meld. st. 1 (2018–2019) · foto: getty images trykk: 07 media – 10/2018 ... skapes før de kan...

Meld. St. 1(2018 – 2019)

Melding til Stortinget

Meld

. St. 1 (2

01

8–2

01

9)

Nasjonalbudsjettet 2019


01

9

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Anagram design Foto: Getty Images

Trykk: 07 Media – 10/2018

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

2 Meld. St. 1 2018–2019Nasjonalbudsjettet 2019

Meld. St. 1(2018–2019)



Innhold

1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi ....................... 5

2 De økonomiske utsiktene .......... 182.1 Norsk økonomi ............................... 182.2 Arbeidsmarkedet ............................ 222.3 Eiendomspriser og gjeld ............... 242.4 Internasjonal økonomi ................... 252.5 Finansmarkedene ........................... 302.6 Petroleumssektoren ....................... 31

3 Den økonomiske politikken ...... 433.1 Budsjettpolitikken .......................... 433.2 Kommuneforvaltningens økonomi 623.3 Pengepolitikken .............................. 683.4 Finansiell stabilitet ......................... 703.5 Sysselsettings- og

inntektspolitikken .......................... 763.6 Statens gjeldsforvaltning ............... 823.7 Klimapolitikken .............................. 86

4 Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken............................ 96

4.1 Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk ................................. 96

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgifts-opplegget for 2019 .......................... 97

4.3 Dynamiske virkninger ................... 984.4 Provenyvirkninger av forslaget til

skatte- og avgiftsendringer ............ 994.5 Fordelingsprofilen på

skatteopplegget .............................. 106

5 Tiltak for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi............ 109

5.1 Produktivitet og effektiv ressursbruk .................................... 109

5.2 Et mer produktivt næringsliv ....... 1115.3 Effektivisering av offentlig sektor 1195.4 Næringsstøtte ................................. 127

6 Norges oppfølging av bærekraftsmålene ........................ 140

6.1 Innledning ...................................... 1406.2 En samlet fremstilling av arbeidet

med bærekraftsmålene ................. 1416.3 Nærmere om oppfølgingen av

mål 8 ................................................ 1466.4 Nærmere om oppfølgingen av

mål 10 .............................................. 1476.5 Bærekraftsmål og livskvalitet ....... 148

7 Forvaltningen av Statens pensjonsfond................................. 149

7.1 Innledning ...................................... 1497.2 Resultater i forvaltningen ............. 1497.3 Aktuelle saker i forvaltningen av

Statens pensjonsfond .................... 151

Vedlegg1 Beregning av strukturell,

oljekorrigert budsjettbalanse ........ 1552 Historiske tabeller og detaljerte

anslagstall ...................................... 161

Meld. St. 1(2018–2019)



Tilråding fra Finansdepartementet 28. september 2018, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi. Den økonomiskeveksten er solid. Bedriftene investerer mer, og sta-dig flere kommer i jobb, over hele landet. Regje-ringen vil bruke de gode tidene til å sikre et bære-kraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge.

Mange bedrifter etterspør arbeidskraft, og damå vi klare å inkludere flere som står utenfor ogstyrke integreringen av innvandrere i arbeids-livet.

Klimagassutslippene går ned. Omstillingenav norsk økonomi må fortsette slik at vi når kli-mamålene og får flere ben å stå på i fremtiden.

Konkurransekraften må styrkes ved atnæringslivet blir grønnere, smartere og mernyskapende. Regjeringen legger til rette for atstørstedelen av de nye arbeidsplassene kommer iprivate bedrifter. Derfor prioriterer regjeringenutbygging av vei og bane i hele landet, forskning,innovasjon og kompetanse.

Regjeringen prioriterer tiltak for å bekjempekriminalitet, styrke beredskapen og øke Norgesforsvarsevne.

Trygghet handler også om gode velferdsord-ninger; å få hjelp når du trenger det og å delta iet samfunn der mulighetene er mange og forskjel-lene små. Regjeringen foreslår investeringer isykehus, raskere behandling og bedre eldre-omsorg. Budsjettet vil forbedre velferden ute ikommunene og styrke det sosiale sikkerhetsnettetved å prioritere rusomsorg, psykisk helse og inn-sats mot fattigdom.

Vår trygghet skapes også utenfor Norges gren-ser. Betydelig innsats med høy kvalitet på denhumanitære bistanden, som sikrer at hjelp kom-mer til mennesker med størst behov bidrar tilbåde utvikling og stabilitet, og at vi løser globaleutfordringer.

Regjeringen vil gi familier og bedrifter størreøkonomisk frihet ved å redusere skatter og avgif-ter. Slik blir det også mer attraktivt å skapearbeidsplasser og mer lønnsomt å jobbe.

Den 17. januar 2018 ble regjeringen Solberg utvi-det ved at Venstre gikk inn i regjeringen. Den utvi-


dede regjeringen Solberg baserer sin politikk påJeløya-plattformen av 14. januar 2018.

Norge er et land med store muligheter. Høyarbeidsinnsats og høy produktivitet er grunnlagetfor høy verdiskaping i hele landet. Regjeringenbaserer sin økonomiske politikk på at verdier måskapes før de kan deles. Regjeringen vil føre enansvarlig økonomisk politikk, der den offentligepengebruken tilpasses situasjonen i økonomieninnenfor handlingsregelens rammer. Den øktebruken av oljepenger skal vris i retning av investe-ringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekst-fremmende skattelettelser.

Regjeringen vil bidra til å skape et robust ogmangfoldig næringsliv. Derfor vil regjeringen føreen økonomisk politikk som øker den fremtidigeverdiskapingen. Verdien av vår fremtidigearbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjo-nalformuen. Regjeringen vil derfor prioritere åstyrke arbeidslinjen og investere i kompetanse-heving.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøko-nomien som bestemmer velferdsutviklingen iNorge. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak somfremmer verdiskaping og økt produktivitet i norskøkonomi. Det gjelder både i privat og offentligsektor.

Over tid vil etterspørselen etter varer og tje-nester fra oljevirksomheten avta. Norge trengerflere ben å stå på i årene som kommer. Vi må havelfungerende markeder, og det må legges tilrette for vekst og arbeidsplasser i konkurranseut-satt sektor. God omstillingsevne vil bidra til at nor-ske virksomheter står godt rustet til å møte inter-nasjonal konkurranse.

Skattesystemet må være vekstfremmende oglegge til rette for styrket konkurransekraft og atdet skapes flere nye og lønnsomme arbeidsplas-ser. Regjeringen ønsker et skattesystem som sti-mulerer til arbeid og innsats, og et lavere skat-tenivå for å gi mer valgfrihet til familiene.

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfor-dringer. Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til åredusere norske klimagassutslipp. Regjeringen vilbygge klimapolitikken på markedsbaserte ogkostnadseffektive tiltak. Hovedvirkemidlene inorsk klimapolitikk er, og skal være, sektorover-gripende virkemidler i form av klimagassavgifterog omsettbare kvoter.

Effektiv ressursbruk innebærer både å gjøretingene riktig og å prioritere de riktige formålene.Regjeringen vil gjennomføre strukturtiltak sombidrar til en mer effektiv bruk av samfunnets sam-lede ressurser. Dette kan gi gevinster i form avreduserte utgifter over statsbudsjettet, men effek-

ten kan også komme i form av høyere kvalitet ogbedre resultater uten at utgiftsnivået endres.Strukturtiltak kan også omfatte regelendringersom i første rekke gir gevinster i privat sektor, foreksempel gjennom økt produktivitet.

For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn blirdet stadig viktigere å gjennomgå offentlig res-sursbruk og tilstrebe bedre bruk av skattebetaler-nes penger. Det innebærer klare prioriteringer avutgiftene i statsbudsjettet. Regjeringen vil arbeidefor at overføringer til private støtter opp underarbeidslinjen og for at offentlige investeringer istørre grad brukes på samfunnsøkonomisk lønn-somme prosjekter. Samtidig må offentlig sektorvise omstillingsevne og -vilje, og tiltak for å effekti-visere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjen-nomføres.

En effektiv offentlig sektor er også nødvendigfor å møte behovet for velferdstjenester uten atdette reduserer tilgangen på arbeidskraft i privatsektor. Regjeringen vil legge til rette for høy kvali-tet på tjenestene og ta i bruk konkurranse for å fåbedre tjenester og en effektiv tjenesteproduksjonder forholdene ligger til rette for det. Private tilby-dere bør kunne konkurrere om å levere offentligfinansierte tjenester på samme vilkår som offent-lige virksomheter der det gir et godt tilbud til mot-takerne av tjenestene.

Velfungerende finansmarkeder er avgjørendefor økonomiens vekstevne og folks hverdag, vedat lønnsomme prosjekter får tilgang til kapital tilpriser som gjenspeiler risikoen, og at folk får til-gang til lån og investeringsmuligheter. Regjerin-gen vil legge til rette for et velfungerende kapital-marked, trygge banker og en konkurransedyktigfinansnæring.

Oljefondet er en suksess fordi norske politi-kere har basert seg på grundige faglige utrednin-ger av investeringsstrategien med utgangspunkt iet mål om høyest mulig avkastning til moderatrisiko, og med etisk motiverte utelukkelseskrite-rier blant annet knyttet til våpen, menneskerettig-heter og alvorlig miljøskade. Regjeringen vil ogsåfremover basere forvaltningen på gjeldende ret-ningslinjer og faglige vurderinger, med målsettingom en langsiktig investeringsstrategi med aksep-tabel risiko.

Det økonomiske opplegget for 2019 er etansvarlig budsjett som sikrer fortsatt vekstkraft inorsk økonomi og som møter utfordringene påkort og på lang sikt:– Regjeringens politikk støtter opp under aktivi-

tet, arbeid og omstilling. Etter kraftig økning ibruken av oljeinntekter i årene etter oljeprisfal-let, har regjeringen i de siste budsjettene lagt

2018–2019 Meld. St. 1 7Nasjonalbudsjettet 2019

vekt på å normalisere finanspolitikken etterhvert som veksten i norsk økonomi har tatt segopp. Det er nå en god økonomisk utvikling ihele landet. Budsjettet for 2019 har en nøytralinnretning for å legge til rette for at veksten nåkan komme i næringslivet og for å unngå ålegge press på kronekursen og konkurranseut-satt sektor. Bruken av oljeinntekter tilsvarer2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfondutland. Innenfor en ansvarlig ramme støtterregjeringen opp under vekst og omstilling vedå prioritere infrastruktur, kunnskap og vekst-fremmende skattelettelser. Realveksten i stats-budsjettets underliggende utgifter anslås til1,3 pst., som er klart under den anslåtte vek-sten i fastlandsøkonomien.

– Lavere skattesats på alminnelig inntekt for per-soner og selskap er særlig vekstfremmende. Itråd med enigheten i Stortinget om skatterefor-men har skattesatsen blitt redusert til 23 pst. i2018, og regjeringen foreslår en videre reduk-sjon til 22 pst. i 2019. Det foreslås også laveremarginalskatt på arbeid, og regjeringen frem-mer flere forslag som bidrar til å utvide skatte-grunnlagene og forbedre skattesystemet. For åmotvirke at konsern flytter skattbart over-skudd ut av landet foreslås det endringer irentebegrensningsregelen og innstrammingeri kravene for at selskap regnes som hjemme-hørende i Norge. Endringene i skattesystemetvil fremme investeringer i norsk næringsliv,legge grunnlag for økt sysselsetting og gibedre beskyttelse av det norske skattegrunn-laget.

– Regjeringen vil bruke de gode tidene til å sikreet bærekraftig velferdssamfunn og et tryggereNorge. I tråd med regjeringens politiske platt-form prioriteres tiltak for å omstille norsk øko-nomi for å skape nye arbeidsplasser og sikreflere ben å stå på, oppfylle Norges klimaforplik-telser, skape et inkluderende arbeidsliv, sikregode velferdsordninger, redusere fattigdom oggjennomføre et integreringsløft. Mange bedrif-ter etterspør arbeidskraft, da må vi klare åinkludere flere som står utenfor og styrke inte-greringen av innvandrere i arbeidslivet. Regje-ringen prioriterer også tiltak for å bekjempekriminalitet, styrke beredskapen og øke Nor-ges forsvarsevne.

God vekst i norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi. Næringslivet serlysere på fremtiden enn på lenge, sysselsettingenøker markert, og arbeidsledigheten har gått ned.

Tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av olje-prisfallet i 2014 er over, og fastlandsøkonomien erinne i en oppgangskonjunktur. Veksten er nå høy-ere enn sin langsiktige trend, og den er ventet ågå videre opp neste år. Bedre tider i petrole-umsvirksomheten og sterke konjunkturer uteunderstøtter veksten. Økt kjøpekraft trekker oppforbruket i husholdningene, mens bedret konkur-ranseevne og god vekst ute legger til rette forvekst i eksport og investeringer.

Den økonomiske politikken har bidratt til opp-svinget. Da oljeprisen begynte å falle, blefinanspolitikken lagt om i ekspansiv retning for åstyrke etterspørselen etter varer og tjenester. Mål-rettede tiltakspakker bidro til at arbeidsledighetenikke fikk bite seg fast på et høyt nivå. NorgesBank reduserte i mars 2016 styringsrenten tilrekordlave 0,5 pst. Samtidig har svakere krone ogmoderate lønnsoppgjør gjort norske bedrifter merkonkurransedyktige.

Den økonomiske utviklingen tilsier nå engradvis strammere økonomisk politikk. NorgesBank økte styringsrenten med 0,25 prosentenhe-ter på rentemøtet i september og har varsletvidere renteøkninger fremover. En strammerepengepolitikk vil bidra til en mer balansert utvik-ling i norsk økonomi, med en mer stabil utvikling ieiendomsmarkedet, etter mange år med svært lavrente.

Oppgangen hjemme understøttes av god veksti internasjonal økonomi, til tross for en vissavdemping av veksten i euroområdet siden års-skiftet. Blant våre nærmeste handelspartnere erveksten særlig sterk i USA og Sverige. Usikkerhe-ten om den videre utviklingen i internasjonal øko-nomi er noe større enn tidligere, særlig på grunnav de nye tollsatsene og uro om handelspolitik-ken. Det er også usikkerhet knyttet til effekter avStorbritannias utmelding av EU. På den positivesiden har bedriftsinvesteringene endelig begynt åta seg opp i mange land, og arbeidsmarkedenefortsetter å styrke seg. I flere land er ledighetsni-våene lavere enn på mange tiår.

Oljeprisen har økt markert det siste året ogden siste tiden ligget over 75 dollar per fat. Gass-prisene i Europa har også steget. Prisene i marke-det for fremtidige leveringer av olje tyder på enviss nedgang de nærmeste årene. Gassprisenanslås å øke i år, for så å gå litt ned igjen til nesteår.

Fallet i petroleumsinvesteringene ser nå ut tilå ligge bak oss for denne gang, og det ventes opp-gang de nærmeste årene. Kostnadskutt og effekti-visering gjør at de fleste prosjektene som er plan-


lagt på norsk sokkel vil være lønnsomme ogsåmed klart lavere priser på olje og gass enn i dag.

Det ligger også an til økte investeringer oghøyere eksport fra fastlandet. Norske bedrifterskonkurranseevne er betydelig bedret de sisteårene. Svekkelsen av kronen etter oljeprisfallet i2014 har bidratt til å redusere forskjellen mellomkostnadsnivået i Norge og utlandet. Eksportentok seg opp i fjor. Bedrifter over hele landet plan-legger å investere mer ifølge Norges Banks regio-nale nettverk. Også konjunkturbarometeret oginvesteringstellingene fra Statistisk sentralbyrå(SSB) gir positive signaler fra bedriftene.

Boliginvesteringene vokste kraftig frem til ifjor, men har falt noe de siste kvartalene. Nivået erfortsatt svært høyt. Fra årsskiftet har boligprisenesteget igjen etter fallet gjennom fjoråret. På lands-basis er boligprisene nå omtrent tilbake på topp-nivået fra i fjor. Gjeldsveksten i husholdningenehar avtatt noe de siste månedene, men er fortsattbetydelig høyere enn inntektsveksten. Høy ogøkende gjeld har økt sårbarheten i husholdnin-gene. Regjeringen videreførte i sommer boliglåns-forskriften, som skal bidra til en mer bærekraftigutvikling i husholdningenes gjeld.

Flere forhold trekker i retning av økt forbrukfremover. Sysselsettingen øker markert, og ledig-heten er lav. Kjøpekraften i husholdningene liggeran til å øke klart neste år, etter å ha blitt dempet avhøy konsumprisvekst i 2018. Norske husholdnin-ger ser generelt lyst på fremtiden.

En tørr og varm sommer bidro til lavere elek-trisitetsproduksjon og mindre vann i norske vann-magasiner. Det gikk sammen med rekordhøyeelektrisitetspriser, og konsumprisene i august var3,4 pst. høyere enn i samme måned året før. Kon-sumprisene justert for avgifter og uten energiva-rer (KPI-JAE) var i august 1,9 pst. høyere enn isamme måned året før. Høyere elektrisitetspriserbidrar til at veksten i konsumprisene i år ligger antil å bli høyere enn tidligere ventet. Mye nedbørden siste tiden har gitt mer vann i norske vann-magasiner og har bidratt til å trekke elektrisitets-prisene ned igjen. Neste år ventes elektrisitets-prisene å gå videre ned mot mer normale nivåer,og dermed trekke konsumprisveksten markertned.

I arbeidsmarkedet er utviklingen klart bedreenn ventet. Både AKU-ledigheten og registrerteledige ved Nav-kontorene har avtatt. Den regi-strerte ledigheten er nå godt under gjennomsnit-tet for de siste 20 årene. Nedgangen i ledighetener kommet over hele landet, og de regionale for-skjellene i ledigheten er blitt mindre.

Det er nå sterk vekst i sysselsettingen. I løpetav de to siste årene er det blitt 70 000 flere syssel-satte, og sysselsettingsandelen har igjen begynt åøke.

Fremover venter vi at sysselsettingsvekstendels vil komme i form av arbeidsinnvandring, ogdels ved at de som er arbeidsledige eller står uten-for arbeidsmarkedet kommer i jobb. Mens heleveksten i sysselsettingen var innvandrere i peri-oden fra 2008 til 2014, gjaldt det fem av ti det sisteåret frem til 1. halvår 2018. Mange av disse inn-vandrerne var allerede bosatt i Norge da de blesysselsatt. Lønnsnivået i Norge er fortsatt attrak-tivt for arbeidstakere i andre europeiske land,men de siste årene har nettoinnvandringen gåttned, særlig fra Sverige, Polen og Baltikum. Netto-innvandringen fra EU-land i Øst-Europa var noeover 2 000 per år i 2016 og 2017, mot over 20 000 igjennomsnitt i årene 2010–2012.

Det er sannsynlig at et strammere arbeidsmar-ked vil føre til noe høyere lønnsvekst fremover.Hvor sterkt kostnadspresset blir, vil blant annetavhenge av tilgangen på arbeidskraft og i hvilkengrad konkurranse fra arbeidskraft utenfra vildempe lønnsveksten i enkelte bransjer herhjemme. Erfaringene fra blant annet Sverige kantyde på at lønnsveksten ikke vil ta seg opp like lettsom i tidligere konjunkturoppganger.

Samlet anslås veksten i BNP Fastlands-Norgetil 2,3 pst. i år og 2,7 pst. neste år. Det er klart høy-ere enn trendveksten i norsk økonomi. Lavereelektrisitetsproduksjon som følge av den varmeog tørre sommeren trekker veksten midlertidigned i inneværende år og opp neste år.

Anslagene er usikre. Brexit-forhandlingene,økt proteksjonisme og økt konfliktnivå mellomland har potensiale til å svekke den veksten i inter-nasjonal økonomi fremover. Høyere investeringer,høyere sysselsetting og noe høyere lønnsvekstkan trekke i motsatt retning. Den sterke kreditt-veksten i noen land, blant annet Kina, bidrar tilusikkerhet om veksten der er bærekraftig på mel-lomlang sikt.

Her hjemme kan høy gjeldsbelastning føre tilat mange husholdninger må stramme inn på for-bruket ved renteøkninger eller dersom boligpri-sene skulle falle over en lengre periode. Det kanbremse oppgangen. På den annen side er det nå etsammenfall av mange gunstige drivkrefter fornorsk økonomi, med høy oljepris, ny oppgang ipetroleumsinvesteringene, god trekkraft fra utlan-det, god konkurranseevne for norsk næringsliv ogsterk vekst i sysselsettingen.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt ikapittel 2.


En godt tilpasset økonomisk politikk

Jeløya-plattformen understreker at bruken av olje-penger skal tilpasses situasjonen i økonomieninnenfor handlingsregelens rammer. Ekspansivfinanspolitikk kan motvirke nedgangskonjunktu-rer, men kan også forsterke svingningene i økono-mien dersom politikken ikke strammes inn nårkonjunkturene er gode.

Den økonomiske politikken regjeringen førte imøte med oljeprisfallet, har virket. Sammen medlave renter, svakere kronekurs og bedret konkur-ranseevne, brakte målrettede tiltak for aktivitet ogsysselsetting norsk økonomi ut av konjunkturned-gangen. Etter hvert som veksten i økonomien hartatt seg opp, har regjeringen i de siste budsjettenelagt vekt på å normalisere finanspolitikken. Vek-sten i oljepengebruken er redusert for å legge tilrette for at nye jobber kan skapes i næringslivetog unngå å legge press på kronekursen og kon-kurranseutsatte virksomheter. Budsjettene for2017 og 2018 har hatt en nær nøytral virkning påøkonomien, mot en gjennomsnittlig budsjettim-puls på 0,7 pst. av BNP for fastlands-Norge i åreneetter oljeprisfallet.

Vi er nå inne i en ny oppgangskonjunktur. Vek-sten i fastlandsøkonomien anslås høyere enn denlangsiktige trenden, sysselsettingen øker raskt ogarbeidsledigheten har kommet ned. Av hensyn tilnorsk økonomi og konkurranseutsatt sektor fore-slår regjeringen et budsjett for 2019 som har ennøytral innretning.

Bedret konkurranseevne gir det viktigstebidraget til omstilling i norsk økonomi, ved å økelønnsomheten i næringslivet og gjøre det merattraktivt å investere i bedrifter som møter inter-nasjonal konkurranse. Når etterspørselen frapetroleumsnæringen noen år frem i tid avtar, vilbedriftenes konkurranseevne være avgjørende forat andre næringer kan vokse frem. Skulle en forhøy utgiftsvekst på offentlige budsjetter føre til atpengepolitikken strammes til raskere enn det somnå er ventet, øker risikoen for at kronen brått styr-ker seg. Det ville å så fall undergrave bedringen ikonkurranseevnen.

Norsk økonomi vil trenge flere ben å stå på iårene som kommer. Vår fremste utfordring er åstyrke det private næringslivet og legge til rettefor vekst og sysselsetting i konkurranseutsatt sek-tor. Dersom det ikke holdes igjen i finanspolitik-ken når konjunkturene er gode, kan det svekkekonkurranseevnen, hindre mobiliteten i arbeids-markedet og bremse tilførselen av arbeidskraft tilkonkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling

er ikke et godt svar på de strukturelle utfordrin-gene i norsk økonomi.

Vi står overfor en ny fase i finanspolitikken.Siden handlingsregelen ble innført i 2001 er bru-ken av oljeinntekter blitt trappet vesentlig opp. Nåer denne trenden brutt. Fremover anslås bådepetroleumsinntektene og realavkastningen i fon-det å være lavere enn i årene vi har bak oss. Målt iforhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomienanslås fondet bare å øke moderat i årene somkommer. Et drøyt tiår fra nå vil fondsavkastningenmest sannsynlig følge en nedadgående bane måltsom andel av verdiskapingen i fastlandsøkono-mien, fordi veksten i fondskapitalen da ikke len-ger vil holde følge med veksten i fastlandsøkono-mien. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinn-tekter er dermed svært begrenset.

Da handlingsregelen ble innført, ble det forut-sett at nye tilførsler av kapital til fondet en dag villeavta og at inntektene fra investeringene i pensjons-fondet ville bli viktigere. Etter hvert som petrole-umsreservene under bakken er blitt omgjort tilfinansformue, har usikkerhet i oljeprisen gradvisfått mindre betydning, mens usikkerhet om mar-kedsverdien av fondets investeringer betyr mer forstatens inntekter. Et markert fall i fondskapitalenville isolert sett tilsi at bruken av oljeinntekter børreduseres. Retningslinjene for bruken av oljeinn-tekter er fleksible nettopp for at finanspolitikkenskal kunne håndtere slike situasjoner og støtte oppunder en balansert utvikling i norsk økonomi.Konsekvensene for oljepengebruken av storeendringer i fondskapitalen eller i det strukturelleunderskuddet skal jevnes ut over flere år. Det gjel-der ved svingninger både opp og ned.

Avkastning av Statens pensjonsfond utland(SPU) er anslått å være 3 pst. i gjennomsnitt pålang sikt. Det betyr at hvis vi bruker under 3 pst.av fondet i gode tider, vil vi stå bedre rustet til åmøte dårlige tider. For 2019 innebærer regjerin-gens forslag at vi tar ut 2,7 pst. av fondet. Det er30 mrd. kroner mindre enn om vi tok ut 3 pst.Regjeringen har holdt bruken av oljeinntekterunder rettesnoren i hele perioden den har sittet –selv da oljeprisfallet rammet i 2014.

Dersom aksjene i fondet skulle falle med25 pst. fra dagens verdi – noe vi må være forbe-redt på at kan inntreffe – og vi bruker like myeoljepenger som i regjeringens budsjettforslag, viluttaket fra fondet bli 3,2 pst. i stedet for 2,7. Detteunderstreker at uttaket for 2019 bygger på en for-svarlig økonomisk politikk, der bruken av oljeinn-tekter selv med et fall i aksjekursene på 25 pst. vilvære forholdsvis nær 3-prosentbanen.


Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes avhvor mye oljeinntekter vi bruker, men også avhvordan vi bruker dem. St.meld. nr. 29 (2000–2001) om retningslinjer for den økonomiske poli-tikken, fremhevet at økningen i bruken av petrole-umsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kanøke produktiviteten, og dermed vekstevnen, iresten av økonomien. Ved behandlingen av Per-spektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finans-komite til at Stortinget i 2001 understreket at olje-inntektene ikke måtte bli en unnskyldning forikke å gjennomføre nødvendige systemreformer.En samlet finanskomite stilte seg også bak hoved-prioriteringen fra 2001 om at pengebruken skalrettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekst-fremmende skattelettelser. Regjeringen viderefø-rer prioriteringen av disse områdene i budsjettetfor 2019.

Skal vi opprettholde om lag den samme vek-sten i levestandard som vi har vennet oss til gjen-nom de siste 40 årene, må produktiviteten vokseraskere enn i de siste 10–12 årene. For å finansi-ere velferdsordningene på lang sikt må dessutenfellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det kre-ver at arbeidet med målrettede reformer i offent-lig forvaltning og resten av økonomien fortsetter.

Høy arbeidsdeltakelse og produktivitet er vik-tig både for verdiskapingen i økonomien og bære-kraften i offentlige finanser. I Norge har vi høysysselsetting. Samtidig er det mange som mottartrygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet somfølge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høy-ere i Norge enn i mange andre land. Å inkludereflere i arbeidslivet er en sentral prioritering forregjeringen.

Fremover vil aldring av befolkningen gi mar-kert høyere utgifter til pensjoner og helse- ogomsorgstjenester. Bare en mindre del av de økteutgiftene kan finansieres av inntektene fra pen-sjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for ågi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud,men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mel-lom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Detvil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansi-ering av de velferdsordningene som allerede eretablert.

Hovedtall i budsjettet for 2019

Regjeringens forslag til budsjett for 2019 inne-bærer en bruk av oljeinntekter på 231,2 mrd. kro-ner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet. Det svarer til 2,7 pst. av anslåttkapital i Statens pensjonsfond utland ved inngan-gen til året. Bruken av oljeinntekter over statsbud-

sjettet anslås til 7,5 pst. av trend-BNP for Fast-lands-Norge. Det utgjør 44 000 kroner per innbyg-ger. Hver åttende krone som brukes over offent-lige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Real-veksten i statsbudsjettets underliggende utgifteranslås til 1,3 pst., som er klart under den anslåtteveksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet brukes ofte som et enkelt mål forhvordan budsjettet virker på samlet etterspørseletter varer og tjenester. Regjeringen har lagt opptil å øke bruken av oljeinntekter med 4,5 mrd.2019-kroner fra 2018 til 2019. Det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet anslås da å holde segom lag uendret målt som andel av BNP for Fast-lands-Norge. Det betyr at budsjettet virker nøy-tralt på aktiviteten i økonomien.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferd-sel og skattelettelser i perioden 2014–2019 harvært klart større enn i perioden 2006–2013, i trådmed denne regjeringens mål. For perioden settunder ett er 13 pst. av det samlede handlingsrom-met i budsjettet brukt til skatte- og avgiftslettelser,mens 24 pst. er benyttet til satsing på kunnskap ogsamferdsel. I tillegg tilsvarer økte utgifter i folke-trygden 22 pst. av handlingsrommet, mens knapt21 pst. er blitt anvendt til å styrke kommuneøko-nomien, medregnet satsinger på kunnskap ogsamferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentligefinanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 og 3.2.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen prioriterer skatte- og avgiftsendrin-ger som styrker vekstevnen i økonomien, letteromstillingene og skaper nye arbeidsplasser.Lavere skattesats på alminnelig inntekt for perso-ner og selskap er særlig vekstfremmende. Derforforeslår regjeringen å redusere skattesatsen fra 23til 22 pst. Sammen med ytterligere økt verdsettel-sesrabatt for aksjer og driftsmidler i formuesskat-ten vil det bli mer lønnsomt for norske eiere åinvestere i Norge. Marginalskatten på lønn redu-seres for de aller fleste, og mest for dem med delaveste inntektene.

Regjeringen foreslår å utvide enkelte skatte-grunnlag for å forbedre skattesystemet og bidratil å finansiere skattelettelser som styrker økono-miens vekstevne. Blant annet endres reglene forskattlegging av forsikrings- og pensjonsforetak.Det gjennomføres også målrettede tiltak for å mot-virke overskuddsflytting, blant annet ved å endrerentebegrensingsregelen og skattereglene sombestemmer når et selskap anses hjemmehørende i


Norge. Regjeringen foreslår at arbeidsgiver påleg-ges å innrapportere, foreta forskuddstrekk ogbetale arbeidsgiveravgift for lønn i form av tips.Tips er skattepliktig inntekt, men har i for litengrad vært oppgitt til beskatning.

For å begrense eiendomsskatten på bolig ogfritidseiendom foreslår regjeringen blant annet åredusere den maksimale skattesatsen fra 7 til 5promille fra 2020.

Klima- og miljøinnretningen av avgiftssys-temet forsterkes. Regjeringen foreslår også at sjo-kolade- og sukkervareavgiften reduseres til (pris-justert) 2017-nivå. Det foreslås å redusere elavgif-ten med ett øre per kWh ut fra prisjustert sats.

Ny regnskapsstandard reduserer den samledeverdsettelsen av bankenes utlånsportefølje. Detforeslås at denne reduksjonen i sin helhet kan fra-dragsføres i innføringsåret 2018. Dette gir enengangs bokført lettelse på 550 mill. kroner i2019.

Samlede nye skattelettelser i 2019 som følgeav regjeringens forslag er om lag 1,1 mrd. kronerpåløpt og 1,7 mrd. kroner bokført. Nesten 9 av 10personlige skattytere får lavere eller uendret skattmed forslaget. Andelen personer som får skatte-skjerpelse, er størst i de høyeste inntektsgrup-pene, hovedsakelig som følge av økt skatt påutbytte. Om lag 1,3 pst. av skattyterne får en skatte-økning på mer enn 2 000 kroner. Disse har i gjen-nomsnitt en bruttoinntekt på 1,7 mill. kroner ogfår i gjennomsnitt økt skatten med i overkant av8 800 kroner.

Skatte- og avgiftsopplegget omtales nærmere ikapittel 4 av denne meldingen og i Prop. 1 LS(2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019.

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2019 prioritert til-tak som fremmer flere jobber, bedre velferd og entrygg hverdag. Statsbudsjettet for 2019 støtter oppom regjeringens langsiktige mål om et bærekraf-tig velferdssamfunn. Tiltakene er tilpasset kon-junktursituasjonen og legger til rette for vi kanløse de store utfordringene Norge står overfor:

– Omstille norsk økonomi

Å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nyearbeidsplasser og sikre flere ben å stå på, står sen-tralt i regjeringens økonomiske politikk. Det er enhovedprioritet i skatte- og avgiftspolitikken. Hen-synet til bedriftenes konkurranseevne er en viktiggrunn til at det nå er riktig å holde igjen på bru-ken av oljeinntekter, og at regjeringen foreslår et

nøytralt budsjettopplegg for 2019. Bedret konkur-ranseevne gir det viktigste bidraget til omstilling inorsk økonomi, ved å øke lønnsomheten i det pri-vate næringslivet og gjøre det mer attraktivt åinvestere i bedrifter som møter internasjonal kon-kurranse.

Høy produktivitet gjør at levestandarden iNorge er blant de høyeste i verden. Det siste tiå-ret har produktiviteten i Norge og andre vestligeøkonomier økt saktere enn før. Produktivitets-veksten her hjemme har likevel vært høyere enn imange europeiske land, og ser nå ut til å ta segnoe opp.

At vi lykkes med å få stadig mer ut av de res-sursene vi bruker, er det viktigste grunnlaget forøkt levestandard og gode velferdsordninger. Sam-tidig vil en god omstillingsevne bidra til at norskevirksomheter står bedre rustet til å møte interna-sjonal konkurranse. Omstilling sikres ikke førstog fremst gjennom enkelttiltak i de årlige bud-sjettforslagene, men gjennom langsiktig arbeidmed å skape gode, generelle rammebetingelser.Regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspoli-tikk som legger til rette for verdiskapning ogvekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasserog omstilling av norsk næringsliv.

Budsjettforslaget legger til rette for at største-delen av de nye arbeidsplassene kommer i privatebedrifter. Regjeringen prioriterer utbygging av veiog bane i hele landet, forskning, innovasjon ogkompetanse.

Regjeringen viderefører den sterke satsingenpå veier, jernbane og kollektivtrafikk. Bedremulighet for rask og effektiv transport støtteroppunder den nødvendige omstillingen og skaperen enklere hverdag for folk flest og næringsliv.

Kunnskap, forskning og utvikling bidrar til etmer konkurransedyktig næringsliv og til å skapenye, vekstkraftige næringer. Regjeringen leggerfrem en revidert langtidsplan for forskning oghøyere utdanning samtidig med statsbudsjettetfor 2019. Her lanseres tre nye opptrappingsplanerpå totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019–2022,hvorav 800 mill. kroner skal gå til et teknologiløftog 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstil-ling i næringslivet.

Både Produktivitetskommisjonen og OECDhar pekt på at økt produktivitet kan oppnås gjen-nom strukturreformer som styrker næringslivetsvekstmuligheter, og tiltak for å effektivisereoffentlig sektor. Skattereformen, med redusertskattesats på alminnelig inntekt for selskap ogpersoner, gjør det mer lønnsomt å investere iNorge. Det fremmer økonomisk vekst, letter oms-tilling og skaper nye arbeidsplasser. Regjeringen


vil modernisere offentlig sektor slik at velferds-ordningene kan videreføres. Avbyråkratiserings-og effektiviseringsreformen føres videre og vil fri-gjøre ressurser til prioriterte formål. Flere omfat-tende reformer er besluttet for å få bedre tjenesterog mer ut av ressursene i offentlig sektor, her-under kommunereform, regionreform, jernbane-reform, politireform, reform av universitets- oghøyskolesektoren og etablering av selskapet NyeVeier AS. Arbeidet med reformer som bidrar tilbedre bruk av samfunnets ressurser både i privatog offentlig sektor, fortsetter.

For å trygge velferden vil regjeringen fort-sette moderniseringen og effektiviseringen avoffentlig sektor. Det bidrar til et bærekraftig vel-ferdssamfunn. I statsbudsjettet forsterkes arbei-det med innovasjon og digitalisering i offentligsektor. Målet er å skape en enklere hverdag forinnbyggerne og få mer velferd ut av hver skatte-krone.

Regjeringens arbeid for en mer produktiv ogeffektiv økonomi er nærmere omtalt i kapittel 5.

– Oppfylle Norges klimaforpliktelser

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordrin-ger. Regjeringen fører en ambisiøs klima- og mil-jøpolitikk. Klimautfordringen kan bare løses gjen-nom et globalt samarbeid, men også Norge måredusere egne utslipp. Regjeringen vil at Norgeskal være en pådriver i det internasjonale klimaar-beidet og vil forsterke klimaforliket.

Norges klimaforpliktelse for 2030 er å bidramed minst 40 pst. utslippsreduksjon sammenlig-net med 1990. Vi er i dialog med EU om en avtaleom felles oppfyllelse av utslippsmålet. Regjerin-gen vil bruke mulighetene i EU-rammeverket forå oppfylle norske klimaforpliktelser i ikke-kvote-pliktig sektor, men samtidig ha ambisjon om å taså mye som mulig av forpliktelsen nasjonalt.

I budsjettet for 2019 foreslår regjeringen tiltakfor å redusere klimagassutslippene både på kortog lang sikt. Det foreslås en betydelig satsing påklimavennlige transportløsninger. Bevilgningenetil investeringer, drift og vedlikehold på jernbaneforeslås økt med 2 mrd. kroner. Videre foreslårregjeringen nær en dobling av utgiftene til statligdelfinansiering av store kollektivprosjekter i defire største byene.

Norge finansierer en rekke klimatiltak utenforegne grenser, blant annet innen fornybar energi,tiltak som reduserer avskoging av tropisk skog ogklimatilpasning i utviklingsland. Tiltakene bidrartil å redusere de globale utslippene av klimagas-ser. Denne typen støtte og samarbeid er en sentral

del av det eksisterende rammeverket under FNsklimakonvensjon og oppfølgingen av Parisavtalen.Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til klima-og miljørettet bistand, herunder fornybar energi,klima- og skogsatsingen og arbeidet mot marinforsøpling, med over 1 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke overføringen tilEnova. Enova er et viktig virkemiddel for utviklingog bruk av ny klimateknologi og støtter blant annetnull- og lavutslippsløsninger innen skipsfarten oglandtransporten. Tiltak som gir størst utslippsre-duksjon i ikke-kvotepliktig sektor, skal prioriteres.

Regjeringen har opprettet investeringsselska-pet Nysnø Klimainvesteringer AS (tidligere For-nybar AS). Selskapets formål er å bidra tilutslippsreduksjoner ved å investere i ny klimatek-nologi. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen tilselskapet med 200 mill. kroner i 2019.

Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til åutvikle og demonstrere kostnadseffektiv tekno-logi for fangst og lagring av CO2 med et spred-ningspotensiale. Regjeringen foreslår å videre-føre satsingen på forskning og demonstrasjon,herunder drift av Teknologisenter for CO2-fangstpå Mongstad. Planleggingen av fullskala CO2-håndtering fortsetter, og det foreslås å støtteforprosjektering av fangst, transport og lager.

Utslippene av klimagasser anslås å avta med ioverkant av 7 mill. tonn CO2-ekvivalenter fremmot 2030, ved en fremskriving av dagens politikk.Det aller meste av nedgangen ventes å komme iikke-kvotepliktige utslipp der utslippene anslås ågå ned med 5¼ mill. tonn fra 2017 til 2030.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7.

– Skape et inkluderende arbeidsliv

Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skalkunne delta i arbeidslivet. For den enkelte betyrdet å ha en jobb både stabil inntekt, personligutvikling og deltakelse på en sosial arena. Samti-dig er gode fellesfinansierte velferdsordningeravhengige av balanse mellom hvor mange sombidrar til inntektene og hvor mange som mottar.At mange står utenfor arbeidslivet, er derfor enutfordring både for den enkelte og for samfunnet.

Regjeringen vil bruke oppgangen i norsk øko-nomi aktivt for å inkludere flere i arbeidslivet. Nårflere bedrifter etterspør mer arbeidskraft, må viinkludere flere som står utenfor og som ønsker ådelta i arbeidslivet. Derfor har regjeringen tatt ini-tiativ til en inkluderingsdugnad. I budsjettet fore-slår regjeringen 125 mill. kroner til tiltak som støt-ter opp under denne dugnaden. Det er en storarbeidskraftreserve i utenforskapet som skal


mobiliseres. Gjennom felles innsats fra offentligeog private aktører er målet å få flere med nedsattfunksjonsevne og/eller hull i CV-en over i faste,ordinære jobber. I Jeløya-plattformen er det sattsom mål at minst 5 pst. av nyansatte i staten skalvære personer med nedsatt funksjonsevne ellerhull i CV-en. Inkluderingsdugnaden retter innsat-sen mot støtte til arbeidsgivere som ansetter fradugnadens målgrupper, å kvalifisere flere tilarbeid, samt en kombinasjon av helse- og arbeids-rettet oppfølging, særlig for personer med psy-kiske helse- eller rusproblemer.

Personer med nedsatt arbeidsevne, ungdom,innvandrere fra land utenfor EØS-området og per-soner som har stått lenge uten arbeid, er gruppersom er særlig prioritert for deltakelse i arbeids-markedstiltak. Flere personer med rusproblemerskal tilbys tiltaksplass. Bevilgningen til varig tilret-telagt arbeid økes.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv bidrar til åskape et mer inkluderende arbeidsliv gjennom åsikre trygge rammer for arbeidstakere og arbeids-givere. Regjeringen vil gjøre det enklere for deseriøse arbeidslivsaktørene, og bekjempe arbeids-livskriminalitet. Innsatsen mot arbeidslivskrimina-litet styrkes.

Høy produktivitet krever en arbeidsstyrkemed høy kompetanse. Regjeringen har satt i gangen rekke tiltak for å bedre kvaliteten i skolen. Inn-satsen har blant annet vært rettet mot at eleveneskal få best mulig opplæring tidlig i skoleløpet, ogat frafall skal forebygges. Det fremmes en særskiltinnsats for å øke kvaliteten i yrkesfagene. Regje-ringen vil fortsette satsingen på kompetanse-hevingstiltak for ansatte i barnehage og skole.Flere voksne har fått rett til videregående opp-læring, og voksne har fått lettere tilgang til fleksi-bel opplæring som kan kombineres med arbeid.Innsatsen for voksne foreslås økt ytterligere i2019, både på grunnskolenivå og for videregåendeopplæring.

Arbeidslivet endrer seg, og kravene til kompe-tanse øker. Den teknologiske utviklingen utfordrereksisterende arbeidsplasser og den enkeltes kom-petanse, men skaper også muligheter for hjemflag-ging av arbeidsplasser. Regjeringen vil gjennom-føre en kompetansereform for å hindre at arbeids-takere faller ut av arbeidslivet. Målet er at ingengår ut på dato eller slutter i jobben på grunn avmanglende kompetanse. Reformen skal bedre til-gangen på etter- og videreutdanning. To viktige til-tak er utvikling av fleksible videreutdanningstilbudinnenfor teknologi og digitale løsninger og bransje-program rettet mot bransjer som er særlig berørtav digitalisering, automatisering og omstilling.

– Sikre gode velferdsordninger

Regjeringen vil opprettholde og videreutviklegode velferdsordninger og velferdstjenester.Gode velferdstjenester bidrar til å utjevne forskjel-ler og er viktig for den enkeltes mulighet til å lyk-kes, uansett bakgrunn. Gode velferds- og inn-tektssikringsordninger er viktige både forarbeidslivets omstillingsevne og for den enkelte.Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samti-dig som de som ikke kan delta i arbeidslivet pga.helse eller alder, skal være sikret inntekt.

Velferdstjenestene styrkes gjennom regjerin-gens budsjettforslag. Vi vil investere i sykehus,raskere behandling og bedre eldreomsorg. Det vilforbedre velferden i kommunene og styrke detsosiale sikkerhetsnettet at vi prioriterer rus-omsorg, psykisk helse og innsats mot fattigdom.Sykehusene får 1 350 mill. kroner i økte drifts-bevilgninger for å legge til rette for økt pasient-behandling og korte ventetider. Kommunesekto-ren, som leverer viktige velferdstjenester, får enrealvekst i sine frie inntekter på 2,6 mrd. kroner.Det legger til rette for at kommunene og fylkes-kommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Det legges til rette for å gi tilskudd til 1 500heldøgns omsorgsplasser og 450 dagaktivitets-plasser til hjemmeboende personer med demens.Regjeringen vil også videreføre og utvide forsøketmed statlig finansiering av omsorgstjenestene.Helsetjenestetilbudet innen rus og psykisk helsestyrkes betydelig, blant annet ved å øke rekrutte-ringen av psykologer til kommunene med 120 nyeårsverk. Regjeringen følger også opp eldrerefor-men Leve hele livet, der målet er å fremme kom-munenes evne til omstilling og kvalitetsforbedringi den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen vil legge frem en ny nasjonalhelse- og sykehusplan høsten 2019. Målet er åkunne levere pasientenes helsetjenester på enmåte som er bærekraftig også i årene fremover.Bedre samhandling, bruk av teknologi og utvik-ling av kompetanse vil være sentrale temaer.

For å opprettholde bærekraften i sentrale vel-ferdsordninger må flere delta i arbeidslivet ogvære yrkesaktive lenger. Det forutsetter en for-sterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferds-ordningene. Samtidig skal man opprettholde til-passede inntektssikringsordninger for gruppersom ikke kan delta i arbeidsmarkedet. Regjerin-gen har også gjort flere justeringer i inntekts-sikringsordningene for å motvirke passive stø-nadsforløp og tilrettelegge for overgang til arbeid.Innføring av aktivitetsplikt for unge sosialhjelps-


mottakere og omleggingen av arbeidsavklarings-penger er eksempler på dette.

Hovedgrepene i pensjonsreformen er økt øko-nomisk bærekraft og sterkere insentiver tilarbeid. I mars 2018 ble det inngått avtale med par-tene i arbeidslivet om omlegging av offentlig tje-nestepensjon og AFP i offentlig sektor. Omleggin-gen vil bedre insentivene til å stå lenger i arbeid.Avtalen følges opp med forslag til lovendringer.

Regjeringen satser på videreutvikling av vel-ferdsordningene gjennom å modernisere offentligsektor. Arbeids- og velferdsetatens IKT-løsningermoderniseres for å utvikle gode selvbetjeningsløs-ninger for brukerne, gi innsyn i egen sak ogmuligheter for digital kommunikasjon med for-valtningen. Dette bidrar til gode brukeropplevel-ser, kortere saksbehandlingstid og økt kvalitet iytelsesforvaltningen. Samtidig frigjøres ressurserfor å forsterke oppfølgingen av brukere medbehov for arbeidsrettet oppfølging.

– Redusere fattigdom

Norge er blant OECD-landene med minst økono-misk ulikhet. Inntekt, livskvalitet og levekår erjevnt fordelt i Norge. Forekomsten av vedvarendelavinntekt er forholdsvis liten. Personer på lavinn-tektsgrensen har et høyere inntektsnivå i Norgeenn i mange andre land, og konsekvensene avlavinntekt dempes av det offentlige tjenestetilbu-det. Å leve med lav inntekt kan likevel være enkrevende situasjon som kan påvirke helse, utdan-ning og sosialt liv. Oppvekst i familier med lavinn-tekt kan begrense valgmuligheter og øke faren forutenforskap og utfordringer senere i livet.

Regjeringens førsteprioritet i velferdspolitik-ken er å bekjempe fattigdom, særlig blant barne-familier, slik at færre faller utenfor. Gjennom desiste årenes budsjetter har regjeringen styrketden nasjonale tilskuddsordningen mot barne-fattigdom. I 2019 foreslår regjeringen å øke bevilg-ningen for å igangsette et pilotprosjekt for å dekkeindividuelle utgifter ved deltaking i organisertaktivitet for barn fra lavinntektsfamilier og til ferie-tiltak for barn og foreldre fra samme gruppe.

For å motvirke fattigdom og lavinntekt på len-gre sikt må utdanningssystemet gi barn og ungekompetanse til å møte morgendagens arbeidsliv. Ibudsjettet for 2019 foreslår regjeringen at tilskud-det til oppfølgings- og losfunksjoner rettet motungdom som står i fare for å falle ut av utdan-ningsløpet, økes med 20 mill. kroner. Regjeringenforeslår også 46 mill. kroner til å utvide ordningenmed gratis kjernetid i barnehage til å gjelde to-åringer, samt 9 mill. kroner for å få flere barn i

utsatte byområder til å gå i barnehage. I statsbud-sjettet for 2019 foreslår regjeringen å styrke til-skuddsordningen rettet mot områdesatsinger ibyer med 20 mill. kroner. For å hjelpe husstandermed lave inntekter og høye boutgifter foreslårregjeringen å øke bostøtten til barnefamilier ogandre store husstander med 60 mill. kroner.

Å legge til rette for deltagelse i arbeidslivetstår sentralt i arbeidet mot fattigdom og lavinn-tekt. Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsord-ningene kan bidra til færre passive mottakere ogstyrke arbeidsinsentivene. Regjeringen har tattinitiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til atflere kommer i arbeid. Ved å senke marginalskat-ten på arbeid ytterligere gjør regjeringen det littmer lønnsomt å arbeide mer. Samtidig bidrar skat-tesystemet direkte til omfordeling. Regjeringensskattepolitikk kjennetegnes av vekstfremmendelettelser som brede grupper av befolkningen harfått ta del i. Om lag halvparten av personskatte-lettelsene i 2019 går til de med bruttoinntektunder 600 000 kroner.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stor-tingsmelding om ulikhet og sosial bærekraftrundt årsskiftet 2018/2019.

Bærekraftsmålene markerer en global dugnadfor utryddelse av ekstrem fattigdom. Internasjo-nalt vil regjeringen fremme økonomisk vekst ogbekjempe fattigdom gjennom økt satsing pånæringsutvikling, landbruk og fornybar energi.Regjeringen foreslår å øke bevilgningene tilbistand med til sammen 2,5 mrd. kroner i 2019.

– Gjennomføre et integreringsløft

Regjeringen er i gang med et integreringsløft ogvil gjennomføre en helhetlig reform av integre-ringsfeltet for å få raskere og bedre resultater.Særlig er det viktig at vi lykkes bedre med inte-greringen i arbeidslivet. Det er sentralt både forden enkelte og for bærekraften i våre velferdsord-ninger.

Selv om mye går i riktig retning, er det fortsattvesentlige utfordringer på integreringsområdet.Innvandrere har mindre formell kompetanse oglavere sysselsetting enn resten av befolkningen.Innvandrere skårer gjennomsnittlig lavere pålevekårsvariabler, og for mange opplever negativsosial kontroll. Enkelte utsatte byområder harutfordringer som blant annet knytter seg til man-gelfull integrering.

Det tas sikte på å legge frem en integrerings-strategi mot slutten av 2018 som skal gi tydeligretning for integreringsarbeidet fremover. Hoved-målet er å øke innvandreres deltagelse i arbeids-


og samfunnsliv. For å øke måloppnåelsen er detviktig med en helhetlig og samordnet innsats, ogstrategien berører flere departementers ansvars-områder. Strategiens innsatsområder skal omfattekvalifisering og utdanning, arbeid, hverdagsinte-grering og negativ sosial kontroll.

En viktig del av strategien er å vurdere hvor-dan de samlede ressursene på integreringsområ-det kan innrettes mest mulig effektivt for å oppnåde ønskede resultatene. Regjeringen foreslår tilsammen 420 mill. kroner til en rekke tiltak somskal bidra til integreringsløftet i 2019. Det foreslåsblant annet utvikling av moduler i introduksjons-programmet, områdesatsinger i Oslo, kompetan-setiltak for lærere i norskopplæringen, forsøkmed bruk av økonomiske insentiver i introduk-sjonsprogrammet og videreutvikling av Jobbsjan-sen. Utvidelse av ordningen med gratis kjernetid ibarnehage til også å gjelde to-åringer, er et annetforslag som kan fremme integrering. Det sammegjelder økt tilskudd til tiltak og prosjekter på kul-turområdet som skal stimulere til mangfold ogintegrering.

– Trygghet og beredskap

Regjeringen arbeider for et tryggere samfunn.Budsjettforslaget prioriterer tiltak for å bekjempekriminalitet, styrke beredskapen og øke Norgesforsvarsevne. Regjeringen følger opp langtidspla-nen for forsvarssektoren (LTP) med å foreslå enøkning på 2,8 mrd. kroner til LTP-formål. Dette vilblant annet gå til økt aktivitet i Forsvaret, investe-ringer i nye ubåter, nye overvåkingsfly og nyttartilleri til Hæren, økt ambisjon for landmakten ogforsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer.

Byggingen av politiets nasjonale beredskaps-senter fortsetter. Senteret vil bidra til økt bered-skap og gi en raskere og mer koordinert responsfra politiet når hendelser oppstår. I løpet av 2019vil tre nye politihelikoptre være på plass. Regjerin-gen foreslår også økt bevilgning til objektsikring iforsvarssektoren ved å fremskynde flere planlagtesikringsprosjekter til 2019 samt mer øving i Hei-mevernet.

Budsjettforslaget legger opp til bedre sikringav politiets og Politiets sikkerhetstjenestes (PST)skjermingsverdige objekter. Politidirektoratet harutarbeidet en helhetlig plan for objektsikring.Regjeringen følger opp ved å foreslå økte midlersamt å etablere to sikrede datasentre for justissek-toren. I tillegg vil byggingen av politiets bered-skapssenter innebære sikring av fire av politietsskjermingsverdige objekter.

Regjeringen foreslår å legge til rette for fort-satt økt politidekning. Budsjettforslaget bidrar tilansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen i2019 samt til å dekke helårsvirkningen av ansettel-sene av nyutdannede i 2018.

For å øke innsatsen mot gjeng- og ungdoms-kriminalitet, særlig i Oslo, foreslår regjeringen åøke bevilgningen til politiet og konfliktrådene.Videre vil regjeringen styrke barnevernets inn-sats mot ungdomskriminalitet.

Budsjettforslaget legger opp til økt innsats påIKT-sikkerhet. Bevilgningen foreslås økt til PSTog Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Regjeringenforeslår også å øke den nasjonale forskningeninnen kryptologi, digital sikkerhet og beredskap.

I løpet av 2018 vil de seks første nye rednings-helikoptrene være mottatt, og det er forventetlevering av ytterligere seks helikoptre i 2019.

Pengepolitikken

Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er ågi økonomien et nominelt ankerfeste, dvs. opp-rettholde en stabil pengeverdi. Lav og stabil infla-sjon er det beste bidraget pengepolitikken kan gifor å fremme høy velferd, høy sysselsetting ogøkonomisk vekst over tid. Økonomien virkerbedre ved lav og stabil inflasjon enn ved høy ogvarierende inflasjon.

Norges Bank har ansvar for den operativegjennomføringen av pengepolitikken etter ret-ningslinjer fastsatt i forskrift. I mars i år ble detfastsatt en ny forskrift for pengepolitikken. Detoperative målet for pengepolitikken er en årsveksti konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Infla-sjonsstyringen skal være fremoverskuende ogfleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil pro-duksjon og sysselsetting samt til å motvirke opp-byggingen av finansielle ubalanser.

Renten har vært lav lenge. Det har bidratt til atveksten har tatt seg opp i norsk økonomi. Frem-over venter markedet at renten skal ta seg litt oppbåde internasjonalt og i Norge. Norges Bankhevet styringsrenten på rentemøtet i september.Ifølge banken vil styringsrenten mest sannsynligbli satt videre opp i første kvartal neste år, og der-etter gradvis bli hevet til om lag 2 pst. ved utgan-gen av 2021. Med en slik utvikling i styringsrentenvil rentene her hjemme øke noe raskere enn ren-tene ute.

Avsnitt 3.3 redegjør nærmere for pengepolitik-ken.


Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Den positive utviklingen i norsk økonomi harbidratt til god inntjening i norske banker. Bankenehar i årene etter finanskrisen styrket sin soliditetbetydelig, og har også bygget opp likviditetsbuf-fere som gjør dem mindre sårbare for markeds-uro.

Den vedvarende oppgangen i husholdninge-nes gjeldsbelastning kan være et tegn på at finan-sielle ubalanser har bygget seg opp. Rente-endringer, inntektsbortfall eller kraftig fall i bolig-prisene kan føre til at husholdninger med høygjeld vil måtte stramme inn på forbruket for åbetjene gjelden.

Boligprisene steg kraftig i begynnelsen avåret, etter å ha falt gjennom fjoråret. De sistemånedene har oppgangen vært mer moderat. Pålandsbasis er prisene tilbake på toppnivået fra ifjor, mens nivået i Oslo fremdeles er noe lavere.Også i markedet for næringseiendom har pris-veksten vært høy over flere år, noe som harbidratt til oppbygging av risiko i finanssystemet.

Regjeringen har satt inn en rekke tiltak for ådempe risikoen i det norske finanssystemet. I til-legg til økte krav til soliditet og likviditet i ban-kene, er det fastsatt krav til utlånspraksis sombidrar til en mer bærekraftig utvikling i boliglåns-markedet. Regjeringen har også gjennomført enrekke tiltak for å få markedet for forbrukslån til åfungere bedre.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt iavsnitt 3.4.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Sysselsettingspolitikken skal støtte opp under høyverdiskaping ved å bidra til at flest mulige deltar iarbeidslivet. Høy sysselsetting og lav arbeidsle-dighet er sentrale mål for regjeringens økono-miske politikk og er avgjørende for å sikre etbærekraftig velferdssamfunn.

Utsiktene for norsk økonomi tilsier at det vilvære et økende behov for arbeidskraft også nesteår. Det er derfor viktig å få flest mulig ut i arbeids-livet. Det innebærer at de arbeidsmarkedspoli-tiske virkemidlene må tilpasses konjunktursitua-sjonen. Regjeringen arbeider på bred front for åinkludere flere i arbeidslivet og har tatt initiativ tilen inkluderingsdugnad.

Etter oljeprisfallet i 2014 og den påfølgendesvekkelsen i arbeidsmarkedet ble permitterings-regelverket endret for å gi bedriftene mulighet tilå holde på kompetent arbeidskraft. Regjeringenvil bruke den oppgangstiden vi nå er inne i, til å

inkludere flere i det ordinære arbeidslivet og fort-sette omstillingen av norsk økonomi. Som følge avringvirkningene i norsk økonomi av oljeprisfalletble maksimal periode med fritak fra lønnsplikttrinnvis utvidet til 49 uker i løpet av 2015 og 2016.Arbeidsgiver har ti dagers lønnsplikt i starten avpermitteringsperioden. Etter 30 uker med dag-penger ved permittering inntrer en ny fem dagerslønnspliktperiode for arbeidsgiverne. Deretter erarbeidsgiver fritatt for lønnsplikt i ytterligere19 uker. Det er viktig at inntektssikringsordnin-gene understøtter høy sysselsetting. Arbeidsmar-kedet er i bedring. Regjeringen foreslår derfor atmaksimal periode med fritak fra lønnsplikt underpermittering reduseres fra 49 til 26 uker for nyetilfeller. Samtidig faller den såkalte arbeidsgiver-periode II bort, der arbeidsgiver har fem dagerlønnsplikt etter 30 uker.

Arbeidsmarkedstiltak er viktig for å hjelpe desom er arbeidsledige, med å komme raskt i jobb,og for å unngå at personer med svak eller liteetterspurt kompetanse faller varig ut av arbeidsli-vet. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak skal tilpas-ses situasjonen i arbeidsmarkedet. Etter oljepris-fallet i 2014 ble antallet tiltaksplasser rettet motledige trappet betydelig opp. I takt med at ledighe-ten har avtatt er nivået på tiltak rettet mot ledigeblitt redusert i år, og det legges opp til en ytterli-gere reduksjon neste år.

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak sikrer etfortsatt godt tilbud til personer med nedsattarbeidsevne og andre utsatte grupper. Det leggesopp til å gjennomføre om lag 59 000 plasser i 2019.Personer med nedsatt arbeidsevne, ungdom, inn-vandrere fra land utenfor EØS-området og perso-ner som har stått lenge uten arbeid, er gruppersom er særlig prioritert for deltakelse i arbeids-markedstiltak. I tillegg økes innsatsen for perso-ner som deltar på varig tilrettelagt arbeid.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjen-nomføringen av lønnsoppgjørene. Oppgjørenekoordineres slik at sentrale tariffområder i kon-kurranseutsatt sektor forhandler først. Det skalbidra til å holde lønnsveksten innenfor rammerkonkurranseutsatt virksomhet kan leve med overtid. Myndighetene har ansvar for at lover ogregler legger til rette for et velfungerende og flek-sibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske sam-arbeidet bidrar til at myndighetene og partene iarbeidslivet har en felles forståelse av den økono-miske situasjonen og av hvilke utfordringer norskøkonomi står overfor.

Sysselsettings- og inntektspolitikk er nærmereomtalt i avsnitt 3.5


Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs medlemsland vedtok i 2015 2030-agendaenog bærekraftsmålene. Intensjonen bak målene erå legge til rette for et godt og trygt liv uten fattig-dom for alle mennesker og samtidig ta vare påmiljøet. Det er i alt 17 mål, blant annet knyttet til åivareta menneskerettigheter og naturmiljøet,redusere ulikhet, oppnå likestilling og god oginkluderende utdanning for alle.

Regjeringens oppfølging av bærekraftsmåleneer integrert i regjeringens ordinære politiskearbeid. For hvert av de 17 målene er det et depar-tement som er ansvarlig for koordinering av opp-følgingen. Departementene rapporterer om opp-følgingen av målene de har ansvar for i sine bud-sjettdokumenter. Finansdepartementet har koor-dineringsansvar for mål 8 om økonomisk vekst ogsysselsetting og mål 10 om å redusere ulikhet.

Kapittel 6 inneholder en sammenfatning avhvordan målene er fulgt opp, samt en nærmereomtale av mål 8 og 10.

Statens pensjonsfond

Formålet med Statens pensjonsfond er statlig spa-ring for finansiering av folketrygdens pensjonsut-gifter og å underbygge langsiktige hensyn vedanvendelse av statens petroleumsinntekter. Enlangsiktig og god forvaltning legger til rette for atpetroleumsformuen kan komme både dagens og

fremtidige generasjoner til gode. Statens pen-sjonsfond forvaltes med mål om høyest muligavkastning innenfor et risikonivå som skal væreakseptabelt. Forvaltningen skal være åpen,ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv. Det erbred politisk enighet om at fondet ikke skal væreet virkemiddel for å ivareta andre politiske hen-syn.

Ved utgangen av første halvår 2018 var densamlede markedsverdien av Statens pensjons-fond 8 585 mrd. kroner, fordelt med 8 335 mrd.kroner i Statens pensjonsfond utland (SPU) og251 mrd. kroner i Statens pensjonsfond Norge(SPN).

Sentralbanklovutvalget overleverte sin utred-ning om ny sentralbanklov og organiseringen avNorges Bank og forvaltningen av SPU til Finans-departementet 23. juni 2017. Regjeringen tar siktepå å legge frem for Stortinget en egen melding omdenne saken i oktober 2018.

På bakgrunn av et råd fra Norges Bank om å taenergisektoren ut av SPUs referanseindeks foraksjer, oppnevnte Finansdepartementet enekspertgruppe for å vurdere om fondet bør væreinvestert i energiaksjer. Rådet fra Norges Bank,ekspertgruppens utredning og den offentligehøringen av disse vil danne grunnlag for en mel-ding til Stortinget om saken tidlig i 2019.

Statens pensjonsfond er nærmere omtalt ikapittel 7.


2 De økonomiske utsiktene

2.1 Norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi. Næringslivet serlysere på fremtiden enn på lenge, og arbeidsledig-heten er kommet godt ned. Stadig flere kommer ijobb, og etter nesten ti år med nedgang stigerandelen av befolkningen i arbeidsdyktig aldersom jobber.

Tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av olje-prisfallet i 2014 er over, og økonomien er inne i enoppgangskonjunktur. Veksten er nå høyere ennsin langsiktige trend og er ventet å gå videre oppneste år, se figur 2.1A. Høyere priser på olje oggass og omfattende kostnadskutt i oljenæringenbidrar til økt aktivitet på norsk sokkel, og petrole-umsinvesteringene er anslått å vokse etter fire årmed fall. Økt kjøpekraft trekker opp forbruket ihusholdningene, mens bedret konkurranseevneog god vekst ute legger til rette for høyereeksport og investeringer.

Den økonomiske politikken har bidratt til opp-svinget. Da oljeprisen begynte å falle, ble finans-politikken lagt om i ekspansiv retning for å styrkeetterspørselen etter varer og tjenester. Tiltakenebidro til at arbeidsledigheten ikke fikk bite segfast på et høyt nivå. Norges Bank reduserte i mars2016 styringsrenten til rekordlave 0,5 pst. Samti-dig har svakere krone og moderate lønnsoppgjørgjort norske bedrifter mer konkurransedyktige.Norges Bank hevet styringsrenten på rentemøtet iseptember, og signaliserte at renten gradvis vil blisatt opp til om lag 2 pst. ved utgangen av 2021.

I denne meldingen er det strukturelle, oljekorri-gerte budsjettunderskuddet anslått å forbli uendretfra 2018 til 2019, målt som andel av trend-BNP forFastlands-Norge. Statsbudsjettet for 2019 erberegnet til å virke om lag nøytralt på aktiviteten iøkonomien. Budsjettpolitikken er nærmere omtalti avsnitt 3.1.

Utenfor Norges grenser fortsetter oppgan-gen. Veksten er høy, og i mange land er arbeidsle-digheten godt under sine historiske gjennomsnitt.I noen europeiske land er ledigheten imidlertidfortsatt svært høy. Fremover er oppgangen ventetå dempes noe, etter hvert som den økte aktivite-ten møter kapasitetsskranker. Veksten i euroom-

rådet har trolig passert toppen i denne oppgan-gen. I Sverige, vår viktigste handelspartner, og iUSA er veksten fortsatt sterk. Fremover vil kapa-sitetsbegrensninger kunne føre til mer moderatvekst i svensk økonomi. I USA ser sterk finanspo-litisk stimulans ut til å holde aktivitetsvekstenoppe også neste år. Veksten hos Norges han-delspartnere i 2019 er anslått å bli litt lavere ennlagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2018,men klart høyere enn anslått for ett år siden.Internasjonal økonomi er nærmere omtalt i avsnitt2.4.

Oljeprisen har tatt seg markert opp det sisteåret og har den siste tiden ligget rundt 80 USDper fat. Prisene i terminmarkedet tyder på forvent-ninger om at oljeprisen vil gå litt ned de nærmesteårene, se figur 2.2A. Fallet i petroleumsinvesterin-gene ser ut til å ligge bak oss for denne gang, og viventer oppgang de neste årene. Kostnadskutt ogeffektivisering bidrar til at de fleste prosjektersom er planlagt på norsk sokkel vil være lønn-somme også med klart lavere priser på olje oggass enn i dag. Petroleumssektoren er nærmereomtalt i avsnitt 2.6.

Det norske arbeidsmarkedet er i klar bedring.Etterspørselen etter arbeidskraft har økt markert,og arbeidsledigheten har avtatt det siste året.Bare i løpet av første halvår i år økte sysselsettin-gen med vel 20 000 personer. Antall sysselsattehar vokst raskere enn befolkningen i arbeidsføralder, og andelen som er sysselsatt, stiger nå etterflere år med nedgang, se figur 2.1B.

Høyere sysselsetting har også ført til at færreer arbeidsledige. Målt ved AKU-undersøkelsenutgjør arbeidsledigheten nå 4,0 pst. av arbeidsstyr-ken. Det er om lag én prosentenhet lavere enn vin-teren 2016, da ledigheten var på sitt høyeste etteroljeprisfallet, se figur 2.1C. Antall registrerteledige har også avtatt, og er kommet godt nedover hele landet. Det er ventet at ledigheten vilfalle videre fremover. Arbeidsmarkedet er nær-mere omtalt i avsnitt 2.2 og boks 2.1.

Svakere krone og mer moderate lønnsoppgjørhar bedret konkurranseevnen til norsk næringsliv,se figur 2.2B. Etter et markert fall i 2016 økteeksporten av varer utenom olje og gass i fjor. Det


var sterk vekst i eksporten av raffinerte oljepro-dukter, kraftkrevende industriprodukter og fisk.Fremover er det ventet at høy vekst i etterspørse-len fra utlandet og bedret konkurranseevne viltrekke eksporten videre opp.

Kapasitetsutnyttelsen i fastlandsøkonomien serut til å være nærme et normalt nivå. Produksjons-gapet, en beregnet størrelse som angir forskjellenmellom den faktiske økonomiske utviklingen ogen anslått trendbane, er ventet å lukkes i løpet avkort tid, se figur 2.3A. Det kan tolkes som at tem-peraturen i økonomien nærmer seg et normaltnivå. Andelen bedrifter i Norges Banks regionalenettverk som melder at kapasitet begrenser pro-duksjonen, ligger nær sitt historiske gjennom-snitt, se figur 2.3B. Statistisk sentralbyrås (SSB)konjunkturbarometer viser at kapasitetsutnyttel-sen også er på vei opp i industrien, selv om denfortsatt er noe under sitt historiske gjennomsnitt.Norsk turistnæring nyter godt av den svake kro-nen, og hotellovernattingene ligger nå på etrekordhøyt nivå. Hoteller og andre overnattings-bedrifter rapporterer om den høyeste kapasitets-utnyttelsen siden finanskrisen.

Samtidig som kapasitetsutnyttelsen nå tar segopp, er det usikkert hvor mye ledig kapasitet detegentlig er i fastlandsøkonomien. Dersomlønnsveksten ikke tar seg opp, kan det være enindikasjon på at det fortsatt er ledig kapasitet iøkonomien, eller at lønnsveksten dempes av atarbeidsinnvandringen øker når den økonomiskeveksten tiltar.

Det er optimisme i næringslivet. Nye nasjonal-regnskapstall viser at investeringene i fastlands-foretakene har vokst kraftig de siste årene, ogbedriftsledere på tvers av bransjer og landsdelerplanlegger å øke investeringene i tiden fremover,ifølge Norges Banks regionale nettverk. Produk-sjonsutviklingen har de senere årene vært særligsterk i bygge- og anleggsnæringen, se boks 2.2.Varehandelen har også vokst mye, mens aktivite-ten i industrien har vært relativt svak over flere år.Det henger sammen med at industrien ble særlighardt rammet av nedgangen etter oljeprisfallet.Fremover anslår vi at aktiviteten i industrien vil taseg opp. SSBs konjunkturbarometer for indus-trien viser at industribedriftene nå ser lysere påmarkedssituasjonen enn på mange år, se figur 2.3B.

Fallet i boligprisene gjennom fjoråret er blittavløst av ny oppgang. Oppgangen var særlig sterki begynnelsen av året og har vært mer moderat desiste månedene. Prisveksten har vært sterkest iOslo, se figur 2.5A. På landsbasis er prisene til-bake på toppnivået fra våren i fjor. Samtidig fort-setter husholdningenes gjeld å vokse vesentlig

Figur 2.1 Utviklingstrekk i norsk økonomi1 Linjen viser sysselsatte i prosent av befolkningen i yrkesak-

tiv alder og baserer seg på AKU. Søylene viser akkumulertvekst i antall sysselsatte (i tusen) siden 4. kv. 2015 og base-rer seg på nasjonalregnskapstall.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Arbeids- og velferdsdirektoratetog Finansdepartementet.

A. BNP for Fastlands-Norge. Årlig volumvekst i prosent

0

1

2

3

0

1

2

3

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

-20

0

20

40

60

80

66,0

66,5

67,0

67,5

68,0

68,5

2016 2017 2018

Sysselsetting (h.a.)

Andel sysselsatte (v.a.)

B. Sysselsettingsandel og vekst i antall sysselsatte personer. Sesongjusterte tall1

0

1

2

3

4

5

6

0

1

2

3

4

5

6

2006 2009 2012 2015 2018

AKURegistrertSnitt siste 20 år AKUSnitt siste 20 år registrert

C. Arbeidsledighet i prosent av arbeids-styrken. AKU og registrert ledighet. Sesongjusterte tall og anslag for 2019


raskere enn deres inntekter. Det bidrar til å økesårbarheten i norske husholdninger. Boligpriser,gjeld og finansiell stabilitet er nærmere omtalt iavsnittene 2.3 og 3.4.

Boliginvesteringene faller etter flere år medoppgang, men nivået er fortsatt høyt. Antall igang-

settingstillatelser til boliger har falt siden i fjorsommer, og nedgangen ventes å fortsette. Utvik-lingen i boliginvesteringene må blant annet ses isammenheng med lavere befolknings- og bolig-prisvekst. I denne meldingen er igangsettingenanslått til om lag 30 000 nye boliger i år og neste

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.2 Utenom lagerendring.3 Målt i prosent av arbeidsstyrken i AKU.4 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i august.5 Positivt tall angir svakere krone.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Reuters og Finansdepartementet.

Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

Mrd. kroner1

2017 2017 2018 2019 2020

Privat konsum .................................................................. 1 471,8 2,2 2,6 2,9 2,9

Offentlig konsum ............................................................. 797,4 2,5 1,6 1,5 ..

Bruttoinvesteringer i fast kapital .................................... 824,6 3,6 1,1 3,0 3,2

Herav: Oljeutvinning og rørtransport ............................ 150,9 -3,8 4,8 8,3 6,9

Bedrifter i Fastlands-Norge................................ 295,8 9,3 6,0 5,3 3,3

Boliger .................................................................. 198,6 7,0 -10,1 -4,3 1,7

Offentlig forvaltning............................................ 175,1 3,6 3,6 1,2 ..

Etterspørsel fra Fastlands-Norge2.................................. 2 938,6 3,3 1,9 2,3 2,3

Eksport.............................................................................. 1 196,9 -0,2 1,7 2,2 5,5

Herav: Råolje og naturgass.............................................. 459,5 1,5 -4,9 -1,3 8,4

Varer utenom olje og gass ... .............................. 381,3 1,7 4,6 5,6 5,4

Tjenester utenom olje, gass og utenriks sjøfart 231,6 -5,8 6,2 4,1 5,2

Import................................................................................ 1 092,7 1,6 4,7 3,0 3,1

Bruttonasjonalprodukt..................................................... 3 304,4 2,0 1,7 2,3 3,3

Herav: Fastlands-Norge................................................... 2 798,1 2,0 2,3 2,7 2,8

Andre nøkkeltall:

Sysselsetting, personer.................................................... 1,1 1,6 1,3 0,9

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) .................................. 4,2 3,8 3,7 3,7

Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)3 ........................ 2,7 2,3 2,2 2,2

Årslønnsvekst ................................................................... 2,3 2,8 3 ¼ ..

Konsumprisvekst (KPI)................................................... 1,8 2,5 1,5 1,7

Vekst i KPI-JAE................................................................. 1,4 1,3 1,8 2,1

Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser) ..................... 445 578 583 562

Tremåneders pengemarkedsrente, pst.4 ....................... 0,9 1,1 1,4 1,8

Importveid kronekurs, årlig endring i pst.5 .................. -0,8 -0,2 -0,7 0,0


år, som er noe lavere enn lagt til grunn i Revidertnasjonalbudsjett 2018. Også boliginvesteringeneer ventet å falle litt mer i år og neste år enn tidli-gere anslått. Nye befolkningsfremskrivinger fraSSB viser lavere befolkningsvekst fremover, seboks 3.5. Det vil påvirke boligbehovet.

I årets lønnsoppgjør er de fleste oppgjørenekommet i havn innenfor en ramme for årslønns-veksten på 2,8 pst. Med økt etterspørsel etterarbeidskraft og høyere aktivitet i konkurranse-utsatt næringsliv er lønnsveksten ventet å ta segvidere opp neste år. I år og neste år ventes lønnin-gene å stige mer enn konsumprisene, og real-lønnsveksten er anslått å øke betydelig fra 2018 til2019. Det må særlig ses i sammenheng med utvik-lingen i konsumprisene.

En tørr og varm sommer ga mindre vann i nor-ske vannmagasiner og lavere elektrisitetsproduk-sjon. Det gikk sammen med rekordhøye elektrisi-tetspriser og høyere vekst i konsumprisene. Densamlede konsumprisveksten, målt ved tolvmåne-dersendring i konsumprisindeksen (KPI), gikkopp fra 2,4 pst. i april til 3,4 pst. i august. I sammeperiode gikk den underliggende konsumpris-veksten, målt ved tolvmånedersendring i konsum-prisindeksen justert for avgifter og uten energiva-rer (KPI-JAE), opp fra 1,3 pst. til 1,9 pst. Mye ned-bør den siste tiden har gitt mer vann i norskevannmagasiner og bidratt til å trekke elektrisitets-prisene ned. Konsumprisveksten ventes å gå grad-vis ned gjennom 2018, men ligger likevel an til åbli høyere i år enn tidligere anslått, se tabell 2.1.

Neste år ventes den underliggende konsumpris-veksten å ta seg opp, mens lavere elektrisitetspri-ser vil bidra til å trekke den samlede konsumpris-veksten markert ned.

Økt kjøpekraft er ventet å løfte forbruket i hus-holdningene fremover. Oppgangen i kjøpekraftenmå ses i sammenheng med høyere sysselsettingog økt lønnsvekst. Høyere renter ventes å dempeoppgangen i forbruket. Forbrukertilliten er kom-met ned den siste tiden, men husholdningene serforsatt lyst på fremtiden.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til ansla-gene for den økonomiske utviklingen, se boks 2.4.Internasjonalt har usikkerheten økt siden i vår.Det skyldes blant annet de nye tollsatsene og uroom handelspolitikken. Som en liten, åpen øko-nomi med store naturressurser, er Norge særligutsatt ved økt proteksjonisme. Velstanden i Norgehviler tungt på åpne og velfungerende internasjo-nale markeder. Også Storbritannias uttreden avEU i slutten av mars neste år bidrar til usikkerhet.EU og Storbritannia har så langt ikke kommet tilenighet om en avtale som regulerer utgangen.Skulle Storbritannia gå ut av EU uten noen avtale,vil det ha alvorlige konsekvenser for de to par-tene, men også ha økonomiske og praktiske kon-sekvenser for Norge som deltaker i Det indremarkedet gjennom EØS. Dersom normaliserin-gen av styringsrentene som ventes i flere land, giren bråere korreksjon i markedsrenter og aktiva-priser enn antatt, vil det kunne gi lavere vekst ennanslått. Den siste tids utvikling i Argentina og Tyr-

Figur 2.2 Utviklingstrekk i norsk økonomi II

Kilder: ICE, Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

A. Råoljepris (Brent)USD per fat. Spotpriser og terminpriser

0

25

50

75

100

125

150

0

25

50

75

100

125

150

2005 2008 2011 2014 2017

Faktisk RNB18

28.sep.18

2019

B. Timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge relativt til våre handelspartnere. Indeks. 2000=100

80

90

100

110

120

130

140

150

80

90

100

110

120

130

140

150

2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018

Relative timelønnskostnader, nasjonal valuta

Relative timelønnskostnader, felles valuta


kia viser sårbarheten for enkelte fremvoksendeøkonomier med høye gjeldsnivåer.

I Norge utgjør husholdningenes finansiellestilling en risiko som kan dempe veksten. Gjeldenhar lenge steget mer enn inntektene. Med høygjeldsbelastning kan renteøkninger eller et kraftigfall i boligprisene føre til at husholdninger måstramme inn på forbruket. Det kan bremse opp-gangen i norsk økonomi. Den økonomiske vek-sten de kommende årene kan også bli sterkereenn lagt til grunn i denne meldingen, dersom foreksempel oljeprisen skulle stige mer eller bedrin-gen i konkurranseevnen gi høyere eksport oginvesteringer enn lagt til grunn.

2.2 Arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet har bedret seg markert de sisteårene. Sysselsettingen har økt raskt, og det er blittfærre arbeidsledige. Bare i løpet av første halvår iår er det blitt sysselsatt vel 20 000 flere personer,og siden 2. kvartal 2016 har sysselsettingen øktmed hele 70 000 personer, se figur 2.1B. Etterflere år med nedgang stiger andelen av befolknin-gen i yrkesaktiv alder som jobber.

Sysselsettingen stiger i de fleste næringer, sefigur 2.4A. Om lag tre fjerdedeler av oppgangen iantall lønnstakere det siste året har kommet i pri-vat sektor. Sysselsettingen har økt sterkt i blant

annet bygg og anlegg og i deler av privat tjeneste-yting, som forretningsmessig og teknisk tjeneste-yting, hvor det har vært betydelig vekst i utleie- ogbemanningsselskaper ifølge Statistisk sentralbyrå.I petroleumsrelatert virksomhet stoppet sysselset-tingen å falle i fjor, etter to år med nedgang. Sålangt i år har sysselsettingen i petroleumsrelatertvirksomhet holdt seg stabil.

Sysselsettingsandelen, som viser hvor stor andelav befolkningen i yrkesaktiv alder som er i arbeid,har tatt seg opp i år, etter å ha vært stabil gjennomfjoråret. I 2. kvartal var 67,4 pst. (sesongjustert) avbefolkningen i aldersgruppen 15–74 år sysselsatt.Det er 0,2 prosentenheter høyere enn i forrigekvartal og ¾ prosentenhet høyere enn på sammetid i fjor.

Sysselsettingsandelen påvirkes av flere for-hold, og på kort sikt spiller konjunktursituasjonenen særlig viktig rolle. Både i kjølvannet av finans-krisen og etter oljeprisfallet i 2014 avtok sysselset-tingen merkbart. Aldringen av befolkningen harogså trukket sysselsettingsandelen ned de siste tiårene. På den annen side kan økt utdanningsnivå ibefolkningen trekke i motsatt retning. Utviklingeni sysselsettingsandelen er nærmere omtalt i boks2.1.

SSB har i år begynt å publisere løpende statis-tikk for tilgang og avgang av arbeidsforhold.Disse bruttostrømmene gir en oversikt over hvordet forsvinner og hvor det skapes nye jobber i

Figur 2.3 Kapasitetsutnyttelse

1 Estimert ved hjelp av Hodrick-Prescott-filter. Lambda = 400.2 Den mørkeblå linjen er basert på tall fra SSBs konjunkturbarometer, og viser gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelsesgrad i indus-

trien, angitt som avvik i prosentenheter fra gjennomsnittet for perioden 1990–2018. Den lyseblå linjen er basert på tall fra Nor-ges Banks regionale nettverk, og viser andel bedrifter i fastlandsøkonomien som svarer at de vil ha problemer med å møte envekst i etterspørselen. Denne er angitt som avvik i prosentenheter fra gjennomsnittet for perioden 2005–2018.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet.

A. Beregnet produksjonsgap i fastlandsøkonomien1

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020-6

-4

-2

0

2

4

6

-30

-20

-10

0

10

20

30

2005 2008 2011 2014

Bedrifter i fastlandsøkonomien (v.a.)

Industri og bergverk (h.a.)

2018

B. Kapasitetsutnyttelse, avvik i prosentenheter fra historiske gjennomsnitt2


arbeidsmarkedet. Fra 2. kvartal 2017 til 2. kvartal2018 ble det opprettet over 307 000 nye arbeidsfor-hold, mens i overkant av 253 000 arbeidsforholdforsvant. Det medfører en nettovekst på rundt54 000 arbeidsforhold. Tilgangen av nye arbeids-forhold var sterkest innenfor forretningsmessigtjenesteyting. Nye arbeidsforhold i alt tilsvarer omlag 10 pst. av det samlede antall jobber.

Utsiktene for norsk økonomi tilsier at etter-spørselen etter arbeidskraft vil fortsette å øke.Ulike forventningsundersøkelser tyder på fortsattoppgang i behovet for arbeidskraft i flere nærin-ger. En økende andel av bedriftene i NorgesBanks regionale nettverk melder om problemermed å rekruttere arbeidskraft, men andelen erfortsatt lavere enn sitt historiske gjennomsnitt. Idenne meldingen anslås en vekst i sysselsettingenpå 1,6 pst. i år og 1,3 pst. neste år. Det tilsvarer omlag 80 000 flere sysselsatte over disse to årene.Bedringen i arbeidsmarkedet kan tilsi at sysselset-tingsandelen vil øke noe i år og neste år.

Det økte behovet for arbeidskraft dekkes delsav at det blir færre arbeidsledige, og dels av atarbeidsstyrken øker. I tillegg har også antall syssel-satte personer på korttidsopphold økt noe detsiste året. Mens arbeidsstyrken utviklet seg for-holdsvis svakt i 2015 og 2016, har arbeidsstyrkenøkt markert det siste året. Fra første halvår 2017til første halvår 2018 økte arbeidsstyrken med iunderkant av 30 000 personer. Det har bidratt tilen moderat oppgang i yrkesfrekvensen (andelenav befolkningen som er i arbeidsstyrken) i samme

periode. Yrkesfrekvensen har økt i de flestealdersgrupper det siste året.

Arbeidsinnvandring har bidratt til stor fleksibi-litet i arbeidsstyrken i årene etter EU-utvidelsen i2004. Nettoinnvandringen fra europeiske land har,etter en periode med nedgang, økt noe så langt iår, se figur 2.4B. Det kan være et resultat av øktetterspørsel etter arbeidskraft i Norge. Nettoinn-vandringen fra både østeuropeiske og vesteuro-peiske land er likevel vesentlig lavere enn i 2014.Samtidig har antallet utlendinger på korttidsopp-hold i Norge, særlig østeuropeere, fortsatt å økede siste årene. Større etterspørsel etter arbeids-kraft, og høyere lønnsnivå i Norge enn i andreeuropeiske land, kan tilsi at arbeidsinnvandringenetter hvert vil ta seg opp igjen. På den annen sidevil bedre økonomiske tider i Europa kunne dempearbeidsinnvandringen til Norge.

AKU-ledigheten har avtatt det siste året ogutgjorde 4,0 pst. av arbeidsstyrken i juli i år, seson-gjustert, se figur 2.1C. Det er én prosentenhetlavere enn vinteren 2016, da den var på sitt høy-este etter oljeprisfallet. Det har også vært en bety-delig nedgang i den registrerte arbeidsledighetenved Nav-kontorene. Ved utgangen av septemberutgjorde den registrerte ledigheten 2,4 pst. avarbeidsstyrken, sesongjustert, og det var da regis-trert om lag 5 400 færre helt ledige personer ennpå samme tidspunkt i fjor. Det er også blitt færrearbeidssøkere som deltar på arbeidsmarkedstiltakdet siste året. Fra september i fjor til september iår gikk summen av helt ledige og personer på til-tak ned med om lag 9 000 personer. I denne mel-

Figur 2.4 Arbeidsmarkedet

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Finansdepartementet.

A. Sysselsetting. Endring fra 2. kvartal 2017-2. kvartal 2018. 1000 personer

-15 -10 -5 0 5 10

Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester

Industri

Offentlig forvaltning

Varehandel (inkl. reparasjonav motorvogn)

Forretningsmessig tjenesteyting

Bygge- og anleggsvirksomhet

-2

0

2

4

6

8

10

12

14

16

-2

0

2

4

6

8

10

12

14

16

2008 2010 2012 2014 2016 2018

Danmark Sverige Litauen

Tyskland Polen

B. Nettoinnvandring etter statsborgerskap. 1000 personer. Sum siste fire kvartaler


dingen legges det til grunn en videre nedgang iarbeidsledigheten neste år, se tabell 2.2. Det inne-bærer at ledigheten vil ligge opp mot én prosen-tenhet lavere enn i 2016, for begge målene påarbeidsledighet.

Den registrerte arbeidsledigheten var i 1. –3.kvartal i år lavere i alle fylker enn i samme periodei fjor. Nedgangen har vært markert i yrker ogregioner som ble rammet av fallet i oljeprisen.Nedgangen i ledigheten på Sør-Vestlandet skyldessterk oppgang i etterspørselen etter arbeidskraft.Fra 2. kvartal 2017 til 2. kvartal 2018 økte antalllønnstakere i Rogaland med om lag 3 pst, mot 1,7pst. for landet som helhet. Antall arbeidsledigemed bakgrunn fra ingeniør- og IKT-fag har avtattbetydelig det siste året. Ledigheten har også gåttmye ned i flere andre yrkesgrupper, blant annetinnen industriarbeid og bygge- og anleggsarbeid.

2.3 Eiendomspriser og gjeld

Boligprisene steg kraftig i begynnelsen av året,etter å ha falt gjennom fjoråret. De siste måne-

dene har oppgangen vært mer moderat. På lands-basis er prisene tilbake på toppnivået fra mars ifjor. Oppgangen har vært størst i Oslo, der prisenehar steget med 9,4 pst. hittil i år, men nivået erfremdeles lavere enn toppen fra februar i fjor, sefigur 2.5A.

Det er regionale forskjeller i boligprisene. Desiste årene er det Oslo og omkringliggende byersom har hatt sterkest boligprisvekst, mens andrestore byer har hatt en mer moderat prisutvikling,se figur 2.5A. I Bergen og Trondheim er prisenefremdeles noe lavere enn de var før prisnedgan-gen gjennom fjoråret. I Stavanger har boligpri-sene vært nokså stabile de siste årene, etter pris-fallet som fulgte i kjølvannet av nedgangen i olje-prisen.

Beholdningen av usolgte boliger økte gjennomfjoråret og har fortsatt å øke i mange store byer sålangt i år. Samtidig har salget av bruktboliger værthøyt. Økt tilbud av boliger må blant annet sees ilys av høy igangsetting. Salget av nye boliger hardet siste halve året vært lavere enn i tilsvarendeperiode de siste tre årene.

1 Der ikke annet er angitt.2 Sysselsatte personer ifølge nasjonalregnskapet. Tilsvarer bosatte og ikke-bosatte personer som er sysselsatt i innenlandsk pro-

duksjonsvirksomhet.3 Arbeidsstyrken ifølge AKU. Tilsvarer summen av antall sysselsatte og arbeidsledige personer bosatt i Norge. Ikke-bosatte lønn-

stakere sysselsatt i innenlandsk produksjonsvirksomhet inngår ikke i dette målet.4 Tilsvarer arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i aldersgruppen.5 Målt som andel av arbeidsstyrken i AKU.Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.2 Utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før1

Nivå2017

Årlig gj.snitt2011–2015 2016 2017 2018 2019 2020

Etterspørsel etter arbeidskraft:

Utførte timeverk, mill. ........................ 1,2 0,4 0,3 1,0 1,3 1,9

Sysselsetting, 1000 personer2 ............. 2 792 1,2 0,2 1,1 1,6 1,3 0,9

Tilgang på arbeidskraft:

Befolkning 15–74 år, 1000 personer .. 3 966 1,5 1,0 0,8 0,7 0,6 0,5

Arbeidsstyrken, 1000 personer3 ......... 2 763 1,2 0,2 -0,2 1,2 1,3 0,9

Nivå:

Yrkesdeltakelse (15–74 år)4 ............... 71,2 70,4 69,7 70,0 70,5 70,7

AKU-ledige............................................ 3,7 4,7 4,2 3,8 3,7 3,7

Gjennomsnitt siste 20 år .................... 3,7

Registrerte arbeidsledige5 .................. 2,7 3,0 2,7 2,3 2,2 2,2

Gjennomsnitt siste 20 år .................... 2,8


De siste årene har leieprisene i boligmarkedetsteget mindre enn boligprisene, se figur 2.5B.Utviklingen kan ha sammenheng med lave renterog økt interesse for bolig som investeringsobjekt.Leieprisene har vokst noe mer i Oslo enn i restenav landet, mens prisene i Bergen og Trondheimhar gått noe ned.

Prisene på næringseiendom har over flere årsteget kraftig i Oslo. Oppgangen fortsatte gjen-nom fjoråret. I Trondheim og Bergen steg verdi-ene av kontoreiendom svakt i fjor, mens de falt iStavanger.

Husholdningenes gjeld er kommet opp på etsvært høyt nivå. I gjennomsnitt har norske hus-holdninger en gjeld som er mer enn to gangerderes disponible inntekt, og mange har en gjeldsom er betydelig høyere. Gjeldsveksten har avtattnoe de siste månedene, se figur 2.5C, men gjeldenstiger fortsatt raskere enn inntektene. Den vedva-rende oppgangen i husholdningens gjeld er ettegn på at finansielle ubalanser bygger seg opp ogøker sårbarheten i husholdningssektoren. Se nær-mere omtale av risiko i det finansielle systemet iavsnitt 3.4.

Kredittveksten i de ikke-finansielle fastlands-foretakene tiltok gjennom fjoråret og i begynnel-sen av 2018. Mesteparten av næringslivets gjelds-finansiering er banklån, men de siste årene er detblitt vanligere å hente finansiering direkte i obliga-sjonsmarkedet. Utstedelsen av obligasjoner harsærlig økt fra foretak med høy kredittrisiko. Desiste månedene har foretakenes kredittvekstavtatt noe, se figur 2.5C. Ifølge Norges Banksutlånsundersøkelse har bankenes kredittpraksisoverfor foretakene ikke endret seg vesentlig desiste årene.

2.4 Internasjonal økonomi

Veksten i verdensøkonomien var i fjor den ster-keste siden 2011, og veksten ventes å fortsette iom lag samme takt i år og neste år. For flere avvåre viktigste handelspartnere har veksten dem-pet seg noe siden årsskiftet. Veksten i verdens-handelen og i industriproduksjonen har avtatt desiste månedene, og flere fremvoksende økono-mier opplever sterk markedsuro.

Samtidig er tilgangen til kreditt i avanserteøkonomier generelt god, investeringstakten hartatt seg opp, og tillitsindikatorer for både hushold-ninger og bedrifter ligger over sine historiskenivåer, selv om de har falt noe siden årsskiftet.

Arbeidsmarkedene har styrket seg. I de flesteavanserte økonomier er ledighetsratene nær eller

Figur 2.5 Eiendomspriser og gjeld1 Tremåneders glidende, sentrert gjennomsnitt. Indeksene

for byene er sesongjustert av Finansdepartementet.Kilder: Eiendomsverdi, Eiendom Norge, Finn.no, Statistisk sen-tralbyrå og Finansdepartementet.

80

100

120

140

160

180

200

220

80

100

120

140

160

180

200

220

2010 2012 2014 2016 2018

Landet Oslo

Bergen Drammen

Stavanger Trondheim

A. Boligpriser i utvalgte deler av landet. Sesongjustert. Indeks1. Jan 2010=100

B. Bolig- og leiepriser for landet. Indeks. 1. kv. 2011=100

C. Kredittvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent

80

90

100

110

120

130

140

150

160

80

90

100

110

120

130

140

150

160

2011 2013 2015 2017

Boligpris Leiepris

-10

-5

0

5

10

15

20

25

-10

-5

0

5

10

15

20

25

2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018

Husholdninger

Ikke-finansielle foretak, Fastlands-Norge


lavere enn nivået før den globale finanskrisen forti år siden. For OECD-landene sett under ett erledigheten ventet å falle til sitt laveste nivå siden1980-tallet. Dette bidrar til økt kjøpekraft for hus-holdningene. Inflasjonen har begynt å ta seg opp,men den er fortsatt moderat.

Usikkerheten om den økonomiske veksteninternasjonalt har økt. Det skyldes særlig opptrap-

pingen av handelskonflikter, se boks 2.6. Denamerikanske administrasjonen har introdusertflere nye handelstiltak, som delvis er besvart medmottiltak. Trump-administrasjonen mener at inter-nasjonal handel ikke skjer på rettferdige vilkår, ogat utflytting av virksomhet og konkurranse fraimport har ført til at mange amerikanere har mis-tet jobben. Blant argumentene inngår subsidie-

1 Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med andeler av norsk eksport av tradisjonelle varer.2 Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter fra OECD.3 I prosent av arbeidsstyrken.4 Sammenveid med vekter basert på kjøpekraftspariteter (PPP) i stedet for markedsbaserte valutakurser.Kilder: OECD, IMF, Eurostat, nasjonale kilder og Finansdepartementet.

Tabell 2.3 Hovedtall for internasjonal økonomi. Prosentvis endring fra året før

2016 2017 2018 2019 2020

Bruttonasjonalprodukt:

Handelspartnerne1............................................................ 2,2 2,8 2,6 2,4 2,1

Euroområdet...................................................................... 1,9 2,4 2,0 1,9 1,5

USA..................................................................................... 1,5 2,3 2,9 2,7 1,9

Storbritannia ...................................................................... 1,8 1,7 1,3 1,5 1,5

Sverige................................................................................ 2,7 2,1 2,8 2,1 1,8

Japan ................................................................................... 0,9 1,7 1,0 0,9 0,3

Kina..................................................................................... 6,7 6,9 6,6 6,4 6,3

Konsumpriser:


Euroområdet...................................................................... 0,2 1,5 1,7 1,7 1,8

USA..................................................................................... 1,3 2,1 2,5 2,2 2,1

Sverige................................................................................ 1,4 2,0 2,2 2,1 2,0

Japan ................................................................................... -0,1 0,5 1,2 1,3 1,7

Arbeidsledighet: 3


Euroområdet...................................................................... 10,0 9,1 8,4 8,1 7,8

USA..................................................................................... 4,9 4,3 3,8 3,4 3,5

Sverige................................................................................ 6,9 6,7 6,2 6,2 6,3

Japan ................................................................................... 3,1 2,8 2,9 2,9 2,9

Memo:

BNP-vekst i verdensøkonomien4......................................... 3,2 3,7 3,7 3,7 3,6

Herav:

Fremvoksende økonomier ............................................... 4,4 4,7 4,7 4,8 4,8

OECD-området.................................................................. 1,8 2,5 2,4 2,2 1,8


skapt overproduksjon i enkelte viktige markederog at amerikansk eksportører møter høyere toll-satser ute enn det amerikansk import ileggeshjemme. Selv om kritikken favner bredt, er Kinasærskilt pekt ut som skyteskive. Administrasjonenhar også rettet harde skyts mot kinesiske myndig-heters manglende beskyttelse av immaterielle ret-tigheter. Amerikanske myndigheter viser blantannet til vilkårene amerikanske bedrifter møternår de investerer i Kina, som for eksempel kravom å inngå en «joint venture» med et kinesisk sel-skap med en maksimal utenlandsk eierandel på 50pst. og andre forhold de mener bidrar til å tvingefrem overføring av amerikansk teknologi.

Faren for vesentlig økte handelshindre er entrussel for global vekst på lengre sikt og vil særligsvekke de økonomiske utsiktene i USA, Kina ogandre nære handelspartnere til USA. Størrelsenpå amerikansk import er forholdsvis liten i for-hold til størrelsen på økonomien. Over tid vil merproteksjonisme likevel svekke konkurranse ogteknologioverføring. Det vil hemme omstilling ogutvikling i økonomiene det gjelder. Utviklingenbidrar også til å skape usikkerhet om det globalehandelssystemet, som siden andre verdenskrighar bidratt til å fremme frie og åpne markeder ogbundet store og små land til samme regelverk.Norge er blant landene som har dratt særlig nytteav forutsigbare og regelbaserte rammer for ver-denshandelen.

Geopolitiske spenninger bidrar også til usik-kerhet. Det samme gjør Storbritannias utmeldingav EU (brexit). Usikkerheten kan føre til at inves-teringer og større innkjøp utsettes og gi laverevekst. EU og Storbritannia har så langt ikke kom-met til enighet om en avtale som regulerer utmel-dingen. En skisse til avtale inneholder en over-gangsordning som vil innebære at Storbritanniafor praktiske formål behandles som EU-medlemtil utgangen av 2020. Skulle Storbritannia gå ut avEU uten noen avtale, vil det ha alvorlige konse-kvenser for de to partene og også være bekym-ringsfullt for Norge. Ettersom Storbritannia ogsåvil forlate EØS, vil Norge langt på vei stå over forde samme økonomiske utfordringene som EU-lan-dene.

Faren for en korreksjon i verdens finansmar-keder er også et usikkerhetsmoment. Aksjekur-sene har fortsatt å stige i mange avanserte økono-mier, spesielt i USA, se figur 2.6C, og verdsettin-gen er nå høy. Det er en viss spenning knyttet tilhvordan markedsaktørene vil reagere når penge-politikken etter hvert normaliseres i større avan-serte økonomier, selv om en slik normalisering erventet. Fremvoksende økonomier med stor uten-

landsgjeld eller behov for utenlandsfinansierteinvesteringer er særlig sårbare.

Hos Norges handelspartnere var BNP-veksten2,8 pst. i 2017. Den anslås å avta til 2,6 pst. i år og2,4 pst. neste år, se tabell 2.3. I forhold til Revidertnasjonalbudsjett 2018 er anslaget nedjustert med0,2 prosentenheter for 2018, men uendret for2019.

Den økonomiske veksten i euroområdet styr-ket seg markert gjennom fjoråret, men har avtattetter årsskiftet. Midlertidige faktorer som uvanligkaldt vær og streiker i første del av året, kan hamedvirket til avmatingen. Indikatorer for bedrifte-nes og husholdningenes tillit til økonomien erfortsatt over sine historiske gjennomsnitt, menhar falt fra toppnoteringene og peker mot mermoderat vekst fremover. BNP-veksten er nedjus-tert med 0,4 prosentenheter for inneværende år,mens den er uendret for neste år sammenlignetmed anslag i Revidert nasjonalbudsjett.

Arbeidsmarkedet i euroområdet har styrketseg over flere år, og sysselsettingsraten er nå høy-ere enn før finanskrisen. Arbeidsledigheten foreuroområdet under ett var i juli rett over 8 pst.Dette er nesten en prosentenhet lavere enn snittetfor fjoråret og fire prosentenheter lavere enn topp-nivået i 2013, men fortsatt høyere enn nivået førden globale finanskrisen, se figur 2.6B. I Tysklander ledigheten helt nede på 3,4 pst., mens den frem-deles ligger på 15 pst. i Spania og nær 20 pst. i Hel-las. Antallet timeverk har steget mindre enn antal-let sysselsatte personer, blant annet på grunn avmer deltidsarbeid. Lønnsveksten har vært mode-rat så langt, og det gjenspeiler trolig fortsatt ledigkapasitet i økonomiene. Inflasjonspresset anslåsderfor å bli moderat også fremover. Pengepolitik-ken er fortsatt svært ekspansiv, med styringsrentenær null og pågående oppkjøp av obligasjoner.

I USA tok den økonomiske veksten seg opp i2017, trukket opp av god konsumvekst og økteinvesteringer. Veksten var noe lavere i 1. kvartal2018 enn i foregående kvartaler, trolig påvirket avmidlertidige forhold. I 2. kvartal tok veksten segopp igjen. Tillitsindikatorer trekker også i retningav god vekst fremover. Arbeidsledigheten har faltjevnt gjennom en lang økonomisk oppgangsperi-ode. Det siste året har nivået stabilisert seg rundt4 pst., som er det laveste på 17 år. Lønnsvekstenhar tatt seg noe opp, og husholdningenes kjøpe-kraft er styrket. Sysselsettingsraten øker i etmoderat tempo og har siden finanskrisen stegetlangt mindre enn det ledighetsraten har falt.Arbeidsstyrken har gått ned de siste ti årene, ognedgangen kan bare delvis forklares medendringer i alderssammensetningen i befolknin-


Figur 2.6 Hovedtrekk i internasjonal økonomi1 Indeksene er utarbeidet av de lokale sentralbankene og metoden varierer noe. EUR og USD er invertert. Høyere verdi betyr sva-

kere valuta.2 PMI Manufacturing (Purchasing Manager Index) er en forventningsindikator basert på spørreundersøkelse blant innkjøpssje-

fer i industriselskaper. Verdier over 50 indikerer vekst i produksjonen.Kilder: Macrobond, Market Economics, OECD og Finansdepartementet.

A. BNP, sesongjusterte volumindekser.1. kvartal 2008=100

90

95

100

105

110

115

120

125

90

95

100

105

110

115

120

125

2008 2010 2012 2014 2016 2018

Euroområdet Fastlands-Norge

Sverige USA

Storbritannia

B. Arbeidsledighet som andel av arbeidsstyrken. Prosent

60

70

80

90

100

110

120

130

60

70

80

90

100

110

120

130

2008 2010 2012 2014 2016 2018

EUR NOK (KKI) USD

C. Aksjekursindekser, MSCI (Morgan Stanley Capital International). Januar 2012=100

80

120

160

200

240

280

80

120

160

200

240

280

2012 2014 2016 2018

Euroområdet

Fremvoksende økonomier i Asia

Norge

USA

D. Handelsveide, nominelle valutakursindekser.11. januar 2008=100

E. Renter på statsobligasjoner med ti års løpetid. Prosent

0

2

4

6

8

10

12

14

0

2

4

6

8

10

12

14

2008 2010 2012 2014 2016 2018

Euroområdet Norge

Sverige USA

Storbritannia

-1012345678

-1012345678

2008 2010 2012 2014 2016 2018

Tyskland Norge

USA Spania

Italia

F. PMI for industrien. Tre-måneders glidende gjennomsnitt. Avvik fra 501

-6

-2

2

6

10

14

-6

-2

2

6

10

14

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Euroområdet

Fremvoksende økonomier

Verden

USA

Storbritannia


gen. Det kan bety at mange i arbeidsdyktig alderhar trukket seg ut eller er blitt skjøvet ut avarbeidsmarkedet.

Skattereformen, som trådte i kraft i år, og Kon-gressens vedtak om utvidede budsjettrammeranslås å gi USA en sterk finanspolitisk stimulans iår og neste år. Siden USA trolig nærmer seg fullressursutnyttelse, er det ventet at dette slår ut iøkte priser og lønninger. Veksten i BNP ventes ådempes etter 2019, når den finanspolitiske sti-mulansen løper ut. De økte handelsbarrierene vir-ker negativt på amerikansk økonomi, men fordiUSAs handel med utlandet utgjør en forholdsvisliten del av samlet BNP, er effekten foreløpig ikkeså stor. Dersom handelskonflikten eskalerer ogfører til en klart mer proteksjonistisk handelspoli-tikk globalt, ventes det å ha en vesentlig negativeffekt på veksten fremover også i USA.

Veksten i britisk økonomi var moderat i 2017,og litt svakere enn året før. Kaldt vær dro ned vek-sten i 1. kvartal i år, og foreløpige tall for 2. kvartalindikerer fortsatt moderat vekst så langt i 2018.Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært god gjen-nom flere år. Ikke siden 1970-tallet har arbeidsle-digheten vært lavere og andelen sysselsatte høy-ere. Lønnsveksten har tatt seg litt opp det sisteåret, men er fortsatt svak sammenlignet med tidli-gere perioder med stramt arbeidsmarked. Samti-dig har prisveksten avtatt. I sum har husholdnin-gene disponible inntekt økt noe. På denne bak-grunn ventes privat konsum å bidra positivt tilveksten i BNP fremover.

Usikkerhet rundt utmeldingsprosessen fra EUbidrar i motsatt retning gjennom utsettelse avinvesteringer og større innkjøp. EU og Storbritan-nia har så langt ikke kommet til enighet om enavtale som regulerer utmeldingen. Det betyr atStorbritannia står i fare for å gå ut av EU og EØS29. mars 2019 uten overgangsordninger og utenenighet om rammene for det fremtidige avtalefor-holdet. Dersom det oppnås enighet, er det myesom tyder på at Storbritannia for praktiske formålskal behandles som EU- og EØS-medlem ut 2020,men miste sin deltakelse i EUs styrende organer.

Veksten i svensk økonomi er fortsatt sterk.Etter et mer moderat 1. kvartal i år, tok vekstenseg opp igjen i 2. kvartal. Arbeidsledigheten harstabilisert seg på i overkant av 6 pst. Samtidig opp-gir bedriftene at tilgangen på kvalifisert arbeids-kraft begrenser produksjonen. Årsaken kan væreat det er dårlig samsvar mellom kvalifikasjonenetil de ledige personene og hva som kreves i deledige jobbene. Lønnsveksten har likevel holdtseg lav. Fremover ventes det at høy kapasitetsut-nyttelse vil dempe BNP-veksten. Den sterke vek-

sten har vært drevet av høye boliginvesteringerog sterk eksportetterspørsel. Nå har boligpris-veksten stoppet opp, og det er ventet at veksten iboliginvesteringene etter hvert vil modereres.Samtidig ser viktige eksportmarkeder ut til åsvekkes. Riksbankens rentebane tilsier at densvært ekspansive pengepolitikken skal normalise-res. Husholdningenes gjeldsgrad er høy, og privatkonsum kan derfor være følsomt for renteøknin-ger. Så langt i år har inflasjonen i snitt ligget undermålet på 2 pst., men har tatt seg opp noe den sistetiden.

Veksten i fremvoksende økonomier tok seg opp ifjor, blant annet drevet av privat konsum. Så langt iår har veksten holdt seg oppe for disse økonomi-ene sett under ett, men med store variasjoner lan-dene imellom. Veksten i Kina og India er fortsattsterk, mens den har avtatt i en rekke andre frem-voksende økonomier. Fremover ventes det at densterke veksten i Kina gradvis dempes etter hvertsom kredittveksten avtar og finanspolitikkenstrammes inn. Handelskonflikten med USA vil tro-lig ha en negativ effekt. Høy og økende gjeld i pri-vat sektor utgjør også en risiko. I Kina er det satt igang et arbeid for å begrense denne risikoen,blant annet gjennom bedre å regulere kredittinsti-tusjoner som ikke er regulære banker.

I flere fremvoksende økonomier er en vesent-lig del av gjelden i utenlandsk valuta, særlig gjel-der dette gjelden i privat sektor. Dette gjør lan-dene sårbare for renteendringer ute, valutakur-sendringer og utenlandske investorers vurderingav risiko. Amerikanske dollar er en dominerendevaluta internasjonalt, og den pågående normalise-ringen av pengepolitikken i USA gir derfor øktegjeldsutgifter for mange land. En del land harogså høy gjeld med kortere løpetid og er avhen-gig av markedstilgang for å kunne refinansieregjelden etter hvert som den forfaller. Økt usikker-het rundt evnen til å betjene gjeld fører i mangetilfeller til at investorer ønsker å trekke seg ut,noe som ytterligere øker presset mot valutaen ogkan gjøre refinansiering vanskeligere. En slik ondsirkel kan lede til betalingsbalansekriser. Tyrkiaog Argentina har allerede fått store problemersom følge av sviktende tillit blant internasjonaleinvestorer. Valutaene deres har falt med henholds-vis nær 40 pst. og 50 pst. siden nyttår målt motamerikanske dollar. Argentina har inngått et stabi-liseringsprogram med IMF for å få kontroll påsituasjonen. Også i Brasil, India, Indonesia ogMexico har valutakursen kommet under pressden siste tiden, og gjeldsfinansieringsbyrden harøkt, mens kapitalinnstrømmingen har falt.


I de avanserte økonomiene har arbeidsmarke-dene fortsatt å styrke seg. I de fleste land er ledig-hetsratene nær eller lavere enn nivået før den glo-bale finanskrisen for ti år siden. I USA og Storbri-tannia må vi tilbake til 1970-tallet for å finne lavereledighetsnivåer. Lønnsveksten, som lenge harvært svak til tross for lavt ledighetsnivå, harbegynt å ta seg opp i landene der ledigheten erlavest. Lønnsveksten er likevel svakere enn i tidli-gere perioder med stramt arbeidsmarked. Lavproduktivitetsvekst er trolig en del av forklarin-gen, samtidig som det i enkelte land kan værestørre slakk i arbeidsmarkedet enn ledighetstal-lene gir uttrykk for. Større grad av deltid og lavereyrkesdeltakelse i noen land kan peke i retning avat det har vært mulig å øke arbeidstilbudet tiltross for at antallet som blir definert som ledige,er lavt. For Norges handelspartnere sett under ettanslår OECD en lønnsvekst på 2,9 pst. i år og3,2 pst. neste år.

Konsumprisveksten har økt, drevet blant annetav høyere oljepris. Også den underliggende infla-sjonen har begynt å ta seg noe opp i enkelte land,etter hvert som strammere arbeidsmarkeder harslått ut i noe høyere lønnsvekst. For Norges han-delspartnere anslås konsumprisveksten til 2,1 pst.i år og 2,2 pst. neste år, opp fra 2,0 pst i 2017.

De avanserte økonomiene førte samlet sett ennøytral finanspolitikk i 2017. Finanspolitikken idisse økonomiene antas å bli nøytral samlet settogså i 2018, for så å bli mildt ekspansiv i 2019.Dette skyldes i hovedsak kraftig ekspansivfinanspolitikk i USA. For fremvoksende økono-mier under ett var finanspolitikken noe kontraktivi 2017. Det innebar at offentlige underskudd faltnoe, etter fire år med økende underskudd. Det vari hovedsak råvareproduserende land som bidro tildette. I flere store fremvoksende økonomier, her-under Kina, India og Tyrkia, økte underskuddene.Total global gjeld er rekordhøy og utgjør nå 225pst. av verdens BNP. Offentlig gjeld alene utgjørnær 83 pst. av verdens BNP. Høye gjeldsnivåerkan begrense det finanspolitiske handlingsrom-met fremover. For omtale av pengepolitikkeninternasjonalt, se avsnitt 2.5.

Internasjonale prognosemakere som OECDog IMF trekker frem at usikkerheten om utviklin-gen internasjonalt har økt siden i vår, spesielt hvisen ser lengre frem enn 6–12 måneder. Noen vik-tige momenter er:– Oppsvinget i investeringsnivået kan bidra til

sterkere BNP-vekst fremover via høyere pro-duksjonskapasitet og produktivitetsvekst. Sam-tidig kan det være mer slakk i arbeidsmarkedetenn antatt. Hvis produksjonskapasiteten og

yrkesdeltakelsen ikke tar seg opp, kan vi få enmer klassisk høykonjunktur med sterk vekst ien periode, etterfulgt av et tilbakeslag.

– Tilgangen på kreditt, som fortsatt er god, kanbli strammet kraftig til etter hvert som penge-politikken normaliseres. Det kan blottstille sår-barheter som har bygget seg opp gjennommange år med svært ekspansiv pengepolitikkog lave renter. Gjeldsnivåene for både privat ogoffentlig sektor har fortsatt å øke. Høy gjelds-belastning hos husholdninger og bedrifter gjørdem sårbare for økte lånekostnader. Høy gjeldi offentlig sektor begrenser samtidig hand-lingsrommet for finanspolitikken i mange land.

– Flere fremvoksende økonomier har stor gjeld iutenlandsk valuta, se ytterligere omtale underavsnitt om fremvoksende økonomier. De erderfor sårbare for at egen valuta faller i verdimot lånevalutaen, fordi dette gjør det dyrere åfinansiere gjelden. Dersom problemene sprerseg til flere land, kan dette hemme globalvekst. Det er også en fare for at valuta- oggjeldskriser sprer seg gjennom et sammen-vevd banksystem.

– Faren for økt proteksjonisme og mer innadvendtpolitikk har tiltatt. Den amerikanske adminis-trasjonen har vedtatt økte tollsatser på flerevarer, og handelspartnere har kommet medmottiltak, se boks 2.6. De vedtatte endringeneog varslene om mulige nye tiltak, øker faren foren svakere utvikling i verdensøkonomien. Omresultatet blir vesentlig høyere handelshindre,vil det gi klare negative effekter for internasjo-nal økonomi.

– Ubalanser i Kina. Gjeldsnivået i privat sektor erhøyt, og bedriftenes overskudd har falt de sisteårene. Samtidig er det overkapasitet og overin-vesteringer i enkelte næringer. Kinas omleg-ging mot en mer tjenesteproduserende øko-nomi kan vise seg mer ujevn enn myndighe-tene legger opp til, noe som kan gi lavere etter-spørselsvekst i Kina og gi ringvirkninger tilresten av verden.

2.5 Finansmarkedene

Rentenivået i de tradisjonelle industrilandene harvært svært lavt siden finanskrisen. I tillegg har destore sentralbankene hatt ulike programmer foroppkjøp av verdipapirer med sikte på å bedre til-gangen på finansiering og påvirke finansier-ingskostnader for banker, foretak og husholdnin-ger. Det bidro til at langsiktige renter falt til histo-


risk lave nivåer, se figur 2.6E. Samtidig har pri-sene på aksjer og andre formuesobjekter steget.

Sentralbankene i flere land har varslet rente-oppgang og nedtrapping av oppkjøpsprogram-mene. USA har økt styringsrenten i flere omgan-ger fra 0,25 pst. i 2016 til 2,25 pst. i dag. Storbritan-nia har også hevet renten det siste året, og Sveri-ges Riksbank har varslet sin første rentehevinginnen utgangen av 2018.

Det norske rentenivået er også historisk lavt.Renten på norske statsobligasjoner med ti årsløpetid var i slutten av september i underkant av 2pst. Den lave norske obligasjonsrenten må ses isammenheng med lave langsiktige renter ute.

Tremåneders pengemarkedsrente, Nibor, stegnoe ved inngangen til 2018, og har siden falt litttilbake. Endringene skyldtes særlig endringer ipåslaget i pengemarkedet, forskjellen mellom sty-ringsrenten og pengemarkedsrenten, som er tettknyttet til utviklingen i internasjonale pengemar-keder.

Norske foretak henter omtrent 15 pst. av sinfinansiering fra obligasjonsmarkedet. Risikopåsla-gene økte kraftig da oljeprisen falt, særlig for fore-tak med lav kredittvurdering innenfor oljesekto-ren, men har kommet ned de siste årene. Så langti år har risikopåslaget i det norske obligasjons-markedet vært om lag uendret. Ifølge NorgesBanks utlånsundersøkelse har bankenes kreditt-praksis overfor foretakene vært stabil den sistetiden.

Markedsaktørene venter at tremåneders pen-gemarkedsrente vil stige litt fremover. Det er idenne meldingen teknisk lagt til grunn at penge-markedsrentene vil utvikle seg i tråd med marked-saktørenes forventninger, slik de kommer tiluttrykk i terminrentene, se tabell 2.1.

Den norske kronen svekket seg kraftig mothandelspartnernes valuta gjennom 2014 og 2015.Kronekursen har styrket seg så langt i år, se figur2.6D. Valutakursene har vært nokså stabile i destore industrilandene gjennom 2018, men det harvært noe svingninger i fremvoksende økonomiersvalutaer. Blant annet har den tyrkiske liraen ogargentinske peso svekket seg kraftig. I denne mel-dingen er det teknisk lagt til grunn en viderefø-ring av gjennomsnittlig kronekurs i juni og juli.Det innebærer at kronen vil styrke seg litt i år ogneste år, se tabell 2.1.

2.6 Petroleumssektoren

Oljeprisen har steget markert det siste året, sefigur 2.7C. God vekst ute har trukket opp etter-spørselen etter olje. Samtidig har flere forholdbidratt til et fall i det globale tilbudet. Avtalen om åredusere oljeproduksjonen, som ble inngått mel-lom OPEC og en del andre produsentland idesember 2016 (den såkalte Wien-alliansen), er istor grad blitt overholdt. Videre har det værtuventet nedgang i oljeproduksjonen i blant annet

1 I virkningsberegningen er det lagt til grunn at gassprisen endres prosentvis like mye som oljeprisen, men med et tidsetterslepslik at halvparten av endringen skjer året etter.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Finansdepartementet.

Tabell 2.4 Hovedtall for petroleumsvirksomheten

2017 2018 2019 2020

Virkning av en endring i olje-prisen på 10 kroner i 2019 på

kontantstrøm i 20191

Forutsetninger:

Råoljepris, kroner pr. fat ........................ 445 578 583 562

Råoljepris, 2019-kroner pr. fat .............. 466 591 583 550

Produksjon, mill. Sm3 o.e ......................

– Råolje, kondensat og NGL.................. 114 108 107 121

– Naturgass ............................................. 122 122 122 122

Mrd. kroner:

Betalte skatter og avgifter ..................... 71 124 163 175 2,6

Netto inntekt SDØE............................... 88 121 106 107 1,7

Statens netto kontantstrøm ................... 168 259 286 299 4,3


Venezuela, Libya og Angola. Flaskehalser knyttettil transport av amerikansk skiferolje har ogsåbidratt til å begrense tilbudet.

Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i olje-prisen fremover. I juni i år besluttet OPEC og sam-arbeidslandene å kutte noe mindre i produksjo-nen enn tidligere vedtatt for å veie opp for forven-tede produksjonsbortfall i Iran, Venezuela ogLibya. Utbygging av rørinfrastruktur i USA vilkunne gi større vekst i amerikansk skiferoljepro-duksjon i 2019, noe som isolert sett kan presseoljeprisen ned. Det er stor usikkerhet om Iransoljeeksport fremover, etter at USA i mai i årbesluttet å trekke seg fra atomavtalen og stoppeall import av olje fra Iran. Kombinasjonen av liteledig produksjonskapasitet i OPEC og lavere olje-lagre globalt, vil kunne gi betydelige prissvingnin-ger ved økt politisk uro eller produksjonsbortfall.Nye krav om svovelinnhold i marine bunkersoljerfra 2020 vil også kunne påvirke oljemarkedet. Denye kravene, som trer i kraft fra 2020, innebærerat den øvre grensen for svovelinnhold i marinebunkersoljer går ned fra 3,5 til 0,5 pst. Det er storusikkerhet om hvordan tilpasningen til de nyekravene vil bli. Dersom aktørene velger å erstattebunkersolje med diesel, vil det føre til økt etter-spørsel etter olje.

I denne meldingen er det beregningsteknisklagt til grunn at oljeprisen vil utvikle seg i trådmed prisene i terminmarkedet i midten av august.Det innebærer at oljeprisen vil avta noe de nær-meste årene, se figur 2.1A, fra 591 kroner per fat iår til 583 kroner per fat neste år, målt i faste 2019-priser. Anslagene er henholdsvis 59 og 100 kronerhøyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2018. Fraog med 2026 er det lagt til grunn en oljepris på 534kroner per fat, målt i faste 2019-kroner, det sammesom i Perspektivmeldingen 2017. Med dollarkursper ultimo september tilsvarer det rundt 65 dollarper fat.

Etter å ha falt i tre år på rad, økte spotprisen pågass i Europa i 2017, se figur 2.7B. Flere forholdhar bidratt til at prisene har økt videre i år. En kaldvinter og varm sommer i Europa har bidratt til høygassetterspørsel. Etterspørselen etter gass harogså økt som følge av at høyere priser på kull ogCO2-kvoter har styrket gassens konkurransekraftoverfor kull. Videre har økt etterspørsel etter oghøye priser på flytende naturgass (LNG) i Asia,bidratt til å begrense tilbudet av slik gass tilEuropa.

Gassforbruket i Europa ventes ikke å økevesentlig fra dagens nivåer i de kommende årene.Økt tilbud av flytende naturgass globalt kan de

Figur 2.7 Petroleumsvirksomheten

Kilder: IEA Oil Market Report (september), Macrobond, Statis-tisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratetog Finansdepartementet.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

0

100

200

300

400

500

600

700

800

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

Råoljepris Statens netto kontantstrøm frapetroleumsvirksomheten

A. Estimert utvikling i global lagerbeholdning av olje. Mill. fat per dag

-2,0

-1,5

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

80

85

90

95

100

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Estimert endring i lagerbeholdning (h.a.)

Etterspørsel (v.a.)

Tilbud (v.a.)

B. Gasspris i Europa (NBP). Kroner per Sm3

0

1

2

3

4

5

0

1

2

3

4

5

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2018

C. Oljepris (2019-kroner per fat) og statens netto kontantstrøm (mrd. 2019-kroner)


nærmeste to til tre årene bidra til noe lavere gass-priser i det europeiske markedet. Lavere gasspro-duksjon i Europa vil trolig begrense prisnedgan-gen. For norsk gasseksport er det i denne meldin-gen lagt til grunn en gjennomsnittlig pris på 2,20kroner per Sm3 i år og 2,05 kroner per Sm3 nesteår. I 2020 og 2021 ventes prisen å falle til 1,70 kro-ner per Sm3 (faste 2019-priser). I perioden 2022–2025 ventes mindre LNG å komme til det euro-peiske markedet, noe som bidrar til høyere gass-priser. Fra og med 2026 er det beregningsteknisklagt til grunn en langsiktig pris på 1,94 kroner perSm3, målt i faste 2019-kroner, det samme som iPerspektivmeldingen 2017.

Petroleumsinvesteringene anslås å øke de nesteårene, etter å ha falt fra 2013–2017, se figur 2.8B.De siste årene, og særlig etter oljeprisfallet i 2014,er det gjennomført en rekke tiltak i næringen for åøke produktivitet og effektivitet, og redusere kost-nadsnivået. Tiltakene har gitt lavere investe-ringskostnader for nye prosjekter, reduserte kost-nader for utvinningsbrønner på felt i drift og redu-serte drifts- og letekostnader. Sammen med høy-ere priser på olje og gass har det gitt økt lønnsom-het i sektoren, og antallet utbygginger påsokkelen har økt. Per 1. september i år pågikk det18 feltutbygginger på norsk sokkel, og ytterligeretre prosjekter venter på myndighetsgodkjennelsepå innleverte utbyggingsplaner.

Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen er den stør-ste utbyggingen på norsk sokkel siden 1980-tallet.Plan for utbygging og drift (PUD) for byggetrinn 1ble levert og godkjent i 2015, mens utbyggingspla-nene for byggetrinn 2 ble levert i august 2018 oger nå til behandling hos myndighetene. SidenPUD for første byggetrinn ble levert, er investe-ringskostnadene blitt redusert betydelig. Forven-tet produksjonsstart for byggetrinn 1 er 4. kvartal2019.

Johan Castberg-feltet er det hittil største oljefel-tet som er funnet i Barentshavet, og blir den tredjefeltutbyggingen i Barentshavet. Utbygging avSverdrup- og Castberg-feltene er ventet å stå foren stor andel av investeringene på norsk sokkel iårene fremover. I tillegg kommer en rekke andreutbygginger med betydelig investeringsomfang.

Investeringsanslagene er usikre, og usikker-heten øker med anslagshorisonten. I nær fremtider mesteparten av investeringene knyttet til eksis-terende felt, prosjekter som er vedtatt gjennom-ført og prosjekter som er igangsatt. Lenger frem itid er en økende andel av investeringsanslageneknyttet til prosjekter som per i dag vurderesutbygget, prosjekter der tiltak for økt utvinningikke er besluttet og til funn som ennå ikke er

gjort. Dersom forventningene til langsiktig olje-og gasspris skulle falle, kan investeringer skyvesut i tid eller falle bort. Flere faktorer som teknolo-giske fremskritt, energiomlegging, lavere økono-misk vekst og uventet vekst i tilbudet av olje oggass, kan gi lavere priser. På samme måte kan for-ventninger om høyere oljepris hos olje- og gassel-skaper bidra til at investeringene vokser mer ograskere enn lagt til grunn i denne meldingen. Detkan f.eks. skje dersom utsiktene for etterspørse-len etter olje og gass tar seg videre opp, eller pro-duksjonen av olje og gass blir lavere enn ventet.

Produksjonen av petroleum på norsk sokkeløkte i 2017 for fjerde år på rad, se figur 2.8A. Mensoljeproduksjonen var noe lavere enn i 2016, bledet satt ny rekord i produksjonen av gass. Oljepro-duksjonen er nær halvert siden toppåret 2000,mens gassproduksjonen har økt med 150 pst. isamme periode. Av de 83 feltene som var i pro-duksjon på norsk sokkel per 1. september 2018,ligger 64 i Nordsjøen, 17 i Norskehavet og to iBarentshavet. Produksjonen av petroleum venteså gå litt ned de neste par årene, før den stiger til etnivå nær toppnivået fra 2004 i 2023, som følge avat feltene Sverdrup og Castberg kommer i pro-duksjon. Deretter anslås produksjonen å fallegradvis.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten anslås til 259 mrd. kroner i 2018 og 286mrd. kroner i 2019, se figur 2.7C. Anslagene forstatens netto kontantstrøm er justert opp medhenholdsvis 35 og 72 mrd. kroner siden Revidertnasjonalbudsjett 2018, hovedsakelig som følge avhøyere anslag for petroleumsprisene. Av anslagetpå statens netto kontantstrøm i 2018 utgjør skatterog avgifter 48 pst., nettoinntektene fra Statensdirekte økonomiske engasjement (SDØE) 47 pst.og utbytte fra Equinor 6 pst. Statens netto kontant-strøm varierer mye med prisene på olje og gass.En virkningsberegning tilsier at en økning i olje-prisen i 2019 på 10 kroner øker statens netto kon-tantstrøm med 4,3 mrd. kroner, se tabell 2.4. Medlavere oljepris anslås virkningen å bli den samme,men med motsatt fortegn. I beregningen er pro-duksjon og kostnader holdt uendret. Videre er detberegningsteknisk lagt til grunn at gassprisenendres prosentvis like mye som oljeprisen, menmed et tidsetterslep, slik at halvparten av end-ringen kommer året etter.

Den samlede formuen i petroleumsvirksomhe-ten, definert som nåverdien av fremtidig årlig kon-tantstrøm fra virksomheten fra og med 2019, kananslås til vel 6 000 mrd. 2019-kroner. Det er lagt tilgrunn en realrente på 3 pst. i beregningen av for-muen. Formuesanslaget bygger på anslagene for


fremtidig produksjon, priser og kostnader som erlagt til grunn i denne meldingen. Anslaget på densamlede formuen i petroleumsvirksomheten eroppjustert med om lag 1 000 mrd. 2019-kronersiden Revidert nasjonalbudsjett 2018. Oppjusterin-gen må i hovedsak ses i sammenheng med høyereanslag for olje- og gassprisen i perioden frem mot2025.

Statens del av formuen, definert som nåver-dien av statens netto kontantstrøm fra petrole-umsvirksomheten, anslås til i underkant av 5 100mrd. 2019-kroner. Det gir grunnlag for en perma-nentinntekt på drøyt 150 mrd. kroner per årutover avkastningen på kapitalen som allerede eropptjent i Statens pensjonsfond utland.

Figur 2.8 Produksjon av petroleum og petroleumsinvesteringer

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Finansdepartementet.

B. Petroleumsinvesteringer. Mrd. 2019-kroner

0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

1970 1982 1994 2006 2018

A. Produksjon av petroleum på norsk sokkel.Mill. Sm3 o.e.

0

50

100

150

200

250

300

0

50

100

150

200

250

300

1970 1990 2010 2030 2050

Gass NGL Kondensat Olje


Boks 2.1 Nærmere om utviklingen i sysselsettingen

Hvor stor andel av befolkningen i arbeidsdyktigalder som er sysselsatt, sysselsettingsandelen,påvirkes av flere forhold. Konjunkturer betyrmye. Både finanskrisen og oljeprisfallet i 2014dro sysselsettingen ned i flere næringer. Syssel-settingsandelen falt derfor markert i 2009/2010og i 2015/2016. Tilsvarende økte denne andelensterkt i oppgangsperioden frem til 2008. Detsamme er tilfellet nå. I nesten alle aldersgruppervar andelen sysselsatte i første halvår i år høyereenn i første halvår i fjor, se også omtale i avsnitt2.2 og avsnitt 3.5.1.

Sysselsettingsandelen påvirkes også avdemografi. SSB har beregnet at vridninger isammensetningen av aldersgruppen 20–74 århar trukket andelen sysselsatte ned med om lag0,2 prosentenheter per år de siste ti årene. Høy-ere utdanningsnivå i befolkningen kan trekke imotsatt retning. Pensjonsreformen har bidratttil at flere eldre jobber lenger. Andelen syssel-

satte over 62 år har økt sterkt i perioden etter2011.

De siste ti årene er det blitt vesentlig flerepersoner i aldersgruppen mellom 67 og 74 år.Det har trukket ned sysselsettingsandelen ialdersgruppen 15–74 år, fordi arbeidstakereover 66 år jobber klart mindre enn yngrearbeidstakere. Personer under 20 år deltar ogsårelativt lite i arbeidslivet, fordi de i hovedsak erunder utdanning. De siste ti årene har antalletpersoner under 20 år økt noe.

Ser vi bort fra de yngste og de eldste alders-gruppene er andelen sysselsatte i aldersgrup-pen 20–66 år på om lag samme nivå i førstehalvår 2018 som i tilsvarende periode i 2006, ogutviklingen har vært forholdsvis stabil siden2010. Sysselsettingsandelen i aldersgruppen15–74 år ligger om lag 1,5 prosentenheterlavere enn i 2006, se figur 2.9A.

Figur 2.9 Nærmere om utviklingen i sysselsettingen1 Basert på tall for lønnstakere for første halvår i hvert år.Kilde: Statistisk sentralbyrå.

A. Antall sysselsatte som andel av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år og 20-66 år. Akkumulert endring i prosentenheter fra 2006. Gjennomsnitt første halvår

B. Årlig gjennomsnittlig endring i antall sysselsatte (i tusen)

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018

15-74 år 20-66 år

-10

-5

0

5

10

15

20

25

30

-10

-5

0

5

10

15

20

25

30

2008-2014 2015-2017 2017-20181

Personer på korttidsopphold

Bosatte innvandrere med botid under ett år

Bosatte innvandrere med mellom ett og to års botid

Bosatte innvandrere med botid mer enn to år

Øvrig befolkning


Boks 2.1 forts.Siden utvidelsen av EØS-området i 2004 har til-strømmingen av arbeidskraft til Norge vært stor.I første halvår 2018 var 76 000 personer syssel-satt på korttidsopphold, og 11 000 sysselsatteinnvandrere hadde vært bosatt i under ett år. Velhalvparten av disse kom fra land i Øst-ESuropa.Innvandrere fra østeuropeiske land med botidunder ett år har en månedlig avtalt lønn som igjennomsnitt ligger om lag 20 pst. lavere enn til-svarende innvandrere fra vesteuropeiske land.Lønnsnivået er også vesentlig lavere enn forbefolkningen ellers. Innvandrere fra Afrika ogAsia som har kommet til Norge nylig, har noehøyere inntektsnivåer enn innvandrere fra Øst-Europa, men sysselsettingsandelen er vesentliglavere. Inntektsnivået for innvandrere utenomvestlige land øker gjennomgående med lengdenav botid.

Siden konjunkturtoppen i 2008 har veksten isysselsettingen i stor grad kommet blant innvan-

drere, se figur 2.9B. Det må ses i sammenhengmed at EU-utvidelsene i 2004 og 2007, sammenmed et stramt arbeidsmarked, bidro til høyarbeidsinnvandring fra Øst-Europa. I tillegg økteinnvandringen fra Asia og Afrika lenge. Nå økersysselsettingen markert, og for første gang pålenge er oppgangen forholdsvis jevnt fordelt påinnvandrere og den øvrige befolkningen. I 1.halvår 2018 var det sysselsatt 42 000 flere lønn-stakere enn i tilsvarende periode i fjor. Av dissevar 19 000 bosatte innvandrere og 2 000 syssel-satt på korttidsopphold. Den andre halvpartenav sysselsettingsveksten kom fra den øvrigebefolkningen, se figur 2.9B. Sysselsettings-veksten blant innvandrere det siste året harkommet blant personer som har vært bosatt iNorge mer enn to år. Dette trekket gjelder ogsåfor de foregående årene.


Boks 2.2 Bygg og anlegg

Bygge- og anleggsvirksomheten sysselsettermer enn 240 000 mennesker og står for om lag8 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.Høy aktivitet i bygg og anlegg har de siste tiå-rene gitt betydelige ringvirkninger til resten avøkonomien. Mange europeiske arbeidsinnvan-drere er blitt sysselsatt i bygg og anlegg.

Næringen har gradvis vokst i størrelse ogbetydning. Lave renter, høy inntektsvekst, ved-varende boligprisvekst og stor befolkningsøk-ning har gitt økt etterspørsel etter nybygg ogrehabilitering fra husholdninger og næringsliv.Økte offentlige investeringer i vei, jernbane ogbygg har også bidratt til veksten. I de førsteårene etter oljeprisfallet i 2014 kompenserte høyaktivitet i bygg og anlegg for lavere aktivitet pånorsk sokkel.

Sterk vekst i bygge- og anleggsnæringen harofte blitt etterfulgt av dype og langvarige økono-miske nedgangstider. Nedgangskonjunkturen iandre halvdel av 1980-tallet er ett eksempel, deninternasjonale finanskrisen et annet. Målt somandel av Norges fastlands-BNP har bruttopro-

duktet i bygg og anlegg vokst betydelig deseneste årene. Nå er andelen høyere enn gjen-nomsnittet i EU, men klart lavere enn nivåene iSpania og Irland før finanskrisen, se figur 2.10.

Noen av drivkreftene bak veksten i næringenkan avta i styrke fremover. Høyere renter reflek-terer at det går godt i norsk økonomi, men vilisolert sett legge en demper på boligprisene oginvesteringstakten. Boliginvesteringene faller nåetter flere år med oppgang, men nivået er fort-satt høyt. Uten nye, store gevinster i bytteforhol-det mot utlandet, vil inntektsveksten i Norge tro-lig ikke nå samme høye takt som tidligere på2000-tallet. Befolkningsveksten har gått markertned, som følge av lavere nettoinnvandring tilNorge og redusert fruktbarhet, se boks 3.5.

Foreløpig tilsier den økonomiske utviklingenat en avdemping i veksten i bygge- og anleggs-virksomheten er mer sannsynlig enn en bråstopp. I denne meldingen er det anslått at brutt-oproduktet vil fortsette å øke, men i et laveretempo enn i de siste årene.

Figur 2.10 Bygg og anlegg

Kilder: Statitisk sentralbyrå og Eurostat.

Bruttoprodukt i bygge- og anleggsvirksomhet som andel av BNP i utvalgte land. Prosent

0

2

4

6

8

10

12

14

0

2

4

6

8

10

12

14

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

EU (nåværende sammensetning) Tyskland

Irland Fastlands-Norge

Spania


Boks 2.3 Utvikling i husholdnings- og familiestruktur

Familiestrukturer og bosettingsmønstre endrerseg over tid. Sentralisering, utbygging av offent-lige velferdstjenester og høyere kvinnelig yrkes-deltakelse kan være blant forholdene som hartrukket ned den gjennomsnittlige husholdnings-størrelsen de siste tiårene, se figur 2.11A. Mensdet i 1960 i gjennomsnitt bodde 3,3 personer perprivathusholdning, var antallet gått ned til 2,2personer ved inngangen til 2018. Andre OECD-land har hatt en tilsvarende utvikling.

Stadig flere bor alene, og unge flytter hjem-mefra tidligere. Ifølge tall fra Statistisk sentral-byrå har andelen aleneboende husholdningerøkt fra rundt 15 pst. i 1960 til nesten 40 pst. vedinngangen til 2018. Det kan ha bidratt til økt

etterspørsel etter boliger, særlig etter leiligheter.De siste 20 årene har prisene på blokkleiligheterøkt mer enn prisene på eneboliger og småhus,se figur 2.11B. På landsbasis bor rundt halvpar-ten av husholdningene i enebolig, mens andelener lavere i de store byene.

Antallet personer per husholdning har avtatti alle deler av landet de siste tiårene, med unntakav Oslo, hvor nedgangen i husholdningsstørrel-sen stoppet opp for rundt 10 år siden og har øktlitt igjen de siste årene. Oppgangen må ses isammeheng med at andelen som bor alene iOslo har gått ned de siste årene. Nedgangen harvært størst i de indre bydelene. Høye boligpriserkan ha bidratt til denne utviklingen.

Figur 2.11 Utvikling i husholdningsstruktur og boligpriser

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

A. Personer per privathusholdning B. Bruktboligpriser etter bygningstype. Indeks. 1. kv. 1992=100

0

200

400

600

800

1000

0

200

400

600

800

1000

1992 1997 2002 2007 2012 2017

Eneboliger Blokkleiligheter

Småhus

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

1960 1970 1980 1990 2001 2010 2018


Boks 2.4 Usikkerheten i makroøkonomiske anslag

Finansdepartementets anslag for veksten i fast-lands-BNP for budsjettåret har i gjennomsnittstemt godt overens med foreløpige nasjonal-regnskapstall.1 Likevel har prognosene histo-risk hatt en tendens til å undervurdere konjunk-tursvingningene, særlig i perioder med høyvekst i økonomien, jf. figur 2.12A.

Målt i absoluttverdi har anslagene for BNP-vekst og sysselsetting i gjennomsnitt bommetmed rundt én prosentenhet siden 1970, både iforhold til foreløpige og endelige nasjonalregn-skapstall.2 Siden 2010 har anslagene for BNP-vekst i gjennomsnitt bommet med 0,6 prosenten-heter. For konsumprisveksten er avviket mindre,på 0,5 prosentenheter i gjennomsnitt siden 2010.

Anslag på makroøkonomiske størrelser blirjustert etter hvert som ny informasjon kommertil. Store konjunktursvingninger med røtterutenfor Norges grenser kan være krevende åforutse. Oljeprisfallet som begynte i 2014 er et

eksempel på en slik hendelse. Fallet kom for-holdsvis brått og fikk store konsekvenser fornorsk økonomi. Likevel har avvikene mellomFinansdepartementets anslag for veksten i fast-lands-BNP i budsjettåret og regnskapstallene fraSSB vært nokså små i årene 2014–2017.

Tidligere prognosefeil kan illustrere usikker-heten rundt anslagene i denne meldingen. Figur2.12B viser prognoser for veksten i fastlands-BNP med tilhørende usikkerhetsvifte.3 Usikker-heten i anslagene øker jo lenger frem i tid prog-noseåret ligger. Prediksjonsintervall beregnet utfra tidligere prognosefeil tilsier at veksten i BNPFastlands-Norge i 2018, som her anslås til 2,3pst., med 50 pst. sannsynlighet vil ligge mellom2,0 og 2,6 pst. For 2019 øker usikkerheten. Da vilveksten, anslått til 2,7 pst., med 50 pst. sannsyn-lighet ligge mellom 1,8 og 3,6 pst. En slik bereg-ning tar ikke høyde for at risikoen fremover kanvære skjevt fordelt på opp- eller nedsiden.

Figur 2.12 Usikkerheten i makroøkonomiske anslag

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

1 Endelige nasjonalregnskapstall foreligger normalt i un-derkant av to år etter årets utgang. Endringer over tidkan medføre at disse tallene bygger på andre definisjonerog beregningsmetoder enn de som var i bruk da nasjonal-budsjettet for det enkelte år ble utarbeidet. I vurderingenav historisk treffsikkerhet kan det derfor være hensikts-messig å sammenligne anslagene med foreløpige regn-skapstall.

2 Når en beregner gjennomsnittet av absoluttverdien avprognosefeilene vil ikke positive og negative feil utlignehverandre.

3 Usikkerhetsviften er beregnet under en antakelse om atanslagsfeilene er t-fordelt og uavhengige. For anslag forsamme året som budsjettet legges frem, og for budsjettå-ret, omfatter dataene årene 1980 til 2017. For anslag foråret etter budsjettåret omfatter dataene årene 1996 til 2017.

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

7

2000 2005 2010 2015 2020

B. BNP for Fastlands-Norge. Faktisk utvikling og anslag i referansebanen med usikkerhetsvifte.

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

7

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

7

1970 1980 1990 2000 2010

Anslag i Nasjonalbudsjettet året før

Foreløpig regnskap

Endelig regnskap

A. BNP for Fastlands-Norge. Anslag og nasjonalregnskapstall. 1970-2017.

2017


Boks 2.5 Anslag på trendvekst i økonomien

Veksten i økonomien ser over tid ut til å svingerundt en underliggende trend, som blant annetantas å avhenge av utviklingen i produktivitet,befolkning og demografi. Svingninger rundttrenden omtales som konjunkturer. I en høykon-junktur er produksjonen høyere enn trendni-vået, og i en oppgangskonjunktur er veksten iproduksjonen høyere enn trendveksten.

Trendveksten kan ikke observeres, men kananslås. Slike anslag er usikre og kan bli revidertetter hvert som ny informasjon om den økono-miske utviklingen blir tilgjengelig. Etter at kon-junkturene snudde under finanskrisen, erfartemange land at trendveksten hadde vært anslåttfor høyt for de foregående årene, se figur 2.13A.Den økonomiske utviklingen før krisen var dre-vet av midlertidige forhold i større grad enn lagttil grunn. Sett i ettertid fremstår dermedfinanspolitikken i mange land som mer ekspan-siv enn den så ut da budsjettvedtakene ble gjort.

Det finnes flere metoder for å beregne trend-veksten. Figur 2.13B viser tre ulike trendbereg-ninger1. Forskjellen mellom dem er graden avglatting. Stor grad av glatting, forenelig med enstiv trend, gjenspeiler en antagelse om at vek-sten i produksjonskapasiteten endres sakte, ogat trendveksten ligger nær det historiske gjen-nomsnittet. En føyelig trend innebærer at vek-sten i produksjonskapasiteten tillates å varieremer.

Beregningene her viser at trendveksten ifastlandsøkonomien var rundt 3 pst. ved årtu-senskiftet, men har siden avtatt. For 2018 ertrendveksten anslått til rundt 2 pst., som er pålinje med trendberegninger gjort av Statistisksentralbyrå. De fleste OECD-land har, på sammemåte som Norge, opplevd et markert fall i pro-duktivitetsveksten fra midten av forrige tiår. Dethar trukket ned trendveksten i økonomien.Utviklingen i produktivitetsveksten er nærmereomtalt i kapittel 5.


1 Trendberegningene er estimert ved Hodrick-Prescott-filter med ulike glattingsparametre (lambda). HP-filter er en myebrukt metode som dekomponerer en tidsserie i en trendkomponent og en konjunkturkomponent.

Tabell 2.5 Anslag for trendvekst og noen økonomiske hovedstørrelser

2017 2018 2019 2020 2021

Bruttonasjonalprodukt fastlands-Norge, prosentvis vekst .... 2,0 2,3 2,7 2,8 2,2

Trendvekst ............................................................................. 2,1 2,1 2,1 2,0 2,0

Sysselsetting, personer ............................................................. 1,1 1,6 1,3 0,9 0,7

Arbeidsledighetsrate, AKU....................................................... 4,2 3,8 3,7 3,7 3,6


Boks 2.5 forts.

Figur 2.13 Trendberegninger1 Tall for året 2008 fra Economic Outlook 2009 og tall for 2017 fra Economic Outlook 2018.2 Lambda=100.3 Lambda=400.4 Lambda=1600.Kilde: Statistisk sentralbyrå, OECD og Finansdepartementet.

A. Estimert vekst i potensiell produksjon i 20081

B. Vekst i BNP for Fastlands-Norge og trendberegninger2

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

Sverige Storbritannia USA

2008 2017

-2

0

2

4

6

8

-2

0

2

4

6

8

1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019

Årlig vekst

Føyelig trend

Finansdepartementets trend

Stiv trend

3

4


Boks 2.6 Internasjonale handelstiltak

Etter flere tiår med nedbygging av handelshindre,er det nå tegn til økende proteksjonisme i ver-denshandelen, anført av USA. Siden mars i år erkonfliktnivået trappet opp, og en rekke handelsbe-grensende tiltak og mottiltak er innført og varslet.Nedenfor følger en oversikt over de viktigste:– President Trump vedtok 8. mars å innføre til-

leggstoll på import av stål og aluminium tilUSA, med satser på hhv. 25 og 10 pst. Tollentrådte i kraft 23. mars. Begrunnelsen var atimporten av stål og aluminium utgjorde entrussel mot USAs nasjonale sikkerhet. Ameri-kansk lovgivning gir hjemmel for tiltak nårnasjonal sikkerhet er truet. Under visse vilkåråpner regelverket i Verdens handelsorganisa-sjon (WTO) for det samme. Midlertidige unn-tak for Canada, Mexico og EU utløp 31. mai.Australia, Argentina, Sør-Korea og Brasil harfått permanente unntak, de to siste kun forstål, blant annet på bakgrunn av frivilligeeksportbegrensninger.

– Kina, India, EU, Canada, Mexico, Sveits, Russ-land, Tyrkia og Norge har klaget USAs toll påstål og aluminium inn for WTO og mener at til-takene i realiteten har proteksjonistiskbegrunnelse, og at hjemmelen knyttet tilnasjonal sikkerhet i WTO-regelverket ikkekommer til anvendelse i dette tilfellet.

– EU, Kina, Canada, Mexico, Tyrkia og Russ-land har svart på stål- og aluminiumstollenmed å legge toll på utvalgt amerikanskimport. USA har klaget alle seks inn for WTO.

– EU annonserte 18. juli midlertidig toll på 25pst. på import over gitte nivåer for å beskyttemarkedet mot økt import av stål omdirigertfra det amerikanske markedet. Tollen trådte ikraft dagen etter. EØS-landene ble unntattmed henvisning til de tette økonomiske bån-dene mellom partene. Beslutningen setterEØS-avtalen i en særstilling sammenlignetmed andre handelsavtaler, som ikke ga tilsva-rende vern.

– President Trump kunngjorde 15. juni at kine-sisk vareimport til en verdi av 50 mrd. USDville ilegges økt toll på 25 pst. For varer til enverdi av 34 mrd. USD trådte tiltaket i kraft 6.juli, og for de resterende 23. august. Adminis-trasjonen begrunner tollen med det den hev-der er kinesiske myndigheters praksis knyttettil å tvinge frem teknologioverføring og å til-egne seg immaterielle rettigheter.

– Kina reagerte umiddelbart på ovennevnte til-tak med å legge tilleggstoll på amerikanskevarer til tilsvarende verdi, samme sats og likdato for ikrafttredelse. Kina har også klaget deamerikanske tiltakene inn for WTO.

– President Trump annonserte 17. septemberøkt toll på 10 pst. på kinesiske varer til enverdi av 200 mrd. USD. Tollen trådte i kraft 24.september. Samtidig varslet han at med min-dre en avtale som demper handelsspennin-gene mellom USA og Kina er på plass innennyttår, vil satsen heves til 25 pst.

– Kina svarte med å legge tilleggstoll på mellom5 og 10 pst. på amerikansk import til en verdiav 60 mrd. USD, med samme dato for ikraft-tredelse. Kina har også klaget tollen inn forWTO.

Til sammen er nå rundt 85 pst. av kinesiskimport fra USA og nærmere 50 pst. av ameri-kansk import fra Kina ilagt ekstra toll. Den ame-rikanske administrasjonen har signalisert at fleretiltak kan være på trappene. Blant de viktigste er:– Økt toll på all kinesisk import. Med fjorårets

vareimport fra Kina som referanse vil det si atvarer til en verdi av ytterligere 267 mrd. USDfår økt toll. USAs handelsunderskudd medKina gjør at Kina ikke kan møte nye tiltak éntil én. Kina har indikert at de kan ty til merregulatoriske virkemidler for å ramme ameri-kansk handel og investeringer.

– Økt generell toll på biler og bildeler. Det ame-rikanske handelsdepartementet innledet 23.mai undersøkelser av om denne importenutgjør en trussel mot nasjonal sikkerhet ogkan hjemle tiltak på samme måte som for stålog aluminium.

Argumentasjonen for å innføre importbegren-sende tiltak etterlater et inntrykk av at eksport eret overordnet mål med internasjonal handel.Men ifølge økonomisk teori ligger velferdsgevin-stene ved handel snarere i de varene og tjenes-tene vi importerer og som forbrukerne har nytteav. Gjennom handel får bedrifter og husholdnin-ger tilgang til et større og rimeligere utvalg avvarer og tjenester som gjør at egne produksjons-ressurser kan brukes til annen produksjon medhøyere avkastning. Større markeder, skarperekonkurranse og ny teknologi leder over tidarbeidskraft og investeringer inn i virksomhetmed høyere produktivitet. Det øker lønnsevne ogavkastning og gir velstandsløft.

I et slikt perspektiv vil handelsreaksjonersom tar sikte på å begrense import, først ogfremst påføre skade til egen økonomi. At andreland velger å begrense egne muligheter forimport gir følgelig ingen samfunnsøkonomiskbegrunnelse for at vi skulle svare med å avskjæreoss selv fra den nytten vi har av import.


3 Den økonomiske politikken

3.1 Budsjettpolitikken

3.1.1 Retningslinjene for budsjettpolitikken

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk poli-tikk, der den offentlige pengebruken tilpassessituasjonen i økonomien innenfor handlings-regelens rammer. Statens netto kontantstrøm frapetroleumsvirksomheten overføres i sin helhet tilStatens pensjonsfond utland sammen med avkast-ningen av fondets eiendeler, mens det gjøres etuttak fra fondet for å dekke det oljekorrigerteunderskuddet på statsbudsjettet. Over tid skaluttaket følge den forventede realavkastningen avfondet, anslått til 3 pst., mens uttaket det enkelteår skal tilpasses konjunktursituasjonen i økono-mien, se boks 3.2.

Det faktiske uttaket fra fondet tilsvarer detoljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet,mens bruken av oljeinntekter måles ved det struk-turelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette måletgir uttrykk for den underliggende innretningen avfinanspolitikken ved at det blant annet er korri-

gert for konjunkturelle svingninger i skatter,avgifter og arbeidsledighetstrygd. Fleksibiliteten ihandlingsregelen, som sikrer at finanspolitikkentilpasses konjunkturene og at store endringer ifondsavkastningen gradvis fases inn, innebærer atbruken av oljeinntekter i det enkelte år ofte vilavvike fra 3 pst. av fondsverdien. Hvor mye pengersom brukes over statsbudsjettet, må være tilpas-set utviklingen i norsk økonomi.

Den økonomiske politikken regjeringen førte imøte med oljeprisfallet, har virket. Sammen medlave renter, svakere kronekurs og bedret konkur-ranseevne, brakte målrettede tiltak for aktivitet ogsysselsetting norsk økonomi ut av konjunkturned-gangen. Etter hvert som veksten i økonomien hartatt seg opp, har regjeringen i de siste budsjettenelagt vekt på å normalisere finanspolitikken. Vek-sten i oljepengebruken er redusert, for å unngå ålegge press på kronekursen og konkurranseutsattnæringsliv. Budsjettene for 2017 og 2018 har hatt

Boks 3.1 Begrepene «bruk av oljeinntekter» og «oljefondet»

Både i budsjettdokumenter og i den offentligedebatten benyttes ofte begrepene «bruk avoljeinntekter», og «oljefondet». Hva menesmed disse begrepene?

Vårt finanspolitiske rammeverk innebærerat alle statens olje- og gassinntekter overføresubeskåret til Statens pensjonsfond utland.Handlingsregelen sier så at vi over tid kanbruke realavkastningen av dette fondet. Det vibruker er altså fondsavkastning, og ikke deløpende inntektene fra olje- og gassvirksom-heten. Siden hele fondet har sin bakgrunn iolje- og gassinntektene, kalles det ofte for«oljefondet». Tilsvarende kalles ofte overførin-gen fra fondet til statsbudsjettet bruk av olje-inntekter, selv om det i realiteten er bruk avfondsinntekter.

Figur 3.1 Statens oljeinntekter, strukturelt, oljekorrigert underskudd og forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Kilde: Finansdepartementet.

Oljeinntekter og bruk av oljeinntekter

-5

0

5

10

15

20

25

-5

0

5

10

15

20

25

1970 1990 2010 2030 2050

Statens oljeinntekter

Strukturelt underskudd

3%-banen


en nær nøytral virkning på økonomien, mot engjennomsnittlig budsjettimpuls på 0,7 pst. av BNPfor Fastlands-Norge i årene etter oljeprisfallet(2014–2016).

Vi er nå inne i en ny oppgangskonjunktur. Vek-sten i fastlandsøkonomien anslås høyere enn denlangsiktige trenden, sysselsettingen øker raskt,og arbeidsledigheten har kommet ned. Av hensyntil norsk økonomi og konkurranseutsatt sektorforeslår regjeringen et budsjett for 2019 med ennøytral innretning.

Bedret konkurranseevne gir det viktigstebidraget til omstilling i norsk økonomi ved å økelønnsomheten i næringslivet og gjøre det merattraktivt å investere i bedrifter som møter inter-nasjonal konkurranse. Om noen år må vi være for-beredt på at etterspørselen fra petroleumsnærin-gen vil avta. Da vil bedriftenes konkurranseevne

være avgjørende for at nye næringer kan voksefrem.

For å understøtte vekst og omstilling i norskøkonomi er det også viktig hvordan vi bruker pen-gene over statsbudsjettet. Regjeringen prioritererinvesteringer i kunnskap og infrastruktur, ogvekstfremmende skattelettelser. Disse formålenemå stå sentralt om norsk økonomi skal kommestyrket ut av krevende omstillinger.

Regjeringen legger opp til å få mer ut av pen-gene som brukes i offentlig sektor. Produktivitets-vekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudetkan forbedres uten utgiftsøkninger. Det vilkomme godt med når vi nå går inn i en ny fase ifinanspolitikken og får mindre rom for videre opp-trapping i bruken av oljeinntekter.

Siden handlingsregelen ble innført, har sterkvekst i fondskapitalen åpnet for en betydelig

Boks 3.2 Det finanspolitiske rammeverket

I likhet med de fleste andre land har Norge etfinanspolitisk rammeverk som stiller krav tilbudsjettets balanse. Rammeverket i Norge er itillegg tilpasset den spesielle situasjonen vi harmed store, midlertidige petroleumsinntekter.

Statens pensjonsfond utland (SPU) og hand-lingsregelen har siden 2001 gitt en plan for grad-vis økt bruk av oljeinntekter i norsk økonomi. Iloven om Statens pensjonsfond fremgår det atstatens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten i sin helhet skal tilføres Statens pen-sjonsfond utland og at midlene i fondet bare kanoverføres til statsbudsjettet etter vedtak i Stortin-get. Fondets avkastning inntektsføres direkte ifondet. Siden 2001 er følgende retningslinjer lagttil grunn for uttak fra fondet (handlingsregelen):– Bruken av oljeinntekter skal over tid følge

den forventede realavkastningen av Statenspensjonsfond utland.

– Det må legges stor vekt på å jevne ut sving-ninger i økonomien for å sikre god kapasi-tetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

I Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen2017 ble forventet realavkastning i Statens pen-sjonsfond utland nedjustert til 3 pst., mot tidligere4 pst. Et samlet Storting sluttet seg til dette.

Det finanspolitiske rammeverket legger tilrette for at realverdien av fondet opprettholdestil nytte for fremtidige generasjoner. Samtidigbidrar fondet og handlingsregelen til å skjerme

statsbudsjettet fra kortsiktige svingninger i olje-inntektene, og gir handlefrihet i finanspolitikkentil å motvirke økonomiske tilbakeslag. Ved sær-skilt store endringer i fondskapitalen eller i fak-torer som påvirker det strukturelle, oljekorri-gerte underskuddet fra ett år til det neste, skalendringen i bruken av oljeinntekter fordelesover flere år, basert på et anslag på størrelsen pårealavkastningen av fondet noen år frem i tid.

Overføringene fra fondet til statsbudsjettetdekker det oljekorrigerte underskuddet, slik atstatsbudsjettet er i balanse. Det skal altså ikkeskje noen fondsoppbygging uten at dette gjen-speiler faktiske overskudd i statsfinansene. Påden måten synliggjøres både statens reelle spa-ring og bruken av oljeinntektene over statsbud-sjettet.

Kapitalen i fondet skal ikke være en alterna-tiv finansieringskilde for utgifter som ikke nåropp i den ordinære budsjettprosessen. Midlenesom overføres fra fondet til statsbudsjettet inn-går i en helhetlig budsjettprosess og øremerkesikke til spesielle formål. Samtidig plasseres fon-det utelukkende i utlandet som en finansiellinvestering med sikte på høyest mulig avkast-ning over tid innenfor et moderat nivå på risiko.Ved at valutainntektene plasseres i utlandet, leg-ges det til rette for bedre balanse i markedet fornorske kroner, og det hindrer at fondsoppbyg-gingen blir en kilde til ustabilitet i norsk øko-nomi.


økning i bruken av oljeinntekter, se figur 3.1.Nesten 13 pst. av offentlige utgifter finansieres i2019 av inntekter fra Statens pensjonsfond utland.Avkastningen fra fondet innebærer at vi kan ha ethøyere offentlig velferdstilbud enn statens inntek-ter fra fastlandsøkonomien isolert sett tilsier.

Fremover anslås både petroleumsinntekteneog realavkastningen i fondet å være lavere enn iårene vi har bak oss. Med mindre vekst i fondetkan ikke bruken av oljeinntekter over statsbud-sjettet øke like raskt som i perioden vi til nå harpraktisert handlingsregelen. Dette trendbruddeter fortsatt tydelig, selv om anslaget for 3-prosent-banen nå er noe oppjustert. Banen anslås nå åligge litt høyere enn i Perspektivmeldingen 2017og å øke noe de neste 10–15 årene. Deretter er 3-prosentbanen anslått å avta målt som andel avøkonomien.

Handlingsregelen innebærer at storeendringer i fondskapitalen skal fases inn over flereår. Med mindre tilførsel inn i fondet i årene frem-over vil et markert fall i fondskapitalen kunnegjøre det nødvendig å redusere bruken av oljeinn-tekter. I 2019 utgjør bruken av oljeinntekter2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.Regjeringen har holdt bruken av oljeinntekter påeller under 3 pst. av fondet i hele perioden den harsittet, selv da oljeprisfallet rammet i 2014. Det gjøross bedre rustet i møte med fremtidige tilbake-slag i økonomien eller fall i fondets verdi. Påsamme måte som tidligere vil en fleksibel prakti-sering av handlingsregelen være nødvendig for åunngå at svingninger i verdien av fondet blir en

kilde til ustabilitet i den økonomiske politikken.Retningslinjene er fleksible nettopp for atfinanspolitikken skal kunne støtte opp under enbalansert økonomisk utvikling.

3.1.2 Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2018

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskud-det i 2018 anslås nå til 220,7 mrd. kroner. Det er4,8 mrd. kroner lavere enn i det reviderte budsjet-tet for 2018 og 10,4 mrd. kroner lavere enn detsom opprinnelig ble lagt til grunn da statsbudsjet-tet for 2018 ble lagt frem i fjor høst, se tabell 3.1 ogfigur 3.2A. Budsjettimpulsen er nedjustert fra revi-dert budsjett og anslås nå til -0,1 prosentenheterfor 2018, målt ved endringen i det strukturelle,oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, se figur 3.2B. Det struk-turelle, oljekorrigerte underskuddet i 2018 anslåstil 2,6 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfondutland ved inngangen til året. Med unntak av2007, er det den laveste uttaksandelen siden hand-lingsregelen ble innført i 2001, se tabell 3.5.

Nedjusteringen av det strukturelle, oljekorri-gerte underskuddet i 2018 skyldes i stor gradlavere anslåtte utgifter under folketrygden. Ansla-get for strukturelle skatter mv. i 2018 er lite endretsiden revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte underskuddet er satt merned enn det strukturelle, oljekorrigerte under-skuddet. Det har sammenheng med en oppjuste-ring av anslaget for faktiske skatter og avgifter

1 Saldert budsjett 2018 vedtatt høsten 2017 (saldert), Revidert nasjonalbudsjett 2018 etter stortingsbehandlingen (RNB18) ogNasjonalbudsjettet 2019 (NB19).

2 Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positivt tall indikererat budsjettet virker ekspansivt.


Tabell 3.1 Nøkkeltall for budsjettets stilling. Anslag for 2018 gitt på ulike tidspunkt.1 Mrd. Kroner

Saldert Endring RNB18 Endring NB19

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i statens pensjonsfond........................................................... 141,3 49,3 190,5 47,1 237,6

Oljekorrigert underskudd..................................... 255,4 -10,0 245,4 -10,7 234,7

Strukturelt, oljekorrigert underskudd................. 231,1 -5,6 225,5 -4,8 220,7

Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge......... 7,7 -0,1 7,6 -0,2 7,4

Prosent av fondskapitalen ..................................... 2,9 -0,2 2,7 -0,1 2,6

Memo (prosentpoeng):

Budsjettimpuls2 ...................................................... 0,1 0,0 0,1 -0,2 -0,1

Reell, underliggende utgiftsvekst......................... 1,2 0,5 1,7 -0,5 1,2


som følge av ny skatteinformasjon, samt atanslåtte utgifter til ledighetstrygd er satt noe ned.Den økte skatteinngangen har blant annet sam-menheng med uttak av utbytter og midlertidigetilpasninger til skattereformen. Inntektene framerverdiavgift og enkelte særavgifter øker ogsånoe mer enn anslått.

Den reelle underliggende utgiftsveksten i 2018anslås til 1,2 pst., ned fra 1,7 pst. i revidertnasjonalbudsjett, se figur 3.2C. Nedjusteringenskyldes særlig at høyere elektrisitetspriser trek-ker ned realveksten, men også lavere nominelleutgifter. Målt i løpende kroner anslås den under-liggende veksten i statsbudsjettets utgifter til4,0 pst. i 2018. Det er på linje med den nominelletrendveksten i BNP for Fastlands-Norge.

Anslaget for statens oljeinntekter er oppjus-tert, både for 2018 og for årene fremover. Anslagetfor statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten i 2018 er justert opp med i underkant av35 mrd. kroner sammenlignet med revidert bud-sjett, til 259 mrd. kroner. Sammen med lavere olje-korrigert underskudd bidrar de økte oljeinntek-tene til at vi nå venter netto avsetning til fondet iår, etter netto uttak i 2016 og 2017. Det samledeoverskuddet på statsbudsjettet og i Statenspensjonsfond anslås til knapt 238 mrd. kroner i2018.

Markedsverdien av Statens pensjonsfondutland ved utgangen av 2018 anslås til 8 700 mrd.kroner, opp fra et anslag på 8 400 mrd. kroner irevidert budsjett. Anslaget tar utgangspunkt i fon-dets gjennomsnittlige verdi de tre første ukene avseptember 2018.

3.1.3 Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2019

Et nøytralt budsjettopplegg for 2019 innebærer atbruken av oljeinntekter opprettholdes som andelav trend-BNP for Fastlands-Norge og at budsjett-impulsen kan anslås til 0,0 pst., se tabell 3.2. Detstrukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslåstil 231,2 mrd. kroner. Det tilsvarer 2,7 pst. av denanslåtte kapitalen i Statens pensjonsfond utlandved inngangen til året, noe mindre enn den for-ventede realavkastningen på 3 pst. Uttaket fra fon-det tilsvarer 44 000 kroner per innbygger.

For å belyse hvordan budsjettet påvirker øko-nomien, supplerer Finansdepartementet denenkle budsjettimpulsen med beregninger fra denmakroøkonomiske modellen KVARTS, der ogsådet økonomiske opplegget for kommunene erinkludert. Disse beregningene omfatter automa-tiske stabilisatorer (se boks 3.3) og tar hensyn til

Figur 3.2 Utviklingstrekk i finanspolitikken


-1

0

1

2

3

4

5

6

-1

0

1

2

3

4

5

6

1990 1995 2000 2005 2010 2015

A. Strukturelt, oljekorrigert underskudd og forventet realavkastning av SPU.Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

C. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst. Prosentvis endring fra året før

2019

0

2

4

6

8

10

2000 2005 2010 2015 2020 2025 20300

2

4

6

8

10

3%-banen RNB18 3%-banen nå

Gjennomsnitt 2002-2018

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2000 2004 2008 2012 2016 2019

B. Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av trend-BNP for Fastlands- Norge. Endring fra året før



Boks 3.3 Virkninger av finanspolitikken på økonomien

Finanspolitikken påvirker økonomien gjennomulike kanaler:– Automatiske stabilisatorer. I en høykonjunk-

tur er skatte- og avgiftsinntektene høye ogutgiftene til ledighetstrygd lave, mens det ermotsatt i en lavkonjunktur. I det strukturelleunderskuddet på statsbudsjettet korrigeresdet for slike konjunkturmessige forhold, mende bidrar til å stabilisere den økonomiskeutviklingen ved at finanspolitikken automa-tisk virker ekspansivt i nedgangstider og inn-strammende i oppgangstider. Virkningene avdisse automatiske stabilisatorene kan værebetydelig.

– Diskresjonære tiltak kan påvirke aktivitetsni-vået i økonomien på kort sikt. Finanspolitik-ken kan påvirke den samlede etterspørselenetter varer og tjenester i økonomien gjennomdiskresjonære tiltak. Utviklingen i det struk-turelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddetgir uttrykk for den diskresjonære delen avfinanspolitikken. Virkningen på økonomienavhenger av hvilke offentlige inntekts- ogutgiftsposter som endres, omfanget av ledigeressurser i økonomien og om pengepolitik-ken endres. Beregninger for Norge indikererat en finanspolitisk stimulans tilsvarende1 pst. av fastlands-BNP på kort sikt kan økeaktiviteten i fastlandsøkonomien med mel-lom ½ pst. og 1¼ pst. Beregninger for EU ogUSA gir om lag samme utslag.1 I beregnin-gene forutsettes det at den finanspolitiske sti-mulansen ikke dekkes inn, at det er ledigeressurser i økonomien og at pengepolitikkenikke endres. Beregningene illustrerer atfinanspolitikken kan gi et kraftfullt bidrag tilå støtte opp under aktivitet og sysselsettingved økonomiske tilbakeslag, slik vi også harerfart i praksis etter oljeprisfallet i 2014.Utslaget vil være vesentlig mindre dersomdet er lite ledige ressurser i økonomien, der-som pengepolitikken strammes til eller hviskronen styrker seg.

– Økonomiens vekstevne. Finanspolitikken kanendre insentivene til å arbeide, spare oginvestere og dermed påvirke vekstevnen iøkonomien. OECD finner at de langsiktige

positive effektene på BNP av samfunnsøko-nomisk lønnsomme offentlige investeringerkan være opptil flere ganger større enn dekortsiktige virkningene i en situasjon medledige ressurser i økonomien, der pengepoli-tikken ikke strammes inn.2 Finanspolitikkkan også ha varige positive virkninger på øko-nomien ved at arbeidsledigheten ikke fårfestne seg på et høyt nivå. Samtidig vil en forekspansiv finanspolitikk i en situasjon medfull kapasitetsutnyttelse kunne svekke kon-kurranseevnen og fortrenge private virksom-heter.

– Bærekraften i of fentlige finanser på lang sikt.Nye utgifter eller skatte- og avgiftslettelser vilisolert sett redusere statens sparing og kansåledes svekke den langsiktige bærekraften ioffentlige finanser. Over tid vil utslaget ioffentlige finanser kunne dempes dersom til-takene stimulerer til økt yrkesdeltakelse ogverdiskaping, slik som skattereformen ogpensjonsreformen. Tiltak som effektivisereroffentlig sektor, som avbyråkratiserings- ogeffektivitetsreformen, kommunereformen,politireformen, jernbanereformen og refor-men i høyskolesektoren, kan både styrkeoffentlige budsjetter og gi bedre velferds-tjenester.

Statlige kapitaltransaksjoner, det vil si lån tilstatsbanker, aksjekjøp og kapitaltilskudd til stat-lig forretningsvirksomhet, er omplassering avstatens finansformue og ikke utgifter som finan-sieres av skatteinntekter eller oljeinntekter.Slike transaksjoner inngår derfor ikke i budsjett-balansen. De kan likevel ha virkning på økono-mien. Bytteordningen for norske banker somble innført i forbindelse med finanskrisen i 2008,er et eksempel på dette. Ordningen ble innførtfor å bidra til at de normale kanalene for kreditttil husholdninger og foretak kunne holdes åpne.

1 Coenen, Gunter, C. Erceg, C. Freedman, D. Furceri, M.Kumhof, R. Lalonde, D. Laxton, J. Linde, A. Mourougane,D. Muir, S. Mursula, C. de Resende, J. Roberts, W. Roe-ger, S. Snudden, M. Trabandt og J. in’t Veld (2012): Effectsof fiscal Stimulus in Structural Models. American Econo-mic Journal: Macroeconomics 2012, 4(1) ss. 22 – 68.

2 OECD (2016): Economic Outlook 100.


at ulike inntekts- og utgiftsposter kan virke for-skjellig på aktiviteten i økonomien. Som sammen-ligningsgrunnlag brukes et forløp der alle utgifts-og inntektsposter for offentlig forvaltning anslås åvokse i takt med trenden i nominelt BNP for Fast-lands-Norge. Beregningene peker i retning av atforslaget til budsjett for 2019 virker om lag nøy-tralt på aktiviteten i økonomien.

Regjeringens forslag til budsjett inneholdernye skatte- og avgiftslettelser neste år på 1,1 mrd.kroner påløpt og vel 1,7 mrd. kroner bokført. For-skjellen har sammenheng med ny regnskapsstan-dard som reduserer den samlede verdsettelsen avbankenes utlånsportefølje, og at det foreslås atdenne reduksjonen i sin helhet kan fradragsføres iinnføringsåret 2018. Dette gir en engangs bokførtlettelse på 550 mill. kroner i 2019. I tillegg kom-mer helårsvirkningen av skatte- og avgiftslettel-sene i 2018 på 2,2 mrd. kroner bokført, se nær-mere omtale i kapittel 4.

Statsbudsjettets underliggende reelle utgifts-vekst anslås til om lag 17 mrd. 2019-kroner, somsvarer til 1,3 pst. Prisveksten i statsbudsjettetsutgifter anslås til 2,7 pst., se tabell 3.3, derlønnsveksten og endringen i folketrygdens grunn-beløp bidrar mest. Det er ikke tatt høyde for pro-duktivitetsvekst i offentlig tjenesteproduksjon.

Etter hvert som vi omgjør olje og gass til finan-siell formue, avtar de løpende oljeinntektene,mens inntektene fra finansformuen øker. I 2016 og2017 var rente- og utbytteinntektene i fondet

større enn statens inntekter fra petroleumsnærin-gen, se figur 3.3A. Til neste år anslås statens nettokontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til286 mrd. kroner, og vil med det igjen være høyereenn de bokførte inntektene i fondet.1 Petroleums-inntektene vil også være høyere enn det anslåtteoljekorrigerte underskuddet på 232,5 mrd. kro-ner. Det anslås dermed en netto overføring frastatsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland på53 mrd. kroner i 2019.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet ogi Statens pensjonsfond utland, der også renter ogutbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslåstil 279 mrd. kroner i 2019.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetpå statsbudsjettet har vokst siden handlingsrege-len ble innført i 2001, og underskuddet er nå ogsåstørre enn på slutten av 1970-tallet og på 1980-tal-let, se lyseblå linje i figur 3.3B. Det er likevel enviktig forskjell, nemlig at vi den gang ikke haddenoe fond og dermed heller ikke noen fondsavkast-ning som kunne bidra til å finansiere underskud-det. Medregnet rente- og utbytteinntektene i fon-det er det strukturelle underskuddet nå betydeliglavere enn på 1980- og 1990-tallet (mørkeblå linje).Det illustrerer nettopp hvordan det norske ram-meverket med fondet og handlingsregelen har

1 De bokførte inntektene består hovedsakelig av renter påobligasjonslån, utbytte fra aksjeselskap og leieinntekter fraeiendomsinvesteringene.

Figur 3.3 Strukturelt overskudd1 med og uten formuesinntekter og inntekter til Statens pensjonsfond utland1 Strukturelt overskudd uten formuesinntekter tilsvarer strukturelt, oljekorrigert overskudd.Kilde: Finansdepartementet.

A. Inntekter i Statens pensjonsfond utland.Mrd. kroner

B. Strukturelt overskudd med og uten formuesinntekter i hele pensjonsfondet. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

2000 2003 2006 2009 2012 2015

Inntekter fra oljevirksomheten

Rente- og utbytteinntekter i SPU

2019-10

-8

-6

-4

-2

0

2

4

-10

-8

-6

-4

-2

0

2

4

1970 1980 1990 2000 2010

Med formuesinntekter

Uten formuesinntekter

2019


bidratt til en mer forsvarlig formuesforvaltning ogbruk av oljeinntekter over tid.

I nasjonalregnskapet og offentlige budsjetterregnes ikke endringer i verdsettingen av eiende-ler (såkalte omvurderinger) som inntekt. Dennedelen av avkastningen i fondet inngår dermedikke i underskuddet som er vist ved den mørkeblålinjen i figur 3.3B. Over tid vil økt verdi på fondetseiendeler kunne utgjøre en betydelig del av fon-dets samlede avkastning. Det strukturelle under-skuddet medregnet formuesinntekter i fondet kandermed vise et visst underskudd uten at en overtid tærer på formuen som er plassert i fondet.

Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble detlagt vekt på at handlingsrommet fra innfasingenav oljeinntektene måtte brukes til å øke vekstev-nen i norsk økonomi. Det ble igjen understreketunder behandlingen av Perspektivmeldingen2017. Da viste en enstemmig finanskomité til atStortinget i 2001 understreket at oljeinntekteneikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjen-nomføre nødvendige systemreformer. Finans-komiteen stilte seg også samlet bak hovedpriorite-

ringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes innmot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmendeskattelettelser.

Innfasing av oljeinntekter øker handlingsrom-met i budsjettene utover det som følger av denunderliggende veksten i skatter og avgifter. Forårene 2014–2019 sett under ett er 13 pst. av detsamlede handlingsrommet i budsjettet brukt tilskatte- og avgiftslettelser, se figur 3.4. Gjennomfø-ring av skattereformen, i tråd med skatteforliket iStortinget, antas over tid å stimulere til økte inves-teringer og arbeidstilbud. Særlig antas lavere sel-skapsskattesats å ha positiv virkning. Anslag fraSkatteutvalget (NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning ien internasjonal økonomi) tilsier at de gjennom-førte endringene i selskapsskatten kan ha en selv-finansieringsgrad over tid på 20–40 pst., se omtalei kapittel 4.3.

Skatte- og avgiftslettelsene er en betydelig sat-sing, men innebærer likevel at 87 pst. av hand-lingsrommet er benyttet til andre formål. Ogsåunder Regjeringen Bondevik II ble skatte- ogavgiftsnivået redusert. For perioden 2002–2019sett under ett er om lag 12 pst. av det samledehandlingsrommet benyttet til skatte- og avgifts-lettelser.

Regjeringen har også prioritert kunnskap ogsamferdsel. Om lag 24 pst. av handlingsrommet iperioden 2014–2019 er benyttet til satsing påkunnskap og samferdsel, mot knapt 18 pst. i perio-den 2006–2013. I tillegg tilsvarer økte utgifter i fol-ketrygden 22 pst. av handlingsrommet i perioden2014–2019. Knapt 21 pst. av handlingsrommet erogså blitt anvendt til å styrke kommuneøkono-mien, medregnet satsinger på kunnskap og sam-ferdsel i kommunal regi.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferd-sel og skattelettelser i perioden 2014–2019 hardermed vært klart større enn under den forrigeregjeringen, i tråd med denne regjeringens mål.Utgiftene til samferdsel og kunnskap, samt skatte-og avgiftslettelser, er bredt definert i beregnin-gene, uten at den vekstfremmende virkningen avde enkelte tiltakene er vurdert. Beregningene ernærmere omtalt i boks 3.5 i Nasjonalbudsjettet2015.

Figur 3.4 Prioriteringer av samferdsel, kunnskap og skattelettelser. Prosent av samlet handlingsrom i budsjettene


0

20

40

60

80

100

0

20

40

60

80

100

2002-2005 2006- 2013 2014-2019

Skattelette Kunnskap

Samferdsel Øvrige formål

Prioriteringer i budsjettet


1 Se vedlegg 1 for nærmere beskrivelse av hvordan det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet beregnes.2 Tallene i tabellen er avrundet med en desimal. Strukturelt underskudd i prosent av trend-BNP er i overkant av 7,4 pst. i 2018 og

i underkant av 7,5 pst. i 2019, slik at impulsvirkningen til 2019 er målt til 0,0 prosentpoeng.3 Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha

ulik betydning for aktiviteten i økonomien.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.2 Den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen.1 Mill. kroner

2017 2018 2019

Oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet..................................... 222 826 234 703 232 494

+ Netto renter og overføringer fra Norges Bank. Avvik fra trend. 9 825 7 166 3 592

+ Særskilte regnskapsforhold............................................................ -3 102 860 3 207

+ Skatter og ledighetstrygd. Avvik fra trend.................................... -14 981 -22 026 -8 046

= Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd............................. 214 568 220 703 231 247

Målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge2 ...................... 7,5 7,4 7,5

Endring fra året før i prosentpoeng (budsjettimpuls)2 3............. 0,2 -0,1 0,0

Memo:

Formuesinntekter i Statens pensjonsfond. Anslått trend.................. 198 520 211 059 224 167

Strukturelt underskudd medregnet formuesinntekter..................... 16 048 9 644 7 080

Målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge........................ 0,6 0,3 0,2

1 Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes statsbudsjettets utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, renter ogdagpenger til arbeidsledige utenfor. For å gjøre utgiftene sammenliknbare over tid er det på vanlig måte korrigert for ekstraordi-nære endringer og enkelte regnskapsmessige forhold.


Tabell 3.3 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst1 fra 2018 til 2019. Anslag i mill. kroner og prosentvis endring

2018 2019

Statsbudsjettets utgifter ............................................................................................ 1 322 845 1 377 070

– Statlig petroleumsvirksomhet ............................................................................. 25 000 27 000

– Dagpenger til arbeidsledige ................................................................................ 10 905 10 392

– Renteutgifter.......................................................................................................... 9 257 10 570

= Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter ..................................................................................................... 1 277 683 1 329 108

– Flyktninger i Norge finansiert over bistandsrammen ...................................... 1 028 556

+ Korreksjon for pensjonspremier mv. helseforetak............................................ 2 795 916

+ Engangsinntekter i SPK (NSB AS og Mantena AS).......................................... - 1 766

= Underliggende utgifter......................................................................................... 1 279 450 1 331 233

Verdiendring i pst.................................................................................................. 4,0

Prisendring i pst. ................................................................................................... 2,7

Volumendring i pst................................................................................................ 1,3


3.1.4 Budsjettpolitikken i årene fremover

Bruken av oljeinntekter har økt markert siden2001 og blitt en stadig viktigere finansieringskildei de årlige statsbudsjettene. Med utsikter til laverevekst i Statens pensjonsfond utland i årene frem-over er rommet for økt bruk av oljeinntekter ven-tet å bli mindre enn i de siste årene. Petroleums-inntektene er ikke ventet å bli like høye som før,målt som andel av økonomien, og anslaget på for-ventet realavkastning i fondet ble nedjustert fra 4til 3 pst. i Perspektivmeldingen 2017.

Da perspektivmeldingen ble lagt frem i fjor sådet ut til at vi allerede hadde nådd toppen for bruk

av oljeinntekter, målt som andel av økonomien, ogat 3-prosentbanen ville være tilnærmet flat detneste tiåret.2 Siden den gang har fondet økt noemer enn ventet, og anslagene for fremtidige petro-leumsinntekter er blitt oppjustert, slik at toppennå er skjøvet litt ut i tid, se figur 3.5. Banen anslåsnå å ligge nesten 1 prosentenhet høyere enn bru-ken av oljeinntekter i 2019. Samtidig anslås banenå stige noe det neste tiåret, for deretter å avta

1 Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.2 Ved utgangen av året.Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Tabell 3.4 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

2017 2018 2019

Totale inntekter ..................................................................................... 1 225,9 1 347,1 1 430,4

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet.............................................. 194,4 283,9 312,8

1.1 Skatter og avgifter .................................................................... 71,2 123,6 163,3

1.2 Andre petroleumsinntekter ..................................................... 123,2 160,3 149,5

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter ......................................... 1 031,5 1 063,1 1 117,6

2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ................................. 943,6 978,2 1 031,3

2.2 Andre inntekter......................................................................... 87,9 85,0 86,3

Totale utgifter ........................................................................................ 1 280,9 1 322,8 1 377,1

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet.................................................. 26,6 25,0 27,0

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet........................................ 1 254,3 1 297,8 1 350,1

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland .............................................................................. -55,0 24,2 53,3

– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten........................ 167,8 258,9 285,8

= Oljekorrigert overskudd ................................................................. -222,8 -234,7 -232,5

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland ..................................... 231,4 234,7 232,5

= Overskudd på statsbudsjettet ......................................................... 8,6 0,0 0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland ................................... -63,5 24,2 53,3

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1 .............. 203,6 213,4 225,7

= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1 .... 148,6 237,6 279,0

Memo:

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2............................. 8 484 8 700 9 195

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2 ........................................ 8 724 8 953 9 462

2 Dersom det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskud-det holdes uendret som andel av verdiskapningen i fast-landsøkonomien, gir det rom for en gjennomsnittlig årligreell økning i bruken av oljeinntekter på 2 mrd. kroner denærmeste årene.


gradvis. På det høyeste, rundt 2030, anslås 3-pro-sentbanen nå til 9,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge, som er en oppjustering med vel 1 prosent-enhet sammenlignet med perspektivmeldingen.

Hovedbildet fra perspektivmeldingen er like-vel ikke endret. Det er ikke rom for den sammesterke veksten i bruk av oljeinntekter fremoversom i perioden vi har bak oss. Dersom bruken avoljeinntekter økes i takt med utviklingen i forven-tet fondsavkastning, vil det innebære en økning på0,1 pst. av BNP for Fastlands-Norge som et årliggjennomsnitt de neste 10–15 årene. Til sammen-ligning har oljepengebruken i gjennomsnitt øktmed 0,3–0,4 pst. i årene vi til nå har praktiserthandlingsregelen.

Slik tallene nå står, utgjør bruken av oljeinn-tekter 2,7 pst. av fondsverdien ved inngangen til2019, og ligger altså 0,3 prosentenheter under 3-prosentbanen. Avstanden opp til 3-prosentbanener ikke spesielt stor sammenlignet med de sving-ningene vi må være forberedt på. Erfaringer harvist at det er vanskelig å anslå utviklingen i fondetog 3-prosentbanen, se figur 3.6A. Etter hvert sompetroleumsformuen i bakken er blitt omdannet tilfinansformue i Statens pensjonsfond utland, harusikkerheten i oljeprisen gradvis fått mindrebetydning, mens usikkerhet om avkastningenbetyr mer for det langsiktige handlingsrommet ifinanspolitikken.

Den samlede avkastningen i fondet har variertbetydelig fra år til år, se figur 3.6B. Svingningene ifondet skyldes hovedsakelig endrede kurser påaksjer og obligasjoner, samt endret kronekurs,mens fondets bokførte inntekter har steget for-

Figur 3.5 Anslag for 3-prosentbanen på ulike tidspunkt


0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

2000 2010 2020 2030 2040 2050


3%-banen, nå

3%-banen, RNB18

3%-banen, PM17

3-prosentbanen

4%-banen

Figur 3.6 Store svingninger i verdien av Statens pensjonsfond utland1 Utviklingen i fondets verdi avhenger i tillegg av netto avsetning fra statsbudsjettet.2 Består av renter på obligasjonslån, utbytte fra aksjeselskap og leieinntekter fra eiendomsinvesteringene, samt fradrag for forvalt-

nings- og skattekostnader.Kilde: Finansdepartementet.

B. Årlig avkastning i Statens pensjonsfond utland.1 Mrd. kroner

A. Anslag for SPU utland på ulike tidspunkt. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

-200

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

-200

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

2000 2004 2008 2012 20170

50

100

150

200

250

300

0

50

100

150

200

250

300

2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060

NB04NB05

NB19RNB18

Herav renter og utbytte²

Avkastning i fondet


holdsvis jevnt. En svakere krone stod for om laghalvparten av oppgangen i markedsverdien av fon-det i årene 2013–2015, en periode der fondet nærble doblet i verdi. I andre perioder, som i 2012 og2016, har endringer i kronekursen dempet sving-ningene i fondets verdi. I 2017 økte fondet medover 1 000 mrd. kroner, eller nesten 14 pst.,hovedsakelig som følge av sterk utvikling i aksje-kurser. Samtidig har fluktuasjoner i oljeprisen gittbetydelige endringer i anslagene for fremtidigepetroleumsinntekter. Usikkerheten om fondetsverdi øker også med en lengre tidshorisont, seboks 3.4.

Fondet er nå nesten tre ganger så stort somverdiskapingen i fastlandsøkonomien. I et så stortfond vil svingninger i fondsverdien kunne gi bety-delige utslag i 3-prosentbanen, og slik medføre atrettesnoren for det strukturelle budsjettunder-skuddet flytter seg mye på kort tid. De storeendringene har sammenheng med at fremskrivin-ger av fondets størrelse tar utgangspunkt i fon-dets observerte verdi. Endringer i markedsver-dien slår direkte ut i den fremskrevne banen foralle år fremover, og dermed for vurderingene avdet langsiktige handlingsrommet i finanspolitik-ken.

Oppjustering av 3-prosentbanen siden per-spektivmeldingen illustrerer at utsiktene kanendres raskt, og vi må være forberedt på atendringene kan gå begge veier. Mye av økningen ifondsverdien siden oljeprisfallet skyldes en sva-kere krone mot dollar. Kronekursen kan like raskt

snu andre veien. Dersom kronen styrkes med foreksempel 10 pst., eller fondet av en annen grunnskulle falle med 10 pst., vil den avstanden vi nå hartil 3-prosentbanen nær bli lukket, som vist i figur3.7A. Dersom fondet faller med for eksempel25 pst., som under finanskrisen, vil bruken av olje-penger bli liggende om lag 30 mrd. kroner over 3-prosentbanen. Et slikt fall tilsvarer rundt 60 mrd.kroner, eller 2 pst. av verdiskapningen i fastlands-økonomien. Det er en betydelig endring, mensamtidig ikke større enn det flere land opplevde ianslagene for strukturell balanse etter finans-krisen.

Også anslagene for de fremtidige petroleums-inntektene er oppjustert siden perspektivmeldin-gen. For de nærmeste årene (frem til 2025) skyldesoppjusteringen utsikter til høyere olje- og gasspri-ser. På lengre sikt er ressursanslagene økt, i hoved-sak i Barentshavet, samtidig som utbyggingskost-nadene anslås lavere. Ressursanslagene er usikreog omfatter, i tråd med vanlig praksis, utvinning iområder som ikke er åpnet eller utredet. Dersomutsiktene for petroleumsinntektene skulle svekkesog anslagene igjen bli nedjustert, vil det innebæremindre stigning i 3-prosentbanen i årene fremover.I figur 3.7B er dette illustrert ved en nedjusteringav kontantstrømmen som følge av 100 kronerlavere oljepris enn i referansebanen, noe som giren tilnærmet flat utvikling i den forventede real-avkastningen de neste 10–15 årene.

Med lavere vekst i fondet i årene fremover vildet bli mer krevende å håndtere svingninger i

Figur 3.7 Bruken av oljepenger og 3-prosentbanen ved lavere fondsverdi i 2019 og lavere kontantstrøm som følge av lavere oljepris


A. 10 pst. lavere fondsverdi i 2019 B. 100 kroner lavere oljepris

0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

2000 2010 2020 2030 2040 2050


3%-banen

0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

2000 2010 2020 2030 2040 2050


3%-banen

3%-banen med lavere fondsverdi 3%-banen med 100 kroner lavere oljepris


fondsverdien. Mens et fall i fondskapitalen tidli-gere ble motvirket av en stor strøm av oljeinntek-ter inn i fondet, vil et slikt fall fremover isolert settkunne gjøre det nødvendig å redusere bruken avoljeinntekter.

Usikkerhet i utformingen av finanspolitikkener noe alle land må håndtere, men Statens pen-sjonsfond utland gir noen særskilte utfordringerfor Norge. Et tilbakeslag i internasjonal økonomiog finansmarkeder kan både ramme norsk øko-nomi direkte og redusere fondets fremtidigefinansieringsbidrag. På den annen side kanendringer i fondets verdi og i anslaget for struktu-relle skatter fra fastlandsøkonomien i mange tilfel-ler trekke i hver sin retning og slik dempe detsamlede utslaget for finanspolitikken. Etter olje-

prisfallet i 2014 opplevde vi for eksempel at ansla-get for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter blenedjustert som følge av svakere utsikter for fast-landsøkonomien, samtidig som store aksjekursge-vinster og valutakursutslag løftet fondets verdimålt i kroner. Aksjekursgevinster gjør oss rikere,mens valutakursgevinster ikke øker fondets inter-nasjonale kjøpekraft.

Avkastningen fra fondet bidrar til en merdiversifisert finansiering av statens utgifter iNorge sammenlignet med de fleste andre land.Uten en stor finansformue i utlandet måtte statensutgifter fullt ut ha blitt dekket av skatter og andreinntekter fra fastlandsøkonomien. Med Statenspensjonsfond utland og handlingsregelen kan dennorske staten finansiere en betydelig andel av

Boks 3.4 Usikkerhetsvifte for 3-prosentbanen

Utviklingen i Statens pensjonsfond utlandbestemmes av tilførselen av løpende oljeinntek-ter til fondet, avkastningen på investeringene ifondet og uttaket fra fondet. I denne meldingener det lagt til grunn en oljepris som gradvis avtarfra 591 kroner per fat i 2018 til 534 2019-kronerper fat fra og med 2026, samt en realavkastning ifondet på 3 pst. Den langsiktige oljeprisen tilsva-rer om lag 65 dollar per fat med dollarkursen islutten av september 2018.

Erfaringer har vist at markedsverdien av Sta-tens pensjonsfond utland kan svinge betydeligpå kort tid. Figur 3.8 viser utfallsrommet for 3-prosentbanen de neste 15 årene basert på sto-kastiske simuleringer, der det blant annet tashensyn til at både oljeprisen og realavkastnin-gen av fondet kan svinge. Sammen med viften erdet illustrert to alternative forløp for 3-prosent-banen, der avkastningen er satt til 4 og 2 pst.(mens uttaket holdes på 3 pst.).

Figuren viser at det er stor usikkerhet om 3-prosentbanen 10-15 år frem i tid. De mørke oglyse vifteformede feltene markerer henholdsvis50 pst. og 90 pst. konfidensintervaller, somunder de gitte forutsetningene gir sannsynlighe-ten for at realavkastningen av fondet vil liggeinnenfor disse intervallene. De alternative forlø-pene omtalt over ligger ganske nær forvent-ningsbanen. Den underliggende sannsynlighets-fordelingen innebærer at det samlet sett er noestørre oppside enn nedside i utfallsrommet isimuleringene. Samtidig er det usikkerhet knyt-

tet til simuleringsmodellen, for eksempel omden i tilstrekkelig grad fanger opp sannsynlighe-ten for svært store fall i kapitalmarkedene.

Figur 3.8 Ulike forløp for 3-prosentbanen1

1 De stokastiske simuleringene er nærmere forklart i kapit-tel 2 i fondsmeldingen for 2014, se Meld. St. 21 (2014–2015). I fremskrivingene av fondet er det fra og med 2020beregningsteknisk lagt til grunn et årlig uttak tilsvarende3 pst. av fondskapitalen i alle beregningsalternativene.


0 2 4 6 8

10 12 14 16 18 20 22

2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22

90 %

50 %


3% realavkastning

4% realavkastning

2% realavkastning

Usikkerhetsvifte for 3-prosentbanen


utgiftene med inntekter fra utlandet. En slik diver-sifisering er normalt en fordel.

Med de svingningene vi må være forberedt påå se i finansmarkedene, vil avvikene mellom utta-ket fra fondet og rettesnoren på 3 pst. kunne blibetydelige og langvarige. På samme måte som tid-ligere, vil en fleksibel praktisering av handlings-regelen være nødvendig for å unngå at svingnin-ger i verdien av fondet blir en kilde til ustabilitet inorsk økonomi.

Regjeringen har holdt bruken av oljeinntekterunder den finanspolitiske rettesnoren, som etsamlet Storting har sluttet seg til, i hele sin regje-ringsperiode, også da finanspolitikken ble bruktaktivt for å motvirke oljeprisfallet. I regjerings-perioden samlet sett har mindreforbruket akku-mulert seg til om lag 400 mrd. kroner, penger somer spart i fondet. Det gir en buffer i finanspolitik-ken. Uttaket fra Statens pensjonsfond utland har ihele perioden ligget på eller under 3 pst., også iårene da rettesnoren var 4 pst.

Selv om bruken av oljeinntekter er en viktigfinansieringskilde i statsbudsjettet, kommer87 pst. av inntektene fra fastlandsøkonomien, ihovedsak fra skatter og avgifter. Den underlig-gende årlige realveksten i skatte- og avgiftsinntek-tene fra fastlandsøkonomien avhenger blant annetav trendveksten i norsk økonomi og utviklingen iviktige skattegrunnlag, som for eksempel arbeids-innsatsen i befolkningen. For de nærmeste åreneanslås den underliggende årlige realveksten iskatte- og avgiftsinntektene til om lag 14,5 mrd.

2019-kroner. Anslaget er satt ned de siste årene.Det må blant annet ses i sammenheng med atavgiftssystemet har vært brukt for å gjøre det merattraktivt å velge miljøvennlige kjøretøy. Miljødif-ferensiering og fritak har bidratt til at statens inn-tekter fra bilrelaterte særavgifter har gått ned, sefigur 3.9A. I tillegg kommer inntektstapet fra mer-verdiavgiftfritaket for nullutslippsbiler og ved atnullutslippsbiler betaler lavere bom- og ferjeavgiftenn andre biler. Samtidig er anslaget for trend-veksten i norsk økonomi noe nedjustert med bak-grunn i nye befolkningsfremskrivinger, der laverefruktbarhet og mindre innvandring gir laverebefolkningsvekst.

I årene fremover kan flere forhold bidra til atveksten i skatteinntektene blir noe lavere enn iårene vi har bak oss. Aldringen av befolkningengir relativt sett færre lønnstakere og flere pensjo-nister, og dermed lavere skatteinntekter, fordipensjonene gjennomgående er lavere ennlønnsinntektene. Internasjonal skattekonkurranseog mulighet for skattetilpasninger legger ogsåpress på skattenivåene. De siste årene har nullut-slippsbiler utgjort en stadig større andel av nyeførstegangsregistrerte personbiler, se figur 3.9B.Lansering av flere og bedre modeller av nullut-slippskjøretøy på markedet kombinert med bety-delige avgiftsfordeler gir grunn til å forvente øktomsetning av nullutslippsbiler også fremover. Enslik utvikling vil gi videre nedgang i inntektene frabilrelaterte avgifter.

Figur 3.9 Andel nullutslippsbiler av nye personbiler og i personbilparken og inntekter fra bilrelaterte særavgifter, mrd. 2019-kroner.


A. Inntekter fra bilrelaterte særavgifter. Mrd. 2019-kroner

B. Andel nullutslippsbiler. Prosent

0

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

Nye personbiler Personbilparken

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019

Elavgift CO2-avgift

Veibruksavgift Avgift på eie av bil

Avgift på kjøp av bil

2018


Det er betydelig usikkerhet i anslagene forstrukturelle skatteinntekter. Flere land har opp-levd at det de trodde var stabile, strukturelleskatte- og avgiftsinntekter viste seg å være midler-tidige, og derfor falt bort da konjunkturenesnudde. Figur 3.10 viser anslag på strukturelt,oljekorrigert underskudd for perioden 2002–2018gitt i nasjonalbudsjettene og statsregnskapet, sam-menlignet med anslagene slik de står nå. Forenkelte år er revisjonene betydelige. For årene2005–2008 er anslagene på strukturelt under-skudd nå klart lavere enn i de opprinnelige bud-sjettene. Avvikene skyldes hovedsakelig at trend-veksten i norsk økonomi og viktige skattegrunn-lag ble undervurdert i denne perioden. For desenere årene har det ikke vært systematiskeavvik, og avvikene har gjennomgående vært små.Tilsvarende sammenligninger av anslag gitt forbudsjettimpulsen viser relativt små, usystema-tiske revisjoner.

Flere forhold legger bindinger på budsjettetsutgifts- og inntektsside i årene fremover. Folketryg-den er den største utgiftsposten på statsbudsjettet.Opptjente rettigheter legger beslag på store delerav handlingsrommet i budsjettet. Fra år til åravhenger utgiftene i folketrygden blant annet av

utviklingen i sysselsetting og sykefravær, samthvor mange som velger å ta ut alderspensjon detåret. Dette er usikre størrelser. Over tid er aldrin-gen av befolkningen, med tilhørende økte utgiftertil blant annet alderspensjon, den viktigste driv-kraften bak økte utgifter i folketrygden. Utgiftenei folketrygden anslås å stige med om lag 9 mrd.2019-kroner i gjennomsnitt per år de neste treårene med uendret regelverk, og det er særligutgiftene til alderspensjon som øker.

Verdien av statens forpliktelser knyttet tilalderspensjoner i folketrygden kan anslås medutgangspunkt i utbetalingene fremover. Disseanslagene er følsomme for forutsetningene omforskjellen mellom fremtidig rentenivå oglønnsvekst, den såkalte nettorenten. Dersom enlegger til grunn en nettorente på 1 pst., slik detgjøres i kommunesektoren, kan verdien av alle-rede opparbeidede rettigheter til alderspensjonerfra folketrygden ved utgangen av 2018 anslås til8 722 mrd. kroner. Det er mer enn kapitalen i Sta-tens pensjonsfond utland. I tillegg har staten for-pliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folke-trygden og til opptjente rettigheter i Statens pen-sjonskasse. Ved utgangen av juli 2018 utgjorde for-pliktelsene i Statens pensjonskasse samlet sett873 mrd. kroner.

Demografiske endringer vil trolig bidra til atutgiftene i kommunene og helseforetakene økermed om lag 3 mrd. kroner årlig i perioden 2020–2022. I Nasjonalbudsjettet 2018 var tilsvarendeanslag for årene 2019–2021 rundt 5 mrd. kroner.Nedjusteringen skyldes særlig nye befolknings-fremskrivninger med lavere anslag på fruktbarhetog færre innvandrere. Beregningen bygger pådagens standard- og dekningsgrader og tar ikkehensyn til at produksjonen kan bli mer effektiveller at befolkningens helse kan forbedres.

I tillegg til utgiftsvekst i folketrygd, kommu-ner og helseforetak legger også tidligere vedtakbindinger på andre utgifts- og inntektsposter ibudsjettet, se kapittel 5 i Gul bok (Prop. 1 S(2018–2019) Statsbudsjettet). Dette gjelder blantannet planlagte satsinger som Nasjonal transport-plan, varslede byggeprosjekter og langtidsplan forforsvarssektoren. Til sammen kan utgiftsvekstenknyttet til aldring og planlagte satsinger leggebetydelige bindinger på handlingsrommet i årenefremover.

Samtidig kan handlingsrommet økes medomprioriteringer, kutt og effektiviseringstiltak.Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen(ABE-reformen) ble innført i 2015, som en fast delav den årlige budsjettprosessen. Reformen henterut deler av gevinstene fra produktivtetsvekst i

Figur 3.10 Anslag for strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i ulike budsjettdokument. Mrd. 2019-kroner1 For 2009 vises anslaget fra St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om

endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Propo-sisjonen ble lagt frem i januar 2009.


0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

2002 2006 2010 2014 2018

Serie1

Anslått i statsregnskapet

Anslått nå

Anslått i saldert budsjett1

Anslag for budsjettunderskudd gitt på ulike tidspunkt


1 I fremskrivingen av fondskapitalen etter 2019 er det beregningsteknisk lagt til grunn en årlig realavkastning på 3 pst. og at struk-turelt underskudd tilpasses denne banen.

2 Tallene i tabellen er avrundet med en desimal. Strukturelt underskudd i prosent av trend-BNP er i overkant av 7,4 pst. i 2018 ogi underkant av 7,5 pst. i 2019, slik at impulsvirkningen til 2019 er målt til 0,0 prosentpoeng.


Tabell 3.5 Statens pensjonsfond utland, 3 prosent realavkastning og strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd. Mrd. kroner og prosent

Løpende priser Faste 2019-priser Strukturelt underskudd

Statenspensjonsfond

utland vedinngangen til

året1

3 pst. avfonds-

kapitalen

Strukturelt,oljekorrigert

budsjett-underskudd

3 pst. avfonds-

kapitalen

Strukturelt,oljekorrigert

budsjett-underskudd

Avvikfra 3 pst.

banen

Pst. av trend-BNP for

Fastlands-Norge2

Pst. avfonds-

kapitalen

2001 386,6 - 17,3 - 31,7 - 1,4 -

2002 619,3 - 32,9 - 57,9 - 2,6 5,3

2003 604,6 - 39,2 - 66,3 - 2,9 6,5

2004 847,1 - 43,1 - 70,9 - 3,0 5,1

2005 1 011,5 - 45,3 - 72,2 - 3,0 4,5

2006 1 390,1 - 41,8 - 64,2 - 2,6 3,0

2007 1 782,8 - 43,7 - 64,1 - 2,5 2,4

2008 2 018,5 - 53,7 - 74,2 - 2,9 2,7

2009 2 279,6 - 93,7 - 125,0 - 4,8 4,1

2010 2 642,0 - 101,8 - 130,9 - 4,9 3,9

2011 3 080,9 - 94,9 - 117,7 - 4,4 3,1

2012 3 307,9 - 110,4 - 132,7 - 4,8 3,3

2013 3 824,5 - 124,8 - 145,2 - 5,2 3,3

2014 5 032,4 - 149,1 - 168,3 - 5,9 3,0

2015 6 430,6 - 172,6 - 190,5 - 6,6 2,7

2016 7 460,8 - 199,4 - 214,8 - 7,3 2,7

2017 7 509,9 - 214,6 - 226,4 - 7,5 2,9

2018 8 484,1 254,5 220,7 261,4 226,7 -34,7 7,4 2,6

2019 8 700,0 261,0 231,2 261,0 231,2 -29,8 7,5 2,7

2020 9 194,8 275,8 - 267,4 - - - -

2021 9 686,1 290,6 - 272,7 - - - -

2022 10 197,6 305,9 - 277,8 - - - -

2023 10 735,4 322,1 - 283,0 - - - -

2024 10 299,9 339,0 - 288,3 - - - -

2025 10 915,3 357,5 - 294,3 - - - -


virksomhetene og bidrar til økt rom for nye priori-terte tiltak i statsbudsjettet. ABE-prosessen frigjørårlig om lag 1,7 mrd. kroner til prioriterte formål.Gitt et ønsket omfang og kvalitet på offentlige tje-nester, bør ikke ABE-reduksjonene være høyereenn det virksomhetene kan oppnå gjennom syste-matisk effektiviseringsarbeid.

I tiden fremover og på lengre sikt står norskøkonomi overfor flere strukturelle utfordringer.Vi har et godt utgangspunkt for å møte disse. Enetter hvert velkjent problemstilling er at alders-relaterte offentlige utgifter vil vokse raskere ennoljeinntektene som er tilgjengelige gjennom hand-lingsregelen. Gradvis lavere petroleumsinntektergjør at fondet vokser langsommere. Fra rundt2030 ventes 3-prosentbanen å falle som andel avfastlandsøkonomien. Samtidig betyr en stadigeldre befolkning at offentlige utgifter ligger an tilå øke raskere enn fastlandsøkonomien, se figur3.11. Eldre bruker offentlige tjenester forholdsvismye og mottar forholdsvis mye i offentligeoverføringer. I tillegg vil en eldre befolkning gilavere arbeidstilbud, og det blir færre som arbei-der og betaler normal skatt. Se boks 3.5 for en

omtale av Statistisk sentralbyrås befolkningsfrem-skrivinger.

I Perspektivmeldingen 2017 var regjeringenklar på at hovedstrategiene for å møte utfordrin-gene fremover må være økt sysselsetting og økteffektivitet i økonomien som helhet, samtidig somden økte velstanden må nå frem til alle. Hovedpri-oriteringene i regjeringens økonomiske politikk(se kapittel 1) understøtter de valgte strategiene.

3.1.5 Utviklingen i offentlige finanser de siste årene

I nasjonalregnskapet måles overskuddet i offent-lig forvaltning ved nettofinansinvesteringene. ForNorge anslås nettofinansinvesteringene i offent-lig forvaltning – altså for stats- og kommunefor-valtningen sett under ett og inkludert Statens pen-sjonsfond – til om lag 277 mrd. kroner i 2019 eller7,6 pst. av BNP, se tabell 3.6.

Utviklingen i overskuddet i offentlig forvalt-ning påvirkes i stor grad av inntektene fra petrole-umsvirksomheten og rente- og utbytteinntektene iStatens pensjonsfond utland. Utenom disse inn-tektene har staten et betydelig underskudd. I trådmed lov om Statens pensjonsfond dekkes detteunderskuddet av en overføring fra Statens pen-sjonsfond utland til statsbudsjettet. Også kommu-neforvaltningen har hatt negative nettofinans-investeringer de siste årene. Det skyldes hoved-sakelig høye bruttorealinvesteringer.

Internasjonale sammenligninger av utviklin-gen i offentlige finanser viser tydelig at Norge harbetydelige inntekter i fondet og derfor kan ha ethøyere utgiftsnivå og/eller lavere skattenivå ennandre land.

Nettofinansinvesteringene i offentlig forvalt-ning har tatt seg opp de siste årene og nærmerseg nivået i 2014. Samtidig er de klart lavere enn itiårsperioden før oljeprisfallet i 2014, se figur3.13A. Landene i OECD og euroområdet har igjennomsnitt et visst underskudd i offentlige bud-sjetter. OECD anslår at medlemslandene samletvil ha underskudd i offentlig forvaltning tilsva-rende 2,7 pst. av BNP i 2019. Det er vesentlig min-dre enn da underskuddene var på sitt høyeste i2009.

Skatte- og avgiftsnivået i fastlandsøkonomiener noe lavere i dag enn for 15 år siden, målt somandel av fastlandsøkonomien. Det skyldes særligskattelettelser i perioden 2002–2005. I 2019 anslåsskattenivået å være på linje med nivået i Sverigeog noe lavere enn i Danmark, se figur 3.13B.

De samlede offentlige utgiftene i Norge anslåså tilsvare knapt 59 pst. av BNP for Fastlands-

Figur 3.11 Strukturelt, oljekorrigert underskudd, 3-prosentbanen og alders- og uførepensjoner i folketrygden.1 Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge1 Folketrygdens brutto utgifter til alders- og uførepensjoner

er fremskrevet med utgangspunkt i dagens pensjonssystemog sysselsettingsutviklingen i basisalternativet i Perspektiv-meldingen 2017.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

0

2

4

6

8

10

12

14

0

2

4

6

8

10

12

14

2000 2010 2020 2030 2040 2050


Alders- og uførepensjon i folketrygden

3%-banen

3-prosentbanen og alders- og uførepensjon i folketrygden


Boks 3.5 Nye befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå

Nye befolkningsfremskrivinger fra juni i år viserfortsatt befolkningsvekst, men lavere enn det sistetiåret, og lavere enn i de forrige fremskrivingenefra to år tilbake. Endringen siden sist er først ogfremst knyttet til antakelser om utviklingen i frukt-barhet og innvandring. Med de nye befolknings-fremskrivingene blir aldringen av befolkningennoe mer markert enn i forrige runde, mens inn-vandring blir noe mindre markert.

Hovedalternativet i de siste befolkningsfrem-skrivingene bygger på følgende forutsetninger:– Innvandringen har falt de siste årene, og det

forutsettes at nedgangen fortsetter frem mot2030, først og fremst som følge av forventetlavere innvandring fra Øst-Europa. Etter 2030forutsettes en moderat økning i innvand-ringen, som gjenspeiler en forventet befolk-ningsvekst ellers i verden. Utvandringen for-utsettes også å synke frem mot 2030, for der-etter å øke noe. Det gir en nettoinnvandringpå 17 000–20 000 personer årlig gjennom detmeste av århundret. I de forrige befolknings-fremskrivningene lå nettoinnvandringen på26 000 personer årlig.

– Fruktbarheten, som i fjor kom ned i 1,62 barnper kvinne, forutsettes å fortsette ned til likeunder 1,60 barn per kvinne på kort sikt, førden stiger gradvis mot et nivå på 1,76 barnper kvinne. Det forutsettes at fallet i fruktbar-het vil stoppe opp nå som gjennomsnittligfødealder for norske kvinner har kommet opppå nivå med Sverige og Danmark. Siden sta-dig færre får et tredje eller fjerde barn, antasdet at kvinner i Norge på lang sikt vil få færreenn to barn i snitt. I de forrige befolknings-fremskrivingene var utgangsnivået 1,73 ogøkte marginalt til 1,74 på lang sikt.

– Levealderen forutsettes å stige fra dagens 81år for menn og 84 år for kvinner til henholds-vis 88 og 90 år i 2060. I fremskrivingene antasdet at trendene i dødelighet fra 1990 til 2017fortsetter også fremover. Det innebærer at degamle lever lenger. Forventet gjenståendelevetid for 70-årige menn og kvinner økermed rundt 4–5 år frem mot 2060, og for 80-årige menn og kvinner øker den med rundt 3år. Disse forutsetningene er omtrent som i deforrige befolkningsfremskrivningene.

– Flyttinger innenlands forutsettes å fortsette isamme mønster som i det siste tiåret. Der-

med fortsetter sentraliseringen, særlig blantunge voksne. Menn flytter generelt mer ennkvinner, og det er vanligst å flytte før skoleal-der eller som ung voksen, altså frem tilmidten av 30-årene. Ved at unge fruktbareflytter mot byen, blir også barna født der. Deeldre blir da igjen på bygda, og distrikteneopplever sterk aldring. Dette flyttemønstereter i hovedsak det samme som i de forrigebefolkningsfremskrivingene.

Med disse forutsetningene viser hovedalternati-vet fortsatt befolkningsvekst i Norge, menlavere enn i det siste tiåret da nettoinnvand-ringen har vært høy. Befolkningen anslås å økefra 5,3 millioner i 2018 til 6,5 millioner i 2060.Veksten kommer først og fremst i sentrale strøk,mens mange distriktskommuner får nedgang ifolketallet. I de forrige fremskrivingene blebefolkningen i 2060 anslått til 7 millioner.

Befolkningsfremskrivingene viser at vi er istarten på en periode med vedvarende økning iandelen eldre i forhold til antall personer i yrkes-aktiv alder, som vil sette offentlige finanserunder press, jf. kapittel 3.1.4. Denne aldringenav befolkningen er nå enda mer fremtredendeenn i de forrige fremskrivingene fra to år til-bake, jf. figur 3.12A. Endringene i forutsetnin-gene om utviklingen i fruktbarhet og innvand-ring gir lavere vekst i befolkningen i yrkesaktivalder, mens fortsatt økning i forventet levealdergir flere eldre.

I fremskrivingene dobles antall innvandrereog norskfødte av innvandrerforeldre fra 900 000personer i dag til 1,8 millioner i 2060. Målt somandel av samlet befolkning tilsvarer det enøkning fra om lag 17 pst. til om lag 28 pst.Økningen er en del lavere enn lagt til grunn i deforrige fremskrivingene, jf. figur 3.12B. Somandel av befolkningen med innvandrerbakgrunnhar nesten 60 pst. i dag bakgrunn fra Afrika,Asia eller Latin-Amerika, økende til nesten75 pst. 2060. Denne gruppen har forholdsvis lavyrkesfrekvens. Det samme har eldre. Sammen-liknet med befolkningsfremskrivingene fra 2016bidrar lavere innvandring fra denne gruppen tilå dempe effekten en mer markert aldring avbefolkningen har på samlet yrkesfrekvens.


Norge i 2019. Det er høyere enn i Danmark ogSverige, se figur 3.13C. Utviklingen i utgiftsnivå-ene reflekterer blant annet motkonjunkturpoli-tikk, generelt for flere land etter finanskrisen, ogspesielt i Norge etter oljeprisfallet.

Offentlige utgifter består av konsum, overfø-ringer og realinvesteringer. Figur 3.13D viser atutviklingen i offentlig konsum speiler utviklingeni de samlede offentlige utgiftene. Nivået på detoffentlige konsumet som andel av fastlandsøkono-mien er en del høyere i Norge enn i euroområdet,men også høyere enn i Sverige og Danmark.

Offentlig forvaltnings bruttoinvesteringer irealkapital – den delen av offentlige utgifter som

går til å bygge veier, jernbane og offentlige bygg –har også økt. Det er i tråd med regjeringens ønskeom å vri den økte bruken av oljeinntekter i retningav blant annet infrastruktur for å fremme vekst.Nivået på offentlige bruttoinvesteringer i realkapi-tal har i lang tid ligget høyere i Norge enn i mangeandre industriland, se figur 3.13E. Forskjellen harøkt etter 2009, siden flere land har redusert inves-teringene i realkapital for å styrke offentlige bud-sjetter.

Utviklingen i offentlig sektors nettofordringeravhenger av det løpende over- eller underskuddet,og av endringer i markedsverdien på beholdnin-gen av utestående fordringer og gjeld, som for

Boks 3.5 forts.

Figur 3.12 Den demografiske forsørgelsesbyrden (67+ år/20–66 år) og innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av samlet befolkning. Hovedalternativene i befolkningsfremskrivningene fra 2016 og 2018

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Befolkningsfremskrivingene er usikre, og usik-kerheten øker jo lenger frem i tid vi ser. Statis-tisk sentralbyrå illustrerer noe av usikkerhetenved å bruke andre forutsetninger om de demo-grafiske komponentene (høye og lave i forholdtil hovedalternativet). Det er for eksempel ethøyt og et lavt alternativ for fruktbarhet medlangsiktige fruktbarhetsrater som ligger hhv.10 pst. over og 10 pst. under hovedalternativet.Sistnevnte tilsvarer en fruktbarhetsrate på 1,59,som ligger nær dagens gjennomsnitt i EU. Selvnår alternativet med lav fruktbarhet kombineres

med lave forutsetninger også om nettoinnvand-ring og levealder, vil befolkningen likevel økefremover. En kombinasjon av lave forutsetnin-ger om fruktbarhet og nettoinnvandring og høylevealder gir sterkere aldring av befolkningen,som isolert sett kan bety ytterligere økt press påoffentlige finanser.

Kilde: www.ssb.no/folkfram og Statistisk Sentralbyrå (2018),Befolkningsfremskrivingene 2018, Modeller, forutsetningerog resultater.

A. Demografisk forsørgelsesbyrde B. Befolkning med innvandrerbakgrunn som andel av samlet befolkning

0

10

20

30

40

50

0

10

20

30

40

50

1970 1985 2000 2015 2030 2045 2060

Befolkningsfremskrivinger 2016


0

10

20

30

40

50

0

10

20

30

40

50

1970 1985 2000 2015 2030 2045 2060




Figur 3.13 Utviklingstrekk i offentlige finanser. Prosent av BNP

Kilder: Finansdepartementet, OECD og Statistisk sentralbyrå.

A. Offentlig forvaltnings nettofinans-investeringer

F. Offentlig forvaltnings nettofordringer

1985 1990 1995 2000 2005 2010-100-50050100150200250300350

-100-50

050

100150200250300350

Norge Statens p.fond

Euroområdet OECD-området

Sverige Danmark

1985 1990 1995 2000 2005 2010-15-10-5051015202530

-15-10

-505

1015202530

Norge OECD

Sverige Danmark

Euroområdet

2019

2019

C. Utgifter i offentlig forvaltning

B. Offentlige skatte- og avgiftsinntekter

0

10

20

30

40

50

60

70

0

10

20

30

40

50

60

70

1985 1990 1995 2000 2005 2010

Fastlands-Norge Euroområdet

OECD-området Sverige

Danmark

2019

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Fastlands-Norge Euroområdet

OECD-området Sverige

Danmark

2019

0

1

2

3

4

5

6

7

0

1

2

3

4

5

6

7

1985 1990 1995 2000 2005 2010

Fastlands-Norge

Sverige

Danmark

E. Offentlig forvaltnings bruttoinvesteringer i realkapital

2019

0

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

1985 1990 1995 2000 2005 2010

Fastlands-Norge Sverige

Danmark Euroområdet

D. Offentlig konsum

2019


eksempel aksjekursgevinster. Medregnet kapita-len i Statens pensjonsfond og kapitalinnskudd istatlig forretningsdrift anslås offentlig forvalt-nings nettofordringer ved utgangen av 2019 til omlag 10 700 mrd. kroner eller 294 pst. av BNP, sefigur 3.13F. For OECD-landene sett under ettanslås offentlig forvaltning å ha negative nettofor-dringer tilsvarende nesten 70 pst. av BNP i 2019.Det er svært få OECD-land der offentlig forvalt-ning har positive nettofordringer.

3.2 Kommuneforvaltningens økonomi

3.2.1 Sentrale utviklingstrekk

Kommunesektoren har ansvaret for viktige vel-ferdstjenester som barnehager, grunnskole, vide-regående skole og helse- og omsorgtjenester. Sek-toren står for om lag halvparten av den offentligetjenesteproduksjonen. En god og forutsigbarkommuneøkonomi er viktig for at kommunene ogfylkeskommunene skal kunne ivareta sine opp-gaver over tid.

Kommuneøkonomien er god etter flere år medsterk inntektsvekst, samtidig som merkostnadenesom følge av befolkningsutviklingen og kostna-dene til pensjon har blitt lavere enn ventet. Real-veksten i kommunesektorens inntekter ble i fjorklart høyere enn anslått. De samlede inntekteneanslås å ha økt med 9,1 mrd. kroner i 2017, hvorav

5 mrd. kroner i frie inntekter. Realveksten i de frieinntektene er 2,5 mrd. kroner høyere enn anslåtthøsten 2017, og 5,1 mrd. kroner høyere enn detStortinget la opp til høsten 2016 i det opprinneligebudsjettet for 2017. Også i 2015 og 2016 ble inn-tektsveksten klart sterkere enn opprinnelig lagt tilgrunn.

For 2018 tyder ny informasjon om skatteinn-gangen på at kommunesektorens skatteinntekterblir 2,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn iRevidert nasjonalbudsjett 2018. Den høye skatte-inngangen må ses i sammenheng med at uttaketav utbytter til personlige skattytere var høyereenn ventet også i inntektsåret 2017, trolig somfølge av at tilpasningene til økt utbyttebeskatningfor personlige skattytere har fortsatt.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2018 ble det vedtatt en økning i øremerkede til-skudd til kommunesektoren på 2,9 mrd. kroner.Av dette var 2,4 mrd. kroner fordeling av inntekteri forbindelse med salg av oppdrettstillatelser i hav-bruksnæringen. Kommunesektorens inntekter i2018 fra salg av oppdrettstillatelser er nå oppjus-tert med ytterligere om lag 460 mill. kroner. Inn-tektene fordeles mellom 164 kommuner og 10 fyl-keskommuner hvor det er oppdrettsvirksomhet.Auksjonsinntektene regnes med i de samlede inn-tektene, men ikke i de frie.

Kostnadsveksten i kommunesektoren anslåstil 3 pst. i 2018, som er 0,4 prosentenheter høyere

1 Inkluderer statsforvaltningens påløpte, men ikke bokførte skatter, bl.a. knyttet til petroleumsvirksomhet. Det er videre korrigertfor at kapitalinnskudd i forretningsdrift, herunder statlig petroleumsvirksomhet, regnes som finansinvesteringer i nasjonalregn-skapet.


Tabell 3.6 Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning. Mill. kroner og prosent av BNP

2017 2018 2019

A. Nettofinansinvesteringer i statsforvaltningen, påløpt verdi ........ 183 038 286 755 302 286

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond ..... 148 646 237 643 279 028

Oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet ............................... -222 826 -234 703 -232 494

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten .................... 167 847 258 946 285 822

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond............. 203 625 213 400 225 700

Overskudd i andre stats- og trygderegnskap ............................... -2 142 -1 169 370

Definisjonsforskjell statsregnskapet/nasjonalregnskapet1......... 36 534 50 282 22 888

B. Nettofinansinvesteringer i kommuneforvaltningen, påløpt verdi -15 957 -22 267 -25 015

Kommuneforvaltningens overskudd, bokført verdi .................... -13 414 -21 119 -25 165

C. Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer (A+B) ............... 167 081 264 489 277 270

Målt som andel av BNP................................................................ 5,1 7,5 7,6


enn i Revidert nasjonalbudsjett 2018. Økningen ikostnadsveksten skyldes i hovedsak økte elektri-sitetspriser. Det reduserer isolert sett realverdienav kommunesektorens samlede inntekter med 1,9mrd. kroner. Samtidig eier kommuner og fylkes-kommuner om lag 55 pst. av produksjonskapasite-ten for elektrisk kraft i Norge, og kommuneneseierinntekter forventes å øke i takt med økt inntje-ning i kraftselskapene. Fra 2020 vil prisøkningen i2018 også isolert sett bidra til økt eiendomsskatte-grunnlag for kraftverk. Inntekter fra eiendoms-skatt regnes med i de frie inntektene, mens for-muesinntekter (herunder utbytter mv.) i henholdtil etablert praksis holdes utenfor den beregnedeinntektsveksten.

Den reelle veksten i kommunesektorens sam-lede inntekter i år anslås nå til 2,7 mrd. kroner.Veksten i samlede inntekter er høyere enn det blelagt opp til høsten 2017, se tabell 3.7. Det er da tatthensyn til økte skatteinntekter, økte inntekter frahavbruksfondet, samt lavere tilskudd til ressurs-krevende tjenester i 2018. De frie inntekteneanslås å reduseres reelt med 1,6 mrd. kroner. Detmå ses i sammenheng med at de frie inntekteneble betydelig høyere enn ventet i 2017. Reduksjo-nen i frie inntekter er større enn ventet i fjor høst,men mindre enn anslått i Revidert nasjonalbud-sjett 2018.

For tiårsperioden 2009–2018 sett under ettkan den gjennomsnittlige realveksten i kommune-sektorens samlede inntekter anslås til 2,3 pst. perår. Det er om lag samme vekst som i perioden fra1990 til 2007. Kommunesektorens inntekter måltsom andel av BNP for Fastlands-Norge har desiste årene vist en stigende tendens.

Aktivitetsveksten i kommunesektoren øktemed 2,0 pst. fra 2016 til 2017. Det er om lag på

linje med inntektsveksten i fjor, og også på linjemed aktivitetsveksten i de siste årene, se figur3.14A. Over tid har aktiviteten økt om lag i taktmed inntektene. Indikatoren som brukes for åmåle aktiviteten i sektoren, er basert på utviklin-gen i bruken av innsatsfaktorer og fanger dermedikke opp økt tjenesteomfang eller tjenestekvalitetsom følge av mer effektiv ressursbruk. Produksjo-nen av kommunale tjenester må påregnes å blimer effektiv over tid. Det gir rom for å utvikle detkommunale tjenestetilbudet utover det som følgerav realveksten i sektorens inntekter. I følge analy-ser gjort for Teknisk beregningsutvalg for kom-munal og fylkeskommunal økonomi (TBU) økteeffektiviteten innenfor barnehager, grunnskole ogpleie og omsorg med i gjennomsnitt om lag0,5 pst. per år i perioden 2008 til 2016.

Antall sysselsatte i kommuner og fylkeskom-muner økte med 1,9 pst. i 2017. Det er noe lavereenn i 2016, men vesentlig høyere enn gjennom-snittet for fireårsperioden 2012–2015. Sesongjus-tert har veksten i sysselsettingen fortsatt i førstehalvår i år. Som andel av samlet sysselsetting harsysselsettingen i kommuneforvaltningen økt noesiden 2008, se figur 3.14B.

Realinvesteringene i kommunesektoren lig-ger på et høyt nivå som andel av inntektene. Fra2016 til 2017 falt realinvesteringene reelt med1,0 pst., etter en høy vekst i investeringene i 2016.Veksten i realinvesteringene har nå tatt seg oppigjen, og i første halvår i år lå investeringsnivåethøyere sammenlignet med tilsvarende periode i2017, målt i faste priser.

Netto driftsresultat i kommunesektorenutgjorde 3,9 pst. av inntektene i 2017, se figur3.14C. For primærkommunene inklusive Oslo varnetto driftsresultat 3,8 pst., mens det for fylkes-


Tabell 3.7 Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2018. Anslag på ulike tidspunkt. Mrd. 2018-kroner og prosentvis vekst

Samlede inntekter Frie inntekter

Mrd. kroner Prosent Mrd. kroner Prosent

Målt ift. oppdaterte anslag på regnskap for 2017

Nasjonalbudsjettet 2018 ....................................................... 0,5 0,1 -0,4 -0,1

Saldert budsjett 2018 ............................................................ 1,3 0,3 -0,2 0,0

Revidert nasjonalbudsjett 2018............................................ 1,9 0,4 -2,6 -0,7

Revidert nasjonalbudsjett 2018 etter Stortingsbehandling 2,0 0,4 -2,6 -0,7

Nasjonalbudsjettet 2019 ....................................................... 2,7 0,6 -1,6 -0,4


Figur 3.14 Utviklingen i kommuneøkonomien1 Tallene er korrigert for større oppgaveoverføringer mellom statog kommuneforvaltningen.2 Reduksjon i kommunal sysselsetting fra 2001 til 2002 skyldes overføring av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunen til sta-

ten.3 Nye regnskapsregler for føring av momskompensasjon knyttet til investeringer trekker ned netto driftsresultatet fra og med

2014. Fra og med 2014 oppgis også konserntall, mot tidligere kommunekassene.Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

A Kommunesektorens samlede inntekter og aktivitet. Reell vekst i prosent1

B. Sysselsetting i kommunesektoren som andel av samlet sysselsetting.2 Prosent

-2

0

2

4

6

8

1990 1995 2000 2005 2010-2

0

2

4

6

8

Inntektsvekst Aktivitetsvekst

0

5

10

15

20

25

0

5

10

15

20

25

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Målt i personer Målt i timeverk

2018 2017

D. Kommunesektorens bruttoinvesteringer og nettofinansinvesteringer i prosent av inntekter

-10

-5

0

5

10

15

20

1990 1995 2000 2005 2010-10

-5

0

5

10

15

20

Nettofinansinvesteringer

Bruttoinvesteringer

0

1

2

3

4

5

6

0

1

2

3

4

5

6

1990 1995 2000 2005 2010

TBU-norm

C. Netto driftsresultat i kommunesektoren.3Prosent av driftsinntekter

2017 2017

-10

0

10

20

30

40

50

-10

0

10

20

30

40

50

1990 1995 2000 2005 2010

Nettofinansinvesteringer

Nettogjeld

Nettogjeld uten pensjonsreserve

E. Nettofinansinvesteringer og nettogjeld i kommunesektoren. Prosent av inntekter

0

20

40

60

80

100

120

140

0

20

40

60

80

100

120

140

2001 2004 2007 2010 2013 2016

F. Antall kommuner i ROBEK

20182017


Boks 3.6 Gjeldsutviklingen i kommunesektoren

Kommunesektoren hadde frem til 2014 betydeligenegative nettofinansinvesteringer. Det har ført til atkommunesektorens gjeld har økt kraftig siden årtu-senskiftet, se figur 3.14E. Den forholdsvis høyegjeldsveksten gjenspeiler et høyt investeringsnivå ikommunesektoren, noe som må ses i sammenhengmed høy befolkningsvekst, høy inntektsvekst ikommunesektoren og etter hvert lav rente. I 2018utgjorde netto gjeld utenom arbeidsgivers reserver(plasseringer i pensjonsmidler) om lag 48 prosentav inntektene, en økning fra om lag 19 pst. i 2003.Det har de siste årene skjedd en stabilisering avgjeldsnivået som andel av inntektene, se figur 3.15A.

Kommunenes netto renteeksponering er etuttrykk for hvor mye av gjelden som over tid antas åbelaste kommuneøkonomien ved en renteendring.Det er da trukket fra gjeld som er knyttet til gebyr-finansierte tjenester og lån hvor staten dekker rente-kostnader og avdrag, samt lagt til sektorens rente-bærende fordringer. Siden årtusenskiftet har nettorenteeksponering som andel av inntektene økt frarundt 6 til vel 33 prosent ved utgangen av 2017. Desiste årene har renteeksponeringen stabilisert seg.

Det har vært en endring i sektorens lånemøn-ster, med økende opptak av lån med kort løpetid isertifikatmarkedet, se figur 3.15B. Den korte løpeti-den øker sårbarheten for endringer i kapitalmarke-dets tilbud av likviditet, som kan endres raskt. Forrelativt sett mindre beløp vil eventuelle vanskelig-heter med refinansiering kunne håndteres ved åtrekke på egen likviditet. Kommuner som må refi-nansiere større beløp, og ikke har tilstrekkelig likvi-ditet, vil være mer sårbare dersom refinansieringenskulle skje i et vanskelig marked.

Kommunenes adgang til å påta seg finansiellrisiko er regulert i kommuneloven § 52, som sier atkommunen skal forvalte sine midler slik at tilfreds-stillende avkastning kan oppnås, uten at det inne-bærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyntil at kommunen skal ha midler til å dekke sinebetalingsforpliktelser ved forfall. Regjeringen ved-tok endringer i finansforskriften fra 1. januar 2017.Formålet med endringene var å få tydeligere fremansvaret kommunene har for å vurdere risikoenknyttet til deres kortsiktige låneopptak og for atdenne risikoen blir synliggjort for kommunestyret.

Figur 3.15 Utviklingen i kommunegjelden1 Fra 2018 publiseres kommuneforvaltningens obligasjons- og sertifikatgjeld samlet.2 Banker mv. består av banker, finansieringsselskaper og pensjonskasser.Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

A. Netto gjeld utenom arbeidsgivers reserver og renteeksponert gjeld som andel av kommunenes inntekter

B. Innenlandsk bruttogjeld etter lånekilder. Mrd. kroner

0

100

200

300

400

500

0

100

200

300

400

500

1987 1993 1999 2005 2011

Obligasjons- og sertifikatgjeld 1)

Sertifikatgjeld

Obligasjonsgjeld

Livsforsikringsselskaper

Kredittforetak

Statlige låneinstitutter

Banker m.v.2)

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

Netto renteeksponering

Netto gjeld u/arbeidsgivers reserver

2018


kommunene var 4,3 pst. Netto driftsresultatuttrykker hvor mye kommunene og fylkeskom-munene sitter igjen med av driftsinntekter etter atdriftsutgifter, renter og avdrag er betalt. TBUanbefaler at netto driftsresultat for kommunesek-toren som en norm over tid bør utgjøre 2 pst. avinntektene for at kommunesektoren skal sitteigjen med tilstrekkelige midler til avsetninger oginvesteringer. For kommunene (inklusive Oslo)anbefaler utvalget at netto driftsresultat børutgjøre 1¾ pst. av inntektene, mens det for fylkes-kommunene bør utgjøre 4 pst. av inntektene.

Ved beregning av netto driftsresultat er det deberegnede pensjonskostnadene, og ikke deløpende pensjonspremiene, som inngår. Debetalte pensjonspremiene har over flere år værthøyere enn de regnskapsførte pensjonskostna-dene. Det har gitt et stort akkumulert premieav-vik i sektorens balanse. Premieavvik skal byggesned over maksimalt 7 år (15 år for avvik som opp-sto før 2011 og 10 år for avvik som oppsto i perio-den 2011 til 2013) og kostnadsføres i regnskapenemed samme nominelle beløp hvert år. Pensjons-premiene var høyere enn de beregnede pensjons-kostnadene også i 2017, men premieavviket varlikevel lavere enn amortiseringskostnadene i2017, det vil si kostnadsføringen av tidligere årspremieavvik. Dette førte til en nedgang i det akku-mulerte premieavviket. Ved utgangen av 2017 vardet akkumulerte premieavviket i kommunesekto-ren 28,1 mrd. kroner, som er 1,4 mrd. kronerlavere enn ved utgangen av 2016.

Kommunesektorens netto finansinvesteringerfremkommer som samlede inntekter minus sam-lede utgifter. I de samlede utgiftene er utgifter tilrealinvesteringer medregnet, mens lån og avdrager holdt utenom. Høyt investeringsnivå de sisteårene har bidratt til betydelige underskudd førlånetransaksjoner (negative netto finansinveste-ringer) i sektoren, til tross for høy vekst i inntek-tene. Underskuddet i 2017 utgjør 13,4 mrd. kro-ner, tilsvarende 2,6 pst. av inntektene i sektoren,se figur 3.14D.

Nettogjelden i kommunesektoren har avtatt ogutgjorde ved utgangen av 2017 26,8 pst. av inntek-tene, etter å ha vært forholdsvis stabil siden 2010,se figur 3.14E. Utenom reserver i kollektive avta-ler i livselskaper og kommunale pensjonskasserutgjorde nettogjelden 48,2 pst. av inntektene vedutgangen av 2017. Det er på samme nivå som desiste årene, men en økning på over 10 prosent-enheter siden 2010.

Den delen av kommunesektorens nettogjeldsom over tid antas å belaste kommuneøkonomienved en renteendring, anslås til om lag 33 pst. av

inntektene ved utgangen av 2017. Det er vel 21prosentenheter høyere enn i 2005, se boks 3.6.Det er da tatt hensyn til at en del lån er knyttet tilgebyrbelagte tjenester, der økte avdrag og rente-utgifter kan finansieres gjennom økte kommunalegebyrer, samt at staten dekker rentekostnader ognoen avdrag på skole-, kirke- og sykehjemsinves-teringer og transporttiltak i fylkene. Enkelte avsektorens fordringer er heller ikke rentebærende.Gjeldsgraden varierer betydelig fra kommune tilkommune. Basert på rapporterte tall for 2017hadde 12 kommuner en netto renteeksponertgjeld som var høyere enn 100 pst. av driftsinntek-tene, mens 133 kommuner hadde en gjeldsgradover 50 pst. av inntektene.

Antall kommuner i Register om betinget god-kjenning og kontroll (ROBEK) falt betydelig gjen-nom fjoråret og nådde det laveste nivået som erregistrert. I slutten av august i år var det 17 kom-muner og ingen fylkeskommuner i ROBEK, sefigur 3.14F.

3.2.2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2019

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er vik-tig for at kommunene og fylkeskommunene skalkunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens bud-sjettforslag for 2019 legger til rette for at kommu-nesektoren kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringens forslag innebærer en vekst ikommunesektorens frie inntekter på om lag 2,6mrd. kroner. Veksten i de frie inntektene er pålinje med nederste grense i intervallet som ble sig-nalisert i Kommuneproposisjonen 2019. I trådmed etablert praksis regnes veksten i inntektenefra anslått nivå på kommunesektorens inntekter i2018 etter Stortingets behandling av Revidertnasjonalbudsjett 2018.

Regjeringens forslag til vekst i frie inntektermå ses i sammenheng med virkningen befolk-ningsutvikling og pensjonskostnader har på kom-munesektorens utgifter. Statistisk sentralbyråpubliserte nye befolkningsfremskrivinger i juni,med vesentlig lavere forutsetninger om innvand-ring og fødsler enn tidligere lagt til grunn. Basertpå disse tallene har TBU anslått merutgiftene tilbefolkningsutviklingen i 2019 til om lag 1 mrd.kroner. Det er om lag 0,6 mrd. kroner lavere enndet TBUs beregninger til 1. konsultasjonsmøteviste da man baserte seg på alternativet med lavinnvandring i SSBs befolkningsfremskrivinger fra2016. Samlet anslås merutgiftene til befolknings-utvikling og pensjon nå til om lag 1,65 mrd. kro-ner. Det er betydelig lavere enn det de har vært de


senere årene. Regjeringens budsjettopplegg girsåledes kommunesektoren noe økt handlingsromi 2019, se tabell 3.9.

Veksten i sektorens samlede inntekter anslåstil knapt 1,9 mrd. kroner, som er i øvre del avintervallet som ble signalisert i Kommuneproposi-sjonen 2019, se tabell 3.8. Veksten i inntekteneregnes fra anslått nivå på kommunesektorens inn-tekter i 2018 etter Stortingets behandling av Revi-dert nasjonalbudsjett 2018. Siden skatteanslagetfor 2018 nå er justert opp med 2,4 mrd. kroner oginntektene fra salg av oppdrettskonsesjoner blenoe høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonal-budsjett, vil inntektsveksten regnet i forhold tilanslag på regnskap for 2018 bli lavere. Målt pådenne måten anslås kommunesektorens samledeinntekter å falle reelt med knapt 0,8 mrd. kroner,tilsvarende -0,1 pst., mens de frie inntekteneanslås å øke med knappe 0,1 mrd. kroner.

Kommunesektorens samlede inntekter i 2019anslås til om lag 530 mrd. kroner. Av dette utgjørde frie inntektene, som består av rammetilskuddfra staten og skatteinntekter, vel 72 pst. De øvrigeinntektene består blant annet av øremerkede til-skudd fra staten, avgifter, gebyrer og momskom-pensasjon.

Kommunene får hele veksten i de frie inntek-tene på 2,6 mrd. kroner. Av denne veksten er 200mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanenfor rusfeltet, 100 mill. kroner med opptrappings-planen for habilitering og rehabilitering og 200mill. kroner på tidlig innsats i skolen.

Fylkeskommunenes frie inntekter i 2019 hol-des reelt uendret sammenlignet med 2018. Detmå ses i sammenheng med at fylkeskommunene

anslås å få en nedgang i sine demografiutgiftersom følge av færre unge i aldersgruppen 16–19 år.Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inn-tekter foreslår regjeringen at midlene som gismed en særskilt fordeling til opprusting og for-nying av fylkesveinettet, økes med 100 mill. kro-ner.

Regjeringen foreslår også økte midler til øre-merkede tilskudd. Blant annet foreslås øktebevilgninger til statlig delfinansiering av store kol-lektivprosjekter (50/50-ordningen) og inves-teringstilskudd til 1 500 flere heldøgns omsorgs-plasser.

Ved beregning av realveksten i kommunesek-torens inntekter er det lagt til grunn en prisvekstpå kommunal tjenesteyting (deflator) på 2,8 pst.fra 2018 til 2019. Gebyrinntektene anslås å økereelt med 0,5 mrd. kroner fra 2018 til 2019.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rettefor videre styrking av det kommunale tjenestetil-budet, både i omfang og kvalitet. Regjeringen harklare forventninger til at det også i kommunesek-toren arbeides kontinuerlig for å effektivisere drif-ten. Dersom kommunesektoren setter et effektivi-seringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., det vilsi det samme som legges til grunn for staten gjen-nom ABE-reformen, tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i2019 som kan brukes til styrking av tjenestene itillegg til det som følger av inntektsveksten. Gitten effektivisering i sektoren i denne størrelsesor-den, vil en vekst i frie inntekter på om lag 2,6 mrd.kroner øke kommunesektorens handlingsrommed vel 1,5 mrd. kroner utover merkostnader tildemografi og pensjon og de særlige satsingeneinnenfor veksten i frie inntekter, se tabell 3.9.

1 Regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden bevilgningen er knyttet til nye oppgaver.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.8 Vekst i kommunesektorens inntekter i 2019 regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2018 slik det anslås i henholdsvis Revidert nasjonalbudsjett 2018 og Nasjonalbudsjettet 2019. Mrd. kroner

Målt ift. anslag for 2018 i

Revidert nasjonalbudsjett 2018 Nasjonalbudsjettet 2019

Samlede inntekter ............................................ 1,9 -0,8

Herav:

– Frie midler ..................................................... 2,6 0,1

– Frie midler til endringer i oppgaver1 .......... 0,1 0,1

– Øremerkede tilskudd mv.............................. -1,2 -1,3

– Gebyrer mv. ................................................... 0,5 0,5


Maksimalskattørene og kommunesektorens skatte-inntekter

Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatt-ytere deles mellom staten, kommuner og fylkes-kommuner. Fordelingen bestemmes ved at detfastsettes maksimalsatser på skattørene for kom-muner og fylkeskommuner.

I Kommuneproposisjonen 2019 ble det signali-sert at skattørene for 2019 skal fastsettes ut fra etmål om at skatteinntektene for kommunesektorenskal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene.Som følge av regjeringens forslag til 1 prosenten-het reduksjon i skattesatsene på alminnelig inn-tekt foreslås det at skattesatsen på fellesskatt forpersonlige skattytere reduseres med 0,7 prosent-enheter fra 8,55 pst. i 2018 til 7,85 pst. i 2019.

Den kommunale skattøren for personlig skatt-ytere reduseres fra 11,8 til 11,55 pst., mens denfylkeskommunale skattøren reduseres fra 2,65 til2,60 pst. Skatteinntektene anslås etter dette åutgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekteri 2019. Skattesatsen på alminnelig inntekt reduse-res dermed fra til 23 pst. i 2018 til 22 pst. i 2019.

Kommunesektorens inntekter fra skatt på inn-tekt og formue anslås å utgjøre 212,1 mrd. kroneri 2019, en stigning på 1,8 pst. fra 2018. Økningener moderat på grunn av en reduksjon i de kommu-nale skattørene.

3.3 Pengepolitikken

Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er ågi økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og sta-bil inflasjon reduserer usikkerheten for hushold-

ninger og bedrifter som skal ta økonomiskebeslutninger for fremtiden, og er det beste bidra-get pengepolitikken kan gi for å fremme høy vel-ferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst overtid. Økonomien virker bedre ved lav og stabil ennved høy og varierende inflasjon.

Norges Bank forestår den operative gjennom-føringen av pengepolitikken etter retningslinjerfastsatt i forskrift. I mars i år ble det fastsatt en nyforskrift for pengepolitikken, se Meld. St. 8 (2017–2018) og boks 3.7. Utgangspunktet for modernise-ringen var å bringe forskriften i samsvar medhvordan pengepolitikken i dag blir utøvd. Regje-ringen tar for øvrig sikte på å legge frem en egenstortingsmelding om ny sentralbanklov i oktober2018.

I forskriften for pengepolitikken er det opera-tive målet for pengepolitikken en årsvekst i kon-sumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjons-styringen skal være fremoverskuende og fleksi-bel, slik at den kan bidra til høy og stabil produk-sjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbyg-ging av finansielle ubalanser.

Pengepolitikken kan ikke ta et hovedansvarfor nivået på produksjon og sysselsetting, menden kan bidra. En velfungerende lønnsdannelse,gode rammevilkår for arbeidsmarkedet og enfinanspolitikk som fremmer vekst og stabilitet, eravgjørende for nivået på produksjon og sysselset-ting over tid. I perioder med sterk vekst i formues-priser og gjeld øker sårbarheten og risikoen forfremtidige tilbakeslag. Regulering og tilsyn er før-stelinjeforsvaret for å sikre finansiell stabilitet,men pengepolitikken kan bidra ved å søke å mot-virke oppbygging av finansielle ubalanser og der-med redusere risikoen for kraftige tilbakeslag i

1 Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene. Driftsutgif-ter utgjør om lag 70 pst. av samlede utgifter og beregningsgrunnlaget for effektivitetskravet er derfor 70 pst. av de frie inntek-tene utenom eiendomsskatt.

Kilder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet.

Tabell 3.9 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2019 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst. Mrd. kroner

Vekst i frie inntekter......................................................................................................................... 2,6

– Merkostnader til demografi ......................................................................................................... -1,0

– Merkostnader til pensjon ............................................................................................................. -0,7

– Satsinger innenfor veksten i frie inntekter ................................................................................. -0,6

Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav ................................................................................ 0,3

+ Effektiviseringskrav på 0,5 pst.1 .................................................................................................. 1,2

Økt handlingsrom med effektiviseringskrav på 0,5 pst. .............................................................. 1,5


økonomien frem i tid. Ofte er det ingen motsetnin-ger mellom hensynet til lav og stabil inflasjon og

de øvrige hensynene. Dersom det kommer til enkonflikt, må Norges Bank utøve skjønn når ulikehensyn veies mot hverandre.

Det er bred tillit til pengepolitikken både hosmarkedsaktører, de akademiske miljøene og opini-onen i alminnelighet. Forventningene til inflasjo-nen noen år frem i tid er godt forankret. Det gjørdet lettere for Norges Bank å bidra til høy og stabilproduksjon og sysselsetting og til å motvirke opp-bygging av finansielle ubalanser. Finansmarkeds-meldingen 2018 inneholder en nærmere beskri-velse av utøvelsen av pengepolitikken i 2017.

Renten har vært lav lenge, se figur 3.16A. Dethar bidratt til at veksten har tatt seg opp i norskøkonomi. Kronekursen er betydelig svakere ennårene før oljeprisfallet, selv om den har styrketseg litt hittil i år, se figur 3.16B og avsnitt 2.5. Ensvak krone har bedret lønnsomheten for de kon-kurranseutsatte delene av norsk næringsliv.

Etter å ha holdt styringsrenten uendret på0,5 pst. siden mars 2016, hevet Norges Bank ren-ten til 0,75 pst. i september. Fremover venter mar-kedsaktører at renten skal ta seg litt opp bådeinternasjonalt og i Norge. Ifølge Norges Bankspengepolitiske rapport fra september i år vil sty-ringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp iførste kvartal neste år og deretter gradvis blihevet til om lag 2 pst. ved utgangen av 2021. Meden slik utvikling i styringsrenten vil rentedifferan-sen mot utlandet øke noe.

Boks 3.7 Forskrift for pengepolitikken

Fastsatt ved kongelig resolusjon 2. mars 2018med hjemmel i sentralbankloven § 2 tredjeledd.

§ 1 Pengepolitikken skal opprettholde enstabil pengeverdi gjennom lav og stabil infla-sjon.

§ 2 Norges Bank forestår den operativegjennomføringen av pengepolitikken.

§ 3 Det operative målet for pengepolitik-ken skal være en årsvekst i konsumprisenesom over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringenskal være fremoverskuende og fleksibel, slikat den kan bidra til høy og stabil produksjonog sysselsetting samt til å motvirke oppbyg-ging av finansielle ubalanser.

§ 4 Norges Bank skal jevnlig offentliggjørede avveiingene som ligger til grunn for denoperative gjennomføringen av pengepolitik-ken.

§ 5 Denne forskrift trer i kraft straks. Sam-tidig oppheves forskrift 29. mars 2001 nr. 278om pengepolitikken.

Figur 3.16 Utvikling i styringsrenter og kronekurs1 Importveid kursindeks (I-44). (Fallende kurve angir sterkere kronekurs).Kilde: Macrobond.

A. Utvikling i styringsrenter. Prosent B. Utvikling i kronekursen. 1995=1001

80

85

90

95

100

105

110

115

80

85

90

95

100

105

110

115

2012 2013 2014 2015 2016 2017 20180

1

2

3

0

1

2

3

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Norge USA

Euroområdet Storbritannia


3.4 Finansiell stabilitet

3.4.1 Innledning

Stabil tilgang til finansielle tjenester er nødvendigfor at moderne økonomier skal fungere godt.Betalingssystemer må være effektive og robuste,sparepenger må kunne plasseres trygt, og lån måvære tilgjengelig for dem som trenger det og harøkonomisk betjeningsevne.

Bankregulering og tilsyn bidrar til at hverenkelt bank er solid og driver forsvarlig. God soli-ditet og likviditet i bankene bidrar til å reduseresannsynligheten for at kriser oppstår og til åbegrense konsekvensene når de inntreffer.

Selv om bankene hver for seg fremstår somsolide, kan det oppstå risiko og ubalanser isystemet som helhet. I årene etter finanskrisen erdet internasjonalt lagt vekt på å styrke over-våkingen og reguleringen av finanssystemet medsikte på å identifisere og forebygge systemrisiko,se avsnitt 3.4.3.

Norske banker har bygget kapital over tid oghar god soliditet. God utvikling i norsk økonomiog kapitalmarkedene har bidratt til at bankene hargode resultater, lave utlånstap og god tilgang tilfinansiering. Det er likevel sårbarheter i det nor-

ske finanssystemet, særlig knyttet til høy gjeld ihusholdningene og høye eiendomspriser.

3.4.2 Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Samspillet mellom finanssystemet og resten avøkonomien kan forsterke oppgangstider og gidype økonomiske tilbakeslag. De fleste finansiellekriser både internasjonalt og i Norge har oppståttetter perioder med sterk vekst i formuespriser ogrask oppbygging av gjeld.

Norske husholdningers gjeld har lenge vokstraskere enn inntektene, og har som andel av dispo-nibel inntekt blitt mer enn doblet siden begynnel-sen av 1980-tallet, se figur 3.17A. I dag har norskehusholdninger i gjennomsnitt en gjeld som tilsva-rer mer enn to ganger deres disponible inntekt.Det er høyt både historisk og sammenliknet medandre land. En vedvarende oppgang i hushold-ningenes gjeldsbelastning er en kilde til ustabilitet.

Husholdninger med høy gjeld vil troligstramme inn på forbruket for å betjene gjeldenved renteøkninger, inntektsbortfall eller ved kraf-tig fall i boligprisene. Lavere etterspørsel ettervarer og tjenester kan redusere bedriftenes inntje-ning og evne til å betjene gjeld. Det kan føre til at

Figur 3.17 Gjeldsutvikling i husholdningene1 Gjeldsbelastning er lånegjeld i prosent av disponibel inntekt.2 Gjeldsbetjeningsgrad er renteutgifter og beregnede avdrag som andel av summen av disponibel inntekt og renteutgifter.3 Rentebelastning er renteutgifter som andel av summen av disponibel inntekt og renteutgifter.Kilde: Norges Bank.

0

50

100

150

200

250

0

5

10

15

20

25

1982 1988 1993 1999 2005 2011 2017

Gjeldsbetjeningsgrad (v.a)

Rentebelastning (v.a)

Gjeldsbelastning (h.a)

B. Andel husholdninger med gjeld over fem ganger disponibel inntekt. Prosent

A. Husholdningenes gjeldsbelastning1, gjeldsbetjeningsgrad2 og rentebelastning3

Prosent.

0

5

10

15

0

5

10

15

1987 1991 1995 1999 2003 2007 2012


aktiviteten i økonomien faller og arbeidsledighe-ten stiger. Historisk har bankene tapt mest påutlån til bedrifter. Ved store tap kan bankenesevne til å gi nye lån til husholdninger og bedriftersvekkes. Det kan bidra til å forsterke nedgangen.

Selv om utlånsrentene er historisk lave, er hus-holdningenes samlede utgifter til gjeld, inklusiveberegnede avdrag, på et historisk høyt nivå, ogom lag rundt nivåene fra bankkrisen på slutten av1980-tallet og finanskrisen i 2008, se figur 3.17A.

Flere sentralbanker har økt, eller signalisert atde vil øke, renten i tiden fremover. Norges Bankhevet styringsrenten på rentemøtet i september.Husholdninger med svært høy gjeld i forhold tilboligverdi eller inntekt er særlig utsatt. Andelenhusholdninger med gjeld over fem ganger dispo-nibel inntekt har økt betydelig siden slutten av1990-tallet, se figur 3.17B.

Flere av endringene som er gjennomført ifinansmarkedsreguleringen de siste årene, sominnføringen av boliglånsforskriften og det mot-sykliske kapitalbufferkravet for banker, har delviskommet som et svar på økt sårbarhet i hushold-ningssektoren, se avsnitt 3.4.3.

Utviklingen i husholdningenes gjeld hengertett sammen med utviklingen i boligpriser, og dekan gjensidig forsterke hverandre. Over 90 pst. avhusholdningenes gjeld er med pant i bolig. INorge steg boligprisene kraftig frem til begynnel-sen av 2017, men ble deretter korrigert noe til-bake. I det siste har boligprisene steget igjen, seomtale i kapittel 2.3.

Den sterke prisveksten på næringseiendomover flere år har bidratt til at risiko har bygget segopp i det norske finansielle systemet. Nærings-eiendom er den enkeltnæringen bankene harstørst eksponering mot, og den næringen som his-torisk sett har påført bankene størst tap.

En vesentlig del av bankenes markedsfinansi-ering er i form av obligasjoner med fortrinnsrett(OMF), i hovedsak med sikkerhet i pant i bolig.Om lag halvparten er utstedt i utenlandsk valuta.OMF-finansieringen har økt kraftig det sistetiåret. Stigende boligpriser har økt verdien av utlå-nene, som igjen har bidratt til å øke omfanget avOMF. Norske banker eier også en betydelig andelav hverandres OMF, ettersom papirene kan bru-kes til å oppfylle likviditetskrav. Dersom mangebanker må trekke på reservene samtidig, kan ver-diene på OMF-ene falle og de kan bli mindre lik-vide. Tilbakeslag i boligmarkedet kan forsterke enslik utvikling.

3.4.3 Makroregulering og -tilsyn

Reguleringen av finanssektoren har tradisjoneltvært rettet inn mot å sikre god soliditet i denenkelte bank. Den internasjonale finanskrisen varen påminnelse om at dette ikke er tilstrekkelig.Selv om bankene hver for seg fremstår somsolide, kan ulike former for systemrisiko true denfinansielle stabiliteten og utviklingen i resten avøkonomien. I årene etter finanskrisen har myndig-hetene i mange land lagt vekt på å styrke overvå-kingen og reguleringen av finanssystemet somhelhet. Makroregulering har som formål å redu-sere systemrisiko som oppstår i samspillet mel-lom det finansielle systemet og resten av økono-mien eller mellom ulike deler av det finansiellesystemet. Makroreguleringen omfatter tiltak somskal gjøre bankene og husholdningene merrobuste for forstyrrelser. Kapitalkrav, likviditets-krav og krav til utlånspraksis er eksempler påslike tiltak, se nærmere oversikt i kapittel 6 iNasjonalbudsjettet 2017.

Etter finanskrisen har Norge vært blant land-ene som raskest har innført nye og bedre solidi-tetskrav for banker, se kapittel 2 i Finansmarkeds-meldingen 2018. Norske myndigheter har benyt-tet handlingsrommet i EU-reglene til å fastsettestrengere krav når det har vært nødvendig. Godutvikling i norsk økonomi og allerede godt kapita-liserte banker har gjort dette mulig. Solide bankerhar større evne til å tåle tap uten å måtte strammevesentlig inn på kredittpraksisen under et makro-økonomisk tilbakeslag.

Kapitalkravene for banker består i hovedsak avgenerelle krav («pilar 1-krav») til såkalt ren kjer-nekapitaldekning, som noe forenklet er bankensegenkapital i prosent av risikovektede eiendeler.Risikovektingen gjenspeiler antatt tapsrisiko, slikat banken for eksempel må ha mer egenkapitalbak et mer risikabelt utlån. Det meste av økningeni soliditetskravene etter finanskrisen består avsåkalte bufferkrav som skal redusere faren for atbankene vil komme i brudd med minstekravet:– Systemrisikobufferkravet og et særskilt buffer-

krav for systemviktige banker er ment å mot-virke og dempe strukturell systemrisiko, ogskal vanligvis ligge fast. Nivået på systemrisiko-bufferkravet gjenspeiler strukturelle sårbarhe-ter i økonomien og finanssystemet. Blant anneter norsk økonomi preget av en mindre allsidignæringsstruktur enn andre land, relativt sterkekonjunktursvingninger og høye gjeldsnivåer ihusholdningene. Finanssystemet er blantannet nært sammenkoblet og avhengig av inn-henting av kapital fra utlandet. Bufferkravet for


systemviktige banker er ment å redusere sann-synligheten for problemer i slike banker medpotensielt alvorlige negative konsekvenser forresten av økonomien. DNB og Kommunalban-ken er i dag utpekt som systemviktige i Norge.

– Det motsykliske kapitalbufferkravet er rettet motrisiko fra oppbygging av finansielle ubalanser,og skal kunne variere over tid avhengig av hvoren befinner seg i den finansielle sykelen. Hen-sikten er å gjøre bankene mer motstandsdyk-tige overfor utlånstap i en fremtidig lavkon-junktur og motvirke at bankenes atferd forster-ker tilbakeslaget. Det motsykliske bufferkra-vet skal økes når finansielle ubalanser byggerseg opp, og kan reduseres eller fjernes i perio-der med store tilbakeslag i økonomien og tap ibankene. Finansdepartementet fastsetternivået på kravet hvert kvartal, etter råd fra Nor-ges Bank. Kravet ble fastsatt første gang idesember 2013, og er siden hevet to ganger.

I dag utgjør minstekravet og bufferkravene etsamlet krav til ren kjernekapitaldekning på 12 pst.for de fleste norske banker, og 14 pst. for de sys-temviktige finansforetakene, se figur 3.18. Detsamlede kravet ble satt betydelig opp i 2013, ogderetter gradvis økt i de påfølgende årene. Norskebanker har bygget opp soliditeten i takt med deøkte kravene, og hadde i gjennomsnitt en ren kjer-nekapitaldekning på 15,7 pst. ved utgangen av2. kvartal 2018.

Dersom de generelle kravene («pilar 1-kravene»)ikke fullt ut fanger opp risikoen de enkelte ban-kene er utsatt for, skal Finanstilsynet påleggeenkeltbanker eller grupper av banker tilleggskrav(«pilar 2-krav»). Slike tilleggskrav er like bind-ende som de generelle kravene. Finanstilsynethar de siste par årene fastsatt tilleggskrav for defleste norske banker, og for de større bankene lig-ger kravene mellom 1,5 og 2,1 pst.

Krav til likviditet og finansieringsstruktur skalblant annet redusere faren for likviditetsproble-mer og smittevirkninger i banksystemet. Økt likvi-ditet og mer langsiktig finansiering gjør bankenemer motstandsdyktige mot markedsuro, og min-dre avhengig av kortsiktig finansiering fra sentral-banker. Erfaringsmessig blir bankene mer avhen-gig av kortsiktig markedsfinansiering når finansi-elle ubalanser bygger seg opp i økonomien. Dettegjør bankene mer sårbare, både samlet og hverfor seg. Under den internasjonale finanskrisenfikk mange banker raskt og samtidig problemerda finansieringsmarkedene ikke fungerte somnormalt. Som et svar på disse erfaringene er det iEU og Norge innført krav om at bankene må hanok likvide eiendeler til å dekke hypotetiske utbe-talinger gjennom en 30-dagers stressperiode (lik-viditetsreservekrav). Norske banker samlet opp-fylte 139 pst. av dette kravet ved utgangen av2. kvartal 2018. I tillegg arbeides det i EU med åutforme et krav om stabil finansiering, som etterhvert skal innføres også i Norge. EU-kommisjo-nen la i november 2016 frem et forslag som ennå

Figur 3.18 Sammensetning og oppfyllelse av samlet krav til ren kjernekapital for norske banker i prosent av risikovektede eiendeler1

1 De større bankene har fått pilar 2-krav på opptil 2,1 pst., og dette nivået er tegnet inn i figuren.Kilder: Finanstilsynet og Norges Bank.

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

14 %

16 %

18 %

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

14 %

16 %

18 %

1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017

Minstekrav

Bevaringsbuffer

Ren kjernekapitaldekning

Pilar 2-krav

Motsyklisk buffer

Systemrisikobuffer

Buffer for systemviktige banker


ikke er ferdigbehandlet i EUs lovgivende institu-sjoner.

Krav til utlånspraksis bidrar til å gjøre bankerog husholdninger mer motstandsdyktige, og kanogså i noen grad bidra til å dempe oppbygging avfinansielle ubalanser. Finansdepartementet fast-satte i juni 2015 den første boliglånsforskriften,basert på daværende retningslinjer fra Finanstilsy-net. Forskriften satte blant annet en grense formaksimal belåningsgrad på 85 pst. av boligensverdi og krav om at kunden skulle kunne betjenelånet etter en renteøkning på fem prosentenheter.Opptil 10 pst. av verdien av innvilgede lån perkvartal kunne bryte med ett eller flere av kravene.Forskriften ble videreført og strammet noe inn frajanuar 2017, blant annet med et nytt krav om atkundens samlede lån ikke skulle overstige femganger årsinntekt (gjeldsgrad). Fleksibilitets-kvoten ble samtidig videreført på 10 pst. for helelandet utenom Oslo. I Oslo ble kvoten redusert til8 pst. I tillegg ble den maksimale belåningsgradenfor lån med pant i sekundærbolig i Oslo reduserttil 60 pst. Boliglånsforskriften ble videreført fra1. juli 2018, denne gang bare med mindre justerin-ger. Forskriften skal gjelde frem til 31. desember2019.

Bankene rapporterer hvert kvartal til Finans-tilsynet om bruken av fleksibilitetskvotene. Rap-porteringen viser at for lån i Oslo bruker bankeneen betydelig andel av kvoten til å gi lån som over-stiger fem ganger årsinntekt, mens ellers i landet

er det en jevn fordeling av lån som overstigermaksimale gjelds- og belåningsgrader. Samlet setthar bankene ligget godt innenfor kvotene i dentiden boliglånsforskriftene har virket, se figur3.19. Det siste året har utlånsvolumet i brudd medett eller flere av kravene i forskriften ligget pårundt 6 pst.

Boliglånsforskriften kan ha bidratt til å dempegjeldsopptaket, særlig i husholdninger som ellersville tilpasset seg med høy gjeld i forhold til inn-tekt eller boligens verdi. Finanstilsynets boliglåns-undersøkelse for 2017 viste en nedgang i andelennye lån med særlig høy gjeldsgrad sammenliknetmed året før. Nedgangen var størst for lån tilyngre låntakere. Norges Banks utlånsundersø-kelse viste at bankene strammet inn på kreditt-praksisen overfor husholdningene da boliglåns-forskriften ble endret med virkning fra januar2017, særlig på maksimal gjeld i forhold til inn-tekt.

3.4.4 Utviklingen i finanssektoren

Den økonomiske utviklingen i finansforetakene

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til atbankene over flere år har hatt lave utlånstap, godtilgang til finansiering og gode resultater. Dettehar fortsatt så langt i 2018. Bankene hadde i førstehalvår et overskudd før skatt på 31 mrd. kroner,som er om lag 5 mrd. kroner høyere enn i sammeperiode i fjor. Økning i netto renteinntekter ogbetydelig lavere utlånstap bidro til resultatbedrin-gen. De utenlandske bankenes filialer i Norge fikkogså økte overskudd. Både de norske bankene ogfilialene hadde en utlånsvekst på vel 5 pst. fra junii fjor til juni i år.

Verdifall på obligasjoner og aksjer bidro til atlivsforsikringsforetakene og pensjonskassenesverdijusterte resultater, som inkluderer ureali-serte kursgevinster, ble vesentlig lavere i førstehalvår 2018 enn i samme periode i fjor. Livsfor-sikringsforetakene hadde et verdijustert under-skudd på 300 mill. kroner, mot et overskudd på 14mrd. kroner året før, mens pensjonskassenes ver-dijusterte overskudd ble redusert fra 10 til 1,3mrd. kroner. Livsforsikringsforetakene og pen-sjonskassene oppnådde imidlertid bokførte over-skudd før skatt på henholdsvis 5 og 3,4 mrd. kro-ner i første halvår 2018, som er om lag på nivåmed samme periode i fjor. Når det bokførte resul-tatet er bedre enn det verdijusterte resultatet,gjenspeiler det at livsforsikringsforetaket ellerpensjonskassen har trukket på urealiserte kurs-

Figur 3.19 Bruk av fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften. Prosent av bankenes utlånsvolum i hvert kvartal

Kilde: Finanstilsynet.

0 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

6 %

7 %

8 %

0 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

6 %

7 %

8 %

Hele landet

Oslo

Utenom Oslo


gevinster som er samlet opp i det såkalte kurs-reguleringsfondet.

Skadeforsikringsforetakene hadde svakereresultater i første halvår 2018 enn i samme peri-ode i fjor, i hovedsak på grunn av store erstat-ningskostnader og et noe svakere finansresultat.Overskuddet før skatt falt fra 4,5 til 2,5 mrd. kro-ner.

Bankene har de siste årene bygget opp solidi-teten betydelig, se avsnitt 3.4.3 ovenfor. For-sikringsforetakene har siden januar 2016 værtunderlagt de nye og strengere Solvens II-kravene,og har i hovedsak klart overgangen bra. Vedutgangen av 1. kvartal 2018 hadde livsforsikrings-og skadeforsikringsforetakene en såkalt solvens-kapitaldekning på henholdsvis 221 og 214 pst.

Kravet er 100 pst. Pensjonskassene vil bli under-lagt slike krav først fra kommende årsskifte, menrapporterer stresstester som viser at soliditetenble styrket i første halvår 2018.

Markedet for forbrukslån

De siste årene har det vært en betydelig vekst imarkedet for forbrukslån. Årsveksten var om lag11 pst. ved utgangen av 2. kvartal 2018, som er5 prosentenheter lavere enn ved utgangen av2017. Norske husholdninger har rundt 108 mrd.kroner i forbrukslån, det vil si om lag 3 pst. av densamlede gjelden.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for åfå dette markedet til å fungere bedre, se kapittel 4


Tabell 3.10 Oversikt over bruken av virkemidler i makroreguleringen

Virkemidler Herunder Gjeldende vedtak

Kapitalkrav for banker

Systemrisikobufferkrav 3 pst. fra 1. juli 2014

Buffer for systemviktige banker 2 pst. fra 1. juli 2016 for DNB og Kommunalbanken

Motsyklisk bufferkrav 2 pst. fra 31. desember 2017

Minstekrav til såkalt LGD i boliglåns-modeller

Økt fra 1. januar 2014

Krav til modeller for kapitalkrav for boliglån

Innstramminger 1. juli 2014

Individuelle tilleggskrav til kapital (pilar 2) Løpende

Lånegrenser for husholdningene

Maksimal belåningsgrad ved:– Nedbetalingslån: 85 pst.– Rammelån: 60 pst.– Avdragsfritt lån: 60 pst.– Lån med pant i sekundærbolig i Oslo:

60 pst.Maksimal gjeldsgrad: 500 pst.Renteøkning som skal ligge til grunn for vurdering av betjeningsevne: 5 pp.Maksimal andel lån (volum) som kan gå utover kravene per kvartal:– Landet utenom Oslo: 10 pst.– Oslo: 8 pst.

Forskriftskrav videreført fra 1. juli 2018

Krav til likviditet og finansieringsstruktur

Likviditetsreservekrav («liquidity coverage requirement», LCR)

Gjelder fra 31. desember 2015 for systemviktige banker og fra 31. desember 2017 for øvrige banker

Krav til stabil finansiering («net stable funding requirement», NSFR)

Ikke vedtatt


i Finansmarkedsmeldingen 2018. I fjor ble detfastsatt nye regler for markedsføring av kreditt,som blant annet forbyr å fremheve hvor lett til-gjengelig kreditten er. Det ble også gitt reglersom pålegger bankene å angi samlet uteståendekreditt i beløpsfeltet på kredittkortfakturaer. Imedhold av den nye loven om gjeldsinformasjon,som Stortinget vedtok i fjor, har Barne- og likestil-lingsdepartementet nylig gitt konsesjon til to aktø-rer som skal drive gjeldsinformasjonsvirksomhet,Gjeldsregisteret AS (som eies av IT-selskapetEvry) og Norsk Gjeldsinformasjon AS (som eiesav Finans Norge). Når virksomheten kommer igang, har bankene plikt til å rapportere opplysnin-ger om sine kunders forbrukslån til de to foreta-kene, og kan hente ut opplysninger om lånesøke-res gjeld. Bankene vil dermed få bedre oversiktover potensielle kunders eksisterende gjeld. Detvil gi bedre grunnlag for å vurdere om lånesøkna-der bør innvilges.

Regjeringen arbeider også med ytterligere til-tak. Justis- og beredskapsdepartementet har hattutkast til revidert finansavtalelov på høring, derdet blant annet legges opp til flere endringer somvil styrke forbrukervernet. Regjeringen vil følgeopp høringen. Justis- og beredskapsdepartemen-tet vurderer også behovet for ytterligere innstram-minger i reglene om markedsføring av forbruks-lån og annen kreditt. Finansdepartementet harsendt på høring et utkast til forskrift om forbruks-lån utarbeidet av Finanstilsynet på oppdrag fradepartementet. Utkastet bygger på Finanstilsy-nets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis forforbrukslån. Finansdepartementet arbeider i til-legg med å utrede ulike modeller for rentetak, itråd med anmodningsvedtak i Stortinget, og villegge frem resultatet i Finansmarkedsmeldingen2019.

Digitale muligheter og sårbarheter

Den norske finansnæringen ligger langt fremmeinternasjonalt i bruk av kostnadseffektive digitaleløsninger, se kapittel 3.6 i Finansmarkedsmeldin-gen 2018. Utvikling av nye produkter og mereffektiv produksjon av finansielle tjenester gjen-nom digitalisering har kommet både finansnærin-gen og kundene til gode, i tillegg til at innovasjo-ner i finansnæringen har fått anvendelse i andresektorer.

For å møte fremveksten av nye aktører, ny tek-nologi og nye forretningsmodeller etablerteFinanstilsynet i fjor et kontaktpunkt for fintech-virksomhet. Kontaktpunktet skal gi veiledning iregelverket, og bidra til å øke myndighetenes

kunnskap om teknologiutviklingen og identifiserebehov for regelverksendringer. For å legge ytterli-gere til rette for innovasjon vil regjeringen eta-blere en såkalt regulatorisk sandkasse for fintech iregi av Finanstilsynet i løpet av 2019. Flere landhar etablert slike sandkasser, der foretak kanteste ut nye tjenester i et kontrollert miljø, uten åmåtte tilfredsstille alle krav som ellers vil gjelde.Ved etableringen av sandkassen vil Finansdepar-tementet se hen til erfaringer fra andre land ogarbeid i EU med å identifisere beste praksis for åtilrettelegge for innovasjon.

Konkurransen i betalingsmarkedet er ventet åøke som følge av ny teknologi og nye aktører. EUsreviderte betalingstjenestedirektiv (PSD 2) harsom mål å legge til rette for innovasjon og merkonkurranse, lavere priser og sikrere løsninger.De offentligrettslige delene av direktivet følgesopp av Finansdepartementet, jf. Prop. 110 L(2017–2018). Justis- og beredskapsdepartementetfølger opp de privatrettslige delene, og har sendtpå høring et forskriftsutkast som vil gjennomførede viktigste reglene.

Digitaliseringen kan også gjøre de finansielletjenestene mer sårbare for cyberangrep og tek-niske feil. Både i Norge og internasjonalt leggesdet ned et betydelig arbeid for å styrke finanssek-torens evne til å stå imot angrep og annen digitalrisiko. Finansielle tjenester er utpekt som én av 14samfunnskritiske funksjoner i Norge, og i år gisdet en nærmere redegjørelse av dette i kapittel 8 iProp. 1 S (2018–2019) for Finansdepartementet.

Regelverksutviklingen

Finansmarkedsreguleringen i Norge er i stor gradbasert på EØS-regler som igjen ofte samsvarermed internasjonale anbefalinger. Etter finanskri-sen har mengden EØS-relevant regelverk i EU øktbetydelig på bank-, forsikrings- og verdipapirom-rådet, og det kommer stadig nye initiativer. Det erviktig at norske foretak og markeder kan ha vel-fungerende tilknytning til det indre markedet, ogrelevante EU-regler bør derfor raskt tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. EØS-struk-turen innebærer et visst etterslep av regler somskal innlemmes i avtalen, men etterslepet er nåstørre enn vanlig. Det skyldes delvis omfanget ogkompleksiteten i regelverket, og delvis ettervirk-ninger av at det tok tid å oppnå enighet om tilpas-ninger til EUs finanstilsynssystem.

Norske myndigheter samarbeider med de toandre EØS/EFTA-statene og representanter forEU for å få innlemmet de relevante reglene i EØS-avtalen så raskt som mulig. Beslutningene om inn-


lemmelse tas av EØS-komiteen, som normaltmøtes åtte ganger i året. Det gjenstår to møter i år,26. oktober og 5. desember.

En stor del av etterslepet består av til sammenom lag 150 rettsakter i kapitalkravsregelverket forbanker (CRR/CRD IV) og verdipapirhandelregel-verket (MiFIR/MiFID II), hvor det har vært brukttid på å avklare et ønske fra et annet EØS/EFTA-land om større fleksibilitet på et avgrenset områdeenn det EUs regelverk gir til EUs medlemsland.Andre prioriterte regelverk omfatter forsikrings-foretak (Solvens II/Omnibus II), verdipapirsentra-ler (CSDR) og anti-hvitvasking (AMLD IV). MensStortinget i mai i år vedtok lovregler som vil gjen-nomføre reglene om anti-hvitvasking, leggerFinansdepartementet opp til å fremme lovforslagom verdipapirsentralreglene om kort tid. Detarbeides også med utkast til EØS-komitebeslut-ning for EUs reviderte betalingstjenestedirektiv(PSD 2), og departementet la som nevnt ovenforfrem et lovforslag i juni.

I påvente av at ulike EU-regler skal bli tatt inn iEØS-avtalen, har norske myndigheter lagt vekt påå utvikle regelverket i samsvar med internasjonaleanbefalinger og kommende EØS-forpliktelser. Foreksempel trådte kapitalkravsregelverket for for-sikring (Solvens II) i kraft samtidig i Norge og EUi 2016, selv om det ennå ikke er innlemmet fullt uti EØS-avtalen. Tilsvarende er regelverkene forverdipapirhandel (MiFIR/MiFID II) og kapital-krav for banker (CRR/CRD IV) materielt settgjennomført i Norge, selv om de ennå ikke er delav EØS-avtalen. Når CRR/CRD IV-regelverket blirtatt inn i EØS-avtalen, kan imidlertid enkelte nor-ske regler måtte endres. I forhandlingene leggesdet fra norsk side ikke opp til tilpasninger som vilinnebære andre regler for norske banker enn forbanker i EU. Den såkalte SMB-rabatten vil der-med bli innført også for norske banker når regel-verket tas inn i EØS-avtalen.

Nye lovregler om innskuddsgaranti og krise-håndtering av banker trer i kraft i Norge 1. januar2019, og gjennomfører EUs reviderte innskudds-garantidirektiv (DGSD) og det nye krisehåndte-ringsdirektivet (BRRD), se nærmere omtale ikapittel 2.4.2 i Finansmarkedsmeldingen 2018.Regelverket skal gi økt trygghet for bankinn-skudd, og bidra til lavere risiko i banksektoren.Finanstilsynet har hatt utkast til en utfyllende for-skrift på høring, og skal oversende et endelig for-slag til Finansdepartementet i november. Departe-mentet tar sikte på å fastsette forskriften så snartsom mulig etter dette. Når hele regelverket er påplass, skal Finanstilsynet blant annet fastsetteplanverk for den enkelte bank, i tillegg til et indivi-

duelt minstekrav til gjeld som skal kunne konver-teres til egenkapital i en krise (et såkalt MREL-krav). Kravet skal bidra til at eiere og kreditorerkan ansvarliggjøres uten at kriserammede bankermå avvikles.

Tjenestepensjonsmarkedet er i mindre gradomfattet av EØS-regler, men det er likevel en bety-delig regelverksutvikling. Blant annet fastsatteFinansdepartementet i juni et nytt soliditetskravfor pensjonskasser, som er en forenklet versjon avSolvens II-kravet som forsikringsforetakene harmåttet oppfylle siden 2016. Kravet skal sikre atpensjonen er like trygg i en pensjonskasse som iet forsikringsforetak, og vil gjelde fra 1. januar2019. Departementet har hatt på høring et utkasttil lovendringer som åpner for at arbeidstakerekan samle pensjonskapitalen sin på én konto, noesom kan gi mer effektiv forvaltning, bedre over-sikt og økt innflytelse over egen pensjon. Departe-mentet arbeider med oppfølgingen av høringen.Videre har en arbeidsgruppe som har vurdertregelverket for fripoliser og andre pensjonspro-dukter med kontraktsfastsatte ytelser, nylig avgittsin rapport til departementet. Rapporten omhand-ler blant annet mulige regelverksendringer somkan komme kundene klart til gode. Departemen-tet vil vurdere eventuelle forslag til regel-endringer basert på rapporten.

Finansdepartementets arbeid med regelverks-utvikling er nærmere omtalt under Kap. 1600 iProp. 1 S (2018–2019) for Finansdepartementet.

3.5 Sysselsettings- og inntektspolitikken

3.5.1 Sysselsettingspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sen-trale mål for regjeringens økonomiske politikk oger avgjørende for å sikre et bærekraftig velferds-samfunn. Sysselsettingspolitikken skal støtte oppunder høy verdiskaping ved å bidra til at flestmulige deltar i arbeidslivet.

Etter en noe svak utvikling i sysselsettingenetter oljeprisfallet har etterspørselen etter arbeids-kraft økt markert det siste halvannet året. Det harbidratt til å redusere arbeidsledigheten og økeandelen som er sysselsatt. Utsiktene for norskøkonomi tilsier at det vil være et økende behov forarbeidskraft også neste år. Det er derfor viktig å fåflest mulig ut i arbeidslivet. Det innebærer at dearbeidsmarkedspolitiske virkemidlene må tilpas-ses konjunktursituasjonen. Samtidig er det viktigå begrense innstrømmingen til helserelaterte


trygdeytelser og få flere mottakere av slike ytelserover i arbeid og aktivitet.

Arbeidsinnvandring har bidratt til å avhjelpeflaskehalser i deler av arbeidsmarkedet. Etterutvidelsen av EØS-området i 2004 økte arbeidsinn-vandringen markert fra de nye EU-landene. Detbidro til høyere tilbud av arbeidskraft og forlengeten sterk vekstperiode i norsk økonomi. De økono-miske gevinstene ved arbeidsinnvandring avhen-ger av at de blir værende i arbeid og ikke ender påvarige trygdeytelser.

Regjeringen legger stor vekt på at flest muligskal kunne delta i arbeidslivet. Skattesystemet oginntektssikringsordningene må utformes slik atdet lønner seg å jobbe, og flere må stå lenger iarbeid. Regjeringens hovedstrategi er å bidra til atpersoner som bor i Norge og står utenfor arbeids-markedet inkluderes i arbeidslivet. Det er viktig åvie utsatte grupper særskilt oppmerksomhet ogtilby tiltak og tjenester som bidrar til at de får til-ført kompetanse, for slik å bidra til at bedriftenesbehov for arbeidskraft dekkes. I situasjoner hvordet ikke finnes ledig arbeidskraft innenlands, vilArbeids- og velferdsetaten kunne bistå arbeids-givere med rekruttering av arbeidskraft fra utlan-det. En slik type rekruttering har erfaringsmessighatt begrenset omfang.

Regjeringen vil bruke oppgangen i norsk øko-nomi aktivt for å inkludere flere i arbeid. Når flerebedrifter etterspør mer arbeidskraft, må vi inklu-dere flere som står utenfor og som ønsker en jobbå gå til. Regjeringen har derfor tatt initiativ til eninkluderingsdugnad. I budsjettet foreslår regjerin-gen 125 mill. kroner til denne dugnaden. Det er enstor arbeidskraftreserve i utenforskapet som måmobiliseres.

Inkluderingsdugnaden er et samarbeid mel-lom aktører i offentlig og privat sektor, og måletmed dugnaden er å få flere med nedsatt funksjons-evne eller med hull i CVen over i faste ordinærejobber. Som en del av inkluderingsdugnaden harregjeringen satt som mål at 5 pst. av nyansatte istaten skal være personer fra denne målgruppen.Regjeringen satte i januar 2018 ned en ekspert-gruppe som vurderer tiltak som kan øke syssel-settingen. Dette er første del av et sysselsettings-utvalg. Partene i arbeidslivet og eksperter vil der-etter fortsette drøftingen i fase to av utvalget.Regjeringen har videre satt ned et utvalg som vur-derer fremtidig behov for kompetanse.

Regjeringen og partene i offentlig sektor komtil enighet om en ny pensjonsavtale for offentligsektor 3. mars 2018. Avtalen omfatter både alder-spensjon og AFP. De nye ordningene gir bedreinsentiver til å stå lenger i jobb, gjør det lettere for

offentlig ansatte å kompensere for effekten avlevealdersjustering og gjør det enklere å byttejobb mellom offentlig og privat sektor. Ny AFP ioffentlig sektor utformes etter mønster av ny AFPi privat sektor og blir et livsvarig påslag til folke-trygdens alderspensjon. Ny alderspensjon utfor-mes slik at alle år frem til 75 år gir pensjonsopptje-ning. Pensjonen skal beregnes uavhengig av fol-ketrygden, kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kankombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonenreduseres. De nye ordningene skal gjelde fra 2020og omfatte årskull født fra og med 1963. Forslag tillovendringer vil sendes på alminnelig høring iløpet av høsten 2018.

Etter oljeprisfallet i 2014 og den påfølgende svek-kelsen i arbeidsmarkedet ble permitteringsregelver-ket endret for å gi bedriftene mulighet til å holde påkompetent arbeidskraft. Som følge av ringvirknin-gene i norsk økonomi av oljeprisfallet ble maksimalperiode med fritak fra lønnsplikt trinnvis utvidet til49 uker i løpet av 2015 og 2016. Arbeidsgiver har tidagers lønnsplikt i starten av permitteringsperio-den. Etter 30 uker med dagpenger under permitte-ring inntrer en ny fem dagers lønnspliktperiode forarbeidsgiverne. Deretter er arbeidsgiver fritatt forlønnsplikt i ytterligere 19 uker.

Arbeidsmarkedet er nå i bedring. Sysselsettin-gen øker og arbeidsledigheten har avtatt, se nær-mere omtale i avsnitt 2.2. Regjeringen vil brukeden oppgangsperioden vi nå er i til å inkludereflere i det ordinære arbeidslivet og fortsette oms-tillingen av norsk økonomi. Bedringen i arbeids-markedet gjenspeiles også i at antallet permitterteer redusert. Ved utgangen av september var detregistrert 2 400 helt eller delvis permitterte. Deter 1 200 færre enn på samme tid i fjor. En undersø-kelse fra Frischsenteret tyder på at et mer sjene-røst permitteringsregelverk, med lengre fri-taksperiode for lønnsplikt og kortere arbeidsgi-verperiode, bidrar til at ansatte som ellers villevært i jobb blir permittert. Det er viktig at inn-tektssikringsordningene understøtter høy syssel-setting. Som følge av den bedrede situasjonen iarbeidsmarkedet foreslår regjeringen at maksimalperiode med fritak fra lønnsplikt under permitte-ring reduseres fra 49 til 26 uker for nye tilfeller.Samtidig faller den såkalte arbeidsgiverperiode IIbort, der arbeidsgiver har fem dager lønnspliktetter 30 uker.

En arbeidsgruppe med representanter fra par-tene i arbeidslivet vurderer ulike modeller forarbeidsgiverbetaling under permittering og omarbeidsgiverbetalingen skal variere med konjunk-turene. I lys av Jeløyerklæringen skal arbeids-gruppen i tillegg utrede hvordan lovfesting av rett


til drøfting og varsling ved permittering kan gjen-nomføres. Arbeidsgruppen skal sluttføre sittarbeid i løpet av 2018.

Arbeidsmarkedstiltak er viktige for å hjelpe desom er arbeidsledige med å komme raskt i jobb,og for å unngå at personer med svak eller liteetterspurt kompetanse faller varig ut av arbeidsli-vet. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak skal tilpas-ses situasjonen i arbeidsmarkedet. Etter oljepris-fallet i 2014 ble antallet tiltaksplasser rettet motarbeidssøkere trappet betydelig opp, se figur3.20A. I takt med at sysselsettingen øker og at deter blitt færre ledige er nivået på tiltak rettet motarbeidssøkere blitt redusert i år, og det legges opptil en ytterligere reduksjon neste år.

Tall fra Nav tyder på at det er god mobilitet iarbeidsmarkedet og at mange arbeidsledige finnerseg jobb i løpet av kort tid, se figur 3.20B. Av desom meldte seg ledig ved utgangen av 2017, varom lag en av tre helt eller delvis i jobb igjen vedutgangen av første kvartal. Ved utgangen av førstehalvår var halvparten av de som meldte seg ledigmot slutten av fjoråret, tilbake i arbeid, mens en avfire fortsatt var arbeidssøkere. Det er likevel endel arbeidssøkere som har vanskeligheter med åkomme over i ordinær jobb. Tall fra Nav viser atmens overgangen til jobb er stor det første halvå-ret av ledighetsperioden, er overgangen til jobbvesentlig lavere for langtidsledige. Det tilsier at ensærlig bør legge vekt på tett oppfølging av perso-ner med lange ledighetsperioder. I 2017 iverksatteregjeringen en forsterket innsats rettet mot lang-tidsledige. Denne satsingen videreføres neste år.

En del ungdommer har vanskeligheter med åfå innpass i arbeidsmarkedet. I 2017 var 6 pst. avaldersgruppen 15–29 år ikke i arbeid eller utdan-ning (NEET) ifølge SSBs arbeidskraftundersø-kelse. Andelen har avtatt noe siden 2015. NEET-gruppen er sammensatt, men innvandrere og ung-dom med lav utdanning er overrepresentert. For åmotvirke passivitet og få flere ungdom over i jobbiverksatte regjeringen i 2017 en særskilt ungdom-sinnsats. Innsatsen skal rettes inn mot arbeidssø-kere under 30 år som har vært arbeidsledige iminst åtte uker og som ikke er i utdanning ellerannen hensiktsmessig aktivitet. Denne innsatsenvidereføres i 2019.

Tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeids-evne har ligget på et høyt nivå de siste årene.Regjeringen viderefører den høye innsatsen ogsåneste år. Regjeringen legger opp til en samlet til-taksgjennomføring på om lag 59 000 plasser i2019. Innenfor dette tiltaksnivået prioriteres per-soner med nedsatt arbeidsevne og utsatte gruppersom ungdom, langtidsledige og innvandrere fraland utenfor EØS-området. I tillegg økes innsat-sen for personer som deltar på varig tilrettelagtarbeid i 2019.

Lønnstilskudd er tiltak som benyttes overforpersoner med nedsatt eller varierende produktivi-tet. Regjeringen ønsker som en del av inklude-ringsdugnaden å vri tiltaksbruken mot økt bruk avlønnstilskudd. I denne sammenheng foreslås detenkelte forenklinger i regelverket. Det innføresbl.a. standardiserte støttesatser som vil gjøre detlettere for arbeidsgivere å benytte seg av tiltaket.

Figur 3.20 Ledighet og arbeidsmarkedstiltak

Kilde: Nav.

B. Overgang til arbeid for nye ledige i desember året før. Pst.

A. Arbeidsmarkedstiltak og registrert arbeidsledighet

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

Tilbake i jobb i 2017 Tilbake i jobb i 2018

0

2

4

6

8

10

0

5

10

15

20

25

2001 2005 2009 2013 2017Tiltaksplasser for arbeidssøkere, 1000personer (v.a.)

Registrert ledighet i prosent (h.a.)


Dagpengeregelverket skal sikre inntekt til per-soner som blir arbeidsledige. Samtidig er det vik-tig at regelverket motiverer til jobbsøking og tilyrkesmessig og geografisk mobilitet. For å få retttil dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinn-tekt på minst 1,5G (grunnbeløpet i folketrygden)siste avsluttede kalenderår eller minst 3G de tresiste avsluttede kalenderårene. For å gjøre dag-pengeordningen mer målrettet mot personer somnylig er blitt arbeidsledige og dermed har en nærtilknytning til arbeidsmarkedet, foreslår regjerin-gen at inntekten de siste 12 eller 36 månedene rettfør søknadstidspunktet skal legges til grunn foropptjeningsperioden og for beregningsgrunnlaget.Dagpengene vil da i større grad enn i dag baserespå inntekt kort tid før ledigheten inntreffer.

Det er viktig at flest mulig deltar i arbeidslivet.Høy deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for ver-diskapingen i økonomien og bærekraften i offent-lige finanser. For den enkelte og for samfunnet erdet særlig bekymringsfullt om unge menneskervarig blir stående utenfor arbeidslivet. Andelensom deltar i arbeidslivet, er høy for kvinner ogeldre i Norge sammenlignet med de fleste andreland. Blant personer over 55 år har sysselsettings-andelen økt over flere år, og holdt seg godt oppeogså i perioder med svak økonomisk utvikling.Denne positive utviklingen må ses i sammenhengmed bedre helse, høyere utdanningsnivå og ster-kere arbeidsinsentiver etter pensjonsreformen.

Bare siden 2011 har andelen sysselsatte i alders-gruppen 62–66 år økt med 7 prosentenheter.

Blant menn i de mest arbeidsføre aldersgrup-pene er derimot andelen sysselsatte i Norgelavere enn i mange andre europeiske land, sefigur 3.21, og avstanden opp til Sverige er særligstor. Den relativt lave sysselsettingen blant menn ialderen 25–54 år bidrar til at andelen sysselsatte ialderen 15–64 år er noe lavere enn flere nabolandsom det er naturlig å sammenlikne oss med, tiltross for at mange kvinner og eldre deltar iarbeidslivet i Norge. Den lave sysselsettingenblant menn i alderen 25–54 år kan dels forklaresav den svake økonomiske utviklingen etter finans-krisen og i tilknytning til oljeprisfallet. Når en serbort fra slike konjunkturelle svingninger, ser detlikevel ut til å ha vært en trendmessig nedgang isysselsettingsandelen for denne gruppen. Det kantyde på at det også er strukturelle årsaker tillavere sysselsetting i denne aldersgruppen. Blantannet har andelen som mottar uføretrygd i dennealdersgruppen økt det siste tiåret.

Svekkelser i arbeidsmarkedet ser ut til åpåvirke innvandrergrupper mer enn majoritetsbe-folkningen. Det er viktig å legge til rette for godintegrering av innvandrere som har problemermed å få innpass i arbeidsmarkedet. I den sam-menhengen iverksetter regjeringen et integre-ringsløft for å få flere innvandrere over i jobb.Andelen sysselsatte er særlig lav blant innvan-

Figur 3.21 Andel sysselsatte 2017. Prosent.

Kilde: OECD.

78

80

82

84

86

88

90

92

94

55 60 65 70 75 80 85 90

Norge

Danmark

Italia

Frankrike

Tyskland

Island

Irland

Nederland

Polen

Østerrike

OECD

USA

Finland

Sveits

Portugal

Spania

SverigeStorbritannia

Menn 25-54 år

15-64 år

Antall sysselsatte i prosent av befolkningen. 2017


drere fra afrikanske og asiatiske land. Det er ensærskilt innsats mot innvandrere for deltakelse påarbeidsmarkedstiltak. Nav samarbeider også medkommunene om introduksjonsprogram for nyan-komne innvandrere. Det er videre etablert et hur-tigspor inn i arbeidslivet for flyktninger med kom-petanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet.

Både sykefraværet og andelen som mottar ufø-retrygd er høyere i Norge enn i mange andreeuropeiske land, se figur 3.22A og 3.22B. I bådeSverige og Nederland er sykefraværet markertlavere enn i begynnelsen av forrige tiår, og ande-len som mottar uføretrygd har de siste årene

avtatt i flere av våre naboland. I Norge har derimotbåde sykefraværet og andelen på uføretrygd værtrelativ stabil de siste årene.

I 2017 mottok om lag 17 pst. av befolkningen iNorge en helserelatert trygdeytelse, se figur3.22C. I tillegg var det om lag 10 000 personersom var bosatt i utlandet og fikk slike ytelser. Velhalvparten av trygdemottakerne mottok uføre-trygd. Selv om det samlet sett har vært stor stabi-litet i uføreandelene de siste årene, er det forskjel-lig utvikling i ulike aldersgrupper. Mens andelenuføre har avtatt blant de eldste i arbeidsstyrken,har flere personer under 55 år kommet på uføre-

Figur 3.22 Helserelaterte trygdeytelser1

1 De helserelaterte trygdeordningene kan ha ulik utforming og innretting i de enkelte landene. Det medfører noe usikkerhet omsammenliknbarheten mellom land.

Kilder: SSB, Eurostat, Nav, OECD, Försäkringskassan og Danmarks statistik.

0

1

2

3

4

5

0

1

2

3

4

5

1997-1999

2000-2002

2003-2005

2006-2008

2009-2011

2012-2014

2015-2017

Norge DanmarkNederland StorbritanniaSverige

A. Sykefravær i Norge og enkelte andre land. Prosent av alle sysselsatte

B. Uføretrygd i Norge og enkelte andre land. Prosent av befolkningen 20-64 år

0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

1990 1995 2000 2005 2010

Norge DanmarkNederland StorbritanniaSverige

C. Helserelaterte trygdeytelser. 1000 personer og prosent av bosatte i Norge (18-66 år). Målt ved utgangen av året1

0

4

8

12

16

20

0

200

400

600

800

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

Antall på helserelaterte ytelser bosatt i utlandet

Sykepenger (bosatt i Norge)

AAP (bosatt i Norge)

Uføretrygd (bosatt i Norge)

Mottakere av helserelaterte trygdeytelser bosatt i Norge i pst. av befolkningen (h.a.)

2017


trygd. Samtidig har det vært en moderat nedgangi andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger(AAP) de siste årene, og det har vært mindreendringer i sykefraværet de siste årene. I andrekvartal 2018 var det sesong- og influensajustertesykefraværet 6,2 pst., mens det utgjorde i over-kant av 7 pst. i andre kvartal 2001, da den førsteIA-avtalen ble inngått. Justert for omlegging avstatistikkgrunnlaget i 2015 tilsvarer det en ned-gang på om lag 13 pst. Et sentralt mål i intensjons-avtalen for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)er å redusere sykefraværet med 20 pst. fra nivået i2001. Det betyr at IA-målet ikke er nådd. DagensIA-avtale utløper ved utgangen av 2018. Regjerin-gen har innledet diskusjoner med partene iarbeidslivet om mulig innretning og innhold i eneventuell ny IA-avtale.

Langvarig sykefravær øker risikoen for å fallevarig ut av arbeidsmarkedet. En undersøkelse fraNav viser at om lag to av tre av de som brukte oppsine sykepengerettigheter i 2015 gikk over på ufø-retrygd eller en annen helserelatert trygdeytelse.Det er derfor viktig med tidlig og tett oppfølgingav sykmeldte. I sykelønnsordningen er det enhovedregel om at den sykmeldte skal forsøke segi arbeidsrelatert aktivitet senest etter åtte ukerssykmelding. Undersøkelser tyder på at økt vekt-legging av aktivitet og tett oppfølging bidrar til atflere kommer i arbeid igjen.

Mange som mottar AAP går direkte over tiluføretrygd, og det er bare 20 pst som går tilbaketil arbeid uten noen form for stønad. Fra i år bleAAP endret for å gjøre den mer arbeidsrettet ogøke overgangen til jobb. Det er også innført enplikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitetved mottak av sosialhjelp for personer under 30 år.

Økonomiske insentiver har betydning foromfanget på helserelaterte trygdeytelser. Sam-spillet mellom trygdeytelser, tilleggsytelser ogskatt gjør at den økonomiske gevinsten av åarbeide kan bli lav for enkelte grupper. Tiltak sombegrenser innstrømmingen til de ulike helserela-terte trygdeytelsene og får flere over i lønnetarbeid, vil kunne ha betydelige samfunnsøkono-miske gevinster. Trygdeordninger og skatte-systemet må utformes slik at det er lønnsomt åjobbe. For den enkelte betyr det å ha en jobb bådestabil inntekt og deltakelse på en sosial arena.Samtidig er gode fellesfinansierte velferdsordnin-ger avhengig av balanse mellom hvor mange sombidrar til inntektene og hvor mange som mottarytelsene. Utdanning legger grunnlaget for en storog kompetent arbeidsstyrke. Samtidig må vi sørgefor at grupper som i dag har lav yrkesdeltakelsefår en sterkere tilknytning til arbeidslivet.

3.5.2 Det inntektspolitiske samarbeidet

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomfø-ringen av lønnsoppgjørene. Inntektsoppgjørene erlagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurran-seutsatt sektor forhandler først. Partene er enigeom å holde lønnsveksten innenfor rammer kon-kurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid.Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til atmyndighetene og partene i arbeidslivet har en fel-les forståelse for den økonomiske situasjonen oghvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.Regjeringens kontaktutvalg og Det tekniskeberegningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)er viktige møtepunkter for å bygge en slik fellesforståelse. Myndighetene har ansvaret for at loverog regler legger til rette for et velfungerende ogfleksibelt arbeidsmarked.

Lønnsveksten har vært moderat etter oljepris-fallet i 2014. De tre siste årene har årslønns-veksten i gjennomsnitt vært drøyt 2 prosent-enheter lavere enn i perioden 2000–2014.Sammen med en svekkelse av kronen har detbidratt til en betydelig bedring av den kostnads-messige konkurranseevnen siden før oljeprisfal-let. Mens timelønnskostnadene i norsk industri lå57 pst. høyere enn hos et gjennomsnitt av vårehandelspartnere i EU i 2013, var forskjellen kom-met ned i 36 pst. i fjor, ifølge TBU.

Lønnsveksten ser ut til å være på vei opp.Ifølge TBU økte veksten i gjennomsnittlig årslønnfra 1,7 pst. i 2016 til 2,3 pst. i 2017. Lønnsutviklin-gen påvirkes av strukturendringer. De siste årenehar lavere sysselsetting i oljerelatert virksomhet,en næring med høyt lønnsnivå, bidratt til trekkened samlet lønnsvekst. Det var også tilfelle i fjor,men bidraget var betydelig mindre enn i 2016. Detmå ses i sammenheng med at fallet i sysselsettin-gen i oljerelatert virksomhet var klart lavere i fjorenn i de to foregående årene. Samlet sett øktegjennomsnittlig årslønn mer enn konsumprisene,og reallønnen steg med 0,5 pst. i fjor, etter et fallpå 1,8 pst. i 2016, ifølge TBU.

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, som iprivat sektor ble gjennomført som et samordnetoppgjør med forbundsvise tilpasninger. I hoved-oppgjør forhandles det i tillegg til lønn om alle deøvrige bestemmelsene i tariffavtalene. I hovedopp-gjøret i privat sektor, frontfaget, kom NHO til enig-het med LO og YS etter tvungen mekling hos Riks-mekleren. Årslønnsveksten i industrien samlet iNHO-området er av NHO, i forståelse med LO,anslått til 2,8 pst. i 2018. I andre oppgjør som er for-handlet ferdig, er partene gjennomgående kom-met til enighet innenfor rammen til industrien.


LO og NHO ble i tariffoppgjøret enige om åigangsette et arbeid for å utrede et grunnlag forforhandlinger om endringer i dagens AFP-ord-ning i et kommende tariffoppgjør. Arbeids- ogsosialdepartementet og Finansdepartementetbistår partene i arbeidet med å utrede ulike alter-nativer til dagens ordning, under forutsetning avat ny AFP-ordning har et bærekraftig finansieltgrunnlag over tid, understøtter målene med pens-jonsreformen, herunder ved at den gir insentivertil å være i arbeid, og fungerer godt som en del avdet samlede pensjonssystemet, jf. statsmi-nisterens brev til Riksmekleren 8. april. Som detfremgår av brevet, legger regjeringen til grunn atstatens økonomiske bidrag begrenses til det sommed realistiske forutsetninger følger av en videre-føring av dagens ordning. Videre forutsettes detogså at utredningen belyser alle relevante forholdved alternativer til dagens AFP-ordning.

Partene har videre vedtatt å omgjøre Sluttve-derlagsordningen til et slitertillegg for de som gårav ved 62, 63 og 64 år uten arbeidsinntekt vedsiden av. Denne ordningen skal finansieres avSluttvederlagsfondet og utformes i fellesskap avLO og NHO. De vil søke å etablere og sette ord-ningen i drift 1. januar 2019 for årskullene fra ogmed 1957. Slitertillegget opprettes som en ny ord-ning mellom LO og YS. NHOs bidrag til ordnin-gen er begrenset til Sluttvederlagsfondet, samt envidereføring av kontingentbetalinger til dette nyeformålet frem til 31. desember 2023.

På bakgrunn av resultatene fra de gjennom-førte oppgjørene anslås årslønnsveksten til

2,8 pst. i år. Med en anslått vekst i konsumprisenepå 2,5 pst., gir det en forventet reallønnsvekst på0,3 pst. i år, ned fra 0,5 pst. i fjor. Både årslønns- ogreallønnsveksten er ventet å øke neste år, jf.omtale i avsnitt 2.1. Den lave veksten i reallønnin-gene de siste årene er kommet etter en lang peri-ode med høy vekst. De siste ti årene har real-lønnsveksten vært om lag på linje med utviklingeni Sverige, men fortsatt klart høyere enn OECD-gjennomsnittet, se figur 3.23.

3.6 Statens gjeldsforvaltning

3.6.1 Statens lånebehov og målsettingen for gjeldsforvaltningen

Staten låner for å finansiere blant annet avdrag påstatens gjeld og netto utlån og kapitalinnskudd tilstatsbankene. Når staten låner samtidig som densparer i Statens pensjonsfond utland (SPU), er detfor å fremme en stabil utvikling i norsk økonomi.Bruk av petroleumsinntekter i tråd med hand-lingsregelen legger til rette for stabile forventnin-ger i valutamarkedet.

I tråd med lov om Statens pensjonsfond blirdet oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjet-tet foreslått dekket ved en overføring fra SPU.Avdrag på statsgjelden, netto utlån og kapitalinn-skudd til statsbankene mv. blir dekket ved nyelåneopptak og/eller ved å trekke på statens kon-tantbeholdning. Staten har ut fra forslaget i Prop.1 S (2018–2019) Statsbudsjettet for budsjettåret2019 et brutto finansieringsbehov på 77,1 mrd.kroner i 2019. Se for øvrig omtale i kapittel 7 iStatsbudsjettet for budsjettåret 2019. Den størsteposten i lånebehovet for 2019 er avdraget på etobligasjonslån som forfaller i 2019.

Målsettingen for statens gjeldsforvaltning er ådekke statens lånebehov til så lave kostnader sommulig, samtidig som det tas hensyn til den risi-koen staten påtar seg i forbindelse med låneoppta-kene. Det legges også vekt på at statens opplåningskal bidra til å opprettholde og utvikle velfunge-rende og effektive finansmarkeder i Norge.

3.6.2 Hovedtrekk ved statens gjeldsstrategi

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltnin-gen av statens gjeld. Basert på et mandat fra depar-tementet har Norges Bank ansvaret for den opera-tive forvaltningen av statsgjelden. Banken skalblant annet gjennomføre låneopptak innenfor ram-mer gitt av Finansdepartementet, bidra til et vel-fungerende annenhåndsmarked for statspapirerog ev. inngå derivatavtaler som rentebytteavtaler.

Figur 3.23 Gjennomsnittlig årlig vekst i reallønn1. Prosent1 Vekst i reallønn er beregnet av OECD. Nominell lønnsvekst

per årsverk er deflatert med privat konsumdeflator. Tallenefor Norge avviker noe fra tall i TBU-rapporten.

Kilde: OECD.

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

2000-2007 2007-2017

Norge Sverige USA

Tyskland OECD


Staten dekker behovet for langsiktig finansier-ing ved å selge omsettelige og langsiktige lånepa-pirer med fast rente (statsobligasjoner) i detinnenlandske markedet. Staten låner også kortsik-tig i markedet gjennom salg av statskasseveksler,som er lån med løpetid på ett år eller mindre. Denkortsiktige opplåningen medvirker til at det tilbysstatspapirer med ulike løpetider i markedet.

Staten har normalt avgrenset låneopptakene tilløpetider på inntil ti år, men det kan også væreaktuelt å utstede lån med lengre løpetid. Det leg-ges vanligvis ut et nytt tiårig lån hvert år. Lånenebygges gradvis opp ved utvidelser. Det er ønskeligå begrense antall «serier» eller «referanselån» iobligasjonsmarkedet, slik at disse kan bygges opptil et tilstrekkelig stort beløp. Et stort uteståendevolum i hvert lån gjør det mulig for aktørene imarkedet å handle relativt store poster uten åpåvirke prisene i markedet. Dette reduserer risi-koen for investorene og dermed også deresavkastningskrav. Det er normalt utestående firestatskasseveksler med ulik løpetid. I tillegg til å gigunstige lånevilkår for staten samlet sett, girdenne strategien også en sammenhengende ren-tekurve uten kredittrisiko som kan tjene som etutgangspunkt for prising av andre lån med ulikrentebinding. Statens tilbud av statspapirer bidrarpå denne måten til å gjøre finansmarkedet i Norgemer effektivt.

I statsgjeldsforvaltningen legges det vekt på ågi aktørene i markedet god informasjon om sta-tens lånestrategi. Et låneprogram med kalenderfor auksjoner i statsobligasjoner og statskasse-veksler blir normalt publisert for ett år av gangen idesember året før, sammen med planlagt opplå-ning for året. Kalenderen er ikke bindende, dvs. atauksjoner kan avlyses eller suppleres. Ved inngan-gen til hvert kvartal gis det informasjon om plan-lagt opplåningsvolum i kvartalet. I tillegg publise-res det kvartalsrapporter og årsrapport om for-valtningen av statsgjelden. Informasjonen blir lagtut på Norges Banks nettsider.

3.6.3 Valg av løpetid for statsgjeldporteføljen

Historiske tall viser at langsiktige lån normalt haren høyere markedsrente enn kortsiktige lån. Overtid vil derfor staten trolig kunne oppnå lavere ren-tekostnader ved å redusere rentebindingen påstatsgjelden. På den annen side vil rentekostna-dene svinge mer. Staten bruker rentebytteavtalerfor å redusere rentebindingen på statsgjeldensammenlignet med det som følger direkte av enstrategi der en sprer opplåningen over løpetider

fra 0 til om lag 10 år. Dette er avtaler der staten ien avtalt periode mottar en fast langsiktig rente ogbetaler en kortsiktig flytende rente på et avtaltunderliggende beløp. Motpartene i avtalene erbanker. Bruk av rentebytteavtaler gir staten fleksi-bilitet til å endre gjennomsnittlig rentebinding pågjeldsporteføljen uten at opplåningsstrategien blirendret.

Mandatet for Norges Banks forvaltning avstatsgjelden gir banken fullmakt til å inngå rente-bytteavtaler i statens navn. Det inngås bare rente-bytteavtaler med motparter som har tilfredsstil-lende kredittvurdering hos de største kredittvur-deringsselskapene på avtaletidspunktet. For åredusere statens kredittrisiko ved slike avtaler,krever staten sikkerhet i form av et kontantinn-skudd dersom markedsverdien i statens favør avavtalene kommer over en fastsatt terskelverdi.Dette kontantinnskuddet plasseres på konto i Nor-ges Bank. Terskelverdien varierer med motpar-tens kredittvurdering. På denne måten holdeskredittrisikoen på et relativt lavt nivå.

Ved utgangen av første halvår 2018 var detsamlet utestående rentebytteavtaler for om lag 60mrd. kroner med ni ulike motparter, se NorgesBanks nettsider for en oversikt over inngåtte avta-ler.

3.6.4 Utviklingen i statsgjelden

Ved utgangen av 2017 var statens bruttogjeld omlag 522 mrd. kroner, jf. tabell 3.11. Statens bruttofordringer var på samme tid om lag 10 061 mrd.kroner, hvorav 8 724 mrd. kroner i Statens pen-sjonsfond. Statskassens netto fordringer var omlag 9 294 mrd. kroner, jf. Meld. St. 3 (2017–2018)Statsrekneskapen 2017.

Fra slutten av 2007 til utgangen av førstehalvår 2018 har statsgjelden økt fra 265 mrd. kro-ner til 525 mrd. kroner, jf. også figur 3.24., somviser statens markedsgjeld fordelt på ulike låne-former.

3.6.5 Opplåningen i 2018

Langsiktige lån

Statens opptak av langsiktige lån i det innenland-ske markedet har siden 1991 i hovedsak skjeddgjennom auksjoner av obligasjoner. Det er fortiden åtte referanselån i markedet, jf. tabell 3.12.

Fra inngangen til 2018 og frem til og medutgangen av august ble det avviklet ti auksjoner,med et samlet volum på 25 mrd. kroner. Den gjen-nomsnittlige renten i auksjonene i denne perioden


er 1,59 pst. Gjennomsnittet for hele 2017 var1,43 pst. Forskjellen reflekterer et noe høyere ren-tenivå for statsobligasjoner hittil i år sammenlig-net med fjoråret.

En indikator på hvor vellykket en auksjon harvært, er den effektive renten som oppnås i auksjo-nen sammenliknet med rentenivået i annenhånds-markedet på samme tidspunkt. En slik sammen-likning kan kun gjøres i de tilfellene der en utvideret eksisterende lån. Renten som oppnås i en auk-sjon av norske statsobligasjoner ligger normaltmellom samtidig kjøps- og salgsrente i annen-håndsmarkedet på auksjonstidspunktet.

Ved tilstrekkelig interesse for auksjonene, kanen oppnå best mulig resultat i form av lave låne-kostnader. Én måte å måle denne interessen på erforholdet mellom samlet budvolum og volumetsom blir lagt ut i auksjonen. I de auksjonene somhar vært gjennomført hittil i år har dette forholds-

tallet variert mellom 1,63 og 5,40, mens gjennom-snittet har vært 2,8. I 2017 var dette gjennomsnit-tet 2,5.

I tillegg til auksjonene ble det i april 2018arrangert en såkalt syndikering i et nytt tiårigstatsobligasjonslån, med et volum på 12 mrd. kro-ner til markedet. Syndikering er en form for låne-opptak hvor låntaker, i dette tilfellet den norskestat, inviterer flere banker – syndikatet – til å sam-arbeide om å hente inn penger til et lån. Syndika-tet vil kontakte investorer både i Norge og utlan-det for å kartlegge interessen for å kjøpe obliga-sjonen som utstedes. I motsetning til ved en auk-sjon, der endelig pris er ukjent på forhånd, vilinvestorene i en syndikering bli fortløpende infor-mert om pris og volum. Syndikering antas åkunne nå frem til flere investorer enn auksjoner.Metoden gir også utsteder mulighet til å påvirkesammensetningen av investorer. Samtidig som

1 Lån med lengre løpetid enn ett år2 Lån med løpetid inntil ett årKilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.11 Sammensetningen av statsgjelden. Mill. kroner

31.12.16 31.12.17 30.06.18

Langsiktige lån1..................................................................... 382 959 390 000 399 515

Kortsiktige markedspapirer2 .............................................. 76 000 74 000 74 000

Andre kortsiktige lån ........................................................... 56 658 58 047 51 241

Statsgjeld i alt......................................................................... 515 617 522 047 524 756

Figur 3.24 Utestående markedsgjeld1, mrd. kroner1 Ved utgangen av første halvår for 2018Kilde: Finansdepartementet.

0

100

200

300

400

500

600

0

100

200

300

400

500

600

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Statsobligasjoner Statskasseveksler utenom bytteordningen Statskasseveksler i bytteordningen

Utestående markedsgjeld


volumet gjerne kan være større i syndikering ennved en auksjon, er låneformen fleksibel med hen-syn til volum som lånes og tidspunkt for gjennom-føring. Syndikering ble brukt som salgsform daden norske staten tok opp lån i utenlandsk valuta,siste gang i 1989.

Det er også gjennomført en tilbakekjøpsauk-sjon i det statsobligasjonslånet som forfaller i2019. Hensikten med tilbakekjøp er i hovedsak åbidra til likviditeten i lånene ved å gjøre det muligfor investorene å tilpasse tidspunktet for replasse-ring av investeringen i lånet. I auksjonen ble detkjøpt tilbake obligasjoner for 7,5 mrd. kroner.Slike tilbakekjøp regnes som ekstraordinæreavdrag. De blir ikke lagt til statens egenbehold-ning, men brukes til å skrive ned den uteståendebeholdningen i lånet. Det er planlagt ytterligeretre tilbakekjøpsauksjoner i 2018.

Kortsiktige lån – statskasseveksler

Den kortsiktige opplåningen i markedet skjergjennom salg av statskasseveksler. Dette er papi-rer uten kupongrente, hvor avkastningen er knyt-tet til kursen de blir lagt ut til. Med dagens opp-legg blir det åpnet nye veksellån med12 måneders løpetid fire ganger i året. Forfallet erknyttet til oppgjørsdatoene for standardkontrakteri de internasjonale markedene, de såkalte IMM-datoene.

Fra inngangen til 2018 og frem til og medutgangen av august var det emittert til sammen 58mrd. kroner i statskasseveksler, med en gjennom-snittlig auksjonsrente på 0,66 pst. I samme peri-ode forfalt det veksler for 51 mrd. kroner.

Andre kortsiktige lån

Andre kortsiktige lån omfatter alminnelige kon-tolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, ogdessuten eventuelle kontolån fra institusjoner somkan bli pålagt å plassere overskuddslikviditet somkontolån til staten. Ved utgangen av juni 2018 varde totale plasseringene under fullmakten forandre kortsiktige lån om lag 51 mrd. kroner.Dette inkluderer ikke kontolån fra ordinære fond(kontogruppe 81 i statsregnskapet)3. Den størsteplassereren er banken som forvalter likviditeten iforbindelse med visse skatte- og avgiftsbetalinger.Kontolånsplasseringene varierer mye gjennomåret.

Egenbeholdningen

Primærhandlerne er banker som har forpliktetseg til å bidra til likviditeten i statsobligasjonsmar-kedet. De har rett til å inngå gjenkjøpsavtaler medstaten i alle statspapirer for inntil 2 mrd. kroner.Primærhandlerne låner da statspapirer fra statensegenbeholdning. Det har lenge vært lav utnyttelseav gjenkjøpsadgangen i de lengre obligasjonene.Egenbeholdningen ble derfor redusert fra 8 til 4mrd. kroner med virkning fra 25. juni i de lånenesom har mer enn fem år gjenværende løpetid.Hvis primærhandlernes behov for gjenkjøpsavta-ler i de lengre statsobligasjonene øker, vil egenbe-holdningen bli økt til nødvendig nivå.

1 Inkluderer statens egenbeholdning til bruk i markedspleien.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.12 Statsobligasjoner. Utestående i referanselån per 31. august 20181

Børsnummer Første gang

lagt ut ForfallNominelt pålydende beløp

(mill. kroner) Kupongrente

NST 473 22.05.08 22.05.19 76 515 4,50

NST 474 25.05.10 25.05.21 86 000 3,75

NST 475 24.05.12 24.05.23 65 000 2,00

NST 476 14.03.14 14.03.24 44 000 3,00

NST 477 13.03.15 13.03.25 35 000 1,75

NST 478 19.02.16 19.02.26 36 000 1,50

NST 479 17.02.17 17.02.27 37 000 1,75

NST 480 26.04.18 26.04.28 24 000 2,00

3 Kontolån av denne typen er ikke lån i vanlig forstand, blantannet fordi kreditor, som er et fond under et departement,ikke på noe tidspunkt kan disponere hovedstolen.


Attestasjonsoppdrag

Siden 1. januar 2015 har Norges Bank stått for denoperative gjennomføringen av statsgjeldsforvalt-ningen, basert på et mandat fra Finansdeparte-mentet. Som et ledd i departementets kontroll-virksomhet har departementet bedt NorgesBanks representantskap om å gjennomføre årligeattestasjonsoppdrag på områdene regnskapsfø-ring og betaling innenfor den delen av statsgjelds-forvaltningen som utføres av Norges Bank. Forrapporteringsåret 2015 omfattet dette attesta-sjonsoppdraget både rammeverk og prosessersamt bankens etterlevelse, mens fra og med regn-skapsåret 2016 omfatter oppdraget kun bankensetterlevelse. Tilsynssekretariatet for NorgesBanks representantskap har engasjert bankenseksterne revisor (Deloitte AS) for å utføre attesta-sjonsoppdraget. Det ble avgitt attestasjonsut-talelse for 2015, 2016 og 2017 uten særskiltemerknader.

3.7 Klimapolitikken

3.7.1 Innledning

I Parisavtalen, som trådte i kraft i 2016, forpliktetpartene seg til å holde gjennomsnittlig tempera-turøkning godt under 2 °C sammenlignet med før-industrielt nivå, og tilstrebe å begrense tempera-turøkningen til 1,5 °C. For å understøtte det lang-siktige temperaturmålet setter avtalen opp et kol-lektivt utslippsmål, som sikter mot at økningen ide globale klimagassutslippene snarest mulig skalsnus til en rask reduksjon, slik at det blir balansemellom menneskeskapte utslipp og opptak av kli-magasser i skog og hav i løpet av andre halvdel avdette århundret (klimanøytralitet).

Nesten alle land har levert inn nasjonalt fast-satte bidrag til Parisavtalen. For å nå Parisavtalensmål må globale utslipp reduseres betydelig merenn det som følger av de bidragene som ble meldtinn i 2015. Landene skal melde inn nasjonalt fast-satte bidrag hvert femte år som vil utgjøre en pro-gresjon fra tidligere innmeldte bidrag og giruttrykk for høyest mulig ambisjon. Avtalens fem-årssykler skal bidra til at innsatsen for å nå delangsiktige temperaturmålene styrkes over tid.

I de internasjonale forhandlingene arbeidesdet med å gi Parisavtalen utfyllende regelverk,blant annet retningslinjer for informasjon knyttettil landenes innmeldte bidrag og hvordan landeneskal rapportere om gjennomføringen av sinebidrag. I 2018 gjennomføres det en global gjen-nomgang av hvordan verden ligger an i forhold til

det globale utslippsmålet i Parisavtalen. I oktober iår legger FNs klimapanel frem en spesialrapportom virkningene av klimaendringene ved en opp-varming på 1,5 ºC og beregninger for hvor myeglobale utslipp må reduseres for å nå denne mål-settingen. Denne rapporten vil være et viktiggrunnlag i vurderingen av landenes kollektive inn-sats for å nå målene i Parisavtalen.

3.7.2 Norges klimamål og samarbeid med EU

Som ledd i Parisavtalen har Norge meldt inn at vivil påta oss en betinget forpliktelse om å redusereutslippene av klimagasser med minst 40 pst. i2030 sammenlignet med nivået i 1990. Det tilsva-rer EUs forpliktelse og Norge er i dialog med EUom en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmåletfor 2030.

Norge er allerede knyttet til EUs kvotesystemgjennom EØS-avtalen. Norske bedrifter bidrardermed på lik linje med bedrifter i EU til å redu-sere kvotepliktige utslipp. Ved en felles oppfyllelseav utslippsmålet for 2030 vil også EUs regelverkom mål og fleksibilitet i ikke-kvotepliktig sektor(innsatsfordelingsforordningen) og bokføring avutslipp og opptak i skog og andre landarealer blirelevant for Norge.

Antall kvoter som utstedes i EUs kvotesystemvil fra 2021 reduseres med 2,2 pst. årlig, mot enårlig reduksjon på 1,74 pst. i inneværende periode(2013–2020). I 2030 vil samlet mengde kvotersom utstedes være 43 pst. lavere enn i 2005.

For ikke-kvotepliktige utslipp har hvert landfått et utslippsmål på mellom 0 og 40 pst. avhengigav BNP per innbygger, men hensyntatt kostnaderved utslippsreduksjoner. Regelverket åpner forflere former for fleksibilitet, blant annet kan landsom overoppfyller sin forpliktelse selge sitt over-skudd til andre land. Det åpnes også for at noenland får begrenset adgang til å konvertere kvoterfra EUs kvotesystem til å oppfylle forpliktelsen forikke-kvotepliktige utslipp. Det er også en betingetog begrenset adgang til å benytte overskuddsopp-tak fra skog og andre landarealer. Denne adgan-gen er trolig lite aktuell for Norge.

EU har et eget regelverk for bokføring avutslipp og opptak av klimagasser i sektoren skogog andre landarealer. Regelverket stiller krav omat samlede utslipp ikke skal overstige opptaket isektoren i perioden 2021–2030 (netto nullutslipp), og angir hvordan opptak og utslipp i deulike arealbrukskategoriene skal regnes motdenne forpliktelsen. Forpliktelsen kan oppfyllesbåde gjennom nasjonale tiltak og fleksibilitetinnen sektoren, og gjennom ytterligere utslipps-


reduksjoner i andre sektorer under innsatsforde-lingsforordningen.

I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeidpresenterte regjeringen sin overordnede strategifor hvordan klimamålene for 2030 kan nås.

Klimaloven, som lovfester klimamålene for2030 og 2050, trådte i kraft ved årsskiftet. Formå-let med lovfestingen er å legge til rette for en lang-siktig omstilling i klimavennlig retning i Norge.Loven beskriver lavutslippssamfunnet som etsamfunn hvor klimagassutslippene, ut fra bestevitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen glo-balt og nasjonale omstendigheter, er redusert forå motvirke skadelige virkninger av global oppvar-ming som beskrevet i Parisavtalen. For 2050 skalmålet være at klimagassutslippene reduseres istørrelsesorden 80–95 pst. fra utslippsnivået i refe-ranseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåelseskal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelsei det europeiske klimakvotesystemet for virksom-heter. Intervallet er det samme som EUs betin-gede mål for reduksjon av de samlede klimagass-utslippene i unionen i 2050. Norge som lavut-slippssamfunn er avhengig av at andre land beve-ger seg i samme retning slik at vår evne til full ogeffektiv bruk av arbeidskraft og andre ressurseropprettholdes og vi når våre klima- og miljøpoli-tiske mål. Se Klima- og miljødepartementets pro-posisjon for en redegjørelse etter klimalovens § 6,som forplikter regjeringen å legge frem årlig rede-

gjørelse for Stortinget om status og fremdrift iarbeidet med Norges klimamål og hvordan Norgeforberedes på og tilpasses klimaendringene.

3.7.3 Norsk klimapolitikk

Norske utslipp av klimagasser var, ifølge forelø-pige tall fra Statistisk sentralbyrå, på 52,4 mill.tonn CO2-ekvivalenter i 2017. Utslippene gikk nedmed nesten 1 mill. tonn i forhold til 2016, eller1,7 pst. Det meste av nedgangen fant sted i veitra-fikken, der utslippene ble redusert med 9,6 pst.sammenlignet med 2016. Hovedgrunnen til dennenedgangen var økningen i andelen innblandetbiodrivstoff. Også andre transportutslipp gikk noened, hovedsakelig som følge av at mindre salg avmarine gassoljer gir lavere utslipp fra kysttrafikkog fiske. I motsatt retning trakk økte utslipp fraindustrien, overveiende som følge av økt produk-sjon. Skog tar opp store mengder CO2. I 2016 varnettoopptaket på 24,4 mill. tonn CO2-ekvivalenterinnenfor sektoren skog og annen arealbruk. Dettetilsvarer nesten halvparten av de samlede norskeutslippene av klimagasser.

I overkant av halvparten av norske utslipp(anslagsvis 26,6 mill. tonn CO2-ekvivalenter i2017) er dekket av det europeiske kvotesystemet.Kvotepliktige utslipp omfatter mesteparten avolje- og gassektoren, fastlandsindustrien, allestørre energianlegg og luftfart innen EØS-områ-det. Ikke-kvotepliktige utslipp var i 2017 på

Figur 3.25 Pris (avgift/kvotepris) på utslipp av klimagasser i Norge1 Tall for 2016.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

0

100

200

300

400

500

600

700

800

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Fiske og fangst

Kvotepliktig industri (inkl. prosessindustri)

Innenriks, kvotepliktig luftfart

Bensin, autodiesel, mineralolje, gass og HFK

Olje- og gassutvinning

Utslipp uten pris

Mill. tonn CO2-ekvivalenter1

Kroner per tonn CO2-ekvivalenter

Kroner per tonn CO2-ekvivalenter


25,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Transport utgjørnesten 60 pst. av disse utslippene. Den andrestore ikke-kvotepliktig utslippskilden er jordbruksom stod for i underkant av 20 pst. av utslippene.Andre kilder til ikke-kvotepliktige utslipp er opp-varming av bygg, avfallsdeponier, fluorholdigeklimagasser i produkter, samt deler av utslippenefra industri og olje- og gassutvinning.

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Sektor-overgripende virkemidler i form av avgifter og del-takelse i det europeiske kvotesystemet er hoved-virkemidlene. Over 80 pst. av klimagassutslippenei Norge er dekket av kvoteplikt og/eller CO2-avgift. Disse virkemidlene setter en pris på utslippav klimagasser og bidrar dermed til at produksjonog forbruk vris i mer klimavennlig retning. Som ettillegg til kvoter og avgifter brukes direkte regule-ring, standarder, avtaler og subsidier til utslipps-reduserende tiltak, herunder støtte til forskningog teknologiutvikling.

Nesten 70 pst. av ikke-kvotepliktige utslipp erilagt avgift. Det generelle avgiftsnivået på utslippav klimagasser i 2018 er 500 kroner per tonn CO2,se figur 3.25. Denne omfatter tilnærmet all brukav fossile drivstoff i ikke-kvotepliktig sektor samtklimagassene HFK og PFK. Regjeringen harsiden 2013 hevet det generelle avgiftsnivået påutslipp av klimagasser fra 400 til 500 kroner pertonn CO2 samt opphevet en rekke reduserte sat-ser og fritak. Det er fremdeles enkelte ikke-kvote-pliktige utslipp som har fritak eller redusert sats iCO2-avgiften eller ikke er omfattet av klimagass-avgifter. I Jeløya-plattformen ble det varslet atregjeringen vil innføre flat CO2-avgift for alle sek-torer på 500 kroner og trappe denne gradvis oppover perioden. Merprovenyet som følger av øktavgift vil brukes til å redusere andre skatter ogavgifter for berørte grupper for å lette omstillin-gen. Nivået og omfanget av CO2-avgiften skalogså omfatte landbruk og fiskeri, men ses i sam-menheng med kompenserende tiltak i samrådmed næringene.

Den halvdelen av norske utslipp som er omfat-tet av det europeiske kvotesystemet for bedrifterstår overfor en utslippskostnad lik kvoteprisen.Kvoteprisen har det siste året økt fra rundt 50 kro-ner til rundt 200 kroner per tonn CO2-ekvivalen-ter. I petroleumssektoren, som står overfor bådeCO2-avgift og kvoteplikt, er kostnaden i dag oppe inesten 700 kroner per tonn, se figur 3.25.

Engangsavgiften er i flere runder blitt vridd iretning av å legge mer vekt på utslipp, og gjen-nomsnittlig typegodkjente utslipp fra nye person-biler har avtatt fra 123 gram CO2/km i 2013 til 82gram CO2/km i 2017. I de første åtte månedene av

2018 er gjennomsnittlig typegodkjente utslipp franye personbiler i Norge 76 gram CO2/km.

Klimapolitikken reduserer norske utslipp. INorges siste rapportering under FNs klimakon-vensjon fremgår det at utslippene av klimagasser i2020 vil kunne være 20–23 mill. tonn CO2-ekviva-lenter høyere enn anslått hvis en ser bort fra tiltakog virkemidler innført siden 1990. CO2-avgiften erdet enkeltvirkemiddelet som har bidratt mest tilutslippsreduksjoner siden 1990.

I budsjettet for 2019 foreslår regjeringen flereendringer som forsterker klima- og miljøinnret-ningen av avgiftssystemet. Flypassasjeravgiftengis en miljøprofil ved å innføre avstandsdifferensi-ering med høyere sats ut av EØS/Europa,engangsavgiften endres i miljøvennlig retning fordrosjer og motorsykler og det innføres vrakpant-avgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og cam-pingvogner.

På utgiftssiden av budsjettet foreslår regjerin-gen å øke overføringene til Enova. Midlene skalprioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduk-sjon i ikke-kvotepliktig sektor. Det er også fore-slått midler til forskningsprogrammet EnergiX,som blant annet skal bidra til bærekraftig utnyt-telse av fornybare energiressurser.

Det foreslås en betydelig satsing på klima-vennlige transportløsninger. Bevilgningene tilinvesteringer, drift og vedlikehold på jernbane for-slås økt med 2 mrd. kroner. Videre foreslår regje-ringen nær en dobling i statlig delfinansiering avstore kollektivprosjekter i de fire største byene.

Regjeringen foreslår å støtte forprosjekteringav CO2-fangst ved Norcem og Fortum Oslo Varmesine sement- og avfallsforbrenningsanlegg. Videreforeslår regjeringen midler til forprosjektering avtransport- og lagring av CO2 i regi av Equinor,Shell og Total. Regjeringen foreslår også øktbevilgning til Teknologisenteret for CO2-fangst påMongstad (TCM) som er en sentral del av regje-ringens arbeid med CO2-håndtering.

I budsjettet ligger det også forslag om øktbevilgning til forskning på skogens klimabidrag.Tiltaket vil kunne bidra til økt verdiskaping ogmer kunnskap om klimaeffekter ved forvaltningav skog.

Investeringsselskapet Nysnø Klimainvesterin-ger AS er opprettet (tidligere Fornybar AS). Sel-skapet skal i hovedsak investere i ny teknologi iovergangen fra teknologiutvikling til kommersiali-sering og skal prioritere lav- og nullutslippsløsnin-ger. Det foreslås bevilget 400 mill. kroner tilNysnø i 2019.

Norge bidrar til utslippsreduksjoner også iandre land. Regjeringen foreslår i budsjettet for


neste år en betydelig økning i bevilgningene tilflere klimatiltak innenfor bistandsrammen. Blantannet foreslås bevilgningen til klima- og skoginiti-ativet midlertidig økt for å investere i infrastruk-tur for offentlig tilgjengelig data om avskogingen iregnskogsområder.

3.7.4 Fremskrivinger av utslipp til luft

Norges utslipp av klimagasser avhenger av hand-lingene til noen hundretusen bedrifter og fleremillioner personer. Fremskrivinger prøver å fangeopp disse underliggende utviklingstrekkene ogtendensene, blant annet med utgangspunkt i øko-nomiske, teknologiske og befolkningsmessige for-hold. Viktige forutsetninger bak fremskrivingeneer omtalt i boks 3.8. I tråd med internasjonale ret-ningslinjer er fremskrivingene basert på atdagens innretning av klimapolitikken videreføresuendret. Det innebærer at omfang og satser forCO2-avgiften og andre avgifter holdes på dagensnivå og at de observerte prisene i EUs kvote-system for fremtidig levering legges til grunn. Sat-singen på teknologiutvikling, for eksempel gjen-nom Enova, videreføres. Klimapolitikken er styr-ket de seneste årene, se boks 3.9.

Fremskrivingene gir dermed et bilde av hvor-dan norske utslipp av klimagasser og langtrans-porterte luftforurensninger kan utvikle seg vedvidereføring av dagens virkemidler. Beregningeneav hvordan dagens politikk påvirker fremtidigeutslipp er beheftet med betydelig usikkerhet, ogusikkerheten øker desto lengre utover i tid frem-skrivingene strekker seg. Det er ikke bare de øko-nomiske utsiktene og den fremtidige utviklingen ibefolkningen som er usikre, men også tilgang pålav- og nullutslippsteknologi og kostnadene ved åta slik teknologi i bruk. Effekten av politikken erspesielt avhengig av tilgangen på lav- og nullut-slippsteknologi og kostnadene ved å ta slik tekno-logi i bruk. Det meste av denne teknologiskeutviklingen skjer utenfor Norges grenser.

Fremskrivingene er ikke en beskrivelse avregjeringens mål og fanger heller ikke opp effek-ter av fremtidig ny politikk og nye virkemidler.Vedtatte mål uten tilhørende forslag til endredevirkemidler eller tiltak som ikke er ferdig utredet iform av forskrift, avgiftsvedtak eller avtaler mv. erikke innarbeidet i referansebanen.

Utslippene av klimagasser anslås å avta med ioverkant av 1 pst. i året fra 2017 og frem mot 2030.Utslippene vil i så fall ligge i overkant av 7 mill.tonn CO2-ekvivalenter lavere i 2030 enn i 2017.Det aller meste av nedgangen ventes å komme iikke-kvotepliktige utslipp der utslippene anslås å

gå ned med 5¼ mill. tonn fra 2017 til 2030, setabell 3.13. Forløpet for utslippene må blant annetses i sammenheng med utfasingen av oljefyr fremmot 2020, nedleggelsen av gasskraftverket påMongstad og at utslippene fra petroleumsvirk-somheten antas å avta noe etter 2020. Effekten aven anslått nedgang i transportutslippene somfølge av at flere nullutslippskjøretøy tas i bruk, blirførst for alvor synlig i tallene etter 2020.

Fremskrivinger av nettoopptaket av klimagas-ser i skog og andre landarealer er ikke oppdatert idenne meldingen. Ifølge de seneste anslagene(Nasjonalbudsjettet 2015) ventes opptaket å avtafremover. Det ligger likevel an til at opptaket avklimagasser i skog og andre landarealer vil til-svare i overkant av 45 pst. av utslippene i andresektorer de nærmeste tiårene, se tabell 3.13.

Utslippene av andre klimagasser enn CO2anslås samlet å avta fra i overkant av 9 mill. tonnCO2-ekvivalenter i 2017 til i underkant av 8 mill.tonn CO2-ekvivalenter i 2030, se tabell 3.14. Ned-gangen i utslippene av metan (CH4) henger blantannet sammen med avtakende utslipp fra avfalls-fyllinger. Utslipp av metan fra jordbruket anslås påsikt å gå litt opp, som følge av at produksjon antaså holde følge med befolkningsutviklingen. Lyst-gassutslippene (N2O) anslås å holde seg relativtkonstante fremover, mens utslippene av HFK-gas-ser anslås å gå ned etter 2020 som en følge av inn-føringen av EUs reviderte f-gassforordning.

Nærmere om anslagene

Anslaget for klimagassutslipp i 2030 er nedjustertmed 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter sammenlignetmed forrige fremskriving (Perspektivmeldingen2017). Det meste av nedjusteringen hengersammen med lavere ikke-kvotepliktige utslipp,særlig fra veitrafikk. I tillegg til økt innblanding avbiodrivstoff bidrar antakelsene om raskere utvik-ling i nullutslippsløsninger i transportsektoren tilat fremskrivingene viser en sterkere nedgang.Også de kvotepliktige utslippene er noe nedjus-tert. Høyere kvotepriser gir sterkere insentiver tilå effektivisere produksjonen og ta i bruk ny tek-nologi.

Utslippene fra veitransport anslås å avta fra 8,8mill. tonn i 2017 til 6,4 mill. tonn i 2030. Nedgan-gen skyldes i hovedsak at det er lagt til grunn atinnfasing av lav- og nullutslippsbiler vil øke ytterli-gere fremover. Innblandingen av biodrivstoff varallerede i 2017 på nivå med omsetningskravet fra2020, på 16 pst. (20 pst. med dobbelttelling avavansert biodrivstoff). Denne innblandingspro-senten er videreført hele fremskrivingsperioden.


Sammenlignet med Perspektivmeldingen 2017 erinnblandingen oppjustergt med nesten 10 prosen-tenheter.

I 2017 utgjorde elbiler 21 pst. av nybilsaget forpersonbiler, og har til og med august i år økt til26 pst. I fremskrivingene er det lag til grunn atandelen øker til 75 pst. i 2030 mot 50 pst. i Per-

spektivmeldingen 2017. Som i Perspektivmeldin-gen 2017, er det videre lagt til grunn at andelen el-varebiler av nybilsalget er halvparten av personbi-ler i 2030. Anslagene bygger blant annet på atutviklingen går noe raskere enn tidligere lagt tilgrunn. Det er også lagt til grunn noe raskere tek-nologiutvikling for tunge kjøretøy, men denne

Boks 3.8 Forutsetninger ved beregning av miljøskadelige utslipp til luft

Med om lag to års mellomrom utarbeiderFinansdepartementet fremskrivinger av utslipptil luft. Forrige gang slike fremskrivinger blepresentert var i Perspektivmeldingen 2017.

Utgangspunktet for fremskrivingene erutslippsregnskapet og nasjonalregnskapet fraStatistisk sentralbyrå, som danner det beskri-vende grunnlaget for den økonomiske modellSNOW. Bruken av modellen er på supplert medmer detaljerte beregningsmodeller.

Fremskrivingene bygger på en rekke forut-setninger, blant annet at dagens klima- og mil-jøpolitikk videreføres. Andre sentrale forutset-ninger kan oppsummeres som følger:– De langsiktige makroøkonomiske analysene

som lå til grunn for Perspektivmeldingen2017 er oppdatert med nye befolkningsfrem-skrivinger. Langsiktige forutsetninger forpris på råolje og naturgass er som i Perspek-tivmeldingen 2017.

– Dagens innretning av klimapolitikken videre-føres, herunder omfang og satser for CO2-avgiften.

– Prisen i EUs kvotesystem anslås å stige fra150 kroner som gjennomsnitt for 2018 tilrundt 230 2018-kroner per tonn CO2 i 2030.

– Fremskrivingene av utslipp fra olje- og gass-produksjon er utarbeidet av Oljedirektoratetog bygger på rapportering fra oljeselskapene.Avgrensningen av petroleumsindustrien føl-ger petroleumsskattelovens definisjon. I til-legg er virksomheten ved landanleggenesom er knyttet til blant annet videre transportav gass inkludert, slik at fremskrivingene bliri tråd med utslippsregnskapet.1 Størstedelenav CO2-utslippene er knyttet til energipro-duksjon på innretningene. Utslipp fra bygge-og installasjonsfase, maritime støttetjenesterog helikoptertrafikk inngår i andre næringer.

– Utslipp fra veitrafikk. Med utgangspunkt iStatistisk sentralbyrås modell for å beregne

nasjonale utslipp til luft fra veitrafikk har Mil-jødirektoratet utviklet en fremskrivingsmo-dell. Det er lagt til grunn at andelen elbiler viløke til 75 pst. av nybilsalget i 2030. Andelenplug-in hybrid av nybilsalget anslås også åøke, til 25 pst. i 2020 og 30 pst. i 2025. Deret-ter avtar andelen ettersom andelen elbilerovertar mer av markedet. Forutsetningeneinnebærer at det i 2030 ikke selges nye die-sel- og bensinbiler (inkludert ikke-ladbarehybridbiler). Trafikkarbeidet anslås å følgeutviklingen i befolkningen. Utslippene perkjørte km fra biler basert på fossile energibæ-rere anslås å avta med i overkant av 1 pst. iåret. Innblandingen av biodrivstoff er videre-ført på 2017-nivå på reelt 16 pst.

– Forbruk av elektrisitet i kraftintensiv industrier anslått å øke noe i tråd med NVEs analyserav kraftmarked. I husholdningene og nærin-ger for øvrig anslås forbruket og holde segom lag på dagens nivå.

– På bakgrunn av aktivitetsdata fra NIBIO utar-beider Miljødirektoratet fremskrivinger avutslipp fra jordbruket. Det er lagt til grunn enviss effektivisering slik at utslipp per produ-serte enhet går ned.

– Fremskrivingene av netto karbonopptak iskog og andre landarealer er ikke oppdatertsiden fremskrivingene i Nasjonalbudsjettet2015. Da ble det anslått at opptaket ville avtafra dagens nivå på om lag 25 mill. tonn CO2-ekvivalenter per år til i overkant av 20 mill.tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Bak denneutviklingen ligger det blant annet en forutset-ning om at dagens skogplanting videreføresog at avvirkningen øker fra rundt 10 mill. m3

i dag til vel 12,5 mill. m3 i 2030.

1 Petroleumssektoren omfatter etter denne definisjonenalle petroleumsinstallasjoner offshore, landanleggene påKollsnes, Sture, Nyhamna (Ormen-Langefeltet, Hammer-fest LNG-anlegg (Snøhvitfeltet), Mongstad (indirekte ut-slipp fra råoljeterminal) og Kårstø (ilandføring).


kommer senere og langsommere enn for letterebiler. Det finnes få nullutslippsløsninger i dag ogkostnadene er svært høye for de som finnes. Usik-kerheten fremover er stor.

Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske haravtatt markant de senere årene. Nedgangen iutslippene henger trolig sammen med lavere akti-vitet for offshore supplyskip, overgang til mindreutslippsintensive drivstoff og bruk av ny tekno-logi. Det kan også skyldes økt andel fartøy somhar bunkret drivstoff utenlands. I fremskrivingeneer det lagt til grunn at nedgangen er varig og atvidere teknologiutvikling og de forsterkede virke-midlene de senere årene vil bidra til at utslippenevil fortsette å avta etter 2020. I tillegg til at Enovabruker betydelige midler på støtte til introduksjonav null- og lavutslippsteknologi i maritim sektor erdet inngått flere kontrakter som stiller krav omnull- eller lavutslippsløsninger, og det er blantannet lagt til grunn at rundt en tredjedel av lan-dets ferjer vil ha batterier om bord i løpet av 2021.

Utslippene fra bruk av fossil olje til oppvar-ming i næringer og husholdninger har avtatt med84 pst. siden 1990. Forbudet mot bruk av mineral-olje til oppvarming av bygg innebærer at hushold-

ningene allerede i 2020 ikke vil ha utslipp fra brukav olje. Det vil imidlertid fortsatt være utslipp frabruk av gass og fra vedfyring. Også i tjeneste-ytende næringer vil forbudet fremskynde nedgan-gen i bruk av olje til oppvarming. Det er bereg-ningsteknisk lagt til grunn at det vil være noenutslipp igjen, som følge av at forbudet åpner forunntak, blant annet i områder der kraftsituasjonentilsier det. I 2030 anslås utslippene til ¼ mill. tonnCO2-ekvivalenter.

Utslippene fra ikke-kvotepliktig energiforsy-ning kommer fra brenning av fossilt karbon i avfallog bruk av fossile energibærere i mindre energi-anlegg. I fremskrivingene anslås utslippene fraikke-kvotepliktig energiforsyning å holde seg omlag på dagens nivå på 1 mill. tonn. Utslippene fraavfallsdeponier er som tidligere anslått å gå viderened som en følge av forbudet mot deponering avvåtorganisk avfall. Utslippene fra jordbruket eranslått å ligge relativt stabilt fremover.

Fremskrivinger mot 2050

For første gang har Finansdepartementet lagetfremskrivinger av klimagassutslipp til 2050. Stor

Boks 3.9 Sterkere klimapolitikk

Fremskrivinger av miljøskadelige utslipp til luftble sist presentert i Perspektivmeldingen 2017,og var basert på nivået på virkemidlene ved inn-gangen til 2017. Siden da er klimapolitikken blittstrammet til. Noen viktige endringer er:– Den generelle satsen i CO2-avgiften på mine-

ralske produkter (bensin, mineralolje, natur-gass og LPG) er økt fra 450 kroner per tonnCO2 i 2017 til 500 kroner per tonn CO2 i 2018.Avgiften på HFK og PFK er økt tilsvarende. I2018 ble i tillegg flere fritak og reduserte sat-ser i CO2-avgiften på mineralske produkteropphevet.

– Omlegging av engangsavgiften med øktavgift på utslipp og redusert avgift på vektfortsatte i 2018-budsjettet.

– Nullutslippsbiler er fritatt for engangsavgiftog merverdiavgift. Fra 1. januar 2018 er de fri-tatt for trafikkforsikringsavgift (tidligere lavsats i årsavgiften) og omregistreringsavgif-ten. I Jeløya-plattformen er det varslet at frita-kene for engangsavgift og merverdiavgiftvidereføres ut stortingsperioden.

– Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikkøkte fra 8,0 pst. i 2017 til 10 pst. i 2018. Avan-sert biodrivstoff teller dobbelt. Omsetnings-kravet skal trappes videre opp til 12 pst.(2,25 pst. avansert) i 2019 og 20 pst. (4 pst.avansert) i 2020. Omsetningen av biodriv-stoff var allerede i 2017 om lag på nivå medomsetningskravet for 2020.

– Økte bevilgninger til jernbane og tilskudd tilstore kollektivprosjekter øker insentivene tilå bruke alternative transportformer. Det ervanskelig å anslå utslippseffekten av disse til-takene, men de er en del av grunnlaget forvurderingene av utviklingen i trafikkarbeidet.

– Enova er tilført betydelige midler. Ny sty-ringsavtale for perioden 2017–2020 leggerstørre vekt på klima og teknologiutvikling.Det er blant annet gitt støtte til null- og lavut-slippsløsninger innen skipsfart og lade-/fyl-lestasjoner for nullutslippsbiler.


utsikkerhet gjør at fremskrivingene må ses påsom grove illustrasjoner. Fremskrivinger erbasert på en rekke forutsetninger, blant annet engjetning av hva videreføring av dagens klimapoli-tikk, både nasjonalt og internasjonalt, betyr for

norske utslipp. Mot 2050 er det lagt til grunn atbefolkning, økonomi og den generelle forbedrin-gen i teknologi utvikler seg i om lag samme temposom frem mot 2030. Det innebærer at utviklingenav ny klimavennlig teknologi internasjonalt, som

1 Foreløpige tall.2 Inkluderer kvotepliktig energiforsyning og luftfart.3 Inkluderer veitrafikk, sjøfart, fiske, ikke-kvotepliktig luftfart, anleggsmaskiner og andre mobile kilder.4 Inkluderer ikke-kvotepliktig utslipp fra industri, petroleumsvirksomhet og energiforsyning i tillegg til oppvarming og andre kilder.5 Anslag fra Nasjonalbudsjettet 2015. Det arbeides med å oppdatere fremskrivingene.6 Tall for 2016.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet, NIBIO og Finansdepartementet.

Tabell 3.13 Utslipp av klimagasser i Norge etter sektor. Mill. tonn CO2-ekvivalenter

1990 2005 2010 20171 2020 2030

Utslipp av klimagasser.......................................... 51,2 54,8 55,0 52,4 50,8 45,3

Kvotepliktige utslipp......................................... 27,7 26,7 26,6 26,5 24,8

– Olje- og gassproduksjon............................... 12,9 12,9 13,7 14,2 12,9

– Industri og bergverk .................................... 13,7 11,0 11,0 10,8 10,4

– Andre kilder2................................................. 1,1 2,7 1,8 1,4 1,5

Ikke-kvotepliktige utslipp................................. 27,1 28,3 25,8 24,3 20,5

– Transport3 ..................................................... 14,8 15,9 14,2 13,7 11,1

Herunder: Veitrafikk .................................... 9,3 9,8 8,8 8,4 6,4

– Jordbruk ........................................................ 4,5 4,3 4,5 4,5 4,6

– Andre kilder4................................................. 7,7 8,1 7,1 6,1 4,8

Netto opptak i skog og andre landarealer5......... -10,4 -24,9 -26,5 -24,46 -23,4 -21,2

Utslipp av klimagasser medregnet nettoopptak i skog og andre landarealer.................................. 40,8 29,8 28,6 28,0 27,4 24,1

Memo

Fastlands-Norge .................................................... 42,9 40,4 40,8 37,7 35,5 31,5

1 Foreløpige tall.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.

Tabell 3.14 Utslipp av klimagasser i Norge etter gass. Mill. tonn CO2-ekvivalenter

1990 2005 2010 20171 2020 2030

Sum klimagasser ................................................... 51,2 54,8 55,0 52,4 50,8 45,3

CO2 ......................................................................... 35,2 43,3 45,7 43,3 42,0 37,5

Andre klimagasser ................................................ 16,0 11,5 9,3 9,1 8,8 7,8

Metan (CH4)...................................................... 5,8 5,4 5,4 5,1 4,9 4,4

Lystgass (N2O) ................................................. 4,2 4,2 2,6 2,5 2,5 2,5

Fluorgasser........................................................ 6,0 1,9 1,4 1,6 1,4 0,9


Norge er helt avhengig av for å bli et lavutslipps-samfunn, verken går raskere eller saktere enn detvi har observert historisk.

Gitt forutsetningene anslås utslippene å gåvesentlig ned frem mot 2050. Årlige forbedringer iteknologi og annen effektivisering anslås å merenn oppveie virkningene av økonomisk vekst ogen større befolkning. I tillegg anslås det at lavereproduksjon av olje og gass og videre utfasing avbruk av fossil energi til oppvarming og i transportogså vil bidra til å redusere utslippene. Alt i altanslås utslippene å ligge nesten 40 pst. lavere i2050 enn dagens nivå. Nettoopptaket av klimagas-ser i skog og andre landarealer går også ned, menanslås å fortsette å tilsvare rundt 45 pst. av utslippfra andre sektorer også mot midten av århundret.

Norges elektrisitetsforsyning er allerede i dagfornybar, og ny fornybar teknologi innenfor detteområdet vil i liten grad bidra til å bringe våreutslipp ned. Fossilfrie løsninger innenfor trans-port, industriprosesser med lavere utslipp ellermatproduksjon med lavere klimaavtrykk er avgjø-rende for at norske utslipp skal gå vesentlig ras-kere ned fremover.

Den faktiske utviklingen vil avvike fra det for-løpet som antydes her. Fremskrivinger er usikreog usikkerheten øker jo lenger frem i tid fremskri-vingene løper. Hvis lavutslippsløsninger til kon-kurransedyktige priser utvikles raskere enn lagttil grunn, vil utslippene kunne avta hurtigere ennfremskrivingene viser. Dette skyldes at utslippallerede i dag har en tydelig kostnad for norskehusholdninger og bedrifter gjennom avgifter ogkvoteplikt. På den annen side kan også teknologi-utviklingen gå langsommere enn lagt til grunn.

Ifølge OECD er bare om lag 20 pst. av verdensutslipp priset i dag. En kombinasjon av prising avutslipp og støtte til forskning og utvikling er avgjø-rende for utvikling og spredning av lavutslippstek-nologi.

3.7.5 Langtransporterte luftforurensinger

Utslippene av langtransporterte luftforurensinger,nitrogenoksider (NOX), svoveldioksid (SO2),ammoniakk (NH3), partikler (PM2,5) og flyktigeorganiske forbindelser utenom metan (NMVOC),reguleres under Gøteborgprotokollen. Disse foru-rensingene spres over landegrenser via atmosfæ-ren og bidrar blant annet til forsuring, helseskade-lige konsentrasjoner av partikler og dannelse avbakkenært ozon.

Norge oppfyller forpliktelsen for 2010 underGøteborgprotokollen for gassene NOX, SO2 ogNMVOC, se figur 3.26. Det ble i 2012 fremfor-handlet nye utslippsforpliktelser under denne pro-tokollen. Disse forpliktelsene gjelder for 2020 oger satt i forhold til utslippsnivået i 2005. Norgeoppfyller denne forpliktelsen for NOX og SO2 alle-rede i dag. For NH3 og NMVOC ligger anslåtteutslipp i 2020 like over forpliktelsen.

Siden 1990 har utslippene av NOX falt med24 pst. Dette skyldes først og fremst lavere utslippfra veitrafikk, i hovedsak som resultat av atavgasskravene er skjerpet i flere omganger.Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske har blitthalvert siden årtusenskiftet. Nedgangen i utslip-pene henger trolig sammen med en gradvis utfa-sing av eldre motorer med høye utslipp, overgangtil mindre utslippsintensive drivstoff og bruk av

Figur 3.26 Utslipp av langtransporterte luftforurensinger omfattet av Gøteborgprotokollen. 1 000 tonn1 Firkantene viser utslippsforpliktelsene i Gøteborgprotokollen for 2010 og 2020.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.

A. Utslipp av NOX og NH3 B. Utslipp av SO2 og NMVOC

0

50

100

150

200

250

1990 2000 2010 2020 20300

20

40

60

80

100

NH3(h.a.)

NOX(v.a.)

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

1990 2000 2010 2020 20300

50

100

150

200

250

300

350

400

450

SO2

NMVOC


ny teknologi. Det kan også skyldes en økning iandelen fartøy som har bunkret drivstoff i andreland. Utslippene variere en del fra år til år. Avgass-krav har bidratt til at utslippene fra dieseldrevnemotorredskaper har avtatt. Utslippene fra petrole-umsvirksomheten har avtatt de senere årene, menligger rundt 70 pst. over nivået i 1990. I 2017 stodolje og- gassutvinning for nesten 30 pst. av de sam-lede NOX-utslippene.

I fremskrivingene avtar utslippene av NOX til142 200 tonn i 2020, se tabell 3.15. Utslippene ven-tes å avta ytterligere frem mot 2030. Utslippsansla-get for 2030 er nedjustert sammenlignet med detsom ble rapportert i Perspektivmeldingen 2017.På den ene siden er banen løftet for startårene forfremskrivingen som en følge av revisjon av regn-skapet, blant annet ny energibalanse og høyereutslippsfaktorer for utslipp av NOX fra diesel per-sonbiler. Samtidig anslås utslippene fra personbi-ler å gå raskere ned enn tidligere lagt til grunn,som en følge av kraftigere økning i antall null- oglavutslippskjøretøy. NOX-utslippene fra innenrikssjøfart er anslått å avta betydelig fremover. Ned-gangen henger sammen med overgang til lav- ognullutslippsteknologier blant annet i ferjenettet.Det er også lagt til grunn at NOX-fondet vil finan-siere NOX-reduserende tiltak innenfor sjøtrans-port. I tillegg anslås utslippene fra olje- og gass-virksomheten å avta noe raskere enn tidligere lagttil grunn.

I henhold til Gøteborgprotokollen har Norgeforpliktet seg til å redusere utslippene av NOXmed 23 pst. innen 2020, sett i forhold til utslippsni-vået i 2005. Med dagens regnskap gir det etutslippstak for 2020 på nesten 157 000 tonn.Utslippene av NOX anslås dermed å ligge godtunder forpliktelsen i 2020, se tabell 3.15.

Utslippene av NMVOC var i 2017 over 80 pst.lavere enn i toppåret 2001. Det er først og fremstlavere utslipp fra lasting og lagring av råolje påsokkelen som har bidratt til å redusere utslippene

av NMVOC. I tillegg har utslipp av NMVOC fraveitrafikk falt jevnt, først og fremst som følge avavgasskravene som ble innført for bensindrevnebiler i 1989, og delvis av overgangen fra bensin- tildieseldrevne biler.

I fremskrivingene avtar utslippene av NMVOCtil rundt 143 000 tonn i 2020 og anslås å falle ytter-ligere frem mot 2030. På den ene siden er heleutslippsbanen for NMVOC løftet som en følge avrevideringer av utslippsregnskapet, på den annenside er utslippene blitt betydelig redusert de sistepar årene slik at utgangsnivået er om lag som iPerspektivmeldingen 2017. Det er særlig utslip-pene fra olje- og gassutvinning og industri somhar avtatt siden 2015. Utslippene er noe nedjustertsammenlignet med Perspektivmeldingen 2017 oghenger sammen med at NMVOC-utslippene frapetroleumssektoren anslås å avta noe raskere enntidligere lagt til grunn. Forpliktelsen under Gøte-borgprotokollen innebærer at utslippene i 2020må ligge under 138 000 tonn. Anslåtte utslipp lig-ger dermed over forpliktelsen i 2020, men viderenedgang bringer utslippene under forpliktelsenfør 2030.

Utslippene av SO2 har avtatt med nesten70 pst. siden 1990. Siden 2006 har utslippene lig-get lavere enn kravet i første Gøteborgperiode påmaksimalt 22 000 tonn. I 2017 var utslippene16 000 tonn. I fremskrivingene anslås en viderenedgang i SO2-utslippene. Utslippene er godtunder Gøteborgforpliktelsen for 2020 på 21 000tonn.

Utslippsregnskapet for NH3 har tidligere indi-kert at Norge overholdt forpliktelsen i første Gøte-borgperiode på 23 000 tonn. I flere runder harutslippstallene tilbake til 1990 blitt oppjustert. I2017 var utslippene 28 400 tonn. Utslippene anslåså ligge stabilt på dette nivået frem mot 2030, mensGøteborgforpliktelsen for 2020, som tar utgangs-punkt i utslippet i 2005, er 27 300 tonn. Norge lig-

1 Foreløpige tall.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.

Tabell 3.15 Utslipp av langtransporterte luftforurensinger. 1 000 tonn

1990 2000 2005 20171 2020 2030

NOX......................................................................... 197,5 213,7 204,8 149,3 142,2 107,0

SO2.......................................................................... 49,6 26,8 23,5 15,9 14,8 13,8

NMVOC ................................................................. 318,4 406,3 243,1 152,7 143,3 125,4

NH3 ......................................................................... 26,8 28,4 29,6 28,4 28,3 28,71 Foreløpige tall.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.

Tabell 3.15 Utslipp av langtransporterte luftforurensinger. 1 000 tonn

1990 2000 2005 20171 2020 2030

NOX......................................................................... 197,5 213,7 204,8 149,3 142,2 107,0

SO2.......................................................................... 49,6 26,8 23,5 15,9 14,8 13,8

NMVOC ................................................................. 318,4 406,3 243,1 152,7 143,3 125,4

NH3 ......................................................................... 26,8 28,4 29,6 28,4 28,3 28,7


ger dermed ikke an til å nå forpliktelsen for 2020.Jordbruket er den klart største utslippskilden.

Ved revisjonen av Gøteborgprotokollen i 2012påtok Norge seg å redusere utslippene av PM2,5med 30 pst. i 2020 sammenlignet med nivået i

2005. Med dagens utslippsregnskap tilsvarer detteet årlig utslippstak på om lag 27 000 tonn fra 2020.I 2017 var utslippene av PM2,5 27 500 tonn. Utslip-pene i både 2020 og 2030 kan ligge under utslipps-forpliktelsen.


4 Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

4.1 Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk

Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemettil å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet,oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedrevilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapetskal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe,spare og investere.

Regjeringens hovedmål i skattepolitikken er åfinansiere fellesgoder så effektivt som mulig.Regjeringen vil dessuten redusere skatte- ogavgiftsnivået for å øke verdiskapingen og for å gistørre frihet for familiene og den enkelte. Skatterog avgifter skal også stimulere til mer miljøvenn-lig atferd. Forbedringer av skatte- og avgiftssys-temet er derfor en sentral del av regjeringens øko-nomiske politikk og et viktig virkemiddel for åfremme økonomisk vekst.

Brede skattegrunnlag, lave skattesatser ogskattemessig likebehandling av næringer, virk-somheter og investeringer vil bidra til at ressur-sene utnyttes best mulig. Disse retningslinjenehar vært førende for utformingen av skatte-systemet siden skattereformen i 1992. Reformenbidro til at Norge fikk et mer vekstfremmendeskattesystem. Skattegrunnlagene samsvartebedre med selskapenes faktiske inntjening, ogavkastningen på investeringene ble høyere. Stor-tinget har gjennom behandlingen av Meld. St. 4(2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for oms-tilling og vekst (skattemeldingen) sluttet seg tildisse grunnleggende prinsippene.

Norges konkurranseevne avhenger av at vihar en omstillingsdyktig økonomi der ressurseneutnyttes best mulig. Dette oppnås ved gode gene-relle rammebetingelser som gjør det attraktivt åinvestere i Norge. Særordninger og unntak iskatte- og avgiftssystemet vil ofte kanalisere res-surser til anvendelser som er mindre produktive.

Hovedresultater fra regjeringens skatte- og avgifts-politikk

Regjeringen har redusert samlede skatter ogavgifter med om lag 24 mrd. 2018-kroner påløpt

siden den tiltrådte. Regjeringen har blant annetgjennomført følgende endringer til og med 2018:– Inntektsskatten for personer og selskap er

redusert. Nedsettelsen av skattesatsen påalminnelig inntekt for personer og selskap fra28 til 23 pst. bidrar til å stimulere sparing oginvesteringer og gjøre økonomien mer vekst-kraftig. Reduksjon i marginalskattesatsene forpersoner og fjerningen av skatteklasse 2 styr-ker arbeidsinsentivene. Ved også å øke minste-fradraget i lønn og trygd og pensjon har bredegrupper av befolkningen fått del i skattelettel-sene.

– Formuesskatten er redusert med om lag 6,1mrd. kroner. Lettelsene bidrar til å stimuleresparingen, tilførselen av norsk egenkapital oginvesteringer i næringsvirksomhet. Skattesat-sen er redusert fra 1,1 til 0,85 pst., og bunnfra-draget er økt fra 870 000 kroner til 1,48 mill.kroner. Det er innført en verdsettelsesrabatt på20 pst. for aksjer og driftsmidler og tilordnetgjeld. Samtidig er formuesverdien avnæringseiendom økt fra 50 til 80 pst. av anslåttmarkedsverdi, formuesverdien av sekundær-boliger er økt fra 50 til 90 pst., og formuesver-diene av fritidsbolig er økt med 10 pst. Det harbidratt til jevnere verdsettelse av formues-objekter.

– Skattefunnordningen, som stimulerer tilforskning og innovasjon i næringslivet, er utvi-det betydelig. Beløpsgrensen for egenutførtFoU er hevet fra 5,5 mill. kroner til 25 mill. kro-ner, mens samlet beløpsgrense for egenutførtFoU og FoU innkjøpt fra godkjenteforskningsinstitusjoner er hevet fra 11 mill.kroner til 50 mill. kroner. I tillegg er den mak-simale timesatsen for egne ansatte økt fra 530kroner til 600 kroner.

– Skatt på næringsvirksomhet, herunder sel-skapsskatt, er redusert med om lag 8,8 mrd.kroner.

– Arveavgiften er fjernet. Det letter likviditetsbe-lastningen ved generasjonsskifte og er en storforenkling.

– Det har vært en klar dreining i retning av miljø-begrunnede avgifter.


– Bilavgiftene er til sammen redusert med omlag 1,9 mrd. kroner.

– Engangsavgiften er lagt om i miljøvennlig ret-ning, og effektkomponenten er fjernet. Dettehar bidratt til økende andel null- og lavutslipps-biler i nybilparken. Gjennomsnittlig engangs-avgift for en ny personbil (medregnet elbiler)er redusert med vel 40 000 kroner fra 2013 tilførste halvår 2018.

– Båtmotoravgiften, årsavgiften for campingvog-ner, engangsavgiften for veteranbiler og ama-tørbygde kjøretøy er fjernet.

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2019

Norsk økonomi er på rett kurs. Den ekspansivefinanspolitikken og en offensiv skatte- og avgift-spolitikk med brede skattelettelser til næringslivetog personer har gitt resultater.

Regjeringen vil fortsatt prioritere skatte- ogavgiftsendringer som styrker vekstevnen i økono-mien, letter omstillingene og skaper nye arbeids-plasser.

Lavere skattesats på alminnelig inntekt for per-soner og selskap er særlig vekstfremmende.Sammen med ytterligere økt verdsettelsesrabattfor aksjer og driftsmidler i formuesskatten blir detmer lønnsomt for norske eiere å investere iNorge.

Regjeringen fremmer også flere forslag sombidrar til å utvide skattegrunnlagene og forbedreskattesystemet.

Samlede nye skattelettelser i 2019 som følgeav regjeringens forslag er om lag 1,1 mrd. kronerpåløpt og 1,7 mrd. kroner bokført. Dynamiskevirkninger av forslaget til skatteopplegg for 2019er nærmere omtalt i punkt 4.3.

Skatter

Regjeringen legger vekt på at skattereformen føl-ges opp i tråd med enigheten i Stortinget. Detinnebærer blant annet å vurdere ytterligere lettel-ser i selskapsskatten i lys av utviklingen interna-sjonalt. Norge har i dag den høyeste selskapsskat-tesatsen i Norden. I Sverige har Riksdagen vedtattat satsen skal reduseres fra 22 pst. i 2018 til 20,6pst. i 2021. For å ta hensyn til den internasjonaleutviklingen foreslås det å redusere skattesatsenpå alminnelig inntekt for selskap og personer fra23 til 22 pst. Petroleumsskatten og grunnrente-skatten for vannkraft justeres innenfor en prov-enynøytral ramme. Dette innebærer at særskatten

for petroleum økes med 1 prosentenhet til 56 pst.,og friinntektssatsen reduseres fra 5,3 til5,2 pst. per år. For vannkraftproduksjon økesgrunnrenteskatten med 1,3 prosentenheter til37,0 pst. Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbyttemv. i alminnelig inntekt økes fra 1,33 til 1,44, slikat den samlede marginalskatten på utbytte opp-rettholdes omtrent på dagens nivå når en ser sel-skapsskatt og personlig utbytteskatt i sammen-heng. Skattesatsen på overskudd i finansnæringenholdes på 25 pst.

Reduksjonen i selskapsskattesatsen dekkesinn gjennom grunnlagsutvidelser, blant annetgjennom endring av reglene for skattlegging avforsikrings- og pensjonsforetak. Det gjennomføresogså målrettede tiltak for å motvirke overskudds-flytting, blant annet ved å endre rentebegrens-ningsregelen og skattereglene som bestemmernår et selskap anses hjemmehørende i Norge(hjemmehørendebegrepet).

Ny regnskapsstandard reduserer den samledeverdsettelsen av bankenes utlånsportefølje. Detforeslås at denne reduksjonen i sin helhet kan fra-dragsføres i innføringsåret 2018.

Marginalskattesatsen på arbeidsinntekt fore-slås redusert for de aller fleste. Dette skjer ved atsatsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjo-nen i satsen på alminnelig inntekt. Satsene i trinn-skatten økes med mellom 0,5 og 0,9 prosentenhe-ter.

Regjeringen foreslår også å øke verdsettelses-rabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskat-ten fra 20 til 25 pst. og å øke bunnfradraget til 1,5mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar).

Det foreslås endringer som vil forenkle skatte-systemet. Blant annet innføres en felles beløps-grense i reisefradraget for reiser henholdsvisinnenfor og utenfor EØS-området. Skattebegrens-ning ved liten skatteevne foreslås lukket for nyebrukere for å opprettholde arbeidsinsentivene forunge trygdemottakere og å bevare virkningene avuførereformen.

Regjeringen foreslår at arbeidsgiver påleggeså innrapportere, foreta forskuddstrekk og betalearbeidsgiveravgift for lønn i form av tips. Tips erskattepliktig inntekt, men har i for liten grad værtoppgitt til beskatning.

Det foreslås at selvstendig næringsdrivendeskal kunne spare mer av sin inntekt til pensjonmed fradrag i alminnelig inntekt.

Regjeringen foreslår flere endringer i eien-domsskattereglene for bolig og fritidseiendom.Den maksimale satsen reduseres fra 7 til 5 pro-mille, og for bolig skal kommunene bruke formu-esgrunnlagene for eiendomsskatteformål. Den


obligatoriske reduksjonsfaktoren som skalbegrense skattegrunnlaget, settes til 30 pst. avberegnet markedsverdi for både bolig og fritids-bolig. Endringene skal gjelde fra 2020.

Avgifter

Regjeringen foreslår flere endringer som forster-ker klima- og miljøinnretningen av avgiftssys-temet. Flypassasjeravgiften gis en miljøprofil ved åinnføre avstandsdifferensiering med høyere satsut av Europa. Det tas sikte på iverksettelse fra 1.april 2019. Det foreslås også å miljødifferensiereengangsavgiften for motorsykler ytterligere.Regjeringen foreslår å innføre vrakpantavgift forlastebiler, motorsykler, mopeder og campingvog-ner. Særfordelen i CO2-komponenten i engangsav-giften for drosjer foreslås avviklet. Dette gir ster-kere insentiv til å anskaffe mer miljøvennlige bilerogså i drosjevirksomhet.

Omleggingen til ny målemetode for beregningav utslipp fra nye biler (WLTP) foreslås utsatt til2020 fordi det foreligger for lite tilgjengelig infor-masjon om utslippsverdiene med den nyemålemetoden.

Regjeringen foreslår videre at sjokolade- ogsukkervareavgiften reduseres til (prisjustert)2017-nivå.

Det foreslås også å redusere elavgiften medett øre per kWh ut fra prisjustert sats. Dermed fårblant annet husholdningene, tjenesteytendenæringer og kommunene redusert sine strømreg-ninger.

Andre forslag til endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også andre endringer iskatte- og avgiftsreglene med provenyvirkning i2019:– De skattefrie satsene ved kostdekning på dag-

reiser innenlands reduseres.– Personfradraget lønnsjusteres.– Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uen-

dret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfra-draget, kilometersatsene i reisefradraget, forel-drefradraget, den skattefrie nettoinntekten ogformuestillegget i skattebegrensningsregelen,særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms,jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradra-gene og maksimal sparing med BSU.

– Beløpsgrensen for skattefrie ansatterabattersettes til 7 000 kroner, og grensen for skattefriovertidsmat settes til 200 kroner.

– Ordningen med aksjesparekonto endres slik atutsatt beskatning også omfatter utbytte fraaksjer og fondsandeler.

– Satsen i produktavgiften på førstehåndsomset-ning av fisk økes fra 2,3 til 2,4 pst.

– Omsetningskravet for biodrivstoff økes.– Veibruksavgiften på LPG trappes opp til 40

pst. av veibruksavgiften på bensin, slik at enfølger Stortingets plan om gradvis opptrappingtil full veibruksavgift i 2025.

– Redusert sats i elavgiften utvides til produksjonog omforming av energiprodukt.

– Avgiftssatsene i nummeravgiften flyttes franummerforskriften til særavgiftsvedtaket ogprisjusteres fra 2009 til 2019 som for andre sær-avgifter.

– Overprisede gebyrer på rettsområdet reduse-res.

– Det innføres en sektoravgift for kontroll ogsporing av tobakksvarer.

– Sektoravgiftene for Petroleumstilsynet ogNasjonal kommunikasjonsmyndighet økes.

4.3 Dynamiske virkninger

Lavere skattesatser kan bidra til bedre res-sursbruk og styrke grunnlaget for økonomiskvekst. Deler av det umiddelbare provenytapet vilda motvirkes av at skatte- og avgiftsgrunnlagenevokser. Skattelettelsen kan dermed ha en vissgrad av selvfinansiering. En økning av skatte-grunnlagene kan skje over mange år. Det kan der-for ikke budsjetteres med den tilhørende prov-enyøkningen i budsjettåret. Etter hvert somgrunnlagene vokser og nivået på skatte- og avgift-sinntektene øker, vil handlingsrommet i budsjet-tene øke.

Ulike skatter og avgifter har ulik virkning påressursbruken i økonomien. Enkelte skatter ogavgifter bidrar til bedre ressursbruk. Det gjelderblant annet avgifter som fører til at helse- og miljø-skadelige aktiviteter prises riktigere. Andre skat-ter kan virke nøytralt, slik som skatt på grunn-rente. De fleste skatter fører derimot til at perso-ner og bedrifter endrer sine beslutninger slik atressursene utnyttes mindre effektivt. For eksem-pel gjør skatt på arbeid det mindre lønnsomt åarbeide. Tilsvarende blir det mindre lønnsomt åbetale ned gjeld eller å sette penger i banken elleri aksjer dersom en del av avkastningen trekkesinn i form av skatt. Skatt på selskapsoverskuddfører til at færre investeringer blir lønnsomme.

Mesteparten av skatteinntektene må kommefra skatter som virker negativt på økonomien. For


et gitt skattenivå blir de negative virkningeneminst mulig dersom en legger størst vekt på skat-ter som i liten grad påvirker personers og bedrif-ters beslutninger, og dersom en har lave skattesat-ser på brede grunnlag fremfor høye satser påsmale grunnlag. Høye skattesatser gir sterkemotiver til å endre atferd og gjør det lønnsomt åomgå eller unndra skatten. Det hemmer den øko-nomiske veksten.

Skattereduksjoner kan derfor bidra til bedreressursbruk og gi grunnlag for økt vekst. Noenskattereduksjoner vil virke mer positivt ennandre. Dette finnes det en del kunnskap om. Foreksempel antyder økonomisk forskning at særliglavere skattesatser på selskapsoverskudd ogarbeid kan ha spesielt gunstige virkninger. Skatte-utvalget viser til internasjonal forskning og leggertil grunn at eiendomsskatt og konsumskatterhemmer den økonomiske veksten mindre ennandre typer skatter, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbe-skatning i en internasjonal økonomi. Utvalgetpeker på at tradisjonell selskapsskatt og person-lige inntektsskatter (skatt på arbeid og skatt påkapitalinntekter) reduserer den økonomiske vek-sten mest.

Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2019er i tråd med faglig godt forankrede anbefalingerom hvilke skattelettelser som vil bedre res-sursbruken og styrke grunnlaget for økonomiskvekst. Regjeringen foreslår å redusere skattesat-sen på alminnelig inntekt for selskap og personermed 1 prosentenhet. Det vil støtte opp under vek-stevnen i fastlandsøkonomien ved å stimulere tilat investeringer og arbeidstilbud øker over tid.Særlig antas lavere selskapsskattesats å ha positivvirkning. Anslag fra Skatteutvalget tilsier at degjennomførte endringene i selskapsskatten kanha en selvfinansieringsgrad over tid på 20–40 pst.

Redusert skattesats på alminnelig inntekt forpersoner kombinert med en noe høyere trinnskattvil redusere marginalskattesatsen på både arbeidog sparing. Samlet marginalskattesats på arbeidvil med regjeringens forslag reduseres med mel-lom 0,05 og 0,5 prosentenheter for de som betalertrinnskatt (de som har minst 174 500 kroner i per-soninntekt i 2019). Forslaget vil derfor stimuleretil arbeid og kan ha en viss selvfinansiering overtid.

Det er stor usikkerhet om graden av selvfinan-siering, men beregninger foretatt med SSBs simu-leringsmodell LOTTE-Arbeid tyder på at kombina-sjonen av redusert skattesats på alminnelig inn-tekt, ny trinnskatt og øvrige elementer av skatte-opplegget som kan beregnes i modellen, kan haen selvfinansieringsgrad på om lag 16 pst.

Regjeringens forslag om å redusere skattesat-sen på alminnelig inntekt for personer vil isolertsett redusere marginalskatten på kapitalinntektermed 1 prosentenhet. Det vil øke renten etter skatt,øke verdien av renteinntekter og redusere ver-dien av rentefradraget. Empirisk forskning anty-der at høyere avkastning etter skatt samlet settøker sparingen, men det er usikkert hvor storeffekten er.

Den foreslåtte reduksjonen i verdsettelsen avaksjer og driftsmidler i formuesskatten vil ogsåøke avkastningen etter skatt av å investere i aksjerog driftsmidler for de som er i formuesskatteposi-sjon. Videre dempes favoriseringen i formuesskat-ten av investeringer i primærbolig og fritidsboli-ger fremfor investering i næringsvirksomhet. Påden annen side øker favoriseringen av aksjer ogdriftsmidler noe sammenlignet med sekundærbo-lig, bankinnskudd og obligasjoner. Forslaget kanbidra til at en større del av sparingen kanaliserestil investeringer i næringsvirksomhet. Det kanogså bidra til økte investeringer blant virksomhe-ter som er avhengige av norsk egenkapital for å fågjennomført sine prosjekter. Regjeringens forslagom lavere formuesskatt antas på denne bakgrunnå ha en positiv langsiktig virkning på norsk øko-nomi og arbeidsplasser.

Departementet antar at det tar tid før dyna-miske virkninger av regjeringens forslag tilendringer i inntekts- og formuesskatt påvirkerskatteinntektene. Departementet budsjettererderfor ikke med dynamiske virkninger av disseendringene i 2019-budsjettet. Derimot antas det atendringer i avgifter påvirker priser og etterspørselallerede i 2019. I provenyanslagene for endringer ide fleste særavgiftene er det derfor tatt hensyn tilat avgiftsgrunnlaget endres når avgiftssatseneendres.

4.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 4.1 gir en oversikt over provenyvirknin-gene av regjeringens forslag. Provenyvirkningeneav skatte- og avgiftsopplegget beregnes i forholdtil referansesystemet for 2019. Referansesystemetfor 2019 er basert på 2018-regler oppjustert med ihovedsak anslått pris-, lønns- eller formuesvekst.

Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generellesatsstrukturen i personbeskatningen er i referan-sesystemet i hovedsak justert til 2019-nivå medanslått lønnsvekst på 3,25 pst. Særskilte fradragog andre grenser i personbeskatningen er hoved-sakelig justert med anslått konsumprisvekst fra


2018 til 2019 på 1,5 pst. En skattyter som kun harordinære fradrag og en vekst i både alminneliginntekt og personinntekt på 3,25 pst., får da omlag samme gjennomsnittlig inntektsskatt i referan-sesystemet for 2019 som i 2018. I referanse-

systemet er alle mengdeavgifter justert medanslått vekst i konsumprisene fra 2018 til 2019.Referansesystemet gir dermed reelt sett uendretskatte- og avgiftsnivå fra 2018 til 2019.

Tabell 4.1 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2019. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2019. Mill. kroner

Påløpt Bokført

Skatt på inntekt for personer ........................................................................................... -619 -485

Redusere satsen på alminnelig inntekt for personer til 22 pst., inkl. justert utbytteskatt1 -11 460 -9 170

Øke trinnskatten2 ................................................................................................................... 10 580 8 465

Redusere skattefrie satser ved kostdekning på dagsreiser innenlands ........................... 80 65

Justere reisefradraget. Utgifter til bom og ferge inngår i øvre tak ................................... 15 12

Lukke ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere ........... 0 15

Pålegge arbeidsgiver å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for tips ...................................................................................................... 350 280

Sette beløpsgrenser for ansatterabatter til 7 000 kr og for overtidsmat til 200 kr........... -160 -128

Lønnsjustere personfradraget............................................................................................... -90 -75

Øke grensen for skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende .... -80 -65

Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt, inkl. samspill og avrundinger................. 146 116

Formuesskatt........................................................................................................................ -690 -550

Øke rabatten for verdsettelse av aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) til 25 pst. Øke bunnfradraget til 1,5 mill. kroner ..................................................................... -690 -550

Næringsbeskatning ............................................................................................................. 1 650 450

Redusere satsen på alminnelig inntekt for selskap til 22 pst. ............................................ -2 700 0

Justere petroleumsskatten provenynøytralt3....................................................................... 0 0

Justere skatten for vannkraft provenynøytralt4................................................................... 0 0

Øke finansskatten ved at skattesatsen på overskudd i næringen holdes på 25 pst......... 700 0

Endre rentebegrensningsregelen......................................................................................... 600 0

Endre hjemmehørendebegrepet .......................................................................................... 50 0

Skattlegge forsikrings- og pensjonsforetak ......................................................................... 3 000 1 000

Ny regnskapsstandard for banker og finansforetak fra 2018 – økte fradrag (engangseffekt) ...................................................................................................................... 0 -550

Miljø- og bilavgifter ............................................................................................................. 295 271

Øke omsetningskravet for biodrivstoff ................................................................................ 235 215

Øke veibruksavgiften på LPG ............................................................................................... 2 2


1 Oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra 1,33 til 1,44.2 Trinnskattesatsene for 2019 settes til 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3 og 16,2 pst. i trinn 4. Skattefradraget for

pensjonister er justert for å opprettholde innslagspunktet for å betale inntektsskatt for pensjonister.3 Målt som nåverdi av fremtidige skatteinntekter er endringen provenynøytral. Provenyet reduseres med 150 mill. kroner påløpt

og 75 mill. kroner bokført i 2019. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende. Handlingsrommet i bud-sjettet for 2019 påvirkes dermed ikke av denne endringen.

4 Økt grunnrenteskattesats gir et merproveny på om lag 305 mill. kroner påløpt i 2019, bokført i 2020. Virkningen er provenynøy-tral når dette ses i sammenheng med redusert sats på alminnelig inntekt for vannkraftnæringen.

5 De reduserte satsene må ikke være lavere enn minstesatsene i EUs energiskattedirektiv fastsatt i nasjonal valuta per første vir-kedag i oktober året før budsjettåret. Avgift på elektrisk kraft økes med om lag 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført,grunnavgift på mineralolje mv. med om lag 0,1 mill. kroner og CO2-avgift på naturgass med om lag 1 mill. kroner påløpt og bok-ført.


Tabell 4.2 viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2019 samt anslag for 2018 og regn-skapstall for 2017, fordelt på kapittel og post.

Avvikle særfordelen for drosjer i CO2-komponenten i engangsavgiften.......................... 18 17

Legge om flypassasjeravgiften provenynøytralt.................................................................. 0 0

Legge om engangsavgiften for MC i miljøvennlig retning ................................................ 0 0

Innføre vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner ............ 40 37

Andre avgifter og toll .......................................................................................................... -1 661 -1 397

Redusere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer til (prisjustert) 2017-nivå....... -1 000 -900

Redusere elavgiften med 1 øre per kWh ............................................................................. -650 -490

Utvide redusert sats i elavgiften for produksjon og omforming av energi ...................... -20 -15

Inflasjonsjustere nummeravgiftene ...................................................................................... 4 4

Forbedre tollpreferansene for de nest fattigste utviklingslandene (GSP+-landene)....... 0 0

Oppjustere reduserte satser pga. svak krone5.................................................................... 5 4

Sektoravgifter og overprisede gebyrer ........................................................................... -29 -26

Redusere overprisede gebyrer.............................................................................................. -80 -77

Øke sektoravgifter for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet........................................... 29 29

Øke sektoravgift Petroleumstilsynet.................................................................................... 7 7

Ny sektoravgift – kontroll av tobakksvarer ......................................................................... 15 15

Samlede nye skatte- og avgiftslettelser i 2019 ........................................................... -1 054 -1 737

Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2018................................................................ -125 -2 157

Virkning av vedtak ifm. Revidert nasjonalbudsjettet 2018................................................. -72 -63

Samlede foreslåtte og vedtatte skatte- og avgiftsendringer i 2019 ....................... -1 251 -3 957

Tabell 4.1 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2019. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2019. Mill. kroner

Påløpt Bokført


Tabell 4.2 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt på kapittel og post. Mill. kroner

Budsjettanslag 2018

Kap. Post BetegnelseRegnskap

2017Saldert

budsjettAnslag

NB 2019Forslag

2019

5501 Skatter på formue og inntekt

70 Trinnskatt, formuesskatt mv.1 ........................ 53 757 66 396 66 900 74 700

72 Fellesskatt1 ...................................................... 198 870 178 131 177 400 105 600

74 Selskapsskatt .................................................... – – – 83 600

5502 Finansskatt

70 Skatt på lønn ..................................................... 1 563 1 840 1 975 2 050

71 Skatt på overskudd........................................... – 460 700 1 435

5506 70 Avgift på arv og gaver...................................... 91 – 80 –

5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71 Ordinær skatt på formue og inntekt .............. 23 688 31 300 42 500 52 800

72 Særskatt på oljeinntekter................................. 41 361 52 900 74 200 103 300

74 Arealavgift mv. .................................................. 939 1 300 1 500 1 600

5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleums-virksomheten på kontinentalsokkelen........... 5 182 5 600 5 400 5 600

5509 70 Avgift på utslipp av NOX i petroleums-virksomhet på kontinentalsokkelen .............. 7 5 2 2

5511 Tollinntekter

70 Toll ..................................................................... 3 271 3 200 3 430 3 000

71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter..................... 227 250 310 300

5521 70 Merverdiavgift.................................................. 267 433 291 500 294 000 310 000

5526 70 Avgift på alkohol............................................... 13 692 13 800 14 100 14 200

5531 70 Avgift på tobakkvarer mv ................................ 7 027 7 100 6 600 6 600

5536 Avgift på motorvogner mv.

71 Engangsavgift ................................................... 16 227 15 935 15 000 14 600

72 Trafikkforsikringsavgift................................... 9 606 7 100 7 000 9 400

73 Vektårsavgift ..................................................... 339 350 340 350

75 Omregistreringsavgift ..................................... 1 474 1 450 1 450 1 480

5538 Veibruksavgift på drivstoff

70 Veibruksavgift på bensin ................................. 5 575 5 100 5 600 5 700

71 Veibruksavgift på autodiesel ........................... 9 850 9 900 10 600 10 900

72 Veibruksavgift på naturgass og LPG.............. 4 8 5 7

5541 70 Avgift på elektrisk kraft ................................... 10 884 11 100 11 400 11 000


5542 Avgift på mineralolje mv.

70 Grunnavgift på mineralolje mv ....................... 1 815 1 700 1 900 1 850

71 Avgift på smøreolje mv .................................... 109 115 118 120

5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70 CO2-avgift.......................................................... 7 093 7 939 8 600 8 700

71 Svovelavgift ....................................................... 18 10 6 6

5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70 Trikloreten (TRI) ............................................. 0 1 1 1

71 Tetrakloreten (PER) ........................................ 1 1 1 1

5548 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK).................................. 429 560 350 370

5549 70 Avgift på utslipp av NOX.................................. 52 50 52 54

5550 70 Miljøavgift plantevernmiddel .......................... 39 65 65 65

5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70 Avgift knyttet til andre undersjøiske natur-forekomster enn petroleum ............................ 1 1 1 1

71 Avgift knyttet til undersøkelses- og utvin-ningsrett av mineraler etter mineralloven ..... 3 2 2 2

5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer mv ......... 1 411 2 520 2 200 1 500

5556 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv ............. 2 091 3 170 2 900 3 050

5557 70 Avgift på sukker mv ......................................... 206 210 200 210

5559 Avgift på drikkevareemballasje

70 Grunnavgift på engangsemballasje ................ 1 834 1 950 1 900 1 980

71 Miljøavgift på kartong ..................................... 48 40 55 55

72 Miljøavgift på plast ........................................... 34 35 37 40

73 Miljøavgift på metall ........................................ 9 10 11 10

74 Miljøavgift på glass .......................................... 74 80 82 85

5561 70 Flypassasjeravgift ............................................. 1 813 1 850 1 950 2 040

5562 70 Totalisatoravgift................................................ - 135 135 135

5565 70 Dokumentavgift................................................ 9 259 9 300 9 300 9 700

Sektoravgifter2.................................................. 3 536 3 429 3 435 3 586

5583 70 Avgifter på frekvenser mv ............................... 292 294 293 302


Budsjettanslag 2018


2017Saldert

budsjettAnslag

NB 2019Forslag

2019


1 Fra 2019 skatter fra personlig skattytere, før 2019 inkludert også selskapsskatter.2 Dette er en samlepost for sektoravgifter under de ulike departementene, som berører flere kapitler og poster. Se tabell 15.1 i

Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019 for nærmere oversikt.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 4.3 viser bokførte virkninger som følge av nye forslag til regelendringer i 2019, fordelt på kapittelog post.

5584 70 Utgåtte avgifter................................................. 4 – – –

5700 Folketrygdens inntekter

71 Trygdeavgift ..................................................... 137 747 144 613 144 600 150 700

72 Arbeidsgiveravgift ............................................ 175 773 182 205 183 100 191 800

Sum skatter og avgifter til statsbudsjettet 1 014 754 1 065 010 1 101 787 1 194 587


Budsjettanslag 2018


2017Saldert

budsjettAnslag

NB 2019Forslag

2019

Tabell 4.3 Anslåtte bokførte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2019 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2019. Mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Endring

5501 Skatter på formue og inntekt1

70 Trinnskatt, formuesskatt mv................................................................... 7 444

72 Fellesskatt2................................................................................................ -8 663

73 Skatt på opparbeidede forpliktelser i rederiene .................................... 0

74 Selskapsskatt ........................................................................................... 414

5502 Finansskatt

70 Skatt på lønn ............................................................................................. 0

71 Skatt på overskudd .................................................................................. 36

5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum3

71 Ordinær skatt på formue og inntekt....................................................... 0

72 Særskatt på oljeinntekter......................................................................... 0

74 Arealavgift mv ........................................................................................... 0

5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen................................................................................. 0

5509 70 Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen................................................................................. 0

5511 Tollinntekter

70 Toll ............................................................................................................. 0

71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter ............................................................. 0

5521 70 Merverdiavgift .......................................................................................... 0


5526 70 Avgift på alkohol ....................................................................................... 0

5531 70 Avgift på tobakkvarer mv......................................................................... 0

5536 Avgift på motorvogner mv.

71 Engangsavgift ........................................................................................... 54

72 Trafikkforsikringsavgift ........................................................................... 0

73 Vektårsavgift ............................................................................................. 0

75 Omregistreringsavgift.............................................................................. 0

5538 Veibruksavgift på drivstoff

70 Veibruksavgift på bensin ......................................................................... 0

71 Veibruksavgift på autodiesel ................................................................... 215

72 Veibruksavgift på naturgass og LPG ...................................................... 2

5541 70 Avgift på elektrisk kraft ........................................................................... -502

5542 Avgift på mineralolje mv.

70 Grunnavgift på mineralolje mv................................................................ 0

71 Avgift på smøreolje mv ............................................................................ 0

5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70 CO2-avgift .................................................................................................. 1

71 Svovelavgift ............................................................................................... 0

5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70 Trikloreten (TRI)...................................................................................... 0

71 Tetrakloreten (PER)................................................................................. 0

5548 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ..... 0

5549 70 Avgift på utslippav NOX ........................................................................... 0

5550 70 Miljøavgift plantevernmiddel .................................................................. 0

5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70 Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster ennpetroleum .................................................................................................. 0

71 Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven .................................................................................... 0

5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer mv.................................................. -900

5556 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv...................................................... 0

5557 70 Avgift på sukker mv ................................................................................. 0

5559 Avgift på drikkevareemballasje

70 Grunnavgift på engangsemballasje ........................................................ 0




1 Virkninger gjelder for staten og kommunesektoren. Det vises til punkt 5.8 i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019for omtale av de kommunale skatteørene.

2 Fra 2019 gjelder denne posten personlige skattytere.3 Målt som nåverdi av fremtidige skatteinntekter er justeringen i petroleumsskatten provenynøytral. Provenyet reduseres med

150 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner bokført i 2019. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende.Handlingsrommet i budsjettet for 2019 påvirkes dermed ikke av denne endringen.

4 Hvilke sektoravgifter og overprisede gebyrer som endres fremkommer i tabell 4.1 og kapittel 15 i Prop. 1 LS (2018–2019)Skatter, avgifter og toll 2019.


4.5 Fordelingsprofilen på skatteopplegget

Skattesystemet bidrar til omfordeling blant annetved at gjennomsnittsskatten stiger med inntekten.Utbytteskatten, som ble innført ved skatterefor-men 2006, bidrar til å øke den gjennomsnittligeskatten i prosent av inntekt for de øverste inn-tektsgruppene, jf. punkt 2.6 i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019.

Regjeringens skattepolitikk kjennetegnes avvekstfremmende lettelser som brede grupper avbefolkningen har fått del i. Trolig blir det en bety-delig forskjell mellom fordelingsvirkningene pånoe lengre sikt, når effektene av forslaget fullt uter innfaset, og fordelingsvirkningene for budsjett-året 2019. I analysene som gjengis nedenfor, erdet de helt kortsiktige fordelingsvirkningene somtallfestes.

Regjeringens skatteopplegg for 2019 gir lettel-ser til brede grupper av befolkningen. Om lag87 pst. av skattyterne får lavere eller om lag uen-dret skatt med forslaget, mens om lag 13 pst. av

skattyterne får økt skatt. Andelen personer somfår skatteskjerpelse, er størst i de høyeste inn-tektsgruppene, hovedsakelig som følge av øktskatt på utbytte. Beregningene tar ikke hensyn tilvirkninger på fordelingen av lavere selskapsskatt.I de laveste inntektsgruppene får en stor andel avpersonene om lag uendret skatt. Det må ses i sam-menheng med at disse betaler relativt lite skatt.Samlet anslås det at om lag 1,3 pst. av skattyternefår en skatteøkning på mer enn 2 000 kroner.Disse har i gjennomsnitt en bruttoinntekt på 1,7mill. kroner og får i gjennomsnitt økt skatten medi overkant av 8 800 kroner.

Beregningene inkluderer alle endringer i inn-tekts- og formuesbeskatningen av personer somdet er mulig å regne på i SSBs skattemodellLOTTE-Skatt, til sammen en netto skattelettelsepå 1,5 mrd. kroner påløpt. I beregningene av hvor-dan skatteopplegget slår ut for ulike grupper, sam-menlignes skatten som følger av regjeringens for-slag, med skatten som følger av referanse-systemet for 2019.

71 Miljøavgift på kartong.............................................................................. 0

72 Miljøavgift på plast ................................................................................... 0

73 Miljøavgift på metall ................................................................................. 0

74 Miljøavgift på glass................................................................................... 0

5561 70 Flypassasjeravgift ..................................................................................... 0

5565 70 Dokumentavgift ........................................................................................ 0

Sektoravgifter og overprisede gebyrer4................................................. -26

5583 70 Avgift på frekvenser mv ........................................................................... 4

5700 Folketrygdens inntekter

71 Trygdeavgift ............................................................................................. 134

72 Arbeidsgiveravgift .................................................................................... 50

Sum endringer i skatter, avgifter og inntekter til statsbudsjettet -1 737




Noen av forslagene som gjelder skatt på inn-tekt for personer, har det ikke vært mulig å ta inn ifordelingsberegningene. Det gjelder endringer iskattefrie satser for kostdekning, reisefradraget,lukking av skattebegrensningsregelen ved litenskatteevne, maksimal beløpsgrense for personal-rabatter, skattlegging av tips og skattefavorisertpensjonssparing for selvstendig næringsdri-vende. Disse forslagene øker provenyet samletmed netto om lag 200 mill. kroner påløpt i 2019.Virkninger av endringer i næringsbeskatningen,avgifter og sektoravgifter og overprisede gebyrerinngår heller ikke.

Beregning av fordelingsvirkninger utføres pådagens skattegrunnlag. Anslagene må derfor for-stås som virkninger på kort sikt. Det er en utfor-dring at en med anslag kun på kortsiktige forde-lingsvirkninger ikke får tallfestet virkningene avtilpasninger over tid. Et hovedmål med regjerin-gens skattepolitikk har vært å gjøre det mer lønn-somt å investere, arbeide og spare. En rekke skat-teendringer vil gi tilpasninger som har betydningfor fordelingen over tid. Det er en fare for at tiltaksom enkelt lar seg regne på, får for stor oppmerk-somhet, på bekostning av positive virkninger av

en skattepolitikk som øker investeringer ogarbeidstilbud. Disse virkningene vil komme grad-vis og lar seg ikke like lett tallfeste.

Det oppstår dermed en forskjell mellom forde-lingseffektene på noe lengre sikt, når den samledevirkningen av en skatteendring er fullt uttømt, ogpå helt kort sikt for det enkelte budsjettåret. Skat-teendringer som stimulerer arbeidstilbudet, kanderfor bidra til utjevning. Lavere marginalskatterog lukking av skattebegrensning ved liten skatte-evne for nye brukere styrker insentivene tilarbeid, og vil over tid bidra til jevnere fordelingdersom flere kommer i arbeid. Lavere selskaps-skatt tilfaller i første omgang eierne som følge avat overskuddet øker. Over tid er det imidlertidrimelig å anta at selskapsskattelettelsen gir økteinvesteringer. Økte investeringer bidrar til å gjørearbeidskraften mer produktiv og dermed til øktreallønn. Over tid er det derfor rimelig å anta at enandel av selskapsskattelettelsen tilfaller arbeidsta-kerne.

Tabell 4.4 viser hvordan regjeringens forslagtil personskatteendringer for 2019 på kort sikt slårut i gjennomsnitt for ulike grupper. Om lag halv-

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 4.4 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen for alle personer som er 17 år eller eldre. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2019

Bruttoinntekt Antall

Gjennomsnittligskatt i referanse-

alternativet.Prosent

Gjennomsnittligskatt i referanse-

alternativet.Kroner

Gjennom-snittlig end-ring i skatt.

Kroner

Endring ipst. avbrutto-

inntekten

Herav: Gjen-nomsnittlig

endring iformuesskatt.

Kroner

0–150 000 kr 541 700 4,8 2 800 0 0,0 0

150 000–200 000 kr 227 700 5,7 10 000 -200 -0,1 0

200 000–250 000 kr 296 100 8,6 19 300 -200 -0,1 0

250 000–300 000 kr 329 200 13,0 35 800 -300 -0,1 0

300 000–350 000 kr 350 800 16,4 53 400 -300 -0,1 0

350 000–400 000 kr 331 200 18,9 70 900 -300 -0,1 -100

400 000–450 000 kr 336 400 20,7 88 200 -300 -0,1 -100

450 000–500 000 kr 317 400 22,0 104 600 -300 -0,1 -100

500 000–600 000 kr 547 200 23,4 128 300 -300 -0,1 -100

600 000–750 000 kr 487 600 25,6 170 100 -400 -0,1 -100

750 000–1 mill.kr 334 100 28,9 246 600 -700 -0,1 -200

1 mill. kr og over 270 800 34,9 572 500 -1 200 -0,1 -1 500

I alt 4 370 200 24,5 118 300 -300 -0,1 -200


parten av lettelsene går til personer med brutto-inntekt under 600 000 kroner.

Skattelettelsen som andel av bruttoinntektenutgjør om lag 0,1 pst. i gjennomsnitt. Gjennom-snittlig lettelse målt i kroner er nokså lik for defleste inntektsgruppene, men stiger for inntekterover 750 000 kroner. For den aller høyeste inn-tektsgruppen skyldes lettelsene i all hovedsak let-telsene i formuesskatten.

I gjennomsnitt for alle reduseres skatten medom lag 300 kroner, hvorav redusert formuesskattutgjør om lag 200 kroner. I forslaget økes bådebunnfradraget i formuesskatten og rabatten forverdsettelse av aksjer og driftsmidler.

Selvstendig næringsdrivende kommer somgruppe godt ut av skatteendringene. Samlede let-telser for denne gruppen utgjør om lag 170 mill.kroner. Dette innebærer en gjennomsnittlig let-telse på om lag 1 600 kroner, hvorav 500 kronerkan tilskrives formuesskattelettelsene.

For gruppen lønnstakere anslås samlet lettelsetil om lag 925 mill. kroner. Dette tilsvarer en gjen-nomsnittlig skattelettelse på 400 kroner, herav omlag 200 kroner i redusert formuesskatt.

Alderspensjonister får samlet sett en skattelet-telse på om lag 180 mill. kroner. Dette tilsvarer engjennomsnittlig skattelettelse på om lag 200 kro-ner, hvorav nesten 90 pst. kan tilskrives formu-esskattelettelsene.

Trygdede får samlet sett en skattelettelse pånesten 200 mill. kroner. Dette tilsvarer en gjen-nomsnittlig skattelettelse på nesten 400 kroner,hvorav letwtelsene i formuesskatten kun utgjør enliten andel.

Enkelte forslag som gjelder skatt på inntekt forpersoner, er ikke inkludert i fordelingsberegnin-gene, jf. omtale ovenfor. Disse endringene utgjør igjennomsnitt om lag 50 kroner fordelt på alleskattytere over 17 år, men endringene kan ikkefordeles etter bruttoinntekt eller sosioøkonomiskgruppe.


5 Tiltak for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi

5.1 Produktivitet og effektiv ressursbruk

5.1.1 Utvikling i produktiviteten i norsk økonomi

Vekst i produktiviteten innebærer at vi over tidklarer å få mer ut av ressursene i økonomien. Høyproduktivitet gjør at levestandarden i Norge erblant de høyeste i verden, selv om nordmenn ikkearbeider mer enn gjennomsnittet i EU.

Det siste tiåret har produktiviteten i Norge ogandre vestlige økonomier økt i lavere tempo ennfør. I markedsrettede næringer i Fastlands-Norgefalt veksten i arbeidsproduktiviteten, som viserforholdet mellom bruttoprodukt og timeverk, frarundt 3 pst. i perioden 1996–2005 til 0,8 pst. i peri-oden 2006–2017.

Lavere produktivitetsvekst kan skyldes flereforhold. Når bedrifter i perioder med lav kapasi-tetsutnyttelse holder på arbeidskraft i påvente avbedre tider, går produktivitetsveksten ned. I til-legg har investeringene i næringslivet i mangeOECD-land ligget relativt lavt siden finanskrisen,noe som kan ha bidratt til lavere tempo i den tek-nologiske og organisatoriske utviklingen. Det ergrunn til å tro at lavere produktivitetsvekst blantvåre handelspartnere har svekket potensialet forøkt produktivitet også i Norge. Veksten herhjemme har likevel vært høyere enn i mangeeuropeiske land, se figur 5.1.

Det ser nå ut til at produktivitetsveksten tarseg noe opp i Norge og flere andre land. Det måses i sammenheng med sterkere konjunkturer, ogat investeringene har økt i mange OECD-land. Desiste par årene har investeringene i realkapital øktmarkant også blant norske fastlandsbedrifter, sefigur 5.2. Målt som andel av fastlands-BNP er fore-taksinvesteringene nå på sitt høyeste nivå sidenfinanskrisen. Det bidrar til å trekke opp kapital-mengden per arbeider, noe som isolert sett gir etpositivt bidrag til produktivitetsveksten. Samtidighar det historisk sett vært slik at høyere arbeids-produktivitet kun til en viss grad kan forklaresmed høyere kapitalintensitet. Andre faktorer, som

for eksempel organisatoriske og teknologiske for-bedringer, har vært viktigere.

Også strukturelle forhold påvirker produktivi-tetsveksten. De siste tiårene har forventet leveal-der økt betraktelig i Norge og andre vestlige land.Når befolkningen blir eldre, må en fallende andelyrkesaktive finansiere en økende andel pensjonis-ter. Det kan i noen grad motvirkes ved at de eldrestår lenger i arbeidslivet, og ved at flere som i dagstår utenfor, kommer inn i arbeidslivet. Men ald-ringen innebærer også at stadig flere vil bli syssel-satt i omsorgssektoren. Tradisjonelt er potensialetfor produktivitetsvekst antatt å være lavere iomsorgssektoren enn i andre sektorer, selv omdette kan komme til å endre seg.

Det er usikkerhet knyttet til produktivitetsut-viklingen fremover. I den offentlige debatten argu-menterer enkelte for at den svake veksten etterfinanskrisen vil vedvare, blant annet fordi nye opp-finnelser ikke har samme potensial som oppfinnel-

Figur 5.1 Utviklingen i norsk timeverksproduktivitet sammenlignet med utvalgte europeiske land. Indeks. År 2000 = 100

Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD og Finansdepartementet.

95

100

105

110

115

120

125

130

95

100

105

110

115

120

125

130

2000 2005 2010 2015

Danmark TysklandItaliaSverige

USAFastlands-Norge

Utvikling i timeverksproduktivitet


sene som lå til grunn for den første og andreindustrielle revolusjon. Andre trekker frem at dethistorisk har tatt tiår før store teknologiske gjen-nombrudd har slått ut i produktivitetsstatistikken,og at digitale nyvinninger er i ferd med å drivefrem en ny periode med høy vekst.

Produktiviteten ser ut til å være mer ujevnt for-delt enn tidligere. OECD har gjort empiriske ana-lyser som tyder på at verdens mest produktivebedrifter er fire til fem ganger så produktive somøvrige bedrifter1. Disse bedriftene er ofte store,internasjonale og innovative. Innenfor tjenestesek-torene og IKT-sektoren er frontbedriftene ogsårelativt unge, og få bedrifter klarer å holde seg ifront over lang tid. Det ser ikke ut til at den svek-kede produktivitetsveksten i OECD-området skyl-des at teknologifronten beveger seg saktere.Tvert imot er produktivitetsveksten i verdensmest produktive bedrifter vedvarende høy. Deri-mot ser det ut til at produktivitetsveksten holdestilbake av at det store flertallet av bedriftene ikkeklarer å nærme seg de beste bedriftene.

På lang sikt er det den teknologiske utviklin-gen, i bred forstand, som driver produktivitets-veksten. Et lite land som Norge kan i beste falldrive teknologifronten fremover på et begrensetantall områder. Derfor er produktivitetsveksten i

Norge i stor grad avhengig av hvor gode vi er til åta til oss teknologi som er utviklet i andre land.Vår evne til å absorbere teknologi henger nøyesammen med kunnskapskapitalen, som igjenpåvirkes av utdannings- og forskningssystemet.

Gjennom internasjonal handel og migrasjonblir teknologi og kunnskap overført mellom land.Internasjonal handel gir dessuten bedriftene til-gang på større markeder, slik at de kan dra nytteav stordriftsfordeler. I sum innebærer dette atåpenhet mot utlandet vil fremme produktivitet.Derfor vil handelskriger og proteksjonisme, somvi nå ser tendenser til, være dårlige nyheter forproduktivitetsutviklingen i Norge.

Videre kan det tenkes at produktiviteten kanha økt mer enn den offisielle statistikken tyder på.Tradisjonelle mål for produktivitet vil i begrensetgrad fange opp effekter av gratis tilgang til søke-motorer, GPS-tjenester og andre applikasjoner,som med høy sannsynlighet har fremmet effekti-viteten i mange sektorer. Foreløpig tilsierforskningen at slike målefeil kun kan forklare enliten del av fallet i produktivitetsveksten2.

Selv om høyere produktivitet isolert sett vilbidra til økt velstand, er det et viktig forbehold atproduktivitet er et middel for å oppnå velferd, ikkeet overordnet mål. For eksempel vil det væresvært lønnsomt for samfunnet og for den enkelteat flere deltar i arbeidsmarkedet, selv om det kaninnebære at den gjennomsnittlige produktivitetengår ned.

5.1.2 Strukturreformer for å øke veksten

Strukturpolitikk er en samlebetegnelse på offent-lig politikk for å bedre bruken av samfunnets res-surser. En vellykket strukturpolitikk gir produkti-vitets- og velstandsvekst.

Både Produktivitetskommisjonen og OECDhar pekt på at økt produktivitet kan oppnås gjen-nom strukturreformer som styrker næringslivetsvekstmuligheter og gjennom tiltak for å effektivi-sere offentlig sektor. Et økt press på redusertekostnader og effektive løsninger vil bedre produk-tivitetsveksten i Norge.

Produktivitetskommisjonen mente at oljerik-dommen i Norge kan ha svekket insentivene til ågjennomføre strukturreformer. OECD har tidli-gere vurdert at Norge hadde lav reformaktivitetog i liten grad fulgte opp deres anbefalinger. I

1 https://www.oecd.org/eco/growth/OECD-2015-The-future-of-productivity-book.pdf

Figur 5.2 Investeringer i realkapital i næringslivet som andel av fastlands-BNP, 1996–2017. Løpende priser

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

0

2

4

6

8

10

12

14

0

2

4

6

8

10

12

14

1996 2001 2006 2011

Foretaksinvesteringer som andel avfastlands-BNP


2017

Investeringer i realkapital

2 Se f.eks. https://www.oecd-ilibrary.org/economics/can-potential-mismeasurement-of-the-digital-economy-explain-the-post-crisis-slowdown-in-gdp-and-productivity-growth_a8e751b7-en


OECDs analyse av reformer (Going for Growth2017) viser en imidlertid til at Norge de sisteårene har skilt seg ut med økt reformaktivitet, oghar gjennomført tiltak på flere områder hvorOECD har hatt anbefalinger.

Likebehandling av sektorer og bedrifter vilbidra til økt produktivitet. Subsidier til enkeltsek-torer i form av næringsstøtte, reguleringer somfavoriserer tradisjonelle aktører og binderarbeidskraft til bestemte virksomheter, bør derforsom hovedregel unngås. I noen tilfeller tilsier like-vel andre hensyn at dette hovedprinsippet fravi-kes.

5.1.3 Produktivitet og omstilling i norsk økonomi

Omstilling av norsk økonomi er nødvendig for åfor å skape vekst, nye arbeidsplasser og flere benå stå på. Omstilling er ikke noe nytt. Norskebedrifter er i kontinuerlig omstilling, det er en delav bedrifters hverdag. Utløsende faktorer for oms-tillinger er ulike og ikke alltid forutsigbare. Godegenerelle rammevilkår for næringslivet og et skat-tesystem som i liten grad påvirker insentivene til åinvestere, arbeide og spare er viktige bidrag for ålykkes med omstillingene.

Skattesystemet bør utformes slik at det ikkemotvirker insentivene til å skape verdier og lønn-somme arbeidsplasser. Kombinasjonen av bredeskattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessiglikebehandling av næringer, virksomheter oginvesteringer vil bidra til at ressursene utnyttesbest mulig. Universelle og gode velferdsordningergir et sikkerhetsnett som bidrar til å redusereomstillingskostnader for den enkelte. En godtutdannet og kompetent arbeidsstyrke er nødven-dig for å utvikle kunnskap og innovasjoner, og forå ta i bruk kunnskap. Effektiv ressursutnyttelseavhenger av god kvalitet på infrastruktur somveier, jernbane, kraftnett, telenett, bredbånd ogvannforsyning. Også et velfungerende kapitalmar-ked og effektiv konkurranse er nødvendige forut-setninger for omstilling og utvikling av næringsli-vet. Dette illustrerer at regjeringens politikk foromstilling føres på en rekke departementersansvarsområder.

Omstilling sikres ikke først og fremst gjennomenkelttiltak i de årlige budsjettforslagene, mengjennom langsiktig arbeid med de generelle ram-mebetingelsene og samfunnets institusjoner.

De næringsrettede virkemidlene vi har må inn-rettes best mulig. Regjeringen vil derfor starteopp et arbeid med en helhetlig gjennomgang avdet næringsrettede virkemiddelapparatet, med

sikte på å få mest mulig ut av de midlene som bru-kes. Kapittel 5.2 gjennomgår tiltak for et mer pro-duktivt næringsliv, mens kapittel 5.4 gir en over-sikt over næringsstøtte.

5.2 Et mer produktivt næringsliv

5.2.1 Konkurransepolitikk

Konkurransepolitikken står sentralt i regjeringensarbeid for økt produktivitet og en mer effektivøkonomi. Konkurranse i markedene og fravær avkonkurransevridende offentlig støtte bidrar til etbedre tilbud av varer og tjenester med høyere kva-litet og lavere priser. Regelverket om offentligeanskaffelser skal fremme effektiv ressursbruk ioffentlige innkjøp.

Konkurranse stimulerer norske bedrifter til åbli mer produktive og innovative. Bedriftene somstår overfor konkurranse hjemme blir i tilleggmer konkurransedyktige i internasjonale marke-der.

Konkurranselovens formål er å fremme kon-kurranse for å bidra til effektiv bruk av samfun-nets ressurser. Konkurransereglene skal mot-virke konkurranseskadelig adferd hos bedriftene.I et marked med svak konkurranse vil det værelønnsomt å sette prisene høyere enn det som ermulig i et marked med virksom konkurranse.Dette medfører et tap for samfunnet fordi varer ogtjenester som forbrukerne ønsker og er villige til åbetale for, ikke blir produsert og konsumert. Kon-kurranseloven forbyr derfor konkurransebegren-sende samarbeid, misbruk av dominerende stil-ling og sammenslåinger (fusjoner) som begrenserkonkurransen. En streng fusjonskontroll er særligviktig i et lite land som Norge med mange småmarkeder. Den viktigste virkningen av konkurran-seloven og Konkurransetilsynets håndheving avden, er den preventive virkningen av at alle bedrif-ter må forholde seg til reglene og unnlate å drivekonkurranseskadelig adferd.

Konkurranse mellom offentlige og private tilbydere

Regjeringen satte sommeren 2016 ned en eksternarbeidsgruppe under ledelse av professor ErlingHjelmeng for å vurdere konkurransen mellomoffentlig og privat virksomhet, samt tiltak for ålegge til rette for like konkurransevilkår. Arbeids-gruppen leverte sin rapport 23. januar 2018.

Arbeidsgruppen påpeker at effektiv bruk avsamfunnets ressurser tilsier at prinsippet om kon-kurranse på like vilkår (konkurransenøytralitet)mellom offentlige og private aktører følges i størst


mulig grad. Konkurransenøytralitet betyr at ingenaktør som opererer i et marked skal ha utilbørlige(‘kunstige’) konkurransefordeler eller -ulemper.Det kan være mange kilder til manglende konkur-ransenøytralitet, jf. figur 5.3. Ulike rammebe-tingelser kan innebære at det ikke er de mesteffektive virksomhetene som opererer i markedetfordi aktører med særfordeler ikke trenger å værelike kostnadseffektive for å overleve. Slike forde-ler kan også utnyttes for å stenge aktører ute framarkedet. Manglende konkurransenøytralitet kanigjen lede til endringer i markedsstruktur (foreksempel at markedet blir mer konsentrert) ogendret markedsadferd.

Det generelle skattefritaket for staten, fylkes-kommuner og kommuner mv. er et eksempel påen fordel for bestemte aktører. Fritaket omfatterinntekter fra kommersiell virksomhet (virksom-hetsinntekter), utbytte, gevinster, renteinntekterog andre kapitalinntekter. Virksomheter som måbetale skatt, vil normalt måtte kreve høyere priserpå sine varer og tjenester enn skattefrie virksom-heter. Offentlige skattefrie aktører kan dermed

tilby varer og tjenester i markedet til lavere priserenn tilbydere som må betale skatt.

Offentlige aktører kan videre motta økono-miske fordeler i form av ubegrensede offentligegarantier (konkursimmunitet). Gjennom utøvelseav offentlig eierskap, kan også konkurransefor-holdene påvirkes på en samfunnsøkonomisk uhel-dig måte, for eksempel gjennom hvilke avkast-ningskrav offentlige eiere stiller.

I tillegg må offentlig markedsrettet virksom-het belastes alle relevante kostnader ved bruk avulike innsatsfaktorer for å hindre at aktivitetensubsidieres med offentlige midler. For eksempelskjer det subsidiering hvis den markedsrettedevirksomheten disponerer ledig kapasitet som ertilgjengelig i den ikke-markedsrettede delen avstaten/kommunen, uten å betale markedspris(verdien i beste alternative anvendelse) for bru-ken av kapasiteten.

Et flertall i arbeidsgruppen mener det bør inn-føres et krav om regnskapsmessig skille der hvoret offentlig rettssubjekt både driver forvaltnings-oppgaver og aktiviteter i markedet. Et flertall

Figur 5.3 Kilder til manglende konkurransenøytralitet

Kilde: «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» (Hjelmeng et al. 2018).

Konkurranse-nøytralitet

Markedsstruktur

Etablerings- og exitbarrierer

Regulatorisk eller forvaltningsmessig

forskjellsbehandling

Offentlig støtte

Skatter og

avgifter

Eksklusiv tilgang

Eierskaps-

politikk

Begrensninger på forbrukernes valg

Markedsadferd


mener også at det bør innføres skatteplikt når detoffentlige driver virksomhet i markedet. I tilleggforeslår flertallet at det innføres et generelt prin-sipp om at når en offentlig aktør driver kommersi-ell aktivitet i konkurranse med andre, skal dettegjøres på markedsmessige vilkår, også når EØS-avtalen ikke krever dette.

ESA har foreløpig konkludert med at det gene-relle skattefritaket for stat, helseforetak og (fyl-kes-) kommuner innebærer ulovlig statsstøtte nårdisse driver økonomisk aktivitet. I tillegg har ESAforeløpig konkludert med at denne typen offent-lige virksomheter får ulovlige økonomiske forde-ler i form av ubegrensede offentlige garantier nårdisse driver økonomisk aktivitet. ESA har anmo-det norske myndigheter om å vurdere tiltak for åhindre at offentlige aktører kryssubsidierer øko-nomisk aktivitet.

For å bidra til størst mulig verdiskaping børdet være like konkurransevilkår for private ogoffentlige aktører når de opererer i samme mar-ked. Regjeringen vil vurdere ESA-saken og even-tuelle tiltak for like konkurransevilkår i lys avarbeidsgruppens rapport og den offentlige hørin-gen av rapporten.

Konkurranse i særskilte markeder

Produktivitetskommisjonen vurderte at den nor-ske konkurranseloven i all hovedsak fungerergodt, men pekte på at unntakene fra loven inne-bærer at andre hensyn settes foran samfunnsøko-nomisk effektivitet. Dette gjelder blant annet forlandbruk og fiske, og i bokmarkedet, som harunntak fra konkurranseloven. Produktivitetskom-misjonen pekte også på andre næringer der detser ut til å være konkurransemessige utfordrin-ger, blant annet basert på Konkurransetilsynetsarbeid. Det er flere sektorer innenfor nett-verksnæringene med ulike utfordringer, blantannet elektronisk kommunikasjon, bredbånd,busstransport, jernbanetransport, fergetransport,flytransport og havner. Her skyldes utfordringeneblant annet at flere markeder har karakter avnaturlige monopoler. Andre eksempler på viktigenæringer er dagligvaremarkedet og drivstoffmar-kedet.

Dagligvaremarkedet

Det er flere forhold ved dagligvaremarkedet somindikerer at konkurransen er begrenset, blantannet høy konsentrasjon på detaljist-, engros- ogleverandørleddet og vesentlige etableringshind-ringer. I Norge er det tre landsdekkende dagligva-

rekjeder med egen distribusjon. Den største aktø-ren har en markedsandel på over 40 pst. IfølgeKonkurransetilsynet er det imidlertid ikke denhøye konsentrasjonen i kjedeleddet som er spesi-elt for det norske markedet, men fraværet av inter-nasjonale utfordrere og høy konsentrasjon imange leverandørmarkeder. Oslo Economics hari en utredning til Nærings- og fiskeridepartemen-tet påpekt at de viktigste etableringshindringene idagligvaremarkedet er at noen aktører har bedreinnkjøpsbetingelser enn andre og tilgang tilattraktive butikklokaler.

Produktivitetskommisjonen fremhevet at detnorske importvernet hindrer nyetablering i dag-ligvaremarkedet. Importvernet innebærer at jord-bruksvarer som produseres i Norge, er skjermetfra konkurranse fra utlandet gjennom høye tollsat-ser. Importvernet påvirker ikke bare primærpro-duksjonen, men også konkurranse, struktur ogeffektivitet i resten av verdikjeden for mat. Et liteog skjermet norsk marked begrenser mulighe-tene for å utnytte stordriftsfordeler i nærings-middelindustrien og hindrer etablering av uten-landske konkurrenter, både i foredling og detalj-handel. Ifølge Oslo Economics bidrar importver-net og konsentrerte leverandørmarkeder til å for-sterke virkningen av ulike innkjøpsbetingelser,fordi nye eller utenlandske kjeder vil være avhen-gig av betydelige innkjøp fra norske leverandørermed sterk markedsmakt.

I mai 2018 ba Stortinget om at regjeringen leg-ger frem et forslag til lov om god handelsskikk.Stortinget ba også om at det utredes tiltak somfremmer konkurranse, innovasjon og nyetable-ring i dagligvaremarkedet. En viktig forutsetning iStortingets vedtak, er at tiltak som foreslås måkomme forbrukerne til gode, særlig gjennom styr-ket konkurranse. Regjeringen følger opp Stortin-gets anmodningsvedtak i samarbeid med Konkur-ransetilsynet og eksterne fagmiljøer.

Bokmarkedet

Markedet for omsetning av bøker har unntak frakonkurranseloven § 10 om forbud mot samarbeidsom begrenser konkurransen. Forskrift om unn-tak fra konkurranseloven § 10 for omsetning avbøker angir nærmere spesifiserte samarbeid.Gjeldende forskrift er fastsatt for to år, og løper ut31. desember 2018.

Bokavtalen mellom Bokhandlerforeningen ogForleggerforeningen er omfattet av unntaket.Hovedelementet i Bokavtalen er fastprisordnin-gen, som innebærer at forlagene fastsetter bok-handlenes utsalgspris på de bøkene forlaget gir


ut. Den faste bokprisen gjelder i utgivelsesåretfrem til og med 30. april året etter. Unntaket fradeler av konkurranselovgivningen som bokomset-ningen i Norge har hatt siden 1960-tallet, er kul-tur- og litteraturpolitisk begrunnet. Den kulturpo-litiske begrunnelsen for fastprisordningen er atdet skal øke bransjens evne og insentiv til å utgi etbredt spekter av bøker. Videre skal fastpris bidratil å opprettholde et landsdekkende bokhandler-nett. Bokavtalen inneholder også bestemmelsermellom partene som regulerer skaffe- og leve-ringsplikt, frakt- og leveringsbetingelser, kollektivabonnementsordning og forpliktelse om å benyttenormalkontrakter mellom forlagene og forfattere/oversettere. Konkurransetilsynet har pekt på atsamarbeidet i bokavtalen virker konkurransebe-grensende og resulterer i høyere priser på bøker.

Regjeringen vil legge til rette for at fastprisord-ningen på bøker kan videreføres, men vil vurderehvordan konkurransen i bokmarkedet kan styr-kes.

Drivstoffmarkedet

Konkurransetilsynet følger konkurransesitua-sjonen i drivstoffmarkedet tett for å bidra til åsikre best mulige forutsetninger for velfunge-rende konkurranse. Konkurransetilsynet henterderfor inn informasjon om blant annet priser ogvolumer fra de norske drivstoffaktørene.

Fire selskaper, Circle K, Esso, St1 og Uno-XGruppen, er pålagt utvidet meldeplikt og må opp-lyse om samtlige fusjoner og oppkjøp. Formåletmed utvidet meldeplikt er at tilsynet skal få opp-lysninger om oppkjøp som den ordinære fusjons-kontrollen ikke fanger opp.

Offentlige anskaffelser

Reglene om offentlige anskaffelser skal fremmeeffektiv ressursbruk og gi allmennheten tillit til atoffentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenligmåte. I 2016 utgjorde offentlige innkjøp 437 mrd.kroner, eksklusiv oljesektoren. Konkurranse omoppdragene er sentralt for å bidra til at offentligeinnkjøp skjer rimelig og effektivt. Virksom kon-kurranse om offentlige innkjøp krever velfunge-rende markeder og at innkjøperne opptrer profe-sjonelt. Både Produktivitetskommisjonen og ulikerapporter viser til at det kan spares mye ressurserved å effektivisere arbeidet med anskaffelser ioffentlige virksomheter. Regjeringen utarbeidernå en stortingsmelding om effektivisering og pro-fesjonalisering av offentlige anskaffelser. Meldin-gen er planlagt lagt frem vinteren 2019. Målet

med stortingsmeldingen er å utvikle en mer hel-hetlig offentlig anskaffelsespolitikk med sikte påblant annet effektivisering av anskaffelsesproses-sene gjennom å redusere kostnader, bidra tilbedre behovsdekning og et mer konkurransedyk-tig norsk næringsliv. For å lykkes kreves detbedre styring med og organisering av anskaffel-sene og bedre innkjøpsfaglig kompetanse.

Digitalisering vil effektivisere offentligeanskaffelser. I 2018 startet Direktoratet for forvalt-ning og IKT (DIFI) et program for digitale anskaf-felser, som er planlagt å vare frem til 2024. Måleter å effektivisere og forbedre anskaffelsesproses-sene slik at anskaffelsene blir bedre og mer kost-nadseffektive, blant annet gjennom etablering avfellesløsninger.

5.2.2 Offentlige reguleringer

Offentlige reguleringer kan begrunnes med ulikeformer for markedssvikt, for eksempel foruren-sing eller naturlige monopoler. Regulering kan dagi mer velfungerende markeder og bedre utnyt-telse av ressursene.

Produktivitetskommisjonen viste til at landmed relativt få konkurransebegrensende regule-ringer i næringslivet generelt har høyere BNP perinnbygger og høyere produktivitetsvekst. Dettekan skyldes at reguleringene skaper etablerings-hindre og svekker konkurransen mellom bedrif-tene og insentivene til innovasjon. Det offentligebør ikke regulere mer enn det som er nødvendig,og regjeringen vil fortsette arbeidet med å fjernedårlig begrunnede forbud og reguleringer.

Ufullstendig utredning øker risikoen for at detfattes beslutninger som gir uønskede virkningereller som innebærer sløsing med samfunnets res-surser. Regjeringen legger derfor vekt på godebeslutningsgrunnlag før nye reguleringer vedtas.Regelrådet, som har vært i drift siden juni 2016,skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødven-dige byrder. Regelrådet skal vurdere utformingenav forslag til nytt eller endret regelverk som påvir-ker næringslivet. Rådet skal ta stilling til om det ergjennomført konsekvensvurderinger etter kra-vene utredningsinstruksen stiller, og om virknin-gene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt.

Regulering av fiskerinæringen

Næringer som er basert på utnyttelse av fellesnaturressurser, må reguleres med sikte på for-svarlig forvaltning i et langsiktig perspektiv. I fis-kerinæringen er det etablert konsesjonsordninger


og kvoter, blant annet for å legge til rette for lønn-somhet og for å unngå at ressursene overutnyttes.

Det norske kvotesystemet har over tid blittsvært komplekst, og regjeringen ser behov forforenklinger. Et ekspertutvalg har vurdert dagenskvotesystem, og hvordan kvotesystemet bør se uti fremtiden, se NOU 2016: 26 Et fremtidsrettet kvo-tesystem. Utredningen følges nå opp, blant annetgjennom innspillsmøter med næringsorganisasjo-nene. Nærings- og fiskeridepartementet arbeidermed oppfølgingen av forslagene fra utvalget medsikte på å legge frem en melding til Stortinget ivårsesjonen 2019.

I 2017 eksporterte Norge villfanget fisk og fis-keprodukter for 26,8 mrd. kroner. Brudd på regu-leringene truer både miljø, fremtidig nærings-grunnlag og markedsadgangen for norsk sjømat.Lovbrudd ødelegger også konkurranseforholdenei næringen, gir tap av skatte- og avgiftsinntekterog utgjør en risiko for mattrygghet. Regjeringensatte våren 2018 ned et utvalg som skal se på hvor-dan vi ved hjelp av ny teknologi kan få en mereffektiv nasjonal kontroll, som samtidig gir nærin-gen et konkurransefortrinn i krevende sjømat-markeder. Utvalget skal levere sin innstilling høs-ten 2019.

En effektiv håndheving av regelverket er heltavgjørende for en troverdig fiskeriforvaltning.Mer effektiv kontroll vil føre til mer bærekraftigefiskerier, økte skatteinntekter og økte eksportver-dier.

Fiskeriressursene utgjør store verdier og girpotensielt opphav til grunnrente. Produktivitets-kommisjonen pekte på at ineffektive reguleringeri fiskerinæringen står i veien for å realisere res-sursrenten. I en rapport fra Statistisk sentralbyrå,«Resource Rent in Norwegian Fisheries», er detberegnet at fiskeriene i 2011 hadde et potensialfor å generere en ressursrente på 9 mrd. kroner.Skatteutvalget (NOU 2014: 13) tilrår at det vurde-res å innføre grunnrenteskatt i fiskeri- og hav-brukssektoren. I Meld. St. 4 (2015–2016) fremgårdet at regjeringen vil vurdere løpende hvilke vir-kemidler som er mest hensiktsmessig for å inn-hente grunnrente fra ressurser i Norge. I regjerin-gens politiske plattform, Jeløya-plattformen frem-går det at naturressurser bør beskattes slik atoverskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig somselskapene kan utvinne lønnsomme ressurser.

Fiskesalgslagene er gitt brede fullmakter til åfastsette minstepriser og vilkår for omsetningenav fisk i fiskesalgslagsloven. Som et ledd i oppføl-gingen av Meld. St. 10 (2015–2016) «En konkur-ransekraftig sjømatindustri» har en ekspertgruppevurdert forenklinger og forbedringer av markeds-

mekanismen innen førstehåndsomsetningen avfisk. Gruppens sluttrapport fra desember 2016inneholder tolv forslag som kan innføres uten lov-eller forskriftsendringer. Flere av forslagene ergjennomført. Førstehåndsmarkedet for fisk er istadig utvikling, og regjeringen vil kontinuerligfølge med på utviklingen i førstehåndsomsetnin-gen.

Regulering av havbruksnæringen

Den norske havbruksnæringen har siden startenpå 1970-tallet vært i sterk utvikling. Norge harnaturlige fortrinn for oppdrett av laks og ørret isjø, og Norge er verdens største produsent ogeksportør av atlantisk laks. Produksjonen harimidlertid ligget på et relativt jevnt nivå siden2012. Samtidig har eksportverdien fortsatt å øke. I2017 ble det eksportert laks og ørret for nesten 70mrd. kroner.

Tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regn-bueørret er antallsbegrenset. Hver tillatelse eravgrenset til et visst antall tonn fisk. Regjeringenforeslo i Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar ogmiljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørre-toppdrett en handlingsregel for kapasitetsjusteringi norsk lakse- og ørretoppdrett basert på produk-sjonsområder og miljøindikatorer («trafikklyssys-temet»). Systemet trådte i kraft 1. oktober 2017.Innenfor hvert av de 13 produksjonsområdenelangs kysten vurderes næringens miljøpåvirkningi form av hvordan lakselus påvirker vill laksefisk.Er miljøpåvirkningen akseptabel («grønt lys») vilnæringen tilbys vekst. Er miljøpåvirkningenmoderat («gult lys»), fryses kapasiteten og er mil-jøpåvirkningen uakseptabel («rødt lys»), skalkapasiteten senkes. Det er lagt opp til justeringer iproduksjonskapasiteten hvert annet år.

Tillatelsene utstedes av staten og er ikke tids-begrensede. De gir beskyttet rett til næringsutø-velse og kan derfor gi opphav til en ekstraordinæravkastning (grunnrente). Grunnrente kan oppstånår det er knapphet på en innsatsfaktor i produk-sjonen. En andel av grunnrenten bør tilfalle felles-skapet. Det er kun i de siste årene at det har værtbetalt markedspris på havbrukstillatelser. Frem til2002 ble havbrukstillatelser tildelt gratis, mensdet i perioden 2002 til 2012 som hovedregel blebetalt et relativt beskjedent vederlag.

Nærings- og fiskeridepartementet har tildeltkapasitetsvekst i to omganger i 2018. I februar2018 ble det tildelt vekst på eksisterende tillatelsermot en fastpris, mens det ble avholdt en auksjonfor å tildele nye tillatelser sommeren 2018. I vel-fungerende auksjoner vil store deler av grunnren-


ten fra de nye tillatelsene kunne tilfalle fellesska-pet. Tillatelsene i tildelingsrunden i 2018 utgjordebare om lag 3 pst. av den samlede mengden tilla-telser i havbrukssektoren. For tidligere tillatelserer grunnrenten i svært liten grad hentet inn til fel-lesskapet. Samlet vederlag for tildelingene i 2018ble på om lag 3,9 mrd. kroner. 80 pst. av vederla-get for kapasitetsvekst fordeles til fylkeskommu-ner og kommuner gjennom Havbruksfondet.

Regjeringen har nedsatt et partssammensattutvalg som skal vurdere ulike former for beskat-ning av havbruksnæringen. Utvalget skal ledes avKaren Helene Ulltveit-Moe, professor i økonomived UiO. I tillegg til personer fra akademia ogadvokater består utvalget av representanter fraLO, NHO og KS. Utvalget skal levere sin innstil-ling innen 1. november 2019.

Regulering av landbruket

Produktivitetskommisjonen pekte på at liberalise-ring av jordbruket kan gi vesentlige samfunnsøko-nomiske gevinster. Finansdepartementet haranslått at jordbruket genererte en negativ ressurs-rente på om lag 7 000 kroner per innbygger i 2016.Samlet tilsvarer det om lag 36 mrd. kroner. Bereg-ningen er usikker og gir ikke et fullstendiguttrykk for de samfunnsøkonomiske kostnadeneved jordbrukspolitikken, blant annet fordi denikke fanger opp kostnadene ved skjermingsstøtteog budsjettstøtte. På den annen side gir beregnin-gen ikke uttrykk for verdien av jordbruketsbidrag til kollektive goder som matsikkerhet, kul-turlandskap og bosettingsmønster. Næringsstøt-ten til jordbruket er omtalt i kapittel 5.4.

Regjeringen har gjennomført en rekkeendringer av regelverk og støtteordninger for åstyrke næringsutøverenes mulighet til å utvikleegen eiendom. Blant annet er strukturdifferensi-eringen av arealtilskudd fjernet, samdriftsregel-verket avviklet og kvotetaket i melkeproduksjo-nen økt, grensene for konsesjonsfri produksjon avkylling og kalkun fordoblet, priskontrollen forrene skogeiendommer fjernet og arealgrensen forkonsesjonsplikt, lovbestemt boplikt og odlings-jord hevet.

Regulering av bygge- og anleggsnæringen

Konkurransetilsynet og Produktivitetskommisjo-nen har påpekt utfordringer på tilbudssiden ibolig- og byggemarkedet. Ulik praktisering avplan- og bygningsloven mellom landets kommu-ner og mellom ulike prosjekter i samme kom-mune har bidratt til høyere kostnader. Samtidig

har produktivitetsveksten i byggenæringen, måltved arbeidsinnsats i forhold til verdiskaping, værtsvak over lang tid. Regjeringens arbeid med å snudenne utviklingen omtales nedenfor.

Menon Economics har utarbeidet en rapportpå oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsde-partementet om hvordan ulik praktisering avregelverket mellom ulike kommuner, og mellomulike prosjekter i samme kommune, påvirker til-budet av nye boliger. I rapporten fremgår det atdet er betydelige variasjoner i bruken av plan-bestemmelser, og at dette fører til økt risiko ogøkte kostnader for utbygger. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet følger opp rappor-ten med tiltak for å sikre økt forutsigbarhet, og forå tydeliggjøre grensene mellom planbestemmel-ser og tekniske krav til bygg.

Regjeringen legger til rette for enklere og mereffektive plan- og byggesaksprosesser samtidigsom viktige kvaliteter og sikkerhet ivaretas. Enrekke endringer i plan- og bygningsloven er ved-tatt og en ny og forenklet byggteknisk forskrift bleinnført i 2017. Regjeringen har også satt i gang etarbeid for å tydeliggjøre og forenkle regelverketfor eksisterende bygg i plan- og bygningsloven.

Økt digitalisering av plan- og byggesakspro-sesser, eiendomstransaksjoner og det geografiskekunnskapsgrunnlaget kan bidra til å øke produkti-viteten i privat og offentlig sektor. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet vil legge frem nye«Nasjonale forventinger til regional og kommunalplanlegging» tidlig i 2019. Forventningene skalbidra til bedre samhandling mellom plannivåene,og i sum gi bedre relevans, måloppnåelse og myn-dighetssamordning i planleggingen. Regjerin-gens arbeid med planprosessene har ført til at ter-skelen for innsigelser er hevet og andelen planermøtt med innsigelser har gått ned.

Det offentlige datagrunnlaget vil bli bedregjennom videreutvikling av matrikkelen og arbei-det med en nasjonal detaljert høydemodell. Arbei-det med å utvikle gode digitale verktøy vil ogsåvidereføres gjennom programmet «Digitaliseringog forenkling av plan- og byggesaksbehandlin-gen». For en nærmere omtale se Prop. 1 S forKommunal- og moderniseringsdepartementet.

Departementet nedsatte våren 2018 et uavhen-gig ekspertutvalg som skal evaluere om dagenssystem med sentral godkjenning av foretak,erklæring av ansvarsrett, uavhengig kontroll ogdet foreslåtte Seriøsitetsregisteret for arbeidersom er unntatt søknadsplikt, bidrar til å oppfyllemålsetningen om forsvarlig byggkvalitet og seri-øse og kvalifiserte aktører, eller om det finnesandre og mer egnede virkemidler. Utvalget skal


levere sin tilrådning til kommunal- og modernise-ringsministeren i 2019.

Regulering av drosjemarkedet

Drosjemarkedet i Norge er regulert av yrkes-transportloven med tilhørende forskrifter. Til-gangen til drosjeyrket er behovsprøvd ved at fyl-keskommunen utsteder drosjeløyver etter en vur-dering av behovet for antall drosjeløyver i etavgrenset geografisk område (løyvedistriktet). Tilgjengjeld pålegges løyvehaverne en driveplikt forå sikre publikum tilgang til tjenester gjennom heledøgnet. Reguleringen kan gjøre det vanskelig fornye aktører å starte opp i drosjemarkedet. Etter-spørselen etter drosjer varierer over døgnet oguken, og reguleringene gjør det vanskelig for til-byderne å tilpasse seg etterspørselen. Rapporterfra blant annet Konkurransetilsynet og Forbru-kerrådet viser at konkurransen i drosjemarkedetfungerer dårlig og fremhever særlig svak prisin-formasjon og høye etableringshindre som viktigeforklaringsfaktorer.

ESA uttalte i grunngitt uttalelse av 22. februar2017, at deler av den norske drosjereguleringen eri strid med EØS-regelverket. ESA mener blantannet at behovsprøvingen og plikten til å være til-knyttet en drosjesentral ikke er i tråd med rettentil fri etablering etter EØS-avtalen.

I desember 2017 varslet regjeringen at den viligangsette et større regelverksarbeid for drosjere-guleringen. Regjeringen har nå sendt forslag tilregelverksendringer på alminnelig høring. I for-slag til nytt regelverk legger regjeringen til rettefor velfungerende konkurranse i drosjemarkedet,og et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet.Det foreslås blant annet å oppheve behovsprøvin-gen og sentraltilknytningsplikten, men at det fort-satt skal være krav om drosjeløyve. Regjeringenønsker å legge til rette for at lokale myndigheterkan sikre et tilfredsstillende drosjetilbud der mar-kedet selv ikke leverer et godt nok tilbud.

Forenkling for næringslivet

Ny teknologi og digitale løsninger gir muligheterfor forenklinger og mer effektive prosesser, samti-dig som det gir bedre kontrollmuligheter for myn-dighetene slik at en kan redusere omfanget avsvart økonomi.

Regjeringen har nådd målet om å reduserebedriftenes årlige kostnader ved å etterleve myn-dighetspålagte rapporteringskrav og regulerin-ger med 15 mrd. kroner ved utløpet av 2017, sam-menlignet med kostnadene i 2011. Regjeringen vil

fortsette å redusere næringslivets kostnader ved åforenkle rapportering, lover og regler. Målet er åredusere kostnadene med 10 mrd. kroner i perio-den 2017–2021.

Regjeringen har som mål at opplysninger detoffentlige innhenter, skal lagres og kategoriserespå en slik måte at de samme opplysningene inn-hentes kun én gang.

Regjeringen vil arbeide for mer samordnet ogenhetlig tilsynspraksis overfor næringslivet, ogstyrke tilsynenes veiledningsplikt. Det vil derforbli gjennomført en kartlegging av det offentligestilsynspraksis med reiselivsnæringen. Kartleggin-gen vil gi grunnlag for å vurdere tiltak som kanforenkle og redusere den totale belastningen avtilsyn for næringen, og i neste omgang vil gene-relle tiltak bli vurdert.

5.2.3 Innovasjon og forskning i næringslivet

Innovasjon er viktig for verdiskaping og vekst iproduktiviteten. For å utvikles videre må virksom-heter og gründere ta i bruk ny kunnskap, brukeeksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nyeprodukter og løsninger og finne nye bruksområ-der.

Statistisk sentralbyrås FoU-undersøkelserviser at forskningsaktiviteten i næringslivet harøkt de siste årene. Næringslivet hadde egenutførtforskning og utvikling (FoU) for 29,5 mrd. kroneri 2016, en økning på 25 pst. fra 2012 målt i fastepriser. I tillegg stod næringslivet for innkjøp avFoU for 7 mrd. kroner i 2016 fra andre virksomhe-ter, offentlig finansierte forskningsinstitutter ogutlandet. I Statistisk sentralbyrås innovasjonsun-dersøkelse for perioden 2014–2016 rapporterte 37pst. av foretakene om introduksjon av nye varereller tjenester. Dette er høyere enn tidligere, menomlegginger av undersøkelsen gjør det vanskeligå sammenlikne over tid.

Virksomheter investerer i forskning, innova-sjon og utvikling fordi det lønner seg. Resultaterog metoder fra en enkelt bedrifts forskning ogutvikling kan imidlertid ha positive effekter ikkebare for bedriften selv, men også for andre. Dettekan gjøre at bedrifter investerer mindre i FoU enndet som er lønnsomt for samfunnet. Derfor gis detoffentlig støtte til bedrifter, slik at de satser mer påforskning og innovasjon. Regjeringen har øktbevilgningene til forskning og innovasjon betyde-lig de siste årene og har satset på brede, landsdek-kende ordninger.

Det er et mål at økte forskningsbevilgningerskal utløse økte private investeringer. Figur 5.4illustrerer nivået på offentlige bevilgninger og


egenutført forskning i næringslivet gjennom desiste årene. De samlede bevilgningene har blittøkt fra knapt 0,2 pst av BNP til drøyt 0,3 pst, inklu-dert skattekostnaden ved Skattefunnordningen.Samtidig har norsk næringsliv økt sin egenutførteforskning fra 0,71 pst i 2012 til 0,95 pst av BNP i2016, slik det måles i de nasjonale undersøkel-sene. De næringsrettede virkemidlene og skatte-systemet stimulerer til verdiskaping, omstilling oginnovasjon.

De siste årene har områdegjennomgang avForskningsrådet fra 2017 blitt fulgt opp og Skatte-funnordningen er evaluert. Regjeringen vil starteopp arbeid med en helhetlig gjennomgang av detnæringsrettede virkemiddelapparatet. Målet forarbeidet er å få mest mulig verdiskaping og lønn-somme arbeidsplasser ut av de midlene som kana-liseres gjennom virkemiddelapparatet.

5.2.4 Skatte- og avgiftssystemet

Et skattesystem som gir gode insentiver til åinvestere og arbeide, er viktig for å lykkes medomstillingene og øke produktiviteten. Skatter ogavgifter bør innrettes slik at ressursene utnyttesbest mulig. Kombinasjonen av brede skattegrunn-lag, lave skattesatser og skattemessig likebehand-

ling av næringer, virksomheter og investeringervil bidra til det.

Regjeringen arbeider for et vekstfremmendeog enklere skattesystem. Blant annet som følge avenigheten i Stortinget om en skattereform foromstilling og vekst, har skattesatsen på alminne-lig inntekt for personer og selskap blitt redusertfra 28 pst. i 2013 til 23 pst. i 2018. Skattesatsenforeslås redusert til 22 pst. i 2019, og rabatten foraksjer og driftsmidler i formuesskatten foreslåsøkt fra 20 til 25 pst., se Prop. 1 LS (2018–2019).Kapittel 4 redegjør nærmere for skatte- og avgifts-opplegget for 2019.

5.2.5 Arbeidsmarkedet

Arbeidskraften er den viktigste ressursen i sam-funnet. Høy yrkesdeltakelse og en godt kvalifisertarbeidsstyrke er avgjørende for vekst og velstand.Regjeringen legger stor vekt på at flest mulig skalkunne delta i arbeidslivet. Skattesystemet og inn-tektssikringsordningene må utformes slik at detlønner seg å jobbe, og flere må stå lenger i arbeid.

Måten det norske arbeidsmarkedet fungererpå, kombinert med universelle og ganske sjene-røse velferdsordninger, reduserer usikkerhetenfor arbeidstakere som blir berørt av omstillinger.Dette har bidratt til en god omstillings- og innova-sjonsevne, en relativt høy produktivitetsvekst ogsamtidig til små inntektsforskjeller. Sysselset-tingspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 3.5.

5.2.6 Kapitalmarkedet

God og effektiv tilgang til kapital er en nødvendigforutsetning for verdiskaping og sysselsetting.Kapitaltilgang er også viktig for omstilling, innova-sjon og utvikling av næringslivet. Velfungerendekapitalmarkeder bidrar til effektiv ressursbruk oget produktivt næringsliv. Et velfungerende kapital-marked sørger for at kapitalsøkere effektivtkobles med kapitaleiere, og at risiko tas av demsom ønsker det. Hvor effektivt denne koblingenskjer, avhenger blant annet av investorers og lån-giveres tilgang til informasjon om forventet lønn-somhet og risiko. Konkurransen mellom etter-spørrere og tilbydere av kapital, og i hvilken gradkapitalen er mobil over landegrenser og regioner,er også av betydning.

Myndighetene legger til rette for effektivekapitalmarkeder gjennom å sørge for finansiellstabilitet og bidra til at aktørene i markedet har til-lit til det finansielle systemet. Erfaringene iEuropa etter finanskrisen viser at det kan ta langtid før kapitalmarkedene fungerer godt etter en

Figur 5.4 FoU i næringslivet og bevilgninger til næringsdepartementene. Andel av BNP

Kilder: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning ogutdanning (NIFU), Statistisk sentralbyrå og Finansdepartemen-tet.

0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Bevilgninger gjennom næringsdepartementene (v.a.)

Bevilgninger og Skattefunn (v.a.)

FoU i næringslivet (h.a.)

Næringsrettet FoU


periode med ustabilitet. Gjennom EØS-avtalen harNorge stort sett samme regler for å regulere kapi-talmarkedene som EU-landene. Det bidrar blantannet til kapitalflyt på tvers av landegrensene. Sta-ten er også en betydelig aktør i kapitalmarkedetbåde gjennom det direkte eierskapet og ulike vir-kemidler som såkornfond, låne- og garantiordnin-ger.

Store selskaper med god lønnsomhet hargjerne tilgang til kapital fra flere kilder, bådenasjonalt og internasjonalt. Små og mellomstorebedrifter kan i større grad være avhengig av åhente inn egenkapital eller lån i Norge.

Tidligere utredninger, blant annet Skatteutval-get (NOU 2014: 13) og Produktivitetskommisjo-nen (NOU 2016: 3) indikerer at kapitalmarkedenei Norge fungerer godt. I begynnelsen av mars2018 la et offentlig utvalg frem sine vurderinger avnæringslivets tilgang til kapital, jf. NOU 2018: 5Kapital i omstillingens tid. Etter utvalgets vurde-ring er det norske kapitalmarkedet i hovedsak vel-fungerende. Forventet lønnsomme prosjekter ogvirksomheter får stort sett nok og rett finansier-ing. Utvalget har likevel en rekke anbefalinger forå øke kapitaltilgangen til næringslivet og effektivi-sere kapitalmarkedets funksjonsmåte. Blant annetmener utvalget at det er mulig å legge til rette foren bedre kanalisering av den tilgjengelige kapita-len og for en mer effektiv kobling mellom grün-derne og bedriftene som søker finansiering ogkapitaleierne som søker investeringsmuligheter.

Utredningen har vært på offentlig høringvåren 2018. Høringsinnspillene er til behandling iNærings- og fiskeridepartementet.

5.2.7 Delingsøkonomien

Delingsøkonomiutvalget pekte på at delingsøko-nomien representerer positive muligheter fornorsk økonomi ved at ubrukte eller underutnyt-tede ressurser tas i bruk, jf. NOU 2017: 4 Delings-økonomien – muligheter og utfordringer. Aktivite-tene i delingsøkonomien vil potensielt kunnebidra til effektiv ressursbruk gjennom økt konkur-ranse og innovasjon. Utvalget peker også på noenutfordringer ved delingsøkonomien, særlig knyt-tet til skatt og til ordnede arbeidsforhold.

Nasjonalbudsjettet 2018 ga en gjennomgangav Delingsøkonomiutvalgets anbefalinger, hørin-gen og regjeringens videre oppfølging. Det pågåret betydelig arbeid på flere departementersansvarsområder for å tilrettelegge for delingsøko-nomien og realisere de potensielle positive gevin-stene, uten at dette skal lede til aktører som ikkebetaler skatt eller ikke har ordnede arbeidsfor-

hold. Blant annet fremmer Finansdepartementet istatsbudsjettet for 2019 forslag om at formidlings-selskaper mv. skal ha plikt til å gi tredjepartsopp-lysninger til skattemyndighetene.

5.3 Effektivisering av offentlig sektor

5.3.1 Utviklingen i offentlig sektor

Offentlig forvaltning er relativt stor i Norge sam-menlignet med andre OECD-land, se figur 5.5.Dels har dette sammenheng med at innfasingenav petroleumsinntekter har muliggjort en vekst ioffentlige utgifter til et høyt nivå uten at det harvært nødvendig å øke skattenivået tilsvarende.Men også det norske skattenivået er forholdsvishøyt i internasjonal sammenheng, se avsnitt 3.1.5og figur 3.13.

Variasjonen i utgiftsnivået mellom land skyl-des i hovedsak ulik oppgavefordeling mellomoffentlig og privat sektor. Fellesgoder som forsvar,politi, rettsvesen og offentlig administrasjon finan-sieres med skatter og avgifter i alle moderne land.I Norge gjelder dette i stor grad også for indi-vidrettede tjenester som utdanning, helse og

Figur 5.5 Offentlige utgifter som andel av BNP. 2017

Kilder: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

0 20 40 60 80

Irland

Australia

USA

OECD

New Zealand

Storbritannia

Spania

Polen

Island

Nederland

Tyskland

Portugal

Euro-sonen

Hellas

Italia

Sverige

Danmark

Belgia

Finland

Frankrike

Fastlands-Norge

Offentlige utgifter


omsorg. Dette er tjenester som i en del andre landi større grad utføres av private eller ivaretas avfamilien. I Norge står dessuten det offentlige foren større del av pensjonsutgiftene enn i mangeandre land, hvor pensjoner i større grad er et pri-vat ansvar.

De samlede utgiftene i offentlig forvaltningutgjorde 1 650 mrd. kroner i 2017 eller nær 59 pst.av fastlands-BNP. Mange av oppgavene det offent-lige utfører er arbeidsintensive, slik som utdan-ning, politi og helsevesen. Aldringen av befolknin-gen bidrar til et økt press på de offentlige tjenes-tene, samtidig som veksten i arbeidsstyrken vilavta fremover. En effektiv offentlig sektor er nød-vendig for å møte tjenestebehovet i helse- ogomsorgssektoren uten samtidig å redusere tilgan-gen på arbeidskraft i privat sektor.

Figur 5.6 gir en oversikt over sentrale utgifts-områder på statsbudsjettet. I figuren er utgifter tilpetroleumsvirksomhet, finansielle transaksjonerog overføring til Statens pensjonsfond utland ikkeinkludert.

Norges gunstige økonomiske stilling har gjortdet mindre nødvendig å legge vekt på effektiv res-sursbruk og prioritering. Det har trolig bidratt tilden høye veksten i antall ansatte i offentlig sektorog til at en del kostnadsbesparende reformer harblitt utsatt. Det kan dermed være et betydeligpotensial for effektivisering av den offentlige res-sursbruken og for å hente ut gevinster av alleredegjennomførte reformer.

Effektivisering av offentlig sektor og offentligressursbruk er en viktig del av strategien for åmøte utfordringen med et mer begrenset hand-lingsrom i årene fremover, jf. Perspektivmeldin-gen 2017 (Meld. St. 29 (2016–2017)). Økt effekti-vitet i offentlig sektor vil gi rom for bedre ytelserog lavere vekst i ressursbruken, og er nødvendigfor en bærekraftig ressursbruk i offentlig sektorover tid.

En effektiv og brukerrettet offentlig sektor erogså avgjørende for å opprettholde innbyggernestillit. OECD har pekt på at tillit er en driver foreffektiv forvaltning og økonomisk utvikling og etmål på hvordan offentlig sektor lykkes. Norskoffentlig forvaltning skårer høyt i internasjonalesammenligninger av tillit.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefor-men (ABE-reformen) ble innført i 2015, som enfast del av den årlige budsjettprosessen. Reformengir insentiver til mer effektiv statlig drift og henterut en fast andel av gevinstene fra produktivtets-veksten, og bidrar årlig til økt rom for nye priori-terte tiltak i statsbudsjettet. Dette sender et tyde-lig signal til virksomhetslederne om å gjennom-føre systematisk effektiviseringsarbeid, og at deter fellesskapet som disponerer gevinstene og vur-derer hvordan disse skal fordeles på prioriterteområder. I regjeringens forslag til statsbudsjett for2019 medfører reformen omprioritering av om lag1,7 mrd. kroner.

Produktivitetsvekst i offentlig sektor er van-skelig å måle. Veksten i produktivitet vil variere

Figur 5.6 Statsbudsjettets største utgiftsområder. Mrd. kroner.


Folketrygden, 478

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, 172

Regionale helseforetak, 159

Transport og kommunikasjon, 73

Forsvaret, 59

Høyere utdanning og fagskoler, 40

Andre utgifter, 369

Statsbudsjettets største utgiftsområder


mellom ulike tjenesteområder og virksomhetersamt over tid. Basert blant annet på beregningerfra Statistisk sentralbyrå ble det i forbindelse medinnføringen av ABE-reformen i 2015 lagt til grunnen årlig effektiviseringsgevinst på rundt 0,5 pst.

Områdegjennomganger er et verktøy for sys-tematisk arbeid med effektivisering og forbedringinnenfor utvalgte områder. Områdegjennomgan-ger gir mulighet for større fordypning og grundi-gere vurderinger enn det normalt er rom forinnenfor den årlige budsjettprosessen. Slike gjen-nomganger skal legge til rette for effektiviserings-gevinster, bedre målretting av regler og tiltak ellernedprioritering av aktivitet som ikke lenger ansessom formålstjenlig. I 2017 ble det gjennomførtområdegjennomganger av støtteordninger iklimapolitikken, øremerkede tilskudd til kommu-nesektoren og det ble startet opp en områdegjen-nomgang av Statens vegvesen. Områdegjennom-gangene omtales i Kommuneproposisjonen 2019og berørte departementers Prop. 1 S (2018–2019).

I 2018 arbeides det med tre nye områdegjen-nomganger av henholdsvis næringsfremme iutlandet, bygge- og eiendomspolitikken i statligsivil sektor og det næringsrettede virkemiddelap-paratet.

5.3.2 Nye og endrede arbeidsmåter

Prosessforbedring og tjenestedesign

Effektive og gode tjenester kan bli bedre ved å for-enkle regelverket og automatisere arbeidsproses-sene. På flere områder arbeides det med dette:– Direktoratet for økonomistyring (DFØ) leve-

rer digitale lønns- og regnskapstjenester tilstatlige virksomheter. For å frigjøre ressurserog gi bedre tjenester til kunden har DFØ tatt ibruk robotisert prosessautomatisering påenkelte arbeidsprosesser på lønns- og regn-skapsområdet. DFØ utvikler også en egen pra-terobot basert på kunstig intelligens, i førsteomgang for å automatisere henvendelser framottakere av honorarer på lønnsområdet. Tje-nesten skal kunne hjelpe og veilede brukeren,uavhengig av tidspunkt på døgnet, slik at bru-keren kan få svar utenom DFØs åpningstider.

– Folkehelseinstituttet har gjennomført enstørre omlegging og modernisering av labora-torievirksomheten sin i 2018. Overgangen tilny teknologi muliggjør effektivisering av pro-sesser samt nye muligheter innen smitteverns-arbeidet. Blant annet gir teknologien mer detal-jert utbruddsetterretning og bedre muligheter

for modellering av utfall av ulike folkehelsetil-tak.

Tjenestedesign har gjennom flere prosjekter vistseg å være god metode for å utvikle en bedre ogmer effektiv offentlig sektor. Dette omfatter blantannet å sette brukeren i sentrum, eksperimentereog teste ut prototyper av løsninger i liten skala, førpolitikken rulles ut i full skala. Ved å sette bru-kerne i sentrum øker muligheten for å utformemer relevante og treffsikre tiltak, enn om en tarutgangspunkt i forvaltningens egne behov. Bru-kerorientert design har også vist seg å være etgodt verktøy for bedre samordning i offentlig sek-tor.– Gjennom Stimuleringsordningen for innova-

sjon og tjenestedesign i offentlig sektor, nå Sti-muLab, tilbyr Direktoratet for forvaltning ogIKT (Difi) tverrfaglig støtte, veiledning og øko-nomiske midler til innovative utviklingspro-sjekter. Basert på erfaringer fra åtte prosjekteri prøveperioden 2016–2017 (omtalt på Difishjemmeside), gikk StimuLab i 2018 over til å blien fast ordning som ble utvidet til også åomfatte kommunene. Difi samarbeider medDesign og arkitektur Norge (DOGA), for åstyrke tjenestedesignkompetansen. I 2018 ernye prosjekter tildelt støtte. Gevinstene antas åvære betydelige, både for offentlig forvaltningog for innbyggerne. Gevinstene knytter segbåde til de enkelte prosjektene og til kunnskapog erfaring som kommer hele offentlig sektortil gode.

– Det er et mål at offentlig sektor skal bli mereffektiv, mer brukerorientert og opprettholdehøy tillit i befolkningen. Regjeringen har derforstartet arbeidet med en stortingsmelding ominnovasjon i offentlig sektor. I meldingen vilregjeringen vurdere virkemidler, tiltak og verk-tøy for ledere og ansatte som kan fremme inn-ovasjon i offentlig sektor.

– Direktoratet for byggkvalitet har de siste årenelaget en rekke digitale veivisere, for å gjøre detenklere å forstå ulike deler av bygningsregel-verket. Eksempler på disse er «Bygg uten åsøke» og «Hvor stort kan du bygge». Veivi-serne er utviklet i tråd med direktoratets Bygg-Nett-strategi, og bygger på de grunnleggendeføringene om brukerretting, selvbetjening ogsamhandling. Veiviserne utvikles ved hjelp avtjenestedesignmetodikk, og går gjennom flererunder med klarspråk og brukertesting bådefør og etter lansering. DiBKs veivisere er godtbesøkte, og får gode tilbakemeldinger fra bru-kerne. I 2018 har digitale veiledere for erklæ-


ring av ansvarsrett, bruksendring i bolig, ogmindre tilbygg blitt lansert.

Konkurranseutsetting og samarbeid med private

Konkurranseutsetting og økt samarbeid med pri-vate kan bidra til bedre tjenester uten at offentligebudsjetter øker. Private og ideelle aktører somkonkurrerer om tjenesteproduksjonen, kan bidratil bedre tjenester, større mangfold og økt valgfri-het for brukerne.– Jernbanereformen innebærer at jernbanesek-

toren skal bli mer effektiv og kundeorientertenn tidligere, slik at jernbaneinfrastrukturenutnyttes på en bedre måte, se Meld. St. 27(2014–2015) På rett spor – Reform av jernbane-sektoren. Et viktig tiltak er konkurranseutset-ting av persontogtrafikken. Konkurransen omSørlandsbanen (trafikkpakke 1) ble lyst ut høs-ten 2017, mens togtrafikken fra Oslo og nord-over (trafikkpakke 2) ble lyst ut våren 2018.

Effektive fellesløsninger i staten

I rapporten Value for Money in Government fra2013 anbefalte OECD at Norge i større grad tar ibruk felles, statlige tjenestesentre for administra-tive oppgaver. Slike sentre kan gi stordriftsforde-ler og god kvalitet på tjenestene. Lønns- og regn-skapstjenester bygger på et felles statlig regelverkog legger i særlig grad til rette for stordrift.Mange innkjøp i staten har betydelige fellestrekk.Samordning av innkjøp av standardiserte produk-ter eller tjenester kan gi lavere kostnader og høy-ere innkjøpskompetanse. Det vises til nærmereomtale av offentlige anskaffelser i punkt 5.2.1.

Det er grunn til å anta at potensialet er betyde-lig også på områder som i dag ikke er etablertsom fellestjenester, eksempelvis arkivtjenester.– Direktoratet for økonomistyring (DFØ) leve-

rer lønns- og regnskapstjenester til statligevirksomheter. 87 pst. av virksomhetene erlønnskunder og 73 pst. av virksomhetene erregnskapskunder per 31. desember 2017. Flerestore og komplekse virksomheter blir i årenefremover også kunder av DFØ. I 2019 skal poli-tiet bli regnskapskunde av DFØ. De fire størsteuniversitetene i henholdsvis Oslo, Bergen,Trondheim og Tromsø tar sikte på å bli lønns-og regnskapskunder av DFØ fra 2021.

– DFØ utvikler også nye tjenester på lønns- ogregnskapsområdet. I 2018 har DFØ inngått enkontrakt for å levere et turnussystem til kun-der.

– Fylkesmennenes fellesadministrasjon etable-res 1. januar 2019 og vil få styrings-, utviklings-og driftsoppgaver innenfor fylkesmennenesadministrative område, herunder IKT, doku-mentforvaltning, HR og personalforvaltning,økonomi og anskaffelser.

– Norsk Helsenett SF etablerte fra 1. januar 2017et brukerfinansiert administrativt tjenestesen-ter for alle etater i den sentrale helseforvaltnin-gen. Tjenestesenteret er fra 1. juni 2018 fullt utetablert med felles tjenester innen IKT, anskaf-felser, arkiv og dokumenthåndtering.

– Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), vedStatens innkjøpssenter, har siden 2017 inngåttfire felles innkjøpsavtaler for staten med enberegnet besparelse på om lag 200 mill. kroneri året.

– Bruken av felles IT-løsninger øker og mange,både innbyggere og næringsliv, foretrekker nåå bruke digitale tjenester og løsninger når dekommuniserer med det offentlige. Difi forval-ter de sentrale fellesløsningene Digital post-kasse til innbyggerne, ID-porten og Kontakt-og reservasjonsregisteret samt flere andre fel-lesløsninger. ID-porten, som er en felles pålog-gingsløsning som gir tilgang til mer enn 1 800nettjenester fra over 700 offentlige virksomhe-ter, hadde i underkant av 114 mill. transaksjo-ner i 2017. Dette er en økning på over 25 pst. fra2016.

– Områdegjennomgangen av klima- og miljøfor-valtningen i 2016 viste effektiviseringsmulighe-ter, særlig innenfor anskaffelsesområdet. KLDhar gitt underliggende etater i oppdrag å utar-beide forslag til en felles strategi for samord-ning av de administrative funksjonene i miljø-forvaltningen, og særlig vurdere potensialet forreduserte innkjøpskostnader. Strategien plan-legges iverksatt fra 2019.

– UNIT – Direktoratet for IKT og fellestjenesteri høyere utdanning og forskning, som ble opp-rettet 1. januar 2018, har det nasjonale ansvaretfor å implementere og videreutvikle digitalise-ringsstrategien og samordning på IKT-områ-det innenfor høyere utdanning og forskning.UNIT har gjort en kartlegging av nåsituasjo-nen, behov og muligheter for videre utviklingav fellestjenester.

5.3.3 Mer effektiv organisering av kommune og stat

Det offentlige skal tilby gode og tilpassede tjenes-ter. Samtidig skal tjenestene produseres kostnads-effektivt.


En effektiv kommunal sektor

En effektiv kommunal sektor er en viktig forutset-ning for å produsere gode tjenester til brukerne.Dagens kommunegrenser ble i hovedsak bestemtpå 1960-tallet. Tidligere var transport og kommu-nikasjon dyrt og tungvint. I dag har kostnadenefalt og tilgjengeligheten økt, og mulighetene forkommunikasjon er fundamentalt endret. Samtidighar kommunene fått ansvar for flere og mer kom-plekse tjenester.– Kommunereformen skal bidra til større enhe-

ter, bedre fagmiljøer og mer effektiv drift. For-målet er å gi gode og likeverdige tjenester tilinnbyggerne, en mer helhetlig og samordnetsamfunnsutvikling, bærekraftige og økono-misk robuste kommuner og et styrket lokalde-mokrati. I perioden 2014–2017 ble totalt 119kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kom-muner. Antall kommuner vil dermed bli redu-sert fra 428 i 2014 til 356 i 2020. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet har fastsatt for-skrifter for sammenslåingene. Forskriftenefastsetter blant annet navn på de nye kommu-nene, antall medlemmer i kommunestyrene ognødvendige unntak fra lover og forskrifter for ågjennomføre sammenslåingene.

– Til tross for et høyt antall sammenslåinger ireformen, er ikke hovedtrekkene ved kommu-nestrukturen endret. Mange kommuner vilfortsatt være for små. Regjeringen ønsker åopprettholde den norske tradisjonen medsterke velferdskommuner med et stort og reeltselvstyre. Det forutsetter ytterligere endringeri kommunestrukturen fremover. Befolknings-nedgang og demografiske endringer gjør atmange av de små kommunene i de neste 10-15årene vil ha for få innbyggere i arbeidsfør aldersammenlignet med innbyggere over pensjons-alder. Disse kommunene har allerede i dagutfordringer med å ha tilstrekkelig kompe-tanse og kapasitet til å dekke alle fagområder.Samtidig opplever kommuner i byområderbefolkningsvekst, og mange av de store byenehar mangel på egnet areal for å legge til rettefor fremtidig vekst.

– Regionreformen som ble vedtatt av Stortinget ijuni 2017, gjør at 19 fylker blir til 11. Målene forregionreformen er større fylkeskommunermed økt kapasitet og kompetanse til å ivaretadagens oppgaver på en bedre måte, og til å påtaseg nye oppgaver. Ni fylker har i dag under200 000 innbyggere, og ytterligere fem har

under 300 000 innbyggere. Fra 2020 vil ingenfylkeskommuner ha under 200 000 innbyg-gere. Overføring av nye oppgaver til fylkes-kommunene forutsetter større og færre enhe-ter enn i dag for å gi en funksjonell oppgaveløs-ning og nødvendig kapasitet og kompetanse iorganisasjonen. Regjeringen vil legge frem enegen sak om nye oppgaver til fylkeskommu-nene høsten 2018.

– Hovedprinsippet for finansiering av kommune-sektoren er rammefinansiering. Rammefinan-siering støtter opp om lokalt selvstyre og girkommuner og fylkeskommuner handlingsromtil å gjøre prioriteringer i tråd med egne vurde-ringer og innbyggernes behov. Dette bidrar tileffektiv ressursbruk tilpasset lokale forhold.Rammefinansiering stimulerer også til innova-sjon og effektivisering fordi frigjorte midler til-faller den enkelte kommune. En ekspert-gruppe har gjennomført en områdegjennom-gang av øremerkede tilskudd til kommunesek-toren. Ekspertgruppen mener det er behov foren kraftig reduksjon i antallet tilskuddsordnin-ger. Regjeringen vil legge frem en helhetliginnlemmingsplan i Kommuneproposisjonen2020.

– På bakgrunn av en analyse som er gjennomførtav Senter for økonomisk forskning kan detanslås et effektiviseringspotensial i 2016 på omlag 30 mrd. kroner innenfor barnehage, grunn-skole og omsorgstjenester. Selv om det ikkenødvendigvis vil være mulig å ta ut hele detteeffektiviseringspotensialet, illustrerer det like-vel at det er store muligheter for mer effektivressursutnyttelse og bedre tjenester. Resulta-tene av kartlegging av den enkelte kommunelegges årlig ut på nett3. Det kan bidra til en sys-tematisk overføring av positive erfaringer slikat tjenestene i kommunene forbedres og res-surser frigjøres. Analysene kan benyttes tilsammenligninger av kommuner og til å følgeutviklingen i egen kommune over tid. Oppda-terte analyser planlegges gjennomført i løpetav høsten 2018.

– Kommunenes organisasjon (KS) har i 2018 lan-sert Innovasjonsbarometeret for kommunalsektor, som er en undersøkelse av innovasjoninnenfor sektorene helse og omsorg, oppvekstog utdanning. Resultatene i barometeret viserat kommunesektoren gjennomfører betydeligeomstillinger og effektiviseringstiltak.

3 Resultatene publiseres på www.kommunedata.no


En effektiv regional stat

Regional statsforvaltning skal bidra til at nasjonalemål og vedtak følges opp regionalt og lokalt. Opp-gaver legges gjerne til regionalt nivå når nærhet tilbrukerne er viktig. Fylkesmannsembetene utføreroppgaver for flere departementer og direktorater,og er et bindeledd mellom stat og kommune. Deter store forskjeller i organiseringen av den regio-nale statsforvaltningen. Regjeringen har gjennom-ført flere tiltak for å effektivisere denne delen avstatsforvaltningen. – Fylkesmannen får fra 1. januar 2019 ny struk-

tur med ti embeter. Med unntak av Fylkesman-nen i Oslo og Viken som dekker to fylker, blirstrukturen sammenfallende med de nye fylkes-kommunene fra 2020. Målsettingen med fyl-kesmannsreformen har vært å styrke fylkes-mannen som sentralt bindeledd mellom stat ogkommune, tverrsektoriell samordner av regio-nal stat overfor kommunene og rettssikker-hetsgarantist. Sammenslåtte embeter vil fåstørre fagmiljøer og styrket fagkompetansesom vil være et viktig element i oppgaveløsnin-gen og rolleutøvelsen.

– Som del av regionreformen har regjeringenvedtatt å gjennomgå regional stats inndeling ilys av ny fylkesstruktur. Formålet er å legge tilrette for best mulig samhandling og samord-ning på regionalt nivå gjennom større grad avharmonisering mellom regionale strukturer.Endringer i regional stat skal vektlegge fire vik-tige hensyn: bidra til effektivisering av statligforvaltning, bedre samhandling på tvers i sta-ten, bedre samhandling mellom regional statog fylkeskommunen, og ikke minst bidra til for-enkling for brukerne. Det er besluttet at 11 eta-ter skal gjennomgås. Dette er NAV, InnovasjonNorge, Husbanken, IMDi, Bufetat, StatensVegvesen, NVE, Fiskeridirektoratet, Politiet,Sivilforsvaret og Kystverket. Difi bistår depar-tementet i gjennomgangen og vil levere sin rap-port innen utgangen av 2018.

Samordning mellom ulike deler av staten

Klar oppgavedeling mellom statlige virksomhetergjør at de enkelte virksomhetene kan bli eksper-ter på sine områder. Spesialisering kan imidlertidføre til at innbyggere og næringsliv opplever sta-ten som fragmentert. Gode tjenester krever oftetett samarbeid mellom alle relevante myndigheter,på tvers av spesialiseringer.– Byvekstavtalene er et viktig verktøy for bedre

samordning og mer helhetlig tilnærming i

areal- og transportpolitikken. Det er i Meld. St.33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 åpnet for at det kan inngås byvekstavtaleri de ni største byområdene. Byvekstavtaler ergjensidig forpliktende avtaler mellom staten,fylkeskommuner og kommuner for å nå måletom at veksten i persontransporten i byområ-dene skal tas med kollektivtransport, sykkel oggange. Forhandlingene skjer gjennom en poli-tisk styringsgruppe som ledes av Samferdsels-departementet og hvor også Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet deltar. I deløpende forhandlingene er staten representertav Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet ogFylkesmannen, som ivaretar ulike ansvarsom-råder og opptrer samordnet overfor de lokalepartene.

– Strategi mot arbeidslivskriminalitet ble lagtfrem i 2015 og fornyet i 2017. Formålet er åbekjempe arbeidslivskriminalitet og fremmeseriøse og gode arbeidsforhold gjennom etbredt samarbeid mellom offentlige myndig-heter og arbeidslivets parter. Det er blant annetgjennomført tiltak for å øke det lokale og regi-onale samarbeidet og koordinere kontrollinn-satsen mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstil-synet, Nav og andre offentlige etater. Etatenehar opprettet sju arbeidslivskriminalitetssen-tere. I 2017 kontrollerte de her om lag 3400virksomheter. 481 kriminelle aktører er fjernetfra markedet eller fikk sin kapasitet redusert.61 kriminelle nettverk ble identifisert. Regje-ringen foreslår å øke bevilgningen til etatenesarbeid mot arbeidslivskriminalitet i 2019.

Omstilling, omorganisering og kostnadsreduksjoner

Offentlig sektor må endre seg i takt med resten avsamfunnet. Et stadig større press på offentligebudsjetter og økende krav fra publikum gjør detnødvendig å tenke nytt. Omstilling, nye arbeids-former og endret organisering er nødvendige ogviktige virkemidler.– Nærpolitireformen er den største omstillingen

i politiet i nyere tid. Reformen sørger for et mersynlig og tilgjengelig politi der folk bor og fer-des, med kapasitet til å forebygge, etterforskeog påtale kriminelle handlinger. I 2019 hentes51 mill. kroner av gevinstene fra nærpolitirefor-men ut. Regjeringen foreslår å omprioriteremidlene til andre formål innenfor politiet.

– Skatteetaten har de senere årene gjennomførtflere store omstillingsprosesser der målet er enbedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvalt-ning. I 2018 ble NAV Innkreving overført fra


Arbeids- og velferdsetaten til Skatteetaten.Skatteetaten er også i ferd med å innføre en nykontorstruktur i etaten med færre kontorer ogstørre fagmiljø, og en ny organisasjonsmodellbasert på landsdekkende oppgaveløsning. Dennye organiseringen legger til rette for at Skatte-etaten kan løse sine oppgaver på en bedre ogmer effektiv måte. Skatteetatens arbeid medmodernisering av folkeregisteret, et nytt IKT-system for særavgiftsforvaltningen (SAFIR) ogen ny dialogbasert skattemelding (SIRIUS) vilbåde gi mer effektiv ressursbruk for etaten ogandre gevinster for samfunnet.

– Utbyggingsselskapet for vei, Nye Veier AS, harvært operativt siden 1. januar 2016. Selskapetskal legge helhetlig utbygging og samfunns-økonomisk lønnsomhet til grunn for priorite-ringene. Selskapet har identifisert muligheterfor å kunne redusere kostnader og øke nyttenav prosjektporteføljen. I 2019 planlegger sel-skapet å åpne strekningene E18 Tvedestrand –Arendal og E18 Rugtvedt – Dørdal.

– En områdegjennomgang av Statens vegvesenseffektiviseringsprogram har identifisert etbetydelig effektiviseringspotensial, særligknyttet til veiområdet, trafikant- og kjøretøyom-rådet og innen støttefunksjoner, og foreslår til-tak innenfor disse områdene. Områdegjen-nomgangen har vist at effektiviseringsutviklin-gen hittil er svakt dokumentert, men at det harvært forbedringer siden omleggingen av effek-tiviseringsprogrammet i 2016. På bakgrunn avområdegjennomgangen har regjeringen fast-

satt et mål for reduksjon av interne kostnaderog vil følge opp områdegjennomgangen medtiltak blant annet på byggherreområdet, trafi-kant- og kjøretøyområdet og innen støttefunk-sjoner. Effektiviseringsarbeidet skal følges oppgjennom produktivitets- og effektivitetsindika-torer. Som en oppfølging av områdegjennom-gangen vil Samferdselsdepartementet gi Veg-direktoratet i oppdrag å gjennomføre en utred-ning av ny organisasjonsmodell.

5.3.4 Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester

En av de viktigste drivkreftene for økt produktivi-tet i offentlig sektor er digitalisering. Teknologiut-viklingen åpner for nye måter å organisere forvalt-ningen på, forbedrede eksisterende tjenestetilbudog helt nye typer offentlige tjenester. Dette forut-setter omstillingsevne og god utnyttelse av marke-det. I tillegg gir digitalisering muligheter for nyesamarbeidsformer mellom offentlig og privat sek-tor.

Europakommisjonen publiserer indeksen TheDigital Economy and Society Index (DESI). DESI-indeksen måler EU-landene samt Norge, Islandog Tyrkia på digital infrastruktur, i hvilken gradnæringslivet tar i bruk digital teknologi, brukenav offentlige digitale tjenester, teknologikompe-tanse og bruk av teknologi og tjenester i samfun-net. Norge er rangert blant de ledende landene iEuropa på digitalisering, se figur 5.7. Norge liggerbetydelig over gjennomsnittet for EU og ligger

Figur 5.7 Digital Economy and Society Index 2018

Kilde: Europakommisjonen.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

10

20

30

40

50

60

70

80

DK

SE FI

NL

NO LU IE UK

BE

EE

ES

AT

MT LT DE

EU SI

PT

CZ

FR LV SK

CY

HR

HU PL IT BG EL

RO

Connectivity Human Capital

Uses of Internet Integration of Digital Technology

Digital Public Services

Digitalisering


særlig langt foran på utvikling og bruk av bådeoffentlige og private internettjenester.

Digitalt førstevalg er et grunnleggende prin-sipp for kommunikasjon mellom offentlig sektorog brukerne. Dette innebærer at forvaltningen sålangt som mulig er tilgjengelig på nett, og at nett-baserte tjenester er hovedregel for forvaltningenskommunikasjon med brukerne. Regjeringen vars-let i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda forNorge en styrking av digitalt førstevalg og fortsattarbeid i retning av digital selvbetjening og detsom ofte omtales som automatisert saksbehand-ling. Regjeringen har besluttet å utarbeide ennasjonal strategi for digitalisering av offentlig sek-tor for å kunne operasjonalisere prinsipper og ret-ninger angitt i Digital agenda.

Digitalisering gir store muligheter for merrasjonell løsing av oppgaver, men utfordrer sam-tidig innarbeidede arbeidsformer. Å ta i bruk nyeteknologiske løsninger på en god måte kreverikke bare en vellykket gjennomføring av IKT-pro-sjekter, men vel så mye at arbeidsmåtene til virk-somhetene blir endret. For å lykkes med digitali-sering er det viktig å realisere både de gevinstersom gir økt kvalitet og besparelser for brukerneog budsjettgevinster. Det er tatt flere initiativ for åøke innsatsen:– I 2016 oppnevnte regjeringen Digitaliserings-

rådet. Rådet skal bidra til at offentlige virksom-heter lykkes med digitaliseringsprosjekter.Rådet skal også bidra til at statlige etater skallære av hverandres suksesser og feil. I sin erfa-ringsrapport for 2017 trekker rådet frem treutfordringer som statlige virksomheter ståroverfor. Den ene er å få til samarbeid på tvers,den andre er å realisere gevinstene og dentredje er å få til tilstrekkelig fornyelse.

– For å øke digitaliseringstempoet i staten harregjeringen etablert en medfinansieringsord-ning for små og mellomstore digitaliserings-prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønn-somme. I perioden 2016–2018 er det gjennomordningen gitt tilsagn på til sammen 336 mill.kroner til i alt 40 prosjekter. Den potensielleinnsparingen for det offentlige som følge avdisse prosjektene er beregnet til om lag 7 mrd.kroner over ti år. I 2018 har 14 prosjekter fått til-sagn om medfinansiering. Mulig innsparings-potensial i offentlig sektor for prosjektene somhar fått tilsagn i 2018, er beregnet til om lag 100mill. kroner per år. Prosjektene som har fått til-sagn i 2018 vil blant annet utvikle digitale tje-nester for sosialhjelpsmottakere på nav.no,lage en nasjonal portal for bekymringsmeldin-

ger til barnevernstjenesten og digitalisere pro-sessen med å fornye førerkort.

Kommunikasjon med innbyggere og næringsliv

Digitalisering legger grunnlaget for bedre, ras-kere og mer effektiv kommunikasjon mellom stat,innbyggere og næringsliv. Både produktiviteten inæringslivet og tilgangen på informasjon for hus-holdninger og bedrifter blir bedre. Digitaliseringgir også mulighet til å utvikle nye og fleksible løs-ninger basert på selvbetjening, uavhengig av hvoroffentlige tjenester er lokalisert.

En helhetlig politikk for informasjonsforvalt-ning er nødvendig for å nå det langsiktige måletom at innbyggere, næringsliv og frivillig sektorikke skal måtte levere samme opplysning til for-valtningen mer enn én gang. Digitale løsningersom åpner for forhåndsutfylling av skjemaer ogdirekte uthenting av informasjon fra bedriftenesIKT-systemer, gjør at rapporteringen langt på veikan digitaliseres.– Et viktig element i arbeidet med informasjons-

forvaltning er etableringen av en felles data-katalog som er utarbeidet av Brønnøy-sundregistrene i samarbeid med Difi og andreetater. Datakatalogen skal være en oversiktover hvilke datasett som finnes hvor og såledeslegge til rette for gjenbruk av informasjon somallerede finnes. Difi har i tillegg laget et ramme-verk for informasjonsforvaltning som et støtte-verktøy i det videre arbeidet med å etablere«kun én gang» som prinsipp.

– I 2018 lanserte Husbanken digital søknad forgrunnlån for bransje, og Husbanken fortsetterå digitalisere hele tjenesten rundt grunnlån.Husbanken vil videreføre moderniseringen avIKT-systemene i 2019. Digitaliseringen vilgjøre tjenestene mer tilgjengelige og enklerefor innbyggerne, effektivisere saksbehandlin-gen og bidra til bedre styring av Husbankensvirkemidler. Regjeringen vil i 2020-budsjettetrealisere gevinster av effektiviseringene i Hus-banken.

– I 2018 er det bevilget over 100 mill. kroner tilvidereutvikling av Altinn-plattformen. Målet erå legge til rette for bedre samhandling, innova-sjon og informasjonsdeling mellom offentlig ogprivat sektor.

– I Arbeids- og velferdsetaten blir det utvikletmer moderne IKT-løsninger for foreldrepen-ger og engangsstønad. Prosjektet planleggesavsluttet i løpet av andre kvartal 2019. Videreplanlegges det blant annet å innføre nye løsnin-ger for sykepenger, pleiepenger og omsorgs-


penger. Hensikten er å etablere fleksible IKT-løsninger som skal gi høy grad av automatise-ring og god kvalitet i saksbehandlingen.

– Skattedirektoratet startet i 2018 arbeidet med åutvikle en ny, dialogbasert skattemelding forinntekt og formue for næringsdrivende, lønns-takere og pensjonister (SIRIUS-prosjektet). Iden nye skattemeldingen vil flere opplysningervære tilgjengelige for de skattepliktige vedutfylling. Gjennom dialogfunksjoner vil skatte-pliktige kunne få tilpasset veiledning og tilba-kemeldinger allerede ved levering av skatte-meldingen. Dette vil styrke den skattepliktigesrettigheter, øke kvaliteten på innholdet i skatte-meldingen og redusere Skatteetatens res-sursbruk på kontroll og endringer. Ny dialog-basert skattemelding blir utviklet i perioden2018–2021.

Digital saksbehandling frigjør ressurser og gir bedre kvalitet

Gjennom digital saksbehandling kan brukerne til-bys bedre tjenester med enklere søknadsproses-ser og raskere svar. Offentlig sektor er kommet etstykke på vei, og det pågår omfattende digitalise-ringsarbeid i en rekke sektorer.– Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) lanserte i

begynnelsen av 2018 den digitale tjenesten«Fellestjenester BYGG» på Altinn. Plattformener åpen for kommersielle tjenesteleverandørersom utvikler og drifter digitale sluttbrukerløs-ninger for utfylling og innsending av byggesøk-nader. De første løsningene for digital bygge-sak er nå i drift. Fellestjenesten tilretteleggerfor sømløs digital informasjonsflyt mellommyndigheter, ansvarlige søkere og byggher-rer, og det blir enklere for søkeren å leverekomplette søknader til kommunen.

– Prosjektet DigiBarnevern er et samarbeidspro-sjekt mellom staten og kommunesektoren somvil bidra til bedre digitale løsninger for detkommunale barnevernet og tjenestemotta-kerne. Det vil bli utviklet et digitalt kvalitetssys-tem som skal gi ansatte bedre tilgang påarbeidsstøtte og veiledning. Mye av dagensmanuelle rapportering vil bli automatisert, noesom vil frigjøre ressurser i tjenestene og gene-rere bedre og mer oppdatert styringsinforma-sjon for lederne i de kommunale tjenestene ogpå statlig nivå.

– Et viktig mål med regjeringens digitaliserings-strategi er å utvikle fellesløsninger slik at kom-muner og fylkeskommuner får mer effektivressursbruk. Feide, Felles elektronisk identi-

tet, er rullet ut i 401 kommuner og alle fylkes-kommuner, noe som utgjør 98,2 pst. av bru-kerne. Videreutvikling av Feide er et viktig til-tak i digitaliseringsstrategien.

– Regjeringen vil etablere en ny gjennomførings-løsning for eksamener og prøver. Tiltaket vilmedføre at eksamener og kartleggingsprøverblir digitalisert for de minste elevene og at digi-tale prøver og eksamener får en universellutforming.

Bedre bruk av offentlige data gir merverdi

Å gi tilgang til offentlige data betyr at næringsliv,forskere, sivilsamfunn og ikke minst offentlig sek-tor selv, kan nyttiggjøre informasjonen offentligsektor forvalter. Hensynene til personvern og tilforretningshemmeligheter må selvsagt ivaretas.Data kan likevel gjenbrukes til nye formål – forøkt verdiskaping, økt effektivitet, samt økt åpen-het og transparens. Gode analyser av tilgjengeligedata kan bidra til innovasjoner og økt produktivi-tet i både offentlig sektor og næringslivet.– Helsedataprogrammet skal bidra til bedre

utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere hånd-tering av helsedata. I 2018 ble nettstedet helse-data.no lansert. Nettstedet samler informasjonom over 80 helseregistre for helse- ogomsorgstjenesten, forskere og næringslivet.Nettstedet skal videreutvikles med nye tjenes-ter og vil inngå som en del av arbeidet med åutvikle en helseanalyseplattform. I 2018 harDirektoratet for e-helse levert en utredning avulike konsepter for realisering av en slik helse-analyseplattform.

– Statistikklovutvalget leverte sin utredningNOU 2018: 7 Ny lov om offentlig statistikk ogStatistisk sentralbyrå den 19. mars. Utrednin-gen hadde høringsfrist den 30. juni. Utvalgetforeslår blant annet at datamaterialet SSB sam-ler inn og bearbeider for statistikkformål, istørre grad bør gjøres tilgjengelig for andreanalyseformål enn å utarbeide offisiell statis-tikk. Regjeringen vil følge opp utvalgets utred-ning og høringsinstansene, og komme tilbaketil Stortinget med forslag til ny statistikklov.

5.4 Næringsstøtte

Offentlige tiltak som gir en bedrift eller en gruppeav bedrifter særskilte økonomiske fordeler, kandefineres som næringsstøtte. Næringsstøtten kanha mange former, fra rene tilskudd til regulerin-


ger, reduserte skatter og avgifter eller skjermingfra utenlandsk konkurranse.

All næringsstøtte påvirker konkurransen mel-lom bedrifter og næringer, og dermed hvordanressursene i økonomien brukes. I markeder medvirksom konkurranse kan næringsstøtte vri res-sursbruken mot støtteberettigede næringer ogbedrifter, og dermed gi et samfunnsøkonomisktap. I tillegg er det kostnader ved å finansierenæringsstøtten. I samfunnsøkonomiske analyserlegges det til grunn en skattekostnad på 20 pst. fornetto økt offentlig finansiering som følge av etoffentlig tiltak.

For å bidra til effektiv bruk av samfunnets res-surser og et næringsliv med evne til omstilling oginnovasjon må næringsstøtten innrettes mot åutløse tiltak som er samfunnsøkonomisk lønn-somme, for eksempel for å motvirke markeds-svikt. Markedssvikt kan skyldes forhold someksterne effekter (for eksempel miljøkostnader),kollektive goder, imperfekt konkurranse og asym-metrisk informasjon. Det bør likevel utvises tilba-keholdenhet med næringsstøtte også i tilfeller derdet er påvist markedssvikt. I de fleste markedervil det finnes en eller annen form for markedss-vikt. Næringsstøtte vil normalt ikke være et effek-tivt virkemiddel. Staten bør i stedet legge til rettefor økt konkurranse, for på den måten å reduserede direkte årsakene til markedssvikten. Begrun-nelsene for likevel å bruke næringsstøtte er blantannet for å oppnå næringspolitiske og distriktspo-litiske mål. Videre gis det næringssøtte til energi-og miljøformål, FoU-investeringer og til små ogmellomstore bedrifter.

Tabell 5.1 oppsummerer næringsstøtten i 2017for ulike næringer og støttekategorier, men girikke en fullstendig oversikt over all næringsstøtte.Støtte i form av for eksempel reguleringer, konse-sjonsordninger eller offentlig kjøp omfattes ikkeav tabellen. Nedenfor er de enkelte støttekategori-ene kort omtalt.

5.4.1 Budsjettstøtte

Finansdepartementets beregninger av budsjett-støtte omfatter ordninger som finansieres overstatsbudsjettets utgiftsside, det vil si tilskudd, låneller garantier gitt på gunstige vilkår, samt man-glende krav til avkastning på statlig aksjekapital.Beregningene av statlig næringsstøtte omfatterikke statens kjøp av varer og tjenester. Dette inne-bærer at overføringer til for eksempel kringkas-ting, jernbane, de regionale flyrutene, statens kjøpav posttjenester og buss ikke er tatt med.

Figur 5.8 illustrerer den samlede støtten overbudsjettets utgiftsside fordelt etter mottakernæ-ring. Også horisontale støtteordninger, dvs. støtte-ordninger som i utgangspunktet er tilgjengeligefor bedrifter i alle eller de fleste næringer, er for-delt etter mottakernæring. Den samlede budsjett-støtten er anslått til 27,1 mrd. kroner i 2017. Reg-net i faste 2017-priser økte støtten med om lag 1,5mrd. kroner fra 2016 til 2017. Økningen i budsjett-støtten skyldes særlig økt støtte til industri, berg-verk og tjenester og ikke-næringsfordelt støtte.Budsjettstøtten målt som andel av BNP utgjorde0,82 pst. i 2017, mens andelen i 2016 var 0,81 pst.

1 Omfatter skatteutgifter og -sanksjoner fra tabell 5.4 unntatt skatteutgifter i merverdiavgiften. Skatteutgifter knyttet til merver-diavgiften er illustrert i tabell 5.5.

2 Inkluderer skjermingsstøtte i jordbruket beregnet av OECD og støtte gjennom el-sertifikatordningen. 3 Budsjettmessig støtte til landbruket avviker noe fra OECDs tall for budsjettstøtte pga. noe ulike definisjoner. 4 Utviklingskonsesjoner for lakseoppdrett utgjør også et betydelig beløp, men er ikke tallfestet. 5 Inkluderer generelle ordninger, forskningog utvikling og regionalstøtte. Budsjettmessig miljø- og energistøtte er ført under ho-

risontale ordninger, mens skatteutgifter ved miljøavgifter er ført på aktuell næring. Kilder: OECD og Finansdepartementet.

Tabell 5.1 Oversikt over budsjettstøtte, skatteutgifter og -sanksjoner rettet mot næringslivet og annen næringsstøtte i 2017 fordelt på næringer. Mrd. 2017-kroner

Budsjettmessigstøtte

Skatteutgifter og-sanksjoner1

Annennæringsstøtte2 Sum

Landbruk3 ....................................................... 15,7 1,1 10,1 26,9

Fiske og havbruk4.......................................... 0,1 1,0 1,0

Sjøfart og skipsbygging................................. 1,9 4,0 5,9

Industri og tjenester (inkl.petroleum) ......... 1,5 31,1 0,7 33,3

Horisontale ordninger5.................................. 7,9 12,4 20,3


Landbruksstøtten utgjorde 15,7 mrd. kronereller om lag 58 pst. av den samlede budsjettstøtteni 2017. Det meste av budsjettstøtten til landbruketgis gjennom jordbruksavtalen. En mindre del avlandbruksstøtten går til reindriftsnæringen, denjordbruksbaserte næringsmiddelindustrien, reise-liv, skogbruk og produksjon av bioenergi. Realver-dien av budsjettstøtten til landbruket eksklusiveskatteutgifter, var om lag uendret fra 2016 til 2017.

Inntektsutviklingen målt per årsverk er et sen-tralt tema i de årlige jordbruksforhandlingene.Inntektsutviklingen henger blant annet sammenmed utviklingen i markedet, støttenivået og kost-nadsutviklingen i sektoren. I Prop. 94 S (2017–2018) om jordbruksoppgjøret 2018, ble det vist tilat en for sterk prioritering av inntektsmuligheter ide årlige jordbruksoppgjørene har ført til oppbyg-ging av overkapasitet og overproduksjon i mangesektorer. Uten et vesentlig bidrag fra markedsinn-tekter og produktivitetsvekst vil inntektsmulighe-tene og grunnlaget for måloppnåelse svekkesbetydelig i årene som kommer.

Figur 5.8 Statlig budsjettstøtte fordelt etter næring. Mrd. 2017-kroner


0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

1990 1995 2000 2005 2010

Ikke næringsfordelt

Industri, bergverk og tjenester

Fiske og havbruk

Landbruk

2018

Budsjettmessig næringsstøtte

1 Deflatert med årlig prisendring for BNP for Fastlands-Norge.2 Omfatter også støtte til enkelte arbeidsmarkedstiltak (støtte til bedriftsintern opplæring og andel av støtte til utdanningsvikariater).3 Omfatter bare støtte til prosjekter der næringsaktører er direkte kontraktspartnere, det vil si direkte bedriftsrettet forskningsstøtte.

Statens investeringer i teknologisenteret på Mongstad eller planleggingsutgifter knyttet til et fullskalaanlegg er ikke medregnet.4 Omfatter også støtte til ulike tiltaksarbeid for regional utvikling. 5 Omfatter blant annet utbetalinger fra Innovasjon Norges landsdekkende utviklingstilskudd, veiledning, etablererstipend, pro-

gram for eksport for små og mellomstore bedrifter og såkornfondene.6 Omfatter blant annet utbetalinger fra de særskilte bevilgningene til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. 7 Budsjettmessig støtte til landbruket avviker fra OECDs tall for budsjettstøtte pga. noe ulike definisjoner.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 5.2 Statlig budsjettstøtte etter formål. Nettokostnader. Mrd. 2017-kroner1

Formål 2005 2015 2016 2017 Anslag 2018

Horisontal støtte2 .......................... 3,8 5,5 6,6 7,9 8,0

Herav:

FoU3................................................ 0,7 1,6 1,6 1,7 1,9

Regional4 ........................................ 2,0 1,3 1,4 1,4 1,3

SMB5 .............................................. 0,5 0,7 0,9 0,7 0,7

Miljø og energi .............................. 0,3 1,4 1,8 2,5 3,2

Næringsrettet støtte6 18,9 19,2 19,0 19,2 19,3

Herav:

Landbruk7 ...................................... 16,1 15,8 15,6 15,7 15,7

Fiske og havbruk .......................... 0,2 0,1 0,0 0,1 0,0

Skipsbygging ................................. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1

Sjøfart ............................................. 1,5 1,8 1,8 1,9 2,0

Sum.................................................. 22,7 24,7 25,6 27,1 27,4


For jordbruket og den landbruksbasertenæringsmiddelindustrien utgjør også skjermings-støtte en betydelig del av den samlede støtten.Dette kommer i tillegg til støtten som fremkom-mer i figur 5.8.

I tabell 5.2 er den samlede budsjettstøtten for-delt etter formål. En slik kategorisering vil nød-vendigvis inneholde elementer av skjønn. En delstøtteordninger skal blant annet oppfylle flere for-mål samtidig. I tabellen er støtten søkt plassertetter det primære formålet for den aktuelle ord-ningen. Det fremgår at støtte forbeholdt bestemtenæringer fortsatt utgjør en vesentlig andel avnæringsstøtten.

Hovedavtalen for fiskeriene ble avviklet fra 1.januar 2005. Enkelte mindre støtteordninger forfiskeriene videreføres likevel innenfor egnebevilgninger.

Regionalstøtten over budsjettets utgiftssideøkte i 2009 og 2010, men har siden falt noe ogutgjorde i 2018 om lag 1,3 mrd. kroner.

Budsjettstøtten til forskning og utvikling omfat-ter blant annet Norges forskningsråds utbetalin-ger til brukerstyrt forskning og Innovasjon Nor-ges utbetalinger til forsknings- og utviklingskon-trakter.

I næringsstøtteberegningene er flere av støtte-ordningene til innovasjon, kompetanse og nett-verk kategorisert som støtte til små og mellom-store bedrifter (SMB).

Veksten i støtte til miljø- og energitiltak harvært betydelig siden 2006, se figur 5.9 Hovedtyng-den er støtte til energiomlegging og utvikling avenergi- og klimateknologi gjennom Enova. Utbe-talte midler er særlig knyttet til prosjekter innen-for fjernvarme, lokale energisentraler, utvikling avenergi- og klimateknologi og energieffektiviseringav industri, bygg og transportområdet. Utbetaltstøtte fra Enova kan variere fra år til år avhengigav progresjonen i støttede prosjekter. Dette skyl-des at støtten utbetales trinnvis etter at kostnaderhar påløpt. På oppdrag fra Finansdepartementetog Klima- og miljødepartementet har Menon Eco-nomics gjennomført en områdegjennomgang avklimarettede støtteordninger. Regjeringen vilfølge opp områdegjennomgangen gjennom blantannet å spisse Enova som klimavirkemiddel ineste avtaleperiode, som starter 1. januar 2021.Regjeringen vil også vurdere om dagens mål-struktur er hensiktsmessig, herunder Enovasarbeid med forsyningssikkerhet. Enova skal fort-satt styres på et overordnet nivå gjennom fireårigestyringsavtaler med staten.

Det felles elsertifikatmarkedet mellom Sverigeog Norge innebærer omfattende støtte til produk-sjon av elektrisitet basert på fornybare energikil-der. Støtten finansieres ikke over statsbudsjettet,men overføres direkte til produsentene fra forbru-kere av elektrisitet (unntatt kraftkrevende indus-tri) og inngår derfor ikke i beregningene av statlignæringsstøtte. Elsertifikatordningen tilsvarer enavgift på kraftforbruk som er øremerket produ-senter av fornybar kraft. Støtten gjennom elsertifi-katordningen blir dermed ikke gjenstand for prio-riteringer i statsbudsjettet, noe som er prinsipieltuheldig.

Prisen på elsertifikater dannes på bakgrunn avtilbud og etterspørsel etter sertifikater. Samletstøtte fra norske forbrukere til produsenter av for-nybar elektrisitet i Norge og Sverige anslås til omlag 700 mill. kroner i 2017. Som følge av økning ielsertifikatprisen anstas støtten å øke betydelig i2018. Prisen på elsertifikater dannes på bakgrunnav tilbud og etterspørsel etter sertifikater, dersamlet etterspørsel er fastsatt av myndighetene ogtilbudet avhenger av ny produksjon som kommerinn i systemet. Denne produksjonen kan i litengrad reguleres, noe som kan føre til store sving-ninger i prisen. Nye produksjonsanlegg i Norgevil ikke godkjennes inn i ordningen etter 2021.Godkjent produksjon som settes i drift innen fris-ten i 2021, vil motta elsertifikater i 15 år.

Skipsfarten mottar driftsstøtte over budsjettetsutgiftsside. I tilskuddsordningen for sysselsettingav sjøfolk kan rederier søke om tilskudd på grunn-lag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeav-gift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget

Figur 5.9 Støtte til miljø- og energitiltak. Mill. 2017-kroner

Kilder: Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet.

20180

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

1995 2000 2005 2010

Støtte til miljø og energitiltak


mannskap med arbeid om bord på skip i ordnin-gen.

Regjeringen gjennomførte i 2016 og 2017 bety-delige endringer i tilskuddsordningene for syssel-setting av sjøfolk. Ordningen består i dag av niulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virke-områder. I 2017 ble det etablert en egen tilskudds-modell for NIS-registrerte lasteskip som frakterolje, gass, kjemikalier eller ro/ro-last i utenriks-fart. Tilskuddsmodellen for passasjerskip i NIShadde ikke trådt i kraft i 2017.

Samlet sysselsettingsstøtte til skipsfartenutgjorde i 2017 om lag 1,85 mrd. kroner. Om lag11 400 sjøfolk var omfattet av ordningen i 2017.Gjennomsnittlig støttebeløp per arbeidstaker tilsjøs omfattet av ordningen var dermed om lag163 000 kroner, se tabell 5.3.

Tilskuddet kompenserer delvis for kostnadsu-lempen ved å sysselsette sjøfolk fra Norge og deandre EØS-landene fremfor billigere arbeidskraftfra land utenfor EØS.

Den løpende støtten til skipsbygging er faset ut.Det eksisterer imidlertid en garantiordning forbyggelån for skip, som forvaltes av Garantiinsti-tuttet for eksportkreditt (GIEK). Garantier forbyggelån skal gis på markedsmessige vilkår. Destatlige ordningene for langsiktig eksportfinansi-ering er også relevant for skipsbyggingssektoren.Ordningene forvaltes av GIEK og EksportkredittNorge, og skal være et supplement til kommersi-elle finansinstitusjoner og i henhold til internasjo-nalt regelverk på området. I statsbudsjettet for

2018 ble det etablert en ny midlertidig garantiord-ning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse ski-pene skal brukes i Norge, med en ramme for nyeog gjeldende tilbud om garantier (tilsagn) på tilsammen 10 mrd. kroner i 2018. Ordningen vilinkludere for eksempel ferger, fiskebåter,brønnbåter og hurtigbåter. Ordningen forvaltesav GIEK og Eksportkreditt Norge. Ordningen ertreårig, og skal evalueres. Formålet med ordnin-gen er å bidra til at redere i Norge får finansiertsin virksomhet og dermed bidra til økt aktivitetfor skipsverft i Norge. Under den statlige eksport-kredittordningen tilbys fastrentelån på gunstigevilkår (såkalte CIRR-lån) i overensstemmelse meden avtale tilknyttet OECD.

Forbrukere av elektrisk kraft har en lovpålagtplikt til å kjøpe elsertifikater for en bestemt andelav sitt forbruk. Kraftkrevende industri er imidler-tid ikke pålagt sertifikatplikt. Dette er en form forindirekte næringsstøtte som ikke fremkommer avstøtteberegningene. Fritaket for elsertifikatplik-ten utgjør en støtte på om lag 200 mill. kroner i2017 til kraftkrevende industri. Kraftkrevendeindustri nyter også godt av leieavtaler med Stat-kraft på myndighetsbestemte vilkår. Disse leieav-talene er knyttet til avtaler fra 1960-tallet om fore-grepet hjemfall.

Kompensasjonsordningen for CO2-innslaget ikraftprisen (CO2-kompensasjon) innebærer atnorsk industri delvis kompenseres for økte kraft-priser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Ordningen omfatter industrivirksomheter

1 Totalbeløpet avviker noe fra summen av de enkelte kategoriene. Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet.

Tabell 5.3 Oversikt over tilskuddsordningen (nettolønnsordningen) for sysselsetting av sjøfolk i 2017

Fartøygruppe Antall rederierRefusjonsberet-

tigede sjøfolkUtbetaling 2017

(mill. kroner)

Skip i NOR ........................................................................... 116 2957 563

Petroleumsskip i NOR ........................................................ 26 4 125 655

Passasjerskip i utenriksfart i NOR ................................... 1 1 439 296

Passasjerskip strekningen Bergen- Kirkenes ................. 1 1 234 168

Seilskip i NOR...................................................................... 3 74 10

Skip i NIS ............................................................................. 29 583 38

Lasteskip i utensiksfart i NIS............................................. 5 181 14

Passasjerskip i utensiksfart i NIS ...................................... - - -

NIS konstruksjonsskip ....................................................... 8 797 110

Sum....................................................................................... 189 11 390 1 857


i 15 sektorer som, i tråd med EUs retningslinjerfor CO2-kompensasjon, har mulighet til å få støtte.Dette inkluderer blant annet produsenter av alu-minium, ferrolegeringer, kjemiske produkt og tre-foredling. Denne industrien vil dermed ikke ståoverfor den reelle kvoteprisen. For støtteåret 2017er det så langt utbetalt 469 mill. kroner i CO2-kom-pensasjon for støtteåret 2017. De forventede utbe-talingene på 2019 budsjettet (for støtteåret 2018)er på 526 mill. kroner.

5.4.2 Skatteutgifter- og sanksjoner

Nettokostnadene ved særskilte skatte- og avgiftsre-gler for enkelte deler av næringslivet (skatteutgif-ter) er vist i tabell 5.4. I tabellen er beregnedeskatteutgifter i 2017 og 2018 fordelt etter formål.Bare den delen av skatteutgiftene som er direkterettet mot næringsaktører er med i tabellen. Bådeden næringsspesifikke støtten, den regionale støt-ten og den bedriftsrettede forskningsstøtten økervesentlig når støtte i form av skatte- og avgiftslem-pninger medregnes. For en grundigere omtale avskatteutgifter vises det til Prop. 1 LS (2018–2019)Skatter og avgifter 2019, vedlegg 1.

Tabell 5.4 Skatteutgifter og -sanksjoner for næringslivet.1 Mill. kroner

2017 2018

Horisontal (generell) ........................................................................................... -340 -340

– Dokumentavgift – innbetalinger fra næringsvirksomhet ............................ -670 -670

– Skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskap ........................ 330 330

Regional ................................................................................................................ 8 685 9 030

– Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift ..................................................... 8 560 8 900

– Elavgift – redusert sats for Nord-Troms og Finnmark2............................... 105 110

– Distriktsrettet investeringsstøtte under KMD .............................................. 20 20

FoU........................................................................................................................ 4 390 4 590

– Skattefradrag for FoU-kostnader ................................................................... 4 300 4 500

– Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring .......... 90 90

Skipsfart ................................................................................................................ 3 956 3 622

– Særskilte skatteregler for rederier ................................................................. 1 100 1 100

– Høy avskrivningssats for skip mv. ................................................................. 190 170

– Særfradrag for sjømenn .................................................................................. 395 280

– Skattefritt hyretillegg for sjøfolk .................................................................... 140 -

– Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk3 .......................................................... 625 650

– Fritak for NOX-avgift gjennom miljøavtale .................................................... 660 670

– Fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG4 ................................................. 120 -

– Fritak for grunnavgift på mineralolje ............................................................ 725 750

– Elavgift – redusert sats .................................................................................... 1 2


Fiske ...................................................................................................................... 955 980

– Høy avskrivningssats for fiskefartøy mv. ...................................................... 80 70

– Særfradrag for fiskere ..................................................................................... 240 230

– Redusert sats i CO2-avgiften for fiske og fangst i nære farvann ................ 180 210


– Fritak for grunnavgift på mineralolje ............................................................. 345 350

Landbruk .............................................................................................................. 1 093 1 033

– Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk ............................................ 755 725

– Avskrivning av IBU-tilskudd ved investeringsstøtte i det distriktspolitiske virkeområdet....................................................................... 75 75

– Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg i landbruket............................. 40 -

– Skogfondsordningen ....................................................................................... 120 125

– Direkte utgiftsføring av skogsveiinvesteringer ............................................ 35 35

– Lav faktor ved verdsetting av skog i formuesskatten .................................. 5 5

– Særfradrag for reindrift .................................................................................. 8 8

– Elavgift – fritak for veksthusnæringen .......................................................... 35 40

– CO2-avgift på gass – fritak for veksthus ........................................................ 20 20

Overnattingsvirksomhet

– Avskrivningssats hoteller, bevertningssteder og losjihus ........................... 130 130

Informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet

– Elavgift – redusert sats for store datasentre ................................................. 2 50

Industri ........................................................................................................ 7 569 7 740

– Elavgift – fritak for kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgisk og mineralogisk ..................................................................................................... 5 150 5 300

– Elavgift – redusert sats for øvrige produksjonsprosser ............................... 2 250 2 350


– CO2-avgift – fritak og redusert sats for gass i ikke-kvotepliktig industri .. 75 -

– CO2-avgift på naturgass for kvotepliktig industri ......................................... -15 -15

– CO2-avgift for ikke-kvotepliktig fiskemel- og sildemelindustri mv. lavere enn generell sats ................................................................................... 4 -

– Grunnavgift på mineralolje – redusert sats for treforedling og pigmentproduksjon, fritak for fiskemelindustri ........................................... 45 45


2017 2018


1 Tabellen omfatter skatteutgifter og -sanksjoner som kan knyttes direkte til næringsvirksomhetens skatte- og avgiftsinnbetaling,se. Prop. 1 LS (2018–2019), vedlegg 1. Skattesanksjoner er oppgitt som negative tall.

2 Næringer utenom industri, petroleumsvirksomhet og bergverk.

Energiforsyning ............................................................................................. 735 985

– Elavgift – redusert sats for produksjon av fjernvarme ................................. 185 185

– Nedre grense for grunnrenteskatt ................................................................. 550 800

Petroleumssektoren og tilknyttede tjenester ..................................................... 5 999 8 230

– CO2-avgift5 ........................................................................................................ -5 331 -5 485

– Fritak for NOx-avgift gjennom miljøavtale5 .................................................. 910 920

– Elavgift – redusert sats6 .................................................................................. 680 705

– Fritak for grunnavgift på mineralolje ............................................................. 1 175 1 175

– Petroleumsskatt – raske avskrivninger i ordinær skatt7.............................. 1 340 1 560

– Petroleumsskatt – investeringsfradrag i særskatt7....................................... 7 635 9 155

– Høy avskrivningssats for skip, rigger mv. i tjenester tilknyttet petroleumsvirksomhet .................................................................................... 120 110

– Petroleumsskatt – rentetillegg i fremføringsrente ....................................... 170 90

Luftfart.......................................................................................................... 1 955 1 930

– CO2-Avgift for innenriks kvotepliktig luftfart ................................................ -430 -500

– CO2-avgift for innenriks ikke-kvotepliktig luftfart lave enn generell CO2-avgiftssats ................................................................................................. 5 -


– Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk ............................................................ 2 350 2 400

Transport vei ................................................................................................ 3 000 3 285

– Lav veibruksavgift på autodiesel8 .................................................................. 3 000 3 300

– Årsavgift for lastebiler og trekkbiler ............................................................. -40 -45

– Omregistreringsavgift for typiske næringskjøretøy .................................... -130 -130

– Engangsavgift på motorvogner – varebiler til næringsformål (sanksjon) i.b. i.b.

– Høy avskrivningssats for busser, vogntog og varebiler ............................... 170 160

Tog og annen skinnegående transport ........................................................... 135 140

– Fritak for elavgift .............................................................................................. 95 100

– Fritak for grunnavgift på mineralolje ............................................................ 30 30



2017 2018


3 Estimert skatteutgift knyttet til særavgiftsfritt salg av alkohol og tobakk om bord i ferger. I tillegg er disse varene fritatt fra mer-verdiavgift, noe som innebærer en ytterligere skatteutgift.

4 Utenriks skipsfart og luftfart og fiske i fjerne farvann betaler ikke CO2-avgift, men er ikke regnet med.5 Netto inntektstap/-gevinst utgjør bare om lag 16 pst. av bruttoanslaget siden avgifter er fradragsberettiget i ordinær skatt og

særskatt, og SDØE betaler deler av avgiften.6 Landanlegg for petroleumsvirksomheten. Elektrisk kraft fra land til sokkelen er ikke regnet som skatteutgift.7 De investeringsbaserte fradragene (avskrivinger i ordinær skatt samt rentefradrag og friinntekt i særskatt) er for sjenerøse, se.

omtale i Prop. 150 LS (2012–2013). Etter reduksjonen i friinntekt dekker selskapene kun om lag 12 pst. av investeringene, mensde skulle dekket 23 pst. ved nøytral petroleumsbeskatning. Skatteutgiften er beregnet ved å multiplisere den for høye fradrags-verdien med selskapenes aktiverbare investeringer i investeringsåret.

8 Grunnlaget for beregningen er avgiftsforskjell mellom veibruksavgiftene på bensin- og autodiesel målt per MJ teoretisk energi-innhold. Det legges til grunn at næringsvirksomhet bruker 60 pst. av total mengde omsatt avgiftspliktig autodiesel.


I tillegg til skatteutgifter og -sanksjoner som kanknyttes direkte til næringsvirksomhet, vil også endel av skatteutgiftene ved fritak, nullsats og lavsats i merverdiavgiften kunne tilfalle næringslivet.Skatteutgifter som følge av unntak fra merverdiav-giften, fremgår av tabell 5.5. Det er blant annetbetydelige skatteutgifter av fritak og redusertesatser innenfor næringsmiddelindustrien og jord-bruk, handels- og servicenæringen, herunderfinansiell sektor, samt kultur og idrett. I hvilkengrad næringslivet eller konsumentene nyter godtav reduserte merverdiavgiftssatser avhenger avom næringen velter avgiftslettelsen over i lavereproduktpriser eller tar lettelsen i form av økteoverskudd. Graden av overvelting vil genereltavhenge av tilbuds- og etterspørselsforhold i deaktuelle markedene. I markeder preget av virk-som konkurranse antas det normalt at hele skatte-utgiften kommer forbruker til god For en grundi-gere omtale av skatteutgifter knyttet til merver-diavgiftssystemet vises det til Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter og avgifter 2019, vedlegg 1.

5.4.3 Annen næringsstøtte, toll og ikke-tariffære handelshindre

Statlig næringsstøtte kan også gis i form av ord-ninger som verken kommer frem på statsbudsjet-tets utgiftsside eller kan regnes som skatteutgif-ter. Slik støtte kan bestå i skjerming fra uten-landsk konkurranse, konsesjonsregler sombegrenser etableringer innenfor en næring, ellerannen regulering som gir fordeler til særskiltevirksomheter. Nedenfor omtales konkurransebe-grensende virkemidler, toll og ikke-tariffære han-delshindre.

Konkurransebegrensende virkemidler

Unntak fra konkurranseloven innebærer en formfor næringsstøtte blant annet fordi næringen kansamarbeide om høyere priser sammenlignet meden situasjon med virksom konkurranse. Omset-

ning av bøker og omsetning og produksjon avlandbruks- og fiskeriprodukter er unntatt fra sen-trale bestemmelser i konkurranseloven.

Konkurransebegrensende og -vridende virke-midler benyttes i enkelte næringer og medførerindirekte en form for næringsstøtte. I drosjenærin-gen er den såkalte behovsprøvingen et eksempelpå dette.

I medienæringen påvirker NRKs lisensfinansi-ering de private medieaktørers mulighet til å tilbytilsvarende tjenester som NRK, ettersom privateaktører er avhengig av inntekter fra kunder ogannonsører. I Meld. St. 38 (2014–2015) Open ogopplyst ble det konkludert med at NRKs tilbud kanvidereføres, men at NRK skal ha et selvstendigansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet.

I Meld. St. 15 (2016–2017) ble det foreslått åetablere et fireårig styringssignal for NRKs økono-miske rammer fra og med 2019. I forbindelse medfastsettelsen av styringssignalet skal Kulturdepar-tementet blant annet vurdere om det er behov forendringer i allmennkringkastingsoppdraget, oghvordan NRK sitt tilbud påvirker kommersiellemedier og det totale medietilbudet til publikum.Medietilsynet ble derfor bedt om å utarbeide enrapport om NRKs bidrag til mediemangfold. Rap-porten ble levert 10. april 2018. Hovedkonklusjo-nen er at NRK bidrar positivt til det totale medie-mangfoldet i Norge, og at NRKs tilstedeværelsepå nett ikke ser ut til å medføre vesentlige konkur-ransebegrensninger i markedene som er analy-sert. I mars 2017 leverte Mediemangfoldsutvalgetsin NOU. Utvalget foreslo en rekke endringer imediestøtten, og forslagene skal vurderes i enstortingsmelding.

Regjeringen kunngjorde i juni 2017 mulighe-ten til å søke om å inngå avtale med staten om åtilby kommersiell allmennkringkasting. Avtalenhar en varighet på fem år, og kompensasjonen erpå inntil 135 mill. kroner årlig. TV2s søknad om åbli tildelt oppdraget som kommersiell allmenn-kringkaster er til behandling i Kulturdepartemen-tet. Allmennkringkastingsoppdraget omfatter


blant annet krav om å levere egenproduserte,riksdekkende nyhetsprogrammer med base i densentrale nyhetsredaksjonen, norskspråklige pro-grammer for barn og unge, og førstegangsvisnin-ger av norsk film- og tv-drama.

I statsbudsjettet for 2018 ble det opprettet enny tilskuddsordning som særlig skal rettes mot desmå lokalmediene. Tilskuddsordningen skalfremme mediemangfold og stimulere til redaksjo-nell, innholdsrettet innovasjon og utvikling.Medietilsynet skal forvalte ordningen.

Forskriften som forbød bonusopptjening påinnenriks luftfart, ble opphevet 16. mai 2013. Selv

om myndighetene ikke delte ESAs rettslige vurde-ringer om at bonusforbudet var i strid med EØS-avtalen, valgte daværende regjering å fjerne forbu-det. Bonusprogrammer kan bidra til å låse kun-dene fast til bestemte flyselskaper og reduserederes prisfølsomhet. Dette gir svakere konkur-ranse, økte priser, dårligere rutetilbud og økte eta-bleringshindre for nye flyselskaper.

Implisitte statsgarantier

Fordi finanskriser kan ha vidtrekkende skadevirk-ninger i økonomien, kan finansforetak nyte godt av


Tabell 5.5 Skatteutgifter ved unntak, nullsats og lave satser i merverdiavgiften. Mill. kroner

Formål 2017 2018

Regional ............................................................................................................ 900 1000

– Nullsats i merverdiavgiften for elektrisk kraft i Nord-Norge........................... 900 1000

Næringsmiddelindustri, handels- og servicenæringen......................................... 34 750 36 210

– Lav merverdiavgiftssats for matvarer ................................................................ 13 650 14 000

– Lav merverdiavgiftssats for persontransport .................................................... 4 050 3 600

– Lav merverdiavgiftssats for overnatting ............................................................ 1 750 1 550

– Unntak fra merverdiavgift for finansielle tjenester .......................................... 6 610 6 230

– Unntak fra merverdiavgift for kjøreskoler ........................................................ 890 930

– Unntak for merverdiavgift for tannhelsetjenester ............................................ 850 885

– Nullsats i merverdiavgiften for elbiler ............................................................... 2300 3200

– Fritak fra engangsavgift for elbiler ..................................................................... 1000 700

– Redusert årsavgift for elbiler .............................................................................. 250 300

Kultur og idrett.................................................................................................. 5373 5445

– Nullsats i merverdiavgiften for aviser ................................................................ 2100 2200

– Nullsats i merverdiavgiften for tidsskrifter ....................................................... 500 500

– Nullsats i merverdiavgiften for bøker ................................................................ 1500 1500

– Fritak for merverdiavgift for musikk og scenekunst ....................................... 48 50

– Fritak for merverdiavgift for treningssentre ..................................................... 790 830

– Lav merverdiavgiftssats for kino ........................................................................ 190 155

– Lav merverdiavgiftssats for museer ................................................................... 65 55

– Lav merverdiavgiftssats for fornøyelsesparker mv. ......................................... 65 55

– Lav merverdiavgiftssats for idrettsarrangement med store billettinntekter . 115 100


implisitte statsgarantier. Forventninger om atmyndighetene vil gripe inn med tiltak for å avbøteeller forhindre økonomiske problemer i finans-foretak, kan blant annet redusere finansforetake-nes innlånskostnader. Strengere soliditetskrav ognye regler om krisehåndtering av banker mv.,som er eller vil bli innført i blant annet Norge ogEU på bakgrunn av erfaringene fra den internasjo-nale finanskrisen, kan bidra til å redusere verdienav implisitte statsgarantier. Implisitte statsgaran-tier er omtalt i Meld. St. 22 (2014–2015) Finans-marknadsmeldinga 2014 avsnitt 3.1 og boks 3.2.

Internasjonal handel og konsekvenser for nærings-støtten

For Norge, som har en liten åpen økonomi medbegrenset hjemmemarked og spesialisert produk-sjon, er multilateralt handelssamarbeid og åpen,regelbasert internasjonal handel svært viktig.Internasjonal handel bidrar til økonomisk vekstnasjonal og globalt. Åpen handel gir økt konkur-ranse som stimulerer effektivisering og anven-delse av ny teknologi, og bedre muligheter for åutnytte stordriftsfordeler. Utnyttelse av stordrifts-fordeler kan redusere kostnader og øke konkur-ranseevnen. Handel og investeringer over lande-grensene er også en viktig kanal for spredning avny teknologi. Det gjør organisasjoner som WTOviktige for Norge.

Toll og ikke-tariffære handelshindre

Med unntak av jordbruk og store deler avnæringsmiddelsektoren er det få næringer som erstøttet gjennom importvern. Nesten all import avindustriprodukter til Norge er nå tollfri. Klær ogenkelte andre tekstiler har imidlertid fortsatt enviss tollbeskyttelse. Tollsatsene er til dels megethøye for jordbruksvarer som produseres i Norge,mens det er tollfrihet for mange jordbruksvarersom ikke produseres her i landet, og for produk-ter det i perioder av året ikke omsettes norskpro-dusert vare.

EØS-avtalen sikrer norske virksomheteradgang til EUs indre marked. Nedbyggingen avikke-tariffære handelshindre i EØS-området erkommet langt: – For varer er de fleste ikke-tariffære handels-

hindre fjernet. For å fjerne gjenstående tek-niske handelshindre har EU vedtatt et overord-net regelverk om produksjon og markedsfø-ring av varer (den såkalte «varepakken»). I til-feller der det ikke finnes felles europeiske

regler og standarder, angir varepakken prose-dyrer som myndighetene må følge.

– EUs tjenestedirektivet gjør det enklere åutveksle tjenester over landegrensene. Viderelegger forordningen om europeisk standardi-sering til rette for utveksling av tjenester i EØS.

Norges deltakelse i det indre marked gjennomEØS-avtalen har en positiv effekt både på grense-kryssende økonomisk aktivitet og på nasjonaløkonomisk regulering og næringspolitikk.Reglene om de fire friheter har ført til færrerestriksjoner på handel, direkte investeringer ognæringsetablering, og færre hindringer for effek-tiv næringsutøvelse på nasjonalt nivå.

Landbruksnæringen

Landbruket og den landbruksbaserte nærings-middelindustrien vil over tid møte økt konkur-ranse, blant annet som følge av internasjonaleavtaler. Produktutvikling, god ressursutnyttelseog kostnadsreduksjoner er nødvendig for at detskal være mulig å opprettholde en jordbrukspro-duksjon på et høyt nivå i tråd med landbrukspoli-tiske mål. Etter 2014 har det blitt iverksatt flere til-tak som styrker effektivitet og lønnsomhet inæringen. Norsk jordbruk er imidlertid fortsattdominert av forholdsvis små enheter med et høytkostnadsnivå i internasjonal målestokk.

Figur 5.10 viser at skjermingsstøtten utgjør enbetydelig del av støtten til jordbruket. Det totalestøttenivået var relativt stabilt frem til 2007, menderetter økte støttenivået frem til 2016. Fallet fra2016 til 2017 skyldes i hovedsak redusert skjer-mingsstøtte som følge av valutakursendringer, sti-gende verdensmarkedspriser på melk/meieripro-dukter og fallende innenlandske priser på saue-kjøtt.

Tall fra OECD viser at norsk landbruk er blantde mest beskyttede i OECD-området. OECDsårlige beregning av jordbruksstøtten, ProducerSupport Estimate (PSE), omfatter både budsjett-støtte og virkning av importbeskyttelse (skjer-mingsstøtte målt som forskjellen mellom verdens-markedspris og norsk pris). PSE skal i prinsippetvære et totalmål for støtte til produsentene, ogomfatter også enkelte næringsspesifikke skatte-og avgiftslettelser. For Norges del er jordbruksfra-draget og avgiftsfritak på diesel eksempler påskatte- og avgiftslettelser som er inkludert i bereg-ningene. Samlet støtte til norsk jordbruk i prosentav brutto næringsinntekt har falt noe siden 1980-årene ifølge OECDs beregninger, se tabell 5.6.


Støtteprosenten i gjennomsnitt for OECD-landenevar 18 pst. i 2017.

Importvernet påvirker ikke bare primærpro-duksjonen, men også konkurranse, struktur ogeffektivitet i resten av verdikjeden. Et lite og skjer-met norsk marked begrenser mulighetene for åutnytte stordriftsfordeler i næringsmiddelindus-trien og etablering av utenlandske konkurrenter ibåde foredling og detaljhandel. Effektivitetstapsom følge av skjerming av verdikjeden utover pri-mærjordbruket, er imidlertid lite kartlagt. Under-søkelser viser at forbrukerprisene på mange land-bruksvarer er vesentlig høyere i Norge enn i vårenaboland. Lavinntektsgrupper påvirkeres i ster-kere grad av høye matvarepriser enn husholdnin-ger med høy inntekt. Det skyldes at lavinntekts-grupper bruker en større andel av sine inntekterpå matvarer.

Fiskerinæringen

For norsk fiskerinæring er det viktig med forbe-dringer i WTO-avtalen som omfatter tollreduksjo-ner, innstramminger i muligheten til vilkårligbruk av handelstiltak og reduksjon av subsidiersom fører til overkapasitet og overfiske. Fisk ogfiskevarer er et av de mest beskyttede vareområ-dene i internasjonal handel, ofte med høye tollsat-

Figur 5.10 Norsk jordbruksstøtte per årsverk. 1986–2017. Tusen 2017-kroner

Kilder: Finansdepartementets beregninger basert på tall fraOECD og Budsjettnemnda for jordbruket.

20170

100

200

300

400

500

600

700

0

100

200

300

400

500

600

700

1986 1991 1996 2001 2006 2011

Skjermingsstøtte

Jordbruksfradraget

Budsjettstøtte

Støtte per årsverk

1 PSE («Producer Support Estimate») er definert som summen av budsjettstøtte og skjermingsstøtte. Skjermingsstøtten er defi-nert som forskjellen mellom innenlandsk produsentpris og en referansepris multiplisert med produsert mengde. Referansepri-sen er et uttrykk for verdensmarkedsprisen. Skjermingsstøtten er fratrukket fôravgifter og omsetningsavgift.

2 Bruttonæringsinntekt er her regnet som summen av produksjonsinntekter og budsjettstøtte.3 Foreløpig anslag4 EU-12 i 1986-94, EU-15 i 1995-2003, EU-25 i 2004-2006, EU-27 for 2007-13, EU28 fra 2014. Kilde: OECD.

Tabell 5.6 Samlet støtte, PSE1, i prosent av brutto næringsinntekt2 i jordbruket for noen OECD-land

Land 1986–1988 2015–2017 2015 2016 20173

Australia .................................................... 10 2 2 2 2

Canada....................................................... 36 9 9 10 10

EU4............................................................. 39 19 19 21 18

Island ......................................................... 77 58 57 60 56

Japan .......................................................... 63 46 42 47 49

Korea ......................................................... 70 52 52 51 54

New Zealand ............................................. 10 1 1 1 1

Norge......................................................... 70 57 60 60 53

Sveits.......................................................... 76 56 59 58 51

USA............................................................ 21 10 10 10 10

Gjennomsnitt OECD................................ 37 18 18 19 18


ser over gjennomsnittlig industritoll. Norskeksport av sjømat møter også anti-dumpingtiltakog dårlig begrunnede tekniske, veterinære ogsanitære krav. Bedret markedsadgang og beskyt-telse mot vilkårlig anvendelse av handelstiltak harstor betydning for fiskeri- og havbruksnæringen,som eksporterer om lag 95 pst. av produksjonen.

EU er det viktigste markedet for norsk fisk ogfiskevarer. Deler av fiskeeksporten er sikret toll-

frihet gjennom EØS-avtalen, men tollfrihet gjelderikke for flere av de viktigste produktene, blantannet laks, makrell, sild og reker. Ettersom han-del med sjømat ikke er en del av EØS-avtalen kannorsk fiskeeksport bli møtt med handelstiltak ogandre konkurranseregulerende virkemidler fraEUs side.


6 Norges oppfølging av bærekraftsmålene

6.1 Innledning

FNs medlemsland vedtok 2030-agendaen ogbærekraftsmålene i 2015. Intensjonen bak måleneer å legge til rette for et godt og trygt liv uten fat-tigdom for alle mennesker. I alt består bærekrafts-målene av 17 hovedmål og 169 delmål, se boks6.1. Målene gjelder for alle land, og alle land haransvar for å bidra til å nå dem. Ambisjonen er åutrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030.

Norge var blant de første landene som i 2016rapporterte til Høynivåforumet i FN om status foregen oppfølging. Norge har i 2017 og 2018 utar-beidet en rapport som er delt ut til FN og interna-sjonale partnere.

I regi av FN er det utviklet indikatorer formange av delmålene. Eurostat har etablert et settmed 100 bærekraftsindikatorer på de områdenesom anses mest relevant for EU. Det presenteres

data for alle land som deltar i det europeiske sta-tistikksamarbeidet, herunder for Norge. Statistisksentralbyrå har laget en oversikt over tilgjengeligenorske data for bærekraftsindikatorene.

Oppfølging av bærekraftsmålene er integrert iregjeringens ordinære politiske arbeid. For hvertav de 17 bærekraftsmålene er det et departementsom er ansvarlig for koordinering av oppfølgin-gen. Departementene rapporterer om oppfølgin-gen av målene de har ansvar for i sine budsjettdo-kumenter. Utenriksdepartementet koordinereroppfølgingen internasjonalt, og Finansdeparte-mentet summerer opp hovedpunktene i rapporte-ringen i nasjonalbudsjettet. Nedenfor beskrivesstatus for arbeidet med å følge opp de ulikemålene. I tillegg gis en nærmere omtale av mål 8(om økonomisk vekst og sysselsetting) og 10 (omå redusere ulikhet i og mellom land) som Finans-departementet har koordineringsansvar for.

Boks 6.1 Bærekraftsmålene er:

1. Utrydde alle former for fattigdom i hele ver-den

2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedreernæring, og fremme bærekraftig landbruk

3. Sikre god helse og fremme livskvalitet foralle, uansett alder

4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdan-ning og fremme muligheter for livslanglæring for alle

5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvin-ners stilling

6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgangtil vann og gode sanitærforhold for alle

7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig ogmoderne energi til en overkommelig pris

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftigøkonomisk vekst, full sysselsetting oganstendig arbeid for alle

9. Bygge robust infrastruktur, fremme inklude-rende og bærekraftig industrialisering ogbidra til innovasjon

10. Redusere ulikhet i og mellom land11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende,

trygge, motstandsdyktige og bærekraftige12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjons-

mønstre13. Handle umiddelbart for å bekjempe klima-

endringene og konsekvensene av dem14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på

en måte som fremmer bærekraftig utvikling15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraf-

tig bruk av økosystemer, sikre bærekraftigskogforvaltning, bekjempe ørkenspredning,stanse og reversere landforringelse samtstanse tap av artsmangfold

16. Fremme fredelige og inkluderende samfunnfor bærekraftig utvikling, sørge for tilgang tilrettsvern for alle og bygge velfungerende,ansvarlige og inkluderende institusjoner påalle nivåer

17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornyeglobale partnerskap for bærekraftig utvikling


6.2 En samlet fremstilling av arbeidet med bærekraftsmålene

Mål 1 – om å utrydde fattigdom

I et internasjonalt perspektiv har de fleste i Norgehøy levestandard, og inntektsforskjellene er små.De aller fleste har nytt godt av en lang periodemed stigende inntekter.

En indikatorer som ofte brukes for å belysehvor mange som er utsatt for fattigdom, er ande-len av befolkningen som gjennom en treårsperi-ode har inntekt under 60 pst. av medianinntekten.Målt på denne måten lå andelen med vedvarendelavinntekt på 9,4 pst. i perioden 2014-2016, som erden siste perioden vi har tall for. Det har over tidvært en økning i antall barn som lever i lavinn-tektshusholdninger. En vesentlig forklaring er øktinnvandring. Forekomsten av lavinntekt er relativtliten i Norge sammenliknet med de fleste andreland. Samtidig reduseres forskjellene i levekår oglivsmuligheter av tilgang til gratis eller sterkt sub-sidierte helsetjenester, utdanning og andre vel-ferdsgoder. En studie indikerer at andelen medlavinntekt i Norge reduseres med om lag en tred-jedel dersom gratis eller subsidierte offentlige tje-nester regnes med.

Den viktigste årsaken til lavinntekt er man-glende eller lav deltakelse i arbeidslivet. Delta-kelse i arbeidslivet er derfor det viktigste virke-midlet for å bedre inntekt og levekår. Universelltilgang til utdanning og en inkluderende arbeids-markedspolitikk legger til rette for at flest muligskal kunne delta i arbeidslivet. Regjeringen hartatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flerei arbeidslivet. Inntektssikringsordningene gir øko-nomisk trygghet for de som ikke kan arbeide.Regjeringen legger vekt på å utforme virkemidlerog velferdsordninger slik at det skal lønne seg åarbeide.

I den internasjonale oppfølgingen av mål om åutrydde fattigdom legger Norge stor vekt påstøtte til utdanning og helse. Menneskerettighe-ter, kvinners rettigheter og likestilling, klima ogmiljø og anti-korrupsjon er tverrgående hensyn inorsk utviklingspolitikk.

Mål 2 – om matsikkerhet

Matsikkerheten er god i Norge, hovedsakeligsom følge av høy matvareproduksjon, trygg matog god tilgang til internasjonale markeder. Norgeer i stor grad selvforsynt med kjøtt og meieripro-dukter, mens vi i større grad er avhengig avimport av planteprodukter. Som en stor eksportør

av sjømat bidrar Norge til det globale tilbudet avnæringsrik og bærekraftig mat.

Ernæringsstatusen til norske innbyggere ergod. Det er likevel utfordringer, primært knyttettil ernæringsfattige dietter og mangel på fysiskaktivitet. Usunt kosthold er en risikofaktor forsykdom og tidlig død. Regjeringen arbeider, blantannet gjennom tverrsektorielle handlingsplaner,for bedre kosthold i befolkningen. I den gjeldendekostholdshandlingsplanen (for 2017-2021) er detblant annet tiltak for skoler, barnehager og helse-tjenesten. Det offentlige og industrien samarbei-der godt om tiltak for bedre helse og ernæring.

Internasjonalt jobber Norge gjennom FN-systemet for å følge opp 2030-agendaen og måletom matsikkerhet. Norge støter internasjonal land-bruksforskning og innovasjon. Genetiske ressur-ser er viktige for å bidra til global matsikkerhet,og Norge har tatt et spesielt ansvar blant annetgjennom driften av Svalbard Globale frøhvelv. Hergis frø fra hele verden sikker langtidslagring ikalde og tørre fjellhaller. Frøhvelvet redusererfaren for tap av genetiske variasjon innen verdensmatplanter.

Mål 3 – om å sikre god helse

Det norsk helsesystemet er godt utbygd, og dengenerelle helsetilstanden for nordmenn er god.Levealderen har økt betydelig de siste tiårene ogvar i 2017 var 80,9 år for menn og 84,3 år for kvin-ner. Det er relativt høyt i internasjonal sammen-heng. God helse i befolkningen er også avhengigav utviklingen på andre områder, blant anneternæring, fysisk aktivitet, trafikksikkerhet, lokalluftforurensing og eksponering mot andre skade-lige stoffer.

I Norge er arbeidet med oppfølgingen avbærekraftsmål 3 konsentrert om delmålene omsmittsomme og ikke smittsomme sykdommer,psykisk helse, forebygging og behandling av mis-bruk, reduksjon av rusmisbruk og røyking.Tobakk bidrar fortsatt i stor grad til sykefravær ogredusert levetid Norge. Det arbeides for åbegrense bruken av tobakk blant annet ved at allerøykpakker og snusbokser fra 1. juli 2018 må haen standardisert innpakning.

Oppfølgingen i Norge av enkelte av de øvrigebærekraftsmålene vil også ha innvirkning på fol-kehelsen. Det gjelder blant annet ernæring(under bærekraftsmål 2), rent vann og gode sani-tærforhold (mål seks), lik tilgang for alle til helse-tjenester (mål 10) og ansvarlig medisinbruk for åmotvirke antibiotikaresistens. Å begrense utvik-lingen av resistens mot antibiotika er viktig, men


krevende både i Norge og internasjonalt. Norgeligger an til å nå nasjonalt mål om redusert brukav antibiotika innen 2030.

Helse er ett av fem prioriterte områder fornorsk utviklingssamarbeid. Norge gir betydeligstøtte til organisasjoner som arbeider for åfremme helse, inkludert helsearbeid som vaksine-ring. Norge bidrar aktivt i oppfølgingen av måleneblant annet gjennom støtte til FNs særorganisasjo-ner som behandler helserelaterte problemstillin-ger. Samarbeidet om global vaksinering har gittgode resultater.

Mål 4 – om å sikre god utdanning og livslang læring

Utdanning er et prioritert område for regjeringenbåde nasjonalt og i utviklingspolitikken. Norgehar et høyt utdanningsnivå. Alle barn i Norge full-fører 10-årig grunnskole, og nesten alle gårdirekte til videregående opplæring. Jenter oppnårklart bedre skoleresultater enn gutter på de flestenivåer.

Frafallet i videregående utdanning er relativthøyt, særlig blant gutter. Av de som startet videre-gående opplæring høsten 2012 hadde 74,5 pst.fullført og bestått etter 5 år. Det er en økning på1,4 prosentpoeng sammenliknet med 2011-kullet.Men andelen er fortsatt lav og klart lavere enngjennomsnittet i OECD-området. Regjeringen hartatt flere initiativ for å redusere frafallet. Et eksper-tutvalg ser på hvorfor gutter har høyere frafall ennjenter.

Gjennom flere år har Pisaundersøkelsen vistresultater som har vært svakere enn gjennomsnit-tet blant OECD-landene. De siste årene har resul-tatene bedret seg noe, og i 2015 oppnådde norske15-åringer for første gang bedre resultater enngjennomsnittet blant OECD-landene både i lesing,matematikk og naturfag.

Utdanning er prioritert i norsk bistand. Særliggjelder det tilgang til utdanning i områder i kriseog konflikt. Norge har en ledende rolle og bidrartil global mobilisering av ressurser.

På verdensbasis er antall barn som ikke fårskolegang sterkt redusert gjennom flere tiår. Desiste årene har imidlertid fremgangen stagnert.9 pst. av barn i grunnskolealder får ikke skole-gang. Globalt partnerskap for utdanning er viktigfor å fremme universell grunnskole og videregå-ende opplæring,

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

Norge har høy grad av likestilling mellom kjøn-nene, og kvinners yrkesdeltakelse er svært høy i

internasjonal sammenheng. Flere universelle vel-ferdsordninger bidrar til å gjøre det lettere å kom-binere familieliv og arbeid. Særlig viktig er omfat-tende ordninger for statlig betalt permisjon fornybakte foreldre og god tilgang til rimelige barne-hageplasser.

Kvinner utsettes i større grad enn menn forvold i nære relasjoner, for seksuell trakassering,voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelseog tvangsekteskap. Regjeringen prioriterer arbei-det med å forebygge og avdekke slike overgrep.

Internasjonalt er Norge er en tydelig stemmefor styrking av jenters og kvinners stilling og ret-tigheter. Prioriterte områder er jenters utdanning,politisk og økonomisk deltakelse, bekjempelse avvold og seksuell og reproduktiv helse og rettig-heter.

Mål 6 – om å sikre tilgang på vann og avløp

I Norge er det god tilgang på rent drikkevann ogtilfredsstillende sanitærforhold. Utslipp av farligestoffer som kan påvirke drikkevannet, er strengtregulert. Omfattende regulering av avfallshåndte-ring bidrar også til å beskytte drikkevannet.Under 3 pst. av befolkningen er tilknyttet avløps-løsninger med urenset utslipp.

Tilgangen på vann er meget god i Norge.Enkelte steder er det begrensinger i kapasitet ogstandard på det lokale ledningsnettet for vann ogavløp. Gjennomføring av regionale vannregule-ringsplaner skal sikre god kjemisk og økologisktilstand i de fleste vannforekomster innen 2033. Pågrunn av uvanlig lite nedbør sommeren 2018 vardet noen steder knapphet på vann.

Internasjonalt støtter Norge aktiviteter i enrekke land for å bedre tilgang til trygt drikkevannog tilfredsstillende sanitærforhold.

Mål 7 – om å skaffe energi for alle

Energimålet og de tilhørende delmålene er entenoppnådd nasjonalt eller er i tråd med nasjonalemål. I Norge er alle, så langt det er formålstjenlig,sikret tilgang på energi. Det aller meste av pro-duksjonen av elektrisitet i Norge er basert på for-nybare kilder, i hovedsak vannkraft. Medregnettransportsektoren utgjør fornybar energi 69 pst.av samlet energiforbruk. Dette er svært høyt iinternasjonal sammenheng. Virkemidler både påtilbuds- og forbrukssiden støtter opp om ytterli-gere overgang fra fossil til fornybar energi og enmer effektiv energibruk. Det er strenge ener-gikrav til nye bygg. Bruk av fossil energi er ilagthøye avgifter.


Internasjonalt arbeider Norge for å fremme til-gang til fornybar energi for å redusere utslipp avklimagasser. Regjeringen legger vekt på å brukebistandsmidler slik at den kan utløse privat kom-mersiell kapital. Norfund er et viktig instrumentfor å bidra til utbygging av fornybar kraft i utvi-klingsland. Gjennom EØS-ordningene har Norge imange år gitt støtte til økt produksjon av fornybarenergi og mer effektiv energibruk i de nye EU-landene.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Gjennom de siste 25 årene har Norge hatt høyereøkonomisk vekst, høyere sysselsettingsgrad oglavere arbeidsledighet enn de fleste andre indus-triland. God makroøkonomisk styring og et fleksi-belt arbeidsmarked, med en høy deltagelse avkvinner, har bidratt til dette. Samtidig har norskøkonomi mottatt sterke etterspørselsimpulser frapetroleumssektoren. Fremover må økonomien istørre grad finne grunnlaget for vekst i andre mar-keder.

Stabile og oversiktlige rammevilkår fornæringslivet, allmenn tilgang til utdanning og etvelfungerende arbeidsmarked er bærebjelker ipolitikken for å fremme økonomisk vekst og sys-selsetting. Norge har gjennom sin arbeidslivsmo-dell en helhetlig tilnærming hvor beskyttelse avarbeidstakerrettigheter og et trygt og sikkertarbeidsmiljø for alle er en viktig del. Arbeidslivetsparter spiller en sentral rolle i å bidra til en stabilutvikling i norsk økonomi.

Stor grad av åpenhet mot internasjonale mar-keder øker konkurransen for næringslivet, girgrunnlag for å utnytte egne komparative fortrinnog gir tilgang til teknologi og kompetanse. Etenkelt skattesystem med brede grunnlag og til-svarende lavere satser gir insentiver til å arbeideog investere i nye arbeidsplasser.

Regjeringen har gjennomført tiltak for å gjøredet lettere og tryggere for arbeidsgivere å ansettenye personer med begrenset arbeidslivserfaring,noe som særlig vil komme unge til gode.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremmegodt styresett og næringslivets samfunnsansvar.Norge søker å bidra til økonomisk vekst og syssel-setting i utviklingsland. Privat sektor må være endrivkraft i å skape lønnsomme arbeidsplasser ogbidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. Mangelavinntektsland lider under svakt utbygd infra-struktur. Dette henger ofte sammen med et liteeffektivt skattesystem. Norge søker å bidra til atlavinntektsland kan bedre systemer for finansier-

ing og drift av offentlig sektor. Et eksempel erbistandsprogrammet Olje for utvikling, som skalbidra til økonomisk, sosial og miljømessig forsvar-lig forvaltning av petroleumsressurser i utvi-klingsland. Arbeidet med å følge opp mål 8 er nær-mere omtalt i avsnitt 6.3.

Mål 9 – om å bygge robust infrastruktur og bidra til innovasjon

Norge har gjennomgående en godt utbygd infra-struktur. Infrastruktur for transport, tilgang påenergi og vann og effektiv formidling av informa-sjon har stor betydning for et velfungerende sam-funn og et konkurransedyktig næringsliv. Regje-ringen vil fortsette å bygge ut infrastruktur ogfremme innovasjon og utvikling av ny teknologi.

Internasjonalt bidrar Norge med støtte tilutbygging av fornybar energi, vann og avløp. Deinternasjonale utviklingsbankene er viktige kilderfor finansiering av investeringer i infrastruktur ilavinntektsland. Norge bidrar til finansiering avbankene og har prosjektbasert samarbeid meddem.

Mål 10 – om å redusere ulikhet i og mellom land

Sammenliknet med de fleste andre land harNorge små inntektsforskjeller. Høy sysselsettingog lav arbeidsledighet innebærer at en stor andelav befolkningen deltar i inntektsskapende arbeid.Overføringer for å kompensere for tap av inntektved arbeidsledighet, sykdom og uførhet bidrarogså til å redusere ulikhet i inntekt. Det sammegjør utformingen av skattesystemet, men skatte-nes viktigste bidrag til utjevning er å finansierehelse, utdanning og inntektssikringsordninger.Samtidig må skattesystemet utformes slik at detoppmuntrer til høy yrkesdeltagelse og verdiskap-ning. For å holde inntektsforskjellene nede er detviktig å unngå at unge faller utenfor skole ogarbeidsmarked samtidig som innvandrere rasktmå integreres i arbeidsmarkedet. Det krever ogsåkontroll med det samlede innvandringsnivået.

Regnet per innbygger er Norge blant de landsom gir mest bistand til utviklingsland. En stor delav bistanden går til verdens fattigste land. Videregir Norge prioritet til de fattigste landene i uten-rikshandelen. Norge arbeider også for utviklingog redusert ulikhet gjennom å støtte internasjo-nale organisasjoner, herunder Verdensbankensarbeid for å redusere fattigdom. I tillegg bidrarNorge til finansiering av Den afrikanskeutviklingsbankens arbeid for inkluderende og


grønn vekst. Oppfølgingen av mål 10 er nærmereomtalt i avsnitt 6.3.

Mål 11 – om å fremme robuste og bærekraftige byer

Nesten alle som bor i norske byer har tilgang tiltilfredsstillende boliger, godt drikkevann, velfun-gerende avløp, offentlig transport og påliteligeenergiforsyning. Norge har få hjemløse, relativtlav kriminalitet og trygge byområder.

Forventet videre vekst i og rundt de størstebyene vil kreve en relativt sterk utbygging av alletyper infrastruktur. Gjennom forenklinger i plan-og bygningsloven har regjeringen bidratt til åredusere byggekostnadene. Ifølge BygganalyseAS vil lempingene kunne bidra til å redusere byg-gekostnadene med 100 000–130 000 kroner perbolig. Regjeringen har også styrket arbeidet medområdesatsinger i levekårsutsatte byområder.Gjennom økonomisk bidrag til kjøp av friluftsom-råder bidrar staten til at grønne områder i byer ogtettsteder ivaretas og utvikles. Friluftsområder inærmiljøet er prioritert.

Luftkvaliteten i norske byer har blitt gradvisbedre de siste tiårene, særlig som følge av renerekjøretøyer og redusert vedfyring. Regjeringen harskjerpet forurensingsforskriftens grenseverdierfor utslipp av partikler og satt nye, mer ambisiøse,nasjonale mål for luftkvalitet. Norske byer hargjennomgående lavere nivå på luftforurensing ennbyer i andre land. Tallet på dødsfall i trafikken erlavt i Norge, både i byer og ellers, sammenliknetmed de fleste andre land.

Plan- og bygningsloven er det viktigste virke-midlet for å bidra til at byer og tettsteder blirtrygge, rene og trivelige. Gjennom byvekst- ogbyutviklingsavtaler i de store byområdene bidrarregjeringen til mer effektiv og samlet arealbrukog transport. Mer enn 99 pst. av avfall blir samletinn og håndtert på en miljømessig forsvarlig måte.

Et flertall av verdens befolkning bor i byer, ogandelen er økende. Denne utviklingen skaperutfordringer, men også muligheter. Norge støtterarbeid for robuste og bærekraftige byer gjennomen rekke internasjonale utviklingsbanker og orga-nisasjoner. Norge er for perioden 2017-2021 med-lem av verdensarvkomiteen.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Målet innebærer at produsenter og forbrukere måta hensyn til kostnader for miljøet av produksjonog forbruk. Myndighetene kan bidra til måloppnå-else ved bruk av avgifter og andre reguleringer.

I Norge har utslipp av farlige kjemikalier ogavfall blitt sterkt redusert siden 1970-tallet. Mate-rialgjenvinning har økt sterkt de siste tiårene. Far-lig avfall blir samlet inn og håndtert særskilt.Avfallsmengden har økt i kjølvannet av økono-misk vekst og økt forbruk. Det er derfor økendeoppmerksomhet om å redusere mengden avfallper produsert enhet.

Nesten en tredjedel av maten som produseresi verden blir ikke spist. Mindre matsvinn vil gjøremer mat tilgjengelig for verdens voksende befolk-ning og gi mindre press på miljøet. Ulike initiativinternasjonalt og i Norge har som mål å reduserematsvinn og matavfall. Norske myndigheter harsignert en intensjonsavtale med aktørene i mat-verdikjeden om å halvere matsvinn innen 2030.Norge finansierer også utviklingen av internasjo-nale FAO-retningslinjer for reduksjon av matsvinni verdikjeden for fisk.

Arbeidet med å begrense helse- og miljøkonse-kvenser av kjemikalier og avfall skjer til dels medstreng regulering etter forurensingsloven og pro-duktkontrolloven.

Mål 13 – om å bekjempe klimaendringer

Global oppfølging av Parisavtalen danner grunnla-get for å oppfylle bærekraftsmål 13. Norge har enbetinget forpliktelse om å redusere utslipp av kli-magasser i 2030 med minst 40 pst. sammenliknetmed 1990. Stortinget vedtok i 2017 en klimalovhvor formålet er å fremme gjennomføring av Nor-ges klimamål for 2030 og 2050. Loven påleggerregjeringen årlig å rapportere til Stortinget omblant annet hvordan Norge kan nå lovens hoved-mål, utvikling i utslipp av klimagasser og utslipp-svirkningen av fremlagt budsjett.

De viktigste virkemidlene for å redusereutslipp av klimagasser i Norge er avgifter påutslipp og deltagelse i EUs kvotehandelssystem.Over 80 pst. av norske utslipp er priset, entengjennom kvoteplikt eller avgift. Norge er blant lan-dene med de høyeste avgiftene på fossil energi.Norge forhandler med EU om samarbeide omutslippsreduksjoner innenfor sektorer som ikkeer omfattet av kvotesystemet. I tillegg til prisingbenyttes direkte reguleringer, standarder og stø-nader for å redusere utslippene.

Norge er blant landene som har lavest utslippav klimagasser per enhet BNP. Bruk av virkemid-ler har over tid hatt betydelig effekt på utslipp avklimagasser i Norge.

Norge vil fortsette å være en betydelig langsik-tig bidragsyter til finansiering av utslippsreduksjo-ner og klimatilpasning i utviklingsland. Siden 2009


har Norge bidratt med om lag 23 mrd. kroner tiltiltak for å redusere avskoging i utviklingsland.Regjeringen har intensjon om å videreføre pro-grammet frem mot 2030. Fornybar energi og land-bruk er andre viktige satsingsområder.

Mål 14 – om bærekraftig forvaltning av hav

Norge har omfattende reguleringer for å sikregod forvaltning av havområdene rundt våre kys-ter. Petroleumsproduksjon, fiskeri, fiskeoppdrett,skipsfart og turisme er basert på utnyttelse av res-surser i og ved havet.

Regjeringen la i 2017 frem en Havstrategi.Strategien skal bidra til størst mulig bærekraftigverdiskaping og sysselsetting i havnæringene.Regjeringen vil stimulere til forskning, innovasjonog teknologiutvikling for å fremme både eksis-terende og nye næringer med tilknytning til havet.I tillegg har regjeringen lagt frem en stortingsmel-ding om Hav i utenriks- og utviklingspolitikken i2017 (Meld. St. 22 (2016–2017)).

Norge investerer mye i forskning, kartleggingog overvåking knyttet til havområder. Norskeutslipp av miljøfarlige kjemikalier til hav er sterktredusert de siste tiårene. Norge har etablertmarine verneområder og beskyttede områder inoen av de mest sårbare områdene.

De helhetlige forvaltningsplanene for norskehavområder, viser at miljøtilstanden i Barentsha-vet og Norskehavet er god. For Nordsjøen og Ska-gerak er imidlertid tilstanden fortsatt bekymrings-full selv om tilstanden er bedret de siste tiårene.Rapporteringen av vanntilstand fra 2016 viser atdeler av Skageraks indre kyst, på tross av bedringsiden 2007, fremdeles ikke har god nok tilstand.

Norske havområder er viktige for matproduk-sjon. Norge legger stor vekt på en kunnskapsba-sert fiskeri- og havbruksforvaltning, der en bære-kraftig, langsiktig utnyttelse av naturressursenelegges til grunn. Kystvakten samarbeider medrussiske myndigheter, og i løpet av det siste tiårethar uregistrert og ulovlig fiske i Barentshavet blittsterkt redusert. I 2017 inngikk de arktiske kyst-statene samt fem andre land en avtale for åbekjempe uregulert fiske i Arktis. Regjeringenhar etablert et oljevern- og miljøsenter i Svolvær.

Internasjonalt er overfiske, forurensning, for-søpling og ødeleggelser av viktige leveområderfor marine organismer de viktigste truslene motbærekraftige havområder. Marin forsøpling ogmikroplast i havene er en kilde til økt bekymring.Norge er aktiv i internasjonale organisasjonersom arbeider for bærekraftig forvaltning av ver-denshavene. Gjennom Fisk for utvikling bistår

Norge utviklingsland med kompetanse slik at dekan styrke forvaltningen av deres havressurser.Norge har også bistått utviklingsland i å forberedesaker for å fastslå grensen for landenes kontinen-talsokkel. Forskningsskipet Fritjof Nansen bidrartil å kartlegge havressurser i utviklingsland.

I 2018 lanserte statsminister Solberg et inter-nasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøko-nomi under norsk ledelse. Havpanelet består avstats- og regjeringsledere fra en rekke kyststater.

Mål 15 – om å sikre bærekraftige økosystemer og stanse tap av artsmangfold

Norge har gjort mye for å ivareta våre øko-systemer, og de er i en relativt god tilstand. Like-vel står også vi overfor utfordringer, og for å opp-rettholde god tilstand i økosystemene må god for-valtning videreføres.

Norge sikter mot å nå nasjonale mål fornaturmangfold gjennom tiltak for å sikre god til-stand i økosystemene, beskytte truede arter oglangsiktig beskytte et representativt utvalg avnorsk natur. Et representativt utvalg av øko-systemer til fjells er vernet. Regjeringen vil videre-føre arbeidet med frivillig vern av skog og marineområder.

Gjennom bærekraftig skogforvaltning og enkonkurransedyktig skogog trenæring arbeiderregjeringen for å styrke skogens rolle i å sikre vel-ferd og sysselsetting, redusere klimaendringer ogta vare på biodiversitet og andre miljømessige ogsosiale verdier.

Spredning av fremmede arter er en av de stør-ste truslene mot naturmangfoldet. En oppdatert«svarteliste» over fremmede arter i norsk naturble lagt frem i 2018.

Klima- og skoginitiativet er Norges viktigsteinternasjonale bidrag til å nå bærekraftsmål 15.Initiativets hovedmål er å redusere utslipp av kli-magasser ved å bidra til å redusere avskoging ogskogforringelse i utviklingsland. Disse skogenehar et svært stort artsmangfold.

Mål 16 – om å fremme rettsvern og gode institusjoner

Demokrati, menneskerettigheter og likhet forloven er en grunnpilar i det norske samfunnet.Grunnloven er et fundament for å sikre ytringsfri-het og grunnleggende rettsvern. Norge har et vel-fungerende rettsvesen og godt utbygde og velfun-gerende institusjoner.

Norge deltar i arbeid mot korrupsjon gjennomFN og andre internasjonale organisasjoner, blantannet OECD. Gjennom programmet Olje for


utvikling hjelper Norge fattige oljestater med åbygge opp systemer for god forvaltning av ressur-sene og inntektene fra uttappingen. Korrupsjon erstraffbart for norske borgere både i Norge og iutlandet.

Fred og sikkerhet er forutsetninger for økono-misk fremgang. Norge støtter arbeid for å fore-bygge og megle i konflikter både bilateralt oggjennom FN. Norge bidrar også til internasjonalsikkerhet gjennom deltagelse i FN-støttete mili-tære operasjoner. Utvikling av velfungerende ogansvarlige organisasjoner følges opp gjennombilateralt og multilateralt engasjement.

Mål 17 – om å styrke gjennomføringsevne og globalt partnerskap

Utfordringene er gjennomgående størst i de fattig-ste landene, men alle land må strekke seg for å nåbærekraftsmålene.

For alle land vil økonomisk fremgang gjennombedre utnyttelse av egne ressurser være den vik-tigste bidragsyter til å nå bærekraftsmålene. Vel-fungerende styre av staten og av markeder forarbeidskraft og investeringer er svært viktig. Selvfor de fattigste landene kan bistand bare være enbegrenset kilde til finansiering av tiltak for å nåbærekraftsmålene.

Mange av de fattigste landene vil imidlertidvanskelig kunne nå målene innen 2030 utenbistand utenfra. Norge er blant de landene somgir størst andel av inntekten i bistand, om lag1 pst. av bruttonasjonalinntekten. Gjennomsnittetblant OECD-land er om lag 0,3 pst. Norge vil fort-sette å gi betydelige støtte til utvikling i fattigeland. Samtidig vil vi legge øke vekt på resultateneav bistanden.

En fri internasjonal handel er en forutsetningfor at land skal kunne utnytte sine komparativefortrinn og gir deltakerne økt tilgang til ny tekno-logi. Norge støtter arbeidet for å liberalisere han-del med varer og tjenester i globale institusjonersom Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Detinternasjonale pengefondet (IMF). I tillegg girNorge tollpreferanser til de minst utviklede lan-dene for å bidra til å integrere disse bedre i ver-denshandelen.

6.3 Nærmere om oppfølgingen av mål 8

Bærekraftsmål 8 sikter mot å opprettholde økono-misk vekst per innbygger og samtidig unngå atveksten fører til skade på miljøet. Gjennom de

siste 25 årene har Norge hatt høyere økonomiskvekst, høyere sysselsettingsandel og lavere ledig-het enn de fleste andre industriland. God makro-økonomisk styring, et fleksibelt arbeidsmarked ogsamarbeid mellom arbeidslivets parter har under-støttet denne utviklingen.

Norge har fått betydelige vekstimpulser fraoljevirksomheten. Det sterke prisfallet på olje i2014 og 2015 bidro til å dempe veksten i norskøkonomi. Denne utviklingen førte til økt arbeids-ledighet og redusert sysselsettingsrate for perso-ner i arbeidsdyktig alder (20–64 år). Ekspansivfinanspolitikk, en betydelig svekkelse av den nor-ske kronen og noe lavere lønnsvekst enn tidligeredempet utslaget. Det siste året har oljeprisen ste-get fra om lag 50 til rundt 80 dollar per fat. Det harbidratt til økt aktivitet i næringer knyttet til petro-leumssektoren.

Det siste halvannet året har sterkere økono-misk vekst resultert i betydelig økt sysselsettingog arbeidsledigheten har gått ned. Ledigheten ernå kommet ned på om lag samme nivå som føroljeprisfallet. Sysselsettingsraten har tatt seg noeopp det siste året, men ligger fortsatt noe undernivået før fallet i oljeprisen.

Innenlandsk oppfølging

Høy økonomisk vekst og full sysselsetting oppnåsbest med åpenhet mot andre økonomier og kon-kurransebaserte markeder. Stabile rammevilkårfor næringsliv og enkeltpersoner gir insentiver tilinnovasjon, teknologiutvikling, kompetansebyg-ging og arbeidsinnsats.

Fri handel med varer og tjenester gir landmulighet til å utnytte sine relative fortrinn og eren viktig drivkraft for vekst i inntekter og levestan-dard. Sterk konkurranse, både mellom nasjonaleog internasjonale aktører, fremmer høyere pro-duktivitet, god utnyttelse av våre ressurser og jev-nere inntektsfordeling.

Et skattesystem med brede grunnlag og tilsva-rende lave satser gjør det mer lønnsomt å arbeideog investere i ny teknologi og arbeidsplasser. Uni-verselle stønadsordninger fanger opp de som fal-ler utenfor, men må utformes slik at de ikkeundergraver insentiver til utdanning og arbeid.

Regjeringen ønsker å redusere tid og kostna-der som bedrifter må bruke på å rapportere tiloffentlige myndigheter. Regjeringens forenklings-arbeid bidrar til dette. Reduksjonen i formuesskat-ten bidrar til økt sparing og lettere tilgang til kapi-tal for bedrifter som er avhengig av det norskekapitalmarkedet. Lavere skatt på bedriftenes over-


skudd vil gjøre det mer lønnsomt å investere i nor-ske bedrifter.

Et delmål handler om å bryte koblingen mel-lom vekst og miljøskader. Norge har gjennomgå-ende effektive virkemidler for å redusere mil-jøproblemer knyttet til økonomisk aktivitet. Bådeavgifter og direkte reguleringer benyttes. I Norgeer over 80 pst. av utslipp av klimagasser underlagten pris. Det er også tiltak rettet mot å redusereutslipp fra kilder uten utslippspris. For andre mil-jøproblemer enn utslipp av klimagasser benyttesofte andre typer reguleringer. For de fleste mil-jøproblemene er utfordringene mindre i Norgeenn i de fleste andre industriland.

Fire av delmålene dreier seg om full sysselset-ting, anstendig arbeid for alle, lik lønn for liktarbeid, ungdomssysselsetting og arbeidstakerret-tigheter. Et fleksibelt arbeidsmarked og godmakroøkonomisk styring støtter også opp underdisse målene. Under støtte av lover og forskrifterbeskytter den norske arbeidslivsmodellenarbeidstakeres rettigheter og fremmer et trygtarbeidsmiljø for alle. For de aller fleste norskearbeidstakere er dette delmålet oppfylt, men inoen deler av arbeidslivet er det utfordringerknyttet til blant annet sosial dumping og svartarbeid. Arbeidslivets parter spiller en sentral rollei å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.

Regjeringens har styrket innsatsen mot deuseriøse aktørene i arbeidslivet. Det bidrar tillikere konkurransevilkår for bedrifter og til å gimigranter og flykninger et bedre arbeidsliv.Videre er det etablert fem servicesentra for uten-landske arbeidstakere for informasjon, veiledningog lettere dialog mellom arbeidsmigranter og nor-ske myndigheter.

Regjeringen har iverksatt en strategi motarbeidslivskriminalitet. Det er etablert syv sentrehvor ulike etater er lokalisert sammen for åbekjempe arbeidslivskriminalitet.

Godt tilrettelagt arbeidsinnvandring kan bidratil økonomisk utvikling, mens irregulær og ukon-trollert innvandring har negativ virking på utvik-lingen. Betydelige svingninger i nettoinnvandringfra land innenfor EØS-området har bidratt til øktfleksibilitet i det norske arbeidsmarkedet. Regje-ringen arbeider for å begrense migrasjon fra landutenfor Schengenområdet.

Frafallet i videregående utdanning er relativthøyt i Norge. Regjeringen innførte i 2017 tiltak forå motivere unge som faller utenfor skole ellerarbeid til raskt å komme over i arbeid, utdanningeller annen hensiktsmessig aktivitet. Det er gjen-nomført tiltak for å gjøre det lettere og tryggerefor arbeidsgivere å ansette nye personer med

begrenset arbeidslivserfaring, noe som særlig vilkomme unge til gode. Unge under 30 år priorite-res i Arbeids- og velferdsetatens tjenestetilbud,både ved oppfølging og ved tildeling av arbeids-markedstiltak. Ungdomsinnsatsen videreføres i2019.

Et konkurransekraftig og omstillingsdyktignæringsliv er avgjørende for å sikre vekstkraft oglikeverdige levekår i hele landet. Regjeringen sat-ser på vekstfremmende skattelettelser, utbyggingav infrastruktur, forskning og innovasjon som vilfremme næringslivets konkurranseevne.

Norges internasjonale oppfølging

Internasjonalt arbeider Norge for bærekraftigøkonomisk vekst og full sysselsetting blant annetved å fremme fri internasjonal handel. Mange fat-tige land lider under svakt utbygd rettssystem,mangelfull beskyttelse av privat eiendomsrett,svakt utbygde infrastrukturer, utbredt korrup-sjon, et lite effektivt system for å inndrive skatterog lav produktivitet i offentlig forvaltning.

Norge arbeider for å fremme godt styresett ifattige land. Dette skjer dels gjennom målrettedepartnerskap i bistandspolitikken og dels gjennomutforming av vår deltagelse i internasjonale insti-tusjoner som for eksempel FN, IMF og Verdens-banken. Norge søker å bidra til at lavinntektslandkan bedre sine systemer for finansiering og driftav offentlig sektor. Bistandsprogrammet Olje forutvikling skal bidra til økonomisk, sosial og miljø-messig forsvarlig forvaltning av petroleumsres-surser i utviklingsland.

6.4 Nærmere om oppfølgingen av mål 10

Sett i et internasjonalt perspektiv er inntekt, livs-kvalitet og levekår jevnt fordelt i Norge. Arbeids-ledigheten er lavere enn i de aller fleste andreland og sysselsettingen er relativt høy. Norge hargode ordninger for å kompensere for tap av inn-tekt pga. arbeidsledighet, sykdom og uførhet.Sammen med høy sysselsetting bidrar det til åjevne ut ulikhet i inntekt. Skattesystemet bidrarogså til å jevnere inntektsfordeling. Skatte-systemets viktigste oppgave er imidlertid å finan-siere offentlige goder, tjenester og overføringer.I Norge bidrar skatter og overføringer samlet tilå redusere inntektsulikhetene med om lag40 pst. Tilgang på gratis helsetjenenester bidrar ibetydelig grad til å redusere forskjeller i for-


bruksmuligheter. Det fanges ikke opp av vanligemål på inntektsulikhet.

Inntektsulikheten i OECD-landene har økt desiste tiårene, men fra et historisk sett svært lavtnivå. De siste tiårene har inntektsforskjellene øktogså i mange utviklingsland og fremvoksendeøkonomier. Studier, basert på noe usikre data,indikerer at forskjellene på individnivå ikke harøkt i perioden når man ser verden under ett. Detskyldes at sterk inntektsvekst i mange fattige ogfremvoksende økonomier har motvirket økte for-skjeller innen de enkelte landene. Selv om inn-tektsulikheten har økt også i Norge siden 1980-tal-let, er Norge fortsatt blant landene i verden medminst inntektsforskjeller og høyest levestandard.

OECD definerer lavinntekt som inntekt under50 pst. av medianinntekten, mens EU setterlavinntektsgrensen ved 60 pst. Norge har ikkenoen offisiell lavinntektsdefinisjon. De to nevnteinternasjonale definisjonene blir brukt til å belysetilstanden. Basert på EUs definisjon har andelenmed vedvarende lavinntekt, definert som gjen-nomsnittsinntekt de siste tre år, økte fra knapt8 pst. i 2006 til 9,4 pst. i 2016. Beregnet medutgangspunkt i OECDs definisjon har andelen isamme tidsrom økt fra om lag 3 pst. til 4,4 pst.Økningen må særlig ses i sammenheng med høyarbeidsinnvandring, familiegjenforening og nyeasylsøkere.

Innenlandsk oppfølging

Skal vi redusere ulikhet på lengre sikt, må vårtutdanningssystem gi barn og unge god kompe-tanse. Skattesystemet og stønadsordningene måutformes slik at de understøtter verdiskaping oghøy deltakelse i arbeidslivet. Økt deltakelse i arbeider det viktigste virkemidlet for ytterligere å fore-bygge varig lavinntekt og øke inntektene i lavinn-tektsgruppene. I et internasjonalt perspektiv harNorge høy sysselsetting og relativt lav arbeidsle-dighet. Ny uføretrygd fra 2015 gjør det enklere åkombinere arbeid og uføretrygd, og er et skritt iriktig retning. God makroøkonomisk styring, enaktiv arbeidsmarkedspolitikk og koordinert lønns-dannelse bidrar også til å jevne ut inntektsulikhet.

Norge har de siste tiårene hatt høy innvand-ring fra lavinntektsland. Mange av disse migran-tene har klart lavere yrkesdeltakelse enn befolk-ningen for øvrig, blant annet som følge av man-glende utdanning og svakere norskkunnskaper.Dette gir tilstrømming til lavinntektsgruppene.Det kan også bidra til press nedover på lønningerfor personer med lav utdanning. Norge søker åbegrense og kontrollere innvandring samtidig

som vi søker å gi beskyttelse til personer som harkrav på det. For å motvirke økte inntektsforskjel-ler er det særlig viktig å få til en rask integreringav innvandrere i arbeidsmarkedet. Regjeringeninnførte i 2015 gratis kjernetid, 20 timer per uke, ibarnehage for fire- og femåringer i familier medlav inntekt. I 2016 ble ordningen utvidet til også ågjelde for treåringer. I 2017 ble inntektsgrensenøkt til 450 000 kroner slik at ordningen omfatterflere barn.

Frafallet i den videregående skolen gir øktrisiko for arbeidsledighet og svak tilknytning tilarbeidslivet. Risikoen forsterkes av en vedvarendeutvikling mot økende kvalifikasjonskrav i arbeids-livet, blant annet som følge av automatisering ograskt økende bruk av IKT. For å fremme arbeids-linjen og motvirke varig lavinntekt har regjerin-gen innført en plikt for kommunene til å stille vil-kår om aktivitet til personer under 30 år som mot-tar økonomisk stønad.

Norges internasjonale oppfølging

Norges bistand er rettet mot verdens fattigsteland og bidrar dermed til utjevning av inntektsfor-skjeller mellom land. Norge er blant de land som,regnet per innbygger, gir mest bistand til utvi-klingsland. Norge gir dessuten preferanser til deminst utviklede land i vår utenrikshandel, blantannet tollpreferanser for import. Norge arbeiderogså for utvikling og redusert ulikhet gjennomstøtte til internasjonale organisasjoner, blantannet Verdensbanken. Et fritt internasjonalt øko-nomisk samkvem bidrar til å redusere ulikhet, ogNorge arbeider for å fremme frihandel.

6.5 Bærekraftsmål og livskvalitet

Arbeidet for å oppfylle bærekraftsmålene skalbidra til bedre levestandard og dermed bedre livs-kvalitet for mennesker over tid. Den enkeltes livs-kvalitet avhenger ikke bare av inntekt, men ogsåav helse, familieforhold, sosiale relasjoner, miljø,trygghet og demokratiske rettigheter.

Flere internasjonale organisasjoner harutviklet statistikk som belyser ulike aspekter vedlivskvalitet og levekår. Norge kommer genereltgodt ut av sammenlikninger mellom land. FNsindikator for menneskelig utvikling (HumanDevelopment Index) inkluderer forventet leveal-der, utdanning og nasjonalinntekt per innbygger ien vurdering av et lands utvikling. I de fire sistetilgjengelige sammenstillingene, 2014–2017, erNorge rangert som land nummer 1.


7 Forvaltningen av Statens pensjonsfond

7.1 Innledning

Formålet med Statens pensjonsfond er statlig spa-ring for finansiering av folketrygdens pensjonsut-gifter og å underbygge langsiktige hensyn vedanvendelse av statens petroleumsinntekter. Enlangsiktig og god forvaltning legger til rette for atpetroleumsformuen kan komme både dagens ogfremtidige generasjoner til gode.

Statens pensjonsfond består av Statens pen-sjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfondNorge (SPN). Norges Bank og Folketrygdfondetforvalter de respektive fondene innenfor manda-ter fastsatt av Finansdepartementet.

Statens pensjonsfond forvaltes med mål om åoppnå høyest mulig avkastning innenfor et risiko-nivå som skal være akseptabelt. Forvaltningenskal være åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnads-effektiv. Det er bred politisk enighet om at fondetikke skal være et virkemiddel i utenriks- ellerklimapolitikken.

Investeringsstrategien er utviklet over tidbasert på faglige utredninger, praktiske erfaringerog grundige vurderinger. Viktige veivalg er foran-kret i Stortinget. Det legger til rette for å holde fastved strategien, også i perioder med uro i finans-markedene. Investeringsstrategiene for SPU ogSPN er uttrykt i mandatene for forvaltningen av deto fondene. I SPU økes andelen aksjer i den strate-giske referanseindeksen fra 62,5 pst. til 70 pst. ISPN er andelen aksjer satt til 60 pst. Obligasjonerstår for den resterende delen av referanseindek-sene.

Åpenhet er en forutsetning for bred oppslut-ning om og tillit til forvaltningen av fondet. Nor-ges Bank og Folketrygdfondet rapporterer jevnligom resultatene i forvaltningen. Finansdeparte-mentet legger frem en årlig melding til Stortingetom forvaltningen av fondet i vårsesjonen, se Meld.St. 13 (2017–2018) Statens pensjonsfond 2018.Stortingets behandling av disse meldingenebidrar til politisk forankring av viktige veivalg iforvaltningen. I nasjonalbudsjettet rapporteres detom resultatene i forvaltningen av Statens pen-sjonsfond i første halvår, samt orienteres omarbeidet med aktuelle saker.

7.2 Resultater i forvaltningen

7.2.1 Markedsverdien av Statens pensjonsfond

Ved utgangen av første halvår 2018 var den sam-lede markedsverdien av Statens pensjonsfond8 585 mrd. kroner, se figur 7.1. Hoveddelen (97pst.) av kapitalen var investert i SPU.

7.2.2 Resultater i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland

Markedsverdien av SPU ved utgangen av førstehalvår 2018 var 8 335 mrd. kroner. Det er en ned-gang på 149 mrd. kroner siden inngangen til året.Investeringene var fordelt med 66,8 pst. i aksjer,30,6 pst. i obligasjoner og 2,6 pst. i unotert eien-dom. Den samlede avkastningen i første halvårvar 0,3 pst. målt i fondets valutakurv og før fradragfor forvaltningskostnader. Avkastningen av fon-dets aksje-, obligasjons- og unoterte eiendomspor-tefølje var henholdsvis 0,4 pst., -0,4 pst. og 4,4 pst.Målt i norske kroner var samlet fondsavkastning iførste halvår -1,6 pst. En noe lavere avkastning inorske kroner enn i fondets valutakurv skyldes atkronen styrket seg mot valutakurven i perioden.Det er avkastningen av investeringene målt i valu-takurven som er relevant for utviklingen i fondetsinternasjonale kjøpekraft.

Siden 1998 har gjennomsnittlig årlig nominellavkastning av SPU vært 5,9 pst. målt i valutakur-ven. Netto realavkastning, målt som nominellavkastning fratrukket forvaltningskostnader ogprisstigning, er beregnet til om lag 4,0 pst.

Norges Bank oppnådde i første halvår 2018 enavkastning av investeringene som var 0,04 pro-sentenheter lavere enn avkastningen av fondetsreferanseindeks fastsatt av Finansdepartementet.Avkastningen av aksjeinvesteringene var 0,20 pro-sentenheter lavere enn avkastningen til referanse-indeksen for aksjer, mens obligasjonsinvesterin-gene hadde en avkastning som var 0,06 prosent-enheter lavere enn avkastningen av referanse-indeksen for obligasjoner.


Fra 1. januar 2017 er investeringer i unoterteiendom inkludert i rammen for forventet relativvolatilitet på 1,25 prosentenheter. Finansdeparte-mentet har også fastsatt en øvre ramme for inves-teringer i unotert eiendom på 7 pst. av fondet. Deter delegert til Norges Bank å bestemme omfangog innretning av slike investeringer innenfor disserammene. Avkastningen av de unoterte eiendom-sinvesteringene var i første halvår 2018 noe høy-ere enn avkastningen av både fondets samledereferanseindeks og de aksjene og obligasjonene

som Norges Bank har solgt for å finansiere inves-teringene. Norges Bank har siden 1998 oppnådden gjennomsnittlig årlig brutto meravkastning på0,27 prosentenheter, se tabell 7.1.

7.2.3 Resultater i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge

Markedsverdien av SPN ved utgangen av førstehalvår 2018 var 250,5 mrd. kroner. Det er enøkning på 10,3 mrd. kroner sammenliknet med

Figur 7.1 Hovedtrekk ved utviklingen i Statens pensjonsfond1 Avkastningen målt i prosent og kroner beregnes med utgangspunkt i to ulike rammeverk, henholdsvis avkastningsberegning og

regnskap. Norges Bank følger internasjonale standarder for begge. Disse rammeverkene bruker ulike metoder for å tilordneendringen i kapital til henholdsvis avkastning og valutakurseffekter, noe som innebærer at beregnet avkastning i prosent og kro-ner i enkeltperioder kan få ulikt fortegn.

Kilder: Norges Bank, Folketrygdfondet og Finansdepartementet.

A. Utvikling i markedsverdien til Statens pensjonsfond siden 1996 t.o.m. første halvår 2018. Milliarder kroner

B. Nominell verdiutvikling i SPUsdelporteføljer målt i fondets valutakurv. Indeksert til 100 ved utgangen av 1997

D. Sammensetning av investeringene i SPU per 30.06.2018. Prosent

C. Bidrag til verdiendring i SPU i første halvår 2018. Milliarder kroner¹

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

1996 2000 2004 2008 2012

SPU SPN

66,8 %

30,6 %

2,6 %

Aksjer Obligasjoner Eiendom

-8-3

-135

-3

-149

Netto tilførsel

Avkast-ning

Krone-kurs

Kost-nader

Verdi-endring

80100120140160180200220240260280300320340360

1997 2002 2007 2012 201780100120140160180200220240260280300320340360

Aksjer Obligasjoner

SPU ekskl. eiendom

2018


verdien ved inngangen til året. Fondets aksjepor-tefølje hadde på samme tid en markedsverdi på153,9 mrd. kroner, tilsvarende 61,5 pst. av fondetskapital. Resterende kapital var investert i rentebæ-rende papirer. Avkastningen av SPN var 4,3 pst.målt i norske kroner. Aksjeporteføljen fikk enavkastning på 7,2 pst., mens obligasjonsporteføl-jens avkastning var -0,03 pst.

Folketrygdfondet oppnådde i første halvår enavkastning som var 0,79 prosentenheter høyereenn avkastningen av referanseindeksen fastsatt avFinansdepartementet. Aksjeforvaltningen opp-nådde en meravkastning på 1,00 prosentenheter,mens det var meravkastning i obligasjonsforvalt-ningen på 0,46 prosentenheter. Siden 1998 hargjennomsnittlig årlig nominell avkastning av SPNvært 7,6 pst., mens gjennomsnittlig årlig realav-kastning etter kostnader har vært 5,3 pst. Folke-trygdfondet har i samme periode oppnådd en

gjennomsnittlig årlig brutto meravkastning på0,58 prosentenheter i forvaltningen av SPN, setabell 7.2.

7.3 Aktuelle saker i forvaltningen av Statens pensjonsfond

Referanseindeksen for obligasjoner i SPU

I meldingen Statens pensjonsfond 2018 orienterteFinansdepartementet om et arbeid med å gjen-nomgå rammeverket for obligasjonsinvesterin-gene i SPU. Bakgrunnen for denne gjennomgan-gen er Stortingets tilslutning til regjeringens for-slag om å øke fondets aksjeandel fra 62,5 pst. til 70pst., jf. Innst. 357 S (2016–2017). Som varslet imeldingen har departementet oppnevnt enekspertgruppe, bestående av professor RalphKoijen ved University of Chicago og professor

1 Realavkastning etter kostnader er beregnet etter geometrisk metode og vil derfor ikke være lik nominell avkastning fratrukketprisvekst og forvaltningskostnader.

Kilder: Norges Bank og Finansdepartementet.

Tabell 7.1 Nøkkeltall for Statens pensjonsfond utland per 30. juni 2018. Årlige tall målt i fondets valutakurv. Prosent

Statens pensjonsfond utlandSiste

12 mnd.Siste3 år

Siste5 år

Siste10 år

Siden1.1.1998

Nominell avkastning ................................... 7,04 6,26 8,16 7,00 5,95

Prisstigning.................................................. 2,30 1,55 1,40 1,55 1,80

Forvaltningskostnader ............................... 0,06 0,06 0,06 0,08 0,08

Realavkastning etter kostnader1................ 4,57 4,57 6,60 5,29 3,99

Memo:

Brutto meravkastning................................. 0,24 0,21 0,15 0,21 0,27

1 Realavkastning etter kostnader er beregnet etter geometrisk metode og vil derfor ikke være lik nominell avkastning fratrukketprisvekst og forvaltningskostnader.

Kilder: Folketrygdfondet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 7.2 Nøkkeltall for Statens pensjonsfond Norge per 30. juni 2018. Årlige tall målt i norske kroner. Prosent

Statens pensjonsfond NorgeSiste

12 mnd.Siste3 år

Siste5 år

Siste10 år

Siden1.1.1998

Nominell avkastning ................................... 13,89 8,63 10,71 8,36 7,62

Prisstigning.................................................. 2,55 2,72 2,54 2,19 2,13

Forvaltningskostnader ............................... 0,07 0,08 0,08 0,08 0,05

Realavkastning etter kostnader1................ 10,99 5,68 7,89 5,96 5,32

Memo:

Brutto meravkastning................................. 1,06 0,97 0,95 0,95 0,58


Jules van Binsbergen ved University of Pennsylva-nia. Gruppen er bedt om å analysere og vurdereflere forhold ved obligasjonsinvesteringene, her-under prinsipper for sammensetningen av refe-ranseindeksen for obligasjoner, valg av valutaerog delsegmenter i indeksen, valg av løpetid og føl-somhet overfor renteendringer, samt hvordan risi-kopremier som eventuelt ikke inngår i referanse-indeksen kan rammes inn i mandatet til NorgesBank på en hensiktsmessig måte. Ekspertgrup-pen skal levere sin rapport høsten 2018.

Som ledd i arbeidet har Finansdepartementetogså bedt om og mottatt råd fra Norges Bank.Ekspertgruppens mandat og brev fra Finansde-partementet og Norges Bank er tilgjengelige pådepartementets nettsider.

Finansdepartementet tar sikte på å legge fremsine vurderinger i meldingen om Statens pen-sjonsfond våren 2019.

Energiaksjer i SPU

Finansdepartementet oppnevnte 13. februar 2018en ekspertgruppe for å vurdere om SPU bør væreinvestert i energiaksjer. Ekspertgruppen harbestått av professor og rektor ved Norges Han-delshøyskole Øystein Thøgersen, sjeføkonomHarald Magnus Andreassen og tidligere adminis-trerende direktør i Folketrygdfondet OlaugSvarva. Gruppen overleverte sin utredning NOU2018: 12 Energiaksjer i Statens pensjonsfondutland til departementet 24. august 2018.

Bakgrunnen for ekspertgruppens utredningvar et råd fra Norges Bank til Finansdepartemen-tet i november 2017 om å ta olje- og gassektorenut av referanseindeksen for SPU. Leverandøren avreferanseindeksen for aksjer i SPU, FTSE Russell,har besluttet at sektorens navn fra 1. januar 2019endres fra «olje og gass» til «energi». Navnebyttetgjenspeiler at sektoren omfatter energivirksomheti bred forstand, og favner om lag 300 internasjo-nale energiselskaper med inntekter fra ulik virk-somhet – fra fornybar energi til store, integrerteoljeselskaper med inntekter fra hele verdikjedenog fra mange land. Rådet fra Norges Bank blesendt på høring i februar 2018, og banken blesamtidig bedt om å bidra med ytterligere informa-sjon.

Norges Banks begrunnelse for rådet er at å taenergisektoren ut av SPUs referanseindeks vilbidra til å redusere oljeprisrisikoen i statens for-mue. Banken viser til at rådet ikke er vurdert oppmot andre virkemidler som kan tas i bruk for åredusere oljeprisrisikoen for norsk økonomi og

peker på at en slik vurdering ligger utenfor rollensom Finansdepartementets rådgiver i spørsmålom SPUs investeringsstrategi.

Ekspertgruppen har lagt til grunn et brederesett med hensyn enn Norges Bank for å vurdereom SPU bør investeres i energiaksjer, i tråd medmandatet fra Finansdepartementet. Gruppen harvurdert sårbarheten i norsk økonomi og nasjonal-formuen for et varig fall i oljeprisen, samt nyttenog kostnadene ved å ta energiaksjer ut av SPUsinvesteringer. Utvalget har også sett på alternativetiltak som kan redusere risikoen. Etter en samletvurdering av ulike hensyn er ekspertgruppensvurdering at SPU fortsatt bør investeres i ener-giaksjer.

Brevene fra Norges Bank, mottatte hørings-innspill og ekspertgruppens utredning er tilgjen-gelige på Finansdepartementets nettsider.

Finansdepartementet sendte NOU 2018: 12 påhøring 28. september 2018. Regjeringen ønsker etbest mulig beslutningsgrunnlag for å kunne ta stil-ling til spørsmål som gjelder forvaltningen avSPU. Derfor sendes også ekspertgruppens utred-ning på høring. Regjeringen tar på denne bak-grunn sikte på å legge frem sine vurderinger forStortinget tidlig i vårsesjonen 2019, fremfor høs-ten 2018 slik det tidligere var lagt opp til.

Gjennomgang av forvaltningen av SPN

Finansdepartementet gjennomgår regelmessigFolketrygdfondets forvaltning av SPN, se meldin-gene om Statens pensjonsfond våren 2011 (Meld.St. 15 (2010–2011)) og 2015 (Meld. St. 21 (2014–2015)). Departementet legger vekt på at slikegjennomganger er en forutsetning for et visst inn-slag av aktiv forvaltning.

Finansdepartementet har nå lagt opp til en nygjennomgang av Folketrygdfondets forvaltning avSPN. Som ledd i dette arbeidet har departementetbedt Folketrygdfondet om å analysere og vurderegjennomføringen av forvaltningen av SPN, her-under beskrive og vurdere investeringsstrategi-ene som benyttes i forvaltningen, analysere ogvurdere resultatene som er oppnådd, analysereden aktive risikotakingen samt vurdere om denøkte markedsverdien av SPN i perioden siden2007 har påvirket mulighetene for verdiskaping iforvaltningen. Det er også bedt om en redegjø-relse for Folketrygdfondets arbeid med ansvarligforvaltning av SPN.

Finansdepartementet tar sikte på å legge fremsine vurderinger i meldingen om Statens pen-sjonsfond våren 2019.


Miljømandatene i SPU – Regulering og investeringsuni-vers

I meldingen Statens pensjonsfond 2018 la Finans-departementet opp til å vurdere om investeringeri unotert infrastruktur for fornybar energi kangjennomføres innenfor rammene av de særskiltemiljørelaterte investeringsmandatene, med kravtil åpenhet, avkastning og risiko som for øvrigeinvesteringer i SPU. Det ble også lagt opp til ågjennomgå reguleringen av miljømandatene mergenerelt, herunder mandatenes størrelse. I inn-stillingen fra finanskomiteen om meldingen(Innst. 370 S (2017–2018)) stod det: «Komiteenviser til at investeringsmulighetene innen unotertinfrastruktur har vært diskutert og vurdert flereganger, blant annet investeringsmuligheteneinnen utvikling av fornybare energikilder. Komi-teen vil på denne bakgrunn be departementetkomme tilbake til Stortinget senest i neste årsmelding med et konkret forslag til mandat forinvesteringer i unotert infrastruktur for fornybarenergi under miljømandatet, med krav til åpenhet,avkastning og risiko som for øvrige investerin-ger.» Komiteens flertall ba i den forbindelsedepartementet vurdere om rammene for miljø-mandatene bør økes.

Finansdepartementet ba i brev 22. juni 2018om Norges Banks vurderinger av miljømandate-nes regulering og hvordan en kan utvide mandate-nes investeringsunivers til unotert infrastrukturfor fornybar energi. Det er en forutsetning at detskal legges til grunn samme krav til åpenhet,avkastning og risiko som for øvrige investeringer.Saken vil legges frem for Stortinget i meldingenom Statens pensjonsfond våren 2019.

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet

I finanskomiteens innstilling om meldingen Sta-tens pensjonsfond 2018 (Innst. 370 S (2017–2018))uttrykker komiteen et ønske om en vurdering avom dagens kriterier for uttrekk fra kullselskaperer tilstrekkelige med tanke på å ekskludere sel-skaper med en betydelig kullrelatert virksomhet.På bakgrunn av dette fattet Stortinget følgendeanmodningsvedtak (nr. 871): «Stortinget berregjeringen legge frem en vurdering i neste årsstortingsmelding om Statens pensjonsfond av omdagens kriterier for uttrekk av kullselskaper fraSPU er tilstrekkelige med tanke på å ekskludereselskaper med en betydelig kullrelatert virksom-het.» Norges Bank ble i brev fra Finansdeparte-mentet 28. juni 2018 bedt om å beskrive sitt arbeid

med å vurdere observasjon og utelukkelse av sel-skaper under kullkriteriet.

Finanskomiteen henviste også i sin innstillingtil at Stortinget 7. mai 2018 vedtok følgendeanmodningsvedtak (nr. 693): «Stortinget berregjeringen utrede grunnlaget for å trekke Sta-tens pensjonsfond utland (SPU) ut av pengespill-selskaper med sikte på en vurdering i forbindelsemed den årlige forvaltningsmeldingen om fon-det.» Norges Bank ble i brev 28. juni 2018 bedt omå gjøre rede for omfanget av pengespillselskaper ifondets referanseindeks og beskrive selskapenesvirksomhet, herunder forskjeller mellom selska-pene. Videre ble Etikkrådet i brev fra Finansde-partementet 28. juni 2018 bedt om å vurdere omdet kan være forhold ved slike selskaper som kanomfattes av gjeldende kriterier i retningslinjenefor observasjon og utelukkelse fra SPU.

Finanskomiteen uttalte videre i sin innstillingat når SPUs referanseindeks utvides til å omfatteland hvor det er grunn til bekymring for mennes-kerettighetssituasjonen generelt, er det viktig atretningslinjene for observasjon og uttrekk gjen-nomgås og operasjonaliseres slik at de er tilstrek-kelig robuste i forhold til utfordringene i dissemarkedene. Etikkrådet ble i brevet 28. juni 2018bedt om å gjøre rede for sitt arbeid med detatferdsbaserte menneskerettighetskriteriet forobservasjon og utelukkelse av selskaper.

Representantforslaget om å etablere etetikkråd for SPN etter modell fra SPU ble behand-let av Stortinget 11. juni 2018. Finansdepartemen-tet ba Etikkrådet i brevet 28. juni 2018 om å vur-dere hva som vil være en hensiktsmessig organi-sering av en eventuell etikkrådsfunksjon for SPN.Etikkrådet ble også bedt om å vurdere om for-skjeller mellom SPN og SPU, samt statens direkteeierskap i flere av selskapene SPN er investert i,ville hatt betydning for en slik funksjon. Videreble Folketrygdfondet i brev 28. juni 2018 fradepartementet bedt om å redegjøre for sitt arbeidmed ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse,herunder hvilke virkemidler som benyttes oghvordan dette arbeidet er integrert i forvaltnin-gen. Folketrygdfondet ble også bedt om å vurdereom det er hensiktsmessig med en etikkrådsfunk-sjon for SPN.

Departementet har også til behandling et for-slag fra Etikkrådet (gitt i brev 12. februar 2018)om endringer i retningslinjene for observasjon ogutelukkelse fra SPU knyttet til behandling av per-sonopplysninger.

Departementet tar sikte på å komme tilbake tildisse sakene i meldingen om Statens pensjons-fond våren 2019.


Oppfølging av NOU 2017: 13 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland

Regjeringen satte 10. april 2015 ned et offentligutvalg som skulle fremme forslag til ny sentral-banklov. Utvalget ble også bedt om å vurdereorganiseringen av Norges Bank og forvaltningenav SPU. Utvalget, som ble ledet av Svein Gjedrem,overleverte sin utredning (NOU 2017: 13) tilFinansdepartementet 23. juni 2017. Utredningenble sendt på høring samme dag med frist 15. okto-ber 2017.

Regjeringen ser det som viktig med bred enig-het om hvordan Norges Bank og forvaltningen avSPU bør organiseres og styres. Regjeringen tarderfor sikte på å legge frem for Stortinget en egenmelding om denne saken i oktober 2018.

Tilbakevekting av aksjeandelen i referanseindeksen i SPU

Over tid kan prisutviklingen på aksjer og obliga-sjoner innebære at aksjeandelen i den faktiskereferanseindeksen til SPU beveger seg bort fraden strategiske andelen. For å unngå at denneandelen blir vesentlig høyere eller lavere enn den

strategiske, er det fastsatt regler om tilbakevek-ting av aksjeandelen i referanseindeksen når avvi-ket overskrider en viss grense. Finansdeparte-mentet fastsetter denne grensen samt regler forhvordan referanseindeksen skal justeres tilbakemot den strategiske aksjeandelen.

I meldingen Statens pensjonsfond 2018 skrevdepartementet at det kan være behov for å justerereglene for tilbakevekting. Departementet viste tilat økningen i aksjeandelen fra 62,5 pst. til 70 pst.har betydning for antall forventede tilbakevektin-ger, og at økt markedsverdi på fondet påvirkerkostnadene med disse. I den forbindelse ble Nor-ges Bank i brev 5. mars 2018 bedt om å vurdereom dagens regler for tilbakevekting bør justeres. Ibrev 28. august 2018 anbefaler Norges Bankendringer i reglene. Departementet vil komme til-bake til dette i meldingen om Statens pensjons-fond våren 2019.

Finansdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Finansdepartementet 28. septem-ber 2018 om Nasjonalbudsjettet 2019 blir sendtStortinget.


Vedlegg 1

Beregning av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse

Det samlede overskuddet på offentlige budsjetterkan endre seg betydelig fra år til år uten at detteer uttrykk for endringer i budsjettpolitikken. For åfå et best mulig bilde av den underliggende innret-ningen av budsjettet er det hensiktsmessig å se påutviklingen i budsjettbalansen utenom inntekterog utgifter fra petroleumsvirksomheten (oljekorri-gert budsjettbalanse). I tillegg er det hensikts-messig å korrigere for blant annet virkningene avøkonomiske svingninger på skatter, avgifter ogledighetstrygd, slik at en får frem den underlig-gende utviklingen i budsjettbalansen i en normal-situasjon (strukturell, oljekorrigert budsjettba-lanse). For å komme fra den oljekorrigerte til denstrukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen gjø-res følgende korreksjoner:– For å justere for virkningen av at konjunktu-

rene avviker fra en normalsituasjon, beregnesbudsjettvirkningene av at ulike skatte- ogavgiftsinntekter avviker fra sine trendverdier.Videre tas det hensyn til at også utbetalingenav ledighetstrygd avhenger av konjunktursitu-asjonen.

– Det korrigeres for forskjellen mellom de fak-tiske nivåene og de anslåtte normalnivåene påstatens renteinntekter og renteutgifter og over-føringene fra Norges Bank.

– Det korrigeres for regnskapsmessige omleg-ginger og for endringer i funksjonsfordelingenmellom stat og kommune som ikke påvirkerden underliggende budsjettbalansen. Viderekorrigeres det for avviket mellom faktiske pen-sjonspremier i helseforetakene og anslåtte nor-malnivåer, se nærmere omtale i vedlegg 1 iNasjonalbudsjettet 2017.

Oppdelingen av offentlige inntekter og utgifter ien konjunkturell og en strukturell del kan ikkebaseres på direkte observasjoner, men må anslåsmed utgangspunkt i analyser av regnskapstall,økonomisk statistikk og prognoser for årene frem-over. Vanligvis trekkes skillet mellom konjunktu-relle og strukturelle endringer med utgangspunkti beregnede trendnivåer for de størrelsene sominngår. Resultatene vil kunne påvirkes av nye tall

for den økonomiske utviklingen, også etter atstatsregnskapet for det enkelte år foreligger.

Beregningen av strukturelle skatter og avgif-ter tar utgangspunkt i data for faktiske, inntekts-førte tall i statsregnskapet, samt anslag for prog-noseperioden. Beregningene omfatter også skattpå inntekt og formue til kommuneforvaltningenog dekker regnskapsdata i perioden 1960–2017,forlenget med anslag frem til 2025. For fremskri-vingsperioden er det tatt utgangspunkt i Finansde-partementets mellomlangsiktige fremskrivingerog videreføring av det foreslåtte skatte- og avgifts-opplegget for 2019. Punktvis kan forutsetningeneoppsummeres slik:– Skatt på arbeid. Kategorien omfatter arbeidsgi-

veravgift til folketrygden og personskatter,inklusive formuesskatt fra personer. Utviklin-gen i antall sysselsatte normalårsverk er en vik-tig indikator for utviklingen i arbeidsgiveravgifttil folketrygden og samlede personskatter. Ifremskrivingene legges det til grunn en vekst isysselsatte normalårsverk på 1,6 pst. i 2018 og1,3 pst. i 2019.

– Skatt på kapital. Kategorien omfatter etter-skuddsskatter fra selskaper og andre ikke-per-sonlige skattytere utenom petroleumsvirksom-het og kildeskatt. Det er lagt til grunn at skatterfra foretak utenom petroleumsvirksomhetenvil holde seg om lag uendret som andel av BNPfor Fastlands-Norge etter 2019.

– Avgifter. Kategorien omfatter merverdiavgift,engangsavgift på motorkjøretøyer og øvrigesæravgifter, herunder dokumentavgift ogdiverse sektoravgifter. Utviklingen i privat kon-sum er særlig viktig for utviklingen i avgiftene

På budsjettets utgiftsside korrigeres utgiftene tilarbeidsledighetstrygd for utviklingen i konjunktu-rene. Disse justeringene tar utgangspunkt i bereg-nede trendavvik for antall dagpengemottakere.

Finansdepartementets metode for å beregnedet strukturelle underskuddet avviker fra meto-dene som benyttes av internasjonale organisasjo-ner som OECD, IMF og EU-kommisjonen. Årsa-ken er først og fremst at departementet har til-gang til mer detaljert informasjon om skatte-


grunnlagene, noe som gir mulighet til en merdisaggregert aktivitets- og oppleggskorrigeringav skattegrunnlagene. OECD, IMF og EU-kommi-sjonen benytter forholdvis aggregerte metoderbasert på utviklingen i BNP. Dette må ses i sam-menheng med behovet disse organisasjonene harfor sammenlignbare analyser for flere land og til-gang til mindre detaljerte data om enkeltlandene.

Utviklingen i de tre hovedgruppene av skatterog avgifter, samt antall dagpengemottakere, ervist i figur 1.1A-1.1D. Skatt på arbeid og skatt påkapital anslås i 2019 å ligge nær trendnivået, mensavgiftene fortsatt ligger litt under trenden.

Utviklingen i det oljekorrigerte og det struktu-relle, oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjet-tet fremgår av tabell 1.1. Overskuddene i årene1987–1988 og de små underskuddene i 2001 og2007 må ses i sammenheng med at dette var år påslutten av langvarige og kraftige oppgangskon-junkturer. Med unntak av disse årene har stats-budsjettet etter 1975 stort sett vist et betydeligløpende underskudd når inntekter og utgifterknyttet til petroleumsvirksomheten og Statenspensjonsfond utland holdes utenfor, men medstore variasjoner gjennom perioden. Målt ved detstrukturelle, oljekorrigerte underskuddet har

Figur 1.1 Underliggende trender i skatter, avgifter og antall dagpengemottakere1 For årene frem til og med 2017 vises faktiske skatter ifølge statsregnskapet justert for endringer i skattesatser og skattegrunn-

lag og omregnet til faste 2015-kroner.2 Det korrigeres for at dagpengemottakere kan være delvis ledige ved å regne om antall mottakere til heltidsekvivalenter.Kilder: Finansdepartementet og NAV.

200

250

300

350

400

450

500

550

200

250

300

350

400

450

500

550

1970 1980 1990 2000 2010

Faktiske skatter justert for regelendringer

Underliggende trend

20190

10

20

30

40

50

60

70

80

90

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

1970 1980 1990 2000 2010

Faktiske skatter justert for regelendringer

Underliggende trend

2019

B. Skatt på kapital. Mrd. 2015-kroner1

C. Avgifter. Mrd. 2015-kroner1 D. Antall dagpengemottakere. 1 000 personer2

A. Skatt på arbeid. Mrd. 2015-kroner1

50

100

150

200

250

300

350

50

100

150

200

250

300

350

1970 1980 1990 2000 2010

Faktiske avgifter justert for regelendringer

Underliggende trend

0

25

50

75

100

125

150

175

0

25

50

75

100

125

150

175

1970 1980 1990 2000 2010

Antall dagpengemottakere

Underliggende trend

2019 2019


bruken av oljeinntekter økt noe frem til 2017 til 7,5pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det struk-turelle underskuddet har siden 2017 holdt seg omlag uendret rundt 7,5 pst. av trend-BNP for Fast-lands-Norge, se figur 1.2A.

Svingningene i det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet over en lengre periode må ses isammenheng med at budsjettet i perioder aktivter blitt brukt til å stabilisere utviklingen i produk-sjon og sysselsetting. Figuren viser at utslagene idet oljekorrigerte underskuddet er klart størreenn utslagene i det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet. Dette skyldes at en har søkt å la deautomatiske stabilisatorene i budsjettet få virke.

De beregnede aktivitetskorreksjonene er vist ifigur 1.2B.

Erfaringer viser at det er vanskelig å skillevirkningen av konjunkturer fra den underliggendetrendutviklingen i skatteinntektene. Anslaget pådet strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kanderfor bli betydelig revidert i lys av ny informa-sjon. Tabell 1.2 gir en oversikt over revisjonene ianslagene over budsjettets stilling siden 2004.Finansdepartementets metode for beregning avstrukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er nær-mere forklart i et arbeidsnotat som kan lastes nedfra departementets hjemmeside (www.regjerin-gen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_o-konomi/arbeidsnotater/).

Figur 1.2 Oljekorrigert og strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse


A. Oljekorrigert og strukturell, oljekorrigertbudsjettbalanse. Prosent av trend-BNP forFastlands-Norge

B. Beregnede aktivitetskorreksjoner etter kilde. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

-10

-8

-6

-4

-2

0

2

4

1970 1980 1990 2000 2010-10

-8

-6

-4

-2

0

2

4

Oljekorrigert overskudd

Strukturelt, oljekorrigert overskudd

-5

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

-5

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

1970 1980 1990 2000 2010

Dagpenger Avgifter

Skatt på kapital Skatt på arbeid

20192019


1 Anslag gitt i nasjonalbudsjettet (NB) og revidert nasjonalbudsjett (RNB) for det enkelte år.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.1 Strukturelt, oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet. Anslag gitt i ulike budsjettdokument. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge1

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

NB04 -3,9

RNB04 -4,2

NB05 -4,5 -4,9

RNB05 -4,5 -4,8

NB06 -4,4 -4,6 -4,6

RNB06 -4,2 -4,0 -4,5

NB07 -3,9 -3,8 -4,3 -4,6

RNB07 -3,6 -3,7 -3,8 -4,3

NB08 -3,2 -3,3 -3,6 -4,3 -4,5

RNB08 -3,0 -3,3 -3,4 -3,6 -4,3

NB09 -3,2 -3,3 -3,4 -3,6 -4,3 -5,0

RNB09 -3,2 -3,4 -3,4 -3,5 -4,2 -7,2

NB10 -3,2 -3,4 -3,4 -3,5 -4,2 -7,2 -7,8

RNB10 -3,7 -3,9 -3,6 -3,4 -3,9 -6,0 -6,8

NB11 -3,7 -3,8 -3,5 -3,3 -3,8 -5,9 -6,4 -6,3

RNB11 -3,4 -3,4 -3,0 -3,0 -3,5 -5,5 -5,7 -5,5

NB12 -3,4 -3,4 -3,0 -2,9 -3,4 -5,4 -5,5 -5,3 -5,6

RNB12 -3,4 -3,3 -2,9 -2,8 -3,3 -5,2 -5,2 -4,5 -5,2

NB13 -3,4 -3,3 -2,9 -2,8 -3,2 -5,1 -5,1 -4,4 -5,2 -5,3

RNB13 -3,5 -3,4 -3,0 -2,9 -3,2 -5,1 -5,1 -4,3 -5,2 -5,3

NB14 -3,5 -3,4 -3,0 -2,9 -3,2 -5,0 -5,0 -4,2 -4,7 -5,2 -5,5

RNB14 -3,5 -3,5 -3,0 -2,9 -3,3 -5,2 -5,2 -4,4 -4,9 -5,1 -5,8

NB15 -3,5 -3,5 -3,0 -2,9 -3,3 -5,2 -5,2 -4,5 -4,9 -5,1 -5,8 -6,4

RNB15 -3,4 -3,4 -3,0 -3,0 -3,3 -5,2 -5,2 -4,5 -5,0 -5,2 -5,8 -6,4

NB16 -3,4 -3,4 -3,0 -2,9 -3,3 -5,1 -5,2 -4,5 -5,0 -5,2 -5,8 -6,4 -7,1

RNB16 -3,0 -3,0 -2,6 -2,6 -3,0 -4,9 -4,9 -4,3 -4,9 -5,1 -5,9 -6,4 -7,5

NB17 -3,0 -3,0 -2,6 -2,6 -3,0 -4,9 -5,0 -4,4 -4,8 -5,2 -5,9 -6,5 -7,5 -7,9

RNB17 -3,1 -3,1 -2,7 -2,6 -3,0 -4,9 -5,0 -4,5 -4,9 -5,2 -5,9 -6,5 -7,2 -7,7

NB18 -3,0 -3,0 -2,6 -2,6 -3,0 -4,9 -5,0 -4,4 -4,9 -5,2 -5,9 -6,6 -7,2 -7,7 -7,7

RNB18 -3,0 -3,0 -2,6 -2,6 -3,0 -4,8 -5,0 -4,4 -4,9 -5,2 -5,9 -6,6 -7,3 -7,5 -7,6

NB19 -3,0 -3,0 -2,6 -2,5 -2,9 -4,8 -4,9 -4,4 -4,8 -5,2 -5,9 -6,6 -7,3 -7,5 -7,4 -7,5


Tabell 1.2 Det strukturelle, oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettet. Mill. kroner

Olje-korrigert

over-skudd

(A)

Overføringer fraNorges Bank og

netto renteinntekterutover beregnet

trendnivå (B)

Særskilteregnskaps-forhold (C)

Aktivitets-korreksjoner

(D)


Mill. kroner(F=A-B-C-D)

Prosent avtrend-BNP for

Fastlands-Norge

Endring fraåret før,

prosentpoeng

1980 -15 305 -2 304 -14 492 -13 479 -5,0 0,7

1981 -16 559 -1 200 -67 2 953 -18 245 -6,0 -1,1

1982 -20 139 -510 -129 22 -19 522 -5,8 0,2

1983 -23 204 -1 127 -795 -620 -20 662 -5,5 0,3

1984 -18 488 1 297 703 -3 350 -17 137 -4,2 1,4

1985 -14 378 2 141 805 6 683 -24 008 -5,3 -1,1

1986 -3 641 3 962 -208 17 959 -25 353 -5,1 0,2

1987 44 1 876 128 20 983 -22 943 -4,3 0,9

1988 1 840 8 221 335 8 756 -15 472 -2,7 1,6

1989 -13 517 12 914 -151 -5 291 -20 989 -3,4 -0,7

1990 -31 182 13 603 -1 162 -12 483 -31 139 -4,7 -1,3

1991 -59 212 10 675 -10 778 -20 999 -38 109 -5,5 -0,8

1992 -65 372 5 052 332 -23 712 -47 043 -6,4 -1,0

1993 -71 896 2 212 2 053 -29 758 -46 403 -6,0 0,4

1994 -54 499 994 1 470 -15 119 -41 844 -5,2 0,9

1995 -34 436 -803 7 581 -12 797 -28 417 -3,3 1,8

1996 -22 730 -2 864 5 276 -482 -24 659 -2,8 0,6

1997 -20 068 -9 087 1 181 7 321 -19 483 -2,1 0,7

1998 -17 454 -11 940 -1 923 17 736 -21 326 -2,1 -0,1

1999 -12 066 -7 287 1 770 13 336 -19 885 -1,9 0,3

2000 -7 943 1 255 -6 712 12 792 -15 278 -1,4 0,5

2001 -1 640 2 472 3 436 9 711 -17 259 -1,4 -0,1

2002 -62 392 -8 402 -19 356 -1 709 -32 926 -2,6 -1,1

2003 -66 150 -9 686 5 334 -22 563 -39 235 -2,9 -0,3

2004 -79 246 -11 940 1 994 -26 162 -43 138 -3,0 -0,1

2005 -64 763 -10 719 792 -9 531 -45 305 -3,0 0,0

2006 -44 002 -16 791 1 645 12 906 -41 762 -2,6 0,4

2007 -1 342 -4 457 2 292 44 476 -43 653 -2,5 0,0

2008 -11 797 -2 461 858 43 466 -53 661 -2,9 -0,4

2009 -96 561 -7 065 -6 058 10 312 -93 750 -4,8 -1,9

2010 -104 070 -7 536 -1 146 6 411 -101 799 -4,9 -0,1


1 Tallene i de to siste kolonnene i tabellen er avrundet med en desimal. Strukturelt underskudd i prosent av trend-BNP er i over-kant av 7,4 pst. i 2018 og i underkant av 7,5 pst. i 2019, slik at impulsvirkningen til 2019 er målt til 0,0 prosentpoeng.


2011 -79 399 -4 132 4 500 15 105 -94 872 -4,4 0,6

2012 -100 898 -6 395 -1 526 17 401 -110 378 -4,8 -0,5

2013 -116 454 -8 151 -6 16 527 -124 824 -5,2 -0,4

2014 -160 008 -7 788 -685 -2 471 -149 064 -5,9 -0,7

2015 -185 312 1 373 -604 -13 456 -172 624 -6,6 -0,6

2016 -208 388 16 961 317 -26 271 -199 395 -7,3 -0,7

2017 -222 826 9 825 -3 102 -14 981 -214 568 -7,5 -0,2

20181 -234 703 7 166 860 -22 026 -220 703 -7,4 0,1

20191 -232 494 3 592 3 207 -8 046 -231 247 -7,5 0,0

Tabell 1.2 Det strukturelle, oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettet. Mill. kroner

Olje-korrigert

over-skudd

(A)

Overføringer fraNorges Bank og

netto renteinntekterutover beregnet

trendnivå (B)

Særskilteregnskaps-forhold (C)

Aktivitets-korreksjoner

(D)


Mill. kroner(F=A-B-C-D)

Prosent avtrend-BNP for

Fastlands-Norge

Endring fraåret før,

prosentpoeng


Vedlegg 2

Historiske tabeller og detaljerte anslagstall

Kilder: Finansdepartementet og SSB.

1 Arbeidsproduktivitet er definert som bruttoprodukt per utført timeverk, mens total faktorproduktivitet er definert som den delen av endringen i bruttoproduktet som ikke kan henføres til endring i bruken av arbeidskraft og realkapital.

2 Private næringer i Fastlands-Norge utenom bolig, primærnæringer, oljeboring og elektrisitetsforsyning.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.1 BNI. Mill. kroner

2017 2018 2019

Bruttonasjonalprodukt............................................................. 3 304 439 3 533 488 3 645 730

BNP Fastlands-Norge .............................................................. 2 798 110 2 900 324 3 025 717

Rente- og stønadsbalansen ...................................................... 82 002 108 633 113 311

Overskudd på driftsbalansen .................................................. 186 223 293 235 266 465

Bruttonasjonalinntekt .............................................................. 3 441 558 3 683 833 3 802 833

Tabell 2.2 Produktivitetsutviklingen. Prosentvis endring fra året før1

Årlig gjennomsnitt

1971–1980 1981–1990 1991–2015 1971–2017 2018 2019

Arbeidskraftsproduktivitet

Fastlands-Norge ................................. 3,3 1,7 1,8 2,1 1,3 1,4

Private fastlandsnæringer2 ................ 3,0 1,7 2,0 2,1 2,0 1,4

Total faktorproduktivitet

Fastlands-Norge ................................. 2,1 0,7 1,4 1,4 0,8 1,0

Private fastlandsnæringer2 ................ 2,0 0,7 1,5 1,5 1,7 1,1


1 I prosent av arbeidsstyrken.Kilder: Som angitt i tabellen.

1 Prosent av arbeidsstyrken.Kilder: OECD, IMF, Eurostat, nasjonale kilder og Finansdepartementet.

Tabell 2.3 Anslag for den økonomiske utviklingen i 2019. Prosentvis endring fra året før

BNP Fast-lands-Norge KPI Årslønn

Arbeids-ledighet1

Danske Bank............................. Jun 2018 2,3 1,6 3,5 ..

DNB ........................................... Aug 2018 2,0 1,7 3,1 3,6

Handelsbanken......................... Apr 2018 2,0 1,5 3,2 3,5

LO............................................... Sep 2018 2,2 2,0 .. 3,8

Nordea ....................................... Sep 2018 2,7 1,3 3,3 3,2

Norges Bank ............................. Sep 2018 2,5 1,3 3,2 3,4

NHO........................................... Aug 2018 2,1 .. .. 3,6

OECD ........................................ Jun 2018 2,1 1,9 .. 3,6

SEB ............................................ Sep 2018 2,4 1,4 3,2 3,5

Statistisk sentralbyrå................ Sep 2018 2,4 1,7 3,3 3,8

Swedbank .................................. Sep 2018 2,5 1,4 3,3 3,3

Gjennomsnitt............................. 2,3 1,6 3,3 3,5

Finansdepartementet .............. Sep 2018 2,7 1,5 3¼ 3,7

Tabell 2.4 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året før

Bruttonasjonalprodukt Konsumprisindeks Arbeidsledighet1

2017 2018 2019 2017 2018 2019 2017 2018 2019

USA .................................. 2,3 2,9 2,7 2,1 2,5 2,2 4,3 3,8 3,4

Japan ................................ 1,7 1,0 0,9 0,5 1,2 1,3 2,8 2,9 2,9

Euroområdet ................... 2,4 2,0 1,9 1,5 1,7 1,7 9,1 8,4 8,1

Tyskland.......................... 2,2 1,9 1,9 1,7 1,8 1,8 3,8 3,5 3,4

Frankrike......................... 2,2 1,7 1,7 1,1 1,9 1,8 9,4 8,8 8,5

Italia ................................. 1,5 1,2 1,0 1,3 1,3 1,4 11,2 10,8 10,5

Spania............................... 3,0 2,7 2,3 2,0 1,8 1,8 17,2 15,6 14,7

Nederland........................ 2,9 2,8 2,6 1,3 1,4 1,6 4,3 3,9 3,8

Storbritannia ................... 1,7 1,3 1,5 2,7 2,5 2,2 4,4 4,3 3,4

Sverige ............................. 2,1 2,8 2,1 2,0 2,2 2,1 6,7 6,2 6,2

Danmark.......................... 2,3 1,8 1,9 1,1 1,4 1,7 5,7 5,4 5,3

Finland............................. 2,8 2,7 2,2 0,9 1,2 1,7 8,6 7,7 7,4

Russland .......................... 1,5 1,7 1,8 3,7 2,8 5,7 5,2 5,5 5,5

Kina.................................. 6,9 6,6 6,4 1,6 2,2 2,5 - - -


1 Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.Kilder: Macrobond, Thomson Reuters og Finansdepartementet.

1 Revidert nasjonalbudsjett 2018 (RNB18) og Nasjonalbudsjettet 2019 (NB19).2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer.3 Løpende priser.4 Inklusive Statens pensjonsfond.5 Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2.5 Fremskriving av norsk tremåneders pengemarkedsrente1. Prosent

2018 2019

Revidert nasjonalbudsjett 2018 .................................................................... 1,1 1,4

Nasjonalbudsjettet 2019................................................................................ 1,1 1,4

Tabell 2.6 Finansdepartementets anslag for 2018 på ulike tidspunkter.1 Prosentvis endring fra året før

RNB18 NB19

Handelspartnerne

BNP ...................................................................................................... 2,8 2,6

Norge

BNP Fastlands-Norge......................................................................... 2,5 2,3

Sysselsatte personer ........................................................................... 1,3 1,6

Arbeidsledighetsrate (AKU), nivå..................................................... 3,8 3,8

Årslønn ................................................................................................. 2,8 2,8

Konsumprisindeksen (KPI) ............................................................... 2,1 2,5

KPI-JAE2............................................................................................... 1,6 1,3

Råoljepris, kroner per fat, nivå3 ......................................................... 519 578

Statsbudsjettet

Overskudd, mrd. kroner, nivå4 .......................................................... 190,5 237,6

Underliggende, reell utgiftsvekst ...................................................... 1,7 1,2

Strukturelt, oljekorrigert underskudd5 ............................................ 7,6 7,4



Tabell 2.7 Hovedtall for offentlig konsum. Prosentvis volumendring fra året før

Mrd. kroner 2017 2018 2019

Offentlig konsum......................................................................... 797,4 1,6 1,5

Statlig...................................................................................... 401,3 1,6 2,0

Kommunalt ............................................................................ 396,1 1,6 1,0

Offentlige investeringer.............................................................. 175,1 3,6 1,2

Statlig...................................................................................... 104,0 4,1 2,1

Kommunalt ............................................................................ 71,1 3,0 0,0

Bruttoprodukt.............................................................................. 614,7 1,4 1,2

Statlig...................................................................................... 285,7 1,2 1,2

Kommunalt ............................................................................ 329,1 1,5 1,2

Sysselsetting, mill. timeverk ...................................................... 1105,5 0,8 0,5

Statlig...................................................................................... 460,1 0,6 0,5

Kommunalt ............................................................................ 645,4 0,9 0,5


Kild

er: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

og F

inan

sdep

arte

men

tet.

Tab

ell 2

.8På

løp

te in

nte

kter

og

utg

ifter

i o

ffen

tlig

forv

altn

ing

. Mill

. kro

ner

og

pro

sen

tvis

en

dri

ng

fra

året

før

Mill

. kro

ner

Pros

envi

s en

drin

g fr

a år

et fø

r år

et fø

r

2015

2016

2017

2018

2019

2016

2017

2018

2019

A.

Tota

le in

ntek

ter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

171

0 55

7 1

708

811

181

7 47

2 1

979

499

205

7 26

7-0

,16,

48,

93,

9

Form

uesi

nnte

kter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.37

5 58

834

4 46

638

0 13

242

5 17

543

9 27

6-8

,310

,411

,83,

3

Skat

t- og

pen

sjon

spre

mie

r....

......

......

......

......

......

......

......

......

..11

98 9

1312

08 2

9612

85 3

8813

96 4

0614

64 7

970,

86,

48,

64,

9

2.1

Olje

skat

ter.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...76

200

45 8

4897

128

154

500

172

000

-39,

811

1,8

59,1

11,3

2.2

Pro

duks

jons

skat

ter

Fast

land

s-N

orge

......

......

......

......

..36

7 23

138

4 88

440

3 16

642

4 60

544

0 93

44,

84,

75,

33,

8

2.3

Ska

tt og

tryg

deav

gifte

r Fa

stla

nds-

Nor

ge...

......

......

.....

755

483

777

563

785

094

817

301

851

863

2,9

1,0

4,1

4,2

And

re o

verf

ørin

ger,

bøte

r m

v....

......

......

......

......

......

......

......

..21

075

37 4

0428

179

27 8

9921

435

77,5

-24,

7-1

,0-2

3,2

Geb

yrin

ntek

ter

mv.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

114

981

118

646

123

774

130

019

131

759

3,2

4,3

5,0

1,3

B.

Tota

le u

tgift

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

1521

630

1583

600

1650

391

1715

010

1779

996

4,1

4,2

3,9

3,8

Ren

teut

gifte

r og

utb

ytte

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...20

322

16 0

3513

999

16 2

2418

104

-21,

1-1

2,7

15,9

11,6

Ove

rfør

inge

r til

utla

ndet

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..35

747

36 1

4534

460

35 8

0838

400

1,1

-4,7

3,9

7,2

Subs

idie

r m

v....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

65 7

3569

523

71 1

6773

135

76 3

175,

82,

42,

84,

4

Støn

ader

til h

usho

ldni

nger

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

457

142

475

090

489

777

502

569

521

507

3,9

3,1

2,6

3,8

Ove

rfør

inge

r til

idee

lle o

rgan

isas

jone

r....

......

......

......

......

.....

48 2

6650

125

55 4

9457

555

59 6

253,

910

,73,

73,

6

Lønn

skos

tnad

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..46

2 53

047

7 80

949

9 35

651

7 33

353

6 91

23,

34,

53,

63,

8

Prod

uktin

nsat

s...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...20

6 01

121

6 05

123

0 25

324

2 42

224

9 53

64,

96,

65,

32,

9

Prod

uktk

jøp

til h

usho

ldni

nger

......

......

......

......

......

......

......

.....

71 6

5175

336

76 4

2879

906

83 0

165,

11,

44,

63,

9

Bru

ttoin

vest

erin

ger

i fas

t rea

lkap

ital.

......

......

......

......

......

.....

151

875

165

507

175

770

187

251

193

722

9,0

6,2

6,5

3,5

Net

to k

jøp

av to

mte

r og

gru

nn...

......

......

......

......

......

......

......

.-2

236

-2 2

39-8

13-1

906

-2 1

57-

--

-

Kap

italo

verf

ørin

ger

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

4 58

74

218

4 50

04

713

5 01

6-

--

-

C.

Net

tofin

ansi

nves

teri

ng (

A-B

)....

......

......

......

......

......

......

......

...18

8 92

712

5 21

116

7 08

126

4 48

927

7 27

0-3

3,7

33,4

58,3

4,8

Mem

o:

Kon

sum

i of

fent

lig fo

rval

tnin

g....

......

......

......

......

......

......

......

.72

9 14

075

9 46

879

7 49

283

0 28

886

3 65

94,

25,

04,

14,

0


Kild

er:

Stat

istis

k se

ntra

lbyr

å og

Fin

ansd

epar

tem

ente

t.

Tab

ell 2

.9På

løp

te in

nte

kter

og

utg

ifter

i st

atsf

orv

altn

ing

en. M

ill. k

ron

er o

g p

rose

ntv

is e

nd

rin

g fr

a år

et fø

r

Mill

. kro

ner

Pros

entv

is e

ndri

ng fr

a år

et fø

r

20

1520

1620

1720

1820

1920

1620

1720

1820

19

A.

Tota

le in

ntek

ter.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

1440

107

1428

038

1529

723

1681

461

1746

620

-0,8

7,1

9,9

3,9

Form

uesi

nnte

kter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...35

5 85

432

7 05

636

3 30

740

7 72

141

9 93

8-8

,111

,112

,22,

3Sk

att-

og p

ensj

onsp

rem

ier.

......

......

......

......

......

......

......

.10

14 5

3610

12 8

7710

84 4

1911

88 4

4912

51 7

93-0

,27,

19,

65,

32.

1 O

ljesk

atte

r....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..76

200

45 8

4897

128

154

500

172

000

-39,

811

1,8

59,1

11,3

2.2

Pro

duks

jons

skat

ter

Fast

land

s-N

orge

......

......

....

355

645

371

918

388

930

409

980

425

970

4,6

4,6

5,4

3,9

2.3

Ska

tt og

tryg

deav

gifte

r Fa

stla

nds-

Nor

ge...

......

.58

2 69

259

5 11

059

8 36

162

3 96

965

3 82

32,

10,

54,

34,

8O

verf

ørin

ger

inne

n of

fent

lig fo

rval

tnin

g...

......

......

.....

2 84

52

705

2 90

92

932

3 04

6 -

- -

-A

ndre

ove

rfør

inge

r, bø

ter

mv.

......

......

......

......

......

......

.14

832

31 6

3323

065

22 4

5215

659

113

,3-2

7,1

-2,7

-30,

3G

ebyr

innt

ekte

r m

v....

......

......

......

......

......

......

......

......

....

52 0

4053

768

56 0

2459

907

5918

43,

34,

26,

9-1

,2B

.To

tale

utg

ifter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

1241

380

1290

087

1346

685

1394

706

1444

334

3,9

4,4

3,6

3,6

Ren

teut

gifte

r og

utb

ytte

......

......

......

......

......

......

......

.....

10 1

306

681

5 13

66

986

7 83

6-3

4,0

-23,

136

,012

,2O

verf

ørin

ger

til u

tland

et...

......

......

......

......

......

......

......

.35

747

36 1

4534

460

35 8

0838

400

1,1

-4,7

3,9

7,2

Subs

idie

r m

v....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..49

562

53 1

3054

588

55 9

8058

601

7,2

2,7

2,6

4,7

Støn

ader

til h

usho

ldni

nger

......

......

......

......

......

......

......

.44

3 50

645

9 92

647

3 06

248

5 17

950

3 54

03,

72,

92,

63,

8O

verf

ørin

ger

til id

eelle

org

anis

asjo

ner.

......

......

......

....

32 4

4433

078

37 2

7138

596

40 0

382,

012

,73,

63,

7O

verf

ørin

ger

inne

n of

fent

lig fo

rval

tnin

g...

......

......

.....

217

046

228

516

243

702

249

736

253

621

5,3

6,6

2,5

1,6

Lønn

skos

tnad

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

204

471

208

954

217

890

225

382

233

965

2,2

4,3

3,4

3,8

Prod

uktin

nsat

s...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

109

999

117

323

124

029

131

491

135

820

6,7

5,7

6,0

3,3

Prod

uktk

jøp

til h

usho

ldni

nger

......

......

......

......

......

......

.45

514

47 8

3447

687

49 8

5751

971

5,1

-0,3

4,6

4,2

Bru

ttoin

vest

erin

ger

i fas

t rea

lkap

ital.

......

......

......

......

.89

061

95 2

0710

4 11

811

1 38

311

6 18

56,

99,

47,

04,

3N

etto

kjø

p av

tom

ter

og g

runn

......

......

......

......

......

......

1 06

013

81

205

594

343

- -

- -

Kap

italo

verf

ørin

ger.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

2 84

03

155

3 53

73

713

4 01

611

,112

,15,

08,

2C

.N

etto

finan

sinv

este

ring

(A

-B).

......

......

......

......

......

......

..19

8 72

713

7 95

118

3 03

828

6 75

530

2 28

6-3

0,6

32,7

56,7

5,4

Mem

o:K

onsu

m i

stat

sfor

valtn

inge

n...

......

......

......

......

......

......

.36

8 69

038

4 25

540

1 30

441

7 68

543

6 45

64,

24,

44,

14,

5


Kild

er: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

og F

inan

sdep

arte

men

tet.

Tab

ell 2

.10

Ko

mm

un

efo

rval

tnin

gen

s in

nte

kter

og

utg

ifter

. Bo

kfø

rte

verd

ier

i mill

. kro

ner

og

pro

sen

tvis

en

dri

ng

fra

året

før

Mill

. kro

ner

Pros

entv

is e

ndri

ng fr

a år

et fø

r

2015

2016

2017

2018

2019

2016

2017

2018

2019

A.

Innt

ekte

r i a

lt...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

485

354

511

467

536

916

551

854

567

164

5,4

5,0

2,8

2,8

Form

uesi

nnte

kter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.19

367

17 0

7116

486

17 1

0421

988

-11,

9-3

,43,

728

,6

Skat

tein

ntek

ter.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

177

471

194

165

203

169

208

355

212

104

9,4

4,6

2,6

1,8

Skat

t på

innt

ekt o

g fo

rmue

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

165

885

181

199

188

933

193

730

197

140

9,2

4,3

2,5

1,8

Prod

uksj

onss

katte

r....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.11

586

12 9

6614

236

14 6

2514

964

11,9

9,8

2,7

2,3

Ove

rfør

inge

r fr

a st

atsf

orva

ltnin

gen

......

......

......

......

......

......

..21

9 33

222

9 58

224

4 39

725

0 83

625

4 72

14,

76,

52,

61,

5

Geb

yrin

ntek

ter

mv.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

62 9

4164

878

67 7

5070

112

72 5

753,

14,

43,

53,

5

And

re o

verf

ørin

ger.

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

6 24

35

771

5 11

45

447

5 77

6-7

,6-1

1,4

6,5

6,0

B.

Tota

le u

tgift

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

500

195

525

049

550

330

572

973

592

329

5,0

4,8

4,1

3,4

Ren

teut

gifte

r....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

10 1

929

354

8 86

39

238

10 2

68-8

,2-5

,24,

211

,1

Ove

rfør

inge

r til

pri

vate

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

45 6

3148

604

51 5

1753

504

55 2

706,

56,

03,

93,

3

Ove

rfør

inge

r til

sta

tsfo

rval

tnin

gen

......

......

......

......

......

......

...2

899

3 02

02

922

2 93

23

046

4,2

-3,2

0,3

3,9

Lønn

skos

tnad

er...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..25

8 05

926

8 85

528

1 46

629

1 95

130

2 94

74,

24,

73,

73,

8

Prod

uktin

nsat

s...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...96

012

98 7

2810

6 22

411

0 93

111

3 71

62,

87,

64,

42,

5

Prod

uktk

jøp

til h

usho

ldni

nger

......

......

......

......

......

......

......

.....

26 1

3727

502

28 7

4130

049

31 0

455,

24,

54,

63,

3

Bru

ttoi

nves

teri

nger

i fa

st r

ealk

apita

l....

......

......

......

......

......

..62

814

70 3

0071

652

75 8

6877

537

11,9

1,9

5,9

2,2

Net

to k

jøp

av to

mte

r og

gru

nn...

......

......

......

......

......

......

......

.-3

296

-2 3

77-2

018

-2 5

00-2

500

--

--

And

re k

apita

love

rfør

inge

r....

......

......

......

......

......

......

......

......

..1

747

1 06

396

31

000

1 00

0-3

9,2

-9,4

3,8

0,0

C.

Net

tofin

ansi

nves

teri

ng (

A-B

)....

......

......

......

......

......

......

......

...-1

4 84

1-1

3 58

2-1

3 41

4-2

1 11

9-2

5 16

5-

--

-

Mem

o:

Kon

sum

i ko

mm

unef

orva

ltnin

gen

......

......

......

......

......

......

....

360

450

375

213

396

188

412

603

427

203

4,1

5,6

4,1

3,5



Tabell 2.11 Påløpte skatte- og avgiftsinntekter til offentlig forvaltning. Mill. kroner

2015 2016 2017 2018 2019

Påløpte skatter i alt, statsforvaltningen ............ 1 014 536 1 012 877 1 084 419 1 188 449 1 251 793

Skatt på inntekt, formue og kapital.................... 326 643 302 959 347 623 414 754 445 530

Ordinær inntekts- og formuesskatt (ekskl. oljeutvinning).................................... 29 486 47 126 56 937 71 383 82 260

Skatt på inntekt ved utvinning av petroleum 69 715 39 335 91 000 147 500 164 700

Fellesskatt...................................................... 215 445 201 981 181 935 179 309 178 870

Finansskatt..................................................... - - 2 590 3 420 4 525

Annen skatt på inntekt, formue og kapital . 11 997 14 517 15 161 13 142 15 175

Produksjonsskatter ............................................. 362 129 378 431 395 058 416 980 433 270

Merverdiavgift............................................... 255 181 269 215 282 784 300 032 315 961

Avgifter på oljeutvinning .............................. 6 485 6 513 6 128 7 000 7 300

Andre produksjonsskatter............................ 100 464 102 703 106 146 109 948 110 008

Trygde- og pensjonspremier.............................. 325 764 331 486 341 738 356 715 372 993

Fra arbeidstakere.......................................... 134 207 137 633 139 699 144 791 150 150

Fra arbeidsgivere .......................................... 191 557 193 853 202 039 211 924 222 843

Påløpte skatter, kommuner og fylkeskommuner . 184 377 195 419 200 969 207 957 213 004

Skatt på inntekt og formue ................................. 172 791 182 453 186 733 193 332 198 040

Produksjonsskatter ............................................. 11 586 12 966 14 236 14 625 14 964

Påløpte skatte- og avgiftsinntekter offentlig forvaltning.................................................. 1 198 913 1 208 296 1 285 388 1 396 406 1 464 797

Skatter som andel av BNP.................................. 38,4 38,7 38,9 39,5 40,2

Skatter utenom petroleumsvirksomhet. Prosent av BNP for Fastlands-Norge ................ 42,8 42,9 42,5 42,8 42,7


1 Eksklusive fordringer og gjeld knyttet til skatter og avgifter.2 Tallene er avrundet med en desimal. Strukturelt underskudd i prosent av trend-BNP er i overkant av 7,4 pst. i 2018 og i under-

kant av 7,5 pst. i 2019, slik at impulsvirkningen til 2019 er målt til 0,0 prosentpoeng.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.12 Finanspolitiske indikatorer

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Statsbudsjettet

Samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner ............... 409,9 359,8 311,7 225,0 113,0 148,6 237,6 279,0

Oljekorrigert overskudd. Mrd. kroner ......... -100,9 -116,5 -160,0 -185,3 -208,4 -222,8 -234,7 -232,5

Strukturelt overskudd. Mrd. kroner ............. -110,4 -124,8 -149,1 -172,6 -199,4 -214,6 -220,7 -231,2

Strukturelt overskudd. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge2.................... -4,8 -5,2 -5,9 -6,6 -7,3 -7,5 -7,4 -7,5

Underliggende reell vekst i statsbudsjettets utgifter. Prosentvis endring fra året før......... 1,6 2,5 3,1 2,8 2,6 1,9 1,2 1,3

Utgiftsdeflator statsbudsjettet ........................ 3,2 3,3 3,0 2,3 2,5 2,1 2,7 2,7

Offentlig forvaltning

Nettofinansinvestering. Mrd. kroner ............ 410,6 331,3 275,3 188,9 125,2 167,1 264,5 277,3

Nettofinansinvestering. Prosent av BNP ...... 13,8 10,8 8,7 6,1 4,0 5,1 7,5 7,6

Nettofinansinvestering utenom petrole-umsvirksomhet. Prosent av BNP Fastlands-Norge -4,5 -5,5 -6,8 -7,1 -7,2 -8,3 -7,9 -7,9

Påløpte skatter. Prosent av BNP .................... 41,5 39,9 38,8 38,4 38,7 38,9 39,5 40,2

Påløpte skatter utenom petroleums-virksomhet. Prosent av BNP for Fastlands-Norge 43,4 42,9 42,3 42,8 42,9 42,5 42,8 42,7

Offentlige utgifter. Prosent av BNP .............. 42,9 44,0 45,8 48,8 50,8 49,9 48,5 48,8

Offentlige utgifter. Prosent av BNP for Fastlands-Norge .............................................. 55,4 55,8 56,7 58,1 58,4 59,0 59,1 58,8

Offentlig forvaltnings nettofordringer. Prosent av BNP1 ............................................ 161,6 201,1 243,6 280,3 284,6 303,4 289,6 294,0

Markedsverdien av Statens pensjonsfond. Prosent av BNP ............................................... 133,7 169,1 210,3 245,6 247,6 264,0 253,4 259,5

Offentlig gjeld. Prosent av BNP..................... 29,0 29,6 27,2 31,7 35,3 35,9 34,7 -

Offentlig gjeld eksklusive Statens pensjonsfond. Prosent av BNP....................... 26,9 25,4 25,4 25,5 27,3 27,1 26,5 -


1 Innenfor det økonomiske opplegget for kommuneøkonomien. Ved beregning av inntektsvekst er det korrigert for oppga-veendringer.

2 Eksklusive fordringer og gjeld knyttet til skatter og avgifter.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Tabell 2.13 Indikatorer for kommuneøkonomien

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Kommunalt konsum. Pst. av BNP for Fastlands-Norge ....................................................... 13,4 13,5 13,6 13,8 13,8 14,2 14,2 14,1

Inntekter i kommunesektoren. Pst. av BNP for Fastlands-Norge ....................................................... 17,4 17,5 17,4 17,8 18,2 18,6 18,4 18,0

Utførte timeverk i kommunesektoren. Prosent av landet ...................................................... 15,8 15,8 15,7 15,8 16,1 16,3 16,3 16,2

Sysselsatte personer i kommunesektoren. Prosent av landet ...................................................... 18,8 18,9 18,8 18,8 19,0 19,1 19,1 18,9

Inntekter i kommunesektoren, reell prosentvis endring fra året før1.................................................. 2,3 1,3 1,4 3,8 2,8 1,9 0,6 -0,1

Kommunal deflator. Prosent endring ..................... 3,4 3,9 3,1 2,4 2,6 2,4 3,0 2,8

Frie inntekter i prosent av samlede inntekter ....... 75,3 74,7 74,0 73,4 73,5 73,0 72,4 72,5

Frie inntekter, reell endring fra året før1 ............... 2,1 0,6 0,7 3,5 2,8 1,4 -0,4 0,0

Aktivitetsendring i pst. fra året før.......................... 0,3 2,5 1,1 2,0 2,7 2,0 1,2 -

Brutto realinvesteringer i prosent av inntekter..... 12,7 13,2 13,4 13,5 14,2 13,8 14,2 14,2

Netto driftsreultat i prosent. Kommunekasser .... 3,1 2,9 1,3 3,0 4,0 3,6 - -

Netto driftsreultat i prosent. Kommunekonsern . 3,5 3,3 1,5 3,2 4,2 3,9 - -

Netto finansinvesteringer. Prosent av inntekter ... -3,9 -5,1 -5,6 -3,2 -2,7 -2,6 -3,9 -4,6

Netto gjeld. Prosent av inntekter2 .......................... 32,0 30,9 32,6 30,9 29,1 26,8 - -

Netto gjeld utan pensjonsreserver. Pst av inntekter3................................................................... 41,3 43,3 47,8 47,8 47,6 48,2 - -

Tabell 2.14 Inntekter og utgifter i Statens pensjonsfond utland. Mill. kroner

2017 2018 2019

Inntekter .............................................................................. 364 216 464 146 502 922

– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ............ 167 847 258 946 285 822

– Renteinntekter og utbytte mv ......................................... 196 369 205 200 217 100

Utgifter ................................................................................. 231 394 234 703 232 494

– Overføring til statskassen................................................ 231 394 234 703 232 494

Overskudd i Statens pensjonsfond utland ........................ 132 822 229 443 270 428

Kapital i fondet pr. 31.12 målt til markedsverdi................ 8484 090 8700 016 9194 790



Tabell 2.15 Statsbudsjettets inntekter og utgifter. Mill. kroner

2017 2018 2019

A Inntekter utenom overføringer fra Statens pensjonsfond utland... 1 225 888 1 347 088 1 430 398

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet................................................. 194 411 283 946 312 822

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet ................................. 71 177 123 602 163 302

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet ..................................... 123 234 160 344 149 520

– Driftsresultat i statlig petroleumsvirksomhet ............................... 86 620 116 500 107 900

– Renteinntekter.................................................................................. 3 568 3 300 2 900

– Tilbakeføring av kapitalinnskudd................................................... 24 648 26 000 22 100

– Andre petroleumsinntekter............................................................. 8 398 14 544 16 620

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet ........................................ 1 031 477 1 063 142 1 117 576

Skatter fra Fastlands-Norge ............................................................... 943 577 978 185 1 031 285

– Skatt på inntekt, formue og kapital ................................................ 567 800 574 755 609 885

– Produksjonsavgifter......................................................................... 375 777 403 430 421 400

Overført fra Norges Bank.................................................................. 17 726 14 333 12 000

Renteinntekter..................................................................................... 12 286 14 250 15 051

Andre inntekter ................................................................................... 57 889 56 375 59 239

B.1 Utgifter ekskl. overføringer til Statens pensjonsfond utland ......... 1 280 867 1 322 845 1 377 070

B.1 Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet ......................................... 26 564 25 000 27 000

– Investeringer i statlig petroleumsvirksomhet............................... 26 564 25 000 27 000

– Andre utgifter i statlig petroleumsvirksomhet.............................. 0 0 0

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet........................................... 1 254 303 1 297 845 1 350 070

Kjøp av varer og tjenester .................................................................. 210 329 219 291 223 299

– Sivile formål ...................................................................................... 158 555 162 909 164 686

– Forsvarsformål ................................................................................. 51 774 56 382 58 613

Overføringer........................................................................................ 1 043 974 1 078 554 1 126 771

– Til kommuneforvaltningen ............................................................. 233 156 238 458 242 254

– Renteutgifter..................................................................................... 8 861 9 257 10 570

– Til private og utlandet...................................................................... 801 957 830 839 873 947

C.1 Overskudd før overføringer til Statens pensjonsfond utland ......... -54 979 24 243 53 328

– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet............................ 167 847 258 946 285 822

C.2 Oljekorrigert overskudd .................................................................... -222 826 -234 703 -232 494

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland ..................................... 231 394 234 703 232 494

C.3 = Overskudd før lånetransaksjoner .................................................. 8 568 0 0

D Lånetransaksjoner, netto .................................................................... 43 456 -60 634 77 143

1 Utlån .................................................................................................... -7 503 -80 634 628

2 Gjeldsavdrag........................................................................................ 50 959 20 000 76 515

E.1 Finansieringsbehov (D−C.3) ............................................................. 34 888 -60 634 77 143


Tab

ell 2

.16

Stat

ens

bal

anse

sid

en 1

990.

Mrd

. kro

ner

1

1990

1995

2000

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Eie

ndel

er39

646

993

72

044

2 61

42

889

3 25

73

983

4 47

84

610

5 15

26

403

7 76

98

844

9 02

610

061

60. K

onta

ntbe

hold

ning

9893

8511

016

014

814

713

813

782

131

8911

610

114

716

2

61. S

pesi

elle

fond

og

fors

ikri

nger

28

421

1 41

81

908

2 15

42

404

2 88

73

321

3 54

34

076

5 30

86

626

7 67

17

736

8 74

3

hvor

av:

Stat

ens

pens

jons

fond

ut

land

02

387

1 39

01

783

2 01

82

280

2 64

23

081

3 30

83

825

5 03

26

431

7 46

17

510

8 48

4

Stat

ens

pens

jons

fond

N

orge

00

1212

107

117

8811

713

512

914

516

818

619

821

224

0

62. V

erdi

papi

r9

1153

9393

9715

936

536

430

127

722

615

015

115

717

6

hvor

av:

Obl

igas

jone

r m

ed fo

r-tr

inns

rett

00

00

00

4624

022

416

013

381

00

00

63. U

tlån

og u

test

åend

e kr

av14

518

219

122

222

723

825

527

430

533

238

744

548

948

148

747

9

hvor

av:

Stat

sban

kene

140

153

170

192

196

203

213

225

238

250

265

285

300

314

325

339

64. O

rdin

ære

fond

00

851

6788

9712

213

213

355

7710

615

119

719

6

65. F

orsk

udd

11

11

11

20

00

00

00

00

66. K

apita

l i s

tats

bank

ene

68

32

11

13

33

11

11

11

68. F

ast k

apita

l i s

tats

virk

som

hete

ne12

816

817

614

815

516

016

518

018

519

019

721

322

723

323

323

8

hvor

av:

SDØ

E55

113

151

129

134

139

143

151

154

158

163

176

193

193

192

195

69. E

genb

ehol

dnin

g av

sta

tspa

pire

r0

00

1415

1441

3648

4145

6064

6882

78

70–7

3. M

ello

mvæ

rend

er8

60

-10

-7-9

-5-7

-6-4

-2-4

-1-3

-4-3

77. O

verk

urs/

unde

rkur

s st

atsp

apir

0-3

0-4

-3-3

-2-1

-1-3

-7-8

-9-1

0-1

0-9

78. K

urs

og tr

yggi

ngse

lem

ent

0-5

-10

00

-5-1

3-1

0-8

-7-4

00

00


1B

alan

sen

ved

utga

ngen

av

det e

nkel

te å

r. K

omm

enta

rer

til u

tvik

linge

n i e

nkel

tpos

ter

finne

s i d

e år

lige

stat

sreg

nska

pene

.2

Folk

etry

gdfo

ndet

s ko

ntol

ån ti

l sta

ten

ble

avvi

klet

i 20

06. T

idss

erie

n er

kor

rige

rt fo

r de

tte.

Kild

e: F

inan

sdep

arte

men

tet.

Tab

ell 2

.16

fort

s.

1990

1995

2000

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Gje

ld o

g eg

enka

pita

l39

646

993

72

044

2 61

42

889

3 25

73

983

4 47

84

610

5 15

26

403

7 76

98

844

9 02

610

061

80. S

tats

gjel

den

165

291

286

334

269

265

350

628

653

557

617

604

485

483

516

522

81. K

onto

lån

fra

ordi

nære

fond

33

1056

7395

103

129

140

142

6486

116

162

208

208

82. V

irks

omhe

term

ed s

pesi

elle

full-

mak

ter

00

18

99

1010

1112

1314

1617

1819

84. D

epos

ita o

g av

setn

inge

r6

1316

718

1841

319

113

-16

-86

3

85. U

tste

dteg

jeld

sbre

v, g

runn

fond

st

atsb

anke

r4

00

00

00

00

00

00

00

0

87. O

verf

ørte

ubr

ukte

bev

ilgni

nger

715

97

109

712

1144

1314

1211

1415

99. A

vslu

tnin

gsko

nto

(ege

nkap

ital)

211

147

615

1 63

12

235

2 49

22

747

3 17

23

654

3 85

34

432

5 68

57

133

8 18

08

266

9 29

4

Mem

o:

Ege

nkap

ital u

teno

m S

tate

ns

pens

jons

fond

209

139

206

215

330

342

347

390

439

416

462

485

517

521

544

570

Kor

rige

rt fo

r ko

ntol

ån2

211

178

285

326

345

356

379

413

439

416

462

485

517

521

544

570



Tabell 2.17 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2018. Endringer i forhold til saldert budsjett. Mill. kroner

1

Saldertbudsjett

2

Endring

3

RevidertNasjonalbudsjett

4

Endring

5

Nasjonal-budsjettet

2019

6=5–1Memo:

Endringfra saldert

budsjett

A Inntekter utenom petroleumsinntekter ..... 1047 616 7 469 1055 085 8 057 1063 142 15 526

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge..... 973 905 -693 973 212 4 972 978 185 4 279

Renteinntekter .............................................. 12 260 1 261 13 520 729 14 250 1 990

Overføringer fra Norges Bank ................... 14 500 -167 14 333 0 14 333 -167

Andre inntekter ............................................ 46 951 7 069 54 020 2 355 56 375 9 424

B Utgifter utenom petroleumsvirksomhet .... 1302 982 -2 484 1300 498 -2 653 1297 845 -5 137

Renteutgifter ................................................. 8 933 49 8 983 274 9 257 324

Dagpenger .................................................... 13 433 -1 738 11 695 -790 10 905 -2 528

Andre utgifter ............................................... 1280 616 -796 1279 820 -2 137 1277 683 -2 933

C Oljekorrigert overskudd (A-B)................... -255 366 9 954 -245 412 10 710 -234 703 20 663

D Kontantstrøm fra petroleums-virksomheten................................................ 183 049 41 300 224 349 34 597 258 946 75 897

E Avsetning til Statens pensjonsfond utland (C+D)............................................................. -72 317 51 254 -21 063 45 307 24 243 96 560

F Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond................................................. 213 600 -2 000 211 600 1 800 213 400 -200

G Samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond (E+F) ........................ 141 283 49 254 190 537 47 107 237 643 96 360


1 Utenom lagerendring.2 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i august.3 Positivt tall angir svakere krone.4 Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha

ulik betydning for aktiviteten i økonomien.5 Tallene i tabellen er avrundet med én desimal. Strukturelt underskudd i prosent av trend-BNP er i overkant av 7,4 pst. i 2018 og

i underkant av 7,5 pst. i 2019, slik at impulsvirkningen til 2019 er målt til 0,0 prosentpoeng.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Reuters og Finansdepartementet.

Tabell 2.18 Nøkkeltall Nasjonalbudsjettet 2019. Prosentvis volumendring fra året før der ikke annet er angitt

2017 2018 2019 2020

Realøkonomien

Privat konsum....................................................................... 2,2 2,6 2,9 2,9

Offentlig konsum ................................................................. 2,5 1,6 1,5 ..

Bruttoinvestering i fast kapital ........................................... 3,6 1,1 3,0 3,2

Herav: Offentlig forvaltning................................................ 3,6 3,6 1,2 ..

Oljeutvinning og rørtransport -3,8 4,8 8,3 6,9

Etterspørsel fra Fastlands-Norge1...................................... 3,3 1,9 2,3 2,3

Eksport.................................................................................. -0,2 1,7 2,2 5,5

Herav: Varer utenom olje og gass....................................... 1,7 4,6 5,6 5,4

Import.................................................................................... 1,6 4,7 3,0 3,1

Bruttonasjonalprodukt ........................................................ 2,0 1,7 2,3 3,3

Herav: Fastlands-Norge....................................................... 2,0 2,3 2,7 2,8

Arbeidsmarkedet

Sysselsetting, vekst i personer ........................................... 1,1 1,6 1,3 0,9

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) ...................................... 4,2 3,8 3,7 3,7

Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå).............................. 2,7 2,3 2,2 2,2

Priser og lønninger. Prosentvis endring fra året før

Årslønn .................................................................................. 2,3 2,8 3¼ ..

KPI ......................................................................................... 1,8 2,5 1,5 1,7

KPI-JAE ................................................................................. 1,4 1,3 1,8 2,1

Råoljepris, kroner per fat (løpende priser) ........................ 445 578 583 562

Rente og valutakurs

Tremåneders pengemarkedsrente, pst.2 ........................... 0,9 1,1 1,4 1,8

Importveid kursindeks, årlig endring i pst.3 .................... -0,8 -0,2 -0,7 0,0

Nøkkeltall for statsbudsjettet:

Oljekorrigert underskudd, mrd. kroner............................ 222,8 234,7 232,5 ..

Strukturelt, oljekorrigert underskudd, mrd. kroner........ 214,6 220,7 231,2 ..

Prosent av fondskapitalen ................................................. 2,9 2,6 2,7 ..

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge........................... 7,5 7,4 7,5 ..

Budsjettimpuls, prosentenheter4 5 ..................................... 0,2 -0,1 0,0 ..

Reell, underliggende utgiftsvekst, pst................................ 1,9 1,2 1,3 ..

Meld. St. 1(2018 – 2019)


Meld

. St. 1 (2

01

8–2

01

9)



01

9

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Anagram design Foto: Getty Images

Trykk: 07 Media – 10/2018

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

meld. st. 1 (2018–2019) · foto: getty images trykk: 07 media – 10/2018 ... skapes før de kan...

Documents