bergen kommune brukerundersØkelse i skolen vÅren … · 2018-10-02 · bruk av teknologi (sosiale...
TRANSCRIPT
2015/07/01
BERGEN KOMMUNE
BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015
2015/07/01
OM UNDERSØKELSEN
FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune. Resultatene fra brukerundersøkelsen vil være nyttig for den enkelte skole, for bydelen og Bergen kommune totalt. Det er et mål at undersøkelsen skal gi et helhetlig bilde av brukertilfredsheten i hele skolesektoren i Bergen. BESKRIVELSE AV METODE Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni 2015, og er gjennomført som en web-undersøkelse (CAWI). En foresatt per. barn ble invitert til å delta i undersøkelsen per e-post. Foresatte som ikke hadde e-postadresse fikk invitasjoner på papir med kode for å svare på web. I tilfeller der e-postadressen med invitasjonen kom i retur ble det sendt ut brevinvitasjoner til disse. Underveis i datainnsamlingen ble det sendt ut tre påminnelser til foresatte som ikke hadde besvart undersøkelsen. I tillegg ble det informert om undersøkelsen i skolene. Spørreskjemaet har vært tilgjengelig på norsk, engelsk, polsk, russisk, arabisk og somali. Spørsmålene i undersøkelsen er utformet som utsagn der foresatte ble bedt om å angi i hvilken grad utsagnet passer på en seks-punkts skala (6 «Passer helt» 1 «Passer slett ikke»). I tillegg var det mulig å krysse av for svaralternativet «vet ikke/ikke relevant». I alt består undersøkelsen av 36 utsagn fordelt på 8 temaområder: Overordnet, Lesing og skriving, Regning og realfag, Digital kompetanse, Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing, Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning, Fysisk aktivitet, Kunstfag og kultur. SVARPROSENT Totalt har målgruppen vært på 28.627 foresatte. Av disse valgte 11.310 å delta, noe som gir en svarprosent på 40 %. Det er stor forskjell i deltakelsen på tvers av skolene. Skolen med høyest svarprosent hadde en deltakelse på 93 % mens skolen med lavest deltakelse hadde en svarprosent på 15 %.
2015/07/01
PRESENTASJONSSTRUKTUR
INSPIRASJON
- Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet.
- Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.
RESULTATER PÅ TVERS - Gjennomsnittlig tilfredshet med
skoletilbudet oppdelt på skole.
- Største forskjeller mellom skoler med høy og lav tilfredshet
- Analyse av tilfredshet på tvers av barnets kjønn, trinn, alder og bostedsbydel
SAMLEDE RESULTATER
- Overordnede resultater; alt i alt tilfredshet med skolen og resultater oppdelt på temaer.
- Oversikt over resultater på enkeltspørsmål via topp 10 og bunn 10.
- Detaljerte resultater, frekvensfordelinger på enkeltspørsmål.
01 02 03
2015/07/01
SVARPROSENT FORDELT BAKGRUNNSVARIABLER
40%
40%
39%
46%
46%
45%
40%
42%
39%
37%
36%
33%
30%
22%
0% 20% 40% 60% 80%
Gutt (n=5839)
Jente (n=5471)
7 år (n=1405)
8 år (n=1340)
9 år (n=1322)
10 år (n=1148)
11 år (n=1235)
12 år (n=1107)
13 år (n=1029)
14 år (n=941)
15år (n=935)
16 år (n=839)
17 år (n=6)
Tot
al
Kjø
nn
Ald
er
46%
46%
45%
40%
42%
39%
37%
36%
33%
30%
37%
39%
45%
42%
38%
39%
34%
44%
0% 20% 40% 60% 80%
1. trinn (n=1418)
2. trinn (n=1338)
3. trinn (n=1314)
4. trinn (n=1150)
5. trinn (n=1235)
6. trinn (n=1105)
7. trinn (n=1030)
8. trinn (n=942)
9. trinn(n=943)
10. trinn (n=833)
Laksevåg (n=1646)
Fana (n=2446)
Ytrebygda (n=1711)
Fyllingsdalen (n=1102)
Bergenhus (n=893)
Åsane (n=1953)
Årstad (n=830)
Arna(n=728)
Trinn
Bydel
2015/07/01
Standard table
FORELDRE MED BARN I BERGENSSKOLEN ER RELATIVT FORNØYDE MED TILBUDET
2%
4%
9%
21%
37%
27%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
1. Passer slett ikke
2.
3.
4.
5.
6.Passer helt
2015 (Indeks= 74)
64 % av foreldrene er fornøyde med skoletilbudet; de har valgt enten 6 “Passer helt” (27%) eller 5 (37%). Av dette fremgår det at foreldrene er relativt fornøyde med skoletilbudet.
På den andre siden er det en stor andel som oppgir at de i mindre grad er fornøyde med skoletilbudet; 36 % har svart mindre enn 5 på spørsmålet. Sammenlignet med barnehageundersøkelsen er dette relativt svake resultat, der 8 av 10 foreldre er fornøyd med barnehagens tilbud*.
36. SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SKOLENS TILBUD
* Resultatet er også sammenfallende med funn fra lignende undersøkelser i Danmark, der tilfredsheten på skolenivå er lavere enn resultatene på barnehagenivå.
2015/07/01
80
77
75
72
74
74
73
74
74
75
0 20 40 60 80 100
26. Barnet mitt trives på skolen
29. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnetskontaktlærer om barnets trivsel
30. Det er god kommunikasjon mellom meg og barnetslærere om barnets faglige utvikling
28. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing
25. Læreren bidrar til å skape et godt klassemiljøgjennom tydelig klasseledelse
27. Skolen tar det på alvor dersom elevene ikkebehandler andre med respekt
2. Jeg har inntrykk av at skolen jobber med å gi elevenetillit til egne evner
3. Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godtfaglig nivå
4. Skolen utvikler barnets leseferdigheter på en godmåte
6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenesleseopplæring (lese for barna, barnet leser selv, barna
leser for foreldre)
1. Passer slett ikke6. Passer helt
Standard table
TOPP 10: FORELDRE GIR HØYEST VURDERING KNYTTET TIL BARNETS TRIVSEL PÅ SKOLEN
De høyest vurderte utsagnene er knyttet til tilfredshet med skolen, barnets trivsel og kommunikasjon med barnets lærere.
Foreldrene opplever at lærerne bidrar til å skape et godt klassemiljø.
Foreldrene opplever også at det er fokus på utvikling av elevenes egne evner, at undervisningen holder et godt faglig nivå og at barna får god opplæring i lesing og skriving.
Analysen er basert på alle spørsmålene med unntak av spørsmål 36, samlet tilfredshet med skolens tilbud da dette kan anses som et suksesskriterium.
TOPP 10: DE TI HØYEST VURDERTE UTSAGNENE
2015/07/01
64
64
64
63
63
58
63
62
59
63
0 20 40 60 80 100
17. Skolen er god på å benytte digitale verktøy ilæringssituasjoner
18. Skolen bidrar til at barnet utvikler kunnskap omhvordan digitale medier kan brukes til læring og
informasjonsinnhenting
19. Skolen spiller en viktig rolle for barnets tanker rundtbruk av teknologi (sosiale medier, personvern og
mobbing)
14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk ognaturfag) på en måte som gjør det spennende
16. Skolen spiller en viktig rolle i utviklingen av barnetsdigitale ferdigheter
32. Foreldre blir tatt med på råd om skolens daglige drifti tilstrekkelig grad
35. Barnet får gode kunst- og kulturopplevelser viaskolen
22. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utviklebarnets sosiale ferdigheter
9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sineskriveferdigheter også utenom skolearbeidet
8. Skolen stimulerer barnet til å få lyst til å skrive egnetekster
1. Passer slett ikke6. Passer helt
Standard table
BUNN 10: UTSAGN KNYTTET TIL DIGITAL KOMPETANSE SKÅRER LAVEST I UNDERSØKELSEN
Utsagn knyttet til digital kompetanse er blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen.
Analysen er basert på alle spørsmålene med unntak av spørsmål 36, samlet tilfredshet med skolens tilbud da dette kan anses som et suksesskriterium.
BUNN10: DE TI LAVEST VURDERTE UTSAGNENE
Foreldrene gir også ganske nøytrale vurderinger av spørsmål knyttet til skolens evner til å stimulere barnas leselyst.
2015/07/01
Standard table
DIGITAL KOMPETANSE ER HOVEDOMRÅDET MED LAVEST VURDERING
UNDERSØKELSENS TEMAOMRÅDER
Temaområdet «overordnet» er det som får høyest vurdering av foreldrene i undersøkelsen. Dette temaet inneholder blant annet spørsmål knyttet til faglig nivå på undervisning og tilrettelegging av undervisningen.
Utsagn knyttet til «digital kompetanse» er de lavest vurderte i undersøkelsen, med en snittskår på 63.
Dernest skårer temaområdet «regning og realfag» relativt lavt. Senere i rapporten vil det fremgå at det er forskjeller mellom trinnene når det kommer til spørsmålene innenfor dette tema.
73
68
66
63
70
70
68
63
0 20 40 60 80 100
Overordnet
Lesing og skriving
Regning og realfag
Digital kompetanse
Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing
Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning
Fysisk aktivitet
Kunstfag og kultur
1. Passer slett ikke6. Passer heltEt tema er definert som et gjennomsnitt av de spørsmål som inngår i det
aktuelle avsnitt i spørreskjemaet. Eksempelvis er temaet «Lesing og skriving» et gjennomsnitt av spørsmålene om «Lesing og skriving» i spørreskjemaet Merk: Temaområdet «Kunstfag og kultur» inneholder kun et enkeltspørsmål.
2015/07/01
Standard table
NOEN FORSKJELLER PÅ TVERS TRINNTILHØRIGHET: STØRST FORSKJELL INNENFOR REGNING OG REALFAG
UNDERSØKELSENS TEMAOMRÅDER FORDELT PÅ TRINN
Det er noen forskjeller mellom de ulike trinnene når vi ser på tvers av temaområder i undersøkelsen.
For både lesing og skriving, regning og realfag er det ganske store forskjeller på tvers av de ulike trinnene. Årsaken til dette kan være at spørsmålene ikke er like relevante for foreldre med barn i ungdomstrinnet*.
73
72
64
74
74
70
66
67
65
63
69
71
68
63
58
56
62
64
65
64
57
0 20 40 60 80 100
Lesing og skriving
Regning og realfag
Digital kompetanse
Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing
Foreldrenes kommunikasjon og medvirkning
Fysisk aktivitet
Kunst- og kultur
Småskolen Mellomtrinnet Ungdomstrinnet
1. Passer slett ikke 6. Passer helt
Alle forskjeller mellom trinnene på tvers av temaområder er signifikante med unntak av temaområdet «Digital kompetanse». Senere i avsnittet vil vi se nærmere på enkelt spørsmål innenfor temaområdet. *Merk: Kunst og kultur inneholder kun et enkeltspørsmål.
2015/07/01
Standard table
OVERORDNET: FORELDRENE ER GODT FORNØYDE MED DET FAGLIGE NIVÅET PÅ UNDERVISNINGEN
Foreldrene opplever at det blir tatt hensyn til barnas evner og at undervisningen blir tilrettelagt for barnet.
Foreldrene opplever også at undervisningen holder et godt faglig nivå.
TEMAOMRÅDE: OVERORDNET
2015/07/01
Standard table
LESING OG SKRIVING: FORELDRENE OPPLEVER AT SKOLEN STIMULERER BARNAS LESELYST OG SKRIVEFERDIGHETER
Foreldrene vurderer at skolen utvikler barnets leseferdigheter relativt høyt, mens det er liten opplevelse av at skolen stimulerer elevens leselyst utenfor skolen.
Foreldrene vurderer utsagnet om kvalitet på lese- og skriveopplæringen lavt.
TEMAOMRÅDE: LESING OG SKRIVING
Foreldrene vurderer også at skolen i liten grad stimulerer barnets lyst til å skrive egne tekster.
Merk: spørsmål 9 har en vet ikke andel på 15%.
2015/07/01
Standard table
REGNING OG REALFAG: FORELDRENE VURDERER REALFAGSUNDERVISNINGEN RELATIVT NØYTRALT
Foreldrene opplever i mindre grad at skolen utvikler barnets regneferdigheter på en god måte. Det er også relativt svake vurderinger knyttet til stimulering av elevenes nysgjerrighet knyttet til regning.
Det er også nokså svake resultat knyttet til utsagnet som omhandler skolens tilrettelegging av realfagsundervisningen, samt foreldrenes opplevelse av kvaliteten på undervisningen.
TEMAOMRÅDE: REGNING OG REALFAG
2015/07/01
Standard table
FORSKJELLER KNYTTET TIL REGNING OG REALFAG FORDELT PÅ TRINN: SMÅSKOLEN KOMMER BEST UT
Som temaområdene viste er det en del forskjeller mellom trinnene når det kommer til temaområdet «Regning og realfag». Her er det ungdomstrinnet som kommer dårligst ut, mens småskolen skårer relativt godt på spørsmålene.
Foreldrene vurderer spørsmål 13, «Skolen oppfordrer foreldrene til å ta del i elevenes regneopplæring (hjelper med lekser, finner regneeksempler sammen ol.)» svært ulikt på tvers av de tre ulike hovedtrinnene.
74
73
74
69
71
69
65
66
62
66
60
56
52
54
58
0 20 40 60 80 100
11. Skolen utvikler barnets regneferdigheter på en god måte
12. Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for bruken av tall,måling, figurer og tabeller
13. Skolen oppfordrer foreldrene til å ta del i elevenesregneopplæring (hjelper med lekser, finner regneeksempler
sammen ol.)
14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) påen måte som gjør det spennende
15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet medregning og realfag
Småskolen Mellomtrinnet Ungdomstrinnet
1. Passer slett ikke 6. Passer helt
TEMAOMRÅDE: REGNING OG REALFAG FORDELT PÅ TRINNTILHØRIGHET
Alle forskjeller er signifikante på 0,05% nivå.
2015/07/01
Standard table
DIGITAL KOMPETANSE: SKOLEN FÅR RELATIVT NØYTRAL VURDERING KNYTTET TIL DIGITAL KOMPETANSE
Foreldrene opplever i noe mindre grad at skolen spiller en viktig rolle knyttet til barnas digitale ferdigheter. Det er også relativt nøytrale resultat i foreldrenes vurdering av skolens bruk at digitale verktøy i undervisningen.
Foreldrene gir også utsagnene knyttet til hvordan skolen bidrar til elevenes kunnskap om digitale medier, samt barnas tanker omkring sosiale medier, personvern og mobbing.
Merk at spørsmål 17 og 19 har relativt høye vet ikke andeler på 10 %.
TEMAOMRÅDE: DIGITAL KOMPETANSE
2015/07/01
Standard table
SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING (1)
Det er noe svake vurderinger når vi ser på tema knyttet til utvikling av barnets sosiale evner og ferdigheter. Disse temaene vurderes med skårer fra 62 til 70.
Knyttet til læringsmiljø får skolene relativt nøytrale vurderinger. Foreldrene opplever at skolen har noe variasjon i læringssituasjonene og at barna blir motivert til å lære mer.
TEMAOMRÅDE: SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING
2015/07/01
Standard table
SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING (2)
Klassemiljø og trivsel vurderes høyt av foreldrene. Utsagnet om at barnet trives på skolen får den høyeste vurderingen i undersøkelsen med en skår på 80.
Skolen får en skår på 72 når det gjelder skolens innsats for å begrense mobbing. Selv om resultatet er relativt høyt sammenlignet med andre spørsmål, er det likevel en andel på 18% som svarer under 4 på spørsmålet.
TEMAOMRÅDE: SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING
2015/07/01
Standard table
RELATIVT STORE FORSKJELLER KNYTTET TIL SOSIAL KOMPETANSE PÅ TVERS AV TRINNTILHØRIGHET
Det er relativt store forskjeller knyttet til hvordan foreldrene oppfatter skolens utvikling av barnas sosiale ferdigheter.
Det er størst forskjeller mellom småskolen og ungdomstrinnet knyttet til samarbeid med hjemmet omkring barnets sosiale utvikling.
Vi ser også at det er noe forskjell i hvordan foreldrene opplever barnets trivsel på tvers av trinn.
73
71
67
71
69
78
84
69
67
62
67
63
73
80
64
60
54
63
58
67
75
0 20 40 60 80 100
20. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosialesammenhenger
21. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med åutvikle barnets sosiale ferdigheter
22. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utviklebarnets sosiale ferdigheter
23. Skolen har tilstrekkelig variasjon i læringssituasjonene(individuelt arbeid/gruppeoppgaver/ekskursjoner m.m)
24. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer
25. Læreren bidrar til å skape et godt klassemiljø gjennomtydelig klasseledelse
26. Barnet mitt trives på skolen
Småskolen Mellomtrinnet Ungdomstrinnet
1. Passer slett ikke 6. Passer helt
TEMAOMRÅDE: SOSIAL KOMPETANSE, LÆRINGSMILJØ OG MOBBING FORDELT PÅ TRINNTILHØRIGHET
Alle forskjellene er signifikante på 0,05% nïvå.
2015/07/01
Standard table
FORELDRENE OPPLEVER GOD KOMMUNIKASJON MED KONTAKTLÆRER
Foreldrene opplever at de har god kommunikasjon med kontaktlærer om barnets trivsel. De opplever også at det er god kommunikasjon når det kommer til barnets faglige utvikling.
Informasjonen fra skolen oppleves stort sett som god, og foreldrene får informasjonen de trenger om den daglige driften.
På den andre siden opplever ikke foreldrene at de blir tatt med i beslutningene om skolens daglige drift i tilstrekkelig grad. Dette spørsmålet er også det som får lavest vurdering i undersøkelsen *.
TEMAOMRÅDE: FORELDRENES KOMMUNIKASJON OG MEDVIRKNING
*Merk at «vet ikke andelen på spørsmål 32 er på 11%.
2015/07/01
Standard table
FYSISK AKTIVITET
Det er relativt nøytrale vurderinger av skolens tilrettelegging for fysisk aktivitet med en skår på 66. Foreldrene opplever i noen grad at barnet har godt utbytte av den fysiske aktiviteten i skolen.
TEMAOMRÅDE: FYSISK AKTIVITET
2015/07/01
Standard table
KUNST OG KULTUR
Foreldrene vurderer barnas kunst og kulturopplevelser gjennom skolen relativt nøytralt. Det kan være ulik bruk av f.eks tilbud knyttet til den kulturelle skolesekken* på tvers av skoler i kommunen.
TEMAOMRÅDE: KUNST OG KULTUR
*Den kulturelle skolesekken i Bergen: http://dksbergen.no/
2015/07/01
OPPSUMMERING
INSPIRASJON
- Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet.
- Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.
RESULTATER PÅ TVERS - Gjennomsnittlig tilfredshet med
skoletilbudet oppdelt på skole.
- Største forskjeller mellom skoler med høy og lav tilfredshet
- Analyse av tilfredshet på tvers av barnets kjønn, trinn, alder og bostedsbydel
SAMLEDE RESULTATER - Alt i alt er det relativt høy tilfredshet
med skoletilbudet i Bergen kommune. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med tilbudet.
- Barnets trivsel er det enkeltspørsmålet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen.
- Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til temaområdet «Digital kompetanse».
- Det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene knyttet til temaområdene «Regning og Realfag», samt «Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing».
01 02 03
2015/07/01
1
2
1
2 2
3
2 2
7
3
4
3 3
5
3
4
7
3
7
5
3
5
4
2
1
2
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
54 56 58 60 62 64 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 100
Anta
ll s
kole
r
Samlet tilfredshet med skolens tilbud
Standard table
DET ER RELATIVT STOR SPREDNING I TILFREDSHET PÅ TVERS AV SKOLER
Relativt stor spredning i skolene med de laveste resultatene. 22 skoler har en tilfredshet på under 70 (24%).
42 skoler har en tilfredshet mellom 70 og 79 (49 %)
22 skoler (25%) har en tilfredshet på over 80.
TILFREDSHET FORDELT PÅ 86 SKOLER I BERGEN KOMMUNE
2015/07/01
Standard table
OPPLEVELSE AV SKOLENS REALFAGSOPPLÆRING SKILLER BLANT ANNET SKOLER MED HØY OG LAV TILFREDSHET
Spørsmål knyttet til skolens deltakelse i utviklingen av barnas lese og skrivekompetanse, samt realfagsopplæring skiller skoler med høy og lav tilfredshet. Spesielt kommer tema omkring realfag ut som et viktig skille mellom skolene.
Videre er det utvikling av barnas sosiale ferdigheter, lærerens bidrag til et positivt klassemiljø og skolens innsats mot mobbing som skiller skolene med høy og lav tilfredshet.
Alle forskjellene er signifikante på 0,05% nïvå.
82
77
75
74
73
75
72
82
81
69
63
60
58
56
54
57
54
64
64
48
0 20 40 60 80 100
6. Skolen oppfordrer foreldre til å ta del i elevenesleseopplæring (lese for barna, barnet leser selv, barna
leser for foreldre)
11. Skolen utvikler barnets regneferdigheter på en godmåte
12. Skolen stimulerer barnets nysgjerrighet for brukenav tall, måling, figurer og tabeller
13. Skolen oppfordrer foreldrene til å ta del i elevenesregneopplæring (hjelper med lekser, finner
regneeksempler sammen ol.)
14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk ognaturfag) på en måte som gjør det spennende
15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidetmed regning og realfag
22. Skolen samarbeider godt med hjemmet for åutvikle barnets sosiale ferdigheter
25. Læreren bidrar til å skape et godt klassemiljøgjennom tydelig klasseledelse
28. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing
32. Foreldre blir tatt med på råd om skolens dagligedrift i tilstrekkelig grad
Høy tilfredshet (> 80.0) Lav tilfredshet (< 69.0)
Lav tilfredshet Høy tilfredshet
STØRSTE FORSKJELLER MELLOM FOR SKOLER MED HØY OG LAV TILFREDSHET
2015/07/01
Standard table
JO ELDRE BARN JO LAVERE ER TILFREDSHETEN BLANT FORESATTE – OGSÅ VISSE BYDELSFORSKJELLER Lite forskjell i tilfredshet på tvers av kjønn.
Stor variasjon i tilfredshet når vi ser på de forskjellige aldersgruppene. Det er de høyeste aldersgruppene som har foreldre som oppgir lavest tilfredshet mes skolen.
Fordelt på de tre forskjellige hovedtrinnene ser vi at ungdomstrinnet har det svakeste resultatet.
Videre er det også en god del variasjon på tvers av bydel. Her er det spesielt Bergenhus som skiller seg ut med positivt resultat.
Alle forskjellene er signifikante på 0,05% nïvå.
74
75
81
79
76
75
73
73
73
71
68
64
77
78
73
68
75
75
74
74
80
70
76
72
0 20 40 60 80 100
Gutt(n=5839)
Jente(n=5471)
7 år(n=1405)
8 år(n=1340)
9 år(n=1322)
10 år(n=1148)
11 år(n=1235)
12 år(n=1107)
13 år(n=1029)
14 år(n=941)
15 år(n=935)
16 år(n=839)
17 år(n=6)
Småskolen (n=5222)
Mellomtrinnet (n=3370)
Ungdomstrinnet (n=2718)
Laksevåg(n=1646)
Fana(n=2446)
Ytrebygda(n=1711)
Fyllingsda(n=1102)
Bergenhus(n=893)
Åsane(n=1953)
Årstad(n=830)
Arna(n=728)
Kjø
nn
Ald
er
Hovedtr
inn
Bydel
Passer slett ikke Passer helt
ALT I ALT TILFREDSHET PÅ TVERS AV BAKGRUNNSVARIABLER
2015/07/01
OPPSUMMERING
INSPIRASJON
- Viktige drivere for foreldrenes tilfredshet med skoletilbudet.
- Hva kjennetegner foreldre som er svært tilfredse med skoletilbudet.
RESULTATER PÅ TVERS - Det er relativt store forskjeller mellom
de ulike skolene knyttet til tilfredshet. Fra en skår på 54 for den dårligste skolen til 88 for skolene med best resultat.
- Spørsmål knyttet til skolens deltakelse i utviklingen av barnas lese og skrivekompetanse, samt realfagsopplæring skiller skoler med høy og lav tilfredshet. Spesielt kommer tema omkring realfag og regning ut som et viktig skille mellom skolene.
- Noe variasjon i tilfredshet fordelt på de tre forskjellige hovedtrinnene, hvor ungdomstrinnet får dårligst resultat.
SAMLEDE RESULTATER
- Alt i alt er det relativt høy tilfredshet med skoletilbudet i Bergen kommune. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med tilbudet.
- Barnets trivsel er det enkeltspørsmålet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen.
- Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til temaområdet «Digital kompetanse».
- Det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene knyttet til temaområdene «Regning og Realfag», samt «Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing».
01 02 03
2015/07/01
Standard table
KORRELASJONER MED TOTAL TILFREDSHET:
0,74
0,74
0,74
0,73
0,72
0,71
0,71
0,70
0,70
0,70
0,0 0,2 0,4 0,6 0,8
2. Jeg har inntrykk av at skolen jobber med å gi elevene tillittil egne evner
10. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på lese- ogskriveopplæringen
24. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer
3. Jeg har inntrykk av at undervisningen holder et godt faglignivå
1. Skolens undervisning er godt tilrettelagt for mitt barn
15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet medregning og realfag
21. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med åutvikle barnets sosiale ferdigheter
25. Læreren bidrar til å skape et godt klassemiljø gjennomtydelig klasseledelse
20. Skolen bidrar til å utvikle barnets evne til å inngå i sosialesammenhenger
28. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing
Grafikken viser de områdene som korrelerer (samvarierer) mest med alt i alt tilfredshet.
Høyest korrelasjon er det for; «skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner», «skolen har høy kvalitet på lese –og skriveopplæringen» og «skolen motiverer barnet til å ville lære mer». Dette er områder hvor en ekstra innsats kan ha påvirking på foreldrenes tilfredshet.
TOPP KORRELASJONER MED ALT I ALT TILFREDSHET MED SKOLETILBUDET
Korrelasjon er beregnet med Pearsons korrelasjonskoeffisient (r) .
Korrelasjonskoeffisienten varierer mellom -1 og +1. En koeffisient på 0 gir uttrykk for ingen samvariasjon (korrelasjon), mens en koeffisient på 1 angir at det er maksimal positiv samvariasjon mellom de aktuelle variablene.
Korrelasjoner over 0,7 er et uttrykk for sterk samvariasjon.
2015/07/01
Standard table
TILFREDSE OG MINDRE TILFREDSE FORELDRE HAR ULIK OPPFATNING AV SOSIAL KOMPETANSE OG LÆRINGSMILJØ
Forskjellene er signifikante på 0,05% nïvå.
2%
4%
9%
21%
37%
27%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
1. Passer slett ikke
2.
3.
4.
5.
6.Passer helt
2015 (Indeks= 74)
Tilfredse og nøytrale/mindre tilfredse foreldre har ulik oppfatning av områder knyttet til spørsmål omkring sosial kompetanse og læringsmiljø.
.
STØRSTE FORSKJELLER MELLOM SVÆRT FORNØYDE OG NØYTRALE/MINDRE FORNØYDE FORESATTE
81
84
86
84
80
86
89
92
87
87
49
54
57
55
52
59
62
64
60
61
0 20 40 60 80 100
32. Foreldre blir tatt med på råd om skolens daglige drift itilstrekkelig grad
22. Skolen samarbeider godt med hjemmet for å utvikle barnetssosiale ferdigheter
24. Skolen motiverer barnet til å ville lære mer
14. Skolen tilrettelegger realfag (matematikk og naturfag) på enmåte som gjør det spennende
9. Lærerne oppmuntrer barnet til å bruke sine skriveferdigheterogså utenom skolearbeidet
15. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på arbeidet medregning og realfag
10. Jeg opplever at skolen har høy kvalitet på lese- ogskriveopplæringen
28. Skolen gjør en god innsats for å begrense mobbing
21. Jeg har inntrykk av at skolen jobber systematisk med åutvikle barnets sosiale ferdigheter
23. Skolen har tilstrekkelig variasjon i læringssituasjonene(individuelt arbeid/gruppeoppgaver/ekskursjoner m.m)
Tilfredse/svært tilfredse (5-6)Nøytrale/mindre tilfredse (4-1)
Lav tilfredshet Høy tilfredshet
2015/07/01
OPPSUMMERING
INSPIRASJON - En korrelasjonsanalyse viser at
«skolen jobber med å gi elevene tillit til egne evner», «skolen har høy kvalitet på lese –og skriveopplæringen» og «skolen motiverer barnet til å ville lære mer» korrelerer sterkt med alt i alt tilfredshet. Dette er områder hvor et løft kan ha positiv påvirkning på foreldrenes tilfredshet med skolen.
- Tilfredse og mindre tilfredse foreldre har ulik oppfatning av områder knyttet til spørsmål om sosial kompetanse og læringsmiljø.
RESULTATER PÅ TVERS
- Det er relativt store forskjeller mellom de ulike skolene knyttet til tilfredshet. Fra en skår på 54 for den dårligste skolen til 88 for skolene med best resultat.
- Spørsmål knyttet til skolens deltakelse i utviklingen av barnas lese og skrivekompetanse, samt realfagsopplæring skiller skoler med høy og lav tilfredshet. Spesielt kommer tema omkring realfag og regning ut som et viktig skille mellom skolene.
- Noe variasjon i tilfredshet fordelt på de tre forskjellige hovedtrinnene, hvor ungdomstrinnet får dårligst resultat.
SAMLETE RESULTATER - Alt i alt er det relativt høy tilfredshet
med skoletilbudet i Bergen kommune. Kun en liten andel oppgir at de ikke er tilfredse med tilbudet.
- Barnets trivsel er det enkeltspørsmålet som oppnår høyest vurdering i undersøkelsen.
- Blant de lavest vurderte utsagnene i undersøkelsen finner vi spørsmål knyttet til temaområdet «Digital kompetanse».
- Det er relativt store forskjeller mellom de tre hovedtrinnene knyttet til temaområdene «Regning og Realfag», samt «Sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing».
01 02 03
2015/07/01
SFO-UNDERSØKELSEN
2015/07/01
Standard table
FORELDRENE ER MINDRE TILFREDSE MED SFO-TILBUDET ENN MED SKOLEN
56 % oppgir at de er tilfredse, 26 % har valgt 6 «passer helt», mens 30 % har valgt svaralternativ 5.
Det er 34 % av foreldrene som har valgt de to midterste alternativene, der 23 % har valgt det 4 som er det positive midtpunktet.
En liten andel oppgir at de er misfornøyde med tilbudet.
10. SAMLET SETT ER JEG GODT FORNØYD MED SFO TILBUDET TIL BARNET MITT
3%
7%
12%
23%
30%
26%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
1. Passer slett ikke
2.
3.
4.
5.
6.Passer helt
2015 (Indeks=70)
I SFO-undersøkelsen inngår 3738 svar fra foresatte med barn i SFO.
2015/07/01
Standard table
RAMMER: FORELDRENE ER FORNØYDE MED ÅPNINGSTIDENE I SFO, MEN MINDRE FORNØYDE MED UTSTYRET OG UTEMILJØET
45 % har valgt 6 «passer helt» eller 5 på spørsmål om utstyret i SFO.
Det er 52 % som oppgir at SFO har et godt tilrettelagt utemiljø.
76% er fornøyde med åpningstidene i SFO.
2015/07/01
Standard table
INNHOLD: FORELDRENE OPPGIR AT BARNA HAR EN TRYGG TILKNYTNING TIL PERSONALET I SFO
Av spørsmålene blir utsagnet om barnets tilknytning til personalet vurdert høyest, med en indeksskår på 75.
Forelderen er noe mer nøytrale i vurderingen av aktivitetstilbudet i SFO.
Foreldrene opplever også at personalet bidrar til at barna får god kontakt med hverandre, 65 % velger enten 6 eller 5*. Foreldrene er ganske førnøyde med samarbeidet med SFO, med en indeksskår på 68.
*Merk at det er en relativt høy vet ikke andel i spørsmål 6 på 12%.
2015/07/01
Standard table
TRIVSEL: FORELDRENE OPPLEVER AT BARNA FØLER SEG TRYGGE OG TRIVES PÅ SFO
Det er også god vurdering av utsagnet knyttet til barnets trivsel på SFO.
Foreldrene opplever at barna er trygge og ivaretatte på SFO, med en indeksskår på 77.
2015/07/01
01
0
2
10
3 3
1
3 3
1 1 1
2
1
3
5
3 3
2
4
2
3
4
1
3
2
1
3
2
1 1
2
0 0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75 77 79 81 83 85 87
Anta
ll s
kole
r
Samlet tilfredshet med SFO
Standard table
DET ER RELATIVT STOR SPREDNING I TILFREDSHET MED SFO PÅ TVERS AV SKOLER
9 skoler har en tilfredshet over 80.
TILFREDSHET MED SFO FORDELT PÅ 72 SKOLER I BERGEN KOMMUNE
30 skoler har en tilfredshet over 70.
27 skoler har en tilfredshet under 70.
2015/07/01
Standard table
VARIASJON I TILFREDSHET MED SFO FORDELT PÅ TRINN
TILFREDSHET FORDELT BAKGRUNNSOPPLYSNINGER
69
71
70
69
70
74
70
71
65
0 20 40 60 80 100
Gutt (n=1933)
Jente (n=1801)
1. trinn(n=1328)
2. trinn(n=1171)
3. trinn(n=868)
4. trinn(n=291)
5. trinn(n=29)
6. trinn(n=29)
7. trinn(n=22)
Kjø
nn
Trinn
1. Passer slett ikke 6. Passer helt
2015/07/01
Standard table
0,79
0,77
0,77
0,76
0,75
0,72
0,61
0,55
0,40
0,0 0,2 0,4 0,6 0,8
9. Barnet gir uttrykk for å føle seg trygg og ivaretatt påSFO
6. Personalet bidrar til å skape god kontakt mellom mittbarn og de andre barna
7. Jeg opplever et godt samarbeid mellom meg somforelder og SFO
4. Det er et variert tilbud med lek og aktiviteter på SFO
8. Barnet mitt trives på SFO
5. Barnet har en trygg tilknytning til en eller flere avpersonalet ved SFO
1. SFO har godt utstyr og et tilrettelagt innemiljø (lokaler,leker, materiell ect.)
2. SFO har godt utstyr og et tilrettelagt utemiljø(skolegård/lekeplass, ballbaner ect)
3. Jeg er godt fornøyd med åpningstidene på SFO
Grafikken viser korrelasjonen (samvariasjon) med alt i alt tilfredshet med SFO*.
Høyest korrelasjon er det for; «Barnet gir uttrykk for å føle seg trygg og ivaretatt på SFO», «Personalet bidrar til å skape god kontakt mellom mitt barn og de andre barna» og «Jeg opplever et godt samarbeid mellom meg som forelder og SFO». Dette er områder hvor en ekstra innsats kan ha påvirking på foreldrenes tilfredshet med SFO.
KORRELASJONER MED FORELDRENES TILFREDSHET MED SFO
Korrelasjon er beregnet med Pearsons korrelasjonskoeffisient (r) .
Korrelasjonskoeffisienten varierer mellom -1 og +1. En koeffisient på 0 gir uttrykk for ingen samvariasjon (korrelasjon), mens en koeffisient på 1 angir at det er maksimal positiv samvariasjon mellom de aktuelle variablene.
Korrelasjoner over 0,7 er et uttrykk for sterk samvariasjon.