1

Årsmelding 2009

2   3

De store prosjektene – Fv 557 Ringveg vest og Bybanen 24  Fv 557 Ringveg Vest  24    Byggetrinn 1 Dolvik – Sandeide  24      Økonomi  24      Estetikk og grønt i Dolvik  26      Større rundkjøring på Straume  26      Arbeid på Knappetunnelen  26      Nytt gangvegsystem på Sandeide  27      Kommunikasjon  27    Byggetrinn 2. Sandeide – Liavatnet  27  Bybanen  28      Kommunikasjon  28      Økonomi  29      Plan  29

Ferdige prosjekter i 2009 30  Kollektivfelt i Årstadveien og Nattlandsveien  30  Nytt fortau og gangfelt i Statsminister Michelsensvei  30  E39 Fjøsangerveien – ny trafikksikker kryssing  30  Kommunale veger  31

Tiltak for barn og unge 32  Trafikksikkerhet  32  Gang og sykkelveger  32  Ungdomsprosjektet i Åsane  33

Innhold

Årsmelding 2009 4

Bergensprogrammets ni hovedmål 7

Sammendrag  8  Trafikkveksten skal dempes – en større del av vekstenskal over på   kollektivtrafikk  8  Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og sentrum skal skjermes   for uønsket trafikkpress  9  Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett  9  Det skal skje færre trafikkulykker  11

Organisering 12

Inntekter og utgifter 13  Inntekter og utgifter for perioden 2002 – 2015  13  Trafikantbetaling  14  Forbruk 2009  15  Forbruk fordelt på de enkelte poster  15

Planlegging 16  Godkjente reguleringsplaner 2009 16  Planer under formell behandling i Bergen kommune  17  Oversikt over kostnader for planprosjekter  18

Investeringer 20  Oversikt over forbruk veger  22    Forbruk stamveger  22    Forbruk riksveger  22    Forbruk fylkesveger  23    Forbruk kommunale veger  23

4   5

Årsmelding 2009

I perioden 2002 – 2015 skal det invester es for 5,4 milliarder kroner i nye sam ferds els prosjekter i Bergen.*

Bergensprogrammet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet gjennomføres  i  sam arbeid  mellom  Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen.

Olav Ellevset RegionvegsjefStatens vegvesen 

Edel Eikeseth KommunaldirektørBergen kommune,Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling

Magnus Vestrheim Samferdselssjef Hordaland fylkeskommune

* Tallet inkluderer 130 millioner til prosjektering og grunnerverv av byggetrinn 2 av Bybanen og Fv 557 Ring­veg vest.

Foto til høyre: Ringveg Vest – ny stor rundkjøring på Straume.

Foto: Charlotte Villanger Nielsen. Forsidefoto: Bybanebilder ved Rune Jensen og bilde av barn Cecilie Bakke Johannessen

6   7

Bergensprogrammets ni hovedmål

1   Trafikkveksten skal dempes

2   Byutviklingen skal gi mindre transportbehov

3   En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken

4   De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre

5   Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres

6   Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress

7  Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett

8  Det skal skje færre trafikkulykker

9   Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak

Foto til venstre: Vinterarbeid på Bybanen.

Foto: Rune Jensen

8   9

Samfunnsutviklingen setter krav tilbyutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet skal møte disse utfordringene. Totalt er det i 2009 brukt 1,6 milliarder kroner på tiltak for å skape en bedre by for innbyggere i Bergen og Bergensområdet. Nedenfor er det gitt status for de ni målene som gjelder for Bergensprogrammet.

Trafikkveksten skal dempes – en større del av veksten skal over på kollektivtrafikk

Hensynet til miljøet og at vegnettet mange steder er utnyttet nær kapasitetsgrensen gjør at transportvanene våre må endres. Reisevane under søkelsen i 2008 viser at utviklingen går rett veg. Når det gjelder personreiser har andelen bilturer gått ned fra 65 prosent i år 2000 til 61 prosent. Gang og sykkelreiser har gått har gått opp fra 22 prosent til 24 prosent og reiser med kollektivtransport har gått fra 12 til 13 prosent.

Bergensprogrammet  vil  gjennom  informasjon og kampanjer  søke å  få flere arbeidsreisende til å velge miljøvennlig transport fremfor å reise alene i egen bil.  I 2009 ble det bevilget midler til to ”Jeg reiser smart”-kampanjer. Vårkampanjen var kun for bilister som arbeidet i sentrum eller sørkorridoren og Laksevåg/Fyllingsdalen. Deltakerne skulle gå, sykle eller reise kollektivt til jobben i kampanjeperioden. Det var midler til 800 deltakere (300 på venteliste). De fikk velge mellom gratis busskort en måned eller gang- sykkelutstyr for 600 kroner.  I  tillegg var det trekning av ukepremier i kampanjeperioden. Høstkampanjen var for alle arbeidsreisende i hele Bergensområdet, dvs bilister og de som fra før reiste miljøvennlig. Det var ”førstemann til møllen”-premier: 750 sportsjakker, samt ukestrekning av gavekort på sportsutstyr. Etter kampanjeslutt var det trekning av 1. – 4.-premier med ulik verdi på gavekort på kollektivkort, og gang- sykkelutstyr. 1750 deltok i høstkampanjen. ”Jeg reiser smart”-kampanjen har befestet seg, og er etterspurt både av de arbeidsreisende og bedrifter. Kø, forurensing, mangel på parkering og helsegevinsten i at flere trimmer til jobben, viser at ”Jeg reiser smart”-kampanjen er et positivt bidrag til det som er Bergensprogrammets målsetting om at trafikkveksten skal dempes og miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres.

Kollektivtransport er et av Bergensprogrammets hovedsatsningsfelt. Bybanen til Nesttun ferdigstilles sommeren 2010, og i 2009 startet prosjekteringen for videre-føring til Lagunen.

Prosjektet ”Frem 2006” har som mål å bedre fremkomsten for kollektivtransporten med 20 prosent og det bygges kollektivfelt på viktige innfartsårer til sentrum. Dette gir resultater på sikt. I 2009 ble det åpnet nye kollektivfelt i Nattlandsveien, Hauke-landsveien og Årstadveien, tilsammen 1180 meter kollektivfelt.

Flere av holdeplassene langs linje 2 er oppgradert til universell utforming. Dette sikrer god tilgjengelighet for alle.

Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress

Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs både eksisterende og nye veger. I 2009 er det utført støytiltak for omlag 3,8 millioner kroner.

Veitrafikk er hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I 2009 er forurensningsnivået av NO2 på Danmarksplass gått ned for andre året på rad.  I beretningsåret var reduksjonen på 11 prosent i forhold 2008, og dermed under grenseverdien.

Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett

Det er  lagt fram høringsutkast for en egen sykkelstrategi som grunnlag for et sammenhengende sykkelvegnett på sentrale sykkelstrekninger. Sammenhengende nett er viktig for å bedre forholdene for syklister. Totalt er det bygget om lag 2 km sykkelvegnett på Fanaruten, Laksevågsruten og Sandviksruten.  I  tillegg er utbygging og opprustning av gang- og sykkelveger knyttet til andre store prosjekter. Bybaneprosjektet har bygget sykkelveg over Gamle Nygårdsbro og ny bro over Strømmen, helt frem til Tormøhlens gate. Strekningen videre til Agnes Mowinckels gate åpnes i 2010.

Sykkeltellinger viser at stadig flere bruker sykkel som framkomstmiddel i Bergen. Spesielt gjelder dette fra Bergen sør til sentrum. Tellingene på Fløenstien viste en økning i gjennomsnittlig døgntrafikk på hele 23 prosent fra 2007 til 2008. Det er ikke målt en videre økning i 2009, men nivået har holdt seg høyt.

Sammendrag

10   11

Det skal skje færre trafikkulykker

Antall skadde og drepte i Bergenstrafikken har vært relativt stabilt de siste åtte årene, men det har vært en positiv tendens med en reduksjon i drepte/hardt skadde de to siste årene.

I Bergensprogrammet er det gjennomført ”TS-inspeksjoner” på strekninger med stor trafikk og der det har vært ulykker. Ved slike inspeksjoner kartlegges avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter dagens målestokk. Målet er færre ulykker generelt, men ved ulykke skal alvorlighetsgraden være lavest mulig. Det er gjennomført tiltak som nedsatt fartsgrense og fartsreduserende humper, utbedring av farlige rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng.

Trafikksikringstiltakene på Bønes, som ble startet i 2008, er ferdigstilt i løpet av 2009. Her er det arbeidet med å øke trafikksikkerheten spesielt for myke trafikanter gjennom å redusere bilistenes fartsnivå, bedre belysning og universell utforming av gangfelt.

Andre trafikksikkerhetsprosjekter som er utført i 2009 er oppgradering av en rekke signalanlegg i tilknytning til Bybanen.

Nytt fortau Statsminister Michelsensvei.

Foto: Cecilie Bakke Johannessen

12   13

Fordeling mellom statlig og lokal finansiering

Organisering

Akkumulert fordeling mellom statlig og lokal finansiering 2002 – 2009

KontaktutvalgBergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune

Politisk og administrativ ledelseLeder: Vegdirektør

StyringsgruppeBergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune

Administrativ ledelseLeder: Bergen kommune

Faglig koordineringsgruppeBergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune

Administrativt personellLeder: Statens vegvesen

Budsjett / Økonomi

Gang- og sykkel Trafikksikkerhet Kollektiv Sentrum Store BP-prosjekterBybane

Ringveg vestSkansentunnelen

Prosjekterutenom

Bergensprogrammet

Inntekter og utgifter

Tiltak, utgifter Mill. kroner Finansiering, inntekter Mill. kroner

Vegtiltak stamveg  330   Statlige midler stamveg  330 Vegtiltak øvrig riksveg  1 470   Statlige midler øvrig riksveg  1 760 Kollektivtiltak  1 990   Bompenger  2 980   Gang- og sykkelveg, trafikksikkerhet, miljø  930   Fylkeskommunale midler  120 Tiltak i Bergen sentrum  580  Kommunale midler  110 SUM 5 300 SUM 5 300

60% 

40% 

St. prp. nr. 75 (2004 – 2005). Alle tall er i millioner 2005­kroner.

Statlig finansiering                Lokal finansiering

Inntekter og utgifter for perioden 2002 – 2015

Rammen blir  i St. prp. nr 1 (2008 – 2009) utvidet med 130 millioner kroner til prosjektering og grunnerverv for byggetrinn 2 av Bybanen og Fv 557 Ringveg vest.  

  St. prp. nr. 75  Bevilget i peri.  St. prp. nr. 75  Bevilget i peri.  St. prp. nr. 75  Bevilget i peri.Periode  2002-2005  2002-2005  2006-2009  2006-2009  2002-2009  2002-2009

Statlige midler, øvrige riksveger  480  436  860  662  1 340  1 098Statlige midler, stamveger  250  266  160  180  410  446Bompenger*  770  1156  2 960  3 159  3 730  4 315Fylkeskommunale midler  40  32  70  56  110  88Kommunale midler  50  -  50  -  100  -Sum  1 590  1 890  4 100  4 057  5 690  5 947

*Bompenger som er bevilget/tatt ut er inklusive om lag 260 millioner kroner frå bompengeordningen før 2002, omregnet til 2010­prisnivå.

Kilde: St.prp. 108 S (2009­ 2010)

Alle tall i hele 1000 kroner.

40 %60 %

23 %77 %

Oppfølging av finansieringsplanen i St.prp. nr. 75 (2004 – 2005) millioner 2010-kroner

14   15

Forbruk 2009

Totalt er det brukt 1 624 700 kroner i Bergensprogrammet i 2009

Trafikantbetaling

I 2009 er det krevd inn 379 millioner kroner i bompenger.

Forbruk fordelt på de enkelte poster

Alle tall i hele 1000 kroner.

    Bompenger Tilskudd Offentlige SUM bevilgninger

Stamveger      27 655  27 655Øvrige riksveger  10 000  4 000  79 663  93 663Fylkesveger  10 000    7 553  17 553Kommunale veger      19 476  19 476Ringveg vest I  279 000     14 446   293 446Bybanen I  1 082 000    7 500   1 089 500*Ringveg vest II  25 000    -3 840  21 160Bybanen II  43 000    245  43 245Bompengering  4 000     -1 173  2 827Planlegging      16 175  16 175SUM  1 453 000  4 000  167 700  1 624 700

*252 millioner rekvirert i 2008 og innbetalt i 2009

Alle tall i hele 1000 kroner.

Bybanestopp ved Sletten senter.

Brutto bompengeinntekter

0

50

100

150

200

250

300

350

400

2008

381

2007

350

2006

287

2005

230

2004

220

2003

160

2002

156

2009

371

Bybanen Plan for Trafikk- Miljø Kollektiv Strekning Bomring Gang- og SUM øvrig sikring sykkelveg

Stamveger      15 699      11 956      27 655Øvrige riksveger      16 879  7 568  37 524  5 113    26 579  93 663Fylkesveger      6 196  822  717  0  0  9 818  17 553Kommunale veger      14 500          4 976  19 476Ringveg vest            314 606      314 606Bybanen  0        1 132 745        1 132 745Bompengering              2 827    2 827Planlegging    16 175              16 175SUM  0  16 175  53 274  8 390  1 170 986  331 675  2 827  41 373  1 624 700

Fotomontasje: M

aritime Colours

16   17

I 2009 hadde Bergensprogrammet et planbudsjett på 20 millioner kroner. Hele summen var statsmidler.

I  tillegg ble det overført 3 162 millioner kroner fra 2008 slik at  i 2009 hadde Bergens programmet til disposisjon 23 162 milioner kroner til planlegging. Totalt ble det forbrukt 16 175 millioner kroner og 6 987 millioner kroner vil bli overført til planlegging i 2010. 

Godkjente reguleringsplaner i 2009

Planlegging

Parsell Veg G/S-veg Kostnad Godkjent

Rv 540 Fyllingsdalveien: Rundkjøring kryss Allestadveien  200  200    22.06.09

Fv 272 Thormøhlens gate, Marineholmen  320  320    27.04.09

Fv 267/Rv 564 Rundkjøring og veg Åsamyrane  350  350    22.06.09

Fv 183 Totlandsvegen, gang- og sykkelveg  1 840  1840  40 (06)  22.06.09

Alle tall i hele 1000 kroner.

Reguleringsplaner  for Rv 540 Rundkjøring  i kryss med Allestadveien, Fv 183 Totlandsvegen, Fv 272 Thormøhlens gate, Marineholmen og Fv 267 Rundkjøring og veg Åsamyrane, ble vedtatt i 2009. 

Andre store planoppgaver det har vært arbeidet med i 2009 er forprosjekt for nødvendige planavklaringer for etterfølgende planprosesser for Ev 39 Midtbygda – Nordhordlandsbrua (reguleringsplan). 

Det er arbeidet med reguleringsplan for gang- og sykkelveg og vegutbedring av  Rv 556 Blomsterdalen – Hjellestad, Rv 585, del av Birkelundsbakken/Sandbrekke-vegen samt kollektivplan for Rv 555 Breivikskrysset – Drotningsvik.

Det er benyttet planressurser til flere utredninger/planavklaringer i Bergen sentrum (Bystasjonen, Sentrum Sør, Strandkaien og vurdering av nye sentrumstiltak, Håkons-gatens forlengelse, Nøstet m.m), plan med kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen  (Rv 540 Folke Bernadottes vei – Fyllingsdalsveien) inkludert byggeplan for straks-tiltak for kollektivfelt mellom Skarphaugen og Hjalmar Brantings vei. 

Rullering av sykkelplan – sykkelstrategi, planlegging av videreføring av sykkelveg fra Minde Alle til Bergen sentrum, Reisevaneundersøkelsen 2008 og reguleringsplaner for Paradis og Wergeland har også krevd betydelige planressurser. 

Planer under formell behandling i Bergen kommune (Pr. 31.12. 2009)

E39   Bomstasjon SandvikenRv 585   Haukelandsveien – Nattlandsveien. Sykkelfelt og trafikksikkerhetstiltakFv 178  Grimstadvegen (ca. 1,5 km). Revidert plan under behandlingRv 556  Hjellestadvegen, Blomsterdalen – Hjellestad fergekaiRv 555   Breivikskiftet – Drotningsvik  Tiltaksplan for Rv 540 Folke Bernadottes vei – FyllingsdalsveienRv 585   Del av Birkelundsbakken/Sandbrekkeveien

Nytt kollektivfelt i Årstadveien.

Foto: Cecilie Bakke Johannessen

18   19

Oversikt over kostnader for planprosjekter

Stillinger, informasjon m.m 8 048 720   Bergensprogrammet (generelt)   Refusjon Bergensprogrammet 

Planlegging m.m. 3 410 006   Miljø og støy (generelt)  Bergensprogrammet , utredning generelt  Bergensprogrammet – Trafikkmodeller  Trafikkanalyse Årstad  Reisevaneundersøkelse  Utredning sentrumstilltak  Skansentunnelen  Sentrum Sør  Trafikksystem Nøstet  Dokken – Nøstebukten  Rådal – Sørås   Andre planprosjekt   Ny veg Sotra – Bergen

Kollektivtiltak 1 150 956   Bergensprogrammet, kollektivtiltak generelt  Nesttun – Rådal (Bybanen)  Breivikskrysset – Drotningsvik   Park & Ride  Videreutvikling banekonseptet/kollektivtraséer  Terminal/knutepunktsutvikling  Bussholdeplass ved Sletten  Mobilitetskontor  Folke Bernadottes vei/Fyllingsdalsveien  Rådal – Flesland

Trafikksikkerhetstiltak 628 286   Bergensprogrammet, trafikksikkerhetstiltak generelt  Haukelandsvei – Nattlandsveien  Rundkjøring Allestadveien/Fyllingsdalsveien  Nytt kryss Straumevegen – Bønes  Nytt kryss Bjørgeveien – Bjørndalsskogen  Kryss C.Konows gate/Fyllingsveien – Svingen 

Gang- og sykkeltiltak 2 937 114   Bergensprogrammet, gang- og sykkelveger generelt   Lønborg – Eidsvåg  Grimseidvegen – Skagevegen  Ytre Arna   Kristianborg – Fabrikkgaten  Birkelundsbakken   Grimstadvegen   Totlandsvegen   Blomsterdalen – Hjellestad   Rullering av sykkelplanen – sykkelstrategi  Fabrikkgaten – Solheimsgaten  Carl Konows gate, sykkelfelt Gyldenpris – Damsgård  Birkelundsbakken – Paradisstranden  Møllendalsveien – sykkelfelt Fløen – Danmarksplass  Flyplassvegen – Osbanetraséen  Hillernvegen  Arna stasjon – Garnes  Tors vei – Ramstad gård – Vossebanen  Loddefjorddalen SUM planprosjekter Bergensprogrammet 16 175 082

Stamveger 817 322   Svegatjørn – Rådal     Fjøsanger – Danmarksplass   Midtbygda – Nordhordlandsbrua   Midtfelt Tuft – Knarvik   Kryssløsninger på strekning Arna – Vågsbotn   Arnatunnelen 

Øvrige riksveger 2 200 000    Videreutvikling banekonseptet/kollektivtraséer    

20   21

Investeringer

De største  investeringene på stamveger er knyttet til  trafikksikkerhetstiltaket 

undergang ved Kristianborg. På riksveger er Ringveg vest det største prosjektet. I 

tillegg er kollektivtiltak et stort satsingsområde. På fylkesveger er det brukt mest 

på gang- og sykkelveg langs Hillerenvegen. På kommunale veger er trafikksikkerhet 

den største posten.

Fordeling til og med 2008

Fordeling i St. prp. nr. 75 (2004 – 2005)

Stamveg 6 %

Riksveger 28 %

Kollektivtiltak 37 %

Gang- og sykkeltiltak, trafikk-sikkerhet og miljøtiltak 18 %

Bergen sentrum 11%

Stamveg 9 %

Riksveger 27 %

Kollektiv, Bybanen 44 %

Trafikksikkerhet, gang- og sykkeltiltak, miljøtiltak og tiltak i Bergen sentrum 20 %

Foto til høyre: Undergangen ved Kristianborg i Fjøsangervegen.

Foto: Cecilie Bakke­Johannessen

22   23

Forbruk riksveger

Vegtiltak  Solheimsgaten, sluttpostering  133  Nytt kryss Fjøsangerveien/Minde alle  4 980

Kollektivtiltak     Busslommer / Frem 2006  3 415  Kollektivfelt Nattlandsveien  10 021  Kollektivfelt Årstadvollen  12 552  Kollektivfelt Fyllingsdalen sør  458  Kollektivfelt Fyllingsdalen nord  591  Prosjektering holdeplasser universell utforming  65  Breivikskiftet – Drotningsvik, prosjektering kollektivfelt  1 242  Flyplassvegen, støytiltak  9 180

Trafikksikkerhetstiltak   Trafikksikkerhetsrevisjoner, utbedring  230  Sikring fotgjengeroverganger  740  Fartsputer i Fyllingsdalen  25  Diverse mindre tiltak   916  Signalregulering. Bøneskrysset, prosjektering  211  Rundkjøring Folke Bernadottesvei  6 757  Oppgradering signalanlegg Bybanen  8 000

Gang- og sykkeltiltak   Hetlevikstraumen – Håkonsvern, ny gang- og sykkelveg  953  Diverse sykkeltiltak  2 134  Florida – Nygårdstangen, belysning og dekke  48  Ny gang- og sykkelveg bak Lagunen  90  Utbedring etter sykkelinspeksjoner  775  Kokstadkrysset – Flyplassen, ny gang- og sykkelveg  4 377  Utbedring gang og sykkelbro ved Sælenvannet  1 968  Agnes Mowinkelsgate, ny sykkeltrasé   234

Forbruk stamveger

Vegtiltak  Fjøsanger – Hop, støytiltak  2 262  Hop – Sørås, støytiltak  9 694  Trafikksikkerhet, undergang Kristianborg  15 699

Totalt stamveger 27 655

Alle tall i hele 1000 kroner.

  Gang- og sykkelveg langs Nesttunvannet  4 000  Sykkelfelt Strømmen  12 000 

Miljøtiltak   Håkonsgatens forlengelse, prosjektering  1 562  Nygård – Lyngbø, prosjektering  15  Diverse miljøtiltak  152  Diverse støytiltak  2 997  Kong Oscarsgate, prosjektering  265  Vaskerelven, sluttpostering  134  Strandkaien, prosjektering  1 122  Ytre Arna, prosjektering  1 321

Totalt riksveger 93 663

Forbruk fylkesveger

Kollektivtiltak     Holdeplasser, oppgradering    717

Trafikksikkerhetstiltak   Diverse trafikksikring  1 834  Landåsprosjektet  2 532  Bekkjarvikvegen, fortau  221  30 km/t ved skoler  1 609

Gang- og sykkeltiltak   Hilleren, fortau   8 474  Statsminister Michelsensvei, sykkelkryssing og fortau  1 333  Grimseidvegen, prosjektering 

11 Miljøtiltak       Diverse støytiltak  822  

Totalt fylkesveger 17 553

Forbruk kommunale veger

Trafikksikkerhetstiltak  14 500

Gang- og sykkeltiltak  4 976 Totalt kommunale veger 19 486

Oversikt over forbruk veger

24   25

Fv 557 Ringveg vest

Byggetrinn 1: Dolvik – Sandeide

Hovedmålsettingen med Ringveg vest er å bedre fremkommeligheten for trafikantene,  legge forholdene bedre til rette for kollektivtrafikken, syklister og fotgjengere, bedre trafikksikkerheten og å bedre miljøet langs eksisterende vegnett. Ringveg Vest vil avløse dagens tofeltsveg med til dels lav standard og store avviklingsproblemer.

Ringveg Vest er det største vegprosjektet i Bergensprogrammet. Ringveg Vest mellom Liavatnet og Flyplassvegen har to hovedfunksjoner. Den vil være lokal hovedtilkomst til nærings- og boligområdene i Ytrebygda og Bergen Lufthavn Flesland, og den skal inngå i et overordnet hovedveg-system rundt Bergen sentrum fra Loddefjord via Straume, Birkeland, Rådal, Nesttun og videre til Arna og Åsane.

Ringveg Vest omfatter ni kilometer ny firefelts veg mellom Flyplass vegen ved Birkeland i sør, til Vestre innfartsåre ved Liavatnet i nord. Av den totale lengden på ni kilometer, utgjør tunnelen til sammen åtte kilometer. Det blir to parallelle tunneler med to felt i hver retning. Det vil bli bygget fem nye kryss på strekningen. Byggestart for byggetrinn 1 var i august 2006 og prosjektet skal være ferdig i august 2010.

Økonomi

Opprinnelig styringsramme for prosjektet er på 1 274 millioner kroner (2008). På grunn av lavere anbud enn forutsatt vil kostnadene ventelig bli redusert med rundt 79 millioner kroner. Totalt er det ved utløpet av 2008 brukt 694 millioner kroner (2008). For 2009 var det satt av 305 millioner kroner til prosjektet.

De store prosjektene – Fv 557 Ringveg vest og Bybanen

Foto til høyre: Tunnelåpning Knappentunnelen.

Foto: Charlotte Villanger Nielsen

Foto: Charlotte Villanger Nilsen

26   27

Estetikk og grønt i Dolviken

Før sommeren 2009 ble det gjort mye for at gangvegsystemet, bussterminalen og krysset i Dolvik skulle ta seg pent ut. Nye planter, trær og flott kantstein er benyttet for å oppgradere området. Rundkjøringen på Straume er vesentlig utvidet for å bli bedre og sikrere. Dette er gjort for å tilpasse den det nye trafikkbildet som etableres etter åpning av byggetrinn 1 i 2010. 

Større rundkjøring på Straume

Mens tunnelportalene på Straume ble kranset  inn av flott naturstein ble også rundkjøringen vesentlig utvidet for å bli bedre og sikrere. Dette er gjort for å tilpasse den det nye trafikkbildet som etableres etter åpning av byggetrinn 1 i 2010. Den nye rundkjøringen er nå på 40 diameter og skal ta unna all trafikk langs Straumevegen og Bjørgevegen med på- og avkjøring fra hovedvegene på Ringveg Vest, som går inne i fjellet. I rundkjøringen vil det gå to relativt smale felt parallelt. 

Arbeid på Knappentunnelen

I 2009 har mesteparten av arbeidet på prosjektet foregått inne i fjellet; montering av belysning, ventilasjon, brannslukningsutstyr inkludert brannvann og feltanvisere. Veggelementer er på plass og tre lag med asfalt er lagt på hele strekningen. 

Beplantning i undergang ved Dolvik.

Foto: Charlotte Villanger Nielsen

Nytt gangsystem på Sandeide

Før jul sto deler av det nye gangvegsystemet på Sandeide klar til bruk. Dette skal gjøre det enklere for folk å ta seg fram til bussterminalen i Fyllingsdalsveien. Det nye gangvegsystemet ivaretar også trafikksikkerheten i området ved at de myke trafikantene blir separert fra biltrafikken.

Kommunikasjon

Kommunikasjonsarbeidet er en viktig og sentral del av et så stort utbyggingsprosjekt. Arbeidet med Ringveg vest påvirker både nærmiljø og trafikanter generelt. Statens vegvesen vektlegger god og rett informasjon til rett tid. Det brukes både massemedia og direkte informasjon til berørte. Hvert kvartal deles det ut nærinformasjon til beboere og virksomheter i nærområdet i forkant av arbeidsoppstart. Det er også et samarbeid med virksomheter på Sandsli og Kokstad for informasjon til ansatte.    God dialog og behandling av berørte beboere blir et spesielt prioritert og fokusert område under byggetrinn 2 på Ringveg Vest. Utfordrende sprengningsforhold og mange berørte beboere gjør at prosjektet vil ansette en egen person i arbeidet med nabohenvendelser.

Byggetrinn 2: Sandeide – Liavatnet

Planarbeidet for byggetrinn 2 pågår – ref. omtale om st.prop. 1. – og under forutsetning av at nødvendige midler stilles til disposisjon kan arbeidene starte i fjerde kvartal 2010. Total byggetid for byggetrinn 2 vil være fire år og ferdigstillelse vil være i slutten av 2014. Kostnadsoverslag for byggetrinn 2 er på ca. 1 490 millioner kroner (2009).

Knappentunnelen.

Foto: Charlotte Villanger Nielsen

28   29

Bybanen skal være ryggraden i fremtidens kollektivsystem i Bergen og er det største enkeltprosjektet i Bergensprogrammet. Bybaneprosjektet inngår i Bergensprogrammet med en kostnadsramme på 2 400 millioner kroner. 

Hordaland fylkeskommune har ansvaret for drift av kollektivtrafikken i Hordaland. Dette omfatter også ansvaret for Bybanen, når denne settes i drift. Fylkeskommunen 

har etablert selskapet Bybanen AS til å  ivareta drift og forvaltning av Bybanens  infrastruktur. Som en del av oppstartsprosessen står Bybanen AS ansvarlig for søknad til Statens jernbanetilsyn om tillatelse til å drive jernbanevirksomhet. Fjord1 Partner AS  ble  i  april  valgt  som  operatør på Bybanen. Skyss, som enheten  i Hordaland fylkeskommune med ansvar for drift av kollek tivtransporten, har ansvaret for driftsavtalen med Fjord1 Partner.

Hordaland fylkeskommune har også ansvaret  for  videre  utbygging  av Bybanen.

Kommunikasjon

Det har vært stor aktivitet og mye informasjon rundt arbeidet med Bybanen i 2009. Pressen har i hovedsak hatt fokus på fremdrift, de nye vognene og tidspunkt for driftsstart for By banen. Informasjonsarbeidet har i stor grad vært knyttet til trafikkomlegging ved midlertidig stenging av Kaigaten, Florida svingen, Bjørnsons gate, Wiers-Jenssens vei og Nesttunveien.  Besøk av barnehagen i Gamle Årstad brannstasjon.

Økonomi

I 2009 utgjør produksjonen i bybaneprosjektet 858 millioner kroner av totalt utført produksjon pr 31.12.09 på 1 939 millioner kroner, også dette år skjer forskottering av kostnadene til omlegging av  ledninger forskutteres av bybaneprosjektet og faktureres deretter ledningseierne (i 2009 utgjør dette totalt 61,1 millioner kroner). Bybaneprosjektet rapporteres pr 31.12.09 å være innenfor budsjett. 

Plan

Det er startet opp arbeid med en planendring ved verkstedsområdet på Kronstad, for å sikre fremtidig areal til  jernbanedrift og bybanedrift. Planarbeid for å føre By banen frem til Bergen lufthavn, Flesland, er påbegynt. Det er også startet opp trasé vurderinger og vurdering av planstrategi for Bergen sentrum – Åsane. 

BybanenFoto: Rune Jensen

Foto: Rune Jensen

30   31

Kollektivfelt i Årstadveien og Nattlandsveien

I 2009 ble det åpnet to nye kollektivfelt på linje 2, en av byens viktigste ruter. Feltene er en del av prosjektet ”Frem 2006” som skal gjøre kollektivtrafikken 20 prosent raskere. Begge prosjektene har gitt kortere reisetid. 

I Nattlandsveien er det bygget kollektivfelt  fra Landåstoppen til  Ibsensgate. Strekningen er totalt 560 meter langt og prosjektet omfatter universell utforming av holdeplasser og opprustning av fortau. Kollektivfeltet hadde en kostnad 9,75 millioner kroner og ble åpnet for trafikk 7. juli 2009.

Hele Årstadveien er oppgradert og forholdene er blitt bedre både for kollektivbrukere og fotgjengere. Kollektivfeltet  i Årstadveien er 620 meter  langt og går  i retning sør fra krysset ved Svartediksveien fram til rundkjøringen ved Haukeland sykehus. Holdeplassene har fått universell utforming, ny asfalt, ny kantstein og det er plantet ny allé med tresorten søylekirsebær. Kollektivfeltet i Årstadveien hadde en kostnad på 16,39 millioner kroner og ble åpnet for trafikk 16. mai 2009.

I etterkant er det registrert relativt store forskjeller i reisetiden i retning fra sentrum registrert. Foreløpige målinger av reisetid viser at reisetidene i snitt var over 10 minutter kortere i 2009 enn i 2008. 

I tillegg er to holdeplasser i Kalvedalsvei oppgradert til universell utforming. 

Nytt fortau og gangfelt i Statsminister Michelsensvei

Statsminister Michelsensvei er skoleveg for mange barn til Paradis skole, Steinerskolen og Fana gymnas. Her er det bygget 140 meter fortau og etablert nytt gangfelt. Dette gir bedre utnyttelse av det allerede eksisterende gang- og sykkelvegnettet i området. Som en del av trafikksikkerhetsplanen for Bergen kommune er det bygget fartshumper, og fartsgrensen satt ned til 40 km/t. 

Prosjektet var ferdig i 2009 og hadde en kostnad på 1,3 millioner kroner.

E39 Fjøsangerveien – ny trafikksikker kryssing

Onsdag 22. april ble fotgjengerundergang ved Kristianborg offisielt åpnet. Økt trafikkmengde har gjort det enda viktigere å sikre fotgjengere generelt – og skolebarn til Minde skole spesielt. Prosjektet var en del av utbedring av E39 Fjøsangerveien, og undergangen gir fotgjengere sikker kryssing av vegen. 

Prosjektet hadde en kostnad på 26,5 millioner kroner.

Ferdige prosjekter i 2009

Kommunale veger 

Åstveitvegen: FortauLangs Åstveitvegen er det bygget fortau for sikring av skoleveg til Kalvatræet skole. Det er bygget ca. 500 meter fortau. Kostnad 6 millioner kroner hvorav 5,7 millioner kroner er utført  i 2009. Tiltaket er forankret  i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune 

Selvikvegen: RekkverkLangs Selvikvegen er det bygget rekkverk for å gjøre skolevegen tryggere til Kalvatræet skole. Kantsikring var tidligere utført med stabbesteiner på relativt høye vegmurer. Det er foretatt sikring av til sammen 750 meter veg. Kostnad totalt er 1,6 millioner kroner, hvorav 1 million kroner er utført i 2009. Tiltaket er forankret i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune

Folldalen: Gang- og sykkelvegDet er bygget 100 meter ny gangveg samt utført opprusting av ca. 100 meter tidligere grovplanert gangveg. Kostnad er 1,4 millioner kroner hvorav 1,2 millioner kroner er utført i 2009. Tiltaket er forankret i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune

Laksevåg kirke: Opphøyd gangfeltDet er bygget opphøyd gangfelt ved Laksevåg kirke. Kostnad 0,2 millioner kroner. Tiltaket er forankret i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune. 

Fartsdempende tiltakI 2009 er det utført fartsdempende tiltak for 5 millioner kroner. Kostnadene fordeles på 132 fartshumper og fartsputer og to opphøyde gangfelt. For trafikksikringsprosjekter – Aksjon skoleveg – er det totalt utført tiltak for 14,5 millioner kroner  i 2009. Investeringen inkluderer ferdigstillelse av diverse gamle prosjekter og kostnader tilknyttet påbegynte prosjekter. Tiltakene er forankret  i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune.

Langs Osbanen: Gang- og sykkelvegI 2009 ble siste delstrekning av gang- og sykkelvegen langs Kalandsvatnet ferdigstilt. Delstrekningen er ca. 2 km lang med en kostnad på 4 millioner kroner. Det er nå bygget sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Hamre bro og Kalandseidet på total lengde ca. 5,2 km, til en samlet kostnad på 9,4 millioner kroner

32   33

Bergensprogrammet skal bidra til å skape en bedre by for  innbyggerne. Flere  tiltak  har  barn  og  unge  som målgruppe. 

Trafikksikkerhet

Trafikksikkerhetsplanen  for  Bergen kommune slår fast at trygghetsfølelsen for gående og syklende skal økes.  I Bergen har det  i flere år vært særlig fokus på trafikksikring i nærområdet til skoler og i sentrumsområder med svært stor fotgjengertrafikk

Innenfor Bergensprogrammet er det utført trafikksikkerhetstiltak som fartshumper og redusert fartsgrense ved totalt 36 barneskoler, og i 2009 ble det utført tiltak rundt Damsgård skole. Her er det bygget fartshumper og farten er satt fart ned til 40 km/t, vegen er flyttet og fortauet er utvidet. Det er også satt opp ny belysning av fotgjengerovergang. Tiltaket har også gitt en estetisk gevinst for området. 

 

Gang og sykkelveger

Sykkelstrategien for Bergen slår fast at det skal være attraktivt og trygt for alle å sykle. Bergensprogrammet har i 2009 brukt om lag 41 millioner kroner på bygging av gang- og sykkelveger, og om lag 3 millioner kroner på planlegging av slike. Et av de viktigste tiltakene i 2009 var bygging av undergang under E39 Fjøsangerveien. Tiltaket gir sikker kryssing for myke trafikanter til blant annet Minde skole der dette er et viktig kryssingspunkt på skolevei.

Tiltak for barn og unge

Sykkeltrasé langs gamle Osbanen, før og etter.

Seks år gamle Mumtas Jama åpner den nye under­gangen ved Kristianborg.

Foto: Cecilie Bakke JohannessenFoto: Elin H. G

ullbrå

Ungdomsprosjektet i Åsane

Åsane  terminal  skal  bygges om og utsmykkes  i  samarbeid med den  lokale ungdommen. Intensjonen med Ungdomsprosjektet er at lokal ungdom skal få en følelse av tilhørighet til området og et positivt forhold til Åsane terminal. 

Bakgrunnen for å inkludere ungdommer fra nærmiljøet er at Åsane terminal er mer enn bare en bussterminal. Åsane terminal er et viktig sted for nærmiljøet. Den er blant landets 10 mest trafikkerte, og blant bydelens største møteplass for ungdom.

Ved å stille ut fragmenter av ungdommens uttrykk ønsker vi å gi Åsane terminal en identitet som også kan kommunisere med de yngre brukerne, dette være seg passasjerer eller andre. Det er et viktig mål å gi ungdommen et positivt forhold til Åsane terminal, og venterommet har fått rollen som bindeleddet mellom dem og terminalen.

Prosjektet har vært organisert som en konkurranse gjennom lokalavisen, Åsane Tidende. Avisen inviterte lokalungdommen til å sende inn bidrag i form av grafikk, fotografier, tekst osv. Etter at juryen hadde plukket ut ca. 20 bidrag som skal være med å prege venterommet og Åsane Tidende sine lesere kåre vinnerbidraget. Det  er også  igangsatt arbeid med å  innhente motiver  fra  lokal  tekstforfatter og historiske bilder fra Åsane Historielag. På denne måten ønsker vi å skape et mang-fold i referanser og uttrykk og et bygg som viser flere fragmenter av Åsane som bydel.

Når prosjektet står ferdig vil Åsane terminal fremstå som noe mer enn bare en venteplass og med en egenidentitet i form av en visuell karakter formet av lokale bidragsytere.

Åsane terminal, fotomontasje.

Fotomontasje: M

aritime Colours

34   35

Kollektivfeltet i Årstadveien er 620 meter langt

Foto: Cecilie Bakke Johannessen

36

Revidert bompengeordning for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget i februar 2006. I perioden 2002 – 2015 skal det investeres for 5.4 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkel veger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet  i sentrum,trafikksikkerhets-tiltak og nye vegprosjekter. Programmet er utformet i samarbeid mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. 

www.bergensprogrammet.no

Design: Statens vegvesen og Nina Skauge kom

munikasjon. Forsidefoto: Rune Jensen