kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet

Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet

vedProfessor Diderik Lund

Økonomisk institutt, Universitetet i Osloog forskningssenteret Oslo Fiscal Studies

Innledning for OED 21.08.13

21. august 2013 Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund 2

Dagens temaer• Min artikkel, akseptert i Samfunnsøkonomen

– Endret petroskatt i Prop 150 LS (2012–2013)– Kontrovers Osmundsen & Johnsen vs Finansdept

• Deres artikkel, Samfunnsøkonomen nr. 5/13– Finansdepts metode velkjent og velbegrunnet– Også mulig å benytte uniform kalk.rente for netto

kontantstrøm, men må justere for aktuell risiko– Riktig kalk.rente blir i så fall lavere enn 9 prosent– Selv ved 9% nom. rente er fradrag for sjenerøse

• Litt omkring debatten om dette 2000–2013• Forbehold: Vil ikke gå inn på mulige grunner til at

staten kan ønske å påvirke selskapenes beslutninger i en spesiell retning

Om å bruke enkle kokebokoppskrifter

• Ekern og Bøhren i Sosialøkonomen 1986:

Praktikere vil nok ønske seg lettfattelige standard-metoder hvor det er enkelt å finne estimater på størrelser som skal plugges inn i modellene. Den som måtte ha slike overdrevne forhåpninger vil bli sørgelig skuffet. Lønnsomhetsanalyse er både en kunst og en vitenskap, hvor en ikke slavisk og problemfritt kan følge kokebokoppskrifter.


Endret petroleumsskatt• Reduksjon i friinntekt ved særskattberegning

– Endret fra 7,5% til 5,5% av investeringene i 4 år– Motivasjon: Unngå overinvestering– Begrunnelse:

• Etter gamle regler var nåverdien av skatteverdien av samlede fradrag 91% etter Finansdepts regnemåte, med 1,8% nominell kalk.rente etter skatt

• Høyere enn marginal skattesats på inntekt 78%• Medfører at et prosjekt (eller et delprosjekt) kan være

ulønnsomt før skatt, lønnsomt etter


Kritikk av Finansdepartementet• Osmundsen og Johnsen hevder bl.a.

– Framtidige fradrag mye mindre verdt enn 91%– Finansdept bruker metode, delkontantstrømdiskontering,

som er ukjent for oljeselskapene– Finansdept bruker metoden feil, fordi resten av

kontantstrømmen blir mer usikker hvis en trekker ut en del som er (bortimot helt) sikker

– Framtidige skattefradrag kan aldri bli helt sikre• Jeg er enig i det siste, ikke i øvrige punkter• For øvrig viser tabell 2 hos kritikerne at selv med

deres metode er fradragene for sjenerøse– Med 9% nominell kalkulasjonsrente etter skatt vil et prosjekt

som er ulønnsomt før skatt, bli lønnsomt etter skatt


Tabell 2 hos kritikerne


To alternative metoder• Risikojustert «uniform» kalkulasjonsrente for

årlige forventede netto kontantstrømmer– Må finne en risikojustering som er tilpasset den

aktuelle risikoen• Oppdeling av kontantstrømmen i deler, der

noen av disse har kjent risiko, f.eks. null– Kan være en forenkling i noen tilfeller, f.eks.

• hvis en bare trenger nåverdi av en del-strøm• hvis sammensetningen av delene er ulik

sammensetningen i prosjekter en kjenner fra før


Konsistens mellom de to metodene• En uniform kalkulasjonsrente må omfatte en

risikojustering som bygger på risikoen i det aktuelle prosjektet; derved blir de to metodene konsistente

• Skattesystemet påvirker risikoen til kontantstrømmen etter skatt (gjelder ikke for en ren kontantstrømskatt)– Med «marginalt prosjekt» menes et lite prosjekt med

nettoverdi lik null– Høyere skattesats betyr at en større del av framtidige

kontantstrømmer til et marginalt prosjekt utgjøres av framtidige skattefradrag

– Disse har relativt lav risiko, særlig i norsk petroleumsskatt– Høyere skattesats betyr derfor lavere risiko etter skatt


Modell for risikojustert kalkulasjonsrente• I denne artikkelen: Sterkt forenklet modell

– Bare en framtidig periode, tid 1– Kontantstrøm før skatt ved tid 1 er pris*mengde, – Ser bort fra driftskostnader, lånefinansiering, inflasjon

• Henviser i artikkelen til utvidelser, mer realisme• Risikojustering bygger på Kapitalverdimodellen

, der , med verdsettingsfunksjon , der • For en framtidig kontantstrøm er definert som


Risikojustering når skattesystemet gir fradrag for avskrivning, friinntekt, el.likn.• Investering ved tid 0 gir fradrag ved tid 1, konst• Skattesatsen er , og kontantstrøm etter skatt ved tid

1 er • Usikkerhet om verdi av framtidig skattefradrag

– Normal forretningsrisiko, kan bli negativ– Politisk risiko, skattesystemet kan bli endret– Forretningsrisikoen er analysert i Lund (2000, 2002, 2013)– Betydning av denne er redusert i norsk petroleumsskatt

pga. underskuddsframføring med rente, evt. utbetaling– Ser nå bort fra denne, men åpner for politisk risiko, usikker


Skattejustert beta, avtakende i skattesats• Kontantstrømmen ved tid 1 har to usikre elementer,

og , med betaverdier og verdsetting • Viser at relevant betaverdi for beslutninger er betaen

for et marginalt prosjekt, som er et veid gj.snitt

• Finansdept hevder • Om vi i stedet antar en viss usikkerhet omkring

framtidige skattefradrag, f.eks. , og antar , f.eks. , så blir avtakende i skattesatsen, eks. for

• Merk: Bare systematisk (kovarians-)risiko inngår i


Noen konklusjoner fra modellen• I en enkel modell er det mulig å finne beta som et veid

gjennomsnitt, som avtar med økende skattesats • Det er dermed ikke i samsvar med økonomisk teori hvis

oljeselskapene bruker samme krav til forventet avkastning etter skatt under ulike skattesystem med ulike skattesatser, fradrag, framføringsregler m.m.

• Enten man bruker en riktig uniform kalkulasjonsrente eller delkontantstrømdiskontering, vil framtidige skattefradrag ha en høyere verdi enn det som følger av en høy kalkulasjonsrente (som ville være korrekt under lav skatt)

• Hvis man bruker delkontantstrømdiskontering, er det ikke riktig at blir mer risikabel fordi om blir mindre risikabel (f.eks. når myndighetene lover refusjon)


Tidligere studier• Jeg er uenig med kritikerne i at metoden er ukjent,

ubrukelig, eller forkastet• Metoden, der framtidige skattefradrag betraktes som

mindre usikre enn øvrig framtidig kontantstrøm,er kjent fra ulike deler av faglitteraturen– Offentlig økonomi: Fane (1987), Bond og Devereux (1987),

Lund (2000, 2002), Sørensen (2005), Mirrlees (2010), IMF (2012)

– Finansiell økonomi: Lessard (1979), Galai (1998), se også Hillier mfl. (2008)

– Petroleumsinvesteringsteori: Jacoby og Laughton (1992)• Sistnevnte hadde bl.a. resultatet om at risiko for

netto kontantstrøm avtar med økende skattesats21. august 2013 Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund 13

Jacoby og Laughton, «Project evaluation: A practical asset pricing method,» Energy Journal, 1992

• Undersøker effekt av skatt på lønnsomhet av oljeprosjekter• Mer realistisk og komplisert modell enn det som er gjennomgått

ovenfor; flere perioder; driftskostnader• Metoden kan brukes med ulike antakelser om oljeprisprosesser• Uniform kalkulasjonsrente kalles Equivalent Constant Discount

Rate, og de finner:• «The effect of the tax system on the ECDR is striking. The

current real ECDRs are lower after-tax than pre-tax,• indicating that the tax payments are more risky than the pre-tax

cash flows»• som betyr at risikotillegget i en uniform kalkulasjonsrente for

kontantstrøm etter skatt må være lavere enn før skatt


To sitater…it is useful to separate depreciation tax shields…from operating cash flows… Technically, the depreciation tax shields are subject only to the risk that the firm cannot make use of them. This may be serious in certain cases, but in general if the firm cannot take the deductions directly, it can carry them forward or backward in time or, in the ultimate case, transfer them to another firm through merger. Roughly speaking, then, [the discount rate for expected depreciation tax shields] will involve only a small risk premium and can be approximated by the interest rate on the firm’s debt in the currency in question. (Lessard 1979 p. 590)

The benchmark result on this issue is that if deferred tax benefits are certain to be ultimately received by the taxpayer (including, if necessary, as payments from the government), then carry forward of unrealized benefits at a risk-free rate is in principle appropriate (Fane, 1987; Bond and Devereux, 1995 and 2003). Where there is doubt as to the government’s commitment to provide these benefits, risk-adjustment for that possibility—which, importantly, does not mean adjusting for the riskiness of companies’ own cash flows—is appropriate. (IMF 2012 p. 48)21. august 2013 Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund 15

Hvordan skattlegge selskapene?• Gjenstår problem: Selskapene sier de regner annerledes• Drøftet bl.a. av Summers (1987)

– klar på at skattefradrag for avskrivninger er lavrisiko– anbefaler ikke å skreddersy skattesystemet etter selskapenes

virkelighetsbeskrivelse– men anbefaler økt vekt på tidlige fradrag, som vil ha høy verdi selv om man

benytter høy kalkulasjonsrente• Prinsipielt vanskelig å belønne selskaper for utdaterte metoder• Må vente at selskapene etter hvert oppdaterer seg

– Interesse blant selskapene for realopsjonsteori, som ikke er konsistent med en uniform kalkulasjonsrente for alle prosjekter (Hillier mfl. 2008)

• Inntil alle selskaper oppdaterer seg kan vi– risikere at noen prosjekter forkastes pga. utdatert metode, selv om de ville

være samfunnsøkonomisk lønnsomme– kanskje oppleve at andre selskaper med oppdaterte metoder kan overta


Debatten siden år 2000• Forslagene i NOU (2000:18) var basert på samme

metode som nå er omdiskutert; presentert i vedl. 1• Kritikk fra Osmundsen (2002) omtrent som nå

– Implementeringsproblemer hos selskapene for nye metoder• Men mer strid om andre spørsmål

– Materialitet, skattekonkurranse• Mine egne resultater er publisert

– i International Tax and Public Finance, 2002, om effekten av skatt på avkastningskrav etter skatt, generelt (ikke petro)

– i Energy Journal, 2002, om skattereformforslag i Norge og Danmark for petroleum, spesielt om forsøk på å nærme seg nøytrale skattesystemer ved å gi underskuddsframføring med rente, og refusjon ved opphør for ubenyttede fradrag


kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet

Documents