FINANSF O K U SMagasin for finansforbundet

nummer 7 – 2012

filialene forsvinnerUlike erfaringer med AFR • Krevende for småbankene

Vold og trusler i finansnæringen • Fokus Bank blir historie

3 % sparerente fra første krone!YS Medlemskort med MasterCard kan du bruke både som lønnsom sparekonto og kredittkort, alt etter behov. Uansett om du sparer eller bruker kreditten, er vilkårene blant markedets aller beste.

3 % sparerente fra første krone

Renter godskrives månedlig

Ingen begrensninger i antall uttak

Mulighet for tilleggskonto for sparing

Gode medlemsfordeler og rabatter: 15 % rabatt hos EuroFlorist.no og oslosportslager.no, pluss spesialpriser på reiser hos solia.no

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA

Bestill nå på ysmedlemskort.no

Lav kredittkortrente: 12,25 %

Kortet kan brukes både i Norge og utlandet

Egen brukervennlig nettbank

H*K

Reklam

ebyrå 1111

Base colour - Maraflex FX 51541 199

Watermark - Maraflex FX 51539 197

White

Blue men 1 - Apollo S.23722 Metallic blue77t

Blue men 2 - Apollo S.3329

Gold men - Apollo S. 3457

Valid thru - PMS Black

YS Medlemskort

YS Medlemskort + Green men - Maraflex FX 51544 197

GYLDIG TIL

GYLDIG TIL

Medlemsnr.

Medlemsnr.

Finansfokus 7-12 3

i n n h o l d

4 Meninger

20 Gjesteskribent

27 Utsyn

32 Karriere

36 Innblikk

39 Aktivitetskalender

8

7

12

22

28

07/12 13. årgang ISSN 1502 - 0053

forsiden: Over 50 bank filialer og forsikrings­kontorer er lagt ned siden 2010.

12

22

FINANSF O K U SMagasin for finansforbundet

nummer 7 – 2012

filialene forsvinnerUlike erfaringer med AFR • Krevende for småbankene

Vold og trusler i finansnæringen • Fokus Bank blir historie

Siden 2010 har de åtte største bankene og forsikringsselskapene i Norge lagt ned over 50 filialer og kontorer. Hittil i år har Gjensidige lagt ned 16 kontorer og redusert bemanningen med 50 årsverk. Også Nordea og Fokus Bank har kuttet kraftig i filialnettet.

uLiKe erfaringer Med afr Kun en tredel av autoriserte finansielle rådgivere mener at den nye kunnskapen gjennom AFR-eksamen blir brukt i praksis – i svært stor eller stor grad. Og kun fire av 10 sier at de opplever at de er blitt tryggere i kundemøter.

KreVende for sMÅbanKeneNy konsernsjef i Terra-Gruppen Hege Toft Karlsen tror det blir vanskeligere for små selvstendige sparebanker å stå utenfor allianser. Hun tror også at det ikke blir like mange sparebanker i framtida.

VoLd og trusLer i finansnÆringenSjikane, nedsettende bemerkninger, truende kroppsspråk og tonefall. Dette er et ubehagelig innslag i hverdagen for ansatte i finansnæringen. Tre av 10 sier at de har vært utsatt for ubehagelige hendelser det siste året. Ansatte i inkasso er mest utsatt.

foKus banK bLir HistorieHovedtillitsvalgt Finn R. Orholm synes fordelene oppveier ulempene når navnet Fokus Bank forsvinner 15. november og banken blir en fullt ut integrert del av Danske Bank. Å bli en del av et internasjonalt finanskonsern gir store muligheter for de ansatte, men også utfordringer.

FILIALENE FORSVINNER

Merkur-Trykk er godkjent somsvane merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertifisertVi tar kvalitet på alvor!

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Ansvarlig redaktør: Svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti AronsenUtgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn BerlandDirektør: Runar Wilhelm HenriksenRedaksjonen avsluttet: 25. oktober 2012

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OsloGateadresse: Dronning Eufemias gate 16Internett: www.finansforbundet.noTlf: 03040, faks: 947 63 419Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 Oslo Tlf: 934 51 491e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.noGodkjent opplag: 38 550Forsidefoto: Shutterstock

28

FINANS F O K U SM a g a s i n f o r f i n a n s f o r b u n d e t

4 Finansfokus 6-12

m e n i n g e r

Selvsagt mener jeg ikke det, men det er et paradoks at mange medlemmer "gir bort" timer til arbeidsgiver hver måned, samtidig som de uttrykker skuffelse når resultatet i tariffoppgjørene legges fram. Hvorfor er det slik? Det finnes ikke noen fasit som kan gi oss det eksakte svaret, men nedenfor har jeg reflektert litt rundt problemstillingen – lønn kontra arbeids­glede/arbeidstid.

Generelt er mange ansatte av den oppfatning at arbeidsgiverne i finans­næringen ikke betaler en anstendig lønn i forhold til den verdiskapningen som faktisk er i bedriften. I tillegg er det grupper av ansatte som sjelden får lokale tillegg og de opplever en dårlig lønnsutvikling. Dette fører til at med­arbeiderne seg i mellom klager på både lønnsnivå og lønnsutvikling. Arbeids­giverne forsterker dette bildet ved å la nyansatte få en relativt høy begynner­

lønn, ofte høyere lønn enn hva den som lærer opp den nyansatte selv har. Utover ovennevnte er det i tillegg et faktum at arbeidspresset øker som følge av stramme årsverksrammer samtidig som nye IT­løsninger med startproblemer stjeler effektiv arbeidstid.

Videre er arbeidsoppgavene og målene så tøffe at den enkelte ansatte ofte har problemer med å klare sine mål innenfor normal arbeidstid. En løsning mange velger for å klare målene og oppfylle leders ønsker, er å benytte muligheten til å arbeide lengre dager gjennom fleksitidsordningene som finnes i næringen. Isolert sett så er fleksi­tidsordninger et gode for både arbeids­giver og arbeidstaker. Å jobbe lenger enkelte dager med mulighet til å ta igjen fri når det lar seg gjøre er en god ord­ning. Likevel er det grunn til å rope et lite "varsko" for enkelte medarbeidere!

Tjener vi for godt i fina nsnæringen?

SVEIN ÅgE ERIkSEN Ansvarlig redaktørsae@finansforbundet.noTwitter: @finansfokusFacebook: FinansforbundetTips: 900 79 547

Filial­ og kontorstrukturen i finansnæringen er i endring. Stadig flere banker og for­

sikringsselskap velger å legge ned den fysiske kundebetjening en til fordel for selvbetjente digitale løsninger. Distrik­tene rammes hardt og spesielt Nord­Norge. De siste to årene har over 50 filialer for­svunnet fra kartet i hele landet.

Nå er det ikke umiddelbart helt opplagt at en nedlagt filial er løsningen på kundebetjening i framtida. I stedet for å legge ned filialer er det lov å være kreativ og tenke nytt. I forrige utgave av Finansfokus presenterte vi DNBs nye flaggskip for framtidas filial i de store byene. Dersom satsingen blir vellykket, er det mye som taler for at DNB vil satse videre på dette konseptet. Hva de da gjør med sine 173 bankkontorer og filialer gjenstår å se.

Handelsbanken tenker også nytt. I dag har de 49 filialer i Norge og planlegger å utvide sin virksomhet i tida framover. Hvor mange nye filialer og på hvilke steder disse vil bli etablert er en godt bevart hemmelighet. Men der de åpner nytt, vil det også bety nye arbeidsplasser. Det er god musikk i en tid da de aller fleste kommuniserer kraftige nedbemanninger.

Også SpareBank 1 SMN i Trondheim satser på å styrke kundekontakten gjennom sine filialer. De omorganiserer hele virksomheten, kvitter seg med mange banksjefer og en del ansatte for å styrke kundebetjeningen. Adm.dir. Finn Haugen tar opp kampen om personkundene.

Framtidas bankfilial og forsikringskontor vil se annerledes ut enn i dag. Utfordringen blir å komme på de gode ideene til hvilke nye tjenester som kan gi filialen et fornuftig innhold. Finansfokus formidler gjerne gode ideer til hvordan fysisk kundebetjening kan skje i tida framover. Rene nedleggelser er slett ikke opplagt.

Nedlagt, ikke opplagt

Som sentral tillitsvalgt har jeg stilt meg spørsmålet: "Tjener vi for godt i finansnæringen?"

Finansfokus 7-12 5

m e n i n g e r

Tjener vi for godt i fina nsnæringen? En næring for andre

JORuNN bERLANd Forbundslederjbe@finansforbundet.no

Finansnæringen i Norge er solid. Vi er viktige for samfunnsmaskineriet.

Samtidig er vi en næring for andre næringer. En arbeids­plass i finansnæringen skaper flere arbeidsplasser i andre næringer. Vår næring oppfyller både enkelt­menneskets og bedrifters drømmer og ønsker. For enkeltmennesket kan det handle om å eie sin egen bolig. For bedriftene ­ om å virkeliggjøre gode investeringer, ekspansjon og videreutvikling. Finansnæringen tilrettelegger og finansierer.

De siste tiårene har vår næring hatt en meget god produktivitetsutvikling. Målt som brutto­produkt per timeverk har produktiviteten i finan­siell tjenesteyting økt med ca 150 prosent fra 1990 til 2010. Produktivitetsveksten henger i stor grad sammen med at ny teknologi er tatt i bruk, men skyldes også stor omstillingsevne hos de ansatte.

Det er en myte at finansnæringen i Norge er for stor og at den er underbeskattet. Vår næring er blant de minste i Europa målt mot BNP. Vi er også blant de næringer som bidrar mest med skatt til den norske stat. Finansforbundet er enig i at vi skal ha en solid, bærekraftig og velfungerende finansnæring. Men reguleringene må bygge opp om gode rammevilkår og like konkurransevilkår. Vi må ikke komme i en situasjon hvor norsk finansnæring får strengere krav som svekker vår konkurranseevne. Derfor mener Finansforbundet at reguleringene må harmoniseres på europeisk nivå.

Dette var mitt budskap til statsminister Jens Stoltenberg på årets YS­konferanse. Samtidig spurte jeg statsministeren om hvilke planer regjeringen har for de nye kapitaldekningskravene og om det vil legges opp til særnorske krav. Dette spørsmålet ble ikke tydelig besvart, men jeg lover at Finansforbundet vil følge opp saken i vårt politiske arbeid.

Det gjelder blant annet medarbeidere som tilhører et fleksitidssystem med maksimal overførbar timesaldo ved månedsslutt. For denne gruppen av medarbeidere er det helt vanlig at hver­dagen er så krevende at det ikke blir tid til avspasering før månedsskifte, og vips så er timesaldoen redusert til maksimal timesaldo. Med andre ord har med­arbeideren "gitt bort" disse timene. Dette er det jeg kaller det store paradokset når det gjelder lønn. På den ene siden klager vi på lav lønn samtidig som vi arbeider flere timer gratis hver måned ved at vi gir bort timer i fleksitidssystemet.

Det er et uttrykk som sier: "Du dør ikke av å arbeide". Et annet uttrykk sier: "Lediggang er roten til alt ondt". Jeg setter disse uttrykkene på trykk for å dele noen tanker rundt arbeide og ledig­gang. Først vil jeg understreke at arbeidet vi utfører i finansnæringen neppe kan sies å være livsfarlig. Snarere tvert om – nesten alle i vår næring har en interes­sant jobb å gå til hver dag. Det er kjempe­fint og det bidrar til at folk holder seg friske. Det vi imidlertid skal være opp­merksomme på, er at de gode arbeids­tidsordningene er framforhandlet for å sikre en god balanse mellom jobb og fritid. Begynner vi ansatte å skyve for mye på denne balansen, kan flere opp­leve at arbeidspresset går utover egen helse. Det er her vi tillitsvalgte må tørre å si i fra. Vi kan ikke nekte folk å arbeide, men vi kan stille noen åpne spørsmål til dem som klart gir blaffen i arbeidstids­ordningene:

Hvem tjener på at noen velger å arbeide gratis?

Hvordan går det med kravene til den enkelte ansatte, hvis mange arbeider flere gratistimer hver uke?

Styrker gratisarbeid muligheten til å få tid til frivillighetsarbeide i vårt nærmiljø?

Blir det tid til fritidsaktiviteter hvis gratisarbeide blir en del av normal arbeidsuke?

Uansett svar på ovennevnte spørsmål, må vi alle etter min mening være bevisste på at arbeidet ikke skal være en trøst for å døyve savnet av et sosialt nettverk.

"Lediggang" er et annet ord for arbeidsløshet. Det å levere flere timer gratisarbeide hver uke, er det samme som å ta fra andre muligheten for arbeid. Så langt er Norge i en særstilling med lav arbeidsløshet. Hvor lenge vi har det slik vet ingen, men det vi vet er at finansnæringen automatiseres mer og mer. Det blir behov for færre og færre mennesker og da er det ekstra viktig at vi står sammen om å ta betalt for den tiden vi virkelig arbeider. Gjør vi ikke det, vil vi i realiteten synliggjøre en produktivitetsvekst som er basert på feil antall produksjonstimer. Mange av våre kolleger kan bli stående uten arbeide fordi noen leverer langt mer enn en normal arbeidsuke uten å ta betalt. Det må vi etter min mening slutte med!

Press og utbrenthet henger sammen. La oss slå ring om en fornuftig arbeids­uke med normalt antall timer, noe som igjen bidrar til at flest mulig av oss får arbeide i vår næring. Ved å jobbe en normal arbeidsuke så bidrar vi til at vi kan ha et godt liv også utenfor jobben. Da styrker vi immunforsvaret mot utbrenthet.

I bunnen må våre medlemmer opp­leve å ha en anstendig lønn og en følelse av at min bedrift betaler omtrent markedslønn. I tillegg mener jeg at det bør være en innarbeidet kultur at alle tar seg betalt for de timene en ikke "rekker" å avspasere. Får vi innarbeidet en slik kultur, vil det bidra til at medlemmene tjener noe mer på årsbasis. Det igjen er med på å bygge trivsel, arbeidsglede og motivasjon blant våre medlemmer. Lykke til med arbeidet!

INGAR BROTNOVForbundsstyremedlem og hovedtillitsvalgt i If Skadeforsikring Nuf.

6 Finansfokus 7-12

n y h e t e r

Katrine Frøyland Kirkebø (bildet) er direktør for BI ­ Bank og For­sikring. Hun er godt fornøyd med det nyopprettede studiet. Det første kurset starter 27. november i år.

Hun forteller at studiet gir ytterligere kompetanse innenfor personlig økonomi og jus, finans og makroøkonomi. Kurset åpner for trening spesielt i tilknytning til den obligatoriske prosjekt­oppgaven. Her kan kandidatene trekke inn relevante problem­ stillinger fra egen arbeidshverdag.

– Hvor omfattende er prosjekt­oppgaven?

– Prosjektoppgaven skal ta utgangspunkt i faglige spørsmål knyttet til finansiell rådgivning. Den skal være knyttet til de tema som AFR–autorisasjonen om fatter. Det stilles krav om at minst tre av fagene i autorisa­sjonen er tema i oppgaven. To av de tre skal hentes fra fagene makroøkonomi, privatøkonomi med jus eller finans. Oppgaven kan ta utgangspunkt i faglige spørsmål knyttet til en praktisk rådgivningssituasjon eller til

aktuelle spørsmål knyttet til finansiell rådgivning eller finan­sielle produkter, forteller Katrine Frøyland Kirkebø.

Hun understreker at opptaks­kravet for studiet er at du er autorisert finansiell rådgiver.

– Ut over prosjektoppgaven, er det eksamen?

– Nei, evalueringsformen er kun prosjektoppgaven. Opp­gaven kan skrives av inntil 3 studenter sammen.

– Dere reklamerer med at studiet sammen med fullført AFR autorisering gir 30 studie­poeng. Hva kan disse brukes til?

– Studiepoeng i seg selv er en "felles valuta" som gir et stempel på kompetansenivået i tillegg til det selve autorisasjonen gjør. 30 studiepoeng utgjør en halv årsenhet og kan for eksempel inngå i en Bachelor of Manage­ment grad.

– Hvordan har pågangen vært så langt?

– Vi har akkurat startet markedsføringen og merker allerede nå stor interesse. Vi

regner med en full klasse her i Oslo på kurset som har oppstart 27. november. Vi har også fått spørsmål fra to banker om å sette opp bedriftsinterne klasser, så dette er et populært tilbud, avslutter Katrine Frøyland Kirkebø.

Er du autorisert og interes­sert, ta kontakt med BI.

endelig - studiepoeng for autorisasjonenPå Handelshøyskolen BI er det nå opprettet et studium som retter seg mot autoriserte finansielle rådgivere. Studiet er en påbyggingsenhet og gir i tillegg til ytterligere kompetanse, også rett til studiepoeng.

Tekst: KLAUS HØIDAL Foto: NIcoLAS ToURIeNc

Finansfokus 7-12 7

n y h e t e r

tilfreds med finansielle rådgivere

Hver fjerde bankkunde har vært til finan­siell rådgivning det siste året. Brukerne er jevnt over meget godt tilfreds med den rådgivningen de har fått.

Dette kommer frem av en kundetilfreds­hetsstudie EPSI Norge har gjort av bank­bransjen. – Vi er ikke overrasket over resultatet, og vi er godt fornøyd med at dette støtter opp under andre undersøkelser om rådgivning. Det sier daglig leder i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR), Siv Seglem.

EPSI forteller i sin pressemelding at det er første gang de innhenter informasjon om finansielle rådgivere, og at de er overrasket over den gode skåren sett i lys av at det har vært flere saker i media med fokus på dårlig rådgivning.

– Samlet sett så viser analysen at brukerne jevnt over er meget godt tilfreds med rådgiverne, sier Fredrik Høst, daglig leder i EPSI Norge. Analysen viser at drøyt halvparten av de spurte er svært tilfreds med rådgiveren sin, mens hver femte kunde er misfornøyd.

Undersøkelsen er basert på 3100 dybde­intervjuer per telefon med privatpersoner og bedriftskunder i Norge. Spørsmål besvares på en skala fra 1 ­ 10, hvor 10 er beste skår. Indeksskår over 75 er å anse som høy. Spørsmålet om hvor fornøyd du er med din finansielle rådgiver alt i alt, får en skår på 79.

– Dette er vi svært tilfredse med, sier Siv Seglem. – Vi kjenner oss godt igjen i dette bildet. To undersøkelser gjennomført av TNS Gallup i år, Finansbarometeret og Dagligbankundersøkelsen viser at 9 av 10 kunder er fornøyde med den rådgivningen de får i bankene, avslutter hun.

(Kilde: Pressemelding EPSI Norge og AFR)

OppdAtERINgSpRøVEN – INgEN EkSAmENFinansforbundet fikk gjennomslag i vår for at oppdateringsprøven ikke skulle være i form av eksamen i 2012. Forbundet har jobbet videre med dette, og det er nå besluttet at det heller ikke skal være eksamen i forbindelse med oppdateringsprøven i kommende år. – Kompetanse koster, men det koster mer å la være, sier Pål Adrian Hellman, nestleder i forbundet.Per 1. oktober 2012 er det totalt 6269 autoriserte finansielle rådgivere.

ulike erfaringer med afrKun en tredel av autoriserte finansielle rådgivere mener at den nye kunnskapen gjennom AFR­eksamen blir brukt i praksis – i svært stor eller stor grad. Og kun fire av 10 sier at de opplever at de er blitt tryggere i kundemøter.

Tekst: BJØRG BUVIK

Under halvparten av rådgiverne mener at ledelsen i banken anerkjenner at AFR har gitt et kompetanseløft. Fire av 10 er av den oppfatning at AFR har et godt rykte på arbeidsplassen og at kolleger bidrar til at AFR har et godt rykte.

Det er en stor utfordring for bankene at tallene ikke er høyere. Ledernes rolle vil bli avgjørende for at kompetansen tas i bruk samt for anerkjennelse og motivasjon.

MasteroPPgaVeDet er to masterstudenter ved Universitetet i Agder, Ingjerd Hals Rød og Silje Lien, som har gjennomført undersøkelsen. De fikk respons fra hele 3308 autoriserte finansielle rådgivere da de skrev sin masteroppgave "Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere ­ veien til autorisasjon". Oppgaven sto til toppkarakter.

Mange fØLeLserGodt over halvparten av dem som deltok i undersøkelsen mener at AFR har vært med på å øke deres rådgiverkompetanse, mens ni av ti sier de etterlever og fremmer god rådgivningsskikk.

De to masterstudentene sier det er interessant å se hvor sterke følelser rådgiverne hadde til det å stryke på kunnskapsprøven. Følelsene knyttet til dette går på det person­lige plan, men også på organisasjonen og opplegget av kunnskapsprøven som helhet. Spesielt uventet var det at rådgivere i aldersgruppen 60+ besto kunnskapsprøven på første forsøk i større grad enn de andre aldersgruppene. En forklaring på dette kan skyldes at det kun er de mest motiverte i denne gruppen som velger å gå opp til auto­risasjonseksamen, mener de to studentene.

Resultater og funn fra oppgaven gir verdifull innsikt og mange gode innspill til bruk i AFRs organer og i kommunikasjon med tilsluttede bedrifter.

Oppgaven er tilgjengelig på biblioteket til Høgskolen i Agder.

8 Finansfokus 7-12

e n d r i n g e r

over 50 filialer forsvant

Over 50 filialer og kontorer er slettet av kartet de siste to årene. Det viser en undersøkelse Finans-fokus har gjennomført i de største bankene og forsikringsselskapene i Norge.Tekst: SVeIN ÅGe eRIKSeN Foto: SHUTTeRSTocK

Finansfokus 7-12 9

e n d r i n g e r

sVoLVÆr raMMet: I løpet av kort tid har både Nordea og Gjensidige lagt ned sine kontorer i Svolvær.

10 Finansfokus 7-12

e n d r i n g e r

Stadig flere banker og forsik­ringsselskap velger å avvikle muligheten for fysisk kundekon­takt. Siden 2010 har det vært et skred av filialnedleggelser over det ganske land. Det er ingen ting som tyder på at denne trenden ikke fortsetter. Flere store bedrifter i næringen diskuterer i disse dager hvordan framtidas filial­ og kontorstruk­tur skal se ut.

Kundene besteMMer– Vi har ikke besluttet endringer i kontorstrukturen per i dag, men vi registrerer at konkurrent­ene våre legger ned kontorer, sier konserndirektør Karin Bing Orgland i DNB.

Hun opplyser at det sannsyn­lig er færre DNB filialer om to år enn det er i dag. Det er kund ene som bestemmer hvor de vil utføre bank­ og forsikrings­tjenestene sine i framtida gjennom valg av betjeningsform.

– Vi erfarer en betydelig dreining i kundestrømmen fra bankkontor til nett og telefon. Derfor har vi utvidet åpnings­tiden i telefonbanken til 24 timer i døgnet, 365 dager i året, sier konserndirektør i DNB, Karin Bing Orgland.

Kuttet 16 KontorerOgså Gjensidige sine kunder ønsker i sterkere grad å bli betjent via nett eller telefon. Der­for har Gjensidige de siste årene gjennom ført en stor omstilling. I løpet av første og andre kvartal i år er 16 kontorer nedlagt og bemanningen er redusert med 50 årsverk.

– De siste årene har Gjen­sidige etablert et høykompetent kraftsentrum med rundt 100 personer i Moelv med en rekke senterfunksjoner. I tillegg har vi utviklet vår virksomhet i Fred­rikstad og Grålum, og etablert sterke salgssentre i Trondheim

NeDLeGGeLSeR oG ÅPNINGeR 2010 – 2012

dnB: Stavanger, Trondheim og Bryne (åpning). Nedleggelser: Vik i Hole og Stavern.gjensidige: Narvik, Svolvær, Brekstad, Koppang, Brumunddal, Flisa, Sørumsand, Ulsteinvik, Bryne, Sandnes, Knarvik, Sotra, Os, Rosendal (stenges i løpet av året), Norheimsund, Horten.SpareBank 1 Sr-Bank: Stavanger (to byfilialer) og Vigrestad. Oppkjøpet av Kvinnherad Sparebank har gitt fire nye filialer. if: Lillestrøm, Ski og Gol. (Nedleggelser)Storebrand: Kristiansund, Fredrikstad, Lillehammer og Sandvika. Fokus Bank: Oppdal, Røros, Bodø (personmarked nedlagt), Stord, Asker.handelsbanken: Kokstad, Bergen (åpning)nordea: Grünerløkka, Lambertseter, Arna, Osterøy, Lysaker, Lørenskog, Landås, Fyllingsdalen, Vadsø, Honningsvåg, Svolvær, Mo i Rana, Sistranda, Kyrksæterøra, Frogner, Kongsberg, Skien, Lyngdal, Lillesand.

På noen steder er filialen eller kontoret slått sammen med et annet kontor. Andre steder har agenter overtatt kundebetjeningen.

fiLiaLene forsVinner: Fra 2010 og fram til i dag har de største bankene og forsikringsselskapene lagt ned over 50 filialer landet rundt. I samme periode ble det bare åpnet fire nye kontorer.

Finansfokus 7-12 11

e n d r i n g e r

og Skien som jobber med utad­rettet salg, sier informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjen­sidige.

I dag har Gjensidige 36 kontorer plassert i de største byene. 19 av disse kontorene er finanskontor med et bredere kompetanseområde og utvidet tjenestetilbud.

VeLger MobiL– Vi har ingen konkrete planer om nedleggelser eller sammen­slåinger av våre kontorer, men i Fokus Bank ser vi på tilpasning av vår distribusjonsmodell som et ledd i en kontinuerlig prosess. Vår rolle som en moderne

ut fordrer i det norske bank­markedet kan kun opprettholdes dersom vi evner å endre oss i takt med kundene. De siste årene har vi, i likhet med resten av markedet, sett at kundene har endret sin atferd og i økende grad har tatt i bruk elektroniske plattformer som mobilbank, brettbank og tradisjonell nett­bank. (Se egen sak). Dette gjelder både våre privatkunder og bedriftskunder som vi i stor grad betjener i det daglige gjennom våre direktebank­konsepter, sier informasjonssjef Stian Arnesen i Fokus Bank som fra 15. november heter Danske Bank.

Mot strØMMenMen det finnes også banker som tør å tenke annerledes. I forrige utgave av Finansfokus hadde vi en reportasje fra åpningen av en ny filial for Sparebanken Sør i Skien. Handelsbanken er et annet eksempel på at det går an å tenke nytt og annerledes.

Kommunikasjonsdirektør Lars N. Sæthre i Handelsbanken sier at det er ingen tvil om at de vil åpne flere kontorer i Norge. Når, hvor mange eller hvor disse kommer, er ikke offisielt ­ og langt på vei heller ikke besluttet.

Handelsbankens logikk er jo enkel ved ekspansjon: De finner et område der de mener det

finnes grunnlag for både en hyggelig næringslivs­ og privat­portefølje. Så starter jakten på en banksjef. Dersom de ikke finner den rette, blir det heller ikke noe bankkontor. Men dersom den rette banksjefen finnes, får vedkommende i opp­drag å finne et lokale og sette sammen et team av ansatte.

I dag har de åtte største bank­ene og forsikringsselskapene 471 filialer. Ved utgangen av 2011 hadde norske banker 1158 filialer, mens det ikke finnes et til­svarende eksakt tall for for­sikring.

Kinnarps AS Tlf 67 16 71 00 www.kinnarps.no

STYRE PLASSENLA OPPGAVEN

Med Kinnarps Next Office™ kan du la oppgaven styre hvor du jobberLese konsentrert. Tenke lange tanker. Telefon. Fortrolig møte. Tilbud. Rapport. Reiseregning. Brainstorming.Oppgavene i hverdagen er mange og varierte. Hvorfor er ikke kontoret slik også? Kinnarps har gjort noe med det. Ikke planlegg nytt kontor uten å kjenne til Kinnarps Next Office™.

Kinnarps Annonse Finansfokus Blå sofa 230x145mm 120919.indd 1 25.09.2012 13:19:13

12 Finansfokus 7-12

e n d r i n g e r

Krevende for småbankeneKostnadsprogrammer, økt konkurranse, nye distribusjonskanaler og satsing på kompetanseheving. Dette er også hverdagen i Terra­bankene.Tekst og foto: BJØRG BUVIK

Ku i terra-Land: – Når du ser kua, vet du at du er i Terra-land, sier Svenn Jensen og framkaller latter hos (fra v. Merete Dammyr Brynildsen, Berg Sparebank, konsernsjef i Terra-Gruppen Hege Toft Karlsen og camilla S. Alvim, Spydeberg Sparebank.

Finansfokus 7-12 13

e n d r i n g e r

mEdLEmSmøtE I ASkIm

Over 50 medlemmer var samlet i Askim for å høre konsernsjef i Terra-Gruppen Hege Toft Karlsens framtids-tanker om banknæringen. Spesialrådgiver Svenn Jensen og Finansforbundets nestleder Pål Adrian Hellman delte også sine tanker med forsamlingen. Et prikkfritt arrangement av avdeling Østfold med Camilla S. Alvim (Spydeberg Sparebank) og Merete Dammyr Brynildsen (Berg Sparebank) i spissen.

ASKIM: Nye og strengere likvidi tets­ og kapitalkrav, dyrere innlån og et mer kom­plekst regelverk treffer over hele linjen.

– Men norske lokale spare­banker er livskraftige, har gode resultater og fornøyde kunder, sier nylig tiltrådt konsernsjef i Terra­Gruppen Hege Toft Karlsen. – De minste lokalbankene har den største kundetilfreds heten, understreker hun.

Sparebanken er hovedkilden til kapital i mange lokalsamfunn og skaper kompetansearbeids­plasser i distriktene. Det er Toft Karlsen fornøyd med.

fordeL Med nedLeggeLserDet er hun også med at en rekke av de store bankene legger ned sine filialer i distriktene.

– Dette er en klar fordel for oss i Terra som representerer distriktene. Terra­bankene og andre sparebanker er mer til stede. Vi kjenner også kunden bedre enn de store bankene. Men også våre kunder blir mer krav­store og forventer å møte banken i nye kanaler. Dette må vi for­holde oss til, fastslår konsern­sjefen.

Hun har klippefast tro på at sparebankens tjenester i distrikt ene er ønsket også i framtida. – Det er ikke bare det hippe nye som etterspørres. Service er viktig, og våre kunder er villige til å betale for det. Vi skal og må ta til oss alt som skjer der ute, men være sterkt til stede lokalt.

VansKeLig PÅ egen KJØLKundeatferden endrer seg, kund ene blir mindre lojale og forventer å stå i sentrum. Fram­tida blir krevende også for spa­rebankene.

– Det blir vanskeligere å møte alle krav på egen kjøl. Jeg har tro på sterke allianser. Jeg tror nok ikke vi har like mange sparebanker om fem til 10 år. Men vi vil definitivt være til stede og være et godt supplement til de store. Det hver og en av oss ikke klarer å levere på egen kjøl, klarer alliansen. De sparebankene som

står utenfor alliansen, vil få det vanskeligere, hevder hun.

KontroLL PÅ sParegrisenToft Karlsen understreker viktig­ heten av kompetente miljøer. – Autorisasjon av finansielle råd­givere er en fantastisk invest ering i kompetanse. Terraskolen likeså. Det blir en krevende

framtid for de ansatte. Kompe­tanseheving og godt samarbeid mellom ledelse og ansatte blir avgjørende. Ikke minst må vi alle arbeide for å ha kontroll på sparegrisen – på kostnadene våre. Kostnadsnivået må ned, og vi må søke etter nye og mer effektive måter å jobbe på, fast­slår hun avslutningsvis.

sterK tro: Konsernsjef i Terra-Gruppen Hege Toft Karlsen har sterk tro på allianser. – Det blir vanskelig å møte alle krav på egen kjøl.

tERRA­gRuppEN

Terra-gruppen er både et finanskonsern og en bank allianse. Gruppen eies av 79 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS. Terra-bankene har full selvstendig het, eget navn, merkevare og profil. Finanskonsernet vil bytte ut navnet Terra med navnet Eika.

14 Finansfokus 7-12

e n d r i n g e r

ASKIM: Dette er rådet til spesialrådgiver Svenn Jensen ved Finansforbundets sekretariat.

– En av forbudets verdier er modig. Det er modig å si hva du tror om framtida og ikke beskrive en situasjon du håper på. Det sikreste vi vet om framtida er at det blir stadige forandringer med store utfordringer, understreker Jensen.

Finansnæringen har en historie for ikke å kunne regulere seg selv. I forbundets annonsekampanje nå i høst fastslår for bundet at finansnæringen er en næring for andre næringer. – Det innebærer at om finans­næringen feiler, går det også galt for andre næringer. Vi er drivkraften for andre næringer, hevder han.

VÆr reaListisK– Men er vi så sikre på at de små lokal bankene vil overleve? spør han retorisk de over 50 frammøtte på medlemsmøtet i Askim, de aller fleste fra små sparebanker i Østfold. – Dersom eksempelvis DNB setter alle midler inn på å ta markedsandeler i privat markedet, hva skjer da med den lille lokalbanken? fortsetter han.

Han oppfordrer ansatte til å være realist­iske. Ikke lukk øynene for de endringene som vi vet kommer. Ikke sitt musestille å sukke over "enda en omstilling".

sKaff KunnsKaPJensen understreker betydningen av sam­arbeid mellom tillitsvalgte og ledelsen. Et

godt og konstruktivt samarbeid er krevende ­ i hvert fall i styrerommene. Husk at der er ansattes representanter likestilt med de øvrige styremedlemmene. De ansatte har stor kunnskap om egen bedrift. De lederne som innser dette og lytter til dem, vil lykkes best. Og det er kunnskap når vi lykkes, det er ikke flaks, poengterer han.

Det er Finansforbundets jobb å lære opp ansattes representanter i styrene og å lære opp tillitsvalgte. Det er viktig å skaffe seg kunnskap, men om ansatterepresentantene ikke kan alt, må de være gode til å stille de riktige spørsmålene. Dette dreier seg om samarbeid, om å gå i riktig retning, ifølge Svenn Jensen.

bedre enn internettVi skal skape Norges meste attraktive arbeidsplasser sammen arbeidsgiveren. Det betyr noen utfordringer både for ledelsen og de ansatte. De som ansettes i dag har langt høyere utdanning enn tidligere. Det har også kundene, og de blir stadig mer krevende. Vi må skaffe oss den kompe tansen som etterspørres for å bistå de kundene som trenger god rådgivning. Alt annet kan digitaliseres. Vi har konstruert så gode data­systemer at kundene vil ­ og kan ­ bruke dem i stedet for oss. De digitale platt formene utvikler seg stadig. Det kan være klokt å spørre seg om hvor mange plattformer bedriftene har råd å være på, samtidig som de skal ta ned kostnadene. For å innfri kundenes ønsker og behov, må vi være bedre enn internett, avslutter en engasjert Svenn Jensen.

Vær modig – still spørsmål– Hvorfor skal en 20­åring velge eksempelvis Spydeberg Sparebank i stedet for DNB, Google Bank eller en av de nye aktørene som kommer? Still spørsmålet, finn svaret. Det er for sent å stille spørsmålene etter at hendelsen er et faktum.Tekst: BJØRG BUVIK Foto: MoRTeN BRAKeSTAD

VÆr reaListisK: - Ikke lukk øynene for de endringene som vi vet kommer, sier spesialrådgiver Svenn Jensen i Finansforbundets sekretariat.

Finansfokus 7-12 15

n y h e t e r

fra første liter

øre50NYHET!

DRIVSTOFFRABATT

Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger.

Les mer om alle fordelene på nettsiden vår.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%

Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Det var historisk da Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet 23. oktober møtte DNB i Høy­esterett. Etter flere års kamp skal Røeggen på vegne av svært mange bankkunder en gang for alle å få avgjort sin strid med banken.

Forbrukerrådet mener banken har solgt Røeggen et dårlig produkt – et såkalt garantert spareprodukt, som var finansiert med et lån:

– Et produkt med så høy risiko er ikke noe godt spareprodukt. Spekulasjon er ikke sparing, sier direktør Randi Flesland i For­brukerrådet.

Røeggen leder 2­1 – etter seier i så vel Bankklagenemnda som tingretten. Banken dro det lengste strået i lagmannsretten i fjor. Nå er det opp til vår høyeste rettsinstans å

sette den endelige standarden for hva kundene kan forvente av banken sin.

Røeggen­saken er en såkalt pilotsak: Til­svarende saker i rettssystemet er stanset i påvente av en rettskraftig dom i Røeggen­saken. Avgjørelsen vil også ha betydning for de over 2000 sakene fra klagere, som er stilt på vent i Finansklagenemnda.

Advokat John Christian Elden fører saken for Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet.

Kundene mot banken i Høyesterett

Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådets direktør Randi Flesland fulgte Høyesteretts behandling fra tilskuerplass.

Advokat John christian elden (t.h.) innledet med sin saksframstilling tirsdag 23. oktober. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix).

16 Finansfokus 7-12

h m S - ko n F e r a n S e

Dag Olav Hessen, professor i biologi, tar ikke uventet utgangspunkt i bio­logien da han møter et førtitalls verneombud og tillitsvalgte i Oslo. – Vi går fortere, snakker fortere og multi­tasker. Påloggingshysteriet stjeler av fritiden vår og skaper ingen valgfrihet. Vi er drevet av et kappløp, fastslår han.

Også i naturen opplever vi kapp løpet. Reven springer etter haren, som må springe fortere og fortere for ikke å bli tatt igjen. Det betyr at reven må øke sitt tempo og så videre… To arter påvirker gjensidig hverandres ut vikling. – Naturen er full av slike kappløp, forteller Hessen.

seKsueLL seLeKsJonHessen sier at alt det vakre vi ser i naturen, er et resultat av hard konkurranse. – Ta påfuglen som eksempel. Fjærpryden må stadig bli vakrere for å tiltrekke seg en partner – for å bli ettertraktet.

Hessen har også et eksempel med den irske kronhjorten som stadig fikk et større og mer utviklet gevir. Også det for å bli den foretrukne. I dag eksisterer den ikke; kappløpet om å bli den foretrukne endte med utryddelse.

Nesten alt vi oppfatter som vakkert av dyreliv, skyldes seksuell seleksjon. Resultatet av dette er slett ikke nød­vendigvis gunstig for arten som sådan, noe kronhjort­eksempelet viser.

oPPMerKsoMHet KnaPPHetsfaKtorDen arenaen dette kappløpet er mest framtredende på, er idretten: Mer tre­

ning, nye metoder og teknikker, nytt utstyr og høyde opphold. Men fortsatt er det bare tre på pallen…

Dette dreier seg om oppmerksomhet som knapphetsgode. Reklamér eller dø, men også reklamen selv ut vikles gjennom et evig kappløp. Nye produkter og kopier av nye produkter, skaper nye omdreininger på kapp løpet. Markedet, altså kundene, kårer vinnere og tapere.

– Vi kan spørre oss selv om dette trede møllekappløpet er godt eller dårlig. Og for hvem? spør Hessen

Og han fortsetter: – Dette gjelder også tjenester. Noen går først, men

andre kommer etter. Tredemøllen og samfunnet – hva bestemmer egentlig utviklingen? Har vi styringsretten på dette, eller er det iboende i oss?

– Er tredemøllekappløpet godt eller dårlig?

– Det avhenger av perspektiv, ideologi og tidshorisont. Kappløpet kan produsere tapere av typen irsk kjempehjort. Det vil alltid være flere tapere enn vinnere, men uten konkurranse ingen utvikling, sier han, men legger til: – Nesten ingen ut vikling.

på stedet løp – livets tredemøllerAlt i samfunnet er et samspill mellom tilbud, etterspørsel og konkurranse. Uten konkurranse – ingen utvikling.Tekst og foto: BJØRG BUVIK

rasK aVKastning: – Vi investerer fortsatt i det som gir rask avkastning. Tredemøllens bakside er at det er en tapsrisiko å så - for at andre kan høste, sier professor Dag olav Hessen.

stadig VaKrere: Det er et kappløp både i fugleverden og blant oss mennesker. Påfuglens fjærprakt blir stadig vakrere for å tiltrekke seg den beste partneren. (Foto: Shutterstock)

Finansfokus 7-12 17

h m S - ko n F e r a n S e

Slik innleder forsker og filosof Henrik Syse på Finansfor­bundets HMS­konferanse i Oslo for omlag 40 frammøte.

– Hva er tid? Hvor er den? Vi ser den ikke, den bare fyker forbi. Tiden er en ramme for alt vi gjør, men det er vi som må stå for innholdet.

Og det skal være sikkert og visst at Henrik Syse gjorde nett­opp det ­ i den timen han hadde et 40­talls verneombud i sin hule hånd.

– Ting forandrer seg i et for­rykende tempo. Nå er vi 15 sekunder og tre tastetrykk unna det meste. All endring er på godt og ondt. Nostalgien er ikke hva den engang var, sier han og for­samlingen humrer.

nÅr tiden stÅr stiLLeSyse tar forsamlingen med til gresk mytologi. Det er to beskriv elser av tid: Kronos er den tiden som kommer og går, mens Kairos refererer til den tid hvor noe spesielt hendte; tidens fylde eller hvor vi opplever at tiden står stille.

– Vi må skape noen slike Kairos­øyeblikk og sette av tid til refleksjon, oppfordrer filo­sofen. – Tiden er en fornybar ressurs, den er der hele tiden. Når vi har liten tid, sier vi ofte

at vi har dårlig tid. Tiden blir lett en fiende. Vi må lære oss å organi sere den og gjøre den til en venn. I en hektisk tid kan hverdagen lett få et forsprang på menneske ligheten og etikken.

fag og etiKK Etiske holdninger og verdier kommer fra hjemmefronten. Dette må ikke lukes bort i jobb­situasjonen. – Vi må være bevis­ste og ikke skille mellom fag/kompetanse og etikk/medmen­neskelighet i jobbhverdagen. Faget og vår etiske standard henger sammen. På jobb skal vi med andre ord fikse faget vårt, men ikke glemme vår integritet, forklarer Syse.

– Vi må ikke la oss tvinge til å gjøre noe vi ikke står inne for. Vi må ha lov å være oss selv.

Filosofen hevder at vi selv­sagt må tilpasse oss, leve i noen roller, men at vi ikke må glemme helheten. Ellers mister vi en dimensjon.

stiLL sPØrsMÅL– Arbeidsgiver har selvsagt rett til å si hva som skal gjøres og hva som ikke skal gjøres. Men hvis handlingsrommet blir borte, blir vi klemt tett sammen. Og når flokken løftes, blir vi løftet med. Da blir evnen til å

tenke borte. Bruk dømmekraften din: Still spørsmål: Hva er det jeg holder på med? Alle trenger vi et rom rundt oss, og i det rommet må vi ha lov å ha med en del av oss selv.

Syse oppfatter at arbeidslivet er mer åpent enn vi tror det er. Topplederne vil gjerne vite hva medarbeiderne tenker og mener. Ledelsen må få signalene. Her har fagforeningen en viktig rolle, ifølge Syse. – Det er viktig at signalene kommer samlet, og

ikke fra én og én. Og de må komme før krisen oppstår.

Kairos ØYebLiKKHans siste oppfordring er å ta vare på hverandre – også på jobben. – De viktige tingene må vi si om og om igjen. Du sier ikke bare én gang til ditt barn at du er glad i ham/henne. Du sier det ofte. Det er en tydelighet vi skal dyrke også i jobbsammen­heng. Vær synkronisert med deg selv, og ta vare på det øyeblikket. Skap et Kairos­øyeblikk.

strÅLende fornØYd: Hovedverneombud i DNB eli Solhaug var arrangør av HMS-konferansen i regi av Finansforbundet avdeling oslo/Akershus. Hun var strålende fornøyd med dagen. – Men det er beklagelig at ikke flere verneombud og tillitsvalgte møtte. De gikk blant annet glipp av Henrik Syses inspirerende og tanke vekkende innlegg.

den underlige tiden– Nå skal jeg snakke og dere skal lytte. Jeg håper at dere ikke blir ferdige før meg. Tekst og foto: BJØRG BUVIK

18 Finansfokus 7-12

a k t u e l l B o k

finansnæringens skyggesider­ I dag er det en sunn konkurranse om å gjøre en god jobb i finansnæringen. Slik var det ikke da jeg var en del av finansnæringen for 20 år siden, sier Ole Aunaas. Tekst: SVeIN ÅGe eRIKSeN Foto: MoRTeN BRAKeSTAD

en KoPP Kaffe: – Ulovlig innsidehandel foregikk på den måten at aksjemegleren inviterte kunden ut på en kopp kaffe og så ble informasjonen utvekslet på tomannshånd, forteller ole Aunaas til forfatter Bjørn olav Nordahl.

Finansfokus 7-12 19

a k t u e l l B o k

Han er hovedkilden i boka om finansnæringens skyggesider skrevet av forfatter og journalist Bjørn Olav Nordahl. I romanen blir det tegnet et bilde av finansnæringen der ulovlig innside­handel, kokain, skatteunndragelser og annen lyssky virksomhet florerte. Forfatteren har valgt en skjønnlitterær form, og enhver likhet med nålevende personer er tilfeldig. Boka er skrevet på en slik måte at handlingen kan ha foregått og på den måten er den så nær virke­ligheten det er mulig å komme.

I deler av finansmiljøet har boka blitt tatt imot med blandede reaksjoner. Da boka ble lansert fikk hovedkilden en knyttneve i ansiktet og måtte på sykehus. Det var langt fra alle som var like begeistret over at hittil ukjente deler av finansnæringen ble beskrevet fra innsiden av en som selv har vært en del av miljøet på godt og vondt. Nå har boka solgt i 13 000 eksemplarer i 5. opplag, og fortsatt er interessen stor i finans­miljøet. Nylig ble boka presentert på et frokost­møte i regi av Finansforbundet.

HerMetisK boKsÅPnerForfatter Bjørn Olav Nordahl ønsker å være en slags boksåpner til det tilnærmet

hermet isk lukkede finansmiljøet. Den pris­belønte gravejournalisten i Dagens Næringsliv har gjennom boka åpnet opp hittil ukjente sider av finansnæringen. Boka tar leserne med på en reise inn i et ukjent miljø der jakten på de store pengene styrer alt som skjer.

– Det hele startet i 2005, da jeg begynte å henge sammen med de slemme gutta. Det var da jeg kom i kontakt med Ole Aunaas første gang. Kanskje var det litt sånn at motsetninger tiltrekker hverandre. Men vi startet å snakke sammen og etter hvert ble det klart at her var det mye spennende materiale. Etter 100 timer med samtaler ble resultatet til slutt romanen Skyggeland, forteller Nordahl.

I tillegg til Aunaas har forfatteren en rekke kilder fra finansmiljøet som mangeårige gravejournalist i Dagens Næringsliv. Men Aunaas er den eneste av kildene som har valgt å stå fram og fortelle sin historie fra livet på innsiden i finansnæringen. Nå plan­legger forfatteren å lage en oppfølger til romanen Skyggeland.

feM graM KoKain– På denne tiden var jeg skikkelig på kjøret. Jeg drakk ei flaske sprit og brukte fem gram kokain om dagen. Det gikk i hundre og slik kunne det ikke fortsette. Jeg var sliten og nedkjørt da jeg traff Bjørn Olav første gang. Kanskje ble det redningen for meg.

Aunaas delte fra sitt ville liv som aksje­megler og investor. På mange måter er det et uvirkelig liv som blir skildret, der horer, dop og hvitvasking var en del av tilværelsen. Så lenge Aunaas leverte resultater, var det ingen som stilte spørsmål om hans rus­misbruk.

– Heldigvis er bildet annerledes i dag. Markedet har regulert seg selv og det er mange seriøse aktører som ønsker å gjøre en god jobb i finansnæringen. Også Øko­krim gjør en god jobb med å rydde opp i ulovlige forhold. Derfor er finansnæringen blitt mer stueren og bedre regulert, men fortsatt vil jeg tro at det foregår ting i næringen som ikke burde ha forekommet. Det finnes moralske brister i alle foretak, avslutter Ole Aunaas.

sPennende boK: I romanen Skyggeland blir det tegnet et bilde av finansnæringen de færreste hadde kjennskap til. Boka ble presentert på et frokostmøte i regi av Finansforbundet.

OLE AuNAAS

bJøRN OLAV NORdAhL

Hovedkilden i boka ”Skyggeland”. Tidligere aksjemegler i AGB Sundal og Collier, investor og eksnarkoman. Da han var på høyden var Aunaas god for 300 millioner kroner. Til slutt satt han igjen med en gjeld på 40 millioner. Nå lever han et roligere liv og har fått til en gjelds-ordningsavtale.

Prisbelønt gravejournalist fra Dagens Næringsliv i 13 år, avholdsmann og vegetarianer. Han har vunnet Den store journalistprisen i 2005 og flere SKUP-diplom for sin journalistikk. Han har tidligere utgitt dokumentarboka ”Ran – historien om det nye Norge”, samt romanene ”Nesten til stede” (2010) og ”Skyggeland”. I dag jobber han som vaktsjef i NRK.

20 Finansfokus 7-12

g j e S t e S k r i B e n t e n

EINAR øVERENgEtDr. grad i filosofi. Han arbeider ved Activa Humanistisk Akademi.

Finansfokus 7-12 21

g j e S t e S k r i B e n t e n

Karakterer blir gitt deg utenfra, karakter er noe du utvikler selv. Karakterer måler deg opp mot noe utenfor deg

selv – om du er bedre, like god eller dårligere enn gjennomsnittet. En persons karakter sier noe om hans eller hennes selvforståelse. Det er på mange måter en indre målestokk.

Å bYgge egen KaraKterEn ting er å lære seg å hente verdi fra ytre anerkjennelse. Sant nok, det er viktig å bli sett og anerkjent av omgivelsene, men hvor avhengige skal vi bli av denne formen for anerkjennelse. Kan vi også lære oss å aner­kjenne oss selv som viktige og betydnings­fulle, til å legge merke til og utvikle egen drivkraft – og, ikke minst, til å utvikle evnen til å ta oss selv på alvor slik at vi både tar rom og setter grenser rundt oss selv?

Foreldre og samfunn er i økende grad opptatt av de unges karakterer – og at de må stå på for å skaffe seg gode karakterer. Er vi like opptatt av at de unge utvikler karakter? Er skolen opptatt av det? Er det en sammen­heng mellom karakterer og karakter – slik at gode karakterer også gjør deg til et godt menneske? Vi vet hva gode karakterer er – vet vi også hva en god karakter er?

utViKLe eget PotensiaLOrdet karakter kommer opprinnelig fra gresk og betyr det å risse inn et pregestempel på mynter og segl. I overført betydning har karakter siden kommet til å bety kjennetegn eller særmerker ved en person, en gjenstand eller en hendelse. I den grad ordet benyttes i dag dreier det å ha karakter seg om å ikke la seg styre av omgivelsene men i stedet holde fast på egen overbevisning og egne verdier selv om det ikke alltid lønner seg.

Jeg tror at ordet karakter rommer en betydning som vårt fokus på karakterer kanskje er i ferd med å skyggelegge: Vi mennesker skal ikke bare – og kanskje heller ikke først og fremst – måles mot en ytre skala. Det å utvikle seg som menneske dreier seg like mye om å utvikle det potensialet hver og en av oss besitter – og på den måten måle seg mot en indre skala.

Å forstÅ seg seLVNår Gud skapte mennesket hadde han gått tom for former, derfor skapte han mennesket som et vesen som må finne sin egen form, hevdet Renessansefilosofen Pico. Det særegne ved mennesket er at vi aldri fore­ligger ferdig formet. Vi er hele tiden i gang med å leve våre liv – med å utforme våre liv – og det tar ikke slutt før livet tar slutt.

Menneskeheten er ikke leiret sammen i en masse. Vi er delt inn i individer, og hver og en av oss befinner seg på innsiden av sitt liv, med ansvar for nettopp det livet. "Kjenn deg selv", hevdet filosofen Sokrates, "Et ureflektert liv er ikke verdt å leve". Når Sokrates maner menneskene til å lære seg selv å kjenne så er det en oppfordring til å forstå det særegne ved mennesket.

Det å forstå seg selv er ikke det samme som å forstå en hvilket som helst ting. Å forstå seg selv dreier seg om å forstå at man er med på å skape sin egen virkelighet – og dermed også seg selv – og i neste omgang også innse hvordan det skjer. Jeg tenker at det er en viktig oppgave for et menneske å bli seg bevisst hvordan man lever sitt liv.

"Man blir aldri ferdig med å oppdra seg selv", fortalte en eldre kvinne til meg en gang. Det å utvikle karakter er ikke ensbetydende med å la seg lede av ethvert innfall man

måtte få. En indre målestokk er ikke en vilkårlig målestokk. Det dreier seg om å ta makt i eget liv – og ikke hele tiden lete etter holdepunkter for sin egen verdi utenfor seg selv.

det gode LiV"Hva er det gode liv for et menneske?", spurte de gamle greske filosofene. Svaret var: Å leve i samsvar med den menneskelige natur. Men hva er den menneskelige natur? Alle­rede de greske filosofene tar utgangspunkt i at mennesket skiller seg fra alt annet levende ved hele tiden å stå i et forhold til seg selv, og det forholdet er det ikke mulig å slippe unna. Det eneste vi kan gjøre er hele tiden å forholde oss til det livet vi lever.

Det gode liv for et menneske dreier seg om å ta autoritet i eget liv. Sant nok, vi er underlagt ytre autoriteter – men vi bør også forsøke å etablere oss som autoriteter i våre egne liv. Jeg er ikke nødvendigvis mot stander av karakterer, men vi må ikke ha et så en sidig fokus på karakterer at unge mennesker lærer seg at den eneste måten å få verdi på er å leve opp til en ytre standard.

I en samtid som forsøker å bygge det gode samfunn gjennom et økende fokus på måling, kartlegging, kontroll, rapportering, diagnose­setting og karaktersetting er dette en viktig påminnelse.

Og uansett, det er grenser for hvor standardiserte vi mennesker kan bli. "Jeg har utviklet en frisørmaskin," var det en gang en mann som hevdet. "Det går vel ikke," innvendte kritiske røster, "mennesker har jo helt forskjellige hoder." "Ikke etterpå," svarte mannen.

karakterer eller karakterKarakterer og karakter. To nesten helt like ord, så like at de skjuler en dyp og viktig forskjell: Karakterer er noe du får – karakter er noe du utvikler.

22 Finansfokus 7-12

n y h e t e r

– Jeg kommer fra helsevesenet og har jobbet i avdelinger der verbale trusler med kniv og fysisk utagering var dagligdagse. Jeg syns finansnæringen er trygg, og vi blir godt ivaretatt hvis noe skjer.

Slik svarer en av de spurte i en stor under­søkelse om Vold og trusler i finansnæringen. Rapporten er utarbeidet av forsknings­senteret FAFO på oppdrag fra Finansfor­bundet avd. Oslo Akershus og Finansfor­bundet sentralt.

Utsagnet kan langt på vei sies å være representativt for brorparten av de som jobber i næringen. Ser vi nærmere på tilbake­meldingene fra de drøyt fire tusen som har svart på undersøkelsen, er nok bildet noe mer nyansert. Enkelte grupper i næringen er også mer utsatt enn andre.

LaV tersKeL for uHØfLigHetSjikane og nedsettende bemerkninger, truende kroppsspråk og tonefall. Dette er et ubehagelig innslag i hverdagen for en del ansatte i næringen. Mange kunder tillater seg åpenbart å oppføre seg godt utover det som oppfattes som normal folkeskikk.

Tre av ti ansatte svarer at de har vært utsatt for slike ubehagelige hendelser det siste året. Halvparten av disse har opplevd dette to ganger, mens en tredjedel oppgir at det har forekommet flere ganger.

Tilnærmet alle har vært utsatt for dette på jobb. Nær halvparten har vært i en situa­sjon hvor de har befunnet seg ansikt til ansikt med kunden, mens den resterende delen har fått en verbal skyllebøtte på telefon.

Vold og trusler i finansnæringenTre av 10 ansatte med kundekontakt har opplevd ubehagelige hendelser på jobb siste året. Den største andelen av disse finner vi i inkasso. Likevel opplever majoriteten av de ansatte at det er trygt å jobbe i finansnæringen. TEKST: KJeRSTI ARoNSeN FOTO: SVeIN ÅGe eRIKSeN

oPPLeVer ubeHageLigHeter: Tre av ti ansatte med kundeansvar har opplevd ubehageligheter på jobben det siste året. (Foto: Shutterstock)

Finansfokus 7-12 23

n y h e t e r

fÆrre oPPtrer truendeÉn av ti ansatte har blitt direkte truet i løpet av de siste tolv månedene. Drøye 40 prosent av disse har opplevd dette én gang, mens resten oppgir at dette har forekommet to ganger eller mer.

De fleste har mottatt truslene på jobb, mens noen få har opplevd å bli truet på vei til eller fra arbeidsstedet eller på fritiden.

Over halvparten av truslene er fremført på telefonen. Ved noen anledninger har truslene gitt seg utslag i skremmende hendelser eller materielle ødeleggelser. Truslene har vært rettet både mot den enkelte saksbehandler eller noen som står ved­kommende nær.

– Jeg har mottatt drapstrusler mot egen person og trusler mot mine barn, forteller en av de som har vært med i undersøkelsen. En annen svarer at "vedkommende ønsket at det skulle gå meg ille". Kunder som truer med selvmord er også en del av trusselbildet.

direKte VoLd foreKoMMerNoen få har dessverre blitt direkte skadet på arbeidsplassen eller i forbindelse med jobb. Det har dreid seg om fysiske angrep som eksempelvis slag og spark.

I undersøkelsen er det åtte personer som oppgir å ha hatt en slik traumatisk opp­levelse; seks mens de var på arbeid og to som var på vei til eller fra kontoret. Disse forholdene har ført til mistrivsel, utrygghet og ønske om å bytte jobb blant de som er berørt. En av de åtte har vært langtidssyke­meldt på grunn av opplevelsen.

inKasso Mest utsattUriasposten er å ha kundekontakt i inkasso­virksomhet. Denne gruppen opplever mest sjikane og trusler. De som jobber med for­sikring/skadeoppgjør opplever også en del ubehageligheter, noe mer enn sine kolleger i mer tradisjonell bankvirksomhet.

Når det gjelder arbeidsoppgaver er det ansatte i skrankeposisjon eller annen form for kundekontakt som er mest berørt. Det gjelder både for de som møter kunden ansikt til ansikt og de som har kundekontakt på telefon.

Et interessant fenomen er for øvrig at økt alder reduserer risikoen for å bli behandlet dårlig av kundene.

trYgg arbeidsPLass­ Vi treffer folk ukentlig som er kommet i en økonomisk fortvilet situasjon, så vi må tåle å få en del negative tilbakemeldinger.

Slik beskriver en av de spurte hverdagen i kundeposisjon. Denne holdningen ser ut til å være representativ for majoriteten av de spurte. Det er svært få som svarer at de er plaget, mistrives eller ønsker å bytte jobb på grunn av negativ kundeadferd. Den store majoriteten trives på jobb og opplever arbeidsplassen som trygg. Det gjelder også for de som har opplevd negativ kundeadferd.

Kun noen få har blitt syke i etterkant.

bLir tatt PÅ aLVorArbeidsgiver får en del av æren for at skadevirkningene er relativt begrenset.

Hele 98 prosent opplever å bli tatt på alvor når de melder fra. Svært mange forhold blir også politianmeldt. I en del tilfeller har det blitt iverksatt interne tiltak i bedriftene etter slike episoder.

Ikke alle ansatte melder fra om truende kundeadferd. Begrunnelsen er at de ikke ser på hendelsen som alvorlig.

– Trusler og ubehageligheter oppfattes subjektivt. Dagsform, kjønn med mer kan være avgjørende for hvordan vi reagerer. Det er imidlertid viktig at det er en lav terskel for å melde i fra. Ingen skal grue seg for å gå på jobb, understreker en av de spurte.

usiKKer PÅ rutinerInnenfor inkasso svarer seks av ti at de har rutiner. For næringen generelt er det bare 37 prosent som svarer at det finnes retnings linjer. Mange verneombud bekrefter derimot at ret nings ­ linjer finnes. Det tyder på at disse er altfor lite kjent blant de ansatte.

Når det gjelder opplæring for å forebygge eller takle vanskelige personer er tallene enda lavere. Kun 20 prosent av de med jevnlig kundekontakt i næringen kjenner til dette, mot en tredjedel av de ansatte i inkasso. Hele 97 prosent svarer at de heller ikke har etterlyst opplæring.

– Det er betryggende å høre at arbeids­giver tar alle rapporterte tilfeller på alvor, sier Gullestad, som har vært ansvarlig for undersøkelsen i Finansforbundet. Mangelen på opplæring og kjennskap til retningslinjer gir derimot grunn til bekymring. Gullestad oppfordrer derfor ledelsen til å gjøre en like god innsats på dette området.

stØtte fra KoLLeger ViKtigstOmsorg fra kolleger er det som betyr aller mest for de som blir utsatt for uheldig kunde­adferd. Kun en liten andel svarer at de vil foretrekke profesjonell hjelp. Likeledes ser det ut til å være avgjørende at ledelsen tar situasjonen på alvor.

Når det gjelder framtida er det ytterst få som opplever vold som et økende problem i finansnæringen. Noen flere mener derimot at antall trusler øker.

De aller fleste opplever likevel at de har en trygg arbeidsplass, og at ledelsen tar ubehagelige hendelser, trusler og vold fra kunder alvorlig.

VoLD oG TRUSLeR I FINANSNæRINGeN

4240 arbeidende medlemmer i Finansforbundet har besvart undersøkelsen som er foretatt av forskningssenteret FAFO (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) på oppdrag fra Finansforbundet avd. Oslo Akershus og Finansforbundet sentralt.

Ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen er Sissel Trygstad og Bård Jordfald, begge forskere ved FAFO.

”ØKT ALDeR ReDUSeReR RISIKoeN FoR Å BLI BeHANDLeT DÅRLIG”

24 Finansfokus 7-12

n y h e t e r

I syv år har utreder Olav Bangås i Lindorff reist rundt for å få folk til å betale det de skylder. Akkurat som konklusjonen i rapporten om trusler i næringen merker han at hverdagen i bransjen blir tøffere.Tekst og foto: SVeIN ÅGe eRIKSeN

tøffere hverdag i inkassoroPer VarsKu: - Mange lever over evne og til slutt klarer de ikke å betale regningene, sier utreder olav Bangås.

Finansfokus 7-12 25

n y h e t e r

Olav Bangås og hovedtillitsvalgt Torill Vestli i Lindorff tar imot Finansfokus på hoved­kontoret på Helsfyr i Oslo. Vestli har også lang erfaring med å følge opp dem som av ulike årsaker ikke gjør opp sin gjeld i tide. Mens hun stort sett følger opp skyldnere via kontoret, reiser Olav Bangås rundt på det sentrale Øst­landet for å komme i kontakt med skyldnere han ikke får tak i pr brev og telefon.

De mest vanlige oppdragene går ut på å hente inn panteobjekter eller leasingobjekter der kontrakten har gått ut uten at det har skjedd en retur, eller kontraktene er mislig­holdt. I tillegg møter han hos Forliksrådet og hos Namsmannen.

sVindeL– Vi har sett en utvikling der det har blitt vanskeligere å komme i kontakt med de som ikke gjør opp sine forpliktelser. Flere saker viser seg også å være forsøk på svindel.

Det er langt fra alle som klarer å gjøre opp for seg. Olav Bangås har 20 kolleger som jobber på heltid i hele Norge med å drive inn fordringer som er mislig­holdt. Bangås oppsøker både privatpersoner og bedrifter.

– Det er helt tydelig at mange sliter økonomisk, men når alt kommer til alt har de aller fleste et ønske om å gjøre opp for seg. Når vi kommer ut og skal hente panteobjekter eller forsøke å få folk i tale, synes mange det er godt å få snakke med noen som kan hjelpe dem ut av knipa. Ca. 50 prosent velger da å betale, mens i de øvrige tilfellene avtaler vi innhenting av et panteobjekt eller et leasingobjekt.

aLVorLige trusLerMen det er langt fra alle som tar imot Bangås med åpne armer. Han har både mottatt drapstrusler, blitt truet med bank og fått mye kjeft på telefonen. Heldigvis har han aldri kommet fysisk tilskade i jobben, men enkelte episoder føles alvorligere enn andre.

– Du vet aldri helt hva som venter deg når du ringer på døra hos en skyldner, men i de aller fleste tilfeller går det bra. Det handler mye om å bruke litt sunn fornuft samtidig som du må være klar og tydelig. Det hører

heldigvis med til sjeldenhetene at folk slår seg helt vrange, men da er det viktig å tenke på din egen sikkerhet først og fremst, sier Bangås.

Vis resPeKt– Når vi reiser ut til skyldnerne er vi først og fremst interessert i å hjelpe dem og få til en løsning. Det er viktig for oss å vise respekt og møte dem på deres banehalvdel. Når de etter hvert forstår at vi har et oppriktig ønske om å hjelpe dem ut av uføret, så vil de fleste strekke seg langt for å gå med på en løsning.

Noen ganger innebærer løsningen å få til en betalingsordning for skyldnerne. Andre ganger har det gått lenger tid og fordrings­haverne vil ha tilbake panteobjekter. Bangås og kollegene henter alt mulig av gjenstander som er pantsatt.

– Det er selvsagt mange tragedier som kommer fram når folk ikke kan betale for seg, vi ser det samme daglig som dere andre ser på "luksusfellen". Mange lever over

evne, bruker kredittkort uten skrupler og til slutt makter de ikke å betale alle regningene. Da kommer vi inn og prøver å finne løsninger før saken går for langt, sier Bangås.

Lange dagerÅ være utreder i et inkassobyrå er ingen 08­16 jobb. Ingen dager er like og det blir mye kjøring rundt på Østlandet for å få tak i dem som ikke klarer å gjøre opp sine for­pliktelser.

Det nytter ikke å se på klokka hvis det dukker opp saker der det er muligheter for å få til en løsning.

– Jeg organiserer dagen min selv og det er jo et fritt yrke med stor grad av selv stendig jobbing. På litt vanskeligere oppdrag reiser vi ut to og to, men etter hvert så får du en god rutine og en menneskekunnskap som kommer godt med når du skal gjøre jobben din. Vi får meget god opplæring og så støtter vi og hjelper hverandre hvis vi har hatt en tøff dag på jobben. Galgenhumor er det i alle fall godt å ha og jeg trives godt i jobben min og har ingen planer om å slutte, sier utreder Olav Bangås i Lindorff.

FAktA INkASSO

Ved utgangen av 2011 var det om lag 3,4 millioner inkassosaker i arbeid, som representerte misligholdte forpliktelser på om lag 63 milliarder kroner. Inkasso-foretakene mottok 5 616 000 nye saker til behandling i løpet av 2011. Dette er en oppgang på 444 000 saker, eller 8,6 prosent sammenlignet med 2010. Det er ikke tidligere blitt innrapportert så mange nye inkassosaker i løpet av ett år som i 2011. I 2012 viser tallene at tilgangen på nye inkassosaker går ned.

Mange biLer: - ofte må vi hente biler der leasing-kontrakten har utløpt eller der betalingen ikke kommer, sier olav Bangås.

”DeT HAR BLITT VANSKeLIGeRe Å FÅ

KoNTAKT MeD SKyLDeRNe”

Hentet sentraL: - Dette er en kostbare telefonsentral som vi måtte hente hos en skyldner, sier olav Bangås.

26 Finansfokus 7-12

a r B e i d S r e t t

Kort og noe upresist står begrepet som en betegnelse av arbeidsgivers rett til å bestemme bemanningen samt lede, fordele

og kontrollere arbeidet.Grensene for denne kommandomyndigheten

blir å trekke ut fra en fortolking av arbeidsavtalen. I arbeidsmiljølovens § 14­6 bokstav c heter det at arbeidsavtalen skal inneholde en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori.

aKsePtere fLYtting?Ikke sjelden oppstår tvil om hvor langt denne styringsretten går. Den hyppigst forekommende varianten av slik tvil refererer seg til arbeidsgivers flytting av kontorsted. Plikter man for eksempel å akseptere at kontorsted flyttes fra Sotra til Bergen? Jeg mener å kunne konstatere at det i næringen er vanskelig å vinne rettslig fram mot en arbeidsgiver, dersom flyttingen av arbeidssted ikke medfører mer enn en times reise hver vei.

Ofte oppstår problemer når arbeidsoppgaver endres. Er man i henhold til arbeidsavtalen ansatt for å selge forsikring, bør man ikke akseptere å bli satt til å hjelpe til i kantinen. Jeg husker fra en del år tilbake at en forsikringsselger hadde sagt opp, og deretter ble han nektet å fortsette salgs arbeidet. I stedet skulle han reise rundt med stige på bilen og plukke ned foreldede reklameplakater for bedriftens produkter.

Han var delvis provisjonslønnet, og ordningen ville føre til at han tapte inntekter i oppsigelses tiden på tre måneder. Arbeidsgiver forsvarte seg med at man ville ikke ha en potensiell konkurrent i kunde­posisjon. De mente at ordningen var et nødvendig og legitimt tiltak for å beskytte virksomheten.

Selgeren skulle over i ny jobb hos et konkurrerende selskap. For arbeidstaker ble det anført at taushets­plikten som følger av forsikringsvirksomhetsloven (og sparebanklov/forretningsbankloven samt finansieringsvirksomhetsloven) måtte gi til­strekkelig beskyttelse.

stiLLingens grunnPregDet sentrale og avgjørende moment for arbeids­givers tilbaketog i saken her var likevel læren om stillingens grunnpreg. Det ligger utenfor styrings­retten å endre grunnpreget for en stilling. Men problemet er alltid hvordan grunnpregets grenser blir å trekke. En stuert på et fartøy plikter ikke å utføre matrosarbeid med mindre det er helt nød­vendig i en farlig situasjon for skipet.

Slik er det også innen våre næringer: Det kan tenkes situasjoner hvor det er tvingende nød vendig for virksomheten å benytte styringsretten for å sette seg utover grunnpreget. Men oftest kan situasjonen unngås ved vikarbruk. Under enhver omstendighet er det vel grunn til å akseptere styringsretten, når grunnpreget for stillingen bare helt kortvarig tilsidesettes.

Styringsrettens grenseland

REIdAR hENNINg er advokat i Finans -for bundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad).

Arbeidsgivers styringsrett er et velkjent begrep for arbeids takere i forsikring, bank og finans. Men det ligger utenfor styringsretten å endre grunnpreget for en stilling.

Finansfokus 7-12 27

u t Sy n

Tekst: ADELE EKELI RØSSNES OG KJETIL STAALESEN Foto: SHUTTERSTOcK

SkJEbNEN hAR SNuddMexicos en gang så lugubre banker er nå stødigere enn mange av deres europeiske eiere.

Tradisjonelt sett er ikke meksikanske banker det mest fristende stedet å oppbevare penger. Da bank­vesenet kollapset i 1995, også kjent som "the tequila crisis", var det ikke mange av de høye herrer i europeiske finansmiljøer som lot seg overraske: Meksikanske låntakere hadde mer eller mindre fått kreditt kastet etter seg. Skjebnen har snudd. I dag er det de euro­peiske bankene som sliter med å få endene til å møtes. Grunnen til dette er blant annet at europeiske låntakere omtrent har fått kreditt kastet etter seg. I Mexico er festen derimot i ferd med å ta seg opp. Les mer på: http://www.economist.com/node/21563291/print

I desember 2011 var det elleve år siden Kina ble med i WTO. I løpet av denne tiden har Kina inntatt en sentral rolle i verdensøkonomien og gikk i 2010 forbi Japan som verdens nest største økonomi. Norges Bank har sett nærmere på de viktigste kanalene for samspill mellom Kina og resten av verden. Les hele artikkelen her: http://www.norges­bank.no/no/om/publisert/publikasjoner/aktuell­kommentar/2012/aktuell­ kommentar­102012/ kVINNENE tAR OVER

Mannen med stor M taper terreng for Kvinnen med stor K. Står vi foran kvinnenes tidsalder? Tradi sjonelt mannsdominerte yrker har fått en ekstraordinær smell av finanskrisen. Alt fra bilfabrikanter til konsulentvirksomhet og den finansielle sektor opp­lever nå at morgendagens ledere i mye større grad enn før, er kvinnelige.

Les hva forfatteren av boka sier i The Wall Street Journal http://online.wsj.com/article/SB10000872396390444180004578016233463881890.html

kINA hOLdER VERdENS ­ økONOmIEN I gANg

SMS 900 79 547

Husk 1000-tipset til Finansfokus

28 Finansfokus 7-12

d a n S k e B a n k

TRONDHEIM: ­ Det er ingen tvil om at det er vemodig at navnet Fokus Bank forsvinner etter 25 år. Vi har vært med å bygge opp en sterk merkevare gjennom disse årene og derfor blir det litt spesielt når vi ikke lenger heter Fokus Bank. Men samtidig gir dette nye og spennende muligheter, så alt i alt er jeg optimistisk i forhold til de endringene som skjer, sier hovedtillitsvalgt Finn R. Orholm.

Nå blir det ingen dramatiske endringer verken for ansatte eller kunder 15. november. Helt siden 2007 har Fokus Bank vært en filial av Danske Bank og kundesystemer og platt­former er for lengst konvertert. Selv om navnet Fokus blir borte, vil det fortsatt være fullt fokus på kundene. Men en ny og fore­løpig ukjent strategi skaper en viss bekym­ring hos de ansatte. Det samme gjelder kost nads programmet som løper ut 2013.

noe usiKKerHet– I løpet av kort tid vil det bli presentert en ny overordnet strategi for hva konsernet skal være framover. Det eneste vi så langt vet er at den nye strategien vil ha et sterkt kunde­fokus, men hva den vil innebære av endringer for øvrig vet vi ikke per i dag. Jeg har fått noen henvendelser fra medlemmer som er litt bekymret for hva framtida vil bringe. Derfor vil vi ha en tett dialog med ledelsen framover om konsekvens ene av den nye strategien, sier Orholm.

Fokus bank blir historie15. november er navnet Fokus Bank historie. Fra denne datoen er Fokus Bank en fullt ut integrert del av Danske Bank. Samtidig pågår et kostnadsprogram i konsernet som skal gi 2000 færre ansatte innen utgangen av 2013.Tekst og foto: SVeIN ÅGe eRIKSeN

ruLLer saMMen: Hovedtillitsvalgt Finn R. orholm må rulle sammen flagget med det gamle navnet når Fokus Bank blir Danske Bank 15. november.

Finansfokus 7-12 29

d a n S k e B a n k

FOkuS bANk

dANSkE bANk

Historien startet i 1859 da Privatbanken ble etablert i Trondheim. 1. oktober 1987 ble Fokus Bank grunnlagt gjennom en fusjon mellom Bøndernes Bank, Forretnings banken, Buskerudbanken og Vestlandsbanken. Senere ble også Samvirkebanken, Tromsbanken og Rogalandsbanken fusjonert inn i Fokus. 1991 måtte staten overta Fokus Bank som et resultat av bankkrisen. I 1999 ble Fokus Bank kjøpt av den Danske Bank og ble et datterselskap. Fra 2007 ble Fokus Bank en filial av Danske Bank. I dag har Fokus Bank 1000 ansatte, 36 kontorer, 270 000 kunder og en markedsandel på ca. 5 prosent i Norge.

Et internasjonalt finanskonsern med 20 000 ansatte med fem millioner kunder i 16 land. Fra 15. november endrer Fokus Bank navn til Danske Bank og blir en fullt ut integrert del av konsernet. Hovedkontoret ligger i København. I sommer ble konsernet delt opp i tre forretningsområder: Personal Banking, Business Banking og Corporates & Institutions.

Han legger til at det ikke er uvanlig med usikkerhet i endringsprosesser. Også i Fokus Bank har det vært mange endringer siden banken ble etablert 1. oktober 1987. Orholm presiserer at fortsatt vil det norske avtale­verket gjelde for de norske ansatte, selv om banken rapporterer til det danske finanstil­synet. De tillitsvalgte i Fokus Bank har også underskrevet en såkalt EWC­avtale med ledelsen som regu­lerer hvordan det transnasjo­nale samarbeidet skal foregå.

– Til tross for dette blir det en større utfordring for oss tillitsvalgte å vite hvor i kon­sernet beslutningene blir tatt. Vår oppgave er å ivareta medlemmenes interesser på best mulig måte og da forutsetter det at vi så tidlig som mulig har muligheter for å påvirke de beslutningene som blir tatt. Når vi nå blir Danske Bank blir det også et større og mer komplekst konsern.

oMfattende oMorganiseringI løpet av 2013 skal Danske Bank redusere kostnadene med 2 milliarder kroner og 2000 ansatte må finne seg nye jobber. Det er ikke satt et konkret måltall for hvor mange som

må gå i hvert enkelt land. Vårt utgangspunkt er at vi ikke aksepterer oppsigelser, og at mest mulig av nedbemanningen skal skje ved naturlig avgang. Fore løpig er det ikke lagt ut noen sluttpakke som de ansatte i Norge kan søke.

– De siste årene har Fokus Bank satset sterkt på kompetanseopp bygging og alle

våre finansielle råd givere i privatmarkedet skal være autorisert. Det har vært noen tøffe tak i denne prosessen. Vi oppnådde ikke alltid enighet med banken når det gjelder de som av forskjellige årsaker

ikke ble autorisert. Nå er det i praksis stillingsstopp i konsernet, da det ikke lenger er noen automatikk i at dem som slutter blir erstattet, sier Orholm.

Hovedtillitsvalgt synes fordelene opp­veier ulempene når Fokus Bank blir Danske Bank, selv om det naturlig nok er en del følelser knyttet til det å bli danske. Å bli en del av et internasjonalt finanskonsern gir store muligheter for de ansatte. De mulig­hetene var det kanskje ikke mange som kunne se for seg da Fokus Bank ble etablert for 25 år siden.

I FoKUS3Hvilke tanker har du når navnet Fokus Bank går over i historien?

EVA HAUG:- Selv om det er litt vemodig, er det en helt naturlig utvikling at vi nå blir en del av konsernet Danske Bank. Jeg ser på mange måter fram til akkurat det. Nå må vi skape troverdighet i møte med kundene slik at de forstår at vi er den samme banken og de samme menneskene som jobber der.

FRANK SCHMITz:- Det blir ikke de store endringene når vi nå endrer navnet. Selv om vi har en lang tradisjon i Trøndelag, så blir ikke vår identitet visket bort over natten. Vi er stolte av at vi har vært med på å bygge opp Fokus Bank slik den er i dag. Den stoltheten tar vi med oss videre i Danske Bank.

RONNIE GJEVIK:– Å endre navnet til Danske Bank gir oss først og fremst mange spennende utviklings-mulig heter. Dette vil både vi som ansatte og kundene merke. Vi er organisert på en ny måte med kortere vei til ledelsen og beslutningene. Dette tror jeg vil slå positivt ut i jakten på nye kunder.

”FoRDeLeNe oPPVeIeR ULeMPeNe.”

30 Finansfokus 7-12

d a n S k e B a n k

TRONDHEIM: ­ Vi startet vår mobile satsing for tre­fire år siden. Smart­telefonen revolusjonerte den måten vi kommuniserte på. Plutselig fikk kundene en helt ny måte å bruke banken på som åpnet helt nye mulig­heter for kundebetjening. Denne mulig­heten tok vi tak i og utviklet videre, forteller forretningsutvikler på digitale løsninger, Ole Øyen, i Fokus Bank.

Allerede i november 2011 var Fokus på lufta med sin brettbank som er skrudd sammen av egenutviklede appli­kasjoner. Utviklingen skjedde i nært samarbeid med kollegene i Danmark. Målet om 20 000 nedlasting er første året er for lengst passert. I dag skjer 40 prosent av all innlogging til nettbanken via brett eller mobil. Men foreløpig er det bare 20 prosent av transaksjonene som skjer via mobile en heter.

– Våre kunder bruker ikke banken på samme måte i dag som de gjorde for bare noen år siden. Det har vært en eksplosiv vekst i kundenes bruk av mobile enheter. Dette betyr at vi må endre den måten vi betjener kund ene på. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle mobile løsninger, auto­matisering og selvbetjente løsninger, men fortsatt har vi den gode gamle telefonbanken, forteller Øyen.

aLt Kan gJØresI dag tilbyr de aller fleste bankene og forsikringsselskapene mobile løsninger

der kundene enkelt utfører de mest vanlige oppdragene selv. Fortsatt dominerer de enkle tjenestene som saldoforespørsel, overføring og regnings betaling. Men digital signatur gir nye muligheter.

– Med Bank ID er det nesten ingen begrensninger for hva slags oppgaver du kan utføre med mobile enheter. Og utviklingen av nye tjenester og tilbud pågår for fullt. Det vil bli mulig å etablere kundeforhold og signere pantedokumenter via mobilen. Egent­lig er det bare selve etableringen av BANK ID som vil kreve at du fysisk møter opp i en filial, sier Øyen.

Selv om utviklingen går raskt og Fokus Bank allerede har lagt ned en del filialer de siste årene, tror ikke forretningsutvikleren at filialene vil forsvinne for godt. Både for banken og kundene er det viktig å ha muligheten til fysisk kontakt. Spesielt i forhold til finansiell rådgivning er det viktig å kunne møtes ansikt til ansikt. Men filia­lene vil inneholde noe annet enn i dag.

ØKt sÅrbarHet– Med de siste angrepene mot nett­banker og kundenes bankkonti friskt i minne, blir sikkerheten godt nok ivaretatt gjennom alle de mobile løsningene som banker og forsikrings­selskap nå ruller ut?

– Det er alltid en avveining mellom hvor sikker en løsning skal være og

brukervennligheten. Som regel er det slik at desto bedre sikkerhet en løsning får, desto dårligere oppleves bruker­vennligheten. Min mening er at de mobile løsningene som tilbys i dag er både brukervennlige og sikre, men det hviler også et stort ansvar på kunden når det gjelder å oppdatere program­vare og antivirusprogram. De fleste har gode rutiner for å gjøre dette på PC, men det er litt annerledes når det gjelder mobiler og nettbrett.

Ole Øyen mener at spørsmålet om sikkerhet er et kappløp mellom "bad guys" and "good guys". De kriminelle blir stadig flinkere til å finne svak­hetene i de mobile løsningene. Ut fordringen er å ligge i forkant og utvikle løsninger som er så robuste at de kan motstå uønskede angrep. Men det krever naturlig nok både tid og ressurser.

– Hvordan ser kundebetjeningen ut om fem år?

– Det er nesten helt umulig å fore­stille seg. Selv ett år er langt fram i tid når utviklingen og bruken av mobile enheter går så raskt. Nå har vi jo fått smart­TV og plutselig har du kanskje en 60 tommers skjerm du kan bruke i kontakt med banken. Hvem ønsker ikke direkte rådgivning fra banken rett hjem i din egen stue når det passer deg?

brettbanksuksess i FokusMobile enheter er i ferd med å danke ut nettbanken. På et snaut år har 20 000 lastet ned Fokus Bank brettbankapp. Fire ganger så mange besøker banken via smarttelefonappen som for ett år siden.

Tekst og foto: SVeIN ÅGe eRIKSeN

Finansfokus 7-12 31

d a n S k e B a n k

aLLtid b(e)rett: – Dette er brettbanken til Fokus slik den ser ut i dag. om kort tid vil det være flere som bruker mobile enheter i kontakt med banken enn dem som bruker nettbanken, sier forretningsut vikler ole Øyen i Fokus Bank.

32 Finansfokus 7-12

k a r r i e r e

Dette skjer selv om det er det motsatte som faktisk hjelper deg til å få arbeidsopp­gavene gjort raskest og med best kvalitet.

oPPMerKsoMHeten er fLasKeHaLsen Til tross for at det til tider kjennes ut som du har brukt opp all kapasiteten, er ingen av oss i nær heten av å bruke all lagringsplassen hjernen har å by på. Flaskehalsen er oppmerksomheten, som er en begrenset ressurs. Oppmerksomheten din ligner på linsen på et kamera. Du får skarpest bilde hvis du kun fokuserer på ett objekt. Fokuserer du derimot på mange ting samtidig, blir bildet fort uklart, og det er lett å glemme ting. Det skyldes at oppmerksomheten avgjør hva som flyttes fra arbeidsminnet til langtidsminnet ditt. Hvis du ikke fokuserer på det du skal huske, er det akkurat som å glemme å trykke på "lagre­knappen" når du skriver et dokument på PC­en.

MentaLt stressVi bruker kroppen vår mindre på jobb enn noen gang før. Samtidig har vi aldri vært mer slitne enn vi er nå. Flere og flere sliter med søvnproblemer, spenningshodepine, indre uro, angst samt plager i muskler og/eller skjellett fordi kroppen er i konstant beredskap. I verste fall bryter kroppen sammen uten en medisinsk forklaring, og personen får diagnosen utbrent. Det skyldes sannsynligvis at vi sprer oppmerksomheten vår for mye. Tekno­logien gjør at vi kan følge med på alt som foregår i alle deler av livet vårt samtidig, og vi kan følge med på alt som foregår i verden til enhver tid. Informasjonen vi ønsker oss, er kun et tastetrykk unna, eller så kommer den popene opp mens vi er opptatt med en annen arbeidsoppgave. Dermed har vi to fokus samtidig: Det du drev med, og den

nye beskjeden som ba om oppmerksomheten din. For hver nye ting spres oppmerksomheten din stadig videre. Arbeidstempoet ditt synker sammen med kvaliteten på arbeidet du gjør. Samtidig vil opplevelsen av tempo inni deg øke.

sKaP ro i HodetDe fleste kaster bort masse oppmerksomhets­kapasitet på å holde ting i hodet, rett og slett for ikke å glemme oppgaven. Plasser heller alle arbeidsoppgavene dine i en fysisk "innboks", eller gjerne en elektronisk, etter hvert som de dukker opp i bevisstheten din. Gjør du ikke det, vil opp­gaven dukke opp igjen, og igjen, fordi hjernen ønsker å hjelpe deg å huske. Når du plasserer tingene du trenger å huske å få gjort et trygt sted, slipper hjernen å bruke dyrebar kapasitet på å huske, og kan bruke kapasiteten smartere. Som for eksempel å få gjort oppgaven godt.

Steg to innebærer med jevne mellomrom å flytte oppgavene inn i agendaen der du finner plass til å gjøre den. Oppgaver som tar mindre tid enn fem minutter, kan du gjøre med én gang. Utsetter du slike oppgaver, vil du gjerne bruke mer enn fem minutter på å planlegge når du skal få gjort opp­gaven på et senere tidspunkt. Dessuten er det alltid godt å kjenne at du får oppgavene unna.

gJØr en ting aV gangenDu har nå en plan for hvordan du skal få oppgavene gjort. Ta én av gangen. Blir du forstyrret, vender du bare all oppmerksomheten til oppgaven du har fokus på så snart du kan. Det samme gjelder hvis det dukker opp en hastesak, eller en av oppgavene får en høyere prioritet. Hent fram den som nå haster, men finn samtidig en ny plassering i agendaen til oppgaven du valgte bort.

En ting av gangenI hektiske perioder på jobb med mange pågående prosjekter samtidig, spres gjerne vår oppmerksomhet i alle retninger i et forsøk på å sikre at alle arbeidsoppgavene blir gjort.

kAREN m. kOLLIEN NygAARd er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt-håndtering i bedrifter.

(Foto: Sunniva Halvorsen)

Finansfokus 7-12 33

n y h e t e r

Visste du...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet?

at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker?

at Bank2 både har privat- og bedriftskunder?

at Bank2 tilbyr bedrifter prosjekt- og likviditetslån?

at Bank2 har spesiell kompetanse og lang erfaring med byggelån?

at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalings- anmerkninger?

bank2.no - tlf: 24 13 20 60

Seks timers arbeidsdag for småbarnsforeldre, med full lønn når barna er mellom ett og tre år, kan føre til at færre kvinner jobber deltid. Dermed er det lønnsomt for samfunnet, mener YS.

– Vi tror at et slikt tiltak vil føre til at kvinner i mye større grad jobber heltid, sam­tidig som vi unngår at fedrene jobber for mye overtid, sier Hege Herø, fagansvarlig for likestillingspolitikk til Aftenposten.

Hun peker på tall som viser at mens fire av ti kvinner jobber deltid, gjør bare én av ti menn det samme. Undersøkelser YS har gjort,

viser at familieklemmen er en like viktig årsak til deltid som sykdom.

– Vi vet at kvinner ofte fortsetter i deltid når de først har begynt med det. Hvis både mor og far hadde kortere arbeidstid i den verste tidsklemmen, så er sannsynligheten for at mor beholder den sterke tilknytningen til arbeidslivet større, og også at hun dermed fortsetter i heltid. Den totale arbeidskraft­gevinsten vil dermed være positiv for sam­funnet, sier Herø. Forslaget er en del av en skisse til en arbeidstidsreform

som har til hensikt å styrke arbeidstagernes muligheter til å yte sitt beste både på jobb og i familien. (Shutterstock).

seks timers arbeidsdag lønnsomt

34 Finansfokus 7-12

p e n S j o n

Banklovkommisjonens arbeid er grundig. Kommisjonen har utarbeidet alternative modeller til tjenestepensjonsordningene. Hybridmodellene er en mellomting mellom dagens to ordninger; innskuddspensjon og ytelsespensjon. Men en rekke spørsmål gjenstår.

Finansforbundet har avgitt høringssvar til Finansdepartementet. Forbundets svar kan du lese på www.finansforbundet.no

– Vi skal bidra konstruktivt i det videre arbeidet med kommisjonens innstilling, sier forbundsleder Jorunn Berland.

MYe uaVKLartHun understreker at det fortsatt er flere viktige problemstillinger som er uavklarte. – Disse må avklares nærmere i Banklov­kommisjonens fase III ­ før Finansforbundet kan ta endelig stilling til de foreslåtte hybrid­modellene, fastslår hun.

Banklovkommisjonen (fase III) skal nå utforme overgangsregler for de nye ordning ene, som enten kan være en standardmodell eller en grunnmodell.

– Det er av stor betydning hvordan disse overgangsreglene utformes. Prinsippene rundt framtidig opptjening av pensjon er et viktig område, ikke minst med tanke på allerede opparbeidede rettigheter ansatte har i dagens ordning, understreker Berland.

friPoLiserEn fripolise er fullt betalte pensjonsrettig heter du har fra en ytelsesbasert tjeneste­pensjonsordning. Forvaltningen av fripoliser

er kanskje den største utfordringen ved inn­føring av Solvens II med sine regulatoriske krav til minimumskapital og solvenskapital.

Det er ingen løsning å overføre dagens reserver i ytelsespensjoner til de nye hybrid­produktene med mindre dette skjer ved ut stedelse av nye fripoliser. Dette er Finans­forbundet enig med Banklovkommisjonen i.

– Vi kjenner i dag ikke til at selskaper tar i mot forvaltning av nye fripoliser på grunn av kostnadene som er forbundet med dette. Forbundet er bekymret for det frislipp av

salg av fripoliser med frikobling av rente­garanti som ventes fra nyåret, sier Berland.

forHandLingsrettDet eksisterer en del avtalefestede pensjons­rettigheter, enkelte har individuelle rettigheter og tillitsvalgte kan også ha enten forhandlings­ eller drøftingsrett hva angår pensjonsrettig­heter. Det blir viktig for Banklovkommisjonen å hensynta dette når den nå skal utarbeide overgangsregler. Hvis ikke vil en rekke opp­arbeidede rettigheter bli verdiløse.

bekymret for tjenestepensjonFinansforbundet er bekymret for framtidas tjenestepensjoner ut fra forslaget som Banklovkommisjonen la fram i sommer.Tekst: BJØRG BUVIK Arkivfoto: MoRTeN BRAKeSTAD

ingen LeK: Hvilken tjenestepensjon vil disse barna få den dagen de går ut av arbeidslivet?

Forbundets strategiske hovedsatsingsområder:• Næringspolitikk• Arbeidsrett• Lønn• Karriere

www.finansforbundet.no

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes-organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 7-12 35

k a m pa n j e

Den tidligere toppsjefen i Storebrand mener at Finansforbundet har valgt en riktig inn­fallsvinkel for kampanjen.

– Det er en styrke for næringen at arbeids­takersiden og arbeidsgiversiden kan fram­føre samme budskap med troverdighet og tyngde. Det gjelder ikke minst i turbulente tider som nå, sier han.

soLid og ViKtigHøstens annonsekampanje "Næring for andre næringer" har blitt lagt merke til langt utover egne medlemsrekker.

– Det er hyggelig å få slike tilbake meldinger fra en som har en så inngående kjennskap til næringen, sier forbundsleder Jorunn Berland.

Hun forklarer bakgrunnen for budskapet i kampanjen.

– Finansnæringen i Norge er solid. Den er viktig for samfunnsmaskineriet. Derfor har vi valgt å fremheve det faktum at den er en næring for andre næringer. Vi er stolte av å jobbe der, fastslår hun.

– Våre medlemmer har en viktig samfunnsrolle. Det ønsker vi å formidle gjennom denne kampanjen.

nÆringsLiVets bLodoMLØPBI professor Torger Reve gir også uttrykk for dette synet på finansnæringen.

I sin bok "Et kunnskapsbasert Norge" under­streker han betydningen av finans næringens rolle i samfunnet. Han fastslår at den er nærings­livets blod omløp og etterlyser større forståelse for hvor viktig næringen er.

– For at næringslivet skal fungere og skape vekst, må det kanaliseres kapital til lønnsomme prosjekter. Finansnæringen bidrar både med kapital og kompetanse, sier han, og viser til at næringen har en used vanlig vekstkraft.

Mer enn bare annonserAnnonsekampanjen løper i oktober og november og suppleres med humoristiske filmer som vises via bannere på dn.no. Her er kampanjesiden https://kampanje.finansforbundet.no Filmene ligger også på You Tube.

treffsikkert budskap– Finansforbundets annonsekampanje i Dagens Næringsliv og Aftenposten er et godt initiativ. Dette bidrar til å synliggjøre finansnæringens betydning i samfunnet på en god måte, sier administrerende direktør i FNO, Idar Kreutzer.

nÆring for andre nÆringer: Denne annonsen illustrerer finansnæringens betydning for skipsfarten.

36 Finansfokus 7-12

i n n B l i k k

Tekst: BJØRG BUVIK

Nytt mEdLEmStILbud – RAbAtt pÅ dAgENS NæRINgSLIVBåde gamle og nye medlemmer får en helt ny medlemsfordel i Finansforbundet. Den nye med­lemsfordelen gir 25 prosent rabatt på Dagens Næringsliv. Hvis du allerede er abonnent får du rabatten når du fornyer abonnementet. Hvis du tegner et nytt abonnement får du rabatten med en gang. Rabatten gjelder både Dagens Næringsliv og DN weekend på papir.

I forbindelse med høstens synliggjørings­kampanje får alle nye medlemmer et gratis prøve abonnement på weekendutgaven av Dagens Næringsliv i fire uker – levert rett hjem.

Mange tillitsvalgte deler ut et gratiseksemplar av Dagens Næringsliv i forbindelse med synlig­gjøringen i egen bedrift. Det antas at vi totalt vil ende på utdeling av rundt 10 000 gratiseksemplarer.

VERV EN kOLLEgA I dAgHar du en kollega som ikke er medlem av Finansforbundet? Ta kontakt med vedkommende og fortell om fordelene ved å være medlem. Start gjerne med din egen begrunnelse. Et medlemskap gir unike muligheter for innflytelse på det som skjer på arbeidsplassen og i næringen. Gratis juridisk bistand, karriereveiledning og invita­sjoner til kurs og andre aktiviteter trekkes ofte fram som gode tilbud. Rabatter på kollektive forsikringsordninger og andre medlemsfor­deler veier også tungt for mange. Nytt i høst er 25 prosent rabatt på abonnement av Dagens Næringsliv.

I forbindelse med annonsekampanjen gjennomføres en vervekam­panje for å få enda flere ansatte til å bli medlem av Finansforbundet.

Vervepremiene denne gang er ekstra fine. Gå inn på www.finans­forbundet.no og skaff deg en oversikt over medlemsfordeler og vervepremier. Det lønner seg.

50 000 til tV­aksjonen Finansforbundet ga kroner 50 000 til TV­aksjonen. Pengene fra årets innsamling går til Amnesty International. De kjemper blant annet for retten til å organisere seg. Dette var viktig da Amnesty sendte sin søknad til årets TV­aksjon.

yS-leder Tore eugen Kvalheim deltok med hele familien under årets TV-aksjon. I forgrunnen sønnen August. (Foto: Liv Hilde Hansen).

Finansfokus 7-12 37

i n n B l i k k

Ulovlig innsidehandel, tvilsomme aksjemeklere og steinrike investorer ...

Her er romanen om de mørke sidene av norsk finansliv.

379,-

«Temposterk pengespenning.»Sindre Hovdenakk, VG

«Skyggeland har holdt meg våken flere netter.»Nadia Hasnaoui i Sommeråpent, NRK

«... en levende innføring i ‘børsens bakgård’.»Katrine Strøm, Drammens Tidene

Nå 13 000!

Bestill boka gjennom å sende:SKYGGELAND til 2030Pris 379,-Fraktfri levering.

øyStRE SLIdRE FuSJONERER

I siste utgave av Finansfokus kom vi i skade for å skrive at Vestre Slidre Sparebank fusjoner er med SpareBank 1 Hallingdal. Det riktige skal være at det er Øystre Slidre Sparebank som fusjonerer med SpareBank 1 Hallingdal. 23. november 2012 blir Øystre Slidre Sparebank og SpareBank 1 Hallingdal til Spare­Bank1 Hallingdal Valdres. Vi beklager feilen.

dEt bEStE FRA bEdRIFtSAVtALERTrenger du gode eksempler på formuleringer og bestemmelser som forbundets tillitsvalgte har forhandlet frem i sine bedrifter?

Forbundet har samlet og anonymisert mange eksempler. De er hovedsakelig hentet fra FA­området ­ bedrifter som er medlem av Finansnæringens Arbeidsgiverforening. Det er en

samling med eksempler fra de forskjellige forhandlingsområdene i en bedriftsavtale, og må leses slik. Det er ikke et eksempel på en helhetlig avtale. Eksempelsamlingen er heller ikke nødvendigvis komplett med tanke på reguleringer tilpasset den enkelte bedrifts behov.

Du finner de gode eksemplene på www.finansforbundet.no

FRAdRAgEt økERFagforeningsfradraget øker fra kroner 3 750,­ til kroner 3 850,­. Det framgår av statsbudsjettet for 2013.

Maksimumskontingenten er i dag kroner 309,­ per måned. Det betyr at du kan trekke fra hele kontingenten i selvangivelsen fra og med 2013.

38 Finansfokus 7-12

l a n d S m ø t e t 2 0 1 3

– Vi ser på mulighetene for en mer åpen og inkluderende prosess, og skal ha erfarings­utveksling med våre kollegaer i Sverige og Danmark. Målet er å få inn flest mulig forslag på dyktige kandidater til forbundsstyret 2013­2016, sier valgkomiteens leder Sally Lund­Andersen. Hun har selv sittet rundt styrets bord og vet godt hva som kreves av et styremedlem i Finansforbundet.

Valgkomiteen består av åtte medlemmer med varamedlemmer. De faste medlemmene er: Sally Lund­Andersen, Kjell Sævdal, Sverre Finstad, Stian T. Samuelsen, Eli Solhaug, Ingar Rivenes, Vibeke Ulvin og Karl Erling Nord­lund. Varamedlemmer er: Bente Hammers­bøen, Anne Siv Jevnehagen, Tore Vågsmyr, Torgeir Bakken, Kjell Arne Ystenes, May Brørby, Knut Bertil Øygard og Kjetil Kristensen.

– Vi ønsker forslag på kandidater med organisatorisk erfaring, evne til å formulere og formidle politiske budskap. Det er også viktig å forstå de rammebetingelser og reguleringer som næringen blir påvirket av, sier Lund­Andersen.

I tråd med Finansforbundets nye merke­plattform og strategi, ønsker valgkomiteen forslag til kandidater som har vilje til å ta modige beslutninger, som tør å være tydelige og som i tillegg kan kunsten å kommunisere. Valgkomiteen vil foretrekke kandidater som også er i stand til å ta konsekvensene av de beslutningene som blir tatt i styret.

– Jeg tror det også er en stor fordel at kandidater til forbundsstyret også liker å møte mennesker i ulike situasjoner. De må være samlende i sak og raskt kunne tilpasse

seg en næring der endringene skjer raskere og raskere, sier valgkomiteens leder.

– Vi er nå inne i en prosess hvor vi vurderer hvilken kunnskap/kompetanse og personlige egenskaper som er viktig å ha i et nytt forbundsstyre framover. Det betyr også at valgkomiteen må evaluere den sittende politiske ledelse. Hvem blir med videre etter landsmøte november 2013? Dette blir et spennende arbeid, sier Sally Lund­Andersen.

Valgkomiteen ønsker forslag på navn både på personer fra det sittende styret og nye kandidater.

Forslagene kan sendes til sally.lund.andersen@sr­bank.no

hvem skal sitte her?Valgkomiteen er i full gang med å finne kandidater til det nye forbundsstyret i Finansforbundet som skal velges på landsmøtet i november neste år. Hvem mener du bør være kandidater til forbundsstyret?

Tekst: SVeIN ÅGe eRIKSeN Foto: MoRTeN BRAKeSTAD

rundt bordet: Dette er styrerommet i Finansforbundet. På landsmøtet i november 2013 skal det velges 13 medlemmer til styret. I tillegg kommer de ansattes representant.

Finansfokus 7-12 39

a k t i v i t e t S k a l e n d e r

dette skjer i november

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no

FINANSFORbuNdEt AVd. AgdER9. november: Bli med til Provianten i Mandal. Kvelden byr på nytt fra Finansforbundet, presentasjon av en gründerbedrift, informa-sjon om hvordan en brygger øl og smaks-prøver fra eget brygghus, Mandal.

FINANSFORbuNdEt AVd. buSkERudInviterer til medlemstreff på Drammens Teater høsten 2012 med tre valgfrie forestillinger:4. november: Vamp-konsert 7. november: Anne-Kat Hærland-show 29. november: Ingrid Bjørnovs nye show.

FINANSFORbuNdEt AVd. hORdALANd6. november: Vil du bli god til å huske presentasjoner, taler og foredrag, så du kan snakke uten manus? Kurs med Oddbjørn By på Clarion Hotel, Bergen.

FINANSFORbuNdEt AVd. møRE Og ROmSdAL17. november: Inviteres medlemmene i avdeling Møre og Romsdal/Sogn og Fjordane til årsfest på Hotel Alexandra, Loen.

FINANSFORbuNdEt AVd. NORdLANd5. november: Tradisjonelt førjulstreff i Bodø. Faglig tema blir omstilling og nedbemanning ved Svenn Jensen. Holdes på Luftfarts-senteret i Bodø.16. november: Førjulstreff på Quality Grand Hotell, Linken bar i Narvik16. november: Førjulstreff på Fru Haugans Hotell i Mosjøen. Medlemmer i Sandnessjøen og Brønnøysund inviteres også.23. november: Førjulstreff på Meyergården Hotell i Mo i Rana.

FINANSFORbuNdEt AVd. ROgALANd12. november: Inviterer vi deg til å oppleve Teaterkonsert MOzART kl. 1900 i det nye Konserthuset i Stavanger. 21. november: Inviterer vi til et foredrag med spennende og annerledes inspirasjon med masse energipåfyll. FRA A4 til GRENSELØS.

Hvordan være den beste utgaven av deg selv i en verden i endring? Anne-Mette Røsting er kveldens foredragsholder og sted for kvelden er Sandnes Sparebank på Forus.

FINANSFORbuNdEt AVd. SOgN Og FJORdANE17. november: Inviteres medlemmene i avdeling Møre og Romsdal/Sogn og Fjordane til årsfest på hotel Alexandra i Loen.

FINANSFORbuNdEt AVd. tELEmARk9. november: Vi inviterer medlemmene til Vamp-konsert i Ibsenhuset i Skien.

FINANSFORbuNdEt AVd. tROmS/FINNmARk8. november: Pensjon i Alta med Jørn Kvilhaug, Rica Hotell Alta.23. november: Førjulstreff på Clarion Hotell Bryggen i Tromsø.

FINANSFORbuNdEt AVd. tRøNdELAg14. november: Medlemskonsert med DDE. Jorunn Berland og Pål Adrian Hellman gir siste nytt fra forbundet, Byscenen i Trondheim.

FINANSFORbuNdEt AVd. VEStFOLd30. november: Vi inviterer deg til helaften på Quality Hotel Tønsberg med julebuffet, nytt fra Finansforbundet og showet Commitment to soul.

FINANSFORbuNdEt AVd. øStFOLd13. november: Vi har gleden av å invitere deg med til INSPIRIA science center i Sarpsborg.

Tekst: Elin Mellem Foto: Haakon Nordvik

Liten fuggeL: Haugesundgruppa Vamp har nettopp lansert sin 13. plateutgivelse. Hvis du er medlem i Buskerud eller Telemark får du muligheten til å høre de live enten i Drammen 4. november eller i Skien 9. november.

Foto: Morten B

orgestad

Hvordan har du forsikret familien din?

Det fi nnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.