Forelesning 6

Om lønnsdannelse

Disposisjon for de to neste forelesningene

1. Teorier (og litt empiri) om lønnsdannelse1.1 FK –løsningen 1.2 Monopsoni1.3 Effektivitetslønn

Sentralt pensum: Borjas kap.4, 11.5

2. Teorier (og litt empiri) om diskriminering2.1 Statistisk diskriminering 2.2 Monopsonistisk diskriminering2.3 Preferanse basert diskriminering

Sentralt pensum Borjas kap. 9.1-9.3, 9.6 , 4,9

Våre teorier om lønnsdannelse blir bestemt av våre teorier om atferden**til aktørene* på tilbuds og etterspørselssiden i arbeidsmarkedet (+ vår teori om likevekt)

Atferden på tilbuds og etterspørselssiden blir bestemt av : 1) Priser

Bedriften: Prisen på produksjonsfaktorer og produktet som framstilles

Individet: Prisen på forbruk og lønn

2) Teknologi ( sammenhengen mellom input og output)

Bedrift: produktfunksjonene

Individ: nyttefunksjonene

3) Aktørenes motiv

Bedriften : profittmaksimering, kostnadsminimering , nyttemaksimering

Individet: Nyttemaksimering

4) Markedsforholdene i produkt - og arbeidsmarkedet

Bedriften : PK, EPK monopolist , monopsonist

Individet: PK , EPK monopolist

• Bedrifter og individuelle arbeidstakere

** For bedriften; hvor mange og hvem som skal ansettes, for individene; om og eventuelt hvor mye det skal jobbes.

Hva er likevekt?

I likevekt vil ingen av aktørene ønsker å endre atferd - gitt de betingelsene (prisene, motivene, teknologiene, markedsforholdene) som gjelder

1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK)

Teori om etterspørselssiden (bedriften)

Motiv: Profittmaksimering

Markedsforhold: PK i arbeidsmarkedet og produktmarkedet

Teknologi: avtagende marginal produktivitet

gir : LE=E(w/p), E’ <0

Teori om tilbudssiden (individet -arbeidstaker)

Motiv: Nyttemaksimering

Markedsforhold: PK i arbeidsmarkedet

«Teknologi»: Avtagende grensenytte av konsum og fritid, substitusjonseffekt (av en lønnsøkning) > inntektseffekt

gir LT=T(w/p), T’>0

Teorien om lønnsdannelse og realisert sysselsetting: T=E

Teori om etterspørsel g’(LE)=w/p =>

LE=E(w/p)

W LV/p

Sysselsetting=L

Teori om arbeidstilbud

UF/UK =w/p => LT=T(w/p)

Teori om sysselsetting og lønnsdannelse LE=LT=L

w/p

LLV

FK-løsningens optimalitets - egenskaper

LE=g’(LE)=verdien av grenseproduktiviteten

LT=UF/UK (LT) = arbeidstakernes marginale offer

Arealet under LE er verdien av det som produseres, arealet under LT er verdien av kostnadene ved å produsere.

Etter LLV ligger T over E. Alle verdier av L>LLV bidrar til å redusere det økonomiske overskuddet av produksjonen. Alle verdier av L<LLV gjør det økonomiske overskuddet mindre enn det kunne vært.

LLV

W LV/p

w

L

T1w

L

w

L

w

L

T1T1w

L

T1w

L

T1w

L

w

L

w

L

T1T1w

L

T1

T2

Sterkt lønnsfølsom (priselastisk) etterspørsel => stor kvantumseffekt

Svakt lønnsfølsom etterspørsel => stor priseeffekt

dL

Skift i tilbudskurven gir en pris(lønn) og en kvantums (sysselsettings) effekt

dw

dL

dwT2

w w

LdL

dw

w w

LdL

dw

Sterkt lønnsfølsomt arbeidstilbud => stor kvantumseffekt

Svakt lønnsfølsomt arbeidstilbud => stor priseffekt

Skift i etterspørselskurven gir en pris(lønn) og en kvantums (sysselsettings) effekt

1991 2001 20110

5

10

15

20

25

30

Import fra KinaEksport til Kina

Realveksten i Norges handel med Kina: verdien av eksport og import , 1989=1

Utvikling over tide – alle næringer

Reallønnsindeks 1971=1001000 personer i arbeidsstyrken

Både lønnsnivået og sysselsetting har økt. Dermed har vi hatt sterkere positive skift i etterspørselskurven enn i tilbudskurven

19711973

19751977

19791981

19831985

19871989

19911993

19951997

19992001

20032005

20072009

20110

0.5

1

1.5

2

2.5

19711974

19771980

19831986

19891992

19951998

20012004

20072010

0.00

500.00

1,000.00

1,500.00

2,000.00

2,500.00

19711973

19751977

19791981

19831985

19871989

19911993

19951997

19992001

20032005

20072009

20110

0.5

1

1.5

2

2.5

3

Tekstil Oljerelatert

19711973

19751977

19791981

19831985

19871989

19911993

19951997

19992001

20032005

20072009

20110

5

10

15

20

25

30

Tekstil Oljerelatert

Reallønnsindeks1973=1

Sysselsetting1000 årsverk

Markedsmekanismen – hva skjer ?

w

L

w1

A: T>E: Arbeidsløse tilbyr seg å jobbe til lavere lønn enn w1

A

w2B

B: T<E: Bedrifter tilbyr høyere lønn enn w2

ARBEIDSLØSHET

MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT

CC: T=E: Likevektsløsning - fordi ingen aktører vil endre lønna eller sysselsettingen

A: Arbeidsløsheten=L2-L1, B: Mangel på arbeidskraft=L2-L1

L1 L2

Når markedsmekanismen er treg :EDDERKOPPNETTET

(Richard Freeman, American Economic Review 1975)

Denne modellen passer på et arbeidsmarked der tilbyderne har lang utdanning

Antar:

-På kort sikt er arbeidstilbudet til en yrkesgruppe, f.eks. ingeniører, uelastisk (gitt)

Det tar tid å endre tilbudet av yrkesgruppen,

Ikke lett å finne annet arbeid - uten å gå kraftig ned i lønn, yrkesgruppen kan ikke erstattes

-Nye studenter velger utdanning basert på tilstanden i arbeidsmarkedet når de velger (naive forventninger)

Helt ledige ved utg. av desember 2010. Antall og i prosent av arbeidsstyrken. Fordelt på utdanningsgrupper og kjønn

Alle Kvinner Menn

Antall % Antall % Antall %

I alt alle utdanninger 69365 2,8 26745 2,3 42620 3,2

Inntil grunnskole 25472 4,9 9286 4,0 16186 5,7

Videregående skole i alt 20835 2,0 8230 1,8 12605 2,2

Universitet- og høyskoleutdanning lavere nivå 1-4 år 7131 1,2 3407 1,0 3724 1,5

Universitet- og høyskoleutdanning utover 4 år 1903 1,0 816 1,0 1087 0,9

Offentlig inngrep: skatt (t) på arbeid eller arbeidsgiver

a

L1

W1

L1

bW2

W2+t

a

b

L2L2

W2

W2- t

Skatt på lønn: arbeidstaker (AT) får w-t pr time

Arbeidsgiveravgift: arbeidsgiver (AG) betaler w+t pr time

AT fårAT får

AG bet AG bet

E1

E2

T1

T2

Hvem får den største skattebyrden ?

Relativt svakt lønnsfølsomt arbeidstilbud

Relativt sterkt lønnsfølsomt arbeidstilbud

Dødvekttap og skattekile

L1L2

W2- t

W2

DVTskatt

Overskudd til Kapitaleier

Overskudd til arbeider

Dødvekttap og skattekile – hvor stort blir tapet?

W2- t

W2

Endring i næringsstrukturen

To sektorer som der pk, pm bedrifter fremstiller produktene

X =f(L1) og Y=g(L2) med en type arbeidskraft L.

Sysselsetting og lønn blir bestemt i ligningssystemet:

1) P1f ’(L1)=w,

2) P2g’(L2)=w,

3) L1+L2=L,

3 uavhengige ligninger

Endogene: L1,L2 og w

Eksogene P1, P2 og L

FK- løsningens optimalitet egenskaper - to sektorer

w1

w2

E1E2

L1 L2

Tap pga ulik lønn for samme type arbeidskraft

FKwfk

1.2 Monopsoni: teori om lønnsdannelse når arbeidsgiveren har markedsmakt i arbeidsmarkedet

M.h.t. forutsetningene i skjemaet ; Pris-Teknologi- Motiv- Marked , endrer vi nå på en forutsetningen om bedriftens markedsforhold:

PK (en av mange kjøpere) EPK (en av få kjøpere) i arbeidsmarkedet.

Maksimerer profitt funksjonen:

Π=px-wL, der x=f(L) og L=T(w), T’>0

m.h.p w => 1.o.b for profittmaksimum

Pf ’(L)=w(1+1/e) der e=ElwT

w(1+1/e) er arbeidsgiverens marginale kostnad (MK)ved å ansette en til

I FK-tilfellet er e = ∞

Jo mindre elastisk arbeidstilbudet er med hensyn på lønn (jo mindre e) desto mer avviker bedriftens tilpasning fra den samfunnsøkonomisk optimale FK løsningen.

Hva gjør arbeidstilbudet lite lønns elastisk ?

VIKTIGST

Jo færre alternativer arbeidstakerne har desto mindre reagerer de på at lønna endres

Arbeiderne har færre alternativer

- desto færre arbeidsgivere de har å velge mellom i det markedet de befinner

- desto mindre mobile de er mellom geografiske og yrkesmessig definerte arbeidsmarkeder.

Skal snakke mere om senere

Forskjellige grupper av arbeidstakere har forskjellige tilbudselastisiteter (altså e-er)

Bedriftens tilpasning med effektivitetslønn

- n identiske pm arbeidsgiverne bestemmer lønnen i egen bedrift (ikke pk)

-effektivitetslønnsmekanismen: Arbeidernes produktivitet øker med differansen mellom deres egen lønn (wi) og den inntekten de alternativt (A) kan oppnå:

A= ubW+(1-u)W, u= ledighetsraten, W =gjennomsnittelig lønnsnivå, bW= ledighetstrygd

Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W,

X=f(eL), e=e(wi),

-Bedriften maksimerer profitten med hensyn σ og L =>

ELwe=1, dvs. σ økes inntil økningen i lønn er lik produktivitetsøkningen som følger av den

Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W,

Siden alle bedrifter er like W=wi

I likevekt vil altså følgende gjelde:1=(1+σ)(1-(1-b)u) =>

u*= σ/(1-b)(1+ σ)Så lenge σ > 0 er likevektsledigheten u* >0

Likevektsløsningen (ingen ønsker endring) for arbeidsmarkedet ved effektivitetslønn