og slagg er de vanligst restproduktene fra

forbrenningsanlegg inneholder en rekke metaller

Kjeleaske og aske fra støvrensing har en høyere konsentrasjon av metaller enn bunnaske og slagg.

All aske og slam er spesialavfall og sendes til Langøya Store deler av slaggen kan gjenvinnes

10

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Miljøregnskapet ved forbrenning

All forbrenning gir utslipp av ulike stoffer Utslippene kan påvirkes Forbrenningsanlegget er også en del av et totalt

miljøregnskap (nasjonalt og ikke minst lokalt)

Strenge regler: EU Forbrenningsdirektiv Søknader behandles hos Fylkesmannens miljøvernavdeling Gis konsesjonsvilkår

Dramatisk reduksjon i utslipp fra avfallsforbrenning

11

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Miljøregnskapet

Dioksiner 210 ulike dioksinforbindelser 17 er spesielt tungt nedbrytbare og helseskadelige Liten akutt giftighet, men er svært stabile. Brytes i liten grad

ned. Dioksiner finnes i mat, vann og jord - i små mengder Det våtorganiske avfallet inneholder dioksiner Totale utslipp i Europa anslått til 6,5 kilo per år Nytt EU-direktiv gir store endringer Utslipp av dioksiner i Norge er små

12

nrfenergiutnyttelseNrfsorg

Miljøregnskapet

Klima Organisk avfall vil når det deponeres og brytes ned frigjøre

gasser som metan og karbondioksid. Disse gassene påvirker drivhuseffekten Samlede utslipp av metan fra deponier er på ca 7 prosent Viktig å redusere/stanse deponering av organisk avfall Brennbart avfall kan i stedet gå til material- eller

energigjenvinning I Danmark og Sverige er det forbud mot å deponere

brennbart avfall