tidsskrift for ansatte 17 0 2 transportsektoren 6 0 · 2018. 8. 23. · grossistterminaler,...

TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN TRANSPORTSEKTOREN

06 2017

Samling i nord

2 Yrkestrafikk 06 2017

«En bussjåfør er en mann med godthumør», heter det som kjent ibarne sangen. Men humøret forut-setter at de som driver busstrafikkenkan andre tekster enn bare den omat «hjulene på bussen de går rundtog rundt».

Løfter som svantForleden møtte vi en illsintbussjåfør. Et verneombud medmange års fartstid bak rattet. For etpar måneder siden hadde også hangodt humør. Da hadde han vært i etmøte, der de ansvarlige hadde lovetat nå skulle de manglende toalett -forholdene for bussførerne endeligvære en saga blott. En egen arkitektvar til overmål satt på saken for ålage et vakkert og hensiktsmessigbymøbel.Vår mann trodde på løftene. I en

måned. I to måneder. Men etter somukene gikk uten at han hørte noe,stivnet smilet og godfølelsen vek

gradvis for en uggen følelse av å hablitt tatt ved nesen. Nå er han sint.

Besnærende trussel«Jeg har lekt med tanken om å fåmed noen arbeidskamerater og kleoss ut i rørleggerkjeledresser forderetter å stenge alle toalettene bortehos administrasjonen. Så kan de oppleve samme hverdagen som oss.Og når de spør hvor de skal gjøresitt fornødne, kan vi av erfaringsvare at dere enten kan pisse på eimedbrakt flaske, i skauen eller fantegå til kafeen rundt hjørnet, ellerrett og slett unngå å drikke noe for åklare å knipe igjen. Så vil de kanskjeendelig bli opptatt av hvordan vi hardet?» uttalte verneombudet.Han kommer sikkert ikke til å

gjøre alvor av trusselen. I likhet medde fleste av sine kolleger er hansindig og konstruktiv. Men tankener utvilsomt besnærende.

Fornærmelser?Så mange går rundt og føler segkrenket i disse dager. For eksempelskal finansministerens antrekk somMånestråle i et kostymeball være enfornærmelse mot urbefolkningen.Noen krenkes av julesanger. Andreav Astrid Lindgren. Vi må inn -rømme at vi ikke synes at alle disse«krenkelsene» er like vesentlige.Derimot mener vi at vårt verne -

ombud har all grunn til å føle segkrenket, på vegne av alle sjåførenesom ikke gis tilstrekkelig anledningtil å gå på do i arbeidstida. Men

denne ganske så håndfaste formenfor krenkelse er dessverre få opptattav i mediene.

Beina i kryssEinar Gerhardsen snakket om etsamfunn der arbeidsfolk ikke lengerskulle stå med lua i hånda. Så burdeman heller ikke være tvunget til åstå med beina i kryss. Til den beslutningstakeren som

mot formodning måtte lese dette,for eksempel der du sitter på ei varm og ren og trivelig ramme: Hvis du ikke årner toalett til oss,kommer vi og stenger ditt!

Arne

facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

Krenkelse

«Hvis du ikke årner toalett til oss,kommer vi og stenger ditt!»

LEDERARNEDANIELSENRedaktø[email protected]

Riktig god jul!Yrkestrafikk vil ønskealle sine lesere,bidragsytere og annonsører en vel -signet og fredfull jul.Lysere tider venter!

d

d

d

Yrkestrafikk 06 2017 3

18 12

26

14

INNHOLD

36Forsidefoto: ARNE DANIELSEN

Utgiver:Yrkestrafikkforbundet

40 60 37 [email protected] –www.ytf.no

Redaksjon:Arne Danielsen, redaktørPb. 9175 Grønland – 0134 Oslo,

474 00 [email protected]

Trykk: Ålgård [email protected]

Prepress og layout:Garder Grafisk


Annonsesalg:Tormund Hansen Skinnarmo


Bladet tar opp aktuelle temaer fra de forskjellige medlemmersdaglige arbeid, holder medlem -

mene orientert om nyheter omtransportselskapenes ramme-betingelser og konsekvensenefor arbeids takerne, og inform -erer om tekniske nyheter.Bladets lesere er ansatte i transportselskaper, ledelse itran sport selskaper, ansatte pågrossist terminaler, skole elever,samferd sels myndigheter, ogandre med interesse forspørsmål omkring transport -sektoren.

Signerte innlegg: Signerte innlegg står for for fatt-erens egne syns punkter, og er ikke nød vendig vis i sam svar medYrkestrafikk forbundets eller YRKES -TRAFIKKs redaksjons syns punkter.Det samme gjelder for uttalelser fra personer som blir intervjuet. Redaksjonen for be holder seg ret-ten til å forkorte innlegg til bladet.

Forbudt å drikke i ferien? ................... 4

Samling av ensomme ryttere .............. 8

Førerløst – ikke over natta .................. 10

Respekt for mennesket? ...................... 12

Pensjonisttokt til Nordland ................ 14

Smått & Stort ............................................... 16

Holder halve landet samlet ................ 18

Skriv protokoll! ........................................... 22

Portrett: Anti-byråkraten ..................... 26

Julenovelle: Kvindeseier ..................... 30

Jim har ordet................................................. 35


En fredag i slutten av juli er 61-åringen «Rune» på guttetur påfergen mellom Sandefjord ogStrømstad. Han har fri frajobben som bussfører og koser segmed mat og godt drikke i solskinnetpå uterestauranten på dekk.

Passer jobbenRune har alltid likt å nyte alkohol ifritiden. Han kommer fra en gammelbondeslekt, der man ikke spyttet iglasset. Hva han måtte drikke i friti-den, må være en privatsak, menerhan, så lenge han aldri rører detsterke i forbindelse med jobben somyrkessjåfør. Mange kan bevitne at handagen før han skal på jobb og underarbeidet aldri har rørt alkohol, og atdet heller ikke finnes alkoholrelaterteepisoder knyttet til utføringen avjobben hans som yrkessjåfør.Lavt sykefravær vitner om generelt

god helsetilstand. Rune har imidlertidtidligere vært plaget av krampeanfall,noe som gjorde at han ble grundigutredet for epilepsi, og der det ble

fastslått at han ikke var epileptiker.Derimot har han blitt diagnostisertfor hyperventilering som følge avstress i annet arbeid før han bleyrkessjåfør. Etter at han begynte sombussjåfør i 2005 har disse anfalleneavtatt.

Får illebefinnende På fergen får imidlertid Rune et ille-befinnende og mistet delvis beviss-theten. Ambulanse ble rekvirert, ogda fergen ankom Sandefjord bleRune kjørt til vurdering i Tønsberg,til sykehuset i Vestfold. En ung turnuslege ved ortopedi-

avdelingen utreder Rune. I rapportenskriver han at pasienten «virker klarog orientert for tid og sted. Samarbei-der godt. Ingen plager i øyeblikket.Fremstår i god allmenntilstand.»Pasienten har en promille på 2,2, men«fremstår ikke påvirket av dette».Legen tolker anfallet som «sannsynligbetinget i høyt alkoholinntak overflere dager, mulig også i kombinasjonav sterk varme og dehydrering».

Pålegges kjøreforbudMuntlig pålegger likevel legen Runekjøreforbud inntil videre utredninghar funnet en klar årsak. Han for -klarer at uten avklart årsak er detfem års kjøreforbud for førerkortklasse 2 og 3. I henhold til legensmeldeplikt i lov om helsepersonell,sender legen melding til fylkes -mannen som blir bedt om å vurdereå be politiet inndra førerkortet. Rune er sjokkert. Han vet at et

kjøreforbud vil ha drastiske konse -kvenser for arbeidet som bussjåfør.Legen har overhodet ikke tatt hen-syn til Runes tidligere diagnoser.Han oppsøker derfor sin faste lege -kontakt i Oslo, der to leger ved toanledninger muntlig opphever detmuntlige kjøreforbudet utstedt avturnuslegen i Vestfold.

Rettsløs tilstandMen helsebyråkratiets kvern malerubønnhørlig. I september mottarRune kopi av et brev fra fylkeslegeni Oslo og Akershus til Oslo politi -

Skal det ikke værelov å drikke

alkohol i ferien? Bussfører «Rune» har passet jobben sin upåklagelig i tretten år,men mistet lappen som følge av alkoholbruk i ferien. Mye tyder

på at mange yrkessjåfører blir rammet hardt av tvilsom medisinsk diagnose og omstridt juridisk praksis.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN


RETTSSIKKERHET

Mye tyder på at mange yrkessjåfører får førerkortet inndratt urettmessig av Politiet som følge av en kom-binasjon av tvilsomme tolkninger av blodprøver og omstridt juridisk praksis.

distrikt med «Tilråding om tilbake -kallelse av førerrett». Til sitt storesjokk ser han at en omgjøring avdenne «tilrådingen» kan først skjeetter ett år, «dersom nevrolog vur-derer lav årlig risiko for nytt anfall».

– Jeg oppfatter at prosessen har sattmeg i en rettsløs tilstand uten adgangtil innsyn eller påvirkning. Det børvære et sivilrettslig tankekors at noenpå et så spinkelt grunnlag kan øde-legge så mye for et enkeltindivid, sier

Rune, som har sendt inn klage påtilbakekallet av førerrett.Så langt Runes sak. Saken har

imidlertid sterke prinsipiellebetenkeligheter, både medisinske og juridiske.


«Jeg oppfatter at prosessen har satt meg i enrettsløs tilstand uten adgang til innsyn ellerpåvirkning. Det bør være et sivilrettslig

tankekors at noen på et så spinkelt grunnlagkan ødelegge så mye for et enkeltindivid.»

«Rune» – bussfører

Legen enerådendeTurnuslegen i Vestfold handlet ihenhold til Lov om helsepersonell§34 der en lege blir pålagt å sendemelding til fylkesmannen dersomhun vurderer det slik at helse -svekkelsen gjør at pasienten «ikkekan føre motorvogn på trafikksikkermåte og denne helsesvekkelsen vilvare mer enn seks måneder».Helsekravene er selvfølgelig ikke

oppfylt dersom alkohol, rusmidlereller legemidler brukes i et omfang ogpå en måte som fører til helse svekk -else med økt trafikk sikker hetsrisiko.Intensjonen bak «melde plikten» erselvfølgelig edel, og enkel å støtte.Forutsetningen er imidlertid selvføl-gelig at legens opprinnelige diagnoseer korrekt. Når fylkesmannen ogderetter politiet får en slik bekym-ringsmelding, skal det mye til før en saksbehandler vil konkludere annerledes.

Tvilsom blodprøveI Runes tilfelle viste et oppfølgings-brev fra Sykehuset Vestfold til at ensåkalt CDT-blodprøve «bekrefter ethøyt alkoholkonsum over tid». CDTer en forkortelse for carbohydrate-deficient transferrin – et transport-protein for jern. Poenget er at vedregelmessig inntak av alkohol overen viss mengde vil CDT øke.

Vi har grunn til å tro at CDT i ut-strakt grad brukes som «bevis» forlangvarig alkoholmisbruk. Dette eren misforståelse. I Norsk ElektroniskLegehåndbok advares mot at diag-nostikk og oppfølging av alkohol -misbruk gjøres med CDT alene.«Testen er best egnet til monitorer -ing, dårligere ved diagnostikk»,blant annet fordi validiteten avtesten i allmennpraksis er usikker.«Lommelegen» skriver på sin side

at «jeg kan overhodet ikke se formeg at noen mister førerkortet eneog alene på grunn av blodprøvenCDT.» Dessverre kan det se ut somlomme legen her gjør opp regningenuten vert.

Ulovlig beslagMange saker har versert om per-soner som har mistet førerkortet pågrunn av manglende edruelighet,det vil si på grunn av sitt generellealkohol- og rusforbruk, selv om dealdri har blitt tatt for kjøring i rus-påvirket tilstand. Men slik juridiskpraksis er ikke allment akseptert. I en uttalelse fra september i år

sier Sivilombudsmannen, som erStortingets ombudsmann for for-valtningen: «Manglende edruelighet er ikke i

seg selv et tilstrekkelig grunnlag fortilbakekall av førerretten. Tilbake -

kallet må også være påkrevd av hen-syn til trafikksikkerheten, og dettevilkåret må vurderes konkret i hverenkelt sak. Det kan ikke legges tilgrunn at personer som ikke er edru-elige i vegtrafikklovens forstand, alltidvil utgjøre en trafikk sikker hetsrisiko.»Den anerkjente forsvarsadvokaten

John Christian Elden gir følgendekommentar til Yrkestrafikk: - Reglene om beslag av førerkort

skal ha en trafikksikkerhetsmessigbegrunnelse. De er ikke edruskaps -politisk motivert. Personer som utgjør en særlig trafikkfare må lukesut av trafikken, men man blir ingenfare av å drikke alkohol på fritidennår man holder seg langt unna bil -kjøring. Alkohol er en lovlig vare ihele den vestlige verden.

Alvorlig konsekvensRune understreker at han selvsagt er ett hundre prosent tilhenger av atbussførere skal være klinisk edru ijobben. – Men i mitt tilfelle er konklusjo-

nen at verken Sykehuset i Vestfold,Fylkesmannen eller Oslo politikam-mer har framført bevis for at jeg ikkeoppfyller helsekravene til førerrett.Verken fylkesmannen eller politiethar heller foretatt egne undersøkelserfor å få bekreftet eller avkreftet påstandene fra turnuslegen.


RETTSSIKKERHET

For en yrkessjåfør som Rune vil eni utgangspunktet tvilsom medisinskog juridisk praksis kunne føre tilalvorlige personlige konsekvenser.

PS: «Rune» heter selvfølgelig ikkeRune. Han har tilbudt seg å stå frammed fullt navn, men arbeidsgiverenså helst at han holdt selskapet som

han er ansatt i utenfor. YTFs advo -kater er på saken.

Det er en forutsetning at bussførere ikke er påvirket av rusmidler før og under kjøring. Men i ferier må detvære lov til å ta seg et glass uten å være redd for å miste jobben.

[email protected]


YTFs medlemmer innen logi -stikk – i stor grad gods- ogandre sjåfører, men ogsåmange lager- og terminal -arbeidere – er i dag organisert somen egen region. Med sine om lag 2500 medlemmer har YTF Logistikkvokst til å bli den største av forbun-dets regioner.

Trøblete organiseringMedlemmene i en rekke størrebedrifter er samlet i egne avdelingermed egne tillitsvalgte. Rundt halv-parten av medlemmene i YTFs logistikkregion nyter imidlertid ikkegodt av en slik klassisk organisering.Det gjelder medlemmer på arbeids -steder der de ikke er mange nok til ådanne egen avdeling, eller i bedrifterder arbeidsgiveren ikke godtar organiserte. Alle disse godt overtusen medlemmene er plassert isamleavdelingen «800».Denne organiseringen er langt

fra problemfri. Kontakten med oginformasjonsflyten til og fra forbun-det sentralt kan være trøblete og detmangler ofte lokale tillitsvalgte til åtale medlemmenes sak. Det harheller ikke vært lett å sikre dissemedlemmene den «riktige»

demokratiske innflytelsen de harkrav på i en organisasjon som i prin-sippet skal være medlemsstyrt.

Bedre valutaSiste helgen i oktober var YTFs region logistikk samlet til årsmøte i Oslo, og ga en klar oppfordring tilforbundet sentralt om å utrede enbedre organisasjonsmodell.Nærliggende er å fordele 800-medlemmene på mindre avdelinger,for eksempel i geografiske områder.Prosessen må selvfølgelig være frivillig for dem det gjelder. Som delegatene uttrykte det:

Slik får vi muligheten til å gi 800-medlemmene en kraftigere stemmei organisasjonen og bedre valuta forkontingentpengene.

Potent årsmøteYTFs logistikkregions årsmøteframsto ellers som sterkere ennnoen sinne, med 25 skarpskoddedelegater samt forbundsleder oggeneralsekretær på gjestelista. Flerenye avdelinger, ikke minst innenlager og terminal, deltok aktivt. Denne styrkingen var ikke minst

gledelig i lys av en viss uro pånyåret, da daværende regionleder

meldte seg ut av YTF og gikk i spis-sen for å danne en konkurrerendeforening. Medlemsstatistikken viserat svært få medlemmer har gjortfelles sak med konkurrenten. Tvertom har både aktivitetsnivået ogmedlemstallet i YTF logistikk stegetmarkant.

Skolering avgjørendeAktivitetsnivået har vært høyt innenlogistikk siste året. Her kan nevnesegen bransjesamling for lager og ter-minal, forlengelse av allmenngjøringav godsavtalen, undersøkelser blantgodssjåfører på grensa og Jan ArneLabergets utrettelige reisevirksom -het som godsrådgiver.Delegatene ga uttrykk for stor iver

og vilje til videre satsing, blant annetgjennom økt skolering og bedre informasjonsflyt. Flere delegater ga uttrykk for nødvendigheten avopplæring i møte med durkdrevneHR-medarbeidere i de ulikebedriftene. Ved siden av 800-diskusjonen var debatten rundt skolering den viktigste på årsmøtet.Til slutt ble et nytt regionstyre valgtmed en god blanding ringrever ognytt friskt blod.

Samling av ensomme ryttere

Å kjøre lastebil kan være et ensomt yrke. Årsmøtet i YTF Logi -stikk har nå tatt et initiativ for å gi et tusentall enkeltstående

medlemmer en kraftigere stemme i organisasjonen. TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

[email protected]


LOGISTIKK

Jan Arne Laberget steppet inn som godsrådgiver på kort varsel i vinter, og har i løpet av året reist rundtog snakket med en mengde folk i bransjen, blant annet i Ålesund, Trøndelag, Nordland og Vestfold.

Det nye styret i YTF logistikk. Fra venstre: Tor Inge Tvergrov, Ken Blomkvist, Robin Schei, Per Kristiansen(sekretær og kasserer), Cato Skare, Frank Petersen (leder), Kristian Olsen Lid og Willy André Korth.


Aftenposten kunne i april melde at Ruter planla åha selv kjør ende busser i trafikk allerede neste år.I følge avisen ønsker Ruter å få på plass en flåtepå mellom 10 og 50 selvkjørende busser i løpet av neste år. Oppslaget kan gi inntrykk av at bussføreryrket snart

kan være en saga blott. Men slik vil det ikke være, ifølgesjefen for den største bussleverandøren i Norge.– Den teknologiske utviklingen handler i dag først og

fremst om støttesystemer for føreren, busser som kan se,høre, som snakke og ta beslutninger.

StøttesystemerVi møter Agnevall på bussmessen i Kortrijk i Belgia,verdens største i sitt slag. Her lanserte Volvo sin «tenk-ende buss»-simulator, der besøkende kunne teste hvor-dan Volvos dynamiske styringssystemer, fotgjenger- ogsyklistdeteksjon og dockingkonsept fungerer i praksis.Slike systemer ble presentert av alle de store buss -

leverandørene på messen. Daimler lanserte sin unike«dødvinkelradar» på sin nye Setra dobbeltdekker, somovervåker høyresiden av bussen og varsler føreren omfotgjengere, syklister og stasjonære hindringer. MAN har sin «EBA» (Emergency Brake Assistant)

der et kamera overvåker veibanen foran bussen og girordre til full nedbremsing for å unngå frontkollisjon.Etableringen av stadig mer sofistikerte sikkerhetssyste-mer var en hovedtrend på bussmessen.

Lite førerløst– Førerløs kjøring vil først finne sted på steder uten pas-sasjerer, som rangering, lading, vask og andre tjenester

inne på depoter. Dermed kan man unngå de mangeskadene som i dag skjer inne på depotene, kommentererAgnevall.På messen fant vi kun to førerløse alternativ –

Easymile og Navya – begge franske småtasser med plasstil 10-12 passasjerer og best egnet som matetilbud.Navya hadde per september i år kun 50 slike «robo-taxis» i drift på verdensbasis. En ubemannet Easymile-buss ble i oktober satt inn på en 700 meter lang trasé iden tyske landsbyen Bad Birnach.Småtassene er åpenbart fortropper til større førerløs

innsats, men neppe med det aller første. Snakket ommellom 10 og 50 slike busser i Oslo i 2018 virker idenne målestokken vel optimistisk.

Tar tid– Førerløse 12-metere i bytrafikk er et meget stort skritt,og ligger mange år inn i framtiden, spår Volvo-direktørHåkan Agnevall. Han peker på en så banal problem -stilling som at alle fotgjengere straks vil utnytte at når de klyver ut foran en førerløs buss, vil den straks stoppe.Eller som YTF-tillitsvalgte i Nord-Norge var raske til

å påpeke:– Hvem skal da legge på kjettinger?Vi mener det var Bill Gates som påpekte at man gjerne

undervurderer omfanget av teknologiske endringer,men overvurderer hastigheten av gjennomføringen.Aldersgjennomsnittet på bussførere i Norge er 53 år.Det er neppe noen grunn til å tro at særlig mange avdisse står i fare for å bli automatisert bort før pensjons -alder.

Førerløst – ikke over natta

«Å innføre ubetjente tolvmeters busser i bytrafikken er etmeget stort skritt. Bussføreryrket vil derfor bestå i mange år»,sier administrerende direktør Håkan Agnevall i Volvo Bussar.


[email protected]


TEKNOLOGI

Administrerende direktør Håkan Agnevall i Volvo Bussar tror det vil ta tid før vi ser førerløse busser i noensærlig målestokk.

Easymile førerløs buss. Navya førerløs buss.

«Den teknologiske utviklingen handler i dag først og fremst om støttesystemer for føreren.»


Yrkestrafikk besøkte det euro -peiske transportarbeiderfor-bundet, der YTF er medlem, i sentrum av Brüssel. Lokal i -seringen er ikke tilfeldig for en forening der arbeidet inn mot EU er det sentrale. Dessverre virker EU-kommisjonen lite lydhøre for innspillfra arbeidstakerne.– EUs mobilitetspakke er for tiden

under debatt. Vi sier ikke nei til noe i utgangspunktet, men forsøker åfremme konstruktive forslag. Derforblir vi skuffet over å bli tatt så litehensyn til. Riktignok har vi klart å stoppe enkelte asosiale prosjekter,men EU vil ikke være med på noesom begrenser konkurransen på landeveien.

Mangler viljeTilling understreker at sosial dump-ing utmerket godt kan stoppes innenEU, men opplever liten vilje til åstramme opp reglementet og lukkelønnsgapet. Gjennomføringsgradenav eksisterende bestemmelser hartvert om sunket med 75 prosent,forteller hun.– Det finnes nasjonale registre som

registrerer selskapsnavn, adresser,ledelse og etisk rulleblad innenveitransport. Disse registrene, somdet kostet EU mer enn tjue millioner

euro å opprette, snakker sammen påeuropeisk nivå, men er dessverre ikke utnyttet til fulle. Den politiskeviljen til å gjøre noe virker derforfraværende.

Østeuropeernes tur?– I dag arbeider mange sjåfører forrene postboksselskaper. For å kommedisse til livs krever vi minimum -lønninger, men kravene gjør at seriøse østeuropeiske selskapeneføler at de holdes utenfor konkur-ransen. «Det er vår tur nå», roper de,og vil ikke ha kabotasjeregler, mengår i stedet inn for å gjøre sosialdumping lovlig, sier Tilling. – De forstår ikke at de på den

måten gjør hele bransjen en bjørne -tjeneste. I stedet kunne de gått sam-men om å kreve anstendig betalingfor all transport. Statistikken viser at profitten innen veitransporten kuntilfaller fem prosent av selskapene,likevel virker kun de små trans-portørene å ha sans for fagbeveg-elsens krav.

Rumenske tilstanderCristina Tilling kommer selv fra Romania, der hun arbeidet med opp-byggingen av fagbevegelsen etterCeausescus fall, og der arbeiderne påmetroen gikk i spissen. Dessverre står

fagbevegelsen fortsatt svakt i storedeler av Sentral- og Øst-Europa. – I Romania opplever vi at arbeids -

givere tvinger sjåførene til å melde segut av fagforeningen. Det eksisterer etgenerelt press mot organisering av arbeidsfolk, og hvis sjåfører velger ågå til sak for å få rettighetene sine,risikerer de å bli ilagt saksomkost-ninger som driver dem fra gård oggrunn. Skulle de mot formodningvinne saken, anker arbeidsgiverne slikat saken utsettes og nye omkostningerpåføres. Vi har opplevd flere slikesaker denne sommeren, forteller hun.

Sjåførflukt?–Mye tyder på at rumenske sjåførerbegynner å bli skikkelig lei av dendårlige behandlingen. Vi har et kontor i Romania med seks fag -foren inger tilsluttet, vi har gitt utbrosjyrer og deltar i ulike sjåførforapå sosiale medier. Over alt er denvanligste kommentaren at hvis EUsnye mobilitetspakke går igjennom, såslutter vi. Hva slags sjåfører får vi da?undrer Cristina Tilling fra ETF.ETF er den europeiske grenen av

International Transport Workers Federation (ITF), der mer enn 4,5millioner medlemmer i 700 fag-foreninger fra 150 land er organisert.

Hvor ble det av respekten for mennesket?– Jeg vet ikke når vi mistet respekten for menneskene, men dethar vi åpenbart gjort. Sosial dumping er åpenlys kynisme»,

gnistrer Cristina Tilling, ansvarlig for veitransport og likestilling i det europeiske transportarbeiderforbundet ETF.


[email protected]


SOSIAL DUMPINGVi må på ene siden være tålmodigeog villige til å jobbe med en sakover flere år. På den annen side harvi dårlig tid, på grunn av denpågående tekniske revolusjonen,påpeker Cristina Tilling som arbeider med veitransport og like stilling i det europeiske transportarbeiderforbundet ETF i Brüssel.

«Det eksisterer et generelt press mot organisering av arbeidsfolk.»


Mye ekspertise er samlet nårstyret i YTFs Pensjonist-forening reiser på turné.Pensjonistenes leder ArnoldTveit fra Bergen er æresmedlem med47 års ansiennitet som bussjåfør ogmedlem av YTFs forbundsstyre framtil i fjor. Æresmedlem er også mange -årig leder av kontrollkomiteen, Harald Eilertsen fra Lofoten, fag -organisert siden 1961 og breddfullbåde av historie og historier. Pensjoniststyrets «novise» er

Karsten A. Larsen fra Haugesund,nyslått pensjonist etter mindre enntjue år bak bussrattet. Styrets fjerde-mann, Leif O. Westerheim, var innetil «service på pumpa» og forhindretfra å delta på årets reise.– Vi vil gjerne møte dem som har

valgt oss, poengterer Harald. – I vårvar vi i Trondheim, og nå i oktoberaltså til Bodø og Hamarøy.

Møte med kakePensjoniststyret ankommer Bodø ilag med Knut Authen fra for-bundsstyret. Besøket kombineresmed et medlemsmøte i avdeling 21Salten. Kantina hos Salten Bilruterfylles raskt, vi er imponert over det

gode oppmøtet en fredag kveld i høst-ferien, selv om styret fristet med kaffeog marsipankake.Møtelyden deler seg etter hvert i to

ganske jevnstore grupper, der pen-sjonistene informeres om fordeleneved å slutte seg til de rundt 1 300medlemmene i YTFs Pensjonist-forening. Ja, innmeldelsen kan væreen direkte investering, tatt i betrakt-ning av at medlemskapet kun koster300 kroner året, mens man kan høste500 kroner i støtte til brilleglass ellerlinser og ytterligere 500 til fysikalskeller kiropraktisk behandling.Arnold argumenterer aktivt for

deltakelse i Pensjonistforbundet, derYTFs Pensjonistforening er kollektivttilsluttet. Han sitter selv i landsstyret iPensjonistforbundet som har hele 250000 medlemmer, og utgjør en makt-faktor i norsk eldrepolitikk.

Hamsuns landLørdag morgen går ferden videre tilHamarøy, bussen blir sikkert ført avArne Kjell Bakken, leder av avdeling21 Salten. På Hamsun-senteret blir vi møtt av Magnor Olsen, som harledet den lokale YTF-avdelinga i enmenneskealder. På Innhavet blir vi

inn kvartert på den tidligere skyss -stasjo nen, der busspassasjerer på veifra Fauske nordover i retning Narvik i tidligere tider kunne nyte et bedremåltid på det som nå har fått dethamsunske navnet «Markens grødespiseri».Prosedyren med delte møter gjentar

seg her. I tillegg er regionstyret i Nord -land samlet til møte, de store avstanderog stram økonomi fordrer utnyttelse avalle sammenkomster. Bransjens framtiddiskuteres, mange sjåfører nærmer seg pensjons alderen og trekker motPensjonistforeningen, men rekrutter -ingen av nye bussførere bekymrer.

Stor takkPensjonistforbundets turné avsluttesmed en bedre middag, før kursensettes tilbake mot Bodø og hjemreisetil ulike destinasjoner. Harald Eilert-sen stikker til oss en håndskrevet lappfør avreise med streng beskjed om åsette følgende på trykk: «Styret vilrette en stor takk til avdelingslederne i henholdsvis avdeling 21 og 47, samtregionleder for uvurderlig hjelp iforbindelse med våre besøk i Bodø og Hamarøy.»

Pensjonisttokt til Nordland

«Regjeringen vil gjerne ha flere eldre arbeidstakere, likevel harvi ingen rettigheter. Vi blir tatt av skiftet når vi fyller sytti, får riktignok lov til å kjøre ytterligere fem år, men på dårligere

vilkår. Nå vil vi reise kravet om en bedre eldrepolitikk», forklarerArnold Tveit, leder for YTFs Pensjonistforening.


[email protected]


PENSJONISTENE

Harald Eilertsen er en fantastisk underholdende forteller, og trollbandt medlemsmøtet i Bodø.

Engasjerte sjåfører fra Steigen, fra venstre Per Ålstad, Svenn Terje Arntsen og Torstein Hansen, allemedlemmer i avdeling 21 Salten.


Bård Stensli har i mangeår gjort en uvurderliginnsats ved å gi homofilei norsk politi et ansikt ogen stemme.

– Gjennom 25 år som åpen homofili politiet har Bård satt dype spor av respekt, raushet og inkludering,understreket YS-leder JorunnBerland, som delte ut prisen. Stenslijobber i dag som politioverbetjent iPST og har mange års erfaring fra

ulike avdel inger i politiet. Han stodselv frem som homofil i 1992 og hari alle år poengtert hvor viktig det erå vise at politiet har homofile og lesbiske i egne rekker. (Foto: TerjeBergersen) ●

YS’ likestillingspris til homofil politimann

Karsten A. Larsen harogså sendt redaksjo-nen et bilde av over-rekkelsen av gull -merke til Svein TerjeBrekke, sjåføren påHaukeliekspressensom i forrige utgaveav Yrkestrafikk kommed en viktig advarsel om ekspress-busser med rulle - stoler som muligdødsfelle ved tunnel-brann. ●

50 års medlemskapForbundsleder Jim Klungnes besøkte års møtet iavdeling 16, Åndalsnes og markerte der TorsteinDahle for sine imponerende 50 års medlemskapi YTF. Dahle begynte i bransjen i 1960, blemedlem i forbundet 14. april 1967 og kjører fort-satt nesten full tid etter 57 år som yrkesaktiv. ●

Gull til «Mr. Haukeli»


SMÅTT & STORT

Handel og Kontor har dennåværende tariffavtalen, men for-bundsleder Lars Johnsen i Trans-port (bildet) krever retten tilorganisering på sentrallageret somdefineres som et rent grossistlager.

Konflikten har vært medvirkendeårsak til at mange lageransatte nåmelder seg inn i YTF for å kommeover på grossistavtalen, som erlangt bedre enn Handel og Kontorstariff. ●

LO-strid om lagerorganisering

YTFs forbundsleder Jim Klungnes fylte 60 årsøndag 28. oktober. Dagen ble markert dagenetter i YS-kantina. Blant gjestene som hilste jubilanten var YS-leder Jorunn Berland. Forbunds -lederen ble også feiret under regionårsmøtene i region Nord og Nordland, blant annet med bursdagskake med matchende motiv! ●

Jim rundet 60

Kurs i HaugesundRegion SørVest har avvikletkurs om dataovervåking ogoppsigelsesvern i Haugesund.Vi var så heldig å få besøk avYTF's dyktige advokat MartinOpedal til å gjennomføredette for oss, vi var 18 tillits -valgte fra avdelingene 1, 9, 10og 13 som møttes på RadissonBlue hotell i Haugesund,forteller regionleder Karsten A.Larsen fra region Sør-Vest. ●

LO-forbundene Transport og Handel og Kontorkrangler om hvem som skal organisere de ansatteved lagrene i Heidenreich, melder Fri Fagbevegelse.

«Her er bussførere samlet fra Hammerfest i nord tilBrønnøysund i sør. Det betyr at halve Norge er repre-sentert», utbrøt Arne Kjell Bakken, avdelingsleder forYTFs avdeling 21 Salten. Bakken var en av delegatenepå region Nordland og region Nords felles årsmøte-helg i Hammerfest i begynnelsen av november. Etter å ha googlet måtte vi gi ham rett. Mellom «verdens nordligste by» og hullet i Torghatten er detrundt 75 mil i luftlinje og drøyt 130 mil på landeveien,det er faktisk lenger enn fra Brønnøysund til Lindesnes.

Holder halve la

18

Og bussførerne utgjør en vesentlig forbindelseslinjemellom de tre nordligste fylkene.Tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte fortalte imidler-tid at det fortsatt gjenstår mye før sjåførene får densamfunnsmessige anerkjennelsen de fortjener. Altformye av hverdagen går med til å håndtere sparekåtebedriftsledere eller folkefjerne skrivebordteoretikere i kommuner og fylkeskommuner.


andet sammen

Enorme tankere frakter gass fra Melkøya til kontinentet. En pengemaskin. Bussførernesom frakter folk er ikke like lukrative.


Hammerfests varaordførerMarianne Sivertsen Næssåpnet YTF-samlingen med etengasjert innlegg om hvordanvedtaket om utbyggingen av natur-gassanlegget på Melkøya vendte en nedslitt og pessimistisk polar -kommune til voldsom optimisme og framtidstro. Ved å skru opp eien-domsskatten fikk kommunen finanser til å bygge nye skoler, barne-hager, et nydelig kulturhus og envakker havnepromenade. Av infrastrukturtiltak står havne -

utbygging, veitunnel og etablering aven ny flyplass på ønskelista. Buss -transport sa vara ordføreren ingen -ting om. Vi syntes dette var litt pussig,tatt i betraktning sammensetning avmøtelyden. Antakelig holdt hun etstandardforedrag, men vi er redddenne overseelsen av en vesentligbransje dessverre ikke er utypisk.

Vesentlig arbeidsplassYrkestrafikk gjorde opp for unnla-telsen ved å besøke Boreals stasjon iHammerfest sammen med hovedtil-

litsvalgt Fred O. Nibe. 15 busser erstasjonert her, de kjøres av 26 fastesjåfører pluss timesjåfører. I tilleggtil viktigheten av kollektivtilbudetmå vi også gå ut fra at dette er envesentlig arbeidsplass i en kommunesom med sine snaut 11 000 innbyg-gere ikke er SÅ stor. (Boreal hardessuten 11 faste sjåfører stasjonert i

Honningsvåg og tre i Havøysund,alle på anbud for Snelandia, aliasFinnmark fylkeskommune.) Områdesjefen heter Trond Inge

Hausmann og er selv gammeltillitsvalgt fra Transport, derforvelvillig til fagforeningsvirksomhet.På kontoret ved siden av sittertrafikkleder Svilen Sotirov, som

Rundt 20 delegater fra den nordligste halvdelen av Norge så hverandre stevne i Hammerfest den førstehelgen i november.

Varaordfører Marianne Sivertsen Næss åpnet regionkonferansen iHammerfest, men nevnte ikke busstransporten.


REGIONÅRSMØTEogså er kasserer i YTFs avdeling 12Finnmark. På sjåførskapene er ogsåklistret merker fra YTF og NTF igod blanding. Hvilerommet er opparbeidet på dugnad, med ny TVog gode skinnsofaer. Problemeneinnen Boreal er ikke først og fremstlokale, forklarer de tillitsvalgte.

Regionalt samarbeidSom kjent har Stortinget vedtatt åslå sammen fylkene Troms og Finn-mark, og krangelen om navnevalg eri full gang. YTF har – nær sagt: somvanlig – vært tidlig ute, og etablertregion Nord som i hovedsak organ-iserer bussjåførene i de to nordligstefylkene. I samarbeid med regionNordland har de etablert en tradi -sjon om felles årsmøte, som for to årsiden ble avholdt i Bodø. I år varaltså arrangementet i Finnmark ogHammerfest, mens man neste år harvalgt å vende tilbake til Bodø.Tradisjonen styrker kontakten

mellom de tillitsvalgte i hele Nord-Norge, som i stor grad strever medde samme utfordringene. Vi fikk iløpet av helgen mange vitnesbyrdom brutte løfter, dårlige arbeids-betingelser, autoritære bedriftsledereog politiske prosesser der bussfør-erne i liten grad tas med på råd.

Sterkt tilbakeYrkestrafikk lover å komme sterkttilbake med enkeltsaker, men sitterdessverre igjen med et generelt inntrykk at dette er altfor kleint i et Norge anno 2017. I tillegg til selve regionårsmøtene

holdt ververådgiver Synne PernilleJakobsen vervekurs og forbunds leder

Jim Klungnes redegjorde fra for -bundet sentralt. Gjennom mål tiderog sosialt samvær ble kameratskapetmellom de tillitsvalgte ytterligere

utviklet. En meget vellykket ogtrivelig helg, som vi altså kommersterkt tilbake til på nyåret!

Fra Boreals stasjon i Hammerfest, fra venstre trafikkleder og YTF-kasserer Svilen Sotirov, verneombud Trond Stamsvik, områdesjef TrondInge Hausmann og hovedtillitsvalgt og regionleder Fred O. Nibe.

«Vi er redd denne overseelsen av envesentlig bransje dessverre ikke er utypisk.»

Sentrum Busstasjonen i Hammerfest ligger strategisk plassert vedhurtigrutekaia og isbjørnklubben.

[email protected]


Det bør skrives protokoll fra allemøter mellom tillitsvalgte ogbedriften. I noen møter har parteneplikt til å skrive protokoll. Men ogsåi møter hvor det ikke er en slik pliktbør en skrive protokoll. Både hvordet er enighet mellom partene oghvor det er uenighet bør protokollskrives. Enighetsprotokoller er bevisfor at partene er enig om hvordan

en tvist er å forstå. Slike protokollervil være viktig for fremtiden for åfastslå hva det var enighet om. Også ved uenighet er det viktig å

skrive protokoll. Her bør protokollenfastslå hva uenigheten gjelder og hvaalle parters synspunkt er. Noen ganger vil det være uenig het

om hva som skal skrives i proto -kollen. En effektiv og praktisk måte å

løse en slik uenighet på vil være ådele inn protokollen i «arbeidstakerssyn» og «arbeidsgivers syn». Partenekan fremme sine synspunkter uten åbinde motparten. Eksempelvis hvorarbeidsgiver mener det er grunnlagfor å pålegge arbeidstaker overtid ogtillitsvalgt er uenig i dette vilarbeids giver kunne fremme sinesynspunkter under overskriften

Skriv protokoll!Tillitsvalgte deltar ofte i møter med bedriften. I ettertid kan det være

usikkerhet rundt hva som ble sagt i møtet. Hvilke punkter ble drøftet, hvavar det enighet om og hva var partenes synspunkter. For å unngå slik

usikkerhet er det viktig å skrive protokoller fra slike møter.

Håndslag er bra. Skriftlig protokoll underbygger enigheten for ettertiden. Foto: Arne Danielsen


Hovedavtalen § 2-3 Forhandlinger 1. Tvist mellom bedrift og funksjonær skal søkes løst ved for -handlinger mellom bedrift og tillitsvalgte. Fra forhandlingeneskal settes opp protokoll. Partenes syn skal fremgå av proto -kollen som skal undertegnes av begge parter.

ADVOKATENE


JOSEFINE WÆRSTADAdvokat

MARTIN HELLE OPEDALAdvokat

MARIUS TRÆLANDAdvokat-fullmektig

SPØR [email protected] 03 700

Man må ikke nødvendigvis bli enige for å skrive protokoll. Uenighets -protokoll kan være avklarende og viktig. Foto: Arne Danielsen

«Både hvor det er enighet mellom partene og hvor det eruenighet bør protokoll skrives.»

«arbeidsgivers syn» og tillitsvalgtefremme sine synspunkter under «arbeidstakers syn». Protokollen vilda klart synliggjøre hva uenighetengjelder, og begge parters synspunkter. Protokollen skal underskrives av

alle som er med i møtet. Om proto -

kollen er skrevet på den måten somer beskrevet over vil partene signerepå at deres synspunkt fremgår avprotokollen, og at motpartens syns punkt ble nevnt i møtet. Mansignerer da ikke på at en er enig imotpartens synspunkt.

PORTRETT


Arbeidsfolk» av Alexander Kielland fra 1881 er den bestebyråkratikritikk-romanen somer skrevet i Norge. Ikke minstfordi den tar opp byråkratiseringenav samfunnet og beskriver en nybyråkratiklasse som øker og øker ogser ut til å være unndratt reell kon-troll, sier T-banefører Danielsen ogsiterer Stavanger-forfatteren:«Papiret øsede formeligt der over

Rummene, saa de Ulykkelige somfærdedes der, syntes de maatte væreforberedt paa at drukne i papir ellerredde seg ved Svømming.»– Kiellands tittel er en ironisering

over byråkratiets og byråkratenesmangel på arbeidsevne, effektivitetog framdrift. I dagens norske organisasjoner kan vi tilføye at dettebidrar til beslutningsvegring fordidet å tørre å ta avgjørelser kan værenegativt og ikke karrierefremmende,fortsetter Danielsen.

Nyttig påfyll– I dag virker den samme embets-mannsstaten som Kielland beskriverå ha gjenoppstått, bare i enda verre

utgave. Politikere bedyrer at de vilgjøre noe med byråkratiseringen,men lite skjer. Handlingslammingenhar flere årsaker: De fleste politikereer selv byråkrater, klekket ut på utdanningsinstitusjoner innrettet påbyråkratkarrierer, og har derfor litenerfaring med ordinært arbeidsliv. De produserer ikke annet enn doku-menter. Byråkratiseringen skyldesderfor ikke vond vilje, men mang -lende kompetanse på virkeligheten,på hva det vil si å være vanlig arbeidstaker. Et ordtak sier at «hvordu står, avhenger av hvor du sitter»,poengterer T-baneføreren, som selven gang var et politisk stjerneskudd. – Som stortingsrepresentant,

medlem av den prestisjetunge utenrikskomiteen og diverse inter-nasjonale utvalg, møtte jeg toppfolkfra Kofi Annan, folk på president-og statsministernivå. Samtidig har jeg hatt solid yrkes -

erfaring å støtte meg på. I minmangeårige karriere som kommu-nikasjonsrådgiver var jeg rådgiverfor toppledelsen i multinasjonale såvel som norske bedrifter. Foruten

T-banefører har jeg også vært bartender, butikkmedarbeider, fabrikkarbeider og pakket aviser iDagbladet. For meg er det et privi-legium å omgås folk fra ulike sosialelag, det gir nyttig påfyll av livserfar-ing. Men jeg må nok innrømme atjeg foretrekker vanlige folk – men-nesker som klarer å være seg selv.

Festen over– Hva vi er i ferd med å oppleve iNorge nå, er at den pengebingen vihar samlet oss gjennom olje og gasshar ført til at vi i liten grad settertæring etter næring. Privat må defleste av oss gjøre vanskelige valg ogprioritere, noe Norge hittil har værtforskånet for. Nå går festen motslutt, ikke minst på grunn av storepensjonskull og kostnadseksplosjonsom følge av byråkratisering ogkostnadsøkning i velferdsstaten. Detligger i kortene at vi blir nødt til åskjære ned, presiserer 62-åringen.– Ved å snakke med mennesker

som jobber i helsevesen, politi ogPosten så vel som ved å følge med imedia får jeg bekreftet at det blir

Anti-byråkraten«Vi har mange dyktige tillitsvalgte på T-banen, både i Fagforbun-det og YTF, men jeg etterlyser det å ta byråkratiseringen på alvorved å reise diskusjonen i media og bedriften så vel som politiskeorganer. I Sporveien er byråkratisering et presserende problem,og hvis vi ikke griper fatt i det, er jeg redd utviklingen vil føre ossdit de fleste av oss antagelig ikke ønsker seg, i retning privatiser-ing», advarer eks-politiker og YTF-medlem Dag Danielsen.

TEKST: ARNE DANIELSEN ILLUSTRASJON: IVAR SMITH-NILSEN


flere og flere sjefer og færre som arbeider på bakkeplan. Dette er kanskje det største problemet vi hari Norge nå. Derfor er det bra atYrkestrafikk har satt temaet på dags -orden. Jeg har arbeidet som trafikk -betjening i Sporveien siden 1980,både deltid og heltid, og mye posi-tivt har skjedd underveis. Men sam-tidig har byråkratiet est ut, og erlangt på vei dublert i Sporveien ogRuter. Mitt inntrykk er faktisk atflere personer utfører administrativefunksjoner som tidligere ble hånd -tert av færre.

Mindre fleksibeltOppsal-gutten begynte i sin tid somhelgedagsbetjening på trikken, mensøkte seg tidlig over til T-banen somstasjonsbetjent og togfører.– Tanken var å jobbe ved siden av

skolegang, noe jeg til og med klarteå gjennomføre da jeg studerte internasjonal politikk ved LondonSchool of Economics. Vi hadde trerelativt korte semestre med myefritid imellom, og takket være Spor -veiens fleksible avspaseringssystemvar det mulig å kombinere jobbenmed utenlandsstudier. I dag er slikemuligheter innsnevret, noe jeg syneser betenkelig. Bedriften trenger folksom kan stå på når det trengs, og damå de også få fri når de behøver det,understreker Danielsen.– Sporveien har skjært ned på

operative funksjoner, og noe harvært fornuftig, men noe har gått forlangt, som at det har blitt mye

vanskeligere for betjeningen å ta ut fridager. Det har aldri vært såvanskelig siden jeg begynte her i1980 som nå. Jobber man skift erman avhengig av fleksibilitet pådette området dersom hverdagenskal gå rundt. Tilsvarende gjeldersøknad om ferier slik at man kanplanlegge på lang sikt. Dette harmed trivsel å gjøre og dennåværende praksisen bidrar til økning i sykefraværet og redusererlojaliteten til bedriften. Gjennom-føringen av effektiviseringsprogram-met «Best 2020» har som formål åhindre privatisering. I den grad mansparer på en fornuftig måte, kandette være riktig. Men når vi ser atpenger lekker ut i andre enden iform av økt byråkrati, ligger det isystemets logikk at en mulig priva-tisering i stedet kommer nærmere,advarer den erfarne eks-politikeren.

Skviset av HagenPå nittitallet ledet Dag DanielsenOslo Fremskrittsparti gjennom tofremgangsrike valgkamper, og bleselv valgt inn i Oslo bystyre i 1995og på Stortinget to år senere.– Da jeg satt i Oslo bystyre, var

privatisering et sentralt tema, menjeg tok tidlig opp at en absoluttforutsetning måtte være at ingenskal sies opp eller gå ned i lønn.Dessverre har vi sett at privatiserin-gen ofte fører til slakting av vanligearbeidstakeres goder og rettigheter.I likhet med mange andre

parti feller, åkte Dag ved århundre -

skiftet «på hue og rattata» ut avFremskrittspartiet etter å ha lagt seg ut med Carl I. Hagen. Dendaværende «partieieren» mer ennantydet at Danielsen ikke varstuerein i det gode selskap, blantannet i innvandringsspørsmål.– Det var bare tull, tvert imot da

jeg var leder i Oslo hadde vi i GamleOslo Frp det mest spennende pro -sjektet i Frp på det flerkulturelle området noensinne med tillitsvalgtemed så forskjelligartet bakgrunn somRomani, fra Afrika, Pakistan, Indiaog det tidligere Jugoslavia. Jeg synesnoe av det fineste med å jobbe her påT-banen er at så mange nasjonaliteterarbeider sammen, og det er flott atinnvandrere også har samme sjansetil å avansere i systemet.

SjakkamerateneSom stortingsrepresentant haddeDag permisjon fra Sporveien, mendet var en helt spesiell grunn til athan valgte å komme tilbake.– Jeg valgte å fortsette fordi jeg

ønsket å spille på Sporveienssjakklag i bedriftsalliansen i Oslo,noe som etter mitt syn er et godt eksempel på hvor viktig det er medfritidsaktiviteter og velferdstilbudsom sosialt lim i organisasjonen.Ved siden av fotball i Vålerenga

og Liverpool, er sjakken Dags storelidenskap, så har han også vært generalsekretær i Norges Sjakk -forbund og la ned mye arbeid med åfå sjakk-OL til Tromsø i 2014. Hantok initiativet til dannelsen av

«Bedriften trenger folk som kan stå på når det trengs, og da må de også få fri

når de behøver det.»


PORTRETT

Generalsekretær Dag Danielsen i Norges Sjakkforbund(med mikrofon) leder et sjakkparti foran Stortinget tirs-dag 8. juni 2010 i anledning behandlingen av en stats-garanti til Sjakk-OL i Tromsø. Stortingsrepresentant KåreSimensen førte de hvite brikkene – bestående av an-dreklassinger fra Kampen skole – mot Magnus Carlsen.(Foto: Arne Danielsen)

Dag Danielsen – med hvit T-skjorte – og klubbkamerateneFridthjof Søgaard og Aage Georg Sivertsen fra Vålerengasjakklubb jubler over Magnus Carlsens VM-triumf i Chen-nai, november 2013. Til venstre for Dag sitter Magnus’manager Espen Agdestein. (Foto: Privat)

Dag Danielsen spiller mot turneringsvinner Pär Isakssonfra Stockholm under historiens siste nordiske sporveis -mesterskap i sjakk i Reykjavik 2014, med intervjuerensom bakspiller. (Foto: Privat)

Vålerenga sjakklubb i 2008, en stor suksesssom avanserte fire divisjoner i seriesystemet på fem år, og i skrivende stund er regjerendenorsk serie mester for annet år på rad. Leserne har krav på å vite at Dag og inter -

vju eren har vært venner fra begge spilte skole -sjakk for femti år siden. Siden vi også harsamme etternavn, spør mange om vi er brødre,noe som avkreftes, intervjueren pleier å fleipemed at vi i beste fall kan regnes som «svire -brødre».

Ja til EUDen politiske ringreven følger nøye med i debatten om kabotasje og sosial dumping, enutfordring han mener både kan og skal løses innenfor EØS-avtalen. – EU har på mange områder et bedre

arbeider vern enn Norge, og det er viktig å ha i mente at EØS er en minstekravavtale. EØS-avtalen må praktiseres, og de negative sideneved avtalen reduseres eller fjernes. Reglerfinnes, men må håndheves, for å sikre fagligerettigheter som er under konstant press. Poenget er at menneskene må sette standardeneog styre kapitalen, og siden kapitalen er inter-nasjonal må styringen være tilsvarende. Mittsvar på utfordringene vi står overfor, både nårdet gjelder sosial dumping og automatisering, er å innføre samfunnslønn. Dette tok den liberalistiske filosofen og Nobelpris-vinnerenFriedrich Hayek til orde for allerede i slutten av1940-årene.Selv er Dag svoren EU-tilhenger, og er

skuffet over Norges unnfallende rolle som«gratis passasjer» i det europeiske fellesskapet. – Poenget er å være deltaker, ikke bare

tilskuer. Politikk forutsetter for meg ogsådeltakelse og jeg har alltid vært svoren tilhengerav å delta innenfor de fora hvor beslutningerfattes, i stedet for å stå utenfor. Å stå utenfor EU er det samme som å si at vi er avhengige avfagforeninger for å sikre faglige og økonomiskerettigheter, men selv unndra seg forpliktelsen i form av medlemsskap. Tre fjerdedeler avNorges eksport går til EU, derfor er EØS-avtalen nødvendig for å sikre og utvikle vårlevestandard. Men EØS gir ingen medinn -flytelse, kun gjennom fullt EU-medlemskapkan vi reelt bidra til å forme den historien somhar skapt fred i Europa etter tusen år medkriger, avslutter T-banefører og YTF-medlemDag Danielsen.

[email protected]


Jeg var sporvognskonduktør i Chicago. Først var jegansatt på Halsted-linjen, det var en hestesporvei somgik fra midten av byen helt ned til kvægmarkedet. Vi som hadde nattjeneste var ikke videre trygge pådenne linje fomedelst alle de skumle folk som passertedenne vei ved nattetid. Vi hadde ikke lov til å skyte ogdræpe folk, for erstatningens skyld som sporvognskom-paniet i tilfælde måtte betale; jeg for min del hadde helleringen revolver, så jeg fik lite på lykken. Forresten er mansjælden helt våbenløs: Jeg hadde nu veiven til bremsen, denvar til å ta av i et øyeblik og bli til stor hjælp. Ikke for det,jeg fik ikke bruk for den mere end en gang.

I 1886 stod jeg på min sporvogn alle julenætter i trækuten at noget indtraf. Det kom en stor flok irlændere ut frakvægmarkedet og lastet fuldstændig ned min vogn, de vardrukne og hadde flasker med, de sang svært og vilde nødigbetale skjønt vi alt var begyndt å kjøre. De hadde nu atter ethelt år betalt kompaniet fem cents kvæld og morgen, sa de,nu var det jul og de vilde ikke betale. Det var ikke nogeturimelig i den betragtning, men jeg torde ikke la demslippe fri av frygt for «spionerne» som stod i kompanietstjeneste og skulde overvåke konduktørernes ærlighet. Enkonstabel steg på vognen. Han stod i nogen minutter, sanogen ord om julen og veiret og hoppet så av igjen da vi varså lastet. Jeg visste miget vel at på et ord til konstabelenhadde alle passasjerene måttet betale sin femcent; men jegtidde. Hvorfor angav De os ikke? Spurte en. Jeg anså det forunødvendig, svarte jeg, jeg har med gentlemen å gjøre.Nogen begynte da å le mig rigtig godt ut; men det var et parsom holdt med mig og de gjorde utvei til å betale for alle.

Neste jul var jeg kommet på cottage-linjen. Det var enstorartet forandring. Jeg hadde nu træn på to, undertidentre vogner, de dreves med en kabel under jorden; publikumi denne bydel var fint og jeg måtte indsamle mine femcen-ter med hansker på. Til gjengjæld var det ingen spændingher og villafolkene blev man snart kjed av å se og høre på.

Så skulde det dog bli en liten oplevelse i julen 1887.

Julaften om formiddagen kjørte jeg mit træn ned i byen;jeg hadde den gang dagtjeneste. En herre stiger på som girseg litt i snak med mig; når jeg måtte ind gjennem vogneneventet han til jeg kom tilbake til bakerste platform hvor minplass var og begyndte så atter å snakke. Han var omkringtredive år, blek, med moustacher, meget fint klædt, menuten overtøi skjønt det var temmelig koldt.

Jeg for av sted som jeg stod og gik derhjemme, sa han.Jeg vilde komme min kone i forkjøpet.

Julepresenten, bemærket jeg.Riktig! svarte han og smilte. Men det var et mærkelig smil, en grimase med munden,

en jeip.Hvor meget tjener De? spurte han.Dette er ikke noget usædvanlig spørsmål i yankeeeland

og jeg oppgav da hvad jeg tjente.Vil De tjene 10 dollars ekstra? spurte han.Jeg svarte ja.Han tok lommeboken op og rakte mig uten videre

sedlen. Han bemærket at han hadde tillit til mig.Hva skal jeg gjøre? spurte jeg.

KVINDESEIERStyrene i YTFs pensjonistforening og region Nordland besøkte i høst avdeling 47 Hamarøy, og besøkte der Hamsun-senteret,noe som ga oss et godt påskudd til å trykke denne julenovellen

fra gode gamle dager, den gang Knut Hamsun var sporvognskonduktør i Chicago.

AV: KNUT HAMSUN

«Publikum i dennebydel var fint og jegmåtte indsamlemine femcentermed hansker på.»


KULTUR

Hamsunsenteret på Hamarøy skal forestille en ung, urolig mann, etter modell av hovedpersonene i«Sult» og andre tidligere romaner. Legg merke til «håret» på taket. Foto: Arne Danielsen

YTFs pensjoniststyre og tillitsvalgte fra Nordland fulgte godt med under den spennende omvisningenpå Hamsunsenteret. Foto: Arne Danielsen


Han forlangte å få se min timeplan og sa:De har otte timer i dag?Ja.På en av Deres turer skal De tjene mig i noget. Her på

hjørnet av Monroegaten går vi over en kum som fører nedtil den underjordiske kabel. Det er et låk over kummen,dette låk løfter jeg av og stiger ned.

De vil ta livet av Dem?Ikke ganske. Men jeg vil late så.Ah.De skal stoppe Deres træn og skaffe mig op av hullet

skjønt jeg gjør motstand.Det skal ske.Tak. Jeg er forresten ikke sindssyk, hvilket de kanske

tror. Jeg gjør alt dette for min kones skyld, hun skal se at jegvil dø.

Deres kone vil altså være på mit træn samme gang?Ja. Hun vil sitte på the grip.Jeg studset. The grip var førerens vogn hvor han stod og

styrte, den var åpen, uten vægger, det var koldt på the gripvinters dag og få kjørte der.

Hun vil kjøre på the grip, gjentok manden. Hun harlovet i et brev til sin elsker å kjøre der i dag og gi et signal tilham at hun kommer. Jeg har lest brevet.

Godt. Men jeg må minde dem om å være rask til å fålåket av kummen og stige ned i hullet. Ellers vil et nytt trænkomme på os. Vi kjører med tre minutters mellomrum.

Jeg vet dette, svarte manden. Låket vil være løst alleredei dette øieblikk.

Endnu ett: Hvorledes kan De vite hvilket træn Dereshustru kommer med?

Det får jeg telefonbesked om. Jeg har folk til å lede hen-des skridt. Og min kone vil sitte i brunt skindtøi, De kan letkjende henne, hun er meget vakker. Hvis hun skuldebesvime så skaffer de hende ind i apoteket på Monroehjør-net.

Jeg spurte:Har De også talt med min fører?Ja, sa manden. Og jeg har betalt føreren det samme som

dem. Men jeg vil ikke at dere to skal spøke med hverandreom saken. Dere skal ikke nævne den til hverandre.

Nei.De tar plass på the grip når de nærmer Dem Monroe-

gaten og holder utkik. Når de ser mit hode over kummengir De stoppeordre og trænet vil stå. Føreren vil hjælpeDem med å overmanne mig og trække mig opp av kum-men skjønt jeg påstår at jeg vil dø.

Jeg tenkte på det litt og sa:Det forekommer mig at De kunde spart deres penger og

ikke indviet nogen i Deres forehavende. De kunde bare hasteget ned i hullet.

Men du gode Gud! utbrøt manden, jeg sætter at førerenikke la mærke til mig. At De ikke la mærke til mig! Ingen!

De har ret.Vi talte om et og andet endnu, manden blev med helt til

endestationen, og da mit træn vendte fulgte han medtilbake.

Ved hjørnet av Monroegaten sa han:Der er apoteket hvor De skal bringe min kone ind hvis

hun besvimer.Så hoppet han av…Jeg var 10 dollars rikere; Gudskjelov, det var da lykke-

ligere dager i livet også! I hele vinter hadde jeg gåt med etlag aviser over ryggen og brystet for snoens skyld, jegknaket så generende ved hver bevægelse og kameraternedrev store løier med mig. Nu skulde det blant andet bli rådtil en skindvest av vidunderlig tæthet. Nå da kameraternenæste gang kom og dyttet til mig for å høre mig knake såvilde jeg ikke tåle det…

Jeg gjør to, jeg gjør tre turer til byen; intet hændte. Dajeg skulde gå ut fra Cottage-stationen for fjerde gang stegen ung dame på og satte sig på the grip. Hun var i bruntskindtøi. Da jeg gik frem til hende og mottok betalingen såhun på mig med hele ansigtet. Hun var meget ung ogvakker, hennes øine aldeles uskyldige og blå. Stakkar, De vilnok få dem en stor rædsel i dag, tænkte jeg; men de har velgjort en liten gal ting, og nu skal De ha Deres straf. Det skali alfald være mig en glæde å bære Dem varsomt ind iapoteket.

Vi rullet indover mot byen.Jeg iagttok fra min platform at føreren pludselig begynte

å tale med damen. Hvad kunde han ha å si hende? Hanhadde dessuten ikke lov til å prate med passagerene undertjenesten. Jeg ser til min store forundring at damen endogflytter sig et sæte nærmere føreren der han står med sinmaskine og hører spænt på hvad hun sier.

Vi ruller videre indover mot byen, stopper og tar folk på,stopper og sætter folk av, alt går sin gang. Vi nærmer ossMonroegaten. Jeg tænker: den ekscentriske unge mand harvalgt sit sted med klokskap. Monroehjørnet er et stillehjørne hvo han næppe blir forstyrret i å stige ned i kum-men. Og jeg tænker videre på at jeg nu og da har setsporvognskompagniets folk stå i disse kummer og bringeorden igjen hvad som kunde være kommet i ugreiedernede. Men skulde en mand finde på å bli stående i hulletnår trænet kjørte over vilde han ret og slet bli flere tommerkortere; kloen fra the grip som gik ned til kablen vilde rivehans hode av.

Da Monroe var næste gate gik jeg frem på the grip.Hverken føreren eller damen talte mere. Det siste jeg

iagttok var at føreren nikket som om han var enig i noget,derpå stirret han ret frem og kjørte på med fuld fart. Og detvar endda store Pat, irlænderen, jeg hadde til fører.

Slack here a bit! sa jeg med den sædvanlige jargon tilføreren. Det betyr: Kjør litt sagtere. Jeg så nemlig et sortpunkt midt i linjen, det kunde være et menneskehode somstod op fra jorden.

Jeg så også damen, hun hadde sine øine fæstet påsamme punkt og grep hårdt i sit sæte. Allerede urolig for enmulig ulykke! tænkte jeg; hvad vil hun da gjøre når hun serat det er hendes egen mann som vil dø!

Men store Pat sagtnet ikke farten. Jeg ropte til ham at detvar folk i kummen, - ingen forandring. Vi så nu tydelighodet, det var den unge galning som stod i sit hul, han


KULTUR

hadde ansigtet vendt mot os. Da satte jeg fløiten i mundenog støtte et stærkt stoppesignal; Pat kjørte med samme fart;om et kvart minut vilde det skje en ulykke. Jeg slog tilklokken så den ringte, derpå sprang jeg frem og fik fat ibræmsen. Men det var for sent, trænet for hujende overkummen før det stanset.

Jeg hoppet av, jeg var forstyrret og husket bare på at jegskulde angripe en mand som vilde gjøre motstand. Men jegsteg straks op på the grip igjen og vimset i det hele tatmeget. Føreren var som forstyrret han også, han spurtemeningsløst om det hadde været folk i kummen, oghvorledes det var gåt til at han ikke stoppet. Den ungedame ropte: Frygtelig! Frygtelig! Hun var blodløs i ansigtetog holdt sig krampaktig fast i sætet. Men hun besvimte ikkeog hun steg litt efter ned fra the grip og gik sin vei.

Det samlet sig mange folk; vi fant den forulykkedeshode under bakerste vogn, hans krop stod igjen i kummen;kloen fra maskinen hadde grepet ham under haken og tatthans hode med. Vi fik den døde ut av linjen, en konstabelkom til som skulde bringe ham bort. Konstabelen skrevogså op mange navne og for mig kunde alle passagerenevidne at jeg hadde ringt og fløitet og tilslut grepet bremsen.Forøvrig hadde vi sporvognsfolk selv å indgi rapport tilvort kontor.

Store Pat bad mig om min kniv. Jeg misforstod ham ogsa at nu var sket ulykke nok. Da smilte store Pat og vistemig sin revolver, at det ikke var dumheter han vilde brukekniven, men tværtimot til noget ganske andet. Da han fikkniven sa han mig farvel, at nu kunde han ikke stå i tjen-esten længer; det gjorde ham ondt, men jeg fik selv føre mittræn til endestationen; så jeg vilde få en anden fører. Oghan forklarte mig hvorledes jeg skulde bære mig ad. Knivenfik jeg overlate ham, sa han, han vilde gå ind i en tryg portog skjære sine uniformsknapper ut.

Dermed gik han.Det var ingen anden råd, jeg fik selv kjøre til stationen;

det stod nu flere træn bak mig som hadde indhentet mig ogbare ventet på at jeg skulle komme avveien. Og da jeg hadelitt øvelse med maskinen fra før løp det av uten uheld…

En aften mellem jul og nytår da jeg hadde fri, drev jegom i byen. Da jeg kom til en jærnbanestation gik jeg indomet øieblik for å se på den voldsomme trafik derinde. Jegkom helt ut på en av perronerne og så på et tog som skuldegå. Pludselig lyder mit navn, en smilende mand står på etav vogntrinene og kalder på mig. Det var store Pat. Det toklitt tid før jeg kjendte ham, han var i fine klær og haddeskilt sig av med sit skjæg.

Jeg gav et lite utrop.Hys, ikke så høit! Hvorledes gik det egentlig med af-

færen? spurte Pat.Vi har været forhørt, svarte jeg. Man søker efter dig.Pat sa:Jeg reiser til Vesten. Hvad blir det av å gå her? Syv, otte

dollars uken, men derav fire til ophold. Jeg tar mig land, jegblir farmer. Det forstår sig, jeg har pengene. Hvis du vilvære med skal vi finde os noget frugtjord ute ved Frisco.

Jeg kan ikke reise, svarte jeg.Med det samme jeg husker det, her er din kniv. Tak for

lånet. Nei, ser du, det er ingen fremtid i sporvognslivet. Jeghar tjent i tre år og ikke fåt leilighet til å bryte ut før nu.

Toget pep.Ja, farvel, sa Pat. Hør hvor meget fik du av manden som

vi kjørte over?10 dollars.Det fik jeg også. Nå, han var i grunden en bra betaler.

Men konen var bedre.Konen?Den unge kone, ja. Jeg gjorde en liten forretning med

hende. Og det kom hende ikke an på tusen eller to, for hunvilde bli av med manden. Det er for hendes penger jeg nukan begynde et lettere liv.

[email protected] regionleder i Nordland, Svein Roger Skoglund– rett mann på skakk stol. Foto: Arne Danielsen

«Den unge dameropte: Frygtelig!Frygtelig! Hun varblodløs i ansigtetog holdt sig kramp -aktig fast i sætet.»


YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

TAST 1 – ELLER VENT PÅ SVARHvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentral bordet. Dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er uten-for normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskjeden videre til riktig person.

TAST 2 – MEDLEMSSERVICE

TAST 3 – ARBEIDSLIVSAVDELING

TAST 4 – MARKED OG KOMMUNIKASJON

RING DIREKTE TIL DISSE

Wenche [email protected]

Linda WilhelmsenKontor- og [email protected]

Kjellrun MørchForhandlings -sekretæ[email protected]

Linda JægerForhandlings-sjef/[email protected]

Håvard GaltestadOrg. sekretæ[email protected]

Lin Andrea [email protected]

Jan Arne LabergetRådgiver [email protected]

Petter SommervoldRå[email protected]

Marius Træ[email protected]

Natalia BrzdakKontorlæ[email protected]

Anne Lise LøkkenAdvokatsekretæ[email protected]

Josefine Wæ[email protected]

Tormund HansenSkinnarmoKommunikasjons -ansvarlig977 11 [email protected]

Martin Helle [email protected]

Jim KlungnesForbundsleder932 41 [email protected]

Trond JensrudGen. sekr913 10 [email protected]

Arne DanielsenRedaktør474 00 [email protected]

Synne Pernille JakobsenVerverådgiver993 65 058 [email protected]

KONTAKT OSS PÅ TLF. 40 60 37 00


YTF-LEDEREN

Det er vanskelig å spå om fremtidenog den blir antagelig annerledes enndet vi tror i dag. Men jeg tror likevelikke at yrkessjåførene kommer til åbli overflødig. Det er det flere grun-ner til. For det første skal bransjen løse et

voksende behov både innen person-og varetransport. Kjøretøy med storkapasitet er en avgjørende del avfremtidens løsninger på utfordringersom klima og miljø, areal-, veisli-tasje-, trafikksikkerhet-, økendetransportmengde og effektivitet.NHO har anslått behovet forbussjåfører til cirka 14 000 frem til2030. NTP anslår nærmere endobling av varetransporten. Det ersnakk om enorme volum og en vekstsom etter all sannsynlighet vil ved-vare i overskuelig fremtid, og der be-hovet for sjåfører er større enntilgangen. For det andre fordi yrkessjåførene

gjør mye mer enn å kjøre. Ingendager eller turer er like. Hendelser ogutfordringer som teknologien ikkefullt ut kan ivareta, håndteres hverdag, som ekstreme vær- og føre-forhold, ras, flom, ulykker, brann ikjøretøy, veiarbeid, teknisk svikt,punktering, illebefinnende hos pas-sasjerer, voldelige og rusede per-soner, evakuering av barn, eldre ogfunksjonshemmede ved hendelser ogspråkutfordringer. For kundenestrygghet kan det være avgjørende aten ansvarlig sjåfør er til stede. Også i en normal arbeidssituasjon

ivaretar sjåføren oppgaver som ikkekan ivaretas av teknologi. Det kanvære å bistå barn som reiser alene, taansvar for at 16-åringen kommertrygt hjem en lørdagskveld, hjelpe

personer med funksjonshemming,kunder med bagasje, barnevogn ellergi nødvendig informasjon og service. Godssjåførene leverer under

krevende trafikale og arealmessigeforhold. Godssjåførene er ansvarligefor lasting og lossing, sikring av last,herunder håndtering av farlig gods,fraktbrev og tollpapirer. Jeg tror deter en stund til en autonom lastebilhenter melk på gårder og kjører denover fjellet for levering. Fleksi-biliteten, kvaliteten og kompetansensom yrkessjåførene besitter kan ikkefullt ut erstattes av teknologi.For det tredje handler det om hva

slags transportbransje vi ønsker.Samfunnet har brukt store ressurserpå universell utforming av bygg,holdeplasser og busser. Kollektiv-trafikken er i dag tilgjengelig ogtrygg for alle. Førerløs kollektiv-trafikk vil være tilpasset dem som idag reiser minst kollektivt, voksne,funksjonsfriske mennesker somgjerne bruker privatbil, drosje elleren applikasjon til å ordne reisen. Ivirkeligheten er det barn, skolelever,studenter, eldre, pendlere, turister(med mye bagasje) og funksjon-shemmede som er kunder på bussen.Ønsker samfunnet fortsatt tilgjen-gelig kollektivtrafikk? Og vil fremti-dens kunder oppleve at løsningenmed ubemannede kjøretøy er tilpas-set og trygg? Teknologien kommer til å endre

innholdet i jobben vår. Og teknolo-gien kan bli et godt supplement tilselvstendige, kompetente, fleksible ogeffektive yrkessjåfører. Kombinasjo-nen av teknologi og kvalifisertemedarbeidere kan bidra til å skapefremtidens transportsektor.

Å bli yrkessjåfør burde derfor værtet «fremtidsyrke» for norsk ungdom.Men da må det bli attraktivt nok,både på kort og lang sikt. I dag harbransjen utfordringer med lav innt-jening og sterk konkurranse.Sjåførene opplever økt press påhverdagen og lav satsing på kom-petansen deres. Når vi i tillegg fårpresentert en fremtid deryrkessjåførene vil bli overflødige, erdet kanskje ikke så underlig atrekrutteringen ikke er på topp?


Blir yrkessjåførene overflødige?

[email protected] 41 125

Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO

Mener du virkelig at blinklysene kun skal brukes nårdu skal svinge eller skifte kjørefelt? Så kjedelig, herr Kvartbas. Vi uttrykker våre følelser

med blinklyset. Det er vår psykolog i trafikken. Utenblinklyset blir vi helt alene, ensomme og redde. Viblir usikre. Vi mister kontakten med møtende kol-leger og vet ikke hva andre synes om oss. Elsker deoss, eller hater de oss? Så Kvartbasen mener all blinkingen er trafikkfarlig

og kan føre til ulykker. Vi kan føre en samtale med blinklyset, herr Kvartbas.

Med et halvt blink til venstre til en møtende kollegakan jeg si: God kveld. Du har allerede fått levert lastendin i Trondheim, og er på vei til Oslo. Jeg kan fortelleat jeg er på vei til Trondheim jeg også og skal leveredagen etter. Treffes i Alvdal i morgen kveld. Alt dette kan vi si med et halvt blink. Du vet ikke

hvor godt det føles, herr Kvartbas. Olga fra Toten,som kjørte bak meg, trodde et øyeblikk at jeg skulleskifte kjøreretning. Det skjedde jo ingen skade.Så Kvartbasen mener vi lurer bilistene som ligger

bak oss med all denne blinkingen.Om jeg møter en kollega i en grå Iveco med et fla-

grende kapell langt inn i mitt kjørefelt, kan jeg gi hanen på trynet med blinklyset. Jeg blinker til høyre ogvenstre, høyre og venstre to ganger for å vise at detmå gå helt rundt i hodet på sjåføren. Han må værehelt udugelig som kan tillate seg å låne litt av mittkjørefelt. Om det skulle vise seg at det er en somikke spiser ved vårt bord på kroa, legger jeg på etlangt signal med flyalarmen når han passerer, for åvære helt sikker på at han ligger nede. Olga somkjører bak meg vet ikke om det var varsellampenehun så, eller om det virkelig var blinklysene.

Så Kvartbasen er redd det kan skje en alvorligulykke på grunn av blinke-kommunikasjonen.Med blinklysene kan vi diskutere samferdselen og

forvaltningen av regelverket. Et kort blink med alleekstralysene som gjør at du svimer av et øyeblikk, ogto blink til hver side i tre fjerdedelstakt, betyr at deter vektkontroll rundt svingen. En kollega er stoppetmed overlass. To utlendinger har fått kjøreforbud ogen vrang kontrollør kan stoppe deg. Det betyr ogsåat vi ønsker å få vekk all kontrollen på veiene. Med tokorte blink med bremselysene sier jeg at jeg ikke haroverlass, og at jeg synes det er helt greit med kon-troll. Olga bak meg bråstopper og får en påminnelseom at hun kanskje hang for nært hekken min. Er Kvartbasen nervøs for at vi kan lure noen til å

kjøre forbi når vi blinker til høyre?

Jeg sitter høyt, herr Kvartbas. Jeg ser rundt svinger,over bakkekuler, gjennom tåke og over brøytekanter.Jeg ser at det er klart og blinker til høyre når jeg vilha Olga foran meg. Kvartbasen er redd Olga fra Toten ikke vet om

blinken til høyre betyr at det er klar bane, eller om viskal svinge av veien.Ingen stoler på blinklysene til en yrkessjåfør, herr

Kvartbas.Gladiola

Gi meg et tegn

«Vi uttrykker våre følelser medblink lyset. Det er vår psykologi trafikken»

tidsskrift for ansatte 17 0 2 transportsektoren 6 0 · 2018. 8. 23. · grossistterminaler,...

Documents