STORYLINEPLAN

Historie Nøkkelspørsmål Organisering Materiale Hovedmomenter Kriterier Produkt

Input:

Far og mor i familien

sitter ved bordet og

leser brev fra et av

barna – fra

Christiania

Vi er på Røros ca

1930. Ikke så veldig

langt fra gruvene bor

en familie med 9

barn – noen av dem

er for lengst voksne

og har flyttet ut..

Faren jobber som

verksbetjent i

Christianus Sextus,

en av gruvene der.

Han er fra Tyskland,

men har bodd på

Røros helt siden han

kom dit som

ungdom. Kona hans

er fra Røros, fra en

”ekte”

gruvearbeiderfamilie.

Hvordan tror du

Røros- samfunnet

var på denne tiden?

Hvordan tror du

gruve-driften var

med å prege

samfunnet?

Hvordan var de

norske

samfunnsforholdene

på 1930 tallet?

Plenum. Felles

gjennomgang og

”undring”

Tidskoloritt, skape

et læringslandskap

som har realistiske

elementer.

Alle må delta i

diskusjonen ALLE GRUPPER:

Felles tankekart, skisse osv

Sara, en av jentene i

familien, har giftet

seg med en

fiskeskipper og

flyttet til Namdalen,

Øyvind og Sigurd

har fått gå på skole

og har kommet seg

helt til Christiania.

To av de andre barna

jobber i gruvene, tre

av dem er døde og

lille Margit er ikke

konfirmert enda.

Hvordan tror du

denne familien bor?

Tror du det var

selvsagt at to av

barna skulle gå på

skole etter

folkeskolen?

Hvorfor tror du tre

av barna var døde?

Det jobbes i

grupper. Tre i

hver gruppe

Tidskoloritt, skape

et læringslandskap

som har realistiske

elementer

Beskriv denne familien.

Bruk et word-dokument.

Bruk gjerne illustrasjoner.

Si også litt om

skolesystemet og om

arbeidet i gruvene. Hvordan

påvirket dette måten å leve

på?

En vanlig dag på

Røros

Hvordan tror du en

vanlig arbeidsdag

på slutten av 1920-

tallet er for de av

familien som lever

og bor på Røros.

Grupper

Tidskoloritt, skape

et læringslandskap

som har realistiske

elementer

Bruk fagstoff,

så beskrivelsen

blir tidsriktig

Beskriv en vanlig dag for

denne familien . Bruk et

Word-dokument, bruk

gjerne illustrasjoner.

Skal leveres inn.

Gruppe 1.

Har du hørt at ’an

Johan Falkberget

kanskje blir valgt inn

på Stortinget?, sier

Far i huset en søndag

ved middagsbordet.

Velsigne han, da kan

det kanskje bli litt

bedre tider for folk

flest, sier Mor. Det

ble en lengre samtale

om Falkberget som

var en venn av

familien

Hvem tror du Johan

Falkberget var?

Hvorfor tror du mor

i huset ble så glad

når han kanskje

skulle bli valgt inn

på Stortinget?

Grupper

Kunnskaper om

utvikling av norsk

litteratur fra 1900

– 1950

Johan Falkberget

Bruk fagstoff

Lag denne samtalen

mellom de som satt ved

bordet. Samtalen skal

inneholde opplysninger om

Falkberget og hans

samfunns- og menneskesyn

Lag samtalen som et

rollespill.

PÅ

folkeboksamlinga er

det stor rift om å låne

boka ”Den fjerde

nattevakt”. Mange i

Røros-samfunnet

synes Falkberget går

over streken med sin

skildring av presten

Sigismund og hans

kjærlighetsforhold til

Gunhild. En dag står

det en kronikk på

Hvorfor tror du at

denne boka vakte

sånn oppsikt?

Hvilken rolle tror

du Sigismund sitt

yrke spiller i denne

sammenhengen.

Grupper

Kunnskaper om

utvikling av norsk

litteratur fra 1900

– 1950

Johan Falkberget

Bruk fagstoff

fra læreboka

eller andre

kilder

Skriv Falkbergets kronikk.

Denne skal settes opp slik

dere tenker dere den kunne

se ut i avisa på denne tida.

Tittelen lager dere selv.

Temaet er om menneskene

i ”Den fjerde nattevakt” –

hvilke valg har de, hvilke

samfunnsklasser beskrives

og hvilke valg har de.

Har det vært en

utvikling/endring i

menneskesynet/kvinnesynet

trykk i lokalavisa

Arbeidets Rett. Den

er skrevet av

Falkberget selv

fra 1800 tallet og fram til

nå? Si også litt om hvordan

samfunnsforholdene har

endret seg. Hva med synet

på kirka- kristendommen?

Legg dette muntlig fram

for klassen.

Gruppe 2.

Våren etter skjer en

stor hendelse i

familien. Sara

kommer den lange

veien fra ytre

Namdal for å hilse på

foreldra. Hun kan

fortelle om en dikter

på hjemtraktene

hennes som på

mange måter ligner

på Johan Falkberget.

Begge brukar de

lokalmiljøet som

bakgrunn for bøkene

sine. Sara og faren

kom til å snakke om

dette en dag.

Hva tror du grunnen

kan være til at

forfatterene begynte

å skrive om

”vanlige”

mennesker fra deres

egne miljøer?

Grupper

Kunnskaper om

utvikling av norsk

litteratur fra 1900

– 1950

Olav Duun.

Trekk også inn

noe fra historien.

Bruk fagstoff

fra læreboka

eller andre

kilder

Lag samtalen mellom Sara

og faren hennes om disse to

forfatterene.. Bruk fagstoff.

Samtalene skal fremføres

som et rollespill.

”’An Duun mein’

vesst at de’ e lov å

drep’”, sa Sara.

Faren stirret på

Hva tror du kunne

være bakgrunnen

for at Sara sier

dette?

Grupper

Kunnskaper om

utvikling av norsk

litteratur fra 1900

– 1950

Bruk fagstoff

fra læreboka

eller andre

kilder. Diskuter

Skriv videre på samtalen

mellom Sara og faren om

Olav Duuns forfatterskap

og temaene hans. Faren er

henne! Hva slags

mann var denne

Duun?

Sara har også fått

høre om ar det nå er

noen kvinnelige

forfattere som har

gitt ut bøker. De

skriver også om

kvinner. Hun treffer

lærerinnen på skolen

og de lager et lite

”møte” for dem som

vil høre om dette.

Hvilke forfattere er

dette og hva skriver

de om? Hvordan

tror dere

kvinneskildringene

er i litteraturen på

begynnelsen av

nittenhundre- tallet?

Olav Duun

Kvinnelige

forfattere i Norge

mellom 1900-

1940

hva som skal

være med før

dere begynner å

skrive.

veldig nysgjerrig på nye

ting og han er glad i

litteratur. Bruk fagstoff.

Skal framføres som

rollespill.

Hva fortalte Sara og

lærerinnene på dette

”møtet”. Bestem hvilke

kvinneskikkelser dere vil

ha med og beskriv disse.

Si også litt om utviklingen i

kvinnesynet fra realismen

og fram til 1930. Få med

historiske fakta.

Gruppe 3

Øyvind og Sigurd

deler et rom hos en

slektning i Oslo som

byen heter nå.

(Foreldra snakker

fremdeles om

Christiania.). Denne

slektningen er

omgangsvenn med

Arnulf Øverland.

Særlig Øyvind blir

interessert i det

denne mannen står

for. Han har opplevd

klassesamfunnet

hjemme på Røros og

Hvorfor tror du

Øyvind blir så

begeistret for

Øverland?

Hvilke politiske

synspunkter tror du

”Mot Dag-

bevegelsen” hadde?

Hva gjør disse

guttene i Oslo?

Beskriv deres bo og

arbeidsforhold.

Hvordan er

forholdene i byen

nå?

Grupper.

Kunnskaper om

utvikling av norsk

litteratur fra 1900

– 1950

Arnulf Øverland

Kunnskap om

Norge i

mellomkrigstida.

Hva preger

landet?

Bruk fagstoff

fra læreboka

eller andre

kilder. Diskuter

hva som skal

være med før

dere begynner å

skrive.

Lag Arnulf Øverlands

fordrag for studentene.

Tittel velger dere selv.

Temaet er om Mot Dag-

bevegelsen og deres

samfunnssyn. Han er også

opptatt av hvorfor mange

forfattere er med i denne

bevegelsen. Bruk fagstoff

og hold foredraget

muntlig for de andre i

klassen.

blir begeistret for

Øverlands

engasjement i ”Mot

Dag-bevegelsen”. En

kveld hører han et

fordrag av Øverland i

Studentersamfunnet i

Oslo.

Hva preger landet?

Øyvind skriver dikt i

all hemmelighet. Han

leser alt han kommer

over av norske

samtidsdikt! Han

lager oversikter for

seg selv over de

norske lyrikere, men

sørger for at broren

ikke ser dette. Han

har ikke tenkt å bli

ertet.

Hvorfor tror du han

holder det

hemmelig at han

skriver dikt? Hvilke

temaer tror du

norske dikt fra

denne perioden

inneholdt?

Grupper

Kunnskaper om

utvikling av norsk

litteratur fra 1900

– 1950

Norske lyrikere

Sett opp Øyvinds register

over norske

samtidslyrikere.

Bruk fagstoff. Øyvind

brukte katalogkort til sitt

register. Dere kan bruke

PowerPoint. Et bilde pr

lyriker, noen sentrale

opplysninger om dikteren

og hans verker.

Gruppe 4

Mens Øyvind var

politisk radikal og

opptatt av dikt, søkte

broren Sigurd mer

mot den religiøse

dimensjon i livet.

Han var fasinert av

katolisismen og

oppdaget til sin

forbauselse at

Nobelprisvinneren

Sigrid Undset var

katolikk. En søndag

Hva tror du Sigurd

ville spørre Sigrid

Undset om?

Kunnskaper om

utvikling av norsk

litteratur fra 1900

– 1950

Sigrid Undset

Bruk fagstoff

fra læreboka

eller andre

kilder. Diskuter

hva som skal

være med før

dere begynner å

skrive.

Skriv ned samtalen mellom

Sigurd og Sigrid Undset.

Det starter med hennes

forhold til religion og

bøkene om Kristin

Lavransdatter, men de

kommer også inn på andre

temaer hun skriver om.

Samtalen skal være et

rollespill for de andre i

klassen.

fikk han være med

en pater fra Oslo opp

til Lillehammer på

messe. Det ble en

stor opplevelse for

Sigurd. Etter messen

fikk han prate med

Sigrid Undset. Han

hadde mange

spørsmål til henne…

Etter han kom hjem

til Oslo, gikk Sigurd

på Deichmanske

bibliotek for å låne

triologien om Kristin

Lavransdatter. Han

leste og leste. Neste

brevet til foreldrene

hjemme på Røros er

preget av dette. Han

husker jo alt

oppstyret hjemme

når Falkbergets ”Den

fjerde nattevakt”

kom ut. Sigurd ser

mange likhetspunkter

mellom forfatterene.

Hvilke temaer tror

dere Sigrid Hvilke

likheter tror dere

Sigurd ser mellom

disse to

forfatterene?

Grupper

Kunnskaper om

utvikling av norsk

litteratur fra 1900

– 1950

Sigrid Undset

Bruk fagstoff

fra læreboka

eller andre

kilder. Diskuter

hva som skal

være med før

dere begynner å

skrive.

Skriv Sigurd sitt brev

hjem til foreldrene slik

dere mener det ville sett

ut – ut fra datidens

skrivemåte. Bruk fagstoff.

Fortell om triologien

Kristin Lavransdatter,

temaene i bøkene, og skriv

også om Sigurds tanker om

likheter mellom Johan

Falkberget og Sigrid

Undset. (Husk nå på at

foreldrene kjenner

Falkberget!)

Legg dette fram for

klassen.