abakus 3b, lærerens ressursbok

ABAKUSMATEMATIKK FOR BARNETRINNET

ABAKUSMATEMATIKK FOR BARNETRINNET

Brit Boye Pedersen

Karin Andersson

Eivor Johansson

Lærerens ressursbok 3B

ABAKUS 1–7 har• lite tekst og går rett på sak• ryddig og oversiktlig struktur• klare mål og tydelig differensiering

ABAKUS FOR FJERDE TRINN

Grunnbok 3A og 3B har tydelig differensiering i tre nivåer: Rød, Gul og Blå linje. Tester ihvert kapittel hjelper eleven å velge riktig nivå. Grunnbøkene har lik kapittelinndeling ogklare mål for elevens arbeid.

Oppgavebok 3A og 3B er godt egnet til hjemmearbeid og ferdighetstrening. Alle oppgavene er differensiert i tre nivåer.

Fasit 3 til grunnbøkene og oppgavebøkene.

Lærerens ressursbok 3A og 3B gir konkret og oversiktlig veiledning til bruk av læreverket. Boka kan brukes som et oppslagsverk der man går direkte inn på en side fra elevboka for å finne veiledning, tips til ekstra aktiviteter og fasit til den aktuelle elevboksiden. Spørsmål til hvert kapittel fokuserer på læringsstrategier og måloppnåelse.Siste del består av praktiske kopioriginaler.

Abakus for interaktive tavler er filer til hvert kapittel til bruk på interaktive tavler. Filene kan lastes ned fra nettstedet til Abakus på www.lokus123.no.

Abakus nettsted har interaktive spill, oppgaver, tester og matematiske modeller.

ET MATEMATIKKVERK FRA ASCHEHOUGwww.aschehoug.no

www.aschehoug.noISBN 978-82-03-33872-4

Lærerens ressursbok 3B

30158_Abakus_3B_LV_OMS_oms 15.06.10 09.14 Side 1

INNHOLD

Innledning

Slik kan elevene arbeide med hvert kapittel 4Matematikken i Abakus 6Abakus som læringsverktøy 7Interaktive tavler 10Elevbøkenes innhold 12

Veiledning til Grunnbok 3B

1 Tall 132 Måling og enheter 553 Regnemåter 754 Geometri 995 Behandling av data 1116 Abamiks 121

Fasit til Oppgavebok 3B 133

Kopiark 149

4

SLIK KAN ELEVENE ARBEIDE MED HVERT KAPITTEL

Her står mål for hva elevene skal lære i dette kapitlet.

Innledningen er på to sider, ofte med praktiske oppgaver slik at alle kan delta.

Test deg selv er en test til slutt i kapitlet som hjelper eleven å velge Rød, Gul eller Blå linje.

35

Test deg selv 1

Hvor mange bein har

2 rever ________8 rever ________5 rever ________

Hvor mange tær har

3 barn ________5 voksne ________8 syklister ________

Skriv tallene før og etter.

___ ___ ___ ___ ___ ___ ___

Omtrent hvor mange tiere

koster CD-en?

Svar: ______ tiere

Hvor mange kroner er det?

Svar: ______ kr

4 · 2 =2 · 3 =5 · 4 =0 · 3 =7 · 5 =8 · 10 =7 · 2 =9 · 5 =0 · 10 =6 · 4 =8 · 3 =

10 · 5 =2 · 2 =3 · 3 =4 · 4 =5 · 5 =

89 kr

868

Blå linje sidene 52–61

Rød linje sidene 36–43

LETT!1KKE SÅLETT ...

Gul linje sidene 44–51

GRE1T.

1 TALL

Her skal du lære

• å multiplisere med 2, 3, 4, 5 og 10

• tallene til 1 000

• å gjøre overslag

4

HVOR MANGETUNGER HAR V1T1L SAMMEN?

HVOR MANGEARMER HAR V1 T1L SAMMEN?

HVOR MANGE BE1N HAR V1 T1L SAMMEN?

Rød linjesidene 36–43

1KKE SÅ LETT ...

Gul linjesidene 44–51

GRE1T.

Blå linjesidene 52–61

LETT!

5

Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende elementene i matematikken.

Blå linje er for elever som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen.

Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i opp-gaver med samme vanskegrad som i fellesdelen.

Oppgavebøkene er differensierte i Rød, Gul og Blå linje.

RØD LINJE

I hver eske er det to sko.

Hvor mange sko er det i eskene?

Hvor mange føtter har 4 barn?

Svar: ________

Hvor mange lilletær har 7 barn?

Svar: ________

Hvor mange knær har 8 barn?

Svar: ________

36

1

Tall

______

______

______

______

______

GUL LINJE

Hva koster figurene?

44

1

Tall

2 · 2 = ___ 7 · 2 = ___ 4 · 2 = ___

5 · 3 = ___ 8 · 3 = ___ 3 · 3 = ___

10 · 4 = ___ 6 · 4 = ___ 9 · 4 = ___

7 · 5 = ___ 4 · 5 = ___ 8 · 5 = ___

6 · 10 = ___ 2 · 10 = ___ 4 · 10 = ___

10 kr

______ kr

______ kr

______ kr

______ kr

______ kr

BLÅ LINJE

Hopp med 2 om gangen.

2 · 2 + 2 = ___ 9 · 2 + 4 = ___

6 · 2 + 4 = ___ 2 · 5 + 10 = ___

8 · 2 - 4 = ___ 6 · 2 + 5 = ___

7 · 2 - 8 = ___ 4 · 2 - 8 = ___

5 · 2 - 10 = ___ 10 · 2 - 9 = ___52

1

Tall 0

16

36

2 · 2 = ___

4 · 2 = ___

8 · 2 = ___

16 · 2 = ___

3 · 2 = ___

6 · 2 = ___

12 · 2 = ___

5 · 2 = ___

10 · 2 = ___

20 · 2 = ___

MULT1PL1SERFØRST.

ABAKUSOppgavebok 3B

Brit Boye Pedersen

Karin Andersson

Eivor Johansson

MATEMATIKK FOR BARNETRINNET

Bo

kmål

6

MATEMATIKKEN I ABAKUS

Bøkene gir klare mål for elevens arbeid og rom for ferdighetstrening og fordypning.

Abakus vil

• knytte matematikken til elevenes hverdag ved å la elevenes initiativ og problemstillinger bestemme

• gi elevene gode muligheter til å bearbeide stoffet konkret• gi elever og lærere god anledning til å snakke matematikk, slik at

elevene utvikler matematiske tanker og språk• støtte elevene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter• gi elevene mulighet til å nå kompetansemålene med utgangspunkt i

det nivået de til enhver tid er på• motivere elevene til å utforske matematikkens verden

Abakus ønsker at elevene skal

• utvikle kreativitet og fantasi• få arbeidsglede• utvikle gode tallbegreper• utvikle begrepsforståelse innen hovedområdene i læreplanen:

geometri, tall, statistikk og måling

Abakus gir

• læreren veiledning og metodiske tips• mulighet for egen kreativitet

Abakus 3 består av

• grunnbok 3A og 3B• lærerens ressursbok 3A og 3B• oppgavebok 3A og 3B• fasit 3• nettressurs på www.lokus123.no• undervisningsopplegg til interaktiv tavle

ABAKUS SOM LÆRINGSVERKTØY

Klare mål og hjelp til elevvurdering

De to første sidene i hvert kapittel introduserer begrepene i en praktisk sammenheng. Intensjonen er at alle elever kan delta og samarbeide om disse sidene.

I den grønne rammen på første side i hvert kapittel står klare mål for det eleven skal lære i arbeidet med elevboka. I lærerens ressursbok står det også klare mål for hver enkelt side i elevboka. Disse målene står ikke i elevbøkene. Den siste siden i kapitlet er en test. Læreren avgjør hvordan arbeidet med testene skal organiseres. Det anbefales å la elevene få god tid til å arbeide med testen, og at de har konkretiseringsmateriell tilgjengelig. Etter testen avgjør hver elev sammen med læreren om eleven skal arbeide på Rød, Gul eller Blå linje.

Læreren kan i sin vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter bruke Kopiarkene 21–25. Kopiarkene er et forslag til hvordan læreren kan systematisere elevvurderingen. De kan brukes i samtaler med de foresatte.

Eleven kan fylle ut Kopiarkene 16–20 underveis i arbeidet med Abakus.

7

8

Aktivitet er viktig – om Ideer til forarbeid og Flere aktiviteter

Elevene tilegner seg kunnskap gjennom en aktiv prosess. Kunnskapen konstrueres av eleven selv på bakgrunn av tidligere erfaringer. I matematikktimene skal vi undersøke og utforske, bearbeide opplevelser og arbeide strukturert. Elevenes tanker og ideer må være utgangspunktet for undervisningen. Læreren styrer undervisningen slik at forutsetningene for innlæringsprosessen blir best mulig, men lar hele tiden elevenes initiativ bestemme.

Kreativitet er et nøkkelord. Elever og lærer må være kreative for å finne meningsfylte problemstillinger. De må være kreative i utforskingen av problemene, i å lage hypoteser, prøve dem ut, diskutere og trekke slutninger. Da får alle muligheter til å utvikle sitt eget språk, konstruere egne begreper, videreutvikle uferdige begreper og korrigere misoppfatninger. Slik aktiviserer vi elevenes tanker og stimulerer dem til å gjøre erfaringer og bearbeide virkeligheten ved hjelp av språket.

La elevene arbeide med den uformelle matematikken ut fra det språket de allerede har. Dette vil styrke språket. Gjennom et slikt bevisst arbeid med språket kan vi legge til rette for at elevene gradvis tilegner seg et mer matematisk symbolspråk.

Vi har forslag til forarbeid til de fleste sidene i elevboka. Det viktigste er at elevene gjør aktiviteten konkret. Deretter kan de arbeide i elevboka. Til mange sider har vi også forslag til flere aktiviteter som legger undervisningen til rette for elever med forskjellige læringsstiler.

Abamiks

Abamiks er det siste kapitlet i hver grunnbok. Kapitlet er ikke bygget opp som de andre kapitlene. Her har vi samlet problemløsingsoppgaver, gruppeoppgaver og spill. Oppgavene i Abamiks passer til samarbeid. Læreren vurderer om hele gruppa skal samarbeide, eller om elevene skal samarbeide i små grupper.

Målet for sidene i Abamiks er å samarbeide om å lære å bruke lommeregner, å løse problemer, å løse gruppeoppgaver og lære nye spill. Hensikten er at elevene utforsker, eksperimenterer, utvikler gode løsningsstrategier og bruker kreativiteten i matematikken. Elevene trener også muntlige ferdigheter i faget når de samarbeider.

Oppgavene i Abamiks bør ikke løses samlet i slutten av skoleåret, men løses i løpet av skoleåret når det passer.

9

Differensiering

Elevene har en rekke erfaringer, kunnskaper og ferdigheter. For en del elever vil lærestoffet være kjent. Hvis en elev kan mer enn de fleste, må han få bruke det.

Andre vil ha problemer med å beherske lærestoffet, men det er viktig at elevene er aktivt med, uansett nivå. Læreren må være observant og fokusere på elevene når de har noe å bidra med. Da vil det naturlig vokse fram en aksepterende holdning, og alle vil inspireres til større aktivitet.

Arbeidet i elevboka må være lystbetont. Ettersom elevene har forskjellige forutsetninger for å utføre arbeidet, må læreren legge til rette for at noen elever arbeider delvis individuelt og andre samarbeider med hverandre eller med læreren.

Bakerst i hvert kapittel er det en fordypningsdel, delt inn i Rød, Gul og Blå linje.

Rød linje er for elever som trenger mer øvelse. Her finner vi oppgaver på samme eller enklere nivå enn i fellesdelen. Oppgavene har gjerne en annen innfallsvinkel enn i fellesdelen. Elevene som arbeider på Rød linje, vil trenge mye hjelp av læreren. De trenger å ha konkretiseringsmateriell tilgjengelig.

Gul linje er for elever som trenger mer øvelse med oppgaver på samme nivå som i fellesdelen. Elevene kan ha behov for konkretiseringsmateriell.

På Blå linje er det utfordringer utover det vi finner i fellesdelen. Her er det oppgavetyper og fagstoff vi ikke har arbeidet med. Det er ikke forklaringer til oppgavene. Det forventes at elevene kan arbeide selvstendig. Elevene kan arbeide individuelt eller samarbeide om oppgavene. Elever som kan det vi arbeider med i fellesdelen, får her utfordringer på sitt nivå og større muligheter til å fordype seg i faget.

Elevene vil arbeide på en, to eller alle tre linjene. Elevene kan velge oppgaver avhengig av tema og vanskegrad. Læreren må hjelpe elevene til å være fleksible så hver elev velger oppgaver tilpasset sine kunnskaper og ferdigheter.

Oppgaveboka

I oppgaveboka finner vi flere oppgaver til det stoffet som elevene har arbeidet med i grunnboka. Oppgaveboka er delt i røde, gule og blå sider. Grunnbøkene viser til oppgaveboka. Henvisningene står nederst på de aktuelle sidene i grunnboka. Også i oppgaveboka vil elevene arbeide på en, to eller alle tre linjene, avhengig av tema og vanskegrad. Læreren må selv bestemme hvordan elevene skal bruke oppgaveboka. Abakus legger opp til en fleksibel bruk av bøkene.

10

INTERAKTIVE TAVLER

Hvordan bruke den interaktive tavla?

En interaktiv tavle kobles til datamaskinen og er øyeblikkelig og automatisk klar til bruk når datamaskinen blir slått på. En projektor projiserer bildet fra datamaskinen over på tavla. Læreren og eleven kan bruke fingeren på tavla som mus eller skrive med digitalt blekk. Kan læreren bruke en datamaskin, er det enkelt å lære å bruke en interaktiv tavle.

Når tavla er digital, utvides mulighetene til å jobbe på forskjellige måter. Læreren kan bruke den interaktive tavla til å skrive på som en vanlig krittavle, men den gir mange andre muligheter. Arbeidet kan lagres og tas vare på til neste økt. Undervisningsopplegg kan deles med andre kolleger eller gjøres tilgjengelig på nett slik at elevene kan fortsette å jobbe med det hjemme. På interaktive tavler kan læreren bruke video, lyd, bilder og flashbaserte oppgaver. Med bruk av en finger kan elevene skrive, tegne figurer og forstørre objekter. Med nettilgang på datamaskinen er tavla også en inngangsport inn i den digitale verden, der interaktive nettsider og informasjon blir tilgjengelig på tavla. Arbeid med en interaktiv tavle engasjerer elevene. De får nye kunnskaper i matematikk og IKT.

Mange av elevene er auditivt umodne og trenger visuell forsterkning for lettere å tilegne seg og å forstå det de skal jobbe med. På en interaktiv tavle er det enkelt å ta i bruk forskjellige læringsstiler som appellerer til det taktile, det auditive og det visuelle.

En økt på den interaktive tavla kan forberedes på datamaskinen der læreren måtte ønske, og være tilgjengelig det øyeblikket datamaskinen kobles til tavla. Det frigjør tid, nettopp fordi en undervisningsøkt på tavla kan være forberedt og tilrettelagt på forhånd.

Kapittel 2, ark 4 Kapittel 3, ark 12

11

Den interaktive tavla er fortsatt en tavle. Bruk den kreativt, men pass på at øktene ikke blir et multimedieshow for læreren. Det er eleven som er i fokus, det er eleven som skal lære, og da må tavla brukes i samspill med elevene. Ved bruk av en interaktiv tavle i matematikkundervisningen blir det viktig at tavleøktene lages slik at elevene blir engasjerte og utfordret til å bruke tavla sammen med læreren. Lag interaktive oppgaver eller last ned oppgaver på www.lokus123.no. La elevene aktivt bruke tavla, som gruppe eller enkeltindivider sammen med læreren. Den interaktive tavla egner seg også godt til bruk i stasjonsundervisning, der en liten gruppe med elever sammen kan jobbe med matematikken.

Undervisningsopplegg til bruk på interaktiv tavle

Undervisningsoppleggene til Abakus er delt opp i ark. Hvert kapittel har fra 7 til 16 ark. Totalt består undervisingsopplegget til Abakus 4B av nesten 60 ark.

Det første arket i hvert kapittel heter Til læreren og er informasjon til læreren om blant annet hvilket kapittel opplegget passer til, hva slags mål det dekker og litt om hvordan filene kan brukes. Det siste arket i hvert kapittel er Lærerens side. Her kan læreren lage flere oppgaver selv. Elevene kan tegne regnefortellinger eller jobbe med matematikken på annen måte. Arket kan også brukes som en notatside. De resterende arkene er samtalebilder og engasjerende, morsomme og utfordrende oppgaver. Alt arbeidet som gjøres, kan lagres ved å velge Lagre når økten avsluttes. Det blir lagret lokalt på den datamaskinen som er koblet til den interaktive tavla.

Filene kan brukes slik de er eller kan skreddersys etter lærerens behov. Alle arkene kan enkelt redigeres. Klikk på et element. Det vil da komme opp et ikon av en hengelås. Klikk på hengelåsen og velg Lås opp. Nå kan innholdet endres ved å klikke på Rediger i toppmenyen. Velg Lås på plass når endringene er gjort.

Her er noen eksempler på forskjellige typer oppgaver i undervisings-opplegget. Arkene kan lastes ned på Abakus sine nettsider på www.lokus123.no.

Kapittel 4, ark 5 Kapittel 5, ark 4

12

ELEVBØKENES INNHOLD

3A 3B 4A 4BKapittel 1Tall

Tallkameratene til 11–18 Multiplikasjon med 2–5 og 10Tallene til 1 000Overslag

DesimaltallDivisjon med 2–5Multiplikasjon og divisjon med 6–7Overslag

Multiplikasjon og divisjon med 8 –10BrøkTallene til 10 000

Kapittel 2Måling og enheter

Vekt: kg og hgVolum: l og dlKlokka: hele og halve timer

TermometerLengde: m og cmKlokka: kvarter

Klokka: sekunderLengde: mm og km

KalenderTermometer og negative tallVekt: kg og g

Kapittel 3Regne måter

Addisjon og subtraksjon til 100Addisjon og subtraksjonmed to tosifrete tall

Oppstillingsmåter:tierovergang i addisjonsoppgaver

Oppstillingsmåter:veksling i subtraksjonsoppgaverFøring av tekstoppgaver

Oppstillingsmåter:addisjon og subtraksjon med tresifrete tallAddisjon og subtraksjon til 10 000

Kapittel 4Geometri

Sammenlikning av to- og tredimensjonale figurer

Tegne og bygge modellerOmkrets

Pyramide og kjegleArealSymmetrilinjerParallellforskyving

VinkelKart Koordinatsystem

Kapittel 5Behandling av data

Søylediagram Samle, notere og illustrere egne data

Personlig databankRutetabell

Egne undersøkelserSøylediagram

Kapittel 6Abamiks

LommeregnerProblemløsingGruppeoppgaverSpill




På www.lokus123.no ligger det ressurser tilpasset interaktiv tavle til hvert kapittel i Abakus 1.–4. trinn. Finn fram til filen som hører til dette kapitlet. Denne filen er tenkt som et eksempel på undervisningsopplegg til dette kapitlet og tar for seg målene i kapitlet.

Denne filen kan brukes både som en innledning og i repetisjon av kapitlet. Tilpass gjerne filen til elevenes behov eller bruk den som den er. Sidene kan lett redigeres ved å låse opp objektene og gjøre de ønskede endringene. Sidene gjenspeiler det elevene arbeider med i elevboka, slik at de vil kjenne igjen figurene, elementene og oppgavetypene.

La elevene få bruke og bli kjent med tavla ved å trykke, flytte og skrive. Den interaktive tavla

kan engasjere og begeistre mange elever som ellers ikke er så aktive i matematikkøktene. Arbeidet på den interaktive tavla kan organiseres på mange forskjellige måter. Den kan brukes i hele gruppa styrt av læreren, i smågrupper, i stasjonsundervisning eller ved at elevene arbeider individuelt.

Det første arket i filen gir læreren mer informasjon. Hver oppgave forklares fortløpende. Det er viktig å stoppe opp, undre seg, diskutere og samarbeide underveis.

Både nettstedet til Abakus og Matemagisk på www.lokus123.no er godt egnet til å arbeide med på interaktive tavler.

13

1 TALL

Læringsmål:Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet. Snakk med elevene om målene for kapitlet før de begynner arbeidet.

Her skal du lære• å multiplisere med 2, 3, 4, 5 og 10• tallene til 1 000• å gjøre overslag

Vurdering:Det er viktig med refleksjon rundt det vi jobber med, både før, underveis og etter arbeidet. Det kaller vi vurdering i Abakus.• Samtal med elevene om hva de skal lære

i kapitlet før arbeidet begynner. Se på læringsmålene i den grønne rammen og snakk sammen om innledningstegningen til kapitlet.

• Samtal med elevene underveis i arbeidet med kapitlet. Undersøk og observer hvordan og hva elevene lærer. Læreren må passe på at alle elevene forstår, og at undervisningen fungerer.

Det er viktig at læreren ved behov justerer undervisningen etter vurderingen.

• Samtal med elevene etter arbeidet med kapitlet. Bla gjerne i boka, samtal om det vi har arbeidet med både i boka og ellers, og diskuter om noe var vanskelig, lett, morsomt eller slitsomt.

Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan• at multiplikasjon er gjentatt addisjon• multiplisere med 2–5• multiplisere med 10• den kommutative lov for multiplikasjon,

at 6 · 2 = 2 · 6• posisjonssystemet• tallene til 1 000• gjøre overslag til nærmeste tier• gjøre overslag til nærmeste hundrer

Elevene gjør i boka sidene 4 og 5:

De to første sidene i hvert kapittel introduserer et emne med praktiske oppgaver. Intensjonen er at alle elever kan delta og samarbeide om disse sidene.

Her skal elevene telle kroppsdeler på seg selv. For å finne hvor mange kroppsdeler hele gruppa har, må elevene bruke gjentatt addisjon eller multiplikasjon. La elevene samarbeide om å finne flere måter å finne antallet på. Legg merke til antall negler, det kan bli vanskelig å finne antall negler hvis de er mange.

I Abakus legger vi stor vekt på at elevene skal forstå begrepet multiplikasjon.

Multiplikasjon kan introduseres på flere måter. To av disse er: • som gjentatt addisjon som

bygger på elevenes tidligere kunnskaper om addisjon:

2 + 2 + 2 + 2 = 8

• som en struktur der vi ser kommutativiteten:

2 · 4

4 · 2

I Abakus har vi valgt å presentere multiplikasjon som gjentatt addisjon. Når elevene lager regnefortellinger fra dagliglivet, oppdager de at det ofte er mer praktisk å multiplisere enn å addere samme tall flere ganger. Vi mener strategien gjentatt addisjon knyttes lettere til elevenes dagligliv og elevenes språk enn andre strategier. For eksempel: Jakob kjøper tre hamburgere som koster 10 kr per hamburger. Hvor mye må han betale? 10 + 10 + 10 = 303 · 10 = 30Litt senere i kapitlet blir også den kommutative lov presentert.

Flere aktiviteter:

• Elevene tegner seg selv i hel størrelse. Elevene arbeider to og to, legger store ark på gulvet og tegner rundt silhuetten av hverandre. Så tegner og farge legger hvert barn inne i silhuetten. Tegningene henges på veggen. Vi sammenlikner tegningene og bruker uttrykk som større enn/mindre enn, høyere enn/lavere enn (vær varsom!), tykkere enn/tynnere enn (vær varsom!), farger på klær, navn på kroppsdeler o.l. Silhuettene kan brukes til å telle kroppsdeler.

1 TALL

Her skal du lære

• å multiplisere med 2, 3, 4, 5 og 10

• tallene til 1 000

• å gjøre overslag

4

HVOR MANGETUNGER HAR V1T1L SAMMEN?

HVOR MANGEARMER HAR V1 T1L SAMMEN?

HVOR MANGE BE1N HAR V1 T1L SAMMEN?

MÅL: Lære gjentatt addisjon.

4

14

Gru

nnbok side

5

Jeg har Vi har til sammen Vi tenkte slik

___ nese ___ neser __________________

___ øyne ___ øyne __________________

___ armer ___ armer __________________

___ bein ___ bein __________________

___ fingrer ___ fingrer __________________

___ tær ___ tær __________________

___ negler ___ negler __________________

___ ______ ___ ______ __________________

___ ______ ___ ______ __________________

___ ______ ___ ______ __________________

F1NN FORSKJELL1GEMÅTER.

D1SKUTER HVORDAN DERE F1NNER

SVARENE.

5

Notater:

15

Gru

nnbok side

Viktige matematiske begreper:

• gjentatt addisjon• multiplikasjon

Digitale ressurser:

• Lokus123 – under-visningsopplegg til bruk på interaktiv tavle

1

2

2

2

10

10

20

Ideer til forarbeid side 6:

Samtal om ting det finnes to av og utfør gjentatt addisjon, for eksempel hjul på sykkel, skopar og busseter. La elevene arbeide i små grupper og finne flere eksempler.

Øv med elevene:Hvor mange sko er ett par/to par/fem par?Hvor mange votter er tre par/fire par?Hvor mange armer/bein/ører/øyne har to barn/fem barn/åtte barn?

Øv også divisjon muntlig: Det er fire/åtte/tolv votter. Hvor mange par er det?

Det er seks/ti/atten sykkelhjul. Hvor mange tohjulssykler er det?

Elevene gjør i boka side 6:

Elevene har kanskje allerede funnet kroppsdeler vi har to av. Nå skal elevene skrive alt det finnes to av på menneskekroppen. Noen elever vil også skrive opp innvendige organer og bein. Samtal med

elevene om hva de har funnet. Lista kan bli temmelig lang!

Multiplisere med 2

Skriv det du har to av på kroppen.

___________________________

___________________________

___________________________

Regn med 2 om gangen.

___ + ___ + ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ = ___

___ + ___ = ___

6

2 2

MÅL: Lære gjentatt addisjon med 2.

6

16

Gru

nnbok side

2 6

2 2 2 2 8

2 2 4

Notater:


Øv på multiplikasjon med 2 på flere forskjellige måter.

Øv gjentatt addisjon:2 + 2 + 2 + 2 = 84 · 2 = 8Fire ganger får vi 2 kr.

Rekketelling: Tell med to om gangen til 20. Tell også baklengs. Øv 2-gangen så elevene kan den uten å telle.

Bruk konkreter: Øv med konkreter som elevene får to av et gitt antall ganger. 4 · 2 betyr: Fire ganger får jeg to klosser.

Øv muntlig: Lærer sier en kombinasjon, og en elev svarer.

Gjør øvelsen i små grupper og med to og to elever. Be de foresatte øve hjemme med barna side.

Gjør mange liknende øvelser og la elevene skrive dem i ruteboka si. Dette er første gang elevene ser multiplikasjonstegnet. Samtal om det, hvordan det ser ut og hva det betyr.


Samtal om hvilke tall elevene har fargelagt i øverste oppgave. Ser elevene noe system? For første gang skal elevene regne multiplikasjonsstykker.

Farg annenhver rute.

Les tallene du farget.

___ · ___ = ___ ___ · ___ = ___

4 · 2 = ___ 5 · 2 = ___

3 · 2 = ___ 2 · 2 = ___ 1 · 2 = ___

7

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1011 12 13 14 15 16 17 18 19 20

2 ___ · ___ = ___

2 + 2 ___ · ___ = ___

2 + 2 + 2 ___ · ___ = ___

2 + 2 + 2 + 2 ___ · ___ = ___

2 + 2 + 2 + 2 + 2 ___ · ___ = ___

SKR1V OG ØV.

2

1 2 2

MÅL: Lære multiplikasjon med 2.

7

17

Gru

nnbok side


• multiplisere

2 2 4

3 2 6

4 2 8

5 2 10

3 6 5 2 10

8 10

6 4 2

12414

616

818

1020

Gjør gjerne siden i fellesskap eller som samarbeid i grupper. Legg merke til at vi på denne siden bare multipliserer med tallene 1–5. Når elevene har lært disse kombina sjonene, går arbeidet lettere med tallene 6–10.

Flere aktiviteter:

• Lek Siste par ut. Elevene står to og to etter hverandre. En elev står alene først og roper: «Siste par ut!» Det siste paret løper på hver sin side av rekka. Utroperen skal forsøke å fange en av dem som løper, før de får tak i hverandre foran rekka. Hvis utroperen får fanget en, blir han par med den han fanget, og den andre i paret blir ny utroper.


Øv på 2-gangen med 6 til 10. Skriv de to delene av 2-gangen ved siden av hverandre: 2 12 4 14 6 16 8 1810 20

I første kolonne er 2 multiplisert med tallene 1–5 og i andre kolonne med tallene 6–10. Når elevene har lært å multiplisere med 1–5, går arbeidet med 6–10 mye lettere.

Øv også divisjon muntlig: Her har jeg 12 sko. Hvor mange par sko er det?


Elevene teller med 2 om gangen, arbeider med gjentatt addisjon og skriver multiplikasjon.

Flere aktiviteter:

• Bruk Kopiark 2 og fyll ut 2-gangen. Alternativt kan elevene vente med å fylle ut multiplikasjonstabellen til de har lært å multiplisere med 3, 4, 5 og 10.


___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___

2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 ___ · ___ = ___

2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 ___ · ___ = ___

2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 ___ · ___ = ___

2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 ___ · ___ = ___

2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 + 2 ___ · ___ = ___

___ · ___ = ___ ___ · ___ = ___

6 · 2 = ___ 9 · 2 = ___

8 · 2 = ___ 10 · 2 = ___ 7 · 2 = ___8

0 2 8


8

18

Gru

nnbok side

4 6 10 12 14 16 18 20

6 2 12

7 2 14

8 2 16

9 2 18

10 2 20

8 2 16 7 2 14

12 18

16 20 14

Notater:


Samtal om ting det finnes tre av og utfør gjentatt addisjon, for eksempel tre hjul på en sykkel og en trekløver. La elevene arbeide i små grupper og finne eksempler.

En trekant har tre hjørner. Øv med elevene:Hvor mange hjørner har to trekanter/fem trekanter/tre trekanter?

Øv på å slå treere med terning som i boka. Hvor mange poeng gir tre treere/fire treere?

Øv også divisjon muntlig: Det er ni/seks/femten hjul. Hvor mange trehjulssykler er det?


Elevene skriver gjentatt addisjon og multiplikasjon med 3.

Multiplisere med 3

___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ + ___= ___ ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ ___ · ___ = ___9

JEG F1KK TO TREERE.DET BL1R 2 · 3.

3

3

3

3

3

MÅL: Lære gjentatt addisjon og multiplikasjon med 3.

9

Notater:

19

Gru

nnbok side

3 3 3 9 3 9

3 3 3 3 3 15 5 15

3 3 6 2 6

3 3 3 3 12 4 12

3 1 3




Rekketelling: Tell med tre om gangen til 30. Tell også baklengs. Øv 3-gangen så elevene kan den uten å telle.

Bruk konkreter: Øv med konkreter som elevene får tre av et gitt antall ganger. 4 · 3 betyr: Fire ganger får jeg tre klosser.

Øv muntlig: Lærer sier en kombinasjon, og en elev svarer. Gjør øvelsen i små grupper og med to og to elever. Be de foresatte øve hjemme med barna side.

La elevene oppleve med eksempler og samtal om at multiplikasjon er kommutativ: 3 · 5 = 5 · 3

Gjør mange liknende øvelser og la elevene skrive dem i ruteboka si.


Legg merke til at vi på denne siden bare øver på å multiplisere med tallene 1–5. La elevene prøve å telle med

lomme regneren slik musa foreslår.

Flere aktiviteter:

• Prøv også å telle baklengs med lommeregneren. Tast 30 – 3 =. Tast = flere ganger.

Øk med 3 om gangen.

___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___

Hvor mange kartonger er det?

10

0 3

___ · ___ = ___3

___ · ___ = ___

___ · ___ = ___

3 ___ · ___ = ___

3 + 3 ___ · ___ = ___

3 + 3 + 3 ___ · ___ = ___

3 + 3 + 3 + 3 ___ · ___ = ___

3 + 3 + 3 + 3 + 3 ___ · ___ = ___

TAST 3 + =. TAST = FLERE GANGER.

HVA SER DU?

31

3 stk.

Svar: ____________________

SKR1V OG ØV.


10

20

Gru

nnbok side

6 9 12 15 18 21 24 27 30

4 12

5 3 15

3 3 9 3-gangen

3

2 3 6

3 3 9

4 3 12

5 3 15

Notater:


På denne siden er det første gang elevene møter multiplikasjon med 0. Øv på å multiplisere med null. Hvor mange hjørner har ingen trekanter?0 · 3 = 0Lag mange eksempler, å multiplisere med 0 er ofte vanskelig å forstå.


Samtal om hvilke tall elevene har farget i den øverste oppgaven. Ser elevene noe system?

Oppgavene som står nederst på siden står i tre kolonner. Elevene

kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Farg hver tredje rute.


3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 ___ · ___ = ___

3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 ___ · ___ = ___

3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 ___ · ___ = ___

3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 ___ · ___ = ___

3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 + 3 ___ · ___ = ___

2 · 3 = ___ 6 · 3 = ___ 4 · 3 = ___

5 · 3 = ___ 9 · 3 = ___ 10 · 3 = ___

9 · 2 = ___ 0 · 2 = ___ 3 · 2 = ___

7 · 2 = ___ 8 · 2 = ___ 5 · 2 = ___

11

1 2 3 4 5 6 7 8 9 101121 22 23 24 25 26 27 28 29 30

12 13 14 15 16 17 18 19 20

6

SKR1V OG ØV.


11

21

Gru

nnbok side

3 18

7 3 21

8 3 24

9 3 27

10 3 30

6 18 12

15 27 30

18 0 6

14 16 10

6 912 15

21 24 27 3018


• den kommutative lov: om rekkefølgen endres, endres ikke resultatet

Flere aktiviteter:

• Skriv de to delene av 3-gangen ved siden av hverandre: 3 18 6 21 9 2412 2715 30

I første kolonne er 3 multiplisert med tallene 1–5 og i andre kolonne med tallene 6–10. Når elevene har lært å multiplisere med 1–5, går arbeidet med 6–10 mye lettere.

• Øv også divisjon muntlig: Det er atten hoder. Hvor mange trehodete troll blir det?

• Bruk Kopiark 2 og fyll ut 3-gangen. Alternativt kan elevene vente med å fylle ut multiplikasjonstabellen til de har lært å multiplisere med 4, 5 og 10.


Samtal om ting det finnes fire av og utfør gjentatt addisjon, for eksempel fire hjul på en bil, fire bein på en stol og firbeinte dyr. La elevene arbeide i små grupper og finne eksempler.

Øv med elevene:Et bord har fire bein. Hvor mange bein er det på to bord/fem bord/tre bord?

Øv på å slå firere med terning som i boka. Hvor mange poeng gir fire firere/to firere?

Øv også divisjon muntlig: Det er seksten/åtte/tolv hjul. Hvor mange biler er det?



Flere aktiviteter:

• Spill Yatzy. Lag gjerne en enklere variant av spillet, der elevene bare sparer på enere, toere, treere og firere. Bruk gjerne 5 terninger.

Navn

Enere

Toere

Treere

Firere

Sum

Multiplisere med 4

___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ ___ · ___ = ___

12

SP1LL YATZY OGSPAR PÅ F1RERE.MÅL: Lære gjentatt

addisjon og multiplikasjon med 4.

12

22

Gru

nnbok side

4 4 8 2 4 8

4 4 4 4 16 4 4 16

4 4 4 12 3 4 12

4 4 4 4 4 20 5 4 20

4 1 4 4




Rekketelling: Tell med fire om gangen til 40. Tell også baklengs. Øv 4-gangen så elevene kan den uten å telle.

Bruk konkreter: Øv med konkreter som elevene får fire av et gitt antall ganger. 4 · 4 betyr: Fire ganger får jeg fire klosser.



Øv også på å gange med null: Hvor mange bilhjul har jeg når jeg ikke har noen bil? 0 · 4 = 0. Lag mange eksempler. Å gange med null er ofte vanskelig å forstå.



Legg merke til at vi på denne siden bare multipliserer med tallene 0–5. Samtal spesielt med elevene om hvor mange bein 0 harer har. La elevene prøve å telle med lommeregneren slik musa foreslår.

Flere aktiviteter:


13

TAST 4 + ===.HVA SER DU?

41


___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___

Hvor mange bein har

2 harer ___ · ___ = ___

3 harer ___ · ___ = ___

0 harer ___ · ___ = ___

4 harer ___ · ___ = ___

5 harer ___ · ___ = ___

4 ___ · ___ = ___

4 + 4 ___ · ___ = ___

4 + 4 + 4 ___ · ___ = ___

4 + 4 + 4 + 4 ___ · ___ = ___

4 + 4 + 4 + 4 + 4 ___ · ___ = ___

0 4

Svar: ____________________

SKR1V OG ØV.


13

Notater:

23

Gru

nnbok side

8 12 16 20 24 28 32 36 40

2 4 8

3 4 12

0 4 0

4 4 16

5 4 20 4-gangen

4

2 4 8

3 4 12

4 4 16

5 4 20


Samtal om hvilke tall elevene har farget i oppgaven øverst på siden. Ser elevene noe system?

Oppgavene som står nederst på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Flere aktiviteter:

• Skriv de to delene av 4-gangen ved siden av hverandre: 4 24 8 2812 3216 3620 40

I første kolonne er 4 multi-plisert med tallene 1–5 og i andre kolonne med tallene 6–10. Når elevene har lært å multiplisere med 1–5, går arbeidet med 6–10 mye lettere.

La elevene undre seg. Hva ser de? Elevene vil kanskje se at her er det bare en tier i forskjell mellom kolonnene. Er det slik i de andre tabellene tro?

Noen elever vil også finne at hvis vi adderer «på kryss» her, vil vi alltid få 44:4 + 40 = 448 + 36 = 4412 + 32 = 44

16 + 28 = 4420 + 24 = 44

Er det slik for alle tabellene? Elevene vil utforske etter hvert som vi lærer tabellene og finne ut at for 5-gangen, blir «kryssaddisjonen» alltid 55, for 6-gangen 66 osv. Øvelsen kan være noe avansert for enkelte elever, og læreren må ikke forvente at alle skjønner systemet. Men det er spennende å utforske tabellen, finne sammenhenger og gjennom det få større forståelse for tallenes og tabellenes oppbygning. Øv også divisjon muntlig: Det er tjuefire bein. Hvor mange sauer er det?

Farg hver fjerde rute.


4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 ___ · ___ = ___

4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 ___ · ___ = ___

4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 ___ · ___ = ___

4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 ___ · ___ = ___

4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 + 4 ___ · ___ = ___

4 · 4 = ___ 3 · 4 = ___ 5 · 4 = ___

7 · 4 = ___ 8 · 4 = ___ 6 · 4 = ___

5 · 2 = ___ 7 · 2 = ___ 8 · 2 = ___

6 · 3 = ___ 9 · 3 = ___ 3 · 3 = ___

14

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10112131 32 33 34 35 36 37 38 39 40

22 23 24 25 26 27 28 29 3012 13 14 15 16 17 18 19 20

SKR1V OG ØV.


14

24

Gru

nnbok side

6 4 24

7 4 28

8 4 32

9 4 36

10 4 40

16 12 20

28 32 24

10 14 16

18 27 9

128

1624

2028

32 36 40

• Bruk Kopiark 2 og fyll ut 4-gangen. Alternativt kan elevene vente med å fylle ut multiplikasjonstabellen til de har lært å multiplisere med 5 og 10.


Samtal om ting det finnes fem av og utfør gjentatt addisjon, for eksempel fingrer på en hånd, tær på en fot og femkløvere. La elevene arbeide i små grupper og finne eksempler.

Øv med elevene:Hvor mange tær er det på en fot/to føtter/fem føtter?

Hvor mange blader er det på tre femkløvere/fire femkløvere?Hvor mange fingrer/tær har to barn/fem barn/tre barn?

Øv også divisjon muntlig: Det er ti/tjuefem/tretti fingrer. Hvor mange hender er det?


Elevene skriver gjentatt addisjon og multiplikasjon med 5. Legg merke til at oppsettet på siden ikke er helt lik inn-læringen av 3-gangen på side 9 og 4-gangen på side 12.

Flere aktiviteter:

• Bruk ark med to forskjellige farger. Klipp fem lyseblå kort og skriv 1, 2, 3, 4 og 5 på kortene. Lag 10 gule kort og skriv tallene 1-10 på kortene. Legg kortene med tallene ned. Elevene spiller to og to. Den ene trekker et lyseblått kort og den andre trekker et gult. Elevene legger kortene ned ved siden av hverandre samtidig. Den som klarer å multiplisere tallene raskest og få riktig svar, får det gule kortet. Det lyseblå kortet legges tilbake på bordet. Når alle de gule kortene er borte, er spillet over. Eleven med flest kort har vunnet.

Multiplisere med 5

___ + ___ = ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ = ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ = ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ + ___ + ___ = ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ + ___ = ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ + ___ + ___ + ___ = ___ · ___ = ___

15

EN HÅND HARFEM F1NGRER.

EN FOT HARFEM TÆR.

5 5

3


15

25

Gru

nnbok side

2 5 10

5 5 5 5 4 5 20

5 5 5 5 15

5 5 5 5 5 5 6 5 30

5 5 5 5 5 5 5 25

5 5 5 5 5 5 5 7 5 35

Notater:




Rekketelling: Tell med fem om gangen til 50. Tell også baklengs. Øv 5-gangen så elevene kan den uten å telle.

Bruk konkreter: Øv med konkreter som elevene får fem av et gitt antall ganger. 4 · 5 betyr: Fire ganger får jeg fem klosser.





Samtal om hvilke tall elevene har farget i oppgaven øverst på siden. Ser elevene noe system? Legg merke til at vi

på denne siden bare øver på å multiplisere med tallene 1–5.

Flere aktiviteter:

• Bruk Kopiark 1 og øv multiplikasjon. Læreren skriver inn de aktuelle oppgavene som elevene skal øve på og kopierer et ark til hver. Eleven skriver svaret i kolonne 1. Lærer retter og eleven øver på oppgaven han eventuelt gjorde feil. Etter noen dager får eleven arket tilbake, klipper av kolonne 1 og gjør oppgaven om igjen i kolonne 2. Slik fortsetter vi til eleven har klart alle oppgavene riktig to ganger etter hverandre.

Farg hver femte rute.


5 ___ · ___ = ___

5 + 5 ___ · ___ = ___

5 + 5 + 5 ___ · ___ = ___

5 + 5 + 5 + 5 ___ · ___ = ___

5 + 5 + 5 + 5 + 5 ___ · ___ = ___

___ · ___ = ___ ___ · ___ = ___

1 · 5 = ___ 3 · 5 = ___

4 · 5 = ___ 5 · 5 = ___ 2 · 5 = ___

16

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1011213141 42 43 44 45 46 47 48 49 50

32 33 34 35 36 37 38 39 4022 23 24 25 26 27 28 29 3012 13 14 15 16 17 18 19 20

5

1 5SKR1V OG ØV.


16

26

Gru

nnbok side

5

2 5 10

3 5 15

4 5 20

5 5 25

2 10 4 5 20

5 15

20 25 10

1015 2025 3035 4045 50


Øv divisjon muntlig: Jeg har 20 kr. Hvor mange femmere har jeg? Her er det 40 tær. Hvor mange føtter er det? Hvor mange barn har 40 tær?


Elevene teller med fem om gangen, arbeider med gjentatt addisjon og skriver multiplikasjon.

Flere aktiviteter:

• Bruk Kopiark 2 og fyll ut 5-gangen. Alternativt kan elevene vente med å fylle ut multiplikasjonstabellen til de har lært å multiplisere med 10.

• Lag gangestaver. Hver elev får en plate i papp på ca 5 x 15 cm og en hyssing i en sterk farge. Marker et sted på staven hvilken gangetabell gangestaven handler om. På venstre side og nedover skriver elevene forskjellige gangestykker i den gangetabellen gangestaven handler om. På høyre side skriver de svarene nedover i tilfeldig rekkefølge. Ved oppgavene og svarene lager elevene små hakk i papplaten. Øverst på platen festes hyssingen. På baksiden av regnestaven tegner de streker fra oppgaven til riktig svar, som en fasit.

Elevene bytter regnestav. De begynner ved å trekke hyssingen fra baksiden og fram i hakket ved det øverste regnestykket. De trekker så hyssingen ned til det riktige svaret på venstre side, rundt staven og opp til det neste regnestykket på høyre side. Derfra trekker de hyssingen til riktig svar og slik fortsetter de til alle regnestykkene er besvart. Til slutt snur de regnestaven og ser om hyssingen ligger over strekene som er tegnet på baksiden. Dersom strekene samsvarer med hyssingen, er oppgavene riktig løst.


___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___

5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 ___ · ___ = ___

5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 ___ · ___ = ___

5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 ___ · ___ = ___

5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 ___ · ___ = ___

5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 + 5 ___ · ___ = ___

___ · ___ = ___ ___ · ___ = ___

17

5 15

5 · 3 = ___ 9 · 5 = ___ 9 · 3 = ___

7 · 5 = ___ 5 · 4 = ___ 8 · 5 = ___

3 · 4 = ___ 6 · 5 = ___ 7 · 3 = ___

6 · 4 = ___ 8 · 3 = ___ 9 · 4 = ___

27

0 10 20 25 30 35 40 45 50

6 5 30

7 5 35

8 5 40

9 5 45

10 5 50

6 5 30 9 5 45

15 45 27

35 20 40

12 30 21

24 24 36


17

Gru

nnbok side

5 · 5 45

3 · 5 10

5 · 2 0

5 · 9 30

0 · 5 5

6 · 5 15

5 · 7 35

1 · 5 25


Legg merke til at første oppgave gir opplysninger elevene ikke trenger for å finne svaret. De to siste tekstoppgavene er divisjonsoppgaver.

La elevene prøve å telle med lommeregneren slik musa foreslår.

Katta med ruteboksymbolet oppfordrer elevene til å skrive i ruteboka. Legg merke til 1-tallet. Dette er den første rutebokoppgaven i Abakus 3B.

Gi elevene hver sin rutebok, helst med ruter 7 mm x 11,5 mm eller 11 mm x 18 mm, som er standard. Når vi møter katta med ruteboka, anbefaler vi arbeid i ruteboka slik at elevene får trene på å skrive ett tall og ett tegn i hver rute. Ruteboka brukes også til å tegne og skrive regnefortellinger i, og til annet arbeid utenom grunnbøkene eller oppgavebøkene. Ved siden av katta med ruteboka står et nummer. Elevene bør lære å skrive nummeret før de gjør oppgavene. Da blir det lettere for læreren å finne igjen oppgavene i elevenes bøker, og elevene øver seg på å skrive oppgavenummer.

Oppgavene står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første

elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Nederst på siden står tegningen av regneringen. Når elevene samles i regneringen, diskuterer vi forskjellige

problemstillinger og løsninger på oppgaver. Elevene forteller regnefortellinger og sammenlikner hvordan hver og en tenker matematikk. Nå samtaler vi om tekstopp-gavene på denne siden. Hvilken opplysning var unødvendig?

Flere aktiviteter:

• Vi øver telling med 2, 3, 4 og 5 om gangen, også baklengs. Vi øver multiplikasjon: Lærer eller en elev sier en kom-binasjon, elevene sier svaret. Omvendt kan læreren eller en elev si svaret, elevene finner kombina sjonen som gir svaret. Samtal om at det er flere kom binasjoner som gir samme tall.

Multiplisere med 2, 3, 4 og 5

Julie sparer 5 kr i uka, og Mats sparer 3 kr.

Hvor mye har Julie spart på fem uker?

Svar: ____ kr

Amal har 3 femmere.

Hvor mange kroner har hun?

Svar: ____ kr

30 kr er ___ femmere.

10 femmere er ___ tiere.

3 · 5 4 · 2 8 · 5

7 · 3 9 · 4 9 · 2

5 · 5 6 · 3 7 · 4

9 · 5 8 · 2 5 · 4

18

TAST 5 + =. TAST = FLERE GANGER.

HVA SER DU?

1

MÅL: Lære multiplikasjon med 2, 3, 4 og 5.

18

28

Gru

nnbok side

25

15

6

5

= 15 = 8 = 40

= 21 = 36 = 18

= 25 = 18 = 28

= 45 = 16 = 20

• Lag regnefortellingskort. Regnefortellingene hjelper elevene til trinnvis å overføre konkrete hendelser til abstrakt matematisk språk. Da opplever etter hvert elevene sammenhengen mellom sine egne handlinger, sitt eget matematiske hverdagsspråk og det formelle matematikkspråket. Læreren klipper ut passe store kort i papp. Eleven skriver en regnefortelling, for eksempel:

Eleven skriver navn på kortene og nummererer dem. Eleven lager en fasit for seg selv:

Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hverandres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner oppgaven i ruteboka og går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig. Dersom de er uenige, vil elevene kunne få en fin matematisk diskusjon før de kommer til enighet.

Multiplisere med 10

10 + 10 + 10 = 30 3 · 10 = 30

10 + 10 = ___ ___ · ___ = ___

10 + 10 + 10 + 10 = ___ ___ · ___ = ___

___ ___ · ___ = ___

10 + 10 + 10 + 10 + 10 = ___ ___ · ___ = ___

19

10 + 10 + 10 F1NGRER.DET BL1R 30 F1NGRER.

2 10

10


19

29

Gru

nnbok side

20 20

40 4 40

10 1 10 10

50 5 10 50

KORT 1

Vilma får 5 klinkekuler hver

lørdag. Hvor mange har hun

etter fire uker?

KORT 1: 20 klinkekuler

KORT 2: 15 kr

KORT 3: 3 ganger

Elevene vil etter hvert vite hvilke elever som lager enkle oppgaver og hvilke som lager vanskelige. På den måten kan elevene velge oppgaver med den vanskegrad som passer for dem.

• Spill multiplikasjonsspillet på side 64 i oppgaveboka.



Samtal om ting det finnes ti av og utfør gjentatt addisjon, for eksempel fingrer, tær og kronestykker i en tikrone. La elevene arbeide i små grupper og finne eksempler.

Øv med elevene:Hvor mange tær har ett barn/to barn/fem barn?Hvor mange kronestykker er det i tre tiere/fire tiere?Hvor mange fingrer/tær har to barn/fem barn/tre barn?

Øv også divisjon muntlig: Det er ti/tretti/femti fingrer. Hvor mange barn tilsvarer det?




Øv multiplikasjon med 10 på flere forskjellige måter.


Rekketelling: Tell med ti om gangen til 100. Tell også baklengs. Øv 10-gangen så elevene kan den uten å telle.

Bruk konkreter: Øv med konkreter som elevene får et gitt antall ganger. 10 · 3 betyr: Ti ganger får jeg 3 kr.



Oppgavene midt på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre

kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Flere aktiviteter:

• Skriv de to delene av 10-gangen ved siden av hverandre:10 6020 7030 8040 9050 100

La elevene undre seg. Hva ser de? Elevene vil se at her er det fem tiere (5 · 10)

i forskjell mellom de to kolonnene. Er det slik i de andre tabellene tro?

Noen elever vil også finne ut at hvis vi adderer «på kryss», vil vi alltid få 110:10 + 100 = 11020 + 90 = 11030 + 80 = 11040 + 70 = 110 50 + 60 = 110

• Samtal om hvordan elevene kommer fram til svaret når de multipliserer. Elevene kan hjelpe hverandre med strategier. Noen elever dobler flere ganger hvis de skal multiplisere med 10, mens andre legger til en null.

• Bruk Kopiark 2 og fyll ut 10-gangen.

___ + ___ + ___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

___ + ___ + ___ + ___ + ___ + ___ = ___ ___ · ___ = ___

2 · 10 = ___ 4 · 10 = ___ 10 · 10 = ___

5 · 10 = ___ 7 · 10 = ___ 9 · 10 = ___

1 · 10 = ___ 8 · 10 = ___ 6 · 10 = ___

Hvor mange figurer er det til sammen?

Svar: ____________

20

10

10

10

10

10

10 10


20

30

Gru

nnbok side

10 10 10 10 10 50 5 50

10 10 10 30 3 30

10 10 10 10 40 4 40

10 10 10 10 10 10 60 6 60

20 40 100

50 70 90

10 80 60

30 figurer


Oppgavene om Kaja er divisjonsoppgaver.

Tekstoppgaver kan være vanskelig for noen elever. Utregningene er enkle, slik at elevene skal kunne konsentrere seg om å tolke tekst og finne riktig svar.

La eleven tegne problemet i oppgaven. Når elevene tegner, får de en visuell opplevelse av problemet som bidrar til forståelse av det matematiske innholdet. Elevene kan tegne streker, kryss, ringer eller naturtro tegninger som gjenspeiler problemet i oppgaven. Hvis elevene i tillegg

sammenlikner og diskuterer tegningene sine, oppdager de at vi kan presentere matematiske hendelser på forskjellige måter. Tegning blir et verktøy i problemløsningen og et bindeledd mellom dagligspråket og den formelle matematikken.

Oppgavene nederst på siden skal skrives i ruteboka. Legg merke til 2-tallet. Dette er andre gang vi bruker ruteboka i Abakus 3B.

Oppgavene nederst på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre, som på side 20.

Multiplisere med 2, 3, 4, 5 og 10

Hva koster

2 figurer ___ kr

5 figurer ___ kr

8 figurer ___ kr

Hvor mange figurer får Kaja kjøpt for

60 kr _________

70 kr _________

Hvor mange tiere er 90 kr?

Svar: ___ tiere

2 · 5 2 · 2 10 · 5

7 · 2 5 · 5 8 · 10

4 · 10 10 · 10 9 · 5

8 · 4 9 · 2 7 · 321

2

10 kr

JEG KJØPERF1GURER.

MÅL: Lære multiplikasjon med 2, 3, 4, 5 og 10.

21

31

Gru

nnbok side

20

50

80

6 figurer

7 figurer

9

= 10 = 4 = 50

= 14 = 25 = 80

= 40 = 100 = 45

= 32 = 18 = 21

Flere aktiviteter:

• Lag regnefortellingskort. Regnefortellingene hjelper elevene til trinnvis å overføre konkrete hendelser til abstrakt matematisk språk. Da opplever etter hvert elevene sammenhengen mellom sine egne handlinger, sitt eget matematiske hverdagsspråk og det formelle matematikkspråket.

Læreren klipper ut passe store kort i papp. Eleven skriver en regnefortelling, for eksempel:


Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hverandres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner oppgaven i ruteboka og går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig.

KORT 2

En kjærlighet på pinne koster

5 kr. Helle har 15 kr. Hvor

mange kjærligheter kan hun

kjøpe?

KORT 1: 20 ganger

KORT 2: 3 kjærligheter

KORT 3: 45 kr

Ideer til forarbeid sidene 22 og 23:

Vi har tidligere arbeidet med multiplikasjon som gjentatt addisjon fordi vi mener strategien knyttes lettere til elevenes dagligliv. Multiplikasjon illustrert ved hjelp av et rutenett blir statisk, men gir større forståelse for kommutativiteten: 3 · 4 = 4 · 3.

Vi går på jakt etter rutenett vi ser rundt oss. La elevene være aktive i små grupper. De vil kunne finne vindusruter, elevhyller, brusflasker i en kasse, ribber i en ribbevegg og mye mer. La elevene ha i lekse å finne mange rutenett og skrive og tegne i ruteboka:

3 · 4 = 12

4 · 3 = 12

La elevene klippe ut ruter fra rutepapir med kvadratiske ruter og lime på store ark. Elevene kan arbeide i grupper og klippe/lime rutenett for 2-, 3-, 4-, 5- og 10-gangen.

Mer multiplikasjon

22

___

___

___

___ __ __

___

___

___

___ ___ · ___ = ___

___

2

2

2

2

2

___ ___ ___

___ ___ ___=·

4

3

3

3

JEG SER 5 · 2.

JEG SER 2 · 5.

5 · 2 = ___

___ ___

___ ___

5 5

2 · 5 = ___

MÅL: Lære at multi-plikasjon er kommutativ.

22

32

Gru

nnbok side

10

10

3

3

3 3 9

4 4 4 12

333 5 · 33 }3

5 5 5

3 · 5

}

222 5 · 22 }2

5 5

2 · 5

}

111 5 · 11 }1

5

1 · 5

}

De vil oppdage at 3 · 5 og 5 · 3 finnes to steder, multiplikasjon er kommutativ.

Vi kan også starte med produktet. La elevene få 12 klosser. Be elevene sortere i rutenett og skrive multiplikasjonsstykkene de får. Elevene finner 3 · 4 og 4 · 3, men også 2 · 6 og 6 · 2. Noen elever finner 1 · 12 og 12 · 1. Gjør liknende øvelse med flere produkt. Denne øvelsen er en god forøvelse til divisjon.


Elevene skriver multiplikasjonsstykker. Samtal om at 3 · 5 = 5 · 3. Legg merke til at elevene nederst på side 23 regner en oppgave i 7-gangen som vi ikke har arbeidet med.

23

___ · ___ = ___

___ · ___ = ___

___ · ___ = ___

___ · ___ = ___

___ · ___ = ___

___ · ___ = ___

___ · ___ = ___

___ · ___ = ___

FARG RUTERPÅ ARK.

LAG OPPGAVER.

MÅL: Lære at multi-plikasjon er kommutativ.

23

Notater:

33

Gru

nnbok side

2 2 4

2 2 4

5 3 15

3 5 15

5 4 20

4 5 20

2 7 14

7 2 14




Diskuter om noen multiplikasjonsstykker blir lettere dersom vi bytter om faktorene. Elevene vil oppdage at det varierer fra elev til elev. Legg merke til at oppgavene nederst på side 24 og nederst på side 25 er oppgaver i 6-, 7-,8- og 9-gangen som vi ikke har arbeidet med.

Flere aktiviteter:

• Bruk Kopiark 1 og øv multiplikasjon med 2, 3, 4, 5 og 10. Lærer skriver inn de aktuelle oppgavene som elevene skal øve på og kopierer et ark til hver. Første gang skriver eleven svaret i kolonne 1. Lærer retter og eleven øver på oppgaven han eventuelt gjorde feil. Etter noen dager får eleven arket tilbake, klipper av kolonne 1 og gjør oppgavene om igjen i kolonne 2. Slik fortsetter vi til eleven har klart alle

oppgavene riktig to ganger etter hverandre.

2 · 10 = ___ 4 · 5 = ___

10 · 2 = ___ 5 · 4 = ___

4 · 10 = ___ 2 · 5 = ___

10 · 4 = ___ 5 · 2 = ___

5 · 10 = ___ 3 · 5 = ___

10 · 5 = ___ 5 · 3 = ___

4 · 2 = ___ 10 · 2 = ___

2 · 4 = ___ 2 · 10 = ___

3 · 2 = ___ 8 · 3 = ___

2 · 3 = ___ 3 · 8 = ___

6 · 4 = ___ 7 · 5 = ___

4 · 6 = ___ 5 · 7 = ___

24

___ · ___ = ___5

ER 2 · 10 OG 10 · 2 L1KE MYE?

JEG BYTTER OM TALLENE.

___ · ___ = ___

MÅL: Lære multiplikasjon. Bruke den kommutative lov.

24

34

Gru

nnbok side

Notater:

4 20

4 5 20

20 20 20 20

40 10 40 10

50 15 50 15

8 20 8 20

6 24 6 24

24 35 24 35

Hva koster ti epler?

Svar: _____ kr

Hva koster fire appelsiner?

Svar: _____ kr

6 · 3 = ___ 3 · 4 = ___ 6 · 5 = ___

9 · 2 = ___ 7 · 5 = ___ 0 · 10 = ___

7 · 4 = ___ 9 · 3 = ___ 8 · 3 = ___

4 · 7 = ___ 3 · 9 = ___ 3 · 8 = ___

2 · 9 = ___ 5 · 7 = ___ 5 · 6 = ___

25

SJEKK SVARENE MEDLOMMEREGNEREN.

SKR1V REGNE-STYKKENE.

10 kr

4 kr

MÅL: Lære multiplikasjon. Bruke den kommutative lov.

25

Notater:

35

Gru

nnbok side

40

40

18 12 30

18 35 0

28 27 24

28 27 24

18 35 30




Elevene farger og setter kryss som anvist i boka.

I regneringen samtaler vi om hvilke tall som er farget blå, gule eller røde, hvilke tall som har kryss, hvilke tall som har både farge og kryss, og hvilke som verken har farge eller kryss. Læreren kan tegne tallrekkene på tavla og farge tallene slik at alle kan se på de samme tallrekkene. Denne øvelsen gir god innsikt i oppbygningen av tabellene. Samtal om siste oppgave på siden. De tallene som verken har kryss eller farge, er primtallene. Elevene behøver ikke kunne begrepet primtall på dette nivået.


Sett kryss i rutene med tallene i 2-gangen.

Farg rutene med tallene i 3-gangen blå.

Hvilke ruter er blå med kryss?

Svar: ________________________


Farg rutene med tallene i 4-gangen gule.

Hvilke ruter er gule med kryss?

Svar: ________________________


Farg rutene med tallene i 5-gangen røde.

Hvilke ruter er røde med kryss?

Svar: ________________________

Hvorfor har noen ruter verken kryss eller farge?

Svar: ________________________

26

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

MÅL: Lære multiplikasjon.

26

36

Gru

nnbok side

Notater:

6, 12, 18

4, 8, 12, 16, 20

10, 20

De er ikke i de to gangerne.

3 6 9 12 15 18

4 8 12 16 20

5 10 15 20


Bruk Kopiark 2 og fyll ut multiplikasjonstabellen, dersom det ikke er gjort tidligere. Samtal om oppbygningen av tabellen.

Tegn en linje diagonalt over alle kvadrattallene. Hvorfor er multiplikasjonstabellen symmetrisk om denne linja? La elevene undre seg og oppdage at grunnen er at multiplikasjon er kommutativ: 5 · 4 = 4 · 5


Elevene kan samarbeide om tekstoppgavene. Spør elevene hvilket tall de får hvis de multipliserer de to svarene loddrett (6 og 8) og vannrett (4 og 12) i hvert kvadrat. Hva finner de?

Flere aktiviteter:

• Lag regnefortellingskort. Læreren klipper ut passe store kort i papp. Eleven skriver en regnefortelling, for eksempel:

10 barn har 3 fisker hver.

Hvor mange fisker har de til sammen?

Svar: ________________________

Hamid, Nora og Pedro har 4 fisker hver.

Hvor mange fisker har de til sammen?

Svar: ________________________

Barna har en bolle med 2 fisker hver.

De har 20 fisker til sammen.

Hvor mange barn er det?

Svar: ________________________

Multipliser.

27

2

2

4

3 6

4 8

12

___

___

______

4

5

2

3

___

___

______

7

3

5

4

___

___

______

MÅL: Lære multiplikasjon.

27

37

Gru

nnbok side

30 fisker

12 fisker

10 barn

8 35 15 12 20 6 21 20

KORT 3

Vilde, Stina og Kristin skåret

to mål hver på fotball-

treningen. Hvor mange mål

skåret de til sammen?

KORT 1: 14 kr

KORT 2: Nei

KORT 3: 6 mål


Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hverandres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner oppgaven i ruteboka og går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig.

• Elevene øver multiplikasjon med Kopiark 3.

• Nå kan det passe å arbeide med side 157 i Abamiks: Mitt hemmelige tall.


Tallområdet mellom 100 og 110 er det viktig å øve mye på. Disse tallene er både vanskelige å skrive med sifre og å lese. Vi må arbeide med konkretiseringsmateriell for å forstå posisjonene. Det er ingen tier i for eksempel 103, det står en null på tiernes plass.

Bruk posisjonsplater. Posisjonsplater er store ark hvor elevene legger konkretiseringsmateriell på riktig sted.

Læreren skriver og/eller sier et tall. Elevene legger på penger, klosser e.l. på posisjonsplaten. Omvendt kan læreren legge på posisjonsplaten og elevene si og/eller skrive tallet. Elevene kan arbeide slik to og to. Bruk Kopiark 6.

Tell fra 100 til 110. Samtal om at det blir som å telle fra 0 til 10. Tell også baklengs.

Tell fra 100 til 200, også baklengs. Tell også med 2 og 5 om gangen.

Øv:Hvilket tall kommer før/etter et gitt tall?Hva er en flere/færre enn et gitt tall?Læreren sier et tall, elevene skriver med siffer.Læreren skriver et tall med siffer, elevene sier tallet.

Læreren skriver flere tall på tavla, elevene skriver tallene i riktig rekkefølge.Hva er to/tre/fire flere/færre enn et gitt tall?

Læreren kan lage en stor modell med tallene fra 100 til 200. Modellen bør henge lett synlig for elevene.


Samtal om tallene som står diagonalt på siden. Hva er det for noe spesielt med dem? Elevene skriver tallene mellom 100 og 200.

Tallene til 200

Skriv tallene som mangler.

28

125 = ___ hundrer ___ tiere ___ enere




100 101

111

122

133

144

155

166

177

188

199

102 110MÅL: Lære tallene fra 100 til 200.

28

38

Gru

nnbok side

103 104 105 106 107 108 109

112 113 114 115 116 117 118 119 120

121 123 124 125 126 127 128 129 130

131 132 134 135 136 137 138 139 140

141 142 143 145 146 147 148 149 150

151 152 153 154 156 157 158 159 160

161 162 163 164 165 167 168 169 170

171 172 173 174 175 176 178 179 180

181 182 183 184 185 186 187 189 190

191 192 193 194 195 196 197 198 200

1 2 5 1 5 9 1 8 4 1 6 0

tusenere hundrere tiere enere


La elevene diskutere og finne likheten og forskjellen på 124 og 142. La gjerne elevene finne eksempler på liknende tall før de gjør oppgavene med >, < eller =.

Oppgavene midt på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har

i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Flere aktiviteter

• To og to elever spiller sammen. De har kort med tallene 0–9 skrevet på og hvert sitt ark der de har tegnet opp tre ruter etter hverandre. De trekker kort annenhver gang.

Forklar hvorfor 124 er mindre enn 142.

Svar: ________________________

Skriv >, < eller =.

36 ___ 63 125 ___ 152 98 ___ 98

75 ___ 57 168 ___ 68 21 ___ 121

191 ___ 119 140 ___ 104 167 ___ 176

Skriv tallet.

1 hundrer 6 tiere 9 enere = _______1 hundrer 9 tiere 6 enere = _______0 hundrere 5 tiere 1 ener = _______1 hundrer 0 tiere 5 enere = _______

29

124

142 ER 1 HUNDRER, 4 T1ERE OG 2 ENERE.

124 ER 1 HUNDRER, 2 T1ERE OG 4 ENERE.

142MÅL: Lære sifrenes plassering.

29

39

Gru

nnbok side

< < =

> > <

> > <

169 196 51 105

Viktige matematiske begreper: • posisjonssystemet

• Spillet går ut på å lage det største tallet ved å plassere tallene på mest fornuftige plass. Hvis eleven trekker tallet 2, er det lurt å plassere det på enerplassen.

Når begge elevene har trukket kort tre ganger, vurderer de hvem som har det største tallet.

Spillet kan enkelt varieres ved å endre reglene:

– den med det minste tallet vinner

– sette inn tallene i et regnestykke og den med minst/størst svar vinner, for eksempel

- = eller - avhengig av hvilken strategi eleven ønsker å bruke.

2


Tell med hundre om gangen fra 0 til 1 000. Tell også baklengs.

Øv på å skrive tallet når læreren sier 200/600/900.Øv på å lese tallet når læreren skriver.La elevene øve to og to.

Det heter ett tusen. Vi skriver 1 000. Ett tusen er ti hundrere. La elevene bruke hundrelapper og gi dem oppgaver:200 + 100400 + 300500 - 200900 - 700

Gjør elevene oppmerksomme på at kan du 4 + 5, kan du 40 + 50 og også 400 + 500. Det er viktig å hjelpe elevene til å se systemet i matematikken.


Elevene teller med 100 om gangen, gjentatt addisjon.

Tallene til 1 000

100

100 + 100 = _____

100 + 100 + 100 = _____

100 + 100 + 100 + 100 = _____

100 + 100 + 100 + 100 + 100 = _____

100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 = _____

100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 = _____

100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 = _____

100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 = _____

100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 + 100 = _____

30

DET ER 200 KRONER T1L SAMMEN.

V1 S1ER TUSEN OG SKR1VER 1 000.

200

MÅL: Lære hele hundrere til 1 000.

30

40

Gru

nnbok side

Notater:

300

400

500

600

700

800

900

1000


Tell fra 200 til 300. Tell fra 500 til 600. Hva er likt på de to tallrekkene? Hva er forskjellig? Samtal om posisjonssystemet. Øv med posisjonsplater, bruk Kopiark 6.Sammenlikn tall med like sifre, for eksempel 235 og 523. Hva er likheten og hva er forskjellen på de to tallene? Finn flere tall som skrives med de tre sifrene.

Øv på å dele opp tallene: 267 = 200 + 60 + 7.

Lærer sier tallet, elevene skriver med sifre. Omvendt skriver læreren tallet med sifre, elevene sier eller skriver tallet med bokstaver. Øvelsen kan gjøres parvis.


Noen elever trenger å arbeide med konkretiseringsmateriell, for eksempel hundrerplater, tierstaver eller penger. La gjerne elevene samarbeide om de nederste oppgavene.

Skriv tallene du kan lage med de tre sifrene.

Svar: ________________________

___________________________

Skriv tallene etter størrelse.

Svar: ________________________

___________________________31

3 5 9

_____100 _____200 _____ _____ _____

_____ _____ _____ _____ _____

T1 T1EREER ETT HUNDRE.

=ti hundrere = ett tusen

MÅL: Lære tallene til 1 000.

31

Notater:

41

Gru

nnbok side

300 400 500

600 700 800 900 1000

359, 395, 539, 593, 935, 953

359, 395, 539, 593, 935, 953


• tusenere• hundrere• tiere• enere


Ta fram en og deretter to gjenstander og sett prislapper på dem. Samtal om omtrent hvor mange tiere gjenstandene koster. La gjerne elevene bruke papirpenger.

Eksempel:

Omtrent hva koster boka og linjalen?

Omtrent hva koster ballen og hoppetauet?

Gjør liknende øvelser med gjenstander på skolen som er priset, eller finn gjenstander med priser i aviser eller blader.

Samtal om at når vi finner ut omtrent hvor mye en gjen-stand koster, gjør vi overslag til nærmeste tier. Vi vil ikke alltid kunne kjøpe gjenstanden for overslags prisen. Hvis en gjenstand koster 42 kr, er overslagsprisen 40 kr og 40 kr er ikke nok til å kjøpe gjenstanden.

Lek butikk. Finn forskjellige gjenstander og sett på priser mellom 10 og 100 kr. Elevene går i butikken og handler en eller flere ting. De må finne ut omtrent hva gjenstandene koster før de handler.

Overslag

Vi gjør overslag for å finne

ut omtrent hva svaret blir.

32

39 kr

72 kr

83 kr

91 kr

40___ tiere = _____ kr4

___ tiere = _____ kr

___ tiere = _____ kr

___ tiere = _____ kr

Det koster omtrent

JEG GJØR OVERSLAG T1L

NÆRMESTE T1ER.

MÅL: Lære overslag til nærmeste tier.

32

42

Gru

nnbok side

Notater:

7 70

8 80

9 90


På side 32 kjøpes en ting. På side 33 kjøpes noen ganger to ting. Elevene må gjøre overslag til nærmeste tier for hver ting før de adderer tierne. Noen elever vil kanskje først addere prisene og så gjøre overslaget. Oppgavene er laget slik at de da får samme svar. Vær oppmerksom på at overslag ikke er det samme som det vi trenger for å kjøpe gjenstandene. I andre oppgave på side 32 er over slagsprisen 70 kr, men det er ikke nok hvis vi skal kjøpe ørepynt. Ingen av prisene har 5 som siste siffer.

33

___ tiere = _____ kr

___ tiere = _____ kr

___ tiere = _____ kr

___ tiere = _____ kr

___ tiere = _____ kr

Det koster omtrent

28 kr11 kr

42 kr

84 kr

22 kr27 kr

16 kr

19 kr

84 kr

42 kr

19 kr

DET BL1R OMTRENT 2 T1ERE + 4 T1ERE

= 6 T1ERE. MÅL: Lære overslag til nærmeste tier.

33

Notater:

43

Gru

nnbok side

4 40

6 60

8 80

5 50

10 100

Viktige matematiske begreper: • overslag


Lek butikk. Finn forskjellige gjenstander, lim bilder på tavla eller tegn på tavla og sett på priser mellom 100 og 1 000 kr. Elevene skal gå i butikken og handle en eller flere ting. De må finne ut omtrent hva gjenstandene koster før de handler.


I de to nederste radene kjøper Amal to ting. Elevene må gjøre overslag til nærmeste hundrer for hver ting før de adderer hundrerne. Noen elever vil kanskje først addere prisene og så gjøre overslaget. Oppgavene er laget slik at de da får samme svar. Vær oppmerksom på at overslag ikke er det samme som det vi trenger for å kjøpe gjen standene. I andre oppgave på side 34 er overslagsprisen 300 kr, men det er ikke nok hvis vi skal kjøpe noe som koster 307 kr. Ingen av prisene har 50 som de to siste sifrene.

Oppgaveboka:

Oppgavebøkene er delt inn i Rød, Gul og Blå linje. Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende elementene i matematikken. Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i oppgaver med samme vanskegrad som i fellesdelen. Blå linje er for elever

som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen. Elevene kan i samarbeid med læreren velge sider i oppgaveboka som passer elevens nivå.

34

Amal kjøper for Det koster omtrent

___ hundrelapper = ______ kr






270 kr

307 kr

412 kr

482 kr

160 kr125 kr

122 kr226 kr

OPPGAVEBOKA SIDENE 4–19

JEG GJØR OVERSLAGT1L NÆRMESTE

HUNDRER.MÅL: Lære overslag til nærmeste hundrer.

34

44

Gru

nnbok side

3 300

3 300

4 400

5 500

3 300

3 300


Elevene testes i 2-, 3-, 4-, 5- og 10-gangen, tallrekkefølge til 1 000 og overslag til nærmeste tier.

Etter testen tenker elevene over hvordan de skal arbeide videre. Elev og lærer avgjør i fellesskap hva elevene velger. Hvis eleven er enig med katta i at arbeidet med kapitlet ikke var så lett, velges Rød linje. Synes eleven som musa at det gikk greit, velges Gul linje og synes eleven som hunden at arbeidet var lett, velges Blå linje. Elevene kan gjøre alle sider, noen sider eller deler av noen av sidene på linjene, alt etter hva elevene behersker.

Ut fra observasjoner av elevens aktivitet med kapitlet, arbeidet i boka og resultatene på testen, kan læreren registrere elevens kunnskaper og ferdigheter i Kopiark 21. Eleven kan fylle inn i Kopiark 16. Bruk denne vurderingen aktivt og la den få konsekvenser for videre arbeid med tilpasset opplæring. Informasjonen er nyttig til samarbeidsmøter med elevens foresatte.

35

Test deg selv 1

Hvor mange bein har

2 rever ________8 rever ________5 rever ________

Hvor mange tær har

3 barn ________5 voksne ________8 syklister ________


___ ___ ___ ___ ___ ___ ___

Omtrent hvor mange tiere

koster CD-en?

Svar: ______ tiere

Hvor mange kroner er det?

Svar: ______ kr

4 · 2 =2 · 3 =5 · 4 =0 · 3 =7 · 5 =8 · 10 =7 · 2 =9 · 5 =0 · 10 =6 · 4 =8 · 3 =

10 · 5 =2 · 2 =3 · 3 =4 · 4 =5 · 5 =

89 kr

868





GRE1T.

MÅL: Teste elevens kunnskaper i forhold til kapitlets målformulering.

35

45

Gru

nnbok side

Digitale ressurser:

• Lokus123 – øv mer på multiplikasjon, tallene til 1000 og å gjøre overslag.

• Lokus123 – Matemagisk, spillet Tallknuseren Lokus123 – bruk under-visningsopplegget for interaktive tavler til oppsummering av kapitlet

Differensiering:

• Rød linje, s. 36–43 i grunnboka og s. 4–7 i oppgaveboka

• Gul linje, s. 44–51 i grunnboka og s. 8–13 i oppgaveboka

• Blå linje, s. 52–61 i grunnboka og s. 14–19 i oppgaveboka

8 bein

32 bein

20 bein

30 tær

50 tær

80 tær

866 867 869 870 871 872

9

90

8 6 20 0 35 80 14 45 0 24 24 50 4 9 16 25

Rød linje

Rød linje er for elever som trenger mer øvelse. Her finner vi oppgaver på samme eller enklere nivå enn i fellesdelen. Oppgavene har ofte en annen innfallsvinkel enn i fellesdelen. Elevene som arbeider på Rød linje, vil trenge mye hjelp av lærer. De trenger å ha konkreter tilgjengelig.

Gul linje


Blå linje

På Blå linje er det utfordringer utover det vi finner i fellesdelen. Der er det oppgavetyper og områder vi ikke har arbeidet med. Det er ikke forklaringer til oppgavene. Det forventes at elevene kan arbeide selvstendig. Elevene kan arbeide individuelt eller samarbeide om oppgavene.

Differensiering


Andre vil ha problemer med å beherske lære-stoffet, men det er viktig at elevene er aktivt med, uansett nivå. Læreren må være observant og fokusere på elevene når de har noe å bidra med. Da vil det naturlig vokse fram en aksepterende holdning, og alle vil inspireres til større aktivitet.



36 –

61

46

Gru

nnbok sideNotater:

RØD LINJE

I hver eske er det to sko.

Hvor mange sko er det i eskene?

Hvor mange føtter har 4 barn?

Svar: ________

Hvor mange lilletær har 7 barn?

Svar: ________

Hvor mange knær har 8 barn?

Svar: ________

36

1

Tall

______

______

______

______

______

Se på trehjulssykkelen.

Hvor mange hjul har

3 sykler ________4 sykler ________2 sykler ________1 sykkel ________5 sykler ________

2 · 2 = ___ 8 · 2 = ___ 0 · 3 = ___

3 · 2 = ___ 6 · 2 = ___ 2 · 3 = ___

0 · 2 = ___ 10 · 2 = ___ 4 · 3 = ___

5 · 2 = ___ 7 · 2 = ___ 5 · 3 = ___

4 · 2 = ___ 9 · 2 = ___ 3 · 3 = ___

37

1

Tall

MULT1PL1SERMED 2 OG 3.

36 –

39

47

Gru

nnbok side

03


38

1

Tall

HOPP MED MEG.

3 bunter ___ · ___ = ___5 bunter ___ · ___ = ___2 bunter ___ · ___ = ___4 bunter ___ · ___ = ___7 bunter ___ · ___ = ___9 bunter ___ · ___ = ___6 bunter ___ · ___ = ___8 bunter ___ · ___ = ___10 bunter ___ · ___ = ___

Det er tre blyanter i hver bunt.

Hvor mange blyanter er det i

Hvor mange hjul har bilene til sammen?

39

1

Tall

_____

_____

_____

_____

_____

3 · 4 = ___ 4 · 4 = ___ 3 · 2 = ___

0 · 4 = ___ 4 · 3 = ___ 7 · 2 = ___

2 · 4 = ___ 2 · 2 = ___ 9 · 3 = ___

5 · 4 = ___ 0 · 2 = ___ 3 · 3 = ___

1 · 4 = ___ 5 · 3 = ___ 8 · 2 = ___

4 sko

10 sko

6 sko

8 sko

12 sko

8 føtter

14 lilletær

16 knær

9 hjul

12 hjul

6 hjul

3 hjul

15 hjul

4 16 0

6 12 6

0 20 12

10 14 15

8 18 9

3 3 9 5 3 15 2 3 6 4 3 12 7 3 21 9 3 27 6 3 18 8 3 24 10 3 30

69

12 15 1821

2427

30

4 hjul

12 hjul

20 hjul

16 hjul

8 hjul

12 16 6

0 12 14

8 4 27

20 0 9

4 15 16

40 –

43

48

Gru

nnbok side

Hvor mange kanter har

6 firkanter ____________9 firkanter ____________7 firkanter ____________8 firkanter ____________10 firkanter ____________

Hvor mange bein har

2 hunder ____________5 hunder ____________7 hunder ____________9 hunder ____________3 hunder ____________

40

1

Tall

Julie sparer 5 kr i uka.

Hva sparer Julie på

5 uker ____ kr

2 uker ____ kr

3 uker ____ kr

4 uker ____ kr

6 uker ____ kr

10 uker ____ kr

8 uker ____ kr

9 uker ____ kr

41

1

Tall

Hvor mange?

42

1

Tall

____

____ ____

____ ____ ____

____ ____

____ ____

hundrere tiere enere

3 2 0

Du kan dele opp tallet slik: 300 + 20 + 0

Del opp og skriv.

650 = ___ hundrere ___ tiere ___ enere




910 = ___ hundrere ___ tier ___ enere

43

1

Tall

JEG S1ER TRE HUNDRE OG TJUE.

DET ER 3 HUNDRERE, 2 T1ERE

OG 0 ENERE.

056

3 0 0

2 0

0

24 kanter

36 kanter

28 kanter

32 kanter

40 kanter

8 bein

20 bein

28 bein

36 bein

12 bein

25 10 15 20 30 50 40 45

142 124 116

140 175

108 200 148

155 131

2 6 0

4 8 0

7 2 0

9 1 0

GUL LINJE

Hva koster figurene?

44

1

Tall

2 · 2 = ___ 7 · 2 = ___ 4 · 2 = ___

5 · 3 = ___ 8 · 3 = ___ 3 · 3 = ___

10 · 4 = ___ 6 · 4 = ___ 9 · 4 = ___

7 · 5 = ___ 4 · 5 = ___ 8 · 5 = ___

6 · 10 = ___ 2 · 10 = ___ 4 · 10 = ___

10 kr

______ kr

______ kr

______ kr

______ kr

______ kr

Skriv på to måter.

3 · 2 = __

2 · 3 = __

4 · 2 = __

2 · 4 = __

5 · 2 = __

2 · 5 = __

45

1

Tall

12 = ___ · ___ 16 = ___ · ___ 18 = ___ · ___

12 = ___ · ___ 16 = ___ · ___ 18 = ___ · ___

12 = ___ · ___ 16 = ___ · ___ 18 = ___ · ___

12 = ___ · ___ 18 = ___ · ___

LAG FORSKJELL1GEMULT1PL1KASJONS-

STYKKER.

Hvilke tall kan passe her?

______

______

______

______

______

______

______

______

______

______

______ ______

44 –

45

49

Gru

nnbok side

Notater:

20

40

30

70

60

4 14 8

15 24 9

40 24 36

35 20 40

60 20 40

6 3 · 4 = 12 3 · 5 = 15

6 4 · 3 = 12 5 · 3 = 12

8 4 · 3 = 12 4 · 5 = 20

8 3 · 4 = 12 5 · 4 = 20

10 5 · 3 = 15 5 · 4 = 20

10 3 · 5 = 15 4 · 5 = 20

2 6 2 8 2 9

6 2 8 2 9 2

3 4 4 4 3 6

4 3 6 3

46 –

47

50

Gru

nnbok side

Julie, Ane og Kaja skal lage hytte.

Til en vegg trengs fem planker.

Hvor mange planker trengs til alle veggene?

Svar: ____________

Til en planke trengs fire spiker.

Hvor mange spiker trengs til en vegg?

Svar: ____________

Hvor mange spiker trengs til tre vegger?

Svar: ____________

De bærer en planke hver om gangen fra butikken.

Hvor mange ganger må hver av dem gå?

Svar: ____________

46

1

Tall

HYTTA SKAL HA TREVEGGER OG EN DØRSOM S1STE VEGG.

DØRA ER LAGETAV EN GARD1N.

En planke koster 10 kr.

Hva koster plankene til

en vegg _____ kr

tre vegger _____ kr

En spiker koster 3 kr.

Hva koster spikerne til en vegg?

Svar: _____ kr

De snekrer en vegg på 20 minutter.

Hvor lang tid tar tre vegger?

Svar: _____

En planke veier 1 kg.

Omtrent hva veier

en vegg _____ kg

tre vegger _____ kg

47

1

Tall

SP1KERNE VE1ER1KKE SÅ MYE.

Notater:

15 planker

20 spiker

60 spiker

5 ganger

50

150

60

60 minutter / 1 time

5

15

Sett strek til riktig svar.

1 · 3 2 · 3

4 · 2 1 · 4

5 · 3 0 · 9

0 · 5 2 · 1

2 · 2 2 · 5

3 · 6 6 · 2

4 · 4 2 · 8

3 · 4 3 · 3

7 · 2 4 · 5

2 · 9 6 · 3

48

1

Tall

01234567891011121314151617181920

Sett

rød ring rundt enerne

blå ring rundt tierne

grønn ring rundt hundrerne

148 522 308 888 56 100 9

Skriv tallet før og etter.

50 98 69

100 249 144

285 528 852

Skriv tallene du kan lage

med de tre sifrene.

Svar: ___________________________

Hva er det

største tallet ____________minste tallet ____________

49

1

Tall

2

83

HVOR MANGETALL FANT DU?

48 –

51

51

Gru

nnbok side

Gjør overslag til nærmeste tier.

Gjør overslag til nærmeste hundrelapp.

50

1

Tall

___ tiere = _____ kr

___ tiere = _____ kr

___ tiere = _____ kr

___ tiere = _____ kr

38 kr

29 kr

74 kr

42 kr

69 kr78 kr

24 kr

___ hundrelapper = _____ kr




125 kr

258kr

483kr

367kr

465kr520kr

209kr

Hvor mange par vanter er det?

Svar: _____________

Utenfor 3B står det 40 sko.

Hvor mange barn er det i 3B?

Svar: _____________

Utenfor 3A står det 24 sko.

Hvor mange barn er det i 3A?

Svar: ________________________

Hvor mange barn er det i 3A og 3B til sammen?

Svar: ________________________

En mandag er det 50 sko utenfor 3A og 3B.

Hvor mange barn er borte denne dagen?

Svar: ________________________

Let i glemmekassa på skolen.

Hva finner dere der?

Svar: __________________________________________________

Lag oppgaver om det som ligger i glemmekassa.

51

1

Tall

3

DET ER 18 VANTER.

49 51 97 99 68 70

99 101 248 250 143 145

284 286 527 529 851 853

238, 283, 328, 382,

823, 832

832

238

3 30

10 100

8 80

15 150

3 300

7 700

4 400

10 1000

9 par

20 barn

12 barn

32 barn

7 barn

52 –

53

52

Gru

nnbok side

BLÅ LINJE


2 · 2 + 2 = ___ 9 · 2 + 4 = ___

6 · 2 + 4 = ___ 2 · 5 + 10 = ___

8 · 2 - 4 = ___ 6 · 2 + 5 = ___

7 · 2 - 8 = ___ 4 · 2 - 8 = ___

5 · 2 - 10 = ___ 10 · 2 - 9 = ___52

1

Tall 0

16

36

2 · 2 = ___

4 · 2 = ___

8 · 2 = ___

16 · 2 = ___

3 · 2 = ___

6 · 2 = ___

12 · 2 = ___

5 · 2 = ___

10 · 2 = ___

20 · 2 = ___

MULT1PL1SERFØRST.

Hva koster

fem epler og tre pærer ______sju bananer og en appelsin ______

Kaja kjøper to bananer, tre pærer, to appelsiner og to epler.

Hva koster det?

Svar: ______

Kaja betaler med en femtilapp.

Hva får hun tilbake?

Svar: ______

Julie betaler med 40 kr.

Hva får hun tilbake?

Svar: ______

53

1

Tall

PR1SEREpler 3 kr/stk.Pærer 5 kr/stk.Appelsiner 4 kr/stk.Bananer 5 kr/stk.

JUL1E

JEG KJØPER FEM BANANER OG

TRE PÆRER.

Notater:

4 8 16 32 6 12 24 10 20 40

6 22

16 20

12 17

6 0

0 11

24

6 8 10 12

1418

2022

2426 28 30

3234

38 40

30 kr

39 kr

39 kr

11 kr

0 kr


2 · 5 + 2 = ___ 3 · 10 + 3 = ___

7 · 5 - 4 = ___ 9 · 10 - 9 = ___

4 · 5 + 10 = ___ 7 · 10 + 7 = ___

9 · 5 - 5 = ___ 8 · 10 - 8 = ___

6 · 5 - 8 = ___ 5 · 10 + 5 = ___54

1

Tall

MULT1PL1SERFØRST.

2 · 5 = ___

4 · 5 = ___

8 · 5 = ___

16 · 5 = ___

3 · 5 = ___

6 · 5 = ___

12 · 5 = ___

5 · 5 = ___

10 · 5 = ___

20 · 5 = ___

0

40

85

Amal kjøper tre figurer og en tegneserie.

Hva må hun betale?

Svar: ______

Ane kjøper to godteposer.

Jonas kjøper to tegneserier.

Hva må Ane betale?

Svar: ______

Kaja kjøper en is, en tegneserie og to figurer.

Hva må hun betale?

Svar: ______

Hamid og Mats betaler 70 kr.

Hva tror du de kjøper?

Svar: _____________________________________________________________

Nora og Pedro betaler 86 kr.

Hva tror du de kjøper?

Svar: _____________________________________________________________

55

1

Tall

10 kr

8 kr

GODTEPOSERKOSTER 12 kr.

TEGNESER1ERKOSTER 20 kr.

54 –

57

53

Gru

nnbok side

Nora kjøper sju dinosaurer.

Hva betaler hun?

Svar: ______

Hun betaler med femmere.

Er fem femmere nok?

Svar: ______

Mats kjøper fire like dinosaurer

i en annen butikk.

Han betaler 36 kr.

Hva koster en dinosaur?

Svar: ______

Nora selger tre dinosaurer til Kim.

Han må betale 6 kr for hver.

Hva betaler han?

Svar: ______

Hvor mye tjener Nora?

Svar: ______

Nora hadde tre, Kim fem og Mats sju dinosaurer fra før.

Hvor mange har de til sammen nå?

Svar: __________________

56

1

Tall

D1NOSAURER4 kr/stk.

Skriv alle multiplikasjonsstykkene du kan som blir

12

20

24

36

48

Diskuter og sammenlikn svarene.

Hvor mange multiplikasjonsstykker finner dere?

57

1

Tall

tre enhjulssykler ______femten biler ______tjue tohjulssykler ______tolv trehjulssykler ______elleve biler ______fire tohjulssykler og seks biler ______seks trehjulssykler og sju biler ______

Hvor mange hjul har

4

12 = 2 · 612 = 6 · 212 = 3 · …

10

20

40

80

15

30

60

25

50

100

12 33

31 81

30 77

40 72

22 55

510

1520 25 30

3545

5055

6065 70 75

80

9095

100

50 kr

24 kr

48 kr

28 kr

Nei

9 kr

18 kr

6 kr

26 figurer

3 hjul

60 hjul

40 hjul

36 hjul

44 hjul

32 hjul

46 hjul

58 –

61

54

Gru

nnbok side

___ · 4 = 40 ___ · 6 = 42 28 = ___ · 7

___ · 4 = 32 ___ · 6 = 18 49 = ___ · 7

___ · 4 = 16 ___ · 6 = 54 35 = ___ · 7

___ · 4 = 44 ___ · 6 = 48 63 = ___ · 7

___ · 4 = 88 ___ · 6 = 72 105 = ___ · 7

58

1

Tall

3 perler og 4 hårpynt ______ kr

7 perler og 6 såper ______ kr

4 strikker og 8 hårpynt ______ kr



6 hårpynt og 6 perler ______ kr


9 hårpynt og 9 strikker ______ kr

Hva koster

PR1SL1STE

Såpe 10 krPerler 5 krHårpynt 4 krStrikk 7 kr

Du kan 3 · 3 = ___Da kan du også 3 · 30 = ___

Du kan 2 · 5 = ___Da kan du også 2 · 50 = ___

4 · 20 = ___ 6 · 40 = ___ 8 · 30 = ___ 9 · 30 = ___

59

1

Tall

5 6

30 4

4 5

70 2

50 6

2 5

9 90

5 4

___ ___ ___ ___

___ ___

___

___ ___

___

___

___

___ ___

___

___

MULT1PL1SER.

Gjør overslag til nærmeste hundrer.

60

1

Tall

125 kr

226 kr

179 kr

234 kr

79 kr 422 kr

105 kr 365 kr 52 kr

83 kr238 kr 479 kr

159 kr

216 kr

515 kr

679 kr

___ hundrelapper = ___ kr







___ hundrelapper = ___ kr___ kr ___ kr

Skriv de tre neste tallene.

500, 515, 530, ___, ___, ___

840, 810, 780, ___, ___, ___

1 000, 996, 992, ___, ___, ___

980, 986, 984, 990, ___, ___, ___

Hvilke tall kan passe her?

500 = ____ + ____ - ____

500 = ____ - ____ + ____ + ____

1 000 = ____ + ____ - ____ - ____

1 000 = ____ - ____ + ____ + ____

2 000 = ____ + ____ + ____ + ____

2 000 = ____ - ____ - ____ + ____

5 000 = ____ + ____ - ____ + ____

5 000 = ____ - ____ - ____ + ____- ____

Sammenlikn med en annen.

Finnes det mange mulige løsninger?

61

1

Tall

PRØV MEDHØYERE TALL!

31 95 60 80 105 54 100 99

10 7 4

8 3 7

4 9 5

11 8 9

22 12 15

9 90

10 100

80 240 240 270

30 20

120 140

150 24 280 10

300 810

10 20

100 30 45 360

3 300

4 400

7 700

9 900

5 500

6 600

8 800

545 560 575

750 720 690

988 984 980

988 994 992







55

2 MÅLING OG ENHETER

Læringsmål:Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet. Snakk med elevene om målene for kapitlet før de begynner.

Her skal du lære• om termometer• kvarter på klokka• mer om centimeter og meter



• Samtal med elevene underveis i arbeidet med kapitlet. Undersøk og observer hvordan og hva elevene lærer. Læreren må passe på at alle elevene forstår, og at undervisningen fungerer.

Det er viktig at læreren ved behov justerer undervisningen etter vurderingen.


Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan• lese av et termometer• tegne riktig temperatur på et termometer• forskjellen på pluss- og minusgrader• hele timer på klokka• halve timer på klokka• kvarter på klokka• angi klokkeslett både analogt og digitalt• måle i centimeter• forkortelsene cm og m• at 1 m = 100 cm• gjøre om mellom centimeter og meter



Samtal om musa, katta og hunden som ikke er enige om hvor vannet er kaldest. Vi kan ha forskjellige oppfatninger av hva som er kaldt og varmt, ofte avhengig av omstendighetene. Hell vann i to boller, en med varmt vann og en med kaldt. La en elev først ta hånden sin i det varme vannet og så i det kalde. Hvordan kjennes det kalde vannet ut? La en annen elev først ta hånden i det kalde vannet og så i det varme. Hvordan kjennes det varme vannet ut?

På side 63 skal elevene samarbeide og alle skal prøve å

finne ut hvor vannet er kaldest og varmest. Intensjonen er at elevene skal oppdage at vi som oftest har forskjellige meninger om hva som er varmest og kaldest. Derfor er det best å bruke et nøytralt måleinstrument, et termometer.

Tabellene skal skrives i ruteboka. Legg merke til 5-tallet, dette er femte gang vi bruker ruteboka i Abakus 3B.

2 MÅLING OG ENHETER

62

Her skal du lære

• om termometer

• kvarter på klokka

• mer om centimeter og meterJEG SYNES DETTEER KALDEST.

DETTE MÅ VÆRE KALDEST.

SAMARBE1D.

Navn Varmest Kaldest

Musa Balja Glasset

Katten Balja Bøtta

Hunden Balja

MÅL: Erfare at det er best med et nøytralt måleinstrument.

62

56

Gru

nnbok side

Notater:

En heller vann i et glass, en kopp og en bolle.

De andre kjenner med fingeren.

Skriv resultatet i tabellen.

63

Navn Varmest Kaldest

SKR1V HVOR DERE TROR DET VARMESTE

OG KALDESTE VANNET ER.

5

GJØR FORSØKET FLERE GANGER OGTEGN TABELLER.

Diskuter resultatene.

Hvorfor er dere ikke alltid enige?

Svar: __________________

Har den som heller vannet, alltid rett?

Svar: ___________________________

Hvorfor mener dere det?

Svar: ___________________________

Hvorfor er det best å måle med samme måleinstrument?

Svar: ___________________________

Hva pleier vi å måle temperatur med?

Svar: ___________________________

63

Notater:

57

Gru

nnbok side


• varm, varmere, varmest• kald, kaldere, kaldest• termometer

Digitale ressurser:



I Norge bruker vi temperaturskalaen Celsius (°C). Anders Celsius (1701–1744) var professor i Uppsala. Han var astronom og fysiker, men er mest kjent som oppfinner av celsiustermometeret (1742). Til å begynne med var termometeret hans 0 °C ved vannets kokepunkt og –100 °C ved frysepunktet. Etter hvert omgjorde han det til det termometeret vi kjenner i dag, der 0 °C er vannets frysepunkt.

I de fleste engelsktalende land bruker de Fahrenheit (°F). Gabriel Daniel Fahrenheit (1686–1736) var tysk. Fahrenheit er den egentlige oppfinneren av kvikksølvtermometeret. På Fahrenheits skala er vannets frysepunkt + 32 °F og vannets kokepunkt 212 °F. Vi kan regne om fra fahrenheitgrader til celsius grader ved å subtrahere 32 og deretter multiplisere

med 5_9

.

Diskuter med elevene:Hva er temperatur?Hva bruker vi termometre til?Hvordan skriver vi grader?Hvordan vet vi hva som er varmt/kaldt?Hvorfor står det – foran gradene noen ganger?Hvilke forskjellige termometre kjenner vi? Lag en liste.

Hva er inni termometeret? Det må være et materiale som utvider seg i varme og trekker seg sammen i kulde. Kvikksølv blir ikke brukt lenger, vanligvis er det nå sprit i termometrene.

Termometer

Vi måler temperaturen med termometer.

Temperaturen måles i grader.

64

Vi sier grader.Vi skriver °C.

NÅR TERMOMETERETV1SER OVER NULL, ERDET PLUSSGRADER.

plussgrader

NÅR TERMOMETERETV1SER UNDER NULL, ERDET M1NUSGRADER.

minusgrader

MÅL: Lære å lese av et termometer.

64

58

Gru

nnbok side

Notater:


Sammenlikn termometrene på side 64. Hvilken forskjell ser elevene? Les snakkeboblene og samtal om når elevene har opplevd pluss- og minusgrader.

Se på faktaruta sammen. Samtal om hvordan vi skriver °C og fortell hvorfor.

På side 65 skal elevene tegne strek mellom sommerbildet og sommertemperaturen og likedan med vinter.

Flere aktiviteter:

• Ta inn snø i en bolle eller flere boller slik at elevene kan samarbeide i grupper. Mål temperaturen. Vent til snøen begynner å smelte. Mål temperaturen igjen. Vent til all snøen er smeltet, og mål temperaturen for siste gang. Hva lærte vi?

• Hell vann i en gryte. Mål temperaturen. Varm opp vannet på en kokeplate. Mål temperaturen etter en stund. Varm opp vannet til det koker, og mål temperaturen. Hva lærte vi?

Tegn en strek fra bildet til riktig termometer.

65

Hvor mange grader er det?

___ °C ___ °C ___ °C ___ °C


65

Notater:

59

Gru

nnbok side


• termometer• grader• °C• plussgrader• minusgrader

10 -5 5 20


Finn flere termometre. Skriv opp hvilken temperatur som er den kaldeste og varmeste som kan måles med termo metrene. Sammenlikn. Har noen termometre samme skala? Hvor mange forskjellige skalaer finner dere?


Se på termometrene sammen. Legg merke til at termometrene på denne siden går fra –40 °C til 40 °C. Samtal om plussgrader og minusgrader. Tegn et termometer på tavla og la elevene i fellesskap finne ut hvordan vi skal farge for at det skal bli 5 °C, slik det skal være på det første termometeret. La elevene farge de andre termometerne individuelt.

Flere aktiviteter:

• Øv med grader og termometer, bruk Kopiark 7.

Tegn riktig temperatur på termometrene.

66

Hvilken dag var det kaldest?

Svar: ____________

Hvilken dag var det varmest?

Svar: ____________

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

+ 5 °C – 2 °C 0 °C + 1 °C – 6 °C


66

60

Gru

nnbok side

Notater:

Fredag

Mandag


Elevene skal observere temperatur og vær i fem dager. Les av på omtrent samme tid hver dag.

I regneringen samtaler vi om variasjon i temperatur og vær de forskjellige dagene. Hvilken dag var varmest? Hvilken dag var det sol? Hvorfor er ikke alltid elevenes resultater like? Har elevene brukt forskjellige termometre? Leser elevene av unøyaktig? Har elevene målt på for skjellige steder?

Oppmuntre elevene til å høre og se på værmeldinger i radio, på TV og på Internett. Blir været slik værmeldingen melder?

Sammenlikn værsymbolene i boka med symbolene som blir brukt på TV. Undersøkelser som denne kan gjøres senere på våren og kan også gjøres hjemme. Bruk Kopiark 7.

Observer været i en uke.

Tegn og skriv.

67

Sammenlikn og diskuter resultatene.

___ °C ___ °C ___ °C ___ °C ___ °C

TEGN HER.

Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5


67

Notater:

61

Gru

nnbok side


Repeter:Hvor mange minutter er det i en time?Hvor mange minutter er det i en halv time?Hvordan står viserne når klokka er seks/sju/åtte?Hvordan står viserne når klokka er halv seks/sju/åtte?

Vis på stor klokke. Elevene kan også ha hver sin pappklokke. Kopiark finnes i lærerens ressursbok til Abakus 2A.

Så øver vi på kvart på og kvart over. Læreren stiller viserne, og elevene sier/skriver hvor mye klokka er. Læreren sier/skriver hvor mye klokka er, og elevene stiller viserne. La også elevene arbeide to og to. De kan bruke Kopiark 8.

Samtal om hva begrepet kvart kommer av. Hvor mange minutter er det i et kvarter? Hvor mange kvarter er det i en time/en halv time?


Samtal om side 68. Dette er vanskelig for mange elever.

Oppgavene side 69 står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev

gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter

Klokka

Vi kan dele en time i fire deler.

Hver del kalles et kvarter.

68

111210

3

4857 6

9

12

Hvordan står minuttviseren på klokka når den er

kvart på _____________________

kvart over _____________________

9 Kvart over 9 Halv 10 Kvart på 10

ET KVARTER ER15 M1NUTTER.

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

9 . 0 0 9 . 1 5 9 . 3 0 9 . 4 5

MÅL: Lære kvarter på klokka.

68

62

Gru

nnbok side

Mot 9-tallet

Mot 3-tallet

Notater:

arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Flere aktiviteter:

• Elevene lager sin egen drømmetimeplan for en dag på skolen. Du må være minst fem timer på skolen. Når vil du begynne om morgenen? Hvilke fag vil du ha? Hvor lange friminutt? Hvor ofte vil du ha friminutt? Timeplanen må vise når en time eller et friminutt starter og når det slutter. Elevene har lært hele

og halve timer og kvarter. Om noen likevel ønsker å dele inn i minutter, er det flott.

For eksempel:

Min drømmetimeplan

Klokka Fag

08.00 - 08.45 Matte

08.45 – 09.30 Tegning

09.30 – 10.15 Pause

10.15 – 11.00 Skateboard

11.00 – 12.30 Band

12.30 – 13.15 Pause

13.15 – 14.30 Film

Tegn visere.

69

Kvart over 8 Kvart på 4 Kvart over 10

Kvart på 8 Kvart på 5 Kvart over 12

Kvart over 1 Kvart over 6 Kvart over 5

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011


69

Notater:

63

Gru

nnbok side


• kvarter• minuttviser• timeviser


Øv på å lese både analoge og digitale klokker. Øv på å skrive tiden digitalt. Kombiner klokker som viser samme tid. Dette er ofte veldig vanskelig for noen elever på dette stadiet. Læreren må avgjøre om noen elever skal gjøre andre øvelser.


Oppgavene på side 71 står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre

kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Alternativt kan noen elever la være å skrive klokkeslettet digitalt.

Flere aktiviteter:

• Lag en klokkerebus. Hver elev tegner, eventuelt klipper ut klokker fra Kopiark 8 og

Hva er klokka?

Tegn strek mellom klokkene som viser samme tid.

70

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

________ _______ _______ _______Kvart over 5

6 . 0 0

7 . 1 5

8 . 3 0

9 . 0 0

9 . 1 5

7 . 4 5

9 . 3 0

1 0 . 4 5


70

64

Gru

nnbok side

Notater:

Kvart over 1 Kvart på 12 Kvart på 6

limer dem om hverandre på et ark. På klokkene tegner de forskjellige klokkeslett. Elevene bytter ark. De tegner streker fra det tidligste klokkeslettet og til det seneste klokkeslettet. For å gjør rebusen vanskeligere kan elevene veksle mellom å tegne analoge klokker og å skrive digitale klokkeslett. Elevene retter hverandres ark og diskuterer dersom de er uenige.

• Lag regnefortellingskort.

Læreren klipper ut passe store kort i papp. Eleven skriver en regnefortelling, for eksempel:


Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hverandres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner

oppgaven i ruteboka og går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig.

Hva er klokka?


71

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

7.45

Kvart på 8


71

Notater:

65

Gru

nnbok side

10.15 8.15 Kvart over 10 Kvart over 8

2.45 3.30 6.15 Kvart på 3 Halv 4 Kvart over 6

12.45 12.15 11.45 Kvart på 1 Kvart over 12 Kvart på 12

KORT 2

Toget går fra Tiril stasjon

klokka 08.45. Toget er framme

i Skjeve klokka 09.30. Hvor

lang tid tok togturen?

KORT 1: 1 døgn

KORT 2: 45 min

KORT 3: Kortere


Til alle tider har menneskene hatt nytte av å kunne måle hvor langt eller bredt noe er. Man kom tidlig på at det var lurt å måle med noe som var lett tilgjengelig. Man målte med fot, tomme eller favn. Selv om føttene hadde forskjellig lengde, forstod de fleste omtrent hva man mente med 5 fot. Med fot regnet man fotens lengde. Med tomme regnet man tommelens bredde. Med favn regnet man avstanden mellom fingrene når du strekker ut armene. De gamle målenhetene gav oss bare et omtrentlig mål.

Meter er gresk og betyr mål. Meteren ble i Frankrike i 1791 vedtatt definert som 1/10 000 000 av avstanden fra pol til ekvator. Siden har det vært mye diskusjon om meterens lengde. Vi vet i dag at jorda ikke er fast eller uforanderlig slik man en gang antok. Meteren ble lovfestet lengdeenhet i Norge i 1875. I Norge er meteren i

landmålingen definert ved kontrollbasisene, dvs. lett tilgjengelige kontrollavstander. Eggemoen basis ved Statens kartverk på Hønefoss er referansebasisen, mens det er flere kontrollbasiser i Norge.

Tidligere i Abakus har vi målt med ruter, føtter, blyanter og med linjal og målebånd. Samtal

med elevene om de gamle målenhetene. Mål forskjellige lengder i fot. Elevene vil oppdage at de får forskjellig resultat avhengig av hvor lange føtter hver elev har. Mål forskjellige ting med elevenes blyanter. Igjen vil de oppdage at resultatet varierer avhengig av blyantens lengde.

Vi måler

72

_________ ____ cm

_________ ____ cm

_________ ____ cm

_________ ____ cm

_________ ____ cm

bok

Mål lengden til ting på skolen.BRUK L1NJAL,

MÅLEBÅND ELLER METERSTOKK.

TAVLEL1NJALEN ER EN METER ELLERHUNDRE CENT1METER.

MÅL: Lære å måle lengde.

72

66

Gru

nnbok side

Notater:

La elevene måle med linjal og målebånd. Samtal med elevene om at de må måle fra 0. La elevene måle mange forskjellige ting. La dem samarbeide to og to og etterpå sammenlikne resultatene med et annet par. La dem først gjette hvor langt noe er og etterpå måle nøyaktig. Det øver opp øyemålet slik at elevene kan anslå omtrent hvor langt noe er. Samtal om at 1 m = 100 cm.

La målebånd, meterstaver og linjaler ligge framme på skolen, slik at elevene kan måle når de har tid til overs, når de lurer på hvor langt noe er, eller som ledd i et stasjonsarbeid som læreren organiserer.


Elevene kan arbeide parvis med disse sidene. I regne ringen samtaler vi om resultatene når vi gjettet. Vi tar øyemål av flere avstander, gjetter og kontrollmåler etterpå.

Hvor mange centimeter?

Du gjetter Du måler

73

Diskuter resultatene.

Hvilken lengde gjettet du best?

Svar: _______________

Hvor nær var du?

Svar: _______________

Fotsålen ___ cm ___ cm

Pekefingeren ___ cm ___ cm

Matematikkboka ___ cm ___ cm

Pulten ___ cm ___ cm

Døra ___ cm ___ cm

F1NN PÅ SELV.

Du gjetter Du måler

MÅL: Lære å måle lengde.

73

Notater:

67

Gru

nnbok side


• centimeter, cm• meter, m• 1 m = 100 cm


La elevene arbeide to og to med et målebånd. La dem måle kroppene til hverandre, lengde på arm/bein/fot. Mål også høyde. Kanskje læreren må hjelpe til med å lage en skala inntil en vegg. Læreren må være varsom med denne aktiviteten dersom hun vet at noen elever har spesielle problemer med egen høyde. Vi skriver opp hvor høye elevene i klassen er. Samtal om hvem som er høyest/like høye/lavest/like lave. Skriv høydene i meter og centi meter. Se på resultatene. Hvilken lengde er vanligst? Hvem er lavest? Hvem er høyest? Hvor stor er for skjellen mellom den høyeste og den laveste? Hvor mange centimeter må Jakob vokse for å bli like høy som Kaja?

Sammenlikn høydene med høydene i fjor. Har elevene vokst? Hvor mye har de vokst?

Øv på å gjøre om mellom centimeter og meter: 140 cm = 1 m 40 cm


Samtal om elevenes høyde. Er noen like høye som oss?

Læreren eller en annen elev kan lese for de lesesvake elevene. Elevene kan samarbeide i små grupper. Legg merke til at i oppgavene på side 75 varierer vi mellom å spørre om hvor mye høyere og hvor mye lavere elevene er.

74

1 m = 100 cmHøyde

Hvem er

høyest _________lavest _________like høye _____________________

Skriv som meter og centimeter.

137 cm = ___ m ___ cm 120 cm = ___ m ___ cm

152 cm = ___ m ___ cm 145 cm = ___ m ___ cm

119 cm = ___ m ___ cm 124 cm = ___ m ___ cm

130 cm = 1 m 30 cm

142 cm = 1 m 42 cm

Kaja132 cm

Julie139 cm

Mats136 cm

Jonas136 cm

Kim138 cm

Pedro127 cm

Nora126 cm

Ane129 cm

Hamid141 cm

Amal130 cm

MÅL: Lære centimeter og meter.

74

68

Gru

nnbok side

Notater:

Hamid

Nora

Mats og Jonas

1 37 1 20

1 52 1 45

1 19 1 24

Flere aktiviteter:

• Elevene måler høyden på sine egne familiemedlemmer. Hvem er høyest? Hvem er lavest? Hvor mye høyere er for eksempel pappa enn deg? Hvor mye lavere er mamma enn pappa? Elevene lager et søylediagram som illustrerer familiemedlemmenes høyder.

• Elevene måler høyden på minst fire lærere på skolen. Hvem er høyest? Hvem er lavest? Hvor mye høyere er for eksempel sløydlæreren enn mattelæreren? Elevene lager et søylediagram som illustrerer lærernes høyder.

Hvem er høyere enn 1 m og 40 cm?

Svar: ____________________

Hvem er lavere enn 1 m og 30 cm?

Svar: ____________________

Hvor mye høyere er Mats enn Kaja?

Svar: _______ cm

Hvor mye lavere er Pedro enn Amal?

Svar: _______ cm

Hvor mye høyere er Julie enn Jonas?

Svar: _______ cm

Hvor mye høyere er Hamid enn Amal?

Svar: _______ cm

Hvilken gutt er høyest?

Svar: _______

Hvilken jente er høyest?

Svar: _______

Hvor mye høyere er den høyeste gutten

enn den høyeste jenta?

Svar: _______ cm

75

SE PÅ B1LDENE. MÅL: Lære centimeter og meter.

75

Notater:

69

Gru

nnbok side

Hamid

Ane, Pedro, Nora

4

3

3

11

Hamid

Julie

2


• høy, høyere, høyest• lav, lavere, lavest• centimeter, cm• meter, m• 1 m = 100 cm


Samtal om tabellen før elevene arbeider i boka. Ideelt skal ski til barn i denne alderen være omtrent så høye som opp til håndleddet hvis barnet rekker armen opp. Det betyr at skiene bør være 15–20 cm høyere enn barnet i denne alderen.

Oppgaveboka:

Oppgavebøkene er delt inn i Rød, Gul og Blå linje. Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende elementene i matematikken. Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i oppgaver med samme vanskegrad som i fellesdelen. Blå linje er for elever som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen. Elevene kan i samarbeid med læreren velge sider i oppgaveboka som passer elevens nivå.

Skilengder

Hvem har lengre ski enn høyden sin?

Svar: ____________________

Hvem har kortere ski enn høyden sin?

Svar: ____________________

Hvor stor er forskjellen mellom skilengde og høyde?

Svar: ___________________________________________

Hvor høy er du?

Svar: ____________________

Hvor lange ski har du?

Svar: ____________________

Sammenlikn resultatene.

Hvordan bør forholdet være

mellom skilengde og høyde?

Svar: ____________________76

Navn Skilengde Høyde

Julie 150 cm 139 cm

Ane 140 cm 129 cm

Hamid 140 cm 141 cm

Kaja 150 cm 132 cm


MÅL: Lære centimeter.

76

70

Gru

nnbok side

Julie, Ane og Kaja

Hamid

Julie 11 cm, Ane 11 cm, Hamid 1 cm, Kaja 18 cm

Notater:


Elevene testes i termometer, klokkeslett med kvarter og meter og centimeter.



77

Test deg selv 2

Farg termometrene riktig.

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

Amal er 130 cm.

Merethe er 12 cm høyere.

Hvor høy er Merethe?

Svar: ____ cm

Skriv som meter og centimeter.

129 cm = ___ m ___ cm

155 cm = ___ m ___ cm

190 cm = ___ m ___ cm

Tegn visere.

15 °C – 5 °C 0 °C 4 °C

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

Hva er klokka? Skriv på to måter.

Kvart på 10

Kvart over 9

Kvart på 6





GRE1T.


77

71

Gru

nnbok side

Digitale ressurser:

• Lokus123 – øv mer på termometer, klokka og centimeter og meter

• Lokus123 – Matemagisk, spillet Målemesteren

• Lokus123 – bruk under-visningsopplegget for interaktive tavler til oppsummering av kapitlet

Differensiering:




11.15 1.15 4.45 Kvart over 11 Kvart over 1 Kvart på 5

142

1 29 1 55 1 90

Rød linje


Gul linje


Blå linje


Differensiering





78 –

85

72

Gru

nnbok sideNotater:

RØD LINJEHvor mange grader er det?

78

2

Måling

og enheter

____° C ____° C ____° C ____° C ____° C

Hva kalles viserne?

Svar: ______________________

Hvor mange kvarter er det i

to timer ______________tre timer ______________fem timer ______________

121

2

3

4567

8

9

1011

1 time = 60 minutter

1 halv time = 30 minutter

1 kvarter = 15 minutter

111210

3

4857 6

9

12

Hvor lange er tegningene?

79

2

Måling

og enheter

____ cm

____ cm

____ cm

____ cm

____ cm

MÅL MED L1NJAL.

78 –

81

73

Gru

nnbok side

GUL LINJEFarg riktig antall grader.

Hva er klokka?

Tegn visere.

80

2

Måling

og enheter

24 °C 4 °C 13 °C 3 °C 0 °C

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

______ ______ ______ ______

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

3.15 10.15 7.30 9.45

Omtrent hvor høy er en dør?

20 cm 2 m 2 cm

Omtrent hvor lang er en sykkel?

150 cm 5 m 50 cm

Omtrent hvor bred er en CD?

62 cm 12 m 12 cm

81

2

Måling

og enheter

bredde20 cm

bredde40 cm

bredde60 cm

bredde30 cm

bredde1 m

SETT R1NG RUNDTR1KT1G SVAR.

Pipa er 50 cm bred.

Sett X på pakkene nissen ikke får gjennom.

7 -5 5 -7 -10

Timeviser og minuttviser

8 kvarter 12 kvarter 20 kvarter

1

2

8

13

6

5.45 2.30 11.15 3.45

✗

✗

82 –

85

74

Gru

nnbok side

BLÅ LINJE

Mandag er det 9 °C. Tirsdag er det 4 grader varmere.

Onsdag er det 7 grader kaldere enn tirsdag.

Torsdag er det 2 grader kaldere enn onsdag.

Fredag er det 5 grader kaldere enn tirsdag.

Hvor mange grader er det

tirsdag _____onsdag _____

Hvilken dag er det kaldest?

Svar: ________

Hvilken dag er det varmest?

Svar: ________

Hvor mange grader forskjell er det

på den varmeste og den kaldeste dagen?

Svar: ________

82

2

Måling

og enheter torsdag _____

fredag _____

Hvilken årstid

kan det være?

Svar: ________

Hvor er det

varmest ____________kaldest ____________

Hvor mange grader forskjell er det

mellom det varmeste og det kaldeste stedet?

Svar: ____________

Finn et værkart med temperaturer.

Lim det inn i ruteboka di.

Lag oppgaver og la noen andre løse dem.

83

2

Måling

og enheter

6

Temperaturer kl. 12

Oslo 3 °C Kirkenes – 5 °C

Fredrikstad 4 °C Bergen 0 °C

Kristiansand 2 °C Trondheim 5 °C

Geilo – 12 °C Bodø – 3 °C

Lillehammer – 7 °C Tromsø – 8 °C

Tegn visere.

Fem over 9 Ti på 12 Fem på 3

10.05 7.50 5.55

Hva er klokka?


84

2

Måling

og enheter

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

121

2

3

4567

8

9

1011

______________

Mål lengden og bredden til et rom.

Lengde ______Bredde ______

Hvor høy er du?

Svar: ______

Tenk deg at du legger deg på gulvet i rommet.

Omtrent hvor mange ganger får du plass

på lengden i rommet ______på bredden i rommet ______

Stemmer det du regnet ut?

Svar: ____________

85

2

Måling

og enheter

SAMARBE1D!

LEGG DEG PÅ GULVET OG LA ENANNEN MÅLE.

13 °C 4 °C

6 °C 8 °C

Torsdag

Tirsdag

9 grader

Vinter

Trondheim

Geilo

17 grader

7.50 12.05 5.40 Ti på 8 Fem over 12 Ti over halv 6







75

3 REGNEMÅTER


Her skal du lære• mer om å finne regnemåtene du liker best• tierovergang



• Samtal med elevene underveis i arbeidet med kapitlet. Undersøk og observer hvordan og hva elevene lærer. Læreren må passe på at alle elevene forstår, og at undervisningen fungerer. Det er viktig at læreren ved behov justerer undervisningen etter vurderingen.


Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan• tallkameratene til 11–18• sin måte å skrive addisjonsoppgaver på• addere med tall til 1 000 uten tierovergang• addere med tall til 1 000 med tierovergang• sin måte å skrive subtraksjonsoppgaver på• subtrahere med tall til 1 000 uten veksling• subtrahere med tall til 1 000 med veksling


Det finnes mange måter å tenke og skrive regnestykker på. Mange favoriserer enkelte algoritmer eller oppstillingsmåter. En algoritme er en fast trinnvis prosess som vi benytter for å løse en oppgave. Abakus legger vekt på at eleven skal bli bevisst sin egen strategi og selv finne den måten han vil stille opp stykkene på. Den tradisjonelle måten med å skrive stykket etter hverandre i leseretningen, er den enkleste for de fleste elevene, nettopp fordi de da kan følge leseretningen og slippe å tenke på hvor de skal begynne. Bruk mye tid på samtale og diskusjon om forskjellige måter.

Det er viktig at hver elev deltar i diskusjonen og selv finner ut hvordan han vil skrive opp stykkene. Det er viktig at læreren til å begynne med godtar alle forslagene, så sant de fører til riktig svar.

Hvis vi arbeider på denne måten, vil vi etter hvert ha flere algoritmer representert. Elevene forklarer sin strategi til de andre, og vi utvikler stadig større forståelse for tallene og matematikken.



Her skal elevene diskutere hvordan de tenker når de regner en oppgave som 39 + 6. La elevene ha papir-penger tilgjengelig. Da er det lettere for mange elever å forstå tierovergangen, når de veksler med penger slik elevene gjør i boka. Be elevene finne forskjellige måter å skrive opp regnestykket på. De vil finne mange forskjellige måter

relatert til strategiene, for eksempel:39 + 6 = 4539 + 6 = 39 + 1 + 5 = 4539 + 6 = 40 – 1 + 6 = 40 + 5 = 459 + 6 = 15, da er 39 + 6 = 45

39+ 6= 45

Elevene skriver de forskjellige måtene på et ark eller på tavla og forklarer hvordan de tenker. Diskuter om en oppstillingsmåte er bedre enn de andre. Læreren behøver ikke å stimulere til en spesiell oppstillingsmåte eller algoritme. Elevene kan selv velge hvordan de vil skrive, bare

3 REGNEMÅTER

86

Her skal du lære

• mer om å finne regnemåtene

du liker best

• tierovergang

D1SKUTER HVORDAN

DERE TENKER.

HVORDAN REGNER V1 39 + 6?

JEG REGNER FØRST 9 + 6.

JEG FYLLER OPPT1L NÆRMESTE

T1ER.

MÅL: Velge sin regnemåte.

86

76

Gru

nnbok side

de finner en oppstilling som de skjønner og som gir riktig svar.

Eleven skriver sin måte øverst på side 87, før de samarbeider om resten av oppgavene på siden.

Oppgavene står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene

de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Legg merke til at oppgavene i den første raden med rutenett er uten tierovergang. Den andre raden blir hel tier, mens de tre siste radene som skal skrives i ruteboka, har tierovergang.

Skriv hvordan du tenker.

87

7Samarbeid om oppgavene.

Skriv hvordan dere tenker.

32 + 6 = ___ 41 + 7 = ___ 53 + 2 = ___

62 + 8 = ___ 73 + 7 = ___ 86 + 4 = ___

28 + 5 25 + 9 26 + 5

36 + 6 47 + 7 58 + 8

67 + 5 72 + 9 88 + 4

39 + 6

87

Notater:

77

Gru

nnbok side

Digitale ressurser:


38 48 55

70 80 90

= 33 = 34 = 31

= 42 = 54 = 66

= 72 = 81 = 92


• algoritme: en fast trinnvis prosess som vi benytter for å løse en oppgave


Legg merke til at oppgavene har et tosifret og et ensifret tall. Oppgavene er uten tierovergang, bortsett fra når addisjonen blir hel tier, og det er subtraksjon fra hel tier. Slike oppgaver arbeidet elevene mye med i Abakus 3A.

Oppgavene står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene

i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Addisjon og subtraksjon

___ kr + ___ kr = ___ kr

15 + 3 = ___ 14 + 2 = ___ 13 + 6 = ___

11 + 9 = ___ 16 + 3 = ___ 17 + 2 = ___

19 - 9 = ___ 17 - 4 = ___ 15 - 4 = ___

20 - 3 = ___ 20 - 2 = ___ 20 - 5 = ___

35 + 3 = ___ 84 + 2 = ___ 53 + 6 = ___

73 + 4 = ___ 61 + 5 = ___ 82 + 7 = ___

54 + 5 = ___ 37 + 3 = ___ 71 + 5 = ___

68 - 7 = ___ 78 - 6 = ___ 56 - 5 = ___

88 - 4 = ___ 99 - 7 = ___ 84 - 4 = ___

60 - 3 = ___ 70 - 5 = ___ 50 - 6 = ___88

KAN DU 5 + 3,KAN DU OGSÅ 15 + 3

OG 35 + 3.

MÅL: Lære addisjon og subtraksjon .

88

78

Gru

nnbok side

Notater:

11 3 14

18 16 19

20 19 19

10 13 11

17 18 15

38 86 59

77 66 89

59 40 76

61 72 51

84 92 80

57 65 44


Hittil har regnestykkene i Abakus vært stilt opp vannrett slik at elevene kan lese regnestykkene i leseretningen. Det faller mest naturlig for elevene de første årene på skolen. Det er mulig noen elever fant en regnemåte på side 87 som ikke er vannrett oppstilt. Be elevene finne ut forskjellige måter det går an å skrive opp regnestykket 46 + 32 på. Elevene vil finne mange forskjellige måter relatert til strategiene, for eksempel:46 + 32 = 7846 + 32 = 46 + 30 + 2 = 7846 + 32 = 46 + 2 + 30 = 7846 + 32 = 40 + 30 + 6 + 2 = 70 + 8 = 78

46 + 32 = 6 + 2 + 40 + 30 = 8 + 70 = 78

46+ 32= 78


Legg merke til at addendene i oppgaven er tosifrete tall og at det ikke er tierovergang. I regneringen samtaler vi om algoritmene elevene i boka har valgt. Hvordan tenker de? Tenker noen av dere slik? Velger noen av dere slike oppstillingsmåter? Hvordan vil du regne slike oppgaver? Elevene viser regnemåtene sine.

Regnemåter

89

54 + 13

5 4 + 1 3 = 6 7 5 4 + 1 3 = 6 7

5 4 + 1 3 = 6 7

HVORDAN GJØR DU DET?

JEG TAR T1ERNE FØRST.

JEG BEGYNNER MED ENERNE.

JEG SKR1VER UNDER HVERANDRE.

JEG SKR1VER SÅNN.

5 4+ 1 3= 6 7


89

Notater:

79

Gru

nnbok side


Elevene skriver oppgavene i ruteboka slik de ønsker. Ingen oppgave har tierovergang. La elevene sammen likne svarene med hverandre eller sjekke med lomme regneren.

Flere aktiviteter:

• Øve addisjon og subtraksjon med Kopiark 9.

• Lag en regneloop. Elevene får hvert sitt kort. På den ene siden av kortet står det et regnestykke, for eksempel 82 + 14. På baksiden står det et tall, for eksempel 59. Et av kortene har et 1-tall, som forteller at eleven som har det kortet skal starte loopen ved å lese regnestykket høyt. Eleven som har det riktige svaret på baksiden på sitt kort, sier svaret høyt. Gruppa er enig i at svaret er riktig, før den samme eleven leser regnestykket sitt høyt. Eleven med det riktige svaret på sitt kort sier svaret høyt, og slik fortsetter loopen til alle har sagt et svar og et regnestykke høyt. Eleven som sa det første regnestykket, skal ha det siste svaret på sitt kort.

Eksempel på tall til loop: Forsiden Baksiden82 + 14 5953 + 16 9612 + 17 8727 + 62 7971 + 16 9935 + 24 6615 + 84 6924 + 44 8962 + 17 8844 + 44 29

Regnelooper kan lages med alle de fire regneartene og med varierende vanskelighetsgrad.

• Elevene arbeider i grupper og lager egne regnelooper.Gruppene bytter looper og løser hverandres.

Kaja har 98 kr.

Hun bruker 45 kr.

Hva har hun igjen?

Svar: _____ kr

72 + 12 74 + 11 64 + 22

54 + 13 56 + 13 86 + 13

83 + 15 63 + 26 71 + 28

61 + 11 74 + 15 55 + 23

62 - 12 68 - 14 72 - 11 76 - 13

59 - 24 88 - 25 67 - 27 99 - 26

96 - 34 53 - 13 74 - 13 45 + 23

67 - 14 32 + 45 85 - 42 83 + 16

90

8

SKR1V PÅ D1N MÅTE.

MÅL: Lære addisjon og subtraksjon og velge regnemåte.

90

80

Gru

nnbok side

53

= 84 = 85 = 86

= 67 = 69 = 99

= 98 = 89 = 99

= 72 = 89 = 78

= 50 = 54 = 61 = 63

= 35 = 63 = 40 = 73

= 62 = 40 = 61 = 68

= 53 = 77 = 43 = 99


Repeter tallkameratene til tallene 11–18. Arbeid med tierovergang over 20, men relater det alltid til tallkameratene til tallene 11–18. For eksempel: 5 + 9 = 9 + 7 =25 + 9 = 39 + 7 =

Samtal om elevenes strategier. Elevene tenker på forskjellige måter, og det hjelper elevene å høre om de forskjellige måtene. Elevene kan få tips om lure måter å tenke på, og de blir trygge på at det er lov å tenke på forskjellige måter bare svaret blir riktig. 9-tallet er lett for mange elever. De legger til 10 og trekker fra 1.

Eksempler på gode strategier:

Like-tall-strategi:8 + 7 =7 + 7 = 14 8 + 7 = 14 + 1 = 158 + 8 = 16 8 + 7 = 16 – 1 = 15

Fylle tieren:8 + 7 =8 + 2 + 5 = 157 + 3 + 5 = 15

Automatisering:8 + 7 =15 direkte, og det er målet.

Addere med tierovergang

Dyrebutikken har 48 fisker.

De får 6 til.

Hvor mange har de nå?

Svar: ______

8 + 2 = __ 18 + 2 = __ __ = 8 + 6 __ = 28 + 6

8 + 3 = __ 38 + 3 = __ __ = 8 + 7 __ = 48 + 7

8 + 4 = __ 58 + 4 = __ __ = 8 + 8 __ = 78 + 8

8 + 5 = __ 88 + 5 = __ __ = 8 + 9 __ = 68 + 9

7 + 3 = __ 17 + 3 = __ __ = 7 + 6 __ = 37 + 6

7 + 4 = __ 77 + 4 = __ __ = 7 + 8 __ = 87 + 8

7 + 5 = __ 47 + 5 = __ __ = 7 + 9 __ = 57 + 9

28 + 8 = __ 59 + 4 = __ 27 + 3 = __

28 + 5 = __ 69 + 7 = __ 27 + 5 = __

38 + 3 = __ 79 + 5 = __ 37 + 6 = __

48 + 8 = __ 89 + 6 = __ 47 + 4 = __91

JEG VET AT 8 + 6 = 14,

DA ER DET LETT!

SER DU HVORDAN OPPGAVENE

ER NESTEN L1KE?

MÅL: Lære tierovergang.

91

81

Gru

nnbok side

54

10 20 14 34

11 41 15 55

12 62 16 86

13 93 17 77

10 20 13 43

11 81 15 95

12 52 16 66

36 63 30

33 76 32

41 84 43

56 95 51


• tierovergang

Eksempler på lite funksjonelle strategier:

Telle : 8 + 7 =7 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 = 158 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 = 15


Legg merke til at mange av oppgavene nesten er like og at andre addend alltid er ensifret. I de to siste kolonnene i de øverste oppgavene står likhetstegnet først. Det er viktig at elevene lærer at likhetstegnet betyr at verdien på hver side er lik.

Diskuter slik katta oppfordrer til, hvordan oppgavene nederst er like. Når elevene ser at oppgavene i første kolonne har 8 på enerplassen, i andre kolonne har 9 på enerplassen og i siste kolonne har 7 på enerplassen, blir oppgavene så mye lettere. Det er viktig å hjelpe elevene til å se systemet i matematikken! La elevene sammenlikne svarene med hverandre og/eller bruke lommeregner for å sjekke svarene.


Be elevene finne forskjellige måter de kan skrive opp og regne ut et regnestykke, for eksempel 14 + 38. Elevene vil finne mange forskjellige måter relatert til strategiene. Elevene skriver de forskjellige måtene på et ark eller på tavla og forklarer hvordan de tenker. Diskuter om en oppstillingsmåte er bedre enn de andre. Læreren behøver ikke å stimulere til en spesiell oppstillingsmåte eller algoritme. Elevene kan selv velge hvordan de vil skrive, bare de finner en oppstilling som de skjønner og som gir riktig svar.


Samtal om regnemåtene elevene i boka har valgt. Hvordan tenker elevene? Har noen av dere valgt regnemåtene som står i boka?

Eleven skriver sin måte, før de samarbeider om resten av oppgavene på siden.

Oppgavene nederst på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli

enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

92

45 kr + 26 kr

4 5 + 5 + 2 1 = 7 1

4 5 + 2 6 = 4 0 + 5 + 2 0 + 6 = 6 0 + 1 1 = 7 1

4 5+ 2 6= 7 1

1

9

SKR1V PÅ D1N MÅTE.63 + 28 56 + 26 44 + 38

34 + 37 62 + 19 37 + 16

49 + 16 53 + 27 55 + 37

58 + 29 47 + 48 39 + 12

Jeg skriver:

Hvordan skriver du?

Jonas skriver:

Julie skriver: Amal skriver:


92

82

Gru

nnbok side

Notater:

= 91 = 82 = 82 = 71 = 81 = 53 = 65 = 80 = 92 = 87 = 95 = 51


Repeter tallkameratene til tallene 11–19. Arbeid med tierovergang over 20, men relater det alltid til tallkameratene til tallene 11–19. For eksempel:12 - 5 = 15 - 8 =32 - 5 = 45 - 8 =

Samtal om elevenes strategier. Elevene tenker på forskjellige måter, og det hjelper alle elevene å høre om de forskjellige måtene. Elevene kan få tips om lure måter å tenke på, og de blir trygge på at det er lov å tenke på forskjellige måter bare svaret blir riktig. 9-tallet er lett for mange elever. De trekker fra 10 og legger til 1.


Legg merke til at mange av oppgavene er nesten like. Oppgavene står i tre kolonner som på side 92. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene kan skrives i ruteboka, slik at elevene kan vise hvordan de regner.

Flere aktiviteter:

• Øve addisjon og subtraksjon med Kopiark 10.

• Nå kan det passe å arbeide med sidene 153–155 i Abamiks: Tell med fingerledd, mayaenes tall og romertall.

Subtrahere med veksling

11 - 2 = ___ 15 - 9 = ___ 13 - 8 = ___

31 - 2 = ___ 65 - 9 = ___ 43 - 8 = ___

14 - 6 = ___ 16 - 7 = ___ 18 - 9 = ___

54 - 6 = ___ 26 - 7 = ___ 98 - 9 = ___

13 - 5 = ___ 12 - 4 = ___ 14 - 7 = ___

93 - 5 = ___ 82 - 4 = ___ 34 - 7 = ___

23 - 8 = ___ 52 - 4 = ___ 21 - 3 = ___

43 - 5 = ___ 62 - 7 = ___ 31 - 5 = ___

33 - 7 = ___ 72 - 5 = ___ 81 - 9 = ___

93 - 6 = ___ 82 - 6 = ___ 41 - 8 = ___93

52 - 5JEG TAR FØRST BORT 2 OG FÅR 50. SÅTAR JEG BORT 3 T1L.

JEG TENKER 12 – 5 = 7.

DA BL1R DET 47.

MÅL: Lære veksling.

93

Notater:

83

Gru

nnbok side

9 6 5

29 56 35

8 9 9

48 19 89

8 8 7

88 78 27

15 48 18

38 55 26

26 67 72

87 76 33


• veksling


Tallområdet mellom 100 og 110 er det viktig å øve grundig på. Disse tallene er vanskelige både å skrive med sifre og å lese. Vi må arbeide med konkretiseringsmateriell for å forstå posisjonene. Det er ingen tier i for eksempel 103, det står en null på tiernes plass.

Bruk posisjonsplater. Posisjonsplater er store ark hvor elevene legger konkretiseringsmateriell på riktig sted.

Læreren skriver og/eller sier et tall. Elevene legger på penger, klosser e.l. på posisjonsplaten. Omvendt kan læreren legge på posisjonsplaten og elevene si og/eller skrive tallet. Elevene kan arbeide slik to og to. Bruk Kopiark 6.

Tell fra 100 til 110. Samtal om at det blir som å telle fra 0 til 10. Tell også baklengs.

Tell fra 100 til 200, også baklengs. Tell også med 2 og 5 om gangen.

Øv:Hvilket tall kommer før/etter et gitt tall?Hva er en flere/færre enn et gitt tall?Læreren sier et tall, elevene skriver med siffer.Læreren skriver et tall med siffer, elevene sier tallet.

Læreren skriver flere tall på tavla, elevene skriver tallene i riktig rekkefølge.Hva er to/tre/fire flere/færre enn et gitt tall?


Legg merke til at det ikke er tierovergang eller veksling i oppgavene, bortsett fra siste raden som blir 110.

Oppgavene står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er

Addere og subtrahere over 100

Hamid får fem frimerker til.

Hvor mange har han nå?

Svar: _____________________

104 + 5 = ____ 101 + 8 = ____ 105 + 1 = ____

102 + 3 = ____ 103 + 5 = ____ 104 + 3 = ____

105 + 2 = ____ 102 + 1 = ____ 101 + 8 = ____

Olle har 109 frimerker.

Han sender åtte frimerker til Hamid.

Hvor mange har Olle igjen da?

Svar: _____________________

106 - 3 = ____ 108 - 4 = ____ 102 - 1 = ____

103 - 2 = ____ 105 - 2 = ____ 109 - 4 = ____

110 - 5 = ____ 110 - 6 = ____ 110 - 3 = ____

108 + 2 = ____ 101 + 9 = ____ 106 + 4 = ____

94

JEG HAR 102FR1MERKER.

HAM1D

MÅL: Lære å addere og subtrahere tallene fra 100 til 110.

94

84

Gru

nnbok side

107 frimerker

109 109 106

105 108 107

107 103 109

101 frimerker

103 104 101

101 103 105

105 104 107

110 110 110

tusenere hundrere tiere enere

uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.


Øv:Kan du 5 + 2, kan du også 25 + 2 og 125 + 2.

Kan du 8 – 3, kan du også 48 – 3 og 128 – 3.


Legg merke til at det ikke er tierovergang eller veksling i oppgavene og at tallene er under 200. Katta med ruteboksymbolet viser elevene at de skal skrive i rute boka.

Ane har 110 frimerker.

Hun sender åtte til Maria.

Hvor mange har Ane igjen?

Svar: ________

3 + 5 1 + 4 6 + 2

13 + 5 21 + 4 36 + 2

113 + 5 121 + 4 136 + 2

7 + 1 2 + 2 4 + 3

147 + 1 132 + 2 124 + 3

4 - 2 5 - 4 8 - 7 9 - 5

134 - 2 125 - 4 148 - 7 139 - 5

95

10

SJEKK SVARENE MED LOMME-REGNEREN.

Notater:

85

102 frimerker

= 8 = 5 = 8

= 18 = 25 = 38

= 118 = 125 = 138

= 8 = 4 = 7

= 148 = 134 = 127

= 2 = 1 = 1 = 4

= 132 = 121 = 141 = 134

MÅL: Lære addisjon og subtraksjon over 100.

95

Gru

nnbok side


La elevene skrive tallene på tallinjene før de gjør oppgavene. Legg merke til at tallene ikke er høyere enn 200. Første kolonne med oppgaver på øverste del har ikke tierovergang bortsett fra siste oppgave.

Oppgavene står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt

kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

I regneringen samtaler vi om elevenes strategier når de regner slike oppgaver. Skriv regnemåtene på store ark eller på tavla og sammenlikn måtene. Hvilken måte er best?

Den måten som jeg får til, er best for meg!

151 + 6 = ____ 154 + 6 = ____ 156 + 8 = ____

163 + 4 = ____ 166 + 5 = ____ 168 + 5 = ____

175 + 4 = ____ 179 + 1 = ____ 177 + 8 = ____

182 + 7 = ____ 183 + 8 = ____ 187 + 3 = ____

195 + 5 = ____ 192 + 8 = ____ 193 + 7 = ____

158 - 4 = ____ 160 - 7 = ____ 156 - 7 = ____

168 - 6 = ____ 170 - 9 = ____ 162 - 3 = ____

178 - 5 = ____ 180 - 8 = ____ 178 - 9 = ____

187 - 6 = ____ 190 - 6 = ____ 183 - 5 = ____

197 - 7 = ____ 200 - 5 = ____ 194 - 7 = ____

96

175 180 185 190 195 200

150 155 160 165 170 175

151

MÅL: Lære addisjon med tierovergang og subtraksjon med veksling.

96

86

Gru

nnbok side

Notater:

156 162 167 173

157 160 164

167 171 173

179 180 185

189 191 190

200 200 200

177 181 188 193 196

154 153 149

162 161 159

173 172 169

181 184 178

190 195 187


Oppgavene på den øverste delen av siden står i tre kolonner, elevene kan samarbeide i grupper på tre, som på side 96.

Oppgavene nederst på siden har mange løsninger. Sammenlikn løsningene elevene har. Legg merke til at elevene må bruke et tall over 1 000 i den andre oppgaven i andre kolonne.

Flere aktiviteter:

• Spill Flasketuten peker på i grupper. Den første eleven flasketuten peker på sier et helt hundrertall mellom 100 og 1 000, for eksempel 600. Den andre eleven flasketuten peker på sier pluss eller minus, for eksempel minus. Den tredje eleven fullfører regnestykket ved å si et tall til, for eksempel 300. Den fjerde eleven flasketuten peker på sier hele regnestykket og svaret: 600 – 300 = 300.

Addere og subtrahere til 1 000

100 + 100 = ____ 200 + 300 = ____ 300 - 100 = ____

100 + 300 = ____ 300 + 400 = ____ 500 - 200 = ____

200 + 500 = ____ 600 + 300 = ____ 600 - 300 = ____

300 + 70 = ____ 20 + 800 = ____ 700 - 10 = ____

10 + 500 = ____ 300 + 90 = ____ 500 - 20 = ____

200 + 9 = ____ 6 + 300 = ____ 600 - 3 = ____

500 = __ + __ 1 000 = __ + __

500 = __ - __ 1 000 = __ - __

500 = __ + __ + __ 1 000 = __ + __ + __

500 = __ + __ + __ + __ 1 000 = __ + __ + __+ __

97

HV1LKE TALL KANPASSE HER?

Notater:

87

200 500 200

400 700 300

700 900 300

370 820 690

510 390 480

209 306 597

MÅL: Lære addisjon og subtraksjon med hele hundrere.

97

Gru

nnbok side


La elevene arbeide med konkretiseringsmateriell, for eksempel penger. Læreren skriver addisjonsoppgaver på tavla, og elevene finner fram penger og finner svaret. Samtal om strategier og strukturer: 5 + 3 = 8 45 + 3 = 48345 + 3 = 348

32 + 30 = 62432 + 30 = 462


Oppgavene nederst på siden er delt inn i tre rader etter vanskegrad. Første rad adderer med hele hundrere, andre rad med ensifrete tall og siste rad med hele tiere. Legg merke til at det ikke er tierovergang i oppgavene.

Nora har Hun får Da har hun

98

500 + 38 = ____ 300 + 84 = ____ 400 + 93 = ____

203 + 3 = ____ 317 + 2 = ____ 364 + 5 = ____

236 + 40 = ____ 327 + 70 = ____ 454 + 30 = ____

____ + ____ = ____

____ + ____ = ____

____ + ____ = ____

100 kr

25 kr

40 kr

MÅL: Lære addisjon til 500.

98

88

Gru

nnbok side

200 100 300

800 25 825

400 40 440

538 384 493

206 319 369

276 397 484

Notater:


La elevene arbeide med konkretiseringsmateriell, for eksempel penger. Læreren skriver subtraksjonsoppgaver på tavla, og elevene finner fram penger og finner svaret. Samtal om strategier og strukturer: 5 – 3 = 2 45 – 3 = 42345 – 3 = 342

62 – 30 = 32462 – 30 = 432


Oppgavene nederst på siden er delt inn i tre kolonner etter vanskegrad. Første rad subtraherer tosifrete tall fra

hele hundrere, andre rad subtraherer med ensifrete tall og siste rad med hele tiere.

Flere aktiviteter:

• Elevene leker at de er lærere og lager små tester med oppgaver fra det de har jobbet med i kapitlet. Testene skal ha fasit. De kan bla i boka når de lager oppgavene. På den måten repeterer de stoffet. To og to elever bytter tester og løser hverandres oppgaver. Etterpå retter de og gir hverandre tilbakemelding.

99

400 - 20 = ____ 500 - 24 = ____ 200 - 34 = ____

269 - 7 = ____ 378 - 5 = ____ 466 - 4 = ____

493 - 80 = ____ 287 - 50 = ____ 378 - 20 = ____

____ - ____ = ____

____ - ____ = ____

____ - ____ = ____

____ - ____ = ____

100 kr

50 kr

35 kr

62 kr

Nora har Hun kjøper for Da har hun

Pris: 1 kr

Notater:

89

300 100 200

400 50 350

500 35 465

500 62 438

380 476 166

262 373 462

413 237 358

MÅL: Lære subtraksjon til 500.

99

Gru

nnbok side


Oppgavene nederst på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i første kolonne i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på en av oppgavene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Flere aktiviteter:

• Lag regnefortellingskort. Læreren klipper ut passe store kort i papp. Eleven skriver en regnefortelling, for eksempel:


Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hver andres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner oppgaven i ruteboka og går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig.

Oppgaveboka:


Hva koster en bukse og en genser?

Svar: _____ kr

Hva koster to bukser?

Svar: _____ kr

Buksa mangler en knapp

og blir satt ned 50 kr.

Hva koster buksa nå?

Svar: _____ kr

340 + 150 = ____ 910 - 110 = ____ 350 - 70 = ____

260 + 270 = ____ 460 - 120 = ____ 870 + 60 = ____

780 + 120 = ____ 430 - 150 = ____ 420 - 50 = ____

290 + 130 = ____ 970 - 190 = ____ 390 + 50 = ____

320 + 90 = ____ 700 - 220 = ____ 610 - 40 = ____

100 OPPGAVEBOKA SIDENE 34–47

420 kr

170 kr

MÅL: Lære addisjon og subtraksjon til 1 000.

100

90

Gru

nnbok side

590

840

370

490 800 280

530 340 930

900 280 370

420 780 440

410 480 570

KORT 3

Det er salg i sportsbutikken.

Svømmeføttene er satt ned

fra 260 kr til 190 kr. Hvor mye

er svømmeføttene satt ned?

KORT 1: 299 kr

KORT 2: Halv pris

KORT 3: 70 kr


Elevene testes i addisjon med tierovergang og subtraksjon med veksling. Katta med ruteboksymbolet viser elevene at de skal skrive i ruteboka, slik at de viser regnemåtene de har valgt.

Etter testen tenker elevene over hvordan de skal arbeide videre. Elev og lærer avgjør i fellesskap hva elevene velger. Hvis eleven er enig med katta i at arbeidet med kapitlet ikke var så lett, velges Rød linje. Synes eleven som musa at det gikk greit, velges Gul linje og synes eleven som hunden at arbeidet var lett, velges Blå linje. Elevene kan gjøre alle sider, noen sider

eller deler av noen av sidene på linjene, alt etter hva elevene behersker.


101

Test deg selv 3

Nora har 500 kr.

Hun kjøper CD-en.

Hvor mye har hun igjen?

Svar: _____ kr

Hun kjøper isen også.

Hvor mye har hun igjen da?

Svar: _____ kr

26 + 13 45 + 21 14 + 83

67 + 25 34 + 17 56 + 19

63 + 29 47 + 16 53 + 47

35 + 66 23 + 69 55 + 38

9 + 5 =7 + 6 =

24 + 8 =55 + 7 =

101 + 7 =233 + 4 =856 + 5 =483 + 9 =

11 - 3 =13 - 8 =25 - 9 =64 - 8 =

154 - 6 =120 - 8 =776 - 4 =900 - 9 =

11

160 kr

16 kr





GRE1T.


101

91

Gru

nnbok side

Digitale ressurser:

• Lokus123 – øv mer på addisjon og subtraksjon

• Lokus123 – Matemagisk, spillet Tallknuseren


Differensiering:




340

324

= 39 = 66 = 97

= 92 = 51 = 75

= 92 = 63 = 100

= 101 = 92 = 93

14 13 32 62 108 237 861 492 8 5 16 56 148 112 772 891

Rød linje


Gul linje


Blå linje


Differensiering





102 –

121

92

Gru

nnbok sideNotater:

RØD LINJE

102

3

Reg

nemåter

Det koster Kaja betaler Hun får tilbake

____ kr

____ kr

____ kr

____ kr

____ kr

____ kr

____ kr

____ kr

____ kr

____ kr

40 kr

50 kr

50 kr

100 kr

100 kr

25 kr

12 kr

35 kr

44 kr

43 kr43 kr

11 kr

10 kr

12 kr

16 kr

5 + 5 = __ 5 + 6 = __ 11 - 6 = __ 11 - 5 = __

6 + 6 = __ 6 + 7 = __ 13 - 7 = __ 13 - 6 = __

9 + 9 = __ 7 + 8 = __ 12 - 6 = __ 15 - 9 = __

7 + 7 = __ 8 + 9 = __ 11 - 9 = __ 17 - 9 = __

8 + 8 = __ 9 + 8 = __ 13 - 4 = __ 16 - 8 = __

Amal har 9 og Kaja 8 poeng.

Hvor mange poeng har de til sammen?

Svar: _____

Hva viser terningene til sammen?

Svar: _____

Svar: _____

Kast med tre terninger.

Hva viser terningene til sammen?

103

3

Reg

nemåter

12

102 –

105

93

Gru

nnbok side

9 + 6 = __ 4 + 9 = __

19 + 6 = __ 34 + 9 = __

49 + 6 = __ 84 + 9 = __

104

3

Reg

nemåter

9 + 1 = __ 19 + 1 = __ 9 + 5 = __ 19 + 5 = __

9 + 2 = __ 19 + 2 = __ 9 + 8 = __ 19 + 8 = __

9 + 4 = __ 19 + 4 = __ 9 + 7 = __ 19 + 7 = __

9 + 9 = __ 19 + 9 = __ 9 + 6 = __ 19 + 6 = __

JEG FYLLER PÅ T1L 10, OG SÅ LEGGERJEG T1L RESTEN.

JEG BARE VET SVARET.

9 + 3 = __ 9 + 8 = __ 9 + 5 = __ 69 + 6 = __

19 + 3 = __ 19 + 8 = __ 49 + 5 = __ 49 + 7 = __

29 + 3 = __ 79 + 8 = __ 89 + 5 = __ 59 + 4 = __

8 + 2 = __ 8 + 6 = __ 18 + 4 = __ 28 + 3 = __

8 + 3 = __ 8 + 7 = __ 38 + 5 = __ 88 + 8 = __

8 + 4 = __ 8 + 8 = __ 58 + 6 = __ 68 + 9 = __

8 + 5 = __ 8 + 9 = __ 48 + 7 = __ 78 + 6 = __

7 + 3 = __ 7 + 8 = __ 27 + 5 = __ 37 + 7 = __

7 + 4 = __ 7 + 9 = __ 47 + 6 = __ 77 + 8 = __

7 + 5 = __ 5 + 6 = __ 67 + 4 = __ 57 + 9 = __

7 + 6 = __ 6 + 6 = __ 86 + 6 = __ 35 + 6 = __

15 - 5 = __ 15 - 8 = __ 25 - 5 = __ 45 - 6 = __

15 - 6 = __ 15 - 9 = __ 55 - 8 = __ 95 -10 = __

15 - 7 = __ 15 -10 = __ 85 - 7 = __ 75 - 9 = __

105

3

Reg

nemåter

36 4

22 28

47 3

60 40

86 14

10 11 5 6

12 13 6 7

18 15 6 6

14 17 2 8

16 17 9 8

17 poeng

15

12

15 13

25 43

55 93

10 20 14 24

11 21 17 27

13 23 16 26

18 28 15 25

12 17 14 75

22 27 54 56

32 87 94 63

10 14 22 31

11 15 43 96

12 16 64 77

13 17 55 84

10 15 32 44

11 16 53 85

12 11 71 66

13 12 92 41

10 7 20 39

9 6 47 85

8 5 78 66

106 –

107

94

Gru

nnbok side

103 + 3 = ___ 110 - 8 = ___ 112 + 4 = ___ 129 - 8 = ___

107 + 2 = ___ 106 - 4 = ___ 121 + 5 = ___ 133 - 2 = ___

163 + 5 = ___ 177 - 3 = ___ 136 + 3 = ___ 138 - 5 = ___

155 + 4 = ___ 169 - 6 = ___ 142 + 5 = ___ 145 - 4 = ___

198 + 1 = ___ 180 - 7 = ___ 146 + 3 = ___ 149 - 6 = ___

130 + 60 = ___ 150 + 20 = ___ 180 - 30 = ___ 170 - 60 = ___

110 + 50 = ___ 140 + 40 = ___ 150 - 20 = ___ 190 - 90 = ___

140 = ___ + ___ + ___

350 = ___ + ___ + ___

450 = ___ + ___ + ___

270 = ___ + ___ + ___

106

3

Reg

nemåter

103124

137

+2 +2 -2 -2

168

To flere enn

112125

169150

To færre enn

HV1LKE TALLPASSER?

Hva koster det til sammen?

107

3

Reg

nemåter

Svar: ______ kr Svar: ______ kr

Svar: ______ kr Svar: ______ kr

Svar: ______ kr Svar: ______ kr

310 kr

70 kr

50 kr

260 kr

470 kr

120 kr

180 kr

180 kr

120 kr

530 kr

530 kr

310 kr

Notater:

105 139 110 167 126 170 123 148

106 102 116 121

109 102 126 131

168 174 139 133

159 163 147 141

199 173 149 143

190 170 150 110

160 180 130 100

650 360

600 590

440 490

GUL LINJE

16 + 5 = ____ 42 + 9 = ____ 64 - 8 = ____

25 + 9 = ____ 83 + 8 = ____ 38 - 7 = ____

8 + 36 = ____ 94 - 1 = ____ 89 - 6 = ____

7 + 77 = ____ 52 - 2 = ____ 95 - 9 = ____

14 + 23 = ____ 47 + 22 = ____ 25 - 14 = ____

38 + 11 = ____ 53 + 36 = ____ 88 - 78 = ____

66 + 22 = ____ 89 - 73 = ____ 46 - 25 = ____

35 + 43 = ____ 68 - 57 = ____ 57 - 33 = ____

26 + 28 83 + 15 25 + 56

45 + 39 47 + 35 37 + 55

18 + 57 38 + 24 48 + 19

33 + 49 44 + 29 17 + 36

67 + 27 59 + 23 46 + 46

108

3

Reg

nemåter

13

300 + 7 = ___ 450 - 4 = ___ 711 + 16 = ___ 216 - 10 = ___

461 + 7 = ___ 830 - 7 = ___ 328 + 11 = ___ 586 - 30 = ___

731 + 5 = ___ 630 - 4 = ___ 972 + 15 = ___ 943 - 20 = ___

488 + 1 = ___ 480 - 4 = ___ 461 + 16 = ___ 860 - 50 = ___

3 + 5 = ___ 6 + 3 = ___ 5 + 6 = ___

13 + 5 = ___ 36 + 3 = ___ 45 + 6 = ___

113 + 5 = ___ 136 + 3 = ___ 145 + 6 = ___

17 + 4 = ___ 29 + 8 = ___ 53 + 8 = ___

217 + 4 = ___ 229 + 8 = ___ 253 + 8 = ___

16 - 8 = ___ 14 - 9 = ___ 34 - 6 = ___

316 - 8 = ___ 314 - 9 = ___ 334 - 6 = ___

109

3

Reg

nemåter

104 106

115

326

433

+ 2

159

162

379

688

+ 2

To flere enn

105 103

116

420

832

- 2

151

168

574

981

- 2

To færre enn

108 –

111

95

Gru

nnbok side

Hvis du legger til 25, får du 78.

Tallet er ______.

Hvis du trekker fra 47, får du 52.

Tallet er ______.

Tallet har de samme sifrene som 521

og er et partall under 500.

Tallet er ______.


Tallet er ______.


Tallet er ______.


Tallet er ______.

Tallet har de samme sifrene som 896

og er et oddetall over 800.

Tallet er ______.

110

3

Reg

nemåter

HV1LKET TALLTENKER JEG

PÅ?

Prinsesse Svarthår har 17 maur.

Hun får 4 til.

Hvor mange har hun nå?

Svar: ____________

Hun kjøper 14 edderkopper.

Hvor mange dyr har hun nå?

Svar: ____________

Hun betaler med en femtilapp.

Hvor mye får hun igjen?

Svar: ______ kr

Hun får 25 marihøner av Prinsesse Gullhår

og 38 av Prinsesse Sølvhår.

Hvor mange får hun til sammen?

Svar: ____________

Har hun over eller under 100 dyr nå?

Svar: ____________

111

3

Reg

nemåter

2 kr

21 51 56

34 91 31

44 93 83

84 50 86

37 69 11

49 89 10

88 16 21

78 11 24

= 54 = 98 = 81

= 84 = 82 = 92

= 75 = 62 = 67

= 82 = 73 = 53

= 94 = 82 = 92

307 446 727 206

468 823 339 556

736 626 987 923

489 476 477 810

161 149 117 164 114 166 328 381 418 572 435 690 830 979

8 9 11

18 39 51

118 139 151

21 37 61

221 237 261

8 5 28

308 305 328

53

99

152

193

43

88

869

21 maur

35 dyr

22

63 marihøner

Under

112 –

113

96

Gru

nnbok side

112

3

Reg

nemåter +

+

-

-

-+

180

250

500

1000

181 998 1

1 598

63

2

1060

3080

209070

5010

4070

8060

509020

4

26

32 1

9

6

748

9 345

100

32 1

96

748

190

Trond og Sissel skyter med pil og bue.

Trond skyter 90 m.

Sissel skyter 120 m.

De skyter ______ m til sammen.

Hvor mye lengre skyter Sissel enn Trond?

Svar: ______ m

Ane og Amal sparer til trampoline.

Ane har spart 420 kr.

Amal har spart 350 kr.

De har spart ______ kr til sammen.

Hvor mye mangler de til en trampoline?

Svar: ______ kr

De får 100 kr av bestefar.

Hvor mye mangler de nå?

Svar: ______ kr

430 + 370 = ____ 55 + 75 = ____ 190 - 120 = ____

430 - 370 = ____ 355 + 175 = ____ 875 + 75 = ____

910 - 810 = ____ 670 - 80 = ____ 530 + 280 = ____

420 + 75 = ____ 215 - 110 = ____ 999 - 990 = ____113

3

Reg

nemåter

EN TRAMPOL1NEKOSTER 1 500 kr.

Notater:

210

30

770

730

630

800 130 70

60 530 950

100 590 810

495 105 9

188

185

184

189 183186

182

9894

92

96 93

91

97

189188

184

182186 183

181

187

251 255259

258

252254

256

253

510

570

550

590520

580

560540

970920 940

980

910

950

930

990

BLÅ LINJE

33 + 2 + ___ = 39 82 + 12 + ___ = 100

71 + 3 + ___ = 78 96 - 24 + ___ = 79

66 - 4 + ___ = 67 74 - 13 + ___ = 68

95 + 4 - ___ = 92 62 + 16 - ___ = 71

54 + 3 - ___ = 51 59 - 19 + ___ = 60

Subtraher.

114

3

Reg

nemåter

14 5 9

3

9

5

3

2

23 8 15

6 5

17 8 25

47

13

30

9

35 18

17 26

LAG D1NE EGNE KVADRATER.Adder.

44 - 18 = ___ 60 - 23 = ___ 33 - 27 = ___

56 - 17 = ___ 56 - 27 = ___ 56 - 38 = ___

78 - ___ = 19 72 - ___ = 47 45 - ___ = 6

64 - ___ = 39 47 - ___ = 18 86 - ___ = 29

___ - 27 = 57 ___ - 26 = 46 ___ - 69 = 24

Modellbilen har 107 deler.

Flyet har 7 flere.

Modelltoget har 45 deler.

Båten har 16 færre.

Hvor mange deler har

flyet _______båten _______

Hvor mange deler har alle byggesettene til sammen?

Svar: ______________________

115

3

Reg

nemåter

114 –

117

97

Gru

nnbok side


125 + ___ = 140 135 + ___ = 151 178 = ___ + ___

127 + ___ = 134 139 + ___ = 153 199 = ___ + ___

129 + ___ = 135 143 + ___ = 161 147 = ___ + ___

136 + ___ = 144 149 + ___ = 162 161 = ___ + ___

138 + ___ = 146 144 + ___ = 160 126 = ___ + ___

200 - ___ = 189 151 - ___ = 135 188 = ___ + ___

184 - ___ = 175 163 - ___ = 146 196 = ___ + ___

192 - ___ = 184 137 - ___ = 118 172 = ___ + ___

175 - ___ = 167 128 - ___ = 99 168 = ___ + ___

166 - ___ = 157 145 - ___ = 127 152 = ___ + ___

116

3

Reg

nemåter

130 10 180+ + = 128 200+ + =

200 30 129- - = 173 134- - =

Hvilket tall står bokstaven i stedet for?

110 + a = 119 114 + x = 123

121 + b = 136 128 + y = 142

134 + c = 148 136 + z = 163

140 + d = 150 173 + q = 200

Mats har 124 klosser.

Han får 15 klosser av Ane.

Da har Ane 5 klosser mer enn Mats.

Hvor mange klosser hadde Ane først?

Svar: _______

110 + 24 + 37 = ___ 178 + 18 - 25 = ___

123 - 7 + 45 = ___ 104 + 37 + 39 = ___

139 + 8 - 21 = ___ 118 - 9 - 15 = ___

174 + 16 - 38 = ___ 145 - 18 + 27 = ___

163 - 15 - 18 = ___ 109 + 55 - 16 = ___

117

3

Reg

nemåter

x = ___

y = ___

z = ___

q = ___

a = ___

b = ___

c = ___

d = ___

4 6

4 7

5 7

7 7

6 20

6 1

17 3 14

53

22 43

17 52 44 96

26 37 6

39 29 18

59 25 39

25 29 57

84 72 93

114 deler

29 deler

107 + 114 + 45 + 29 = 295

40

41

15 16

7 14

6 18

8 13

8 16

11 16

9 17

8 19

8 29

9 18

9 9

15 14

14 27

10 27

159 klosser

171 171

161 180

126 94

152 154

130 148

118 –

121

98

Gru

nnbok side

488 - 97 = ___ 456 - 37 = ___ 386 - 295 = ___

500 - 49 = ___ 828 - 45 = ___ 479 - 187 = ___

500 - 87 = ___ 663 - 88 = ___ 407 - 175 = ___

Hvilket tall mangler?

118

3

Reg

nemåter

102 - = 99 101 - = 97 304 - = 298

103 - = 95 102 - = 92 104 - = 96

302 - = 297 401 - = 395 403 - = 394

221 218

342

461

500

- 3

271

389

492

496

- 13

262 219

361

712

499

- 43

211

301

402

831

- 93

Jonas har 500 kr.

Hvilken treningsdress og hvilke sko

kan han kjøpe?

Svar: ____________________


Svar: ______ kr

Har Jonas nok til sokkene også?

Svar: ______

Mats valgte den dyreste dressen og de billigste skoene.

Hvor mye mer enn Jonas må Mats betale?

Svar: ______ kr

119

3

Reg

nemåter

Treningsdresser: 358 kr og 259 kr

Sko: 219 kr og 329 kr

Sokker: 29 kr

329 kr

358 kr

Regn ut og løs rebusen.

1 455 + ___ = 471

2 940 - ___ = 917

3 500 - ___ = 478

4 336 - ___ = 319

5 206 - ___ = 191

6 643 + ___ = 661

7 758 + ___ = 784

8 283 + ___ = 311

9 619 - ___ = 603

120

3

Reg

nemåter

10 316 + ___ = 335

11 1 000 - ___ = 971

12 873 + ___ = 893

13 417 - ___ = 390

14 900 - ___ = 875

15 567 + ___ = 588

16 318 - ___ = 294

17 940 + ___ = 954

14 = E

15 = D

16 = N

17 = R

18 = E

19 = A

20 = T

21 = R

22 = E

23 = Å

24 = I

25 = E

26 = T

27 = F

28 = S

29 = R

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

13 14 15 16 17

121

3

Reg

nemåter

Hvor mange lengder må de

svømme for å svømme 1 000 meter?

Svar: ____________

Hvor mange lengder er 1 000 m

hvis lengden på bassenget er

25 m ____________

50 m ____________

Hvor langt har du svømt?

Svar: ______ m

1 lengde ______ m

2 lengder ______ m

3 lengder ______ m

4 lengder ______ m

5 lengder ______ m

6 lengder ______ m

7 lengder ______ m

8 lengder ______ m

9 lengder ______ m

10 lengder ______ m

Hvor mange meter er

12,5 m

258 118 339 376 318 208 358 479 669 309 497 483 456 738

391 419 91

451 783 292

413 515 232

3 4 6

8 10 8

5 6 9

259 + 219

478

Nei

99

16 19

23 29

22 20

17 27

15 25

18 21

26 24

28 14

16

N Å E R D E T S N A R T

F E R I E

12,5 25 37,5 50 62,5 75 87,5 100 112,5 125

80 lengder

40 lengder

20 lengder







99

4 GEOMETRI

Læringsmål:Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet. Snakk med elevene om målet for kapitlet før de begynner.

Her skal du lære• å lage modeller• omkrets





Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan• lage modeller av hus• beskrive geometriske figurer i modellene• kjenne igjen overflaten til en terning• hvor mange hjørner, kanter og sider en terning

har• kjenne igjen overflaten til et prisme• hvor mange hjørner, kanter og sider et prisme

har• beskrive forskjellen på en terning og et prisme• måle omkretsen til gjenstander• finne omkretsen til todimensjonale figurer

Elevene gjør i boka side 122 og 123:


Her skal gruppene bygge hus av esker, lage gardiner og møbler og beskrive de geometriske formene i det de lager. Elevene må ha et mangfold av esker for å kunne bygge, så læreren og elevene må i forkant samle mange forskjellige esker, både store og små.

På side 126 skal elevene tegne tak på husene. Læreren kan inspirere elevene til å lage forskjellige typer hus, kanskje hus som elevene har et forhold til, for eksempel skole, kirke, moské eller andre bygninger i nærmiljøet. Diskuter former og hvordan formene kan settes sammen for å bli bygninger. Lag en utstilling med husene.

4 GEOMETRI

122

Her skal du lære

• å lage modeller

• omkrets

MÅL: Bygge modeller.

122

100

Gru

nnbok side

Notater:

Samarbeid og lag hus av esker.

Hvilke geometriske former

er det i huset?

Svar: __________________

_____________________

_____________________

123

Lag gardiner og møbler til huset.

Jeg lager Jeg bruker Formen er

kommode fyrstikkesker prisme

seng

bord

gardiner

123

Notater:

101

Gru

nnbok side

Digitale ressurser:



• geometriske former


La elevene tegne utbrettsfigurene forstørret på ark. Elevene kan bruke Kopiark 11 slik at det blir lettere å tegne nøyaktig. Brett figurene og la elevene oppleve hvilke som kan brettes til en terning. La elevene brette ut og sammen igjen flere ganger. Finnes det flere utbrettsfigurer som kan bli en terning?


Pass på at alle elevene vet hva et hjørne og en kant er, før de arbeider i boka. La elevene ha en terning de kan se på tilgjengelig.

Terning

Sett x på tegningene som kan brettes til en terning.

124

TEGN OG PRØV.

ALLE S1DEFLATENE ER L1KE STORE.

Hvor mange sider, hjørner og kanter har terningen?

Svar: ______________________________

MÅL: Lære overflaten til en terning.

124

102

Gru

nnbok side

Notater:

✗

✗

✗

6 sider, 8 hjørner og 12 kanter.


Elevene må lage et prisme med Kopiark 12 for å klare oppgavene på denne siden. Når de har laget prismet, kan de telle sider, kanter og hjørner, og de kan finne forskjellen på et prisme og en terning.

I regneringen samtaler vi om forskjellen og likheten på et prisme og en terning. Vi diskuterer om terninger er prismer – og om prismer er terninger. Når elevene lager flere prismer med små og store sideflater, kan de bruke Kopiark 11.

Flere aktiviteter:

• Elevene arbeider i grupper. De får i oppgave å lage en terning og et prisme i forskjellig materiale. De må selv bruke fantasien og undersøke hva slags materiale som egner seg. De kan bruke plastilin, papir, saks og lim eller liknende. Når de har laget figurene ferdige, kan de tegne dem i ruteboka og skrive hva figuren heter ved siden av.

Prisme

Få et ark av læreren og lag et prisme.

Hvor mange sider, hjørner og kanter har prismet?

Svar: __________________________________

Hva er forskjellen på et prisme og en terning?

Svar: __________________________________

Er terninger prismer?

Svar: _________________________________

Lag flere prismer med store og små sideflater.

125

TO OG TO S1DEFLATER ER L1KE STORE. MÅL: Lære overflaten til et

prisme.

125

Notater:

103

Gru

nnbok side


• terning• prisme• side• kant• hjørne


Alle sidene trenger ikke være like i et prisme.

Ja


Samtal om tegningen av taket. Sammenlikn gjerne med et tak elevene har laget på et av husene sine. Da er det lettere for elevene å telle sider, kanter og hjørner. Bli enig med elevene om de vil telle med den siden av det trekantete prismet som er under, ned mot huset. Mange elever vil ikke synes det er naturlig å telle med den siden. På samme måte som de ikke vil tegne den siden av taket i den andre oppgaven.

Samtal om at tak kan ha forskjellig form. Se på tak dere vet om. Elevene kan ha i lekse å finne forskjellige taktyper. Samtal om formen på takene. La elevene lage tak med forskjellige former og sette dem på hus. Bygg en modell av en gate eller en by. Lag en utstilling med husene.

Hvor mange sider, kanter og hjørner har taket?

Svar: __________________________

Tegn sideflatene til taket.

Tegn forskjellige tak på husene.

126

TAKET ER ET TREKANTET PR1SME.

TAK

MÅL: Lære trekantet prisme.

126

104

Gru

nnbok side

Notater:



Les faktaruta sammen med elevene. Vis hvordan vi måler omkretsen til hodet til en elev. La elevene arbeide i par og måle på hverandre. Elevene måler omkretsen til andre ting og skriver resultatene i en tabell i ruteboka.

Flere aktiviteter:

• Elevene arbeider to og to med et målebånd. Elevene skal finne det treet i skolegården med størst omkrets. De måler trær og bestemmer seg for hvilket tre de tror har størst omkrets. Elevene tegner et enkelt kart over hvor treet de fant

står. Når elevene samles igjen, sammenlikner de omkretsene og undersøker hvilket par som fant treet med størst omkrets. Gruppa går samlet fra tre til tre og diskuterer og kontrollmåler. Tror de dette treet har større eller mindre omkrets enn det forrige vi målte? Får dere nøyaktig det samme målet nå som paret gjorde tidligere? Hvorfor ikke? Kan et tre ha forskjellige omkretser avhengig av hvor på treet de måler? Gruppa kan lage et søylediagram med omkretsen på trærne.

• Nå kan det passe å gjøre side 156 i Abamiks: Regn med kroppen.

Omkrets

Mål omkretsene.

Mine omkretser _________ omkretser

hode ___ cm ___ cm

midje ___ cm ___ cm

hals ___ cm ___ cm

håndledd ___ cm ___ cm

ankel ___ cm ___ cm

Mål omkretsen av andre ting.

Lag liste.

matboks cm

127

Når vi måler hvor langtdet er rundt noe, målervi omkretsen.

14

SAMMENL1KNOMKRETSENE.

SAMARBE1D MED EN ANNEN.

Omkrets

MÅL: Lære å måle omkrets.

127

Notater:

105

Gru

nnbok side


• omkrets• prisme


Elevene måler sidene og adderer for å finne omkretsen. Før elevene gjør de siste oppgavene på siden, kan de diskutere om de tror omkretsen blir dobbelt så lang når de dobler sidene. Deretter kan de doble sidene og måle for å finne ut hvor lang omkretsen blir. La elevene halvere sidene i en figur og se om omkretsen blir halvert. Bruk Kopiark 11.

Flere aktiviteter:

• Elevene arbeider parvis. Den ene tegner en figur, og den andre finner omkretsen til figuren. Elevene kan bruke Kopiark 11.

Oppgaveboka:

Oppgavebøkene er delt inn i Rød, Gul og Blå linje. Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende elementene i matematikken. Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i oppgaver

med samme vanskegrad som i fellesdelen. Blå linje er for elever som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen. Elevene kan i samarbeid med læreren velge sider i oppgaveboka som passer elevens nivå.

Omkretsen er ___ cm.

Er omkretsen dobbelt så lang?

Svar: __________________

Forklar hvorfor det blir slik.

Svar: __________________

128

Omkretsen er

___ cm


Omkretsen er

___ cm

Omkretsen er

___ cm

JEG MÅLER S1DENEOG ADDERER.


Tegn et rektangel med dobbelt så lange sider.

MÅL: Lære å finne omkrets på figurer.

128

106

Gru

nnbok side

Notater:

8 12 9

6

12

Ja

Alle sidene er dobbelt så lange.

2

22

21

34

2

4


Elevene testes i å kjenne igjen overflaten til en terning og et prisme, forskjellen på terninger og prismer, å kunne tegne et kvadrat og finne omkretsen til kvadratet.

Etter testen tenker elevene over hvordan de skal arbeide videre. Elev og lærer avgjør i fellesskap hva elevene velger. Hvis eleven er enig med katta i at arbeidet med kapitlet ikke var så lett, velges Rød linje. Synes eleven som musa at det gikk greit, velges Gul linje og synes eleven som hunden at arbeidet var lett, velges Blå linje. Elevene kan gjøre alle sider, noen sider eller deler av noen av sidene

på linjene, alt etter hva elevene behersker.


129

Test deg selv 4

Sett x på tegningene som kan brettes til en terning.

Farg tegningen som kan brettes til et prisme.

Hva er forskjellen på et prisme og en terning?

Svar: __________________

Tegn et kvadrat med sider som er 4 cm lange.






GRE1T.


129

107

Gru

nnbok side

Digitale ressurser:

• Lokus123 – øv mer på terning, prisme og omkrets


Differensiering:




Alle sidene trenger ikke være like i et prisme.

✗ ✗

16

Rød linje


Gul linje


Blå linje


Differensiering





130–

137

108

Gru

nnbok sideNotater:

130

4

Geom

etri

RØD LINJE

Mål omkretsen til figurene.

__ cm

__ cm __ cm

__ cm

__ cm __ cm

__ cm __ cm __ cm

Tegn kvadrater med omkretser på 4 cm, 8 cm og 12 cm.

Tegn et rektangel

med omkrets på 8 cm.

131

4

Geom

etri

BRUKL1NJAL.

Omkrets = 4 cm

Omkrets = 8 cm

Omkrets = 12 cm

130 –

133

109

Gru

nnbok side

GUL LINJE

Tegn et hus med figurene.

Figurer Hus

132

4

Geom

etri

Tegn en trekant med sider som er 4 cm lange.

Tegn en trekant med halvparten så lange sider.

Er omkretsen til den lille trekanten halvparten så lang?

Svar: __________________

Forklar hvorfor det blir slik.

Svar: ___________________________________________________

133

4

Geom

etriOmkretsen er __ cm.

Omkretsen er __ cm.

10 8 8

8 10 12

14 12 11

1

111

2

2

22

3

3

33

12

6

Ja

Hver side er

halvparten så lang.

134 –

137

110

Gru

nnbok side

BLÅ LINJE

Tegn figuren større på et ark.

Klipp den ut og lim den sammen.

Hvilken form har bunnen til prismet?

Svar: _______________________________________

Hvor mange sider, hjørner og kanter har prismet?

Svar: _______________________________________

134

4

Geom

etri

TREKANTET PR1SME

Bunn

Topp

Lag et prisme med femkant som bunn og topp.

Femkantene må være like store.

Lag prismer med sekskant og åttekant som bunn og topp.

Husk at bunn og topp må være like.

135

4

Geom

etri

Prisme Sider Hjørner Kanter

Trekantet

Firkantet

Femkantet

F1NN ANTALL S1DER,HJØRNER OG KANTER

PÅ PR1SMENE.

Tegn en figur med omkrets 24 cm.

Tegn flere figurer med

omkrets 24 cm.

Hvor mange finner du?

Svar: ____________

136

4

Geom

etri

15

Omkretsen er

___ cm.

Omkretsen er

___ cm.

Omkretsen er

___ cm.Hva er omkretsen til

huset ___ m

lekehuset ___ m

komposten ___ m

hele tomta ___ m

Blomster-Finn planter busker rundt hele tomta.

Det er 2 m mellom hver busk.

Tegn buskene.

Hvor mange busker planter han?

Svar: _______________

Finn lager sandkasse.

Den er 2 m lang og 1 m bred.

Han lager den 1 m fra både

komposten og huset.

Tegn sandkassa.

137

4

Geom

etri

Lekehus

Kompost

Hus

1 m

Trekant


5 6 9 6 8 12 7 10 15

20 26 22

28 8 4 52

26 busker







111

5 BEHANDLING AV DATA


Her skal du lære• mer om å gjøre egne undersøkelser





Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan• samle inn data• systematisere resultatene i en tabell• lage søylediagram• tolke søylediagram• sammenlikne søylediagrammer



Se på tegningen på side 138, og samtal om hva elevene gjør. Gruppevis skal elevene lese tabellen på side 138 og svare på spørs målene øverst på side 139 før de lager søylediagrammet.

Deretter skal elevene samarbeide om å gjøre den samme undersøkelsen. Legg merke til at vi i alle undersøkelsene spør ti barn, da kan vi sammenlikne resultatene etterpå. La elevene lage søylediagrammene på store ark som henges på veggen. Elevene må finne ut hva de vil gjøre med diagrammet hvis noen svarer at de gjør

ingenting i storefri. Diskuter og finn forskjeller og likheter ved resul tatene av undersøkelsene.

Flere aktiviteter:

• Gjør undersøkelsen blant elever på 1. trinn og 7. trinn hver for seg, lag tabell

med tellestreker og lag søylediagram. Diskuter forskjellen i resultater.

• Gjør undersøkelsen blant elever på ungdomsskolen. Diskuter forskjellen i resultater.

5 BEHANDLING AV DATA

Her skal du lære

• mer om å gjøre egne undersøkelser

fotball IIII IIIIbasket IIII IIIparadis IIIIklinke klinkekuler IIIhoppe strikk IIII Ibandy IIII II

HVA LEKER V1 1 STOREFR1? V1 SPØR

T1 BARN.

138

MÅL: Lære å undersøke, lage tabell og tegne søylediagram.

138

112

Gru

nnbok side

Notater:

Hva er vanligst å leke i storefri?

Svar: __________________

Hva er minst vanlig å leke i storefri?

Svar: __________________

Tegn søylediagram.

Spør ti barn om hva de leker i pauser.

Lag tabell og søylediagram.

Sammenlikn søylediagrammene.

Viser de det samme?

Svar: __________________139

SAMARBE1D.

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

fotball basket paradisklinkeklinkekuler

hoppestrikk bandy

Antall

TEGN SØYLED1AGRAM

PÅ ARK.

139

Notater:

113

Gru

nnbok side

Digitale ressurser:



• tabell• søylediagram

Fotball

Klinke klinkekuler


Samtal om søylediagrammene før elevene svarer på spørsmålene. Pass på at alle elever forstår at søyle-diagrammene er resultater fra undersøkelser i to for skjellige rom.

Møbler på skolen

Hva er det like mange av i de to rommene?

Svar: __________________

I hvilket rom er det flest

pulter _______________stoler _______________

Hvorfor er det flere stoler enn pulter i begge rommene?

Svar: _____________________________________

I hvilket rom er det vanligvis flest elever?

Svar: __________________

140

30

28

26

24

22

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

pult stol kateter hylle skap

Antall 30

28

26

24

22

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

pult stol kateter hylle skap

Antall

MØBLER 1 ROMMET VÅRT MØBLER 1 NABOROMMETMÅL: Lære å lese og sammenlikne søylediagram.

140

114

Gru

nnbok side

Notater:

Hyller

Naborommet

Naborommet

Til lærere og andre som er på besøk.

Naborommet


La elevene samarbeide når de undersøker møbler i noen rom på skolen. Diskuter med elevene hvilke rom som kan være aktuelle. Undersøkelsen blir morsommere hvis noen grupper teller møbler i spesialrom for gymnastikk, heim kunnskap, tekstil og sløyd, og personalrom som pause-rom, lærernes arbeidsrom og rektors kontor. Elevene lager søylediagrammene på store ark, som henges på veggen.

I regneringen ser vi på søylediagrammene og diskuterer likheter og forskjeller.

Tell antall møbler i noen rom på skolen din.

Gjør tabellen ferdig.

Rom 1 Rom 2 Rom 3 Rom 4

stol

pult

kateter

hylle

skap

Tegn søylediagram for hvert rom.

Sammenlikn og diskuter resultatene.

Hva er likt i rommene?

Svar: __________________

Hva er forskjellig i rommene?

Svar: __________________

_____________________

_____________________

141

TEGN PÅ ARK OGHENG PÅ VEGGEN.

MÅL: Lære å undersøke, lage tabell med tellestreker og lage søylediagram.

141

Notater:

115

Gru

nnbok side


Elevene kan arbeide i små grupper. Elevene gjør undersøkelsen, lager tabellen ferdig og lager søylediagram.

Oppgaveboka:


Hva har du i sekken din?

Spør noen elever.

Lag tabell.

Tegn søylediagram.

142

16 bøker II

pennal

matboks

nøkler2019181716151413121110

987654321

bøker pennal matboks nøkler ___ ___


Hva er vanligst å ha i sekken?

Svar: ________________

Hvor mange elever ble spurt?

Svar: ________________

Hvor mange ting har elevene

til sammen i sekkene sine?

Svar: ________________

MÅL: Lære å undersøke, lage tabell med tellestreker og lage søylediagram.

142

116

Gru

nnbok side

Notater:


Elevene testes i å lese og lage et søylediagram.



143

Test deg selv 5

Ti personer ble spurt.

Hva var vanligst å ha i lommene?

Svar: ________________

Hadde noen flere ting i lommene?

Svar: ________________

Hvordan vet du det?

Svar: ________________

Jonas spurte

ti andre personer:

Hva har du i lommene?

10987654321

nøkler

nøkler

lommetørkle

ruskpenger

godteri

papirlapp

penger

Antall

10987654321

Antallnøkler IIII

rusk III

penger IIII II

godteri II

Tegn søylediagram med

resultatene til Jonas.

Hva har du i lommene?





GRE1T.


143

117

Gru

nnbok side

Digitale ressurser:

• Lokus123 – øv mer på behandling av data


Differensiering:




Lommetørkle

Ja

Ti personer og 17 ting.

Rød linje


Gul linje


Blå linje


Differensiering





144 –

149

118

Gru

nnbok sideNotater:

144 –

147

119

Gru

nnbok side

RØD LINJE

Hvilken farge har bilen?

Hvor mange biler var med i undersøkelsen?

Svar: __________

Hvilken farge var

mest vanlig ________minst vanlig ________

Undersøk like mange biler.

Tegn søylediagram.

Hva er forskjellen på de to

søylediagrammene?

Svar: _______________________________

Hva er likt?

Svar: __________________

144

5

Behand

ling av d

ata

151413121110

987654321

Antall biler

Rød Blå Sort Grå

151413121110

987654321

Antall biler

Rød Blå Sort Grå ___ ___

Hvor mange seter har bilene?

Undersøk noen biler.

Lag tabell og tegn søylediagram.

Undersøk bilmerkene.


145

5

Behand

ling av d

ata

Antall biler151413121110

987654321

To seter Fem seter Mer enn fem seter

17

To seter

Fem seter

Mer enn fem seter

HV1LKET B1LMERKEER DET?

GUL LINJE

Hvilken idrett driver du med?

15 gutter og 16 jenter ble spurt.

Til sammen ble ____ spurt.

Hvorfor ser det ut som om 19 gutter og

20 jenter har svart?

Svar: ______________________________________________________

Hvor mange driver ikke med idrett?

Svar: ________________146

5

Behand

ling av d

ata

10

5

AntallGUTTER

Hån

dbal

lFo

tbal

lTe

nnis

Friid

rett

Anne

tIn

gen

10

5

AntallJENTER

Hån

dbal

lFo

tbal

lTe

nnis

Friid

rett

Anne

tIn

gen

Spør noen gutter og jenter

hvilken idrett de driver mest med.

Tegn søylediagram.

Hvor mange ble spurt?

____ jenter og ____ gutter

Hvilken idrett driver flest

jenter med ______________gutter med ______________

Hvor mange driver ikke med idrett av

jentene ______________guttene ______________

147

5

Behand

ling av d

ata

10

5

AntallGUTTER

Hån

dbal

lFo

tbal

lTe

nnis

Friid

rett

Anne

tIn

gen

10

5

AntallJENTER

Hån

dbal

lFo

tbal

lTe

nnis

Friid

rett

Anne

tIn

gen

ER DET NOEN1DRETTER SOM BAREGUTTER ELLER BARE

JENTER DR1VERMED?

20 biler

Sort

Blå

31

Noen driver med

flere idretter.

4

148 –

149

120

Gru

nnbok side

BLÅ LINJE

Tegn søylene i diagrammet.

Hvilken farge er

mest vanlig _____minst vanlig _____

Hvor mange seter er

mest vanlig _____minst vanlig _____

148

5

Behand

ling av d

ata

VI UNDERSØKERB1LER.

Farge Antall seterRød IIII To seter IIBlå II Fem seter IIII IIII IIIISort IIII IIII Mer enn fem seter IIIIGrå IIII

15

14

13

12

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

Antall

Rød Blå

Sor

t

Grå

To s

eter

Fem

set

erM

er e

nnfe

m s

eter

Undersøk farge og seter på 20 biler.


Sammenlikn med søylediagrammet i boka.

Hva er likt, og hva er forskjellig?

Svar: _________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Skriv resultatet i et regneark og lag søylediagram.

Diskuter hvor mange diagrammer dere bør lage.

149

5

Behand

ling av d

ata

FARGE / SETERRødBlåSortGrå

Toseter

ANTALL

18

Undersøk bilmerker eller andre ting.

Skriv resultatene i regneark og lag

søylediagram.

Notater:

Sort

Blå

Femseter

Toseter

121

6 ABAMIKS

Læringsmål:Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet.

Her skal du lære• å bruke lommeregner• å løse problemer• å løse gruppeoppgaver• nye spill

Målet for alle sidene i Abamiks er å samarbeide om å løse problemer, løse gruppeoppgaver og lære nye spill. Hensikten er at elevene utforsker, eksperimenterer, utvikler gode løsningsstrategier og bruker kreativiteten i matematikken. Elevene trener også muntlige ferdigheter i faget gjennom å samarbeide.

Abamiks er det siste kapitlet i hver grunnbok. Kapitlet er ikke bygd opp som de andre kapitlene. Her har vi samlet lommeregner-, problemløsings- og gruppeoppgaver og noen spill. Oppgavene i Abamiks passer til samarbeid. Lærer vurderer om hele gruppa skal samarbeide, eller om elevene skal samarbeide i små grupper.


Vi øver på å multiplisere med lomme regneren. La elevene multiplisere med andre tall. I nest siste oppgave får elevene tallene i 5-gangen baklengs. Prøv med andre tall.

6 ABAMIKS

150

Her skal du lære

• å bruke lommeregner

• å samarbeide om å løse

problemer

• å løse gruppeoppgaver

• nye spill

150

122

Gru

nnbok side

Notater:

Lommeregneren

Tast på lommeregneren: 25 x 7 – 2 = .

Snu lommeregneren.

Hvilket ord får du?

Svar: ______

Tast 3 + = = .

Hvilket tall får dere?

Svar: ______

Tast = flere ganger.

Skriv tallene dere får: _______________Hva ser dere?

Svar: __________________

Tast 25 + = og flere ganger = .

Skriv tallene dere får: _______________Hva ser dere?

Svar: __________________

Tast 50 – 5 = og flere ganger = .

Hva ser dere?

Svar: __________________

Tast 1 000 – 20 = .

Fortsett å taste = så fort dere kan.

Hvem kommer først til 0?

Svar: __________________151

PRØV MEDANDRE TALL.

151

Notater:

123

Gru

nnbok side

ELI

6

9, 12, 15, 18, 21

3-gangen

50, 75, 100, 125

25-gangen

5-gangen baklengs


Sudoku er i prinsippet et tallkryssord, opprinnelig fra Japan. Elevene arbeidet med sudoku i Abakus 2A og 3A. Det skal ikke være like tall i samme kolonne, samme rad eller i et lite kvadrat.

Flere aktiviteter:

• Finn sudokuoppgaver i aviser og blader. Samarbeid om å løse dem.

• Lag egne sudokuoppgaver. Løs hverandres oppgaver.

Sudoku

Tallene fra 1 til 9 skal stå i rutene i hvert kvadrat.

Ikke bruk like tall i samme rad, kolonne eller kvadrat.

152

38

1 6 8 2

1 6

3 4 9 6 7 5

4 3

5

2 4 5 1

3 7 1 8

7 1 6 4

7 1 2 4 8

9 5

KOLONNE ER LODDRETT. RAD ER VANNRETT.

152

124

Gru

nnbok side

Notater:

9 2 5 7 4

6 2 1 8 7

5 7 4 3 9

2 8 1

9 8 1 5 7 4 6 2 3

6 3 9

9 8 6 7 3

4 6 2 5 9

5 8 9 3 2


Dersom en eller flere av elevene er av pakistansk opprinnelse, kan kanskje hun eller han lære de andre å telle på fingerleddene. Eller kanskje noen kjenner en fra Pakistan som kan lære elevene dette? La elevene øve seg på å telle slik på leddene på innsiden av håndflatene. Når elevene teller, berører de hvert ledd med tommelen, men tommelleddene berøres med pekefingeren. Legg merke til at hvert ledd har sitt tall som alltid er det samme. Da blir det mye enklere når vi skal addere og subtrahere.

Legg merke til at tallene som er på de innerste leddene, er tallene i 3-gangen.

Tell med fingerledd

I Pakistan teller barn på fingerleddene.

Hvert ledd har sitt tall.

Skriv tallene på den andre hånda.

Begynn ytterst på lillefingeren.

Tell på fingerleddene når dere gjør oppgavene.

7 + 8 = ___

11 + 7 = ___

15 + 9 = ___

17 + 4 = ___

153

19 + 6 = ___

12 + 16 = ___

15 + 15 = ___

23 + 9 = ___

6 + 5. JEG STARTER PÅ TUPPEN AV LANG-F1NGEREN OG TELLER

7, 8, 9, 10, 11.

153

Notater:

125

Gru

nnbok side

15 25

18 28

24 30

21 32


Mayafolket har en over 3000-årig historie og bor sør i Mexico og i Mellom-Amerika. Prikken, som markerer ener, var antakelig en stein, og streken, som markerer femmer, var en pinne. Tallet 0 var et skjell e.l., men det har vi ikke tatt med i boka. Mayafolkets tallsystem er et 20-talls system og er således for vanskelig for elevene å arbeide videre med. Men elevene kan leke seg med å fortsette mayatallene på sin måte. Samtal etterpå om de laget et symbol for 50 eller 100 og vis hverandre i tilfelle hvordan symbolet ser ut.

Elevene kan lage sine egne tallsystemer. Elevene kan samlet finne på de første tegnene, og deretter kan de arbeide videre med tallene i små grupper. Sammenlikn gruppenes tallsystemer etterpå.

Nederst på siden skal elevene svare med mayatall. Elevene kan lage flere spørsmål og prøve spørsmålene på hverandre.

Mayaenes tall

Mayaene brukte disse tallene:

• •• ••• ••••

1 2 3 4 5

6 7 8 9 10

Skriv mayatallene.

11 12 13 14 15 16 17 18 19

__ __ __ __ __ __ __ __ __

Svar med tallene til mayaene.

Hvor mange år er du? Svar: ______Hvor mange hjørner har en sekskant? Svar: ______Hva er 5 · 3? Svar: ______Hva er 20 – 9? Svar: ______Hvor mange tær har du? Svar: ______

154

• •• ••• ••••

SNAKK SAMMEN OMHVORDAN TALLENE

ER LAGET.

154

126

Gru

nnbok side

Notater:


Først må elevene diskutere hvordan romerne laget tallene sine. La elevene diskutere i små grupper og lete etter systemet i tallene. De vil til slutt se systemet, og forklare det for hverandre. Hvis læreren gir elevene tid til denne undringen, vil langt flere elever skjønne hvordan romer tallene er bygget opp. Romertallene har ikke et plass verdisystem slik våre tall har. Samtal om hvor vi bruker romertall i dag, for eksempel på klokker.

Lag spørsmål som på side 154, men nå svarer elevene med romertall. La elevene lage spørsmål til hverandre.

Romertall

50 er L, 100 er C, og 500 er D.

Hvilke tall er dette?

LXV = __ LXXIII = __ XC = __XXVI = __ XLIV = __ DCLX = __

Harald V er Norges konge.

Hva betyr V bak navnet?

Svar: ________________________

Finn flere eksempler på når vi bruker romertall.

Svar: ________________________155

D1SKUTER HVORDANROMERNE LAGET TALLENE S1NE.

11 __12 __13 __14 __15 __16 __17 __18 __19 __20 __

Tell videre fra 11 til 20

med romertall.I 1

II 2

III 3IV 4

V 5

VI 6

VII 7

VIII 8

IX 9

X 10

155

Notater:

127

Gru

nnbok side

65 73 90 26 44 660

Vår femte konge som heter Harald.

XI

XII

XIII

XIV

XV

XVI

XVII

XVIII

XIX

XX


Elevene måler og finner ut at avstanden fra fingertupp til fingertupp er lik høyden. Hvis de er nøyaktige, vil de finne flere forhold mellom omkrets på kroppsdeler som de kanskje ikke visste om. La elevene ha som lekse å finne ut om det er slik på mindre barn og voksne også.

Regn med kroppen

Klipp en bit tau som er like lang som du er høy.

Mål hvor langt tauet rekker når du strekker ut armene,

fra fingertupp til fingertupp.

Hva ser dere?

Svar: _____________________

Hvor mange ganger kan du surre tauet rundt

hodet ______håndleddet ______livet ______

Surr tauet to ganger rundt håndleddet. Klipp av.

Bruk det nye tauet og mål rundt kneet.

Hva ser dere?

Svar: _____________________

Hvor lang er foten i forhold til hånda di?

Svar: _____________________

Mål og sammenlikn flere kroppsdeler.

156

19

DERE TRENGER TAU ELLER

HYSS1NG OG SAKS.

156

128

Gru

nnbok side

Notater:


Elevene samarbeider om å finne løsningen i boka. Så finner elevene sitt eget hemmelige tall, og lager opp gaven til tallet. Her kan elevene få øvelse i siffer, partall, oddetall, tallrekkefølge, addisjon, subtraksjon og multi plikasjon. Elevene finner hverandres hemmelige tall, bruk Kopiark 13. For å gjøre oppgaven lettere, kan elevene bestemme at tallene skal være mindre enn 50 eller mindre enn 20.

Mitt hemmelige tall

Hva er mitt hemmelige tall?

Svar: ______

Finn ditt hemmelige tall.

Beskriv tallet og la en annen finne det.

157

91

81

71

61

51

41

31

21

11

1

92 93 94 95 96 97 98 99 100

82 83 84 85 86 87 88 89 90

72 73 74 75 76 77 78 79 80

62 63 64 65 66 67 68 69 70

52 53 54 55 56 57 58 59 60

42 43 44 45 46 47 48 49 50

32 33 34 35 36 37 38 39 40

22 23 24 25 26 27 28 29 30

12 13 14 15 16 17 18 19 20

2 3 4 5 6 7 8 9 10

DERE KAN FÅRUTEARKET

AV LÆREREN.

Farg tallene det ikke

kan være:

Mitt hemmelige tall

– er ikke et partall

– har ikke to like sifre

– er større enn 7 · 3

– er mindre enn 9 · 5

– er ikke i 5-gangen

– har ikke sifferet 3

– slutter med sifferet 1

157

Notater:

129

Gru

nnbok side

41


Et spill for to elever. Samtal om spillereglene. Det er mest fornuftig at elevene flytter seg vannrett eller loddrett. La de to elevene selv finne ut om de trenger flere regler. Paret kan bestemme regler for sitt spill. Paret spiller flere ganger.

Diskuter de eventuelle reglene som parene har laget i større gruppe. Lag nye par som skal spille. Hva skal vi nå gjøre med reglene som ble laget? La elevene diskutere før de spiller med den nye parkameraten.

Mattemølle

158

A

B

Regler:

• En spiller starter i A. Den andre starter i B.

A skal gå til B, og B skal gå til A.

• Slå terningen. Flytt så mange ruter som terningen viser.

Spilleren velger selv i hvilken retning.

• Må dere lage flere regler? Diskuter og bestem.

• Spill flere ganger med forskjellige regler.

100 99 98 97 96 95 94 93 92 91

81 82 83 84 85 86 87 88 89 90

80 79 78 77 76 75 74 73 72 71

61 62 63 64 65 66 67 68 69 70

60 59 58 57 56 55 54 53 52 51

41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

40 39 38 37 36 35 34 33 32 31

21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

20 19 18 17 16 15 14 13 12 11

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

158

130

Gru

nnbok side

Notater:


Legg merke til at når spilleren stopper i en gul rute, skal øynene på de to terningene adderes, subtraheres eller multipliseres riktig for at spilleren kan klatre på stigen. Hvis elevene er uenige om svarene er riktige, kan de bruke lommeregner. Når spilleren stopper i en svart rute, må spilleren skli ned slik pila viser. Spillet kan spilles av flere enn to spillere.

Mattestige

159

Regler:

• Slå en terning og flytt like mange plasser som terningen viser.

• Gul rute: Slå begge terningene. Regn med tallene og tegnet i ruta.

Flytt brikken til toppen av stigen om du regnet riktig.

• Svart rute: Du må skli ned pila.

• Den første i mål har vunnet.

100

81

80

61

60

41

40

21

20

1

99

82

79

62

59

42

39

22

19

2

98

83

78

63

58

43

38

23

18

3

97

84

77

64

57

44

37

24

17

4

96

85

76

65

56

45

36

25

16

5

95

86

75

66

55

46

35

26

15

6

94

87

74

67

54

47

34

27

14

7

93

88

73

68

53

48

33

28

13

8

92

89

72

69

52

49

32

29

12

9

91

90

71

70

51

50

31

30

11

10

•

•

•

•

•

+

–

–

–

+

+

+

+

Start

Mål

159

Notater:

131

Gru

nnbok side

160

V1 SES 1 4A!

160

132

Gru

nnbok side

Notater:

FASIT TIL OPPGAVEBOK 3B

4 – 5

133

Opp

gavebok side

4

1

Tall

ETTER SIDE 34 I GRUNNBOK 3B

TALL

Multiplisere med 2 og 3


0 2

0 3

En gutt har to øyne.

Hvor mange øyne har

6 gutter ______3 gutter ______8 gutter ______10 gutter ______


I en pakke er det tre esker.

Hvor mange esker er det i

2 pakker ______9 pakker ______4 pakker ______6 pakker ______5 pakker ______



5

1

Tall

0 4

0 5

Hvor mange bein har

2 stoler ______4 stoler ______6 stoler ______5 stoler ______8 stoler ______


Kim sparer 5 kr i uka.

Hvor mange penger har han etter

2 uker ____ kr

4 uker ____ kr

6 uker ____ kr

5 uker ____ kr

4 6 8 10 12 14 16 18 20

12 øyne

6 øyne

16 øyne

20 øyne

6 9 12 15 18 21 24 27 30

6 esker

27 esker

12 esker

18 esker

15 esker

8 12 16 20 24 28 32 36 40

8 bein

16 bein

24 bein

20 bein

32 bein

10 15 20 25 30 35 40 45 50

10 20 30 25

6 – 9

134

Opp

gavebok side



6

1

Tall

Julie har 10 tær.

Hvor mange tær har

4 barn ______6 barn ______5 barn ______3 barn ______

0 10

2 · 2

5 · 4

8 · 2

10 · 5

7 · 10

3 · 5

9 · 3

4 · 2

6 · 10

2 · 4

7 · 4

8 · 5

5 · 2

10 · 10

2 · 3

Tallene til 1 000

Hvor mange kroner?

7

1

Tall


____ kr

____ kr

____ kr

152

160

275

381

270

392

462

380

784

876

999

Skriv med siffer.

Ett hundre og femtito ____Tre hundre og sekstifem ____Seks hundre og nittisju ____

TALL


Hvor mange hjul er det i firkanten?

Finn regnestykket som passer.

8

1

Tall

7 · 2 4 · 2

K S

Y

KE

I L

S

T

4 · 3 3 · 2 6 · 2 8 · 3 3 · 3 5 · 3 8 · 2

SETT BOKSTAVENEPÅ R1KT1G PLASS.



Finn like svar.

4 · 3 8 · 4 2 · 5 5 · 85 · 4 6 · 4 5 · 3 5 · 64 · 6 3 · 4 8 · 5 9 · 57 · 4 4 · 9 7 · 5 3 · 54 · 8 4 · 5 6 · 5 5 · 29 · 4 7 · 4 5 · 9 5 · 7

Sett strek til riktig regnestykke og finn svaret.

2 · 4 = ____

3 · 5 = ____

5 · 5 = ____

4 · 5 = ____

3 · 4 = ____

7 · 4 = ____

4 · 4 = ____

9

1

Tall

12

20 30 40 50 60 70 80 90 100

40 tær

60 tær

50 tær

30 tær

= 4 = 15 = 28

= 20 = 27 = 40

= 16 = 8 = 10

= 50 = 60 = 100

= 70 = 8 = 6

224

327

446

151 153 380 382 461 463 875 877

159 161 269 271 379 381 998 1000

274 276 391 393 783 785

152 365 697

S Y K K E L S T I

8

15

25

20

28

16



Farg rutene du lander på gule.


Farg rutene du lander på blå.

10

1

Tall

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

61 62 63 64 65 66 67 68 69 70

71 72 73 74 75 76 77 78 79 80

81 82 83 84 85 86 87 88 89 90

91 92 93 94 95 96 97 98 99 100

START ALLT1DPÅ .

11

1

Tall


Farg rutene du lander på røde.


Farg rutene du lander på grønne.

Enig Uenig

Annethvert tall blir gult.

Når jeg hopper med 3,

kommer jeg alltid på grønne ruter.

Det blir to striper med

grønne ruter.

Når jeg hopper med 4,

kommer jeg alltid på gule ruter.

Det blir fire striper

med gule ruter.

Over tjue ruter

har ikke farge.

Det er bare oddetall som

ikke har farge.

SETTKRYSS.

10 –

13

135

Opp

gavebok side

Multiplisere med 10

Hvor mange

høyrehender er det _________hender er det _________fingre er det _________fingre og tær er det _________armer og bein er det _________

Sett ring rundt multiplikasjonsstykkene som gir svarene.

12

1

Tall

10 · 1

10 · 2

10 · 5

10 · 10

10 · 20

10 · 4

10 · 9

5 · 10

8 · 106 · 10

DET ER 10 BARN1 ET ROM.

Overslag

Gjør overslag og sett ring rundt det du kan kjøpe for pengeseddelen.

13

1

Tall

PRØV ÅBRUKE HELESEDDELEN.

69,-49,-

12,-

58,-

36,-39,-15,-

41,-

19,-

49,- 98,-

120,-

109,-

69,-148,-

350,-208,- 79,-

69,-

106,-58,-409,-

198,-

61,-

250,- 35,-

389,-

79,-

198,-125,-

200,-

450,-

3

3

6

9

1

4

7

2

5

8

6

3

6

9

1

4

7

18

4

78

9

3

6

9

2

5

8

2

5

8

3

6

9

4

4

4

4

4

2

2

2

72

2

8

8

88

8

8

6

6

6

76

6

0

0

0

0

00

5

5

5

5

5

5

5

5

5

2

4

5

8

3

6

9

2

3

4

5

6

7

8

9

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

01

10

20

100

200

40

14 –

17

136

Opp

gavebok side

14

1

Tall

TALL

Multiplisere med 2

Hvor mange hjul har


___ sykler ___ · ___ _________ sykler ___ · ___ _________ sykler ___ · ___ _________ sykler ___ · ___ _________ sykler ___ · ___ ______

MULT1PL1SERFØRST.

Skriv tallet som mangler.

4 · 2 + 5 · 2 = __ 5 · 2 - 2 · 2 = __

__ · 2 - 6 · 2 = 2 10 · 2 - __ · 2 = 7 · 2

9 · 2 + __ · 2 = 22 __ · 2 + 7 · 2 = 9 · 2

3 · 2 + 7 · 2 = __ · 2 9 · 2 - 6 · 2 = __ · 2

__ · 2 - 4 · 2 = 4 · 2 10 · 2 + 10 · 2 = __ · 2

3 · 2 + 9 · 2 - 7 · 2 + 4 · 2 = ___

8 · 2 - 5 · 2 + 3 · 2 - 6 · 2 = ___

6

20

12 hjul6 2

24 hjul

20 hjul7 2

15

1

Tall


Julie bruker 5 minutter på å løpe en runde.

Hvor lang tid bruker hun på

3 runder ________7 runder ________11 runder ________

Hvor mange runder løper hun på

20 minutter ________35 minutter ________45 minutter ________

Skriv tall som passer.

__ · __ = 6 0 = __ · __ __ · __ = 16

__ · __ = 18 30 = __ · __ __ · __ = 12

__ · __ = 32 15 = __ · __ __ · __ = 25

__ · __ = 8 14 = __ · __ __ · __ = 10

__ · __ = 35 45 = __ · __ __ · __ = 36

__ · __ = 55 44 = __ · __ __ · __ = 33

16

1

Tall


Skriv svaret. Tegn strek fra prikk til prikk.

Start med prikken ved det laveste svaret.

•5 . 0 =

•5 . 5 =

••2 . 3 =

•4 . 3 – 4 =

•8 . 4 – 6 =

•9 . 3 + 4 =

•10 . 4 – 7 =

•9 . 5 – 4 =

•7 . 5 + 2 =

•4 . 10 – 1 =

•9 . 4 + 6 =

•9 . 4 + 8 =

•5 . 10 – 5 =

•9 . 5 + 6 =

•6 . 10 – 6 =

9 . 5 + 12 =

•8 . 5 + 12 =

•3 . 3 + 2 =

•4 . 2 + 5 =

•3 . 4 + 5 =

•6 . 4 – 5 = •

7 . 3 + 2 =

17

1

Tall

Skriv >, < eller =.

2 · 2 __ 1 · 5 3 · 2 __ 6 · 1

4 · 4 __ 6 · 2 0 · 9 __ 1 · 1

10 · 3 __ 5 · 5 3 · 4 __ 7 · 1

7 · 2 __ 3 · 3 5 · 4 __ 2 · 10

7 · 3 __ 8 · 2 7 · 5 __ 9 · 4

5 · 5 __ 8 · 3 9 · 2 __ 6 · 3

2 · 14 = ____ 2 · 23 = ____

1 · 46 = ____ 2 · 34 = ____

3 · 31 = ____ 3 · 22 = ____

3 · 12 = ____ 1 · 53 = ____

4 · 12 = ____

5 · 11 = ____

3 · 21 = ____

2 · 32 = ____

2 · 41 = ____

0 · 96 = ____

1 · 72 = ____

4 · 11 = ____

3 · 32 = ____

4 · 21 = ____

2 · 10 = ____

2 · 43 = ____

PRØV UTEN LOMMEREGNEREN.

BRUK LOMMEREGNEREN.

7 14 hjul

10 10 2

12 12 2

20 2 40 hjul

18 6

7 3

2 2

10 3

8 20

18

0

15 minutter

35 minutter

55 minutter

4 runder

7 runder

9 runder

< =

> <

> >

> =

> <

> =

28 46

46 68

93 66

36 53

48 72

55 44

63 96

64 84

82 20

0 86

33

37

31 36

26

4225

19 392317

13

44

45

51

5254

576

0

811

18

1

Tall

Tallene til 10 000

Skriv >, < eller =.

149 __ 941

526 __ 538

988 __ 988

86 __ 860

751 __ 157

369 __ 396

457 __ 457

753 __ 735

941 __ 914

296 __ 962

1 114 __ 114

240 __ 2 400

2 345 __ 3 245

9 806 __ 6 906

7 542 __ 2 475

MED F1RE S1FRE LAGER DU TALL SOM

ER STØRRE ENN 1 000!

2 9 5 7

Skriv tallene du kan lage med de fire sifrene.

Bruk alle sifrene en gang i hvert tall.

Svar: ______________________________________

_________________________________________

_________________________________________

_________________________________________

Skriv det største og det minste tallet.

Svar: ___________________

19

1

Tall

Overslag

Gjør overslag til nærmeste hundrer.

788 kr og 99 kr ___ hundrelapper = ______ kr



291 kr og 309 kr og 47 kr ___ hundrelapper = ______ kr

624 kr og 372 kr og 95 kr ___ hundrelapper = ______ kr

Gjør overslag til nærmeste tusener.

___ tusenlapper = ______ kr





2 402 kr

6 198 kr

5 049 kr

6 666 kr

9 813 kr

18 –

21

137

Opp

gavebok side

MÅLING OG ENHETER

Temperatur

Pappa tror Kaja og storebror har feber.

Skriv temperaturen.

Termometeret til Kaja viser

___ °C.

Termometeret til storebror viser

___ °C.

Storebror har ikke feber.

Hvor mange grader er det mellom

temperaturene til Kaja og storebror?

Svar: ___ grader

Tirsdag morgen er det 13 °C.

Klokka 4 er det 5 grader varmere.

Hvor mange grader er det da?

Svar: ___ °C

Fredag er det 24 °C.

Lørdag er det 11 grader kaldere.

Hvor mange grader er det da?

Svar: ___ °C

20

2

Måling

og enheter


HAR DU HATT FEBER NOEN

GANG?

KAJA STOREBROR

Klokka

Tegn strek mellom klokkene som viser samme tid.

21

2

Måling

og enheter

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

4 . 0 0

1 . 3 0

6 . 3 0

3 . 1 5

1 1 . 1 5

8 . 4 5

3 . 4 5

< < >

< = <

= > <

< > >

> < >

2957, 2975, 2795, 2759, 2579, 2597, 9257, 9275, 9527, 9572, 9725, 9752, 5297, 5279, 5972, 5927, 5729, 5792, 7295, 7259, 7592, 7529, 7925, 7952

2579, 9752

9 900

5 500

6 600

6 600

11 1100

2 2000

6 6000

5 5000

7 7000

10 10000

39

37

2

18

13

22 –

25

138

Opp

gavebok side

Centimeter

Mål bredde, lengde og høyde på flere bord.

22

2

Måling

og enheter

Hvor fant du

det laveste bordet __________________

det smaleste bordet __________________

det lengste bordet __________________

Mål bredde, lengde og høyde på andre ting.

Skriv resultatene i en tabell.

Bredde Lengde Høyde

cm cm cm

cm cm cm

cm cm cm

cm cm cm

cm cm cm

cm cm cm

Lengde

Skriv bokstaven til den korteste tingen først.

Penn Synål Negl Buss Sofa

Bil Spade Snegle Tog Barnål

Gjett lengdene og skriv på.

Hva gjettet dere mest likt på?

Svar: ________________________

Hva gjettet dere mest forskjellig på?

Svar: ________________________

EKESO

TKMTR

23

2

Måling

og enheter

Kortest Lengst

SAMMENL1KN MEDEN ANNEN.

__ cm

__ cm __ cm

__ cm

__ cm

__ cm

MÅLING OG ENHETER

Temperatur

Hvilke termometre passer til årstidene?

Vinter Vår Sommer Høst

Hvilke to årstider har ofte like temperaturer?

Svar: ________________________

A

24

2

Måling

og enheter


A B C D E

F G H

HV1LKE TERMOMETREER VANSKEL1GST Å

PLASSERE?

Nå er temperaturen For å få 0 °C må temperaturen stige med

–3 °C ___ grader

–7 °C ___ grader

–5 °C ___ grader

–2 °C ___ grader

–12 °C ___ grader

Nå er temperaturen For å få 0 °C må temperaturen synke med

5 °C ___ grader

20 °C ___ grader

25 °C ___ grader

17 °C ___ grader

2 °C ___ grader

Tre grader kaldere Temperaturen nå Tre grader varmere

___ °C 0 °C ___ °C

___ °C 2 °C ___ °C

___ °C –3 °C ___ °C

___ °C –5 °C ___ °C

25

2

Måling

og enheter

M E T E R S T O K K

C

H D

Vår og høst

3

7

5

2

12

5

20

25

17

2

-3 3

-1 5

-6 0

-8 -2

Klokka

Hva er like lenge? Sett strek.

En time 15 minutter

En halv time Åtte kvarter

Et kvarter 180 minutter

To timer 60 minutter

Tre timer To kvarter

Hopp med et kvarter.

___ time = ____ minutter = ____ kvarter

___ timer = ____ minutter = ____ kvarter

___ timer = ____ minutter = ____ kvarter

26

2

Måling

og enheter

121

2

3

4567

8

9

1011

____09.0012

12

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

____09.1512

12

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

121

2

3

4567

8

9

1011

____

En

120

12

Lengde

Jonas hoppet 25 cm lenger enn Julie.

Amal hoppet 15 cm lenger enn Jonas.

Hvor langt hoppet

Jonas ___ m ___ cm = _____ cm

Amal ___ m ___ cm = _____ cm

Hvor mye lenger hoppet Amal enn Julie?

Svar: ___ cm

Så langt hoppet de andre:

Kaja 198 cm = ___ m ___ cm

Ane 156 cm = ___ m ___ cm

Hamid 213 cm = ___ m ___ cm

Kim 189 cm = ___ m ___ cm

Nora 205 cm = ___ m ___ cm

Mats 260 cm = ___ m ___ cm

Hvem hoppet

kortest av alle __________

lengst av alle __________

27

2

Måling

og enheter

JEG HOPPET2 m.

26 –

29

139

Opp

gavebok side

28

2

Måling

og enheter

MÅLING OG ENHETER

Temperatur

Skriv de to temperaturene. Finn forskjellen.

18 °C ___ °C

Forskjellen er ___ grader.

___ °C ___ °C


___ °C ___ °C


___ °C ___ °C


___ °C ___ °C

Forskjellen er 5 grader.

___ °C ___ °C

Forskjellen er 21 grader.

Skriv temperaturer som passer og tegn.

___


29

2

Måling

og enheter

Klokka

Hva er klokka om en time og fem timer?

Tegn visere og skriv.

______

121

2

3

4567

8

9

1011

4.00

______

121

2

3

4567

8

9

1011

______

121

2

3

4567

8

9

1011

______

121

2

3

4567

8

9

1011

______

121

2

3

4567

8

9

1011

5.00

______

121

2

3

4567

8

9

1011

______

121

2

3

4567

8

9

1011

______

121

2

3

4567

8

9

1011

______

121

2

3

4567

8

9

1011

______

121

2

3

4567

8

9

1011

______

121

2

3

4567

8

9

1011

______

121

2

3

4567

8

9

1011

09.30 09.45 10.00

10.15 10.30 10.45 11.00 11.15

11.30 11.45 12.00 12.15 12.30

60 4

2 8

3 180

2 25 225

2 40 240

40

1 98

1 56

2 13

1 89

2 5

2 60

Ane

Mats

12 16 9 6 7

-2 -7 -3 3 5 6

9.00

00.45 eller 12.45 01.45 eller 13.45 05.45 eller 17.45



30 –

33

140

Opp

gavebok side

30

2

Måling

og enheter

Tidsforskjeller

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

NEW YORK LONDON OSLO TOKYO SYDNEY

20.00 1.00 2.00 10.00 11.00

Klokkene viser tiden i noen byer

når klokka er 2 i Oslo.

Klokka er 5 i Oslo. Hva er den i London?

Svar: ________

Klokka er 10 i London. Hva er den i Oslo?

Svar: ________

Klokka er halv 4 i Oslo. Hva er den i New York?

Svar: ________

Klokka er kvart på 12 i Sydney. Hva er den i Tokyo?

Svar: ________

Lag flere oppgaver i ruteboka.

Bytt oppgaver med en annen.

DØGNET HAR 24 T1MER.

20.00 ER 8.00OM KVELDEN.

31

2

Måling

og enheter

Høyde

Mål høyden i et rom.

Hvor høyt er det?

Svar: __________________

Hvordan målte dere?

Svar: __________________

_____________________

Hvor høy er du?

Svar: __________________

Omtrent hvor mange ganger får du plass på høyden i rommet?

Svar: __________________

Mål lengder på skolen. Gjør tabellen ferdig.

SAMARBE1D.

Lengde

Gangen

Fotballbanen

Omtrent så mangeganger får jeg plass pålengden

32

2

Måling

og enheter

Lengde

Lengde på ski.

Hvis du holder opp armen,

skal skiene rekke til håndleddet.

Avstanden fra toppen av hodet til

håndleddet er omtrent 20 cm

på en på din alder.

Lengde på staver.

Stavene skal rekke til under armen.

Avstanden fra under armen til toppen

av hodet er omtrent 30 cm på en

på din alder.

Finn den beste lengden

på ski og staver.

SKR1V TRE PERSONER DUKJENNER 1SKJEMAET.

Ski130 cm140 cm150 cm160 cm

Staver80 cm90 cm

100 cm110 cm

Navn Høyde Ski Staver

Kaja 132 cm 150 cm 100 cm

Hamid 141 cm

Julie 129 cm

Sett lengdene på den tomme tallinja uten å bruke linjal.

Mål og se om du satte lengdene riktig.

Hvilken lengde traff du best på? Svar: ______________

Hvilken lengde bommet du mest på? Svar: ______________

A

B

C

D

E

33

2

Måling

og enheter

0 15

7 cm

5 cm 12 cm3 cm

1 cm 13 cm10 cm

Kortest Lengst

SAMMENL1KNSVARENE MEDEN ANNEN.

SKR1V DEN KORTESTE L1NJEN

FØRST.

4

11

Halv 10

Kvart på 11

160 cm 110 cm

150 cm 100 cm B E D A C

REGNEMÅTER


Kajas lue koster 82 kr.

Anes lue er 5 kr dyrere.

Hva koster Anes lue?

Svar: ____ kr

Pedros skjerf koster 49 kr.

Kims skjerf er 8 kr billigere.

Hva koster Kims skjerf?

Svar: ____ kr

Julie kjøper en bok som koster 74 kr, og penner for 21 kr.


Svar: ____ kr

Julie betaler med en hundrelapp.

Hva får hun igjen?

Svar: ____ kr

36 + 12 48 - 27 66 - 2542 + 37 34 - 12 12 + 8464 + 21 56 - 45 79 - 3833 + 55 99 - 88 83 + 1535 + 64 65 - 32 57 + 2134

3

Reg

nemåter



8 46

937

25

150148

Subtraksjon

8 - 5 = ____ 5 - 2 = ____ 9 - 7 = ____148 - 5 = ____ 185 - 2 = ____ 129 - 7 = ____

6 - 2 = ____ 7 - 6 = ____ 5 - 5 = ____156 - 2 = ____ 137 - 6 = ____ 125 - 5 = ____

10 - 5 = ____ 10 - 4 = ____ 10 - 7 = ____140 - 5 = ____ 180 - 4 = ____ 110 - 7 = ____


35

3

Reg

nemåter

120 - 6 = ____ 130 - 3 = ____ ____ = 140 - 4

110 - 2 = ____ 170 - 10 = ____ ____ = 180 - 6

170 - 5 = ____ 190 - 7 = ____ ____ = 140 - 2

120 - 1 = ____ 130 - 4 = ____ ____ = 150 - 7

180 - 9 = ____ 160 - 8 = ____ ____ = 150 - 5

34 –

37

141

Opp

gavebok side

Addisjon

17 + 3 = ____ 27 + 3 = ____ 37 + 3 = ____17 + 4 = ____ 27 + 4 = ____ 37 + 4 = ____17 + 5 = ____ 27 + 5 = ____ 37 + 5 = ____

47 + ____ = 50 57 + ____ = 6047 + ____ = 51 57 + ____ = 6147 + ____ = 52 57 + ____ = 62

Jeg har Jeg får Jeg har til sammen

___ kr + ___ kr = ___ kr

___ kr + ___ kr = ___ kr

___ kr + ___ kr = ___ kr

___ kr + ___ kr = ___ kr

___ kr + ___ kr = ___ kr

___ kr + ___ kr = ___ kr

36

3

Reg

nemåter

37

3

Reg

nemåter


223 + 4 = ____ 324 + 12 = ____

432 + 6 = ____ 215 + 14 = ____

311 + 8 = ____ 824 + 24 = ____

524 + 6 = ____ 432 + 12 = ____

733 + 7 = ____ 914 + 26 = ____

227 - 3 = ____ 136 - 15 = ____

648 - 6 = ____ 548 - 36 = ____

745 - 4 = ____ 325 - 21 = ____

359 - 9 = ____ 716 - 14 = ____

1 000 - 7 = ____ 500 - 20 = ____

4 + 7 = ____ 7 + 8 = ____

24 + 7 = ____ 47 + 8 = ____

324 + 7 = ____ 947 + 8 = ____

6 + 9 = ____ 8 + 5 = ____

76 + 9 = ____ 38 + 5 = ____

576 + 9 = ____ 738 + 5 = ____

87

41

95

5

= 48 = 21 = 41 = 79 = 22 = 96 = 85 = 11 = 41 = 88 = 11 = 98 = 99 = 33 = 78

3 3 2 143 183 122

4 1 0 154 131 120

5 6 3 135 176 103

114 127 136

108 160 174

165 183 138

119 126 143

171 152 145

142

145

143 147141

144

146

20 30 40 21 31 41 22 32 42

3 3 4 4 5 5

27 4 31

27 5 32

37 4 41

37 5 42

36 4 40

36 14 50

227 336

438 229

319 848

530 444

740 940

224 121

642 512

741 304

350 702

993 480

11 15

31 55

331 955

15 13

85 43

585 743

38 –

41

142

Opp

gavebok side

REGNEMÅTER

Addere med tierovergang

Nora har Jonas har De har til sammen

45 kr 16 kr ___ kr + ___ kr = ___ kr

47 kr 18 kr ___ kr + ___ kr = ___ kr

49 kr 21 kr ___ kr + ___ kr = ___ kr

63 kr 28 kr ___ kr + ___ kr = ___ kr

66 kr 25 kr ___ kr + ___ kr = ___ kr

I skolegården er det 35 barn. Det kommer 17 barn til.

Hvor mange er det i skolegården nå?

Svar: ____________

I klasserommet er det 17 jenter og 14 gutter.

Hvor mange elever er det?

Svar: ____________

I friminuttet spiller ni jenter og 17 gutter fotball.

Hvor mange spiller fotball?

Svar: ____________

46 barn løper ut i skolegården. Det var 25 barn der fra før.

Hvor mange barn er det der nå?

Svar: ____________38

3

Reg

nemåter


Subtrahere med veksling

Jeg har Du får Jeg har igjen

94 kr 9 kr ___ kr – ___ kr = ___ kr

93 kr 4 kr ___ kr – ___ kr = ___ kr

91 kr 3 kr ___ kr – ___ kr = ___ kr

95 kr 8 kr ___ kr – ___ kr = ___ kr

96 kr 7 kr ___ kr – ___ kr = ___ kr

92 kr 5 kr ___ kr – ___ kr = ___ kr

Det er 27 elever i klassen. Ni er jenter.

Hvor mange gutter er det?

Svar: ____________

Det sitter 23 elever i klasserommet. Åtte går ut.

Hvor mange sitter igjen?

Svar: ____________

31 elever skal ha gym. Ni har glemt sko.

Hvor mange har sko?

Svar: ____________

39

3

Reg

nemåter


15 + 16 = ____ 32 - 14 = ____

18 + 17 = ____ 36 - 17 = ____

14 + 18 = ____ 31 - 15 = ____

17 + 19 = ____ 34 - 25 = ____

25 + 9 = ____ 33 - 26 = ____

26 + 7 = ____ 35 - 18 = ____


___ ___ ___ ___ ___ ___


___ ___ ___ ___ ___ ___ ___


___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___

40

3

Reg

nemåter

SETT STREK MELLOMREGNESTYKKER SOM

L1KNER PÅ HVERANDRE.SAMMENL1KN MED EN

ANNEN.

100

0 1000

0

41

3

Reg

nemåter

010

+ 10 + 13 + 20

- 7 + 11

100

+ 13 + 8 + 8

- 6 + 90

50

+ 50+ 150

- 200

- 50 + 800

88

- 22 - 33 + 11

+ 44 - 77

45 16 61 47 18 65 49 21 70 63 28 91 66 25 91

52 barn

31 elever

26

71 barn

94 9 85 93 4 89 91 3 88 95 8 87 96 7 89 92 5 87

18 gutter

15 elever

22

23

4336

47

113

121

129123

213

66

33

4488

11

100

250

500

800

31 18

35 19

32 16

36 9

34 7

33 17

120 140 160 180 200

50 100 150 200 250 300

100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kristian har 102 kr.

Han får 9 kr.

Hvor mye har han nå?

Svar: ____ kr

Merethe har 473 kr.

Hun bruker 15 kr.

Hvor mye har hun igjen?

Svar: ____ kr

Ellen har 583 kr.

Hun får 17 kr.

Hvor mye har hun nå?

Svar: ____ kr

Per er 14 år.

Han har 973 kr.

Han gir bort 18 kr.

Hvor mye har han igjen?

Svar: ____ kr

163 + 4 = ____ 159 + 7 = ____ ____ = 153 + 8

177 + 5 = ____ 165 + 9 = ____ ____ = 197 + 1

184 + 9 = ____ 186 + 8 = ____ ____ = 173 + 9

194 + 8 = ____ 158 + 5 = ____ ____ = 196 + 4

146 - 7 = ____ 174 - 8 = ____ ____ = 191 - 3

133 - 6 = ____ 168 - 9 = ____ ____ = 152 - 5

136 + 13 + 21 = ____ 142 + 26 + 17 = ____

123 + 23 + 58 = ____ 163 + 12 + 25 = ____

REGNEMÅTER


42

3

Reg

nemåter


43

3

Reg

nemåter

STARTMÅL

105

START

140

START

972

+9

+9+8

+5

+6

- 7

- 5

- 9

- 4- 8

- 5

- 16-23

+6

-15

+4 +9

+14

- 5

____

MÅL

____

START

450+ 12

- 3

- 6

+ 9 + 10

- 6

+ 13 + 4

+ 15+ 2

MÅL

____

MÅL

____

KLARER DU DENNE?

42 –

45

143

Opp

gavebok side

44

3

Reg

nemåter


23 + 19 55 - 18 62 + 19

143 + 18 465 - 17 672 + 19

853 + 19 375 - 16 984 - 18

567 - 145 732 - 328 563 + 144

629 + 274 373 + 497 515 - 499

38 kr 43 kr

24 kr 39 kr

25 kr28 kr

29 kr

19 kr26 kr 38 kr

____ kr

____ kr

____ kr

____ kr

____ tiere

____ tiere

____ tiere

____ tiere

Pedro og Kaja kjøper frimerker.

De betaler med tiere.

Hvor mange De kjøper for tiere trenger de? Hva får de igjen?

45

3

Reg

nemåter

214 + 17 = ____ ____ = 326 - 18

368 + 24 = ____ ____ = 488 - 19

547 + 33 = ____ ____ = 500 - 12

768 + 41 = ____ ____ = 962 - 34

483 + 58 = ____ ____ = 633 - 46

Skriv + eller –.

311 45 = 310

365 4= 369

389 8 = 381

272 2 8 = 278

439 5 = 444

411 9 8 = 428

411 9 = 420

500 6 3 = 497

212 8 = 220

111 600

458 955

167 166 161

182 174 198

193 194 182

202 163 200

139 166 188

127 159 147

170 185

204 200

142

107

500

941

9 9

7 7

9 8

9 7

= 42 = 37 = 81

= 161 = 448 = 691

= 872 = 359 = 966

= 422 = 404 = 707

= 903 = 870 = 16

231 308

392 469

580 488

809 928

541 582

+ -

-

-

-

+

+

+

+ +

+

+

+

46 –

49

144

Opp

gavebok side

46

3

Reg

nemåter

Tall over 1000

450 + 665 + 523 = _____ 372 + 115 + 733 = _____

315 + 400 + 65 = _____ 1 443 + 312 + 244 = _____

216 + 274 + 300 = _____ 212 + 1 463 + 1 304 = _____

252 + 245 + 503 = _____ 564 + 235 + 701 = _____

8 000 - 2 300 = _____ 6 000 - 4 560 = _____

4 000 - 1 800 = _____ 9 000 - 380 = _____

7 000 - 5 007 = _____ 2 000 - 1 015 = _____

5 000 - 3 250 = _____ 1 000 - 150 = _____

Hvilket tall mangler?

1 250 + _____ = 2 000 5 341 - _____ = 3 120

2 048 + _____ = 4 150 6 259 - _____ = 5 250

133 + _____ = 6 259 7 948 - _____ = 37

14 + _____ = 8 071 8 200 - _____ = 175

SJEKK SVARENE MEDLOMMEREGNEREN.

Fyll inn tall.

Hvilket tall står bokstaven for?

600 - a = 545 92 + q = 124

510 - b = 492 1 005 + x = 1 034

28 + c = 52 3 208 - y = 3 190

101 + d = 266 5 022 - z = 5 007

47

3

Reg

nemåter

10 ____+___

____+___

____+___

48-___

96 ____-___

____-___

____+___

31-___

100 ____+___

____+___

____-___

800-___

q = ___

x = ___

y = ___

z = ___

a = ___

b = ___

c = ___

d = ___

GEOMETRI

Prisme og terning

Sett strek fra figur til riktig merkelapp.

48

4

Geom

etri


Terning

6 sider

12 kanter

Har rektangeli seg

Forskjelligesider

5 sider

Har kvadrat i seg

Bare like sider

8 hjørner

9 kanter

6 hjørner

Har trekant i seg

Side

Kant

Hjørne

Omkrets

Mål sidene og regn ut omkretsen.

49

4

Geom

etri





__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm __ cm

__ cm

__ cm

__ cm

__ cm

1638 1220

780 1999

790 2979

1000 1500

5700 1440

2200 8620

1993 985

1750 850

750 2221

2102 1009

6126 7911

8057 8025 55 32

18 29

24 18

165 15

12

18

14

20

5

3

4

3 3 3

3 3

3

3

3

3

2

6

5

4

4

4

GEOMETRI

Prisme og terning

Sett rødt kryss på de som kan brettes til en terning.

Sett blått kryss på de som kan brettes til et avlangt prisme.

50

4

Geom

etri


Omkrets

Sett kryss på den med kortest omkrets.

Omkretsen til En side i

kvadratet er kvadratet er

4 cm ___ cm

12 cm ___ cm

8 cm ___ cm

24 cm ___ cm

20 cm ___ cm

16 cm ___ cm

51

4

Geom

etri

1 cm

1 cm

1 cm1 cm

1

5dl

50 –

53

145

Opp

gavebok side

GEOMETRI

Omkrets

Alle figurene har like lange sider.

Hva er omkretsen til

trekanten ____

kvadratet ____

femkanten ____

sekskanten ____

Hvis sidene er halvparten så lange,

hva er omkretsen til

trekanten ____

kvadratet ____

femkanten ____

sekskanten ____

Hvis sidene er dobbelt så lange,

hva er omkretsen til

trekanten ____

kvadratet ____

femkanten ____

sekskanten ____52

4

Geom

etri

PRØV MED SJU- OGÅTTEKANTER MED L1KE

S1DER.

8 cm 8 cm 8 cm 8 cm


Tegn møblene i det nye rommet ditt.

Bruk forskjellige farger på møblene.

Omkrets Form

Seng 6 m Rektangel

Pult 4 m Kvadrat

Teppe 6 m Rektangel

Skap 2 m Kvadrat

Bokhylle 5 m Rektangel

53

4

Geom

etri

TEGN DEMDER DU V1L.

Rommet ditt

4 m

3 m

✗

✗ ✗

✗

✗

1

3

2

6

5

4

24 cm

32 cm

40 cm

48 cm

12 cm

16 cm

20 cm

24 cm

48 cm

64 cm

80 cm

96 cm

54 –

57

146

Opp

gavebok side


Hva er det vanligst å ha i pennalet?

Svar: ____________________

Hva er det minst vanlig å ha i pennalet?

Svar: ____________________

Antall som har det i

pennalet

IIII IIII

IIII III

IIII III

III

IIII I

IIII II

Blyant

Viskelær

Linjal

Blyantspisser

Tusj

Fargeblyanter

BEHANDLING AV DATA

Søylediagram

Ti barn ble spurt.

54

5

Behand

ling av d

ata

HVA HAR DU1 PENNALET?

Tegn søylediagram med resultatene.

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

Spør ti barn hva de har i pennalet.

Lag tabell.

Tegn søylediagram på ark og heng på veggen.

Sammenlikn søylediagrammene.

Hvor mange elever gjør som hunden sier?

Svar: ____________________

blyant

viskelær

linjalblyantspisser

tusjfargeblyanter

ALLE MÅ HA BLYANT OG V1SKELÆR

1 PENNALET!

55

5

Behand

ling av d

ata

Antall

Ting

BEHANDLING AV DATA

Søylediagram

Hvor mange brødskiver spiste du i går?

Skriv tellestreker.

Lag søylediagram.

Hvor mange skiver spiste den som spiste mest? Svar: __________

56

5

Behand

ling av d

ata


SPØR T1 DUKJENNER.

1 skive

2 skiver

3 skiver

4 skiver

5 skiver

over 5 skiver

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

Antall

1 2 3 4 5 over 5 Antall skiver

Hvilken type brødmat spiste du i går?

Skriv tellestreker.

Lag søylediagram.

Hva er mest populært? Svar: __________________

57

5

Behand

ling av d

ata

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

Antall

Grovt Lyst Grovt Loff Annetknekkebrød knekkebrød brød

Brødtype

DU KAN SPØRRE DESAMME

PERSONENE.Grovt knekkebrød

Lyst knekkebrød

Grovt brød

Loff

Annet

Blyant

Blyantspisser

58

5

Behand

ling av d

ata

BEHANDLING AV DATA

Søylediagram

Tell møbler på soverommet ditt og lag tabellen ferdig.

Møbel Antall

Stol

Pult

Seng

Skap

Kommode

Skriv resultatet i et regneark.

Marker det du har skrevet.

Klikk på diagramknappen:

Velg søylediagram.

MØBELstolpultsengkommode

ANTALL

5

4

3

2

1

Antall

stolpult

sengskap

komm

ode


Møbel

59

5

Behand

ling av d

ata

Tell møbler i stua og lag tabellen ferdig.

Møbel Antall

Stol

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

Antall

stol

Tell møbler i flere rom hjemme og lag

tabell og søylediagram.

Hva er likt i de fleste rommene?

Svar: ____________________

Møbel

58 –

61

147

Opp

gavebok side

ABAMIKS

Grubleoppgaver

1

Klokka hos farmor slår hver hele og halve time.

Hvor mange ganger slår klokka i løpet av et døgn?

Svar: Den slår ______ ganger.

2

Tenk på et tall mellom 1 og 20.

Multipliser tallet med 2.

Ta bort 8.

Finn halvparten og legg til 4.

Jeg tenkte på ______ Svaret til slutt ble ______

Prøv med flere tall.

Hva ser dere?

Svar: _________________________________

3

Tallkvadrat

Hvilket tall skal stå i midten?

Svar: ______

6 2 42 ?4 0 4

0

60

4

A, B og C er kvadrater.

Omkretsen til A er 12 cm.

Omkretsen til B er 24 cm.

Hva er omkretsen til C?

Svar: ______

C

B A

5

Kaja nådde aldri igjen Julie.

Nora var raskere enn Ane.

Ane kom på andreplass.

Julie hadde to jenter foran seg i mål.

Hvem kom

først i mål ______sist i mål ______

61

48

2

36 cm

Nora Kaja

62 –

64

148

Opp

gavebok side

DET ER LURT ÅTEGNE F1GUR.

6

Kristian er fem ganger så gammel som lillebror

og fire år yngre enn storesøster.

Storesøster blir 20 år neste år.

Hvor gammel er

Kristian ______

lillebror ______

7

Merethe er 8 år, og pappa er 31 år.

Hvor mange år er det til Merethe er halvparten

så gammel som pappa?

Svar: ______ år

8

Tre barnebarn besøker bestemor slik:

Kari besøker henne hver fjerde dag.

Petter besøker henne hver tredje dag.

Lisa besøker henne hver andre dag.

Hvor lang tid går det mellom dagene

alle besøker bestemor på en gang?

Svar: ______ dager

62

Bingo for to

• Bruk sju knapper hver og to terninger.

• Velg hvert deres brett.

• Kast begge terningene og multipliser antall øyne.

• Hvis tallet er på brettet ditt, legger du en knapp i ruta.

• Den som først får tre på rad, har vunnet.

Lykke til!

4 24 188 20 2510 9 12

3 25 2416 30 65 18 15

BRETT 2BRETT 1

63

Spill med 3–4–5-gangen

Spill med en eller to andre elever.

Dere trenger en spillebrikke hver, terning, blyant og papir.

Slå terningen og flytt så mange plasser fremover som terningen viser.

• Når du stopper på et tall i 3-gangen, flytter du 3 plasser ekstra.



• Når du stopper på et tall som er i flere gangere,

flytter du ekstra plasser for alle gangerne.

Eksempel:

Stopper du på 12, som er i både 3- og 4-gangen,

flytter du 3 + 4 = 7 plasser ekstra.

Den som kommer først til MÅL, har vunnet.

START

MÅL

FÅ KOP1 AVSP1LLEPLATEN AV

LÆREREN.1 2 3 4 5 6 7

14 13 12 11 10 9 8

15 16 17 18 19 20 21

28 27 26 25 24 23 22

29 30 31 32 33 34 35

42 41 40 39 38 37 36

43 44 45 46 47 48 49 50

64

15 år

3 år

15

12

149

KOPIARK 3B

1 Tabelløvelse 2 Multiplikasjonstabellen 3 Fargeleggingsoppgave – tallene fra 0 til 50 4 Penger 1–10 kr 5 Penger 20–1000 kr 6 Posisjonsplate 7 Termometre 8 Klokker 9 Fargeleggingsoppgave – tallene fra 50 til 10010 Fargeleggingsoppgave – tallene fra 50 til 10011 Prikkark12 Prisme – utbrettsfigur13 Ruteark til 10014 Spilleplate til grunnboka side 15815 Spilleplate til oppgaveboka side 6416 Elevens vurderingsskjema til kapittel 117 Elevens vurderingsskjema til kapittel 218 Elevens vurderingsskjema til kapittel 319 Elevens vurderingsskjema til kapittel 420 Elevens vurderingsskjema til kapittel 521 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 122 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 223 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 324 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 425 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 5

150

Abakus 3B Kopiark 1 Bokmål

Tabelløvelse

Oppgave 5 4 3 2 1

151

Abakus 3B Kopiark 1 Nynorsk

Tabelløving

Oppgåve 5 4 3 2 1

152

Abakus 3B Kopiark 2 Bokmål/Nynorsk

Multiplikasjonstabellen

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

153


Regn ut og farg.

0 = blå

4 = rød

8 = grønn

12 = gul

15 = svart

16 = lilla

20 = oransje

24 = brun

25 = lys grønn

50 = hvit

154


Rekn ut og farg.

0 = blå

4 = raud

8 = grøn

12 = gul

15 = svart

16 = lilla

20 = oransje

24 = brun

25 = lys grøn

50 = kvit

155


156

Abakus 3B Kopiark 5 Bokmål /Nynorsk

157


Posisjonsplate

Leg

g t

alle

ne

med

pen

ger

elle

r siff

erko

rt.

1

a

1 2

a

100

3

a

237

4

Arb

eid

i p

ar

b

6

b

11

1

b

67

5

Den

en

e si

er e

t ta

ll, o

g d

en a

nd

re

c

10

c

105

c

1 00

0

leg

ger

tal

let

i po

sisj

on

stab

elle

n

tuse

nh

un

dre

tien

158


Posisjonsplate

Leg

g t

ala

med

pen

gar

elle

r siff

erko

rt.

1

a

1 2

a

100

3

a

237

4

Arb

eid

i p

ar

b

6

b

11

1

b

67

5

Den

ein

e se

ier e

it t

al, o

g d

en a

nd

re

c

10

c

105

c

1 00

0

leg

g t

alet

i p

osi

sjo

nst

abel

len

tuse

nh

un

dre

tiei

n

159


160


121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

121

2

3

4567

8

9

1011

161


Regn ut og farg.

Bestem farger selv.

49 = ____________

59 = ____________

63 = ____________

76 = ____________

87 = ____________

93 = ____________

162


Rekn ut og farg.

Bestem fargar sjølv.

49 = ____________

59 = ____________

63 = ____________

76 = ____________

87 = ____________

93 = ____________

163


Regn ut og farg.

62, 65 = blå

60, 75 = brun

72, 73 = gul

50, 59 = rød

81, 87 = lysebrun

30517_Abakus_3BLV_08.indd 163 01.09.10 11.42

164


Rekn ut og farg.

62, 65 = blå

60, 75 = brun

72, 73 = gul

50, 59 = raud

81, 87 = lysebrun

30517_Abakus_3BLV_08.indd 164 01.09.10 11.42

165

Abakus 3B Kopiark 11 Bokmål/Nynorsk•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

166


167


91 92 93 94 95 96 97 98 99 100

81 82 83 84 85 86 87 88 79 90

71 72 73 74 75 76 77 78 79 80

61 62 63 64 65 66 67 68 69 70

51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

168


100 99 98 97 96 95 94 93 92 91

81 82 83 84 85 86 87 88 79 90

80 79 78 77 76 75 74 73 72 71

61 62 63 64 65 66 67 68 69 70

60 59 58 57 56 55 54 53 52 51

41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

40 39 38 37 36 35 34 33 32 31

21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

20 19 18 17 16 15 14 13 12 11

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

A

169


Spilleplate til Oppgavebok 3B side 64

1 2 3 4 5 6 7

8 9 10 11 12 13 14

15 16 17 18 19 20 21

22 23 24 25 26 27 28

29 30 31 32 33 34 35

36 37 38 39 40 41 42

43 44 45 46 47 48 49 50 MÅL

START

170


Speleplate til Oppgåvebok 3B side 64

1 2 3 4 5 6 7

8 9 10 11 12 13 14

15 16 17 18 19 20 21

22 23 24 25 26 27 28

29 30 31 32 33 34 35

36 37 38 39 40 41 42

43 44 45 46 47 48 49 50 MÅL

START

171


Elevens vurderingsskjema til kapittel 1

Navn: ________________________________________________________

Sett kryss på linja

Multiplikasjon er gjentatt addisjon

Multiplisere med 2

Multiplisere med 3

Multiplisere med 4

Multiplisere med 5

Multiplisere med 10

6 · 2 er det samme som 2 · 6

Forskjellen på enerplass, tierplass og hundrerplass

Tallene til 1 000

Gjøre overslag til nærmeste tier

Gjøre overslag til nærmeste hundrer

Jeg må øve mer

Dette kan jeg

172


Vurderingsskjemaet til eleven til kapittel 1

Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja

Multiplikasjon er gjentatt addisjon

Multiplisere med 2

Multiplisere med 3

Multiplisere med 4

Multiplisere med 5

Multiplisere med 10

6 · 2 er det same som 2 · 6

Skilnaden på einarplass, tiarplass og hundrarplass

Tala til 1 000

Gjere overslag til nærmaste tiar

Gjere overslag til nærmaste hundrar

Eg må øve meir

Dette kan eg

173



Navn: ________________________________________________________


Lese av et termometer

Tegne riktig temperatur på et termometer

Forskjellen på pluss- og minusgrader

Hele timer på klokka

Halve timer på klokka

Kvarter på klokka

Skrive klokkeslett med sifre

Tegne viserne på klokka for å vise hva klokka er

Måle i centimeter

Forkortelsene cm og m

1 m = 100 cm

Gjøre om mellom centimeter og meter

Jeg må øve mer

Dette kan jeg

174



Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja

Lese av eit termometer

Teikne rett temperatur på eit termometer

Skilnaden på pluss- og minusgradar

Heile timar på klokka

Halve timar på klokka

Kvarter på klokka

Skrive klokkeslett med siffer

Teikne visarane på klokka for å syne kva klokka er

Måle i centimeter

Forkortingane cm og m

1 m = 100 cm

Gjere om mellom centimeter og meter

Eg må øve meir

Dette kan eg

175



Navn: ________________________________________________________


Tallkameratene til 11–18

Finne flere måter å tenke og skrive regnestykker på

Regne addisjonsstykker på min måte

Addere med tall til 1 000 uten tierovergang (f.eks. 540 + 150)

Addere med tall til 1 000 med tierovergang (f.eks. 570 + 150)

Regne subtraksjonsstykker på min måte

Subtrahere med tall til 1 000 uten veksling (f.eks. 570 – 150)

Subtrahere med tall til 1 000 med veksling (f.eks. 570 – 180)

Jeg må øve mer

Dette kan jeg

176



Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja

Talkameratane til 11–18

Finne fleire måtar å tenkje og skrive reknestykke på

Rekne addisjonsstykke på min måte

Addere med tal til 1 000 utan tiarovergang (t.d. 540 + 150)

Addere med tal til 1 000 med tiarovergang (t.d. 570 + 150)

Rekne subtraksjonsstykke på min måte

Subtrahere med tal til 1 000 utan veksling (t.d. 570 – 150)

Subtrahere med tal til 1 000 med veksling (t.d. 570 – 180)

Eg må øve meir

Dette kan eg

177



Navn: ________________________________________________________


Lage modeller av hus

Finne geometriske figurer i modellene

Kjenne igjen overflaten til en terning

Telle hvor mange hjørner, kanter og sider en terning har

Kjenne igjen overflaten til et prisme

Telle hvor mange hjørner, kanter og sider et prisme har

Finne forskjellen på en terning og et prisme

Måle omkretsen til gjenstander

Finne omkretsen til tegnete figurer med rette sider

Jeg må øve mer

Dette kan jeg

178



Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja

Lage modellar av hus

Finne geometriske figurar i modallene

Kjenne att overflata til ein terning

Telle kor mange hjørne, kantar og sider ein terning har

Kjenne att overflata til eit prisme

Telle kor mange hjørne, kantar og sider eit prisme har

Finne skilnaden mellom ein terning og eit prisme

Måle omkrinsen til gjenstandar

Finne omkrinsen til teikna figurar med rette sider

Eg må øve meir

Dette kan eg

179



Navn: ________________________________________________________


Samle inn data

Skrive resultatene i en tabell

Tegne søylediagram

Lese et ferdig søylediagram

Sammenlikne søylediagrammer

Jeg må øve mer

Dette kan jeg

180



Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja

Samle inn data

Skrive resultata i ein tabell

Teikne søylediagram

Lese eit ferdig søylediagram

Samanlikne søylediagram

Eg må øve meir

Dette kan eg

181


Lærerens vurderingsskjema til kapittel 1

Elev: ________________________________________________________

Emne Vurderingskriterier Mestrer Underveis Kommentar

Multi-plikasjon

Forstår at multiplikasjon er gjentatt addisjon

Kan multiplisere med 2





Kan kommutative lov for multiplikasjon, at 6 · 2 = 2 · 6

Tall Kan plassverdisystemet

Kan tallene til 1 000

Overslag Kan gjøre overslag til nærmeste tier

Kan gjøre overslag til nærmeste hundrer

Andre kommentarer: _________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

182


Vurderingsskjemaet til læraren til kapittel 1

Elev: ________________________________________________________

Emne Vurderingskriterium Meistrar Undervegs Kommentar

Multi-plikasjon

Skjønar at multiplikasjon er gjentatt addisjon






Kan kommutative lov for multiplikasjon, at 6 · 2 = 2 · 6

Tal Kan plassverdisystemet

Kan tala til 1 000

Overslag Kan gjere overslag til nærmaste tiar

Kan gjere overslag til nærmaste hundrar

Andre kommentarar: _________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

183



Elev: ________________________________________________________


Tem-peratur

Kan lese av et termometer

Kan tegne riktig temperatur på et termometer

Kan forskjellen på pluss- og minusgrader

Klokka Kan hele timer på klokka

Kan halve timer på klokka

Kan kvarter på klokka

Kan angi klokkeslett både analogt og digitalt

Meter og centi-meter

Kan måle i centimeter

Kan forkortelsene cm og m

Vet at 1 m = 100 cm

Kan gjøre om mellom centimeter og meter


_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

184



Elev: ________________________________________________________


Tem-peratur

Kan lese av eit termometer

Kan teikne rett temperatur på eit termometer

Kan skilnaden på pluss- og minusgradar

Klokka Kan heile timar på klokka

Kan halve timar på klokka

Kan kvarter på klokka

Kan nemne klokkeslett både analogt og digitalt

Meter og centi-meter

Kan måle i centimeter

Kan forkorteingane cm og m

Veit at 1 m = 100 cm

Kan gjere om mellom centimeter og meter


_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

185



Elev: ________________________________________________________


Addisjon Kan tallkameratene til 11–18

Kan finne flere måter å tenke og skrive addisjonsoppgaver

Kan sin måte å skrive addisjonsoppgaver på

Kan addere med tall til 1 000 uten tierovergang

Kan addere med tall til 1 000 med tierovergang

Sub-traksjon

Kan finne flere måter å tenke og skrive subtraksjonsoppgaver

Kan sin måte å skrive subtraksjonssoppgaver på

Kan subtrahere med tall til 1 000 uten veksling

Kan subtrahere med tall til 1 000 med veksling


_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

186



Elev: ________________________________________________________


Addisjon Kan talkameratane til 11–18

Kan finne fleire måtar å tenkje og skrive addisjonsoppgåver

Kan sin måte å skrive addisjonsoppgåver på

Kan addere med tal til 1 000 utan tiarovergang

Kan addere med tal til 1 000 med tiarovergang

Sub-traksjon

Kan finne fleire måtar å tenkje og skrive subtraksjonsoppgåver

Kan sin måte å skrive subtraksjonssoppgåver på

Kan subtrahere med tal til 1 000 utan veksling

Kan subtrahere med tal til 1 000 med veksling


_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

187



Elev: ________________________________________________________


Modell Kan lage modeller av hus

Kan se at modellen er et forminsket hus

Kan beskrive geometriske figurer i modellene

Terning og prisme

Kan kjenne igjen overflaten til en terning

Kan telle antall hjørner, kanter og sider på en terning

Kan kjenne igjen overflaten til et prisme

Kan telle antall hjørner, kanter og sider på et prisme

Kan beskrive forskjellen på en terning og et prisme

Omkrets Kan måle omkretsen til gjenstander

Kan finne omkretsen til todimesjonale figurer


_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

188



Elev: ________________________________________________________


Modell Kan lage modellar av hus

Kan sjå at modellen er eit forminska hus

Kan skildre geometriske figurar i modellane

Terning og prisme

Kan kjenne att overflata til ein terning

Kan telje kor mange hjørne, kantar og sider ein terning har

Kan kjenne att overflata til eit prisme

Kan telje kor mange hjørne, kantar og sider eit prisme har

Kan skildre skilnaden mellom ein terning og eit prisme

Omkrets Kan måle omkrinsen til gjenstandar

Kan finne omkrinsen til todimesjonale figurar


_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

189



Elev: ________________________________________________________


Tabeller og søyledia-gram mer

Kan samle inn data

Kan systematisere resultatene i en tabell

Kan tegne søylediagram

Kan tolke søylediagram

Kan sammenlikne søylediagrammer


_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

190



Elev: ________________________________________________________


Tabellar og søyle-diagram

Kan samle inn data

Kan systematisere resultata i ein tabell

Kan teikne søylediagram

Kan tolke søylediagram

Kan samanlikne søylediagram


_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

abakus 3b, lærerens ressursbok

Documents