Å skape gode matvaners. 4

Livskvalitet etter hjerteinfarkt s. 6– God ledelse gir bedre helsetjenester s. 8Veileder pasienter i helsejungelen s. 10Godt rustet mot sars s. 18

vestInformasjonsavis for Helse Vest

helsei

Nr. 3. 2003

– Det snakkes om det storelegeoverskuddet her i landet,men det stemmer ikke med vårerfaring. For meg ser det utsom om norske leger heller vilreise til Sverige å jobbe enn å tastillinger i distriktet, sierkommunelege 1 Trond Inselsethi Vågsøy kommune.Kommunelegen viser til atstipendordninger har værtprøvd med hell i andrekommuner. Han kommer til åforeslå at Vågsøy tilbyr et årligstipend på for eksempel 50000 kroner de to siste årene avlegestudiet. Til gjengjeld måstudentene binde seg til to årslegetjeneste i heimkommunenetter at de er ferdig utdanna.

Fjordenes Tidende 14. mai 2003

Helse Nord-Trøndelag gikk fredag utmed store avisannonser i både Sør-Trøndelag og Nordland for å kaprepasienter. – Ved siden av at vi samarbeider medsykehusene i Sør-Trøndelag, så ønsker viogså å konkurrere med dem ompasientene, sier direktør Reidar Tessem iHelse Nord-Trøndelag.

NRK Trøndelag 9. mai 2003

I dag åpnet helseminister DagfinnHøybråten den nye telefon- oginternettjenesten Fritt sykehusvalgNorge. – Pasientrettighetene er viktigefor regjeringen og følger av Sem-erklæringen. Dagens lansering bidrar tilå styrke pasientenes posisjon ihelsetjenesten, ved å gjøre det lettere åbruke retten til fritt sykehusvalg, sierHøybråten.

Pressemelding fra Helsedepartementet 8. mai 2003

Dei tillitsvalde ved sjukehusa i fylket harkomme med forslag til sparepakke vedsjukehusa, og eit tiltak er mildt sagtoppsiktsvekkjande: Med å leggja deiminst sjuke pasientane inn på hotell erdet råd å spara tolv millionar kroner iåret. For: Eitt døger på FørdeSentralsjukehus kostar 2.200 kronermedan eit flott hotellrom kostar tusenkroner døgeret. Hotelleigarar i fylket harlyse tider i vente viss framlegget til deitillitsvalde blir sett ut i live.

Sogn Avis 7. mai 2003

hørt&

lest

RedaksjonBjørg Sandal (ansvarlig redaktør)Heidi BjørnevikElisabeth Huse

BidragsytereKjetil Alsvik (foto)Compartner AS (tekst og foto)

Kontakt oss:info@helse-vest.no Tlf. 51 96 38 00

Utforming og tilretteleggingEirik Moe Grafisk Design, Stavanger

TrykkeriColor Print, Sandnes

Opplag21 ooo

Informasjonsavis for Helse VestHelse Vest RHF, Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER.

EITT OG EIT HALVT ÅR ER GÅTT sidan helsereforma vart sett ut i livet. Dagenshelsetenester er ei vidareføring av ei lang og tradisjonsrik historie med mangenyvinningar undervegs. I år feirar vi at det er heile 400 år sidan den offentlegehelsetenesta vart etablert i Noreg. Både før og no har ein i alle ledd voreopptekne av at pasientane får den behandlinga og den omsorga dei treng oghar rett på. Å sikre høg kvalitet på tenestene er i dag i vinden som aldri før.

Kva meiner så pasientane om tilbodet dei får? Som den første regionen gjennomførte Helse Vest i fjor haust ei omfattandeundersøkinga der vi spurde pasientar på dei somatiske sjukehusa korleis deiopplevde opphaldet. Resultatet var godt, sjølv om vi har område vi absoluttmå arbeide vidare med. No har vi nettopp fått resultata av den andreundersøkinga; denne gongen er det pasientar på poliklinikkar i regionen somhar svart. Målingar gir oss ingen forbetringar, seier du. Det er sant, men målingane er ein god reiskap for det einskilde sjukehuset nårdei skal betre tilbodet for pasienten. Vi må bort frå synsing ogeinskildopplevingar til meir handfaste data for å sikre at utviklinga går i rettretning. For oss er undersøkingane òg eit viktig instrument for å sikre atinnbyggjarane i regionen får likeverdige helsetenester, uansett kvar dei bur.Resultata vil òg gi oss nyttig informasjon om korleis sjukehusa plasserer segnår det gjeld kvaliteten på tilbodet. Denne kunnskapen, saman med pasientensin rett til å velje kva for sjukehus han vil la seg behandle på, gir pasienten eimakt han aldri har hatt før. Både resultata av undersøkingane og tilbodet om åsjekke ventetider, kan du lese meir om i denne utgåva av Helse i vest.I vår gjekk startskuddet for det nasjonale leiarprogrammet. Her får leiarane eifelles verdiplattform, ei felles tilnærming og felles haldningar til ulikespørsmål. Å leie kunnskapsbransjar er særleg krevande. Eg er difor glad for atleiarprogrammet er i gang og er trygg på at det er ein viktig byggjestein for åvidareutvikle tenestene pasientane får.

Eg håper du finn mykje interessant også i denne utgåva av Helse i vest. Påvegne av oss i regionleiinga ønskjer eg alle lesarane våre ein flott og energi-givande sommar.

vesthelsei

Leiar

Kvalitet i sentrum!

Informasjonsdirektør

NR. 3 2003 SIDE 3

– Så vel internt som eksternt er det av avgjørende betydningmed god kommunikasjon. Internt henger dette blant annetsammen med nødvendigheten av å få til et best mulig samarbeidog dermed hente ut maksimalt av kunnskap i organisasjonen.Eksternt er det å ha et godt omdømme en forutsetning forsuksess når pasientene for alvor tar i bruk retten til frittsykehusvalg, sier Mai Vik.

Det er den overordnede foretaksplanen somdanner grunnlag for virksomheten i Helse Vest.Her er stikkord som positiv pasientopplevelseog behandlingskvalitet, utdanning ogkompetansebygging, kommunikasjon ogomdømme samt eierstyring og organiseringblant det som utgjør rammene.

Riktig fokus– Ser vi på det første drøye året, vil jeg si at vår regioner kommet imponerende langt innen de fleste av disseområdene. Jeg synes vi har hatt det rette fokus på kvalitet ogpasientopplevelse. Vi var blant annet først til å gjennomføre enomfattende pasienttilfredshetsundersøkelse, en undersøkelse somfor øvrig ga oss gode tilbakemeldinger. Dessuten er vi kommetlangt i arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer for å kunnemåle kvaliteten på de tjenestene vi leverer, sier Vik.

– Noen vil hevde at det snakkes for mye om økonomi og for lite ompasienten, og bruker spørsmålet om funksjonsfordeling som eksempelpå dette. Er dere for opptatt av kroner og øre? – Jeg kan forstå at noen opplever det slik, for det er ikke til ålegge skjul på at det er store utfordringer knyttet til strammebudsjetter. Men det er ikke økonomien som har værtutgangspunktet for funksjonsfordelingen og gjennomgangen avtjenestene våre. Og dette er kanskje et av de områdene hvor viikke har vært flinke nok til å kommunisere. Når vi for eksempelhar diskutert tilbudet til fødende, samt eventuell omorganiseringav fødeavdelinger til forsterkede jordmorstyrte fødestuer, er detteførst og fremst av hensyn til kvinnen og hennes barn, ikke avhensyn til penger. Vi er opptatt av at eventuelle risikosituasjonerskal bli diagnostisert i forkant av fødselen, at alt skal legges bestmulig til rette for mor og barn, at det som skal skje forløpertrygt og at den beste kompetansen er tilgjengelig når vårebrukere trenger det. Dette krever nytenking omkring hvordan viorganiserer tilbudet. Trolig har vi ikke vært flinke nok til åkommunisere dette ut, sier styrelederen.

Fortsatt mye å gjøre– På hvilke områder møter helseregionen fortsatt spesielleutfordringer? – De undersøkelsene som er gjennomført blant pasientene, viser

at de i snitt er svært godt fornøyde med den behandlingen de får.Imidlertid gir mange uttrykk for at de har vansker med å forståhvordan helsetilbudet er organisert. De synes også informasjonenom hva som skal skje i etterkant av sykehusoppholdet, ermangelfull. Så på begge disse områdene, hvor det også handler om

kommunikasjon, har vi fortsatt mye å gjøre, sier Mai Vik.

– Ikke uventet medfører omorganiseringen av helsestelleten del intern uro i de ulike helseforetakene. Har derevært forberedt på denne? – Jeg tror ikke det er mulig å omorganisere inoen organisasjoner uten at dette skaper en vissstøy. Imidlertid synes jeg våre medarbeidere harvært fantastiske. De aller fleste av dem har gått

inn i dette arbeidet med positiv vilje og evne til åbidra. Men igjen: Det vil alltid være noen miljøer

som ser enhver endring som en trussel, uten at dettehar vært noe spesielt problem i vår del av landet. Når

det gjelder de interne forholdene vil jeg også framheveforskning og kompetanseutvikling som spesielt viktig og positivt.Gjennom våre samarbeidspartnere, blant dem universitet oghøgskoler, får vi svært gode tilbakemeldinger. Og det er et kappløpom å bli best innen helsesektoren i dag, så kunnskapsutvikling ogkompetanseutvikling er de viktigste byggesteinene våre.

Tiltak iverksettes– Når vil de viktigste endringene i helseregionen være gjennomført? – Styret i Helse Vest skal behandle forslag og innstillinger tilomorganisering i møtet 10. juni. Fra da og ut juni skal vi haforetaksmøter i det enkeltehelseforetak og meddepartementet. Etter dettevil mange forhold væreavklart. Og fra like oversommerferien vil tiltak bliiverksatt. Det betyr at vitrolig har kommet langt iå få brikkene på plass iløpet av første halvår2004. Endring vilimidlertid være et oftebrukt begrep ihelseregionen i årene somkommer. Samfunnet rundt osser i støpeskjeen, brukerne vårestiller stadig nye krav, nyebehov oppstår og vi må værefleksible og villige til åtilpasse oss, sier styrelederMai Vik.

– Kommunikasjon og godtomdømme er suksesskriterierHun synes arbeidet i vår del av landet er kommet svært langt det første halvannet åretetter at helsereformen ble satt ut i livet. Fokus er der det skal være, nemlig på pasienten,kvaliteten på helsetilbudet og effektivisering av driften. Likevel medgir styreleder Mai Vik iHelse Vest RHF at utfordringene fortsatt står i kø. En av dem er å satse enda mer påkommunikasjon, i tillegg til å få økonomien under kontroll.

– Vi skal bli enda

flinkere til åkommunisere

Mai Vik

Hverdagen er travel hos familien Midthassel på Stokka. Med trebarn mellom fire og sju år er det sjelden tid til å slappe av. Trosshektiske hverdager gjør foreldrene mye for å gi barna sunnekostholdsvaner som kan stå seg videre i livet.

Mange måltiderFlere faste måltider daglig er grunnpilaren i familiens kosthold.

– Noe av det fine – og av og til utfordrende – ved å ha barn,er at de krever flere måltider enn vi voksne hver dag. Dermedblir vi voksne også nødt til å tilpasse oss deres spiserytme. Å sittened sammen med barna når de spiser, synes jeg er veldig viktig,sier Trine Midthassel.

Hun er i den heldige situasjonen at hun har fri fra jobbenannenhver uke.

– De ukene jeg har fri, er det mye enklere å holde godemåltidsrutiner. Da har jeg tid til å sitte ned mens ungene spiserfrokost, sier hun.

Variert kostDe tre barna får variert mat til frokost – enten det er brød medpålegg, frokostblandinger eller andre ting.

I kjelleren har familien fått bygd seg et lite kjølerom.Kjølerommet gjør at de kan handle inn stort, og alltid ha friskfrukt og grønnsaker tilgjengelig. I tillegg ligger det som oftestråvarer til flere middagsalternativer der.

– Vi planlegger sjelden hva vi skal ha til middag fra en dag tilden neste. Ved å ha et godt råvareutvalg, har vi alltid mulighetentil å lage en middag av et eller annet slag, sier Midthassel.

NR. 3 2003 SIDE 4

Å skape gode matvaner– Ungene spiser den maten de får. Derfor er det opp til oss voksne å gi dem godekostholdsvaner, sier Trine Midthassel fra Stavanger. Hun legger stor vekt på at de trebarna hennes har et variert kosthold og aktive liv.

Svensk satsing inn i norske skolerUansett hvordan man snur og vender på det, begynner detforebyggende helsearbeidet hjemme og i nærmiljøet. Detsier seg nærmest selv at barn og unge er den prioritertemålgruppen, mens skolen kanskje blir den viktigste arenaenfor arbeidet. Felles målsetning for alt som gjøres er bedrefolkehelse.

I sentrum for myndighetenes oppmerksomhet stårernæring, fysisk aktivitet og kampen mot røyking. Nå vilSosial- og helsedirektoratet prøve ut en svensk suksess, densåkalte ”Bunkeflo-modellen” der barn og unge og deresforeldre engasjeres med utgangspunkt i skoledagen. Norskskole er allerede i gang med arbeid etter mønster franabolandet vårt.

Målet med svenskenes satsing er blant annet å sørge for atelevene daglig er sikret én time fysisk aktivitet. I Sverige erdet innledet et tett samarbeid mellom skole og idrettslag, etsamarbeid som vil gå over ti år.

Allerede halvveis i perioden gir satsingen en rekke positiveresultater. Mange elever viser økt konsentrasjonsevne, og deoppnår bedre resultater på skolen. Også når det gjelderforeldrene har satsingen gitt gode resultater. De voksne ernå involvert på en enda mer direkte måte, både i forhold tilskole og idrettslag.

(Kilde: ForebyggingsForum)

En av de faste middagsrutinene er at det skal være fisk på bordetto ganger i uken.– Det går mye i fiskefileter fordi det er lettvint å lage, sier hun.

Aktive livDe ukene begge foreldrene arbeider, hender det at grandiosa ellerandre lettvinte middager blir løsningen.

– Jeg er egentlig ikke så opptatt av å få i meg et varmt måltidtil dagen. Ungene spør derimot hver dag hva vi skal ha tilmiddag. Dermed øker også kravene til oss som foreldre, sier hun.

Familien bruker mye tid på fysiske fritidsaktiviteter. Også nårde er ute, har maten en sentral plass.

– Ofte er vi ute i flere timer. Da har jeg alltid med meg littbrødmat i sekken. På den måten slipper vi å lete etter kioskereller bensinstasjoner for å få noe å spise. For er det noe som ersikkert når en er lenge ute med unger, er det at de på et ellerannet tidspunkt blir sultne. Å ha maten lett tilgjengelig førerogså til at ungene får spise før sulten går ut over humøret, sierMidthassel.

Slanking har for øvrig aldri vært et tema i familienMidthassel.

– Mye av grunnen er nok at vi har innarbeidet godekostholdsvaner i det daglige. Da har vi rom til å skeie ut imatveien en eller to dager i uken, sier hun.

Trine Midthassel synes det er viktig atmatbutikkene presenterer ferskvarene

skikkelig. Barna, Tiki på sju år, Øivind påfem år og Isabella på fire, velger gjerne

maten de skal spise. De er vant til åspise mye frukt og grønt.

NR. 3 2003 SIDE 5

Enestående forskning på hjertepasienter:

Livskvalitet etterhjerteinfarktSom så mange andre sykepleiere lurte Tove Aminda Hanssenpå hvordan pasientene hadde det etter at de hadde værtinnlagt på sykehus. Nå tar hun doktorgrad på hvordanpasienter med akutt hjerteinfarkt takler livet etter at de erutskrevet.

Tove Aminda Hanssen er stipendiat ogforskningssykepleier vedKompetansesenter for Klinisk Forskningved Haukeland Universitetssykehus.

– Sykepleiere ved mange av landetssykehus har de siste 20 årene hatt ønskerom å opprette en oppfølgingstjeneste forpasienter som har hatt hjerteinfarkt. Viopplever jevnlig at folk føler seg usikre påhvordan de skal takle den nye hverdagenetter at de har vært gjennom alvorligsykdom, sier Hanssen.

Først uteSelv om en oppfølgingstjeneste har værtønsket i mange år, har ingen gjennomførten systematisk undersøkelse på hvordanet slikt opplegg vil virke.

– Mange vil hevde det er innlysende atøkt oppfølging av pasientene etterutskriving vil medføre at pasientene fårdet bedre. Forskning viser imidlertid atdet ikke er noen automatikk i dette. Någjør vi en grundig undersøkelse for åfinne ut om oppfølging har effekt påpasienter med hjerteinfarkt, sier Hanssen.

Gjennom sitt forskningsarbeid "Livetetter hjerteinfarkt: utvikling ogimplementering av enoppfølgingsintervensjon med målsetningbedret sykdomsmestring og livskvalitet",undersøker Tove Aminda Hanssen hvatelefonoppfølging betyr i forhold til blantannet trygghet, engstelse, nyeinnleggelser, det å komme tilbake tilarbeid og livskvalitet.

Pasienten i fokusProsjektet startet høsten 2000 med åintervjue en gruppe pasienter som haddegjennomlevd et akutt hjerteinfarkt. Isamtalene sa de fleste at enkontakttelefon og telefonoppfølging villevært nyttige for å få veiledning,informasjon og støtte etter utskrivingen.

Dermed var en viktig premiss forforskningen lagt. Høsten 2001 startetHaukeland Universitetssykehus ettelefonoppfølgingstiltak for pasientermed akutt hjerteinfarkt.

Etter at en pasient blir skrevet ut, blirhan eller hun kontaktet av en erfarensykepleier. Pleieren ringer én gang i ukade første fire ukene. Deretter ringes det i

NR. 3 2003 SIDE 6

uke 6, 8, 12 og 24 etter innleggelsen til de pasientene somønsker det.

– I samtalene legger sykepleiere vekt på at den enkelte pasient fårbestemme hva som skal være i fokus. Sykepleierens rolle er åvære en faglig støttespiller som kan bidra med informasjon,konkrete råd og veiledning i forhold til dagliglivet, sier Hanssen.

Bredt utvalgTil nå har 190 hjertepasienter sagt seg villig til å være med iprosjektet. Målet er å komme opp i 250. For å kunne evaluereopplegget blir pasientene delt inn i én kontrollgruppe og énoppfølgingsgruppe. Kontrollgruppen får den oppfølgingen somhar vært standard; kontroll ved hjerteavdelingen etter cirka åtteuker og deretter oppfølging av primær- eller fastlege.Oppfølgingsgruppen får det nye tilbudet.Hanssen regner med at prosjektet blir avsluttet i 2005.Erfaringene og resultatet fra Hanssens prosjekt vil haoverføringsverdi til både andre grupper kronisk syke, andresykehus og generelt kunne være modell for oppfølging avpasienter etter utskrivning fra sykehus.

Viktig med sykepleieforskningTove Aminda Hanssen, cand. polit. i sykepleievitenskap, var denførste forskningssykepleieren ved Haukeland Universitetssykehus

som fikk anledning til å jobbe med sitt doktorgradsarbeid. Huner overbevist om at det er viktig at også sykepleiere driverforskningsarbeid.

– Som sykepleiere stiller vi andre spørsmål enn det andrefaggrupper, som for eksempel legene, gjør i sin forskning. Ipraksis er sykepleiernes særlige funksjon å bidra til at pasientenfår dekket sine grunnleggende behov og har det best mulig tiltross for sykdom, skade og behandling. Dette samtidig som deunderstøtter den medisinske behandlingen. Hensikten medsykepleieforskning er å bidra med ny kunnskap tilsykepleiepraksis. Denne kunnskapen kan både synliggjørehvordan det er å leve med sykdom og evaluere hvilke tiltak somkan bedre pasientenes situasjon, til tross for sykdom. Legenefokuserer for eksempel mer på forskning omkring diagnostiseringog behandling av sykdommen, i tråd med sin faglige bakgrunn,sier Hanssen.

– På grunn av de ulike innfallsvinklene er det viktig at så mangefaggrupper som mulig forsker. Da får vi både mer og bedrekunnskap som forhåpentligvis medfører bedre pleie ogbehandling totalt sett til pasientene, sier Hanssen.

– Hensikten med sykepleieforskning, medisinsk forskning ogannen helsefaglig forskning er jo til sjuende og sist å bidra til atpasientene får det bedre, sier Hanssen.

NR. 3 2003 SIDE 7

Sykepleier Tove Aminda Hanssen forsker på hvordan pasienter med akutt hjerteinfarkt takler livet etter at de er utskrevet.

– Vi har svært høye krav og forventninger rettet mot oss. Det erderfor nødvendig å ta lederutvikling på alvor. Det nasjonaleledelsesutviklingsprogrammet er ett av flere virkemidler for å nåmålene vi har satt oss, framholder han.

Flere lederprogramHovedfokuset nå er å utvikle godt lederskap i hele regionen.– Vi etablerer felles verdier og føringer som skal gjennomsyrespesialisthelsetjenesten. Nylig har helseforetakene lagt om tilenhetlig ledelse, og det er naturlig at vi trenger litt tid til å fådette integrert i organisasjonen, sier Nilssen.

I tillegg til det nasjonale lederprogrammet skal det på siktetableres et regionalt /lokalt program.– Helseforetakene våre er få, men store. Vi prøver nå å få etablertlederutviklingsprogram i hvert enkelt foretak. På dette områdetmå det være en mulighet for hvert helseforetak å få fokus på sineutfordringer, samtidig må vi ta hensyn til sammenhengenenasjonalt og regionalt. Mye tid og ressurser skal investeres ilederutvikling i tiden som kommer, lover Helse Vestsadministrerende direktør.

Velkvalifiserte medarbeidere– Hvordan er kompetansen blant lederne i helseregionen?– Helsesektoren preges av mange velkvalifiserte medarbeidere.Det er et svært godt utgangspunkt. Det har historisk naturlignok vært mer fokus på fag og fagutvikling enn på lederutvikling,også i ledelsesfunksjoner. Det er nok et behov for å få noe merfokus på ledelse. Målet er at vi sammen skal klare å løfte isamme retning. Ved hjelp av lederprogram kan vi sette fokus påvesentlige felles kriterier. I tillegg vil lederne få et personlig

utbytte av å delta. Hver leder skal evalueres av sinenærmeste medarbeidere, både over-, side- og underordnede.Dette vil bidra til at man utvikles som leder.

– Hvordan kan lederutvikling bidra til å nå målene medhelsereformen?– Det overordnede målet er å skape et bedre helsetilbud forpasientene. Gjennom deltakelse i større nasjonalelederprogram får deltakerne anledning til å bygge nettverkog diskutere felles problemstillinger. Bedre ledelse fører tilen mer effektiv og riktig ressursutnyttelse, hvor hensikten erå få flest mulig helsetjenester ut av hver krone.

Ung reform– Vil medarbeiderne merke forskjell på sine ledere?– Ved at lederne setter fokus på egen lederstil og hvordan enfungerer i fellesskapet, kan medarbeiderne komme i bedredialog med sine sjefer. Slik kan hver enkelt medarbeidervære med og gjøre et felles løft. Dessuten tror jeg pågruppedynamikken i et lederteam, sier Nilssen.

Etter et første hektisk driftsår, begynner organisasjonene åfalle på plass. Helseforetakene har fått mange nye lederegjennom dette året.– Nye ledergrupper skal finne sin plass i organisasjonen, ogikke minst, alle helseforetakene skal levere etter tøffemålsettinger midt oppe i en hektisk omstillingsfase. Det erfortsatt tunge prosesser som gjenstår, men vi er kommetgodt i gang. Det skjer mye positivt i helseforetakene, ogprosessene så langt lover godt for årene framover, sier HerlofNilssen.

NR. 3 2003 SIDE 8

– God ledelse gir bedre helsetjenester

– God ledelse er ettav fleresuksesskriterier.Nøkkelen ligger isamspillet mellomgod ledelse og detgode fagligearbeidet, sieradministrerendedirektør i HelseVest RHF, HerlofNilssen.

Helseministeren:

– Ledere må forstå seg på folk– En toppleder bør ha grunnleggendeforståelse av områder som fag, politikk,media, offentlig forvaltning, administrasjon,styring og økonomi. Men en toppleder måframfor alt forstå seg på folk.

Dette sa helseminister Dagfinn Høybråten vedåpningen av den første samlingen i detnasjonale programmet for lederutvikling. Italen til deltakerne la han vekt på verdier ilederskapet.

– Det viktigste fellesgodset er de verdieneog holdningene vi bærer med oss. Disseverdiene og holdningene er det som til sjuende

og sist bestemmer vår atferd, sa ministeren.

Må være inspirerendeKjerneverdiene som Helsedepartementet og de regionalehelseforetakene har kommet fram til, er kvalitet i prosess ogresultat, trygghet for tilgjengelighet og omsorg, samt respekt imøte med pasienten. Disse kjerneverdiene krever ledere med enrekke egenskaper.

Høybråten framhevet at en leder må være både ansvarlig,handlekraftig, endringsvillig, kommuniserende, inspirerende oghelhetstenkende.

– Leders evne til å kommunisere er viktig. Budskap og profilmå formidles med tydelighet, man må opptre med legitimitet forå vinne tillit både internt hos medarbeidere og eksternt, foreksempel i forhold til pasientene, pårørende og media. 75prosent av alt lederskap dreier seg om kommunikasjon,framholdt Høybråten.

Et kritisk punkt– En leder må også kunne inspirere. En inspirerende lederopptrer med humør, ærlighet og toleranse samtidig som hunstiller krav til medarbeideren om å oppnå resultater. Sist, menikke minst, kommer evnen til å tenke helhet: Hele avdelingen,hele klinikken, hele sykehuset, hele foretaket og faktisk helesamfunnet blir mer og mer viktig for lederens arbeid. Spesielt påavdelingsnivå vil også evnen til profesjonsuavhengig lederskapvære et kritisk punkt, sa helseministeren.

Les ministerens tale på Helsedepartementets internettsider:www.odin.dep.no/hd/

Helse i vest har snakket med fire avdeltakerne på nasjonalt ledelses-utviklingsprogram og spurt dem: Hvordan kan lederprogrammet føre til etbedre tilbud for pasientene?

Grete Velure, avdelingssykepleier iHelse Bergen:– Gjennom programmet får vi et fellesfokus på kjerneverdiene som vi alltid skalha med oss. Viktige kjerneverdier ipasientbehandlingen er for eksempelkvalitet, respekt, trygghet og ansvarlighet.Ledere kan dessuten ha ulikt ståsted.

Lederprogrammet vil føre til at vi får større forståelse forhverandre, og at kjerneverdiene forankres fra bunn til topp iorganisasjonen.

Agnete Dissing Sættem, avdelingssjefi Helse Førde:– Ledelse har mye med formidling ågjøre. Dersom en leder på en god måteklarer å formidle hensikt og mål forbehandling og pasientomsorg, er tankenat det vil føre til et bedre tilbud forpasientene.

Tom Glomsaker, klinikkdirektør i HelseStavanger:– For å få et godt pasienttilbud er detavgjørende å ha en positiv atmosfæreblant helsepersonellet. Lederprogrammetvektlegger holdninger og verdier,lederrollen skal bidra til å skapeentusiasme og motivasjon hos de som erinvolvert i pasientutøvende virksomhet.

Dette kommer igjen pasientene til gode.

Anne Lise Kvalevaag, klinikkdirektør iHelse Fonna:– Det er positivt at det legges vekt påverdibasert ledelse, samt utfordringeneved å lede kunnskapsarbeidere isykehuset. Det å behandle pasienter er ifokus og ikke utelukkendefinansieringssystemene. Dessuten er detverdifullt å treffe ledere på ulike nivåer

fra hele landet for å drøfte sentrale problemstillinger ogdanne nettverk. Blant annet kan vi i fellesskap drøftehvordan vi skal forvalte ressursene og delta i debatten omprioriteringer i helse-Norge.

NR. 3 2003 SIDE 9

● 150 ledere på ulike nivå fra helseforetak over hele landetdeltar i det nasjonale lederprogrammet. 38 deltakerekommer fra helseregion Vest. Programmet er spesielt tilpassetledere i helseforetak.

● Lederprogrammet består av seks seminarer. Det første bleholdt i slutten av april. Det siste arrangeres sommeren 2004.

● Blant temaene er verdier og holdninger, hvordan utøveledelse i et ”pasienten først”-perspektiv, å styre og ledekunnskapsprosesser, hvordan få til omstilling og endring,samt det helhetlige lederskapet.

● Det er Helsedepartementet og de regionale helseforetakenesom står bak det nasjonale lederutviklingsprogrammet.

Fot

o: F

inn

Sto

kke

Fot

o: O

le-C

hris

tian

Am

unds

enF

oto:

Inf

o. a

vd H

else

Fø

rde

Fot

o: I

nfo.

avd

Hel

se F

onna

Fakta om nasjonalt utviklingsprogram for ledere

Fra kontoret sitt i Lærdal svarer Jan Edvard Gjersvoll på alt folklurer på om fritt sykehusvalg. Han er én av seks pasientrådgiverei det landsdekkende systemet. De andre er plassert rundt om i deandre helseregionene.

– Nå er det slik at jeg stort sett får telefoner fra folk som erbosatt på Vestlandet. Systemet er nylig lagt om slik at folk skal fåsvar fra en som sitter i deres helseregion, sier Gjersvoll.

I løpet av et års tid ringer rundt 3.500 personer telefonen iLærdal. Pasientrådgiverne gjør det de kan for å guide dem videre.

– Vi har oversikt over behandlingstilbud og ventelister i allehelseregionene. Fra oss får folk også vite hvilke rettigheter de hari forhold til ordningen med fritt sykehusvalg, sier han.

– Få er klar over omfangetNaturlig nok har de fleste som ringer til Gjersvoll en vissforståelse av hva fritt sykehusvalg innebærer. Likevel er det slik atmange som ringer ikke har forstått omfanget av ordningen.

– Vi merker også at sykehusene og legene er blitt flinkere til åinformere folk om systemet, sier han.

Det hender rett som det er at innringere har spørsmålGjersvoll ikke kan besvare. Pasientene kan for eksempel lure påproblemstillinger omkring spesialiserte former forhjertebehandling.

– Når jeg ikke kan svare, gjør jeg alt jeg kan for å geleidepasientene videre inn i systemet. Mange synes det er vanskeligå finne fram i helsevesenet. Da er det fint å kunne vise demveien videre. En samtale skal enten slutte med at pasientenhar fått svar på sine spørsmål eller at vedkommende har etspor å følge videre, sier han.

God oversiktPasientrådgiveren har god oversikt over hvor i Helse-Norgedet er lettest å komme til med ulike typer plager. Pådatamaskinen sin har han tilgang til ventelistetider ogbehandlingstilbud over hele landet for rundt 90 sykdommer.

– I prinsippet har folk rett til fritt sykehusvalg for alletyper planlagte undersøkelser og behandlinger. Unntakene erved øyeblikkelig hjelp og for barne- og ungdomspsykiatrien.

Hovedvekten av innringerne spør etter behandlingstilbudfor muskel- og skjellettlidelser og problemer med øre, neseeller hals.

Reisevillig befolkningEt gjennomgående trekk ved pasientene som ringer detgrønne nummeret, er at de er villige til å reise for å få reparertkroppene sine.

– Noen er veldig fokuserte på hvade vil. Andre sitter med brevet frasykehuset foran seg og lurer på hvadette egentlig dreier seg om. Isamtalene med oss kommer detfram at de aller fleste er villige til åreise til andre sykehus for å blifriske, sier Gjersvoll.

Eldre pasienter er de som vegrerseg mest for reising. Men også blantpasienter over 80 år, finnes det folksom gjerne reiser noen ekstra mil forå få behandling.

I kontakt med pasientrådgiverneblir pasientene aldri spurt om navneller personnummer.

– Vi er veiledere. Pasientene måselv sørge for å blir overflyttet til detsykehuset de ønsker, sier Gjersvoll.

NR. 3 2003 SIDE 10

Veileder pasienter i helsejungelenJan Edvard Gjersvoll har et viktig mål med det han driver med: Ingen som ringer 800 41004, det grønne nummeret for fritt sykehusvalg, skal oppleve at de møter veggen. Omikke Gjersvoll kan svare på det pasientene spør om, gjør han alt han kan for å veiledepasientene videre i systemet.

Jan Edvard Gjersvoll gir råd til de som ringer 800 41 004. - En samtale skal enten slutte med atpasienten har fått svar på sine spørsmål eller at vedkommende har et spor å følge videre, sier han.

Fot

o: F

otog

raf

Svi

ggum

, S

ognd

al

Velg sykehuspå internettHelseminister Dagfinn Høybråten menerpasientene kan påvirke sykehusene til å blibedre gjennom ordningen med frittsykehusvalg. For å gjøre valget enklestmulig for folk flest, lanserte ministerennettstedet www.sykehusvalg.net 8. mai.

Dermed har pasienter fått to effektive muligheter til å finne uthvor i landet det er kortest ventetid for å få behandlet nær90 lidelser. Fra før har folk kunnet ringe det grønnenummeret 800 41 004.

– Rettigheten til fritt å velge sykehus er først ogfremst et gode for pasientene. Men ordningen vilogså føre til at sykehusene vil skjerpe seg, sahelseminister Dagfinn Høybråten da han åpnet detnye nettstedet.

KvalitetsmålingMinisteren understreket at det er slutt på den tiden da langeventelister ga mer penger i kassen til sykehusene.

– Nå skal det lønne seg å få unna ventelistene. Det frie sykehus-valget er en inspirasjon for sykehusene til å bli bedre. Nå harpasientene mulighet til å velge bort de sykehusene de ikke erfornøyd med, sa han.

Ifølge helseministeren er det lite sannsynlig at flertallet avpasientene vil benytte seg av ordningen. Han mener likevel at defå som velger sykehus selv, vil påvirke sykehusene til å bli bedre.

– Fra og med i år skal sykehusene også måles på kvalitet.Målingene skal si noe om hvordan folk opplever behandlingenpå det enkelte sykehus. 1. september legges resultatene fra deførste målingene av pasienttilfredshet ut på nettet.www.sykehusvalg.net vil dermed fortelle folk både om hvor langeventelister det er ved det enkelte sykehus – og hvor godkvaliteten er, sa Høybråten.

Forståelig løsningNettstedet www.sykehusvalg.net skal utfylle dagens telefon-tjeneste. Nettstedet er laget på en slik måte at det skal væreenkelt å forstå.

Til høyre på åpningssiden er det en menneskefigur. Pasienteneklikker på det kroppsområdet de ønsker å vite mer om. Deretteråpner det seg en ny side med oversikt over alle sykdommene idet angitte kroppsområde. På den samme siden er det ogsåmulighet til å velge om du vil se ventetiden i hele landet, i deenkelte helseregionene eller ved private institusjoner.

Ved neste klikk får pasientene opp en liste med ventetider forden aktuelle sykdommen på de stedene vedkommende

har valgt.

– Det er en revolusjon iHelse-Norge atsykehusene ikke lengereier pasienten, saDagfinn Høybråten.

Direktør Bjørn IngeLarsen i Helsedirektoratet

understreket at det friesykehusvalget først oppstår

når allmennlegen henviserpasientene videre inn i systemet.

– Ventetiden som blir oppgitt pånettet eller over telefon, erventetiden for engjennomsnittspasient. Alle blirindividuelt vurdert før de fårvite hvor lenge de til slutt måvente på behandling, saLarsen.

NR. 3 2003 SIDE 11

På nettstedet www.sykehusvalg.net finner du blant annet informasjon om fritt sykehusvalg og ventetider.

– Det er enrevolusjon i Helse-

Norge at sykehuseneikke lenger eier

pasientenDagfinn Høybråten

DagfinnHøybråten

NR. 3 2003 SIDE 12

15. mai kom resultatene fra den andreundersøkelsen av pasientopplevelser, PasOpp.”Pasienterfaringer ved somatiske poliklinikkeri Helse Vest” heter den, og formålet medundersøkelsen er å få tilbakemeldinger påhvordan pasienter opplever behandlingen defår ved poliklinikkene. I marsble det lagt fram endeligeresultater fra en

tilsvarende undersøkelse som tokutgangspunkt i pasienter som varinnlagt ved de somatiske sykehusene. Den undersøkelsen som nå foreliggerer den første PasOpp-undersøkelsensom er gjort på poliklinisk- ogdagbehandling ved de somatiskesykehusene i helseregionen. Det er ogsåførste gang i Norge at det utføres en såomfattende pasientundersøkelse innenforpoliklinisk behandling. Stiftelsen for helsetjenesteforskning,HELTEF, har gjennomført undersøkelsen på oppdrag for HelseVest RHF, helseforetakene i Helse Vest og to private sykehus.

Spørreskjemaer gir svar– Undersøkelsen er gjennomført ved å sende spørreskjemaer tilet utvalg personer som nylig har vært til behandling vedpoliklinikkene i regionen. De har svart på 47 spørsmål som skalsi noe om pasientenes opplevelser av de fire hovedområdene’informasjon og kommunikasjon’, ’erfaring med personalet’,’poliklinikkens organisering’ og ’standard’, forklarer rådgiverHilde Rudlang i Helse Vest RHF. Eksempler på spørsmål fra defire hovedkategoriene i spørreskjemaet kan være: ’Hadde dunoen ubesvarte spørsmål da du forlot poliklinikken/dagbehandlingen?’ ’Ble du møtt med høflighet og respekt?’’Opplevde du at personalet på poliklinikken/dagavdelingensamarbeidet godt i forbindelse med timen din?’ ’Var detmulighet til å kjøpe mat og drikke på poliklinikken/dagavdelingen?’

Pasientene blir hørt– Undersøkelsen viser at de polikliniske pasientene i regionen erstort sett fornøyd med det tilbudet de har mottatt. Helse Vestoppnår gode resultater på alle indikatorene, sier Hilde Rudlang.Hun kan fortelle at tilbakemeldingene på spørsmål som gjelderinformasjon og kommunikasjon er dårligere enn på de andreindikatorene og at det dermed er her det største forbedrings-

potensialet ligger. Rudlang understreker viktigheten av atpasientene får si sin mening om helsetilbudet gjennom

denne typen undersøkelser. – Det er veldig nyttig å lytte til pasientenes erfaringerog gjøre forbedringer deretter. På den måten kanpasienten påvirke sin egen situasjon. Samtidig er det avstor betydning for oss å få innsikt i hvordan tilbudetoppfattes av brukerne, sier Rudlang.

Små forskjellerUndersøkelsen viser at det er relativt små forskjeller mellom

helseforetakene, men litt større forskjeller når man sammenlignerinstitusjonene. Generelt sett er det Helse Førde og de privateinstitusjonene som får best tilbakemeldinger fra pasientene. – Resultatene kan være nyttige som et utgangspunkt forsykehusenes interne kvalitetsarbeid. De kan vise hvilke områdersom fungerer bra og hvilke som fungerer mindre bra sett frapasientenes ståsted. Dermed er de en pekepinn på hvoroppmerksomheten bør rettes. Samtidig har informasjonenbetydning for brukerne når de skal vurdere de ulike tilbudene,sier Hilde Rudlang.

Mange svarteSvarprosenten i undersøkelsen er høy. 5.430 pasienter fikkspørreskjema i posten to uker etter at de ble behandlet vedpoliklinikken. 3.404 pasienter returnerte spørreskjemaet, noesom gir en svarprosent på 63. Det er nesten 10 prosentpoenghøyere enn ved forrige undersøkelse som gjaldt pasienter innlagtved de somatiske sykehusene i regionen. Forskjellen tilskriveshovedsakelig at polikliniske pasienter i gjennomsnitt er yngre ogfriskere enn innlagte.

Viktige spørsmål i stor brukerundersøkelse blant polikliniske pasienter:

“Ble du møtt med høflighet og respekt?”Standarden på de somatiske poliklinikkene er god og sykehuspersonalet høflig ogimøtekommende, men informasjonen er ikke alltid god nok. Det er noen avtilbakemeldingene fra pasienter som har svart på hvordan de opplever den polikliniskebehandlingen ved sykehusene i regionen.

– Det errelativt små

forskjeller mellomhelseforetakene

Hilde Rudlang

Hilde Rudlang

Gjennomsnittsscore for regionen samlet på indikatorene.Verdiintervall fra 1-10, hvor 10 er best.

Standard

Organisering

Erfaringer med personaletInformasjon og kommunikasjon

9.0

8,8

8,8

8,31 2 3 4 5 6

Helse Helse Helse Helse Private Førde Bergen Stavanger Fonna

Informasjon 1 3 2 5 4

Personalet 3 2 5 4 1

Organisering 2 3 5 4 1

Standard 1 4 5 2 3

Inndeling av helseforetakene etter resultater på hovedområder. 1 er høyeste score, 5 er dårligste score.

Møte medfylkespolitikararI mai var det nytt møte mellom Helse Vest ogHordaland fylkeskommune representert vedkomité for kultur og helse. Møtet fann stad iflotte Moster Amfi på Bømlo.

- På møtet ga Helse Vest ei orientering omulike tema vi arbeider med i regionen, tildømes den økonomiske stoda, korleis viarbeider med å betre kvaliteten på tenestene tilpasientane og utviklinga når det gjeldventetider og korridorpasientar. Dette seierinformasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.

Representantar frå Helse Fonna og HelseBergen var med på møtet for å orienteresærskilt om einskildtema som politikaranehadde meldt interesse for. Gjennom desseinnlegga fekk dei informasjon omrehabilitering, slageining i Helse Bergen,ambulansesituasjonen i Helse Fonna og ombarne- og ungdomspsykiatri.

Foretaksmøter i juniI løpet av juni måned vil det bli holdtforetaksmøter i samtlige helseforetak i regionen.Møtedatoene er ennå ikke klare, menvedtektene krever at møtene skal væregjennomført innen juni hvert år for behandlingav blant annet årsregnskap og årsmelding. Eier,representert ved styreleder Mai Vik, erbeslutningstaker i dette organet. Foretaksmøte iHelse Vest RHF finner sted onsdag 18. juni.Her er det helseministeren, eller den han girfullmakt, som treffer vedtakene.

Statsråden åpnet ny sengepost– Den nye senge-posten er en spydspisssom kan hjelpemennesker i den sistelivsfasen, sa helse-minister DagfinnHøybråten underåpningen av den nyeSunniva sengeposten

ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen den 13. mai.Sengeposten har fem senger som skal gi lindrende behandling til 100pasienter i året og er et samarbeid mellom Sunniva Hospice ogRegionalt kompetansesenteret i lindrende behandling.

– Det å lindre smerte, være nær og skape menneskeverd er verdierjeg håper skal videreføres fra denne posten, sa helseministeren.

Sunniva Hospice har bygget opp virksomheten sin gjennom de sisteti årene. Sunniva driver hjemmeomsorg for 45 pasienter årlig, 30pasienter bruker dagavdelingen og nå er altså tilbudet ved hospicetkomplett med en sengepost.

De fleste pasientene er kreftpasienter som er døende. Påsengeposten konsentreres ressursene om å finne fram til lindrendebehandling som hjelper den enkelte til å leve et så godt liv som mulighelt til det siste.

Årsrapport underveisHelse Vest RHF har ansvaret for å gi ut årsrapport for helehelseforetaksgruppen samlet. Det enkelte helseforetak utgir i tillegg sine egneårsrapporter. Årsrapporten skal formelt sett inneholde styrets beretning ogårsregnskapet for 2002. I tillegg benytter mange selskaper anledningen til åprofilere virksomheten.

– Vi vil bruke noen sider i årsrapporten til å synliggjøre noe av denmangslungne aktiviteten som foregår i helseregionen, sier informasjonsdirektøri Helse Vest RHF, Bjørg Sandal.

– Etter planen vil årsrapporten være klar for distribusjon i slutten av junimåned.

Forsikringsavtale inngått med GjensidigeFra 1. mai inngjekk Helse Vest ny personforsikringsavtale medGjensidige. Avtalen omfattar alle medarbeidarane i regionen. For deitilsette i Helse Stavanger, og dei tilsette i Helse Fonna som høyrer til iRogaland, vil avtalen gjelde frå 1. januar 2004. Det er få endringar ikva forsikringa dekker, men det som er nytt er at alle tilsette vil fåmuligheit til å sjekke kor mykje dei er forsikra med, eller registrereskadar, via nettet. Desse nettsidene vil vere klare i løpet av juni månad.

NR. 3 2003 SIDE 13

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Forskingsdagar i vest

– I vår region tek vi mål av oss til å blileiande innan forsking. For å nå dettemålet må vi arbeide målbevisst påmange område. Årlege forskingsdagarer ei av satsingane, seier Helge Bryne,viseadministrerande direktør i HelseVest og leiar av det regionalesamarbeidsorganet.

Årets Forskingsdagar er lagt til torsdagden 2. og fredag den 3. oktober.Arrangementet finn stad på SolstrandFjord Hotel i Os kommune ved Bergen.Forskingsdagane blir arrangert i regi avDet regionale samarbeidsorganet, som ereit samarbeidsorgan mellomforetaksgruppa i Helse Vest og

Universitetet i Bergen.– Forsking vil i framtida vere avgjerande for å kunnedokumentere og betre kvaliteten på helsetenestene, seierBryne, som understrekar at samarbeidsorganet stilar mottoppen. Ambisjonen blir også undertsreka i visjonen tilforetaksgruppa i Helse Vest. Her står det: ”Helse Vest erbest på service, kvalitet og forsking – og er det tilbodet duvel når du treng helsetenester.”

På Forskingsdagane blir det òg utdelt forskarprisar. Bådehelseforetaka og Universitetet i Bergen kan sende inngrunngitte forslag til kandidatar.

Frist for å melde seg på til Forskingsdagane er sett til 1.september.

NR. 3 2003 SIDE 14

Statsråd Dagfinn Høybråten og avdelingsleder ved Kvinneklinikken,Britt Eide, under statsrådens besøk i Helse Bergen.

Statsråden besøkteKvinneklinikken– Kvinneklinikken på Haukeland er langt framme påmange områder, og dette har vært en svært lærerik dag formeg, sa helseminister Dagfinn Høybråten etter sitt besøk iBergen 29. april. Det var helseministeren selv som haddebedt om å få besøke Kvinneklinikken for å få orienteringom ulike deler av aktiviteten.

Framdrift forfunksjonsfordelingen I forrige utgave av Helse i vest presenterte viframdriftsplanen for prosessen med funksjonsfordeling(oppgavefordeling) i regionen. Helse Vest får fortsattforespørsler om framdriften. Vi tar derfor en litenrepetisjon:Februar 2003: Styret i Helse Vest RHF vedtok overordnede

prinsipper for oppgavefordelingen.Februar – mai: Helseforetakene utarbeidet lokale løsninger i

tråd med de overordnede prinsippene og ut fra de lokalebehovene i helseforetakene.

Mars, april og mai: Det ble arrangert høringer ogdialogmøter.

Mai – juni: Helseforetakenes forslag til løsninger blirbehandlet i styret i helseforetaket.

Juni: Behandling og vedtak i styret i Helse Vest RHF.Eventuelt tema på foretaksmøtet den 18. juni.

Møteplan, høsten 2003Møteplanen for styret i Helse Vest RHF for høsten 2003 ernå klar. Den ser slik ut:Torsdag 4. september i StavangerTirsdag 7. oktober i HaugesundOnsdag 5. november i BergenTirsdag 2. desember i StavangerTirsdag 16. desember i Stavanger

Helge Bryne

Fot

o: M

ona

Hø

gli

NR. 3 2003 SIDE 15

Kirurgi-guiden er klarVåren 2003 undertegnet Helse Vest avtaler med 14privatpraktiserende spesialister og fire privatesykehus. Helse Vest øker kapasiteten ved å kjøpehelsetjenester innenfor dagkirurgi og for inngrepsom krever sykehusinnleggelse. Hensikten er atpasienten skal få kortest mulig ventetid innenfagområder der ventelistene fortsatt er lange.

Nylig ble Kirurgi-guiden for 2003 sendt ut. Dengir en oversikt over behandlingstilbudet hosspesialister og private sykehus som har avtale medHelse Vest. Guiden er derfor distribuert til allehelseforetakene i regionen, til alle fastlegene,samt til spesialister og private klinikker.

Pasienter kan nå henvises direkte fra fastleger,avtalespesialister og sykehus til private aktørersom har avtaler med Helse Vest. Det er enforutsetning at den private aktøren har en slikavtale med Helse Vest innenfor aktuelldiagnose/inngrep. Tidligere måtte pasienten gåveien om et offentlig sykehus dersom hanønsket å benytte seg av et privat tilbud.Unntaket nå er plastisk kirurgi, der pasientenfremdeles skal henvises via offentlig sykehus.

Foretaksplanen klar for utsendingForetaksplanen blir i desse dagar sendtut til alle helseforetaka i regionen. Deter ønskjeleg at tilsette i foretaka gjerseg kjend med dei overordna måla,som er dregne opp av regionleiinga ogleiarar i helseforetaka. I planen er detskissert fem strategiske satsingsområdefor regionen vår. Desse er:● Positiv pasientoppleving og

behandlingskvalitet● Utdanning og kompetansebygging● Kommunikasjon og omdømme● Eigarstyring og organisering● Andre tenesteleverandørarDersom du treng fleire eksemplar avforetaksplanen, kan du kontakte RagnhildJohannessen i Helse Vest RHF på e-postadressenragnhild.johannessen@helse-vest.no

Det får du no sjansen til å gi uttrykk for imedarbeidarundersøkinga som i desse dagarblir send ut til tilsette i regionen. 127spørsmål er forma for å finne fram til kva sompregar kvardagen til tilsette. Gjennom svarafår ein også eit godt grunnlag til å velje ut kvafor personalområde det skal arbeidast særskiltmed i tida framover.

- Dette er ei omfattande kartlegging av korleis medarbeidaraneopplever tilhøve som er viktige for dei i kvardagen. Gjennom

svara får vi kunnskap som gjeld kompetanse, samhandling,arbeidsevne, løn, sjukefråver og endringsvilje – for å nemnenokre av områda vi spør om. Svara vi får vil vere viktige for detvidare personalarbeidet og vil hjelpe oss til å prioritere rekkefølgaav tiltak i åra framover, seier Hilde Christiansen, personal- ogorganisasjonsdirektør i Helse Vest.

Det er Rogalandsforskning som gjennomfører undersøkinga påvegne av Helse Vest. Alle helseforetaka i regionen deltek, medunntak av Helse Fonna. Svarfristen er sett til 20. juni.

Hilde Christiansen

Europeisk tilnærming til kvalitetsforbetring Frå 14. til 16. mai blei det i Bergen arrangert ein europeiske konferanse med kvalitetsforbetringinnan helsetenester som tema. Konferansen var den åttande i rekka og rundt 830 personar fråfleire land verda over, deltok. Styreleiar i Helse Vest RHF, Mai Vik, opna konferansen onsdag 14. mai.

NR. 3 2003 SIDE 16

Kva meiner du?

NR. 3 2003 SIDE 17

Ja, mener Helse Vest, som er i godt selskap med NorskSykepleierforbund, Norsk Helse- og Sosialforbund, NorskKommuneforbund og Den norske lægeforening. De firesistnevnte organisasjonene har satt i gang kampanjen ”Røykfriesykehusansatte”. Organisasjonene går lenger enn Helse Vest i sindefinisjon av røykfrie sykehus: Deres mål er at ansatte ikke skalrøyke i arbeidstiden. Også helseforetakene i Helse Vest har ennoe ulik definisjon av hva røykfrie sykehus betyr. Uansett skalsykehusene og institusjonene i Helse Vest være røykfrie etterminstekravet innen 1. september.

– Dette er slått fast i det årlige styringsdokumentet som hargått til helseforetakene, sier viseadministrerende direktør i HelseVest, Helge Bryne.

– I styringsdokumentet står det hvilke oppgaverhelseforetakene skal jobbe med. Og røykfrie sykehus er én avdem, sier han.

Positivt fokusOgså helsefaglig rådgiver Tone Eriksen iSosial- og helsedirektoratet, avdeling tobakk,mener det er fullt mulig å gjøre norskesykehus røykfrie. Hun har liten tro på at mankan vedta seg til røykfrie sykehus, ogunderstreker derfor hvor viktig det er atsykehusene forbereder seg godt.

– Sykehusene kan ikke bare si at fra en viss dato er det sluttpå røyking. Prosessen vil ta tid, for her dreier det seg omholdningsendringer, sier hun.

– Det er viktig å fokusere på det positive. For eksempel kanrøykende medarbeidere få tilbud om røykeavvenningskurs. Ellerde kan få tilbud om trening i arbeidstiden, for eksempel en gangi uka. Eller hva med å sette fram frisk frukt på avdelingene? Detviktigste er at disse tiltakene kommer som en erstatning for røykog røykepauser, sier Eriksen.

– Hva med pasientene, kan man forlange at de skal stumperøyken?

– Sykehusene må lage en definisjon av hva røykfrihet betyrfor dem. For eksempel har Sykehuset Østfold en politikk somsier at pasienter som hovedregel ikke skal røyke på sykehuset.Pasientene får derimot tilbud om nikotinerstattende midler.Dette er én måte å gjøre det på, det viktigste er at man harskriftlige retningslinjer som alle er innforstått med, sier Eriksen.

Store gevinsterSosial- og helsedirektoratet vil i slutten av mai sende ut enbedriftspakke beregnet på bedrifter som ønsker å bli røykfrie.

– Her vil sykehusene finne praktiske råd for hvordan man kangå fram for å skape røykfrie miljø, opplyser Eriksen. Hunminner om gevinstene når sykehusene blir røykfrie:

● man unngår at enkeltpasienter blir syke av røyklukten● man unngår sjenerende lukt av klær● medarbeiderne vil være mer tilgjengelige på avdelingene● det er helsegevinst for den som stumper røyken● sykefraværet vil dermed gå ned

Gjennom kampanjen ”Røykfrie sykehusansatte” oppfordressykehusene dessuten til å● snakke om røyking og røykfrihet● bruke både humor og alvor● lage informasjonsmateriell● lage konkurranse om beste slagord for sykehuset● utarbeide egen nedtrappingsplan for hver post eller avdeling● fokusere på økt fysisk aktivitet – for eksempel gå i trappen i

stedet for å ta heisen.

Du kan lese mer om røykekutt på Sosial- og helsedirektoratetsnettsider: www.shdir.no eller på kampanjen ”Røykfriesykehusansatte” sin nettside: www.roykfrie-sykehus.no

Tone Eriksen

Røykfrie sykehus fra 1. septemberSykehus og institusjoner i Helse Vest skal bli røykfrie 1. september. Minimumskravet er atrøyking innendørs stanses og at ansatte ikke røyker i arbeidstøy. I tillegg er det et mål atdet ikke skal selges tobakksvarer på sykehusene. Er dette mulig å få til?

NR. 3 2003 SIDE 18

I turistsesongen får vestlandsfylkene besøk av over en millionturister og flere hundre cruiseskip. Faren for at enkelte av debesøkende er smittet med sars, er så absolutt til stede.– Nå er det ikke slik at hver eneste turist som kommer til Norgeer en mulig bærer av viruset. Vi må likevel regne med at detkommer tilreisende fra land som er rammet av sykdommen.Uansett vil nok ikke sykdommen bli et stort problem her hososs, sier avdelingsoverlege Stig Harthug ved avdeling forsykehushygiene ved Haukeland Universitetssykehus.

Ufortjent rykteHarthug mener flyplassene og flyreisende har fått et ufortjentdårlig rykte, og at det er lite sannsynlig at vi vil opplevemassesmitte derfra. Det vi vet om epidemien hittil tyder ikke påat flyreiser eller opphold på flyplasser er spesielt farlig.

– Dessuten er sars mye mindre smittsom enn influensa, sierHarthug.

Om sars skulle komme til Vestlandet, vil pasientene blihenvist til sykehusene fra kommunehelsetjenesten. Rutinene forhvordan pasientene skal bli tatt i mot er godt forberedt.

Allerede under transporten vil både pasienten og helse-personellet få på seg munnbind. Ved ankomst til sykehuset blir

den smittede geleidet opp til et isolasjonsrom. Der vil pasientenoppholde seg resten av sykdomsforløpet.

– I Helse Vest er det bare Haukeland Universitetssykehus ogHaugesund sjukehus som har luftsmitteisolat. Det hadde værtønskelig med slike isolat i Førde og Stavanger også, men for åbegrense smittefaren ved sars holder det med de vanligeisolatrommene, sier Harthug.

Erfaringene fra Asia og Toronto i Canada viser athelsepersonell har vært mest utsatt for smitte. Munnbind påbåde sykehusansatte og pasientene er et effektivt middel for åhindre smitteoverføring ved sykehusene.

Rutinene ble bedreDa meldingen om sars-faren kom fra sentrale myndigheter 15.mars, ble det oppdaget at Helse Vest manglet et varslingsapparat.Likevel gikk det greit å få fatt i de som måtte varsles.

– Vi opprettet straks et eget utvalg med nøkkelpersoner, somkan varsles gjennom AMK-sentralene om smittealarmen skullegå i Helse Vest. Utvalget består av tre representanter fra hverthelseforetak, sier Harthug.

Smittevernoverlegen mener sars har vært en vekker i forholdtil det å få i stand gode rutiner når det gjelder smittsommesykdommer.

– Ofte er det slik at virkelige hendelser påskynder arbeidetmed smittevernplaner. Det er tankevekkende at vi må opplevekonkrete hendelser før vi får laget robuste planer, sier Harthug.

Han understreker at Helse Vest nå har fått gode og grundigerutiner når det gjelder håndteringen av smittsomme sykdommer.

Flere vil kommeFor øyeblikket er sykehusene i helseregionene rustet til å ta i motenkelttilfeller av sars-smittede.

– Hvis sykdommen kommer ut av kontroll i Asia, og utviklerseg til å bli en vanlig sykdom rundt om i verden, kan vi nok fåstørre problemer med å håndtere det som skjer, sier Harthug.

Han regner med at verden i framtiden vil oppleve flere sars-lignende tilfeller av sykdomsspredning.

– Verden er utvilsomt blitt mindre. Sars illustrerer veldig godthvordan et virus raskt kan forflytte seg rundt om på kloden.Derfor er jeg overbevist om at framtiden vil by på nyeutfordringer når det gjelder å hindre smittsomme sykdommer i åspre seg, sier Harthug.

Helse Vest er godt rustet mot sarsNår turistene strømmer til Vestlandet i sommermånedene, øker også sjansen for athelseregionen får befatning med sars-viruset. Sykehusene er godt forberedt i tilfellesykdommen kommer til landet.

- Vi må regne med at det kommertilreisende fra land som er rammet av

sykdommen. Uansett vil nok ikkesykdommen bli et stort problem her hos oss,

sier avdelingsoverlege Stig Harthug vedHaukeland Universitetssykehus.

Fot

o: F

inn

Sto

kke

Mellom 5 og 10 prosent av alle barn har barnepsykiatriske lidelser.Rundt to tredeler vil vokse av seg problemer som angst, fobier ogtraumer. Men stadig flere barn trenger hjelp for å komme videre ilivet.

Barnevernspedagog Sture Larsen jobber ved en utredningspostfor barn mellom 6 og 13 år. Posten har fire døgnplasser og todagplasser. Barn fra hele fylket kommer hit, men de yter ogsåøyeblikkelig hjelp til barn fra Sogn og Fjordane. Vanligvis er barnainne på seks ukers opphold. I løpet av denne tiden dannes det etteam av fagfolk, som skal observere, sette i gang tiltak, teste ogdiagnostisere barnet. Teamet består av to miljøterapeuter, én lærerog én psykolog eller lege.

Sammensatte problemerBarna kan ha mange typer problemer som ADHD, atferdsvansker,sosiale vansker, lærevansker, traumer, skolevegring ogspiseforstyrrelser. Enkelte er suicidale eller forsøker å skade seg selv.Av sikkerhetsmessige grunner er derfor dørene til posten låst.

– Hvordan finner dere fram til riktig diagnose?– Barna gjennomgår først en full somatisk undersøkelse for å

utelukke at det har en biologisk skade. Deretter ser vi på detpsykologiske. Kan problemene skyldes arvelige faktorer, noe som ervanlig for eksempel ved schizofreni og depresjoner? Fagfolkene gårinn i historien til barnet og undersøker familieforholdene.Foreldrene kan være her hele oppholdet. De kjenner barnet best, sådet blir viktig å jobbe gjennom dem.

– Barn formidler gjennom aktivitet. Vi tilrettelegger aktiviteterfor det enkelte barnet, for eksempel benytter vi observasjoner i lekog annen samhandling. I tillegg finner vi gjerne en rød tråd når visnakker med skole og hjem. Vi samler mye informasjon rundtbarnet. Barn har et begrenset språk og klarer ikke formidle hvasom egentlig er problemet. Gjennom kartlegging og observasjonervil vi etter hvert se hva som ligger bak, sier Sture.

Ser symptomeneBarnevernspedagogen regner med at hjelpeapparatet fanger oppbare 2 prosent av psykiske lidelser blant barn.

– Omgivelsene ser kun symptomene: Skolevegring,atferdsproblemer, depresjoner, angst, lærevansker eller sosialevansker. Ofte skyldes slike symptomer at noe har skjedd med ellerrundt barnet, men det kan være arvelige faktorer inne i bildet.

– Hvordan takler personalet å se barn som har det vondt?– Hver 14. dag har miljøterapeutene gruppeveiledning. Der kan

de ta opp det som er vanskelig, for det er klart at barna gjør noe

med oss som jobber med dem. Det er likevel viktig å væreprofesjonell uten å bli for personlig. Vi må ha evnen til å gå hjemog legge de vonde historiene vi opplever på jobb bak oss. Dessutenhar vi et veldig godt personalmiljø med mye humor.

– Hvilke utfordringer står dere overfor i forhold til å gi barna etgodt tilbud?

– Vi ser at barna generelt trenger mer oppfølging enn de faktiskfår etter de har vært hos oss. Dessverre har ikke skoler oghjemkommuner gode nok oppfølgingstilbud. I tillegg skulle jegønske at ventelistene var kortere. I dag er det ventetid på et halvtår for å komme til oss. Videre må rekrutteringen tilbarnepsykiatrien sikres, sier Sture og legger til at han gjerne haddesett flere menn i yrket sitt. – Barn etterlyser ofte menn som rollemodeller. Enkelte ganger kandet være lettere å prate med en av samme kjønn. Mange guttervokser opp kun med mødrene, har kvinnelige lærere og få mennsom de har god relasjon til. Dessuten kan jeg i høyeste gradanbefale yrket: På vår post er det et tverrfaglig miljø som utfordrer.Vi har førskolelærere, vernepleiere, psykiatriske sykepleiere,barnevernspedagoger, psykologer og barnepsykiatere.

Ikke problemfokus– Vi jobber mye med mestring og hvordan barna kan videreutviklesine evner og ressurser. Dessverre har de ofte fått høre hva de ikkekan. Vi vrir på dette og prøver å finne ut hva de kan. På dennemåten lærer de å mestre hverdagen på en bedre måte.

Det hender at posten får besøk av barn som har vært pasienter. – Vi får besøk eller brev fra mange som har vært hos oss. Noen

kommer tilbake og stråler, andre vil bare si til oss at de har det bra.Det gjør godt å få slike tilbakemeldinger, sier Sture Larsen.

NR. 3 2003 SIDE 19

Profil

Omgivelsene ser kun symptomene

– Barn har et begrenset språk og klarer ikkeformidle hva som egentlig er problemet.Gjennom kartlegging og observasjoner vil vietter hvert se hva som ligger bak, sier barne-vernspedagog Sture Larsen.

Navn: Sture LarsenAlder: 34 årStilling: For tiden uavklart på grunn av pågående

omorganisering, men barnevernspedagog ogass. avdelingsleder (fram til 1. mai)

Arbeidssted: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling vedbarneposten, Haukeland Universitetssykehus

Fot

o: V

egar

Val

de

B - Blad Returadresse:Helse Vest RHFPostboks 303 Forus4066 STAVANGER

Smykke

Keramikkrelieff (1958), Dagfinn Instanes (1919-1998). Den allsidige og samfunnsengasjerte Ullensvang-kunstneren Dagfinn Instanes har lagetdette keramikkrelieffet som henger i inngangspartiet på Odda sjukehus. Etter endt utdannelse ved Statens Håndverks- og kunstindustrisko-le i Oslo, arbeidet han blant annet ved Den Kongelige Porcelainfabrik i København. Størstedelen av livet sitt bodde han likevel i Grimo iUllensvang. Her hadde han sitt verksted, der han arbeidet i keramikk, stein og tre, men også med billedvev, tegning, grafikk og maleri.Kunsten hans omhandler gjerne «det levende livet», enten det gjelder mennesker, dyr eller planter. Et godt eksempel på dette er kunstverketvi har valgt fra Odda sjukehus. Et bilde som skildrer et klassisk Hardanger-motiv: Frukt-innhøsting.

Helse-Noreg feirar 400 årI år feirar det offentlege helsevesenet 400-årsjubileum. Jubileet markerer at det er 400 år sidanVillads Nielsen blei utnemnt til stadsmedicus i

Bergen av kong Christian IV. I 1604 blei han den første offentlege lege i Noreg og

mottok midlar frå staten, blant anna for innsatsen sin underpestepidemien i 1599 og 1600.

400 år seinare skal feiringa av jubileet medverke til åauka kunnskapen og forståinga for verdien av det føre-buande helsearbeidet og det offentlege helsevesenet. Somledd i jubileumsfeiringa blir det blantanna gitt ut eit vitskapeleg medisinsk-historisk verk. Det skal haldast fagkonfe-ransar i europeisk og internasjonal regi,samt at det vil bli ulike lokale ognasjonale markeringar. Eit anna ledd imarkeringa er lanseringa av eitjubileumsfrimerke i samarbeid med Posten.

I samband med 400-års jubileet blir det halde eininternasjonal konferanse i Bergen frå 15. til 17. juni.Konferansen tek opp ei rekke av dei utfordringane ifolkehelsearbeidet som det moderne samfunnet står overfor idag og i framtida. Gro Harlem Brundtland, leiar for VerdasHelseorganisasjon (WHO), innleiar konferansen som vertopna av helseminister Dagfinn Høybråten. Ho skal snakkeom fattigdom og helse som ein av dei framtidigeutfordringane innan offentleg helse.

Sjukehusa lettar på mobilforbodetDei største sjukehusa i regionen har letta på forbodet mot åbruke mobiltelefon i sjukehusområdet. HaukelandUniversitetssykehus opna for bruk av mobiltelefon imånadsskiftet mars-april, men det er framleis forbod motmobilbruk på alle sengepostar og behandlingsrom.Sentralsjukehuset i Rogaland oppheva mobilforbodet, medunntak av fire avdelinger, frå og med 15. mars. Det erfortsatt forbod mot å bruke mobiltelefon på fødeavdelinga,sentral operasjonsavdeling, intensivavdelinga ogprematuravdelinga.

Ved Førde sentralsjukehus har leiinga vurdert å lette påforbodet, men det er fortsatt ikkje lov å bruke mobiltelefoni sjukehusområdet. Heller ikkje Haugesund sjukehus haroppheva forbodet.

Bakgrunnen for at det har voreforbode å bruka mobiltelefon isjukehusområda er frykta for at strålingafrå mobiltelefonane kan verke inn påmedisinsk-teknisk utstyr. Denne frykta haretterkvart vist seg å vera grunnlaus. Bådefordi det meste av det medisinsk-tekniskeutstyret er verna mot stråling frå telefonar ogfordi strålinga frå telefonar av i dag er så låg ateffekten av den er minimal.

Foto

: Stig

Tro

nvol

d