12

Nr 1/ 2010 rogaland / hordaland / Sogn og fjordane

4

18

Tek grep for å redusere ventetidene

Ei heilskapleg rusteneste i vest

Musikk verkar positivt på helsa

Lækjandetonar

hElsE i vEsT 4/2009

VancouVer-oL er oVer, og vi nordmenn har jubla over god innsats. Idrettsglede i god gammal forstand er ikkje det første vi tenkjer på når det gjeld store internasjonale idrettskonkurransar, men imponerande er det å sjå teknikk, krefter og stå-på-vilje sett i system.

Om det ikkje akkurat vankar medalje til Helse Vest, er vi tilfredse med at vi har nådd mange av måla vi hadde for 2009. System, prioritering, leiarskap og hardt arbeid er ein føresetnad for gode resultat. Les meir på side 8.

Helse Vest gikk ut av 2009 med ein rekneskap i balanse. Vi har fått mykje kritikk for å vere for opptekne av pengane og at ”alt” greier seg om økonomi. Løyvingane har om lag dobla seg dei åtte åra Helse Vest har eksistert. Vår jobb er å sjå til at

pengane blir brukte i tråd med dei overordna prioriteringane. Pengane vi får frå staten er dine og mine skattepengar. Det skulle berre mangle at vi ikkje skulle setje mykje inn på å bruke desse pengane slik at vi som pasientar får mest mogleg igjen når vi treng det.

Det er ei prioritert oppgåve å få orden i økonomien – og kontroll. Rett og slett fordi det er ein samanheng mellom drift og investeringar. Det betyr at dersom eit helseføretak greier å avslutte året med pluss i økonomien, har dei tilsvarande meir å rutte med når det gjeld investeringar, til for eksempel å kjøpe nytt og meir moderne utstyr. Skal vi greie å handtere dei store oppgåvene vi står framfor i åra som kjem, er det derfor ei prioritert oppgåve å halde økonomien under kontroll. No håper eg at vi er over i ein ny fase. Ein fase der vi ikkje treng å bruke så mykje energi og krefter på å styre økonomien. Kontrollar og oppfølgingar har det vore mykje av; det er kjekkare å bruke kreftene våre på aktivitetar som vi lenge har hatt lyst å prioritere. Vi må likevel halde faste taumar slik at dei gode rutinane og dei gode systema vi har opparbeidd, ikkje smuldrar bort.

Ventetidene har auka, meiner mange. Her i vest er dette ikkje rett, heldigvis. Den gjennomsnittlege ventetida er redusert, men likevel har Helse Vest starta eit eige prosjekt, ”Ventetidsprosjektet”. No arbeider vi med å identifisere flaskehalsane – kva er det som gjer at ein innanfor nokre område har lengre ventetider samanlikna med andre? Dette er eit prosjekt du kan lese meir om på side 4.

Kva er det som verkar inn på helsa vår? Mange spennande diskusjonar knyter seg til dette temaet, mange har sterke syn i den eine eller den andre retninga. Tidlegare har vi skrive om trening og den positive helseeffekten. I denne utgåva ser vi at musikkterapi kjem inn som ein integrert del i fleire fagfelt i sjukehusa.

Etter ein rekordlang vinter er det no mange vestlendingar som innstiller seg på plussgrader og fuglekvitter i lufta. Uansett korleis uteforholda er må du gjere ein liten innsats for å komme deg opp av OL-stolen. Din eigen innsats betyr mykje for helsa di, velveret og dermed livskvaliteten din. Eg ønskjer deg ein fin og aktiv vår!

Balansekunsten

DETTE ER DIN HELSEREGION

helse vest RhF (regionalt helseføretak) har det overordna ansvaret for spesialist helsetenesta i rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Helse Vest rHF eig fem helseføretak; Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Stavanger og apoteka Vest, samt Helse Vest IKT aS. Helseføretaka har cirka 28 000 medarbeidarar, omfattar rundt 50 sjukehus og institusjonar og yter helsetenester til 1 million innbyggjarar. Budsjettet er på ca 19,7 milliardar kroner. Helse Vest rHF er lokalisert på Forus i Stavanger.

Bjørg SandalKommunikasjonsdirektør, Helse Vest

Foto

: Kje

til A

lsvik

Helse i vest, 1/ 2010

Redaksjon Bjørg Sandal (ansvarleg redaktør) Camilla Loddervik (redaktør) Siri Tjessem Fjælberg

Abonner gratis på helse i vest Send ein e-post til info@helse-vest.no

Utforming og tilrettelegging Oktan Alfa AS Framsidefoto: Bjørn Erik Larsen

Redaksjonen avslutta 24. februar 2010

Trykkeri Bryne Stavanger Offset

Opplag ca 15.000

Helse Vest og nynorsk

Kyrkje- og kulturdepartementet har slått fast at Helse Vest skal følgje mållova. Det er eit fleirtal av nynorskkommunar i regionen og Helse Vest har derfor nynorsk som tenestemål. Det betyr at informasjon som går ut til eksterne mottakarar, blant anna Helse i vest og nettsidene www.helse-vest.no skal vere på nynorsk. Det er grunnen til at alle lesarar, også dei som er bokmålsbrukarar, får informasjonen på nynorsk.

Tek grep for å redusere ventetidene 4

Helse Vest i økonomisk balanse 6

Forskingsnytt 10

Musikk verkar positivt på helsa vår 12

Profilen 16

ei heilskapleg rusteneste i vest 18

Tinnitus – når det suser i øyra 20

Betre samhandling og auka pasienttryggleik 22

Samordnar nettsidene i heile Helse Vest 23

Tek grep for å redusere ventetidene

18

12

Ei heilskapleg rusteneste i vest

Tinnitus – når det suser i øyra

20

4

hElsE i vEsT 1/2010M

usik

k ve

rkar

po

siti

vt p

å he

lsa

vår

3

Helse Vest rHF har starta eit ventetidsprosjekt som har som mål å redusere ventetidene til behandling i spesialisthelsetenesta. ein arbeider med å identifisere flaskehalsane, for så å kunne setje inn effektive tiltak som sikrar raskare behandling for pasientane på Vestlandet.

TeKST caMILLa LodderVIK

Trass i at den gjennomsnittlege ventetida for dei som ventar på behandling i spesialisthelsetenesta, er meir

enn halvert sidan sjukehusreforma blei sett ut i livet i 2002, er det viktig å arbeide vidare for å redusere ventetida for pasientane. Noko ventetid må ein nok rekne med også i framtida, men med målretta og systematisk arbeid håper Helse Vest å kunne redusere ventetida, spesielt for dei med alvorlege sjukdommar. I tillegg er det viktig å sikre at pasientane sine rettar blir innfridde.

– Vi har no starta eit ventetidsprosjekt som systematisk skal sjå på korleis helseføretaka arbeider med ventetider og ventelister for ulike typar behandling i spesialisthelsetenesta. Prosjektet vil også gjennomgå arbeidsprosessane for å sjå på om ein utnyttar resur-sane på ein hensiktsmessig og effektiv måte. Dermed håper vi å kunne lokalisere og rette opp problema og slik også redusere ven-tetidene, seier leiar for prosjektet, Odd Søreide.

Tek grep for å redusere ventetidene

hElsE i vEsT 1/2010

4

Arbeidet alt i gang

Dette arbeidet er alt i gang i Helse Stavanger, som er pilot i prosjektet. Med utgangspunkt i Kirurgisk-ortopedisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus håper prosjektgruppa å kunne utarbeide ein metodikk for å kartleggje flaskehalsane og sjå om det er mogleg å utnytte resursane på ein betre måte, og dermed forbetre pasientbehandlinga.

– Ved hjelp av denne piloten håper vi å kunne etablere eit sys-tem som skal kunne nyttast ved andre avdelingar og i dei andre helseføretaka. Det er ingen fasit, men vi håper at det kan vere eit godt hjelpemiddel som støtte for avgjerder i føretaksleiinga. Målet er å kunne setje i verk tiltak som gir varig effekt på ventelistene, seier Søreide.

Feil at ventetidene aukar

Det er ei vanleg misoppfatning å tru at ventetida til behandling berre har auka og auka dei siste åra. Det er ikkje tilfelle. Faktisk kan Helse Vest vise til ein reduksjon på nesten alle område.

Når ein snakkar om ventetider, kan dei målast på fleire måtar. Ofte skil ein mellom den gjennomsnittlege ventetida for dei som står på venteliste, og den gjennomsnittlege ventetida for behandla pasientar, altså kor lenge pasientar som har fått behandling, måtte vente før dei blei behandla. Det er den siste måten å rekne på som seier noko om den reelle ventetida.

Ser ein på dei som står på venteliste (den første gruppa), er den gjennomsnittlege ventetida redusert frå 218 dagar i 2002 til 100 dagar i 2009.

Tek grep for å redusere ventetidene

hElsE i vEsT 1/2010

5

Det er meir enn ei halvering. Saman-liknar vi med 2008, er ventetida redusert med 23 dagar.

Ser vi på den gjennomsnittlege ventetida for dei som har fått behandling i spesia-listhelsetenesta, har ventetida vore relativt stabil dei siste åra. Den samla ventetida for alle pasientgrupper var 69 dagar ved ut-gangen av desember 2009, mot 68 dagar i 2008. Kraftigast er reduksjonen i dei gjen-nomsnittlege ventetidene for dei som har fått behandling innanfor psykisk helsevern for barn og unge. Her er ventetida redu-sert med 10 dagar, frå 81 dagar i desember 2008 til 71 dagar i desember 2009.

I tillegg må vi hugse at ventetida er be-tydeleg kortare for dei høgast prioriterte pasientane, det vil seie dei som ut frå me-disinske vurderingar skal komme tidlegast til behandling.

– Dette er ei svært gledeleg utvikling,

som viser at det har festa seg ei feilaktig oppfatning av at ventetidene aukar. Desse tala viser det motsette. Problemet er altså ikkje at ventetidene aukar, men at reduk-sjonen ikkje er så stor som ein kanskje had-de venta etter langvarig og målretta arbeid for å redusere dei, seier Søreide.

Rettare prioriteringar

Ein gjennomgang av ventetidene viser at dei aller fleste, heile 85–90 prosent, av dei som framleis ventar på behandling i spe-sialisthelsetenesta, ventar på polikliniske tenester - dei aller fleste innanfor soma-tikken. Men sjølv om ein behandlar fleire pasientar enn talet på nye tilvisingar, blir ikkje ventetidene tilsvarande reduserte.

– Dette viser at vi må ta hand om tilvi-singane på ein betre måte enn det vi greier i dag. Vi må ha ein systematisk gjennom-gang av heile pasientforløpet, og vi må sikre oss at pasientane og deira rettar blir tatt hand om slik pasientrettane og prio-riteringsforskrifta seier. Dette handlar i

grunnen mykje om forsvarlegheitsprinsip-pet. Vi skal tilby forsvarleg helsehjelp til pasientane. Det vil seie at vi skal kunne stå inne for dei fristane som blir sette, og ik-kje utsetje pasientane for fare ved å setje for lange fristar eller ikkje tilby behandling innan fristen slik ein skal, seier Søreide.

I tillegg til det målretta arbeidet med å lokalisere og løyse opp i flaskehalsane, hå-per Søreide at dei nye prioriteringsrettleia-rane, som er utarbeidde i samråd med Hel-sedirektoratet, også vil gjere sitt til rettare prioriteringar og dermed også reduserte ventetider.

– Sjølv om vi håper at dette prosjektet vil bidra til å redusere ventetidene endå meir, er det ikkje sikkert at vi vil få ein drastisk reduksjon. Men greier vi å rydde opp i dei problema vi no ser, vil vi i alle fall få eit system som fungerer betre og på ein meir forsvarleg måte enn det som er tilfellet i dag, seier Søreide.

– Dette er ei svært gledeleg utvikling, som viser at det har festa seg ei feilaktig oppfatning av at ventetidene aukar.

Odd søREidE

Leiar for ventetidsprosjektet i Helse Vest

hElsE i vEsT 1/2010

6

Styreleiar i Helse Vest rHF Oddvard Nilsen

Helse Vest i økonomisk balanse2009 blei ein milepåle for spesialisthelsetenesta i Helse Vest. For første gong sidan overtakinga av spesialisthelsetenesta i 2002, melder Helse Vest om eit økonomisk resultat i balanse. For 2009 kan regionen vise til eit positivt resultat på i overkant av 147 millionar kroner. det er 94 millionar betre enn budsjettert.

Trass i ei betydeleg økonomisk omstillingsutfordring ved

inngangen til 2009, har føretaksgruppa lagt sterk vekt på økonomistyring gjennom heile året. Det har resultert i at helseføretaka greidde å realisere tiltakspakkar som tilsvarer 260 millionar kroner. I tillegg er Helse Vest no finansiert på lik linje med dei andre regionane (Magnussen-utvalet), noko som gjer at Helse Vest har eit godt grunnlag for drifta i åra framover.

Større tryggleik i pasientbehandlinga

Det gode resultatet for 2009, i tillegg til grunnlaget som er lagt dei siste åra, gjer at Helse Vest kan starte på større utbyggingsprosjekt både i Helse Bergen og i Helse Stavanger. I tillegg er vi òg betre rusta til å møte nye utfordringar. Men framleis står vi framfor mykje hardt arbeid. I åra som kjem, er det venta ein massiv

pasientauke, samtidig som vi ikkje kjem til å ha ein så stor økonomisk vekst som i dei siste åra.

For å møte desse utfordringane utarbeidde føretaksgruppa i Helse Vest for første gong eit langtidsbudsjett som handlar både om drift, likviditet/finansiering og investering i perioden 2010–2014. Dette er gjort for å sikre at føretaka får god kontroll over økonomistyringa, slik at dei blir i stand til å gjere investeringar som er nødvendige for å sikre god og trygg pasientbehandling også i framtida.

Eit heilskapleg tenestetilbod

God kvalitet på helsetenestene er eit viktig utgangspunkt for all verksemd i Helse Vest. Ei god helseteneste kan alltid bli betre. Det er også viktig at vi er opptekne av den pasientnære verksemda. I

2010 vil Helse Vest blant anna arbeide for å auke denne kvaliteten ytterlegare ved å leggje vekt på prioritering, innføring av nye metodar og teknologi, pasientlogistikk og betre samhandling. I tillegg held arbeidet fram med å styrkje den tverrfaglege spesialiserte rusbehandlinga og tilbodet til psykisk sjuke i regionen.

Målet, som vi alle arbeider mot, er å sikre at pasientane på Vestlandet til ei kvar tid har eit best mogleg helsetilbod. Gjennom det arbeidet som er gjort i 2009, har vi lagt eit godt grunnlag. Utfordringane er mange, men moglegheitene har aldri vore betre.

Foto

: Kje

til A

lsvik

hElsE i vEsT 1/2010

7

Betre kvalitet på helsetenesta

Fleire har fått behandling for psykiske lidingar

Ytterlegare lyft for rusfeltet i Helse Vest

Tett oppfølging av korridorpasientar

Stabile epikrisetider i 2009

Sikrar rett prioriteringKunnskap gir tryggleik

e-handel sparer pengar og gir

meir tid til pasientaneSparte 12 millionar på felles innkjøp

Helse Vest støttar brukarorganisasjonane

Fleire får hjelp med pasienthjelparen

Leiar nasjonalt miljø- og klimaprosjekt

Felles nettløysing skal gjere det enklare for

brukaraneTek grep for betre samhandling

Illus

tras

jons

foto

: Shu

tter

stoc

k

dette har vi oppnådd 2009 har vore eit krevjande, men innhaldsrikt år for føretaksgruppa i Helse Vest. Saman med helseføretaka kan Helse Vest rHF vise til ei rekkje positive resultat innanfor så ulike område som økonomi, pasientbehandling, forsking, strategi, IKT, innkjøp og organisasjonsutvikling. Her følgjer nokre av dei:

2009hElsE i vEsT 1/2010

8

Betre kvalitet på helsetenestaHelse Vest har i 2009 tildelt 10 millionar kroner til ulike kvalitetsutviklingsprosjekt i regionen. det er ein auke på 7 millionar frå 2008. Kvalitetssatsinga har lagt sterk vekt på den pasientnære verksemda og stimulerer til å vidareutvikle ein kultur der kvalitetsarbeid i endå større grad blir ein del av den daglege verksemda i sjukehusa. utgangspunktet for kvalitetssatsinga er at ei god helseteneste kan bli endå betre.

Fleire har fått behandling for psykiske

lidingarFleire barn, unge og vaksne fekk behandling innanfor psykisk helsevern i 2009 samanlikna med året før. Samtidig har ventetida gått ned for barn og ungdom, mens ho er uendra for vaksne. Helse Vest sette hausten 2008 i gang tiltak for å nå kravet om ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med rusproblem eller psykiske lidingar. Ved utgangen av 2009 hadde 14 prosent venta meir enn 65 yrkedagar, mens 8 prosent av tilvisingane var vurderte seinare enn ti verkedagar.

Ytterlegare lyft for rusfeltet Helse Vest rHF har dei siste to åra løyvd til saman 32,4 millionar kroner til rusfeltet – ut over dei pengane som er øyremerkte til opptrappingsplanen frå regjeringa. For 2010 inneber det at Helse Vest rHF vil bruke heile 622 millionar kroner på tverrfagleg spesialisert rusbehandling. det er ein auke på 6,7 prosent frå 2009. Samla utgjer dette eit kraftig lyft for rusbehandlinga i regionen.

Tett oppfølging av korridorpasientardet har vore ei tett oppfølging av bruken av korridorplassar i føretaka også i 2009. Særleg gjeld dette i Helse Bergen og i Helse Stavanger. Forholda ved begge føretaka er sterkt forbetra når det gjeld bruk av korridorplassar i 2009, men vi er enno ikkje heilt i mål.

stabile epikrisetider i 2009Målet om at 80 prosent av alle epikrisar skal sendast frå behandlar til tilvisande instans innan sju dagar, blei nådd innanfor rusfeltet i 2009. Kort epikrisetid medverkar til at pasientane får betre kontinuitet i hjelpetilbodet og ei tettare oppfølging etter utskrivinga.

sikrar rett prioriteringHelse Vest har saman med dei andre regionale helseføretaka og Helsedirektoratet utvikla 30 prioriteringsrettleiarar. rettleiarane gir anbefalingar om rettar og fristar for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetenesta. rettleiarane bidreg til at pasientar får ei meir lik behandling, uavhengig av kva for sjukehus dei blir behandla ved.

Kunnskap gir tryggleikForsking og utvikling er nødvendig for å kunne tilby innbyggjarane i Helse Vest helsetenester av høg kvalitet. Forsking er derfor eit satsingsområde i regionen, og forskinga i vest utgjer ein stadig større del av den samla forskinga i landet. I 2010 får Helse Vest 99,1 millionar kroner i øyremerka tilskot til forsking. det er 4 millionar meir enn i 2009. I tillegg legg Helse Vest inn 27,3 millionar kroner, slik at den totale ramma blir på 126,4 millionar.

E-handel sparer pengar og gir meir tid

til pasientaneI 2009 auka innkjøpa gjennom e-handel med 44 prosent, til 384 millionar kroner, samtidig som 55 prosent fleire ordrar blei registrerte. Helse Vest fekk i 2009 førespurnad frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet om å ta del i eit stort europeisk e-handelsprosjekt med namnet «Pan european Public Procurement onLine». Helse Vest bidreg no med leiarkompetanse til prosjektet.

sparte 12 millionar på felles innkjøpGjennom tett samarbeid og felles innkjøp mellom helseføretaka i vest sparte føretaksgruppa i overkant av 12 millionar kroner i 2009. Totalt har Helse Vest, sidan 2003, spart om lag 258 millionar kroner på innkjøpssamarbeid. I tillegg kjem innsparingar som resultat av at ein har innført nye IT-system som effektiviserer drifta, og at ein har fått meir effektive måtar å arbeide på.

helse vest støttar

brukarorganisasjonaneI 2009 fordelte Helse Vest i overkant av 7 millionar kroner på 113 pasient- og brukarorganisasjonar. det er ein auke på 269 000 kroner frå 2008. Helse Vest fordeler midlar til desse organisasjonane fordi dei driv eit viktig informasjons- og hjelpearbeid overfor medlemmene sine. dette er tiltak som er viktige for både kronikarar og andre, slik at dei kan meistre situasjonen sin best mogleg.

Fleire får hjelp med pasienthjelparendet er eitt år sidan pasienthjelparen blei eit permanent tilbod i Helse Vest. Så langt har over 5300 pasientar fått individuell og praktisk hjelp, 2184 av dei i 2009. For fleire har pasienthjelparen ført til raskare behandling og til betre og meir individuell informasjon, og det er blitt enklare å bruke retten til fritt sjukehusval. dette har også medverka til at kapasiteten i sjukehusa våre er blitt betre utnytta.

leiar nasjonalt miljø- og klimaprosjektHelse Vest har i 2009 leidd eit nasjonalt miljø- og klimaprosjekt. Tema som det blir arbeidd med, er blant anna miljøsertifisering av sjukehusa,

miljøkrav i forbindelse med innkjøp og miljøkrav innanfor eigedomsfunksjonen som helseføretaka forvaltar. I forbindelse med prosjektet er det etablert eit miljøforum som gjer at helseføretaka er komne eit godt stykke på veg mot målsetjinga om ei samordna tilnærming av miljøtiltaka i spesialisthelsetenesta.

Felles nettløysing skal gjere det enklare

for brukaraneI 2009 har Helse Vest arbeidd med innføringa av ei ny nettløysing for regionen. Målet med prosjektet er at det skal blir lettare for nettbrukarane å finne fram på dei ulike helseføretaka sine nettsider. Brukarane skal kunne kjenne seg igjen i menystruktur og innhald når dei beveger seg mellom nettsidene til dei ulike føretaka i Helse Vest og elles i noreg.

Tek grep for betre samhandlingHelse Vest rHF ønskjer å motivere helse sektoren til samhandling. I 2009 inviterte derfor Helse Vest for første gong til Vestlandskonferansen. nær 200 aktørar frå blant anna spesialisthelse tenesta, kommunane, fylkeskommunane, stortings-benkane, brukarutvala og universiteta deltok på konferansen. Målet var å samle mange av dei vik-tige aktørane på Vestlandet, slik at samhandling får eit reelt innhald.

hElsE i vEsT 1/2010

9

forskingsnytt

er buksa blitt strammare etter at du fann kjærleiken? Kvinner med partnar legg på seg meir enn dei single, skal vi tru ein ny studie.

Tjukkare med kjærast

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox

Funna frå ei omfattande australsk undersøking viser at

kiloa i større grad smyg seg på kvinner med partnar enn dei utan. No åtvarar forskarar mot å senke krava til sunn livsførsel når vi går inn i eit forhold og etablerer oss. Den australske studien er publisert i januarutgåva av tidsskriftet American Journal of Preventive Medicine, ifølgje avisa The New York Times.

At kvinner går opp i vekt etter at dei har født barn, er ikkje så overraskande, meiner hovudforfattaren av artikkelen om

– Vi kan eigentleg berre spekulere i kva for kon-

sekvensar det høge inntaket vil få for dei seinare i livet, i form av hjarte- og karsjuk-dommar og slag, seier klinisk ernærings-professor Lena Hulthén ved Sahlgrenska akademin.

Personar som får i seg mykje salt, har større risiko for høgt blodtrykk – og dermed hjarte- og karsjukdommar. Også nyrene kan bli skadde av mykje salt i kosten. Nordmenn og svenskar har omtrent et like høgt inntak, ifølgje Norsk helseinformatikk.

studien, Annette Dobson. Ho er professor i biostatistikk ved University of Queensland i Brisbane. Det er derimot vanskeleg å forklare at vekta aukar for barnlause kvinner, meiner ho, og trur derfor at dei ekstra kiloa må skuldast endringar i åtferda til kvinnene når dei er i eit parforhold.

– Dette er eit generelt helseproblem. Å gifte seg, flytte saman eller få barn er hendingar som set i gang vektauke, seier forskaren til avisa.

unge menn får i seg meg minst dobbelt så mykje salt som anbefalt. det viser ein svensk studie utført av Sahlgrenska akademin og Sahlgrenska universitetssjukhuset i Sverige.

et altfor mykje salt

I Noreg er anbefalinga på fem gram per dag, ifølgje Hel-sedirektoratet si nettside. Der blir det opplyst at nordmenn i snitt får i seg rundt 10 gram dagleg, altså dobbelt så mykje som det anbefalte. Dette saltet kjem ofte frå frosenpizza og annan pizza og ferdige pro-dukt som pannerettar, brød, ost, kjøttpålegg, fiskerettar og frukostblandingar.

hElsE i vEsT 1/2010

10

Kjelde: www.forskning.no

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox

Har du ein krem eller eit kosmetisk produkt som begynner å lukte vondt eller skiftar konsistens og farge, bør du absolutt slutte å bruke produktet.

Fire av fem legar tok vaksineHeile 83 prosent, eller nærmare fire av fem legar, har vaksinert seg mot svine-influensa. dette kjem fram i ei spørje-undersøking som legejobb.no har utført blant legar.

– Helsestyresmaktene oppfordra legane til å vaksinere seg for å halde oppe eit forsvarleg

medisinsk tilbod til befolkninga. Legane tok ansvaret – og det vesle stikket. Dette bør glede alle som har ansvar for organiseringa av Helse-Noreg. Vi går i takt når vi må, seier fagleg leiar i legejobb.no, Sigbjørn Rønbeck, til Dagens Medisin.

Då vaksinen kom, og faren for å få svineinfluensaen var størst, var tilgangen på vaksine lettast for legar og helsepersonell.

Sminke, kremar og salvar kan på mange måtar samanliknast med mat og bør behandlast som ferskvare.

Dersom du slurvar med oppbevaringa, kan dei representere ein helsefare, meiner forskar Colin Charnock ved Høgskulen i Oslo.

Når kremar og kosmetikk blir gamle, skjer det ein naturleg prosess der vatnet og feittet i produktet kan skilje seg, og nokre av feittstoffa kan harskne. Og dersom det begynner å vekse bakteriar i produktet, vil det gå fortgang i prosessen – og det kan også representere ein helsefare. Allergiske reaksjonar, augeinfeksjonar og kontakteksem er dei vanlegaste problema.

– Tilførsel av luft etter opning og oppbevaring i varme og fuktige omgivnadar, for eksempel på badet, kan setje fart på bakterieveksten. Dessutan er det viktig å følgje anbefalingar om oppbevaring og å kaste produktet når det har gått ut på dato. Du bør absolutt unngå å dele kosmetikk med andre, og spesielt kosmetikk som blir lagt på eller i nærleiken av auga, seier Charnock.

Eldre treng mindre søvneldre treng 43 minutt mindre nattesøvn enn yngre, har britiske forskarar funne ut. dei eldre forsøks personane sov gjennomsnittleg seks og ein halv time kvar natt.

Forsøka blei gjorde på friske unge, midaldrande og eldre menneske utan

søvnforstyrringar. Forskarane brukte såkalla polysomnografi, der aktiviteten til blant anna hjernen, hjartet, auga og musklane blir målt med elektrodar. resultata viste at dei eldre sov 20 minutt mindre enn dei midaldrande, og at dei midaldrande sov 23 minutt mindre enn dei yngre. Forskinga blei utført ved university of Surrey i Storbritannia.

Forskarane er usikre på kvifor eldre treng mindre søvn. det kan komme av endringar i mengda av kjønnshormon eller forandringar i hjernen. dessutan blei det ikkje målt kor søvnige dei var om kvelden.

– det har vore ein god del studiar som viser at eldre søv omtrent like mykje som yngre dersom vi måler over eit tidsrom på 24 timar, seier Bjørn Bjorvatn til forskning.no. Han er professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved universitetet i Bergen.

– Mange eldre tek seg ein ettermiddagslur, og det gjer at den totale søvnmengda blir like stor. Men sjølv om søvnmengda er uendra, blir kvaliteten på søvnen dårlegare med åra, seier Bjorvatn.

Han understrekar at dårlegare søvnkvalitet hos eldre ikkje kan kompenserast ved berre å sove lenger.

– unngå å sove for mykje om dagen. då får du betre nattesøvn, er det generelle rådet Bjorvatn vil gi til eldre med søvnproblem.

Sjuk av kremar og sminke

hElsE i vEsT 1/2010

11

Du tenkjer kanskje ikkje på det, men det å ha på radioen eller lytte til ein CD verkar på påskjønningssystemet i hjernen og gjer at vi blir rolegare, meir avslappa og mindre stressa. Faktisk er dei positive konsekvensane av musikk på helsa vår så store at fleire no ser på moglegheitene for å integrere musikkterapi på fleire område i spesialisthelsetenesta.

TEKsT caMILLa LodderVIK FOTO Bjørn erIK LarSen

Musikk verkar positivt på helsa

Lækjandetonar

hElsE i vEsT 1/2010

12

Musikk verkar positivt på helsa

hElsE i vEsT 1/2010

13

Det er ikkje eit ukjent fenomen at musikk påverkar kjenslene våre, både positivt og negativt. Dei store

kjøpesentra har i fleire år nytta musikk som verkemiddel for å skape ei positiv stemning for kundane, som igjen påverkar kjøpelysta og lommeboka. Men, at musikk også kan ha positiv effekt på helsa vår, er ein tanke som har inspirert fleire forskarar og legar den siste tida. Ein av dei er Geir Olve Skeie, overlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen.

– Musikk har vist seg å ha ein positiv helseeffekt på fleire område. Slagpasientar som lyttar til musikk eit par timar om dagen, har vist seg å gjere det betre på ulike nevropsykologiske testar enn kontrollgrupper som ikkje har lytta til musikk, eller lytta til lydbok i staden for musikk. Musikk blir også nytta i smertebehandling og anestesi, då det har vist seg at behovet for smertestillande medikament og lokalbedøving blir mindre når pasienten høyrer på musikk. I tillegg er det også dokumentert at for eksempel kyr mjølkar betre dersom ein speler Mozart i fjøset under mjølkinga. Alt dette tyder på at musikk stimulerer hjernen vår på ein positiv måte, meiner Skeie.

Musikk som medisin

I tillegg til å vere lege er Skeie utdanna pianist frå Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. Han har lenge interessert seg for korleis musikk påverkar hjernefunksjon vår. I 2006 tok han initiativet til eit forskingsprosjekt, saman med Griegakademiet, om musikkterapi for slagpasientar som lir av afasi. Seinare blei det eit samarbeid om musikkterapi for Parkinson-pasientar.

– Musikk verkar på basale delar av hjernen, og resultata er målbare på ulike mekanismar som påverkar både kjensleliv, motorikk og kjemi. Særleg gjeld dette kognitive funksjonar som merksemd, læring, kommunikasjon og minne. Forskingsresultata viser at Parkinson-pasientar får betre motorikk og stemmebruk når dei får rytmen frå musikken inn i kroppen, og slagpasientar som lir av afasi, får betre språkferdigheiter ved bruk av musikk. Mykje tyder derfor på at musikkterapi kan vere ei nyttig tilleggsbehandling ved nevrologiske sjukdommar som gir kognitiv svikt i varierande grad, fortel Skeie.

Forskingsprosjektet med Parkinson-pasientar har gitt så gode resultat at musikkterapi er blitt ein del av tilbodet til denne gruppa gjennom Parkinsonforeningen. Skeie ønskjer no å utvide prosjektet, for å få endå betre kvalitet på resultata.

Reduserer stress

Det er ikkje berre pasientar med Parkinsons sjukdom og afasi som har nytte av musikk. Musikk kan også bidra til å redusere stress i dagleglivet generelt, og dermed førebyggje stressrelaterte helseproblem.

– Stress påverkar hormonsystemet vårt og verkar direkte inn på ulike prosessar i kroppen. Blodtrykket stig, pulsen aukar, og ein blir oppkava og irritabel. Musikk, derimot, bidreg til å reversere desse prosessane. Det er stoffet dopamin, som naturleg blir skilt ut i hjernen, som gjer at musikken verkar positivt inn på helsa vår. Stoffet forsterkar gode signal og verkar som eit

– Stress påverkar hormonsystemet vårt og verkar direkte inn på ulike prosessar

i kroppen. Musikk, derimot, bidreg til å reversere desse prosessane.

hElsE i vEsT 1/2010

14

Han fortel at det i enkelte kliniske situasjonar er relevant å fokusere på musikk som behandling,

altså på organismens reaksjon på musikk, for eksempel i arbeid med smerte, stress og avslapping. I andre situasjonar er det vel så viktig å utforske musikk som ei form for samhandling mellom menneske.

– dette er for eksempel særleg relevant i psykisk helsearbeid. eit cochrane-review publisert i 2005 viser at musikkterapi har positiv effekt på negative symptom ved schizofreni, ikkje minst når det gjeld det emosjonelle og relasjonelle. Forsking har også vist at menneskeleg kommunikasjon har ein ikkje-verbal musisk og gestisk basis, slik at arbeid med musikk som samhandling ikkje føreset at

Musikkterapi blir definert som studiet av musikk og helse. Musikkterapifaget er såleis ikkje avgrensa til utforsking av musikkterapi som klinisk praksis, men omfattar også studiet av musikk som ressurs for helse, livskvalitet, fellesskap og utvikling i ulike kvardagskontekstar.

Som fag og forskingsfelt prøver ein i musikkterapien derfor å utvikle relasjonar til fagområde som står nær kvarandre,

for eksempel musikkvitskap, psykologi, pedagogikk, medisin og antropologi.

Ved universitetet i Bergen er musikkterapi etablert som fag ved Griegakademiet, der det i 2006 blei etablert ei toårig masterutdanning i faget. I 2010 blir studiet utvida til eit femårig integrert masterprogram i musikkterapi, med eiga forskingslinje. etter masterstudiet er det mogleg å byggje på med Ph.d.-utdanning.

uiB og uni helse samarbeider om å utvikle GaMuT – Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Målet er å utvikle eit norsk musikkterapeutisk forskingssenter på eit internasjonalt nivå, å sikre adekvat kunnskapsutvikling innanfor universitetsfaget musikkterapi og å utvikle samfunnsrelevant kunnskap om samanhengar mellom musikk, helse og utvikling.

pasienten har høg musikalsk kompetanse, seier Stige.

Musikk som handling er eit anna viktig element, meiner Stige. dette er aktuelt i praksisformer som legg vekt på brukarmedverknad.

– Musikkterapeutisk og musikksosiologisk forsking har dei seinare åra vist at musikk kan skape handlingsrom, sjølv i situasjonar der det er lett å sjå på seg sjølv som ein passiv mottakar. dette er blant anna viktig der kvardagsliv møter klinikk, slik som på sjukeheimen, som både er ein personleg heim for dei som bur der, og samtidig ein medisinsk institusjon, seier han.

Musikk som behandling, musikk som samhandling og musikk som handling

dette er musikkterapi

Kjelde: www.griegakademiet.no og www.uni.no/helse/gamut

påskjønningssystem i hjernen. Får vi oppfylt behova våre, svarer hjernen med ei kjensle av ro og velvære. Blodtrykket og pulsen vår blir senka, vi blir meir avslappa og mindre stressa. Derfor blir vi glade av musikk, fortel Skeie.

Verkar inn på underbevisstheita vår

Dette skjer, ifølgje Skeie, heilt utan at vi treng å vere det bevisst, og utan at vi i tillegg treng å leggje oss ned og fysisk slappe av. Det er heller ikkje ein bestemt type musikk som skal til for å roe oss ned – men dersom det er ein musikksjanger vi slett ikkje liker, ja, så kan musikken verke mot si hensikt.

– Musikken verkar inn på kjenslene våre og kan verke både positivt og negativt. For somme kan enkelte typar musikk verke stressande og tvert om resultere i auka hjarterytme og ei kjensle av uro og misnøye. Det er derfor viktig at ein legg til rette for at pasientane sjølve får velje kva slags musikk dei vil lytte til når ein nyttar musikk som del av behandlinga. Men det er ikkje dokumentert at for eksempel Mozart har betre helseeffekt enn annan musikk. Musikken som skal nyttast til avslapping/avstressing, bør likevel vere roleg, dersom målet er å slappe av, og ikkje bidra til at adrenalinnivået aukar, fortel Skeie.

Brynjulf Stige er professor i musikkterapi ved Griegakademiet og forskingsleiar for GaMuT (Griegakademiets senter for musikkterapiforsking). Han meiner at metaforane «musikk som behandling», «musikk som samhandling» og «musikk som handling» kan hjelpe oss til å forstå breidda i musikkterapifaget.

hElsE i vEsT 1/2010

15

Schem har medisinsk embetseksamen frå Universitetet i Oslo (1981) og kjem frå stillinga

som overlege ved Kreftavdelinga i Helse Bergen. Schem har ein solid medisinskfagleg bakgrunn. Ved sida av oppgåvene ved Kreftavdelinga har han i mange år hatt bistilling ved Forskings- og utviklingsavdelinga i Helse Bergen. Han har vore tilsett i Helse Bergen sidan 1983. No står han framfor nye oppgåver som fagdirektør.

– Det blir jo litt rart å leggje faget mitt litt til sides, men det er ei tid for alt. Vi lever liva våre i ulike fasar og gjer ulike ting. No er eg klar for å gjere det eg kan som fagdirektør i Helse Vest. Som spesialist på eitt spesielt fagområde kan vi jo lett bli svært fokuserte på akkurat det. No har eg mykje å setje meg inn i, ikkje berre om andre område innanfor somatikken, men også innanfor psykiatri, rus og rehabilitering, seier den nye fagdirektøren.

Viktig med forsking

Schem tok doktorgraden i 1995 på ei avhandling om bruk av varmebehandling og påverknad av stoffskiftet i svulstar for å auke effekten av cellegiftbehandling ved kreft. Arbeidet hans ved Kreftavdelinga og ved Forskings- og utviklingsavdelinga har gjort det ekstra synleg for han kor mykje forsking har å seie for Helse Vest.

– Ved ei kreftavdeling ser vi kvar dag bokstaveleg talt kor smerteleg kort vi er komne når det gjeld å finne effektiv behandling og bruke han optimalt. Det same gjeld også for andre fagområde i helsetenesta. Derfor er forsking ei viktig oppgåve i spesialisthelsetenesta.

Samhandling og heilskapleg pasientbehandling

Schem er oppteken av at vi skal ha gode rutinar for korleis vi samhandlar for at pasientane skal få behandling med god kvalitet til rett tid.

– Pasientane må møte ei heilskapleg helseteneste. Vi må få inn i tankegangen at det vi gjer med den einskilde pasienten, må koordinerast med det andre avdelingar, sjukehus eller profesjonar skal gjere med den same pasienten. Felles

TeKST SIrI TjeSSeM FjæLBerG FoTo KjeTIL aLSVIK

– Vi må spele bra

saman!elektronisk pasientjournal og annan informasjonsteknologi er fantastiske reiskapar, som kan sikre at alle som har med den enkelte pasienten å gjere, er oppdaterte, same kvar i regionen pasienten er eller blir flytta. Den høgre handa må alltid vite kva den venstre gjer.

– Kva vil du som fagdirektør gjere for å oppnå dette?

– Noko av det viktigaste eg kan gjere, er å bidra til å utforme gode og mest mogleg like rutinar i regionen. Det er også viktig med samkøyrde IT-system og god bruk av dei. I tillegg er det svært viktig at vi byggjer regionale fagmiljø på tvers av sjukehusa, slik at kvaliteten på behandlinga blir god for pasienten, uavhengig av behandlingsstaden. Sjølv om vi er komne langt på alle desse områda, kan vi bli klart betre, seier Schem.

Den nye fagdirektøren er også oppteken av at tilvisingane frå fastlegane skal bli betre, for å sleppe mange ekstrarundar mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta.

– Det betyr at vi må sørgje for at sjukehusa fortel fastlegane kva slags informasjon dei vil ha i tilvisingane. Det er krevjande å oppnå ein god logistikk på dette området, men det er mogleg å få det til, meiner Schem.

Eitt auge på eigen note, eitt auge på dirigenten

Baard-Christian Schem, som har spelt fiolin sidan han var ganske liten, har i fleire år vore medlem av eit kammerorkester i Bergen.

– Eg lærte av fiolinlæraren min at i eit orkester skulle eg ikkje berre sjå på mine eigne notar og høyre mitt eige spel. Eg må ha eitt øyre på mi eiga speling og eitt øyre på dei andre, eitt auge på eigne notar og eitt på dirigenten. Perfekt spel frå den enkelte, men der han eller ho ikkje er koordinert med heilskapen og det nære medarbeidarar gjer samtidig, gir eit dårleg resultat. Eg trur det biletet kan overførast til arbeidet i eit helseføretak. Vi kan godt spele godt kvar for oss, men om vi skal spele eit bra musikkstykke, må vi også spele bra saman, avsluttar Schem.

– eg har alltid vore interessert i korleis vi kan organisere sjukehusa våre betre, slik at pasientane får best mogleg behandling, seier Helse Vest sin nye fagdirektør, Baard-christian Schem (53).

hElsE i vEsT 1/2010

16

Baard-Christian sChemFagdirektør, Helse Vest RHF

profilen

– Noko av det viktigaste eg kan gjere, er å bidra til å ut forme gode og mest mogleg like rutinar i regionen.

hElsE i vEsT 1/2010

17

Tverrfagleg spesialisert rusbehandling er eit av hovudsatsings områda til Helse Vest i 2010. Gjennom auka løyvingar, strategisk arbeid og større vekt på forsking innanfor rusfeltet, er målet å skape eit meir heilskapleg tenestetilbod til ruspasientane på Vestlandet.TeKST caMILLa LodderVIK

Ei rusteneste i vest

heilskapleg

hElsE i vEsT 1/2010

18

Då Helse Vest overtok an-svaret for ruspasientane

i 2004, stod fleire mindre private ide-elle aktørar for hovudtyngda av be-handlingstilbodet. Fram til i dag har Helse Vest lagt særleg vekt på å byggje opp eigen kompetanse og på å styrkje tilbodet til rusmiddelavhengige i helse-føretaka. Dette er ei utvikling som vil halde fram i åra som kjem, blant anna fordi ein ser eit aukande behov for å skape større nærleik mellom rustenesta og dei andre tilboda i spesialisthelse-tenesta.

– Pasientar i tverrfagleg spesialisert rusbehandling er ei samansett pasient-gruppe, med behov for eit mangfaldig og tilpassa behandlingstilbod. I tillegg har desse pasientane ofte samansette og omfattande lidingar, som i større grad må sjåast i samanheng med resten av spesialisthelsetenesta. Dei private ideelle aktørane kjem framleis til å spele ei sentral rolle, men i tillegg blir det svært viktig for oss, og for pasientane, at vi klarer å byggje opp og styrkje vårt eige behandlingstilbod i heile regionen, seier administrerande direktør i Helse Vest RHF, Herlof Nilssen.

Kraftig lyft for rusfeltet i Helse Vest

Helse Vest RHF har dei siste to åra løyvd til saman 32,4 millionar kroner til rusfeltet – ut over dei pengane som kom øyremerkte til opptrappings-planen for rusfeltet frå regjeringa. Samla inneber dette eit kraftig lyft for rusbehandlinga i regionen. For 2010 betyr det at Helse Vest RHF kjem til å bruke heile 622 millionar kroner på tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Det er ein auke på 6,7 prosent frå 2009. I tillegg kjem løyvingar i kvart enkelt helseføretak.

– Satsinga på rusfeltet dei siste åra har blant anna resultert i fleire nye be-handlingsplassar i alle helseføretaka. I tillegg har Helse Vest i 2009 inngått ni nye avtalar med private ideelle leveran-dørar om til saman 54 behandlingsplas-sar. Ekstraløyvingane for 2010 legg til

rette for at vi skal kunne utvide tilbo-det i helseføretaka endå meir, samtidig som vi supplerer med kjøp av behand-lingsplassar frå private aktørar, seier Nilssen.

Sentral vurderingseining til Helse Bergen

Styret i Helse Vest RHF har vedteke at det skal etablerast ei sentral vurderings-eining for føretaksområdet til Helse Bergen. Eininga blei etablert 1. januar 2010 og er lagd til Helse Bergen.

– Den regionale planen for tverr-fagleg spesialisert rusbehandling peikar på at vi må vurdere færre einingar. Ved å etablere ei sentral vurderingseining i helseføretaket sikrar ein lik praksis og ei god vurdering av pasientane, også i forhold til behovet for andre tenester i spesialisthelsetenesta, seier Nilssen.

I dei andre helseføretaka er det fram-leis fleire vurderingseiningar. Desse einingane har i dag eit nært og godt samarbeid innanfor føretaksområdet. Styret i Helse Vest har derfor ikkje teke stilling til om det skal gjerast endringar i talet på vurderingseiningar her.

Heilskapleg teneste for pasientar i LAR

For å sikre pasientar i LAR (lege-middelassistert rehabilitering) eit meir heilskapleg behandlingstilbod, har styret i Helse Vest RHF vedteke at det skal etablerast eit LAR-senter i kvart helseføretak. I dag er det slike senter i Helse Stavanger og i Helse Fonna, som overtok ansvaret for LAR-pasientane i Rogaland i 2009. Innan 2011 vil også Helse Bergen og Helse Førde integrere LAR i resten av den tverrfaglege spesia-liserte behandlinga.

– Ved å leggje denne tenesta til helse-føretaka, sikrar ein at vurdering til LAR blir gjennomført av same vurderings-eining som for anna tilvising til tverr-fagleg spesialisert behandling. Samtidig får ein òg tettare kontakt mellom tenestetilbodet innanfor psykisk helse-

vern og somatikk. Tenestene innanfor LAR vil ikkje bli konkurranseutsette i 2010, men blir ein integrert del av den tverrfaglege spesialiserte rusbehandlinga i alle helseføretaka. Dette er viktig for å sikre eit trygt og stabilt behandlings-tilbod for pasientane, seier Nilssen.

Trygge og pasientnære tenester

Det er viktig at også pasientane i den tverrfaglege spesialiserte rusbehandl inga får eit heilskapleg og breitt behand-lingstilbod i tråd med pasientrettane og gjeldande prioriteringsforskrift. Helse Vest har i sin regionale rusplan som mål at fleire pasientar skal få eit tilbod i eige føretaksområde.

Rusfeltet er derfor eit av Helse Vest sine strategiske satsingsområde når det gjeld forsking og utvikling i regio-nen. Gjennom arbeidet som blir gjort ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforsking i Helse Vest (KoR-For), og lokalt i helseføretaka, blir det lagt vekt på å utvikle ny basiskunnskap innanfor fagfeltet, utvikle og teste klinis-ke metodar og utvikle og teste kva som er dei optimale organisasjonsrammene for desse metodane.

– Helse Vest har ansvaret for å tilby helsetenester av høg kvalitet til innbyg-gjarane på Vestlandet. Det er viktig at pasientane blir tekne hand om på ein måte som gjer at dei kjenner seg verd-sette og tekne vare på. Derfor vil vi i 2010 halde fram med arbeidet med større vekt på forsking, utvikling, kompetanseheving og brukarmedverk-nad. Det er viktig å hugse at ingen til-tak passar for alle. Det er derfor viktig at ein sikrar at brukarerfaringane blir tekne hand om og utnytta systematisk i kvalitetsarbeidet, slik at brukarane får betre medverknad i eige tenestetilbod. Får vi dette til på ein god måte, kan vi tilby pasientnære tenester av endå høgare kvalitet til pasientar i tverrfagleg spesialisert rusbehandling i framtida, seier Nilssen.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox

hElsE i vEsT 1/2010

19

Tinnitus – når det suser i øyraTinnitus er plagsamt for dei som har det. Men det er ikkje ein sjukdom. Vi veit ikkje heilt kvifor nokre menneske får det, og vi har ikkje ei klar behandling som gjer at vi blir kvitt det. Kvifor er det slik? Vi har teke ein prat med Olav Klausen, overlege og seksjonsleiar ved Øyre-nase-hals-seksjonen i Helse Fonna.

TeKST SIrI TjeSSeM FjæLBerG FoTo HaaKon nordVIK

verdt å vite

Kva er tinnitus?

– Tinnitus er det latinske namnet på øyresus, og

det er ei oppleving av eit lydsignal som ikkje kjem frå ei ytre lydkjelde, men frå hjernen, høyrselsbanane eller sneglehuset. Det er ikkje uvanleg at vi frå tid til anna opplever ein lyd «i hovudet eller øyra», og det er heilt normalt. Det er først når denne opplevinga av lyd opptrer ofte, blir plagsam – og varer i fem minutt eller meir – at vi brukar nemninga tinnitus. Ein tredjedel av pasientane som har tinnitus, har normal høyrsel, seier Olav Klausen. Han har ofte pasientar som klagar på øyresus og har etter kvart fått god erfaring med kva desse pasientane slit med.

Kor mange er plaga med tinnitus?

– Ei undersøking frå Folkehelsa frå 1996 seier at femten prosent av den vaksne befolkninga er plaga med tinnitus. 1–3 prosent har store plager. Dette stemmer også med liknande undersøkingar i andre land.

Korleis får vi det?

– Tinnitus er ikkje ein sjukdom, men eit symptom på ein tilstand som kan ha mange årsaker. Éi årsak kan vere støyskade eller lydsjokk, men mange av pasientane kan ha fått det av samansette årsaker. Sjukdommar i øyra kan gi tinnitus. Ikkje sjeldan kan vi sjå at tinnitus kan oppstå eller bli forverra i samanheng med ei kjenslemessig påkjenning eller store omveltingar i livet. I mange tilfelle kan vi ikkje seie sikkert kva som er årsaka til tinnitusplagene.

Når bør vi ta kontakt med lege dersom vi har plager?

– Vi snakkar gjerne om at tre forhold gjer at du bør ta kontakt med legen: At øyresusen er svært merkbar på eitt av øyra, at du til tider kjenner deg svimmel, og at du høyrer dårlegare.

Kva slags undersøking blir gjort for å bekrefte tinnitus?

– Fastlegen kan ofte gjere ei god vurdering. Nokre legar har eit audiometer som dei kan måle høyrselen med, og denne undersøkinga er ofte nok til å vurdere plagene til pasienten. Dersom legen finn det nødvendig, kan han eller ho vise pasienten til spesialist.

hElsE i vEsT 1/2010

20

Kva kan spesialistane gjere?

– Øyre-nase-hals-spesialisten i eller utanfor sjukehuset undersøkjer øyra og høyrselen med høyreprøve. Til dette arbeidet har vi tett samarbeid med audiografar. Vi gjer også ei mikroskopiundersøking av øyra, og av og til blir det teke røntgenbilete.

Kva slags behandling blir brukt?

– Det er viktig ikkje å skape urealistiske forventingar om kva slags behandlingstilbod som finst. Det er også viktig å ufarleggjere denne tilstanden etter at nødvendige undersøkingar er gjennomførte. Ofte er pasienten sjølv den beste til å behandle plagene ved hjelp av blant anna avspenningsteknikkar og eigenmeistring. Nokre har god hjelp av

å ha litt lyd i bakgrunnen når dei skal sove. Det kan for eksempel vere å stille radioen mellom to kanalar, slik at det kjem ein svak suselyd. Andre har god hjelp av høyreapparat eller ei «tinnituspute». Puta har ei innebygd lydkjelde som gjer at det er lettare å sovne. Ved nokre sjukehus blir det tilbode meistringskurs for denne pasientgruppa. På kurset er blant anna lege, audiograf og psykolog til stades for å hjelpe pasientane til å meistre kvardagen med øyresus.

Kan vi sjølve gjere noko for å unngå å få tinnitus?

– Det er viktig å beskytte seg mot støy for å unngå høyrselstap, men støyskjerming har kanskje ikkje alt å seie når det gjeld å

unngå utvikling av tinnitus. Det er nemleg ikkje slik at alle som blir utsette for støy, utviklar tinnitus.

Går det an å bli kvitt tinnitus?

– Enkelte blir aldri kvitt tinnitus når dei først har fått det, hos andre kan det forsvinne heilt, utan at vi veit kvifor. Andre igjen kan ha lettare og sterkare plager i ulike fasar av livet. For dei fleste er ikkje plagene like konstante og alvorlege heile tida, seier Olav Klausen, som også er leiar av Norsk ØNH-forening.

hElsE i vEsT 1/2010

21

Betre kvalitet• på klinisk informasjon, styringsinformasjon og medisinsk avgjerdsstøtte.

Tid og konsistens• –Felles ePj gir raskare og større grad av konsistent tilgang på informasjon på tvers av organisatoriske nivå og einingar.

Betre systemstøtte• – Informasjon blir gitt på ein måte som støttar klinisk administrative og teknologiske arbeidsprosessar.

høgare effektivitet og reduserte • kostnader – etablering av «beste praksis» og større fleksibilitet for framtidige endringar. Felles ePj vil også gi forenkling og standardisering på leverandørsida.

Felles datatryggleik og personvern• – Felles ePj vil forbetre og styrkje datatryggleiken og personvernet innanfor pasientbehandlinga.

Felles ePj-mål

deg som pasient, skal ha tilgang til å sjå nettopp dei opplysningane. Betre kontroll med kven som skal ha innsyn til kva i pasientjournalen, blir gjennomført for å følgje nasjonale lover og reglar.

– I det nye systemet innfører vi såkalla avgjerdsstyrt tilgang. Det vil seie at kva for pasientopplysingar ein får tilgang til, er avhengig av behandlinga og av kva for eit klareringsnivå ein har. Det vil i praksis innebere ei viss innskjerping av innsynsretten. Dessutan er det slik at alt innsyn i alle journalar blir loggført, og loggane blir lagra like lenge som journalane, fortel Bryne.

I første omgang kan ein ikkje utnytte alle dei moglege bruksmåtane som ligg i eit felles EPJ-system. Årsaka er dei strenge retningslinjene og føringane når det gjeld utveksling av pasientinformasjon. Dei gjer at ein ikkje kan utveksle pasientjournalar mellom føretaka, sjølv om det er teknisk mogleg. Likevel vil elektroniske pasientjournalar innebere ein stor tryggleiks- og effektiviseringsgevinst i dei enkelte føretaka.

Betre samhandling og auka

pasienttryggleik

Felles EPJ i 2010

I Helse Stavanger er innføringa av felles EPJ godt i gang. Sommaren 2009 starta ein med tilpassinga av den felles EPJ-løysinga i psykiatrien i Helse Bergen. I 2010 vil ein arbeide vidare med innføringa i resten av føretaket, og også i dei andre helseføretaka i Helse Vest. Avtalen om eit felles EPJ system inkluderer også alle dei private ideelle institusjonane i helseregionen. Overgangen til felles EPJ er omfattande og krev stor innsats frå helseføretaka, dei private ideelle institusjonane, fagsystemleverandørar og Helse Vest IKT.

Innføringa av eit felles elektronisk pasientjournalsystem (ePj) i Helse Vest skal bidra til betre samhandling og sam ordning av pasientinformasjon mellom helse personell. I tillegg gir det også større tryggleik for pasientane. Målet er at alle helseføretaka og dei private ideelle institu sjonane i Helse Vest skal bruke det same elektroniske systemet i løpet av 2011.

TeKST caMILLa LodderVIK

Innføringa av felles elektronisk pasientjournal i alle helseføretaka

er den desidert største IKT-satsinga i regionen og har ei samla investeringsramme på 131 millionar kroner i 2010. Innføringa av felles EPJ i føretaksgruppa er eit strategisk viktig grep og eit steg i riktig retning når det gjeld betre samhandling.

– Vi har laga eit heilskapleg system, som gjer at vi betre skal kunne utveksle informasjon i føretaka. Felles EPJ gir raskare og større grad av konsistent tilgang på informasjon på tvers av organisatoriske nivå og einingar. For pasienten betyr dette betre informasjonsflyt, då alt helsepersonell har den same, oppdaterte informasjonen om pasienten. Det nye felles EPJ-systemet vil også vere eit lyft for datatryggleiken og personvernet innanfor pasientbehandlinga, seier programstyreleiar for felles EPJ i Helse Vest, Helge Bryne.

Betre tilgangsstyring av pasientinformasjon

Tilgangsstyring vil seie at berre dei som treng bestemte opplysingar om

– For pasienten betyr dette betre informasjonsflyt, då alt helseper-sonell har den same, oppdaterte informasjonen om pasienten.hElgE BRYNE

Programstyreleiar for felles EPJ i Helse Vest

hElsE i vEsT 1/2010

22

Stikkord for Helse Vest og helseføretaka sine nye nettsider er blant anna at sidene skal vere samordna

og meir tilpassa brukaren, først og fremst definert som pasient og pårørande. Både Helse Vest sine heimesider og heimesidene til føretaka Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Stavanger skal samordnast slik at brukaren skal kjenne seg igjen i menyane når han eller ho søkjer etter informasjon. I tillegg byggjer også Apoteka Vest sine nettsider etter same utangspunkt.

Føretaka i Helse Vest legg ned mykje arbeid for å lage gode sider for diagnosar og behandling av sjukdom. Det skal bli enklare for brukaren å orientere seg på nettsidene, og spesialisthelsetenesta skal framstå som eitt offentleg helsevesen. Dette er også del av eit nasjonalt prosjekt som går ut på at nettsidene i alle helseregionane skal gi god helseinformasjon til alle som søkjer slik informasjon.

Helse Vest og føretaka har også fleire andre målgrupper som treng helserelatert informasjon. Primærhelsetenesta, media, samarbeidspartnarar, leverandørar av helsetenester, politikarar og befolkninga elles er andre prioriterte målgrupper for nettsidene.

Det blir lagt ned mykje arbeid for at alle nettbrukarane skal finne det dei treng på sidene, når dei treng det.

Med nye nettsider på plass kjem også ny utsjånad og nye grafiske element. Logoane er dei same som før, men elles skal brukaren oppleve sidene som ryddige, heilskaplege og enkle å finne fram i.

Prosjektet med å få på plass ei ny publiseringsløysing går mot slutten, og i løpet av våren kjem Helse Vest og Helse Bergen først ut. Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Førde og Apoteka Vest kjem like etter.

Samhandlingsreforma, som blei lagd fram i juni 2009, har også lagt føringar for korleis dei nye nettsidene kjem til å utvikle seg i åra som kjem. I Samhandlingsreforma blir det sagt at pasientrolla skal styrkjast og bli klarare. Målet er blant anna å lage gode nettsider med høg kvalitet som gir pasient og pårørande rett informasjon til rett tid, og at pasienten i større grad er informert om seg sjølv og behandlingsopplegget sitt.

– Vi skal gjere det enklare for pasientane å finne fram til den informasjonen dei treng. I tillegg skal nettsidene bli enklare og meir heilskaplege for alle som ønskjer å komme i kontakt med oss, seier kommunikasjonsdirektør i Helse Vest, Bjørg Sandal.

Samordnar nettsidene i heile Helse Vest

TeKST SIrI TjeSSeM FjæLBerG

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox

hElsE i vEsT 1/2010

23

Returadresse:Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger B

informasjon

PaSIenTHjeLPtil deg som står i sjukehuskø

ring gratis800 41 005

Ring gratis

Gir råd og rettleiing til deg i sjukehuskø

TeKST caMILLa LodderVIK

Det er no eitt år sidan pasienthjelparen blei eit permanent tilbod i Helse Vest. Så langt har over 5300 pasientar fått individuell og praktisk hjelp av Liv Torunn Rundhovde, 2184 av dei i 2009.

For fleire har det ført til raskare behandling

og betre og meir individuell informasjon, samtidig som det er blitt enklare å bruke retten til fritt sjukehus val.

– Helse-Noreg er eit krevjande og samansett system, som det ikkje alltid er like enkelt å orientere seg i. Då kan det vere godt å ha nokon å ringje til som kjenner systemet og veit korleis det fungerer. Det er ikkje alltid eg veit svaret med ein gong, men då sjekkar eg og ringjer tilbake, fortel pasienthjelpar Liv Torunn.

Dei fleste spørsmåla pasient-hjelparen får, gjeld muskel- og skjelett plager, kirurgi og mage/

tarm. Men sidan juni har det vore ein klar auke i talet på telefonar knytte til psykiatrien. Pasienthjelparen fekk då, saman med pasient rådgivaren for fritt sjukehusval, ansvaret for å ta seg av informasjon og koordinering av tilvisingar til avtalespesialistar innanfor det psykiske helsevernet. Det vil seie at Helse Vest no får betre kontroll med ventelistene og dermed lettare kan vise pasientar til spesialistar med kortare ventetid.

Står du i sjukehuskø? Ventetidene kan variere mykje. Kanskje kan pasienthjelparen gi deg råd og rettleiing til raskare behandling? Ring pasienthjelparen på 800 41 005 i dag.

liv TORUNN RUNdhOvdE

Pasienthjelpar i Helse Vest