Fiona Jane EllingsenFiona Jane Ellingsen 11

Kapittel 3 Ytre krefter og landformerDette kapitlet dekker følgende av læreplanens kompetansemål:

Sidene 54 - 91Sidene 54 - 91

Under ”Landskap og klima”:

• forklare hvordan indre og ytre krefter former landskap, og kjenne igjen

typiske landformer i Norge

• drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hva for virkninger de

har på samfunn som blir rammet

Under ”Geografiske kilder og verktøy”:

• lese og bruke kart i ulik målestokk og gjøre enkel kartanalyse

Hva påvirker jordoverflata?

• Bergrunnen blir bygget opp av indre krefter

• Landformene blir slitt ned av ytre krefter

SVARTISEN

http://geologiskolen.uit.no/generellGeologiskolen/prosesser/kretslop/index.html

Bergartssyklusen Bergartsmateriale resirkuleres over millioner av år. Eksempelvis:

- Smelte fra jordens indre stiger opp, størkner og danner størkningsbergarter. - Størkningsbergarter brytes ned på overflaten og partiklene fraktes nedover til havet der de danner avsetningsbergarter. - Avsetningsbergarter synker ned, varmes opp og presses sammen (metamorfose) til omdanningsbargarter.- Omdanningsbergarter smelter og prosessen gjentar seg.

Hydrologisk syklus• Vannets kretsløp er

vesentlig for både geologiske og biologiske prosesser. Den kontinuerlige overføringen av vann fra hav til land holder elver og breer i bevegelse og holder grunnvannstanden vedlike.

http://geologiskolen.uit.no/generellGeologiskolen/prosesser/kretslop/hydrologisk.html

Vannets kretsløp

• Solvarme, sammen med jordens rotasjon og tyngdekraft, setter luft og vann i bevegelse. Vann overføres som vanndamp med vind fra havet, faller som nedbør over landområder, og føres tilbake til havet i elver, breer og som grunnvann.

• Av den totale vannmengden på jorden �finnes omlag 97% i sjøen, 2% i breer og 0,7% som grunnvann.

Forvitring og erosjon• forvitring, år fast stoff smuldrer opp under påvirkning

av temperaturforandringer eller løses opp i vann. Sammen med erosjonen utformer forvitringen landskapet: Bergartene smuldrer og blir oppløst, og de eroderende kreftene sørger for å transportere det bort. Forvitring kommer av tysk ”verwittern”.

• erosjon, edslitning av landflaten ved naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor materiale på jordoverflaten løsnes, oppløses, og forflyttes fra et sted til et annet med rennende vann, havstrømmer, vind og isbreer. Erosjon kommer av latin erosio, avgnaging.

Den kaledoniske fjellkjedefoldingen?

Mekanisk forvitring:Frostforvitring

Mekanisk forvitring:Solspregning

• istykkerbrytning av bergoverflater som skyldes raske temperaturforandringer. Mekanismen trekkes i dag i tvil, og eksperimenter har imidlertid vist at stein ikke bryter i stykker ved rask opphetning og avkjøling. Og dersom mekanismen hadde vært reell, burde man vente at Månens overflate viser store masser av solsprengt stein, noe man ikke finner.

Mekanisk forvitring:Trykkavlastning

• Bergarter dannet under trykk i jordens indre ”spretter” løs ved overflaten og spalter av. Avspalting er vanlig i lagdelte bergarter og i massiv granitt der oppsprekking (eksfoliasjon) skjer parallelt med overflaten

Side 55

Kjemisk forvitring

Kalkstein i berggrunnen

C02 oppløse i vann og danne huler

Kalksteinsgrotte i Saltdal, Nordland

Gamle og unge land-former

Sidene 58 - 63

Landform

Formen er avhengig av:– Hvilke krefter som har virket– Hvilket materiale kreftene har virket på– Hvor lang prosessen har tatt

Gamle landformer

• gamle (paleiske) landformer, er jevn til småkupert landoverflateflate utformet i Norge og tilstøtende landområder tidlig i tertiærtiden og tidligere under et klima som var varmere enn det vi har i dag. Paleisk kommer av gresk ”palaios” som betyr gammel.– Elveerosjon (tertiæretiden)– Breerosjon (kvartærtiden)

Geologiske tid

• Den geologiske kalenderen strekker seg over ufattelig mange år. Man regner med at jorden ble dannet for 4.600 millioner siden. De eldste kjente bergartene i Norge er 3.200 millioner år gamle, og de eldste fossilene er nesten 1.000 millioner år gamle.

Her er en måte å illustrere denne lange tidsperioden.

• For å forstå den geologiske kalenderen kan vi sammenligne jordens ulike historiske perioder med en spille film som varer 2 timer:

Geologiske tid

• Jordens urtid som strekker seg fra 4,600 millioner år siden og fram til 570 millioner år, vil være i hele 1 timer og 46 minutter. Jordens oldtid varer bare 14 minutter. Jordens nyere tid som representerer 65 millioner år, vil bare i 1 minutt i den 2 timers lange spillefilm. Mennesket som antas å være bare 10.000 år gammel vil bare være i filmen i 1/100 sekund. Det er så kort tid at man ikke kunne se det på filmen.

De viktigste landformtypene og utbredelsen av dem in Norge

Kontinentenes plassering på Jorden i trias

Kontinentenes plassering på Jorden i jura

Finnmarskvidda med innsjøen lesjávri

Typisk sjærgårdlandskap ved Lyngør, Aust- Agder

Strandflata – møtet mellom landet

og storhavet i vest

Fjellet Torghatten er et eksempel

Hvilket kommune ligger Torghatten?

Unge landformer

Sidene 62 - 64

Hva er det som skjer?

Utviklingen av landformene i Norge

Animasjon:http://folk.uib.no/nglhe/profil_19jan2005/profil_400.swf

Landformer dannet av elver

Sidene 64 -71

Elveerosjon

Sautso-canyonen i Altaelva, Finnmark

Avsetningsformer

Elvevifte

Avsetningsformer

Meander, elveslette og kroksjø

Avsetningsformer

Delta

Landskapsformer dannet i eller av is

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=9174

Et kaldt fenomen

Du vil få belyst…

1. Istider og isbreer• Isbreer• U-daler

2. Landformer dannet av isbreer• Alpint • Fjordkyst • Fjordlandskap

3. Breerosjon

• IstiderDet har vært flere perioder Siste 800mill år med 6 istidsperioder i løpet av jordas historie – Den siste istidsperioden: 2-3mill år siden

• Hver istidsperiode består av flere istider– I kvartær I kvartær har det til nå vært 50

istider (klimasvinginger)– Atskilt av mellomistider.– Ofte helt isfritt!

.

Den siste istiden: begynte for 120 000 år siden og sluttet for ca. 10 000

år siden

Utbredelsen av is under siste istid

http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/img.php?img_id=1009

Isbreer• En bre er is og snø i bevegelse• Dannes når det faller mer snø om vinteren

enn det smelter om sommeren

Isbreen

• På den høyeste delen av isbreen vil det meste av snøen oversomre: næringsområdetnæringsområdet

• Nederst på breen smelter tiner snøen som falt forrige vinter og også en del av isen i breen: avsmeltingsområdetavsmeltingsområdet

• Lufttemperatur og nedbørsmengde påvirker breens størrelse

Hvor gamle er de norske isbreene?

Vokste frem i bronsealderen for 3000 – 4000 år siden, de er altså IKKE rester

etter siste istid!

Dette er et bilde av det 6 største breene i Norge

Areal av aller breene:

1. Jostedalsbreen 427km2

2. Vestre Svartisen 221km2

3. Søndre Folgefonna 168km2

4. Østre Svartisen 148km2

5. Blåmannsisen 87km2

6. Hardangerjøkulen 72km2

Det er tilsammen 1627 breer i Norge,714 i Sør-Norge og 919 i Nord-Norge.Arealet til alle disse breene er tilsammen 2609km2 (Narvik-Tromsø)

Nigardsbreen

Nigardsbreen ansett som «ren». Lyser blått

1851 I dag

Morenelinjer

I 1748 var breen helt framme med elvemøtet.

Yttergrensen vises ved tydelige vegetasjonsskiller.

Nigardsvatnet ble dannet i 1930.

TILBAKETREKNING

Hva er navn på isbreen i Narvik kommune ?

Kart over Skjomenfjorden

Stein er uten tvil hardere enn is. Likevel greier isen å erodere i stein.

Hvordan kan det skje?Reint vann har liten evne til å erodere (slipe/grave) på fast fjell. Det er løsmassene som isen fører med seg som graver.

Først blir fjellgrunnen forstforvitret og løsmaterialet fryses fast til undersiden av isbreen, og etterpå gnis mot fjellgrunnen og sakte, men sikkert blir fjellet erodert.

Isen former landskapetIsen graver seg ned i terrenget

når den beveger seg– Under breen svinger temp.

rundt 0°C: frostforvitring – På undersiden av breen fryser

stein, grus og sand fast: plukking

– Dette løsmaterialet sliper berggrunnen og danner skuringsstriper

Skuringsstriperht

tp://

ww

w.h

ibo.

no/u

img/

IMG

_414

8.JP

G

Ved å se på skuringsstripenes retning kan vi bestemme i hvilken retning isen har beveget seg.

Enkelte steder kan en finne skuringsstriper som krysser hverandre. De er dannet ved at breisen har endret bevegelsesretning, og at den siste isskuringen ikke har slipt bort alle de eldre sporene.

Det finnes tre helleristningsfeltene i Narvik: Brennholtet, Herjangen og Forselv. Figurene daterer seg fra yngre steinalder og er 5-6000 år gamle.

Alpint landskap

Før istiden setter inn, preges området av mange små og avrundete former og elveeroderte V-daler

http://www.skole.gjovik.kommune.no/biri/hjul/turer/maurvangen/info.htm

Etter at isdekket har vært i aksjon over flere tusen år, kan en begynne å se at det har utviklet seg nye,

breeroderte former.

http

://ww

w.sko

le.g

jovik.ko

mm

un

e.n

o/b

iri/hju

l/ture

r/ma

urva

ng

en

/info

.htm

Når isen er borte trer et helt ”nytt” landskap tilsyne med et system breeroderte trauformede daler (U-daler, hengende

daler) og alpine former (spisse taggete fjell) http

://ww

w.sko

le.g

jovik.ko

mm

un

e.n

o/b

iri/hju

l/ture

r/ma

urva

ng

en

/info

.htm

Skjomentinen ser imponerende ut fra nord. Dette bildet er tatt fra Håvik i mai’05.

1575 moh.

Isbreer danner U-dalerFjorder er druknede U-daler

Til venstre på bildet ser vi en typisk u-dal, mens vi kan se en V-dal til høyre. Elva i den trange bunnen av V-dalen er karakteristisk

Hva er årsaka/ene til at isen grave ut U-daler mens elvene lager V-daler?

• Grunnen til at isbreer lager u-daler, mens elver v-daler er fordi når isbreene bevegde seg, eroderte de i hele sin bredde, mens elver eroderer bare der vannet renner.

Hva er en hengedal?• Hengedal er når et

landskap er blitt iserodert der sidedaler munner ut i hoveddaler, men ikke i samme høyde. Høydeforskjellen kommer av at i hoveddalen har isbreen tykkest og erosjonen gått raskere i motsetning til hengedalen.

Hengedal

Hva er en Botnbre?• Små breer som

ligger i forsenkninger i fjellsiden, ofte på skyggesiden, der sola ikke kommer til og smelter snøen.

Botnbre

Det alpine landskapet er eldre enn siste istid

Alpint landskap blir dannet av botnbreer

Ved kysten kan fjelltoppene ha stått opp gjennom isen og dermed ikke blitt påvirketI innlandet var kanskje breen fastfrosset slik at den ikke slipte ned fjellformene

Andenes

Dal-ende

Enkelte iseroderte daler, særlig dype daler på vestlandet og i Nord-Norge, ender i en steil fjellvegg som kalles for dal-ende. Der ei elv styrter utfor en slik dal-ende, er elva gjerne i ferd med å grave ut et gjel (tilpasningsgjel). Kjente eksempler på dette er Søsterbekk

Efjord i Ballangen kommune• Ytterst ved munningen har fjordene en terskel eller

en forhøyning på bunnen Terskelen er endemorenen

•http://www.eurobate.com/dm/kart2.php

Fjordlandskap

Fjordlandskap

Sognefjorden i Sogn og Fjordane er både – Norges lengste: 204 km– Norges dypeste fjord: 1308 m

dyp

http://www.coder.com/daniel/fjords.html

Sognefjorden

3. Breerosjon

Morener• Isen tar med seg løsmateriale• Dette løsmateriale kaller vi

morenemateriale• Når isen smelter, ligger

morenematerialet igjen: det danner morener– Endemorene– Sidemorene– Midtmorene– Bunnmorene

Fronten av Longyearbreen.

•http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Morener/Svalbmoren.html

Bunnmorene

•http://krossbuguiden.com/images/breport16.jpg

Breelver• Under isen kan det være elver – breelver• Breelvene kan bli demmet opp. Når

isdemningen bryter, kommer mye vann på en gang. Dette kan føre til fare hvis man er nær breelven utenfor breen

• Breelver ser ofte hvite ut, og sjøer som får vann fra breer er ofte grønlige i fargen

• Elva tar med seg mye materiale. Fin leire blir svevende i vannmassene. Dette påvirker lysbrytningen og dermed fargen på vannet i elva og vannet i innsjøen

Besseggen

http://www.besseggen.net/bilder/Besseggen%20med%20vandrer.jpg

Bessvatn til høyre, Gjende til venstre

Isbevegelse

http://www.skole.gjovik.kommune.no/biri/hjul/turer/maurvangen/info.htm

Landskapsformene viser hvilken retning isen har gått.

Dalenes lengdeprofil

• Ser man på lengdesnittet (langsetter dalene) er det en del uregelmessigheter med trauformede fordypninger og fjellterskler imellom.

• Denne vekslingen mellom vide og trange partier i U-daler, og mellom terskler og trauformige fordypninger i dalbunnen, kan både skyldes veksling i bergrunnens hardhet og ha sammenheng med at breen som har ”hult ut” dalen har hatt ulik hastighet og tykkelse.

Sprekker i en bre

• Sprekker: isen beveger seg ikke i jevn fart. Dette gjør at isen blir strukket, og sprekker kan oppstå

• I brefall – der underlaget er brattere enn i områdene rundt – dannes ofte sprekker

• Hvis det ligger sne over en sprekk kalles det en snebro

• I en bratt brefront kan store isblokker rase ut. Dette kalles av isen kalver

Isskillet

• Det høyeste punktet av en innlandsis• Brestrømmen følger breoverflatens helning ut

fra iskillet• Erosjonen blir sterkests der helningen og

dalretningen faller sammen

Isen presset landet ned• Under siste istid ble land presset ned av isens

tyngde• Isen var tykkest over Østersjøen og her ble

landet presses lengst ned• Når isen trakk seg tilbake kom havet innover

områder som i dag er tørt land • Landet begynte langsomt å heve seg når det

ikke lengre var trykket ned av isens tyngde• Det øverste nivået der det har vært hav kalles

den marine grense

• Isen trakk seg tilbake når klimaet ble varmere• I kalde perioder rykket isen frem igjen • Når isen rykket frem skjøv den løsmaterialer

fremfor seg• Denne endemorenen finnes rundt hele kysten

vår og kalles raet• Raet ble dannet i havet. Landet lå lavere enn i

dag pga at det var presset ned av ismassene og ikke hadde hatt tid til å heve seg

Animasjon Landheving http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=9176

Raet utenfor Drammen

http://home.no.net/eegela/roar/morener.htm

Innlandisen smelter bort Ravinelandskap

Gardemoen

Salangen ”Skulptur” Fremover mai 2008 Fotograf Knut Solnes

Drygfjellet