1

E eau de cologne m.(kølnervann)ώ[i kɔlɔnia] # ό[i kɔlɔnia] / ei lita

flaske eau de cologne έάώ [na bukalaki kɔlɔnia]

ebbe f.m. (lavvann) ά [i ambɔti] # ά [i firɔnria] # (tidevannets

tilbaketrekning) ώί [i ipɔΧɔrisi palirias]

ebbe ut v. ί[firnɔ] # ή [zvinɔ] / (gi seg, gå over, avta) ά

[kɔpazɔ] / livet hans ebbet langsomt ut ήέάά [i zɔï tu zvin

siǥa-siǥa] / stormen ebbet ut (stormen løyet) όύ [kɔpas i ila]

ebonitt m. (vulkanitt) ί [ɔ vulkanitis]

ecu m. (hist. myntenhet, avløst av euro 1. jan 1999) ύ [tɔ kju]

ed m. (høytidelig løfte) ό [ɔ ɔrkɔs] # (forbannelse, bannord) ή [i

vlastimia] # ί [i vlasfimia] # ά [tɔ anama] /

avlegge ed (sverge) ώ [ɔmɔnɔ] # ί [ɔrkizɔm] #

ίίάό [ðinɔ/prnɔ/kanɔ ɔrkɔ] : avlegge ed på noe (sverge på noe)

ίά [ɔrkizɔm s kati] / avlegge falsk ed (avgi falsk forklaring, begå

mened) ώ [piɔrkɔ] # ίόό [prnɔ psftikɔ ɔrkɔ] / bli tatt i

ed (avlegge ed, sverge) ί [ɔrkizɔm] : den nye regjeringen ble tatt i ed i

går έέί [i na kivrnisi ɔrkistik Χts] / den

hippokratiske ed (legeeden) όά [ɔ ɔrkɔ tu ipɔkrati] / ed (med

hånden) på den hellige Bibel όίάί [ɔrkɔs pi tis iraz vivlu] /

en høytidelig ed ίό [pisimɔs ɔrkɔs] / en strøm av eder έ

ίό ή [nas çimarɔs apɔ tiz vlastimis] # (skjellsord,

utskjelling, tirade av skjellsord) ό[tɔ ivrɔlɔjɔ] / en ubrytelig ed

άό [aparavatɔs ɔrkɔs] / slynge ut en ed άή[ptaɔ

mja vlastimja] / ta i ed ί[ɔrkizɔ] : (jur.) ta noen i ed (la noen avlegge ed)

ά*όά [paǥɔ ɔrkɔ s kapjɔn] / under ed (tatt i ed, edsvoren)

έ [nɔrkɔs] : uttale/erklære under ed ώέό [ðilɔnɔ/

katatɔ nɔrkɔs] : vitneutsagn/bevis framkommet under ed (beediget bevis)

έά [nɔrkɔs katasi]

EDB (elektronisk databehandling) ήίέ [i ilktrɔniki

pksrǥasia ððɔmnɔn] # ή ά [i miΧanɔǥrafisi] #

(informatikk) ή [i plirɔfɔriki]

EDB-utstyr n. όά [ɔ ksɔplizmɔz miΧanɔǥrafisis]

edderkopp m. ά [i araΧni] / en giftig edderkopp όά

[ðilitiriɔðis araΧni]

edderkoppaktig adj. (edderkopp-, eddekopplignende, spindelvevlignende) ή

[araΧnɔiðis] # ά [araΧninɔs]

edderkoppdyr n.pl. (entom.) έ[araΧniðs] # ί [araΧniðis]

edderkopplignende adj. (edderkoppaktig, spindelvevlignende) ή [araΧnɔiðis]

edderkoppnett n. όά [ɔ istɔs tis araΧnis]

eddik m. ί [tɔ ksiði] # ύ [tɔ ksiði] # ά [tɔ ǥlikaði] # ό [tɔ

ɔksɔs] / eddik og olje ό[tɔ laðɔksiðɔ] / krydre noe i/med eddik

2

ά[ksiðjazɔ] / legge ned oliven i eddik άέ [ksiðjazɔ ljs] :

oliven nedlagt i eddik άέ [ksiðats ljs] / legge ned sylteagurker i eddik

ύάί[muskvɔ aŋgurakia stɔ ksiði] / vinen har blitt til

eddik ίί [tɔ krasi ksiðjas]

eddik- (kjemi: eddiksur) ό[ɔksikɔs] # ά [ksiðatɔs]

eddikdannelse m. (kjemi) ί [i ɔksɔpiisi]

eddiksur adj. ό [ksinɔs]

eddiksyre f.m. (kjemi) όύ [tɔ ɔksikɔ ɔksi]

edel adj. (høflig, elskverdig) ή [vjnis] # ό [vjnikɔs] # (ren) ό

[kaarɔs] # (opphøyd) ό [pivlitikɔs] # ό[ipsilɔfrɔn] #

(høysinnet, storsinnet) ό* [jnɔfrɔn] / edle hensikter έ

έ [kaars prɔsis] / edle metaller ήύά [ta

vjni/pɔlitima mtala] / han er et edelt menneske (han har en edel karakter)

έόά [çi jnɔfrɔna Χaraktira] / hans uforlignelige (gode)

humør ίύ[tɔ amimitɔ çiumɔr tu] / i den edle kappestrids ånd

(i edel kappestrid, i god konkurranseånd) ύή ά [se pnvma

vjnikis amilas] / med edel forakt ή ό [m vjni prifrɔnisi]

edelhet f.m. (adelskap) ά [i arΧɔndja] # (edel avstamning, adelskap, adelstittel)

έ [i vjnia] # (overlegenhet, overhøyhet, nobelhet, fornemhet)

ό [i anɔtrɔtita] / edelheten i karakteren/poesien hans έ

ήίή [i vjnia tu Χaraktira tu/tis piisis tu]

edelmodig adj. ό [vjnikɔs] # ό [jnɔðɔrɔs] # ό*

[jnɔfrɔn] # (ærekjær, dristig, høysinnet) ό [jnɔpsiΧɔs] #

(storsinnet, godhjertet) ό [mǥalɔkarðɔs]

edelmot n. (mandighet, rankhet, høysinn) ά[i lvndja]

edelstein m. (edelsten, juvel) ύί [ɔ pɔlitimɔz liɔs] # ύέ [i

pɔlitimi ptra] # ά [tɔ ptraði] / en krone besatt med edelstener

έέά [stma stɔlizmnɔ m ptraðja]

Eden n. έ [i ðm] # (Edens hage) ήέ [ɔ kipɔs tis ðm] # (et

(jordisk) paradis) ίά[pijiɔs paraðisɔs]

Edinburgh geo. ύ [ɔ ðimvurǥɔ]

edru adj. έ [amistɔs] # ά [nifaliɔs] # (ikke full (lenger)) έ

[ksmistɔs] # ά [apiɔtɔs] # ύ [asurɔtɔs] # έ

[amistɔs] # έ [ksnrɔtɔs] / bli edru (komme til seg selv igjen)

ή [ananifɔ] # (bli edru, gjøre en edru) ώ [ksmɔ] : legg han til

sengs/putt han i seng til han blir edru igjen (la han sove av seg rusen) '

άώύ[val tɔn stɔ krvati tu ɔspu na ksmisi] / klin/

klinkende edru (helt edru) ό[nifaljɔtatɔs] # (jf. eng. as sober as a judge)

άή [nifaliɔs sa ðikastis] # ώ έ [ndlɔs

ksmistɔs]

edruelig adj. (måteholden) ή [ŋgratis] # έ [siŋgratimnɔs] #

ί [litɔðitɔs] # ό [litɔs]

3

edruelighet f.m. (nøkternhet, avholdenhet) ά [i ŋgratia]

edsavleggelse m. ί [i ɔrkɔmɔsia] # (ed med hånden på den hellige Bibel)

όίάί [ɔrkɔs pi tis iraz vivlu]

edsvoren adj. έ [ɔrkizmnɔs] # ό [ɔrkɔtɔs] / under ed (tatt i ed)

έ [nɔrkɔs] / en edsvoren bevitnelse (en beediget erklæring, vitneforklaring

under ed) έίά [nɔrki vvɔsi/katasi] EEC (Det europeiske økonomiske fellesskap) ϊήήό

[ɔk (i vrɔpaïki ikɔnɔmiki kinɔtita)] # (Fellesmarkedet) ϊήήά

[i (vrɔpaiki) kini aǥɔra]

EF (Det europeiske fellesskap) (nå: EU) ϊήό [k (i vrɔpaïki

kinɔtita)]

effekt m. (virkning) ύ [i ndipɔsi] # (innvirkning, ettervirkning, følge)

ί [i pipɔsi] # (av medisiner, tiltak etc.) ό [i nrjitikɔtita]

# έ [i pnrjia] # (fys., mek., elektr.)(ytelse, yteevne) ό [i

apɔðɔsi] # (resultat, avkastning, score) έ [tɔ apɔtlzma] # (film/kino)

έ [tɔ f] # έ [tɔ f] / gjøre/si noe bare for effektens skyld ά

έάόέ [kanɔ/lɔ kati mɔnɔ ja f]

effektbryter m. (relé, strømbryter) όώ [ɔ ðiakɔptis kiklɔmatɔs]

effektfull adj. (vellykket, virkningsfull, effektiv) έ [pitiçimnɔs] / en veldig

effektfull dekorasjon ύέό [pɔli pitiçimni ðiakɔzmimi]

effektiv adj. ό [apɔtlzmatikɔs] # (strategisk) ί [pikrɔs] #

(virksom, dyktig, nyttig) ό[apɔðɔtikɔs] # (energisk, aktiv) ή

[ðrastiriɔs] # (reell, faktisk) έ [ɔflimɔs] # (virksom, probat, kraftig)

ό [ðrastikɔs] # ό [tlsfɔrɔs] # (driftig, dynamisk, energisk)

ό [ðinamikɔs] # (flink, dyktig) ό[ikanɔs] # (vellykket, virkningsfull,

effektfull) έ [pitiçimnɔs] / effektiv hestekraft έύ

[i ɔflimi ipɔðinami] / effektive tiltak ό άέ

[tlsfɔra/apɔtlzmatika mtra] / effektivt trykk έί [i ɔflimi

ipɔðinami] / en effektiv kur (en virksom kur) ήί [ðrastiki rapia] /

en effektiv sekretær ήέ [ikani ǥramatas] / en effektiv

undervisningsmetode ή έί [apɔtlzmatiki mɔðɔz

ðiðaskalias] / et effektivt botemiddel (en god medisin) όά

[tlsfɔrɔ farmakɔ]

effektivitet m. (dyktighet, habilitet, gagn, nytte) ό [i apɔðɔtikɔtita] #

(virkelyst, virksomhet) ό[i ðrastiriɔtita] # (virkeevne, virkekraft)

ό[i apɔtlzmatikɔtita] # (kraft, styrke, virkningsfullhet)

ό [i ðrastikɔtita] / han fikk ros/skryt for sin effektivitet έ

όά [pnik ja ti ðrastiriɔtita tu] / nå en høy grad av

effektivitet (komme opp på et høyt prestasjonssnivå) άόό

ό[ftanɔ s ipsilɔ vamɔ apɔðɔtikɔtitas] / stor effektivitet ή

ό [ipsili apɔðɔtikɔtita]

effektuere v. (utføre, iverksette) ώ[ktlɔ] / effektuere en ordre (levere en bestilt

vare) ώί [ktlɔ mja paraŋglia]

4

effusjon m. (fys.) (utstrømming, utsiving, utløp, utflod) ή [i apɔrɔi]

efor m. (hist.) έ [ɔ fɔrɔs]

eføy m. ό [ɔ kisɔs] # ή [ɔ kliðɔnas] / eføyen slynget seg oppover

hele veggen όάόί[ɔ kisɔs rasps ɔlɔ tɔn diΧɔ] : eføyen

slynget seg rundt treet όίέ[ɔ kisɔs tiliΧtik stɔ ðnðrɔ]

/ en mur dekt/overgrodd med eføy ίέό [tiΧɔs

skpazmnɔz m kisɔ]

eføydekt adj. (eføykledd) έ[kisɔskpastɔs] / eføydekte vegger

έί[kisɔskpasti tiçi]

Egeerhavet n. (geogr.) ίέ [tɔ jɔ (plaǥɔs)]

egeisk adj. ί [jɔplajitikɔs] # ί [jiɔplajitikɔs]

egen adj. (særegen) ό [iðiɔmɔrfɔs] # (personlig) ό [prɔsɔpikɔs] #

(merkelig, rar, sær, underlig) ό[alɔkɔtɔs] # (fremmedartet, merkelig)

ά [paraksnɔs] # (særskilt, spesiell) (m.) ό [ðikɔs] # ό [ðikɔs] #

ό [iðikɔs] # (n.) ό [ðikɔ] # (f.) ή [ðiki] # (separat, atskilt) ό

[Χɔristɔs] # (egensindig, tverr, gretten) ί [mizrɔs] / det fins en egen

barneavdeling άόήά [iparçi Χɔristɔ tmima ja pðja] /

dette er hans egne ord άίίό [afta in ta iðia tu ta lɔja] /

eget/atskilt bad ό ό[ksΧɔristɔ lutrɔ] / eget/privat WC ή

έ[iðiɔtiki tualta] / egne rom/senger (hver sitt rom/hver sin seng)

ώάά [ksΧɔrista ðɔmatja/krvatja] / en egen måte å snakke

på όί [prɔsɔpikɔ stil ɔmilias] / er denne kjolen ditt eget verk

(= en selvlaget kreasjon)? όύίό ό [ðikɔ su

kataskvazma in aftɔ tɔ fɔrma] / han har egne tanker/meninger om det έ

έέώίέ [çi prɔsɔpiks iðs/ǥnɔms pi tu matɔs]

/ hun lager sine egne klær (hun lager alle klærne sine selv) άάό

ύ [ftjaΧni mɔnaçi tis ɔla tis ta ruΧa] / hvis jeg hadde eget hus ί

όί [an iΧa ðikɔ mu spiti] / høre noe selv/med sine egne ører ύ

άί [akuɔ kati ɔ iðiɔs] / jeg har ingenting som er/jeg kan kalle mitt eget

έίό [ðn Χɔ tipɔta ðikɔ mu] / jeg har min egen (jeg trenger

ikke din) έό άό [Χɔ tɔ ðikɔ mu - ð

Χriazɔm tɔ ðikɔ su] / med sine egne hender/med egne øyne ί

έά[m ta iðia mu ta çrja/matja] : se noe selv/med sine egne øyne έ

άί [vlpɔ kati ɔ iðiɔs] / min (egen) feil όά [ðikɔ mu laɔs] / om jeg bare hadde hatt mitt eget hus! (jeg skulle ønske jeg hadde eget hus!) ί

όί [as iΧa ðikɔ mu spiti] / på et eget ark ήό [s mja

Χɔristi kɔla] / være ens egen/eget (tilhøre) ή [anikɔ s] : den er min egen

(den tilhører meg) ήέ [aniki s mna] / (prøve å) være sin egen advokat

άάό [kanɔ mɔnaΧɔz mu tɔ ðikiǥɔrɔ] : ikke prøv (på) å

være din egen advokat άάό [min kaniz mɔnaΧɔs su

tɔ ðikiǥɔrɔ]

egenaktivitet m. (det at noe går av seg selv, automatikk) ί [i aftnrjia]

5

egenandel m. (personlig ansvar) ίύ [i iðia fini] # ά [i

aftɔkalipsi] # (egenforsikring) ά [i aftasfalia]

egenart m. ό [i iðitrɔtita] # ί [i iðiɔmɔrfia] # (egenhet,

særhet) ά [i paraksnja] # (det som skiller en ut) όί

[aftɔ pu ksΧɔrizi]

egenartet adj. (særegen, spesiell, uvanlig, merkelig) ί [aksiɔprirǥɔs] #

ό [iðiɔmɔrfɔs] # ά [paraksnɔs]

egenbestøvning f.m. (bot. selvbestøvning) ί [i aftɔǥɔnizmɔpiisi]

egenhendig adj. ό [iðiɔçirɔs] / det er hennes egenhendige underskrift ί

όέή [in i iðiɔçiri afirɔsi tis]

egenhendig adv. (personlig, på egen hånd) ί [iðiɔçirɔs] / levere noe egenhendig

ίά ί[paraðiðɔ kati iðiɔçirɔs]

egenhet f.m. (særhet) ά [i paraksnja]

egenhjelp f.m. (selvhjelp, selvtekt) ή [i aftɔvɔïia]

egeninteresse m. (egoisme, egennytte) έ [i iðiɔtlia] # ί

[i simfrɔndɔlɔjia] # (personlig interesse) όέ[tɔ prɔsɔpikɔ

simfrɔn]

egenmektig adj. (egenrådig, tyrannisk, undertrykkende) ό [aftarçikɔs]

egennavn n. (gramm.) ύό [tɔ kiriɔ ɔnɔma]

egennytte m. (egoisme, egeninteresse) έ [i iðiɔtlia] # ί

[i simfrɔndɔlɔjia] # (egeninteresse, egoisme, beregning) [ɔ

ipɔlɔjizmɔs]

egennyttig adj. ή [iðiɔtlis]

egenopplæring f.m. (selvstudium) ή [i aftɔðiðaçi] # ί [i

aftɔðiðaskalia]

egenreklame m. (det å vise seg, blære seg) ή [i aftɔprɔvɔli]

egenrådig adj. (sta, påståelig) ώ* [isçirɔǥnɔmɔn] # (selvrådig, selvstendig)

ό[aftarçikɔs] # (sta, stivsinnet) έ[ksrɔkfalɔs] #

έ[kakɔkfalɔs] # ά [pismatarikɔs] # ό

[pizmatikɔs] # ώ [pizmatɔðis] # έ [sklirɔkfalɔs] #

(sta,”albansk”) ί [arvanitikɔs] # (tverr, gretten, umedgjørlig) ό [zavɔs]

# (despotisk) ό[ðspɔtikɔs] / en egenrådig kvinne ύ [i tsausa]

/ en egenrådig leder έόέ [na aftarçikɔs ijtis] / en egenrådig

mann/person (”et albansk hode”) ίάίό[arvanitikɔ

kfali/arvanitiki kɔka] / en egenrådig unge άί [pizmatarikɔ pði] /

være egenrådig (gå etter sitt eget hode, gå sine egne veier) άύ

[kanɔ tu kfalju mu] : han er egenrådig έίό [çi arvanitiki kɔka]

egenrådig adv. (på en egenrådig måte, despotisk) ά [ðspɔtika] # ό

ό [m aftarçikɔ trɔpɔ] # (sta, hissig, uregjerlig) έ [zvzkis] / opptre

egenrådig (oppføre seg egenrådig) έά[simbrifrɔm

ðspɔtika] / styre på en egenrådig måte έόό [kivrnɔ m

aftarçikɔ trɔpɔ]

egenrådighet f.m. (stahet, gjenstridighet) ά [tɔ jnati] # (stahet, hardnakkethet)

6

ά [i kakɔkfalja] # ά [i sklirɔkfalja] #

ά [i ksrɔkfalja] # (stahet, særhet) ά [i paraksnja]

egensindig adj. (gjenstridig, vrang, vanskelig) ά [anapɔðɔs] # (egen, tverr, gretten)

ί [mizrɔs]

egenskap m. (fys. egenskap, status) ό [i iðiɔtita] # (kvalifikasjon) ό [tɔ

prɔsɔn] # (indre egenskap, kjennetegn) ώ [tɔ ǥnɔrizma] # ί [tɔ

iðiɔma] / de egenskapene som kjennetegner en leder όί

έέ [i iðiɔtits pu ðiakrinun nan ijti] / egenskap ved/til en medisin ό

ύ [i iðiɔtita farmaku] / en av hans egenskaper er... έό

ίάί [na apɔ ta ǥnɔrizmata tu in] / en egenskap ved sølv er at

det blir matt/misfarget ίύίί [tɔ iðiɔma tu asimiu

in na mavrizi] / ervervede/ikke medfødte egenskaper ίά

[piktita Χaraktiristika] / god egenskap (dyd, sterk side) ή [i arti] # (fortrinn,

aktivum) ό [tɔ prɔsɔn] # έ [tɔ prɔtrima] # (sterk side, dyd)

ό ό [tikɔ Χaraktiristikɔ] : en av hennes mange gode

egenskaper όέέ[mja apɔ tis pɔls tis arts] / gode

egenskalper (gode sider) ά ά [ta kala kapju] : han er en blanding av

gode og dårlige egenskaper ίάώώ [in krama artɔn k

aðinamjɔn] : hun har mange gode egenskaper έέέό [çi

pɔls kals iðiɔtits] : oppriktighet er en av hans mange gode egenskaper ί

ίέό ό[i ilikrinia in na apɔ ta prɔsɔnda tu] # ίό

έέίί [mia apɔ tis pɔls tu arts in i ilikrinia] : se

noens gode egenskaper/sider έάά [vlpɔ ta kala kapju] / hans

viktigste egenskap er ærlighet όώίό [tɔ vasikɔ

tu ǥnɔrizma in i timiɔtita] / i egenskap av lærer (i min rolle som lærer) ό

όά [ipɔ tin iðiɔtita mu ɔz ðaskalɔs] / jernets kjemiske

egenskaper έόή [i çimiks iðiɔtits tu siðiru] / opptre/

handle i egenskap av ώόόά [nrǥɔ ipɔ tin iðiɔtita mu ɔs] /

urter med legende kraft/med helbredende egenskaper όέ

ό [vɔtana m rapftiks iðiɔtits] : noen urter har legende egenskaper

άόέίύ [mrika vɔtana Χun tɔ iðiɔma na

rapvun]

egentlig adj. (streng, enkel) ό[afstirɔs] # (ekte, i egentlig forstand, reell) ή

[ǥnisiɔs] # ό [usiastikɔs] # ό [praǥmatikɔs] # (ordrett,

bokstavelig) ό [kiriɔlktikɔs] / den egentlige grunnen ή

ί [i praǥmatiki tia] / egentlig betydning (grunnbetydning) ί

[ikiriɔlksia] / frosken er ikke et reptil i egentlig forstand (frosken er ikke et ekte

reptil)άίήό [ɔ vatraΧɔz ðn in ǥnisiɔ rptɔ] / han er familiens egentlige overhode όίόόέ

[aftɔs in ɔ usiastikɔs arçiǥɔs tis ikɔjnias] / i egentlig forstand (egentlig, strengt tatt)

ί[stin kiriɔlksia] / i ordets egentlige betydning ή

έέ [m tin afstiri nia tiz lksis]

egentlig adv. ό [praǥmatikɔs] # ό [aliinɔs] # (i bunn og grunn)

7

άά [stɔ katɔ-katɔ] # ά ά [kata vasi] # ό [kaaftɔ] #

(til syvende og sist) έ[pitlus] # (hvis rett skal være rett, om alt gikk riktig

for seg, med rette) ί [aftɔðika] # ί* [aftrɔðikɔs] # (i

egentlig forstand, strengt tatt) ί[stin kiriɔlksia] : huset er tilhører

egentlig meg ίήί [tɔ spiti mu aniki aftɔðikɔs]

egenveksel m. (økon.) (veksel utstedt i ett eksemplar, solaveksel) όά [tɔ

Χrɔstikɔ ǥramatiɔ]

egenvekt f.m. (spesifikk vekt) όά[tɔ iðikɔ varɔs] # ήό [i

iðiki piknɔtita]

egg m. (kant) ό [i kɔpsi] # ά [ɔ arɔs] # (egg, odd) ή [i akmi] /

eggen på en barberkniv έύ [ɔ aras tu ksrafju] # ή

ό ύ [i akmi nɔs ksrafju] / en kniv med skarp/sløv egg ί

ήέό [maçri m kɔftri/Χalazmni kɔpsi]

egg n. ό[tɔ avǥɔ] # ό[tɔ avǥɔ] # pl.)ά [avǥa] # (biol.) (ovum,

egg) ά [tɔ ɔariɔ] / bløtkokte egg άά[avǥa mlata] #

άά[mlata avǥa] / det er et columbi egg! (det er en enkel, men genial

løsning! det er lett når en kan det!) ί'όό [in tavǥɔ tu kɔlɔmvu]

/ egg med majones άέ[avǥa m majɔnza] / egg og bacon (bacon

og egg) έά[çirɔmri k avǥa] / egget vil lære høna å verpe (gr. ”kom, bestefar, så skal jeg vise deg åkeren din”) έύ ί'

ώά [la papu na su ðiksɔ tamblɔΧɔrafa su] / et råttent egg (også

overf. om umoralsk menneske, kjeltring) ύό [kluvjɔ avǥɔ] # (folk. kjeltring)

ά [tɔ kumasi] / ferske egg έά [frska avǥa] / ferske egg

(dagens egg) άέ [avǥa tis imras] / forlorne egg/posjerte egg ά

έ [avǥa pɔs] / hardkokte egg άά [avǥa sfiΧta] / kokte egg

άά [avǥa vrasta] / legge egg ώά [jnɔ avǥa] / nylagte egg

άέ [avǥa tis imras] # [ta simrina avǥa] /

piske egg ώ ά [Χtipɔ avǥa] / stekte egg/speilegg άά[avǥa

tiǥanita] # ά ά [avǥa matia]

egge v. (hisse opp) ά [anatarasɔ] # (drive, anspore, oppfordre, oppvigle)

ώ [ipɔkinɔ] # (drive, tvinge, tilskynde) ώ [parɔrmɔ] # (anspore,

mane) ί[ðijirɔ] / egge folket/mannskapet til opprør ώό

ήί [ipɔkinɔ tɔ laɔ/tɔ plirɔma s andarsia] / egge soldatene til

opprør ίέώί[ðijirɔ/prɔtrpɔ tus stratjɔts

s andarsia]

eggedosis m. (piskede egg) άέ[avǥa Χtipimna]

eggeglass n. ή [i avǥɔiki] # ήέ [i (jialini) avǥuljra]

eggehvite m. άύ [tɔ aspraði avǥu] # (lat. albumen) ύ [tɔ

lfkɔma] / to eggehviter άύώ [ta aspraðia ðiɔ avǥɔn]

eggehvitestoff n. (i planter) ί [i lfkɔmatini] # έ, [tɔ

nðɔsprmiɔ(n)] # ό [tɔ prispɔriɔ(n)]

eggende adj. (seksuelt pirrende, afrodiasiakisk) ό [afrɔðisiakɔs] # ά

8

[laǥnɔs] # (provoserende, oppildnende, opphissende) ό[ristikɔs] / en

eggende hoftevrikking άή [laǥna kunimata]

eggeplomme m. όύ [ɔ krɔkɔs (avǥu)] # άύ [tɔ krɔkaði

(avǥu)] # ά [tɔ kitrinaði] # (folk.) ό [ɔ kɔrkɔs] / med to

(egge)plommer ί [ðikrɔkɔ] / 3 eggeplommer ί [tris krɔki]

eggepulver n. όύ [i skɔni avǥu] # άό [i avǥa skɔni]

eggerøre f.m. άά [avǥa strapatsaða] # άά [ta Χtipita avǥa]

eggeskall n. ό [tɔ avǥɔtsuflɔ] # όύ [tɔ tsɔfli avǥu]

eggformet adj. ή [ɔɔiðis] # ά [ɔval] # ά[avǥulatɔs]

eggfrukt f.m. (aubergine) ά [i mli(n)dzana]

eggledere m.pl. ί [i salpiŋgs]

egglegging adj. (formering ved egglegging, ovipari) ί [i ɔɔtɔkia]

eggplante f.m. (aubergine) ά [i mli(n)dzana]

eggselger m. (mannlig) ά [ɔ avǥulas] # (kvinnelig) ύ [i avǥulu]

egg-sitronsaus m. έ [tɔ avǥɔlmɔnɔ]

eggstokk m. (ovarium) ή [i ɔɔiki]

Egina (geogr.) ί [i jina]

egle v. (være eglete/kranglete) ώ[malɔnɔ] # (provosere, klø i fingrene etter en

slåsskamp/en krangel) ίάά [pnɔ/psɔfaɔ ja kavǥa] #

ύύά [ksinɔ ta niça mu ja kavǥa] egn m. (omegn, distrikt, region) έ[i prifria]

egne v. (agne, sette agn på) ώό [tɔpɔtɔ ðɔlɔma] # ώ [ðɔlɔnɔ] /

egne en krok ώί [ðɔlɔnɔ aŋgistri]

egne seg v. (være egnet, være skikket) έ[prɔsfrɔm] # ίά [in

katalilɔ] / denne jorda egner seg ikke til tobakksdyrking όέ

έέώ [aftɔ tɔ ðafɔz ðn prɔsfrt ja kalirjia kapnɔn]

/ han egner seg ikke som lærer ίάά [ðn in

katalilɔz ja ðaskalɔs] / ord som egner seg (velegnet) til å uttrykke... (ord som uttrykker

... godt/presist) έάά [lksis katalilz ja na kfrasun]

egnet adj. (hensiktsmessig, velegnet, på sin plass, betimelig) ό [prɔsfɔrɔs] #

ά[katalilɔs] # ή [pitiðiɔs] / alle egnede midler ό

όέ [ɔla ta prɔsfɔra msa] : vi prøvde alle egnede (les: tenkelige) midler

ήόόέ [mtilam ɔla ta prɔsfɔra msa] / egnet til å

misforstås (som lett kan mistolkes) ό [ðiavlitɔs] / et egnet verktøy (det rette

verktøyet) άί [tɔ katalilɔ rǥaliɔ]

egnethet f.m. ά [i parkia] # ό [i katalilɔtita]

ego n. (selv, egoisme, stolthet) ώ [tɔ ǥɔ] / menneskets ego ώώ

[tɔ ǥɔ tu anrɔpu]

egoisme m. (egenkjærlighet, selviskhet) ϊό [ɔ ǥɔizmɔs] # (egeninteresse,

egennytte) έ [i iðiɔtlia] # ί [i simfrɔndɔlɔjia] /

oppblåst egoisme (overdreven selvfølelse, arroganse) ό ϊό

[iprtrɔfikɔs ǥɔïzmɔs]

egoist m. (arrogant person) (mann) ϊή [ɔ ǥɔistis] # ή [ɔ ǥɔtistis] #

9

ΐ [i ǥɔïstria] # (grisk person)ό [ɔ simfrɔndɔlɔǥɔs] #

# ό [ɔ simfrɔndɔlɔǥa]

egoistisk adj. ϊό [ǥɔistikɔs] # ή [iðiɔtlis] # ό

[simfrɔndɔlɔjikɔs] / egoistiske motiver/beveggrunner ήί [iðiɔtli

kinitra] # ά ή[simfrɔndɔlɔjikɔs] / være egoistisk

(tenke mest på seg selv) άά [filaɔ tɔ tɔmari mu] : hun er veldig

egoistisk ίάϊό [injmati ǥɔïzmɔs]

egosentrisitet f.m. ό [ɔ ǥɔkndrizmɔs]

egosentrisk adj. (selvsentrert) ό [ǥɔkndrikɔs]

egrett m. (fjørbusk) ί [tɔ lɔfiɔ]

egretthegre f.m. (ornit.: Egretta alba) όό [ɔ lfkɔs rɔðjɔs]

Egypt geogr. ί [i jiptɔs]

egypter m. ύ [ɔ jiptiɔs] # f. ί [i jiptia]

egyptisk adj. ό [jiptiakɔs]

egyptolog m. ό [ɔ jiptiɔlɔǥɔs]

ei adv. (ikke) ό [ɔçi] / enten du vil eller ei ίέίό [it tɔ lis it ɔçi]

ei tallord f. se en

ei ub. artikkel f. (en) ί [mia] # [mja]

eid n. (nes, odde, tange) ό [ɔ ismɔs]

eie n. (besittelse) ί [i iðiɔktisia] # ά [ta iparΧɔnda] #

[i ðiakatɔçi] / ha noe i sitt eie (være i besittelse av noe) έά

ή[Χɔ kati stiŋ gatɔçi mu]

eie v. (ha, inneha, besitte, være i besittelse av) έ [Χɔ] # έ [katΧɔ] #

έ[ðiakatΧɔ] / det eneste jeg eier, er dette huset όό

ίόί [tɔ mɔnɔ mu aǥaɔ in aftɔ tɔ spiti] / dette er alt jeg eier og har!

ή'όί[afti in ɔli mu i priusia] / eiet av to stykker

sammen, med en halvpart hver ό [misiakɔs] / ikke eie nåla i veggen (ikke ha

noe en kan kalle sitt eget) έήί'όά [ðn Χɔ ðraΧmi/tipɔta

stɔnɔma mu] / jeg eier ingenting έί [ðŋ gatΧɔ tipɔta] / jeg kan

ikke selge den/det - det er ikke jeg som eier den/det ώή

ίί [ðn bɔrɔ na tɔ pulisɔ ðn in iðiɔktisia mu] / lykksalige

(er) de som eier (noe) (de som eier noe, kan prise seg lykkelig/står meget sterkt)

άέ [makarii i katΧɔnds]

eiendel m. [tɔ viɔs] # ό [tɔ aǥaɔ] # (eierskap, eiendom, besittelse)

ή [i ðiakatɔçi] # pl. (eiendeler, løsøre, formue) ά [ta

iparΧɔnda] # (gods, rikdom, eiendom, eiendeler, det en eier og har) ά [ta

aǥaa] # (løsøre) ή ί [i kiniti priusia] # άί

[ta priusiaka stiçia] / eiendeler og gjeld (aktiva og passiva) ό

ό[nrjitikɔ k paitikɔ] / personlige eiendeler ά ό [atɔmika

fɔðia] # ά ί[ta prɔsɔpika andikimna] # ά

ά[ta prɔsɔpika mu praǥmata] : jeg har bare mine personlige

eiendeler έόάά[Χɔ mɔnɔ ta prɔsɔpika mu

10

praǥmata] / han mistet alle sine eiendeler έό' άό

ά [Χas ɔla taǥaa tu/ɔla tu ta iparΧɔnda] : han mistet alle sin eiendeler/alt

han eide i jordskjelvet έόίάό [Χas

ɔli tu tim briusia/ta praǥmata stɔ sizmɔ] / han testamenterte eiendelene sine til

nevøen sin άάά ό [afis ta iparΧɔnda tu stɔn

anpsiɔ tu]

eiendom m. (eiendel) ό [tɔ aǥaɔ] # (eierskap, eiendel, besittelse) ή

[i ðiakatɔçi] # ή [i nɔmi] # (eiendeler, formue, eierskap) ί [i

iðiɔktisia] # (gods, rikdom, eiendom, eiendeler, det en eier og har) ά [ta

aǥaa] # ί [i priusia] # (eiendel, landeiendom, besittelse) ή

[tɔ ktima] # (pl.) ή[ktimata] / fast eiendom (grunneiendom) ί

ί[i akiniti priusia] # ίά [ta akinita aǥaa] # ά

ό [tɔ pajɔ nrjitikɔ] # (grunneiendom, landeiendom) ί [tɔ

akinitɔ] # ήί [i ktimatiki priusia] : beslagleggelse

(konfiskering) av fast eiendom άίί[katasçsi akinitis

priusias] # άή[i katasçsi akinitu] : investere i fast

eiendom άέάί[kanɔ tɔpɔtisi Χrimatɔn s

akinita] : kapitalen vår er bundet opp i fast eiendom άάί

έ'ί [ta kfala mas in blɔkarizmna sakinita] : overdragelse

av fast eiendom ώίί[i kΧɔrisi akinitis prusias] / han

har store (land)eiendommer i Egypt έάήί [çi mǥala

ktimata stin jiptɔ] / han arbeider på eiendommen min/på markene mine ύ

ήά [ðulvi sta ktimata mu] / han har en liten/stor (land)eiendom i

Thessalia έίάίί [çi liji/mǥali priusia sti

salia] / hvem er det som har/eier eiendommen? ίύ

ή [pjɔs in kiriɔs tu akinitu] / jeg er ingens eiendom ίή

έ [ðn im ktima kannas] / kona er ikke lenger mannens eiendom

ίίίά [i jinka ðn in pja iðiɔktisia tu andra]

/ offentlig/privat eiendom όήί [ðimɔsia/atɔmiki iðiɔktisia]

/ privat eiendom (hist. len) έ [tɔ fuðɔ] : han ser på Hellas som sin

private eiendom ίάέ [ɔri tin laða fuðɔ tu]

eiendommelig adj. (underlig) ί [prirǥɔs] # ά [paraðɔksɔs] #

ό [iðiɔmɔrfɔs] # ό [iðiɔrimɔs] # (påfallende, slående,

merkbar, bemerkelsesverdig) ή[aksiɔparatiritɔs]

eiendommelighet f.m. ό [i iðitrɔtita] # ί [i iðiɔmɔrfia] #

ί [i iðiɔrimia] # ί [i iðiɔtipia] # ί [i

iðiɔtrɔpia]

eiendoms- ό [ktimatikɔs] # (finans-, finansiell, økonomisk) ό

[priusiakɔs]

eiendomsekspert m. (takstmann, skjønnsmann) ή [ɔ ktimitis]

eiendomskrav n. (påberopelse av eiendomsrett) ίό [i ðikðikisi

kiriɔtitas]

eiendomsmarked n. άή [i aǥɔra akinitɔn] # άή [i aǥɔra

11

akinitu]

eiendomsmegler m. (som omsetter hus eller landarealer) ί [ktimatɔmsitis]

# ίώ [ɔ msitis spitjɔn] # (som omsetter fast eiendom) ί

ή [ɔ msitis akinitɔn] # ήή [ðiaçiristis ktimatɔs]

eiendomsmeglerfirma n. ά [i ktimataǥɔra]

eiendomsmeglerkontor n. όί [tɔ ktimatɔmsitikɔ ǥrafiɔ]

eiendomsoverdragelse m. ίή [i kinisi akinitɔn]

eiendomspronomen n. ήί [i ktitiki andɔnimia] # ό [tɔ

ktitikɔ]

eiendomsrett m. ίίή [tɔ ðikɔma iðiɔktisias/nɔmis] # (jur.

tingsrett, den delen av formuesretten som omhandler fast eiendom og løsøre))

ό ί [tɔ mbraǥmatikɔ ðikɔ] # ό ί [tɔ

prusiakɔ ðikɔ]

eiendomssalg n. (salg av fast eiendom) ώή [i pɔlisi akinitɔn]

eiendomsskatt m. όίί [ɔ fɔrɔs akinitis priusias] #

(skatt på fast eiendom) όή [ɔ fɔrɔs akinitɔn]

eier m. ά [ɔ ðiakatɔΧɔs] # ή [ɔ iðiɔktitis] # f. ή

[i iðiɔktitria] # ά [ɔ katɔΧɔs] # ή [ɔ ktitɔras] # (innehaver,

arbeidsgiver, sjef) ό [tɔ afndikɔ] # ό [ɔ afndikɔs] #

ύ[ɔ kiriɔs] / de tidligere eierne (de forrige eierne) ίή

[i tlfti iðiɔktits] / endelig var jeg den lykkelig eier av en Mercedes έ

ήήάMercedes [pitlus imun ɔ ftiçis katɔΧɔ z mjaz mrtsds] / han er eier av en stor formue (han eier/disponerer en stor formue)

ίάάί [in katɔΧɔz mǥalis priusias] / hvem er denne

hundens eier? (hvem eier denne hunden?) ίόύύ

ύ [pjɔs in ɔ afndikɔs/kiriɔs aftu tu skilu] / skifte eier άέ

[alazi çria]

eierforhold n. ό [i kiriɔtita] / endring i eierforholdene ή

ό [i mtavɔli tis kirjɔtitas]

eierløs adj. (herreløs, bortløpt, rømt) έ [aðspɔtɔs]

eiermine f.m. ύή [tɔ ifɔs iðiɔktiti] / med eiermine ύή

[m ifɔs iðiɔktiti]

eierskap m. (herredømme, råderett) ό [i kirjɔtita] # ή [i ktisi] #

(eiendom, eierskap) ί [i iðiɔktisia] / det området kom under mitt

eierskap/ble min eiendom da… άήέίό [afta

ta Χtimata jinan iðiɔktisia mu ɔtan] / under nytt eierskap (egent. under ny eier)

όέή [ipɔ nɔn iðiɔktiti]

eierskifte n. ήή [i alaji tu iðiɔktiti]

Eiffeltårnet ύ'ϊ [ɔ pirǥɔs tu aïfl]

eik f.m. ά [i valaniðja] # * [i ðris] # (en eikesort) ά [tɔ rupaki]

eike m. (i (sykkel)hjul) ίόά [i aktina trɔΧu (pɔðilatu)] /

(utstyrt med) med eiker ό [aΧtiðɔtɔs] # ό [aΧtinɔtɔs]

12

eike f.m. (robåt, pram) άά [i varka m kupja] # (lita jolle, flatbunnet båt,

eike, slupp) ά [tɔ varkari] # ύ [i varkula]

eike- (av eik) ύϊ [ðriinɔs] # έ [ðndrinɔs]

eikefat n. ύέ [tɔ ðriinɔ varli]

eikenøtt f.m. (anat. glans) ά [ɔ valanɔs] # (galleple, også: eikenøtt som svinefôr

og fuglemat) ί [i valaniði] # ί [i vlaniði] / eikenøttene

vokser på eiketrær ίώέ [ta vlaniðia fitrɔnun stiz

velaniðjs]

eikeskog m. ό [ɔ ðrimɔs] # άόέ [ɔ ðasɔs apɔ valaniðjs]

eim m. (dis, tåkedis, varmedis) ό [ɔ aΧnɔs] # (damp) ό [ɔ atmɔs]

einer m. ί [tɔ aǥriɔkiparisi] # (gulltorn, Ulex europaeus) ά

[ɔ aspalaɔs]

einerbær f.n. όύ [ɔ karpɔs aǥriɔkiparisiu]

eiter n. (gift fra orm, maur m.fl.) ή [tɔ ðilitiriɔ]

ejakulasjon m. (sæd) ά [ksprmatɔsi] # (tabuord for ufrivillig (nattlig) sædavgang) ύ [i rfsi]

ejakulere v. (sprøyte ut sæd) ί[ksprmatizɔ] # ώ

[ksprmatɔnɔ] # (ha ufrivillig sædavgang) ίύ [panɔ rfsi]

ejeksjon m. (utkasting, utstøting, utslenging, utspying) ί [i ktinaksi]

ekkel adj. (vemmelig) ό [aiðiastikɔs] # ή [apΧis] # ό

[andipaitikɔs] # ό [kakɔs] # ό[apɔstikɔs] # (motbydelig, ekkel,

avskyelig) ί[aksiɔmisitɔs] # ό [apɔkrustikɔs] #

ό [apɔtrɔpiastikɔs] # (avskyelig, grusom, motbydelig) ό

[apɔtrɔpɔs] # ό [apɔitikɔs] # (motbydelig, nederdrektig, gemen)

ά [asçimɔs] # ά [askimɔs] # ί[aΧriɔs] # (til å spy av,

kvalmende, vemmelig) ό [mtikɔs] / et ekkelt syn όέ [mtikɔ

ama] / gjøre noe for å være ekkel/av ondskap άάό ί [kanɔ

kati apɔ andiðrasi] / han var ekkel mot meg ήόέί [itan kakɔs apnandi mu]

ekko n. (gjenklang) ώ [i iΧɔ] # ί [ɔ andilalɔs] # ά [i

anaklasi] # (etterklang, resonnans, summing) ό [ɔ apɔiΧɔs] # (gjenklang,

tilbakekasting, tilbakestråling) ά [i andanaklasi] / ekkoet fra byen

på den andre siden av elven όόέόά [ɔ apɔiΧɔs tis

pɔlis pra apɔ tɔ pɔtami]

ekkofri adj. (fys.)(uten ekko) ό[aniçitikɔs] # ίώ [Χɔris iΧɔ] # (som

ikke gir ekko) έώ [pu ðn parçi iΧɔ] # (som hindrer

ekkodannelse) ίήή [pu mbɔðizi tim paraǥɔji iΧu]

ekkolodd n. όή [ɔ içitikɔz viɔmtritis] # ί [i

Χɔvɔliða] / måle (dybden) med ekkolodd (lodde (dybden)) ί [iΧɔvɔlizɔ]

ekkolodding f.m. (dybdemåling med ekkolodd) ό [i iΧɔvɔlisi]

eklektisisme m. (filos.) ό [ɔ klktikizmɔs] # (selektivitet, utvelgelsesevne)

ό [i klktikɔtita]

eklektisk adj. (filos.)(utvelgende) ό [klktikɔs] / eklektiske filosofer/tenkere

13

ίόέ [klktiki filɔsɔfi/stɔΧasts]

ekliptikk m. (astr.)(solbane) ή [i kliptiki]

eklipse m. (formørkelse, forsvinning) έ [i klipsi]

ekliptisk adj. (astr.)(som angår solbanen) ό [kliptikɔs]

ekorn n. ί [ɔ skiurɔs] / ekorn(ene) lagrer mat for vinteren ί

ύήώ [i skiuri apɔtamjvun trɔfi ja tɔn çimɔna]

e.Kr. (etter Kristus) άό [mta Χristɔn] / i det første årtusen f.Kr./e.Kr

ώί[stim brɔti çilitiriða prɔ Χristu/mta Χristɔn]

eks- (tidligere) ώ [prɔin]

eksakt adj. ή [akrivis] # ή[pakrivis] # ό [sɔstɔs] # (pålitelig,

sikker, positiv) ό [tikɔs] / beskrivelsen hans var eksakt ή

ήή [priǥrafi tu itan akrivis] / eksakte vitenskaper έή

[tiks pistims]

eksaltert adj. (om person: ubalansert, sinnsforvirret, sprø, gal, sinnssvak) ό

[anisɔrɔpɔs]

eksamen m. άώ [i kstasis (ǥnɔsɔn)] # (eksaminasjon,

eksamensprøve) ώ [tɔ ðiaǥɔnizma] / avsluttende eksamen έ

ά [i tliks kstasis] : det å ta avsluttende eksamen (uteksaminering)

ί [i apɔfitisi] / avvikle/avholde eksamener άώά

[kanɔ/ðinrǥɔ kstasis] / bestå eksamen ίά [ptiçnɔ stis

kstasis] : bestå eksamen med glans ώάά[prnɔ

kstasis riamvftika] / en foreløpig eksamen (forprøver, tentamen)

έά [prɔkrimatiks kstasis] / en muntlig/skriftlig eksamen

eller prøve όόώ [prɔfɔrikɔ/ǥraptɔ ðiaǥɔnizma] #

ήήί[prɔfɔriki/ǥrapti ðɔkimasia] # έέ

ά [prɔfɔriks/ǥrapts kstasis] / føre tilsyn under eksamen (være

eksamensvakt) έ'ά [pivlpɔ skstasis] / gjøre det bra på

eksamen άάύά [paɔ kala/riamvvɔ stis kstasis] :

han gjorde det strålende til eksamen άά [riamvfs stis

kstasis] / gå opp til eksamen (møte til eksamen) άά

[parusiazɔm ja tis kstasis] # (delta på eksamen) έ έ

ά [simtΧɔ/prɔsrΧɔm s kstasis] # άέά

[lamvanɔ mrɔs stis kstasis] : skal du gå opp til eksamen? άέ

ά [a laviz mrɔs stis kstasis] / han kom seg gjennom eksamen med

et nødskrik ίίέά [tsima-tsima pras tis kstasis]

/ hvordan gikk det på eksamen? ώήά [pɔs ta pijs stis kstasis] / jeg hanglet/slang gjennom eksamen (det var bare så vidt jeg bestod

eksamen) όάάά [mɔlis pu katɔfra na prasɔ tis kstasis] / ny eksamen (ny eksaminasjon, fornyet prøve) έ [i

mtkstasi] / stryke til eksamen ίά [apɔtiçnɔ stis

kstasis] / stå til eksamen ώ/ίά [prnɔ/ptiçnɔ stis kstasis] : 20 studenter stod til eksamen, 5 strøk og resten måtte kontinuere/fikk

utsatt prøve έέέίέ

14

έ [ikɔsi spuðasts ptiΧan pnd aptiΧan k i lipi minan mtkstasti] /

ta eksamen (bli eksaminert, gå opp til eksamen) ί[ðiaǥɔnizɔm] #

ίά [ðinɔ kstasis] # έά [prɔsrΧɔm s

kstasis] : jeg skal gjøre et forsøk på å ta eksamen άό

ώά [a kanɔ mja apɔpira na ðɔsɔ kstasis]

eksamens- (undersøkelses-) ό [kstastikɔs]

eksamensavgift f.m. έ [ta kstastra]

eksamensbevis n. ώ [tɔ ðiplɔma]

eksamensmareritt n. (eksamensskrekk) άήά [ɔ vraΧnas/

fialtis tɔn kstasɔn]

eksamensnemnd f.m. (eksamenskommisjon) όύ[tɔ kstastikɔ

simvuliɔ]

eksamensnerver m.pl. όά [tɔ trak (prin apɔ kstasis)] / jeg

har fått eksamensnerver ' έάύά [mçi pjasi trmula m tis kstasis]

eksamensresultat n. έέ [tɔ apɔtlzma tis kstasis] /

eksamensresultatene vil bli bekjentgjort i morgen έά

ύύ[ta apɔtlzmata tɔn kstasɔn a kinɔpiiun avriɔ] / er

eksamensresultatene kommet/bekjentgjort? ή'έ

ά [vjikan tapɔtlzmata tɔn kstasɔn] / når blir eksamensresultatene

bekjentgjort? όύ'έά [pɔt a kðɔun

tapɔtlzmata tɔn kstasɔn]

eksamensvakt f.m. (vakt, inspektør, kontrollør) ήά [ɔ pitiritis

(stis kstasis)] # f. ήά [i pitiritria (stis kstasis)] /

være eksamensvakt (inspisere under eksamen) ώά [pitirɔ (stis kstasis)]

eksamensvitnesbyrd n. (avgangsvitnemål fra skolen) ή [tɔ apɔlitiriɔ] #

ή [tɔ amfitiriɔ] # (vitnemål fra høyskole) ί [tɔ ptiçiɔ]

eksaminasjon m. (kontroll, inspeksjon) έ [ɔ lŋΧɔs] # (konkurranse)

ό [ɔ ðiaǥɔnizmɔs]

eksaminator m. (utspørrer) ή [ɔ kstastis] # f. ά [i kstastria]

eksaminere v. ά [kstazɔ] / bli eksaminert (ta eksamen, gå opp til eksamen)

ί [ðiaǥɔnizɔmɔ] / eksaminere på nytt (etterprøve, ta opp til fornyet

prøving) ώ [anapsilafɔ]

eksekusjonspelotong m. (mil.) ό ό [tɔ ktlstikɔ apɔspazma]

eksekutivkomité m. (hovedstyre, hovedutvalg) ήή [ktlstiki pitrɔpi]

eksellense m. (gr. adj) ό [ksɔΧɔtatɔs] # (som tittel, om kardinal: eminense)

ό [i ksɔΧɔtita] / Hans eksellense, Presidenten (av Republikken)

όόί [i ksɔΧɔtita tu ɔ prɔðras (tiz

ðimɔkratias] / ja, Deres eksellense! άό [malista ksɔΧɔtat]

eksem m.n. (brennkopper) έ [tɔ ǥzma]

eksem- (som lider av eksem) ό [tɔ ǥzmatikɔs]

eksempel n. ά [tɔ paraðiǥma] # (mønster) ό [tɔ ipɔðiǥma] /

15

bli holdt opp som et eksempel έά [frɔm ɔs paraðiǥma] :

han/hun blir holdt opp som et eksempel έά [frt ɔs

paraðiǥma] / det fins masse/tallrike eksempler άά

ί [iparΧun pɔliarima paraðiǥmata] / eksemplet illustrerer farene

άίύ[tɔ paraðiǥma fɔtizi tus kinðinus] / eksemplets

makt ύί[i ðinami tu paraðiǥmatɔs] / et eksempel til

skrekk og advarsel (et avskrekkende eksempel, en lærepenge) ά

ή [paraðiǥma prɔs apɔfiji] # έά [na maima] / et enestående

eksempel på mot έόάά[na mɔnaðikɔ paraðiǥma arus]

/ et godt eksempel (et typisk/relevant eksempel) έόά [na sçtikɔ

paraðiǥma] : la meg gi dere et godt eksempel ώέό

ά [na saz ðɔsɔ na sçtikɔ paraðiǥma] / for eksempel ί

ά [paraðiǥmatɔs Χari] / framholde noe som eksempel έά

ά [anafrɔ kati ɔs paraðiǥma] / framholde noen som et eksempel (til

etterfølgelse) έάά [frnɔ kapjɔn sam baraðiǥma] / følge

noens eksempel ώ άά [akɔluɔ tɔ paraðiǥma kapju] #

(rette seg etter noens råd) ίόά[paraðiǥmatizɔm apɔ

kapjɔn] / gjennom/ved eksemplets makt ύί[m ti

ðinami tu paraðiǥmatɔs] / gå foran med et godt eksempel (være et godt forbilde for

noen) ίόάά [ðinɔ tɔ (kalɔ) paraðiǥma s kapjɔn] /

inspirerende/lysende eksempler άί[narindika

paraðiǥmata] / jeg kan gi dere mange flere eksempler ώώ

ά άί [bɔrɔ na saz ðɔsɔ ki ala pɔla paraðiǥmata] / som et

eksempel ά [ja paraðiǥma] : nevne noen som et eksempel έ

άά [anafrɔ kapjɔn ja paraðiǥma] : han nevnte som eksempel

en gutt som... άάέί [anafr ja paraðiǥma na pði

pu] : som (et) eksempel siterte han vers fra Iliaden άά

ίό ά [ja paraðiǥma anafr stiΧus apɔ tin iliaða] / straffe noen for

å statuere et eksempel ώ άά [timɔrɔ kapjɔn ja paraðiǥma]

/ ta et eksempel ίέά [prnɔ na paraðiǥma] / ta noen som

eksempel (ta eksempel av noen, bruke noen som modell) ίά

ά [prnɔ kapjɔn ja paraðiǥma] / være/bli et eksempel for ί

[paraðiǥmatizɔ] : hun er et eksempel for oss alle med sin oppførsel

ίόέό [mas paraðiǥmatizi ɔluz m tɔ frsimɔ tis]

eksemplar n. ί [tɔ anditipɔ] # (prøve, prøveeksemplar, vareprøve) ί [tɔ

ðiǥma] / i fire eksemplarer ύ [is ttraplun] / i to ekseplarer (in

duplo) ύ [iz ðiplun] / i tre eksemplarer (in triplo) ό [triplɔtipɔs]

: ei kvittering i tre eksemplarer όό [triplɔtipi apɔðiksi] / kan

du skaffe meg et eksemplar ίίέί [bɔriz na mu

ksasfalisis na anditipɔ]

eksemplarisk adj. ό [ipɔðiǥmatikɔs] # ύό (+ gen)

[tipɔs k ipɔǥramɔs] # (mønstergyldig, perfekt) ό[prɔtipɔs] # (meget

16

dyktig, mønstergyldig) ά[aristɔs] # (uklanderlig) ά [apsɔǥɔs] /

barnas oppførsel var eksemplarisk άώήά

[i simbrifɔra tɔn pðjɔn itan apsɔji] / eksemplarisk oppførsel ό

ά [prɔtipi simbrifɔra] # ήή [ipɔðiǥmatiki ðiaǥɔji]

/ en eksemplarisk ektemake (ektemann/kone) ύόύ [tipɔs

k ipɔǥramɔs siziǥu] / han er en eksemplarisk student ίόή [in

aristɔs fititis] / hun er en eksemplarisk kone og mor

ίόύέ [in prɔtipɔ siziǥu

k mitras] ίήύέ [in ipɔðiǥmatiki siziǥɔs/mitra]

eksemplifisere v. (gi eksempler på, forklare med eksempler/illustrerende setninger) ώ

ί [ksiǥɔ m paraðiǥmata] # (tjene/virke som (et) eksempel på) ώ

ί[apɔtlɔ paraðiǥma] # ύά [Χrisimvɔ sam

baraðiǥma] / han eksemplifiserte bruken av konjunktiv ήί

ήή [ksijis m paraðiǥmata ti Χrisi tis ipɔtaktikis]

eksemplifisering m. (eksempel, tilfelle) ά [tɔ paraðiǥma]

eksenteraksel m. (veivaksel) όά [ɔ strɔfalɔfɔrɔs aksɔnas]

eksenterskive f.m. (kamskive) έ [tɔ kndrɔ]

eksentrisitet m. (særhet) ό [i kndrikɔtita#ά [i alɔkɔtja]

# ί [i iðiɔtrɔpia] # ά [i paraksnja] / han er kjent for sin eksentrisitet (han er kjent for sine særheter) ίί

έ [in pasiǥnɔstɔz ja tis kndrikɔtits tu]

eksentrisk adj. (mat.) ό [kndrikɔs] # ό [iðiɔtrɔpɔs] # (sprø,

smårar, skjør, tullete) έ[vlamnɔs] # ό [kndrikɔs] #

ό [trlutsikɔs] / eksentrisk klesdrakt/påkledning όύ

[kndrikɔ disimɔ] / han er blitt gammel og eksentrisk έέ

[jras k paraksnps] / han er litt eksentrisk (han er litt forskrudd) ίά

έό [in liǥaki vlamnɔs/kndrikɔs]

eksepsjonell adj. (sjelden, uvanlig, fremragende, fortreffelig) έ[ktaktɔs]

eksepsjonelt adv. (usedvanlig) ά [ksrtika]

eksersere v. ύ [ksaskum] # (drille, drive militære øvinger med) ά

[jimnazɔ] / eksersere/drille soldater άώ[jimnazɔ stratiɔts]

ekserserplass m. (øvelsesplass, paradeplass, appellplass) ήέ [tɔ jipðɔ

asksɔn]

eksersis m. ά [i askisi] # (drill, øvelse, mil. manøver) ά [i jimnasia]

/ eksersis i sluttet orden ήήά [askisis piknis taksɔs]

eksfange m. (tidligere domfelt person) ώά[ɔ prɔin kataðikɔs] /

rehabilitere en eksfange ώέώά [anamɔrfɔnɔ nan prɔïn

kataðikɔ]

ekshibisjonisme m. ό [ɔ piðiktizmɔs] # ί [i piðiksimania]

ekshibisjonist m. (patol.) ί [ɔ piðiksias]

eksil n. (forvisning, fordriving, deportasjon) ό [i ktɔpisi] # ί [i ksɔria]

/ gå i eksil (gå i landflyktighet) άί [paɔ ksɔria] / være/leve i eksil

ίί [im/zɔ stin ksɔria]

17

eksistens m. (væren, det å være) ί [tɔ in] # ύ [i iparksi] # (liv)

ή[i zɔï] # (fundament, basis) ό [i ipɔstasi] / atomvåpnene truer

selve eksistensen til menneskeheten άόίί

όό [ta pirinika ɔpla apilun din iðia tis ipɔstasi tis

anrɔpɔtitas] / de som du skylder din eksistens (de som du kan takke for at du er til)

ίίίύή [kini stus ɔpius ɔfilis tin iparksi su]

/ eksistensen av andre verdener ύάό [i iparksi alɔn kɔzmɔn]

eksistensberettigelse m. όά [ɔ lɔǥɔs iparksɔs] / foreningen vår har

ikke lenger noen eksistensberettigelse ύόέόά

[ɔ silɔǥɔz maz ðn çi pja lɔǥɔ iparksɔs]

eksistensgrunnlag n. (forsørgelsesmuligheter) έή [ta msa ðiatrɔfis]

eksistensialisme m. ό [ɔ iparksizmɔs]

eksistensialist m. ή [ɔ iparksiastis]

eksistensialistisk adj. ό [iparksistikɔs]

eksistensiell adj. ό [iparksiakɔs]

eksistensmidler n.pl. (levnetsmidler, noe å leve av) έύta [ta msa iparksis]

eksistensminimum n. (det minimumsnivå (av mat el. penger) en trenger for å overleve)

ίίή [tɔ pipðɔ piviɔsis sindirisis]

eksistere v. ά [iparΧɔ] / eksistere (bestå, finnes, leve, forekomme) side om side/

sammen ά [siniparΧɔ] / vi kan ikke leve/eksistere uten vann

ύήάίό [ðn bɔrum na zisum/iparksum Χɔriz

nrɔ]

eksisterende adj. (som fins, reell) ό [iparktɔs] # ό [ipɔstatɔs] # (som

er bevart, som er i behold) ό [sɔzɔmnɔs] # (værende) [ɔn] # ό

[ɔndɔs] # ί [pu in] # έό [pu çi tin ipɔstasi] #

(nåværende) ό [tɔrinɔs] # (reell) ό [nipɔstatɔs] / den (faktisk)

eksisterende sosialisme όό [ɔ iparktɔs sɔsializmɔs] / det

eldste eksisterende/bevarte manuskript όόό [tɔ

çirɔtrɔ sɔzɔmnɔ çirɔǥrafɔ]

ekskludere v. (utelukke, forhindre, sperre) ί[apɔkliɔ] # (slette, stryke, avskjedige,

utestenge) ά[ðiaǥrafɔ] # ώ [ðjɔΧnɔ] # (suspendere) έ

ό [tɔ s ðiasimɔtita] / ekskludere noen fra en stilling (utelukke

noen fra en stilling) ίάόέ [apɔkliɔ kapjɔn apɔ mja si]

/ han ble ekskludert fra partiet άέό ό

[ðiaǥraftik/tɔn ðjǥrapsan apɔ tɔ kɔma] / hvis han ikke følger reglene/

partiprogrammet, vil han bli ekskludert fra partiet ί

ώόό [an ðn fiǥramisti a tɔn ðjɔksum apɔ tɔ kɔma]

eksklusiv adj. (eneste, ene-) ό [apɔklistikɔs] # (utsøkt, utvalgt, velvalgt)

έ[ðialǥmnɔs] # ό [ðialΧtɔs] # (om sirkel, krets: fornem,

utvalgt, sluttet) ό [klistɔs] / eksklusive retter (enerett, monopol)

ά ώ [apɔklistika ðikɔmata] / en eksklusiv forsamling/

tilhørerskare έόή [na klktikɔ akrɔatiriɔ] / en eksklusiv

klubb ήέ [klisti lsçi] / en eksklusiv skole ίί[pilktɔ

18

sΧɔliɔ] / et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare en avis e.l.) ή

έ [apɔklistiki sinndfksi]

eksklusiv(e) adv. (fraregnet, ikke inkludert, utenom) έ [ksrsi] / middagen

eksklusive drikkevarer koster 10 euro ύέώί

ώ [tɔ jvma ksrsi tɔm bɔtɔn kɔstizi ikɔsi vrɔ]

eksklusjon m. (utelukkelse, diskvalifikasjon, eliminasjon) ό [ɔ apɔklizmɔs] #

(utkastelse, utelukkelse, eliminasjon) ό [ɔ ksɔvlizmɔs] # (utdriving,

utstøting, jur. utkastelse) έ [i ksɔsi]

ekskommunikasjon m. (bannlysing) ό [ɔ afɔrizmɔs] # ό [ɔ

afɔrzmɔs]

ekskommunisere v. (bannlyse) ί [afɔrizɔ]

ekskommuniserende adj. (bannlysende, bannlysnings-) ό [afɔristikɔs]

ekskrement n. (avføring, møkk) ό* [ɔ kɔprɔs] # ό [ta kɔprana] #

ί [tɔ pritɔma] # ά [i maǥarisia] ekskresjon m. (utskillelse, utsondring, ekskret) έ [i apkrisi]

eksminister m. ώό [ɔ prɔin ipurǥɔs]

eksogami m. (forbud mot inngifte) ί [i ksɔǥamia]

eksorsisme m. (djevleutdrivelse) ό [ɔ ksɔrkizmɔs]

eksorsist m. (djevleutdriver) ή [ɔ ksɔrkistis]

eksos m. έ[tɔ kafsariɔ] # (pl.) έ[ta kafsaria] # (avgass)

έή [tɔ ariɔ ksaǥɔjis] # (fordamping) άi ksatmisi] / problemene i forbindelse med bileksosen (avgassene fra bilene) ή

ύέή [ta prɔvlimata pu afɔrun ta kafsaria tɔn

aftɔkinitɔn]

eksosanalysator m. (avgassanalysator) ήί [ɔ analitis kafsariɔn]

eksoskanal n. (avtrekkskanal) όά [ɔ aǥɔǥɔs anaimjasɔn]

eksosrør n. ήή [ɔ sɔlinas ksaǥɔjis] # (dampavløpsrør,

utblåsningsrør) άi ksatmisi]

eksosutslipp n. ά [i ksatmisi]

eksosventil m. (avtrekksventil) ίή[i valviða ksaǥɔjis]

eksotisk adj. (fremmed, fremmedartet) ό [ksɔtikɔs] / eksotiske fugler/planter

άάά [ksɔtika pulja/fita]

ekspandere v. (øke, utvide, forstørre) ύ [ðivrinɔ]

ekspansjon m. (utvidelse, forlengelse) έ [i pktasi] # (i fysikk/mekanikk)

ή [i ðiastɔli] # ό [i ktɔnɔsi] # (utvidelse, økning)

ύ [i ðjvrinsi] # ό [i ðjɔŋgɔsi] # ά [tɔ

mǥalɔma] / territorial ekspansjon (landevinning) ήέ [ðafiki

pktasi]

ekspansjons- (ekspansjonistisk, ekspansivό[pktaktikɔs]

ekspansjonsboks m. ((metall.) ekspansjonsmuffe/-forbindelse/-kobling/-skjøt/(petro.) -ledd)

όή [ɔ armɔz ðiastɔlis]

ekspansjonsevne m. (evnen til å utvide seg) ό [i ðiastaltikɔtita]

ekspansjonspolitikk m. (ekspansjonistisk politikk) ήή [i pktaktiki

pɔlitiki]

19

ekspedere v. (i butikken: betjene) ώ [ksipirtɔ] # (utføre, iverksette, effektuere)

ώ[ktlɔ] # (sende, sende ut, gjøre unna) ώ [ðikprɔnɔ] #

(sende, sende ut, oversende) έ[apɔstlɔ] # (drepe, gjøre det av med)

ώ [apɔtljɔnɔ] # ώ [ksɔndɔnɔ] / (i butikken:) blir du/dere

ekspedert? (får du/dere hjelp?) ύ [sas ksipirtun] / det var ingen i

butikken til å ekspedere meg ήίί'ή[ðn

ipirç kanis stɔ maǥazi na mksipirtisi]

ekspedering f.m. (sending, besørgelse, avsending) ή [i apɔstɔli] #

ί[i ðikprɔsi] # ά [tɔ stalsimɔ] # (gjennomføring, eksekusjon) έ [i ktlisi] / omgående ekspedering av en ordre

άέί [amsi ktlisi mjas paraŋglias]

ekspedisjon m. (lokalitet) ίί [tɔ ǥrafiɔ ðikprɔsis] #

(ekspedering, forsendelse) ή [i apɔstɔli] # ί[i ðikprɔsi]

# (reise, ferd, delegasjon) ή [i apɔstɔli] # (felttog, kampanje) ί

[i kstratia] / delta på en ekspedisjon έή [simtΧɔ s

mja apɔstɔli] / dra på ekspedisjon ίή [pijnɔ s apɔstɔli] / en

ekspedisjon til Arktis/til Himalaya ή ήάϊ [apɔstɔli

stin arktiki/sta imalaia] / en klatreekspedisjon ήή [ɔrivatiki

apɔstɔli] / sende noen på (en) ekspedisjon έάή [stlnɔ

kapiɔn s apɔstɔli]

ekspedisjons- ό [kstratftikɔs]

ekspedisjonsgebyr n. όέtɔ ðiikitikɔ tlɔs]

ekspedisjonsstyrke m. (mil.) ό ώ[kstratftikɔ sɔma]

ekspeditrise f.m. ή [i pɔlitria] # άή [i ipalilɔs

katastimatɔs] # (butikkmedarbeider, butikkdame) ϋά [i

mbɔrɔϊpalilɔs]

ekspeditør m. ή [ɔ pɔlitis] # άή [ɔ ipalilɔs

katastimatɔs] # (butikkmedarbeider) ϋά [ɔ mbɔrɔϊpalilɔs]

eksperiment n. (prøve, forsøk, test) ί [tɔ pirama] / eksperimentet ble ingen

suksess (eksperimentet lyktes ikke) ίίί [tɔ pirama ð

simiɔs pitiçia] / eksperimentet var mislykket ίό [tɔ pirama

apɔtiç] / som et eksperiment ί [sam birama]

eksperimentator m. ή [ɔ piramatistis]

eksperimentell adj. ό [piramatikɔs]

eksperimentere v. (drive forsøk) ί [piramatizɔm] / eksperimentere med

nye metoder ίύ ό[piramatizɔm m knurjz

mɔðus]

eksperimentering f.m. (forsøk, forsøksvirksomhet) ό [ɔ piramatizmɔs]

eksperimentteater n. (studieteater) όά [tɔ piramatikɔ atrɔ]

ekspert m. ή [ɔ iðimɔnas] # ό [ɔ/i iðikɔs] # (fagmenneske,

autoritet) ί [i afndia] # (kjenner, skjønner, sakkyndig) ώ [ɔ

ǥnɔstis] # ή [ɔ mbirɔtis] # (spesialist, kjenner, connaisseur)

ώ [ɔ mbirɔǥnɔmɔnas] # (sakkyndig) ώ [ɔ/i

20

mbirɔǥnɔmɔn] / (en) ekspert i økonmi (økonomiekspert) όά

[iðikɔs sta ikɔnɔmika] / ekspert på alt og ingenting (en som kan mye, men ikke er

ekspert på noe) gr.ordtak: ή ί [pɔlitΧnitis ki

rimɔkalivitis] # ήί [pɔlitΧnitis ki rimɔspitis] / han

er ekspert på frimerker ίίό [in afndia stɔn

filɔtlizmɔ] / han framstår som ekspert ίό [mfanizt san

iðikɔs] / han gir seg ut for å være ekspert (han later som han er ekspert) ά

ή [kani tɔn iðimɔna] / ifølge ekspertene άύ [kata tus iðikus] / jeg påstår ikke at jeg er noen ekspert ίόίό

[ðn isçirizɔm ɔti im iðikɔs] / jeg utgir meg ikke for å være noen ekspert

έίύό [ðn Χɔ tin aksiɔsi na ɔrum iðikɔs] /

rådspørre en ekspert ύέό [simvulvɔm nan iðikɔ] / være

ekspert på noe ίίόά [im afndia/iðikɔs s kati] # (være

erfaren i/kjempeflink til) ίέ [im kspr s] # (være godt forberedt i noe,

være vel bevandret i noe, være kyndig i noe) ί άέά [im

artia katartimnɔs s kati] : han er ekspert på å finne unnskyldninger/fortelle løgner

ίέίέ [in kspr stiz ðikɔlɔjis/sta psmata]

ekspertflukt f.m. (forskerflukt) ήό [i ðiarɔï pistimɔnɔn]

ekspertgruppe f.m. (ekspertteam) άώ [i ɔmaða iðikɔn] : han blir assistert

av ei ekspertgruppe άάώ [tɔn vɔiai ɔmaða iðikɔn]

ekspertise m. ί [i pira] # άί [ɔ/i katɔΧɔs piras] # (fagkunnskap,

sakkunnskap, spesialitet) ό[i iðikɔtita] / hun har ekspertise/

fagkunnskap i broderi (hun er ekspert på broderi) έόέ [çi

iðikɔtita stɔ kndima] / teknisk ekspertise (knowhow) έώ [i

tΧnikz ǥnɔsis]

ekspertrapport m. (takstrapport) έ ό[i ksi tɔn

mbirɔǥnɔmɔnɔn]

ekspertuttalelse m. (råd fra en ekspert, sakkyndig skjønn) ά [i ǥnɔmatfsi] #

(ekspertuttalelse) ύ [i praǥmatɔǥnɔmɔsini] / komme med en

ekspertuttalelse ώ [ǥnɔmɔðɔtɔ]

eksplisitt adj. (uttrykkelig, klar, tydelig) ί [aprifrastɔs]

eksplodere v. (sprekke, briste) ά [skaɔ] # ά [skazɔ] # (gå i lufta, utbryte,

sprenges ) ή* [krinim] # (av sinne: tenne på alle plugger, fly i taket) (sl.)

άή [mu anavun ta kandilia] / bomba eksploderte έ

ό[skasi vɔmva]

eksplosiv adj. (heftig, oppfarende) ό [kriktikɔs] / eksplosive stoffer

(eksplosiver) έ ύ[kriktiks ils]

eksplosivitet m. ό [i kriktikɔtita]

eksplosjon m. (sprengning) ί [i anatinaksi] # (sprengning, utbrudd) έ

[i kriksi] # (brist, sprekk,punktering) ά [tɔ skasimɔ] / eksplosjon i en

dampkjele, varmtvannsbereder e.l. έόέ[ kriksi nɔz lvita] / en

forferdelig eksplosjon ή έ [mja trɔmaΧtiki kriksi] / en kraftig

eksplosjon (et drønn) ήέ [içiri kriksi] / mange mennesker ble drept i

21

eksplosjonen ίάώόέ[pɔli anrɔpi

skɔtɔikan apɔ tin kriksi] / utløse en eksplosjon (starte et utbrudd) ώ

έ [prɔkalɔ mja kriksi]

eksponent m. ό [ɔ/i kprɔsɔpɔs] # (mat. eksponent, indeks) έ [ɔ

ktis]

eksponential- (mat. eksponentiell) ό [ktikɔs]

eksport m. ή [i ksaǥɔji] / usynlig eksport άέ [aðils ksaǥɔjs]

eksportavdeling f.m. ήώ [tɔ tmima ksaǥɔǥɔn] / eksportavdelingen i et

firma ήώί [tɔ tmima ksaǥɔǥɔn mjas trias]

eksportavgift f.m. (utførselstoll) όό [ɔ ksaǥɔjikɔz ðazmɔs]

eksportere v. (utføre) ά ksaǥaǥɔ] # ά* [ksaǥɔ] / eksportere

landbruksprodukter (jordbruksvarer) ά άϊό [ksaǥɔ jɔrjika

prɔïɔnda]

eksportfirma n. ίώ [i tria ksaǥɔǥɔn] / de opprettet et eksportfirma

έίώ [sinstisan tria ksaǥɔǥɔn]

eksportkampanje m. (eksportframstøt, eksportfremmende tiltak) ί

ύώ [i kstratia ja tin afksisi tɔn ksaǥɔǥɔn] # ό

ήώ [ksɔrmisi afksisɔs tɔn ksaǥɔǥɔn]

eksportlisens m. άή [i aðia ksaǥɔjis]

eksportnæring f.m. όό [tɔ ksaǥɔjikɔ mbɔriɔ]

eksportvare f.m. όϊό [tɔ ksaǥɔjikɔ prɔïɔn] / Norges viktigste

eksportvarer ί άϊόί[ta kiria ksaǥɔjikɔ prɔïɔnda

nɔrvijias]

eksportør m. έ [ɔ ksaǥɔjas]

eksposisjon m. (mus.) έ [i ksi]

ekspresjonisme m. ό [ɔ ksprsiɔnizmɔs]

ekspresjonist m. ή [ɔ ksprsiɔnistis]

ekspresjonistisk adj. ό [ksprsiɔnistikɔs]

ekspress m. (ilbud, ekspressforsendelse/ -post/ -tog) έ [tɔ ksprs]

ekspress adj. (presserende) ί [piǥɔn] # έ [ksprs]

ekspress adv. (med ekspress, raskt, hurtig, på hurtigste måte) έ [ksprs] / sende ei

pakke ekspress έέέέ [stlnɔ na ðma ksprs]

ekspressbrev n. ίή [i piǥusa pistɔli] # ίά [tɔ

piǥɔn ǥrama] # άέ [tɔ ǥrama ksprs]

ekspressbud n. (ilbud, kurér) έ ό [ɔ ktaktɔs aŋgliɔfɔrɔs]

ekspresstog n. (med få stopp underveis) ίί [i iprtaçia

amaksɔstiçia] # ί [tɔ taçia] # ίέ [tɔ trnɔ ksprs]

ekspropriasjon m. ί [i apalɔtriɔsi]

ekspropriere v. ώ [apalɔtriɔnɔ] / den kongelige eiendommen må

eksproprieres ήίέί [i vasiliki priusia

prpi na apalɔtriɔi]

ekstase m. (transe, rus) έ [i kstasi] # (rus, beruselse) ύ [tɔ misi] #

(lidenskap, henrykkelse) ά [i parafɔra] / være i ekstase ί

22

έ [im s kstasi] : han var i ekstase (han var i en tilstand av sinnsopprør)

ήάά [itan s katastasi parafɔras]

ekstatisk adj. (henført, henrykt, forbløffet) ό [kstatikɔs]

ekstemporal adj. (ikke undervist i) ί [aðiðaktɔs]

ekstemporere v. άί [mtafrazɔ aðiðaktɔ]

ekstemporert adj. (ex tempore, uforberedt, improvisert) έ [aftɔsçðiɔs]

ekstensiv adj. (vidstrakt, omfattende) ό [ðiksɔðikɔs]

ekstensjon m. (ekspansjon, utvidelse, økning) ά [tɔ mǥalɔma]

eksteriør n. (ytre, utside) έ [tɔ apksɔ] # ό [tɔ ksɔtrikɔ] / en

bygnings eksteriør (det utvendige av/på en bygning) όόί [tɔ

ksɔtrikɔ nɔs ktiriu]

ekstern adj. (ytre, utvortes, utvendig) ό [ksɔtrikɔs]

eksterritorialrett m. (diplomatisk immunitet) ί [i trɔðikia] / en ambassadør

har eksterritorialrett (dvs. nyter diplomatisk immunitet) ήά

ί [ɔ przvftis apɔlamvani trɔðikia]

ekstra adj. ό[prɔstɔs] # ό [piprɔstɔs] # έ [kstra] #

(overflødig, unødvendig) ί [parapanisiɔs] # ό [parapanistɔs]

/ ekstra bemanning (ekstrahjelp) έά [ktaktus ipalilus] /

ekstra seng έάό [na krvati akɔmi] / ekstra ullteppe ίέ

έ[mia piplɔn kuvrta] / tre ekstra taster έή [tris

piplɔn pliktra] / uten ekstra omkostninger (uten tillegg i prisen) ίό

ά [Χɔris prɔsti pivarinsi]

ekstra adv. (dessuten) έ [piplɔn] # (mer, høyere opp) ά [parapanɔ] #

(i tillegg) έ [kstra] # ό [akɔma] # ό [akɔmi]

ekstraavgift f.m. (tilleggsgebyr, tilleggsbyrde) όάprɔsti pivarinsi]

ekstrabetaling (bonus, tilleggsytelse) όέή [i prɔsti/kstra amivi] /

du vil få ekstrabetaling (du vil få betalt ekstra)ίέ [a plirɔis kstra]

/ ekstrabetaling for ekstraarbeid όήόά [prɔsti

amivi ja prɔsti ðulja] ]

ekstrabevilgning m. ί [tɔ piðɔma] # ή [i piΧɔrijisi]

ekstrabuss m. έί [tɔ kstra lɔfɔriɔ] / de skal sette opp ekstrabusser

άέί [a varun kstra lɔfɔria]

ekstraforsyninger f.m.pl. όέ [prɔsts parɔçs]

ekstrahere v. (trekke ut, utvinne) ά [vǥazɔ] # ώ[apɔktɔ] # (trekke ut, presse

ut, utvinne) ί[kçilizɔ]

ekstrahjelp f.m. (ekstra bemanning) έά [ktaktus ipalilus] / ta inn/

ansette ekstrahjelp ίέά [prnɔ ktaktus ipalilus] ekstrainntekt f.m. (biinntekt)ή [i amivi] / ekstrainntekter (ekstraordinære

inntekter) έέ [ta ktakta krði] / en liten ekstrainntekt hver uke

ίή [mja mikri vðɔmaðja amivi]

ekstrajobb m. (bistilling) ύό [i ðftrvusa apasΧɔlisi]

ήό [i simblirɔmatiki apasΧɔlisi] / jeg driver med/har

fotografering som ekstrajobb (jeg har ekstrajobb som fotograf) ύ

23

όάά [sa ðftri apasΧɔlisi kanɔ tɔ fɔtɔǥrafɔ]

ekstraksjonsapparat n. (sentrifuge, sugeapparat/-vifte) έ [ɔ ksaǥɔjas]

ekstrakt m. (uttrekk, destillat, essens) ό [tɔ apɔstaǥma] # ύ [tɔ

kçilizma]

ekstranummer n. (ekstrautgave (av et tidsskrift)) έύ [tɔ afirɔma

(priɔðiku)]

ekstraomgang(er) m.(pl.) (spilleforlengelse (på grunn av uavgjort resultat)) ά

όί[i paratasi (lɔǥɔ isɔpalias)]

ekstraordinær adj. (uvanlig, uforutsett) έ [ktaktɔs] # (ualminnelig, usedvanlig,

uvanlig) ή [asiniistɔs] / innkalle til ekstraordinært møte ώ

έέ[kalɔ ktakti sinlfsi]

ekstratog n. (ekstra togsett) ήί [i ktakti amaksɔstiçia] # έ

ί [tɔ ktaktɔ trnɔ] # (spesialtog) όί [tɔ iðikɔ trnɔ] / de

setter opp ekstratog i påsken άάέί [tɔ pasΧa vazun ktakta trna]

ekstrautgave f.m. (av avis) έέί [i ktakti kðɔsi (fimriðas)]

ekstrautgifter (ekstrautlegg) έέ [ta piplɔn ksɔða] # (utgifter som følger

med/kommer i tillegg) ίά [sinafiz ðapans] / alle ekstrautgiftene

όίέ [ɔla ta parapanisia ksɔða] : hvem skal betale

ekstrautgiftene? ώά [pjɔs a plirɔsi ta parapanɔ]

ekstrautstyr n. ά [tɔ akssuar] # ή [tɔ simblirɔma] #

ό [tɔ parlkɔmnɔ] # (tilleggsutsyr, tilbehør, (ekstra)anordning)

ά [tɔ ksartima] / hun kjøpte hansker som ekstrautstyr ά

άά[aǥɔras ǥandia ɔs akssuar] / denne maskinen har en masse

ekstrautstyr όάέάή[aftɔ tɔ miΧanima çi pɔla ksartimata]

ekstravaganse m. (overdådighet, ødselhet, sløseri) ί [i asɔtia]

ekstravagant adj. (overdådig) ά[asɔtɔs]

ekstrem adj. (marginal, grense-) ί[akrɔs] # ό [iprvɔlikɔs] #

(ytterste) ά[akrɔs] # (ren) ά [akratɔs] / ekstrem fattigdom (ynkelige

kår) έώ [i sΧati ftɔçia] / ekstrem kulde ό ύ

[tɔ iprvɔlikɔ psiΧɔs] / ha ekstreme synspunkter έίή

[Χɔ akrs andilipsis] / med ekstrem tålmodighet/vennlighet άή

ύ [m akra ipɔmɔni/kalɔsini]

ekstremisme m. ό [ɔ kstrmizmɔs]

ekstremist m. (radikaler) άά [ɔ anrɔpɔs tɔn akrɔn] # (mannlig)

ή [ɔ kstrmistis] # (kvinnelig) ί [i kstrmistria]

ekstremistisk adj. ό [kstrmistikɔs] / ha ekstremistiske synspunkter

έέόέ [Χɔ kstrmistiks apɔpsis/iðs]

ekstremiteter m.pl. (armer og bein) άώ [ta akra (tu sɔmatɔs]

ekstremt adv. (ytterst, til det ytterste, forferdelig, i høyetse grad) έ [stɔ pakrɔ] #

ά* [akrɔs] # (veldig) άύ [para pɔli]

ekte adj. (ren, ukunstlet, uforfalsket, ektefødt) ή [ǥnisiɔs] # ά [anakatɔtɔs]

24

# ί [aprɔspiitɔs] # ό[atɔfiɔs] # (ikke forfalsket)

ί [aparapiitɔs] # ά [aparaΧaraktɔs] # (sann, virkelig,

veritabel) ό[aliinɔs] # ό [praǥmatikɔs] # (autentisk)

ό [afndikɔs] # (autentisk, pålitelig, offisiell) έ [ŋgirɔs] # (sann,

ektefødt, innfødt, virkelig, 100%) έ [vrɔs] # έέ [jnima-rma]

# (genuin, oppriktig, uforfalsket) ό [anipɔkritɔs] # (oppriktig, liketil,

endefram, uten baktanker) ό [anistrɔvulɔs] # (vaskekte, uforfalsket,

gjennomført, rendyrket) έ [vamnɔs] / av ekte gull όόό

ά [apɔ liinɔ/atɔfiɔ Χrisafi] : den er (laget) av ekte gull ίόό

ά [in apɔ aliinɔ Χrisafi] / dette er en ekte Rembrandt όί

όίέ [aftɔs in afndikɔs pinakas tu rmbrand] / ei

ekte perle ήόά [ǥnisiɔ/praǥmatikɔ marǥaritari] / (av)

ekte gull όό [kaaftɔ Χrisɔs] / ekte Metaxa ήά

[ǥnisiɔn mtaksa] / er dette ekte sølv? όίόή[aftɔ in aliinɔ

asimi] / et ekte maleri ήί [ǥnisiɔs pinakas] / han er ekte atener

ίέέί [in jnima-rma ainɔs] / han er en ekte

royalist ίέό [in vamnɔz vasilɔfrɔnas] / maleriet er

ekte ίίό[ɔ pinakas in afndikɔs] / med ekte interesse

ίέ [m aprɔspiitɔ nðiafrɔn] / testamentet er ekte

ήίή [i ðiaiki in afndiki] / underskrifta er ekte

ήίήή [i ipɔǥrafi in ǥnisia/afndiki]

ekte adv. (på ekte vis, på ordentlig) ό [kaaftɔ] # ύ [kaaftu] /

han er ekte/innfødt spartaner ίύά [in kaaftu spartiatis]

ektefelle m. (ektemake) ύ [ɔ/i siziǥɔs] / en forståelsesfull ektefelle ό

ύ [vɔlikɔs siziǥɔs]

ektefødt adj. (ekte, innfødt, sann, virkelig, 100%) έ [vrɔs] # (legitim, ekte) ή

[ǥnisiɔs] / en ekte(født) skotte έήέ [vrɔs/ǥnisiɔs skɔdzzɔs]

ektemake m. (ektefelle) ύ [ɔ/i siziǥɔs]

ektemann m. ύ [ɔ siziǥɔs]

ektepakt m. ύό [i sistasi prikɔs]

ektepar n. ό [tɔ andrɔjinɔ] # ό [tɔ anðrɔjinɔ] # ά

[tɔ zvǥari] # (ektefolk) ύ [i siziji]

ekteskap n. ά [ɔ ǥamɔs] # (ekteskapelig samliv) όέί [ɔ

sizijikɔz/ŋgamɔz viɔs] # έήή [i pandrmni/sizijiki zɔï] /

bryte ekteskapet ύ [miçvɔ] / de ble forent i ekteskap (de ble viet til ektefolk,

de ble smidd i hymens lenker) ώέά [nɔikan m ta ðzma

tu ǥamu] / ekteskapet deres (deres ekteskapelige samliv) όί [ɔ

sizijikɔs tuz viɔs] / ekteskapet er ei tvangstrøye άίά [ɔ ǥamɔs in

sklavja] / ekteskapet er et lotteri άίύί [ɔ ǥamɔs in tiçi/laçiɔ]

/ ekteskapet er lovlig/(retts)gyldig άίό [ɔ ǥamɔs in isçirɔs] / et

lykkelig ekteskap (en lykkelig forening) έέά [nas ftiçizmnɔz

ǥamɔs] / et oppløst ekteskap έά [ðialimnɔz ǥamɔs] / for å få et

25

ekteskap til å holde ώά [ja na striɔsi naz ǥamɔs] / født

innenfor ekteskap (ektefødt) έόά [jnɔmnɔs s nɔmimɔ ǥamɔ]

/ født utenfor ekteskap έόά [jnɔmnɔs ktɔz ǥamu] #

ί [klpsiǥamɔs] # ώ [ksɔǥamɔs] # ό[nɔɔs] : barn

født utenfor ekteskap έί [tkna k klpsiǥamia] # ά

ά [paranɔma pðja] # (et barn født utenfor ekteskap) ίί

[klpsiǥamɔ pði] / få i stand ekteskap (være Kirsten giftekniv) ύά

[prɔksnvɔ ǥamɔ] # άέ [kanɔ siniksiɔ] / inngå ekteskap

άά [sinaptɔ ǥamɔ] / oppløse et ekteskap ύά [liɔ ǥamɔ] / ugyldig ekteskap (ekteskap som er ugyldig selv om det er inngått i god tro, „antatt

ekteskap“) όά [nɔmizɔmnɔz ǥamɔs]

ekteskapelig adj. ό [sizijikɔs] # ό [ǥamikɔs] / ekteskapelig lykke

ήί [sizijiki ftiçia] / ekteskapelig samliv όέί

[ɔ sizijikɔz/ŋgamɔz viɔs] # έή [i pandrmni zɔï] / ekteskapelige

plikter έώ [ǥamiks ipɔΧrɔsis] / ektekapelige rettigheter

άό [sizijika ðikɔmata] / et løfte om ekteskapelig troskap ό

ήί [ɔrkɔs sizijikis pistis]

ekteskapsattest m. ήάά [i liksiarçiki praksi ǥamu]

ekteskapsbrudd n. ί [i miçia]

ekteskapsbryter m. (jur.: mannlig) ό [ɔ miΧɔs] / (kvinnelig) ί [i

miΧaliða]

ekteskapsbyrå n. ίί [tɔ ǥrafiɔ siniksiɔn]

ekteskapsbånd n.pl. άά [ta ðzma tu ǥamu] # (obj.form) ύ

ά [tuz ðzmuz ǥamu] / de uløselige ekteskapsbånd άά

ά [ta arikta ðzma tu ǥamu]

ekteskapsformidling f.m. ό, [tɔ prɔksnjɔ] # έ [tɔ siniksiɔ]

ekteskapskontrakt m. (ektepakt) ύ [tɔ prikɔsimfɔnɔ]

ekteskapslisens m. (tillatelse til å gifte seg uten lysing) άά [i aðia ǥamu]

ekteskapslov f.m. όίά [ɔ nɔmɔs pri ǥamu]

ekteskapsløfte n. (forlovelse) όά [i ipɔsçsi ǥamu] # pl. ό

ά [i ɔrki tu ǥamu]

ekteskapsopphevelse m. (skilsmisse, oppløsning av ekteskap) ύά [i akirɔsi

ǥamu] / søksmål om ekteskapsopphevelse ήώά [i aǥɔji

akirɔsɔz ǥamu]

ekteskapstilbud n. (frieri) ίά [i tisi s ǥamɔ] # όά [i

prɔtasi ǥamu] / hun fikk fem ekteskapstilbut på et år ίέάά

'έό [iç pnd prɔtasiz ǥamu sna Χrɔnɔ]

ektestand m. ά [ɔ ǥamɔs] # ίά [i kinɔnia tu ǥamu] / forent i den hellige ektestand/med ekteskapets hellige bånd έήί

άάάά [nɔmni s iri kinɔnia ǥamu/m ta ira ðzma tu

ǥamu]

ekteviet adj. ό [nɔmimɔs] / ekteviet mann eller hustru όύ

26

[nɔmimɔs sisiǥɔs]

ekthet m. (legitimitet) ό [i ǥnisiɔtita] # (autentisitet) ό [i

afndikɔtita] # (autentisitet, validitet, gyldighet) ό[i ŋgirɔtita] #

(riktighet, nøyaktighet, pålitelighet) ό[i pistɔtita] / bekrefte ektheten av et

maleri ώόόί [pivvɔnɔ ti ǥnisiɔtita nɔs pinaka]

/ det er ingen tvil om manuskripetets ekthet άί

όά [ðn iparçi amfivɔlia ja ti ǥnisiɔtita tu çirɔǥrafu]

ektoplasma m. (biol., spiritisme) ώ [tɔ ksɔplazma]

ekvator m. ό [ɔ isimrinɔs]

ekvatorial- ό [ɔ isimrinɔs]

ekvilibrist m. (balansekunstner, linedanser) ή [ɔ isɔrɔpistis]

ekvivalent m. (motstykke) ύ[isɔðinamɔ]

ekvivalent adj. (tilsvarende, likeverdig) ύ[isɔðinamɔs]

El Salvador geo. ό [tɔ salvadɔr]

elastisk adj. (tøyelig, gummi-) ό [lastikɔs] # (fleksibel, smidig) έ

[vliktɔs] / elastisk bind όί[ɔ lastikɔs piðzmɔs] / elastisk

hofteholder έ [tɔ lastks]

elastisitet m. (tøyelighet) ό [i lastikɔtita] # (smidighet, fleksibilitet)

ί [i fkampsia]

Elben geo. ’ [ɔ lvas]

elbil m. ηλεκτρικό αυτοκίνητο [tɔ ilktrikɔ aftɔkinitɔ] # EV [tɔ e ve] (< eng. electric

vehicle = EV)

elde m. ά [ta jiratja] # (høy alder, alderdom) ά [ta jramata]

(lang tid, høy alder) ί [i pɔlikria] / dokumentet var blitt gult av elde

έίίόί [tɔ ngrafɔ iç kitrinisi apɔ pɔlikria]

eldes v. ά [jraskɔ] # ώ [jrnɔ] # ά [jrnaɔ] # (bli (for) gammel,

bli foreldet) ί [pɔlikrizɔ] # (dra på åra/årene, trekke på årene)

ώ [apɔjrnɔ] # (gråne/bli hvit (i håret)) ί[asprizɔ] / eldes i

tjenesten (stå i tjenesten til en blir gammel) ίί [asprizɔ stin

ipirsia] # άά [jranɔ stɔ paŋglma] / han eldes rasktά

ή [jrnai ǥriǥɔra]

eldgammel adj. ά [pambalɔs] # ά [panarçɔs] # ώ

[prɔɔniɔs] # ό [ɔnɔviɔs] # ό [arçɔtatɔs] #

έ [parajrazmnɔs] # (arkaisk, antikk) ϊό [arΧaïkɔs] #

ό [makrɔΧrɔnjɔs] / Aten er en eldgammel by ήί

όό [i aina in arçɔtati pɔli] / en eldgammel patriark έ

όά [nas ɔnɔviɔs patriarçis] / eldgamle skikker/tradisjoner

όάέό [makrɔΧrɔnja/panarça ima/paraðɔsis]

/ hun hadde på seg en eldgammel hatt ύέάέ [fɔrus na

pambalɔ kaplɔ]

eldre m. (senior) ύ [ɔ przvitrɔs] / de eldre (de gamle, også: fortidens

mennesker) ύ [i przvitri] / de eldste (hist. eldsteråd, oldermenn)

έ [i ðimɔjrɔnds] # ί [i ðimɔjrɔndia] #

27

eldre adj. komp. ό [pjɔ paljɔs] # (om person) ύ [mǥalitrɔs] #

έί [prazmnis ilikias] # ύ [przvitrɔs] # (om

gjenstand) ό [paljɔtrɔs] # (aldersstegen, tilårskommen) έ

[ilikiɔmnɔs] # ή[iprilikɔs] / den kjolen får deg til å se elder ut (du ser

elder ut i den kjolen) όόώ [aftɔ tɔ fɔrma s mǥalɔni] / du

bør høre på dem som er elder enn deg έ'ύύύ [prpi

nakus tuz mǥalitrus su] / eldre enn noen όό ά [arçɔtrɔs apɔ

kapjɔn] : han er to år eldre enn meg ίόόό [in ðjɔ

Χrɔnia arçɔtrɔz mu] # ίύάό [in mǥalitrɔz mu

kata ðiɔ Χrɔnja] / eldre tid (tidligere tider) ώό [i prɔti Χrɔni] #

ώό[i prɔimi Χrɔni] # ί ό [i palï Χrɔni] / en eldre

person άέί [anrɔpɔs prazmnis ilikias] / min eldre

bror ύό [ɔ przvitrɔs aðlfɔz mu]

eldreomsorg f.m. όί [i prɔnia iprilikɔn] # (pleie av eldre)

ό [tɔ jrɔkɔmi]

eldresenter n. (omsorgsbolig) ίί [ɔ ikɔs vjirias]

eldst adj. superl. ύό [mǥalitrɔs (sta Χrɔnia)] / den eldste av de

fem sønnene hans ύό [ɔ mǥalitrɔs apɔ tus pnd jus

tu]

eldsteråd n. (hist. råd av eldre menn, de eldste, oldermenn) έ

[i ðimɔjrɔnds] # ί [i ðimɔjrɔndia]

elefant m. έ [ɔ lfandas] / de brukte elefanter til å dra tømmerstokkene

ύέέύέ

[Χrismɔpjusan lfandaz ja na srnun tus kɔrmus tɔn ðndrɔn] / en flokk elefanter

έέ [i ajli lfands] / gjøre en mygg til en elefant (bokst. «gjøre

flua til en okse») άύό [kanɔ ti miǥa vɔði] / hvit elefant (unyttig el. uønsket gave, gave som en belemres med, som medfører mange forpliktelser og føles som

en belastning) ώά [tɔ ðɔrɔ aðɔrɔ] / som en elefant i et glassmagasin

ύί* [ɔs tavrɔs n ialɔpɔliɔ]

elefant- (elfenbeins-) ά [lfandinɔs] elefantsyke m. (med.)(elefantiasis) ί [i lfandiasi]

elefanttann f.m. (støttann) ό [tɔ lfandɔðɔndɔ]

elefantunge m. ά [tɔ lfandaki]

eleganse m. ό [i kɔmpsɔtita] # έ [i kaljpia] # (smarthet,

moteriktighet) ί [i kɔktaria] # (flyt og eleganse i tale eller stil)

ό [i ǥlafirɔtita] / med utsøkt eleganse έό

[m pitiðvmni kɔmpsɔtita]

elegant adj. (smakfull, velkledd, pen, smart) ό [kɔmpsɔs] # ά [dlikatɔs] #

ί [kalsitɔs] # (chic, fiks, elegant kledd, neds.: snobbet) ό

[kɔmpsvɔmnɔs] # [sik] # έ [trla] # (taktfull, beleven, urban, kultivert,

høvisk) ό[avrɔs] # (grasiøs, sjarmerende) έ [Χaritɔmnɔs] # (om

tale, håndskrift: jevn, flytende, formfullendt) ό [ǥlafirɔs] / den elegante

verden (de fine, fiffen) ό [ɔ sik kɔzmɔs] / du er så elegant i kveld! ύ

28

όίό! [pɔli kɔmpsɔs is apɔps] # όόίό [ɔlɔ

kɔmpsɔtita is apɔps] / elegant antrukket έ[kɔmpsɔndimnɔs] # (i

nye klær, ”rett ut av (hatte-)esken”) ύ [tu kutju] # (splitter ny)

ί [kataknurǥɔs] / elegante kjoler ίέ [kalsita

fɔrmata] : kjolen din er så elegant! όάίέ [tɔ fɔrma su in

trla] / elegante klær (elegant antrekk, finstas) ήή [i kɔmpsi privɔli]

/ en elegant vase άά [dlikatɔ vazɔ] / hun er alltid elegant kledd

ίέάύ [in dimni panda m pɔli sik] / hun gikk med en

elegant schwung ύέί [prpatuse m Χaritɔmni

amrimnisia]

elegant adv. (smakfullt, med kunstnerisk sans) ί [kalsita]

elegi m. ί [i ljia] # ί [tɔ ljiɔ]

elegisk adj. (trist, klagende) ό[ljiakɔs]

Elektra (gr. myt.) έ [i ilktra]

elektrifisere v. ί [ksilktrizɔ] # ί [ilktrizɔ] / elektrifisere en

landsby/jernbane ί έόί [ksilktrizɔ na Χɔriɔ/trnɔ]

elektrifisering f.m. ό [ɔ ksilktrizmɔs] # έ [i ilktrisi]

elektrifisert adj. (drevet med elektrisk strøm) ί [ilktrɔkinitɔs]

elektriker m. (elektromontør) ό [ɔ/i ilktrɔlɔǥɔs] # ί

[ɔ ilktrɔtΧnitis]

elektrisere v. (begeistre, henføre, fascinere, fjetre, oppildne) ί [ilktrizɔ] /

elektrisere et publikum ί έή [ilktrizɔ na akrɔatiriɔ]

elektrisitet m. (elektrisk strøm) ό [ɔ ilktrizmɔs] # ό [tɔ ilktrikɔ]

/ legge inn/installere elektrisitet ίό [bnɔ tɔ ilktrikɔ] / drevet/

oppvarmet med elektrisitet ύόό

[kinumnɔz/rmnɔmnɔz m ilktrizmɔ]

elektrisitetsverk n. (elverk, kraftverk, kraftstasjon) άόή

ήέ [tɔ rǥɔstasiɔ/ɔ stamɔs paraǥɔjis ilktrikis nrjias]

elektrisk adj. ό[ilktrikɔs] # (strømførende) ό [ilktrɔfɔrɔs] /

elektrisk anleggόύ[tɔ ilktrikɔ sistima] / elektrisk belysning

ό [ɔ ilktrɔfɔtizmɔs] / elektrisk felt όί [tɔ

ilktrikɔ pðiɔ] / elektrisk forretning άά [tɔ katastima

m ilktrika] # άώώ[tɔ katastima ilktrikɔn iðɔn] / elektrisk kaffetrakter ήέ[i ilktriki kaftjra] / elektrisk

komfyr ήί [i ilktriki kuzina] / elektrisk kraft ή

έ [i ilktriki nrjia] # ί[i ilktrɔkinisi] / elektrisk

ovn/varmeovn/varmeelement όέ [tɔ ilktrikɔ kalɔrifr] /

elektrisk pære (lyspære) ήά [ilktriki lamba] # ή [ɔ lambatiras] / elektrisk stol ήέ [ilktriki karkla] / elektrisk strøm

όύ [tɔ ilktrikɔ rvma] / elektrisk støt ί [i

ilktrɔpliksia] / elektrisk teppe (varmeteppe, elektrisk varmepledd) ή

έ[i ilktriki kuvrta] / elektrisk tog όί [ilktrikɔ trnɔ] /

elektriske ledninger (strømførende ledninger) όύ [ilktrɔfɔra

29

sirmata] / en elektrisk installasjon/generator ήάή

[ilktriki ŋgatastasi/jnitria]

elektrode m. ό [tɔ ilktrɔðiɔ]

elektrodynamikk m. ή [i ilktrɔðinamiki]

elektrohandel m. άώώ[tɔ katastima ilktrikɔn iðɔn]

elektroingeniør m. όό [ɔ/i ilktrɔlɔǥɔz miΧanikɔs] #

όό [ɔ miΧanikɔs ilktrɔlɔǥɔz]

elektrokardiograf m. (EKG-apparat) ά [ɔ ilktrɔkarðiɔǥrafɔs]

elektrokardiogram n. (EKG) ά [tɔ ilktrɔkarðiɔǥrafima]

elektrokjemi m. ί [i ilktrɔçimia]

elektrokjemiker m. ό [ɔ ilktrɔçimikɔs]

elektrokjemisk adj. ό [ilktrɔçimikɔs]

elektrolyse m. ό [i ilktrɔlisi]

elektrolytt m. ύ [ɔ ilktrɔlitis]

elektromagnet m. ή [ɔ ilktrɔmaǥnitis]

elektromagnetisk adj. ό [ilktrɔmaǥnitikɔs]

elektromagnetisme m. ό [ɔ ilktrɔmaǥnitizmɔs]

elektromotor m. ή [i ilktrɔmiΧani]

elektromotorisk adj. ό[ilktrjrtikɔs]

elektron n. ό [tɔ ilktrɔniɔ]

elektronikk m. ή [i ilktrɔniki]

elektronisk adj. ό[ilktrɔnikɔs] / elektronisk musikk/overvåkning

ήήύ [ilktrɔniki musiki/parakɔluisi]

elektronrør n. (forsterkerrør, radiorør) ήί [i nisçitiki liΧnia] #

ίύ [i liΧnia nisçitu] # (vakuumrør) ίύ [i liΧnia knu]

elektrosjokk n. ό [tɔ ilktrikɔ sɔk] # ό [tɔ ilktrɔsɔk]

elektroskop n. ό [tɔ ilktrɔskɔpiɔ]

elektroststikk m. ή [i ilktrɔstatiki]

elektroterapi m. (behandling med elektrosjokk) ί [i ilktrɔrapia] #

ίό [i rapia m ilktrɔsɔk] / gi noen elektroterapi

(behandle noen med elektrosjokk) άόά [kanɔ ilktrɔsɔk s

kapjɔn]

element n. ί [tɔ stiçiɔ] # (ingrediens, bestanddel) ό [tɔ sistatikɔ] /

det dramatiske/komiske elementet i et skuespill όόί

'έέ [tɔ ðramatikɔ/kɔmikɔ stiçiɔ sna rǥɔ] / det vesentlige element (kjerne,

essens) ί [i usia] : det vesentlige element i handel er penger ί

ίίή [i usia tu mbɔriu in tɔ Χrima] / det virksomme element

(hovedelementet, virkestoffet) ό ί [tɔ nrǥɔ stiçiɔ] / det våte element

(sjøen, vannet) όί [tɔ iǥrɔ stiçiɔ] / elementene (naturkreftene)

ίύ [ta stiçia tis fisɔs] : elementenes raseri ό

ίύ [ɔ pɔlmɔs tɔn stiçiɔn tis fisɔs] : utsatt for elementenes raseri

έίίύ [ktimnɔs sti mania tɔn stiçiɔn

dis fisɔs] / fiendtlige/revolusjonære elementer forsøkte å... άά

30

ίά [Χrika/anatrptika stiçia prɔspaisan na] / være i sitt

rette element (være i sitt ess, være på hjemmebane) ίί[im stɔ

stiçiɔ mu] : når det blir snakk om musikk, er han i sitt rette element όί

ήήίί [ɔtan jint sizitisi ja musiki in stɔ stiçiɔ

tu]

elementhus n. (ferdighus) όί [tɔ liɔmnɔ spiti] # pl. άί [ta

prɔkat spitja]

elementkjøkken n. έί [i ndikizmni kuzina]

elementær adj. (grunnleggende) ώ[stiçiɔðis] / han er ukyndig i selv det helt

elementære (han kan ikke selv det helt elementære) ίίό

ώ [in aniðɔs akɔma k sta stiçiɔði]

elendig adj. (veldig dårlig, ussel, ynkelig) ά [aliɔs] # ά [panaliɔs] #

έ [rimɔs] # ί[mizrɔs] # (simpel, tarvelig) ί[aΧriɔs] #

ί [ǥlisΧrɔs] # (ussel, liten, uvesentlig, ubetydelig) ή [asimandɔs] #

(sørgelig, dårlig) ό [kakɔs] # (ussel, ynkelig, tufs, jammerlig) ή

[aksiɔrinitɔs] # ύ [aksiɔlipitɔs] # ό [iktrɔs] # (ynkelig, ussel,

trist, sørgelig) ά [araΧlɔs] # ά [araΧnɔs] # ό [livrɔs] #

(sørgelig, trist, bedrøvelig, ussel, ynkelig, jammerlig) ό[linɔs] # (udugelig,

ubrukelig, ynkelig, verdiløs) ΐ [aΧairftɔs] # (udugelig, ubrukelig)

ά [aΧristɔs] # ύ [nula] # (forpjusket, miserabel, forkommen)

έ [kakɔmiriazmnɔs] # (uheldig, ulykkelig, miserabel) ή*

[ðistiçis] # ύ [ðistiΧɔs] # έ [ðistiçizmnɔs] / de lever et

elendig liv/et liv i elendighet ήίί [i zɔï tus in aplpisia] /

det elendige livet hans var bortkastet ήάέή [pi