– Vi tar for lite på hverandres. 7 Krevende helseøkonomi s. 3

Sogndal: Der fagkunnskapen rår s. 10Dårlig håndvask koster milliarder s. 12Gir omsorg ved livets slutt s. 16

vestInformasjonsavis for Helse Vest

helsei

Nr. 5, 2003

Eit distriktmedisinsk senter iSauda kan etablerast med fåmidlar og tyde store inn-sparingar for Helse Fonna,konkluderer ei arbeids-gruppe. Det er leiinga iHelse Fonna som har tattinitiativet til å opprettedistriktmedisinske senter(DMS). Slike senter skalbidra til å tilpasse helse-tilbodet og organiseringa avhelsetenester til regionaleog lokale tilhøve.

Haugesunds Avis 22. oktober 2003

Helse Bergen står foran dramatiskesparetiltak neste år om Stortingetikke øker bevilgningene tilsykehusene. Det bekrefteradministrerende direktør AnneKverneland Bogsnes overfor BergensTidende. Sykehusledelsen har regnetut at sykehuset må spare 650millioner kroner i forhold til førsteutkast for å bringe budsjettet ibalanse.

Bergens Tidende 29. oktober 2003

Det er lenge siden kvinner tok ettermennenes røykemønster. Nå dørflere kvinner av lungekreft enn avbrystkreft. Og verre skal det bli,mener overlege Sjur Humerfelt vedlungeavdelingen på Akeruniversitetssykehus. - Dødstallene vil øke som bare det.Om tjue år tar det av for alvor. Datror jeg kvinners levealder vil gå nedpå grunn av lungekreft, sierHumerfelt.

Dagbladet30. oktober

hørt&

lest

RedaksjonBjørg Sandal (ansvarlig redaktør)Elisabeth Huse

BidragsytereKjetil Alsvik (foto)Compartner AS (tekst)

Kontakt oss:info@helse-vest.no Tlf. 51 96 38 00

Utforming og tilretteleggingEirik Moe Grafisk Design, Stavanger

TrykkeriColor Print, Sandnes

Opplag2o ooo

Informasjonsavis for Helse VestHelse Vest RHF, Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER.

EG TENKJER PÅ FRAMLEGGET TIL STATSBUDSJETT og dei kraftige utfordringanedette gir. Framlegget ber bod om nye rundar med krav til helseforetaka somgjer at ein må skjere ned, effektivisere og prioritere.

Gjennom sjukehusreforma skulle ein mellom anna få bukt med det evigekø-problemet og ein skulle få kontroll over den løpske sjukehusøkonomien.Kvar for seg formidable oppgåver! Ventetidene går ned, men økonomien erframleis ei utfordring. Når den økonomiske ramma blir knappare, nårpengane ikkje strekkjer til i høve til behova, ja, då må vi velje kva formedisin vi skal svelje. Godt smakar det ikkje i noko fall.

Kva ventar så innbyggjarane? I takt med utviklinga på alle andre områdeer det rimeleg å tru at dei i stadig aukande grad ventar at behova deira blirdekte; at dei får dei beste helsetenestene når dei treng hjelp. Med detvelferdsnivået vi har i Noreg, har vi til no i liten grad måtte gjere deivanskelege vala. Dei økonomiske rammene og krava til effektivisering ogøkonomisk resultat for 2004, tyder på at prioriteringane må bli tøffare.

Det ligg an til ei økonomisk utfordring for neste år på rundt 740millionar kroner i vest.

I lys av det er det underleg at vår region får færrast helsekroner perinnbyggjar i det såkalla basistilskotet. Hagen-utvalet har rekna ut at HelseVest skulle hatt nærare 700 millionar meir enn vi får i dag. I framlegget tilstatsbudsjett les vi at vi skal få 215 av dei nærare 700 millionane – men førsti 2005. Og då får vi 43 millionar; resten vil komme i like porsjonar fram til2009 – då har vi fått dei 215 millionane.

På knapt to år, frå 1. januar 2002 til oktober i 2003 har vi i vesteffektivisert for ein sum som tilsvarar cirka 940 millionar. Med andre ord hardet vore jobba med omstillingar og omleggingar frå dag ein.

No held prosessen fram.Vi brettar opp armane og går laus på jobben. Krevjande haust- og

vinterdagar vil vise kva for prioriteringar som må gjerast for å få pengane til åstrekke til slik at flest mogleg får eit best mogleg helsetilbod.

vesthelsei

Leiar

Ja, de penga, ja, de penga …... er tel bekymring for fattig og for rik

Informasjonsdirektør

NR. 5 2003 SIDE 3

Jeg antok at fjorårets krav til effektivisering ble opprettholdt pådagens nivå, men konstaterer at høstens forslag til statsbudsjettstiller enda strengere krav. Når det er sagt vil jeg understreke atdet er vår eier som gir oss rammebetingelsene. Vi forholder ossselvsagt til det og legger opp vår virksomhet innenfor de ram-mene vi får, er Herlof Nilssens kommentar.

Helse Vest er underfinansiertEtt forhold er han imidlertid positiv til. Det såkalte Hagen-utvalget har slått fast at Helse Vest er underfinansiert med hele690 millioner kroner. Dette betyr at Helse Vest skulle fått tilført690 millioner mer – dersom en hadde lagt til grunn de sammekriteriene som for de andre regionene.

– Vi ser positivt på at regjeringen har slått fast at det faktisker en skeivfordeling mellom regionene – og at denne skal jevnesut. I framlegget blir vi tilgodesett med i alt 215 millioner kronerover fem år fra 2005. Med andre ord har vi full effekt først i2009, sier Herlof Nilssen, som filosoferer over det faktum atbalansekravet og effektiviseringskravene for 2004 samtidig eropprettholdt på samme nivå som for de andre regionene, selv omomfordelingen altså ikke starter før i 2005.

– Dette setter oss i en meget krevende situasjon. Vi trengernå tid på oss for å avgjøre hvilke prioriteringer vi må legge tilgrunn i det videre arbeidet, sier Nilssen.

Prosessen videreFørst når statsbudsjettet er vedtatt i slutten av november (finans-debatt den 26. november) vil Helse Vest vite med sikkerhet hvormye penger en faktisk har til disposisjon i 2004. Deretter vilregionen gjøre en fordeling mellom helseforetakene; en prosesssom først vil være sluttført en måneds tid seinere.

Den økonomiske situasjonen i Helse Vest er sværtkrevende, både når det gjelder 2003 og de kom-mende årene. Dersom helseforetakene i regionenleverer i henhold til prognosen for året, vil 2003 gi etsamlet underskudd på cirka 300 millioner kroner.

- Det er ingen tvil om at kostnadene iregionen må ned. Vi har allerede gjort enrekke tiltak innen stabs- og støttefunksjo-nene, og det er derfor begrenset hvor myevi framover kan oppnå innenfor disseområdene. Med de krevende økonomiskerammene som ligger i regjeringens bud-sjettframlegg, kommer vi denne gangenneppe ikke til å unngå å redusere beman-ningen, noe som også allerede er antydetav ledelsen i Helse Førde og Helse

Stavanger. Vi kommer heller ikke utenom tiltak som går direktepå tilbudet til pasientene, sier administrerende direktør i HelseVest, Herlof Nilssen.

Ut fra forslaget til statsbudsjett synes Helse Vests økonomiskeutfordring for 2004 å ligge rundt 740 millioner kroner.

Tøffere prioriteringerHerlof Nilssen slår fast at det i framtida blir viktig å prioritereoppgavene.

– Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp vil selvsagt alltidha høyeste prioritet – og dermed alltid få hjelp. Dernest kommerpasienter som har en lidelse som gjør at de har krav på hjelp.Den tredje gruppa er pasienter som har tilstander de kan levemed. Mange av disse pasientene vil nok oppleve at det er enbelastning å ikke få behandling. Denne sistnevnte gruppa måbelage seg på reduserte tilbud, sier Nilssen.

– Hvorfor er sykehusøkonomi så vanskelig å få kontroll over? – Av flere grunner. For det første forholder vi oss til en rekke

diagnoser og lidelser, som det er laget et finansieringssystem for.Systemet blir enda vanskeligere å håndtere korrekt i de tilfellenevi har pasienter som har flere forskjellige diagnoser. Å finne etsystem som til enhver tid kan sette en korrekt og dekkende pris-lapp på alle disse, er svært vanskelig. I tillegg opplever vi enrivende medisinsk og teknologisk utvikling, noe som i seg selvendrer kostnadsbildet nærmest kontinuerlig, sier Nilssen.

Enda større krav– Betyr utviklingen i de økonomiske rammebetingelsene at flere vilmåtte betale mer for de offentlige helsetjenestene?

– I første omgang må nok helsevesenet innstille seg på endastørre effektivitet. Om pasientene skal betale en større del av detbehandlingen koster, er et politisk spørsmål, sier Herlof Nilssen.

– Hvordan vil du karakterisere de økonomiske utsiktene forHelse Vest?

– Det er ingen tvil om at bildet er krevende, svært krevende.

Vanskelig helseøkonomiog store utfordringer

Herlof Nilssen

Effekt av reformen – effektivisering

Helt fra starten 1. januar 2002 har Helse Vest jobbet med interneffektivisering – å få flere helsetjenester ut av hver krone.Effektiviseringsgevinstene er i vesentlig grad hentet fra stabs- ogstøttefunksjonene. Tallene viser at helseforetakene i vest tilsammen har effektivisert driften med en sum som tilsvarer om lag940 millioner kroner.

Effektiviseringen fordeler seg som følger:● Effektivisering i 2002 - cirka 170 millioner ● Effektivisering innen innkjøp (2003) - cirka 75 millioner● Effektivisering i bemanningen (2003) - cirka 245 millioner ● Aktivitetsvekst - cirka 390 millioner ● Ulike mindre tiltak - cirka 60 millioner

I statsbudsjettet legger Stortinget opp til hvilket aktivitetsnivåhelseforetakene skal ha, og bevilger penger deretter. Likevel sliterhelseforetakene med underskudd.– Sykehusøkonomi er komplisert. Mange faktorer må klaffe forat budsjettene skal gå i balanse. Likevel vil jeg hevde at statens ogpolitikernes dobbeltkommunikasjon til helseforetakene har myeå si for hvorfor sykehusøkonomien er som den er, sier forskerOddvar Kaarbøe. Han var i sin tid sekretær for Hagen-utvalgetsom utredet finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten.

Klassisk sakFor å illustrere hva han mener, viser Kaarbøe til en avsommerens store nyhetssaker. Helsedepartementet bahelseforetakene justere aktivitetsnivået for å holde seg innenfordet aktivitetsnivået og det budsjettet som Stortinget haddevedtatt. Foretakene tolket brevet fra departementet som et signalom at sykehusene måtte behandle færre pasienter.– Etter sterke reaksjoner fra opposisjonspolitikere og andre,måtte departementet trekke oppfordringen. Her ligger noe avproblemet. Hva mente egentlig Stortinget da det vedtokbudsjettet? Signalene politikerne og staten sender ut, er at detikke får noen konsekvenser for helseforetakene om de ikke klarerå holde seg innenfor de rammene som ligger til grunn forStortingets vedtak, sier Kaarbøe.Forskeren mener at staten må være klarere på hvilketaktivitetsnivå sykehusene skal legge seg på.– Hadde politikerne tatt diskusjonen om aktivitetsnivå ved

sykehusene på forhånd, hadde vi trolig redusert problemet medstore tilleggsbevilgninger i etterkant. Politikerne ville også fåttstørre troverdighet da, sier Oddvar Kaarbøe.

Kan bli bedreIfølge Kaarbøe er det mulig å få sykehusøkonomien på fote, ogpå den måten få mer helse igjen for hver krone.– Vi ser at det er store variasjoner mellom de forskjelligesykehusene når det gjelder aktivitet, produktivitet ogkostnadsnivå. Dermed bør det helt klart være etforbedringspotensial for mange sykehus, sier han.Han viser til at forskningen peker på fire hovedårsaker til dendårlige økonomien. For det første har ikke helseforetakene hattgode nok plan- og budsjettprosesser. I tillegg har det mangletøkonomiske analyser av hvordan nye behandlingsmetoder vilvirke inn på økonomien.– Dessuten har ikke helseforetakene hatt god nok kontroll overmedarbeidernes tidsbruk. I stedet for å ha en fleksibel bruk avarbeidskraften, har sykehusene ofte vært lite flinke til å tilpassebemanningen til et varierende aktivitetsnivå, sier Kaarbøe.Det siste punktet er at ledelsen ofte har delegert det økonomiskeansvaret nedover i systemet – uten samtidig å ha kontroll overom fullmaktene blir brukt godt eller dårlig.– Ledelsen i helseforetakene må finne ut hvilke grep de kan gjørefor å bruke ressursene på en mest mulig effektiv måte, sierKaarbøe.

NR. 5 2003 SIDE 4

– Staten må være klarere på hvilket aktivitetsnivå sykehusene skal legge seg på, mener forsker Oddvar Kaarbøe.

– Staten må bli tydeligereFor å få sykehusøkonomien under kontroll må staten bli tydeligere på hvilket aktivitetsnivå sykehuseneskal ha, mener forsker Oddvar Kaarbøe ved Program for helseøkonomi i Bergen.

Fot

o: B

jørn

Erik

Lar

sen

Mye å spare på å samordne IKTDersom en samkjører it-miljøene i Helseregion Vest er detstore summer å spare. Trolig så mye som 64 millioner kroner i året.

– IKT-reformen vil også heve kvaliteten på it-tjenestenevåre. Samkjøringen vil føre til økt spesialisering ogkompetanseheving, sier Åsmund Norheim, leder forprosjektgruppen innen IKT.

Sammen med it-sjefene i helseforetakene har hansiden høsten 2002 jobbet med å utarbeide en felles IKT-strategi for alle helseforetakene i regionen. Nylig bleprosjektgruppens anbefalinger godkjent av styrene ihelseforetaksgruppen samt av styremøtet i Helse Vest 5.november.

En virtuell organisasjonProsjektgruppen anbefaler å etablere én felles IKT-enhet i regionen. Den skalfungere som en leverandørenhet for helseforetakene. Organisatorisk skal IKT-enheten være en avdeling eller enhet med eget styre, underlagt administrerendedirektør og styret i Helse Vest RHF. I praksis blir organisasjonen virtuell, det vil siat medarbeiderne fysisk vil befinne seg på ulike steder i regionen, nemlig spredtrundt om i helseforetakene.– Flesteparten av de som arbeider med it i vår region i dag må være forberedt på åfå sitt ansettelsesforhold overført fra helseforetaket til Helse Vest. Det er for tidligå si om det vil bli nødvendig å redusere antallet it-medarbeidere, og dette er førstog fremst opp til det enkelte helseforetak, sier Åsmund Norheim. Hanunderstreker at IKT-strategien er forankret i den overordnede foretaksplanen forHelse Vest.

Konsulenttjenester på anbudI etableringsfasen fram mot startskuddet for IKT-enheten høsten 2004, er detmye som skal skje. – En av hovedoppgavene våre i denne perioden blir å etterprøve det anslåttegevinstpotensialet på 64 millioner kroner. Vi må også finne den beste måten åorganisere IKT-enheten på. Fordeling av it-funksjoner og grad av spesialiseringskal bestemmes og vi må få ansatt ledere for enheten, sier Åsmund Norheim.

NR. 5 2003 SIDE 5

Fakta om IKT-strategien:● Prosjektgruppen som har utarbeidet IKT-strategien har i tillegg til leder

Åsmund Norheim (Helse Vest) bestått av Arne Myrekrok (Helse Førde),Erik Hansen (Helse Bergen), Terje Medbye (Helse Fonna), Åge Håland(Helse Stavanger), Ivar Eriksen (Helse Vest) samt en representant fra deprivate ideelle sykehusene.

● Prosjektgruppen er nedsatt av styringsgruppen som består av deadministrerende direktørene i helseforetakene og administrerende-,viseadministrerende- og personal- og organisasjonsdirektør i Helse VestRHF.

● Ved etablering av en felles IKT-strategi går man fra mange ulike typerinfrastruktur, applikasjonsarkitektur, datasystemer og nettverk til fellesløsninger på disse områdene. For eksempel felles e-postsystem og intranett.

Åsmund Norheim

– Vi tarfor lite påhverandreAt god helse henger sammen med velvære er ikkelege, akupunktør og homøopat Bernt Rognlien itvil om. Han anbefaler folk å spise mer variert, hamer fysisk kontakt og være mer ute på dagtid for åsamle overskudd.

Bernt Rognlien er kjent som huslege i TV2. Sin daglige jobb harhan som eier, lege og faglig leder ved Balder-klinikken i Oslo. Itillegg til å være utdannet lege er han også utdannet homøopatog akupunktør.

Mer fysisk kontakt– Velvære er viktig for at den enkelte av oss skalha god fysisk og psykisk helse, sier Rognlien.Hver og en av oss kan få et godt hverdagsliv vedå gjøre noen enkle grep med det livet vi lever.Ett punkt Rognlien peker på er fysisk kontakt.– I dagens samfunn har vi for lite fysisk kontaktmed hverandre. Jeg tror livskvaliteten vil øke omvi finner mer fysiske måter å omgås andremennesker på, sier han.Han viser blant annet til forsøk som er gjort vedenkelte skoler. Der har elvene massert hverandre iløpet av skoledagen.– Slik positiv berøring bør vi få flere steder, både

NR. 5 2003 SIDE 7

Bernt Rognlien

Nærmere naturenEt alternativ er å bevilge seg selv en time hos aromaterapeut,fysioterapeut eller andre som tilbyr behandling og velværegjennom berøring.– Ved Balder-klinikken bruker vi mye akupunktur isykdomsbehandling. En positiv bieffekt er at svært mangepasienter sier de får mer energi og overskudd og er blitt merrobuste etter å ha vært hos oss. Noe av det har nok sammenhengmed at akupunktur gir fysisk nærhet som en del av behand-lingen, sier han.Rognliens filosofi er at et naturlig liv er et stort steg på veien motet godt liv.

Nøtter, bær, frukt og urterDa er det ikke unaturlig å rette søkelyset mot kostholdet vårt. – Å øke mengden frisk mat er vesentlig. Da får vi i oss mangeflere antioksidanter, som gjør at nedbrytningsprosessene gårraskere, sier han.Med frisk mat mener Rognlien at maten skal være så fersk sommulig – men man bør unngå ferske matvarer som er behandletfor å holde seg lenger.– Av matvarer vi spiser for lite av vil jeg framheve ville bær,nøtter og frukt. Og selvfølgelig fisk, sier Rognlien.Hans råd til folk er å redusere inntaket av brød, poteter og melk. – Ikke fordi disse produktene er usunne i seg selv, men for å fåmer variasjon i kostholdet, sier han.Urter kan også være viktige for å øke velværet.

på sykehjem og på arbeidsplasser. Det moderne mennesket haren tendens til å glemme at vi fra naturens side har behov forfysisk kontakt med andre, sier Rognlien.

Frisk mat er sunt fordi detinneholder flere antioksidanter,som gjør at nedbrytnings-prosessene går raskere.

NR. 5 2003 SIDE 8

– I en hverdag hvor vi sitter altfor mye stille, kan det væreen idé å spise urter som gir oss energioverskudd og øktblodsirkulasjon. Da vil jeg spesielt peke på en urt somheter ginkgo biloba. Den stimulerer blant annetblodgjennomstrømningen i hjernen, og er mye brukt iblant annet USA, sier Rognlien. Men han understreker atinntak av urter og sunn mat ikke må regnes som enerstatning for et fysisk aktivt liv.

Slipp lyset tilIngen av oss har unngått å legge merke til at de langesommerdagene for lengst har forlatt oss. Lange dager påjobb eller skole gjør at vi går glipp av de få timene med lyshøstdagene tilbyr.– Dersom vi får nok lys hemmes melatoninproduksjonenpå dagtid, og den økes på natten. Resultatet er at vi blirmer opplagte når vi skal være våkne, og at vi sover bedreom nettene, sier Rognlien.Ofte kan det være dårlig med tid til å oppsøke lyset omvinteren. Rognlien mener arbeidsgivere vil være tjent med åsende sine medarbeidere ut i lyset en stund påformiddagen.– Alternativt er det mulig å bruke kunstig lysstimulering.Jevnlig bruk vil gi den enkelte mer overskudd, sier han.– For å oppnå velvære i hverdagen bør vi leve litt mer somde gjorde i steinalderen – altså litt mer naturlig enn folkofte gjør, sier Bernt Rognlien.

NR. 5 2003 SIDE 9

Mest for velværeav Kjersti Turøy, Helse Bergen

Pasient ved Nevrologisk avdeling ved HaukelandUniversitetssykehus May Lis Henriksen tok i vårinitiativet til det som resulterte i en flottmassasjebenk i gave til bassenget ved sykehuset.En ny og moderne massasjebenk forhelkroppsmassasje i tillegg til bassengtreningen,har vært et savn for henne og mange andrepasienter.

Hun er rammet av polio, og har lenge vært en flittig bruker avet oppvarmet basseng ved sykehuset.

– Jeg leste i avisen om Frank Mohns Stiftelse som deler utmidler til gode formål, men da helst til funksjonsfriske -idrettsutøvere og andre. Jeg tenkte at det likevel var på sin plassmed en forespørsel om midler til noe som kan gi mye velvære tiloss som ikke er helt funksjonsfriske også, forteller hun.Henriksen satte seg ned og skrev et velbegrunnet brev, og storvar overraskelsen da Trond Mohn ringte henne personlig dagenetter at han hadde mottatt brevet for å si at stiftelsen gjerne villestøtte et så godt tiltak.

Fysioterapiavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus stilteseg velvillig bak det positive tiltaket, og ikke lenge etter varbenken på plass.

– Massasjebenken har en verdi på cirka 150 000 kroner og sidenden er mer et velferdstilbud enn et rent behandlingstilbud, så erdette noe som ganske sikkert ikke ville fått plass innenfor deordinære budsjettene våre, sier sjefsfysioterapeut Else Sterndorff.Massasjebenken er foreløpig forbeholdt pasienter som er innlagtved Nevrologisk-, Revmatologisk- og Rehabiliteringsavdelingenved Haukeland Universitetssykehus.

May Lis Henriksen tester ut den nyinnkjøpte massasjebenken.

Pasientane gav poliklinikken i Indre SognPsykiatrisenter høgast score på alle hovudområdai den siste undersøkinga av pasientane sineopplevingar. Helse i vest tok turen til Sogndal forå prøve å finne løyndomen bak dei gode resultata.

Midt i sentrum av Sogndal ligg poliklinikken. Bak trebygninganelangs sjøkanten som skin kvitt i sola, og med frodige fjellsiderframfor seg. Ein bank har kontor i første. Vi går opp to etasjarog er ved målet.

HeidersprisAvdelingsoverlege Aud Lien helsar velkomen. – Vi hadde gløymt heile undersøkinga etter å ha sendt ut

spørjeskjema til pasientane, fortel ho. – Og den dagen vi fekkresultata var fylkeslegen her i samband med ein systemrevisjon.Du kan tru vi var kjappe med å informere han, ler ho.

Seinare blei det tid til skikkelig feiring med kake og blomar. – Poliklinikken har fått ein heiderspris i form av 5000 kronersom medarbeidarane her skal få velje korleis dei vil bruke, fortelAud Lien.

Overraska over resultataIndre Sogn Psykiatrisenter er sett saman av poliklinikken iSogndal og ei døgnavdeling i Gaupne. Tilbodet i Gaupne hareksistert sidan 1991, medan poliklinikken opna i 1984. AudLien starta i 1999. – Før det var det psykiater berre i deltidsstilling her. Det harvore ein mangel på psykiatrar i Noreg og det er særskilt dei småinstitusjonane i distrikta som har lidd under dette, seier Lien.I dag har dei etter alt å dømme det beste polikliniske tilbodet tilpsykiatriske pasientar i Helseregion Vest.

– Kva er det som gjer dykk så gode?– Her har vi stødige, dyktige og pliktoppfyllande medarbeidarar,både på kontorsida og i fagpersonalet. Dei er trufaste mot fagetog set alltid behova til pasientane først. I tillegg er vi sværtfleksible og greier stort sett alltid å ta imot pasientar som raskttreng ein time. Vi har òg kort ventetid, forklarar psykiateren oglegg til at medarbeidarane hennar er flinke til å følgje med ifagutviklinga og at dei har dei riktige personlege eigenskapane iforhold til jobben.– Dessutan har vi eit godt arbeidsmiljø som òg spelar inn, seierAud Lien.Ho innrømmer at ho vart overraska over dei gode resultata fråPasOpp-undersøkinga.– Eg visste vi var gode, men ikkje at vi var så gode.

NR. 5 2003 SIDE 10

Sogndal:

Der fagkunnskapen rår

– Eg gler meg enormt til vi flyttar inn her, seier Aud Lien foran detsom skal bli eit nytt distriktspsykiatrisk senter.

Fot

o: B

jørn

Ber

gum

Pasientane seier si meiningHelse Vest var det første av dei regionalehelseforetaka som sette i gongomfattande undersøkingar avpasientopplevingar (PasOpp). Så langt ertre undersøkingar gjennomført.

Den siste undersøkinga er gjort på polikliniskepsykiatriske pasientar. Tidlegare har ein gjennomførtto tilsvarande undersøkingar innan somatikken. Eider pasientar som var innlagde fekk seie meininga siog ei der polikliniske pasientar kom til orde.

Det er sett i gong ei ny undersøking avpasientopplevingar blant pasientar som er innlagteved dei psykiatriske institusjonane i regionen.Resultata frå denne undersøkinga er venta på nyåret.

Pasientundersøkingane inngår i det regionale settet avkvalitetsindikatorar. For tida er talet på regionalekvalitetsindikatorar totalt 16, fordelt på somatikk ogpsykiatri. Etter kvart vil systemet bli vidareutviklamed fleire indikatorar. Pasientundersøkingar ogkvalitetsindikatorar er verkemidlar i det kontinuerlegearbeidet med å betre helsetenestene,behandlingskvaliteten og få fornøgde pasientar iHelseregion Vest.

Fakta om Indre Sogn Psykiatrisenter ● Poliklinikkavdelinga i Indre Sogn Psykiatrisenter

(ISP) består av eit almenpsykiatrisk- og eitpsykoseteam.

● Dei tar imot polikliniske pasientar til utgreiing ogbehandling.

● Poliklinikken tilbyr blant anna samtaleterapi ogfamiliesamarbeid. I tillegg gir dei informasjon ogopplæring om psykiske lidingar.

● Ved klinikken er det tilsett legar, psykiatriskesjukepleiarar, sosionomar, ein psykomotoriskfysioterapeut og ein rusmiddelkonsulent.

● I PasOpp-undersøkinga denne reportasjen refererertil fekk ISP beste score av samtlige offentlegepoliklinikkar i Helseregion Vest på dei trehovudområda ’Erfaring med personalet’,’Organisering’ og ’Informasjon ogkommunikasjon’. Svarprosenten var 48.

● Resultata frå denne undersøkinga kom iseptember. For meir informasjon kan du sjekkeresultatrapporten på http://www.helse-vest.no/sw1146.ap

NR. 5 2003 SIDE 11

Vil involvere familianePå kontoret til Aud Lien er det ikkje mykje som skil seg frå eit kva somhelst anna kontor. Unntaket er kanskje den store boksen medpapirlommetørkle som står på bordet. - Undersøkinga viser at vi kan slå oss til ro med det arbeidet vi gjer påenkelte område. Men vi skal jobbe vidare med dei områda vi ikkje er sågode på. Blant anna seier 19 prosent av pasientane at dei ikkje får denhjelpa dei har behov for. Det likar vi ikkje, seier Aud Lien. Eit anna resultat frå PasOpp-undersøkinga viser at pasientanegjennomgåande ønskjer eit tilbod som i større grad involverer familieog pårørande. – Vi vil sjå om dette er eit ønskje vi kan kome i møte.

Panoramautsikt frå nytt senterLokalitetane til Indre Sogn Psykiatrisenter minner mest om eitordinært kontorlokale. Laminatgolvet snor seg rundt som ein hesteskoog kontordørene står på rekker innimellom malt strie. I mai flyttar deiherifrå.- Vi skal inn i det gule bygget der oppe. Det blir kjempekjekt!, seierAud Lien og peikar ut av kontorvindauget sitt. Høgt oppe i bygda,med panoramautsikt utover både fjord og fjell, ligg det som skal bli eitnytt distriktspsykiatrisk senter.- Der blir alt liggande under same tak, to døgnavdelingar, eidagavdeling, ein poliklinikk for vaksne og ein barne- ogungdomspsykiatrisk poliklinikk. Det blir styrkande for heile fagmiljøet.Eg gler meg enormt til vi flyttar, seier Aud Lien entusiastisk.

Før det, truleg tidleg i 2004, kjem resultata frå den neste PasOpp-undersøkinga. Denne gongen er det pasientar som vert innlagt tilpsykiatrisk behandling som skal få seie si meining. Då er detdøgnavdelinga i Indre Sogn Psykiatrisenter som skal til pers. Og AudLien er optimist.- No som det har gått så bra denne gongen kan eg ikkje anna enn å haendå større forventningar til neste undersøking. Eg trur det blir bra!

Fot

o: S

canp

ix

– Internasjonale undersøkelser viser athelsepersonell rengjør hendene i knapt 50prosent av de tilfellene de burde, fortellersmittevernlege og leder for det regionalekompetansesenteret for sykehushygiene,Stig Harthug.

Stort potensial for å forebyggeHan understreker at det ikke nødvendigviser sammenheng mellom sykehusinfeksjonerog dårlig behandling ved et sykehus.

– Det er ikke mulig å ha null sykehusinfeksjoner. Mangepasienter er svekket og har derfor et dårlig forsvar motinfeksjoner. Men sykehusinfeksjoner kan også skyldes sviktenderutiner. Vi vet imidlertid ikke nøyaktig hvor stor denne andelener, men vi vet at det er et stort potensial for å forebyggesykehusinfeksjoner, sier Harthug.

Håndhygiene mest effektivtNylig fikk senteret han leder fullverdig status som regionaltkompetansesenter. Det betyr styrking av smittevernarbeidet bådegjennom flere ansatte og økte midler. – Vi skal legge best mulig til rette for det forebyggende arbeidet.Men det er ikke her hos oss at forebyggingen faktisk skjer. Det er

helsepersonellet som først og fremst gjør jobben, siersmittevernlegen.Og her er håndhygiene det viktigste og mest effektive enkelt-tiltaket. Det alene kan forebygge cirka 10 prosent av allesykehusinfeksjoner. – God håndhygiene kan oppfattes som bryderi i en hektiskhverdag. Tradisjonell vask med såpe og vann fungerer fortsatt,men nå brukes i økende grad desinfiserende alkohol. Dennepåføres hendene og fordamper etter 15 sekunder, forklarer StigHarthug.

Systematisk forebygging Ved helseinstitusjoner hvor en praktiserer et infeksjonskontroll-program er tallet på sykehusinfeksjoner lavere og kvaliteten pådet forebyggende arbeidet høyere.– Forskning viser at det å drive systematisk forebyggingsarbeidhar en effekt. Dersom alle sykehus i større grad hadde gjort detteville vi vært et stykke på vei, sier Harthug.Ett viktig tiltak i så måte er smittevernteamet. Det kan bestå aven hygienesykepleier og en hygieniker. – De overvåker antallet sykehusinfeksjoner og gir veiledning ogundervisning til helsepersonell. De er også med og tilretteleggerprosedyrer og setter i gang kampanjer for å øke fokus påhygienetiltak, forteller Stig Harthug.

NR. 5 2003 SIDE 12

Dårlig håndvask koster milliarderSykehusinfeksjoner koster samfunnet milliarder av kroner. Menneskelig lidelse kommer i tillegg. Nær halvparten av sykehusinfeksjonene kunne vært unngått gjennom forebyggende tiltak der godhåndhygiene er det viktigste.

Stig Harthug

Sykehusinfeksjoner somkvalitetsindikatorSom ledd i den nasjonale satsingen på frittsykehusvalg ble resultater for åtte kvalitets-indikatorer lagt ut på www.sykehusvalg.net8. september i år. Sykehusinfeksjoner er enav disse indikatorene. Den viser forekomstav de fire vanligste sykehusinfeksjoneneved norske sykehus. Disse representerer trefjerdedeler av alle sykehusinfeksjoner. – Problemet med denne indikatoren er atden ikke er korrigert for pasient-sammensetning og type sykehus. Foreksempel kan det ha betydning hvor friskeller svak pasientgruppen ved et sykehuser, og om sykehuset har flere hundrepasienter i løpet av en dag eller om detbare har 30. Siden resultatene ikke tarhensyn til dette egner den seg ikke til åsammenligne sykehus. Det blir som åsammenligne epler og pærer, sier Harthug. Han opplyser at det blir utarbeidet nyeindikatorer som skal tas i bruk til neste år.I stedet for tverrsnittundersøkelser, hvorantallet sykehusinfeksjoner måles på toisolerte tidspunkt i året, skal en fort-løpende registrere antallet infeksjoner.– Indikatoren slik den er nå er ikke noespesielt godt verktøy. Men den har sattfokus på fenomenet sykehusinfeksjoner,fastslår Stig Harthug.

NR. 5 2003 SIDE 13

Fakta omsykehusinfeksjoner

● Sykehusinfeksjoner er infeksjoner somoppstår under eller som følge av oppholdi en helseinstitusjon.

● I Norge har vi i underkant av 50 000sykehusinfeksjoner i året.

● Mellom 30 og 50 prosent av disse kunnevært unngått gjennom forebygging.

● Sykehusinfeksjoner koster Norge årlig énmilliard kroner i ekstra behandlings-kostnader. I tillegg kommer taptarbeidsfortjeneste, sykepenger ogmenneskelig lidelse.

● Tiltak mot sykehusinfeksjoner er blantannet håndhygiene, desinfeksjon avinstrumenter og miljø, hanskebruk ogforebyggende antibiotika-behandling.

● Helse Vests smittevernplan for 2003 -2005 skal være et verktøy for åkoordinere og stimulere til bedreforebyggende arbeid.

Fot

o: A

sbjø

rn J

ense

n

- Forskning er en nødvendighet for å lykkes med de andrehovedoppgavene våre. Forskningskonferansen har vært sværtvellykket, ikke minst som en god arena for samarbeid,samhandling og nettverksbygging, sa Mai Vik, styreleder i HelseVest, i sin oppsummering av den første regionaleforskningskonferansen noensinne.

Det var det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Vest ogUniversitetet i Bergen som hadde regien på arrangementet.

Pris til nasjonalt kompetansesenterHøydepunktet under konferansen var da Mai Vik delte ut HelseVests to forskningspriser. Prisen til et forskningsmiljø gikk tilNasjonalt kompetansesenter for leddproteser. Statistiker BirgitteEspehaug mottok prisen på vegne av dr. med. Ove Furnes somleder kompetansesenteret. Hun fikk med seg et kunstverk og ensjekk på 100 000 kroner som skal benyttes i forskningsøyemed.

Den individuelle forskningsprisen Professor Per Magne Ueland fra laboratorium for klinisk biokjemived Haukeland Universitetessykehus fikk den individuelle prisen.Prisen var et kunstverk og 50 000 kroner til videre forskning.

Årlig konferanseDen regionale forskningskonferansen skal arrangeres årlig for åstimulere til økt forskningsinnsats. Det var i år rundt 100deltakere ved arrangementene som gikk over to dager, 2. og 3.oktober. Helse Vest har forskning nedfelt i sin strategiplan. En avmålsetningene er å øke forskningsaktiviteten i helseregionen ogsikre en balanse mellom spisskompetansemiljøer av internasjonalstandard og klinisk forskning i mindre miljøer.

Då fristen for å søke gjekk ut 1. oktober haddedet regionale samarbeidsorganet fått inn i under-kant av 190 søknadar om pengar til forsking. Einvurderingskomité skal no gå gjennom desse.

I fjor fekk samarbeidsorganet mellom HelseVest og Universitetet i Bergen 162 søknadarom midlar til forsking. 78 av desse fekkstøtte. For 2003 fordelte samarbeidsorganet39 millionar forskingskroner. Kor stor pottenblir for 2004 er ennå ikkje klart.

Innstilling i løpet av novemberVurderingskomiteen er i gang med sitt arbeid. Dei skal leggefram si prioritering for det regionale samarbeidsorganet i løpetav november. Ny leiar for vurderingskomiteen er professor ogprodekan Kirsti Ytrehus ved Universitetet i Tromsø (UiT).

– Det er ei spennande utfordring å ta fatt på eit så stort ogviktig arbeid. Eg er i ein spesiell situasjon sidan eg ikkje hardrive forsking innafor Helseregion Vest, men eg veit at deiandre deltakarane har høg kompetanse og eit solidfundament i regionen, seier komitéleiaren. Ho arbeider tildagleg med hjarteforsking ved det medisinske fakultet vedUniversitetet i Tromsø.

Fordel å vere eksternEit av formåla med å ha ein ekstern leiar er blant anna åsikre ei mest mogleg objektiv vurdering av søknadane, samt åunngå situasjonar der det kan bli stilt spørsmålsteikn vedvurderingskomiteen sin habilitet.

– Det er fordelar med å vere ekstern. Ein har større avstandtil dei ulike prosjekta og kan stille seg på utsida, seier KirstiYtrehus.

NR. 5 2003 SIDE 14

190 søknadar om forskingspengar

– Forskning er nødvendig for å lykkesHelse Vest delte 3. oktober ut to priser forfremragende forskning og faglig nybrottsarbeid.Prisutdelingen fant sted under den regionaleforskningskonferansen 2003 som ble holdt påSolstrand utenfor Bergen.

FORSKNING

Styreleder i Helse Vest, Mai Vik (fra venstre), sammen med de toprisvinnerne under den regionale forskningskonferansen. ProfessorPer Magne Ueland vant den individuelle prisen. Birgitte Espehaugtok i mot prisen på vegne av Nasjonalt kompetansesenter forleddproteser. Helt til høyre står leder for det regionalesamarbeidsorganet, Helge Bryne.

Kirsti Ytrehus

Fot

o: B

jørn

S.

Bjo

arvi

k

Nasjonalt kompetansesenter for leddproteser harsiden starten i 1987 sørget for at færre pasientermed leddproteser må opereres på nytt. Nylig fikksenteret Helse Vests forskningspris for sitt arbeid.

– Å få anerkjennelse for det vi gjør er flott, sier overlege OveFurnes. Han leder Nasjonalt kompetansesenter for leddproteser.De begynte å registrere hofteproteser i 1987. Siden 1994 har deogså registrert andre leddproteser.

Raskt resultaterAllerede etter tre års drift påviste fagmiljøet at flere usementerteproteser ga dårlige resultater. Unge pasienter var spesielt utsatt.Siden har det gått slag i slag. I 1991 ble en ny type sement vednavn Boneloc introdusert. To og et halvt år senere konkludertekompetansesenteret med at denne sementtypen egnet seg dårlig iproteser. Senterets data og konklusjoner var sterkt medvirkendetil at sementtypen ble stoppet på verdensmarkedet.– Etter vel 15 års drift har vi registrert en nedgang i antallreoperasjoner på 30 prosent. Denne utviklingen ser vi ved åsammenligne perioden fra 1987 til 1990 med årene fra 1997 til2001, forteller Furnes.

Penger å spareGjennom sin levetid har kompetansesenteret stadig kunnetpåvise hvilke leddproteser som fungerer best. Å registrereproteser fra 70 sykehus landet rundt koster 160 kroner perprotese. Når hver reoperasjon koster samfunnet om lag 100.000kroner, sier det seg selv at det kompetansesenteret gjør er godsamfunnsøkonomi.

– Gjennom vårt arbeid sparer vi samfunnet for mellom 200 og300 reoperasjoner årlig. I rene penger tilsvarer det minst 20millioner kroner, sier Furnes.

Bedre proteserHøsten 2002 fikk det tidligere registeret status som nasjonaltkompetansesenter av Helsedepartementet. Finansieringen bleoverlatt til Helse Vest. – Protesekirurgien har blitt mye bedre i hele landet etter at vistartet opp. Vi kan gjøre enda mer. Derfor håper vi atanerkjennelsen også gir oss midler til å drive fullverdig framover.Slik økonomien er i dag, føler vi ikke at vi får hjulpet sykehuseneså mye som vi ønsker, sier Furnes. Han understreker at kompetansesenterets gode resultater skyldesgodt teamarbeid blant de som jobber der.

Per Magne Ueland ved Laboratorium for kliniskbiokjemi ved Haukeland Universitetssykehus ble tildeltden individuelle prisen under den regionale forsknings-konferansen. Sammen med de andre forskerne iforskningsgruppen LOCUS Homocystein, arbeider hanblant annet med å framskaffe markører som kan si noeom vitamin- og ernæringstilstanden hos pasienter.

– Metodene og instrumentene vi utvikler ligger ofte langt forandet noen andre har klart å finne fram til. To metoder, én formåling av homocystein og én B-12 markør, er alleredeinnarbeidet i klinisk bruk, sier Ueland.Homocystein-nivået hos pasienter er en viktig indikator forhjerte- og karsykdommer. Akkurat som med kolesterol fortellerhøye homocystein-verdier om økt risiko for hjerte- ogkarsykdommer. Vitamin B-12-markøren kan si om pasientenehar B-12 mangel, som gir økt risiko for nevrologiske sykdommerog anemi.– Prisen er en anerkjennelse av arbeidet vårt. At vi får den av en

institusjon som forvalter helsetjenester og driver sykehus er ekstrapositivt. Det betyr at de ser at arbeidet vårt har betydning forpasientene, sier Ueland.Tildelingskomiteen sier i sin begrunnelse at arbeidene til Uelandog medarbeidere utgjør viktige bidrag til den molekylærbiologiskeforståelse av sykdomsutviklingen ved hjerteinfarkt og hjerneslag.– For meg er det viktig å understreke at vi er et team på 30personer somkommer fram tilresultatene. Bildetav forskeren somsitter alene ogfinner fram til nyeløsninger stemmerikke. Hele gruppenhar æren for atarbeidet vårt girresultater, sierUeland.

FORSKNING

Vitaminmangel som indikasjon på sykdom

Per Magne Ueland mottar prisen av Mai Vik.

Proteseforskning sparer lidelser og helsekroner

Overlege dr. med. Ove Furnes og resten av teamet ved Nasjonaltkompetansesenter for leddproteser har siden 1987 gjort et grundigarbeid for å påvise hvilke leddproteser som fungerer.

NR. 5 2003 SIDE 15

Fot

o: B

jørn

Erik

Lar

sen

Fot

o: B

jørn

S.

Bjo

arvi

k

Gir omsorgved livets sluttNår et menneske får beskjed om at livet går motslutten, trenger han eller hun at noen stiller oppfor å gjøre den siste tiden så god som mulig.

Overlege Dagny Faksvåg Haugen er leder av det regionalekompetansesenteret i lindrende behandling ved HaukelandUniversitetssykehus. Hennes oppgave er å lære bort hvordanhelsepersonell i regionen kan gi omsorg til de sykeste av de syke– de som har døden nær foran seg.

Tar pasienten på alvorTil enhver tid er det mellom 3000 og 4000 kreftpasienter ihelseregionen som har fått beskjed om at de ikke kommer til åoverleve sykdommen sin. I tillegg finnes det mange andrepasienter med en framskreden dødelig sykdom.Da er det viktig at helsepersonell er forberedt på å møte denenkelte og deres pårørende.– Når et liv går mot slutten, er sykdommer og diagnoserunderordnet. Da må de som er rundt pasienten konsentrere segom hva pasienten trenger for å ha det best mulig den siste tiden.Vi må finne ut hva både pasient og pårørende har mest behovfor, sier Dagny Faksvåg Haugen.

Fysisk lindringKreftpasienter er den største gruppen av pasienter som trengerlindrende behandling. De kjennetegnes av at de ofte har ensluttfase av sykdommen med mange, sammensatte plager ogproblemer.– De sliter ofte med store smerter, angst, tung pust og andresymptomer. Å hjelpe pasienten med å bli kvitt de store fysiskesmertene er ofte det første helsepersonell må gripe fatt i, sierFaksvåg Haugen.

Alle er forskjelligeI møte med alvorlig syke pasienter er det viktig å finne uthvordan den enkelte har det. Derfor har kompetansesenteret tatti bruk et tipunkts skjema, som pasientene selv fyller ut. Skjemaet

kaller de ganske enkelt ”Hvordan har du det i dag?”.– Skjemaet er en svært god veiledning for å forstå hva som erpasientens hovedproblem. Ofte er det også en fin inngangsporttil å få i gang meningsfulle samtaler med den syke, sier FaksvågHaugen.

TverrfagligI tillegg til at pasientenes fysiske tilstand skal bli behandlet sågodt som mulig, bruker helsepersonellet også mye tid på andreaspekter rundt livets slutt.– Når noen vet at de skal dø, må vi også hjelpe dem psykisk – ogofte også med praktiske gjøremål. Derfor er vi et bredtsammensatt team. Både prest, fysioterapeut og sosionom er med,i tillegg til leger og sykepleiere. En slik helhetlig tilnærming ernødvendig for å gi pasientene og de pårørende den nødvendigehjelp og trygghet, sier Faksvåg Haugen.

Hele regionenEt tjuetalls medarbeidere i hele helseregionen er direkte knyttettil kompetansesenteret gjennom deltidsstillinger. Alle har dejobber der de jevnlig møter de sykeste pasientene. I tillegg holderde kurs og arbeider med ulike forsknings- ogfagutviklingsprosjekter innenfor lindrende behandling.– Vi opplever stor interesse for arbeidet vårt. Helsepersonellønsker å lære mer om hvordan de best mulig kan hjelpe alvorligsyke og døende pasienter. Vi opplever at det er veldig stort behovfor vår kompetanse, sier Dagny Faksvåg Haugen.

Inspirerende og tøftÅ arbeide daglig med pasienter som skal dø, kan være tøft.Derfor mener Faksvåg Haugen det er viktig at medarbeiderne fåret pusterom i hverdagen. Men hun understreker også at jobbengir veldig mye tilbake.– Når vi ser at vi får hjulpet pasientene og deres pårørende i enufattelig vanskelig livsfase, blir jobben meningsfull oginspirerende, sier hun.

Stiller oppPasientene finnes ikke bare på sykehus. Mange ønsker også å døhjemme.– I slike situasjoner er både pasienter og pårørende avhengige avet godt nettverk av fagfolk rundt seg. Begge parter må vite at densyke får den nødvendige behandlingen og pleien selv om haneller hun ikke ligger på sykehus. De må også vite athelsepersonellet raskt stiller opp når det trengs, sier DagnyFaksvåg Haugen.

NR. 5 2003 SIDE 16

Dagny Faksvåg Haugen

Fot

o: B

jørn

Erik

Lar

sen

Fødetilbodet iLærdal er sikra– Dei fødande kvinnene i Sogn ersikra eit svært godt fødetilbodved Lærdal sjukehus, også etternyttår.

Det seier Herlof Nilssen, administrerandedirektør i Helse Vest, i samband med atdet er skrive ei intensjonsavtale der fleireav dei fremste og mest kompetentejordmødrene i Noreg seier ja til å byggjeopp det nye fødetilbodet ved Lærdalsjukehus.

Topp kompetanseI alt seks jordmødrer har sagt seg villige tilå etablere og byggje opp den forsterkafødestova ved Lærdal sjukehus.

- Dei topp kompetente jordmødrenehar alle lang erfaring i å gi mor og barn eitnaturleg, individuelt og trygt fødetilbod,seier Nilssen.

Han understrekar at målet framleis er åetablere ei forsterka fødestove i Lærdal. Peri dag er det inga avtale med kirurgar om åutføre hastekeisarsnitt. Dersom ein ikkjefår til ei slik avtale, vil ein arbeide for atdet blir etablert ei fødestove i Lærdal.

Leiar frå HaukelandLeiar av den jordmorstyrte fødestova vedLærdal sjukehus blir Inger SofieJohannessen som leier Storken vedHaukeland Universitetssykehus. Ho gårstraks inn som medlem i prosjektgruppa,som dei siste månadene har jobba med åetablere fødetilbodet ved Lærdal sjukehus.

Rekrutteringsprosessen fortsetDei andre jordmødrene er Toril Hanson,leiar av Jordmorskolen i Tromsø, MayVollnes Johansen, leiar av fødestova vedLofoten sykehus, Reidun Karlsen, ElinErland og Kirsten Nyborg, alle jordmødrerved Lofoten sykehus.

Alle desse vil i ulike periodar jobbe vedfødestova i Lærdal i etableringsfasen –inntil det er på plass fast bemanning avfødetilbodet.

Leiinga ved Lærdal sjukehus harmotteke fire søknader til dei ledigejordmorstillingane. Saman med leiinga vedLærdal sjukehus har Inger SofieJohannessen ansvaret for den vidarerekrutteringsprosessen.

Utvidet tilbud omlivreddende behandling ved hjerteinfarktStyret i Helse Vest RHF vedtok 5. november å utvideregionens tilbud om pci-behandling (perkutan coronarintervensjon) ved akutt hjerteinfarkt.

– Pci-behandling gir to betydelige gevinster for pasienten. Risikoen fordød av alvorlig infarkt reduseres betydelig. Det samme gjelder risikoen for

alvorlige komplikasjoner, sier styreleder Mai Vik i HelseVest.

Krever høy kompetanseHelse Vests målsetting er å tilby pci-behandling til allepasienter som får akutt hjerteinfarkt.Behandlingsformen krever svært høy kompetanse hosutførende lege. Legen må utføre et betydelig antall inn-grep for å holde kompetansen ved like.

- De strenge kravene til antall pasientbehandlinger gjør det uaktuelt åetablere denne typen spesialbehandling på mange sykehus i regionen. Forå sikre pasienten et best mulig resultat, må vi derfor konsentrere dennebehandlingen på få steder og sørge for å transportere pasientene dit på ensikker måte, forklarer Mai Vik. Hun understreker at det utvidete tilbudetom pci-behandling – og organiseringen rundt – gir et bedre tilbud til allei denne pasientgruppen, uansett hvor i regionen en bor. I HelseregionVest blir tilbudet gitt ved Sentralsjukehuset i Rogaland og HaukelandUniversitetssykehus.

Hva er pci?Pci-behandlingen foregår ved at legen fører et kateter inn i blodåren somforsyner hjertet med blod, og sprøyter inn kontrastvæske. På kateteret erdet en ballong som blåses opp slik at en blokker ut den tette blodåren –årsaken til hjerteinfarktet. I mange tilfeller setter legen inn en slags forska-ling (stent) som hindrer ny fortetting og nytt infarkt. Pasienten blir rønt-gengjennomlyst under behandlingen.

Mai Vik

NR. 5 2003 SIDE 17

NR. 5 2003 SIDE 18

karlidelser, muskel- og skjellettlidelser, psykiske problemer ogkreft, som dominerer. Det er kampen mot de store epidemienesom gjennom tidene har hatt størst innvirkning på utviklingenav både den vitenskapelige og folkelige helseforståelsen, menhva kan vi lære av historien og hva er framtidens utfordringerfor å sikre bedre helse for befolkningen? Se programmene påNRK1 i slutten av november.

I anledning 400-årsjubileet for det offentlige helsevesenet er detprodusert to dokumentarfilmer som skal vises på NRK1. Vi fårblant andre møte Villads Nielsen, legen som ble igjen i Bergenda pesten slo til på 1600-tallet. I 1603 ble han utnevnt tiloffentlig lege, og det er derfor jubileet feires i år. ArmauerHansen er legen og forskeren som oppdaget leprabasillen. Hanmøter vi også, i opptak som er gjort på lepra-museet i Bergen.

Synet på helse ogforståelsen avsykdom harforandret seg medsamfunns-utviklingen oppgjennom historien.I mange hundre år,helt fram mot nyeretid, utgjorde storeepidemier enbetydelig trusselmot liv og helse.Den verste, somraste helt inn på1600-tallet varpesten. På 1700-talletble mange rammet avkopper og førstehalvdel av 1800-talletvar dominert avkoleraepidemier.Kolera fungerte som enøyeåpner for mangesamfunn og mange tiltak,som dannet grunnlag for vårt egethelsevesen, ble introdusert som resultatav koleraepidemiene. I vår tid er detlivsstilssykdommer, som hjerte- og

Helse-Norge feirer 400 år:

Historisk dokumentar på NRK

Villads Nielsen

Armauer Hansen

Leprapasient

Inger Johanne Solheim arbeider som klinisk sosionom i detalmenpsykiatriske teamet ved poliklinikk-avdelinga i Indre SognPsykiatrisenter. Jobben består hovudsakelig i direktepasientbehandling, det vil seie samtale- og gruppeterapi. Hobehandlar menneske som på ein eller annan måte har fått seg einknekk.– Det kan vere unge menneske som opplever at dei kjem til korti høve til utdanning, familie eller venner. Dei har mistasjølvtillita og held seg vekke frå sosiale situasjonar. Vi kan hjelpedei til å meistre livet sitt betre og til å byggje opp nettverket sittpå ny, seier Solheim.

- Enormt ansvarHo opplever det som særs meiningsfullt å jobbe med menneskesom har ulike psykiske vanskar. Den vanlegaste lidinga erdepresjon og angst, men òg personlegdomsforstyrringarførekjem. – Eg likar verkeleg pasientane mine. Dei har dybde. Dei kjem tilmeg fordi dei har alvorlege problem, ikkje på grunn avbagatellar. Dessutan er pasientane spennande! Eg er nysgjerrig pådei. Kor deprimert er du? Kva er det som er vanskeleg i livetditt? Kva kan vi gjere for å få deg tilbake på rett spor?, fundererSolheim.Men det er ikkje alltid enkelt å ha menneskeleg liding somlevebrød.– Det er tungt å ha pasientar som har sjølvmordstankar og berreønskjer å døy. Då kjennes ansvaret stort og ein må heile tida veresikker på at ein gjer dei riktige vurderingane, seier Inger JohanneSolheim stille.

Paradoks at barna vert gløymtSolheim er utdanna cand.polit. med hovudfag i sosialt arbeid ogvidareutdanning innan psyko-sosialt arbeid. Sidan 1991 har hojobba ved Indre Sogn Psykiatrisenter. For tida har ho halv stillingved poliklinikken medan ho underviser ved sosionomutdanningaved Høgskulen i Sogn og Fjordane i Sogndal.

Ei av kampsakene til Inger Johanne Solheim er betre kår for barnav psykisk sjuke. – Det er eit paradoks at ein innafor vaksenpsykiatrien er såopptekne av pasientane sin barndom, mens ein gjerne gløymer at

denne personen sjølv har eigne barn. Forsking viser jo at eintredjedel av barna til psykisk sjuke sjølv får psykiske problem,seier sosionomen.Ho er opptatt av å hjelpe pasientane til å fokusere på korleisbarna har det opp i alt det vonde.

Søkjer hjelp for seintEit anna tema som opptek Solheim er folk sine barrierar iforhold til å søkje hjelp.– Mange menneske ber med seg gamle tabu-oppfattingar knytttil psykiatrien. Sjølv om dei treng det, vil dei vegre seg for åsøkje hjelp fordi dei ikkje opplever seg sjølv som sjuke. Dettegjer at altfor mange kjem altfor seint i kontakt med psykiatrien.Dei kunne ha vore spart for så mykje liding om dei hadde søkthjelp tidlegare, poengterer Solheim.

- På kva måtar kan du vere til hjelp for ein pasient som slit medpsykiske lidingar?- Først og fremst gjennom fagkunnskap og vissa om at det finstein veg ut av problema. Men det er òg avgjerande å etablere einrelasjon med pasienten som er positiv for han, slik at han greier åta imot hjelpa. Sjølv om eg som fagperson og menneske kan haeit anna syn, er det nødvendig å forstå pasienten, lytte ogengasjere seg i hans problem.

NR. 5 2003 SIDE 19

Profil

– Psykiatriske pasientarer spennande!

- Det er ikkje alltid nødvendig å vera samdmed pasienten. Men ein må forstå han ogskjøne kvifor livet hans har blitt som det er,seier Inger Johanne Solheim.

Namn: Inger Johanne Solheim

Alder: 50

Stilling: Klinisk sosionom

Arbeidsstad: Indre Sogn Psykiatrisenter

Foto

: Veg

ard

Vald

e

Smykke

Fra hav er de kommet (1987), Johan Hendrik Kippenbroeck (1931-2002). Grafikeren og illustra-tøren Johan Hendrik Kippenbroeck ble født i Nederland i 1931 og hadde sin utdanning fraGrafisk høyskole i Amsterdam. Som nittenåring flyttet han til Norge og ble boende her til handøde i 2002. Litografiet Fra hav er de kommet som henger i Nordåstunet utenfor Bergen,viser et motiv fra Skuteviksbodene i Bergen. Bildet gir et godt inntrykk av hvilken kresen natu-ralist Kippenbroeck var. Kunstneren har med stor nøyaktighet gjengitt miljøet fra Skuteviken,samtidig som han med sin fargebruk og overlegne teknikk har gitt verket sin signatur.Kippenbroeck, som nok er mest kjent for sin grafikk, har også arbeidet som illustratør og teg-ner. Han har blant annet illustrert 1971-utgaven av Aleksander Kiellands Samlede verker.Kunstneren, som i sine siste år led av Parkinsons sykdom, var selv pasient ved Nordåstunet.

Legestillinger for2004 fordeltHelse Vest har fordelt 22 nyelegestillinger for 2004. Det er snakkom tolv nye spesialiststillinger og tistillinger som assistentlege fordelt påHelse Førde, Helse Bergen, HelseFonna, Helse Stavanger og treprivate institusjoner.

Helse Vest søker årlig Helse-departementet om å opprette nyestillinger. For 2003 ble 21 stillingerinnvilget og for neste år er altså 22nye stillinger tildelt. Fordelingen forhelseforetakene og de privateinstitusjonene ser slik ut:

Helse Førde: En overlege og to assistentlegerHelse Bergen: Fire overleger og tre assistentlegerHelse Fonna: To overleger og to assistentlegerHelse Stavanger:Tre overleger og to assistentlegerHaraldsplass Diakonale Sykehus: En overlegeOlaviken Behandlingssenter: En overlegeHospitalet Betanien: En assistentlege

Planen tar for seghvordan Helse Vest ogde enkelte helse-foretakene skal opptre iforbindelse med størrekatastrofer eller ulykker.

Et av prinsippene iplanen er at de som eransvarlige for den

daglige driften ved de forskjelligesykehusene også er ansvarlige om detskjer større ulykker. Beredskapsplaneneskal gjøre helsevesenet i stand til å tilby

nødvendige tjenester ved kriser ogkatastrofer i fredstid og ved krig.

Mye skal klaffe for at helsevesenetskal fungere optimalt under alle forhold.Planverket skal blant annet sikre athelseforetakene har planer for hvordan deskal få forsyninger av medisiner, hva deskal gjøre om en alvorlig epidemi bryterut og hvordan deler av driften kan flyttestil nødsykehus om det skulle blinødvendig.

– Det enkelte helseforetak ergrunnmuren når det gjelder håndtering

av kriser. Helse Vest har det overordnedeansvaret og skal blant annet sikre at deenkelte helseforetakene har godeberedskapsplaner, sier seniorrådgiverIngvill Skogseth i Helse Vest RHF.

– Planen bygger på sårbarhets- ogrisikoanalyser vi har foretatt. Foreksempel må vi vite hvordan vi skalhåndtere problemer med vann ogelektrisitet ved større kriser, sier Skogseth.

Beredskapsplanen er et dokumentsom skal ligge til grunn også i dendaglige driften av sykehusene og de andrehelseinstitusjonene. Et viktig moment erat sårbarhetsreduserende tiltak blir tatthensyn til i den daglige driften.

Beredskapsplanen ble godkjent av styret iHelse Vest den 5. november.

Foto

: Rei

mer

s

Regional beredskapsplan på plassHva skal sykehusene i Helse Vest gjøre om det oppstår størrekatastrofer i helseregionen? Svaret er nedtegnet i en ny beredskapsplan.

IngvillSkogseth

B PORTO BETALTVED INNLEVE-

RINGENP.P.

NORGE

BLAD

Returadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER