sosiale medier og omdømmebygging - oslomet4329/...3.0 sosiale medier “ifølge tns gallup bruker...

Kandidatnummer 534 Vår 2016 MOK3900 - Bacheloroppgave

534________________________________

Sosiale Medier og Omdømmebygging Hvordan bør NorgeGruppen benytte sosiale medier for å

styrke sitt omdømme?

Bacheloroppgave 2016 Bachelorstudium i Medier og Kommunikasjon

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Samfunnsfaglig fakultet

� av �1 32


[abstract/sammendrag, maks 1 side norsk/engelsk]

Bacheloren tar for seg sosiale medier og omdømmebygging hos NorgesGruppen ASA. Underveis blir det diskutert hvem NorgesGruppen er, samt oppgitt statistikk og fakta rundt Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat. Det blir diskutert hvor relevant disse sosiale mediene er for NorgesGruppens kommunikasjonsarbeid. Deretter diskuteres det forskjellige faktorer for spredning på sosiale medier og generell omdømmebygging gjennom sosiale medier.

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Samfunnsfaglig fakultetOslo 2016

� av �2 32


Bacheloroppgave

Sosiale medier og omdømmebygging

Hvordan bør NorgesGruppen benytte sosiale medier for å styrke sitt omdømme?

Kandidat 534

Medier og Kommunikasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus Vårsemesteret 2016

� av �3 32


Innholdsfortegnelse1.0 Introduksjon …………………………………………… s. 5

1.1 Problemstilling …………………………………. s. 51.2 Struktur …………………………………………. s. 6

2.0 NorgesGruppen ………………………………………. s. 72.1 Målgruppe ………………………………….…… s. 7

2.2 Kommunikasjonsstrategi ………..…………….. s. 82.3 Finansiell informasjon …………………………. s. 8

2.4 Omdømme …………………..………………….. s. 92.5 Ambisjoner ……………………………………… s. 9

3.0 Sosial Medier ………………………………………….. s. 103.1 AIDA-modellen …………………………………. s. 11

3.2 Facebook ……………………………………….. s. 123.3 Twitter …………………………………………… s. 14

3.4 Instagram ……………………………………….. s. 163.5 Snapchat ………………………………………… s. 18

4.0 Spredning på sosiale medier ………………………… s. 205.0 Omdømmebygging ……………..…………………….. s. 23

6.0 NorgesGruppens sosiale medier …………………….. s. 277.0 Oppsummering ………………………………………… s. 28

8.0 Kilder …………………………………………………….. s. 30

� av �4 32


Sosiale medier og omdømmebygging Hvordan bør NorgesGruppen benytte sosiale medier for å styrke sitt

omdømme?

1.0 Introduksjon Inspirasjonskilden til min bacheloroppgave kommer fra min ni ukers praksisperiode hos

kommunikasjonsavdelingen til NorgesGruppen ASA, i tillegg til at jeg jobber som deltidsansatt i

Meny. Jeg hadde en ambisjon om å kombinere praksisplass og bacheloroppgave, og fikk dermed

meddelt et ønske fra NorgesGruppens kommunikasjonsavdeling. De ønsker ved bruk av aktuelle

og troverdige kilder og litteratur, en undersøkelse av hvordan sosiale medier bør benyttes, og

hvordan sosiale medier kan styrke deres omdømme.

1.1 Problemstilling Underveis i oppgaven skal jeg diskutere forskjellige aspekter på problemstillingen “Hvordan bør

NorgesGruppen benytte sosiale medier for å styrke sitt omdømme?”. Dette ble som nevnt uttrykt

som et ønske fra kommunikasjonsavdelingen til NorgesGruppen selv, og jeg finner

problemstillingen både meget relevant, viktig og interessant, og ønsker derfor å påta meg dette.

Dette er absolutt en problemstilling som finnes relevant i nåtiden og definitivt noe flere bedrifter

som benytter seg av sosiale medier i deres kommunikasjonsstrategi bør analysere nærmere. Det

er ingen hemmelighet at det er et stort forbruk av forskjellige sosiale medier blant forbrukere, og

at det av den grunn også vil være en svært viktig plattform for større virksomheter. Hvorvidt

NorgesGruppen benytter seg av de forskjellige sosiale mediene skal dermed diskuteres. Dette er

faktorer jeg skal undersøke nærmere samtidig som jeg skal trekke frem NorgesGruppens

målgruppe, omdømme og ambisjoner for å se hvem de ønsker å nå, hvordan de ligger og hvor de

ønsker å være.

� av �5 32


1.2 Struktur Som en struktur på oppgaven vil den være todelt. Første del av dokumentet vil omhandle

NorgesGruppen og sosiale medier. Jeg skal blant annet gå inn på hvem som er NorgesGruppens

målgruppe, hvordan deres nåværende omdømme ser ut og hvilke ambisjoner de har. Deretter skal

et lite utvalg av de mest sentrale sosiale mediene diskuteres. Jeg skal diskutere hver enkelts

individuelle statistikk, formål og brukergruppe, nettopp for å trekke linjer på hvilke sosiale

medier som definitivt bør benyttes av NorgesGruppen.

Andre del av oppgaven vil omhandle generell omdømmebygging. Som en avgrensning har jeg

konsentrert meg først og fremst om teknisk tilrettelegging fremfor å gå for mye inn på

innholdsmessige temaer. Jeg skal deretter analysere NorgesGruppens sosiale medier og diskutere

hva de eventuelt bør gjøre annerledes for å styrke sitt omdømme gjennom disse kanalene. Til

slutt vil det som er diskutert og analysert oppsummeres. Det er også viktig å påpeke at jeg skriver

om NorgesGruppen ASA og skal ta for meg selve konsernet sine sosiale medier. Det ville dermed

blitt i overkant omfattende og det faller ut av oppgaven om jeg skulle tatt for meg hvert enkelt

kommunikasjonsarbeid til hver enkelt kjede, da de har hver sin egen kommunikasjonsavdeling

som styrer sitt eget løp.

Som et faglig innhold og bakgrunn på argumentasjoner og diskutering skal jeg benytte meg av

forskjellig statistikker og ikke minst litteratur. “The Social Media Bible", “Få som fortjent” og

“Medieplanlegging” vil være flittig benyttet sammen med annen relevant faglitteratur og ikke

minst Internettkilder. Jeg skal også henvise til møter og forelesninger jeg har deltatt i med

spesielt fokus på sosiale medier. I tillegg har jeg vært i kontakt med kommunikasjonssjefen i

NorgesGruppen, Kine Søyland.

� av �6 32


2.0 NorgesGruppen Før jeg skal starte analysering og drøfting av NorgesGruppens bruk av sosiale medier, ser jeg på

det som relevant med en introduksjon og bakgrunnsinformasjon for å vite hvem NorgesGruppen

faktisk er. “NorgesGruppen er et av Norges største selskaper og markedsleder i

dagligvarebransjen” [Dette er NorgesGruppen. Lesedato: 14.03.2016]. I dag har NorgesGruppen

40 prosent markedsandel og er Norges største handelshus med butikker, kiosker,

storhusholdningskunder og lagervirksomhet over hele landet. NorgesGruppen er: Joker, Meny,

Kiwi, Spar, Eurospar, Shell, Nærbutikken, Jacobs, Mix, Deli de Luca, flust.no, Asko, Dolly

Dimples, Trumf, Unil og Jafs. Røttene til NorgesGruppen strekker seg tilbake til 1866

[NorgesGruppen - Et stykke dagligvarehistorie. Lesedato: 14.03.2016]. Konsernet har 1768

dagligvarebutikker over hele landet, med tilstedeværelse i 367 av 430 kommuner, som dermed

gjør NorgesGruppen til den dagligvaregrupperingen med flest distriktsbutikker. I tillegg består

NorgesGruppen av 800 kiosker og utsalg. 38 000 ansatte er tilknyttet NorgesGruppen [Dette er

NorgesGruppen. Lesedato: 14.03.2016].

2.1 Målgruppe For å vite hva man bør gjøre i sosiale medier, handler dette også om hvilke sosiale medier som

bør benyttes. Altså kan man si at man må gjøre et kanalvalg. Utgangspunktet for kanalvalg bør

blant annet være å kartlegge målgruppen din. “Du må kjenne målgruppen og medievanene deres.

Du trenger med andre ord innsikt om hvem de er (alder, utdanning, inntekt osv.), hvilke medier

de bruker tid på, og hva slags gjennomslagskraft disse mediene har” (Bonvik 2012 s. 52).

Kommunikasjonssjefen for NorgesGruppen ASA, Kine Søyland, forteller at deres målgruppe

med tanke på hvem de lever av er alle dagligvarekunder. Disse er det over 1 million av hver dag.

Deres målgruppe i retning av NorgesGruppens kommunikasjons- og omdømmearbeid derimot,

gjelder primært alle som kan påvirke konsernets rammevilkår. Det vil si myndigheter, relevant

fagbevegelse, bransjeorganisasjoner og opinionsdannere. Opinionsdannere eller opinionsledere

definerer Ida Aalen som mennesker som har et stort medieforbruk, og som forsøker å overbevise

� av �7 32


dem rundt seg. Det er mennesker med et stort sosialt nettverk som er anerkjent i sin

omgangskrets for å ha spesielt peiling innen bestemte områder (2015 s. 146). Også Bonvik

benytter liknende beskrivelse og definerer at dette er mennesker som har over gjennomsnittet

interesse for og kunnskap om et definert område (2012 s. 162).

I NorgesGruppens arbeid for å nå målgruppen forteller Søyland at de har et sterkt fokus på å nå

de uttalte målgruppene. Hun forteller at de for øyeblikket arbeider med en strategi for

NorgesGruppens samfunnsrolle, med sentrale satsingsområder som vil prege hele

organisasjonens arbeid i tiden fremover.

2.2 Kommunikasjonsstrategi NorgesGruppen har i høyeste grad en oppdatert kommunikasjonsstrategi som det arbeides med i

det daglige akkurat nå. De har en strategi for deres samfunnsrolle og omdømmearbeid, som er

førende for hvordan de vil jobbe med kommunikasjon i tiden fremover. Kine Søyland kan

fortelle at det i tillegg til en overordnet strategi, utarbeides det også handlingsplaner og

kommunikasjonsplaner for de ulike strategiske hovedområdene. Øverst på deres agenda står

folkehelse og miljø, i tillegg til at distrikt og landbruk er viktige arenaer. Dette er temaer som

preger NorgesGruppens strategi. Det jobbes for øyeblikket spesielt med å konkretisere strategien

og utarbeide handlingsplaner for de ulike områdene.

2.3 Finansiell informasjon Når det gjelder eierstruktur og det finansielle hos NorgesGruppen, er det lite som ligger skjult for

det offentlige. “NorgesGruppen er opptatt av ryddighet og transparens innenfor økonomiske

forhold og finansiell rapportering, noe som skal bidra til tillit til konsernet, godt omdømme og til

størst mulig verdiskapning over tid” [Finansiell informasjon. Lesedato: 17.03.2016]. I ledelsen

står Tommy Korneliussen som konsernsjef for NorgesGruppen. Nylig offentliggjorde

NorgesGruppen informasjon om at Runar Hollevik skal ta over denne posisjonen fra og med 17.

juni. Konsernstaben NorgesGruppen ASA har et ledende lag på hvert sitt område.

� av �8 32


NorgesGruppens styreleder er Knut Hartvig Johannson. Familien Johannson er kjent som svært

mediesky, derimot kan man som sagt finne det man skulle ønske av informasjon om

NorgesGruppens årsrapport, børsmeldinger, gjeldsfinansiering samfunnsrapporter og så videre

på NorgesGruppens hjemmesider.

2.4 Omdømme Ettersom omdømmebygging er en del av denne problemstillingen er det relevant å se på hvilket

omdømme NorgesGruppen for øyeblikket står ovenfor. De ønsker å forbedre sitt omdømme, men

hvor er de den dag i dag? Etter kontakt med kommunikasjonssjef Kine Søyland, samt personlige

noteringer fra min praksisperiode, kan det sies at NorgesGruppen opplever å ha en

omdømmeutfordring, spesielt på grunn av deres størrelse. “Størrelsen vår er en utfordring og for

mange fremstår den som et problem. Det er et uttalt ønske blant en del politikere, myndigheter

og også konkurrenter om å regulere NorgesGruppen og begrense vår mulighet til å vokse” sier

Søyland. Hun forteller videre at hun opplever at NorgesGruppen sliter mer med omdømmet på en

del punkter nå enn tidligere, og at det henger sannsynligvis sammen med at selskapet har blitt

bedre kjent, og at det har hatt en stabil vekst de senere årene. Dette bidrar til at kravene til

NorgesGruppen blir strengere og de må bevise enda mer for å gjøre seg fortjent til et godt

omdømme. Det er nettopp dette selskapet jobber med den dag i dag. De jobber med å vise at

NorgesGruppen er et ansvarlig selskap som bidrar positivt til samfunnet og folks hverdag på en

rekke arenaer, og derfor må få muligheten til å vokse videre fremfor å reguleres. Til tross for mye

motstand påpeker Søyland at hun mener det er viktig å nevne at de på noen områder opplever

gehør for deres samfunnsrolle og posisjon, spesielt innenfor deres arbeid på miljø. At de har et

fokus på å vise åpenhet har de også fått positiv respons på.

2.5 AmbisjonerNorgesGruppens visjon er: Vi gir deg en bedre hverdag. “Konkret er det nå særlig innenfor

folkehelse og miljø vi ønsker å vise at vi tar ansvar, men det er også viktig for oss å vise at vi er å

� av �9 32


regne med når det gjelder bosetting og butikkdrift i distriktene og at vi satser på norsk landbruk

og norsk matproduksjon” forteller Søyland.

I dette kapittel av dokumentet har NorgesGruppen blitt introdusert for å få bakgrunnen til

bedriften som oppgaven omhandler. Som en deloppsummering kan det nevnes at de er ledende i

dagligvarebransjen, men sliter med sitt omdømme. Dette kan se ut til å være nettopp på grunn av

deres størrelse og posisjon.

3.0 Sosiale medier “Ifølge TNS Gallup bruker nordmenn eksempelvis nesten en halvtime hver dag bare på sosiale

medier” (Bonvik 2012 s. 19 - 20). Sosiale medier er et nytt sett med metoder og en ny teknologi

som tillater enhver bedrift til å effektivt kommunisere og bygge relasjoner med eksisterende og

potensielle kunder. I dag er det gjerne sosiale medier forbrukere tyr til for informasjon (Safko

2012 s. 5).

No longer does the consumer trust corporate messages. They don’t trust and don’t want to hear our commercials any longer. They want their information from people they know, have a relationship with, and share a bond with through trust. They want to be educated by, hear their news from, and get their product reviews by people they know and trust (Safko 2012 s. 5).

Videre skriver Safko at årsaken til at sosiale medier er betraktelig mer effektivt enn tradisjonell

markedsføring er fordi det er en toveis kommunikasjon (2012 s. 5).

Dagens teknologi og sosiale medier utvikles så hurtig at enhver beskrivelse blir foreldet før den

kommer på trykk. Denne teknologien gir brukere mulighet til å kommunisere på en unik måte

både seg imellom og med de tradisjonelle massemediene (Orgeret 2012 s. 49). “Ifølge Norsk

Mediebarometer har andelen som bruker et nettsamfunn en gjennomsnittsdag, økt fra 13% i 2007

til 47% i 2010” (Larsen og Solvoll 2012 s. 158). Det er altså ikke til å legge skjul på det store

forbruket av sosiale medier blant den Norske befolkningen. Man kan dermed konkludere at med

� av �10 32


store andeler av forbrukere i sosiale medier, vil det være en selvfølge at profesjonelle

virksomheter også bør benytte seg av disse plattformene for å nå ut med sine budskap, og ikke

minst, kommunisere med sine forbrukere og kritikere. Det handler om å være der kundene og

målgruppen er.

Larsen og Solvoll skriver i Medieplanlegging at det er viktig å ha en god forståelse av hvilken

rolle nettverket har for brukeren for å lykkes i sosiale nettverk (2012 s.159). Dette står

også Bonvik for er et viktig poeng i kanalvalg. Han skriver at man må kjenne hvilken rolle de

ulike mediene har, og hva slags dynamikk de er en del av. Det må være en forståelse på hva slags

historier de er opptatt av og hvordan de utvikles. Man må skjønne innholdet som presenteres for

publikum (2012 s. 52). TNS-Gallup skriver også at sosiale medier ikke er en ensartet kanal. “De

ulike mediene har ulik funksjon for publikum og gir ulike muligheter for markedsførere. Det de

har til felles, er at innholdet i stor grad er brukergenerert” [Markedsføring og markedsanalyse i

digitale kanaler. Lesedato: 17.03.2016]. Av den årsak skal det sees nærmere på et utvalg av de

mest populære og benyttede sosiale mediers individuelle funksjon og brukergruppe.

3.1 AIDA-modellen “AIDA-modellen er verdens eldste kommunikasjonsmodell, og er en kommunikasjonsmodell

som forteller oss hvilke kommuniasjonshindringer vi må overvinne underveis for å nå vårt mål

� av �11 32


med et kommunikasjonsforsøk” [AIDA - og AIDAS - modellen. Lesedato: 16.04.2016]. Av den

årsak ser jeg på denne modellen som svært viktig for å undersøke hva de forskjellige sosiale

mediene har et stort potensiale til å overvinne innenfor denne kommunikasjonsmodellen.

Attention = Oppmerksomhet. Dette trinnet handler om å skaffe målgruppens oppmerksomhet.

Blir det ingen oppmerksomhet, vil også påvirkningsforsøket mislykkes.

Interest = Interesse. Det er også viktig at budskapet vekker interesse hos målgruppen. Dette for

å utvikle et ønske.

Desire = Ønske. Det er et poeng å vekke et ønske hos målgruppen som er så sterkt at det oppstår

et ønske om å gjøre en handling.

Action = Handling. Målgruppen foretar en handling som for eksempel bestille en katalog, kjøpe

et produkt eller endre holdning eller mening om noe. Det sistnevnte, endre holdning eller

mening, er det mest relevante til omdømmebygging for NorgesGruppen.

3.2 Facebook I 2010 hadde Facebook mer enn 500 millioner brukere på verdensbasis, og 25 millioner unike

brukere registrerer seg hver måned (Kirkpatrick 2011 s. 334). I flere av Robert Vaagans sine

forelesninger har det blitt nevnt at Facebook er Norges største medie (våren 2015). “The Internet

is pulling consumers away from TV, newspapers, and magazines. And Facebook is taking a

disproportionate amount of that Internet time. It is now where Net users spend the most online

time by far in the United States and most other countries” (Kirkpatrick 2011 s. 260). I

illustrasjonen på neste side kan vi se Ipsos MMIs tall for 1. kvartal av 2016, der det illustreres

statistikker om Facebook-brukere i Norge [Ipsos’ tracker om sosiale medier Q1’16. Lesedato:

21.04.2016]. Det er nogenlunde like mange menn som kvinner. Den største aldersgruppen er

18-29 åringer, men de andre gruppene er absolutt ikke små av den grunn ettersom totalt 79% av

Norges befolkning er brukere.

� av �12 32


Så hvorfor er det så viktig at en bedrift, og i dette tilfelle NorgesGruppen, har en god Facebook-

profil? Janniche Adolfsen skriver på idium.no at det flere årsaker til at en bedrift bør inkludere

Facebook til sin sosiale mediestrategi. Blant annet fordi det er her kundene er. Facebook er den

mest populære sosiale medieplattformen i Norge, og som nevnt til illustrasjonen ovenfor, hele

79% av Norges befolkning er på Facebook. Det vil si at det er garantert eksisterende kunder eller

potensielle kunder på denne plattformen [Skal din bedrift være på Facebook? Lesedato:

27.04.2016]. “Selv om nordmenn ikke lenger er like aktive på Facebook som de var tidligere,

så bør din bedrift være det. Du vil være der dine kunder er og på Facebook finner du potensielt 3

� av �13 32


millioner av dem” [Her er de 7 viktigste sosiale mediene for norske bedrifter. Lesedato:

27.04.2016]. Ellers er det lett å oppdatere Facebook-siden din, du kan dele alle typer informasjon

i nesten alle format, Facebook hjelper med søkemotorplassering, og annonsering er praktisk og

rimelig i forhold til hva du kan oppnå [Skal din bedrift være på Facebook? Lesedato:

27.04.2016]. Satt opp til AIDA-modellen gir Facebook gode muligheter for å foreta handlinger

da man kan dele alt fra engasjerende videoer, til å føre målgruppen videre til en bedrifts nettsider,

vise til kampanjer, konkurranser og liknende.

Mediebyrået Idium skriver på sine hjemmesider at det er en egen nettside som i bunn og grunn er

den beste kanalen for merkevarebygging. Med godt håndverk oppleves hjemmesidene som

funksjonelle og brukervennlige, og du har selv full kontroll på hva som deles med besøkende.

“Informasjon skreddersys til ulike målgrupper; som leverandører, samarbeidspartnere, kunder,

presse og lignende” [Trenger bedriften både nettsider og Facebook-side? Lesedato: 02.04.2016].

Videre diskuteres det at Facebook, i tillegg til Google, er den viktigste inngangsporten til en

bedrifts nettside og derfor viktig for å øke trafikken på egen nettside. Facebook er den beste

kanalen for å snakke direkte med kunder, det er transparent og gir dermed mulighet for effektiv

toveiskommunikasjon. Idium mener jevnlig oppdatering og bevisst bruk er suksessformelen bak

både lønnsomme nettsider og en attraktiv Facebook-side [Trenger bedriften både nettsider og

Facebook-side? Lesedato: 02.04.2016].

3.3 Twitter Twitter er et nettsamfunn der brukere kan sende og offentliggjør små oppdateringer (tweets),

samt følge andre brukeres oppdateringer. Disse oppdateringene er tekstbaserte meldinger på

inntil 140 tegn. Du kan også inkludere en link til ethvert nettbasert innhold, samt legge til bilder

eller videoer. Twitter er unikt på grunn av sine korte og løsrevne, personifiserte meldinger.

Twitter går under kategorien mikroblogging [How to Use Twitter for Business and Marketing.

Lesedato: 10.04.2016]. Safko skriver hvordan mikroblogging er en suksess nettopp fordi det er

kort og lettlest. Brukeren leser oppdateringen, forstår hva det omhandler på kort tid og

går dermed videre (2012 s. 12).

� av �14 32


I illustrasjonen ovenfor ser vi Ipsos MMIs tall for 1. kvartal av 2016, av Norges Twitter-forbruk

[Ipsos’ tracker om sosiale medier Q1’16. Lesedato: 21.04.2016]. Vi kan observere at det er flere

mannlige enn kvinnelige profiler, og den største aldersgruppen er 18 - 29 åringer. Det har vært

noe frafall fra 4. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016, og vi kan se de fleste er på twitter månedlig

eller sjeldnere.

� av �15 32


Likevel er Twitter absolutt en viktig sosial medie for bedrifter å holde aktiv. Twitter er et

elitemedium som gir bedrifter nettopp muligheten til å følge andre ledende eksperter som man

kan lære av og dele deres informasjon, være en del av relevante samtaleemner og svare på

spørsmål. Det er viktig for en bedrift å vite hvem de ønsker å omgå, og dermed følge dem i deres

sosiale medier. Det er derimot viktig å huske på at en bedrift ikke skal være påtrengende, men de

må bruke tid på å bygge opp et fellesskap og relasjoner, samtidig som det er viktig å være svært

aktiv på Twitter da det handler om det som skjer nå. Tweets har en levetid på 24 timer før de er

glemt (Safko 2012 s. 40 - 41). Satt inn i AIDA-modellen er Twitter en god plattform for å få

oppmerksomhet hos en spesiell målgruppe, ettersom det er såpass korte og meningsfulle

meldinger. Kanalen passer imidlertid ikke for alle bedrifter. Dersom du ønsker å satse på Twitter

er det viktig å tenke på om man har mulighet til å utnytte potensialet fullt. “En inaktiv

Twitterprofil er verre enn en ikke eksisterende en, derfor bør du ha en klar plan for hva du vil

bruke Twitter til, og hvordan” (Her er de 7 viktigste sosiale mediene for norske bedrifter.

Lesedato: 27.04.2016).

3.4 Instagram Å dele bilder handler om å fange et øyeblikk med følelser og opplevelser som man kan dele med

andre. Ved å titte på et bilde kjenner man følelsene, minner og mimrer om det nøyaktige

øyeblikket som man kan dele videre (Safko 2012 s. 10). Det er nettopp dette Instagram handler

om, bildedeling. Men også Instagram er en sosial medie som flere bedrifter velger å ta i bruk, og

har man en riktig plan og gjennomgående sammenheng i profilen sin kan dette være svært

hensiktsmessig.

I bildet på neste side er Ipsos MMIs statistikk på Norges Instagram-bruk [Ipsos’ tracker om

sosiale medier Q1’16. Lesedato: 21.04.2016]. Her kan vi se at nettsamfunnets majoritet er

kvinner, og at nesten halvparten av alle kvinner som bruker Instagram er innom flere ganger

daglig. Det er et høyt antall profiler, 41,4%, og den største aldersgruppen er 18-29 år.

� av �16 32


“Mennesker er mer mottakelig for visuell kommunikasjon. Derfor er Instagram en viktig

plattform for merkevarebygging for bedrifter uansett bransje” [Her er de 7 viktigste sosiale

mediene for norske bedrifter. Lesedato: 27.04.2016]. Synlighetsbloggen deler sine formeninger

om hvorfor og hvorfor ikke en bedrift eventuelt skal benytte Instagram. De skriver at Instagram

er bildeportalen med størst vekst, og den har enkel integrering med både Facebook og Twitter, så

du har en enkel måte å spre deg overalt og sende følgerne dine videre til andre plattformer. Her

snakker vi i en viss grad om en mulighet til å få forbrukeren til å gjøre en handling om vi setter

� av �17 32


Instagram i AIDA-modellen. Ellers mener de Instagram er et sted for bedrifter som kan fortelle

noe visuelt og gjerne er interessert i å markedsføre seg mot en noe yngre målgruppe. Hvorfor

man eventuelt ikke skal inkludere Instagram til sin sosiale mediestrategi, argumenterer de at det

ikke er stedet for deg som ikke har noen flotte eller interessante bilder å dele, og du heller da bør

legge vekt på andre kanaler [Hvilke sosiale medier passer din bedrift? Lesedato: 20. 04.2016].

3.5 Snapchat Snapchat er en mobilapp der brukerne kan sende multimediemeldinger til hverandre (“snaps”).

Det er en begrenset varighet på bildene som blir sendt til hverandre, da de forsvinner etter maks

10 sekunder. Derimot har Snapchat også en funksjon “My Story”, der brukerne kan vise snaps

for alle de har på vennelisten sin i 24 timer. Det er altså en plattform med stadig skiftende

innhold og begrenset varighet. Appen ble lansert i 2011, og den sosiale plattformen har økt

enormt i popularitet på kort tid, spesielt blant de under 34 år. Snapchat har nå rundt 100 millioner

brukere på verdensbasis [Snapchat for bedrifter. Lesedato: 22.04.2016]. På neste side er statistikk

fra MMI på Norges Snapchat-forbruk [Ipsos’ tracker om sosiale medier Q1’16. Lesedato:

21.04.2016]. Det kan observeres at dette er en svært populær tjeneste med 1 895 000 brukere i

Norge, og 33,5% prosent av nordmenn over 18 år bruker Snapchat daglig.

Snapchat er altså blant de ledende sosiale mediene, men med majoriteten av brukerne under 34

år, hvorfor skal det være av interesse for bedrifter å benytte seg av denne plattformen? Det mest

unike argumentet for dette er at snapchat er et sted du garantert får oppmerksomheten fra de som

følger deg eller ser snappen din. Det er nemlig slik i dagens samfunn at alle multitasker og sitter

med laptop, nettbrett, TV og mobil samtidig. Dermed er det en stor kamp om oppmerksomhet, og

spesielt fokusert oppmerksomhet, fra forbrukere. “Om noen ser din reklame på TV-en, så kan du

forvente at de samtidig blar forbi en annonse på mobilen eller nettbrettet. Men det finnes et sted

du kan få total oppmerksomhet fra forbrukeren - i opptil 10 sekunder. Snapchat.” [Snapchat - En

useriøs venneplattform? Lesedato: 24.04.2016]. Årsaken til at dette er plattformen folk retter sin

fulle oppmerksomhet til, er fordi en snap forsvinner etter maks 10 sekunder etter at du har åpnet

den. Når man dermed har åpnet en snap retter de aller fleste fokuset sitt her. Altså en ideell

� av �18 32


plattform ved ønske om oppmerksomhet, satt inn i AIDA-modellen. Ellers skal man ikke

undervurdere ifra den yngre generasjonen sitt påvirkningspotensialet, da de gjerne snakker om

det som fascinerer dem videre til sine foreldre.

I dette kapittelet har det vært en gjennomgang av et knippe sosiale medier. Det har blitt sett på

brukermulighetene og statistikken til Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat. Samtidig som

det har blitt diskutert hvorvidt dette er sosiale plattformer som kan være hensiktsmessig

å benytte.

� av �19 32


4.0 Spredning på sosiale medier Som tidligere nevnt utvikles teknologien raskere enn man rekker å få en beskrivelse og

definisjon på trykk. Teknologien endrer seg desidert raskere enn mennesket, og av nettopp den

årsak mener Ida Aalen at for å forstå sosiale medier, må man forstå folket og ikke selve

teknologien (2015 s. 36). Det er også viktig å vite at det største forbruket av sosiale medier er

som tidsfordriv, underholdning og for å holde seg oppdatert og i kontakt med venner (Larsen og

Solvoll s. 160).

“By building relationships through social media, you build a more lasting trusted relationship

that will result in more sales, fewer returns, and greater word of mouth” (Safko 2012 s. 6).

Også Larsen og Solvoll forklarer i Medieplanlegging hvordan sosiale medier først og fremst er et

verktøy for aktivisering og relasjonsbygging (2012 s. 166). Som Safko nevnte, ved å bygge gode

forhold på sosiale medier, vil det resultere i bedre omtale. Som tidligere nevnt stoler mennesker

på bekjente, derfor er det å få folk til å snakke positivt om deg en drøm for bedrifter. Dette kalles

word of mouth, og innebærer kommunikasjon om produkter, tjenester og virksomheter som

foregår mellom privatpersoner, der ingen har noen underliggende kommersielle interesser. “Selv

omtale fra folk man ikke kjenner, kan oppleves som mer troverdig, så lenge man ikke tror at

vedkommende har noen skjult agenda” (Aalen 2015 s. 176). Å kunne forbedre et omdømme

gjennom sosiale medier, vil jeg derfor påstå, går hånd i hånd med suksess på sosiale medier. For

at NorgesGruppen skal styrke sitt omdømme, er det høyst nødvendig at de når ut til dem de

ønsker å styrke holdningene til. Altså må de ha en god spredning for å ha en høyere sjans for at

målgruppen ser og kan bli påvirket eller skape en formening om NorgesGruppen og deres

innlegg på sosiale medier. Øystein Bonvik skriver at man må sikre at det du har å melde blir

videreformidlet av andre. Dette fordi det er nettopp når journalister og andre som er aktive i

sosiale medier forteller noe videre, at historiene blir slagkraftig (2012 s. 16). “Fremtiden ser ut til

å tilhøre de som har gode historier å fortelle, og som evner å videreformidle dem på en måte som

engasjerer publikum” (Bonvik 2012 s. 17). Det gjelder også å få forbrukernes oppmerksomhet og

interesse for at ditt fremtidige innhold skal fortsette å bli synliggjort for vedkommende i

� av �20 32


fremtiden. Selv om de følger deg betyr ikke dette nødvendigvis at de ser alt du publiserer, dette

på grunn av sosiale mediers algoritme. “Om du chatter med noen, kommenterer på noens innhold

eller titter på profilen deres, øker sannsynligheten for at du får se mer av innholdet deres i

nyhetsstrømmen” (Aalen 2015 s. 149).

“Det krever kreativitet, kunnskap, mot og en god porsjon stahet for å lykkes” (Bonvik 2012 s.

73). I følge Larsen og Solvoll er det fem forskjellige faser av et engasjement i sosiale medier,

som aktører som lykkes i sosiale medier er dyktigere på enn andre. Disse fem fasene er å

forstå målgruppen, lytte til diskusjoner, ha en plan for hvordan de ulike kanalene skal håndteres,

integrer aktiviteter i sosiale medier med overordnet markedsplan, og til slutt evaluering (2012 s.

167). Også Safsko skriver at avsenderen ikke må glemme at sosiale medier omhandler å

kommunisere med sine kunder og sin målgruppe (2012 s. 8). Videre påstår han at man ikke skal

avbryte klientene, men engasjere dem og gi dem en grunn til å ønske å dele den gitte

informasjonen de får. Dette skal gjøres gjennom å gripe muligheten sosiale medier tilbyr. Ved å

bygge en kultur der kommunikasjon, engasjement og å omfavne tilbakemeldinger, både positive

og negative, vil det gjøre brukeren til en bedre organsisasjon (Safsko 2012 s. 27).

En utfordring for virksomheter som ikke representerer noe nytt eller unikt, er at de vil ha

vanskelig for å trenge gjennom (Bonvik 2012 s. 28). For et godt gjennomslag i sosiale medier

bør man nemlig ikke legge ut noe, bare for å legge ut noe da dette fører til dårlig innhold.

Likevel skal man ei heller oppdatere for sjeldent (Aalen 2016 presentasjon). Spesifikke tiltak om

hva som skal til for å bli synlig diskuterer Ida Aalen i sin bok “Sosiale Medier” (2015 s. 139), i

tillegg til at hun hadde forelesing angående dette temaet hos NorgesGruppens lokaler den 16.

februar 2016. De tre faktorene for synlighet er at du er nødt til være en deltaker og ikke en selger.

Bedrifter må selv, samt få deres følgere til, å distribuere (dele innlegg videre), respondere

(kommentere på innlegg) og anerkjenne (like innlegg).

Svært sentrale poenger for suksess på sosiale medier skriver idium.no er først og fremst å ikke

være kjedelig. Dette er selvsagt innlysende, men lettere sagt enn gjort. “Bedrifter konkurrerer

� av �21 32


ikke imot hverandre i sosiale medier, de konkurrerer mot det folk bryr seg om. De fleste vil være

mer opptatt av hva deres egne venner/bekjente deler, ikke hva en bedrift vil si” [3 tips for å

få oppmerksomhet i sosiale medier. Lesedato: 11.04.2016]. En løsning før du fyller sosiale

medier med forretningsprat og salgsargumenter, er å fokusere på å være den mest interessante i

bransjen. Undersøk hva ditt publikum vil ha og del det som har verdi for dem. Google Analytics

er et godt verktøy for å se hva dine besøkende engasjerer seg i. “Med analyseverktøy som

Google Analytics kan virksomhetene måle hvor mange som konverterer, og også om det er

forskjell på hvor god konverteringen er, avhengig av hvor folk kommer fra. Er det for eksempel

slik at det er mer effektivt å dele på Twitter enn på Facebook?” (Aalen 2015 s. 188). Et annet

viktig råd er å ha fokus på det visuelle. “Hjernen din prosesserer et bilde 60 000 ganger raskere

enn tekst. Å bruke visuelle elementer øker konverteringen med flere prosent” [3 tips for å

få oppmerksomhet i sosiale medier. Lesedato: 11.04.2016]. Ellers forteller Ida Aalen at det du

publiserer bør være kort og tydelig for å vekke interessen, det må skille seg ut fra alt annet som

dukker opp på feeden, og mottakeren må raskt skjønne hva det omhandler. I tillegg er det viktig

å huske at noe som vekker intense følelser, øker sannsynligheten for at andre vil dele innlegget.

“Hva menes med intense følelser? Det er de sterke følelsene, de som gjør at pulsen din stiger:

forbannelse (ikke mild irritasjon), avsky (ikke lett ubehag), forbløffelse (ikke vag undring),

begeistring (ikke kun tilfredshet) og så videre” (Aalen 2015 s. 140). Dersom følelser ikke er

veien å gå, anbefales det å ha nyttig eller morsomt innhold, noe som virker ufarlig å dele,

ettersom de aller fleste er svært opptatt av hvordan man fremstiller seg selv. “Fordi vi gjerne vil

at andre skal like oss, forsøker vi å vise oss frem fra vår beste side. Dermed deler vi mer ting som

setter oss i et godt lys, og langt mindre om ting som er pinlige eller gjør at vi dummer oss

ut” (Aalen 2015 s. 142). Selv gode teknikker og formidlingsevner strekker derimot kort til

dersom virksomhetens posisjon er uklar og du har lite spennende å dele (Bonvik 2012 s. 25).

Bonvik skriver at løsningen på dette innebærer å først og fremst forstå og akseptere hva

publikum reelt sett er interessert i, ikke bare hva du selv har lyst til å fortelle (Bonvik 2012 s.

28). Man ønsker å ha en god spredning, men det er viktig å huske at likerklikk betyr

nødvendigvis ikke at det har vært en stor spredning. Som AIDA-modellen også viser til, man

ønsker en handling og et resultat på det du kommer ut med.

� av �22 32


Som en deloppsummering kan det sies at det er flere faktorer en bedrift bør foreta for å øke

sjansen til spredning på sosiale medier. De bør først og fremst ha en klar definisjon på sin

målgruppe og en god analyse av sin virksomhets posisjon. Man kan øke interessen for innholdet

du deler ved å bygge på intense følelser, eller vinkle temaet på en måte som får innholdet til

å virke ufarlig å dele. For ikke å glemme er det viktig å skille seg ut og være relativt lettforståelig

da sosiale medier ofte benyttes som tidsfordriv og underholdning.

5.0 Omdømmebygging I et arbeid i å styrke et omdømme skriver Aalen at kommunikasjonsforskere opprinnelig så for

seg at det var media som avgjorde hva folk mente. Derimot fant sosiolog Paul Lazarsfeld og hans

kolleger ut at den vanligste årsaken til å endre mening om hvem man ville stemme på i for

eksempel politiske valgkamper, var på grunn av diskusjoner med noen man kjente, som for

eksempel venner og kollegaer. “Sammen med Elihu Katz formulerte Lazarsfeld

tostegshypotesen. Den sier at et budskap formidles fra mediene og ut til folk i minst to steg: fra

media til opinionsledere og fra opinionslederne til deres sosiale nettverk. Dermed fortolkes og

endres også budskapet underveis” (Aalen 2015 s. 146). De sosiale medienes mekanismer gjør at

opinionsledere kan få enda større innflytelse, ettersom de som får størst respons, får størst

synlighet (Aalen 2015 s. 146).

Ettersom NorgesGruppens målgruppe i retning av deres arbeid på kommunikasjon og omdømme

primært er opinionsdannere, er det viktig å gjøre en undersøkelse på hvem dette er og hvilke

sosiale medier disse befinner seg på. Derimot er statsledere og opinionsdannere

også dagligvarekunder og ikke minst opptatt av hva befolkningen mener. Sosiale medier består

av en god dose “vanlige mennesker” som har sitt engasjement og mulighet til å kommunisere

med NorgesGruppen. For å få et bedre omdømme kan det være viktig å ikke utelukke det faktum

at å få bedre omtale fra “folk flest”, som kan legge igjen synlige kommentarer og vurderinger

på sosiale medier, er et sentralt poeng. Det er ikke nødvendigvis det ene som fører til det andre,

� av �23 32


men en generell sammensatt prosess, der å få positiv feedback på sosiale medier er viktig for

å underbygge et godt omdømme. Når det gjelder omdømmebygging er den dårlige nyheten at det

finnes ingen snarvei. Det hjelper ikke å skryte av “hvor flinke vi er”, og generelt er det fryktelig

vanskelig å styre sitt omdømme. Det er de andre som bestemmer. Den gode nyheten er at det

finnes byggesteiner som kan legge et grunnlag. Nøkkelen ligger i virksomhetens atferd, men

også i kommunikasjonen og virksomhetens evne til å etablere gode relasjoner til omverdenen,

forteller BI-forskerne Peggy S. Brønn og Øyvind Ihlen” [Nøkkelen til gull i omdømme. Lesedato:

01.05.2016].

Først og fremst må bedriften kjenne seg selv. “Selve grunnlaget for den fortjente

oppmerksomheten er at du vet hva virksomheten står for og er tro mot dette i

kommunikasjonsarbeidet” (Bonvik 2012 s. 21). Her kan det nevnes at det er et relevant og viktig

poeng for NorgesGruppen at også deres butikkjeder husker hvem de tilhører, og hva

NorgesGruppen generelt står for. Selv om kjedene er relativt selvstendige og konkurrerer mot

hverandre, kan det raskt bli dårlig omdømme og tillit dersom de skulle gjøre noe som strider mot

de overordnede ambisjoner. Altså bør det være gode rutiner og prosedyrer på intern

kommunikasjon, alt bør stemme overens i hvert ledd. At kjedene tilhører NorgesGruppen kan de

også være tydeligere på til det offentlige, da det er svært mange av det “vanlige folk” som ikke er

helt sikre på hvem som tilhører hvem. Noen kan muligens være stor tilhenger av Meny sine

kvalitetsprodukter i kjøttdisken, men hørt diskusjoner fra bekjente om hvor negativt det er at

NorgesGruppen er så store som de er. Faren kan muligens være at de blir påvirket av sine

bekjente, uten å egentlig vite helt fullstendig hvem NorgesGruppen er og hva de gjør. Ved

å observere kjedenes nettsider og sosiale medier, er det ingen sted som viser til at de tilhører

NorgesGruppen. Her kan vi igjen knytte opp at suksess i sosiale medier er sentralt for en

mulighet til å styrke omdømme. Å være tydeligere på hvem NorgesGruppen er, kan muligens

være et poeng for å få mer synlighet og større påvirkningsmuligheter.

Skal man styrke sitt omdømme, må det du sier være korrekt, ingenting skal skrives med liten

skrift. Er kunden misfornøyd fordi de ble lovet noe som aldri skjedde, gir dette dårlig omdømme

� av �24 32


gjennom negative kommentarer på sosiale medier. Bonvik støtter argumentasjonen ved å påpeke

at det du har å si har liten eller ingen positiv effekt - snarere tvert imot - dersom publikum ikke

tror på det som blir fortalt (2012 s. 17). Hvis det du lover ikke holder mål og kundene blir

misfornøyde, vil bedriften få fortjent negativ synlighet (Bonvik 2012 s. 29). Fortjent

oppmerksomhet omhandler om å definere og troverdig leve ut en rolle som er viktig for og nært

publikummet og de kanalene som snakker med dem (Bonvik 2012 s. 75). Ufortjent synlighet

omhandler mange av de som er offer for omstendigheter de ikke nødvendigvis alltid klarer

å kontrollere. Dette kan ofte komme av at de er en synlig aktør i en bransje som sliter med

omdømmeproblemer. Erfaringsmessig er det dermed mer slagkraftig å kommunisere med

utgangspunkt i det som faktisk er gjennomført, ikke det du foreløpig bare har ambisjoner om

å gjøre (Bonvik 2012 s. 31). Man bør ikke flagre med gode ideer som ikke er grundig

gjennomtenkt, det handler altså om å holde stien ren for å dermed også få gode tilbakemeldinger

på sosiale medier. TNS-Gallup skriver at det er fem områder som er spesifikt viktig for et godt

omdømme. De innebærer å holde det man lover, skille seg positivt ut, bli beundret og respektert,

gi et sympatisk inntrykk og fremstå troverdig i media.

Denne tilliten er et nødvendig fundament hvis man skal ha den minste sjanse til å lykkes i markedet. For omdømmevinnere ser vi at evnen til å skape beundring og bli respektert er en særlig viktig omdømmedriver, samtidig som omdømmevinnere er gode til å skille seg positivt ut i forhold til sine konkurrenter. Kombinerer vi dette med evnen til å synliggjøre at man leverer god verdi for pengene og at man er nyskapende og fremtidsrettet, så har vi oppskriften på et sterkt omdømme. Men skal man bygge et sterkt omdømme må man overbevise på flere av disse områdene [Vinmonopolet topper omdømmemåling. Lesedato: 05.05.2016].

For å forebygge utfordringer skriver Bonvik at virksomheter som jobber metodisk og langsiktig

ofte er bedre rustet til å håndtere eventuelle omdømmeproblemer. “De kjenner dynamikken i

mediebildet og har sannsynligvis bygd opp en viss tillit i eget nettverk av journalister og andre

formidlere. Både tillit og nettverk blir en viktig kapital i slike sammenhenger” (Bonvik 2012 s.

43).

Generelt er det altså uten tvil det å få gode relasjoner som ligger i bunn for et godt omdømme, og

for å få gode relasjoner på sosiale medier bør det undersøkes hva som forventes på sosiale

� av �25 32


medier. Teknisk sett bør man fremstå som jordnær og folkelig. For eksempel bør du aldri slette

negative kommentarer. Dersom du får negative kommentarer bør du svare på dem raskt og høflig

[Skal din bedrift være på Facebook? Lesedato: 27.04.2016]. Ved å vise ydmykhet kan dette bidra

til å minimere skader ved eventuelle feiltakelser. Et gjennomgående råd for å unngå at negativ

omtale eskalerer er å monitorere de sosiale mediene og være tidlig ute med å forsøke å løse og

oppklare et eventuelt problem. “For å motvirke effekten av negativ omtale når den først har

skjedd, blir virksomhetene oppfordret til å besvare kritikk i de sosiale mediene der den skjer, og

ikke bare på sine egne nettsteder og profiler” (Aalen 2015 s. 191). Det er viktig å formulere svar

som ikke oppfattes nedlatende eller som et forsøk på å overbevise i stedet for å beklage. Motsvar

ser ut til å fungere bedre jo mer personlig utformet de er, fremfor at de fremstår som en del av et

organisert tiltak og et “klipp og lim” svar (Aalen 2015 s. 191).

Generelt vil det å se en virksomhet kommunisere med brukere signalisere at de er interessert i å

høre på kundene og engasjerte følgere. “Råd som gis til virksomheter som ønsker å engasjere

flere i sosiale medier, er å gå i dialog med brukeren og være mer uformell og personlig.

Forskning tyder på at dette bidrar til et mer positivt inntrykk av virksomheten” (Aalen 2015 s.

182). Derimot kan en utfordring være å produsere innhold som engasjerer målgruppen til

kommunikasjon. En løsning på dette er å dele innhold som ikke nødvendigvis handler om

virksomheten i seg selv. Dette kan bidra til å vise at virksomheten har et samfunnsansvar (Aalen

2015 s. 182). Ellers bør det alltid være mer enn én administrator på en side for å komme med

raske svar [Skal din bedrift være på Facebook? Lesedato: 27.04.2016]. Dette er viktig på grunn

av sanntidskommunikasjon. En bedrift både kan og må ha dialog med publikum når noe skjer,

fremfor å be om å komme tilbake på et senere tidspunkt (Bonvik 2012 s. 69). “Virksomheter som

lykkes, kjennetegnes gjerne av å ha navngitte profiler som personlig tar seg av dialogen med

publikum, og som er flinke til å både å ta initiativ og å følge opp” (Bonvik 2012 s. 71).

For å bygge en langvarig relasjon mellom en virksomhet og en brukergruppe er det viktig at

motivasjonen til å engasjere seg har en link til virksomheten (Larsen og Solvoll 2012 s. 162). Det

finnes flere tiltak for å gjøre en innsats mot et bedre omdømme. Derimot er det en lang prosess

� av �26 32


som krever aktiv relasjonsbygging (Bonvik 201 s. 28). Aalen også skriver at dersom man lykkes

med å engasjere, er det likevel vanskelig å vite om dette har hatt noen reell effekt på omdømmet.

Dersom man ser en bedring er det også vanskelig å knytte dette til innsatsen i sosiale medier.

“Når målene er å styrke merkevaren og omdømme, er det dermed vanskelig å vite hvilke tiltak

som virker - men det er også en generell utfordring for arbeid med merkevare og

omdømme” (Aalen 2015 s. 183).

Som en deloppsummering kan det helt klart sies at omdømmebygging er et tidkrevende prosjekt

som krever å skape gode relasjoner. Dette bør gjøres gjennom å holde det man lover, skille seg ut

positivt, skaffe respekt, være empatisk og fremstå som troverdig. Ved å være ydmyk og jordnær,

og på “vanlige folks” nivå, er sjansene større for å bli bedre likt. Et godt spesifikt tips er også

å ikke trekke frem for mye av det man har planer om, men heller det man allerede har gjort.

6.0 NorgesGruppens sosiale medier NorgesGruppen benytter blant annet Facebook, Twitter og Instagram om vi skal nevne de som

allerede har blitt diskutert i oppgaven. Om det skal nevnes noen forbedringspotensialer kan det

sies at det muligens bør benyttes mer bilde og video for å engasjere mottakeren med tanke på at

visuell kommunikasjon generelt har en betraktelig større interesse-effekt som det allerede har

blitt diskutert tidligere. “It is estimated that 55 percent of all communication comes from body

language, while 38 percent from voice, and only 7 percent from the words themselves” (Safko

2012 s. 11). Videre skriver Safko at video er av nettopp den årsak det foretrukne medium. En

video bør derimot vare relativt kort for å ikke miste seerens interesse. Det bør også gi seeren ny

informasjon (Safko 2012 s. 269). For Instagram kan det påpekes at det er litt lite aktivitet. I

tillegg kan det sies at selvom man ikke skal overdrive bruken av hashtags, er dette likevel et godt

hjelpemiddel for å spre informasjonen du deler. “Ved å aktivt bruke hashtags, integrere Instagram

på nettsiden og Facebook, samt å følge relevante profiler, vil man raskt se hvor mektig verktøy

dette er for merkevarebygging” [Her er de 7 viktigste sosiale mediene for norske bedrifter.

Lesedato: 27.04.2016]. NorgesGruppen er foreløpig ikke på Snapchat, men dette er en eventuell

� av �27 32


god plattform for fokusert oppmerksomhet, og en mulig kanal for eventuelle tips og råd til

kunder, eller ved bruk rundt lanseringer eller kampanjer i de forskjellige kjedene. Idium skriver

hvorvidt det å vise personlighet kan virke positivt for din bedrift. De oppmuntrer til å sørge for

å vise personlighet i bilder og videoer, vise hva som er bak kulissene. Det er essensielt

å menneskeliggjøre bedriften i sosiale medier [3 ting å vite om Snapchat til markedsføring.

Lesedato: 05.05.2016].

Generelt kan det muligens være positivt å trekke frem det samarbeidspartnere gjør, uten at det

blir oppfattet som for mye skryt. Det har allerede blitt nevnt hvordan kjedene til NorgesGruppen

kan være flinkere på å tydeliggjøre hvem de tilhører. Dette kan mulig gå begge veier. Mulig kan

det være hensiktsmessig for NorgesGruppen å dele og trekke frem mer av hva hver kjede

også gjør til NorgesGruppens sosiale medier.

7.0 Oppsummering I dagens samfunn benyttes flere type sosiale medier i en svært stor grad daglig, og er dermed en

viktig plattform for bedrifter for å spre sine budskap. For å svare på problemstillingen “Hvordan

bør NorgesGruppen benytte sosiale medier for å styrke sitt omdømme?” har det blitt sett på flere

faktorer rundt sosiale medier og omdømmebygging. Først og fremst kreves det suksess og

synlighet for å faktisk ha en mulighet til å endre et omdømme. Er det ingen som ser eller bryr seg

om innleggene dine, er det også utfordrende å endre deres holdninger. Sosiale medier er først og

fremst et verktøy for aktivisering og relasjonsbygging, og vi lar oss ikke lenger påvirkes lett. Vi

hører på folk vi kjenner og stoler på. Det mest sentrale punktet som gjentas i enhver av de

benyttede kildene, er at sosiale medier er sosiale. Det vil si at man skal ikke avbryte, men være

en del av samtalen som ligger ute. Dette kan man gjøre ved å svare de som kommenterer, både

positiv og negativt, på en folkelig og personlig måte, gjerne navngi dem ved å bruke @, så de

føler seg hørt. Ved å selv være aktiv økes sjansen for å komme inn i miljøet og bli sett. Dette kan

innebære å følge, like og kommentere andre relevante sider.

� av �28 32


Det er også utfordrende med en policy om å følge alle kjedens målgruppe, for ikke å nevne

tidkrevende. Derimot er det svært viktig at selvom det er konkurranse seg i mellom, å huske at

kjedene tilhører NorgesGruppens overordnede idealer og det må dermed være god intern

kommunikasjon for å ikke møte seg selv i døra. Dette kan skape et dårlig rykte og omdømme.

Ellers ligger det mest sentrale for omdømmebygging at det handler om å skape relasjoner, som

igjen går hånd i hånd med hva sosiale medier i bunn og grunn omhandler. En bedrift må være

klar over dens rolle og posisjon og de må kjenne seg selv og sin målgruppe. Hvordan

NorgesGruppen bør jobbe med sitt omdømme kan sies å jobbe med spredning og skape interesse.

De bør absolutt være folkelige og jordnære. De bør vise hvem de er bak kulissene, og ikke være

redd for å sette av tid til å aktivt kommunisere med både kritikere og tilhengere på sosiale

medier. Det bør trås varsomt med fremtidige planer, og heller ta opp det som er gjennomført.

� av �29 32


8.0 Kilder LITTERATUR- Aalen, Ida (2015): Sosiale Medier. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

- Bonvik, Øystein (2012): Få som fortjent. Troverdig oppmerksomhet i kanaler du ikke

kontrollerer. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

- Kirkpatrick, David (2011): The Facebook effect. The real inside story of Mark Zuckerberg and

the world’s fastest-growing company. Great Britain: Virgin Books.

- Larsen, Svein og Mona K. Solvoll (2012): Medieplanlegging. Bergen: Fagbokforlaget

Vigmostad & Bjørke AS.

- Orgeret, Kristin Skare (2012): Norske Medier - Journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand:

Cappelen Damm Høyskoleforlaget AS.

- Safko, Lon (2012): The Social Media Bible. Tactics, tools & strategies for business success.

New Jersey: John Wiley & Sons, Inc.

INTERNETT- Adolfsen, Janniche (2016): “Skal din bedrift være på Facebook?”. idium.no, URL: https://

www.idium.no/blogg/sosiale-medier/2016/skal-din-bedrift-vaere-pa-facebook/ [Lesedato:

27.04.2016].

- Adolfsen, Janniche (2015): “3 tips for å få oppmerksomhet i sosiale medier”, idium.no, URL:

https://www.idium.no/blogg/sosiale-medier/2015/3-tips-for-a-fa-oppmerksomhet-i-sosiale-

medier/ [Lesedato: 11.04.2016].

- Adolfsen, Janniche (2015): “3 ting å vite om Snapchat til markedsføring”, idium.no, URL:

https://www.idium.no/blogg/sosiale-medier/2015/3-ting-a-vite-om-snapchat-til-markedsforing/

[Lesedato: 05.05.2016].

- Farbrot. Audun (2010): “Nøkkelen til gull i omdømme”, magma.no, URL: https://

www.magma.no/noekkelen-til-gull-i-omdoemme [Lesedato: 01.05.2016].

� av �30 32

http://idium.no

https://www.idium.no/blogg/sosiale-medier/2016/skal-din-bedrift-vaere-pa-facebook/

http://idium.no

https://www.idium.no/blogg/sosiale-medier/2015/3-tips-for-a-fa-oppmerksomhet-i-sosiale-medier/

http://idium.no

https://www.idium.no/blogg/sosiale-medier/2015/3-ting-a-vite-om-snapchat-til-markedsforing/

http://magma.no

https://www.magma.no/noekkelen-til-gull-i-omdoemme


- Hansen, Camilla Skaget (2014): “Snapchat - En useriøs venneplattform?”, omg.no, URL:

http://omg.no/blogg/snapchat-en-userios-venneplattform [Lesedato: 24.04.2016].

- Hemre, Regine (2015): “Snapchat for bedrifter”, blogg.synlighet.no, URL: http://

blogg.synlighet.no/snapchat-for-bedrifter/ [Lesedato: 22.04.2016].

- Hult, Svein Roar: “Markedsføring og markedsanalyse i digitale kanaler”. tns-gallup.no, URL:

http://www.tns-gallup.no/tns-innsikt/markedsforing-og-markedsanalyse-i-digitale-kanaler

[Lesedato: 17.03.2016].

- Idium (2013): “Trenger bedriften både nettsider og Facebook-side?”. idium.no, URL: https://

www.idium.no/blogg/2013/trenger-bedriften-bade-nettsider-og-facebook-sider/ [Lesedato:

02.04.2016].

- Ipsos (2016): “Ipsos’ tracker om sosiale medier Q1’16”. ipsos-mmi.no, URL: http://ipsos-

mmi.no/some-tracker [Lesedato: 21.04.2016].

- Jensen, Karin (2014): “Her er de 7 viktigste sosiale mediene for norske bedrifter”, idium.no,

URL: https://www.idium.no/blogg/sosiale-medier/2014/her-er-de-7-viktigste-sosiale-mediene-

for-norske-bedrifter/ [Lesedato: 27.04.2016].

- Kingston, Charlene (2013): “How to Use Twitter for Business and Marketing”.

socialmediaexaminer.com, URL: http://www.socialmediaexaminer.com/how-to-use-twitter-

for-business-and-marketing/ [Lesedato: 10.04.2016].

- Malde, Trine (2014): “Hvilke sosiale medier passer din bedrift?”, blogg.synlighet.no, URL:

http://blogg.synlighet.no/hvilke-sosiale-medier-passer-din-bedrift/ [Lesedato: 20.04.2016].

- Nordøy, Jonny (2014): “Vinmonopolet topper omdømmemåling”, tns-gallup.no, URL: http://

www.tns-gallup.no/tns-innsikt/vinmonopolet-topper-omdommemaling [Lesedato: 05.05.2016].

- NorgesGruppen (2015): “Dette er NorgesGruppen”. norgesgruppen.no, 02.03.2015. URL:

http://www.norgesgruppen.no/om-oss/dette-er-norgesgruppen/ [Lesedato: 14.03.2016].

- NorgesGruppen (2015): “NorgesGruppen - Et stykke dagligvarehistorie”. norgesgruppen.no,

2.3.2015. URL: http://www.norgesgruppen.no/om-oss/dette-er-norgesgruppen/historie/

[Lesedato: 14.03.2016].

- NorgesGruppen (2015): “Finansiell informasjon”. norgesgruppen.no, URL: http://

www.norgesgruppen.no/finansiell-info/ [Lesedato: 17.03.2016].

� av �31 32

http://omg.no

http://omg.no/blogg/snapchat-en-userios-venneplattform

http://blogg.synlighet.no

http://blogg.synlighet.no/snapchat-for-bedrifter/

http://tns-gallup.no

http://www.tns-gallup.no/tns-innsikt/markedsforing-og-markedsanalyse-i-digitale-kanaler

http://idium.no

https://www.idium.no/blogg/2013/trenger-bedriften-bade-nettsider-og-facebook-sider/

http://ipsos-mmi.no

http://ipsos-mmi.no/some-tracker

http://idium.no

https://www.idium.no/blogg/sosiale-medier/2014/her-er-de-7-viktigste-sosiale-mediene-for-norske-bedrifter/

http://socialmediaexaminer.com

http://www.socialmediaexaminer.com/how-to-use-twitter-for-business-and-marketing/

http://blogg.synlighet.no

http://blogg.synlighet.no/hvilke-sosiale-medier-passer-din-bedrift/

http://tns-gallup.no

http://www.tns-gallup.no/tns-innsikt/vinmonopolet-topper-omdommemaling

http://norgesgruppen.no

http://www.norgesgruppen.no/om-oss/dette-er-norgesgruppen/


http://www.norgesgruppen.no/om-oss/dette-er-norgesgruppen/historie/


http://www.norgesgruppen.no/finansiell-info/


- Sander, Kjetil (2016): “AIDA - og AIDAS - modellen”, kunnskapssenteret.com, URL: http://

kunnskapssenteret.com/aidas-modellen/ [Lesedato: 16.04.2016].

INTERVJU- Søyland, Kine: Kommunikasjonssjef i NorgesGruppen ASA. Intervju per e-post:

[email protected].

FORELESNINGER- Aalen, Ida (16.02.2016): Sosiale Medier [NorgesGruppen. Karenlyst Alle 12-14].

- Vaagan, Robert Wallace (våren 2015): Information and communication theory [Høgskolen i

Oslo og Akershus].

� av �32 32

http://kunnskapssenteret.com

http://kunnskapssenteret.com/aidas-modellen/

mailto:[email protected]

sosiale medier og omdømmebygging - oslomet4329/...3.0 sosiale medier “ifølge tns gallup bruker...

Documents