finansfokus 5/2011

Basel III – toget kommer

Slik blir du rammet

Bank 2.0.

Konsekvenser av Basel III

Strengere krav til forsikring

Spleiselaget fortsetter

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

05/ 11Fagpresse_F.pdf 24-01-08 15:19:04

f a g u t g a v e

KUNNSKAP

BI har et bredt og spisset kurs- og studietilbudfor oppdatering, ny kunnskap og faglig påfyll.Fortsatt ledige plasser, meld deg på i dag.

TYNGDEN DU TRENGERTa videreutdanning på BI

BI Forsikring tilbyr alt fra seminarer og kurstil mer omfattende programmer. Alle kurs erbasert på selvstudium støttet av studie -samlinger, og avsluttes med eksamen. Sewww.bi.no/forsikring for mer informasjonog påmelding.

•Enkeltkurs•Forsikringseksamen•Høyere forsikringseksamen•Utdanning til autorisasjon

BI Bank og finans har læringsintensive kurs for dybde og spisskompetanse. Fellesfor alle kurs er at du får ny kunnskap duraskt kan ta i bruk i jobben din. Sewww.bi.no/bank for mer informasjon og påmelding.

•Enkeltkurs•Credit Management•Finansiell Rådgiver BI•Bachelor i bank og finans•Master of Management-program

4 Leder

5 Innsikt

12 Kropp og sjel

13 Innsikt

19 Arbeidsrett

28 Gjesteskribent

31 Forbundslederen

Bank 2.0.Den digitale revolusjonen endrer vår arbeidshverdag på godt og vondt. I bankene er kontantene på vei ut og kundene blir betjent på Facebook. Stadig flere kunder bruker bankenes apper for å løse sine oppgaver. Finansfokus har besøkt fremtidens banker i Tromsø og Oslo.

6

14

16

22

26

Færre ansatte og flere fusjonerFærre ansatte, flere fusjoner og nye omorganiseringer. Det blir konsekvensen av EUs nye kapitaldekningsdirektiv. Det betyr økte krav til kompetanse og leveranser for de ansatte i finansnæringen i Norge. Nå må europeiske banker hente inn over 600 milliarder euro for å oppfylle de nye kravene.

Basel III og konsekvenser Bli med og påvirk farten og styringen når Basel III-toget kommer. Rådet fra Nordeas regionsjef i Nord-Norge, Brynjulf Anke er krystallklart. De nye kapitalkravene til bankene vil bety svekket lønnsomhet og økte krav til effektivitet. De ansatte må håndtere nye produkter, arbeidsrutiner og dataløsninger.

Solvens II: Strengere krav til forsikringsselskapeneDe nye soliditetskravene som blir innført gjennom Solvens II vil bety strengere krav til over-våkning, dokumentasjon og rapportering i forsikringsselskapene. Det nye regelverket skal gjenspeile den faktiske risikoen som forsikringsselskapene er eksponert for.

Spleiselaget fortsetterTiltak rettet mot ungdom står sentralt i den nye handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet. Så langt har 150 000 elever i den videregående skolen fått undervisning i den norske velferds-modellen, mens 50 barneskoler har elevene fått undervisning i lokalsamfunnet og skatt.

05/11 12. årgang ISSN 1502 - 0053

forsiden: Det kommer mye nytt fra Sveits både nye tog og nye krav fra Basel-komiteen.

16

14

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

01/ 10

ansvarlig redaktør: Svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsenutgiver: Finansforbundet forbundsleder: Jorunn BerlandSekretariatsleder: Runar Wilhelm Henriksen

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OSLOGateadresse: Schweigaards gate 14Internett: www.finansforbundet.noTlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90trykk/design: Merkur-Trykk ASRedaksjonen avsluttet: 28. juni 2011

annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik C/O Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 OSLO Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491e-post: [email protected] opplag: 37 691forsidefoto: Rune Fossum

26

INNHOLD

Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at pro duktet holder høy miljømessig standard. Merkur-Trykk er godkjent som svane merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertifisertVed en PSO-sertifisering sjekkes trykkeriets kunnskaper og tekniske tilstand i forhold til en rekke ISO-standarder som tar for seg kvalitet.

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

KUNNSKAP

BI har et bredt og spisset kurs- og studietilbudfor oppdatering, ny kunnskap og faglig påfyll.Fortsatt ledige plasser, meld deg på i dag.

TYNGDEN DU TRENGERTa videreutdanning på BI

BI Forsikring tilbyr alt fra seminarer og kurstil mer omfattende programmer. Alle kurs erbasert på selvstudium støttet av studie -samlinger, og avsluttes med eksamen. Sewww.bi.no/forsikring for mer informasjonog påmelding.

•Enkeltkurs•Forsikringseksamen•Høyere forsikringseksamen•Utdanning til autorisasjon

BI Bank og finans har læringsintensive kurs for dybde og spisskompetanse. Fellesfor alle kurs er at du får ny kunnskap duraskt kan ta i bruk i jobben din. Sewww.bi.no/bank for mer informasjon og påmelding.

•Enkeltkurs•Credit Management•Finansiell Rådgiver BI•Bachelor i bank og finans•Master of Management-program

Finansfokus 5-20114

Finansnæringen både i Norge og internasjonalt står foran store endringer i kjølvannet av finanskrisen. Typisk nok er det slik at etter en krise kommer nye reguleringer. Slik er det også denne gang, men omfanget er større enn tidligere. Og reguleringene vil påvirke oss alle uansett hvor i finansnæringen vi arbeider.

I denne fagutgaven av Finansfokus har vi sett nærmere på hva Basel III, Solvens II og det nye kapitaldekningsdirektivet vil bety for deg. Det er neppe noen stor overraskelse at kravene til hva bedriftene i vår næring skal levere i tiden som kommer vil øke sterkt. Dette gjelder spesielt krav knyttet til bedriftenes soliditet og likviditet. Målet er selvfølgelig å unngå at finanskrisen gjentar seg, men det gjenstår å se hvor godt de nye reguleringene vil hjelpe mot nye finanskriser.

Flere EU-land sliter med store økonomiske utfordringer. Verst stilt er Hellas som på nytt må få en ny gigantisk redningspakke for å unngå at hele landet går konkurs. Forutsetningene for å få denne pakken er omfattende innstramminger, noe som har resultert i et skred av generalstreiker i det ellers så fredlige landet som mange av oss har gode ferieminner fra. Stort bedre er det ikke i Spania og Portugal. Også Italia og Irland sliter økonomisk.

Hva som til syvende og sist blir utfallet av krisen i Europa er det ingen som vet i dag. For-håpentligvis vil de nye reguleringene avhjelpe situasjonen noe, men det er ikke dermed sagt at faren for en ny finanskrise er over.

Her hjemme er Finanskriseutvalgets innstilling sendt ut på høring. Finansforbundet har vært aktivt med i utvalget og lagt ned et betydelig arbeid. Men heller ikke Finanskriseutvalget er enige om alt. De to viktigste stridsspørsmålene er hvorvidt det skal innføres en finansiell aktivitetsskatt (merverdiavgift) og en stabilitetsavgift.

Basel III er bare en av flere drivere som vil medføre store endringer for deg som arbeider i finansnæringen. Det vil bli stilt økte krav til effektivitet og kompetanse. Ny kundeadferd, nye produkter, nye arbeidsrutiner og ikke minst nye dataløsninger vil by på utfordringer. Men samtidig gir det store muligheter for deg som griper de spennende utfordringene som nå kommer.

[email protected]: FinansfokusTwitter: @finansfokus

SMS: 900 79 547

Finansfokus redigeres i tråd med Fagpressens Redaktørplakat av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus, uttrykker derfor ikke nødvendigvis forbundets syn i enkelte spørsmål.

Økte krav til kompetanse

Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør

LEDER

Håp for innskuddsgarantienEU-parlamentets finanskomite har med stort flertall gått inn for endringer i det foreslåtte innskuddsgarantidirektivet slik at Norge får opprettholde sin innskuddsgaranti på to millioner kroner.

Finanskomiteen foreslår at garantien skal være på 100 000 euro, men at land som tidligere har hatt høyere innskudds-garanti skal få lov til å opprettholde denne. Men selv om finanskomiteen er positiv, må saken også behandles i EU-parlamentet og Rådet. Den endelige teksten til det nye direktivet blir først klar til høsten. (Foto: Norges Bank).

Tekst: Svein Åge Eriksen

INNSIkt

fra første liter

øre50NYHET!

DRIVSTOFFRABATT

Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger.

Les mer om alle fordelene på nettsiden vår.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62%

Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Ja til SR-BankFinansdepartementet har gitt tillatelse til at SpareBank 1 SR-Bank kan omdannes fra sparebank til allmennaksjeselskap (”aksjesparebank”) samt opprettelse av sparebank-stiftelse på nærmere angitte vilkår. Finansdepartementet har i vurderingen av søknaden lagt avgjørende vekt på SpareBank 1 SR-Banks kommersielle og næringspolitiske vurderinger og ønske om å kunne innhente kapital i aksje-markedet. For å bevare sentrale sparebankverdier er det satt vilkår for tillatelsen. Sparebankstiftelsen som opprettes i forbindelse med omdanningen skal ha som formål å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 SR-Bank ASA.

Historisk beslutning: - vi mener det er en historisk beslutning for banken at vi nå kan omdannes til aksjebank, sier konserntillits-valgt Sally Lund-andersen her sammen med adm.dir. arne austreid. (foto: Sjur anda).

Finansfokus 5-2011 5

tEkNOLOgI

Bank 2.0

Fremtiden er nå i finansbransjen. Teknologi tar over arbeidsoppgaver - og gir bransjen nye muligheter. Vi har besøkt flere banker der teknologien

endrer organisasjon og kommunikasjon - på godt og vondt. Mest på godt.

Sparer in spe: Hva kundene fremover vil kreve av bankene skal bli spennende å se. enn så lenge blir Simone fornøyd med litt oppmerksomhet og et smil fra tillitsvalgt Kjetil ask Olsen.

Finansfokus 5-20116

6

Tekst: Mona Sæther Evensen Foto: Ingun A. Mæhlum

tromsø: – Heeeei, titt-tei. Er du så blid du da, kurrer tillitsvalgt Kjetil Ask Olsen til lille Simone Madsen Birkelund. Hun og mamma Marianne Madsen Vibel er på besøk i SpareBank 1 Nord-Norges hovedkontor. Syv måneder gammel er hun vel snart klar for iPhone?

– Haha, ler mor Marianne. – Hun er veldig opptatt av Macen min i hvertfall … Hvordan Simones bankhverdag vil bli kan vi neppe en gang forestille oss.

Vil Simone spare på sparebøsse, eller via smartphone? Hun vil neppe få sjekker til konfirmasjonen, kanskje en mikrochip hun kan operere inn i armen og bruke til gaver fra besteforeldrene? Enn så lenge er hun lite opptatt av selvbetjeningsbank, og mer opptatt av sjarmoffensiven mot kunder og ansatte i lokalene i gågata i Tromsø.

Fra kuriosa til infrastrukturI våres forsvant den siste kassen fra lokalene. Satsningen på selvbetjent bank har møtt både motstand og entusiasme.

– Poenget er at vi ikke trenger kasser lenger, sier Olsen. – De teknologiske løsningene som er på vei inn i bankene nå erstatter mange av oppgavene som dagligbankrådgiverne gjør nå.

Banktjenester har endret seg, ny teknologi og nye samarbeidsformer som sosiale medier går nå fra å være litt sånn morsom kuriosa til å utføre stadig flere oppgaver. May Liss Wasmuth, banksjef for Digitale Flater i SpareBank1 Nord-Norge har, som stillingstittelen antyder, ansvaret for å lede utviklingen. Og den går raskt.

– iPhone kom i 2007, det er ikke lenger siden. Vi fikk vår første app i fjor, og det tok bare noen måneder før alle lokalbankene hadde apper. Kundene forventer at vi følger etter. Vi snakker om kunde 2.0, men innen banken har klart å ta igjen kunde 2. 0 er kunden

allerede blitt 3. 0. Eller 4.0 for den saks skyld, smiler banksjefen - noe blekt.

Digital revolusjonProfessor ved NTNU Arne Krokan skulle søke om refinansiering av et lån. Det tok en måned, med papirer som skulle fylles ut og fakses fram og tilbake. Han skiftet bank.

– Finansnæringen var tidlig ute med å ta i bruk teknologi, og satset for eksempel på nettbank på nittitallet. Siden har det skjedd lite spennende i bransjen, mener han.

Han ga i fjor høst ut bok om digital økonomi, og mener det vi står oppe i nå er en revolusjon. – Ny teknologi og nye tjenester vil i større grad bli en del av hverdagen.

Dette får store konsekvenser, for både økonomien og arbeidslivet, sier han.

Boken Digital økonomi tar for seg flere aspekter av utviklingen - som nettverksøkonomi, oppmerksomhet som økonomisk gode, utviklingen av e-handel og digitale commodities. Men verken boka eller Krokan har konkrete svar på hva som vil skje videre.

– Vi er inne i en læringsepoke. Det som skjer krever ganske radikale og dyptgripende endringer. Det eneste vi kan være sikre på er at utviklingen vil fortsette og at noen vil lykkes.

Han synes ikke utviklingen går for fort. – Tvert i mot, jeg synes det går alt for treigt jeg, sier Krokan, som tror vi vil se en aksellerering de neste fem årene. -–Dersom bankene ikke gjør noe med de rigide systemene og den gammeldagse tankegangen, vil de møte konkurranse fra utenforstående aktører. Vi ser mange eksempler på at det å være stor og ha historie ikke holder. Gigantene går konkurs, dersom de ikke følger med i utviklingen og tilbyr det kundene vil ha.

Bredde til sammenTromsø Sparebank åpnet i 1836, forteller bankvert Marit Evertsen og

viser frem glassmaleriene som viser bankens historie. – Her er det første “bankhvelvet” - en kiste med slå.

Evertsen har jobbet i den ærverdige bygningen siden 1967. Etter at kassene stengte er jobben å møte kunden, og assistere de som trenger hjelp til nettbank eller minibank eller apper. Selv har hun ikke PC hjemme, men har lært seg det meste.

– Det går så fort at det kan være vanskelig å henge med. Ikke før har du lært noe, så kommer det noe nytt. Men vi prøver, smiler hun.

Arbeidshverdagen er endret siden sekstitallet. - Men kunden er fortsatt i fokus. Det å ha fornøyde kunder er

Bankens historie: Marit evertsen

viser frem glassmaleriene som omhandler bankens

historie. Selv har hun jobbet i

lokalene i tromsø siden 1967.


inspirasjonen og motivasjonen til oss på gulvet, det har ikke endret seg.

Automatiseringen har gjort ting enklere på mange måter. - Tenk på avtalegiro. Det sparer både oss og kunden for enormt mye arbeid, sier hun.

Samtidig er det utfordringer.– Før hadde vi jo spesialiserte

avdelinger, innskudd lå der - hun peker inn i venstre hjørne, - en avdeling for sjøfolk, en ansatt som jobbet med barn og sparing. I dag skal alle være bredderådgivere og kunne alt, fra ekteskapsloven til finans. Jeg synes nesten synd på de unge. Det er enormt mye de skal kunne.

– Kan hun selv alt?–Til sammen på avdelingen kan vi

alt. Men ikke hver enkelt.

Tempo og tilbudWasmuth har forståelse for at alle endringene kan være vanskelige for ansatte.

– Har du vært i banken i 30 år har du en viss erfaring, men å lære nye ting går mye på holdning. Det er viktig å få med de ansatte, i hvert fall få forståelse for hvorfor vi satser på teknologi.

I SpareBank 1 Nord-Norge er strategien at alle skal bli bredde råd-givere i løpet av de neste årene. De ansatte må også lære teknologien som skal læres videre til kunden.

Og ja, det går fort, og ja - det kommer mer.

– Det er kamp om å utvikle nye betalingsløsninger nå. Om to år kommer vi til å se løsninger som vi ikke en gang kan forestille oss i dag. Mange store aktører er med i den kampen. En liten lokal bank i Nord-Norge vil neppe lede an i utviklingen. Men det er lov å drømme, smiler Wasmuth.

I det daglige arbeidet merker de også at kundene har helt andre forventninger til bankene. - Kundene vil ikke stå i kø, ikke vente. De forventer et tempo og tilbud som er vanskelig å forholde seg til. De vil ha gode løsninger - når de trenger det.

Nettbanken skal bare være der. Kort skal fungere. Apper skal forenkle.

– Hva hvis teknologien svikter?I påsken, da nettbankene hadde

problemer, satt Liv-Inger Resvoll på hytta og svarte frustrerte kunder på facebook fra smartphonen sin. – Om

det er påske er revnende likegyldig for kundene. Forventningene til når de skal få hjelp har endret seg enormt. Det vil få konsekvenser for når og hvordan vi jobber, tror Ask Olsen.

Som en konsekvens av situasjonen i påsken, har SNN nå åpent på kunde-

tEkNOLOgI

På vei hvor? utviklingen går fort. Det gjelder å treffe kunde 2.0 - helst før han eller hun har blitt 3.0. foran fra venstre: Liv-Inger Resvoll, May Liss Wasmuth, Kjetil ask Olsen og trude Nilsen.

Finansfokus 5-20118

8

senteret på søndager. – Det har gått greit. Vi har fått til skiftordninger som de ansatte er fornøyde med. Men jeg tror det vil skje mye i forhold til problemstillingen rundt grensene mellom arbeid og fritid fremover, sier Olsen.

Sosiale medier og stabilt stamnettPåskekrisen lærte for øvrig SNN noe annet nyttig, nemlig viktigheten av sosiale medier.

– Hittil har sosiale medier vært et sideprosjekt, drevet av ildsjeler med mye personlig engasjement. Men fremover ser vi et behov for mer profesjonalisering, ikke minst i forhold til kompensasjon og vakter, sier Olsen.

– Ja, personlig engasjement går til et punkt, men det punktet er vel nådd nå, smiler Resvoll.

Trude Nilsen fra utviklingsavdelingen tror kurs og opplæring er viktig, og skjønner at ikke alle er like teknologisk anlagte. – For å si det sånn: Det er ikke noe krav at ansatte er på facebook, men vi forventer at de forstår bankens strategi om å være der.

Strategien viser seg også i investering i nytt stamnett for SpareBank 1 - Alliansen, som skal være oppe i september.

– Vi hadde et klart behov for økt kapasitet og robusthet i nettverket. Vi var nødt til å bytte ut utrangert utstyr og vil også gjøre endringer i nettverks-topologien og arkitekturen for å gjøre fremtidige endringer enklere. Vi forenkler en enorm mengde prosesser ved å ta i bruk nye, logiske nett og ikke minst har vi store forventninger til en enda høyere oppetid og bedre redundans, sier konserndirektør for IT, innkjøp og e-handel, Eivind Gjemdal. Han karakteriserer det nye nettet som en ny informasjonsmotorvei. Med nytt stamnett kan SpareBank 1-Alliansen ta i bruk alle muligheter innen video og IP-telefoni og alle andre krevende samhandlingsløsninger.

Tenk nyttMangel på digital kompetanse vil bli et problem fremover, både for organisasjoner og den enkelte arbeidstager, mener Krokan. I tillegg må det bli sterkere fokus på innovasjon, og her har f inans noen ekstra utfordringer.

– Det er vel en konservativ bransje, med lite ytre press. Hvis det er vanlig med målinger som fokuserer på kortsiktige resultater, gir det lite insentiver for å tenke langsiktig og prøve innovative løsninger, som vi trenger nå. Dette kan være et problem. Det må bli en kultur for at det er positivt å prøve nye ting og at feiling ikke bare er kostnader, sier han - og trekker fram Finansfokus’ spaltist Camilla Tepfers som en dame det er verdt å høre på.

– ellers noen forslag? – Å masse! For eksempel: Når du

søker lån, kan vi ikke kutte ut papir-mølla og bruke Bank-ID? Hvis det er trygt nok til å beskytte kontoen min, bør det være trygt nok for å søke lån. Jeg er for å være ærlig mer bekymret for pengene jeg allerede har enn lånesøknaden min, sier han. - Når vi er inne på nettbank: Tenk på all den informasjonen dere sitter på som kan være nyttig for meg. Hva jeg bruker penger på, når, hvordan. Gi meg noe grafisk på dette, noe som kan hjelpe meg i hverdagen. Det viktige her er at bransjen må se mulighetene i å tenke på en ny måte rundt penger.

Teknologi er et verktøyAt det går for fort, og at ikke alle kunder og ansatte klarer å henge med er et argument Krokan ikke kjøper.

– Det tror jeg går mye på vilje. Det er klart det er et generasjonsskifte på gang, men de fleste har vel taklet e-post en gang i tiden også.

Marit er enig. – Eldre kan lære, det tar bare litt lengre tid, det må man ta hensyn til.

En sjømann kom innom nylig, og fikk minibankkort. Jeg måtte hjelpe han et par ganger, men tredje gangen gikk han rett inn, kom ut like etter og ga meg tommelen opp. Han hadde klart det han, ler hun.

Samtidig setter de eldre pris på at det er noen de kan gi den der tommelen opp til. De vil ofte prate, forteller Marit, og det kan ikke automatiseres. Enda.

– Teknologi er jo bare verktøy, det viktigste er fortsatt å jobbe med kunden. Arbeidshverdagen er veldig annerledes, men det viktigste er fortsatt å gi kunden det der lille ekstra som gjør at de får en god følelse av å gå i banken. Det klarer ikke teknologi.

enklere hverdag: arbeidshverdagen er endret, men fortsatt står kunden i fokus. – På syttitallet kom minibankkortet. I dag er det apper vi må lære oss. teknologi gjør arbeids-hverdagen enklere, mener Marit evertsen.


Tekst og foto: Mona Sæther Evensen

Oslo/Bergen: – Muligheten for videokonferanser kan gjøre arbeids-hverdagen mindre slitsom for de ansatte, sier hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Tryg, Vigdis Fossehagen.

– Reising er en belastning de fleste ønsker å minimere, det tar tid og krefter - og medfører kostnader - så det at Tryg har tatt i bruk teknologi som gjør at vi enkelt kan ha noen av våre møter på video er bra.

Vigdis Fossehagen, Kjerstin Fyllingen, teknisk ansvarlig Tore Kolvik og pressekontakt Roald Stigum Olsen sitter i et videokonferanserom i Bergen og gjør intervjuet med Finansfokus - i Oslo.

Tryg begynte å teste ut mulighetene for videomøter i 1998. Det har skjedd mye siden den gang. I dag er dette en vanlig form for kommunikasjon i organisasjonen.

TeknokulturSelv om teknologien har vært tilgjenge-lig i mange, mange år er det først de siste årene det har tatt av.

– Vi fikk stor oppsving i bruken i fjor, mye på grunn av askekrisen. Under den hadde vi nesten 100 konferanser

per dag og i løpet av året nesten 15 000, noe som

er mer enn en dobling i forhold til 2009. I juni 2011 hadde det vært gjennomført 7500, så vi regner med økning i år også, forteller Kolvik.

Askekrisen viste kanskje folk mulighetene ved slike møter, tror de. For selv om teknologien er på plass betyr det ikke at folk bruker den.

– Det har nok vært noen barrierer blant ansatte. Kultur tar lenger tid å endre enn teknologi, og noen synes kanskje det er uvant, sier Kolvik.

– Det er viktig med en trygghet i forhold til teknologi, og den kommer av å bruke det, mener Fossehagen.

Tryg har ingen spesielle opplærings-program for ansatte, men oppfordrer folk til å ta ti minutter for å sette seg inn i systemet.

– Vi har gjort det veldig enkelt, systemet kobler seg opp selv, alt man må gjøre er å skru på en knapp for å få på mikrofonen, forklarer Kolvik. – Vi på teknisk avdeling fleiper jo med at vi skjemmer dem bort, ler han.

annerledes møtekulturFyllingen har medarbeidersamtaler via video.

– For fem år siden ville jeg ikke gjort det. Men i dag er teknologien blitt bedre, sier hun og zoomer inn på eget ansikt - ser du, man får med mimikk og kroppsspråk, alt sånt som er viktig for å ha gode samtaler.

– Men medarbeidersamtaler skal helst skje fysisk, det har vi tillitsvalgte vært opptatt av, skyter Fossehagen inn.

Hun mener også at det kan bli noen ekstra utfordringer i å lede møter.

– Møtekultur blir annerledes, særlig om du har flere skjermer å forholde deg til. Her vil jo vi gjerne ha litt tips og råd fra ledelsen, for det kan være en utfordring. Vi har derfor bedt om en type «skikk og bruk» ved videomøter, for å få en god struktur på møtene og for å unngå «støy».

Samtidig er det mye positivt med denne nye møtekulturen også.

– Min erfaring er at det gir bedre, mer strukturerte og effektive møter, sier Stigum Olsen.

– Fysiske møter har en tendens til å gå over tid, videomøter har en tendens til å slutte før.

kompetanse blir tilgjengelig– Er det noen typer møter som ikke passer på skjerm da?

– Heldags møter med deltagere på mange destinasjoner kan bli for krevende, sier Fossehagen.

– Heldags møter går greit, men man må passe på å legge inn pauser og lunsj. Workshops og løsere møter, hvis man for eksempel skal skrive på tavle kan være vanskelig, sier Fyllingen.

– Det har kommet smarttavler der man kan skrive og det kommer direkte inn på skjermen, men de har noen svakheter fortsatt, kommenterer Kolvik.

– Ok, når teknologien blir bra nok vil vi selvfølgelig vurdere det, smiler Fyllingen.

Tryg estimerer at de har spart 35 millioner på bruk av videokonferanse. Og det er bare på reisekostnader og tapt arbeidstid. I tillegg kommer tonnevis med CO2, og stresset det er å reise mye. Men det er flere fordeler ved teknologi.

– Alle får tilgang til hele organisa-sjonen på en helt annen måte. Vi har mange regionale kontorer, og mye kontakt mellom de nordiske kontorene og behov for å kommunisere. Terskelen for å sette opp et møte mellom ulike avdelinger blir lavere, og det blir lettere å bruke kompetansen aktivt rundt i organisasjonen, mener Fyllingen.

– Vi merker også tendensen blant arbeidstagerne - de forventer gode teknologiske løsninger, sier Fosse-hagen.

tEkNOLOgI

Bergen calling: Roald Stigum Olsen, Kjerstin fyllingen, vigdis fossehagen og tore Kolvik via videokonferanse. Håndtrykk blir vanskelig, vi bare vinker i stedet, ler gjengen.

trygt og godt med video

Tryg sparer tid, penger og krefter på å holde stadig flere videomøter.Så langt i år har Tryg gjennomført 7 500 videokonferanser,

og spart 35 millioner kroner.

Finansfokus 5-201110

10

SOSIALE MEDIER

Tekst og foto: Mona Sæther Evensen

Det er dagen før den varslede bank-streiken, og kundesenteret hos Nordea har fått nær 5000 telefoner før lunsj. På facebooksiden er det mindre hektisk, men også her summer det med spørsmål. – Vi vet jo ikke hvor mange som har vært inne og sett på svarene uten selv å legge igjen noe, kommenterer Ane Ramskjær, redaktør for Nordeas nye facebook-redaksjon. De er et team med fem medarbeidere fra kommunikasjons - av delingen, kundeservice og marked.

– Vi har valgt å ha med folk fra flere avdelinger, fordi det er slik sosiale medier fungerer. Vi kan gi informasjon, yte kundeservice og få feedback fra markedet, forteller Rune Sjøhelle, kommunikasjonsdirektør i Nordea og konsernansvarlig for sosiale medier.

Han har jobbet med feltet i 2, 5 år, og kjenner seg igjen i beskrivelsen av “ensom ildsjel”. Direktøren ser behovet for å profesjonalisere satsningen på sosiale medier.

– Det har jo vært sett på som litt kuriøst og useriøst. Derfor har jeg jobbet mye internt for å få folk til å forstå hvor viktig dette kommer til å bli. Men det ser ut som det løsner nå, mener han. - Jeg synes nok det har gått sakte. Samtidig respekterer jeg at det gjør det. Finans er en konservativ bransje der risikohåndtering er vårt viktigste kjerneprodukt. -Ting tar tid og folk har motforestillinger og det er greit.

Svaret leses av 1000Da de startet opp på facebook forsøkte de å henvise til kundeservice på telefon. Tilbakemeldingen fra brukerne var:

Hvorfor er dere på facebook hvis dere ikke kan svare?

– Derfor forsøker vi å finne en form som gjør at vi både gir kunden et godt svar, uten å gi ut sensitive opplysninger. Vi må huske på at svaret skal kunne leses av 1000 og forhåpentligvis være til nytte for mange. Vi har retningslinjer for hvordan vi skal oppføre oss, som ikke å gå inn i krangler med kunder, være vennlige og ikke selge. Det passer ikke på facebook.

Det er klart det er mange fallgruver. Derfor er det viktig å være ryddig i forhold til hvem som svarer på hva. Samtidig tror jeg at dette kan synliggjøre kunnskapen og kompe-tansen til dem som sitter på kunde-service, og kanskje øke statusen deres internt.

Må forstå mekanismeneNordea har også opplevd de sosiale medienes slagside. En miljøverngruppe startet det Sjøhelle karakteriserer som en velregissert kampanje for å forhindre at banken bidro til finansiering av et kontroversielt prosjekt.

– De gjorde alt etter boka fra et sosiale-medier-synspunkt. Ja, det fungerte. Vi har ikke bidratt til finansiering i prosjektet.

Det er nytt. Vi må forvente en helt ny transparens, der selv små beslutninger kan få konsekvenser.

– Misfornøyde kunder vil blogge, tvitre, lage hatgrupper på facebook. Og de gjør det enten du lytter eller ikke. Vi tror altså det er best å være der.

Nordea har også Twitter, Flickr, Youtubekonto og Slideshare og blogger. – Bloggene er viktige for å skape interessant innhold for kundene, og gjør at vi kan spisse kommunikasjonen veldig. Forbrukerøkonomen når bredere enn han med doktorgrad i finans, men begge når sitt publikum direkte, sier Sjøhelle.

– Hva vil skje videre? Når Sjøhelle foredrar om facebook

pleier han alltid å starte med å si at det kan hende akkurat facebook.com ikke finnes om fem år. - Men akkurat nå er det størst. Uansett vil det å satse her lære oss masse om mekanismene i sosiale medier noe vi vil trenge fremover.

Sosial satsing

Sosiale medier går fra å være kuriosa til viktig kommunikasjonskanal. Hos Nordea satser de med egen facebookredaksjon.

Proft facebook-team: Nordea har hentet medarbeidere fra ulike avdelinger til sin facebookredaksjon for å løse varierte oppgaver. fra venstre: ane Ramskjær, redaktør for siden, og kommunikasjons-direktør Rune Sjøhelle fra kommunikasjons-avdelingen, i tillegg til anne føreland og Ida Kathrine Berthet fra kundeservice.


kROpp Og SjELkropp og sjel

Kari Jaquesson leder morgen-

trimmen på TV2 og er en av Norges mest

etterspurte instruktører.

(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Kan det bli for mye trening?

Øker fenomenet treningsavhengig eller overtrening? Hvor mange det kan dreie seg om er vanskelig å tallfeste. Det finnes ikke noen absolutt grense du må tråkke over for å kvalifisere som en overtrent eller en som er negativt treningsavhengig.

Mitt inntrykk er at mange som lider av dette trener alene, gjerne med løping og sykling. Som andre misbrukere kan treningsavhengige etter hvert bli flinke til å skjule misbruket sitt.

Det er forskjell på å løpe for noe og løpe fra noe. Når du konsekvent prioriterer trening foran sosialt

samvær eller annet som hører livet til, er det negativt. Men toppidrettsutøvere gjør jo det? Du

skal ikke se bort i fra at noen av dem også lider av et tvangspreget forhold til trening,

men de har i alle fall et mål – de skal vinne. De beste har medhjelpere

rundt seg som passer på kost, søvn og skadebehandling. Lenger nede på den idrettslige rangstigen er apparatet mer

beskjedent. Skader etter overtrening kan være skyld i at

flotte talenter må kaste inn håndkledet.Kroppen tåler mye trening. Med god

fysikk, sunn mat og nok hvile kan det forsvares å trene ofte og hardt. Det er ikke bare antall trenings-timer som avgjør om treningen er nedbrytende eller oppbyggende, men også psykisk tilstand og evnen til å tolke kroppens signaler.

Alle og enhver har vel opplevd at det kan være godt å komme seg ut om det har vært en uoverensstemmelse hjemme, eller noe plagsomt på jobben. Etter en tur eller joggerunde føler du deg lettere til sinns, klar til å møte problemene i et mer positivt modus. Men om treningen

ikke er noe du gleder deg over, men noe du ”må” gjøre for å unngå å føle skyld, for å slippe å forholde deg til ensomhet, kjedsomhet, konflikter eller vanskelige følelser, da er det ikke lenger så positivt. Om du nekter å ta signaler fra kroppen til følge, slik som stadige for kjølelser, ledd-, muskel- eller senesmerter som ikke gir seg, nedsatt søvnkvalitet, rastløshet og irritabilitet, er det fare på ferde.

De fleste som blir konfrontert med at de er treningsavhengige reagerer med fornektelse. De kan til nød innrømme at de har hatt problemer tidligere, men at nå går alt så mye bedre. De fleste vil bare følge råd om nedtrapping om de får en fysisk skade som er så smertefull at de ikke klarer å trene.

Det kan være vanskelig om dette er noe som rammer partner eller nære venner og familie. Det er ikke så lett å vite om det er negativt eller ikke. Det er jo forskjell – en slags mild avhengighet er jo ikke farlig. Generelt ser jeg liten forskjell i misbruk. Spiseforstyrrelser, treningsavhengighet, spill eller drikking har de samme mekanismene; du trenger å rydde opp i måten du møter verden på. Det er viktig å få hjelp til å jobbe med selvfølelsen og den måten du møter konflikter og følelser på. Du kan trenge hjelp til å bearbeide tidligere opplevelser, eventuelle krenkelser. Første skritt er å ta en prat med fastlegen som kan formidle hjelp hos en samtalepartner eller annet som kan passe.

Om du opplever at mange kommenterer at du trener for mye, at du ”må” på trening selv om det for eksempel kræsjer med et familietreff, bør du stoppe opp og tenke. Å være litt avhengig av trening gir en god følelse, men når det blir det aller viktigste i verden er det ikke lenger snakk om den gode følelsen du får av å trene. Da er det snakk om å slippe unna de vonde følelsene som kommer når kroppen er i ro.

Å være aktiv er allment oppfattet som et gode. Hva om du trener hver dag, gjerne flere ganger per dag. Kan det være sunt?


12

Kan det bli for mye trening?

INNSIkt

ny rapportering30. september starter bankenes nye kvartalsvise rapportering til Finanstilsynet når det gjelder de nye likviditets kravene i Basel III. I første omgang skal bankene bare rapportere inn de såkalte LCR-kravene (“Liquidity Coverage Ratio). Disse og andre likviditetsrisikomål vil inngå som en del av endringsforslaget til EUs nye kapital-dekningsdirektiv. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til utformingen og fremdriften av EUs regelverk om likviditetsrisikomål.

flere rapporter: Nå må ansatte i bankene belage seg på å skrive enda flere rapporter til finanstilsynet.

krever samordnet kriseberedskapFinanstilsynet har avsluttet sin kart-legging av driftsproblemene i bankenes IKT-systemer i påsken 2011. Tilsynet oppsummerer saken i brev til bankenes leverandører EDB ErgoGroup ASA (EDB) og Nets Norway AS (Nets) og i et rundskriv til bankene. – Betalingssystemene er en vesentlig del av et velfungerende finansmarked. Det hviler et betydelig ansvar både på bankene og deres leverandører av IKT-tjenester for at betalings-systemene fungerer slik de skal, sier konstituert finanstilsyns-direktør Emil R. Steffensen i en kommentar.

Finanstilsynet påpeker at bankene må ta et tydeligere ansvar for den delen av transaksjonskjeden som driftes av eksterne leverandører. Tilsynet pålegger bankene å kartlegge og vurdere kritiske komponenter i den IKT-baserte infrastrukturen og legge dette frem for sine styrer. Bankene skal også rapportere dette til Finans-tilsynet innen 31.12.2011. Bankene må dessuten sørge for at det etableres en samordnet beredskap for krisehåndtering mellom banker og leverandører.

Skjøre kort: finanstilsynet har avslørt at det er et for-bedrings-potensial i bankenes IKt-systemer.

Harmonisert regelverkI et brev til EU-kommisjonen har FNO sammen med sine søsterorganisasjoner i Norden og Baltikum bedt om at de nye internasjonale kapital- og likviditetskravene blir harmonisert i Europa. Dette vil sikre best mulig konkurransenøytralitet og et velfungerende indre marked for finansielle tjenester i Europa.

Hensikten med henvendelsen er ikke å svekke de reformer som nå er under arbeid. Det er viktig at EU gjennom-fører den vedtatte Basel III-standarden, dog allikevel med nødvendige europeiske tilpasninger fordi finansmarkedene i Europa og USA fungerer forskjellig. FNO støtter det internasjonale reformarbeidet i regi av Baselkomitéen og EU-kommisjonen. Det nye regelverket innebærer en betydelig innskjerpelse i rammevilkårene i alle land i Europa – også i Norge.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock

nytt vikarbyrå- direktiv til høstenTil høsten vil regjeringen legge frem en proposisjon når det gjelder hvordan EUs nye vikarbyrådirektiv skal implementeres i Norge. Skepsisen er allerede stor i mange fagforbund som frykter at det nye direktivet kan bety at det blir fritt frem for vikarbyråer i Norge.

I dag setter arbeidsmiljøloven klare begrensninger for bruk av vikarer og innleid arbeidskraft. Det samme gjør mange tariffavtaler. Målet med EUs vikarbyrådirektiv er å stimulere til økt bruk av vikarer og innleid arbeidskraft. Imidlertid legger Arbeidsdepartementet til grunn at norske regler som begrenser adgangen til bruk av innleid arbeidskraft er i overensstemmelse med artikkel 4 i direktivet og således kan videreføres. Dette er NHO ikke enig i, og mener at de norske bestemmelsene innebærer en ulovlig restriksjon.


Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Lars H. knudsen

Stockholm: – Det nytter ikke lenger å lene seg tilbake og si at EU-direktivene ikke gjelder meg og min arbeidsplass. Om du arbeider i en liten sparebank i Nord-Norge eller i et stort nordisk finanskonsern, vil virkningene av kapitaldekningsdirektivet slå inn for fullt, sier generalsekretær Christina Colclough i Nordic Financial Unions, NFU.

Mer enn noen andre vet hun og hennes to kolleger i NFU hvordan beslutninger i Brüssel vil påvirke den nordiske finansnæringen fremover. I en årrekke har de arbeidet målbevisst for å påvirke beslutningstakerne i EU. Der er det nemlig ingen selvfølge at de kjenner den nordiske modellen for trepartssamarbeidet mellom myndighe-tene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

EU bestemmerDet er lett å tenke at siden Norge ikke er medlem av EU, gjelder heller ikke EU-direktivene her. Men det er så langt fra sannheten som det er mulig å

komme. Faktum er at hele 90 prosent av de reguleringene som blir vedtatt i form av EU-direktiver blir gjort gjeldende for bank og forsikring i Norge blant annet gjennom EØS- avtalen.

– Vårt viktigste oppdrag i Brüssel er å påvirke byråkratene og beslutnings-tagerne slik at de tar hensyn til den nordiske modellen for samarbeid i arbeidslivet. Vi har en helt annen måte å tenke på. Mange av de rettighetene som du har i ditt arbeidsforhold er resultatet av hva ditt forbund har oppnådd gjennom forhandlinger med arbeids giverne. Resultatet er at du som medlem nyter godt av et kollektivt avtaleverk med rettigheter som de fleste andre fagorganiserte i Europa bare kan drømme om.

Tilbake i Brüssel er det derfor helt avgjørende for NFU å få aksept og forståelse for at de ikke bare kan kjøre over det som de nordiske fagforbund ene har forhandlet frem på vegne av sine medlemmer. NFUs budskap til EU er at den nordiske modellen for samarbeid gir store gevinster for alle parter, også samfunnet generelt. Og dette budskapet

har fått mange stressede EU-byråkrater til å tenke annerledes i møte med NFUs representanter når nye direktiv skal utformes.

Din nye hverdagNye kolleger. Ny ledelse. Fusjon med andre banker. Ny kompetanse. Nye kunderelasjoner. Dette er noe av det du nok kan vente deg i tiden som kommer. Du kan like godt forberede deg på at forandringer er det eneste som blir konstant fremover.

– Hvordan skal jeg som medlem i finansforbundet forholde meg til alle endringene som skjer?

– Du må først og fremst sørge for hele tiden å ha riktig kompetanse. Med alle reguleringer og endringer som skjer, vil det være helt avgjørende for din karriere at din kompetanse dekker de økte kravene som kommer. Du vil også merke at kravet til leveranser vil øke og at tempoet generelt sett nok vil gå opp.

Viktig nettverkSelv om NFU bare er tre medarbeidere som jobber mot byråkratene i Brüssel, har alle de andre europeiske finansfor-bundene bare to medarbeidere i UNI Europa Finance. Men likevel ville det vært umulig å arbeide i Brüssel hvis det ikke hadde vært for det gode nett-verket som NFU har fått blant beslutnings takerne.

– Vi har et nettverk på rundt 50 personer som vi har jevnlig kontakt

Nytt kApItALDEkNINgSDIREktIv

færre ansatte og flere fusjoner

Snart vil du som ansatt i en norsk finansinstitusjon få merke konsekvensene av finanskrisen. EUs nye kapitaldekningsdirektiv vil kunne bety

færre ansatte, flere fusjoner og nye omorganiseringer. Årsaken er at direktivet vil stille nye og høyere krav til kapital- og likviditetsdekning i bankene.

KapitaldekningsdirektivetDet er ikke akkurat småpenger de europeiske bankene skal hente inn i form av ny kapital for å tilfredsstille det nye EU-direktivet. Ifølge Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO, må europeiske banker hente over 600 milliarder euro for å oppfylle kravet om 7 prosent kjernekapital.


14

med og 10 av disse kontakter vi hyppig. I tillegg har vi sammen med UNI Europa Finance en medarbeider i Brüssel som arbeider med viktige spørsmål for ansatte i de nordiske finansinstitusjonene. Vi må heller ikke glemme den innsatsen som de nordiske forbundene gjør selv direkte mot EU. Alt i alt mener jeg vi har mange og gode kanaler inn til dem som skal påvirke vår fremtid i den nordiske finansnæringen, sier Christina Colclough.

EU er et enormt apparat og heller ikke alle byråkratene sitter med den fullstendige oversikten over alle detaljer med konsekvenser i den mengden direktiver som skal vedtas. Her gjør NFU et viktig arbeid ved å gå ned i detaljene og finne ut av hva dette betyr for nordiske finansansatte. Deretter tar NFUs representanter kontakt og brifer byråkratene på konsekvenser de ikke hadde kjennskap til. På den måten får NFU stor respekt for det arbeidet de gjør i EU-byråkratiet.

Globaliseringen fortsetter– Det kommer neppe som noen stor overraskelse, men globaliseringen av finansnæringen vil fortsette med uforminsket styrke. Det samme kan jeg si om flyten av varer og tjenester innenfor EUs indre marked. Alt dette vil igjen bety at reguleringene og konkurransevilkårene vil bli mer og mer like. Denne virkelig-heten må også Norge tilpasse seg med de konsekvensene det vil få.

– Men hvordan skal vi best mulig møte denne utviklingen som kommer?

– Forbundene, de tillitsvalgte og det enkelte medlem må bli mer profesjonelle i alt hva de foretar seg. Dette gjelder absolutt alle i hele fagbevegelsen og i finansnæringen. Det handler om å være sitt ansvar bevisst og ta utviklingen på alvor. Til syvende og sist tror jeg det er nødvendig at hele fagbevegelsen skaper seg en ny identitet. Et meget godt eksempel på dette er Finansforbundets prosjekt Union Future.

Resultatene av NFUs målrettede arbeid mot EU har heller ikke uteblitt. Nylig fikk NFU gjennomslag for at partene i arbeidslivet skal respekteres når det nye kapitaldekningsdirektivet

får sin endelige utforming. Tidligere har NFU også fått gjennomslag for at EU ikke kan gjøre endringer i de ansattes lønnsbetingelser når nye bonusregler utformes i EU.

Ny hverdag: – finanskrisen fører til nye og strengere reguleringer også av finansnæringen i Norden. Dette vil få stor betydning for alle ansatte også i sparebankene, sier generalsekretær Christina Colclough i Nordic financial unions, Nfu.


Tekst: Bjørg Buvik

Bodø: Basel III innebærer utvidede egenkapitalkrav og i tillegg to nye krav: LCR (kortsiktig likviditetsindikator) og NSFR (langsiktig likviditetsindikator).

– Dette betyr en endring i balansens sammensetning, noe som gir lavere yield (avkastning) og høyere kostnader. Regnestykket går ikke opp med dagens prising, konstaterte Brynjolv Anke. – Hvem skal betale? Kundene, aksjonærene eller de ansatte?

Ifølge Anke blir konkurransesitua-sjonen avgjørende for hvordan regningen skal fordeles. – Men vi kan ikke velte kostnadene over på alle andre aktører. Vi må ta vår del.

Anke mener det blir tøffere å drive bank i fremtiden. Respondentene i en sparebankundersøkelse er temmelig klare på at de nye regulatoriske kravene vil svekke lønnsomheten og øke kompetansekravene, ifølge Nordeas regionsjef i Nord-Norge.

– Basel III er bare en av flere drivere som medfører endringer for arbeids-plassene. Vi får endret kundeatferd, strukturelle endringer og øvrige regulatoriske krav, fortsatte han.

kompetanse, kompetanse, kompetanse– Jeg tror dette betyr svekket lønnsomhet og dermed økt krav til effektivitet. Vi konstruerer nye produkter, og vi får nye arbeidsrutiner og dataløsninger. Ikke minst betyr dette

– Basel III skal innføres stegvis frem mot 2019. Vi fikk den i fanget før vi hadde rukket å trekke pusten – etter Basel II og MiFiD-regelverket, sier Brynjolv Anke, Nordeas regionsjef i Nord-Norge. Han er på tillitsvalgtkonferanse i regi avavdeling Nordland, Troms og Finnmark.

BaSEl III og konsekvenser for din arbeidsplass


16

endrede og økte krav til de ansattes kompetanse. Videre tror jeg at fremtidens bankkontorer blir anner-ledes. Vi får større grad av spesialisering og større enheter. De små har for få ansatte til å holde hodet over vannet. Det viktige blir å bygge opp kompe-tansemiljøer som kan håndtere de nye utfordringene.

– er dette trusler eller muligheter for de ansatte?

– Jeg tror begge deler. Den største muligheten tror jeg finnes på plasserings-

siden i en by hvor det bygges opp et sterkt kompetansemiljø. Men det går selvsagt en grense for stordrifts-fordelene. Avveiningen blir hvor store miljøene kan være sett i sammenheng med et godt arbeidsmiljø.

Avslutningsvis oppfordret han finansansatte til å tenke over hva de gjør når Basel III-toget kommer. Han svarte selv på spørsmålet: – Ikke legg dere på skinnegangen, og stå heller ikke igjen på perrongen. Bli med og påvirk farten og styringen.

BaSEl III og konsekvenser for din arbeidsplass

Hva er Basel?

• Baselkomiteen for banktilsyn ble etablert i 1974, og består i dag av representanter fra sentralbanker og tilsynsmyndigheter i 25 land.

• Baselkomiteen kommer med forslag til retningslinjer for reguleringspolitikk som kan brukes i fastsettelsen av reguleringen i de enkelte land.

• Retningslinjene fra Baselkomiteen har etter hvert dannet grunnlag for bankreguleringen i store deler av verden, deriblant også i Norge.

• De internasjonale standardene gjøres formelt gjeldende gjennom EU-direktiver, og deretter gjennom EØS-avtalen for Norge.

• Baselkomiteen har siden 1998 arbeidet med å revidere retningslinjene sine for beregninger av kapitaldekning.

• De nye retningslinjene innebærer vesentlige endringer for bankvirksomheten.

tøffere i fremtiden: Brynjolv anke delte ut sukkertøy til forsamlingen før han konstaterte at nye regula toriske krav vil svekke lønnsomheten og øke kompe-tansekravene i bankene. (foto: Buvik)

BASEL III

togpassasjer: – Bli med på Basel III-toget. (foto: Leif J. Olestad)


Norges Bank skriver i et brev til Finansdepartementet at nesten alle norske banker allerede oppfyller de varslede kapitalkravene i Basel III. Videre mener sentralbanken at mange banker har for lite likvide eiendeler og for lite stabil finansiering til å møte likviditetskravene i Basel III.

Baselkomiteen har lagt opp til at kravene i Basel III skal innfases fra 2013 til 2019. Dette for å unngå at bankene tilpasser seg de nye kapitalkravene gjennom nedbelåning. Myndighetene i enkelte land har varslet at de vil innføre strengere krav til kapitaldekning enn minstekravene i Basel III. Videre at kravene vil bli innført raskere enn hva Baselkomiteen foreslår.

Dette fremgår av Norges Banks brev til Finansdepartementet. Sentral-banksjef Øystein Olsen uttaler at de nye kravene bør innføres i norsk lov så raskt som praktisk mulig. – Innfasings-perioden bør bli kortere enn frem til 2019. Siden de store nordiske bankene er aktive i flere land, bør myndighetene i Norden samarbeide om innfasingen, sier sentralbanksjefen.

Finansminister Sigbjørn Johnsen sier han er enig i Norges Banks vurdering av situasjonen i finansmarkedene. Han har vært i kontakt med Anders Borg, finansminister i Sverige, og de ble enige om å ta initiativ med sikte på å utarbeide et felles nordisk mandat om styrkede kapitalkrav. – Det kan blant annet omfatte raskere innfasing av de nye Basel III-reglene, sier Sigbjørn Johnsen.

(Kilde: Norges Banks brev til Finansdeparte-

mentet om finansiell stabilitet)

BASEL III

Raskere implementering

Raskest mulig: Sentralbanksjef Øystein Olsen mener at de nye kapitalkravene i Basel III bør innføres så raskt som mulig. (foto: Nancy Bundt).


18

ARBEIDSREttarbeidsrett

Rett til redusert arbeidstid?

Mange vil i løpet av yrkeslivet ha perioder hvor det vil være vanskelig å få kabalen til å gå opp med familie, private gjøremål og full jobb. Dette kan skyldes omsorg for små barn, gamle foreldre, samlivsbrudd eller sykdom i familien. andre forhold kan være lang reisevei eller idrett på fritiden.

Vegard Hildrumer advokat i Finans-

forbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)

Arbeidsmiljølovens § 10-2, nr 4 fastsetter at arbeids-taker som ”har fylt 62 år eller som av ”helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.”

Bestemmelsen bygger på intensjonene om et fleksibelt arbeidsliv, og at det ikke bare skal være plass for de med 100 prosent arbeidsevne.

For arbeidstakere som har fylt 62 år er det ingen krav til konkretisering av individuelle behov. I vurderingen av hva som ligger i ”helsemessige grunner”, vil omfanget av problemene være av stor betydning. Helseproblemene må kunne dokumenteres med legeattest. Med ”sosiale grunner” siktes det særlig til forhold i arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser, for eksempel barn med kroniske sykdommer. Når det gjelder vilkåret ”vektige velferdsgrunner”, er omsorgen for barn det mest aktuelle grunnlaget for å gi arbeidstaker rett til redusert arbeidstid. Etter lovens forarbeider skal

foreldre med barn under 10 år uten videre anses å ha behov for redusert arbeidstid, enten dette skyldes problemer med å skaffe barnepass, eller

ønske om mer tid til samvær. Vilkåret ”uten særlig ulempe for arbeidsgiver” skal

tolkes strengt. Det skal mye til før arbeidsgiver kan nekte redusert arbeidstid dersom arbeidstaker for øvrig oppfyller vilkårene. I utgangspunktet vil det være en viss avveining mellom partenes interesser. Ved ulempe-vurderingen vil det ha stor betydning om arbeids-

takerens arbeidsoppgaver lar seg overføre til andre, eller om vedkommende har en funksjon som vanskelig lar seg forene med reduksjon i arbeidstiden. Prosentgraden av arbeidsreduksjon vil også normalt ha betydning i denne vurderingen. Jo mindre reduksjon, jo større ulempe må arbeidsgiver kunne vise til. Andre momenter kan være vanskeligheter med å skaffe kvalifisert vikar, om stillingen er vanskelig å dele, og om det vil medføre store ulemper for kollegaene at noen jobber redusert. Arbeidsgivers muligheter for å få til fleksible løsninger vil gjerne også avhenge av størrelsen på virksomheten.

Det enkleste er at partene avtaler redusert arbeids-tid seg i mellom. Dersom du ønsker redusert arbeidstid for en periode kan du derfor søke arbeidsgiveren din om dette. Det er i søknaden viktig at du får med grunnlaget for søknaden, hvilken periode du ønsker redusert arbeidstid, hvilken reduksjon i stillingsprosent det søkes om, og på hvilken måte reduksjonen ønskes gjennom-ført. Dersom du får avslag på søknaden har du anledning til å klage avslaget inn for tvisteløsnings-nemnda, som er et eget forvaltningsorgan som blant annet har som oppgave å avgjøre tvister om rett til redusert arbeidstid. Klagen må sendes nemnda senest fire uker etter at avslaget ble gitt. Du finner mer informasjon om hvordan man skal gå frem ved klage på arbeidstilsynets nettsider. http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78158


RAN

Reddet av rutinenKlokka er kvart over ni fredag 27. mai. En mann med hvit hettegenser med tilsnørt hette, solbriller og caps kommer inn i Sandnes Sparebanks lokaler i Sandnes sentrum. Det er to betjente kasser. Han trekker kølapp og venter på tur. Når hans nummer kommer opp går han frem til den ene kassen og trekker rolig frem en pistol og ber om pengene i valuta-skuffen. Deretter snur han seg mot Britt Raugstad som sitter i den andre kassen.

Roser ansatte: Sune Svela Madland har det overordnede sikkerhetsansvaret i banken. Han roser de ansatte for måten de håndterte situasjonen på.


20

Tekst og foto: Sjur Frimand-Anda

Sandnes: – Det gikk så stille for seg at jeg ikke hadde fått med hva som skjedde før han kom til meg. Jeg var opptatt med en kunde og merket ingenting før han sto der med pistolen, sier Raugstad. Også hos henne var det valutaen raneren var ute etter. Etter han fikk pengene var han raskt ute av dørene.

Raugstad tenkte ikke på noe spesielt der og da, men gikk rett inn i det de hadde trent på tidligere.

– Det var som det gikk automatisk. Jeg visste nøyaktig hva jeg skulle gjøre. Det er godt å vite at det ligger i ’’ryggmargen’’. Sist vi hadde øvelse spurte vi oss om vi virkelig trengte dette. Svaret er helt klart ja, sier hun.

Svært skjelvenEtter ranet gikk Raugstad stille og rolig inn til sin sjef, Eirik Haver. Han hadde ikke fått med seg noe før da.

– Utenom de to i kassen var det veldig få som hadde merket noe. Alt var som vanlig i lokalet og det var en surrealistisk beskjed å få. Det er imponerende hvor rolig de to i kassen håndterte dette, sier Haver.

Til tross for den tilsynelatende roen var Raugstad svært skjelven.

– Vi satt her med svært høye skuldre. Det var nesten ikke til å tro det som hadde skjedd. Men vi fikk snakket mye om ranet, folk var flinke til å prate sammen og lytte. Det gjorde godt. Men jeg tror nesten de som ikke

var direkte berørt tok det mer innover seg enn oss. Når du er midt i det, føler du merkelig nok at du har en form for kontroll, sier Raugstad.

Samme dag som ranet hadde politiet en stor radarøvelse ikke langt unna, og de var inne i Sandnes sentrum for en brief. Dermed var det store politi-styrker raskt på plass. En bankansatt ble sendt ut på gaten for å vifte med et hvitt ark, slik at politiet ble klar over at raneren hadde forlatt banken.

Det tok heldigvis bare tre kvarter før raneren ble tatt av politiet. En observant person et lite stykke unna hadde sett noe han trodde var et narkotikasalg. Det viste seg å være raneren og noen kumpaner.

– Det var jo helt tilfeldig at han ble tatt så fort. Men det gjorde helt klart noe med oss. Skuldrene senket seg, og det var helt over for min del. Jeg har ikke hatt noen traumer etterpå. Både jeg og kollegaen i kassen var på plass igjen første arbeidsdag, forteller Raugstad, som tror det hadde vært verre hvis han ikke ble tatt.

– Da hadde vi gått hjem med en

usikkerhet om hvem han var og når vi ville se ham igjen, sier Raugstad, som er svært fornøyd med oppfølgingen fra banken.

– Vi hadde stående tilbud om oppfølging fra Forus-akutten. Jeg følte det ikke var nødvendig, men det var godt å vite at tilbudet var der. I tillegg hadde vi en ekstra gjennomgang mandagen etter. Jeg føler ledelse og ansatte har støttet hverandre i dette, sier hun.

Etter bokaSune Svela Madland er direktør for forretningsutvikling og støtte og den som har det overordnede sikkerhets-ansvaret i banken. Han var på plass i banken 20 minutter etter ranet.

– De ansatte har gjort alt etter boka. Det var godt å se at våre rutiner fungerte, sier han.

Sandnes Sparebank trener på ranssituasjoner annethvert år.

– Det har vært stilt en del spørsmål om dette egentlig er nødvendig. Men denne hendelsen viser tydelig hvilken nytte man har av treningen, sier Svela Madland.

Ble ranet: Britt Raugstad sto i kassen da Sandnes Sparebank ble ranet i mai. Hennes sjef, eirik Haver, merket ikke

noe før hun kom inn på kontoret hans og meldte fra.


SOLvENS II

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock

I kjølvannet av finanskrisen har det oppstått et sterkt politisk ønske om å regulere finansnæringen slik at lignende kriser kan unngås. Dette gjelder både innenfor bank (Basel III) og forsikring (Solvens II). Målet med disse reformene er at det finansielle systemet blir mer motstandsdyktig i økonomiske nedgangstider.

– Lærdommen fra finanskrisen er at en krise skapt internasjonalt i stor grad påvirker Norge. Dette er også tilfellet med rammebetingelser og reguleringer. Det vil påvirke norsk finansnæring negativt dersom vi får særnorske reguleringer og dårligere ramme-betingelser i Norge enn i resten av Europa. Derfor vil oppfølgingen av finanskriseutvalgets rapport og de tiltak som der skisseres få stor betydning for norske finansbedrifter, sier adm.dir. Arne Hyttnes i Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO.

Større risikoHovedmålet med Solvens II er at solvenskravet i større grad skal gjenspeile den faktiske risikoen forsikringsselskapene er eksponert for.

Det nye regelverket bygger derfor på en 3-pilarsstruktur, tilsvarende Basel II-regelverket for bankene. Det nye Solvens II-direktivet omfatter i utgangs-punktet alle for sikringsselskaper i EU/EØS-området, men med noen få unntak.

I Solvens II er det lagt til grunn at forsikringsselskapenes eiendeler og forpliktelser skal vurderes til markeds-verdi. I forhold til forsikringsfor-pliktelsene innebærer dette en vesentlig endring av det gjeldende prinsipp for verdifastsettelse. Poenget er at det skal legges til grunn et beløp tilsvarende det selskapet vil måtte betale for å overføre forpliktelsene til et annet selskap.

Rammedirektivet for Solvens II har satt opp typer kapitalkrav: solvens-kapitalkravet og minstekapitalkravet. Hvis et selskap kommer under minstekravet, vil konsesjonen umiddel-bart bli trukket tilbake. Hvis selskapet kommer under grensen for solvens-kapitalkravet, vil tilsynsmyndighetene kreve at selskapet iverksetter tiltak for å gjenopprette soliditeten.

Tøffe utfordringerDet er ingen tvil om at det nye Solvens II-direktivet vil by på mange utfordring-er for forsikringsselskapene. Men

heldigvis er det hjelp å få underveis. Som en del av forberedelsene til Solvens II, har Finanstilsynet i Norge utarbeidet et opplegg for risikobasert tilsyn og stresstester. Stresstestene skal gi forsikringsselskapene et grunnlag for å vurdere kapital og risiko i et stress-basert scenario for de forskjellige kapital- og risikoelementene.

Det er ulike utfordringer for livselskapene kontra selskapene som driver med skadeforsikring. De livselskapene som fortsetter å investere

Blir påvirket: – finanskrisen avdekket svikt i en rekke store internasjonale bankers risiko-styring, men også i offentlig regulering og tilsyn med finansnæringen. Derfor er målet med nye regulerin-ger å redusere sannsynligheten for nye kriser, sier adm.dir. arne Hyttnes i fNO.

Det nye Solvens II-direktivet som innføres 1. januar 2013 vil by på store utfordringer for forsikringsselskapene. Dette gjelder ikke bare kravet til kapital,

men også til styring og kontroll. Det vil bli stilt strengere krav både til organisering, dokumentasjon, overvåkning og rapportering.

Strengere krav til forsikrings-selskapene

Solvens IISolvens II er et nytt soliditetsregel-verk som skal gjenspeile den faktiske risikoen forsikringsselska-pene er eksponert for. Solvens II-direktivet omfatter i utgangs-punktet alle forsikringsselskaper i EU/EØS-området, men med noen få unntak. I utgangspunktet er ikke pensjonskasser omfattet av solvensregelverket. Solvens II har to typer kapitalkrav: solvenskapi-talkravet og minstekapitalkravet. Den endelige versjonen av Solvens II-direktivet ble vedtatt i 2009. EU-kommisjonens forslag til gjennomføringsbestemmelser vil trolig bli vedtatt høsten 2011, men Solvens II vil tre i kraft 1. januar 2013. (Kilde: Finansnæringen 2011, FNO).


22

i papirer som har lavere rentefølsomhet på aktivasiden enn på passivasiden, vil kunne utløse et betydelig kapitalkrav knyttet til renterisiko i Solvens II. En løsning på dette kan bli å åpne for mer fleksibel bygging og bruk av buffer-kapital.

Mindre attraktiveInnen skadeforsikring er det en bekymring knyttet til hvor kompliserte beregningene kan komme til å bli, spesielt for mindre og mellomstore

forsikringsselskap. Derfor arbeider både næringen, tilsynsmyndighetene og EU-kommisjonen med å finne metoder og regler for den praktiske gjennom-føringen av Solvens II.

Solvens II vil også kunne bidra til at sparebankene i Norge vil kunne få problemer med å skaffe finansiering. Kapitalkravet for forsikringsselskapenes investeringer blant annet i obligasjoner utstedt av sparebankene vil være avhengig av utsteders kredittverdighet (rating). I Norge er det slik at de fleste

obligasjoner utstedt av sparebanker ikke blir ratet. Forsikringsselskap som ønsker å investere i obligasjoner får høyere solvenskapitalkrav på denne typen investeringer. Dermed vil investeringer i obligasjoner utstedt av sparebankene kunne bli mindre attraktive.

(Kilde: Nytt regleverk for forsikringsselskaper,

Av Martin Carlen og Kari Mørk, Finansnæringen

2011, FNO).

Riktig balanse: fNO mener det er avgjørende at myndig-hetene finner den riktige balansen mellom regulering, tilsyn og kontroll på den ene siden, og hensynet til å bevare finansnæringens rolle som medspiller og risikobærer for næringsliv og husholdninger.


Tekst og foto: Bjørg Buvik

Bodø: Seksjonsdirektør Erik Johansen i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) sa på et medlemsmøte i Finansforbundet avdeling Nordland, Troms og Finnmark at FNO er uenig i at finansnæringen er underbeskattet. – Vi er i mot forslaget om å innføre en aktivitetsskatt. Finansnæringen er blant de næringer som bidrar mest med skatt til staten. Både finansinstitusjonene og arbeidstakerne omfattes av de samme skattereglene som ellers i samfunnet, understreket han.

Ifølge Erik Johansen utgjør finans-næringen om lag to prosent av sysselsettingen i fastlands-Norge og bidrar med seks prosent av samlet verdiskapning.

– Det er høy produktivitet i næringen, og vi har ikke superlønninger og heller ikke er det noen superprofitt i bankene, fortsetter han.

Vent på EUJohansen sier videre at nye europeiske tilsynsorganer betyr at vi flytter makt fra Norge til Brussel. – Finanskrise-utvalget mener at vi skal finne nye løsninger før de internasjonale reglene kommer. Jeg mener vi skal følge de reguleringene som det blir internasjonal enighet om og den gjennomføringsplanen som EU vedtar. Særlig strenge eller tidlige norske krav betyr tap av

konkurransekraft og dermed markeds-andeler for norske aktører, hevder han. – Nordisk harmonisering bør være et absolutt minimumskrav.

StabilitetsavgiftFNO slutter seg til Finanskriseut-valgtes mindretall når det gjelder innføring av en stabilitetsavgift i tillegg til sikringsfondsavgiften. Finansnæring-

en vil i det alt vesentlige kunne velte stabilitets avgiften over på sine kunder. Mindre tallet hevder videre at en slik avgift uansett ikke bør innføres før man vet hvordan våre handels-partnere og konkurrentland/EU forholder seg. Norske myndig heter bør derfor avvente utviklingen i EU, ifølge mindretallet i Finanskrise-utvalget.

Strengere reguleringer

FINANSkRISEutvALgEt

Finanskriseutvalget viet blant annet sin oppmerksomhet til nye skatter og avgifter for finansnæringen. Det foreslås innført en

stabilitetsavgift og en finansiell aktivitetsskatt (merverdiskattlegging)

På det jevne: – vi har ikke superlønninger og heller ikke superprofitt i bankene, sier avdelingsdirektør erik Johansen i fNO.

Mindretallet i Finanskriseutvalgetstøtter ikke innføring av en stabilitetsavgift. Mindretallet består av avdelings-direktør Ingebjørg Harto i NHO.

Mindretallet i Finanskriseutvalgetstøtter ikke innføring av en aktivitetsskatt (merverdiskattlegging). Mindre-tallet består av Finansforbundets leder Jorunn Berland, sjefsjurist Cecilie Ask, Finanstilsynet og avdelingsdirektør Ingebjørg Harto i NHO.

Finansforbundetstøtter ikke forslaget om en aktivitetsskatt, men en stabilitetsavgift kan forbundet støtte under forutsetning av at den ikke fører til dårligere konkurranseforhold vis a vis finansforetak registrert i andre land og som opererer i samme markeder som norske finansforetak.

lOstøtter Finanskriseutvalgets flertall om å skattlegge finanssektoren med en aktivitetsskatt og en stabilitetsavgift.

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FnO)Støtter ikke forslaget om å innføre en aktivitetsskatt og heller ikke innføring av en stabilitetsavgift.


24

Nye reguleringer: Norge bør følge de reguleringene som det blir enighet om internasjonalt.


Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen

– Hovedmålet med den nye planen er at den samlede innsatsen mot økono-misk kriminalitet skal bli bedre, mer effektiv og mer synlig, sier statssekretær Roger Schjerva.

Planen inneholder tiltak for blant annet bedre samarbeid og mer effektive sanksjoner og kontroller. Planen er den femte i rekken.

– Vi skulle gjerne sett at det nå ikke er behov for flere planer, sier han i en pressemelding.

– Slik er det imidlertid ikke. Den økonomiske kriminaliteten er dynamisk.

– Den generelle samfunnsutviklingen preges av raskere og enklere kommuni-kasjon og gjennomføring av transaksjo-ner, utvidelsen av EUs indre marked og globaliseringen, økende sentralisering og hardere konkurranse. Dette legger til rette for, og åpner for, nye metoder

for å begå ulike typer økonomisk kriminalitet. Andre faktorer er bruk av fageksperter for å maksimere selskapers fortjeneste, økning i privat rikdom og svak stigmatisering knyttet til økono-miske lovbrudd, fremholder Schjerva.

Holdningsarbeid for ungdomI mars i år skrøt statssekretæren uhemmet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ). SMSØ er en allianse mellom Skatteetaten og sentrale parter i arbeids- og næringsliv. Yrkesorganisasjonenes Sentral forbund (YS) er representert i utvalget med Jorunn Berland fra Finansforbundet. Ett av alliansens holdningsskapende arbeider, som har vist seg å være svært vellykket, er undervisnings-prosjektet Spleiselaget. Dette retter seg spesielt mot barn og ungdom.

– Det er et strålende eksempel på et vellykket tiltak, mener Schjerva.

– Til nå er over 150 000 elever i videregående skole blitt undervist om

den norske velferdsmodellen. SMSØ har også satt i gang et pilotprosjekt for å få nye lærlinger til å reflektere rundt spørsmålsstillinger om svart arbeid og yrkeslivsetikk.

Handlingsplanen slår nå fast at Spleiselaget skal fortsette og etter hvert utvides til andre grupper i samfunnet, ungdomsskoleelever og innvandrere er spesielt nevnt.

Ute på skoleneSynlighet er viktig i holdningsskapende arbeid. Derfor var YS tidligere i år med på skolebesøk. YS-leder Tore Eugen Kvalheim hadde fått oppgaven å holde i ånde fjerdeklassinger på Bøler skole i Oslo, sammen med Arne Johannessen fra Politiets Fellesforbund (Unio). Undervisningsopplegget “Vårt lokalsamfunn” ble holdt samtidig for 1.500 elever på 50 skoler rundt i landet. På timeplanen sto lokal sam-funnet og skatt.

Skatter og avgifterHandlingsplanen inneholder tiltak mot skatte- og avgiftskriminalitet. En trusselvurdering fra ØKOKRIM rangerer skatte- og avgiftskriminalitet som den økonomiske kriminalitets-formen som utgjør den største risikoen for samfunnet og borgerne.

– Den seriøse delen av næringslivet får store vanskeligheter med å konkurrere mot dem som ikke betaler skatter og avgifter. En stadig økning i

økONOMISk kRIMINALItEt

Spleiselaget fortsetter

Tidligere i år la Regjeringen frem Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. “Spleiselaget”, som YS og Finansforbundet er med på,

er ett av de 65 tiltakene det skal satses mer på fremover.

Financial Action Task Force (FATF) Norge overtar som visepresident i Financial Action Task Force (FATF) fra juli 2011 og som president fra juli 2012. FATF er en internasjonal samarbeids-gruppe for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme opprettet i 1989. Norge deltar aktivt i kampen mot økonomisk kriminalitet. Norges visepresident- og presidentkandidat er tidligere finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. (Kilde: Finansdepartementet)

femte plan: – Det burde ikke være nødvendig med enda en plan mot økonomisk kriminalitet, sier statssekretær Roger Schjerva. (foto: esben Johansen)


26

skatte- og avgiftsunndragelsene kan på sikt føre til at den norske arbeidslivs-modellen kan bli truet.

– Det er derfor viktig at vi engasje-rer oss i den trusselen mot velferds-samfunnet som skatte- og avgiftsunn-dragelser utgjør, sier Roger Schjerva.

Det er blant annet i denne sammen-heng at Spleiselaget og skolebesøk kommer inn i bildet.

– Det er viktig med en kontinuerlig innsats mot økonomisk kriminalitet. De tiltak som planen tar opp, skal gjennomføres i løpet av en treårs-periode, avslutter Schjerva.

En av fem kjøper svartEn undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) i mars viser at det faktisk har vært en nedgang på tre prosent i andelen som har kjøpt svart arbeid siden 2009. Det er to bransjer som utmerker seg spesielt negativt og det er renhold og snekkerarbeid. Det tyder på at svart arbeid er utbredt blant tjenester som i mindre grad er forbundet med risiko for feil utførelse. Svart arbeid er mer utbredt i enkelte grupper enn andre. Kjøpere og selgere av svart arbeid har mange likhetstrekk.

Kjennetegn ved kjøperne er at de i stor grad er menn, under 30 år og bor på Østlandet. Han er ansatt i privat sektor eller driver egen næring og er ikke medlem av noen fagorganisasjon. (Kilde: SMSØ)

Spleiselaget fortsetter: YS og tore eugen Kvalheim under-viste klasse 4 B på Bøler skole i Oslo i januar i år. På timeplanen stod lokalsamfunn og skatt. (foto: terje

Bergersen)


”Jeg har laget en hemmelighet til deg i dag. Du kan ikke få vite at det er en tegning, for det er en hemmelighet.” Datteren min på fire år så på meg med et spent blikk. Det var som om hun utfordret meg. Hun hadde funnet ut at det gikk an å holde noe for seg selv – og dermed skjult for meg – selv om det var litt vanskelig å gjøre det.

Åpenhetens grenserEtt av de viktigste prinsippene jeg befatter meg med i mitt arbeid med etikk er offentlighetsprinsippet – det å stille seg selv spørsmålet: Er jeg bekvem om det jeg nå gjør blir offentlig kjent. Offentlighet, mer offentlighet, innsyn og åpenhet er også svært sentrale begreper innen forvaltning og administrasjon – og samtidig ble jeg av min egen datter minnet på at det motsatte også er viktig.

Hun var i ferd med å gjøre en stor oppdagelse: Hun kunne sette grenser rundt seg. Ikke fysiske grenser, som et gjerde rundt en privat hage, men en eksistensiell grense som markerer et skille mellom henne og andre mennesker. Disse grensene skaper et indre rom der ingen andre har adgang med mindre hun slipper dem inn. Hun opplever med ett å få makt i eget liv.

Å eie seg selvOpplevelsen av et indre rom av tanker, følelser, behov, oppfatninger, forventnin-ger som vi kan holde for oss selv er en stor oppdagelse. Det bærer i seg en invitasjon til å tre inn i et forhold til seg selv. Når barn oppdager at de kan sette grenser rundt seg selv og ikke innvie menneskene rundt seg i sitt indre liv, kommer de i kontakt med en kraft som er viktig for vår utvikling som individer: Det å bestemme over seg selv.

Vi bruker mye tid og krefter på å vise oss frem og søke andre menneskers oppmerksomhet. Selv om det i mange tilfeller kan være både overfladisk og falskt har behovet for å vise seg frem et eksistensielt fundament: Det er først i møte med andre mennesker vi kan tre frem som unike og uerstattelige individer. Men det å vise seg frem forutsetter også evnen til å skjule seg. Hvordan skal vi ellers kunne velge å vise oss frem?

Respekten for grenserVåre hemmeligheter definerer vårt forhold til andre mennesker – det sier noe om hvor nært vi står de forskjellige menneskene rundt oss: De som får kjennskap til våre hemmeligheter står oss nærmere enn de som ikke får det. Men hemmelighetene våre sier også noe om det forholdet vi har til oss selv. Vi bekrefter oss selv som autoriteter i eget liv.

Åpenhet er et ord i tiden. Det å dele, fortelle om seg selv, ja, endog, by på seg selv, er egenskaper som verdsettes: Slik kan vi lære hverandre å kjenne, og det vil skape en bedre verden. Jeg er enig, det er viktig å være åpne med hverandre. Og det ser ut til å skje i et stadig økende tempo. Men selv om de sosiale mediene knytter mennesker sammen i et helt annet tempo enn det vi tidligere har opplevd, kan de også være svært usosiale og grensekrenkende.

En riktig mengde åpenhetEn viktig egenskap som må utvikles fremover er evnen til ikke å være ukritisk åpne med hverandre. Det er viktig at vi ikke forteller alt til absolutt alle. Vi må også lære å skjule oss litt, til å trekke oss tilbake, til å holde enkelte

Tekst: Einar øverenget Foto: therese Sommerfeldt-Dahl

Einar ØverengetDr. grad i filosofi. Han arbeider ved Humanistisk akademi med etikk- og verdispørsmål.

gjEStESkRIBENtgjesteskribent

Kunsten å skjule seg


28

ting for oss selv. Ja kanskje må vi også kunne lyve for hverandre i enkelte situasjoner.

Hvorfor det? Om mennesket fratas muligheten til å holde noe for seg selv ville skadene være alvorlige. Jeg tror noe av det særegne ved mennesket ville forvitre om alle klodens individer ble utsatt for en type stråling fra verdensrommet som fratok dem evnen til å holde noe for seg selv. Resultatet ville bli mennesker uten evne til å avgrense seg fra andre mennesker – og disse menneskene ville faktisk bli svært ensomme.

nærhet og avstandHemmeligheter har en dobbel funksjon. De holder mennesker fra hverandre,

samtidig som de knytter mennesker sammen. Om du deler dine hemmelig-heter med for mange slutter de på mange måter å være hemmeligheter – og med ett har du ikke lenger noen hemmeligheter å dele. Uten hemmelig-heter vil vi ikke kunne etablere nære forhold til andre. Verken vi selv eller våre utkårede ville forstå at det var noe særskilt mellom oss.

Som barn likte jeg å bygge skjule-steder – et par stoler og et pledd kunne være nok. Midt på kjøkkengulvet kunne jeg skape min egen verden, en som ingen andre hadde adgang til. Skjulesteder tiltrekker meg fortsatt, selv om jeg har sluttet å bygge små provisoriske telt på kjøkkengulvet. Det

tiltrekkende er ikke først og fremst å holde mennesker utenfor. Det tiltrekkende er å ha rom for å utforske seg selv. Det er viktig å være åpne med hverandre, men det er viktig å skjule seg også: Det er en måte å respektere seg selv på.

Respekten for individetSelv om åpenhet, offentlighet og innsyn står sentralt i etikken, er respekten for individet et kanskje vel så dyptgripende prinsipp. Det er derfor grenser for hvilke midler vi kan ty til i et demokrati – som nettopp er en politisk ideologi som etterstreber å respektere individet – for å skape åpenhet rundt hva et individ foretar seg.

3 % sparerente fra første kroneDu kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA

YS Medlemskort med MasterCard

Ingen uttaksbegrensninger Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort

H*K

Reklam

ebyrå 0511


Mobilisering for et sosialt europa

Tekst: Frode SandbergFoto: Dag Ivarsøy

Europeisk fagbevegelse erkjenner at noe må gjøres, men mener det er dypt urettferdig at Europas arbeidstakere må betale regningen for finanskrisen.

– Botemiddelet er verre enn selve sykdommen, sa Yannis Panagopoulos, leder av greske GSEE, i sin velkomst-hilsen til kongressen.

Panagopoulos siktet til de om-fattende budsjettkuttene som gjennom-føres over hele Europa, og som rammer den vanlige arbeidstaker hardt.

Fagbevegelsen mister troverdighet– Fagbevegelsen har svært tunge tider og er i ferd med å miste troverdighet i befolkningen, opplyser YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Kritikken mot fagbevegelsen ble tydelig for kongressdeltakerne da det ble det arrangert en demonstra-sjon utenfor kongresslokalet. All Workers Militant Front (AWMF) mener europeisk fagbevegelse nærmest er å regne som kapitalismens for-

lengede arm, og at den sammen med kapitalismen er med på å skvise den jevne arbeider.

– Økonomien i mange land er svært skjør. Vi må finne veier ut av krisen. Og vi må finne alternative finansierings-kilder, både for å ivareta offentlige tjenester og å utvikle en grønn økonomi, sier YS-lederen.

Skatt på finansielle transaksjoner– Foruten å intensivere arbeidet mot korrupsjon, svart arbeid og skatte-unndragelser, må de europeiske institusjonene jobbe videre med forslaget om skatt på finansielle transaksjoner. En slik skatt, som hindrer kortsiktig og negativt spekulerende transaksjoner, er alene og i seg selv positivt, mener Kvalheim.

– Men en slik skatt har også tilleggs-fordeler og vil kunne bidra på andre områder. Erfaringer fra land som allerede har innført en slik skatt, viser at det samtidig skaper mer åpenhet og gjennomsiktighet. Slik kan skatteunn-dragelser og annen økonomisk kriminalitet avsløres, påpeker YS- lederen.

Med den globale finanskrisen som et dystert bakteppe, var mer enn ett tusen representanter for arbeidstakere fra hele Europa samlet til kongress i Athen i mai. – EFS mobiliserer for et sosialt Europa, og mot de økonomiske hestekurene mange land har innført, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

SOSIALt EuROpA


30

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

ForbundslederenForbundslederenForbundslederen

Hvorfor kontantfritt?

Etter at vårt landsmøte i fjor vedtok å gå inn for å gjøre Norge kontantfritt, har jeg fått mange spørsmål om bakgrunnen for dette og hvordan vi regner med å bidra til at målet nås. Nå som ni måneder har gått vil jeg bruke denne spalten til å fortelle medlemmer, tillitsvalgte og dere som var på landsmøtet litt om hvordan vi tenker og hva vi har gjort.

Mange fikk med seg de hundrevis av medieoppslagene Finans-forbundet fikk da vi tidligere i år foreslo å trekke tilbake tusen-lappen. Kanskje har du som leser dette dessuten kikket innom nettsiden www.fjerntusenlappen.no. Kampanjen er laget av Finansforbundet og har som mål å vise folk at kontanter og særlig tusenlappen er et mye større problem enn vi vanligvis tenker over. På siden kan du se en film vi har laget og prøve spillet ”fjern tusenlappen”. Du bør også klikke deg videre inn på kampanjens facebookside og fortelle oss hva du synes. Vi tror mange vil la seg overraske når de ser hvordan den norske tusen-lappen brukes, og av hvem.

Tusenlappen er allikevel bare første skritt på veien mot Finans-forbundets visjon om et kontantfritt samfunn. Å gjennomføre denne store endringen av samfunnet vårt blir krevende og det vil ta lang tid. Ikke desto mindre er Finansforbundet overbevist om at dette er riktig og viktig. Alternativene til kontanter blir flere, enklere og tryggere å bruke, og de dominerer allerede norsk betalingsformidling i mye større grad enn de fleste har tenkt over. Knapt noen betaler i dag regninger med annet enn nettbank eller automatiske trekk. I fjor alene dro vi nordmenn kortet 1,4 milliarder ganger. Det betyr 3,3 millioner betalinger

og uttak hver dag og vi ser at den nedre grensen for beløp som betales med kort stadig synker. Mobiltelefonen er dessuten på full fart inn i den finansielle infrastrukturen. Dette er en ut fordring for vår næring som må være på pletten med produkt- og forretningsutvikling som ivaretar kundenes forventning om nye og mer effektive betalingstjenester. Unge mennesker har i stor grad tatt farvel med kontantene allerede og de eldre ser i stadig større grad fordelene med andre former for betalingsformidling.

Dette forteller meg at Norge er et land der alt ligger til rette for at vi kan fjerne kontantene og at en slik reform innebærer store muligheter for vår næring. Vel så viktig er det likevel at kontant-ene motiverer og muliggjør enorme mengder kriminalitet. Smugling, narkotikahandel, bankran, svart arbeid og skatte-unndragelser forenkles veldig av kontantøkonomien. Dette er et problem for Norge og en utfordring for oss som er stolte av å jobbe i finansnæringen.

På våre nettsider kan du laste ned rapporten ”Et kontantfritt Norge om ti år”. Den tar opp muligheter og utfordringer ved både kontanter og kontantfrihet og er et lettlest og leseverdig utgangspunkt for å diskutere dette viktige temaet. Finans-forbundet kommer til å fortsette å jobbe med å informere og påvirke med det formål å få flere til å innse at kontantenes tid snart må være forbi. I tråd med vårt landsmøtevedtak inviterer vi dessuten ”alle gode krefter” med på et samarbeid om å realisere det kontantfrie samfunnet.

forbundets strategiske hovedsatsingsområder:• Næringspolitikk• Arbeidsrett• Lønn• Karriere

www.finansforbundet.no

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Forbundslederen


Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest. Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.

Alt det du gjorde, vil barnet ditt også gjøre – pluss litt til

Foto: Morten B

orgestadReturadresse:Finansforbundet, Boks 9234, Grønland, 0134 Oslo

finansfokus 5/2011

Documents