mobbing i skolen

23
MOBBING I SKOLEN Hva vi vet og hva vi kan gjøre Dan Olweus (notater fra boken)

Upload: jeanette-tranberg

Post on 06-Jul-2015

1.992 views

Category:

Entertainment & Humor


2 download

TRANSCRIPT

Page 1: Mobbing I Skolen

MOBBING I SKOLEN

Hva vi vet og hva vi kan gjøre

Dan Olweus

(notater fra boken)

Page 2: Mobbing I Skolen

De t e r e n g r u n n l e g g e n d e d e mo k r a t i s k r e t t i g h e t f o r e n e l e v å k u n n e k j e n n e s e g t r y g g p å s k o l e n o g s l i p p e å b l i g j e n s t a n d f o r o v e r g r e p o g f o r n e d r e n d e b e h a n d l i n g .

Page 3: Mobbing I Skolen

Å u n n l a t e å a k t i v t mo t a r b e i d e mo b b i n g i s k o l e n i n n e b ær e r e n s t i l l e g o d k j e n n i n g !

Page 4: Mobbing I Skolen

Hva menes med mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller

hun , gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Det er en negativ handling når noen med hensikt på fører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubhag- omtrent det samme som man legger i begrepet ”agressiv handling”.

Kan utføres gjennom verbal handling, eller fysisk kontakt

Når vi snakker om mobbing er det en ubalanse i styrkeforholdet.

Page 5: Mobbing I Skolen

Det er hensiktsmessig å skille mellom:

Direkte mobbing: Forholdsvis åpne angrep på offeret. Som oftest gutter.

Indirekte mobbing: sosial isolering og utestenging fra gruppen (ofte en usynlig form for mobbing). Som oftest jenter.

Page 6: Mobbing I Skolen

Hva kjennetegner det typiske ( det passive) mobbeoffer? Mer engstelige og usikre enn andre elever, forsiktige,

følsomme, og stillfarende. Reagerer ofte med gråt når de blir angrepet. Negativ vurdering av seg selv, kjenner seg dumme,

mislykkede, skamfulle og lite attraktive. Kjenner seg ensomme og forlatte på skolen. Engstelig og passivt reaksjonsmønster kombinert med

fysisk svakhet (hvis de er gutter). Gir signaler til omgivelsene at de ikke våger å ta igjenn om

de blir angrepet eller forulempet. Har i følge data nær kontakt med foreldrene, noe som ofte

tolkes som en overbeskyttelse, (antas delvis at er en følge av mobbingen).

Page 7: Mobbing I Skolen

Det provoserende mobbeoffer

Ofte ukonsentrerte og urolige (AD-HD) Det oppstår lett irritasjon og spenning

rundt dem Deres oppfarende temperament bidrar til

konflikt Kan ofte provosere hele klassen

Page 8: Mobbing I Skolen

Mobberne

Aggressivitet mot kamerater Aggressive mot voksne, lærere og foreldre Generelt mer positiv innstilling til vold og voldsbruk Kjennetegnes ofte ved impulsivitet og sterke behov for

å dominere andre Forholdsvis positiv vurdering av seg selv Ofte fysisk sterkere enn sine jevnaldrene (spesielt

ofrene) Ofte uvanelig liten angst, eller som gjennomsnittet

Page 9: Mobbing I Skolen

Passive mobbere eller medløpere Noe under gjennomsnittet når det gjelder

popularitet Opptrer ofte i gruppe, har kamerater som

støtter opp og som synes godt om dem Lar seg lett påvirke (sosial smitte, vold

via media…) Redusert følelse av individuelt ansvar Arvelig belastet med tanke på aggressiv

adferd (relativt liten indirekte faktor)

Page 10: Mobbing I Skolen

Hva skaper aggressive barn? For lite kjærlighet og

omsorg, og for mye ”frihet” under oppveksten fører ofte til et aggressivt reaksjonsmønster, og fiendtlig innstilling mot omgivelsene

En negativ grunninnstilling hos foreldre

Maktorienterte oppdragelsesmetoder

Et barn med et aktivt og hissig lynne utvikles lettere til en aggressiv tenåring enn et barn med ordinært eller rolig temperament

My e k j ær l i g h e t o g e n g a s j e me n t f r a o p p d r a g e r e n s s i d e , k l a r e g r e n s e r f o r h v a s o m e r t i l l a t t o g i k k e t i l l a t t o p p f ø r s e l , s a mt a n v e n d i n g a v i k k e f y s i s k e o p p d r a g e l s e s me t od e r , s k a p e r h a r mo n i s k e o g s e l v s t e n d i g e b a r n .

Page 11: Mobbing I Skolen

Å være offer- mulige tegnA- På skolenPrimære tegn

** Blir (forholdsvis ofte) ertet på en ekkel måte, kalt stygge ting (kan også ha nedsettende klengenavn), blir hånt, ydmykt, latterliggjort, skremt, nedverdighet, truet, gitt ordrer, herset med, undertrykket

**Blir gjort narr av og ledd av på en uvennlig og spottende måte** Blir hakket på, skubbet, dyttet, slått, sparket (og er ikke i stand

til å forsvare seg skikkelig)** Er innblandet i ”krangling” eller ”slåsskamper” hvor de er

forholdsvis forsvarsløse og forsøker å trekke seg unna (kanskje gråtende)

**Opplever å få bøker, penger eller andre ting, tatt fra dem, ødelagt eller strødd rundt omkring

** Har blåmerker, skader, kutt og skrammer, eller istykkerrevne klær, som ikke kan forklares på en troverdig eller naturlig måte (og i tillegg har noen av de generelle kjennetegn som er beskrevet under generelle tegn)

Page 12: Mobbing I Skolen

Sekundære tegn- på skolen* Er ( forholdsvis ofte) alene og utestengt fra

kameratgruppen i friminuttene. Ser ikke ut til å ha en eneste god venn i klassen

* Er blant de siste som blir tatt ut når det skal velges lag til ballspill og lignende

* Forsøker å holde seg i nærheten av læreren eller andre voksne i friminuttene

* Har problemer med å snakke høyt i timene, og gir inntrykk av å være nervøse og usikre

* Virker frustrerte, ulykkelige, triste og har lett for å gråte* Skolearbeidet blir plutselig eller gradvis dårligere

Page 13: Mobbing I Skolen

B- HjemmePrimære tegn

**Kommer hjem med ødelagte eller istykkerrevne klær, og ødelagte bøker (og i tillegg har noen av de generelle kjennetegn som er beskrevet under generelle kjennetegn)

**Har blåmerker, skader, kutt og skrammer, eller istykkerrevne klær, som ikke kan forklares på en troverdig eller naturlig måte (og i tillegg har noen av de generelle kjennetegn som er beskrevet under generelle tegn)

Page 14: Mobbing I Skolen

Hjemme- sekundære tegn

* Tar ikke med seg klassekamerater eller andre jevnaldrende hjem, og er sjelden hjemme hos klassekameratene eller på deres lekeplasser

* Har kanskje ikke en eneste god venn å være sammen med i fritiden* Blir sjelden eller aldri invitert på fester og virker ikke interessert i å

stelle i stand fester selv (fordi de antar at ingen ville ha lyst til å komme)

* Virker redde for eller har motvilje for å gå på skolen om morgenen, har ofte dårlig appetitt, gjentatt hodepine eller vondt i magen

* Mister interessen for skolen og får dårligere karakterer* Virker ulykkelige triste, deprimerte eller har skiftende humør med

plutselige utbrudd av irritasjon og sinne* Stjeler eller ber om ekstra penger fra familien (for å blidgjøre

mobberne)

Page 15: Mobbing I Skolen

Generelle tegn på mulige offre

Kan være fysisk svakere Kan ha ”kroppsangst” Er forsiktige og følsomme, underdanige og sky, tar lett til

tårene Er engstelige, usikre og ulykkelige, negativ

selvoppfattning, signaliserer at de er ”lette mål” Har vanskelig for å hevde seg, både fysisk og verbalt Har ofte lettere for å omgåes voksne enn jevnaldrende Gjør det ofte dårligere på ungdomsskolen uavhengig av

resultater tidligere skolegang

Page 16: Mobbing I Skolen

Provoserende ofre - mulige tegn

Kan være hissige og forsøker å ta igjen når de blir angrepet eller forulempet, men som oftest uten suksess

Kan være hyperaktive, rastløse, ukonsentrerte og generelt besværlige barn som skaper uro rundt seg; kan være klossete og umodne med irriterende uvaner

Kan være mislikt av voksne, også av læreren Kan selv forsøke å mobbe svakere elever

Page 17: Mobbing I Skolen

Å være mobber- mulige tegn** Erte på en ekkel måte, håne, bruke skjellsord mot,

herse med, true, gjøre narr av, latterliggjøre, skubbe, sparke, slå og ødelegge tingene til andre elever. De kan vise slik oppførsel overfor mange elever, men vil særlig velge ut svakere og relativt forsvarsløse elever som sine skyteskiver. Mange mobbere er flinke til å få noen av sine medløpere til å utføre selve ”grovarbeidet”, mens de selv holder seg i bakgrunnen

Page 18: Mobbing I Skolen

De typiske mobberne: Kan bære fysisk sterke, særlig enn ofrene, er fysisk flinke i

lekeaktiviteter, sport og slåssing Har sterk trang til å dominere og undertrykke andreelever,

til å hevne seg med makt og trusler, og til å få viljen sin; de vil kanskje skryte av sin faktiske eller innbilte overlegenhet over andre elever

Er hissige, blir fort sinte, er impulsive og har lav frustrasjonsterskel; de har vandkelig for å underorden seg regler og å tolerere hindringer og utsettelser, kan forsøke å oppnå fordeler gjennom fusk

Er i generell opposisjon, trassige og aggressive mot voksne; avhenger av alder; er flinke til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner

Page 19: Mobbing I Skolen

Blir oppfattet som tøffe, forherdete og viser liten medfølelse med elever som blir mobbet

Er ikke engstelige eller usikre, og har ofte et relativt positivt syn på seg selv (bedre enn gjennomsnittet)

Begynner i tidlig alder med antisosialadferd som tyveri, hærverk og å drikke seg full; har ”dårlige” kamerater

Kan være godt mindre eller middels godt likt i klassen, men har ofte støtte fra i hvert fall et lite antall kamerater; i ungdomskolen blir ofte mobbende elever mindre populære enn i barneskolen

Med hensyn til skoleflinkhet kan de i barneskolen være middel, bedre eller dårligere enn gjennomsnittet, men de i ungdomskolen vanligvis gjør det dårligere og utvikler en negativ holdning til skolen

Page 20: Mobbing I Skolen

Tiltaksprogramto viktige generelle forutsetninger

1. At de voksne i skolen og i en viss grad i hjemmet blir bevisst omfanget av mobbing på den enkelt skole,

2. At de voksne med et visst alvor og engasjement går inn for å forandre på situasjonen

Page 21: Mobbing I Skolen

Tiltak på skolenivå Undersøkelse med spørreskjema Studiedag om mobbing Bedre inspeksjonssystem og økt inngripen i

friminuttene Mer attraktivt utemiljø Oppretting av kontakttelefon Foreldremøte Miljøutviklingsgrupper for lærere Studiesirkler for foreldre

Page 22: Mobbing I Skolen

Tiltak på klassenivå

Klasseregler mot mobbing - tydeliggjøring, ros og sanksjoner

Klasseråd Rollespill, litteratur Læring gjennom samarbeid Felles positive aktiviteter Klasseforeldremøte og enkeltsamtaler

Page 23: Mobbing I Skolen

Tiltak på individnivå Alvorlige samtaler med mobbere og mobbeofre Samtaler med foreldrene til innblandede elever,

eventuelt sammen med elevene Bruk av fantasi (lærere og foreldre) for å hjelpe

mobbede/mobbende elever Hjelp fra ”nøytrale” elever i klassen Hjelp og støtte til foreldre Samtalegrupper for foreldre tilmobbede/mobbende

barn Skifte av klasse eller skole