LANDBRUKS-

TJENESTER

!"/"#

Et bredt produktspekter tilpasset hverdagen i landbruket

SpareBank 1 har lang erfaring som samarbeidspartner for landbruket. Vårt arbeid er basert på nærhet til den regionen vi betjener, høy kjennskap til landbruket og solid kompetanse knyttet til de økonomiske utfordring-ene i landbruksnæringen.

Basert på denne kompetansen har vi utviklet et produkt-spekter som gjør at vi er totalleverandør innen fi nansielle tjenester for landbruket.

– Finansiering og leasing– Forsikring– Sparing og pensjon– Betalingstjenester– Eiendomsmegling

Ta kontakt med ditt nærmeste SpareBank 1-kontor

SM

N M

arke

d

! L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

!"#$%$!$&$#$'()(%(!(!(&("(#(#('%)%)%$

*++,-./

Tjenester og løsninger for landbruk, skogbruk og reindrift

Norske bønder, skogeiere og reineiere er i sitt arbeid avhengige av en rekke ulike tjenester innen utdanning, forsking og utvikling, forvaltning og kjøp av varer og tjenester. Hele den norske landbruksforvaltningen gjør stadige grep for å gjøre hverdagen enklere og mer e!ektiv for landbrukets utøvere. Som del av dette er det lagt til rette for at mye kan gjøres på nettet gjennom digitale tjenester.

Bonden kan søke om produksjonstilskudd og avløsertilskudd elektronisk hos Statens landbruksforvaltning, og skogbrukeren har tilgang til egenbetjent skogfondskonto. Oppdatert arealinformasjon og gårdskart på internett "ns på nettsidene til Skog og landskap. Hos Bioforsk får man informasjon om godkjente plantevernmidler, beregning av behandlingsbehov mot skade- gjørere og råd om høstetid i eng for fôrproduksjon. Meldinger innen reindri# kan gjøres over nett hos Reindri#sforvaltningen.

En nysgjerrig e-bonde kan i dag gjøre mye spennende ved hjelp av digitale løsninger. Jeg vil sikre at forvaltningen fortsetter å utvikle nettsteder med kunnskap, informasjon og tjenester til nytte for landbrukets utøvere, slik at deres hverdag blir enda enklere og mer e!ektiv i framtida. Slik får nærings-aktørene mer tid til sitt viktige arbeid som matprodusent, energiprodusent og naturforvalter.

Lars Peder Brekk Landbruks- og matminister

Foto

: Tor

bjør

n Ta

ndbe

rg

INNSIKT 21/10 er et annonsebilag utgitt av Magnet Media AS

Telefon: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no

Trykk: Hjemmet Mortensen ASOpplag: 15 000Distribusjon: NationenForsidebilde: Anders Gjengedal, Innovasjon Norge

Landbruks- og matdepartementet

Finansiell rådgivning til bonden

Etterlyser e-bønder

Håndplukket

Fylkesmannsembetene

Fylkesmannen i Norges fylker

Bistår ved viktige beslutninger

KIL - Utvikling av kompetansetilbud

Kompetanse - Teknologi - Tjenester

For mer liv i lakseelva!

Norsk-svensk skogforvaltning

Velkommen på laget!

På jakt etter løsningene

HLB - for livskraftige bygdesamfunn

Norsk Kulturarv

Å holde bygda levende

Vekstra satser på landbruket!

Ta i bruk alle gårdens ressurser!

Din lokale eiendomspartner

A.L Gartnerhallen dyrker godt liv!

LANDBRUKS-

TJENESTER

!"/"#

Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 E-post: roy@magnetmedia.no

Senior prosjektleder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 E-post: annette@magnetmedia.no

Mediesekretær: Heidi Irgens Solheim Telefon: 56 90 11 35 E-post: heidi@magnetmedia.no

Grafisk utforming: Geir Årdal E-post: geir@magnetmedia.no

Mediekonsulent: Raymond Pallesen E-post: raymond.p@magnetmedia.no

0 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

Landbruks- og matdepartementetLandbruks- og matdepartementet har ansvar for mat- og landbrukspolitikken.

Matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon, og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Landbruks- og matdepartementet har i samarbeid med Fiskeri- og kyst-departementet og Helse- og omsorgsdepartementet ansvar for utforming av matpolitikken og forvaltning av mat-varesystemet fra primærproduksjon fram til forbrukerne. Regjeringen har startet et omfattende arbeid for å forenkle og forbedre lovverket og tilsynet. Samtidig vil ansvars-fordelingen mellom de tre departementene bli klarere.

Landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindri# og utvikling av nye

næringer med utgangspunkt i landbruket. Landbruks-politikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruks- produksjon, utvikle kunnskapsgrunnlaget og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangs-punkt i landbruket og landbruksbaserte produkter.

Mat- og landbrukspolitikken baserer seg på to grunn-leggende forhold:

de områdene der Landbruks- og matdepartementet har forvaltningsansvar.

ser samfunns- og næringshensyn i sammenheng.

01231 Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Født: 08.10.1955 Familie: Gift, to barnUtdanning: 1977-1982 Cand.oecon., UiO, Sosialøkonomisk InstituttPolitiske verv:2008- Statsråd, Landbruks- og matdepartementet,

Jens Stoltenbergs andre regjering2008 Fungerende leder Senterpartiet2007-2008 Parlamentarisk leder Senterpartiet, Stortinget2005-2007 Parlamentarisk nestleder Senterpartiet, Stortinget2005-2009 Representant nr. 3 Stortinget for Nord-Trøndelag2003- 1. nestleder Senterpartiets hovedorganisasjon2001-2005 Vararepresentant nr. 1 Stortinget for Nord-Trøndelag 2000 Statsråd Fiskeridepartementet1997-1999 Varaordfører Vikna kommune1993-1997 Vararepresentant nr. 1 Stortinget for Nord-Trøndelag1993-1997 1. nestleder Senterpartiets hovedorganisasjon1992-1997 Ordfører Vikna kommune 1989-1993 Vararepresentant nr. 4 Stortinget for Nord-Trøndelag 1985-1986 Personlig sekretær Fiskeridepartementet

Kontakt:Telefon: 22 24 91 00postmottak@lmd.dep.no

Foto

: Tor

bjør

n Ta

ndbe

rg

1 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

* E-postbasert spørreundersøkelse gjennomført av Netlife Research i uke 37-43 i 2008 på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.

Landbruks- og matdepartementet på regjeringen.no - www.landbrukogmat.dep.noRegjeringens overordnede politiske målsetting er et Levende landbruk over hele landet. Kommunikasjon er et viktig strategisk virkemiddel for å nå dette målet og nettet er departementets viktigste informasjons- og kommunika-sjonskanal.

Landbruks- og matdepartementets nettsider på regjeringen.no er en ”villet portal” som skal speile hele fag- og politikkområdet landbruk og mat. Det innebærer at sidene også fanger opp og videreformidler saker fra underliggende etater, som Fylkesmannens landbruks- avdeling, og fra forskningsinstituttene som har en tilknytning til Landbruks-$og matdepartementet. Daglig publiseres det 4-5 aktuelle nyhetssaker på nett fra departe-mentet og de underliggende etatene og instituttene.

Oppdatert på landbruk og matHver dag mottar drøyt 8500 abonnenter et automatisk generert nyhetsvarsel fra Landbruks- og matdeparte-mentets nettsider. Vil du holde deg oppdatert på fag- og politikkområdet landbruk og mat, kan du ska!e deg en gratis nyhetstjeneste fra Landbruks- og matdepartementets nettside.

Hva skjer?Hvordan går arbeidet med den nye meldingen til stortinget om landbruk og mat?$Hva skjer videre i 2010 rundt WTO-forhandlingene?$Hva mener landbruks- og matministeren om sentrale landbrukspolitiske spørsmål? Hva sier de ulike høringsinstansene om forslag til forskri#er og lovendringer? Disse og en rekke sentrale spørsmål besvares og belyses daglig på Landbruks- og matdepartementets nettside med korte nyheter, bakgrunnssto! og statsrådens foredrag, kronikker og innlegg.

Aktuell og troverdigI en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant departe- mentets nyhets abonnenter i 2008*, sier 43 prosent av de spurte at Landbruks- og matdepartementets nettsider er deres viktigste kilde for nyheter om mat og landbruk. Videre mente 84 prosent at nettnyhetene fra departementet var troverdige mens 71 prosent mente at nyhetene var godt balansert innholdsmessig.

Hold deg oppdatertHver dag kan du få en e-post som inneholder en nyhets-pakke, og du kan selv velge ut spesielt interessante områder.

www.landbrukogmat.dep.no

Du kan også abonnere på nettsidene til Landbruks- og matdepartementet (LMD) som RSS-feed. Det gir deg mulig-heten til å få sakene i det øyeblikket de legges ut på nettet.

www.landbrukogmat.dep.no

Landbruk og mat i lyd og bilde Regjeringen.no legger til rette for bruk av nett-TV, video, podcast og lyd"ler.

Landbruks- og matdepartementet bruker nett-TV strategisk i forbindelse store hendelser og pressekonfe-ranser som berører mange, som jordbruksoppgjøret eller folkemøter med statsråden til stede. Brukerne kan følge en sending direkte eller se tidligere sendinger i opptak.$Lyd"ler med utdypende kommentarer er også et viktig virkemiddel og supplement til f lere saker på Landbruks- og mat- departementets nettsider.

www.landbrukogmat.dep.no

Sosiale medierRegjeringen.no er departementets primære nettkanal, men du "nner også Landbruks- og matdepartementet på Face-book og på Flickr. Her deler vi aktuelle nyhetssaker og bilder med brukerne våre.

2 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

I prosjektet Enzymgris II ser forskningsmiljøet Animalia blant annet på hvordan griserase, slaktealder og modningsmetoder påvirker kvaliteten på norsk spekemat. Målet er at norsk spekeskinke skal oppnå bedre kvalitet, smak og aroma, slik at den kan konkurrere med de verdensledende skinkene fra Syd-Europa. Prosjektet støttes av Matprogrammet i Forskningsrådet. Et av Matprogrammets hovedmål er å gjøre norsk mat, både fra sjø og land, konkurransedyktig med mat fra utlandet. For mer informasjon, utlysninger av midler og arrangementer, se

www.forskningsradet.no/matprogrammet

– Forskningsrådet støtter vårt arbeid for å utvikle norske langtidsmodne spekeskinker på høyde med med Parma- og Serranoskinke.Torunn T. Håseth, fagsjef Animalia

Foto

: Mor

ten

Brak

esta

d. D

esig

n: B

lank

e A

rk. T

akk

til E

irik

Bræ

k og

ww

w.fe

nakr

oken

.no.

3 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Finansiell rådgivning til bondenIkke alle banker har kunderådgivere som kjenner norsk landbruk. Landkreditt Bank derimot, har en egen avdeling dedikert kun til landbruksnæringen som kan gi finansielle råd til bonden.

Bonden som selvstendig næringsdrivende har andre behov enn en arbeidstaker. Ikke bare skal han eller hun være en dyktig bonde, men også en god bedri#sleder som har kontroll på alt fra ansatte og skattetrekk, til resultater og dekningsbidrag.

Inntekter fra dri#en på gården svinger fra år til år, og o#e gjennom året også. Det gir større behov for %eksible løsninger. Landkreditt Bank har tatt hensyn til dette, og har løsninger for de forskjellige situasjonene bonden står ovenfor.

En bonde som skal etablere seg vil vanligvis overta en gård som allerede drives, enten det er fra familie eller det er snakk om kjøp på det åpne markedet. Generasjonsski#e er en pakkeløsning der du kan få "nansiell rådgivning i til- legg til ekstra gode vilkår. Samtidig kan det være fornu#ig å tenke på forsikringer og pensjonssparing.

Banken gir råd om hvilke ordninger som passer for bonden som selvstendig næringsdrivende.

De %este bønder vil ha behov for en dri#skreditt. Dette er en konto for inn-og utbetalinger knyttet til gårdsdri#en, med en kreditt som kan disponeres ved behov. Dri#skreditt gir bedre betingelser enn en tradisjonell kassakreditt. Banken anbefaler å skille mellom næringsdri#en og privat-økonomien, slik at man i tillegg bør ha en vanlig bruks-konto i banken.

Etter hvert som vedlikeholdsbehovene melder seg er det greit å ha muligheten for %eksible løsninger. Gårds-kreditt er en løsning der det gis en låneramme, men hvor bonden selv bestemmer over hvor mye han eller hun låner til enhver tid. Vi bidrar også med "nansier-ing og økonomisk rådgivning ved store utbygginger eller nybygg.$

01231 Landkreditt Bank

Landkreditt Bank er en nettbasert bank, der kunden selv velger de tjenestene som trengs, enten det er vanlige nettbanktjenester, sparekontoer eller søknad om lån. Banken kan kontaktes på telefon eller på e-post ved behov for veiledning eller finansielle råd. Telefon: 23 00 08 00www.landkredittbank.no

Illus

tras

jons

foto

: Col

orbo

x

4 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Etterlyser e-bønderMellom 90 og 95 prosent av de som besøker nettsidene til Statens landbruksforvaltning (SLF)

går enten rett til en av våre tjenester, eller rett til et skjema.

Likevel er det ikke %ere enn ca. 33 prosent av bøndene som besøker nettsidene www.slf.dep.no i løpet av et år, og bare 30 prosent av de som søker produksjonstilskudd og avløser-tilskudd søker elektronisk. – Papirsøknader medfører mer manuell saksbehandling og høyere utgi#er til porto. Kort sagt mer landbruksbyråkrati, sier Reidar Olsen, direktør for avdeling landbruksproduksjon i SLF. – Derfor skulle vi selvfølgelig ønske at %ere benyttet våre elektroniske tjenester når de skulle søke om tilskudd.

for noen kan dette kanskje være et hinder å overvinne. I alle fall første gang når man må registrere seg. Men har du først gjort det en gang er du fort over terskelen, mener Reidar Olsen.

Melkebønder i tet

økende, og melkebøndene ligger i tet. Hele 45 prosent av de som skal kjøpe eller leie melkekvote søkte elektronisk i &or. I år ligger melkebøndene enda bedre an, av de søknadene SLF har fått inn i hittil i år er hele 88 prosent elektroniske!

Fortsetter det slik kan vi notere en rekordhøy andel nett-brukere i år, men erfaringsmessig synker nok prosent-andelen noe frem mot fristen.

Oskar Renslo er en av de melkeprodusentene som i %ere år har benyttet muligheten for å melde inn kvote-kjøp elektronisk.

– Når jeg bruker nettet for å sende inn søknad om å kjøpe kvote, får jeg samtidig tilgang til opplysninger om min egen kvote, sier Renslo. På nettet kan han sjekke eventuelle leieforhold, hva han tidligere har kjøpt og hvordan utviklingen på kvoten har vært fra kvoten ble innført.

– Å sende søknad via nett er en sikker måte å sende søknaden på, sier Renslo, – Du får kvittering på at søkna-den er levert, og dessuten er det en fordel at du helt fram til søknadsfristen kan gå inn og endre på mengden du har søkt om.

Renslo nøler ikke med å oppfordre andre til å søke om kvotekjøp via nettet. – Det er enkelt og sikkert, men det er viktig å huske på at det er du som eier som må logge inn, avslutter han.

Oskar Renslo er en aktiv e-bonde

Foto

: Tor

bjør

n Ta

ndbe

rg

Reidar Olsen, direktør i Avdeling landbruksproduksjon hos Statens landbruksforvaltning

56 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

Felles søknadsportal for erstatnings- ordningene i landbruketDet er etablert en felles søknadsportal for erstatningsordningene i landbruket. Her kan man søke om erstatning for tap av sau på beite, erstatning for klima-betingende skader i plante- og honningproduksjon og erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon.

Elektronisk saksbehandling raskereOm lag 20 prosent av de som søker om erstat-ning benytter den elektroniske løsningen.

– Dette er jo vår nyeste elektroniske tjeneste så den trenger kanskje bare å bli bedre

ressurs og areal hos SLF. – Saksbehandlin-gen går raskere jo %ere som søker elektronisk, og når saksbehandlingen går raskere, får brukerne utbetalt erstatningen raskere også.

systemet her.

SkogfondssystemetSkogfondssystemet er en tjeneste rettet mot skogeiere. Tjenesten er utviklet for at skogeier skal få direkte innsyn i sin skogfondskonto, og for at utbetalingskrav skal kunne leveres elektronisk.

– Vi skulle gjerne sett at %ere brukte det

Børset. Hun beskriver systemet som enkelt og oversiktlig: – Det fungerer nærmest som en nettbank, der skogeierne får god oversikt over både konto og aktiviteter.

Aud Børset, direktør i Avdeling ressurs og areal hos Statens landbruksforvaltning

SLF Statens landbruksforvaltning (SLF) er et direktorat under Landbruks- og matdepar-tementet. SLF gir faglige råd, iverksetter landbrukspolitikken, og legger til rette for landbruket og matindustrien.SLF skal levere sine brukerrettede tjenester elektronisk Dette er en av fem strategier i SLFs strategiske plan.SLFs elektroniske tjenester til brukerne er plassert godt synlig på nettsiden til SLF.Statens landbruksforvaltning (SLF) har rundt 160 forskjellige skjemaer knyttet til tilskuddsordninger, avgifter og rettigheter, og de fleste av disse er rettet mot landbruks-foretak. Alle skjema ligger tilgjengelige på www.slf.dep.no i begge målformer. www.slf.dep.no

01231

Foto

: Tor

bjør

n Ta

ndbe

rg

55 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Det er felles søknadsskjema for produksjonstilskudd i jord-bruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Tjenesten dekker derfor begge tilskuddsordningene.

Som hovedregel vil foretak som har søkt om produksjons-tilskudd en av de to siste søknadsomgangene, få tilsendt søknads- og registreringsskjema for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, med mindre foretaket reserverte seg mot dette ved forrige søknads-omgang. Foretak kan søke elektronisk eller levere søknad på papir til kommunen. Kommunen behandler og avgjør søknaden.

Hvem skal levereForetak som fyller kravene i forskri# om produksjonstil-skudd i jordbruket og forskri# om tilskot til avløysing, kan søke om tilskudd. Dette innebærer blant annet at foretaket må være registrert i Enhetsregisteret og være knyttet til en landbrukseiendom i Landbruksregisteret.

Krav til innsender

Rettigheten får du automatisk dersom du er registrert i Enhetsregisteret med en av de følgende rollene for foretaket du skal søke for:

Hvis du ønsker at en annen person (for eksempel regnskaps-fører) skal sende inn søknad på vegne av ditt foretak, må du delegere rettigheten til vedkommende. Dette gjør du ved

enkeltvis», og delegerer rettigheten «Utfyller/innsender» til den personen du ønsker skal kunne levere søknad på foretakets vegne.

InnleveringSøknadsfristen for produksjonstilskudd$og tilskudd til avløsning$er 20. august og 20. januar.

Dette er en felles portal for alle søknader som angår kvote-ordningen for melk. Innledningsvis omfatter dette kjøp av kvote og utleie av kvote. Nye skjema vil bli gjort tilgjenge-lige fortløpende.

Hvem skal levereEier av landbrukseiendom med melkekvote.

Krav til innsenderBare eiere av landbrukseiendom med kvote kan logge seg inn til åpningsportalen for kvoteordningen for melk. Fra denne portalen får man ulike rettigheter til å levere søknad ut fra hvilken tilknytning man har til eiendommen.

InnleveringDet er forskjellige frister avhengig av kvotetype og skjema:Frister kvotekjøp: Ku: 1. desember Geit: 1. oktoberFrister kvoteleie ku: 15. januar

Statens landbruksforvaltning har fire elektroniske tjenester rettet mot bønder og skogeiere, samt en pilotløsning for søkere om regionalt miljøtilskudd for bønder bosatt i Hedmark og Oppland.

Her er en nærmere beskrivelse av tjenestene:

Forts. neste side

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Kvoteordningen for melk

57 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

Krav om vedleggDokumentasjon kan legges ved elektronisk eller sendes til kommunen på papir. Krav til dokumentasjon framgår av de ulike forskri#ene. Ved elektronisk utfylling vil søker få nærmere informasjon om vedlegg og dokumentasjon som forventes for den enkelte søknadstype.

Kort om skjemaetDet er felles søknadsportal for erstatningsordningene i landbruket. Tjenesten dekker følgende ordninger:

Forskri! om erstatning for tap av sau på beite- Tap av sau på beite (SLF-278)

Forskri! om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon- Vinterskader eng (SLF-251)- Svikt i honningproduksjon (SLF-261)- Tap av bifolk (SLF-262)

(SLF-277)(SLF-273)

(SLF-272)(SLF-271)

(SLF-274, SLF-275 og SLF-276)

(SLF-274, SLF-275 og SLF-276)

Forskri! om erstatning etter o"entlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon- O!entlige pålegg i planteproduksjon (SLF-278)- Pålagt nedslakting (SLF-278)- Pålagt oppholdsperiode (SLF-278)- Frivillig nedslakting (SLF-278)- Flytterestriksjoner bier (SLF-278)- Tap ved radioaktivitet (SLF-279)

Både foretak og privatpersoner kan søke elektronisk eller levere søknad på papir til kommunen. Kommunen behand-ler og gir tilråding i saken. Fylkesmannen fatter vedtak og avgjør søknaden.

Hvem skal levereKrav til hvem som kan søke er ulikt for de ulike erstatnings- ordningene. Foretak som fyller kravene i forskri# om produksjonstilskudd i jordbruket og forskri# om tilskot til avløysing, kan søke om erstatning under alle del- ordningene. Privatpersoner og foretak uten tilknytning til landbruksenhet kan søke om erstatning på noen av ordningene. Nærmere bestemmelser om hvem som kan søke og vilkår for erstatning "nnes beskrevet i de aktuelle forskri#ene.

Krav til innsender

erstatningsordningene. Fra denne portalen får man ulike rettigheter til å levere søknad ut fra om man er privatperson, foretak uten tilknytning til landbruksenhet eller foretak i landbruket.

Ta kontakt med kommunen dersom du ikke får tilgang til søknadsportalen.

InnleveringDet er ulike frister for de ulike erstatningsordningene:- Erstatning etter vinterskadd eng: 15. juli- Erstatning etter avlingssvikt i plante- og honning- produksjon: 31. oktober$- Erstatning etter o!entlige pålegg og restriksjoner, herunder radioaktivitet: 6 måneder etter at pålagte eller frivillige tiltak er gjennomført

Erstatningsordningene i landbruket

Det er felles søknadsportal for erstatningsordningene i landbruket. Tjenesten dekker følgende ordninger:- Forskrift om erstatning for tap av sau på beite- Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon- Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon

5! L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Kort om skjemaetTjenesten er utviklet både for at skogeier skal få direkte innsyn på sin skogfondskonto, og for at utbetalingskrav skal kunne leveres elektronisk.

Hvem skal levere

skogfond ved salg av skogsvirke. Når skogfondsmidler skal brukes må utbetalingskrav sendes kommunen for godkjenning.

Krav til innsender

på forhånd være tildelt rettighet til det. De som tidligere har benyttet Skogfondssystemet hos Statens landbruks- forvaltning, samt de som er søkere av produksjonstilskudd

i jordbruket og samtidig er skogeier, har fått forhåndstildelt rettighet. De som ikke har fått forhåndstildelt rettighet må kontakte landbrukskontoret i kommunen.

De som er registrert som eier med nisifret organisasjons-

InnleveringInnlevering av utbetalingskrav kan skje løpende gjennom hele året.

InnleveringsfristUtbetalingskrav må sendes senest et år fra utgangen av det kalenderåret investeringen ble gjort.

Kort om skjemaetPilotløsning for søkere om regionalt miljøtilskudd for Hedmark og Oppland. Foretak i disse to fylkene kan søke om tilskudd elektronisk i 2010.

Det finnes egne søknadsskjema for Hedmark og Oppland. Foretak kan søke elektronisk eller levere søknad på papir til kommunen. Kommunen behandler og avgjør søknaden.

Hvem skal levereForetak som fyller kravene i forskri# om regionalt miljø-tilskudd for jordbruket i Oppland og forskri# om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark, kan søke om tilskudd.

Tilskudd kan gis til foretak som er berettiget produk-sjonstilskudd i jordbruket og har miljøplan trinn 1, og til beitelag godkjent av Fylkesmannen.

Du "nner mer informasjon hos Fylkesmannen i Hed-mark og Fylkesmannen i Oppland.

Krav til innsender

Rettigheten får du automatisk dersom du er registrert i Enhetsregisteret med en av de følgende rollene for fore-taket du skal søke for:

Hvis du ønsker at en annen person (for eksempel regnskaps-fører) skal sende inn søknad på vegne av ditt foretak, må du delegere rettigheten til vedkommende. Dette gjør du ved

enkeltvis» og delegerer rettigheten «Landbrukstjenester SLF» til den personen du ønsker skal kunne levere søknad på foretakets vegne.

InnleveringSøknadsfristen for regionalt miljøtilskudd er 20. august.

Skogfondssystemet

Regionalt miljøtilskudd

!" INNSIKT !" | !#"# L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%/%+.'01$2 3($ 4$2%., 4.&0$ $+

Særegne møteplasser som gir muligheter og inspirasjonSkal man prestere best mulig må man ha best mulig forhold. Alle våre steder har en autentisk, unik og varm atmosfære. Det gir den ekstra rammen rundt møtet eller samlingen som gjør at deltagerne kan fokusere på det de skal. Arrangementene er individuelt tilpasset og best mulig tilrettelagt for hver enkelt kunde. Som regel benytter dere stedet helt for dere selv!

Kulturelle opplevelser fra et tverrsnitt av NorgeVi er et tverrsnitt av Norge. Vi har steder som er mindre og mye mer personlige enn de store konferansemaskinene. Vi er sterkt forankret i den lokale kulturen, og historien om stedene skaper en annerledes og spennende ramme rundt samlingen. Læring om historie og kultur vil bidra til bredere perspektiv og mer åpenhet for andre inntrykk. Dette er steder som gjør noe med deg.

Uforglemmelige matopplevelser med lokal forankringMat er en grunnleggende faktor for at samlingen blir vellykket. Maten på de Håndplukkede stedene er laget av de aller beste råvarer, og hovedsakelig hentet fra lokale omgivelser. Den er tillaget på tradisjonelt vis, men o!e med en ny og spennende vri.

Personlig vertskap som tar godt vare på degVertskapet er også håndplukket. De er utvalgt etter en lang rekke suksesskriterier som personlig service, tilstedeværelse, varme og gode verdier. De lever og ånder for stedene, og vil ta hånd om sine gjester som vi gjør med våre gjester privat. De jobber etter stram struktur, men byr på den største raushet. De vet at det er resultatene som teller!Legg ditt arrangement til et av våre hånd-plukkede steder: visitnorway.no/handplukket

Norges Håndplukkede kurs- og konferansesteder

Håndplukkede kurs- og konferansesteder: www.visitnorway.no/handplukket

Kongsvold Fjeldstue, Oppdal

Ringnes Gård, Noresund

Bekkjarvik Gjestgiveri, Bekkjarvik

Kringler Gård, Nannestad

Røyland Gård, Engelsland

Helgaker Gård, Gran

Ongajoksetra, Alta

Walaker Hotell, Solvorn

Hoel Gård, Nes Hedmark

Knutholmen, Kalvåg Per Gynt-gården, Vinstra

Ramsvig Handelsstad, Sjenarøy Øvre Vang Gård, Jevnaker

Harahorn, Hemsedal

Foto

: Est

en B

orgo

sFo

to: E

sten

Bor

gos

Foto

: Est

en B

orgo

sFo

to: E

sten

Bor

gos

Foto

: Est

en B

orgo

sFo

to: E

sten

Bor

gos

Foto

: Est

en B

orgo

s

Foto

: Est

en B

orgo

sFo

to: E

sten

Bor

gos

Foto

: Est

en B

orgo

s

Foto

: Est

en B

orgo

sFo

to: E

sten

Bor

gos

Klokkergården, Rødøy

Foto

: Lei

f Kar

sten

sen

Foto

: Kon

gsvo

ld F

jeld

stue

Foto

: Lise

Bje

lland

51 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

FylkesmannsembeteneFylkesmannen følger opp nasjonal landbruks- og mat-politikk regionalt og lokalt. Gjennom regionale tilpasninger bidrar Fylkesmannen til å opprettholde et levende og mang-foldig landbruk og et bærekra#ig skogbruk over hele landet, som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. Fylkesmannen har utviklings- og forvaltningsoppgaver på landbruksområdet og skaper møteplasser mellom Fylkes-mannen, fylkeskommunen, kommunene, KS, Innovasjon Norge, næringen og andre regionale aktører.

Fylkesmannen er et kompetansesenter generelt og for kommunene spesielt. Videreutvikling og styrking av kom-munenes rolle som landbrukspolitisk aktør og som pådriver innen klimaarbeid og nærings- og samfunnsutvikling

er sentrale områder. Gjennom oppfølging, veiledning og kompetanseheving skal Fylkesmannen bidra til at kom-munene opprettholder god forvaltningspraksis i sin myndig- hetsutøvelse på landbruks- og matområdet. Fylkesmannen har det regionale ansvaret for at tilskudd på landbruks- området forvaltes og kontrolleres i samsvar med overordnede forutsetninger og i henhold til gjeldende lover og regler.

NyhetsbrevLandbruks- og matdepartementet publiserer ukentlig et nyhetsbrev fra fylkesmannsembetene på sin hjemmeside.

www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/tidsskri!_og_ nyhetsbrev/fylkesnytt.html

Fylkeskommunene som regional aktør på land-bruks- og matområdet

Kommunene

Fylkeskommunene har fra 1.1.2010 fått et medansvar for oppgaver innenfor verdiskaping, klima og samfunnsplan-legging, ressursforvaltning, rekruttering og kompetanse-heving, med utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser. Oppgaveendringene fra 2010 legger til rette for å styrke regionale folkevalgtes engasjement i landbruks-politikken, og sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket, herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunenes øvrige ansvars- og arbeidsområde. Fylkeskommunene forvalter særskilte virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Fylkeskommunene har også mulighet til å gi innspill til det årlige jordbruksoppgjøret, og til å avgi uttalelser i land-brukspolitiske saker.

Kommunene har en viktig rolle i å utvikle en lokal land-brukspolitikk innenfor rammene av den nasjonale land-brukspolitikken, og å se landbruket som en integrert del av samfunns- og næringsutviklingen i kommunen. Kommunene har fullmakt til å tre!e vedtak i saker etter jord-, konsesjons-, odels- og skogloven, forvalter en rekke økonomiske virkemidler over jordbruksavtalen, og er inn-stillende myndighet knyttet til bygdeutviklingsmidlene. Kommunenes rolle og oppgave på landbruksområdet skal stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger. Myndighet og ansvar til kommunene på landbruks- og matområdet gir samtidig større nærhet til brukerne, slik at den enkelte næringsutøver får økt mulighet til å påvirke egen utvik-ling. Landbruket har en viktig rolle i samfunnsutviklingen i kommunene, og næringsutvikling har en viktig plass i landbruksforvaltningens oppgaver.

Landbruks- og matdepartementet har samarbeidsavtale med KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiver-organisasjon - for å styrke kommunene som landbruks-politisk aktør.

Foto: Hans Jørgen Brun

Foto:

Rognmo

Foto: 'omas Finne

Foto: Fylkesmannen i Hedmark

52 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

FYLKESMANNEN I BUSKERUD

Adr: Grønland 32, Drammen

Tlf.: 32 26 66 00

E-post: postmottak@fmbu.no

Web: www.fmbu.no

Fylkesmann: Kirsti Kolle Grøndahl

Fylkesmannen i Norges fylkerFYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG

Adr: E. C. Dahls gt. 10, Trondheim

Tlf.: 73 19 90 00

E-post: postmottak@fmst.no

Web: www.fmst.no

Fylkesmann: Kåre Gjønnes

FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL

Adr: Fylkeshuset, Molde

Tlf.: 71 25 84 43

E-post: postmottak@fmmr.no

Web: www.fmmr.no

Fylkesmann: Lodve Solholm

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

Adr: Njøsavegen 2, Leikanger

Tlf.: 57 65 50 00

E-post: post@fmsf.no

Web: www.fmsf.no

Fylkesmann: Oddvar Flæte

FYLKESMANNEN I HORDALAND

Adr: Kaigaten 9, Bergen

Tlf.: 55 57 20 00

E-post: postmottak@fmho.no

Web: www.fmho.no

Fylkesmann: Lars Sponheim

FYLKESMANNEN I ROGALAND

Adr: Lagårdsveien 44, Stavanger

Tlf.: 51 56 87 00

E-post: postmottak@fmro.no

Web: www.fmro.no

Fylkesmann: Harald Thune

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER

Adr: Tordenskjoldsgate 65, Kristiansand

Tlf.: 38 17 60 00

E-post: postmottak@fmva.no

Web: www.fmva.no

Fylkesmann: Ann-Kristin Olsen

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

Adr: Ragnvald Blakstadsv. 1, Arendal

Tlf.: 37 01 73 00

E-post: postmottak@fmaa.no

Web: www.fmaa.no

Fylkesmann: Øystein Djupedal

FYLKESMANNEN I TELEMARK

Adr: Gjerpensgate 4, Skien

Tlf.: 35 58 61 10

E-post: postmottak@fmte.no

Web: www.fmte.no

Fylkesmann: Kari Nordheim-Larsen

FYLKESMANNEN I VESTFOLD

Adr: Anton Jensensgate 4, Statens Park, Hus I, Tønsberg

Tlf.: 33 37 10 00

E-post: postmottak@fmve.no

Web: www.fmve.no

Fylkesmann: Erling Lae

Foto

: Han

s Jør

gen

Brun

53 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Fylkesmannen i Norges fylker

Hvem er Fylkesmannen?Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

På vegne av !ere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltnings- oppgaver i forhold til kommuner og enkelt- personer, og er klagemyndighet og tilsyns-myndighet.

Hva gjør Fylkesmannen?Fylkesmannens oppgaver er omfattende og mangesidige. Blant annet inngår familiesaker med stor betydning for den enkelte, som separasjon, skilsmisse og barnevernssaker. Fri rettshjelp, utbetaling av statstilskudd til trossamfunn, natur-forvaltning, frilu"sliv og forurensning er også saksområder som berører mange, likeså sosial- og helsesaker. Andre viktige områder er distrikts- og arealplanlegging, utdanning, miljøsaker, landbruksspørsmål, samfunnssikkerhet og beredskap.

Administrativt er Fylkesmannen underlagt Fornyings- og administrasjonsdeparte-mentet, mens de enkelte fagdepartemen-tene gir styringssignaler på sine fagfelt.

www.fylkesmannen.no

FYLKESMANNEN I OPPLAND

Adr: Storgata 170, Lillehammer

Tlf.: 61 26 60 00

E-post: postmottak@fmop.no

Web: www.fmop.no

Fylkesmann: Kristin Hille Valla

FYLKESMANNEN I HEDMARK

Adr: Statens Hus, Parkgt. 36, Hamar

Tlf.: 62 55 10 00

E-post: postmottak@fmhe.no

Web: www.fmhe.no

Fylkesmann: Sylvia K. Brustad (konst.)

FYLKESMANNEN I TROMS

Adr: Strandvegen 13, Tromsø

Tlf.: 77 64 20 00

E-post: postmottak@fmtr.no

Web: www.fmtr.no

Fylkesmann: Svein Ludvigsen

FYLKESMANNEN I FINNMARK

Adr: Statens Hus, Vadsø

Tlf.: 78 95 03 00

E-post:

Web:

Fylkesmann: Gunnar Kjønnøy

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

Adr: Tordenskiolds gate 12, Oslo

Tlf.: 22 00 35 00

E-post: postmottak@fmoa.no

Web: www.fmoa.no

Fylkesmann: Hans J. Røsjorde

FYLKESMANNEN I ØSTFOLD

Adr: Statens hus, Vogtsgate 17, Moss

Tlf.: 69 24 70 00

E-post: postmottak@fmos.no

Web: www.fmos.no

Fylkesmann: Anne Enger

FYLKESMANNEN I NORDLAND

Adr: Moloveien 10, Bodø

Tlf.: 75 53 15 00

E-post: postmottak@fmno.no

Web: www.fmno.no

Fylkesmann: Hill-Marta Solberg

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG

Adr: Strandveien 38, Steinkjer

Tlf.: 74 16 80 00

E-post: postmottak@fmnt.no

Web: www.fmnt.no

Fylkesmann: Inge Ryan

Foto

: 'om

as F

inne

Foto

: Fyl

kesm

anne

n i H

edm

ark

58 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

Norsk Landbruksrådgiving bistår ved viktige beslutninger

Dyktige næringsutøvere i landbruket trenger oppdaterte rådgivere som kan fungere som sparringpartnere både i den daglige driften og når det skal tas større beslutninger for framtida. Våre rådgivere bistår medlemmene med veivalg, planer og økonomi.Trenger du hjelp til dri#splaner og søknader om lån og tilskudd? Våre økonomirådgivere kan bistå både i den daglige dri#en og i forbindelse med utbygging og nysatsinger. Økonomirådgiving er en viktig del av et helhetlig rådgivings- tilbud fra Norsk Landbruksrådgiving.

Bygningsteknisk rådgiving og planleggingNorsk Landbruksrådgiving har ansvar for bygningsteknisk rådgiving og planlegging i landbruket. Bønder over hele landet kan få uavhengig rådgiving og prosjektering hos 18 bygningstekniske rådgivere ansatt i regionale råd-givingsenheter – og det ansettes stadig %ere.$Rådgiverne samarbeider i et felles nettverk, der enkelte spesialiserer seg innenfor bestemte husdyrslag og tekniske løsninger. Finn din byggrådgiver på lr.no/landbruksbygg eller ring Grønt nummer for byggeråd, 800 30$678.

Maskinteknisk rådgivingI årets jordbruksavtale er det avsatt midler til etablering av et landsdekkende tilbud i maskinteknisk rådgiving i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Fagkoordinator og rådgivere i maskinteknikk ansettes nå for å være klare til innsats fra nyttår. Optimal mekanisering og mekaniseringsøkonomi er viktige forutsetninger for et robust landbruk.

Næringsutvikling satt i systemNæringsutvikling på gården (NUG) er et program for landbruksbasert næringsutvikling som tilbys av Norsk

Landbruksrådgiving i samarbeid med Norges Vel. NUG tar deg fra idé til gjennomføring, fra utarbeidelse av forretningsplan som omfatter markedsvurderinger, eta-bleringsøkonomi, "nansiering og prosjektorganisering, til ferdig prosjektsøknad.

NUG passer for alle som vurderer å utvide eller endre produksjon, legge om til øko-logisk dri#, gå i samdri#, satse på utmarksnæringer, gårds- turisme, energiproduksjon m.m. NUG gir innsikt i nye sam-arbeidsformer og foretaks- organisering. Kursene som er gjennomført har fått gode til-bakemeldinger. Nå rekrutteres deltakere til vinterens NUG-programmer.

01231 Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving utvikler kunnskap og tilbyr rådgiving gjennom 44 lokale rådgivingsenheter (tidligere forsøksringer) med til sammen 260 ansatte og 26 000 medlemmer over hele landet. Rådgivingsenhetene er faglig bindeledd mellom landbruksforskingen og næringen, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, næringsutvikling, teknikk, økonomi, klima- og miljøtiltak. Finn din nærmeste landbruksrådgiver på:www.lr.no

Foto

: Håv

ard

Sim

onse

n

Med NUG i ryggen blir du tryggere på hva som er det rette valget for deg og din gård.

Foto

: Jan

Fer

stad

Har du planer om utbygging eller ombygging kan våre bygningstekniske rådgivere hjelpe deg med tegninger og kostnadsoverslag.

54 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) kan det søkes om støtte til utvikling og utprøving av nye kompetansegivende tilbud rettet mot yrkesutøvere innen primærlandbruket eller tilleggsnæringer til primærlandbruket.

Det kan også søkes om støtte til videreføring og/eller videreutvikling av kompetanse-givende tilbud. For 2011 er KIL-midlene på

streres av KSL Matmerk.

Hvem kan søkeUtdanningsinstitusjoner og organisasjoner som driver med faglig eller økonomisk akti-vitet overfor målgruppen kan søke om støtte fra KIL. Søknader kan sendes fra både lokalt, regionalt eller sentralt nivå.

Dersom din virksomhet eller organisa-sjon ikke oppfyller kravene til en søker, opp-fordres dere til å ta kontakt med en aktuell søker for å høre om de kan være prosjekt-

ansvarlig for en søknad og i gjennomføringen av prosjektet.

Hvilke krav stillesLandbruks- og matdepartementet har gitt ret-ningslinjer for KIL. KIL-midler kan tildeles prosjekter som enten omfatter utvikling og utprøving av et nytt kompetansegivende tilbud rettet mot målgruppen, eller viderefø-ring og/eller videreutvikling av et eksisterende kompetansegivende tilbud. Tilbudet skal som et minimum gi et skri#lig kompetansebevis. Et prosjekt som har potensial til å bli et tilbud til en stor del av produsentene innen den aktu-elle produksjonen, vil bli prioritert.

I tillegg til disse hovedkravene er det en

del andre faktorer som vektlegges ved vur-deringen av en søknad. Dette er bl.a. formell kompetanse, varighet, tilgjengelighet, med-"nansiering, samarbeid og om det er et til-bud innenfor et av årets prioriterte områder. Les retningslinjene på www.kslmatmerk.no.

Søknad om støtteDet kan søkes om KIL-midler en gang årlig. Søknadsfristen er til vanlig i slutten av februar, og kunngjøres i begynnelsen av januar på internettsidene til KSL Matmerk og Land-bruks- og matdepartementet, samt i annonser i Nationen, Bondebladet og Bonde og Små-bruker. Søknadsskjema kan lastes ned fra www.kslmatmerk.no.

01231 KSL Matmerk

KSL Matmerk arbeider for å synliggjøre norsk mat gjennom merkeordningene Nyt Norge, Spesialitet og Beskyttede betegnelser. Andre arbeidsområder er bl.a. Kvalitetssystem i landbruket (KSL), KIL og markedsføring av økologisk mat. Ta kontakt med KSL Matmerk på tlf. 24 14 83 00 eller på post@kslmatmerk.no dersom du har spørsmål om KIL. www.kslmatmerk.no

KIL 4 UTVIKLING AV KOMPETANSETILBUD

76 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

Kompetanse – Teknologi – Tjenester

KOMPETANSEBondelaget og landbrukets regnskapskontor Bak nettverket av landbrukets regnskapskontor ligger det mye historie, faglig ballast og godt organisasjonsarbeid. De første regnskapskontorene i landbruket har røtter til-bake til 50-tallet og samarbeidsmodellen mellom Norges Bondelag og regnskapskontorene er systematisk utviklet siden den gang. På de 400 regnskapskontorene som inn-går i nettverket møter du 2000 kompetente medarbeidere som tilbyr regnskaps- og rådgivningstjenester til bønder og andre næringsdrivende i bygd og by. Hver 5. bedri# i Norge får utarbeidet regnskapet sitt på et av landbrukets regnskapskontor.

Samarbeidsmodellen virker begge veier. Norges Bonde- lag sørger for at regnskapsførerne er faglig oppdatert. Regnskapskontorene fungerer som ”temperaturmålere” og formidler nyttig informasjon tilbake til Bondelaget. Med basis i samarbeidsmodellen kan Norges Bondelag utvikle et godt fagmiljø med økonomisk og juridisk kompetanse.

Kontakten med regnskapsførerne gir organisasjonen praktisk innsikt og erfaring som gir gjennomslag i det næringspolitiske arbeidet.

Duett Økonomisystem – et fruktbart samspillBondelagets engasjement overfor regnskapsbransjen er

samarbeidet om IT-løsninger for regnskapsføring og økonomisk rådgivning. Partene eier og utvikler Duett Økonomisystem sammen. Duett har en unik posisjon hos landbrukets regnskapskontor og har opparbeidet en solid posisjon i regnskapsbransjen forøvrig.

Bondelaget tilbyr sammen med Daldata et omfattende tjenestetilbud til de samarbeidende regnskapskontorene i landbruket. Resultatet av det strategiske samarbeidet mellom Bondelaget, Daldata og regnskapskontorene er et landsdekkende og målrettet tilbud til næringsdrivende i landbruket, i bygda og i byen.

01231 Norges Bondelag

Konsernet Norges Bondelag er en næringsorganisasjon med 62.000 medlemmer. Organisasjonen har 120 ansatte. Omsetning i 2009 var 190 MNOK.www.bondelaget.no

Daldata AS Daldata er totalleverandør av IKT-tjenester og produkter. Konsernet har 120 ansatte, over 10.000 kunder og er represen-tert på 7 steder. Omsetningen i 2009 var 143 MNOK.www.daldata.no

Vekstra AS Regnskapskjede med 22 kontor fra Helgelandskysten til Kristiansand. Totalt 225 ansatte ved kjedens kontor. Tilbyr regnskap, økonomitjenester og rådgivning til bedrifter og landbruk. www.vekstra.no

75 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Kompetanse – Teknologi – Tjenester

TEKNOLOGIEn IT-bedrift utenom det vanlige

-ling gjennom både opp- og nedturer i bransjen. Stabile og dyktige medarbeidere og lojale kunder har vært de to viktigste årsakene til dette. Samarbeidet med Norges Bonde- lag om utvikling av Duett Økonomisystem har gitt Daldata et godt fundament for å lykkes og vokse videre.

Komplette løsninger for utvalgte bransjerDaldatas strategi er å være en komplett samarbeidspartner for mange av sine kunder. Selskapet leverer egenutviklet og standard programvare, dri#sløsninger, kurs og konsulent- tjenester for bl.a. regnskapsbransjen. Duett Økonomi-system er spesielt utviklet med gode selvbetjenings- løsninger mellom regnskapsfører og kunde. Dette styrker samarbeidet og gir også kunden bedre oversikt og innsikt i eget regnskap.

TJENESTERRegnskapskjeden Vekstra er landets største leverandør av tjenester innen regnskap og rådgivning til landbruket, og en betydelig leverandør av disse tjenestene til mindre bedri#er. Norges Bondelag og Daldata har siden oppstarten i 2003 vært samarbeidspartnere for Vekstra. Dette gir en kopling mellom teknologi og kompetanse som gir merverdi på tjenestene som regnskapskontorene i kjeden tilbyr.

For regnskapskontorene i Vekstra er det viktig å holde fokus på det som er viktigst for kunden - best mulig tjenester innen regnskap og rådgivning. Dette innebærer at Vekstra har valgt å sette bort arbeidet med å dri#e og vedlikeholde kontorenes datasystemer. I tillegg til arbeidsbesparelser gir dri#savtalen med Daldata økt datasikkerhet og et bredere tjenestetilbud til kundene. Et eksempel på dette er Vekstra Pro!. Vekstra Pro! gir kunden tilgang til aktuell funk-sjonalitet i Duett via internett. Vekstra tilbyr også sine kunder løsning for skanning av bilag, først og fremst aktuelt for bedri#skunder. Mulighetene er mange, og blir stadig %ere. Vekstra mener det er viktig for kundene å kunne tilby e!ektive teknologiske løsninger.

Vekstra sine tjenester består allikevel av langt mer enn teknologi. Det viktigste for de %este kunder er å kunne for-holde seg til mennesker med kompetanse. Mye kunnskap innen regnskapsbransjen går ut på dato, derfor bygges faglig kompetanse og ferdigheter i bruk av verktøy kontinuerlig. Dette sikrer kundene kvalitet og e!ektivitet.

Vekstra forventer, også på vegne av sine kunder, mye av det videre samarbeidet med Daldata og Norges Bonde-lag. Vi tror at våre krav og forventninger gjør dem til enda bedre samarbeidspartnere.

Kunde

Rapporter

Timeregistrering

Fakturering

Duett Dialog MinSide

Regnskapsfører

ADGANGSKONTROLL

 

 

Web-­server

Nøkkeltall

Toveis kommunikasjon Kommunikasjon og arbeidsdeling mellom regnskapsfører og kunde

77 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

/ Tro

nd B

rude

vold

40.000 norske skogeiere har gjort et bevisst valg oggått inn i skogeiersamvirket som andelseiere for åsikre sine økonomiske interesser og for å få hjelp til åforvalte sin skog på beste måte.

Skogeiersamvirket arbeider for en best mulig pris ogavsetning på skogeiernes produkter. Rett til og akseptfor å drive en bærekraftig skog- og utmarksnæring,samt bedring av privatskogbrukets rammebetingelserer viktige mål for organisasjonen.

Skogeiersamvirket består av åtte skogeier andelslagsom alle er tilsluttet Norges Skogeierforbund. An-delslagene står parate til å yte alle skogeiere

veiledning og praktisk bistand på mange felter:

TømmeromsetningHogstUngskogpleiePlantingMarkberedning

Utmarksutnyttelse (jakt, fiske, turisme)

75 prosent av tømmeromsetningen i Norge skjergjennom skogeierandelslagene. Andelslagene ermiljøsertifiserte og står dermed som garantister for attømmeret kommer fra skoger som forvaltes på enmiljøvennlig og bærekraftig måte.

Havass Skog BAGlommen Skog BA

Mjøsen Skog BAViken Skog BA

AT Skog BAVestskog BASogn og Fjordane Skogeigarlag BAAllskog BA/ T

rond

Bru

devo

ld

7! L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

For mer liv i elva!

Den atlantiske villaksen representerer store verdier for mange landbrukseiendommer, reiselivsbedri#er og lokalt næringsliv i distrikter med lakseførende elver. Det er i Norge ca. 10 000 landbrukseiendommer som har "ske-rett i lakseførende vassdrag. Mange dri#ige bønder satser på gårdsturisme og tilbyr pakkeløsninger med lakse-"ske, guiding, matservering og overnatting. Over 100 000 personer "sker laks i norske laksevassdrag hvert år, og rundt 2 500 årsverk er tilknyttet lakse"sket.

Norske Lakseelver jobber for - Livskra!ige villaksbestander - Bedre lakse"ske for alle - Aktiv lokalforvaltning - Flere Gyro-frie elver - Mindre lakselus på vill "sk - Færre rømte oppdretts"sk - Mer vann i regulerte elver

2-+3123 Meld deg inn i Norske Lakseelver

- sammen redder vi villaksen!Tlf.: 22 05 48 70E-mail: post@lakseelver.noWeb: www.lakseelver.no

Foto

: Jak

e Eas

tham

01231 Norske Lakseelver

70 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

Pelsdyrnæringen ønsker deg velkommen på laget!Verdensmarkedet etterspør flere pelsskinn, og mulighetene er store for de som har lyst til å satse på en av våre mest spennende husdyrproduksjoner. Rev og mink har blitt holdt i norske pelsdyrgårder i 100 år, og Norges Pelsdyralslag er på jakt etter %ere som kan bringe tradisjonene og kunnskapen videre. Prisen på pelsskinn har steget kra#ig det siste året, og produksjonen gir nå god lønnsomhet.

Vårt mål er at skinnproduksjonen i Norge skal dobles i løpet av 10 år.Har du lyst til å bli kjent med næringen? Ring oss på telefon 47 80 72 00 eller send en e-post til post@norpels.no.Du kan også besøke våre nettsider: www.norpels.no

Norsk-svensk skogforvaltningVårt konsept er å bruke spesialkompetansen i vårt store nettverk for å skreddersy tjenester til skogeierens ulike formål, og tilbyr et støtteapparat bestående av de beste skogforvalterne på begge sider av grensen. Vi har for øvrig over$150 industrikunder i og utenfor Skandinavia. På denne måten gir Scandforest nye muligheter til å øke produksjonen og avkastningen fra skogen din. Vi har topp fagkompetanse, kjenner pulsen på tømmermarkedet og har skogeierens interesser som ledestjerne. $

Store ressurser, lave omkostningerScandforest er et datterselskap av norske NORSKOG

i morselskapene står til vår disposisjon, enten det gjelder forvaltere, entreprenører eller avsetningskanaler. Det gjør at vi kan tilby deg unike helhetsløsninger for planlegging, økonomi, praktisk skogskjøtsel og virkesomsetning.

Grenseløse avsetningsmuligheterScandforest eier ikke industri, og har utelukkende kun-denes interesser for øyet. Vi omsetter virket til den som betaler best, uansett hvem kjøperen er og hvor denne be"nner seg. Gjennom det norsk-svenske samarbeidet utvides avsetningsmulighetene til et betydelig marked, gjennom etablerte kanaler.

Stefan Åman, daglig leder

Håkan Hansson, forvalter

Terje Stubberud, forvalter

Scandforest tilbyr: • • Salg av tømmer • Skatteplanlegging • Skogbruksplanlegging • Serti"sering • Eiendomsformidling • Taksering • Eierski#e, generasjonsski#e • Planting • Kapitalanalyse$av skog www.scandforest.com

71 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Norsk-svensk skogforvaltning

På jakt etter løsningeneFremtidens press på naturressursene med færre naturlige landområder, økt befolkningsvekst og klimaendringer skaper behov for gode naturforvaltere som forstår bruken og utnyttelsen av natur- ressursen, og vern av biologisk mangfold. En bærekraftig matproduksjon er en av de viktigste faktorene for framtidens velferdssamfunn.

– Da holder det ikke kun å verne, eller kun tenke bevarings-

ved Høgskolen i Hedmark. Vi må "nne ut hvordan vi kan fortsette å utnytte naturressursene på lang sikt, hvordan kan vi høste av naturen på en måte som kommer både oss og de neste generasjoner til gode. Og dette gjelder både på innmark med jordbruket og på utmark med skog, &ell og vassdrag.

– Mange institusjoner fokuserer sin forskning på hvor-dan mennesket påvirker naturressursene. Og som regel har vi mennesker en negativ e!ekt på naturressurser. Men det holder ikke å konstatere menneskets negative e!ekt

I sommer ble Høgskolen i Hedmark sine fagmiljøer på Blæstad og på Evenstad slått sammen til den nye avdelingen for anvendt økologi og landbruksfag. Dette er blitt en fag-lig robust avdeling, med 70 ansatte og over 300 studenter, som tilbyr studier i hele bredden av landbruksfagene innen jord, skog og utmark.

– Vi bygger våre utdanninger og forskning på en forstå-else av at vi faktisk må bruke naturressursene for å over-leve på lang sikt, fremholder professoren. Vi søker derfor etter tiltak som gjør at vi kan utnytte naturressursene på en måte som forener økologisk forsvarlighet, økonomisk lønnsomhet og sosial aksept.

– Det er dette som etter vår mening er bærekra!!

01231 Høgskolen i Hedmark

Høgskolen i Hedmark består av fire avdelinger spredt på fire campuser med studie- og forskningsprofiler som omslutter lærerutdanninger og naturvitenskap (Hamar), helse- og idrettsfag (Elverum), økonomi og ledelsesfag (Rena) og anvendt økologi og landbruksfag (Evenstad/Blæstad). Totalt har Høgskolen i Hedmark ca. 6000 studenter og 450 ansatte. For mer informasjon:www.hihm.no

Klimameldingen: ”Det er en stor utfordring å produsere nok mat og energi til verdens befolkning på en bærekraftig og klimavennlig måte. Klimaproblemet forsterker utfordringene. Verdens matproduksjon er avhengig av at naturen er i balanse.”

Studiet i landbruksteknikk ved Høgskolen i Hedmark handler også om bærekraftig utnyttelse av naturressursene

FLAKS     UFLAKS  ?  

vil  

 

Meld  deg  inn  i    

—  

73 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Våre medlemmer representerer den unike opplevelsen og den ekte smaken

med strategiske, politiske og faglige spørsmål som er relatert til alle deler av næringen.

virkemiddelapparatet og faglige krav fra rådgivende myndigheter. Denne kunnskapen

Organisasjonen jobber bevisst med å formidle de kvaliteter og verdier som ligger i med-lemmenes virksomhet, og bistår med rettledning i spørsmål av faglig og bransjemessig art.

kvalitet innen bygdeturisme og lokalmat.

Våre medlemmer ... ... formidler kultur gjennom historie og egenart ... viser omtanke for enkeltmennesket og ansvarlighet overfor natur og miljø ... står for opplevelser som påvirker alle sansene våre

Våre medlemmer er profesjonelle opplevelsesleverandører i Norge.

HANEN er kvalitet og stolthet

HANEN styrker posisjonen til medlemmene i møtet med markedet og deres samarbeidspartnere i næringslivet.

01231 HANEN

Bransje- og markedsorganisasjon for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske.post@hanen.noInnmeldingsskjema og mer informasjon på:www.hanen.no

$HLB ligg i Landbruksparken Særheim i Klepp kommune, og er eigd av regionale forvaltingsaktørar samt bedri#er og organisasjonar i landbruket, lokalt og regionalt.

UtviklingskompetanseFramtida vert skapt gjennom aktiv handling. Dette er spesi-elt viktig i ei verd i rask endring. Eit studium ved HLB gjev grunnleggjande utviklingskompetanse. Ein lærer sjølvut-vikling, å sjå med nye auge på ressursane rundt seg, ein lærer vidareutvikling av eksisterande bedri# eller etablering av ny, og det å bli ein meir aktiv utviklar og pådrivar i for-hold til dine sosiale, kulturelle og økonomiske omgivnader.

Utviklingsorientering pregar heile HLB si verksemd, frå undervisning til forsking og utvikling.

Fagområde ved høgskulen:

i bygdeutvikling!

med basis i bygderessursar

Høgskuleutdanning for livskraftige bygdesamfunnHøgskulen for landbruk og bygdenæringar (HLB) tilbyr fleksible høgskulestudiar med fokus på landbruks-, nærings- og bygdeutvikling. HLB sin visjon er å vera ein sentral kunnskapsleverandør for levande og livskraftige bygdesamfunn.

Høgskulen for landbruk og bygdenæringarwww.hlb.no

Meld deg inn

i HANEN

Fra nå og ut 2011

betaler du kun

kr. 2000,-

78 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

Bygningar og levande kultur- landskap – to sider av same sak

Aktiv bruk er det beste vern. Vern utan bruk er vern til forfall. Dette gjeld både bygningar, kulturlandskap og immateriell kultur. Norsk Kulturarvs prosjekt ”Kulturlandskap i endring”, som er finansiert gjennom Landbruks- og matdepartementet, er ein del av dette arbeidet.

Først og fremst er det viktig for oss å møte bonden, som med si dri# og sine beitedyr er sjølve krumtappen i alt brukslandskap. Det er bonden som driv landskapspleie gjennom eit harmonisk jordbruk, som er den mest sentrale verdiskaparen i eit levande kulturlandskap.

I dette biletet er det viktig at både det politiske miljøet, forvaltninga, ulike fagmiljø – og ikkje minst folk %est som skal leva og bu i bygdene våre, forstår den store saman-hengen mellom vern og aktiv bruk når det gjeld det viktige fellesgodet som kulturlandskapet er.

Bruk våre nettsider www.kulturlandskap.net aktivt, og send gjerne synspunkt og idear til redaksjonelt sto! til post@kulturarv.no !

01231 Norsk Kulturarv

Stiftelsen Norsk Kulturarv har ”vern gjennom bruk” som sin visjon, og arbeider for aktivt og praktisk kulturminnevern gjennom kulturlandskapsprosjektet ( www.kulturlandskap.net ), aksjonane ”Rydd eit kultur- minne” og ”Ta eit tak” ( www.kulturarv.no ), reiselivs- formidling ( www.olavsrosa.no ), medlemsarbeid og haldningsskapande arbeid ( www.kulturarv.no ), samt magasinet Kulturarven. Tlf.: 61 21 77 20

Å holde bygda levendeNår man jobber med levende bygder som mål må han ha kunnskap om hva som skal til; kunnskap om hva som gjør småsamfunn til attraktive bosteder og steder der folk ikke bare bor, men også lever, er gull verdt: derfor TrivselsBygda.

Å holde bygda levende kan være å avholde en festdag for bygda, eller å få bygdas mest stribus-tede ungdom til å fortelle hva som skal til for at folk skal velge å flytte tilbake til hjemtraktene.

Tre organisasjoner, som blant annet gjennom aktivitet på lokalt nivå, jobber for å opprettholde grunnlaget for spredt bosetning i Norge, ønsket seg en tenketank og et prosjekt der de kunne "nne ut hva som skulle til for å oppnå trivsel for sine medlemmer og i deres lokalsamfunn. Tre år senere kan vi se på et prosjekt som har tatt oss fra den tradisjonelle aktivitetstenkingen og over i de baner at vi er nødt til å ha faglig kunnskap om hva som skal til for å gjøre og holde bygdene attraktive.

Ei levende bygd er ei bygd der det skjer noe; ei bygd der folk trives og har lyst til å forbli boende. I løpet av tre år har Norges Bygdeungdomslag (NBU), Norges Bygde- kvinnelag (NBK) og 4H Norge lært at trivsel har en betydelig større rolle når det gjelder det å skape bolyst og attraktive lokalsamfunn enn man kanskje skulle tro, og vi har også bekre#et at det er et behov for organisasjoner som våre på bygda for å holde bygdene levende; vi er en betydelig del av TrivselsBygda.

01231 TrivselsBygda

TrivselsBygda er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bygdeungdomslag, Norges Bygdekvinnelag og 4H Norge for å sette fokus på det å skape og ivareta trivelige, levende og attraktive bygder. Målet er å skape bevissthet rundt hva som skal til for å holde bygda levende med tanke på alt fra aktivitet, inkludering, arbeidsplasser, holdninger og bolyst som sådan.Til sammen har de tre organisasjonene omlag 38.000 medlemmer fordelt over hele landet. www.trivselsbygda.org

74 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Vekstra satser på landbruket!

Vekstra er med sine syv år på baken en for-holdsvis ung regnskapskjede. Kjeden består i dag av 22 kontorer, og sin unge alder til tross - de er ikke noviser i faget. Regnskapskontorene i kjeden har i all hovedsak sin basis i landbruket, og de har betjent næringen med regnskap og rådgivningstjenester i mange år. Kompetanse og tjenester tilføres ny vitalitet gjennom samar-beidet i Vekstra. Basisen i landbruket kommer også til uttrykk i måten kjeden er organisert på. De lokale regnskapskontorene er selvstendige enheter og eier kjeden.

Landbrukskunder har svært ulike behov, og Vekstra spisser sine tjenester i forhold til dette. Bonden som driver et foretak med omfat-tende og avansert dri# har andre behov enn

deltidsbonden med en begrenset andel av inn-tekten sin fra landbruket. Begge skal oppleve å få sitt kundeforhold godt ivaretatt i Vekstra, og dette er kun mulig å oppfylle ved å tilby dem tjenester på ulike nivå. En standardisert tjeneste vil som regel gi for dårlig tilbud til den profesjonelle bonden.

Enkelt sagt utvikler Vekstra sine tjenes-ter til landbruket etter to hovedretninger; basistjenester for bønder som først og fremst ønsker et tradisjonelt regnskap for beregning av moms og skatt, og plusstjenester for bønder som ønsker å bruke regnskapet til å planlegge og forbedre dri#a ved hjelp av dri#sregnskap og budsjettering.

Regnskapskontorene i Vekstra utfører et

anselig antall timer rådgiving til landbruket i året. Dette dreier seg om et vidt spekter av tje-nester fra vurdering av løpende dri#, til omfat-tende skattemessige vurderinger i forbindelse med eierski#e. Økonomien i landbruket er preget av store kapitalkostnader og små lønn-somhetsmarginer. Dette krever aktiv styring. For å imøtekomme ”framtidsbondens” behov for styringsverktøy lanserer Vekstra nå en for-bedret tjeneste til den aktive bonden. Gjennom dette tilbudet gis en analyse av de dri#smessige forhold, supplert med en spesialutviklet løs-ning for sammenligningstall for å sette direkte fokus på forbedringsområder.

Vekstra Landbruk – en bransjeløsning for landbruket.

01231 Vekstra AS

Regnskapskjede med 22 kontorer fra Helgelandskysten til Kristiansand. Totalt 225 ansatte ved kjedens kontorer. Tilbyr regnskap, økonomitjenester og rådgivning til bedrifter og landbruk. Tlf: 415 729485 E-post: vekstra@vekstra.nowww.vekstra.no

Vekstra er med sine 39400 landbrukskunder totalt i kjeden, landets største leverandør av regnskapstjenester til landbruket. Men størst har ikke nødvendigvis noen betydning for den enkelte kunde. Derfor er Vekstra sin målsetting å være best.

!6 INNSIKT /0 | /101 L$%&'()*+,-.%.+,.( - $%%2%+.'34$5 6($ 7$5%., 7.&3$ $+

Med ballast fra den offentlige forvaltningen og over ti år som selvstendig næringsdrivende er Ole Gullichsen en naturlig samarbeidspartner når det gjelder spørsmål og utfordringer rundt boligsalg og eiendomsutvikling lokalt.Gjennom "rmaet OG Eiendomsmegling tar han sammen med advokat Tore Welde oppdrag innenfor eiendoms-megling, mens han gjennom sitt andre "rma, Ing. Ole Gullichsen utfører tjenester som taksering, utarbeidelse av reguleringsplaner, eiendomsutvikling og byggesaker. Det aller meste er av oppdrag innenfor bygg- og eiendoms-utvikling.

Ing. Ole Gullichsen er et enkeltpersonforetak som startet opp med taksering og sentral godkjenning for ansvarsrett i tiltaksklasse 2. Firmaet holder til i landbruks- og trelastbygda Selbu med god kontakt med næringene. Etter hvert har det blitt godkjenning på landbruks- og næringstakster, reguleringsplaner samt eiendomsutvikling.

– Jeg gjennomfører både landbrukstakst, samt næringstakst på eiendommer. I tillegg kan jeg bistå med

eiendomsmegling ved salg gjennom "rmaet OG Eien--

sagt de nødvendige ansvarsrettene for å gjennomføre slike prosesser for kundene, og jeg bistår også med rådgiving rundt eiendomsutvikling, sier Ole Gullichsen, som mer enn gjerne tar imot både nye og gamle kunder til en prat rundt spørsmål som angår eiendom generelt.

01231 OG Eiendomsmegling

• Alt innen eiendomsmegling og taksering• 17 års erfaring fra drift- og vedlikehold av en bygningsmasse på 659000m:• Kommunal saksbehandling av reguleringsplaner, bygge- og delingssakerTlf.: 73 81 71 85 / 918 78 530E-post: ole@ingog.no www.ingog.no

eiendomspartnerDin lokale

Hele prosessenDet Kongelige Selskap for Norges Vel bistod bøndene i hele prosessen frem til produktene sto i butikkhyllene.

– Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber. Bønder som har et produkt eller en forretningsidé kan få vår hjelp i hele verdikjeden, fra opprettelse av en passende selskapsstruktur til de er selvstendige aktører, sier utviklingssjef Kari Clausen i Norges Vel. Hun tilføyer at det nylig er startet et liknende prosjekt med fokus på hvordan bygg kan benyttes på nye områder.

Mange muligheterNorges Vels kjerneområde er organisering av gode samarbeidsløsninger og hvordan gode ideer kan materiali-sere seg i ferdige produkter eller tjenester. Organisasjonen har tung fagekspertise innen mat og turisme og energi og miljø. – Næringsutvikling handler om prosesser over tid, sier Clausen. – Det er viktig å ha profesjonelle samarbeids-partnere underveis, enten man trenger hjelp til idéutvikling, utarbeidelse av forretningsplan eller tilgang til markedet. Norges Vel er en slik samarbeidspartner.

Ta i bruk alle gårdens ressurserSuksesshistorien bak Odelia rapsolje er ett av flere eksempler på Norges Vels ekspertise. Det hele startet med at noen bønder i Østfold kom til Norges Vel med en idé om å benytte raps til mat og ikke kun til dyrefôr.

Norges VelBønder som har et produkt eller en forretningsidé, kan få vår hjelp i hele verdikjeden, fra opprettelse av en passende selskapsstruktur til de er selvstendige aktører.Har du en god idé du ønsker å komme videre med? Ring Kari Clausen på tlf. 64 83 20 00, eller se våre nettsider: www.norgesvel.no/radgivning

!5 L$%&'()*+,-.%.+,.( - "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% INNSIKT /0 | /101

Gartnerhallen består av 1311 medlemmer fordeltover hele Norge. Vår visjon og slagord ”Dyrkergodt liv” er i tråd med at de grøntproduktenevi leverer er gode, sunne, trygge og holder høykvalitet. I tillegg viser vi hva våre produkter bidrar til: Et sunnere liv for forbrukerne. Ordet ”dyrker” beskriver både det vi gjør rent konkret i veksthus og på jorder, samtidig som det under-streker at vi liker det vi gjør – at vi legger sjelen i produksjonen.

Ferske produkter gir mer helseGartnerhallens etablerte produsentstruktur og organisering bidrar til en størst mulig forutsigbarhet med leveranse av et ferskt produkt til våre samarbeidspartnere / vareomsettere. Ferskhet har stor verdi, ikke minst i forhold til kvalitet, smak og helsee! ekt. Visste du at en tomat som har blitt liggende en uke eller mer, har mistet 60-70% av essensielle " avonoider som har en positiv e! ekt mot " ere alvorlige sykdommer? Forskning omkring mat og helse er et viktig satsingsområde for Gartnerhallen. Gjennom " ere forskningsprosjekter etablerer og videreutvikler vi ny norsk produksjon som bidrar til ferske produkter og helse for forbrukeren.

Forbrukerkunnskap I tillegg til å få fram ferske og smakfulle produkter, legger Gartnerhallens produsenter ressurser i at vi som forbrukere skal få kunnskap om hvordan vi enkelt kan utnytte og bruke alle produktene som frambys. Å være løsningsorientert på forbrukerens vegne er viktig i forhold til produktene som produseres gjennom tilgang på oppskri# er, brukertips, helsee! ekter osv.

Med frukt og grønt blir vi kvikke og opplagte. Blant annet rikt $ berinnhold som sikrer transport av skadelige sto! er ut av kroppen og gir en god metthetsfølelse, bidrar til dette.

I tillegg til smak og sunnhet, har grønnsaker i kost-holdet en viktig rolle i forhold til klima og utfordringen med å ha nok mat til verdens befolkning. Det går mye korn og dermed landbruksareal for å produsere en bi! eller en svine-$ let. Dette medfører klimautslipp. Grønnsaker derimot, binder CO2. Hele verden kan ikke spise amerikanske bi! størrel-ser. Heller 150 gram bi! og mye norskproduserte poteter og grøntprodukter, enn 300 gram og lite poteter og grønt.

Velg norskGartnerhallens norske produksjon gir også " ere positive ringvirkninger for det norske samfunnet. Sysselsettingse! ekt gjennom etterspørsel av varer og tjenester er et eksempel, jfr næringsmiddelindustri, ulike dri# smiddelleverandører, bygningsbransjen, transport, omsetningsleddene mm.

A.L Gartnerhallen dyrker godt liv!

www.gartner.no

Ferske produkter gir mer helse

www.gartner.no

Forbrukerkunnskap

Velg norsk

Ta i bruk alle gårdens ressurser

Nå har du muligheten. Blant en rekke steder som skreddersyr møter og incentivreiser for bedrifter, ønsker Innovasjon Norge å !nne frem til et knippe av de beste stedene innen dette segmentet.

Stedene og prosjektet kaller vi ”Håndplukket”.

Håndplukket er et nettverksprosjekt bestå-ende av særegne kurs- og konferansesteder, og er basert på et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge.

Hvem kan delta?Annet hvert år får nye, særegne steder sjansen til å bli en del av Håndplukket-nettverket. Vi søker primært etter småskala reiselivs-tilbydere med landbrukstilknytning eller kystkulturbedri!er med tilbud rettet mot bedri!smarkedet i Norge. Prosjektet skal løpe i en toårsperiode fra 1.1.2011 frem til 31.12.2012, og maks 15 bedri!er kan delta.

Hva kjennetegner et Håndplukket sted?Dette er ekte og autentiske steder som gir deg anledning til å oppleve kultur og norske tradisjoner på en ny og spennende måte.

De ”Håndplukkede” har alle sin egenart og sjel, men felles for dem alle er en varm atmosfære, et vennlig og tilstedeværende vertskap, moderne møtefasiliteter, samt spennende og varierte aktiviteter. Det blir spesielt lagt vekt på den kulinariske opplevel-sen og at maten er inspirert av lokale råvarer. Vertskapet lever og ånder for stedene og sine gjester. De er ekte, levende, spenstige og kunnskapsrike.

Hva gir det deg å være med i Håndplukket?Å bli Håndplukket er et betydelig kvalitets-stempel. Hovedformålet er å gjøre merke-varen Håndplukket kjent på bedri!smarkedet, og dermed bidra til økt kjennskap og bruk av prosjektdeltakernes tilbud. Prosjektet har på vegne av sine deltagere klare mål om å oppnå økt lønnsomhet, kompetanseheving,

inspirasjon til produktutvikling og tilgang til et faglig nettverk. Nettverksmøtene "nner sted hos deltakerbedri!ene, og aktivitetene legges opp i samarbeid med prosjektdelta-kerne. Aktuelle aktiviteter kan være markeds- føring og annonsering, presentasjon på visitnorway.no, deltakelse på workshop, arrangement og nettverksmøter. Sist men ikke minst har Håndplukket en felles over-ordnet merkevare du får ta del i.

Hva krever deltakelsen av deg?Å delta i Håndplukket er både givende og krevende. En stor grad av egeninnsats må påregnes. Tid må settes av til aktiviteter, nett-verksmøter og rapportering. Du må jobbe for kvalitet på ditt eget sted, og samtidig være villig til å bidra for andre. Sammen skal dere skape lønnsom dri!.

Bli med i et spennende nettverk!Ønsker du å delta, send inn din søknad i dag. Søknadsskjema og utfyllende informasjon om prosjektet

og kriteriene for å delta "nner du på www.innovasjonnorge.no/handplukket eller du kan kontakte prosjektleder for Håndplukket, Anine Røssum Ingul: anros@innovasjonnorge.no, tlf. nr: 22 00 28 97.

NB! Påmeldingsfristen er 20. oktober 2010.

www.visitnorway.no/handplukket

VIL DU BLI HÅNDPLUKKET?

Alle

foto

: Est

en B

orgo

s

!" #$$%$&'()*#+ ,-# .#+$'/ .'0)# #& 1 INNSIKT !"|#$!$ %&'()* +,%/,+-

Magnet Media går i dybden på aktuelle temaer.

Vi spesialiserer oss på tematiserte magasiner om og for næringslivet.

Her får du muligheten til å presentere din bedrift på en unik måte for interesserte lesere i din målgruppe.

Kontakt oss på:post@magnetmedia.no

56 90 11 20

www.smaakraft.no