finansfokus nr. 8/2009

Med blikk for fremtiden

Fra kunnskap til kompetanse

Humor i bank og finans

Autorisasjon gir yrkesstolthet

Gikk mann av huse(t)

En smak av jul

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

08/ 09

Hvordan ser Finansfokus ut i 2020? Og hvordan kommuniserer vi med våre medlemmer? Det var utgangspunktet for min prosjektoppgave ved Fagpressens Lederakademi i juni. Jeg brukte scenariemetodikk for å tegne et mest mulig realistisk bilde av fremtiden. Underveis fikk jeg god hjelp av et utvalg av våre medlemmer under 35 år. Noen av de samme spørsmålene ble også stilt redaktører i Fagpressen.

Det viser seg at unge medlemmer og gamle redaktører har et helt motsatt syn på hvordan fremtiden blir. Mens de unge ikke tror at Finansfokus kommer ut på papir i 2020, mener redaktørene at fagbladene fortsatt vil bli utgitt på papir. Også på flere andre spørsmål er det betydelig sprik i svarene. Men det er også klare signaler om at de sosiale medier vil spille en stadig viktigere rolle i kommunikasjonen med våre medlemmer. Og det skal vi gjøre noe med allerede fra januar neste år.

For to år siden gjennomgikk Finansfokus store endringer. Det fikk større format, flere og bedre bilder, ny layout og flere sider. Samtidig ble antall utgivelser redusert fra 10 til åtte. Det nye magasinet har forsøkt både å engasjere, begeistre, irritere, provosere og å ta næringen på pulsen; kort sagt å oppfylle formålsparagrafen. Men for å kunne lage et best mulig magasin er jeg som redaktør helt avhengig av å få tilbakemeldinger fra deg som leser. Ikke minst er redaksjonen helt avhengig av å få tips til store og små saker, positive som negative. Å produsere en utgave av Finansfokus kan sammenlignes med å legge et puslespill med 1000 brikker. Det er utrolig mange biter som skal passe sammen og som skaper den helheten og kvaliteten som Finansfokus skal kjennetegnes av. Når vi lykkes, er det veldig hyggelig å få positive tilbake meldinger. Men vel så viktige er at undertegnede får konstruktive tilbakemeldinger når noe burde vært gjort annerledes. Som ansvarlig redaktør har jeg det fulle personlige ansvaret for Finansfokus’ innhold. Derfor er det også jeg som er rett adressat for alle typer tilbakemeldinger som gjelder Finansfokus.

I 2010 er målet å lage et enda bedre magasin til nytte og glede for deg som leser. Allerede fra første utgave vil du oppdage at det er gjort noen endringer i Finansfokus. Men den største og viktigste endringen blir at Finansfokus tar i bruk sosiale medier for å få en tettere og bedre kommunikasjon med deg som leser. Fra 1. januar 2010 vil du finne Finansfokus på Facebook, Twitter og LinkedIn. Jeg ser frem til å treffe deg i de sosiale medier!

I mellomtiden ønsker jeg deg en riktig god jul og et fremgangsrikt nytt år!

[email protected]

Tips Finansfokus!Hva skjer i din bedrift som kan ha interesse for andre medlemmer? Tips Finansfokus. Det lønner seg. Alle tips som blir benyttet i Finansfokus honoreres med 1000-kroner skattefritt. Send ditt tips til: [email protected]

Fremtidens Finansfokus

LEDER

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør

4 Innsikt

12 Kropp & sjel

13 Pensjon

14 Arbeidsrett

20 Løst og ledig

36 Gjesteskribent

38 Lokalt

39 Forbundslederen

40 Utsyn

41 Innblikk

42 Dine medlemsfordeler

43 Spesialtilbud

Fra finans til kunnskap– Vi kommer til å se en økning i arbeidsledigheten fremover, og det er ordretørke i deler av industrien. Bedrifter i den konkurranseutsatte sektoren står foran utfordringer, men samtidig ser det litt lysere ut for resten. Slik oppsummerte tidligere finansminister Kristin Halvorsen finanskrisen på årets YS-konferanse.

6

21

26

31

34

Portrett: Camilla Tepfers– Fremtiden er mobil. Vi opplever alle en tidsfattigdom, og ønsker ikke å bruke masse tid i banken. Men hverdagen er full av små, ledige tidslommer som enkle banktjenester kan passe inn i. Mobilen er på vei bort fra å være en støttekanal, til å bli hovedkanalen, sier Camilla Tepfers som har blikk for innovasjon og fremtidstenkning.

Humor og alvor i bank og finansDet er ikke hver dag det blir utgitt en bok om finansnæringen i Norge som er morsom og lærerik på samme tid. Forfatter Tom Arne Pedersen i Bankenes Betalingssentral har gjort det. Han har samlet 100 muntre historier og fortalt viktige hendelser om næringen og bankenes utvikling fremover i den rikt illustrerte boka.

Fri med lønn for å leseI Sparebanken Vest får de ansatte fri med lønn for å delta på klasseromsunder-visning eller 20 000 kroner for å lese på fritiden. Hele 77 av 90 ansatte besto kunnskapsprøven i autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Gikk mann av huse(t)Finansforbundets medlemmer i Kristiansand lot seg ikke be to ganger da lokalutvalget inviterte til pepperkakekveld med marsipanlaging i november. Plassene ble revet vekk som varm pepperkakedeig, og selv med to kvelder ble det ikke plass til alle. Dem som deltok kunne rusle hjem både med ferdigpyntet pepperkakehus og marsipan.

34

08/09 10. årgang ISSN 1502 - 0053

Forsiden: Sissel Svenning Andersen, If Skadeforsikring, vant konkurransen om å pynte det flotteste pepperkakehuset.

31

26

Ansvarlig redaktør: Svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti AronsenUtgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn BerlandSekretariatsleder: Tine Holst

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OsloGateadresse: Schweigaards gate 14Internett: www.finansforbundet.noTlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90Trykk/design: Merkur-Trykk ASForsidefoto: Morten Brakestad

Annonser: MediaTeam A/SSandakerveien 76 F, 0483 Oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39e-post: [email protected] opplag: 37 953Redaksjonen avsluttet: 3. desember 2009.

MILJØMERKET

241 Trykkeri 67

2

INNHOLD

Tekst: Svein Åge Eriksen

Lavere lønnsvekstSjefene i finanstjenester tjente per 1. september 2009 12,3 prosent mindre i måneden. Den gjennomsnitt-lige månedslønnen til sjefsgruppen er nå på 107 900 kroner. Årsaken til lønnsnedgangen er kraftig nedgang i utbetalingen av bonus. For funksjo-nærer, kundebehandlere og konsulenter er utviklingen ikke fullt så negativ, ettersom deres lønn i mindre grad er knyttet til virksomhetens resultater. Lønnen for denne gruppen ble ikke endret fra nivået i 2008, og gjennomsnittlig månedslønn er nå 38 700 kroner.

Helgeland Sparebank ranetPolitiet etterlyser to personer etter ranet i Helgeland Sparebank i Mosjøen 20. november. Banken var akkurat i ferd med å stenge, da to bevæpnede personer truet de ansatte til å levere fra seg et femsifret beløp. Det ble ikke løsnet skudd under ranet.

Bytt bank på sekunderSnart blir det mulig å bytte bank på sekunder ved hjelp av BankID. Tidligere måtte du fysisk oppsøke banken, men om en liten stund vil du kunne gjøre hele operasjonen hjemme-fra. BankID er nå godkjent for signering av slike avtaler. Dette vil virkelig sette fart i mobiliteten i bankmarkedet, tror Erlend Drilsvik, direktør Personmarked og Kommunika-sjon BN Bank. Han regner med at flere vil opprette ulike bankforbindelser for forskjellige tjenester, og bruke samme BankID til å logge inn på alle, skriver nettstedet Dagens IT. I løpet av andre kvartal neste år vil BN Bank kunne tilby kundene å søke om boliglån og få det innvilget via nettet uten å fylle ut et eneste papir. (Foto: Shutterstock)

Bunnskrapte kasserDa ledelsen i Norges Bank gjennomførte en såkalt stresstest av 149 norske banker fikk de seg en skikkelig overraskelse. Det viser seg at hele 120 banker ikke har nok likviditet til å klare seg én måned dersom de ikke får tilførsel av kapital fra finansmarkedene og samtidig er i en situasjon der fem prosent av kundeinnskuddene tas ut, skriver Dagens Næringsliv. Direktør Kristin Gulbrandsen i Norges Bank sier at nå er bankene like sårbare som før finanskrisen. Hun er også tydelig på at bankene heretter ikke kan forvente at sentralbanken kommer inn og redder dem.(Foto: Shutterstock)

Ny storbank på RingerikeDe ansatte i Ringerikes Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank ser fram til å bli kolleger i den nye regionbanken SpareBank 1 Ringerike Hadeland. 16. november ble det kjent at styrene i de tre bankene ønsker å etablere en ny stor regionsparebank.– Jeg synes det er veldig bra og betryggende for de ansatte at ingen mister jobben som en konsekvens av sammenslåingen av de tre bankene, sier tillitsvalgt Liv Bente Kildal fra Finans-forbundet i SpareBank 1 Jevnaker Lunner til Ringerikes Blad.Positiv til gigantfusjon

– Jeg er ikke overrasket over at Swedbank gang på gang blir trukket frem som en god match for Nordea, sier Christian Clausen, konsernsjef i Nordea til Dagens Næringsliv. Alle som ser på våre regnskaper ser at dette er match.I flere måneder har media og finansanalytikere spekulert i en nordisk gigantfusjon. En sammenslåing som vil gi Nordea ytterligere et forsprang til konkurrenten DnB NOR. (Foto: Nordea)

5000 hvitvaskings-meldingerHittil i år har norske finansinstitu-sjoner sendt inn nesten 5000 meldinger om mistenkelige transaksjoner, såkalte hvitvaskings-meldinger, til Økokrim. De fleste meldingene kommer fra bankene.15. juni i år trådte den nye hvitvaskingsloven i kraft. Loven pålegger alle banker og forsikrings-selskap samt en rekke andre aktører, å foreta kundekontroll slik at kundene ikke misbruker det finansielle systemet til å hvitvaske penger som stammer fra kriminelle handlinger. (Foto: Samfoto)

Finansfokus 8-20094 Flere nyheter: www.finansforbundet.no

4INNSIKT

Kontantbruk koster tre milliarderRundt 50 milliarder kroner i kontanter er til enhver tid i omløp, men seddelfesten koster, melder NRK. Hvert år bruker finansnæringen 3,5 milliarder kroner til transport og sikring av kontanter. Men betalingsvilligheten hos publikum er lav. I Sverige har vårt søsterforbund Finansförbundet startet kampanjen kontantfritt. Noen lignende kampanje er så langt ikke startet i Norge.

Nedbemanning i Sparebanken Narvik1. oktober ble det kjent at styret og ledelsen i Sparebanken Narvik planlegger nedbemanning. De tillitsvalgte i banken godtar ikke oppsigelser og forhandler nå med ledelsen med sikte på å redusere omfanget av den planlagte ned-bemanningen.

FORSIKRINGER IKKE FOR LETT-VEKTERE

TYNGDEN DU TRENGER

BI Forsikring tilbyr verdifull kunn-skap som gir deg den faglige tyngdendu trenger og som kundene etterspør.Vi tilbyr kurs, autorisasjoner og spesialseminarer. Alle våre kurs girstudiepoeng.

Mer informasjon og påmelding påwww.bi.no/forsikring

BI FORSIKRING Telefon 46 41 00 [email protected]

Gjeldsslaver livet utSiden 1993 har antall personer over 67 år med gjeld over 500 000 kroner økt fra 550 til 5200, skriver Dagens Næringsliv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem er bekymret for den økende tendensen til å låne stadig mer med pant i boligen. – Boliger er nesten blitt som en minibank for husholdningene, sier Gjedrem.

I tredje kvartal 2009 hadde norske husholdninger 1500 milliarder

kroner i gjeld med pant i bolig. Det tilsvarer en tredobling

de siste ti årene, ifølge ferske tall fra Statistisk

Sentralbyrå.

Finansfokus 8-2009 5

yS-kONfERaNSEN

FRA FINANS tiL KuNNSKaP

– Det er ikke olje- og gassforekomstene som er Norges viktigste nasjonal-ressurs, men folk. Utviklingen av menneskene og kompetansen er den største

verdien vi har å forvalte, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Tekst: Terje Bergersen Foto: Erik Norrud

Med denne vinklingen markerer statsråden overgangen fra fire år som finansminister til sin nye tilværelse som landets kunnskapsminister.

– Jeg er på en måte midt i svevet akkurat nå. Skole og utdanning er et helt annet område å jobbe med. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på noe som er mye hyggeligere enn å være finansminister, sier hun med det karakteristiske smilet på lur.

Men Halvorsen kan naturligvis ikke unnlate å kommentere finanskrisen og regjeringens tiltakspakke. Hun har tross alt bekledd finansministerposten de siste fire årene og styrt departementet gjennom den største økonomiske krisen siden siste verdenskrig.

Regjeringen fikk mye pepper fra mange hold for sendrektighet, da det økonomiske uføret skjøt fart for et års tid siden. Det drøyde før krisepakken kom. I ettertid er imidlertid de fleste enige om at tiltakene og timingen var vellykket. Arbeidsledigheten har ennå ikke passert tre prosent, og folk flest har fått en romsligere økonomi takket være kraftig rente-nedgang.

Krisetoppen passert?– Jeg mener vi fikk tatt de rette grepene til rett tid. Det aller viktigste var å hindre at kredittsystemet tørket ut og å trygge likviditetssituasjonen til bankene. Det la grunnlaget for å holde hjulene i gang. Tiltakene for å opprettholde sysselsettingen, spesielt i bygg- og anleggsbransjen, har hatt bra effekt. Vi har

fått pusset opp mange skoler disse månedene. Og rentereduksjonen har gitt folk en romsligere økonomi. Norge har stor økonomisk handlefrihet gjennom oljeformuen, noe som gjør at vi kan komme ut av finanskrisen bedre enn de fleste andre land.

Noen mener imidlertid at vi har det verste foran oss, at den store kollapsen vil komme først til neste år. På spørsmål om hun tror toppen er passert, svarer Halvorsen:

– Vi kommer til å se en økning i arbeidsledigheten fremover, og det er ordretørke i deler av industrien. Bedrifter i den konkurranseutsatte sektoren står foran utfordringer, men samtidig ser det litt lysere ut for resten.

Mestring og selvtillitNår det gjelder den nye ministerposten, er statsråden forsiktig med å gi de store programerklæringene. Men hun fremhever alvoret i at så mange som tretti prosent faller fra i den videregående skolen.

– Det er for mange som gruer seg til å gå på skolen. Vi vet at det foregår mye mobbing, det gjelder for øvrig også i arbeidslivet. Men skolen… Vi må få inn mer praksis i ungdomstrinnet, slik at færre detter av lasset i undervisningen. Det er noe som kalles praktisk intelligens.

– Mener du at den norske skolen rett og slett er blitt for teoretisk innrettet?

– Ikke nødvendigvis. Teori er viktig for det praktiske også. Opplevelse av mestring er grunn-leggende for alle. Det verste er ikke å gå ut av skolen

Finansfokus 8-20096

”Det verste er ikke å gå ut av skolen med dårlige karakterer, men med dårlig selvtillitt”.”

Lys i tunnelen: – Bedrifter i den konkurranseutsatte sektoren har fortsatt utfordringer, men samtidig ser det lysere ut for resten, sier tidligere finansminister Kristin Halvorsen.


med dårlige karakterer, men med dårlig selvtillitt. Vi må blant annet få flere gode lærere og bedre skoleledelse, påpeker Halvorsen videre.

– Det betyr kanskje at det også er nødvendig med høyere lønn til lærerne?

– Jeg tror først og fremst de må få vite at de gjør en viktig jobb. Det er ikke olje- og gassforekomstene som er vår viktigste nasjonalressurs, men folk. Skolen er helt sentral i forvaltningen av denne verdien.

– Bland dere innKunnskapsministeren er også bekymret for det høye sykefraværet og spesielt økningen i det legemeldte fraværet.

– Dette går feil vei, og det er bekymringsfullt. Jeg har ikke svaret på hvordan vi skal snu denne utviklingen,

men vi må finne løsningene sammen. Regjeringen er helt avhengig av å samar-beide godt med arbeidstakerorganisa-sjoner som YS for å komme videre på dette området. Vær aktive og kritiske, bland dere inn, oppfordrer hun.

KvinnelønnDen samme invitasjonen til samarbeid gjentar Halvorsen når hun streifer innom temaet likelønn mellom kvinner og menn. Hun understreker at til tross for vedvarende søkelys på temaet er man langt fra i mål på denne problemstillingen.

– Kvinner tjener åttifem kroner der menn tjener hundre. Mye av forskjellene er knyttet til fødsels- og barselpermisjon. Da sakker de unge mødrene akterut, mens fedrene drar i fra. Det handler om deltid og ufrivillig deltid. Likelønn løses

ikke med en likelønnspott. Det kreves en holdningsendring, påpeker hun.

Kvantesprang innen miljøI tillegg til å være kunnskapsminister, er Kristin Halvorsen også partileder for SV som tradisjonelt profilerer seg sterkt i kampen for bedre miljø.

– Det kommer til å skje kvante-sprang innen den miljøteknologiske utviklingen i tiden fremover, sier hun. Det er ikke mange år siden en mobiltelefon veide tolv kilo. Den var i virkeligheten et bilbatteri påkoblet et telefonrør. Det har skjedd enormt mye siden da og kommer til å skje enda mer enda fortere fremover. Norge må henge med i svingene. Vi har nok penger, men trenger mer kompetanse, avslutter hun.

Stor frafallsprosent: – Det er nøye sammenheng mellom fullført utdanning og mulighetene på arbeidsmarkedet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

yS-kONfERaNSEN

Finansfokus 8-20098

8

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Erik Norrud

Syse mener tidsperspektivet ofte blir borte. ”Få pengene NÅ”. Men samfun-nets langsiktige interesser må ivaretas når det snakkes om raske gevinster til den enkelte. Vi må tenke langt lenger enn til i morgen, ifølge Syse.

Han mener vi har både for lite rom og tid til å stille de fundamentale og vesentligste spørsmålene. – Det er utrolig viktig å rydde plass til refleksjoner og tanker. Ta time-out. Det trengs planlegging for å skape en kultur og atmosfære hvor det er plass til selve mennesket, og hvor det er legitimt å sette mennesket høyt. Da snakker jeg om langsiktige menneskelige hensyn, fastslår han.

Kalkuler inn etikk– Dersom vi opplever at vi har svært dårlig tid, blir ikke de mest vesentlige spørsmålene diskutert. Derfor må vi lære oss å gjøre ”liten” tid til ”god” tid. Vi tenger tid, rom og plass til de viktigste menneskelige spørsmålene, fortsetter han. – I dag har vi plass til etikk, og den må kalkuleres inn i den menneskelige dimensjonen. Enkelte hevder at all prat om etikk og miljø, bare er et skalkeskjul for å tjene mer penger. Dette er veldig sjeldent sant. Vi kan skape et samfunn der det er mulig å ha flere motivasjoner og mange perspektiver samtidig. Vi mennesker agerer nemlig best når vi har flere motiver - av ulike grunner. Vår motivasjon er ikke ensidig, og vi trenger integrering.

– Tenk deg et luftfoto av området du bor i, foreslår han. – Hva ser du etter først? Jo, etter huset der du selv bor. Du vil oppdage miljøet på en helt annen måte enn om du sitter innen-dørs. Det jeg vil frem til er at du må se det hele utenfra for å få andre og nye perspektiver.

Si fra, si nei– Syse stiller spørsmål: – Hvordan kommer vi oss over fra all den vel-menende etikken til den gode moralen? Er vi klar i kampens hete til å ta de riktige avgjørelsene? Selv om både fristelsen og tidspresset er stort, opplever vi at noen sier: Nei, sånn gjør vi det ikke hos oss. Da er etikken blitt en integrert del av vår moral. Og den må komme innenfra, sier han til YS-konferansen.

ETiKK – et skalkeskjul?

Ta timeout: – Det er utrolig viktig å rydde plass til refleksjoner og tanker, sier filosof og forfatter Henrik Syse.

– Etikk og penger står i et motsetningsforhold. Store penger skaper fristelser, og det er dypt, dypt menneskelig. Derfor må arbeidsgiverne ta inn over seg og tenke gjennom hvilke incentivstrukturer det legges opp til, sier Henrik Syse, filosof og forfatter.


Tekst: Bjørg Buvik Foto: Erik Norrud

Hun er også fornøyd med at baromete-ret fastslår at den kollektive lønns-dannelsen har stor oppslutning. – Baro-meteret viser at normer for likhet står sterkt og at preferansene går for åpenhet og mot individualisering. Dette synes jeg arbeidsgiversiden skal merke seg. Vi opplever jo stadig press mot mer desentralisering og individualisert lønnsdannelse, sier hun.

Hensikten med arbeidslivsbarometer er å måle trykket i norsk arbeidsliv. Det skal være en årlig analyse, som

beskriver tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv på sentrale områder.

– Dette blir et viktig verktøy for oss når vi utarbeider vår politikk. Det gir oss fakta som vi kan bruke i vår argumentasjon, og fakta er langt bedre enn synsing. I tillegg hjelper dette verktøyet oss med å avlive myter, understreker forbundslederen.

alle skal medHovedkonklusjonen er at det står bra til i det norske arbeidslivet, men ”alle er ikke med”. Hvor godt arbeidslivet oppleves, har sammenheng med hva slags inntekt, arbeidstid og utdanning man har.

Barometeret viser at arbeidstakere særlig innenfor gruppen ”lavt utdannede med lav inntekt og arbeidstid”, frykter at de om fem år er uføretrygdet, arbeidsledige eller satt utenfor arbeidslivet av andre grunner.

Jorunn Berland mener at kompetanse-heving er det som gir jobbsikkerhet fremover. – Da er det fristende å sitere noe Arbeiderpartiet er opptatt av; ”Arbeid for alle er jobb nummer én”. Ser vi dette i sammenheng med kompetanseheving, oppfordrer jeg regjeringen til endelig å få gjort noe med finansieringen av etter- og videreutdanningsformen, fortsetter hun.

yS’ aRBEIDSLIvSBaROmETER

Fakta

AvLivER myter

– Ett av funnene i YS’ arbeidslivsbarometer viser at fagforeningenes legitimitet i Norge er stor.

Det synes jeg er svært gledelig, sier Jorunn Berland, Finansforbundets leder og 2. nestleder i YS.

Finansfokus 8-200910

10

ia ikke bare i navnetDe fleste føler seg imidlertid trygge i jobben sin. Det er høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Alle har imidlertid ikke en like stabil tilknytning til arbeidslivet. Gode ordninger for uføretrygd og sykelønn representerer en trygghet for arbeids-takere, men sykefraværet og den høye andelen på uføretrygd representerer en trussel både for tilknytningen til arbeidslivet for dem som rammes.

– Mange har prøvd å finne forklaringen på det høye sykefraværet og uføre-andelen. Det er mange faktorer som spiller inn. Uansett er det viktig at vi

fokuserer på at arbeidslivet selv kan være en viktig bidragsyter til å finne løsningen. Vi snakker mye om fravær. Men hva med nærvær? Hva er det som motiverer oss til å trives på jobben? La et inkluderende arbeidsliv ikke bare bli med navnet, men også i gavnet, oppfordrer hun.

Årlige målingerDet er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som har utarbeidet dette nye måleinstrumentet. YS Arbeidslivs-barometer bygger på analyser av subjektive vurderinger og erfaringer fra en ny spørreundersøkelse til et

representativt utvalg norske arbeids-takere supplert med aktuell dokumenta sjon og statistikk nasjonalt og internasjonalt.

Ofte stilles omfattende diagnoser om arbeidslivsutviklingen ut i fra enkeltstående rapporter og hendelser. For å kunne si noe samlet om alle viktige elementer, bygger arbeidslivs-barometeret også på tidsrekker, hvor tidligere stilte spørsmål til norske arbeidstakere gjentas med jevne mellomrom. Slik kan en måle endringer i arbeidslivet over tid. Barometeret skal beregnes årlig og dermed gi et bedre kunnskapsgrunnlag.

Nyttig redskap: – Barometeret

stimulerer til konstruktiv debatt og er til hjelp både

for YS og for forbundene, sa

Jorunn Berland på YSkonferansens paneldebatt om

arbeidslivsbarometeret.


kROpp Og SjEL

Kari Jaquesson leder morgentrimmen

på TV2 og er en av Norges mest etter-spurte instruktører.

(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Ikke glem å trene

Før sommerferien er motivasjonen for en aktiv livsstil på sitt aller høyeste. For tiden er du kanskje mer opptatt av julebord og gavekjøp og feiringer med masse god mat og drikke. Vi som jobber i trenings-bransjen humrer litt i skjegget når alle desperate sjeler (vel, kropper) stormer, eller nærmest krabber inn et par måneder etter jul. De er adskillig kilo tyngre og har en kondis som ikke engang tåler tanken på å gå i trapper: ”Få meg i form, fort.”

Jul til besvær?Både nå i førjulstiden og i romjulen er det

godt for både helse og velværet (for ikke å snakke om midjemålet) å holde

seg rimelig aktiv. Du kan faktisk være i minst like god form (eller bedre) som du er nå etter at julepynten pakkes ned. Det er ikke uvanlig å legge på seg et

par kilo i løpet av noen hektisk juleuker. Et par kilo er jo ikke all

verden, men om du beholder dem og legger nye to til hver jul kan det snart bli på

tide med nytt hull i beltet.

Holde på helsenDu har kanskje lagt til deg mange gode vaner og funnet en god trimrytme i løpet av høsten. Da har du sikkert kjent på velværet de fleste opplever når de er kommet i siget med regelmessig fysisk aktivitet. Minn deg selv på at dette er noe du ønsker å beholde, og at det er fordi du beveger deg at du opplever denne gevinsten. Vissheten om at man gjør noe bra for helsen sin, gir også en god følelse – og det med rette.

Å legge en planI desember kan den sosiale kalenderen være fullere enn ellers. Det aller beste er å prøve å holde den vante rytmen mest mulig, og ikke la trimmen bli salderings-post. Det er også mulig å ommøblere dagsplanen.

Når ettermiddag og kveld blir ”tatt” av festlig-heter kan du ta en halv time hjemmetrening før jobb

og å gå en rask tur på 20 minutter i lunsjpausen. På den måten holder du også forbrenningen oppe slik at all den gode julematen ikke blir sittende fast på sidebeina. Mange trimsentre tilbyr morgentrim i grupper, blant annet på spinningsykler. Gjett om du har både god samvittighet og masse energi når du kommer på jobb.

Få med venner og familieDet kan bli lite tid til venner og familie i hverdagen. Utnytt gjerne de ekstra fridagene til å være aktive sammen. Om du skal ha slekt på besøk, kan du be dem ta med seg ordentlig utetøy. Det er koselig å gå en tur sammen før eller etter middag. ”Sofakløen” etter mange familietreff er egentlig et nødrop fra musklene dine: ”Vi vil brukes.” Om du selv skal reise bort, er det lurt å legge en plan om hvordan du kan slippe å bare sitte deg gjennom besøket. Be dem du skal bo hos om å planlegge et par gode turer dere kan gå sammen. Sjekk om det finnes et trenings-senter du kan bruke eller ta enkelt trimutstyr som eksempelvis trimstrikk med i bagasjen.

Start nåDet er ingen grunn til at julen med sine forberedelser skal torpedere dine gode vaner. Om du ikke har kommet i gang ennå, men har store planer om å bli sunnere, trenger du ikke vente til første nyttårsdag. Start med mosjon og smarte spisevaner nå – så er du godt i gang mens andre sliter med å tørke vekk ribbefettet fra dressjakken.

Frisk luft i lungeneDet er godt å trene inne i ryddige saler, med musikk og flotte apparater, men å komme seg ut er kanskje enda litt deiligere? Vi bruker så mange timer innendørs hver dag. Kontakt med naturen gir en god følelse, men selv en tur i byens julepyntede gater gir den friske følelsen.

Så kan du sjekke hvilke butikker du skal ”angripe” når det er tid for januarsalg. Ta gjerne en ekstra god titt i vinduene til sportsbutikkene. God Jul.

Det er lett å hoppe over treningen i førjulstiden. Fristelsene er mange og tempoet høyt. Men nettopp i årets mørkeste tid er det viktigere enn noen gang å trene regelmessig.


12

pENSjON

AFP, ny folketrygd og bedriftspensjoner

Det nærmer seg den tiden da ny AFP skal iverksettes, og mange spør om hva konsekvensene blir. Ny AFP vil få virkning for alle som skal pensjonere seg fra 2011.

De som har mulighet og som velger å pensjonere seg i år eller neste år, blir pensjonert etter dagens avtale. Det betyr at de vil få en AFP som utbetales mellom 62 år og 67 år. Det gis ingen mulighet for arbeidsinntekt utover kroner 15.000,- per år uten at dette vil redusere pensjonen.

Ny AFP fra 2011 betyr at alle kan arbeide og tjene så mye de vil ved siden av uttak av AFP. AFP vil også være en livsvarig

ytelse i tillegg til folketrygden. Velger man å vente og ikke ta ut denne ved 62 år, vil

beløpet øke for hvert år frem til 67 år. Dette vil gjelde for alle som er født etter 1948. Det vil bli et tillegg for dem som er født mellom 1944 og 1948 og som har valgt å ta ut AFP etter 2011. Siden ny AFP utbetales livsvarig og ikke er begrenset til maks fem år, er beløpet vesentlig lavere enn tidligere, samtidig som det blir mulig å arbeide fullt ved siden av. Dersom man velger/orker å arbeide etter 62 år, vil man fortsatt opptjene folketrygdpoeng.

Den nye pensjonsreformen med ny folke-trygd starter også fra 2011. Her blir det fleksibelt uttak fra 62 år, men jo lenger du venter, jo større vil den årlige pensjonen bli.

Det gjenstår noen små utfordringer i forbindelse med innføring av ny folketrygd og ny AFP-ordning. En av de viktigste utfordringene er kanskje hvordan dette vil kunne sees i sammen-heng med uførepensjon. Uførepensjonen skal være god nok for dem som har behov for å bli uførepensjonert, men ikke så god at det ”lønner” seg å bli uførepensjonert fremfor å stå lenger i arbeid. Målet med pensjonsreformen er jo å få flere til å stå lenger i arbeid, samt å gi litt mindre i pensjonsutbetaling til den enkelte. Pensjons-utbetalingen skal ikke bli mindre enn tidligere, er

det blitt hevdet. Dette medfører riktighet dersom alle arbeider i flere år og bidrar mer til innbetalinger til folketrygden.

Den neste utfordringen som myndighetene er begynt å se på, er hvordan de private tjenestepensjonsordningene skal tilpasses ny folketrygd og fleksibel pensjonsalder. Hvordan kan dagens ytelsesordninger endres slik at de er tilpasset fleksibel utbetaling fra 62 år og senere? Banklovkommisjonen har nå fått denne oppgaven. Mandatet til kommisjonen gir ikke stort håp for ytelsespensjoner slik vi kjenner det i dag. Men det er jo håp om at det fortsatt er mulig å få gjort tilpasninger til den nye folke-trygden. Kommisjonen skal gi sin innstilling innen april 2010.

Det er vanskelig å vite hva vi får i både alders- og uførepensjon etter den nye pensjons-reformen når vilkårene fortsatt ikke er på plass. Det er bare vel et år til reformen iverksettes. Dette gir ikke mye tid til planlegging og tilrettelegging for sin egen del eller for liv-selskapene som må tilpasse datasystemene sine. Reformen er jo allerede utsatt med ett år, og det er å håpe at det ikke blir ytterligere forsinkelser.

Ikke la ledelsen foreta endringer i dagens ytelsespensjonsordning før alt vedrørende pensjonsreformen er på plass. Kommer spørsmålet opp i din bedrift, ta kontakt med tillitsvalgte.

Tor M. Nordvolder nestleder i Finansforbundet

i Vital og nestleder i Finansforbundet DnB NOR.

(foto: Morten Lein Oulie)


aRBEIDSRETT

I mange sammenhenger kan de innleide arbeidstakerne stille svakere enn faste ansatte. Derfor betyr det mye at bedriftenes praksis for innleie av arbeidskraft holdes innenfor rammene i lov- og avtaleverk.

Arbeidstakere som leies inn hos en gitt arbeids-giver er ansatt hos utleiefirmaet. Det er dette firmaet som står ansvarlig for å betale dem lønn, sykepenger, feriepenger, skattetrekk og mer. Likevel

er det ikke bare utleiefirmaet som er pålagt et arbeidsgiveransvar overfor arbeidstakeren: Oppdrags-giveren har et selvstendig ansvar for å ivareta arbeidsmiljølovens krav til et forsvarlig arbeidsmiljø.

Snever adgangBestemmelsene om innleie av arbeidskraft står i arbeidsmiljøloven paragraf 14-12. Lovens utgangspunkt for arbeidsgivers adgang til innleie er klart: Det er ikke tillatt i større grad enn adgangen til å ansette midlertidig. Lovens adgang til midlertidig ansettelse er relativt snever. Hovedregelen er fast ansettelse, jevnfør paragraf 14-9.

La meg si litt om bestemmelsene om midlertidig ansettelse, regler som også kan brukes for innleie av arbeidskraft. De fastsetter at slik ansettelse for det første er tillatt når ”arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksom-heten”. Denne formuleringen viser til en konkret, skjønnsmessig helhetsvurdering. Det er vanskelig å gi en fullstendig fremstilling av denne vurderingen her.

Det sentrale spørsmåletEtt spørsmål vil være sentralt her: Foreligger det et tidsbegrenset behov for utførelsen av arbeidet? Utgangspunktet er at arbeidet også skal skille seg fra det som vanligvis utføres. Men dette er ikke en absolutt betingelse.

Videre er det adgang til midlertidig ansettelse i forbindelse med ”arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)”. Begrepet ”vikarer” brukes ofte om innleide arbeidstakere. I arbeidsmiljøloven har dette begrepet

likevel et bestemt innhold. I forarbeidene er det angitt at ”vikarer skal utføre bestemte arbeidsoppgaver eller fylle en bestemt stilling, ved fravær av en eller flere arbeidstakere”.

Egen avtale Utgangspunktet er altså at innleie av arbeidstakere enten må være nødvendig av hensyn til ”arbeidets karakter”, eller det må foreligge et behov for vikarer i tråd med loven. Utover denne adgangen følger det av paragraf 14-12 andre ledd, at det likevel er mulig å bruke tidsbegrenset innleie. Det kan skje dersom forholdet er skriftlig avtalt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt.

Dermed kan det avtales en meget vid adgang til innleie, uten hensyn til reglene om midlertidig ansettelse og de begrensningene som finnes der. Da er det viktig at tillitsvalgte har et bevisst forhold til innholdet i en slik avtale: Behovet for innleie, gjennomføringen av innleien og hvilke følger dette virkemiddelet har.

FireårsregelenI arbeidsmiljøloven paragraf 14-9 femte ledd er det også bestemt at en arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, skal ha samme stillingsvern som en fast ansatt. Denne bestemmelsen kan brukes tilsvarende for innleide arbeidstakere. Den kan ikke fravikes ved avtale.

Endringer på høringArbeids- og inkluderingsdepartementet har sett på midlertidig ansettelser. Departementet har sendt forslag til endringer på høring. Endringene skal begrense muligheten for arbeidsgiver til å misbruke denne adgangen. I korthet betyr forslaget at arbeidsgiveren pålegges en plikt til å vurdere bruken av midlertidig ansettelse. Det skal skje med jevne mellomrom og i samråd med tillitsvalgte. I forbindelse med beregning av fireårsregelen er det foreslått at det ikke skal gjøres fradrag for arbeidstakers fravær. Forslagene kan du lese mer om på www.regjeringen.no

Mange arbeidsgivere sier at behovet for fleksibilitet i arbeids-styrken øker. Et aktuelt tiltak da er at arbeidsgiveren leier inn arbeidstakere. De leies gjennom bemanningsbyråer, i perioder hvor arbeidskraftbehovet er høyere enn ellers.

Vigdis Opsal er advokatfullmektig i

Finansforbundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

Regler for innleide arbeidstakere


14

Tekst: grethe Ettung, arbeidsmiljø

– Jeg får mange henvendelser knyttet til omstillingsprosesser. Ofte er det dem som får beholde jobben sin, som tar kontakt.

Det sier psykolog Gry Husebø fra bedriften Psykologbistand.

Overlates til seg selvOmstillingsprosesser kan være krevende, langvarige og smertefulle. De berører alle ansatte på en eller annen måte. Som regel er det de som mister jobben sin, som får størst oppmerksomhet. De som får beholde jobben, blir gjerne overlatt til seg selv.

– Det er dem den gjenværende virksomheten vil satse på. Like fullt glemmes de ofte, hevder Husebø.

Hun forteller om arbeidstakere som henvender seg til henne for å få hjelp til å håndtere følelser og reaksjoner knyttet til prosessen de har vært igjennom. For de fleste er omstilling en personlig prosess. Den påvirker hvordan de tenker, føler og handler. Ledere som er tilstedeværende og trygge, kommer medarbeiderne i møte. Er de fraværende vil det skape frustrasjoner, motstand og mindre tillit til virksomheten.

Fra spenning til traumer– Spennet i reaksjoner er stort. Noen opplever omstillinger som vitaliserende og spennende. Andre opplever dem som traumatiserende, påpeker Husebø.

Arbeidstakere som fortsatt er ansatt i bedriften rapporterer om 30 prosent dårligere helse ved gjennomført omstilling. Tallet er fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Sykefraværet går opp 8 prosent ved mindre nedbemanninger og 18 prosent ved større. Frykt for endringer er den

faktoren som har klarest sammenheng med høyt langtidsfravær. Andre faktorer kan være utrygghet, konsentrasjons- og beslutningsvansker, spenninger, søvn-forstyrrelse, irritabilitet og skyldfølelse.

– De som blir igjen trenger en leder som er til stede og som tør å møte de ansatte. Lederen må være en trygg skikkelse som går foran og viser vei ut av krisen. Samtidig må lederen være nærværende, fange opp reaksjoner og vise forståelse for de reaksjonene som kommer. Ledere som baserer seg på enveiskommunikasjon, og som gjemmer seg bak informasjonskilder som intranettet, fungerer dårlig i en omstillingsprosess.

Skape tillit og bygge lojalitetNoen ansatte opplever omstillingsprosessen som håndterbar. De har ofte forstått hvorfor virksomheten nedbemanner og hvilke kriterier som ligger til grunn.

– En tilstedeværende leder gjør tett kommunikasjon mulig. Det forhindrer ryktespredning. Ledelsen må vise at de tar ansvar for beslutningene som er tatt. Det kan de gjøre ved å møte medarbeiderne. Slik vil de kunne skape tillit og bygge lojalitet.

Husebø oppfordrer ledere til å lage trygge arenaer, hvor det blir rom for dialog. Gjennom medarbeidersamtaler og annen møtevirksomhet kan lederne vise at de bryr seg om dem som er igjen. De kan støtte og hjelpe den enkelte med å finne sin plass.

– Bruk verneombud og tillitsvalgte aktivt, oppfordrer Husebø.

Hun mener det er viktig at virksomheter som har vært igjennom en omstillings-prosess, skaper visjoner. Visjonene sier noe om hva som skal bevares og hva som skal endres.

– Dette vil være betydelig lettere å få til hvis man har gitt rom for reaksjoner og håndtert følelsesene i virksomheten. Ved å gi plass til følelser gir man også plass til nye ideer og løsninger. Ser man tiden etter en nedbemanning som en tilstand av mulig-heter, hvor mye er i bevegelse, kan man utnytte energien. Da kan man skape en ny retning og bygge en ny kultur.

NEDBEmaNNINg

De som får beholde stillingen sin etter en omstillingsprosess, gjennomgår ofte en sorgprosess. De har behov for bistand.

De som blir igjen

Trygge arenaer: – Under en omstillingsprosess må lederen skape arenaer for kritiske innspill og drøftinger, sier psykolog Gry Husebø. (Foto: Psykologbistand)


Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Sola: Festen er over. Nachspielet ga en skikkelig hangover. Selv om finansnæringen i Norge er mindre påvirket av finanskrisen enn i mange land, har krisen likevel satt sine tydelige spor. Ingen kan heller si noe sikkert om finanskrisen er over, men både ansatte og ledere i finansnæringen må innstille seg på en ny og tøffere hverdag i tiden som kommer.

Administrerende direktør Terje Vareberg i SpareBank 1 SR-Bank, viseadministrerende direktør Anders Skjævestad i Vital Forsikring, forbundsleder Jorunn Berland, viseadministrerende direktør Vidar Torsøe i Sandnes Sparebank og konserndirektør Karin Bing Orgland i DnB NOR var invitert til paneldebatt i regi av Finansforbundet avdeling Rogaland. De rundt 60 fremmøtte ble oppdatert på lærdommen av

f inanskrisen, nye krav fra myndig-hetene, bonus og incentiver, hvordan f inansnæringen vil se ut om 1 – 5 år og sist men ikke minst: Hva vil dette bety for de ansatte i f inans-næringen?

Kompetanse viktigstFor å starte med det siste først: Det var stor samstemmighet i panelet om at kravet til den enkeltes kompetanse-utvikling vil bli enda sterkere i årene

fINaNSkRISEN

Ny og tøffere hverdag

Færre små sparebanker. Mer krevende kunder. Nye krav til kompetanse. Ny teknologi. Høyere tap. Økt sparing. Strengere reguleringer.

Dette fremtidsbildet tegner ledere i finansnæringen i Rogaland.

God debatt: Karin Bing Orgland, DnB NOR og vidar Torsøe, Sandnes Sparebank.


16

som kommer. Kundene blir mer krevende og teknologien gir helt nye muligheter for kundebetjening. Terje Vareberg sier det slik:

– De ansatte må i langt større grad ta ansvar for egen opplæring. Vi som ledere skal selvsagt være med på å legge forholdende til rette, men det blir den enkeltes ansvar å sørge for å ha riktig kompetanse fremover. I SpareBank 1 SR-Bank bruker vi hvert år 20 000 kroner per ansatt i kompetanseutvikling.

Han ble umiddelbart utfordret av forbundsleder Jorunn Berland: – Da må arbeidsgiverne være tydelige på hvilken kompetanse vi trenger fremover. Vi mener også at arbeidsgiverne har noen utfordringer i forhold til dem som arbeider i næringen i dag. For mange bedrifter går ut og kjøper ny kompetanse uten å gi dagens ansatte en ny mulighet.

Vidar Torsøe i Sandnes Sparebank repliserte at kompetanse ikke er en konstant faktor og at det hele tiden vil være endringer for å kunne gjøre forbedringer. Men samtidig innså han at de mange omstillingsprosessen er et tegn på at bransjen er på etterskudd.

Ny kommunikasjonsteknologi– Fremover vil bankene i enda sterkere grad ta i bruk alle mulig-hetene som den nye kommunikasjons-teknologien gir. Allerede nå kan kunder i DnB NOR som ønsker å utvide eller refinansiere lånet, gjøre dette gjennom nettbanken uten at de trenger å vise seg i banklokalene. Flere andre banker arbeider med å gjøre lånebehandlingen elektronisk.

Det er ingen tvil om at utviklingen går veldig raskt, men er vi flinke nok til å utvikle nye produkter og tjenester i tråd med den teknologiske utvikingen? spør Karin Bing Orgland.

Lederne i panelet var enige om at utviklingen på nettet vil få stor betydning for hvordan bank, finans og forsikring vil se ut i tiden fremover. Men ingen hadde en utstrakt tro på at nettet

vil ta over alle tjenester i finansnæringen. Fortsatt vil mange mennesker fore-trekke å gjøre business med andre mennesker og ikke bare via nettet. Spesielt vil etikken spille en sentral rolle i all rådgivning fremover.

Oppsummert ble det tegnet et optimistisk, men realistisk bilde av

fremtiden. Samtidig var lederne tydelig på at fremtiden vil stille store krav til morgendagens arbeidstakere. De små lokale sparebankene vil bli mer nisje-pregede banker med færre produkter og tjenester enn i dag. Den nye sparebank-lovgivningen vil sette fart i planene om sammenslåing av sparebanker.

Lytter ivrig: Noen av medlemmene på paneldebatten om finanskrisen i Sola kulturhus.

Fra høyre: Jorunn Berland, vidar Torsøe, Anders Skjævestad, Terje vareberg og Karin Bing Orgland.

””Festen er over, nachspielet ga en skikkelig hangover.”


Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Novemberlønnen ble ekstra hyggelig for de ansatte i CSC Norge AS. Først da fikk de utbetalt resultatet av årets lønnsoppgjør. Det ble gitt et generelt tillegg til alle på 1 prosent med virkning fra 1. mai. I tillegg ble det avsatt 0,85 prosent til individuelle tillegg med virkning fra 1. juli 2009. Alt takket være en stor innsats fra Finansforbundets tillitsvalgte i bedriften.

Stor avstand– Det var stor avstand mellom partene da vi startet årets lønnsoppgjør. Tilbudet fra arbeidsgiverne var null og det kunne vi tillitsvalgte ikke akseptere. Til tross for finanskrisen, klarte vi å nå budsjettet i fjor med god margin. Dette hadde vi ikke nådd uten en iherdig innsats fra alle ansatte. Da er det rimelig at vi får vår andel av verdiskap-ningen, sier hovedtillitsvalgt Sverre Thomassen og tillitsvalgt Anne Berit Namork. De har sittet i forhandlingsut-valget sammen med Bjarte Hodnekvam og Roald Hagen som er tillitsvalgte i CSC i Bergen.

LøNNSOppgjøRET

Tålmodighet bar frukter

Årets lønnsoppgjør i CSC Norge AS var bare få timer fra å havne i Tvistenemnda. Først i slutten av oktober kom ledelsen og de tillitsvalgte til enighet.

Da hadde det gått hele seks måneder fra det første forhandlingsmøtet.

Bar frukter: – vi hadde et moderat og ansvarlig krav i årets lønnsoppgjør og til slutt fikk vi et akseptabelt resultat som vi er rimelig fornøyd med, sier hovedtillitsvalgt Sverre Thomassen og tillitsvalgt Anne Berit Namork.


18

En kompliserende faktor i årets lønnsoppgjør var tvisten om hvilken forhandlingsrett de tillitsvalgte har for de ansatte som ligger utenfor normeringstabellen. Av selskapets 377 ansatte, er rundt 60 personer lønnet høyere enn normerings-tabellen. De tillitsvalgte mener at de også har forhandlingsrett for denne gruppen ansatte, mens ledelsen bestrider dette.

– Etter råd fra Finansforbundet sentralt, lot vi denne striden ligge til vi var enige om resultatet av årets lønnsoppgjør. Denne tolkningstvisten

skal vi derfor drøfte på nytt med vår arbeidsgiver og målet er å komme frem til et resultat før neste års tariffoppgjør, sier de tillitsvalgte.

Godt klimaSamarbeidsklimaet mellom ledelsen og de tillitsvalgte har vært godt i mange år i CSC. Derfor ble de tillitsvalgte både overrasket og litt skuffet over at ledelsen ikke ville gi de ansatte lønnstillegg i årets oppgjør.

– I ettertid ser vi klart at vi burde hatt hyppigere møter. Det var liten fremdrift i forhandlingene, og innled-

ningsvis slet vi også med å avklare viktige begrep i oppgjøret. Men vi erfarte også at gode forberedelser og saklige argumenter var helt avgjørende for å få gjennomslag hos ledelsen i årets tariffoppgjør, sier hovedtillitsvalgt Sverre Thomassen.

Utgangspunktet for oppgjøret tatt i betraktning, så er de tillitsvalgte i CSC rimelig fornøyd med resultatet av årets lønnsoppgjør. Rammen ble 1,85 prosent. Dette gir de ansatte i CSC en årslønnsvekst på litt i underkant av 3 prosent.

Medlemskort og betalingskort i ett– uten at det koster noe ekstra!

Kundeservice til. 815 00 073

For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no

• Høy sparerente fra første krone• Kredittreserve på inntil 75 000• Kan brukes over alt• Gebyrfrie varekjøp• Gebyrfri nettbank• Ingen årsavgift


”La den sosiale ansvarlig-heten bli et forhandlingstema med arbeidsgiversiden”.

Camilla Tepfers om Finansforbundets muligheter

SuDOKuHer følger en ny Sudoku, samt løsningen fra nummer 7.

Mitt BEStE FERiEtiPSReis til Brasils største fossefall. Ta turen til Fos de Iguazu helt nede ved treriks-grensen, mellom Argentina, Paraguay og Brasil. Bo på Tropical Hotell inne i nasjonalparken og besøk det storslagne landskapet med sommerfugler, nesebjørner, flotte fugler, sykling i regnskogen og ikke minst en båttur eller en helikoptertur ved de enorme fossefallene. Sammen med Victoria falls i Afrika er dette noe av det råeste du kan oppleve i fosser - ja selv norske fossefall blekner litt i forhold. (Foto: Ivar Ruud Eide) Har du et godt ferietips? Send inn ditt bilde til [email protected] Bilder som kommer på trykk honoreres med 1000 kroner skattefritt.

FiNaNSFOKuS PÅ EKSOtiSKE StEDERTa bilde av Finansfokus på eksotiske steder eller i uvanlige sammenhenger og send dette til [email protected]. Bidrag som kommer på trykk honoreres med 10 FLAX-lodd.

LøST & LEDIg

RUNDSKRIV FRA STYRET

Vi må manne oss opp til å manne

ned!

Hva med kvinnene?

Hva er prosjekt Union Future?

Men har vi ikke grep om fremtiden

da?

Det er forbundets nye

fremtidsprosjekt.


Med blikk for FREMtiDEN

Finansfokus 8-2009

pORTRETTET

Tekst: Bjørg Buvik Foto: morten Brakestad

Andre gir følgende beskrivelse: En kvinne med fremtiden foran seg. Meget intelligent. Bredde i kunnskap. Bok-utgivelser. Et spennende menneske. Noe privat: Hit, men ikke lenger.

Hun er gründer i inFuture sammen med Nikolai Stefanovic. De sier selv at inFuture skiller seg fra andre rådgiver- og konsulentbedrifter ved å kombinere kunnskap fra flere fagområder. – Vi styrker bedrifters fremtidsforståelse ved å tilby trendanalyser og fremtidsstu-dier, står det å lese på www.infuture.no

En julebordidéinFuture fikk fødselshjelp på et julebord i DnB NOR. – Vi var en gjeng som langt på natt hadde løst alle verdens problemer. Etter den siste drinken sa Nikolai og jeg til hverandre: – Dæven, skulle ikke vi to starte opp for oss selv. Han jobbet med store strategiprosjekt-er og jeg med konsernets innovasjons-satsing. Vi savnet begge denne miksen hos konsulentene, forteller hun. Dagen etter tok hverdagen oss, men mulig-heten bød seg et par år senere.

Da hun begynte i DnB NOR i 2000, ga hun seg selv en ansettelsestid på mellom 18 måneder og tre år. Hun var usikker på om hun passet inn i organisasjonen. – Kanskje lager jeg bare støy, tenkte hun. Den vevre skikkelsen støyer ikke fysisk, men har et sterkt, kraftig og nytenkende repertoar rent verbalt.

aaser er ingen pusekattHun startet friskt med å sende et notat til konsernledelsen. Ifølge konsernsjefen den gang, Svein Aaser, var det et freidig notat. – Hun mente at DnB NOR definitivt ikke var et innovativt konsern, forteller Aaser. Andre sier at hun rett

ut fortalte hvor sidrumpa og lite kreative ledelsen var. Resultatet ble DnB NOR Innovasjon, og konsernet deler fortsatt årlig ut Innovasjonsprisen. – Fra å være en sinke i innovasjon ble DnB NOR en spydspiss med Camilla som drivkraft, sier Aaser.

Camilla Aldona Cakste Tepfers ble i DnB NOR nesten tregangen av hva hun hadde tenkt, og i 2008 var både hun og julebordkameraten gründere i inFuture.

– Vi var ærlige med oss selv og innså kjapt at vi trengte en realistisk person

med oss, en som kunne stille sunne, kritiske spørsmål, men som også kunne drive frem mulighetene. Svein Aaser er en racer på dette området. Han hadde pensjonert seg fra banken, ble vår styreleder og gikk inn som partner. Det er et kvalitetsstempel for firmaet vårt. Han er ingen pusekatt, og han har vært ute en vinternatt før, ler inFuture- gründeren.

aldona CaksteMed mellomnavn Aldona Cakste blir man jo mer enn litt nysgjerrig.

– Ja, det er min mor… Hun kommer fra Latvia, men flyktet til Sverige under krigen. Hun startet etter hvert med sitt tannlegestudium i Tyskland og traff en kjekk nordmann. Turen gikk senere til Norge. Min eldre bror og jeg vokste opp i Lier, forteller hun, og blir ikke mer privat enn at hun sier faren kommer fra Sørlandet og at hennes mor er mer urban enn faren.

Camilla Tepfers har en tante og to kusiner i Latvia, som hun traff etter frigjøringen i 1991. Den ene av hennes kusiner bestyrer et barnehjem i Riga. Da Camilla nylig fylte 40 år, ønsket hun seg gaver i form av pengebeløp til barnehjemmet. – Jeg matchet den summen som jeg fikk, og nå er det over 100 barn som har nytte og glede av dette. Minst like gledelig er det at et vennepar av meg som nå står for tur til å markere fødselsdager, følger opp gaveideen fra min 40 års dag.

Gjør noe mer enn å selge loddCamilla Tepfers er ikke i tvil om at det er mange som er indre motivert til å gjøre noe for andre. – Det gledelige er at denne andelen er økende, og det åpner også spennende muligheter for bedriftene. Vi så hvor mange som engasjerte seg under årets TV-aksjon. Men det kan gjøres mye mer enn å

– Jeg er litt nerd, har mye uvanlig tenking og er kanskje litt overentusiastisk.Det er Camilla Aldona Cakste Tepfers som beskriver seg selv.

KORt OM CaMiLLaCamilla er født i 1969. Hun er oppvokst i Lier, sammen med sine foreldre, broren Patrick og flere svarte cocker spaniel. Hun er utdannet sivilingeniør innen informasjonsteknologi fra NTNU. Under studiene etablerte hun og tre andre studenter datavisualiseringssel-skapet Grafisk presentasjon. Fra 1998 til 2000 var hun internett-konsulent, og fra 2000 frem til 2008 var hun leder for DnB NOR Innovasjon. I perioden 2001 til 2007 var hun Universi-tetslektor II ved NTNU innen elektronisk handel. Hun har skrevet en rekke bøker, blant annet den første norske boken om elektronisk handel Elektro-nisk handel på Internett (1997), Konsumentkrigen (2001) og Film quiz, hotshot! (2003). Camilla jobber i dag i rådgiv-nings- og analyseselskapet inFuture, som hun har etablert sammen med Nikolai Stefanovic.


22

””Medarbeidere bør motiveres for å bli innovative”


være bøssebærer under TV-aksjonen eller selge lodd for Røde Kors. La en eller flere ansatte ta jobb i et par måneder i en ideell institusjon. Det gir en opplevelse og erfaring som både den ansatte og bedriften har stor nytte av. Du løfter mottakerorganisasjonen med din kompetanse på ulike områder, en kompetanse organisasjonen kan utnytte etter endt opphold fra din side. Finansforbundet har en kjempemulig-het. Fremelsk den indre motivasjonen og bli en barrierekjemper. La den sosiale ansvarligheten bli et for-handlingstema med arbeidsgiversiden. Når noen senere spør: Hvem har fått til dette?, er jo svaret enkelt: – Jo det er Finansfor bundet, det. Dere vil tjene på å ta en visjonær posisjon, oppfordrer hun.

Mulighetsrommet– Har vi ikke nok med finansuro og omorganiseringer?

– Jeg mener at jo dypere vi kommer inn i en krise, jo større blir kreativiteten og endringsviljen. I veksttider kan dårlige ideer få grobunn. Når alvoret kommer, stiller vi spørsmål om hva det er substans i og ikke. Det er da mulighetsrommet for innovasjon åpner seg. Nyskaperne og de innovative får være alene om sine satsinger. Ingen andre tør å satse. Da blir det en ”Blue Ocean Strategy”, hvor du får være alene i markedet, mens konkurrent ene har nok med sitt. Det er gjerne i krisetid at de radikale nye ideene kommer. Skandiabanken er et godt eksempel. Da den kom i 2000, fikk den være i stor grad være i fred som ren

Operaabonnent: Camilla Tepfers har noen ledige tidsbiter som skal

fylles og har kjøpt abonnement på en del premierer i

Operaen.

pORTRETTET


”internettbank. Den har scoret og scorer fortsatt stort på å være en av Europas beste internettbanker.

Banken brukte mulighetsrommet og var med på å omdefinere personbank-markedet for alltid, konstaterer hun.

– Har Finansforbundet et mulighetsrom?

– Ja så absolutt. Den norske modellen med nærhet mellom leder og medarbeider er et godt utgangspunkt. Medarbeidere bør motiveres til å bli innovative. De bør få være med å skape sin egen arbeidsplass. Da oppnår man større fellesskap mellom leder og medarbeider. Det er en kjempemulig-het å få være med å sette premissene selv. Lykkes man med dette, blir neste steg gevinstdeling. Jeg tror ikke at prestasjonsbasert lønn vil forsvinne, men det blir i en annen form, også for å skape innovasjon blant de vitale mange.

– vitale mange?– Vi har ansatte i begge ender av

prestasjonsskalaen, men de rundt 70 prosentene midt på utgjør brorparten av staben. Det er de vitale mange og de kan lett bli understimulert. Motiveres de til endringer og øker effektiviteten, burde de også kunne få en del av gevinsten.

Fremtiden er mobil– Hvilke trender ser du fremover?

– Fremtiden er mobil. Vi opplever alle en tidsfattigdom, og ønsker ikke å bruke masse tid på banken. Men hverdagen er full av små, ledige tidslommer som enkle banktjenester kan passe inn i.

Mobilen er på vei bort fra å være en støttekanal, til å bli hovedkanalen.

– Bankene har en kunstig høy kunde-lojalitet, da det i dag tar mindre enn 90 sekunder å skifte bank, minner Tepfers om, og mener at nettbanken vil bli en kontrollsentral for mobilen. Kontroll-sentral for kundene, som kan sette opp sin profil i nettbanken og dermed få en veldig enkel SMS-bank på mobilen. I tillegg kan eksterne data knyttes inn i nett banken, og på den måten gi bedre tjenester. For eksempel ved automatisk å koble inn tinglysningsdata kan en lånesøknad lettere behandles elektro-nisk. Ordene triller entusiastisk ut av henne.

Hun snakker seg varm om trendene som vil forme fremtidens finansnæring. Og hun snakker fort. Ved å koble sammen mange data-kilder og kraftig analyse kan kom-plekse problemstillinger bli enkle nok selv for mobilens lille skjerm. Det høres litt vanskelig ut, så jeg burde heller ha sagt at dette er litt ”professor Balthazar” - han i den animerte jugoslaviske barne-TV-serien, smiler hun. Maskinen hans jobbet, vi så ikke helt hva som skjedde, og ut kom tre små dråper som løste saken.

Hun hevder videre at en del av produktinnovasjonen i finans er kommet i vanry. – Nå får vi innovasjon i bruke-opplevelser, tror hun, fordi det er lønnsomt. Tjenester levert i grense snittet mellom mennesker har ikke opplevd den samme produktivitetsøkningen som andre deler av økonomien. Potensialet her er dermed stort. Bankenes med-arbeidere kan for eksempel levere bedre tjenester i samspill med muliggjørende teknologi, som for eksempel simulatorer, beskriver hun.

Ett av Balthazars prinsipper er at ingenting er umulig, alt kan løses. Ett av hans karaktertrekk: Nysgjerrig med et enormt pågangsmot, og det er ikke så ulikt gründerens karaktertrekk.

Bankkiosker– Tanker om fremtidens bank og forsikringskontorer?

– De vil fortsatt finnes, men i andre og flere former enn i dag, mener hun og trekker en parallell: – Mange pasienter kommer til legen med en plage som en sykepleier like gjerne kunne fikset. Helsekiosker med sykepleiere vokser opp på kjøpesen-trene for å matche denne situasjonen i USA. Kanskje vi kan tenke oss bankkiosker - en mellomting mellom minibanken og filialen.

På tross av at også hun kan oppleve tidsfattigdom, har Camilla sine ledige tidsbiter som skal fylles. Hun har kjøpt abonnement på en del premierer i Operaen. – Det tvinger meg til å gå, og jeg har fått innblikk i en kultur som for mange oppfattes som litt tung, sier hun og er muligens inspirert av sin mor: – Hun er nemlig overordentlig interessert i opera.

– Så er jeg med i en liten klubb hvor vi også diskuterer bøker, sier hun og får det til å høres ut som om det er mye annet enn bøker som står på agendaen. Hun er akkurat ferdig med ”Seier-herrene” av Roy Jacobsen. – Noe sent og på etterskudd, sier hun med et lite sukk.

Selv har hun vunnet mange seiere siden boken kom ut i 1991.

Og aldri på etterskudd, men InFuture.

”Bankene har en kunstig høy kundelojalitet”


Tekst og foto: Svein Åge EriksenIllustrasjon: Inge grødum,

Fjellhamar: Seniorrådgiver Tom Arne Pedersen i Bankenes Betalingssentral fulgte ikke oppskriften helt til punkt og prikke. Egentlig hadde han bare tenkt å samle inn de morsomme historiene og presentere de gode profilene i sitt spesielle bokprosjekt på maksimum 250 sider. Men slik skulle det ikke gå. Prosjektet ble stadig utvidet og ble til slutt et praktverk på nærmere 500 sider som inneholder både humor og alvor fra finansnæringen.

– Etter 27 år i næringen har jeg truffet mange hyggelige mennesker og blitt fortalt mange gode historier. Jeg synes det ville vært synd om disse historiene ikke ble tatt vare på. Da fikk jeg ideen til å samle egenopplevde og andres humoristiske historier. og Samtidig ville jeg skrive om fargerike personer og profiler som jeg har hatt gleden av å møte, - personer som har betydd mye for utviklingen i vår næring, forteller Pedersen.

Men raskt fikk han erfare at rammene for det opprinnelige bokprosjektet ble langt større. Han fikk gode innspill om at det er viktig å dokumentere historien til næringen, hva som har skjedd når det gjelder kortutvikling og ikke minst finanskrisens utvikling. Dermed var det bare å sette i gang. I halvannet år fremover brukte

akTuELL BOk

Humor og alvor i bank og finans

Først tar du 100 muntre historier fra finansnæringen. Miks det sammen med intervjuer av fargerike personer. Tilsett humor fra reklame. Krydre til slutt

med næringens historie og finanskrisen. Slikt blir det bok av.

ingen oversikt: – inge Grødums tegning fra finanskrisen er én av mange gode tegninger i boka. Den illustrerer veldig godt at ingen visste hvordan verdensøkonomien er skrudd sammen, sier forfatter Tom A. Pedersen. Tegningen sto på trykk i Aftenposten 25. oktober 2008.


26

han nesten all fritid på prosjektet. Kona Bente var veldig glad da han endelig satte punktum tidlig i høst.

Morsom dugnad– Jeg var jo veldig spent på hvordan prosjektet ble mottatt da jeg startet opp i 2007. Men jeg møtte stort sett bare velvilje alle steder jeg henvendte meg. Etter hvert som bokprosjektet ble kjent, så begynte de muntre historiene å strømme inn. Totalt fikk jeg inn 130 morsomme historier og de 100 beste har fått plass i boka, sier Pedersen.

Selv har han skrevet historie i finansnæringen. Han har blant annet vært prosjektleder for innføringen av Baltus (bankenes online dekningskon-troll), Bankenes meldingstjeneste for tap av kort, eGiro-tjenesten, eFaktura og PIN-kode på VISA-kort for å nevne noe. I dag er Tom Arne Pedersen seniorrådgiver i BBS og arbeider med Bank ID. Dermed har forfatteren av humorboka solid faglig bakgrunn.

– Det har jo skjedd en rivende utvikling i finansnæringen. Derfor synes jeg det er viktig å dokumentere hva som har skjedd for dem som kommer etter oss. Det er ekstra hyggelig at en stor bank har kjøpt inn boka til alle ansatte på markeds- og kommunikasjonsavdelin-gen som en del av internopplæringen og at BI vurderer boka som lærebok på Bank- og Finansstudiet. Biblioteket på BI har også kjøpt inn boken.

Humor i reklameEt viktig kapittel i boka er humor i reklame, der forfatteren presenterer smakebiter fra annonser, musikkassetter og filmer. Her er tatt med mye av det beste opp gjennom tidene.

– Jeg har brukt mye tid og penger på dette prosjektet, men jeg har møtt utrolig mye velvilje underveis. Flere banker har også bidratt med økonomisk støtte, slik at prosjektet lot seg gjennomføre. Jeg trykket opp 1 000 eksemplarer på eget forlag i begynnelsen

av oktober og nå er halve opplaget solgt. Det betyr at jeg har fått dekket alle mine kostnader, sier en fornøyd forfatter.

Men det har også vært utfordrende å samle inn og utgi en bok som både skulle være morsom og alvorlig på samme tid. Forfatteren måtte forholde seg til veldig mange mennesker fra en lang rekke ulike fagområder. Det var også en utfordring å få inn alle bidrag til rett tid.

– Mitt mål er at boka skal være til nytte og glede. Alle skal kunne lese boka uten å føle ubehag. Derfor måtte jeg refusere noen av de mer grov kornete historiene. Humoren var frodigere før. I dag er vi litt mer A4. Betydningen av humor på arbeids plassen burde være en integrert del av lederopplæringen. Finansforbundets leder, Jorunn Berland, har også helt rett i at det skal være gøy å gå på jobben, gøy å treffe kolleger og gøy å yte, sier Tom A. Pedersen.

Alt i ett: Det er ikke daglig kost at det blir gitt ut en bok

som både forteller finansnæringens utvikling fra den første pengeseddel og til

dagens finans krise krydret med 100 muntre historier og humor fra næringens reklame.

To muntre historier Helt banksjefNils hadde overtrukket kontoen sin, og den lokale banksjefen ringte og gjorde oppmerksom på dette alvorlige forholdet og at kontoen sto med en saldo på kr. 2.185,- i bankens favør, hvorpå Nils straks spurte hva den sto i for fjorten dager siden. Banksjefen opplyste at saldoen da var kr. 3.567,- i Nils’ favør. ”Ja,” sa Nils, ”ringte jeg deg da?”(Fortalt av Harald Andris Hamre, Sparebanken Hedmark).

En klok blondine En blondine kommer inn på et bankkontor i Oslo og ber om å få et lån. Hun sier at hun skal sydpå i Europa på forretningsreise i to uker, og er nødt til å låne 5 000 kroner. Bankmannen sier at han behøver en form for sikkerhet for lånet. Blondinen gir ham da nøklene til en splitter ny Mercedes som står parkert på gaten utenfor banken.

Dette fungerer fint, og banken aksepterer bilen som sikkerhet for lånet. Bankmannen og de andre i banken får seg alle en god latter på blondinens bekostning, som bruker en Benz til 1,8 millioner som sikkerhet for et lån på 5 000 kroner. Han kjører så bilen ned i bankens garasje og parkerer den der.

To uker senere kommer blondinen igjen og betaler de 5 000 pluss rente på31 kroner tilbake. Bankmannen sier til blondinen: «Vi er meget glade for at De ville låne hos oss, men

vi er alle en smule forvirret ... Mens De var borte, sjekket vi Dem og oppdaget at De er multimillionær. Det som forvirrer oss er, at De behøvde å låne 5 000 kroner?» Blondinen svarer: «Hvor ellers i Oslo kan jeg parkere min bil i to uker for 31 kroner?! »(Fortalt av Roy Brandsnes, DnB NOR, 2007)


auTORISaSjONSORDNINgEN

– Autorisering av finansielle rådgivere er i denne sammenheng et viktig virkemiddel for å ta vare på og bygge opp igjen næringens omdømme, og bygge yrkesstolthet.

Hyttnes er brennende opptatt av at god rådgivningsskikk skal være bunnplanken som alle ledere i finans-næringen skal stå på.

– Det må få følger dersom god rådgivningsskikk ikke etterleves. Jeg er meget godt fornøyd med at autorisa-sjonsordningen er på plass. Jeg er imponert over hva som er utrettet på så kort tid. Derfor har jeg stor tro på at dette vil bidra til økt yrkesstolthet i næringen.

– Hvordan kan autorisasjonsordning ens eierorganisasjoner bidra til å fremme yrkesstolthet?

– Først og fremst har vi vært med på å etablere gode standarder for bransjen. Det har vi gjort gjennom reglene for god rådgivningsskikk, og gjennom etableringen av autorisasjons-ordningen. Men arbeidet er ikke ferdig. Vi må sørge for at lista hos våre medlemsorganisasjoner legges tilstrekke-lig høyt. Tillit og stolthet bygges over tid. Næringen vår har utfordringer over hele verden. Gode forretninger er gode forretninger over tid – for begge parter. Dette grunnsynet kan vi i eierorganisa-sjonene signalisere i alt vi gjør. Det er også det grunnsynet autorisasjons-ordningen er basert på. Slik bygges yrkesstolthet, sier Arne Hyttnes.

Krever god rådgivning

Arne Hyttnes, administrerende direktør i Sparebankforeningen, er tindrende klar: Alle banker i Norge skal etterleve god rådgivningsskikk.

viktig bunnplanke: – God rådgivningsskikk er bunnplanken alle ledere skal stå på i finans næringen, sier Arne Hyttnes.

Tekst: ann Håkonsen Foto: Shutterstock


28

– Gjennom etableringen gjør vi det synlig at vi tar dette på alvor. Jeg er stolt av at Finansforbundet er en av ordningens eiere, sier Ulvin. Hun er svært opptatt av yrkesstolthet. Hun mener at autorisa-sjonsordningen bidrar sterkt til dette.

– Hvordan definerer du ordet yrkesstolthet?

– Jeg mener det er en følelse som kommer innenfra. Yrkesstolthet er noe du opplever når du kjenner at du har gjort en god jobb for de kundene du betjener. Vi som arbeider med autorisa-sjonsordningen legger stadig mer vekt på yrkesstoltheten. Vi har nylig laget brosjyrer som skal gjøre både ledere og finansielle rådgivere bevisste om hvor nødvendig ordningen er, forteller Ulvin.

Hun understreker at Finansfor-bundet er opptatt av å motivere og inspirere medlemmene. De skal se de mulighetene ordningen innebærer.

– Jeg opplever at en del tillitsvalgte trekker frem problemer med innføringen av ordningen, i stedet for å fremheve mulighetene den gir. Enkelte har litt for lett for å henge seg opp i vanskeligheter: at en del ansatte vegrer seg for å starte, eller at strykprosenten i oppstarten har vært for høy. Min tilnærming er at vi må se mest på plussverdiene. Ordningen skal bidra til legitimitet og troverdighet. Derfor må listen legges på dagens nivå. Slik kan vi møte kravet til god og tilfredsstillende rådgivning, sier hun.

Ulvin oppfordrer tillitsvalgte til å være gode ambassadører for ordningen.

Avslutningsvis understreker hun hvor viktig det er å ta vare på og fremheve alle de små hverdagsseirene.

– Vi må verne om god rådgivning. Bransjen er avhengig av tillit. Autorisa-sjonsordningen er kommet for å bli.

Autorisasjon gir yrkesstolthet

– Den negative presseomtalen av finansiell rådgivning har medvirket til å få på plass autorisasjonsordningen. Det forteller Vibeke Ulvin, nestleder i Finansforbundet

Positiv tenking: – vi må alle arbeide for at autorisasjonsordningen skal bli en suksess, slik den fortjener å være, sier vibeke Ulvin.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy


TRE OM AUTORISASJONHva tror du autorisering av finansielle rådgivere vil bety for...

… kundene

Svar: – Jeg er overbevist om at bankkundene vil ha høyere tillit til råd fra en autorisert rådgiver enn fra andre. De vil føle seg trygge på at de får riktig rådgivning, tilpasset sin egen situasjon. Dette er finansbransjens mesterbrev. Det er selve beviset på at man har en nasjonal autorisasjon som bekrefter nødvendig kunnskap for å kunne gi kundene gode råd. Autorisasjonen bør henge godt synlig på veggen hos rådgiveren, som et diplom. I tillegg bør signaturen på brev/mail og lignende inneholde tittel „autorisert finansiell rådgiver“.

… tillitsvalgte?

Svar: – Autorisasjon av rådgivere betyr ikke noe direkte for det å være tillitsvalgt i Finansforbundet. Som en av eierne i ordningen er det imidlertid viktig at de tillitsvalgte er gode ambassadører for ordningen. Jeg forventer også at de er med på å legge vekt på de mulighetene ordningen gir, og hva alternativet kunne ha vært.

... rådgiverne?

Svar:– Først og fremst en heving av kompetanse, både faglig og i gode kundesamtaler. Det vi mestrer kan utvikles til å bli enda bedre. Det kan øke tryggheten i rådgiverrollen. Autorisasjonen vil være et bevis på at vi mestrer den jobben vi gjør.


Autorisasjons ordningen for finansielle rådgivere ble etablert 1. januar 2009.

Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere er finans-næringens største felles kompe-tanseløft. Målet er at autorisa-sjonsordningen skal ha ”høy legitimitet og troverdighet hos myndigheter, publikum og i finansbedriftene”.

Ordningen er nasjonal. Hensikten er:• Overfor publikum: Å gi en god

kundeopplevelse i tråd med næringens selvpålagte standard

• Overfor myndighetene: Å sikre legitimitet og troverdig-het

• Overfor medarbeiderne: Å fastsette tydelige kompetanse-krav til finansielle rådgivere

• Overfor finansnæringen: Å gi stordriftsfordeler gjennom en felles ordning

Autorisasjonsordningen er nøytral. Den forvaltes ikke av den enkelte finansbedrift eller av den enkelte utdanningsinstitusjon.

Per 15. oktober er 1.063 finansansatte halvveis på veien mot autorisering som finansiell rådgiver og strykprosenten er redusert betraktelig.

Siden i juni har åtte nye finans-bedrifter knyttet seg til autorisa-sjonsordningen og nesten 700 nye kandidater innmeldt til autorisering.

Sidsel Sodefjed JørgensenForbrukerøkonom DnB NOR

Jorunn BerlandForbundsleder Finansforbundet

Helga VinjeFinansrådgiver SpareBank 1 SR-Bank – Nærbø


30

Tekst og foto: Rune Solheim

Noen av de 77 har også tatt den praktiske prøven og har dermed fått sine papirer i orden.

– Vi er veldig godt fornøyd med måten banken har lagt til rette for oss på, sier Anne-Marit Hope.

Hun er 50 prosent tillitsvalgt i Finansforbundet og 50 prosent ansatt som kunderådgiver i Sparebanken Vests filial på Ågotnes i Fjell kommune.

Planen er at hele førstelinjetjenesten på 350 personer skal gjennomgå utdanning for å bli autoriserte finansielle rådgivere.

– Opplæringsavdelingen hos oss har vært med å legge undervisningen til rette på en god måte. Vi tillitsvalgte har jobbet hardt for å motivere de ansatte til å ta utdanningen, blant annet ved å holde medlemsmøter om autorisasjons-ordningen i hele organisasjonen. Den jobben har vi fått gode tilbakemeldinger på. For det er et krevende kurs som man bør være motivert for å ta. Likevel virker det som om de som setter i gang, synes det er kjekt, sier Hope.

Sammen eller på egen håndBanken tilbyr fri med lønn i 12-17 dager og tilrettelagt klasseromsundervisning, for å gjennomføre den teoretiske delen av autorisasjonsprøven. Deltakere som har behov for overnatting, får også det dekket av arbeidsgiveren. I tillegg blir det satt av tid til å trene på den praktiske prøven.

Ansatte som vil ta kurset på egen hånd og i fritiden, får en kompensasjon på 20.000 kroner. Men selv disse kan

delta på to fagdager med undervisning. Resten av kurset tas ved selvstudium og e-læring.

– Selv valgte jeg å studere på egen hånd, fordi det passet best med arbeidssituasjonen min. Jeg hadde også hatt en del av pensum på BI fra før, sier Hope.

For ordens skyld nevner vi at hun har bestått …

tre forsøk– Gjennomsnittsalderen hos oss er høy og mange av dem som nå tar kurset har ikke tatt utdanning på mange år. Likevel klarer de seg godt fordi de har lang

erfaring. Vi får håpe at også de yngre som skal prøve seg kommer gjennom nåløyet. De har fordel av at de har studert for kort tid siden, sier Hope.

Ansatte får tre forsøk på å bestå prøven.

– Ledelsen hos oss har lovet å strekke seg langt for at alle som forsøker, skal få det til. Det synes vi er veldig positivt. For det er ikke tvil om at det er et stort kompetanseløft for arbeidsplassen vår. Vi er om lag 800 som jobber her totalt. Når nær halvparten blir hentet ut for å videreutdanne seg, krever det sitt ,også av de som er igjen på arbeidsplassen, sier Hope.

I Sparebanken Vest besto 77 av 90 ansatte kunnskapsprøven i autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Her får de ansatte fri med lønn for å delta på klasseromsundervisning eller 20 000 kroner for å lese på fritiden.

77 av 90 besto teorien

Godt motivert: – vi er stolte av resultatet så langt på autorisasjonsprøven, sier AnneMarit Hope. Godt motiveringsarbeid og god tilrettelegging har gitt resultater.


Tekst og foto: Bjørg Buvik Atle Bratås har i dag heltidsjobb som observatør (Sensor 2) i rollespillet kandidatene må gjennomføre i den praktiske prøven i Autorisasjonsordnin-gen (AFR). Han har allerede avlagt Kunnskapsprøven med godt resultat og

er engasjert som Sensor 2 ut 2010. – Det er viktig at noen i banken bruker 100 prosent av tiden til dette arbeidet, sier han. Et arbeid han utfører i samarbeid med Liv Krokan Murud fra HR.

Av de 40 ansatte i den første puljen som skal autoriseres, er det drøyt 30 ledere. De skal ta Kunnskapsprøven i november/desember.

– Vi motiverer ansatte med artikler på Intranettet og selv reiser jeg rundt til våre 30 kontorer med en presentasjon av ordningen. Det er utrolig viktig at alle som skal opp til prøvene vet hva de går til, og at de ikke tar for lett på forberedelser og trening i rollespillet. Tro ikke at du består uten å lese, sier Bratås, for det har han prøvd.

Han er svært opptatt av at banken bruker tid og jobber systematisk, og ikke blir stresset fordi andre banker er kommet lengre i opplegget.

– På hvilken måte legger dere til rette for at ansatte skal få avsatt tid til å forberede seg?

– Alle skal få nødvendig tid, men vi understreker også at likhetsprinsippet ikke betyr at alle skal få avsatt like mye tid til forberedelser. De ansatte har forskjellig behov til forberedelser, og vi må tørre å si at tidsbruken til forbere-delser ikke skal være den samme for alle, sier Bratås.

Avslutningsvis understreker han at det er enklere å være leder når du går foran som et godt eksempel.

– Vi har alltid sagt at ledere må gå foran som et godt eksempel. Dette har vi tatt på alvor når vi nå er i ferd med å autorisere om lag

140 ansatte innen 2010, sier Atle Bratås i Sparebanken Hedmark.

Et godt eksempel

Bli autorisert: Atle Bratås reiser rundt til bankens kontorer for å informere ansatte om Autorisasjonsordningen. – Tren og bli trent, er hans oppfordring.



32

SpareBank 1 SR-Bank skal autorisere rundt 300 finansielle rådgivere. Så langt er 71 prosent av alle avlagte Kunnskapsprøver bestått. På Praktisk prøve er 84 prosent av prøvene bestått. Det er høyere enn landsgjennomsnittet.

Tekst og foto: Bjørg Buvik

– Dette er jeg godt fornøyd med, men selvsagt arbeider SpareBank1 SR-Bank jevnt og trutt for å høyne bestått-prosenten, sier Bente Nansve. Hun er observatør (Sensor 2) i rollespillet kandidaten må gjennom hvor Sensor 1 spiller kunden. Dette er en heltids prosjektstilling hun har ut 2010.

Som en av de første i banken, gikk hun opp til kunnskapsprøven - og strøk. Etter andre forsøk er hun registrert som autorisert finansiell rådgiver. Det er hun skikkelig stolt over. – Ja, det er vanskelig. Ja, jeg måtte konsentrere meg og dykke dypere ned i kompendiet. Ja, jeg måtte trene og øve på den gode kundesamtalen. Men det er verdt det, og det er sinnsykt deilig når du har bestått, fastslår hun.

Hun synes ikke listen ligger for høyt med hensyn til de krav som stilles. – Det er viktig at finansielle rådgivere har den kunnskapen som er nødvendig for å skape høy troverdighet, fortsetter hun.

– Hva er hemmeligheten bak en høyere beståttprosent enn gjennomsnittet?

– Vi har hatt kick-off-samlinger for de ansatte som skal ta prøvene. Det er viktig å være realistisk i fremstillingen av hva autoriseringen innebærer. Jeg legger ikke skjul på at jeg strøk ved første forsøk, og jeg tydeliggjør hvor viktig det er med grundige forberedelser. Et annet viktig moment er at det defineres tydelig hvor mye tid den enkelte kan avsette til å forberede seg. Kompetanseheving er nødvendig og kompetansen må forvaltes av ledere og ansatte i fellesskap, avslutter hun.

– Vi ligger godt an

Kunnskapens frukt: – Eplet er symbol på kunnskap, og kunnskap må du ha som finansiell rådgiver, sier Bente Nansve.


Kristiansand: Utenfor bakeriet Drømmeplassen er det lite som minner om jul denne onsdags-kvelden i november. Bare noen små upyntede juletrær forteller at snart er det advent. Men innenfor dørene til det tradisjonsrike bakeriet er det godt og varmt. Snart begynner ting å skje. Med forventning i blikket benker 21 spente medlemmer i Finansforbundet seg sammen for å pynte pepperkakehus og lage julemarsipan. Stemningen løsner fort med litt god mat og drikke samt en spesiallaget forbundsquiz.

– Velkommen til Drømmeplassen. Dette er et ekte bakeri der vi lager alt fra grunnen av. Men i kveld har vi jukset litt. I kveld skal dere få pynte pepperkakehus og lage julemarsipan.Vi kårer to vinnere; den som lager det peneste pepperkake-huset og den som lager det mest kreative, forteller Lena Lauvsland som sammen med Åkki Lidi startet bakeriet for et par år siden.

PepperkakemennTil denne andre pepperkakekvelden har tre menn latt seg friste av go´sakene. Erik

Grøsfjeld fra Nordea, Vegard Vindbo fra Spareskillingsbanken og Lars Christian Larsen fra Kvinesdal Sparebank. De har fått godt selskap av 18 pepperkakedamer i alle aldre, men hovedtyngden har vært ute med kjevlene før. Det er hevet over enhver tvil.

– Vi ville gjøre noe nytt og da kom denne ideen for et år siden, forteller Lars Christian som er kveldens vert fra lokalutvalget. Tiltaket falt i smak og vel så det. Derfor ble det ikke plass til alle som ville pynte pepperkakehus til jul. Men det blir sikkert en ny mulighet neste år, sier han med nisseluen på plass. Den vedfyrte bakeovnen sørger for at ingen akkurat fryser…

Etter hvert tar pepperkakehusene form. Vegger og tak med pipe limes sammen og så er det bare å ta fram all mulig kreativitet og pynte husene. Her er det ingen ting å utsette verken på innsatsen eller håndlaget. Det ene pepperkake-huset mer fargeriktig og kreativt enn det andre blir ferdig. Så trilles det marsipankuler til den store gullmedalje. Over sjokoladeglasuren slikkes det nøye av fingrene. Her går ingen ting til spille!

Gikk mann av huse(t)I løpet av noen få timer ble pepperkakekveldene i regi av lokalutvalget i Agder fulltegnet. Selv med to kvelder ble det ikke plass til alle som ville være med. Finansfokus var flue på veggen på den siste kvelden.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: morten Brakestad

Stolte vinnere: vegard vindbo, Spareskillingsbanken og Sissel Svenning Andersen, if Skadeforsikring.

21 deltakere: Tre menn og 18 kvinner deltok på den andre kvelden der oppdraget var å pynte pepperkakehus samt å lage julemarsipan.


Drømmehusene– Da har juryen vurdert alle pepper-kakehusene og det er imponerende å se resultatet. Men vi har vært nødt til å kåre to vinnere. De har virkelig lagt seg i selen for å lage det mest kreative og det flotteste pepperkakehuset. Sissel Svenning Andersen fra If Skadeforsikring har laget det flotteste pepperkakehuset, mens Vegard Vindbo fra Spareskillingsbanken har laget det mest kreative. Her er til og med reinsdyret på plass på taket, sier Lena Lauvsland.

De stolte vinnerne kommer fram og mottar heder og ære og et gavekort på 500 kroner hver. Så har fotograf Morten rigget opp til fotografering av drømmehusene. Mens blitsene blinker som funklende stjerner på himmelen, rusler det 21 fornøyde medlemmer ut i den regnvåte kvelden en god opplevelse rikere.

Limer hus: Lena Lauvsland fra Drømmeplassen tok jobben med å lime sammen pepperkakehusene. Erik Grøsfjeld, Jorunn Olaug Mørkesdal, Unni Kruse og Marit Jeiskeli følger nøye med.

Fargerikt tilbehør: Erik Grøsfjeld (over) og Mai Britt Lundgreen kan kunsten å lage julemarsipan.

Full konsentrasjon: Jorunn Olaug Mørkesdal fra Sparebanken Pluss kan kunsten å pynte pepperkakehus.

Bare smake: Unni Kruse fra Sparebanken Pluss prøvesmakte sjokoladeglasuren.

Noen tips: June Britt Brekne fra Spareskillingsbanken følger nøye med på hva de andre gjør.

Deilig glasur: Karin Andersen fra Sparebanken SØR tok skjeen i egen hånd.


gjESTESkRIBENT

Jeg satt i en debatt på Litteraturhuset i Oslo og diskuterte etikk i næringslivet da det slo meg:

”Jeg har polske arbeidere på badet!”Debatten gikk uforstyrret videre. Den danske journalisten Tom

Heinemann, som blant annet laget den famøse TV-dokumentaren om arbeidsforholdene ved en av Telenors underleverandører i Bangladesh, satt ved siden av meg og hamret løs på en norsk importør av verdifull stein da det slo meg igjen:

”Jeg har to polske arbeidere på badet. De er mine underleverandører, og jeg vet ikke hva de tjener i timen. Jeg vet ikke om de bor i en overpriset, brannfarlig brakke på Lillestrøm. Jeg vet bare at de ser fornøyde ut.”

Og det slo meg igjen: Akkurat her starter kampen mot hvitvasking.

På badet mitt.

trygt og fjerntSynes du dette virker blåst ut av proporsjoner? At en totalrenovering av et bad på Bislet ikke på noen måte kan sammenlignes med syrebadene hos Telenors underleverandør i Bangladesh?

Vel – så feil kan man ta.For det dreier seg om de samme

følelsene av rett og galt. Som en liten badebygger støter jeg på nøyaktig de samme fristelsene til å spare penger som Telenors mellomledere i Bangladesh gjør.

Det er i bunn og grunn akkurat de samme etiske problemstillingene.

Det er bare så mye enklere å sitte på seminar og hisse seg opp over andre, enn å dra hjem og rydde hos seg selv.

Så tenker du kanskje at det får være måte på naivt menneske, som måtte på seminar i etikk for å forstå at det er problematisk med utenlandske arbeidere på badet.

Virkeligheten er den at etter fire anbud og noe som virker som et par hundre små og store beslutninger om alt fra farge på fugemasse, dimensjon på dusjssystemet til kvalitet på fliser, kjennes det naturlig å stole på at hovedentreprenøren man har valgt har orden på sine underleverandører.

Men det er altså slett ikke gitt.

Nært og godtFra badet mitt skal vi ut i verden, for der skjer det faktisk noe viktig.

”Økokrim har fått 5000 hvitvas-kingsmeldinger i år”, kunne vi nylig lese i Aftenposten.

Det er det grunn til å glede seg over.Det betyr at dere - ansatte i landets

finansinstitusjoner - har guts og vilje til å ta ubehaget det må være å melde fra om en mistenkelig transaksjon – eller kunde, om du vil.

Den nye hvitvaskingsloven er nå et halvt år gammel. Den er strengere enn den gamle. Mer krevende for dere, men samtidig et helt sentralt redskap i kampen mot underslag, bedrageri, korrupsjon og organisert kriminalitet.

Loven innebærer faktisk et ytterli-gere meningsbidrag til den allerede viktige jobben dere gjør.

Vi er på veiOg det finnes faktisk mer å glede seg over – en glede som riktignok forutsetter tålmodighet, og en erkjennelse av at denne kampen tar tid, men likefullt gode tegn.

For selv om det kan virke som om arbeidet mot hvitvasking og korrupsjon har foregått til alle tider, har det i virkeligheten nettopp begynt.

Det er ikke mer enn seks år siden FNs hovedforsamling vedtok sin konvensjon mot korrupsjon. I dag er det

irriterer du deg over moralske folk som insisterer på å vaske hvitt? Da må du også slutte å hisse deg opp

over korrupte ”bad guys”.

Tekst: kathrine aspaasjournalist og siviløkonom

Kathrine Aspaas,er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, med master i internasjonal politikk fra New School University i New York.


36 36 Sort vask til hvit jul

bare drøyt ti land som ikke har skrevet under - hovedsakelig skatteparadiser og små, oljerike stater i det gamle Sovjetunionen. Norge og Libya underskrev omtrent samtidig - i desember 2003.

«Inntil tidlig på 1990-tallet ble korrupsjon nesten aldri nevnt i offisielle sammenhenger, selv om alle visste at det foregikk», uttalte FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan da konvensjonen ble lagt frem i oktober 2003.

Washington ogsåI 2007 meldte også Verdensbanken seg på banen. Da startet en ny fase i den globale kampen, som norske Eva Joly etter hvert har blitt selve symbolet på.

Der er ikke uten grunn at daværende sjef for Verdensbanken, Paul Wolfowitz, ba Joly om å sitte i den lille, men høyt profilerte arbeidsgruppen som jobber mot internasjonal korrupsjon. I årevis har hun avslørt systematisk korrupsjon og

økonomisk kriminalitet i Paris. Hatet og truet på livet og utnevnt til «Årets europeer». Hun går så langt som å hevde at selve demokratiet er truet. Problemet er ikke først og fremst at enkelte beriker seg ulovlig på fellesskapets bekostning, men at ukontrollerte pengestrømmer bidrar til å finansiere internasjonal terrorisme.

Det høres voldsomt ut, og det er voldsomt.

Og islandSå voldsomt at den Islandske regjeringen nylig ansatte Joly for å finne ut hvor de islandske pengene har tatt veien etter at de ble slust gjennom krisebankene Glitnir og Kaupthing.

Det gjenstår å se hva som kommer ut av initiativet til Verdensbanken – som alltid – men det må være lov til å glede seg over at problemet i det minste er adressert i Washington.

Det gjenstår også å se hvor pengestrømmene fra Island vil føre oss, men vi kan uansett ikke

slutte å tro at det er mulig å innføre globale regelverk for næringslivet. Målet må være å finne juridisk og etisk grunnlag for å regulere finansmarkeder, banker og skatte paradiser som i dag gjør den organiserte kriminaliteten mulig.

Bislet badEtter etikkdebatten på Litteraturhuset, sprang jeg rett hjem til mine to håndverkere på badet.

Der sto den lille polske familien - far og sønn - mellom fugemasse og steinfliser og viste meg papirene sine.

Jeg følte meg hensatt til en mørk bakgate i Berlin på slutten 1930-tallet: ”Papirene, takk!”

Men det kjentes bra å få gjort det. Den norske entreprenøren som i sin tid fikk jobben av meg, viste seg å være akkurat så stødig og grundig som jeg hadde fått inntrykk av.

Det er også badet mitt blitt.Skikkelig, griselekkert, potte tett - og hvitt.

TRENGER DUNY KUNNSKAPI JOBBEN DUHAR I DAG?

BI Bank og finans har et bredt tilbudav bransjespesifikke kurs. Velg et kurssom passer deg og din situasjon.

Vårens kurs er tilgjengelige påwww.bi.no/bank/kurs

BI Bank og finansTelefon 46 41 00 [email protected]/bank

TYNGDEN DU TRENGER


Haugesund: – Hensikten med samlingen var å knytte kontakter på tvers av bedriftene i bank og forsikring i vårt område, sier Jan Velde, leder av Haugesund og Omegn lokalutvalg som er en del av Finansforbundet avdeling Rogaland.

– Målet med Team Tillitsvalgt er å skape verdier for våre medlemmer og for Finansfor-bundet som organisasjon. Vi ønsker også å bli bedre kjent med hverandre slik at vi lettere kan arbeide i team. Det er behov for nettverksbygging for lokale tillitsvalgte, noe jeg også mener vil styrke arbeidet i vår geografiske avdeling, fortsetter han.

Deltakerne viste stort engasjement og var enige om at ”sammen er jeg sterkere”. – Denne samlingen tror jeg inspirerer deltakerne til å ta verv i andre ledd i Finansforbundet, sier ildsjelen fra Haugesund og Omegn lokalutvalg.

Tilbakemeldingen fra deltakerne var klar: – Vi ønsker at Haugalandet skal gjenspeiles i Finansforbundet.

Forbundsstyremedlem og varamedlem i avdeling Rogaland, Sally Lund-Andersen, deltok også på samlingen. – Dette inspirerer meg i mitt arbeid for Finansforbundet både lokalt og sentralt, sier hun. – Jeg satser på at de to planlagte samlingene vi ønsker å ha i 2010 blir like vellykket.

LOkaLT

Team Tillitsvalgt

Tradisjonen tro arrangerte Finansfor-bundet i Nordea en markeringsdag for å skape blest om og diskusjon rundt verdien av høy medlemsandel. I Nordea Bank Norge ASA er hele 70 prosent organisert og den prosenten skal opprettholdes. Derfor ble alle

ansatte møtt av blide tillitsvalgte en novembermorgen som delte ut en pose med refleksbånd og noe å bite i. Nytt av året er at alle bankens kontorer får tilsendt det samme innholdet, selv om tidspunktet vil være ulikt fra sted til sted. De tillitsvalgte sier at dette er noe av det hyggeligste de er med på i løpet av et år. Det er vel verdt å stå klare allerede klokken syv om morgenen for å møte gode kolleger.

Finansforbundets dag i Nordea

God morgen: En morgenfrisk tillitsvalgt Kjell Ystenes overrasker Berit Palmer. (Foto: Ane Ramskjær)

Her er Team Tillitsvalgt: Signe Ellen Fjæra, Etne Sparebank, Sally LundAndersen, Sparebank 1 SRBank, Anne Grete Hilt, Etne Sparebank, Børge Stakkestad, if, LivAstrid Nygaard, Handelsbanken, Tor Harald Skien SpareBank 1 SRBank, Hild Marit Torvestad, SpareBank1 SR Bank, Arne Johan Kaarstad, Haugesund Sparebank, Kjell Otto vikse, SpareBank 1 SR Bank, Heidi Wåge, Haugesund Sparebank, Jorunn Holgersen DnB NOR.

(Foto: Jan velde)

Inspirert av ”Det store korslaget” samlet tillitsvalgte i Finansforbundet seg til en teambuilding-helg på Haugalandet i høst.

Det ble lite korsang, men desto mer inspirasjon.


Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

ForbundslederenForbundslederenForbundslederen

Tid for ettertankeVi kan snart se tilbake på 2009. Å se tilbake er bra en kort periode. Vi gjør opp status og ser hvor vi er i forhold til der vi ønsket å være. Det viktigste vi kan gjøre med et slikt tilbakeblikk, er å ta vare på det vi har lykkes med og finne ut hvordan vi skal endre på det vi ikke har lykkes med. Dette er en viktig evaluering å gjøre i jobbsammenheng. Men kanskje er det like viktig at vi gjør det som enkeltpersoner og i privat sammenheng.

2010 blir et nytt år ’’med blanke ark og fargestifter til’’. La oss sammen fargelegge dette slik at vi ved utgangen av neste år får et bilde vi alle kan være stolte av: At vi får et sterkere Finansforbund, at vi har mer fornøyde medlemmer og at vi har enda dyktigere tillitsvalgte.

Forbundsstyret har vedtatt å igangsette et fremtidsprosjekt som har fått navnet ’’Union Future’’. Dette prosjektet har som mål å styrke Finansforbundets posisjon.

Jeg er stolt over at forbundsstyret har gjort dette viktige vedtaket. Jeg har også store forventninger til det arbeidet som nå er igangsatt i regi av sekretariatet. Sekretariatet er ansvarlig for at dette arbeidet gjennomføres i tråd med de planer som er lagt. En krevende, men spennende oppgave. Vi vil nok møte dette prosjektet i mange ulike sammenhenger i 2010, og vi vil også ta i bruk nye måter å kommunisere på. Dersom du har innspill til dette arbeidet, ikke nøl med å ta kontakt.

Det er viktig at arbeidet med ”Union Future” følger de oppsatt planer. Et viktig stoppested neste år vil være landsmøtet. Dersom resultatet av prosjektet krever at vi gjør strategiske veivalg, vil det kunne være landsmøtet i 2010 som må ta disse.

Hovedoppgjøret 2010 vil slik det ser ut i dag også by på utfordringer. Stikkord fra diskusjonene er blant annet moderasjon, solidaritetsalternativet og ett eller flere frontfag. Selv mener jeg det er viktig å ha litt is i magen og ikke hause opp stemningen allerede nå. Dette er noen betraktninger som sier at 2010 blir et spennende år med mange utfordringer. Utfordringer som jeg ser frem til å ta fatt på sammen med deg.

Først skal vi imidlertid nyte juleforberedelsene og ta godt vare på dem vi er mest glad i og nyte en god jule og nyttårshelg. Tenk over hvor lite som skal til for å glede et annet menneske. Tenk på hvor stor pris mange setter på en liten hilsen. Dette er tiden for slike tanker.

Jeg ønsker deg en riktig god jul. Takk for alt vi har hatt sammen i 2009.

Vi treffes igjen i 2010 til nye og spennende utfordringer!

2010 blir et nytt år ’’med blanke ark og fargestifter til’’. La oss sammen fargelegge dette slik at vi ved utgangen av neste år får et bilde vi alle kan være stolte av.

Forbundets politiske prioriteringer:• Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer

Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden.www.finansforbundet.no

FINANSFORBUNDET er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser.

Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes -organisa sjonenes Sentralforbund (YS), Nordiske Finans ans attes Union (NFU) og Union Network International (UNI).

Forbundslederen


utsynutsyn

utsyn

utsynutsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsynutsynutsyn

utsyn

Hver 10. danske bankansatt mister jobbenDanske banker har så langt sagt opp 5 prosent av arbeidsstokken, og neste år blir ikke bedre. Jeg frykter at like mange mister jobben til neste år. Mange av oppsigelsene vil foregå i skyggen av de to bankpakkene, sier nestleder Kent Petersen i det danske Finansforbundet. Akkurat nå høster bankene en kortsiktig løsning. På lang sikt kommer de til å mangle arbeidskraft på grunn av den demografiske utviklingen, sier Petersen. Steen Rasmussen, leder av FA, den danske arbeidsgiverforeningen sier at: ”Avskjedigelsene på samme nivå som i år er et meget fornuftig bud. Når det skal spares, så er det dessverre ingen vei utenom å redusere lønningene, som utgjør to tredjedeler av omkostningene”.Det vil bety at rundt 5000 bankansatte vil ha mistet jobben innen utgangen av neste år. (Foto: Shutterstock)

Tekst: gisle Salem

Eu-midler til NFuNordiska Finansanställdas Union (NFU) har mottatt midler fra EU (kommisjonen) til et EWCprosjekt for ansattes representanter i europeiske virksomheter. Det vil bli avholdt to ’’workshop’’, hvorav den første er rettet mot yngre eller mindre erfarne representanter i selskaper som har eller vurdere å inngå en EWCavtale. Formålet er å øke bevisstheten blant deltakerne på de muligheter man har gjennom EWC (europeiske virksomhetsråd). Den første workshopen avholdes medio desember. Til våren vil det bli avholdt en workshop for de mer erfarne EWCmedlemmene. (Foto: Shutterstock)

Sterkt kritisk til bonusreglerFinansförbundet i Sverige er sterkt kritiske til Finansinspektionens forslag til nye bonusregler for bankene. Reglene truer kollektivavtalen, mener forbundet. Men samtidig erkjenner det svenske Finansförbundet at det er behov for å regulere bonusene. Heller ikke de svenske bankene er spesielt tilfreds med forslaget til nye bonusregler. Kritikken går spesielt på at forslaget til nye bonusregler skal omfatte alle ansatte og at halve bonusen ikke skal utbetales før det er gått tre år. Bakgrunnen for dette er å sikre seg mot dårligere tider.

Norsk økonomi på sporetNorge blir det første landet i verden som kommer seg ut av finanskrisen, mener OECD som samtidig advarer mot å bruke mer oljepenger enn nødvendig. Til tross for advarslene, mener Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at Norge blir det første landet i verden til å legge den økonomiske krisen bak seg.OECD spår at blant de 27 rike og mellomrike landene i verden er Norge det eneste som klarer å kjøre økonomien for full kapasitet fra 2011. Veksten i norsk fastlandsøkonomi (BNP for FastlandsNorge) blir ifølge OECD på 2,8 prosent neste år og 3,2 prosent i 2011. Arbeidsledigheten vil neste år komme opp i 3,7 prosent, før den faller igjen i 2011. Dette er helt i tråd med Norges Banks prognoser. (Foto: Shutterstock)

Stine the Boss(e)I en nylig kåring ble Stine Bosse, konsernsjef for TrygVesta, kåret til verdens 21. mektigste forretningskvinne. Dette var ikke overraskende, og det er heller ikke overraskende å finne nevnt i hennes biografi en passus om hvor tøffe forhandlinger hun har hatt med gode norske tillitsvalgte. Fra boken: ” Nordmændene opfatter hende som kold og kynisk. Det rører hende ikke. Hensynet til virksomheden TrygVesta står over hensynet til å beskytte en modvillig og egenrådig ledelse i Bergen med for høj løn, for mange frynsegode og for store armbevægelser. Tillitsmand og medlem av bestyrelsen Trond Christiansen fnyser af oprydningen og advarer direkte om, at medarbeiderne ikke vil finde seg i detailstyring fra København og ’’danske tilstande’’ i forbindelse med fyringsrundene. Det er en ualmindelig hård tid for Stine, men det er ingen vej udenom”. Vi tar hatten av for TC som nå også har gjort seg bemerket i bokform. (Foto: TrygVesta)


utsyn

utsyn

innblikk

innblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikk

innblikkutsyn

Tekst: Bjørg Buvik

Med CaRE på lang siktFinansforbundet har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med CARE.Som en del av forbundets arbeid med samfunnsansvar og solidaritet, har forbundet besluttet å gi minst 200 000 kroner hvert år de neste fire årene til spare og lånegrupper i Mali i VestAfrika. Det er en god sammenheng mellom vår næring i Norge og CAREs arbeid med å etablere spare og lånegrupper for kvinner i fattige land. Dette er et konsept som fungerer og som vi har stor tro på, sier forbundsleder Jorunn Berland. (Foto: CARE)

Juridisk bistand viktigDen viktigste grunnen til å være medlem av en fagforening er å kunne få gratis tilgang til juridisk bistand ved en eventuell konflikt/oppsigelse. Det fremgår av en fersk undersøkelse som Finansforbundet har gjennomført blant medlemmer og ansatte i finansnæringen.Uavhengig om man er medlem eller ikke, mann eller kvinne, leder eller ikke så opplever ni av ti dette som den klart viktigste grunnen. I tillegg er det viktig å få god informasjon om egne rettigheter og oppnå generell trygghet i arbeidsforholdet.Syv av ti som kjenner til Finansforbundet oppfatter oss som en profesjonell organisasjon. I tillegg oppfattes forbundet som faglig sterkt innen finansnæringen. Medlemmene er mest fornøyd med forbundet når det gjelder å gi informasjon om egne rettigheter, det å delta i et fellesskap og å kunne gi trygghet i arbeidsforholdet.

Valgkomiteen vil høre ditt forslagI skrivende stund er det ca 1 år til neste landsmøte, men valgkomiteen har allerede startet sitt arbeid. De vil gjerne høre dine forslag til nye kandidater til forbundsstyret og kontrollkomiteen. Kom gjerne med ditt forslag på nye aktuelle kandidater nå. Det er ingen forutsetning at disse skal være spurt på forhånd, men det er en fordel. Husk også at sittende styremedlemmer må foreslås, dersom de skal ønskes gjenvalgt. Fristen for å sende inn kandidater til valgkomiteen er oktober 2010, men komiteen vil gjerne ha innspill så tidlig som mulig. Du kan sende dine forslag til valgkomiteens leder: Else Carlsen: [email protected] eller til sekretær: Jorun Vintervold: [email protected]

Trenger forslag: – vi hører på alle innspill til kandidater til forbundsstyret og kontrollkomiteen, sier Else Carlsen, Børge Rydningen, Johan Gotteberg, Oddny Nesse Løkhaug, Stian Tegler Samuelsen og Jorun vintervold. Bente Hammersbøen og Torgeir Bakken var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Svein Åge Eriksen)

Eieren fikk bildeneI forrige utgave av Finansfokus etterlyste vi eieren av en minnebrikke med bilder som ble funnet av Ivar Driveklepp. Flere av leserne gjenkjente Rolf Nordgren som nå har fått tilbake minnebrikken med bildene. En liten oppmerksomhet er sendt dem som kontaktet oss i denne saken. Det er godt at det fortsatt finnes ærlige og hjelpsomme mennesker.

CaRE-kampanje ga 150 nye medlemmerForbundet hadde i høst en tre uker lang kampanje hvor alle som ble medlemmer fikk et CAREaksjebrev i tillegg til velkomstpakken.150 nye medlemmer fikk aksjebrevet og sikret dermed like mange fattige kvinner deltakelse i en spare og lånegruppe.Samfunnsansvar og solidaritetstanken lever fortsatt og gir konkrete resultater.

union FutureHvordan vil fremtidens finansnæring se ut? Hvilken kompetanse vil bli etterspurt i næringen som følge av dette? Og hva betyr det igjen for Finansforbundets posisjon og prioriteringer? Det ønsker forbundet nå å finne ut av gjennom vårt nye fremtidsprosjekt Union Future.

Den første av prosjektets tre faser er allerede igangsatt. Denne fasen skal gi et fremtidsbilde av finansnæringen og fremtidens ansatte. Den andre fasen vil som følge av dette tydeliggjøre forbundets fremtidige identitet og nedslagsfelt. Den tredje fasen vil dreie seg om hva dette vil bety for forbundets produkter, kommunikasjon, atferd og symbolplattform.


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler

• Gjensidige forsikringer• Gjensidige banktjenester• YS Medlemskort• Choice hotellavtale

• ESSo drivstoffavtale• AviS Bilutleie• Hytter i Homborsund• Karriereutvikling

• Kurs og arrangementer• Juridisk bistand• Medlemsmagasinet Finansfokus• Gudbrandsdal Energi strømavtale

Tekst: kjersti aronsen

YS Medlemskort med MasterCard

Alle medlemmer i Finansforbundet fikk våren 2008 tilsendt YS Medlemskort. De som har meldt seg inn i forbundet etter den tid har fått kortet tilsendt kort tid etter at de har tegnet medlemskapet.

YS Medlemskort er et bevis på at du er medlem i Finansforbundet og dermed også medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Det innebærer at kortet kan

brukes som bevis for å få en rekke medlemsrabatter som hotellrabatter, gunstig leiebil med mer. Med kortet har du også medlemsnummeret tilgjengelig til enhver tid.

I tillegg kan du oppgradere kortet til MasterCard med meget gode betingelser. YS Medlemskort med MasterCard blir utstedt av DnB NOR Bank ASA.

MANGE FORDELERYS Medlemskort med MasterCard er et internasjonalt kort som kan brukes over hele verden. Alle varekjøp er gebyrfrie, også i utlandet. I Norge kan du gebyrfritt ta ut inntil kr 1 000 i kontanter ved varekjøp.

Medlemskontoen som er knyttet til kortet, kan brukes både som kreditt og sparekonto avhengig av behov. Du kan søke om en kredittreserve på kr 75 000. YS Medlemskort med MasterCard er gunstig i forhold til

vanlig kredittkort som kan ha opp til 20 % rente.

Innskuddsrenten, som gjelder fra første krone, er på nivå med de beste sparetilbudene i markedet.

Det er ingen begrensninger på antall uttak fra kontoen. Du kan også betale regninger gebyrfritt i nettbanken som er tilknyttet kontoen. Her har du også full oversikt over alle bevegelser på konto til enhver tid. Hvis du ønsker det kan du også få en SMSvarsling hver gang du bruker kortet.

GRATISDu betaler ingen årsavgift for å ha YS Medlemskort med MasterCard.

For mer informasjon og søknadsskjema:Se www.ysmedlemskort.no Du kan også ta direkte kontakt med Kundeservice, tlf. 815 00073

Er du klar over at YS Medlemskort kan være noe langt mer enn et vanlig medlemsbevis? Du kan oppgradere kortet til MasterCard og dermed få tilgang til en rekke gunstige banktjenester.


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Logg deg inn på www.finansforbundet.no. Der finner du forbundets hytter ved Homborsund i Grimstad kommune. Ti hytter med alle fasiliteter står klare til å ta i mot påske og sommergjester. Men for å søke, må du logge deg inn.

Hyttene ligger flott til på to eiendommer ved Homborsund. Det er fem hytter på hvert hyttetun. Det ene hyttetunet ligger helt nede ved sjøen og har om lag 400 meter strandlinje. Det ligger fem robåter ved bryggen.

Like ovenfor dette området ligger det andre hyttetunet som er på ca åtte mål. Hyttene har havutsikt og disponerer robåter som ligger i en båthavn ca fem minutters gange fra hyttene. Leietakere på dette hyttetunet kan selvsagt også benytte badestranden til det andre hyttetunet.

Utstyret i ordenAlle hyttene har meget god standard og er utstyrt for seks personer. De har strøm, og på kjøkkenet er det kjøleskap og komfyr. Det er innlagt vann, toalett og dusj. Det er dyner og puter til seks personer. Annet sengetøy må medbringes. Alle hyttene har tre soverom. Det finnes også grill og utemøbler.

Det er forventet stor pågang og fordelingen skjer ved loddtrekning. Det er naturlig nok størst pågang om leie i skole ferien, og pensjonister vil ikke komme i betraktning i skolebarnas ferie.

Tid og prisSommeren i Homborsund begynner fra og med uke 26 (starter lørdag 26.

juni) til og med uke 34 (slutter lørdag 21. august). Leieprisen er 3 900 kroner for en uke. Hvis du ønsker å leie hytte i påsken fra 27. mars til 5. april er prisen 3000 kroner.

På nettSøknadsfrist for leie i påsken er 17. januar 2010, mens fristen for leie i sommerferien er 31. mars 2010. Søknader som fylles ut etter denne dato, kommer ikke i betraktning. Søknadsskjema finner du på www.finansforbundet.no/medlemsfordeler/hytter/søknadsskjema

De som får tildelt hytte får beskjed om dette før påske. De som ikke får

tilbakemelding, må prøve lykken igjen neste år eller søke utenom sommersesongen.

Sekretariatet kan dessverre ikke svare på telefoniske henvendelser om sommerens hytteutleie.

Logg deg innNøl ikke med å benytte deg av Finansforbundets populære medlemstilbud. Alt du trenger å gjøre er å logge deg inn på www.finansforbundet.no og fyll ut alle felt i søknads skjemaet. Medlemsnummeret ditt står øverst på baksiden av Finans fokus.

Vårt beste tilbud - bare et tastetrykk unna


GJEN0205_230x297.indd 1 11.08.09 12.30

B-PostAbonnementHusk å melde adresseendring

til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet

Boks 9234, Grønland0134 Oslo

finansfokus nr. 8/2009

Documents