FINANSF O K U SMagasin for finansforbundet

nummer 2 – 2013

BYODNy forbundsleder

Helge Leiro Baastad

Skjult arbeidJorunn Berland

Lønnstapere

Oppsigelsesvarsel

valgkomiteen

Aldersgrense

Ung

spa

ringGjeldsregister

Mot

ivas

jon

TotimersdagenMobil

Aktivitets kalender

TillitsvalgteCoacher

YS Skjermingsavtale

Reallønnsvekst

Streik

NFUSekretariatet

Mål

inge

r

BON

US

TYNGDEN DU TRENGER

Faglig oppdatering avfinansielle rådgivere

E-læringskonsept for dine finansielle rådgivere basert på fagplan fra AFR for 2013.• Videoforelesninger• Skrilige kompendier• Testspørsmål til hvert tema i fagplanen• Årets kunnskapsquiz (30 spørsmål)

Ta kontakt med BI Bank og Forsikring for nærmere informasjon og tilbud.Kasper Gisholt, e-post: kasper.gisholt@bi.no Tlf. 46 41 06 74.

bi.no/afroppdatering

Finansfokus 2-13 3

i n n h o l d

4 Meninger

18 Lokalt

19 Kronikk

26 Karriere

27 Gjesteskribent

32 Arbeidsrett

39 Utsyn

35 YS

41 Innblikk

42 Medlemsfordeler

43 Aktivitetskalender

12

20

22

28

30

02/13 14. årgang ISSN 1502 - 0053

forsiden: Her er ordskyen med innholdet i denne utgaven.

22

28

FINANSF O K U SMagasin for finansforbundet

nummer 2 – 2013

BYODNy forbundsleder

Helge Leiro Baastad

Skjult arbeidJorunn Berland

Lønnstapere

Oppsigelsesvarsel

valgkomiteen

Aldersgrense

Ung

spa

ringGjeldsregister

Mot

ivas

jon

TotimersdagenMobil

Aktivitets kalender

TillitsvalgteCoacher

YS Skjermingsavtale

Reallønnsvekst

Streik

NFUSekretariatet

Mål

inge

r

BON

US

Grensene mellom arbeid og fritid er i ferd med å viskes ut. En av årsakene er utbredelsen av ny teknologi. Nå blir det stadig mer vanlig å bruke egne private mobile enheter på jobben. Finansfokus har sett nærmere på hva den nye trenden Bring Your Own Device betyr.

forbundet ViL aVdeKKe sKJuLt arbeid Om kort tid gjennomfører Finansforbundet en bred medlemsundersøkelse i samarbeid med BI. Formålet med undersøkelsen er å avdekke omfanget av skjult arbeid. Dette er arbeid som arbeidstakeren utfører på fritiden uten noen form for kompensasjon.

interVJuet: KonsernsJef HeLge Leiro baastad, gJensidigeBruken av ny teknologi vil revolusjonere den måten forsikringsselskapene betjener sine kunder på. Nå blir det mulig med en helt annen skreddersøm der kunnskapen om kunder og markedet blir de viktigste konkurransefordelene.

reagerer sterKt PÅ oPPsigeLsesVarseLSparebanken Vest skal nedbemanne 60 årsverk og har varslet at det kan bli nødvendig med rene oppsigelser. De tillitsvalgte reagerer veldig sterkt på dette og mener at de burde fått bedre tid for å finne fram til frivillige ordninger for dem som blir berørt.

ung sParing i sØrI Søgne lærer barn hvor viktig det er å spare penger. Sparebanken Pluss tilbyr en egen spareklubb, og i løpet av de siste to årene har 1 200 barn i alderen seks til tolv år benyttet seg av tilbudet. Et dukketeaterstykke om sparing har inspirert både barn og voksne.

BRING YOUR OWN DEVICE

Merkur-Trykk er godkjent somsvane merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertifisertVi tar kvalitet på alvor!

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Ansvarlig redaktør: Svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark,Kjersti Aronsen og Nina Skallebergutgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian HellmanDirektør: Runar Wilhelm HenriksenRedaksjonen avsluttet: 13. mars 2013

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OsloGateadresse: Dronning Eufemias gate 16Internett: www.finansforbundet.noTlf: 03040, faks: 947 63 419Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Tømmerlenna 34, 1929 Auli Tlf: 934 51 491e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.noGodkjent opplag: 38 892Forside: Hilde Brindis

30

FINANS F O K U SM a g a s i n f o r f i n a n s f o r b u n d e t

4 Finansfokus 2-13

m e n i n g e r

Forskning viser at prestasjonsbasert lønn virker negativt på indre motivasjon og trivsel. Likevel fortsetter bedriftene med bonus og individuelle målesystemer som om ingenting har skjedd. Jeg kan bli frustrert av mindre.

Professor Bård Kuvaas ved Handelshøy-skolen BI kan gjennom forskning dokumentere at bonus kan redusere moti-vasjonen for å yte mer enn forventet. I en studie fra 2009 fant Kuvaas at medarbeidere som har en høy indre motivasjon leverer bedre arbeidsprestasjoner enn dem som er ytre motiverte av lønn og prestisje. Er ikke dette verdt å lytte til?

Å skape et arbeidsklima hvor prestasjonsbasert lønn er en hovedmotivasjonsfaktor, mener jeg ikke ivaretar de ansattes eller kundenes inter-esser. Forskning på arbeids-klima har vist at klima kan være en kritisk faktor for at organisasjonen skal kunne lykkes med sine prosesser (Kuenzi og Schminke, 2009). Derfor mener jeg det er viktig å legge til rette for utvikling av et mestringsklima, fremfor et prestasjonsklima.

I et prestasjonsklima defi-neres suksess på grunnlag av å sammenligne seg med andre. Et prestasjonsklima kan ofte bli preget av negative holdninger. Her er det større sjanse for en opplevelse av kjedsommelighet. I tillegg kan det oppstå bekymring i forhold til prestasjon og mistrivsel (Walling, et al., 1993). Da rimer det dårlig når ledelsen oppfordrer de ansatte til å samarbeide og dele kunnskap, men samtidig belønner ansatte individuelt i form av bonus eller prestasjonsbasert lønn.

Nyere forskning fra arbeidslivet viser at i et mestringsklima defineres medarbeid erne som kompetente når de har fremgang og fullfører sine oppgaver. Dette skjer når de tilegner seg kunnskap og ferdigheter som er relevante for å kunne løse opp gavene på jobben (Nerstad, 2012).

I et mestringsklima opplever de ansatte høy grad av velvære på jobb fordi de er

mer mestringsorienterte enn prestasjons-orienterte. De ønsker ikke å slutte i jobben og de presterer bedre (Nerstad, Roberts & Richardsen, 2012). Da er det kanskje ikke rart at jeg mener at ledelsen i bedriftene i finansnæringen må legge til rette for ut vikling av et mestringsklima?

Fremtidens finansansatte er skeptiske til kontroll på individnivå. Det kom frem på en workshop for økonomistudenter og yngre ansatte i DNB som ble presentert i forrige utgave av Finansfokus. De vil fjerne kontroll på individnivå og de foretrekker at målinger skjer på teamnivå. Videre

ønsker de ledere som er dyktige og liker endringer samtidig som de er positive og dynamiske. Dette er relevante innspill som må lyttes til. Selv om de unge ønsker redusert kontroll på individnivå, mener jeg at lederen fortsatt skal følge opp sine ansatte gjennom en handlingsplan. I tillegg må hver enkelt selvfølgelig ta ansvar for egne prestasjoner, men detaljnivået på målingene bør justeres.

Jeg mener at belønning i form av økt fastlønn bør være motivasjon i seg selv. Gjennom denne tilnærmingen viser bedriften at den har tillit til deg som ansatt og setter pris på dine prestasjoner både nå og fremover. Bård Kuvaas har et

poeng når han sier at en bonus kun sier noe om hva du nylig har gjort, og dermed ikke noe om hvilken verdi du har fremover.

Til slutt et råd til alle konsernsjefer og HR-ansatte i bedriftene: Det er viktig å være klar over hvilket bidrag bonus gir til arbeidsklimaet i bedriften. Ønsker bedriften å tiltrekke ansatte, beholde medarbeidere, forbedre prestasjonene, og øke motiva-sjonen på kort og lang sikt? Da er det viktig å gjøre mere bevisste valg fra bedriftens side om hvilken tilnærming som er best, og at de i større grad lytter til interessante forskningsfunn.

Ann-Mari Gjøstein,Tidligere konserntillitsvalgt i Storebrand

Bonus til besvær

I denne utgaven skriver vi mye om teknologi. Det er ikke uten grunn. Trenden

Bring Your Own Device er i ferd med å endre arbeidshverdagen totalt. Det blir stadig vanligere å bruke private mobile enheter også på jobben med de mulig-heter og begrensninger det gir. På plussiden finner vi økt fleksibili-tet. På minussiden kommer sikkerhetsmessige utfordringer. Men det viktigste av alt er at den nye trenden visker ut grensene mellom arbeid og fritid. For hvem har ikke sjekket e-posten fra smart-telefonen lenge etter at arbeidsdagen er over uten å få dette kompensert fra arbeidsgiver?

Det er rimelig grunn til å anta at skjult arbeid er et stort problem i finansnæringen. Dette tar Finansforbundet på alvor og vil om kort tid sende ut en spørreundersøkelse til hovedtyngden av våre medlemmer. Å kartlegge omfanget av skjult arbeid er svært viktig og derfor oppfordrer jeg alle som får undersøkelsen til å bruke noen minutter til å svare på den.

En annen trend vi dessverre ser stadig mer av er utbytting av kompetanse. I praksis betyr det gjerne at godt voksne medarbeidere som har viet store deler av sitt liv til en bedrift blir satt på gaten. I stedet ansetter bedriftene unge. Disse har til gjengjeld lang utdanning og høy kompetanse, men de mangler ofte praktisk arbeidserfaring. I finans-næringen er det behov for begge grupper både dem med lang erfaring og dem med høy kompetanse. Dette er et faktum lederne bør ta innover seg og ikke ensidige å kvitte seg med dyktige og trofaste medarbeidere med lang ansiennitet.

YS og Finansforbundet har fått nye ledere. Jorunn Berland har blitt valgt til ny YS-leder, mens Pål Adrian Hellman er valgt til ny forbundsleder. Disse to har fått oppdraget med å utvikle arbeids-livet og finansnæringen til beste for alle ansatte. Det er en spennende tid og jeg ønsker dem begge lykke til med nye utfordringer!

Spennende tider

SVEIN ÅGE ERIkSEN Ansvarlig redaktørsae@finansforbundet.noTwitter: @finansfokusFacebook: FinansforbundetTips: 900 79 547

Finansfokus 2-13 5

m e n i n g e r

Undersøkelser om hvor lønnsomt det er å skifte bank dukker opp med jevne mellomrom.

Økonomiske eksperter og journalis-ter skriver om hvor mye en kan spare ved å skifte bank.

Eksemplene som blir brukt kan en sette spørsmål ved. Ta for eksempel en som har lånt over to millioner kroner. Han har sjelden 500.000 kroner på en innskuddskonto.

Det er mulig at det er noe å spare. Men å sette opp den beste og den dår-ligste banken på de forskjellige produk-tene for å komme fram til en besparelse på fra 7 000 til kr 11.000,- blir ikke riktig. Men at en bankkunde kan spare mellom 3 000 og 4 000 er godt mulig.

Hva betyr det for en kunde? Kun 10 til 15 kr per dag.

Det gis ofte inntrykk av at det er enkelt å skifte bank, men det er jo en mengde dokumenter som skal under-tegnes, kontonummer som skal skiftes og nye bankkort utstedes. Jeg tror at for mange kunder er det den person-lige kontakt en med banken og kunderådgiveren like viktig som å spare 10 til 15 kroner om dagen.

Personlig økonomi handler ikke bare om kroner, men om trygghet, nær-het til banken og kunderådgiveren. Kundens behov er ikke bare lån og innskudd, men livs- og skadeforsikring samt rådgivning i livets forskjellige faser. Derfor tror jeg mange blir i sin bank.

Tor ReeBankansatt i Time Sparebank

Finansforbundet får mange nye med-lemmer for tiden. Dette er svært glede-lig og viktig. Skal vi nå de som ennå ikke har meldt seg inn må vi snakke til dem. Oppmerksomhet er en måte. Vår profilkampanje kan helt sikkert forklare en del innmeldinger. Det samme med urolige tider i bedriftene. Over tid mener jeg allikevel at ansatte i finansnæringen vil være tjent med at vi snakker mer om den grunnleggende fordelen du som arbeidstaker har, av et organisert arbeidsliv.

Den som har hatt et problemfritt arbeidsliv så langt vurderer kanskje at han ikke trenger en fagforening.

Svakheten i resonnementet er den samme som den som sier: "Jeg har ikke behov for bilforsikring, jeg kolliderer jo aldri".

Vi tillitsvalgte får de sakene som ikke når offentligheten, vinner seire som ikke publiseres og vet hvor harde tak som ligger bak et kompromiss. Vi må bli flinkere til å synliggjøre hvor mye av det vi i dag tar for gitt, som slett ikke har kommet av seg selv.

En bok om amerikansk fagbevegelse heter: "From the folks who brought you the weekend". Det er en svært god tittel. Femdagers arbeidsuke er en selvfølge i dag, men har ikke alltid vært det. Det samme gjelder overtidsbetalt, krav om likelønn og en sterk arbeidsmiljølov, for å nevne noen goder vi har i Norge. I land med svake fagforeninger kan arbeidstakere se langt etter våre gode ordninger. Dette er ikke tilfeldig. Det bør vi være stolt av og snakke høyere om!

Bente H. EspenesKonserntillitsvalgt i DNB/ Forbunds-styremedlem

Hvorfor skifter så få bank?

Intet menneske er en øy... helt for seg selv

Ett kapittel lukkesDet er siste gang jeg skriver lederen og det er spesielt. 7. mars var også spesiell. Da ble jeg valgt til YS-leder og min tid som tillitsvalgt i Finansfor-bundet er over.

Når jeg ser tilbake på rollen som sentral tillits-valgt i Finansforbundet, er det med mange følelser. Forbundet har vært en stor del av livet og har en stor plass i hjertet mitt. Jeg kom inn i forbundsstyret allerede i 1987. Siden 2003 har jeg vært leder. Reisen med Finansforbundet har vært en utrolig reise. Vi har gjort mange endringer disse årene, og har hele tiden hatt medlemmenes beste som en sterk ledetråd. Ikke alt har vært like enkelt – det skulle bare mangle. Men når endringer har vært godt planlagt og godt forankret, har opp-slutningen vært stor.

Fra gode fagforeningskolleger har jeg mange ganger fått positive kommentarer på det forbundet har gjort. Vi har ikke alltid agert slik det kunne for-ventes av en fagforening. Dette har vi kunnet gjøre fordi vi har ansatte, tillitsvalgte i alle ledd i organi-sasjonen og et forbundsstyre som har våget å ta de litt annerledes beslutningene. Dette er jeg stolt over! Det vil også være en erfaring jeg tar med meg i mitt nye verv. For å være attraktiv som fagforening, må vi våge å gjøre tingene annerledes. Samfunnet rundt oss endrer seg stadig. Det må vi ta inn over oss.

Gjennom de ulike vervene jeg har hatt disse årene, har jeg kommet i kontakt med utrolig mange flotte mennesker både nasjonalt, internasjonalt og i og utenfor forbundet. En stor takk til dere alle for hva dere har gitt meg av motivasjon og energi, men også mange ganger frustrasjon. Jeg håper jeg fortsatt vil treffe mange av dere i min nye rolle.

Jeg vil også benytte anledningen til å ønske Pål til lykke som ny forbundsleder. Med Pål ved roret er jeg sikker på at Finansforbundet vil fortsette å utvikle seg som fagforening til medlemmenes beste.

Takk for alt som dere i Finansforbundet har gitt meg! Det er en verdifull ballast i mitt nye verv.

6 Finansfokus 2-13

m e n i n g e r

Sats på ungeSom ung medlem i Finansforbundet har vi en unik mulighet til å være med å påvirke fremtiden i vår næring, men det er ikke lett å slippe til og bli hørt. Så langt har ung-arbeidet ligget litt på vent i forbundet, og det synes jeg er synd. Jeg er overbevist om at unge har utrolig mye å bidra med både i egen bedrift og i forbundet, men da må vi bli sett og hørt i de fora der beslutningene blir fattet.

I min egen bedrift, DNB, skjer det positive ting i ungarbeidet. En ny nettverksgruppe er etablert, og vi skal jobbe for at unge skal ønske å bli medlem i Finansforbundet og gjerne også tillitsvalgt. Vi i UNG-gruppen ønsker en synliggjøring av unge. Vi ønsker også at yngre skal være representert i alle ledd i Finansforbundet slik at de også blir hørt og får en reell påvirkning.

DNB er flinke på seniorpolitikk, men vi må huske på at vi er mange ulike mennesker i konsernet. Derfor ønsker vi større oppmerksomhet på livsfasepolitikk. Mange medlemsaktiviteter og arrangementer er vinklet mot den eldre generasjonen. Derfor ønsker vi å få til flere arrangementer som også appellerer til yngre ansatte. I løpet av våren skal vi ha vår første medlemsaktivitet for unge i Bergen. Det blir spennende å se hvordan det blir mottatt.

Jeg er veldig glad for at Finansforbundet ser viktigheten av å tenke på de unge, men jeg håper dette arbeidet får høyere prioritet og at vår stemme blir hørt. I november er det landsmøte. Da bør vi unge kjempe for en plass i forbundsstyret.

Linn BjørnestadDNB Ung

Informasjons organ for Nordeas ledelse?Av og til reagerer «gamle tillitsvalgte» på ting som skjer i Finansforbundet og i Finans-fokus, men derfra til å skrive noen ord er det ofte en lang vei. Men i et innlegg med tittelen «En attraktiv arbeidsgiver» i siste nummer av Finansfokus, reagerer jeg så mye på at jeg finner grunn til å sette meg ned ved skrive-maskinen for å gi tilbakemelding til redak-tøren og forbundet.

Jeg er klar over at redaktøren av medlems-bladet står fritt i å ta inn innlegg i medlems-bladet, men redaksjonen må være klar over at bladet ikke skal være et informasjonsorgan for de enkelte arbeidsgiverne i finans. Inn-legget i bladet er på over en halv side hvor vedkommende lederrepresentant får begrunne hvorfor de ikke kunne gi ansatte i banken noe i det som blir kalt forhandlinger. Arbeidsgi-verne får finne seg andre måter å informere sine ansatte og øvrige finans ansatte. For meg som medlem av Finansforbundet, er informa-sjonen fra tillitsvalgte i Nordea nok og riktig informasjon om hva som er skjedd i for-handlingene om ny Bedriftsavtale.

For øvrig uttaler Finansforbundets represen-tant i tvistenemnda at det er vanskelig å vinne frem ved nemndbehandling. Hva vurderer forbundet å gjøre med de vanskelighetene?

Når jeg nå sitter ved skrivebordet kan jeg også benytte anledningen til å spørre om for-bundet vil kreve kompensasjon fra arbeids-giverne for forringet pensjons ordning? Arbeidsgiverne vil jo etter hvert spare store summer på endringer i pensjonsordningene, og det er vel ikke meningen at alle besparelsene skal tilfalle bedriftene? Når ansatte overtar risikoen, må vel deler av spart risikopremie tilfalle ansatte i den enkelte bedrift?

Med fagforeningshilsen fra en «gammel tillitsvalgt»

Skriv leser innleggHva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 8. april 2013.

Finansfokus 2-13 7

n y h e t e r

Finansforbundets leder gjennom nesten 10 år – og YS’ 1. nestleder – har nylig inntatt høyeste posisjon i YS. Valgkomiteen i YS søkte etter en person med følgende egen-skaper: God rolle forståelse, evne til å utvikle YS, gjennomslagskraft, kjenner YS, virker samlende og ser helheten i YS. – Dette er egenskaper Jorunn besitter, og det er en enstemmig valgkomité som innstiller henne som ny YS-leder, sa Lizzie Ruud Thorkildsen, 1. nestleder i Delta, da hun presenterte inn-stillingen fra en enstemmig valgkomité for YS’ representantskap.

Applausen bekreftet at representantskapet var enig med valgkomiteen.

et nYtt KaPitteL– 1000, 1000, 1000 takk for tilliten. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å leve opp til den tilliten dere viser meg. Et stort kapittel i min fag-foreningsbok er lukket etter over 30 år i ulike tillitsverv i finansbransjen, de siste 10 år som forbundsleder i Finansfor bundet. Nå er et nytt kapittel åpnet, og der er det foreløpig bare blanke sider, sa den nye YS-lederen.

Valget på ny YS-leder kom som følge av at Tore Eugen Kvalheim trakk seg da han skal ta plass på andre siden av forhandlingsbordet som direktør i arbeids-giverforeningen Spekter.

MangfoLdet sKaL stYrKes– Det er en samlende faktor at YS er parti-politisk uavhengig. YS er også preget av et stort mangfold med store og små forbund, ulike næringer og sektorer. Mangfoldet er YS’ store styrke. Jeg lover å bidra til å bygge opp og styrke mangfoldet og samholdet. Synlighet, vekst og politisk slagkraft er de

viktigste målene jeg skal være pådriver for. Jeg skal brette opp ermene, og vi skal sammen vise at dugnadsånden er stor, sier hun bestemt.

Berland ser frem til å arbeide sammen med alle YS-organisasjonene og å bli ytter-ligere mer kjent med de ulike organisa-sjonene i YS-familien.

– Vi har mange store opp gaver foran oss. Det første er vårens mellomoppgjør. Vi skal ha vår rettmessige andel av verdiskapningen, og jeg mener det er rom for reallønnsøkning for alle grupper, understreker hun av slutningsvis.

YS har fått en leder med fag forenings-verdier i rygg margen.

Jorunn berland mot nye høyder– Dette er stort, dette gikk fort, jeg opplever et kaos av følelser, sa en rørt nyvalgt YS-leder Jorunn Berland til et applauderende og stående representantskap.

Tekst: BJørG BuvIK Foto: IvAn TosTrup

Ys-faMiLien: som Ys-leder vil Jorunn Berland representere 21 forskjellige forbund, med i underkant av 230 000 medlemmer. Ys organiserer ansatte i alle de fem sektorene i arbeidslivet: Ys privat, Ys Kommune, Ys stat, Ys Finans og Ys spekter. Her mottar hun blomster og gratulasjoner fra påtroppende forbundsleder pål Adrian Hellman.

8 Finansfokus 2-13

n y h e t e r

Pål Adrian Hellman rykket opp fra nestleder til leder etter at Finansforbundets tidligere leder Jorunn Berland, ble valgt til ny leder av YS i begynnelsen av mars. – Dette gleder jeg meg til, sier Hellman.

Vårens forhandlinger banker allerede på døren til den nye forbundslederen. – Dette blir den første prioriterte oppgaven. Ganske raskt skal også forbundsstyret velge ny nest-leder blant styremedlemmene, etter inn-stilling fra valgkomiteen.

Hellman sier det er spennende å jobbe i finans og at han skal gjøre sitt til at det fort-satt skal være en attraktiv næring å jobbe i. Finansforbundet jobber for at kompe-tanseutvikling har høy prioritet både hos arbeidsgiverne og hos tillitsvalgte i finans-bedriftene.

utViKLe KoMPetansen– Kompetanse er et viktig bidrag for å skape attraktive arbeidsplasser. Søkelyset rettes stadig skarpere på ansattes kompetanse sett i forhold til næringens behov. De som an settes i næringen i dag, har den kompe-tanse bedriften søker, og de ansettes i en næring som tilbyr utviklingsmuligheter. I og med at det skjer et betydelig kompetanse-skifte i næringen, er det viktig at dette skjer i en positiv kontekst. Jeg mener generelt det er en bedre løsning for alle parter, å utvikle kompetansen til de ansatte i dag, enn å kvitte seg med ansatte bare for å ansette nye i morgen med annen kompetanse og mindre erfaring, sier Hellman, og oppfordrer ansatte

til selv å satse på kompetanseutvikling. – Lær for livet.

turbuLent, Men sPennendePål Adrian Hellman mener det er attraktive arbeidsplasser både i små bedrifter og i store konsern i norsk finansnæring. Og det er plass for både liten og stor.

– Finansnæringen er i rask endring. Det er en turbulent, men også spennende tid for ansatte i finans. Vi opplever en økende tendens til nedbemanninger, omstillinger, sourcingprosesser og andre ord som kan fremkalle ubehag hos alle med en viss trygg-hetsorientering. Dette skyldes i hovedsak ny teknologi, nye rammebetingelser og et stadig mer internasjonalt konkurranse- og arbeids-marked, sier han.

utViKLe nÆringen– Forbundet er selvsagt opptatt av at vi skal ha en bærekraftig finansnæring i Norge. Næringen er ryggraden i norsk økonomi og næringsliv. Vi skal også ta inn over oss det som skjer i Europa, og gjøre det vi kan for at en ny finanskrise ikke skal oppstå. I dette arbeidet må norske myndigheter sørge for at næringen har gode rammevilkår og konkurransebetingelser til beste for sam-funnet og kundene. Finansforbundet skal være en pådriver på dette området, lover Pål Adrian Hellman. Han understreker at Finansforbundet ikke aksepterer at ned-bemanninger begrunnes med endrede rammevilkår og kapitaldekningskrav.

Kritisk til kompetansebytte

PÅl aDRIaN HEllmaN

• Pål Adrian Hellman er 50 år og bosatt i Ski i Akershus.

• Han har vært tillitsvalgt i Nordea siden 1990, fra 2004 på heltid. Hoved­verneombud har han vært siden 2007, frem til han inntok sitt nestlederkontor på Finansforbundets sekretariat i 2010. Før det var han møtende varavalgt i forbundsstyret.

• Som styremedlem i Finansforbundet har han hatt sentrale verv i Yrkesorganisas­jonenes Sentralforbund (YS), Autorisas­jonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) og Nordic Financial Unions (NFU).

- Det er en mye bedre løsning å utvikle kompetansen til de ansatte i dag, enn å kvitte seg med ansatte bare for å ansette nye i morgen med en annen kompetanse og mindre erfaring, sier Finansforbundets nyvalgte leder Pål Adrian Hellman.

Tekst: BJørG BuvIK Foto: IvAn TosTrup

”DeT er en TurBulenT, men oGså spennenDe

TID For AnsATTe I FInAns”

Finansfokus 2-13 9

n y h e t e r

bredde og KVaLitetHan lover at Finansforbundet skal vise bredde og kvalitet i alle kanaler. Jeg skal finne min måte å ha dialog med myndig-heter, arbeidsgivere og medlemmer på. Som forbundsleder skal jeg personlig ikke være like synlig overalt. Forbundet skal trekke på all den verdifulle kompetansen som finnes i forbundsstyret og i sekre-tariatet. Men jeg er krevende med hensyn til å være informert og oppdatert om alt som skjer, understreker forbundets nye leder.

Og han inviterer: – Min dør er alltid åpen.Pål Adrian Hellman tillater seg å være

privat på Facebook, men som twitrer har han Finansforbundet i pannebrasken. Det tyder også hans twitter-adresse på: @Pahfinans. Der twitrer han bare om det som har relevans for Finansforbundet og for ham som for-bundsleder.

stoLt aV JorunnHan vil gjerne ha med at han er stolt over at Jorunn Berland er ny leder av YS. Det er en anerkjennelse av hennes innsats som forbundsleder i Finansforbundet og av de verdier Finansforbundet står for.

Pål Adrian Hellman har så mye å formidle og snakker både på inn- og utpust: – Og om jeg kan komme med en forventning: – Jeg håper og tror at Jorunn som YS-leder vil skape en solid og god balanse mellom offent-lig og privat sektor i YS.

soLid PosisJon: pål Adrian Hellman er opptatt av kvalitet. – vi må være representative og sterkt til stede i bedriftene. Det gir oss muligheter og innflytelse. For å oppnå dette må vi være modige, kompetente og innovative.

10 Finansfokus 2-13

n y h e t e r

– Tillitsvalgte i Finansforbundet har fått mange negative reaksjoner på den tidligere avtalen som åpnet for at WM kunne benyttes til registrering og måling av ansattes prestasjoner på individ-nivå, sier Jørn Kvilhaug, leder av tillitsutvalget i DNB Liv.

– Vi har hatt tett kontakt med advokatene Pål Behrens og Siri Lorentzen fra Finansforbundets sekretariat med sikte på å frem-forhandle en ny avtale med ledelsen. Målet vårt har vært å gå bort fra målinger på individ-nivå og ut arbeide en ny avtale for målinger på teamnivå. Nå har ledelsen og vi underskrevet en ny avtale som gjelder for en prøveperiode frem til 31. desember 2013, fortsetter Kvilhaug. – Det er jeg fornøyd med.

beHoV for Å MÅLeLedelsen i DNB Liv mener at det er et sterkt behov for å registrere medarbeidernes leveranser og måle disse mot en definert standardtid. Dette for å kunne utvikle medarbeidere og team, ut vikle prestasjonskultur, belønne gode prestasjoner på en rettferdig og forsvarlig måte, definere beste praksis innenfor en prosess, ut vikle kvaliteten i arbeidet samt hjelpe den enkelte til å finne sin plass i systemet og

til rettelegge for karriereut-vikling basert på riktig kompe-tansenivå.

Finansforbundet og tillits-valgte i DNB Liv anerkjenner alle disse behovene, men er av den oppfatning at disse fullt ut kan ivaretas ved å benytte WM på teamnivå.

Med bakgrunn i den infor-masjonen som registreres, skal systemet nå beregne teamets produktivitet. Teamets leveranser blir holdt opp mot den for-ventede standard, og det beregnes et effektivitetstall for teamet. Det skal dermed ikke gjøres målinger av den enkelte med arbeider.

Avtalen gjelder både for fast ansatte og for innleid arbeids-kraft i DNB Liv.

finansforbundet er tiLfreds– Dette er en meget viktig og positiv avtale. Vi har hatt konstruktive og gode forhand-linger med ledelsen. Vi er til-freds med at vi har fått aksept for en prøveperiode med team-målingen i stedet for målinger på individnivå – ut dette året, sier advokat Pål Behrens ved Finansforbundets sekretariat.

Erfaringer med målinger på teamnivå skal evalueres i prøveperioden.

Måler team, ikke individTillitsvalgte i Finansforbundet DNB Liv har fremforhandlet en ny avtale for bruk av Work Manager (WM). Målinger i henhold til WM skal nå foretas på teamnivå og ikke på individnivå.

Tekst: BJørG BuvIK Foto: morTen BrAKesTAD

godt fornØYd: - Jeg er fornøyd med at ledelsen og vi har underskrevet en ny avtale som gjelder for en prøveperiode frem til 31. desember 2013, sier Kvilhaug.

Finansfokus 2-13 11

n y h e t e r

Teknisk beregningsutvalg (TBU) presenterer hvert år tall for lønnsveksten i ulike nærings-områder. Flere ganger de senere årene har oppslagene i kjølvannet av TBUs offentlig-gjøring vært at finansbransjen er lønns-vinnerne. Tidligere år har dette vært som en følge av økte bonusutbetalinger. I år har det motsatte skjedd.

– Det er viktig å merke seg at tallene fra TBU ikke er sammenfallende med vårt for-

handlingsområdet. I TBUs tall er langt flere grupper inkludert, blant annet meglere, enn i vårt forhandlingsområdet, sier Gullestad.

Beregningene for Finans forbundets for-handlingsområdet er ikke ferdigstilt. Mye tyder imidlertid på at veksten i forhandlings-området vil være på linje med resten og kanskje noe i overkant.

Forhandlingsstatistikken er en statistikk utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og

omfatter kun ansatte som Finansforbundet og Finans Norge (FNO) for handler for. Den viser en datovekst fra 1. september 2011 til 1. september 2012 i avtalt lønn på 4,9 prosent. De endelige tallene for årslønnsveksten i forhandlingsområdet vil ferdigstilles i første halvdel av mars.

er finansbransjen lønnstapere?– Årsaken til at finansbransjen kåres til lønnstapere, er reduserte bonusut betalinger for meglere, sier Atle Gullestad, politisk rådgiver i Finansforbundet.

Visste du...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet?

at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker?

at Bank2 både har privat- og bedriftskunder?

at Bank2 tilbyr bedrifter prosjekt- og likviditetslån?

at Bank2 har spesiell kompetanse og lang erfaring med byggelån?

at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalings- anmerkninger?

bank2.no - tlf: 24 13 20 60

12 Finansfokus 2-13

b r i n g yo u r ow n d e v i c e

Bring Your Own Device, BYOD, er en trend eller en atferd som har pågått siden 2009. BYOD innebærer i korte trekk at ansatte i bedriftene tar med seg og bruker sin egen maskinvare, i form av smarttelefoner, bærbare datamaskiner og nettbrett, til arbeidsplassen.

BYOD skjøt for alvor fart da Apple lanserte sin første iPhone og senere iPad. Google og Micro-soft har også bidratt i BYOD-utviklingen, men Apple og deres iPhone har hatt en spesielt stor betydning for BYOD.

HVorfor bYod?Teknologien er i rask utvikling. Vi er inne i en revolusjon når det kommer til hvordan vi bruker teknologi. Når vi som privatper-soner tar i bruk ny teknologi, lar oss begeistre og lærer oss forde-ler ved teknologien, ønsker vi ganske enkelt å ha med oss dette på arbeidsplassen også. Private initiativ til BYOD har sammen med selskapenes økende bruk av såkalte skytjenester. Dette har bidratt til at selskaper med god infrastruktur kan tilby ansatte BYOD-løsninger, hvor ansatte tar med egen maskinvare og

kobler seg til ulike tjenester via Internett. I dag aksepterer 71 prosent av internasjonale IT-selskaper BYOD på ett eller flere nivåer. Det viser en under-søkelse blant 600 internasjonale IT- selskaper utført av Pinterest.com. I Norge tillater seks av 10 bedrifter at ansatte bruker private enheter, som mobil og nettbrett, til å løse arbeidsopp-gaver, ifølge en undersøkelse utført av Avanade.

Det vanligste er å koble opp smarttelefonen for å laste ned jobb e-posten på telefonen. Bær-bare datamaskiner og nettbrett kobles også opp, men ikke alle selskaper tillater oppkobling av denne typen maskinvare. Noen har totalt forbud, mens andre tillater å koble opp private enheter.

En åpenbar utfordring for IT-avdelingen er håndteringen av support som oppstår på privat maskinvare. Det finnes mange ulike varianter privat maskinvare som ønskes opp-koblet, og det kommer stadig nye utgaver av ulike enheter. Det kan også være vanskelig for supportavdelingen å avgjøre om det er den private maskinvaren eller selskapets IT-tjeneste som er problemet. Det er ressurs-krevende for supportavdelingen å tilby support av BYOD.

siKKerHetsrisiKoHvordan ser sikkerheten ut rundt BYOD? Stadig mer av virksomhe-tens kommunikasjon skjer gjennom tjenesteplatt former, og stadig mer sensitiv informasjon lagres i skyen. Dersom BYOD-enheter uten til strekkelig inn-loggingsbeskyttelse blir glemt igjen på reise, eller blir stjålet, kan det utløse kriser for selskaper der-som sensitiv informasjon kommer på avveie. Det er umulig for bedrift er å sikre at ansatte benytter seg av sikker inn logging på smart-telefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner. Ifølge Gartner (ver-dens ledende råd givningsselskap

fremtiden er mobilTekst: nInA sKAlleBerG Tegning: eGIl nYHus Foto: sHuTTersToCK

Smarttelefoner, bærbare PC’er, nettbrett, app’er og sosiale medier har radikalt forbedret mobilitet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Bring Your Own Device (BYOD) er den nye trenden.

”seKs Av 10 norsKe BeDrIFTer

TIllATer BYoD”

fakta OG tall

• 71 prosent av selskapene aksepterer BYOD på ett eller flere nivåer.

• Antallet tilkoblede enheter per ansatt vil være 3,3 i 2014.

• 43 prosent av bedriftene har rullet ut en BYOD­sikkerhetsstrategi.

• 50 prosent av bedriftene som bruker BYOD, lar de ansatte stå for alle kostnadene for dette.

• Antallet nettbrett som gis av bedrifter til ansatte, vil øke med 50 prosent i året de neste årene.

• 73 prosent av de som bruker nettbrett på arbeidsplassen, gjør det for å surfe på nettet.

• 69 prosent av de som bruker nettbrett, gjør det for å lese og skrive e­post.

• 67 prosent av de som bruker nettbrett, gjør det for å arbeide eksternt.

(BYOD­statistikk 2012. Grunnlag: Internasjonal undersøkelse blant 600 IT­selskaper. Kilde: www.pinterest.com

Finansfokus 2-13 13

b r i n g yo u r ow n d e v i c e

aLLtid PÅ nett: BYoD visker ut skillet mellom arbeid og fritid. noen er tilgjengelige 24/7.

14 Finansfokus 2-13

b r i n g yo u r ow n d e v i c e

i teknologi) kan det være en risiko for at brukere installerer skadelige app’er eller besøker nettsteder som kan utnytte sikkerhetshull til å infisere en hetene med skadelig programvare – for eksempel sp ionprogramvare. I tillegg er det en sikkerhetsrisiko at private maskin varer ofte brukes utenfor selskapets sikre nettverk. Når enhe-ten kobles opp fra hjemmet eller på reise, kan det også være mangel på tilstrekkelige brannmurer. Sikker-heten er en stor utfordring for IT-avdelinger ved BYOD-trenden.

bYod i finansI finansnæringen pågår det en endring fra tradisjonelle løsninger

til nye måter å bruke teknologi og informasjon til verdiskaping.

Finansnæringen er en kunn-skapsbasert næring. Når kunn-skap er viktig, øker behovet for å ha informasjon lett tilgjengelig gjennom mobile digitale enheter. Lett tilgjengelig oppdatert infor-masjon er viktig for å følge med på hva som skjer i markedene. Teknologi, kunnskap og Human Capital (ansatte) er selskapets fremste konkurransefortrinn og skaper resultater i finansnæringen. I en kunnskapsbasert og effektiv bransje, blir mobile digitale enheter stadig viktigere for å være konkurransedyktig og oppnå resultater.

fordeLer og uLeMPerBYOD muliggjør økt tilgjenge-lighet, effektivitet og mobilitet. I en konkurransepreget arbeids-

hverdag har ansatte fordeler av å ta med seg egne enheter som bidrar til at de blir mer tilgjenge-

lige og responderer raskere på gjøremål. Vi kan svare på e-poster på farten, i møter, på reiser og på fritiden. Skillet mellom arbeidsliv og privatliv viskes ut. Vi styrer tiden mer og mer slik vi ønsker selv. Vi tilbyr oss i større grad å utføre raske jobbrelaterte oppgaver på fri-tiden, mot å få mulighet til å kommunisere med familie, venner og barn ved behov i arbeidstiden. Mange opplever fleksibiliteten ved BYOD som en stor fordel.

BYOD har også den egen-skapen og fordelen at den er lett å bruke. Vi læres opp på veien og skreddersyr vår egen mas-

”TeKnoloGI, KunnsKAp oG HumAn CApITAl

er selsKApeTs FremsTe KonKurrAnse ForTrInn”

Jobb og PriVat: stadig flere bruker private mobile enheter i jobbsammenheng.

Finansfokus 2-13 15

b r i n g yo u r ow n d e v i c e

kinvare etter våre ønsker og behov. Det gjør maskinvaren vår personlig - vi kjenner den godt og den er enkel å bruke. En annen viktig fordel ved BYOD, er at den bidrar til å utnytte kunnskapene til den enkelte bedre. Med skreddersydde private enheter har ansatte bedre forutsetninger for å ta til seg ny kunnskap og bruke den effektivt i arbeidet.

Det er også tre fordeler ved BYOD som arbeidsgiveren nyter godt av. Først og fremst bidrar BYOD til økt arbeidseffektivitet og kvalitet. I tillegg står den ansatte for maskinvarekostnaden.

BYOD bringer også med seg ulemper, eller risikoer. Vi har nevnt sikkerhetsrisikoer og ressurskrevende support av enheter. I tillegg er det en ut fordring med backup av inn-hold og datalagring.

stress og sKJuLt arbeidFor arbeidstakeren kan fordeler ved BYOD fort snu til store ulemper. Tilgjengelighet visker bort skillet mellom arbeid og privatliv. Tilgjengelighet kan føre til stor belastning, stress og skjult arbeid. Med tilgang til jobbens e-post på private en heter, kan ansatte oppleve forventninger om å sjekke, lese og svare på e-post, samt utføre enda mer arbeid som følger med e-posten, i fritiden. I finans-næringen som i tillegg har vært preget av nedbemanninger, er det særlig grunn til å tro at ansatte kan være utsatt for høyt arbeidspress og intern konkur-ranse. Det kan motivere ansatte til å være mer tilgjengelig, effek-tive og til å utføre skjult arbeid for å bli foretrukket som arbeids-taker. BYOD kan da bidra til stress og skjult arbeid. Dette kan

igjen bidra til et dårlig arbeids-miljø preget av unormal stor arbeidsbelastning, intern konkurranse og frykt. I verst tenkelige scenarioer kan arbeids-takere bli utbrente, sykemeldte

eller slutte i jobben. BYOD vil da være en medvirkende faktor som bidrar til uheldige konse-kvenser for ansatte og virksom-heten.

Finansforbundet har grunn til å tro at omfanget av skjult arbeid i finansnæringen er større enn for eksempel i industrien. Handelshøyskolen BI og Finans-forbundet samarbeider om en undersøkelse for å avdekke omfanget av skjult arbeid i finansnæringen. Resultatet av undersøkelsen vil foreligge på forsommeren 2013.

bYod i freMtidenFordelene ved BYOD er i sum store for både ansatte og selskaper. Det er grunn til å tro at vi vil se mer og mer av BYOD i framtida, særlig i kunnskapsbaserte næringer. Den teknologiske utviklingen vil også bringe med seg ny programvare for sikker-het. Gartner sier i sine anbefa-linger at et verktøy for admini-strasjon av mobile en heter (Mobile Device Manage ment - MDM) kan være en god måte å håndtere sikkerhet på. Ifølge

Gartner bør brukere kun få til-gang til bedriftsintern informa-sjon på sine enheter etter at de har akseptert å installere pro-gramvare som lar bedriften fjernadministrere enheten.

Et annet scenario vi kan gjette oss til, er at flere selskaper vil ta tilbake kontrollen ved å tilby ansatte alle populære moderne maskinvareenheter på arbeids-plassen. Da vil sikkerheten bli ivaretatt samtidig som det blir mindre ressurskrevende for supportavdelingen. Det som er sikkert er at selskaper som til-later BYOD eller tilbyr ansatte en moderne maskinpark på arbeidsplassen, vil bygge Employer Branding og tiltrekke seg talenter. I kunnskapsbaserte næringer er teknologi, kunnskap og Human Capital tydelige konkurransefortrinn som skaper morgendagens vinnere – og fremtiden er mobil!

”TIlGJenGelIGHeT KAn Føre TIl sTor

BelAsTnInG, sTress oG sKJulT ArBeID”

Mange ord: Innholdet i BYoD bør du lære deg først som sist.

16 Finansfokus 2-13

b r i n g yo u r ow n d e v i c e

Bring Your Own Device, BYOD, øker fleksibiliteten og effektivi-teten, men kan også by på ulemper og sikkerhetsmessige utfordringer. Hva mener noen eksperter om den nye trenden?

Finansfokus har spurt tre teknologieksperter om deres syn på BYOD-trenden. Ekspert-panelet består av CEO og gründer André Eidskrem i Intra-

House, sjefkonsulent Runar Brastad i avdeling for Infra-structure Consulting i Evry, og daglig leder Anders Holmsen i Lier og Hurum IKT-tjeneste.

fLeKsibeLt og effeKtiVtBYOD kan tilføre arbeidshver-dagen flere fordeler ved riktig bruk. Finansfokus spurte ekspertpanelet om hvilken for-

del de mener er størst ved BYOD for ansatte i finans- og IKT-næringen, og hvorfor?

– Helt siden den første bær-bare PC-en kom, har ansatte ønsket å kunne koble eget utstyr til bedriftens nettverk. For ansatte er det ingen tvil om at et BYOD-regime gir større fleksi-bilitet, og gjør det lettere for hver enkelt å arbeide mer effektivt,

sier CEO og gründer André Eidskrem i IntraHouse.

Sjefkonsulent Runar Brastad, i avdeling for Infrastructure Consulting i Evry, åpner med at de fleste vil føle friheten til å velge eget arbeidsverktøy som positivt. Han utdyper:

– Den generelle IT-kompe-tansen i befolkningen er i rivende utvikling – spesielt i den yngre delen av den. Det å kunne bringe med seg sin egen kompetanse, og føle at den blir verdsatt, vil virke attraktivt. Fordelen med å ha én enhet der den ansatte kan gjøre både jobb og ha sitt privatliv, forenkler også hverdagen. Det vil i det hele gi en langt mer fleksibel arbeidssituasjon, sier Brastad i Evry.

Daglig leder Anders Holm-sen i Lier og Hurum IKT- tjeneste sier at det utelukkende er en fordel å kunne forholde seg til utstyr man er fortrolig med.

– BYOD er som å kunne bruke sin egen kulepenn på jobben, ikke den rare blyanten som attpåtil ligger feil mellom fingrene, sier Holmsen i Lier og Hurum IKT-tjeneste.

Ekspertpanel om BYOD:

En fleksibel og effektiv trendBring Your Own Device, BYOD, øker fleksibiliteten og effektiviteten, men byr også på ulemper og sikkerhetsmessige utfodringer. Hva mener ekspertene om den nye trenden?

Tekst: nInA sKAlleBerG Foto: sHuTTersToCK/prIvAT

effeKtiVt: et BYoD-regime gir større fleksibilitet og gjør det lettere å arbeide mer effektivt, sier Ceo og gründer André eidskrem i IntraHouse.

Finansfokus 2-13 17

b r i n g yo u r ow n d e v i c e

bonus for arbeidsgiVerEkspertpanelet er enige om at det utvilsomt er mange fordeler ved BYOD-trenden for ansatte i finansnæringen. Økt fleksibilitet og effektivitet gir også en bonus for arbeidsgivere.

– Har arbeidsgiverne like store fordeler av BYOD-trenden?

– Selskapene får økt fleksibi-litet og samhandling som gjør at geografisk lokalisering er mindre viktig. Gjennom å gi ansatte denne friheten i valg av arbeidsenhet, blir selskapet også mer attraktivt, spesielt for yngre søkere, sier Brastad i Evry.

Eidskrem i IntraHouse legger til at kjennskap til eget verktøy øker produktiviteten.

– Ansatte kan benytte seg av verktøy de kjenner fra før, og isolert sett vil dette bedre pro-duktiviteten. Arbeidsgiver slip-per også store investeringskost-nader siden ansatte kan arbeide med maskinvare de eier selv.

en ØKende trendBYOD gir utvilsomt mange for-deler for ansatte og bedrifter i finansnæringen. Ekspertpanelet er enige om at flere selskaper vil åpne opp for BYOD. Sikkerhet, lovverk og kostnad er imidlertid faktorer som kan begrense BYOD-trenden.

– Tror dere flere norske bedrifter vil åpne opp for BYOD-bruk fremover?

– Helt klart. BYOD som begrep oppsto for første gang i 2009. Til da var det stort sett kun BlackBerry som ble vurdert til å ha sikre nok løsninger for større bedrifter. Men etter at iPhone, Android og nå Windows Phone har kommet på banen med nye løsninger både når det gjelder brukervennlighet, relevante app’er og gode nok sikkerhets-

løsninger, er det stadig større aksept både hos arbeidsgiver og arbeidstaker for å benytte seg av BYOD-løsninger, sier Eids-krem i IntraHouse.

– Ja, dersom dette kan leveres på en tilfredsstillende sikker måte, er jeg overbevist om det. De tekniske løsningene finnes, men det må også et avtaleverk på plass mellom bedriften og de ansatte om hvordan eksempel-vis stjålne mobiltelefoner eller nettbrett skal håndteres når de er eid av den ansatte, og inne-holder data som eies av bedriften, sier Brastad i Evry.

– Definitivt, i alle fall den bruken som lar seg sikre med grei økonomi, sier Holmsen.

unngÅ bYo ”disaster”Et viktig sikkerhetsaspekt ved BYOD-trenden er informasjons-håndtering. Særlig finansnæringen er sårbar dersom informasjon kommer på avveie. Manglende sikkerhet ved oppkobling av egne enheter, eller dersom bærbare enheter kommer på avveie eller blir misbrukt, er utfordringer ved BYOD- trenden.

– Mange arbeidsgivere utstyrer de ansatte med smart-telefoner, hvor de ansatte for eksempel har lett tilgang til e-post og sensitiv selskaps-informasjon. Hvor regulert tror du BYOD-praksisen er i norsk finansnæringen?

– Sikkerhet er alfa og omega. Vi vil for all del unngå at BYOD blir "Bring Your Own Disaster", sier Holmsen i Lier og Hurum IKT-tjeneste.

Eidskrem i IntraHouse ut dyper hva arbeidsgivere må vurdere nøye hvis de tillater BYOD.

– Det vil være naturlig å tro at det er strenge restriksjoner på hva som kan knyttes opp,

hvilket sikkerhetsnivå en legger opp til, og hvilke tjenester man får tilgang til. Så lenge det er arbeidsgiver som utruster ansatte, er det mye lettere å administrere dette. Utfordringene oppstår først og fremst når den ansatte skal (få lov til å) bestemme selv, sier Eidskrem.

– Vi ser at det i mange bedrifter er ledelsen som går i bresjen for å få tilgang til informasjon, e-post osv. fra sine mobiltele-foner eller nettbrett, og de har ofte «tvunget» IT-avdelingen til å levere. Men finansnæringen er for meg kjent for å være mer restriktive enn mange andre næringer, grunnet lovgivning, Finanstilsynet osv. Eierskapet til denne sikkerheten ligger i den øverste ledelsen. Jeg vil derfor tro – uten å vite – at de er mer regulert enn gjennomsnittet, sier Brastad i Evry.

uLeMPer for ansatteBYOD-trenden byr også på ulemper for ansatte i finans-næringen. Ekspertpanelet nevner både teknologiske hindre og forventninger om økt til-gjengelighet utover arbeidstiden som ulemper ansatte må for-berede seg på fremover.

– Det kommer hele tiden nye mobile enheter, og utfordringen er først og fremst knyttet til IT-avdelingen. Spørsmålet er hvilke forutsetninger de har for å vur-dere konsekvensene av å gi nye teknologiske enheter tilgang til et sikkert jobbnett. Hvis en mobil blir mistet, må det være mulig å fjernslette innholdet (remote). I tillegg må innholdet som er lagret på enheten, krypteres slik at det er vanskelig tilgjengelig. Og selvfølgelig blokkere all mulig kommunika-sjon fra enheten og inn på sikre

nettverk, sier Eidskrem i Intra-House.

Brastad i Evry nevner i tillegg at forventninger om tilgjengelig-het fort kan bli en arbeidsnorm.

– Villighet til å bruke fritid til arbeid kan fort bli en forpliktelse eller en forventning fra arbeids-giver, og da mener jeg det har gått for langt. Alt må være basert på frivillighet og når vi selv føler for det, sier Brastad i Evry.

unngÅ disaster: sikkerhet er alfa og omega, sier daglig leder Anders Holmsen i lier og Hurum IKT-tjeneste.

attraKtiVt: å kunne bringe med seg sin egen kompetanse vil virke attraktivt, sier sjefskonsulent runar Brastad i avdeling for Infrastructure i evry.

18 Finansfokus 2-13

lo k a lt

Leder av geografisk avdeling Hordaland, Vibeke Hamre Krey, sier at de hadde en god dialog med Panorama da avdelingen avbestilte. – Jeg oppfattet at hotellet hadde forståelse for vår situasjon. Vi oppfordret også hotellet om å etablere en tariffavtale slik at også Finansforbundet kan benytte hotellet ved en senere anledning, sier Krey.

LYtter tiL Kundene– Vi er svært opptatt av å lytte til våre kunder. I november inviterte vi i sam-arbeid med de tillitsvalgte, Fellesforbundets avdeling i Hordaland Hotell og restaurantarbeiderforbund til hotellet for å presentere seg for de ansatte. Noen av de ansatte var allerede organisert, og noen flere meldte seg inn etter møtet, forteller hotelldirektør Ole Martin Opitz.

Nå er rundt halvparten av hotellets drøyt 40 ansatte

organisert. Krav om tariff-avtale er sendt fra Felles-forbundet i Hordaland, og er for tiden under behand-ling hos Fellesforbundet sentralt og NHO.

– Vi kommer til å signere avtalen så snart den fore-ligger, trolig i løpet av de nærmeste ukene, sier hotelldirektøren.

Fellesforbundet håper at flere fagforeninger nå vil benytte Panorama Konfe-ransehotell. De uttrykker også at Finansforbundet ved Vibeke Hamre Krey har bidratt sterkt til at hotellet snudde og nå inngår tariff-avtale.

Krey har nylig vært i kontakt med hotelldirektør Ole Martin Opitz. – Han satte pris på at jeg tok kontakt. Jeg sa også at når tariffavtalen er på plass, er det ingenting i veien for at Finansforbundet kan innhente tilbud fra Panorama for fremtidige arrangementer, sier Vibeke Hamre Krey.

Det nytter å si i fraFinansforbundet avdeling Hordaland flyttet i fjor høst sin tillitsvalgtkonferanse fra Panorama Konferansehotell på Steinsland ved Bergen. Årsaken var at de hotell-ansatte ikke hadde tariffavtale. Nå er forhandlingene om en tariffavtale startet.

Tekst: BJørG BuvIK Foto: sveIn åGe erIKsen

god diaLog: - vi har hatt en god dialog med panorama konferansehotell og nå kommer tariffavtalen, sier vibeke Hamre Krey, leder av Finansforbundet avdeling Hordaland.

Siste: Tariffavtalen er nå signert og gjelder fra 29. januar 2013

Finansfokus 2-13 19

k r o n i k k

kJEtIl StaalESEN er spesialrådgiver i Finans­forbundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

Tid er penger sier vi gjerne. Det er mye sann-het i dette ordtaket, og enda sannere blir det hvis vi snakker om arbeidstid. I sin årstale

bekymret sentralbanksjef Øystein Olsen seg over at nordmenn jobber mindre enn grekere. Aften-posten kalte det spekulativt en "Bekymring over korte arbeidsdager" (14.02.13). Mon det.

Ifølge Eurofound (et EU-organ som steller med slikt) jobber en gjennomsnittsnordmann i full jobb, 38,3 timer i uka. En greker jobber til sammen-ligning 39,9 timer, tyskerne 40,6 timer mens de aller flinkeste, rumenerne, jobber hele 41,3 timer per uke.

Tre timer i uka mer enn oss er jo imponerende mye av rumenerne. Men som de sier over dammen: If they’re so smart, why ain’t they rich?

Noe av forklaringen fant jeg før jul, da jeg var en tur i Kiel. Jeg kjøpte en lue på det store kjøpe-senteret vi nordmenn blir sluset inn i, og ble vitne til et svært unorsk arbeidsliv. En ansatt tok i mot lua og gav meg en lapp. Hun forsvant med lua. Lappen måtte jeg ta med meg opp en trapp og gi til en mann som slo beløpet inn på kassa. Han gav kvitteringen til kollega nummer tre som tok i mot penger og skrev noe på kvitteringen, før hun gav den til nok en kollega. Denne gikk bort til et s amlebånd som kom opp fra etasjen under der min lue kom flytende pent pakket inn i en plastpose som hun overrakte meg. Det tok 10 minutter å kjøpe ei lue til hundre kroner, og fire mennesker skulle være med på leken. Ikke rart tyskerne jobber flere timer enn oss. Det tar lang tid å jobbe så lite effektivt! I Romania har jeg ikke vært, men med et BNP per innbygger på under fjerdedelen av det norske, antar jeg at de også har potensial til å jobbe enda mer effektivt enn dem gjør i dag.

Det som er like viktig som å telle timer, er selv-sagt å vite hvor mye vi produserer av varer og tjenester på de timene. I den norske finansnærin-

gen økte produktiviteten med 150 prosent fra 1990 til 2011. Resten av fastlands-Norge økte sin produktivitet med 45 prosent. Heller ikke dårlig. (Kilde: FNO).

Hvor mye må vi jobbe da? Mindre enn mange tror. I boka Penger som kom i fjor, viser professor Erling Røed Larsen ved Handelshøyskolen BI at vi til sammen utfører ca. 3,7 milliarder betalte timeverk i Norge per år. Denne innsatsen finansi-erer livene til alle 4,9 millioner innbyggere. Dette betyr at gjennomsnittsnordmannen utfører to timer lønnet arbeid per dag hele året. To timer. De to timene er nok til å leve godt de resterende 22 timene av døgnet. Det er sjokkerende effektivt og ville vært komplett utenkelig for absolutt alle genera-sjoner før oss på jorden.

Disse tallene gjelder alle nordmenn. Store og små, unge som gamle. Hvis vi ser kun på arbeids-takerne, som er ca. halvparten av oss, jobber disse selvsagt ikke for få timer eller for korte dager. Om 20 år tipper jeg vi har innført den sjette ferieuka for lengst. Dersom regnestykket ikke går opp, er løsningen å utnytte de potensielle timeverkene til alle dem som ønsker å jobbe, men som ikke får lov. Vi kan jo begynne med dem som presses over i pensjonistenes rekker flere år før de selv ønsker det. Ufrivillig tidligpensjonering er et absurd teater å observere til lyden av myndigheter som roper om flere arbeidstimer.

totimersdagenUfrivillig tidligpensjonering er et absurd teater å observere til lyden av myndigheter som roper om flere arbeidstimer.

20 Finansfokus 2-13

n y u n d e r s ø k e ls e

Arbeidstid er varslet å bli det sentrale temaet for hovedopp-gjøret 2014. Dette vil ikke bare gjelde finansnæringen, men for alle sektorer. Arbeidsgiversiden har et sterkt ønske om økt fleksibilitet. Arbeidsgiverfore-ninger som Finans Norge, NHO og Spekter står i bresjen.

– Dette er bakgrunnen for at Finansforbundet nå ser på det totale bildet når det gjelder arbeidstid. Dette inkluderer også skillelinjene mellom arbeid og privatliv, sier forhandlings-sjef Gisle Salem i Finansfor-bundet.

Definisjonen på arbeidstid er den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiver. Skjult arbeid er den tiden du arbeider uten at dette registreres. Eksempel på skjult arbeid er når arbeidstaker en svarer på jobbrelaterte telefoner og e-poster utenfor arbeidstiden.

Venter stort oMfangFinansforbundet ønsker å se nærmere på hvor utbredt skjult arbeid er i næringen, og hvordan skjult arbeid opptrer under ulike variabler.

– I finansnæringen, en kunn-skapsnæring, tror vi omfanget av skjult arbeid er stort. Vår næring kan ikke sammenlignes med hva som skjer i for eksempel industrien. Vi er sikre på at våre

medlemmer utfører skjult arbeid, men vi har bare antagel-ser når det kommer til omfanget. Nå får vi kunnskap om for-skjeller mellom bank og forsik-ring, mellom kvinne og mann, om lønn har betydning for hvor mye man jobber, om alder spiller inn og mye mer, sier Salem.

HeLseMessige KonseKVenser– Hvorfor er undersøkelsen viktig for medlemmer av Finansforbundet?

– Dette er informasjon som gjør det mulig for oss å ivareta våre medlemmers interesser. Dersom det viser seg at om fanget av skjult arbeid er stort, er det grunn til å være bekymret for hvilke helsemessige konse-kvenser det har for våre med-lemmer. Internasjonal forskning viser at skjult arbeid påvirker familieliv, sykefravær, utbrent-het og turnover, sier Salem.

– Hvorfor er undersøkelsen viktig for arbeidsgivere i finansbransjen?

– Korrekt bakgrunnsinforma-sjon er nødvendig for arbeids-givere ved strategisk virksom-hetsplanlegging. Skjult arbeid er ikke synlig, og det kan resultere i feilberegninger av ressurser, bemanning og tids-bruk. Dette kan svekke bedriftens konkurranseevne.

bedre arbeidsMiLJØFinansforbundet ønsker resul-tater fra undersøkelsen som gjør det attraktivt å arbeide i finansnæringen.

– Vi ønsker en forbedring av lønnsvilkår og redusering av arbeidspress. Videre kan under-søkelsen synliggjøre muligheter for å redusere sykefravær. Det er også naturlig å tro at arbeids-miljøet vil bli en vinner om ledelsen gjør de rette grepene, sier Salem.

– Hvilke problemstillinger knyttet til skjult arbeid er mest aktuelle for finansnæringen?

– Jobbusikkerhet, arbeids-press og konkurranse om internt opprykk, er alle variabler som kan motivere til skjult arbeid, sier Salem.

– Hva tror du omfanget av skjult arbeid er i finans-næringen?

– Hvis man ser på undersøkel-ser fra andre land, som for eksem-pel Storbritannia, viser den at enkelte utfører opp mot to timer med skjult arbeid per arbeidsdag. I Norge er det så langt spekula-sjoner og lite faktum. Det vil være bra å ha et solid fundament å treffe avgjørelser på.

Finansforbundet vil legge frem resultatene fra under-søkelsen om skjult arbeid før sommeren 2013.

Om UNDERSøkElSEN:

Samarbeidsavtale med BI. Undersøkelsen går ut til våre 23 034 medlemmer i forhandlingsområdet med Finans Norge. Spørsmålene er basert på eksisterende internasjonal forskning, og de er testet ut på forhånd. I tillegg godkjennes under­søkelsen av NSD (Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste).

Kartlegger skjult arbeidNy teknologi visker ut grensene mellom arbeid og fritid. Nå vil Finansforbundet kartlegge omfanget av skjult arbeid i samarbeid med BI. Tekst: nInA sKAlleBerG Foto: sHuTTersToCK

ViKtig KunnsKaP: - undersøkelsen vil gi oss viktig kunnskap om skjult arbeid, sier forhandlingssjef Gisle salem. Foto: Jarle Nyttingnes

Finansfokus 2-13 21

n y u n d e r s ø k e ls e

sKJuLt arbeid: utfører du arbeid som ikke blir registrert av arbeidsgiver? nå kartlegger Finansforbundet omfanget og sender ut en spørreundersøkelse til 23 034 medlemmer.

22 Finansfokus 2-13

i n t e rvj u e t

"DeT er eT leDerAnsvAr å sørGe For AT DeT seTTes Av noK

TID TIl opplærInG, spesIelT I enDrInGsprosesser"

Finansfokus 2-13 23

i n t e rvj u e t

Internett-teknologien har de siste 10-15 årene gitt kundene nye muligheter og økt fleksi-bilitet, kanskje først og fremst gjennom nett-bankene. Nå står vi foran neste bølge av innovasjon i finansbransjen, der individua-lisert kundebehandling blir en del av hver-dagen. Ny teknologi har åpnet opp for en helt ny måte å betjene kundene på, gjennom nett og telefoni.

– Den teknologiske revolusjonen gir mulighet for skreddersøm i relasjonen med kundene på en helt annen måte enn tidligere. For Gjensidige betyr det at kjernekompetan-sen vår gjennom snart 200 års virksomhet, nemlig å kjenne kunden best og bry oss mest, gir oss viktige konkurransefortrinn. Mar-keds- og kundedata samlet i ett, gigantisk datasystem vil gjøre det mulig å levere rele-vante produkter, tjenester og råd til kundene ved ulike hendelser i livet.

Revolusjonen som Baastad refererer til har bidratt til store strukturelle omveltninger i finansnæringen de siste årene. Kundene er mindre opptatt av lokale kontorer og fysiske møter, og mer opptatt av tilgjengelighet og funksjonalitet på nett og telefon. – Mange kunder har en høyere terskel for kjøp av forsikringsprodukter på nett enn for å betale regninger eller søke om lån i nettbanken. Er det da mulig å levere skreddersydde kvali-tetsprodukter gjennom digitale kanaler? Baastads svar er ja.

– Utgangspunktet er vår solide infrastruk-tur med tilgang til store mengder data. Erfa-ring, kompetanse og investeringer i teknologi de siste årene gjør det mulig for oss å bruke informasjonen slik at kundene opplever at vi kjenner dem, bryr oss om dem, gjør ting enkelt for dem og hjelper dem.

tYdeLig innoVatØr– En ny standard for kundeorientering gjen-nom nye teknologiske flater er den nye vir-keligheten. Hvordan vil Gjensidige utnytte denne muligheten?

– Teknologi er hyllevare som alle kan skaffe seg, mens det er vanskeligere å kopi-ere vår omfattende kunnskap om kunder og markedet. Kunnskapen gir oss grunnlag for risikovurdering og prising av produkter. Også kompetanse og lederegenskaper er forutsetninger for å være i tet.

– Hvordan motiverer du dine ansatte til å ta i bruk ny teknologi?

– All vår kommunikasjon tar utgangs-punkt i visjonen vår om å sette ny standard for kundeservice i bransjen. Vi satser syste-matisk på opplæring av ledere og medarbei-dere, og vi forsøker å synliggjøre positive effekter av ny teknologi. Enklere for kunden og enklere for medarbeidere, er ett av mine hovedbudskap. Samtidig er det viktig å være åpen på at endring tar tid, og at innføring av nye verktøy kan gjøre at enkelte ting blir verre, før de blir bedre.

ViL VÆre i forKant– Hvordan vil du som toppleder gå frem for å vinne tillit og lojalitet hos kundene?

– Det er først når kunden opplever at hun eller han får individualisert og personlig oppfølging, at vi lykkes. Forsikringsbransjen har tradisjonelt fokusert på det som skjer når uhellet er ute. Vi skal vinne tillit og lojalitet hos kundene ved å være i forkant av viktige begivenheter i kundens liv. Unge sjåfører som skal begynne øvelseskjøring eller par som blir foreldre for første gang skal oppleve at Gjensidige er der for dem. Vi vil kvalitets-sikre og forbedre hele kundeopplevelsen gjennom ulike livsfaser og endrede behov, sier Baastad.

freMtidens Vinnere– Hvilke endringer tror du bransjen står overfor de neste 3-5 årene?

Endret kundeadferd og ny teknologi revolusjonerer kundebetjening i forsikringsbransjen. Slik skal konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige vinne kampen om kundene. Tekst: nInA sKAlleBerG Foto: GJensIDIGe

konsernsjef Helge leiro Baastad i Gjensidige:

– Bruken av ny teknologi avgjør slaget om kundene

”uTvIKlInGen GIr en FAnTAsTIsK FleKsIBIlITeT”

24 Finansfokus 2-13

i n t e rvj u e t

– Jeg tror bransjen vil se ganske lik ut som i dag, med en kombinasjon av store nordiske aktører og mindre nisjeselskaper. De selskapene som har nødvendige data og utnytter disse optimalt, blir vinnere, men seier forutsetter samtidig kompetanse og serviceinnstilling i alle deler av organisasjonen.

– Fra et teknologisk perspektiv - hvordan tror du Gjensidige vil se ut om 3-5 år?

– Vi vil fremdeles ha en kombinasjon av fysiske kontorer, digitale tjenester og telefoni. Den største endringen kommer i form av flere selvbetjeningsløsninger, mer indi-vidualisert kundeoppfølging og automati-sering av interne arbeidsprosesser som for eksempel oppgjørsbehandling.

– Hvordan vil teknologi og innovasjon endre stillingsinnhold innenfor kundeservice i distriktene?

– Vi har brukt mye tid på å forenkle prosesser for salg og oppgjør. På sikt vil dette frigjøre stadig mer tid til salg, service og rådgivning. Medarbeidere sier de gradvis kan bruke mer tid på å hjelpe kundene, enn på å lete etter data.

– Vil en økt satsing på kundeorientering bety mer samlokalisering av Gjensidiges ansatte innenfor kundeservice i distriktene?

– Jeg tror Gjensidige vil ha om lag like mange lokalkontorer som i dag. Vi jobber

med et nytt konsept for finanskontorer i de største byene. Her vil vi tilby hele bredden av Gjensidiges produkter i Norge: Skadefor-sikring, bank, pensjon og sparing. Vi er bevisste på å ha kundefunksjoner utenfor Oslo. Jeg har stor tro på kompetansen som bygges opp av lojal og stabil arbeidskraft i distriktene, sier Baastad.

LederansVar under endringer– Som konsernsjef har du et lederansvar for å utvikle dine ansatte. Hvilke stillinger ser du for deg at vil gjennomgå kompetanse-heving for å skape et Gjensidige med ansatte som er morgendagens vinnere?

– Utviklingen krever kontinuerlig kompe-tanseheving i alle stillinger. Nye forretnings-modeller vokser frem, og alle må delta i arbeidet med å skape konkurransedyktige

”vI vIl HA om lAG lIKe mAnGe loKAle KonTorer”

LoKaL KoMPetanse: - Jeg har stor tro på kompetansen som bygges opp av lojal og stabil arbeidskraft i distriktene, sier Baastad.

Finansfokus 2-13 25

i n t e rvj u e t

løsninger for våre kunder. Akilleshælen er opplæring, som krever tid, ressurser, kompe-tanse og engasjement. Vi vet at det kreves solid opplæring når nye prosesser og tekno-logi skal implementeres. Det er et lederansvar å sørge for at det settes av nok tid til opp-læring, spesielt i endringsprosesser, sier Baastad, som også krever at hele topp ledelsen lærer seg å bruke nye verktøy.

bYod og sKJuLt arbeid Med den teknologiske utviklingen følger også endret brukeradferd hos ansatte. En ny trend kalles Bring Your Own Device (BYOD), og innebærer at ansatte kan ta i bruk private smarttelefoner, nettbrett og bærbare PC’er i jobbsammenheng.

– Hvordan forholder Gjensidige seg til BYOD-trenden?

– Av sikkerhetsmessige hensyn, ønsker vi at ansatte bruker utstyr levert av Gjen-sidige. Ansatte med behov for det – og det

blir stadig flere - er utstyrt med både smart-telefoner, brett og PC som brukes både på jobb og privat.

Internasjonale undersøkelser viser at skjult arbeid er særlig utbredt i finansnærin-gen. Finansforbundet har sammen med BI utviklet en undersøkelse for å avdekke skjult arbeid i den norske finansnæringen. Skjult arbeid kan føre til økt stress blant ansatte, med sykefravær og turnover som konse-kvens. (Se egen artikkel på side 18).

– Med inntoget av smarttelefoner vokser omfanget av skjult arbeid. Som toppleder, hvilke grep vil du ta for å begrense om fanget?

– Vi må ha en åpen dialog om balansen mellom arbeid og privatliv. Som ledere må vi være tydelige på hvilke forventninger vi har til våre medarbeidere når det gjelder tilgjengelighet. Nye verktøy gjør at grensene mellom jobb og privatliv viskes ut. Dette gir utfordringer, både for den enkelte og for oss

som arbeidsgiver. Men utviklingen gir sam-tidig en fantastisk fleksibilitet, for begge parter.

nYtt HoVedKontorGjensidige blir et "papirløst selskap" ved flytting til Schweigaardsgate 21 senere i år. Det har selskapet brukt flere år på å for-berede. Dokumenter scannes og lagres,

lagerrom ryddes og tømmes. Både konsern-ledelsen og flere avdelinger har allerede innført "clean desk, free seating", som blir standard for alle som skal flytte inn i det nye hovedkontoret.

”AKIllesHælen er opplærInG”

ÅPen diaLog: – vi må ha en åpen dialog om balansen mellom arbeid og privatliv, sier Helge leiro Baastad.

26 Finansfokus 2-13

k a r r i e r e

Uten motivasjon blir kjedelige oppgaver liggende. Særlig gjelder det lite lystbetonte rutineoppgaver som rapportering. Når

disse blir liggende, hindrer det andre kollegaer i å få fremdrift i sine arbeidsoppgaver. Dette skaper både dårlig jobbflyt og masse kollegial irritasjon. Dette kan du forebygge ved å skape motivasjon hos menneskene rundt deg.

Alle har vi arbeidsoppgaver vi synes er kjedelig og uviktige. Det betyr ikke at de er uviktige for den som skal motta oppgaven fra deg. Ofte er det hovedarbeidsoppgaven til den du for eksempel sender rapporteringstall til. For den personen er tallene både spennende og veldig viktige. Utfor-dringen er at for den som skal sende tallene, er denne arbeidsoppgaven bare en av veldig mange oppgaver. Den oppleves mer som en stressende tilleggsoppgave som tar fokus og krefter fra det denne personen opplever er de viktigste arbeids-oppgavene. Derfor får rapporteringsoppgaven lav prioritet i en hektisk hverdag. Her prioriterer vi de oppgavene som er viktigst for vår egen jobb-prestasjon høyest. Rett og slett fordi disse er mest motiverende.

De færreste velger å la rutineoppgaver bli liggende med vilje, men de mangler den nødvendige motivasjonen for å få gjort oppgaven. Motivasjon er selve drivkraften i prestasjon. Derfor er det viktig å hjelpe de du samarbeider med til å bli motivert for oppgaver de ikke i utgangspunktet ikke finner motiverende.

den andres VirKeLigHetIngen blir motivert av sure mailer, trusler om konse-kvensen hvis de ikke får gjort oppgaven, eller kjeft. Selv om det er den type kommunikasjon som brukes mest på de fleste arbeidsplasser. Årsaken er at vi

kommuniserer ut fra vår egen virkelighet istedet for å kommunisere på den andres premisser. Først når du får vite hvorfor personen ikke får arbeids-oppgavene unna, kan du hjelpe personen til å finne motivasjonen. Møter du samarbeidspartnerne dine på en vennlig og undrende måte, vil personen få tillit til deg, og vil da være ærlig på hvorfor opp-gaven henger. Da først kan du spørre hva som skal til for at du skal få gjort oppgaven nå?

En av de viktigste årsakene til at oppgaver blir nedprioritert, er at oppgavene virker meningsløse for den som skal utføre oppgaven. Et enkelt grep for å få en kollega motivert er derfor å hjelpe personen til å se meningen med arbeidsoppga ven. Hva skal den brukes til, og ikke minst hvordan hjelper personens innsats andre kollegaer å få gjort sine arbeidsoppgaver. Vi kan alle bli motivert for kjedelige arbeidsoppgaver hvis vi skjønner hensikten med hvorfor vi skal gjøre oppgavene.

MotiVasJon er sMittsoMtVi er alle utstyrt med speilnevroner i hjernen. Disse hjernecellene fanger opp tilstanden til menneskene rundt oss. Du har helt sikkert opplevd at dårlig stemning kan smitte. Årsaken er at kroppene våre justerer oss i forhold til hverandre på bakgrunn av informasjonen speilnevronene fanger opp. Vi speiler hverandres følelsesmessige tilstand rett og slett. Det betyr at dersom du møter en kollega motivert, vil du påvirke kollegaen din positivt på et kroppslig nivå. Det samme gjelder for deg når du møter en motivert kollega. Du blir bokstavelig talt smittet. Vanskeligere er det ikke. Det handler om å se hverandre med et positivt fortegn i en hektisk hverdag.

motivasjon skaper resultaterDet er ingen hemmelighet at godt motiverte medarbeidere er mer fornøyd og presterer bedre. Ved å lese denne artikkelen får du vite hvorfor og hvordan du kan skape motivasjon hos menneskene rundt deg.

kaREN m. kOllIEN NYGaaRD er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt­håndtering i bedrifter.

(Foto: Sunniva Halvorsen)

Finansfokus 2-13 27

g j e s t e s k r i b e n t

Forbrukerrådet mener at det kan være fornuftig å innføre et gjeldsregister i Norge, men ikke for enhver pris. Et gjeldsregister kan forsvares hvis det innrettes slik at det fører til mer ansvarlig utlån fra de selskapene som selger kreditt.

JORGE B. JENSEN er fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

(Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven)

I deen om et gjeldsregister er ikke ny. Den ble poli-tisk behandlet i 2006, og med høring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)

i 2008. Ved denne høringen var Forbrukerrådet imot. I 2013 har vi et annet ståsted. Det skyldes flere

forhold, men det viktigste er at gjeldssituasjonen for norske husstander har forverret seg. Salget av kreditt er aggressivt og pågående.

Ved forrige høringsrunde ble forslaget til gjelds-register møtt med mye kritikk. Hensynet til per-sonvernet var for mange en god nok grunn til ikke å ønske et gjeldsregister.

Tydeligst blant kritikerne var og er Datatilsynet. Med det siste utkastet som er kommet fra BLD,

er det fortsatt grunn til å mene at personvernet ikke er spesielt godt ivaretatt. Men dette kan egentlig løses ganske enkelt: Dersom man etablerer et gjeldsregis-ter hvor vi som forbrukere selv bestemmer hvem som skal få adgangen til informasjonen, ville man kommet rundt problemet. Det kan rent teknisk gjøres ved at alle oppslag i gjeldsregisteret bare kan gjøres mulig med et aktivt samtykke fra den som søker lån.

I februar uttalte forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen på konferansen "Kjøp nå, betal senere" i Oslo, at hun ikke ønsket at utstrakt bruk av kreditt skal være en forutsetning for å henge med i dagens samfunn. Noe gjeld vil vi kunne oppleve som uunngåelig, for eksempel når man kjøper sin første bolig eller når man studerer.

Men det er ikke denne type gjeld Thorkildsen tenker på, når departementet nå vurderer et gjeldsregister. Det er usikret forbrukerkreditt hun tenker på. Av ulike former for usikret forbrukerkreditt, er kredittkortgjelden sentral. Vi må anta at det vil være vekst i kredittkortgjeld, fordi forbruksmønsteret vårt har endret seg.

At bankene er mer enn velvillige til å gi oss kredittkort bidrar også. Ragnhild Brusdal fra SIFO

viser i rapporten "unge voksne og personlig økonomi", at i hennes utvalg av unge voksne, var det hele 61 prosent som hadde mottatt kredittkort, uten selv å ha tatt initiativ til det. Det er nærliggende å tenke seg at denne høye andelen skyldes måten kredittkort har vært integrert i fordelsprogrammene, som bankene gjerne vil ha oss inn i. Men uansett må pushing av kredittkort regnes som aggressiv markedsføring, ikke en praksis vi kan forvente av en ansvarlig bransje.

Som et vern mot uvettig bruk av kreditt foreslår Inga Marte Thorkildsen også privatøkonomi inte-grert i fagplanene i grunnskolen. Det er kanskje vanskelig å mene at det er en dårlig idé. Likevel må vi ha realistiske forventinger til hva det kan bidra til, med hensyn til fornuftig bruk av kreditt. Fra man lærer om privatøkonomi i grunnskolen til man råker ut i kredittproblemer, vil det naturlig gå lang tid. Som samfunn må vi gripe fatt i fare-signalene nå, og ikke om 10-15 år, når dagens grunnskoleelever skritter ut i verden.

Det er akutte faresignal med tanke på gjelds-opptaket i norske husholdninger. Verdensbanken, Norges Bank og Finanstilsynet har alle uttalt at norske husstanders gjeldsvekst utgjør en fare for vår finansielle stabilitet.

Kredittinformasjonsbyråene varsler om vekst i antall betalingsanmerkninger (vi har nådd en million betalingsanmerkninger i året), og inkasso-selskapene varsler om vekst i tallet på inkassosaker for unge og også i beløpene som kravene gjelder.

Disse forholdene gjør at vi som samfunn må være åpne for å etablere et gjeldsregister. Finansierings-selskapenes Forening har vært det i lang tid, og Finans Norge har i denne omgang avgitt et hørings-svar med betinget tilslutning til et slikt register.

Dette må være viktige signaler til departementet som har ansvaret for å etablere et gjeldsregister.

Hva med et gjeldsregister?

28 Finansfokus 2-13

s pa r e b a n k e n v e s t

BERGEN: – Ledelsen sier at de ikke kan utelukke rene opp-sigelser. Det blir i så fall for første gang i bankens 190-årige historie. Veldig trist, under-streker Hope.

Sparebanken Vest hadde 1,2 milliarder kroner i resultat i fjor. Samtidig varsler banken dyrere lån og nedbemanning med 60 årsverk. I fjor reduserte banken antallet ansatte med 50 årsverk. Da lyktes det å få til naturlig avgang eller frivillige slutt-pakker for alle som måtte slutte. Av en bemanning på totalt 880 årsverk, vil disse to rundene gjøre et betydelig innhogg i staben. Bakteppet er en nedgang i skranketjenestene på 25 pro-sent fra 2011 til 2012 samt de økte kravene til kapitaldekning alle bankene er pålagt av myndighetene, som følge av finanskrisen.

– Det er viktig å understreke at det fremdeles er debatt om vi i Norge skal akseptere å ha

streng ere krav til kapitaldekning enn resten av Europa, sier Hope.

iKKe tatt Med PÅ rÅdHun er kritisk til den interne prosessen i forkant av beslutningen om å gå til ytterligere ned-bemanning med 60 årsverk.

– Vi tillitsvalgte er ikke tatt med på drøftelser om å gå til et slikt skritt, slik hovedavtalen og arbeidsmiljøloven legger opp til. I denne prosessen er vi kommet inn etter at beslutnin-gen var tatt. Det gjelder både antall reduserte årsverk og hvordan dette skal gjennom-føres. Etter hvert har vi kommet bedre med i prosessen. Nå handler det mer om gjennomføring av selve ned-bemanningsprosessen.

for rasKt teMPoHope reagerer på tempoet ned-bemanningen skal foregå i. Reduksjonen i antallet ansatte skal være gjort før 1. juni i år.

– reagerer sterkt på oppsigelsesvarselSparebanken Vest skal redusere med nye 60 årsverk. – Vi reagerer veldig sterkt på at ledelsen i banken har varslet at vi kan få rene oppsigelser. Dette skaper stor uro. Vi burde fått mer tid til å finne frivillige ordninger, sier hovedtillitsvalgt Anne-Marit Hope.

Tekst og foto: rune solHeIm

VeLdig trist: Hovedtillitsvalgt Anne-marit Hope i sparebanken vest synes det ville være veldig trist om den ærverdige 190 år gamle arbeidsplassen hennes for første gang skulle gå til rene oppsigelser. Her foran den gamle hovedbygningen på nedre Korskirkealmenningen i Bergen.

Finansfokus 2-13 29

s pa r e b a n k e n v e s t

usiKKer freMtid: overtallige kan gå mot en usikker fremtid når sparebanken vest skal redusere bemanningen med ytterligere 60 ansatte, mot 50 i fjor.– reagerer sterkt

på oppsigelsesvarsel

– Vi ønsker å bruke mer tid, for å få til naturlig avgang eller frivillige ordninger for alle, sier hun.

Det er i førstelinjetjenesten de fleste reduksjonene vil komme, ettersom flere og flere av kundene benytter seg av bankens elektroniske tjenester, som nettbank og mobilbank.

– Så raskt som prosessen skal skje nå, frykter vi at en ikke klarer å unngå frivillige løsninger over alt. Jeg kaller det ikke fri-

villighet når de som regnes som overtallige takker nei til slutt-pakke, og siden blir sagt opp, sier Hope.

beHoLde VerdigHeten– Jeg er tilhenger av at banken skal være økonomisk forsvarlig drevet og ha solid økonomi. Det gir trygghet. Vi er også innfor-stått med at myndighetene har satt strengere krav til egen-kapital i bankene, og at dette får konsekvenser. Likevel mener jeg

at det store overskuddet i fjor burde gi rom til å kunne behandle folk med verdighet i en innstrammingsfase. I og med fjor-årets runde med nedbemanning, vil det være færre eldre arbeids-takere å ta av til naturlig avgang i denne runden, sier Hope.

– Mange arbeidstakere i Sparebanken Vest har jobbet hele sin arbeidskarriere i banken. De fortjener å bli behandlet med mer verdighet enn å å få tilbud om en ren oppsigelse, sier Hope.

Skal SPaRE 60 mIllIONER kRONER

Sparebanken Vest skal spare totalt 60 millioner kroner. Halvparten skal skje ved nedbemanning.

– Vi ønsker å gjennomføre bemanningsreduksjonen basert på frivillige løsninger, naturlig avgang og styrte sluttpakker. Vi håper å komme i mål med nedbemanningene uten oppsigelser, men kan dessverre ikke utelukke at oppsigelser kan bli aktuelt, sier kommunikasjons­direktør Siren Sundland i Sparebanken Vest til Bergens Tidende.

Totalt har banken 880 årsverk.

– Hele organisasjonen og alle typer kostnader blir omfattet av denne tilpasningen, og de divisjonene som har flest ansatte vil trolig også få den største nedbemanning­en. For mange av med­arbeiderne var nyheten om ned bemanning ikke en voldsom overraskelse, dette gjelder hele næringen vår. Men det betyr like fullt at det kommer til å være smertefullt, særlig for dem som til slutt blir over­tallige, sier hun.

30 Finansfokus 2-13

s pa r i n g

SøGNE: August var én av om lag 50 barn som før jul deltok på Pluss klubbens spareskole i Søgne i regi av Sparebanken Pluss. Rita Torvik, markedskon-sulent i Sparebanken Pluss, har utviklet konseptet. Plussklubben er bankens barneklubb.

– Målet for spareskolen er å lære barn gleden ved å spare, og en spareskole er en fin ramme for dette. Jeg tror det er viktig å bremse litt opp og blåse støv av gode gamle holdninger til sparing. Barna er bankens frem-tidige lånekunder. Både banken og de unge er tjent med at de lærer seg et sunt forhold til økonomi tidlig i livet. Gjennom dette initiativet ønsker banken å bygge en god relasjon til kundene, sier en engasjert Rita Torvik.

I løpet av de to siste årene har 1 200 barn i alderen seks til tolv år og rundt 700 voksne sittet på spareskolebenken. I tillegg til Rita Torvik er også Hans-Tore E. Andersen og Per Olaf Christensen (begge autoriserte finansielle rådgivere) "lærere" på Plussklubbens spareskole.

PLussKLubben sParesKoLePå spareskolen får barna litt teori om sparing og hva det vil si å

passe på pengene sine. Med hjelp av enkle illustrasjoner og forklaringer blir barna fortalt om sparing, konto og renter. Alt godt tilpasset de lydige og ivrige tilhørerne, som alle vet at de må rekke opp hånden når de skal si noe.

– Vi legger vekt på å ha dialog med barna, og gjennom denne får barna mange gode sparetips både fra «lærerne» som er ansatte i banken, og de andre barna. De lærer også at de må være tålmodige når de skal spare til noe de virkelig ønsker seg. Klubbens populære maskot Pluss er også til stede, og han viser hvordan han sparer på sin sparebøsse, forteller Torvik.

Teoridelen avsluttes med en liten muntlig prøve for å teste om de husker noe av det som er snakket om. Helt til slutt er det høytidelig overrekkelse av diplom og sparebøsse.

baLdrian og MusaEt sentralt element i spareskolen er et dukketeaterstykke om sparing, laget av Giert Werring.

Sparebanken Pluss har inn-gått et samarbeid med ham. Werring regnes som en av landets fremste kunstnere innen figurteater.

maskoten Pluss og Baldrian gir mus og unger sparetipsAugust Fredriksen (10 år) forteller ivrig at han har fått noen gode ideer om hvordan han kan spare. Han har hørt at det er lurt å spare, men synes det hørtes litt vanskelig ut. Nå vet han at han må være litt tålmodig. Da går det veldig bra.Tekst: BJørG BuvIK Foto: spAreBAnKen pluss

Musa Var MorsoM: August, Bertine og samuel Fredriksen er skjønt enige om at musa i stykket var morsom og rampete. og at Baldrian var flink til å spare.

Finansfokus 2-13 31

s pa r i n g

maskoten Pluss og Baldrian gir mus og unger sparetips

I dukketeateret møter vi Baldrian og musa. De er ikke helt enige om det er lurt å spare. Baldrian tjener penger ved å spille trekkspill, og peng-ene låser han inn i et skrin. Han sparer til en lommelykt. Musa er på vill jakt etter pengene i skrinet.

– Ikke spar Baldrian. Bruk heller pengene dine på godteri. Jeg tror forresten at det er lørdag i dag, sier musa.

– Hvorfor det?– Jo fordi jeg har så lyst på

godteri.Baldrian finner fort ut at det

lureste er å ta pengene ut av skrinet og heller sette dem i

banken. – Da får jeg premie, nei jenter, jeg mener renter.

Det ender med at Baldrian har spart nok til lommelykt og i tillegg en kjærlighet på pinne på grunn av rentene.

Og barna er ikke i tvil om hvem som er lurest av dem.

– Jeg synes musa i stykket var morsom og rampete, og at Bal-drian var flink til å spare, kon-kluderer 10-åringen August.

gode sParetiPsEn sparebøsse blir full etter hvert, det blir ikke bankkontoen. Du kan spare penger du får når du henter posten eller rydder på rommet. – Jeg rydder ikke på

rommet, jeg leker, var det en som sa. Og du kan spare de pengene som tann-feen gir deg.

– I dag har vi har fått mange gode sparetips, sier venninnene Julia og Wenche Marie. – Vi la merke til at Baldrian brukte sitt musikalske talent til å tjene pengene som han kunne spare. Jentene sier at de kanskje kunne tenke seg å spare noen av pengene som de pleier å få til bursdagen. De er svært fornøyde med å ha fått utdelt diplom og ny sparebøsse på spareskolen.

– Nå kan jeg bytte ut den gamle sparebøssa mi, for den har nemlig litt for stort hull, avslører Julia.

I løpet av skoletimen løper maskoten Pluss ut for å spare penger og hver gang han kommer inn igjen skal ungene gjette hvor mye han har spart i sparebøssa. Det ender med 180 kroner. Det ble trukket lodd om denne sparebøssa med innhold. Denne kvelden vant Adrian. Han sparer til ferien.

diPLoM: Julia og Wenche marie er svært godt fornøyd med diplom fra spareskolen.

sParing er gØY: – Jeg synes det er viktig at de voksne også er med på spareskolen. Jeg håper at sparing blir et samtaleemne når de kommer hjem fra spareskolen, sier rita Torvik. Hun avsluttet skoledagen med å rope: Husk at sparing er gøy.

32 Finansfokus 2-13

a r b e i d s r e t t

Finansforbundet har lenge vært kritisk til at arbeidsgivere opererer med bedriftsinterne aldersgrenser som innebærer at ansatte må

fratre når de fyller 67 år. Etter forbundets syn er det urimelig at arbeidsgiver skal ha anledning til å si opp en ansatt utelukkende med den begrunnelse

at vedkommende er 67 år - dersom den ansatte selv ønsker å fortsette til fylte 70.

Rettslig sett ble spørsmålet om lov-ligheten av slike aldersgrenser like-vel avklart av Høyesterett i for-bindelse med den såkalte

Gjensidige-saken. Høyesterett fastslo her at en bedriftsintern aldersgrense på 67 år ikke i seg selv kunne sies å være i strid med arbeidsmiljølovens forbud mot alders-

diskriminering. I tråd med tidligere rett-praksis la domstolen likevel til grunn at slike

bedriftsinterne aldersgrenser bare er gyldige dersom tre vilkår er oppfylt:

• De ansatte har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjon

• Den bedriftsinterne aldersgrensen har vært gjort allment kjent blant de ansatte i virksomheten

• Aldersgrensen har vært praktisert konsekvent

I saken for Nordre Vestfold tingrett var det nettopp disse vilkårene som ble prøvet. To ingeniører hadde blitt sagt opp fra sine stillinger som følge av at de hadde nådd 67 år. Fordi sel-skapet i en rekke tilfeller hadde leiet inn tidligere

ansatte som hadde passert 67 år, hevdet de to ingeniørene at aldersgrensen ikke hadde vært praktisert konsekvent. Videre mente de at alders-grensen ikke hadde vært gjort tilstrekkelig kjent blant de ansatte, og pekte i denne forbindelse på at selskapet hadde benyttet betegnelsen pensjons-alder fremfor aldersgrense i sitt informasjons-materiale.

Saken endte med seier for de to arbeidstakerne. Domstolen konkluderte for det første med at den informasjonen som var gitt, ikke var egnet til å skape en entydig oppfatning om at man hadde plikt til å fratre ved fylte 67 år. På denne bakgrunn var vilkåret om kjennskap ikke oppfylt. Videre var tingretten av den oppfatning at selskapets praksis med å reengasjere ansatte etter 67 år medførte at aldersgrensen ikke kunne sies å ha vært praktisert konsekvent. Retten kom altså til at kun ett av de tre vilkårene var oppfylt, og konkluderte på denne bakgrunn med at aldersgrensen var ulovlig.

Avgjørelsen fra Nordre Vestfold tingrett viser at de tre tradisjonelle vilkårene er å anse som reelle gyldighetsvilkår for bedriftsinterne aldersgrenser. Etter vårt syn er det positivt at domstolene setter tilside ordninger som ikke oppfyller disse vil-kårene. Frem til lovgiver stenger for bruken av bedriftsinterne aldersgrenser, vil Finansforbundet fortsette kampen mot slike ordninger.

Siste ord er ikke sagtNordre Vestfold tingrett konkluderte nylig med at en bedriftsintern aldersgrense på 67 år hos selskapet Kongsberg Maritime AS var ulovlig. Til tross for at Høyesterett i Gjensidige-saken slo fast at det ikke gjelder noe generelt forbud mot bedriftsinterne aldersgrenser, viser avgjørelsen at slike aldersgrenser likevel kan bli satt til side som ugyldige.

SIRI lORENtZEN er advokat i Finansfor­bundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

Finansfokus 2-13 33

f i n a n s f o r b u n d e t 2 0 1 4 - 2 0 1 6

Forbundets strategiske hovedsatsingsområder:• Næringspolitikk• Arbeidsrett• Lønn• Karriere

www.finansforbundet.no

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

– Vi i valgkomiteen har en viktig og spennende jobb fram mot landsmøtet. Vi trenger hjelp både fra medlemmer og tillits-valgte. Vi ønsker flest mulige forslag på kandidater både til ledervervene og til de øvrige plassene som styremedlemmer og varamedlemmer. Like viktig som forslag på nye, dyktige og spennende kandidater er å få tilbakemelding på hvem dere ønsker gjenvalgt av det sittende styret, sier Sally Lund-Ander-sen, leder av valgkomiteen.

VisJonÆr og saMLende– Kandidater til vervet som ny forbundsleder bør ha evnen til å se framover, være visjonær og kunne være samlende i Finans-forbundet med de utfordringene vi står overfor. Det er en utrolig spennende oppgave å skape Norges mest attraktive arbeids-plasser sammen med arbeids-giverne.

Hun legger til at blant 1300 tillitsvalgte er det mange dyk-tige kandidater. Derfor vil valg-

komiteen ha talentspeidere ute på vårens tillitsvalgtkonferanser. I tillegg vil medlemmene i valg-komiteen arbeide aktivt mot hovedtillitsvalgte og ledere i geografiske avdelinger/bedriftsavdelinger for å finne fram til kandidater til det nye forbundsstyret.

bredde er ViKtig– Vi ønsker å sette sammen et bredt kollegium som sammen skal ivareta våre medlemmer på en best mulig måte i forhold til morgendagens utfordringer. Vårt poeng er at vi ønsker en bredde i kompetanse og erfaring. Du behøver ikke være hovedtillits-valgt for å sitte i forbundsstyret, sier Lund-Andersen.

For å lede forbundet er det blant annet viktig å være fag-politisk og samfunnsengasjert, tenke helhetlig og være handle-kraftig. Det betyr at styremed-lemmene må ha politisk tro-verdighet, være tydelig i sin kommunikasjon og ha god formidlingsevne. De må videre

ha evne og vilje til å lære, spille hverandre gode, skape begeistring og ha et langsiktig perspektiv i sitt arbeid.

frist 14. Juni– Det kan bli et spennende valg, men først trenger vi flest mulige forslag på engasjerte og kreative kandidater som kjenner finans-næringen. Skriv gjerne noen stikkord om hvorfor du mener at

akkurat hun eller han er egnet til å sitte i forbundsstyret.

14. juni er siste frist for å komme med gode forslag til nye kandi dater og gjenvalg på sittende kandi dater til forbunds-styret. Forslagene sendes til valgkomiteens leder: sally.lund.andersen@sr-bank.no 1. oktober blir valgkomiteens innstilling offentliggjort.

gode Kandidater: - Kjenner du noen som kan være gode kandidater til nytt forbundsstyre? Da vil vi gjerne ha ditt forslag før 14. juni, sier valgkomiteen. Fra venstre: eli solhaug, stian samuelsen, sverre Finstad, Ingar rivenes, Karl erling nordlund, Kjell sævdal, sally lund-Andersen og vibeke ulvin.

Hvem skal lede forbundet?Jorunn Berland er valgt til ny YS-leder og på landsmøtet i november skal det velges ny leder i Finansforbundet. Hvem mener du er best egnet til å lede forbundet de neste tre årene?

34 Finansfokus 2-13

f i n a n s f o ku s f r a m t i d

Dette går fram av en leserunder-søkelse som IPSOS/MMI gjennomførte for Finansfokus hos et utvalg medlemmer i november. Resultatene vil bli brukt som grunnlag for den videre utviklingen av Norges største magasin for ansat te i finansnæringen.

digitaLe MedLeMMerUndersøkelsen viser at Finans-forbundets medlemmer er svært digitale. Hele 81 prosent har en smarttelefon i dag og 13 prosent vil kjøpe smarttelefon de neste 12 månedene. Antall nettbrett er også i sterk vekst hos med-lemmene. I dag er det 48 prosent som har nettbrett, mens 13 pro-sent planlegger å kjøpe brett.

Papir og PC er de mest fore-trukne plattformene, men fram-veksten av nettbrett vil på sikt kunne gjøre brett like stor som PC. Når det gjelder innhold, fore-trekker de fleste medlemmene lengre tekster som reportasjer og arbeidsrett levert på papir. Ny -heter og aktiviteter er eksempler på saker som mange ønsker seg digitalt. Det er også et ønske om at Finansfokus’ innhold blir krysspublisert på flere platt-former.

PaPir Mest LestFinansfokus på papir er det som blir mest lest og foretrukket av

flest medlemmer. Hele 92 prosent leser Finansfokus på papir i dag, mens 62 prosent kan tenke seg å gjøre dette i framtida. Likevel er det en klar forestilling ute hos medlemmene om at de ønsker å lese digitalt. Men de tillitsvalgte tviholder på papir-utgaven. Det er først og fremst unge under 35 år som vil ha Finansfokus på nettbrett.

Når medlemmene får valget mellom fem ulike publiserings-løsninger for Finansfokus i fram-tida, er det omtrent dødt løp mellom digitale løsninger og papirmagasinet. Mens de tillits-valgte fortsatt foretrekker papiret, ønsker medlemmene innhold fra Finansfokus levert digitalt. Men én ting er alle enige om: De ønsker fortsatt et redak-

sjonelt produkt med en blanding av nyheter, aktualiteter, repor-tasjer og annet stoff.

ProsJeKt digitaLFinansforbundets styre har vedtatt at det skal startes et for-prosjekt for utvikling av Finans-fokus digitalt. Prosjektet skal gi svar på hvilke typer redaksjonelt innhold Finansfokus skal levere på hvilke plattformer, til hvilke målgrupper og med hvilken frekvens. Det er laget en prosjektgruppe med deltakere fra de ulike fagavdelingene i sekretariatet. I tillegg vil det bli etablert en referansegruppe der medlemmer deltar. Planen er at prosjektgruppen leverer sin inn-stilling til forbundsstyret for behandling 12. juni.

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: IPSOS/MMI

Unge ønsker finansfokus digitaltMedlemsmassen er delt i synet på hvordan de vil motta Finansfokus i framtida. Mens de som er 45 år og eldre foretrekker papirmagasinet, vil unge medlemmer under 35 år ha innhold fra Finansfokus levert på digitale plattformer.

begge deLer: medlemmene ønsker Finansfokus både på papir og digitalt i framtida.

lESERUNDERSøkElSE

• 5000 invitasjoner sendt ut• 1671 besvarte• Svarprosent på 33

Vil du være med?Har du lyst til å være med en referansegruppe for utvikling av Finansfokus digitalt? Ta kontakt med ansvarlig redaktør og prosjektleder Svein Åge Eriksen sae@finansforbundet.no eller 90 07 95 47.

Finansfokus 2-13 35

ys

Siste nytt fraaRBEIDS StYRkEN mÅ økESYS er opptatt av å øke arbeidsstyrken for å opprettholde velferdsnivået, og mener det kan skje ved å bruke arbeids-styrken på en mer effektiv måte.

– Norge er et rikt samfunn med gode offentlige velferdsordninger. Framover vil vi likevel bli stilt overfor betydelige utfordringer. Økt levealder vil utfordre bærekraften i våre offentlige finanser hvis ikke også avgangsalderen i arbeidslivet øker, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

– Ett av Regjeringens forslag er at vi må jobbe hundre timer mer i året. Vi kan løse dette på flere måter. Deltidsansatte kan jobbe i større stillinger. Studenter kan studere mer effektivt og komme tidligere i arbeid, frem-for å ta et offentlig finansiert "hvileår" i studiet. Det kan legges til rette for at eldre arbeidstakere kan bidra i arbeidslivet lengre enn i dag. Og vi kan bedre rammevilkårene slik at syke og uføre kan delta i arbeidsmar-kedet i større grad enn nå. Disse tiltakene vil både hver for seg og sammen gi en mer effektiv arbeidsstyrke, sier fungerende YS-leder Jorunn Berland.

Tekst: ARIlD SOlMARK Foto: SHUTTERSTOcK

kRaV Om HEltIDYS har fremmet krav i flere tariffområder om at deltidsansatte skal ha rett til å få justert opp størrelsen på stillingen til faktisk arbeidet stillings-størrelse for de siste tolv månedene.

– Når Regjeringen foreslår å ta dette inn i arbeidsmiljøloven, er det et gjennombrudd for YS’ arbeidslivspolitiske holdning. Dette er et viktig og riktig tiltak, påpeker YS-leder Jorunn Berland.

I februar signerte YS-forbundet Delta, Fagfor-bundet i LO, Norsk Sykepleierforbund og Kommunenes Sentralforbund en felles erklæring om at heltid skal bli normalen. Disse forbundene mener at det vil være en vinn-vinn situasjon for brukere, ansatte og arbeidsgivere om de klarer å utvikle en heltidskultur.

GOD REal­løNNSVEkStNorske lønnsmottakere har nok en gang fått økt kjøpekraften. Dermed får vi mer tilbake for hver time vi jobber. TBUs fore-løpige rapport viser at lønns-veksten havnet på 4 prosent det siste året.

I 2012 var det mindre for-skjeller i lønnsveksten mellom de store forhandlingsområdene enn i 2011. Lønnsveksten vari-erte mellom 3,0 og 4,2 prosent.

Lønnsoverhenget til 2013 anslås i gjennomsnitt til 1 ¾ prosent for ansatte i de største forhandlingsområdene, mot 1 prosent i 2012.

– YS legger til grunn at det er rom for reallønnsvekst for alle grupper også i årets mellomoppgjør, sier YS-leder Jorunn Berland. Hun under-streker at frontfagsmodellen skal være retnings givende for lønnsutviklingen, men at den må være representativ for hele den konkurranseutsatte sektoren.

36 Finansfokus 2-13

d i a lo g m e d m y n d i g h e t e n e

Møtet kom i stand fordi Finansdepartementet og statssekretæren ønsker en tettere dialog med de tillitsvalgte og næringen om de ut fordringene næringen står overfor.

– Hele arbeidslivet er i støpeskjeen og det vil skje store endringer i tiden som kommer. Det finnes ingen enkle svar på de utfordring ene vi står overfor. Vi arbeider for at de reguleringene som kommer ikke skal få util-siktede effekter. I tiden framover vil ansvarlige fagforeninger og en høy organisa sjonsprosent være de viktigste bidragene, sier stats-sekretær Morten Søberg.

– Etter hver krise blir det innført nye og strengere regler som blir stadig mer innfløkte. Derfor bør vi etterstrebe enkelhet for å opp-rettholde en sammensatt struktur i finans-

næringen. I denne situasjonen er det spesielt viktig å ha en tett dialog med finansnæringen når det gjelder utformingen av de nye ramme-vilkårene, sier statssekretær Morten Søberg.

Han viste til at finansnæringen endrer karakter til å bli en høyteknologisk næring. En slik utvikling gir bedre risikostyring og ny innovasjon. Men samtidig endres trussel-bildet mot næringen. Utallige angrep på nettbanker og banksystemer gjør at Finans-departementet skal kartlegge denne utfor-dringen. Angrep utfordrer tilliten til næring en på en ny måte, sier Morten Søberg.

KontinuerLige endringerKonsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen i DNB var først ut av de tillitsvalgte til å gi en

orientering om de utfordringene hun ser i bedriftene.

– Vi skjønner at myndighetene ønsker kontroll med finansnæringen i Norge, men spørsmålet er bare hvordan og hvor hardt den skal styres. Nå kommer det mange ulike forslag som på ulike måter påvirker våre rammebetingelser. Felles for disse forslagene er at det tar lang tid fra beslutningene er tatt til vi vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette skaper stor usikkerhet hos de ansatte, sier Mathisen.

MisnØYe Med LØnnTidligere hovedtillitsvalgt Steinar Nickelsen i Nordea pekte på at ansatte i finansnæringen langt fra er lønnsvinnere, slik det gjerne blir framstilt i media etter lønnsoppgjøret.

– Til tross for knallgode resultater i Nordea, så blir det null til de ansatte. Heller ikke i BA-forhandlingene fikk vi gjennom-slag. I Nordea er det lederne og ikke minst aksjonærene som stikker av med kaka. I til-legg bruker banken nedbemanning for å bytte ut kompetansen. Det liker vi tillits-valgte dårlig. Hvor ble det av reformen for etter- og videreutdanning? Spør Nickelsen.

finansieLL usiKKerHet– Usikkerheten rundt forslag til endring av regulatoriske krav gjør at bankene må til-passe seg det de tror vil komme. Egenkapi-talen må i alle tilfeller økes, men det er usik-kert hvor mye og på hvilket tidspunkt. Dette kan gjøres på flere måter og vi ser at mange banker nå strammer hardt til. Det medfører kostnadskutt og nedbemanninger, sier hovedtillitsvalgt i Sparebanken Vest, Anne-Marit Hope.

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

tillitsvalgte møtte statssekretærenRammevilkår, teknologi, nedbemanning og nye kapitalregler sto på agendaen da sentrale tillitsvalgte fra 16 bedrifter møtte statssekretær Morten Søberg (Sp) og forbundets politiske ledelse.

tettere diaLog: - Det er første gangen vi lager en slik møteplass, sier tidligere forbundsleder Jorunn Berland til statssekretær morten søberg.

Finansfokus 2-13 37

s e k r e ta r i at e t

Tekst: BJØRG BUVIK Foto: MORTEN BRAKESTAD

Den nye organisasjonen består av tre seksjoner• Politisk seksjon• Medlemsseksjon• Serviceseksjon

I tillegg er det opprettet en ny stilling som er skreddersydd for utvikling og prosjekter. Dette skal sikre muligheter for innova-sjon.

seKsJonene– Når vil medlemmer og tillits-valgte se resultater av endring ene?

– Fra dag én, svarer Runar Wilhelm Henriksen uten å nøle. – Tidligere politisk avdeling er delt i "Forhandlinger og Kompetanse" og "Politikk og Kommunikasjon", som begge ligger i Politisk seksjon. Det gir større slagkraft utad og vil gi økt bistand til tillitsvalgte ved-rørende Bedriftsavtalene.

Under Medlemsseksjonen ligger "Juridisk" samt "Marked og Karriere". Seksjonen er rettet mot medlemmene og medlems-utvikling. "Marked og Karriere" omfatter: verving, medlemsser-vice, geografiske avdelinger, karriereprodukter og marked.

I Serviceseksjonen ligger økonomi, drift og intern service.

Han peker også på ny opp-læringsmodell for tillitsvalgte

– med e-intro og e-bok. Videre har forbundet styrket juridisk avdeling. – Med alle nedbe-manninger og omorganiseringer som skjer i bransjen, øker hen-vendelsene fra tillitsvalgte og medlemmer om bistand fra våre jurister. Det er en etterspørsel vi skal håndtere, sier Henriksen.

stØrre sLagKraft– Hva er bakgrunnen for om organiseringen?

– Bakgrunnen er mangeartet. Hovedmålet har vært å bedre tilrettelegge for en organisasjon som initierer og gjennomfører tiltak som sikrer måloppnåelse i henhold til Strategisk plan. Vi har erfart at det er vesentlig å sette enda sterkere søkelys på de viktigste fagområdene og de viktigste arbeidsopp gavene. Vi har tatt utgangspunkt i den enkeltes kompetanse og hva den enkelte ansatte er best på. Merke-plattformen er overordnet, og vi skal gjennom ny organisering sikre medlemmene muligheter og innflytelse, for teller Henriksen.

Han understreker at mange av arbeidsoppgavene til sekre-tariatet krever tverrfaglighet. Derfor legges det opp til stor grad av samhandling mellom de ulike enhetene på tvers av seksjonsgrensene.

For å arbeide seg frem til den optimale organiseringen av sekretariatet, har det blant annet vært kontakt med hovedtillits-valgte, forbundsstyret og styrene i geografiske avdelinger. Kunn-skap om - og erfaringer fra - organiseringen av sekretariatene til Finansforbundet i Sverige og i Danmark er også tatt med i betraktningen.

god inVoLVering– Prosessen har også vært kjørt i tett dialog med de tillitsvalgte på sekretariatet. De har kommet med en rekke gode og konstruktive innspill som har gitt oss en bedre prosess. Ansatte har også vært involvert, og jeg er imponert over endringsviljen som er vist. Nå står vi enda bedre rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer, konstaterer Hen-riksen.

Sekretariatet skal bli best– For snart to år siden startet Finansforbundet en prosess for å sikre økt kvalitet, effektivitet og kreativitet i leveransene til medlemmer og tillitsvalgte. Nå er vi inne i siste del av prosessen og har omorganisert sekretariatet, sier sekretariatets direktør Runar Wilhelm Henriksen.

gØY PÅ Jobben: – Det er viktig med både faglig og personlig utvikling. Jeg mener arbeidsglede gir energi, og vi skal tillate oss å ha det gøy på jobben.

NY ORGaNISERINGUnder Kontakt oss/Ansatte i sekretariatet på www.finansforbundet.no finner du det nye organisasjonskartet med navn og bilder av alle ansatte på sekretariatet. Ta en titt.

38 Finansfokus 2-13

n y s k j e r m i n g s av ta l e

Tekst: ARIlD SOlMARK Arkivfoto: DAG IVARSØy

Avtalen er kommet i stand da partene er enige om i fellesskap å sørge for at finansiell stabilitet opprettholdes og bankenes kritiske infrastruktur skjermes under en arbeidskonflikt (streik eller lockout).

Utgangspunktet for å bli fritatt for å delta i eventuell streik er hjemlet i Hovedavtalen, som fastslår at et begrenset antall ansatte (frikrets) ikke skal omfattes av konflikt. Dette er gjort for å "hindre varig tap av store verdier". Bestemmelsen uttrykker eksplisitt at den ikke er ment å skulle svekke virkningen av en lovlig konflikt.

Partene innser at et antall banker og Nets vil ha behov for en større frikrets enn Hovedavtalens bestem-

melser tilsier for å oppnå tilstrekkelig skjerming av kritiske driftsfunksjoner og for å sikre finansiell stabilitet i Norge.

Ifølge arbeidsgiverforeningen viser denne oversikten funksjoner og tjenester som det anses nødvendig å skjerme.• Interbankoppgjørene nasjonalt og

internasjonalt, herunder likviditets- og risikostyring.

• Bedriftenes overholdelse av avtaler inngått med virksomheter i utlandet og utførelse av finansielle oppdrag og transaksjoner som er initiert fra utlandet.

• Bedriftenes virksomhet relatert til finansielle instrumenter, verdipapirer

og valuta, herunder nødvendig betalingsformidling knyttet til slike tjenester.

• Datamessig registrerte finansielle transaksjoner som er lagt inn før konflikttidspunkt.

• BankAxept-tjenester gjennom terminaler.

• BankID-tjenester.• Meldingstjenestene for tap av

betalingskort.• Drift, vedlikehold og support av

bedriftenes IT-systemer knyttet til funksjonene i punktene over, enten disse driftes internt eller eksternt, og systemer som er integrert med disse.Grunnlaget for å bli skjermet er i

utgangspunktet at det oppnås lokal enighet mellom ledelse og tillitsvalgte om behovene for skjerming av funk-sjoner og tjenester, og hvilke personer som det derved skal søkes om unntak fra konflikt.

Dersom det skal innvilges dispensa-sjon for å holde enkeltsystemer åpne, forutsettes det at disse ikke brukes til kundepleie og/eller salg.

Finansforbundet har forpliktet seg til å behandle alle søknader om skjerming innen 22. mars. Det er der-for i skrivende stund ikke mulig å fastslå hvor mange medlemmer som vil bli fritatt for eventuell streik ved vårens tariffoppgjør.

Avtalen mellom partene gjelder frem til forhandlingsresultatet for tariffoppgjøret våren 2013 er vedtatt. Det er imidlertid partenes intensjon at tilsvarende avtale skal gjøres gjeldende også for tariffoppgjøret i 2014.

Ikke alle skal delta i eventuell streikEt foreløpig ukjent antall medlemmer kommer ikke til å delta i en eventuell streik ved vårens tariffoppgjør etter at partene har inngått en såkalt "skjermingsavtale".

PÅ sLotts-PLassen: Forrige gang Finansforbundet streiket var i 2006 og oppslutningen var meget god.

Finansfokus 2-13 39

u t sy n

fINGRENE fRa fatEtRetten til kollektive forhandlinger og avtalefrihet mellom partene er godt etablert i Norden, men ikke like mye i resten av Europa. NFU er derfor på vakt når EU diskuterer å innføre minimumslønninger. EUs begrunnelse er å "Etablere anstendige og bære-kraftige lønninger", noe det er vanskelig å være motstander av. Derfor er det ekstra viktig å forklare EU om hvordan vi "gjør det her". Les mer om NFUs innspill til Kommisjonen, her: http://www.nordicfinancialunions.org/news/hands-off-our-wages/

Tekst: KJETIl STAAlESEN Foto: SHUTTERSTOcK

ValGSkUff I ItalIaMens resten av Europa holdt pusten og verdensøkonomien skalv, stakk Silvio Berlusconi av med flertallet i Senatet, mens Pier Luigi Bersani fikk flertall i underhuset. Urokråka Beppe Grillo fikk en betydelig skjerv av stemmene og bidro dermed til at valget står uten en klar vinner. Den eneste som er innstilt på samarbeid er Berlusconi. Han er det ingen som vil samarbeide med. Det spøker i eurosonen fra før, dersom Italia blir stående uten regjering for lenge, blir valutaens fremtid enda mer usikker. Dersom euro - sam arbeidet skulle komme i spill, vil dette skape usikkerhet i det europeiske finans-markedet og dette kan ha alvorlige konsekvenser for europeisk sysselsetting. Det er lenge siden vi kunne si at andre lands valg kun i liten grad angikk oss. Les mer: http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/italy/9894246/Delicate-situation-for-Italy-after-stalemate-election.html

NÅR ER NOk NOk? Finansforbundets nordiske paraplyorganisasjon, Nordic Financial Unions, stiller spørsmålet "when is enough, enough?" i kronikken med samme navn. De største selskapene i skandinavisk finansnæring legger fram bunnsolide tall og deler ut store utbytter til sine eiere og lederlønningene øker. Samtidig gjennomføres det nedbemanningsprosesser. Dette er paradoksalt og spørsmålet er når vi når et punkt hvor nok er nok! Les mer: http://www.nordicfinancialunions.org/news/when-is-enough-enough/

fYSIkkENS lOVERVi er flasket opp med en oppfatning om at tilbud og etterspørsel er to størrelser som utfyller hver-andre. Men hva ligger egentlig i "tilbud og etter-spørsel"? Kan fysikkens lover direkte overføres til markedets lover? Er det slik at når minimumslønnen går opp går etterspørselen ned? Eller er det omvendt? I artikkelen under stiller forfatteren spørs-målet i forbindelse med president Obamas state- of –the-union-tale, hvor det foreslås å kutte minimums-lønn som et tiltak for å redde amerikansk økonomi. Les mer: http://www.economist.com/blogs/democracyinamerica/2013/02/minimum-wage

40 Finansfokus 2-13

ys

MerVerdiHenning Karlsen fra Brand Frame presenterte analysen av YS som merke-vare, og hvilken merverdi YS bør ha for medlemsforbundene og med-lemmene.

Det ble dokumentert at medlem-mene i YS-forbundene ønsker et tyde-ligere og mer synlig YS i det offentlige rom. De er opptatt av å etablere en langt tydeligere link mellom YS og medlems-forbundene, og da med YS som en

tydelig og kraftfull paraply. YS må også ta en klarere politisk, saksmessig og kommunikasjonsmessig rolle.

Det blir viktig at YS fremstår som en tydelig, overordnet paraplyorgani-sasjon for medlemsforbundene. Men det er også viktig å videreføre en egen-identitet for det enkelte forbund. Det bør igangsettes et visuelt identitets-arbeid hvor det arbeides med visuell harmonisering eller sammenheng mellom YS og medlemsforbundene.

Ys’ roLLeYS bør ta rollen som en aktiv paraply-organisasjonen. Fokus bør bl.a. rettes mot utvikling av et bærekraftig næringsliv og bedrifter, mennesker og miljø. Men også på åpenhet, involverende og et rettferdig arbeidsliv i et samfunn med økende endringstakt. Partipolitisk uavhengighet med klare saksstand-punkter blir viktig. Likeså trygghet, forutsigbarhet og ryddighet i endrings-prosesser. Til sist, men ikke minst, må YS ha fokus på å ivareta de ansattes rettigheter og ta en klar rolle i forhold til fagforeningenes rolle i fremtiden.

tiLtaK stØttesOver 82 % av medlemmene i de ulike YS-forbund ønsker en tydeligere visuell binding mellom YS og eget forbund.

Medlemmene støtter opp om at de viktigste oppgavene fremover vil være å trygge opparbeidede rettigheter under økt internasjonalisering og konkurranseutsetting. Medlemmene må sikres trygghet og juridisk bistand i enkeltsaker. YS må sette politisk agenda i arbeidslivsspørsmål.

Viktig er det også å synliggjøre at forbundene representerer et kompe-tansenettverk medlemmene er en stolt del av.

YS gir merverdiEn analyse viser hvilken merverdi YS bør ha for medlemsforbundene og medlemmene. Arbeidet er gjort som en del av YS’ hovedsatsingsområde "synlighet, vekst og politisk slagkraft".

Tekst: ARIlD SOlMARK Foto: SHUTTERSTOcK

ØKt tYdeLigHet: medlemmene i Ys ønsker et tydeligere og mer synlig Ys i det offentlige rom.

Finansfokus 2-13 41

i n n b l i k k

Tekst: BJØRG BUVIK

NaVNEENDRINGFinansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger skal nå samordnes. Som følge av dette skal det tidligere AFR- sekretariatet omgjøres til et fellessekretariat. Dette krever at sekretariatet gis et nøytralt navn.

Det nye navnet er Finansnæringens autorisasjonsordninger.Det er driftsenheten som har endret navn. AFR – Autorisa-

sjonsordningen for finansielle rådgivere – endrer ikke navn, men blir en av flere ordninger som driftes av fellessekretariatet.

NY JOURNalISt I fINaNSfOkUSNina Skalleberg (39) er ansatt som journalistvikar i Finansfokus i den perioden ansvarlig redaktør Svein Åge Eriksen skal lede for prosjektet for digital utvikling av Finansfokus. Hun har solid erfaring som journalist, kommunikasjonsrådgiver, forretningsutvikler og prosjekt-leder fra selskapene Geelmuyden.Kiese, Landeandcompany, Aften-posten, DN Nye medier og SIX News.

Vårens lønnsoppgjørVårens lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun skal forhandles om det generelle tillegget – lønn. Kravene er ikke diskutert i og med at de foreløpige tallene fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) ikke er gjennomgått og behandlet av Finansforbundets forhandlings-utvalg.

Nytt av året er at forbundet har en "ny" forhandlingsmotpart. Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) er nå en del av Finans Norge (FNO). Forhandlingsresultatet skal godkjennes av styret til Finans Norge og ikke av bransjestyret deres (tidligere FA). (Foto: Shutterstock)

lIkEI skrivende stund er det 2 492personer som liker Finansforbundet på Facebook. Og det kommer stadig flere. Har du anbefalt for-bundet for medlemmer og potensielle medlemmer i din bedrift?

NY DIStRIBUSJON aV fINaNSfOkUSFinansfokus og Media Post har inngått en ny avtale om distribusjon av Finansfokus. Dette innebærer at Finansfokus i alle større byer blir distribuert sammen med morgenavisene. I distriktene vil Finansfokus bli distribuert med Posten som tidligere. Den nye distribu-sjonen er både rimeligere og mer effektiv.

fORHaNDlINGSStaRtForhandlingene i årets mellomoppgjør starter 24. april. Pål Adrian Hellman er forbundets forhandlingsleder.

42 Finansfokus 2-13

c oa c h i n g

Tekst: KJERSTI ARONSEN Foto: JARlE NyTTINGNES

Enten du ønsker en frivillig endring i din jobbsituasjon eller du er fristilt på grunn av en omstilling i bedriften, kan løsningen være å gjennomføre et coachingopplegg. Det vil bidra til at du blir mer bevisst på egne muligheter og gjøre deg tryggere i forhold til de valgene du tar videre.

indiVidueLL CoaCHingDe som ønsker å gå inn i en prosess med coaching har ofte helt ulike behov. Når du velger individuell coaching skredder-sys opplegget til den enkelte.

Coachen tar utgangspunkt i ditt ståsted, personlighet, type, ønsker og viktige mål.

Dette opplegget innebærer at du har syv samtaler med coach en. Disse gjennomføres normalt hver andre/tredje uke, men kan gjøres oftere hvis det er ønskelig. Hver samtale har en varighet på mellom 1,5 og 2 timer.

Coachene er fleksible i forhold til hvor samtalene gjennomføres. Du kan velge å ha samtalen på coachens kontor, på telefon eller på Skype. Du gjør det som passer best for deg.

uLiKe teMaCoachene har bred kompetanse, og du kan velge blant en lang rekke tema, alt etter hva du ønsker å legge vekt på. Her er noen av temaene:• Karriere og kompetansekart-

legging; hva kan jeg?• Du som merkevare; faglig og

personlig• Dine verdier, visjon og mål slik

at valgene som gjøres i prosessen blir riktige for deg

• Selvtillit, tydelighet, styrken i ditt budskap

• Annonseanalyse, CV og søk-nad

• Strategiske søk, sosiale medier og bruk av nettverk

• Intervjuet; teknikk, kropps-språk og forberedelser

• Forhandling i forbindelse med kontrakt og lønn

• Karriereutvikling og jobb-utvikling; langsiktig strategi

• JTI-analyse: Hvem er du? Hva prefererer du? (Se under)

JTI (MBTI) er et anerkjent verktøy som er mye brukt i for-bindelse med egenutvikling og teamutvikling. For mer informa-sjon om dette verktøyet se http://no.wikipedia.org/wiki/Jungiansk_typeindeks

gruPPeCoaCHingDette tilbudet kan også gjennom-føres som gruppecoaching. Da får du tilbud om fire individuelle samtaler og tre gruppesamlinger. Den individuelle coachingen gjen-nomføres mellom og etter gruppe-samlingene. Her kan du ta opp de samme temaene som tilbys i opplegget med individuell coaching som er beskrevet over.

Ved å delta i en gruppepro-sess får du en nyttig erfarings-utveksling og et nettverk du kan finne støtte i. Gruppemøtene består av egenrefleksjoner, teori/utvikling, gruppearbeid, presentasjoner og evalueringer.

Gruppene har tre samlinger, hver på én dag. Det er ca 14 dager mellom samlingene.

Opplegget forutsetter grupper på minimum åtte personer.

PriserIndividuell coaching inkl. JTI-analyse, kr 20 000.Individuell coaching uten JTI-analyse, kr 17 500.Gruppecoaching koster kr 18 500 per deltaker.

For mer informasjon om disse coachingtilbudene; se www.finans-forbundet.no/ eller send en mail til karriere@finansforbundet.no

Er du mellom to jobber?­ gode råd til rabattert prisFinansforbundet har et nettverk av meget dyktige coacher. Vi kan nå tilby to ulike coachingalternativer; en individuell prosess og en kombinasjon av individuelle samtaler og gruppesamtaler.

uLiKe beHoV: Finansforbundets nettverk av coacher har bred kompetanse og du kan velge mellom en lang rekke tema alt etter hva du ønsker å legge vekt på.

Finansfokus 2-13 43

I n n b l I k k

Dette skjer i april og mai

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no

fINaNSfORBUNDEt aVD. aGDER2. mai: Bli med på gokart turnering. Medlemskveld i Sørlandshallen, Kristiansand.

fINaNSfORBUNDEt aVD. BUSkERUD25. april: Medlemmene inviteres til å bli med på forestillingen ”The thrill of Michael Jackson” i Drammens Teater.

fINaNSfORBUNDEt aVD. HORDalaND18. april: Finansquiz arrangeres på Scandic Bergen City. 13. og 14. mai: Byvandring i Bergen

fINaNSfORBUNDEt aVD. møRE OG ROmSDal11. april: Foredraget “God morgen solstråle” av Trond Haukedal. Sted: Høgskolen i Ålesund.

fINaNSfORBUNDEt aVD. NORDlaND14. mai: Tur med Gamle Salten i Bodø. Faglig tema er pensjon med Jørn Kvilhaug som foreleser.

fINaNSfORBUNDEt aVD. OSlO/akERSHUS15. april: Praktisk Fotokurs v/fotograf Bent VanVuuren23. april: Praktisk Fotokurs v/fotograf Bent VanVuuren29. april: Praktisk Fotokurs v/fotograf Bent VanVuuren6. mai: Praktisk Fotokurs v/fotograf Bent VanVuuren

fINaNSfORBUNDEt aVD. ROGalaND9. april: Medlemskveld med årsmøte og sang av Mareike Wang på Radisson Blu Atlantic Hall i Stavanger.16. april: Ny giv, ny blomstring med Finans­forbundet på Hove Plantesalg i Sandnes.

20. april: Ta med familien og bli med på Vitenfabrikken i Sandnes. 26. april: Bli med og lær om champagne i Champagnebaren hos Gaffel og Karaffel i Stavanger.29. mai: Medlemskveld hos Solbakken Gard i Røyksund.

fINaNSfORBUNDEt aVD. SOGN OG fJORDaNE9. april: Foredrag om målinger av Linda Lai. Kvelden holdes på Rica Sunnfjord Hotel i Førde.

fINaNSfORBUNDEt aVD. tROmS OG fINNmaRk14. april: Lønn og pensjon på Thon Hotell i Harstad. Foredrag ved Svenn Jensen.23. mai: Kosthold, ernæring og trening i Tromsø ved Hilde Anita Sandvoll

fINaNSfORBUNDEt aVD. tRøNDElaG4. april: Medlemsmøte og årsmøte på Quality Hotel Augustin i Trondheim. Foredrag ved konsernsjef Finn Haugan fra SpareBank 1 SMN.18. april: Foredraget ”God morgen solstråle” av Trond Haukedal. Avholdes på Quality Grand Hotell, Steinkjer.25. april: Foredraget ”God morgen solstråle” av Trond Haukedal. Avholdes på Statens Hus, Trondheim.

fINaNSfORBUNDEt aVD. VEStfOlD25. mai: Familiedag til Klatreparken høyt og lavt i Steinsholt

fINaNSfORBUNDEt aVD. øStfOlD3. april: Foredraget ” God morgen solstråle” av Trond Haukedal. Avholdes på Høgskolen i Østfold.

Tekst: ElIN MEllEM Foto: SHUTTERSTOcK

goCart turnering: 2. mai har alle medlemmer i Finansforbundet avdeling Agder mulighet til å bli med på gocart turnering i Sørlandshallen.

ReturadresseFinansforbundetBoks 9234 Grønland0134 Oslo

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris.

Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys

Ikke la YS Innbogå deg hus forbi

85 000medlemmer har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris.

Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys

Ikke la YS Innbogå deg hus forbi

85 000medlemmer har kjøpt YS Innbo!