etikk

Etikk i arbeidet som konsulent/hjelpearbeider

1

ETIKK Forfatter: Inger Lise Christensen, Møller kompetansesenter/Høgskolen i Sør-

Trøndelag

INNHOLD I

1. INNLEDNING........................................................................................................................................... 2 2. ETIKK, MORAL OG NORMER......................................................................................................... 2

2.1 Etikk og moral...................................................................................................................................... 2 2.2 Normer /handlingsregler ....................................................................................................................... 3

3. ETISKE HOVEDGRUPPER ............................................................................................................... 4 4 ETISKE DILEMMA OG FAGLIGE KONFLIKER .......................................................................... 4 5. VURDERINGSKRITERIER OG LIVSSYNSTRADISJONER................................................... 5 6. LIVSSYNSSPESIFIKKE FORUTSETNINGER OG FAGLIG UTØVELSE .......................... 5 7. IDEOLOGIER........................................................................................................................................... 6

7.1 Naturalisme............................................................................................................................................. 6 7.2 Humanisme............................................................................................................................................. 8 7.3 Eksistensialisme................................................................................................................................... 10 7.4 Marxismen ............................................................................................................................................ 12 7.5 Fascisme og nazisme ......................................................................................................................... 14 7.6 Kristendom............................................................................................................................................ 15 7.7 Nyere tendenser .................................................................................................................................. 17 7.8 Systemteori ........................................................................................................................................... 18

8. ETISKE TEORIER ............................................................................................................................... 19 9. YRKESETIKK ....................................................................................................................................... 20

9.1 Yrkesetikk kan deles inn i to områder (ref. livssyn) ........................................................................ 20 9.2 Tre ulike innfallsvinkler........................................................................................................................ 20

10. KONSULENTERS ETISKE KONFLIKTOMRÅDER ............................................................. 21 11. AVSLUTNING .................................................................................................................................... 22 12. LITTERATUR ..................................................................................................................................... 22


2

1. Innledning Etikk er på vei til å bli et motefag. I sosiale-helsefaglige kretser, i medisinen, i næringslivet – i mange fora som tidligere var fremmede for etikk-fagtradisjonen har nå på bred front inkludert de grunnleggende spørsmål om rett og galt, godt og vondt. Dette skjer på bakgrunn av en stadig mer mangfoldig kultur og med en teknologisk utvikling som går stadig raskere. Mange opplever at normer og regler fra i går oppfattes som antikvariske og at det som oppleves som sømmelig adferd skifter raskt. Verdier og holdninger opptrer nesten som moteretninger og ulike retninger kjemper om den smale ”in”- plassen. I praksis har den enkelte konsulenten bare seg selv å stole på , både som faglig verktøy og som etisk korrektiv. I vanskelige hverdagssituasjoner der etiske konflikter oppstår og verdier står i motsetning til hverandre, er det i siste instans konsulenten selv som må stå for de avgjørelsene som tas der og da. Det er et kjent fenomen at vi lett springer til autoritetene for å få svar når vi kommer i dilemmaer av etisk art, både for å få hjelp og for å sikre at man selv har ryggen fri dersom avgjørelsene ikke ivaretar aksepterte etiske normer og holdninger. Dette er nødvendig i en periode av hvert enkelt menneskes liv for å utvikle egne normer og holdninger, men etter hvert må den enkelte selv ta ansvar for å ta beslutninger knyttet til etiske dilemmaer. Et vesentlig poeng med å ta opp og diskutere etiske spørsmål internt på arbeidsplassen er å bevisstgjøre hverandre og som profesjonelle oppfordre til verdiklargjøring. 2. Etikk, moral og normer 2.1 Etikk og moral Ordet ”etikk” kommer fra gresk og er utledet av ”ethos” som betyr skikk eller vane. Begrepet kan også bety ”lov” men da i retning sedvanerett i juridiske termer. Ordet ”moral” kommer fra latin ”mos” eller ”mores” og betyr opprinnelig det samme som ”ethos”. I vår sammenheng dekker likevel begrepene ulike områder. Etikk er området for mer teoretisk og prinsipiell klargjøring av det som ligger bak moralnormene. Etikk dreier seg i hovedsak om hva som er rett og galt, mens moral mer er knyttet til hvilke handlinger som er riktige eller gale i forhold til bestemte områder (forretningsmoral, skattemoral, seksualmoral etc.) Moralen blir uttrykt gjenom de normene som gjelder for å godkjenne eller fordømme adferd i spesielle situasjoner. Man er moralsk når man handler i samsvar med gitte moralnormer. Man er umoralsk når man bryter disse normene, og amoralsk når man er likeglad med hva som er rett eller galt. Derfor sier noen at det er umoralsk å være amoralsk. Av dette kan vi utlede at: ETIKK er systematisk refleksjon over moralsk adferd, altså en ”moralteori”. MORAL er oppfatninger av rett og galt, knyttet til egne eller andres handlinger.


3

Når man kritiserer andres handlinger, er det viktig å huske på at den andre utfører sine handlinger på bakgrunn av sine subjektive opplevelser av hva som er riktig eller galt, og at dette kan følge helt andre normer enn de man selv har. Det å ”vite bedre” er både intolerant og et overgrep mot den andres personlige frihet. Som utenforstående kan man aldri ha full innsikt i de forutsetningene som ligger til grunn for den andres handling. En hver handling bygger på et så omfattende og komplisert nettverk av forutsetninger at det vil være umulig å bedømme en annens handlinger rettferdig. En slik kritikk er ikke moral, men moralisme. Etter dette skulle moral være noe man anvender kun om egen praksis. Men en slik privatisering og relativisering av moralen virker samfunnsoppløsende. Selve grunnlaget for å etablere yrkesetiske retningslinjer, dvs. prinsipper for god etisk praksis ville ikke være til stede. Man reagerer på andres handlinger også fordi den har konsekvenser for andre. Enhver handling gir ringvirkninger og berører andre som kanskje vil oppleve handlingen, eventuelt konsekvensene som urettferdig. 2.2 Normer /handlingsregler Et vesentlig kjennetegn på handlinger er at de er relasjonelle, dvs. en handling får alltid følger for flere enn den ene som utfører den. Om du kjører for fort i trafikken, setter du andres liv i fare; om du snyter på skatten, går det ut over andre borgere. Dette aspektet ved handling er bakgrunnen for at alle kulturer og samfunn lager seg handlingsregler som skal gjelde for alle medlemmene av det spesifikke samfunnet. Normer oppstår ved sosial enighet og regulerer samlivet innen kulturen ved å være gjensidig forpliktende. En privatisert moral neglisjerer dette, og løser opp de relasjonelle bånd som binder mennesker sammen. Derfor er det moralsk å bry seg også om andres handlinger, men da uten å være fordømmende. Hva er det da som skiller moralisme fra moral ? En moralist er en som forkynner moral for andre – en som moraliserer. Moralisme har en negativ klang i vårt språk, og blir brukt om ensidig fordømmelse av andres handlinger/livssituasjon, men hvor moralisten ikke har ryggdekning for sin egen adferd. Moralisten er han som er opptatt av naboens skittflekker, men som ikke er så nøye med eget renhold. En moralist er en som er strengere mot andre enn mot seg selv. Etikk og moral har etter dette en sosial dimensjon. Et grunnelement i etikken er erkjennelsen om at mennesket er vevd inn i andre liv i nære og fjerne relasjoner. Like viktig er den eksistensielle dimensjonen ved etikken; at mennesket gjennom sine tanker og handlinger skaper seg selv som person. I praktisk etikk og moral er det like viktig å klargjøre for seg selv hvem man er, hva som er meningsfullt, og hva som er rett og galt i ens egen personlige livsoppfatning. Dypest sett kan man argumentere med at alle handlinger er moralske og derfor etiske. Det igjen konkluderer med at målet for etikken er en tilstand av fullstendig etisk bevissthet. Men å skulle gjennom drøfte og reflektere etisk grundig hvert eneste valg man gjør, er utopisk og vil kanskje få som konsekvens at man til slutt handler uetisk.


4

3. Etiske hovedgrupper Det er vanlig å dele etikken in i tre hovedgrupper: Deskriptiv etikk, normativ etikk og metaetikk. Deskriptiv etikk Her tas det ikke stilling til rett og galt, men fokuserer på det som er de faktiske forhold med hensyn til hva folk oppfatter er rett og galt. Empiriske erfaringer beskriver det som er, ikke hvordan det bør være. Normativ etikk Normativ etikk stiller opp normer og vurderinger for hvordan det er riktig å handle i ulike situasjoner. Normativ etikk omfatter to områder: • Grunnlagsetikk: Her formulerer man måter å argumentere/reflektere på og drøfter

hvordan verdier og normer kan klargjøres og praktiseres. • Områdeetikk: Her drøfter man hvordan ulike verdigrunnlag kan konkretiseres i

praktisk handling Normativ etikk konkluderer med et ”bør” : På bakgrunn av et nærmere spesifisert verdigrunnlag, bør du handle slik eller slik i en gitt situasjon. Eks.: - kristen etikk som vil utlede riktig kristen praksis basert på Guds åpenbaring

- human etikk som tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn - marxistisk etikk som vil normbeskrive veien til det kommunistiske

samfunnet Meta-etikk Den mest abstrakte og teoriorienterte delen av etikken. Det er en teori om teorier, og går ut på å drøfte selve rammeverket, eller tankestrukturene bak den konkrete etiske refleksjonen. Her tas ikke stilling til hva en bør gjøre, men er mer opptatt av språkfilosofiske spørsmål. Her debatteres forskjellen på ”er-utsagn” og ”bør-utsagn”. Andre eksempel på metaetiske problemstillinger kan være : ”hva ligger i begrepet god, dårlig, riktig osv. 4 Etiske dilemma og faglige konfliker Praktisk etikk utfolder seg i møte med etiske dilemma. Et dilemma kjennetegner en situasjon der det ikke finnes ett valg som er riktigere enn andre. Hvis det finnes et godt og et dårlig alternativ, er det lettere og vi er ikke i tvil om valget. Etisk refleksjon skal være til hjelp for å avklare de situasjonene der vi må handle ansikt til ansikt med like dårlige/gode løsninger. Alle faglige løsninger har i prinsippet slike faglige dilemmaer, men i det daglige arbeidet vil dette bare være forvirrende. I det daglige bør man skille mellom faglige og etiske konflikter, men ha i bevisstheten at alle faglige valg også har etiske aspekter ved seg og at disse etiske aspektene er en av flere variabler vi som fagpersoner må vurdere når vi tar praktiske avgjørelser. Det betyr at etikk er innvevd i alle faglige dilemmaer som et vesentlig aspekt i tillegg til de mer tradisjonelle vurderingskriteriene.


5

5. Vurderingskriterier og livssynstradisjoner Tradisjonelle vurderingskriterier har vokst frem over lang tid og på bakgrunn av flere grunnleggende livssynstradisjoner. Disse tradisjonene tar utgangspunkt i ulike grunnleggende forutsetninger som både fagtradisjoner og fagpersoners oppfatninger hviler på. Det er nære og dialektiske forhold mellom erfaringssyn og verdier. Vi sitter alle med forforståelse, fordommer og holdninger som fører til visse verdiprioriteringer. Men det er villedende å tro at faglig kunnskap og innsikt er nok til å treffe forsvarlige tiltak i brukersaker. Både fagtradisjoner og fagpersoner endrer seg over tid. Livssynstradisjonene utgjør ulike grunnleggende forutsetninger for etiske avgjørelser, og etisk refleksjon krever derfor at man klargjør overfor seg selv og tar bevisst stilling til hvilke livssynsspesifikke ideer man ønsker å basere sine handlinger på. Etikken krever med andre ord refleksjon på et dypere nivå enn de faglige og metodiske vurderingene man til vanlig legger opp til. 6. Livssynsspesifikke forutsetninger og faglig utøvelse I den faglige utviklingen baserer man seg på vitenskap, forskning og erfaring. I tillegg vil påvirkningen av personlig livssyn virke sterkt inn på den praktiske utøvelsen av faget. Et personlig livssyn inneholder grunnleggende verdier, med tilhørende holdninger og vurderinger. Tro er like grunnleggende som vitenskap i faglig hjelpearbeid. Ulike fagtradisjoner og personlige vurderinger bygger på livssynsspesifikke forutsetninger. Livssyn Bunner både i ideologi, religion og vitenskapsteori, som alle overlapper hverandre, men har hver for seg enestående områder i tillegg. Ideologi Brukes som benevnelse på tankesystem som gir uttrykk for tolkninger av politiske, sosiale eller økonomiske forhold. Religion Refererer til trossystem som inneholder forestillinger om og holdninger til det overnaturlige og det hellige. Innen religion finner vi både kultus (gudsdyrking), myter (fortellinger som tolker hvorfor verden er slik den er) og etikk. Vitenskapsteori Blir brukt om grunnleggende paradigme som vitenskaplig forskning hviler på, og her skiller man mellom forståelses – og fortolkningsteorier. Forståelsesteoriene legger vekt på at verden kan studeres som en objektiv størrelse underlagt en rekke naturlover (positivisme, empirisme) mens fortolkningsteoriene legger vekt på den rollen subjektiv fortolkning spiller i fremstilling av virkeligheten (fenomenologi og hermeneutikk). Livssyn brukes om overbevisninger på bakgrunn av tro og fornuft som svar på eksistensielle spørsmål og brukes på to ulike områder : • om individets personlige verdier, synspunkt, livsholdning og kommer til uttrykk

gjennom den enkeltes verdihierarki. • om tradisjonssammenhenger med visse særdrag som f.eks ”humanisme”,

”kristendom”, ”marxisme”.


6

Slike livssynstradisjoner omfatter generelle kjennetegn som er fellesverdier for etterfølgerne i hver tradisjon. Livssyn kan også deles inn i tre ulike underkategorier, og et personlig livssyn kjennetegnes av de svar den enkelte gir innen disse tre undergruppene : menneskesyn, verdisyn og det synet man har og som bygger på hvordan man opplever virkeligheten. Ubevisst er vi påvirket av de ulike livssynstradisjonene da disse inkluderer gjennomførte utgaver av sammenhengende verdisyn. Like viktig er det å få en oversikt over de mer livssynsspesifikke sidene ved kristendommen og ideologiene marxisme og fascisme/nazisme da disse i praksis fungerer som livssynstradisjoner. I fortsettelsen ser vi på historikken, virkelighetsoppfatningen, menneskesynet og verdisynet innenfor retninger som naturalismen, humanismen, eksistensialismen, marxismen, fascismen og nazismen, kristendommen og i de nyere tendensene. 7. Ideologier 7.1 Naturalisme Historikk Leonardo da Vinci (1454-1519), Johannes Kepler (1571-1630) og Galileo Galilei (1564-1642) brøt med tradisjonell tenkning om at verden tolkes i religiøse dimensjoner. De presenterte det naturalistiske perspektivet, at verden er verdslig og følger naturlige lover. Gjennombruddet kom med Isaac Newton (1642 – 1727) som skapte et nytt verdensbilde med alle sine fysikk- oppdaginger. De moderne naturvitenskapene skjøt fart på 18oo tallet med Carles Darwins (1809 – 1882) teori om ”survival of the fittest” og med sosialdarwinismen som forklarte hvordan samfunn oppstår ved at de som er best egnet til å overleve, både får og fortjener makten. Sigmund Freud (1856 – 1939) benyttet en naturalistisk/naturvitenskapelig modell for å studere menneskesinnet og gjorde med det mennesket til et stykke natur på linje med resten av livet på jorden. John Watson (1878 – 1958) og Burrhus Fredric Skinner (1904 – 1990) har i adferds- psykologien enda tydeligere dyrket en naturalistisk tilnærming til forståelse av menneskesinnet. Likevel er et naturalistisk livssyn sterkest påvirket av de rene naturvitenskapene (fysikk, kjemi, biologi). Virkelighetssyn For naturalismen er virkeligheten identisk med naturen. Naturen er som en maskin, svært komplisert og følger lover med matematisk presisjon, lover som vi kan få tilgang til ved å følge presise vitenskapelige forskningsmodeller – først og fremst den hypotetisk-deduktive modellen. Mange hevder at det er kun sanseerfaringer som gir pålitelig informasjon om virkeligheten. Et slikt syn på virkeligheten kan gi en reduksjonistisk grunnholdning. Positivisme er en rent naturalistisk retning som postulerer at kun det positivt gitte (det som bevises eller sanses) er virkelighet eller sannhet. Alt annet er meningsløse påstander.


7

Det samme er tilfellet med biologismen, hvor alt som har med ”underbevissthet” eller åndelige ting blir avvist – det finnes ikke noe annet utover det vi kan se og erfare, verken her i livet eller etter døden. Menneskesyn Mennesket skiller seg ikke ut fra resten av naturen og følger de samme reglene og lovene som alt annet i naturen. Både evolusjonslæren og psykologisk forskning underbygger dette synet. Mennesket er determinert av ytre og indre faktorer, og livsutfoldelsen er avgrenset av arv og miljø. Historien viser at mennesket er opptatt av å sikre seg et trygt livsgrunnlag, og en naturalist vil hevde at våpenkappløp og krig er naturnødvendige konsekvenser av menneskets artsegenskaper. Determinisme er en form for tro på skjebnen, og i dag ser vi en tendens til å granske de deterministiske faktorene i livet sitt og prøve å frigjøre seg så langt det er fra det destruktive (såkalt relativ indeterminisme). Mennesket er som en maskin, både kropp og psyke fungerer etter mekaniske lover i samsvar med fysikk og kjemi. Denne siden har et stort nedslagsfelt innen medisin. Innen sosialt arbeid har ikke retningen like mange tilhengere og har ikke fått den samme plass som i medisinen. Menneskeverdet er uklart, mennesket er dypest sett på linje med dyr og da blir grensene for menneskeverdet uklare eller vil i sin ytterste konsekvens bli definert utfra overlevelses – og funksjonsevne. For hjelperen innen humanoria vil spørsmålet om den enkeltes verdi bli sentral. Er det funksjonshemmede, senile, psykotiske, narkomane, depressive mennesket mindre verd enn det friske, oppegående mennesket som kan ta vare på seg selv og ikke er hjelpetrengende ? Verdisyn Også moral er et naturprodukt. Tanker er elektriske impulser i hjernen og oppfatninger av riktig og galt blir redusert til ideer som fremmer overlevelse. Den naturalistiske moralforståelsen regner ikke med andre autoriteter enn naturen selv. Naturalistiske verdier er relativistiske og endrer seg etter tid og sted og etter det som til enhver tid gir overlevelse og trygghet. Livet gir tapere og vinnere slik det er i dyreverdenen. Hva med moral i et slikt livssyn ? Samvittighet f.eks er basert på erfaringer og endrer seg fra tid til tid og fra person til person. Det som er, er også det som bør være. Etisk naturalisme heter de etiske teoriene som mener at det ikke er forskjell på moralsk kunnskap og annen kunnskap. Det etisk gode defineres ut fra innsikt i menneskenaturen lik mye av det vi finner i utilitarismen. Naturalistisk moraloppfatning likner tanken på de frie markedskreftene i økonomisk politikk. De levedyktige overlever, de mindre dyktige dør ut. I verdiformuleringer som ”selv-realisering”, ”personlig frigjøring ” og ”elsk deg selv” finner vi aktuelle uttrykk for et naturalistisk inspirert verdisyn. Mye av vår vitenskapelige forskning bunner i naturalistiske modeller, f.eks går debatten innen sykepleien hvilket vitenskapsideal som skal ligge til grunn for sykepleievitenskapen. Det medisinsk-instrumentelle idealet er naturalistisk i grunnsynet og utgjør en hovedfløy i debatten. På den andre siden finner vi det hermeneutisk-humanistiske vitenskapssynet med innslag av holisme og systemteori.


8

”Årsak – virkning” tilnærming er representant for et deterministisk grunnsyn på verden og menneskelig utvikling, og ligger som et grunnparadigme både i faglig problemtolkning og i personlige livstolkninger i vår kultur.

7.2 Humanisme Historikk Sokrates (470 – 399 f.Kr.) blir ofte fremholdt som den første humanisten. Ideene hans gav uttrykk for handlingsoptimisme. Den som har riktig kunnskap, handler også riktig. Begrepet ”humanisme” ble først tatt i bruk så sent som på 1300 tallet, og da i forbindelse med en reformbevegelse som ønsket å fremelske et mer menneskelig kristendomsideal. Erasmus fra Rotterdam (1466 – 1536) ble en meget viktig person innen humanistisk tenkning og kom tidlig i klammeri med Martin Luther (1483 – 1546) om hvorvidt mennesket av seg selv kan gjøre det gode og om det er til frelse for Gud. Etter hvert utviklet humanismen seg vekk fra kirken og teologien, og la grunnlaget for en sekulær og profan holdning til tilværelsen. Jean-Jacques Rousseau (1712 – 1778) hevdet at ”mennesket er født fritt, men lever overalt som slaver”. For han ble oppdragelsen et alfa og omega for at mennesket skulle holde på sin frihet. Rousseau var sterkt individualistisk både i livsstil og tanke og det har i ettertid preget humanismen. På 1800 – 1900 tallet viste det seg at humanismen i stor grad fortsatt var kritisk til tradisjonell religion. Til tross for verdenskrigene overlevde humanismen og troen på mennesket, om enn i noe andre former. Eksistensialismen regnes ofte som en gren av den mer vidtfavnende humanismen (Ref. Jean-Paul Sartre : ”Eksistensialisme er humanisme”). I dag regner vi med to retninger av humanismen: - en kristen-humanistisk : en vid orientering hos det enkelte menneske, men uten

faste organisasjoner - en profan-humanistisk : her finner vi blant annet human-etisk forbund Virkelighetssyn Humanismen legger vekt på at mennesket har innsikt i og kunnskap om det gode, og at det har evne til å realisere det gode i etisk handling. Slik skiller humanismen seg fra naturalismen idet ånd, vilje og valgfrihet er vesentlige størrelser i stedet for natur, evolusjon og determinisme. Profanhumanismen har likevel stor tro på vitenskapene og menneskets evne til å gjøre verden bedre. Mennesket er et åndsvesen og derfor mer enn ren natur. Sofisten Protagoras (485 – 415 f.Kr. ) ”Mennesket er målestokk for alle ting”. Mennesket er i sentrum, og har ikke bruk for å sette en Gud i sentrum. Humanismen er idealistisk og legger vekt på verdier og moral og på arbeid for det beste for menneskene. Kant hevder: ”Mennesket må alltid behandles som et mål, aldri bare som et middel”. Menneskesyn Hovedinteressen er mennesket selv. En av trossetningene er at ”mennesket er grunnleggende godt”. Humanismen er optimistisk på vegne av mennesket og hevder i motsetning til kristendommen at historien går fremover mot stadig bedre forhold for mennesket. Det skjer ved hjelp av opplysning, frigjøring og den grunnleggende viljen til å gjøre det gode – noe som er en karakteregenskap hos mennesket.


9

Mennesket er i seg selv den høyeste verdien i hierarkiet. Humanismen er det vi kaller antroposentrisk (av gresk antropos – menneske). Mennesket står derfor over alle tenkelige autoriteter, som Gud, Staten, naturen. Vi gir oss selv de normene og reglene vi trenger for å maksimere menneskelig frihet og fremsteg. Humanismen er idealistisk i troen på at mennesket skjønner hva som er det beste for seg selv, med potensialet til å overkomme det onde og lidelser. Mennesket er myndig og protesterer på alle former for overformynderi. Det humanistiske menneskesynet er in-deterministisk og understreker at mennesket kan gjøre sine egne valg og styre sin egen skjebne. Grad av frihet varierer blant humanistene, fra Sartres totale frihet til en mer relativ frihet. Den siste erkjenner at mennesket er bundet av en del ytre vilkår, geografiske, naturgitte og arvemessige forutsetninger. Men friheten ligger likevel i menneskets indre kjerne. Frihet og ansvar blir derfor nøkkelord i humanistisk menneskesyn. Mennesket har frihet til å forvalte livet sitt og ansvar, som følger med friheten, til å forvalte livet sitt riktig. Mennesket har talløse muligheter til å velge, og mennesket styrer livet sitt gjennom de valg det gjør. Friheten er frihet til å handle ansvarlig, ikke en frihet fra plikter og ansvar. Likhet er et annet hovedbegrep. Denne verdien har fått sitt mest markante uttrykk i tanken om menneskeverdet. Alle mennesker er like mye verd, og har krav på visse grunnleggende rettigheter. (Menneskerettigheteserklæringene fra FN). Innebygd i menneskerettighetstankene ligger verdien toleranse. Ingen enkel sannhet, men et mangfold av sannheter som kan leve side om side. Innen hjelpeyrkene er debatten om hvilken grunnleggende verdi og rettigheter individet har, en av våre viktigste diskusjoner. Hva er det ”å krenke menneskeverdet ?” Ulike definisjoner på slike grenser viser hvor viktig studiet av livssyn er. Demokratiet er nært knyttet til humanismen, med en statsforfatning som tar opp i seg rettferdighet, solidaritet og brorskap som grunnleggende verdier for mennesket som verdig og likeverdig. Trusselen mot det humanistiske idealet kommer ikke lengre fra religion og naturalisme, men fra forbrukerkultur, elitedyrking og konkurransesamfunnet. Verdisyn Mennesket har intuitivt innsikt i rett og galt. Dette er medfødte evner og er med på å skille mennesket fra dyr. Profanhumanismen tar avstand fra alle slags religiøse overbygninger over etikken og står fast på at ”mennesket er i seg selv en lov”, uten hjelp fra ytre autoriteter. De humanistiske verdiene operasjonaliseres gjennom moralsk praksis, det holder ikke bare med moralsk innsikt. Etikken er et nøkkelord, det er gjennom praktisering mennesket viser sin verdi og tydeliggjør frihet og ansvar gjennom vel begrunnede valg. En sentral verdi uttrykkes gjennom regelen ”alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem”. Samvittigheten er stemmen fra den naturlige erkjennelsen av riktig /galt, og ligger der fra starten av, men kan foredles gjennom oppdragelse og påvirkning, men er fast og felles-menneskelig på bunnen. Humanismen har påvirket hjelpefagene, f.eks humanistisk psykologi som er et samlebegrep for gestaltterapi, transaksjonsanalyse, klient-sentrert terapi osv. Alle retningene legger vekt på å bidra til at den enkelte blir i stand til å ta ansvar for sitt eget liv. Ref. Rollo May : ”Terapi er å hjelpe mennesker som sier jeg kan ikke til å si jeg kan ”


10

I en mellomstilling mellom humanisme og naturalisme finner vi Abraham Maslow med sitt behovshieraki som har fått stor påvirkning på f.eks sykepleierutdanningen gjennom dens yrkesetiske retningslinjer. 7.3 Eksistensialisme Historikk Eksistensialisme er samlebegrep på en lang rekke av humanistisk orientert filosofi. Hos Heidegger, Jaspers, Marcel, Buber og Sartre finner vi visse kjennetegn som er knyttet til den menneskelige eksistensen; til spørsmål og svar på hva det vil si å være til og å leve sant og ekte menneskelig. Søren Kierkegard (1813 – 1855) og Friedrich Nietzsche (1844 – 1900) bidro med viktige impulser til eksistensialismen, og de protesterte mot datidens filosofi – spesielt hegelianismen som var opptatt av optimisme og fremskrittstro i tilknytning til borgerlig og kristelig moral og sedvane. De to pekte på at virkelig menneskelighet kun var å finne i dypet hos det enkelte individ og ikke i massekultur og etablerte sannheter. Kierkegaard utformet sin egen sterkt personlige kristendom, mens Nietzsche ville frigjøre mennesket gjennom tesen ”Gud er død” og den nihilismen som han opplevde som menneskets egentlige eksistenssituasjon. Eksistensialismen har også i dag stort gjennomslag i ulike kretser, også innen faglig hjelpearbeid. Virkelighetssyn Eksistensialistene er ulike i synet på religionen, noen inkluderer kristendommen i sin filosofi, (Kierkegaars, Marcel) mens andre (Nietzsche) avviser Gud som en unødvendig hjelpehypotese. Sartre overfører Guds autoritet til mennesket selv, mens Jasper, Buber og Heidegger på ulike måter er åpne for det metafysisk-religiøse. Hos alle er den menneskelige eksistensen samlende, og eksistensen er mer grunnleggende enn essensen når det gjelder mennesket. Eksistensen – det faktum at noe er til – kommer først, etterpå skaper mennesket sin egen essens – det særegne, typiske, det spesielle for mennesket. Shakespeares ”å være eller ikke være” sammenfatter eksistensialismens program, som omfatter det å tolke, forstå, gripe det spesifikke i livet. Mennesket er ikke fritt til å fastsette de ytre faktorene i livet sitt, men mennesket rår over selve holdningen til livet. Denne ”læren” – at hver og en må finne sannheten for seg selv og skape sitt eget liv, må den enkelte prøve ut selv. Stein Mehren kritiserer eksistensialismen akkurat på dette – at man utformer en ”lære” som skal ha autorativ status og som faktisk motsies av læren selv – ingen/ingenting skal være autoritet for individet andre enn individet selv. Eksistensialismen er ikke en totallære om alle tings opphav og mening, det er mer en livsfilosofi som konsentrerer seg om vesensbegrepet som har med menneskets livssituasjon å gjøre.


11

Slike begrep er subjektivisme, valg, indeterminisme, frihet, ansvar og angst. I denne fortettingen av menneskets eksistensopplevelse er det viktig å avskrive ytre ”krykker” som representerer fluktveier fra ansvaret, slike som borgerlig konformisme, trøst fra autoriteter eller tro på skjebnen. Menneskesyn Menneskesyn er en overkategori i eksistensialismen da både virkelighetsoppfatning og moralsyn er følger av synet på mennesket. ”Subjektiviteten er sannheten” sier Kierkegaard. Mennesket er grunnleggende ensomt, og kan aldri skyte seg inn under andre eller unnskylde seg ved å skylde på andre. Å slutte seg til ”objektive” sannheter eller til massebevegelser er å flykte fra virkelig menneskelighet og ansvar. Subjektiviteten representerer ikke bare ensomhet, men også det inderlige – selve opplevelsesaspektet ved livet. Mennesket skaper selv sin verden ved å stadig velge eller ikke velge. Slik blir mennesket hele tiden alene ansvarlig for livet sitt. ”Å gi opp” og ikke gjøre noe er også et valg. Eksistensialismen er indeterministisk. Ingenting er fastlagt – alt blir slik den enkelte selv gjør det til. ”Mennesket er til enhver tid dømt til å oppfinne mennesket uten noen form for hjelp eller støtte” sier Sartre. Frihet og ansvar kan oppleves som motstridende begreper. Frihet oppfattet som grenseløshet og etisk nihilisme står i skarp kontrast til ”å ta på seg ansvar”. Eksistensialismen bygger bro mellom begrepene. Heidegger mener mennesket må gjennom en frigjøring fra ting og medmennesker inn til angsten i den eksistensielle ensomheten overfor døden før det kommer frem til det egentlige – frihet til moralsk handling. Kierkegaard skiller mellom frykt og angst. Frykten er knyttet til konkrete objekt, vesen i verden, mens angst er knyttet til selve eksistensen, til det faktum at en er til og er ensom. Sartre hevder at angsten oppstår ”ansikt til ansikt med meg selv”, og er en trussel fra det tomme rommet – fra intethet. Angstbegrepet er viktig for å forstå dynamikken i den eksistensielle livsholdningen. Først i møtet med trusselen om ”ikke-være” får ”være” et egentlig innhold. Ansikt til ansikt med den eksistensielle angsten kan mennesket overskride og overvinne grenser i livet. I spørsmålet om menneskeverdet svarer ikke eksistensialismen entydig, men i ”du er det du selv gjør deg til” ligger et lite forsvar mot gradering av menneskeverdet. Der humanismen er entydig i forståelsen av at mennesket er verdifullt og likeverdig, åpner eksistensialismen for å nedvurdere den ”rene eksistensen”, dvs. mennesket som lar alt skure- og å oppvurdere det tenkende, velgende og moralske mennesket. Verdisyn Det finnes ingen fast moral – ”du er fri, tenk selv, velg selv”. Moralnormer, sedvane eller lovverk er alle ansvarsdempende. Målet er ikke å underkaste seg moralske autoriteter, men å bli selvstendige, frie og voksne individer som fullt ut velger sine egen normer. Sartres konklusjon er ”Gud finnes ikke – alt er lov”. Mennesket er i


12

Guds sted som autoritet og grunngivelse for egne valg med en eneste plikt – plikten til å velge. Moralen er relativistisk, det medfører en form for situasjonsetikk som avviser faste moralregler. Enhver situasjon er ny og egenartet og uten eksempler fra andre situasjoner. Det hele kommer an på deg selv og de føringer som ligger i situasjonen. Samtidig ligger det inne en refleksjon over ”de andre”. Individet kan ikke velge frihet for seg selv, andres frihet er en forutsetning. Dette ligger opp mot en universalisering av handlingsnormene. Dette stiller store krav til f.eks hjelpere i samfunnet. Alle klienter og brukere blir totalt nye personer. Både moral og faglig handling i situasjonen må være åpen, spontan, radikal og orientert mot den spesielle situasjonen som noe helt nytt. Gamle rutiner og innarbeidede modeller må vurderes på nytt i møte med hver ny situasjon. Noen mener eksistensiell moral er etikk for overmennesker. Som tilleggsperspektiv inn i hjelperhverdagen preget av sløve rutiner kan eksistensialismen intensivere og transponere virkelighetsopplevelsen. 7.4 Marxismen Historikk Marxisme er først og fremst navnet på en samfunnsteori utformet av Karl Marx (1818 – 1883) og Friederich Engels (1820 – 1895). Senere er retningen nyansert i flere varianter som leninisme, maoisme og ny-marxisme, og er viktige elementer i utformingen av sosialisme og kommunisme. På begynnelsen av 1900 tallet var de to samlende ideene kampen mot den imperialistiske kapitalismen og for den proletariske revolusjonen. Etter den russiske revolusjonen, gikk marxismen inn i en ny fase med Lenin og Stalin som markerte ledere både politisk og ideologisk. I Vesten har nyere marxisme fått en noe annen utforming enn i øst. Etablering av Frankfurtskolen som tok inn erfaringer fra fascisme og stalinisme og tanker fra psykoanalyse førte til en nytolking av marxisme. I øst ble marxisme knyttet til fagbevegelse og partitilhørighet, mens den i vest ble knyttet til akademiske institusjoner og mer opptatt av overbygninger enn av økonomiske forhold. I de siste 20-30 årene har Jürgen Habermas (1929 - ) videreført tradisjonen fra Frankfurterskolen i en allmenn teori om samfunnsutviklingen og senkapitalismen. Han har levert viktig tilskudd til utviklingen av en moderene etisk teori – den såkalte diskursetikken. Diskursetikken har som grunnlag felles forpliktende normer og verdier fremkommet gjennom allmenn enighet (konsensus). En enighet som fremkommer gjennom en åpen, opplyst og saklig debatt (diskurs) som er uavhengig av maktbruk og andre usaklige faktorer. Frankfurterskolen er kjent som skaperen av den vitenskapsteoretiske retningen ”kritisk teori” som benytter elementer fra marxismen og psykoanalysen til ideologikritisk arbeid.


13

Marxismen er en ideologi, men har i seg mange livssynsmomenter. Virkelighetssyn Det marxistiske historiesynet kalles historisk materialisme og skiller seg fra f.eks den mekanistiske materialismen vi finner i naturalismen, ved å fastslå ”det økonomisk-materielle er drivkraften i den historiske prosessen”. Historien følger det hegelske synet der det dialektiske mønsteret ”tese- antitese – syntese” blir et bilde på selve historien. De økonomiske drivkreftene blir det som driver frem historien. Menneskene etablerer seg i en samfunnsorden (tese), denne ”brenner ut” og fører til en omveltning (antitese), og en ny orden (syntese) oppstår på branntuftene etter den gamle ordningen. I denne historiske utviklingen finner vi fem økonomiske stadier som danner basis for utviklingen: 1. Klasseløst ursamfunn 2. Klassedelt slavesamfunn 3. Klassedelt føydalsamfunn 4. Klassedelt kapitalistisk samfunn 5. Klasseløst kommunistisk samfunn Hvert sprang innebærer en oppheving av det foregående stadium samtidig som vesentlige sider blir overført (løftet opp) til det neste stadiet. Tankevirksomheten i samfunnet slik den kommer til uttrykk i kunst, religion, filosofi, moral osv. kalles overbygningen. Forholdet mellom basis og overbygning finnes selvfølgelig – økonomien kan ikke isoleres så tydelig at den ikke påvirkes av tanker og strømninger i kulturen, men økonomien spiller hovedrollen og er i dialektisk samspill med overbygningen. Menneskesyn Synet på mennesket relateres seg alltid til mennesket i fellesskapet. Det enkelte individ er uinteressant. Slik er marxismen en motpol til eksistensialismen. Individet lever i og for kollektivet, og er underlagt kollektivets vilkår. Ved å arbeide skaper mennesket seg selv, og ved det også historien. Først når samfunnsordningen avløses av sann sosialisme, kan mennesket overvinne den fremmedgjøringen det opplever ved å ikke rå over produksjonsmidlene og må selge sin arbeidskraft. I dag har proletaren (undertrykt og utnyttet) solgt sjela si til arbeidsgiveren og er dermed ”tingliggjort”, noe som ikke vil opphøre før vi har oppnådd det klasseløse samfunnet. Verdiene rettferdighet, likhet og solidaritet er fundamentale i marxismen, og kan først oppnås når klasseskiller er knust og folket selv rår over produksjonsmidlene. Marxismen avviser religiøse autoriteter, mennesket er sin egen herre og når det blir det kan mennesket oppnå det endelige målet: å skape og frigjøre seg selv. Marxismen har en viss optimisme i menneskesynet. Det onde bor ikke i mennesket selv, det ligger i de ytre samfunnsstrukturene. Mennesket kan påvirke samfunnet ved å skynde på utviklingen ved å krisemaksimere. Ved å øke krisetendensene i


14

kapitalismen, kan revolusjonen bli fremskyndet og det klasseløse samfunnet vokse opp ved at kapitalismen oppheves. Verdisyn Alle etiske moralsystem er et uttrykk for klassemoral og opprettholder det etablerte. All slik moral fører bort fra det nødvendige : revolusjonær innsikt og handling. Tradisjonell etikk er makthavernes instrument til å holde på makta. Marxistisk etikk kalles formålsetikk, da alle gode handlinger er rettet mot ett formål – det klasseløse samfunn. Troskap mot partiet, fellesnytte foran egennytte, selvdisiplin og høy arbeidsmoral er aktuelle handlingsfølger av denne etikken, som må kunne defineres å være relativistisk. Det gis flere mulige handlinger for å oppnå formålet, og de normer som fungerer best for revolusjonen og det klasseløse samfunnet er til en hver tid de riktige. Habermas har hatt mye å si for etikkdebatten de senere årene med sin diskursetikk. Mange ønsker å lage marxistiske utgaver av hjelpefaget sitt (ref. etiske prinsipp for sosialt arbeid i Norge). Retningen har hatt mye å si for opprettelsen av samfunnsarbeid som metode i sosialt arbeid. 7.5 Fascisme og nazisme Disse ideologiene er ikke utbredt i hjelpetjenestene, og spiller liten roll i fagdebatten, men å kjenne hovedmomentene i den fascistiske ideologien kan være viktig i dag når vi ser at denne ideologien er på fremmarsj i flere samfunn. Historikk Begrepet fascisme stammer fra 1919, fra Mussolinis parti ”Fascio di combattimento” (Kampforbundet). Fascismen kom til makten i Italia i 1924, en reaksjonær borgerlig bevegelse i mange land og samlet unge mennesker for kampen for fedreland, mot marxisme og jødedom. Virkelighetssyn Fascismen inneholder klare naturalistiske kjennetegn hvor ”survival of the fittest” blir brukt som kampprogram for ”den rene rase” – og at den sterkeste har alle rettigheter. Staten/nasjonen står over alle andre interesser og over individet, og målet for staten er å hevde seg blant andre nasjoner, å seire og å være den sterkeste. Nasjonalismen fører over i imperialisme, ref. Tyskland og Italias behov for ”livsrom” som førte begge land inn i en aggressiv militarisme. Mussolini samlet en elite rundt seg som alle var høyt hevet over den jevne innbygger og disse representerte staten. ”Flertallsbeslutninger skal ikke forekomme. Rådgivere – ja, men den endelige beslutning tas av en mann, og absolutt autoritet uten unntak – kombinert med absolutt ansvar – vil etter hvert fostre en elite av førere som man ikke kan forestille seg i en tid som vår med sin uansvarlige parlamentarisme” (Hitler: Mein kamp).


15

Menneskesyn Det tydeligste utslaget er knyttet til menneskesynet. På den ene siden et individ fullstendig underlagt staten hvor blind lydighet, kadaverdisiplin og underordning er det viktigste, og hvor konsekvenser, fornuft og samvittighet skal vike for total lydighet overfor overordnede. På den andre siden raseteoriene og den allmenne rasismen som klart tar avstand fra kristne og humanistiske ideal. Den tyske antisemittismen og teorien om den ”ariske rasen” graderer menneskeverdet fra det opphøyde, overlegne til det totalt verdiløse. I dag er rasismen og det graderte menneskesynet det som av fascismen/nazismen utgjør aktuelle innslag i vårt samfunn, og det er viktig å være på vakt mot rasistiske bevegelser og uthuling av menneskeverdet. Verdisyn Etisk handling er å stå til tjeneste for Staten i alle ting. Alt er lov bare det tjener til fremgang for Staten. Raseteoriene underminerer fullstendig menneskeverdet, og vold er et legitimt middel for å oppnå Statens mål. Fascismen ser på vold som en sentral del av livsutfoldelsen, og er et uttrykk for livskraft og styrke. Den fascistiske etikk er relativistisk og radikal hvor alle handlinger skal tjene Staten og makteliten og hvor man skal verne om den rene rasen. Lydighet er viktigere enn samvittighet. Dette kolliderer kraftig med hjelpetjenestenes prinsipper for faglig arbeid, men det utfordrer likevel til gjennomtenkning og en våken holdning i vårt moderne, effektive samfunn hvor hjelpearbeidere stadig oftere møter ”brunfargete” holdninger i arbeid med innvandrere og i prioriteringer mellom ulike brukergrupper. 7.6 Kristendom Historikk Kristendommen er først og fremst en religion, men har klare livssynskjennetegn. Ved siden av den greske antikken representerer kristendommen den viktighet impulsen i utviklingen av den vesterlandske kulturen, og er avgjørende for å forstå fremveksten av hjelpe – og omsorgsyrkene i vårt samfunn. På 300 tallet gikk kristendommen fra å være undergrunnsbevegelse til å bli statsreligion slik den har vært i de fleste vestlige land frem til i dag. Kristen teologi fikk en alfa - omega status innen vitenskapelig tenkning. I middelalderen var teologien tolkningsnøkkel for alt fra filosofi og historie til medisin og naturvitenskap. I og med renessansen startet sekulariseringen som skjøt fart for alvor i det 19. århundret, og som førte kristendommen tilbake til utgangspunktet som religion. Vitenskapene har nådd frigjøring til å stå på egne ben uten teologisk legitimasjon. Virkelighetssyn Kristendommen er teosentrisk, som betyr at Gud står i sentrum for interessen som årsak og vilje bak alle ting. Utviklingen er Guds plan og han rår over mennesket fra før fødselen til etter døden.


16

Et komplisert dilemma for religions-filosofien er det såkalte ondes problem – hvordan kan Gud samtidig være både god og allmektig mens det onde eksisterer ? De fleste kristne har en personalistisk gudsforståelse, dvs. Gud har person-kjennetegn, men det er ikke enighet om hvor sterkt Gud styrer individets vilje. Men Gud og hans vilje er grunnlaget for å forstå meningen med tilværelsen, enten det gjelder naturlover, hvorfor mennesket er til eller hva mennesket skal gjøre. Kristendommen kommer på kollisjonskurs med vitenskapene dersom : 1. kristentroen er fundamentalistisk 2. vitenskapen gjør krav på å forklare Gud ved generaliserende slutninger ut fra

eget materiale Stort sett er det akseptert at vitenskapelig erkjennelse utdyper innsikten innen skaperverket, og at teologi og annen vitenskap utfyller hverandre i stedet for å konkurrere om sannheten. Menneskesyn Teologien har ikke et entydig menneskesyn, vi snakker heller om aspekter ved mennesket ut fra en kristen grunnforståelse. Mennesket er i særklasse i skaperverket, er skapt i Guds bilde og satt til å forvalte det hele. Mennesket har livet til låns og kan ikke forvalte det ukritisk etter eget for godt befinnende. Mennesket er ukrenkelig og hellig slik Gud selv er det, og derfor er livet den høyeste verdien. Men gudebildet peker også i retning fri vilje. Mennesket har en fri vilje i sitt stattholderoppdrag – å forvalte ”kapitalen” – verden etter beste skjønn. Kristendommen er flertydig med hensyn til determinisme – vi finner dette flere steder i skriften, men mer grunnleggende er tanken om menneskets ansvar for sine gjerninger – også for syndene. Selv om synd sprenger rammene for det individuelle ansvaret, står det fast at ansvar krever frihet som forutsetning. Uten frihet til å velge, ville mennesket handle uten egenvilje og være uten skyld for egen handlinger. Kristendommen tar ikke stilling til om mennesket er grunnleggende godt eller ondt, men mennesket blir sett på som infisert av det onde og er derfor skyldig når det konfronteres med Guds absolutte krav. Menneskeverdet er grunngitt både ved gudsbildelikheten, men også ved Guds kjærlighet til mennesket. Mennesket er skapt til samfunn med Gud og med hverandre og grunntonen i dette fellesskapet er kjærlighet. De humanistiske utformete menneskerettighetene er i samsvar med kristen tankegang, og man mener at mennesket har en naturlig erkjennelse av det gode og det onde. Mest grunnleggende i det kristne menneskesynet er trospostulatet om at ”mennesket har uendelig verdi”. Innenfor hjelpetjenesten legger dette føringer for at man ikke kan gjøre forskjell på folk ut fra økonomi, rase, religion, kjønn osv. Kristendommen kan bety flere spenningsområder for den kristne hjelperen. På den ene siden skal han gå ut og ”gjøre alle folk til læresvenner”, noe som bryter med verdien om toleranse og respekt for andres overbevisninger. Kristen etikk kan ha normer som gjør det vanskelig å akseptere særskilte samlivsformer (homofilt samliv,


17

skilsmisse, gjengifte osv.). Kristendommens oppfordring til uselvisk handling til beste for medmennesker er en av de viktigste kildene til etablering av omsorgsyrkene. Verdisyn Guds vilje er øverste autoritet for kristen etikk. All handling skal justeres etter dette korrektivet. Fire nøkkelområdet i tekstene viser Guds vilje – forvalteroppdraget – de 10 bud – det doble kjærlighetsbudet og den gylne regelen. Flere kristne etikere mener at en sinnelagsetisk tolkning ligger nærmest Kristi eget eksempel. Andre mener en pliktetikk er den overordnede rettesnoren, men både konsekvensetikken og formålsetikken har sine tilhengere innen kristendommen. Det foreligger fem grunnleggende kristne verdier for den kristne etikken (Verdiboka, 1984). Disse er : liv – fred – frihet – fellesskap og forvaltning. De kristne grunnverdiene hviler på en absolutt autoritet, og det er interne diskusjoner om normene er evige eller foranderlige. Noen mener menneskene må tilpasse disse etter den tiden man lever i, mens andre mener at Guds vilje er stadfestet gjennom hans ord og kan ikke endres etter skrøpelige menneskers tilfeldige ideer (fundamentalisme). Kristendommen er den eldste av de retningene som er beskrevet her og alle de andre står i gjeld til denne da mange av ideene og linjene i de nyere livssynstradisjonene har sine spirer i kristendommen. Kristendommen er den viktigste motivasjonsfaktoren for etablering av både individuelle og samfunnsmessige hjelpetjenester, det være seg oppdragelse, helse – og sosialtjenester og andre hjelpetjenester som i bunn er ment å bidra til å bedre det enkelte menneskes liv og livskvalitet. 7.7 Nyere tendenser Nå ved siste århundreskifte taler flere og flere om et paradigmeskifte innen vitenskap og livssyn. Thomas Kuhn (1922 - ) var den som lanserte begrepet og han hevder at etter en tid vil vitenskapen finne gamle tankemønstre og spilleregler utilstrekkelig, og vil skape radikalt nye regler for virksomheten. I dag mener mange at det aktuelle helhetsperspektivet innen deler av vitenskapen representerer er paradigmeskifte. Vi ser det gjennom ulike nye retninger som holisme og systemteori, og gjennom nyreligiøse bevegelser som f.eks New Age. Nye altenativ-medisinske sentra kombinerer økologiske og religiøse dimensjoner i en menneskeforståelse som knytter kropp og ånd uløselig sammen. Det er en økende generell interesse for å forstå ulike fenomen ut fra den totaliteten de befinner seg i, fremfor den gamle atomistiske og reduksjonistiske holdningen. Ikke minst ser vi dette innen hjelpeyrkene som profilerer seg stadig tydeligere som totalomsorg med ansvar for ”hele mennesket” i stedet for delomsorg etter tradisjonelle modeller. En annen tendens ser vi innenfor begrepet post-modernisme som gjennom sin radikale relativisme postulerer at ”alt er tillatt” og tar et oppgjør med modernisme, vitenskapstro og teknologisk fremskrittsoptimisme så vel som naturrettstenkning, religiøse system og troen på det gode mennesket.


18

Det postmoderne mennesket er som i eksistensialismen alene i møte med en flimrende virkelighet og overlatt til seg selv for å skape mening i tilværelsen. 7.8 Systemteori Som eksempel på de nye tendensene ser vi på systemteori og hvordan dette synet ivaretar grunnleggende områder. Systemteori er ikke et livssyn, men har i seg mange livssynsfunksjoner. Teorien har fått bredt nedslag spesielt innenfor sosialt arbeid og familieterapi. Systemteori er et samlebegrep på flere atskilte teorier, og slik minner den om eksistensialismen som heller ikke har en ferdig og helhetlig teori. Begrepet generell systemteori ble skapt av Ludwig von Bertalanffy etter siste verdenskrig og Gregory Bateson (1904 – 1980) var en annen viktig premissleverandør. Han knyttet sammen erfaring og tanker fra et vidt spekter av vitenskapsgrener og skapte starten på en teori om natur, menneske, ånd og samfunn. Systemteori har gitt impulser til ulike fagsammenhenger, fra kommunikasjonsstudier (kybernetikk), datateknologi, sosialantropologi, økologi og psykologi. I det siste er også østerlandsk filosofi og religion knyttet til. Verden ses på som en levende organisme – som ett livssystem. Tidligere ble verden sett på som deler som dannet et hele. Når noe gikk galt et sted, måtte man finne den delen som var skadet for å reparere den. Det nye virkelighetssynet fra systemteorien er en erkjenning av at alt henger sammen i en helhet som er større enn summen av delene. Verden inkluderer alt levende og endrer man på noe ett sted, får det nødvendigvis konsekvenser et annet sted. Verden er en stor organisme, der mennesket er vevd inn som en del av helheten, og ikke vurderes som å være utenfor eller over det hele. Systemteorien kan tolkes som deterministisk, der mennesket er en brikke i alle slags system. Alle system er i endring, og det medfører ulike reaksjoner i systemet, med konsekvenser for den enkelte. Reaksjonene går i retning av å opprettholde balansen i systemet. ”Naturlovene” påvirker mennesket og gjør det til offer for de ytre kreftene i omgivelsene. Bevegelsene kan ikke forutsies, til motsetning fra naturalistisk determinisme. Innen systemteorien er det umulig å forutsi hvilke konsekvenser den ene eller den andre endringen i et system får for individet. En slik ”åpen” determinisme er styrt av lover som gir seg selv ut fra sammenhengen mellom alle ting. De nye lovene er knyttet til bevisstheten på en annen måte enn før. Lovene er tilfeldige, men påvirket av ånd og bevissthet – mens de tidligere ble sett på som ytre og mekaniske. Nyere fysikk har påvist gjennom kvanteteorien at uforklarlige og tilfeldige bevegelser oppstår blant de ørsmå artiklene som danner atomer, og at bevegelsene kan påvirkes av bevissthet. I den nye og åpne determinismen betyr det at vi får tilfeldige og ikke faste konsekvenser.


19

Menneskesyn Mennesket vurderes på samme måte som i naturalismen, som en del av helheten og skiller seg ikke ut som mer verdig enn resten av naturen. Men holdningen til naturen er annerledes enn i den klassiske naturalismen. I stedet for å underkaste naturen det menneskelige herredømme, legger man vekt på det økologiske perspektivet, der mennesket må innordne seg og respektere naturen på en helt annen måte. Konsekvensen for hjelpearbeideren er at den sosiale konteksten rundt hjelpesøkerne fokuseres mye sterkere enn før. Nettverk og nærmiljø, familiære og andre sosiale relasjoner blir avgjørende faktorer både for forståelse og endring. Hjelperen må se seg selv som en del av systemet han/hun skal hjelpe. Verdisyn Systemteorien har motstridende verdisyn. Bateson taler varmt for økologisk forsvar og vern om naturgitte verdier, mens det i andre sammenhenger slås fast på relativistisk måte at et system alltid selv vil finne sine funksjonelle verdier. Systemteori på hjelpernivå tenderer likevel til en relativistisk etikk. Det som fungerer for ett individ i et system, er det som er rett for det individet. Nøytralitet her derfor på nytt blitt et aktuelt begrep for hjelperen, han/hun skal unngå å vurdere handlinger som gode eller dårlige. Uløste dilemmaer ligger derfor fremdeles i møte med klare brudd på allmenne verdinormer som incest, mishandling, overgrep, forfordeling etc. Moral er etter systemteorien ikke annet enn andre livsytringer, og blir plassert i en slag overbygning som resultat av andre og mer vesentlige systemprosesser. Moralnormer bør skiftes ut dersom de er dysfunksjonelle for systemet. 8. Etiske teorier På bakgrunn av de ulike livssynstradisjonene som har vokst fram og utviklet seg over tid i vår kultur, er det viktig for den enkelte å bevisstgjøre for seg selv hvilke tradisjoner eller blanding er av de ulike tradisjonene som ligger ens eget hjerte nærmest og hvordan man selv reagere og forholder seg til som gjelder i det systemet man tilhører eller velger å ha tilhørighet til. Når man kommer opp i et etisk dilemma, er det flere måter å gå fram på for å finne en forsvarlig handling. Disse måtene blir kalt etiske teorier og viser markerte skiller i de grunnleggende premissene for den etiske prosessen. I møte med et vanskelig dilemma er det tre vesentlige moment som spiller inn : 1. Utgangspunkter er sinnelaget. Hvilke tanker og følelser rår, hvilke verdier blir

mobilisert, hvilke ønsker melder seg ? 2. Plikter og hensyn blir aktualisert. Hvilke handlinger er jeg pålagt å utføre i slike

situasjoner av lovverket, av sedvane, skikk og bruk, far og mor, logisk fornuft, Gud og/eller andre autoriteter?

3. Til slutt vurdering av formål og konsekvenser. Hva er egentlig målet og hvilke konsekvenser vil de ulike handlingene ha ?

På bakgrunn av dette oppstår to hovedgrupper etiske teorier: Deontologiske teorier


20

Regelstyrte teorier – kommer av det greske ”ta deonta” – det en bør gjøre. Kjennetegnet for deontologiske teorier er at kriteriene for rett handling er knyttet til situasjonen her og nå. Enten ligger kriteriene i det sinnelaget man møter situasjonen med, i det særskilte ved situasjonen eller i plikter og regler som gjelder slike situasjoner.

• Pliktetikk: Å handle etter de regler som gjelder for denne og alle tilsvarende situasjoner.

• Situasjonsetikk: Å handle etter de spesielle normene som stiger fram i hver enkelt situasjon.

• Sinnelagsetikk: Å handle ut fra gode motiv. Teleologiske teorier Formålsstyret teorier – kommer av det greske ”telos” - mål. Kjennetegnet for teleologiske teorier er at kriteriene for riktig handling ligger i konsekvensene eller formålet med handlingen slik en tenker seg disse i en tenkt fremtid. Man konsulterer verdi – og normhierarkiet for å finne kriterier som en dømmer konsekvensene av handlingen etter. Teleologiske teorier

• Konsekvensetikk: Å handle slik at konsekvensene av handlingen medfører mest mulig nytte og lykke.

• Formålsetikk: Å handle slik at man oppnår de riktig formål/mål/hensikter med handlingen.

Hovedgruppene deles inn i undergrupper og følgende tabell viser hvordan hovedgrupper/undergrupper henger sammen. Deontologiske teorier Teleologiske teorier Teori Pliktetikk Situasjons-

etikk

Sinnelagsetikk Konsekvens- etikk

Formåls-etikk

Prinsipp Følg plikten, reglene

Situasjons normer

Gode motiv og dyder

Gode konsekvenser

Godt formål

9. Yrkesetikk Alt hjelpearbeid er grunnlagt på verdier som bakes inn i de ulike faggruppenes yrkesetikk. 9.1 Yrkesetikk kan deles inn i to områder (ref. livssyn) - et personlig yrkesetisk handlingsmønster - en gruppe yrkesutøveres fellestradisjon 9.2 Tre ulike innfallsvinkler 1. Yrkesetiske prinsipper Gir hovedretningen for hvordan en yrkesgruppe skal handle og er et ideal for yrkesutøverne.


21

2. Rådende teoriretninger Avspeiler lange og vide fagtradisjoner og er verdifastsettende for utøverne, men krever en aktiv fagkritisk tilnærming av den enkelte for å kunne reflektere etisk konsistent og selv bli bevisst på hvilke faglige kriterier man finner riktigst og best for seg selv. 3. Praktisk yrkesutøving Viser hvilke verdier som faktisk finnes i fagfeltet, og som er det brukeren møter som sin virkelighet (ofte kan de uttalte verdiene være noe annet enn de beskrevne) 10. Konsulenters etiske konfliktområder Alle profesjoner har sine spesielle vansker eller utfordringer som reiser spørsmål om etisk riktig handling. Selv om det er umulig å lage oversikter over hva som er de viktigste moralske utfordringene, kan man ringe inn visse nøkkelområder der etikk ofte blir aktualisert. Forholdet mellom jus og etikk Ett slikt område er forholdet mellom jus og etikk. Skal loven ha forkjørsrett framfor etikken når loven er klar? Skal etikken holde seg til ikkeregulerte og ”åpne” områder? I de senere årene har det vært en klar tendens til å regulere stadig større områder innenfor hjelpesektoren med flere og mer detaljerte lover. Når et folkeflertall beslutter en lov som ikke er til gode for et fåtall borgere, er det da etisk og moralsk riktig å gå imot/bryte loven ? Taushetsplikt v.v. informasjonsplikt Både taushetsplikten og informasjonsplikten kan medføre store etiske dilemma for den profesjonelle konsulenten som har ansvar for saksarbeidet. Solidaritet med en utsatt bruker (eller foresatte) kan i verste fall medføre brudd på ulike lover. Lojalitetsproblematikk På parti med hvem ? Kommunenes økonomi er så dårlig at alle etater har fått beskjed om innsparing og kraftig reduksjon av ytelsene. Dette aktualiserer et dilemma konsulenten daglig møter, og som oppleves vanskelig når selv ikke minimum av hjelp (faglig begrunnet) er tilgjengelig. For konsulentene i støttesystemet er det kommunen som er oppdragsgiver og det er der konsulentens lojalitet ligger , men er det levelig for konsulenten ? Ekspert eller respekt Et annet dilemma dreier seg om spørsmålet ekspert eller respekt. Når bruker/foresatte motsetter seg fagekspertisens foreslåtte tiltak, og en gjennomføring av tiltakene betinger en umyndiggjøring av bruker/foresatte, er dette er dilemma for begge parter. Det er hjelperen/konsulenten som sitter i en maktposisjon overfor bruker, det er konsulenten som er faglig oppegående, rår over ressursene (penger, personer og hjelpemidler) og som setter vilkårene for samarbeidet. I utgangspunktet er det konsulenten som kontrollerer det hele. Kombinert med at vedkommende er ekspert på området, kan løsningen se heller enkel ut. Brukerens vern ligger i de kristne/humanistiske verdiene om menneskeverd, grunnleggende menneske-


22

rettigheter, selvråderett og frihet for individet. Så lenge disse verdiene ligger etablert høyt eller i toppen av konsulentens verdihierarki, er det problematisk for konsulenten å utnytte makten sin og dilemmaet kan oppleves som uløselig. Konflikt mellom personlige og faglige verdier Konflikt mellom personlige og faglige verdier kan oppleves tunge og vanskelige. Likeens å håndtere arbeidet med en bruker som har motstridende livssyn enn en selv har, og hvor dette r vanskelig å akseptere hverandres verdier. Dette gir seg spesielt utslag når verdikonflikten får konsekvenser for tilbud og tiltak overfor den enkelte bruker. Personlige verdier, verdier fra faglig utdanning og rådende verdier Et ytterligere komplisert og dyptgripende etisk dilemma ligger latent i trekantforholdet mellom personlige verdier, verdier fra faglig utdanning og rådende verdier (sosiale verdier) på arbeidsplassen. Disse tre komponentene kan utgjøre tre verdisystem som bygger på vidt forskjellige forutsetninger som virkelig kan utløse konflikter. Personlig livssyn, politisk overbevisning, faglige modeller og teknikker og sosiale verdier og normer kan legge opp til skarpe prinsipielle motsetninger som krever motstridende løsninger. 11. Avslutning Generell, kontinuerlig og inngående verdiklargjøring/diskusjoner og dialoger på arbeidsplassen hjelper til å synliggjøre slike etiske dilemmaer/konflikter, og er helt nødvendige for at man skal kunne arbeide seg frem til innsikt i dilemmaene/konfliktene og i siste instans til praktiske løsninger og utvikling av aksepterte holdninger som hver og en kan leve med. Det er helt avgjørende for den enkelte konsulent at virksomheten klarer å holde en kontinuerlig intern diskusjon/dialog om disse viktige områdene i arbeidet. 12. Litteratur

• Dehli, G (2003). Respekt for brukere og kolleger - en etisk refleksjon. Nordisk tidsskrift för hörsel och dövundervisning, nr. 1, 11-14.

• Eriksen, T. H. / Sørheim, T.A. (1999). Kulturforskjeller i praksis. 2. utgave. Ad

notam Gyldendal.

• Skau, G. M. (1997). Mellom makt og hjelp. 2. opplag. Tano Aschehoug.

• Aadland, E. (1996). Etikk for helse – og sosialarbeidarar. 2. utgave. Det norske samlaget

etikk

Documents