1-12Årgang 31

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Når katter blir et problemSide 12-14

Folkehelselov og samhandlingsreform

Side 15-20

Hvordan få bedre byluft?Side 3-8

Fotballbaner sprer miljøgifterSide 22-26

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

2

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian S. Aas

Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland

Randi Helland StråtveitLine Angelo�

Line Aasli MoenAnn Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE

Telefon: 411 44 230E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Gra�sk senter, Trondheim

kommune/Fagtrykk Trondheim AS

Fra innholdet:Diesel forurenser mer enn antatt ....................................................................side 8

Tilsyn med skadedyrbekjempelse ..................................................................side 9

Bjeff til besvær ..............................................................................................side 11

Forskjeller kan øke med samhandlingsreform..............................................side 17

Nytt frå verdslitteraturen ...............................................................................side 21

Helsefarlige bygg på jobb .............................................................................side 32

Er lufta for alle?En ny årgang Miljø & helse starter her, i

et år som ga oss en ny folkehelselov og

en samhandlingsreform som påvirker alle

som arbeider med helserelaterte spørs-

mål på en eller annen måte, spesielt de

som arbeider i kommunene. Fra nå av

skal blant annet kommunene delfinansi-

ere sykehusinnleggelser for sine innbyg-

gere, for å anspore til bedre forebyggende

arbeid. Men vil systemene fungere slik?

Trude M. Arnesen og Johan L. Torper,

bydelsoverleger i Oslo, viser i dette

nummeret til fordelingsvirkningene av

samhandlingsreformen. Og disse er

ikke nødvendigvis sosialt rettferdige,

snarere tvert i mot. De har brukt bydeler

i Oslo som eksempler for kommuner,

og viser at de kommunene med best

økonomi, og således størst mulighet

til å drive forebyggende helsearbeid i

dag, også vil komme best ut av den

nye finansieringsmodellen. Å gi

kommuner med en høy andel friske

eldre penger for godt forebyggende

helsearbeid virker tilforlatelig på papiret.

Men det er ikke alltid at behovene

følger alderssammensetningen, som

bydelsoverlegene viser. Resultatet kan

bli større forskjeller i Helse-Norge, noe

som ikke akkurat er uttalt rødgrønn

helsepolitikk.

At luftkvaliteten i norske byer er under

pari, har vi også fått merke i vinter. Selv

om antall dager med overskridelser av

bestemmelsene har vært lavere enn

før i flere byer, på grunn av gunstige

vind- og værforhold, er problemet fortstat

uløst. Ingrid Myrtveit fra Klif gir i dette

nummeret en grundig redegjørelse for

hva hun mener må gjøres. Medisinen

er mangslungen, og innebærer fokus

på luftkvalitet i byplanleggingens alle

ledd, sammen med avbøtende tiltak.

Klif har tidligere anslått antallet dødsfall

som følge av svevestøvforurensning å

være mellom 550 og 2200 per år. De

har også anslått at 850 000 personer i

Norge er daglig plaget av luftforurensning.

Til sammenligning døde 170 personer

i trafikkulykker i Norge i 2011. Disse

rammer mer tilfeldig, og mange av de

som dør av svevestøvforurensning er

svekket fra før, av luftveissykdommer

eller alderdom. Men gjør det saken noe

bedre? Trafikkulykker er i alle aviser

til stadighet, og veier bygges om for å

hindre dem, til en milliardkostnad. Vel og

bra, men fortjener ikke lufta vår samme

grad av ettertanke? Skal ikke lufta være

for alle?

3

Hvordan bedre luftkvaliteten i byene?Av Ingrid Myrtveit, seniorrådgiver Klima- og forurensningsdirektoratet

Luftkvaliteten er for dårlig i mange norske byer og tettsteder og flere steder brytes forskriftens grenseverdier. I høst ble det derfor lansert en veileder som skal hjelpe kommuner og de som eier veiene med tiltak for bedre luftkvalitet. Veilederen er ment som en praktisk kokebok om hvilke krav som gjelder, hvem som har plikt til å gjøre hva og hvilke verktøy de kan sette inn for å redusere luftforurensningen på kort og lang sikt. Her presenteres en kortversjon av veilederen.

I byene bidrar lokal luftforurensning til

negative helsevirkninger i befolkningen.

Det er dokumentert at både eksponering

over kort og lang tid medfører økt risiko

for helseskade.

Eksponering over lang tid medfører

størst omfang av helsebelastning. Dette

gjelder også under dagens grenseverdier.

Det er en nasjonal målsetting å forebygge

og redusere lokal luftforurensning for å

ivareta hensynet til menneskenes helse

og trivsel.

Forurensningsforskriftens kapittel 7 set-

ter grenseverdier for hva som er maksimalt

tillatt luftforurensning og omhandler hvilket

ansvar, plikter og muligheter kommuner og

anleggseiere har. Forskriften har eksistert

i snart ti år, men det har ikke blitt iverksatt

tilstrekkelig tiltak i alle kommuner som

sikrer at grenseverdiene tilfredstilles innen

de fristene forskriften gir.

I tillegg til forurensningsforskriften er

det viktig at kommuner og forurensere tar

i bruk relevante lovverk, særlig vegtrafikk-

lovgivningen, kommunehelsetjenesteloven

og plan- og bygningsloven, for å redusere

forurensningen.

Veiledningen er laget av Klif i samar-

beid med Statens vegvesen, Nasjonalt

folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet

og fullversjonen er tilgjengelig på Klifs

hjemmesider: http://www.klif.no/no/

Aktuelt/Nyheter/2011/September-2011/

Veileder-for-bedre-luftkvalitet/?cid=3353.

Veiledningen er nettbasert og vil bli opp-

datert etter hvert som regelverket endres

og verktøykassa utvides.

Helsevirkninger av luftforurensning Helsevirkninger av luftforurensning er blitt

undersøkt ved en lang rekke studier. I

mange av studiene har trafikk vært en

vesentlig kilde til luftforurensningen og

synes å være en utløsende faktor. Studiene

har i stor grad vist at luftforurensning gir

uønskede helsevirkninger og at det er en

sammenheng mellom eksponering for luft-

forurensninger (som PM10, PM2,5 og NO2),

og dødelighet og sykdommer, spesielt

luftveis- og hjertekarsykdommer. Disse hel-

sevirkningene synes å kunne forekomme

også ved konsentrasjoner under dagens

grenseverdier.

Helsevirkninger av tiltak for å redusere luftforurensningBoligens avstand til trafikkerte veger har

stor betydning for helsevirkninger. Tiltak

for å redusere luftforurensning fra trafikk,

vil derfor etter all sannsynlighet ha positiv

effekt på befolkningens helse. Helseeffekter

av svevestøv, spesielt PM2,5, er bedre

dokumentert og synes å være større enn

for NO2. Den totale kunnskapen tilsier

imidlertid at befolkningen også bør beskyt-

tes mot for høye nivåer av NO2, spesielt

over lang tid. Trafikkreduserende tiltak

for å redusere NO2, vil i tillegg kunne føre

til redusert utslipp av partikler fra eksos.

Generelt er tiltak som gir reduksjon av

flere luftforurensningskomponenter de

helsemessig mest gunstige. Ved de kon-

sentrasjoner av luftforurensning som fore-

kommer i Norge og ut fra kunnskap om

helsevirkninger, anbefales det å først og

fremst fokusere på langtidsnivå/årsmiddel

for NO2 og døgnverdier for PM10 i områder

av byer/tettsteder hvor folk oppholder seg

over tid. Fokus på slike tiltak vil trolig også

ha betydning for kortidsnivåene av NO2 og

langtidsnivåer av PM2,5.

Areal- og transportplanleggingGjennom arealplanlegging legges ram-

mebetingelser for transportutviklingen som

har konsekvenser for lokal miljøkvalitet.

Arealplanlegging som legger opp til redu-

sert transportbehov og økt bruk av miljø-

vennlig reiser er avgjørende for å få en god

luftkvalitet i byer og tettsteder på sikt. Det er

derfor viktig at lokal luftkvalitet blir tatt hen-

syn til i alle planprosesser, Nasjonal trans-

portplan (NTP) og gjennom saksbehandling

etter plan- og bygningsloven. Kommunene

bør gjennom sin arealplanlegging sikre at

trafikkbelastningen på vegnettet ikke med-

fører overskridelse av fastsatte miljøkrav.

Forslag til retningslinjer for behandling

av luftkvalitet i arealplanleggingen er til

behandling i Miljøverndepartementet.

Arealplanlegging i kommunene skal skje

innenfor rammene av nasjonal politikk som

4

er regulert gjennom plan- og bygningslo-

ven. Viktige føringer er også gitt gjennom

rikspolitiske retningslinjer for samordnet

areal- og transportplanlegging. Statlige

fagmyndigheter og fylkeskommunen har

rett til å fremme innsigelse mot kommunale

planer dersom disse strider mot viktige

nasjonale eller regionale interesser. Planer

som er i strid med nasjonale målsettinger

for luftkvalitet eller kan medføre brudd

på forurensningsforskriften vil kunne gi

grunnlag for innsigelse.

Manglerud i Oslo er en av områdene med stor tra�kkbelastning, dårlig luftkvalitet og �ere hovedveier som møtes. (Foto: Trond Strandsberg/Wikimedia Commons)

Piggdekk er en av hovedkildene til forurensning fra tra�kk i byområder. Den andre er partikler fra dieselmotorer. (Foto: Tristram Gräbener/Flickr.com)

5

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitetDet er kommunen som er forurensnings-

myndighet for lokal luftkvalitet i forurens-

ningsforskriften. Det betyr at kommunene

skal sørge for at de ulike bestemmelsene i

forskriften følges opp. Kommunen kan også

fatte vedtak overfor forurenser, herunder

statlige anleggseiere.

Når og hvordan lage en tiltaksutredningForurensningsforskriften setter krav om

at det skal utarbeides en tiltaksutredning

dersom målinger overskrider grensever-

diene i løpet av et kalenderår eller det

foreligger fare for dette. Det er kommunen

som har ansvaret for at tiltaksutredninger

blir gjennomført, men arbeidet skal skje

i samarbeid med berørte anleggseiere.

Ferdigstilte tiltaksutredninger er tilgjen-

gelige på www.luftkvalitet.info, eventuelt

på kommunenes nettsider.

I kommuner hvor grenseverdiene over-

holdes, skal det vurderes hvordan luft-

kvaliteten vil utvikle seg fremover. En slik

vurdering kan knyttes opp til konsekvensu-

tredning etter plan- og bygningsloven,

for eksempel ved større vegutbygginger

eller etablering av forbrenningsanlegg.

Dersom det kan være fare for at grense-

verdiene overskrides, skal det utarbeides

en enklere tiltaksvurdering. Formålet er å

gi en oversikt over hvilke tiltaksmuligheter

som finnes for de ulike kildene som bidrar

til konsentrasjonene og en grov drøfting av

reduksjonspotensial og gjennomførbarhe-

ten ved ulike tiltak.

Nærmere om samarbeid mellom flere kom-

muner og anleggseiere innen samme sone

I større byområder som dekkes av flere

kommuner, eller i regioner med mer like-

artede kommuner i samme sone, kan det

være hensiktsmessig at kommunene sam-

arbeider om utarbeidelse av tiltaksutred-

ning. Den største kommunen, eventuelt

kommunen med målestasjon(er), bør

koordinere arbeidet.

Interkommunalt samarbeid kan brukes

for å løse utfordringen med kompetan-

sebehov i forbindelse med arbeid med

luftkvalitet for øvrig. Det er gode eksempler

på dette blant annet i Nedre Glomma-

regionen, Grenland og Stavangerregionen.

Tiltak som blir en del av handlingspak-

ken i tiltaksutredning bør opp til politisk

behandling i alle kommuner som har deltatt

i tiltaksutredningen. Det forutsettes også

selvstendig vedtak i fylkeskommunen der-

som de har budsjettansvar for tiltak. Det

er viktig at kommuner og fylkeskommu-

nen som samarbeider om tiltaksutredning

er koordinerte slik at relevante tiltak kan

samordnes.

Gjennomføring av tiltak Forskriften forutsetter at anleggseiere

sørger for å gjennomføre tiltakene i til-

taksutredningen. Kostnader ved tiltak

for å redusere egne utslipp dekkes som

hovedregel av kildeeieren selv. Det vil i

de fleste tilfeller være lønnsomt for alle

parter at anleggseierne samarbeider om

gjennomføringen av tiltak.

Forurensningsforskriften krever at gren-

severdiene overholdes innen de fristene

som er gitt i forskriften. Fristen er passert

blant annet når det gjelder nitrogendiok-

sid og svevestøv. Det forventes derfor

at kommuner og anleggseiere tar i bruk

tilgjengelige virkemidler i tilstrekkelig grad

slik at grenseverdiene overholdes.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovnerI utgangspunktet er all brenning av avfall

ulovlig med mindre

- det foreligger en tillatelse

fra Klif eller Fylkesmannen

(forurensningsmyndigheten)

- forurensningen fra forbrenningen kan

anses som ”vanlig”1 forurensning fra

boliger, primærnæringer med videre.

Kommunen har myndighet til å fastsette

forskrift om åpen brenning og brenning av

avfall i småovner etter forurensningsloven §

1 Med ”vanlig” forurensning menes for

eksempel halmbrenning i jordbruket,

flatebrenning i skogbruket, bråtebrenning

og brenning av tørt hageavfall, og

opptenning/brenning av avispapir i

vedovnen hjemme eller på hytta.

Et staselig sankthansbål er �nt. Men det er strenge reguleringer på hvordan det er lov å brenne bål, av hensyn til brannfare og luftkvalitet. Avfallsofrbrenning er i utgangspunktet forbudt. (Foto: Ma1974/Flickr.com)

6

9. Forskriften gir kommunen muligheter til å

snevre inn hva som skal være tillatt avfalls-

forbrenning. Dette kan gjøres gjeldende

for hele kommunen eller en avgrenset del

av kommunen. Ved å fastsette en forskrift

har kommunen også muligheter til å utvide

hva som er tillatt avfallsforbrenning.

Kommunen er tilsynsmyndighet for

all åpen brenning og brenning av avfall

i småovner. Denne myndigheten gjelder

uavhengig av om kommunen velger å

fastsette en forskrift eller ikke.

Kommunehelsetjenesteloven (og ny folkehelselov)I tillegg til forurensningsforskriften er lokal

luftkvalitet til en viss grad regulert av helse-

lovgivningen, gjennom kommunehelsetje-

nesteloven. Fra 1.1.2012 har ny folkehelse-

lov erstattet kommunehelsetjenesteloven.

Kommunale helsemyndighet kan treffe

vedtak etter kommunehelsetjenesteloven

selv om forholdet også er regulert etter

forurensningsloven (f-forskriften).

Kommunehelsetjenesten skal medvirke

slik at helsemessige hensyn blir tatt i for-

bindelse med kommunal planlegging og

bør også medvirke til utforming av tiltak

for å redusere luftforurensningen. Dersom

helsemessige hensyn ikke er godt nok iva-

retatt kan kommunehelsetjenesten pålegge

konsekvensutredning av forhold ved en

eiendom eller virksomhet (Khl § 4a-5).

For å kunne fremme folkehelsen, må

kommunehelsetjenesten ha oversikt over

helsetilstanden i kommunen og faktorer

som kan påvirke helsen. Etter § 4a-6 kan

kommunen kreve å få opplysninger om

miljøforhold ved en virksomhet. Dette kan

omfatte både informasjon om luftforurens-

ningssituasjonen generelt og krav om vars-

lingsrutiner. Det vil ikke være grunnlag for

å bruke denne paragrafen for å pålegge

måleprogrammer i byer hvor dette etter

forurensningsforskriften ikke er nødvendig.

Kommunen kan derimot kreve å få forelagt

vurderinger av luftforurensningsbidraget fra

en virksomhet. Videre kan kommunehelse-

tjenesten kreve at offentlige og private

virksomheter har tiltaksplaner for raskt

å bidra til mindre luftforurensning (§§ 7

og 12 i forskrift om miljørettet helsevern).

Som et sikkerhetsnett, er kommunehel-

setjenesten gitt muligheten til å gi pålegg

om retting (Khl § 4a-8) eller stansing (Khl

§4a-10) av aktivitet, også selv om forurens-

ningen er tillatt i henhold til forurensnings-

forskriften om lokal luftkvalitet. I Bergen

ble kommune helsetjenesteloven brukt i

forurensningsepisoden i 2010 for å kunne

iverksette datokjøring.

Ny folkehelselov vil i stor grad være

en videreføring av dagens kommunehel-

setjenestelov, men vil i tillegg inneholde

nye muligheter. Den viktigste endringen

er muligheten for sanksjonering i form av

ileggelse av overtredelsesgebyr hvis krav

i henhold til vedtak ikke blir fulgt.

Vegtrafikkloven og veglovenVegtrafikken er den viktigste kilden til lokal

luftforurensning. Utslipp fra vegtrafikk er

regulert gjennom krav til kjøretøyet i kjø-

retøyforskriften, mens vegloven regulerer

planlegging, bygging, drift og vedlikehold

av vegnettet. All trafikk med motorvogn

reguleres av vegtrafikkloven.

Myndighet til å treffe vedtak etter ulike

deler av dette regelverket ligger på mange

nivåer, fra administrative beslutninger til

tiltak som forutsetter vedtak i Stortinget.

Det pågår for tiden flere prosesser for

å utvikle regelverket med tanke på bruk

i situasjoner med høy luftforurensning.

Omtalen i denne veilederen er derfor ikke

fullstendig, men vil bli oppdatert etter hvert

som regelverket utvikles med nye hjemler

for tiltak.

Hvilke muligheter finnes i dagens regelverk? Skiltforskriften

Et vedtak om bruk av offentlig trafikk-

skilt (skiltvedtak) kan brukes til å innføre

både permanente og midlertidige tiltak.

Skiltvedtak kan gjelde trafikkreguleringer

som miljøfartsgrense, kollektivfelt, sam-

bruksfelt og forbud mot parkering.

Regelverk for piggdekk

Kommunene kan fastsette en lokal for-

skrift om gebyr for bruk av piggdekk innen

et nærmere fastsatt område dersom det

er miljøproblemer knyttet til svevestøv.

Innføring av piggdekkgebyr krever sam-

tykke av statlig vegmyndighet. Kommunen

er ansvarlig for å gjennomføre praktisk

gebyrordning og informasjon om dette,

samt å overvåke hvilken effekt ordningen

har på bruken av piggdekk.

Avgift for kjøring i rushtiden (køprising)

Forskrift om køprising trådte i kraft i oktober

2011. Forskriften er fastsatt med hjemmel i

vegtrafikkloven § 7 a. Kommunene gis her

en mulighet til å fastsette en differensiert

pris for å kjøre på enkelte veger til bestemte

tider. Køprising kan innføres i byområder

der det kan dokumenteres reelle kø- og

miljøproblemer og en forventet virkning

av tiltaket. Innføring av køprising inne-

bærer at lokale bompengeordninger må

reforhandles.

Endre Tvinnereim er innvalgt i bystyret i Bergen for Byluftlisten, og er således den eneste representanten i et norsk kommunestyre som er innvalgt på en protestliste for bedre byluft. (Foto: Byluftlisten)

7

Midlertidige trafikkregulerende tiltak

Vegtrafikkloven § 7 annet ledd gir regi-

onvegkontor og kommuner hjemmel til å

vedta midlertidige trafikkregulerende tiltak,

blant annet ved overskridelse av eller ved

fare for overskridelse av grenseverdiene i

forurensningsforskriften. Aktuelle tiltak kan

blant annet være forbud mot visse grupper

kjøretøy, eller midlertidige begrensninger

for bruk av de mest forurensende kjøretøy-

ene innenfor et angitt område.

Nye bestemmelser under arbeid Økt bompengetakst på dager med

høy luftforurensning (tidsdifferensierte

bompengetakst)

Et forslag til endring av vegloven § 27 annet

ledd for å få hjemmel til å innføre tidsdif-

ferensierte bompenger på offentlig veg var

på høring vinteren 2011. Formålet med for-

slaget er å gi lokale myndigheter mulighet

til å øke bompengesatsen i tilfeller av fare

for og ved overskridelse av grenseverdi-

ene i forurensningsforskriften. Saken er til

behandling i Samferdselsdepartementet.

Regulering av kjøretøy med høyt

utslipp innenfor en avgrenset sone

(lavutslippssone)

Forslag til forskrift om lavutslippssone,

med hjemmel i vegtrafikkloven § 13 nytt

syvende ledd, er spesielt rettet mot utslipp

fra tunge kjøretøy. Forslaget tok utgangs-

punkt i å avgiftsbelegge tunge kjøretøy

med høye utslipp i et avgrenset byområde.

Ny kunnskap viser at avgasskravene ikke

vil gi den nedgangen i NO2-konsentrasjon

som var forutsatt. Forslaget er derfor til

ny vurdering.

Viktig med god informasjon God informasjon til trafikantene kan bidra

til adferdsendringer. Informasjon i kombi-

nasjon med for eksempel avgifter er en

viktig forutsetning for at tiltakene skal få

forventet effekt og bli akseptert av publi-

kum. Undersøkelser viser at folk lettere

aksepterer et tiltak når de er godt informert

om hvorfor det iverksettes.

Informasjon kun formulert som oppfor-

dringer, har vist seg å ha liten dokumentert

effekt. Dette så vi blant annet i Bergen

vinteren 2010 hvor kommunens oppfor-

dring til befolkningen om å la bilen stå og

heller ta bussen eller jobbe hjemme hadde

liten effekt.

Aktuelle informasjonsplaner bør bli utar-

beidet i samarbeid mellom kommune, fyl-

keskommune og regionvegkontor. Den bør

være utarbeidet i god tid før gjennomføring

av eventuelle tiltak.

Natur og Ungdom er blant organisasjonene som krever bedre byluft. De har ofte holdt aksjoner for å markere standpunktet, som her i Oslo. Tidligere leder Ingeborg Gjærum til venstre. (Foto: Natur og Ungdom)

8

Dieselbiler forurenser mer enn tidligere antatt i byeneTekst: Ingrid Myrtveit, seniorrådgiver Klima- og forurensningsdirektoratet

Utslipp av helseskadelig nitrogendioksid (NO2) fra veitrafikken har økt i byene de siste årene. Utslippene fra nye dieselbiler og mange tunge kjøretøy er høyere enn forventet. Forurensningen vil derfor øke i de nærmeste årene. Dette viser en ny rapport som ble utarbeidet for Vegdirektoratet og Klif i høst.

Selv om partikkelutslippene har minsket

i de største byene, øker nitrogendiok-

sidutslippene fra veitrafikken. Økningen

skyldes den økende andelen dieselbiler.

EUs avgasskrav til nye dieselbiler har i

liten grad klart å fange opp utslippene av

NO2 i faktisk trafikk. Særlig er avvikene

store for bykjøring og i kulde.

Bakgrunnen er at målinger av luft-

forurensningen i byene viser er at NO2-

konsentrasjonene ikke reduseres som

forutsatt, på tross av at kravene til avgass-

utslipp fra biler blir stadig strengere. Det

har medført at forurensningsforskriftens

bestemmelser om lokal luftkvalitet brytes

i flere norske byer og at dette vil kunne

vedvare frem mot 2025.

Markant høyereDieselbiler er mer energieffektive og gir

dermed lavere utslipp av klimagasser enn

bensinbiler. Dieselbilenes katalysatorer

og partikkelfiltre, som er et svært effektivt

tiltak mot partikkelutslippet fra dieselbilene,

har medført en uønsket økning i andelen

NO2 av de nitrøse gassene som disse

bilene slipper ut. I tillegg viser studien

at dieselbilenes totale utslipp av nitrøse

gasser varierer sterkt med kjøremønster

og er mye høyere enn hva forskere og

vegmyndigheter tidligere har antatt.

NOx er en felles betegnelse for de

nitrøse gassene nitrogenoksid (NO) og

nitrogendioksid (NO2). Ifølge rapporten kan

NOx-utslippet i bytrafikk være 10-40 ganger

høyere for dieselbiler enn for tilsvarende

bensinbiler. For NO2 er forholdet enda verre

og kan være opptil 80 ganger høyere, fordi

NO i nye dieselbilers rensesystemer blir

omdannet til NO2.

Strengere kravFra 2014 innføres det betydelig strengere

avgasskrav til NOx-utslipp fra biler. Studien

anslår at NOx-utslippene fra dieselperson-

bilene som selges etter 2014 vil reduseres

med 70 prosent. For tunge yrkesbiler er

forventet reduksjon høyere. Det er imidler-

tid usikkert hvordan effekten blir i bytrafikk

i et norsk klima.

Øker mot 2015Utslippsberegninger for norske storbyer

tilsier at utslippet av NO2 fra biltrafikken

forventes å øke frem mot 2015, men at

det så kan bli en reduksjon frem mot 2025.

Det vil fortsatt kunne oppstå overskridelser

av NO2-grenseverdiene i forurensnings-

forskriften frem mot 2025.

Det vil i år bli gjennomført egne

avgasstester på biler som klarer de kom-

mende avgasskravene fra 2014 for å redu-

sere usikkerheten i hvordan utslippene

utvikler seg i fremtiden.

TiltakI rapporten skisseres mulige tiltak for

å redusere NO2-belastningen i byene.

Statens vegvesen vil bruke resultatene fra

prosjektet inn i videre arbeid med forslag

til kortsiktige og mer langsiktige tiltak som

kan bidra til at forurensningsforskriftens

krav til NO2-konsentrasjoner i byluften

overholdes, blant annet forslag til utforming

av bestemmelser om lavutslippssoner.

Hele rapporten er tilgjengelig her:

http://www.vegvesen.no/

Om+Statens+vegvesen/Media/

Nyhetsarkiv/Nasjonalt/287228.cms

Diesel er billigere enn bensin, og har også hatt avgiftsmessige fordeler på grunn av noe lavere klimagassutslipp. Men de lokale utslippene gir helseplager. (Foto: Jørgen Schyberg)

9

Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelseAv: Line Aasli Moen

19. oktober 2011 arrangerte Folkehelseinstituttet kurs i tilsyn med skadedyrbekjempelse for kommunene. I tillegg til Folkehelseinstituttet var det eksempler fra flere kommuner og bidrag fra skadedyrbekjemperenes bransjeorganisasjon (SkaBra).

Ifølge Forskrift om skadedyrbekjempelse

har kommunene ansvar for å føre sys-

tematisk tilsyn med at bestemmelsene i

forskriften overholdes. Målet med kurset

var å gi tilsynsmyndighet (miljørettet helse-

vern) innføring i hvordan og hvorfor tilsyn

med skadedyrbekjempelse skal utføres.

Det ble presentert fine eksempler fra

tilsyn fra Miljørettet helsevern i Sarpsborg,

Vestfold, Fredrikstad og Indre Østfold,

med både sjekklister og eksempel på

revisjonsrapport.

Hvorfor tilsyn?Skadedyrforskriften har som formål å fore-

bygge at skadedyr overfører smittsomme

sykdommer og forhindre at skadedyrbe-

kjempelse medfører helse- og miljøskade.

Giftige kjemikalier spres ofte unødven-

dig i hjem, barnehager, næringsmiddelbe-

drifter og lignende. Det gjøres daglig feil

i forbindelse med skadedyrbekjempelse.

Både folkehelseinstituttet og leder

for SkaBra etterlyste mer tilsyn fra

kommunene.

Det er tilsynsmyndigheten som må kon-

trollere at skadedyrforskriften overholdes,

det vil si miljørettet helsevern eller kom-

munelegen. Folkehelseinstituttet kurser

og godkjenner skadedyrbekjempere, men

Verneutstyr. (Foto: H. Heggen, Folkehelseinstituttet)

10

har ikke mulighet til å følge med videre.

Folkehelseinstituttet kan trekke godkjen-

ning til en skadedyrbekjemper, men da

må vi som tilsynsmyndighet først ha laget

en sak på det. Vi må fange opp feil som

gjøres og påpeke dem. Oppdager vi gra-

verende feil og mangler, skal vi melde fra

til Folkehelseinstituttet som da har mulighet

til å trekke tilbake godkjenning.

Hvordan påvirker pesticider helsa vår?Bruk av pesticider ved skadedyrbekjem-

pelse er påvist å kunne gi nevrologiske

effekter, kreft og forplantningseffekter.

Eksponering av pesticider innendørs

kan være et helseproblem, der effekter

av stoffer kan komme etter lang tids bruk.

Effekter av akutt eksponering for høye

konsentrasjoner er godt kjent, det er mer

usikkerhet rundt effekter av lavere ekspo-

nering over lengre tid.

Katter og mus, lopper og lusVi fikk presentert de viktigste blodsugerne,

blant annet lopper og veggdyr, der forekom-

sten av sistnevnte stadig øker. Ellers ble

bekjempelse av maur, rotter, mus, forvillede

katter, fugler, slanger og kakerlakker tatt

opp i tillegg til en hel del andre skadedyr.

Sjekk ut nettsiden til folkehelseinstituttet

for mer informasjon om hvilke skadedyr

som finnes (www.fhi.no/skadedyr).

Innbilte dyr er også et problem, og må

behandles på rett måte. Det skal ikke

sprøytes mot skadedyr der slike ikke finnes!

Bruk av minst mulig giftSubstitusjonsprinsippet er viktig å kjenne til.

Det skal brukes middel og metode som gir

minst skadevirkninger, men likevel ønsket

resultat. De mildeste giftene skal brukes

dersom det er mulig. Jo sterkere gift jo

lengre nedbrytningstid.

Det er ikke tillatt å forebygge med kon-

tinuerlig bruk av gift mot skadedyr. Det må

være aktivitet av dyr på stedet.

Det skjer mange forgiftninger årlig av

dyr og mennesker, spesielt barn under 6

år er utsatt.

Skadedyrbekjempelse i praksisBehandlingen mot skadedyr skal være

målrettet. Det er ikke tillatt å behandle alle

vegger for å være på den sikre siden. Er

behandlingen ikke målrettet, vil det kunne

være grunn nok til at folkehelseinstituttet

kan trekke tilbake godkjenningen.

Åtestasjoner for rotter og mus skal kon-

trolleres flere ganger i året. Dette feiles det

mye mot. Åtestasjoner som blir plassert

ut skal merkes med gifttype, giftmengde,

motgift, tlf.nr til ansvarlig firma, tlf.nr. til gift-

informasjonen og helst også dato for siste

inspeksjon. Åtestasjoner skal aldri benyttes

på steder der andre dyr og mennesker kan

ha tilgang på giften, de skal være låst og

festet i gulv/vegg (ikke legges løst ute).

Skadedyrbekjempere har meldings-

plikt til den kommune eller bydel hvor

bekjempelse skal utføres når det skal

brukes meget giftige eller giftige bekjem-

pelsesmidler. Meldingen skal gis senest

3 uker før iverksettelse. Meldingen skal si

noe om konsekvenser for helse, sikkerhet

og hygiene.

Tilsyn med skadedyrbekjempelse i praksisKommunen skal altså føre tilsyn med at

skadedyrforskriften overholdes.

Ved tilsyn er gjennomgang av protokoll

viktig. Utøves internkontroll? Gis det nabo-

varsel? Finnes dokumentasjon av HMS-

datablad for brukte kjemikalier? Foreligger

kontrakt mellom bekjemper og kunde?

Finnes liste over ansatte? Og godkjen-

ningsliste fra Folkehelseinstituttet?

Tips – det kan være lurt å samarbeide

med nabokommuner om tilsyn (skadedyr-

bekjempere følger ikke kommunegrenser).

Og det kan være smart med kontroll av

både skadedyrbekjemper og virksomhet/

eiendom der skadedyrbekjemper har hatt

oppdrag.

Skadedyrbedriftene etterlyser mere tilsynSkadedyrbedriftenes bransjeorganisasjon

(SkaBra) som representerer 15 større og

mindre skadedyrfirma etterlyste også bedre

oppfølging fra Mattilsynet og Miljørettet

helsevern. SkaBra ønsker hyppigere og

grundigere kontroller av protokollene og

avtalene som skadedyrfirmaene utarbeider

for kundene sine. Det er mange useriøse

små aktører på markedet, og stor kamp om

kundene, noe som kan gå på bekostningen

av arbeidet som blir utført. SkaBra ønsker

derfor mere tilsyn slik at bransjen kan bli

mere seriøs.

Skadedyrbekjempelse i skoler og barnehagerPå folkehelseinstituttet sine nettsider www.

fhi.no/skadedyr finnes det en innholdsrik

database om skadedyr. Den inneholder

all nødvendig informasjon om regelverk,

hvilke skadedyrbekjempere som er god-

kjente, fakta om skadedyr, informasjon til

tilsynsmyndighet mv.

Her finnes også en nyttig veileder om

skadedyrbekjempelse i skoler og barneha-

ger. Det anbefales at hver skole/barnehage

tildeler en person som skadedyransvarlig.

En person som kan være kontaktperson

mellom andre ansatte, ledelse og gjerne

også Miljørettet helsevern i spørsmål som

gjelder skadedyr.

Rotte i felle. (Foto: R. Mehl, Folkehelseinstituttet)

11

Fylkesmannens vedtak i klagesak om støy fra hundesenterTekst: Randi Helland Stråtveit

I 2007 ble det sendt en klage til

Kommuneoverlegen i Klepp. Klagen gjaldt

støy fra et hundesenter der det ble dre-

vet omplassering, kennel og dressurkurs.

Klager grenset ikke til eiendommen, men

mente at støyen var så sjenerende at

det var blitt en helseplage. I det aktuelle

området er det spredt bebyggelse og jord-

bruk. Klager hadde flere ganger oppsøkt

virksomheten og klaget på at hundene

støyet både dag og natt. De som driver

kennelen bor selv på området og har åtte

egne hunder. Hundesenteret er lagt til

rette for mottak av 14 hunder, så de kan

ha inntil 22 hunder samtidig.

Klager kontaktet advokat som definerte

støyen som torturlignende og at den for-

ringet livssituasjonen til sin klient og hans

familie. Det ble også trukket frem at virk-

somheten ikke hadde Mattilsynets godkjen-

ning etter Forskrift om dyrepensjonater

og lignende og at eiendommen ikke var

regulert til dette formålet.

Støyrapport fra SINUSI forbindelse med omreguleringen til

hundesenter i 2008 utførte SINUS en

støymåling inne i driftsbygningen og på

uteområdet, 5 meter fra bygningsfasade

med åpen låvedør. Inne ble hundebjeff

målt til LA, maks = 96dBA og ute til LA, maks

=83dBA. Avstandsdempingen fra måle-

punkt til nærmeste nabo som bodde 50m

unna ble beregnet til ca 20dBA. Det gav

en overskridelse på anbefalte målsetnings-

nivå på kveld på 5dBA. I følge rapporten

var det mest aktuelt å vurdere støyen i

forhold til maksimalnivå og etter SINUS’

vurdering var det mest støyfaglig riktig å

vurdere mot et ”sjenansenivå” tilsvarende

grenseverdi for gul sone. Ved observasjon

av dressurkurs var den hyppigste støykil-

den kommandorop fra instruktører, men

resultatene fra målinger og beregninger

gav ikke grunnlag for å trekke konklusjon

om at grenseverdiene overskrides.

I forbindelse med søknad om bruksend-

ring flyttet eieren hundene ned fra andre til

første etasje i driftsbygningen. I tillegg til

dette kom SINUS med anbefalinger til tiltak

som anslagsvis ville redusere støynivået

med 10-15dBA hos nærmeste nabo.

Kommunens saksbehandlingKlepp kommune ved lokal utvikling gjen-

nomførte 02.03.10 en befaring ved hun-

desenteret, hvor det ble konstatert at tiltak

var gjennomført i samsvar med søknad

om bruksendring.

Kommuneoverlegen fikk etter dette en

henvendelse fra klagers advokat, hvor det

var ønskelig at de berørte parter møttes

for en felles befaring ved hundesente-

ret. Under befaringen ble det presisert at

kommuneoverlegen kun behandlet saken

vedrørende støy fra hundebjeffing. Med

hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven

Kap. 4a § 4a-8 og Forskrift om miljørettet

helsevern §§ 9 og 12 varslet kommuneo-

verlegen følgende vedtak:

1. Det skal ikke være hunder ute etter

kl. 23.00.

2. Det skal etableres et

internkontrollsystem.

Klagers advokat kom med innspill til det vars-

lede vedtaket, hvor han hevdet at dette ikke

ivaretok klagers behov. Påklagde kom ikke

med kommentarer. Kommuneoverlegen

fattet vedtak, som igjen ble påklaget.

Saken ble så sendt til Fylkesmannen i

Rogaland, som er klageinstans i henhold

til Kommunehelsetjenesteloven § 4a-12.

Fylkesmannes vedtakFylkesmannen stadfester Klepp kommu-

nes vedtak i brev av 14.12.10. Her ble

det ble lagt vekt på SINUS sine målin-

ger, at hundesenteret ikke er i tettbebygd

strøk og at kommunelegen hadde lagt inn

restriksjoner for drift av hundesenteret.

Fylkesmannen viste til Retningslinje for

behandling av støy i arealplanlegging -

T-1442, datert 26.01.05. Selv om den i

utgangspunktet skal legges til grunn ved

kommuners planlegging og behandling av

enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven,

mener Fylkesmannen i Rogaland at den

også er relevant i forbindelse med denne

sak etter Kommunehelsetjenesteloven Kap.

4a. Fylkesmannens vedtak er endelig og

kan ikke påklages.

Hunder lager støy. En klage på hundestøy ved et hundesenter i Klepp ga ikke det vedtaket som klager ønsket. (Illustrasjonsfoto: ambientfusion/Flickr.com)

12

Ulike kattehendelser og forsøk på ansvarsplasseringFra Miljørettet helsevern Hallingdal

Offentlige etater og dyreklinikker opplever

hyppig å få henvendelser om eierløse

og forvillede katter der publikum ønsker

bistand for å få tatt hånd om dyrene. Det

er flere regelverksområder som berøres,

og dermed ofte stor uklarhet om hvem slike

henvendelser skal rettes mot. Publikum kan

derfor oppleve å bli sendt ”fra den ene til

den andre” uten å få en endelig vurdering

av sin sak.

Under er det beskrevet ulike situasjoner

og ansvarsforhold slik at publikum lettere

ble henvist til rett instans.

Generelt om ansvar for dyrAnsvaret for sports-, kjæle- og produksjons-

dyr ligger i utgangspunktet alltid hos eier.

Finnes det en kjent eier, skal denne følge

opp situasjonen og sørge for at dyrenes

behov for omsorg blir dekket. Mattilsynet

kan med forvaltningsvedtak pålegge dyre-

eiere å sørge for at dyrs velferdsbehov

dekkes, og kan også ta dyr i forvaring eller

avvikle dyrehold for eiers regning, dersom

eier ikke retter seg etter vedtakene.

Vi oppfordrer katteeiere om å kastrere

og/eller sterilisere egne katter for å unngå

ukontrollert yngling. I tillegg oppfordrer vi

katteiere i sentrumsområder om ikke å fôre

kattene ute. Dette vil trekke til seg andre

katter og smågnagere, og kan være starten

på en ukontrollert yngling.

Skadet/syk katt funnet og hjelpeplikt ved lidelseAlle borgere i landet har en egen hjelpeplikt

når de finner dyr som lider. Kommer de over

et dyr som lider, skal de hjelpe dyret så

langt de kan, og eventuelt melde fra til eier,

alternativt veterinær eller politiet dersom

eier er ukjent, jf dyrevelferdsloven § 4.

Finner av sykt skadet dyr hvor eier er

ukjent må finner oppfordres til å ta kontakt

med veterinær for videre oppfølging og

eventuell avliving. Lokal veterinær vurde-

rer selv videre oppfølging, herunder om

de ønsker å oppbevare katten i påvente

av at en eier kan finnes (ønsket nivå på

kundeservice). Det finnes ingen offentlig

ordning eller institusjon for behandling og

oppstalling av lidende dyr med ukjent eier.

Etter en faglig vurdering av hvert enkelt til-

felle, kan derfor avlivning være den eneste

mulighet for å få slutt på lidelsen.

Dersom katten avlives og eier ikke er

kjent, dekker Mattilsynet kostnadene til

avliving etter at veterinær sender inn eget

skjema for refusjon av utgifter.

Varslingsplikt ved mishandling/omsorgssviktDersom noen blir kjent med – eller har

grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishand-

ling eller alvorlig svikt vedrørende miljø,

tilsyn og stell, skal de snarest mulig varsle

Mattilsynet eller politiet, jf dyrevelferdsloven

§ 5. Mattilsynet er satt til å forvalte dyrevel-

ferdsloven. Dyrevelferdslovens formål er

å sikre at dyr ikke lider unødig. Loven sier

ikke noe direkte om avlivning av uønskede

kjæledyr, men avlivning kan i en del tilfeller

likevel være nødvendig for å unngå eller

gjøre slutt på lidelse.

Mattilsynet mottar daglig bekymrings-

meldinger angående dårlig dyrevelferd

og vi har rutiner for oppfølging av dette.

Dersom dyreeier ikke håndterer dyret sitt

på en dyrevernmessig forsvarlig måte, skal

Mattilsynet fatte de nødvendige vedtak.

Eiendomsretten til dyrVår erfaring er at forvillede og uønskede

kjæledyr oftest dreier seg om katter. Katter

er i likhet med andre husdyr, omfattet av

alminnelig eiendomsrett. Eiere av katter har

per i dag ingen lovmessig plikt til å merke

disse ved chip, tatovering eller på annen

Det er et stort antall regler som regulerer ansvarsforholdet ved kattehold. Denne artikkelen søker å oppklare en del av disse forholdene, og selv om de angår denne karen virker han ikke overmåte interessert. (Foto: Uncle Capung/Flickr.com)

13

måte. At en katt er umerket, betyr derfor

ikke at katten er eierløs. Dersom noen

omplasserer eller avliver katter som eies

av andre, kan dette være rettsstridig. For

at en katt lettere skal kunne føres tilbake

til sin eier, oppfordrer vi alle til å merke

sine katter på en forsvarlig måte.

Det eneste tilfellet der dyrevelferdsloven

gir hjemmel for at enhver kan avlive dyr,

er i helt akutt nødstilfelle der dyret tydelig

er så sykt eller skadet at det helt åpenbart

ikke kan leve eller bli friskt igjen, og det

medfører store lidelser hvis avlivningen

må utsettes i tid. Dersom dette dreier seg

om et husdyr, er det en forutsetning at

man forsøker å kontakte eier, Mattilsynet

eller politi, jf. dyrevelferdsloven § 4 og 5.

Dyr som kommer vekk fra sin eier (for-

villede, hittede), har varierende evne til å

finne tilbake, og har varierende fare for

lidelse – alt etter hvor det befinner seg

og hvilken tilstand det er i. For hunder har

politiet ofte en avtale med et privat selskap

som tar vare på hunden inntil videre. Politiet

tar også imot ”savnet meldinger” fra eiere

av hunder og større dyr. Tilsvarende ord-

ning finnes de fleste steder ikke for katter

og mindre dyr.

Dyr som kan medføre helsemessig ulempe.Lovgrunnlag: KHL §4a-1, 4a-8(retting),

Forskrift om miljørettet helsevern §1

Helsetjenesten skal sikre befolknin-

gen mot faktorer i miljøet, blant annet

biologiske, kjemiske, fysiske, og sosiale

miljøfaktorer som kan ha negativ innvirk-

ning på helsen. Forholdet må være over

en viss tålegrense og av en viss alvorlig-

het dersom det kan anses å være i strid

med forskriften. Forhold som ikke går

utover dagliglivets alminnelige risiko vil

ikke omfattes av helselovgivningen. Ifølge

Folkehelseinstituttet er det lite sannsynlig at

katter kan medføre sykdom i befolkningen.

Alminnelig kattehold samt mange katter i

et område vil ikke medføre reaksjoner fra

helsetjenesten(overstiger ikke alminnelig

risiko). Mange katter i barnehager med

påfølgende funn av avføring i sandbas-

seng kan medføre helsemessig ulempe

for barnehagebarn. I slike tilfeller kan hel-

semyndigheten gripe inn.

Ansvar for forvillede katter spesieltPerson eller organisasjon som ved egen

beslutning eller handling gir en katt uten

kjent eier omsorg og dermed skaper et

avhengighetsforhold for katten, gjør seg

selv ansvarlig for katten. Velger noen å

fôre katter direkte, må de være klar over

at konsekvensen av at de gjør kattene

avhengig av dem, er at de også juridisk

påtar seg omsorgsansvaret.

Det er viktig at mennesker ikke legger

til rette for at katter kan yngle uhemmet

uten at noen tar ansvar for dem, herunder

at de fjerner matrester/søppel som kan gi

næring til smågnagere eller kattene selv. Vi

oppfordrer de som mater forvillede katter

om ta på seg ansvaret for dem

ved også å sterilisere/kastrere de. Er

det mulig å finne nye eiere til slike katter

er det flott.

Oppformering av katter der ”snille mennesker” fôrer dem og situasjonen tar overhåndPrimært vil den som aktivt har begynt å

fôre kattene også ha påtatt seg et ansvar

for disse. De må da også ta ansvaret for

å eventuelt avvikle katteholdet dersom

dette blir uhåndterlig. Dersom kattefôreren

ikke er i stand til dette, bør Mattilsynet

vurdere de dyrevernmessige aspekter

og helsetjenesten vurdere forhold mht

helse og miljø. Dersom dette er ivaretatt

og dyreholdet først og fremst er ”en pro-

vokasjon” for naboene, så må naboene

enten akseptere dette, eller ta saken til

politiet dersom kattene er en belastning

mht generell ro og orden.

Tilfeldig enkeltkatt på avveier – uskaddSpørsmål om dyr hvor eier ikke er kjent og

som ikke må avlives av dyrevernmessige

grunner henvises til politiet. De har samme

rutine for katter som for hunder og andre

dyr på avveie. Dyrene blir tatt i forvaring

og det blir satt inn annonse i avisa om at

katt er funnet. Blir den ikke hentet innen

en dato, vil den bli avlivet.

Katter på avveie, der eier ikke er kjent, henvises til politiet. (Foto: Anna Debenham/Flickr.com)

14

Katt fra dødsboKatten er en del av boet, og ansvaret påhvi-

ler eventuelle arvinger. Den generelle hjel-

peplikten etter dyrevelferdsloven gjelder.

Kostnader ved behandling, omplassering

eller avliving dekkes av midler i boet.

Katt som oppleves som farligKatter som oppleves som problematiske

fordi de slåss og skader andre katter eller

mennesker håndteres som ”farlige dyr”.

Her ligger det et hjemmelsgrunnlag både i

straffelovens § 354, nr. 3 og 4 (når det fin-

nes en eier) og i viltlovens § 14a (når man

ikke har definert eier). Ansvarlig myndighet

for disse vurderinger er henholdsvis politiet

og lokale viltmyndigheter.

Uønskede/ fremmede katter på eiendommer og bedrifterDet er bedriftene selv som er ansvarlig for

å beskytte sin virksomhet. Virksomhetene

må eventuelt fysisk stenge av for at kat-

tene ikke skal komme inn på områder der

de er uønsket. Man må finne ut om det er

mangelfulle søppelrutiner i området som

eventuelt gjør at kattene kan livnære seg

og yngle. Mattilsynet kan pålegge bedrifter

som serverer mat en bedre søppelhånd-

tering hvis den ikke er bra nok.

Katter som dør i trafikkenI henhold til vegtrafikkloven er den som

kjører på et dyr pliktig å sjekke ut at dyret

ikke lider.

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

En person eller organisasjon som ved egen beslutning eller handling gir en katt uten kjent eier omsorg og dermed skaper et avhengighetsforhold for katten, gjør seg selv ansvarlig for katten. Da er det å håpe at de kan tilby noe bedre husrom enn dette. (Foto: Maury McCown/Flickr.com)

15

Ny folkehelselov: Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer: Nytt luftslott? Sterkere helse? Bedre samfunn?Tekst: Pål Kippenes, Seniorrådgiver/lege

Samhandlingsreformen og ny folkehel-

selov bebuder ny og betydelig satsing på

helsefremmende og forebyggende arbeid.

I særlig grad blir kommunene utfordret til

å styrke folkehelsen for å redusere pres-

set på behandlingsapparatet. Dette skal i

økende grad skje gjennom forsterkning av

de positive og å redusere kjente negative

påvirkningsfaktorene for helsa: de såkalte

helsedeterminantene. Å sette fokus på

påvirkningsfaktorer for god helse er ikke

noe nytt påfunn. Sunnhetsloven av 1860

sier at man må ”have sin Opmerksomhed

Henvendt paa Stedets Sundhetsforhold,

og hva derpaa kan have Indflydelse...” En

hel serie med senere offentlige dokumenter

understreker viktigheten av forebygging,

og at det vil lønne seg i lengden. Fra 2012

og framover vil vi erfare om ny satsing vil

gi nye resultater.

Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar

2012. Den legger opp til en ny og systema-

tisk tilnærming til hvordan befolkningens

helse bør tas vare på. Loven peker på

hele samfunnet både som aktør og arena

for godt helsearbeid: ”helse i alt vi gjør”.

Videre viser den til behovet for å redusere

ulikhetene i helse som vi ser i økende grad

tross gjennomsnittlig god helse i Norge.

Loven bygger på en sterk visjon og tro

på at bred lokal forankring og tilpasning

av tiltak til det lokale utfordringsbildet skal

gi resultater.

Fra 1860 eller endog før den tid og fram

til i dag har det vært en erkjennelse av at

kunnskap om ”stedets Sundhedsforhold”

er en viktig forutsetning for gode og mål-

rettede tiltak. Det bør være lett å forstå at

oversikt over situasjonen og hva som er

viktige utfordringer lokalt er nødvendig for

å kunne skreddersy planer og aktiviteter.

Lovbestemmelser om oversikt lå allerede

i kommunehelsetjenesteloven fra 1982:

§1-4:Kommunens helsetjeneste skal til

enhver tid ha oversikt over helsetilstanden

i kommunen og de faktorer som kan virke

inn på denne. Uttrykket ”til enhver tid”

er fjernet og erstattet med ”nødvendig”,

dessuten har den nye lovbestemmelsen

spesifisert ”positive og negative faktorer”

som kan virke inn på helsen.

Hva som menes med helsetilstanden

er kanskje relativt greit å tenke seg. Det

dreier seg om forekomst av sykdom, skader

eller funksjonsnedsettelser. Det handler

også om individuelle risikofaktorer som

høyt blodtrykk eller overvekt. Men hva

er ”påvirkningsfaktorer”? Slik vi forstår

begrepet ser det ut til å ligne opplistingen

i kommunehelsetjenestelovens kap. 4a om

miljørettet helsevern: de faktorer i miljøet

som til enhver tid direkte eller indirekte kan

ha innvirkning på helsen. Disse omfatter

blant annet biologiske, kjemiske, fysiske

og sosiale miljøfaktorer. Denne listen er

videreført i folkehelselovens kap.3. Jeg

må innrømme at jeg ofte har undret meg

på hvorfor det står ”blant annet”. Hvilke

miljøfaktorer ligger egentlig utenfor de

kategoriene som er ramset opp? Er det

den åndelige dimensjon? De faktorene

som er nevnt i kapittel 4a omfatter alt som

overhodet kan ha ”direkte eller indirekte

innvirkning på helsen”, og vil grovt sett

kunne samles innenfor temaene levekår,

miljø og levevaner.

Ser vi nærmere på lovens §5 (og §21 for

fylkeskommunens tilsvarende oppgaver) er

det nevnt ulike kategorier og kilder for hva

man skal ha oversikt over. De er samlet

omkring tre bokstaver: ”Oversiktens ABC”.

a) Staten skal bidra med opplysninger,

hovedsaklig fra sentrale registre

som SSB, Kreftregisteret, Norsk

pasientregister, NAV osv. Nasjonalt

folkehelseinstitutt har fått i oppdrag å

gjøre tilgjengelig et sett av relevante

data og korte tekster, dvs. en kom-

muneprofil spesifikt for alle landets

kommuner. Denne vil bli utsendt i

form av en enkel trykksak omkring

årsskiftet. Omtrent samtidig vil

Folkehelseinstituttet åpne en nettba-

sert statistikkbank fra en rekke kilder,

og med muligheter for å kunne lage

egne oversikter, diagrammer etc.

b) Kommunens egen helse- og

omsorgstjeneste forventes å sitte

inne med mye kunnskap både om

kommunen og om lokale påvirknings-

faktorer. Dette er kunnskap som i stor

grad er erfaringsbasert på bakgrunn

av kontakt med enkeltpersoner og

deres nærmeste, men også gjen-

nom innsikt i boforhold, sosiale og

økonomiske levekår, nærmiljø m.m.

Om kommunen i tillegg ønsker å

foreta egen datainnhenting eller gjen-

16

nomføre spesielle undersøkelser er

det selvsagt fullt mulig, men vil ikke

bli forventet. Der kommunens arbeid

med miljørettet helsevern er organi-

sert som en del av helsetjenesten vil

det være naturlig å trekke på både

erfaringer og ulike saker fra den sek-

toren. En utvidet kartlegging av for-

skjellige miljøfaktorer, jf. ”gamle” kap.

4a vil likevel høre naturlig hjemme

under bokstav c, se nedenfor. Også

andre kommunale individrettede

tjenester som barnevern, barneha-

gesektor, skole, kultursektoren m.fl.

vil kunne bidra med viktig kunnskap.

Det er viktig å understreke at det her

ikke er informasjon om enkeltindivider

eller personlige risikoforhold som

skal avdekkes eller kartlegges, kun

om forhold i kommunen som kan ha

påvirkning på helsen.

c) Dette punktet dreier seg om kunn-

skap om faktorer og utviklingstrekk

i miljø og lokalsamfunn som kan ha

innvirkning på befolkningens helse.

Jeg minner om oppramsingen fra den

gamle §4a-1. For at denne kartleg-

gingen ikke skal fortone seg som en

endeløs og altoppslukende prosess

må det til en viss strukturering og

utvikling av ”spesialverktøy”. Noen

eksempler er nevnt i merknader til

lovteksten: bomiljøer, flyttemønster,

sosial integrering, næringsstruktur,

alkoholservering, skoler, barnehager

og sosiale nettverk. Det finnes selv-

sagt flere. Kommunene (og tilsva-

rende i hver fylkeskommune) må selv

til dels utvikle og utforme sin måte å

utføre dette arbeidet på, og hvilket

omfang det skal ha. Det er forskjell

på en liten landsens kommune med

noen hundre innbyggere og store

byer med bydeler store som egne

bysamfunn.

En felles metodikk for å identifisere, inn-

hente og til sist analysere informasjon

om kommunens (og fylkeskommunens)

helsetilstand og påvirkningsfaktorer er

under utvikling, og vil trolig være det i

lang tid framover. Mange vil kunne føle

seg overveldet av det omfang og kom-

pleksitet som kan oppfattes og tolkes ut

fra loven. Noen vil på den annen side

undre seg over nødvendigheten av dette

arbeidet; vi vet jo fra før hva som må til: økt

fysisk aktivitet, sunnere kosthold, redusert

tobakksforbruk, kontrollert alkoholkonsum

og utvikling av gode sosiale relasjoner og

nettverk vil jo føre til bedre helse for alle!

Undertegnede hører til dem som mener at

lokalt engasjement og medvirkning, både

i selve kartleggingsprosessen, i utforming

av planer og i selve utførelsen av tiltak på

folkehelseområdet er viktige suksessfak-

torer for resultatoppnåelse. Utfordringen

blir å finne fram til rasjonelle og realistiske

teknikker for å oppnå det som er hensikten

med loven: hva er egentlig kommunens

viktigste utfordringer på folkehelseom-

rådet? Og neste utfordring er om mulig

ennå viktigere: Hvordan komme videre fra

oversikt via planarbeid til konkrete, målret-

tede og kunnskapsbaserte tiltak. Det siste

vil kreve god og konstruktiv dialog med

politiske beslutningstakere.

Oversikt, både over helsen og påvir-

kningsfaktorene skal etter folkehelselo-

ven legges til grunn for fylkeskommunal

og kommunal planstrategi og deretter for

konkrete tiltak som kan bedre og utjevne

folkehelsen. Bedre helse, redusert syk-

domsforekomst og færre skadde er selv-

sagt viktige mål både for mennesker og for

samfunnsøkonomien. Likevel, å tenke at

målet med det hele ”bare” er å redusere

sykdomsbelastningen slik den kommer til

syne gjennom utgifter til sykehusdrift og

behandlingsapparat mener jeg er å se

bare en del av hensikten. Hvis vi også kan

se at folkehelselovens mål og hensikt er

sammenfallende med viktige samfunnsmål

som trivsel, samfunnsdeltagelse og sosial

og miljømessig bærekraft vil det være bra

for et godt og konstruktivt tverrsektorielt

arbeid framover. Jeg tror og håper vi er

ved starten av en ny byggeprosess: ikke

luftslott, men et bedre samfunn.

Nytt om navnMonica Kvaal Bergland er tilsatt som råd-

giver i miljørettet helsevern, Tromsø kom-

mune. Først i ett vikariat fra mars 2011,

før hun 01.01.2012 gikk over i fast stilling.

Monica er utdannet førskolelærer, med

videreutdanning i ̀ ledelse og utvikling` og

`psykisk helse`. Hun har 11 års erfaring

som SFO-leder og fagleder i barnehage.

Arbeidsoppgavene som rådgiver omfat-

ter alt på feltet miljørettet helsevern, bidra

til å sikre at alle som bor eller oppholder

seg i Tromsø kommune har et godt og

helsefremmende miljø å vokse og leve i.

17

Samhandlingsreformen:Helseforskjellene vil kunne økeTekst: Trude M. Arnesen og Johan L. Torper, Bydelsoverleger

Vi må ikke ta fra dem som har minst. Samhandlingsreformen kommer raskt. I hvert fall de økonomiske virkemidlene. Et av målene med de nye helselovene er å redusere sosiale helseforskjeller.

MedfinansieringVi er bekymret for at kommunal medfinan-

siering av sykehusinnleggelser vil fungere

stikk i strid med dette målet. Med alder som

eneste kriterium for tildeling av statlige res-

surser, straffes de kommunene som har

lavest forventet levealder. Det fører til en

paradoksal fordeling, hvor de kommunene

som trenger forebyggende tiltak mest, vil

få minst ressurser til å gjennomføre dem.

ForebyggeTil nå har det vært staten som har betalt

hele regningen for sykehusopphold. For

kommunene har innbyggernes sykehus-

opphold vært gratis. Fra nyttår skal pasien-

tens hjemkommune betale helseforetaket

20 prosent av utgiftene for innleggelser ved

medisinsk avdeling. Hensikten med dette

er å stimulere kommunene til å jobbe mer

aktivt for å forebygge sykdom for å slippe

utgiftene til sykehusinnleggelser.

Staten skal overføre penger til kom-

munene for å kompensere for denne nye

utgiften. Det skjer slik at det er en fast

kompensasjon for hver aldersgruppe.

Kommunene får 311 kroner årlig pr. inn-

bygger i aldersgruppen fra 0 til 17 år, jevnt

økende til 4688 årlig pr. innbygger i alders-

gruppen over 90 år. Det vil si at jo flere eldre

innbyggere en kommune har, jo mer penger

får den overført fra staten for å dekke sin

kostnad ved sykehusinnleggelser.

SykehusinnleggelseBegrunnelsen for å bruke alder som forde-

lingskriterium er at de største helseutgiftene

erfaringsmessig kommer de siste årene

av livet. Spesielt er det store kostnader

det aller siste året man lever. Men betyr

det at man på bakgrunn av befolkningens

alderssammensetning kan forutsi utgifter

til sykehusinnleggelser? Er det slik at de

kommunene der befolkningen lever kortest

har minst behov for sykehusinnleggelser?

Eller kan det være slik at færre eldre er et

uttrykk for dårligere helse i befolkningen,

som dermed har like stort eller større behov

for sykehusbehandling?

For å illustrere dette har vi sett på noen

bydeler i Oslo som i størrelse tilsvarer mel-

lomstore norske kommuner med innbygger-

tall mellom 27 600 og 50 000. Eksemplene

er brukt for å belyse prinsippene, og ikke

for å si noe om hvordan Oslo kommune

vil fordele kompensasjonen mellom byde-

lene. Tallene er hentet fra statistisk årbok

for Oslo.

Forventet levealderBydelene Vestre Aker og Sagene har svært

forskjellig forventet levealder og levekår.

I Vestre Aker er forventet levealder ved

fødsel for menn 80,1 år, mens den er 68,4

år i Sagene. For kvinner i Vestre Aker

er forventet levealder 83 og tilsvarende

i Sagene 77,8. Befolkningen i Sagene

bydel lever altså i gjennomsnitt nesten ti

år kortere enn i Vestre Aker. Har Sagene

derfor mindre behov for sykehustjenester?

Alarmerende forskjellerI mangel av tall på liggedøgn på medi-

sinsk avdeling per bydel, bruker vi tall på

utskrevne pasienter fra somatiske sykehus

per bydel. Dette antar vi gir en brukbar

pekepinn på forholdet mellom bydelene.

Vestre Aker hadde i fjor 6612 utskrivelser

fra somatisk sykehus. Sagene hadde nes-

ten nøyaktig det samme antall utskrivelser:

6417 og ville derfor hatt omtrent samme

utgift. Det er imidlertid stor forskjell på hva

de ville fått overført fra staten for å dekke

disse utgiftene. Sagene ville som kommune

mottatt 21,6 millioner, mens Vestre Aker

ville mottatt 36,4 millioner. Gitt at utgift per

innleggelse er noenlunde lik, er forskjellen

alarmerende.

Ulike levekårHva hvis vi sammenligner to bydeler med

ganske lik forventet levealder, men med

svært forskjellig levekårsprofil? Bydel

Frogner har nesten dobbelt så mange

innbyggere som bydel Bjerke. Likevel

hadde de to bydelene omtrent like mange

utskrevne pasienter fra somatiske syke-

hus i fjor; henholdsvis 8033 og 7584.

Innleggelsesraten er altså nesten dobbelt

så høy i bydel Bjerke. Bydel Bjerke ville

imidlertid, hvis den var en kommune, bare

mottatt 22,2 millioner kroner fra staten for

18

å dekke utgiften ved disse innleggelsene,

mens Frogner ville mottatt hele 63 millioner.

Hvis dette hadde vært kommuner og

innleggelser på medisinsk avdeling etter

1.1.2012, ville den ene kommunen fått

nesten tre ganger så mye av staten for å

dekke utgiftene per innleggelse. Og den

kommunen som fikk mest, er den som fra

før er best stilt. Den friskeste befolkningen

ville fått et betydelig større ”overskudd” til

å drive helsefremmende og forebyggende

arbeid.

Sosialt betingetEksemplene ovenfor illustrerer på hver

sin måte hvordan alder som eneste for-

delingskriterium kan bidra til å øke sosialt

betingede helseforskjeller. I forarbeidene

til samhandlingsreformen ble det hevdet at

disse forskjellene var så små at man kan

se bort fra dem. Mot dette vil vi hevde at

det ikke ser slik ut når man ser på forde-

lingen mellom bydelene i Oslo. Dessuten

mener vi at man må være ekstra kritisk til

en omfordeling hvor det blir tatt fra dem

som har minst og gitt til dem som har mest.

Stimulere til utjevningVi vet at helsevesenet ikke alene kan

forhindre sosial ulikhet i helse. Forhold

som inntekt, utdannelse og tilknytning til

arbeidslivet betyr mer. Likevel tror vi, i tråd

med samhandlingsreformens intensjon, at

det er mye å tjene på forebygging og økt

pleie og omsorgstilbud i kommunehelset-

jenesten. For å stimulere til utjevning av

sosialt betingede helseforskjeller bør man

sikre størst ressurser til de befolkningene

som er mest utsatt.

Det er uheldig at de økonomiske

virkemidlene presses gjennom i et

helt annet tempo enn de andre vir-

kemidlene i samhandlingsreformen.

Samhandlingsstrukturen burde fått tid til

å vokse frem, næret av helsepersonells

fokus på pasienter og pasientforløp. I stedet

kan det bli frykten for store underskudd som

presser frem endringene. Ved å forsere

de økonomiske virkemidlene, og ikke de

andre, risikerer man å miste fokus på pasi-

entene. Det er ineffektivt i et helsevesen

som har pasientene som mål.

Gode intensjonerDet er fremdeles noe tid igjen. Den bør

vi bruke til å finne gode økonomiske for-

delingsnøkler i samhandlingsreformen

slik at man unngår å motarbeide de gode

intensjonene som ligger bak reformen.

Kommunene skal nå betale 20 prosent av utgiftene for innleggelser på medisinsk avdeling. Refusjonsordningen fra staten for disse utgiftene samsvarer ikke med behovet, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Peter Fiskerstrand/Flickr.com)

Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700

E-post: fmh@fmh.no Internett: www.fmh.no

Organisasjonsnummer: NO 971272465

Konferanse om Miljø og helse på Fornebu (Bærum kommune)

7.-8. mai 2012

(Foto: Helin og Siitonen. Med tillatelse fra Bærum kommune)

Forum for miljø og helse inviterer, i samarbeid med Bærum kommune, til årskonferanse på Quality Hotell Expo, Fornebu

Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700

E-post: fmh@fmh.no Internett: www.fmh.no

Organisasjonsnummer: NO 971272465

Miljø- og helsedagene 2012 Årskonferanse i Bærum, 7.-8. mai

Program 7. mai 09.00-10.00 Registrering og ”mingling” med kaffe og matbit 10.00-10.30 Åpning av konferansen

• Velkommen til konferanse v/ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune • Forum for miljø og helse presenterer prosjekter og styremedlemmer

Del 1. Ny folkehelselov / nytt på helse- og miljøfeltet 10.30 – 11.15 Helse- og omsorgsdepartementet - Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet med ny lov. Nærmere om arbeidet med oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer samt folkehelseforskriften 11.15 – 12.00 Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank – nye verktøy i oversiktsarbeidet. Folkehelseinstituttet v/ Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl

12.00 – 13.00 Lunsj

13.00 – 13.30 Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med miljørettet helsevern i kommunene? Evt. presentasjon av nye veiledere

13.30 – 14.00 Ny lov, nye muligheter! Fokus på hvordan kommunene kan følge opp den nye folkehelseloven, erfaringer fra Oppegård kommune v/ Arild Øien

Pause 15 min

Del 2. Bærum kommune og planlegging av nytt samfunn på Fornebu 14.15 – 15.15 Utviklingen av Fornebu-området etter nedleggelsen av flyplassen, v /Hans Kr. Lingsom, fung Rådmann i Bærum kommune 15.15 - 15.30 Fruktpause

15.30-17.15 Rundtur med innlagte stopp ved interessante steder på Fornebulandet; ”Stig om bord i Thomas-toget og bli bedre kjent med dette flotte området som nå begynner å ta form og som blir på størrelse med Lillehammer by når det er ferdig” 17.30 – 18.15 Årsmøte i Forum for miljø og helse 19.30 - Felles festmiddag på Café Odonata i Flytårnet

Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700

E-post: fmh@fmh.no Internett: www.fmh.no

Organisasjonsnummer: NO 971272465

Program 8. mai Del 3. Skoler og barnehager 08.30 – 09.00 Nytt forslag til målestrategi for radon i skoler og barnehager. Statens Strålevern v/ Anne Liv Rudjord 09.00 – 09.15 Miljørettet helsevern i Sør-Rogaland sin erfaring med måling av radon i skoler og barnehager. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS v/ rådgiver Geir Tore Aamdal 09.15 – 09.45 Diskusjon, innspill om radonstrategien Pause 15 min

10.00 – 10.30 Godkjenning av skoler og barnehager. Ny veileder? Nye maler? Status etter workshop i februar, informasjon om videre prosess ved Helsedirektoratet (Finn Martinsen) og FMH (Anne Sofie Lauritzen) 10.30 – 11.30 Idedugnad / gruppearbeid

11.30 – 12.30 Lunsj 12.30 – 13.15 Gjennomgang og diskusjon av gruppearbeidet Pause 15 min

Del 4. Støy 13.30 – 14.00 Revidering – retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Klima og forurensningsdirektoratet v/ seniorrådgiver Svein Klausen 14.00 - 14.40 Praktisk bruk av orienterende støymålinger. Brekke & Strand Akustikk AS ved siv.ing. akustikk Ole Anton Engen Pause 5 min 14.45 – 15.15 Erfaringer med å kjøpe støyutsatt bolig i Oslo v/ Inger Spangen 15.15 - 15.30 Avslutning og evaluering av konferansen v/Forum for miljø og helse

15.30 Slutt, vel hjem! Med forbehold om endringer i programmet.

Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700

E-post: fmh@fmh.no Internett: www.fmh.no

Organisasjonsnummer: NO 971272465

Praktisk informasjon: Sted: Quality Hotell Expo, Fornebu, http://qualityhotelexpo.no For dere som ankommer med fly, kan man ta tog til Lysaker stasjon. Det er ca 15-20 minutters gange fra stasjonen til hotellet, det går også buss. Tidspunkt: 7. og 8. mai 2012 Påmelding skjer elektronisk innen 30. mars 2012 og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Godkjenning: Seminaret er søkt godkjent av Den norske legeforening som kompetansegivende for spesialgodkjenning i samfunnsmedisin og allmennmedisin Priser for konferansen:

• Full deltakelse medlem 3200,- • Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2012 3200,- • Full deltakelse ikke medlem 3500,- • Deltakelse en dag, medlem mandag/tirsdag 1800,- • Deltakelse en dag, ikke medlem mandag/tirsdag 2000,-

Felles festmiddag på mandag er inkludert i konferanseavgiften for de som deltar begge dager. Det vil bli servert velkomstdrikke, tapas og dessert. Drikke til maten må dekkes av den enkelte. De som har allergier eller av andre grunner ikke kan spise den valgte menyen bes om å opplyse dette ved påmeldingen.

Overnatting Overnatting: Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet, det er reservert 100 rom ved hotellet. I tillegg er det holdt av 30 rom ved nabohotellet Radisson Quality Hotell Expo, Fornebu Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 1030,- (for Radisson er prisen kr. 1415,-) Bestilling av overnatting: Tlf: 67 11 70 00, e-post: booking.expo@choice.no Oppgi dato og referanse ”Forum for miljø og helse, referanse 00190”

Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for Miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder av Forum for miljø og helse:

Svein Kvakland, Tlf: 71 11 12 45 / 916 52 700, e- post; svein.kvakland@molde.kommune.no

19

Tankar om ny folkehelselovTekst: Øystein Lappegard Kommuneoverlege i Ål

Eg har vore kommuneoverlege i Ål kom-

mune i 23 år. På den måten er eg ein gamal

mann. Noko som kjenneteiknar gamle

menn ar at dei møter nye tankar med at

«dette har vi tenkt før». Og når det gjeld lov

om folkehelse, så kjenner eg det nok slik.

Innhaldet er det same som eg har streva

med i arbeidet mitt som samfunnsmedi-

sinar sidan slutten av 80-talet. Likevel er

eg meir enn nokon gong optimistisk på at

no, no kan ein endeleg lukkast med å få

fokus på folkehelsa. Og grunnen er nok

fyrst og fremst breidda i engasjementet

rundt folkehelsearbeidet i dag.

HelsevernsentralMen som sagt, vi har tenkt det før. Ål kom-

mune hadde i «Samla plan»-innsatsen

først på -90-talet eit prosjekt som vi kalla

«helsevernsentral», ein lokal base for føre-

byggjande og helsefremjande arbeid. Vår

konklusjon for 17 år sidan var:

- Kommunane treng ein pådrivarrolle

for å gje det førebyggjande arbeidet

prioritet.

- Denne pådrivarrolla må

ansvarsplasserast hjå ein person.

- Pådrivar- og samordningsfunksjonane

må plasserast sentralt i

kommuneorganisasjonen.

I sin funksjon må den vera

sektorovergripande.

Dette er moment som nettopp ligg som

viktige føringar bak den nye folkehelselova,

med framlegg om ein folkehelsekoordinator

plassert tverrsektorielt og så nær rådman-

nen som mogeleg. Rett nok står det ikkje

akkurat slik i lovteksten, men forarbeida

er tydelege i sine tilrådingar. Eg kunne

nok ha ønska at lovteksten hadde gjeve

tydelegare krav til kommunane og ikkje

hadde vore fullt så redd for å støyte den

kommunale sjølvråderetten.

Tydelegare samanheng?I Ål kommune utarbeidde vi den fyrste

helse- og miljøvernplanen i 1994, der vi

prøvde å sjå miljøretta helsevern og mil-

jøvern i samanheng. Til ein viss grad er

dette ivareteke i den nye lova ved å løfte

det miljøretta helsevern tydelegare inn i

det sektorovergripande, førebyggjande

arbeidet. Men eg kunne nok ha ønska at

denne samanhengen mellom miljøretta

helsevern og miljøvern hadde vorte tyde-

legare vektlagt. I vår kommune har vi hatt

god nytte av å sjå desse to fagfelta som

to sider av same sak, fagfelt som ivaretek

dei mjuke verdiane i samfunnet.

Dømt til å tape kampenVi utarbeidde i Ål kommune den fyrste til-

taksplanen for helsefremjande og førebyg-

gjande arbeid i 1997. 14 år seinare ser vi

at dei fleste av dei tiltaka som den gongen

vart foreslått, er blitt gjennomførte. Men

undervegs har vi nok helst hatt ei kjensle

av at det førebyggjande arbeidet som regel

tapte for meir presserande oppgåver når

det kom til pengar og budsjett. Så får vi

sjå om det å lovpåleggja tiltaksplanane

er nok til at desse vert gjennomførte. Mi

erfaring er nok diverre at førebygging er

dømt til å tape kampen om kronene. Eg

har vore av dei som meiner at ei statleg

opptrappingsplan for folkehelsearbeidet vil

vera den beste måten å sikre gjennomslag

for folkehelsa ute i kommunane.

Viktige grepEin lovpålagt tiltaksplan skal etter den

nye folkehelselova byggje på ein oversikt

over helsetilstanden i befolkninga og fak-

torar som verkar inn på denne. Unnskyld

meg, men dette er nye ord på den gamle

«kommunediagnosen», slik kommunelege

Boonstra i Askvoll prøvde ut for 21 år

sidan. Det er svært viktig at dette no vert

lovpålagt og det lovar godt med dei signal

Folkehelseinstituttet gjev om sentral støtte

til kommunane sitt arbeid med å kartlegge

utfordringane. Det som også er positivt er

at dette arbeidet i den nye lova vert sett

inn i ramma for kommuneplanen sin sam-

funnsdel. Her ser vi også at erfaringane

frå «Helse i plan» vert innarbeidd i det nye

lovverket. Ål kommune fekk ikkje vera med

i dette siste prosjektet, men har i mange

år hatt gode erfaringar med å drøfte alle

planar i eit tverrfagleg sakshandsamarfo-

rum, - der mellom anna helsesida har kome

med sine innspel tidleg i planprosessen.

Helse har også vore tungt inne i kommu-

Hallingdalskommunane har i 10 år hatt samarbeid om ei felles teknisk-hygienisk stilling ved det interkommunale Hallingdal Miljøretta Helsevern. (Foto: Le Grand Portage/Flickr.com)

20

neplanarbeidet. I den nye lova ligg den

same tverrsektorielle tenkinga til grunn

for at kommunelegen no ikkje berre er

medisinskfagleg rådgjevar for kommunen

si helseteneste, men for heile kommunen.

Dette er eit viktig grep i det nye lovverket.

Samarbeid er gullMiljøretta helsevern er i det nye lovverket

sett inn i ei folkehelseramme. Dette er klokt

og nødvendig. Men om det er nok til å gje

dette fagfeltet eit tydeleg løft, tvilar eg på.

Hallingdalskommunane har i 10 år hatt

samarbeid om ei felles teknisk-hygienisk

stilling ved det interkommunale Hallingdal

Miljøretta Helsevern. Dette tiltaket har

vore gull verdt. Ein har fått ei profesjo-

nell sakshandsaming innan fagfeltet, godt

feltarbeid og felles haldningar på tvers

av kommunane. Eg skulle ønske at fleire

kommunar såg nytten i å satse på det

miljøretta helsevernet. Men eg ser diverre

ingen ting i samband med det nye lovverket

som gjev håp om ei slik satsing. Truleg vil

håp om nye stillingar for teknisk-hygienisk

personell tape for stillingar som folkehel-

sekoordinatorar. Eg skulle så gjerne hatt

ei sterkare statleg tilråding på dette feltet,

til dømes som ei norm for forventa kom-

munal innsats.

Treng samfunnsmedisinsk kompetanseI pessimistiske stunder var det nok mange

av oss gamle kommunelegar som var

redde for at vi skulle bli radert ut i det nye

lovverket. Slik gjekk det heldigvis ikkje,

og kommuneoverlegane har i tillegg til

sine gamle saksområde fått tildelt sam-

handlingsreformen som sitt nye, store

arbeidsfelt. Sjølv om mange kommunar i

kjølvatnet av samhandlingsreformen har

styrka kommuneoverlegestillingane, står

dei fleste kommunar med minimalt med

samfunnsmedisinsk kompetanse. Igjen

så skulle eg ønske klare normer frå depar-

tementet. Vi treng både folkehelsekoor-

dinatorar, teknisk-hygienisk personell og

kommuneoverlegar i arbeidet vidare. Skal

vi få dette til, må vi ha tydelegare statlege

krav overfor kommunane. Befolkninga i

Noreg fortener betre enn å vera avhengig

av spesialinteresserte rådmenn og eldsje-

ler. Alle kommunane må ta ansvaret ikkje

berre for å drifte, men også for å forme dei

framtidige lokalsamfunna.

Godt arbeidsverktøySom sagt, vi har tenkt det før. Men sett i

eit langt perspektiv så er det ikkje tvil om

at det går i rett lei. Eg er verkeleg meir

optimistisk enn på lenge. Det går berre så

sakte, så sakte. Eg trur at den nye folke-

helselova vil vera eit godt arbeidsverktøy

for folkehelsa. Men mi erfaring etter snart

ein mannsalder som kommuneoverlege,

tilseier at fullgodt vert det ikkje før det

kjem statlege pålegg, normer og opptrap-

pingsmidlar som sikrar at folkehelsa får

prioritet framfor presserande budsjettmes-

sige krav om reparerande tiltak.

Gjennomføring av samhandlingsreformen i OpplandAv: Line Aasli Moen

Godt over 400 deltakere møtte opp til

konferanse på Lillehammer 14. november

for å få en introduksjon til nye helselover

og en smakebit på hvordan samhandlings-

reformen skal fungere i praksis.

Arrangøren stilte med bidragsytere

fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland

Fylkeskommune, Helsedirektoratet og

KS for Hedmark og Oppland, samt gode

kommuneeksempler.

PlanstrategiAsle Moltumyr fra Helsedirektoratet presen-

terte hvilke virkemidler som kan benyttes

i forbindelse med kommunal planstrategi.

Kommunal planstrategi er det første kon-

taktpunktet mellom plandelen i plan- og

bygningsloven og folkehelseloven. Det er

flere paragrafer i plan- og bygningsloven

som omhandler folkehelse, blant annet §§

5 og 6, der kommunene skal ha oversikt

over helsetilstand og påvirkningsfaktorer,

og der oversikten skal inngå som grunnlag

for arbeidet med kommunenes planstrategi.

Moltumyr la vekt på at planstrategi ikke

er en plan, men en arena for drøfting av

utviklingstrekk. I strategien skal kommunen

drøfte egne helseutfordringer, i tillegg til

andre utfordringer som demografisk utvik-

ling, næringsutvikling, miljøutfordringer,

oppvekstmiljø, eldre omsorg, folkehelse

med mer. Arbeidet med planstrategi er med

andre ord en fin arena for tverrsektorielle

løsninger.

Her er det naturlig at planbehovet drøf-

tes; hvilke planer som skal videreføres,

hvilke som skal fases ut og hvilke nye

planer det er behov for. Planstrategi er også

en viktig arena for avklaring av interkom-

munalt samarbeid.

Strategien skal følge valgperiodene,

der ny planstrategi skal være klar innen

ett år etter at nytt kommunestyre er på

plass. Det betyr at kommunene skal ha sin

planstrategi klar til oktober 2012.

21

Bruk av mobiltelefon og hjernesvulstar – enno ein gongI 2011 blei det publisert ei omfattande

undersøking av sambandet mellom utvik-

ling av hjernesvulstar og bruk av mobiltele-

fon hjå unge personar mellom 7 og 19 år (1,

2). Undersøkinga, med nemninga CEFALO,

blei utført i Sverige, Noreg, Danmark og

Sveits. Forskarane tok utgangspunkt i

alle dei som hadde fått påvist visse typar

hjernesvulst i åra 2004-2008. Så langt

mogeleg hadde dei samtalar med desse

om korleis dei hadde brukt mobiltelefon.

Denne undersøkinga konkluderte med

at fråveret av eit samband mellom ekspo-

nering (omfang av mobiltelefonbruk) og

respons (utvikling og lokalisering av svulst)

er eit argument mot at det er eit årsaks-

samband her. Rett nok peikar forfattarane

av studien på at det er mykje uvisse knytt

til forholdet enno. Ikkje minst skuldast dette

at det er relativt få personar som får dei

aktuelle krefttypane.

Desse resultata kom ikkje lenge etter

at det internasjonale kreftforskingsbyrået,

IARC, hadde klassifisert eksponering for

radiofrekvente elektriske felt som mogeleg

kreftframkallande for menneske (3).

Nyleg utfordraKonklusjonane frå den skandinavisk-sveit-

siske studien blei nyleg utfordra i ein publi-

kasjon frå desember 2011 av fire svenske

forskarar (Søderqvist, Carlberg, Mild og

Hardell) (4). Dei leikar seg med resultata

frå CEFALO og viser mellom anna korleis

konklusjonane kunne blitt annleis dersom

det samla talet på inkluderte personar

hadde vore større, men samstundes slik at

forholdet mellom bruk av mobiltelefon og

sjukdomsutvikling hadde vore likt. Dei tolkar

uvissa i CEFALO på ein annan måte enn

det forskarane bak denne studien sjølve

gjer. Og med det utgangspunktet hevdar

dei at there are nevertheless indications

of increased risk in CEFALO (4). Desse

forskarane peikar vidare på at mykje enno

er uklårt når det gjeld forståinga av kor-

leis radiofrekvente elektromagnetiske felt

eventuelt skal kunne vere årsak til utvikling

av kreftsvulstar.

Vitskapsteoretisk er dette spennande.

Den eine forskargjengen seier at førelig-

gjande data talar i mot eit årsakssamband,

medan den andre forskargjengen hevdar

at ikkje minst uvissa knytt til mogelege

årsaksmekanismar tilseier at føreliggjande

data like gjerne kan vere uttrykk for eit

årsakssamband!

RisikoanalysarOm nokon vil tenkje meir på dette, kan

det kanskje vere aktuelt å sjå tilbake på

artikkelen i denne spalta om risikoanalysar

i nummer ¾-2010. Der er nettopp eit av

poenga at ut frå eit klassisk, frekventistisk

syn på risiko, så har den første forskar-

gruppa godt grunnlag for konklusjonane

sine. Men ut frå eit utvida syn på risiko,

der ein legg stor vekt på uvisse, så er den

andre forskargruppa på trygg grunn.

Og for alle praktikarar er dette slett

ikkje lett å handtere. Konklusjonen må

vel vere at det enno er mykje å forske på,

ikkje berre når det gjeld epidemiologiske

data, men også når det gjeld eventuelle

biologiske verknader av radiofrekvente

elektromagnetiske felt. Slike felt har fram

til no i all hovudsak vore knytte til oppvar-

mingseffekt på vev, og såleis lite sannsyn-

leg vore i stand til å utløyse kreftutvikling i

cellene. Men det er for ingen gitt å hevde

at ikkje andre verknadsmekanismar også

kan tenkjast! Ikkje minst er mykje ukjent

om korleis slike felt verkar på barnehjerner

som er i utvikling.

Litteratur1. http://jnci.oxfordjournals.org/content/

early/2011/07/27/jnci.djr244.abstract

2. http://ki.se/ki/jsp/polopoly.jsp?d=130&

a=125250&l=en&newsdep=130]

3. http://www.iarc.fr/en/media-centre/

pr/2011/pdfs/pr208_E.pdf

4. http://www.ehjournal.net/

content/10/1/106/abstract’

Forskarane er usamd om dette kan gje hjernesvulst. (Foto: Calotype46/Flickr.com)

Mykje er ukjent om korleis radiofrekvente elektromagnetiske felt verkar på barnehjerner som er i utvikling. Då er det tryggare å la dei små leike med �ernkontrollen til tv-en og late som om den er ein mobiltelefon. (Foto: Amy Sloan/Flickr.com)

Nytt frå verdslitteraturen

ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

22

Spredning av miljøskadelige stoffer fra kunstgressbanerOttesen1 , R.T., Aakre2, E. K, Blomli2, J.Y., Børseth2, B., Christensen2, R. M., Elgåen2, C., Hansen2, A.F., Henriksen2, S., Henriksen2, F. F.,Holteberg2, N., Håvik2, S., Karlsen2, S. S., Kongsvik2, M. K., Klungvik2, E., Larsen2, R., Noreng2, M. S., Næss2, I.l S., Oliver2, E. J., Sandstad2, V., ’Salomonsen3, S., Støver4, L., Særsland2, A. L., Tveit2, M. 1 Norges geologiske undersøkelse, 2 Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, 3 Miljøenheten Trondheim kommune, 4 Rambøll

Sammendrag84 000 tonn med gummigranulater er

lagt ut på norske kunstgressbaner. For å

undersøke spredning av miljøskadelige

stoffer i granulatene er det tatt prøver av

og utført kjemiske analyser på prøver av

sandfangsmasser og fra overvannskummer

rundt fire kunstgressbaner i Trondheim.

Gummigranulater ble påvist i alle kum-

mene rundt banene. Sandfangsmassene

innholder høye konsentrasjoner av sink,

kadmium, oljer ( C12–C35) og PAH-

forbindelser. Fenoler ble påvist i tre kummer

og lynol i en kum. Det er en stor spredning

av disse miljøskadelige kjemiske stoffene

fra kunstgressbaner både via overvanns-

systemet og direkte fra banen til omlig-

gende jord. Hver 11-er bane må hvert år

etterfylles med 2 til 3 tonn gummigranulater

fra resirkulerte bildekk.

23

Gummigranulater i kunstgressbanerHvert år blir det samlet inn rundt 5 mil-

lioner bildekk i Norge. Returgraden på

dekk ligger på rundt 100 prosent. Norske

dekk har hittil blitt brukt som energikilde i

sementindustrien, sprengningsmatter og

fendere, samt eksportert som toppdekke

på avfallsfyllinger i Finland. I andre land

blir det produsert gummigranulater av de

innsamlede dekkene. Det produseres

ikke gummigranulater av kasserte dekk

i Norge i dag, men vi importerer store

mengder gummigranulater som brukes

blant annet på kunstgressbaner. Til hver

11-er bane går det med cirka 100 tonn

gummigranulat (Norges Fotballforbund,

2011). Ottesen og medarbeider (2011)

har estimert at det er lagt ut 84 000 tonn

gummigranulat på norske kunstgressbaner.

Dette representerer en betydelig kilde for

miljøskadelig kjemiske forbindelser. Hvert

år må det etterfylles med 2 til 3 tonn gum-

migranulater på hver 11-er bane.

Klif anbefalte allerede i 2006 at en slutter

å bruke oppmalte bildekk i kunstgressba-

ner, ut fra målet om å redusere utslipp av

helse- og miljøskadelige stoffer (Klif, 2006).

Anbefalingen er ikke fulgt opp. Norsk insti-

tutt for vannforskning (NIVA) konkluderte

i 2005 med at det lekker sink, fenoler og

PAH-forbindelser fra granulater laget av

resirkulerte bildekk på kunstgressbaner

(Källqvist (2005).

Alle fotballforeldre kjenner igjen gum-

migranulatene som følger med hjem etter

trening og kamp. Folkehelseinstituttet har

gjennomført en helserisikovurdering ved

bruk av gummigranulater på innendørs

kunstgressbaner, og konkluderer med at

bruk av hallene ikke medfører en økt hel-

serisiko for større barn og voksne. De tar

forbehold om mulige lateks-allergier.

Kjemisk sammensetning av gamle bildekkGamle bildekk inneholder over 60 ulike

kjemiske stoffer (Kemikalieinspektionen,

1994). Gummi (naturlig og syntetisk) utgjør

40 prosent av innholdet. Høyaromatiske

oljer er et restprodukt fra oljeraffinering,

som tilsettes som mykgjører i dekkene, og

utgjør ca 15–20 % av dekkgummi. Oljen

inneholder blant annet PAH-forbindelser og

alkylfenoler. Oljen løses opp i gummiblan-

dingen, men er ikke kjemisk bundet til gum-

mien. Andre viktige bestanddeler i bildekk

er carbon black, svovel, sink, krom og andre

metaller (Kemikalieinspektionen, 2003;

Statens vegvesen, 2004). Både EU og

Miljøverndepartementet har fastsatt forbud

mot bildekk med PAH-forbindelser fra 2010,

så framtidens bildekk vil inneholde mindre

PAH enn dagens dekk. Sinkforbindelser

benyttes som aktivatorer ved vulkanise-

ring (Statens vegvesen, 2007). Bildekk

inneholder 1,5 til 2 vektprosent sink.

Sinkforbindelsene som benyttes er ofte

forurenset med kadmium. Lastebildekk

inneholder mer sink enn personbildekk

(Statens vegvesen, 2007). Dekkgummi

inneholder også vannløselige tilleggsstoffer

som ikke er kartlagt i denne undersøkelsen.

I gummiproduksjonen benyttes ofte sterke

løsningsmidler eksempelvis trikloretylen

og isopropyl-fenyl-fenylendiamin (IPPD).

I faget Kj3071 Anvendt geokjemi

på NTNU inngår i liten praktisk pro-

s jektoppgave. Høsten 2011 var

oppgaven å undersøke om det foregår

spredning av miljøskadelige stoffer via

overvannssystemet rundt kunstgressbaner.

Miljøenheten i Trondheim kommune (TK)

dekket analysekostnadene knyttet prosjek-

tet. Denne rapporten presenterer resultater

for kjemiske analyser av sandfangsmasser

fra kummer rundt kunstgressbaner.

PrøvetakingDet ble samlet inn 19 prøver av sand-

fangsmasser og en jordprøve rundt fire

kunstgressbaner i Trondheim (tabell 1).

De fire utvalgte banene var: Otilienborg,

Eberg, Ranheim og Leangen. Materialet

i kummene bestod for det meste av gum-

migranulater. På Eberg hadde noen av

kummene et filter like under kumlokket. I

disse kummene var det nesten ikke funnet

gummigranulater i sandfangskummen. Ved

Leangen kunstgressbane ble det samlet

inn to bakgrunnsprøver fra et område opp-

strøms for banen.

Kjemisk analyseEtter en tilbudsforespørsel, ble ALS valgt

til å utføre de kjemiske analysene med

bestemmelse av metaller og organiske mil-

jøgifter (høyaromatiske oljer, fenoler, BTEX,

PAH-forbindelser og PCB-forbindelser).

Bestemmelsene ble utført med GC-MS og

ICP-AES. Noen av prøvene var så små at

ikke alle parametrene kunne bestemmes

(Tabell 2).

24

Tabell 1: Prøvetaking av sandfangskummer nær kunstgressbanerPrøvenummer Lokalitet Paramtrene som ble bestemt i prøveneOtilienborg1 På kunstgressbanen Metaller, PCB, PAH, Oljer, fenoler

2 Utenfor banen PCB, PAH, oljer

3 Utenfor banen PCB, PAH, oljer

Eberg4 Kanten av banen Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

5 Kanten av banen Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

6 Kanten av banen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

7 Kanten av banen Metaller,PCB, PAH, oljer, fenoler

8 Kanten av banen Metaller, PCB. PAH, oljer, fenoler

Ranheim9 Treningsbanen Metaller, PCB, PAH, Oljer, fenoler

10 Treningsbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

11 Treningsbanen Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljr, fenoler

12 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

13 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

14 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

15 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

16 Jordprøve utenfor hovedbanen Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

Leangen17 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

18 Hovedbanen Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

19 Utenfor Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

20 Utenfor Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

ResultaterAnalyseresultater er presentert i tabell 2.

Gummigranulatene inneholder betydelige

mengder tunge hydrokarboner (> C12–

C35), opptil 6770 mg/kg. Sinkinnholdet

i granulatene er høyt, opptil 18100 mg/

kg. De fremtredende PAH-forbindelsene

i gummihellene er fenantren og pyren.

Fenoler ble påvist i tre prøver. Lynol ble

påvist i en kum. Jordprøven fra Ranheim

viser omfattende spredning til omkringlig-

gende jord fra kunstgressbanen.

Otilienborg: Relativt høye konsentra-

sjoner av sink, PAH-forbindelser og oljer

ble påvist i sandfangsmassene. I kum-

mene i boligområdet utenfor banen var

PAH-konsentrasjonen betydelig lavere,

mens innholdet av olje var høyt. Dette

indikerer lekkasje av høy-aromatiske oljer

fra granulatene.

Eberg: Sandfangsmassene fra banen

på Eberg inneholdt betydelige mengder

sink, PAH-forbindelser og oljer. I kum 4 ble

det påvist p-kresol (fenol). Kum med filter

(prøve 7) hadde lavt innhold av miljøskade-

lige stoff i sandfangsmassene. En betydelig

mengde gummigranulater lå oppå filteret.

Ranheim: Treningsbanen og hovedba-

nen på Ranheim sprer gummigranulater

med sink, PAH-forbindelser og oljer til sand-

fangskummene. I prøve 15 på hovedbanen

ble det påvist p-kresol (fenol). Prøve 14

innholdt lynol (>C10-C12). En jordprøve

som ble samlet inn utenfor hovedbanen

inneholdt betydelige konsentrasjoner av

sink, PAH-forbindelser og oljer. Ingen av

prøvene inneholdt PCB eller BTEX.

Leangen: Sandfangsmassene på

Leangen kunstgressbane inneholdt sink

og PAH-forbindelser. Oljekonsentrasjonene

var noe lavere enn i de øvrige undersøkte

banene. En av bakgrunnsprøvene som ble

samlet inn oppstrøms for Leangen banene

inneholdt relativt høye konsentrasjoner av

sink og olje. Den andre bakgrunnsprøven

20 meter unna, innholdt spor av sink, olje,

og p-kresol (fenol). Kadmium ble påvist i

alle prøvene rundt kunstgressbanene, men

ikke i de to bakgrunnsprøvene.

25

DiskusjonAllerede i 2006 anbefalte Klima- og foru-

rensningsdirektoratet at det ikke skal benyt-

tes gummigranulater laget av kasserte dekk

når nye kunstgressbaner etableres. Denne

oppfordringen er ikke fulgt opp av Norges

Fotballforbund. Dette har ført at det i Norge

er lagt ut 84 000 tonn gummigranulater med

miljøskadelige kjemiske stoffer. Utlekking

av miljøgifter fra kunstgressbaner medfører

en miljørisiko lokalt.

Sandfangsmassene fra kummene

rundt de undersøkte kunstgressbanene i

Trondheim er særlig forurenset med oljer

og sink. Nivåene for disse stoffene lig-

ger i tilstandsklasse 5 (svært dårlig) iht.

Klifs helsebaserte tilstandsklasser for jord

(TA-2553/2009). Konsentrasjon av PAH-

forbindelser i prøvene klassifiserer dem i

klasse 3 (moderat). Fenoler og kadmium

klassifiseres massene i klasse 2 (god).

Tabell 2: Analyseresultater for sink, kadmium, PAHsum16, benso(a)pyren, oljer >C12-C35, fenol og BTEX fra ALS-laboratoriesPrøve ID Lokalitet Sink Kadmium PAHsum 16 BaP Olje>C12–C35 p-Kresol BTEX

1 Otilienborg 13000 1,2 46,30 1,4 1450 i.a.

2 Otilienborg i.a. 2,85 0,067 2900 i.a.

3 Otilienborg i.a. 0,88 < 0,05 1300 i.a.

4 Eberg 18100 2,3 41,00 1,8 2940 0,95 <LOD

5 Eberg 13700 1,4 6,62 0,3 1870 <LOD

6 Eberg 18100 2,1 52,50 2,1 6770 i.a.

7 Eberg 121 <0,10 < LOD <0,05 < 70 i.a.

8 Eberg 9940 1,4 34,10 1,5 6080 i.a.

9 Ranheim-Trening 4640 0,46 32,20 1,1 < 100 i.a.

10 Ranheim-Trening 16800 1,2 71,60 0,37 9700 i.a.

11 Ranheim-Trening 92 < 0,10 1,73 0,068 268 <LOD

12 Ranheim-Hoved 13400 1,3 40,60 1,3 112 i.a.

13 Ranheim-Hoved 11200 0,87 27,30 0,93 1380 i.a.

14 Ranheim-Hoved 10800 0,82 4,29 0,095 1280 i.a.

15 Ranheim-Hoved 9520 0,68 29,60 0,83 3640 1 i.a.

16 Ranheim-Jord 21700 1,6 40,50 1,2 6420 <LOD

17 Leangen-Hoved 13300 1,5 20,70 1,2 190 i.a.

18 Leangen-Hoved 14000 1,3 22,40 1,1 1270 i.a.

19 Leangen-Utenfor 1160 < 0,10 8,63 0,36 1810 <LOD

20 Leangen-Utenfor 89 < 0,1 < LOD <0,05 222 0,27 <LOD

Tabell 3: Tilstandsklasser for forurenset grunn for relevante sto�er (TA-2553/2009). Konsentrasjonene er angitt i mg/kg TS. Nivåer påvist i undersøkelsen er markert som fete typer for de respektive parametrene.Tilstandsklasse/Stoff 1 Meget god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig

Kadmium < 1,5 1,5–10 10–15 15–30 30–1000

Sink < 200 200–500 500–1 000 1 000–5 000 5 000–25 000

ΣPAH16 < 2 2–8 8–50 50–150 150–2 500

Benzo(a)pyren < 0,1 0,1–0,5 0,5–5 5–15 15–100

Alifater > C12-C35 < 100 100–300 300–600 600–2 000 2 000–20 000

Fenol < 0,1 0,1–4 4–40 40–400 400–25 000

Denne undersøkelsen dokumenter spred-

ning av miljøgifter via overvannssystemet

(Figur 4). Prøvene samlet inn i sandfangs-

kummene rundt kunstgressbanene, viser

at gummigranulatene spres fra kunstgress-

banene og til overvannssystemet. De flest

kummene inneholdt kun gummigranulater.

En kunstgressbane har en levetid på

normalt 8–12 år. I løpet av disse årene

må det etterfylles med 2 til 3 tonn gum-

migranulater per år. Når banedekket er

26

utslitt og blir avfall, krever Klif at granu-

latene må leveres til forbrenning. Noen

forbrenningsanlegg har nektet å ta imot

kunstgress. Den beste avfallshåndtering er

sannsynligvis forbrenning med høy tempe-

ratur i sementovn. Kunstgressmatter kan

ikke leveres som restavfall; det er forbudt

å deponere dekk i enhver form. Ulovlig

deponering av utslitte kunstgressmatter

har imidlertid forekommet.

KonklusjonerDet er gjennomført en relativt omfattende

undersøkelse av miljøgifter i gummigranu-

later fra fire kunstgressbaner i Trondheim.

Hovedkonklusjonene er:

• Overvannskummene rundt kunst-

gressbanene er fulle av gummigra-

nulater. Risikoen for videre spredning

via overvannsnettet er stor.

• For å hindre slik spredning må kum-

mene tømmes relativt hyppig.

• På arealene rundt banene hvor

snøen blir deponert i forbindelse med

snørydding, finner man det store

mengder gummigranulater.

• De undersøkte gummigranulatene

inneholder høyaromatiske oljer (>

nC16-nC35

• ∑16PAH,sinkogfenol(3av18

prøver).

• Det ble ikke påvist PCB og BTEX i

prøvene.

• En jordprøve tatt utenfor banene var

markert forurenset med de samme

kjemiske forbindelsene som opptrer i

gummigranulatene.

• Høyaromatiske oljer, PAH-

forbindelser, sink og fenol har med

stor sannsynlighet sin kilde i de

resirkulerte bildekkene. Denne type

materialgjenvinning fører til resirkule-

ring av miljøgifter.

• Det bør etableres klare regler for

hvordan utslitte kunstgressbaner skal

håndteres som avfall.

ReferanserErgofloors.dk, 2010. Lastet ned fra http://www.ergofloor.dk/?gclid=CMH66vSs_KECFZIs3god13P9Fg den 14.06.2010.

Kemikalieinspektionen, 1994: Nya Hjulspor.

Kemikalieinspektionen, 2003: HA-oljor i bildäck. KemI Rapport 3/03

Klif.no, 2010. Lastet ned fra http://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2006/Januar-2006/Kunstgressbaner-og-resirkulerte-bildekk/

Källqvist, T., 2005. Miljørisikovurdering av kunstgressystemer. NIVA-rapport 5111-2005, 19 sider.

Nasjonalt folkehelseinstitutt og Radiumhospitalet, 2006. Kunstgressbaner – vurdering av helserisiko for fotballspillere.

Notat, 30 sider.

Norges Fotballforbund (NFF), 2011. Lastet ned fra http://www.fotball.no/Documents/PDF/2010/NFF/%c3%85rsrapport2009.pdf

den 31.01.2011.

Plesser, T. og Lund, O.J., 2004. Potensielle helse og miljøeffekter tilknyttet kunstgressystemer – sluttrapport.

Byggforsk, Oppdragsrapport O-10820, 15 sider

Ragnsells.no, 2010. Lastet ned fra http://www.ragnsells.no/defaultnobox.aspx?pageId=56 den 14.06.2010.

Statens Vegvesen, 2004: Gjenbruk av bildekk i vegbygging – Tekniske og miljøtekniske vurderinger. Prosjektrapport nr 5.

Statens Vegvesen, 2007: Miljøpåvirkning fra gjenbruksmaterialer i veg – oppkuttede bildekk. Prosjektrapport nr. 14c.

27

Giftsjokk på brannøvingsfelt:- Største giftskandale siden PCBTekst: Kristian Skjellum Aas, kristian.s.aas@gmail.com

I 50 år har miljøgiften PFOS blitt spylt rett ut i naturen ved norske brannøvingsfelt. Beboere ved flyplassene i Bergen og Kirkenes får nå tilkjørt vann etter at Avinor har påvist avrenning av PFOS til drikkevann. Nå vil Avinor sikre alle sine brannøvingsfelt mot avrenning innen 2015.

Store mengder gift er lagret i grunnen,

eller har rent ut i fjorder, elver og bekker,

og kan ha blitt tatt opp i fisk, planter, dyr og

mennesker. Ved alle Avinors 45 flyplasser

i Norge må miljøgiften PFOS fjernes eller

sikres, etter at brannskum som inneholder

giften har vært i bruk i snart 50 år. PFOS

er et stoff som har gode egenskaper når

det gjelder å slukke oljebranner. Dessverre

er stoffet også giftig, det akkumuleres i

næringskjeden og det brytes ikke ned i

naturen. Dette er en gift som aldri forsvin-

ner, men forblir i naturen.

- Har rent videre ut i naturen- Avinor har tidligere vært dårlige på risikoa-

nalyser av vår virksomhet ved brannøvings-

feltene på lufthavnene. Fra 2008 til 2010

gjennomførte vi en slik analyse på samtlige

lufthavner, og fant PFOS-forurensning

ved alle. Konsentrasjonene varierer, men

skummet har vært i bruk i mange år på

alle lufthavnene. Der konsentrasjonene er

lave, har stoffet sannsynligvis rent videre

ut i naturen, forteller prosjektleder Jarl

Øvstedal i Avinor.

Øvstedal har ikke oversikt over hvor mye

PFOS som totalt sett har vært sluppet ut

fra brannøvingsfelt ved norske flyplasser.

Sluttet med PFOS-skumHan understreker at Avinor alltid har brukt

produkter som har vært godkjent av Klima-

og forurensningsdirektoratet (KLIF). I 2003

erstattet de PFOS-brannskum med skum

som inneholder fluortelomerer, et beslektet

stoff som det mistenkes kan brytes ned til

PFOS i naturen. Mens PFOS ble forbudt i

2007, er fluortelomerer fortsatt lovlig.

- Selv der vi har brukt brannskum med

fluortelomerer, er det PFOS vi finner i

grunnen, sier Øvstedal.

- Vi har nå byttet ut alt brannskum med

PFOS eller fluortelomerer, og benytter

et nyere produkt kalt Moussol, som ikke

inneholder noen fluorforbindelser, forteller

Øvstedal.

- Alt må ryddes oppDe foreløpige resultatene fra Avinors

PFOS-målinger ble presentert på et semi-

nar hos Miljøringen, nettverket for foruren-

set grunn, i november. Naturvernforbundets

miljøgiftkonsulent Per Erik Schulze var til

stede på møtet, og kunne fortelle om kol-

lektivt hakeslipp når Avinor presenterte

sine resultater.

- Dette er sannsynligvis den største

miljøgiftskandalen siden vi oppdaget PCB.

Her er det snakk om store mengder av et

giftig stoff som ikke brytes ned, som er spylt

rett ut i naturen. Stoffet finnes nå igjen i

dyr og mennesker over hele verden. Det

er giftig, kan skade folk og dyrs evne til å

få barn, er kreftfremkallende og forsvinner

aldri. PFOS er et virkelig skummelt stoff.

All bruk må stanses, og alle steder som

er forurenset med PFOS må ryddes eller

sikres, sier Schulze.

Til sammenligning anslo KLIF i 2004 at

opprydding av PCB i norske fjorder ville

koste rundt 50 milliarder kroner. I dag fin-

ner man større mengder PFOS enn PCB

i flere dyr lands norskekysten, blant annet

i sjøfugl på Helgeland.

Strenge grenseverdier i fiskevannKonsentrasjonene av PFOS øker jo høy-

ere i næringskjeden du kommer. Derfor

foreslås det nå EU-grenseverdier for PFOS

som er mellom 200 og 600 ganger lavere

for fiskevann enn for drikkevann. Avinor

vil følge opp sine undersøkelser med å

kartlegge akkumuleringen i blant annet

fisk og blåskjell i områdene som har vært

utsatt for PFOS-avrenning.

- I noen områder med avrenning har

vi tatt prøver, og funnet PFOS. I enkelte

resipienter som har fått avrenning fra

brannøvingsfeltene vil det være fisk, men

vi vet ikke om noe omfattende mat- eller

næringsfiske, sier Øvstedal.

Jarl Øvstedal i Avinor leder etatens miljøprosjekt, og får ansvaret for en av norgeshistoriens største miljøgiftsaneringer. (Foto: Kristian S. Aas)

28

82 tonn rett i NordsjøenAvinor er ikke den eneste aktøren i Norge

som har brukt brannskum med PFOS. I

2005 avslørte Natur & miljø at hele 82 tonn

PFOS hadde blitt spylt ut i Nordsjøen etter

brannøvinger på norske plattformer. Da

framholdt Statoil at de ikke hadde kjent til

bekymringene rundt stoffet, selv om den

originale produsenten 3M hadde stanset

all produksjon av PFOS og relaterte for-

bindelser allerede fem år tidligere.

Det er også andre brannøvingsfelt i

Norge som kan være PFOS-forurenset. I

2009 publiserte KLIF en rapport som viste

betydelig forurensning både ved flysta-

sjonen på Rygge, ved fabrikken til brann-

skumprodusenten Solberg Scandinavian

i Radøy og ved Mongstad oljeraffineri i

Lindås. KLIF har i tillegg sendt Natur &

miljø en liste over brannøvingsfelt som

har tillatelse fra Fylkesmannen. Her er

det 16 brannøvingsfelt som ikke ligger i

tilknytning til en flyplass, men KLIF under-

streker at listen er langt fra fullstendig.

PFOS-forurensning fra brannskum kan

altså være et stort problem på langt flere

lokaliteter enn bare ved flyplassene.

Store mengder PFOS har lekket ut fra brannøvelser på norske �yplasser. Ifølge Naturvernforbundet er dette en av de største miljøgiftskandalene noensinne. (Foto: Roy Larsen/Brannmannen.no)

PFOS-forurensning ved brannøvingsfelt* PFOS-forurensning ved alle Avinors

45 flyplasser i Norge.

* Advarsel mot å drikke vann ved

flyplassene i Bergen (30 husstander,

Kvitura/Grimstad) og Kirkenes (2

husstander).

* Stammer fra brannskum som brukes

til å slukke oljebranner, såkalt AFFF.

Avinor var tidligere pålagt å ha brannø-

vingsfelt ved alle flyplasser, og miljøgif-

ten stammer fra brannøvinger.

* Forurensningen er avdekket av

Avinors eget miljøprosjekt. Foreløpige

resultater presentert på møte hos

Miljøringen i november. En delrap-

port med resultater fra målinger ved

cirka 25 flyplasser offentliggjøres 1.

desember.

Fakta: PFOS* Fluororganisk, overflateaktivt kjemisk

fremstilt stoff. Første gang fremstilt i

1949.

* Bruksområder: Brannskum, impreg-

nering, rengjøringsmidler, voks,

poleringskremer, maling, metalloverfal-

tebehandling, tepper, hydraulikkolje i

luftfarten, halvledere.

* Stoffet er giftig, akkumuleres i

næringskjeden og brytes ikke ned i

naturen.

* Forbudt i brennskum, tekstiler og

impregneringsmidler i Norge i 2007.

Strengt regulert, men ikke forbudt, i EU.

* Observert i pattedyr og fugler i

Arktis. Spres med hav- og luftstrøm-

mer. Enkelte steder finner man nå

mer PFOS enn alle andre miljø-

gifter til sammen (bl.a i sjøfugl på

Helgelandskysten)

Grenseverdier for PFOS* Foreslåtte grenseverdier i EU:

- Drikkevann: Observasjonsgrense

100 ng/l, grenseverdi 300 ng/l (UBA,

Tyskland, 2008)

- Vann der matfisk lever: 0,65 ng/l for

ferskvann, 0,53 ng/l for saltvann (RIVM,

Nederland, 2010)

Siden stoffet akkumuleres i næringskje-

den, er grensene svært mye strengere

for vann der matfisk lever, enn for

drikkevann.

* Observerte mengder: Kvitura v/

Bergen lufthavn Flesland: 115 ng/l,

Kirkenes v/Høybuktmoen lufthavn 213

ng/l (begge i drikkevann).

29

Radonmåling i skoler og barnehagerTekst: Statens strålevern

Denne artikkelen beskriver Statens stråleverns anbefalinger for hvordan radon kan måles i skoler og barnehager. Bakgrunnen er strålevernforskriftens krav til radon.

Hvordan måle radon?Radonkonsentrasjonen i en bygning

varierer over tid, og en radonmåling må

fange opp denne naturlige variasjonen.

Grenseverdiene for radon viser til årsmid-

delverdien, altså gjennomsnittlig radonkon-

sentrasjon over et år. Årsmiddelverdien kan

beregnes fra en langtidsmåling, gjennom-

ført over minst to måneder i vinterhalvåret.

I en bygning med styrt ventilasjonsanlegg

vil dette påvirke radonkonsentrasjonen. Om

dagen når ventilasjonen er på vil radon-

konsentrasjonen typisk være lavere enn

om natten når anlegget er avslått eller

går redusert. For å kunne ta hensyn til

både den naturlige og den ventilasjons-

påvirkede radonvariasjonen, anbefaler

Strålevernet at radon i bygg med styrt

ventilasjon måles i opptil to trinn. I trinn

1 gjennomføres en langtidsmåling for å

fastsette årsmiddelverdien og avdekke

eventuelle radonproblemer. I trinn 2 gjen-

nomføres en korttidsmåling som viser hvor-

dan ventilasjonsanlegget påvirker radon-

konsentrasjonen. Målingene i trinn 2 kan

aldri gi en årsmiddelverdi alene, men må

alltid vurderes opp mot målingene utført i

trinn 1. I bygg uten døgnstyrt ventilasjon,

er trinn 2-målinger unødvendige.

Hvem kan utføre radonmålinger?Målingene og vurderingene i trinn 1 er

relativt enkle og stiller ingen krav til spe-

siell kompetanse utover å ha satt seg

inn i disse anbefalingene. Målebrikker,

som sporfilmer, bestilles enkelt fra et

målefirma/-laboratorium, som også ana-

lyserer målebrikkene og rapporterer resul-

tatet. Målingene og vurderingene i trinn

2 krever derimot riktig kompetanse og

egnet måleutstyr. Dersom virksomheten

ikke selv har riktig kompetanse og egnet

måleutstyr, anbefaler Strålevernet å hente

inn profesjonell bistand til målingene og

vurderingene i trinn 2.

Måleprosedyre

Trinn 1Formålet med trinn 1 er å avdekke even-

tuelle radonproblemer og få en oversikt

over omfanget av problemet.

- Målingene skal utføres med en måle-

metode som gir gjennomsnittlig radon-

konsentrasjon for hele måleperioden.

Sporfilmmetoden er en velegnet måle-

metode til trinn 1.

- Målingene skal foregå over en periode

på minst to måneder i vinterhalvåret, det

vil si mellom midten av oktober til midten

av april.

- Under måleperioden skal bygningen

brukes som normalt. Ventilasjonsanlegg

skal driftes som vanlig.

- Alle bygninger med oppholdsrom som

er i bruk, skal måles.

- Alle oppholdsrom hvor gulv og/eller en

eller flere vegger har kontakt med bakken,

skal måles. Med oppholdsrom menes rom

som besøkes mer enn tilfeldig. Klasserom

og kontorer er klare eksempler på opp-

holdsrom. Tekniske rom og lagerrom er

eksempler på ikke-oppholdsrom.

- I alle etasjer som ikke har kontakt med

bakken, skal minst 10 %, og alltid minst ett

av oppholdsrommene, i hver etasje måles.

Rommene som måles kan med fordel vel-

ges ut fra en vurdering av hvilke rom som

mest sannsynlig er utsatt for radontilførsel

fra grunnen, altså gjerne rom som er nær

trapper, heissjakter, ventilasjonskanaler

eller lignende.

- I store rom skal det være minst en

måling per 200 m2 gulvareal jevnt fordelt.

Rom som er delt med skillevegger som ikke

går opp til tak, kan regnes som ett rom.

- Målebrikkene bør plasseres på egnede

steder i rommet, hvor de kan ligge mest

mulig i fred. I rommet bør målebrikkene

plasseres minst 25 cm fra hjørner, minst

50 cm fra tak og gulv og minst 1,5 meter

fra dører, vinduer, lufteventiler, radiatorer,

varmeovner eller andre sterke varmekilder.

- Målebrikkene må ikke flyttes på under

måleperioden.

- Målingene i trinn 1 skal oppsummeres

i en rapport, der alle målte verdier samt

beregnede årsmiddelverdier fremgår (se

siste side om beregning av årsmiddelverdi).

Vurdering av målingene fra trinn 1

- Dersom alle målingene har årsmiddel-

verdier under 100 Bq/m3 (tiltaksgrensen),

er det ikke behov for ytterligere målinger

eller tiltak.

- Dersom årsmiddelverdien overstiger

100 Bq/m³ for en eller flere målinger må

30

man enten gjøre permanente tiltak for

å redusere radonnivået, eller måle om

byggets ventilasjonssystem reduserer

radonkonsentrasjonen nok gjennom en

trinn 2-måling.

I trinn 1-målingene måles den gjen-

nomsnittlige radonkonsentrasjonen over

hele døgnet i måleperioden, inklusive

netter og helger. Målingene fanger ikke

opp i hvilken grad et styrt ventilasjons-

anlegg påvirker radonkonsentrasjonen

og vil kunne gi høyere radonverdier enn

det de reelle radonverdiene er på dagtid

når ventilasjonsanlegget er på. Det kan

da være hensiktsmessig å finne ut om

ventilasjonsanlegget sørger for forsvarlige

radonnivåer på dagtid. Dette kan avdekkes

gjennom de oppfølgende trinn 2-målingene.

I skoler og barnehager uten styrte ven-

tilasjonsanlegg eller der ventilasjonsan-

legget er i lik drift hele døgnet, er trinn

2-målinger unødvendige.

Trinn 2: Oppfølgende målingFormålet i trinn 2 er å finne ut i hvordan

det styrte ventilasjonsanlegget påvirker

radonkonsentrasjonen.

- Målingene bør utføres med elek-

troniske instrumenter som måler radon-

konsentrasjonen kontinuerlig og lagrer

dataene. Instrumentet må kunne avdekke

hvordan radonkonsentrasjonen påvirkes

av ventilasjonen gjennom døgnet og tall-

feste radonkonsentrasjonen på dagtid og

nattetid.

- Målingene bør fortrinnsvis utføres i

vinterhalvåret. Trinn 2 kan også gjøres

om sommeren, men det må da vurderes

å gjenta målingene til vinteren.

- Under måleperioden skal bygningen

brukes som normalt. Eventuelle ventila-

sjonssystemer skal driftes som vanlig.

- Målingene bør gjennomføres i de

rommene der man i trinn 1 påviste for

mye radon. Måleinstrumentene bør helst

plasseres på de samme stedene som

målebrikkene i trinn 1. Er dette umulig,

velger man et annet egnet sted.

- I utgangspunktet bør alle rom som i

trinn 1 oversteg 100 Bq/m3 måles. Dersom

dette gjelder svært mange rom, er det til-

strekkelig å måle i et representativt utvalg

rom, deriblant det/de rommene med høy-

este radonnivåer. Det må uansett gjøres

målinger i hver separate bygning, og i

bygninger som har flere ventilasjonsanlegg,

bør det gjøres målinger i rom tilhørende

hvert enkelt anlegg.

- Målingene bør foregå over minst tre

døgn, en uke er å foretrekke.

- Målingene fra trinn 2 skal sammen med

de vurderingene som gjøres, oppsummeres

i en rapport.

Vurdering av målingene fra trinn 2

I trinn 2 måles det hvor effektivt ventila-

sjonsanlegget reduserer radonkonsentra-

sjonen. Siden målingene er korttidsmålin-

ger kan ikke resultatene fra trinn 2 alene

benyttes til å beregne en årsmiddelverdi

og sammenligne med grenseverdiene.

Målingene i trinn 2 må alltid sees i sam-

menheng med måleresultatene fra trinn 1

for å vurderes opp mot grenseverdiene.

Ved å se på årsmiddelverdiene fra trinn

1-målingene sammen med tilhørende målte

radonreduksjoner i trinn 2-målingene, vil

man kunne vurdere om ventilasjonsanleg-

get slik det er, reduserer radonnivået til et

forsvarlig nivå.

Radoninnstrømning i et bygg varierer.

En målt lav radonkonsentrasjon på dag-

tid i trinn 2 kan derfor også skyldes liten

radoninnstrømning i denne perioden. Hvis

gjennomsnittlig radonkonsentrasjon for

målingene i trinn 2 er betydelig lavere

enn i trinn 1, bør man være forsiktig med

å konkludere at ventilasjonssystemet alene

er i stand til å holde radonnivået lavt nok i

bygningens brukstid.

Beregne årsmiddelverdiMåleresultatene i trinn 1 omregnes til års-

middel-verdier ved at den målte verdien

multipliseres med en faktor 0,75.

MålerapportAv dokumentasjonshensyn må det alltid

utarbeides en målerapport. Dette skal

gjøres for både trinn 1 og for et eventuelt

trinn 2. Målerapport for de siste målingene

som er gjennomført, skal alltid oppbeva-

res og kunne vises frem for eksempel

ved tilsyn. I målerapporten skal følgende

opplysninger foreligge:

- Dato: Dato rapporten ble ferdigstilt.

- Oppdragsgiver: Oppdragsgivers navn,

samt navn og adresse på skolen eller

barnehagen som er målt.

- Utførende virksomhet: Navn og

adresse til virksomheten, kommunen,

laboratorium og/eller lignende som har

utført målingene.

- Ansvarlig for måleutstyr: Navn og kon-

taktinformasjon på den eller de personer

som plasserte ut måleutstyret.

- Hvilke rom som er målt og plassering

av måleutstyr: Gjerne med skisser og/

eller bilder.

- Ventilasjonssystem: Type ventilasjons-

system i bygningene og tidsstyringen i

måleperioden.

- Måleperiode: Fra dato til dato for trinn

1, både dato og klokkeslett for trinn 2.

- Anvendt målemetode og målein-

strumenter: Referanse og beskrivelse

av målemetode og måleutstyr, inkludert

usikkerheter.

- Resultater av radonmålinger: For trinn

1 skal målt radonkonsentrasjon i måleperio-

den, beregnet årsmiddelverdi og usikkerhet

(for to standardavvik) oppgis for hvert målte

rom. Det skal komme tydelig frem hvilke

rom som i årsmiddelverdi overstiger 100

Bq/m³ og 200 Bq/m3. De målte rommene

skal være identifiserbare. Målingene i trinn

2 skal også oppgis i rapporten.

31

- Vurderinger: De vurderinger som gjø-

res av måleresultatet, både i trinn 1 og i

trinn 2, skal beskrives i rapporten.

- Øvrig informasjon: Rapporten bør

inkludere annen informasjon eller obser-

vasjoner relevante for målingene.

Mål radon regelmessig og etter tiltakStrålevernet anbefaler at radon måles

regelmessig, cirka hvert femte år og alltid

etter ombygginger eller ved endringer som

kan påvirke radonnivået.

Etter at eventuelle tiltak er gjennomført,

skal det gjøres målinger som dokumenterer

at tilfredsstillende radonnivåer er opp-

nådd. Det anbefales å gjenta trinn 1 for å

dokumentere dette. For ventilasjonstiltak

som for eksempel endret tidsstyring av

ventilasjonsanlegget, kan det vurderes å

bare gjøre nye trinn 2-målinger.

Informasjon til brukere av bygningenBrukere av bygningene (barn/foresatte,

ansatte, renholdspersonalet og eventuelle

andre som benytter lokalene) bør informe-

res om at man måler radon. Informasjon er

viktig slik at målebrikker og instrumenter

får ligge i fred. De bør i tillegg informeres

om måleresultater med forklaringer under

hvert måletrinn og om prosessen videre.

Sporfilm og måleinstrumenterTil målingene i trinn 1 anser Strålevernet

det som hensiktsmessig å bruke sporfilm.

Sporfilmer er relativt rimelige, og metoden

egner seg til slike omfattende radonmå-

linger. Det er en fordel om sporfilmene

analyseres av et akkreditert laboratorium.

Laboratoriet bør som et minimum kontrol-

lere sine analyser mot andre laboratorier,

for eksempel gjennom deltagelse i inter-

nasjonale sammenligningstester.

Det finnes flere typer elektroniske instru-

menter som kan benyttes til målinger i trinn

2. Instrumentene må kunne lagre data

om endringer i radonkonsentrasjonene

over tid (for eksempel hver time) på et

format som er mulig å analysere i etterkant.

Elektroniske instrumenter bør kontrolleres

og kalibreres regelmessig.

Også andre målemetoder og annet

måleutstyr enn det som er beskrevet kan

benyttes til målinger i både trinn 1 og trinn

2, men det er da opp til den som måler å

påse at målingene er gode nok. Metode

og utstyr bør da beskrives i målerapporten.

Østensjøstua barnehage i Oslo er blant barnehagene som gjør jevnlige radonmålinger, for å sikre luftkvaliteten for de små. (Merk: Redaktøren er styremedlem i Østensjøstua barnehage) Foto: Kristian S. Aas

32

Arbeidsgiver har ansvar for helsefarlige byggTekst: Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i miljømedisin, Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU

Fuktskader i bygninger kan gi helseskader for brukerne. Arbeidstilsynet har nå et eget prosjekt med spesielt fokus på kommunale bygninger, spesielt skoler.

Om lag en tredel av arbeidsstyrken, noe

som tilsvarer 700-800 000 arbeidstakere,

angir ifølge Statistisk sentralbyrås under-

søkelser (SSB) at de flere timer daglig

opplever trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon

eller andre forhold som gjør inneklimaet

dårlig. Skoler og sykehus har dårligst

inneklima, de har også mye yrkesrelatert

astma. Dårlig vedlikehold og fuktskader

er en viktig årsak til dette.

Målet med Arbeidstilsynets arbeid er å

bidra til at kommunene og skolene arbeider

systematisk for et bedre inneklima og for

å forebygge helseskadelige arbeidsbe-

lastninger som følge av dårlig inneklima.

Godt inneklima er også sunn økonomiAlle vet at godt vedlikehold er sunn

økonomi, men like viktig er det at godt

vedlikehold legger grunnlaget for et sunt

inneklima for arbeidstagere og andre som

bruker byggene. I 2012 skal Arbeidstilsynet

gjennomføre over 500 inneklimatilsyn i

offentlige bygg .

De som oppholder seg i bygninger med

fuktskader har økt risiko for å pådra seg

luftveisinfeksjoner, snue og astma. Slike

forhold gir også hyppigere og sterkere

plager med nedsatt konsentrasjonsevne,

unormal trøtthet og hodepine. Dette fører

igjen til dårlig produktivitet, sykdom, syke-

fravær og unødig tidlig kondemnering

av bygg. Å holde bygget rent og tørt er

eneste sikre metode for å unngå proble-

mer. Arbeidsgiveren har ansvaret for at

ingen pådrar seg helseskader som følge

av arbeidet.

For å forebygge fuktskader er det nød-

vendig at arbeidsgiveren i samarbeid med

representanter for de ansatte vurderer

hvilken risiko for helseskade som forelig-

ger. På grunnlag av dette skal arbeidsgiver

sette i verk tiltak for å sikre et forsvarlig

arbeidsmiljø. Kommunen er som arbeidsgi-

ver ansvarlig for at deres faglige rådgivere

har den kompetansen som er nødvendig

for å kunne kartlegge, vurdere risiko og

å utarbeide en handlingsplan med nød-

vendige tiltak.

Arbeidstilsynet skal utføre over 500 inneklimatilsyn i o�entlige bygg, spesielt skoler. Her et illustrasjonsfoto av Marienlyst skole i Oslo. (Foto: Harald Groven)

33

Kommunehelsetjenesten har ansvarArbeidstilsynet skal prinsipielt ikke være

”konsulent” for de virksomhetene vi fører

tilsyn med. Kommunen skal selv legge fram

tilstrekkelig faglig begrunnet dokumenta-

sjon som kan forsikre Arbeidstilsynet om at

tiltakene kan gi forsvarlige arbeidsforhold

for de ansatte.

Det er opp til kommunen å vurdere

om de har tilstrekkelig kompetanse innen

fagfeltet eller om de bør knytte til seg

eksterne for å få råd om hvordan de skal

løse slike saker. Skolene er pålagt å ha

godkjent bedriftshelsetjeneste. I skolene

er det kommunehelsetjenesten som har

ansvaret for barnas helse.

Flere giftstofferNår det er oppstått større fuktskader,

skal alle porøse organiske materialer

som er skadet fjernes og erstattes med

nye. Forskning har vist at når uttørking

av bygningen settes i verk, skjer det ofte

en forverring av lukt, plager og negative

helseeffekter. En mulig årsak til dette kan

være at mikroorganismer som tørkes ut

danner sporer, giftstoffer og ulike irriterende

illeluktende stoffer.

Arbeidstilsynet har som mål å samar-

beide med virksomhetene slik at det vi

avdekker i våre tilsyn kan sikres en rask

og kompetent oppfølging. Derfor inviterer

Arbeidstilsynet skoleeierne til et sluttmøte

etter at tilsynene i den enkelte kommune er

gjennomført for å informere om de forhold

Arbeidstilsynet avdekker ved inneklimatil-

synene. Da kan kommunen umiddelbart

gjennomføre kartlegging og risikovurdering

før de setter i verk tiltak.

Etter et tilsyn vil Arbeidstilsynet gjøre en

samlet vurdering basert på de tilgjenge-

lige opplysningene om helseeffekter og

tilstanden i de lokalene som er kontrol-

lert. For å få gjennomført de pålegg som

Arbeidstilsynet eventuelt finner å ville gi den

enkelte skoleeier, etter gjennomførte tilsyn

vil Arbeidstilsynet ta i bruk de virkemidlene

etaten har tilgjengelig..

Alle ansatte har ansvar for å si i fra

når vedlikeholdet svikter og dersom det

oppstår sykdom som kan skyldes arbeid

i dårlig vedlikeholdte bygninger.

Men det er likevel skoleeierne, van-

ligvis kommunene, som har det uomtvis-

telige ansvar for å sikre at ansatte ikke

blir utsatt for helseskadelig eksponering

i arbeidslokalene.

Fakta:- Opphold i fuktige eller mugne byg-

ninger gir økt risiko for luftveissympto-

mer, luftveisinfeksjoner og forverring

av astma.

- Også de som ikke har slik sykdom

på forhånd har økt risiko for å få allergisk

snue og astma.

- Utbedring av fukt kan redusere

sykdom og plager.

- Det er ikke identifisert spesielle

mikroorganismer som årsak til disse hel-

seeffektene med relativt sjeldne unntak

av spesifikke allergier som for eksempel

allergi mot husstøvmidd. Årsaksforhold

og mekanismer er ukjent.

- Å holde bygget rent og tørt er eneste

sikre metode for å unngå problemer.

- Måling av mugg i luftprøver kan

ikke brukes som et kriterium for ”frisk-

melding” av bygninger med fuktskader.

Målinger av mugg i luft kan bare utføres

og tolkes av høyt kvalifisert personell

og kan ikke brukes til å konkludere at

et lokale er risikofritt. Derimot kan det i

gitte tilfeller bidra til å øke eller svekke

mistanke om forekomst av fuktskade

dersom man skulle være usikker på det.

Det er mye som kan skjule seg bak veggplater. De som oppholder seg i bygninger med fuktskader har økt risiko for å pådra seg luftveisinfeksjoner, snue og astma, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Angela Schmeidel Randall/Flickr.com)

34

Fagtur til KrakowTekst: Randi Helland Stråtveit

Når fagmiljøene innen miljørettet helsevern i Sør-Rogaland og i Salten ønsker å samles for å utveksle kunnskap, hvor er det da best å møtes? I Krakow.

19.-22. oktober møttes 10 ansatte fra avde-

ling miljørettet helsevern og skjenkekontroll

i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, 2 repre-

sentanter fra fagrådet for avdelingen, samt

3 ansatte fra Helse- og Miljøtilsyn Salten

IKS i Krakow for en fagsamling. For det

første var det langt rimeligere å arrangere

en slik samling i Polen enn i Sandnes

eller Bodø. For det andre er Krakow et

spennende reisemål med mange interes-

sante problemstillinger innen miljørettet

helsevern.

Utvekslet erfaringerDet faglige programmet for fagsamlingen

var tredelt. En del var intern planlegging,

en del var erfaringsutveksling mellom avde-

lingene, og en del var møte med Krakow

kommune.

Avdelingene i Salten og Sør-Rogaland

er begge organisert i interkommunale sel-

skaper, med et bredt spekter av kommuner

og problemstillinger. I erfaringsutvekslin-

gen brukte vi tid på å presentere begge

avdelingene og deres organisering. Videre

presenterte kommuneoverlegen i Klepp

resultatene fra levekårsundersøkelsen som

er gjort i kommunen. Det ble også brukt

mye tid på å diskutere problemstillinger

fra tilsyn i skoler og barnehager, samt

erfaringer fra tilsyn på asylmottak. Vi delte

også erfaringer med å arbeide med helse i

plan, og så at innen dette området var det

mye vi kunne diskutert videre.

15 helseprogrammerVi besøkte også helse- og miljøvernavdelin-

gene i Krakow kommune. Helseavdelingen

vedtar programmer for arbeidet for tre år

av gangen. De har til sammen 15 program-

mer, med en overvekt av individrettede

behandlingsprogrammer. Samtidig har de

også opplegg for forebygging og informa-

sjon til befolkningen. Blant annet er det

organisert helsetjeneste på skolene. Valg

av satsningsområder arbeides fram av

en bredt sammensatt konsulentgruppe.

Arbeidet med programmene finansieres

over det kommunale budsjettet.

Finansieres gjennom fondMiljøvernavdelingens arbeid blir i stor

grad finansiert gjennom et miljøfond, hvor

forurensende virksomheter betaler inn en

avgift. Avdelingen gir tillatelser til aktører

og aktiviteter, saksbehandler klager og

problemstillinger, og kommer med inn-

spill til planarbeidet i kommunen. De har

fokus på blant annet støy, forurensning og

grønnstruktur. Byen er spesielt plaget med

forurensning, i en slik grad at det er et eget

program for skoleutflukter for å få barna

bort fra forurensningen. Samtidig arbeides

det mye med å forbedre levekårene i byen,

blant annet med et omfattende gang- og

sykkelveinett og en sammenhengende

grønnstruktur.

Mye å læreVi opplevde det som svært nyttig med en

slik fagsamling. Det å møte andre som

jobber med de samme fagområdene har

stor betydning for å øke kompetansen. Da

er det mulig å dele erfaringer med hvordan

saker kan løses, gode ideer, og innspill til

ulike problemstillinger. Det å reise bort fra

den vanlige arbeidssituasjonen gjør at en

kan legge til side de presserende gjøre-

målene. I stedet kan man tenke på hvilke

arbeidsoppgaver man burde arbeidet med,

og hvordan. Ved å møte andre fagmiljøer

både nasjonalt og internasjonalt gjør at man

må tenke gjennom hvorfor vi har fokus på

det vi har, og hvorfor de har fokus på det

de har. Vi opplevde at vi hadde mye å lære

av hverandre, og planlegger å møtes igjen.

35

Miljørettet helsevern i Bærum kommuneTekst: Rune Skatt, Bærum kommune

Avde l i ng M i l j ø re t t e t he l seve rn

(MHV) i Bærum er organisert under

Folkehelsekontoret, som også omfatter

Smittevern og reisevaksinasjon, bevillings-

saker og assisterende kommuneoverleger.

Avdelingen består av fire ingeniører

med ulike bakgrunner, noe som både er

en styrke og gjør hverdagen morsommere:

• Grete Marie Husø, senioringeniør

med bl.a. bakgrunn fra tilsynsvirk-

somhet i Klif.

• Lisbeth Sloth, avdelingsingeniør med

bl.a. bakgrunn som bioingeniør og

kvalitetsleder ved Ullevål sykehus.

• Truls Reinskou, avdelingsin-

geniør med kjemibakgrunn fra

laboratoriearbeid.

• Rune Skatt, spesialingeniør, med

lang fartstid i Bærum kommune.

Bærum kommune er en stor kommune

med 115 000 innbyggere. I de nærmeste

årene vil Fornebu ta form og bli på stør-

relse med Lillehammer by. Kommunen

har to store gjennomfartsårer (E16 og

E18), som skaper utfordringer i forhold

til støy og luftkvalitet. Det er 53 skoler og

134 barnehager i kommunen. MHV møter

utfordringer på nær sagt alle fagområder

innen miljørettet helsevern, kanskje med

campingplasser som et hederlig unntak.

Mye støyKommunen har veldig mange ressurssterke

innbyggere. Sammen med det brede spek-

teret av arbeidsområder og oppgaver gjør

dette Bærum kommune til en spennende

arbeidsplass. Mengden arbeidsoppgaver

krever en streng prioritering og i januar

legges planene for året. Gjengangere som

prioriteres er bl.a. barn og elevers arbeids-

miljø i skoler og barnehager, deltakelse i

kommunale plan- og byggesaksprosesser

og tilsyn etter tilsynsplan. Vi har klart å øke

tilsynsaktiviteten og dette har vist oss hvor

viktig det er å være ute i virksomhetene. Vi

ser at tilsyn ofte fører til forbedringer, og

dessuten er det lærerikt for oss.

En stor del av våre oppgaver er støyre-

laterte. Vi har det siste året prioritert bygge-

og anleggsstøy. Vi forsøker å få laget

gode reguleringsbestemmelser om dette

i samarbeid med planavdelingen. Målet er

å få tiltakshavere og entreprenører til tid-

lig å ta støyhensyn i planer og kontrakter.

Derfor inviterer vi også utbyggere på store

prosjekter, som vi vet vil medføre mye støy,

til informasjonsmøte så tidlig som mulig. I

store utbyggingssaker, som vil pågå over

lang tid og medføre mye støy, ber vi nå om

at det lages støyprognoser og planer for

kommunikasjon med naboskapet. Dette

har så langt hatt god effekt.

Evig utfordring med skolerArbeidet med å minne om forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager og sko-

ler synes å være evigvarende. Etter alle

disse årene er det opplæringsloven ”som

gjelder” ute i skolene og som alle kjenner.

Det er utfordrende å få til gode ordninger

for godkjenning av nye virksomheter og

rehabiliteringer av eksisterende. Vi har

de siste par årene foretatt en statusgjen-

nomgang av kommunens skoler og alle

familiebarnehagene etter forskriften. Nå

står de øvrige virksomhetene for tur. Dette

er kanskje noe vi kommer til å gjøre cirka

hvert 10. år. Sammen med HMS-enheten

og Eiendomsavdelingen i kommunen har

vi utarbeidet en kravspesifikasjon for gjen-

nomføring av innemiljøkartlegging i skoler.

Eiendomsavdelingen har som mål å gjen-

nomføre et visst antall kartlegginger årlig

med bakgrunn i denne.

I 2012 skal Bærum kommune være

vertskap for årskonferansen til Forum for

miljø og helse. Det gleder vi oss til og

ønsker alle sammen velkommen til noen

flotte dager på Fornebu 7.-8. mai.

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse �re ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 411 44 230E-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no 30

05 •

Layo

ut: G

rafis

k se

nter

, Tk

• Try

kk: F

agtr

ykk

Tron

dhei

m A

S • o

ppla

g: 3

50 •

april

201

2

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE