elevenes psykososiale miljø
DESCRIPTION
Elevenes psykososiale miljø. Nord-Trøndelag 05.12.12 Morten Hendis. Krenkelser og mobbing er skadelig. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Elevenes psykososiale miljø
Nord-Trøndelag05.12.12
Morten Hendis
Krenkelser og mobbing er skadelig
Mange mobbeofre får alvorlige ettervirkninger. Hele 33 prosent av norske skoleelever som har blitt mobbet hadde høy forekomst av posttraumatiske stresslidelser (PTSD). Dette kommer frem i en kartlegging av mobbing blant 963 skoleelever i åttende og niende klasse.(Studien viser også at jenter er mer utsatt for å få PTSD-symptomer enn gutter.)
Idsøe m.fl.: Bullying and PTSD symptoms, Journal of Abnormal Child Psychology, August 2012, Volume 40, Issue 6, pp 901-911, doi: 10.1007/s10802-012-9620-0.
En gang slapp de steiner ned mot meg fra en trapp pa skolen. Malet var a treffe meg , og det klarte de. Na ignorerer de meg bare. Jeg har ikke blitt invitert i bursdagselskap til noen siden fjerde klasse.
Gutt 15 ar
Jeg har dysleksi. Skolen sa at jeg skulle holde pa med sosiale ferdigheter i et halvt ar og
deretter begynne med fag. Da mamma og pappa var bekymret for at jeg ikke hadde
lekser og skulle skrive noe hjemme, sa skolen at de ikke behøvde a bekymre seg, fordi
jeg skrev pa skolen, - men da skolearet var
slutt, var skrivepermen min tom.
• Norsk lov siden 2003 (Inkorporert gjennom menneskerettighetsloven)
• Gir barn konkrete rettigheter
• Ser barn på en ny måte
Fakta om barnekonvensjonen
Hva er Barneombudet?
Barnekonvensjonen har 42
artikler som henger
sammen, men denne blir
ofte glemt...
Retten til å uttale seg ’fritt’ og ’direkte’
’Fritt’: uten press, manipulering - den unges eget syn (GC no. 12)– Hvis mistanke om at den unge fremmer andres interesser: betydning for
vekten ’Direkte eller gjennom representant’:
– Barnekomitéen anbefaler direkte ’høring’ der det er mulig– Eks på representant: den unges foreldre, helsesøster el.– NB! Det kan være en interessekonflikt mellom den unge og foreldrene
Det sentrale: at den unge får sagt det han eller hun ønsker, uten å føle seg presset eller å måtte ta hensyn til foreldrene
Ungdom som sier sin mening kan skape utrygghet hos voksne
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8288261
Hører vi på dem?
Barneombudets
skolesatsing
- Henvendelser (daglig/ukentlig)
- Offentlige rapporter (tilsyn)
- Innsyn i en rekke klagesaker
Bakgrunn- Kontakter:
* Elevråd* FUG/FUB* Ungdoms- panelet* Ekspert-
grupper* Elev-
org.* Elever og
foreldre* Fagmiljøer
Noen hovedutfordringer
- Elever og foreldre kjenner ikke sine rettigheter
- Elevene blir ikke hørt
- Flere voksne i skolen forstår ikke sin handlings og varlingsplikt.
- Klagesystemet er tungrodd
- Skolene mangler ofte kompetent støtte til å løse utfordringene (PPT, skolehelsetjeneste, barnevern osv..)
Ulike definisjoner av mobbing”…gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing” (Elevundersøkelsen 2008)
Olweus (1992:17) definerer mobbing slik: "En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer"
Generell definisjon av mobbing (Olweus)Gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra ett eller flere individ rettet mot et individ som har vanskelig for å forsvare seg (som føler seg mer eller mindre hjelpeløs).
Tre hovedkriterier: ”Ondsinnet atferd” Gjentakelse over tid Ubalanse i faktisk eller persipert styrkeforhold
Opplæringsloven kap 9A
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
Kap 9a Kravet i § 9a-1 er knyttet til at miljøet skal ha en
positiv virkning på eleven. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har et miljø som ikke har dårlig innvirkning på elevens læring, trivsel og helse.
Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø er en
individuell rett, noe som innebærer at det er den enkeltes oppfatning av skolemiljøet som er det avgjørende.
(Se fvl § 17 (1) andre punktum, barneloven § 31 og BK art. 12.)
Saksbehandling
Forholdet mellom korrekte og hensiktsmessige avgjørelser og effektivitet og partenes behov for å få saken avsluttet– ”uten ugrunnet opphold” (Jfr. også tolkningen
av dette i UDIR 2-2010)
Innholdet i skolens vedtak
1. Skolen må i enkeltvedtaket gi en vurdering av om retten etter § 9a-1 er oppfylt.
2. Elevens mening skal fremkomme i saken3. Skolen må i enkeltvedtaket fastsette
egnede tiltak 4. Plan for evaluering og justering5. Tidsplan for gjennomføring og evaluering
Eksempler på tiltak, Udir-2-2010Inndeling av tiltak: 1. individrettede tiltak – systemrettede tiltak 2. nivået tiltaket retter seg mot:
– enkeltelever – flere elever i klassen – tiltak rettet mot klassemiljøet – tiltak rettet mot hele skolen
3. tiltak rettet mot den som har krenket – tiltak rettet mot det som har blitt krenket
4. pedagogiske/forebyggende tiltak – organisatoriske tiltak - rettslige tiltak
Nasjonale tilsyn med kap. 9A, avdekker at for mange skoler ikke fatter vedtak, men; Plikten til å stanse krenkelsene er absolutt
etter loven.
Dersom en ungdom sier at hun ikke har det bra, er dette tilstrekkelig for å ”gjøre noe”!
Videre undersøkelse og vedtak kan komme etterpå
Ikke la kravet til vedtak og plan hindre deg i å gjøre en praktisk-pedagogisk god jobb for den krenkede og de som krenker, lag gode rutiner
Hvor finner elever og foresatte informasjon om sine rettigheter etter kap 9A?
Hvem må delta i arbeidet for et miljø fritt for krenkelser for at vi skal lykkes?Alle elever
Elevrad
SMU
Alle voksne i skolen
Foresatte
Lag og organisasjoner i nærmiljøet (Lenvik, Horten)
Kjøpmannen ”pa hjørnet”
Dette må du sjekke • ”Ville jeg ha akseptert a bli utsatt for dette?”
• ”Star det i loven at jeg har lov til dette?”
• ”Er eleven hørt”
• ”Er dette det beste for eleven?”
• ”Kjenner familien til klageretten?”
Plikt til å gripe innPlikt til å varsle
Plikt til å avverge
Opplæringsloven §9a-3 Straffeloven §139
Du kan gjøre en stor forskjell… Du kan være:
MODIG HANDLEKRAFTIGOG
Takk for oppmerksomheten
www.barneombudet.nofacebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudet