kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer metode i oppdraget fra helsedirektoratet ligger...

Kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT)

Mars 2015

2

Bakgrunn

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet (v/Guro Berge Smedshaug) gitt til Klinisk

ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet (KEFF), januar 2014.

I 2003 ble det utviklet et eget kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer i USA, International Dietetic Nutrition

Terminology1 (IDNT). IDNT endret navn til Nutrition Care Process Terminology (NCPT) i 2013. I 2014 ble det

opprettet en elektronisk plattform for NCPT, eNCPT (Academy of nutrition and Dietetics, 2014). NCPT er

internasjonalt anerkjent av The international Confederation of Dietetic Associations (ICDA) og the European

Federation of Association of Dietitians (EFAD). NCPT brukes i dag av kliniske ernæringsfysiologer i alle

verdensdeler.

NCPT er et profesjonsspesifikt kodesystem for ernæringsbehandling og ernæringsproblemstillinger og erstatter

ikke det medisinske kodeverket fra WHO, International classification of Disease (ICD-9/10).2 NCPT brukes

parallelt med dette kodesystemet.

Helsedirektoratets ønsker:

en sammenligning av NCPT mot eksisterende kodeverk, Norsk Classification av Medisinske Prosedyrer

(NCMP)3 og ICD-10 kodeverket som inkluderer en oversettelse av IDNT koder til norsk

en vurdering av mulighet for å innlemme NCPT i eller som en del av eksisterende kodeverk, for eksempel i

form av underinndelte koder

KEFF har utnevnt en arbeidsgruppe som har fått mandat til å lage rapporten (vedlegg 1).

Arbeidsgruppen ble oppnevnt i januar 2014 og består av:

Lene Thoresen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, St Olavs Hospital, Trondheim (leder)

Tonje Mellin Olsen, Kliniske ernæringsfysiolog, Cand scient, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo

Sedegheh Gharagozlian, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo

Sissi Stove Lorentzen, klinisk ernæringsfysiolog, Msc, Oslo Universitetssykehus

Ida Kristiansen, klinisk ernæringsfysiolog, Msc, Stavanger Universitetssykehus kom med i gruppen i august

2014

3

Innhold

Bakgrunn ..................................................................................................................................................... 2

Sammendrag ................................................................................................................................................ 5

Metode ........................................................................................................................................................ 6

Kort om Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT) ............................... 8

NCP ....................................................................................................................................................................... 8

NCP modellen ...................................................................................................................................................................................10

NCPT ................................................................................................................................................................... 12

NCPT Termer.....................................................................................................................................................................................12

Kort om ICD-10 ......................................................................................................................................... 16

Ernæringsrelaterte koder i ICD-10 systemet ........................................................................................................... 18

Kort om NCMP .......................................................................................................................................... 21

NCMP- Kodestruktur ............................................................................................................................................. 22

NCMP- ernæringskoder ......................................................................................................................................... 24

Kort om annet internasjonalt kodeverk ....................................................................................................... 25

SNOMED CT....................................................................................................................................................... 25

ICF ...................................................................................................................................................................... 26

Sammenligning av ernæringsdiagnoser i NCPT og ICD-10 ............................................................................ 27

Vurdering av innlemming i ICD-10.......................................................................................................................... 30

En sammenligning- NCPT/NCMP – Ernæringsbehandlingskoder/ tiltaks koder ............................................ 36

Vurdering av innlemming av NCPT i NCMP ............................................................................................................. 36

Konklusjon ................................................................................................................................................. 40

4

Tabell 1. Oversettelsesprosess …………………………………………………………………. 7

Tabell 2. Eksempel på NCPT term fra Ernæringskartlegging …………………………………. 13

Tabell 3. Eksempel på termer fra domene: FH-Kost og ernæringsrelatert informasjon ……… 15

Tabell 4. ICD 10 – Hovedkapitler ……………………………………………………………… 17

Tabell 5. Ernæringsrelaterte ICD-10 Oversikt over kapitler m/ernæringsdiagnoser …………. 18

Tabell 6. Ernæringsdiagnoser i ICD-10 kodeverket …………………………………………… 19

Tabell 7. NCMP kapittel inndeling (hovedinndeling) …………………………………………. 21

Tabell 8. NCMP-Tiltak kategorier og undergrupper …………………………………………... 22

Tabell 9. Kapittel I og O - hovedkategoriinndeling …………………………………………… 23

Tabell 10. NCMP - Koder for ernæring ……………………………………………………….. 24

Tabell 11. Sammenligning mellom NCPT og ICD-10 ………………………………………… 31

Tabell 12. Sammenligning mellom NCPT og NCMP …………………………………………. 37

Figur 1. NCP modellen ………………………………………………………………………… 9

Figur 2. NCP modellen og utfall av ernæringsbehandling …………………………………….. 10

Figur 3. NCP steg med domener ……………………………………………………………….. 11

Figur 4. Oversikt NCP TRINN eksempel term ………………………………………………… 14

Figur 5. NCMP koding …………………………………………………………………………. 23

VEDLEGG

1 Arbeidsgruppens mandat

2 Kort sammenfatning av stegene 1, 2, 3 og 4 i NCP

3 Kartleggingstermer, domener og klasseinndeling

4 Ernæringsdiagnoser, domener og klasseinndeling

5 Ernæringsintervensjon, domener og klasseinndeling

6 Kartleggingstermer, steg 1 og 4 (engelsk)

7 Kartleggingstermer med definisjon (råutkast norsk)

8 Ernæringsdiagnoser, steg 2 (engelsk)

9 Ernæringsdiagnoser med definisjon (sendt på høring)

10 Ernæringsintervensjon termer, steg 3 (råutkast norsk)

11 Ernæringsintervensjon termer med definisjon (råutkast norsk)

12 Eksempler på referanseark fra eNCPT

13 Svar fra høringsrunde (per 1/3-2015)

5

Sammendrag

Rapporten «Kodeverk for klinisk ernæringsfysiologer» er resultatet av et oppdrag som ble gitt til klinisk

ernæringsfysiologers forening, tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) i 2014 fra Helsedirektoratet.

Oversettelse av hele kodeverket er et stort arbeid og på grunn av begrenset tid og ressurser er det hovedsakelig

ernæringsdiagnosene som er ferdig oversatt til norsk. Oversettelsen av deler av NCPT finnes i vedleggene 7-11.

NCPT kodeverket består av 3 deler: 1) Ernæringskartlegging, 2) Ernæringsdiagnose og 3)

Ernæringsintervensjon.

Nutrition Care Process (NCP) er en arbeidsmetode for klinisk ernæring som ble utviklet i USA mellom 1970 og

2000. Arbeidsprosessen er et klinisk verktøy som øker effektiviteten, kvaliteten og presisjonen i

ernæringsbehandlingen og tydeliggjør rollen til kliniske ernæringsfysiologer (kefer) i helsetjenesten.

Nutrition Care Process Terminology (NCPT) er et ernæringsfaglig, standardisert språk og kodeverk som ble

utviklet sammen med NCP. Kodeverket innehar 937 termer koblet til spesifikke, utrednings-, diagnose- og

prosedyre-/tiltakskoder for kefer. NCPT ble utviklet fordi annet medisinsk kodeverk var mangelfullt, lite konkret

og presist når det gjaldt ernæringsfaglige problemstillinger. NCP og NCPT gir til sammen et konseptuelt

rammeverk som kvalitetssikrer både utdanning, yrkesutøvelse, journalføring, kvalitetsarbeid og forskning innen

klinisk ernæring

NCPT definerer alle stegene i kefs arbeid på en så detaljert og presis måte at det kan brukes både i utdannelsen

av kefer, kvalitetssikring av prosedyrer og dokumentasjon, samt kartlegging av måloppnåelse direkte knyttet til

kefs arbeid. Universitetet i Oslo har tatt i bruk og inkludert NCP og NCPT i undervisningen fra 2013.

ICD-10 er et medisinsk kodeverk for leger som ble utviklet på 1800 tallet for registering av dødsårsaker.

ICD-10 kodeverket har mistet noe av sin opprinnelige struktur og inkluderer flere helseforhold/medisinske

forhold som sykdom og skade. Ved søk i ICD-10 er det funnet 126 ernæringsrelevante koder i 13 ulike

kapitler. ICD-10 kodene gir en felles, interprofesjonell forståelse av det medisinske problemet, men er i de

fleste tilfellene ikke spesifikke på en slik måte at de kan definere kefs oppgaver og ansvar.

NCMP er et norsk utviklet kodeverk opprinnelig laget for kirurgiske prosedyrer. I dag er det utvidet til å

inkludere, medisinske prosedyrer, habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for

rusmiddelmisbruk (TSB) og psykisk helsevern for voksne:NCMP er ikke et internasjonalt kodeverk og det er

veldig få ernæringskoder i NCMP.

Arbeidsgruppen mener det er uhensiktsmessig å innlemme NCPT i ICD-10 eller NCMP fordi NCPT mister det

som er systemets fortrinn, nemlig å sikre en problembasert, strukturert, etterprøvbar og målbar medisinsk

ernæringsbehandling og ernæringsveiledning utført av kef. På denne bakgrunn anbefaler arbeidsgruppen at

NCPT beholdes samlet og integreres i sin helhet som et profesjonsspesifikt kodeverk og at NCPT får offisiell

status som nasjonalt kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer.

6

Metode

I oppdraget fra Helsedirektoratet ligger oversettelse av kodeverket NCPT og sammenlikning av dette mot ICD-

10 og NCMP kodeverket. En viktig forutsetning for en korrekt oversettelse er å forstå betydningen av begrepene.

Dette har vært et overordnet mål under hele arbeidet, nettopp for å kunne gjøre en sammenlikning av termer

mellom kodeverkene.

Utgangspunktet for oversettelsen var versjon 4 av IDNT (2013), og det har vært disse termene arbeidsgruppen

arbeidet med fram til juli 2014 da Lene Thoresen fikk tilgang til webportalen til NCPT og det reviderte

kodeverket fra 2014. De nye kodene i 2014-versjonen ble harmonert inn i arbeidsgruppens terminologioversikt

som ligger i regneark. Termene som er brukt i denne rapporten, er alle fra NCPT 2014. Det har ikke vært mulig

å oversette hele kodeverket med termer og definisjoner innenfor tids- og budsjettrammen. Arbeidsgruppen

startet med termene for ernæringsdiagnoser og definisjonene av disse og ferdigstilte et utkast som ble sendt på

bred høring til alle medlemmene av KEFF den 29/1 2015.

Parallelt med oversettelsesarbeidet har gruppen deltatt i ulike møter med representanter fra Academy of

Nutrition and Dietetics (AND) som har utviklet og har rettighetene til NCPT, og representanter fra Dietistenes

Riksforbund (DRF) i Sverige, der man har oversatt terminologien til svensk og er i gang med å implementere

den i utdanningen av kliniske dietister. I oktober 2014 arrangerte vi et skandinavisk møte med representanter fra

Danmark, Sverige og Norge som hadde eller vil få en rolle i oversettelse, undervisning og implementering av

NCPT og diskuterte felles utfordringer. Sissi Stove Lorentzen og Lene Thoresen deltok i arbeidsmøte ”Program

for terminologi og kodeverk 5. November – SNOMED CT og ICF” i Helsedirektoratet hvor ulike aktører var

invitert og det ble presentert behov for kodeverk. Alle møtene har bidratt til økt forståelse av terminologi og

utfordringer med kodeverk.

AND har gitt arbeidsgruppen en sammenstilling de gjorde tidligere mellom ICD-9 og IDNT. Denne

sammenstillingen har vært utgangspunkt for planleggingen av strategi for hvordan oppdraget kunne løses, men

pga flere revisjoner av IDNT og ICD-10 kodeverket var det nødvendig å starte helt på nytt med å gjøre et

systematisk søk i ICD-10 kodeverket for ernæringsrelevante koder. ICD-10 og NCMP ble gjennomsøkt med

bruk av termene i den norske oversettelsen av NCPT samt synonymer. Eksempler fra dette er: «ernæring»,

«diett», «kost», «måltid», «mat», «vitamin», «mineral», «næringsstoff», «inntak,» «for høyt», «for lavt»,

«utilstrekkelig», «energi», «protein», «fett», «kolesterol», «fiber», «veiledning», «tilskudd», «karbohydrat»,

«enteral», «parenteral», «sondemat», «intravenøs ernæring», «vekt», «vekst», «tilvekst», «spiseforstyrrelse»,

«malabsorpsjon», «tygge», «spise», «amming», «dysfagi». Alle termene i NCPT, og aktuelle koder i ICD-10 og

NCMP ble overført til et regneark for å forenkle oversikten mellom kodeverkene. Videre er alle termer i NCP

7

med definisjoner overført til tabeller i word-format. Arbeidsgruppen har hatt et helgemøte der alle

ernæringsdiagnoser med definisjoner ble gjennomgått. I forkant av møtet hadde to av medlemmene utarbeidet

hvert sitt forslag til oversettelse og alle termene ble diskutert og det ble tatt en beslutning på hvilken oversettelse

vi fant mest riktig ut fra den erfaringen medlemmene i gruppen satt inne med (opp til 30 års yrkeserfaring i

helsevesenet). Der det var tvil om bruk av begreper i norsk språk, søkte vi på internett for å se hvordan termene

vanligvis ble brukt og hvor hyppig ulike alternativer kunne leses på internett.

Høsten 2014 ble to kliniske ernæringsfysiologer engasjert til å lage et første utkast til oversettelse av

kartleggingstermene med definisjoner, intervensjonstermene med definisjoner og «kort sammenfatning» som gir

en kortfattet introduksjon til de fire stegene i NCPT (Kartlegging, Diagnose, Tiltak og Evaluering/Oppfølging).

Arbeidsgruppen har laget ferdig forslag til «kort sammenfatning» som ble sendt på høring til KEFFs medlemmer

sammen med ernæringsdiagnosene (Vedlegg 2 og 8). Tabell 1 gir en oversikt over oversettelsesprosessen for de

enkelte stegene i NCPT. Høringssvar innkommet per 28/2-2015 er ikke behandlet i den foreliggende versjonen

av terminologien, men skal gjennomgås i arbeidsgruppen. Høringssvarene er samlet i eget vedlegg (vedlegg 13).

Tabell 1. Oversettelsesprosess

eNCPT Termer

antall

Oversettelse Konsensus

foretatt i

arbeidsgruppen

per 1.1.2015

Høring blant

medlemmer

i KEFF

Kort sammenfatning Oversatt (vedlegg 2) Nei Ja

Kartlegging

Inkludert

referanseverdier

497

(vedlegg 6)

Råutkast med 82 termer med

definisjon (vedlegg 7)

Skal drøftes i arbeidsgruppen

Nei Nei

Diagnoser 148

Vedlegg 8)

Oversatt termer med definisjon

(vedlegg 9)

Ja Ja

Intervensjoner 292

(Vedlegg 10)

Oversatt termer med definisjon

(vedlegg 11)

Skal drøftes i arbeidsgruppen

Nei Nei

Totalt 937

8

Kort om Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT)

NCP

I 2003 etablerte the American Dietetic Association (ADA) en ny arbeidsmetode for kliniske

ernæringsfysiologers yrkesutøvelse. Arbeidsmetoden heter Nutrition Care Process (NCP).4 NCP er en del av et

større rammeverk og modell, the Nutrition Care Process Model. Arbeidsmetoden og modellen er et klinisk

verktøy som skal øke effektiviteten, kvaliteten og presisjon i ernæringsbehandling og tydeligjøre rollen til

kliniske ernæringsfysiologer (kefer) i helsetjenesten. Nutrition Care Process og modell er resultatet av flere tiårs

arbeid som ble startet i USA i 1970 av Marian I.Hammond. Det er nylig publisert en artikkel om dette arbeidet.5

European Federation and Association of Dietitans (EFAD)6 sin visjon er at kliniske ernæringsfysiologer i

Europa innen 2020 bruker et standardisert språk og arbeider ut fra en NCP modell. Videre ønsker EFAD at alle

utdanningsinstitusjonene har inkludert NCP og standardisert språk i pensum og at organisasjonene oppfordrer

medlemmene sine til å bruke NCP prosessen i klinisk arbeid og forskning.

Ved Universitet i Oslo har man tatt i bruk NCP og NCPT i undervisningen i klinisk ernæring da man mener at

metoden er god til å gi studenter en bedre profesjons- og fagforståelse av klinisk ernæring.7

En viktig fordel med å bruke NCPT i utdanningssammenheng er NCP/NCPT egenskap som verktøy for å lære

studentene systematisk og kritisk tenking rundt arbeidet sitt.

Kliniske ernæringsfysiologer arbeider med medisinsk ernæringsbehandling og ernæringsveiledning. NCP er et

hjelpemiddel til å effektivisere kliniske ernæringsfysiologers yrkesutøvelse. Det kan sees på som et overordnet

verktøy som systematiserer fagområdet klinisk ernæring. Slik ligner det på ICPC kodeverket som er laget for

allmennleger.

NCP er en dynamisk arbeidsprosess som omfatter fire trinn (Figur 1):

1. Ernæringskartlegging. Kartlegging og vurdering av ernæringsstatus

2. Ernæringsdiagnose. Stille ernæringsdiagnose basert på kartlegging og kritisk tenkning

3. Ernæringsintervensjon. Igangsettelse av ernæringsbehandlingstiltak og formulering av behandlingsmål

4. Ernæringsmonitorering. Evaluering og dokumentering av ernæringsbehandlingen

9

Figur 1. NCP modellen

NCP prosessen starter med kartlegging og vurdering av sykdomshistorie, ernæringsstatus; innsamling av kost og

ernæringsrelevant informasjon, antropometriske målinger, biokjemiske data, kliniske undersøkelser og relevant

opplysninger fra pasientens bakgrunn. Etter innsamling av relevante opplysninger analyseres

ernæringsproblemstillingen som konkretiseres ved å stille en ernæringsdiagnose som kobles til en

årsakssammenheng (etiologi). Ernæringstiltak retter seg mot å behandle årsak til ernæringsproblemet med

ernæringstiltak, undervisning, rådgiving eller ernæringsveiledning. Ernæringstiltak kan også omfatte overføring

av ernæringsbehandling eller informasjon til annet ledd i helsetjenesten.

Det siste trinnet i NCP omfatter evaluering og monitorering av måloppnåelse i ernæringsbehandlingen. Effekt av

tiltak/intervensjon vurderes og eller monitoreres. NCP inkluderer kartlegging om ernæringsbehandling har gitt

en helsegevinst. Det er i det siste trinnet man avgjør om pasient/klient skal fortsette med ernæringsbehandlingen,

endre ernæringsbehandlingen eller avslutte ernæringsbehandlingen og det er etter denne vurderingen at

prosessen eventuelt starter på nytt. Hensikten med å stille en ernæringsdiagnose og sette i gang en

ernæringsintervensjon er å kunne påvirke utfall som helse og sykdom, kostnader, redusert funksjonstap og økt

livskvalitet blant pasienter (figur 2).

10

Figur 2. NCP modellen og utfall av ernæringsbehandling8

NCP modellen

NCP modellen handler om ernæringsbehandling i et større perspektiv og omfatter alle aktører, nivåer og

kunnskap i helsetjenesten som må samhandle og integreres for å få til god ernæringsbehandling. For eksempel er

ernæringsscreening inkludert i NCP modellen, men er ikke en del av NCP prosessen (figur 1).

Ernæringsscreening foretas som oftest av annet helsepersonell eller aktører. NCP prosessen er i hovedsak

arbeidsverktøyet til kliniske ernæringsfysiologer.9

STEG

Steg1 Ernæringskartlegging

(Innhenting av relevant data)

Steg 2 Ernæringsdiagnose

(Iidentifisering av

ernæringsproblemet- 3

kategorier)

Steg 3 Ernæringsintervensjon (Ernæringsrettet tiltak som settes i

gang for å forbedre/løse

ernæringsproblemet)

Steg 4 Ernæringsmonitorering/

Evaluering

Dom

ener

Kost og ernæringsrelatert

informasjon

Inntak

Ernæring inntaksproblem-

dvs.for mye eller for lite mat

eller næringsstoffer

sammenlignet med faktisk eller

estimert behov

Mat og næringsstoff

Kost og ernæringsrelatert

informasjon

Antropometriske målinger Klinisk tilstand

Ernæringsproblem knyttet til

medisinsk eller fysisk tilstand

Ernæringsundervising Antropometriske målinger

Biokjemiske data,

medisinske prøver og

undersøkelser

Adferd og miljø

Ernæringsproblem relatert til

kunnskap, holdninger,tanker,

fysisk miljø, tilgang til mat og

mattrygghet

Ernæringsrådgivning Biokjemiske data, medisinske

prøver og undersøkelser

Ernæringsrelaterte fysiske

funn

Koordinering av

ernæringsbehandling

Ernæringsrelaterte fysiske

funn

Pasientbakgrunn

Sammenlikning med

Referanseverdier

Sammenlikning m

Referanseverdier

Figur 3. NCP steg med domener

NCPT

Nutrition Care Process Terminology (NCPT) et standardisert språk og et kodeverk for kliniske

ernæringsfysiologers arbeid. Parallelt med utvikling av arbeidsmetoden i 2000, startet arbeidet med å lage

en standardisert terminologi for ernæringsbehandling, International Dietetic & Nutrition Terminology

(IDNT). I 2014 ble terminologien lagt ut elektronisk og det skiftet navn fra IDNT til NCPT (omtales også

som eNCPT – elektronisk NCPT). Alle versjoner etter 2014 vil bli kun publisert i elektronisk format.

Flere andre helsefag har egen terminologi. Det best kjente er kanskje ICD-10 kodeverket som er utviklet

for leger og medisinsk behandling eller ICPC10

som er utviklet for allmennleger. NCPT konkurrerer ikke

med annet helsefaglig vokabular, men enkelte NCPT termer sammenfaller med koder i ICD kodeverket. I

USA og UK arbeides det med å få inkludert NCPT i SNOMED terminologien.

NCP og NCPT gir til sammen et konseptuelt rammeverk som kvalitetssikrer både utdanning,

yrkesutøvelse, journalføring, kvalitetsarbeid og forskning innen klinisk ernæring. Dette sikrer en

problembasert, strukturert, etterprøvbar og målbar medisinsk ernæringsbehandling og

ernæringsveiledning utført av kef, noe som igjen fremmer kommunikasjon med andre yrkesgrupper.

NCPT kodeverket er hierarkisk oppbygget og delt inn etter hoved trinnene i NCP prosessen:

Ernæringskartlegging; Ernæringsdiagnose; Ernæringsintervensjon; Ernæringsmonitorering.

Ernæringskartlegging og ernæringsmonitorering er kartleggingstermer og overlapper hverandre. Det er

ikke egne koder for ernæringsmonitorering.

NCPT kodeverket har 14 hovedkategorier/domener (figur 2). Domene er delt inn i 43 underklasser (figur

3 viser skjematisk fremstilling av kodeverket).

NCPT Termer

I NCPT så tilsvarer ordet term ordet kode i for eksempel ICD-10 systemet.

Termene har en alfanumerisk kode som består av 1 eller 2 bokstaver, bindestrek og 2-6 tallsifre separert

med punktum. Hver term har i tillegg en ANDUID tall kode som er unik kode koblet til SNOMED CT.

NCPT kodeverket består av 937 termer. Tabell 2 viser eksempler på termer fra domenet FH – Mat og

ernæringskartlegging.

13

Tabell 2 Eksempel på NCPT term fra Ernæringskartlegging

NCPT Term

Alfa

numerisk

kode

ANDUID

kode

Total fiber inntak FH- 1.5.4.1 10068

En oversikt over alle domener og termer finnes i vedleggene. Vedlegg 3 er norsk oversettelse av alle

domener og hovedklasse fra ernæringskartlegging, vedlegg 4 for ernæringsdiagnosene og vedlegg 5 for

ernæringsintervensjon/tiltak. Vedleggene inkluderer eksempler på termer fra hver kategori.

For hver term er det laget referanseark som beskriver denne i detalj. Fra 2014 ligger oppdaterte

referanseark tilgjengelig på eNCPT hjemmesiden. Eksempler på referanseark er i vist i vedlegg 12.

Figur 4 Oversikt NCP TRINN eksempel term (her er ANDUID koden utelatt)

NCP TRINN Domener NCPT Termer

Tekst……

Ernæringskartlegging

Domene: FH (Food and nutrition related History)

Kost og ernæringsrelatert informasjon (170 termer)

Inndeling NCPT kode1

Eksempler på termer

1

Klasser Termer Alfa -

nummer

ANDUID2

kode

Termer

n=

navn Alfa

nummer

ANDUID kode

FH 1

Mat og næringsstoff

energiberegning inntak/

1.1 Energiinntak

1.2 Mat og væskeinntak

1.3 Enteral og parenteral ernæringsinntak 1.4 Inntak av bioaktive næringsstoffer

1.5 Makronæringsstoff inntak

1.6 Mikronæringsstoff inntak

FH 1.1.1.1-

FH 1.6.2.20

10005-10108 86 Total energiintak

Total fiber inntak

FH- 1.1.1.1

FH- 1.5.4.1

10005

10068

FH 2

Ordinert kost, diett og

næringsstoff

2.1 Kost historie FH- 2.1.1.1- FH- 2.1.4.3

10113-10804 18 Matvare intoleranse FH- 2.1.2.6 10806

FH 3

Medisiner /naturlegemidler/

alternativ medisin

3.1 Medisiner (medisinbruk)

3.2 Tilskudd av naturlegemidler

FH- 3.1.1-

FH- 3.2.1

10820 –

10137

5

Bruk av reseptbelagte

legemidler

FH- 3.1. 1

10820

FH 4

Kunnskap og overbevisning 4.1 Mat og ernæringskunnskap 4.2 Overbevisning/ vaner relatert til mat og

ernæring

FH -4.1.1- FH- 4.2.13

10848-10157 15 Motivasjon FH -4.2.4 10148

FH 5

Atferd 5.1 Gjennomføringsevne 5.2 Unnvikende atferd

5.3 Tvangsspising/selvrensing

5.4 Måltidsatferd

5.5 Sosialt nettverk

FH-5.1.1- FH- 5.5.1

10160-10184 21 Patelogisk overspising adferd

Måltidslengde ( minutter)

FH-5.3.1

FH-5.4.1

10170

10173

FH 6

Faktorer relatert til

matvaresikkerhet, tilgang til

mat og matforsyninger

6.1 Deltagelse-matprogram

6.2 Tilgang til mat og måltid 6.3 Tilgang til rent vann

6.4 Tilgang til hjelpeutstyr i forbindelse med

kost, matlaging og spising

FH-6.1.1-

FH-6.4.3

10187-10203 15

Evne til innkjøp av trygg mat

Tilgang til rent drikkevann

FH-6.2.2

FH-6.3.1

10800

10198

FH 7 Fysisk aktivitet og funksjon 7.1 Amming 7.2 Ernæringsrelatert ADL

7.3 Fysisk aktivitet

7.4 Faktorer som muliggjør fysisk aktivitet

FH -7.1.1- FH-7.4.4

31 Ekslusivt amming

Nærhet til grøntområder

FH 7.1.3

FH 7.4.4

10208

10825

FH 8 Egen vurdering av

ernæringbehandling

8.1 Ernæringsrelatert livskvalitet FH-8.1.1 10236 1 Ernæringsrelatert QOL

skjema

FH 8.1.1 10236

Tabell 3. Eksempel på termer fra domene: FH-Kost og ernæringsrelatert informasjon

1 Hver term har alfa nummer kode og en ANDUID tallkode

Alfa nummer kode- to bokstaver, bindestrek og tall separert med punktum. Alfa nummer har tilknytting til de ulike stegene i NCP , domene områder og termer ( utfra engelskspråkelig orginal termer se vedlegg engelsk versjon NCPT). FH ….. står for Food History.

ANDUID kode, 5 siffer som er unik for termen og som er en SNOMED CT term.

2 ANDUID kode = Academy SNOMED CT unique identifier (hver term hare SNOMED CT tallkode)

Kort om ICD-10

Internasjonal statistisk klassifikasjonen av sykdommen og beslektede helseproblemer.11 Første

utgave kom i 1893 (The Bertillion Classification of causes and death)12

da som koding over

dødsårsaker. I 1948 ble koding utvidet til å inkludere sykdom, skader og dødsårsaker. I Norge

ble dette kodeverket tatt i bruk i 1994 av kreftregisteret og i somatiske sykehus fra 1999. I Norge

bruker vi den 10.utgaven. Denne ble vedtatt av WHO i 1990.

ICD-10 data er først og fremst viktig for planlegging av virksomhetsområder for helsetjenesten

ICD-10 er også grunnlaget for den aktivitetsbaserte finansiering av spesialisthelsetjenesten.13

I

Norge er et overordnet prinsipp å kode kun det som er relevant for den aktuelle

helsehjelpssituasjonen. ICD-10 data gir informasjon om medisinske diagnoser til sentrale

myndigheter. ICD-10 sier noe om hva som feiler pasienten, men gir lite informasjon om utfall av

behandling

ICD-10 er et kodeverk som har en delvis hierarkisk oppbygging. Klassifikasjonssystemet er delt

inn i 22 kapitler (tabell 4). ICD-10 kapitelene er organisert i romertall.

Klassifikasjonsinndelingen har sitt opphav fra de tidligste utgavene av kodeverket:

Epidemiske sykdommer (I)

Konstitusjonelle sykdommer (II-IV). Dette er generelle sykdommer som påvirker større

deler av kroppen, ikke bare ett organ

Organkapitlene (VI-XIV) (lokalisert sykdom)

Skader og ytreårsaker til sykdom (XIX og XX)

Utviklingsforstyrrelser (XVII)

Lidelser som direkte skadevold (XIX – XX)

17

Tabell 4 ICD 10 Hovedkapitler Kap I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer A00-B99

Kap II Svulster C00-D48

Kap III Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår imunsystemet D50-D89

Kap IV Endokrinesykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser E00-E90

Kap V Psykiske lidelser og atferdsproblemer F00-F99

Kap VI Sykdommer i nervesystemet G00-F99

Kap VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59

Kap VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95

Kap IX Sykdommer i sirkulasjonessystemet I00-I99

Kap X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99

Kap XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93

Kap XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99

Kap XIII Sykdommer i muskel-skjellet og bindevevsystemet M00-M99

Kap XIV Sykdommer i urin og kjønnsorganer N00-N99

K ap XV Svangerskap, fødsel og barseltid

Kap XVI Visse sykdommer som oppstår i perinatalperioden P00-P96

Kap XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Q00-Q99

Kap XVIII Symptomer, tegn, unormale kkliniske funn og labratoriefunn ikke klassifisert annet sted R00-R99

Kap IXX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker S00-T98

Kap XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall V0N-Y98

Kap XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Z00-Z99

Kap XXII Koder med spesielle Formål U00-U85

Følgende kapitler har kommet til etter den originale inndelingen:

Psykiske lidelser og atferdsproblemer (V)

Svangerskap, fødsel, Barsel og sykdommer i den perinatale perioden (XIV, XV)

Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn ikke klassifisert et annet

sted(XVIII)

Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten (XXI)

Koder med spesielle formål (XXII)

Koden består av en bokstav og to siffer. Det er undergrupper av koder inndelt med et fjerde

siffer eller et punktum. Undergruppene brukes på spesifiserte diagnoser. Eksempelvis har A

vitaminmangel kode E50. Her er det 9 undergrupper. Undergruppene skilles på grunnlag av

ulike symptomer eller hvordan A vitaminmangel fremstår. For eksempel har A vitaminmangel

med konjunktival tørrhet kode E50.0 og A-vitaminmangel med nattblindhet kode E50.5.

18

Ernæringsrelaterte koder i ICD-10 systemet

Tabell 5 gir en oversikt over hvor man finner ernæringsrelaterte diagnose koder i ICD- 10.

Ernæringskoder er lagt inn i ulike kapitler og det er med forbehold at vi i denne rapporten har

fått med oss alle kodene. I dette arbeidet har vi funnet ernæringsrelaterte koder i 13 kapitler.

De mest relevante koder og fleste koder finner man i kapitel IV, Endokrine sykdommer,

ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser. Det er i dette arbeidet funnet 126 relevante

ernæringsrelaterte diagnosekoder. Tabell 6 viser en mer detaljert liste.

Tabell 5. Ernæringsrelaterte ICD-10 Oversikt over kapitler m/ernæringsdiagnoser ICD 10 koder- ernæringsrelaterte finnes i 13 kapitler (fargelagt blå),

fleste ernæringsdiagnoser er i i KapIV

Ernærins

Koder n=

Type

data

Kap I Visse infeksjonssykdommer og

parasittsykdommer A00-B99 2 diagnose

Kap II Svulster C00-D48

Kap III Sykdommer i blod og bloddannende organer

og visse tilstander som angår imunsystemet D50-D89 10 diagnose

Kap IV Endokrinesykdommer,

ernæringssykdommer og metabolske

forstyrrelser

E00-E90 55 diagnose

Kap V Psykiske lidelser og atferdsproblemer F00-F99 8 diagnose

Kap VI Sykdommer i nervesystemet G00-F99

Kap VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59

Kap VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95

Kap IX Sykdommer i sirkulasjonessystemet I00-I99 1 diagnose

Kap X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99

Kap XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93 5 diagnose

Kap XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99

Kap XIII Sykdommer i muskel-skjellet og

bindevevsystemet M00-M99 1 diagnose

Kap XIV Sykdommer i urin og kjønnsorganer N00-N99

K ap XV Svangerskap, fødsel og barseltid O00-O99 2 Diagnose

/

tiltsk

Kap XVI Visse sykdommer som oppstår i

perinatalperioden P00-P96 24 diagnose

Kap XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og

kromosomavvik Q00-Q99

Kap XVIII Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og

labratoriefunn ikke klassifisert annet sted

Mangler kjent årsak

R00-R99 10 Kartlegging

symmptom

er og tegn

Kap IXX Skader, forgiftninger og visse andre

konsekvenser av ytre årsaker S00-T98 3 diagnose

Kap XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og

dødsfall V0N-Y98 3 Kart-

legging/

diagnose

Kap XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand

og kontakt med helsetjenesten Z00-Z99 4 Diagnose

/tiltak/ kartlegging

Kap XXII Koder med spesielle Formål U00-U85

126

19

Tabell 6. Ernæringsdiagnoser i ICD-10 kodeverket

Kap IV Endokrinesykdommer, ernæringssykdommer og

metabolske forstyrrelser (54

koder)

Underkategorier:

E40-E4 Under og feilernæring

E50-E64 Andre

mangelsykdommer og

følgetilstander etter

mangelsykdommer

E58-E60 manglende inntak

E61 mangel på andre

næringselementer

E63 Andre mangelsykdommer

E64 Følgetilstander etter

feilernæring og andre

mangelsykdommer

E65-E68 Fedme og annen

overernæring eller

hyperalimentasjon

E70 Forstyrrelser i metabolismen

av aromatiske aminosyrer

E71 Forstyrrelser i metabolismen

av grenede aminosyrer og

fettsyrer

E78 Forstyrrelser i

lipidproteinmetabolismen

E87 Andre forstyrrelser i væske,

elektrolytt og syre base balanse

i.k.a.s.- ikke klassifisert annet sted

E00-E90 E00 Medfødt jodmangelsyndrom

E01 Jodmangelrelaterte sykdommer i skjoldbruskkjertel og beslektede

tilstander

E02 Subklinisk jodmangelhypotyreose

E40 Kwashiorkor

E41 Ernæringsbetinget marasme

E42 Marasmisk kwashiorkor

E43 Uspesifikt Protein/energiunderernæring

E44 Protein/energiunderernæring av mild E44.1/moderat grad

E45 Fysisk forsinket utvikling som skyldes ernæring

E46 Uspesifisert protein/energimangel/energiubalanse

E50 A-vitaminmangel

E51 Tiaminmangel

E52 Niacin mangel

E53 Riboflavin mangel

E53.1 Pyrodoxin mangel

E53.8 Mangel på andre spes B vitaminer

E53.8 B12-vitaminmangel uten anemi

E53.9 Uspesifisert b vit mangel

E54 Ascorbinsyre mangel

E55 Vitamin D mangel

E55.9 Uspesifisert vit D mangel

E83.3 D vitamin resistens

E56 Annen vitamin mangel

E56.0 E – vitaminmangel

E56. K vitaminmangel

E58 Manglende kalsium inntak

E59 Manglende selen inntak

E60 Manglende sink inntak

E61 M angel på andre næringselementer : E61.1- 9 (kobber,

jern,magnesium, mangan, krom,molybeden, vanadium,

E61.8 Mangel på andre spesifiserte næringselementer

E61.9 Mangel på uspesifisert næringselementer

E63.0 Mangel på essensielle fettsyrer

E63.1 Ubalanse i kostholdets bestanddeler

E63.8 Andre spesifiserte mangelsykdommer

E63.9 Uspesifiserte mangelsykdommer

E64.0 Følgetilstand etter protein/energiunderernæring

E64.1 Følgetilstand etter A vitaminmangel

E64.2 1 Følgetilstand etter C vitaminmangel

E66.0 Fedme som skyldes høyt kaloriinntak

E66.1 Legemiddelutløst fedme

E66.8 Annen spesifisert fedme, sykelig overvekt

E66.9 Ukomplisert fedme

E67 Annen hyperalimentasjon

E67 A Vitamin hypervitaminose

E67.1 Hyperkarotenemi

E67.2 B6 megavitaminsydrom

E67.3 D- Hypervitaminose

E67.8 Annen spesifisert hyperalimentasjon

E73 Laktoseintoleranse

E74 Andre forstyrrelser i karbohydratmetabolismen

E74.1 Forstyrrelser i fruktose metabolismen

E74.3 Andre forstyrrelser i intestinal absorbsjon av karbohydrater

E86 Dehydrering

E87.0 Hyperosmolalitet og hypernatremi (Na overskudd/overbelas

E87.5 Hyper kalemi ( overskudd/overbelastning)

E87.6 Hypokalemi - kalium mangel

E87.7 Væskeoverbelastning (ekslu ødem R60)

E87.8 Andre forstyrrelser i elektrolytt og væskebalanse i.k.a.s

20

Kap I Visse infeksjonssykdommer og

parasittsykdommer (2 koder)

A00-B99 Ao5.0-9 Matforgiftning som skyldes bakterier spesifikke og uspesifikke

B22.2 Hiv-sykdom med avmagringssyndrom

Kap III Sykdommer i blod og

bloddannende organer og visse

tilstander som angår immunsystemet

Kommentar dette feltet er svært

detaljert i ICD10 kodesystemet

D50-D53Mangel anemier

D50-D89 D51.1 Anemi ved B12-vitaminmangel som skyldes selektiv B12-malabsorpsjon

med proteinuri

D51.3 Annen diettbetinget anemi med B12-vitaminmangel (vegtar anemi)

D51.8 Andre spesifiserte anemier ved B12-vitaminmangel

D51.9 Uspesifisert anemi ved B12-vitaminmangel

D52.0 Diettbetinget folinsyremangelanemi

D52.1 Legemiddelutløst folinsyremangelanemi

D52.8 Andre spesifiserte folinsyremangelanemier

D52.9 Uspesifisert folinsyremangelanemi

D53.0 Proteinmangelanemi

D53.8 Andre spesifiserte mangelanemier. Anemi i tilknytning til mangel på:

kobber, molybden, sink

Kap V Psykisike lidelser og

atferdsproblemer

7 koder

F00-F99 F50 Anorexia nervosa

F50.2 Bulimi

F50.2 Spiseforstyrrelse av ikke organisk opprinnelse

F50.8 Appetittløshet av ikke organisk opprinnelse

F98.2 Spiseforstyrrelse av ikke organisk opprinnelse hos barn

F98.3 Atferdsmessige spiseforstyrrelser i barndom

F98.3 Pica i spedbarnsalder(ved psykisk utvi hem

Kap IXSykdommer i

sirkulasjonessystemet ( kode)

I00-I99 I43.2 Nutrisjonskardiomyopati INA

Kap XI Sykdommer i

Fordøyelsessystemet

K00-K93 K90 Intestinal malabsorbsjon

K90.9 uspesifisert intestinal malabsorbsjon

K90.4 Malabsorbsjon som skyldes intoleranse, i.k.a.s.(fett, karbohydrater,

protein, stivelse, eksl E73 laktose intoleranse)

K91.1 Funksjonelle forstyrrelser etter kirurgi på magesekk (dumpingsyndrom,

postgastrektomisyndrom, postvagotomisyndrom)

K91.2 Postoperativt malabsorbsjon ikke klassifisert annet sted

Kap XIII Sykdommer i muskel-

skjellet og bindevevsystemet (1 kode)

M00-M99

M83.3 Osteomalasi hos voksne på grunn av feilernæring

Kap XV Svangerskap, fødsel og

barseltid

O00-O99 O26.0 Ekstrem vektøkning under svangerskap

O24.2 Foruteksisterende underernærings

Kap XVI Visse sykdommer som

oppstår i perinatalperioden

8 koder

P00-P96 P53 K vit mangel hos nyfødt

P92 Ernæringsproblemer hos nyfødte

P92.5 Problem med brysternæring hos nyfødte

P07.0 Ekstrem lav fødselsvekt

P07.1 Annen lav fødselsvekt

P08.0 Uvanlig stort barn

P70.01 Barn av diabetisk mor

F98.2-98.3 Atferdsmessige spiseforstyrrelser i barndom

Kap XVIII Symptomer, tegn,

unormale kliniske funn og

labratoriefunn ikke klassifisert annet

sted

R63 Symtomer og tegn med

tilknytting til mat og væskeinntak

9 koder

R00-R99 R63 Anoreksi

R63.1 Polydipsi (overdreven drikking)

R63.2 Polyfagi (hyper alimentasjon)

R63.3 Vanskeligheter med inntak av mat

R63.4 Unormalt vekttap

R63.6 Unormalt vektøkning

R63.6 Utilstrekkelig inntak av mat og væske som skyldes selvneglekt

R63.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytting til mat og

væskeinntak

R64 Kakeksi

Kap IXX Skader, forgiftninger og

visse andre konsekvenser av ytre

årsak

S00-T98 T73.0 Virkninger av hunger?

T73.1 Virkninger av tørste

T51.9 Uspesifisert alkohol

Kap XX Ytre årsaker til sykdom,

skader og dødsfall

X5- Andre ulykker

4 koder

V0N-Y98 X5n Overanstrengelse, reisesyke,vann og matmangel

X5n Utsulting som skyldes matmangel

X5n Tørste som skyldes vannmangel

Y98 Livsstilsrelaterte sykdommer

Kap XXI Faktorer som har

betydning for helsetilstand og

kontakt med helsetjenesten 4 koder

UndersøkelserScreening

Kontakt årsaker-tilleggskat

Z59.4 Mangel på fullverdig mat;

Z 72.4 Uhensiktsmessig kosthold eller spisevaner

Z64.2 Oppsøking av aksept av fysisk ernæringsmessig og kjemisk påvirkning

Z 71.3 Diettveiledning og tilsyn; DM;gastritt,Hyper kolestrolemi

21

Kort om NCMP

NCMP, 9 Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer, er et norskutviklet kodeverk for

prosedyrer som er aktuelle for andre enn kirurgiske fagområder. Kodeverket er utarbeidet for

å gi mulighet til systematisk å dokumentere medisinske tiltak og for å gi et godt grunnlag for

statistikk. Kodeverket ble tatt i bruk i somatiske områder fra 2006. Det er delt inn i 25 kapitler

etter alfabetisk nummerering (tabell 7).

Tabell 7. NCMP kapittel inndeling (hovedinndeling)

Består av 2 bokstaver; Første bokstav=hovedinndeling kategorie; Andre bokstav =undergruppe

Kap A Nervesystemet eks AA – Kranium og interkranielle strukturer; ….AD Det autonome nervesystemet......AX

Kap B Endokrine organer, eks BA –Tyroidea………..BD-Glomus carticunum.......BX..etc

Kap C Øyet og øyeregionen

Kap D Øre, nese, bihuler og strupehode

Kap E Tenner, kjever, munn og pharynx

Kap F Hjertet og de store intratorakale kar

Kap G Brystvegg, pleura, diafragma, trachea, bronkier, lunger og mediastinum

Kap H Mamma

Kap I Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og psykisk helsevern for voksne

Kap J Fordøyelsesorganer og milt

Kap K Urinorganer, mannlige genitalia og retroperitonealrommet

Kap L Kvinnelige genitalia

Kap M Fødselshjelp og prosedyrer under svangerskap

Kap N Bevegelsesapparatet

Kap O

Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner med

avtale

Kap P Perifere kar og lymfesystemet

Kap Q Hud

Kap R Blod med bestanddeler

Kap T Mindre kirurgiske inngrep

Kap U Transluminal endoskopi

KapW Tiltak ikke klassifisert i andre kapitler

Kap X Undersøkelser i forbindelse med kirurgiske inngrep

Kap Y Uttak av organer eller vev til transplantasjon

Kap Z Tilleggskoder

Særkoder Biologiske legemidler m.m.

Hovedinndeling er etter anatomisk lokalisasjon prosedyren tilhører. Enkelte kapitler

omhandler også nyere spesielle undersøkelser. Inndelingen er ikke nødvendigvis systematisk

oppbygget, men nye kapitler har kommet til utfra nye behandlingsmetoder eller

undersøkelser.

I 2010 ble kodeverket utvidet med de fire fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig

spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) og psykisk helsevern for voksne.

22

Kodeverket inkluderer nå også koder for hvilken type helsepersonell som har utført

prosedyren.

NCMP- Kodestruktur

NCMP kode består av fire bokstaver og to sifre. De to første bokstavene representerer

hovedkapittel som oftest er dette den anatomiske lokalisasjonen (tabell 7). Bokstav 3 og 4

representerer tiltakskategori (tabell 8). Det er definert ulike tiltak utfra hvilke undersøkelser

eller prosedyrer som er gjennomført. Løpesiffer gir mulighet til å utvide tiltakskoder til

undergrupper innen samme prosedyre. De fleste tiltak har mulighet til å utvide med opptil 9

underenheter.

Tabell 8. NCMP-Tiltak kategorier og undergrupper

Tiltak- Kategori -hovedgruppe Tiltak kode

A.Intensivtiltak

AA Overvåking/monitorering AB Intensivbehandling AG Generell anestesi AJ Sedering AL Lokal og regional anestesi IKA AP Blokader IKA AT Væsketerapi og (par-)enteral ernæring AV Assistert ventilasjon

D. Bildeundersøkelser

DA Rtg undersøkelse uten kontrast DB Rtg undersøkelse med kontrast DE Ultralyd bildedannelse, inklusive dupleks DP Foto, film, video o.l.

E.Endoskopi

ET Transluminal endoskopi EX Endoskopi INA

F. Diagnostiske tester, observasjoner og målinger

FC Kapasitet/Volumetri FE Elektrofysiologiske undersøkelser FF Flowmåling FM Trykkmåling FT Mikroskopi FX Diagnostiske tester, observasjoner og målinger IKA

G. Klinisk medisinske tiltak IKA GB Stimulering ved elektriske eller magnetiske impulser GC Bruk av spesifiserte instrumenter (katetere, pumper o.l.) GD Dialyse, (dia-)filtrasjon o.l. GG Infusjon og transfusjon IKA GM Farmakoterapi (eksklusive cytostatika) GP Oksygenbehandling GS Prøvetaking av vev, celler eller væsker GT Justering eller kontroll av apparatur og implantat GX Spesifiserte tiltak IKA

O. Onkologi

OA Stråleterapi OB Brakyterapi OC Cytostatikaterapi

P. Intervensjon PE Perkutane endovaskulære inngrep

R. Rehabilitering

RB Trening av kognisjon, sosiale evner, dagliglivets krav RT Utredning mht rehabilitering/arbeidsmiljø RX Annet, IKA

S. Kirurgi (midlertidig klassifikasjon)

ST Mindre kirurgisk inngrep SY Proteser o.l.

X. Administrative tiltak XJ Fagspesifikk rådgiving, teknisk opplæring, skoler o.l.

23

Figur 4 viser hvordan koden for Behandling med parenteral ernæring med eller uten

tilsetningsstoffer logisk settes sammen til 4 bokstaver og to siffer.

Figur 5. NCMP koding

Kapitel I og O- kategorier for utredning, behandling, evaluering og samhandling

For kapittel I og O er det en annen inndeling. Begge kapitlene har 4 hovedinndelinger utfra

om helsesituasjonen gjelder utredning, behandling, evaluering eller samhandling (tabell 9).

Bokstav 3 og 4 følger ikke tiltakskategoriene som i hovedkapitlene.

Tabell 9. Kapittel I og O - hovedkategoriinndeling Kapittel I Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og psykisk helsevern for voksne

IA Utredning

IB Behandling

IC Evaluering

ID samhandling

Kapittel O Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale

OA Kartlegging

OB Tiltak

OC Evaluering av tiltak

OD Samhandling

Et eksempel på kode fra tiltakskode fra kapittel O er:

OAAL00 Strukturert kartlegging av kosthold og ernæringstilstand.

24

NCMP- ernæringskoder

Ernæringskoder finner man i hovedsak i kapittel O og kapittel W.

I kapittel O er det 5 koder som er kan brukes i ernæringsbehandling; 3 tiltakskoder, 1 kode for

kartlegging og 1 kode for samhandling.

I kapittel W er det 8 koder som kan brukes i ernæringsbehandling; 5 tiltakskoder og 3

kartleggingskoder. I kapittel Z er det kode som identifiserer helsepersonell; for eksempel at

arbeidet er utført av klinisk ernæringsfysiolog.

Tabell 10 viser NCMP relevante kapitler og koder som omhandler ernæringsbehandling.

Tabell 10. NCMP - Koder for ernæring

Kapitler og koder for ernæringstiltak og ernæringskartlegging Type data

KAPITTEL O Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale

OAAL00 Strukturert kartlegging av kosthold og ernæringstilstand (F.eks. ernæringsstatus, kostanamnese, vektendringer samt beregning av næringsinntak og næringsbehov)

Kartlegging

OBBM00 Individuell utforming av kostopplegg (Informasjon, veiledning og/eller rådgivning om egnet kosthold)

Tiltak/ Undervisning

OBBL00 Tilbakemelding til pasient/pårørende om resultat av utredning/kartlegging (Informering av pasient og ev. foreldre/pårørende etter utredning eller

evaluering etter rehabilitering. Ikke som en del av en vanlig konsultasjon) –

kan eventuelt brukes for ernæring?(SSL kom)

kartlegging

OBBN00 Opplæring/egenmestring i bruk av medisinsk teknisk utstyr Opplæring i selvkateterisering, subkutan insulininjeksjon, bruk av

insulinpumpe, smertepumpe, oksygenekstraktor, høreapparat, og annet (SSL

kom kan brukes for opplæring parenteral ernæring?)

Tiltak/ Opplæring

ODBC00 Tverrfaglig samarbeidsmøte pasient/pårørende og kommunen Møte med pasient, pårørende og pasientens øvrige sosiale nettverk for informering etter utredning

Tiltak/ Samhandling

KAPITTEL W WJ Ernæring/energibalanse

Tiltak ikke klassifisert i andre kapitler (8 subkapitler)

WJAT Væsketerapi og (par-)enteral ernæring

WJAT00 Parenteral ernæring med eller uten tilsetningsstoffer Tiltak WJAT10 Total enteral ernæring med eller uten tilsetningsstoffer, i sonde Tiltak WJAT15 Ernæringsbehandling med spesialkost/individuelt tilpasset kost Tiltak WJAT20 Morsmelkernæring av premature Tiltak

WJFX Diagnostiske tester, observasjoner og målinger IKA

WJFX10 Indirekte kalorimetri Kartlegging

WJFX20 Måling av hydreringsgrad ved bioimpedansspektroskopi

Kartlegging

WJFX99 Vurdering av ernæringsstatus IKA (Inkl: hudfoldsmåling, fettinnhold i hud, m.m.)

Kartlegging

WPCK Opplæring

WPCK00 Lærings- og mestringsaktivitet vedrørende aktuelle tilstand

Strukturert studieopplegg for pasienten vedrørende aktuelle helseproblem.

Inkluderer opplysning om kosthold, trening, trygderettigheter osv. Ved aktivitet rettet mot familien, pårørende og pasientens øvrige sosiale nettverk

angis "Forelde/pårørende" som tilleggskode. Utførelse i gruppe angis som

tilleggskode.

Tiltak

Kapittel Z Andre tiltak ZWAA13 Utført av klinisk ernæringsfysiolog

Overvåkning, monitorering utført av klinisk ernæringsfysiolog Kartlegging

25

Kort om annet internasjonalt kodeverk

SNOMED CT

The Systematized Nomenclature of Medicine Clinical Terms14

(SNOMED CT) er en

omfattende, presis terminologi, eiet og distribuert av The International Health Terminology

Standards Development Organisation (IHTSDO). IHTSDO er et ikke-profitt selskap eid og

styrt av medlemmene. SNOMED CT har blitt utviklet i et globalt samarbeid for å sikre de

ulike behov og forventninger medisinske profesjoner har og er nå akseptert som et felles

globalt språk for helseterminologi. Det er behov for å utveksle klinisk opplysninger på en

konsekvent måte mellom ulike helsepersonell, sykehusavdelinger og forskere, såkalt

semantisk interoperabilitet. I april 2014 var det 27 medlemsland i IHTSDO. Ved opprettelsen

av IHTSDO besluttet Norge ikke å bli medlem. Det pågår nå utredninger/kartlegginger i regi

av Nasjonalt IKT og KITH der man ser mulige bruksområder for SNOMED CT innen kurve,

tannhelse og ernæring og det er anbefalt at SNOMED CT prøves ut område for område.15

SNOMED CT bidrar til forbedring av pasientbehandlingen ved å understøtte utviklingen av

elektroniske pasientjournaler der klinisk informasjon journalføres på en måte som gjør det

mulig å gjenfinne informasjonen. Dette effektiviserer tilgangen til informasjon som er

nødvendig for beslutninger, konsistent rapportering og analyser. For pasientene er

nytteverdien av å bruke SNOMED CT at journalføring forenkles, kommunikasjonen forbedres

og dette fører til økt kvalitet på helsetjenestene.

SNOMED CT er et såkalt komposisjonelt begrepssystem, som innebærer at man kan skape

nye spesialiserte begrep gjennom å legge til kjennetegn fra andre begrep. For eksempel; kan

begrepene bakterie, lunge og betennelse koples sammen og danne begrepet bakteriell

lungebetennelse. Systemet er utformet på en måte som gjør at innholdet kan opprettholdes og

utvikles videre i en dynamisk prosess.

Ulike grupper av helsepersonell bruker ulike medisinske termer for samme sak. For eksempel

kan termene hjerteinfarkt, hjerteatakk og myokardinfarkt bety samme sak for en

hjertespesialist, men for et dataprogram er de helt ulike ord. For at dataprogrammet skal

kunne samle dem til samme gruppe behøves informasjon om at de har lik betydning hentes et

sted.

SNOMED CT består av flere grunnleggende kjernekomponenter

26

Begrep koder (concept) – numeriske koder som identifiserer kliniske termer. Totalt

inneholder systemet over 344 000 begrep fra de fleste områdene i klinisk medisin.

Beskrivelser (description) - tekstlig beskrivelse av begrepene med eventuelle

synonymer

Relasjoner (relationship) – lenker sammen begrep i et hierarki eller mellom hierarkier

Referansesett (reference sets) – brukes til å gruppere begrep og beskrivelser i sett,

inkludert referansesett og krysskart til andre klassifikasjoner og standarder

Den norske SNOMED er et kodeverk som benyttes ved norske patologiavdelinger.

Kodeverket ble utarbeidet av Den norske patologforenings kode- og nomenklaturutvalg i

samarbeid med KITH på grunnlag av The Systematized Nomenclature of Medicine

(SNOMED, 1984). Den norske SNOMED omfatter de delene av kodeverket som har

anvendelse innenfor patologi.

ICF

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse hører til WHOs familie

av internasjonale klassifikasjonssystem og er et rammeverk for beskrivelse av helse og

funksjonshemming på både individnivå og populasjonsnivå.16

ICF tar utgangspunkt i funksjon

og gjør det mulig å klassifisere menneskers funksjonsevne relatert til deres mulighet for

deltagelse i sosialt liv. WHO sin hensikt med ICF er at den skal brukes som verktøy for

statistikk, forskning og klinisk virksomhet. I Norge er ICF prøvd ut i begrenset omfang og

med fokus på å utarbeide begrensete "kjernesett"/"subsett". Det er foreløpig ingen obligatorisk

bruk av ICF i Norge.

Det følgende diagrammet er en representasjon av modellen av funksjoner som er basisen for

ICF.

27

Sammenligning av ernæringsdiagnoser i NCPT og ICD-10

I Tabell 11 er det laget en sammenligning mellom NCPT og ICD-10 over ernæringsdiagnoser.

Det er tatt utgangspunkt i inndelingen til NCPT. Ernæringsdiagnosetermer/-koder fra

kodeverkene er sammenlignet ut fra om det er et

Inntaksproblem (for lite eller for mye av energi, mat, væske, bioaktive stoffer eller

næringsstoffer)

Ernæringsproblem relatert til klinisk tilstand (fysiologisk, anatomisk, biokjemisk eller

vekt/vekst)

Adferds- eller miljøproblem (kunnskap, holdninger, egenomsorg, livskvalitet, tilgang

på mat, matvaresikkerhet, m.m.)

Under er det oppsummert hvor mange termer og koder hvert av de to kodeverkene har, med

utgangspunkt i NCP strukturen. For å se konkret på ordlyden i de enkelte termer og koder,

vises det til tabell 11.

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRw&url=http://eqs-forlop.sus.no/docs/doc_17094/index.html&ei=SG34VJOPOoWiyAPB7ILYDg&bvm=bv.87519884,d.bGQ&psig=AFQjCNG7xIAzGsg_gW1OCukXZ5-2BmQp9Q&ust=1425653400104616

28

Inntaksproblem

NCPT, antall termer

ICD-10, antall koder

Energibalanse 5 termer Ingen

Oraltinntak eller ernæringsstøtte

Mat og drikke

Sondeernæring/intravenøs ernæring

Væskeinntak

3 termer

8 termer

2 termer

5 koder

Ingen

5 koder

Bioaktive stoffer 15 termer 1 kode

Øket behov for næringsstoff/nedsatt behov for

næringsstoff

2 termer Ingen

Underernæring/utilstrekkelig protein og eller

energiinntak

5 termer 11 koder

Ubalanse av næringsstoffer 1 termer 4 koder

Fett og kolesterol 4 termer 1 kode

Protein 4 termer Ingen

Karbohydrat og fiber 7 termer Ingen

Vitamin 28 termer 21 koder

Mineraler 38 termer 22 koder

Multinæringsstoffer 2 termer Ingen

Ernæringsproblem relatert til klinisk tilstand

NCPT, antall termer


Funksjonelle problemer (tygge, svelge,

malabsorpsjon, amming);

5 termer 15 koder

Biokjemiske (nedsatt evne/endret metabolisme av

næringsstoffer)

4 termer 7 koder

Vekt/tilvekst 11 termer 22 koder

Adferds- eller miljøproblem

NCPT, antall termer


Behov for kunnskap om mat og ernæring 1 term Ingen

Tro og holdninger /gjennomføringsevne av

ernæringstiltak

4 termer Ingen

Spiseforstyrrelse 1 term 7 koder

Ufordelaktig matvarevalg 1 term 1 kode

Fysisk aktivitet og funksjon 6 termer Ingen

Matvaresikkerhet / tilgang til mat 3 termer 5 koder

Annet:

Kode NO: Ingen identifiserbar ernæringsdiagnose - Ingen tilsvarende i ICD-10

ICD.10 kode: Z 71.3 Diettveiledning og tilsyn er tatt ut som diagnosekode – i NCPT

kodesystemet er dette et tiltak/kartlegging

29

Det er kun funnet 5 koder med nokså lik ordlyd:

NCPT ICD-10

NI-5.10.1.1 Utilstrekkelig kalsiuminntak E58 Manglende kalsium inntak

NI-5.10.1.13 Utilstrekkelig seleninntak E59 Manglende selen inntak

NI-5.10.1.8 Utilstrekkelig sinkinntak E60 Manglende sink inntak

NB 1.5 Spiseforstyrrelse F50.9 Uspesifisert spiseforstyrrelse

NC-1.1 Svelgvansker R13 Dysfagi/Svelgebesvær

Som det fremgår av oversiktene ovenfor, er det ingen systematisk overlapping mellom

diagnosekodene i NCPT og ICD-10. Som tidligere beskrevet, er ICD-10 i stor grad klassifisert

ut fra hvilke organer som er rammet av sykdommen/forstyrrelsen.

I Nutrition Care Process tar kef utgangspunkt i denne medisinske ICD-10 diagnosen, mens

hensikten med NCPT-diagnosen er å beskrive det problemet kef, ut fra sin fagekspertise og

ansvar, kan og skal gjøre noe med i denne forbindelse. Derfor er de fleste diagnosetermene i

NCPT knyttet opp mot pasientens inntak av næring, og det er et viktig prinsipp at de brukes

på tvers av de medisinske diagnosekodene i ICD-10. Et eksempel er at NCPT har mange

termer knyttet til enteral og parenteral ernæring, som er et viktig ansvarsområde for kef.

På noen områder er det tilsynelatende en overlapping mellom de to kodeverkene.

Et eksempel er kodene for vitaminer og mineraler som det er mange av både i ICD-10 og

NCPT. ICD-10 kodene (f.eks. E50 A-vitaminmangel) angir at det er påvist en mangel, noe

som kan ha mange ulike årsaker (inntak, malabsorpsjon, tap, metabolisme). NCPT termene

(f.eks. Utilstrekkelig Vit A inntak) er spesifikt knyttet til kefs ansvarsområde og anvendes kun

dersom kefs kartlegging har påvist at inntaket er for lavt. Det er derfor en vesentlig forskjell i

disse kodene, selv om de adresserer samme problemområde.

I tillegg til medisinsk ernæringsbehandling, er det en viktig kef-oppgave å motivere pasienter

til endring av vaner gjennom undervisning, rådgivning og veiledning. Derfor har NCPT flere

termer som definerer pasientens behov for kunnskap og veiledning, noe som ikke finnes i

ICD-10.

30

NCPT har noen få diagnosetermer som omhandler klinisk tilstand, fordi ernæringsproblemene

og kefs tiltak i disse tilfellene, er særlig tett knyttet opp til den kliniske tilstanden. Disse

termene overlapper med ICD-10.

Spesielt for NCPT diagnosene er også at de skal dokumenteres i journalnotatet koblet til

etiologi og funn, slik at prosessen er enkel å etterprøve for andre. For eksempel kan NI-

5.10.1.1 Utilstrekkelig kalsiuminntak dokumenters slik:

NI-5.10.1.1 Utilstrekkelig kalsiuminntak relatert til vegankost og mangel på

ernæringskunnskap som vist ved kostregistrering over 7 dager med gjennomsnittlig kalsium-

inntak per dag på under 100 mg og gjennom samtale med pasient.

Felles for diagnosekoder er at de identifiserer et problem og kommuniserer til andre i teamet

hvilket spesifikt helseproblem helsehjelpen skal adressere. ICD-10 kodene gir en felles,

interprofesjonell forståelse av det medisinske problemet, men er i de fleste tilfellene ikke

spesifikke på en slik måte at de kan definere kefs oppgaver og ansvar. NCPT definerer alle

stegene i kefs arbeid på en så detaljert og presis måte at det kan brukes både i utdannelsen av

kefer, kvalitetssikring av prosedyrer og dokumentasjon, samt kartlegging av måloppnåelse

direkte knyttet til kefs arbeid.

Kvalitetssikringsarbeidet med veiledende behandlingsplaner for sykepleie er et eksempel på

hvordan et profesjonsspesifikt kodeverk (NANDA og NIC) brukes som et systematisk

rammeverk for felles, evidensbaserte prosedyrer.

Vurdering av innlemming i ICD-10

ICD-10 systemet er laget for medisinske diagnoser. For å kunne inkludere ny vitenskap

knyttet til sykdommer og endring av behandlingsmetoder, mistet ICD-10 kodeverket sin

originale struktur som bygget på organsystemer. Ernæringsdiagnosekodene i ICD-10 er

fordelt på 13 kapitler på kryss og tvers, uten en logisk struktur. Kodene er vanskelig å finne,

selv med søkefunksjoner. Hvis NCPT skulle innlemmes i ICD-10, ville NCPT miste det som

er systemets fortrinn, nemlig å sikre en problembasert, strukturert, etterprøvbar og målbar

medisinsk ernæringsbehandling og ernæringsveiledning utført av kef.

31

NCPT har lagt til rette for fullintegrering i SNOMED systemet. Det å bruke kryssreferanse

kunne være en måte å bruke begge kodeverkene. Slik kan ernæringsdata fra NCPT og fra

ICD-10 brukes sammen og gi et mer komplette helsedata til myndighetene og til forskning.

Tabell 11. Sammenligning mellom NCPT og ICD-10

NCPT ICD-10 INNTAK: Energibalanse

NI 1.1 Økt energiforbruk NI 1.2 Utilstrekkelig energiinntak

NI 1.3 For høyt energiinntak NI 1.4 Forventet utilstrekkelig energiinntak

NI 1.5 Forventet for høyt energiinntak

INNTAK: Oraltinntak eller ernæringsstøtte

NI 2.1 Utilstrekkelig inntak av mat og drikke

NI 2.2 For høyt inntak av mat og drikke

R63.3 Vanskeligheter med inntak av mat

R63.2 Polyfagi ( hyperalimentasjon) R63.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytting til mat

og væskeinntak

E63.1 Ubalanse i kostholdets bestanddeler

E67 Annen hyperalimentasjon

E67.8 Annen spesifisert hyperalimentasjon

NI 2.3 Utilstrekkelig næringstilførsel fra sondeernæring

NI 2.4 For høyt næringstilførsel fra sondeernæring NI 2.5 Sammensetning av sondeernæring som ikke overenstemmer

med behov

NI 2.6 Administrereing av sondeernæring som ikke overenstemmer med behov

NI 2.7 Utilstrekkelig næsringstilførsel fra intravenøs ernæring

NI 2.8 For høy næringstilførsel fra intravenøs ernæring NI 2.9 Sammensetning av intravenøs ernæring som ikke

overenstemmer med behov

NI 2.10 Administrering av intravenøs ernæring som ikke overenstemmer med behov

NI 2.11Begrenset aksept for inntak av mat / og eller drikke

Z 72.4 Uhensiktsnessig kosthold eller spisevaner

INNTAK: Væskeinntak

NI 3.1 Utilstrekkelig væskeinntak

NI 3.2 For høyt væskeinntak

R63.1 Polydipsi ( overdreven drikking)

R63.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytting til mat

og væskeinntak E87.7 Væskeoverbelastning (ekslu ødem R60)

E86 Dehydrering

P74.1 Dehydrering hos nyfødt

INNTAK: Bioaktive stoffer

NI 4.1 Utilstrekkelig inntak av bioaktive stoffer

NI 4.1.1 Utilstrekkelig inntak av plantestanol NI4.1.2 Utilstrekkelig inntak av plantesterol

NI 4.1.3 Utilstrekkelig inntak av soya protein

NI 4.1.4 Utilstrekkelig inntak psyllium NI 4.1.5 Utilstrekkelig inntak av betaglukan

NI 4.2 For høyt inntak av bioaktive stoffer

NI 4.2.1 For høyt inntak av plantestanol NI 4.2.1 For høyt inntak av plantesterol

NI 4.2.3 For høyt inntak av soya protein

NI 4.2.4 For høyt inntak avpsyllium NI 4.2.5 For høyt inntak av betaglukan

NI 4.2.6 For høyt inntak av tilsetningsstoffer i mat

NI 4.2.7 For høyt inntak av kaffein NI 4.3 For høyt alkoholinntak

T51.9 Uspesifisert alkohol

32

NCPT ICD-10 INNTAK: Næringsstoffer

NI 5.1 Økt behov for et næringsstoff

NI 5.2 Underernæring

5.2.1 Underernæring relatert til sult

5.2.2 Underernæring relatert til kronisk sykdom eller tilstand

5.2.3 Underernæring relatert til akutt sykdom eller skade 5.3 Utilstrekkelig protein og eller energiinntak

B22.2 Hiv-sykdom med avmagringssyndrom

E40 Kwashiorkor

E41 Ernæringsbetinget marasme

E42 Marasmisk kwashiorkor E43 Uspesifikt Protein/energiunderernæring

E44 Protein/energiunderernæring av mild E44.1/moderat grad

E46 Uspesifisert protein/energimangel/energiubalanse I43.2 Nutrisjonskardiomyopati INA

O24.2 Foruteksisterende underernæringsrelatert diabetes mellitus

R63 Anoreksi R64 Kakeksi

5.4 Nedsatt behov for et næringsstoff

5.5 Ubalanse av næringsstoffer

E63.1 Ubalanse i kostholdets bestanddeler E63.8 Andre spesifiserte mangelsykdommer

E63.9 Uspesifiserte mangelsykdommer

P05.2 Feilernæring hos foster uten opplysning om lett eller liten i forhold til svangerskapslengde

5.6 Fett og kolesterol

5.6.1Utilstrekkelig fettinntak

5.6.2 For høyt fettinntak

5.6.3 Fettinntak i uoverstemmelse med behov

E63.0 Mangel på essensielle fettsyrer

5.7 Protein 5.7.1 Utilstrekkelig protein inntak

5.7.2 For høyt proteininntak

5.7.3 Proteininntak i uoverstemmelse med behov

5.8 Karbohydrat og fiber

5.8.1 Utilstrekkelig karbohydrat inntak 5.8.2 For høyt karbohydrat inntak

5.8.3 Inntak av type karbohydrat i uoverbestemmelse med

behov 5.8.4 Uregelmessig karbohydrat inntak

5.8.5 Utilstrekkelig kostfiber inntak

5.8.6 For høyt kostfiberinntak

NI 5.9 Vitamin NI 5.9.1 Utilstrekkelig vitamininntak

NI-5.9.1.1- Utilstrekkelig Vit A inntak

NI-5.9.1.2- Utilstrekkelig Vit C inntak NI-5.9.1.3- Utilstrekkelig Vit D inntak

NI-5.9.1.4- Utilstrekkelig Vit E inntak

NI-5.9.1.5- Utilstrekkelig Vit K inntak NI-5.9.1.6- Utilstrekkelig Tiamin inntak

NI-5.9.1.7- Utilstrekkelig Riboflavin inntak

NI-5.9.1.8- Utilstrekkelig Niacin inntak NI-5.9.1.9- Utilstrekkelig Folat inntak

NI-5.9.1.10- Utilstrekkelig Vit B6 inntak NI-5.9.1.11- Utilstrekkelig Vit B12 inntak

NI-5.9.1.12- Utilstrekkelig Pantotensyre inntak

NI-5.9.1.13- Utilstrekkelig Biotin inntak

E50 A-vitaminmangel E51 Tiaminmangel

E52 Niacin mangel

E53 Riboflavin mangel E53.1 Pyrodoxin mangel

E53.8 Mangel på andre spes B vitaminer

E53.8 B12-vitaminmangel uten anemi E53.9 Uspesifisert b vit mangel

E54 Ascorbinsyre mangel

E55 Vitamin D mangel E55.9 Uspesifisert vit D mangel

E83.3 D vitamin resistens E56.0 E – vitaminmangel

E56. K vitaminmangel

P53 K vit mangel hos nyfødt E56 Annen vitamin mangel

M83.3 Osteomalasi hos voksne på grunn av feilernæring

NI 5.9 Vitamin

NI 5.9.2 For høyt vitamininntak NI-5.9.2.1- For høyt Vit A inntak

NI-5.9.2.2- For høyt Vit C inntak

NI-5.9.2.3- For høyt Vit D inntak NI-5.9.2.4- For høyt Vit E inntak

NI-5.9.2.5- For høyt Vit K innta

NI-5.9.2.6- For høyt Tiamin inntak NI-5.9.2.7- For høyt Riboflavin inntak

NI-5.9.2.8- For høyt Niacin inntak

NI-5.9.2.9- For høyt Folat inntak NI-5.9.2.10- For høyt Vit B6 inntak

NI-5.9.2.11- For høyt Vit B12 inntak

NI-5.9.2.12- For høyt Pantotensyre inntak NI-5.9.2.13- For høyt Biotin inntak

E67 A Vitamin hypervitaminose

E67.1 Hyperkarotenemi E67.2 B6 megavitaminsydrom

E67.3 D- Hypervitaminose

33

NCPT ICD-10 INNTAK: Næringsstoffer fort

5.10 Mineraler 5.10.1 Utilstrekkelig mineralinntak

NI-5.10.1.1 Utilstrekkelig kalsiuminntak

NI-5.10.1.2 Utilstrekkelig klorinntak NI-5.10.1.3 Utilstrekkelig jerninntak

NI-5.10.1.4 Utilstrekkelig magnesiuminntak

NI-5.10.1.5 Utilstrekkelig fosfatinntak NI-5.10.1.6 Utilstrekkelig kaliuminntak

NI-5.10.1.7 Utilstrekkelig natriuminntak

NI-5.10.1.8 Utilstrekkelig sinkinntak NI-5.10.1.9 Utilstrekkelig sulfatinntak

NI-5.10.1.10 Utilstrekkelig fluorinntak

NI-5.10.1.11 Utilstrekkelig kopperinntak NI-5.10.1.12 Utilstrekkelig jodinntak

NI-5.10.1.13 Utilstrekkelig seleninntak

NI-5.10.1.14 Utilstrekkelig manganeseinntak NI-5.10.1.15 Utilstrekkelig krominntak

NI-5.10.1.16 Utilstrekkelig molybdeninntak

NI-5.10.1.16 Utilstrekkelig boroninntak NI-5.10.1.18 Utilstrekkelig kobaltinntak

E87.6 Hypokalemi - kalium mangel E58 Manglende kalsium inntak

P71.1 Annen hypokalsemi hos nnyfødt

P71.2 Hypomagnesemi hos nyfødt P74.2 Forstyrrelser av natriumbalansen hos nyfød

P74.3 Forstyrrelser i kaliumbalansen hos nyfødt

E59 Manglende selen inntak E60 Manglende sink inntak

E61.1 Manglende kobber

E61.2 Manglende jern E61.3 Manglende,magnesium

E61.4 Manglende mangan

E61.5 Manglende krom E61.6 Manglende molybeden

E61.7 Manglende vanadium

E61.8 Mangel på andre spesifiserte næringselementer E61.9 Mangel på uspesifisert næringselementer

E00 Medfødt jodmangelsyndrom

E01 Jodmangelrelaterte sykdommer i skjoldbruskkjertel og beslektede tilstander

E02 Subklinisk jodmangelhypotyreose

D50 Jernmangelanemi- 4 koder D50-D53Mangel anemier

D51 Anemi ved B-12 mangel – 6 koder

D52 Folinsyremangelanemi – 4 koder D53 Andre mangelanemier – 5 koder

D55-D59 Hemolytiske anemier 32 koder

D60-D64 – Aplastiske anemier 20 koder D52 Diettbetinget folinsyremangelanemi

5.10.2 For høyt mineralinntak

NI-5.10.2.1 For høyt kalsiuminntak NI-5.10.2.2 For høyt klorinntak

NI-5.10.2.3 For høyt jerninntak

NI-5.10.2.4 For høyt magnesiuminntak NI-5.10.2.5 For høyt fosfatinntak

NI-5.10.2.6 For høyt kaliuminntak

NI-5.10.2.7 For høyt natriuminntak NI-5.10.2.8 For høyt sinkinntak

NI-5.10.2.9 For høyt sulfatinntak

NI-5.10.2.10 For høyt fluorinntak NI-5.10.2.11 For høyt kopperinntak

NI-5.10.2.12 For høyt jodinntak

NI-5.10.2.13 For høyt seleninntak

NI-5.10.2.14 For høyt manganeseinntak

NI-5.10.2.15 For høyt krominntak

NI-5.10.2.16 For høyt molybdeninntak NI-5.10.2.16 For høyt borinntak

NI-5.10.2.18 For høyt kobaltinntak

E87.5 Hyper kalemi ( overskudd/overbelastning)

5.11.Multi.næringsstoff 5.11.1 Forventet utilstrekkelig inntak av næringsstoffer

5.11.2 Forventet for høyt inntak av næringsstoffer

34

NCPT ICD-10 KLINISK: Funksjonelle problemer

NC-1.1 Svelgvansker

NC-1.2 Tyggevansker

NC-1.3 Ammevansker NC-1.4 Endret GI funksjon

NC-1.5 Forventet ammevansker

E64.0 Følgetilstand etter protein/energiunderernæring

E64.1 Følgetilstand etter A vitaminmangel

E64.2 1 Følgetilstand etter C vitaminmangel E73 Laktoseintoleranse

E74.3 Andre forstyrrelser i intestinal absorbsjon av karbohydrater

K90 Intestinal malabsorbsjon K90.9 uspesifisert intestinal malabsorbsjon

K90.4 Malabsorbsjon som skyldes intoleranse , i.k.a.s.(fett,

karbohydrater, protein, stivelse, eksl E73 laktose intoleranse) K91.1 Funskjonelle forstyrrelser etter kirurgi på magesekk

(dumpingsyndrom, posgastrektomisyndrom, postvagotomisyndrom) K91.2 Postoperativt malabsorbsjon ikke klassifisert annet sted

P92.5 Problem med brysternæring hos nyfødte

P92 Ernæringsproblemer hos nyfødte R13 Dysfagi/Svelgebesvær

T73.0 Virkninger av hunger

KLINISK: Biokjemiske NC-2.1 Nedsatt evne til å metabolisere næringsstoffer

NC-2.2 Endret ernæringsrelaterte laboratorieverdier NC-2.3 Interaksjon mellom mat og legemidler

NC-2.4 Forventet interaskjon mellom mat og legemidler

E74 Andre forstyrrelser i karbohydratmetabolismen

E74.1 Forstyrrelser i fruktose metabolismen P74.8 Andre spesifiserte forbigående metabolske forstyrrelser hos

nyfødt

P74.9 Uspesifisert forbigående metabolsk forstyrrelse hos nyfødt P74.4 Andre forbigående elektrolyttforstyrrelser hos nyfødt

E87.8 Andre forstyrrelser i elektrolytt og væskebalanse i.k.a.s

KLINISK: VEKT

NC-3.1 Undervekt

NC-3.2 Ufrivillig vekttap NC-3.3 Overvekt/Fedme

NC-3.3.1 Overvekt, voksen/ pediatri

NC-3.3.2 Fedme, pediatri NC-3.3.3 Fedme grad 1

NC-3.3.4 Fedme grad 2

NC-3.3.5 Fedme grad 3 NC-3.4 Utilsiktig vektøkning

NC-3.5 Tilvekt under forventning

NC-3.6 For høy tilvekst

E45 Fysisk forsinket utvikling som skyldes ernæring

E66.0 Fedme som skyldes høyt kaloriinntak E66.1 Legemiddelutløst fedme

E66.8 Annen spesifisert fedme, sykelig overvekt

E66.9 Ukomplisert fedme O26.0 Ekstrem vektøkning under svangerskap

P05.9 Uspesifisert langsom fostervekst

P05 Langsom vekst og feilernæring hos foster P05.0 Lett i forhold til svangerskapslengde

P05.1 Liten i forhold til svangerskapslengde

P07.0 Ekstremm lav fødselsvekt P07.1 Annen lav fødselsvekt

P07.01 Ekstremt lav fødselsvekt, < 500 g (særnorsk 5 siffer kode)

P07.02 Ekstremt lav fødselsvekt, 500-749 g(særnorsk 5 siffer kode) P07.03 Ekstremt lav fødselsvekt, 750-999 g(særnorsk 5 siffer kode)

P07.11 Annen lav fødselsvekt, 1000-1499 g(særnorsk 5 siffer kode)

P07.12 Annen lav fødselsvekt, 1500-1999 g(særnorsk 5 siffer kode) P07.13 Annen lav fødselsvekt, 2000-2499 g(særnorsk 5 siffer kode)

P08.0 Uvanlig stort barn

P08.1 Andre barn som er store i forhold til svangerskapslengde R63.4 Unormalt vekttap

R63.6 Unormalt vektøkning

NB kode kun engelsk versjon: BMI og percentil (http://apps.who.int/classifications/icd10/browse/2015/en

Z68.30-Z68.45 (BMI fra 30.0-70)

Z68.1 BMI under 19 Z68.52- Z68.54 (pediatri )

ADFERD/ MILJØ: Kunnskap og overbevisning NB 1.1 Behov for kunnskap om mat og ernæring

NB 1.2 Tro og holdninger relatert til mat og næringsstoffer som

ikke samsvarer med evidenensbasert praksis NB 1.3 Ikke klar for kost og livsstilendringer

NB 1.4 Mangelfull selvrapportering NB 1.5 Spiseforstyrrelse

NB 1.6 Mangelfull gjennomføring av avtalte ernæringstiltak

NB 1.7 Ufordelaktig matvarevalg

F50 Anorexia nervosa

F50.2 Bulimi

F50.2 Spiseforstyrrelse av ikke organisk opprinnelse F50.8 Andre spesifiserte spiseforstyrrelser (inklu pica)

F50.9 Uspesifisert spiseforstyrrelse F98.2 Spiseforstyrrelse av ikke organisk opprinnelse hos barn

F98.2-98.3 Atferdsmessige spiseforstyrrelser i barndom

F98.3 Pica i spedbarnsalder(ved psykisk utvi hem

R63.6 Utilstrekkelig inntak av mat og væske som skyldes selvneglekt

35

NCPT ICD-10 ADFERD/ MILJØ: Fysisk aktivitet og funksjon

NB-2.1 For lav fysisk aktivitet

NB-2.2 For høy fysisk aktivitet

NB-2.3 Manglende kapasitet til å gjennomføre kost og

livsstillsendringer

NB-2.4 Redusert fysisk og eller kognitiv evne til tilberedelse av mat

og måltider NB-2.5 Dårlig ernæringsrelatert livskvalitet

NB-2.6 Vanskeligheter med å spise selv

ADFERD/ MILJØ: Matvaresikkerhet og tilgang til mat NB-3.1 Inntak av utrygg mat/og eller drikke

NB-3.2 Begrenset tilgang til mat eller drikkevann NB-3.3 Begrenset tilgang til ernæringsrelaterte forsyninger

AO5.0-9 Matforgiftning som skyldes bakterier spesifikke og

uspesifikke X5n Overanstrengelse, reisesyke,vann og matmangel

X5n Utsulting som skyldes matmangel

X5n Tørste som skyldes vannmangel Z59.4 Mangel på fullverdig mat;

ANNET NO-1.1 Ingen identisfisiert ernæringsdiagnose Merknader: 71.3 diettveiledning og tilsyn – dette er et tiltak ikke en diagnosekode

36

En sammenligning- NCPT/NCMP – Ernæringsbehandlingskoder/ tiltaks koder

I NCPT kodeverket er det 292 Ernæringsbehandling/ tiltakskoder. Tabell 12 er en oversikt /

sammenligning mellom NCPT og NCMP.

Det er kun identifisert 8 koder i NCMP kodeverket som omhandler ernæringsbehandling eller

tiltak. NCMP kodeverket er svært mangelfull når det kommer til

ernæringsbehandlings/tiltakskoder. I NCMP er det i tillegg identifisert 6 kartleggingskoder:

OBBL00 Tilbakemelding til pasient/pårørende om resultat av utredning/kartlegging

OAAL00 Strukturert kartlegging av kosthold og ernæringstilstand

WJFX10 Indirekte kalorimetri

WJFX20 Måling av hydreringsgrad ved bioimpedansspektroskopi

WJFX99 Vurdering av ernæringsstatus IKA

ZWAA13 Utført av klinisk ernæringsfysiolog

Vurdering av innlemming av NCPT i NCMP

Det vurderes som uhensiktsmessig å innlemme NCPT inn i NCMP da strukturen er svært

forskjellig. NCMP er ikke et internasjonalt kodeverk og det er veldig få ernæringskoder i

NCMP

37

Tabell 12. Sammenligning mellom NCPT og NCMP

NCPT NCMP

Mat og måltider

ND1.1 Helsefremmende hverdagskost

ND1.2 Tilpasset sammensetning av måltider

ND-1.2.1 Konsistenstilpasset kost

ND-1.2.2 Energitilpasset kost

ND-1.2.3 Proteintilpasset kost

ND-1.2.4 Karbohydrat tilpasset kost

ND-1.2.5 Fett-tilpasset kost

ND-1.2.6 Fibertilpasset kost

ND-1.2.7 Kolesteroltilpasset kost

ND-1.2.8 Væsketilpasset kost

ND-1.2.9 Kost tilpasset spesifikke matvarer eller

ingredienser

ND-1.2.10 Vitamintilpasset kost

ND-1.2.11 Mineraltilpasset kost

ND-1.3 Måltidsplan for mat og drikke

ND-1.4 Spesifikke matvarer/drikke/ matvaregrupper

ND-1.5 Annet – mat og måltider (spesifiser)

175 termer

OBBM00 Individuell utforming av kostopplegg

WJAT15 Ernæringsbehandling med spesialkost/individuelt

tilpasset kost

WJAT20 Morsmelkernæring av premature

Sonde og intravenøs ernæring

ND2.1 Sondeernæring

ND-2.1.1 Justert sammensetning

ND-2.1.2 Justert konsentrasjon

ND-2.1.3 Justert hastighet

ND-2.1.4 Justert volum

ND-2.1.5 Justert tilførselsskjema

ND-2.1.6 Justert tilførselssted

ND-2.1.7 Nedleggelse av ernæringssonde

ND-2.1.8 Stell av tilførselssted for ernæringssonde

ND-2.1.9 Skylling av ernæringssonde

ND2.2 Intravenøs ernæring/ IV væske

ND-2.2.1 Justert sammensetning

ND-2.2.2 Justert konsentrasjon

ND-2.2.3 Justert t hastighet

ND--2.2.4 Justert volum

ND-2.2.5 Justert tilførsel skjema

ND-2.2.6 Justert tilførselssted

ND-2.2.7 Tilsyn tilførsel av intravenøs ernæring

ND 2.2.8 IV Væske tilførsel

17 termer

WJAT00 Parenteral ernæring med eller uten

tilsetningsstoffer

WJAT10 Total enteral ernæring med eller uten

tilsetningsstoffer, i sonde

Ernærings (supplement) produkter

ND-3.1 Medisinske ernæringsprodukter, supplement til

mat

ND-3.2 Vitamin og mineral tilskudd

ND-3.3 Bioaktive stoffer- vurdering og tilpasning

49 termer

Spisehjelp ND-4.1 Spisehjelpemidler

ND-4.2 Spisestilling

ND-4.3 Måltidssituasjon

ND-4.4 Munnstell

ND-4.5 Hjelp til valg av meny/mat

ND-4.6 Annet vedrørende spisesituasjonen

6 termer

NCPT NCMP

38

3 Rødskrift = ikke oversatt til norsk/

Tilpasning av måltidsmiljø ND-5.1 Belysning

ND-5.2 Lukter

ND-5.3 Distraherende faktorer

ND-5.4 Justering av bordhøyde

ND-5.5 Tiltak ved servering

ND-5.6 Justering av romtemperatur

ND-5.7 Måltidshjelp

ND-5.8 Måltidslokalisasjon

ND-5..9 Andre faktorer vedørende måltidsmiljø

9 termer

Ernæringsrelatert medikamenter – vurdering og tilpasning ND-6.1 Reseptbelagte legemidler

ND-6.2 Reseptfrie legemidler

ND-6.3 Naturlegemidler

3 termer

Ernæringsundervisning - forståelse/kunnskap/opplæring/praktiske ferdigheter E-1.1 Undervisning rettet mot forståelse av hvorfor

ernæring er viktig3

E-1.2 Undervising rettet mot prioritering, valg og

individuelle tilpasninger

E-1.3 Undervisning rettet mot konkrete medisinske

forhold

E-1.4 Undervisning rettet mot ernæring/helse/sykdom

E-1.5 Undervisning rettet mot evidensbaserte

anbefalinger

E-1.6 Undervisning rettet mot andre områder

E-1.7 Annet vedrørende undervisning

E-2.1 Result interpretation

E-2.2 Skill development

E-2..3 Annet vedrørende opplæring/ferdigheter

10 termer

OBBN00 Opplæring/egenmestring i bruk av medisinsk

teknisk utstyr

WPCK00 Lærings- og mestringsaktivitet vedrørende

aktuelle tilstand

.

Samtale behandling- Teoretisk tilnærming/modeller/strategier C-1.1 Kognetiv- adferds modell

C-1.2 Health belief model

C-1.3 Social learning history

C-1.4 Transtheroetical model/stages of change

C-1.5 Annet

C-2.1 Motiverende intervju

C-2.2 Goal setting

C-2.3 Self monitoring

C-2.4 Problem solving

C-2.5 social support

C-2.6 Stress management

C-2.7 Stimulus control

C-2.8 Cognitive restructuring

C-2.9 Relapse prevention

C-2.10 Rewards/contingency/management

C-2.11 Other

16 termer

39

Tverrfaglig samarbeid og samhandling RC-1.1 Tverrfagligmøte/gruppemøte

RC-1.2 Henvising til Kef med annen kompetanse

RC-1.3 Samarbeid med annet ernæringspersonell

RC-1.4 Samarbeid med annet (helse) personnell

RC-1.5 Henvisning til annet helsepersonell

RC-1.6 Henvisning til primærhelsetjenesten

RC-2.1 Utskrivelse og overføring til annen institusjon

RC-2.2 Utskrivelse og overføring til

primærhelsetjenesten

RC2.3 Utskrivelse og overføring til annen kef 9 termer

ODBC00 Tverrfaglig samarbeidsmøte pasient/pårørende og

kommunen

40

Konklusjon

På bakgrunn av et uttrekk av ernæringsrelaterte koder i ICD-10 og NCMP med

sammenlikning mot NCPT konkluderes det med at

ICD-10 kodeverket er viktig for medisinske diagnoser og har en rekke koder som kan

brukes til å identifisere enkelte ernæringsproblemer. ICD-10 kodeverket er mangelfullt

når det kommer til hele aspektet av ernæringsproblemer. Ernæringsdiagnosekodene (126

koder) i ICD-10 er fordelt på 13 kapitler på kryss og tvers, uten en logisk struktur. Kodene

er vanskelig å finne, selv med søkefunksjoner.

NCPT har problembasert pasientbehandling og helhetlig pasientbehandling som

utgangspunkt og en helt annen grunnleggende oppbygning enn ICD-10 kodesystemet, som

er strukturert ut fra organsystemer. I løpet av årene har ICD-10 fått mange nye kapitler

som ikke er bygget på organsystemer. Kodeverkene er fundamentalt forskjellige og dette

gjør kodeverkene kompliserte å forene.

NCPT konkurrerer ikke med annet helsefaglig vokabular, men enkelte NCPT termer

sammenfaller med koder i ICD kodeverket. NCPT og ICD-10 utfyller hverandre og bør

brukes sammen for gi helhetlig og komplett helsedata til myndighetene og til forskning

Hvis NCPT skulle innlemmes i ICD-10, ville NCPT miste det som er systemets fortrinn,

nemlig å sikre en problembasert, strukturert, etterprøvbar og målbar medisinsk

ernæringsbehandling og ernæringsveiledning

NCPT har lagt til rette for fullintegrering i SNOMED systemet. Det å bruke

kryssreferanse kunne være en måte å bruke begge kodeverkene. Slik kan ernæringsdata fra

NCPT og fra ICD-10 brukes sammen og gi et mer komplette helsedata til myndighetene

og til forskning.

NCMP er ikke et internasjonalt kodeverk og det er veldig få ernæringskoder i NCMP. Det

vurderes som uhensiktsmessig å innlemme NCPT inn i NCMP da strukturen er svært

forskjellig.

NCPT i undervisning i klinisk ernæring er en god metode til å gi studenter en bedre

profesjons- og fagforståelse av klinisk ernæring og er et egnet verktøy for å lære

studentene systematisk og kritisk tenking rundt arbeidet sitt.

På denne bakgrunn anbefaler arbeidsgruppen at NCPT beholdes samlet og integreres i

sin helhet som et profesjonsspesifikt kodeverk og at NCPT får offisiell status som

nasjonalt kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer.

41

.

1 IDNT – 2003 reference

2 http://www.who.int/classifications/icd/en/

3NCMP: http://www.kith.no/templates/kith_WebPage____1138.aspx

4 Lacey K, Pritchett E. Nutrition care process and model: ADA adopts roadmap to quality care and outcomes management. J

Am Diet Assoc. 2003;103:1061–1071

5 Hammond MI, Myers E, Trostler N, Nutrition Care process and Model: An Academic and practice odyssey, Journal of the

Academy of Nutrition and Dietetics, December 2014, Vol 114/Number 12: 1879-1894

6 EFAD- http://www.efad.org/everyone

7 Ref Christine Henriksen, førsteamanuensis, klinisk ernæring, Avdeling for ernæringsvitenskap, Det

medisinske fakultet, UIO

8 International Dietetics & Nutrition Terminology (IDNT) Reference Manual 4th edit (side 66)

9 Stove Lorentzen S, Nutrition Care Process (NCP). Norsk Tidskrift for ernæring, Nummer 1, 2013

10 ICPC – International Classification of Primary Care (http://www.kith.no/sokeverktoy/icpc-2/bok/icpc-2-i-norge.html

11 https:// helsedirektoratet.no/helsefaglige-kodeverk/kodeveiledninger/kodeveiledning-2014

12 http://www.who.int/classifications/icd/en/HistoryOfICD.pdf

13 Innsatsstyrt finansiering 2015, 12/2014- ISBN-nr. 978-82-8081-334-3

14 http://www.ihtsdo.org/snomed-ct

15 «Program for terminologi og kodeverk 5. November – SNOMED CT og ICF» Helsedirektoratet

16 http://www.who.int/classifications/icf/en/

Et papireksemplar av International Dietetics & Nutrition Terminology (IDNT) Reference Manual

4th edit er sendt til Helsedirektoratet v/Guro Berge Smedshaug

kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer metode i oppdraget fra helsedirektoratet ligger...

Documents