finansfokus 3/2011

sparebankene

endres

Kontantfritt for alle pengene

Egenkapitalbevis best i Vest

Sosialt entreprenørskap vokser

Årets første brudd

Farlig seilas

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

03/ 11Fagpresse_F.pdf 24-01-08 15:19:04

Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.noI samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor

Vi gratulerer dere som fra 1. april 2011 er autoriserte finansielle rådgivere. Et nyttig og krevende læringsløp er gjennomført, og prøven er bestått. Vi er stolte av å ha bistått med e-læring, kurs og tester underveis.

Vårt felles mål er å styrke kvaliteten på bankens arbeid med kunderådgivning. Vi arbeider derfor kontinuerlig med utvikling av våre læringskonsepter som kan styrke deg i rådgiverrollen fremover.

SPAMA – ledende leverandør av nettbasert opplæring.www.spama.no 22 98 31 00 [email protected]

GraTuLErEr SOm auTOriSErT finanSiELL rådGiVEr!

4 Leder

14 kropp og sjel

15 karriere

32 Gjesteskribent

34 arbeidsrett

35 Forbundslederen

36 Utsyn

37 Innblikk

38 Medlemsfordeler

39 aktivitetskalender

Store endringer i sparebankenesparebankene gjennomgår store endringer i eierstruktur. siden 1970 er det blitt 381 færre sparebanker i norge. Finansfokus har besøkt sparebank 1 sr-bank, sparebanken Vest og rygge-Vaaler sparebank/Halden sparebank som har valgt tre ulike løsninger for fremtidig eierskap.

6

16

20

24

26

Kontantfritt for alle pengeneLandsmøtet vedtok at Finansforbundet skal arbeide for et kontantfritt samfunn. nå lanseres nettstedet www.fjerntusenlappen.no og en gruppe på Facebook. Men ledelsen og de tillits-valgte i nOkas har ingen tro på at vi får et kontantfritt samfunn i vår tid.

Filantropisk finanssosialt entreprenørskap er i vinden for tiden og kan bli et betydelig satsingsområde for bedrifter i finansnæringen. Finansfokus har møtt Jacqueline novogratz som har meget lang erfaring fra dette spennende området. I tillegg har vi møtt sjefen for Cultura bank som driver sosialt entreprenørskap i praksis.

Årets første bruddÅrets første brudd er et faktum i mellomoppgjøret. Det var så stor avstand mellom partene at Finansforbundet ikke så noen annen utvei enn å be meklingsmannen om hjelp. Dersom mekling ikke fører frem, blir det streik. Første streikedag i bank blir tirsdag 7. juni, mens første streikedag i forsikring blir tirsdag 14. juni på grunn av pinsen.

Farlig seilasGigantkonkursen i enron har blitt teater. I stavanger kjøpte Finansforbundet avd. rogaland en hel forestilling til glede for medlemmer og tillitsvalgte. Under reisen med Ms enron fikk de være med på en farlig seilas fylt med intriger, håp, grådighet, sex og fortvilelse.

03/11 12. årgang Issn 1502 - 0053

Forsiden: eika er symbolet for sparebankene der det nå skjer store endringer. (Foto: shutterstock)

20

16

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

01/ 10

Ansvarlig redaktør: svein Åge eriksenJournalister: bjørg buvik, arild solmark, kjersti aronsenUtgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn berlandSekretariatsleder: runar Wilhelm Henriksen

Kontaktinformasjon: postboks 9234 Grønland, 0134 OsLOGateadresse: schweigaards gate 14Internett: www.finansforbundet.noTlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90Trykk/design: Merkur-Trykk asRedaksjonen avsluttet: 5. mai 2011

Annonser: adapt Media eva kristine Wiik C/O klokkerhaug bjerregaardsgt 43, 0174 OsLO Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491e-post: [email protected] opplag: 37 691

26

INNHOLD

Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at pro duktet holder høy miljømessig standard. Merkur-Trykk er godkjent som svane merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert etter ISO 12647-2.

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Finansfokus 3-20114

Hovedsaken i denne utgaven av Finansfokus er de store endringene som skjer i sparebankene. Fra 1970 og frem til i dag er det blitt 381 færre sparebanker. Dette skyldes hovedsakelig at stadig flere sparebanker finner sammen. Heldigvis er det av lyst og ikke av nød at sammenslåingene finner sted godt hjulpet av et regelverk som åpner for nye eierformer i sparebankene.

sparebankene i norge har en stolt og lang tradisjon. Gjennom årenes løp har denne arven blitt ført videre på en meget god måte. Derfor står sparebankene samlet sett sterkere enn noen gang tidligere. Ut fra disse forutsetningene er det lett å trekke en slutning om at de endringene som nå skjer, strengt tatt ikke er nødvendig. Men fullt så enkelt er det ikke.

selv om de lokale sparebankene står grunnstøtt i dag, er også disse en del av den norske finansnæringen. Men vel så viktig er det at heller ikke en liten sparebank er upåvirket av det som skjer i den globale økonomien. For selv om innskuddsdekningen er solid, må mange også låne penger i det internasjonale markedet. Og da blir en norsk sparebank liten ute i den store verden.

Finanskrisen har ført til en strengere regulering av finansnæringen både ute og hjemme. selv om norske banker klarte seg bra gjennom finanskrisen, slipper heller ikke vi unna nye og tøffere krav blant annet til kapitaldekning. De såkalte baseL III-reglene ble vedtatt i desember 2010 og vil bli fulgt opp av eU gjennom endringer i kapitaldekningsdirektivet. Det betyr at de nye reglene også vil gjelde for alle norske banker gjennom eØs-avtalen.

Innføringen av såkalte kvantitative likviditetskrav er den største utfordringen for norske banker. Foreløpig er det knyttet en viss usikkerhet til hvordan disse kravene vil slå ut her hjemme. Det som imidlertid er klart, er at både norges bank og Finanstilsynet har tatt til orde for en tidlig gjennomføring av de nye reglene i norge.

Trolig har vi bare sett starten på strukturendringene i sparebanksektoren i norge. Tøffere konkurranse bankene imellom, nye krav fra norske myndigheter sammen med forholdene i det internasjonale finansmarkedet sannsynligvis vil føre til at stadig flere sparebanker vil finne sammen i tiden som kommer.

[email protected]: FinansfokusTwitter: @finansfokus

sMs: 900 79 547

Finansfokus redigeres i tråd med Fagpressens redaktørplakat av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. artikler og synspunkter i Finansfokus, uttrykker derfor ikke nødvendigvis forbundets syn i enkelte spørsmål.

sparebankene i endring

Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør

LEDER

Som medlem i Finansforbundet får du rimeligere reiseforsikring

YS reise gir deg som er medlem i Finansforbundet spesialpris på reiseforsikring for deg og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen forutsetter minst én overnatting unntatt ved fl yreiser eller ved offentlig transport av minst fem timers sammen-hengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys

kr 595 per år for kun én person.

kr 909 per år for deg og familien.

NyE EIERfORmER

EgEnkapitalbEviS

besT I VesT

– Med egenkapitalbevismodellen vil vi fortsatt ha mulighet til å sette oss ned og spise lunsj med administrerende direktør i banken,

sier bedriftsrådgiver Bjørn Bongom i Sparebanken Vest.

Regional bank: For de ansatte i Sparebanken Vest har det vært viktig å beholde en solid regional bank som ikke risikerer å bli kjøpt opp av nasjonale eller internasjonale banker. Fra venstre: Linda Knarvik Nordeide, Bjørn Bongom, Tone Mattsson og Toril Ones.

Finansfokus 3-20116

6

Tekst og foto: Rune Solheim

Bergen: De ansatte i sparebanken Vest er glade for at bankstyret landet på egenkapitalbevismodellen som eierform. Dermed beholdes en tradisjon i banken med røtter tilbake til 1823.

– Den valgte modellen gir oss vern mot oppkjøp. For oss er det viktig at vi ikke blir styrt utenfra. Vi trives godt med å kunne sette oss ned og spise lunsj med administrerende direktør i eget hus, sier bjørn bongom.

som bedriftsrådgiver opplever han det som et stort pluss å ha kort vei til viktige beslutninger. I næringslivet er det ofte behov for raske svar, og å slippe å måtte gå om eventuelle komiteer i andre land, ser han på som en stor fordel.

Han berømmer prosjektgruppen som utredet valget av eierskapsmodell for å ha gjort en god og inkluderende jobb.

Toril Ones som jobber ved depotavdelingen i banken, synes beslutningen om å velge egenkapital-bevismodellen styrker stoltheten og selvtilliten til de ansatte.

– Vi har en lang tradisjon for å stå på egne bein. at vi fortsetter med det,

styrker fellesskapsfølelsen oss i mellom. beslutningen borger for fortsatt trygge arbeidsplasser, noe som også er viktig.

En selvstendig bank på vestlandetenigheten er også stor mellom de tillitsvalgte, ledelsen og styret i sparebanken Vest om at eierskaps-modellen med egenkapitalbevis er det beste for framtiden.

Den 21. februar i år besluttet styret i banken å gå inn for å beholde sparebankmodellen. egenkapitalbevis beholdes som investeringsobjekt for investorer. For å gjøre verdipapiret attraktivt, økes utbyttet til egenkapital-beviseierne i forhold til gaveutdelingen. egenkapitalbevisene gjøres også mer attraktive ved at de skjermes ved inndekking av eventuelle underskudd i banken.

sparebanken Vest har en sterk tradisjon for å trekke de ansatte med i viktige beslutninger. prosessen fram mot å velge egenkapitalbevismodellen, har ikke vært noe unntak. ansattes medlem i representantskapet, Linda knarvik nordeide, har vært de ansattes representant i prosjektgruppen som utredet de ulike alternativene. Hun mener at bankens policy om å være en sterk, selvstendig bank på Vestlandet,

er blitt befestet med valget av egen-kapitalbevismodellen.

grundig utredningHovedtillitsvalgt i sparebanken Vest, Tone Mattsson, er også meget godt fornøyd. Hun har sittet i styrings-gruppen for utredningen av de ulike nye modellene. Hun sitter også i bankens styre, som til sist vedtok å følge egenkapitalbevismodellen, og forkastet aksjebankmodellen.

– Det har vært utrolig spennende å være med på dette arbeidet. Utfallet var på ingen måte gitt på forhånd. Vi har gjort en omfattende jobb for å få en best mulig beslutning. Vi har blant annet intervjuet represen tantene for de ulike eier-gruppene for å høre deres mening. Jeg synes vi har havnet på et meget godt resultat, både for banken og for oss ansatte, sier nordeide.

– Vi er ikke i tvil om at valgt modell er til det beste for oss som jobber her. en av de viktigste årsakene er at vi med denne modellen har et vern mot oppkjøp fra nasjonale og internasjonale banker. Dermed er vi sikret å beholde kort vei til beslutningsprosessene i banken. Dersom vi får en stor geografisk avstand til der hvor avgjørelsene tas, blir det mye vanskelig-

Viktig arbeid: Linda Knarvik Nordeide (i forgrunnen) har sittet i gruppen som utredet de ulike eierskaps modellene. Tone Mattsson er mangeårig hovedtillitsvalgt i Sparebanken Vest.

Kort avstand: – For oss er det viktig å beholde kort avstand til beslutningsprosessene, sier Bjørn Bongom og Toril Ones.

Finansfokus 3-2011 7

NyE EIERfORmER

Vil bli aksjesparebankTekst og foto: Sjur frimand-Anda

Stavanger: – Vi jobber i en svært ekspansiv region, og har vokst oss store sammen med våre kunder. Og veksten kommer til å fortsette. For å kunne betjene ekspansjonen må vi også vokse. For å lykkes med dette er vi avhengige av god tilgang til både fremmedkapital

og egenkapital. Det tror vi blir lettere ved en omdannelse til aksjesparebank, sier arne austreid, administrerende direktør i sparebank 1 sr-bank.

særlig tror han at interessen fra utlandet vil bli større hvis Finansdepartementet gir banken konsesjon for omdannelsen.

– egenkapitalbevis er et særnorsk fenomen som det ikke alltid er like lett

ere for oss å markedsføre våre synspunkter, sier Mattsson.

god drift i bunnHun påpeker også det ugjenkallelige hvis man skulle valgt aksjebankmodellen. Det ville ikke vært mulig å gjøre om en slik beslutning.

både Mattsson og nordeide er glade for at banken fortsatt får hånd om gaveutdelingen fra banken, som de mener også er med å styrke den lokale forankringen. Den nye lovgivningen gir også større mulighet til sammenslutninger med småbanker i nedslagsfeltet. nå er det mulig å la grunnfondskapitalen bli igjen i lokalmiljøet som en stiftelse. Dette skjedde da sparebanken Vest nylig innfusjonerte sauda sparebank. Og snart kommer sparebanken Hardanger.

– Men det aller viktigste for å trygge arbeidsplassene våre, er at vi fortsetter å være gode på lønnsom drift, slik at vi fremstår som en attraktiv bank for kundene og investorene. Det gjelder uansett hvilken modell vi driver etter, sier de to tillitsvalgte med ettertrykk.

attraktivViseadministrerende direktør Jan erik kjerpeseth har hatt informasjonsmøte med alle de tillitsvalgte og ansattes representanter i representantskapet i banken, for å høre deres mening. Han mener også at banken er kommet til den beste beslutningen med tanke på å beholde banken som en attraktiv og spennende arbeidsplass.

– Modellen med egenkapitalbevis passer best for vår visjon om å være en sterk regionalbank. eierne av egen kapitalbevis har en stemmerett begrenset oppad til 40 prosent. Dette gir oss beskyttelse mot oppkjøp. samtidig gjør vi oss mer attraktive i kapitalmarkedet ved å endre utbytte-politikken vår, med en høyere utdelingsgrad til egenkapital bevis-eierne, sier han.

Finansfokus 3-20118

8

SpareBank 1 SR-Bank ønsker enklere og bedre tilgang på kapital. Derfor søker banken nå om å få bli aksjesparebank, og Finanstilsynet sier ja.De ansatte er positive, og tror dette vil være med å sikre arbeidsplassene.

Vil bli aksjesparebankå forklare utenlands. en aksje kjenner alle til. Det er større likviditet i en aksje sammen lignet med et egenkapital-bevis. Dermed blir det mer interessant å investere i oss.

Regionens besteI følge austreid har sr-bank som primæroppgave å skape verdier i

landsdelen, til det beste for næringsliv og folk i regionen. Og denne jobben gjør de bedre som aksjesparebank.

– Vi ønsker fremdeles å være en sterk bidragsyter til vekst i denne regionen. en omdannelse til aksjespare-bank gjør oss enda bedre i stand til det, sier sr-bank-direktøren, og understreker at banken vil klare seg selv om de skulle få nei på sin søknad.

– Men denne omdannelsen vil gjøre det lettere å betjene en vekst vi vet kommer, sier austreid.

prosessDet er ingen selvfølge at banken får det som den vil. Myndighetene har varslet en streng konsesjonspraksis for søknader om omdanning av spare-banker til aksjesparebanker.

– Vi har levert en søknad til Finanstil synet. De sender sin tilrådning til Finansdepartementet. Dette er en formell prosess, og det er opp til de politiske myndighetene om vi får bli aksjesparebank, sier austreid. Hvor lang tid prosessen vil ta er usikkert. Men banksjefen håper på et svar i løpet av 2011.

Omdannelsen til aksjesparebank skjer ved at det etableres et allmennaksje selskap som overtar bankkonsesjonen, eiendeler og forpliktelser fra sparebank 1 sr-bank. eiere av egenkapitalbevis får disse

omgjort i tilsvarende antall aksjer. samtidig opprettes det en sparebank-stiftelse som overtar den eierløse kapitalen. sparebankstiftelsen vil ved etableringen eie om lag en tredel av bankens aksjer, og den vil dermed være bankens klart største eier. I henhold til loven vil stiftelsen ha som formål å utøve langsiktig eierskap i aksjespare-banken, og i tillegg drive allmennyttig virksomhet.

– stiftelsen vil til enhver tid ha negativ kontroll over banken. Dermed sikrer den bankens lokale tilknytning og hindrer at den selges ut, sier austreid.

positive ansattebankens ledelse har innsett at det er viktig å forankre en slik beslutning hos de ansatte. Derfor har de tillitsvalgte vært med gjennom hele prosessen.

sally Lund-andersen, konserntillits-valgt for Finansforbundet i sparebank 1 sr-bank er positiv til å bli en aksjespare-bank.

– Dette vil bidra til å sikre attraktive og spennende oppgaver for våre medlemmer. I tillegg vil det gjøre at sr-bank fremdeles er en sterk og robust bank for våre kunder, sier Lund-andersen. Hun tror ikke de ansatte vil merke så stor forskjell til å begynne med.

– For oss vil det ikke bety noe fra den ene dagen til den andre. Men vi skal ha respekt for det å bli en aksjesparebank. banken vil nok få større oppmerksomhet fra investorer og presse etter hvert. Men vi mener at dette er en viktig historisk beslutning for banken, sier Lund-andersen.

Hånd i hånd: Direktør Arne Austreid og konserntillitsvalgt Sally Lund Andersen går hånd i hånd når SRBank nå ønsker å bli aksjesparebank.


Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Det var i 2010 ledelsen i rygge-Vaaler tok kontakt med ledelsen i Halden sparebank for å undersøke muligheten for en fusjon mellom de to bankene som er ganske ulike i størrelse. Henvendelsen ble positivt tatt imot og prosessen kunne starte. bakgrunnen for fusjonen var ønsket om å skape en større og sterkere lokalbank, fortsatt betjene kundene på en god måte og bedre muligheter for funding. Den såkalte stiftelsesmodellen vil bli lagt til grunn ved fusjonen. Dette innebærer at den kapitalen som er skapt i hver bank blir i distriktet. Det blir dannet to nye stiftelser som skal ivareta den lokale forankringen gjennom gaveutdelingen. stiftelsene blir også de største eierne i den fusjonerte banken.

Store muligheter– Jeg ble ikke veldig overrasket da vi fikk informasjon om en eventuell fusjon. Vi er positive til fusjon, og spente på hva det vil innebære. Vi ser på det som en styrking av våre arbeidsplasser. Det ble satt som viktige prinsipp at sammenslåingen skal være til det beste for våre kunder, de ansatte og for lokalmiljøene vi er representert i. siden vi er mindre enn rygge-Vaaler, er vi naturlig nok opptatt av at vi går inn i denne prosessen som likeverdige parter, sier hovedtillitsvalgt Monica eldre svendsby i Halden sparebank.

selv om ikke alle brikker er på plass, føler hovedtillitsvalgt Janne-Gerd kanebog i rygge-Vaaler sparebank seg rimelig sikker på at fusjonen vil gi store muligheter for de ansatte i begge bankene.

– Jeg synes forslaget om å fusjonere våre to banker er kjempebra. Det gir oss en større bank med et større fagmiljø og langt flere muligheter for de ansatte. Jeg har faktisk ingen betenkeligheter med å støtte fusjonsplanene, sier kanebog.

De to hovedtillitsvalgte understreker at en fusjon også vil innebære endringer og nye arbeidsoppgaver for noen ansatte i de to bankene. noen vil også måtte flytte arbeidssted og endre kompetanse, men de mener likevel begge at en fusjon vil styrke banken og arbeidsplassene i tiden som kommer. Det er allerede klart at ingen av de ansatte vil bli sagt opp som en følge av fusjonen. De ansatte skal også beholde opparbeidet ansiennitet og ansettelses-vilkår på samme nivå som i dag.

ny felles kultur– Å skape en ny felles kultur blir viktig for begge de fusjonerte bankene. I dag er situasjonen slik at vi har hatt en sterk vekst i rygge-Vaaler sparebank og fått mange nyansatte på kort tid. Derfor er vi i en prosess der vi jobber med å inkludere våre nye kolleger. nå håper vi å kunne videreføre denne prosessen sammen med medarbeiderne i Halden sparebank, slik at vi får laget en felles kultur, sier Janne-Gerd kanebog.

Også hovedtillitsvalgt Monica eldre svendsby ser hvor viktig det er å få til en god integrasjonsprosess for de ansatte i begge bankene.

I prosessen har de tillitsvalgte brukt Finansforbundets rådgivere aktivt og er meget godt fornøyd med den bistand de har fått.

veien videreMandag 11. april vedtok styrene i begge sparebankene å arbeide videre med fusjonsplanene. Det endelige vedtaket blir gjort av forstanderskapene 24. mai. Deretter må Finansdepartementet gi den nye banken konsesjon. Hvis alt går etter planen, vil den fusjonerte banken være i drift 1. oktober.

– Det er en stram tidsplan og det er mye som skal gjøres framover. Men vi er positive og tror vi vil lykkes med å gjennomføre denne fusjonsprosessen. Vi har den fordelen at vi gjennom sparebank 1-alliansen har jobbet tett sammen og kjenner hverandre. Derfor slipper vi å starte helt på bar bakke, men det er selvsagt et stort puslespill som skal på plass, sier svendsby og kanebog.

Det fusjonerte sparebankkonsernet får navnet sparebank 1 Østfold akershus, mens de lokale sparebankene beholder sine nåværende navn. Den nye banken får 13 kontorer. Ivar Listerud blir administrerende direktør og arild bjørn Hansen viseadministrerende direktør.

NyE EIERfORmER

Dersom alt går etter planen vil Rygge-Vaaler Sparebank og Halden Sparebank fusjonere 1. oktober. Den nye banken blir en del av

SpareBank 1-Alliansen og får 230 årsverk og en forvaltningskapital på 21 milliarder kroner. Hovedkontoret blir i Rygge. Ingen ansatte blir sagt opp som en følge av fusjonen.

stifter større bank

Finansfokus 3-201110

10

Likeverdige parter: Selv om det er forskjellige størrelser på våre to banker, er det viktig for oss at vi går inn i fusjonen som to likeverdige parter, sier hovedtillitsvalgt JanneGerd Kanebog i RyggeVaaler Sparebank og hovedtillitsvalgt Monica Eldre Svendsby i Halden Sparebank.


Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock

norske sparebanker er organisert i tre grupperinger, mens 13 sparebanker er alliansefrie. Terra-Gruppen as organiserer 76 sparebanker. sparebank 1-alliansen organiserer 17 sparebanker. Dnb nOr har samarbeidsavtale med syv sparebanker.

De siste endringene:2010: kvinnherad sparebank og sparebank 1 sr-bank fusjonerte den 1. november under navnet sparebank 1 sr-bank.

Fjaler sparebank og sparebanken sogn og Fjordane fusjonerte den 1. september under navnet spare-banken sogn og Fjordane.

setskog sparebank og Høland sparebank fusjonerte den 1. juli under navnet Høland og setskog sparebank.

sparebank 1 Gran, sparebank 1 Jevnaker Lunner og sparebank 1 ringerike fusjonerte den 1. juli under navnet sparebank 1 ringerike Hadeland.

sparebanken Volda Ørsta har endret juridisk navn til sparebank 1 søre sunnmøre.

2009: Tingvoll sparebank er sammenslått med sparebanken Møre og videreføres nå som sparebanken Møre avdeling Tingvoll (ikke lenger egen juridisk enhet). Gjeldende fra 1. november.

sauda sparebank er sammenslått med sparebanken Vest og videreføres nå som sparebanken Vest avdeling sauda (ikke lenger egen juridisk enhet), Gjeldende fra 1. november.

2008: sandsvær sparebank (med markedsnavn sparebank 1 kongsberg og Drammen) og sparebanken Vestfold (med markedsnavn sparebank 1 Vestfold) fusjonerte 1. november. nytt juridisk navn er sparebank 1 buskerud-Vestfold.

sparebanken Telemark og sparebanken Grenland ble en juridisk enhet 1. juni. nytt navn er sparebank 1 Telemark.

sparebanken Midt-norge endret i mars sitt foretaks- og markedsnavn til sparebank 1 sMn. samtidig opphører sparebank 1 romsdals Fellesbank som eget merkenavn.

2007: sparebanken Telespar endret 15. mai navnet til Fornebu sparebank (Fornebubanken).

ankenes sparebank og narvik spare-bank ble en juridisk enhet fra 1. mars. nytt navn er sparebanken narvik.

2006: Grong sparebank og Verran sparebank fusjonerte den 13. november. nytt navn er Grong sparebank.

Ofoten sparebank og Tjelsund spare-bank fusjonerte den 13. november. nytt navn er Ofoten sparebank.

sparebanken Hardanger gikk inn i sparebank 1-alliansen. 14. september.

sparebanken sogn og Fjordane har søkt om omdanning og fusjon med Gjensidige.

Hegra sparebank gikk inn i Terra- Gruppen (fra å være samarbeidsbank med Dnb nOr).

sparebanken Hedmark, sparebanken Volda og Ørsta samt kvinnherad sparebank gikk inn i sparebank 1-alliansen (våren/sommeren).

2005: sparebanken rana og Helgeland sparebank fusjonerte 1. april. Den fusjonerte bankens navn er Helgeland sparebank. samarbeidet med Dnb nOr er besluttet videreført i Helgeland sparebank etter fusjonen. Helgeland sparebank er dermed gått ut av Terra-Gruppen.

NyE EIERfORmER

Store endringer i sparebankene

I løpet av de siste tiårene har det skjedd store endringer i sparebankstrukturen i Norge. I 1970 var det 495 sparebanker i Norge, mens det i 2010 bare var 114 sparebanker igjen.

På samme tid har antall forretningsbanker gått ned fra 40 til 31.


12

Fana sparebank, Voss sparebank og sparebanken Volda Ørsta gikk ut av Terra-Gruppen as (alliansefrie per 1. januar).

spareskillingsbankens samarbeidsavtale med Dnb nOr er sagt opp (uavhengig per 1. januar).

2004: Holla sparebank og Lunde sparebank fusjonerte 1. oktober. banken heter nå Holla og Lunde sparebank.

Jernbanepersonalets sparebank har gått inn i Terra-Gruppen (juli).

sparebank 1 Vest gikk ut av 1-gruppen 1. januar. banken er alliansefri og heter nå sparebanken Vest.

2003: sparebanken sogn og Fjordane og sparebanken Flora-bremanger har fusjonert ved at sparebanken Flora-bremanger ble en del av sparebanken sogn og Fjordane 13. oktober.

sparebanken Telespar ble opprettet 22. mai.

enebakk sparebank har gått inn i Lillestrøm sparebank (mai).

borge sparebank har endret navn til Lofoten sparebank. Fortsatt i Terra-Gruppen as.

2001: surnadal sparebank og stangvik sparebank har fusjonert. banken heter nå surnadal & stangvik sparebank (1. oktober).

Øksendal sparebank har fusjonert inn i Tingvoll sparebank (24. juli).

surnadal sparebank er nå med i Terra-Gruppen as, og har ikke lenger avtale med Gjensidige nOr sparebank (1. juni).

(kilde: sparebankforeningen og Finansmarkedsmeldingen 2010).


kROpp Og SjELkropp og sjel

Kari Jaquesson leder morgen-

trimmen på TV2 og er en av Norges mest

etterspurte instruktører.

(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Derfor bør du satse på vitaminer

Du har kanskje hørt uttrykket ”supermat”? Matvarene som skal ha ekstra god effekt på helsen? De inneholder store mengder vitaminer. Vitaminer gir ikke kroppen drivstoff slik som karbohydrater, protein og fett, men er ”limet” eller ”katalysatoren” som får alle de viktige prosessene i kroppen til å fungere. Jeg kaller det kroppens ”skruer og skrutrekkere”. Cellene i kroppen utsettes hele tiden for oksidativt stress eller rustangrep. antioksidanter forhindrer at dette skader cellene slik at vi holder oss friskere. Vitaminrik mat inneholder også antioksidanter som er vårt eget ”antirustemiddel”. I

helsedirektoratets nye kostråd gis det konkrete anbefalinger om å inkludere en god del av denne

”supermaten”. Minst halvparten av de 500 grammene som er din daglige frukt- og grøntdose

anbefales å komme fra grønnsaker. brokkoli er en sunnhetsbombe.

Ikke nøy deg med å servere den til middag. Den fungerer ypperlig i salat eller under skinke på

smørbrød. så kok gjerne opp ekstra. brokkoli gir deg også kalsium

som er bra for skjellettet og jern som hjelper cellene med oksygen. kål inneholder

også C-vitaminer og fytokjemikalier som antas å beskytte mot kreft. b-vitaminene i kål – folat – er viktig for hjertehelsen og spesielt viktige for gravide fordi de forebygger mot ryggmargsbrokk hos fosteret. kål er vel noe av det billigste du kan kjøpe, så bruk fantasien på nye oppskrifter.

Fullkorn er alle typer helkorn, knust gryn og sammalt mel av hvete, havre, rug, bygg, ris og mais. både røykere og ikke-røykere er mindre utsatt for mange kreftformer om de spiser mye fullkorn. kun 18 prosent av melfor-

bruket i norge er fra sammalt mel. sørg for å få i deg 70-90 gram fullkorn per dag – minst. se på brødskalaen og velg de groveste typene. Havregrøt, fullkornpasta og upolert ris er også ”supervalg”. Ved å spise fullkorn-produkter får du i deg b-vitaminer som regulerer stoffskiftet og hjelper til med nedbrytningen av fett. bonus er enda bedre fordøyelse og et mer stabilt blodsukker.

Fargestoffet i de C-vitaminrike tomatene, lykopen, antas også å beskytte mot kreft. når tomatene er varmebehandlet er de ekstra sunne. Du kan nyte gode tomatsauser vel vitende om at det ikke bare smaker godt, men gjør deg godt også.

en daglig neve usaltede nøtter står på listen fra Helsedirektoratet. nøtter inneholder ”ungdomvitaminet” e, og fettet er akkurat det hjernen og hjertet trenger for å fungere på sitt beste. nøtter kan du bruke som snacks, i salat, på frokostgrøten, eller i middagsmat: Fullkornspag-hetti kokes og rennes av. bland sammen med hakkede valnøtter, en neve hakkete urter og litt god olivenolje. Med en frisk salat er dette en supermiddag, spesielt om du unner deg en bærdessert til slutt. alle bær har høyt vitamin- og antioksidantinnhold. bær er ikke så søtt som frukt og vi kan gjerne spise mer. Det er snart høysesong for friske bær, det er bare å kose seg.

på listen over ekstra næringsrik mat finner du også fisk. av de anbefalte 300 - 450 gram per uke, bør 200 gram være fet fisk som laks eller makrell. a- og D-vitamin i fisk er viktige for immunforsvaret. Villaks regnes som litt sunnere enn oppdrettslaks fordi den kan bevege seg fritt og spiser variert kost, men all fet fisk inneholder fettsyrer som gir godt humør. For deg som ikke tåler fisk, er det greit å vite at valnøtter og linfrø også har ”godt-humør-fett”.

riktig inntak av smart fett gir redusert risiko for depresjon, og det er vel lov å påstå at det øker livskvaliteten?

Brokkoli, kål, fullkornprodukter, tomater, usaltede nøtter, bær og fisk. Dette er supermaten som Helsedirektoratet anbefaler i sine nye kostråd.


14

Derfor bør du satse på vitaminer

kARRIEREkarriere

Ledelse med

ledelseOrdet ledelse er ifølge bokmålsordboken ”å styre, stå i spissen for, ha autoritet”.

Ledelse i ordets forstand er å gå foran, ta beslutninger og gi råd.

Hvordan du velger din lederstil avhenger av flere faktorer, blant annet behovet i situasjonen og din trygghet som leder. I dag opplever lederen forventninger om å ta ansvar også for medarbeiderens velvære og utvikling, men hvordan balansere den ” delegerende lederen” med ”den ansvarsfulle/støttende lederen”?

Coaching”Coaching er kunsten å tilrettelegge for prestasjon, læring og utvikling av andre.” (Downey)

”Coaching er datteren av filosofi og psykologi, søsteren til faglig veiledning og kusinen til konsultasjon, supervisjon og mentoring.” (Gjerde)

I dag blir ordet ofte brukt som utviklingsverktøy for ledere, enkelt-personer og grupper.

Coaching som utviklingsverktøy er å lytte, stille gode spørsmål, ha et positivt menneskesyn, respekt og evne til å følge medarbeiderens agenda både i

nåtid og fremtid. Med coachende lederstil skal du klargjøre, oppfordre, ansvarliggjøre og fremme handling. Du er medansvarlig under prosessen, men ikke for selve handlingen.

Coachende lederstilsjøseth/Ultvedt har i sin master studie/forskningsoppgave i 2007 kommet frem til åtte variabler for coachende lederstil: • Toveis kommunikasjon • Delegere og gi ansvar • Gi rom for å feile• Tillit • Lytte• Utfordre og utvikle• Motivere • Støtte og anerkjenne

Effekten for en leder med coachende stil kan være:• økt bevissthet på deg selv og hvordan

du påvirker og utvikler ansatte • læring, motivasjon og eierskap hos

dem du leder• bemyndigelse av medarbeidere ved å

involvere, gi ansvar og tillit• bedre relasjoner og medarbeider

tilfredshet

• bedre arbeidsmiljø, lavere turnover og sykefravær

• medarbeidere som leder seg selv

Det er viktig å måle effekten og at man ser resultater. resultater fra egne kunder og resultater kan du lese mer om på ICF forskning http://www.coachfederation.org/research-education

Finansavisen (31. desember 2010) hadde fokus på coaching og at det er større etterspørsel nå enn noen gang. Men det er viktig med seriøse, sertifiserte leverandører når lederne skal lære den coachende stilen. I etisk komite, ICF norge, har vi blant annet fokus på det som skal skille de seriøse aktørene fra de useriøse. Ved å kalle seg sertifisert CTI Coach, informerer man samtidig at man er sertifisert via en godkjent, seriøs skole.

Hvilken lederstil ønskes innen bank og finans? Ifølge undersøkelsen om finansnæringens ledere i Finansfokus nr. 1/11, er gode ledere blant annet lyttende, tydelige, åpne, ærlige, gir frihet og ansvar, støtter, er til stede og bryr seg om ansatte. Og hvilken ”stil” har en slik leder da?

Utøver du ledelse eller lidelse? Leder du med autoritet, delegerende, rådgivende, instruerende eller coachende? Hva slags stil gjør deg til den beste lederen?

Sissel Stoltenberg

Sertifisert CTI Coach (Coach Traning

Institute), lederutvikler og karriereveileder.

Medlem i Etisk komite i International Coach

Federation, Norge www.icfnorge.no

og en av coachene i Finansforbundets coachingnettverk.

Tekst: Sissel Stoltenberg Foto: privat/Shutterstock

stil


kONtANtfRItt SAmfuNN

Tekst/foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen

spesialrådgiver kjetil staalesen i politisk avdeling er prosjektleder for dette arbeidet i Finansforbundet. siden landsmøtet har han og forbundet møtt alle de politiske partiene på stortinget og Finanskomiteen. De har brevvekslet med Finanstilsynet (kredittilsynet), Økokrim, norges bank og Finansdepartementet. på alle vårens tillitsvalgtkonferanser har det kontantfrie samfunn stått på dags ordenen. Før dette magasinet går i trykken vil nettsiden www.fjerntusenlappen.no og en Facebookside være på lufta. I første omgang er forbundets mål å fjerne 1000-lappen.

Rammer kriminelle– et notat publisert av norges bank estimerer at ca. syv av ti tusenlapper som er i omløp, er på kriminelle hender, sier staalesen.

– Fjerner vi tusenlappen vil dette i hovedsak ramme kriminelle. I et kontantfritt samfunn vil risikoen for ran bli mindre, ettersom man ikke lenger bærer med seg kontanter. Hvis man også fjerner minibankene eliminerer

man problemet knyttet til ran av bankkort, sier staalesen.

– Å fjerne store sedler vil

Finansforbundet vedtok enstemmig på siste landsmøte å gå i bresjen for å gjennomføre det kontantfrie samfunn. Nå lanseres www.fjerntusenlappen.no

kontant fritt for alle pengene

Færre ran: – Fjerner vi kontantene vil svart økonomi, kriminell virksomhet og skatteunndragelser bli kraftig redusert, og det vil bli færre ran, sier spesialrådgiver Kjetil Staalesen i Finansforbundet.


dessuten medføre at avdekkingen av svart økonomi forenkles og utenlandske kriminelle vil ha færre motiver for å smugle penger inn i norge, ifølge spesialrådgiveren.

ikke over nattenstaalesen forteller at forbundet har møtt stor forståelse for det arbeidet de gjør. Den første oppgaven er å informere og opplyse både medlemmer og beslutningstakere om de positive konsekvensene av et kontantfritt samfunn.

– Vi har ikke dårlig tid, her snakker vi om et løp på 10 til 15 år. Til syvende og sist er dette en politisk avgjørelse, fastslår han og legger til:

– Det er mange som blir forbauset over i hvor stor grad det kontantfrie samfunn allerede er gjennomført.

Ifølge tall fra norges banks årsrapport for 2009 bruker kun fem prosent av husholdningene kontanter som betalingsmiddel.

– 95 prosent av all økonomisk aktivitet er allerede elektronisk. Det er dermed ingen grunn til å la seg skremme av dette, sier staalesen.

Mange spørsmålDet er mange spørsmål knyttet til hva som skjer dersom kontantene forsvinner; hva med de eldre som er vant med kontanter? Hva hvis strømmen går? Og hva med dem som jobber med kontanter, skal de miste jobben?

– Det er klart det er noen arbeids-oppgaver knyttet til håndtering av kontanter som vil forsvinne, samtidig vil det komme nye arbeidsoppgaver, sier staalesen.

Finansforbundet vil ikke akseptere oppsigelser som følge av fjerning av kontanter. Forbundet forutsetter at bedriftene er sitt ansvar bevisst og bidrar til at medarbeiderne får nye og interessante oppgaver. Husk at dette ikke skal skje over natten. Vi mener dessuten at dette er en utvikling som kommer uansett, og at det er å foretrekke å ha innflytelse over prosessen.

– Og hvis strømmen går, er det ingen ting som virker likevel. Da får du ikke brukt kontanter heller. Minibankene virker ikke, kassene du skal betale i virker ikke og døra til butikken lar seg nesten ikke åpne uten strøm, fortsetter han.

når det gjelder de eldre, tror staalesen at de vil venne seg til dette på samme måte som de har omfavnet internett, mobiltelefoner og andre teknologiske nyvinninger. noen tror det er så dyrt å bruke kort og andre elektroniske betalingsmidler, men da tenker de ikke på hvor mye kontanter koster. Ifølge norges bank koster kontanthåndteringen i norge 3, 5 milliarder kroner årlig, selv om det kan føles gratis å bruke kontanter, er det ikke det, fastslår han.

Svenskene førstFinansforbundets svenske søsterfor-bund, Finansförbundet, har hatt fokus på det kontantfrie samfunn siden 2008. De startet sin kampanje fordi de ikke ville akseptere at medlemmene ble utsatt for de store påkjenningene som ran og ransforsøk er.

– Dette er selvfølgelig også utgangs-punktet for oss, og det er noe forbundet har jobbet med lenge. et ran er en svært

traumatisk opplevelse som man husker resten av livet. næringen har sikret seg med automater og merking av sedler osv., men det er de ansatte som må ta støyten, sier staalesen.

– Finansforbundet er dessuten genuint opptatt av å unngå å skyve problemene med ran videre ut i andre næringer som handel, drosjenæring etc. Det er kontantene som muliggjør og motiverer ran. Vi ønsker å ta vår del av ansvaret for å løse dette problemet.

etter at mange banker har fjernet kontantbehandlingen i bankfilialene har antallet ran gått ned. I 2010 var det kun 16 ran i norge.

– Den beste måten å forebygge ran på er at det ikke finnes kontanter, avslutter staalesen.

På den nye nettsiden www.fjerntusenlappen.no vil du finne argumenter for det kontantfrie samfunn, se filmen ”Hvor har tusenlappen vært?” og du kan spille ”Fjern tusenlappen”.

kontant fritt for alle pengene


et bomskudd?

- Vi har ingen tro på at vi får et kontantfritt samfunn i vår tid. Dersom tusenlappen blir fjernet, vil jo alle gå over til å bruke femhundrelappen.

Da blir kontanthåndteringen mer kostbar både for butikkene og bankene. Dette vil virke mot sin hensikt, sier konserndirektør Peter Wesenberg i NOKAS.

Et bomskudd: – Hvis tusen-lappen blir fjernet vil kriminelle gå over til å bruke femhundrelapper, mener konsern-direktør Peter Wesenberg og hovedtillitsvalgt Siri Wingren i NOKAS Cash Handling.

kontantfritt–

kONtANtfRItt SAmfuNN


18

Tekst: Svein Åge Eriksen Illustrasjon: Shutterstock

Heller ikke hovedtillitsvalgt siri Wingren i nOkas er overbegeistret for Finansforbundets initiativ om å fjerne tusenlappen som et ledd i kampen mot svart økonomi. Hun har heller ikke fått mange bekymrede meldinger fra forbundets medlemmer i selskapet etter at Finansforbundet har gått høyt på banen for et kontantfritt samfunn. Faktisk er det ingen av medlemmene i selskapet som har henvendt seg til hovedtillitsvalgt i denne saken.

begge har forståelse for at bankene ønsker å redusere kontantbruken både av økonomiske og sikkerhetsmessige årsaker. kontanthåndtering koster

hvert år bankene enorme beløp. Men ingen av dem tror at løsningen ligger i å fjerne tusenlappen. poenget er at mange av oss fremdeles foretrekker å benytte kontanter som betalingsmiddel i mange sammenhenger.

litt krokodilletårer– Vi ser ingen tegn til at kontantmeng-den som er i omløp, er på vei tilbake. Tvert imot så holder kontantmengden seg svært stabil. Det til tross for at kortbruken øker. alt tyder på at det vil være et stort behov for kontanter som betalingsmiddel også i tiden fremover. Vi behøver ikke å gå lenger enn til finanskrisen i 2009. Da fikk vi stor etterspørsel etter kontanter. Under vekterstreiken i 2010 opplevde vi at mange minibanker gikk tomme, og mange butikker slapp opp for veksel. Da fikk vi igjen understreket hvor viktig dette betalingsmiddelet tross alt er, sier Wesenberg.

– I Sverige er to av tre kontante svenske kroner i den kriminelle sektoren. Er ikke dette et godt argument for å redusere kontant-bruken også i Norge?

– Det er ingen grunn til å betvile at kontanter brukes i kriminell virksomhet fordi transaksjonene ikke er sporbare. Men dette gjelder jo alle valører av sedler. Om tusenkronesed-delen trekkes inn, vil femhundre-kroneseddelen bli en god erstatning for denne type transaksjoner. Forskjellen i vekt og volum selv for

større beløp vil neppe utgjøre noe alvorlig hinder eller komplikasjon for dem som ønsker å benytte sedler til kriminell aktivitet.

Han påpeker forøvrig at alle betalingsformer er utsatt for kriminalitet. – bare se på skimming, hacking av nettbanker, identitetstyveri og andre former for svindel og økonomisk kriminalitet. Å fjerne tusenlappen blir fort et slag i luften uten å se kriminell virksomhet i et bredere perspektiv. Dermed mener Wesenberg forslaget blir litt krokodilletårer fra forbundets side.

Høye valører– Det er for øvrig ikke bare norge som har sedler med høye valører. sverige har fortsatt sin tusenlapp selv om kampanjen www.kontantfritt.nu har holdt på en stund. Danmark har sin tusenlapp, og du får fortsatt femhundre-seddel i euro som tilsvarer drøyt 4 000 kroner. Hvis vi skulle slutte med tusenlappen, vil det være en smal sak for kriminelle å gå i andre valutaer, mener siri Wingren.

I 2009 var det vel 24 millioner tusenkronesedler i omløp i norge. Tusensedlene utgjorde halvparten av verdien av alle sedler i omløp og en femtedel av totalt antall sedler. Det er verdt å merke seg at tusenkrone-seddelens andel av verdien av sedler i omløp har gått gradvis nedover i en årrekke. nå er det flere femhundre-kronesedler enn tusenkronesedler i omløp.

DeTTe er nOkasnOkas er markedsledende på verdihåndtering i norge og nordens tredje største sikkerhetskonsern med virksomhet i sverige og Danmark. konsernet består av to divisjoner: nOkas security (tidligere Vakt service) og nOkas Cash Handling (tidligere nOkas Verdi). I 2010 omsatte konsernet for 1,3 milliarder kroner og fikk et overskudd etter skatt på 30 millioner kroner. konsernet har 2 800 medarbeidere hvor av 2 500 i norge. nOkas har tellesentraler i Tromsø, bodø, Trondheim, bergen, stavanger og Oslo samt 25 transportsentraler over hele landet. (kilde: www.nokas.no).


tREND

Forandrer verden: – Neste generasjon vil forandre verden. De vil holde både kunder og ansatte i selskaper ansvarlig for utviklingen og vil ikke tolerere uærlighet, sier Jacqueline Novogratz.

Filantropisk Finans


Kan long term liability redde verden? Jacqueline Novogratz håper det. Vi tok en prat med sosialt entreprenørskaps superstjerne om å se mulighetene i ideene og historiene i regnskapene.

Tekst: mona Sæther Evensen Foto: kira Hellsten – Hippie media

– Jeg elsker banking og finans - mulig-hetene man har til å skape vekst og verktøyene for å få ting til å fungere godt, sier Jacqueline novogratz.

I mars var hun en av hovedtalerne på konferansen partnership for Change i Operaen - om sosialt entrepenørskap. novogratz driver acumen Fund, et filantropisk venturefond med slagordet “tålmodig kapital for en utålmodig verden”.

Ideen er å investere i prosjekter som lønner seg og gjør godt. som a-to Z i Tanzania, som produserer malarianett rimeligere enn konkurrentene - og er blitt en av landets største arbeidsgivere. eller lavkostnadfødestuer i India.

I løpet av de ti årene acumen har eksistert har de investert 50 millioner dollar i sosialt entreprenørskap. Miksen av filantropi og finans har forbedret livene til millioner av mennesker. Det er sosialt entrepenør-skap i praksis.

Utvidet samfunnsansvarsosialt entrepenørskap er mye snakket om for tiden, men novogratz har holdt på siden før begrepet fantes.

– Det har vært mye snakk om samfunnsansvar, og det er et godt utgangspunkt. Men sosialt entreprenør-skap går utover dette. Det er en mer helhetlig tankegang som skal gi en sosial verdi. Internasjonalt ser man at mange store banker har beveget seg mot dette. Det er mye spennende som skjer i sektoren nå, mener novogratz.

Finanskrisen har rammet bransjen omdømmemessig, men også åpnet for mange som ønsker en annen måte å drive på, mener hun. Og novogratz er optimist med tanke på framtiden.

– Det er helt umulig å være kynisk når man ser neste generasjon. De vil forandre verden. De vil holde selskaper ansvarlige

- både som kunder og ansatte - og vil ikke tolerere uærlighet, smiler hun.

begynte på Wall Streetnovogratz studerte økonomi og finans i Usa. etter endt utdannelse var hun klar for et friår, men etter mildt press fra foreldrene gikk hun med på å gå på noen jobbintervjuer.

På et intervju hos investeringsbanken Chase Manhattan fikk hun det klassiske spørsmålet: hvorfor vil du jobbe i bank?

– Og jeg svarte ærlig at jeg vil egentlig ikke jobbe i bank, jeg er bare her fordi foreldrene mine vil, forteller hun lattermildt.

– Det var synd, sa intervjueren. – For om du hadde fått denne jobben, ville du kunne reist rundt i verden, lært om politikk og økonomi og mennesker på en helt unik måte.

Unge Jacqueline tenkte seg om, og bad om at intervjuet kunne starte på nytt. så gikk hun ut av rommet, lukket døren, banket på og kom inn og presenterte seg på nytt. Og denne gangen svarte hun: – Jeg har hatt lyst til å jobbe i bank siden jeg var seks år!

Det ble starten på karrieren i finans, der hun jobbet i investeringsbanker på Wall street og senere som konsulent for Verdensbanken og UnICeF.

kunnskapsdeling fungererFinans er spennende fordi det gir deg verktøyene til å se historiene i tallene, mulighetene i checks-and balance-linjene, sier novogratz.

– Jeg har brukt kunnskapen min fra flere år i bransjen på så utrolig mange måter. I mitt første prosjekt, mikro-finans for kvinner i rwanda på åttitallet, laget jeg en manual basert på opp-læringsguiden vi fikk i Chase Manhattan. Mange mente at det å lære såpass

sofistikerte metoder som long term liability til kvinner uten utdannelse var, om ikke galskap, så i hvert fall bort-kastet tid. Men neida. en bekjent av meg, som jobber i Tanzanias sentral-bank, var nylig der og kunne fortelle at de fortsatt bruker manualen, men har oppdatert den og tilpasset den til deres samfunn. Det er kunnskapsdeling som fungerer.

– Hvordan avgjør Acumen hvilke prosjekter som skal få støtte?

– Vi bruker mye tid på personene bak prosjektene. risikoanalysen vår er mye basert på dialog, rett og slett. De må ha en god ide, men også vise at de er i stand til å gjennomføre. entre-prenører er ofte gode på ideer, ikke nødvendigvis på forretningsdrift, så da må de knytte til seg folk som er gode på det. Og så stiller vi med vår kompetanse. Vi vil jo at de skal lykkes.

lærer av feilinvesteringer– Suksesshistoriene er mange, men har dere gjort noen feil?

– Ja! Mange! Få se… hun tenker seg om: – Én var å investere i teknologi uten å helt se hva den skulle brukes til. ny teknologi gjorde at høreapparat kunne lages svært billig, men vi tok ikke hensyn til at mange ikke syntes dårlig hørsel var et så stort problem. Du kan fortsatt gjøre mye med dårlig hørsel. I tillegg tenkte vi ikke på at også fattige er forfengelige og ikke ønsker å gå med et apparat i øret. av det lærte vi at man må fokusere på tjenestens verdi, ikke teknologien rundt.

– et annet eksempel var et franchise selskap som fikk for sterk vekst og så kollapset - et klassisk franchiseproblem. Der lærte vi hvor viktig det er å ha samarbeidspartnere som ikke er for opptatte av kortsiktig vekst og for utålmodige. Vi gjør feil, men vi lærer av dem.

Filantropisk Finans


Tekst og foto: mona Sæther Evensen

– sosialt entreprenørskap for meg er vel forklart gjennom selve begrepet. entreprenørskap betyr at man foretar seg noe, sosialt betyr at det skal ha en sosial verdi, sier Lars Hektoen, banksjef i Cultura bank.

– Det er snakk om at folk ser problemer og finner løsninger. Men vi må legge til rette for at de skal kunne gjennomføre disse løsningene.

Cultura har i praksis drevet sosialt entreprenørskap siden de startet opp i 1997, men selve begrepet har kommet de siste årene.

– Ideen bak Cultura er å drive etisk bank. Vi vil at bankene skal være et redskap for samfunnsnytte. Vi driver bank fordi vi vil at penger skal brukes til å realisere gode ideer, og gi mennesker rom for å skape muligheter for seg selv og andre, forklarer Hektoen.

– Men det går vel ikke å drive bank på pur idealisme?

– nei, investorene får en rimelig avkastning, men mindre enn man kanskje ville fått andre steder. Jeg liker det engelske uttrykket “reasonable profit”. Vi er opptatt av åpenhet. kundene skal til en hver tid vite hvor pengene er investert. Det skal ha en

verdi utover bunnlinjen, men det skal lønne seg også.

vekstsektor med muligheternorge har et stort utviklingspotensial når gjelder sosialt entreprenørskap, mener Dr. Jan Urban sandal. Han har jobbet med og forsket på feltet siden tidlig på 2000-tallet og er initiativtager til et akademisk nettverk som heter: stormøte i sosialt entreprenørskap. Han merker stor interesse fra nærings-livet, mindre fra finanssektoren.

Finansfokus sendte forespørsel til flere større aktører i bransjen. noen bedrifter hadde enkeltprosjekter som kunne sees på som sosialt entreprenør-skap, mens for de fleste hadde diskusjonen kommet lite i gang.

– Det virker som om det er et område som vil komme sterkere fremover, sier sandal.

– Dette er stort internasjonalt, og i høyeste grad en vekstsektor. Derfor er det i finansbransjens interesse for å finne produkter som passer dette markedet, mener han.

– sosiale entreprenører er ofte ikke så interesserte i det finansielle, utover å få oppstartskapital.

– Men det er de vel ganske opptatt av?– Ja, det er de jo, påpeker sandal.

Han tror det er både kapital og

interesse i finansbransjen, men at man trenger mer informasjon.

– Man må forstå at de gode ideene vil selge fremover, og de kan komme fra hvem som helst. Man er ikke lenger avhengig av en organisasjon for å kunne skape noe av verdi. Den neste store ideen kan komme fra en hvilken som helst borger. Det er helt nytt for vår tid, og bankene bør se mulighetene i dette.

Mange gråsonerCulturasjefen er enig i at det er mange muligheter. – sektorer som helse og miljøteknologi er interessante fremover. Der kommer man til å trenge gode løsninger.

Det er ofte små summer som trengs. Til gjengjeld krever det tettere oppfølging, et mer langsiktig perspektiv og et litt annet fokus, forklarer Hektoen. – Mange sosiale entre-prenører er ildsjeler. en mindre morsom del av jobben vår er å være fornuftens røst, dra de litt ned på bakken. Vi har selvfølgelig som mål at det skal lønne seg, og sier nei til mange. Det er et felt med mange gråsoner. Derfor er det er viktig å skille mellom sponsing og dugnadsarbeid og sosialt entreprenørskap. Ofte er det vanskelig å vurdere hva som kan være samfunnsnyttig.

Mange bedrifter har begynt å bruke en tredelt bunnlinje, “people, planet, profit“, der man altså inkluderer mennesker og miljø i regnestykket. eller srOI, social return of investment. problemet er selvsagt hvordan man regner ut faktorer som “miljø”.

– på det området skjer det mye nå. Flere prosjekter jobber med å tallfeste verdiene av for eksempel miljøhensyn. Det gjør det lettere å lage regnestykket, avslutter Lars Hektoen i Cultura bank.

tREND

Sosial vekstsektor

Sosialt entreprenørskap et kronglet begrepsosialt entreprenørskap har alltid eksistert, men begrepet er nytt - og hva man legger i det er det uenighet om. er det et utvidet samfunnsansvar? sponsing? en ny type forretningsmodell?

senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo har følgende definisjon: Det å starte virksomheter som i tillegg til mål om inntjening har som mål å skape positive sosiale,

etiske og/eller miljømessige ringvirkninger - eller bruk av metodikk fra forretningsdrift for å optimere utbyttet til mottagere i et hjelpeprosjekt eller ideell organisasjon.

Sosialt entreprenørskap er ikke sponsing eller “snillisme”, men en sektor med store muligheter for finansbransjen.

Mange ildsjeler: – Mange sosiale entreprenører er ildsjeler. En mindre morsom del av jobben vår er å være fornuftens røst og dra de litt ned på bakken, sier banksjef Lars Hektoen i Cultura Bank.


22

Jeg blir etter hvert mer og mer både frustrert og provosert, spesielt når lederen i Finansnæringens Fellesorgani-sasjon uttaler at ”kundene er mer fornøyd med banken og rådgivningen sin enn før”. er hensikten å straffe dem som har valgt ikke å være med i ordningen, samt dem som er bank- og forsikringsrådgivere (uten sparing/plassering) og som ikke er pålagt samme krav?

I autorisasjonsordningen har Finansfor-bundet ikke satt medlemmene i fokus.1. Det er ikke tatt hensyn til alder,

ansiennitet, sykdommer m.m. 2. Det er ikke laget overgangsordninger

for personer med høy alder, lang ansiennitet, god historikk på rådgivning med gode resultater og uten alvorlige klager.

3. Hva med dem som har strøket i ett fag? Her burde det vært mulig å ta dette faget om igjen, og ikke hele eksamen. Dette er helt urimelig. en lege som stryker i ett fag, tar dette om igjen og ikke hele lege-studiet.

4. Hva med å få besvarelsene i retur for å se hva en har svart feil? Det har jo til alle tider vært den beste læring.

5. Hvorfor er svaralternativene lagt opp til å lure kandidatene i stedet for og hjelpe til å svare riktig?

Hvorfor må alle ”greies over én kam”? Vi som er medlemmer er også enkeltpersoner. Denne rigide autorisa-sjonsordningen har ført til mange skjebner og mørketall.

når ca. 50 prosent har bestått og to prosent har strøket, blir ikke de siste 48 prosent nevnt, og heller ikke dem som har hoppet av eller til og med falt fra i perioden. nei, lag statistikkene ut fra medlemmenes virkelighet.

Ta med alle som har sluttet og falt fra. Ikke alle har sluttet frivillig. Ingen snakker om selskapene og lederne som har ”pushet” produkter. nå skal alle rådgivere ta en felles avstraffelse for dette.

Jeg viser også til årsmøtet i Finans forbundet avdeling rogaland hvor nestleder sier at ”forbundet skal satse på å sette medlemmene i fokus”. Dette har ikke vært tilfelle i forbindelse med aFr.

Videre ble det sagt at ”Finansforbundet har et eierforhold til denne autorisasjonsordningen”. Da bør det først og fremst bli tatt hensyn til medlemmene og medlemmenes interesser.

Det virker her som om Finansfor-bundet har gått arbeidsgivers ærend.

Jeg har jobbet i bransjen siden mai 1984. Først som agent, og siden juni 1996 fast ansatt i storebrand. Jeg har vært medlem av naF (nå Finansfor-bundet) fra første dag som ansatt.

Frem til dags dato har jeg ikke fått alvorlige klager selv om noen få kunder ikke alltid har vært fornøyd. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger om at kundene har fått gode råd, og at de er meget tilfreds med rådgivningen.

nå har jeg strøket tre ganger til eksamen i autorisasjonsordningen og har søkt om et 4. forsøk med god

begrunnelse fra lege, men likevel fått avslag. Det blir for arrogant når en lege-erklæring heller ikke blir tatt hensyn til.

Hva nå med en skikkelig evaluering hvor medlemmene settes i fokus?

med vennlig hilsenOle johan Rosnes

LESERINNLEgg

Medlemmene i fokus?


Tekst: Bjørg Buvik Foto: Alexander Holøyen

etter to lange dager med tautrekking om generelt tillegg og om retningslinjer vedrørende kompensasjon for kompetanse hevende tiltak, konstaterte Finansforbundets forhandlingsutvalg at det ikke var mulig å komme frem til et resultat gjennom de frivillige forhandlingene.

ikke godt tilbudJorunn berland forteller at forbundet viste vilje til bevegelse underveis i

forhandlingene, men opplevde ikke tilsvarende fra motpartens side. Tilbudet fra deres side var rett og slett for dårlig, fastslår hun.

– Vi mener vårt krav ligger på linje med andre oppgjør som er i havn. Finansnæringen har rekordstore resultater, og i og med at det er de ansatte som bidrar til dette, er det rett og rimelig at de får sin del av verdi-skapningen. bedriftene viser stor betalingsvilje i form av både faste og variable lønnselementer til definerte grupper gjennom hele året. når det kommer til det sentrale lønnsoppgjøret

er imidlertid holdningen en helt annen. Det er skuffende, sier berland.

lokale oppgjør styrernår det gis ”mye” lokalt, slår det inn med høyt overheng og anslag på glidningen. – Vi ser også nå at det blir gitt relativt mye gjennom året utenom det som skjer 1. januar og 1. juli Det gjør situasjonen enda verre. Vi som sentrale parter blir for mye styrt av de lokale oppgjørene og får dermed et stadig mindre handlingsrom. Det burde vært omvendt, fastslår forbundslederen.

– Arbeidsgiverne viste så liten forhandlingsvilje at vi hadde ikke annet valg enn å gå til brudd i forhandlingene, sier forbundsleder Jorunn Berland. Med denne avgjørelsen er

det første bruddet under årets lønnsoppgjør et faktum.

ÅREtS tARIffOppgjøR

Årets første brudd

Tøff beslutning: – Det er en tøff beslutning å bryte forhandling ene, og det gjør godt med solid støtte fra organisasjonen, sier en kampklar forbundsleder flankert av politisk rådgiver Atle Gullestad (nærmest) og spesialrådgiver Gisle Salem.


24

taktisk vurdering– Hva er forbundets krav og arbeidsgivers tilbud?

– Det ønsker jeg og forhandlings-utvalget ikke å gå inn på. Det er en taktisk vurdering vi har gjort – også etter å ha rådført oss med eksperter på området. De frivillige forhandlingene er brutt, men vi er ikke i mål. Vi ønsker å ha størst mulig handlingsrom når vi møter til mekling, så det er et bevisst valg at vi ikke går ut med tallstørrelser, svarer forhandlingslederen.

– Men FA har lagt ut noen tall størrelser om krav og tilbud på sine nettsider…

– Jeg mener disse opplysningene alene gir liten mening. bildet er mer sammensatt, blant annet handler det om profil og innretning. nå er situasjonen at vi skal til mekling. Det er en alvorlig situasjon. Vi har fokus på sluttresultatet og på at vår posisjon før meklingen ikke blir låst.

kompetanse og kompensasjonÅrets oppgjør er et mellomoppgjør, og det betyr at det normalt kun skal forhandles om et generelt tillegg. Finansforbundet hadde et krav under

tariffoppgjøret i 2010 om moderni-sering av og endringer i kompetanse-kapittelet i sentralavtalen. Det førte ikke frem, og det ble nedsatt en gruppe som la frem sin innstilling i fjor høst. Det ble deretter forhandlinger mellom partene, en forhandling som ikke førte frem. partene ble imidlertid enige om å gjenoppta forhandlingene i forbindelse med mellomoppgjøret nå i vår.

Dette er årsaken til at kompetanse-kapittelet er et tema i årets mellom-oppgjør.

tidenes kompetanseløft– Finansforbundet har sammen med hele næringen bidratt til tidenes kompetanseløft – autorisasjons-ordningen for finansielle rådgivere. Vi er enige med arbeidsgiverne om at kompetente medarbeidere er en forutsetning for en bærekraftig finansnæring. Derfor krevde vi å modernisere avtaleteksten om kompetanse og kompensasjon for kompetansehevende tiltak, forteller forbundslederen.

Dette kravet ble modifisert for om mulig å finne en løsning. kravet er at det utarbeides retningslinjer om

kompensasjon for kompetanse hevende tiltak. – Det kan da ikke være urimelig å kreve at det utarbeides retningslinjer i de enkelte bedrifter om kompensasjon for kompetanse heving. Verken jeg eller forhandlingsutvalget forstår ikke hvorfor dette er så vanskelig å ta inn i det sentrale avtaleverket når vi vet at mange bedrifter allerede har nedfelt retningslinjer på dette området. Det er beklagelig at Fa har en steil holdning til dette, konstaterer hun.

nok er nok– Da vi ikke nådde frem verken med hensyn til kompetanse eller økonomi, hadde vi ikke noe annet valg enn brudd, konstaterer berland. Hun er fornøyd med at forbundsstyret har gitt sin fulle støtte til et samlet forhandlingsutvalg. – Jeg takker også forhandlingsutvalget for god jobb under forhandlingene, sier hun og senker skuldrene en smule etter to lange og hektiske forhandlingsdager.

– Dette er ingen ønsket situasjon. Det er en tøff beslutning å bryte forhandlingene, og det gjør godt med solid støtte fra organisasjonen, avslutter en kampklar forbundsleder.

stå påetter at bruddet var kjent blant medlemmene, ble det stor aktivitet på nett-sidene. ”si din mening” var entydig: stå på, Jorunn.

en del kommer også inn på at det stadig stilles tøffere krav til ansatte og at det er på tide at også fotfolket får sin del av verdiskapningen. andre aksepterer ikke at de sentrale oppgjørene er redusert til smuler.

lO venter på FinansforbundetDe LO-organiserte i finansnæringen tilhører Handel og kontor og postkom. De er også forhandlingsmotpart til Fa og representerer i underkant av 2 000 medlemmer. etter at Finansforbundet brøt forhandlingene den 28. april, fulgte LO opp og brøt forhandlingene med Fa den 29. april.

– Det er viktig at vi nå ikke setter oss i en situasjon hvor fagforeningene blir spilt ut mot hverandre, understreker forbundsleder Jorunn berland og opplyser at det har vært kontakt mellom Finansforbundet og LO i denne saken.

Dette skjer• Brev om plassoppsigelse ble sendt Riksmeklingsmannen

3. mai.

• Finansforbundet har varslet plassoppsigelse for 15 552 medlemmer i banker fra og med tirsdag 7. juni 2011 kl. 08.00.

• Dato for mekling settes av Riksmeklingsmannen og er foreløpig ikke kjent.

• Forbundsstyret har vedtatt å ta ut medlemmer i bank først. Finansforbundet varsler videre at det om kort tid vil bli foretatt ytterligere plassoppsigelser.

«Si din mening»


Stavanger: enron er på mange måter symbolet for en grådighetskultur som kjørte hele verden ned i en dyp økonomisk hengemyr. Økonomisk triksing ble viktigere enn underliggende verdier. selskapet, som i utgangspunktet var en texasbasert energibedrift, ga seg inn på alt fra trådløs strøm til bredbånd. seks år på rad ble bedriften kåret til Usas mest innovative selskap. De økonomiske resultatene ble blåst opp gjennom å bokføre fremtidige inntekter så snart en kontrakt ble signert. en signert kontrakt ble til pluss i regn-

skapet, uansett hvor dårlig den måtte være. aksjekursen steg under denne perioden fra 20 til nærmere 90 dollar.

Men det viste seg at de fleste innovasjonene var langt fra lønnsomme. For å hindre at de dårlige tallene kom ut, konstruerte selskapet en rekke underselskaper som ”spiste” opp enrons gjeld og sørget for kontant-strøm tilbake i form av lån fra banker som ville ha enron som kunde.

Til slutt begynte noen nesevise journalister å pirke borti denne konstruk-sjonen. Fallet ble brått, høyt og stygt.

FARLiG seilasHvordan går det når Enron-skandalen blir teater? Ganske bra faktisk. Under reisen med MS Enron får vi være med en på en seilas fylt med intriger, håp, grådighet, sex og fortvilelse. I Stavanger kjøpte Finans-forbundet opp en hel forestilling på stykket om gigantkonkursen.

næringen må ha tillitFinansforbundets leder Jorunn berland hadde tatt turen til stavanger for å få med seg enron-forestillingen. Før skuespillerne skulle vise hvor galt det kan gå når grådig-heten får råde, snakket hun om næringens behov for tillit.

– Finansnæringen er avhengig av tillit i samfunnet. Dette er ikke noe som kommer av seg selv. Ledelse, eiere og ansatte må jobbe sammen for dette, sier berland.

Tekst og foto: Sjur frimand-Anda


ENRON-SkANDALEN

kongekrabberI stykket har man prøvd å gjenskape historien om enrons fall gjennom en reise med Ms enron. Langt nedi maskinrommet holder finansdirektør andy Fastow til. Det er hans konstruk-sjoner som gjør at enron i mange år kan seile videre som en stolt seilbåt. Gjelden gir han til enrons mange underselskaper. I stykket manifestert som kongekrabber. problemet er at kongekrabbene spiser det meste som kommer i deres vei, og legger havbunnen død. Dermed spises også skipet sakte men sikkert opp innenfra. Ikke en gang Georg W. bushs deregulering av el-markedet hjelper. papegøyerevisoren arthur andersson nikker og sier ja til alt ledelsen måtte finne på av økonomiske krumspring. når alt til slutt går skikkelig på ræva, står alle og hevder at de ikke har gjort noe galt.

Oppsetningen er krydret med video- og lydklipp fra de faktiske

hendelsene, noe som bidrar til å øke troen på at dette er en ”sann” frem-stilling. Også grådighetskulturen og partykulturen som preget enron, belyses godt. Her er det gruppesex og darwinistisk ledelse om hverandre. alt drevet av et ønske om rask profitt.

lykkes godtblandingen mellom dokumentariske grep, godt skuespill og bruk av lyd, lys og bilde gjør dette til en svært god forestilling. Vi blir underholdt, samtidig som vi får et innblikk i historien bak enron. avansert økonomisk triksing forklares på en forbilledlig måte, slik at også ikke-økonomer får et innblikk i hvordan det kunne gå så langt og så galt som det tross alt gjorde med energigiganten.

stykket er skrevet av britiske Lucy prebble. Den aktuelle oppsetningen er et samarbeid mellom rogaland Teater og Teatret Vårt i Molde.

Profitt og vinning: Enron er en god tragikomisk forestilling som på en god måte viser frem grådighetskulturen og hvor langt folk er villige til å gå for profitt og egen vinning. (Foto: Rogaland Teater).

Godt valg: For distriktsrådgiver Mai Brit Staurland Strøm var Enron et godt valg når forbundet skulle kjøpe opp en teaterforestilling. Selv syntes hun stykket var svært bra.

Tillit viktig: Jorunn Berland understreker hvor viktig tillit er for finansbransjen.

Fornøyd publikumEtter forestillingen spurte Finansfokus to av publikum om hvordan de opplevde forestillingen.

Eli Fosse Orstad, SpareBank 1 SRBank:– Dette var en bra forestilling som virkelig viser hvordan en boble kan bygge seg opp. samtidig får vi se hvor galt det kan gå når grådigheten får rå. selve stykket var godt laget, med mange audiovisuelle effekter og god musikk.

inger Karin Drengstig, Klepp Sparebank:– Dette var en litt uvant opplevelse. Forestillingen var langt fra tradisjonell med mange moderne virkemidler. språket var også til tider litt unødvendig tøft. I tillegg brukte de bibelen på en måte jeg ikke helt likte. Men stykket setter absolutt fingeren på noe i med hensyn til det som skjedde med enron.


Tekst og foto: Bjørg Buvik

Bodø: seniorforsker og leder av nordområdesenteret Jan Terje Henriksen, fortalte om arbeidet med å utvikle russlands- og nordområdekom-

petanse for bedrifter i norge og andre land. – Vi samarbeider og videreutvikler kompetanse og erfaringer etter snart 20 års samarbeid med universiteter, myndigheter og næringsliv i russland, konstaterer han.

nordområdesenterets oppgave er å bistå bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner som ønsker å ta del i den økte aktiviteten i nordom rådene, det være seg innen energi, handel, fiskeri, turisme, reiseliv eller andre næringer. – Vi utnytter både den kompetansen universitetet allerede har, men arbeider også i interaksjon med våre samarbeidspartnere målrettet for å utvikle ny kompetanse, fortsetter Jan Terje Henriksen.

Han understreker at alle må ville, for å få til en positiv næringsutvikling.

blant finansinstitusjonene har nordområdesenteret samarbeid med Dnb nOr, nordlandsbanken, sparebank 1 nord-norge og nordea.

sparebank 1 nord-norge har virksomhet i russland som omfatter cross-border banktjenester samt bankvirksomhet i st. petersburg og Murmansk. Dette er i samarbeid med north-West 1 alliance bank som har kontorer begge steder.

næringspolitikk – et satsningsområdeUten en positiv næringsutvikling er det heller ikke spesielt gode vekstvilkår for bank- og forsikringsvirksomhet. – Det er viktig for oss – både som ansatte og som tillitsvalgte – å sette oss inn i hva som skjer i nordområdene og med næringsutviklingen generelt. Derfor valgte vi å legge første del av tillitsvalgt-konferansen til universitetet for å få kompetansepåfyll, sier kari Merete Grenheim, nordea i bodø. Hun er også nyvalgt leder av Finansforbundet avdeling nordland.

studenter for en formiddag

Knallstart på tillitsvalgtkonferansen i Bodø. En snau uke etter at H.K.H. Kronprins Haakon hadde

foretatt den offisielle åpningen av universitetet i Nordland, inntok nærmere 40 tillitsvalgte fra Nordland plass i forelesningssalen.

Kompetansepåfyll: Nærmere 40 tillitsvalgte tilbrakte første del av tillitsvalgtkonferansen i forelesningssalen på Universitetet i Nordland. Baretssamar beidet, finans krisen og Basel iii sto på programmet.

Erik Johansen, seksjonsleder i FNO, snakket om Finanskriseutvalgets rapport. – Finansnæringen har alltid vært omfattende regulert og kravene blir stadig strengere.


28

– Dere har en litt annen rolle enn de to andre eierne, FNO og verdipapirforeningen, sa styreleder i AFR Marit Sagen Åstvedt, på AFR-dagen i april.

Tekst: Bjørg Buvik

– Jeg vet dere har opplevd krysspress, og jeg er imponert over hvordan dere har taklet dette. Finansforbundet ser fremover, og det står stor respekt av det arbeidet dere har gjort, fortsatte hun.

aFR-dagenaFr har markert at de to første driftsårene er omme, og at registeret over autoriserte rådgivere nå er offisielt.

nærmere 60 personer som alle på hver sin måte, har bidratt til det største kompetanseløftet i finansnæringen – aFr – deltok i markeringen.

– Mange har nok undret seg over hvorfor Finansforbundet har valgt å ta eierskap i aFr. Vi har den filosofien i forbundet at det er bedre å være med i de prosessene som foregår, enn å sette oss på sidelinjen for deretter å ta avstand når beslutningen er tatt, sa forbundsleder Jorunn berland i sin hilsning til aFr-ordningen.

Med for å påvirke– Vi tror på aktiv deltakelse og konstruktive innspill for å påvirke beslutningene. når vi i dag ser hvor mange som har klart å autorisere seg så langt – over 4 300 – er det en bekreft else på at aFr er en vellykket satsning, fortsatte hun.

Dette er den samme tankegangen som lå bak vår deltakelse og vårt eierskap i aFr. et annet viktig element for oss er næringens omdømme, forteller hun og er overbevist om at det alltid har vært god rådgivning. – Utford-ringen for næringen har likevel vært at om det gis tusen gode råd og ett dårlig,

så vet alle hva som får størst oppmerk-somhet. Vi kan like det eller ikke, men slik er det blitt når media får styre opinionen.

Finansforbundet mener at dersom ikke næringen selv har tatt dette på alvor, så ville myndighetene med stor sannsynlighet grepet inn og satt standarden. Det ville ikke næringen vært tjent med. – Det er vi som vet hvor skoen trykker, og det er vi som vet hvilke løsninger som skal til, understreket hun.

Frustrasjonenberland understreket også bedriftenes ansvar med å finne gode løsninger for kandidater som ikke klarer eksamen. aFr har vært og er det største kompetanseløftet i finansnæringen. Jeg er overbevist om at ordningen vil ha stor betydning for næringens om-dømme. Ikke minst vil den gi status og

anerkjennelse til den enkelte rådgiver, sa forbundslederen.

Hun er den første til å innrømme at det har vært mye frustrasjon og fortvilelse over aFr hos mange. – Dette skyldes naturlig nok flere faktorer. Mange har ikke sittet på skolebenken på mange, mange år. Dessuten har vi sett at det har vært store forskjeller på hvordan bedriftene har håndtert autoriseringen. både når det gjelder hvem og hvor mange som skal autoriseres, og ikke minst hvordan man tilrettelegger for dem som skal gjennom prøvene.

en av frustrasjonene har vært at man ikke fikk anledning til å prøve en fjerde gang etter tre stryk. Finans-forbundet tok initiativ til at det nå gis mulighet til å gå opp til nye prøver etter to år. – et annet eksempel på for-bedring er at vi har fått gjennomslag for fri navigering i kunnskapsprøven, avslutter hun.

Finansforbundets eierskap i aFr

– Det er bedre å være med i de prosessene som foregår, enn å sette oss på sidelinjen for deretter å ta avstand når beslutningen er tatt, sa forbundsleder Jorunn Berland i sin hilsning til AFRordningen. (Arkivfoto: Dag

ivarsøy).


Liv bente kildal, sparebank 1 ringerike Hadeland:

– selv om det blir utfordrende, håper jeg og ønsker at vi lykkes med å nå 70 prosent organisasjonsgrad i 2020. Det er stor forskjell på de ulike bankene, og noen steder har vi også konkurrerende organisasjoner. Da må vi jobbe med å få disse medlemmene over til oss. Det ville være veldig synd om Finansforbundet skulle miste sin innflytelse fordi vi ikke klarer å øke vår organisasjonsgrad. Ved å gjøre en god innsats med å rekruttere nye medlemmer nå, legger vi grunnlaget for framtida. Da blir vi flere til å dra lasset for å få de beste løsningene for medlemmene.

Finansforbundets mål er 70 prosent medlemsoppslutning i 2020. Når vi dette målet?

bjørg skogli, sparebank 1 ringerike Hadeland:

– Jeg tror ikke det er realistisk, selv om jeg håper vi klarer å nå målet om 70 prosent i 2020. De yngre tenker mest på egne behov og har problemer med å se hva de får igjen for medlemskapet. Derfor er det viktig å synliggjøre hva Finansforbundet står for spesielt overfor de nye som begynner i bransjen. Jeg tror det blir et tøffere arbeidsmarked framover og da blir det viktig å ha en fagforening i ryggen og den tryggheten det gir.

Johan Larsson,Tryg, Fredrikstad:

– Jeg håper og tror at vi lykkes med å organisere 70 prosent av de ansatte i finansnæringen i 2020, men det blir en stor jobb der alle må delta. Vi som tillitsvalgte har et spesielt ansvar for å rekruttere nye medlemmer, men det er ingen lett jobb å rekruttere dem som begynner i næringen i dag. Men dersom vi skal lykkes, må vi hele tiden ha full oppmerksomhet når det gjelder rekrutter ing og ta spesielt tak i de nye som begynner i bransjen.

kari Merete Grenheim,

nordea, bodø:

– Jeg tror vi har mulighet til å nå målet. Det er ingen tvil om at det skjer strukturelle endringer i finansnæringen fremover. Den opplevelsen den enkelte har av endringer, tror jeg bidrar til at flere ser nytten av å være tilsluttet Finansfor-bundet. Men vi er selvsagt svært avhengige av flere forhold for å nå målet. Det er viktig at alle som er medlemmer i dag, snakker om fordelene ved å være organisert. Det er avgjørende å fortelle om de muligheter og innflytelse Finansforbundet gir sine medlemmer. Jeg tror dette bidrar til at flere ønsker å slutte seg til fellesskapet. Videre er det vesentlig at forbundet er aktive på ulike arenaer. Jeg tenker her på universiteter, høgskoler og bI – der en god del av studentene etter hvert vil få sin arbeidsplass i finansnæringen.

– Vi blir færre ansatte i næringen (og færre medlemmer), så det er derfor greit at målet oppgis i prosent.

uNION futuRE


30

Odd Hoff, nordlandsbanken, bodø:

Jeg tror det vil bli svært vanskelig å nå målet på 70 prosent innen 2020. nyansatte i bransjen er som oftest utdannede økonomer som ikke har med seg den organisasjonskulturen vi hadde på 60- og 70-tallet. Høyt ut-dannede nyansatte er ettertraktet, og de vet det selv. De ser ikke behovet for å ha en organisasjon i ryggen dersom en skulle trenge det. Jeg tenker her ikke bare på lønn, men hele spekteret fra ansettelse til pensjon. Men dette handler også om solidaritet. Uten den organisasjonskulturen vi har hatt i norge, ville vi helt sikkert ikke hatt de goder vi har i dag - og som vi tar som en selvfølge.

For å vise at forbundet også har en viktig oppgave i fremtiden, trenger vi godt utdannede tillitsvalgte. skal vi være med å bestemme utviklingen og ikke bli overkjørt, må vi være med der det skjer - i styrende organer og i alle viktige utvalg. Vi trenger en organisasjonsprosent på mellom 60 og 70 prosent, og da må vi få nyansatte med på laget.

Jeg tror at dette blir en tøff kamp i det som er blitt et egosamfunn. klarer vi å holde prosenten over 60, tror jeg at vi skal være fornøyd.

elena T. rushfeldt, sparebank 1 nord-norge, Tromsø:

– Jeg har tro på positiv innstilling: attitude is everything: “Dette klarer vi!” - bør være et godt utgangspunkt for å nå et så pass ambisiøst mål. Det meste går an så lenge de som skal verve nye medlemmer, er positivt innstilt.

Handlingsplan:Det er viktig å definere målgruppen - hvem skal vi verve - definere arbeids-oppgaver - hvordan skal vi verve - og fordele ansvar - hvem gjør hva.

informasjonsformidling, multikanalstrategi, proaktiv atferd:Videre blir det viktig å formidle den relevante informasjonen, med andre ord hvorfor du bør bli medlem av Finansforbundet, til potensielle nye medlemmer ved bruk av multikanalstrategi. Da tenker jeg på bedriftens interne informasjons-kanaler, direkte per e-post til potensielle medlemmer og via sosiale medier – eksempelvis Facebook – det vil si direkte til potensielle medlemmer. premiering er også et viktig element med hensyn til verving.

Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?

Erlend Nikolaisen studerer Bachelor i finans på Universitetet i Nordland, Bodø. Han møtte opp da Finansforbundet inviterte til foredrag på UiN om muligheter og utfordringer for finansnæringen i nord.

Bodø: – Da jeg fikk invitasjonen gikk jeg inn på sidene til forbundet. Det var spesielt Compendia som imponerte meg - utrolig bra. Videre så jeg at dere samarbeider med Gjensidige, og det er mitt forsikringsselskap. Da var det ingen tvil om at jeg ville bli studentmedlem, sier han.

nikolaisen fulgte de tre foredragene på Uib med stor interesse. – basel III, Finanskrisevalgets rapport og barents-samarbeidet var utrolig interessant. bare synd at det ikke møtte flere studenter. nå skal jeg sannelig fortelle dem hva de gikk glipp av, smiler studenten med nyvunnet kunnskap.

Studentsatsingenså langt i år (per 5. mai) har Finansforbundet fått 164 nye studentmedlemmer. I løpet av de siste tre månedene har sekretariatet deltatt på tre karrieredager og to andre arrange-ment på høyskoler – også Universitetet i nordland. Forbundet har annonser i studentaviser og i studiekompendier. Det er viktig med synlighet i ulike kanaler og møte potensielle medlemmer der de er.

Økt kunnskap: – Spesielt forelesningen om Basel iii var svært interessant, sier Erlend Nikolaisen, student ved Universitetet i Nordland. (Foto: Bjørg Buvik)


Moralske helgenerDen amerikanske filosofen susan Wollf har innført begrepet ”moralsk helgen” for å belyse dette temaet. Moralske helgener er personer som moralsk sett strekker seg lenger enn det vi normalt kan forvente, og som setter felles-skapets og andres interesser foran sine egne. De bruker en hver anledning til å gjøre noe for dem som lever i nød og elendighet, og i enkelte tilfeller kan moralske helgener utvilsomt uttrette mye godt. Likevel hevder susan Wolff at de kanskje ikke er de beste moralske forbilder: De blåser opp moral til å bli et mer dominerende anliggende enn sunt er. Å gjøre det rette og det gode blir et livsprosjekt som overskygger alt annet. selv andre menneskelige behov og interesser settes til side.

godheten i nabolagetI nick Hornbys roman How to be good møter vi mennesker som forsøker å bli moralske helgener. en familie i utkanten av London blir invadert av en mystiker som får faren i huset til å revurdere sine holdninger: Han forsøker å bli et fullstendig godt menneske. på vei hjem fra teateret tømmer han innholdet i konas lommebok i fanget på en tigger. Midt under tilberedelsen av en stor familiemiddag tar han inn over seg at det finnes mennesker der ute som

trenger denne maten mer enn de gjør selv. Dermed gjør han seg klar til å frakte lammesteken, de bakte potetene og alle grønnsakene ut til de hjemløse alkoholikerne i parken. barnas beholdning av leker reduseres til et minimum. Det meste blir gitt bort til et hjem for foreldreløse.

snart sprer godheten seg til nabolaget også. naboene går med på at hver husstand skal ta seg av hver sin ungdom fra uteliggermiljøet. For hvordan kan de forsvare å ha et rom stående tomt, mens unge mennesker sover i pappesker under jernbanebroer? personene i Hornbys fortelling har gode intensjoner, men deres forsøk på å være moralske helgener strander på en pussig måte. De ser problemene til hjemløse ungdommer veldig godt, men oppdager ikke hva som skjer med dem de deler hus med. barn og samboere lider, uten at de registrerer det. De er for travelt opptatt med å organisere tiltak for de vanskeligstilte.

godhetens prisskal vi behandle alle, nær som fjern, med den samme nærhet og inderlighet? Det kan bety at vi forholder oss til alle barn som om de var våre barn – og det er en vakker tanke. Men det betyr også at vi forholder oss til våre egne barn som om de var hvilke som helst barn.

Hvor snille skal vi være mot andre? Hvor mye godt skal vi gjøre for menneskene rundt oss? Er det en grense for hvor snille og selvoppofrende vi bør være? Jeg mener det. Det kan bli for mye selv av de beste egenskaper – også snillhet: Vi kan bli selvutslettende snille.

Tekst: Einar øverenget Foto: therese Sommerfeldt-Dahl

Einar ØverengetDr. grad i filosofi. Han arbeider ved Humanistisk Akademi med etikk og verdispørsmål.

gjEStESkRIBENtgjesteskribent

Hvor snille skal vi være?


32

er det en like vakker tanke? Det vil alltid være noen i verden som ikke får den omsorg de fortjener. skal det skape grobunn for en dårlig samvittighet hos oss andre? Hver og en av oss har tid og krefter til å dekke behovene til et begrenset antall mennesker. Hvem skal vi velge? Det er mulig at det er et naturlig valg å konsentrere seg om seg selv og sine nærmeste, men er det et riktig valg?

Vel, det finnes mennesker som setter alt inn på å hjelpe andre uten tanke på egen sikkerhet. Under terroranslaget mot World Trade Center var det avgjørende at folk ikke stormet i panikk mot utgangene. en britisk mann innså dette. Han stilte seg i trappe avsatsen for å berolige mennesk ene som beveget seg nedover. Innsatsen hans bidro til at det ble en jevn flyt i

køen, og at flere kom seg ut i sikkerhet. selv ble han stående, og rakk ikke ut av bygningen før den raste sammen. Han var kanskje ikke klar over at han var i ferd med å ofre livet for andre, men uansett viste han et ualminnelig mot i situasjonen.

Det gode forbildeburde vi betrakte briten som et moralsk forbilde, en person som viser hvordan vi selv bør opptre i kritiske situasjoner? I så fall betyr det at vi mener det kan være situasjoner hvor det ville være en moralsk plikt å ofre livet for å redde andre. Vi vet ikke nok om briten i World Trade Center til å si om han var en slik person. Han kan ha vært en som elsket å ta kontrollen og organisere andre mennesker. Han kan ha vært uoppmerksom på hvilke farer

han utsatte seg selv for, eller han kan ha handlet ut fra en dypt forankret kjærlighet til andre mennesker. Vi vet ikke. Uansett, er han et godt forbilde?

Hvor bør vi legge listen for engasje-ment i hvordan andre mennesker har det? er det briten i World Trade Center som har lagt listen? Han ofret sitt liv for å redde fremmede mennesker. Var det beundringsverdig gjort av ham å frata sine nærmeste en ektemann, en far, en sønn, for å redde helt fremmede mennesker? Ville det være ønskelig om det ble en moralsk forpliktelse å være villig til å ofre livet sitt for andre i krisesituasjoner?

eller kan vi beundre hans handling uten dermed å mene at det er moralsk klanderverdig og ikke være villig til å ofre sitt liv for å hjelpe andre? Jeg mener det.

på ipadViL DU LESE FiNANSFOKUS På LESEBRETTET iPAD?

FINANSFOKUSFagpresse_F.pdf 24-01-08 15:19:04

nå får du som medlem en unik mulighet til å ta grep om frem tiden. i sam arbeid med verdens største bladkiosk Zinio er vi stolte av å kunne tilby deg Finansfokus på ipad.

Du som medlem skal naturligvis ikke betale noe ekstra for dette tilbudet. Alt du trenger å gjøre er å klikke på www.finansforbundet.no og du registrerer deg på Zinio som bruker. Du vil da få et varsel på e-post ved hver ny utgivelse og du får Finansfokus på iPad ca. en uke før det trykte magasinet kommer hjem i posten.

ARBEIDSREttarbeidsrett

Arbeidstakere med redusert arbeidsevne

arbeidsgivers tilretteleggelsesplikt er regulert i arbeidsmiljøloven § 4-6: arbeidsgiver har en plikt til individuell tilrettelegging av arbeid for arbeidstakere

med redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller andre helsemessige forhold. arbeidstaker kan for eksempel ha redusert arbeidsevne på grunn av private

forhold som skilsmisse og sorg, eller at arbeidstaker har slitt seg helt ut på jobb og ”møtt veggen”.

”Så langt det er mulig”Tilretteleggelsesplikten er vidtrekkende, men ikke absolutt. Det følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 at arbeidsgiver skal tilrettelegge for arbeidstaker ”så langt det er mulig”. plikten må vurderes etter en skjønnsmessig og konkret helhetsvurdering. Det kreves mer av en stor virksomhet med mange ulike arbeidsoppgaver og en god økonomi, enn av en liten virksomhet med små faktiske muligheter for tilrette-legging og omplassering.

konkrete tilretteleggingstiltakarbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid. arbeidsgiver har et omfattende ansvar for å legge forholdene til rette. Tilrettelegging kan skje på mange måter. endringer kan være knyttet til arbeids oppgavene, for eksempel at arbeidstaker skjermes for spesielt krevende arbeidsoppgaver, kundekontakt og lignende. Videre kan det gjøres endringer i arbeidstiden, som å gi større fleksibilitet, flere pauser eller tilrettelegge for trening. Også arbeidsplassen kan justeres med for eksempel spesialtilpasset bord, eller det kan gis adgang til hjemmekontor.

Dersom det ikke er mulig at arbeidstaker fort-setter i sitt vanlige arbeid, skal muligheten for annet passende arbeid vurderes. I denne forbindelse er det viktig å understreke at arbeidsgiver må vurdere mulige tilrette leggingstiltak innenfor hele virksom-heten, og ikke for eksempel kun innenfor den enkelte avdeling. arbeids taker skal sammen med tillitsvalgte tas med på råd før en avgjørelse om intern om-plassering tas. Det skal i denne forbindelse legges vekt på arbeidstakers ønske. Om plasseringsplikten innebærer ikke en plikt for arbeidsgiver til å opprette en ny stilling. Hvis det derimot er eller blir ledig en passende stilling i virksomheten, skal denne tilbys arbeidstakeren dersom vedkommende er skikket for stillingen. arbeidsgiver har i denne forbindelse en plikt til å gi nødvendig opplæring og omskolering.

arbeidstakers medvirkningspliktarbeidstaker skal medvirke i tilretteleggingsarbeidet og opplyse om sin arbeidsevne. passivitet fra arbeidstakers side vil kunne redusere tilretteleggelsespliktens omfang. Tilrettelegging forutsetter et aktivt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg forutsettes samarbeid med nav, lege og tillitsvalgt.

Tilrettelegging kan skje på mange måter, og det er mulighetene og ikke begrensningene som må være i fokus.

Arbeidsgiver plikter å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det er ikke et krav om sykemelding eller krav til årsak.

Ida Flaattener advokat i Finans-

forbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)


Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

ForbundslederenForbundslederenForbundslederen

Det var en gang, Tornerose…

Hvert år er et forhandlingsår, og hver gang går vi til forhandlinger med mål om å skape en samforståelse med arbeidsgiversiden som gir Finansforbundets medlemmer et godt resultat.

I år var det første gang jeg var med i forbundets sentrale forhandlingsutvalg, og jeg vil gjerne dele noen opplevelser med dere. Som alle vet, vi er ikke i mål. Derfor veksler mine ord i grammatikalsk tid.

Pent kledd, med godt humør og med forberedte sinn satte vi oss sammen og la planer for de tre dagene avsatt til forhandlinger. Vårt utvalg består av mennesker med ulik erfaring, og det var viktig for oss å bli en gruppe som synger samme sang. Vi ble raskt omforent om budskap, retning og strategi. Den viktigste rollen under forhandlingene er det forhandlingslederne våre som har. Utvalgets viktigste rolle er å diskutere med og støtte opp under argumentasjon vår forhandlingsleder Jorunn skal legge frem, enten det er i plenum, i mindre grupper eller under fire øyne med motpartens forhandlingsleder. Vårt utvalg fungerte godt!

Å møte en motpart er en spennende øvelse. Her kommer etikette og arvet høflighet til uttrykk. Vanligvis er dette en arena hvor smil og imøtekommende kroppsspråk inviterer til gode diskusjoner, heftig uenighet og respekt for ulike ståsteder. Min opplevelse var: Vi møtte veggen! I eventyret blir trollet til stein når solen renner. Det var solskinn under forhandlingsstart…

Vårt fokus på kompetanse og kompensasjon smeltet ikke motpartens uttrykk, ei heller vårt økonomiske krav. Motpartens tilbud står i forhold til at det ikke ønskes bevegelser på sentralt nivå. Dette er en merkelig situasjon, siden vi skal være likeverdige parter i et oppgjør.

Våre medlemmer har forventninger om at vi skal få til oppgjør som både gir en økonomisk verdi, og som kan gi gode muligheter for utvikling for hver enkelt. Vi i Finansforbundet er ikke snauere enn at vi påstår at vi med vårt fokus, vårt samarbeid gjennom mange år og vår evne til å ta et medansvar, har bidratt og bidrar til å løfte finansnæringen frem til gode resultater. Vi har også bidratt til at næringen i omstruktureringstider har kommet ut av ufører på en måte som ikke har avstedkommet altfor store skadevirkninger.

Våre medlemmer jobber hardt for å sikre kompetanse. Dette er en fordel for bedriftene. Våre medlemmer har en imponerende endringskompetanse til nytte for næringen. Våre medlemmer vil ha noe igjen for verdiskapningen de har bidratt og bidrar til.

Dette er rimelige tanker overfor arbeidsgivere som nyter godt av våre medlemmers innsats. Vi lever i en tid hvor det å jobbe innen finansnæringen ikke lenger er den eneste veien til lykken. Vi må konkurrere om arbeidskraft på en annen måte enn tidlig ere, våre medlemmer kjenner sin markedsverdi bedre enn noen gang. Det er kun vilkårene som skaffer oss et fortrinn i konkurransen om arbeidskraft.

Så nå er det på tide Tornerose våkner opp, hekken er for høy. Hvis vi skal møte fremtiden sammen, må vi tilbake og forhandle om noe bedre. Hekksakser er billige…

årets mellomoppgjør var i gang, og ble brutt.

Forbundets strategiske hovedsatsingsområder:• Næringspolitikk• Arbeidsrett• Lønn• Karriere

www.finansforbundet.no

FInansFOrbUnDeT er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (Ys), nordic Financial Unions (nFU) og Union network International (UnI).

FInansFOrbUnDeT skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. sammen med arbeidsgiverne skal vi skape norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

nestlederenPål Adrian Hellman, nestleder.


utsynutsyn

utsyn

utsynutsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsynutsynutsyn

utsyn

Tekst: Nanna Ringstad Foto: Shutterstock

bærekraftig næringEn norsk delegasjon ledet av forbundsleder Jorunn Berland deltok i mars i år på UNI Finance’ verdenskongress i Lisboa. UNIFinance er Finansforbundets globale paraplyorganisasjon. Kongressen hadde tema ”Back to the future” og dreide seg om hvordan arbeidstakersiden kan medvirke til at lærdommene etter finanskrisen bidrar til å dra finansnæringen i retning av en mer bærekraftig forretningsmodell.

bak lås og slå for innsidehandelEn tidligere byråsjef i det islandske Finansdepartementet er dømt for å ha benyttet sin offentlige stilling til å selge sine aksjer i Landsbanki like før den kollapset. I følge domstolen er Baldur Gudlaugsson dermed skyldig i innsidehandel og dømt til to års fengsel. Han er den første offentlige tjenestemannen som er dømt i forbindelse med

Islands bankkollaps, hevder islandske medier. Landsbanki

var Islands nest største bank. Den gikk over ende

og ble overtatt av staten 7. oktober 2008.

Ja til skatt på finansielle transaksjonerI mars stemte Europaparlamentet for en skatt på finansielle trans aksjoner på europeisk nivå. Europaparlamentet støtter dermed forslaget om innføring av en skatt på europeisk nivå, selv om en global avtale om en slik skatt ikke blir inngått.UNI Europa, som er Finansforbundets internasjonale paraplyorganisasjon, er fornøyd med resultatet fra voteringen. – Dette et sterkt signal å sende til EUkommisjonen og EUs medlemsstater hvor mange er motvillige til å innføre en slik skatt uten at andre store globale økonomier følger etter, sier Bernadette Ségol i UNI Europa. – Det er et stort skritt mot å la de ansvarlige ta regningen. Finansnæringen må hjelpe til å rydde opp i rotet de selv har laget. En skatt på finansielle transaksjoner er et godt sted å begynne, avslutter Ségol.

YS støtter prosjekt i Costa RicaYS’ solidaritetsfond har gitt støtte til et prosjekt i Costa Rica, i regi av Parats medlemmer i Bama. Arbeiderne på plantasjene skal sikres gode arbeidsvilkår. Bamagruppen AS krever at deres leverandører praktiserer fagforenings frihet når bedriften skal opprette handelsavtaler i inn og utland. Problemet er ofte at fagforeningene ikke har midler til å drive opplæring. Av den grunn ønsket Parats medlemmer i Bamagruppen å sørge for økonomisk støtte till opplæring av de tillitsvalgte. YS’ solidaritetsfond ble etablert i 2010. Det skal medvirke til å bygge sterke og uavhengige fagforeninger. Fondet er et spleiselag mellom alle forbundene i YS.

Demonstrasjon: Tillitsvalgte fra hele verden markerer sin motstand mot angrepene mot den kollektive forhandlingsretten under UNiFinance’ kongress i Lisboa tidligere i år. (Foto: Kjetil Staalesen)

Finansforbundets nestleder til genève-skolenFinansforbundets nestleder, Pål Adrian Hellman, er blitt tildelt YS’ plass for 2011 på Genèveskolen. Den nordiske folkehøyskolen i Genève ble etablert i 1931. Formålet med utdanningen er økt felleskap og forståelse for det nordiske samarbeidet. Videre er målet å øke kjennskapen til ILO og organisasjonens arbeid samt øke kunnskapen om globalisering og internasjonalisering. Kurset holdes i Genève 29. mai til 17. juni i år.


innblikk

innblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikk

innblikk

Tekst og foto: Bjørg Buvik

nei, det var ingen aprilspøkÅrets første vervekampanje starter 1. april.Alle som verver et medlem får dobbel vervegave. De kan velge mellom to gavekort på 500 kroner, eller to poeng til hytteleie av forbundets hytter i Homborsund. Man trenger åtte poeng for å leie én hytte én uke. Den som verver seks nye medlemmer får i tillegg en Tivoli PAL radio. Så langt i kampanjeperioden er det registrert 327 nye medlemmer.

utsyn

utsyn

utsyn

Katastrofen i Japan:Finansforbundet gir 50 000 kroner til Røde korsBidraget går til Røde Kors fordi de var tidlig på plass i katastrofeområdet og har en etablert japansk avdeling som sørger for lokal kunnskap og tilnærming.Organisasjonen har et stort apparat med over to hundre nødhjelpsteam som hjelper befolkningen etter beste evne. Organisasjonens japanske avdeling sørger for en lokal tilnærming og direkte kunnskap om kultur, behov og katastrofens omfang.

Japan Røde Kors planlegger nå å utplassere feltsykehus og mobile klinikker i de hardest rammede områdene for å kunne nå ut til flest mulig med hjelp. Feltsykehus og mobile enheter er Røde Kors i Norge sin ekspertise.

nye ledereKari Merete Grenheim, Nordea, Bodø, er valgt som ny leder av geografisk avdeling Nordland. Hun avløser Willy Furnes, som ikke ønsket gjenvalg som leder, men han er fortsatt medlem av avdelingsstyret.

Geografisk avdeling Troms og Finnmark har også fått ny leder; Kjetil Kristensen, Gjensidige, Alta. Han avløser Børge Rydningen, Gjensidige, Tromsø.

interimsleder på plassRunar Wilhelm Henriksen (53 år) har tiltrådt stillingen som leder av sekre tariatet. Runar er administrerende direktør og partner i konsulentselskapet Narum Gruppen AS. Han har 27 års erfaring som toppleder på operativt, strategisk og internasjonalt nivå innen det private næringsliv,

spesielt innen bransjene forsikring og finans (Gjensidige), bemanning og rekruttering (Ajilon og Adecco), idrett (FFK) og konsulentselskaper. Runar har bygget en rekke selskaper fra ”green grass” med stor suksess og har gjennomført store fusjons, oppkjøps og endringsprosesser. Runar er utdannet ingeniør og økonom og har gjennomført Executive Leadership Program ved IMD Business School i Lausanne, Sveits.

Forbundsstyret vil med denne løsningen få tilstrekkelig tid til å igangsette en kvalitetsmessig god rekrutteringsprosess med en varig sekretariatsleder. Styret ser for seg at perioden med interimsleder kan vare ut året.

to nye vikarer i politisk avdelingGro Kvammen og Nanna Ringstad, begge ansatt på politisk avdeling på sekretariatet, har svangerskapspermisjon.

Ragnhild Marit Sara er vikar for Kvammen. Hun begynte 13. april. Hun er 28 år og er nyutdannet jurist med en master i rettsvitenskap fra juridisk fakultet i Bergen.

Marta Trzcinska er vikar for Ringstad. Hun begynte 5. mai. Hun er 27 år og har en master i rettsvitenskap fra juridisk fakultet ved UiO fra 2009. Hun kommer til oss fra stilling som førstekonsulent i Arbeids og velferdsdirektoratet.

(Foto: Olav Saltbones)


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

Tekst: kjersti Aronsen Foto: Shutterstock

I gjennomsnitt må ca. 300 biler berges hver dag – og da er det viktig å ha en forsikring som dekker det meste. Som medlem i Finansforbundet får du tilbud om en god bilforsikring med rabatt. Det er Gjensidige Forsikring som er leverandør av forsikringsproduktene du får tilbud om gjennom ditt medlemskap i Finansforbundet.

Veihjelp uansett årsakTegner du bilforsikring* i Gjensidige får du veihjelp uansett årsak – og uansett hvor i landet du befinner deg. Det finnes ca. 600 bergingsbiler landet rundt. De hjelper med alt fra kollisjonsskader til utelåsing. Avtalen gjelder også veihjelp døgnet rundt i Europa.

Veihjelpen tilbyr også mobilsporing hvis du er usikker på hvor du er. Ønsker du å være forberedt i tilfelle uhell, kan du nå laste ned Gjensidiges app som gjør det ekstra lett for deg som kunde å få veihjelp.

Ring 03100For de som allerede har bilforsikring i Gjensidige kan vi opplyse at selskapet nå har avsluttet sitt sam arbeid med Norges Automobil Forbund (NAF). I praksis betyr det ingen forskjell for deg som kunde. Du skal fortsatt ringe 03100 hvis du trenger veihjelp.

Reparasjonsgaranti Tidligere utførte NAF etter kontroll av biler for kunder i Gjensidige. Dette tilbudet har utgått. Til gjengjeld er det nå innført en utvidet reparasjonsgaranti på hele åtte år – såfremt du benytter et verksted som er godkjent av forsikringsselskapet. Garantien gjelder utført arbeid og deler knyttet til reparasjoner som følge av forsikringsskader i Gjensidige. Dette gir deg som kunde en unik trygghet. Ingen forsikringsselskap i Norge tilbyr en like lang garanti.

EgenandelsfordelHvis du har tre forsikringer eller mer og tegner Bil kasko eller Bil Pluss får du en egenandelsfordel på én kollisjonsskade per år per bil du forsikrer. I sum betyr det kr 4 000 i redusert egenandel. Dette gjelder kun personbil.

UngdomsrabattSom ung bileier under 30 år er det verdt å merke seg at du som er medlem i Finansforbundet, får 15 prosent rabatt på bilforsikringen din. Dette tilbudet er nytt i år.

MedlemsrabatterVed forsikring av bil gjelder de vanlige medlemsrabattene:• 16 prosent rabatt ved å samle 1-2

skade forsikringer• 20 prosent rabatt ved tre eller

flere skadeforsikringer.

Hvis du vil vite mer om medlemsforsikringer generelt eller bilforsikring spesielt, kan du ta kontakt med Gjensidige på 03100 eller www.gjensidige.no/ys

* Gjelder Bil Delkasko, Bil Kasko og Bil pluss.

Husk å sjekke bilforsikringenDet kan fort lønne seg å bruke litt tid på å sjekke bilforsikringen – og her er det ikke bare prisen som er viktig. Like viktig er det å sjekke hva du får for prisen.

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler

• Gjensidige forsikringer• Gjensidige banktjenester• YS Medlemskort• Choice hotellavtale

• ESSO drivstoffavtale• AvIS Bilutleie• Hytter i Homborsund• Karriereutvikling

• Kurs og arrangementer• Juridisk bistand• Medlemsmagasinet Finansfokus• Gudbrandsdal Energi strømavtale


aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalenderaktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalenderAktivitetskAlenderaktivitetskalender

Finansforbundet avd. Hedmark:1. juni: Finansforbundets dag med kake servering i alle bedrifter.10. juni: Tur med Skibladner. Buss blir satt opp på Kongsvinger og Tynset.

Finansforbundet avd. Nordland:16. juni: Medlemsmøte på Fjellheisen i Narvik. Grilling og aktiviteter for medlemmene.

Finansforbundet avd. Oppland:12. mai: Medlemskveld med foredrag om pensjon på Grand Gjestegard på Otta.

Finansforbundet avd. Oslo/ Akershus:26. mai: Foredrag om Barn og unges digitale hverdag.30. mai: Guidet omvisning på Oscarshall Slott.8. juni: Akan foredrag for verneombud med fokus på spilleavhengighet.19. juni: Familiedag på Jegstad Gård.

Finansforbundet avd. Rogaland:7. juni: Medlemmene inviteres til kvelds arrangement på Soma Gård på Sandnes tirsdag 7. juni 2011 kl.17.00 20.00.

Finansforbundet avd. Trøndelag:15. juni: Medlemsmøte på Rockheim, Trondheim.

Finansforbundet avd. Vestfold:24. juni: Medlemmene inviteres til fyr verkerikonsert i Horten.

Finansforbundet avd. Østfold:1.juni: Båttur på Øyeren.10.juni: Medlemskveld til operaen i Halden.

Dette skjer i mai og juni

Tekst: Elin mellem

I regi av SpareBank 1 SMN bedriftsidrett skjer det noe helt unikt i løpet av 2011. Idrettslaget arrangerer hele 3 Finans-NM i idrettene bowling, fotball og orientering. Hovedfokus er først og fremst idrettsglede og vi ønsker deg hjertelig velkommen til å delta.

Finans-NM i Orientering 10. - 11. septemberFinans-NM i Orientering vil i korte trekk bestå av et individuelt løp på lørdag og stafett på søndag samt besøk på byens nye rockmuseum Rockheim fredags kveld. O-løpene vil foregå på VM-kartene, Nilsbyen og Sverresborg i Trondheim. Innkvartering på Britannia Hotel.

For å delta, er det nok at man jobber eller har jobbet i bank/finans. Få med deg kolleger, meld deg på og vi skal sørge for en hyggelig og morsom opplevelse i Trondheim.

Påmelding innen 25. juni på finansnm2011.no/orientering Kontakt oss om du lurer på noe: Atle Mjøsund, [email protected], tif. 91 32 27 08, Einar Stephansen, [email protected], tlf. 90 98 43 60, ellerBirger Nordstrand Wik, [email protected], tlf. 91 68 38 91

Bli med i Finans-NM i orientering 2011

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no


BANKANTREKKKoNToRANTREKK

www.ulvestadkonfeksjon.no

SE KATALoGEN PÅwww.ulvestadkonfeksjon.noeller be om å få den tilsendt

ULVESTAD KONFEKSJON A.SPRODUKSJON OG SALG AV PROFILERINGSKLÆR

HoVEDKoNToR oG LAGERStålfjæra 27

0975 osloTlf.: 22 91 83 00Fax: 22 91 83 01

UNNGÅFORDELSBESKATNING!

Finn mer informasjonpå vår hjemmeside

ulvastad-finansfokus-3-09.indd 1 05.05.11 14.35

Returadresse:Finansforbundet, boks 9234, Grønland, 0134 Oslo

finansfokus 3/2011

Documents