maritamagasinet nr 1. 2016

E t m a g a s i n f r a M a r i t a s t i f t e l s e n / / N r . 1 2 0 1 6

Jan Erik “Autofil” Larssen LÅ KRØLLA PÅ STUEGULVET i DØDSANGST – Christin Sande var “LENKET” TIL EN GOD SAK – Fengselsarbeidet utvides NÅR MAN

KOMMER UT IGJEN – Starter bofellesskap for kvinner med prostitusjonserfaring og de får EN TRYGG BOLIG OG EN MENINGSFULL HVERDAG

Ruserfaring i arbeid med rusmisbrukere

LEIV O. HOLSTAD Maritastiftelsens grunnlegger

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende og oppsøkende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe mennesker med rusav-hengighet og andre typer livskontrollerende problemer til å få et godt og meningsfullt liv.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i fire andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som har laget Marita-sangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kon-taktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et bo-treningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstre-ning, veiledning og oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Kambodsja, Russland, Hviterussland, Danmark, Serbia og Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957 og har virksomhet i 190 land. www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 42 % av driften i Maritastif-telsen ble i 2014 finansiert ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00E-post: [email protected]: www.marita.noFnr: NO 971275898Bankgiro: 3000 17 15050Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadLayout: Zoran Zivancevic

Sykehuset i Telemark vil fra høsten an-sette flere eks-rusavhengige i arbeidet med å hjelpe rusmisbrukere. Syke-

huset vil samarbeide med kommunene Ski-en, Porsgrunn, Drangedal, Bamble og Siljan, og også involvere flere rus-institusjoner i dette prosjektet, bl.a. Borgestadklinikken Blå Kors. Eks-misbrukerne som skal anset-tes kalles ”likemenn” og kommer fra den landsdekkende bruker- og pårørendeorgani-sasjonen A-larm. A-larm har selvhjelpside-ologien som grunnstamme, og fokuserer på å kombinere fag- og erfaringskompetanse.

Samhandlingskoordinator ved Syke-huset Telemark, Hege Holmern sier i et intervju med avisen Vårt Land at tidligere rusmisbrukere er de beste til å motive-re andre til å stå i behandling. De kan gi håp, for de har vært der selv, sier hun.

Jeg gleder meg over dette og håper at signalene fra Telemark får gehør i fagmiljø-er både i Helsedirektoratet, hos politikere og i de sju kompetansesentre på rusfeltet som arbeider på oppdrag fra Helsedirekto-ratet (Borgestadklinikken er en av disse).

Å bruke eks-rusavhengige i arbeidet med å hjelpe rusmisbrukere har vært en del av Ma-ritastiftelsens strategi så lenge vi har eksistert, ikke minst fordi jeg selv og mange andre som jobber hos oss er såkalte eks-rusmisbrukere. Det kunstige skillet mellom ”fagpersoner” og eks-misbrukere som ofte brukes i media, bør egentlig avskaffes, fordi flere av oss som har tid-ligere ruserfaring har også faglig kompetanse.

JA TAKK, BEGGE DELERAt folk med tidligere ruserfaring kan være en ressurs i arbeidet med rusavhengige burde være en selvfølge, ikke en nyhetssak. De som skal lære andre noe som ikke bare handler om teori, bør selv ha med det de skal lære

bort. Dette er en selvfølge i de fleste miljøer. En fotballtrener som selv aldri har spilt fotball, vil sannsynligvis ikke oppnå gode resultater. Innenfor idretten har det alltid vært en selv-følge at det er en samhandling mellom folk med- og uten erfaringskompetanse. De bruker idrettspsykologer, mentale trenere, og andre med ulik faglig kompetanse. Faglig kompe-tansen er viktig, men langt fra tilstrekkelig. For å komme seg ut av et langvarig misbruk må man først og fremst tro at dette er mu-lig! En eks-misbruker eller eks-kriminell er et levende eksempel på dette. Ved å ganske enkelt være seg selv skaper hun/han håp og tro på at det faktisk er mulig å kunne bli fri.

MEDFØDTE EGENSKAPERJeg vil likevel skynde meg å understreke at å være eks-misbruker i seg selv ikke nødven-digvis gjør en til en god rusomsorgsarbeider. Heller ikke at man har mange studiepoeng. Evne til å kommunisere, sosiale antenner, evne til å omgås andre og mot til å takle konfronta-sjoner og urettferdige anklager, er nødvendige egenskaper i dette arbeidet. Noe av dette kan man lære om på kurs, noe gjennom erfaring, men dette handler vel så mye om medfødte, personlig egenskaper. Jeg har møtt mennesker med sekken full av studiekompetanse og jeg kjenner også flere eks-misbrukere som har vært fullstendig fri fra sosiale antenner eller som har vært elendige kommunikatorer. For å bli en god musiker, bør man i utgangspunk-tet være musikalsk – og så kan man utvikle disse evnene gjennom læring. Dersom man ikke har musikalsk gehør, kan man nok lære å spille et instrument, men det vil aldri svinge!

Slik er det også i rusomsorgen. Noe av suk-sessfaktoren i Maritastiftelsen er samhandlingen mellom faglig- og erfaringskompetanse, og ikke minst, de levende bevisene på at det nytter!

Historien om Maritastiftelsen

Tekst: Leiv O. Holstad

I 1973 forandres livet til morfinisten Leiv Holstad totalt. Han legger seg inn

på rehabilitering og blir rusfri. Dette var starten på det vi i dag kjenner som

Maritastiftelsen. Her er historien.

MARITA NR. 1 / 2016 3

4 MARITA NR. 1 / 2016

1973 2. pinsedag inviteres morfinisten Leiv Holstad inn på en konsert med Ar-nold Børud og Mini-Tvers i Filadelfias lokaler i St.Olavsgate, Oslo. Dagen etter at Leiv hadde blitt bedt for på denne konserten var morfinabstinensene borte. Han legger seg inn på rehabilitering og blir rusfri.

1975 Leiv besøker skoleklasser for før-ste gang og advarer ungdommer mot å begynne med rus. Dette er den spede begynnelsen til det mangfoldige arbeidet som i dag er kjent som Maritastiftelsen.

1984 Marita1 – den første Maritafilmen, et dokument fra noen som overlevde, blir vist på skoler og får mye oppmerksomhet i media. Aktiviteten på skolene utvides og flere tidligere narkomane reiser med Maritafilmen over hele Norge på skoler, konfirmantgrupper, ungdomsklubber, foreldremøter og militærleirer.Maritastif-telsen etableres samme år.

1986 Leiv starter opp med fengselsarbeid i Oslo. Dette startet opp som et arbeid ut fra Salemkirken, men blir senere en del av Maritastiftelsen.

1991 Marita Danmark starter opp. Etter å ha reist med Maritafilmen på danske skoler i noen år, starter Vivian og Jens Møller et rehabiliteringssenter i Dan-mark.

1992 Nyhetsbrevet MaritaNytt sendes ut for første gang. Magne Gulbrandsen og Leiv var opptatt av å bedre situasjonen for de kristne rehabiliteringssentrene som fikk en forsvinnende liten del av de statlige midler til denne typen arbeid. Magne foreslo at de skulle ta en prat med stortingsrepresentant Jon Lilletun om dette. Etter råd fra Jon Lilletun samler Leiv flere lignende virksomheter fra an-dre deler av landet, med mål om å danne en landsdekkende paraplyorganisasjon. Resultatet av dette blir Stiftelsen KRAFT (Kristent RehabiliteringsArbeid og Fore-byggende Tiltak), som er et dynamisk samarbeid for å skape bedre resultater innen rusmiddelomsorg ved å koordine-

Maritafilmene har vært en sentral del av arbeidet. I Norge ble de vist for vel 500.000 skoleelever og andre fra 1984 til 1996. Filmen ble alltid vist som en del av et

rusforebyggende foredrag holdt av eks-narkomane som var lært opp av Leiv Holstad.

MARITA NR. 1 / 2016 5

re forebyggende tiltak, rehabilitering og ettervern. Øst-Europa åpner dørene for Maritafilmen, som vises i en rekke land, bl.a. Tsjekkoslovakia og Ungarn. Helse-direktoratet i Ungarn er fulle av lovord.

1993 Maritastiftelsen på banen i Russ-land. Magne Gulbrandsen og Roar Skumlien reiste som misjonærer på Kola halvøya. Det ble samlet inn penger til en firehjulsdreven bil som var egnet til å trosse den steinharde vinteren på Kolahalvøya. Mer enn 50 skoler og flere militærleirer ble besøkt og mange sterke ting skjedde.

1994 Maritastiftelsen mottar statstil-skudd for første gang gjennom Stiftelsen KRAFT, noe som gjør det mulig å ansette kontormedarbeidere og den første gate- og fengselsarbeider. Mari-ta bruktbutikk starter opp i Mar-kveien 67 på Grünerløkka.

1995 Leiv inviteres av myndighetene i Svetlogorsk, Hviterussland. Maritas-tiftelsens forebyggende engasjement i Hviterussland starter opp, noe som etterhvert skaper ringvirkninger også i Smolensk, Russland.

1996 Maritakafeen, en kontakt - og motivasjonskafé for rusmiddelav-hengige, åpnes i Prinsensgate 6, med blant andre prinsesse Märtha Louise til stede. Premiere på den nye filmen, Marita II – en advarsel fra noen som overlevde.

1997 Maritastiftelsens administrasjon flytter opp fra kjelleren i Salemkirken til 5. etasje i Christian Krohgsgate 34.

1998 Marita Island etableres.

1999 Et forebyggende arbeid med Ma-ritafilmen og ANT-forebyggende fore-

drag på skoler i Hviterussland og i Smo-lensk-regionen i Russland starter opp. Kriminalitetsforebyggende råd tildeler Leiv Holstad Den kriminalitets- forebyg-gende pris, overrekt av Justisminister Einar Dørum.

2000 Marita starter rehabiliteringssenter for jenter på Skarnes, virkomheten dri-ves i to år. Eiendommen overtas av P22 i 2002. Stiftelsen UNI tildeler sin skade-vernspris til Maritastiftelsen. Stiftelsen UNI støtter tiltak som verner mennesker og historiske bygninger.

2001 Stor satsing i Russland. Helse- og sosialdepartementet i Norge støtter Ma-ritastiftelsens forebyggende arbeid på Kola.

2002 Artisten Hans-Inge Fagervik med sitt “Rock mot Rus”-program knyttes til Maritastiftelsen.

HISTORIEN OM MARITASTIFTELSEN

MIDDAG i Marita Bo

LEIV HAR UNDERVIST tusenvis av ungdom om faren ved rusmisbruk

6 MARITA NR. 1 / 2016


2003 Marita Ung etableres, et tilbud for ungdom som står i fare for å bli rekruttert til rusmiljøer i Oslo, eller har en annen utfordrende livssituasjon.Den røde tråd, butikk med brukte klær og annet, åpner i Møllerga-ta 23 (ble en del av Marita brukt-butikk i Markveien 67 i 2007).Maritastiftelsen får bidrag fra Det Nor-ske UD til forebyggende skolearbeid i Makedonia og Serbia. Etter mangeå-rig kontakt ansettes Willy Danielsen i Maritastiftelsens oppsøkende arbeid med matpakkeutdeling som fokus.

2004 Maritastiftelsen flytter inn i egne lo-kaler i bygården Holstsgate 6 på Torshov. Musikkverkstedet blir etablert.

2005 Botilbud for ungdom starter opp i Holstsgate 6.

2006 Maritakafeen feirer 10-årsjubileum.

2007 Oppstart av forebyggende arbeid i Slovenia. I fengslene opplever flere fra de harde gjengmiljøene radikal for-andring gjennom frelsen i Kristus. Hiep Trans historie blir kjent i media.

2008 Prosjektet “Ny karriere” for uten-landske prostituerte lanseres i forbin-delse med ny lov mot sexkjøp. Willy Danielsen tildeles årets Røde Kors pris til minne om Torstein Dale for sitt om-sorgsarbeid for rusmisbrukere, bosteds-løse og andre i Oslos gatemiljø gjennom mer enn 25 år. Teen Challenge feirer 50-årsjubileum. Siden Maritastiftelsen representerer Teen Challenge i Norge omtales dette.

2009 Maritastiftelsen feirer 25 år. Him-melsk sommer – åtte mandager i løpet av sommeren ble det holdt konserter på Jernbanetorget under banneret himmelsksommer.no Sykkelverkstedet

starter opp i garasjen i Holstsgate, etter behov for flere arbeidstreningsplasser.

2010 Samarbeidet mellom Vestoppland Politi og Maritastiftelsen blir etablert og det forebyggende arbeidet utvides til også å omfatte ungdom i Vestoppland. Mari-tastiftelsen starter opp en besøksgruppe i Halden fengsel, etter forespørsel fra fengselspresten. Offisiell åpning av Mari-ta Vest-Balkan i Novi Sad, Serbia. Marita Women utvider tilbudet for utenlandske prostituerte og tar i bruk Maritakafeen på nattetid én natt i uken. Maritastiftelsen inngår samarbeid med Monsterbedriften – et firma som driver med baderomsriving. Slik styrkes tilbudet om arbeid etter endt soning og arbeidspraksisplass.

2011 Det etableres brukthandel i Mjønda-len. Maritastiftelsen/Musikkverkstedet til-deles pris fra St. Thomas minnefond, over-rekt av kulturminister Anniken Huitfeldt.

HANS INGE FAGERVIK – foredragsholder og musiker i Marita

UNDERVISNING i Serbia

TO ARBEIDERE i Marita Brukthandel Oslo

MARITA NR. 1 / 2016 7

2012 Maritakafeen flytter inn i nye lokaler. Mercy House blir en avdeling i Maritas-tiftelsen. Elstangen Gård, et helbredende og inkluderende bo- og arbeidsfellesskap etableres på Sundvollen nær Tyrifjorden.Maritastiftelsen profileres gjennom flere tv-program. ”Den hemmelige millionæ-ren” blir vist på TV Norge og serien ”En ny start på livet” sendes seks søndager i desember -12 og januar -13.

2013 Monsterbedriften overtar driften av Elstangen Gård.

2014 Maritastiftelsen feirer 30 år. Leiv får Kongens fortjenstmedalje i sølv.

2016 Maritakafeen feirer 20 år.


MARITA WOMEN startet hjelpetiltak for kvinner i prostitusjon

i 2008

MARITA UNG på ridetur

8 MARITA NR. 1 / 2016

på min styggeste dagså du alt jeg gjordeog ikke gjordedu spyttet ikke på megdu sa bareprøv en gang tildu

Trygve Skaug

MARITA NR. 1 / 2016 9

jeg er hunsom ikkeeier seg selvjeg kunnespistsamvittighetersom din til frokostmen jeg er så ekteat du håper jeg ikke finnes

Trygve Skaug

10 MARITA NR. 1 / 2016

Maritastiftelsen har siden 1986 hatt et bredt og godt samarbeid med mange ulike fengsler i Norges land. Nå vil de utvide sin virksomhet ved å tilby ettervernsboliger til tidligere innsatte.

Når man kommer ut

igjen….Tekst: Tor Børre Gaasland FOTO: TOR BØRRE GAASLAND

MARITA NR. 1 / 2016 11

12 MARITA NR. 1 / 2016

NÅR MAN KOMMER UT IGJEN….

SAMME BAKGRUNNJan Erik Nilsen har selv bakgrunn som tidligere rusmisbruker i mange år, men igjennom mennesker som var villig til å sette seg selv til side for å hjelpe håpløse tilfeller som han selv, ble han frelst og løst i fra dette livet i 1999. Han har levd som rusfri siden. – Jeg har alltid kjent på dette med å være med å hjelpe og forkynne evangeliet om Jesus inn i situasjoner som kan virke veldig håpløse og vanskelige for dem det gjelder. Har tenkt så man-ge ganger på dette, av de man treffer i fengsel, at det kunne så lett ha vært meg som satt der. Så med hvilken rett har jeg å la være å være der?, sier Jan Erik.

FENGSELSARBEIDETGjennom flere år har Maritastiftelsen møtt innsatte, med kjærlighet og en in-spirasjon for fremtiden.

Sammen reiser én til to ansatte og 5-6 frivillige inn til fengslene med kaker og kaffe og tanker om å skape en god sam-tale med de innsatte. Dette skjer én gang i måneden, rutinemessig gjennom hele året. Det betyr mye for en innsatt at vi gjør dette. Jeg har møtt flere som sier: ”Det er ingen som vil prate med meg. Det er ingen som bryr seg om meg, men dere kommer”. Det betyr nok mye mer enn det vi skjønner og forstår, og de vil gjerne ha oss tilbake igjen. Jan Erik sier han selv kjenner seg igjen i mange av de innsatte. – Det er jo mange yngre mennesker som jeg møter i fengselet, og jeg ser jo veldig mye av meg selv i dem, blant annet den påtatte tøffhe-ten, men også ikke minst den dype håpløs-heten som de preges av. Jeg vet at det jeg har å komme med, mitt vitnesbyrd, og få lov til å forkynne evangeliet til frihet, kan hjelpe hvem som helst. Det er min erfa-ring. Det er drivkraften, mener Jan Erik.

DET ER ALLTID litt godt å spise når Marita har samlin-

ger i fengslene

JAN ERIK har vært leder for fengselsarbeidet siden

september 2015

MARITA NR. 1 / 2016 13

14 MARITA NR. 1 / 2016

NÅR MAN KOMMER UT Samtidig som de forkynner evangeliet og har samtaler med de innsatte, pre-senterer de Maritastiftelsen sitt arbeid i fengselet og mulighetene de har etter soning. I dag er det jo sånn at vi har arbeidspraksis og arbeidstrening. Man kan komme ut i fra fengselet og rett i bruktbutikk, vaktmestertjenesten, trans-porttjenesten, altså bli en del av Mari-tastiftelsen sitt fellesskap. Det vil si at hverdagen blir tatt hånd om fordi man er i et rusfritt og trygt fellesskap, og sammen med mennesker som bryr seg om deg.


Per dags dato samarbeider Maritastiftelsen med disse ansatte og frivillige medarbeidere arrangerer månedlige møter i følgende fengsler: ■ Oslo Kretsfengsel avd. A (”Botsen”)

■ Oslo Kretsfengsel avd. B (”Bayer’n”)

■ Breitvedt kvinnefengsel ■ Ila fengsel og forvaringsanstalt

■ Ullersmo fengsel ■ Ullersmo fengsel, avd Kråksrud

■ Halden fengsel ■ Drammen fengsel

JAN ERIK OG LEIV snakker om viktigheten av fengselsarbeidet

JAN ERIK HAR LANG erfaring i å hjelpe

folk som sliter med rusmisbruk

UTFORDRINGER Når man kommer ut igjen etter soning er det veldig få som har familie og gode og trygge og sunne relasjoner på utsiden. Det er relasjoner, men de er som regel veldig usunne og som driver dem tilbake igjen til det gamle. – Det som har vært utfordringen er jo det at når mennesker kommer hit er det veldig mange som ikke har noe sted å bo. Det er mange som vel-ger å reise hjem, og da blir det resultater deretter. Derfor tenker vi at det å starte ettervernsboliger ville være en løsning. Slik at vi da har arbeidstrening, sosial trening, fellesskap og botilbud der det vil være en sosionom på stedet som kan gi dem den rammen og tryggheten, og in-tegrere dem tilbake i samfunnet. Tanken med ettervern er jo det å kunne gi men-nesker en sosial trening i å få tryggheten

Jan Erik Nilsen er 59 år gammel, gift, har to døtre og er avdelingsleder for Maritastiftelsen sitt fengselsarbeide. Han ble ansatt i september 2015 og har tatt over etter Trond Akerholdt. Han var tidligere ansatt i Evangeliesenteret som både miljøarbeider og mange år som bestyrer.

MARITA NR. 1 / 2016 15

gamle stiene vil det bli enda dyrere for samfunnet. Får man dem over på den rette siden vil de heller være til nytte for samfunnet. Derfor er vi med for å gi folk en mulighet, og gi dem en sjanse. Se for deg at du sitter inne, år etter år, og ingen bryr seg om deg. Ingen kommunikasjon og mange år foran deg. Det er ikke noe som gjør at holdningene dine blir gode for samfunnet, og alle rundt deg. Det er disse menneskene vi jobber med. Vår drøm er derfor å være den forlengede armen og plattformen som fører mennesker tilbake inn i samfunnet, avslutter Jan Erik Nilsen.

en gruppe som har god kjemi. Det går på motivasjon og hva man vil med livet sitt. Vi vil ha et godt samarbeid med fengselet, og at alt er belyst for alle. Dette vil være en god prosess. Vi har lært at godt forarbeid skaper gode resultater. Teen Challenge har et ettervern, og vi ble veldig imponert over det vi så i Manchester. Det er fullt mulig når man gir rom for Gud, og da er det fullt mulig å gjøre det her, mener Jan Erik.

OVERSYNDet at man setter spørsmål ved hva mennesker soner for, er ikke noe Jan Erik tenker på. Han er der for å sette nye ret-ninger for dem. – For å gi et lite oversyn så må man være klar over at disse men-neskene koster samfunnet mye mindre penger hvis de blir satt inn i samfunnet i en ny retning. Hvis de går tilbake i de

tilbake til seg selv, men også at veien blir annerledes enn forrige gang. At man går vekk i fra noe og inn i noe nytt, det er også tanken med ettervernsboligen. En ting er å holde tritt om klokker og arbeidspraksis, men også å være med å bygge relasjoner rundt i nærmiljøet, påpeker Jan Erik.

ETTERVERNSBOLIGENEttervernet skal settes opp i Brenna på Mortensrud, med oppstart i september 2016. Dette er ikke en institusjon, eller et sted å bli avkriminalisert, men en helt vanlig bolig. Forskjellen blir at det er stramme rammer og oppfølging på ting for å lage en naturlig relasjon til de rundt. Målet er å få andre rundt til å forstå at de innsatte er mennesker også. – Dette er et hus der de vil være i aktivitet. Vi vil være strenge på hvem vi tar inn. Det skal være


FLERE FRIVILLIGE er med inn i fengslene

for å være med på samlingene

16 MARITA NR. 1 / 2016

Et nytt besøk til Teen Challenge UK

Jeg besøkte det ene rehabsenteret til Teen Challenge UK i fjor sammen med Dag Jacobsen og Kristin Strandengen. Det var en fantastisk opplevelse. Derfor tok

jeg med meg fire andre av våre ansatte, Nils Rune Kind som er avdelingsleder for Marita Brukthandel i Oslo, Mathias T. Kristensen fra Maritakafeen, Jan Erik Nilsen,

den nye lederen for fengselsarbeidet og Jan Dørum, som jobber både i kafeen, fengselet samt reiser rundt i det ganske land og har møter hvor han preker og

promoterer Maritastiftelsen. Hensikten med besøket var først og fremst å se på detox-modellen til TC UK, men vi fikk veldig mye mer med oss!

Tekst: Leiv HolstadFOTO: LEIV HOLSTAD OG BILDER MOTTATT

AV TEEN CHALLENGE UK

MARITA NR. 1 / 2016 17

Et nytt besøk til Teen Challenge UK16 ÅRS ERFARING MED DETOXTeen Challenge UK har nemlig i over 16 år trappet ned opiatavhengige fra heroin, metadon, subutex, og lignende, og dette gjør de på to uker! De som blir trappet ned, får 6 mg buprenorfin første dag, 8 mg dag to, og så trappes de ned til 0,2 mg i løpet av de neste 12 dagene. Dag 15 er de på null! De som er på detox kjøres til en lege utenfor senteret som deler ut dagsdosene. De som trappes ned bor på senteret hvor det bor ca. 30 eks-narkomane som er i ferd med å fullføre det ett år lange programmet. Detoxprogrammet har vært en formida-

bel suksess! Vi snakket med et titalls av dem som var i programmet som hadde gjennomgått detox’en, og de var alle overrasket over at de ikke hadde hatt mer abstinenser. Nesten ingen av dem hadde opplevd smerter i leddene, ingen kramper, ikke noe oppkast, ikke diaré. Flere sa at nattesøvnen var dårlig mens de var på nedtrapping og de hadde svettet en del, men den gjengse tilbake-meldingen var at det hadde gått veldig mye lettere enn det de hadde fryktet på forhånd. Den eneste av dem som vi snakket med som hadde hatt noe kram-per og andre vanlige abstinenssympto-

Buprenorfin er et syntetisk opioid (oripavinderivat).

Buprenorfin er mest kjent

under navnene Suboxone,

Subutex, Temgesic og Norspan.

18 MARITA NR. 1 / 2016

ET NYTT BESØK TIL TEEN CHALLENGE UK

mer var Martyn, en 40 år gammel kar som hadde vært sprøytenarkoman siden han var 15 år gammel. Han hadde gått på veldig høye doser heroin daglig pluss crack-kokain. Han var noe dårlig mens han var på detox, dog mye mindre enn han hadde forventet, men han løste dette ved å jobbe masse. Blant annet hadde han storrengjort kjøkkenet den åttende dagen han var på nedtrapping. Da jeg snakket med han hadde han vært på senteret i noen uker, og opplevde at det går bra. Jeg skal aldri tilbake til mitt gamle liv igjen, var det siste han sa til meg, og det virket som han mente det.

AVRUSNINGENDe som er på avgiftning får ikke lov å legge seg på dagtid. De blir oppmun-tret til å være mest mulig aktiv på dag og kveld, og de er sammen med noen hele tiden. De har alltid noen å prate med. De får stadig oppmuntringer fra

dem som har fullført nedtrapningen. – Jeg var der du er nå for tre måne-der siden. Hold ut! Dette kommer til å gå bra! Du kommer til å bli bedre!

Mens vi var på senteret var det tre personer på detox. To av dem var jenter. Claire, en av lederne på jentesenteret som ligger et annet sted enn det vi be-søkte, var sammen med de to jentene som vi kan kalle ”Mary” og ”Cloe” Hun fulgte dem hele dagen, og lå på rommet ved siden av dem om natten. De visste at de når som helst kunne vekke henne på natta om de trengte det, men det hadde ikke vært nødvendig, sa de med et smil. Claire gikk selv gjennom nedtrapping for 7 år siden, og har de siste 4 årene jobbet i Teen Challenge UK. – Jeg har bodd i et telt i fire år! Jeg er så takknemlig for at jeg får lov å være her, sa Cloe mens tårene strømmet nedover kinnene hennes. Da jeg kikket rundt i rommet, så jeg at tårene rant også hos Jan Erik, Jan, Nils Rune og Mathias. Kan-skje også littegrann hos meg, men det var det ingen som så ☺ – Jeg skal ta vare på det som jeg har fått her, og jeg kom-mer aldri til å gå tilbake til mitt gamle liv igjen, forsikret Chloe oss, til slutt. Hun kommer fra Grimsby, en liten by med ca. 90.000 innbyggere som har den tvil-somme æren av å ha høyest kriminalitet og størst fattigdom i England. Det er også masse forbruk av heroin og kokain der,

KERRY, 27, FRA BELFAST, Også Kerry, som kommer fra Belfast, er ferdig med programmet og går nå på senterets lederskole (leadership academy). Han sier det er er godt å ha folk som ser deg, hører deg og gjerne holder rundt deg når du går gjennom nedtrappingen.

Teen Challenge ble startet av

David Wilkerson i 1958 og befinner seg pr. dags dato

i 115 land med til sammen over 1100 ulike senter. I Europa i 39 land. Maritastiftelsen

er Teen Challenge Norway.

BRIAN (VENSTRE) var på dag 11 av detox’en da vi snakket sammen. – No big deal, sa han. Også han var veldig overrasket over at det gikk så bra. Her står han sammen med Matthew som er ferdig med programmet og nå jobber som frivillig på senteret.

MARITA NR. 1 / 2016 19


og elever fra Teen Challenge-academy, driver oppsøkende virksomhet der flere ganger i uka. IMPONERENDE HELBREDELSESPROSENTRundt 65 prosent av de som kommer inn på senteret fullfører opplegget, og av disse er det over 80 prosent som fortsatt lever rusfrie og som hel-ler ikke bruker noen form for vane-dannende medikasjon fem år etter at de har fullført programmet.

STERKE INNTRYKKÅ formidle det vi opplevde med ord, er egentlig umulig, men jeg skal like-vel gjøre et forsøk. Jan Dørum sa det slik: Dette kan bare beskrives med ett ord: FANTASTISK! Nils Rune: Det jeg sitter igjen med etter besøket hos TC

PAUL i midten

MARTYN

CLAIRE (høyre) og CLOE (Venstre)

EVANGELIET Jesus er selve bære-

bjelken i Teen Challen-ge-programmet, men

det handler også om en kultur av orden, disiplin, integritet og vennlighet.

20 MARITA NR. 1 / 2016


England er at arbeidet preges av re-spekt, grundighet og kvalitet i alle ledd. Her får man lyst til å ta tak i livet sitt!

Jan Erik, som har jobbet med rehab i 8 år, bl.a. vært leder på det største kristne rehabsenteret i Norge kom med følgen-de kommentar: I min tid som arbeider og bestyrer har jeg alltid hatt en drøm om hvordan et perfekt rehabsenter skulle være. På TC UK fikk jeg se det!

DET SITTER I VEGGENEMan merker det med det samme man kommer inn på senteret. Alle man tref-fer er vennlige, høflige og virker som om de ikke vet hva godt de skal gjøre for deg. Når det ikke var ”morning-ses-sion” eller andre samlinger, eller når det var måltider, var de som bodde der i gang med ulike oppgaver. Enten de tørket støv som i alle ikke vi klarte å se, eller de vasket toalettene, reparer-te dørhåndtak, etc, så nynnet og sang mange av dem. Vi møtte ikke én eneste som virket sur eller tverr noen ganger i løpet av de tre dagene vi var der!

PAUL BRAY (venstre), Leiv Holstad (midten) og Phil Hills (høyre) sammen på morgensam-lingen ved Teen Challenge UK.

”MARY”, ønsket å være anonym, men ville gjerne vise at Bibelen betyr mye for henne.

Tekst: Leiv Holstad og Tåran Reindal FOTO: BJØRN OLAV THUNE, HIEP TRAN OG

FAMILIEN TIL HIEP TRAN

MARITA NR. 1 / 2016 21

HIEP TRAN – Uansett

hvor jeg er, vil jeg jobbe

for Marita

Hiep Tran har vært et kjent navn i Maritastiftelsen i mange år, blant annet

på grunn av hans sterke historie og vilje til å bruke denne historien til å hjelp andre.

I juni 2001, under sterk påvirkning av kokain, rohypnol og alkohol, tømte Hiep

pistolen for 14-15 skudd ved utestedet Baronen & Baronessen i Oslo etter en

krangel. Syv personer ble truffet, derav tre dørvakter. Seks ble hardt skadd, men alle overlevde. Hiep ble dømt til fengsel i 11 år, og mens han satt på cella skjedde det noe

uforklarlig med ham. På lukket avdeling på Ullersmo fengsel ble Marita kjent med

Hiep, og båndene er fremdeles sterke

JEG HADDE et voldsomt hat og sinne, sier Hiep Tran.

Tekst: Leiv Holstad og Tåran Reindal FOTO: BJØRN OLAV THUNE, HIEP TRAN OG

FAMILIEN TIL HIEP TRAN

22 MARITA NR. 1 / 2016

Utdrag fra intervju i Maritanytt ”Spesialnummer” 2009

STARTEN PÅ ET LIV I KRIMINALITET OG RUS – Jeg ble født i en av Saigons bakgater i 1975, forteller Hiep. – Hverdagen besto av å skaffe seg mat for å overleve. 95% av barna var uten skoletilbud, og jeg vokste opp på gata, hvor lærdommen besto av vold, gjenger og konflikter. Det var vanlig å se folk bli knivstukket. Først får du mye juling, så lærer du å tåle det og ta hevn. Slik ble jeg sterk. I konflikter med politiet ble jeg også mishandlet, noe som ga meg et voldsomt hat og sinne.

Hvordan var det å komme til Norge som

flyktning?

– Det var ikke lett. Jeg var 17 år gammel og kunne verken lese eller skrive. Jeg fikk tilbud om grunnskole, og jeg husker jeg

HIEP TRAN – UANSETT HVOR JEG ER, VIL JEG JOBBE FOR MARITA

behandlet før i 1998, og da ble jeg fri-kjent. Når du har sittet i fengsel og blitt løslatt nyter du mer respekt og blir sett på som tøffere. Etter dette trakk Tran seg mer og mer inn i det vietnamesiske gjengmiljøet. Kriminaliteten ble hardere og han spilte en sentral rolle. – Ingen våget å gjøre noe mot meg, forteller Hiep. - I min verden var loven: Slå eller bli slått – vinn eller tap – lev eller dø.

Natt til søndag 10. juni 2001, på en bland-

ing av alkohol, rohypnol og kokain mistet

du kontrollen og skjøt ned syv personer

utenfor Baronen & Baronessen. Utrolig

nok ble ingen drept. Hva tenker du om det

i dag? Tran ser opp og peker mot taket.

– Gud passet på dem.

Trodde du på Gud?

– Ikke da, men etter hvert skjøn-te jeg at Gud var der, ja.

Men i begynnelsen av rettssaken innrøm-

te du ingenting og viste ingen anger?

– Jeg kom i fengsel og hadde ingen anger, bare mye sinne. Jeg hevdet at de startet først og at det ikke var min skyld. Jeg tenkte aldri over konse-kvensene. Under rettssaken forundret jeg meg over at ingen av de jeg ”hen-rettet” hadde blitt drept, sier Hiep.

ET LYS PÅ CELLEN ENDRET ALT Hva fikk deg til å tenke andre tanker?

– Mange vonde tanker plaget meg etter de fatale skuddene. Jeg vet ikke hvorfor, men en natt på cella ba jeg; Gud, kan du vise meg et lys? Hvis ikke, dør jeg! Jeg fikk et indre syn av et sterkt lys. Et-terpå sovnet jeg, og sov som et lite barn uten de vanlige marerittene. Da jeg våknet hadde jeg helt nye tanker om meg selv og livet mitt. Jeg forsto hvor feil jeg hadde tatt og hvor mye skade jeg hadde påført andre mennesker.

– Jeg bar på så mye hat og hadde et voldsomt temperament. Da jeg ba til Gud, gjorde han noe med tempera-mentet mitt. Ble jeg provosert i feng-selet, tok jeg ikke igjen. Fra den natten jeg ba, fikk jeg en sterk vilje til å gjøre gode ting. Jeg blir trist når jeg tenker på de mennesker jeg har påført skade og ødeleggelse. Det er ikke bare å sky-te noen, sone og så være ferdig med det. Man bærer det med seg hele livet, også de som er uskyldig involvert.

DRØMMER OM FRAMTIDEN – Om jeg bor i Vietnam, eller om jeg fortsatt kan bo i Norge og jobbe med Maritastiftelsen, vil jeg bidra til at ung-dom som er slik jeg var, får oppleve Gud. Som fri mann kan jeg reise rundt og lære andre om dette nye livet. Jeg har også lyst til å lære mange nye ting ute.

Nå er det fattet et vedtak om utvisning

tilbake til Vietnam. Dette er anket. Hvis

du ikke får bli i Norge, tror du at det

finnes en framtid for deg likevel?

– Jeg har gitt livet mitt til Gud, så, ja, jeg tror på en framtid uansett. Hvis jeg

Jeg holdt kulepennen som en kniv og satte

et kryss som underskrift på skolepapirene

…jeg forundret meg over at

ingen av de jeg ”henrettet” hadde

blitt drept

holdt kulepennen som en kniv og satte et kryss som underskrift på skolepapirene. Jeg begynte på skole for å gå tre år, men sluttet etter to uker. Ganske snart ble jeg med i en gjeng som kjøpte og solgte nar-kotika. Dette miljøet kjente jeg til fra før, her kunne jeg fungere, i motsetning til på skolen. Jeg gikk bare to uker på ung-domsskolen, men etter at jeg kom i feng-sel, har jeg fullført den, sier en ivrig Tran.

GJENGOPPRØR OG SKYTEEPISODE Du var også anklaget for å ha vært med i

gjengopprøret på Oslo S i 1995?

– Ja, jeg og mange andre fikk en dom for legemsbeskadigelse, en annen ble dømt for drapet og utvist. Jeg ble løs-latt i 1996, men saken ble ikke ferdig

MARITA NR. 1 / 2016 23

HIEP TRAN – UANSETT HVOR JEG ER, VIL JEG JOBBE FOR MARITA

ikke hadde møtt Gud, ville jeg vært kriminell både i fengselet og uten-for både i Norge og Vietnam. Jeg vil reparere den skaden jeg har gjort før, ved å gjøre gode ting for samfunnet.

HIEP BLIR UTVIST OG SENDT TIL VIETNAMHiep hadde et sterkt ønske om å job-be med ungdom ut fra Maritastiftel-sens forebyggende og oppsøkende ar-beid, og vi var villige til å legge til rette med både bolig og arbeid. Likevel ble han utvist fra Norge i desember 2008.

HIEP FORTELLER ivrig sin historie

Hiep bor fremdeles i Vietnam og har vært borte fra Norge i nesten åtte år. Marita har holdt kontakten med ham helt siden han måtte ta farvel med Norge, og Leiv Holstad har

besøkt ham flere ganger. Vi ringer på skype for å få en oppdatering på hvor han er nå, syv år etter vårt forrige intervju.

En blid og pratsom mann møter oss i den andre enden.

HIEP TRAN – åtte år etter

utvisningen

HIEP SAMMEN med kona som han møtte etter at han flyttet til Vietnam

Tekst: Leiv Holstad og Tåran Reindal FOTO: FAMILIEN TIL HIEP TRAN

24 MARITA NR. 1 / 2016

HIEP TRAN – ÅTTE ÅR ETTER UTVISNINGEN

BONDEGÅRD OG FAMILIE – Jeg kan vise deg hagen med alle blomstene jeg har plantet! Jeg har nemlig en bondegård, forteller Hiep ivrig. Han løfter webkameraet og vi-ser oss de imponerende orkideene som han har dyrket frem.– Jeg liker

høy utdanning. Jeg er jo en kriminell uten skole, så det er jo litt ironisk, ler Hiep. – Jeg valgte å være ærlig da jeg møtte henne. I Vietnam snakker man ikke så ærlig om dårlige sider, så hun ble ganske sjokkert over det, men det var også det som gjorde at hun valgte meg – hun falt for min ærlighet, smiler Hiep.

– Da vi giftet oss så trodde hun på buddhismen. Gud sa til meg at jeg ikke måtte tvinge på henne kristendom-men – at jeg måtte la henne være i fred. Plutselig, tre måneder senere begynte hun å gå i menigheten med meg. Etter en stund gikk hun også på bibelskole.

TAKKER GUD FOR DET NYE LIVETTroen på Gud står sentralt i livet til Hiep. – Jeg takker Leiv for at han ba meg gå på bibelskole da jeg kom til Viet-nam. Det hjalp meg til å forstå hva det innebærer å være kristen. Jeg kan ikke leve uten Gud – han gir meg trygghet, kjærlighet, omsorg. Kona og moren min har blitt kristne. Jeg får ikke bo sammen med moren min, som bor i Norge, men jeg vet Gud passer på henne!

– Det er lett å kalle seg kristen, men det er ikke lett å leve som kristen, fortsetter Hiep litt mer alvorlig. – Det er viktig med veiledning. Da jeg begynte på bibelskole skjønte jeg ingenting i begynnelsen. Jeg følte meg som en idiot – jeg tenkte: I alle dager, hva er dette? Men da jeg studerte Bibelen og åpnet hjerte mitt for det som står der, så kjente jeg at det forandret meg.

HJELPER FATTIGE Hiep snakker mye om at han ønsker å hjelpe andre, og dele av det han har fått.

– Jeg flyttet ut på landet for å dyr-ke blomster. Vi har 4000 kvm jord og vi lever av den. Jeg prøver å hjelpe fattige folk med de pengene jeg kla-rer å skrape sammen, sier Hiep.

– I 2005 startet jeg med å hjel-pe en enslig mor. Hun fødte en sønn, men mannen forlot henne.

De var veldig fattige. De had-de ikke noe sted og bo, og måt-te sove under åpen himmel.

– Jeg bestemte meg for å samle inn penger sammen med en som jeg kjente i Norge, og vi fikk penger slik at vi kunne

OFTE BLIR det 12 timers arbeidsdager

HIEP BOR PÅ en bondegård der han dyrker orkideer

HIEP LIKER stillheten og freden

på landsbygda

Kona mi falt for min ærlighet

stillheten her ute. Jeg jobber 12 ti-mer hver dag, så jeg trenger å slap-pe av. Jeg drar på jobb kl 05.00, så legger jeg meg allerede kl 21.00. En liten gutt dukker opp på skjermen, og setter seg på fanget til Hiep.

Hvem er dette, da?

– Jeg har fått kone og barn, forteller Hiep stolt. – Kona mi jobber i et firma og har

MARITA NR. 1 / 2016 25

Trond sa til meg: ”Jeg tror

på deg fordi jeg tror på Gud”

HIEP TRAN – ÅTTE ÅR ETTER UTVISNINGEN

hjelpe dem. De fattige her blir forlatt, det gjør fryktelig vondt å se. Jeg gråter når jeg ser det. Hjertet mitt brenner når jeg møter fattige. Jeg ringer Leiv og spør om hjelp og støtte, og han hjelper alltid, forteller Hiep med et varmt smil.

VIL TILBAKE TIL NORGE FOR Å JOBBE I MARITA – Jeg har så mye å gi, og jeg vil gjerne gi noe til de i Norge. Det er mange i Norge som kan trenge å høre en slik historie som jeg har å dele – som gikk fra den jeg var til den jeg er nå. Jeg sluttet å være kriminell og ble et nytt menneske!

– Jeg skulle gjerne brukt hele livet mitt på å hjelpe sånne som meg. Uten Trond Akerholdt hadde jeg ikke kjent til Ma-ritastiftelsen og Leiv. Trond var en unik person som jobbet i Marita i mange

HIEP BRUKER så mye han kan av

ressursene sine for å hjelpe de fattige

SØNNEN HJELPER

gjerne til

HIEP HAR FÅTT oppleve

kjærligheten

FAMILIELIV

ET LIV I TAKKNEMLIGHET – Man ser ikke alltid hva Gud gjør der og da, men jeg ser at Gud er til stede, at jeg er et nytt menneske – jeg er ikke som før. Jeg kan smile og være glad. Livet er ikke bare å bli født, leve og dø. Jesus viser tålmodighet, kjærlighet, nåde – jeg ser på hvordan han lever og vil leve sånn, sier Hiep. – Han ga meg alt. Han ga meg kjærlighet, glede, lykke.

– Jeg har sagt til Leiv at uansett hvor jeg er, så vil jeg jobbe for Maritastiftel-sen. Jeg takker Marita og at dere trodde på meg og har gitt meg frie valg – aldri tvang. Jeg kan få veiledning og Leiv stiller alltid opp når jeg trenger det.

år – han kom hver uke og besøkte meg i fengselet. Han sa at han trodde på meg, og han var den eneste som sa det. Trond sa til meg: ”Jeg tror på deg fordi jeg tror på Gud”, forteller Hiep tydelig berørt.

– Jeg har en drøm om å en dag kun-ne komme til Norge og jobbe ut mot gjengmiljøene og i fengslene. Jeg kjenner miljøene godt, og jeg tror mange frem-deles respekterer meg. Mange av de vet hvor galt det er å leve i kriminalitet, men de har ikke hørt at det finnes alterna-tiv, at de kan ta et valg, og leve for noe annet. Jeg kan vise dem det, sier Hiep.

”Lenket” til en god sak

26 MARITA NR. 1 / 2016

MARITA NR. 1 / 2016 27

”Lenket” til en god sak

Som 16-åring så Christin Sande Maritafilmen på Greåker videregående skole, og bestemte seg for å aldri starte med narkotika. I 2015 ble hun med i TV-serien ”Lenket”, og valgte Maritastiftelsen som sin hjertesak.

Christin Sande ble invitert på Ma-ritastiftelsen sitt julebord den 7. desember fordi vi hadde fått høre

at hun hadde valgt stiftelsen vår som sin hjertesak. ”Lenket” gikk på TV på denne tiden, så Christin Sande hadde fortsatt taushetsplikt ovenfor NRK. Ingen visste om hun hadde vunnet eller tapt. – Jeg hadde så lyst til å fortelle dere, men jeg kunne jo ikke, sier Christin og ler. Etter-som vi nærmet oss slutten på program-met ”Lenket”, skjønte vi at det smilet

Christin hadde på lager under jule-bordet den 7. Desember, betydde

egentlig at hun hadde vunnet penger for sin hjertesak. Ma-

ritastiftelsen. –Vi vant jo litt over 800000 tilsammen, og jeg tok med meg 170000 kr til hjertesaken min. Det var gøy å gjøre en god gjerning

for noen andre. Det var man-ge som spurte meg i etterkant:

Er det ikke kjedelig at du ikke

JEG SYNES at det er fantastisk at det er noen som jobber for mennesker som stiller svakere i samfunnet, sier Christin.

Tekst: Tor Børre Gaasland FOTO: LEIF INGVALD SKAUG

28 MARITA NR. 1 / 2016

FAKTA OM ”LENKET”Åtte deltakere med ulike kvalifika-sjoner og ferdigheter skal bestå åtte oppdrag, som utspiller seg på unike og særnorske steder rundt om i la det. For hvert nivå de klarer, øker premiepot-ten, og lenken består. Men dersom de mislykkes på ett nivå, mister de nivåets pengesum, og “det svakeste ledd” må hjem. Jo flere som kommer i mål, jo større gevinst i sikte – både for lenken og den enkelte. Den endelige gevin-sten deles mellom de som er igjen i lenken, og hver av dem gir sin andel av premien til en hjertesak som de bren-ner for. I ”Lenket” vil samarbeidsevner og sosiale, fysiske og mentale ferdig-heter settes på prøve i et tøft mest-ringsspill. Det blir en kamp med ulike naturelementer og på tvers av kjente, norske landemerker.

fikk de pengene selv? Og jeg følte at det var bare helt greit. Det føltes godt å gi disse til Maritastiftelsen, sier Christin.

HVORFOR VALGTE DU MARITASTIFTELSEN SOM DIN HJERTESAK?

– Jeg har alltid tenkt på dere, og dere har vært i hodet mitt i veldig mange år. Jeg fikk bekjentskap med Maritastiftelsen når jeg var 16 år, på 80- tallet. Da fikk jeg se Maritafilmen, som gjorde et enormt inntrykk på meg. Jeg bestemte meg der og da, at narkotika, det skal jeg aldri begynne med, forklarer Christin. Hun fortsetter: – Etter å ha lest, og holdt meg oppdatert om Maritastiftelsen opp igjen-nom tidene, så var dere det første jeg tenkte på når jeg ble spurt om hvilken stiftelse jeg ville gi pengene til hvis jeg vant. Dette var ikke noe jeg hadde tenkt på forhånd, men dere datt rett og slett bare inn i hodet mitt. Dette skulle jeg gjøre, sier Christin.

BESØK PÅ MARITAKAFEEN Etter julebordet i desember, ble Chris-tin Sande invitert til Maritakafeen for å se nærmere på Maritastiftelsen sitt

arbeid. Hun tok med seg datteren sin, Malin Sande Diskerud, og venninnen til datteren, Rikke Halvorsen, for å vise dem en litt annen virkelighet enn de er vant til. – Datteren min og venninnen hennes hadde nettopp hatt et prosjekt på skolen som heter ”mot rus”, og derfor tenkte jeg at de ville ha godt av å bli med til Maritakafeen for å lære mer. Det er viktig at denne generasjonen får god inn-sikt, og informasjon om hva narkotika kan gjøre. Jeg er takknemlig for at jeg fikk se den harde realiteten allerede som 16-åring. Det gjorde at jeg aldri prøvde narkotika. Derfor synes jeg at det er vik-tig å videreføre dette, mener Christin. FLOTTE ORD Etter å ha fulgt med Maritastiftelsen i disse årene, ville hun gjerne si noen ord som rørte oss.

– For å beskrive Maritastiftelsen ville jeg brukt ordene ”engasjement” og ”hjer-tevarme”. Jeg synes at det er helt fan-tastisk at dere engasjerer dere så mye for å hjelpe andre. Det er så viktig å gi svakerestilte mennesker en sjanse. Dere er fantastiske, avslutter Christin.

“LENKET” TIL EN GOD SAK

CHRISTIN SANDE, datteren Malin (høyre) og

venninnen til datteren, Rikke, på besøk på Maritakafeen.

Tekst: Silje Lienog Tåran Reindal

FOTO: TOR BØRRE GAASLAND

En drøm holder på å gå i oppfyllelse – endelig skal Marita Women starte sitt

eget botilbud! Det vil være et bofellesskap

for kvinner med prostitusjonserfaring,

som sårt trenger et trygt og godt sted å bo. Allerede i juni

2016 begynner noen av jentene å flytte

inn i huset som har seks soverom pluss

en egen leilighet, har gode fellesarenaer

både inne og ute, har en idyllisk beliggenhet

ved sjøen og er godt egnet for tiltaket.

Trygg bolig og meningsfull hverdag – Marita Women starter bofellesskap for kvinner med prostitusjonserfaring

Tekst: Silje Lienog Tåran Reindal

FOTO: TOR BØRRE GAASLAND

MARITA NR. 1 / 2016 29

30 MARITA NR. 1 / 2016

VIL HJELPE JENTENE TIL Å BRYTE MED PROSTITUSJON Hva er målet med dette bofellesskapet?

– Vi har som mål å styrke kvinnenes mu-lighet til å få stå oppreist i eget liv med en ny verdighet og med et fornyet håp om en meningsfull og god framtid, sier Silje. I bofellesskapet vil vi særlig ha fokus på

■ Styrke selvtillit og troen på mest-ring (empowering): å kunne legge til rette for trygghet og tilhørighet og gjennom det stimulere til å gjøre nye og positive erfaringer

■ Stimulere til framtidstro gjennom langvarige tillits-byggende relasjoner

■ Bidra til frigjøring fra uheldige relasjoner: å endre destruktive, psykiske, relasjonelle eller sosi-ale bindinger slik at mennesker kan frigjøres til et bedre liv

■ Støtte gode prosesser som bidrar til helbredelse og god helse med fokus også på forebyggende arbeid

Hvordan tenker dere at dette bofellesska-

pet vil hjelpe jentene ut av prostitusjon?

– Vi mener at gjennom et tilbud om trygg bolig med mulighet for en me-

som mulige ofre for menneskehan-del og kan ha en midlertidig opp-holdstillatelse i Norge, gjennom å ha fått innvilget refleksjon, forteller Silje.

TRYGG BOLIG OG MENINGSFULL HVERDAG

MANGE ER OFRE FOR MENNESKEHANDEL Marita Women ble startet opp som et prosjekt i 2008 med Maritakafeen som base. Bakgrunnen var at man så det vokste frem en ny gruppe utenland-ske prostituerte i Oslo sentrum, som ikke nødvendigvis hadde de samme problemstillingene og utfordringene som de norske kvinnene, som i større grad var knyttet til kafeen på grunn av rusmisbruk. Mange av de utenland-ske kvinnene var også ofte utsatt for menneskehandel og hadde mange tilleggsbelastninger på grunn av det-te. Marita Women har sett behovet for et botilbud for denne gruppen lenge, og endelig har det kommet i gang.

Silje Lien er en av de som jobber dag og natt for å hjelpe og støtte kvin-nene på gata i Oslo. Vi stiller henne noen spørsmål om botilbudet.

Er dere klare for innflytting?

– Ja, vi vil i løpet av juni tilby 3-5 plas-ser til kvinner med prostitusjonserfa-ring. Noen av disse vil være identifisert

SILJE LIEN jobber for å hjelpe kvinnene ut av prostitusjon

Marita Women har lenge sett behov for botilbud

for denne gruppen kvinner, og endelig har

det kommet i gang

Hva er refleksjon?

– De som blir identifisert som offer for menneskehandel, får en refleksjonsperi-ode på seks måneder der det skal legges til rette for at de får bistand og beskyttel-se. De har da et lovlig opphold i Norge, og har rett på hjelp fra advokat, livsopp-hold, helsehjelp, arbeidsrett og en trygg bolig. Det siste kan vi bidra med, svarer Silje. – Ordet refleksjon brukes fordi det er ønskelig at offeret vurderer en anmel-delse av bakmennene i denne perioden.

MARITA NR. 1 / 2016 31


PÅ KAFEEN kan kvinnene få dele

liv og tro

STEDET kvinnene skal holde til vil

være anonymt for deres egen sikkerhet

(Dette bildet er kun brukt for å illustrere,

og er ikke stedet hvor bofelleskapet

skal være)

32 MARITA NR. 1 / 2016


ningsfull hverdag, gis et større hand-lingsrom for de kvinnene som trenger bistand til å bryte med prostitusjon. Vi

å gjennomføre arbeidspraksis/skole/aktiviteter som en vei til å reintegreres til et liv uten prostitusjon. Primært vil dette tilbudet gjelde kvinner mellom 18-35 år. Vi er også åpne for å vurdere muligheten til å kunne gi tilbud til mor/ barn/ mindreårige, forteller Silje.

– For de aller fleste vet vi at ønsket om å få bli i Norge og få arbeid her er en svært krevende prosess og for mange uoppnåelig. Samtidig erfa-rer vi at mange er her over lang tid uansett. Dette er ofte kvinner som er i en alder hvor det er viktig å få eta-blert ferdigheter som voksen og styr-kes i troen på mestring av eget liv.

Klarer de å se at det finnes alternativer til

livet de lever nå?

– Vi mener at vi med et botilbud, selv om det kan være begrenset i forhold til tidsperspektiv, kan ha stor verdi for å komme ut av et tankesett hvor en ser ingen muligheter for alternativer til et liv i prostitusjon, som de uttrykker at de egentlig ikke ønsker å leve i, svarer Silje.

TIDLIGERE PROSTITUERTE ER EN RESSURS Hvordan vil dere forebygge at kvinnene

vender tilbake til et liv i prostitusjon?

– En investering i å gi trygghet, omsorg og psykisk og fysisk helsehjelp gjennom et fungerende bofellesskap, kan være et viktig bidrag for å forebygge at kvinnene vender tilbake til et liv i prostitusjon. Flere av de vi er blitt kjent med og som har fått hjelp til å etablere seg i Norge og er ute av prostitusjon kan være en stor ressurs for å hjelpe sine ”medsøstre”. Derfor vil også flere av disse som er kjent med språk og kultur, kunne være ressur-spersoner i bofellesskapet og bidra med å være gode rollemodeller, svarer Silje.

– Mange vi snakker med, beskriver en-somheten som sin største utfordring selv om de har fått hjelp. Derfor tror vi at det også er viktig at en kan få bruke seg selv og være til hjelp for andre i samme situa-sjon som det de selv har vært i. Vi erfarer at dette er en svært viktig ressurs som kanskje ikke har vært nok verdsatt, avslutter Silje.

Vi erfarer at de som selv har kommet ut av menneskehandel er en

ressurs som kanskje ikke har vært nok verdsatt

tror at dette kan ha en positiv betyd-ning for endringsarbeid i eget liv fordi det vil kunne bidra til økt stabilitet og trygghet for den enkelte. Dette er noe av grunnlaget for vår motivasjon til å kunne etablere et bofellesskap, sier Silje.

DRØMMEN OM ET LIV UTEN PROSTITUSJON Hvem er de kvinnene som dere har som

målgruppe?

– De er kvinner som har et bevisst øn-ske om å bryte/eller har brutt med prostitusjon og har en målsetting om

DET KNYTTES tette bånd i Marita

Women

Menneskehandel

MARITA NR. 1 / 2016 33

■ Gå inn på www.marita.no og gi din gave

■ Eller opprett din egen kampanje ved å trykke på ”Min aksjon”

■ Gi din gave på kontonummer: 3000.17.15050

■ Send SMS MARITAVENN til 2160 og gi

kr. 200 hver måned ■ Send SMS Marita200 til

2160 og gi kr. 200, – via mobilen

HAR DU LYST TIL Å GI EN GANG ELLER FLERE, KAN DU GJØRE DET MED SMS:

GLI PÅ NETT OG BANK:

Maritastiftelsen har i mange år gjort en stor innsats for å hjelpe dem som er ofre for denne virksomheten i Norge. De siste 4 årene har mer enn 30 av disse jentene gjennom vårt

arbeid fått arbeidstrening og andre typer oppfølging på vei ut av slaveriet.For å kunne gjøre denne jobben enda bedre, ønsker vi nå å åpne et

egnet botilbud for de som er ofre for menneskehandel.

V Æ R M E D O G S T Ø T T V Å R T A R B E I D M O T

Menneskehandel

34 MARITA NR. 1 / 2016

De siste årene har vi hatt kjempegod støtte fra dere som allerede er på siden våres. Dere legger igjen så hyggelige meldinger, og dette varmer. TUSEN TAKK

for deres støtte. Dere er med på å hjelpe vanskeligstilte mennesker som virkelig trenger hjelp i livet sitt.

Kom og lik siden våres så vi kan nå ut til enda flere med budskapet våres: JA til livet og NEI til rus.

Besøk osspå Facebook!

MARITA NR. 1 / 2016 35

#Hjelpossåhjelpe #Maritastiftelsen

VÅRE FØLGERE på Facebook viser et

godt engasjement for sakene våres

Maritakafeen 20 år

36 MARITA NR. 1 / 2016

MARITA NR. 1 / 2016 37

VIKTIG BASEKafeen ble et resultat av oppsøkende og utadrettet gatenært arbeid. Den ble svaret på behovet for en base, der man kunne få de lange gode og motiverende samtalene. Samtaler både om tro, håp og fremtid. Etter å først ha skaffet nåvæ-rende bruktbutikklokaler i Markveien, som det ikke gikk å få regulert om til kafélokale, havnet kafeen bare et par steinkast fra den tidligere ”plata”, ”nåle-puta” og ”strøket”. Mange har vært med å bidra opp gjennom årene for å drifte kafeen. Mange menigheter har vært aktive, noen med egne kvelder. Street Aid som blomstret ut fra Oslo Kristne Senter var lenge svært sentrale. Det er få menigheter i Oslo og omegn som på et eller annet tidspunkt ikke har vært representert blant medarbeiderne. Det skjer noe sterkt når menighetene en-gasjerer seg for byens vanskeligstilte.

Maritakafeen 20 år

31. januar 1996 startet Maritakafeen opp i Prinsens gt 6 bare noen få skritt fra dagens lokale. Den koselige, delvis rolige og hjertevarme kafeen fyller dermed 20 år. Dette måtte feires!

MARITAKAFEEN er et godt sted for omsorg, mat og varme

Tekst: Mathias T. KristensenFOTO: BILDER FRA ARKIV OG LEIF INGVALD SKAUG

38 MARITA NR. 1 / 2016

GIVERGLEDEDet var mange tanker om hva som kunne gjøres for å få til en skikkelig 20-årsfeiring av kafeen som vi er så utrolig glade i og takknemlige for. Da Maria fra ”gi bort dagen” tok kontakt tidlig i februar var ingen konkrete planer enda laget, men at de ønsket å gjøre noe ekstra for kafe-en 29. februar passet bra. Nærmest på impuls startet planleggingen da Royal Christiania Clarion hotell ønsket å stille med pynt, mat, dessert m.m. sammen med Notar som stilte med kamera, folk og promoteringsmateriell. Ikke minst ville et team fra ”hjelp oss å hjelpe” være med å få folk til kafeen. Rema 1000 i Torggata stiller alltid opp og kom både med gaver i forkant og under festen. Diplom is satte ikke temperaturen for festen, men på desserten. Det er fantas-tisk å se så mye hjertevarme fra så mange forskjellige mennesker og bransjer som lengter etter en bedre hverdag for folk i rus og prostitusjon i Oslo´s gater.

MARITAKAFEEN 20 ÅR

MARITAKAFEEN 20 ÅR

40 MARITA NR. 1 / 2016

”HJELP OSS Å HOLDE LIV I EN KAFÉ VI GJERNE SKULLE HA STENGT”I 1999 kjørte russ i Oslo og Akershus i gang en kampanje med slagordet ”hjelp oss å holde liv i en kafé vi gjerne skulle ha stengt”. Det varmer å se tilbake på alle som opp gjennom årene har stått på for å holde lys i vinduene på Maritakafeen. Den største takken går nok til alle som er og har vært frivillige. Mange givere over korte eller lange perioder har også vært kjempeviktige. Det er også styrkende å tenke på alle som ber og har bedt for arbeidet og folka som fortsatt flyr rundt på gata. Det ligger mye motivasjon i å få formidle håp både for dette livet og for det som kommer etterpå. Vi tror og håper på at mange av de vi møter kommer seg opp fra gata. Dessverre har vi ikke kom-met så langt i arbeidet at vi kan vurdere å stenge kafeen i overskuelig fremtid. Vi vil fortsette i mange år fremover.

MARITAKAFEEN 20 ÅR

MARITAKAFEEN 20 ÅR

MARITAKAFEEN Gamle utklipp om Maritakafeen. Det er utrolig å tenke på at maritakafeen har fått holde på i 20 år. Vi er utrolig stolte av å kunne ha et slikt tilbud til mennesker som står svakere i samfunnet. Et viktig arbeid.

42 MARITA NR. 1 / 2016

MARITAKAFEEN 20 ÅR

FULL FEST OG TAKK FOR ALT DU GAVPå Maritakafeen er de fleste kvelder en fest, på tross av at mange møter med mennesker som er langt nede, kan være tøffe. Mange medarbeidere har uttrykt at man kan komme slitne etter jobb eller skole til kafeen, men når man går etter en kveld har man fått påfyll. Denne man-dagen på kafeen ble det også bra trøkk, ja; full fest! Nydelig gryterett fra hotellets eget kjøkken ble servert. Stor kake og Cupkakes var ikke å forakte. Slik vi ønsket det, så ble toppen av kaka mange gode og sterke møter med flotte og fantastis-ke mennesker i tøffe livssituasjoner. I tillegg stilte Leiv med motiverende og betydningsfulle ord. Elise i Marita ung serverte flotte toner fra scenen. Kaféle-der Anders dro en quiz som kun de mest bevandrede gjestene kunne svare på. I ”Maritasangen” som også ble spilt nev-nes ”takk for alt du gav”. Denne dagen fikk alle som var med å bidra, smake litt på hvor utrolig mye flott vi får av alle gjester som dukker innom. En dag og markering som dette viser at det er utro-lig mange der ute som ønsker at kafeen skal fortsette å være et ”lys i mørket” og en kafé i riktig retning. Tusen takk til alle som bidro og alle som fortsetter å gi!

FEIRING AV KAFEEN Mange mennesker kom for å feire at kafeen har

hatt dette tilbudet i alle disse årene.

MARITA NR. 1 / 2016 43

Lå krølla på stuegulvet i dødsangst

TEKST OG FOTO: LEIF INGVALD SKAUG

JAN ERIK ”AUTOFIL” LARSSEN kom til brukt-butikken i Mjøndalen for å holde foredrag.

44 MARITA NR. 1 / 2016

tet hamret litt for fort. Siden den gang har Jan Erik levd på denne enorme og mer enn gjennomsnittlige energien til å gjøre mer enn de fleste orker.

Livet gikk i en enorm fart fra tid-lig stadium. Som pastorsønn flyttet han 5 ganger før han var 12, hadde veldig liten kompisflokk, og had-de kun Jesus ”med på lasset” rundt forbi som sitt faste holdepunkt.

– Når jeg leser dagbøkene mine al-lerede fra tenårene ser jeg at det var fullt opp fra morgen til kveld, men jeg ble liksom ikke sliten av det, sier Jan Erik. Han tror det kan ha noe med at han ikke var ”online” hele tiden slik som folk er i dag. – Vi hadde ikke mo-bil, Facebook og sånne greier. Vi satt faktisk og ventet på buss og tog uten å gjøre annet enn å observere det som var rundt oss. Det reddet nok meg fra å gå på en smell mye før, fortsetter han.

Men den store suksessen i TV-ruta førte til en skvis for energifylte Larssen.

LÅ KRØLLA PÅ STUEGULVET I DØDSANGST

LÅ KRØLLA PÅ STUEGULVET I DØDSANGSTHan er kjent for sin sjarm, latter og bil-dille. Han kan framstå som en som kun har opplevd blå himmel, raske biler og sol gjennom hele livet. Men Jan Erik Larssen har gjennom hele livet båret på ting som til slutt endte i et stort smell.

Maritastiftelsen har Jan Erik hatt med seg helt siden ungdomsskolen, og sitt første møte med Maritafilmen.

Vi må møte hverandre som likeverdige. Vi kan lære av hverandre

– JEG ELSKER DET DERE STÅR FOR!Jan Erik ”Autofil” Larssen er på besøk i Maritastiftelsens bruktbutikk i Mjønda-len for ´nte gang. Oppvokst med en far som samler på alt mulig, er han arvelig belastet og elsker å gå i bruktbutikker.

– Men det er noe spesielt med dere. Her er det atmosfære og spennende folk. Dette er et flott samfunn med mennesker – ikke bare en butikk!

Jeg blir inspirert av å være her, utbasu-nerer herr Larssen. Han er ikke bare inn-om for å handle denne dagen, men for å dele sin historie med alle medarbeiderne i bruktbutikken. Og medarbeiderne består av frivillige, folk i arbeidstrening og de ansatte. Alle her er like viktige.

SMELLETMora til Jan Erik måtte ta med Jan Erik til legen som 5-åring på anbefaling fra de 2 eldre søsknene. De mente han hadde for mye energi i kroppen… Legen fant ikke noe feil, bortsett fra at hjer-

JAN ERIK deler med alle rundt

matbordet

MARITA NR. 1 / 2016 45


KRISTIN STRANDENGEN, avdelingsleder i Marita women

Flyttingen fra det trygge, forvaltningspre-gede NRK til TV2, frihet og kommersielle muskler, ble en for stor belastning da han prøvde å ”please” alle hele tiden. Arbeidsoppgavene fra å lage gode pro-duksjoner endte i å strekke seg for både ansatte og ledelse. Til slutt røyk strikken.

å dekke vakten den dagen. Han var spesialist på indremedisin og så med en gang at dette ikke var hjer-tet, men et panikkangstanfall.

– Han sa til meg at om ikke jeg tok hensyn til kroppen min nå, kommer jeg tilbake om kort tid med hjertein-farkt. Det krasjet inni meg. Jeg had-de jo ikke tid til dette nå. Jeg skulle gjennomføre 4 livesendinger, 8 ut-solgte juleshow og masse annet….

Det endte meg at jeg gjennom-førte livesendingene og jules-howene med panikkangstanfall innimellom, småler Larssen.

DRIVKRAFTEN I LIVET HAR VÆRT MYE ENERGI OG NÆRHETEN TIL JESUS– Jeg lå på gulvet og ropte på GUD!!

Jan Erik hadde så mye dødsangst at han ikke kunne være alene i 30 mi-nutter engang. Han lå krøket på gulvet og gråt. Kona hans måtte være tilstede hele tiden, og kunne ikke reise på bu-tikken engang. Så voldsomt var det.

– Mens jeg lå og var som sykest, fikk jeg plutselig en ny evne som 39-åring, forteller Jan Erik. – Jeg som aldri hadde orket å lese en eneste bok,

Det er viktig å gi folk en ny sjanse.

Det kan føre til stor endring.

AVDELINGSLEDER, MARTIN ROSENHOFF, følger engasjert med

ble glad i å lese. Og jeg leste Bibelen og Jesu ord begynte å tale til meg.

Opp gjennom livet hadde jeg kun vært i et yteforhold når det gjaldt Gud og Jesus. Nå ble det annerledes. Jeg forstod for første gang at jeg var elsket akkurat som jeg var, og det var en helt ny opp-levelse for meg. Spesielt Salme 40 i Det gamle testamentet ble til oppmuntring

REDDET AV EN INDER I BÆRUM– Jeg spilte rollen som Jan Erik med bravur og med stort smil. Men ble mer og mer destruktiv og depres-siv. Jeg ble en fæl fyr, rett og slett!

Så kollapset jeg på jobb og ble kjørt til Bærum sykehus, og der var det en indisk lege, forteller Jan Erik.

Legen hadde aldri jobbet der før, men var den eneste de fikk tak i til

EN TANKEFULL JAN ERIK i et øyeblikk hvor han formidler sin personlige historie

ALLE HØRTE NØYE etter på det Jan Erik ville formidle

46 MARITA NR. 1 / 2016

bestefar var alkoholiker og ble en stygg mann når han hadde drukket. Dette var barnevaktene mine annenhver helg!

Selv om spørsmålene var tøffe å stille, fikk Jan Erik jobbet seg gjennom alt og har kommet til bunns i dette som har plaget ham nesten hele livet. Nå har han et godt og avklart forhold til foreldrene sine, og har tilogmed hentet dem til Drammen for å ha dem nærmere fami-lien nå som de begynner å bli eldre.

– Du er ikke voksen før du har til-gitt foreldrene dine, sier Jan Erik med sin erfaring som eksempel.

DEN AFRIKANSKE ENGELEN I ÅREPå en av sine mange reiser var han på en stor messe i Åre, Sverige. Jan Erik blir syk under middagen, og blir så dårlig at han går opp til hotell-rommet. På vei opp treffer han en av rengjøringspersonalet. En afrikaner. Afrikaneren blir av en eller annen grunn med inn på rommet og for-teller at han kjente en god atmos-fære i rommet da han vasket der.


JAN ERIK MENER at åpenhet er livgi-

vende og nødvendig

Du er ikke voksen før du har tilgitt foreldrene dine, sier Jan Erik med sin erfaring som

eksempel.

for meg: ”Jeg ventet og håpet på Herren, og han bøyde seg ned og hørte mitt rop”.

VOKSEN ER DU FØRST DEN DAGEN DU HAR TILGITT FORELDRENE DINE– Det som plaget meg mest da jeg var syk, var mitt forhold til foreldrene mine!

JAN ERIK FORTELLER sin historie med en god blanding av humor og alvor

Jeg måtte stille mange spørsmål til dem. En dag ba vi dem hjem og jeg had-de 39 spørsmål jeg bare måtte ha svar på. Et av dem var hvorfor jeg måtte være hos besteforeldrene mine. Hvorfor jeg tisset i senga hos bestemor og bestefar... For

MARITA NR. 1 / 2016 47


– Valentine, som han heter, kom etter meg og bare omfavnet meg og holdt rundt meg og begynte å be for meg. Kona mi, som kom litt etter meg, for-stod ikke helt hva som skjedde, smiler Jan Erik. – Men Valentine var som en engel sendt fra Gud. Jeg trengte en slik omfavnelse akkurat da, fortsetter han.

Valentine og Jan Erik har fortsatt kontakt, og Valentine ringer Jan Erik i strategiske øyeblikk og ber for ham i hverdagen. – For meg er dette en utrolig kjærlighetsbekreftelse fra Jesus. Valen-tine er ”min” engel, avslutter Jan Erik.

ÅPENHET ER IKKE FARLIG, MEN LIVGIVENDE OG NØDVENDIG– Jeg var livredd for at folka rundt meg ikke ville ha med meg å gjøre noe mer etter at jeg ble syk, sier Jan Erik. – Men jeg valgte å være åpen om situasjonen min, og opplevde en enorm kjærlig-het ved å være åpen om hvordan jeg hadde det. Det ble bare tatt godt imot av alle rundt meg. Ingen har slut-tet å jobbe med meg, og mange av



dem jeg er i kontakt med har faktisk gjennomgått slike ting selv også.

– Om du eller noen du kjenner sliter med noe som ligger i kate-gorien ”psykisk sykdom” anbe-faler jeg én ting: ÅPENHET!!

… og om jeg skulle ansatt noen i dag, bør de ha gått på en kjem-pesmell! skratter Jan Erik ”Autofil” Larssen på sin karakteristiske måte, selv om alvoret kanskje er litt større nå enn det var for noen år siden.

48 MARITANYTT NR. 1 / 2016

MARITA NR. 1 / 2016 49

Foredrag i Trondheim

Å holde foredrag og undervise om konsekvensene av rusmisbruk er en stor del av kjernen av Maritastiftelsens arbeid. Det er dette arbeidet som Leiv Holstad begynte med allerede i 1975, da han for første gang besøkte skoleklasser for å advare ungdommene mot å begynne med rus. Fremdeles reiser våre foredragsholdere rundt for å forebygge at unge begynner med rusmidler. Ofte er ungdommene uvitende om hvilke konsekvenser dette kan få, og undervisning om dette kan være med å forhindre mange dårlige valg. En av de aktive foredragsholderne i Maritastiftelsen er Jan Dørum. Vi følger han en tur til Trondheim, der han skal undervise på Tomasskolen og i menigheten Betel. Med seg har han Angelica Kjos, som selv har vært utsatt for menneskehandel og vært rusmisbruker.

UNGDOMMENE får undervisning

om farene ved rusmisbruk

JAN DØRUM er en av foredragsholderne i Marita

Tekst: Tåran Reindal FOTO: RONNY DANIELSEN

50 MARITA NR. 1 / 2016

te gjennom 31 innleggelser før han klarte å komme ut av misbruket.

– Det er ingen selvfølge at det går bra til slutt! For meg fikk det store konse-kvenser i forhold til økonomi, brutte relasjoner og mangel på utdannelse. Det ble en beintøff vei tilbake til et normalt liv! Jeg utfordrer ungdommene til å ta ansvar for sine egne liv og at de selv må ta konsekvensen av å velge feil, forteller Jan. – Jeg tror det er viktig at ungdom-mene i størst mulig grad skal ha ett reelt grunnlag å velg utfra. I det øyeblikket noen tilbyr dem stoff bør de på forhånd vite hva dette kan innebære – hvilke kon-sekvenser det kan få. Ingen forteller dem

FOREDRAG I TRONDHEIM

HEIDI MITLID fra A21FOREDRAG i

menigheten Betel

JAN FORTELLER sin livshistorie om hvordan han kom

ut av misbruket

GI UNGDOMMENE ET REELT VALG Trondheimsturen begynner med et skolebesøk på Tomasskolen. Her skal Jan ha to timer med rusforebyggende undervisning for 40 elever og lærere.

– På skolebesøk er opplegget at jeg underviser om hvordan en kommer i kontakt med rusmidler/narkotika og hvilke konsekvenser dette kan få om en velger feil, forteller Jan. – Jeg snakker en del om fysiske og psykiske skadevirkninger og om hva de for-skjellige stoffene gjør med kroppen og sinnet og at dette er konsekvenser som for noen kan gi varige mén.

Jan har selv kjent på kroppen hva varige mén kan innebære. Han har opplevd å miste to brødre som døde i stoffmiljøet og at han selv måt-

JAN HAR HUNDREVIS av foredrag hvert år

MARITA NR. 1 / 2016 51


Fakta om A21A21 er en antisla-veriorganisasjon som ble grunn-lagt i 2008 av

Christine Caine i Hellas. Organisa-sjonen har i dag kontor i 10 land, inkludert Norge. Målet er å fore-bygge, beskytte

og straffeforfølge bakmenn. De har også som mål å samarbeide med

ulike aktører, og Maritastif-telsen er blant disse i Norge.

JAN FORTELLER om Maritas arbeid

det der og da! Det er tross alt venninner, kamerater og kjærester som vil tilby dem dette første gangen. Jeg tror veldig mange som står foran valg eller i nær fremtid vil bli tilbudt stoff får et bedre utgangs-punkt til å velge riktig. Det handler tross alt om å ta kloke beslutninger, sier Jan.

IKKE ET TØRT ØYE I SALEN Jan holder rusforebyggende foredrag på ungdomskoler, videregående skoler, universiteter, konfirmantgrupper og for foreldre og lærere. Det blir tilpasset til den forsamlingen som til en hver tid er tilstede. Dagen etter skolebesøket går turen til menigheten Betel. Her har han med seg Angelica Kjos, for å snakke om menneskehandel og menneske-verd. Seminaret holdes sammen med Heidi Mitlid, som er engasjert i A21 i Trondheim. Heidi forteller om hva A21 jobber med og fokuserer på hva som fører kvinner inn i dette med mennes-kehandel og hva de blir utsatt for.

Etter dette kommer Angelica opp og forteller sin brutale historie om hvordan hun ble utsatt for menneskehandel. Hun fremfører et sterkt budskap, og det ser ikke ut til å være et eneste tørt øye i salen.

Angelica forteller at det gir henne mye å kunne dele sin historie. – Det er så me-ningsfullt å få lov til å dele mine erfarin-ger! Det er viktig å opplyse folk og være et levende vitne om at det går an å snu og få et nytt liv. Jeg opplever at temaet mennes-kehandel fremdeles er tabu og at det må snakkes om for å bevisstgjøre mennesker på at dette skjer og at vi må jobbe for å forebygge det, sier en engasjert Angelica.

EN OVERVELDENDE RESPONS Etter at foredraget var over, var det mange som ville snak-ke med både Jan og Angelica.

– Responsen på foredraget vårt var overveldende, forteller Angelica. – En jente kom bort til meg og sa at hun hadde opplevd mye og takket meg.

JAN ER KJENT for sin gode formidlingsevne

52 MARITA NR. 1 / 2016


nen”, men heller med tunge byrder som “blylodd rundt bena”, avslutter Frank.

BRUKE EGNE ERFARINGER TIL Å HJELPE ANDREJan og Angelica har begge hatt et tøft liv, og velger å bruke sin erfaring til å hjelpe andre til å komme seg på beina igjen. De holder foredrag for å forebygge og hjelpe unge mennesker til å kunne se hva valgene deres kan innebære. Det er også til oppmuntring og inspirasjon for de som har vært ofre eller misbrukere, og som trenger motivasjon til å gå videre. Jan har hatt disse foredragene i man-ge år, men behovet blir dessverre ikke noe mindre med årene. Angelica har til tross for sin unge alder også hatt mange foredrag rundt i Norge, og vil fremover reise sammen med Jan der det passer.

– Det er utrolig bra å ha med Angelica og hun er så takknem-lig til det Maritastiftelsen har hjul-pet henne med, forteller Jan.

Vil du ha besøk av våre foredrags-holdere? Finn mer informasjon på våre nettsider www.marita.no Der kan du også lese mer om Angelica og Jan, og deres vei ut av misbruket.

På søndagsmøtet på Betel samlet vi også inn 23 000 kr til Marita Women, arbeidet vårt for kvinnene som lever i prostitusjon, og det sier litt om at folk ønsker å bidra og redde jenter som meg. Denne turen kommer alltid til å sitte dypt i hjertet mitt. Det var også veldig fint å reise sammen med Jan og kunne dele scenen med han, sier Angelica.

– Ja, dette er noe av det sterkes-te jeg har vært med på, legger Jan til. – Det var rett og slett en festreise!

Pastor i Betel, Frank Erlandsen, forteller også at seminaret var til stor inspirasjon.

– Angelica og Jans besøk, og det de delte, satte dype spor i oss, sier Frank. – Verdien av et menneske og dets ukren-kelighet ble presentert på en ekte og gripende måte som berørte hjertene våre. Maritastiftelsens arbeid står det stor respekt av, og deres historier fra livet viser viktigheten av Maritas arbeid. De deltok med sang, forkynnelse, undervisning og livshistorier. Både ungdommene, skolen vår og menigheten for øvrig hadde stor nytte og glede av besøket – vi både lo og gråt av det de formidlet. Deres liv og erfa-ringer motiverte og inspirerte til innsats rettet mot de av våre medmennesker som ikke er født med “sølvskje i mun-

FLERE BLIR berørt av det de

hører

ANGELICA OG HEIDI fra A21

ANGELICA FÅR en klem av en av tilhørerne

FRANK ERLANDSEN, Pastor i Betel

MARITA NR. 1 / 2016 53

54 MARITA NR. 1 / 2016

En dørstok En dørstokkmil

Det første sosiale hun var med på etter alt som skjedde, var en Jonas Fjeld og Ole Paus konsert. Det var stort for

henne, og siden den gang har det bare gått oppover.

Tekst: Julie Hjortland Valsø FOTO: JO YNGVE SVENSEN

Artikkelen er lånt fra magasinet ”Mot Målet”

MARITA NR. 1 / 2016 55

EN DØRSTOKKMIL

Forandringen hennes er kanskje ikke så synlig utenpå, men den kommer til syne gjennom histo-

rier fra fortiden, og håp om fremtiden. Hun har valgt å holde seg anonym, og heter derfor Kamilla i dette intervjuet.

”Jeg må si at jeg grua meg litt. Jeg har aldri blitt intervjuet før! Hadde du spurt meg for tre år siden, hadde det aldri skjedd. Da hadde jeg ikke turt, og jeg hadde gått og gjemt meg. Nå synes jeg det er fint og overraskende at det er noen som vil høre min historie.”

ET LIV I ENSOMHET For tre år siden ble Kamilla enke. Den dagen ble livet snudd på hodet. Før det levde hun og samboeren et liv i ensomhet. Det var sjeldent de gikk ut, sjeldent de snakket sammen og sjel-dent de gjorde noe. Ingenting skulle pyntes, snakkes om eller gjøres om på. Kamilla fikk ikke bestemme noe, hun skulle bare være der, ikke si imot. Nå klarer hun ikke å kjenne det igjen, klarer ikke skjønne at det virkelig var sånn.

”Jeg tok tak i meg selv, etter at jeg ble alene. Det begynte først inne i huset, og så beveget jeg meg litt lenger ut. Et skritt av gangen.”

EKSISTERTE, MEN LEVDE IKKE. Ensomheten var å sitte inne alene. Gjøre de samme tingene dag ut og dag inn. Å ikke ha noen å snakke med, el-ler ringe til. Kamilla vil ikke at noen skal måtte føle det slikt. Det var alt hun hadde kjent til så alt for lenge.

”Jeg trodde det var vanlig, og tenk-te ikke noe særlig over det. Det var først etterpå at jeg innså at det ikke var noe liv. Jeg eksisterte, som jeg pleier å si, men levde ikke. Det før-ste jeg lurte på da jeg ble alene var

hvordan jeg skulle klare meg. Jeg ville ikke ha det sånn lenger. Det ble slutt på medisiner og endringene kom.”

Sånn helt plutselig? ”Sånn helt plutselig ja. Kuttet det ut.”

HVA VAR DEN TØFFESTE ENDRINGEN I STARTEN?

”Alt.” Kamilla visste ikke hvilken ende

hun skulle begynne i, så hun startet inne hos seg selv. Pusset opp, kjøpte nye klær og klippet håret. Pyntet, job-bet seg utover. Tok kontakt med ven-ner og familie igjen. Så ringte noen fra Maritastiftelsen og spurte om hun ville komme å jobbe for dem.

”Da sa jeg bare ja med en gang.”

MARITASTIFTELSEN Maritastiftelsen driver med forebyg-ging, rehabilitering, arbeidspraksis og verdiformidling. De har bruktbutikker, kafé og mye mer. I tillegg stiller de bo-liger til disposisjon. Maritastiftelsen sine verdier er forankret i den kristne tro og Bibelen. Kjernen er å vise

nestekjærlighet gjennom gjerninger. Kamilla som jobber i en av Maritasstif-telsens butikker er glad for verdiene.

”Jeg føler meg alltid velkom-men. Ingen blir sett ned på her og alle får være seg selv. ”

Hun tror at det å ha et felleskap med noen som kjenner deg igjen, er noe av det viktigste. For henne har Maritastif-telsen vært det. Hun klarer ikke si noe annet enn at det har vært fantastisk, og hun sier det igjen og igjen. Folkene, miljøet og stemningen. Fantastisk.

”Jeg hadde noe å stå opp til. Et sted hvor jeg fikk til ting. I starten var det litt skummelt å snakke og si ifra om noe til kunder. Nå går det mye lettere.”

KAMILLA SIER det er veldig hyggelig med gode samtaler på bruktbutikken

KAMILLA ER GLAD for at hun har så mange gode folk rundt henne

56 MARITA NR. 1 / 2016

MARITA NR. 1 / 2016 57

EN DØRSTOKKMIL

LYST PÅ LIVET Etter en stund begynte hun også å drikke vann, spise frokost og leve mer sunt.

Gjorde du ikke det før? ”Nei, ikke i det hele tatt. Spis-

te kanskje en gang for dagen.” Kamilla fikk tilbake lysten på å leve

igjen. Hun ville ta vare på helsa. Disse små endringene var en seier hver dag.

Marita brukthandel var et helt nytt sted for Kamilla. Et sted hvor folk bryd-de seg om henne, snakket med henne og hørte på meningene hennes.

hadde pyntet seg på mange, mange år. ”Hun har gått fra å være en som

bare er her, til å være en som vir-kelig er her med hele seg selv.” sier kollegaen med tårer i øynene.

Før ble Kamilla kalt for ”Skyg-gen”. Fordi når hun var tilste-de så sa hun ingenting.

”I telefonen sa jeg bare ja eller nei, men nå prater jeg mye. Det var svigerinna mi som sa at jeg hadde blitt en skravlekjerring. Jeg svarte at jeg godt kunne holde kjeft, men det fikk jeg ikke lov til. Og det er fint.”

PYNTING SOM TERAPI Nå er Kamilla heller ikke redd lenger for å være uenig med andre. ”Det fø-les som å få stemmeretten tilbake.”

Det har vært mange år i stillhet. Hun fikk ikke si sin mening og levde i usik-kerhet. Uten å få ha en stemme eller noen å dele den med. Men Kamilla kan fortsatt bli usikker. Hun kan fortsatt høre en stemme som sier at hun ikke får til ting, eller ikke er verdifull. Den stemmen hun hørte i så mange år.

Hva gjør du da, når du be-gynner å tenke sånn?

”Jeg pynter! Jeg elsker å pynte. Å ha det fint rundt meg. Det er noe jeg ikke hadde før. Vi skulle ikke pynte til jul, ikke til noen ting.”

For første gang på lenge er det også jul hjemme hos Kamilla. Pynt og lys over alt.

”Nå gleder jeg meg ekstra til jul, for første gang på lenge.”

Er det en form for terapi det å pynte? ”Jeg distraherer meg selv med pyn-



KAMILLA INNE i bruktbutikken

med hunden sin

HUN BETYR MYE for dem som jobber her

”Folk klemte hverandre og sa «god morgen» her. Det syntes jeg var veldig rart. Men nå gjør jeg det jo hver dag!”

BLE KALT SKYGGEN Det er tydelig at Kamilla betyr mye for de som jobber her. En kollega spør om Kamilla ikke vil fortelle om julelunsjen. Om den gangen hun hadde pynta seg så fint. Kamilla husker det, og husker også at det var en av de første gangene hun

58 MARITA NR. 1 / 2016

EN DØRSTOKKMIL

tingen. Skyver bort de tankene, og tenker heller på at jeg er verdifull og får til ting. Tenker på at jeg nå har så mange flotte folk rundt meg.”

LITE KAN BETY MYE Kamilla var ikke vant til at folk behandlet hverandre på en oppmuntrende måte. Hun mener at det ikke skal mye til for å oppmuntre andre heller. Det er bare å si noe fint og det tar jo ikke så lang tid.

”Når folk sa jeg gjorde en god jobb, ble jeg først overrasket og klarte ikke ta det til meg. Jeg begynte så smått å ta det til meg og trodde på at jeg var like flink som de andre. Nå er jeg et helt annet menneske.”

Bare at noen sa at varene var fint plassert, at hun så fin ut i dag. Små kom-mentarer bygde henne opp igjen. Men det er ikke nok i seg selv. Kamilla mener man må ville det selv, man må ville ut av ensomheten eller den vanskelige situasjonen. Ellers skjer det ikke noe.

ENSOMME HAR TRISTE ØYNE Hun ser også at det kan være lett å havne i situasjoner som hun selv har vært i. Usunne forhold og ensomhet.

KAMILLA KLARTE dørstokkmila, og opp-fordrer andre til å gjøre

det samme

triste. Og hun håper hun kan være et forbilde. Hun håper at andre også kan klare gå den dørstokkmila.

”Jeg satt jo fast i mitt eget hus. Nå er jeg er en livsglad person som prater og trives med det jeg gjør. Jeg tenker ofte på hvordan jeg klarte å gjennomføre dette, når jeg tenker på hvordan det var før. Når jeg bare satt der i kroken. Men det er jo bare å se på forandringen. Fikk jeg det til, kan andre det også!”





”Man tror at en mann kan være snill og prate for seg. Så flytter man sammen og alt er annerledes.”

Var det det som skjedde med deg? ”Ja, og jeg skjønte det

ikke før jeg ble alene.” Kamilla tror det er mange som er

ensomme, og hun tror at det er man-ge grunner til det. Man kan se det på øynene deres mener hun, om de er

MARITA NR. 1 / 2016 59

I EN VEIKANT, ELLER ENG, SOM OM ASFALT VAR DENS SENG”

”

Send MARITAVENN til 2160 for å støtte stiftelsen vår med 200

kroner automatisk i måneden :)

KRAFT til å endre liv

60 MARITA NR. 1 / 2016

Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT, som er en paraplyor-ganisasjon for kristne virksomheter innenfor rus og psykisk helse. 1. – 3. juni 2016 møttes alle medlemsorganisasjonene til et samling på Storaas Gjestegård for undervisning og fellesskap.

Av Tåran Reindal

DET ER MYE glede da KRAFT medlemmene møtes

MARITA NR. 1 / 2016 61

62 MARITA NR. 1 / 2016

I løpet av de tre dagene på Storaas, skulle vi innom flere større og aktuelle temaer. Første dagen fikk vi undervisning av professor Stian Nissen Biong, som snakket om psykososial helse hos menn med alvorlige rusproblemer. Han gikk inn på problematikken rundt overdoser og selvmordsforsøk, og sammenhengen mellom rusmisbruk og psykisk helse. Deretter underviste han om hvordan vi kan være hjelpere gjennom miljøterapi.

Andre dagen fikk vi undervisning av Ellen Skilhagen, som er psykolog ved traumeavdelingen på Modum Bad. Hun underviste om hvordan sek-suelle overgrep påvirker helsen, og hvordan vi kan møte mennesker som har vært utsatt for dette. Hun snakket også om linken mellom traumeutsat-te og rusmisbruk, og viste til den høye

KRAFT TIL Å ENDRE LIV

Himmelen er blå og tempera-turen nærmer seg 30 grader da vi nærmer oss Storaas Gje-

stegård like utenfor Kongsberg. Det er deilig for oss byarbeidere å komme oss ut av gryta, og inn i den friske skogen. Samlingen begynner med en velkomst av daglig leder i Stiftelsen KRAFT – Marte Yri Evensen. Hun er drivkraften i stiftelsen, og jobber både politisk og med å heve kompetansen og samar-beidet i medlemsorganisasjonene.

Videre ble det lunsj utendørs med lokale pølser på grillen og gode sa-later. Samtalen går lett når gamle venner møtes, og medlemsorganisa-sjonene i KRAFT har utviklet et tett samhold gjennom flere år med sam-linger. Erfaringer fra hverdagen blir delt, og latter og omsorg sitter løst når historier deles over matbordet.

HØY KVALITET PÅ FOREDRAGENEHvert år møtes medlemmene i KRAFT til samlinger, der de får grun-dig undervisning i aktuelle temaer, får dele erfaringer og utfordrin-ger, åndelig fellesskap og påfyll.

Stiftelsen har som mål å øke kom-petansen blant ansatte i medlemsvirk-somhetene, fremme deres interesser gjennom både faglig og politisk arbeid, og å kunne bistå i deres arbeid inn mot kommune og andre samarbeidspartnere.

Medlemsor-ganisasjonene

i KRAFT har utviklet et tett samhold gjen-

nom flere år med samlinger

Stiftelsen KRAFT har som mål å

øke kompetansen blant ansatte i

medlemsvirksom-hetene, fremme deres interesser gjennom både

faglig og politisk arbeid, og å kunne bistå i deres arbeid inn mot kommune og andre samar-beidspartnere.

STYRET I KRAFT

statistikken av rusmisbrukere som har blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Nivået på undervisningen på KRAFT-samlingene har økt for hver samling, og det var tydelig at for-samlingen opplevde temaene som nyttige for deres jobbhverdag.

GODT ARBEIDSKLIMA OG KULTUR PÅ JOBB Videre fikk vi undervisning av Sverre Stoltenberg og Nina Sjøvoll, som snak-ket om arbeidsklima og samarbeid på

SVERRE STOLTENBERG underviser om arbeidsklima

MARITA NR. 1 / 2016 63


arbeidsplassen. Dag Haugeto Stang snakket om erfaringer fra god og dårlig konflikthåndtering, og på slutten av dagen møttes alle disse tre til panelde-batt om hvordan man kan skape en god arbeidskultur. Etter siste undervisnings-bolk ble det tid for å gå ut i skogen, ta en svømmetur i innsjøen, eller prate med hverandre. Medarbeiderne i KRAFT er folk som gjerne jobber døgnet rundt på sine sentre og kan stå i tøffe kamper. Dette gjelder i møte med brukergruppen som ofte er dypt fortvilte mennesker, men også i møte med usikker økonomi og praktiske utfordringer. Verdien av å kunne komme til et sted for å hvile og være i fellesskap med andre som kjenner på de samme kampene, kan ikke må-les i penger og er en viktig del av disse samlingene. Kvelden kom fort, og det ble god fiskemiddag og andakt fra Nap-pane omsorgssenter i Bergen til slutt.

UNDERVISNING OM PERSONLIGHETSTYPERSiste dagen hadde Nina Sjøvoll under-visning om ”Enneagrammet”, som er et verktøy for å forstå ulike personlig-hetstyper. Hun tok et dypdykk i de ni ulike personlighetstypene, og ga oss flere øvelser som kunne hjelpe oss å se hva slags type mekanismer vi har. Hun snakket om hvordan vi har flere typer intelligens, og at folk er forskjellige når det gjelder hvilken intelligens vi går til

Verdien av å kun-ne komme til et

sted for å hvile og være i fellesskap med andre som kjenner på de

samme kampene, kan ikke måles i penger og er en viktig del av dis-se samlingene.

SAMLING PÅ kvelden med

lovsangFELLESSKAP RUNDT

middagsbordet

PROFESSOR Stian Nissen Biong

GODE KOLLEGAER

MARTE YRI EVENSEN – daglig leder i KRAFT

VEILEDER OG COACH Nina Sjøvoll

64 MARITA NR. 1 / 2016


Å komme på KRAFT-samling, er som å møte kollegaer som man ikke ser

til daglig.

først. Undervisningen hennes gav nyttig innblikk i hvordan man kan forstå sine medarbeidere og først og fremst seg selv. Dette for å kunne leve som hele mennes-ker, trygge på hva vi er skapt til og hva som er våre naturlige begrensninger og utviklingspunkter. Dagen avsluttet med fiskesuppe til lunsj, og ikke lenge etter satt folk i bilene for å reise hjemover til arbeidet og hverdagen. I Marita-bi-len var alle enig om at undervisningen hadde gitt mye denne gangen, og at det hadde vært godt med et avbrekk ute i skogen. Diskusjonen om personlig-hetstypene holdt helt til Ring 1 i Oslo, så det var tydelig at temaet oppleves relevant og nyttig for alle sammen.

MARITA ER EN DEL AV ET STØRRE NETTVERK Å komme på KRAFT-samling, er som å møte kollegaer som man ikke ser til dag-

MARTE OG LEIV i samtale

ØYVIND WYLLER OG SILJE LIEN fra

Marita slår an en prat

TO ANSATTE fra P22

PAUSE ute i solen

MARITA NR. 1 / 2016 65

lig. Organisasjonene som er medlemmer er forskjellige og har ulike strategier, men til felles har de en tro på mennesket og på Gud. En paraplyorganisasjon slik som KRAFT bidrar til at man står sterkere i samfunnsdebatten, og har en styrke i det å kunne spille på hverandre. En annen viktig del av det er at KRAFT har som mål å kunne heve kompetansen i virksomhetene, og samlingene er derfor med på å gi arbeidet i virksomhetene høyere faglig kvalitet og en større be-vissthet på de utfordringene som motta-kerne av våre hjelpetiltak står ovenfor.

Samlingen på Storaas Gjestegård ga oss mye både faglig, personlig og åndelig. Og som alle tidligere KRAFT-samlinger, ga det oss en følelse av å være en del av noe større. Et nettverk som står sammen med oss, og som gjør at vi til sammen har enda større KRAFT til å endre liv.


Et nettverk som står sammen med oss, og som gjør at

vi til sammen har enda stør-

re KRAFT til å endre liv.

DET BYGGES nye bekjentskap

VI FIKK SERVERT god hjemmelaget grillmat

I juni 2016 starter Maritastiftelsen et botilbud for kvinner med prostitusjonserfaring. Dette har vært et behov i lang tid, og endelig går drømmen om å kunne hjelpe kvinnene med trygg bolig i oppfyllelse!

Marita Women har siden 2008 jobbet med å styrke kvin-nenes mulighet til å få oppreiste liv, med ny verdighet og et fornyet håp om en meningsfull og god fremtid. Bot-ilbudet er et stort steg i retning av dette, fordi en trygg bolig og muligheten for arbeid gir et mye større han-dlingsrom for å bryte med prostitusjon.

Vi trenger din hjelp! Det er ikke lett å få støtte til botilbud, fordi mange av disse kvinnene har ingen annen inntektskilde og er redd for å gi sin identitet på grunn av at de har vært utsatt for menneskehandel. Vi trenger derfor mange givere som vil være med å støtte arbeidet og botilbudet, slik at vi kan hjelpe kvinnene i veien ut av prostitusjon og inn i frihet.

Gjør en forskjell for kvinnene på gata!

Gi 200 kr ved å sende MARITA200 til 2160 eller send en mail til [email protected] for å bli fast giver.


66 MARITA NR. 1 / 2016

Når man kommer ut igjen etter en soning i fengsel er det veldig få som har familie og gode og trygge og sunne relasjoner på utsiden. Det er relasjoner, men de er som regel veldig usunne og mennesker som driver dem til-bake igjen til det gamle. Ettervernet skal settes opp i Brenna på Mortensrud, med oppstart i september 2016. Dette er ikke en institusjon, eller et sted å bli avkriminalisert, men en helt vanlig bolig. Forskjellen blir at det skal være stramme rammer og oppfølging på ting for å lage en naturlig relasjon til mennesker rundt. Vi trenger støtte for å drive dette ettervernet. Du kan bli giver i dag ved å sende MARITAVENN til 2160. Da støtter du dette arbeidet automatisk med 200 kroner i måneden. Tusen takk Bli gjerne medlem på Facebooksiden våres for å følge med på aktiviteten vi har. Gå inn på Facebook og søk ”Maritastiftelsen” i søkefeltet.

Ettervern

Du kan bli giver i dag ved å sende

MARITAVENN til 2160. Da støtter du dette ar-

beidet automatisk med 200 kroner i måneden.


MARITA NR. 1 / 2016 67

Postabonnement B

RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NYE WEBSIDER PÅ

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

FORDELENE VED AVTALEGIRO ER:

■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd.

■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få tilsendt skjema som

du må underskrive og sende tilbake til oss.

AVTA

LEG

IRO

Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 25 000,- pr. år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.

Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.

Skattefrie gaver tilGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for

å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost

[email protected] for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last

det ned på www.marita.no

MARITASTIFTELSEN

For Oslo: Maritabutikken,Markveien 67,Telefon: 22 38 19 20 E-post: [email protected]Åpningstider: Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00, lørdag kl. 11.00 – 17.00

For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A, rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: [email protected]Åpningstider: tirdag kl, 17.00 – 20.00,torsdag kl. 17.00 – 20.00, lørdag kl. 11.00 – 14.00

Vi trenger brukt og nyttBor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden.

maritamagasinet nr 1. 2016

Documents