lnnsstatistikk2013web

LØNNSSTATISTIKK 2013 1

SAMFUNNSVITERNELønnsstatistikk 2013

2 LØNNSSTATISTIKK 2013

LØNNSSTATISTIKKEN 2013For de fleste av våre medlemmer innebar 2013 et mellomoppgjør. Lønnstatistikken for 2013 viser derfor ikke overraskende en lavere lønnsvekst enn tilsvarende for 2012.

Lønnsstatistikken viser at det har vært ulik lønnsvekst i de ulike sektorene. Høyest lønnsvekst var det i tariffområdet Spekter Helse, fulgt av privat sektor. Deretter følger kommunal sektor, Oslo kommune og staten nederst.

Lønnsstatistikken viser at det fremdeles er et altfor stort lønnsgap mellom våre medlemmer i offentlig og privat sektor. Det er fremdeles i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest, men det kan nå se ut til at dette forspranget er minkende. Dette gapet må vi fortsette med å jobbe for å utjevne i årene som kommer. Det er her de store likestillingsutfordringene for våre medlemmer ligger.

Det er gledelig å se at det ikke foreligger vesentlige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i like eller tilnærmet like stillinger. De små lønnsforskjellene vi registrerer, ser ut til å være strukturelt begrunnet, ved at kvinner jobber i lavere stillingskategorier enn menn og at det jobber flere kvinner i offentlig sektor.

Vi håper Samfunnsviternes lønnsstatistikk for 2013, sammen med generell bevisstgjøring rundt nytten av samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse, skal være en hjelp for våre medlemmer og tillitsvalgte til lokalt å fremforhandle bedre lønnsbetingelser for den enkelte - og for gruppen samfunnsvitere og humanister som helhet.

Vi ønsker dere lykke til med arbeidet med lokale lønnsforhandlinger! Samtidig benytter vi anledningen til å takke alle medlemmer som tok seg tid til å svare på denne lønnsundersøkelsen. Lønnsstatistikken er et svært nyttig verktøy i arbeidet med å utvikle medlemmenes lønnsvilkår.

Oslo, april 2014

Gunn Elisabeth Myhren Generalsekretær

Bjørn MathisenSpesialrådgiver


Lønnsstatistikken 2013 2

Alle sektorer 4

Statlig sektor 23

Kommunal sektor 31

Oslo kommune 37

Privat sektor 41

Spekter Helse 47

INNHOLD


MetodeInnhenting, bearbeiding og presentasjonLønnsundersøkelsen ble sendt til alle yrkesaktive medlemmer med registrert e-postadresse i januar 2014. 5340 respondenter svarte, noe som tilsvarer en svarprosent på 59 prosent. En liten oppgang fra året før.

Spørreskjemaene som ligger til grunn for statistikken, er utarbeidet av Samfunnsviternes sekretariat. Analyseverktøyet Questback er brukt til innsamling av data, og Samfunnsviternes sekretariat har stått for bearbeiding av tallmaterialet.

Merk at utvalget i vår lønnsstatistikk ikke er identisk fra år til år. Samfunnsviterne får årlig mange nye medlemmer, noen melder seg ut og andre er varig eller midlertidig ute av arbeid. En høy og stabil svarprosent bidrar til å motvirke eventuelle utslag dette kan ha på tallene.

Statistikken viser brutto årslønn (grunnlønn) for 100 prosent stilling og inkluderer ikke bonus/provisjon eller godtgjørelser. Medlemmene er spurt om lønnsnivå per 31.12.2013. Minimum antall respondenter som grunnlag for et tall i tabellene er av personvernhensyn satt til fem. BegrepsforklaringLønn: Lønn i denne undersøkelsen er brutto årslønn per 31.12.2013. For respondentene som jobbet deltid, er det oppgitt lønn som for 100 prosent stilling. Eventuell bonus eller provisjon som kommer i tillegg til vanlig brutto årslønn er ikke medregnet.

Gjennomsnitt: Viser gjennomsnittlig årslønn for gruppen respondenter.

Median: Viser verdien til den observasjonen som ligger i midten av et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Halvparten av observasjonene ligger høyere enn medianen og halvparten lavere.

Nedre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den nederste fjerdedelen fra de øverste tre fjerdedelene i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge.

Øvre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den øverste fjerdedelen fra de nederste tre fjerdedeler i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge.

Kvartildifferanse: Er avstanden fra nedre til øvre kvartil og er et mål for spredning. Kvartildifferansen viser spredningen av den midterste halvparten av observasjonene. Vi får dermed et ryddig spredningsmål som ikke inneholder ekstremverdier.

Antall: Viser antall respondenter per spørsmål.

Hvordan bruke lønnsstatistikkenLønnsstatistikken kan du bruke til å gjøre en vurdering av din egen lønn eller for eksempel et lønnstilbud i forbindelse med at du begynner i ny jobb. Når du skal gjøre en vurdering, bør du sjekke hva som er gjennomsnittlig lønnsnivå etter flere bakgrunnsvariabler, for så å gjøre en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det betyr at du bør se på det aktuelle lønnsnivået for ditt tilfelle i flere tabeller. Mest sentralt er sektor, stilling, arbeidssted og ansiennitet.

Lykke til!


ALLE SEKTORERTall for alle respondenter uavhengig av sektortilhørighetLønnsvekst og lønnsnivåÅrets lønnsundersøkelse viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2013 på 2,4 prosent. Tilsvarende økning i 2012 var på 5,3 prosent. Gjennomsnittslønnen per 31.12.2013 var 532 939 kroner.

Tabell 1 viser lønnsnivået og lønnsveksten for hver tariffsektor. De største sektorene i antall medlemmer er statlig og kommunal sektor. Kommunal sektor ligger på gjennomsnittet med en vekst på 2,4 prosent, mens det i staten var en vekst på kun 1,9 prosent. Høyest vekst var det i Spekter Helse og privat sektor, med henholdsvis 4,5 og 3,6 prosent. I Oslo kommune, som er en egen tariffsektor, var veksten på 2,0 prosent.

Tabell 1. Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2012 til 2013

Videre viser tabell 1 at medlemmene i privat sektor som året før tjente mest i 2013 med 567 078 kroner i gjennomsnitt, fulgt av Spekter Helse. Lønnsnivået er lavest i statlig sektor.

Figur 1 viser lønnsutviklingen over tid etter sektor slik den framkommer av Samfunnsviternes sju siste lønnsundersøkelser. Det er fremdeles i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest.

Den jevnt høye lønnsveksten gjennom flere år for medlemmene i Spekter Helse ser ut til å fortsette etter et år med lavere vekst i 2012. Lønnsnivået i Spekter Helse ligger godt over lønnsnivået i den øvrige delen av offentlig sektor. Stat, kommunal sektor og Oslo kommune har markant bedre lønnsvekst i 2008, 2010 og 2012 enn i 2007, 2009, 2011 og 2013, altså en toårig svingning. Dette sammenfaller med henholdsvis hoved- og mellomoppgjør. Samfunnsviternes medlemmer i disse tariffsektorene får altså systematisk en høyere lønnsvekst når det er hovedtariffoppgjør. Dette mønsteret ser vi ikke i Privat og Spekter Helse.

Måten vi måler årlig lønnsvekst i denne undersøkelsen, er ikke direkte sammenlignbar med årslønnsveksten i TBU og Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap på grunn av målemetode og måletidspunkt. SSB måler gjennomsnittlig lønnsnivå gjennom året, mens vi måler nivå ved utgangen av året. Men ser vi på utviklingen over flere år, vil vi allikevel kunne gjøre en grov sammenligning. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for hele Norge for de seks årene 2008 til 2013 er 4,4 prosent per år. Til sammenligning viser Samfunnsviternes lønnsundersøkelser for de samme årene en gjennomsnittlig vekst på 4,6 prosent.

År Totalt Stat Kommunal Privat Spekter Oslo sektor Helse kommune

2012 520 694 515 424 517 481 547 442 521 843 520 527

2013 532 939 525 281 529 817 567 078 545 087 530 985

Endring 2,4 1,9 2,4 3,6 4,5 2,0


Figur 1. Lønnsutvikling etter sektor 2007-2013

400000

425000

450000

475000

500000

525000

550000

575000

600000

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune

Lønnsforskjeller mellom kjønnene Tabell 2 viser gjennomsnittslønnen for alle respondentene i undersøkelsen fordelt på kjønn.

Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 92 prosent av menns. Denne andelen er uendret fra året før og har vært relativt stabil gjennom de siste årene. For de fleste sektorene ligger dette tallet på rett mellom 90 og 94 prosent. Det eneste unntaket er privat sektor, der kvinner tjener 85 prosent av det menn gjør. Dette tilsvarer landsgjennomsnittet for alle sysselsatte i Norge. Vi ser videre i tabell 2 at det er en større spredning i menns lønn. Menn har et større sprang fra nedre til øvre kvartil enn kvinner. Et viktig funn er det, på den annen side, at kvinner og menn innen samme stillingskategori tjener så å si likt. Skjevheten ligger i at kvinner i hovedsak er overrepresentert i lavere lønnede koder, mens menn er overrepresentert i høyere lønnede koder, se for eksempel tabell 13 som viser lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor.

Tabell 2. Lønn samlet for alle sektorer og etter kjønn

Kjønn Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall

Alle 532 939 453 500 508 500 578 500 5 340

Menn 563 360 478 500 533 500 618 500 1 751

Kvinner 518 098 448 500 498 500 558 500 3 589


Figur 2. Lønnsspredning etter sektor

350000

400000

450000

500000

550000

600000

650000

700000

Totalt Stat Kommunal sektor

Privat Spekter Helse

Oslo kommune

Øvre kvar(l

Nedre kvar(l

Median

SpredningSom vi ser av figur 2, er det stor variasjon i spredningen i respondentenes lønn i de forskjellige tariffsektorene. Avstanden mellom nedre og øvre kvartil kalles kvartildifferanse og er et mål for spredning. Nedre kvartil viser lønnen til henne eller han som tjener bedre enn en fjerdedel og dårligere enn tre fjerdedeler av utvalget, mens øvre kvartil viser lønnen til den som er plassert tilsvarende i motsatt ende med kun en fjerdedel med bedre lønn. Mens kvartildifferansen i privat sektor er på hele 195 000 kroner, er den rundt 100 000 i Oslo kommune, kommunal sektor og Spekter Helse. Disse tre sistnevnte sektorene har en spesielt sammenpresset lønnsstruktur med et høyt bunnpunkt og et lavt toppunkt. Den store spredingen i privat sektor går begge veier, både opp og ned, men spesielt opp.

Et annet interessant poeng, som kommer tydelig fram i figur 2, er forskjellen mellom de to store tariffsektorene, nemlig statlig og kommunal sektor. Gjennomsnittslønnen i de to sektorene er relativt lik. Øvre kvartil er heller ikke særlig forskjellig, men nedre kvartil er betydelig lavere i statlig sektor. Det betyr at det i staten er flere respondenter med lav lønn som drar gjennomsnittet ned enn i kommunal sektor.

Statistiske sammenhengerVed hjelp av statistisk analyse har vi sett nærmere på noen sammenhenger i datagrunnlaget fra lønnsundersøkelsen.

Vi ser blant annet at betydningen av ansiennitet på lønn er klart størst blant de respondentene som har master/hovedfag. Denne sammenhengen er betydelig svakere for de med kun 4-års høyere utdanning eller doktorgrad. Sammenhengen mellom alder og lønn for de med master har en korrelasjonskoeffisient på 0,20, for de med fire års høyere utdanning 0,07 og for de med doktorgrad 0,09.


Sektorene i mellom ser vi også et markant skille med henblikk på ansiennitetens betydning for lønnsnivå. Det er sterkest sammenheng mellom de to variablene i de offentlige sektorene Oslo kommune, Staten og kommunal sektor, med korrelasjonskoeffisienter på hhv 0,28, 0,22 og 0,21. Det er minst sammenheng mellom alder og lønn i Spekter Helse og privat sektor (0,04 og 0,13).

Korrelasjonskoeffisienten kan variere fra 1 til -1. Er den 1 er det alltid en positiv sammenheng mellom variablene (høyere alder gir høyere lønn), er den 0 er det ingen sammenheng og er den -1 er det alltid en motsatt sammenheng.

Tariffsektoren Spekter TradisjonellPå grunn av det lave antallet respondenter fra tariffsektoren Spekter Tradisjonell har vi valgt, med unntak av tabell 3 under, å ikke vise tall for denne sektoren i lønnsstatistikken. Det lave antallet gir ikke statistisk grunnlag for videre oppdeling av tallene. Tariffsektoren omfatter blant annet ansatte i Norges forskningsråd, NRK og Posten, og det lave antallet respondenter (25) sammenfaller med et lavt antall medlemmer fra denne sektoren i Samfunnsviterne.


Begge kjønn

Menn

Tabell 3. Lønn etter sektor og kjønn

Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall

Totalt 532 939 453 500 508 500 578 500 5 340

Stat 525 281 448 500 503 500 568 500 2 971

Kommunal sektor 529 817 473 500 518 500 573 500 1 171

Privat 567 078 448 500 533 500 643 500 633

Spekter Helse 545 087 473 500 518 500 568 500 296

Oslo kommune 530 985 468 500 508 500 573 500 244

Spekter trad. 600 100 493 500 598 500 678 500 25

Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall

Totalt 563 360 478 500 533 500 618 500 1 751

Stat 550 697 463 500 523 500 603 500 1 003

Kommunal sektor 552 463 483 500 533 500 603 500 365

Privat 628 181 488 500 603 500 733 500 220

Spekter Helse 587 295 486 000 548 500 661 000 83

Oslo kommune 557 544 488 500 533 500 616 000 68

Spekter trad. 632 250 557 250 668 500 699 750 12

KvinnerSektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall

Totalt 518 098 448 500 498 500 558 500 3 589

Stat 512 328 443 500 496 000 553 500 1 968

Kommunal sektor 519 562 468 500 513 500 558 500 806

Privat 534 529 433 500 498 500 598 500 413

Spekter Helse 528 640 473 500 513 500 558 500 213

Oslo kommune 520 724 458 500 498 500 544 750 176

Spekter trad. 570 423 488 500 598 500 648 500 13


Lønn for nyutdannedeDet er relativt små forskjeller i begynnerlønn sektorene imellom. Gjennomsnittlig begynnerlønn for alle respondentene var 444 000 kroner, som vist i tabell 4. Som nyutdannet regner vi her de som har oppgitt at de fullførte sin hovedutdanning i løpet av 2013, til sammen 87 av respondentene. Begynnerlønnen var høyest i statlig og kommunal sektor med henholdsvis 452 000 og 445 000 kroner i gjennomsnittslønn. I Oslo kommune og Spekter Helse var det for få respondenter med eksamensår 2013 til å gi et pålitelig bilde av startlønn.

I figur 3 kan man se mer i detalj hvordan lønnsnivået varierer mellom sektorene etter ansiennitet i femårsintervaller. Figuren viser gjennomsnittslønn etter tariffsektor og antall år etter eksamen. Respondentene i Spekter Helse har høyest lønn blant de med under fem års ansiennitet, men vi ser videre at denne sektoren har den flateste lønnsstrukturen med økende ansiennitet. Med andre ord er det her flere år i arbeid har minst effekt på lønnsnivået. De med over 15 år siden eksamen tjener under 70 000 kroner mer enn de med under fem år siden eksamen. Tilsvarende tall for privat sektor er over 200 000 kroner.

Spekter Helse er den sektoren der flest oppgir å ta etter- og videreutdanning (se figur 4). Mange tar for eksempel en jobbrelatert mastergrad etter flere år i arbeidslivet. De vil da i vår statistikk få året de fullførte graden som ”eksamensår”. Dette kan være med på å forklare den høye begynnerlønnen i Spekter Helse. Gjennomsnittsalderen for alle som har under fem år siden endt hovedutdanning, er 33 år, mens tilsvarende tall for Spekter Helse er 39 år.

Tabell 4. Begynnerlønn etter sektor. Personer med eksamensår 2013

Sektor Gjennomsnittslønn Antall

Totalt 443 844 87

Stat 452 413 46

Kommunal sektor 444 636 22

Oslo kommune : :

Privat 390 166 12

Spekter Helse : :


Figur 3. Lønn etter sektor og antall år siden endt hovedutdanning

Sektorvise lønnsforskjeller Lønnsgapet mellom samfunnsvitere og humanister ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. Etter rundt ti år i arbeid utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt over 50 000 kroner mellom ansatte i staten og privat sektor (se tabell 10 og 22). Privat sektor skiller seg ut ved å ha den laveste begynnerlønnen, men er allerede etter få år den sektoren som har de best betalte samfunnsviterne og humanistene.

Lønn etter eksamensårTabell 5 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen med få unntak med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, sektor, kjønn og utdanningsnivå. Lenger bak finner du tilsvarende tabeller for hver sektor.

350000

400000

450000

500000

550000

600000

650000

700000

Under 5 5-‐9 10-‐14 15+

Kommunal sektor (unnta; Oslo kommune) Oslo kommune Privat Spekter Helse Stat


Tabell 5. Lønn etter eksamensår hovedutdanning

Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall

2013 443 844 408 500 433 500 473 500 87

2012 446 178 403 500 428 500 473 500 176

2011 460 137 413 500 443 500 483 500 232

2010 462 026 413 500 458 500 493 500 241

2009 473 921 428 500 463 500 503 500 249

2008 475 806 428 500 468 500 503 500 289

2007 489 504 443 500 483 500 518 500 345

2006 495 993 433 500 488 500 526 000 319

2005 509 484 458 500 503 500 539 750 264

2004 527 014 476 000 508 500 568 500 175

2003 524 226 466 000 513 500 563 500 203

2002 546 703 473 500 528 500 593 500 206

2001 535 853 473 500 523 500 578 500 262

2000 551 313 498 500 538 500 591 000 271

1999 566 662 496 000 533 500 613 500 219

1998 571 360 498 500 543 500 613 500 201

1997 567 416 488 500 538 500 608 500 203

1996 586 701 503 500 553 500 638 500 189

1995 569 362 493 500 546 000 609 750 164

1994 569 713 488 500 553 500 618 500 129

1993 578 860 506 000 573 500 628 500 111

1992 603 942 498 500 571 000 676 000 96

1991 605 330 508 500 578 500 648 500 71

1990 607 764 513 500 578 500 648 500 68

1980-1989 618 726 529 750 588 500 682 250 438

Før 1980 629 143 528 500 603 500 698 500 132


I tabell 6 under ser vi at de aller fleste av respondentene har mastergrad eller hovedfag. De utgjør hele 81 prosent. 17 prosent har cand.mag. eller tilsvarende, mens 2 prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Jo høyere utdanning, desto høyere lønn. Man ville kanskje kunne forvente at lønns-forskjellen mellom masternivå og cand.mag.-nivå skulle være større. Dette kan i stor grad forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå, er en betydelig eldre gruppe. 65 prosent av de med utdannelse på cand.mag.-nivå har over 15 siden eksamen, mens tilsvarende tall for de med master/hvedfag er 27 prosent.

FagbakgrunnTabell 7 synliggjør eventuelle lønnsforskjeller etter fagbakgrunn. Administrasjon/organisasjon/ledelse ligger høyest. Deretter kommer historie, statsvitenskap og geografi. I den andre enden av spekteret finner vi kultur/religion/estetiske fag, filosofi/idehistorie samt sosialantropologi.

Tabell 6. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning

År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning

Cand.mag.

Alle 532 045 458 500 508 500 573 500 920

Under 5 445 285 402 250 423 500 466 000 28

5-9 471 533 423 500 448 500 508 500 89

10-14 510 635 448 500 503 500 548 500 206

15+ 552 522 473 500 528 500 603 500 597

Master/hovedfag

Alle 531 976 453 500 508 500 578 500 4 329

Under 5 457 970 413 500 446 000 488 500 922

5-9 497 241 443 500 488 500 528 500 1 288

10-14 551 180 488 500 533 500 593 500 937

15+ 612 330 528 500 583 500 663 500 1 182

Doktorgrad

Alle 587 813 508 500 573 500 633 500 91

Under 5 529 500 498 500 528 500 573 500 35

5-9 595 166 551 000 598 500 641 000 15

10-14 627 250 528 500 581 000 669 750 18

15+ 640 891 558 500 633 500 758 500 23


Tabell 7. Lønn etter fag og antall år siden endt hovedutdanning

Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall

Statsvitenskap

Alle 554 647 458 500 518 500 608 500 1 297

Under 5 454 370 413 500 443 500 484 750 224

5-9 497 982 448 500 488 500 528 500 362

10-14 568 270 488 500 548 500 618 500 266

15+ 643 076 538 500 603 500 718 500 445

Sosiologi

Alle 528 007 458 500 508 500 568 500 611

Under 5 449 214 413 500 438 500 473 500 91

5-9 502 950 449 750 491 000 528 500 170

10-14 550 023 489 750 538 500 577 250 146

15+ 568 279 498 500 548 500 623 500 204

Spesialpedagogikk / pedagogikk

Alle 525 425 478 500 518 500 558 500 579

Under 5 469 906 438 500 471 000 499 750 96

5-9 509 676 473 500 508 500 528 500 153

10-14 533 623 498 500 533 500 577 250 162

15+ 563 589 508 500 548 500 603 500 168

Administrasjon/organisasjon/ledelse

Alle 569 769 473 500 543 500 628 500 462

Under 5 516 123 428 500 483 500 578 500 101

5-9 552 071 473 500 518 500 596 000 91

10-14 571 300 471 000 548 500 601 000 75

15+ 605 225 513 500 578 500 678 500 195

Sosialantropologi

Alle 493 322 428 500 473 500 533 500 329

Under 5 415 891 399 750 413 500 432 250 46

5-9 453 038 418 500 443 500 493 500 116

10-14 518 822 448 500 498 500 548 500 93

15+ 572 554 488 500 543 500 614 750 74


- tabell fortsetter -


Geografi / samfunnsgeografi / arealplanlegging

Alle 540 782 463 500 528 500 588 500 287

Under 5 462 706 428 500 458 500 498 500 63

5-9 513 333 443 500 496 000 569 750 60

10-14 549 811 503 500 528 500 588 500 61

15+ 599 179 528 500 578 500 648 500 103

PR / info / media

Alle 540 460 468 500 518 500 593 500 227

Under 5 465 357 416 000 458 500 506 000 35

5-9 476 576 446 000 478 500 514 750 52

10-14 567 458 503 500 538 500 623 500 72

15+ 599 382 508 500 571 000 649 750 68

Historie

Alle 538 789 444 750 518 500 588 500 190

Under 5 438 187 403 500 428 500 461 000 32

5-9 489 716 423 500 478 500 548 500 37

10-14 532 730 476 000 523 500 568 500 39

15+ 603 073 509 750 558 500 652 250 82

Tverrfaglig

Alle 497 800 429 750 483 500 538 500 250

Under 5 442 630 408 500 433 500 463 500 69

5-9 476 394 428 500 466 000 508 500 76

10-14 522 013 473 500 518 500 563 500 37

15+ 564 529 493 500 538 500 621 000 68

Psykologi

Alle 520 684 463 500 503 500 558 500 201

Under 5 466 707 423 500 458 500 498 500 53

5-9 522 060 484 750 503 500 542 250 58

10-14 533 702 483 500 508 500 543 500 37

15+ 564 066 513 500 558 500 598 500 53




Språk og litteratur

Alle 507 820 442 250 488 500 548 500 184

Under 5 431 878 398 500 418 500 468 500 37

5-9 463 105 424 750 466 000 502 250 38

10-14 517 323 466 000 513 500 553 500 34

15+ 563 633 481 000 543 500 628 500 75

Helse- og sosialfag

Alle 510 646 453 500 488 500 558 500 205

Under 5 474 846 423 500 468 500 508 500 52

5-9 495 166 443 500 483 500 543 500 33

10-14 513 763 466 000 498 500 542 250 38

15+ 538 134 469 750 508 500 577 250 82

Kultur / religion / estetiske fag

Alle 484 920 434 750 473 500 527 250 150

Under 5 450 875 413 500 453 500 473 500 28

5-9 468 817 432 250 453 500 494 750 52

10-14 503 857 457 250 496 000 532 250 28

15+ 514 928 466 000 508 500 546 000 42

Samfunnsplanlegging

Alle 540 807 483 500 523 500 584 750 96

Under 5 450 807 433 500 448 500 503 500 13

5-9 507 875 478 500 511 000 529 750 16

10-14 533 115 504 750 531 000 582 250 26

15+ 587 073 493 500 543 500 658 500 41

Kriminologi / offentlig rett

Alle 514 562 433 500 488 500 569 750 80

Under 5 424 750 393 500 418 500 437 250 16

5-9 494 541 433 500 481 000 527 250 24

10-14 528 115 463 500 498 500 558 500 13

15+ 579 055 501 000 573 500 613 500 27




Samfunnsøkonomi

Alle 552 219 483 500 516 000 596 000 82

Under 5 444 333 427 250 456 000 477 250 6

5-9 494 166 461 000 503 500 518 500 15

10-14 549 928 492 250 546 000 563 500 14

15+ 585 202 488 500 533 500 658 500 47

Filosofi / idéstudier

Alle 499 214 431 000 473 500 521 000 63

Under 5 455 166 423 500 438 500 463 500 12

5-9 478 272 428 500 476 000 521 000 22

10-14 503 083 467 250 483 500 496 000 12

15+ 554 676 458 500 518 500 618 500 17

Arkeologi

Alle 514 125 473 500 501 000 548 500 32

Under 5 : : : : :

5-9 474 928 462 250 491 000 498 500 14

10-14 501 625 484 750 513 500 538 500 8

15+ 579 000 548 500 576 000 582 250 10

Samfunnssikkerhet

Alle 510 500 463 500 498 500 553 500 15

Under 5 491 227 458 500 488 500 538 500 11

5-9 : : : : :

10-14 : : : : :

15+ : : : : :

Fag og utdanningsgradTabell 8 viser lønn etter utdanningsgrad og fagretning. Det er relativt stor variasjon i utdannings-nivået blant medlemmer med forskjellig fagbakgrunn. Rundt 90 prosent av medlemmene med geografi, statsvitenskap og sosialantropologi har mastergrad eller hovedfag, mens de med utdanning innen helse- og sosialfag og PR/info/media kun er oppunder 60 prosent på master-/hovedfagsnivå.


Tabell 8. Lønn etter fag utdanningsgrad


Statsvitenskap

Cand.mag. eller tilsvarende 560 522 462 250 528 500 628 500 136

Master/hovedfag 553 231 458 500 518 500 603 500 1 145

Doktorgrad 606 000 506 000 626 000 687 250 16

Sosiologi


Master/hovedfag 530 454 458 500 508 500 573 500 524

Doktorgrad 566 714 531 000 566 000 607 250 14

Spesialpedagogikk / pedagogikk


Master/hovedfag 523 213 473 500 518 500 558 500 488

Doktorgrad : : : : :

Administrasjon/organisasjon/ledelse


Master/hovedfag 575 118 473 500 538 500 634 750 312


Sosialantropologi


Master/hovedfag 494 134 428 500 478 500 538 500 286

Doktorgrad 481 500 433 500 498 500 508 500 5

Geografi / samfunnsgeografi


Master/hovedfag 539 146 458 500 528 500 588 500 263





PR / info / media


Master/hovedfag 536 375 463 500 518 500 603 500 153

Tverrfaglig


Master/hovedfag 491 000 423 500 463 500 528 500 190

Helse- og sosialfag


Master/hovedfag 512 460 448 500 498 500 558 500 125

Psykologi


Master/hovedfag 518 250 463 500 503 500 558 500 174


Historie


Master/hovedfag 533499,5 433 500 508 500 588 500 137

Doktorgrad 586 833 533 500 568 500 601 000 15

Språk og litteratur


Master/hovedfag 499 833 426 000 483 500 548 500 135

Doktorgrad 619 333 458 500 596 000 744 750 6

Kultur / religion / estetiske fag


Master/hovedfag 486 788 433 500 468 500 528 500 118

Doktorgrad 500 500 488 500 503 500 528 500 5




Samfunnsplanlegging


Master/hovedfag 539 971 488 500 523 500 598 500 69

Kriminologi / offentlig rett


Master/hovedfag 515 025 433 500 498 500 568 500 59


Samfunnsøkonomi


Master/hovedfag 557 481 483 500 521 000 611 000 54

Filosofi / idéstudier


Master/hovedfag 492 759 428 500 476 000 518 500 54

Arkeologi

Master/hovedfag 500 821 473 500 498 500 538 500 28

Samfunnssikkerhet

Master/hovedfag 510 500 463 500 498 500 553 500 15

Etter- og videreutdanningSom det går fram av figuren under, er omfanget av etter- og videreutdanning stort, men svært varierende mellom sektorene. Særlig Spekter Helse skiller seg ut med den største andelen som har tatt etter- og videreutdanning, både fullfinansiert og delfinansiert, til sammen rundt 70 prosent. Oslo kommune er den sektoren med den laveste andelen som oppgir å ha tatt etter- og videreutdanning. Trolig er det flere arbeidsområder i helsesektoren hvor etter- og videreutdanning følger stillingen og er mer eller mindre obligatorisk.


Figur 4. Etter- og videreutdanning

Jobbytte gir lønnshopp, for de flesteNesten hver femte respondent oppgir å ha byttet jobb i løpet av 2013. Av disse har om lag halvparten byttet jobb internt i virksomheten, og den andre halvparten har byttet jobb til annen virksomhet. I figur 4 under har respondentene som byttet jobb, angitt eventuell endring i lønn i forbindelse med jobbyttet. Jobbytte til annen virksomhet gir helt klar størst lønnsmessig utslag. De får i mye større grad store lønnstillegg som et resultat av jobbyttet. Samtidg er også denne gruppen overrepresentert blant de som går ned i lønn ved jobbytte. For de er det da trolig andre drivere enn lønn som ligger til grunn for jobbyttet, som for eksempel et ønske om å flytte.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Kommunal sektor

Oslo kommune

Privat

Spekter Helse

Stat

Ja -‐ egenfinansiert

Ja -‐ delfinansiert mellom egenfinanisiering/annet

Ja -‐ fullfinansiert av arbeidsgiver/annet

Nei

Figur 5. Endret lønn ved jobbytte internt og til annen virksomhet

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Ny jobb internt i virksomheten Ny jobb i annen virksomhet

Opp over 50 000

Opp under 50 000

Ingen endring

Ned i lønn


Tabell 9. Gjennomsnittslønn og gjennomsnittsalder etter arbeidsstedsfylke

Fylke Lønn Relativ prosent Alder

Utland 610 500 115 45

Hedmark 552 346 104 45

Oppland 549 464 103 46

Akershus 544 694 102 44

Sogn og Fjordane 538 166 101 43

Oslo 538 052 101 40

Aust-Agder 537 666 101 44

Buskerud 533 760 100 42

Hele landet 532 939 100 42

Møre og Romsdal 530 934 100 44

Rogaland 528 978 99 42

Vest-Agder 525 475 99 43

Vestfold 523 838 98 44

Telemark 522 233 98 44

Nord-Trøndelag 521 795 98 44

Sør-Trøndelag 519 491 97 42

Hordaland 518 647 97 43

Troms 517 991 97 44

Østfold 517 854 97 45

Nordland 515 218 97 43

Finnmark 499 767 94 42

Lønn etter fylkeDet er relativt liten forskjell på lønnsnivået rundt i landet. Hvis man ser bort fra medlemmene som oppgir at de jobber i utlandet er lønnsnivået høyest i Hedmark og lavest i Finnmark med hhv 104 og 94 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for alle respondentene er 42 år, mens den er lavest i Oslo med 40 og høyest i Oppland med 46.


STATLIG SEKTORTallene er basert på besvarelsene fra 2971 medlemmer i statlig sektor. Respondentene fra statlige virksom-heter utgjør 56 prosent av alle som har svart. Kjønns-fordelingen er 34 prosent menn og 66 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i statlig sektor er 525 281 kroner, 550 697 kroner for menn og 512 328 kroner for kvinner. Kvinner tjener 93,0 prosent av det menn gjør.

Figur 6. Lønn i statlig sektor etter kjønn og år siden endt hovedutdanning

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

Under 5 5-‐9 10-‐14 15+

Kvinne

Mann


Tabell 10. Lønn etter eksamensår i statlig sektor


2013 452 413 408 500 433 500 487 250 46

2012 451 695 408 500 428 500 473 500 97

2011 447 456 411 000 428 500 458 500 115

2010 455 900 418 500 448 500 488 500 125

2009 468 118 428 500 451 000 498 500 144

2008 463 900 423 500 448 500 498 500 175

2007 475 335 433 500 473 500 508 500 188

2006 478 087 428 500 473 500 508 500 182

2005 489 493 448 500 488 500 522 250 146

2004 520 285 462 250 498 500 568 500 98

2003 511 500 458 500 508 500 548 500 115

2002 542 444 478 500 528 500 593 500 109

2001 518 400 459 750 508 500 562 250 150

2000 546 791 498 500 533 500 588 500 158

1999 555 267 481 000 536 000 599 750 116

1998 553 155 503 500 538 500 603 500 116

1997 561 660 488 500 538 500 603 500 125

1996 573 653 498 500 538 500 626 000 98

1995 560 360 498 500 538 500 607 250 86

1994 580 493 487 250 571 000 633 500 76

1993 581 703 498 500 571 000 638 500 64

1992 577 500 491 000 558 500 628 500 50

1991 611 263 538 500 583 500 671 000 38

1990 581 214 483 500 533 500 628 500 35

1980-1989 627 610 538 500 588 500 696 000 250

Før 1980 639 586 538 500 603 500 698 500 69

Lønn etter eksamensårTabell 10 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon.


Tabell 11. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i statlig sektor


Cand.mag.

Alle 524 773 448 500 498 500 558 500 479

Under 5 453 500 416 000 441 000 479 750 12

5-9 457 730 423 500 433 500 498 500 39

10-14 494 035 447 250 483 500 528 500 112

15+ 546 648 463 500 518 500 588 500 316

Master/hovedfag

Alle 523 833 448 500 498 500 568 500 2 429

Under 5 453 824 413 500 438 500 483 500 493

5-9 481 054 433 500 476 000 513 500 738

10-14 542 185 488 500 528 500 588 500 525

15+ 607 710 518 500 578 500 658 500 673

Doktorgrad

Alle 585 007 508 500 568 500 636 000 63

Under 5 513 727 473 500 503 500 568 500 22

5-9 595 166 531 000 601 000 652 250 12

10-14 593 954 528 500 573 500 621 000 11

15+ 659 888 578 500 636 000 761 000 18

UtdanningsgradI tabell 11 under ser vi at de aller fleste av respondentene i statlig sektor har mastergrad eller hovedfag. De utgjør hele 81 prosent. 17 prosent har cand.mag. eller tilsvarende, mens 2 prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Lønnsforskjellen mellom de med mastergrad og de med cand.mag. er minimal i staten. Høyere utdanning gir tilsynelatende ikke høyere lønn, men man må her ta høyde for at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt over fem år eldre enn de med master/hovedfag.


Lønn etter arbeidsplassUnder ser vi en tabell som viser gjennomsnittslønn blant respondentene i lønnsundersøkelsen etter arbeidsplass i statlig sektor. Alle arbeidsplasser med flere enn fem respondenter er tatt med. Som vi ser, ligger de fleste departementene over gjennomsnittet, mens store arbeidsplasser som NAV og UDI ligger under. Det gjør stort sett også universiteter og høgskoler.

Tabell 12. Gjennomsnittslønn etter arbeidsplass i statlig sektor

Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn

DEP Helse- og omsorgsdepartementet 28 671 714 17

DEP Forsvarsdepartementet 35 617 357 15

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) 21 611 595 15

DEP Finansdepartementet 10 609 500 10

DEP Utenriksdepartementet 174 606 775 18

Luftfartstilsynet 7 605 642 16

DEP Arbeidsdepartementet 26 598 307 14

DEP Justis- og beredskapsdepartementet 55 594 390 16

DEP Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 27 591 092 16

DEP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 27 590 166 17

Forsvaret (herunder alle tilhørende avdelinger) 33 582 287 10

DEP Fiskeri- og kystdepartementet 9 572 388 15

Skatteetaten 42 569 690 12

NORAD 21 564 214 13

DEP Miljøverndepartementet 20 564 000 14

DEP Samferdselsdepartementet 13 563 115 14

DEP Kommunal- og regionaldepartementet 40 562 875 12

Helsedirektoratet 55 562 409 14

DEP Kunnskapsdepartementet 55 560 045 15

Politidirektoratet 19 557 710 11

Norges vassdrags- og energidirektorat NVE 9 556 833 12

Utdanningsdirektoratet 30 552 833 11

Barne- ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) 38 550 078 14

DEP Kulturdepartementet 21 548 261 14

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 33 545 772 13

Statens vegvesen Vegdirektoratet 79 543 689 12

Gjsn antall år siden eksamen




Husbanken 11 543 045 9

PST 14 542 428 11

Miljødirektoratet 8 541 625 13

Kystverket 8 538 500 19

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 19 538 236 8

DEP Nærings- og handelsdepartementet 19 534 289 10

Arbeidstilsynet 27 532 944 14

Riksrevisjonen 48 531 625 10

DEP Landbruks- og matdepartementet 10 529 500 12

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 22 528 954 11

Toll- og avgiftsdirektoratet 14 527 785 9

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) 5 527 500 11

Jernbaneverket 29 526 258 9

Totalt 2971 525 281 12

Fiskeridirektoratet 10 524 000 16

Medietilsynet 8 523 500 11

Fylkesmannen 58 520 913 12

Universitetet i Oslo 94 518 180 10

Statistisk sentralbyrå 47 515 202 13

Nasjonalt folkehelseinstitutt 11 514 409 12

Barneombudet 5 513 500 12

VOX 11 511 227 12

Høgskolen i Oslo og Akershus 46 502 195 11

UiT Norges arktiske universitet 49 498 295 9

Universitetet for miljø- og biovitenskap 6 492 666 13

Politiets utlendingsenhet 9 492 388 7

Universitetet i Stavanger 15 491 500 16

Statens lånekasse for utdanning 19 480 868 10

NTNU 29 480 051 7

Sametinget 8 479 750 9

NAV 537 476 432 12





KRIPOS 11 472 590 11

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) 14 472 071 14

Universitetet i Bergen 32 470 531 11

Universitetet i Agder 9 466 833 11

Utlendingsdirektoratet (UDI) 220 461 636 9

Utlendingsnemda (UNE) 48 456 520 8

Oslo politidistrikt 23 453 282 7

Universitetet i Nordland 8 443 500 7


Tabell 13 viser lønn etter stillingskode. Det interessante her er at vi kan se at totalt sett i staten tjener kvinner 93 prosent av menns lønn, mens vi innenfor hver enkelt stillingskode har minimale kjønnsforskjeller. Forskjellen ligger først og fremst i at kvinner er overrepresentert i lavere koder og menn er overrepresentert i høyere koder.


Tabell 13. Lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. Utvalgte stillingskoder

Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent

1434 Rådgiver 623 243 866 72 460 907 470 845 463 696 98

1364 Seniorrådgiver 490 273 763 64 550 979 563 719 555 538 98

1408 Førstekonsulent 267 87 354 75 415 559 419 936 416 635 99

1448 Seniorrådgiver 122 92 214 57 567 680 577 358 571 841 98

(departement)

1436 Rådgiver (departement) 56 37 93 60 474 571 469 351 472 494 101

1211 Seksjonssjef 42 25 67 63 666 952 660 300 664 470 101

1363 Seniorkonsulent 46 18 64 72 470 021 466 000 468 890 101

1218 Avdelingsdirektør 25 22 47 53 781 500 824 409 801 585 95

(department)

1060 Avdelingsdirektør 26 19 45 58 839 653 779 289 814 166 108

1407 Avdelingsleder 28 17 45 62 577 785 582 029 579 388 99

1054 Kontorsjef 26 10 36 72 565 423 571 000 566 972 99

1059 Underdirektør 18 16 34 53 612 944 629 437 620 705 97

1017 Stipendiat 16 16 32 50 427 875 428 812 428 343 100

1217 Underdirektør 11 16 27 41 625 772 652 250 641 462 96

(departement)

1113 Prosjektleder 13 11 24 54 561 576 621 681 589 125 90

1538 Fagdirektør 5 15 20 25 643 500 693 500 681 000 93

0882 Ambassaderåd 9 5 14 64 651 833 718 500 675 642 91

1011 Førsteamanuensis 6 7 13 46 611 833 602 785 606 961 102

1062 Direktør 6 7 13 46 808 500 915 642 866 192 88

1108/09/10/83 Forsker 5 6 11 45 518 500 644 333 587 136 80

Antall respondente

Kvinners lønn som andel avmenns GjennomsnittslønnAndel

kvinner

Som det går fram av tabell 12 er NAV den største statlige arbeidsplassen blant Samfunnsviternes medlemmer. Tabell 14 viser hvordan gjennomsnittslønnen og ansienniteten varierer innen NAV. Lønnen er høyest i Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV Fylke, mens NAV Forvaltning og NAV Kontor er store enheter som lønnsmessig ligger godt under gjennomsnittet. Generelt ser det ut til å være en sammenheng mellom lønnsnivå og ansiennitet, her representert som gjennomsnittlig antall år siden endt hovedutdanning.


Som det går fram av tabell 12 er NAV den største statlige arbeidsplassen blant Samfunnsviternes medlemmer. Tabell 14 viser hvordan gjennomsnittslønnen og ansienniteten varierer innen NAV. Lønnen er høyest i Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV Fylke, mens NAV Forvaltning og NAV Kontor er store enheter som lønnsmessig ligger godt under gjennomsnittet. Generelt ser det ut til å være en sammenheng mellom lønnsnivå og ansiennitet, her representert som gjennomsnittlig antall år siden endt hovedutdanning.

Tabell 14. Gjennomsnittslønn etter organisatorisk enhet i NAV

Arbeidsplass Antall respondenter Gjennomsnittslønn

NAV Arbeids- og velferdsdirektorat 60 544 750 13

NAV Fylke 63 536 674 15

NAV Arbeidsrådgivning 14 504 928 21

NAV Hjelpemiddler 13 488 500 14

NAV Klageinstans 5 486 500 17

NAV Arbeidslivssenter 61 486 450 14

NAV Alle 537 476 432 12

NAV Intro 8 474 125 14

NAV Pensjon 11 471 227 7

NAV Kontroll 13 467 730 11

NAV Kontor 172 450 040 10

NAV Internasjonalt 11 438 954 10

NAV Forvaltning 68 436 294 10

NAV Kontaktsenter 15 421 500 5


Tabell 15. Lønn etter stilling og kjønn i NAV. Utvalgte stillingskoder

Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent

Alle 369 168 537 69 469 367 491 952 476 432 95

1434 Rådgiver 176 72 248 71 452 193 455 583 453 177 99

1408 Førstekonsulent 99 28 127 78 412 641 410 821 412 240 100

1364 Seniorrådgiver 57 42 99 58 542 008 549 571 545 217 99

1407 Avdelingsleder 18 12 30 60 534 333 545 583 538 833 98

1054 Kontorsjef 5 5 10 50 563 500 565 500 564 500 100

Antall respondente

Kvinners lønn som andel avmenns GjennomsnittslønnAndel

kvinner


KOMMUNAL SEKTOR1171 medlemmer ansatt i kommunale virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som utgjør 22 prosent av alle respondentene. Kjønnsfordelingen er 31 prosent menn og 69 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i kommunal sektor er 529 817 kroner, 552 463 kroner for menn og 519 562 kroner for kvinner. Kvinner tjener 94,0 prosent av det menn gjør.

Figur 7. Lønn i kommunal sektor etter kjønn og år siden endt hovedutdanning

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

Under 5 5-‐9 10-‐14 15+

Kvinne

Mann


Lønn etter eksamensårTabell 16 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon.

Tabell 16. Lønn etter eksamensår i kommunal sektor


2013 444 636 421 000 448 500 472 250 22

2012 447 093 413 500 433 500 481 000 32

2011 472 271 438 500 458 500 503 500 57

2010 466 555 417 250 463 500 502 250 54

2009 477 813 433 500 483 500 511 000 51

2008 492 551 448 500 483 500 511 000 58

2007 502 765 464 750 503 500 532 250 66

2006 498 045 453 500 498 500 531 000 55

2005 529 565 493 500 518 500 553 500 61

2004 523 631 484 750 516 000 562 250 38

2003 519 186 486 000 513 500 543 500 51

2002 512 768 468 500 518 500 548 500 41

2001 540 618 496 000 538 500 578 500 59

2000 539 681 503 500 533 500 573 500 55

1999 547 000 507 250 528 500 559 750 40

1998 548 763 502 250 541 000 587 250 38

1997 555 121 508 500 533 500 608 500 37

1996 560 611 503 500 553 500 598 500 45

1995 543 704 483 500 533 500 578 500 49

1994 551 378 498 500 528 500 588 500 33

1993 555 891 528 500 568 500 603 500 23

1992 566 000 516 000 561 000 598 500 22

1991 557 111 501 000 573 500 632 250 18

1990 631 833 574 750 598 500 656 000 18

1980-1989 597 155 528 500 578 500 636 000 103

Før 1980 620 833 543 500 628 500 693 500 45


UtdanningsgradI tabell 17 ser vi at de aller fleste av respondentene også i kommunal sektor har mastergrad eller hovedfag. Disse utgjør her 80 prosent. 20 prosent har cand.mag. eller tilsvarende. I kommunal sektor har faktisk de med utdanning på cand.mag.-nivå litt høyere gjennomsnittslønn enn de med master/hovedfag. Dette kan blant annet forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt over seks år eldre enn de med master/hovedfag. Det kan også være systematiske skjevheter etter utdanningsretning, stilling og kjønn. Men ser vi på lønnsutviklingen fra 2012 til 2013 er veksten henholdsvis 2,8 prosent for de med Master/hovedfag og 0,9 for de med kun fire års høyere utdanning.

Tabell 17. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i kommunal sektor


Cand.mag.

Alle 531 620 472 250 518 500 579 750 228

Under 5 399 333 368 500 401 000 411 000 6

5-9 469 846 419 750 463 500 517 250 26

10-14 518 604 473 500 513 500 552 250 48

15+ 552 057 483 500 531 000 604 750 148

Master/hovedfag

Alle 529 335 473 500 518 500 573 500 935

Under 5 466 582 423 500 458 500 503 500 206

5-9 512 414 473 500 503 500 538 500 252

10-14 535 251 498 500 528 500 563 500 197

15+ 586 571 528 500 568 500 624 750 280


Lønn etter stillingTabell 18 viser lønn etter stillingskode i kommunal sektor. Vi ser at totalt sett i KS tjener kvinner 94 prosent av menns lønn, mens vi innenfor hver enkelt stillingskode stort sett har mindre kjønnsforskjeller. Bakgrunnen for forskjellen i totalen ser ut til å være at kvinner er overrepresentert i lavere lønnede koder og menn er overrepresentert i høyere lønnede koder.

Tabell 18. Lønn etter stilling i kommunal sektor

Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall

6000-7000 Gjennomgående

stillinger i kapittel 4B 446 746 408 500 438 500 478 500 134

Derav: Konsulent 415 274 398 500 413 500 436 000 31

PP-rådgiver 486 000 449 750 493 500 511 000 18

Saksbehandler 429 055 411 000 418 500 458 500 18

7900 Undervisnings-

stillinger i kapittel 4C 468 750 438 500 493 500 534 750 32

Derav: Lektor 504 863 471 000 498 500 543 500 11

PP-rådgiver 519 928 498 500 538 500 553 500 7

8451 Leder i kapittel 5 579 676 521 000 598 500 633 500 51

Derav: Leder 600 166 591 000 608 500 633 500 18

8530 Rådgiver i kapittel 5 516 953 478 500 513 500 553 500 805

Derav: Rådgiver 512 204 473 500 508 500 543 500 382

PP-rådgiver 516 194 493 500 518 500 546 000 167

Seniorrådgiver 559 726 523 500 563 500 593 500 53

Spesialrådgiver 588 091 543 500 593 500 628 500 49

Prosjektleder 511 681 454 750 516 000 561 000 22

Saksbehandler 463 500 428 500 471 000 506 000 22

Spesialkonsulent 457 500 432 250 461 000 481 000 20

9400 Ledere

(3.4.1) i kapittel 3 713 954 639 750 688 500 792 250 66

Derav: Leder 645 166 618 500 651 000 674 750 12

Kommunalsjef 779 863 726 000 748 500 818 500 11

Assisterende rådmann 716 357 681 000 713 500 748 500 7

Avdelingsleder/under- visningsinspektør/ fagleder 632 071 583 500 633 500 663 500 7


- tabell videre -


9900 Andre ledere

(3.4.2) i kapittel 3 635 186 578 500 623 500 698 500 83

Derav: Leder 641 357 599 750 626 000 679 750 14

Enhetsleder 645 166 593 500 633 500 698 500 12

Avdelingsleder 571 625 512 250 568 500 607 250 8

Daglig leder 550 500 543 500 578 500 588 500 5

Seksjonsleder 656 500 593 500 633 500 753 500 5

Økonomisjef 716 500 683 500 693 500 738 500 5


OSLO KOMMUNE 244 medlemmer i Oslo kommune besvarte under-søkelsen. Dette utgjør fem prosent av alle respondenter. Kjønnsfordelingen er 28 prosent menn og 72 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i Oslo kommune er 530 985 kroner, 557 544 kroner for menn og 520 724 kroner for kvinner. Kvinner tjener 93,4 prosent av det menn gjør.

Figur 8. Lønn i Oslo kommune etter kjønn og år siden endt hovedutdanning

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

800000

Under 5 5-‐9 10-‐14 15+

Kvinne

Mann

Antallet respondenter som ligger til grunn for tallene for Oslo kommune, er relativt lavt. Det er derfor knyttet større usikkerhet til disse tallene enn til tallene for de større sektorene.


Tabell 19. Lønn etter eksamensår i Oslo kommune


2013 462 500 413 500 468 500 508 500 5

2012 419 000 394 750 421 000 447 250 10

2011 465 000 446 000 476 000 491 000 10

2010 477 250 443 500 473 500 504 750 16

2009 467 500 428 500 458 500 472 250 10

2008 441 307 428 500 473 500 483 500 13

2007 512 944 476 000 503 500 538 500 27

2006 487 666 458 500 498 500 528 500 24

2005 531 416 492 250 513 500 531 000 12

2004 525 500 518 500 523 500 528 500 5

2003 529 055 423 500 498 500 593 500 9

2002 549 409 483 500 508 500 581 000 11

2001 523 954 463 500 488 500 596 000 11

2000 : : : : :

1999 531 833 503 500 518 500 528 500 9

1998 562 071 501 000 573 500 636 000 7

1997 620 166 591 000 638 500 663 500 6

1996 606 357 516 000 573 500 686 000 7

1995 592 250 499 750 603 500 674 750 8

1994 532 500 528 500 538 500 553 500 5

1993 : : : : :

1992 758 500 723 500 768 500 813 500 5

1991 594 928 501 000 538 500 618 500 7

1990 : : : : :

1980-1989 633 166 546 000 643 500 703 500 15

Før 1980 : : : : :

Lønn etter eksamensårTabell 19 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det er fire eller færre respondenter.


UtdanningsgradDe aller fleste av respondentene i tariffsektor Oslo kommune har mastergrad eller hovedfag (tabell 20). De utgjør hele 81 prosent. 18 prosent har cand.mag. eller tilsvarende. Jo høyere utdanning, desto høyere lønn. Lønnsforskjellen mellom de med mastergrad og cand.mag. er imidlertid ikke så stor. Dette kan i stor grad forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet.

Tabell 20. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i Oslo kommune


Cand.mag.

Alle 556 182 483 500 543 500 613 500 41

Under 5 : : : : :

5-9 497 071 458 500 483 500 531 000 7

10-14 524 055 423 500 483 500 613 500 9

15+ 591 416 508 500 568 500 653 500 24

Master/hovedfag

Alle 525 732 458 500 503 500 548 500 200

Under 5 460 030 423 500 468 500 493 500 49

5-9 496 465 473 500 498 500 528 500 73

10-14 538 647 488 500 513 500 577 250 34

15+ 637 477 538 500 613 500 693 500 44


Lønn etter stillingTabell 21 viser lønn etter stillingskode i Oslo kommune. Datagrunnlaget er ikke stort nok til å dele opp tallene etter kjønn.

Tabell 21. Lønn etter stilling i Oslo kommune


Alle 530 985 468 500 508 500 573 500 244

Spesialkonsulent (kode 228) 508 236 483 500 503 500 528 500 38

PP-rådgiver (kode 138) 475 103 448 500 483 500 508 500 29

Fagkonsulent (kode 158) 501 921 486 000 498 500 518 500 19

Spesialkonsulent II (kode 195) 564 676 528 500 548 500 598 500 17

Sosialkonsulent (kode 106) 438 187 413 500 431 000 458 500 16

Spesialrådgiver (kode 214) 613 083 581 000 613 500 649 750 12

Ingeniørstilling (kode 41-46) 496 227 471 000 488 500 526 000 11

Seksjonsleder

(uavhengig av kode) 624 611 543 500 613 500 668 500 9

Førstekonsulent (kode 36) 417 875 357 250 423 500 469 750 8

Seksjonssjef (kode 403) 712 875 647 250 688 500 757 250 8

Avdelingsleder

(uavhengig av kode) 647 071 558 500 578 500 723 500 7

Konsulent (kode 35) 429 214 403 500 428 500 466 000 7

Lektor (kode uavhengig) 424 333 406 000 428 500 462 250 6

Rådgiver (kode 452) 492 500 468 500 508 500 528 500 5


PRIVAT SEKTORTotalt 633 av respondentene i undersøkelsen er ansatt i privat sektor. Dette utgjør 12 prosent av alle respondenter. Kjønnsfordelingen er 35 prosent menn og 65 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i privat sektor er 567 078 kroner, 628 181 kroner for menn og 534 529 kroner for kvinner. Kvinner tjener 85,1 prosent av det menn gjør. En stor andel jobber innenfor frivillige organisasjoner, fagforeninger og lignende, altså ikke i det man tradisjonelt kan omtale som det private næringsliv.

Figur 9. Lønn i privat sektor etter kjønn og år siden endt hovedutdanning

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

800000

Under 5 5-‐9 10-‐14 15+

Kvinne

Mann


Tabell 22. Lønn etter eksamensår i privat sektor


2013 390 166 382 250 401 000 421 000 12

2012 437 903 373 500 418 500 481 000 31

2011 463 243 403 500 443 500 498 500 39

2010 455 583 403 500 443 500 498 500 36

2009 490 935 426 000 468 500 541 000 39

2008 506 462 458 500 478 500 568 500 27

2007 514 351 436 000 493 500 566 000 47

2006 555 802 461 000 516 000 612 250 48

2005 558 666 467 250 546 000 627 250 30

2004 579 500 471 000 531 000 692 250 20

2003 598 386 499 750 571 000 617 250 22

2002 580 687 463 500 571 000 648 500 32

2001 631 190 518 500 568 500 698 500 21

2000 620 310 503 500 598 500 678 500 29

1999 616 723 473 500 588 500 662 250 38

1998 699 076 561 000 688 500 836 000 26

1997 617 041 472 250 623 500 692 250 24

1996 663 261 548 500 618 500 818 500 21

1995 680 352 578 500 613 500 743 500 17

1994 595 375 544 750 601 000 661 000 8

1993 618 833 573 500 598 500 663 500 15

1992 761 750 631 000 753 500 843 500 10

1991 726 357 563 500 613 500 871 000 7

1990 : : : : :

1980-1989 653 129 511 000 618 500 751 000 27

Før 1980 : : : : :

Lønn etter eksamensårTabell 22 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det er fire eller færre respondenter.


UtdanningsgradDe fleste av respondentene i privat sektor har mastergrad eller hovedfag (tabell 23). De utgjør 84 prosent av respondentene. 14 prosent har cand.mag. eller tilsvarende, mens 2 prosent har doktorgrad eller tilsvarende. Jo høyere utdanning, desto høyere lønn. Lønnsforskjellen mellom de med mastergrad og cand.mag. er større i privat sektor enn i stat og kommune.

Tabell 23. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i privat sektor


Cand.mag.

Alle 579 693 453 500 548 500 654 750 88

Under 5 476 000 404 750 428 500 444 750 6

5-9 502 944 413 500 428 500 528 500 9

10-14 555 700 468 500 548 500 603 500 25

15+ 619 541 502 250 586 000 683 500 48

Master/hovedfag

Alle 562 849 448 500 523 500 637 250 534

Under 5 452 962 403 500 433 500 498 500 146

5-9 541 496 458 500 518 500 598 500 162

10-14 613 381 498 500 588 500 686 000 114

15+ 685 544 566 000 648 500 814 750 112

Doktorgrad

Alle 671 454 596 000 628 500 666 000 11


Lønn etter stillingTabell 24 viser lønn etter stillingsbenevnelse i privat sektor. Datagrunnlaget er ikke stort nok til å dele opp tallene etter kjønn.

Tabell 24. Lønn etter stillingsbenevnelse i privat sektor


Alle 567 078 448 500 533 500 643 500 633

Rådgiver 504 450 438 500 476 000 558 500 100

Seniorrådgiver 608 844 528 500 603 500 672 250 58

Avdelingsleder 698 383 526 000 683 500 843 500 43

Konsulent 502 702 406 000 448 500 528 500 42

Daglig leder 622 461 448 500 618 500 718 500 39


Prosjektleder 543 307 419 750 511 000 637 250 26

HR-rådgiver 570 166 503 500 538 500 613 500 21

Kommunikasjonsrådgiver 525 880 473 500 543 500 563 500 21

Seniorkonsulent 604 500 548 500 581 000 617 250 20

Kommunikasjonssjef 702 071 636 000 686 000 776 000 14

Fagkonsulent 582 458 463 500 506 000 544 750 12

Prosjektkoordinator 426 681 401 000 448 500 451 000 11

Organisasjonsrådgiver 569 055 443 500 518 500 718 500 9

Seksjonsleder 580 166 503 500 568 500 603 500 9

Organisasjonskonsulent 482 875 403 500 473 500 527 250 8

Prosjektmedarbeider 505 375 467 250 538 500 558 500 8

Programkoordinator 428 500 393 500 433 500 463 500 7

Prosjektansvarlig 602 071 501 000 513 500 568 500 7

Forsker 615 166 569 750 593 500 662 250 6

Personalkonsulent 458 500 418 500 426 000 459 750 6

Informasjonssjef 684 000 468 500 548 500 758 500 5


BransjeI tabell 25 har vi delt opp respondentene i privat sektor etter hvilken bransje de oppgir å arbeide i. Innen alle bransjene er gjennomsnittslønnen over det totale gjennomsnittet for hele undersøkelsen, men det er betydelige forskjeller. Den største gruppa, som jobber i organisasjoner, tjener 525 000 kroner, mens det er de som jobber i næringslivet og konsulentbransjen som trekker gjennomsnittet opp. Vi ser videre i figur 10 at det er stor variasjon i lønnsspredingen bransjene i mellom.

Tabell 25. Lønn etter bransje i privat sektor

Bransje Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall

Organisasjon / tredje sektor 534 323 443 500 498 500 603 500 249

Konsulentbransjen 611 003 473 500 578 500 722 250 134

Næringsliv for øvrig 629 082 473 500 578 500 728 500 134

Forskning/utdanning 542 037 438 500 546 000 609 750 40

Helse/sosial 495 411 428 500 463 500 566 000 34

Media og kommunikasjon 505 166 424 750 478 500 558 500 42

Figur 10. Lønnsspredning i form av kvartildifferanse etter bransje i privat sektor

350 000

400 000

450 000

500 000

550 000

600 000

650 000

700 000

750 000


SPEKTER HELSE Fem prosent av alle respondentene er medlemmer ansatt i tariffområdet Spekter Helse. Dette utgjør 296 respondenter totalt. Kjønnsfordelingen er 28 prosent menn og 72 prosent kvinner, en kvinneandel godt over gjennomsnittet på 67 prosent. Gjennomsnittslønn i Spekter Helse er 545 087 kroner, 587 295 kroner for menn og 528 640 kroner for kvinner. Kvinner tjener 90,0 prosent av det menn gjør.

Figur 11. Lønn i Spekter Helse etter kjønn og år siden endt hovedutdanning

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

Under 5 5-‐9 10-‐14 15+

Kvinne

Mann


Tabell 26. Lønn etter eksamensår i Spekter Helse


2013 : : : : :

2012 440 166 403 500 433 500 459 750 6

2011 518 500 433 500 516 000 557 250 10

2010 519 055 458 500 478 500 488 500 9

2009 : : : : :

2008 521 625 472 250 498 500 528 500 16

2007 488 794 468 500 483 500 503 500 17

2006 543 500 499 750 521 000 627 250 8

2005 517 785 473 500 523 500 542 250 14

2004 501 961 473 500 503 500 528 500 13

2003 531 833 521 000 531 000 541 000 6

2002 598 916 492 250 541 000 642 250 12

2001 558 023 493 500 538 500 603 500 21

2000 517 590 473 500 521 000 552 250 22

1999 595 833 518 500 548 500 616 000 15

1998 551 000 479 750 493 500 551 000 14

1997 537 136 448 500 528 500 576 000 11

1996 626 000 536 000 596 000 674 750 16

1995 : : : : :

1994 550 500 528 500 548 500 623 500 5

1993 554 214 511 000 518 500 578 500 7

1992 567 875 478 500 508 500 572 250 8

1991 : : : : :

1990 602 500 537 250 566 000 669 750 10

1980-1989 574 716 478 500 548 500 638 500 37

Før 1980 493 500 463 500 508 500 518 500 9

Lønn etter eksamensårTabell 26 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Det er ikke nok respondenter med 2013 som eksamensår til å gi et pålitelig tall for det året. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det er fire eller færre respondenter.


UtdanningsgradOver 70 prosent av respondentene i tariffsektoren Spekter Helse har mastergrad eller hovedfag (tabell 27). Dette er den sektoren hvor en høyere utdanningsgrad gir størst uttelling i forhold til lønn. Lønnsforskjellen mellom de med mastergrad og cand.mag. er nesten 50 000 kroner.

Tabell 27. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i Spekter Helse


Cand.mag.

Alle 508 629 468 500 493 500 548 500 77

Under 5 : : : : :

5-9 486 357 473 500 483 500 506 000 7

10-14 523 000 494 750 511 000 556 000 10

15+ 511 745 468 500 493 500 558 500 57

Master/hovedfag

Alle 557 842 483 500 528 500 588 500 213

Under 5 493 900 433 500 463 500 533 500 25

5-9 513 166 473 500 503 500 538 500 60

10-14 565 531 498 500 538 500 596 000 64

15+ 617 015 527 250 566 000 674 750 64

Doktorgrad

Alle 560 166 533 500 573 500 598 500 6


Tabell 28. Lønn etter stilling i Spekter Helse


Totalt 545 087 473 500 518 500 568 500 296

Rådgiver 516 740 488 500 516 000 553 500 54

Klinisk pedagog 520 125 508 500 533 500 543 500 40


Leder 706 227 593 500 686 000 816 000 22

Klinisk sosionom 479 289 473 500 478 500 488 500 19

Seksjonsleder 591 735 518 500 568 500 653 500 17

Fagkonsulent 471 961 443 500 473 500 513 500 13

Prosjektleder 602 388 523 500 548 500 698 500 9

Seniorrådgiver 641 833 608 500 623 500 648 500 9

Familieterapeut 481 625 458 500 481 000 496 000 8

Konsulent 447 875 413 500 448 500 478 500 8

Miljøterapeut 468 500 466 000 473 500 478 500 7

Personalrådgiver 471 833 406 000 471 000 539 750 6

Spesialkonsulent 532 666 473 500 508 500 543 500 6

VISSTE DU…• at Samfunnsviterne skal fremstå som den naturlige og foretrukne fagforeningen for de med høyere utdanning innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag?

• at et medlemskap gir våre medlemmer tilgang til en rekke gunstige medlemsfordeler, blant annet gode bank- og forsikringstilbud, nyttige kurs- og konferanser, juridisk rådgivning innen arbeidsrettslige og privatrettslige forhold, bistand under lønnsforhandlinger, rabatt på en rekke publikasjoner, strøm-, leiebil- og hotellavtale, samt en rekke andre gode tilbud?

• at alle våre medlemmer og tillitsvalgte får tilgang til eksklusiv og nyttig informasjon på vårt lukkede medlemsnett?

• at Samfunnsviterne er femte størst av i alt 13 foreninger under Akademikerne?

• at Samfunnsviterne hadde en medlemsvekst i 2013 på 5,2 prosent, og at vi per april 2014 har over 10 500 medlemmer?

• at vi har 650 tillitsvalgte som representerer våre medlemmer, og at de tillitsvalgte er blant våre fremste på å rekruttere nye medlemmer?

• at du kan holde deg oppdatert på nyheter, medlemsfordeler og annen informasjon fra Samfunnsviterne på Twitter, Facebook og LinkedIn?



www.samfunnsviterne.no | [email protected]

http://www.samfunnsviterne.bo

https://twitter.com/Samfunnsviterne

https://www.facebook.com/Samfunnsviterne?fref=ts

http://www.linkedin.com/company/samfunnsviterne

lnnsstatistikk2013web

Documents