kan oppfølgingen bli bedre? bruk av forløpsdata fra cp-registeret, guro l andersen,...
TRANSCRIPT
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)
Bergen 24. september 2015
v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU
Hva er cerebral parese?
Cerebral parese beskriver en gruppe forstyrrelser i utviklingen av bevegelser og kroppsholdning som forårsaker aktivitetsbegrensninger. Årsaken er en ikke-progredierende tilstand i hjernen som har oppstått under svangerskapet eller i løpet av første leveår. De motoriske forstyrrelsene ved cerebral parese er ofte ledsaget av forstyrrelser i sanser, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller adferdsvansker og/eller epilepsi. (Bax m.fl. 2005, oversatt av S. Johnsen)
cerebral: som angår hjernen parese: lettere lammelse i musklene
Cerebral parese (CP)
Kan ikke kureres
Stor variasjon i funksjon
Ingen standard behandling
Fokus på aktivitet og deltagelse
Photo: Tobii.com
Kort om CPRN Godkjent 2006
Data fra 1996 til d.d.
Databehandler: Sykehuset i Vestfold
Dekningsgrad: 86%
Forekomst: 2,5 per 1000 levende fødte
Formål: beskrive forekomsten av CP i Norge, inkludert undertyper,
alvorlighetsgrad og tilleggsvansker
bidra til bedre kvalitet på svangerskapsomsorg og nyfødtmedisin
bidra til bedre og likeverdig behandling og oppfølging av barn/unge med CP
bidra til økt kunnskap om CP
3 registreringspunkt:
CP diagnose subtyper
Spastisk
Dyskinetisk
Ataxi
Spastisk unilateral
43 %
Spastisk bilateral
43 %
Dyskinetisk 7 %
Ataksi 5 %
Uklassifisert 2 %
1999-2009; n=1195
68 %
8 %
9 %
15 %
GMFCS I + II
GMFCS III
GMFCS IV
GMFCS V
Motorisk funksjon (Gross Motor Function Classification System)
1999-2009; n=1153
Tilleggsvansker
36% synshemming 6% alvorlig synshemming
7% hørselshemming 4% alvorlig hørselshemming
33% epilepsi 28% bruker antiepileptika
23% spisevansker
25% talevansker
17% psykisk utviklingshemming
1999-2009
Hvilke behandlingsformer er vanlig ved CP?
Baklofen tabletter eller pumpe
Spastisitetsbehandling
Botulinumtoxin (BoNT-A)
Ortopediske inngrep
Ernæringsstomi
Hjelp til tale og kommunikasjon
58%
18%
12%
37%*
*Av de med svært utydelig el ingen tale
Har bosted betydning for BoNT-A behandling?
Det er signifikante variasjoner mellom fylkene i andel pasienter som får BoNT-A behandling (fra 33% til 88%)
Barn i Helse Vest får oftere behandling med BoNT-A enn de andre helseregionene
Fylker med mange (≥ 60) barn med CP gir oftere BoNT-A enn fylker med få barn
Antall barn med CP per fylke
Behandling med BoNT-A
Ikke behandling Total
> 60 335 (65%)* 179 (35%) 514 (100%)
< 60 206 (56%) 160 (44%) 366 (100%)
Total 541 (61.5%) 339 (39%) 880 (100%) *p=0.008
Har tilleggsvansker betydning for BoNT-A behandling?
Barn med utviklingshemming og barn med epilepsi fikk sjeldnere behandling med (BoNT-A) enn barn uten disse vanskene
Behandling med BoNT-A
Ikke behandling Total
Utviklingshemmet 96 (51%) 92 (49%)*
Normal kognisjon 310 (64%) 174 (36%)*
Epilepsi 110 (53%) 99 (47%)*
Ikke epilepsi 330 (62%) 200 (38%)*
Spisevansker
88 % av de med spisevansker ved dx har fortsatt spisevansker ved 5 års alder
56 % av de med spisevansker ved dx har gastrostomi ved 5 år
66 % av de med spisevansker ved dx har ingen tale ved 5 års registrering
2002-2010, n=323
Talevansker
25% av barn med CP har svært utydelig eller ingen tale
Av de bruker kun 37% alternativ og supplerende kommunikasjon(ASK)
Av de som ikke bruker ASK, bruker 21% håndtegn eller gester
1999-2009
1999-2009; n=305
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Sørlandet sykehus, Kristiansand
OUS, Ullevål
Akershus univ.sykehus
Univ.sykehus Nord-Norge
Sykehuset i Vestfold
Sykehus Innlandet, Oppland
Helse Fonna, Haugesund
Haukeland univ.sykehus
Sykehuset Østfold
Vestre Viken
Sykehus Innlandet, Hedmark
Stavanger univ.sykehus, Østerlide
St. Olavs Hospital, Trondsletten
Sykehus Telemark
Helse Nord-Trøndelag, Levanger
Finnmarkssykehuset, Hammerfest
Helse Førde
Nordlandssykehuset
Ålesund sjukehus
Sørlandet sykehus, Arendal
Kristiansund sjukehus
Barn med svært utydelig eller ingen tale
Nei, bruker ikke Grafisk kommunikasjon Vet ikke
PROM CPRNung 15-17 års registrering
30% har meget utydelig eller ingen tale 35% deltar ikke i gym på skolen; 30% deltar ikke i
fysisk aktivitet på fritiden 53% har smerte 57% har tretthet/utmattelse (Fatigue Severity Scale©)
Ingen har deltatt på behandlingstilbud i utlandet 45% har ikke en individuell plan; hvorav 57% ikke
har behov eller ønsker ikke Gjennomsnittsskår 7 (0=elendig og 10=meget gode):
Opplevelse av offentlige tjenester/ hjelpeapparater de første leveårene (0-5år) & de siste årene (10-15år)