HARD FUN

TEMA:

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

LUKSUS TIL FJELLS

SLIK MOTIVERER DU I NEDGANGSTIDER

NÆRINGSLIVET

Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen.Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge.For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual.NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

NUMMER_02_2009

INNHOLD

Tema for månedens magasin er små og mellomstore bedrifter. Vi er opptatt av å skape god dialog med våre kunder. I til­legg ønsker vi å legge til rette for arenaer hvor kunder kan treffe bedrifter i samme bransje og utveksle erfaringer. I maga­sinet kan du lese om hvordan våre rådgivere jobber med bedrifter i dette segmentet.

I usikre tider kan det lønne seg å lease utstyr fremfor å eie. Få er klar over at det meste av ut­styr kan leases. Spør oss der­som du går med leasingplaner!

Året 2009 fikk en tøff start for mange bedrifter. I travle peri­oder er det ekstra viktig å koble av. Flere nordmenn velger nå å feriere i eget land, og benytter seg av aktiviteter som byr på fart og spenning. Vi gir deg tips til hvordan du kan motivere dine ansatte og hva du kan gjøre på neste teambygging.

Som markedsansvarlig for bedrifts­markedet er det svært tilfreds­stillende å se at 9 av 10 kunder anbefaler SpareBank 1 SR­Bank videre. Det viser en under­søkelse besvart av 350 av ban­kens største bedriftskunder. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss slik at du skal få en god kundeopplevelse.

Riktig god sommer!

Med vennlig hilsenHelge ImsKonsernmarkedssjef Næringsliv SpareBank 1 SR­Bank

Tett på næringslivet Tidsskrift fra SpareBank 1 SR­Bank som retter seg mot næringslivet i konsernets markeds­område Ansvarlig utgiver: Helge Ims Redaktør: Trine Lunde Redaksjon: Helge Ims, Trine Lunde og Oktan Apropos Forsidefoto: Otto Prestmo Trykk: Grafo Utforming: Oktan Apropos AS.

NUMMER 02 2009

18VINNER PÅ PENSJON Vikingspillerne tenker fremover

TREKKER TURISTENE Sandvolleyballen skaffer markedsføring

4TAPASKONGENSuksessen i Bergen

14

9KOMPISSUKSESSEN SESSION

Venner og kolleger

TEMA: SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTERBANKENS VIKTIGSTE KUNDER PRO-bedriftene 3RÅDENE DU TRENGER Fordeler som PRO-kunde 6LEASING Enkelt, lønnsomt og fornuftig 7

SMÅSAKER OG TRENDER Proffe e-poster 8PORTRETTET Erik Sevild 9NYSTEMT PÅ ULRIKEN Landemerket har fått en ny vår 12SISTE BRØYTESTIKK Smart oppfinnelse 16AKTUELT Nytt fra SpareBank 1 SR-Bank 17GIR ET HÅP I KENYA Fra bank til barnehjem 20ACTION FRISTER TIL FJELLS Nye krav fra fjellturistene 22MOTIVASJON – ET LEDERANSVAR? Organisasjonspsykologen svarer 23

– Lederne i små og mellomstore bedrifter besitter mye kompetanse, og brenner ofte for fagfeltene sine. Det er viktig for oss å forstå hvilke behov PRO-kundene våre har, slik at vi kan skreddersy produkter som frigir tid for travle ledere, sier Erik Sevild, direktør for forret-ningsutvikling i SpareBank 1 SR-Bank.

– Gjennom PRO-konseptets grunnpakke får du de mest vanlige banktjenestene som småbedrifter trenger. Disse inkluderer Driftskonto, Bedriftsnett, elektronisk meldings-

tjeneste og betalingskort. Produktene skal gjøre arbeids-dagen mer effektiv, forklarer Sevild.

Noe av det viktigste for PRO-kunder er å bli del av et faglig nettverk. Banken har som mål å tilrettelegge for gode arenaer for kunnskapsdeling.

– PRO-skolen er utviklet for å gi bedriftsledere faglig påfyll og nye kontakter. I tillegg arrangerer vi ARENA-møter hvor vi har som mål å samle kunder til spen-nende foredrag, sier Sevild.

KOMPETENT RÅDGIVNINGGode relasjoner er bindeleddet mellom banken og kundene. Bankens rådgivere har kunnskap fra ulike bransjer og virksomheter, og ønsker å være strategiske rådgivere for bedriften.

– Vi ønsker å være en nøytral sparringspartner for kundene våre. De skal få den oppfølgingen de trenger, enten i stolen eller over telefonen, påpeker Sevild.

Finanskrise kan være tøft for en sårbar bedrift. Over-blikk over situasjonen er viktigere enn noen gang.

– I disse tider er det viktig med effektive systemer for betalingsformidling som gir god oversikt over likvidi-teten. Dette gjør driften mer forutsigbar. I tillegg bør bedriften bygge seg opp en bufferkapital, anbefaler Sevild.

TEKST: TRINE LUNDE FOTO: MARIE VON KROGH OG MAX JOHNSON

Små og mellomstore bedrifter, også kjent som PRO­kundene, er et spen­nende segment for Spare­Bank 1 SR­Bank.– Vi ser det som vår opp­gave å gi bedriftslederne mulighet til å gjøre det de er best til – nemlig å utvikle virksomheten sin, sier direktør Erik Sevild.

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

VÅRE VIKTIGSTE KUNDER

3

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

BEVARER VENNSKAPET OG SUKSESSEN: – Alle som jobber for oss, brenner for sporten, sier daglig leder Bjarne Bergsaker (t.v.) og kjedesjef Trond­Erik Husvæg i Session.

KOMPISER MED SUKSESS

BRETTSPORT LANDET RUNDT // Session karakteriseres som markedets ledende brettsportsbutikk. // Etablert i Stavanger i 1988. // Har i dag 15 butikker over hele landet, fra Kristiansand til Trondheim. // Hovedkontor på Mariero i Stavanger // Har 100 medarbeidere som alle er aktivt engasjerte i brettsportmiljøet. // Sponser utøvere. // Involvert i konkurranser og arrangementer. // Påvirker politikerne når det gjelder etablering av skateparker, snowboardanlegg og støtte av utøvere.

– Gutta i Session har et tydelig felles mål – Man kan se at gjengen i Session har kjent hverandre i mange år. De er veldig på nett, og brenner for det samme, noe som nok gjør det enklere å jobbe for et felles mål, sier Sessions rådgiver Thomas Fleck i SpareBank 1 SR­Bank.

Han følger Session tett i sin rolle. – Jeg har inntrykk av at lederstrukturen er veldig ryddig, men at teamfølelsen også er sterk. Jeg tror sjelden ledergruppa går inn for noe som resten av gjengen er imot. Likevel er ikke ledelsen redd for å følge opp butikkene tett. De lar aldri noe skli ut, og er ikke redd for å snu helt om på driften dersom noe ikke fungerer, observerer Fleck.

– Hvis jeg stikker til Ålsheia en søndag for å kjøre snowboard, ender jeg nesten alltid opp med å henge med noen fra jobben, sier Bjarne Bergsaker, daglig leder i brettsportkjeden Session. På lands-basis har kjeden rundt 100 medarbeidere, hvorav 10 jobber på hovedkontoret i Stavanger. De fleste tilbringer med glede både fritid så vel som arbeids-tid sammen. Når nysnøen faller i fjellet, stenger gjengen like gjerne kontorene og stikker opp i bakken. Flere av de ansatte over hele landet møtes i brettsportkonkurranser, medarbeiderne er involvert i forskjellige surfe-, skate- eller snow-board-events, og alle er aktive brettsportsutøvere på fritida. Med andre ord: her går vennskap og profe-sjonelt samarbeid hånd i hånd. Uten at de ansatte går lei av hverandre.– Hos oss er ikke julebord og personalfester et ork! Det skal vel omtrent bare et bryllup til for at noen ikke kommer på jobbfest, sier Bergsaker.

INTERESSEN GIR TRYLLEFORMELEN – Bjarne var mitt idol da jeg var liten, sier kjedesjef Trond-Erik Husvæg. Bjarne Bergsaker har som flere av de ansatte vært aktiv konkurranseutøver. Han er overbevist over at konkurranseinstinktet internt i staben har dyrket frem en fordelaktig bedriftskultur.– Det handler om å alltid presse seg selv og å utvikle seg selv, både ovenfor andre og ovenfor seg selv.

Konkurranselysten er ikke det eneste de ansatte har felles. Bergsaker tror en tydelig definert ideo-logi har vært trylleformelen for Sessions suksess.– Alle som jobber for oss, skal ha en ekte, genuin interesse for brettsport. Vi ender stort sett alltid

opp med å rekruttere nyansatte som allerede er inne i miljøet, fordi de forstår hva det er Session dreier seg om. Når alle brenner for det samme, er det enkelt å jobbe for det samme målet, nemlig alt skal bunne i og støtte brettsportaktiviteter. – Da blir uenigheter om for eksempel butikkdriften teknikaliteter som vi raskt blir enige om, sier Husvæg.

– VIKTIG Å VÆRE PROFFI Session legges det vekt på at entusiasmen ikke skal drukne under arbeidslivets mange prosaiske aktiviteter. Derfor drar de til fjells når det er nysnø, og derfor innleder de seminarer og kurs med noen timer i bakken. Husvæg er ikke redd for at pliktene på jobben skal drepe gleden ved sporten.– Du får jo så mye inspirasjon av en dag på fjellet at du er toppladet for fem uker med hardt arbeid i etterkant.

At de ansatte trives, beviser en svært lav turnover. Flere av studentene som tidligere har jobbet i butikkene, fortsetter som deltidsansatte også etter at studietiden er forbi og de har fått jobb i andre bransjer.– Vi har mange ingeniører med fete lønninger og gode jobber som velger bort overtidsarbeid til fordel for å jobbe for oss, smiler Bergsaker.

Han ser allikevel utfordringer ved at personlige og profesjonelle relasjoner er så nært knyttet sam-men. – Lønnsforhandlinger og spørsmål rundt karriere er ofte utfordrende når man kjenner folk såpass personlig. Da må man kunne legge vennskapet til side og snakke om sak.– Det er viktig å opptre profesjonelt, selv om man er venner i tillegg, sier Husvæg.

En genuin interesse for det de holder på med, evnen til å skille person og sak, og impulsturer til fjells midt i arbeidstida. Slik beholder gjen-gen i Session vennskapet og suksessen.TEKST: ELISABETH RONGVEDFOTO: ANNE LISE NORHEIM

Han har følgende råd til bekjente og venner som skal starte bedrift sammen:

Ryddige forhold og enighet er ekstra viktig når man starter bedrift med noen man har et personlig forhold til fra før, mener etablererrådgiver Einar Talgø.

Å starte bedrift med kompiser: – Ryddighetekstra viktig.

Husk den formelle biten. Den er kanskje ekstra viktig når man har et uformelt forhold fra før.

Inngå entydige avtaler om eierskap, risiko og ansvar, og legg stor vekt på å avklare hvem som gjør hva i bedriften. Vær tydelig på hva man ønsker og hvordan man ønsker å gjøre det. Man blir fort skuffet dersom man har trodd at partneren har samme forventninger som en selv, og så viser det seg å ikke stemme.

Når nysnøen faller i fjellet, stenger gjengen

like gjerne kontorene og stikker opp i bakken.

Thomas Fleck

4

– Leasing er en finansiell ordning som muliggjør lønnsom satsing uten at en tar opp lån. På denne måten kan både nye og etablerte virksom-heter styrke sin konkurranseevne, sier Bent Lie (bildet), markedssjef i SpareBank 1 SR-Finans – et heleid datterselskap av SpareBank 1 SR-Bank.

Lie oppsummerer fordelene i følgende punkter:

1. Leasing binder ikke kapital, og det er enkelt å håndtere utgiftene regnskapsmessig.

2. Ett månedlig leiebeløp, og investeringen er ikke aktiv i regnskapet.

3. Raskere utgiftsføring og skattemessige fordeler. Leien løper vanligvis fast, men den kan tilpasses inntektene, for eksempel på utstyr og virksomhet som er sesongbetont.

4. At investeringsselskapet eier utstyret, betyr at en leasingavtale ikke går ut over bedriftens mulighet til å stille sine øvrige eiendeler som pantesikkerhet.

BREDT SPEKTERAksjeselskaper og enkeltmannsforetaker, konserner og bønder; kundespekteret er vidt. Det samme er utvalget

av det som kan leases. Alt fra helikoptre til grave-maskiner, biler, kraner og store CNC-maskiner tilbys. Kort fortalt; alle drifts- og anleggsmidler som kan skilles ut som egen enhet og avskrives.

MARKANT OPPGANGI 2008 solgte SpareBank 1 SR-Finans leasingavtaler for rundt 1,9 milliarder kroner. Det er en oppgang på mer enn 30 prosent, sammenliknet med året før.

– Økningen er formidabel. Vi er på høyde med de som leaser mest i landet – og det via egne selgere. Det første halvåret i 2008 ga oss en god start, og selv om markedet bremset opp etter det, har vi klart å holde trykket, forteller Lie, og gir den dyktige staben mye av æren.

DET ER BRUKSRETTEN TIL MODERNE MASKINER OG UT STYR SOM SKAPER VERDIER – IKKE EIENDOMS­RETTEN. DET HAR SATT SVING PÅ LEASINGMARKEDET.

ENKELT, LØNNSOMT OG FORNUFTIG

TEKST: SILJE HERGETILLUSTRASJON: NINA BØRKE

DE MEST VANLIGE LEASINGOBJEKTENE ER :

­ Produksjonsutstyr­ Gravemaskiner / anleggsmaskiner­ Lastebiler, vare­ og personbiler­ Traktorer og andre landbruksmaskiner

SpareBank 1 SR­Finans, som er et heleiet datterselskap av SpareBank 1 SR­Bank, er våre spesialister på leasing. Selskapet driver med factoring, leasing, lån og salgspant­ finansiering. Ta kontakt med vårt kundesenter på telefon 02008 for mer informasjon.

Mer info finner du på www.sr­bank.no/naeringsliv

LEASING

BLI PRO-KUNDEVIL DU AT DIN BEDRIFT SKAL SPARE TID OG PENGER? GJENNOM PRO FÅR DU PERSONLIG RÅDGIVNING OG EN SKREDDERSYDD BANKLØSNING.RESULTATET ER AT DU FÅR MER TID TIL ANDRE OPPGAVER.

DRIFTSKONTO dekker bedriftens behov for daglige inn­ og utbetalinger. Du får bedre rente med driftskontoen i PRO enn ved standard prisliste.

BEDRIFTSNETT er en skreddersydd nettbankløsning for bedrifter.

ELEKTRONISK MELDINGSTJENESTE gir deg en automatisk e­post når bedriften får en innbetaling på konto.

BETALINGSKORT gjør at du kan foreta innkjøp på vegne av bedriften.

PRO kan utvides med en rekke tjenester for bedrifter med litt større behov. I tillegg til finansielle produkter, tilbys også skade­, person­ og pensjonsforsikring.

– Mange bedrifter gjør det bra om dagen, men de som har tøyd strikken for langt opplever nå at det må justeringer til, sier Ole Hinna i SpareBank 1 SR-Banks avdeling for små og mellomstore bedrifter. – Mange la i fjor eller forfjor til rette for en vekst som ikke kom, og sitter kanskje i dag igjen med for eksempel dyrere husleie, for mange ansatte eller en ordrereserve med kortere tidshorisont. For mange er det viktig å ta kontakt med oss i banken så tidlig som mulig slik at vi sammen kan se på løsninger, supplerer hans kollega Lene Bø.

MYE ERFARINGHinna, Bø og deres kolleger i banken som jobber med små og mellomstore bedrifter, også kjent som PRO-

kundene, har tilsammen et solid fundament av kunn-skap, erfaring og kompetanse som kommer nettopp disse bedriftene til gode.– Fordelen med å bruke oss er at vi er lokale og jobber tett opp mot kundene. Hver rådgiver har sin portefølje med kunder som de har jevnlig og nær kontakt med, sier Hinna. – Hva kan kundene forvente når de tar kontakt med dere?– Vi har mye kompetanse internt. Avdelingen har råd-givere med spesialkompetanse innen flere fagfelt og mange års fartstid i banken. Dette betyr at vi høyst sann-synlig før har vært borti en lignende problemstilling som den hver enkelt kunde presenterer. Med andre ord kan vi høste av hverandres erfaring.

PRO-KUNDERPRO heter SpareBank 1 SR-Banks konsept for små og mel-lomstore bedrifter. – I PRO har vi samlet de viktigste banktjenestene og produktene som er nødvendige for småbedrifter. I tillegg får man tilbud om å delta på ulike arrangementer som for eksempel PRO-skolen og nettverkskvelder.

TEKST: ELISABETH RONGVEDFOTO: MARIE VON KROGH

UANSETT OM DU GJØR DET BRA ELLER BEGYNNER Å KJENNE AT SKOEN TRYKKER: SPAREBANK 1 SR­BANK HAR RÅDGIVERE SOM ER SPESIALISTER PÅ SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER.

Gir rådene du trenger

PRO: Ole Hinna og Lene Bø jobber med små og mellomstore bedrifter.

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

Vinreiser Kunne du tenke deg å få oppleve sensommeren i Østerrike, med vakre vingårder og karakterfulle viner? Er du nysgjerrig på Catalonias rike vinkultur, eller drømmer du om å utforske Piemonte i Italia, kanskje det mest personlige vindistrikt i verden i følge vinkjennere? Da bør du sjekke ut In Vino Veritas. De tilbyr flere ulike vinreiser for høsten 2009, i tillegg til en rekke forskjellige vinkurs. Alle foredrag/vinkurs ledes av erfarne foredragsholdere med fagutdannelsen sommelier/vinkelner fra Gastronomisk Institutt – med formidlingsglede for vin og matkunnskap.LES MER PÅ VINFOREDRAG.NO

Flere vil bli gründereStadig flere rogalendinger ønsker å starte egen bedrift, og økonomiske nedgangs-tider er sannsynligvis grunnen til det. Etablererrådgiveren Skape.no i Stavanger har opplevd en stadig større pågang av folk som vil på kurs for å lære hvordan man starter for seg selv.– Antallet kursdeltakere har steget med nesten 60 prosent fra i fjor til i år. Med økt usikkerhet i arbeidsmarkedet fremover ser vi tydelig at pågangen til våre tjenester for etablerere er større nå enn i fjor, sier daglig leder i Skape.no, Einar Talgø.

Proff e-postSlik skriver du proffe e-poster i følge det amerikanske magasinet Harvard Business Review: * Oppmuntre til handling. Spør deg selv: Oppmuntrer denne e-posten til handling? Hvis ikke – hvorfor sender jeg den?* Det viktigste først. Du har ofte lite tid, regn med at den som mottar e-post fra deg har det på samme måte. Bruk ikke for mye plass på utenomsnakk. Spør deg selv: Forstår mottakeren budskapet etter å ha lest tittelfeltet og den første linjen? Hvis ikke, hvorfor formulerer du deg slik at de må gjette?* Ikke forutsett at mottaker vet. Selv om dere jobber i samme bransje, ikke forutsett at mottakeren kjenner til alle bakgrunnsfakta og scenarier. Styr unna forkortelser og snever terminologi. Spør deg selv: Stoler jeg for mye på at mottakerne vet det jeg synes de bør vite? Skjuler jeg ubevisst informasjon for dem?* Tenk klart før du sender. Gjør jobben lettere for mot-takeren: Vis tydelig hvilket standpunkt du har og hva han eller hun bør bruke tid på. Spør deg selv: Gir e-posten et tydelig bilde av hensikten min og en mulighet for leseren til å gi tilbakemelding? (KILDE: CHEF.SE)

SMÅSAKER &TRENDER

Verdens mest etiske bedrifterDa et amerikansk magasin kåret verdens mest etiske bedrifter fant de plass til én norsk bedrift.

Magasinet Ethisphere har laget en liste over de 99 mest etiske selskapene i verden, basert på bedriftenes score på flere parametre, som bedriftens samfunnsansvar (CSR), ledelsens fokus på etikk og samfunnsansvar, ordninger for varslere og lignende.Blant bedriftene som får en plassering på listen er Toyota, BMW, Dell og Google.Statkraft er det eneste norske selskapet på listen. Fra Sverige kom IKEA og Svenska Cellulosa med, fra Finland Stora Enso, og fra Danmark de to bioselskapene Novo Nordisk og Novozymes. Kriterier som oppsigelser og lederlønninger er ikke med i vurderingen av selskapene.(KILDE: UKEAVISEN LEDELSE)

8

9

1 49 8

96

9

9 6

3

4

1

8

1

75 8

6

76

9

1

SU

DO

KU

4

2

79

7 5

– Vi gikk nesten konkurs før åpning. Men takket være hardt arbeid og knallgod mat har vi økt om-setningen hvert eneste av de 11 årene vi har eksistert, sier Bergens ukronede “tapaskonge” Trond Kjellevold. Ideen til en bergensk tapasrestaurant hadde han i magen da han kom hjem etter noen år i Spania på åttitallet. Etter noen år som dørvakt og bartender tok han steget og startet restauranten Escalón i 1998.

Kjellevold måtte kjempe mot skeptiske politikere og negative restaurantkritikere i begynnelsen. Tapas fortjente ikke betegnelsen mat, mente byens myndigheter, og skjenkebevilgningen lot dermed vente på seg. I tillegg ble tapas karakterisert som en døgnflue det ikke var verdt å bry seg noe videre om. Men byens nysgjerrige gjester var av en annen oppfatning. Nå har restauranten blitt kjent som ett av stedene du “må” besøke når du skal til Bergen. Escalón har fulle bord nesten hver kveld, og om-setningen har steget fra 3 millioner det første året til 35 millioner i fjor – fordelt på Escalón, Lille Escalón og Escalón catering.

– Escalón er en god ambassadør og en viktig signalkunde for banken. Kjellevold hadde neppe lykkes uten dyktighet, en enorm stå-på-vilje, gründerånd og en god porsjon stahet, sier banksjef Kjell Ivar Bruvik i SpareBank 1 SR-Bank i Bergen.

– Uansett hvor dårlig økonomi vi har hatt, har vi alltid sendt kokkene årlig til Spania på inspirasjons-tur, sier Kjellevold. Det har satt sitt preg på den innholdsrike menyen: sprøstekte bacondadler, fylte paprika, kamskjell med aprikos, lam med solbærkompott … Menyen gir vann i munnen, og Kjellevold kan i dag stolt oppsummere suksessen: – Nå blir vi kopiert av andre restauranter. Det er en ære!

Stor butikk for små retter

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

TEKST: ELISABETH RONGVEDFOTO: MARIE VON KROGH

8 9

FAKTAErik Sevild, 49

Sivilstatus: Gift, to sønnerYrke: Direktør for forret-ningsutvikling, Bedrifts-marked, SpareBank 1 SR-Bank Forretningsut-vikling og strategi, samt overordnet ansvar for risikofri inntekter.Bosted: Madla, StavangerPå nattbordet: Autofil og en og annen krimSkjult talent: Gitarspill

KUNSTEN Å IKKE BEGRENSE SEG ERIK SEVILD TILBRAKTE STORE DELER AV BARNDOMMEN I EN BIL SOM STO I RO. STILLE­STÅENDE HAR HAN ALLIKEVEL ALDRI VÆRT.

TEKST: ELISABETH RONGVED FOTO: MARIE VON KROGH

– Først ga jeg ungene Facebook-forbud. Men nå har jeg listet meg inn på Twitter. Så jeg måtte oppheve forbudet. Erik Sevild har i følge ham selv ”en ekstrem risiko aversjon.” Det er kanskje ikke uten grunn at han, i tillegg til å være direktør for forretningsutvikling i bedriftsmarked, også har overordnet ansvar for risikofri inntekter i SpareBank 1 SR-Bank. Skepsisen for Facebook har imidlertid forsvunnet. Nå er han faktisk i gang med å lage et lignende nettverk for medarbeiderne. – Jeg hadde masse fordommer, men nå drømmer jeg om at de ansatte skal bli like ivrige på intern-nettverket som de er på Facebook. Det er et fantastisk forum for å diskutere og dele kunnskap.

KUNST OG KULTURERDirektørstillingen på Bjergsted har Sevild hatt i ett år; karrieren begynte i 1986. Som med de fleste ting i livet, var det hele en tilfeldighet.– Egentlig ville jeg bli kunstfotograf. Jeg dro til USA som 21-åring for å kjøpe kamera, og kom inn på studier der. Men Lånekassen sa nei. Så da måtte jeg ta businessfag for å få rett til den månedlige sjekken. Men jeg tok faktisk noen vekttall i kunstfotografi også.

Hvis en av hans medstudenter skulle oppsummert en nord-mann, hadde han nok landet treffende nær en beskrivelse av Sevild: Blond i håret, blå i blikket, med en anelse beskjedenhet bak det vennlige smilet. USA-oppholdet, med sin noe rabiate utadvente kultur, tvang den tilbakeholdne unge mannen fra Løkkeveien til å stikke hodet frem. Det internasjonale tilsnittet var lenge en viktig del av karrieren. – Det som slår en i utlandet, er hvor uendelig smått alt er i Norge. De fleste nordmenn er flinke til å bygge personlige relasjoner internasjonalt. Men vi nedprioriteres stadig vekk fordi vi ganske enkelt er for små.

EN TIME I STAVANGER, TO PÅ JÆRENEtter bachelorgraden fulgte studier i internasjonal ledelse i Arizona. På timeplanen sto krysskulturell kommunikasjon. En kompetanse som fremdeles er aktuell, selv om Sevild i jobb-øyemed nå stort sett holder seg innenfor fylkesgrensen. – Kulturforskjeller kan være så mangt. Har du et møte i Stavanger, regner du med at det tar en time. Drar du til Jæren, setter folk av to. Det legges større vekt på å bli kjent.

Man må ha antenner over alt, og man må lytte, forstå og respektere forskjellene. Å forstå hvordan kunden tenker er vår aller viktigste oppgave.

Der mener han SpareBank 1 SR-Bank har en egen styrke i forhold til konkurrentene.– Vi får jo høy score på relasjoner. En stor grunn til det er at vi er lokale. Kundene kjenner oss, og det gjelder også ledelsen. I andre banker er de gjerne bare et navn i Oslo. Våre ledere er synlige.

LAKS OG SNURREDASS Sevilds stillingsbeskrivelse er en andpusten affære. Like impo nerende er lista over andre engasjementer. Erfaring fra sameie, bilverksted, barnehage og skisport er ramset opp under ”annet” på cv-en. Det siste han var involvert i, var Fiskeeigerlaget på Tengs, hvor de fikk Bjerkreimselva til å bli en av Norges beste lakseelver.– Av en eller annen grunn blir jeg alltid satt som kasserer. Men etter hvert oppdager de andre alltid at sånne stille og rolige bankfolk faktisk kan tenke litt strategi også.

Direktøren var visstnok en hårsbredd fra å få jobb i New York City som 25-åring.– Men så innså jeg at husleien ville bli tre ganger så stor som lønna.Ombestemmelsen hadde også en del å gjøre med en dame hjemme i Stavanger. Kona Torill er hovedgrunnen til at Sevild vendte tilbake til sin barndoms by, der han vokste opp i en bilforretning på Løkkeveien.– Når barnehagen var ferdig for dagen, var det salgssjefen som hentet meg. Så satt jeg og lekte i en bil i bilhallen i et par timer, til far var ferdig for dagen. – Det høres ut som en drømmebarndom?– Det var jo det!

Når Sevild snakker om slekta, er det som å høre på en oppsummering av Stavangerhistorien. Sardiner, shipping – og bil. En del av morsarven er i dag i hans eie:– Akkurat nå er jeg i gang med å demontere snurredassen. Vi snakker om hytta. Vi kunne sagt at vi ”selvsagt” snakker om hytta, slik tilfellet er med de fleste direktører. Men det er faktisk ikke så selvsagt i dette tilfellet. Det var den risikoaversjonen igjen. For ordens skyld: Det er ikke ei ferdighytte i et hyttefelt vi snakker om her. Da Sevild for noen år siden kjøpte familiehytta på Naustvik på 200 kvadratmeter, med 16 mål tomt, strandlinje og noe som en gang var både tennisbane og crocketbane, var prisen så høy at Rogalands Avis straks var på tråden. – Å kjøpe ut familiehytta er noe av det jeg er mest stolt over å ha turt. Hadde ikke jeg kjøpt den, hadde jeg vel sittet i en campingvogn i dag.

Erik Sevild

10 11

EIENDOMSUTVIKLER CHRISTIAN FOSS HAR GJORT DET TIL SIN EKSPERTISE Å SKAPE GULL AV GRÅSTEIN. NÅ ER DET ULRIKEN SOM SKINNER PÅ NY.

NYSTEMT PÅ ULRIKEN

TEKST: ELISABETH RONGVED FOTO: MARIE VON KROGH

En utsikt som tar pusten fra oss formelig brer seg frem under gondolen. De bergenske landemerkene åpen-barer seg etter hvert som vi langsomt stiger oppover fjellsiden i den gule vogna. Det buldrer fra maskineriet, kiler i magen.Med sine 643 m.o.h. ruver toppen som Bergens kanskje viktigste landemerke. Nå fremstår den klassiske Ulriken-opplevelsen i ny drakt. De samme røde og gule vognene frakter folk opp og ned, men ellers er det meste nytt – fra inngangspartiet til restauranten på toppen.

CAMPINGVOGNER I HELIKOPTER– Det har gått i et utrolig tempo, sier eier av Ulriken 643, eiendomsutvikler Christian Foss. Rett før jul i fjor ble byggesøknaden godkjent av Bergen kommune og allerede 1. mai åpnet banen – nyrestaurert fra a til å og med butikk, bar og restaurant på toppen. Ikke mange hvilepausene, med andre ord!

– 3. januar fikk vi opp et helt team fra Sveits, hvor de virkelig kan gondolbygging. Vi fraktet både tre camping-vogner og alt av materialer opp med helikopter, og har jobbet dag og natt. I sluttspurten måtte jeg bare sende bort familien min, for da var det jobbing døgnet rundt, sier Foss.

PÅ BERGENS TAK: 1.mai åpnet Ulriken643, nettopp 643 meter over det bergenske hav. Fra restaurant Sky:skraperen har du fenomenal utsikt.

– SpareBank 1 SR-Bank en naturlig partner.– Det var naturlig å velge SpareBank 1 SR­Bank og SR­Finans som mine samarbeidspartnere i nyutviklingen av Ulriken, sier Christian Foss. – Jeg har god erfaring med banken fra tidligere. De forstår kundens behov, og er pragmatiske og løsningsorienterte. I tillegg har de alltid vært tilgjen­gelige, også når vi jobbet til litt uvanlige tider i sluttspurten av prosjektet!– Vi er stolte over å være med på et sånt flaggprosjekt for Bergen, særlig fordi vi er relativt nye i byen. Vi har tro på at Ulriken643 vil bli en suksess, sier rådgiver Rune Tovsrud i SpareBank 1 SR­Bank. Han jobbet sammen med Trond Lægreid i SR­Finans for å finne de beste løsningene for kun­den. Noe ble leaset, andre ting kjøpt inn.

LANGE KØERDet halsbrekkende tempoet og de 34 millionene Foss har investert har så langt vist seg å være vel anvendte timer og penger. Ved åpningen sto bergenserne i kø, og bare en uke etter åpning hadde Foss solgt arrangementer til næringslivet for over to millioner kroner.– Og det før vi hadde begynt å markedsføre kurs- og konferansetilbudet, sier han.

TEFTEiendomsutvikleren har en egen teft for å finne tilsyne-latende håpløse tilfeller og snu dem til suksesser. – Jeg liker å ta utgangspunkt i eksisterende bygg som omdømmemessig er nede for telling, sier han. Erfaringen har han høstet fra blant annet omdannelsen av slitte Skogen Hotell til dagens populære Crowded House og Soho kitchen & lounge; renovasjonen av Thon Hotell Sandviken og etableringen av EgerShop-ping i Egersund. Foss medgir dog at Ulriken643 – som er det offisielle navnet på prosjektet – foreløpig er

kronen på verket. – Jeg er veldig stolt av dette, men så har jeg vært heldig å samarbeide med utrolig mange flinke folk. Vi har lyttet til alle som har hatt ønsker for Ulriken, som Bergen Turlag, idrettslag og riksantikvaren. Vi er sikre på at resultatet representerer bergensernes ønsker.

GODT SAMARBEID: – Det var naturlig å velge SpareBank 1 SR­Bank sier eiendomsutvikler Christian Foss (midten). – ... og vi er stolte over å være med, sier rådgiver Rune Tovsrud (t.v.) og Trond Lægreid i SR Finans.

TRADISJON: Gondolene Perle og Bruse er endelig i gang igjen!

GJENNOMTENKT DESIGN: Norske naturmaterialer i kombinasjon med moderne design preger restaurant Sky:skraperen.

ULRIKEN ER MED SINE 643 METER OVER HAVET DET HØYESTE AV BERGENS BERØMTE SYV FJELL.

GONDOLBANEN BLE ETABLERT I 1962, OG OPPLEVDE TIDVIS DRIFTSSTANSER FREM TIL DEN BLE STENGT I 2006.

I 2008 INNGIKK CHRISTIAN FOSS OG BERGEN KOMMUNE NY FESTEAVTALE.

CHRISTIAN FOSS EIER 75 PROSENT AV ULRIKSBANEN GJENNOM SELSKAPET SUBSTANSIA AS.

ULRIKEN643 BESTÅR AV GONDOLBANEN, BUTIKK, RESTAURANT OG BAR, OG TILBYR KURS­ OG KONFERANSEMULIGHETER OG ARRANGEMENTER FOR BÅDE NÆRINGSLIV OG PRIVATPERSONER

”Jeg liker å ta utgangspunkt i eksi-

sterende bygg som omdømmemessig

er nede for telling.”

1312

VISER OSS FREM TIL VERDEN

– Før kunne man låse hotellrommene i Stavanger ved sankthans og åpne dem ved skolestart, sier Odd Langhelle, daglig leder i World Event. Sandvolleyballsjefen spøker nok litt – men en kjerne av sannhet er det nok i utsagnet. På tidlig nittitall var ikke Stavanger akkurat viden kjent for sitt sydende uteliv, selv ikke på sommeren. Men så skjedde det noe. Sandvolleyballen setter startskuddet for en sommer fullpakket av arrangementer og festivaler, flere av det ambisiøse slaget. Og det har en positiv effekt også på lengre sikt.

– Den enorme mediedekningen som sandvolleyballen får, har en betydelig markedsføringseffekt for regionen vår, sier leder i Næringsforeningen, Jostein Soland. Han minner om at både NRK, Eurosport og en rekke andre internasjonale medier følger byen tett under turneringen. Bare NRK vil sende 70 timer fra Stavanger under de ti dagene kampene spilles. – Det er spesielt å ha et så svært arrangement i et lite bysenter. Vi får vist frem de fantastiske omgivelsene våre. Turneringen er med på å markedsføre opplevelser for cruisepassasjerer, innflyt-tere, innfødte og spillere, sier Soland.Sponsoransvarlig Torstein Plener i SpareBank 1 SR-Bank, som bidrar til å realisere turneringen, er enig.– World Event og sommerens VM er gir en unik markeds-føringsmulighet for regionen. I tillegg har tidligere turneringer vist seg å være svært populære både for innbyggerne og til-reisende. For banken er det viktig å være en del av et så stort og populært arrangement.

Langhelle mener sommerens arrangementer er like viktige for å bygge selvfølsen til siddisene.– Sandvolleyballen, på lik linje med Gladmatfestivalen, Kammermusikkfestivalen og Kulturbyåret, gjør med oss som bor her. De sier noe om kvaliteten på byen vår, og de gir oss noe å være stolte over når vi blir spurt om hvor vi kommer fra.

SANDVOLLEYBALLFESTEN I LITER OG KILO

185,28 meter mannlige volleyballspillere inntar Stavanger under turneringen. (En gjennomsnittlig mannlig sandvolleyballspiller er 193 cm høy.) Totalt veier disse godt over åtte tonn.

Til sammenligning vil 170,88 meter kvinnelige volleyballspillere vil befinne seg i gatene under turneringen.

4000 tonn sand går med under turneringen.

Over 40 nasjonalsanger vil (forhåpentligvis) bli nynnet, sunget eller brølt fra tribunen eller i gatene.

8000 tilskuere får plass på den nye arenaen i Vågen.

43 millioner kroner blir den totale kostnaden av turneringen.

48 lag av hvert kjønn konkurrerer. 96 menn og 96 kvinner, eller 192 spillere.

Minst 400 frivillige kommer for å jobbe under turneringen.

Ca150 frivillige tilreisende som selv betaler reise for å være med på jobben.

70 timer fra turneringen sendes på NRK.

15 personer jobber med turneringen på heltid – året rundt.

TEKST: ELISABETH RONGVED FOTO: ESPEN STENSVOLL

Turneringer som sandvolleyball-VM er mer enn server og folkefest. – Slike arrangementer har en fantastisk markeds-føringsverdi, mener Jostein Soland i Stavanger Næringsforening.

WORLD TOUR er verdensserien i sandvolleyball, med sesong fra mai til november. Det internasjonale volleyballforbundet FIVB står bak verdensserien. Det er separate serier for kvinner og menn, men begge kjønn konkurrerer samtidig både i Stavanger og Kristiansand. VM arrangeres annethvert år. De lagene som har gjort det best gjennom hele serien, kan smykke seg med tittelen som seriemestere. Totalt kjempes det om over 8 millioner dollar i premier og bonuser. Det konkurreres under 37 arrangement på fem kontinent. Premiene er like for menn og damer. SpareBank 1 SR­Bank sponser turneringene både i Stavanger og Kristiansand. (Kilde: vmstavanger.no)

– HVA BETYR SANDVOLLEYBALLEN FOR DERE?

Monica Sandvoll, Hall Toll – Hele byen forandrer seg under turneringen, og det merker vi godt! Vi får ekstra mye besøk av folk som er i godt humør og klare for en flott avslutning etter en dag på tribunen. Det merkes så klart på omsetningen.

Karianne Haarr Nedrebø, Kolumbus – Det er viktig at folk har et godt busstilbud under VM, og vi setter derfor opp ekstra nattruter. Det har tidligere vært en suksess! Folk har skjønt at man må reise kollektivt når man skal få med seg sandvolleyen og andre store arrangementer.

Liv Rita Lindeland, Narvesen Jernbanen– Når sandvolleyen begynner, er det akkurat som om alle slipper ut fra dvalen på en gang. Det er full trafikk, og den bare øker i løpet av turneringen og topper seg under Gladmaten. Folkelivet i byen har tatt seg veldig opp de siste årene, og det er utrolig kjekt både for næringslivet og for lokalbefolkningen.

TRYGG HÅNDTERING AV KONTANTER Tre av fire nordmenn ønsker å betale med kort. Derfor lønner det seg å ha en trådløs betalingsterminal tilgjengelig. En betalingsterminal gir deg redusert pengehåndtering, mer oversiktlig regnskap og redusert risiko for ran. Dersom du likevel har kontantomsetning er nattsafe en god løsning. Da sikrer du bedriftens kontantverdier, og får pengene raskt inn på konto. På www.sr-bank.no/naeringsliv kan du bestille det du trenger av terminaler til folkefesten

SLÅR TIL: 25. juni til 5. juli arrangeres VM i sandvolleyball i

Stavanger. 10. til 16. august arrangeres Otera Open for tredje gang i Kristiansand.

1514

– Jeg reagerte på at folk måtte sette liv og helse på spill for å fjerne brøytestikkene om våren. Jeg ville lage en maskin som kunne plukke opp stikkene raskt og effektivt fra et kjøretøy, sier opp- finneren fra Kvinesdal.

Brøytestikkene langs veien tilhører den gruppen ting de fleste av oss vet finnes, men ikke ofrer noen tanke sånn i det daglige. Vi kjører forbi dem, og tenker ikke mer over dem. Men så kommer våren, og de skal fjernes fra veikanten. Og da er det faktisk slik at dette gjøres manuelt.

SIKKERHET– Brøytestikkeplukkeren består av en lang fangarm som man fester på lasteapparatet på traktoren, og som pluk-ker stikkene langs veien. Den har en kapasitet på opptil

seks stikker i minuttet, uansett vær og føre. Det er jo mye mer effektivt enn manuelt arbeid, sier Røynestad.

STORT MARKEDBrøytestikkeplukkeren gir en betydelig HMS-gevinst. I tillegg skulle den være brukervennlig og effektiv, og rimelig både i drift og vedlikehold. – Maskinen produseres nå hos Mindus i Mandal, sier Røynestad.Han lanserte maskinen i mai, og har interessenter også i andre land der snø og brøyting er en del av vinteren: Tyskland, Sveits, Østerrike, Italia, resten av Skandi-navia, USA og Canada er aktuelle markeder.

FLAKS Men egentlig var det nesten bare flaks at maskinen ble en realitet.– Jeg gikk i SpareBank 1 SR-Bank i Flekkefjord for å høre om finansiering en fredag. De spurte om jeg klarte å skrive en søknad over helga. Allerede mandag skulle styret i bankens Næringsutviklingsfond tildele midler til interessante prosjekter. – Dette var et gjennomtenkt prosjekt som det var et godt marked for. Derfor valgte vi å bidra, sier rådgiver Heidi Nag Flikka.– Da jeg ble tildelt 250 000 kroner fra fondet, var det nesten som å vinne i tipping. Det var med på å gjøre maskinen til en realitet, sier Røynestad.

FJERNING AV BRØYTESTIKKER HAR TIL NÅ VÆRT EN MANUELL JOBB I NORGE. TOM T. RØYNESTAD HAR EN GENIAL IDÉ SOM KAN AUTOMATISERE DENNE OPPGAVEN.

SISTE BRØYTESTIKK

SR­BANK NÆRINGSUTVIKLING

SR­Bank Næringsutvikling er en stiftelse som skal bidra til en eventuell kommersialisering av en forretningside. Stiftelsen bidrar til opprettelse av nye, interessante forret­ningskonsepter i alle regionene, senest også i Bergensområdet. Målet er at prosjektene skal navigere mot de gode scenariene som er beskrevet for den enkelte region, i utredningene Scenarier 2020.

TEKST: ELISABETH RONGVED FOTO: INGEBJØRG AMANDA GODSKESEN

– Da jeg ble tildelt 250 000 kroner fra fondet, var det nesten som å vinne i tipping, sier oppfinner Tom T. Røynestad.

9 AV 10 ANBEFALER SPAREBANK 1 SR­BANK

Hele 90 prosent av storkundene til SpareBank 1 SR­Bank vil anbefale

banken videre til bekjente og kollegaer. Det viser en undersøkelse besvart av 350 av bankens største

bedriftskunder. Undersøkelsen utføres to ganger i året, og har som mål å

kartlegge bankens forhold til kundene og hva som kan bli bedre innen

tjenester og produkter.

For sikkerhets skyldDet går ikke an å gardere seg mot alt. Det er allikevel nød-vendig å sørge for at økonomien ikke raser sammen selv om det oppstår skader eller uhell. Det handler om å sikre de ansatte, lokaler, maskiner og kjøretøy.

Så lenge alt går bra er det lett å tenke at forsikring bare er en ekstrautgift. Dessverre driver alt for mange med unødig høy risiko. Kanskje det kan være lurt å sikre bedriften i forhold til avbrudd i driften eller ved sykdom hos nøkkel-personer. Hos oss får du hjelp og gode råd til å finne ut hvilke forsikringer som vil passe i forhold til behovene og sett opp mot bedriftens økonomi.

Sjekk ut vår nye webløsning for GavefondetI sommer lanseres SpareBank 1 SR-Banks nye webløsning for Gavefondet. Her kan du blant annet se resultatene av bankens samfunnsengasjement i 2008. Millioner av kroner fra Gavefondet har gått til områder som kultur, idrett og næringsutvikling. Presentasjonen gir deg også svar på hvordan midlene fordeles, og hvordan du selv kan søke om støtte.

I samsvar med Sparebanklovens § 28 kan inntil 25 prosent av overskuddet som tilfaller sparebankens fond, brukes til allmennyttige formål. SpareBank 1 SR-Bank har benyttet denne muligheten fullt ut:Siden 2004 har det blitt avsatt 356 millioner kroner til Gavefondet. Klikk deg inn på www.sr-bank.no/gave-fondet for å presentasjonen.

Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen.Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge.For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual.NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

AKTUELT16

I 2006 inngikk Viking Fotball pensjonsavtale med Spare-Bank 1 SR-Bank. – Vi er glade for at pensjon og yrkesskadeforsikring blir ordnet gjennom klubben, sier Jone Samuelsen (24) og Thomas Pereira (35).

OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON Avtalen om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) går ut på

at minimum to prosent av lønnen settes av til fremtidig pensjon. Som arbeidsgiver er det viktig for Viking å følge loven.

– Jeg er først og fremst fotballspiller, men utenfor banen har jeg interesser som data og IT. Tenker faktisk litt på å studere journalistikk også, sier Jone Samuelsen.– Ja, Jone er en sikkelig datanerd, fleiper Pereira, som selv ønsker seg en jobb der han kan være aktiv.– Jeg passer nok ikke i en vanlig kontorjobb. Det hadde vært fint å jobbe som assistenttrener eller noe annet sportslig her i Viking, sier han.

Pereira har så vidt begynt å tenke på et liv etter fotball-karrieren. Sportsfolkets fagforening, NISO har en ordning for ”fotballpensjonister”. Alle som betaler inn til NISO får en årlig utbetaling etter karrieren fra de er 32 til 42 år.

Minimum to prosent av lønnen til Vikingspillerne settes av til fremtidig pensjon. Det er en ordning Jone Samuelsen og Thomas Pereira nyter godt av.

TEKST: INGVEIG TVERANGERFOTO: MARIE VON KROGH

SIKRER FREMTIDEN– På den måten har vi noe i bånn når vi skal over i en ”vanlig” jobb, forklarer han. Jone Samuelsen syns fortsatt det er langt frem til en jobb utenfor stadion.

PRIVAT TILLEGGSSPARING Både Samuelsen og Pereria har private spareavtaler i tillegg.– Vi snakker ikke så mye om penger i fotballmiljøet. Men vi mener det er veldig bra at det er fokus på pensjon og sparing, sier de to. De setter pris på å være i en klubb som er opptatt av å følge reglene i arbeidslivet.

– Behovene kan være forskjellige. Særlig bedrifter som er avhengige av høy kompetanse og en stabil medarbeider­stab bør legge mye vekt på å ha gode pensjons­ og forsi­kringsordninger. Kampen om gode medarbeidere har vært knallhard de siste årene.

VIKTIG OGSÅ FOR DE YNGSTEOTP­loven krever at alle ansatte som er over 20 år og som jobber i mer enn 20 prosent stilling, skal innmeldes i bedriftens pensjonsordning. – Unge som får sin første jobb er gjerne mer opptatt av hva de får i lønn, enn hva de får i pensjon. Men pensjonsspar­ing er svært viktig, og de kronene som avsettes til pensjon i ung alder, kan en få ekstra god avkastning på etter kan­skje 40 år, forklarer Birkeland.

PENSJON + FORSIKRINGForsikring er også høyst aktuelt gjennom arbeidskarrieren. – En frisk 35­åring tenker sjelden på at arbeidslivet kjapt kan ta slutt. Men statistikk viser at en av tre blir uføre før de når pensjonsalder. Uten forsikring er man da overlatt til kun folketrygd, noe som for mange vil bety en halvering av inntekt, påpeker Kjell Birkeland.

TILPASSEDE LØSNINGERAlle bedrifter er forskjellige, og SpareBank 1 SR­Banks spesialitet er å sette sammen løsninger tilpasset hvert behov. Loven krever en minimumsløsning som for noen bedrifter kan være tilstrekkelig, mens andre trenger tilleggsdekninger. – Ta gjerne kontakt hvis du er usikker, oppfordrer Birkeland.

– Gode pensjons­ og forsikringsavtaler er noe av det viktigste for å lokke ansatte til bedrifter, sier fagleder for forsikring Kjell Birkeland i SpareBank 1 SR­Bank.

TEKST: TRINE LUNDE

– Å PASSE PÅ DE ANSATTE ER ET KONKURRANSEFORTRINN

OTP kan avtales som både innskuddsbasert og ytelses-basert tjenestepensjon. Ta kontakt med vårt kundesenter på telefon 02008 for mer informasjon om OTP

PENSJONS- OG FORSIKRINGSPRODUKTER

DETTE MÅ BEDRIFTEN HA: YrkesskadeforsikringTjenestepensjon (OTP)

TILLEGGSDEKNINGER KAN VÆRE:UførepensjonGruppelivUlykkesforsikring Helseforsikring

”Vi snakker ikke så mye om penger i fotballmiljøet.

Men det er bra at det er fokus på pensjon og sparing.”

18 19

– I mange år har kona mi Turid og jeg kjent en dragning om å dra til Afrika for å jobbe på barnehjem og utgjøre en forskjell, forteller Randaberg-mannen Bjørn Kjetil Hellestræ fra sitt nye hjem i Kenya. Til vanlig jobber økonomen i markedsavdelingen for bedriftskunder i SpareBank 1 SR-Bank. Men i fjor sommer gjorde han sammen med kona Turid og de tre sønnene drømmen om Afrika til virkelighet. I snart ett år har de bodd og jobbet ved barnehjemmet Good Hope i Nairobi.

EN ANNEN VERDENHellestræs jobb har hovedsaklig vært å følge opp alt praktisk, juridisk og økonomisk i arbeidet med å utvide Good Hope. Den tredje verdens harde realiteter har kommet tett innpå livet til Rogalandsfamilien.

– Turid besøkte nylig en landsby i Pokot vest i Kenya. Her hadde de ingen verdens ting. Dyrene var solgt, det fantes nesten ikke vann, den eneste maten de hadde var noen frukter fra trærne og nesten alt såkornet var spist opp. Vi kommer til å ta inn 4-5 nye foreldreløse unger fra dette stedet. Med kun 5 000 kroner fikk vi være med å gi såkorn til 100 familier. Nå har regnet kommet, de har sådd og har fått nytt håp om en god avling i august-september, sier Hellestræ.

Fattigdom og kulturforskjeller til tross: Som så mange andre nord-menn, har familien Hellestræ blitt glade i Afrika.

– Den største forskjellen er folkene. Smilet. Varmen. Den ekte interessen. Vi har fått oppleve å se nye unger på barnehjemmet komme i nesten apatisk tilstand. Det å få se dem smile, le og fryde seg over livet, gir energi så det holder! Våre egne barn er nok blitt mer klar over at vi har det utrolig godt.

Nå har familien på fem bestemt seg for å bli ett år til i Kenya.– Vi vil ikke slippe tak i prosjektet nå når vi står foran innflytting. Vi er også blitt utrolig glade i alle ungene som bor på Good Hope, og ser frem til å få bedre tid til dem, sier Hellestræ.

FRA BANK TIL BARNEHJEMBjørn Kjetil Hellestræ har alltid drømt om Afrika. Nå har han tatt to års pause fra jobben i SpareBank 1 SR-Bank – for å bygge barnehjem i Kenya.

GOOD HOPE VILLAGE

Barnehjemmet Good Hope Village drives av norske International Gospel Mission. 35 km utenfor Nairobi i Masai-land bygges det i disse dager et stort barnehjem med plass inntil 200 barn, ny grunnskole med plass til 250 elever og stort forsamlingslokale. Bjørn Kjetil Hellestræs arbeidsgiver SpareBank 1 SR-Bank bidrar med økonomisk støtte til familien mens Hellestræ har permisjon fra bankjobben.

http://hellestrae.blogspot.com

20. APRIL 2009 På grunn av den dårlige avlingen i fjor, har folkene vært nødt til å spise såkornet sitt. Vi ble enige om å kjøpe inn såkorn til 100 familier. Nå får vi bare håpe at det kommer masse regn.

25. MARS 2009 Om veien vi kjører på har to eller fem filer viser seg etter hvert …

23. JANUAR 2009 Christin, ei 13 år gammel jente, sto stille og gråt da hun forsto at hun ikke skulle bli med oss, og bad om å få være med sammen med de to brødrene sine ...

8. DESEMBER 2008… holder nå på å få inn priser på nytt inventar til det nye barnehjemmet, skolen og hallen. Du verden så enkelt det hadde vært med IKEA i nærheten!

13. OKTOBER 2008 I helga var vi invitert i bryllup sammen med barnehjemsungene som skulle danse i bryllupet. Vi kjente hverken brud eller brudgom, men i Afrika er ikke det så viktig!

15. SEPTEMBER 2008 Guttene leker med alle ungene på Good Hope, spiller spill og fotball og blir med på de tingene som barnehjemsungene gjør. De står opp kl. syv lørdag og søndag (på hverdagene kl. fem!!) og har en samling med sang og bønn før de begynner å vaske hele huset.

20 21

– Turister i dag søker mot ferdigsydde aktivitetstilbud, sier fungerende daglig leder Brita Gundersen i Stavanger Turistforening.

KLATRING OG KITINGTuristforeningen gjorde seg bemerket i vår med åpningen avPreikestolen Basecamp. Fjellklatring, rapellering, padling, vannaktiviteter og overnatting i trehytter eller i fjellveggen er i utgangspunktetment som et leirskoletilbud. Men basecampenhar allerede opplevd enorm pågang fra blant annet bedriftersom arrangerer teambygging. Gundersen er ikke i tvil om hvorfor campen er blitt så populær også blant generasjonen som har erfaring med både eplenikkers og treski.– Det er jo kjekt å pese rundt som en unge! Rebusløp og konkurranser får frem et utrolig engasjement hos ellers seriøse forretningsfolk, smiler hun.

NY GENERASJON – NYE KRAVKiting på Haukeliseter, hundespannturer på Finnmarksvidda,yoga- og pilateshelg i Telemark er bare noe av tilbudet som går utover de vanlige turene til Den Norske Turistforening. Brita Gundersen legger ikke skjul på at utfordringen er å lokke særlig tenåringene til fjells.

– Vi er nødt til å fornye oss, for oppvoksende generasjoner stille nye krav. Ungdom er vant med kjappe dataspill og høyt aktivitetsnivå,og synes ofte at å bare gå på tur er kjedelig. Da er aktiviteter som basecamp, som hele familien synes er kjekt, midt i blinken.

ENKELT ALTERNATIVOm ungdommen vil ha action, vil de voksne ha oppredde senger. Antallet overnattingsdøgn på de betjente hyttene tilStavanger Turistforening har økt, mens de ubetjente har blittmindre populære – frem til i år.

– Folk har lenge hatt råd til å betale for full bevertning. Haukeliseter fjellstue har passert 20 000 overnattingsdøgn, og vi forventer at Preikestolen om kort tid vil ligge på det samme. Men nå ser vi faktisk at også de ubetjente hyttene får mer besøk. Det henger kanskje sammen med at folk er blitt mer forsiktige med penger. I stedet for å reise til utland-et, ser man etter hvilke tilbud som faktisk finnes der man bor.Og så legger man kanskje vekt på litt andre verdier nå, filosoferer Gundersen.

DAGENS FJELLTURISTER VIL HA OPPREDDE SENGER, TRE-RETTERS MIDDAG – OG FULL FRES.

Action frister til fjells

TEKST: ELISABETH RONGVEDFOTO: MONICA LARSEN

PLANER OM TEAMBYGGING? Med kollektiv ulykkesforsikring får dine ansatte erstatning ved ulykker som skjer på jobb eller fritid. Forsikringen kjøpes av deg som arbeidsgiver. Ektefelle/samboer og barn kan medforsikres. Kontakt oss på telefon 02008, så tilpasser vi forsikringene til ditt behov.

– Hva kjennetegner situasjonen for de ansatte når bedriften sliter økonomisk?– De ansatte er sannsynligvis opptatt av å gjøre en så god jobb som mulig, for å vise hvor viktige de er for bedriften. Mange er redde for å miste jobben. Samtidig er de sår bare for uvisshet, og trekker lett forhastede, negative konklu-sjoner hvis informasjonen fra ledelsen er uklar eller man-gelfull.

– Hvordan kan lederen øke motivasjonen til medarbeiderne? – Folk må vite at arbeidsplassen er sikker, at de blir sett for jobben de gjør, og at de har mulighet til å utvikle seg. Lønn er faktisk mindre viktig enn man skulle tro. Det er viktig at du er tydelig på hva du forventer og krever av de ansatte. Samtidig må du se deres behov. Spør dem direkte hvordan det går. Vær aldri redd for å stille spørsmål dersom du har en følelse av at noe er galt. De ansatte legger raskt merke til om lederen holder til-bake informasjon, og da begynner ryktene og spekula- sjonene å florere. Del all kunnskap du har om situasjonen bedriften er inne i, også de negative.

– Hvordan kan lederen ta upopulære avgjørelser uten å bli mislikt?– Hvis målet er å bli likt av alle, står du i fare for å gå ut

av rollen din som leder, og love ting du ikke kan holde. Du blir en tåkefyrste som det er vanskelig å forholde seg til. Da er det kanskje viktigere at du er ryddig, tydelig og rettferdig. Og så må du tenke over hva som er oppdraget ditt som leder: Å bli likt av alle, eller å oppnå resultater for bedriften?

– Hvordan håndterer man best en permitteringssituasjon?– Det er viktig å ta vare på både dem som er permittert, og dem som blir igjen. Oppretthold en god dialog med begge parter. Vær tydelig på informasjon om status og hva som er planene fremover. Ikke la de ansatte danne unødige antakelser og spekulasjoner om hva som skjer videre. Alt du sier vil tolkes, så unngå at noe forblir usagt eller uklart.

– Kan det komme noe positivt ut av vanskelige tider?– Ja! De ansatte vil mest sannsynlig legge en større innsats i jobben nå. Anerkjenn den gode jobben de gjør, og prøv å behold den kulturen også når de gode tidene melder seg igjen. Ros medarbeiderne – særlig for jobber der de selv synes de har prestert godt. Det er også ofte lettere å få gjennomslag for endringer og forbedringer nå. De fleste blir mer opptatte av hvordan de selv kan bidra til forbedringer på arbeidsplassen.

BEDRIFTEN HAR GÅTT FRA MEDGANG TIL MOTGANG. HVORDAN KAN LEDEREN HOLDE MOTIVASJONEN OPPE BLANT DE

ANSATTE I DÅRLIGE TIDER? VI SPØR ORGANISASJONSPSYKOLOG HELGE DALE.

MOTIVASJON: ET LEDERANSVAR?

TEKST: ELISABETH RONGVEDFOTO: MAX JOHNSON

ORGANISASJONSPSYKOLOGEN

Helge Dale er autorisert psykolog i Bjørnson organisasjons-psykologene, som i hver utgave fremover vil presentere en

aktuell problemstilling for bedriftsledere og ansatte.

HELGE DALE ER AUTORISERT PSYKOLOG I BJØRNSON ORGANISASJONS­PSYKOLOGER, SOM I HVER UTGAVE VIL PRESENTERE EN AKTUELL

PROBLEMSTILLING FOR BEDRIFTSLEDERE OG ANSATTE.

22