jeg leser og skriver lærerens bok

Jeg leser og skriverLÆRERENS BOK

Anne Kari Aschim

Jeg leser og skriver lærerens bok.indd 1 27.05.10 11.57

© 2010 CAPPELEN DAMM AS

ISBN 978-82-02-31903-8

1. opplag 2010

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med ånds-verkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPI-NOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler kan medføre

erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Redaksjon: Elisabeth Flood StrømOmslagsdesign: Hanne SkulstadSats: Framnes Tekst & Bilde as

Trykk og innbinding: Livoniaprint SIA, Latvia 2010

www.cappelendamm.no


Innhold

Hva slags leseopplæring? ..................................................................................................................................... 4Kunnskapsløftet .................................................................................................................................................... 5Om teori og praksis ............................................................................................................................................ 5

Jeg leser og skriver ..................................................................................................................................................... 6Oppbygging av elevbøkene, metoden og målet med oppgavetypene .................................... 6Bokstavkort .............................................................................................................................................................. 7Opplegget i Bokstavboka .................................................................................................................................. 9Etter at bokstavene er gjennomgått ........................................................................................................... 11Oppgavetypene i Oppgaveboka ..................................................................................................................... 12

Praktiske tips og tilleggsarbeid .......................................................................................................................... 17Å huske bokstav-lyd-forbindelsen ............................................................................................................... 17Ordjakt ....................................................................................................................................................................... 17Høyfrekvente ord .................................................................................................................................................. 17Tekstmengde ........................................................................................................................................................... 18Leseforståelse ......................................................................................................................................................... 18Skriving til lyst eller til pryd ............................................................................................................................. 18

Observasjon og kartlegging – God leseutvikling ..................................................................................... 19

Lese- og skriveutviklingen – på vei mot skriftspråket – litt teori .................................................... 20Leseprosessen ........................................................................................................................................................ 21Individuelle lesebøker – Damms Leseunivers – et godt utgangspunkt ................................. 23Leseopplæringsmetoder ................................................................................................................................... 23Skriving ...................................................................................................................................................................... 24

Vedlegg ............................................................................................................................................................................ 25Ord til ordjakt ......................................................................................................................................................... 26Lotto og memory med bokstaver og ord ................................................................................................. 29Bokstavbingo og ordbingo .............................................................................................................................. 30Lesetekster ............................................................................................................................................................... 31Kartleggingsprøver .............................................................................................................................................. 35Bokstaver kombinert med første lyd – kan festes på elevenes pulter for å lette innøving av bokstav-lyd-forbindelsen ........................................................................................................ 38

Fasit til Oppgaveboka ............................................................................................................................................. 39Høyfrekvente ord .................................................................................................................................................. 39Over og under ........................................................................................................................................................ 39Tusenbein .................................................................................................................................................................. 39Hemmelig brev ...................................................................................................................................................... 39

Faglitteratur det er henvist til i denne boka ................................................................................................ 39


4 Jeg leser og skriver – Lærerens bok

Hva slags leseopplæring?Nyere leseforskning (Lundberg, Frost m. fl.) viser at fonologisk bevissthet må stå sent-ralt i den begynnende leseopplæringen for at barn skal bli gode og funksjonelle lesere. Det vil si at barna raskt må forstå det alfabetiske prinsippet. De må forstå at bokstaver representerer språklyder, og de må forstå at de talte ordene kan deles opp i biter – fone-mer. Derfor bygger dette opplegget på en grunnleggende fonologisk leseopplæring, selv om elevene også raskt blir presentert for den ortografiske lesestrategien gjennom lesing av høyfrekvente ord og arbeid med automatisering av ordavkodingen.

Kunnskapsløftet innfører den obligatoriske leseopplæringen fra 1. trinn, altså fra elevene er 6 år. Dette må det tas hensyn til i begynneropplæringen. Hos mange av barna er ikke motorikken godt nok utviklet til at vi kan legge stor vekt på å forme riktige bokstaver. Gjør vi det, kan leseopplæringen fort bli kjedelig, og barna mister interessen. Selv om elevene bare er seks år, er de imidlertid svært godt i stand til å forstå sammenhengen mellom språklyder og bokstaver, og de knekker lesekoden raskt hvis opplæringen vekt-legger dette fra starten av. De kommer på denne måten raskt i gang med å lese, og motivasjonen holdes oppe. Dette har jeg selv erfart som 1.-trinnslærer. Forskning viser dessuten at rask bokstavgjennomgang med vekt på fonologisk bevissthet er en med-vindsfaktor i leseopplæringen (Jørgen Frost: Prinsipper for god leseopplæring, Cappelen Akademisk Forlag 2003). Motivasjonen for å skrive pene og riktige bokstaver blir også større når barna først har forstått hensikten med dem.

Skriftspråkutviklingen bør ifølge nyere teorier gå parallelt med språkutviklingen. Det er ikke naturlig å trekke opp et skille mellom tale, lesing og skriving. Det mest gunstige for lese- og skriveopplæring er at disse områdene får påvirke hverandre gjensidig. Barna bør oppmuntres til å «lekeskrive» og «lekelese» så fort de begynner å vise interesse for skriftspråket. Samtidig må aldri elevene betraktes som utlært i språket (morsmålet), men stadig stimuleres til utvikling på dette området.

Norskfaget er mer enn lese- og skriveopplæring, men denne opplæringen må gjennom-syre faget. Norsk på 1. trinn kan sies å være:

• Språkleker og utvikling av fonetisk bevissthet• først og fremst forståelse for skriftspråket og begynnende leseopplæring• bokstavkunnskap• utvikling av språk og begreper – også matematiske• lytting til høytlesing – å utvikle ordforråd og språkforståelse• formidling av barnekultur / kjennskap til noen forfattere• samtale og kommunikasjon – å uttrykke egne følelser og meninger• skriveglede• gode arbeidsvaner/læringsstrategier


5Jeg leser og skriver – Lærerens bok

KunnskapsløftetI avsnittet om kompetansemål etter 2. årstrinn i norsk sier læreplanen under Skriftlige tekster at elevene skal:

• vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk

• trekke bokstavlyder sammen til ord• lese store og små trykte bokstaver• lese enkle tekster med sammenheng og forståelse• bruke enkle strategier for leseforståelse• bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste

tekster• bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur• bruke datamaskin til tekstskaping• finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing I læreplanen for norsk finnes også mål for Muntlige tekster, Sammensatte tekster og Språk og kultur, som alle i mer eller mindre grad er relevante i lese- og skriveopplæringen. Dis-se målene er ikke tatt med her, men læreren må trekke dem inn i ulike deler av lese- og skriveopplæringen der de passer.

Om teori og praksisFor enhver lærer i grunnskolen er det viktig å kunne noe teori om lese- og skrive-opplæring/-utvikling, og særlig er dette viktig for den som skal føre nye elever inn i skriftspråkets verden.

Mange lærere har stor kompetanse på dette området. Min erfaring gjennom mange år i skolen, er imidlertid at det finnes en del lærere som er usikre fordi dette området i va-rierende grad har vært vektlagt på ulike lærerhøgskoler. Derfor har vi i denne boka tatt med et kort kapittel om den mest grunnleggende teorien.

God teori er faktisk ganske praktisk. Når man kan teorien, skjønner man hvorfor det blir viktig å velge én metode framfor en annen. Dermed kan man tilpasse og justere de pla-nene man legger for hvert enkelt barns utvikling og opplæring. Kort formulert kan man si at «det du gjør, er praksis – hvorfor du gjør det, er teori».

Teorikapitlet finner du lenger bak i denne boka på side 20.



Jeg leser og skriver Jeg leser og skriver er et begynneropplæringsopplegg til Damms Leseunivers. Opplegget består av to elevbøker, Jeg leser og skriver – Bokstavene og Jeg leser og skriver – Oppgaver, i tillegg til Lærerens bok.

Opplegget har altså ingen egen lesebok. Dette er et helt bevisst valg. Når det hører en lesebok til et verk, er det ofte slik at den får bestemme klassens progresjon i leseutviklin-gen. Dette er ikke i tråd med læreplanens intensjon om tilpasset opplæring. Elevene vil ikke befinne seg på samme ståsted i leseutviklingen samtidig. Det blir derfor lærerens oppgave å finne tekster til elevene som er tilpasset deres nivå. Min erfaring er at dette er en både morsom og spennende utfordring. Ikke minst blir lesingen mer meningsfull for hver enkelt elev, og elevene blir ikke så lett leie og umotiverte.

Damms Leseunivers har en god nivådeling. Småbøkene der er godt egnet til tilpasset un-dervisning og kan derfor brukes i stedet for en egen lesebok. Det finnes dessuten små tekster både i Bokstavboka og Oppgaveboka, og noen ekstra tekstsider bak i Lærerens bok, som også er egnet til å øve høyfrekvente ord.

Andre bøker som kan være aktuelle for å øke lesemengden, er de laveste nivåene av Simsalabim fra Cappelen Damm og småbøkene til Heidi Tingleff og Gunn Ballangrud i Leseverkstedet, også de fra Cappelen Damm.

Oppbygging av elevbøkene, metoden og målet med oppgavetypeneJeg leser og skriver er et opplegg for leseopplæringen på 1. trinn i grunnskolen. Det er altså laget for den første lese- og skriveopplæringen.

Når barna kommer til skolen, vil de gjerne vise hva de kan, og forventningen om å lære å lese er stor. De første to sidene i Jeg leser og skriver - Bokstavene er derfor ment for den aller første dagen og den aller første leksa på 1. trinn. Elevene kan deretter arbeide med side 4 og 5. Dette til sammen vil gi læreren et innblikk i hva elevene kan når de kommer til skolen. Å starte med slike oppgaver allerede første skoledag vil dessuten gi elevene et viktig signal: vi er på skolen for å arbeide og for å lære. Dette er det viktig å understreke alt fra første dag for å gi eleven gode arbeidsvaner. Det tilfredsstiller også de fleste elevenes forventning om at skolen skal være noe annet enn barnehagen.

Bøkene legger vekt på at barna skal lære å kjenne både den store og den lille, trykte vari-anten av bokstavene samtidig. For de fleste barn byr ikke dette på problemer. Ved en slik innlæring kan barna etter hvert som de knekker lesekoden, begynne å lese små bøker og tekster. De fleste bøker er jo skrevet med små, trykte bokstaver. Innlæringen bør også støttes opp av bokstavplansjer med bilder av både den store og den lille varianten av bokstaven i klasserommet. Det kan også være lurt med en visualisering av bokstav-lyd-forbindelsen på pulten (se side 38 her i Lærerens bok).



De to bøkene skal brukes parallelt. Barna skal altså ikke arbeide seg gjennom hele Bok-stavboka før de tar Oppgaveboka i bruk. I begge bøkene er bokstavene delt inn i tre grup-per med en fargekode til hver gruppe. I den første gruppen, der sidene er merket med gult, gjennomgås 10 bokstaver. De neste gruppene, merket med grønt og lilla, har 7 bok-staver hver. Inndelingen er gjort slik fordi det er viktig at barna får mange bokstaver de kan bruke helt fra starten av. Da er det lett å lage ord. Husk at rask bokstavgjennomgang er en medvindsfaktor i leseutviklingen. På denne måten får barna en begynnende forstå-else for at lesing handler om språket vårt.

Læreren kan begynne undervisningen med å gjennomgå de ti bokstavene i gul gruppe ganske raskt. Bokstavene skal gjennomgås med fokus på språklyden de symboliserer. Samtidig med dette viser vi raskt barna hvordan vi trekker språklydene sammen for at det skal bli ord. Dette kan gjøres allerede etter gjennomgang av de to første bokstavene: Ss og Ii. Alt da er det mulig å lage ordene is og si. Når vi også får med bokstaven Vv, kan vi lese minst fem ord.

BokstavkortJeg vil anbefale å presentere de første fem bokstavene med fokus på lyd allerede første uken på skolen. Lag små bokstavkort med både stor og liten variant av bokstaven. Hold dem opp for elevene og be dem si lyden. Du må selvfølgelig modellere dette mange ganger med de første bokstavene, og deretter hver gang nye bokstaver presenteres. Det er viktig at du samtidig forklarer elevene forskjellen på vokaler og konsonanter, og at de to gruppene presenteres med henholdsvis rød og blå farge. Lær elevene å synge på vokalene, og vis også hva som skjer med et ord hvis vi utelater vokalene. Vis også at når vi deler opp ord i stavelser, må det alltid være med en vokal i hver stavelse, for eksempel le- -se, lese. Hvis vi ikke har en vokal i hver stavelse, blir rytmen borte, og oppdelingen vil ikke gi hjelp til å dele ord for å lette lesingen. Min erfaring er at elevene syns det er litt stas at vi bruker korrekte ord på disse bokstavtypene med en gang – altså vokaler og konsonanter.

10

Læringsmål: å lytte ut første lyd i ord – forståelse av ords innhold

Tegn eller skriv noe som begynner på Ii

Ii

Finn første lyd – skriv bokstavene. Tegn ordet.

Jeg leser og skriver 2010 BM.indd 10 25.02.10 12.52

13

Læringsmål: å lytte ut første lyd i ord – syntese – å bruke de bokstavene vi har lært til å lydere sammen ord

Tegn eller skriv noe som begynner på Vv

Vv

Les ordene:

is vi si Siv vis

Si is. Si is Siv. Vis Siv is.




Bokstavkortene kan du skrive på papp med tusj, eller du kan lage dem på PC og lami-nere dem. Denne størrelsen passer fint:

Presenter bokstavkortene 2–4 ganger i løpet av skoledagen. Vis kortet og si: si lyden. Oppmerksomheten rettes mot lyden og mot gjenkjennelse av både stor og liten variant av bokstaven. Deretter kan du lage små to-lydsord i begynnelsen og spørre elevene om noen kan lese ordet. Etter hvert som dette er innarbeidet, kan du be elevene si en set-ning der dette ordet brukes. Når elevene blir vant til denne måten å arbeide på, og de har gjennomgått mange bokstaver, kan du utvide ordene du lager til først tre- og deretter fire-lydsord. I begynnelsen bør ordene være enkle og lydrette, men ikke vent altfor lenge med å presentere enkelte høyfrekvente ikke-lydrette ord som er, som, det, de osv. Bøkene legger opp til en progresjon i slike ord.

Presentasjon av bokstavkortene koblet til lyd er en fin aktivitet når du har noen minutter til overs – for eksempel når det snart er slutt på timen, og du ikke vil begynne på en ny oppgave eller aktivitet før etter friminuttet.

Etter at de fem første bokstavene er presentert, kan elevene begynne å arbeide med oppgavene i Jeg leser og skriver – Bokstavene. Videre kan du presentere de neste fem bokstavene i gul gruppe. Jeg vil anbefale mer enn én bokstav i uka. Når hele gul gruppe er presentert, kan du ta en pause, for å repetere og arbeide mer med disse bokstavene. Det er lurt å bruke små kartleggingsprøver etter hver gruppe (i begynnelsen oftere) for å finne de elevene du må være ekstra oppmerksom på. Kartleggingsprøver etter hver bok-stavgruppe finnes bak i Lærerens bok.

Aa



Opplegget i BokstavbokaBokstavboka gjennomgår de 24 mest brukte bokstavene i norsk. Oppgavene til boksta-vene retter oppmerksomheten mot hvilken lyd de representerer i språket. Fokus er altså lagt på bokstav-lyd-forbindelsen. Det er tre oppgavesider til hver bokstav i denne boka. Oppgavene til hver bokstav er like, slik at når alle oppgavetypene til en bokstav er gjen-nomgått, vil barna kunne kjenne dem igjen når de kommer til neste bokstav. De fleste vil derfor etter hvert kunne arbeide ganske selvstendig.

De første 10 bokstavene kan gjennomgås relativt hurtig, og barna kan arbeide i sitt eget tempo med gul bokstavgruppe i Bokstavboka. Oppgavetypene har denne rekkefølgen:

• Å gjenkjenne bokstaven blant andre bokstaver – Sett ring rundt bokstaven – både stor og liten variant

• Å gjenkjenne språklyden som framlyd – Sett ring rundt det som begynner på …• Å gjenkjenne bokstaven, koble den til språklyd, finne en ting som begynner på denne

lyden og tegne eller skrive noe som begynner på den• Deretter veksles det mellom to oppgaver. Den ene går ut på å lytte ut første lyd i ord,

skrive bokstaven og trekke sammen de aktuelle lydene til et ord. De skal så vise at de har forstått innholdet av ordet ved å tegne det. Den andre oppgaven er å lese enkle ord som består av de bokstavene som er gjennomgått.

• Å avgjøre om den gitte språklyden finnes i ordet – I hvilke ord kan du høre …?• Å avgjøre om den gitte språklyden befinner seg først, inni eller sist i ordet Oppgavene til bokstavene er presentert under med de to variasjonene av den ene opp-gavesiden:

15

S I V ASett ring rundt A og a

A h æ a Å K v A M a å Æ s U V A o a s d a G A h a

d t e Æ A g u G a b a ø m k a O n Æ Y a H A n s a

u v A n T o n A s R A k e l a b å Æ H r A v a r t A U

Sett ring rundt det som begynner på Aa.

Læringsmål: å bli kjent med bokstaven Aa – å kjenne igjen stor og liten variant av samme bokstav – å kjenne igjen a-lyden som første lyd i ord


16

Tegn eller skriv noe som begynner på Aa

Aa

Læringsmål: å lytte ut første lyd i ord – forståelse av ords innhold

Finn første lyd – skriv bokstavene. Tegn ordet.


17

Læringsmål: å lytte ut samme lyd i ulike ord

I hvilke ord hører du Aa?Sett ring rundt dem.

først inni sist

Si Hvor i ordet hører du a? Sett x.

først inni sist

Si Hvor i ordet hører du a? Sett x.




18

Læringsmål: å bli kjent med bokstaven Ll – å kjenne igjen stor og liten variant av samme bokstav – å kjenne igjen l-lyden som første lyd i ord

S I V A LSett ring rundt L og l

L k I l F t l j f s J L t m N l t T p f V l y L f I l

V f l T k t j l u J l a b L t f r p N l h L d f t l T

b l P t j y L I l t f a s T b k l t l p u s L R h J E

Sett ring rundt det som begynner på Ll.


19

Læringsmål: å lytte ut første lyd i ord – syntese – å bruke de bokstavene vi har lært til å lydere sammen ord

Tegn eller skriv noe som begynner på Ll

Ll

Les ordene:

si sa is vi vil Liv Ali Siv

Si is Ali. Si is Liv. Si is Siv.

Ali sa is. Liv sa is. Siv sa is.

Sa Ali is? Sa Liv is? Sa Siv is?


20

Læringsmål: å lytte ut samme lyd i ulike ord

I hvilke ord hører du Ll?Sett ring rundt dem.

først inni sist

Si Hvor i ordet hører du l? Sett x.

først inni sist

Si Hvor i ordet hører du l? Sett x.


Rekkefølgen bokstavene er presentert i, er valgt ut fra prinsippet om at de første bok-stavene skal være lette å identifisere i munnen. De skal kjennes langt fremme i munnen (det er lettest å kjenne på for barna), lyden skal kunne holdes lenge i munnen, formen skal ikke så lett kunne forveksles med andre bokstaver og det skal være mulig å danne mange ord med dem. Vokalene i den første gruppen, som har gul fargekode, er de mest brukte. Den første gruppen består derfor av de ti bokstavene: Ss, Ii, Vv, Aa, Ll, Ee, Mm, Rr, Oo og Tt. Denne gruppen er større enn de to neste gruppene, fordi barna skal ha mu-lighet for å lese, skrive og øve mange ord så hurtig som mulig. Husk allerede fra starten av å legge vekt på leseretningen, selv om lesingen i starten bare består av små enkelt-ord. Der de små tekstene står inni små, blå tekstbokser, slik som på side 25 i Bokstav-boka, skal teksten i boksen leses samlet før neste boks. Alle andre ord og all annen tekst skal leses fra venstre mot høyre, hele linjen ut. Elevene skal også lære riktig leseretning.

Etter at bokstavene med gul fargekode er gjennomgått, kommer noen oppgaver der alle disse bokstavene øves. Samtidig kan elevene begynne på oppgavene i Jeg leser og skri-ver – Oppgaver. De første 17 sidene av denne boka passer etter at gul bokstavgruppe er gjennomgått. De er også merket med gul farge. Du kan imidlertid gjerne begynne å pre-sentere neste bokstavgruppe, som har grønn fargekode, før alle de «gule» oppgavene i Oppgaveboka er gjort.

Husk prinsippet om rask bokstavgjennomgang!

Oppgavene i Oppgaveboka kan brukes som hjemmearbeid eller selvstendig arbeid på skolen, mens elevene blir kjent med neste bokstavgruppe.

Neste bokstavgruppe, som har grønn fargekode, består av bokstavene; Nn, Uu, Øø, Dd, Kk, Hh og Ff. Fortsatt er det noen konsonanter der lyden kan fastholdes lenge i mun-nen, og to nye vokaler blir presentert. Oppgavene for denne gruppen er av samme type som barna er vant til fra forrige gruppe. Etter at den nye bokstavgruppen er presentert, kommer det også her noen oppgaver der alle bokstavene skal brukes – nå sammen med



forrige gruppe. Nå vil det passe å ta et lite opphold igjen for å repetere og kartlegge, før siste gruppe presenteres.

I Oppgaveboka finnes det for grønn fargekode oppgaver til og med side 38, som passer når alle bokstavene for denne gruppen er gjennomgått i Bokstavboka. De fleste er gjen-kjennelige fra oppgavene til gul gruppe, men det blir også presentert noen nye oppgave-typer. Disse oppgavene kan brukes på samme måte som oppgavene i gul gruppe.

Den siste bokstavgruppa har lilla fargekode og består av følgende bokstaver: Jj, Pp, Gg, Bb, Åå, Yy og Ææ. Dette er altså resten av de mest brukte bokstavene på norsk. Også nå kommer det til slutt noen oppgaver for å repetere og bruke bokstavene, og det bør dessuten foretas ny kartlegging.

Oppgaveboka har også mange oppgaver for å øve bokstavene med lilla fargekode.

Deretter kommer det oppgaver med å gjenkjenne stor og liten variant av Cc, Qq, Ww, Xx og Zz. Disse bokstavene er det ikke oppgaver til, men ettersom elevene har engelsk helt fra første trinn, og en del navn kan inneholde disse bokstavene, kan elevene gå på jakt etter ord der de brukes. De kan skrive eller klippe ut disse ordene.

Helt til slutt i Bokstavboka kommer det åtte ekstraoppgaver av en helt annen type. Dette er lystbetonte oppgaver som kan brukes som premie fordi elevene nå har vært så flinke at de har kommet gjennom alle bokstavene. De kan selvfølgelig også brukes som premie underveis når læreren vurderer at elevene trenger eller fortjener dem som en variasjon eller en venteoppgave.

Som tidsramme vil jeg antyde at alle bokstavene bør være gjennomgått innen utgangen av november. Da kan desember brukes til repetisjon. Tradisjonelt skjer det også mange andre ting på skolene i desember. Trykket på repetisjon av bokstaver, språklyd, ord og setninger og språkleker, må imidlertid holdes oppe hele tiden.

Etter at bokstavene er gjennomgåttResten av Oppgaveboka, fra side 39 til 88, kan nå brukes på den måten læreren finner det mest hensiktsmessig. Samtidig fortsetter arbeidet med å repetere alle bokstavene på forskjellige måter. Når elevene nå har forstått hva bokstavene skal brukes til, at de repre-senterer språklyder og kan danne språk, kan arbeidet med å skrive bokstavene med vekt på riktig form så smått begynne. Men husk også her prinsippet om tilpasset opplæring. Det er ikke sikkert alle elevene er klare for dette ennå. For de fleste kan dette arbeidet kanskje utsettes til 2. trinn. Det må legges stor vekt på lystskriving uten krav til rett form og rettskriving på 1. trinn. Ved lystskriving vil de fleste elevene på 1. trinn erfaringsmes-sig bruke de store bokstavene. Det bør de få lov til på dette trinnet.



Maler for bokstavskriving ligger imidlertid som kopieringsoriginaler på nettet for Jeg leser og skriver / Eg les og skriv. Ved bruk av dem blir det lett å tilpasse mengden av slik skriving etter hver enkelt elevs behov. Ikke terp på denne skrivingen hvis noen synes det blir kjedelig. Da er det bedre å ta en pause med andre oppgaver.

Det kan være lurt å veksle mellom oppgaver fra Oppgaveboka, bokstavark, lystskriving, språkleker og eventuelt veiledet lesing eller annen lesing, for eksempel fra etter jul og fram til sommerferien. Samtidig må bokstavkortene og etter hvert ordkortene med høy-frekvente ord, hele tiden presenteres jevnt og trutt med fokus på språklyd, ord og setnin-ger for repetisjonens skyld. Det kan dessuten ikke forventes at alle elevene vil være sikre på bokstav-lyd-forbindelsen til alle bokstavene i løpet av første halvår på 1. trinn.

Oppgavetypene i OppgavebokaI Oppgaveboka er oppgavene varierte, men de er etter hvert gjenkjennelige for barna, fordi hver oppgavetype kommer igjen flere ganger. Oppgavene i denne boka er bygd systematisk opp etter de tre bokstavgruppene, og etter vanskegrad på oppgavene og på oppgavetypene.

Dette er oppgavetypene:

• Å finne stor og liten variant av samme bokstav – sett strek• Å lytte ut lyd og gjenkalle riktig bokstav – sett strek til bokstaven• Å lytte ut lyd og gjenkalle riktig bokstav – skriv bokstaven

5

Læringsmål: å kjenne igjen den store og den lille varianten av samme bokstav

Finn samme bokstav

Tegn strek slik:

S o P g

M h A æ

L d B q

O m Æ e

C l F x

H s V r

D w U n

I k G p

W y E a

Å c J f

T i Q g

Ø å X v

K z N u

Z t R j

Y ø

3

m G

d N

n M

g B

b D

S s

3

Læringsmål: å lytte ut første språklyd i ord og knytte den til tilhørende bokstav

Bokstav og lyd

Tegn strek mellom det som hører sammen.

T t

S s

E e

R r

A a

V v

O o

V v

I i

M m

A a

L l

O o

S s

4

Læringsmål: å lytte ut første språklyd i ord, og gjenkalle tilhørende bokstav

Hvilken lyd hører du først i ordet?

Skriv bokstaven.

T t



• Rimeoppgaver (synliggjør rimeendelsene, for eksempel k-att – h-att)• Å finne og markere antall lyder i ord• Å finne gitte høyfrekvente ord blant mange andre ord

6

Læringsmål: å bli bevisst på at ord har både en form- og en innholdsside

Kan du rime?

Tegn strek mellom det som rimer.

Sett strek mellom ordene som rimer.

lam do pil mat sa hus

bil mus kam to fat ta

7

Læringsmål: å lytte ut antall lyder i korte ord

Lyder i ord

Skriv en strek for hver lyd du hører.

______________

______________

______________

______________

______________

______________

______________

______________

______________

______________

23

Læringsmål: oppøving av oppmerksomhet og rask gjenkjenning av høyfrekvente ord – syntese – å bruke de bokstavene vi har lært til å lydere sammen ord og søke mening i teksten

Finn ordet

Sett ring rundt ordet er i ruta under.

en nå er det jeg her er en vi et en der

vil jeg er her et vi en der er den jeg det

ja er der en er et er det der den et er

er du en der det er her et ja er vi det

Hvor mange er fikk du? Skriv tall eller streker: ___________________

Sett ring rundt ordet det i ruta under.

det en den det jeg der er det meg de vil det nå

vi det om der her det den en de må det bra vi

der dette det den vil med en det ved til det er det

den med det her bli et det er det der de det der

Hvor mange det fikk du? Skriv tall eller streker: ___________________

Les:Det er Mias lam.Det er Alis katt.Det er Emils lue.Det er Tines nese.Det er mitt øre.

Det er Oles kake.Det er Evas hest.Det er Stines munn.Det er Sanders arm.Det er ditt kne.

• Å finne og markere antall stavelser i ord – Gjør oppmerksom på forskjellen mellom lyd og stavelse. Mange forveksler dette.

• Å skrive enkle ord der bare bilde er presentert – analyse• Å lytte ut riktige lyder, skrive bokstaven, lydere og vise forståelse for ordets innhold

9

Læringsmål: å identifisere antall stavelser i ord – å bli kjent med begrepet stavelser

Kan du klappe stavelser?

Klapp disse ordene. Hvor mange klapp får du?

________ _______

________ _______

________ _______

________ _______

________ _______

10

______________ ______________ ______________

______________ ______________ ______________

______________ ______________ ______________

______________ ______________ ______________

Læringsmål: å lytte ut lyder i ord og gjenkalle bokstavene

Skriv ordet

SOL

22

Læringsmål: å lytte ut første lyd i ord – å gjenkalle tilhørende bokstav – å trekke språklyder og bokstaver sammen til ord – å vise forståelse for innholdet i ordene som lydene danner

Fra lyder til hele ord

Finn første lyd – skriv bokstaven. Tegn ordet.





• En, ei eller et – å bestemme ords artikkel• Korte og lange ord – hvilket ord er lengst – å forstå forskjellen på ords innhold og

form• Små tekststykker med de bokstavene som er gjennomgått og med vekt på

høyfrekvente ord.

25

Læringsmål: å skille mellom ord som har en eller et som ubestemt artikkel

En eller et?

Tegn en strek til riktig ord.

Skriv en eller et.

en et

________ ________

26

Læringsmål: å se forskjell på ords form og innhold

Korte og lange ord

Hvilket ord er lengst? Sett ring rundt det.

hest meitemark

Tegn et kort ord. Tegn et langt ord.

38

Læringsmål: å bruke de bokstavene vi har lært til å lese tekst

Les

Vi ser …Vi ser en løve.Vi ser en hest.Vi ser en løve som kan øve.Vi ser en hest som er best.

Ute hele nattaTine og Ole var fine.De skulle på fest.De ville leke og danse.De ville leke og danse hele natta.Tror du de fikk lov til det?

Vi vil …Vi vil leke, sa Anna.Vi vil lese, sa Mia.Vi vil løpe, sa Amir.Vi vil klatre, sa Ali.Vi vil sove, sa Eva.Nei, det vil vi ikke, sa Sander.

Leke i snøAnton og Emma leker ute.De leker i snøen.De har en snøball.De har en snømann.De liker å ake.De liker ski.Det snør hele dagen.

SpørrelekKan du rime?Kan du lime?Kan du mime?Har du time?Ikke noen time, nei.I hele dag har vi fri fra skolen.

Er det?Er det en mus?Er det ei rotte?Er det en mus som har lus?Er det ei rotte som kan totte?

La elevene lese de ordene de greier – ikke forvent at alle skal klare alle ord og tekster med en gang. Bruk ord og tekster på den måten du som lærer finner mest hensiktsmes-sig for hver enkelt elev.

• Å ta bort første lyd og finne ordet som blir igjen• Finn det bildet som passer til ordet• Finn det ordet som passer til bildet

50

Læringsmål: å se hva hver enkelt bokstav/lyd betyr for ordets innhold – bevisstgjøring på at ordet også forandrer innhold når vi endrer på formen – å få kjennskap til begrepene minus og er lik

__________________

__________________

__________________

__________________

__________________

__________________

__________________

__________________

løve – l =

kopp – k =

blå – b =

øve

Ta bort første lyd. Hva får du igjen?

59

Læringsmål: å lese nøyaktig og legge merke til hver enkelt bokstav og til ords endelser – oppmerksomhet

Sett ring rundt det bildet som passer til ordet

mus

frosk

knapper

slange

biler

hest

klosser

epler

60

Læringsmål: å lese nøyaktig og legge merke til hver enkelt bokstav og til ords endelser – oppmerksomhet

Sett ring rundt det ordet som passer til bildet

sol sel sil

bål båt ball

banan bake bananer

kål katt kam

hale hatt hatter

vann varm vask

mål mur male

katt katter kam



• Å ta bort siste lyd og finne ordet som blir igjen• Å lage et nytt sammensatt ord av to ord – og å dele et sammensatt ord i to selvsten-

dige ord• Å finne bokstaver over og under, danne ord og lese

63

Læringsmål: å se hva hver enkelt bokstav/lyd betyr for ordets innhold – bevisstgjøring på at ordet også forandrer innhold når vi endrer formen – å få kjennskap til begrepene minus og er lik

Ta bort siste lyd. Hva får du igjen?

__________________

__________________

__________________

__________________

__________________

__________________

__________________

__________________

nål – l =

tunge – e =

duk – k =

nå

66

Læringsmål: å forstå at når to ord settes sammen til ett ord blir det et nytt ord med en ny mening – å få kjennskap til begrepene pluss og er lik

Sammensatte ord

Skriv det ordet du får

+ = __________________________

+ = __________________________

+ = __________________________

+ = __________________________

+ = __________________________

skolesekk

Tegn border.

74

Læringsmål: å øve relasjonsbegreper – å følge en instruksjon

Over og under

e m

v n

k r

o k

a g

i p

Skriv den bokstaven du ser:

• ved siden av i • ved siden av r• over i • under o• ved siden av v • over g• under m • ved siden av m• over v • under n

Skriv her:

_____ _____ _____ _____ _____ _____ _____ _____ _____ _____

Tegn det ordet du fikk.

p

• Å danne så mange ord som mulig av gitte bokstaver• Å skrive og tolke hemmelig skrift• Ord-i-ord-oppgaver – fremmer automatisering av ordavkodingen

75

Kan du skrive disse ordene med bokstavene til tusenbeinet?

ja nei

jeg

hva

det

her

en

god

glad

vil

ja nei

han

de

på

kom

og

der

går

skal

Farg tusenbeinet ferdig.

Læringsmål: å identifisere alle bokstavene i ord – analyse

Tusenbein

81

Læringsmål:å bli kjent med alfabetet – å leke med ord og bokstaver

Hemmelig brev

Martin og Anna liker også å skrive hemmelige brev.

Prøv om du kan tyde disse brevene også. Bruk alfabetet under.

a b c d e f g h i j k l m n o p1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

q r s t u v w x y z æ ø å17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

8-5-9 13-1-18-20-9-14!

20-11-1-12 22-9 4-18-1 16-29 20-5-12-20-20-21-18 9 8-5-12-7-5-14?

8-9-12-19-5-14 1-14-14-1

8-5-9 1-14-14-1!

10-1 7-10-5-18-14-5. 22-9 20-1-18 13-5-4 6-9-19-11-5-21-20-19-20-25-18.

8-9-12-19-5-14 13-1-18-20-9-14

Hva stod det i brevet?

Skriv her: __________________________________________________

___________________________________________________________

___________________________________________________________

___________________________________________________________

___________________________________________________________

84

Læringsmål: å oppøve ferdighet i automatisk ordgjenkjenning og å skrive ord riktig

Ord-i-ord

I ordet formiddag kan du finne disse ordene:

for, form, orm, mi, midd, da, dag.

Hvilke ord kan du finne i ordet fiskestang?

Skriv her: ____________________________________________________

____________________________________________________________

____________________________________________________________

Hvilke ord kan du finne i ordet gressklipper?

Skriv her: ____________________________________________________

____________________________________________________________

____________________________________________________________

Hvilke ord kan du finne i ordet rosinboller?

Skriv her: ____________________________________________________

____________________________________________________________

____________________________________________________________



• Ordkjedeoppgaver – fremmer automatisering av ordavkodingen• Kryssord og prikkeoppgave for variasjon og motivasjon

85

Læringsmål: å oppøve ferdighet i automatisk ordgjenkjenning

Ordkjeder

Her er det flere ord som er skrevet uten mellomrom.

Del ordene slik:

mur mat bilhus islese

lysbåt apefly bokfot

ostbrød kakeløk ringku

dørvindu veskepung sykkelbuss

gåløpe sengsove bordstol

hvasadu erdusnill vilhanbade

enrødbil etfintur jegkanlese

hårkamhode ryggmagearm øreøyemunn

katthundhest lamoksemus fiskfuglegg

nattdagkveld solmånestjerne jenteguttbarn

87

Kryssord

Skriv og tegn det ordet du fikk i de grønne rutene.

ANSIKT

ROTTE

17

Følg bokstavene

Læringsmål: å følge bokstavene i alfabetet i rett rekkefølge

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å

bc

de

f

h

i j

klmn

o

p

q

rs

t

u

v

w

x

y z

æø

å

a

b

a

c

d

e

fg

hi

j

k

l

m n

o

pq

r

s

t

uvw

xy

zæø

å

g

OBS! Til alle oppgavene i begge bøkene står læringsmålet beskrevet nederst på siden som en hjelp til læreren.

Ingvar Lundberg og Katarina Herrlins bok God leseutvikling (Cappelen Akademisk Forlag 2008) vektlegger fem områder for leseutvikling (se avsnittet Observasjon og kartlegging, side 19 her i Lærerens bok). De fire første områdene er ivaretatt i bøkene. Det siste om-rådet – leseinteresse – må ivaretas gjennom høytlesing og tilpassede bøker til hver elev (se også avsnittet Leseforståelse på side 18).

Instruksjonene til de ulike oppgavene går igjen med samme ordlyd i hele boka og er skrevet med så få og enkle ord som mulig. Det kan selvfølgelig være vanskelig for en 1. trinnselev å lese alle selv. Likevel er det viktig å oppfordre elevene fra starten av til å prøve å lese og forstå instruksjoner. I den første oppgaven i hver oppgavetype, er svaret også markert med streker, kryss og sirkler for å vise hvordan oppgaven skal løses. Hvis elevene alt fra 1. trinn blir vant til selv å prøve å finne ut hva de skal gjøre, gjennom å lese overskrift og instruksjoner til oppgavene, vil dette gjøre dem mer selvstendige i alt skolearbeid også oppover på trinnene. Det vil lette lærerens arbeid betraktelig.

Det kan være lurt å gå gjennom tegningene på siden for barna i begynnelsen. Husk at det er lyden som har fokus, slik at når det står en tegning av et hjerte eller ei geit, så er det ly-den /j/ det spørres om.


jeg leser og skriver lærerens bok

Documents