hele bilaget er en annonse utgitt av folkehelseforeningen ... · ida aalen er en mester på sosiale...

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Hvis vi klarer å redusere sosiale ulikheter, vil også helsen til

befolkningen bli bedre, og flere kan komme i arbeid.

Ekspert på sosiale medier svarer på spørsmålene vi lurer på

Barn og unge ønsker mer friluftsliv

Psykiske lidelser like vanlig som influensa

Vil gi liv til alle årene

SIDE 4

SIDE 8

SIDE 14

SIDE 18

Sammen for FOLKS HELSE

i en ny tid

prosjektleder: Torgeir Dahl, [email protected]

salg: Linnea Henriksen, [email protected] tekst: Lisbet Jære

grafisk form: Jessica Nystrøm

omslagsfoto: iStock

trykk: Polaris Trykk

repro: Stibo Media, Sverige

Dronningens gate 12 | 1530 Mosswww.markedsmedia.no

Kontakt Bent Mattis Omdal på 412 89 777 hvis du vil ha informasjon om bilag fra Markedsmedia.

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Jorid Grimelandwww.folkehelseforeningen.no

2

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i oktober 2018.

- makes you visible

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

Leder

INTRO TIL FOLKEHELSE- KONFERANSEN

2018

Innhold

4 17

4

2012

Folkehelseforeningens visjon er brobygging for felles innsats mellom forskere, praktikere, næringslivet, de som driver frivillig arbeid, og

de som utformer politikk innen feltet.

i vet at folkehelsearbeidet må være godt politisk forankret på alle nivåer i samfunnet vårt for å gi konkrete resultater. Vi vet også at mange frivillige orga-

nisasjoner arbeider for å fremme helse og forebygge sykdom og skader, inkludert Fol-kehelseforeningen. Vi som frivillige organi-sasjoner bør samarbeide mer med hveran-dre om å bedre folks helse.

På initiativ fra Folkehelseforeningen og Norsk Friluftsliv har vi derfor i år samar-beidet med 35 frivillige organisasjoner om å gi felles innspill til regjeringens folkehel-semelding. Hver organisasjon har i tillegg gitt egne innspill. Temaene er:

• En stortingsmelding i tråd med FNs bærekraftsmål (UN SDG).

• Fokus på primærårsakene der det tas politiske grep som gjør det lettere å ta valg som fremmer egen helse.

• Styrke politisk ledelse og koordinering av folkehelsearbeidet.

• Sette av et tilstrekkelig antall milliarder til å skape endringer for store befolk-ningsgrupper.

• Universell utforming og tilgjengelighet.• Satse på de frivillige organisasjonene og

sosiale entreprenører.• Bedre å fremme friske barn enn å repa-

rere voksne.• Fokus på fysisk aktivitet og aktiv og sik-

ker transport. • Styrke samarbeidet med arbeidslivet og

fremme arbeidshelsen.• Styrke utdanningen og forskningen på

helsefremming.• God helse i alderdommen.• Aktivitet og forebygging som en selvsagt

og naturlig del av ethvert behandlings-forløp.

Temaene er likestilte og ikke prioriterte. De går til dels på tvers av silotenkningen.

FOLKEHELSEFORENINGEN håper dette er

starten på et samarbeid der vi i felles-skap kan påvirke regjeringen og politi-kere på alle nivåer til å ta helsehensyn i

sine partiprogrammer og beslutninger for å fremme helse og forebygge sykdom.

FOLKEHELSEFORENINGEN ønsker at Folke-helsekonferansen skal være en tverrfaglig møteplass og nettverksbygger for alle som er opptatt av å fremme helse og forebygge sykdom og skader. Som helsepersonell er vi overvåkere av folks helse og miljø. Vi skal støtte og komme med anbefalinger til andre etater/virksomheter og sektorer, så de tar helsehensyn i sitt arbeid.

Her skal vi dele erfaring og formidle kunnskap til hverandre. Lykke til på kon-feransen.

V

Jorid Grimeland,styreleder i Folkehelseforeningen.Folkehelsekonferansen 2019 arrangeres i Oslo 15.–16. oktober.

Forkonferansen er 14. oktober.

Som helsepersonell er vi overvåkere av folks helse og miljø.

FOLKEHELSEKONFERANSEN 201816.–17. oktober 2018, Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen i Bergen

FOLKEHELSE I EN NY TID

FOLKEHELSEARBEIDET MØTER EN DIGITAL VERDENTeknologien og sosiale medier har kommet for å bli, og utvikler seg

hele tiden. Hvordan påvirkes folkehelsen av dette, og kanfolkehelsearbeidet løses på en ny måte?

FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILSUFTSLIV FOR ALLE?Det snakkes stadig om at mer fysisk aktivitet i skolen og nærmiljøet

er løsningen på mange folkehelseutfordringer. Hvordan skaper vi størrefolkehelseeffekt? Og klarer vi å nå alle?

2


Med over 250 000 medlemmer over hele landet og mer enn 800 lokallag har Pen-sjonistforbundet og deres generalsekre-tær, Harald Olimb Norman, en god finger på pulsen for hvordan hverdagen er for landets eldre og pensjonister. Norman er glødende opptatt av at politikere, media og andre må slutte å se på pensjonister som en utfordring, og heller se alle mulig-hetene som ligger i denne fasen av livet.

Se på hvordan partiprogrammene om-taler pensjonister og eldrebølgen som en tsunami og en stor utfordring. Hallo! Det er så deprimerende! Gjennom frivil-lig arbeid skaper eldre og pensjonister samfunnsverdier for over 14 milliarder kroner per år. – De burde heller se på våre medlemmer som en kjemperessurs, sier generalsekretæren på sitt kontor ved Youngstorget i Oslo.

MEDISIN MOT ENSOMHETI Pensjonistforbundets lokaler kimer te-lefonene fra forbundets medlemmer som har behov for en prat – noen ganger om noe praktisk, og ofte fordi de trenger noen å snakke med fordi de er ensomme.

Vår målgruppe står av naturlige grun-ner i fare for å miste sin kjære eller nære venner og å bli enslige. Veien fra ensom-het til isolasjon er der. Derfra er veien til

institusjon kort. Derfor må vi vekke vår indre nabokjerring og gi en håndsrekning og et bank på døren til dem vi vet sitter alene, enten det er i nabohuset eller na-boleiligheten.

Norman snakker om ensomhet som en folkesykdom som det er viktig å ta på al-vor, på lik linje med andre sykdommer. Tre av ti personer over 80 år oppgir at de er ensomme. Ensomhet utgjør en stor ri-siko for depresjon og angst, noe som igjen påvirker helsen og funksjonsevnen.

– Derfor er det viktig for utsatte pen-sjonister å ta del i det fellesskapet som blant annet vi i Pensjonistforbundet til-byr, og det er viktig for oss å være ekstra oppmerksomme på dem som nettopp har mistet noen nære og kjære, sier Norman og legger til:

– Eldre har noe de yngre ikke har – er-faring. Hvis de kan dele sin erfaring og kompetanse med andre, er det kjempe-flott og god medisin mot ensomhet. Vi trenger skolebesteforeldre, leksebestefor-eldre, lesebesteforeldre og andre eldre som trår til. Mange i generasjonene under kommer hjem fra barnehage, skole eller jobb og er også ensomme. Derfor er det viktig å knytte sosiale bånd på tvers av generasjonene, sier Norman.

TEKNOLOGI SOM KNYTTER OSS SAMMENNorman mener moderne velferdstekno-logi kan hjelpe folk ut av ensomhet, men påpeker at det kan slå to veier.

– Pass på! For mye velferdsteknologi kan avle ensomhet. At du for eksempel tidligere fikk besøk av hjemmesykeplei-en, mens dette nå er erstattet for eksem-pel av en skypesamtale eller en alarm, er ikke udelt positivt. Det må vi være opp-merksomme på, sier Norman.

Pensjonistforbundet og flere av de-res medlemmer hjelper produsenter av velferdsteknologi med å teste og utvikle nye tjenester og produkter. Et eksempel generalsekretæren nevner, er utvikling av airbag i pysjamas, basert på teknologi fra siste generasjon alpindrakter, som skal hindre ryggskader i fallulykker.

– Når jeg nevner dette i foredrag, er det ofte mange som ler. Men dette kan bli helt normalt om bare noen få år. Lorgnett er et eksempel på velferdsteknologi, GPS et annet. Nå har vi robotstøvsugere og kan snakke med kaffetrakteren. Vi må bare ikke slutte å snakke med hverandre, sier Norman.

HAN OPPFORDRER alle eldre som øn-sker en aktiv, sosial og givende alderdom, til å melde seg inn i Pensjonistforbundet.

– Vi trenger alle å være med på laget. Meld deg inn! Det koster under en krone om dagen – 360 kroner per år. Da får du medlemsbladet og en rekke medlemsfor-deler samt et nettverk som hjelper deg over dørstokkmilen når du trenger det, avslutter generalsekretæren med et smil.

Pensjonistforbundet jobber for en aktiv alderdom

Fra airbag i pysjamasen, iPad-kurs for eldre og en hånds-rekning til de som har blitt enslige og ensomme. Pensjo-nistforbundet jobber på mange fronter for å skape en trygg, givende og sosial alderdom for landets pensjonister.

Harald Olimb Norman er general-sekretær i Pensjonistforbundet.

Digitalt samvær: Pensjonistforbundets generalsekretær er opptatt av at ny teknologi skal bidra til å knytte folk sammen på tvers av generasjoner og grenser og ikke føre til ytterligere isolasjon.

www.pensjonistforbundet.no

PENSJONISTFORBUNDET • Norges største organisasjon

for pensjonister.• Jobber for å gi landets

pensjonister en tydelig stemme.• 250 000 medlemmer.• Engasjerer seg på områdene

helse, omsorg, pensjonsrettigheter, kultur, trygghet og tilgjengelighet.

Medlemskap: 360 kroner per år. Inkluderer medlemsfordeler og sju utgaver av medlemsmagasinet Pensjonisten.

3


va er det som er den store tren-den i sosiale medier akkurat nå?

– Jeg er ingen trendanalytiker, men jeg tror både selskapene selv, som Facebook mfl, og bru-

kerne har fått litt å tenke på i det siste. Både det at vi bruker veldig mye tid på telefonen, problemet med spredningen av falske ny-heter og problemet med trakassering og mobbing på nettet, sier Ida Aalen. Hun er ekspert på sosiale medier, foredragsholder, forfatter og gründer. På Folkehelsekonfe-ransen skal hun holde foredrag om hva vi gjør med sosiale medier, og hva de gjør med oss.

– Jeg håper vi som brukere er blitt litt mer reflekterte. Og jeg håper selskapene finner måter å få forretningsmodellen sin til å gå rundt på uten at de stimulerer våre verste impulser og innfall, fortsetter Aalen.

Hva er det beste og det verste med so-siale medie slik du ser det?

– Både det beste og det verste med so-siale medier er hvor effektivt de fungerer til å opprette kontakt mellom mennesker. Når det gjelder å arrangere Harstad Pride, synes jeg jo det er helt magisk, men jeg blir trist når sosiale medier brukes til å organisere voldelige, nazistiske opptøyer i Chemnitz. Det er sosiale medier og Internett, på godt

og vondt. Ingen trenger å føle seg alene.Gjør sosiale medier oss mer lykkelige

eller mindre lykkelige?– Det finnes ingen forskning som tyder

på at sosiale medier alene gjør oss verken mer eller mindre lykkelige. Men de kan forsterke tendenser. Om man for eksempel allerede har en svak selvfølelse, kan man ende opp med å sammenligne seg selv med andre i sosiale medier og bli enda tristere.

Men om man har det veldig bra med seg selv, blir man jo ikke trist av å se at andre har det bra.

Hvordan tror du sosiale medier påvir-ker folkehelsen?

– De gjør det nok enklere å føle seg sosial når man sitter hjemme. Så kanskje vi be-veger oss mindre? Men nå bare gjetter jeg.

Hvorfor legger noen ut bilder der de viser frem et vellykket privatliv på Face-book, mens andre ikke gjør det?

– Siden fotoapparatet ble billig nok til at vanlige familier kunne eie ett, har det vært vanlig å lage fotoalbum av hvor koselig og fint man har det, så det er ikke noe nytt. Men ikke alle er like opptatt av det. Det handler nok mest om forskjeller i person-lighet og personlige preferanser.

Hva er problemet med multitasking?– Vel, svaret er at det egentlig ikke går

LEGG BORTtelefonen

Ida Aalen er en mester på sosiale medier og hva de gjør med oss. Her svarer hun på litt av hvert om sosiale medier og avslører at det er umulig å bli god i multitasking.

H

Det aller viktigste tipset mitt er å legge bort telefonen

når du er sammen med andre.

Ida Aalen er ekspert på sosiale medier, foredragsholder, forfatter og gründer. På Folkehelsekonferansen skal hun holde foredrag om hva vi gjør med sosiale medier, og hva de gjør med oss.

an. Når vi snakker om multitasking, hen-viser vi som regel til det å bytte mellom to aktiviteter. Men hver gang vi bytter aktivi-tet, bruker vi også litt tid på å omstille oss. Når en måler effektiviteten til noen som driver med såkalt multitasking, ser en at den går ned. Men vi liker nok gjerne å mul-titaske fordi den ene tingen vi driver med, er kjedelig.

Hva gjør sosiale medier med privatlivet vårt?

– Det er nok veldig mange flere enn før som vet hva vi gjør når vi ikke er på jobben eller på skolen. Og akkurat det er nok mer

problematisk for noen grupper enn andre. Hva gjør at noe «går viralt?»– Ting som vekker sterke følelser, slik at

vi handler på impuls og deler umiddelbart. At du blir sint, ikke trist. At du blir forbløf-fet, ikke avslappet.

Hvilke tips har du for sunn bruk av so-siale medier?

– Det aller viktigste tipset mitt er å legge bort telefonen når du er sammen med an-dre. Selv om du selv klarer å følge med på to ting, har du allerede skapt et problem i kommunikasjonen hvis den andre føler seg usikker på om du er helt til stede.

4

Det lønner seg å

bli medlem i HLFLes mer om fordelene på www.hlf.no

HLFHørselshemmedes LandsforbundDin hørsel – vår sak

2020 vil én million nordmenn ha problemer med hørselen. Årsaken er først og fremst en aldrende be-folkning, men også at vi omgir oss

med stadig flere støykilder, som mobil og musikk koblet rett i øret.

Det er ikke foretatt systematiske må-linger av nordmenns hørsel på 25 år. På disse årene har lyttevanene endret seg. Vi ser at mange, spesielt unge, får tinni-tus etter å ha hørt på høy musikk rett på øret, sierø Roar Råken, generalsekretær i HLF (Hørselshemmedes Landsforbund).

For tiden pågår Helseundersøkelsen (HUNT 4) i Trøndelag, og der er målet at over 30 000 ører skal undersøkes og testes frem til 2019. Det betyr at vi snart

vil få oppdaterte hørselstall. – Hørsel angår oss alle, enten vi er

rammet selv eller har en kollega, et fami-liemedlem eller en venn som hører dår-lig. Det er viktig at vi gjør det vi kan for å inkludere og tilrettelegge for den som hører dårlig, sier Råken.

Han sier at mange som sliter med hør-selen, opplever å falle utenfor sosialt. Det kan ha store konsekvenser.

Vi ser at folk med hørselstap oftere enn andre slutter å jobbe. Mange kvier seg for å være åpen om hørselstapet og for å be om enkle hjelpemidler som de trenger for å mestre jobben.

Det er lett å trekke seg unna andre når det er krevende å delta i samtaler,

Den ukjente folkehelseutfordringen:

Én million nordmenn hører

dårlig i 2020

og mange opplever dermed å bli sittende alene.

– I dag vet vi at hvis du ikke tar i bruk høreapparat ved hørselstap, utløser du risikoen for å få demens. Det er relativt ny kunnskap. En gjennomgang Lancet-kommisjonen gjorde i 2017, viser at dår-lig hørsel er blant de viktigste risikofak-torene for demens, sier Råken.

Han påpeker at det er tre hovedregler som gjelder når du snakker med en som hører dårlig.

Snakk tydelig, snakk en og en, og ha blikkontakt med den du snakker med.

Roar Råken sier at når du blir bedt om å gjenta det du sa, er det viktig å svare. Det er sårende å bli avfeid med «glem det».

Slik er du en god venn for en som hø-rer dårlig:

1. VÆR INKLUDERENDEVis tydelig at du setter pris på at vennen din er til stede. Mange hørselshemmede isolerer seg. De vil ikke være til bry. Invi-ter med deg den som hører dårlig.

2. SPØR HVIS DU LURER PÅ NOESynes du det er vanskelig å vite hvordan du bør oppføre deg overfor en som hører dårlig? Kanskje lurer du på hvordan hø-reapparatet virker, eller hvordan det er å leve med hørselstap? Det er bare hygge-lig at du spør, så lenge du viser at du er oppriktig interessant.

3. SE PERSONENVær nysgjerrig på hvem personen er, og vær deg selv. Hva liker vennen din å gjø-re, og hvilke interesser deler dere?

4. FORSTÅ HVORDAN VENNEN DIN HAR DETEr det vanskelig å forstå hvordan det er ikke å høre? Kanskje du kan prøve å gå med ørepropper en stund. Det betyr mye at venner ønsker å forstå hvordan det er ikke å høre det som blir sagt.

5. SI ALDRI «GLEM DET»Ofte oppfatter ikke den som hører dårlig, det som blir sagt, og må spørre. Det kan være sårende for den hørselshemmede å bli avfeid med «glem det». Gjenta det du sa – med et smil.

6. HA BLIKKONTAKT, OG SNAKK NORMALTSnakk ikke med ryggen til, og hold ikke for munnen. Den som hører dårlig, leser ofte på leppene. Snakk tydelig. Det hjel-per ikke å rope, da blir det vanskeligere å forstå hva som blir sagt.

7. UNNGÅ BAKGRUNNSSTØYHusk at støy kan gjøre det vanskelig å høre hva som blir sagt. Finn et rolig sted hvis det er mulig, og snakk helst en om gangen.

Kilde: HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)

IRoar Råken, generalsekretær i HLF, ønsker å se forandrede holdninger til hørselstap.

5


2012 fikk vi folkehelseloven, som løf-ter frem fem grunnleggende prinsip-per for folkehelsearbeid: utjevning av sosiale helseforskjeller, «helse i alt vi gjør», bærekraftig utvikling, «føre

var» og medvirkning. Folkehelsearbeidet handler om å utvikle

et samfunn som fremmer befolkningens helse, trivsel og sunne levevaner, gode so-siale og miljømessige forhold, inkludering, trygghet og deltakelse. Folkehelsearbeidet skal ifølge loven også bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skader og li-delse.

MULIGHET TIL Å PÅVIRKE HELSEPOLITIKKENJohan Lund, generalsekretær i Folkehel-seforeningen, erkjenner at folkehelse er et stort felt å jobbe med.

– Folkehelse omfatter svært mange ting og kan være en utfordring for oss som job-ber med det. Men det er også en styrke at vi kan jobbe tverrfaglig. Nå har vi nettopp samlet 35 organisasjoner og sammen gitt innspill til folkehelsemeldingen som kom-mer neste år. Slik har vi mulighet til å på-virke helsepolitikken bredt.

Han deler inn folkehelsearbeidet i to ho-vedområder: helsefremmende og forebyg-gende tiltak. Helsefremmende faktorer er alt som bedrer helsen din, som sunt kost-hold, trening og gode skoler. Forebyggende tiltak hindrer at sykdom og skader oppstår,

og kan for eksempel være fartshumper og vaksiner. Han illustrerer forskjellen mel-lom de to med en sykkel.

– Sykling er helsefremmende fordi du får frisk luft og bruker kroppen. Mens det å bruke sykkelhjem er skadeforebyggende.

ARRANGERER ÅRLIG FOLKEHELSEKONFERANSEFolkehelseforeningen har som mål å være en brobygger mellom kunnskap og praksis, både nasjonalt og internasjonalt. Hvert år arrangeres folkehelsekonferansen.

– Folkehelsekonferansen er en viktig kanal for å nå ut med kunnskapen vår for eksempel til kommunene. I år har vi kon-

sentrert oss om to temaer, det ene er folke-helsearbeid i møte med en digitalisert ver-den; det andre handler om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle, forteller Lund.

I år arrangeres konferansen «Folkehelse i en ny tid» i Bergen 16.–17 oktober i sam-arbeid med Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Idrettscampus Bergen og Folkehelseinstituttet.

GLAD FOR ELDRE- OG FOLKEHELSEMINISTERHan ser flere utfordringer for folkehelsen i Norge, som at de sosiale ulikhetene og fat-tigdommen øker.

– Helsedepartementet jobber ikke tradi-sjonelt med helse, de jobber med repara-sjon. Helseministrene er ofte mer offen-sive på folkehelsetemaer i begynnelsen, så drukner de i kravet fra sykehusene og trygdesystemet og får ikke tid til å tenke på folkehelsearbeid.

– At reparasjon, altså sykehusenes ar-beid, nettopp tar så mye krefter og penger, er en av motbakkene en jobber med i folke-helsefeltet. Vi er glade for at vi nå har fått en eldre- og folkehelseminister, sier Lund.

ALLE HAR ET ANSVAREn annen utfordring er at god folkehelse ikke bare er avhengig av at staten og sam-funnet tar ansvar for befolkningen, men en befolkning som tar ansvar for seg selv.

– Folk kan gå i demonstrasjoner for sik-

rere veier eller retten til å bytte hjerte. Men de går ikke i demonstrasjoner for å love å spise sunt. Dette er et dilemma i folkehelse, sier Lund.

Det er også en filosofisk og politisk dis-kusjon hvor mye samfunnet skal gripe inn i privatlivet. I USA har det for eksempel vært store demonstrasjoner fordi folk ville ha seg frabedt å måtte bruke motorsykkelhjelm.

– Det tar tid å endre holdninger, men når samfunnet jobber målrettet, ser vi at det er mulig. På 70-tallet var det stor motstand mot å bruke bilbelte, nå gjør alle det. Røy-keloven er et annet eksempel på vellykket holdningsendring, sier Johan Lund.

Helse for hele FOLKET

Folkehelseforeningen ble stiftet i 1998 og har som visjon å bedre miljøet og folks helse og livskvalitet. Generalsekretær Johan Lund vil at foreningen skal være brobygger mellom kunnskap og praksis.

God folkehelse er ikke bare avhengig av staten og samfunnet, men også en befolk-ning som tar ansvar

for seg selv.

Johan Lund deler inn folkehelsearbeidet i to hovedområder: helsefremmende og forebyggende tiltak. – Det å sykle er helsefremmende fordi du får frisk luft og bruker kroppen. Mens det å bruke sykkelhjem er skadeforebyggende.

I

Johan Lund, generalsekretær i Folkehelseforeningen, mener både staten og folk selv må ta ansvar for god folkehelse.

6

a KIWI åpnet sin aller første butikk, i 1979, var det helt tilfeldig at fargen ble grønn. Navnet ble satt sammen av etternavnene til gründerne Kirkeng og Wike, og kiwifrukten

hadde de aldri hørt om. Det fantes ikke engang i norsk dagligvare den gangen.

Snart 40 år og 660 butikker senere har KIWIs grønn-farge gått fra å være et tilfeldig designvalg til å bli en samfunnsforpliktelse. Som KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy pleier å si: «I KIWI er vi grønne, og grønnfargen vår for-plikter.»

KUTTET FRUKT- OG GRØNTPRISENEKIWIs første tiltak for å få nordmenn til å spise mer frukt og grønnsaker kom allerede i 1998, da de lanserte frukt- og grøntgarantien. På få uker økte frukt- og grøntsalget med 19 prosent.

Men det var i september 2007 at KIWI for alvor startet sunnhetskampen. Mens de politiske partiene diskuterte momsfritak på frukt og grønnsaker, klinket KIWI til og kuttet prisene tilsvarende momsen. I løpet av tre må-neder kjøpte KIWI-kundene over tre millioner kilo mer frukt og grønnsaker – en økning på 23 prosent.

– Med det beviste vi at pris er et effektivt virkemiddel for å påvirke hva kundene legger i handlekurven, sier Bjørkøy.

«Momskuttet» var KIWIs måte å sende en klar og tydelig beskjed til regjeringen på: Sunn mat må være billig. Fedon Lindberg var blant dem som hyllet KIWIs tiltak, og skrev i en Aftenposten-kronikk i januar 2008 at «det er flaut når en lavpriskjede går foran helseministe-ren i folkehelsearbeidet».

I 2011 gjentok KIWI suksessen og kuttet prisene på nøkkelhullvarer tilsvarende momsen. Resultatet? 22 pro-sent vekst i salget av nøkkehullprodukter.

FJERNET TONNEVIS MED SALT OG SUKKERSiden den gang har KIWI gjort mye for å hjelpe folkehel-

sen. Tonnevis med salt har blitt fjernet fra egne merke-varer. Saltkuttet i kylling-, karbonade- og kjøttdeig alene bidro til at 40 tonn salt forsvant fra KIWI-kundenes mid-dagsbord.

I år lanserte KIWI nok et tiltak for å få ned nordmenns sukkerforbruk – kjeden kuttet prisene på all lettbrus. Re-sultatet var at andelen sukkerfri brus økte fra 54 til over

60 prosent, mens salget av sukkerholdig brus gikk ned.Ved flere anledninger – senest i august 2018 – har

KIWI kuttet prisene på nøkkelhullmerkede produkter. Palmeolje er ikke å finne i noen produkter fra egne mer-kevarer, og i butikkene har det blitt ryddet mer plass til frukt og grønnsaker, fisk og vegetarmat.

– Det KIWI gjør er utrolig viktig, sier klinisk ernæ-ringsfysiolog Tine Sundfør.

– Når man leser en helseartikkel i sofakroken en kveld, er det lett å bli inspirert og motivert til å starte et sunnere liv. Men innen man er i butikken for å handle, er ofte alt glemt. Jeg applauderer derfor KIWI, som har plassert frukt- og grønnsaksavdelingen tidlig i butikken som en påminner, i tillegg til at de deler ut gratis opp-skriftshefter med sunne matretter.

SVARTE PÅ SMÅGODTPRISKRIGEN MED BILLIGE APPELSINERDa en konkurrent startet priskrig på smågodt før påsken 2016, svarte KIWI med å dumpe prisen på appelsiner.

Før påsken 2017 reduserte KIWI størrelsen på smågodt-posene med 62 prosent, og lanserte samtidig sunt små-godt: Små begre med frukt og grønnsaker. KIWI-sjef Bjørkøy forklarte avgjørelsen slik i 2017:

– Vi som har levd noen år, har sett at godteposene sakte, men sikkert har lagt på seg. Vi i KIWI synes det er fint at folk koser seg iblant, og det skal de fortsette med, men vi spiser dessverre for mye av det som ikke er bra for oss, og for lite av det kroppen har godt av. Bransjen vår har helt klart et ansvar, og det ansvaret tar vi i KIWI på alvor.

VEIEN VIDERE FOR KIWII 2016 erstattet KIWI frukt- og grøntgarantien med for-delsprogrammet KIWI PLUSS, som gir 15 prosent bonus på fersk frukt og grønnsaker. På under to år har mer enn én million nordmenn blitt KIWI PLUSS-kunder, og i fjor konkluderte smartepenger.no med at KIWI PLUSS var det mest lønnsomme fordelsprogrammet blant dag-ligvarekjedene.

Selv om mye er blitt gjort de siste årene, er KIWI-sje-fen tydelig på at de ikke er i mål.

– Vi vet at kundene våre ønsker å spise sunnere, og det er vår jobb å legge til rette for det. Uten å bruke peke-fingeren skal vi jobbe hver dag for å inspirere til sunne valg. Det skal vi gjøre gjennom utvalg, kampanjer, plas-sering i butikk og, kanskje aller viktigst, pris. I KIWI tror vi nemlig på gulrot i stedet for pisk. Bokstavelig talt, avslutter Bjørkøy.

– Gulrot er bedre enn pisk!– KIWI skal gjøre Norge sunnere og grønnere. Vi har kommet langt, men vi er

ikke i mål ennå, sier KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy.

Med det beviste vi at pris er et effektivt virkemiddel for å påvirke hva kundene legger i handlekurven.

D

7


Interessen for natur og friluftsliv er økende. Grønt er ikke bare skjønt, det har også en positiv effekt både på hjernen, hjertet og humøret. Organisasjonen Norsk Friluftsliv ønsker mer friluftsliv i skolen.

Barn og unge ønsker å

være mer

UTE I NATUREN

Foto

: 05

-Pau

lina

Cer

venk

a-N

orsk

Fril

ufts

liv

8

et er en økende interesse for fri-luftsliv. En merker det på alt fra hvor mange som publiserer bil-der av aktiviteter ute i naturen i sosiale medier, til hvor moderne

det er å sove i hengekøye, og at friluftsor-ganisasjonene får stadig flere medlemmer, sier Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv.

Norsk Friluftsliv er en fellesorganisa-sjon for 17 norske frivillige friluftslivsor-ganisasjoner som representerer 940 000 nordmenn, altså rundt én av seks av oss. Den mest populære aktiviteten er tur-gåing, og Meland kan bekrefte at nord-menn er de mest turelskende i Norden. VI SØKER ROHvorfor er det slik at andelen som prakti-serer friluftsliv, øker?

– Vi trenger avkobling, og vi finner noe i naturen som gjør at vi lades igjen. Vi søker roen og storheten i naturen, sier Meland.

Blant de yngste er det stadig flere som sø-ker til natur og friluftsliv på grunn av still-het og ro, noe Norsk Friluftsliv tolker som et behov for å komme seg bort fra skjermen. Nærmere halvparten av norske barn og ungdom ønsker å være oftere ute i naturen enn de er i dag, ifølge en undersøkelse ut-ført av organisasjonen.

NATUREN MÅ MED I ALLE FAGNorsk Friluftsliv ønsker mer friluftsliv i sko-len og at naturen skal brukes som læringsa-rena i alle fag. Variasjon, bedre samarbeid,

bedre læring, mosjon og naturopplevelser er noe av det Meland trekker frem som gunstig.

– Forskning viser at alle lærer like mye, men at de svakeste elevene lærer mer når naturen tas i bruk som læringsarena.

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, understreker at dette kanskje er spesielt viktig i et folkehelseperspektiv.

– Den økte stillesittingen vi ser i samfun-net i dag, er et massivt samfunnsproblem. Hvis vi lærer barna å bruke naturen og være i daglig bevegelse fra de er små, gir vi dem et viktig grunnlag for egenaktivitet senere i livet, noe som er gull verdt for folkehelsen. Skolen er en viktig formidler både av kultur og ferdigheter– derfor er det en helt nødven-dig arena å få med på laget, sier Heimdal.

LÆRERE TRENGER OPPLÆRINGPå Kastellet skole i Oslo har de for eksem-pel en halv dag i uken der barna er ute og har forskjellige typer undervisning i friluft. Dette har de gjort siden 2004, og opplegget er så vellykket både for elever og lærere at skoleledelsen vil fortsette med ordningen.

– En av de største utfordringene er at selv om lærerne er positive, føler de seg ikke trygge på det å ta elevene med ut. De kan være bekymret for at noe skal skje, at de skal gjøre feil, og at de ikke vet hvordan un-dervisningen skal legges opp. Dessverre får veldig få opplæring i dette under lærerut-danningen, sier Meland.

Derfor arrangerer de i høst et pilotpro-sjekt bl.a. sammen med Norsk Idrettshøy-

Dskole der lærerne gis opplæring f.eks. i å være ute et døgn i friluft.

BEDRE HUMØR – BEDRE HELSE«Å gå seg en tur» er en vanlig anbefaling å få i Norge når livet butter litt imot. Ikke bare får vi mosjon og kan glede oss over vakre skoger, vann og fjell – vi blir også i bedre humør. Det gir kort og godt bedre livskva-litet.

– I Sør-Korea har de etablert egne syke-husskoger; i Norge har vi også begynt å bruke friluftsliv i behandling. Modum Bad har gjort det lenge, sier Meland.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbe-faler at alle som bor i en europeisk by, bør ha en park mindre enn 300 meter fra hjem-met. Bakgrunnen er en studie som viste at

byfolk som bor i nærheten av en park, har lavere stressnivå, bedre humør og generelt bedre helse.

Norsk Friluftsliv ønsker at naturen skal brukes som læringsarena i alle fag. En viktig motivasjon for unge til å søke seg ut i naturen er stillhet og ro.

Forskning viser at alle lærer like mye, men at de svakeste

elevene lærer mer når naturen tas i bruk som læringsarena.

Siri Meland, fagsjef samfunns-kontakt i Norsk Friluftsliv, be-krefter at nordmenn er Nordens mest turelskende folk.

Foto

: Syn

ne K

vam

– N

orsk

Fril

ufts

liv

Foto

: Pau

lina

Cer

venk

a –

Nor

sk F

riluf

tsliv

Foto

: Pau

lina

Cer

venk

a –

Nor

sk F

riluf

tsliv

9


et er et etablert faktum at fy-sisk aktivitet bedrer din fy-siske helse. Men ifølge Anders Hall Grøterud, daglig leder i

Aktivitetsalliansen, er det få som er klar over hvor store de psykiske effektene av fysisk aktivitet er.

Forskning viser nemlig at fysisk akti-vitet reduserer faren for depresjon og de-mens, øker intelligensen, bedrer hukom-melsen og gjør deg mer kreativ – i tillegg til at du får et lengre og friskere liv.

AKTIV KROPP – STERK HJERNEFor å spre dette glade budskapet reiser Grøterud og et knippe av landets frem-ste eksperter på temaet landet rundt med foredragsturneen «Aktiv kropp – sterk hjerne».

Interessen for temaet er stor, og ar-rangementene blir raskt fullbooket, men streames på Facebook (Aktivitet som me-disin) for de som ikke får plass.

På åpningsarrangementet på Litteratur-huset måtte vi booke en ekstra sal, likevel hadde vi ikke plass til 250 av de mer enn 600 som møtte opp, forteller Grøterud.

Han tror den store interessen handler om at folk er opptatt av helse, sunnhet og selvutvikling, og at åpenheten for å snak-ke om psykisk helse og psykiske lidelser er større enn før.

– Psykisk helse og mental kapasitet handler både om å forløse potensialet vi har i oss – få bedre hukommelse og bli mer våkne og kreative – men også om å bli gladere og forebygge psykisk sykdom. Halvparten av oss blir deprimert i løpet av livet eller kjenner noen som er det. Da er det godt nytt at fysisk aktivitet hjelper på alt dette, sier Grøterud.

Dessuten er mange nysgjerrige på hjer-nen og hvordan den påvirker oss på ulike vis. Populariteteten til boken «Hjernen er stjernen» av Kaja Nordengen er et bevis på det.

TRENING SOM MEDISINPå foredragsturneen snakker den kjente norske treneren Johan Kaggestad om tre-ning som alternativ eller supplement til medisin. Kaggestad har blant annet arbei-det med å integrere trening og bevegelse i behandlingsopplegget for psykisk syke på institusjonen Modum Bad – med gode ef-fekter.

Bevisstheten hos legestanden om det te-rapeutiske potensialet til aktivitet og beve-gelse er ifølge Grøterud urovekkende lav.

– Fysisk aktivitet og helse må ordent-lig inn i utdanningen av morgendagens fastleger og annet helsepersonell. I dag kan du telle på én hånd hvor mange timer medisinstudenter har om fysisk aktivitet i løpet av seks år på legestudiet. Det for-klarer hvorfor bare én av seks leger tar opp fysisk aktivitet i møte med pasientene sine, til tross for at det å bevege seg både forebygger, lindrer og behandler en rekke lidelser og sykdommer, sier Grøterud.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michael-sen og hennes departement jobber i disse dager med Folkehelsemeldingen, som vil danne mye av grunnlaget for regjeringens folkehelsepolitikk.

Aktivitetsalliansen håper at kunnskap om treningens effekt på psykisk helse og mental kapasitet kommer inn som et vik-tig punkt både i Folkehelsemeldingen, i de nasjonale anbefalingene for fysisk ak-tivitet og i helsemyndighetenes kommu-nikasjon og kampanjer om fysisk aktivitet forøvrig.

– Hvis leger kan foreslå trening i tillegg til eller i stedet for medisiner, har vi kom-met et labgt steg videre, sier Grøterud.

VIL NÅ «DE KULE»En av de som har merket hvilken forskjell trening utgjør for konsentrasjon og kreati- vitet, er den nyutdannede perkusjonisten Kristoffer Almås. I et intervju med Aften-posten forteller han om hvordan han ble

Du blir smartere, gladere og mer kreativ av fysisk akti-vitet. For de som sliter med dørstokkmila, har Aktivitets-alliansen både tips og et opp-muntrende motto.

DFysisk aktivitet bidrar til bedre hjernehelse

AKTIV KROPP, STERK HJERNE

- Mentale effekter av fysisk aktivitet i naturen

Aktivitetsalliansen, Notodden turlag og Notodden kommune inviterer til folkemøte:

Tirsdag 11. september kl 1900-2100 På Bok & Blueshuset på Notodden

Sportsbransjen a s

SKIFORENINGEN

ÅPNING:

Introduksjon ved Anders Hall Grøterud, Aktivtetsalliansen

INNLEGG:

Sigri Sandberg: Den norske turen – og gleden ved å være ute.

Johan Kaggestad: Å gå. Verdens beste mosjon for kropp og sinn.

Kristian Hall: Glad igjen! Aktive naturopplevelser mot depresjon.

Ole Petter Hjelle: Sterk hjerne med aktiv kropp.

Panelsamtale: Smartere – gladere – sterkere!

Fysisk aktivitet og friluftsliv har stor betydning for vår mentale kapasitet og psykiske helse. Hva kan vi bruke denne kunnskapen til?

Deltakere: Sigri Sandberg, Johan Kaggestad og Ole Petter Hjelle.

Samtalen ledes av Anders Hall Grøterud.Gratis adgang mot billett. Billettene finner du på www.facebook.com/aktivitetsommedisin. Velkommen!

– Mentale effekter av fysisk akvivitet

10


en bedre student og musiker da han be-gynte å trene.

– Musikere skal lære mange noter på kort tid og ofte utenat. Etter trening kjente jeg meg langt mer skjerpet. Jeg merket at jeg var mer tilbøyelig til å lære hvis jeg tok en pause midt på dagen og var i fysisk aktivitet, sier Almås til Aftenposten.

Da Almås gikk på ungdomsskolen, byttet han ut fotballtrening med musikk og øving. Blant annet fordi trening ikke helt passet med imaget deres som tøffe rockere.

– Vi var jo opptatt av det stereotypiske ved musikerlivet. Det passet seg liksom ikke å trene, og så ville vi gjerne skille oss ut fra fotballguttene, da, sier han til avisa.

Aktivitetsalliansen har sett eksempler på at fysisk aktivitet ikke alltid blir betrak-tet som kult nok av unge.

– Men selv de kule vil gjerne være smarte og ta vare på hjernen sin. Disse vil vi gjerne nå. Vi tror synliggjøring av ef-fekten på hjernen og den psykiske helsen

Aktivitets-alliansenOpprettet i 2012 som samarbeid mellom sju kjente aktører innen fysisk aktivitet, sunnhet og forebyggende helse: • Skiforeningen • Den Norske Turistforening • Syklistenes Landsforening • Virke Trening • Sportsbransjen • Grete Roede • Gjensidigestiftelsen

Gjensidigestiftelsen finansierer driften og prosjektene til Aktivitetsalliansen.

Jobber for økt bevissthet blant den voksne befolkningen om å ta ansvar for egen helse og være gode forbilder for andre ved å delta i fysisk aktivitet.

TipsAktivitetsalliansen har 15 tips for å komme i gang med fysisk aktivitet. Her er de fem første. De ti siste finner du på aktivitetsalliansen.no.

1. Velg noe du likerVelg en aktivitet du liker. Det er ikke så nøye hva det er, så lenge du har lyst til å gjøre den. Prøv gjerne forskjellige aktiviteter.

2. Start forsiktigStart forsiktig, og sett deg små mål underveis, f.eks. å gå en distanse før du løper den.

3. Inspirer andreTenk på at du er et forbilde for andre. Ved å gå tur eller trene kan du inspirere dem rundt deg.

4. Kom i gang!Bare gjør det! Det er ikke alltid gøy å gå i gang, men du kommer IKKE til å angre på at du trente, eller turen du gikk.

5. Det er aldri for sentDet er aldri for sent å begynne å røre på seg eller å lære noe nytt. Uansett alder vil aktiviteten ha positiv effekt. All aktivitet er bedre enn ingenting.

AKTIV KROPP, STERK HJERNE

- Mentale effekter av fysisk aktivitet i naturen

Aktivitetsalliansen, Notodden turlag og Notodden kommune inviterer til folkemøte:

Tirsdag 11. september kl 1900-2100 På Bok & Blueshuset på Notodden

Sportsbransjen a s

SKIFORENINGEN

ÅPNING:

Introduksjon ved Anders Hall Grøterud, Aktivtetsalliansen

INNLEGG:

Sigri Sandberg: Den norske turen – og gleden ved å være ute.

Johan Kaggestad: Å gå. Verdens beste mosjon for kropp og sinn.

Kristian Hall: Glad igjen! Aktive naturopplevelser mot depresjon.

Ole Petter Hjelle: Sterk hjerne med aktiv kropp.

Panelsamtale: Smartere – gladere – sterkere!

Fysisk aktivitet og friluftsliv har stor betydning for vår mentale kapasitet og psykiske helse. Hva kan vi bruke denne kunnskapen til?

Deltakere: Sigri Sandberg, Johan Kaggestad og Ole Petter Hjelle.

Samtalen ledes av Anders Hall Grøterud.Gratis adgang mot billett. Billettene finner du på www.facebook.com/aktivitetsommedisin. Velkommen!

Forskning viser at fysisk aktivitet reduserer faren for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen og gjør deg mer kreativ – i tillegg til at du får et lengre og friskere liv.

vil gjøre det kult å bevege seg igjen, sier Grøterud.

AKTIVITETSTIPSSelv for en som har jobbet med fysisk aktivitet i mange år, blant annet som tre-ner for landslaget i triatlon, kan det tid-vis være utfordrende å komme seg inn i treningstøyet og ut døren. Det er anbefalt å komme opp i puls i ca. 30 minutter tre til fem ganger i uken, men holdningen til Grøterud er at alt er bedre enn ingenting.

– Jeg har funnet en joggeløype rett utenfor døren som tar 18 minutter. Det er såpass kort at jeg gidder å gjøre det gan-ske ofte. I tillegg spiller jeg innebandy en dag i uken, forteller han og legger til:

– Vi har et motto i Aktivitetsallian-sen, og det er at den beste aktiviteten er den turen eller treningen du faktisk gjennomfører. Man kan anbefale så mye, men det viktigste er å gjøre noe og å ten-ke på at all aktivitet er like mye verdt.

Fysisk aktivitet bidrar til bedre hjernehelse

11


enten du er fisker i Finnmark, innvandrer fra Irak eller jobber på børsen i Oslo – i Norge har alle samme rett til hjelp fra helsevese-net. Men i juni ble det publisert

oppsiktsvekkende forskning i Scandina-vian Journal of Public Health som viste at kreftpasienter med høy utdanning får bedre behandling enn pasienter med lav utdanning. Folkehelseforeningen gir ut det anerkjente tidsskriftet, der Eikemo har re-daktøransvaret.

– Sosiale ulikheter i barneårene forplan-ter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet, sier sosiologiprofessor ved NTNU Terje Eikemo.

SAMARBEID MED UNICEFEikemo leder forskningssenteret CHAIN – Centre for Global Health Inequalities Re-search. Senteret forsker på helseulikheter i verden – hvorfor de oppstår, og hva som kan gjøres for å redusere dem. Eikemo for-teller om banebrytende forskning:

– For å finne ut hva som er effektivt til å redusere helseforskjeller, trenger man tiltaksforskning. Men slik forskning er ekstremt ressurskrevende, noe som har

tvunget oss til å tenke nytt. Vi samarbei-der derfor nå med UNICEF og andre inter-nasjonale organisasjoner. De gjennomfører tiltak for kontinuerlig å bedre folkehel-sen over hele kloden. Ved at man tar del i dette arbeidet, blir veien fra forskning til politikk og god praksis mye kortere. LEVER FEM TIL SEKS ÅR LENGERKvinnene og mennene med lengst utdan-ning lever fem til seks år lenger enn de som har minst utdanning. Forskjellen mel-lom Oslo øst og vest er enda større – på vestkanten lever de 8,9 år lenger. De med lengre utdanning og høyere inntekt er mer fysisk aktive, spiser sunnere og er mindre deprimerte.

– Minst to mekanismer fører til større for-skjeller. Den ene er den materielle: Man kan kjøpe seg alt fra bolig i et trygt og pent om-råde, til abonnement på helsestudio, reiser, opplevelser og sunn mat. Det andre er den psykososiale. Når man ser at naboen drar på ferie og har en fleksibel og godt betalt jobb og en fin bil, er det lett å føle seg mis-lykket i et samfunn der alt er lagt til rette for å lykkes, sier Eikemo.

Inntektsforskjellene i Norge øker, og jo lavere inn-tekt, jo dårligere helse. Men både folkehelseloven og forskningssenteret CHAIN, som sosiolog Terje Andreas Eikemo leder, har som mål å redusere sosiale ulikheter i helse. Hvis vi klarer å redusere so-

siale ulikheter, vil også helsen til befolkningen bli bedre, og

flere kan komme i arbeid.

– Sosiale ulikheter i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet, sier sosiologiprofessor ved NTNU Terje Eikemo.

TEKNOLOGI OG SOSIAL ULIKHETPå folkehelsekonferansen vil Eikemo snak-ke om hvorvidt teknologiske innovasjoner øker sosiale ulikheter i helse.

– Også her ser vi klare forskjeller. Det er de med lengst utdanning og høyest inntekt som best klarer å nyttiggjøre seg helsetek-nologi.

Når teknologien spres utover, vil den vir-ke utjevnende på forskjeller. Men det kom-mer stadig ny teknologi, og de med høyere utdanning klarer mye bedre å nyttiggjøre seg den. De er også flinkere til å utnytte livstilsteknologi, som programmer og kurs på Internett som hjelper en å trene eller slutte å røyke.

Et paradoks er det også at informasjons-kampanjer om helse forsterker ulikhetene, de virker best på dem med høyere utdanning.

MULIG Å REDUSERE SOSIALE ULIKHETERLivet er med andre ord urettferdig. Men det

går an å gjøre noe med urettferdigheten.– Hvis vi klarer å redusere sosiale ulik-

heter, vil også helsen til befolkningen bli bedre, og flere kan komme i arbeid. Det vil minske byrden på helsesystemet og gagne alle, sier Eikemo.

Sammen med en gjeng andre lyse hoder i Helsedirektoratets fagråd for ulikhet i sosial helse har Eikemo i sommer publisert en rap-port med 29 tiltak for å redusere sosial eu-likheter. Blant tiltakene er økte bevilgninger til helsestasjonenes og barnehagenes arbeid med forebyggende og helsefremmende ar-beid samt økt bruk av gradert sykemelding og tettere oppfølging av sykmeldte.

Å redusere økonomiske forskjeller ved å skjerpe progressiv beskatning, altså at de som tjener mest betaler mest skatt prosent-vis, er et annet forslag. Det er også et gratis, sunt måltid til alle barn på skolen hver dag.

E

Sosiale ulikheter kan

REDUSERES

12

– Akkurat nå står en prosjektleder for vårt virtuelle team øverst på ønskelisten

Det sier Kristine Gaup Grønmo, som siden 2002 har vært leder for Utviklingssenter for den samiske befolk-ningen, med Karasjok som base.

– Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til å styrke kva-liteten i helse- og omsorgstjenestene for den samiske delen av befolkningen. Vi jobber for ansvarliggjøring av kommunene i samiske forvaltningsområder, slik at nasjonale satsingsområder innen eldreomsorg også gjø-res tilgjengelige for samisktalende eldre med pleie- og omsorgsbehov.

VIRTUELL AVDELINGDet er her velferdsteknologiske hjelpemidler kommer inn i bildet som en svært spennende ressurs.

Dette krever utvikling av de hjemmebaserte tjenes-tene. Når pasientene er klare til å skrives ut fra sykehus, skal de i større grad rehabiliteres i eget hjem.

– For å kunne tilby omfattende tjenester i hjemmet må kommunene ta i bruk ny kunnskap og nye løsninger, sier Grønmo, og nevner bevegelsessensorer og skjerm for kontakt med pårørende og pleiere.

– Våre eldre bor ofte på små steder, langt fra sine nær-meste. Vi skal ikke undervurdere forebygging av ensom-het på denne måten.

OMSORG PÅ EGET SPRÅKDet handler om verdighet når Kristine Gaup Grønmo tar opp et tema som det å bli møtt på sitt eget språk, for eksempel i pleiesituasjoner. Å lære seg samisk i pleiesi-tuasjoner het prosjektet, som førte til at helsepersonell

fra nabolandene i nord lærte seg å snakke samisk. Dette kurset skal nå digitaliseres, slik at Karasjok kommune kan tilby ansatte over hele landet å lære «helsesamisk» via en nettbasert løsning, i tillegg til kurs.

– Vår modell er også overførbar til norskopplæring av ansatte med minoritetsbakgrunn, mener Grønmo.

BARN OG ELDRE SAMMENMellom helsesenteret og omsorgsboligene i Karasjok lig-ger det et samisk tun. Det er et tilpasset uteområde der samiske kulturelle aktiviteter drives i samarbeid mellom grunnskole, kirke, frivillighetssentralen og andre.

– Dette er kortreist kulturoverføring, sier Grønmo, og forteller om baking, sang og håndtverksaktiviteter på tvers av generasjonene, noe som gir alle et meningsfullt innhold i hverdagen.

– Jeg ser frem til at dagaktivitet blir lovpålagt. Dette gir gjensidig glede og kunnskap og er med på å knytte bånd av forståelse mellom generasjoner. Det er et kul-turverktøy som enkelt kan tas i bruk i andre deler av

befolkningen også, sier Kristine Gaup Grønmo

KULTURVEILEDNINGDin kultur, din måte å leve på, vil aldri bli uvesent-lig. Respekten for nettopp dette mener Kristine Gaup Grønmo blant annet må komme til syne når det gjel-der matkultur. Derfor har hun engasjert seg sterkt i «reinblodprosjektet», som anerkjenner at reinsdyrblod ikke bare spiller en stor og svært sentral rolle i samisk tradisjonsmat. Det er også en kulturbærer og en identi-tetsmarkør, og bruken er med på å overføre kulturen til neste generasjon.

– Ikke minst vil bruk av reinblod i kostholdet til sa-miske eldre gi en stor helsegevinst, sier Grønmo.

Gjennom utviklingssenteret jobbes det aktivt med praktisk tilrettelegging nettopp for dette.

USHTsápmi lanserer nå en «kulturveileder for arbeid med samiske pasienter og deres pårørende», som skal brukes som grunnlag for undervisning av helseperso-nell i hele landet.

– Likeverdige tjenester innebærer å ivareta fysiske så vel som språklige, kulturelle og psykososiale behov – jfr. lov 1987-06-12 nr. 56, sameloven. Slike tjenester blir ikke tilgjengelige uten personell som vet hvordan man skal kunne ta tak i utfordringene, og som har legitimitet til å iverksette tiltak lokalt. Der har vi fortsatt en lang vei å gå, sier Kristine Gaup Grønmo.

Vil ivareta samiske eldre sine rettigheter

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolknin-gen jobber for å ivareta samiske pasienter, brukere og eldre sine rettigheter.

Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til å styrke kvalite-ten i helse- og omsorgstje-nestene for den samiske delen av befolkningen.

13


sykiske lidelser koster Norge mer enn noen annen sykdoms-gruppe – mer enn alle kreftsyk-dommer, mer enn alle hjerte- og karlidelser. Annenhver av oss vil

få minst én diagnostiserbar psykisk lidel-se i løpet av livet.

– Dette høres kanskje mye ut, men tenk bare på hvor vanlig det er å få en eller an-nen fysisk sykdom. Depresjon er like van-lig som influensa, sier professor emeritus i helsepsykologi, Arne Holte, og kommer med et tall det er vanskelig å få begrep om.

– Psykiske lidelser koster Norge 290 milliarder hvert år. GOD PSYKISK HELSE – DEN VIKTIGSTE RESSURSENDen engasjerte professoren er en av moto-rene for forebyggende psykisk helsearbeid i Norge. Dette er ikke noe vi kan behandle oss ut av; det må satses på forebygging, argumenter han. På kontoret sitt i Folke-helseinstituttet viser han engasjert frem deler av en 700 sider lang presentasjon om betydningen av god psykisk helse. I dag har han holdt foredrag for rådmennene i Buskerud.

Du sier psykisk helse er den viktigste ressursen vi har i landet – hvorfor?

– Jeg mener evnen til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre vår atferd og møte utfordringer på en god måte er grunnlaget for et godt liv. Har vi ikke god nok psykisk helse, klarer vi å ikke å utnytte alle de an-dre ressursene i landet, sier Holte.

TRENGER «GYM» FOR TANKER OG FØLELSERHolte kritiserer regjeringen for ikke å ta forebyggingsarbeidet alvorlig. I presen-tasjonen har han flere eksempler på fors-kning som viser hvor mye landet kan spa-re økonomisk på å begynne i tidlig alder.

London School of Economics har regnet ut at for hvert pund britene investerer i sosial og emosjonell læring i skolen for å forebygge depresjon, vil man kunne spare inn fem pund bare i løpet av to år.

– Siden 1700-tallet har vi hatt gym i sko-len, altså trening i å mestre fysisk belast-ning. Vi lærer hvordan vi skal trene for å få bedre fysisk form, men ikke hvordan vi kan trene for å komme i bedre psykisk form, sier Holte, som ser litt opprørt ut, og konstaterer:

– Vi må likestille fysisk og psykisk be-lastningstrening i skolen. FRA GODE BARNEHAGER TIL FYSISK AKTIVITETBrede, befolkningsrettede tiltak som styr-ker barn og unges psykiske helse, er den mest effektive formen for forebygging. Forskning viser for eksempel at gode bar-nehager med trygge voksne har god effekt – særlig for barn fra ressurssvake familier.

– Visste du, spør Holte, at sosial og emosjonell læring i skolen både redu-serer angst, depresjon og atferdsproble-mer og styrker sosial atferd og positive holdninger? Og i tillegg er like effektivt som pedagogiske tiltak for å styrke elev-

enes skoleprestasjoner? Og virkningene er langvarige.

Han har vært engasjert i prosjektet Tan-kekraft i Østfold, der 170 lærere har fått psykologiopplæring. Østfold er det første fylket i landet som tar psykisk helse inn som et eget emne på videregående skole. Målet er at elevene lettere skal kunne ta-kle hverdagsbelastninger.

Arne Holte har utviklet sju psykiske hel-serettigheter som han mener organisasjo-ner, barnehager, skoler og arbeidsplasser bør ha for å være psykisk helsefremmende: • Identitet og selvrespekt: følelsen av at du

er noen, og at du er verdt noe.• Mening i livet: følelsen av at du er en del

av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg.

• Mestring: følelsen av at du duger til noe, at det er noe du får til.

• Tilhørighet: følelsen av at du hører hjemme et sted eller hører til hos noen.

• Trygghet: følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd.

• Deltakelse og involvering: følelsen av at det spiller en rolle for andre hva du gjør eller ikke gjør.

• Fellesskap: følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfa-ringer med, noen som bryr seg om deg, som du vet passer på deg når det trengs. Du er ikke alene.

I begynnelsen av september hadde Østfold fylkeskommune oppstart av Tankekraft. Arne Holthe (f.v.), Gry Anette Sælid fra Folkehelseinstituttet og utvikler av Tankekraft, psykolog Trygve Børve.

Psykiske lidelser like vanlig som

INFLUENSA

P

Vi lærer hvordan vi skal trene for å få bedre fysisk form, men ikke

hvordan vi kan trene for å komme i bedre psykisk form.

Akkurat som vi lærer hvor mange tenner vi har i munnen, og hvor mange ribbein vi har i siden, må vi lære hvor mange følelser vi har i magen og hva slags tanker vi har i hodet. Akkurat som vi lærer hvordan hjerte og lunger fungerer, må vi lære hvordan følelser, tenkning og atferd fungerer, sier psykolo-giprofessor Arne Holthe.

Arne Holte, psykologiproffessor.

Foto

: Rin

a Ø

sten

by-T

hork

ildse

n

14

At unge foreldre skal ha dårlig samvittighet for at barna spiser for lite fisk, er helt unødvendig, synes Kari-Anne Johansen, som er leder for det nasjonale kostholdspro-grammet Fiskesprell.

Dessverre viser undersøkelser at vi spiser mindre og mindre sjømat. Særlig gjelder dette aldersgruppen under 40 år.

– Dagens barn går glipp av viktige helsefordeler fordi de spiser lite fisk. De får ikke etablert gode vaner, og de blir ikke eksponert for alle mulighetene i et kosthold som inneholder sjømat, sier Johansen. Målet er at barn og unge skal ha fisk på hverdagsmenyen tre ganger i uken. For å oppnå det må man nå frem både i barnehager, på skoler og på hjemmebane.

– Med ett fiskemåltid i barnehagen, én fiskemiddag hjemme og litt fiskepålegg på brødskiven når vi målet i fellesskap, sier Johansen.

INSPIRASJON OG PRAKTISKE EKSEMPLER– Vi arrangerer gratis kurs for rundt 3000 ansatte i barnehager, i skolefritidsordninger og på skoler hvert år. Etter kurset inviteres foreldrene på sjømat tilberedt av barna selv, slik at inspirasjonen tas med hjem. Med bedre kunnskap og ferdigheter hos de voksne får barna gode erfaringer med sjømat. Det er noe barna tar med seg videre i livet. På den måten kan vi bidra til bedre folkehelse på sikt og utjevning av sosiale forskjeller i kosthold.

Vi ser at det å lage mat i praksis er virkningsfullt, og re-sponsen er ofte at dette er enkelt og kjempegodt – og at det gikk mye raskere enn antatt. Når de voksne tar disse erfaringene med seg tilbake til barna, opplever de at barn som slipper til i prosessen, er positive til det de spiser. Ja, de blir rett og slett stolte av det de har laget.

Kursene gjennomføres i samarbeid med norske fylkeskommuner, som via en offentlig tilskuddsordning kan motta midler fra Fiskesprell for å gjennomføre tiltak som bidrar til økt sjømatkonsum blant barn og unge.

Bak Fiskesprell-satsingen står Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd, som sammen med fiskesalgs- lagene finansierer programmet. Alle tiltakene er utformet i samarbeid med Helsedirektoratet og Hav-forskningsinstituttet.

– Det er en myte at fisk er vanskelig, tidkrevende – og på toppen av alt kjedelig – sier Johansen.

Dette er ikke en påstand, det er noe hun og kollegene hennes vet:

– Vi møter barn og unge over hele landet, og det som

går igjen, er at unger synes fisk er godt – og ikke minst spennende. Problemet sitter ofte i hodet til de voksne, og da må vi tenke litt nytt, og ikke minst la de minste være med på matlagingen. Å spise noe du selv har laget, er alltid morsomt, sier hun. BARNAS EGNE SJØMATFAVORITTERFiskesprell retter seg også direkte mot skolebarn og ungdom, både gjennom å tilby råvarestøtte og gjennom oppskriftskonkurransen «Kokkesprell», som arrangeres årlig.

– Når barna får presentere sine egne sjømatfavoritter, får vi voksne ofte aha-opplevelser i form av nye og uventede smakskombinasjoner. I fjorårets konkurranse var hele 5000 elever involvert. Når vi så kan fortelle at det bak hvert bidrag ligger interne avstemninger, og at vinnerrettene tilberedes for store foreldregrupper, skjønner man at det spises mye fisk i kjølvannet av en slik konkurranse.

Kari-Anne Johansen avliver med dette en veletablert myte:

– Det er ikke sant at barn ikke liker fisk.

Vi arrangerer gratis kurs for rundt 3000 ansatte i barnehager, i skolefritidsordninger og på skoler hvert år.

Dagens barn spiser nesten ikke fisk

Heldigvis er det både superlett og morsomt å gjøre noe med det.

Fiskesprell i Haugenstykket barnehage i Tromsø. Foto: Ørjan Bertelsen

15


– går glipp av viktige næringsstoffer

et lite inforom på Vitusapotek på Majorstuen i Oslo tar apoteker Stein Lorentzen-Lund imot kunder som ønsker å ta influensvaksine på apo-

teket. I stedet for å bestille time hos legen og sette av tid til det, er det nå mulig å bestille vaksinen på evaksine.no og gå innom nærmeste Vitusapotek og få vaksi-nen satt når det passer en selv.

– Det vi synes er veldig hyggelig, er at mange av dem som kommer, har hørt om dette av venner eller bekjente som har vært veldig fornøyd. Vi har drevet vel-dig lite markedsføring av tilbudet – bare plakater på apoteket, forteller Lorentzen-Lund.

UNDERVAKSINERTI Norge er det langt fra alle som bør ha in-fluensavaksine, som får det. Hvert år dør det gjennomsnitlig 900 personer som følge av viruset. Ifølge den erfarne apotekeren er det eldre, alvorlig syke og svake som er mest utsatt, i tillegg til de med kroniske sykdommer som lungesykdom, hjerte-/

karsykdom, nyresykdom eller diabetes. Totalt anbefales 1,6 millioner nordmenn å ta vaksinen, men av disse er det bare ca. en tredjedel som gjør det.

– Det er grunn til bekymring. Det er dessverre mange myter om bivirkninger knyttet til vaksiner. Men disse ideene og

teoriene har som oftest ikke rot i virke-ligheten, og blir tilbakevist av forskning. All vaksine kan innebære en liten risiko, men den er mye mindre enn risikoen ved ikke å vaksinere seg, forklarer Lorentzen-Lund.

I tillegg til de mest utsatte gruppene an-befales det også at gravide, spesielt de som

er et stykke ut i graviditen, 2.–3. trimester, tar influensavaksine.

Vaksinasjonen tar få minutter og ut-føres av en utdannet farmasøyt eller au-torisert apotektekniker med opplæring i vaksinasjon. Etter et kort intervju for å utelukke aktive sykdommer som gjør at

immunforsvaret er svekket, settes vaksi-nen som en sprøyte i en muskel i skulde-ren. Etter å ha fått tørket bort eventuelle bloddråper og fått på plaster, bes mottake-ren sitte og vente ca. 30 minutter, av hen-syn til eventuelle reaksjoner på vaksinen – noe som er veldig sjelden.

GLOBAL UTFORDRINGInfluensaviruset reiser verden rundt, og det muterer, det vil si endrer seg, under-veis. Hver sommer setter WHO ned en internasjonal ekspertgruppe som bestem-mer hvordan årets influensavaksine bør se ut, basert på innsamlet informasjon om profilen til årets influensa.

Stein Lorentzen-Lund liker å trekke his-toriske linjer for å forklare viktigheten av influensavaksinasjon.

– I 1916–1918 var det en epidimi i Eu-ropa og USA som fikk navnet Spanskesy-ken. Det var en veldig kraftig influensa. En tredjedel av verdens befolkning på 1,8 milliarder ble smittet, og totalt døde det et sted mellom 50 og 100 millioner mennes-ker på verdensbasis. Det er et eksempel på hvor galt det kan gå, advarer apotekeren.

For noen år tilbake var svineinfluensa en aktuell trussel, og før det skapte fug-leinfluensaen mye frykt. Dette var epide-mier som helsemyndigheter verden over fryktet kunne være like alvorlige som spanskesyken.

Nå kan du ta influensavaksinen hos Vitusapotek

Etter et vellykket prøveprosjekt med influensavaksinasjon i 21 Vitusapotek over hele landet i fjor ruller nå apotekkjeden ut tilbudet til alle sine avdelinger.

Det vi synes er veldig hyggelig, er at mange av dem som kommer, har hørt om dette av venner eller bekjente som har vært veldig fornøyd.

I

Apoteker Stein Lorentzen-Lund foran Vitusapotek på Majorstua som deltok i fjorårets prøveprosjekt med influensavaksinering i apotek. Nå ruller Vitus denne tjenesten ut til alle sine apotek.

Foto

: Lar

s Bro

ck N

ilsen

/Far

mat

id.n

o

16


Nå får du satt influensavaksinen

din her på apoteket. Spør oss om mer

informasjon.

Vaksine:

399 kr

Nå får du satt influensavaksinen

din her på apoteket. Spør oss om mer

informasjon.

Vaksine:

399 kr

SLIK FÅR DU INFLUENSA- VAKSINE I APOTEK:• Bestill vaksinen på

www.evaksine.no. • Når resepten er klar, tas den

ut på apoteket (kan sjekkes på helsenorge.no).

• Vaksinasjonen utføres av apotekets helsepersonell som har fått opplæring i vaksinasjon av en lege.

DETTE ER INFLUENSAInfluensa er en virusinfeksjon i luftveiene. Både øvre og nedre luftveier kan rammes. Influensa-virusene har evnen til å forandre seg litt fra år til år. Det gjør at ingen blir helt immune mot influensa. Derfor må det lages ny influensavaksine hvert år.

SYMPTOMER • verking i muskler og ledd• feber• hodepine• nedsatt allmenntilstand

(slapphet og tretthet)• tørrhoste• oppkast og diaré

(vanligst hos barn)

Symptomer på influensa kommer ofte brått. En influensa varer vanligvis 7–10 dager.

TIPS ANGÅENDE INFLUENSA• Vask hendene ofte.• Bruk papirlommetørklær, og

kast dem etter bruk.• Unngå å hoste og nyse mot

andre. Nys inn i albuekroken.• Hold deg hjemme fra jobb eller

skole.• Influensa kan forebygges med

influensavaksine.

Les mer på www.vitusapotek.no.

LORENTZEN-LUND forteller at etterspør-selen etter vaksiner er medieavhengig.

– I fjor begynte vi å vaksinere i oktober, og etter et innslag på Dagsrevyen om influ-ensa og vaksine tok interessen fullstendig av. Apotekene gikk tomme for vaksine, for-teller han.

– Selv om du ikke er i risikogruppen el-ler jobber som helsepersonell og med pasi-entkontakt, kan det ifølge Lorentzen-Lund være gode grunner til å vaksinere seg.

– Jeg har selv en mor på over 90 år, og en av grunnene til at jeg vaksinerer meg, er at jeg ikke vil smitte henne. Man skal tenke på seg selv, men også dem man omgir seg med.

Han forteller at han i sine 35 år i bransjen ikke har vært mye borte fra jobb på grunn av sykdom, bare to ganger på grunn av in-fluensa. Og da var symptomene så kraftige at det ikke var i tvil om hva han hadde med å gjøre.

– Man lurer ikke på om man har influen-sa, avslutter apotekeren i majorstuekrysset.

Foto

: Lar

s Bro

ck N

ilsen

/Far

mat

id.n

o

17


fjor støttet Folkehelsekonferansen or-ganisasjonen Livsglede for eldre. Livs-glede for Eldre er en religiøst og poli-tisk uavhengig folkehelseorganisasjon som arbeider for at eldre skal ha en

god og meningsfull hverdag. 129 sykehjem er med i sertifiseringsord-

ningen Livsgledehjem. – Livsgledehjem ser det unike i hvert

menneske og jobber personsentrert, med fokus på mestring snarere enn begrensnin-ger. På et livsgledehjem opplever beboerne gode generasjonsmøter, kontakt med dyr, natur og årstidene, sier konstituert gene-ralsekretær i Livsglede for eldre, Frode Salvesen.

Organisasjonen bygger på frivillig inn-sats, og har lokalforeninger over hele landet.

STARTET SOM EN IDE AV SYKEPLEIERSTUDENTERHistorien til organisasjonen viser hvordan enkeltmennesker kan skape noe stort når engasjementet er på plass. I dag er Livs-glede for Eldre en landsomfattende orga-nisasjon som jobber med eldreomsorg, ut-danning og frivillighet, med kontorer i fire norske byer, og aktivitet i alle landets fylker.

Men det startet som en ide av to sykepleier-studenter, Salvesen forteller historien:

– Sykepleierstudentene Annette Skeie Jacobsen og Elin Anita Verdal i Kristian-sand, var skuffet etter en praksisperiode på sykehjem hvor de lærte mye om å ta vare på eldres fysiske helse, og lite om de psyko-sosiale behovene. Hverdagen var for stille syntes de.

De fikk med flere studenter og startet en lokalforening som arrangerte aktiviteter på sykehjem i Kristiansand. Dette var i 2005, og året etter startet sykepleierstudenter i Trondheim en lokalforening. Sør-Trønde-lag fylkeskommune og Trondheim kom-mune hadde tro på prosjektet, og støttet et pilotprosjekt som resulterte i sertifiserings-ordningen Livsgledesykehjem. De to første sykehjemmene ble sertifiserte i 2011.

SKOLER OG BARNEHAGER ER MED Livsglede for Eldre har utviklet et kvali-tetssikringssystem som sikrer at sykehjem ivaretar beboernes psykososiale behov på linje med de fysiske og medisinske. Det tar mellom 18 til 34 måneder å bli sertifisert som et Livsgledesykehjem. Organisasjonen har profesjonelle sertifisører som veileder

– Vi mener at eldre fortjener livsglede. Det er noe helt annet enn livskvalitet, som kan måles og er en objektiv størrelse, sier konstituert generalsekretær i Livsglede for eldre, Frode Salvesen.

I

Livsglede for Eldre er en landsomfattende organisasjon som jobber med eldreomsorg, utdanning og frivillighet.

og kontrollerer sykehjemmene. – Vår modell innebærer at sykehjemmet

tar ansvar for å være en nærmiljøinstitu-sjon, slik at de eldre deltar i samfunnet og får dyrke interessene sine. Livsgledehjem samarbeider derfor med skoler, barnehager og foreningsliv i nærområdet.

Det finnes 170 Livsgledeskoler rundt om i landet, og hele 318 Livsgledebarnehager. Barnehagene og skolene besøker eldre i sitt nærmiljø jevnlig, og skaper gode opplevel-ser gjennom felles aktiviteter. Målet er at de eldre og unge skal være viktige ressurser for hverandre.

– Vi har også utviklet Livsgledepedago-gikk; praksisnær opplæring i direkte møte med eldre gjennom trivselsskapende akti-viteter, sier Salvesen.

«LEV LIVET – LIVET UT»Grunnverdien ligger i slagordet til foren-ingen som er «Lev livet – livet ut». Men det er altså ikke antall sykehjemsplasser og næringsrik mat foreningen jobber for. Salvesen mener at selv om mange har god livskvalitet i et rikt land som Norge, kan det skorte på livsgleden. Han forklarer for-skjellen:

– Livskvalitet kan måles, det er en objek-tiv størrelse, mens livsglede er en subjektiv opplevelse. Det er ikke alltid det samme som skaper livsglede hos meg som hos deg. Livsglede oppstår i de gyldne øyeblikkene når du føler at du enten hører til, mestrer, lærer, nyter, bidrar, betyr noe for noen, blir sett eller lyttet til. Dette fortjener også eldre å oppleve, selv om helsa svikter, avslutter Frode Salvesen.

Livskvalitet kan måles, det er en objektiv størrelse, mens livsglede er en subjektiv opplevelse. Det er ikke alltid det samme som skaper livsglede hos

meg som hos deg.

Vil gi liv til

ALLE ÅRENE

18

Se deg rundt i nabolaget. I enhver gruppe på 100 personer (forutsatt at de represen-terer et gjennomsnitt av befolkningen) vil tolv oppsøke lege for en skade i løpet av året. De fleste skadene er heldigvis ikke alvorlige. Og pasientene vil bli sendt hjem etter å ha fått bruddet gipset, kutt-skaden sydd eller brannskaden behand-let. I alt oppsøker 600 000 personer lege for skader hvert år, og ca. 10 % vil ende opp på sykehus.

PLANLEGG FOR SIKKERHET Skader kan forebygges, det vet Skade-forebyggende forum (Skafor), som er et nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan med lang erfaring i informasjons- og motivasjonsarbeid. Med Trygge lokal-samfunn har Skafor utviklet en modell som setter kommunale oppgaver innen sikkerhet og folkehelse inn i en sam-let helhet. Modellen bygger på politisk forankring, livsløpsperspektiv, tverr-sektorielt samarbeid, skadedata, bred medvirkning, risikovurdering og kunn-skapsbaserte tiltak. Kommuner som del-tar i arbeidet, får tilgang til verktøy som gjør det enklere å oppfylle kravene som stilles i folkehelseloven om å fremme helse og forebygge skader.

– Dette er en nyttig modell fordi den er en hjelp til å prioritere og koordinere arbeidet på tvers av sektorer, sier Eva Vaagland, daglig leder i Skadeforebyg-gende forum. Hun påpeker at modellen bl.a kan bidra i arbeidet med gjennomfø-ringen av Leve hele livet-reformen.

– Mer ekstremvær har bl.a. ført til at foreldre er bekymret for barnas skolevei etter flom. Klima og sikkerhet henger sammen, og skal vi oppfylle FNs bære-kraftsmål, må vi jobbe på mange fronter. Her er modellen Trygge lokalsamfunn et viktig verktøy, konkluderer Eva.

PRIORITER TILTAKDe fleste – en av tre – skader seg hjemme. Ulykker skjer når barn klatrer på stoler, når du skal fikse noe på taket, eller når bestemor skal ta ned finserviset til jul. Fallulykker er den vanligste måten å ska-de seg på – og vi faller mer jo eldre vi blir.

Barn og eldre er gruppene som ska-der seg oftest. Skafor har etablert fagråd og internasjonale kontakter både innen barne- og eldresikkerhet og kan tilby tips og informasjonsmateriell.

Drukning er et annet viktig tema – her må vi gjøre noe, sier Eva Vaagland. I sommer mistet 42 personer livet i druk-ningsulykker. Det drukner flere i Norge enn i våre naboland. Vårt fagråd for vannsikkerhet ønsker en nasjonal kam-panje mot drukning.

PÅDRIVER FOR KUNNSKAPSUTVIKLING Skafor samarbeider bl.a. med Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge. Sammen med disse ønsker Skafor å ut-vikle mer kunnskap om skader, årsaks-sammenheng og effekten av ulike tiltak.

– Det er behov for mer data og ana-lyse. For å få til det kreves det et bredt samarbeid. Vi har mye å lære fra trafikk-sikkerhetsarbeidet. Der har nullvisjon,

skadeanalyse, statistikk og målrettede tiltak gitt resultat.

Det trengs også mer kunnskap om kostnader. En studie TØI har gjort, viser at skader og ulykker i hjem, utdanning og fritid koster det norske samfunnet 167 milliarder kroner per år (2007). Mer håndgripelig er kostnadene for hofte-brudd. Et hoftebrudd koster samfunnet 250 000–500 000 kroner det første året. Og det er rundt ti tusen hoftebrudd hvert år.

PARTNER FOR LOKALE TILTAKMed informasjonstiltak og samarbeids-prosjekter motiverer Skafor organisasjo-ner og kommuner til å tenke sikkerhet. Grunntanken er at gode ideer må spres, slik at flere kan ta dem i bruk. I samar-beid med bydel Alna i Oslo satte Skafor opp en pop-up-leilighet i fjor. Hit ble el-dre fra hele Oslo invitert for å se hvordan boligen kan gjøres tryggere med enkle grep og bruk av ny teknologi.

– Nå har vi spredd ideen, og i høst ble det satt opp en tilsvarende leilighet i Harstad, forteller Tina Vislie, som jobber med kampanjen Risikorydding. Med in-formasjon på nett, Facebook og en rekke aktiviteter, bl.a. trygghetsvandringer med ulike grupper, har Skafor fått med flere på laget for bedre forebygging.

Invester i forebyggingSkader tar flere liv enn HIV, aids, tuberkulose og malaria til sammen. Verdens helseorganisasjon,

WHO, har valgt skadeforebygging som et prioritert mål for å spare liv, helse og helsekroner. Arbeidet er en del av FNs innsats for bærekraftig utvikling. Også i Norge er skadetallene høye.

Tryggve Ås Teigen fra Luster vokser opp i en kommune som deltar i Trygge lokalsamfunn. Her setter man innbyggernes sikkerhet i høysetet og forsøker å finne løsninger som gjør samfunnet trygt, trivelig og tilgjengelig for alle aldre.

FAKTA• SKAFOR er en ideell medlemsorganisa-

sjon og et uavhengig nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan med formålet å styrke og utvikle det skadeforebyggende arbeidet og stimulere til økt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid mellom det frivillige, det offentlige og næringslivet.

• Skafor inviterer jevnlig til fagråd, nettverksmøter, rundebordsamtaler og seminarer for å utvikle og dele kunn-skap.

• Arbeidet får støtte gjennom en samar-beidsavtale mellom Helse- og omsorgs-departementet og Finans Norge

• Medlemskap koster 1500 kroner per år.

• Følg Risikorydding på Facebook for tips og nyheter for en tryggere hverdag, og les mer på www.risikorydding.no.

Se opp for mobilzombier

Skafor vil gjerne informere med et smil. «Mobilzombie»-skiltet ble laget til Arendalsuka. Mange ulykker skyldes manglende oppmerksomhet, og mange som var innom standen, fortalte om egne erfaringer med uheldig mobilbruk. Vi er alle i zombiemodus innimellom. Se opp!

INVESTER I FOREBYGGING Ta kontakt og bli medlem: www.skafor.org/om-oss/bli-medlem/

Skadeforebyggende forum er en pådriver for å styrke forebygging av ulykker som kan medføre personskader. Gjennom å løfte fram eksempler på tiltak som har gitt gode resultat arbeider vi for et tryggere samfunn.

Som medlem av Skadeforebyggende forum får din kommune / organisasjon tilgang til kunnskap, møteplasser, nettverk, modeller og verktøy som vil bidra til å styrke og utvikle arbeidet for en tryggere hverdag. En krone investert i forebygging, kan spare ti kroner i behand-ling. Medlemskap for kommuner / organisasjoner er kr 1.500 pr. år.

• Barnesikkerhet• Drukningsforebygging• Eldresikkerhet• Pådriver for skadedata• Trygge lokalsamfunn

ARENA• Lokalsamfunn• Hjem og fritid

AKTØRER: Kommuner, organisasjoner,ildsjeler og bedrifter

AKTIVITETER Informasjon, møter, seminar, prosjekt og tiltak

SKADEFOREBYGGENDE FORUM

Skadeforebyggende forum, [email protected]

INVESTER I FOREBYGGING Ta kontakt og bli medlem: www.skafor.org/om-oss/bli-medlem/

Skadeforebyggende forum er en pådriver for å styrke forebygging av ulykker som kan medføre personskader. Gjennom å løfte fram eksempler på tiltak som har gitt gode resultat arbeider vi for et tryggere samfunn.

Som medlem av Skadeforebyggende forum får din kommune / organisasjon tilgang til kunnskap, møteplasser, nettverk, modeller og verktøy som vil bidra til å styrke og utvikle arbeidet for en tryggere hverdag. En krone investert i forebygging, kan spare ti kroner i behand-ling. Medlemskap for kommuner / organisasjoner er kr 1.500 pr. år.

• Barnesikkerhet• Drukningsforebygging• Eldresikkerhet• Pådriver for skadedata• Trygge lokalsamfunn

ARENA• Lokalsamfunn• Hjem og fritid

AKTØRER: Kommuner, organisasjoner,ildsjeler og bedrifter

AKTIVITETER Informasjon, møter, seminar, prosjekt og tiltak

SKADEFOREBYGGENDE FORUM

Skadeforebyggende forum, [email protected]

19


merter er ubehagelige, men vik-tige signaler som kroppen sender ut for å fortelle at den trenger hvi-le eller behandling. Smerter kan forverres av stress og psykiske

plager, og hvor sterke smertene oppleves, varierer fra person til person.

– Hovedbudskapet vårt er dette: Har du langvarige smerter, eller har du ofte behov for smertestillende, bør du kontakte lege. Ved moderate og kortvarige smerter bør du velge paracetamol, sier Sigurd Hortemo, overlege i Statens legemiddelverk.

PARACETAMOL ER FØRSTEVALG Grunnen til at Hortemo anbefaler parace-tamol ved moderate smerter, er at parace-tamol gir få bivirkninger og kan brukes sammen med praktisk talt alle andre lege-midler.

Men er det helt og holdent uskyldig? – Vanlig bruk skaper få problemer. Men

hvis du bruker smertestillende ofte på grunn av hodepine, kan du utvikle hode-

pine som skyldes medisinen, sier Hortemo. Inntak av en stor dose paracetamol kan

føre til alvorlige leverskader. De siste årene har det vært en økning i antallet henven-delser til Giftinformasjonen knyttet til inn-tak av paracetamol.

– I Sverige har myndighetene valgt å fjerne paracetamol fra butikkene fordi man frykter at god tilgjengelighet gir økt risiko for forgiftninger og selvskading. I Norge har vi konkludert med at det er andre for-hold enn salg i butikk som har bidratt til økningen i henvendelser, sier Hortemo. IKKE ALLE KAN BRUKE IBUPROFENI gjennomsnitt bruker nordmenn over 15 år 40 reseptfrie paracetamoltabletter årlig. Salget av reseptfri paracetamol og ibuprofen har gått ned de siste fire årene. Samtidig har det vært en markant økning i bruken av paracetamol som leger har skre-vet ut resept på.

– Dette er en ønsket utvikling, sier Hor-temo – bruken av paracetamol øker, mens bruken av NSAIDS flater ut.

NSAIDS er fellesbetegnelsen på en type smertestillende midler som ibuprofen, na-proksen og diklofenak. Dersom du er ung og frisk og ikke bruker andre legemidler, er både paracetamol og ibuprofen gode valg.

Men Legemiddelverket påpeker at ikke alle kan bruke ibuprofen – eller andre smertestillende av typen NSAIDS. NSAIDS kan være skadelig i kombinasjon med en rekke andre medisiner og kan gi irritasjon og blødninger fra mage og tarm.

– NSAID skal ikke brukes av gravide,

og kan være uheldig for pasienter f.eks. med magesår, hjertesykdom, nyresykdom, høyt blodtrykk eller blødningstendens. El-dre bør ikke bruke ibuprofen eller andre NSAID-legemidler uten å rådføre seg med lege eller apotekansatte, sier Hortemo.

STORT FORBRUK BLANT UNGDOMAldersgrensen for kjøp av reseptfrie smer-testillende i butikk er 18 år. I en doktor-gradsavhandling fra OsloMet utført av Siv Skarstein kom det frem at flere ungdom-mer brukte smertestillende som soveme-disin, til å takle stress og til å håndtere utfordringer i hverdagen, som eksamener, trening og sosiale arrangementer.

Apotekerforeningen gjennomførte en undersøkelse om ungdoms bruk. Ifølge un-dersøkelsen har en av tre jenter mellom 15 og 24 år brukt paracetamol den siste uken, og like mange har alltid med seg smerte-stillende i vesken.

– Vi voksne, enten vi er foreldre, lærere, helsepersonell eller andre, må være bevis-ste på hvordan vi selv bruker og omtaler legemidler. Det er uheldig å lære barn og ungdom at vi kan «ta en pille mot alt som er ille». Slik er ikke livet, sa fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen i for-bindelse med undersøkelsen, ifølge apotek.no.

Til slutt anbefaler Sigurd Hortemo alltid å lese pakningsvedlegget. Myndighetenes nettside helsenorge.no har også mye infor-masjon om reseptfrie smertestillende.

De mest brukte reseptfrie smertestillende er paracetamol og ibupro-fen. Men mens paracetamol gir få bivirkninger, kan ibuprofen være skadelig i kombinasjon med en rekke andre medisiner

Er ibux og paracet

HELT UFARLIGE?

Har du langvarige smerter, eller har du ofte behov for smertestillende,

bør du kontakte lege.

SSigurd Hortemo, overlege i Sta-tens legemiddelverk, anbefaler alltid å lese pakningsvedlegget.

Hvilke legemidler kan man ta i kombinasjon med hva? Paracetamol gir få bivirkninger og kan brukes sammen med praktisk talt alle andre legemidler.

20


øykesluttprogrammet Endre, også kalt røykeroboten Endre, er utvi-klet av Håvar Brendryen og Ma-rianne Holter, forskere ved Senter for rus- og avhengighetsforskning

ved Universitetet i Oslo. Målet med Endre er å hjelpe folk som ønsker å slutte å røyke, med å stumpe røyken for godt.

HALVERING AV ANTALLET RØYKERESom deltaker blir du tilbudt regelmessige «samtaler» med Endre på en personlig nett-side. Endre vil gjennom spørsmål og vei-ledning hjelpe deg å planlegge og gjennom-føre en røykeslutt. Dialogen er inspirert av veiledningssamtalene Holter hadde med innringere til Helsedirektoratets «Røykete-lefonen» (nedlagt 2016).

– Programmet er interaktivt og lagt opp som en samtale med en røykesluttrådgiver. For hver økt tar Endre opp et tema knyt-tet til røykeslutt, og stiller deg spørsmål om dette. Du får hjelp med planlegging og motivasjon og hvordan du kan takle stress og ambivalens for å stå imot røyksuget, sier

Brendryen, som selv har vært festrøyker og opplevd de negative konsekvensene av røy-king i nær familie. SIDEN SEPTEMBER 2017 har 234 personer registrert seg for å starte. 115 av disse har fortalt Endre at de har sluttet. En måned etter sluttedagen til disse 115 svarte 92 av dem ja på spørsmålet om de fortsatt var røykfrie. VIL VEKKE INDRE MOTIVASJON TIL RØYKESLUTT Formålet med studien er å bedre forstå hvordan brukerne av programmet oppfat-ter, forholder seg til og bruker programmet i røykesluttprosessen.

BRENDRYEN ER psykolog og mener det kan være positivt at Endre er en robot og ikke en person.

– Psykologiske teorier sier at det blir feil om en annen person, f.eks. et familiemed-lem eller en venn, vil at du skal slutte. Man kan ikke slutte å røyke for å tilfredsstille

mor eller ektemann. Det viktige er å bygge opp og opprettholde egen indre motivasjon.

«Motiverende å få meldinger hver dag, trenger tett oppfølging og oppmuntring fremover. Jeg er veldig fornøyd med Endre-programmet, jeg skulle bare ønske det var-te enda lenger. Programmet er genialt.» Det er tilbakemeldingen fra en annen bruker. Antallet som røyker daglig, er halvert på ti år, fra 22 prosent i 2008 til 11 prosent i 2017, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). HELSEDIREKTORATET gir oss mange gode grunner til å slutte å røyke, som at faren for hjerte-/karsykdom og kols øker markant. Røyking er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Det er minst 40 ulike kreftfremkal-lende stoffer i tobakksrøyk, og selv små mengder kan skade arvestoffet ditt.

Men tilbakefallsraten er høy. Forskning viser at halvparten av de som slutter, har begynt å røyke igjen etter en uke.

– En fin ting med Endre er at program-met følger opp dem som får tilbakefall. Det er veldig dyrt om et menneske skal gjøre

dette arbeidet, men det gjelder ikke for en datamaskin, sier Brendryen.

Har du lyst til å prøve Endre, uten forpliktelser, kan du registrere deg på https://tilendre.no/dn/.

Mange har noe de ønsker å endre i livet sitt. Det som røykeroboten En-dre kan hjelpe deg med, er å slutte å røyke.

– Jeg har jo sluttet å røyke mange ganger før. Så da jeg fikk det pro-grammet, ble jeg veldig glad. For da har jeg noe helt sånn konkret. Og det er jo et veldig motiverende program. Det er veldig fint å få påminnel-ser hver dag, og at programmet minner meg på det jeg selv har sagt, sier en av brukerne av Endre.

R

Endre hjelper deg å

STUMPE RØYKEN

Forsker Håvar Brendryen sier at hovedmålet med Endre er å utvikle indre motivasjon.

Stadig færre røyker i Norge. Antallet som røyker daglig, er halvert på ti år, fra 22 prosent i 2008 til 11 prosent i 2017, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

21


prosent av Norges befolkning er innvandrere. Den største gruppen er polakker, deretter kommer litauere og svensker.

Hvordan står det til med innvandrernes helse sammenlignet med befolkningen el-lers?

– Det er mange grunner til at folk inn-vandrer til Norge, fra svensker som søker jobb, til syrere som flykter fra krig. Derfor er situasjonene også forskjellige, men gene-relt kan vi si at de har minst like god helse som befolkningen forøvrig, sier Ragnhild Storstein Spilker, styremedlem i Folkehel-seforeningen. Jobben hennes som senior-rådgiver ved NAKMI, Nasjonalt kompetan-sesenter for migrasjons- og minoritetshelse, nå en del av Folkehelseinstituttet, er blant annet å forsøke å ha oversikt over forsknin-gen på det store feltet migrasjonshelse. INNVANDRING KAN PÅVIRKE HELSE BÅDE POSITIVT OG NEGATIVTMigrasjonshelse handler om hvordan mi-grasjonsprosesser og migrantbakgrunn kan påvirke helsetilstand, sykdomsforekomster

og tilgang til helsetjenester. – Migrasjonsprosessen kan også være

en belastning for helsen til mange. De som har opplevd krig og flukt er spesielt utsatt. Hvordan man blir møtt i det nye landet, og hvor godt en finner seg til rette, lærer språ-ket, kommer seg i jobb og får et nettverk, påvirker helsen både i positiv og negativ retning, sier Storstein Spilker.

Samtidig finnes det noe som kalles «the healthy migrant effect», som kan være med på å forklare hvorfor innvandrere har 20 prosent lavere dødelighet enn nord-menn. Teorien går ut på at de som migrerer, er ekstra ressurssterke og har god helse. DØDELIGHETEN ØKER ETTER FLERE ÅR I NORGEDødelighet er en av de viktigste indikato-rene for helse, både på individnivå og i et folkehelseperspektiv. Innvandrere har 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen, men etter at innvandrerne har bodd i Norge i 25 år, er dødeligheten like høy som hos nordmenn, og etter 30 år er den faktisk litt høyere. Ifølge Statistisk

sentralbyrå er det å kartlegge ulikheter i dødelighetsmønstre viktig for å kunne fore-bygge uheldige forskjeller i helse eller bruk av helsetjenester.

– Det kan virke som det om hersker en oppfatning om at innvandrere er storfor-brukere av helsetjenester, men deres bruk av helsetjenester er lavere enn hos befolk-ningen ellers, forteller Storstein Spilker. Det er også noen sykdommer som innvan-drere har færre forekomster av, for eksem-pel kreft.

KOMMUNIKASJONEN MÅ BLI BEDRENAKMI mener helsevesenet bør bli bedre til å kommunisere med folk som ikke snak-ker norsk flytende. Det mangler en helhet-lig kommunikasjonsstrategi fra myndighe-tenes side, og det er lite oversatt materiale. – Selv de som snakker norsk, vet hvor van-skelig det kan være å formidle det en øn-sker i kontakt med helsevesenet. Dette blir forsterket av språkbarrierer. Helsepersonell må få bedre kunnskap om bruk av tolk og lære seg å tilpasse kommunikasjonen ut fra den enkeltes ferdigheter.

KVINNELIGE INNVANDRERE RAPPORTE-RER OM DÅRLIG HELSEI en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå svarte 10 prosent av innvandrerkvinner at de hadde dårlig helse, og 3 prosent at de hadde svært dårlig helse. Tilsvarende tall for norske kvinner var 5 og 1 prosent.

20 prosent av innvandrerkvinner mel-lom 40 og 54 år sa de hadde angst og depre-sjoner, mot 9 prosent hos norske kvinner. Gapet mellom norske kvinner og innvan-drerkvinner øker med alder. Storstein Spil-ker påpeker at det må undersøkes hva som ligger bak tallene.

Diabetes type 2 er langt mer utbredt blant innvandrere enn nordmenn. Over-vekt og lite fysisk aktivitet er også utbredt blant noen grupper. Tilpassede lavterskel-tilbud med fysisk aktivitet og sosialt sam-vær kan være viktige folkehelsetiltak

– Når det gjelder innvandrerkvinner, er det også ønskelig at det forskes mer på om-fanget av sosial kontroll og fysisk og psy-kisk vold og betydningen det har for helse, avslutter Storstein Spilker

Innvandrere har 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen. Men det er dobbelt så mange innvandrerkvin-ner som norske som rapporterer at de har dårlig helse.

14

Innvandrere sjeldnere innlagt på

SYKEHUS

NAKMI og Nettverk for innvandrerhelse i frivillig sektor med Ragnhild Storstein Spilker (t.v.) i møte i 2017 med tidligere statssekretær Lisbeth Normann om kommunikasjonsutfordringer i helsetjenestene. Foto: Ram Gupta

22

Første tenkte Alf at smertene han kjente spre seg fra venstre side og nedover armen ville gå over av seg selv. Han lot hagearbeidet vente, og gikk inn på hytta for å hvile seg.

Da smertene ikke gikk over, forsto kona Grete at det kunne være alvorlig, og tok affære.

ØYEBLIKKELIG SVAR– Av gammel vane prøvde jeg først å ringe legevakten

hele fire ganger, uten å få svar, forteller Grete Rydell.I en stresset situasjon, spesielt når det gjelder ens

nærmeste, er det ikke enkelt å holde hodet kaldt. Mens ektemannens smerter tiltok, kom Grete på at hun et par dager tidligere hadde lastet ned en app på telefonen: Hjelp 113.

– Jeg begynte å bli ganske fortvilet. Men så husket jeg at jeg hadde lastet ned appen. Jeg trykket på den, og fikk svar umiddelbart.

HVERT MINUTT TELLER30 minutter senere stod ambulansen utenfor hytta, og det ble konstatert at Alf hadde hjerteinfarkt. Hva som ville ha skjedd hvis de hadde fortsatt å stå i telefonkø hos legevakten, tør de ikke tenke på.

– I en slik situasjon teller hvert minutt, sier gene-ralsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.

Han mener at dette grepet for å få akuttmedisin ut til syke og skadede raskest mulig, har stort potensial til å redde liv.

– I en stresset situasjon kan det være krevende, for ikke å si umulig, å oppgi nøyaktig posisjon. Appen gjør denne jobben for deg, sier Lossius. TILBAKE I JOBBDet var dette som skjedde i Alfs situasjon: Fra appen ble Grete koblet direkte til 113-sentralen. Presis posi-sjon kom i samme øyeblikk opp på sentralens skjer-mer, og ambulanse ble øyeblikkelig rekvirert.

– Ambulansen kom helt klart raskere til stedet enn de ellers ville klart, sier Lossius.

Til nå har over en million nordmenn lastet ned den livreddende appen. Budskapet fra Alf og Grete Rydell er klinkende klart: Ikke vent, last ned appen i dag! For meg gikk veien via lokalsykehuset i Flekkefjord, til Stavanger for nærmere utredning. Nødvendig be-handling ble gitt, og i dag er jeg tilbake i full jobb, sier en takknemlig Alf Rydell.

Appen som redder liv

DETTE ER STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE: • Stiftet i 1978. • Organisasjonens mål har vært uendret

siden da: Å bringe sykehuset ut til pasienten.

• Stiftelsen Norsk luftambulanse eier Norsk Luftambulanse AS, som drifter alle landets tolv legehelikopterbaser. Denne driften er offentlig finansiert.

• Eierskapet gjør det mulig å avdekke forbedringspotensial og finne bedre løsninger, til beste for pasienten.

Da Alf Rydell fikk hjerteinfarkt på hytta, sto livet hans på spill. Takket være Hjelp 113 fikk kona Grete bedt om hjelp i tide.

Alf Rydell takker kona Grete og Hjelp 113-appen for rask og effektiv hjelp. Generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse anbefaler alle å laste ned gratisappen Hjelp 113 til telefonen sin. Foto: VG Partnerstudio Foto: VG Partnerstudio/Fredrik Naumann/Felix Features

23


greteroede.no 66 98 32 00

Dobbelmatglede

En studie fra 2016 ved University of Warwick i Australia, som involverte 12.385 personer, viser at økt inntak av frukt og grønnsaker øker lykkefølelsen like mye som når en arbeidsledig får jobb. I rapporten anbefaler forskerne myndig hetene å fokusere mer på de mentale helsegevinstene ved sunt kosthold, fordi disse inntreffer umiddelbart.

Oppskriften på burgeren til høyre finner du på greteroede.no. Men det hjelper ikke å vite hvordan du lager den. Oppskriften på sunne matvalg er vanetrening.

Å velge suntFolk flest vet hvor viktig det er med et sunt kosthold. Under søkelser forteller dessuten at folk flest mener at de vet hvordan man lager sunn mat. I praksis viser det seg imidlertid at mange har store problemer med å få dette til. Bare 2 av 10 spiser nok frukt og grønnsaker. Bare 4 av 10 spiser nok fisk. Og bare 1 av 4 spiser nok fiber.

VanetreningFolk flest trenger trening i hvordan man endrer vaner. Dette handler i liten grad om motivasjon og viljestyrke, og i større grad om riktig metode. Og den gode nyheten er at når vanen først er etablert, trenger man ikke viljestyrke i det hele tatt. Det er akkurat som å pusse tennene. Pussingen trigges ikke av viljestyrke. Vi pusser tennene fordi vi skal legge oss og tenker ikke engang på hvorfor vi gjør det.

MatgledeNår maten både smaker godt og gjør godt dobles matgleden. Roedemetoden hjelper deg å holde fokus. Dessuten bidrar gruppen til opp muntring, og en personlig vanetrener sørger for den coachingen du trenger for å få det til. Underveis finnes det mange gode opplevelser.

For det første blir hjernen din stimulert, fordidu gjennomfører noe du har bestemt deg for. For det andre kommer du deg nærmere den personen du helst vil være; du blir et sunnere menneske.

Den norske folkehelsenVi i Grete Roede jobber aktivt med å bedre folkehelsen. Hvert år får mer enn 20.000 nordmenn nye sunnere vaner ved hjelp av Roedemetoden. Vi applauderer myndighetenes arbeid for sunnere levevaner gjennom informasjonsarbeid og strukturelle tiltak, men etterlyser politisk vilje til å prioritere individrettede tiltak for dem som sliter med livsstilssykdommer og trenger profesjonell vanetrening for å lykkes med varig endring. Sunne levevaner gir økt livskvalitet, bedre helse og er god samfunnsøkonomi.

Dobbel matglede handler om å velge knekkebrødet til høyre, som faktisk har 100 g grønnsaker som topping. 100 g grønnsaker er 1 av 5 om dagen.

Folk flest trenger trening i hvordan man endrer vaner. Dette handler i liten grad om motivasjon og viljestyrke, og i større grad om riktig metode. Roedemetoden hjelper deg å holde fokus.

13727_Artikkelannonse_520x360_v3.indd All Pages 05.10.2018 15.10

24


greteroede.no 66 98 32 00

Dobbelmatglede

En studie fra 2016 ved University of Warwick i Australia, som involverte 12.385 personer, viser at økt inntak av frukt og grønnsaker øker lykkefølelsen like mye som når en arbeidsledig får jobb. I rapporten anbefaler forskerne myndig hetene å fokusere mer på de mentale helsegevinstene ved sunt kosthold, fordi disse inntreffer umiddelbart.

Oppskriften på burgeren til høyre finner du på greteroede.no. Men det hjelper ikke å vite hvordan du lager den. Oppskriften på sunne matvalg er vanetrening.

Å velge suntFolk flest vet hvor viktig det er med et sunt kosthold. Under søkelser forteller dessuten at folk flest mener at de vet hvordan man lager sunn mat. I praksis viser det seg imidlertid at mange har store problemer med å få dette til. Bare 2 av 10 spiser nok frukt og grønnsaker. Bare 4 av 10 spiser nok fisk. Og bare 1 av 4 spiser nok fiber.

VanetreningFolk flest trenger trening i hvordan man endrer vaner. Dette handler i liten grad om motivasjon og viljestyrke, og i større grad om riktig metode. Og den gode nyheten er at når vanen først er etablert, trenger man ikke viljestyrke i det hele tatt. Det er akkurat som å pusse tennene. Pussingen trigges ikke av viljestyrke. Vi pusser tennene fordi vi skal legge oss og tenker ikke engang på hvorfor vi gjør det.

MatgledeNår maten både smaker godt og gjør godt dobles matgleden. Roedemetoden hjelper deg å holde fokus. Dessuten bidrar gruppen til opp muntring, og en personlig vanetrener sørger for den coachingen du trenger for å få det til. Underveis finnes det mange gode opplevelser.

For det første blir hjernen din stimulert, fordidu gjennomfører noe du har bestemt deg for. For det andre kommer du deg nærmere den personen du helst vil være; du blir et sunnere menneske.

Den norske folkehelsenVi i Grete Roede jobber aktivt med å bedre folkehelsen. Hvert år får mer enn 20.000 nordmenn nye sunnere vaner ved hjelp av Roedemetoden. Vi applauderer myndighetenes arbeid for sunnere levevaner gjennom informasjonsarbeid og strukturelle tiltak, men etterlyser politisk vilje til å prioritere individrettede tiltak for dem som sliter med livsstilssykdommer og trenger profesjonell vanetrening for å lykkes med varig endring. Sunne levevaner gir økt livskvalitet, bedre helse og er god samfunnsøkonomi.

Dobbel matglede handler om å velge knekkebrødet til høyre, som faktisk har 100 g grønnsaker som topping. 100 g grønnsaker er 1 av 5 om dagen.

Folk flest trenger trening i hvordan man endrer vaner. Dette handler i liten grad om motivasjon og viljestyrke, og i større grad om riktig metode. Roedemetoden hjelper deg å holde fokus.

13727_Artikkelannonse_520x360_v3.indd All Pages 05.10.2018 15.10

25


1. TA PRATEN – SÅ TIDLIG SOM MULIGJo tidligere en leder tar «den nødvendige sam-talen», desto bedre. Ved å ta praten viser du at du ser medarbeideren din, og at du bryr deg. De fleste av oss liker bedre å bli sett enn å bli oversett. En samtale setter i gang tanker hos den det gjelder, og noen ganger er det nok til å snu en uheldig utvikling.

2. TA UTGANGSPUNKT I DET SOM BE-KYMRER DEGMange utsetter samtalen fordi de er redde for at de tar feil. Som leder er det ikke ditt ansvar å stille diagnose eller bevise at medarbeide-ren har et problem. Ta heller utgangspunkt i det som gir deg «en dårlig magefølelse», enten det er endring i atferd, fravær eller arbeids-prestasjoner.

3. SKAP EN ÅPEN OG IVARETAKENDE BEDRIFTSKULTUREn partsforankret policy som medarbeiderne kjenner, sier noe om hvilke holdninger virk-somheten har til rusmiddelbruk og spill, hva som skal skje hvis noen trår over grensene for hva som er greit, og at lederen da har et an-svar. Å diskutere policyinnholdet og hva det betyr for den enkelte, skaper bevissthet og er forebyggende. Gevinsten ligger i åpenheten.

Tre tips for god jobbhelse

Akan kompetansesenter: • Gjør arbeidsplassen din god til å forebygge og håndtere rus- og avhengighetsproblematikk.• Gir kunnskap om hvordan snakke om og håndtere uønsket atferd knyttet til alkohol,

ulovlige stoffer, medikamenter og penge- og dataspill.• Ring oss på veiledningstelefonen, 22 40 28 00, eller besøk oss på akan.no og i sosiale

medier.• Er et tilbud til alle norske virksomheter.

Den kunnskapsbaserte Akan-modellen: • Partsforankret policy / kjøreregler som er kjent for alle ansatte.• Ledere som tar «den nødvendige samtalen» – så tidlig som mulig. • Tilbud om hjelp til dem som utvikler et problem: individuelle Akan-avtaler kombinert

med tett oppfølging og tilpasset behandling.

Akan kompetansesenter mottar daglig henvendelser fra ledere og andre som er bekymret for en kollega og tror det kan ha med rus og avhengighetsproblemer å gjøre. De ønsker tips om hvordan de skal håndtere situasjonen. Her er tre råd for god jobbhelse:

Elisabeth Ege, direktør i Akan kompetansesenter. Foto: Einar Nilsen.

I 75 ÅR HAR PASIENTORGANISASJONEN LHL gått foran for å skape pasientenes helsevesen og avlaste det offentlige helsevesenet. LHL har investert i sykehus, klinikker, medisinsk veiledning, helsejuridisk rådgiv-ning og behandlingsforsikring. Vi jobber for at alle skal få rask tilgang til førsteklasses medisinsk behandling, rehabilitering og god oppfølging når sykdom rammer. i tråd med våre verdier: solidaritet, kunnskap og hand-lekraft.

Nå åpner LHL opp for flere at enda flere pasienter, medlemmer og brukergrupper kan få hjelp og assistan-se. Foreningen ønsker å nå ut til hele befolkningen for å gi økt trygghet for helse – nært der folk bor og jobber.

Vi skal være til stede der folk lever sine liv med tilbud som bidrar til bedre helse – både gjennom behandling og forebygging.

For like viktig som å løse helseproblemer når de opp-står, er det å forebygge sykdom. LHL har derfor en sterk lokal og frivillig tilstedeværelse gjennom våre mange lo-kallag rundt om i landet, for å forebygge, rehabilitere og fremme folkehelse.

LHL er en ideell organisasjon som følger deg gjennom hele livet. Vårt mål er å gi deg og din familie økt livskva-litet, færre bekymringer – og et bedre liv!

Bli en del av LHL du også. Send SMS: Medlem til 2007.

Nå hjelper vi flere

LHL utvider virksomheten

Det offentlige helsevesenet makter ikke alene å dekke befolkningens behov for helsetjenester, og spesielt ikke i en aldrende befolkning. – Om to tiår er det dobbelt så mange over 70 år i befolkningen. En presset offentlig økonomi og voksende helseproblemer i befolk-ningen skaper et stadig større gap mellom hva det offentlige helse-vesenet kan tilby og hva befolknin-gen ønsker, trenger og har behov for i sin hverdag, mener LHL.

Foto: Agurtxane Concellon

26


Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) har nå blitt inn-lemmet i Folkehelseinstituttet. NAKMIs mål er å skape og formidle forskningsbasert kunn-skap som fremmer god helse og likeverdige helsetjenester for personer med innvandrer-bakgrunn. Gjennom nå å ha fått en dedikert

enhet for migrasjonshelse i Folkehelseinstitut-tet, vil fagfeltet styrkes.

NAKMI driver forskning på migrasjonshel-se og har egne innføringskurs og nettverk om temaet. Kursene er rettet mot helsepersonell og ansatte i førstelinjen. Koordinering av mi-grasjonshelsefeltet er sentralt i NAKMI.

15.–16. NOVEMBER 2018 arrangeres konfe-ransen «Helse i alt vi gjør» i samarbeid med Universitetet i Bergen og andre institusjoner. Konferansen er en møteplass der forskere, representanter fra helsetjenestene, frivillige aktører og brukere går i dialog og lytter til hverandres budskap og erfaringer.

Migrasjonshelse i FolkehelseinstituttetMigrasjonshelse undersøker hvordan migrasjonsproses-ser og migrantbakgrunn kan påvirke helsetilstand, syk-domsforekomster og tilgang til og kvalitet på helsetjenes-ter. I en globalisert verden blir migrasjonshelse et stadig viktigere fagfelt, ikke bare for migrantene selv, men for hele samfunnet.

www.fhi.no/hn/migrasjonshelse/

27


Mona Nyberg, Prosjektleder Sykehusbygg HF.

SYKEHUSBYGG HF BLE STIFTET som et felleseid hel-seforetak i november 2014, og eies av de fire regionale helseforetakene. Sykehusbygg HF skal sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og -bygging på et høyt internasjonalt nivå.

Sykehusnorge har ansvar for en bygningsmasse på nes-ten 5 millioner kvadratmeter og har investeringsplaner på rundt 10 milliarder kroner årlig de nærmeste årene.

Sykehusbygg HF skal bidra til fremtidsrettet utvikling av sykehusutbyggingen i Norge gjennom læring, innovasjon og erfarings- og kompetanseoverføring, og skal være en ressursleverandør for de øvrige helseforetakene.

Sykehusbygg HF skal utføre tjenester knyttet til utvik-ling, planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter og tjenester på eiendomsområdet.

Sykehusbygg skal bidra til frem-tidsrettet utvikling av sykehusbyg-gingen i Norge gjennom læring, innovasjon og erfarings- og kompe-tanseoverføring.

Et av de mange utbyggingsprosjektene vi er involvert i akkurat nå, er byggingen av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet med tilhørende protonsenter. Proton-behandling er en avansert form for strålebehandling av kreft, med en større treff-sikkerhet på kreftsvulsten som skal behandles. Ved bruk av strålebehandlingen vi har tilgjengelig i Norge for øyeblikket, blir også friskt vev utsatt for stråling, med de bivirkningene det kan medføre.

Siden protonbehandling er mer skånsom og treffsikker enn ordinær strålebehandling, er den spesielt godt egnet for barn og unge, ved at de får færre bivirkninger på lang sikt. Prosjektet er planlagt fullført i 2023.

På Sykehusbyggkonferansen 12.–13. november får du høre mer om fremtidens kreft-behandling. I tillegg får du høre hvordan fremtidens sykehus blir formet, hvordan digitalisering og moderne IKT-løsninger bygger smartere sykehus, og mye mer.

Meld deg på Sykehusbyggkonferansen i dag!

Mona Nyberg, prosjektleder Sykehusbygg HF

”

28


hele bilaget er en annonse utgitt av folkehelseforeningen ... · ida aalen er en mester på sosiale...

Documents