forelesning i strafferett universitetet i oslo, våren 2005

04/20/23 Riksadvokaten

Forelesning i strafferett

Universitetet i Oslo, våren 2005

Ass riksadvokat Hans-Petter Jahre


1. Innledning - oversikt over forelesningen


Hva er straff og hvorfor straffer vi? Hva er straff?

– Et onde som staten påfører en lovovertreder i den hensikt at det skal føles som et onde

Formålet med straff– Styre adferd, sikre etterlevelse, hindre fremtidige

uønskede handlinger– Ikke gjengjeldelse

Hvordan virker straff– Allmennpreventive virkninger– Individualpreventive virkninger– Opprettholdelse av den sosiale ro


Kriminalitet og straffesaksbehandling (1) Sammensetningen av anmeldte

forbrytelser (2004) ( STRASAK JUS 068)

Narkotika14 %

Vold8 %

Seksualforbr.1 %

Skadeverk6 %

Annen3 % Økonomi

3 %

Vinning64%


Kriminalitet og straffesaksbehandling (2) De to strategier – forebygging og

reaksjon

Målene for straffesaksbehandlingen– Høy kvalitet– Høy oppklaringsprosent– Kort saksbehandlingstid– Adekvat reaksjon

Hovedutfordringene


Oversikt over strafferetten og straffelovgivningen (1)

Forbrytelseslære, ansvarslære, reaksjonslære og fullbyrdelseslære

Alminnelig og spesiell strafferett

Straffeloven og spesiallovgivningen

Forbrytelser og forseelser


Oversikt over strafferetten og straffelovgivningen (2) Straffelovgivningens fragmentariske

karakter

Utformingen av straffebudene– adferdsnorm og straffetrussel– den syntetiske lovgivningsmetode

Blankettstraffebud

Inndelinger av straffebud


Ansvarslæren - vilkårene for å straffe De fire straffbarhetsvilkårene

– Straffbar adferd– Ingen straffrihetsgrunn– Skyld– Tilregnelighet (personlige forutsetninger for straff)– Disse er tema for forelesningen

Andre vilkår for å straffe– påtale– foreldelse– virkeområde i tid og rom


Reaksjonslæren – de strafferettslige reaksjoner (1) Reaksjoner som er straff

– fengsel (betinget og ubetinget)– forvaring– samfunnsstraff– bot– rettighetstap


Reaksjonslæren – de strafferettslige reaksjoner (2)

Reaksjoner som ikke er straff– inndragning– påtaleunnlatelse– overføring til konfliktråd– særreaksjoner

» overføring til tvungent psykisk helsevern» overføring til tvungen omsorg

– tap av førerett


2. Straffbar adferd


Temaer som skal behandles (1):

Kravet om lovhjemmel

”Den alminnelige rettsstridsreservasjon”

Beviskrav og bevisbyrde

Årsakssammenheng og adekvans


Temaer som skal behandles (2)

Straffbar unnlatelse– som er en særskilt forøvelsesmåte

Forsøk– som utvider den objektive

gjerningsbeskrivelsen

Medvirkning– som utvider kretsen av ansvarlige personer

Konkurrens– som er avgjørende for om det foreligger én

eller flere straffbare handlinger


Lovkravet - oversikt

Straffansvar krever hjemmel i lov– Handlingen må rammes av et straffebud

Begrunnelse og hjemmel for lovkravet– Grunnloven § 96

Problemstillinger– Hva er ”straff”? – Hva er ”lov”?– Krav til lovgiveren– Krav til lovanvenderen


Begrunnelse og hjemmel Begrunnelsen for lovkravet

– forutberegnelighet

Hjemmel– Grunnloven § 96:– Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter

Dom”» ”dømmes” = straffedømmes» ”lov” = formell lov (nærmere senere)

– Tilbakevirkningsforbudet i Grl § 97

EMK artikkel 7» Jf menneskerettsloven §§ 2 og 3» Lovkrav og tilbakevirkningsforbud» Lovkravet - både skrevet og uskrevet rett omfattes

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 14


Straffebegrepene i Grunnloven og straffeloven Straffebegrepet i Grunnloven § 96

– Materielt straffebegrep– Andenæs med tilslutning i Rt 77/1207:

» Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde.

– Tolkingen av Grunnloven § 96

Formell straff– De sanksjoner som er definert som straff i

loven» Strl §§ 15 og 16


Straffebegrepet i EMK

Autonomt begrep

Samme straffebegrep i alle artikler– Rt 2004/927 (54)

Engel-kriteriene– Nasjonal klassifikasjon– Karakteren av og formålet med den lovregel som

anvendes– Sanksjonens innhold og alvor

Betydningen av forskjellig klassifikasjon av sanksjoner i norsk internrett og EMK


Krav til lovgiveren

Straffetrusselen må fremgå av formell lov– bare adferdsnormen kan delegeres

Straffetrusselen må angi hvilken straff

Adferdsnormen må være beskrevet– klarhet og forutberegnelighet– EMK artikkel 7– Rt 2001/1303, Rt 2002/1069 (mindretallet),

Rt 2002/1722

Rettslige standarder


Krav til lovanvenderen (1) Tolking av straffebud

– Utgangspunkt: Ordlyden etter en alminnelig språklig forståelse

EMK artikkel 7– Rt 2002/1069 (mindretallet), Rt 2003/104,

HR 27.10.2004

Andre rettskildefaktorer– Forarbeider– Høyesterettsavgjørelser– Reelle hensyn

» bl.a. formål, effektivitet, prevensjon, straffverdighet, rimelighet

Rettslige standarder


Krav til lovanvenderen (2)

Eksempler på avgjørelser med tolkingsspørsmål: – Rt 1994/1610, Rt 1995/1734, Rt 1999/1718,

Rt 2003/104, Rt 2004/331, Rt 2004/1304HR 27.10.2004, HR 08.12.2004

Eksempler på tolking i lys av konvensjoner: – Rt 1997/1821, Rt 2002/1618 (rasistiske ytringer)– Rt 2001/1116 (urbefolkning)– Rt 2003/593, Rt 2004/510 (fotoforbud/ytringsfrihet)– Rt 2002/764, Rt 2003/1190

(ærekrenkelse/ytringsfrihet)

Utkastet til ny straffelov § 14


Rettsstridsreservasjonen (1)

”Den alminnelig rettsstridsreservasjon”

Begrep og begrunnelse» Ethvert straffebud må leses med forbehold

for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff

Rt 1979/1492 på 1499» Sammenheng med den syntetiske

lovgivningsmetode


Rettsstridsreservasjonen (2)

Uten betydning om uttrykkelig reservasjon i straffebudet– Tolking, formål og effektivitet– ”Rettsstidig” betyr ofte utilbørlig– ”Rettsstridig” som koblingsord

Eksempler fra rettspraksis– Rt 2000/646 (aktiv dødshjelp)– Rt 2001/1379 (avis - kjøp av narkotika)– Rt 2004/1392 (oppbevaring av narkotika)

Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) side 106 og 214-215


Beviskrav og bevisbyrde Enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode

– EMK artikkel 6 nr 2– tvil om faktum, ikke om rettsregler

Beviskrav og bevisføringsplikt

Beviskravet for ulike typer fakta– fakta av betydning for skyldspørsmålet

Rt 2001/44, Rt 2003/23, Rt 2004/1063 – fakta av betydning for straffespørsmålet

Rt 1992/833, Rt 19998/ 1945, Rt 2001/1467 – fakta av betydning for prosessuelle spørsmål

Rt 1994/1139, Rt 2004/1314,l HR 15.10.2004

Eksempel på omvendt bevisbyrde» straffeloven § 34a, Rt 2004/1126


Årsakssammenheng og adekvans (1) Problemstilling

– Aktuelt ved skade- og faredelikter» Handling og følge

Betydning– Fullbyrdet forbrytelse eller forsøk

Utgangspunkt: Betingelsesteorien– Hva ville skjedd hvis handlingen tenkes

borte?


Årsakssammenheng og adekvans (2) En skadevolder

– Enhver vesentlig endring mht tid og sted er nok til å konstatere årsak» Eks Rt 2000/646

Flere skadevoldere– Opptrådt i fellesskap – alle ansvarlige

» Eks: Rt 1974/382

– Ikke opptrådt i fellesskap» Flere selvstendige årsaker» Overtallige årsaker


Årsakssammenheng og adekvans (3) Adekvansbegrensningen

– Sikkerhetsventil» Ansvaret strekker seg ikke like langt som

årsakssammenhengen– Som regel ikke behov for adekvansbegrensningen

» Skyldkrav og alminnelig handlefrihet

Handlingen må ha generell farevoldende evne

Risikoen må ha realisert seg på noenlunde normal måte– Upåregnelig hendelsesforløp– Fjern og indirekte årsakssammenheng– Arten av tilstøtende omstendigheter


Straffbar unnlatelse (1) Begreper og problemstilling

– Ekte og uekte unnlatelsesdelikter– Problemstilling:

»Kan et straffebud som retter seg mot aktive handlinger, også ramme unnlatelser?

– Utvilsomt at unnlatelse kan være årsak

»Men må ha hatt mulighet til å avverge resultatet

Tolking av det enkelte straffebud– Ordlyden – omfattes unnlatelse?– Er unnlatelsen strafferettslig likeverdig med aktiv

handling?– Særlige grunner må gi forventning om handling


Straffbar unnlatelse (2)

Særlige grunner må gi forventning om handling (forts)– Selv begått eller medvirket til farevoldende

handling Rt 1978/147, Rt 2002/1717

– Tilsynsplikt Rt 1999/996

– Omsorgsplikt


Forsøk, strl § 49 (1)

Begrep og begrunnelse– Mangel på den objektive side, utvidelse av

adferdsnormen– Det subjektive forsøksprinsipp

Når kan forsøk straffes?– Forsøk på forseelse er ikke straffbart– Grensen oppad: Fullbyrdelsespunktet

» Når alle elementer i adferdsnormen foreligger» Skadedelikter, handlingsdelikter» Bestemmelser der forsøk og fullbyrdet

overtredelse er likestilt


Forsøk (2)

Når kan forsøk straffes (fortsatt)– Grensen nedad: Forsøkspunktet

» Grensen mot straffri forberedelse ”Handling hvorved dens Udførelse tilsigtedes

paabegynt” Fullbyrdelsesforsett Passert den nedre grense

– Nærhet i tid– Hvor mye gjort og hvor mye gjenstår?– Den psykologiske sperre


Forsøk (3)

Eksempler– Rt 1979/1265, Rt 1991/95, Rt 1991/532,

Rt 1995/17, Rt 1995/1738

Utjenlig forsøk– Begrepet

» Forsøk som på grunn av dets middel eller mål under ingen omstendighet kan lykkes

» Det subjektive forsøksprinsipp» Forsøk med utjenlig middel eller mot utjenlig

mål» Eks: Rt 2004/598


Forsøk (4)

Forberedelseshandlinger egne forbrytelser

– Bedømmes fullt ut som selvstendige forbrytelser– Eksempler

» § 270 / §§ 183-185» §§ 147a, 161, 162c, 233a

Kvalifisert forsøk– Begrepet: Forsøket er samtidig en fullbyrdet

overtredelse av et annet straffebud– Eks: § 233 / § 229– Konkurrens?


Forsøk (5)

Feiltreff– Begrepet: A skyter for å treffe B, men treffer i stedet C– Noe annet enn personforveksling– Rt 2000/970, HR 15.10.2004

Straffen for forsøk, strl § 51– Hovedregel: Skal straffes mildere– Unntak– Prosessuell betydning

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 16 første ledd og § 80

første ledd bokstav b– Forsøk rammes ved handlinger som kan medføre

fengsel i 1 år eller mer


Tilbaketreden fra forsøk, strl § 50 (1) Hva er tilbaketreden?

– Straffbortfallsgrunn

Begrunnelse– Ikke vist fast forbrytersk forsett– Incitament til å avstå

Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk– Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre– Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men

forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet

»Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter


Tilbaketreden fra forsøk (2)

Vilkårene for tilbaketreden– Ufullendt forsøk

» Avstår av egen fri vilje– Fullendt forsøk

» Av egen fri vilje» forebygger den følge ved hvis inntredelse

forbrytelsen ville være fullbyrdet» før han vet at den forbryterske virksomhet er

oppdaget» Eksempler: Rt 1984/1370, Rt 1992/1495,

Rt 1998/462, Rt 2002/1717» Særlig om tilbaketreden fra psykisk

medvirkning


Tilbaketreden fra forsøk (3)

Tilbaketreden ved samvirke– Vilkårene bedømmes separat for hver

deltaker

Kvalifisert forsøk– Kan bare tre tilbake fra forsøket

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 16 annet ledd


Medvirkning (1)

Begreper og begrunnelse– Samvirke– Hovedmann og medvirker– Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet– Avgrensning mot etterfølgende bistand

» Strl § 317. Eks: Rt 2003/350

Lovteknikken i straffeloven


Medvirkning (2)

Straffebud med medvirkningstillegg– Alle former for medvirkning omfattes– Fysisk medvirkning

» Medvirkning i handling» Eks: Rt 1980/185, Rt 1989/1004, Rt 1996/956, Rt

2001/11, Rt 2004/1392– Psykisk medvirkning

» Styrker forsettet» Eks: Rt 1994/872, Rt 1998/459, Rt 1998/1679,

Rt 2001/237– Passiv medvirkning

» Variant av straffbar unnlatelse» Eks: Rt 1995/355, Rt 2002/1717, Rt 2003/1455


Medvirkning (3)

Straffebud med medvirkningstillegg (forts)– Avgjørelser som gjelder transport av

narkotika:» Rt 1982/1315, Rt 1989/1004, Rt 2001/1671

– Avgjørelser som gjelder bruk av leilighet/lokaler» Rt 1995/820, Rt 1998/459, Rt 1998/1679,

Rt 2001/237, Rt 2003/902

– Sprøyterom (midl. lov 2. juli 2004 nr. 64)


Medvirkning (4)

Straffebud uten medvirkningstillegg– tolking av straffebudet

» Ordlyden – hvor vid er den?» sammenligning med normalovertredelsen» straffverdighet» kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å

ramme en slik handling?

– Eksempel: » Straffeloven § 239, overlatelse av bil» Rt 1974/382


Medvirkning (5)

Årsakssammenheng– Medvirkende årsakssammenheng– Ikke nødvendig at handlingen nødvendig for

resultatet

Selvstendig ansvar– Vilkårene bedømmes separat for hver person

»Eks: Rt 2004/1392– Unntak

»Rt 1994/1358, Rt 2002/476 Utkastet til ny straffelov

– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 15– Generell bestemmelse om medvirkning


Konkurrens - generelt

Hva er konkurrens?– sammenstøt av forbrytelser– begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens

Betydningen av om det foreligger konkurrens– strafferettslig

»strafferamme, straffeloven §§ 62 og 63»valg av straffebud» foreldelse

– prosessuelt

»utforming av tiltalebeslutningen, straffeprosessloven § 252

»samme forhold straffeprosessloven §§ 38, 51, 254


Realkonkurrens (1)

Begreper– likeartet og ulikeartet realkonkurrens

En eller flere forbrytelser– ulikeartet realkonkurrens

»Konsumsjon Eks: §§ 162/317 Rt 2003/1376


Realkonkurrens (2)– Likeartet realkonkurrens

»Kollektivforbrytelser Eks: § 219

»Tilstandsforbrytelser Eks: § 317

»Fortsatt forbrytelse Enhet i tid, sted forsett; Rt 1994/203 Antall, hyppighet, avstand; Rt 2002/917 Prosessuelle hensyn Rt 1940/25, Rt 1998/1416, Rt 2001/38, Rt 2004/381

– Flere fornærmede

»personlige krenkelser, En forbrytelse per fornærmet

»krenkelser av formuesgoder, Rt 1997/1771


Idealkonkurrens (1)

Begrepet– likeartet og ulikeartet idealkonkurrens

En eller flere forbrytelser– likeartet idealkonkurrens

» personlige rettskrenkelser, Rt 2000/970» krenkelser av formuesgoder


Idealkonkurrens (2)

Likeartet idealkonkurrens (forts)– gradsforbrytelser

»eks legemskrenkelser– sammensatte forbrytelser

»eks: straffeloven § 258– bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved

handlingen

»ved faktum eks straffeloven §§ 192/195 eks Rt 2000/40, HR 27.09.2004

»ulike interesser eks straffeloven § 239 / vegtrafikkloven § 3, Rt 1980/360


Konkurrens – utkastet til ny straffelov Ot prp nr 90 (2003-2004)

– § 79 første ledd bokstav a– Dobbel strafferamme videreføres

» Men maksimum 6 års skjerpelse

– Skjerpet minimum videreføres ikke– Kumulering av siderammer videreføres ikke


3. Straffrihetsgrunner


Temaer som skal behandles

Begrep og begrunnelse

Nødverge

Nødrett

Samtykke

Politiprovokasjon


Begrep og begrunnelse Begreper:

– Straffrihetsgrunner, straffbortfallsgrunner, straffopphørsgrunner, straffritaksgrunner, straffnedsettelsesgrunner

Straffrihetsgrunnene er generelle regler som– utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner– og gjør en ellers straffbar handling straffri

Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte straffebud


Noen inndelinger

Generelle og spesielle straffrihetsgrunner

Lovfestede og ulovfestede straffrihetsgrunner

Rettmessighetsgrunner og unnskyldningsgrunner– Straffeloven § 48 fjerde ledd– Sprøyterom (midl lov 2. juli 2004 nr 64)


Nødverge, § 48 (1) Hva er nødverge

– privat rettshåndhevelse – rett står mot urett– avvergelse av et angrep

Vilkår (oversikt)– nødssituasjonen– nødvergehandlingen– nødvendighet– tilbørlighet


Nødverge (2) Nødssituasjonen

– rettsstridig angrep– angrep

» enhver aktiv interessekrenkelse» uansett hvilket rettsgode som angripes» angrepet kan være rettet mot tredjeperson» angrepet behøver ikke å være påbegynt

– rettsstridig» ulovlig» objektiv bedømmelse» angrep fra dyr, Rt 1988/928

– situasjonen opphører når angrepet er avsluttet


Nødverge (3)

Nødvergehandlingen– en (hvilken som helst) straffbar handling– rettet mot angriperen

»Rt 1979/429– for å avverge angrepet

Nødvendighetsregelen– ”fremstilte seg som nødvendig”– intensitet og tid– aktsomhetsvurdering– betydningen av fluktmulighet– Eks: Rt 2002/1572


Nødverge (4)

Tilbørlighetsregelen– ”ei heller må aktes ubetinget utilbørlig”– den etiske dom– bred sikkerhetsmargin– momenter (bl.a.)

» hvilket rettsgode som er angrepet» om gjerningspersonen har handlet forsettlig

eller i god tro» om angriperen er voksen eller barn» om det er mulig å komme seg unna

situasjonen


Nødverge (5)

Villfarelse om faktum

Overskridelse av nødverge, § 48 fjerde ledd– Kun i intensitet, ikke i tid– Eks: Rt 2003/1804

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) §§ 18 80 første ledd bokstav d og 81

» Språklig modernisering» Handlingsrommet (tilbørlighetsregelen) begrenses

noe» Overskridelse av nødverge gjøres til straffritaksgrunn» Lovregulering av adgangen til nødverge mot offentlig

tjenestemann viderefører gjeldende, ulovfestet rett


Nødrett, § 47 (1)

Hva er nødrett?– Rett står mot rett– Gjerningspersonen berger seg ut av en

nødssituasjon på en annens bekostning– Rettmessig, men utløser erstatningsplikt– Forholdet mellom nødrett og nødverge

Vilkår (oversikt)– nødssituasjonen– nødshandlingen– interesseavveining


Nødrett (2)

Nødssituasjonen– fare

» likegyldig hva slags og hvorfra den truer– på annen måte uavvendelig

» på annen rimelig måte– noens person eller gods

» ordlyd – ethvert individuelt rettsgode» tolkes utvidende, ethvert rettsgode

Nødshandlingen– en (hvilken som helst) ellers straffbar

handling– må være (egnet som) redningshandling


Nødrett (3)

Interesseavveiningen– subsidiaritet: må velge den minste krenkelse– proporsjonalitet

»særdeles betydelig interesseovervekt»avveie fare og skade på begge sider

eks: Rt 1999/71 og Rt 1999/471 absolutt grense?

»”omstendighetene berettiget ham” aktsomhetsvurdering

»bestemmelser hvor det i praksis er liten plass for nødrett

Økonomisk reguleringslovgivningEks: Rt 1974/1

Straffeloven § 235, Rt 2000/646


Nødrett (4)

Villfarelse om faktum

Overskridelse av nødrett– Rt 1979/429

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) §§ 17 80 første

ledd bokstav d og 81» Språklig modernisering» Kravet til interesseovervekt lempes» Ny bestemmelse om overskridelse av nødrett


Samtykke (1)

Problemstilling og hensyn– overtredelsens karakter– samfunnsmessige hensyn

Lovteknikken– Ingen generelle bestemmelser

Voldsforbrytelser – straffeloven § 235– forsettlige overtredelser

»Rt 2000/646, Rt 2004/849– hva med uaktsomme overtredelser?

»utenfor § 235»dødsulykke med bil, straffeloven § 239


Samtykke (2)

Når det ikke er gitt bestemmelse– tolking av straffebudet– eksempler

»straffebud som verner offentlige interesser»straffebud som verner private

formuesinteresser tyveri, underslag, bedrageri Rt 1994/1002, Rt 2003/1112

»seksualforbrytelser Krav til samtykket

– ingen formkrav– nådd slik alder og modenhet at rekkevidden er forstått– må ha oversikt over faktum– samtykket fritar ikke lenger enn det rekker


Samtykke (3)

Når må samtykket foreligge– på handlingstiden– tilbakekalt samtykke fritar ikke

Villfarelse– tro på at samtykke er gitt– tro på at man ville fått samtykke fritar ikke

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) side 107


Politiprovokasjon (1)

Begrepet– straffbar handling fremkalt av politiet

Ulovfestet straffrihetsgrunn– Rt 1992/1088

Vilkårene for at politiprovokasjon skal være lovlig – grunnvilkåret

» ikke fremkalt straffbar handling som ellers ikke ville ha blitt begått

»Rt 1984/1076, Rt 2000/1223 og Rt 2000/1482

»kjernen: hvem tok initiativet?


Politiprovokasjon (2)

Vilkårene for at politiprovokasjon skal være lovlig (forts)– tilleggsvilkåret

»politiets etterforsking må ikke være beheftet med så alvorlige feil og mangler at den ikke bør godtas som grunnlag for domfellelse

»Rt 1998/407, Rt 2000/1223 og Rt 2000/1482

Forholdet til provokasjon som etterforskingsmetode– problemstillingen - ulovlig ervervet bevis

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) side 107


4. Skyldkravet



Hva er skyld og hvorfor kreves dette?

Skyldformene

Hvilken skyldgrad kreves?

Hva må skylden dekke?

Rettsvillfarelse

Foretaksstraff


Generelt

Hva er skyld?– bebreidelse– forsett

» fokus på gjerningspersonens tankeprosess– uaktsomhet

» sammenligning med norm for forsvarlig adferd

Hvorfor kreves skyld?– rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon

Skylden må foreligge på handlingstidspunktet


Skyldformene (1)

Hva er forsett?– tankeprosess, bevissthetsprosess

Forsettsformer– hensiktsforsett

» tilsiktet følge/gjerningsmoment– visshetsforsett

» gjerningspersonen er sikker på at følgen vil inntre/gjerningsmomentet foreligger

– sannsynlighetsforsett» gjerningspersonen holder det for mer sannsynlig

enn det motsatte at følgen vil inntre/gjerningsmomentet foreligger


Skyldformene (2)

Forsettsformer (forts)– eventuelt forsett (dolus eventualis)– hypotetisk innvilgelse

forkastet i Rt 1991/600– positiv innvilgelse

»begrepet gjerningspersonen holder det for mulig at følgen vil

inntre / gjerningsmomentet foreligger, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om

følgen / gjerningsmomentet er sikker aksept av følge i motsetning til aksept av risiko

»Rettspraksis Rt 1980/979, Rt 1991/741, Rt 2001 side 58, HR

15.10.2004, HR 17.11.2004


Skyldformene (3) Forsettsformer (forts)

– kvalifisert forsett

»overlegg gjerningspersonen har hatt tid og anledning til

å overveie, og har faktisk overveid motsetningen er impulshandling aldri vilkår for straff, §§ 233 annet ledd, 231

»hensikt mål, delmål eller nødvendig middel subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser Rt 2002/335, Rt 2002/835, Rt 2002/1385, Rt

2003/1112


Skyldformene (4)

Forsettsformer (forts)– Forsettsbestemmelser med særlig skyldform

»straffeloven §§ 139, 165, 166

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 22– Dolus eventualis videreføres


Skyldformene (5)

Uaktsomhet– hva er uaktsomhet?

» sammenligner med norm for forsvarlig adferd– hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet?

» hensynet til straffebudets effektivitet

Grader av uaktsomhet– grov uaktsomhet

» kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterk bebreidelse

Rt 1970/1235 måtte forstått

» eks: straffeloven § 192 siste ledd


Skyldformene (6)

Grader av uaktsomhet (forts)– Simpel uaksomhet

» den vanlige form» burde forstått» eks: straffeloven § 239

– Liten uaktsomhet (culpa levissima)» ikke noe strengt krav, men mer enn en teoretisk

mulighet» kunne forstått» mest praktisk ved legemskrenkelser,

straffeloven § 43 Eks: Rt 1991/1301, Rt 1994/1240

– Grensen mot forsett» bevisst uaktsomhet / dolus eventualis


Skyldformene (7)

Aktsomhetsnormen– forskjell mellom strafferett og

erstatningsrett– spesialregler kan gi veiledning

» eks: vegtrafikkloven § 3 / trafikkreglene

– sedvaner, sensureres av domstolene» eks: Rt 2004/698

– rolleforventninger» eks: fagmann, Rt 2002/1368

– effektivitetshensyn


Skyldformene (8) Aktsomhetsnormen (forts)

– utgangspunktet alltid den individuelle situasjon

»eks: trafikkulykke vær, føre, lysforhold, oversikt, annen trafikk

– tid til disposisjon – handlingsalternativer– objektiv norm

» ikke ansvar hvis innenfor normen– individuelle unnskyldningsgrunner

»mangel på oppmerksomhet likt for alle

»personlige forutsetninger tas det hensyn til, men må kompensere Rt 2003/553


Særlig om uaktsomt drap i trafikken (1) Ordlyden i straffeloven § 239

– den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder en annens død

Lovendringen i 2001– tilføyd ”ved bruk av våpen”– formålet med lovendringen

» justere aktsomhetsnormen»Ot prp nr 46 (2000-2001) pkt 9.8

Rt 2002/190– om aktsomhetsnormen etter lovendringen– om lovteknikken


Særlig om uaktsomt drap i trafikken (2) Nærmere om aktsomhetsnormen

– Ot prp nr 46 (2000-2001) pkt 9.6-9.8– Typetilfeller, proposisjonen pkt. 9.6

Rettspraksis om aktsomhetsnormen– Rt 2002/709, Rt 2002/835, Rt 2002/1556,

Rt 2004/712 (§ 238)

Uaktsomheten må omfatte dødsfølgen– dekningsprinsippet, jf senere– eks: Rt 2002/1139, Rt 2002/1556


Uaktsomhet – forslaget til ny straffelov Ot prp nr 90 (2003-2004)

– § 23: definisjoner av simpel og grov uaktsomhet» terskelen for grov uaktsomhet senkes noe

– § 24: betydningen av uforsettlige følger» krever simpel uaktsomhet» moment ved vurderingen av om

overtredelsen er grov


Hvilken skyldgrad kreves (1) Straffeloven

– hovedregelen i § 40: Forsett– unntak

»generelt unntak i § 40 annet ledd for de ekte unnlatelsesforseelsene

»enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet Spesiallovgivningen

– straffeloven § 40 gjelder ikke– som regel regulert i loven

»som regel uaktsomhet– hvis ikke regulert, tolking

»effektivitetshensyn Blankettstraffebud


Hvilken skyldgrad kreves (2)

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 21

» forsett også i spesiallovgivningen» medfører at det særskilt må vurderes og

begrunnes dersom man vil ramme uaktsomhet

» i praksis vil nok fortsatt uaktsomhet dominere i spesiallovgivningen

– Ot prp nr 90 (2003-2004) side 115» prinsipielt utgangspunkt:

der man vil ramme uaktsomhet, bør det kreves grov uaktsomhet


Hva må skylden dekke (1) Dekningsprinsippet – faktisk villfarelse

– straffeloven §§ 40 og 42» betinger straffbarheten eller forhøyer straffeskyld» skylden må omfatte alle elementer i det objektive

gjerningsinnhold eks §§ 127/228, § 229, Rt 2004/291, Rt 2004/363

» omstendigheter som har betydning for straffbarheten uten å fremgå av det enkelte straffebud

straffrihetsgrunner

– omstendigheter som nedsetter straffeskylden» prinsippet om at gjerningspersonen bedømmes ut

fra sin oppfatning av faktum gjelder her også» eks: § 228 tredje ledd


Hva må skylden dekke (2)

Dekningsprinsippet (forts)– bestemmelser med kombinert skyldkrav

» eks: straffeloven § 228– subjektive overskudd

» begrepet: skyldkrav som ikke korresponderer med noen

av elementene i det objektive gjerningsinnhold» eks: vinningsforbrytelsene

uberettiget vinnings hensikt – kreves ikke ved § 271a, Rt 99/874

» eks: straffeloven § 147a forsett



Dekningsprinsippet (forts)– objektive overskudd

» begrepet elementer i det objektive gjerningsinnhold der

det ikke kreves skyld

» EMK artikkel 6 nr 2» eks:

straffeloven § 195 tredje ledd Rt 2004/1275



Straffebud som rammer uaktsomhet– samme prinsipper– ved uaktsom villfarelse kan man straffes for

uaktsom overtredelse» eks: §§ 233 / 239; §§ 148/251

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 25 første og

annet ledd


Villfarelse som skyldes rus (1)

Hovedregelen: Bedømmes som ved annen villfarelse om faktum

Unntak: Selvforskyldt rus– straffeloven § 40 første ledd siste punktum og § 42

tredje ledd– gjerningspersonen bedømmes som om han var edru

»hva ville han ha forstått hvis han hadde vært edru?

»bevisbedømmelse ut fra de ytre forhold Eks: Rt 1999/220

– det avgjørende er om villfarelsen skyldes rus, ikke handlingen



Selvforskyldt rus (forts)– rus

» all slags rus, uavhengig av rusmiddel» uansett om typisk eller atypisk rus

– selvforskyldt» aktsomhetsvurdering

bebreides for at han tar til seg et slikt kvantum at han må regne med at han kan miste den fulle kontroll over seg selv

streng aktsomhetsnorm i praksis kreves særlige holdepunkter for å

legge til grunn at en rus er uforskyldt



Selvforskyldt rus (forts)– hensikt fingeres ikke

» men det kan selvsagt føres bevis for at den berusede handlet med hensikt

eks: innbruddstyv

Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 25 tredje ledd


Rettsvillfarelse (1)

Begrep og hensyn– begrepet

» tar feil av rettsregler, eksistens eller innhold– hensyn

» handlingen står i en annen stilling enn ellers (rettferdighet, rimelighet)

» effektivitet og prevensjon

Regelen, § 57– Unnskyldelig rettsvillfarelse fritar for straff

» kun villfarelse om rettsstrid» avgjørelsen hører under skyldspørsmålet



Unnskyldelig rettsvillfarelse– aktsomhetsvurdering– streng aktsomhetsnorm

» effektivitet» avgjørende er ikke om en regel er mer eller

mindre tvilsom, men om gjerningspersonen lojalt har innrettet seg etter lovens formål

» momenter ny regel, utlending, personlige forutsetninger næringsdrivende, eget fagområde

– eksempler fra rettspraksis» Rt 1999/601, Rt 2002/1069, Rt 2002/1312



Situasjonsvillfarelse og normvillfarelse – Grensen mellom § 57 og § 42– § 57 omfatter også lokale forskrifter– § 57 gjelder uansett hvordan regelen er

uttrykt» f eks også trafikkskilt

– Villfarelse om enkeltvedtak: § 42» f eks tro på dispensasjon



Situasjonsvillfarelse og normvillfarelse (forts)– noen villfarelser om rettsregler bedømmes

etter§ 42

– ses som et spørsmål om tolking av det enkelte straffebud – hva må forsettet omfatte?» noen tilfeller løses av ordlyden

§ 117 om ulovlig pågripelse straffebud som krever uberettiget vinnings

hensikt– Rt 1994/1274 og 2002/1385



Grensen §§ 57 /42 – tolking (forts)– villfarelse om prejudisielle rettsforhold

» begrepet: villfarelse om eksistensen av den rettighet eller det rettsforhold straffebudet skal beskytte

» utgangspunkt: faktisk villfarelse Unntak: Rt 1973/783, Rt 1991/1352

– villfarelse om offentligrettslige pliktforhold» oftest rettsvillfarelse» villfarelse om skatteplikt er faktisk villfarelse

Rt 1999/223


Rettsvillfarelse (6) Utkastet til ny straffelov

– Ot prp nr 90 (2003-2003) § 26, § 80 første ledd bokstav j og § 61» alle former for rettsuvitenhet reguleres av § 26» aktsomhetsvurderingen lempes noe

uaktsom istedenfor unnskyldelig– særlig med sikte på tilfeller der myndighetene ikke

har gjort nok for å hindre rettsuvitenhet tas hensyn til særtrekkene ved

situasjonsvillfarelsen– gradsforskjell mellom de to nyper villfarelse– situasjonsvillfarelsen skal generelt ikke bedømmes

strengere enn nå prp side 237-238


Straffansvar for foretak (1)

Generelt– Hensyn

»prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering, reaksjonsnivå

– Supplerer personlig ansvar

»HR 01.10.2004– Ansvaret er fakultativt, jf ”kan”

Hvilke foretak omfattes?– oppregningen i § 48a annet ledd– dvs alle

»Offentlig og privat sektor»Uansett organisering



Vilkårene for foretaksstraff, § 48a– ”straffebud er overtrådt”

» i prinsippet alle straffebud» de objektive straffbarhetsvilkår må være

oppfylt elementene i gjerningsbeskrivelsen ingen straffrihetsgrunn

» skyldkravet må være oppfylt men kollektivt, kumulative feil, Rt 2002/1312 forsett kumuleres ikke

» tilregnelighet kreves ikke– gjerningsperson, ”noen”

anonyme feil omfattes



Vilkårene (fortsatt)– tilknytningskravet - ”på vegne av”

» positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket

lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig oppdragstaker)

» avgrense mot illojale handlinger sml skadeserstatningsloven § 2-1 nr 1 større begrensning strafferettslig, særlig hvis

fremmet egeninteresser på bekostning av foretaket

» eierskifte, Rt 2002/1722


Straffansvar for foretak (4) Fakultativ bestemmelse, jf. ”kan”

– momentene i § 48b

Eksempler fra rettspraksis (ikke uttømmende) Rt 1995/1922 (ulovlig prissamarbeid) Rt 1998/652 (ulovlig politiradio – avis) Rt 1998/2011 (forurensningsloven) Rt 2000/2023 (kulturminneloven) Rt 2000/1451 (vegtrafikkloven) Rt 2001/1379 (erverv av narkotika - avis) Rt 2002/1312 (verdipapirhandelloven) Rt 2004/(27.09) (fiskerilovgivningen) HR 01.10.2004 (åndsverkloven – politisk

ungdomsorganisasjon)

Reksjonsfastsettelsen, § 48a tredje ledd



Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) §§ 27 og 28

» skyldkravet foreslås endret» skal inngå i ”kan”-skjønnet


5. Tilregnelighet



Hva er tilregnelighet og hvorfor kreves dette?

Den kriminelle lavalder

Psykose

Psykisk utviklingshemming

Bevisstløshet


Generelt

Begrepet tilregnelighet– Personlige forutsetninger for straff– Sjelelig sunnhet og modenhet

Hensyn– Bebreidelse, prevensjon, samfunnsbeskyttelse

Det medisinske system– Loven beskriver de tilstander som utelukker straffansvar– Uten betydning om tilstanden har innvirket på handlingen– Begrunnelse

Tilregnelighet på foreligge på handlingstidspunktet

Forholdet til skyldkravet


Den kriminelle lavalder

Barn under 15 år er straffri – straffeloven § 46

Tiltak mot barnekriminalitet

Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 20 første ledd

bokstav a


Psykoser

Psykose medfører straffrihet– straffeloven § 44 første ledd– Psykose

» Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen

Reaksjon når gjerningspersonen er psykotisk– overføring til tvungent psykisk helsevern, § 39

Andre psykiske lidelser

Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 20 første ledd bokstav b

og § 80 første ledd bokstav f


Bevisstløshet (1)

Hovedregel: Bevisstløshet medfører straffrihet – Straffeloven § 44 første ledd– Bevisstløshet

» Relativ bevisstløshet» Forbindelsen til det vanlige ”jeg” er borte

– Reaksjon når gjerningspersonen er bevisstløs»overføring til tvungent psykisk helsevern,

§ 39


Bevisstløshet (2)

Unntak: Bevisstløshet som følge av selvforskyldt rus– Utelukker ikke straff, straffeloven § 45– Hensyn

»Folkeoppdragelse»Prinsippet om forholdsmessighet mellom

forbrytelse og straff Kan bare for at blir bevisstløs, ikke for hva han dag gjør

– Selvforskyldt rus, jf foran

Andre bevissthetsforstyrrelser

Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 20 første ledd bokstav d og

annet ledd, og § 80 første ledd bokstav h


Psykisk utviklingshemming (1)

Psykisk utviklingshemming i høy grad medfører straffrihet– Straffeloven § 44 annet ledd– Psykisk utviklingshemming

» Medfødt eller i tidlig barndom ervervet mangel på det intellektuelle område

– Hva er ”i høy grad”» Utgangspunkt IQ på ca 55» Totalbedømmelse av funksjonsevnen


Psykisk utviklingshemming (2)

Reaksjon når gjerningspersonen er psykisk utviklingshemmet i høy grad

»overføring til tvungen omsorg, § 39a

Lettere psykisk utviklingshemming

Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 20 første ledd

bokstav c og § 80 første ledd bokstav g

forelesning i strafferett universitetet i oslo, våren 2005

Documents