finansfokus 02/12

FINANSF O K U S

Magasin for finansforbundet

nuMMer 2 – 2012

etterlyser langsiktige eiere

Eksamen stilt i beroKapitalismen for fallForbundet og YS uenige Italias håp, Europas fryktUro i Sparebanken Hedmark

FINANSF O K U S


nuMMer 2 – 2012

3 % sparerente fra første krone!YS Medlemskort med MasterCard kan du bruke både som lønnsom sparekonto og kredittkort, alt etter behov. Uansett om du sparer eller bruker kreditten, er vilkårene blant markedets aller beste.

3 % sparerente fra første krone

Renter godskrives månedlig

Ingen begrensninger i antall uttak

Mulighet for tilleggskonto for sparing

Gode medlemsfordeler og rabatter: 15 % rabatt hos EuroFlorist.no og oslosportslager.no, pluss spesialpriser på reiser hos solia.no

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA

Bestill nå på ysmedlemskort.no

Lav kredittkortrente: 12,25 %

Kortet kan brukes både i Norge og utlandet

Egen brukervennlig nettbank

H*K

Reklam

ebyrå 1111

Base colour - Maraflex FX 51541 199

Watermark - Maraflex FX 51539 197

White

Blue men 1 - Apollo S.23722 Metallic blue77t

Blue men 2 - Apollo S.3329

Gold men - Apollo S. 3457

Valid thru - PMS Black

YS Medlemskort

YS Medlemskort + Green men - Maraflex FX 51544 197

GYLDIG TIL

GYLDIG TIL

Medlemsnr.

Medlemsnr.

Finansfokus 2-12 3

i n n h o l d

4 Meninger

28 Gjesteskribent

36 Lokalt

38 Karriere

39 Utsyn

40 Innsikt

41 Arbeidsrett

46 Innblikk

47 Aktivitetskalender

8

6

20

24

32

42

02/12 13. årgang ISSN 1502 - 0053

forsiden: Finansminister Sigbjørn Johnsen maner til moderasjon i årets lønnsoppgjør.

20

24

FINANSF O K U S


nuMMer 2 – 2012

etterlyser langsiktige eiere

Eksamen stilt i beroKapitalismen for fallForbundet og YS uenige Italias håp, Europas fryktUro i Sparebanken Hedmark

FINANSF O K U S


nuMMer 2 – 2012

Eurokrisen har rammet Italia med full tyngde. Det er simpelthen ingen penger å låne ut. Bare i løpet av de siste to månedene har de fire største bankene varslet at de vil redusere bemanningen med rundt 8 500 ansatte. Finansfokus har møtt en av dem som frivillig har forlatt banken.

afr-eKsaMen stiLt i beroOppdateringsprøven til AFR-eksamen har høstet mye misnøye. Flertallet i AFR-styret ønsker å fjerne dagens eksamensform, men saken er nå oversendt eierorganisasjonene for endelig beslutning. Nestleder Pål Hellman i Finansfor-bundet mener dette er en sak AFR-styret har fullmakt til å beslutte.

KaPitaLisMen stÅr for faLL Er kapitalismen det beste økonomiske styresystemet framover? Og hvordan harmonerer kapitalismen med en bærekraftig utvikling? Revisor og tillitsvalgt Kjell Rune Watne i KLP utfordrer statsministeren til å starte et forskningsprosjekt for framtidas økonomiske styringsmodeller.

interVJu: finansMinister sigbJØrn JoHnsen- Det er naturlig at det skjer en konsolidering i sysselsettingen i finans næringen også her hjemme, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i et intervju med Finansfokus. Han mener det er opptil næringen selv å sørge for sikre arbeids-plasser i framover.

uro i sParebanKen HedMarKDet er misnøye blant de ansatte i Sparebanken Hedmark. I løpet av kort tid har nedbemanning, karaktersetting og fjerning av resultatlønn opprørt sindige hedmarkinger. Enkelte medlemmer føler seg frustrert og urettferdig behandlet.

forbundet og Ys uenigeFinansforbundet og YS har endt opp med to ulike anbefalinger når det gjelder den videre håndteringen av det mye omtalte vikarbyrådirektivet. Mens YS ber Regjeringen om å bruke reservasjonsretten, så er Finansforbundet positiv til direktivet. Men både YS og Finansforbundet er enige om at det er viktig å styrke vikarenes rettigheter.

Italias håp, hele Europas frykt

Merkur-Trykk er godkjent somsvane merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertifisertVi tar kvalitet på alvor!

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Ansvarlig redaktør: Svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti AronsenUtgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn BerlandDirektør: Runar Wilhelm HenriksenRedaksjonen avsluttet: 9. mars 2012

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OsloGateadresse: Dronning Eufemias gate 16Internett: www.finansforbundet.noTlf: 03040, faks: 947 63 419Trykk/design: Merkur-Trykk ASRedesign: Mediamania

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491e-post: [email protected] opplag: 38 550Forsidefoto: Morten Holm/Scanpix

32

FINANS F O K U SM a g a s i n f o r f i n a n s f o r b u n d e t

4 Finansfokus 2-12

m e n i n g e r

Johnny Handeland skriver i Finansfokus 1/2012 at han mener det ikke er i Finansforbundets medlemmers interesse å bruke ressurser på å sette kontantfrihet på dagsordenen. Dette er jeg helt uenig i.

Ingen kjenner finansnæringen så godt som vi som jobber i den. Derfor har vi et ansvar for å fortelle folk det vi ser og det vi vet. Vi har i lang tid sett, og følt konsekvensene av, de endringene som har skjedd i næringen. I kundenes handlemønster og i deres bruk av de tjenestene vi tilbyr. At kontantene er på vei bort er ikke noe Finansforbundet har funnet på. Det er et faktum. Det er et faktum at kontanters andel av den totale pengemengden nå er på to prosent. Det er et faktum at folk bruker kort ved stadig lavere beløp, og stadig oftere. Og det er et faktum at dette har skjedd helt uten tvang og protester. Kontanter er fritt tilgjengelig for dem som ønsker å bruke dem, men folk velger dem bort. Det er svært nærliggende å tenke at årsaken til dette er at folk liker enkelheten og tryggheten elektroniske penger tilbyr.

Dette har, som Handeland påpeker, konsekvenser for våre medlemmer. Derfor valgte forbundets landsmøte å bruke en halv dag på å diskutere denne utviklingen, og på å fatte et svært modig vedtak om at Norge bør gå foran på veien mot det kontantfrie samfunn. Dette fordi vi mener vi da kan utnytte de mulighetene som ligger i en slik overgang: Muligheter til næringsutvikling. Muligheter til effektivitetsgevinster og muligheter til å begrense økonomisk kriminalitet. Alternativet til å gå foran, er å gå bak. Framtida er uansett kontantfri, men Finansforbundet ønsker å være med å påvirke veien dit. Det mener jeg våre medlemmer har grunn til å være stolt av.

Så peker Handeland på noen utford ringer som vil oppstå når kontantene blir borte. Loppemarkeder, innsamlingsaksjoner, systemsvikt som setter terminaler ut av drift. Han har helt rett! Dette er reelle utfordringer. Andre innspill kunne vært eldre, de yngste, blinde eller bekymringer for folks mulighet til å handle anonymt.

Alle disse spørsmålene må besvares. Norge er totalt avhengig av et system for betalinger og verdioppbevaring som er sikkert, enkelt, legitimt og tilbyr innbyggerne en mulighet for

privatliv. Nettopp derfor er det viktig å ta diskusjonen nå, om

hvordan det kontantfrie samfunnet skal fungere. Vi

må finne gode svar på de spørsmålene Handeland stiller.

Alternativet er ikke en framtid med kontanter, men en framtid med dårligere løsninger. Det er grunnen til at Finansforbundet løfter denne saken.

Kjetil StaalesenSpesialrådgiver i Finansforbundet

Kontantfritt på dagsordenen

SvEIn ÅgE ErIkSEn Ansvarlig redaktør

[email protected]: @finansfokusFacebook: FinansforbundetTips: 900 79 547

I denne utgaven bringer vi et sjeldent intervju med finansminister Sigbjørn Johnsen. Sjeldent fordi det er år og dag siden vi har hatt finansministeren på trykk. Og sjeldent fordi Sigbjørn Johnsen er en travel mann. Men for alle oss som har finansnæringen som arbeidsplass er han utvilsomt en viktig premissleverandør. Derfor er vi selvsagt stolte over at han etter gjentatte henvendelser kunne avsette en halvtimes tid til å bli intervjuet av Finansfokus.

Hovedbudskapet til Sigbjørn Johnsen er at han etterlyser mer langsiktige eiere i finansnæringen. Jakten på kortsiktig profitt var en av de medvirkende årsakene til bankkrisen på begynnelsen av 1990tallet. Finansministeren har derfor god grunn til å mane til langsiktighet og edruelighet, selv om kvartalstyranniet har et godt grep om de fleste ledere og eiere i finansnæringen i dag. Når alt kommer til alt er det selvsagt ingen som ønsker at bankkrisen gjentar seg. Derfor håper jeg at lærdommen fra den gang fortsatt ikke har forlatt hukommelsen hos lederne og eierne i finansnæringen.

Men finnes det alternativer til økonomisk vekst? Og er kapitalismen det best systemet for en bærekraftig utvikling av økonomien? I denne utgaven blir du utfordret til å tenke nytt og annerledes. Du får også et møte med italienske bankansatte som virkelig har fått kjenne den internasjonale finanskrisen på kroppen.

Den nye økonomien er hovedtema i denne utgave. Vi setter søkelyset på finansnæringens rolle i kunnskapsøkonomien. Vi har møtt en gründer som har tjent millioner på en lys idé. Og vi har besøkt en bedrift som ikke bare måler kroner og ører på bunnlinjen.

Møte med Sigbjørn

(Foto: Shutterstock)

Finansfokus 2-12 5

m e n i n g e r

vårens lønnsoppgjørSkriv leser innleggHva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre nye meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen.

Men du må skrive kort og presist og lengden bør ikke overstige 2500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere øker sjansen ytterligere for å komme på trykk.

Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: [email protected] Siste frist for innlegg til neste utgave er: 4. april 2012.

Jorunn bErland [email protected]

Teknisk beregningsutvalg (TBU) presenterte tidligere i år den foreløpige rapporten foran lønnsoppgjøret 2012. Tallene viser at ansatte i finanstjenester hadde en lønnsvekst i 2011 på 4,9 prosent. Når vi korrigerer for bonus og tar ut det antallet som inngår i TBUtallene, men som ikke hører til vårt forhandlingsområde er vi på nivå med andre arbeidstakergrupper for fjoråret. Det er et godt utgangspunkt for vårens forhandlinger.

Det som ikke er like bra er at den suverent høyeste lønnøkningen blant ledere finnes i finansnæringen. For administrerende direktører og andre ledere i finanstjenester var lønnøkningen på 16,4 prosent.

En sikker åpning på våre forhandlinger er at arbeidsgiverne maner til ansvarlighet i forhold til andre grupper. De gjentar også hvilken stor ut fordring det er at våre forhandlinger som regel resulterer i at vi troner på toppen av lønnsstatistikken. Jeg regner med arbeidsgiverne vil ha problemer med å spille den gamle platen også i år.

Vi som forhandler for de ansatte i finans er opptatt av at det skal være en fornuftig fordeling av verdiskapningen som skjer i bedriftene. En fornuftig fordeling betyr at også de ansatte skal ha sin andel.

Finansnærings omdømme er viktig og vår næring har utfordringer med omdømme. Det er nok å følge med i media. De negative oppslagene er dominerende. Alle har meninger om finansnæringen. Denne utfordringen bør alle, inkludert styrene og ledelsen i bedriftene ta på alvor. Omdømmerisiko er også et tema som står høyt på Finansforbundets agenda.

Vårens lønnsoppgjør starter for vår del 19. april. I år dreier det seg både om penger og av talebestemmelser. Både Sentralavtalen og Hovedavtalen er i spill. Det vil ikke bli noen enkel oppgave, men forhandlingsutvalget har som utgangspunkt at vi bør komme fram til en løsning gjennom de frivillige forhandlingene.

KvinneandelDet er mye snakk og skriverier om hvor stor andel kvinner det er i forskjellige toppverv og toppstillinger. Det som det skrives lite om, er hvor mange av hvert kjønn som er villige til (som prøver) å komme inn i disse vervene. Min erfaring er at det ofte er klart flere kvinner i toppsjiktet i disse forskjellige vervene i forhold til det antallet som står ”på startstreken”.

Jeg bygger dette innlegget på lang erfaring både fra idretten hvor jeg har vært en markert figur og fra forsikringsbransjen hvor jeg har jobbet i 44 år. Innen forsikringsbransjen har man vært svært opptatt av kvinner i ledende stillinger. Kandidatene blant kvinnene har vært få, slik at disse har hatt en klar fordel i forhold til de mange menn som har vært kvalifisert og villige.

Er det riktig? Det er det selvsagt ikke, og det gir ofte uheldige utslag både for kvinnen og mannen, og kanskje særlig for de kvinnene som kommer i en toppstilling de ikke klarer og mestre.

Derfor: La både kvinner og menn bli sett på som mennesker, og la det mest egnede mennesket få stillingen.

Trond Christiansen

Lønnsfest for finans toppeneLederne i finsansnæringen hadde en lønnsvekst på 16,4 prosent i fjor. Det er et uansvarlig lønnshopp som svekker tilliten til næringen, mener Finansforbundet.

Forbundsleder Jorunn Berland er ikke særlig fornøyd med lønnshoppet på ledernivå.

– Hvert år blir vi tutet ørene fulle med at vi må vise ansvarlighet overfor andre grupper. Da bør lederne våre bør vise den samme ansvarligheten, sier Berland til Dagsavisen.

finansfokus presisererI Finansfokus 0112 ble hovedverneombud Carl A. Løvvik i DNB Liv intervjuet i saken der DNB Liv ønsker overvåking. Selv om intervjuet ble gjort til en generell sak om målinger til en senere utgave av Finansfokus, ble Løvvik gjort oppmerksom på at uttalelsene han hadde gitt også kunne bli benyttet i saken om DNB Liv og Datatilsynet. I ettertid ønsker Løvvik å presisere at hans uttalelser ble gitt generelt til målinger og ikke til saken om DNB Liv spesielt.

6 Finansfokus 2-12

a f r o p p d at e r i n g s p r ø v e n

Tekst: BJøRG BUvIK Foto: MoRTEn BRAKESTAD

Styret i AFR har behandlet den videre form på oppdateringsprøven når det

gjelder bestått/ikke bestått. AFRstyret var delt i synet på dette. Flertallet ønsker å fjerne selve eksamensformen, men styret var enstemmig om betydningen av løpende oppdatering. Saken skal nå behandles i styrene i eierorganisasjonene. Dette betyr at AFRs planlagte arbeid med oppdateringsprøven 2012, stilles i bero inntil de respektive eierorganisasjoner har behandlet saken.

Saken ble tatt opp i AFRs styre blant annet med bakgrunn i en henvendelse fra styret i Finansforbundet. Nestleder i Finansforbundet Pål Adrian Hellman, sitter i styret i AFR. Både Finansforbundets styre og han er tydelige på at nåværende eksamensform med bestått/ikke bestått på oppdateringsprøven, må avvikles. – Men det må utredes gode alternative løsninger for å sikre

den nødvendige kunnskaps oppdatering, understreker han.

Pål Adrian Hellman er ikke fornøyd med at saken nå er oversendt styrene i eierorganisasjonene. Han mener dette er en sak styret i AFR kan avgjøre ut fra sitt mandat. – Der står det at styret blant annet har ansvar for å foreta beslutninger som gjelder regelverket for ordning en, kon staterer han. Han legger til at Finansforbundets advokater støtter ham i dette synet.

aLternatiV tiL bestÅtt/iKKe bestÅttI brevet fra Finansforbundet til AFR ber forbundet om at endringene gjøres gjeldende fra og med 2012.

Pål Adrian Hellman presiserer at det er utrolig viktig at de autoriserte rådgiverne får tilstrekkelig kompetansepåfyll. – Det må settes krav til hvordan dette skal gjennomføres og også settes krav til dokumentasjon, sier han. Men han gjentar at målpunktet, selve oppdater ingsprøven, må fjernes

Styret i AFR understreker også at det er viktig at bedrifter

Tekst: BJøRG BUvIK

I overkant av halvparten av de spurte var enten Sensor 1 eller Sensor 2. Rundt 30 prosent var ledere med faglig oppfølgingsansvar. Resten av de spurte var kandidater som har avlagt

prøven, men det var mulig å krysse av for flere alternativer. Med andre ord kan eksempelvis leder med faglig ansvar også være kandidat til oppdateringsprøven.

60 prosent av de spurte har mer enn 10 års erfaring som finansiell rådgiver og 2/3 av de spurte er over 40 år.

Nesten alle svarer at de har satt seg godt inn i fagplanen for prøven og var kjent med regelverket for gjennomføringen. Tre fjerdedeler sier de har fått forberedt seg godt til prøven og nærmere 60 prosent svarer at de har jobbet med forberedelsene en uke eller mer.

Det er foruroligende at kun 43 prosent svarer at de har deltatt på organisert opplæring for prøven.

tar innsPiLL seriØstAv kommentarene fremgår det også at mange er kritiske til spørsmålsstillingene. Det hevdes at tolkning av spørsmålene blir viktigere enn kunnskapen. Svaralternativene har for små variasjoner.

Kommentarer som ble gitt ved evalueringen, møter med bedriftene og andre innspill er tatt med ved revisjon av fagplanen for opp dateringsprøven som ble lansert i slutten av januar.

Nå gjenstår behandlingen av forslag til endringer i selve regel verket og prøveformen med bestått/ikke bestått.

Dette skal behandles i styrene i de tre eierorganisasjonene: Finansforbundet, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Verdi papirfondenes forening (VFF).

Autorisasjonsnemnda har foreslått at dersom prøven med bestått/ikke bestått fortsatt skal gjennomføres, så skal oppdateringsprøven tas hvert tredje år i stedet for hvert annet år.

eksamen stilt i beroAFRs planlagte arbeid med oppdateringsprøven 2012 stilles i bero inntil styrene i eierorganisasjonene har behandlet saken.

490 er oppdatertI fjor høst gjennomførte 490 råd givere oppdateringsprøven. Det var kun én som ikke besto. Nærmere 300 deltok i evaluering av prøven. Evalueringen foregikk fra september til slutten av november 2011.

Finansfokus 2-12 7

a f r o p p d at e r i n g s p r ø v e n

eksamen stilt i bero

forMÅL Læring: Formålet med oppdatering er å lære, mer enn å bestå en prøve, sier Pål Adrian Hellman, nestleder i Finansforbundet og styremedlem i AFR.

og AFRrådgivere bidrar til å etablere en kompetanse og utdanningskultur i næringen. – Vi stiller oss bak ønsket om å bidra til en læringskultur som motvirker skippertaksmentalitet i oppdateringsarbeidet, heter det i en uttalelse fra et samlet AFRstyre.

Press fra fLereDNB, Nordea og SpareBank 1Alliansen har sendt en fellesuttalelse til AFRstyret, Autorisasjonsnemnda og Fagrådet for AFR. Bedriftene mener at oppdateringsprøven i sin nåværende form ikke samsvarer med målsettingen i mandatet til Styringsgruppen for etableringen av AFR. Dette understøttes også av bedriftsuttalelsene innhentet av AFR i slutten av 2011.

De tre bedriftene har en felles oppfatning av at oppdater ingsprøven må endres. De finner det vanskelig å videreføre nåværende ordning med hensyn til omfang, prøveform og konsekvenser for medarbeidere, kunde og bedrift.

tiLLitsVaLgte i dnbKonserntillitsutvalget i DNB har også i brev til Finansforbundet stilt krav om at forbundet gjennom sitt eierskap i AFR bidrar til å påvirke dagens ordning slik at den blir endret til beste for medlemmene. I henvendelsen påpekes det også på at ingen må miste autorisasjonen i forbindelse med oppdater ingsprøven, uav hengig

av hvordan denne gjennomføres. Dette er helt i tråd med Finansforbundets syn – og om er påpekt ved flere an ledninger.

Vurderer eiersKaPetHellman er tydelig på at stillingsvernet er avgjørende for Finansforbundet. – Derfor vil forbundsstyret vurdere sitt eierskap i AFR dersom forbundet ikke lykkes med å endre dagens ordning med oppdateringsprøven. En slik vurdering vil synliggjøre hvor viktig forbundet mener saken er, konstaterer han.

Som medeier i AFR gir forbundet ordningen en betydelig effekt av legitimitet. – Fra kundens ståsted kan det fremføres argumenter om ”bukken og havresekken” når de ser på en eierstruktur uten deltagelse fra Finansforbundet. Dagens eierstruktur hindrer dette, og det er de øvrige eierne bevisste på, sier forbundets nestleder.

Det er i bedriftenes egen interesse at rådgiverne til en hver tid oppdaterer seg og besitter den nødvendige kom pe tanse. – Forbundets krav om endring av oppdater ingsprøven innebærer fortsatt krav om systematisk kompetanseopp bygging for å be holde autorisa sjonen. Kompetanseutvikling og karriere i vid forstand, er viktige satsnings områder for forbundet og også viktige elementer i betjening av kundene, understreker Hellman.

8 Finansfokus 2-12

e u r o k r i s e n

Eurokrisenitalias håp, hele europas fryktEuropas skjebnefellesskap med Italia bekymrer banksektoren både i Italia og resten av Europa. Og det er et problemfylt ekteskap: Europa kan ikke leve med Italia, men heller ikke uten.

Tekst og foto: STEPHAn WEDEl AlSMAn Illustrasjonsfoto: SHUTTERSTocK Oversatt og bearbeidet: BJøRG BUvIK

Finansfokus 2-12 9

e u r o k r i s e n

Eurokrisenitalias håp, hele europas frykt

10 Finansfokus 2-12

e u r o k r i s e n

Som en tyv om natten kom krisen til Europa. Og ikke noe sted opplevdes tyven

mer langfingret enn i Italia.Landets banker hadde levd

et stille tradisjonelt liv uten bankpakker og bankkollaps. Plutselig er hele Italia i sentrum for en krise, som kan trekke hele Europa ned i et årelangt økonomisk tungsinn.

KrisesteMningRoberto Virginio arbeider i Italias største bank; UniCredit. I over 20 år har han jobbet med lånefinans iering til byggebransjen – en funksjon som nå i praksis er fra værende: Det er simpelthen ingen penger å låne ut. – Krisestemningen er total. Det gjelder både i banken og blant våre kunder. I dag opplever de at de ikke får de nødvendige lån til sine forretning er, sier Roberto Virginio.

De italienske bankene og deres kunder har stor mangel på kapital. Bare i løpet av de to siste månedene har de fire største bankene annonsert at de skal redusere med rundt 8 500 ansatte. En av dem som

frivillig har forlatt banken, er Guiseppe Gioelle.

– For å være helt ærlig, så var situasjonen ikke særlig morsom. Kundene har jo bruk for kapital for å drive sine virksomheter. ”Nei” var praktisk talt mitt eneste svar til kunder som i årevis hadde betrodd sine forretninger til banken, sier Guiseppe Gioelle. Han valgte å pensjonere seg et par år før planlagt. – Det føltes bare helt håpløst etterhvert, sier bankmannen.

Javel, italienske banker er italienske banker. Hva betyr de egentlig for oss? I Norden har vi våre egne utfordringer, og den fysiske og mentale avstanden til SydEuropa kan virke stor. Men håpet for italienske banker – og Italia – er at resten av Europas skjebne er så tett knyttet til landet at dets skjebne blir et anliggende for hele Europa.

Hvis Italia snubler, vil det føre til bankkrise i Europa, en krise som ikke har noen åpenbar løsning.

troiKa PÅ banenForeløpig er det de italienske bankene som betaler den største

prisen. – Bankene er fanget i en catch22. På den ene siden er det nødvendig at vi låner ut penger til landets virksomheter og innbyggere. Men på grunn av gjeldskrisen skal vi ha så store kapitalreserver, at det skaper en nedfrysning av økonomien og utlån, sier Vincenzo Chiorazzo. Han er utpekt av de italienske banker til å lede en troika som skal bekjempe utviklingen som truer med å klemme all luft ut av de italienske bankene.

Troikaens kompetanse innenfor analyse og statistikk er dens mest effektive våpen når de utgjør den italienske banksektorens fortropp.

urettferdigEtter troikaens oppfatning er situasjonen urettferdig: Italia har i flere år hatt sunnere statsfinanser enn andre land i Europa, inklusive Frankrike og England. De hadde ingen boligboble, en robust eksportsektor og et klassisk funderet banksystem. Det vil kanskje være for drøyt å si at alt gikk på skinner: Det er tross alt Italia det dreier seg om med alle sine ulikheter

og problemer. Men selv da resten av Europa sank i krisestemning under finanskrisen, holdt Italia dampen oppe.

inntiL siste soMMerSom lyn fra klar himmel begynte Italias statsobligasjoner å svinge voldsomt i pris. Det betydde store problemer for bankene som sitter inne med store mengder av statsobligasjoner.

I takt med at italienske statsobligasjoner er blitt mer usikre i dag, stiger EBAs (EUs bankmyndighed) krav til økt kapitali sering av bankene. Det er en ond sirkel for Italiens banker, som Vincenzo Chiorazzos troika skal demme opp for.

truet ØKonoMi: Italienske banker sitter på en tikkende bombe. De kjøpte gjeldsobligasjoner fra den italienske stat, og det truer i dag hele Italias økonomi. lederen av troikaen som skal bekjempe den onde spiralen, vincenzo chiorazzo, diskuterer utveier med sin kollega.

”KRISESTEMnInGEn ER ToTAl. DET

GJElDER BåDE I BAnKEn oG BlAnT

våRE KUnDER.”Roberto Virginio, UniCredit

Finansfokus 2-12 11

e u r o k r i s e n

Chiorazzo mener at det spilles hasard med Europas fremtid.

– Allerede under finanskrisen var det tydelig at Europas økonomi er knyttet tett sammen.

I Europa er det ikke kun bankene som er knyttet sammen, men hele økonomier, fortsetter troikaens leder. Han tar med italiensk munterhet og glimt i øyet imot på Palazzo Altieri i Roma. Men blikket blir hardt og kaldt når han snakker om de utfordring ene som i dag banker på døren. – Jeg tror at på ett eller annet tidspunkt vil eksempelvis Tyskland stoppe opp og erkjenne at ingen har interesse av et Europa som går inn i en lang, lang krise.”

Mediene refererer ofte til den klassiske forklaringen på Italias problemer: Italias gjeld er blitt for stor. Det er riktig. Men det som ofte glemmes, er at Italia har slept med seg den samme gjelden siden 1980årene. Ikke på noe tidspunkt har dette vært et problem. Selv ikke under finanskrisen i 2008. Det som har endret seg er markedsstemningen. Italia er blitt smittet av det som i den finansielle sjargong kalles contagion.

baLanseKunstMarkedsstemningen er et yndet samtaleemne i Banca D’Italia, Italias sentralbank. Stemningen blir overvåket kontinuerlig. Blinkende skjermer oppdateres minutt for minutt.

Banca D’Italia er i dag en enhet under Den Europeiske Sentralbank, ECB. Det betyr at banken står med et ben i to leire. På den ene siden skal bank en følge og støtte ut vikling en i Italias økonomi, på den anden siden skal den følge ECBs retningslinjer som dikterer disiplin og reformer.

VaLutasaMarbeidetMen det er også en annen grunn til at sentralbanken utøver en balansekunst. Banken har nemlig en finger med i det spillet som skaffet Italia så stor gjeld. For at få det fattige SydItalia med på laget var Italia ivrig etter å koble seg opp mot de sterkere makter i EU på slutten av 1970tallet. I 1979 gikk landet med i valutasamarbeidet det Europeiske Monetære System, EMS. Det var et krav at Italias lire ikke måtte svinge i forhold til den tyske valutaen, marken. Det kostet dyrt. Og sentralbanken som nettopp hadde fått politisk uavhengighet sluttet å kjøpe obligasjoner fra staten. Resultatet ble at Italia endte med å betale strafferenter på rekordhøye 19 prosent. Rentene var så høye at det ødela Italias finanser. Og Italia har siden dette dratt med seg gjelden fra 1980årene.

Kort sagt: Italias underskudd som nå truer hele eurokonstruksjonen, er oppstått i forsøket på å kvalifisere seg til euro’en.

Italias første møte med europeisk finansiell integration er en konstant påminnelse om hvor vanskelig det er å få ulike økonomier til å oppføre seg ensartet. Den er dette dilemmaet som EU konstant støter hodet mot, i sitt forsøk på å få gjeldskrisen under kontroll.

baLLen Ligger PÅ banenSentralbankens ansatte snakker om gjeldskrisen som ”Italias enestående mulighet for å gjennemføre reformer.” Spørsmålet er imidlertid hvem sentralbankens reformer egentlig retter seg mot. Det er markedets mistro tl Italia som har plassert

landet i stormen. Derfor prøver man nå å tekkes markedsstemningen. – Hvis vi retter opp viktige essensielle forhold i vår økonomi, så har vi gjort vår del av arbeidet. Ballen ligger så å si på banen. Nå er det andre som må gjøre sin del, heter det.

Slik har det alltid fungert, det er slik man takler mistillit fra de finansielle markeder.

Men spillereglene har kanskje endret seg. Spør man mannen bak markedsstemningen, så duger ikke dette tankesettet.

– Investorene som tidligere kjøpte italiensk eller spansk gjeld, eksisterer ikke lenger, hevder Myles Bradshaw. Han er visepresident i PIMCO, verdens største investor i obligationer. Han sitter også i komiteen som løpende vurderer utvikling en av gjeldskrisen. På vegne av alverdens pensjonskasser og forsikringsselskaper vurderer han om det kan investeres i SydEuropas gjeld.

– Europa er sunt rent overordet sett, det er mekanismene

”un casino totaLe” – det Verste rot: Slik beskriver en bankansatt situasjonen i de italienske bankene. Det er krise både i bankene og blant kundene. Ifølge den største fagforeningen for italienske banker, FABI, skal de fire største bankene redusere antall ansatte med 8 500.

12 Finansfokus 2-12

e u r o k r i s e n

som er i stykker. Nå er det ingen som vil ha Italias gjeld, konstaterer investoren.

Ballen ligger med andre ord på banen slik Banca D’Italia ønsker det. Men ingen gidder å spille ball lenger.

dYstre utsiKterMyles Bradshaw legger ikke skjul på at han er særdeles pessimistisk. – Utsiktene er ekstremt dystre. Og her taler vi i verste fall om et kollaps i handelen over hele Europa, hevder PIMCO. – Bankene er som enhver annen investor; de tar ned sin gjeld og eksponering overfor potensielle tap. De er meget sårbare, og det skaper en hurtig akselerasjon av krisen,” hevder Myles Bradshaw.

– Med mindre landenes gjeld stabiliseres, stabiliseres heller ikke bankene. Men det motsatte er også tilfellet: Vi kan ikke få orden på landenes gjeldssituasjon før bankene er kapitalisert. Sånn sett er dette en stor

utfordring, som jeg ikke ser noen løsning på, fortsetter visepresidenten i PIMCO.

Dette stiller Italia i en prekær situasjon. De vet at de er avhengige av resten av Europa. Men de vet også at Europa ikke kan leve uten dem.

ett euroPa– Historien er fylt med eksempler på at Europa fungerer som én enhet, og at vi er i samme båt. Jeg kan godt forstå at Tyskland er skeptisk over å være i skjebnefellesskap med oss. Men kanskje vi skulle minne om hvordan Tyskland ble backet opp da landet skulle gjenforenes med ØstTyskland. Vi kan muligens håpe på litt av den samme forståelsen nå, sier Roberto Virginio, bankmannen i Italiens største bank UniCredit.

I slutten av januar ble 25 EUland enige om en såkalt ”finanspakt”. Det imponerer ikke romere som Roberto Virginio. Han husker hvordan EU allerede for 10 år siden etablerte en ”Vekst og Stabilitetspakt”. Tyskland var blant de første som forbrøt seg mot den, ifølge Virginio.

”BAnKEnE ER FAnGET I En cATcH-22.Vincenzo Chiorazzo

Troikaen som skal få Italias banker ut av krisen. – Andre land i Europa må forstå at våre økonomier henger sammen. Hvis Italias økonomi går nedenom, så vil det trekke hele Europa ned,» sier vincenzo chiorazzo. Han leder troikaen som de italienske bankene har satt til å forsvare deres interesser. De andre to er fra venstre Pierluigi Morelli og Francesco Masala.

Finansfokus 2-12 13

d e n n y e ø ko n o m i e n

Tekst: MonA EvEnSEn Illustrasjon: SHUTTERSTocK

I januar ble forskningsprosjektet “Et kunnskapsbasert Norge” lagt fram med brask og bram på BI. Næringslivstopper, ministre og

forskere møttes for å drøfte muligheter og utfordringer i kunnskapsøkonomien.

Prosjektet er et oppfølgingsprosjekt til “Et konkurransedyktig Norge” (1990) og “Et verdiskapende Norge” (2000). Professor Torger Reve er hovedansvarlig. Han har akkurat lagt siste hånd på verket når vi snakker med ham.

– «Et kunnskapsbasert Norge» forsøker å måle kunnskapssamspillet i og mellom næring er. Det er i skjæringspunktene mellom ulike aktører og ulike kunnskapsstrømmer at nyskaping er sterkest, sier Reve, som mener vi står oppe i et økonomisk paradigmeskifte:

– Vi går fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Kunnskap er annerledes enn andre produksjonsfaktorer. Det må få følger for hvordan vi tenker.

enorMe MuLigHeterKunnskapsnasjonen Norge gjør det godt i offshore, maritim næring og sjømat.

Komplementære kunnskapsnæringer som finans, IT og kunnskapsbaserte tjenester scorer også bra. For så vidt. For Reve er ikke videre

imponert over finansbransjens inntog i kunnskapsøkonomien.

– Finans har høy verdiskapning per ansatt, høyt utdannelsesnivå og god infrastruktur. Finans har altså usedvanlig gode forutsetninger. Samtidig har de usedvanlig dårlig forståelse av sin egen rolle i en kunnskapsøkonomi. Det investeres lite i kunnskap utenom egne bedrifter. Det drives ikke forskning og utvikling.

Slik kan ikke bransjen fortsette, mener Reve: – Finans må satse på å utvikle kunnskaps

allmenninger og samarbeide, i stedet for kortsiktighet og konkurranse. Det preger næringens tankegang i dag. For finans er viktig, og vil bli enda viktigere framover i kunnskapsøkonomien.

ViKtig Å VeLgeTorger Reve mener det er enorme muligheter nå, siden Norge i mindre grad enn mange andre land er rammet av finanskrisen.

– Men valgene må tas. Skal man drive en slags finansiell varehandel, som å selge boliglån til hjemmemarkedet? Eller ta skrittet over i den globale kunnskapsøkonomien, og satse på å bli best på det vi er gode på: nisjemarkedene offshore og maritim, og teknologisk utvikling? Der ligger vi langt foran.

Det er mange dyktige folk i finans. Næringen som helhet har likevel en kjempeutfordring framover.

derfor spiller finans rollen for dårligFinansbransjen har usedvanlig gode forutsetninger for å gjøre det bra i kunnskapsøkonomien. Næringen vil også bli viktigere framover. Men bransjen mangler forståelse for sin egen rolle, mener forsker.

dÅrLig forstÅeLse: – Finans næringen har usedvanlig dårlig forståelse av sin egen rolle i en kunnskapsøkonomi. Det investeres lite i kunnskap utenom egne bedrifter. Det drives ikke forskning og utvikling, sier professor Torger Reve ved Handels-høyskolen BI.

faset ut: – Arbeids plassene innenfor tradisjonelle banktjenester er faset ut, inn kommer kunnskapsarbeid-erne, sier leo A. Grünfeld, partner i Menon.

14 Finansfokus 2-12


draMatisK god utViKLingLeo A. Grünfeld, partner i Menon, har hatt hovedansvaret for delrapporten om finans. Han mener bransjen har hatt en raskere og mer dramatisk utvikling enn næringslivet for øvrig.

– Arbeidsplassene innenfor tradisjonelle banktjenester er faset ut, inn kommer kunnskapsarbeiderne, sier Grünfeld.

– Andelen av medarbeidere med høyere utdanning er betraktelig større enn i næringslivet generelt. Veksten i antall medarbeidere med høyere utdanning på bachelor og masternivå er kraftigere enn det vi ser i de fleste andre næringer. Bransjen er også godt fornøyd med disse utdanningene, forklarer Grünfeld.

– Men vi fant at det er få med doktorgrad i bransjen. Det er generelt mindre kontakt med akademiske finansmiljøer enn i land det

er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Koblinger til kunnskapsinstitusjoner utenfor næringen synes å utgjøre et strukturelt problem ved næringen i Norge, ifølge rapporten.

– Vi ser tydelige tegn til at finansnæringen i land som Sverige og USA i større grad interagerer med slike institusjoner.

aKadeMia for innoVasJonEt annet trekk ved norsk finansbransje er at det er få ansatte med teknologisk bakgrunn.

– Det meste settes ut til underleverandører, noe som er en effektiv måte å drive teknologisk utvikling på. Her er det også en del forsknings og utviklingssamarbeid mellom aktører i bransjen og akademia. Det gir innovasjon. Men akademia brukes i liten grad til innovasjon av finansielle produkter. Her er det mulig vi går glipp av noe, mener Grünfeld.

– I tillegg kunne økt bruk av akademia legitimert finans. Akademikerne i næringen kunne i langt større grad blitt brukt til å formidle hva den driver med. Når det gjøres i så liten grad, kan det kanskje forklares med at bransjen regner de akademiske miljøene i Norge for lite interessante.

Framover tror han bransjen vil se to utfordringer: Mer regulering, og tøffere internasjonal konkurranse.

– Tøft er det jo allerede. Men vi må huske på at Oslo Børs har gjort det svært godt sammenliknet med andre mindre børser. Norges nisjekompetanse på maritim og offshore oppfattes som spennende i resten av verden. Det at finansmiljøene er så spisset mot disse sektorene viser også at det er et godt samarbeid mellom finans og de store næringene i Norge.

MangLer roLLeforstÅeLse: – Finans må satse på å utvikle kunnskapsallmenninger og samarbeide, i stedet for kortsiktighet og konkurranse, sier professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI.

Finansfokus 2-12 15


La oss se på tallene. Abelia, NHOs avdeling for kunnskapsbransjen, gjennomførte i 2010 en undersøkelse om kunn

skapsnæringens rolle i norsk næringsliv. Den var basert på data fra Statistisk Sentralbyrå, og prognoser ut fra NHOs økonomibarometer.

Siden kunnskapsnæringene ikke er en egen sektor i SSB, tok de utgangspunkt i EUs definisjon. De tok med sektorer fra forsikring og finans til IT, telecom og medievirksomheter. Altså alle næringene som har kunnskap som hovedinnsatsfaktor. Motsetningen er næringer som baserer seg på naturressurser, elektrisitet og råstoffer.

SSB så på tall for sysselsetting, verdiskaping og forventet vekst. Funnene overrasket selv Abelia:• Kunnskapsnæringen er den største

sysselsetteren i privat sektor.

• Verdiskapningen vil om få år gå forbi den i olje og gass, og dermed bli den største verdiskapende sektoren i norsk økonomi.

• Sektoren står allerede for over halvparten av total tjenesteeksport, og har styrket sin posisjon de siste to årene.

• Det er langt større optimisme i denne sektoren enn i det øvrige næringslivet. Virksomhetene regner med større vekst og flere ansettelser. Forventet vekst er 3 prosent i 2011, og 4 prosent i 2012.Kunnskapsnæringen står for 15 prosent

av norsk BNP.

teori bLir PraKsisI fjor var første gang Abelia presenterte et eget konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen, forteller Rune Foshaug i Abelia.

– Prognosene for norsk økonomi har i stor grad basert seg på konjunkturtall hen

tet fra tradisjonelle næringer. Det gir et skjevt totalbilde av økonomien. Det kan forklare hvorfor prognosene ofte ikke slår til, sier han, og legger til:

– Hittil har det ikke vært kjent at kunnskapsvirksomhetene utgjør så stor del av verdiskapingen, sysselsettingen og nyetableringene i norsk økonomi. Det viser at utviklingen som det ble snakket om for ti år siden nå har nådd realøkonomien.

Foshaug mener at det vi står oppe i nå er en revolusjon, intet mindre. En revolusjon verden ikke har sett maken til siden den industrielle.

– Akkurat nå, når vi står midt oppe i det, er det vanskelig å ha oversikt. Mange forstår ikke hvor dyptgripende endringene som skjer i økonomien er, konkluderer han.

SSB vil følge opp med ny statistikk for kunnskapsnæringen i 2012.

uventet verdiskapningDet er blitt snakket om utviklingen mot en kunnskapsøkonomi lenge. Nå har revolusjonen nådd realøkonomien.

om få år vil verdiskapningen i kunnskapsøkonomien gå forbi den i olje og gass, og dermed bli den største verdiskapende sektoren i norsk økonomi.

16 Finansfokus 2-12


Tekst og foto: MonA EvEnSEn

Bodø: Ideen kom bare. Da Apple lanserte iPhone 4 i 2010 ble det nevnt at den ville ha LEDlys som blitz.

Erik Storli, den gang 19 år, tenkte som så: at slike lys kan brukes til mye. Hvorfor ikke prøve å gjøre noe mer med det? Som å lage en lommelykt!

Ideen ble til appen ILlumination. Appen har tjent millioner.

den nYe idéØKonoMienVelkommen til ideenes økonomi.

Begrepet ble lansert alt på nitti tallet, av økonomen Paul Romer.

Økonomisk vekst skjer ved at folk tar i bruk ressurser og ommøblerer dem på en måte som er mer verdifull, mener Romer. Som ved å ta et innebygd LEDlys ment som blitz og gjøre det om til en lommelykt.

Ideenes økonomi skiller seg fra tradisjonell industriell øko

nomi på flere måter. De to mest påfallende forskjellene er for det første at ressursen er utømmelig. Ideer er på ingen måte en knapp ressurs. Det andre poenget er at ideer bryter den økonomiske loven om fallende nytte. Tidspunktet der det ikke lønner seg å ha gode ideer kommer rett og slett ikke til å inntreffe.

Er man vant til å tenke på allok ering av knappe ressurser og forholde seg til det sørgelige faktum at alt har en ende, og man bør stoppe produksjonen før dette punktet, er dette ganske radikale tanker.

gJensKaPes uten VerdifaLLTeknologi er viktig for å spre kunnskap og dele ideer. Fordi kunnskap og ideer spres fort, og lett kan reproduseres uten å falle i verdi, har veksten i utgangspunktet ingen grenser i klassisk økonomisk forstand.

Romer sier videre at hver generasjon har en tendens til å tro at

“alt“ er oppfunnet. Helt til neste genera sjon finner på noe nytt og/eller bedre. Vi mennesker undervurderer konstant vår evne til nyskapning.

Alle har ideer. Flere og flere har kompetansen til å gjennomføre dem. Hvor skal det ende? Som Romer sier om feltet sitt : “There is a little corner of the economics where a sense of wonder about what is possible still exists“.

fire MiLLioner inn, sÅ LangtTilbake til Bodø, et lite hjørne i verden og verdensøkonomien. Der befant Erik Storli og ideen hans seg for to år siden.

Hva nå? Mange har gode ideer. Hvordan klarte han å gjøre den til virkelighet?

– He he, det var ikke særlig vanskelig da. Jeg hadde programmert før, jeg hadde kunnskapen. Så fikk jeg låne en Iphone 4 av en kompis, som hadde kjøpt den i utlandet. Deretter var det egentlig bare å

slik gjorde erik lys idé til millionbutikkEn lys ide, en god del kunnskap og en lånt iPhone var alt Erik Storli trengte for å bli rik.

bLe MiLLionær: Erik Storli fikk en lys idé. Han lanserte lommelyktapp til iPhone. Så langt har han tjent fire millioner kroner.

Finansfokus 2-12 17

leke seg med den, teste ut og fomle seg fram til et program som fungerte.

Mange andre hadde samme ide. En rekke lignende apper ble utviklet. At akkurat Eriks versjon slo an var en kombinasjon av flaks og dyktighet. Appen hans fungerte i hvert fall. Den appellerte til massene, og klatret til topp 5–lista på AppStore. 350 000 brukere har lastet den ned i USA. Hittil har det generert over fire millioner i inntekter, hovedsakelig fra annonser.

– Hvordan man skal tjene penger på slike produkter er av hengig av mange faktorer. For meg har annonse inntekter fungert fint. Mer enn fint, sier Erik Storli.

– Når du fikk ideen, tok du kontakt med banken eller en annen finansieringsinstitusjon?

– Nei, absolutt ikke. Jeg ville vel ikke fått lån uansett, jeg er for ung. Jeg har forståelse for at banker er opptatt av risiko. Men jeg hadde satt pris på å bli evaluert ut fra ideen, ikke alderen min. Uansett trengte jeg ikke penger, men kunnskap og tid til å utvikle. Det hadde jeg jo.

Framover vil gode ideer være verdiskapende. Ideene kan komme fra hvem som helst, slår Fil dr. JanUrban Sandal fast. Han har forsket på entreprenørskap i mange år.

– Det er det nye i vår tid. Teknologi, økt kunnskap, globalisering og sosiale medier gjør at vi er langt mindre avhengige av store organisasjoner og deres infrastrukturer.

En hvilken som helst borger kan få en god ide.

Det bør bankene ta hensyn til, synes Sandal, for hittil er det lite som gjøres for entreprenører.

– Det vil være penger å hente for finansinstitusjoner som forstår denne formen for næringsvirksomhet, og som tør satse på den.

ideer ingen MangeLVarePenger var uansett aldri poenget for Erik Storli.

– Motivasjonen var ikke å bli rik, men å prøve det ut. Få det til å funke, og spre programmet. Jeg forventet ingenting. Jeg håpet at jeg kanskje skulle tjene nok til en husleie, men det var bare en drøm.

Den unge entreprenøren har sluttet i jobben på Rema 1000. Men å daffe rundt og bare være nyrik gadd han ikke heller.

– Det virket fristende, men når du våkner og vet at det største utfordringen du har i løpet av dagen er hva du skal spise til frokost blir det fort kjedelig.

I dag jobber han frilans som utvikler, og studerer bedriftsøkonomi ved Universitetet i Nordland.

– Det er interessant, særlig når man har startet opp noe selv. ILlumination ble til uten verken forretningsplan. Uten noen særlig plan i det hele tatt, det er en litt annen tankegang. Men bedøk tror jeg er nyttig uansett. Litt sånn forretningsverdenens exphil; generell kunnskap du kan bruke til mye.

– Tror du at du vil fortsette å finne opp ting?

– Ja, absolutt. Jeg får jo ideer hele tiden. Det er bare å bestemme hva jeg skal satse på. Men at det kommer noe snart, det er jeg helt sikker på.

slik gjorde erik lys idé til millionbutikk

Mobile bedriftsløsninger – rett i stresskofferten

Bedriftspakken er perfekt for deg som har mye å gjøre, men som ikke bare sitter på et kontor.

Du får både tale, SMS og data med ekstra sim-kort som du kan bruke i f.eks. et nettbrett.

Å ringe koster det samme i hele Norden, og er gratis internt i bedriften.

Ta kontakt på 05051, via netcom.no/bedriftspakken eller med din lokale forhandler for bestilling

eller spørsmål.

18 Finansfokus 2-12


Tekst og foto: MonA S. EvEnSEn Illustrasjon: SHUTTERSTocK

Storebrand har hatt samfunnsansvar på agenda en i mange år. Fra grønne

fond for femten år siden, til tredelt bunnlinje til dag. Og nå er de egentlig litt lei hele begrepet.

– Framover vil samfunnsansvar være selvsagt, tror strategidirektør Pål Petersen.

Storebrands tredelt bunnlinje er enkel å forstå. Mennesker, miljø og profitt regnes inn i denne bunnlinjen.

– De tre faktorene er neppe tilstrekkelige når vi ser fremover. Ikke fordi mennesker og miljø ikke skal regnes med. Det er fordi vi påvirker mest om vi ser helheten i de tre områdene. Vi må også gi begrepet samfunnsansvar et mer presist innhold. Eller bytte det ut.

Det mener direktøren for strategi, med ansvar for nettopp samfunnsansvar, Pål Petersen.

Han legger til:– Samfunnsansvar har blitt

et ord tømt for mening.

tredeLt MeLLoMstasJonPå 2000tallet tok Storebrand i bruk den tredelte bunnlinjen.

Det kom en egen årsrapport for mennesker og miljø. For to år siden ble dette et eget kapittel i årsrapporten. Nå er de altså på vei bort fra tredelingen.

– Tredelt bunnlinje har vært et nyttig verktøy. Særlig var den nyttig for vår generasjon. Vi som plutselig skulle begynne å ta hensyn til mennesker og miljø “midt i livet”, ler Petersen.

– Det har likevel vært en mellomstasjon. Tre deling skaper et kunstig skille. Vi jobber for at profitt, mennesker og miljø skal være fullstendig integrert. Samtidig er vår strategi framover å spisse oss. Vi skal spisse mot områdene der påvirkningen vår er størst. For eksempel finans: hvor og hvordan vi investerer. Der har vi virkelig mulighet til å gjøre en forskjell. Vi mener jo også at investeringsfaget utvikler seg i en slik retning…

iKKe sniLLisMeKonkret viser det seg i at selskaper verdsettes etter sosiale kriterier, og miljømessige. Storebrand avstår fra å investere i selskaper som ikke opp fyller kriteriene.

Selskapene evalueres løpende av en komité. Det skjer

fire ganger i året. Hva om man er i tvil om et selskap etterlever kravene? Da går Storebrand i dialog med selskapet for å få til endring. Om så ikke skjer, ekskluderes selskapet fra invest erings porteføljen. Hittil er nær 100 selskaper ekskludert.

Storebrand investerer ikke i selskaper som bryter menneskerettigheter, driver med grov korrupsjon, forårsaker alvorlig klima–og miljøskade eller som lager landminer, klasevåpen, atomvåpen eller tobakk.

– Vi gjør ikke dette for å være gode. Vi gjør det for å drive godt, understreker Petersen.

– De er gammeldags tenkning at det skal være noen motsetning mellom bærekraftighet og lønnsomhet er gammeldags tenkning.

VansKeLig Å taLLfeste MiLJØDet er vanskelig å tallfeste verdier som “miljø”. Store

“Samfunnsansvar” er sååå 1999

ansVar og bæreKraft: - Det har vært en markant økning i hvor viktig våre kunder synes ansvar og bærekraft er, sier strategidirektør Pål Petersen i Storebrand.

– Samfunnsansvar har blitt et ord uten innhold, sier strategidirektør Pål Petersen i Storebrand. I stedet har forsikringsselskapet valgt en tredelt bunnlinje der mennesker, miljø og profitt inngår.

Finansfokus 2-12 19

brand gjør et tappert forsøk gjennom interne beregninger.

– Vi ser på hva det koster oss. For eksempel hva det beløper seg til å ha egne ansatte som jobber med dette. Vi ser på inntekter. For eksempel kontrakter vi vet vi har fått på grunn av vår profil. Det går solid i pluss. I tillegg er det mindre risiko i å investere bærekraftig. Vi styrer unna selskaper som vil bli innhentet av media og myndigheter.

attraKtiVt for Kunder og ansatteDe merker også økt interesse fra kunder.

– Vi gjennomførte en undersøkelse blant kundene våre i høst. Det har vært en markant økning i hvor viktig de synes ansvar og bære kraftighet er. Det er interessant å se at dette gjelder både store kunder og enkelt personer. Vi har også merket det hos medarbeidere. I en ansettelsesrunde vi hadde i høst sa flere kandidater

det samme, uoppfordret. De søkte seg til oss på grunn av det vi gjør på dette området. Arbeidet gjør oss rett og slett til en mer attraktiv arbeidsgiver.

Pål Petersen tror samfunnsansvar vil bli viktigere framover. Likevel vil han altså forlate begrepet “samfunnsansvar”.

– Det er blitt gjort undersøkelser som viser at yngre ikke er så opptatt av “samfunnsansvar”. Ser du nærmere på undersøkelsene, kan funnene derimot tolkes som at det er begrepet de har noe imot. Det er så selvfølgelig for dem. Da trengs verken tredeling av bunnlinjen eller tomme begreper. For neste generasjon vil samfunnsansvar, forstått som at bærekraft, bygges inn i produktene. Det vil være selvsagt at det er en verdiøkende fordel for kunden.

NORDENPRIS

Som NetCom-kunde

slipper du å betale ekstra

for å ringe til andre land

i Norden. Godt å vite hvis

du har kollegaer eller

samarbeidspartnere

i utlandet. netcom.no/

bedriftspakken

20 Finansfokus 2-12


Tekst og foto: SvEIn åGE ERIKSEn Illustrasjon: SHUTTERSTocK

– Det haster med å se på nye økonomiske systemer som kan sikre en bærekraftig utvikling når det gjelder utnyttelsen av jordens ressurser. Dagens forbruk av ikke fornybare ressurser kan ikke fortsette. Derfor er det mye som taler for at markeds økonomi og kapitalismen ikke er svaret på framtidas økonomiske styringssystemer, sier tillitsvalgt Kjell Rune Watne i KLP.

Det var på Finansforbundets fagpolitiske konferanse i fjor høst at Watne første gang snakket varmt for alternativer til framtidig økonomisk vekst. Da mente han at tida var inne for å se nærmere på hvordan vi skal sikre at vi ikke bruker mer av jordas ressurser

enn vi tåler. Men alternative økonomiske styringsmodeller vokser ikke på trær.

utfordrer statsMinisterenDet store og ubesvarte spørsmål er hvor vidt det er mulig å finne fram til et økonomisk system som ikke utelukkende baserer seg på vekst. Derfor ønsker Watne at det startes et offentlig forskningsprosjekt for å utrede framtidas økonomiske styringsmodeller. Han utfordrer kort og godt statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen til å sette av penger til et slikt prosjekt nå.

– Jeg synes det var veldig spennende når sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale tok til orde for at vi burde redusere bruken av oljepengene. I dag er

Kapitalismen står for fall

iKKe oPPoVer: - Jeg tror tida er inne for å tenke alternativer til fortsatt økonomisk vekst. Ingen trær vokser til himmelen, sier tillitsvalgt Kjell Rune Watne i KlP.

Fakta

Kjell Rune Watne er utdannet revisor og har jobbet i revisjon, som regnskapssjef hos aksjemegler og økonomi sjef i fondsforvalt-ning. Han er nå Compliance Officer i KLP Kapitalforvaltning AS og har vært tillitsvalgt i seks år. Han har vært medlem av forbundsstyret i fire år og var da Finansforbundets representant i Økokrim utvalget.

Kapitalismen er ikke svaret på en bærekraftig utvikling av samfunnet. Revisor og tillitsvalgt Kjell Rune Watne i KLP utfordrer statsminister Jens Stoltenberg til å starte et offentlig forskningsprosjekt for å utrede framtidas økonomiske styringssystemer.

Finansfokus 2-12 21


det jo slik at Staten kan bruke tre prosent av Statens Pensjonsfond Utland til å dekke underskuddet i statsbudsjettet. Poenget til sentralbanksjefen var at dette uttaket burde reduseres til tre prosent, men det ville verken finansministeren eller statsminist eren høre snakk om nå. Det er jo tross alt Stortingsvalg neste år og da vil det neppe være populært å foreslå store innstramminger i stats budsjettet. Men når politikerne sier nei til å redusere bruken av oljepengene, mener jeg de bør starte et slikt forskningsprosjekt om redusert vekst og forbruk nå. Gjerne i samarbeid med partene i arbeidslivet, YS og Finansfor bundet.

guLL tiL norgeLav arbeidsledighet, lavt rentenivå og høy aktivitet i norsk økonomi har ført til at butikken AS Norge går meget bra. Riktignok er boligmarkedet brennhett og den tradisjonelle industrien sliter, men alt i alt går det meget bra med norsk økonomi. Det sier OECDs landrapport som nylig ble lagt fram.

– Sett i lys av den velstanden vi har i Norge, vil ikke ditt budskap om nullvekst falle på stengrunn?

– Det er nettopp i gode tider at vi må forberede oss på de dårlige. Rent historisk har kriser kommet og gått og slik vil det fortsette. Det er i gode tider vi må tørre å tenke nye tanker for når alt ligger nede, er det ingen som vil betale for forskning på nye økonomiske modeller.

– Men hvorfor er det så viktig å stoppe veksten i økonomien? Er ikke den et viktig bidrag til å opprettholde verdiskapning og arbeids plasser?

– I dag har mange enkeltmennesker og bedriftseiere en sidig fokus på kortsiktige gevinst er. Det langsiktige perspektivet blir borte. Men jordas ressurser er ikke uendelige. Vi blir stadig flere som skal dele og allerede i dag er det mange som sulter og ikke har det de trenger for et verdig liv. Derfor må vi starte og tenke nytt og annerledes i dag. Vi behøver ikke gå lenger enn til krisen i Europa for å forstå alvoret i situasjonen.

grØnn ØKonoMiKjell Rune Watne synes YSsatsingen på grønn økonomi er skritt i riktig retning. YS har sammen med WWF vurdert hvordan Norge kan gjøre bruk av grønn økonomi. – Det handler om å løfte innsatsfaktorene over på fornybare ressurser. Her i landet har vi gode forutsetninger for å utvikle grønne arbeidsplasser, men det krever at vi er villige til å tenke alternativer til vekst.

– Men tror du at folk flest ønsker å redusere sin levestandard?

– Alle har ulik økonomi og derfor er det selvsagt forskjellig hva hver enkelt kan bidra med. Men de aller fleste av oss vil kunne klart oss med mindre kjøpekraft enn i dag. Det er jo tross alt begrenset hva vi har plass til av klær og utstyr hjemme, men de grunnleggende behovene må selvsagt dekkes.

Også i bedriftene tror Watne at det er vilje til å tenke nytt og annerledes når det gjelder framtidige økonomiske styringssystemer. De fleste større be

driftene, deriblant KLP, har i en årrekke arbeidet aktivt med samfunnsansvar.

– Jeg tror både ansatte og ledere i finansnæring en kan være med på å tenke nye tanker om hvilke økonomiske styringsmodeller vi skal ha i framtida. Men det forutsetter at vi må tenk mer langsiktig og ikke være ensidige opptatt av jakten på kortsiktig profitt, avslutter tillitsvalgt Kjell Rune Watne i KLP.

DEBATT: HVA MENER DU? Er du villig til å redusere ditt forbruk og gå ned i lønn for å sikre en bærekraftig ut-vikling for de neste genera-sjoner? Diskuter saken på Facebook/Finansforbundet eller skriv et leser innlegg til Finansfokus.

22 Finansfokus 2-12


sniktitt inn i de neste tiåreneDet er vanskelig å spå, også om økonomien. Derfor tok vi like greit en prat med to som faktisk skal være med og forme den de nærmeste tiårene. Siviløkonomstudentene Vivi og Oxana skriver spennende masteroppgaver om hvordan økonomien vil utvikle seg.

ViVi Marie LadeMoe storsLetten (35)

Studerer siviløkonomi ved Universi tetet i Nordland, med spesialisering i økologisk økonomi.

Skriver masteroppgave sammen med Camilla Helgesen. Foreløpig problemstilling: ”Påvirker den økonomiske sektor måten barnehagen drives på, gjennom en fortrengning av verdier innenfor sektorene natur og kultur? I så fall, hva gjør dette med barnehagens innhold? “

– Jeg har valgt å studere økologisk økonomi. Fordi det faget har resonans til hvordan jeg vil at samfunnet skal være, sier Vivi Marie, og fortsetter.

– Hvilke verdier skal prioriteres? Økonomi, natur og kultur må inngå i et gjensidig flettverk. Alle delsystemer må være bærekraftige i seg selv og ingen av delene må "spise" av de andre, mener hun.

teorier er iKKe VirKeLigHetStorsletten peker på at det etablerte økonomifagets bruk av modeller for å beskrive virkeligheten kan føre til det filosofen Alfred North Whitehead kaller ”the fallacy of misplaced concreteness”.

– Det er når modellene og abstraksjonene blir tatt for å være virkeligheten selv. Den er mye mer kompleks enn modellene, heldigvis. Skal vi styres etter modeller i en verden hvor økonomisk vekst er hovedmålet? Eller skal vi snakke sammen om hvordan vi som mennesker ønsker å kunne leve gode, meningsfylte liv?

Vivi Marie Lademoe Storsletten forteller at det i økologisk økonomi brukes et spennende begrep: “wellbeing”.

– Det går ut på at man skal ha det bra. En god menneskelig opplevelse som ikke kan telles eller måles, er like fullt verdifull og viktig. Jeg er skeptisk til det snevre menneskesynet i økonomien. Hvem er egentlig denne rasjonelle egoisten Homo economicus (det økonomiske mennesket, journ.anm.)?

ØKoLogi KoMMer– Barn er ikke akkurat Homo economicus, ler hun.

– Ser du på verdigrunnlaget i barnehagens formålsparagraf er det ikke det å utvikle atomiserte, konkurrerende individer som er formålet. Som foreldre og samfunn vil vi vel heller ønske at barn utvikler evnene til samarbeid, solidaritet, nestekjærlighet og dannelse.

I Norge er det bare ved Universitetet i Nordland man kan studere økologisk økonomi. Studiet er blitt populært.

– Tror du en mer økologisk tilnærming til økonomifaget vil bli vanligere?

– Ja, kommer det kontant. – Absolutt. Helt garantert. Sikkert som

banken, skulle jeg nesten sagt! – Hvor ser du deg selv i 2020?– Spør heller hva jeg ønsker å gjøre i 2020. Da

vil jeg svare at jeg vil arbeide ut fra en brennende interesse. Den handler om mennesker, miljø og fremtiden. Jeg vil kanskje være ute i verden og formidle økologisk økonomi og ekte samfunnsansvar?

ViVi M

arie

Lad

eMoe

sto

rsLe

tten

Finansfokus 2-12 23


sniktitt inn i de neste tiårene

oxana buLanoVa (26)

Studerer siviløkonom ved Universitetet i Nordland.

Skriver masteroppgave om entreprenørskap og finans. Arbeidstittel: “Time to take stock: Venture capital and financial performance of academic spinoffs – participants of FORNY program.”

Oxana sier at hovedmålet med oppgaven er å få bedre forståelse av finansielle kilder. Spesielt er hun opptatt av såkorn og venture funds. Hvordan påvirker de ytelsen hos Fornybedrifter, altså akademiske spinoffbedrifter?

– Oppgavens formål er ikke vanlig innenfor spesialisering en min. Men den er forhåpentlig

interessant og ikke minst nyttig for samfunnet. Jeg ser både på teknologisk og økonomisk utvikling. I Norge ligger vi litt etter på dette feltet. Særlig på såkorn finansiering. Staten har en del programmer, ofte med svært små budsjetter og med krav om kommersialisering som kan være vanskelige. Vi har ikke fått vårt Silicon Valley, for å si det sånn.

siLicon VaLLeYs suKsessfaKtorOxana peker på at Silicon Valley i USA har fått til utrolig mye innenfor finansiering. En av suksessfaktorene er en helhetlig tilnærming.

– De ser at satsninger får synergi effekter som kommer alle til gode. Da kan man ta noen

tap. Tradisjonelle finansinstitusjoner kan godt bli flinkere til å se muligheter i oppstartsbedrifter,

mener hun.– Det viktige er å tenke lang siktig, og å følge

opp tett. Det kunne hjelpe om man for eksempel tildelte en sum, men med delmål som måtte nås, Da ville entreprenørene ha forpliktet seg til å for

valte lånet godt. Når de kommer til neste milepæl blir en ny pott utbetalt. Slik kan man minske risiko, til småbedriftenes gunst. Vi trenger i hvert fall mekanismer som kan gjøre at gode ideer kan bli realisert – til alles beste.

MYe Mer enn Å regneOxana Bulanova synes det er spennende å forske på finans i disse tider.

– Jeg ser at mange av de nyklassisistiske teoretikerne ikke passer

inn i det jeg jobber med. Tør jeg si det? For meg blir Myers’ “Pecking Order“teori litt gammeldags. Håper ingen blir sure nå, ler hun.

– Uansett tror jeg det er viktig for faget at vi forstår at det dreier seg om mer enn regning og renter. Vi sitter og regner og regner og regner. Men vi må også forstå hva som ligger bak tallene. Jeg tror det er nyttig å supplere finansfagene med samfunnsfag og grønne fag.

Framover vil miljø og sosiale verdier bli bare viktigere, spår hun.

– Det legges vekt på det nå, men det må bli mer. Temaet er fortsatt forholdsvis nytt. Den første som snakket om bærekraft var vel ”ho Gro”, i 1984. Det er ikke lenge siden. Utviklingen siden andre verdenskrig har gått veldig fort, og veldig oppoppopp. Jeg tror det kan være nyttig, for så vel faget som for økonomien, at vi stanser litt og ser oss tilbake, reflekterer Oxana.

– Hvor ser du deg selv i 2020?– He he, det er lenge til. Jeg håper jeg får drive

med forskning, gjerne på fornybar energi. Så håper jeg det går bra med bedriftene jeg skriver om. Det er spennende å tenke på hva som vil motivere oss i 2020.

oxana bu

LanoVa

24 Finansfokus 2-12

i n t e rvj u e t

– Det er ingen motsetning mellom myndighetskrav om økt egenkapital og investorers ønske om en markeds-tilpasset avkastning på egenkapitalen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. (Arkivfoto: Erlend Aas/Scanpix)

Finansfokus 2-12 25

i n t e rvj u e t

Tekst: SvEIn åGE ERIKSEn Foto: MoRTEn HolM/ScAnPIx

Finansminister Sigbjørn Johnsen etterlyser langsiktige og tålmodige eiere i finansnæringen. Finansfokus møtte ham til en samtale om perspektivene det nærmeste året. Vi startet med å spørre hvordan regjeringen kan støtte opp under næringen.

– Det viktigste bidraget vi kan gi er å holde god orden i norsk økonomi, sier statsråden.

– Finansinstitusjonene må selv prioritere å bygge opp en tilstrekkelig soliditet, og ha en ansvarlig utlånspolitikk. Et moderat lønnsoppgjør er også et viktig bidrag.

– Mange medarbeidere føler seg usikre for framtida. Hva er budskapet ditt til dem?

– Det er mye opp til næringen selv å sørge for å sikre arbeidsplasser framover. Vi må ikke glemme hvordan bankkrisen oppsto på 1990tallet. Derfor må bankene sørge for en ansvarlig utlånspolitikk og god soliditet. Det er solid og godt gammeldags bankhåndverk som gjelder.

– Hvordan vil den internasjonale uroen påvirke sysselsettingen i finans de nærmeste årene?

– Det er urolige tider og stor usikkerhet i markedene internasjonalt. Derfor er det vanskelig å si noe konkret om hvordan sysselsettingen vil utvikle seg. Vi har hatt en periode med vekst. Da er det naturlig at det skjer en konsolidering også her hjemme.

– Hva er den største utfordringen i næringen de neste fem årene, for medarbeiderne og for bedriftene?

– Næringen må tenke langsiktig. Den må gjennomføre reformer som legger grunnlaget for effektiv drift over tid. Den enkelte bedrift må drive nøktern forretningsvirksomhet. Den må ha en sunn vurdering av risiko. Medarbeiderne må sikre at de har riktig type kompetanse for å kunne betjene kundene.

– Hvordan kan medarbeiderne i Norge bidra til bærekraften?

– Først og fremst handler det om å bygge tillit. Næringen er helt av hengig av kundens tillit. For å lykkes må virksomheten da være økonomisk solid. Den må ha riktig kompetanse i alle ledd. Det betyr i praksis god ledelse. Det betyr trygge og effektive ITsystemer, og profesjonelle ansatte som gir kundene troverdig rådgivning. Bedriftene og deres medarbeidere må møte kundene på kundenes premisser.

– Finansforbundets har som mål at det skal bidra til en bærekraftig utvikling for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Hva mener du at forbundets viktigste bidrag vil være i så måte?

– Som andre fagforbund bør Finansforbundet bidra til å motivere medarbeiderne til å være omstillingsdyktige, slik at de kan delta i samfunnsdugnaden. Endringene skjer raskt. Da gjelder det å kunne tilpasse seg. Dessuten er det nødvendig med moderasjon og nøkternhet i lønnsfastsettelsen. Det gjelder også for ledere i

sigbjørn etterlyser tålmodige eiere

”næRInGEn Må TEnKE lAnGSIKTIG”

Vi må ikke glemme hvordan bankkrisen oppsto på 1990tallet.Derfor må bankene sørge for en ansvarlig utlånspolitikk og god soliditet.

26 Finansfokus 2-12

i n t e rvj u e t

finans. Viktige tiltak er de som bidrar til økt kompetanse og bevissthet om etiske standarder. Et godt eksempel er autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, AFR.

– Hva legger du i begrepet samfunnsansvar, i den situasjonen næringen i Norge befinner seg i nå?

– Det handler først og fremst om å være risikobevisst. Både den siste finanskrisen og bankkrisen på 1990tallet har vist det: Overdreven risikotaking og søken etter kortsiktig profitt kan få store negative følger for

realøkonomien. Beslutninger som tas av finansforetakene kan også bety mye for enkeltmennesker. Derfor må hvert enkelt foretak forvalte denne rollen med ansvarlighet. Særlig i urolige tider.

– Hva vil du si til ledelsen i norske finansinstitusjoner om å ta større samfunnsansvar?

– Ledelsen og styret har ansvaret for å se helhetsbildet i virksomheten. De må se samspillet mellom virksomheten og næringen sin, og resten av økonomien. Det er å vise samfunnsansvar.

– Finanstilsynet sier at bedriftene i næringen må holde tilbake utbytte. Hva er ditt syn?

– Jeg deler Finanstilsynets vurderinger om at det er viktig å holde tilbake deler av utbyttet. Det er for å styrke egenkapitalen. Heldigvis leverer de fleste gode resultater. Derfor kan de med fordel bruke deler av overskuddet til å styrke egenkapitalen. Historisk har mange hatt for lav egenkapital, sammenlignet med den risikoen de har tatt på seg. En av grunnene er at internasjonale regler har tillatt finansinstitusjoner å drive med for lav egenkapital.

– Er det et motsetningsforhold mellom myndighetenes krav om økt egenkapital og investorens ønske om en markedstilpasset avkastning?

– Det er slik at investorer forventer å få betalt for å ta risiko. Et høyt avkastningskrav henger sammen med høy risiko. Men det er også slik at en

høyere egenkapital vil bidra til mer solide finansinstitusjoner. Dermed er risikoen lavere for investorene. Høyere egenkapital vil bidra til å redusere avkastningskravet til finansinstitusjonene. Derfor er det over tid ingen motsetning mellom myndighetskrav om økt egenkapital og invest orers ønske om en markedstilpasset avkastning på egenkapitalen. Men jeg etterlyser mer langsiktige og tålmodige eiere i finansnæringen.

– Konsernsjef Rune Bjerke i DNB er en av flere som advarer mot at nye og strengere reguleringer for norske finansinstitusjoner blir innført fortere enn hos internasjonale konkurrenter. Hvorfor må Norge være flinkeste gutt i klassen?

”BYGG oPP En TIlSTREKKElIG

SolIDITET”

- vi ønsker en felles nordisk tilnærming til innfasing av nye kapitalkrav, sier Sigbjørn Johnsen. (Arkivfoto. Morten Holm/Scanpix)

Finansfokus 2-12 27

i n t e rvj u e t

– Min vurdering er at den gode norske regulerings og tilsynstradisjonen har vært en styrke for norsk finans, særlig i urolige tider. Norske myndigheter vurderer alltid om en bør legge seg på minimumskrav fra EU, eller om det er behov for ytterligere regulering. Det er viktig å være klar over at den enkelte nasjon har et særskilt ansvar for regelverket i eget land. Følgen av dette er at hvis det blir gjort feiltrinn, må vedkommende

land også dekke kostnadene. La meg likevel understreke at når norske myndigheter utformer nye regler, legger den vekt på den norske finansnæringens konkurranseevne. Dette er en av årsakene til at vi ønsker et nordisk samarbeid. Vi ønsker felles tilnærming til innfasing av nye kapitalkrav.

– Rundt 30 prosent av finansnæring en i Norge eies av utlendinger. I lys av finansuroen i verden: Ville det ha vært naturlig å investere større deler av oljefondet i norsk næringsliv, for å sikre norske arbeidsplasser også i finansnæringen? Din statsrådkollega Trond Giske foreslo det.

– Vi har allerede investert 3400 milliarder kroner i norske selskaper. Det ville vi ha gjort også uten utenlandske eiere i Norge. Det som er viktig for myndighetene er hvordan eierne oppfører seg. Vi har investert i DNB for å ivareta viktige nasjonale interesser. Vi er en god og krevende eier, en eier som også skal ha et godt utbytte for den investeringen vi har gjort. Statens eierskap i DNB ligger fast. Jeg ser det som en styrke for næringen at vi har en kombinasjon av utenlandsk, norsk og lokalt eierskap, avslutter finansminister Sigbjørn Johnsen.

SITATER:

”ET MoDERAT lønnS-oPPGJøR ER ET vIKTIG

BIDRAG”

– overdreven risikotaking og søken etter kortsiktig profitt kan få store negative følger for real-økonomien, sier finansminister Johnsen. (Arkivfoto: Erlend Aas/Scanpix)

28 Finansfokus 2-12

g j e s t e s k r i b e n t

CaMIlla a.C. tEPFErSGründer i analyse- og rådgivningsselskapet inFuture.(Foto: Morten Brakestad)

Finansfokus 2-12 29

g j e s t e s k r i b e n t

En økende andel av befolkningen opplever seg fattigere på tid enn på penger. En tysk forskningsstudie viser at det gjelder så

mange som hver tredje av landets innbygg ere. Andelen er neppe mindre i Norge. Tvert i mot viser nye tall fra OECD at Norge er det landet i Europa hvor befolkningen er minst tilfredse med balansen mellom arbeidstid og fritid. Bare 13 prosent av nordmenn er tilfredse, mens gjennomsnittet i Europa ligger dobbelt så høyt, og andelen tilfredse tyskere er tre ganger så stort.

Nordmenn er ikke tidsfattige. Vi er imidler tid rike på aktiviteter å fylle tiden med. Det gir en opplevelse av tidsfattigdom. Sagt på en annen måte, vi har byttet noe av vår velstandsvekst i fritid.

Menn Jobber MindreSSB har nylig kommet med oppdaterte tidsbruksstudier. Det gjør det mulig for oss å sammenligne livet vi lever i dag, med livet vi levde i 1970.

Kvinner er kommet i lønnet arbeid og jobber nesten dobbelt så mye nå som i 1970. Menn derimot jobber 22 prosent mindre, og seniorene (6774 år) jobber 88 prosent mindre enn hva de gjorde i 1970. Vi bruker 21 prosent mindre tid på husarbeid, mens omsorgsarbeid er gått opp med 23 prosent. Barna får dermed mer av vår tid, ikke min

dre. Besteforeldrene er dessuten kommet skikkelig på banen i barneomsorgen, og de har nærmere tredoblet sin tidsbruk på dette siden 1970.

Så har vi fritiden. Den har virkelig vunnet vår gunst siden 1970. Vi leser riktignok mindre, og vi har noe mindre sosialt samvær. Men vi ser 50 prosent mer på TV, og vi bruker 43 prosent mer tid på kultur og underholdning. Øvrige fritidssysler har økt med 159 prosent.

ØKende utÅLModigHetTidsfattigdom er altså en myte, men opplevelsen av den er høyst reell. Det gir nye muligheter og trusler fremover. Vi for venter en økende grad av utålmodighet blant kundene. For eksempel svarer to av tre nettbrukere at de mister tillit til en virksomhet dersom de må lete på nett siden mer enn et minutt. Samtidig gjør teknologi det mulig for oss å skape en tidsbesparende hverdag for kundene. Bankenes mobilapper lar oss fikse finansielle gjøremål i de ledige tidslommene som dukker opp i løpet av en dag. Vi ser også en større betalingsvilje for avlastningstjenester. Kjøp av tjenester i hjemmet har hatt et beskjedent omfang i Norge. I siste halvdel av 2000tallet så vi imidlertid et trendbrudd. Nå kjøper hver femte familie, hvor begge jobber heltid, renholdstjenester hjemme.

Myten om tidsfattigdomVi opplever at jobben tar svært mye av vår tid. Likevel er nordmenn internasjonale mestre i korte arbeidsdager og mye fritid. Bare 3 prosent av arbeidstakerne jobber lange dager, og vi har over 16 timer tilgjengelig til fritid i døgnet. Vi er kun slått på målstreken av danskene.

30 Finansfokus 2-12

n y h e t e r

Tekst: InGUnn BlAUEnFElDT cHRISTIAnSEn

Etter Datatilsynets klare uttalelse, om at målingene DNB Liv ønsket ville være brudd på personopplysningsloven, har Finansforbundet nå sendt ut en sterk oppfordring til tillitsvalgte landet rundt. Forbundet skriver i brevet til de tillitsvalgte at de bør ”stille seg svært kritisk til innføring av målesystemer på individnivå.” For selv om Datatilsynets vurdering i DNB Livsaken var klar; arbeidsgiver kan ikke ensidig innføre et slikt system, så er ikke saken like klar dersom de tillitsvalgte har vært med på å inngå en slik avtale.

”Dersom det foreligger en avtale mellom de tillitsvalgte og ledelsen, vil imidlertid saken kunne stille seg annerledes,” skriver Finansforbundets advokater Ida Flaatten og Siri Lorentzen.

På bakgrunn av dette oppfordres de tillitsvalgte til å ta kontakt med sekretariatet før de inngår avtaler om individuelle målinger.

ogsÅ andre bedrifter– Finansforbundet har, etter at DNB Livsaken ble omtalt i media, opplevd økt fokus om tematikken. Som en følge av

dette har forbundet mottatt flere henvendelser om tilsvarende saker i andre bedrifter, sier Gisle Salem. Han er leder av politisk avdeling i Finansforbundet, men vil ikke nå gå ut med hvilke bedrifter dette gjelder.

– Vi ønsker primært at tillitsvalgte og ledelse sammen kommer fram til gode løsninger tilpasset forholdene i den enkelte bedrift, sier Salem.

– Det er ikke uvanlig med målinger i vår næring, men det er klart det finnes viktige prinsipper vi ikke kan gi oss på. Vi ønsker at det tas hensyn til mennesket. Det er ikke kun lover og tariffbestemmelser som skal hensyntas, sier han.

Prioriteter nY aVtaLeIngen av de tillitsvalgte i DNB Liv vil uttale seg til Finansfokus. Informasjonsdirektør Thomas Midteide sier at de som vanlig har gode og konstruktive diskusjoner med de tillitsvalgte om denne saken.

– Vi jobber sammen med dem for å få en permanent avtale om driftsledelse i DNB Livsforsikring, og regner med at det kommer på plass om ikke lenge, sier han.

– Vi har foreløpig ikke vært i kontakt med Datatilsynet. Siden tilsynet bare har

utøvet sin veiledningsplikt, og ikke fått noen klage, har de ikke koplet inn selskapet.

– Det er godt mulig at vi vil ha kontakt med tilsynet senere, men nå prioriterer vi å få på plass en ny avtale med de tillitsvalgte, sier Midteide.

VarsLer fLere tiLsYn i finans – Datatilsynet har ikke fått inn flere saker til behandling som omhandler tilsvarende måle og kontrollsystemer, sier Mari Hersoug Nedberg

Seniorrådgiver i Datatilsynet. – Men veiledningstjenesten hos oss har

fått flere henvendelser per telefon og epost. Hun bekrefter at de ikke har hørt noe fra

arbeidsgiver i denne saken.Nedberg forteller at Arbeidstilsynet og

Datatilsynet har inngått en samarbeidsavtale for å sikre et tettere samarbeid.

– Vi gjennomførte et par tilsyn i felleskap sommeren 2011. Nå vil vi vurdere om det er formålstjenlig å gjennomføre flere felles aktiviteter i 2012.

– Økonomi og finans er et av våre fokusområder i år. Det er planlagt flere tilsyn, blant annet med verdipapirforetak og bank i butikk. – I tillegg vurderes eventuelle tips løpende, sier Nedberg.

tillitsvalgte må være på vaktDatatilsynet satte en stopper for DNB Livs ønske om overvåking og målinger på individnivå. Nå ber Finansforbundet alle tillitsvalgte være svært kritiske.

Finansfokus 2-12 31

n y h e t e r

nY aVtaLe: - nå prioriterer vi å få på plass en ny avtale med de tillitsvalgte, sier informasjonsdirektør Thomas Midteide i DnB. (Foto: DnB)

32 Finansfokus 2-12

n y h e t e r

Tekst: BJøRG BUvIK Foto: SvEIn åGE ERIKSEn

Hamar: Innen utgangen av første halvår 2013 skal Sparebanken Hedmark bedre lønnsomheten med 120 millioner kroner. Det betyr at arbeidsstokken reduseres med 20 prosent – eller i underkant av 100 ansatte. Karakterfastsetting av de ansatte – på en skala fra 1 til 5 – har i denne forbindelse skapt uro blant de ansatte.

Forbundets tillitsvalgte har sagt klart nei til oppsigelser. Det er en absolutt forutsetning for de tillitsvalgte at reduksjon av antall ansatte skjer ved frivillige løsninger. Derfor ble det avsatt midler til virksomhetspakker.

65 sLutter– Banken har både tid og økonomi til å finne gode løsninger. Sluttpakken innebærer inntil to års etterlønn avhengig av

alder og ansiennitet, jobb i andre bedrifter for en opperiode på inntil to år samt rådgivning og om skolering med lønnskompensasjon, sa hovedtillitsvalgt Espen Bjørklund Larsen til Finansfokus i fjor høst da nedbemanningsplanene ble kjent.

– Nå er det gått cirka et halvt år etter beslutningen om nedbemaning ble tatt. Hvor mange har forlatt banken?

– Så langt er det om lag 65 årsverk som har gjort avtaler om fratredelse innen 1. juli 2013. Det betyr at denne fasen er avsluttet uten oppsigelser. Vi går nå inn i fase to som kan bety reduksjon av inntil 20 årsverk i tillegg. Dette avhenger imidlertid av hvorvidt endret kundeatferd og teknologiske løsninger som eksempelvis elektronisk signatur kommer på plass før utgangen av første halvår 2013, forteller Bjørklund Larsen.

KaraKter 1 tiL 5Banken har utarbeidet et skjema for kompe tansekartlegging og innført et karaktersystem med en skala fra 1 – 5.

– I utgangspunktet var tillitsvalgte positive til at lederne tok i bruk et identisk skjema – et likt verktøy i det vi mener det øker sannsynligheten for objektivitet. Det er nok mulig at det ikke har vist seg å stemme i alle til feller. Enkelte ledere kan mistenkes å ha brukt skjemaet for å få fram sin subjektive mening av de ansatte, tror Bjørklund Larsen. Dette baserer han på tilbakemeldinger fra berørte ansatte og lokale tillitsvalgte.

Han understreker at tillitsvalgte tok inn en uenighetsprotokoll med hensyn til kriteriene. – Vi presiserte at ansiennitet skulle veie tynge enn kompetanse, noe vi ikke fikk gjennomslag for, fortsetter han.

Advokat Jan Roald Heiberg i Finansforbundet karakteriserer karakterfastsettingen og nedbemanningsprosessen som uryddig. – I verste fall kan den være ulovlig, sier han med klar adresse til at banken gir den enkelte ansatte karakter fra 1 til 5.

Får en ansatt karakteren 1, inngår vedkommende ikke inn i bankens framtidsplaner.

Finansforbundet har fått henvendelser fra en del medlemmer som opplever seg urettferdig behandlet. – De uttrykker frustrasjon over karakterfastsettelsen og nedbemanningen.

ingen resuLtatLØnnDa det i januar ble kjent at tillitsvalgte og ledelsen hadde inngått avtale om at resultatlønnsavtalen skulle avvikles med tilbakevirkende kraft, skapte det stor frustrasjon i en del miljøer i banken. Resultat lønnen for 2011 ville i tilfelle ha utgjort i underkant av 20 000, kroner.

uro i sparebanken HedmarkNedbemanning, karaktersetting og fjerning av resultatlønn har skapt uro blant de ansatte i Sparebanken Hedmark. Uroen toppen seg i januar da de ansatte fikk beskjed om at banken ikke vil utbetale bonus for i fjor.

iKKe enig: – vi presiserte at ansiennitet skulle veie tyngre enn kompetanse når den enkelte medarbeider blir vurdert, men det fikk vi ikke gjennomslag for, sier hovedtillitsvalgt Espen Bjørklund larsen i Sparebanken Hedmark.

Finansfokus 2-12 33

n y h e t e r

GOD ERGONOMI ER GOD ØKONOMI

Du skal jobbe hardt for å finne en bedre investering enn god ergonomi.Ta kontakt, og la oss overbevise deg!

Kinnarps AS Tlf 67 16 71 00 www.kinnarps.no

LønnsomhetProduktivitet

KvalitetRekruttering

SykefraværRehabilitering

TurnoverDriftskostnader

Kinnarps Annonse Finansfokus v2 230x145mm 120130.indd 1 30.01.2012 15:06:47

Bankens resultatlønn, som er en del av bankens avtalefestede lønnssystem, har vært oppe til diskusjon flere ganger tidligere, uten å finne gode alternative løsninger.

Diskusjonene kom opp igjen på ny blant annet med bakgrunn i den kritikken finansnæringen årlig får som følge av de negative holdningene som bonussystemer vekker i opinionen.

Bjørklund Larsen sier at ledelsen og tillitsvalgte har arbeidet i flere år med å finne alternative løsninger til den inn arbeidede resultatlønnen, men det er først nå partene er kommet til enighet.

KritisKe rØsterKritikken fra medlemmene har blant annet gått ut på at avtalen om avvikling av resultatlønn er gjort med tilbakevirkende kraft.

Finansfokus har vært i kontakt med en håndfull medlemmer, men ingen av dem ønsker å stå fram. Det blir hevdet at frustrasjonen er stor i enkelte miljøer, men at uroen har lagt seg etter hvert. – Mitt inntrykk er at det har begynt å roe seg, når medlemmene får forklart hva det dreier seg om, sier en av dem Finansfokus har vært i kontakt med.

En annen peker på mediefokuset rundt høye renter og gebyrer til kundene og resultatlønn til de ansatte. – Mange ansatte synes denne kritikken er vanskelig å håndtere, og at banken vil slippe denne negative omtalen.

Det er også hevdet at det ville bli mange utmeldinger som et resultat av frustrasjonen. Så langt har Finansforbundet registrert en håndfull utmeldinger.

nY KoMPensasJonBortfall av resultatlønn erstattes med:• Alle på lønnsregulativet får ett lønnstrinn

opprykk fra 1. januar 2011. Lønnstrinnet danner grunnlag for feriepenger og er pensjonsgivende. Dette ekstra lønnstrinnet gjennom 2011 ble etterbetalt i februar 2012.

• Onsdag før skjærtorsdag blir fridag.• Alle får én fridag i romjulen de årene det

er tre eller flere virkedager i romjulen.• Rammene for lån på ansattevilkår økes til

2,5 millioner kroner.• Behandlingsforsikring innføres for ansatte

inklusive ektefelle/samboer.• Alle får tilbud om utvidet helsekontroll.

Dette er administrative ordninger som alle vil være på plass i løpet av første kvartal i år.

34 Finansfokus 2-12

i n d i v i d u e l l e m å l i n g e r

Tekst: BJøRG BUvIK Foto: BI ARKIv Illustrasjon: SHUTTERSTocK

Arbeidsgivere hevder at de har en berettiget interesse av å vurdere arbeidstakerne.

Bård Kuvaas har synspunkter på det. Han er professor i organisasjonspsykologi ved BI. Kuvaas sier at forskning viser at karaktersetting basert på vage kriterier har liten legitimitet blant medarbeidere.

Han ser flere grunner til at det blir støy og uro rundt karaktersetting.

– En av de viktigste er at ledere verken har motivasjon, kunnskap eller informasjon nok til å gjøre treffsikre eller nøyaktige vurderinger. Problemet blir mer alvorlig jo flere medarbeidere det er per leder, og jo større avstanden er mellom medarbeidere og ledere i det daglige.

Kuvaas framhever et hovedfunn i forskningen: Der er minst like viktig for vurderingen hvilken leder man blir vurdert av, som selve prestasjonen.

– Dette fører igjen til at veldig mange føler seg urettferdig vurdert. Det gjelder prosessen: «Hvilket grunnlag har den som vurderer meg?». Og det gjelder utfallet: selve vurderingen. Det er godt dokumentert at en slik opplevd urettferdighet er svært uproduktiv. De kan til og med føre til dårligere helse. Det blir ikke noe bedre av at

karakteren faktisk betyr noe for ansettelsesforholdet. Slik som lønn, framtidsutsikter og at man i verste fall kan miste jobben, konstaterer han.

sier Lite oM MuLigHeteneProfessoren framhever en annen viktig faktor: En karakter i form av noen stikkord eller et tall gir ikke mye informasjon om hvordan prestasjonene kan bli bedre.

– Hvis en leder ramser opp en rekke forhold som begrunner en dårlig skår, og dette ikke er tatt opp tidligere, er det lederen som har gjort en dårlig jobb. Da har vedkommende ikke gitt konstruktive tilbakemeldinger underveis. Da føles karakteren enda mer urettferdig.

rØrende oMtanKe– Er det ikke legitimt for en leder å sette karakterer for å premiere de beste?

– Det er en svak begrunnelse at dette er viktig for å anerkjenne de beste. For det første bør til bakemeldinger gis ”der og da”, når oppgaven utføres. Ikke en gang eller to i året. For det andre bør til bakemeldingene være informative. De bør handle om hvordan oppgaven utføres, dersom de skal føre til forbedring av prestasjoner. For det tredje vet nok de fleste allerede hvor de står i forhold til hverandres jobbprestasjoner, også de beste medarbeid erne. Denne omtanken for de beste medarbeiderne er rørende, da vi allerede vet at de har det best med seg

karakterer kan gjøre deg umotivertKaraktersetting av medarbeidere er utbredt i næringslivet – også i finans næringen. Finansforbundets erfaring er at de som utsettes for dette, opplever karaktersettingen som negativ. Les mer om hvorfor.

Lite PrestasJonsfreMMende: – Medarbeidere som får gjennomsnitt-skår eller dårligere karakter blir demotivert, sier Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi ved BI.

Finansfokus 2-12 35

i n d i v i d u e l l e m å l i n g e r

selv og er mest motivert av jobben sin. Gi dem heller større utfordringer, slik at de kan få utnyttet sin arbeids gleden og talentene sine.

deMotiVerende– Hva betyr slik kategorisering for medarbeiderens motivasjon?

– Hvor motivert av jobben din blir du hvis du blir fortalt at du er en gjennom snittlig god journalist? Mestringsopplevelse er grunn leggende for å bli motivert. Derfor vil alle de som får gjennomsnittskår eller dårligere bli demotivert, snarere enn motivert. Det hjelper heller ikke at de fleste av oss opp lever oss selv som bedre enn gjennomsnittet på de fleste områder hvor vi har erfaring. Motivasjonspsykologisk burde man derfor ha gitt bedre karakterer til ”dårlige og de gjennomsnittlige”, for å unngå demotivasjon.

Kuvaas mener at kategoriseringer kan få noen til å ville framstå som bedre enn de andre, og få de andre til framstå som dårlige.

– Hva det betyr for samarbeidsklimaet i en gruppe behøver man vel ikke være professor for å forstå, sier han retorisk.

gaLsKaP– Det har vært hevdet at enkelte ledere bruker Gausskurven – normalfordelingskurven – når de kategoriserer medarbeid erne sine. Kommentar?

– Det gjør galskapen nærmest komplett. Hvis organisasjoner bruker ressurser på å rekruttere de riktige personene og ender opp med en slik kurve, da har den enten feilet fatalt i rekrutteringen eller klart å gjøre gråstein av gull. Skal man holde seg til en slik logikk burde HRavdelingen, eller samtlige ledere og mellomledere, ha blitt avskjediget.

inKoMPetente LedereIfølge Kuvaas innebærer karaktersetting og kategorisering av medarbeidere en fryktbasert kultur. En kultur hvor medarbeidere og ledere passer på seg og sitt, og ikke bryr seg om organisasjonens ve og vel.

– Men heldigvis finnes det mange med integritet og yrkesstolthet. De lar seg ikke påvirke i like stor grad. Min erfaring er

dessuten at de fleste organisasjoner som innfører slike systemer

går bort fra dem etter en stund. Det som er trist er at så mange inkompetente ledere og HRansvarlige er nødt til å gjøre alle feilene selv, i stedet for å sette seg

inn grunnleggende motivasjonspsykologi og forsk

ningen på området.

fÅ fraM de beste– Hvorfor er ikke slike systemer prestasjonsfremmende?

– Det fører til støy, uro og at flertallet føler seg urettferdig vurdert. Flertallet vil bli mindre motivert av jobben i seg selv, og mer av å bli godt rangert eller få gode karakterer. Da sier det selv at slike systemer ikke er prestasjonsfremmende. Selv blant toppidrettsutøvere, også i øvelser hvor man konkurrerer individuelt, forstår man at det beste man kan få til som trener er å få det beste ut av den enkelte. Trenere som får til det har gjort en god jobb. Ingen organisa sjoner kan bestå utelukkende av de 10 prosent beste. Det er de 90 andre prosent ene som gjør de ti beste mulig, konstaterer professoren.

36 Finansfokus 2-12

lo k a lt

Tekst og foto: SJUR AnDA

Stavanger: Det er en mandagskveld i midten av februar. Ute viser stavangervinteren seg på sitt vanlige vis. Litt over null grader, regn og vind. Inne i Atlantic Hall entrer Per Fugelli scenen. Forskeren, samfunnsdebattøren og provokatøren, oppvokst bare noen lange steinkast herfra, har kommet hjem. Etter noen innledende fraser om hvor godt det er å være hjemme, kommer han raskt inn på kveldens tema: lykke og helse.

– Forskere har fartet verden rundt for å finne ut hva som står øverst på livets ønskeliste. Aksje meglere på Manhattan, sherpaer i Himalaya, buskmenn i Kalahari og fiskere fra Røst er samstemte i svaret: Nummer én er god helse. Ikke penger, kjærlighet eller fred på jorden. Det er klart at man blir nysgjerrig på hva som bor i dette som menneskene setter høyest, sier Fugelli.

Sammen med professor Benedicte Ingstad har han nylig gitt ut boken "Helse på norsk".

– Vi har funnet fire vitaminer eller grunnstoffer som må

være på plass. Verdighet, handlingsrom i eget hus, tilhørighet og likevekt er sentralt for at nordmenn skal føle det har god helse, sier Fugelli.

Mer enn KroPPDe fleste tenker på kropp når man snakker om helse. Og medier og trender henger på. Helse ligger i lavkarbo og trening. Budskapet synges ut av Kari Jaquesson og Sofie Hexeberg, til stående ovasjoner.

– Budskapet er at bare vi steller godt med muskel og fettvev får vi god helse. Men det er ikke så enkelt. Vi er så mye mer

bort fra nullvisjonenMange lever ut fra en visjon om et perfekt liv, uten feil, mangler, risiko og faenskap. I følge Per Fugelli truer denne nullvisjonen folks helse. Han vil at folk skal innse at det er risikabelt å leve.

fuLLsatt saL: Per Fugelli leverte sitt budskap til en fullsatt Atlantic Hall.

HØYe KraV: Per Fugelli synes at folk ofte stiller for høye krav til seg selv og sine omgivelser. Dette leder til dårlig helse.

Finansfokus 2-12 37

lo k a lt

enn kropp. Det bor en sjel i kroppen, med følelser, forventninger og verdier som i aller høyeste grad påvirker helsen vår. Alle har vel erfart at stolthet eller skam, glede eller tristhet, håp eller avmakt også er mektige helsefaktorer, sier forskeren, så ivrig at sløyfa om halsen nesten gjør en saltomortale.

I tillegg framhever han at mennesket er en sosial skapning.

– Shakespeare sa: “To be or not to be”. Marcel hadde nok mer rett når han sa: “To belong or not to belong". Gjør et tankeeksperiment før du legger deg. Tenk hvem du ville være hvis du var alene på kloden fra begynnelsen av. Da du ble født var det ingen andre her. Ingen mennesker, dyr eller planter. Det er kraft i denne tanken. Opp gjennom livet møter vi én million andre skapninger. Vi blir til i fellesskapet, sier forskeren.

MeKtige sYKdoMsforestiLLingerFugelli er med på at sykdom og biologi er en stor del av helse og sykdomsbegrepet. Men bare et stykke på vei.

– Helse og sykdom er til dels en kulturell konstruksjon. Det har med innbilling og forførelse å gjøre. Vi får alle ting plantet inn i oss gjennom livet, av mor, far, bestemor og bestefar, leger, skole og så videre. Disse forestillingene har stor makt. For få år siden truet både fugle og svineinfluensaen oss som om det skulle vært svartedauden. Det ble veldig mye opphisselse. Men folk er egentlig ganske robuste. Når ekspertene forkynner sine advarsler er de ute i god mening, men jeg vil nå

gjerne at folk bruker folkevett uansett, sier Fugelli.

Vi Kan bLi for fLinKeFugelli farter jevnlig rundt i Norge og møter andre leger. Budskapet herfra er at det stadig kommer flere folk med trøtthetsplager.

– Vi må være på vakt mot kravet om stadig å være raskere og sterkere, både fra oss selv og fra samfunnet rundt oss. Menneskene vil for mye, eller blir avkrevd for mye. Dette setter sine spor, i tarmen, i huden, i hjertet eller i form av dårlig søvn og høyt blodtrykk. Vi er organiske vesener og må finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Vi skal ikke være latsabber, og vi skal ta anleggene våre i bruk. Men med måte. Det er fort gjort å bli for flink og for produktiv, sier Fugelli.

finn noKPunKtetMed dirrende hånd peker Fugelli også på en annen helsefiende:

– I dag lever folk etter en nullvisjon. Det skal være null flekker, null feil eller svakhet, null faenskap og null farer. Det er en skummel tidsånd som prøver å innbille oss at vi kan skape himmel på jord. Menneskene kan ikke være rene engler. Hvis målet er null risiko vil vi alltid være redde. Det er forbundet med risiko å leve et godt liv. Vi må godta oss selv og hverandre som ufullkomne skapninger. Istedenfor å holde oss med et glansbildeideal vi aldri vil klare å leve opp til. Hver og en må finne sitt "nokpunkt", punktet der vi sier at nå er det nok, nå trenger vi ikke være sterkere, penere, rikere eller flinkere, sier Fugelli.

SamarbeidssuksessPer Fugellis foredrag var et samarbeid mellom YSforbundene Finansforbundet, Parat, Negotia og Delta. Distriktsrådgiver Mai Brit Staurland Strøm i Finansforbundet Rogaland er svært glad for samarbeidet.

– Når vi slår oss sammen kan vi ha større arrangementer og tilby forelesere som vi ikke ville hatt ressurser til alene, sier Staurland Strøm, som ser for seg flere lignende arrangement i framtida.

– Vi har et godt samarbeid, og oppmøtet i kveld viser at det er stor interesse blant medlemmene, sier hun.

oM ForedrAGet2REIDUN FØRLAND– Det var tidvis store problemer med lyden, så det var mye jeg ikke fikk med meg. Men generelt sett setter jeg stor pris på Per Fugelli. Han har et litt annet syn på hvordan man skal takle situasjoner i livet. Mat og trim er viktig. Men å bli verdsatt og tatt vare på har også mye å bety for folks helse og livskvalitet.

ARNFINN NESSA – Jeg synes det var et relativt bra foredrag. Jeg savnet litt mer om 2nok er nok”-begrepet og hva han legger i dette. Men Fugelli er fengende på absolutt alle vis, og en kjekk mann å høre på. Dessverre ble kanskje helhetsinntrykket noe ødelagt av dårlig lyd.

Ys: Foredraget med Per Fugelli var et samarbeid mellom Finansforbundet, negotia, Delta og Parat. Fra venstre Kristine Knudsen (Delta), Mai Britt Staurland Strøm (Finansforbundet), Karen ommundsen (negotia) og laila Sæterdal (Parat). De er alle fornøyd med samarbeidet.

38 Finansfokus 2-12

k a r r i e r e

Du har nok opplevd at den du snakker med er fjern og ikke helt med, til tross for at dere hadde avtalt å møtes og at samtalen handler om noe viktig. Og kanskje har du selv oppført deg sånn. I stedet for å konsentrere deg om det som skjer rundt deg, faller du i tanker om helt andre ting.

Da vil du ha godt utbytte av å lære deg teknikken mindfulness.

Vær oPPMerKsoMSelve forutsetningen for at du skal få med deg alt som skjer er at du er mentalt til stede. Dette gjelder både når du ønsker å bidra best mulig i møter, eller når du skal løse en oppgave alene. Dette er det som er mindfulness.

Begrepet kan best oversettes med oppmerksomt nærvær. Det er et begrep som er hentet fra buddhismen. På 1970tallet ble mindfulness introdusert som en metode for folk flest, av legen John KabatZinn.

Han utviklet den som en måte å samle tankene og all oppmerksomhet rundt realiteter og nåsituasjon. Slik KabatZinn er opptatt av tilstedeværelsen, må også du arbeide med ditt oppmerksomme nærvær i arbeidssituasjonen din.

tren MentaL KondisDu kan øke evnen din til å være til stede ved å praktisere mindfulness systematisk. Forskning har vist at folk som praktiserer oppmerksomt nærvær øker evnen til å holde oppmerksomheten rundt én arbeidsoppgave over lengre tid. Samtidig som den mentale kondisen bedres, øker også evnen til ikke å la seg forstyrre. Den evnen kan du utvikle. Da styrker du den mentale kapasiteten på en måte som gjør at du blir flinkere til å regulere følelser. Det innebærer at du ikke blir like stresset, emosjonell, redd eller irritert.

Utallige tekniske hjelpemidler og sosiale medier stjeler oppmerksomheten vår. Dermed er evnen til å trekke seg inn i seg selv og ikke la seg forstyrre blitt stadig viktigere.

Mange sier at de ved å trene på mindfulness blir flinkere til å håndtere tøffe perioder, fordi vi ikke er like avhengig av alt er bra til enhver tid. Evnen til å godta situasjonen slik den er nå er blitt styrket. Du blir også flinkere til å sette pris på de små lyspunktene, og ikke overdramatisere utfordringene. Du godtar lettere livet slik det er, uten at det som plager deg får ta for mye plass.

tren Med anKeretDu kan øke din mentale tilstedeværelse hvis du prøver øvelsen jeg kaller Ankeret. Du kan bruke alt fra fem minutter til en time på den. 1. Begynn med å sette deg godt til rette, med

føttene godt plantet i gulvet. 2. La armene dine henge langs kroppen, eller la

hendene hvile i fanget.3. Slipp skuldrene ned. Kjenn at du sitter oppreist

i overkroppen.4. Forsøk å vende all oppmerksomhet bort fra

omgivelsene, og innover i deg selv.5. Legg merke til pusten din. Ikke forsøk å puste

på en spesiell måte. Bare observer den slik den er, uten å forsøke å vurdere eller tolke den.

6. Når du kjenner at oppmerksomheten din begynner å vandre, vender du den tilbake til pusten. Denne enkle øvelsen hjelper deg med å gi

hjernen en pause fra den kontinuerlige tankevirksomheten. Nå kan du lettere gå inn i arbeidsoppgaven eller møtet som står foran deg.

Mengdetrening HJeLPerÅ slite med tilstedeværelsen er vanlig. Stadig flere rapporterer at de føler seg mentalt utmattet og at de sliter med å konsentrere seg. Derfor synes mange det også er vanskelig å få effekt ut av mindfulness trening. Det kjennes uvant og fremmed å øve seg på å sitte stille og fjerne seg fra omgivelsene. Men gi deg selv litt tid. Akkurat som i all annen trening kommer resultatene med mengden.

det er nÅ det skjer!

karEn M. kollIEn nygaard er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt-håndtering i bedrifter.

(Foto: Sunniva Halvorsen)

Du har helt sikkert opplevd å sitte i et møte og plutselig oppdage at du har falt ut av samtalen. Det kan ha gått lang tid uten at du har bidratt, eller har fått med deg hva de andre har sagt. Heldigvis finnes det gode teknikker for å være til stede i øyeblikket. De er lette å lære.

Finansfokus 2-12 39

u t sy n

tIl kaMP Mot IntErnaSJonal krIMInalItEtFATF (Financial Action Task Force) skjerper kampen mot hvitvasking og internasjonal kriminalitet. 16. februar offentliggjorde FATF en revidert versjon av sine internasjonale anbefalinger. Dette er de nye tiltakene: Større åpenhet internasjonalt om reelle eierforhold i næringslivet. Styrke tiltak for å avdekke hvitvasking av midler fra korrupsjon. Hvitvasking av midler fra skatteunndragelser skal nå i tråd med de nye anbefalingene følges opp på linje med annen kriminalitet. I tillegg vil det også bli iverksatt tiltak mot finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Tekst: KJETIl STAAlESEn/MARTA TRzcInSKA

SvEnSkEnE unngIkk konFlIktDen varslede konflikten i svensk forsikring endte med seier til FTF facket för försäkring och finans. Arbeidsgiver ville ikke gå med på kravet om samme lønnsutvikling som resten av arbeidsmarkedet. Jorunn Berland, president i Nordiske Finansansattes union (NFU) signaliserte tidlig sterk støtte til FTF, som varslet konflikt den 27. januar i år. Arbeidsgiver kom heldigvis raskt i møte. Kravet ble innfridd og konflikten avblåst allerede 3. februar. FTFs konfliktside: http://bit.ly/ynXlh9 (Bildetekst): Forhandlingsansvarlig GertOve Andréasson (til venstre) og Håkan Haraldsson begge fra FTF. (Foto: BrittMari Lantto, Finansliv)

What’s normal in the new?Finansforbundets nordiske paraplyorganisasjon, Nordiske Finansansattes Union (NFU), holder sin årskongress i Stockholm den 11. til 12. april. Årets kongress har fått navnet: “What’s normal in the new? Handling the consequences of EU regulation, euro crisis and sectorial change”. Målet for konferansen er å gi de tillitsvalgte en bedre forståelse av EUreguleringene og den store innflytelsen de har på våre rammebetingelser. Det er også et mål å gi de tillitsvalgte større innflytelse på de samme prosessene, samt å gjøre det lettere å forutse arbeidsgivernes neste trekk slik at vi enda bedre kan argumentere de ansattes sak. (Foto: Shutterstock)

tIlbakESkrItt For kvInnEr PÅ MalIFinansforbundet støtter kvinner på Mali gjennom CAREs mikrofinansinitiativ. En ny familielov i Mali skulle gi større frihet for kvinner. I stedet sier loven nå at jenter kan giftes bort når de er 16 år, mens den lovlige ekteskapsalderen for menn er 18 år, samt at kvinner må adlyde sine ektemenn. Utfallet skyldes press fra konservative muslimske grupper. Dette er en lovfesting av diskriminering på grunnlag av kjønn. Barneekteskap er et grovt brudd på menneskerettighetene, som dømmer unge jenter til et liv i fattigdom og setter livene deres i fare. Graviditets og fødselskomplikasjoner er en av de viktigste dødsårsakene for jenter mellom 15 og 19 år på verdensbasis, sier CAREs generalsekretær, Torild Skogsholm. Les mer: www.care.no/Aktuelt/Nyheter/LovfestetdiskrimineringiMali/

40 Finansfokus 2-12

i n n s i k t

fra første liter

øre50NYHET!

DRIVSTOFFRABATT

Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger.

Les mer om alle fordelene på nettsiden vår.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%.

Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

* Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen 31.3.2012. 25 liter drivstoff à kr 14 pr. liter = kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første kjøp er foretatt og før du mottar din første faktura.

I STARTBONUS!

DRIVSTOFF*liter25

NYHET!ALLE NYE KUNDER FÅR

PoSItIvt For InnSkuddSgarantIEnEuropaparlamentet har vedtatt en bestemmelse som åpner for at Norge kan videreføre vårt dekningsnivå på 2 millioner kroner per innskyter per bank. Jeg er veldig glad for den støtten vi har fått fra Europaparlamentet i denne saken, sier Sigbjørn Johnsen.

– Alle mine nordiske kollegaer har lovet å støtte Norge i denne saken, og også flere av mine europeiske kollegaer har sagt at de vil støtte oss. Jeg håper at støtten kan bety at også Rådet vil vedta en videreføring av den norske innskuddsgarantiordningen, sier Sigbjørn Johnsen. (Foto: Katrine Lunke)

ny raPPort oM grØnn ØkonoMIFinansforbundets hovedorganisasjon, YS har sammen med WWF utarbeidet en rapport som beskriver grønn økonomi i en norsk kontekst. – Norge risikerer å tape i kampen om de grønne arbeidsplas

sene. Vi har fortrinn som tilsier at vi bør ligge i front når det gjelder grønn økonomi, sier YSleder Tore Eugen Kvalheim. Rapporten ble overrakt miljø og utviklingsminister Erik Solheim på en konferanse den 28. februar. Rapporten vurderer i hvilken grad norsk økonomi er grønn, og gir anbefalinger på hvordan den kan bli det. Konferansen stilte spørsmålet: Hva er egentlig en grønn økonomi, og hvordan får vi det til i Norge? Les mer på YS’ hjemmesider: http://bit.ly/AEuN1K

Finansfokus 2-12 41

a r b e i d s r e t t

Ida FlaatEn er advokat i Finans-forbundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

Stadig flere arbeidsgivere benytter seg av svært omfattende målesystemer på individnivå. Finansforbundet har nettopp mottatt

en uttalelse fra Datatilsynet. Den vedrører lovligheten av et slikt individuelt målesystem i DNB Liv, tidligere Vital. Datatilsynet konkluderer med at systemet mangler gyldig behandlingsgrunnlag og er i strid med personopplysningsloven..

KoMPLett registreringBakgrunnen for saken er bruk av målesystemet ”Work Manager” på individnivå i DNB Liv. Systemet innebærer at den enkelte ansatte blir gjenstand for en meget inngående måling av produktivitet og effektivitet. Hovedformålet med å innføre systemet er oppgitt å være medarbeiderutvikling og oppfølging. Arbeidsgiver har et saklig behov for å danne seg et bilde av den enkelte ansattes produktivitet og effektivitet.

Datatilsynet slår imidlertid fast at en så detaljert og komplett registrering og kontroll av ansattes arbeidshverdag som målesystemet innebærer, er et meget personverninngripende tiltak. Datatilsynet konkluderer med at formålet med målesystemet kan nås med andre og mindre inngripende midler enn bruk av ”Work Manager” på individnivå. Samtaler med hver enkelt ansatt, daglig oppfølging og leders tilstedeværelse vil gi innblikk i den enkelte medarbeiders prestasjoner og utvikling. Dermed vil dette danne tilstrekkelig grunnlag for individuell tilpasning av arbeidet.

Datatilsynet mener derfor at det individuelle målesystemet mangler gyldig behandlingsgrunnlag. Det er i strid med personopplysningsloven.

Vær sVært KritisKFinansforbundet oppfordrer tillitsvalgte til å stille seg svært kritisk til innføring av målesystemer på individnivå. Datatilsynets vurdering i DNB Livsaken tilsier at arbeidsgiver ikke har saklig grunn og hjemmel i personopplysningslovens bestemmelser til å innføre slike systemer ensidig. Dersom det foreligger en avtale mellom de tillitsvalgte og ledelsen vil imidlertid saken kunne stille seg annerledes. Det er på denne bakgrunn svært viktig å ta kontakt med sekretariatet før tillitsvalgte inngår eventuelle avtaler med arbeidsgiver om innføring av individuelle målesystemer. En avtale mellom tillitsvalgte og ledelsen vil kunne føre til at målesystemet har hjemmel i personopplysningslovens bestemmelser.

For måling på team/gruppenivå er ikke opplysningene direkte knyttet til den enkelte arbeidstakeren. Personverntrusselen er derfor ikke like stor. Dette forutsetter imidlertid en viss størrelse på den gruppen arbeidstakere som måles. Er gruppen så liten at det blir enkelt å knytte opplysningene opp mot den enkelte arbeidstaker, blir dette i realiteten måling på individnivå.

ulovlig individmålingDatatilsynet har nylig konkludert med at DNB Liv bruker individuelle målesystemer som er i strid med personopp lysningsloven. Det er svært liten praksis på området. Derfor vil uttalelsen fra Datatilsynet få betydning for lovligheten av tilsvarende målesystemer i andre bedrifter.

ARBEIDSRETT (vignett)

Ulovlig individmåling

42 Finansfokus 2-12

v i k a r by r å d i r e k t i v e t

Tekst: SvEIn åGE ERIKSEn Foto: ERIK noRRUD/MoRTEn BRAKESTAD

Vil den norske arbeidsmiljøloven bli svekket eller styrket ved en innføring av vikarbyrådirektivet?

Finansforbundet og YS har ulikt syn på dette sentrale spørs målet. Mens YS sier klart nei, er Finansforbundet en av de få arbeidstakerorganisasjonene som hilser direktivet velkommen.

Selv med et ekstra sentralstyremøte i YS, der Finansforbundets leder er 1. nestleder, lykkes det ikke å komme til en enighet. Dermed er YS på linje med LO når de ønsker å legge ned et veto mot innføring av vikarbyrådirektivet. Som eneste YSforbund stemte Finansforbundet imot i sentralstyret og støtter dermed en innføring av vikarbyrådirektivet slik innstillingen foreligger.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund følger dermed en samlet norsk fagbevegelse. YS ber regjeringen om å bruke reservasjonsretten og si nei til det omstridte vikarbyrådirektivet. Men både Finansforbundet og YS er enige om at likebehandlingsprinsippet er et stort skritt i riktig retning for å gi innleide arbeidstakere de samme lønns og ar beids vilkår som de fast ansatte i innleiebedriften.

ingen draMatiKK– Det er ingen dramatikk i at Finansforbundet og YS ikke er enige i denne saken, sier YSleder Tore Eugen Kvalheim til Finansfokus. Han legger til at selve vikarbyrådirektivet også var på høring i YS 2010 og da var sentralstyret avventende positive. Men etter at Regjeringen kom med en tiltakspakke som skal sikre at vikarbyråene opptrer seriøst og gir sine ansatte gode arbeidsvilkår, ønsket sentralstyret i YS å se på hele vikarbyrådirektivet med friske øyne.

– Siden vi behandlet saken forrige gang, har vi registrert et økende engasjement blant våre medlemmer for å ta opp vikarbyrådirektivet til ny vurdering. Det er skapt usikkerhet rundt hva som blir konse

kvensene for arbeidsmiljøloven dersom vikarbyrådirektivet innføres i norsk rett. Fagbevegelsen frykter at arbeidsmiljøloven kan bli svekket siden NHO har varslet at de vil prøve sentrale bestemmer i loven for EUretten, sier Kvalheim.

YS ønsker at fast tilsetting fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, men samtidig støtter YS en samlet fagbevegelse i kampen for ordnede forhold i bemanningsbransjen. Derfor vil YS arbeide for at prinsippet om likebehandling blir innført i norsk arbeidsrett uavhengig av om vikarbyrådirektivet blir innført eller ikke.

rettigHetene sVeKKes iKKeForbundsleder Jorunn Berland i Finansforbundet sier i en kommentar at en innføring av vikarbyrådirektivet ikke vil svekke arbeidsmiljøloven og norske arbeidstakeres rett til fast ansettelse.

– Jeg mener direktivet i stedet bidrar til orden i en bransje som ofte preges av dårlige arbeids og lønnsvilkår. Etter vårt syn vil vikarbyrådirektivet sikre anstendige arbeidsvilkår for vikarer, hindre sosial dumping av arbeidskraft og rydde opp i en gruppe arbeidstakere som har veldig uoversiktlige arbeidsforhold.

– Likebehandlingsprinsippet har vært viktig for Finansforbundets standpunkt. Dette betyr at den innleide arbeidstakeren i hovedsak har krav på de samme lønns og arbeidsvilkårene som ved ansettelse i innleiebedriften. Direktivet betyr altså en radikal forbedring for mange vikaransatte og vil styrke tillitsvalgtes posisjon i forhandlinger om innleie i bedriftene.

– En hovedgrunn til motstanden mot direktivet er frykt for at EFTA domstolen vil støtte NHOs krav om å fjerne restriksjonene i arbeidsmiljøloven, som i dag gir strenge vilkår for bruk av midlertidige ansatte. Dette kan ingen gi garantier mot. Arbeidsdepartementet legger til grunn at vi kan beholde dagens regler om innleie og midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven. Det må vi tro på, sier Berland.

sier Ja: - vi velger å tro på Arbeidsdepartementet som sier at vi kan beholde dagens regler om innleie og midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven, sier forbunds-leder Jorunn Berland.

Forbundet og yS uenige

Ys-nei: - Det er skapt mye uro og tvil om vikarbyrådirektivet. Derfor anbefaler vi at det legges ned et veto mot innføring av direktivet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Til tross for dissens fra SV og SP vil Regjeringen be EU om at vikarbyrådirektivet kan innlemmes i EØSavtalen i tråd med Finansforbundets syn i saken. Men YS er uenige.

Finansfokus 2-12 43

lo k a lt

Forbundets strategiske hovedsatsingsområder:• Næringspolitikk• Arbeidsrett• Lønn• Karriere

www.finansforbundet.no

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes-organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

kongens sølv I 50 år har hun trofast tjent samme arbeidsgiver og forleden ble Eva Marie Ingebretsen i Hønefoss Sparebank hedret med Kongens Sølv.

Hønefoss: Tildelingen skjedde under årsmøtemiddagen i regi banken og det var ordføreren i Ringerike Kjell B. Hansen som utførte oppdraget på vegne av Kongen.

I sin tale understreket ordføreren Eva Marie Ingebretsens store faglige og sosiale kompetanse. – Det er nettopp en slik kompetanse som gjør at hennes innsats er av stor samfunnsmessig betydning. Hennes samlede innsats framstår som et eksempel til etterfølgelse, sa ordføreren og festet medaljen til jakken til den trofaste bankmedarbeideren og overrakte diplomet signet Kong Harald.

Til lokalavisa Ringerikes Blad sier Ingebretsen at det har vært stort for henne å få arbeide i Hønefoss Sparebank i 50 år. Det har vært en særdeles trygg og god arbeidsplass, som har betydd mye.

kongens sølvAssurandør Birger Chr. Berg fikk overrakt Kongens fortjenstmedalje etter mange år i bransjen.

Trondheim: 17 år gammel begynte Birger Chr. Berg sin karriere som bankkasserer i Spareskillingsbanken i Trondheim. Fra 1966 har forsikringsbransjen vært hans arbeidsplass. For denne solide innsatsen overrakte ordfører Rita Ottervik Kongens fortjenstmedalje i sølv.

I sin tale framhevet ordføreren Bergs gode humør og hans tillitskapende evner. Gjennom et langt liv har Birger Chr. Berg opparbeidet seg en solid kunnskap om næringslivet i Trøndelag. Som assurandør har Berg hatt kollektiv pensjonsforsikring og gruppelivsforsikring som sitt spesialfelt.

– Dette ble en meget stor dag for meg, sier Birger Chr. Berg til Adresseavisen. Jeg har vært heldig å få jobbe med mennesker og det engasjerer meg, sier Berg.

(Foto: Ayna lile, Ringerikes Blad) (Foto: Aud Mollan, Adresseavisen)

44 Finansfokus 2-12

a k t u e lt

Tekst og foto: BJøRG BUvIK

Trondheim: Politisk ledelse er sterkt opptatt at tillitsvalgte skal få et godt eierskap til merkeplattformen. Den er styringsverktøyet for alle ledd i forbundet.

Aktiv bruk av plattformen skal sørge for at medlemmene får både muligheter og innflytelse, mener forbundets nestleder Pål Adrian Hellman.

Han pakket snippesken med misjon, visjon og verdier. Så dro han ut i trønderregnet, til SpareBank 1 SMN. Hellman deltok på møtet i konserntillitsutvalget, med etterfølgende medlemsmøte og årsmøte.

HVerdagens utfordringer– Vi skal minske avstanden mellom politisk ledelse og de tillitsvalgte og medlemmene. Det er viktig å få innblikk i utfordringene de tillitsvalgte møter i hverdagen, sier Hellman.

– Det er viktig å få vite om deres forventninger til oss, og fortelle om våre forventninger til dem. Hele organisasjonen skal jobbe ut fra merkeplattformen. Vi skal jobbe og gå samtidig, forklarer nestlederen.

Det mangler ikke utfordringer i SpareBank 1 SMN. Effektivisering av alliansesamarbeidet uten at det går ut over den enkelte banks selvstendighet – eller syntetisk fusjon – berører i første omgang 250 itansatte. Det snakkes om innsparinger på flere titalls millioner.

– Dersom det etableres nytt selskap som en konsekvens av et prosjekt, må dere sørge for å få bedriftsavtale på plass. Like viktig blir det å få avsatt midler til kompetanseheving, understreker Hellman.

intens VerVingHan poengterer også hvor viktig det er å være organisert, ikke minst når det skjer endringer i bedriften.

– Jeg utfordrer dere til en intens vervekampanje de neste 14 dagene. Hvor mange lover dere å verve?

Etter en kalkulerende pause kom konserntillitsutvalget fram til knappe to nye per deg – totalt 25.

– Det burde være oppnåelig med et potensial på 319 uorganiserte, sier Venche Johnsen, leder av konserntillitsutvalget – som tok ut fordringen på strak arm.

– Nå ser dere ikke meg på de neste 14 dagene, jeg skal på vervetokt, lover hun.

– Da jeg i min første ungdom ble ansatt i bank, sa personalrådgiveren til meg: «Her i banken er alle organisert. Du kan skrive under her», forteller Pål Adrian Hellman med et nostalgisk tilbakeblikk.

MuLigHeter og innfLYteLseSpareBank 1 SMN har en organisasjonsprosent på 67. Det er relativt høyt sammenlignet med andre finansinstitusjoner. Finansforbundets mål er 70 prosent organisasjonsgrad i 2020. Det er nødvendig for å sikre forhandlingskraft og for å gi medlemmene muligheter og innflytelse.

Venche Johnsen sier at nær kjennskap til forbundsledelsen har stor betydning for tillitsvalgte ute i distriktet.

– Viktige saker kan diskuteres over bordet. Det betyr også mye at representanter for politisk ledelse bidrar på medlemsmøter med aktuelle saker fra forbundet sentralt. Medlemmene er svært fornøyd med at de får stille spørsmål og kommentere aktuelle saker direkte med politisk ledelse. Det var også tilfelle på vårt siste medlemsmøte, hvor det virkelig ble fart i debatten da Pål Adrian Hellman satte AFR på agendaen, sier Venche Johnsen.

På turné landet rundt

Politisk ledelse i Finansforbundet ønsker å komme nærmere de tillitsvalgte. Nå har de lagt ut på landsomfattende turne til en rekke tillitsutvalg. I bagasjen har de merkeplattformen, utfordringer og forventninger.

iVrig: Finansforbundets nestleder Pål Adrian Hellman på besøk hos tillitsvalgte i SpareBank 1 SMn i Trondheim. Fra venstre venche Johnsen, leder av konserntillitsut-valget, Pål Adrian Hellman, linda leer og Jan Gunnar Kvam, begge i konserntillitsutvalget.

Finansfokus 2-12 45

ko n ta n t f r i t t

Tekst og foto: SvEIn åGE ERIKSEn

Staalesen sier at Finansforbundet vil fortsette å arbeide for et kontantfritt samfunn, selv om det skulle ta både 20 og 30 år.

I november i fjor skrev Finansforbundet et brev til Finansdepartementet. Brevet var også underskrevet av Finansnæringens Fellesorganisasjon, IKTNorge og hovedorganisasjonen Virke. Organisasjonene sa at de ønsket en lovendring: Betalingsmottakere skulle kunne velge mellom kontopenger eller kontanter.

I januar kom avslaget fra departementet.I sitt avslag argumenterer Finansdeparte

mentet med at sedler og mynter er tvunget betalingsmiddel i Norge. Hvis handelsstanden skulle kunne velge bort kontantene, vil det bety store utfordringer for personer som ikke har mulighet til å betale med annet enn kontanter.

aVVisningen betYr Lite– Er myndighetenes avvisning et skudd for baugen i forbundets arbeid for et kontantfritt samfunn?

– Det betyr i praksis ingen ting at departementet nå kontant har avvist forslaget vårt. Det er ikke slik at utviklingen mot et kontantfritt samfunn nå stopper som en følge av departementets vedtak. All tilgjengelig statistikk for kontantbruk i Norge peker kun én vei: Elektronisk betaling overtar mer og mer for kontantene. Slik har det vært i mange år, og slik vil det fortsette. Bruken av kontant er vil til slutt stoppe opp. Å tro noe annet er i stikke hodet i sanden, sier Staalesen.

deParteMentet Kan utHuLe LoVenHan legger til at følgen av departementets avvisning er at lovverket nå blir uthulet.

– Finansdepartementet viser til Justisdepartementet i svarbrevet sitt. De tar alle

mulige forbehold om hvorvidt det er lovlig eller ulovlig å sette opp parkeringsautomater som bare godtar kontanter, sier Staalesen.

Derfor mener han at dette spørsmålet må utredes, og legger til:

– Allerede i dag er det bensinstasjoner som ikke tar imot kontanter. Det samme er tilfelle for Ruter, som driver kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Uten forhåndskjøpt billett kommer du ingen vei.

2,5 Prosent KontanterI dag utgjør kontantandelen kun 2,5 prosent av den totale pengemengden i omløp. I 2011 utgjorde dette 54 milliarder. Kontantnivået

har sunket dramatisk sammenliknet med elektronisk betaling. I dag betales 95 prosent av alle kjøp elektronisk. Ny teknologi for kontaktløs betaling av mindre beløp (se artikler i Finansfokus 01/2012) vil få ut viklingen til å gå enda raskere.

– Det vil ikke ta mange år før det nesten bare er kriminelle som bruker kontanter. Den kriminelle økonomiens andel av kontanter i omløp vil stige radikalt. Dette vil bli en stor utfordring for myndighetene, både for legitimiteten og ikke minst skattemessig. Derfor har Finansforbundet satt saken på dagsordenen. Det er tross alt mange av våre medlemmer som arbeider med kontanter. Derfor vil vi være i forkant og møte utviklingen, slik at våre medlemmer er forberedt på det som kommer til å skje.

Kontantfritt oM 20 ÅrFinansforbundet har fått mye medieoppmerksomhet etter utspillet om et kontantfritt samfunn. Langt fra alle er like begeistret. En av deltakerne i debatten er administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service. I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv skriver han at folk selv bør få velge om de vil handle med kort eller kontanter. Furulund mener videre at utviklingen i kontantbruk må skje naturlig i markedet, ikke forseres gjennom uheldige lovendringer.

– Det er viktig å understreke at Finansforbundet aldri har vedtatt at Norge skal bli kontantfritt. Vårt budskap er at vi tar følgene av en utvikling som helt klart går i retning av et kontantfritt samfunn. Men det er viktig å være klar over at dette ikke skjer over natta. Kanskje vil det ta både 20 og 30

år før kontantene er avskaffet. For oss er det viktig å bidra til nye, gode og effektive betalingsløsninger. Løsninger som ivaretar forbrukerens interesser fullt ut, avslutter spesialrådgiver Kjetil Staalesen i Finansforbundet.

Finansdepartementet ønsker ikke å utrede fordeler og ulemper med å sidestille kontopenger med kontanter. – Vi er skuffet, sier spesialrådgiver Kjetil Staalesen i Finansforbundet. Likevel tror han ingen kan stoppe utviklingen mot et kontantfritt samfunn.

kontantene forsvinner uansett

KontantLØst saMfunn: – Stadig flere velger å betale elektronisk. Den utviklingen tar Finansforbundet følgene av, slik at medlemmene er forberedt. noe annet ville vært strutsepolitikk, sier spesialrådgiver Kjetil Staalesen.

46 Finansfokus 2-12

i n n b l i k k

Tekst: BJøRG BUvIK

Ingen enighet om ny hovedavtaleFinansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) og Finansforbundet er ikke blitt enig om en ny hovedavtale. Det betyr at Hovedavtalen 2008–2011 forlenges inntil ny avtale foreligger.

Partene startet forhandlingene om ny hovedavtale 9. januar. De fortsatte den 10., 16. og 30. januar. Forhandlingene førte ikke fram.

Partene står også uten en konfliktavgrensningsavtale for hovedoppgjøret våren 2012. Siden det ikke foreligger en konfliktavgrensningsavtale nå, er det Hovedavtalens regler om frikrets som gjelder. Foran vårens hovedforhandlinger om ny sentralavtale er det derfor Hovedavtalens bestemmelser om frikrets som gjelder.

nyE kvInnEtIltakFinansnæringen har hatt Futuraprogrammet for kvinnelige ledere siden 2006. Næringen ønsker en gjennomgang av tiltakene for å nå målet om flere kvinner i lederstillinger.

Det er satt ned en arbeidsgruppe med bred representasjon fra finansbedriftene. Finansforbundet, Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Finansnæringens Fellesorganisasjon (FHO) deltar også i dette arbeidet.

Forbundsleder Jorunn Berland er Finansforbundets representant. Arbeidsgruppen skal i løpet av inneværende år legge fram sine forslag til tiltak.

rokErIngEr I ForbundSStyrEtHilde Wahlstrøm Skåren, If, Tromsø, har av private årsaker trukket seg fra vervet som styremedlem. John GlærumGaupset, KrediNor (t.v.), Oslo, rykker opp som fast medlem av styret og Arvid Åsen, DNB, Bergen, rykker opp som 1. møtende varamedlem. Nytt 2. møtende varamedlem blir Terje Berg fra Tryg Forsikring, Trondheim. Gro Kvammen er ny ansattvalgt i styret. Dermed er det seks kvinner og seks menn i forbundsstyret. (Foto: Jarle Nyttingnes)

nyE I SEkrEtarIatEtI februar har sekretariatet fått fire nye ansatte, én fast ansatt og tre vikarer.

Siri Lorentzen er advokat. Hun er ansatt som vikar i juridisk avdeling.

Hanne Torsvik er ansatt som vikar i kommunikasjons og markedsavdelingen. Hun er tidligere markedskonsulent i SpareBank 1gruppen.

Carmen Melsom er ansatt som vikar i 60 prosent stilling som regnskapssekretær i økonomi og administrasjonsavdelingen. Hun overtar arbeidsoppgaver etter regnskapssekretær Solfrid Thomassen, som har sagt opp sin stilling fra 1. mars.

Inger Eline Romundgard er sosiolog og fast ansatt som spesialrådgiver i kompetanseavdelingen. (Foto: Svein Åge Eriksen)

ForlIk For Fno-anSatt

En tidligere ansatt i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) har nå inngått et utenomrettslig forlik og forlater sin arbeidsplass.

Bakgrunnen for saken var at FNO avsluttet hans arbeidsforhold etter at han tok en ukes hjemmekontor for å støtte sin kone i en vanskelig periode. Finansforbundet brakte på vegne av medlemmet saken inn for Oslo tingrett. Retten konkluderte med at avslutning av arbeidsforholdet var en uforholdsmessig reaksjon og hevet oppsigelsen. FNO anket saken og den skulle opp til ny behandling i lagmannsretten. Men nå har partene inngått et forlik som innebærer at mannen frivillig fratrer sin stilling.

Finansfokus 2-12 47

a k t i v i t e t s k a l e n d e r

dette skjer i april og maiTekst: ElIn MEllEM Foto: SHUTTERSTocK

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no

FInanSForbundEt avd. agdEr:29. april: Felles YS-medlemsmøte i Arendal.

FInanSForbundEt avd. Hordaland:21. mars: Medlemsmøte i ”Finans-dalen”, Bergen.28. mars: Årsmøte og medlemsmøte med Dag Erik Pedersen, Scandic Bergen City Hotel.9. mai: Finanscafe og byvandring på Nordnes, Bergen.

FInanSForbundEt avd. nordland:10. mai: Medlemstur med Gamle Salten i Bodø. Tema: Finanskrisen, årsaker og konsekvenser. Lønnsdannelse.

Foreleser: Svenn Jensen, spesialråd-giver hos Finansforbundet.

FInanSForbundEt avd. rogaland:30.mai: Bryt bølger og grenser på Jæren. Noen ganger skal du gripe muligheten og gjøre noe du kanskje ikke helt hadde tenkt! Ta utfordringen og bli med Finansforbundet på kurs i bølgesurfing på Borestranda.30.mai: Kulturutflukt på Haugalandet til Avaldsnes.

FInanSForbundEt avd. tElEMark:26. april: Medlemsmøte i SpareBank 1 i Porsgrunn. Advokat Vegar Hildrum fra forbundets sekretariat holder foredrag.

Tema: De rettighetene lov-og avtale-verket gir de ansatte og tillitsvalgte ved en virksomhetsoverdragelse – fusjon.

FInanSFobundEt avd. troMS og FInnMark:12. april: Medlemsmøte om våre pensjonsordninger og den nye pensjons reformen. Foredragsholder Jørn Kvilhaug, Harstad.

FInanSForbundEt avd. trØndElag:27. mars: Årsmøte og medlemsmøte med Pål A. Hellman og Marvin Wiseth. 90-års jubileum. Pensjonister også velkommen, Quality Augustin Hotel, Trondheim.

brYt bØLger: Er du beredt til å lære deg brett? Hvis du bor i Rogaland får du tilbud om et spennende kurs i bølgesurfing.

Returadresse:Finansforbundet, Boks 9234, Grønland, 0134 Oslo

Foto: Morten B

orgestad

Hvordan har du forsikret familien din?

Det fi nnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.

finansfokus 02/12

Documents