tusen millioner 3b lærerens bok

Tusen millioner

3B Læ

rerens bok

Anne-Lise Gjerdrum

Elisabet W. Kristiansen

Et m

atem

atikk

verk

fra Cap

pe

len

Dam

m

Bo

km

ål

3B_TMLærerens bok_omslag.indd 1 08.02.13 12:15

Bokmål

Tusen millioner

3B Læ

rerens bok

Anne-L ise Gjerdrum • E l isabet W. Kr ist iansen

Tusen millioner

stjerner, stråler, blinker

tusen millioner

skinner, lyser, vinker

lys du klare stjerne

over hav og hei

på min lille tå

så jeg kan telle deg

telle tusen millioner

Syng «Tusen millioner».Tekst og noter s. 147. CD 1 spor 1

3B_TMLærerperm 140213.indd 1 14.02.13 17:36

Til læreren

Ny utgave fra og med 2011

• Den nye utgaven av Tusen millioner gir elever og lærere de verktøyene de trenger for å nå

kompetansemålene i K06. Kompetansemålene er brutt ned til konkrete delmål og tilpasset

veiledningen til fagplanen.

• Læreverket egner seg godt for veiledet matematikkundervisning og byr på rike

differensieringsmuligheter gjennom stor bredde i komponentløsningen.

Nettsted

• Den nye utgaven har fått et stort og innholdsrikt nettsted med øvingsoppgaver til både

kapitler og emner, samt morsomme spill for trening av grunnleggende ferdigheter og

hoderegning.

• For læreren fins konkreter, tallinjer og stillbar klokke til bruk på interaktiv tavle, i tillegg

til kopieringsoriginaler, samarbeidsoppgaver, prøver og skjemaer for vurdering av

måloppnåelse.

Grunnbøker på interaktiv tavle

• Alle grunnbøkene tilbys i digitale versjoner (tavlebøker) for visning på interaktiv tavle.

Her er sangene og tekstene til Tusen millioner knyttet til hver enkelt side og det er lagt

inn metodiske kommentarer til hjelp for læreren. Læreren kan også selv enkelt legge inn

kommentarer og knytte lenker til de enkelte sidene.

Tusen millioner 1–4 består av:

• Grunnbok A og B

• Oppgavebok

• Jeg regner nøtter (2. til 4. trinn)

• Oppgavekort (2. til 4. trinn)

• Lærerens bok A og B

• Fasit til oppgavebok (4. trinn)

Tilleggsmateriell:

• Tellevers om tusen ting (bildebok)

• Cd med sanger

Laborativt materiell:

• Tallbilder

• Tallstråler

• Regneperler

Fagnettsted:

http://tusenmillioner.cdu.no

http://tusenmillionar.cdu.no


Innhold

Kapittel 1 Måling og statistikk 4

Kapittel 2 Addisjon og subtraksjon 0 til 1000 22

Kapittel 3 Multiplikasjon 6-, 7-, 8- og 9-gangen 50

Kapittel 4 Måling 68

Kapittel 5 Divisjon, brøk og desimaltall 90

Kapittel 6 Repetisjon 114

Fasit til oppgaveboka (3B) 122

Fordeling av kompetansemål på 3. og 4. årstrinn 140

Veiledet undervisning 142

Vurdering 142

Om nettstedet 143

Noter til sangene 147

Kopieringsoriginaler 154

Vurderingsskjema til sommerprøve 3B 198


4 Tusen millioner 3B • Kapittel 1

4

MålI dette kapitlet skal du lære om• måneder• kvartal• kalender• søylediagram• geometriske figurer• koordinatsystem

93583_Tusenmill_fasit_3B_bm.indd 4 20/12/12 13.42

Kapittel 1Måling og statistikk

MålI dette kapitlet skal du lære om• måneder• kvartal• kalender• søylediagram• geometriske figurer• koordinatsystem

I hvilken måned er det jul?

I hvilken måned har du fødselsdag?

Nasjonaldagen vår er i .

Hvor mange måneder er det i et kvartal?

_ måneder.

desember

juli

januar

juni

februarnovember

mars

april

mai

oktober

september

august

1. kvartal

2. kvartal

4. kvartal

3. kvartal

Hvorfor heter det kvartal, tror du?

5• Les teksten om barna som feirer nyttårsaften i Lærerens bok.

desember

mai

3


Side 4Nyttårsaften

Les høyt«I dag er det en helt spesiell dag,» sa farfar en torsdag rett etter at den verste julefeiringen var over. Barna så på hverandre. Det var nøyaktig en uke siden julaften med julepresanger og massevis av godteri. «Ja, hvilken dag er det i dag?» Farfar så spørrende på barna igjen. «Jeg tror jeg vet det,» sa Sofie. «Det er den siste dagen i året!» «Ganske riktig,» sa farfar. Og da vet dere kanskje hva vi kaller denne dagen? «I morgen er det et nytt år,» tenkte Sofus høyt. «Så da er det vel i dag som er nytt-årsaften da, kanskje?» Farfar nikket. «Mange vil gjerne være oppe og møte det nye året som begynner i natt klokka tolv.» «Det vil vi også! Vi vil også være oppe til klokka tolv i natt. Vi vil se det nye året som kommer!» Barna ivret i munnen på hverandre. «Ja, ettersom dere skal være hos meg til i morgen, kan jeg gi dere lov til det. Men jeg tror ikke dere ser et gammelt år som går og et nytt som kommer. Men noe får dere se klokka tolv i natt. Jeg har en hemmelighet i boden, og dere skal få vite hva vi skal gjøre klokka tolv i natt hvis dere klarer å løse disse oppgavene jeg har lagd. Da vil dere

finne en hemmelig melding!» Farfar ga barna et ark hver som de kastet seg over.

Kopieringsoriginal 1.1

Kan dere finne ut hva farfar og barna skal gjøre klokka tolv? (De skal se på fyrverkeri, fredslykter og lage en snølykt.)

I bokaStill spørsmål til bildet:Hvilket årstall har vi i år / i fjor?Hvilken dato er nyttårsaften?Hvilken måned er det nå?Hvilken ukedag var nyttårsaften på?Når er første nyttårsdag?Hvor mange «fyrverkeristjerner» ser du? (4)Hvor mange fredslykter ser du? (2)Hva gjør farfar og barna? (lager snølykt)

Osv.

SyngSyng sangen «Årstidene».Tekst og noter side 148.


Side 5Kvartal

I bokaVi ser på årstidshjulet. Hvilke måneder er i de ulike feltene?★

Vi snakker om kvartal. Det er fint hvis noen av barna assosierer med en kvart. Hvilke måneder finner vi i andre kvartal / fjerde kvartal osv.?★

Vi snakker om årstider. Husk at årstidene ikke samsva-rer med kvartalene. Den første måneden i 1. kvartal er januar, mens den første vintermåneden er desember.★

Barna svarer på spørsmålene til årstidshjulet.

Flere aktiviteterHar snøen kommet? Vi kan lage snølykter av snøballer. Hvor mange snøballer er det i din lykt? La barna ta med lys og tenne dem i snølyktene.

Mine notater

Tusen millioner 3B • Kapittel 1 5



Side 6Kalenderen

I bokaVi ser på kalenderen og stiller spørsmål:Hvilke datoer faller søndagene på i januar?Hvilken ukedag er 17. mai?Hvilken ukedag er siste dag i juni? (søndag)Hvilken ukedag er 12. november (tirsdag)Hvilken dato er tredje onsdag i juli? (17.)Osv.★

Hvilke måneder har henholdsvis 30 og 31 dager?Hvor mange dager har februar i 2013?★

Hvert fjerde år er skuddår. Da har februar 29 dager. Det er likevel ikke skuddår i hele hundreår som ikke er delelige med 400. Årene 1600 og 2000 var dermed skuddår, men ikke årene 1700, 1800 og 1900. Når er neste skuddår? Hvor mange dager er det i et vanlig år? / skuddår? (365/366)★

Ved å sette ringer rundt månedsnavnene på kalenderen røde (30 dager) og grønne (31 dager), får vi et klart bil-de av hvordan dagene fordeler seg på de ulike månedene.

Side 7Måneder

SyngSyng sangen «Månedene».Tekst og noter s. 149CD 2 spor 24

ForøvingVi teller månedene på knokene. Månedene som kom-mer på «toppene», har 31 dager. Månedene som kom-mer i «dumpene», har 30 dager. Husk at februar kan ha 28 eller 29 dager.

6

Se på kalenderen.

Sett grønn ring rundt navn på måneder som har 31 dager.

Sett rød ring rundt navn på måneder som har 30 dager.

Hvor mange dager har oktober?

Hvilken måned har 28 dager?

Skriv månedene som har 31 dager.

Skriv månedene som har 30 dager.

2013januar

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

M T O T F L S

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

mai

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

september

februar

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

juni

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

oktober

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

mars

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

juli

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

november

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

april

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

august

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

desember

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

31 dagerfebruar

januar, mars, mai, juli, august, oktober, desember

april, juni, september, november


7

Skriv navnet på månedene.

I januar tar vi på oss skia

i aker vi i lia

i er snøen så fin og kram

og i titter blomster fram

i ser vi at løvet spretter

og i er det lyse netter

i svømmer vi til Rogneskjær

og i kan vi plukke bær

uti kan vi plukke sopp

og i tas poteter opp

kommer med regn og vind

og i ringes julen inn.

Hvilken måned har vi nå?

Forrige måned var

Når det er skuddår har februar 29 dager. Ellers har

februar 28 dager.

Månedene24

februar

mars

april

mai

juni

juli

august

september

oktober

november

desember




I bokaBarna skriver navnene på månedene og synger sangen. Sangen kan brukes som avskrift, utenatavskrift (huske-vers) eller som diktat.

Flere aktiviteterLa 6 til 8 barn stå i ring. En begynner med å si «ja-nuar». Den neste sier «februar» osv. til en bommer og må gå ut av ringen (gå med klokka). Hvis dette går for lett, kan barna også si hvor mange dager det er i måne-den, for eksempel «mars 31» og «april 30». La det gå rundt til det står en igjen. Lag eventuelt egne regler.

Mine notater

janu

ar fe

brua

r m

ars

april

m

aiju

ni ju

li

aug

ust

sep

tem

ber

ok

tobe

r n

ovem

ber

de

sem

ber



Side 8 og 9Fødselsdagskalender

ForøvingerNår har du fødselsdag?★

Vi snakker sammen om hvilke barn som har fødselsdag til hvilke tider av året, hvem som er født i de ulike må-nedene og på hvilke datoer. Hvis klassen allerede har lagd en fødselsdagskalender, kan barna se på denne når de skal lage sin egen kalender i boka.

I bokaLæreren skriver eventuelt på tavla, og barna fyller inn datoer og måneder i bøkene sine.

Flere aktiviteterVi lager et diagram som viser hvor mange som har fød-selsdag i hver måned. Det kan også gjøres i forbindelse med statistikksidene senere i kapitlet (s. 10 og 11).

Les høytDen 1. januar vil jeg ut på skiden 2. februar vil jeg ut og skliden 3. mars vil jeg bygge et hus

den 4. april vil jeg fange en musden 5. mai vil jeg gå til bestemorden 6. juni vil jeg møte vennen min Torden 7. juli vil jeg tenne et bålden 8. august vil jeg fiske torsk og ål den 9. september skal jeg ut og plukke soppden 10. oktober skal jeg spise dem oppden 11. november vil jeg ut i regn og vindmen den 12. desember går jeg ut i måneskinn!

Legger barna merke til at datoene i månedene samtidig forteller hvilket nummer måneden har? Lær gjerne reg-la utenat og skriv den som huskevers (utenatavskrift). Barna kan også skrive datoene og lage sin egen regle.


SamarbeidsoppgaveBruk tall fra sekken.1. Finn to tall som blir 26 til sammen. (14 og 12, 15

og 11)2. Finn to tall der differansen er 12. (30 og 18)3. Finn to tall der produktet er 56. (8 og 7)

8

Skriv fødselsdagene til alle barna i klassen din.

dato dato datojanuar februar mars

dato dato datojuli august september


9

dato dato datoapril mai juni

dato dato datooktober november desember




Se flere samarbeidsoppgaver på nettstedet.

Mine notater

8

712

3016

1911

1814 15



Side 10 Søylediagram

ForøvingLa barna ta med seg en leke hver på skolen. Her kan det bli mye forskjellig, men vi kan be barna om at de helst tar med en leke som de ser på bildet på s. 10. Vi sorterer lekene, teller dem og lager en tabell på tavla, for eksempel:

kosedyr IIII II

biler IIII

baller III

båter III

diverse II

Til slutt lager vi et diagram på grunnlag av tabellen:

I bokaSnakk sammen om bildet og lag en tabell på tavla. Før opp hvor mange det er av hver leke, og la barna bruke tabellen til hjelp når de skal fargelegge riktig antall leker i boka.

10

Hvor mange leker?

Tell lekene og fargelegg diagrammet. Svar på spørsmålene:

Hvor mange båter? _ båter

Hvor mange biler? _ biler

Hva er det færrest av? _

Hva er det flest av? _

Hvor mange flere biler enn dokker? _

Hvor mange færre båter enn baller? _

Lag flere spørsmål.

Hvordan kan vi ordne lekene?

Vi lager et diagram!

Her er en bamse til!

bamser IIII

båterbiler

48

32


11

Hva er det beste du vet til middag?

Gjør en undersøkelse sammen, og lag et diagram.

Hvor mange likte best

pølser? _

pannekaker? _

Hva mer kan dere spørre om?

Vår favorittrett er:

pizza

kjøttkaker

pølser

pannekaker


kosedyr biler baller båter diverse



EksempelHvor mange bamser er det i bildet? Vi teller og noterer. (IIII) (5)Hvor mange biler er det i bildet? (IIII III) (8)osv.★

Diagrammet i boka er et søylediagram. Hva skal én rute bety? Når diagrammet er ferdig, samtaler vi om det diagrammet forteller oss, og svarer på spørsmålene. Kan vi lage flere spørsmål til diagrammet?★

Hvorfor er det lurt å tegne diagrammer? Har noen sett søylediagram i aviser, blader eller andre steder?

Flere aktiviteterVis leker på flanotavlen og tegn søylediagram på tavla.

Side 11Innsamling av data

ForøvingEn enkel oppgave kan være å se på klærne til barna. Hvor mange har rød genser / blå genser / sort bukse? Osv. Vi teller opp og lager et skjema på tavla.★

Se også kommentarer til s. 10.

I bokaPå denne siden skal klassen lage sitt eget diagram på grunnlag av hva de liker å spise. Samtal om bildet. Det er også plass til andre forslag i diagrammet. Er noen av søylene like høye? Hva betyr det? La barna lage spørs-mål til det ferdige diagrammet.

EksempelHvor mange flere/færre likte pannekaker enn pizza?

Flere aktiviteterHvis dere ikke lagde fødselsdagsdiagram etter arbeidet med s. 8 og 9, kan det være en fin aktivitet nå.

Mine notater



Side 12Avlesing av diagram

I bokaHer er en oversikt over hvor mange boller, kaker, muffins og vafler baker Hansen solgte på en dag. Barna leser av diagrammene og svarer på spørsmålene. Noen vil kanskje kommentere at muffins er kake. Her står det både en søyle for kaker og en søyle for muffins. Hva slags kaker tror du han har solgt? (Kanskje kringler, bløtkaker osv. Barna foreslår.)★

Barna kan lage flere spørsmål om diagrammene til hverandre.

Side 13Søylediagram

ForøvingGå på oppdagelsesferd og se etter ulike trafikkskilt. Før gjerne opp skiltene dere finner i et skjema, og tegn et søylediagram på tavla.

I bokaVi lager et diagram om trafikkskilt i form av geome-triske figurer. Knytt arbeidet til en samtale om trafikk og om skilt barna kjenner og ser på vei til skolen. Fins det skilt med andre former i nærmiljøet? (Stoppskiltet er sekskantet.) La barna lage flere spørsmål selv.

EksempelHvor mange skilt er det i alt?Hvilken form er det flest av / færrest av?Osv.

Flere aktiviteterLag undersøkelser, for eksempel: Hva vil du helst ha som kosedyr: hund, marsvin eller katt?Lag gjerne en tabell som vi skriver på tavla, for eksempel:

12

Les av diagrammet og svar på spørsmålene.

Det er solgt _ vafler.

Det er solgt _ boller.

Hva er det solgt 4 av?

Hva er det solgt flest av?

Hvor mange flere vafler enn

boller er det solgt? _

Diagrammet viser fargen på skolesekkene i klassen til Petra. Les av diagrammet og svar på spørsmålene.

Hvor mange elever har

blå skolesekk?

_ elever

Hvilke to farger er like populære?

_ og _

_ elever har grønn skolesekk.

Det er _ elever i klassen.

Kakene var veldig gode!

16

14

12

10

8

6

4

2

0 vafler

muffins

kaker

boller

antall solgte

6

5

4

3

2

1

0 blå

rosa

gul

grønn

rød

antall elever

muffins

kaker

128

4

3

516

rød blå


13

Se på bildet og lag et diagram.

Hvor mange firkantete skilt ser du? _

Hvor mange runde skilt ser du? _

Hvor mange trekantete skilt ser du? _

Lag flere spørsmål til diagrammet og bildet.

Kakene var veldig gode!

Hva slags former har trafikkskiltene?

4

56




katt IIII III

hund IIII IIII I

marsvin IIII I

La barna lage et diagram til tabellen. De bør få et egnet ruteark. Deretter kan de lage (og skrive) spørsmål til diagrammet de har lagd. Forslag til flere undersøkelser:Hva liker dere best av appelsin – pære – banan? rød – blå – lilla – gul? osv.

Mine notater



Side 14Koordinatsystem

ForøvingHvis barna sitter på rekker, kan en øvelse være:Hvem sitter på andre rekke, andre plass / femte rekke, tredje plass / osv.? Hvor sitter Anna? (for eksempel fjer-de rekke, andre plass) For å unngå misforståelser kan vi tegne rekkene på tavla.

I bokaVi snakker om bildet. Hvor mange oppganger er det? Hvor mange etasjer er det i hver oppgang?Vi må først finne rett oppgang før vi går opp i riktig etasje. Barna fargelegger gardiner slik oppgavene sier. (Dette forbereder kunnskap om koordinatsystemet, førsteaksen og andreaksen.)★

La barna komme med forslag til flere oppgaver: Hvem tror du bor i oppgang B, 2. etasje? Hva slags gardiner er det der? (rutete, prikkete, røde, blå etc.). Gi oppga-ver slik at alle gardinene blir fargelagt.

★

Nederst er det en tilsvarende oppgave, men med ut-gangspunkt i plassering i huset. Samtal og samarbeid om løsningen.★

Lag flere oppgaver felles: Hva slags gardiner er det i oppgang A, 3. etasje? (grønne) Hvilken farge er det på gardinene i oppgang C, 3. etasje? (blå)

Side 15 Koordinatsystem

I boka La barna arbeide selv med oppgavene.Se for øvrig kommentarer til side 14.

Flere aktiviteterLa barna tegne en enkel blokk med fire oppganger og tre etasjer:

14

Les teksten og fargelegg gardinene.

3. etasje

2. etasje

1. etasje

Maren bor i oppgang C, 2. etasje. Fargelegg gardinene røde.

Tony bor i oppgang A, 3. etasje. Fargelegg gardinene blå.

Hansen bor i oppgang B, 1. etasje. Fargelegg gardinene grønne.

Martins gardiner har prikker. Han bor i oppgang _, _ etasje.

Siris gardiner er gule. Hun bor i oppgang _, _ etasje.

Lises gardiner er rutete. Hun bor i oppgang _, _ etasje.

3. etasje

2. etasje

1. etasje

AC

B

1.1.

2.


15

Nina bor i oppgang _, _ etasje.

Kristian bor i oppgang _, _ etasje.

Bjørn bor i oppgang _, _ etasje.

Turi bor i oppgang _, _ etasje.

Huan bor i oppgang _, _ etasje.

Lise bor i oppgang _, _ etasje.

Hvem bor i oppgang A, 2. etasje?

Hvem bor i oppgang B, 3. etasje?

Hvem bor i oppgang C, 3. etasje?

Hvem bor i oppgang D, 2. etasje?

Hvem bor i oppgang B, 1. etasje?

I hvilken oppgang og etasje bor barna?

3. etasje

2. etasje

1. etasje

Han jeg skal besøke bor i oppgang B, 2. etasje.

Hvem er det?_Bjørn

AC

BAC

D

NadjaEvaIvarFatimaLiv

1.1.

2.3.2.

1.




La barna tegne forslag til hva slags gardiner det er og om det er blomster eller andre ting i vinduene. Deret-ter forteller de for hverandre eller for hele klassen om noen av vinduene de har utstyrt, for eksempel: I opp-gang B, 3. etasje har jeg blå gardiner og en rød blomst, i oppgang D, 2. etasje har jeg grønne gardiner og en gul blomst osv.

Mine notater

A B C D

3

2

1



Side 16Romfigurer

I bokaVi ser på bildet i boka og finner figurer som har samme form. Se på figurene nederst på siden og lær navnene på formene.★

En terning blir også kalt en kube. En kube er også et prisme der alle sidene er kvadratiske. Gjør oppmerk-som på forskjellen mellom trekantet og rett prisme. Mange vil kanskje kjenne formen på en toblerone – som er et trekantet prisme. En pyramide som består av fire trekanter, kalles et tetraeder.★

Barna teller de ulike romfigurene og lager et enkelt søylediagram. Øv navn på romfigurene.

Flere aktiviteterVis geometriske figurer på interaktiv tavle og la barna fortelle hva de heter – og hvilke egenskaper de har.

Side 17Romfigurer

ForøvingGå på oppdagelsesferd ute, og let etter figurer som har samme form som de som er vist i boka. Det kan for eksempel være ulike typer bokser, esker, kartonger, kir-ketårn, kuler, baller, markeringskjegler, ishockeypucker

16

Fargelegg riktig antall av hver figur.

Beskriv figurene for hverandre. Fotballen har form som en kule.

terning trekantet kjegle rett kule pyramide sylinder prisme prisme


17

Hva heter figurene? Gå på jakt ute og inne.Finn gjenstander som likner. Tegn eller fortell om dem.

sylinder

terning

pyramide

trekantet prisme

kule

kjegle

rett prisme




etc. Det kan også være moro å lete etter figurer og for-mer på gamle bilder, for eksempel fra Egypt.

I bokaBarna viser at de kjenner navnene på romfigurene og tegner figurer fra nærmiljøet/hjemme som korrespon-derer med romfigurene i boka.

Flere aktiviteterLa barna ta med seg en eller to romfigurer hver hjem-mefra. Det kan være bokser som er sylinderformete eller har form som prismer, baller, kuler, bøker, ternin-ger, fyrstikkesker og liknende. Vi sorterer figurene og lager en tabell som viser hvor mange det er av hver form og snakker om hva de ulike formene heter:

terning IIII I kule IIII IIII I

sylinder III

osv.

Deretter lager vi et diagram som viser hvor mange det er av hver.

SamarbeidoppgaverBruk tall fra sekken.1. Finn tre tall som blir 48 til sammen. (16, 12, 20)2. Finn to tall der differansen er 30. (50, 20)3. Finn to tall der produktet er 55. (11, 5)

★

La barna få et A4-ark hver og prøve å lage et kvadratisk ark av det uten å bruke linjal eller andre hjelpemidler. Samtal om ulike måter. Vis den greieste måten: Brett en kortside av arket ned langs en langside fra hjørnet mellom sidene. Klipp av det overskytende.

★


Mine notater

20

11

516

1250 34



Side 18Bunnflaten til romfigurer

ForøvingTegn bunnflaten av ulike romfigurer på store ark. Bar-na legger figurene på arket og tegner rundt. For eksem-pel fyrstikkeske, glass, flaske, melkekartong, terning. De kan gjerne skrive på hvilke romfigurer som har de ulike bunnflatene.

I bokaBarna trekker strek til bunnflatene som passer hver romfigur.

Side 19Romfigurer

ForøvingSett sammen klosser, for eksempel centikuber, til ulike figurer. Hvilke figurer kan du lage av 12 klosser? 14 klosser? 22 klosser? Osv. Lag oppgaver til hverandre: Hvor mange klosser er det i min figur?

I bokaI den første oppgaven får vi fram at den assosiative loven gjelder for multiplikasjon:

(a ∙ b) ∙ c = a ∙ (b ∙ c)

(2 ∙ 3) ∙ 2 = 2 ∙ (3 ∙ 2)

Barna kan også tenke på hvor mange klosser det er i bunnen, og hvor mange lag det er oppå hverandre. La barna fortelle hvordan de tenker når de løser de andre oppgavene.★

Oppgaven nederst på siden består i å telle opp antall av de ulike figurene.

Flere aktiviteterHvordan kan vi lage en sylinder av et A4-ark? La barna få prøve seg fram.★

Samtal om hvordan en pyramide (med både trekantet og firkantet grunnflate), en terning og et prisme er bygd opp. Hva slags former har sideflatene? Prøv å lage en kjegle. Den kan eventuelt fargelegges eller pyntes med mønster før den limes sammen.

18

Hvordan ser bunnflaten til disse figurene ut? Trekk strek.


19

Hvor mange klosser er det i hver figur?

Sprellemannen er lagd av:

_ kuler _ prismer

_ terninger _ sylindre

_ kjegler _ pyramider

Kanskje du kan lage din egen figur?

_ klosser

_ klosser

_ klosser

_ klosser

12

22

4

2

2

2

4

2

14

28




★

Lag en eske, gjerne kvadratisk. Hvordan lager vi et kvadratisk ark av et A4-ark? La barna få prøve seg fram. Så følger de anvisningene til hvordan de kan lage en eske. (Det går selvsagt an å lage en eske av et rek-tangulært ark også.)★

Kanskje kan barna lage sin egen figur av de ulike for-mene de har lagd?★

Dersom dere har tilgang til unifixklosser, centikuber eller liknende, kan barna lage (enkle) figurer som sprellemannen i boka. Så kan de løse hverandres opp-gaver (finne antall klosser).

Mine notater



Side 20Dagens tall

ForøvingerVi snakker om et valgt tall og om hvordan vi kan lage ulike «navn» for dette tallet. ★

Er tallet partall eller oddetall?Hva betyr sifrene?Osv.★

Lag fortellinger der tallet forekommer som ledd, sum eller differanse.★

De oppgavene barna lager, bør brukes. Barna kan spør-re hverandre (muntlig), eller oppgavene kan gis som skriftlig skole- eller hjemmearbeid. Oppgavene kan også samles i en oppgavebok til senere bruk. La barna skrive ned oppgavene, med eller uten fasit, og tegne til. Bytt gjerne oppgavene med en annen klasse.

I bokaSom et apropos til arbeidet med kalenderen i dette kapitlet, velger vi tallet 12 som dagens tall. Er det noen av barna som tenker over dette og kommenterer det?

★

Lag addisjons- og subtraksjonsoppgaver.

SamarbeidsoppgaverHvilke tall mellom 30 og 50 har én tier mer enn enere? (21, 32 og 43)★

Hvilket tall mellom 540 og 580 har tre like sifre? (555)★

Lørdag 8. november var Julie i selskap hos Herman. Julie har fødselsdag 17. november. Hvilken ukedag har hun fødselsdag? (mandag)

Side 21Prøv deg selv

Prøven bør løses individuelt. Her er oppgavetyper alle bør kjenne. Les eventuelt instruksjonene sammen med barna før de løser oppgavene. Barn med lesevansker må få hjelp. Etter at barna har regnet «Prøv deg selv», arbeider de videre med ekstraoppgaver på s. 122. Der-etter arbeider de i oppgaveboka, i «Jeg regner nøtter», med kopieringsoriginaler, oppgavekort eller oppgaver

20

10 + _

_ + _

15 – _

_ – _

_ _

_ _

Hva kan 12 være?

Bruk + – •

I ett år er det _ måneder. I to år er det _ måneder.

Nå er vi i _ måned.

Om et halvt år heter måneden .

Den tolvte måneden i året er .

Skriv en regnefortelling.

12 – 8 = _

Petra og Kim har 12 kr hver.

Hvor mange kroner har de

til sammen? _ kr

Hvor mange kroner mangler

de på å ha 50 kr? _ kr

Dagens tall

2

4

3

8

4

2

•

•

3

68

12 24

4

24

26

desember

20

(f.eks.)


21

Prøv deg selvEt halvt år har _ måneder.

Etter mars kommer .

Før november kommer .

Ingen måneder har flere enn _ dager.

Den siste måneden i året er .

Hvilken måned er kortest? .

Jeg har bursdag i .

Bokstaven r er i _ av årets måneder.

Se på kalenderen.

1. mars er en .

19. mars er en .

Det er _ tirsdager i mars.

_ elever har blå øyne.

_ elever har brune øyne.

Hvor mange flere elever har grønne øyne enn

blå øyne? _ elever

Hvor mange elever er det i alt? _ elever

Det er færrest elever som har _ øyne.

6

5

4

3

2

1

0Øyefarge

Antall elever

M T O T F L SMars 2013

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Ekstraoppgaver side 122

6

8

31

4

42

212

apriloktober

desember

fredagtirsdag

brune

februar




på nettstedet. På nettstedet kan barna velge mellom kapitteloppgaver og spill til kapitlene i Regnehuset eller Regneskipet. Til slutt gjennomfører de kapittelprøven (pdf på nettstedet). Læreren ser nå om det kan være aktuelt å dele inn i mestringsgrupper og ha veiledet undervisning. Viktigst er det å hjelpe gruppen med barn som trenger mest støtte. De som klarte kapittel-prøven bra, kan for eksempel arbeide videre med opp-gaver i de ulike komponentene til verket, spille ferdig-hetsspill eller arbeide med Løko. Se veiledet undervisning s. 142.★

«Jeg regner nøtter 3» er et engangshefte med mor-somme og utfordrende oppgaver basert på lærings-målene for 3. årstrinn. Heftet egner seg for barn som trenger ekstra utfordringer og som mestrer det grunn-leggende lærestoffet godt.

★

For fortløpende øving av de fire regneartene og hode-regning, kan barna arbeide med Tusen millioner Regne-mester. Programmet inneholder oppgaver i tallområdet fra 0 til 100 og er tilgjengelig for ipad og iphone. Her får barna også øve på sammensatte regneoperasjoner der de må prioritere regneartene.

Kopieringsoriginaler både i Lærerens bok og på nettstedet1.1 Nyttårsaften s. 1541.2 Måneder s. 1561.3 Diagram s. 1581.4 Romfigurer s. 160

Kopieringsoriginaler i tillegg på nett-stedet1.5 Hemmelig melding!1.6 Månedsvers

RegnehusetI Regnehuset velger barna om de vil arbeide med opp-gaver eller spill til kapittel 1:

RegneskipetI Regneskipet velger barna emner selv og arbeider så langt de klarer i forhold til alder og egne ferdigheter:

Disse emnene passer til kapittel 1:

• Begreper• Geometri• Statistikk

Tusen millioner

3

Tusen millioner 1–4 tar barna med inn i matematikkens verden med eventyr, sanger, lek og spill. Den rolige progresjonen og tydelige differensieringen gjør at alle kan arbeide på sitt eget nivå, og i ulik hastighet innenfor hvert enkelt kapittel. Læreverket egner seg godt for veiledet matematikk undervisning.

Læreverket består av:Grunnbok A og BOppgavebokJeg regner nøtter (2. til 4. trinn)Oppgavekort (2. til 4. trinn)Lærerens bok A og BFasit til oppgavebok (4. trinn)

Tilleggsmateriell:Tellevers om tusen ting (bildebok)Cd med sangerTallbilderTallstrålerRegneperler

Fagnettsted:http://tusenmillioner.cappelendamm.no

Anne-Lise Gjerdrum

Elisabet W. Krist iansen

Et m

atem

atikk

verk

fra Cap

pe

len

Dam

m B

ok

må

l

ISBN 978-82-02-34419-1

www.cappelendamm.no

Jeg

regner nøtter

Tusen millioner Regnemester



Side 22I butikken

Les høytBarna ser på bildet i boka eller på tavleboka mens lære-ren leser høyt.

«I dag går vi til farfar og ber ham om å lese for oss,» sa Sofus til Tor og Kim en dag det var regnvær, trist og grått. Farfar satt i godstolen sin da barna kom på be-søk. «Jeg skal gjerne lese for dere, men jeg tror ikke jeg har noe som passer. Kanskje dere kan gå til lekebutik-ken i Storgata, – der så jeg noen bøker som kan passe for dere!» Farfar ga Sofus 200 kroner. «Bøker er gan-ske dyrt, men dere får se om dere ikke finer en bok som dere liker og som ikke koster mer,» fortsatte han. Barna ga farfar en klem og fortet seg til lekebutikken. «Se her,» sa Sofus. «Her er en bok som koster under 200 kroner. Den handler om dinosaurer!» «Spennen-de,» sa Tor «Jeg er veldig interessert i dinosaurer!» «Den tar vi,» sa Kim bestemt. I lekebutikken var det mange andre ting som barna var interessert i. «Se det flyet!» sa Tor. «Det ønsker jeg meg til fødselsdagen min!» «Og se den bilen!» sa Sofus. «Den kunne jeg tenkt meg!» «Jeg ønsker meg en harepus også!» sa

Kim, «men nå betaler vi for boka og forter oss hjem til farfar!»

★

KjøpeversÅ kjøpe lakris og karamellerog kjøpe popkorn og jordbæris,det er en sykdom å kjøpe-kjøpeog tygge-tygge for hver en pris.

Å kjøpe bukser og olajakkerog kjøpe skjorter med broderi,det er en sykdom å kjøpe-kjøpeog bytte-bytte ustanselig.

Å kjøpe pudder og ansiktskremerog kjøpe hårspray og neglelakk,det er en sykdom å kjøpe-kjøpeog pynte-pynte seg arm og blakk.

Å kjøpe lydbånd og platespillerog kjøpe stereo og kassett,det er en sykdom å kjøpe-kjøpeog lytte-lytte seg ør og trett.

22

MålI dette kapitlet skal du lære om• tallene fra 0 til 1000• addisjon og subtraksjon med oppstilling• oddetall og partall• negative tall


23

Kapittel 2Addisjon og subtraksjon 0 til 1000

MålI dette kapitlet skal du lære om• tallene fra 0 til 1000• addisjon og subtraksjon med oppstilling• oddetall og partall• negative tall

Se på bildet.

Bilen koster _ kr. Det er _ hundrere _ tier og _ enere.

Tallet har _ sifre.

Flyet koster _ kr.

Det er _ hundrer _ tiere og _ enere.

Tallet har _ sifre.

Den billigste boka koster _ kr.

Sett kryss på boka som koster 300 kr.

Den lysegrønne boka koster _ kr.

Den dyreste boka koster _ kr.

Dokkevogna koster _ kr mindre enn 800 kr.

Hva koster mest?

Sofus har .

Hva koster boka han kan kjøpe? _ kr

Velg selv.

koster mer enn .

koster mindre enn .

koster mindre enn .

100

1000

300

200

400

500

600

700

800

900

• Les teksten om barna i butikken i Lærerens bok.

6153

1891

3

185

216450

185

2sykkelen

8 9

6 1 5




Å kjøpe isdress og danseskøyterog kjøpe plastski og slalåmdrakt,det er en sykdom å kjøpe-kjøpeog sporte-sporte med pomp og prakt.

Å kjøpe-kjøpe er blitt en sykdomog den er farlig fordi vi trorat det bestandig er nok å ta avog evig rikdom på moder jord.

Sidsel Mørck

I bokaLag regnefortellinger til bildet.

Side 23Siffer

I bokaSamtal om bildet. Vi snakker om prisene i butikken. Skriv tallene på tavla og snakk om hva sifrene forteller.Hva koster tingene barna ønsker seg? (flyet 189 kr, bilen 615 kr, harepusen 65 kr)★

Skriv prisene på tavla og snakk om hva sifrene betyr.Hvor mange sifre har tallene (prisene)? ★

Hva er billigst/dyrest?★

Jeg har 700 kr. Hva kan jeg kjøpe (velge mellom)? osv. ★

Det har vist seg at mange elever lettere forstår sifrenes verdi når vi arbeider med tall over 20. Hvorfor? Anta-kelig forvirrer det at enere blir forvekslet med sifferet 1 som står på tierplassen i tallområdet 10–20.★

Barna arbeider individuelt med oppgavene i boka og fyller inn de hele hundretallene i tauet til Hare Hopp.

Flere aktiviteterVis varer på flanotavlen og pengene de koster. La barna fortelle hvor mange hundrere, tiere og enere det er. Skriv tallene på tavla.

Mine notater



Side 24Sifferforståelse opp til 1000

ForøvingArbeid med penger. La barna klippe ut eller lage leke-penger (sedler og mynter). Sorter pengene i enere, tiere og hundrere. Læreren bør ha tilsvarende penger til bruk på overheadprojektoren eller til å feste på tavla med «lærertyggegummi».

Kopieringsoriginal 2.13 og 2.14

EksempelEt lekefly koster 245 kr. Vis med pengene. Tegn et skjema på tavla, og la barna komme fram og sette rett siffer på rett plass.

Gjør mange oppgaver. Mange av barna på dette nivået er fortrolige med tall som er større enn 100, men for enkelte kan så store tall være vanskelige.

I bokaVi lar barna arbeide individuelt med oppgavene.

Flere aktiviteterVis penger på interaktiv tavle og la barna fortelle hvor mange hundrere, tiere og enere det er. Skriv tallene på tavla.

24

1 hundre 5 tiere 1 ener

_ hundre _ tiere _ enere




1 hundre 0 tiere 5 enere





1 5 1 1 0 5

1 2 3 2 4 2

4 3 2 3 0 5

4 6 0 6 4 3Velg selv.

Skriv sifrene.

1 2

34

4 6

2 4

03

6 4

3 2

52

0 3


25

2 4 3 7 8 0

5 2 7 1 0 9

3 7 4 4 3 7

Tegn riktig antall kroner.

Hva betyr sifrene? Skriv på utvidet form.

Sett inn > <

433 344

280 208

871 910

507 570

684 468

181 811

563 = 500 + 60 + 3

648 = 600 + _ + _

792 = _ + 90 + _

804 = _ + _ + 4

376 = _ + _ + _

490 = _ + _ + _

959 = _ + _ + _

888 = _ + _ + _

697 = _ + _ + _

202 = _ + _ + _

400

900

800

600

200

700

800

300

90

50

80

90

0

40

0

70

0

9

8

7

2

8

2

6

> < >

> < <


Tusener Hundrere Tiere Enere

2 4 5



Side 25Tall opp til 1000

ForøvingerTegn en 500-kroneseddel på tavla. Hvordan skal vi veksle den til 100-kronesedler? Kan vi veksle den på annen måte? (for eksempel 2 ∙ 200 + 100 ) ★

Si et rundt 100-tall, for eksempel 400 eller 200. La barna vise tallet med sedler. Skriv tallet 327 på tavla. Barna forteller hva sifrene betyr og legger riktig sum med sedler og mynter på sitt bord. Gi mange eksem-pler.★

Tall skrevet på utvidet form. Vi bruker for eksempel lekepenger og viser fire 100-kronesedler. Vi har fire sedler, men skriver 400 kr. Vi har fem 10-kroner og skriver 50 kr.

346 betyr 300 + 40 + 6

708 betyr 700 + 0 + 8

Osv.

Gi mange eksempler.

I bokaBarna tegner riktig antall kroner, skriver tall på utvidet form og vurderer tallstørrelser mot hverandre. For en-kelte elever vil det i oppgavene øverst på siden være riktigst å holde seg til 100 kr / 10 kr / 1 kr fordi det her er snakk om å forstå plassverdisystemet og hva si-frene betyr.

Flere aktiviteterSpill «Onkel Skrue – først til 1000!»Spill sammen to og to. Dere trenger to terninger og lekepenger som legges i en eske og er «banken»:

10 stk.

4 stk.

4 stk.

4 stk.

2 stk.

1 stk.

Barna kaster terningene etter tur og får like mange 10-kroner fra banken som øynene viser til sammen. De veksler inn etter hvert. Fem 10-kroner veksles til en 50-kroneseddel og 10-kronene legges tilbake i banken. Når en spiller har fått minst en 50-kroneseddel og fem 10-kroner, veksles disse til en 100-kroneseddel. Når en spiller har fått minst en 100-kroneseddel, en 50-krone-seddel og fem 10-kroner, veksles disse til en 200-kro-neseddel. Når en spiller har fått minst to 200-krone-sedler og en 100-kronesedel, veksles disse til en 500-kroneseddel. Spillet fortsetter til en spiller har fått minst en 500-kroneseddel, to 200-kronesedler og en 100-kroneseddel. Denne spilleren får da 1000-krone-seddelen og har vunnet!★

Hvis vi ikke har lekepenger, kan vi la ulike regneperler representere mynter og sedler, for eksempel:

10 kroner

50 kroner

100 kroner

200 kroner

500 kroner

Den som først får to lilla perler (1000 kr), har vunnet!

Mine notater



Side 26Hele hundretall

ForøvingerArbeid med penger. Klipp ut 100-kronesedler og for-del dem på forskjellige måter i opptegnede sirkler. Tegn to sirkler på tavla, fest sedlene med «lærertygge-gummi» og lag regnestykker til.

Eksempel

200 + 300 = 500

★

Tell med 100 om gangen til 1000 og tilbake. Hvis vi viser barna antall hundrere mens vi teller, pleier de å ta dette lett.

I bokaBarna skriver tallrekken fra 100 til 1000 med hele hundrere og skriver ulikhetstegn mellom hele hun-drere.★

Nederst finner de ukjente ledd.

Side 27Plassverdisystemet

ForøvingerSkriv for eksempel fire tresifrete tall på tavla. Hvilket tall er størst/minst?★

Hva ser vi etter? Vi ser først på hundrersifrene. Der-som de er ulike, er det lett å se forskjell på størrelsen. Hvis hundrersifrene er like, må vi se på tiersifrene, osv.

26

Skriv tallene som mangler.

Sett inn tallene som mangler.

Sett inn > = <

200 400

600 500

800 800

300 900

700 600

100 1000

500 400

100 100

400 300

Hvor mange kroner har Kashif?

_ kr

Hvor mange kroner har Petra?

_ kr

Hvem har flest kroner?

Hvordan tenkte du?

200 100

300

200

400

500

300

400

100100

400

300

300

200

500

100

+

+

+

+

+

+

+

+

300

400

600

700

800

500

900

200

1000 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

< < >

> > =

= < >

600

500Kashif


27

Skriv tallene etter størrelsen, og finn hemmelige ord.

S

826

R 804

V

866

L

811

Å

880

A

857

O831

S

777

Y488

Ø

242

N

165

S

951

T

890

K

603

L

203

H568

O

430

N

344

Ø

508

M

471

E

865

R

701

E710D

107

K

70

S

717A

177

L

170O

771G

165 242

344

811

107

203

804

70

488

430

826

170

603

471

831

177

777

508

851

701

890

568

866

710

950

865

880

717 771

N

Ø

Å

K

H

V

S

Ø

N

R

O

L

E

S

L

Y

M

O

E

O

L

D

K T

R

A

A G




Hvis barna har arbeidet med å ordne ord alfabetisk, kan vi trekke en parallell til dette.

I bokaBarna ser på tallene og ordner dem etter størrelsen. Gjør de dette riktig, vil bokstavene under hvert tall danne et ord.

Flere aktiviteterSpill «Hvem får det største tallet?»Barna tegner i kladdeboka (eller på et ark) hvert sitt rutenett med plass til tresifrete tall:

Spillerne kaster en terning tre ganger hver sin gang og velger i hvilken kolonne de vil plassere sifferet.

EksempelEn spiller får en treer på første kast og velger å plassere sifferet på tierplassen. Neste kast er en firer og spilleren velger å skrive sifferet på hundrerplassen. Siste kast blir en sekser, og spilleren må plassere den på enerplassen. Tallet blir nå 436. Deretter går turen til neste spiller. Dersom neste spiller får tallet 324, har første spiller 1 poeng. Den som får flest poeng etter seks omganger, har vunnet. Lag eventuelt egne regler.

Mine notater

1

2

3

4

5

6

h t e



Side 28Billig eller dyrt?

ForøvingerTell med 100 om gangen opp til 1000 og tilbake igjen.★

Barna tar med en sportsting hjemmefra og setter på prislapp. Vi lager «bruktmarked», og barna går sammen i grupper på 3 til 4 og lager minst tre spørs-mål til tingene som skal «selges».

EksempelHvor mye dyrere er danseskøytene enn lengdeløps-skøytene? Hvor mye får jeg igjen på 500 kr hvis jeg kjøper stavene?★

Gruppene presenterer spørsmålene etter tur, og barna løser dem individuelt eller samlet. Pass på at alle får med seg sportstingene sine hjem etter endt «bruktmar-ked».

I bokaVed å svare på spørsmålene, viser barna om de har fått en begynnende tallforståelse i tallområdet 0 til 1000 - og om de kjenner begrepene som forekommer her.

La barnas selvlagde oppgaver bli brukt muntlig i klas-sen eller som ekstraarbeid.★

Nederst er det addisjons- og subtraksjonsoppgaver med hele hundretall.

Flere aktiviteterVis sportsutstyr på flanotavlen og skriv på priser. Lag spørsmål som i boka, og la barna svare ja eller nei.

28

Svar ja eller nei.

Skøytene koster mer enn 300 kr.

Skiene er billigere enn snøbrettet.

Stavene er billigere enn skøytene.

Skiene er dyrere enn skøytene.

Snøbrettet koster mer enn 1000 kr.

Ski og staver koster mer enn 500 kr.

Lag flere oppgaver selv og spør hverandre.


Regn ut.

463 + 100 = _

298 + 100 = _

657 + 100 = _

215 – 100 = _

683 – 100 = _

715 – 100 = _

400 + 300 = _

500 + 400 = _

200 + 200 = _

800 – 200 = _

400 – 300 = _

900 – 700 = _

289 kr998

kr

368 kr

105 kr

900 1000

neijajajaneinei

0 100 200 300 400 500 600 700 800

700

900

400

563

398

757

600

100

200

115

583

615


29

Tegn hvor mange du trenger for å kjøpe:

369 370

289 298

456 465

600 + 100 800

300 + 200 400

400 + 300 700

500 300 + 200

700 400 + 400

100 500 + 200

290 289

766 766

899 900

578 857

907 970

673 637

Sett inn > = <

Sett inn > = <

<>=

=<<

<<<

>=<

<<>




Side 29Sifferforståelse

ForøvingHva kan du betale med? Du har bare 100-kronesedler. Hvor mange 100-kronesedler er det minste du kan betale med hvis du vil kjøpe en sykkel til 989 kr? en frakk til 646 kr? en bukse til 308 kr? en jakke til 299 kr? en fotball til 88 kr? Osv.

I bokaBarna arbeider individuelt med oppgavene. Vi bruker prisene fra s. 28.★

Nederst skriver barna ulikhetstegn mellom oppgavene og tallene.

Flere aktiviteterVis sportsutstyr på flanotavlen og skriv på priser. La barna komme opp og vise hvor mange hundrelapper de trenger for å kjøpe varene.

SamarbeidsoppgaverVi lager regnefortellinger og arbeider med tekstoppga-ver med samme struktur:Tor har bare 200-kronesedler. Hvor mange sedler beta-ler han med hvis han kjøper en fotball til 268 kr? (2) Hvor mange kroner får han igjen? (132 kr)★

Hvor mange sedler betaler Tor med hvis han kjøper en cd til 149 kr? (1) Hvor mange kroner får han igjen? (51 kr)★

Hvor mange sedler betaler Tor med hvis han kjøper et spill til 498 kr? (3) Hvor mange kroner får han igjen? (102 kr)Barna kan gjerne tegne pengene det koster og pengene han får igjen.

★

Hvilket tall? Tallet er ti større enn halvparten av 900. (460)★ En skjorte koster 175 kr. Prisforskjellen mellom en genser og skjorta er 50 kr. Genseren er dyrest. Hvor mye koster skjorta og genseren til sammen? (400 kr) ★ Anne kjøper en ball til 28 kr. Hun betaler med ni mynter. Hvilke? (20 kr og 8 ∙ 1kr)★ Se flere samarbeidsoppgaver på nettstedet.

Mine notater



Side 30Tallrekken

ForøvingerTell fra 100 til 200. Det er også lurt å øve på telling fra et vilkårlig tall og så videre, for eksempel fra 134 og opp til 150. På denne måten låser vi ikke tenkingen til at telling alltid skal foregå fra 1 og oppover. Glem ikke telling nedover.★

La barna skrive tall etter diktat.

Eksempel106, 137, 168, 180

I bokaBarna arbeider individuelt med tallrekkene og bilde-oppgaven.

Side 31Partall og oddetall

ForøvingerHer kan vi ta med barna ut, finne en gate og se på hus-numrene: Hvilke tall ser du på venstre side av gaten når vi starter på det laveste nummeret? Hvis det ikke er egnede gater i nærheten, kan barna få det som hjem-meoppgave. La barna selv komme fram til at partall er på venstre side og oddetall på høyre side av gata.★

Hvilken side av gaten bor du på? Hvilket nummer er det på huset ditt? (De må se i den retningen der tallene er stigende.)

I bokaBarna har arbeidet med partall/oddetall på 2. trinn og vil nok huske at partall er tall til mengder vi kan lage par av.

Flere aktiviteterHopp fra partall til partall eller fra oddetall til oddetall på tallinjen.

30


Trekk strek fra 100 til 200.

0

220

442

400

208

100

230

443

410

209

200

240

444

420

210

300

250

445

430

211

400

260

446

440

212

500

270

447

450

213

600

280

448

460

214

700

290

449

470

215

800

300

450

480

216

900

310

451

490

217

1000

320

452

500

218


31

Skriv riktige nummer på husene.

Hvorfor heter det partall, tror du?

Oddetall

Partall

2

1

3

4

6

109

7

5

8



SamarbeidsoppgaverTallet mitt har tre sifre. Sifferet på tierplassen er dob-belt så stort som sifferet på hundrerplassen. Sifferet på enerplassen er dobbelt så stort som sifferet på tierplas-sen. Hvilket av disse tallene er det?

★


Mine notater


476 128

424

363367 536

248 246




ForøvingerHvor mange par sokker kan jeg lage av 14 sokker? (sju par)Hvor mange par kan jeg lage av 13 sokker? (seks par og én til overs)★

Skriv regnestykker på tavla og la barna bestemme om svarene er partall eller oddetall.

I bokaBarna setter ring rundt partallene og finner ut hva slags siffer partall/oddetall slutter på.

*Å skrive tall etter størrelse er en fin trening i å forstå plassverdisystemet. For å kunne klare oppgavene må barna kjenne og forstå plassverdiene i tresifrete tall.


I bokaVed å sette rød ring rundt partallene og blå ring rundt oddetallene (også i svarene), kommer barna selv fram til reglene om at:

partall + partall = partallpartall + oddetall = oddetalloddetall + oddetall = partall

Gjelder det samme for subtraksjon? Gi eksempler på tavla.★

Barna pleier å like oppgaver som de nederst på siden. Når de kjenner systemet, finner de fort løsningen. Begynn gjerne med at læreren skriver et stort tall (med mange sifre) på tavla og la barna foreslå om det er partall eller oddetall. I noen klasser er det barn som ønsker en grundigere forklaring på hvorfor det er slik. De kan tenke over at både tiere, hundrere, tusener osv. lett kan deles i to like mengder.

32

Sett ring rundt partallene.

Hvilke sifre slutter partallene på?

Hvilke sifre slutter oddetallene på?

Skriv tallene etter størrelsen. Begynn med det minste.Sett ring rundt partallene.

Skriv tallene etter størrelsen. Begynn med det største.Sett ring rundt oddetallene.

1

11

2

12

3

13

4

14

5

15

6

16

7

17

8

18

9

19

10

20

Jeg lurer på om 144 er partall eller

oddetall?

Lett! Partall!Jeg ser bare på

siste siffer.

163 828 491

272 639 376

750 507 705

825 971 314

341 684 413

120 519 102

_ , _ , _ , _ ,

_ , _ , _ , _ ,

_

_ , _ , _ , _ ,

_ , _ , _ , _ ,

_

2, 4, 6, 8, 01, 3, 5, 7, 9

163

507

828

971

413

102

272

639

825

341

376

705

684

314

491

750

519

120


33

Sett rød ring rundt partallene, og blå ring rundt oddetallene.

8 + 3 = 11

6 + 9 = _

10 + 7 = _

5 + 5 = _

7 + 7 = _

9 + 3 = _

6 + 6 = _

8 + 8 = _

10 + 4 = _

12 + 1 = _

16 + 3 = _

14 + 5 = _

13 + 3 = _

15 + 5 = _

17 + 1 = _

4 + 6 = _

12 + 4 = _

14 + 6 = _

20 + 7 = _

18 + 5 = _

12 + 7 = _

11 + 7 = _

21 + 5 = _

23 + 7 = _

Partall + partall =

Partall + oddetall =

Oddetall + oddetall =

Les det Hare Hopp sier på side 32.Svar ja eller nei på oppgavene.

24 35794

61 61999

90 77776

er et oddetall. _

er et oddetall. _

er et partall. _

er et oddetall. _

er et oddetall. _

er et partall. _

Hva ser du?Husk ring rundt svarene også!

131919

162018

121614

101412

1517

272319

182630

101620

partalloddetall

nei nei

ja ja

ja ja

partall




SamarbeidsoppgaverHva er sidetallene i boka? Se på sidetallene på venstre side. Hva slags tall er alltid det? (partall) Se på sidetal-lene på høyre side i boka. Hva slags tall er alltid det? (oddetall) Hvis vi åpner boka og legger sammen side-tallene – hva slags tall vil vi alltid få? (oddetall)

80 + 81 = 161

Hvilke sider ligger bøkene åpnet på når summen av sidene er:

149 (74 og 75)201 (100 og 101)247 (123 og 124)311 (155 og 156)

Mine notater

80 81



Side 34Regnefortellinger

ForøvingerTell med 200 om gangen til 1000 og tilbake.★

Arbeid med regnefortellinger. Skriv oppgaver på tavla, og la barna dikte fortellinger til.

Eksempel643 kr – 200 kr =850 kr – 500 kr =

I bokaDiskuter tekstoppgavene når barna har prøvd å løse dem. Hvordan tenkte du? Det handler ennå mest om addisjon og subtraksjon av hele hundrere for å gi barna trening i å behandle tresifrete tall.

Side 35

I bokaVi samtaler om prisene på varene. Hva er billigst? dyrest? Så arbeider barna individuelt med oppgavene.

Flere aktiviteterSpill «Ruinert». Spill sammen to og to. Dere trenger en terning og 20 perler til hver spiller.

De 20 perlene representerer 50-kronesedler (i alt 1000 kr). Spillerne kaster terningen annen hver gang og tar fra hverandre like mange perler (50-kronesedler) som øynene viser. Den som først får alle perlene (2000 kr), har vunnet. Den andre spilleren er nå «ruinert».

Hvis spillet avsluttes før en av spillerne er ruinert, vin-ner den som har flest perler. Tell «50-kronesedlene»! Hvor mange kroner har dere hver?★

Vis leker og sportsutstyr på flanotavlen. La barna kom-me opp og vise pengene de betaler for varene.

34

SALGAkebrett 55 krSkøyter 220 krSki 325 krStaver 70 kr

523 + 200 = _

487 + 300 = _

600 + 342 = _

300 + 360 = _

Kim skal betale 300 kr.Hvor mange kronermangler hun?

Hun mangler _ kr.

Oldefar har 900 kr.Han bruker 300 kr og 400 kr.Hvor mange kroner bruker han i alt?

Han bruker _ kr.

Han har igjen _ kr.

Ski og staver koster i alt _ kr.

Skøyter og akebrett koster i alt _ kr.

2 par skøyter koster i alt _ kr.

Ski koster _ kroner mer enn skøyter.

Ski og skøyter koster _ kr.

979 – 300 = _

808 – 700 = _

501 – 500 = _

679 – 200 = _

Regn ut.

Hvordan tenker du?

723

787

942

660

679

108

1

479

100

700200

395275

440105

545


35

Hva er billigst? Hva er dyrest?

Petra har 500 kr. Kan hun kjøpe dokkevogna og flyet? _

Hvilke to ting kan hun kjøpe? og

Du har 1000 kr og kjøper sykkelen.

Hvor mye har du igjen? _ kr

Tegn riktig antall kroner.

763 kr

615 kr

219 kr

189 kr

398 kr

995 kr

flyet sykkelen

flyetboka

5

nei




SamarbeidsoppgaveTallet mitt har tre sifre. Summen av sifrene på hun-drerplassen og tierplassen er 10. Sifferet på enerplassen er et oddetall og halvparten av sifferet på tierplassen. Hvilket av disse tallene er det? (821)

★


Mine notater

553 825

684

731384 294

465 373821


Side 36I butikken

ForøvingSamtal om prisene på lekene i boka.Hva er billigst? dyrest?Hvor mye koster to baller?Du kjøper boka. Hvor mye får du igjen på 300 kr?Du har 250 kr. Hva kan du velge mellom å kjøpe?Hvor mye koster to båter?Hvor mye mer koster fotballen enn boka?Osv.

I bokaBarnas forståelse av tallene til 1000 utnyttes. De fleste burde greie disse oppgavene individuelt.

Flere aktiviteterVis leker på flanotavlen og skriv på priser. La barna komme opp og vise pengene de betaler for varene.


36

Tegn pengene du betaler for:

413 kr 351 kr

550 kr 600 kr

548 kr 403 kr

108 k

r305

kr

243 kr

295 kr

255 kr


37

Trekk strek til tallinjen.

Tegn pengene i boksene.

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

F.eks.




Side 37Penger og tallinjer

ForøvingTegn en tallinje på tavla fra 0 til 1000, med hele hun-dretall markert.

Vi har 450 kr. Hvor på tallinjen skal denne summen stå? Hva med 350 kr? 850 kr? Osv.

I bokaBarna trekker strek fra mengdene til tallinjene.★

Nederst tegner barna riktig antall kroner som passer til mengderingene.

SamarbeidsoppgaverLag regnefortellinger og arbeid med tekstoppgaver med samme struktur. Se på tallinjen når dere løser oppgavene:

Sofus har 200 kr. Hvis han får 50 kroner til, har han like mange kroner som Kim. Hvor mange kroner har Kim? Hvilken regneart bruker du? Diskuter.

200 kr + 50 kr = 250 kr

Kim har 250 kr.

Hvor mange kroner har de da til sammen?(250 kr + 250 kr = 500 kr)★

Marte har 350 kr. Hvis hun får 150 kr til, har hun like mange kroner som Kashif. Hvor mange kroner har Kashif? Diskuter.

350 kr + 150 kr = 500 kr

Kashif har 500 kr.

Hvor mange kroner har de da til sammen? (500 kr + 500 kr = 1000 kr)

Mine notater

100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000



Side 38Sifferforståelse og tresifrete tall

ForøvingerVi regner med 1, 10 og 100. Hva skjer når vi adderer eller subtraherer 1, 10, eller 100? Samtal om fram-gangsmåter og strategier. Bevisstgjør barna på at det ofte er nok å se på det aktuelle sifferets plass og så en-dre det. ★

Vis eksempler på det motsatte, at også et annet siffer må endres, for eksempel:

609 + 1

398 + 2

799 + 10

I bokaBarna fyller ut skjemaene. Midt på siden er det oppga-ver med rekketelling med 100. Dette er egentlig sam-me type oppgaver som de i skjemaene.

Side 39Addisjon med oppstilling uten veksling

Dette er oppgaver vi har arbeidet med før, forskjellen er at nå har vi tresifrete tall.

ForøvingerVi tegner opp et skjema på tavla, som vist i grunnboka på side 39:

38

469

128

303

620

308

161

230

84

826

102

400

109

698

548

180

146

536

709

345

262

470

138

313

720

309

171

240

184

827

112

410

209

699

549

190

156

546

719

445

362

471

148

323

820

310

181

250

284

828

122

420

309

700

550

200

166

556

729

545

462

– 1

– 10

– 10

– 100

+ 1

+ 10

+ 10

+ 100

Jeg ser på tierplassen.

Jeg ser på hundrerplassen.

Regn ut og skriv tallene i rutene.

Regn ut og skriv tallene i rutene.


871 971

320 – 10 = 310320 + 10 = 330

320 – 100 = 210320 + 100 = 420

71 171 271 371 471 571 671 771


39

253 + 125 =

523 + 246 =

703 + 66 =

432 + 325 =

405 + 34 =

143 + 254 =

304 + 62 =

632 + 345 =

542 + 57 =

+

=

2

1

3

5 3

2 5

7 8

+

=

5

2

7

2 3

4 6

6 9

+

=

7

7

0 3

6 6

6 9

+

=

4

3

7

3 2

2 5

5 7

+

=

4

4

0 5

3 4

3 9

+

=

1

2

3

4 3

5 4

9 7

+

=

3

3

0 4

6 2

6 6

+

=

6

3

9

3 2

4 5

7 7

+

=

5

5

4 2

5 7

9 9

Sett tallene under hverandre.

Vi kan sette tallene under hverandre.

hundrere tiere enere

2

1+

3=

4

3

7

1

2

3



+

=



Så tegner vi inn for eksempel:

3 ∙ 100 kr, 2 ∙ 10 kr, 4 ∙ 1 kr

Vi spør: Hvilket tall passer til denne mengden? Tallet settes ved siden av rekken. Deretter tegnes:

1 ∙ 100 kr, 1 ∙ 10 kr, 3 ∙ 1 kr

Hva heter tallet til den mengden? Vi skriver tallet ved side av rekken, under det første tallet. Så spør vi: Hvor mange hundrelapper har jeg i alt? Hvor mange tiere? enere? Hva er tallet til denne mengden? (437) Vi ser på regnestykket og ser at hvis vi legger sammen 4 og 3, får vi 7. Hvis vi legger sammen 4 og 1, får vi 5 og 3 + 4 er 7. Svaret er 437. Presiser: Når vi legger sammen på denne måten, begynner vi alltid med enerne!★

Vis gjerne flere eksempler, gjerne ett der det ene tallet bare har to sifre, så barna må tenke hvordan tallet skal settes opp. (Noen vil kanskje sette 0 i den ledige ruten for sikkerhets skyld.) Det kan være greit å presisere at foran et tall kan vi sette så mange nuller vi vil uten at tallet endres. Bak et tall kan vi derimot ikke sette en eller flere nuller uten at tallet endres.

I bokaVi ser på det første eksemplet sammen, og så regner barna resten av oppgavene individuelt. Det er fin tre-ning å måtte sette opp tallene selv før de kan regne ut svaret.

Mine notater


3

1+

4=

2

1

3

4

3

7



Side 40Addisjon med minnetall

ForøvingGi mange eksempler på tavla der vi må veksle enerne til en tier og få minnetall. Vi holder oss her til bare å få tiere i minnet. Gi mange eksempler slik at barna blir trygge på vekslingene.

I bokaBarna arbeider individuelt med oppgavene. Eventuelt kan vi løse første oppgave felles. Alle oppgavene på siden gir minnetall.

Flere aktiviteterLegg lapper med tall mellom 100 og 500 i en boks (ca. 20 forskjellige), for eksempel:

osv.

Vi trekker to lapper fra boksen og dikter regnefortel-ling til tallene, for eksempel:

og

Da vi arbeider med addisjon, kan vi for eksempel dik-te: Kari kjøper et fly til 318 kr og en bil til 146 kr. Hvor mye må hun betale?

Vi har nå lært at vi kan sette tallene under hverandre:

40

Regn ut.

minnetall

+

=

3

2

5

4 3

1 8

6 1

+

=

6

6

5 7

1 9

7 6

+

=

4

3

7

3 5

2 7

6 2

+

=

2

1

3

4 5

3 6

8 1

+

=

1

1

2

3 6

2 7

6 3

+

=

5

5

2 6

3 8

6 4

+

=

7

1

8

2 8

3 7

6 5

+

=

6

2

8

2 9

0 8

3 7

+

=

4

1

5

0 8

6 7

7 5

+

=

4

2

6

6 7

0 4

7 1

+

=

2

3

5

7 4

1 9

9 3

+

=

5

2

7

2 3

3 9

6 2

+

=

3

2

5

4 9

0 7

5 6

6 + 7 = 13Jeg setter tieren som

minnetall over tierne.

1


41

Husk: Hundrere under hundrere, tiere under tiere og enere

under enere.

487 – 354 =

687 – 254 =

768 – 45 =

685 – 351 =

896 – 352 =

389 – 108 =

746 – 35 =

549 – 325 =

978 – 67 =

–

=

4

3

1

8 7

5 4

3 3

–

=

6

3

3

8 5

5 1

3 4

–

=

7

7

4 6

3 5

1 1

–

=

6

2

4

8 7

5 4

3 3

–

=

8

3

5

9 6

5 2

4 4

–

=

5

3

2

4 9

2 5

2 4

–

=

7

7

6 8

4 5

2 3

–

=

3

1

2

8 9

0 8

8 1

–

=

9

9

7 8

6 7

1 1

Sett tallene under hverandre. Regn ut.


4

1–

3=

5

3

2

6

4

2


268

318

415

146

3

1+

4=

1

4

6

8

6

4

1



Side 41Subtraksjon med oppstilling – uten veksling

ForøvingLag et skjema slik som i elevboka s. 41. Vi arbeider som med addisjon s. 39, men krysser ut det vi trekker fra.

Gi mange eksempler.

I bokaBarna arbeider individuelt med oppgavene. Eventuelt kan vi gjøre første oppgave felles. Også her skal barna selv skrive tallene inn i rutene før de kan regne ut.

Mine notater


4

1–

3=

5

3

2

6

4

2



Side 42Subtraksjon med oppstilling og veksling

Forøvinger Vi gir mange eksempler så barna blir trygge på veks-linger. Vi holder oss her til veksling av tiere til enere. ★

Lag også eksempler på oppgavene nederst på siden i boka, for eksempel:

Hva må vi trekke fra for å ha igjen 5 enere når vi bare har 3? Vi må veksle en tier. Skriv opp denne operasjo-nen. Da har vi:

13 – ___ = 5

13 – 8 = 5

Hvor mange tiere har vi? (6). Hvor mange tiere må vi trekke fra for å ha igjen 2? (4) Hvor mange hundrere har vi? (4) Hvor mange må vi trekke fra for å ha igjen 2? (2) Svaret (tallet vi skal trekke fra) blir 248.

I bokaBarna arbeider individuelt med oppgavene. Eventuelt kan vi gjøre første oppgave felles.★

I nederste rekke skal barna selv finne tallet vi skal trekke fra. Tips: Veksl først en tier, da blir det lettere å finne tallet. Disse oppgavene kan falle vanskelig for enkelte av elevene.

Flere aktiviteterTrekk to lapper fra boksen med tall (se s. 40/41) og lag regnefortellinger til tallene, for eksempel:

og

42

Regn ut.

–

=

7

5

2

4 6

1 7

2 9

–

=

3

1

2

1 5

0 8

0 7

–

=

5

3

2

9 2

4 7

4 5

–

=

4

2

2

7 3

3 9

3 4

–

=

2

1

1

8 4

5 9

2 5

–

=

8

5

3

5 6

1 8

3 8

–

=

6

2

4

5 2

3 4

1 8

–

=

7

2

5

5 3

4 9

0 4

–

=

5

3

2

7 2

4 8

2 4

–

=

5

5

9 2

0 6

8 6

–

=

4

1

3

6 0

5 8

0 2

–

=

8

5

3

8 4

4 9

3 5

–

=

6

2

4

4 4

3 7

0 7

Jeg veksler en tier til enere. Da får

jeg 14 – 9 = 5

10

/

10

/

10

/

10

/

10

/

10

/

10

/

10

/

10

/

10

/

10

/

10

/

10

/


43

Skriv nabotallene.

129

178

204

508

798

139

159

209

488

670

158

199

249

368

897

130

179

205

509

799

140

160

210

489

671

159

200

250

369

898

131

180

206

510

800

141

161

211

490

672

160

201

251

370

899

Bytt om første og siste siffer. Sett ring rundt det største tallet.

609 906

317 _

271 _

574 _

122 _

703 _

924 _

869 _

288 _

961 _

556 _

877 _

163 _

846 _

401 _

698 _

Kan du forklare hvilket tall

som er størst?

489 861

362 186

219 912

534 435

604 460

799 979

Sett inn > = <

221

307

429

968

882

169

655

718

361

648

104

896

713

172

475

<>

<>

><


263 106

4

2–

2=

7

4

2

3

8

5

10

/



Marte har 263 kr. Hun kjøper en bamse som koster 106 kr. Hvor mange kroner har hun igjen? Vi kan vise at vi kan sette opp tallene under hverandre og at vi kan veksle. Her kan vi diskutere hvordan vi kan tenke 13 – 6, 10 – 6 + 3 eller at det fra 6 og opp til 13 er 7 (addisjonsmetoden)!

Marte har 157 kr igjen.

Side 43Plassverdisystemet

ForøvingArbeid med sifferkort. Repetisjon av sifrenes betydning og plassering.

EksempelLag tall av sifrene 4, 5 og 8. Hvilket tall er størst/minst?

Osv.

I bokaFørste og siste siffer byttes om, og barna avgjør hvilket tall som er størst. Sett ring rundt det største tallet. ★

Oppgaver med trening i tallrekkefølge i tallområdet fra 100 til 900.

Mine notater

8

4

5

5

4

8

2

1–

1=

6

0

5

3

6

7

10

/



Side 44Tallene til 1000

ForøvingerVi snakker om hvordan vi kan veksle 1000 kr på ulike måter:

2 ∙ 500

10 ∙ 100

5 ∙ 200

★

En genser koster for eksempel 450 kr. Hva får vi igjen på 1000 kr? La barna komme med ulike forslag til hvilke sedler vi får igjen.★

Vis fram for eksempel en lue som koster 188 kr. Hvor mye får jeg igjen på 1000 kr? Hvilke sedler og mynter får jeg igjen? La barna komme med ulike forslag til sedler og mynter.

I bokaBarna bør kunne arbeide individuelt med oppgavene.

Flere aktiviteterVis sportsutstyr på flanotavlen og skriv på priser. Du har 1000 kr. La barna komme opp og vise pengene de får igjen hvis de kjøper varene.

44

Sofus har: Tegn pengene han får igjen hvis han kjøper:

345 kr

561 kr

195 kr

131 kr

850 kr

122 kr

439 kr

250 kr 869 kr

655 kr

150 kr


45

Negative tall og temperatur

Sett inn > <

Se på tallinjen.

Skriv med ord. Skriv med tall.

Sant eller usant:

3 –3

0 –1

–4 2

–5 0

4 1

–6 6

2 –3

–7 1

–1 0

–1 –7

2 –2

–2 –1

5 > 0 Fem er større enn null.

–5 < 0 Minus fem er enn null.

–5 < 5 Minus fem er enn fem.

–5: minus fem

–1: minus _

–4:

–7:

minus tjue: _

minus tolv: _

minus seks: _

minus hundre: _

–0 < –3

–4 < –0

–4 > –3

Tallene til høyre for 0 kalles positive tall. Tallene til venstre for 0 kalles negative tall. Vi setter minus foran negative tall.

Termometeret er en slags tallinje.

Nå ser jeg at tall kan være mindre

enn null.

–8 –7 –6 –5 –4 –3 –2 –1 0 1 2 3 4 5 6 7 8

50-5

>><

<><

><<

>><

minus fireen

–20–12–6

–100

mindreusantsantusant

minus sju

mindre


50-5



SamarbeidsoppgaveDet står fem biler på parkeringsplassen. Bilene har disse fargene: sort, grønn, blå, rød og gul

Tegn opp parkeringsplassen. Bruk opplysningene og finn ut hvordan bilene er parkert:Den gule bilen står mellom den grønne og den sorte.Den blå bilen står bare ved siden av den grønne.Den røde bilen står ikke ved siden av den blå.Den sorte bilen står ikke ved siden av den blå.Den sorte bilen står til venstre for den gule.Løsning: rød, sort, gul, grønn, blå★


Side 45Negative tall

ForøvingLag en tallinje på tavla fra for eksempel -10 til 10. Bevisstgjør barna på at tallenes verdi øker mot høyre og minker mot venstre. Gjør enkle oppgaver i addisjon og subtraksjon der det også er nødvendig å bevege seg forbi 0 begge veier. Barna vet at for eksempel 3 er stør-re enn 2. Det er nok vanskeligere å forstå at -3 er min-dre enn -2, og at minuset er en del av tallet. Derfor er det viktig å trene mye ved å regne enkle oppgaver på tallinjen.

I bokaBarna skriver tallene med ord – og med tallsymboler – og avgjør hvilke tall som er størst/minst.★

Nederst setter barna inn riktige tegn: > eller <

–10 –9 –8 –7 –6 –5 –4 –3 –2 –1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

3 – 5 = -2

Mine notater



Side 46Spill for to

I bokaGjennom dette spillet trener vi videre på forflytting langs tallinjen. Vi beveger oss på begge sider av 0 og forbi 0. Spillet er også lagd som kopieringsoriginal og fins bak i Lærerens bok.


Side 47

I bokaBarna bør kunne arbeide individuelt med oppgavene. Eventuelt tas de første oppgavene felles.★

Nederst skal barna lese av gradestokker. Alle viser kul-degrader, så barna må huske å sette minustegn foran gradene.

SamarbeidsoppgaveDikt regnefortellinger til:

-3 + 4 = 1

2 – 7 = -5

1 – 5 = -4

EksempelI går var det 3 kuldegrader, men i dag er det fire grader varmere. Hvor mange grader er det i dag? (1 °C)Mandag var det 2 varmegrader. I dag er det sju grader kaldere. Hva er temperaturen i dag? (-5 °C)

Flere aktiviteterLag et termometer.


Eksempel på oppgaver: Det er sju kuldegrader og blir tre grader varmere. (temperaturen stiger) Søylen trekkes til -4 °C:

-7 + 3 = -4

46

Av læreren får dere et ark med en tallinje som er større enn den ovenfor. Dere trenger også en spillebrikke hver, en binders og en blyant.

Start på 0.Sett blyanten gjennom bindersen,midt i tallhjulet.Snurr på bindersen.Hvis den stopper på et positivt tall, flytter du mot høyre.Hvis den stopper på et negativt tall,flytter du mot venstre.Den som kommer førsttil –10 eller +10, vinner.

Se på tallinjen når du regner.

Hvem kommer først til +10 eller –10?

Du står på1. Da kommer du til –3.

–2 3–3

1–4–5

2

4

5

–1

4 – 6 = _

–2 + 5 = _

1 – 5 = _

0 – 8 = _

–5 + 3 = _

–1 + 1 = _

3 – 2 = _

–4 – 4 = _

–10 –9 –8 –7 –6 –5 –4 –3 –2 –1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Jeg fikk –4 og må flytte mot venstre.

–2

3

–4

–8

–2

0

1

–8


47

Se på tallinjen når du regner.

Hvilken temperatur viser gradestokkene?

Det er 4 kuldegrader.

Jeg sier minus 4 grader Celsius.

Jeg skriver –4 °C.

2 – 2 = _

3 – 5 = _

4 – 8 = _

5 – 5 = _

5 – 6 = _

8 – 3 = _

2 – 7 = _

3 – 6 = _

–3 + 4 = _

–5 + 8 = _

–2 + 9 = _

–8 + 8 = _

–6 + 7 = _

–4 + 6 = _

–3 – 5 = _

–1 – 4 = _

_ °C_ °C–4 °C

–– –– 5 ° – – – – – 0 °– – – – – –5 ° –––

–– –– 5 ° – – – – – 0 °– – – – – –5 ° –––

–– –– 5 ° – – – – – 0 °– – – – – –5 ° –––

–10 –9 –8 –7 –6 –5 –4 –3 –2 –1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Minus!Jeg går til venstre

på tallinjen.Pluss!Jeg går til høyre

på tallinjen.

_ °C

–– –– 5 ° – – – – – 0 °– – – – – –5 ° –––

0

–2

–4

0

1

3

7

0

–1

5

–5

–3

1

2

–8

–5

–6 –7 –2




Det blir fem grader varmere. Tell antall grader fra -4 °C. Vi kommer til 1 grad:

-4 + 5 = 1 (temperaturen stiger)

Det blir tre grader varmere. Søylen tres ned i snittet ved 4 °C:

1 + 3 = 4 (temperaturen stiger)

Det blir seks grader kaldere. Søylen tres ned i snittet ved -2 °C:

4 – 6 = -2 (temperaturen synker)

Det er en vanlig misoppfatning at når det er kulde-grader og temperaturen stiger, blir det kaldere.Husk: Det blir alltid varmere når temperaturen stiger og alltid kaldere når temperaturen synker. Dette ser vi når vi arbeider med termometeret vi har laget.★

Arbeid med tallinjen på nettstedet. Lag regnestykker i tallområdet fra -10 til 10. Vis hoppene på tallinjen.

Mine notater



Side 48Dagens tall

ForøvingSe kommentarer til s. 20.

Side 49 Prøv deg selv

Prøven bør løses individuelt. Her er oppgavetyper alle bør kjenne. Les instruksjonene flere ganger sammen med barna før de løser oppgavene. Barn med lesevan-sker må få hjelp. Etter at barna har regnet «Prøv deg selv»,arbeider de videre med ekstraoppgaver på s. 126. Deretter arbeider de i oppgaveboka, i «Jeg regner nøt-ter», med kopieringsoriginaler, oppgavekort eller oppga-ver på nettstedet. På nettstedet kan barna velge mellom kapitteloppgaver og spill til kapitlene i Regnehuset eller Regneskipet. Til slutt gjennomfører de kapittelprøven (pdf på nettstedet). Læreren ser nå om det kan være aktuelt å dele inn i mestringsgrupper og ha veiledet un-dervisning. Viktigst er det å hjelpe gruppen med barn

som trenger mest støtte. De som klarte kapittelprøven bra, kan for eksempel arbeide videre med oppgaver i de ulike komponentene til verket, spille ferdighetsspill eller arbeide med Løko. Se veiledet undervisning s. 142.★

«Jeg regner nøtter 3» er et engangshefte med mor-somme og utfordrende oppgaver basert på lærings-målene for 3. årstrinn. Heftet egner seg for barn som trenger ekstra utfordringer og som mestrer det grunn-leggende lærestoffet godt. ★


48

Dagens tall

Lag en regnefortelling. Tallet 365 skal være med.

Svar på oppgavene.

Sofie tømmer sparegrisen sin.Hun har spart 260 kr.Hvor mye mangler hun på 365 kr?

Hun mangler _ kr.

Tallet har tre sifre!

300 + _

265 + _

_ _

465 – _

_ – _

_ – _

_ _

_ _

_ _

Et år har _ dager.

Et skuddår har _ dager.

Skriv på utvidet form:

365 = _ + _ + _

Hva kan 365 være? Bruk + – og lag regnestykker.

100

105

365366 300 60 5

65

100


49

_ , _ , _ , _ , _ , _ , _ , _

Prøv deg selv

Skriv to partall: _ , _

Skriv to oddetall: _ , _

Sett ring rundt partallene:

22 63 159 476

816 861

618 186

407 704

470 47

250 + 300 600

500 + 160 660

Sett inn > = <

Skriv tallene etter størrelsen.

Regn ut. Skriv på utvidet form.

127 603 580 949798306 499

850

300 + 200 = _

517 + 100 = _

625 = 600 + _ + _

407 = _ + _ + _

–1 0 3 –5 –2 –4 –6 6

Sett inn > <

Skriv nabotallene.

129 159

99 987

130 160

100 988

131 161

101 989

132 162

102 990


14

7

127

20

500

617 400

20

0

5

7

17

306 499 580 603 798 850 949

<>

<>

<=

< > > <





Kopieringsoriginaler både i Lærerens bok og på nettstedet2.1 Opp til 1000 s. 1622.2 Utvidet form s. 1642.3 Addisjon oppstilling s. 1662.4 Subtraksjon oppstilling s. 168

Kopieringsoriginaler i tillegg på nett-stedet2.5 Tusenspillet2.6 Ordne tall etter størrelsen2.7 Addisjon oppstilling2.8 Regnefortellinger2.9 Finn leddene2.10 Hemmelig melding!2.11 Først til +10 eller -102.12 Lag et termometer2.13 Mynter2.14 Sedler




• Naturlige tall• Addisjon• Subtraksjon• Kjøp og salg• Hoderegning• Negative tall

Mine notater



Side 50De tre lykkebarna

Vi har valgt å arbeide med hele den lille multiplika-sjonstabellen på 3. trinn. Det er viktig å bruke god tid på arbeidet med multiplikasjonstabellen og vi repeterer den derfor grundig også på 4. trinn.

Les høytDe tre lykkebarnaDet var en gang en fattig mann som hadde tre sønner. En dag sa han til dem: «Jeg blir gammel og kommer ikke til å leve stort lenger. Jeg har ikke mye å gi dere, men dere får ta det dere får, og reise til et land hvor folk aldri har sett en slik ting, som den dere har, og da gjør dere sikkert lykka deres.» Så ga han den eldste en hane, den nest eldste en ljå, og den yngste fikk ei katte. Ikke lenge etter døde mannen, og de tre eldste guttene måtte dra ut i verden.

Den eldste tok hanen sin og gikk av sted med. Men hvor han kom, hadde folk haner før; haner sto på alle kirketårn og snudde seg i vinden, og på alle bondegår-der galte hanene like så godt som hans hane. Han be-gynte å bli reint fortvilet, gutten. Men endelig kom

han til et land hvor de aldri hadde sett en hane før. De visste aldri hvilken tid det var på dagen; for de ble jo aldri vekket av hanen, og de kom i flokkevis for å se på det rare dyret gutten hadde. «Nei se», sa de, «han har sporer, akkurat som en rytter! Hvor mye vil du ha for det dyret ditt?» «Ky-ke-li-ky!» galte hanen og la hodet på skakke, og da syntes folk den var enda gildere. «Jeg må da ha så mye gull som et esel orker å bære», sa gut-ten. Ja, det fikk han på første ordet også, og så dro han av sted med rikdommen sin.

Den andre som dro av gårde med ljåen sin, han kom også langt om lenge til et land hvor de ikke visste hva en ljå var. Når kornet var modent der, dro de kanoner ned til åkeren og skaut kornet av. Men det var ikke noe lurt, kan du skjønne; for kanonene skaut i stykker ak-sene, så kornet ble spredt for alle vinder, og så var det slikt leven at folk nesten ble vettskremte. Da gutten fikk se det, gikk han stille ned på åkeren med ljåen sin, og så slo han hele åkeren så rolig og fint, og det gylne kornet lå så rett og pent etter ham. Folket ble reint forferdet over den rare tingen, og spurte hva han skulle ha for den. «Ja, så mye gull som en hest orka å bære, det måtte gutten ha», syntes han. Ja, det skulle han få, det var sikkert det. Så dro han av sted med rikdommen sin, han også.

50

MålI dette kapitlet skal du lære om• gjentatt addisjon som multiplikasjon• 6-, 7-, 8- og 9-gangen


51

Kapittel 3Multiplikasjon6-, 7-, 8- og 9-gangen

MålI dette kapitlet skal du lære om• gjentatt addisjon som multiplikasjon• 6-, 7-, 8- og 9-gangen

Hvor mange hyller er det? _ hyller

Hvor mange bøker er det i hver hylle? _ bøker

Hvor mange bøker er det i alt? _ + _ + _ = 3 • 9 = _Svar: _ bøker

Hvor mange mus er det på bordet? _ mus

Hvor mange mus er det under bordet? _ mus

Hvor mange mus er det i stolen? _ mus

Hvor mange mus er det i alt? 7 + 7 + 7 = 3 • 7 = _Svar: _ mus

Hvor mange lysestaker er det? _ lysestaker

Hvor mange lys er det i hver stake? _ lys

Hvor mange lys er det i alt? 7 + 7 + 7 + 7 = 4 • 7 = _Svar: _ lys

• Les eventyret om de tre lykkebarna i Lærerens bok.

Hvor mange fat er det? _ fat

Hvor mange epler er det på hvert fat? _ epler

Hvor mange epler er det i alt? 6 + 6 + 6 = 3 • 6 = _Svar: _ epler

36

1818

39

279 9 927

77

721

21

47

2828




Den yngste med katta, han gikk lenge, han; for alle steds hadde de katter som var mye gildere enn katta til gutten; men til slutt kom han da til et sted hvor folk aldri hadde hørt om eller sett ei katte, og der var det så mange mus og rotter at det yrte. De for opp i maten til folk mens de satt og spiste, og de gnog i stykker husene og romsterte verre. Hos kongen på slottet var det reint ille, og gutten dro opp på slottet han, og slapp katta. Og den beit i hjel mus og rotter, så det snart var slutt med det styggeriet på slottet. Kongen ble så glad at han sa til gutten, han kunne få hva han ville for katta, og gutten sa han måtte ha et vognlass med gull, og det fikk han. Gutten dro av sted med rikdommen sin, og katta ble igjen på slottet. Men da den hadde spist opp alle de mus og rotter som var der, ble den sulten. Den ville ha mat og så satte den i å mjaue: «Mi-au! Mi-au-au!» sa den. Hoffolka og alle som var på slottet, ble så redde, og de visste ikke hva de skulle gjøre med katta. Så sa kongen at de fikk se å få den ut av landet; men det var best å gjøre det med det gode og spørre den om den ville reise. Ja, en av hoffmennene skulle gå inn og spørre. Han gikk på tå bort til katta og sa: «Vil du reise herfra?» «Mi-au-miau!» sa katta. Det trudde de betyd-de nei, og da visste de ingen annen råd enn å få den ut med makt. Så dro de kanonene bort til slottet og skaut alt de orka. Slottet begynte å brenne, men katta hoppa ut av vinduet og kom ned på alle fire og løp sin vei. Folkene holdt på å skyte til det ikke var mer igjen av slottet. Men de tre lykkebarna møttes og levde lykkelig resten av sitt liv.

I bokaVi ser på bildet i boka (tavlebok på interaktiv tavle) og teller sammen. Hvor mange mus er det på bordet? (7) Hvor mange mus er det på stolen? (7) Hvor mange mus er det under bordet? (7) Vi ser (skriv på tavla):

7 + 7 + 7 = 21

Hvordan tror du at vi kan skrive det på en annen måte? Som multiplikasjon:

3 ∙ 7 = 21

Vi leser:3 ganger 7 er lik 21

(For å holde sortfaktoren som annenfaktor kan vi si inni oss: tre ganger har jeg sju.)

Side 51

I bokaHer er det spørsmål til bildet som barna kan svare på individuelt.★

Noen barn vil finne det vanskelig at stykkene skrives på denne måten:

7 + 7 + 7 + 7 = 28

Da vil det være lettere å forstå hvis vi deler opp styk-kene i addisjon først og så multiplikasjon:

7 + 7 + 7 + 7 = 28

4 ∙ 7 = 28

Flere aktiviteterLag grupper med like mange elementer på flanotavlen og øv multiplikasjon. Skriv regnestykkene på tavla.

Mine notater



Side 52Multiplikasjon med 6

ForøvingerVi rekketeller med 6 om gangen til 60 og tilbake til 0.★

Vi setter sammen 6-mengder av perler i ulike farger og setter dem sammen til en lenke fra 0 til 60 og rekketel-ler med 6 om gangen til 60 og tilbake. Lær rekketellin-gen som en regle (kan vi finne noe som passer?)★

Sett opp på tavla:

3 ∙ 6 =

Hva kan dette være? Vi lager en regnefortelling: Jeg har tre poser med 6 boller i hver pose. Kan du lage dette stykket både som addisjon og multiplikasjon?

6 + 6 + 6 = 18

3 ∙ 6 = 18

Osv.

I bokaBarna teller med 6 om gangen og trekker strek. ★

Nedenfor skriver barna addisjonsstykker som multipli-kasjon og finner produktet. De tegner 6 lys på hver kake, 6 epler i hver pose, og regner oppgavene.

Side 53Multiplikasjon med 6

Forøvinger Tegn en tallinje på tavla fra 0 til 60. Uthev tallene i 6-gangen. Vi hopper med 6 - for eksempel til 30. Hvor mange hopp? Hvor mange hopp til 42? Osv.★

Vi har regnestykket 5 ∙ 6. Vi hopper på tallinjen. Hvilket tall kommer vi til? Osv.★

Øv 6-gangen.

52

_ + _ + _ + _ = 4 • 6 = _

_ + _ + _ + _ + _ + _ = 6 • 6 = _

_ + _ + _ + _ + _ = 5 • 6 = _

Tegn 6 lys på hver kake. Hvor mange lys er det i alt?

Skriv regnestykkene.

Tegn 6 epler i hver pose. Hvor mange epler er det i alt?

Tell med 6 om gangen og trekk strek.

6

66

6

6

6

6

6 6 6 6 6 6

6

6

24

30

36


53

Lag buer selv og regn ut.

Se på tallinjen og regn ut.

Regn ut.

24 = _ • _

30 = _ • _

12 = _ • _

0 • 6 = _

1 • 6 = _

2 • 6 = _

36 = _ • _

60 = _ • _

48 = _ • _

3 • 6 = _

4 • 6 = _

5 • 6 = _

6 = _ • _

42 = _ • _

54 = _ • _

6 • 6 = _

7 • 6 = _

8 • 6 = _

0 = _ • _

18 = _ • _

66 = _ • _

9 • 6 = _

10 • 6 = _

11 • 6 = _

0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 60

0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 60

0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 60

0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 60

7 • 6 = _

9 • 6 = _

8 • 6 = _

10 • 6 = _

42

48

54

60

0

6

12

4

5

2

6

10

8

1

7

9

0

3

11

6

6

6

6

6

6

6

6

6

6

6

6

18

24

30

36

42

48

54

60

66




I bokaBarna arbeider individuelt med oppgavene. De to første oppgavene har buer. De to neste tegner barna selv opp med buer og finner svaret. Løs oppgavene på tallinjen.★

Nederst løser barna oppgavene med 6-gangen. I to av oppgavene går vi ut over 10 ∙ 6. Dette for at barna skal bli minnet på at 6-gangen egentlig ikke slutter ved 60. Vi opplever av og til at enkelte barn tror at ganging «slutter» med 10 ganger tallet.

Flere aktiviteterLag et dominospill på farget kartong med 6-gangen:

Brikkene klippes opp og legges etter hverandre. Opp-gaven står til høyre på brikken, svaret finner du til ven-stre på en brikke som legges etter. Når du har lagt alle brikkene etter hverandre, har du løst oppgavene riktig hvis du finner svaret på første brikke. Du kan begynne med en hvilken som helst brikke, for eksempel:

Her ser vi at oppgaven på siste brikke har svaret på første brikke:

6 ∙ 6 = 36

Brikkene oppbevares i konvolutter merket 6-gangen, eller ved å lage en bunke med strikk rundt.★

Det går også an å gjennomføre domino i full klasse ved å dele ut en brikke til hver elev. Ta tiden og se hvor lang tid dere bruker på å komme gjennom hele lenken! Bytt på hvem som starter.


★

Arbeid med tallinjen på nettstedet. Hopp med 6 om gangen.

Mine notater

24 3 • 6

42 0 • 6

54 2 • 6

18 5 • 6

0 8 • 6

12 1 • 6

30 10 • 6

48 6 • 6

6 4 • 6

60 7 • 6

36 9 • 6

36 9 • 6

24 3 • 6

42 0 • 6

54 2 • 6

18 10 • 6

0 8 • 6

12 1 • 6

60 5 • 6

48 6 • 6

6 4 • 6

30 7 • 6



Side 54Fang krokodiller i 6-gangen

I bokaBarna går sammen to og to og spiller spillet. For hvert kast kan de velge sum eller differanse på terningene før de multipliserer. Dersom det ikke er noen «ledig» krokodille med svaret de får, går turen til den andre spilleren.

Side 55Gjentatt addisjon som multiplikasjon

ForøvingerVi rekketeller med 7 om gangen til 70. Også her kan vi sette sammen perler til sju mengder og bruke dem til rekketelling. Lær tallrekken som regle.★

Når det gjelder gangetabellene, er det veldig viktig med repetisjon. Vi arbeider med 7-gangen i ulike typer oppgaver og bevisstgjør barna på at multiplikasjon er gjentatt addisjon. Erfaringsvis er 7-gangen den vanske-ligste for barna å lære, og vi må bruke tid på denne.

★

Vi lager oppgaver tilsvarende de vi lagde til side 52.

SyngSyng «Multiplikasjonsrapp».Tekst og noter s. 150.CD 2 spor 27

I bokaFørst en oppgave der barna teller med 7 og trekker strek. ★

Barna arbeider individuelt med oppgavene i 7-gangen som addisjon og multiplikasjon.

Flere aktiviteterLag et dominospill på farget kartong med 7-gangen:

Tegn brikkene på farget kartong og klipp ut slik at du får 11 brikker. Du kan begynne med en hvilken som

54

Hvem fanger flest krokodiller?

2 spillere kaster 2 terninger hver sin gang. Bruk brikker i 2 farger. Finn sum eller differanse på terningene og gang med 6. Sett en brikke på svaret du får. Det er om å gjøre å fange flest krokodiller.

Jeg velger sum!Jeg velger differanse!

6 – 3 = 3

3 • 6 = _

4 + 3 = 7

7 • 6 = _

24

42

60

48

30

6

18

24

36

12

48

12

42

60

18

30

48

18

12

54

54

6

36

24

6

18 42


55


Hvor mange mus er det i alt?

Tegn 7 blomster i hver. Hvor mange blomster er det i alt?

Hvor mange lys er det i alt?

4 + 3 = 7

7 • 6 = _

_ + _ + _ + _ + _ = 5 • 7 = _

_ + _ + _ + _ = 4 • 7 = _

_ + _ + _ = 3 • 7 = _7

77

7

77

7 7 7 7 28

7

7

21

35


49 3 • 7

35 4 • 7

0 6 • 7

21 8 • 7

28 2 • 7

42 10 • 7

56 1 • 7

14 9 • 7

70 7 • 7

7 5 • 7

63 0 • 7



helst brikke. Svaret vil du alltid finne på første brikke (hvis ikke har du regnet feil!).


SamarbeidsoppgaveDu har tre typer is: jordbær (rosa), sjokolade (brun) og vanilje (hvit)På hvor mange ulike måter kan du lage is med to kuler?Diskuter: Kan det være to like kuler på isen? Er det samme hvilken farge som er nederst/øverst på samme is? (ulike løsninger)

Mine notater



Side 567-gangen

I bokaKan du nå rekketelle med 7 om gangen til 70? Fyll ut tallinjen.★

Nedenfor er det oppgaver i 7-gangen og en oppgave der tallene i denne tabellen skal krysses av. ★

Nederst domino med 7-gangen.

Flere aktiviteterArbeid med tallinjen på nettstedet. Hopp med 7 om gangen.

Side 57 Fang løver i 7-gangen

I boka Spill «Fang løver i 7-gangen». Barna spiller sammen to og to. Se forøvrig kommentar til spillet på s. 54.

56

Tell med 7 om gangen. Skriv tallene du kommer fram til.

Sett kryss på tallene som er i 7-gangen.

0 • 7 = _

1 • 7 = _

2 • 7 = _

14 = _ • _

28 = _ • _

42 = _ • _

3 • 7 = _

4 • 7 = _

5 • 7 = _

35 = _ • _

7 = _ • _

49 = _ • _

6 • 7 = _

7 • 7 = _

8 • 7 = _

21 = _ • _

63 = _ • _

0 = _ • _

9 • 7 = _

10 • 7 = _

11 • 7 = _

70 = _ • _

56 = _ • _

77 = _ • _

Domino

Regn ut.

5 • 7

3 • 7

_ – 33

_ – 18

_ • 7

_ • 7

_ – 6

_ – 17

_ • 7

_ • 7

_ – 50

_ – 21

6

7

42

24 28

56

7

35

703081

14

36 15

25

32

21

494563

4 • 7 _ – 25 _ • 7 _ – 15 _ • 7 _ – 38 4

6 • 7 _ – 35 _ • 7 _ – 41 _ • 7 _ – 51 5

o

7

14

2

4

6

35

21

28

42

2

3

3

7

14

21

21

49

8

4

6

8

56

28

42

56

5

1

7

3

9

0

10

8

11

7

7

7

7

7

7

7

7

7

7

7

7

21

28

35

42

49

56

63

70

77

0 7 14 21 28 35 42 49 56 63 70


57

Hvem fanger flest løver?

2 spillere kaster 2 terninger hver sin gang. Bruk brikker i 2 farger. Finn sum eller differanse på terningene og gang med 7. Sett en brikke på svaret du får. Det er om å gjøre å fange flest løver.

Jeg velger sum!Jeg velger differanse!

5 – 1 = 4

4 • 7 = _

5 + 3 = 8

8 • 7 = _

7

35

42

70

49

28

21

56

63

70

49

14

7

35

7

42

56

21

14

63

56

35

70

28

42

28 56




Samarbeidsoppgave Hvilket tall tenker jeg på? Tegn opp fire plasser til sifrene: ____ ____ ____ ____

Tallet har fire sifre. Ingen sifre er like. Det nest siste sifferet er det høyeste ensifrete oddetallet. Det siste sifferet er et partall og kan deles med 3. Det første sifferet er en tredel av det siste. Det andre sifferet er to mindre enn det første.

Løsning: 2096★


Mine notater



Side 588-gangen

Forøving Tell med 8 om gangen til 80 og tilbake som en regle.

I bokaVi setter tallene i 8-gangen inn på tallinjen. Barna ser på tallinjen når de løser oppgavene.★

Nederst en oppgave som er selvkontrollerende med kodeord som viser om oppgaven er riktig løst.

Flere aktiviteterLag dominospill med 8-gangen. Velg en annen farge på kartongen slik at du ikke blander sammen brikkene med brikkene fra andre tabeller.

Se for øvrig veiledning til s. 53.


★


58

8 16 24 32 40

S T O R E

48 56 64 72 80

B I L L Y


Regn ut.

Skriv svarene etter størrelsen, og finn hemmelige ord.

0 • 8 = _

1 • 8 = _

2 • 8 = _

40 = _ • _

24 = _ • _

16 = _ • _

3 • 8 = _

4 • 8 = _

5 • 8 = _

8 = _ • _

32 = _ • _

48 = _ • _

6 • 8 = _

7 • 8 = _

8 • 8 = _

64 = _ • _

56 = _ • _

72 = _ • _

9 • 8 = _

10 • 8 = _

11 • 8 = _

0 = _ • _

80 = _ • _

88 = _ • _

Hvor mange lys på 5 kaker?

5 • _ = _

5 • 8 = _E

6 • 8 = _B

3 • 8 = _O

9 • 8 = _L

7 • 8 = _I

1 • 8 = _S

4 • 8 = _R

2 • 8 = _T

8 • 8 = _L

10 • 8 = _Y

5

3

2

1

4

6

8

7

9

0

10

11

8

8

8

8

8

8

8

8

8

8

8

8

0 8 16 24 32 40 48 56 64 72 80

0

8

16

24

32

40

48

56

64

72

80

88

8 40

40 24 56 32 64

801687248


59

_ • 8 < 60 _ • 8 > 70 _ • 8 = 64

_ + _ + _ + _ + _ + _ = _

6 • 8 kr = _ kr

_ + _ + _ + _ + _ + _ + _ = _

7 • 8 = _

Sett bokstaven under tallet den hører til. Finn hemmelige ord.

Sett inn 7, 8 og 9.

Hvor mange kroner er det i alt?

Hvor mange prikker er det i alt på valpene?

3

D

8

U

2

E

6

R

1

F

7 4 9 5

!L I N K

40 = _ • 8K

72 = _ • 8N

64 = _ • 8U

32 = _ • 8I

24 = _ • 8D

16 = _ • 8E

48 = _ • 8R

56 = _ • 8L

8 = _ • 8F

7 9 8

8 8 8 8 8 8 48

48

8 8 8 8 8 8 8 56

56

5

9

8

4

3

2

6

7

1


80 2 • 8

48 9 • 8

56 1 • 8

16 5 • 8

72 0 • 8

8 8 • 8

40 4 • 8

0 3 • 8

64 10 • 8

32 6 • 8

24 7 • 8



Side 598-gangen

I bokaOppgaver med addisjon som multiplikasjon, og en selvkontrollerende oppgave.

Flere aktiviteterVis penger på flanotavlen: 6 ∙ 8 krLa barna fortelle hvor mange kroner det er i alt og skriv regnestykket på tavla.

Mine notater



Side 608-gangen

ForøvingVi arbeider med den kommutative lov for multiplika-sjon og lar barna selv se at den gjelder. Bruk regneper-ler. Tell opp for eksempel 24 perler. Hvor mange 3-mengder kan du lage av 24 perler? (8) Vi ser:

8 ∙ 3 = 24

Hvor mange 8-mengder kan du lage av 24? (3) Vi ser:

3 ∙ 8 = 24

Vi skriver:

8 ∙ 3 = 3 ∙ 8

Gi mange eksempler.

I boka Vi skriver tallene i riktig rekkefølge, teller med 8 om gangen og trekker strek.

Side 619-gangen

Forøving Vi arbeider med rekketelling fra 0 til 90 og tilbake, og lager lenker med perler. Det er fortsatt lurt å lage reg-nefortellinger og skrive regnestykkene på tavla.

I boka Vi setter inn tallene i 9-gangen på tallinjen og krysser av tallene i 9-gangen. Nedenfor kommer oppgaver med 9-gangen. Barna bruker tallinjen når de løser oppgavene.★

Nederst fargelegger vi baller i riktig farge.

Flere aktiviteterLag dominospill med 9-gangen. Velg en farge på kar-tongen slik at du ikke blander sammen brikkene med brikkene fra andre tabeller.

60

Skriv tallene i riktig rekkefølge.


Regn ut.

2 • 8 = _ = 8 • _

5 • 8 = _ = 8 • _

10 • 8 = _ = 8 • _

4 • 8 = _ = 8 • _

6 • 8 = _ = 8 • _

3 • 8 = _ = 8 • _

9 • 8 = _ = 8 • _

1 • 8 = _ = 8 • _

7 • 8 = _ = 8 • _

8 • 8 = _ = 8 • _

7248

24 864

40 80

16

032

56

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

16

40

80

32

48

2

5

10

4

6

24

72

8

56

64

3

9

1

7

8

0 8 16 24 32 40 48 56 64 72 80


61

72

36

25 18

6327

5612

64

9014

45

9

32

28

54

81

Regn ut.


Sett kryss på tallene som er i 9-gangen.

0 • 9 = _

1 • 9 = _

2 • 9 = _

45 = _ • _

54 = _ • _

81 = _ • _

3 • 9 = _

4 • 9 = _

5 • 9 = _

18 = _ • _

27 = _ • _

72 = _ • _

6 • 9 = _

7 • 9 = _

8 • 9 = _

0 = _ • _

36 = _ • _

9 = _ • _

9 • 9 = _

10 • 9 = _

11 • 9 = _

63 = _ • _

90 = _ • _

99 = _ • _

36 45 54 63 72

Fargelegg ballene!

8 • 97 • 9

6 • 99 • 69 • 8

9 • 7 4 • 9

9 • 4

9 • 5

5 • 9

0 9 18 27 36 45 54 63 72 81 90

0

9

18

27

36

45

54

63

72

81

90

99

5

6

9

2

3

8

0

4

1

7

10

11

9

9

9

9

9

9

9

9

9

9

9

9




Se for øvrig veiledning til s. 53.


★


Mine notater

54 3 • 9

36 2 • 9

0 4 • 9

27 8 • 9

18 5 • 9

36 10 • 9

72 1 • 9

45 7 • 9

90 6 • 9

9 4 • 9

63 0 • 9



Side 629-gangen på fingrene

ForøvingRepeter først forskjellen på høyre og venstre, og gjør ulike øvelser: Snu hodet mot venstre, rekk høyre arm i været, stå på venstre bein, ta på venstre skulder, vift med høyre pekefinger osv.

I bokaDenne siden er en litt «annerledes» og artig måte å arbeide med 9-gangen på. Gå gjennom framgangsmå-ten i fellesskap. ★

La barna arbeide sammen om oppgavene nederst på siden. De som vil, kan vise for klassen hvordan de fant svarene ved hjelp av fingrene.

Flere aktiviteterDet er lurt å la barna oppdage mønsteret i 9-gangen ved for eksempel å sette produktene under hverandre:

1 ∙ 9 = 92 ∙ 9 = 183 ∙ 9 = 27

4 ∙ 9 = 365 ∙ 9 = 456 ∙ 9 = 547 ∙ 9 = 638 ∙ 9 = 729 ∙ 9 = 8110 ∙ 9 = 90

Vi ser nå at vi får en tier mer og en ener mindre for hvert produkt. Hvorfor er det slik? Noen vil sikkert kunne forklare dette.

9 = 10 – 1, altså én mindre enn ti.

Side 635-, 6- og 7-gangen

I boka Vi arbeider med / repeterer 5-, 6- og 7-gangen.★

Nederst en selvkontrollerende oppgave. Løsning: Katten fanger musa

62

Kan du 9-gangen på fingrene?Legg hendene dine på pulten med tomlene mot hverandre.

Nå skal du finne ut hva 3 • 9 er.Bøy den tredje fingeren fra venstre, slik:

Hvor mange fingrer er til venstre for den bøyde fingeren? 2 fingrerHvor mange fingrer er til høyre for den bøyde fingeren? 7 fingrerSkriv tallene etter hverandre: 273 • 9 = 27

Prøv 8 • 9.

Bøy den åttende fingeren fra venstre.

Hvor mange fingrer er til venstre for den bøyde fingeren? _ fingrer

Hvor mange fingrer er til høyre for den bøyde fingeren? _ fingrer

Skriv tallene etter hverandre: _

8 • 9 = 72

Stemmer det med tallet du fikk?

Prøv de andre gangestykkene i 9-gangen også:

2 • 9 = _

7 • 9 = _

4 • 9 = _

9 • 9 = _

10 • 9 = _

5 • 9 = _

6 • 9 = _

1 • 9 = _

Venstre!Høyre!

72

72

18

63

36

81

90

45

54

9


63

Sett ring rundt riktig svar.

Hemmelig melding!Sett ring rundt riktig svar.

5 • 58 • 53 • 59 • 56 • 52 • 5

4 • 68 • 63 • 65 • 69 • 62 • 6

2 • 75 • 74 • 79 • 78 • 76 • 7

154010452020

183618424224

283514564942

203515552510

244224305418

214221634249

254520403015

124830364812

144828495635

42 K6 • 7 =

36 F 42 R8 • 6 =

48 A 56 S 9 • 7 =

63 T

35 T7 • 5 =

28 P 48 E6 • 8 =

54 K 49 L8 • 7 =

56 N

15 K2 • 5 =

10 F 42 A6 • 7 =

48 V 48 R 9 • 6 =

54 N

18 G3 • 6 =

24 T 25 B4 • 5 =

20 E 56 S8 • 8 =

64 R

40 B9 • 5 =

45 M 63 R7 • 8 =

56 U 36 S 6 • 6 =

30 V

20 A4 • 5 =

25 T

1 2 3

1

2

3

K

F

M

A

A

U

T

N

S

T

G

A

E

E

!

N

R

Skriv bokstavene du fant, og les.



SamarbeidsoppgaveDet står brune, røde og grønne bøker i en bokhylle. Ordne bøkene slik at det bare er bøker av én farge i hver hylle. Du kan bare flytte én bok om gangen, og det kan aldri være mer enn tre bøker i hver hylle. Det gjelder å flytte færrest mulig bøker.

★


Mine notater




Side 64Mønster med tall

ForøvingÅ lage mønster med tall, er en fin aktivitet. Ved å bru-ke forskjellig antall ruter i hver vannrette rad, kan vi lage svært mange mønstre.

I bokaHer har vi brukt noen varianter av rutenett. Barna ar-beider individuelt med oppgavene før de går sammen to og to og sammenligner mønster og tabeller.

Side 65Pynt musene

ForøvingHa for eksempel to skjerf og tre luer og la ett barn prø-ve hvor mange måter plaggene kan kombineres på. Ta først på ett skjerf og kombiner med tre luer. Vi ser:

ett skjerf og tre luer er tre måter

Deretter tar vi skjerf nummer 2 og kombinerer med de samme luene. Vi ser at dette blir også tre måter.

3 + 3 = 6

Altså får vi:

2 ∙ 3 = 6

skjerf luer måter

I boka Her har vi fire sløyfer og to halsbånd som vi kan pynte musene med. Det gir åtte ulike løsninger (4 ∙ 2).

SamarbeidsoppgaveTenk deg at du skal sortere fargene rød, gul, blå og grønn i rekkefølge:

Blå har bare farger til høyre for seg. Rød er ikke nr. 4. Gul står på en partallsplass, men ikke ved siden av grønn.Ha gjerne regneperler i de fire fargene til hjelp.

64

Du kan også lage mønstre med tall.Tell med to om gangen og fargelegg rutene du kommer til:

Velg 3-, 4-, 6-, 7- eller 8-gangen, og fargelegg tallene i rutenettet til høyre.

Fargelegg tallene i Fargelegg tallene i Fargelegg tallene i 4-gangen: 3-gangen: 5-gangen:

1

1 1 1

1

7

6 6 6

8

13

11 11 11

15

19

16 16 16

22

25

21 21 21

29

31

26 26 26

31 31 31

36

2

2 2 2

2

8

7 7 7

9

14

12 12 12

16

20

17 17 17

23

26

22 22 22

30

32

27 27 27

32 32 32

37

3

3 3 3

3

9

8 8 8

10

15

13 13 13

17

21

18 18 18

24

27

23 23 23

31

33

28 28 28

33 33 33

38

4

4 4 4

4

10

9 9 9

11

16

14 14 14

18

22

19 19 19

25

28

24 24 24

32

34

29 29 29

34 34 34

39

5

5 5 5

5

11

10 10 10

12

17

15 15 15

19

23

20 20 20

26

29

25 25 25

33

35

30 30 30

35 35 35

40

6 6 7

12 13 14

18 20 21

24 27 28

30 34 35

36 41 42

1

8

15

22

29

2

9

16

23

30

3

10

17

24

31

4

11

18

25

32

5

12

19

26

33

6 7

13 14

20 21

27 28

34 35


65

På hvor mange måter kan musene pynte seg? Fargelegg.

Hvor mange måter? _ måter8


farge1

farge2

farge3

farge4



★


Mine notater



Side 66Dagens tall

ForøvingerSe kommentarer til s. 20.

Side 67Prøv deg selv

Prøven bør løses individuelt. Her er oppgavetyper alle bør kjenne. Les instruksjonene flere ganger sammen med barna før de løser oppgavene. Barn med lesevan-sker må få hjelp. Etter at barna har regnet «Prøv deg selv», arbeider de videre med ekstraoppgaver på s. 131. Deretter arbeider de i oppgaveboka, i «Jeg regner nøt-ter», med kopieringsoriginaler, oppgavekort eller opp-gaver på nettstedet. På nettstedet kan barna velge mel-lom kapitteloppgaver og spill til kapitlene i Regnehuset eller Regneskipet. Til slutt gjennomfører de kapittelprø-ven (pdf på nettstedet). Læreren ser nå om det kan være aktuelt å dele inn i mestringsgrupper og ha veile-det undervisning. Viktigst er det å hjelpe gruppen med

barn som trenger mest støtte. De som klarte kapittel-prøven bra, kan for eksempel arbeide videre med opp-gaver i de ulike komponentene til verket, spille ferdig-hetsspill eller arbeide med Løko. Se veiledet undervisning s. 142.★

«Jeg regner nøtter 3» er et engangshefte med mor-somme og utfordrende oppgaver basert på læringsmå-lene for 3. årstrinn. Heftet egner seg for barn som trenger ekstra utfordringer og som mestrer det grunn-leggende lærestoffet godt. ★


66

Jeg kaller det å gange!

Hvor mange timer er det i et døgn? _

24 måneder er det samme som _ år.

Hvilket tall får du hvis du setter tallet 0 mellom sifrene i 24? _

Alle terningene viser like mange øyne.

Summen av øynene er 24.

Tegn øynene. Skriv regnestykket.

_ • _ = _

Petra mangler 24 kr for å kunne kjøpe en bok.Hvor mye koster boka?

_ kr

Dagens tall

Hva kan 24 være? Bruk + – •

Løs oppgavene.

_ _

_ _

_ _

_ _

_ _

_ _

_ _

_ _

_ _

Nå vil jeg multiplisere også. Jeg velger 24.

242

204

149

4 6 24


67

6 • 8 8 • 7

9 • 7 8 • 7

6 • 7 9 • 6

6 • 9 9 • 5

7 • 5 8 • 4

Sofus har 6 poser med 8 kuler i hver pose.

Hvor mange kuler har Sofus?

_ • _ kuler = _ kuler

Hver pose koster 7 kr.

Hvor mye koster alle posene?

_ • _ kr = _ kr

_ • _ = _

_ • _ = _

_ • _ = _

Se på tallinjene og skriv gangestykkene.

Sett inn > <Regn ut.

Prøv deg selv

3 • 7 = _

5 • 8 = _

8 • 7 = _

10 • 8 = _

6 • 6 = _

5 • 7 = _

8 • 3 = _

7 • 0 = _

8 • 8 = _

4 • 9 = _


0 9 18 27 36 45 54 63 72 81 90

0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 60

0 8 16 24 32 40 48 56 64 72 80

6

8

5

6

6

9

6

8

8

7

54

48

40

48

42

21

40

56

80

36

35

24

0

64

36

<><>>





Kopieringsoriginaler både i Lærerens bok og på nettstedet3.1 Sett ring rundt riktig svar s. 1703.2 Sett inn riktig tall s. 1723.3 Multiplikasjonstabellen s. 1743.4 Fire på rad s. 176

Kopieringsoriginaler i tillegg på nett-stedet3.5 Hemmelig melding!3.6 Domino 6-gangen3.7 Domino 7-gangen3.8 Domino 8-gangen3.9 Domino 9-gangen




• Multiplikasjon• Hoderegning

Mine notater



Side 68 og 69Klokka og kvarter

Vi arbeider grundig med den analoge klokka, da det er viktig at barna blir sikre på den før vi starter med den digitale klokka på 4. trinn.

ForøvingerVi repeterer hele og halve timer og bruker en stillbar klokke til å lage oppgaver til hverandre.★

Vi ser på minuttviseren og starter på en hel time. Minuttviseren flytter seg til 1-tallet. Hvor mange minutter har gått? Den flytter seg videre til 2-tallet. Hvor mange minutter har gått nå?★

Hvor lang tid har gått når minuttviseren har flyttet seg fra 12 til 3? Hva kalles et slikt tidsintervall? (Også her er det mulig at noen assosierer med en kvart.) Hvor mange minutter har gått når minuttviseren har flyttet seg fra 4 til 7?★

Den korte viseren flytter seg fra 3 til 6. Hvor lang tid har gått nå (hvor mange timer har gått)?

SyngSyng «Klokkemaker Tikk Takk».Tekst og noter s. 151.CD 1 spor 31

Les høytHer er et annet klokkevers av Thorbjørn Egner:

Her ser du klokkemaker Flikk FlakkFlikk – Flakk

Alle mine klokker sier tikk – takktikk – takk!

De går godt og stemmer på en prikk – prakkprikk – prakk

Aldri mine klokker slår seg klikk – klakkklikk – klakk

Selv er jeg ofte nokså slikk – slakkslikk – slakk

Sludrer litt og snakker ofte snikk – snakksnikk – snakk

68

MålI dette kapitlet skal du lære om• klokka, kvarter og minutter• meter og centimeter• areal• kvadratcentimeter• å anslå på tallinjen• avrunding av tall


69

Kapittel 4Måling

MålI dette kapitlet skal du lære om• klokka, kvarter og minutter• meter og centimeter• areal• kvadratcentimeter• å anslå på tallinjen• avrunding av tall

Se på klokka.

Hvor mange kvarter har en time? _

Hvor mange minutter har et kvarter? _

Hvor mange minutter har en time? _

En halv time har _ kvarter.

En halv time har _ minutter.

Den lange viseren er minuttviser. Den korte viseren er timeviser.

Timeviseren går fra 12 til 3.

Hvor mange timer? _

Minuttviseren går fra 12 til 3.

Hvor mange minutter? _

Diskuter i klassen:Hvorfor tror dere at det heter et kvarter?

Ett kvarter.

12

6

39

10

8

2

4

1

5

11

7

kvarter

Klokkemaker Tikk Takk31

Vi arbeider med kvarter.

415

60230

3

15



tusen millioner 3b lærerens bok

Documents