ressurshefte for arbeid med minoritetsspråklige …...personale ts kompetanse og holdninger,...

Inkludering og

Haugesund kommune

Ressurshefte for arbeid med minoritetsspra klige barn i barnehagen «Et møte mellom mennesker, ikke kulturer»

Ressurshefte – inkludering og språkstimulering

1

Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 2

Mangfold som ressurs ............................................................................................................................. 3

Inkludering og integrering ....................................................................................................................... 3

Kultur ....................................................................................................................................................... 4

Kulturell kompetanse .............................................................................................................................. 5

Kultursensitivitet og kulturforståelse ...................................................................................................... 5

Ulike religioner og livssyn ........................................................................................................................ 6

Hva vil det si å kunne et språk? ............................................................................................................... 7

Flerspråklig utvikling ................................................................................................................................ 7

Morsmålets betydning ............................................................................................................................ 8

Norsk som andrespråk ............................................................................................................................. 8

Et godt språkmiljø.................................................................................................................................... 9

Bruk av konkretiseringsmateriell og digitale verktøy ............................................................................ 10

Grunnleggende prinsipper for språkstimulering ................................................................................... 10

Barns medvirkning ................................................................................................................................. 11

Foreldresamarbeid ................................................................................................................................ 12

Flerspråklig personale ........................................................................................................................... 13

Bruk av tolk ............................................................................................................................................ 13

Kartlegging og dokumentasjon .............................................................................................................. 14

Overgang barnehage – skole ................................................................................................................. 14

Minoritetsspråklige barn med særskilte behov .................................................................................... 15

Barn av nyankomne flyktninger ............................................................................................................ 15

Asylsøkere uten opphold ....................................................................................................................... 16

Forslag til og aktiviteter og nettressurser : ........................................................................................... 16

Litteratur................................................................................................................................................ 18


2

Innledning Samfunnsutvikling som følge av økt globalisering har ført til at Norge er et mangfoldig samfunn med

innbyggerne med forskjellig språklig, kulturell og religiøs bakgrunn. Dette gjenspeiles også i

barnehagene. For å kunne møte mangfoldet og sikre en god integrering trenger vi barnehager med

kompetanse og vilje til endring og utvikling i tråd med denne samfunnsutviklingen.

Flerspråklige barn er like forskjellige som alle andre barn og har samme rett til å bli møtt og bekreftet

for den de er.

For at flerspråklige barn skal få mulighet til å gjøre seg forstått, forstå, delta og inkluderes i

fellesskapet, er det derfor viktig å arbeide systematisk med inkludering og språkutvikling.

Et godt språk (på morsmål og norsk) og en god inkludering vil gi et grunnlag for en god integrering og

senere livsmestring. I tillegg vil det bidra til å fremme holdninger og verdier, som likeverd, respekt og

toleranse.

I arbeidet er det viktig å rette oppmerksomhet og innsats mot hvilke faktorer som fremmer dette.

Målet er at ressurshefte kan brukes som en hjelp og støtte i dette arbeidet.

«Smerten ved ikke å inkluderes,

kan vel skape kunstverk av verdi.

Men jeg husker godt den vonde smaken,

av å ikke være en av vi»

(Arnulf Øverland)


3

Mangfold som ressurs Mangfoldsperspektivet skal være gjennomgående i barnehagenes praksis. Perspektivet skal ikke være

et særlig fenomen som kun fokuseres i noen geografiske områder med høy andel minoritetsspråklige,

men må være gjeldende for alle barn, i alle barnehager og i alle kommuner(Utdanningsdirektoratet).

Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er

forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt»

(Kunnskapsdepartementet, 2006)

Alle mennesker har sin helt unike bakgrunn som er med på å skape deres identitet. I arbeidet med å

fremme et godt og inkluderende miljø vil det være viktig at barnehagen ser på språklig-, religiøst- og

kulturelt mangfold som en ressurs og normaltilstand for den det gjelder, for barnehagen og det

samfunnet vi lever i.

Det finnes «mange mangfold», ikke bare i forhold til religion og etnisitet men også i forhold til kjønn,

seksualitet, funksjonshemming og alder. Barn i dag vokser opp i et mangfold av familier. Barnehagen

har viktig rolle i forhold til å forene barna i et godt fellesskap, uavhengig av deres bakgrunn.

Ved å synliggjøre og verdsette forskjellighet samtidig som vi fokusere på det som er felles, legger vi til

rette for et godt psykososialt miljø, der alle trives og føler tilhørighet.

En ressursorientert tilnærming til mangfold innebærer også at den språklige, kulturelle og religiøse

variasjonen legges til grunn for planer, organisering og innhold i hverdagen.

En ressursorienter barnehage ser derfor på arbeid med mangfold som en integrert og naturlig del

barnehagens hverdag.

Å være en flerkulturell barnehage handler derfor først og fremst om å ha en flerkulturell pedagogikk,

tilpasset dagens og fremtidens samfunn.

Spørsmål til refleksjon:

På hvilken måte synliggjøres mangfoldet i barnehagen? (i hverdagen, planer m.m.)

På hvilken måte anerkjennes og verdsettes barnas ulike identiteter (bakgrunn)?

På hvilken måte ivaretas barnas rett til å være seg selv? Nb! Også barn av etnisk norske kan ha veldig ulik bakgrunn og identitet.

Inkludering og integrering Integrering handler om: Kvalifisering, utdanning, arbeid, levekår og sosial mobilitet. Det handler om

innflytelse og deltakelse i demokrati og sivilsamfunn. Videre handler det om tilhørighet, respekt for

forskjeller og lojalitet til felles verdier. Resultatet knyttet til disse dimensjonene avgjør hvor vellykket

integreringen er. Integrering er en tosidig prosess hvor innvandrere og majoritet både påvirker

hverandre, og utformingen av samfunnet (Inkluderingsutvalget, 2011).

Barnehagens egenart og styrke som inkluderingsarena er den sosialpedagogiske funksjonen

(Arnesen, 2012). I barnehagen har vi gode forutsetninger for å gå fra «oss og dem», til å skape et «vi»

- om å ha et barnehagetilbud som gir grunnlag for at alle kan få en god oppvekst med tilhørighet i et


4

godt fellesskap.

For å kunne lykkes med en god integrering, må vi først lykkes med en god inkludering. Det betyr at vi

må sørge for at det er rom for alle barn og foreldre i barnehagens fellesskap, uavhengig av etnisk,

religiøs bakgrunn eller språklige forutsetninger.

Forskningsresultater fra de siste ti år viser at inkluderings- og ekskluderingsprosesser avhenger av

personalets kompetanse og holdninger, samspillet mellom voksne, mellom voksne og barn og av

interaksjonen mellom barn. I tillegg avhenger det også av at rammebetingelsene for barns deltakelse

er gode.

Spørsmål om inklusjon avhenger derfor av hvordan barnehagen fungerer som pedagogisk fellesskap,

hvordan personalet forstår sin rolle, sine oppgaver og hvordan de legger til rette for samspill

(Arnesen, 2012, s. 50).

Til refleksjon:

Hvilke holdninger er viktige i møte med mennesker med annen bakgrunn enn oss selv?

Hvilke begreper bruker dere når dere omtaler minoritetsspråklige barn/foreldre? I hvilken grad bidrar disse til inkludering?

Kultur En kultur omfatter ideer, verdier, regler, normer, vaner, skikker som et menneske overtar fra den

foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre- oftest noe forandret - til den neste

generasjon.

Kultur er måten et folk lever på. Den er tillært og felles for medlemmene av en menneskegruppe.

Det er et helhetlig atferdssystem som hele tiden endrer seg som et svar på de spesielle historiske

og miljømessige betingelser som menneskene som medlemmer av en gruppe blir stilt overfor

(Seltzer).

Kultur blir gjenskapt og endret gjennom samhandling.

Mennesker konstruerer kultur ut fra det samfunnet de lever i og deres felles virkelighetsopplevelse.

Kultur er noe som gjør kommunikasjon mulig.

I nyere samfunnsvitenskap sees kultur på som er en prosess i stadig endring og som åpner for

mangfold og synliggjør gjensidigheten i et flerkulturelt fellesskap (Gjervan, Andersen, & Bleka, 2012).

I en flerkulturell barnehage vil det i skjæringsfeltet mellom kulturelle tradisjoner som bringes inn av

barn og voksne, skapes en ny kultur og dannes nye tradisjoner. Den «nye kulturen» vil inkludere og

være tilpasset de barna og voksne som er der.


5

Kulturell kompetanse Kulturell kompetanse er evnen til å ta hensyn til folks kulturelle tro, atferd og behov. Kulturell

kompetanse er både en prosess og er resultater av kunnskap og ferdigheter som vi tilegner oss i løpet

av vår personlige og profesjonelle liv.

I møte med barn kan kulturkompetanse bidra til mer forståelse rundt viktige ting som:

Hvem har autoritet i familien?

Hva er akseptabel atferd i møte med voksne?

Barns medvirkning/rett til å bli hørt?

Å snakke om følelser

Hvordan håndteres uenighet mellom barn og voksne?

Hvordan formidles kjærlighet og ros?

Er det forskjell på hvordan jenter og gutter blir møtt?

Grensesetting og disiplinering av barn?

Måltid og mat vaner?

Soverutiner

Nb! Det er ikke vår jobb å «vurdere» kulturen barna kommer fra som rett/galt - men å forstå og se

sammenhenger. Dersom det er noe vi reagerer på og som vi tenker ikke er hensiktsmessig i vårt

samfunn (ut fra barnas behov), må vi argumentere og gi grunner for dette slik at foreldrene også kan

forstå oss.

Kultursensitivitet og kulturforståelse Kultursensitivitet og kulturforståelse forutsetter en profesjonell tilnærming basert på kunnskap, evne

til observasjon, empati, og dyktighet i møte med det som er unikt og felles ved folk som har rasistiske,

etniske, religiøse, kjønn, alder, seksuell legning eller sosioøkonomiske forskjeller.

De fleste mennesker har lite trening i å diskutere hvordan kultur påvirker deres atferd og er derfor

dårlig forberedt på å forklare deres kultur til andre.

Det å være reflektert og bevisst sine egne kulturelle historie og røtter, samtidig som du er lydhør,

nysgjerrig og åpen for andres, bidrar til forståelse.

Å ha det enkelte menneske som en kilde til å forstå annerledes verdenssyn og atferd hjelper til å

skille det som er individuelt fra det som er kulturbetinget.

Kulturforståelse hjelper oss å forstå hvordan og hvorfor folk reagerer forskjellig i ulike situasjoner og

å identifisere likhet og forskjeller mellom ulike kulturer.

Det gir innsikt i hvordan folk i ulike kulturer mestrer store og små utfordringer ved å finne mening og

sammenheng, opprettholde håp og engasjere sosialnettverket


6


På hvilken måte har du reflektert over hvordan din bakgrunn påvirker dine verdier, ståsted og atferd?

Eks: menneskesyn, barnesyn, læringssyn, forhold til autoriteter, syn på voksenrollen, verdier,

oppdragerrolle

Hva må til for at du skal få forståelse for hvordan andres kulturelle ståsted påvirker dem?

Ulike religioner og livssyn Det er flere grunner til at barnehagelærere bør ha oversikt og kjennskap til barnas religion og livssyn.

For det første skal barnehagen arbeide i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Jf. §1.

Formål). Dette forutsetter blant annet kunnskap om barnets trosmessige hjemmebakgrunn.

I tillegg legger Rammeplanen opp til at kunnskap om andre trostradisjoner skal ha plass i barnehagen

når det finnes i barnegruppen.

Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som representeres i barnegruppen og den

etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems

kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 45).

På samme måte som det finnes mange ulike måter å være kristen på, så finnes det ulike måter å

være hindu, muslim, buddhist på.

For små barn vil praktiseringen av religion og livssyn være direkte knyttet til deltakelse i ritualer og

aktiviteter. Konkrete opplevelser og erfaringer som de må ha anledning til å fortelle om og dele med

barn og voksne i barnehagen.

Arbeid med religion og livssyn legger grunnlag for etiske normer og er i følge rammeplanen tett

koplet opp mot etikk, filosofi og grunnleggende fellesverdier som respekt for menneskeverd,

åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet. Målet er blant annet å bidra til å fremme gode

fellesverdier, toleranse og respekt for hverandre uavhengig av bakgrunn.


-Hvor bevisste er dere i forhold til praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag?

-Hvordan møter dere barnas tro, spørsmål og undring?

-Hvordan skaper dere rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler omkring etikk,

religion, filosofi?

-Hvilken kjennskap har dere til barna trosbakgrunn og deltakelse i religiøse

aktiviteter/ritualer/feiringer?

-På hvilken måte anerkjennes og synliggjøres de ulike religionene/livssynene i barnehagen?

-Snakker dere med barna om at det går an å ha forskjellig tro?


7

Hva vil det si å kunne et språk? Språk er ikke bare en ferdighet og en kompetanse, det er også nært knyttet opp til menneskets

identitet og identitetsbygging.

Barn lærer språk gjennom samspill med andre, særlig voksne omsorgspersoner. Det er derfor viktig

for barn å vokse opp i et godt språkmiljø preget av gode relasjoner, både hjemme og i barnehagen.

For å støtte barnas utvikling på en god måte, forutsettes en god forståelse for hva som kjennetegner

et slikt miljø og hva det vil si å kunne et språk (særlig hvordan barnets andrespråk utvikles).

Begrepet språkferdigheter rommer mange ferdigheter. Teoretisk kan man skille mellom pragmatisk

kompetanse og grammatisk kompetanse.

Grammatiske ferdigheter handler om å kunne:

- lydene i språket og hvordan ordene uttales

- hvordan ulike ytringer uttales, for eksempel uttale av spørsmål

- ordenes betydning og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger

- hvordan ordene er organisert (over/underbegreper, lik betydning, motsetninger)

- ordenes bøyning og hvordan de settes samme til setninger.

Pragmatiske ferdigheter er å:

- forstå og utføre forskjellige handlinger som å informere, anmode, uttrykke følelser

- delta i samtaler, ta ordet, skape sammenhengende replikk, gi respons, tilpasse ytringer til mottaker

- forstå tekster og selv skape sammenhengende tekst, sette i sammen flere ytringer/setninger, delta i

ulike sjangre (fortelling, vits, beskjed, argumentasjon, krangel osv)

- Det handler om å kunne bruke å tilpasse språket til ulike formål og ulike situasjoner.

Barn i førskolealder utvikler grammatiske og pragmatiske ferdigheter i takt. I arbeid med

språkstimulering er det derfor ingen grunn til å trene barnet i grammatikk, snarere er det viktig å

skape varierte språkbrukssituasjoner slik at barnet bruker språket til å utføre mange handlinger.

Gjennom dette lærer de etter hvert «riktig» grammatikk. (Sandvik & Spurkland, 2009, s. 32)

Flerspråklig utvikling Å vokse opp med flere språk er en «gave» og en ressurs i dagens og fremtidens samfunn.

De fleste mennesker i verden er tospråklige eller flerspråklige. Å definere hva som er en persons

morsmål, er derfor ikke alltid så enkelt. Det er mulig å definere tospråklighet som morsmål (Sandvik

& Spurkland, 2009, s. 44). En mer tradisjonell forståelse av morsmål er knyttet til språkets funksjon

(det språket en lærte først og bruker mest i familien) eller det kan være knyttet til holdning (det

språket en identifiserer seg mest med).

Førstespråket vil være det språket en lærer fra fødselen (og er oftest det samme som morsmål,

minoritetsspråk). Andrespråket blir da det språket man lærer seg etter førstespråket (ofte det man

snakker i samfunnet ellers, majoritetsspråket).


8

I dag er det mest vanlig å bruke betegnelsen flerspråklig eller minoritetsspråklig.

Å bruke ord og uttrykk fra et eller flere språk samtidig kalles kodeveksling og indikerer ofte at vi har

med en kompetent språkbruker å gjøre – et barn som er klar over sine ulike språklige uttrykk og

velger å bruke hele sin språkkompetanse for å formidle seg (Gjervan, Andersen, & Bleka, 2012).

Til ettertanke:

På verdensbasis snakkes arabisk av over 200 millioner mennesker, mens norsk snakkes av i overkant

4 millioner mennesker.

I vår globaliserte verden: Hvem kan da sies å være minoritetsspråklige?

Morsmålets betydning Det vil få negative konsekvenser for relasjonen mellom barn og foreldre hvis de ikke kan kommunisere

godt med hverandre på et felles språk. Morsmålet er også viktig i forhold til å opprettholde kontakt

med familiemedlemmer i andre land og sin identitet (Gjervan, Andersen, & Bleka, 2012, s. 127).

Et godt morsmål danner et godt grunnlag for læring og utvikling (også i forhold til et andrespråk).

Øzerk (2005) fant i en norsk undersøkelse at nesten alle de minoritetsspråklige elevene som gjorde

det bra på skolen, hadde et godt morsmål og brukte dette hjemme.

Det er stor forskjell på å møte et barns morsmål med interesse, enn med et utgangspunkt i at

«barnet ikke kan norsk».

Husk også: Samspillet mellom voksne og barn inneholder mye mer enn bare ord og at det er viktig å

etablere en god relasjon og et godt samspill til barn selv om de ikke deler det samme, muntlige

språket.


Undersøkelser har vist at barn med minoritetsbakgrunn som behersker det norske språket ofte blir

omtalt som «flinke», men de som mestrer det dårlig omtales som «ikke flinke».

Hva gjør dere?

Hvilken kunnskap har dere om barnas mestring og bruk av morsmål?

På hvilken måte kan vi skaffe oss slik kunnskap?

Norsk som andrespråk Barns andrespråk vokser frem i hovedsak på to måter. Noen barn har samme utvikling som på

førstespråket ved at de begynner med ett-ords ytringer for siden å utvide. Andre barn plukker opp

uttrykk og bruker dem ivrig (både passende og mindre passende). Noen barn er uredde i sin

kommunikasjon, mens andre er mer forsiktige.

Uavhengig av innlæringstype må de voksne arbeide bevisst med språkmiljø og tilrettelegge for at alle


9

barna møter språkbrukssituasjoner som skaper trygghet og motiverer dem til å kommunisere og

bruke språket.

Foreldre som ressurs i barnas tospråklige utvikling.

Når foreldre har forskjellig morsmål anbefaler tospråklighetsforskere at barna lærer seg alle språkene

(snakker ett språk med far, ett språk med mor).

Til refleksjon:

Å tilegne seg et kommunikasjonsspråk (kontekstavhengig, sosialt) tar to-fire år

Å tilegne seg en abstrakt språkbruk (som blant annet er viktig for å mestre læring i skolen) tar 5-7 år.

Tenk gjennom hvilken relevans denne kunnskapen har for oss som jobber i barnehagen?

Et godt språkmiljø «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som

kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle

barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 29)

Personalet har en nøkkelrolle i forhold til å legge til rette for et godt språkmiljø i barnehagen.

Barnehagelærere kan mye om små barn utvikling. Det er viktig at denne kompetansen brukes i

samtaler med barna omkring aktiviteter, opplevelser og hverdagssituasjoner.

Barn må møtes der de er, både språklig og kognitivt. Det er viktig at barn blir møtt med spørsmål

som inviterer dem til å være språklig aktive, snakke om abstrakte ting og til å dele synspunkter med

andre. Barna vil på denne måten få erfaring med å begrunne, argumenterer, forklare og utveksle

meninger med andre. Dette er viktige forutsetninger for medvirkning, deltakelse og danning for

demokrati. Spør derfor barna om hva de tror, tenker, mener og vet. Vis at du verdsetter og

respekterer deres tanker og synspunkter.

I St.Meld 41. Kvalitetsmeldingen understrekes betydningen av å kartlegge barnehagens språkmiljø.

Dette for å avdekke både sterke og svake sider ved barnehagens språklige praksis.


Tenk gjennom de mange, ulike språkbrukssituasjonene dere har i barnehagen?

Hvordan utnytter dere disse sammen med de flerspråklige barna?

Stikkord:

Den voksnes rolle (samtalekultur) i styrte og spontane situasjoner?

Inviterer vi barna til å dele tanker, meninger og kunnskaper?

Hva er vi opptatt av? Hvordan snakker vi med barn? Hvem styrer samtalene?

Litteratur: hvilken type litteratur finnes? Plassering og tilgjengelighet. Hvordan leser vi for barn? Er

bøker og tekster tilpasset barnets interesser og kognitive nivå?


10

Muntlige tekster (sang, vitser, lek med språket). Gjenspeiles mangfoldet i barnegruppen?

Er skriften og skriftsystemene synlig? Latinsk alfabet? Andre alfabet?

Digitale verktøy: Hva har vi og hvordan bruker vi disse?

Leker, lekemateriell og lekeapparater (inne og ute, plassering av disse). På hvilken måte gir disse

muligheter for samtale, språkbruk?

Språkstimuleringsmateriell. Hva har vi og hvordan brukes disse?

Bruk av konkretiseringsmateriell og digitale verktøy For å hjelpe barn til å lære seg begreper, forstå og få oversikt, kan det være lurt å bruke konkreter

som støtte den første tiden. Slike konkreter kan være gjenstander, bilder, utstyr. I tillegg kan det

være lurt å bruke en dagtavle (til hjelp for alle barn på avdelingen)

Ulike digitale verktøy kan også være et godt utgangpunkt for språkstimulering, tekstskaping og

samtale. Her er det bare fantasien som setter grenser. Bakerst i heftet finnes en del nettressurser og

linker som kan være nyttige i arbeid med minoritetsspråklige.

Tips:

Dere trenger ikke kjøpe inn dyre «pakker». Kjøp inn det dere trenger, lag selv eller bruk noe dere har.

Samle gjerne konkreter knyttet til ulike tema i poser, kasser (eventyr, sanger, bøker, rim/regler,

årstider – listen er uuttømmelig).

Grunnleggende prinsipper for språkstimulering Grunnleggende prinsipper for barns læring av talespråk

- Hverdagserfaringer er basis for språkstimulering

- Alle situasjoner barnet deltar i med engasjement og interesse kan brukes til

språkstimulering

- språket læres ved å bli brukt i dialoger den som snakker er opptatt av

- barnet må ha et motiv for å ville snakke

- Det må være kontakt og tillit mellom deltakere i dialogen

- Barnet må være interessert og nysgjerrig

- Språket er et middel til å uttrykke seg like mye som et kommunikasjonsmiddel

Instrumentelle læringssituasjoner (bruk av «snakkepakker», «bokkasser», annen metodikk) må:

- være lystbetont og stimulere til glede

- stimulere barnas lærelyst slik at de utforsker videre på egenhånd


11

- til en viss grad følge barns videre initiativ slik at de opplever at de får være med å medvirke

- bør ha momenter av overraskelse i seg

Opplevelse:

- Opplevelsesaspektet er viktig i små barns læringsforløp

- Barn er mest oppmerksomme når kunnskapen er knyttet til personer de kan identifisere seg

med

- Barns læringer er handlingsorientertog kroppsliggjort.

- Gode fellesopplevelser gir felles referanser (delt glede, noe felles å snakke om)

- Styrker samholdet.

I dialogen:

- Ensidig fokus på språk tar fokus bort fra helheten, samtidig som språk er sentralt i det meste

av det vi gjør i barnehagen.

- Barns evne til å delta i samtaler og diskusjoner er helt avgjørende for at de lærer om språk og

om den verdenen som omgir dem.

- Voksne bør være til stede for å styrke dialogene i det daglige samværet.

Felles referanser:

- Gi barna tilgang på vår opplevelsesverden

- Forsøk å få tilgang på deres opplevelsesverden

- Kombiner disse

Lær meg norsk før skolestart (Sandvik & Spurkland, 2009) gir en del konkrete tips til hvordan du kan

arbeide med språkstimulering blant annet ved bruk av samtalestøtte, litteratur, konkretisering,

visualisering, dramatisering, gjenfortelling og tegning.

Barns medvirkning Alle barn har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Å ta barnas rett til medvirkning på

alvor, innebærer å gi rom for barnas ulike perspektiver og vise respekt for deres intensjoner og

opplevelsesverden og en forutsetning for dette er en god dialog mellom personalet og barna og

mellom personalet og foreldrene. (Kunnskapsdepartementet, 2006).

For barn som fortsatt ikke har et godt norskspråk, kan det være en utfordring å få til reell

medvirkning.

Gi barna god tid og vær oppmerksom på at de formidler seg på mange andre måter (kroppslig,

følelsesmessig, gjennom lek, tegning).


12

Foreldresamarbeid «I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at

foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike

kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt.

Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen

kompetanse» (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 20)

Før barnet begynner i barnehagen:

I mange kulturer er det ikke tradisjon for at barn går i barnehagen, eller barnehagene er svært

forskjellige fra den nordiske modellen. Mange er derfor usikre på hva barnehage er og har behov for

informasjon om dette. Inviter gjerne barna og foreldrene på besøk til barnehagen en stund før de

skal begynne. Da kan dere vise rundt og sammen forberede og planlegge oppstart og ha fokus på å

utveksle gjensidig, nyttig og viktig informasjon om barnehagen, familien og barnet.

Oppstart/tilvenning.

Forbered og lag en plan for oppstart/tilvenning sammen med foreldrene, men vær fleksibel. Tilpass

etter individuelle behov. Ha fokus på å inkludere foreldrene i barnehagen, presenter for andre

foreldre, og bruk tiden på å bygge gode relasjoner basert på åpenhet og respekt – der fokus er rettet

mot barnet.

Daglig kontakt - informasjonsoverføring:

Den viktigste foreldrekontakten er den vi har i forbindelse med henting og bringing til barnehagen.

Mennesker har lettest for å snakke med, og forholde oss til de som ligner mest på oss selv. Det gjør

at mange minoritetsspråklige ofte «taper» i garderobesituasjonen. Snakk om og vær bevisst på

dette. Skal vi lykkes med inkludering, må alle foreldre føle seg like verdsatt og viktige for personalet.

«Løft og drøft» eventuelle utfordringer i personalgruppen.

Foreldresamtaler:

Målet med foreldresamtaler i barnehagen er å utveksle informasjon og tanker rundt barnets

forutsetninger og behov slik at vi kan samarbeide og støtte barnet på en god måte. Tiden er ofte

knapp og mange ganger er disse samtalene preget av det personalet i barnehagen har behov for å

snakke om. Vis åpenhet og bruk møtet til også å snakke om det foreldrene er opptatt av. Ofte kan

det være helt andre ting.

Foreldremøter/felles arrangementer:

Det er ikke alltid så lett å være minoritetsspråklig på store samlinger i barnehagen. Særlig ikke hvis

du er den eneste. Vær bevisst på dette. Ikke la foreldre sitte alene. Gjør det dere kan for å inkludere

alle i fellesskapet, pågående samtaler m.m.

Refleksjonsspørsmål:

Hva gjør dere for å inkludere minoritetsspråklige foreldre i det som skjer i barnehagen?


13

Flerspråklig personale Forskning har vist at tospråklige barn som har fått morsmålsstøtte i barnehagen og på skolen klarer

seg bedre skolefaglig enn barn som ikke får det.

Dessverre er dette noe svært få barnehager har mulighet til å tilby.

Å ha et personale som gjenspeiler et mangfold, kan allikevel være positiv selv om disse ikke snakker

språket barna snakker. Dette blant annet fordi det gir de flerspråklige barna og foreldrene noen å

identifisere seg med.

Å ha noen i personalgruppen som selv vet noe om det å være minoritetsspråklig kan i tillegg være

svært lærerikt for det øvrige personalet (blant annet bidra til større kulturforståelse)

Har dere flerspråklig personale i barnehagen?

Hvordan utnyttes denne ressursen?

Hvis nei: er det noe dere vil vurdere ved senere ansettelser?

Bruk av tolk En tolk skal være et nøytralt og upartisk bindeledd i en samtale.

Tolkens viktigste funksjon er å sikre god kommunikasjon og korrekt informasjon.

Tolken har taushetsplikt.

Vurder nøye bruk av tolk. Ofte har vi en tendens til å vurdere tolkebehovet ut fra foreldrenes behov

(om de forstår m.m.). Tolk må også vurderes ut fra barnehagens behov. Forstår dere det foreldrene

prøver å formidle?

Før du bestiller:

Klargjør på forhånd hvilket språk vedkommende egentlig bruker (kan være forskjellig fra offisielt

språk i hjemlandet)

Samtale tar litt lengre tid når alt skal oversettes – beregn derfor god tid.

I møte med tolk:

Start med å si noe om målet for møtet.

Avklar tolkens rolle.

Henvend deg til den du snakket med, ikke til tolken.

Uttrykk deg enkelt og tydelig. Forenkle fagspråket.

Bruk korte setninger for å forsikre deg om at oversettelsen blir korrekt.

Gi rom for avklaringer underveis.

Del det du skal si opp i passende lengder slik at det er lett for tolken å få med seg innholdet.

Tydelig oppsummering og avslutning på møtet.


14

Haugesund kommunens retningslinjer for bruk og bestilling av tolk:

For å få tilgang til Noricomordre må en henvende seg til: Noricom på tlf: 38122463 eller

www.noricomordre.no

Telefontolk skal benyttes når det er små møter. Med flere deltakere enn 4 er det lov å bestille

fremmøtetolk.

Ved bestilling: Gi informasjon om formålet med tolkingen (type møte, deltakere, tema)

Kartlegging og dokumentasjon I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stilles det krav til barnehagen om å planlegge,

dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten. Det skal normalt ikke skal vurderes

måloppnåelse hos enkeltbarn. Innimellom kan det allikevel være behov for å følge litt ekstra med på

minoritetsspråkliges språkutvikling.

Til dette arbeidet anbefaler vi å bruke språkpermen. Språkpermen er ikke et normert verktøy, men

et verktøy til å følge og vurdere fremgangen til det enkelte barnet over tid.

Husk! Enhver bruk av kartleggingsverktøy forutsetter samtykke fra foreldrene og fordrer etisk

bevissthet og gode, faglige begrunnelse.

Hvorfor ønsker vi å kartlegge? Hvilke konsekvenser kan det ha for barnet? Hvordan informerer og

innhenter vi samtykke fra foreldrene? Hva skal opplysningene brukes til? Gjennomgås kartleggingen

med foreldrene? Hvordan?

Overgang barnehage – skole For alle barn er det viktig at vi gjør det vi kan for å tilrettelegge for en god overgang til skolen som er

tilpasset barnas forutsetninger og behov.

I Haugesund kommune er det utarbeidet en «plan for overgang barnehage – skole». Denne gir en

rekke anbefalinger til hvordan dette kan gjøres.

I tillegg er det viktig å huske på at mange minoritetsforeldre har liten eller ingen erfaring med norsk

skole (som kan være veldig forskjellig fra hjemlandet). Det kan derfor være nyttig å ha et spesielt

fokus på å sikre at disse foreldrene får tilstrekkelig informasjon og svar på ting de lurer på i

forbindelse med skolestart.

Anbefaling:

Tilby et eget foreldremøte og/eller individuell foreldresamtale med fokus på overgang og oppstart i

skolen. Inviter gjerne inn noen fra nærskolen til å snakke litt om hva som vektlegges i første klasse,

avklare forventninger m.m.

http://www.noricomordre.no/


15

Minoritetsspråklige barn med særskilte behov Også innenfor gruppen minoritetsspråklige, vil det finnes barn som av ulike årsaker har behov for

særskilt hjelp og oppfølging.

I den forbindelse kan det være lurt å ha i bakhodet at vestens «normalitetsbegrep», ikke alltid

samsvarer med «normalitetsbegrepet» i andre kulturer. Foreldrene kan ha andre «briller» og tolke

sitt barns utvikling og atferd på en helt annen måte en oss. Det som er innlysende og selvstendig for

oss, trenger ikke være det for foreldrene (og omvendt).

For å kunne trekke meningsfulle konklusjoner i et eventuelt utredningsarbeid vil det derfor være helt

nødvendig å se på minoritetsspråklige foreldrene som spesielt viktige samarbeidspartnere, særlig i

forhold til å kartlegge utviklingshistorie, språkmiljø, erfaringer, interesser og ferdigheter i

hjemmemiljøet.

Vi bør heller ikke prøve å pådytte foreldrene vårt syn, men være i dialog hvor vi forklarer og

begrunner vårt syn, men med utgangspunkt i, og respekt for, foreldrenes ståsted (Egeberg, 2009).

Et godt samarbeid forutsetter først og fremst god informasjon. Foreldrene vil trenge informasjon om

og forklaringer på pedagogiske, medisinske og nevrologiske forhold for å kunne se muligheter og

behov hos barnet, og eventuelt frigjøre seg fra skyld og forlegenhet ( i mange kulturer er en del tema

omkring helse og psykiske lidelser fortsatt forbundet med stor tabu). I samtaler kan det også være

viktig å få frem foreldrenes forventninger, syn på barnehagetilbudet, fremtids- og

utdanningsmuligheter m.m. (Egeberg, 2009).

Her følges enhver tids gjeldende rutiner (internt/eksternt), handlingsveiledere m.m

Barn av nyankomne flyktninger Nyankomne flyktninger er ingen ensartet gruppe, men har forskjellig bakgrunn og har kommet til

landet av ulike årsaker. Mange har måttet flyktet fra konfliktområder og bærer på opplevelser som

vil prege dem hele livet.

I møte med barnehagen kan barn og foreldre ofte ha behov for litt ekstra omsorg, forståelse, støtte

og tilrettelegging. For mange tar det lang tid å finne seg til rette i et nytt land og fremmed kultur. De

fleste som kommer hit som flyktninger har lite kjennskap til samfunnet, språket, barnehagen rolle, og

vårt syn på barn og barndom.

Selv om familiene får god oppfølging av det offentlige, kan ikke dette erstatte tap av støtte fra et

familiært nettverk. Barnehagen blir for mange av flyktningene en (stor) del av et nytt nettverk.

Personalet i barnehagen er kanskje de eneste utenom familien de treffer daglig og som de har

mulighet til å få en tillitsfull relasjon til. Det er viktig at personalet et bevisst sin rolle, ser

mulighetene dette gir og bruker tid på å støtte og veilede familiene slik at de kan få et godt liv i

Norge.

I Haugesund kommune er det etablert et samarbeid mellom Nav (Team Flyktning), PPT og

enkeltbarnehager om mottak og oppfølging av disse familiene. Vær rask med å ta kontakt med

andre instanser, dersom dere ser at familier/barn har behov for særskilt oppfølging.


16

Asylsøkere uten opphold Asylsøkere uten opphold befinner seg i en uavklart livssituasjon. Ofte kan saksbehandlingen ta flere

år. For de fleste vil denne perioden være forbundet med stress, usikkerhet og uro. Får de bli, eller

blir de sendt ut av landet? Asylsøkere har ikke samme rettigheter som flyktninger. De er overlatt til

seg selv i langt større grad (selv om de har kontaktpersoner i mottakssentre). Asylsøkere som har

mottatt avslag på sin søknad, kan dessuten risikere å bli sendt ut av landet uten forvarsel.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at familiens vanskelige situasjon også påvirker barna.

I arbeid med disse barna og familiene er det viktig at personalet støtter og har forståelse for

situasjonen de er er, uten å gå inn på forhold og diskusjoner knyttet til selve saksbehandlingen.

Det kan allikevel være lurt å snakke med foreldrene om: - Hvor langt de er kommet i sin søknadsprosess. Vet de når de kan forvente svar? Hvilket svar

forventer de? Fremtidsutsikter? - Hva vet barna om familiens situasjon?

Forslag til og aktiviteter og nettressurser :

- Startpakke: Billedkort til bruk når barna ikke kan norsk. Brukes til å skape trygghet, gi

oversikt over dagene og som støtte i tilegnelsen av norskspråket (kontakt spes.ped teamet)

- Prosjekt Ekrene. Fokus på varierte opplevelser som utgangspunkt for språkstimulering. Det

kan søkes tilskuddsmidler til utgiftsdekking.

- Bruk biblioteket. Da kan barna selv finne frem til bøker av interesse. Biblioteket kan også

være behjelpelig med å skaffe bøker på andre språk (Deichmanske)

- Markering av FN-dagen 24. oktober

- Markering av mormsålsdagen 21. februar

- Arbeide med FNs konvensjon om barnets rettigheter (i barnegruppen og personalet).

Hvordan kan den omsettes i praksis?

- Markere ulike høytider (de som er representert i barnehage)

- M.m.

NettressurserUtdanningsdirektoratet (egne nettsider for arbeid med minoritetsspråklige):

www.udir.no

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO):

www.nafo.hioa.no

Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI):

www.imdi.no

Det flerspråklige bibliotek:

www.dfb.deichman.no

http://www.udir.no/

http://www.nafo.hioa.no/

http://www.imdi.no/

http://www.dfb.deichman.no/


17

Lær meg norsk før skolestart:

www.lærmegnorskførskolestart.no

Eventyr på forskjellige språk:

www.trolliord.net

Snakkepakken:

www.snakkepakken.no

Læringsressurs:

www.hundespor.no

Kulturbro forlag:

www.kulturbro.no

Mantra Lingua (bøker, nettressurser på flere språk)

www.mantralingua.com

Tips til gode APP`er (nettbrett):

- Språkapp (språkkisten)

- http://blogg,nacka.se/skolor/ipadsiforskolan

- BookCreator (lage bok)

- Se og si (ordforråd)

- Puppet Pals (fortellinger, engelse)

- Garmans sommer (opplesning)

- ABC-hjulet (bokstavtrening)

- Kule ting (for ulike aldersgrupper)

- Hjulene på bussen (sang)

- Se min kjole (sang)

- Villa Villekulla (Pippi)

- Karsten og Petra (opplesninger)

- Pekbok (svensk)

- Lite (pekebok med ulike lyder, små barn)

- Dice (telling)

- Kvitre (ulike fuglelyder)

- Toca Bocka (ulike aktiviteter, yrke/samfunn)

- Tegneapper: Tegnebrett, Colors, Coloring, Draw Free

- Troll I ord

http://www.lærmegnorskførskolestart.no/

http://www.trolliord.net/

http://www.snakkepakken.no/

http://www.hundespor.no/

http://www.kulturbro.no/

http://www.mantralingua.com/

http://blogg,nacka.se/skolor/ipadsiforskolan


18

Litteratur Egeberg, E. (2009). Minoritetsspråklige med særskilte behov. En bok om utredningsarbeid. Oslo: J.W

Cappelens Forlag AS.

Eidhamar, G. (7. opplag 2012). Små mennesker, stort mangfold. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.

Gjervan, M., Andersen, C., & Bleka, M. (2012). Se mangfold! Oslo: Cappelen Damm AS.

Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2006). TEMAHEFTE om språklig og kulturelt mangfold. Oslo:


Kunnskapsdepartementet. (2009). TEMAHEFTE om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen.

Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2013). Meld.St.24. Fremtidens barnehage. Oslo:


Sandvik, M., & Spurkland, M. (2009). Lær meg norsk før skolestart. Oslo: Cappelen Damm Akademis.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Språk i barnehagen. Mye mer enn prat. Utdanningsdirektoratet.

ressurshefte for arbeid med minoritetsspråklige …...personale ts kompetanse og holdninger,...

Documents