skrevet av: e6 arnkvern - moelv - fylkesmannen.no · følgende dokument presenterer planlagte...

9. mars 2018

Veidekke Entreprenør AS

Skrevet av:

Tone-Lise Rustøen, limnolog

Kontrollert av:

Eirik Leikanger, miljøleder

Utslippssøknad

E6 Arnkvern - Moelv

Utslippssøknad for renset anleggsvann i forbindelse med

etablering av nytt tunnelløp på Skarpsno i Ringsaker kommune

Resipient Steinsbekken

Veidekke Entreprenør AS

Tlf: 21 05 50 00

Skabos Vei 4, Skøyen

0214 Oslo

Skarpsnotunnelen

Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 1 / 17

INNHOLDSFORTEGNELSE

Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................................ 1

1 Sammendrag .................................................................................................................................................. 2

2 Bedriftsdata .................................................................................................................................................... 2

3 Søknadens omfang ......................................................................................................................................... 2

4 Innledning ....................................................................................................................................................... 2

4.1 Generelt ................................................................................................................................................. 2

4.2 Beliggenhet og område beskrivelse ....................................................................................................... 3

4.3 Arbeidsomfang og varighet av anleggsperioden ................................................................................... 5

5 Reguleringsplaner ........................................................................................................................................... 5

6 Generering av vann i Anleggsfase .................................................................................................................. 5

6.1 Beskrivelse av kildene til utslipp fra anlegget ........................................................................................ 5

6.2 Beskrivelse av utslipp til luft og grunn ................................................................................................... 6

6.3 Beskrivelse av utslipp til vann ................................................................................................................ 6

6.3.1 Suspendert stoff ................................................................................................................................ 6

6.3.2 pH ...................................................................................................................................................... 7

6.3.3 Nitrogenforbindelser ......................................................................................................................... 8

6.3.4 Metaller ........................................................................................................................................... 10

6.3.5 Olje og andre organiske komponenter fra anleggsarbeid ............................................................... 10

6.4 Vannmengder generert i anleggsfase .................................................................................................. 10

7 Miljørisikovurdering ..................................................................................................................................... 11

7.1 Resipient vurdering Steinsbekken – redegjøre for miljøtilstanden i området .................................... 11

7.2 Steinsodden naturreservat .................................................................................................................. 13

7.3 Utslipp av renset anleggsvann i anleggsfase ....................................................................................... 13

7.3.1 Fortynning i resipient ...................................................................................................................... 13

7.3.2 Utslippsgrenser ............................................................................................................................... 13

8 Rensing av anleggsvann ................................................................................................................................ 14

9 Forslag til måleprogram for utslipp til det ytre miljø ................................................................................... 14

9.1 Prøvetaking av renset anleggsvann ..................................................................................................... 14

9.2 Prøvetaking av resipient ...................................................................................................................... 15

10 Referanser .................................................................................................................................................... 15


1 SAMMENDRAG

Veidekke Entreprenør søker om utslippstillatelse av anleggsvann som genereres i anleggsfasen ved etablering

av ny veitunell gjennom Skarpsnoberget, samt rehabilitering av eksisterende tunnelløp. Tunellens lengde,

inkludert påhugg, er ca. 300 meter. Denne søknaden inneholder en redegjørelse for hvordan anleggsvann skal

håndteres i anleggsfasen, informasjon om resipienten Steinsbekken, samt en vurdering av eventuelle

miljøkonsekvenser utslipp av renset anleggsvann vil gi.

Steinsbekken er en jordbrukspåvirket bekk som munner ut i Steinsodden naturreservat. Under kartlegginger

utført av Sweco i 2017 er det kun registrert fisk i de nedre 100 meterne av bekken. Øvre deler av bekken antas

å være fisketom på grunn av store vandringshinder. Foreslåtte grenseverdier er i henhold til normalt aksepterte

kriterier for utslipp til sårbare resipienter med moderat økologisk verdi.

2 BEDRIFTSDATA

Søkerens navn og adresse:

Ansvarlig søker/bedrift: Veidekke Entreprenør AS

Postadresse: Skabos vei 4, 0214 Oslo

Anleggets besøksadresse: Strandsagavegen 14, 2380 Brumunddal

Organisasjonsnummer: 984 024 290 MVA

Kontaktperson Tone-Lise Rustøen

E- post [email protected]

Bedriftsnummer:

NACE-kode: 41.200 Oppføring av bygninger, 42.130 Bygging av bruer og tunneler

3 SØKNADENS OMFANG

Veidekke Entreprenør søker om utslippstillatelse av anleggsvann som genereres i anleggsfasen ved etablering

av ny veitunell gjennom Skarpsnoberget, samt rehabilitering av eksisterende tunnelløp. Tunellens lengde,

inkludert påhugg, er ca. 300 meter. Anleggsvann defineres i denne søknaden som alt vann som genereres

grunnet anleggsarbeider (vann for boring og sprengning, eventuell støvdemping, og for bruk i forbindelse med

sprøytebetong og boltning). Anleggsvann inkluderer også nedbør og vann som lekker inn i tunnelen fra det

omkringliggende berget på grunn av sprekker (innlekkasje) og fra veier oppstrøms.

Søknaden omfatter ikke utslipp av vaskevann fra drift av løp som holdes åpen for trafikk.

4 INNLEDNING

4.1 Generelt

Nye Veier AS har gitt Veidekke Entreprenør AS totalentreprisen med utvidelse og oppgradering av E6 mellom

Arnkvern og Moelv i Ringsaker kommune. Dette inkluderer rehabilitering av eksisterende tunnelløp

(Skarpsnotunellen), samt driving av nytt tunnelløp for vei.

I forbindelse med tunelldriving gjennom Skarpsnoberget vil det være behov for å slippe ut renset anleggsvann

under anleggsarbeidene. Veidekke Entreprenør har vært i dialog med Fylkesmannen i Hedmark (FMH)

vedrørende dette prosjektet, og det ble bestemt at det skal utarbeides en utslippssøknad for anleggsvannet fra

anleggsarbeidene.


Følgende dokument presenterer planlagte arbeider, en miljørisikovurdering av anleggsvannet, samt en

konklusjon med søknad om grenseverdier for utslipp av vann til Steinsbekken. Grenseverdiene er foreslått med

bakgrunn i miljørisikovurderingen.

4.2 Beliggenhet og område beskrivelse

Entyding angivelse av den eller de eiendommer hvor virksomheten foregår:

Skarpsnotunellen er en del av E6 som er hovedfartsåren mellom Trondheim og Oslo. Skarpsnotunellen ligger i

Ringsaker kommune i Hedmark, ca. 2,5km sør for Mjøsbrua. Eksisterende tunell ble bygget i 1985 og består av

ett løp. Tunellen er ca. 300 meter lang. Dagens tunnelløp går gjennom leirskifer (ca. 120 meter), svartskifer (ca.

30 meter) og massiv kalkstein (ca. 150 meter) (Multiconsult, 2010). I Vegdir/Veglab- rapport «Forslag til

supplerende vann- og frostsikring i Skarpsnotunnelen…» fra 1986, er berget beskrevet som generelt lite

oppsprukket gjennom eksisterende tunnelløp. Tunnelløpene er planlagt med 11 ‰ helling mot Moelv i

eksisterende reguleringsplan.

Figur 1: Geografisk plassering av Skarpsnotunnelen langs E6 i Ringsaker kommune.

Skarpsnotunnelen

N


Figur 2: Plassering av Skarpsnotunellen i forhold til Steinsbekken (delvis lukket bekk) og Evjua (delvis lukket bekk)

Figur 3: Oversiktskart over Skarpsnoberget. Gul stiplet linje viser omtrentlig plassering av nytt tunnelløp.

Evjua

Skarpsnotunnelen

N

Steinsbekken

N

Skarpsno tunnelen

– søndre påhugg

Utløp Steinsbekken

Utslippspunkt renset

anleggsvann til Steinsbekken


Figur 4: Oversikt over Steinsodden naturreservat (hentet fra faktaark.naturbase.no). Lokaliteten har verneid VV00001162

4.3 Arbeidsomfang og varighet av anleggsperioden

Arbeidene inkluderer blant annet:

- Sprengning

- Bergsikring (inkl. bolting og sprøytebetong)

- Etablering av ny vann- og frostsikring inkludert ny underbygning, samt nytt drens- og overvannssystem

- Utskiftning av tekniske installasjoner (elektriske)

- Montering av betongelementer

Planlagt oppstart for tunnelarbeidene er ca. august 2018, og begge tunnelløpene forventes ferdigstilt ila juni

2019. Det er planlagt å starte med å bygge nytt tunnelløp og ferdigstille dette, slik at trafikken kan legges om

inntil rehabiliteringen av eksisterende tunnelløp er ferdig.

5 REGULERINGSPLANER

Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner:

Rehabilitering av eksisterende, og etablering av nytt tunnelløp gjennom Skarpsnoberget er vedtatt i

reguleringsplan for E6 Botsenden-Moelv (ArkivsakID:11/3685, Plannummer: 2011020797) vedtatt av Ringsaker

kommunestyre 07.03.2014, sak nr. 015/14. Planen er sist revidert 31. januar 2014.

6 GENERERING AV VANN I ANLEGGSFASE

6.1 Beskrivelse av kildene til utslipp fra anlegget

Utslipp av anleggsvann i anleggsfasen vil omfatte;

• Produksjonsvann fra boring og sprenging

• Vann til bruk i forbindelse med eventuell sprøytebetong

Utløp Steinsbekken

Utslippspunkt

renset anleggsvann


• Nedbør og vann som lekker inni tunellen fra det omkringliggende berget på grunn av sprekker

(innlekkasje) og i forbindelse med bolting

Innlekkasje av grunnvann og overvann for omkringliggende berg vil avhenge av geologiske forhold og nedbør.

Som nevnt i kap. 3.2 har Multiconsult kartlagt berg i eksisterende tunnelløp som lite oppsprukket. Innlekkasje

av grunnvann og overvann vurderes derfor å være minimalt

6.2 Beskrivelse av utslipp til luft og grunn

Generelt vil avgasser fra anleggsmaskiner være det som bidrar av utslipp til luft. Dette må påregnes ved

anleggsarbeider. Veidekkes prosjekt E6 Arnkvern - Moelv har internt forbud mot tomgangskjøring. Dette for å

begrense påvirkning på den lokale luftkvaliteten så mye som mulig.

Ved slangebrudd på maskiner og lekkasjer ved reparasjoner, kan dette lede til spredning av forurensing til

grunn. På prosjektet er derfor alle maskiner utstyrt med absorbent og dersom det blir nødvendig med små

reparasjoner i felt skal dette utføres over absorberende spillmatte. Tanking av maskiner skal foregå på angitte

fyllplasser, eller direkte fra tankbil.

6.3 Beskrivelse av utslipp til vann

Vann generert i anleggsfase kan bli påvirket av ulike forurensinger fra;

• Sprengstoff

• Betong

• Injeksjonsmasser (dersom det skal benyttes sementbaserte tetningsmidler)

• Utslipp/lekkasjer (av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske osv.)

Eventuelt innlekkasjevann fra omkringliggende berg vil være rent vann. Dette blandes imidlertid med

produksjonsvann før utslipp. På grunn av relativt store variasjoner i mengder produksjonsvann som genereres

fra time til time (ettersom dette henger sammen med arbeidsoperasjon), vil kvaliteten på anleggsvannet

variere gjennom anleggsperioden.

I anleggsfasen anses følgende parameter å være mest sentrale når det gjelder utslipp av vann:

• Suspendert stoff

• pH

• Tot-N (NH4 og NO3)

• Tungmetaller

• PAH og oljeforbindelser (alifater)

6.3.1 Suspendert stoff

Vannundersøkelser gjennomført i regi av jord og vannovervåkingsprogrammet for landbruket (JOVA) har vist at

avrenning fra arealer med korn- eller grasproduksjon på innlandsmorene kan gi avrenning av suspendert stoff

som overstiger 300 mg/l, mens det på arealer med korn- og potetproduksjon er registrert verdier over 3300

mg/l (Hauken, 2017). Selv om ikke målinger fra disse forsøksfeltene kan sies å være gjeldene for bekken det

søkes om utslippstillatelse til, kan det ikke utelukkes at det også her kan forekomme episoder med svært høy

partikkelavrenning ettersom bekkefaret strekker seg delvis gjennom jordbrukslandskap.

Tunnelarbeider vil kunne generere betydelige mengder partikler og anleggsvannet vil i perioder kunne ha høyt

innhold av suspendert materiale (blant annet i form av sprengsteinstøv). Fisk tåler normalt høye

konsentrasjoner av suspendert stoff over lang tid når partiklene ikke skader gjellevevet.


Tabell 1 er hentet fra Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF, 2009) og viser effekter av forhøyede

konsentrasjoner av naturlig eroderte partikler på fiske over en lengre tids eksponering. Partikler fra

fjellsprenging kan derimot være skarpere enn naturlig eroderte partikler, dermed kan dette utgjøre en høyere

risiko for effekter på fisk. Likevel er det kjent at fisk har naturlige unnvikelses reaksjoner, og voksen fisk vil

sannsynligvis komme seg raskt unna påvirkningen.

Tabell 1: Effekt av partikler fra naturlig erodert material på fisk (retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen E1FAC, NFF 2009)

Suspendert stoff Effekt

<25 mg/l Ingen skadelig effekt

25-80 mg/l Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning

80-400 mg/l Betydelig redusert fiske

>400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning

En annen konsekvens av utslipp av suspendert stoff kan være nedslamming av planter og bunnområder. I

vassdrag har dette blant annet effekt på gyteområder, hvor fiskeegg kan bli tildekt av sedimentære partikler.

Store mengder suspendert stoff i vannmassene kan også medføre forandring i yngelforholdene,

oksygenmangel i vannmassene og endret næringstilgang for bunndyr. Videre vil utslipp av anleggsvann med

høyt innhold av suspendert stoff være til visuell sjenanse med synlig blakking i bekken. Ved langvarige utslipp

vil dette kunne forårsake redusert fotosyntese som følge av redusert lysgjennomtrengning.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus opererer med følgende veiledende grenseverdi for suspendert stoff, men

legger til grunn at grenseverdiene er svært resipientavhengig og må vurderes i det enkelte tilfelle i forbindelse

med miljørisikovurderingen:

Sårbare vassdrag: maks 100 mg/l suspendert stoff

Mer robuste vassdrag, samt sjøresipient: maks 400 mg/l suspendert stoff.

6.3.2 pH

Ved bruk av alkalisk sprøytebetong for sikring i tunell, vil dette kunne gi avrenningsvannet en høy pH verdi. Det

er ikke uvanlig at pH kommer opp i 10 - 12,5 rett etter bruk av sprøytebetong.

Miljødirektoratets (SFT) veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (TA-1468/1997) gir følgende

retningslinjer for vurdering av egenhet: For bruk til rekreasjon som bading ect. anbefales en pH under 9, for

råvann til drikkevann under 8,5, og for det biologiske mangfoldet en pH under 8,5. Ørret og laks tåler en pH på

over 9. pH relaterte problemer opptrer først og fremst ved lave pH verdier, bare sjeldent ved høye. Ved pH

over 9 kan det dannes uheldige aluminiumsutfellinger som er skadelig for fisk (dersom det er mye aluminium i

den aktuelle bekken), og ved mye nitrogen kan det dannes ammoniakk ved pH over 8,5.

Miljødirektoratets (SFT) veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann TA-1468/1997 presenterer nedre

toleransekrav til pH for et utvalg av vanlig forekommende fisk og bunndyr.


I tillegg har den europeiske innlandsfiskekommisjonen, EIFAC, på bakgrunn av laboratorietester og

feltundersøkelser gjort en vurdering av hvilke direkte effekter høy pH har på fisk som vist i tabell 3 (Alabaster &

Lloyd, 1982).

Tabell 3: Direkte effekter på fisk (uten å ta hensyn til fiskens unnvikelsesreaksjoner), modifisert etter Alabaster & Lloyd, 1982

pH Effekter på fisk

5 - 9 Normalt ingen skadelige effekter

9,0 - 9,5 Sannsynligvis skadelig for laksefisk og abbor over lengre tids eksponering

9,5 - 10,0 Dødelig for laksefisk over lengre tids eksponering, fisken er motstandsdyktig ovenfor slike pH-verdier i korte perioder. Kan være skadelig overfor enkelte fiskearters utviklingsstadier.

10,0 - 10,5 Laksefisk og mort kan være motstandsdyktige mot slike pH-verdier i korte perioder, men fisken dør ved lengre tids eksponering.

10,5 - 11,0 Laksefisk er mest utsatt og dør i løpet av kort tid. Forlenget eksponering gjør at også andre fiskeslag dør.

11,0 - 11,5 Alle fiskearter dør i løpet av kort tid.

I teknisk rapport «Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg» fra Norsk forening for

fjellsprengningsteknikk (NFF, 2009) presiseres det at det i artikkel fra Alabaster & Lloyd ikke spesifiseres hva

som menes med «kort eksponeringstid» i tabell 3, men den tekniske rapporten fra NFF konkluderer med at 48

timer vurderes å ligge innenfor hva som kan defineres som «kort eksponeringstid».

6.3.3 Nitrogenforbindelser

Forurensningen fra sprengningsarbeider er i stor grad knyttet til andelen uomsatt sprengstoff som blir igjen i

massene etter detonering. Her finnes nitrogenforbindelser som under spesifikke forhold kan gi negative

effekter på vannkvalitet, og dermed kan være uheldige for miljøet. Andelen uomsatt sprengstoff avhenger av

mange faktorer, blant annet lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere, og generelt søl under ladning.

Tabell 2: Nedre toleransekrav til pH for et utvalg av vanlig forekommende fisk og bunndyr/indikatorarter (TA-1468/1997)


Når nitrogenforbindelsene lekker videre fra sprengstein til vannresipient vil dette kunne gi en uønsket

algeoppblomstring og eutrofiering i resipienter nedstrøms. Det gjelder i all hovedsak saltvann, ettersom fosfor

er det begrensende næringssaltet i ferskvann.

Uomsatt sprengstoff inneholder både ammonium- og nitratforbindelser. Ulike nitrogenforbindelser vil kunne

virke toksisk for vannlevende organismer. Ved høyere pH verdier (>9) vil en større andel av

nitrogenforbindelsene foreligge som ammoniakk, NH3. Ammoniumionet er en svak syre, mens ammoniakk er

en svak base. Fordelingen mellom ammoniakk og ammonium, og dermed potensiell giftighet av et utslipp av

uomsatt sprengstoff styres i hovedsak av pH, temperatur og ionestyrke (salinitet) (Vikan, 2015). Figur 5 viser et

eksempel på fordeling mellom ammonium og ammoniakk som funksjon av temperatur og pH. Ved konstant pH

øker andel ammonium med økende temperatur. Ved økende pH øker også ammoniakkandelen

Permeabiliteten til fiskens gjeller og kropp varierer med temperaturen. Permeabiliteten til biologiske

membraner er rapportert å øke med en faktor mellom 2 og 3 for en temperaturøkning på 10°C. Økt temperatur

øker dermed ikke bare andel av uionisert ammoniakk i vann, men også ammoniakkens biologiske

tilgjengelighet (Vikan, 2015). Toksisiteten vil derfor være avhengig av pH og temperatur i vannet.

Figur 5: Andel vannløst ammoniakk som funksjon av temperatur og pH (Vikan 2015)

For vannlevende organismer er PNEC for ammoniakk satt til 0,4 μg/L. Albastar og Lloyd anbefaler å unngå

ammoniakk- konsentrasjoner over 25 μg/L.

Tabell 4: Klassegrenser for ammonium (NH4+NH3) og fri ammoniakk (NH3) (fra Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann).

Vanntyper Parameter Referanse verdi

Svært god/ God

God/ Moderat

Moderat/ Dårlig

Dårlig/ Svært dårlig

Alle Fri ammoniakk (NH3) (μg/L) 90 persentil 1 5 10 15 25

Alle

Total ammonium* (NH4+NH3) (μg/L) 90 persentil 10 30 60 100 160

* Gjelder kun ved pH >8 og temperatur >25°C. Ved lavere pH og temperatur er denne parameteren ikke relevant


6.3.4 Metaller

Innhold av ulike metaller i berggrunnen i området vil kunne gi et forhøyet metallinnhold i anleggsvannet.

Geologiske undersøkelser av Skarpsnoberget viser at man ikke kan forvente å påtreffe store soner med

svartskifer i det nye tunnelløpet. Det er liten grunn til å frykte at det skal skje omfattende utlekking av

tungmetaller (bly, sink, kobber og kadmium ect.) fra uforvitret svartskifer under tunelldrivingen. Tungmetall

utlekking, mest av jern (samt aluminium), er en følge av oksidasjon av sulfider som fører til syredannelse. Noen

enkelt metaller er imidlertid mer mobile enn andre når bergarter knuses ned og får stor spesifikk overfalte

(uten at det er lav pH i vannet). I områder hvor berggrunnen stedvis består av svartskifer vil det fra naturens

side være naturlig relativt høye konsentrasjoner av visse metaller i bekkevann som drenerer gjennom områder

med svartskifer. Dette vises også i analyseresultater av vann fra Steinsbekken (omtalt i kap. 7.1). Dersom det

påtreffes deponipliktig svartskifer under driving av nytt tunnelløp vil denne steinen kjøres til deponiet på Hovin.

Metallene er i stor grad partikkelbundet og i vann med høyt innhold av suspendert materiale vil

konsentrasjonen av metaller kunne være i direkte korrelasjon til innholdet av suspendert stoff. Ved å redusere

utslippet av suspendert stoff til resipient vil man derfor begrense mengden metaller i avrenningen betydelig.

Krav satt til suspendert stoff vurderes som tilstrekkelig for å ivareta vannkvaliteten med hensyn på avrenning

av metaller.

6.3.5 Olje og andre organiske komponenter fra anleggsarbeid

Jord- og vannresipienter vil kunne bli påvirket av diesel- og oljesøl, samt eventuelle løsemidler fra

anleggsmaskiner. Oljeforurensinger vil kunne gjøre skade på organismer i vann- og jordresipienter.

Forbrenningsmotorer slipper ut ulike miljøgifter, som eksempelvis PAH-forbindelser, som også kan spres videre

via anleggsvannet. Organiske forbindelser (med unntak av alifatiske hydrokarboner) vil i all hovedsak være

bundet til partikler.

Av visuell forurensing vil det kunne legge seg oljefilm på vannoverflaten, selv ved relativt lave

utslippskonsentrasjoner. I tillegg vil det knyttes risiko til effekter på biologiske verdier i nærheten av

utslippsstedet. Fjerning av partikler fra utslippsvannet vil også føre til reduksjon av konsentrasjoner av

organiske forurensinger som bindes til partiklene. Utslipp av olje vil ha effekter på organismer i vannmiljøet.

6.4 Vannmengder generert i anleggsfase

Vannmengdene som må håndteres i forbindelse med tunnelarbeidene består hovedsakelig av:

- Produksjonsvann fra boring og sprengning: ca. 7 m3 per time full effektiv drift per bom på boreriggen.

Det forventes bruk av borerigg med 3 bommer, noe som totalt vil gi ca.21 m3 vann i timen.

- Nedbør og vann som lekker inn i tunellen fra det omkringliggende berget (innlekkasje) og i forbindelse

med bolting samt spyling i.fm. sprøytebetong: ca. 2 m3 i timen.

Erfaringsmessig vil driving av nytt tunell løp, med én 3 boms borerigg, generere ca. 110 m3 vann.

Renseanlegget skal derfor dimensjoneres for en daglig vannmengde på ca. 150 m3 (inkluderer evt. vanninnsig

og usikkerhet i boreriggens vannforbruk) så lenge det er driving av nytt tunell løp. Kapasiteten på

renseanlegget bør være 25 m3/timen for å kunne håndtere de daglige pulsene med relativt store vann

mengder. Det er viktig å merke seg at vannmengdene vil bli generert i pulser gjennom dagen. Utkjøring av

masser fra stuff, og forberedelse av ny salve, vil ta lenger tid enn vannproduksjonsintervallet. Mengder

vannproduksjon fra tunellarbeider vil variere veldig mye, både fra time til time, og fra dag til dag. Når det er

gjennomslag i tunnelen vil mengden anleggsvann avta drastisk. Derfor vil perioden som kan generere en del

vann være på totalt ca. 2-3 måneder (antatt tid fra oppstart skyting til gjennomslag i nytt tunell løp), av de

planlagte 9 månedene med tunellbygging og rehabilitering.


Veidekkes prosjekt E6 Arnkvern - Moelv har som mål å gjenbruke minimum 70% vann i forbindelse med

tunelldrivingen, noe som reduserer det daglige behovet for utslipp av renset anleggsvann til resipient betydelig.

7 MILJØRISIKOVURDERING

7.1 Resipient vurdering Steinsbekken – redegjøre for miljøtilstanden i området

Steinsbekken er en liten til middels stor bekk, og bredden varierer mellom 1-3 meter. Bekken renner i slakt

terreng i jordbrukslandskap, og det er sparsomt med gunstige gyte- og oppvekstforhold for laksefisk.

Steinsbekken tilhører nedbørsfelt 002. DD12 i REGINE, register over Norges nedbørsfelt (NVE, 2017).

Steinsbekken tilhører også vannforekomst 002-3433-R "Østlige tilløpsvassdrag Mjøsa (Tingnes - Brøttum)", og

er registrert som vanntype 19 (Små, moderat kalkrik, humøs) (Vann-nett.no). I Vann-nett er vannforekomsten

klassifisert til moderat økologisk tilstand, udefinert kjemisk tilstand. Klassifiseringen er basert på delvis

klassifiserbare data og angitt med lav pålitelighetsgrad. Det er registrert noe data for lokaliteten fra 2007-2011.

Figur 6: Kart over befart område i Steinsbekken med observerte vandringshindre (rød stjerne) og markering av prøvestasjoner hvor bunndyr og vannprøve ble tatt (markert med blå sirkel) (Sweco 2017)

Nedre del av Steinsbekken ble elfisket av Sweco i oktober 2017. Et areal på 103 m2 ble elfisket, og det ble fanget

4 ørret (540 mm, 165 mm, 165 mm og 145 mm) og en steinulke (90 mm). Antall fisk fanget er ikke nok til å gjøre

beregninger av fisketetthet.

Flere vanskelige fall i bekken antas å kunne være vandringshindre for fisk. Første vandringshinder synes å være

ca. 100 meter oppstrøms Mjøsa. Her der det flere fall som er vanskelige, om ikke umulig, å passere for fisk. Flere

bratte fall på 1-2 meter ved vekselvis stryk over fjellnabber og få til ingen kulper under skaper flere naturlige

barrierer. Dette understøttes av at det under prøvefiske ble fanget flere modne ørreter som synes å ha stoppet

opp i nedre del av Steinsbekken.

Videre har Steinsbekken ingen gode gyteområder. Mangel på 0+ ved elfiske synes å bekrefte at området

nedstrøms fossefallene ikke er egnet som gyteområde. Det ble ikke fanget gytefisk på oversiden av fallene.

Bekken er trolig sterkt påvirket av landbruksforurensning og av tilført finstoff. Kantvegetasjon er stort sett

intakt nedstrøms E6, men mangler tidvis oppover langs dyrket mark fram til Tandedammen og videre oppover.


Figur 7: Bilde av Steinsbekken i oktober 2017. Tatt av Sweco under bunndyrprøvetaking (Sweco 2017)

Det ble tatt ut én vannprøve fra Steinsbekken ved prøverunden til Sweco 17.10.2017. Plassering av prøvestasjon er vist i figur 5. Analyseresultatene fra vannprøven er presentert i tabell 5.

For jern og total ammonium tilsvarer kvaliteten moderat tilstand, mens for total nitrogen tilsvarer tilstanden svært dårlig. Det er sannsynlig at de høye nitrogenkonsentrasjonene henger sammen med at bekken er jordbrukspåvirket.

Det er også relativt høye konsentrasjoner av kalsium, magnesium, natrium, barium, strontium og vanadium. Ingen av disse elementene har grenseverdier for tilstandsklassifisering. Naturlig forekommende svartskifer i berggrunnen i området kan være en årsak til dette.

Tabell 5: Analyseresultater fra vannprøve tatt i Steinsbekken 17.10.2017 av Sweco. Celler uten farge er enten under deteksjonsgrensen eller det mangler grenseverdier.


7.2 Steinsodden naturreservat

Miljødirektoratets faktaark om Steinsodden naturreservat viser til at hovedformålet med fredningen av

Steinsodden i 1988 var å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter (geologi).

Det geologiske området Oslofeltet strekker seg fra Langesundhalvøya i sør til Mjøsdistriktet i nord. Store deler

av dette området er dekket av vulkanske bergarter dannet i permtiden for ca. 280 millioner år siden. Mellom

disse vulkanske avsetningene finnes det fossilførende avsetninger fra kambrium, ordovicium og silur. Disse ble

dannet for 570-400 millioner år siden. I kambrosilurtiden lå Norge litt sør for ekvator, og det nåværende

Skandinavia var dekket av et stort, grunt hav. Havområdene hadde et rikt dyreliv i hele denne perioden, og

rester av planter og dyr ble avsatt på havbunnen sammen med andre sedimenter i tykke ansamlinger.

Partikkelmaterialet ble langsomt kittet sammen og deretter herdet til stein. Mulighetene til å studere fossiler

og fossilførende bergarter er svært gode i Oslofeltet. Sedimentene, spesielt de fossilførende lagene, er blottlagt

mange steder langs fjord- og innsjøstrekninger og langs veg- og jernbaneskjæringer. Lagene er ofte en veksling

mellom lys/grå/mørk kalkstein og grå/svart skifer. De geologiske verneinteressene på Steinsodden er knyttet til

strandområdene der disse grenser inn til skog og beitemark. Blotningene sees best ved lav vannstand i Mjøsa.

Lokaliteten viser den såkalte Ringsakerinversjonen. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble lagene så

sterkt sammenpresset at de har blitt snudd på hodet slik at yngre lag ligger under eldre. På Steinsodden finnes

en nesten komplett lagrekke fra kambrium og underordovicium. Slike sammenhengende profiler er sjeldne i

Oslofeltet. Spesielt godt blottet er Ortocerkalken som viser den karakteristiske småknollete utviklingen som er

spesiell for de nordre distriktene. Lokaliteten har stor forskningsverdi.

I tillegg til de geologiske verneinteressene som er knyttet til Steinsodden har området også andre viktige

naturfaglige kvaliteter. Vegetasjonen på land viser stor variasjon. Det finnes kalkkrevende vegetasjon på berg

og stein, nærmest alpin vegetasjon på vindutsatte steder og rik lågurtgranskog omkring Steinsborgen.

Gruntvannsområdene innenfor reservatet er viktige næringssøk- og rasteområder for trekkende våtmarksfugl.

Området inneholder også verdifulle kulturminner, "Mjøskastellet" på Steinsholmen og en helleristning inne på

land.

7.3 Utslipp av renset anleggsvann i anleggsfase

7.3.1 Fortynning i resipient

Vannføringen er av NIVA rapport «Overvåking av vassdrag i Ringsaker. Undersøkelser av bekker og elver i

2011» fra 2012 beskrevet som lav i vinterhalvåret, og tidvis stor i sommerhalvåret.

På bakgrunn av dette vil renset anleggsvann fortynnes noe da det kommer ut Steinsbekken. Det er ca. 1200

meter fra planlagt utslippspunkt i Steinsbekken før den munner ut i Steinsodden. Med utgangspunkt i at en lav

vannføring tilsvarer ca. 50 liter/sekund, og planlagt utslipp skal begrenses til gjennomsnittlig 10 liter/sekund

gjennom døgnet, gir dette en betydelig fortynning av det rensede anleggsvannet og god innblanding i

vannmassene før det når de grunne områdene i Steinodden.

7.3.2 Utslippsgrenser

Det foreslås følgende krav til renset anleggsvann i driftsfase som skal slippes til Steinsbekken:

• Suspendert stoff: 200 mg/L basert på ukeblandprøver

• Olje: 5 mg/L

• pH: mellom 5 og 9

Kravene er satt ut fra følgende momenter:

- Utslippet skjer til en ferskvannsresipient som er fisketom de første 1100 meterne fra planlagt

utslippspunkt pga. store vandringshinder


- Det er ca. 1200 meter fra utslipp i elv til vannet munner ut i de grunne områdene i Steinsodden

naturreservat, noe som vil gi veldig god innblanding i vannmassene før det ender i Mjøsa

- Utslippet av vann i anleggsfase vil skje i en svært begrenset periode

8 RENSING AV ANLEGGSVANN

I anleggsfasen skal alt tunnelvann ledes via et midlertidig renseanlegg som holder tilbake suspendert stoff og

olje, med mulighet for pH nøytralisering ved behov. Renseanlegget dimensjoneres for å kunne ta unna topper

med produksjonsvann som tilsvarer ca. 25 m3/timen.

Veidekke har god erfaring med bruk av CO2 gass som tilsettes anleggsvannet for justering av pH. Gassen er mer

HMS vennlig enn bruk av syre, ettersom arbeidere som jobber med oppfølging av anlegget ikke utsettes for

fare med hensyn til giftige gasser og etseskader ved håndtering av syrekontainere. I tillegg vil ikke pH justering

ved bruk av CO2 gi muligheter for alt for lav pH i utløpsvannet, slik som det kan bli dersom det mot formodning

skulle skje en feil på anlegget som gir en overdosering av syre (SVV rapport, 2013).

I tillegg bidrar gassen til at det dannes kalk-avleiringer i vannet som øker sedimentasjonshastigheten på

partiklene ut av vannfasen. Et aspekt som er lite undersøkt er mangel på oksygen i vannet når det pH justeres

med CO2-gass. Siden CO2-gassen tilsettes under trykk, vil man ved å la vannet «lufte seg» ved å ha noen timer

oppholdstid etter pH justeringen, kunne vente at noe av overflødig CO2-gass forlater vannmassene før vannet

slippes til resipient. Videre vil oksygen bli tilført i bekkevannet på sin vei mot Mjøsa.

Dersom det skal brukes sprøytebetong med plastarmering i forbindelse med tunellarbeidene, skal

renseanlegget ha et grovfilter som holder tilbake plastfibrene i renseløsningen, slik at det sikres at dette ikke

slippes til resipient.

Renseanlegget følges opp med inspeksjon minimum to ganger daglig de dagene det er anleggsdrift. Den daglige

kontrollen og driften av anlegget utføres av personell fra Veidekke. Eventuelle avvik vil bli fanget opp i den

daglige sjekken, i tillegg til at anlegget utstyres med alarm. Håndholdte instrumenter for sjekk av pH og

turbiditet skal være tilgjengelig på anlegget for stikkprøve kontroll.

Renseanlegget vil også bli utstyret med kontinuerlig logging av pH og turbiditet.

9 FORSLAG TIL MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP TIL DET YTRE MILJØ

9.1 Prøvetaking av renset anleggsvann

Det skal tas ukentlige blandprøver av vannet som slippes ut av renseanlegget. Ukeblandprøvene skal analyseres

for pH, suspendert stoff, olje (C12-C35) og nitrogenforbindelser.

De første tre ukeblandprøvene skal sendes med ekspress over natt til ALS Laboratory Group og hasteanalyse

skal bestilles. Dersom det ikke foreligger overskridelse av fastsatte grenseverdier i minimum tre uker på rad,

kan man sende fremtidige ukeblandprøver til analyse på standard analysetid. Vannprøvene skal tas av renset

anleggsvann før utløp til Steinsbekken.

Viser vannprøvene at målte parametere overskrider fastsatte grenseverdier, skal det gjøres en ny vurdering av

dimensjonering av renseanlegget eller andre avbøtende tiltak som for eksempel øke antall

sedimentasjonsbasseng, bruke fellingskjemikalier, eller legge til en filterløsning.

De dagene det er anleggsdrift skal det gjøres daglig visuell kontroll av utslippet, for å følge med på blakking

eller andre uønskede effekter.


9.2 Prøvetaking av resipient

Det skal tas månedlige stikkprøver av resipienten i punkt 2A (oppstrøms utslippspunktet) og punkt 2B (ved

utløpet til Mjøsa) som vist i figur 8.

Figur 8: Oversiktskart over planlagte punkt for månedlig prøvetaking i perioden det slippes ut vann til Steinsbekken

De månedlige stikkprøvene skal analyseres for pH, olje (THC), turbiditet, konduktivitet, suspendert stoff,

nitrogenforbindelser og metaller. Metallanalysen skal utføres på filtrerte prøver for metaller listet i

analysepakke V-3A hos ALS Laboratory Group (dvs. Al, As, Ba, Ca, Cd, Co, Cr, Cu, Fe, Hg, K, Mg, Mn, Mo, Na, Ni,

Pb, Zn, V)

10 REFERANSER

Direktoratsgruppa Vanndirektivet (2009) Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann

Hauken, Marit (2017) Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 2015. Nibio

rapport Vol:3, Nr:44

Multiconsult (2010) Skarpsnotunnelen. Tunnelinspeksjon. Oppdrag-/Rapportnr: 118946-0 / RIG 02

Miljødirektoratet (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, veileder TA-1467 1997

NIVA (2011) Kartlegging av elver og bekker i Ringsaker kommune

Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (2009) Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg - teknisk

rapport 09

2A

2B

Utslippspunkt


Statens Vegvesen (2013) pH-regulering av tunelldrivevann med CO2-gass – Prinsipp og eksempler.

Rapportnummer 244

Sweco (2017) E6 Arnkvern – Moelv Kartlegging av førtilstand i bekker og dammer (Rapport UTKAST per

27.02.2018)

Vikan, Hedda (2015) Avrenning av ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff til vann - Giftvirkninger i resipient

og renseløsninger, Statens vegvesen artikkel

skrevet av: e6 arnkvern - moelv - fylkesmannen.no · følgende dokument presenterer planlagte...

Documents