imk fremtid på web og sosiale medier 051211 · 6"...

1

IMK mot 2020 på web og sosiale medier Innledning og anbefalinger Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) bør utvikle en kommunikasjonsstrategi som slår fast måten IMK skal bruke instituttets nettsider og sosiale medier på, med definerte målgrupper, prioriterte oppgaver og tiltak, og mål. Det er utenfor rammene til forfatterne bak denne rapporten å definere målgrupper og lage handlingsplaner, men vi håper rapporten kan fungere som startskuddet på en prosess med å utvikle IMKs digitale kommunikasjonsvirksomhet til det punkt der instituttet framstår som et foregangsinstitutt. Anbefalinger: 1. Avgjøre prioriterte målgrupper IMK ønsker å nå på web, og kartlegge deres behov. 2. Kartlegge hvordan/om IMKs nettsider brukes av de prioriterte målgruppene basert på bedre

analyse av nettstatistikk enn dagens tilgjengelige statistikk. 3. Oversette langt flere av dagens nettsider til engelsk og lage rutiner ved produksjon av nye. 4. Utvikle bruken av video, grafiske elementer og fengende saker på IMKs web. 5. Gjøre de fleste av IMKs websider tilgjengelig for deling i sosiale medier. 6. Opprette en egen Facebook-‐side for alumnus og andre grupper som ikke er studenter i dag. 7. Rendyrke den eksisterende Facebook-‐siden rettet mot dagens og morgendagens studenter. 8. Opprette en Twitter-‐konto på norsk og engelsk. 9. Opprette en ’Medieblogg’ på IMKs webside – en gruppeblogg blant vitenskapelige ansatte som

på rundgang blogger om aktuelle temaer. 10. Heve kompetansen om profesjonell og institusjonell bruk av sosiale medier blant ansatte og

studenter som publiserer. 11. Etablere ’IMK beta’ -‐ et webområde hvor det kan legges inn nettsider knyttet til eksperimentell

nettforskning eller -‐undervisning ved IMK på egen server. 12. Opprette nyhetsbrev rettet mot eksterne målgrupper. 13. Lage en liste på web over gode ’open access’-‐kanaler (tidsskrift og forlag) innenfor

medievitenskap og lenke opp artikler publisert i åpne kanaler på ansattesidene. 14. Større vekt på å undervise studenter i publisering for nett og sosiale medier i nye og

eksisterende studieemner. 15. Opprette YouTube-‐kanal der eksisterende filmer som kan profilere IMK legges ut. Uten godt innhold, forståelse av hvilke målgrupper vi søker å nå, og god og tydelig kommunikasjon rettet mot disse, spiller det ingen rolle hva slags tekniske løsning IMK bruker på nettsidene. Motsatt: Det er fullt mulig for IMK å fremstå som et ledende institutt for forskning og undervisning på nett med dagens publiseringssystem og struktur – selv om den ikke er optimal.

2

Vi tror det er viktig å ha fokus på produksjon og spredning av godt innhold både gjennom skrift, bilder, video og grafikk, enten det er om forskning, undervisning, studier, livet rundt studiene eller aktuelle mediedebatter. Det er viktig at dette ikke kun blir en oppgave for en infokonsulent, men at ledelsen, vitenskapelige og administrasjon bidrar aktivt på sine områder. Det er ingen urealistisk oppgave å fremstå som et ledende miljø dersom det arbeides godt og målrettet med dette over et par år. En satsning på å bli god krever imidlertid at det lages en tydelig strategi, prioriteringer, målbare mål – og at det settes av ressurser til dette. Det krever også at instituttet ved fremtidige ansettelser søker å rekruttere folk som har webkompetanse-‐ og erfaring, inkludert sosiale medier. IMK 06.12.11 Anders S. Løvlie og Arnt Maasø

3

IMK MOT 2020 PÅ WEB OG SOSIALE MEDIER 1

INNLEDNING OG ANBEFALINGER 1 MANDAT 4 FORANKRING I IMKS STRATEGI 4 WEB 6 BESKRIVELSE AV SITUASJONEN I DAG 6 MULIGHETER OG FORSLAG 8 LEVENDE BILDER OG FENGENDE SAKER 8 BRUKE WEB OG SOSIALE MEDIER SAMMEN 8 ENGELSK 9 IMK BETA 9 FORSKNINGSPROSJEKTER 10 OPEN ACCESS 10 ANNET 12 SOSIALE MEDIER 12 BESKRIVELSE AV SITUASJONEN I DAG 12 MULIGHETER OG FORSLAG 13 FACEBOOK 13 TWITTER 16 MEDIEBLOGGEN 16 NYHETSBREV 17 YOUTUBE-‐KANAL 17 ANDRE KANALER 18 RESSURSBEHOV 18

VEDLEGG 1: 19

NETTSTATISTIKK 19

VEDLEGG 2: 20

UIB: INFOMEDIA 21 NTNU (INSTITUTT FOR KUNST-‐ OG MEDIEVITENSKAP) 21 HANDELSHØGSKOLEN B.I. 22 STOCKHOLM -‐ JMK 22 KØBENHAVN -‐ INSTITUT FOR FILM-‐ OG MEDIEVIDENSKAP 22 WESTMINSTER -‐ SCHOOL OF MEDIA, ARTS AND DESIGN 23 AMSTERDAM SCHOOL OF COMMUNICATION 23 OXFORD INTERNET INSTITUTE (HTTP://WWW.OII.OX.AC.UK/) 23 MIT -‐ COMPARATIVE MEDIA STUDIES 23 IT-‐UNIVERSITETET I KØBENHAVN (ITU.DK) 23 SAMMENFATNING AV KONKURRENTANALYSE 24 ANNET: WEBOMETRICS 24 KONKLUSJON -‐ WEBOMETRICS 26

4

DIFI: KVALITET PÅ NETT 26 VEDLEGG 3: 26 PUBLISERINGSRETTIGHETER PÅ DAGENS WEBSIDER 26 VEDLEGG 4: 27 UNDERSØKELSE BLANT IMKS ANSATTE 27

*

Mandat Mandatet vi har fått er å gi ”råd om hvordan IMKs digitale kommunikasjonsvirksomhet kan forbedres til det punkt der IMK framstår som et foregangsinstitutt, sammenlignet med andre medievitenskapelige institutter”. Det betyr bl.a. å si noe om:

• muligheter for utvalgte satsninger • elektronisk publisering (open access) • relasjoner til eksterne aktører (f.eks. arbeidsliv, alumni) • muligheter for studentaktivitet og studentmedvirkning • tilstedeværelse i sosiale medier, særlig på Facebook og Twitter

Gruppen skulle undersøke behov og ideer i IMK-‐staben, og skrive en rapport med forslag til prioriteringer og retningslinjer som underlag til en tiltaksplan som skal vedtas av styret. Anders S. Løvlie og Arnt Maasø har skrevet rapporten, og har fått hjelp av IMKs informasjonskonsulent (først Randi Kvåle Iversen, deretter Eirin Cathrine Lade) med å innhente materialet.

Forankring i IMKs strategi Dette arbeidet er forankret direkte i IMKs strategi 2020, der det står:

”Når det gjelder kommunikasjon via digitale plattformer, er IMK pr. 2011 ikke det foregangsmiljø et medieinstitutt bør være. For at instituttet skal bli bredt anerkjent som en sentral kunnskapsleverandør i samfunnet, kreves mer. Framover mot 2020 skal IMK derfor: o Etablere formaliserte og langsiktige samarbeid med ideelle aktører som er rettet mot formiding/samfunnsdebatt, med sentrale aktører innen mediebransjen, og med aktører i mediene som står for eksperimenterende/alternative tilnærminger. o Utvikle sin kommunikasjon via Web og sosiale medier til et nivå som kjennetegner internasjonalt fremstående forsknings-‐ og utdanningsinstitusjoner. Initiere en utredning på dette området, finne tiltak og presentere en egen plan for IMK-‐styret.”

I tillegg dette, er det en rekke andre punkter i strategien som er relevant for arbeidet og anbefalingene i rapporten. Blant annet:

5

• IMKs […] ambisjon er å utvikle deler av kjernevirksomheten (undervisning, forskning og formidling) til et internasjonalt ledende nivå. [vår anm: også her understrekes det at IMK skal fremstå ledende på formidling]

• IMK skal bli et internasjonalisert institutt på bred basis. [vår anm: Det er nødvendig å ha god engelskspråklig tilbud på web og sosiale medier for å tiltrekke oss de beste søkerne til stillinger, rekruttere studenter osv.]

• IMK skal ha et aktivt og reflekterende forhold til sitt samfunnsoppdrag. […] IMK har […] ikke noen egentlig tradisjon for felles drøfting eller tiltak på dette [vår anm: Det er naturlig å se dette i sammenheng med kommunikasjon og tydelig og god tilstedeværelse på web og sosiale medier – ikke kun deltakelse i verv av særskilt stor betydning e.l.]

• Bedre tilpasset intern informasjon ved IMK. […]Prioritere arbeidet med tilrettelagt informasjon via Web som forbedrer informasjonen til studene og de ansattes rapportering, styring og bruk av IT-‐ verktøy. [vår anm: også her kan bedre web kan gi bedre kunnskapsdeling internt på IMK, og f.eks. gi bedre info til nåværende studenter.]

IMKs strategi henger sammen med både HFs og UiOs, og de fem målene som universitetsstyret har vedtatt. Samtidig legger hvert nivå vekt på litt forskjellige ting, og ekspliserer tiltak noe ulikt. Under mål 3 – Et samfunnsengasjert universitet – slår eksempelvis HFs strategi fast at:

”HF ser det som viktig å etablere mer kollektive formidlingssatsinger der flere forskere, studenter og administrativt ansatte bidrar, og mer formidling rettet inn mot ungdom, skole, arbeidsliv og andre brukergrupper. Med internett som prioritert kommunikasjonskanal ved UiO, vil nettbasert formidling og interaksjon være et strategisk felt framover. Det er et stort potensial ved fakultetet for formidling av kunnskap gjennom nettsatsinger, sosiale medier og andre digitale kommunikasjonskanaler. [HF skal] delta mer aktivt på formidlingsarenaer som muliggjør dialog.”

Både den foreslåtte mediebloggen og de andre forslagene knyttet til sosiale medier er et tiltak som vi tror vil følge godt opp en slik mer kollektiv, dialogbasert formidling rettet mot ungdom, skole, arbeidsliv og andre brukergrupper.

Innhenting av informasjon Før sommeren 2011 ble alle IMK-‐ansatte og studenter (gjennom studentutvalget) invitert til å svare på et kort spørreskjema om behov og synspunkter på IMKs tilbud på web og i sosiale medier. I tillegg ble det utført seks oppfølgingsintervjuer med personer i ulike roller i IMKs stab for å gå mer i dybden på enkelte av spørsmålene. 24 svarte på spørreskjemaet: 11 fast vitenskapelige, fire midlertidig vitenskapelig ansatte, fire teknisk/administrativt ansatte og fem studenter. Det er mao. svært varierende og lav svarprosent innen enkelte grupper. Med dette in mente gir svarene både på de åpne og lukkede spørsmålene noen generelle funn som bekrefter vårt eget inntrykk, og som i liten grad spriker de ulike gruppene imellom (vedlegg 4). De kvalitative intervjuene er brukt for å skaffe bedre forståelse av ulike behov (spesielt engelskspråklige, forskere med ‘spesielle’ behov, midlertidig ansatte, teknisk / administrative) og få for å få konkrete ideer til løsninger.

6

Vi har også gått gjennom websidene til våre søsterinstitutter og ‘konkurrenter’ i Norden og deres profil i sosiale medier. Det samme ble gjort med internasjonale institusjonener som IMK ble ’benchmarket’ med mht. forskningsprofil (København, Amsterdam og Westminster), samt enkelte som ble nevnt som gode eksempler i intervjuene (Oxford Internet Institute, Handelshøyskolen BI, m.fl). Se vedlegg 2. I tillegg har Løvlie og Maasø hatt møter og elektronisk kontakt med en rekke ulike ressurspersoner ved UiO, som USIT, lokale og sentrale eksperter på Vortex og webredaktøren for UiO.no.

Det har ikke vært rom for å hente inn kunnskap om eksterne brukere av IMKs sider (eksempelvis av journalister, alumni, byråkrater, andre forskere, jobbsøkere, arbeidsgivere, fremtidige studenter etc.), bortsett fra gjennom den begrensede statistikken som finnes (se nedenfor). For å sette i verk gode tiltak og foreta riktige prioriteringer anbefaler vi sterkt å kartlegge eksterne brukeres behov i det videre arbeidet.

Web

Beskrivelse av situasjonen i dag Det finnes ingen skikkelige analyser av hvordan IMKs websider faktisk brukes etter omleggingen av UiOs web, som hvilke søkeord som brukes når folk finner våre websider1. Noe av det lille vi har å bygge på er målinger av forskningssidene fra 17.07-‐30.10, samt seks ukers statistikk over de 100 best besøkte sidene på HF i august og september (se deler av materialet i vedlegg 1). IMK er det instituttet med minst besøk av HF-‐instituttene, og IMK har kun to sider blant HFs 100 mest leste (når hovedsidene er holdt utenfor). På topp er IMKs hovedside på engelsk; dernest en side som søker å rekruttere informanter til et forskningsprosjekt (’Hvor er du nå?’).2 Ingen av disse sidene kan sies å være særlig representative for hvordan IMK fremstår i dag. Snarere er de et uttrykk for uutnyttede muligheter og et forbedringspotensial. Selv om en skal være varsom med å trekke bastante konklusjoner fra såpass magre brukerdata, tegner det seg et tydelig mønster: Det mest besøkte forskningsprosjektet er ’Sky og scene’ (mer enn fire ganger så mange sidevisninger som neste, til tross for at prosjektsidene hadde lav aktivitet og ble flyttet til IMV i august), temaene ’konvergens’ og ’sosiale medier’ er på topp under ’vi-‐forsker-‐på’ sidene. Av

1 Et nytt analyseverktøy, Google Urchin, kommer imidlertid på plass i desember 2011. 2 http://www.hf.uio.no/imk/english/index.html og http://www.hf.uio.no/imk/personer/vit/arntm/hvorerdu.html

7

forskningsnyheter har toppsaken om ’Aldersgrenser på Facebook’ dobbelt så mange treff som neste: ’Sosiale medier åpner dørene til TV og avis’, som også handler om sosiale medier.3 Samtidig er det slående hvor lite trafikk det er. Med nevnte unntak har de fleste andre sider ensifret eller tosifret antall treff i løpet av 3,5 måned (sic). Det er imidlertid tydelig at interessen for sosiale medier og informasjon på engelsk er stor blant lesere. Sider som bruker sosiale medier for å spre innholdet aktivt får langt høyere trafikk enn andre websider.4 IMKs nettsider oppleves som ‘midt på treet’ av IMK-‐folk selv ut fra spørreskjemaet og intervjuer. Spesielt er det en opplevelse av at webben fungerer dårlig rettet mot engelskspråklige, fremtidige studenter og grupper som arbeidsgivere utenfor IMK. I forhold til enkelte andre institutter (jf. vedlegg 2) synes det som om det skjer mindre ved IMK, og at forskere og undervisere er lite synlige. Det samme gjelder studentene ved IMK. Eksempelvis er seksjonen Livet rundt studiene noe mange av våre ’konkurrenter’ ikke har, og som har potensiale for å gi et godt bilde av IMK. Problemet er at den seksjonen har lite innhold, og det fremstår som om det er lite liv rundt studiene. Det er dermed ganske klart at IMK i forhold til ambisjonene i for liten grad lykkes i å vise frem den gode forskningen, undervisningen, studentaktiviteter, studentproduksjoner og arrangementer som finnes – samtidig som det er gode muligheter til å bli lest mer litt bedre innhold og mer aktiv deling. En gjennomgang av en rekke andre sammenlignbare institutter i Norden og noen internasjonalt (jf. vedlegg 2) viser at det er få som er svært gode på nett, men at flere fremstår som klart bedre enn IMK. Når det gjelder sosiale medier er det derimot ingen institutter på vår størrelse som er svært gode – heller ikke internasjonalt. Imidlertid er enkelte større institusjoner (som Handelshøgskolen BI) svært gode også innenfor sosiale medier.

Det er flere tekniske/grensesnitt-‐begrensninger ved UiOs publiseringssystem og struktur. Å ta en ‘omkamp’ om dette er ikke hensiktsmessig. Vi foreslår heller å jobbe aktivt med å tilrettelegge for mer variasjon innenfor de rammene som finnes, og å søke å være et foregangsmiljø for å teste ut nye løsninger i samarbeid med den webredaksjonen / redaktøren ved UiO (noe de har signalisert interesse for).

Undersøkelsen blant IMKs ansatte gir sprikende svar på spørsmål om opplæringsbehov i både spørreskjemaet og intervjuene. Samtidig er det tydelig i de kvalitative intervjuene (og kommentarer

3 Begge disse sakene er frontet på UiOs sentrale side for sosiale medier (http://www.uio.no/forskning/tema/sosiale-‐medier/). Det er sannsynlig av mye av trafikken kommer derfra. 4 Eksempelvis står de to prosjektene til en ansatt for halvparten av all forskningstrafikken og nesten 10% av sidevisningene på IMK – selv med lavt aktivitetsnivå i de to aktuelle prosjektene, og flytting av et prosjekt til musikkvitenskaps nettsider midtveis i måleperioden.

8

i spørreskjemaet) at man definerer opplæring som noe teknisk. Ingen synes å ha behov for / eller tanker om opplæring i å kommunisere på web eller i sosiale medier. Vi tror imidlertid det trengs en nivåheving i ferdigheter og kunnskap om hvordan en kommuniserer godt i ulike kanaler.

Muligheter og forslag

Levende bilder og fengende saker Det er mulig å bruke rammene til Vortex bedre, og skape mer dynamisk innhold og variasjon som ikke er åpenlyse med dagens maler (Eksempel: Selv om det er en fast ‘boks’ med forskning i malen på forsiden, går det an å ‘omgå denne’ ved å gjøre den mindre, for å kunne fronte andre ting, som undervisning, spesielle arrangementer, prosjekter o.l.) Ved siden av et økt fokus og oppmerksomhet fra de som allerede produserer for IMKs web, foreslår vi å fokusere mer på produksjon for IMKs web og sosiale medier innenfor nye og eksisterende studieemner. Dette kan både være med på å utvikle viktig kompetanse-‐ og ferdigheter blant studentene og synliggjøre gode studentarbeider på webben.5 Vi tror det med hell kan brukes mer video og interaktive grafiske elementer, noe som er mulig (men ikke alltid lett) med Vortex som publiseringssystem. Video bidrar også sterkt til at sider kommer høyere opp i nettsøk.6 Det bør også vurderes om flere ansatte som ønsker det og har kompetanse kan få adminrettigheter for prosjekter og undersider.7 Også frivillige studenter og studentforeninger som Rosebud og Mediert bør trekkes med inn på IMKs nettsider og i sosiale medier (også i form av kursing); kanskje spesielt til seksjonen “Livet rundt studiene” og egne prosjekter rettet mot studentrekruttering (som i eksemplet fra BIs Facebook-‐side nedenfor).

Bruke web og sosiale medier sammen For å kunne spre innholdet på IMKs websider bedre, tror vi det må jobbes systematisk med å spre innholdet i IMKs sosiale kanaler (se nedenfor). Det betyr at det blir viktig på forsiden å ha ikoner og lenker til disse, og sosiale deleknapper (’social plugins’) på undersidene, slik at det blir enkelt for de som besøker sidene til IMK å dele innholdet med andre. Nå er det kun noen av malene i Vortex der dette er standardoppsettet, men det er likevel mulig å få til (som nedenfor).8

5 Eksempler kan være de digitale fortellingene som har vært produsert på MEVIT3810, tidligere videoproduksjoner, prosjekter innen multimodal design, studentblogger tilknyttet emner o.l. 6 Enkelte undersøkelser viser at sider med levende bilder har om lag 50 ganger så høy sjanse for å rangeres høyt på søk som sider uten levende bilder. 7 I dag er det kun ansattesidene den enkelte kan redigere. I tillegg har to FVA og en midlertidig ansatt tilgang til sine forskningsprosjekter (jf. vedlegg 4). 8 Dette er imidlertid ikke tilgjengelig i alle maler. Hvis det ikke er mulig å endre malene, bør en legge til rette for at en kan gjøre dette direkte i kodene, slik det er gjort på http://www.hf.uio.no/imk/personer/vit/arntm/index.html eller på Naturhistorisk museums sak: http://www.nhm.uio.no/besok-‐oss/arrangementer/2011/slangegift.html.

9

Engelsk Det er nødvendig med et skikkelig løft for å oversette mer til engelsk. Dersom IMK skal nå de ambisiøse målene om internasjonalisering i strategisk plan, og møte de behovene som tydeligvis finnes (ifølge webstatistikk, intervjuer og spørreskjemaet i IMKs stab), må både gamle sider oversettes, og en må tenke inn dette ved fremtidige nyhetssaker, arrangementer og lignende.

IMK Beta IMKs strategiske plan slår fast at at IMK ”skal utvikle forskere og forskningsmiljøer som er med og preger den internasjonale forskningsfronten på områder der IMK har særlige forutsetninger.” Blant de områdene IMK-‐forskere har særlige forutsetninger er forskning på digitale medier. Imidlertid er det flere av den mer eksperimentelle nettforskningen som av tekniske og sikkerhetsmessige grunner ikke vil være mulig å legge inn på IMKs ordinære sider. Dette bør være et web-‐område hvor det kan legges inn websider knyttet til eksperimentell nettforskning som gjøres ved IMK, og som kan synliggjøre dette for andre. Eksempler på tidligere prosjekter som kunne hørt hjemme på et slikt beta-‐område: tekstopia-‐sidene (Løvlie), MediPedia (Wullum), Web-‐API for kulturminnetjenester (Müller) og prosjektsidene til Inventio (inventioproject.no). Et pågående prosjekt som kan trenge plass på IMK Beta er Gunnar Liestøls arbeid med situerte simuleringer (spesielt den planlagte html-‐versjonen av konseptet). Tilsvarende eksperimenter gjøres også i undervisningen, på kurs som:

• MEVIT2500 -‐ Multimodal design (web-‐design) • MEVIT3810 -‐ Gruppeprosjekt -‐ medievitenskap • MEVIT4630 -‐ Digitale medier: konstruksjon og interpretasjon • MEVIT4640 -‐ Mobile Media Design

Vi har tidligere hatt problemer med at vi ikke har kunnet gjøre slike eksperimenter på UiOs servere i det hele tatt, men i stedet for har måttet benytte oss av eksterne webservere. Når Gloria-‐serveren nå er operativ vil dette forhåpentligvis være løst, men nettsider som legges ut på Gloria kommer i utgangspunktet på et helt eget webområde (gloria.uio.no), uten noen tilknytning til IMKs øvrige web. For å bøte på dette er det nødvendig å lage et eget nettområde -‐ f.eks. hf.uio.no/imk/beta -‐ som er markert med en egen logo og grafisk utseende. Dette må nok gjøres etter godkjenning fra kommunikasjonsavdelingen ved HF, og det må opprettes fleksible rutiner for kontroll med innhold osv.9 Det kan godt hende dette vil kreve nye runder med BSD-‐gruppa på USIT og de andre som har vært involvert i Gloria-‐gjennomgangen.

9 Webredaktøren har imidlertid signalisert et tydelig ønske om samarbeid, og ser muligheten for å bruke IMK som et case UiO kan lære av både mht denne typen ’Beta-‐tjenester’ og bruken av analyse for å utvikle sidene.

10

Når det først opprettes en Beta-‐sone, kan det være lurt å tenke på dette som en sone for eksperimentering i mer enn bare teknisk forstand. Det vil være lett å legge ut andre ting her, som f.eks. studentfilmer, studentoppgaver og lignende. Kanskje kan det også være nærliggende om en del av de IMK-‐ansatte som allerede blogger (Maasø, Fagerjord, Slaatta, Rasmussen m.fl.), ville flytte bloggene sine inn i en slik sone og dermed bidra til å synliggjøre aktiviteten ved IMK? En eventuell felles ’Medieblogg’ kan enten legges på IMK Beta, eller bruke den ordinære bloggplattformen til UiO på vanlig måte. Ifølge USITs sikkerhetssjef er det stor sannsynlighet for at Gloria-‐serveren vil bli hacket, og dermed gå offline i en periode -‐ og at innhold kan forsvinne fra sidene. Man bør derfor ha klar en plan for hva som da skal skje -‐ i det minste en nettside med en tydelig feilmelding som man kan sende brukerne til når serveren er nede, i stedet for bare en generisk 404-‐feilside. Kanskje USIT kan la oss lage vår egen 404-‐side for Gloria, slik alle fakultetsdomenene har?

Forskningsprosjekter Gitt IMKs strategi om forskningsformidling, er presentasjon av forskningsprosjekter for dårlig i dag. På den ene siden ’journalistiske’ presentasjoner av prosjekter som ser ut som det er lagt mye arbeid i, men som ikke alltid er så vellykket og iblant fremstår innadvendt. Sidene med oversikt over forskningsprosjekter fremstår som alfabetiske lister over prosjektnavn -‐ nesten uten informasjonsverdi, og lite attraktiv. Her bør det gjøres en jobb med å gi en bedre -‐ og mer oversiktlig -‐ oversikt over prosjekter.

■ Se f.eks. http://www.hf.uio.no/imk/forskning/ ■ http://www.hf.uio.no/forskning/vi-‐forsker-‐pa/medier-‐kommunikasjon/ ■ http://www.hf.uio.no/imk/forskning/prosjekter/ ■ Og hvor kan man få opp en liste over alle PhD-‐prosjekter ved IMK?10

Kun to fast vitenskapelige har bedt om tilgang til å redigere sidene for egne forksningsprosjekter (Storsul, Maasø). Det kan være en idé for flere forskere å be om ’eierskap’ til forskningssider, for å bruke anledningen til selv å produsere godt innhold som blir lest (noe som ser ut til å slå ut på webstatistikken, jf. vedlegg 1).

Open access ’Open access’ brukes for å betegne forskning publisert i tidsskrifter og bøker, som også gjøres åpent tilgjengelig på nettet. UiO har nedfelt en økt satsning på Open access-‐publisering som en del av sin strategi fram mot 2020, i tråd med nasjonale strategier: ”Prioritet skal gis til arbeidet med bevaring og synliggjøring av vitenskapelige publiseringer i åpne, institusjonelle arkiver og til Open

10 En sentral side finnes på HF (http://www.hf.uio.no/forskning/utdanning-‐og-‐karriere/doktorgrader/medie/), men vi finner ingen på IMK.

11

Access-‐publisering.” Dersom IMK skal være et foregangsmiljø på web, bør vi også være et foregangsmiljø på dette området. Open access er imidlertid et område hvor det åpenbart er behov for nasjonal koordinering. Cristin har et slikt prosjekt på gang11, og Forskningsrådet jobber også med temaet. Samtidig er dette ikke til hinder for at IMK ser etter enkle tiltak som kan utføres lokalt, og enkle måter å gå i front på. Det er tydelig at der er et stort behov for informasjon blant de ansatte. Listen under gir eksempler på spørsmål som mange formodentlig har bruk for å få svar på:

• Hvor er de gode Open access-‐tidsskriftene innenfor vårt fagfelt? • Hvis jeg publiserer i et Open access-‐tidsskrift, må jeg da betale for å få artikkelen på trykk?

Hvor mye? • Hvis jeg publiserer i vanlige, “lukkede” tidsskrift, hvilke rettigheter har jeg til å legge mine

egne artikler åpent ut på nettet og gjenbruke dem i andre sammenhenger? Må jeg ha tillatelse fra tidsskriftet for å bruke allerede publiserte artikler som en del av min PhD-‐avhandling? Kan de nekte?12

• Er der spesielle momenter i de mest vanlige “author copyright agreement”-‐kontraktene man bør være oppmerksom på?

Det vil nok være naturlig å overlate en systematisk innsamling av kunnskap og koordinering av tiltak til de nasjonale prosjektene som er i gang. Men det er ingen ting i veien for å forsøke å samle det vi allerede har av kunnskap blant de erfarne forskerne og gjøre det tilgjengelig for de yngre på en enkel måte. Dette kunne gjøres via et PhD-‐seminar eller instituttseminar, men det kunne også være hensiktsmessig å samle kunnskapen på en nettside. Et konkret forslag som har kommet fram i fokusintervjuene, er å lage en enkel liste over gode Open access-‐kanaler (tidsskrift og forlag) innenfor vårt fagfelt. Et annet konkret tiltak, som sannsynligvis ville gjøre IMK til et foregangsmiljø, ville være om alle våre forskere hadde lenker til de av sine artikler som er publisert i åpne publiseringskanaler, fra listen over publikasjoner på sine nettsider. Det burde heller ikke være særlig vanskelig å simpelthen lage en felles side med lenke til alle artikler av IMK-‐forskere i åpne kanaler -‐ ansvaret for å vedlikeholde siden kan legges på de vitenskapelige ansatte ved at de oppfordres om å sende en lenke til forskningskonsulenten hver gang en av deres artikler legges ut i en åpen publiseringskanal. En mulighet er å lage en liten Open access-‐wiki, hvor alle ansatte med interesse og kunnskap om temaet kunne legge inn tips og svar på vanlige spørsmål. UiO har en egen wiki-‐løsning på wiki.uio.no, som sannsynligvis vil være enkel å sette opp og knytte til IMKs eksisterende sider.

11 http://www.cristin.no/open-‐access/kd-‐prosjektet.html 12 Disse spørsmålene stammer fra rapportforfatter Løvlies egen erfaring med innlevering av artikkelbasert avhandling. Avhandlingen inneholdt to artikler som allerede var publisert i tidsskrifter. Begge disse tidsskriftene nektet Løvlie å bruke de ferdig publiserte versjonene av artiklene i avhandlingen. Hadde tidsskriftene lov til dette, etter norsk lov? Burde Løvlie ha beskyttet seg mot dette ved signering av kontrakt forut for publisering? Det er vanskelig for å en fersk stipendiat å ha oversikt over slike problemstillinger underveis i et avhandlingsarbeid, og en base med tilgjengelig kunnskap ville kunne være til stor hjelp.

12

Annet Et generelt problem for UiO sammenlignet med alle andre vi kan sammenligne oss med, er at vi ikke har et skikkelig intranett. Det er utenfor denne arbeidsgruppens mandat å drøfte alle de ulempene dette medfører. Vi ønsker likevel å peke på at det finnes en rekke gode, åpne verktøy for deling og samarbeid som kan erstatte disse sidene – enten det er Google documents eller Adobe connect.13

Sosiale medier

Beskrivelse av situasjonen i dag IMKs tilstedeværelse på sosiale medier i dag begrenser seg til en Facebook-‐side: https://www.facebook.com/pages/IMK/118878334831747 14 I kanaler som Facebook har IMK liten påvirkning på rammene for publiseringen (selv om det er mulig i begrenset grad å kode selv), og må derfor forholde seg til de som finnes. Seks personer har administrasjonsrettigheter til IMKs Facebook-‐side i dag: Infokonsulent, undervisningsleder, studieleder, studiekonsulent, administrativ leder og instituttleder. Det er imidlertid ingen informasjon på siden om hvem som publiserer på vegne av IMK. Ingen av de som publiserer har mottatt noen egen opplæring i institusjonell bruk av Facebook. Det er ikke laget noen egen strategi (og følgelig ingen handlingsplan) bak arbeidet med Facebook-‐siden. Det er mulig for alle å poste på IMKs vegg (i eget navn), men få gjør det. Det virker greit å ha denne muligheten så lenge den overvåkes, men en kunne gjerne gi ansatte som ønsker det (også de som ikke er administratorer) opplæring slik at en får mer interessant innhold. Det er få tilhengere av IMKs side (347), få som er inne på siden og nesten ingen som deler innhold videre. Av de som er innom IMKs sider på Facebook, er det fleste i de to yngste aldersgruppene (13-‐17 og 18-‐24 år): Altså i målgruppen for nåværende og fremtidige studenter:

13 IMK har gratis lisens gjennom Uninett.no. Fungerer fint for eksempelvis å ha sanntids møter / presentasjoner på nett blant ansatte eller forskergrupper som ikke er på samme sted. 14 URL-‐en er lang, og egner seg lite for å dele gjennom eksempelvis plakater eller nyhetsbrev. Det er imidlertid mulig å få en kortere lenke fra Facebook.

13

Muligheter og forslag

Facebook Først en kort forklaring av forskjeller på sider og grupper: Til forskjell fra personprofiler, så brukes tilhengersider (’Pages’) av merkevarer, organisasjoner eller virksomheter som ønsker å snakke med mange personer som man ikke nødvendigvis har et personlig forhold til. Man er altså ikke ’venner’’ – man er ’tilhenger’. Administratorene av siden har dermed ikke tilgang til tilhengernes personlige profiler, men det er mulig å innhente demografisk statistikk over tilhengerne og deres interaksjon med siden. Facebook-‐sider har mange nyttige funksjoner for virksomheter og organisasjoner, f.eks. er de søkbare på eksterne søkemotorer, trafikk kan analyseres og man kan legge til kode eller applikasjoner som åpner for ny funksjonalitet. Denne funksjonaliteten gjør det enklere å analysere og tilrettelegge kommunikasjonen med målgruppene. Facebook har også grupper (’Groups’), som er en mellomting mellom personprofiler og sider. De har et større privat ’preg’ enn sider og kan være åpne eller lukkede . De tilbyr ingen statistikkfunksjonalitet og det er ikke mulig å redigere den grafiske profilen. Facebook-‐grupper anes ikke som et alternativ for IMK (bortsett fra f.eks. for lukkede forskningsgrupper, studietilbud o.l. som ønsker å bruker det for kommunikasjon innad i gruppen). Ifølge UiOs retningslinjer for kommunikasjon i sosiale medier skal en ’institusjonell tilstedeværelse’ bruke den grafiske profilen knyttet til UiO, følge UiOs konvensjoner for navneskikk og ha en navngitt moderator.15 Ingen av disse punktene tilfredsstilles av IMKs Facebook-‐side, og bør dermed endres (se også illustrasjonen nedenfor).

15 Se http://www.uio.no/for-‐ansatte/arbeidsstotte/profil/sosiale-‐medier/

14

Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke målgruppe(r) IMK ønsker å nå med sin Facebook-‐side. Vi ser at det er en utfordring å nå både fremtidige studenter, nåværende studenter, alumi, ansatte og generelt interesserte gjennom én og samme Facebook-‐side. Vi foreslår derfor følgende oppdeling:

1. Opprette en egen Facebook-‐side for tidligere studenter/alumnus og andre grupper som ikke er studenter

2. Rendyrke den nåværende Facebook-‐siden til å gjelde for eksisterende studenter og de som tenker på å begynne.

I tillegg til IMKs nåværende Facebook-‐side eksisterer det en Facebook-‐gruppe for X-‐IMK.16 Den er etablert og vedlikeholdt av alumnusforeningen ved Marika Lüders og Hege Nilsen Alquist. Her er

16 https://www.facebook.com/group.php?gid=2259422242

15

det nærmest ingen trafikk. IMK bør ta kontakt med X-‐IMK for å spørre om det er mulig å samarbeide om en felles alumnusside i stedet, og legge ned denne gruppen. 17 IMK bør ha fokus på å heve nivået og kvaliteten på kommunikasjonen blant de som publiserer, blant annet gjennom kursing. At det er enkelt å publisere en sak på Facebook betyr ikke det samme som at det er enkelt å skrive godt, og på en måte som engasjerer eller sprer seg. Blant forhold som er viktig for publisering på sosiale medier er f.eks. oppdateringer som aktivt inviterer til dialog med lesere/brukere og bidrar til at de sprer innholdet i sine nettverk, og måter en skrive titler, ingress og lenker som gir bedre treff på søk (søkemotoroptimalisering). Det er også viktig å planlegge hvem som bidrar med hva og når. Vi mener dessuten en bør ta i bruk publiseringsverktøy som kan gi siden(e) et mer profesjonelt preg, og som kan brukes til spesielle satsninger, eksempelvis i studentrekruttering. Det finnes flere slike, som Shortstack.com og Lujure.com som bl.a. brukes til å lage egne faner eller ’apper’ – som eksemplet ’Ask a student’ fra BIs Facebook-‐sider nedenfor.

Med bruk av denne typen verktøy vil også IMKs Facebook-‐side enkelt kunne rette deler av kommunikasjonen mot engelskspråklige studenter – for eksempel i en egen ’fane’, som på BI.

17 Det finnes et system for alumus ved UiO https://alumnus.uio.no/ der X-‐IMK er med. Dette er imidlertid et nærmest dødt forum uten aktivitet, og bl.a. med administratorer som ikke lenger er med i X-‐IMK. Facebooksiden til UiO Alumni vokser imidlertid: https://www.facebook.com/pages/UiO-‐Alumni/274180725757

16

Ressursbehov: Det bør være 5-‐6 moderatorer/administratorer for Facebook som får grunnleggende opplæring i å skrive for Facebook, i strategier for å overvåke, dele innhold, skape nettverk og planlegge kommunikasjonen (f.eks. et halvdagskurs til å begynne med og noe oppfølging etter hvert). Avhengig av ambisjonsnivået bør det settes av 2-‐5 timer til ukentlig drift av Facebook-‐siden. Et passende abonnement på Shortstack vil koste $30 per måned.18

Twitter Twitter er en god mulighet til å nå viktige målgrupper som journalister, arbeidsgivere og ansatte i mediebransjen, ettersom disse i dag er overrepresenterte i denne kanalen. Twitter er også en god kanal for å drive trafikk til IMKs websider og arrangementer, i kombinasjon med Facebook. Som medium er det en lav terskel for å mestre Twitter (selv om det også her vil kreves opplæring for administratorer), og det finnes kompetanse på dette på IMK. Vi foreslår at det opprettes en offisiell IMK-‐konto både på norsk og engelsk. Det er viktig at navnekonvensjoner og grafisk profil opprettholdes ved en opprettelse av disse, og at en planlegger måten en vil bruke en Twitter-‐kanal på. Ressursbehov: Det bør opprettes 2-‐4 moderatorer/administratorer for Twitter. Disse bør få grunnleggende opplæring i å skrive for Twitter, bruk av støtteprogrammer (som f.eks. HootSuite.com) og i strategier for å overvåke, dele innhold, skape nettverk og planlegge kommunikasjonen (f.eks. et halvdagskurs til å begynne med og noe oppfølging etter hvert). Avhengig av ambisjonsnivået bør det settes av 1-‐3 timer til ukentlig drift av Twitterkontoene.

Mediebloggen I henhold til IMKs strategiplan tror vi det er viktig å markere IMKs ansatte tydeligere på webben, og vise frem både IMKs forskning og undervisning. En god måte å gjøre dette på er å etablere en felles blogg på IMK, f.eks. blant 10-‐15 vitenskapelig ansatte.19 I samspill med Twitter og Facebook for å spre nye blogginnlegg, kan dette være med å profilere IMKs aktiviteter. Ved å knytte kommentarer til aktuelle begivenheter og debatter i samfunnet kan det også være med på å markere at IMK forholder seg aktivt til vårt samfunnsoppdrag. Bloggen fordrer en fast redaktør som kan koordinere innlegg og sørge for at innholdet spres i relevante kanaler. Ressursbehov: De som skal publisere bør få grunnleggende opplæring i å blogge (f.eks. et halvdagskurs til å begynne med og noe oppfølging etter hvert). Med ti ansatte som blogger, må de mao. skrive ett innlegg hver 10. uke for at IMK-‐bloggen skal kunne publisere et innlegg per uke.

18 IMK bør forøvrig kontakte både HF og UiO sentralt for å høre om de er interessert i et abonnement for hele virksomheten, noe som gir enda større muligheter spesielt mht statistikk og analyse av bruk. 19 Enkelte administrativt ansatt bør også kunne være med: eksempelvis forskningskonsulent eller studieleder om relevanter temaer knyttet til forskning og undervisning.

17

Anslagsvis vil en blogger bruke 4-‐6 timer per innlegg. I tillegg vil en redaktør anslagsvis bruke 2-‐3 timer per uke på å koordinere blogging, kvalitetskontroll av titler, ingress, lenker, nøkkelord o.l. og på å spre innleggene i relevante kanaler.20

Nyhetsbrev Nyhetsbrevet er en undervurdert kanal for å nå ulike målgrupper. Til forskjell fra på web kan en i et nyhetsbrev spisse innholdet direkte mot enkeltgrupper. Gjennom effektiv bruk av nyhetsbrev kan man bygge ut et godt CRM-‐system (customer relations management), slik at en både får god oversikt over hvem som abonnerer (ergo hvem som er interessert i IMK) og enkelt får statistikk om hvordan disse leser nyhetsbrevene (hvilke saker de klikker de på osv). På denne måten kan IMK eksempelvis skape tettere relasjoner til alumni og potensielle arbeidsgivere for våre kandidater. UiO har ikke et godt CRM-‐system for å vedlikeholde epostlister med gode analyseverktøy, men det finnes en rekke gratis/billige systemer som f.eks. Mailchimp. Vi foreslår at nyhetsbrev vurderes som et tiltak for å nå grupper som f.eks alumni, samarbeidspartnere, internasjonale partnere, praksisplasser/arbeidsgivere (avhengig av hvem instituttet mener er de viktigste målgruppene). Når man har bestemt seg for målgruppe(r), bør det lages rutiner for regelmessig utsendelse av nyhetsbrev tilpasset disse (f.eks. en gang i kvartalet). Ressursbehov: En del av materiale til nyhetsbrev kan tas fra nyhetssaker som allerede er / blir produsert. Likevel vil det nok kreves et dagsverk eller to for å produsere hvert nyhetsbrev (1-‐2 ganger i semesteret), og for analyse av bruken i etterkant.

YouTube-‐kanal Det er et savn at IMKs web ikke har videoinnhold, men nesten utelukkende er basert på skrift og bilder. Dels er video med å gjøre webben mer ’levende’ og vise fram andre typer innhold enn gjennom tekst/bilder. Dels kan det være med på å generere trafikk (video er med på å løfte sider betraktelig på Google søk). Samtidig har IMK har en ganske stor katalog av tidligere filmer som kunne egne seg å bruke i profilering av IMK, som jubileumsfilmer, digitale fortellinger, en stor samling bachelorfilmer m.m. Etter vårt syn bør videoinnhold tas mer i bruk på ’vanlige’ IMK-‐sider (Vortex har egen mediespiller), og kan også trekkes inn i en ’IMK beta’-‐side. Samtidig vil vi foreslå at mer av IMKs arkivmateriale legges ut på en egen YouTube-‐kanal (som kan tagges, og lenkes opp mot IMKs sider, og dermed være med på å øke søkbarheten). En slik YouTube-‐kanal er lite ressurskrevende å følge opp og overvåke. (Se også vedlegg 2 om UiBs YouTube-‐kanal, som imidlertid ikke blir brukt skikkelig av vårt søsterinstitutt).

20 Dette er et moderat anslag. Redaktører på flere ’corporate blogs’ i næringslivet får ofte 10 timer ukentlig til dette.

18

Ressursbehov: 1-‐2 dager til etablering av kanal og rutiner, og noe tid for tagging og opplasting av hver film.

Andre kanaler Det finnes en rekke andre nyttige tjenester som IMK kan vurdere å benytte til å spre relevant innhold, som Flickr, SlideShare, Academia.edu, Google+, LinkedIn og sosiale bokmerker som Delicious og Pinboard– og flere vil garantert dukke opp fremover. I første omgang foreslår vi at en ikke etablerer IMK på flere kanaler enn de vi har nevnt i anbefalingene, men foretar løpende vurderinger, slik at en kan nå de ulike målgruppene gjennom relevante kanaler og på måter som er med på å markere IMK som et foregangsinstitutt.

Ressursbehov Å fremstå som et foregangsinstitutt vil ikke bli gratis. I tillegg til antydning av ressursbehov i forbindelse med de enkelte forslag og tiltak, vil vi derfor understreke her at det vil kreve ressurser både i form av tid, i noen grad utstyr (til overvåkning, analyse, produksjon m.m.) og i form av kursing av ansatte. Det er svært viktig at alle som skal publisere får opplæring i produksjon av innhold, og noen dessuten får et særlig ansvar for aktivt å ta i bruk analyse for å kunne spisse kommunikasjonen, og gjøre IMKs web og sosiale medier mer synlig. Vi mener det er viktig å hente inn gode folk til kursing og oppfølging, slik at dette ikke baseres på intern dugnad blant ivrige amatører. Å benytte profesjonelle kursholdere mener vi ikke kun bør sees som nødvendig for å gi IMK en digital ansiktsløfting. Ved å øke kompetansen i staben vil det også komme studentene til gode gjennom bedre og mer arbeidslivsrelevant undervisning. Endelig vil det kunne gi teknisk-‐administrativt ansatte oppdaterte ferdigheter som er ettertraktet både på og utenfor UiO, og dermed bidra til deres utvikling av kompetanse og karriere (også dette strategiske mål eksplisitt nevnt på IMK og HF).

19

Vedlegg 1: Nettstatistikk Merk at dette vedlegget ikke har med alle tabeller som er nevnt ovenfor. Excel-‐ark kan ev. ettersendes ved behov. A) IMKs mest leste sider om forskningsprosjekter perioden 17. juli – 30. oktober (besøk, ikke besøkende):

B) Besøkende til ”Vi-‐forsker-‐på-‐sidene’ samme periode:

20

C) Forskningsnyheter:

Vedlegg 2: Vi har gått gjennom en håndfull institutter vi kan sammenligne oss med, eller som vi strekker oss etter (som de tre IMK ble ‘benchmarket’ med i tidligere strategiprosess: København, Amsterdam og Westminster). I tillegg har vi sett nærmere på flere institusjonene som nevnes i de kvalitative intervjuene. Nedenfor følger en stikkordsmessig beskrivelse, og til slutt en kort oppsummering.

21

UiB: InfoMedia : http://www.uib.no/infomedia Den av søsterinstituttene ved de store universitetene i Norge som er mest sammenlignbar på web (derfor også mest plass på å beskrive her). Webben er sannsynligvis mye mindre enn IMKs. Samtidig får en et inntrykk via forsiden av at ‘mer skjer’. Stikkord: • Færre faner: Utdanning, Forskning, Ressurser, Om instituttet, Kontakt (IMK har 7). • Lite info på undersider for studenter (lenker rett til ‘studentportalen’). • Relativt fyldig om forskningsgruppene (ulogisk nok på to steder i samme nedtrekksmeny). • Ressurser-‐siden (Lite informasjon, og vanskelig å bedømme). Til gjengjeld har de (som alle andre) et

intranett, som formodentlig gjør dette bedre. Forsiden har tettere med stoff enn på UiO/IMK Blant annet.: • Kalender, Lenke til Nettmagasin (Vox Publica), Lenker til andre aktiviteter og samarbeidsparter

(eks. MedieNorge), Studentnyheter, Lenke til siste videoer. Undersider har deleknapper til Facebook (social plugins) + Google bookmarks og delicious (selv om det ser ut som det er færre saker å dele enn på IMK). Ingen info om tilstedeværelse i sosiale medier (FB, YouTube, Twitter) på webben (bortsett fra indirekte om videoene som går til ‘podcast infomedia’). Ingen info om ansatte som er i sosiale medier. Infomedia har egen YouTube-‐kanal (http://www.youtube.com/user/infomediauib). To filmer. Liten aktivitet. Én abonnent på YouTube (Arnte, som abonnerte lenge før denne rapporten ble skrevet). Ingen synlig info/PR på websiden dit. Overraskende nok finnes ingen (!) av de andre YouTube-‐hit’ene produsert der på deres egen side, som Et plagieringseventyr (sett av neste 300.000: http://www.youtube.com/watch?v=Mwbw9KF-‐ACY) eller rekrutteringsfilmen til InfoMedia (http://www.youtube.com/user/UniBergen#p/u/1/XUU1ZFBslwI). Disse finnes på UniBergens kanal http://www.youtube.com/user/UniBergen (og er ikke spesielt synlig, dersom en ikke sorterer på ‘mest sett’. Begge disse filmene er suverent gode og produsert ved instituttet. Desto mer bortkastet at de ikke brukes for å profilere instituttet! Som på IMKs web er lite på engelsk. Under ‘research-‐fanen’ er det eksempelvis kun to lenker videre. Begge leder til tomme sider. Det samme gjelder ‘Resources’. Sum: Ut fra forsiden (på norsk) virker det som det skjer mer på InfoMedia enn på IMK, selv om det ser ut til å skje mindre under overflaten.

NTNU (Institutt for kunst-‐ og medievitenskap): http://www.ntnu.no/ikm Ganske rotete web med mye informasjon. Litt vanskelig å få oversikt over. Forsiden har integrert ‘social plugins’. Stor synlighet av Facebook-‐siden.

22

Ingen konkurrent for IMK. Men en kan ev. ta med seg noe om synliggjøringen av Sosiale medier—selv om det ikke er mer info om ansatte fra instituttet som bidrar e.l. Nederst på forsiden (som er veldig lang å scrolle til bunnen) er det lenker videre til NTNU-‐ansatte som blogger, til RSS-‐feeds osv. Dette gjelder imidlertid kun NTNU-‐ansatte generelt, og det er ingen instituttprofil her. IKM på Facebook: Få ‘liker’ eller diskuterer. Lite aktivitet og ganske amatørmessig side og kommunikasjon (omtrent som IMKs). NTNU rangeres som nr. 18 på webometrix-‐rangeringen (se nedenfor).

Handelshøgskolen B.I. -‐ http://www.bi.no/ Ikke sammenlignbare institutter. Profileres ikke på samme måte. Men generelt: bedre kommunikasjon på toppnivå + synliggjøring av forskere som blogger, BI-‐kanaler i sosiale medier mm. Generelt god og profesjonell tilstedeværelse på web og gjennom ulike kanaler mot ulike grupper. Flere nyhetsbrev med aktiv profilering og nyheter. På Twitter er @afarbrot (Audun Farbrot, som jobber med forskningsformidling) den i Norge innenfor området ‘forskning og utdanning’ med flest følgere (ifølge tvitre.no). NTNUs høyest profilerte på Twitter (@arnekrokan) er på 9. plass, mens UiOs mest fulgte (@arnte) er på 12. plass. Saker om forskning og undervisning på BI profilert gjennom Twitter får en stor leserskare.

Stockholm – JMK -‐ http://www.jmk.su.se/ Den visuelt sett klart sprekeste webben av søsterinstituttene, og enkleste å navigere. Førsteinntrykket er moderne og fresh. Den er godt integrert med Facebook og ‘social plugins’ (men FB-‐siden lider imidlertid av samme svakheter som NTNUs og IMKs sider). Forskning og publikasjoner: tydelig, enkelt å finne frem. Samlet oversikt. En del døde lenker, eksempelvis ingen pågående forskningsprosjekter (‘under upbygnad’) -‐ som tyder på ganske fersk redesign. Svakheter: Det er noen pussige navigeringsproblemer som gjør at en iblant ikke finner informasjon. Skal en lete ett ansatte og går via ‘om jmk’ til ‘personal’ leder det kun til svært spartansk info om de enkelte ansatte. En fyldig ansatteside som ligner med på IMKs finner en ved å gå via 12 klikkbare bilder av forskere eller via fanen ‘Forskning’ > ‘Forskare vid JMK’.

København -‐ Institut for film-‐ og medievidenskap -‐ http://filmogmedie.ku.dk/ Ligner på NTNUs sider -‐ men kanskje litt mer oversiktlige. De har nyhetsbrev tydelig markert på forsiden (ingen av de andre har dette) og flere mailinglister sentralt plassert. Virker gammeldags. Samtidig har jo nyhetsbrevet på e-‐post fått en renessanse. De har deleknapper. Ellers lite som tyder på endringer de siste årene. Fremstår traust, kjedelig lite dynamisk og lite utadrettet. Lite synlige forskere. Ingen andre kanaler som blogger eller andre sosiale medier.

23

Westminster -‐ School of Media, Arts and design http://www.westminster.ac.uk/schools/media Relativt fresh forside / design. Sosiale medier integrering (til sentral fb-‐side som er den eneste rimelig bra av de vi har sett på). Litt traustere info lenger ned i hierarkiet på web. Ikke umiddelbart enkelt å finne ansatte og relativt lav synlighet. Dog fyldige nok sider når en først får navigert seg ned til dem. Ingen ‘social plugins’ og deling fra vanlige websider. Lite tyder på at de ansatte blogger eller kommuniserer aktivt i sosiale medier. Generelt: ganske statisk info, og lite utadrettet kommunikasjon. Egen ‘staff portal’ og ‘student portal’ (intranett).

Amsterdam School of Communication -‐ http://www.ascor.uva.nl/ascor/home.cfm Stygg, men rimelig greit å navigere og finne frem til ganske fyldig informasjon. Eget intranett. Deleknapper på en del sider. Ingen tegn på tilstedeværelse i Sosiale medier. Ganske statisk informasjon. Like aktiv kommunikativ tilstedeværelse fra ansatte. Ansattesider varierer fra veldig spartanske (kontaktinfo) til fyldige med både oversikt over forsknings, undervisning og publikasjoner. Se også rangeringen som nr. 15 på webometrix nedenfor.

Oxford Internet Institute (http://www.oii.ox.ac.uk/) Siden er blant de som ble trukket fram som ’best case’ i intervjuene. Den er fresh og profesjonelt laget, og enkelt å navigere i. Den har også spesielt interessant innhold som ’Virtual Tours’ for potensielle doktorgradssøkere og lenker til en rekke blogger både av personer og prosjekter. Fordi det ikke er vanlig lavere grads undervisning ved instituttet, er det ingen kommunikasjon omkring dette. Siden fokuserer dermed på kommunikasjonen omkring forskning og forskningsprosjekter. Det er ingen kobling mot andre sosiale medier som Facebook og Twitter.

MIT -‐ Comparative Media Studies http://cms.mit.edu/ Disse sidene er jo helt vanvittig freshe. De har knapper for deling i sosiale media -‐ men det varierer hvilke tjenester de har knapper for på ulike sider. Virker litt tilfeldig? Men virkelig veldig flott visuelt design, man merker at her er man i high-‐tech-‐land.

IT-‐Universitetet i København (http://itu.dk/) Har ikke gjort noen ordentlig analyse her, men har bare lagt merke til et par ting som kan være verdt å ta med seg:

24

• Øverst på siden får man fire alternativ: “Er du: utdanningssøgende -‐ jobbsøgende -‐ PhD-‐søgende -‐ Potentiel forretningspartner”. Klikker man på disse lenkene kommer man til en enkel side som sier: “Så leder du måske etter: ” fulgt av et knippe relevante lenker. Dette virker på meg utrolig nyttig (som jobbsøkende ved ITU). Det ser ut til at det er noe som ligger litt “oppå” informasjonsstrukturen i sidene, og som derfor sikkert kunne være mulig å implementere på IMK uten å måtte gå noen runder med IA sentralt.

• Systemet for å levere en jobbsøknad ved ITU er svært mye mer brukervennlig enn det er ved UiO. Er dette et system IMK kan ta i bruk, eller ihvert fall lære noe av?

Sammenfatning av konkurrentanalyse Ingen av websidene til den håndfullen søsterinstitutter vi har sett nærmer på er svært gode. Det er noe å lære av flere (f.eks. visuell design ved JMK), men store muligheter til å kunne bli bedre enn alle med relativt beskjedne midler. Det meste som finnes er statisk informasjon. Det mangler en følelse av kommunikativ tilstedeværelse av ansatte på de aller fleste (med noen unntak) og av en utadrettet og dynamisk kommunikasjon. Ingen er gode på å ta i bruk sosiale medier -‐ selv om fler teknisk sett har integrert det bedre enn ved IMK (f.eks. gjennom ‘social plugins’).

Annet: Webometrics “Webometrics” er et akademisk ranking-‐system som rangerer internasjonale universiteter basert på deres tilstedeværelse på web. Systemet er utviklet og drives av et spansk forskningssenter, og finnes på webometrics.info. Det fremstilles av og til som et alternativ til mer generelle akademiske rangeringssystemer. Universitetene rangeres etter fire kategorier: Synlighet (eksterne lenker inn -‐ vektet 50%), størrelse på webben (20%), mengden av “rich files” (som betyr pdf, doc, ppt og ps -‐ vektet 15%) og akademiske papere (målt etter søk på Google Scholar og Scimago SIR -‐ vektet 15%). Universitetet i Oslo gjør det oppsiktsvekkende bra på denne rangeringen, som nr. 6 i Europa og nr. 54 i verden. Skulle man ha en interesse av å jobbe videre for å opprettholde og forbedre UiOs plassering, synes det klart at det ville lønne seg å satse spesielt på kategorien “scholar”, hvor UiO scorer lavt. Vi antar, uten å ha det ordentlig bekreftet, at denne kategorien måler publikasjoner som finnes i søkemotorene Google Scholar/Scimago og hvis web-‐addresse (URL) ligger under uio.no-‐domenet. Det betyr at en strategisk satsning på open access-‐publisering hvor man satser på å få flest mulig av våre egne publikasjoner inn under uio-‐domenet (f.eks. ved hjelp av systematisk publisering av pre-‐print versjoner i DUO) ville kunne gi utslag. Webometrics er i seg selv ikke noen prioritet for Kommunikasjonsavdelingen (KA), så det er ikke sikkert at det bør være det for IMK heller. Men tiltak som det som er skissert over går godt sammen med UiOs strategiske mål om å satse på Open Access-‐publisering. Og en samkjørt policy på instituttnivå vil være til stor hjelp for enkeltforskere og stipendiater som ønsker å sikre seg Open Access-‐rettigheter i forhandlinger med tidsskrift og forlag. Av de andre instituttene vi ellers sammenligner oss med, er det University of Amsterdam (15) og NTNU (18) som ligger nærmest UiO på webometrics-‐rankingen.

25

Strengt tatt virker webometrics-‐rankingen noe tilfeldig og det er usikkert om den virkelig gir noe godt bilde av hvem som har en kvalitativt god tilstedeværelse på web. Det virker som at målene er først og fremst kvantitative, og vi er noe usikker på om denne rankingen har noen særlig stor gjennomslagskraft. Enn videre rangerer den jo hele universiteter, ikke institutter. Men en måte å bruke denne rankingen på kunne jo være å se spesielt på de universitetene som gjør det relativt bra på denne rankingen sammenlignet med vanlige akademiske rankinger, for å se hva det er de gjør riktig. Mulige eksempler (tatt fra den europeiske listen): University of Southampton: Nr. 44 på webometrics (3 i Europa), men nr “151-‐200” på AWRU University of Vienna: Nr. 81 på Webometrics (10 i Europa), men “151-‐200” på AWRU University of Bologna: Nr. 88 på Webometrics (11 i Europa), men “201-‐300” på AWRU Freie Universität Berlin: Nr. 92 på Webometrics (12 i Europa), men ikke på lista for AWRU De beste universitetene på webometrics er MIT, Harvard og Stanford, men det er kanskje mindre interessant ettersom de topper vanlige rangeringer også.

University of Southampton: Finner ikke noe ordentlig medie-‐institutt. De har et film-‐institutt, som har freshe sider: http://www.soton.ac.uk/film/ ...men det er vel ikke direkte sammenlignbart.

University of Vienna, Institut für Theater-‐, Film-‐ und Medienwissenschaft http://tfm.univie.ac.at/ Tross fine bilder av monumental arkitektur, er dette ved første øyekast triste sider. De scorer spesielt godt på “size” og “scholar” i Webometrics. Finner ikke noen informasjon på Engelsk, og generelt lite å ta inspirasjon av. Men sitemap har de i det minste...

University of Bologna Dipartimento Discipline Della Communicazione http://www.dsc.unibo.it/DisciplineDellaComunicazione/default.htm Fint navn, men ikkeno informasjon på engelsk, og lite å ta tak i.

Freie Universität Berlin Kommunikationswissenschaft http://www.polsoz.fu-‐berlin.de/en/kommwiss/studium/index.html Ekstremt tynne, og lite appelerende sider. Virker veldig byråkratisk og lite bruker-‐orientert i oppsettet. Ikke noe forbilde for IMK. De gjør det skarpt på Webometrics pga “visibility” (lenker inn) og “scholar” (publikasjoner).

26

For studenter fremstår de imidlertid attraktive i en søkeprosess. Enkle å orientere seg om studietilbud gjennom interaktiv ’quiz-‐aktig’ side en kan bruke for å orientere seg om fag og studietilbud (http://www.osa.fu-‐berlin.de/polsoz/puk/osa/index.html)

Konklusjon -‐ webometrics Disse webometrics-‐eksemplene ser ikke ut til å gi oss så mye. Men det kan være at det å begrense seg til den europeiske listen gir et for dårlig utvalg -‐ alle unntatt Southampton scorer jo dårligere enn UiO. Kanskje vi burde se på gode amerikanske universiteter i stedet?

DIFI: Kvalitet på nett Direktoratet for forvaltning og IKT (difi) har en evaluering av UiOs nettsider, hvor de gir UiO 4 av seks stjerner. Ifølge evalueringsrapporten for ny uio-‐web er dette samme score som vi hadde før omlegging til ny web. Det må vel kunne sies å være et lite nederlag for prosjektet -‐ ny web, men ingen kvalitetsheving etter difi’s målekriterier. http://kvalitet.difi.no/resultat/resultat-‐detalj/?tailid=25299 En rask kikk på rapporten viser at UiO scorer relativt sett dårligst i kategoriene “Brukartilpasning” og “Nyttig innhald”. Det meste som påpekes i denne rapporten virker vanskelig å gjøre så mye med på instituttnivå, men et mulig unntak er mangelen på nettstedskart. Det er noe vi kanskje kunne vurdert å lage selv, for IMK? Eventuelt kan man tenke på en “brukerrolle”-‐funksjon a la det de har på ITU (se over) som et alternativ til nettstedskart.

Vedlegg 3:

Publiseringsrettigheter på dagens websider For ansatte-‐sidene: Informasjonskonsulent Forsiden IMK: Informasjonskonsulent Forskning:

• Aktuelt-‐mappen: Informasjonskonsulent • Prosjekter: Informasjonskonsulent, to fast vitenskapelige, og en midlertidig ansatt. • Publikasjoner: Informasjonskonsulent og forskningskonsulent. • Utdanning og karriere: Informasjonskonsulent og forskningskonsulent. • Vi forsker på: Informasjonskonsulent. • Ansattesidene: Den enkelte ansatte.

Studier: Informasjonskonsulent, studieleder, studiekonsulent. Livet rundt studiene: Informasjonskonsulent. Studentdemokrati: En representant for studentutvalget.

-

--

---

Spørsmål til studenter og ansatte om IMKs nettsiderHensikten med undersøkelsen er å finne ut hva som er bra med IMKs nye nettsider. Vel så viktig hva som ikkefungerer eller hvilke tjenester og løsninger som ansatte og studenter har behov for, men som ikke er tilgjengelige idag. Det er derfor viktig at så mange som mulig svarer på nettskjemaet, slik at Pilotgruppen for digital kommunikasjonhar et bredest mulig grunnlag å jobbe ut fra. I tillegg til nettskjemaet vil Pilotgruppen basere arbeidet på intervjuer ogannen kunnskapsinnhenting. Arbeidet skal munne ut i en rapport til ledelsen og styret i løpet av høsten medanbefalinger om forbedringer på IMKs nettsider. Vi håper du kan svare på skjemaet så snart som mulig, og helst førsommerferien! Skjemaet består av 10 enkle spørsmål, og skal ikke ta mer enn 3 minutter. Svarene er anonyme.Spørsmål markert med * er obligatoriske.

1. Forskning

1.2 Hva savner du eller har du behov for som du ikke får dekket i dag?Koordingeringen i fordhold til Cristin er ikke god. Det dukker opp mye rart (og noen poster flere ganger) nårinformasjonen dras ut herfra.Jeg tror at det er mange forskellig stede før informasjon, og det er ikke mulig å oppdater alle samtidig.Hjelp og støtte til å oppdatere egen side, egne prosjektsider etc. Mange av sidene til IMK fungerer helt fint, men jeghar ikke kapasitet til å bruke nettet til forskningsformidling slik det skulle vært. Dette er et strukturelt problem: medøkende muligheter, øker kravene, men ressursene som settes inn strekker uansett ikke til, selv om vi har mangeflere adm.ansatte enn før.Den er vanskelig å navigere, men det gjelder alle UiOs sider.Kanskje en fane med aktuelle nyheter? Trenger ikke nødvendigvis å være forskning fra IMK.Savner en sone for testing av løsninger, programmer, tjenester o.l. som ellers er vanskelig innenfor UiOssikkerhetsregler. En IMK Beta, om du vil. Helst med mulighet til å bruke IMKs offisielle grafiske profil osv på div.Tjenester. Savner også enkelt å få tilgang til skreddersydde URL-er / navn som er kortere enn de laaaange som nådukker opp.

Dato 22.08.2011 08.58Innleverte besvarelser 24Ikke-innleverte besvarelser 0Invitasjoner godkjent 3

1.1 I hvor stor grad mener du IMKs web møter dine behov som forsker?(1 er 'svært liten grad' og 6 er 'svært høy grad')

1 1 4,3 %

2 0 0,0 %

3 4 17,4 %

4 11 47,8 %

5 2 8,7 %

6 1 4,3 %

Ikke relevant / vet ikke 4 17,4 %

Vedlegg 4: Spørreundersøkelse

27

-----

-

--

--

--

2

Spørsmål til studenter og ansatte om IMKs nettsider

Vanskelig å finne fram.Det jeg trenger mest er på UBs siderIngen engelsk presentasjon av PhD prosjekt.Som forsker er det begrensa hva jeg bruker den interne webben til.En pålitelig og oversiktlig kalender med konferanser, seminarer og viktige frister. Lenker til publikasjoner som pdf(open access).Tydeligere markering av de prioriterte områdene.- i tillegg til at mere forskningsstoff må på, så siden virker mer fullstendig og oppdatert.Enklere å finne den enkelte forsker i ansattelisten.

2. Undervisning og studier

2.2 Hva savner du eller har du behov for som du ikke får dekket i dag?At planer/programmer blir oppdatert raskere, dvs ved omrokeringer eller avlysninger osv.Som underviser har jeg mange av de samme behovene som ovenfor. Dvs. å kunne bruke ulike tjenester ogprogramvare integrert i webben for programvare, tjenester o.l. studenter vil ha nytte av å lære mens de er på IMK.Ingen engelsk presentasjon av PhD prosjekt.Jeg synes det er mye nyttig informasjon på sidene, men skulle gjerne sett at det var lettere å finne fram til riktigedokumenter. For eksempel er det vanskelig å vite om man skal lete etter info fra studieadm under de strukturertesidene, eller om info bare er lagt kronologisk under aktuelt.Bruker ikke nettsiden i det hele tatt- Studiesaker på forsiden- Enklere vei til praktisk informasjon for studenter

2.1 I hvor stor grad mener du IMKs web fyller dine behov som underviser/student?(1 er 'svært liten grad' og 6 er 'svært høy grad')

1 0 0,0 %

2 2 9,1 %

3 4 18,2 %

4 5 22,7 %

5 4 18,2 %

6 1 4,5 %


28

-

3


3. Kommunikasjon(internt på IMK og utad mot samfunnet)

3.3 Har du forslag til forbedringer som gjelder kommunikasjon?Kanskje mer linker til sosiale medier?

3.1 Hvor godt synes du "For ansatte"-sidene fungerer for deg?(1 er 'svært dårlig' og 6 er 'svært godt')

1 0 0,0 %

2 0 0,0 %

3 1 4,5 %

4 10 45,5 %

5 5 22,7 %

6 3 13,6 %


3.2 I hvor stor grad synes du de nye nettsidene lykkes i å henvende seg til fremtidigestudenter og arbeidsgivere?(1 er 'svært dårlig' og 6 er 'svært godt')

1 0 0,0 %

2 4 18,2 %

3 5 22,7 %

4 5 22,7 %

5 3 13,6 %

6 0 0,0 %


29

---

-

--

-

-

4


Det viktigste er at vi ikke spenner forventningene til nettsidene høyere enn det vi har ressurser til å utføre.UIo sine nettsider er fortsatt lite appellerende, på tross av at de har fått en ansiktsløftningMener vi har forbedringspotensial mht kommunikasjon både internt og eksternt. Litt enklere deleknapper, og overalt(dvs på alle sider, ikke bare en og annen som nå). Dessuten bør webben integreres bedre med sosiale medier, slikat det er lett og dele, og lett å finne eksempelvis IMKs Facebook-side fra webben, med lister over arrangementero.l. Skulle også hatt lett tilgang til å redigere events på IMKs web, og f.eks. lettere kunne laste opp relevante bilder tilarrangementer o.l.1) Større fokus på engelsk presentasjon av instituttet2) Vise bredden av forskning som foregår ved instituttetBedre prioritering og oversikt.- Studiesaker på forsiden vil gjøre veien enklere inn til studiesidene for studenter og arbeidsgivere!- Studieportal-løsning? Dette finnes på uios forside. Ønsker meg det på IMKs sider også.

4. Opplæring

4.2 Dersom du har forslag eller kommentarer som ikke passer inn ovenfor, kan du skrive dem her:Kanskje litt mer info om hva som er mulig og ikke mulig innenfor de retningslinjene som USIT og UiO har satt ellersminimalt.Det ville vært fint med en enkel beskrivelse om hvordan man feks lager reiseregninger.

5. Bakgrunn

4.1 I hvor stor grad har du behov for opplæring på IMKs nettsider (inkludert HR-portalog redigering av personsider)?(1 er 'svært liten grad' og 6 er 'svært stor grad')

1 8 34,8 %

2 3 13,0 %

3 3 13,0 %

4 2 8,7 %

5 3 13,0 %

6 3 13,0 %


30

5


5.1 Hva slags tilknytning har du til IMK?

Student 5 20,8 %

Fast vitenskapelig ansatt 11 45,8 %

Midlertidig vitenskapelig ansatt 4 16,7 %

Teknisk/administrativt ansatt 4 16,7 %

31

imk fremtid på web og sosiale medier 051211 · 6"...

Documents