2/05Årgang 24

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

MILJØ OG HELSE

FO

RU

M

FO

R

helse&&Miljø FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

Livshistorien til ensprek 25-åring

s. 3

Legionellautbrudd -Skurker og helter

s. 14

Kommuneplan somredskap for bedre

folkehelses. 25

F

FFoorruumm ffoorr mmiilljjøø oogg hheellssee ffyylllleerr 2255 åårr!!

Forum for miljø og helse sitt 25-års-jubileum ble markert med en tre-dagers jubileumskonferanse i Bergen 8. – 10. juni 2005. Bergen viste seg fra sin sanne side, med flotte omgivelser og mye vær i disse tre dagene.Forumets gave til alle som holdt innlegg på konferansen viste seg å være svært velvalgt og nyttig. Hvaannet er mer betegnende for Bergen enn en paraply? I følge flere av dem fungerte den også utmerket.

Jubileumskonferanse– Forum for miljø og helse25 år. Markering med tre flotte dager i BergenAv Janne Brovold og Ingun Theiste Østlie. Foto: Arild Jensen

Ca 90 personer deltok på konferansen, inkludert

en rekke foredragsholdere. Programkomiteen

hadde lagt opp til et svært variert program som

spente over mye, fra overordnede tema som nytt

på miljø- og helsefeltet og samarbeid om miljø

og helse, til de mer nære og konkrete saker som

planlegging, legionella og støy. Vertsbyen selv

satte sitt sterke preg på konferansen, både

gjennom flere foredragsholdere, posterpresenta-

sjoner og den etter hvert tradisjonelle ekskur-

sjonen.

Det vil føre for langt å referere til alle innlegg som

ble holdt på konferansen. En rekke av disse vil

legges ut på forumets hjemmesider: www.fmh.no.

Mange av temaene, og ikke minst noen av frustra-

sjonssakene som ble luftet fra podiet, var nok vel-

kjente for flere i salen. Særlig mange ble observert

nikkende under Marianne Langedals innlegg med

eksempler fra Trondheim. Eksemplene fra Bergen,

som ble presentert som postere var også svært

konkrete og nyttige.

Konferansens første kveld ble avrundet med jubi-

leumsmiddag på Fløien. Her ble også

Folkehelseprisen delt ut til Eyjolf Osmundsen.

En verdig vinner som under nominasjonen ble

beskrevet på følgende måte:

Han har lenge stått som fagredaktør i Miljø og

helse, og ellers bidratt i bladet når det har vært

behov for det. Han har også deltatt på flere av

våre konferanser. Støyhåndboken må nevnes !!

Men det aller viktigste, slik jeg ser det, har vært

muligheten til å ringe han å spørre spørsmål

innen støy. Jeg tror ikke det er bare jeg som har

kunnet tatt en telefon til han for å bli brifet innen

alt av støyproblematikk. I tilegg til at han er en

veldig hyggelig fyr, så viser han her at han har

meget god kontroll på faget sitt. Og spesielt er

det imponerende at han klarer å "formatere"

akustikken og regelverket til praktisk- miljørettet

helsevern arbeid. Det verste er at han klarer det

over en kort telefonsamtale!! Etter min mening

er han en liten tryllekunstner.

Marianne Langedal hadde diktet sang i anledning-

en, vi ble også underholt med god musikk fra et

Interessante posterutstillinger ble flittig besøkt i pause

Byvandring i naturlig Bergensmiljø.

Prøvesitting av benkene under foredrag i ærverdige

Gamle rådhus

Jubileumsmiddagen ble inntatt i flotte omgivelser på Fløyen.

Eyjolf Osmundsen fikk overrakt Folkehelseprisen 2005 av

Marianne Langedal.

Miljørettet helsevern i Bergen har kompetanse på

mange felt. Øystein Søbstad og Ingvar Tveit underholdt

med musikk under middagen.

utplukk av helsekonsulentene i Bergen kommune -

virkelig dyktige musikere. Og selvfølgelig: vi var i

Bergen og dermed stemte alle i ”Bergens nasjonal-

sang”. Stemningen vara upåklagelig.

Når en aktivitet er gjentatt to ganger sies det å ha

blitt en tradisjon. En ekskursjon med helsebrillene

under FMHs årskonferanse på ble i år gjennomført

for tredje gang på rad, og har dermed befestet seg

som en tradisjon. Dette gir et fint avbrudd fra

innendørs forelesninger der tilhørerne blir mer

passive. For medlemmene av forumet er selvsagt

også viktigheten av fysisk aktivitet et moment å ta

med seg. Årets ekskursjon gikk til Gamle rådhus

(Dårekisten), der historikken til bygningen, som i

tillegg til å være rådhus også var fengsel, ble

gjennomgått. Det kan trygt konkluderes med at

begrepet miljørettet helsevern både for innsatte

og utsatte var særdeles fraværende mens denne

2

Livshistorien til en sprek 25-åringAv Erik Aschjem

UnnfangelsenDet som i dag er Forum for miljø og helse ble opp-rettet i januar 1980 som Teknisk Hygienisk Forum.Fra det aller første nummeret av tidsskriftet kan visitere:

Med bakgrunn i bl.a. utkast til lov om distriktshel-setjeneste ble det i januar 1980 arrangert et fagligseminar for teknisk hygienisk personell innen helse-sektoren. Initiativet ble tatt fordi:

• Det viste seg å være et klart behov for et faglig kon

taktorgan innen fagleltet teknisk hygiene

• Begrepet helserådstjenester og den teknisk hygie

niske virksomheten var svært uklart definert og utredet i lovutkastet

• Loven ga få holdepunkter for framtidig utvikling

på denne sektoren

• Ansvarsforholdet til andre myndigheter, spesielt

miljøvemmyndighetene, var uklart formulert i lovutkastet

På seminaret ble det:Utarbeidet en uttalelse til lovutkastet med forslag tilSosialdepartementet om å nedsette et utvalg somfikk i oppdrag å utrede framtidige helserådsoppgaverBedt om at teknisk-hygienisk personell ble represen-tert i dette utvalgetEnighet om nødvendigheten av å ha et faglig kon-taktorgan og valgt et styre for Teknisk HygieniskForum som fikk i hovedoppgave å:

• Ivareta kontakten med Sosialdepartementet/

Helsedirektoratet om det videre arbeidet med loven og det foreslåtte utvalget

• Være kontaktledd mellom teknisk-hygienisk

personell av ulike kategorier innen helsesektoren

• Arbeide for å utvikle Teknisk Hygienisk Forum

• Forberede nytt seminar

Kanskje ikke tidenes mest spennende unnfang-else, men ikke desto mindre viktig.

SvangerskapetInterimstyret som ble opprettet på samlingen ijanuar 1980 gjorde en god innsats med å fåForumet i gang. Hvor langt svangerskapet var eruklart, for nødvendige formaliteter ble gjort paral-lellt med faglige aktiviteter. Det som er klart er atForumets første årsmøte ble holdt i mars 1981. Derble Forumets vedtekter vedtatt, med følgendeformål:

• Fremme forståelse for betydningen av teknisk

hygieniske spørsmål i det forebyggende helse-arbeid

• Fremme kunnskap og medvirke til informasjon

om teknisk hygieniske spørsmål

• Være kontaktorgan overfor sentrale myndigheter

• Foreslå forsknings- og utredningsprosjekter

innen dette fagfeltet

• Arrangere faglige seminarer

For å sikre kontinuitet i arbeidet valgte årsmøtethele interimstyret som første ordinære styre.

Den glade gjeng var:

De første skritteneAllerede fra starten ble det lagt stor vekt på tverr-faglighet, og opprettelsen av Forumet hadde støt-te fra ulike fagmiljøer og offentlige instanser.Kombinert med at Forumet representerte grasro-ta, fikk Forumet troverdighet og legitimitet. Dettekom godt med når de tidlig begynte med aktivlobbyvirksomhet mot sentrale politikere.

- Vi hadde en naiv entusiasme som gjorde at viikke kviet oss for å si hva vi mente, forteller SveinArne. Med en gjeng av entusiaster ble Forumetsett på som et friskt pust og positivt oppfattet. Vible invitert til møte med sosialkomitéen. Og jeg

Forum for miljø og helse feirer i år 25-års jubileum. I den anledning vil vi her prøve å få frem litt om hvorforForumet ble opprettet, hvordan den første tiden artet seg, noen viktige hendelser og noen tanker omfremtiden. Denne artikkelen er en fri gjengivelse av informasjon funnet i de første tidsskriftene, supplertmed muntlige innspill fra sentrale personer. Viktigst her er det som kom frem da vi inviterte noen gamleringrever til et telefonmøte for å mimre litt. De som hadde anledning til å stille var Kjetil Drangsholt,Steinar Haugsten, Svein Arne Hoff og Lars Olsen. Gjenhørsgleden var stor, og det ble en livlig og enga-sjert prat.

Artikkelen må leses i sammenheng med artiklene Mimringer rundt Forumets historie - et intervju med toglemske herrer, Minner fra 6 år i Forumet og Erfaringer fra en aktiv tid i Forumet for å få helheten.

3

bygningen var i bruk. Videre gikk turen til

Lepramuseet St. Jørgen, som i tidligere tider var

sykehus for spedalske. Rundturen i de små rom-

mene som de syke bodde i, kjøkken, oppholdsrom,

kirke, apotek og museet ellers gjorde inntrykk.

Konferansens siste dag hadde støy og legionella

som tema. Legionellatemaet ble mer aktuelt enn

programkomiteen sikkert hadde tenkt seg da pro-

grammet ble laget, og ble en nyttig oppfriskning av

både mikrobiologi og teknologi.

Alt i alt virker det som deltakerne var godt fornøyd

med konferansen. Til de som ikke var tilstede: dere

oppfordres til å møte ved neste anledning!

En glad dugnadsgjeng fra Forumets tidlige dager.Fra venstre ser vi Arvid Kjeldsen, Sonja Skotheim,Steinar Haugsten, Tore Andersen, Lars Olsen,Asbjørn Berge og Kjetil Drangsholt..(Foto: Ukjent)

fikk faktisk lov til å skrive direkte i stortingsmel-dingen orn helserådstjenesten, noe som ville værtutenkelig i dag, fortsetter han. Jeg vil påstå atForumet fikk stor innflytelse i starten.

På den tiden var det også et stort behov for vei-ledningsmateriell, oversikt over aktuelt lovverketc. Til konferansene våre delte vi derfor ut map-per med slikt. Jeg husker at en gang var bunken såtykk at vi måtte bruke drill for å lage hull, lerSteinar.

Det aller første nummeret av tidsskriftet så slik ut.

Nærmest i kor forteller de fire at starten var pre-get av mye dugnadsarbeid. For noen var Forumetnesten hele livet. Det var godt miljø og mye moro. Vi syntes av vi jobbet med verdens gøyeste ogmest interessante fagfelt. I ettertid kan vi kanskjeinnrømme at vi hadde litt skylapper, men detbidro i hvert fall til resultater, sier de ettertenk-somt.

BarneåreneI tillegg til å arrangere fagkonferanser og kurs, såstyret et eget fagtidsskrift som et viktig tiltak forå nå Forumets mål om kunnskapsspredning ognettverk. Tidsskriftet med samme navn somForumet ble utgitt første gang i 1982.

Jeg tenker med gru på da vistartet og jeg som førsteredaktør og med lite kunnskapom journalistikk skulle sy sam-men de ulike nummerne. Detvar moro, men tida har heldig-vis gått videre og bladet haroverlevd i bedre tilstand, sierSvein Arne, som var redaktør denførste tiden.

- Tidsskriftet har vært en viktigbærebjelke for Forumet. Jeghar spart på alle årgangene,forteller Steinar, som selv var medre-daktør noen år.

Etter kun ett nummer det før-ste året, har tidsskriftet i allesenere år kommet ut regel-messig med fire nummer pr. år.

UngdomstidenUt over på 80- og 90-tallet vardet mye aktivitet. Forumethadde en viktig rolle i utarbeidelsen av lovverket orn miljørettet helsevern og den femåri-

ge singen Samlet plan.

Et av de mange Samlet plan-prosjekter Forumet

var involvert i, var utvikling av faglige veiledere

innen miljørettet helsevern. Dette prosjektet fikk

spesielt stor betydning for Forumet fordi det ble

opprettet en egen prosjektstilling tilknyttet

Helsedirektoratet/Helsetilsynet, besatt av Sven

Moe Bjørnson. Prosjektstillingen banet veien for

at Forumet i starten av 1995 åpnet eget sekretari-

at med Bjørnson i den ærefulle jobben som sekre-

tariatetsleder. De tre påfølgende årene, med en

fagperson i sekretariatet, har utvilsomt vært den

perioden Forumet har hatt best service for sine

medlemmer. Da Bjørnson sluttet tre år senere, ble

det ikke ansatt ny fagperson. I steden samarbei-

det Forumet og HMT (se nedenfor) om en ren

administrativ stilling. Wenche Karlsen hadde

denne stillingen i et års, tid. Den siste ansatte i

Forumet ble deretter Ann Solveig Rath-Hanssen,

også hun i rundt ett år. Hun begynte høsten 1999,

og hennes oppgaver var primært knyttet til ver-

denskonferansen i juni 2000. Etter dette har det

ikke vært økonomi i Forumet til å ha ansatte, men

det har vært flere sivilarbeidere i sekretariatet

som har vært til god hjelp i den daglige driften.

I sekretariatet ser vi her styremedlem Bjørn

Gudevold og sekretariatsleder Sven M. Bjørnson.

(Foto: Ukjent)

I 1992 ble det opprettet en egen Kurs og service-

avdeling i Forumet. Tanken var å styrke Forumets

troverdighet sorn ideell organisasjon og samtidig

styrke de mer forretningsmessige aktivitetene

som kurs, konferanser, prosjekter og konsulent-

tjenester for å bedre Forumets økonomi. Da

sekretariatet ble opprettet i 1995, ble det gjort et

enda klarere skille mellom forening og forretning

ved at Kurs- og serviceavdelingen ble skilt ut som

et eget aksjeselskap kalt Helse- og miljøtjenester

(HMT). Forumet var majoritetseier i HMT, sorn

skulle drive ren kommersiell virksomhet i tråd

med Forumets formål for å bidra til Forumets øko-

nomi. HMT har gjennomført flere kurs, seminarer

4

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning

i det forebyggende og helsefremmendearbeid i samfunnet samt fremme

forståelse for betydningen av dettearbeidet.Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området

og selv være en aktiv pådriver ved åsette søkelyset på aktuelle saker.

Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal

mellom myndigheter, fagmiljø,organisasjoner, næringsliv og publikum.

Informasjon mellom ulike aktører påsentralt, regionalt og lokalt nivå vil væresentralt. Miljø & helse skal drive sakligog uavhengig journalistikk forankret

i formålsparagrafen til Forum for miljøog helse, i Fagpressens redaktørplakat

og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A.Aschjem

Redaksjonsgruppe:Janne BrovoldKjetil FurubergRoy W. NorborgIngun Th. Østlie

Utgiver:Forum for miljø og helsePostboks 9374, Grønland

0135 OSLO

Telefon 22 05 08 00Telefax 22 05 08 01E-post: fmh@fmh.no

Produksjon/trykk:Creato Media AS

ISBN 0800-4455

Frist for stoff til neste nr:01. september 2005

L e d e r

FRA INNHOLDET:

Erfaringer fra en aktiv tid i Forumets. 10

Minner fra 6 år i Forumets. 12

Nettverkssamling om nye støyretningslinjer for arealplanleggings. 16

Bedre støykartlegging gjennom ny forskrifts. 22

Ny konsekvensutredningsforskrift som et virkemiddel i folkehelsearbeidets. 23

Kommunene svikter vedlikeholdet av skolebygningers. 28

-et tidskrift fra Forum for miljø og helse

helse&&Miljø

En forvirret helsetjeneste?

Det meste av trykket på Legionella episoden i Østfold er nå over. Medias fokus er erstattetmed sommermodne agurknyheter slik vi er vant til og for så vidt ønsker. Noen kommunalehelsemyndigheter forsøkte, like før ferietiden satte inn for fullt, å skvise befolkningens kollektive Legionella angst. Dette med besluttsomme vedtak ala helseministeren, uten atmedia fattet ny interesse av den grunn.

Tilbake sitter en skadet og forvirret helsetjeneste. Jeg ser for meg de søvnløse nettene somhelsetjenesten har fått: ”det var jo ikke kjøletårn, det var jo ikke kjøletårn, det var jo ikke…”Endelig hadde vi noe håndfast, noe vi kunne slå i bordet med, noe vi med sikkerhet kunneforholde oss til. Vi kunne fortelle media hvordan bakteriene formerte seg, hvor de kom fraog hvordan de i neste øyeblikk kunne spres fra kjøletårn. Klare årsakssammenhenger ogkjente smitteveier. Det var nesten bedre en asbest! Det var så godt med sånne ting, før itiden! Pause fra sånne vanskelige ting som inneklima og støy. Da måtte vi argumentere ogbruke så mye…ja forklaringer. Ingen ville jo høre om støy allikevel. Vi har jo egen ”støyfri-dag”, men ingen bryr seg om det uansett. (var inne på tanken om å etablere en ”Legionellafri dag”. Men det var før dette med skrubberanlegg kom) Vi hadde regelverk, godt regelverkog veileder fra folkehelseinstituttet. Der har de jo ordentlig peiling, og har forsket på kjøle-tårn i en menneskealder. Her vet alle hva de snakker om, så da var det bare å ta fram regel-verket og kreve tiltak. Det må gjøres både ditt og datt, for dette er farlig! Veldig farlig! Menså.. kom Scrubberanlegget. Det kom liksom så fort, uten forvarsel, nesten som… en bakte-rie. Til å begynne med var det ikke noe sjokk, tenkte bare at det var en ny greie som, på liklinje med kjøletårn, kunne kreves rengjort, vasket, renset, testet og i det hele tatt kanskjeforbys. Tankene kom mens rusen fortsatt var tilstede. Tankene var egentlig fortsatt på kjøletårnene, eier må vaske og rense og ta prøver for mange milioner- kanskje tre millioner.Men det var noe galt med dette Schrubberanlegget. Visste egentlig ikke hva det var. Menfarlig var det sikkert. Scrubber var noe som bare SFT folkene snakket om, og de snakker sårart bestandig så de får holde på med sitt. Akkurat som med inneklima og det derre der.Men Adam var ikke lenge i paradis, som bestefar alltid sa til meg. Ja, hva nå? Nå har ogsåLegionella blitt akkurat som inneklima og støy. Vi må vurdere risiko, sansynlighet, kost-nytte og hensynet til folkehelsen, ikke skape angst, ikke overdrive- ingen ting!

Neste gang kommer kanskje Legionella utbruddet i WCen hjemme! Man kan jo ikke forbytoaletter heller.

Roy W. Norborg

Annonseselger ønskesRedaksjonsgruppen i Miljø & helse ønsker å knytte til seg en person som kan fokusere på

å selge annonser for bladet.Annonseselgeren vil være fast medlem i redaksjonsgruppen og delta i diskusjoner og idéutveksling om bladets innhold og mulige annonsører.

Dersom dette høres interessant ut, så kan du kontakte redaktør Erik Aschjem på e-post easchjem@online.no, telefon 55 59 06 00 eller mobil 995 19 789.

Grønt taper for grått i byeneFra dirnat.no

Tilgangen til grøntområder som nærturter-

reng og lek- og rekreasjonsarealer er under-

søkt for barnehager, boligblokker, skoler,

småhus og bosatte. Og trenden er den

samme; jo større det befolkningsmessige

grunnlaget for tettstedet er jo mindre er

befolkningens tilgang til lek- og rekreasjons-

arealer.

Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag

fra Direktoratet for naturforvaltning, og er et

ledd i statens arbeid med å overvåke

utviklingen av befolkningens tilgang til

friluftsområder.

Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på oppdrag fraDirektoratet for naturforvaltning. Hele 12 % av de grønne arealene i og ved våre største byer

og tettsteder er bygd ned i femårsperioden 1999-2004. Dette til tross - hele 80 % av de bosatte i landet sett under ett, har tilgang til ulike typer grøntområder.

6

og prosjekter, men klarte aldri å gi det økonomis-

ke overskuddet som var tenkt. HMT ble nedlagt

ved utgangen av 2003, og aktivteten overtatt av

Kurs- og konferanseutvalget i Forumet.

Gjennom 80-tallet utviklet Forumet kontakter ogsamarbeid med søsterorganisasjoner i andre land.Det var derfor naturlig å bli medlem i TheInternational Federation of Environmental Health(IFEH) i 1990. Forumet ble tydeligvis fort aner-kjent internasjonalt, for allerede i 1992 ble detbestemt at Norge skulle arrangere IFEHs 6. ver-denskonferanse i 2000.

Logoen til verdenskonferansen.

Kongressgeneral Svein Arne Hoff (Foto: Erik Aschjem)

I IFEH er det praksis for at arrangørlandet for ver-denskonferansen har verdenspresidenten frem tilneste konferanse, det vil si i to år. For Norge vardet Lars Olsen som hadde dette prestisjefyIte ver-vet til han fikk avløsning i San Diego i 2002. Olsenhadde gjennom flere år vært Forumets internasjo-nale kontakt, så han var godt kjent i det interna-sjonale miljøet og godt kvalifisert for oppgaven.

Verdenspresident Lars Olsen (Foto: Erik Aschjem)

1 telefonmøtet med ringrevene er Kjetil klar på atForumets styrke har vært og er kompetansen,som en kombinasjon av kunnskap, nettverk ogholdninger. Denne kompetansen har blant annetgjort at Forumet har vært et foregangsmiljø påkoplingen mellom miljø og helse. Mest konkretog synlig har vært Forumets innsats for å setteinneklima på dagsorden, og da spesielt i skoler ogbarnehager. Før Forumet tok tak i dette, var detminimal fokus på inneklima her i landet. Et annetfelt er radon, som daværende Statens institutt forfolkehelse mente ikke var viktig for helsen.

Både inneklima og radon hørte for de innviddenaturlig inn under begrepet teknisk hygiene. Mendette begrepet var litt snevert i forhold til andrearbeidsområder innen miljørettet helsevern, i til-legg til at det var vanskelig forståelig for utenfor-

stående. En konsekvens av dette var at navneskif-te til Forum for miljø og helse ble gjort i 1997. Hervar faktisk tidsskriftet i forkant av Forumet, og toki bruk det nye navnet Miljø & helse allerede året før.

FremtidenSelv orn noen av ringrevene ikke lenger jobbermed spesielt med miljørettet helsevern lenger, erde veldig opptatt av fremtiden for både fagfeltetog Forumet.

Forumet må ha en god plattform tilpasset dagenssamfunn. Samtidig er det viktig å være i utvikling.En plattform må ikke være statisk, for da stagne-rer man. Jeg husker at Forumet jobbet for at sta-ten skulle øremerke midler til stillinger og pro-sjekter innen miljørettet helsevern sånn at kom-munene ikke skulle kunne bruke dem til noeannet. Jeg var selv en varm tilhenger av dette prin-sippet, men i ettertid har utviklingen vist at dettevar et blindspor, reflekterer Lars.

Ja, staten gir kommunene stadig større ansvar ogfrihet til å løse oppgavene slik de selv mener erbest, fortsetter Svein Arne. Trenden er derfor atkommunene blir stadig mer ulike i sin organise-ring og prioriteringer. Det vil trolig være fornuftigå tenke ut over kommunegrenser og lage størreog mer robuste enheter innen miljørettet helsevern.

Jeg er enig, og Forumet må basere sin plattformpå kompetanse og tverrfaglighet, inkludert leger,mener Kjetil, som selv er lege.

De fire avslutter med å si at de blir gjerne med påen strategidebatt orn Forumets neste 25 år, gjernei form av et større seminar. Med sine erfaringer fralobbyvirksornhet og sitt nettverk, tilbyr de seg åprøve å få sentrale myndigheter til å bidra medøkonomisk og annen støtte. De er imidlertid klarepå at dette må skje regi av styret og spiller ballenelegant over dit.

7

Herrene trives åpenbart med å minnes gamle

dager, øynene glitrer og de hopper opp i stolen

mens de forteller engasjert. Vi begynner med å

bla gjennom de første årgangene av bladet. –

Her var det mange tema som også er høyst

aktuelle i dag, sier Marianne.

Dannelsen av Teknisk Hygienisk Forum

I januar 1980 ble det holdt et møte i Oslo

Helseråd. Bakgrunnen for det var et utkast til

kommunehelsetjenesteloven. I lovutkastet var

begrepet helserådstjenester og den teknisk

hygieniske virksomheten uklart definert og utre-

det. Det var et klart behov for et faglig kontak-

torgan innen fagfeltet teknisk hygiene. – Det

var på dette møtet Teknisk Hygienisk Forum ble

dannet, forteller Svein. – Jeg var der… eller var

jeg ikke det likevel? I alle fall så husker jeg at jeg

var på den første konferansen høsten 1980, ler

han.

På tidsskriftet i 1988 dukker plutselig logoen til

THF opp. – Det var ikke veldig stor respons på

idékonkurransen som ble utlyst i det første

nummeret av tidsskriftet i 1981. Vi skulle delta i

utstillingen ”Helse for alle 1989” og ønsket oss

logo til da. Derfor tok vi i styret saken i egne

hender og satte oss ned og tegnet et forslag,

forteller Jan Fredrik, som ble et aktiv forummed-

lem fra juni 1981. – Det var godt besøk på utstil-

lingen og folk var interessert i både inneklima-

og radonproblemer, og vi fikk delt ut mange

klistremerker, pins og vesker med den fine logo-

en på, legger han til.

Ny giv for miljørettet helsevern

– 80-tallet ble en epoke for ny orientering på

vårt arbeidsfelt. Det daværende

Sosialdepartementet (i dag Helse- og omsorgs-

departementet) oppnevnte i 1981 et utvalg for å

utrede den framtidige helserådstjenesten, det

såkalte Wiik-utvalget. Her var Tore Andersen vår

talsmann. Etter at Wiik-utvalget la fram NOU

1984:28 (populært også kalt

’Johannesevangeliet’) ble det fart i

Sosialdepartementets arbeid med en odel-

stingsproposisjon om helserådstjenesten. Her

var vi flere fra THF som ga innspill til arbeidet

som resulterte i Ot.prp. nr. 40, (1986-879).

Lovforslaget ble behandlet av Stortinget i 1987.

Det var da tverrpolitisk enighet om at miljøret-

tet helsevern var et viktig ledd i kommunenes

forebyggende helsearbeid, forteller Svein, og vi

var meget optimistiske etter sosialkomiteens

positive merknader i innstillingen til

Odelstinget.

Samlet plan

I 1987 ble omsider det nye kapitlet 4a om miljø-

rettet helsevern tilføyet til kommunehelsetje-

nesteloven. THF tok initiativ til et utviklingspro-

Det er etter en hektisk dag på jobben med utallige telefoner og pressekonferanse om legionella og kjø-letårn jeg treffer disse to herrene som skal fortelle meg mer om Forumets spede begynnelse i 80-årene:Svein Gismervik og Jan Fredrik Kvendbø. Også dagens leder for Forumet, Marianne Langedal, er tilste-de. Svein og Jan Fredrik betegner seg selv som glemske, men har likevel mye å fortelle. Og jeg som ergrønn i faget, retter meg opp på stolen og spisser ørene…

Mimringer rundt Forumetshistorie – et intervju med toglemske herrerAv Evelyne Gildemyn, Trondheim kommune

Jan Fredrik Kvendbø (Foto: Sven M. Bjørnson)

Svein Gismervik (Foto: Sven M. Bjørnson)

8

sjekt overfor Sosialdepartementet og et arbeid

ble satt i gang for å følge opp Ot.prp. nr. 40

(1986-87) - med hovedvekt på miljørettet helse-

vern.

Svein var oppnevnt fra THF i prosjektgruppa,

mens jeg var oppnevnt fra kommuneforbundet

og fungerte som vara for Lars Olsen, forteller

Jan Fredrik. Resultatet ble ”Samlet plan for

utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyg-

gende og helsefremmende arbeid”.

Samlet plan gikk over en femårsperiode og bidro

til at fagfeltet miljørettet helsevern ble rustet

opp i kommunene. Det var satt av en betydelig

pengesum og denne utviklingspakken sørget for

at det ble opprettet mange prosjektstillinger

innen fagfeltet i kommunene. THF søkte også

om midler og fikk gjennomført mange gode pro-

sjekter. Vi fikk også bra kursstøtte. Generelt fikk

hele feltet et skikkelig løft fram til samlet plan-

perioden var over i 1994, forteller Svein. Jan

Fredrik nikker og gir noen eksempler på prosjek-

ter som ble gjennomført:

Vi startet opp Inneklimatelefonen, et flerkom-

munalt prosjekt der et tverrfaglig team svarte

på spørsmål fra publikum om inneklima i egen

bolig. Et annet eksempel er Meis-prosjektet - et

undervisningsopplegg om inneklima i skolen.

Generelt var inneklimafeltet et av de mest sen-

trale satsningsområder. Takket være samlet

plan-midlene fikk vi gjort veldig mye, bl.a. ble

flere veiledere om inneklima utarbeidet.

Det høres ut som om det var gylne tider da? –

Jo, det var det nok. Vi fikk utrettet mye. Jeg

synes likevel at midlene kunne ha blitt styrt på

en bedre måte og at vi skulle ha fått bedre fot-

feste i kommunene. Mange medarbeidere rundt

omkring i kommunene ble sittende veldig alene,

fordi det kanskje ikke var tenkt nøye gjennom

hvordan de skulle tas vare på, sier Jan Fredrik.

Stor dugnadsånd

Jan Fredrik husker godt sitt første møte med

gjengen i THF i 1982. – Jeg møtte dem på loftet

hos Oslo Helseråd i forbindelse med kursplan-

legging og jeg husker at jeg tenkte ”Dævven, for

en artig gjeng!” Det var et artig miljø, med

mange kreative ingeniører. Det var en formi-

dabel dugnadsånd i Forumet.

Ja, miljøet var preget av stor dugnadsvilje,

bekrefter Svein. – Det var også i tidsånden at vi

hadde organisert oss i en flat struktur.

Dette førte kanskje til noe rot, forteller Jan

Fredrik

Spesielt for de som satt igjen med regnskapet!

ler Svein. – Men vi fikk litt mer struktur på det

etter hvert og fikk flyttet over sekretariatet til

Trondheim.

Som eksempel på dugnadsånden trekker de

fram den nordiske workshopen i 1987 om miljø-

rettet helsevern i kommunene. Bakgrunnen var

WHOs dokument ”Helse for alle år 2000” med

sine 38 delmål. Synspunktene som kom fram på

workshopen om miljødelmålene ble sydd sam-

men i et felles dokument. – Jeg husker vi satt på

Røros turisthytte og jobbet hardt for å få det til.

Da dokumentet var ferdig, ble det stor fest,

mimrer Jan Fredrik.

Det var mye frivillig innsats i Forumet og hardt

arbeid, men det var åpenbart også tid for rampe-

streker. – Vi var en hel gjeng som spaserte rett

inn på julebordet til én av våre større banker.

Der var det god mat og drikke! Det ble en hygge-

lig kveld, men det ble vel etter hvert for mange

’banksjefer fra utenlandske filialer’ den kvelden,

ler Jan Fredrik.

Satsningsområder

Som nevnt tidligere var inneklima et sentralt

satsningsområde. I tillegg var bl.a. drikkevann,

radon, ulykkesforebyggende arbeid og støy vikti-

ge temaer. – Det var mange dårlige, små vann-

verk rundt om i kommunene. Det ble satt i gang

en omfattende prosess i samarbeid med

Folkehelsa for å informere og oppfordre kom-

munene til å jobbe med drikkvannet sitt, forkla-

rer Svein.

På radonfeltet hadde vi i Forumet et godt samar-

beid med Helsetilsynet og Strålevernet. I feltet

ulykkesforebyggende arbeid ble

Skadeforebyggende forum etablert senere.

Disse har vi også hatt et godt samarbeid med.

Støyforeningen var også en viktig samarbeids-

partner.

Forum for miljø og helse

I 1997 skiftet Forumet navn til Forum for Miljø og

Helse (FMH). Hvordan er dugnadsviljen i

Forumet i dag?

Vi lever i en litt annen tid, men det er klart at vi

finner igjen dugnadsånden i dag også. Mange

står på, forteller Marianne. – Det er ikke så

mange prosjekter som før og feltet har blitt for-

malisert, slik at dette kanskje legger litt bånd på

kreativiteten. Vi rekker ikke slike ’stunts’ som

Jan Fredrik og Svein har fortalt oss om.

Forumet er i dag delt opp i komitéer og disse

gjør en strålende innsats. Dugnad er jo typisk

norsk og mange står på for at Forumet når sine

målsettinger, avslutter hun.

9

Kjetil Drangsholt, Rådgiver, Vest-Agder fylkeskommuneFoto: Jan Torkelsen

Forum for miljø og helse – noen betraktninger

Som samfunnsmedisiner har Forum for miljø og

helse vært en arena for kunnskapstilegnelse,

nettverksbygging og perspektivutvidelse.

Sammenhengen mellom miljøfaktorer, enten

disse er i lukkede rom eller fri natur, og helse er

etter hvert vel dokumentert. Befolkningen

etterspør med rette det faglige beslutnings-

grunnlaget for lokalmyndighetenes forvalt-

ningspraksis. Gjennom medlemskap og styre-

verv i Forum for miljø og helse har jeg økt min

kompetanse innen mange felt, ikke minst hvor-

dan utfordringene slår ut globalt. Som medi-

sinsk sjef i Kroatias største flyktningeleir i 1995-

1996 fikk jeg bruk for mye kunnskap tilegnet

gjennom FMH og som trainee i EU-kommisjo-

nens folkehelsedirektorat i 2001 fikk jeg et inn-

blikk i hvilke utfordringer et tett befolket

Europa står overfor. Som fersk kommuneoverle-

ge var det betryggende å kunne kontakte FMH-

medlemmer når dioxinutslippene i

Kristiansandsfjorden ble dokumentert og

påstått å true helsa til byens befolkning – særlig

hvis en daglig spiste 4 kilo lever fra torsk fanget

i indre byfjord. Som rådgiver i Vest-Agder fylkes-

kommune er folkehelse et viktig tema i vårt

regionale utviklingsarbeid og erfaringene fra

Forum for miljø og helse henger med også her.

Lykke til i årene som kommer!

Sonja Skotheim, Avdelingsleder

miljørettet helsevern, Bergen kommune

Jeg har vært medlem av Forumet siden 1988, har

sittet i styret i 7 år (fom 1991 og tom 1997), har

vært leder i 3 år (1994,95 og 96). Disse årene har

vært givende på flere måter. Først og fremst ved

det gode nettverket jeg har fått over hele lan-

det, noe som har vært svært nyttig i det daglige

arbeidet i forvaltningen. Forumet har bidratt til

at nye forskrifter, veiledere etc. er blitt kjent,

både ved å arrangere kurs og gi generell infor-

masjon der sentrale myndigheter har sviktet.

Med årskonferanser, kurs og ikke minst tidskrif-

tet har Forumet vært, på mange måter, de enes-

te som har formidlet råd og veiledning og vært

en pådriver innen miljørettet helsevern. I tillegg

har jeg fått mange internasjonale kontakter og

venner fra min tid i styret og arbeidet innen

IFEH.

Lars Olsen, Utviklingssjef, Ringerike kommune

Forum for miljø og helse – 25 år og like hel

La meg aller først få benytte anledningen til å

gratulere Forumet med 25 sterke år i kamp for

det gode liv for. En av keynote-speakerne på den

aller første internasjonale konferansen jeg var

på, i Brighton 1991 sa det slik: ”Environmental

health is about creating better lives!” Denne

setningen har av en eller annen grunn satt seg

fast i bakhodet mitt, og jeg bringer den gjerne

videre med min gratulasjon til alle de som

gjennom 25 år har bidratt til å holde fanen høyt,

fra de aller første visjonære grunnleggerne til

det sittende styret som i dag står på i den

samme ånd, og med det samme gode formålet.

Miljøretta helsevern dreier seg om å skape

bedre liv gjennom å gi gode vilkår for helsa til de

som lever i dag og ikke minst til de som kom-

mer etter oss. Finnes det en edlere sak å jobbe

for? – Stå på videre i de neste 25 årene!

Så over til redaktørens spørsmål om mine erfa-

ringer fra arbeidet i FMH (og THF som var det

første navnet). Forumet var bare 2 år da jeg kom

med. Som ny innenfor fagfeltet, og den eneste i

min kommune, skjønte jeg raskt at jeg hadde

behov for kolleger å kommunisere med. Etter at

jeg var på en forumskonferanse for første gang,

høsten 1982, ble jeg frelst. Jeg hadde i mange år

helt uvurderlig nytte i jobben av det nettverket

jeg etter hvert fikk gjennom møter med kolleger

Erfaringer fra en aktiv tid i ForumetVi har vært så heldige å få noen av de som som har en aktiv fortid i Forumet til å skrive noen ord om hvilken glede og nytte de har hatt og har av det.

10

på konferansene. I tillegg må jeg få framheve

tidsskriftet. Alle nummer ble lest fra perm til

perm.

Etter hvert som jeg kom mer med i ”den inner-

ste kretsen” rundt og i styret lærte jeg vel

egentlig bare enda mer. Stå-på-humøret og dug-

nadsånden, og til tider overmotet (!), som pre-

get styrearbeidet var ualminnelig inspirerende.

Jeg lærte fort at det var mulig å hente ut pro-

sjektmidler fra ulike hold bare ideene var gode

og timingen riktig. Veldig mye av Forumets

arbeid gjennom 80- og 90-tallet dreide seg om

prosjekter. Vi ble rimelig proffe på å skaffe stat-

lig støtte til områder hvor sentrale myndigheter

hadde dårlig samvittighet fordi de ikke gjorde

god nok jobb. Og prosjektene resulterte som

regel i nye erfaringer, nytt veiledningsmateriell

og annet som var med på å drive fagfeltet fram-

over.

Dette blir mye skryt, men det skal det vel være i

en sammenheng som denne. Så jeg fortsetter.

Vi drev mye lobbyvirksomhet overfor sentrale

myndigheter og politikere. Ingen har vel lenger

full oversikt over hvor mange ganger Forumet

har deltatt i høringer og hatt både formelle og

uformelle kontakter inn i stortingskorridorene.

Jeg hadde gleden av å få være med på mye av

dette. Jeg lærte at man kommer langt med den

rette kombinasjonen av freidighet, åpenhet,

ærlighet og faglighet. Politikere er ikke noe

annet enn vanlige mennesker. Har du et godt

budskap, og er du i posisjon til å snakke med

dem, så lytter de mer enn gjerne. Og når man

ikke alltid får detresultatet man har håpet på, er

det ofte fordi noen andre med mer makt ønsker

noe annet. Forumsarbeidet lærte meg å respek-

ter politikere og toppbyråkrater uten å frykte

dem. Det har jeg hatt mye nytte av i ettertid.

Det aller største prosjektet Forumet har påtatt

seg må vel ha vært arrangementet av IFEH

World Congress 2000 i Oslo. Dette arbeidet

pågikk over svært lang tid. De første ideene kom

allerede høsten 1991, med påfølgende søknader,

dokumentasjon og behandling i IFEH sitt styre i

1992. Deretter var jobben i gang. Mange mener

Oslo-konferansen var en suksess. Jeg kan ikke

bedømme det. Men det kan ikke være tvil om at

gjennomføring av arrangementet var en stor

seier for Forumet og for dugnadsånden. Vi bevis-

te at selv en liten organisasjon kan klare det.

Fra 2000 fikk jeg gleden av å være president i

IFEH i de påfølgende to år. Det ble to år med

mange gode opplevelser, møter med kolleger og

idealister fra hele verden. Men også erfaringer

som ikke uten videre var behagelige. Som for

eksempel da den amerikanske organisasjonen

truet med å melde seg ut fordi styret i IFEH

hadde tillatt seg å skrive til president Bush og

be han sørge for ratifisering av Kyoto-protokol-

len. Eller da britene ble sure fordi vi fra Norge

foreslo en uttalelse til statsminister Blair om

Sellafield. Eller da flere rike medlemsorganisa-

sjoner gikk i baklås fordi vi trumfet gjennom at

organisasjoner fra fattige land skulle betale

lavere kontingent. Internasjonalt samarbeid er

ikke bare en dans på roser. Jeg ble selv rimelig

sur da noen på en konferanse i Irland ville at jeg

ikke skulle få slippe til på talerstolen fordi Norge

driver hvalfangst. That’s life!

Jeg velger å avslutte denne epistel som jeg

begynte, med en gratulasjon til alle som har

bidratt til å bygge opp og holde liv i Forum for

miljø og helse. Hemmeligheten bak Forumets

suksess er hardt arbeid og mye moro! Mange

som jobber mye og godt sammen fordi det er

gøy. Fortsett med det i 25 år til!

11

Mitt første møte med Forumet var en vårdag i

1990 da d’herrer Steinar Haugsten og Bjørn

Gudevold, redaktører i tidsskriftet ”Teknisk

hygienisk forum”, var på reportasjetur til

Helsekontoret i Trondheim kommune. Jeg satt

stum og måpende og hørte på mine erfarne kol-

leger servere de ivrige journalistene velfunderte

faglige godbiter som perler på en snor. Det ble

kanskje litt surr i notatene når de trønderske

ordgyterier skulle ordnes i etterkant, for vi var

flere som ble forundret da vi leste i tidsskriftet

at avdelingsingeniør Bjørnson uttalte dypsindig-

heter som ”nå må Fylkeslegen legge opp en ny

forvaltningsstrategi” og ”Helsedirektoratet må

på banen!. Da skjønte jeg at terskelen kanskje

ikke var så høy for å oppnå en smule suksess i

Forumet.

Jeg deltok på Landskonferansen i Oslo høsten

1990 og ble svært imponert og glad for å treffe

likesinnede fra hele landet. Det kan også nevnes

at jeg i forbindelse med dette Oslo-besøket traff

Randi som jeg nå har vært gift med i 13 år og har

to skjønne barn sammen med. Dette førte i sin

tur til at jeg neste høst ønsket å flytte til Oslo,

og det var da det dukka opp en prosjektleder-

stilling i Forumet som en gave fra himmelen.

Men ved himmelens port er det som kjent en

viss adgangskontroll, og i dette tilfellet bestod

dette av et intervju med fagsjef i

Helsedirektoratet Jon Hilmar Iversen og davæ-

rende leder av Forumet Tore Andersen. På et

guffent møterom på hotell Cecil i Oslo ble jeg

raskt avslørt som en faglig og forvaltningsmes-

sig lettvekter. Barmhjertigheten må likevel ha

kommet meg til unnsetning, så jobben ble min.

En kald novemberdag i 1991 begynte jeg min kar-

riere som Forumets eneste heltidsansatte med

arbeidssted Helsedirektoratet og oppdrag å

lede arbeidet med å utvikle faglige veiledere for

de fleste fagfelt innen miljørettet helsevern.

I min euforiske lykketilstand over å ha fått job-

ben, sa jeg også et blankt ja til å bli redaktør av

tidsskriftet fra årsskiftet 1991/1992. Jeg hørte

over telefonen et lettelsens sukk unnslippe

Bjørn Gudevolds lepper da han skjønte at han

ville få en lenge etterlengtet avløsning fra ett

av sine mange verv. At det meste av Forumets

arbeid foregikk gratis på kveldstid skulle jeg

ganske raskt oppdage, og redaktørjobben var

intet unntak i så måte.

Dugnadsånd

Mye av arbeidet i Forumet ble utført gratis, men

det var også mange velvillige arbeidsgivere som

ga medarbeidere fri for å utføre verv i Forumet.

Uansett oppdaget jeg fort at den dugnadsånden

som fantes var gull verd for som motvekt til en

litt grå og trist hverdag i byråkratiet. Slik tror

jeg mange som har vært innom Forumet har

opplevet det.

Selv lært jeg enormt mye av å være redaktør for

tidsskriftet. Man måtte stadig være på hugget

og få inn artikler hver gang noen hadde skrevet

eller gjort noe ekstraordinært. Jeg satt pal og

noterte hovedpunkter på konferanser for å få

spredd det gode budskap til alle som ikke var til

stede.Det var jo ikke alltid lett for en vann- og

avløpsingeniør å få en riktig framstilling når for

eksempel en celle-forsker fra Folkehelsa foredro

om ulike allergeners innvirkning på produksjo-

nen av antistoffer i alveolene.

Morsomt eller kjedelig – lest ble det!

Ganske ofte måtte de siste sider av bladet fylles

med ganske tråkige skrivelser fra

Helsedirektoratet eller lignende, og det kunne

være lett å sovne over tastaturet når man en

kveldstime skulle skrive inn ”Høringsutkast om

grenseverdier for lokal luftforurensning og

støy” med tilhørende tabellariske framstillinger

av elendigheten.

Jeg var derfor like overrasket hver gang over å

høre fra leserne at de var så fornøyd med det

siste bladet, og enkelte fortalte at de hadde lest

absolutt alt som stod fra side 1 til side 32. Dette

var for meg den største motivasjonen til å jobbe

i Forumet; det å gjøre en jobb for en yrkesgruppe

som ikke akkurat var bortskjemt med oppmerk-

somhet fra sentrale myndigheter og som følte

seg ganske alene med sitt fagfelt ute i kommu-

nene.

Etter hvert blestofftilgangen ganske god, ikke

minst takket være trofaste bidragsytere som

Geir Sverre Braut, Arnt Ole Ree og Lars G.

Wessel Johnsen. Stablene med disketter tårnet

seg opp i vinduskarmen, og jeg husker at jeg ble

lettere forfjamset en gang i 1997 da noen foreslo

at innleggene kunne sendes som vedlegg til en

mail. Dette syntes jeg hørtes vanskelig ut, så

jeg foreslo at han sendte meg en diskett; det

fikk være grenser for hi-tech!

I sekretariatet- der liker de å prate

Da prosjektpengene i Helsetilsynet tok slutt

etter hvert som Samlet Plan ebbet ut, fikk jeg

mast meg til en heltidsjobb som daglig leder av

Forumets sekretariat. Dette åpnet i januar 1995 i

lokaler sentralt plassert på Oslo Øst. Samtidig

ble firmaet ”THF Helse- og miljøtjenester”

startet, og ideen var at undertegnede skulle

jobbe inn inntekter gjennom firmaet som skulle

dekke deler av kostnadene ved drift av sekretaria-

tet. I ettertid kan man spørre seg om det egent-

lig var så lurt at én person skulle ha flere hatter;

betalt konsulent den ene dagen og idealistisk

forkjemper for forebygging den neste dagen.

Arbeidet i sekretariatet var uansett svært

Det var sannelig mye spennende å oppleve på 90-tallet for den som befant seg under Forumets vinger.

Minner fra 6 år i ForumetAv Sven M. Bjørnson, tidligere redaktør og daglig leder. Jobber i dag som testkoordinator i Forbruker-rapporten

12

givende og morsomt. For å få et slags arbeids-

miljø ut av denne enmanns-stillingen hadde vi

leid oss inn hos Opplysningskontoret for energi

og miljø (Ofe), og dette var et sjakktrekk. Ofe

hadde nemlig ansatt ubegrensede mengder av

unge damer i tjue-årene, og jeg tror jeg kan si

at miljømessig hadde jeg det som plommen i

egget i disse årene.

Det å ha en fast person til å ordne praktiske

ting tror jeg var en styrke for Forumet. Det var

lettere å få organisert møter og konferanser,

og det ble også enklere å holde kontakt med

andre aktører i inn- og utland når vi hadde en

fast adresse. Bladet ble stadig bedre, vi begynte

å utgi en egen medlemsbulletin og skrev også

artikler og innlegg til andre fagblader og avi-

ser.Et høydepunkt for undertegnede var da vi

hadde møte med helseminister Gudmund

Hernes. Vi lanserte vår plan om en ”forebyg-

gings-reform” for å redusere helsekøene i

framtiden uten at dette fikk det store

gjennomslaget. Selv gikk jeg i flere uker etter-

på og ventet på at telefonen skulle ringe og jeg

skulle bli utnevnt som Hernes’ politiske rådgi-

ver med ansvar for forebygging.Men telefonen

forble taus….

En viktig hendelse for bladet var at vi ble med-

lem av Fagpressen og dermed ble pålagt å

følge Redaktørplakaten. Dermed ble det helt

klart at bladet skulle ha en uavhengig redak-

sjonell linje og ikke bare være et talerør for

Forum for miljø og helse. Dette tror jeg har

bidratt til å styrke bladets troverdighet betydelig.

Ikke noen festbremser

Fra første stund i Forumet var det klart at det

sosiale liv var høyt prioritert. Forumets menn

og kvinner var alltid de siste i seng, og jeg var

stadig imponert over å se at møtelederen på

dag 2 av en konferanse ofte var identisk med

personen som få timer tidligere hadde danset

på bordet med slipset i panna. To-tre timers

søvn og en dusj gjorde tydeligvis underverker.

På styremøtene ble jeg ofte sendt ut for å

kjøpe forfriskninger for å få løftet stemningen

litt før de siste tunge punktene på agendaen.

Det hendte faktisk ofte at en øl eller to fikk

fram de litt ville ideene og kreative løsningene.

Selv om Forumet kanskje ikke alltid gjorde ting

helt etter boka, tror jeg at vi oftere nådde

resultater enn våre mer skoleflinke kolleger i

sentral helseforvaltning.

Av sosiale høydepunkter fra denne tiden vil jeg

trekke fram et par nachspiel som etter min

mening var av verdensklasse. Det første var på

Lifjell der Helsetilsynet samlet seg for å disku-

tere strategi. Etter kraftig inntak av mat og

drikke fikk jeg utpå natten sterke magesmer-

ter, noe jeg har vært tidvis plaget av siden

barndommen uten noen gang å få stilt noen

diagnose. Det eneste som hjelper er å ligge

rett ut, så jeg inntok horisontalen på gulvet

utenfor hotellromets toalett. Hjelpen var hel-

digvis nær, og etter kort tid hadde jeg en assis-

terende fylkeslege og en bydelsoverlege over

meg som var enige om at dette var klassiske

”tarmkrampe”.Etter at jeg nå visste hva jeg

feilte, kviknet jeg raskt til og kunne fortsette

festen i flere timer. Siden har jeg vært lite pla-

get av magesmertene.

Den neste höjdaren var under den såkalte

”Bodø-konferansen” der vi fikk bygget opp en

slags scene på hotellrommet der rådgiver Tone

Torgersen og jeg vekslet på å fortelle vitser

med en etter egen mening god respons fra de

fremmøtte.

Gode minner

Jeg sitter stort sett igjen med bare gode

minner fra min tid i Forumet. Gjennom tids-

skriftet fikk jeg mange gode venner i hele lan-

det, og det samme gjaldt selve Forumet der

jeg møtte mange entusiastiske og dyktige sty-

remedlemmer. Særlig vil jeg trekke fram sam-

arbeidet med Bjørn Gudevold og Sonja

Skotheim som begge la ned en iherdig innsats

for å få Forumet til å fungere og utvikle seg

videre i disse årene.At Erik Aschjem dukket

opp og var medredaktør den siste tiden frem til

jeg sa opp stillingen i 1998, var også svært nyt-

tig og hyggelig. Av de siste utgavene ser det ut

til at Erik fortsatt har god dreis på oppgaven og

har mange dyktige bidragsytere.

Av de siste tiders hendelser med legionella-

epidemien i Østfold og arbeidet med røykefor-

budet på serveringsssteder, er det lett å se at

miljørettet forebyggende arbeid fortsatt er vik-

tig. Jeg ønsker dere derfor lykke til videre med

arbeidet!

13

Bakgrunnen for utsagnet var at Fredrikstad og

Sarpsborg kommuner, med hjelp av Nasjonalt

folkehelseinstitutt og Stavanger kommune, ikke

hadde funnet smittekilden 3 dager etter utbrud-

det. Utsagnet har senere blitt noe moderert, og

det er nå usikkert hvem som skal ha tilsynsan-

svaret. I mellomtiden har Gabrielsen fått ved-

tatt en midlertidig forskrift som gakort frist for

at alle kjøletårn skulle bringes i forsvarlig stand.

På rollelista i dette dramaet som handler om

folks helse og trygghet står:

Offeret: De syke, døde og pårørende

Helten: Ansgar Gabrielsen som skal rydde opp

Eksperten: Statens folkehelseinstitutt (under

tvil, de har jo heller ikke funnet smittekilden)

Skurken: Kommunene (i mangel av en ansvarlig

for smittekilden)

De fleste av medlemmene i Forum for miljø og

helse jobber i kommunal eller regional helsefor-

valtning, med andre ord: Skurkene i denne

historien er medlemmer hos oss.

Er vi da en skurkeorganisasjon?Forum for miljø og helse jobber for at både

driftspersonell og lokale og statlige helsemyn-

digheter skal ha nok kunnskap til å drive forsvar-

lig sykdomsforebyggende og helsefremmende

arbeid. Blant annet arrangerte vi sammen med

NITO og Helse og miljøtjenester et kurs om

legionella i 2002. Dette var ikjølvannet av

utbruddet i Stavanger i 2001. Den 10. junii år har

vien ny fagdag om legionella. Denne har vært

planlagt lenge, og flere statlige helsemyndig-

heter har blitt forespurt om økonomisk støtte

slik at konferanseprisen kunne holdes nede.

Vi er takknemlige for et tilskudd på 30 000 fra

Sosial- og helsedirektoratet, men det er ikke til

å komme forbi at kommunene må finansiere

kompetanseoppbygging for egen regning.

Det siste tiåret har det drysset ned en rekke nye

oppgaver fra statlige til kommunale helsemyn-

digheter. I prinsippet skal kommunale helse-

myndigheter ha oversikt over alle eiendommer

og virksomheter i kommunen som kan påvirke

helsen. Det er ganske mange, fra kjøletårn til

frisørsalonger, fra skolebygg til veitrafikk og

industri. (Veiledningsmaterialet i miljørettet

helsevern ramser opp aktuelle virksomheter

på en tettskrevet A4 side).

Departement og Storting har toet sine hender

og laget et regelverk som henger bjella på den

kommunale tilsynsmyndigheten, uten at det

følger penger med oppgavene. Tvert i mot har

antall leger, helsesøstre og ingeniører i fagfeltet

miljørettet helsevern gått ned etter gjennomfør-

ingen av ”Samlet plan for helsefremmende og

forebyggende tiltak” på 90-tallet. Vi opplever

at forebygging har lav status hos sentrale helse-

myndigheter, også blant leger, og at midlene til

miljørettet helsevern skrumper inn på statlig

nivå.

Det ”nye” regelverket forutsetter at bedriftene

kontrollerer egen virksomhet, mens kommune-

ne skal kontrollere bedriftenes rutiner og even-

tuelt ta stikkprøver. Da skulle man kanskje tro

at statlige helsemyndigheter satte inn store

ressurser på opplæring av bedriftene. Men nei,

vi opplever fremdeles at mange bedrifter ikke

kjenner til regelverket. Når statlige helsemyn-

digheter har holdt kurs om nytt regelverk, har

det vært myntet på Helsetilsynet hos

Fylkesmannen som skal kontrollere at kommu-

nene gjør jobben sin. Da blir det opp til kommu-

nene å lære opp både seg selv og sine lokale

bedrifter.

Prioritering av hvilke typer virksomheter som

skal få besøk er også opp til den enkelte kom-

mune. Som tidligere nevnt mangler mange av

disse samfunnsmedisinsk og teknisk kompetanse

som skal fremskaffe grunnlaget for slike priori-

teringer. Selv om Fredrikstad kommune hadde

prioritert kjøletårn i år, var ressursene så knappe

at sykemelding og permisjon gjorde at oppgaven

ikke ble utført i tide.

Norges innbyggere tar det som en selvfølge at

de trygt kan bevege seg utendørs, drikke vann

fra springen eller leke på lekeplasser. Selv om

den reelle helsefaren ved å bevege seg ute i

Østfoldregionen har blitt sterkt overdrevet i

media, er epidemien en vekker som viser oss at

det er bedre å forebygge enn å reparere.

Forum for miljø og helse mener at Ansgar

Gabrielsen gjerne kan ta over tilsynsansvaret for

kjøletårn, dersom det viser seg at et statlig til-

syn er mer effektivt. Hva vil skje ved nye kriser

på andre områder? Vil staten ta over ansvaret

for tilsyn også her ?

Kanskje er det en bedre idé å gi kommunene

ressurser til å drive systematisk miljørettet hel-

severn for å opprettholde og styrke et miljø som

ersunt og trygt for alle? Husk at forebyggende

arbeid er som husarbeid, du ser det ikke før du

slutter å gjøre det.

Til alle skurker i dette dramaet: Stå på!

Kronikken ble skrevet for Aftenposten i etterkant

av legionellasaken i Østfold, men den kom dess-

verre ikke inn. Red.

Utbruddet av legionella i Sarpsborg og Fredrikstad har satt fokus påstorsamfunnets ansvar for å forebygge helseskade. HelseministerAnsgar Gabrielsen har signalisert at staten skal overta ansvaret for åpåse at kjøletårn drives forsvarlig. I følge ham har kommunene for-sømt denne oppgaven i to år.

Legionellautbrudd – Skurker og helterAv Marianne Langedal, Leder i Forum for miljø og helse

Marianne Langedal. (Foto: Arild Jensen)

14

Legionellasaken i Østfold har satt fokus på

arbeidet med miljørettet helsevern på godt og

vondt. Lav politisk prioritering gjennom mange

år har ikke akkurat bidratt til å styrke fagfeltet.

Kommuneoverlege Øyvind Kjelsvik i Ringerike

kommune har i sitt svarbrev til Helstilsynets

henvendelse om oversikt over kjøletårn og

andre mulig smittekilder for legionella (med

en ukes frist!), noen synspunkter som trolig er

representative for mange. Utdrag fra brevet

siteres derfor her:

«Kommunen har ikke noe spesielt overvåkings-

system med legionellasmitte. Regelverk innen

MHV er jo generelt og omtaler ikke spesifikke

agens. Mulige smittekilder omfattes av ulike

regelverk, også utenfor helsetjenesten. MHV har

i flere år prioritert tilsyn med skoler og barne-

hager, og nedprioritert andre områder på grunn

av manglende personalressurser. Det er helt klart

av vi mangler rutiner og systemer for tilsyn med

flere virksomheter og objekter innen miljørettet

helsevern. Dette er påpekt gjentatte ganger i

budsjettprosesser, uten at det har resultert i økt

bemanning.

Legionella og prioritering avmiljørettet helsevern

Personlige refleksjoner rundt kjøletårnkrisenJeg synes det var forvirrende at Helsetilsynet sen-

tralt og lokalt gikk ut med ulike versjoner av det

brevet jeg nå besvarer. Jeg håper det er tilstrekke-

lig å besvare dette ene. Jeg reagerer på at

Helsetilsynet ”legger til grunn at ”liknende inn-

retninger” henspeiler på alle innretninger som

kan spre legionellasmitte til et større antall per-

soner.” Dette kan ikke være riktig. Veilederen

(og forskriften §14) beskriver en teknisk innret-

ning, ikke et agens. Som ansvarlig for smittevern

i kommunen føles det svært ubehaglig og urett-

ferdig når reglene nå endres midt i kampen.

Dessuten er det forstemmende at sentrale myn-

digheter med helseministeren i spissen devaluerer

kommunalt MHV så bastant så tidlig i en krise.

Både departement og direktorat og flere til har

uttrykt bekymring for den lokale samfunns-

medisin og manglende rekruttering etc, og ned-

satt utvalg og skrevet utredninger. Men når en

nå får en mulighet til å følge opp konkret: å styrke

MHV, gjør man det motsatte. Helseministeren er

klinkende klar på at tilsyn med kjøletårn skal ut

av kommunen og over på et statlig organ. Det vil

sikkert bli tatt vel imot i de fleste kommuner, men

det er et hardt slag for kommunal samfunns

medisin, smittevern og miljørettet helsevern.»

Øyvind Kjelsvik(Foto: Erik Aschjem)

15

Nettverkssamling om nye støyretningslinjer for arealplanleggingAv Eva Rizi, Mhv–konsulent Re kommune

Siste nettverkssamling for miljørettet helsevern-konsulenter i Telemark og Vestfold ble arrangertav miljørettet helsevern i Re kommune den18. april 2005.

Planleggingen av samlingen begynte litt ”hum-pete” siden vi i Re ikke hadde kommet helt oversmertene etter den endelige separasjon fra vårekolleger i Mattilsynet, og innflytting til nye kon-torlokaler i nye kommunehuset på Re med til-hørende datatrøbbel. Men med litt hjelp av godekolleger fra Telemark som trådte støttende til,fikk vi sammen til en fin samling.

SFT- s nye retningslinje ble valgt som tema fordagen siden dette var nytt, og kunnskapen og for-ståelsen av dette hadde ikke fått tid til å setteseg. Eyjolf Osmundsen fra Miljøakustikk A/S bleforespurt om å holde innlegg for oss. Han stilteopp og holdt et engasjert – og engasjerende - foredrag om hva som er nytt:

• Alt på ett sted – nå også med veileder

• Støysonekart for alle kilder

• Bruk av Lden

• Bruk av statistisk maksimalnivå (L5, LA1)

• Anbefalte grenser for stille områder

... og hva som ikke er nytt

• Beregningsmetodene er de samme gamle

(vi venter på EU)

• Ambisjonsnivået er tilnærmet likt tidligere

retningslinjer

• Retningslinjer er fremdeles retningslinjer

• Virkeområde som før

• Fylkesmannens rolle er ikke endret

Siden emnet var meget aktuelt for kommunenesplanleggere, ble også disse invitert til samlingen.Osmundsen har selv deltatt i utarbeidelsen avretningslinjen og ga en grundig redegjørelse avhva som er nytt i det. TransportøkonomiskInstitutt og Miljøakustikk analyserte tidligereregelverk og praktisering av disse, og resultateneble publisert i rapporten ”Mye skrik og lite ull –dagens støy-regelverk i praksis”. Denne rappor-ten og behovet for å styrke arbeidet med støy-forebygging ga grunnlaget til de nye retningslin-

jene. Målet var å gi et bedre verktøy for utbyggereog kommunale planleggere slik at støyhensynkan varetas mer enhetlig og helhetlig enn tidli-gere. I tillegg ble det innført nye EU tilpassetmålestørrelser.

Det viste seg å være stort behov for informasjonog kunnskap om temaet og mange fikk anledningtil å diskutere problemstillinger. Flere av kommu-nene har ikke erfaring med å sette støyhensyn ifull tyngde i planarbeidet. Dette er noe som vir-kelig krever godt samarbeid mellom de som job-ber med miljørettet helsevern og de som jobbermed kommunal planlegging.

Retningslinje for behandling av støy i arealplan-legging finnes på miljøverndepartementets nett-sider.

Regneark for beregning av Lden ut fra ekvi-valentnivåer for dag, kveld og natt (Excel) finnespå SFT`s nettsider (www.sft.no/nyheter/doku-menter/Lden_beregning.xls)

16

PROTOKOLL FOR ÅRSMØTE 2005Årsmøtet ble avholdt På Scandic Bergen City hotell 9. juni 2005 kl. 16.30 til 17.30

22 medlemmer var til stede.

AGENDASak nr. Sak Vedtak

1. Valg av møteleder og referent.Forslag: Ingunn Theiste Østlie som møteleder og Anne Sofie Lauritsen som referent.

2. ÅrsmeldingMarianne Langedal går igjennom årsmeldinga.

3. RegnskapMarianne Langedal går igjennom regnskapet, som er revisorgodkjent, og redegjør for årsakene til underskuddet.

4. BudsjettMarianne Langedal går igjennom forslag til budsjett.

5. ValgForslag fra valgkomiteen:Leder: Marianne Langedal (gjenvalg)

Styremedlemmer valgt for to år:Anne Sofie Lauritsen (ikke på valg i 2005)Svein Rønsen (ny)Lene Merete Hovi (tidligere vara)Kjetil Furuberg (tidligere vara)

Varamedlemmer valgt for et år:Ann Kristin Ødegård (valgt som fast medlem i 2004)Ingrid Myrtveit (ny)

Styret foreslo gjenvalg av valgkomiteen:Sonja BjørknesJanne BrovoldØystein Solevåg

6. Innkomne sakerDet var ikke kommet inn noen nye saker til styret.

Etter årsmøtet ble det avholdt medlemsmøte. Tema: Hvordan kan forumet skaffe mer penger? Hvordan kan forumet bli en mer aktiv aktør i forhold til sentrale myndigheter?

De fleste forslagene i forhold til å skaffe mer penger gikk ut på å finne ulike samarbeidspartnere (finansieringspartnere) for kursvirksomhet.

Noen forslag som kom opp:

• FMH bør på oppfordring fra sine medlemmer få i stand et møte med folkehelseinstituttet og miljøverndepartementet og andre aktuelle parter for å

komme til enighet om hvordan man kan gå videre med arbeidet for å styrke beredskapen i kommunen med erfaringer i hva som har hendt med legionellasakene. Forumet for miljø og helse er en viktig arena for spredning av kompetanse og erfaringer på det miljørettede helsevernområdet og kan tilby statlige myndigheter å påta seg en pådriver rolle for eksempel å gjennomføre kurs mot bransjene om legionella.

• Undersøke mulighetene for å gjennomføre kurs på høsten i samarbeid med Folkehelseinstituttet, jf. For eksempel arrangementet ”Smitteverndagene”.

• Fylkesmennene eventuelt fylkeskommunene kan være interessert i at Forumet arrangerer regionale temakurs for eksempel om støy og eller

legionella i deres regi.

• Forumet bør send søknad til Sosiel- og helsedirektoratet om muligheten for støtte til gjennomføring av regionale kurs i forbindelse med

helsekonsekvensutredninger.

Forslaget godkjent

Årsmeldingen godkjent

Årsregnskapet godkjent

Budsjett godkjent

Forslaget fra valgkomiteen ble vedtatt ved akklamasjon

Forslaget fra valgkomiteen ble vedtatt ved akklamasjon

Årsmøtet takker Ingun Theiste Østlie og Øyvind Kjelsvik for innsatsen

Valgkomiteen ble gjenvalgt

17

F r � v e r d s l i t t e r a t u r e n

Frå verdslitteraturenAv Geir Sverre Braut

Verdshelseorganisasjonen (WHO) driv eiomfattande forlagsverksemd. Dei gjev ut bådeeinskildståande skrifter som bøker, og regel-messige publikasjonar som tidsskrift. Eit av deitidsskrifta som har lett for å hamne nedst ibunka av stoff som skal lestast, er bladetWeekly epidemiological record. Det er ei tynnlefse på tynt, byråkratisk grågult papir på 12sider. Bladet kjem ut ein gong i veka og harparallell tekst på engelsk og fransk.

Hovudmålet med dette tidsskriftet er å spreiemeldingar som betyr noko for internasjonal epi-demiologisk overvaking. Vekta ligg på smitte-sjukdommar. I eit typisk nummer er det ei opp-ramsing av rapporteringar av alvorlege utbrot iulike land i tillegg til ein eller to artiklar medmeir allment innhald av interesse for folk somsyslar med folkehelsearbeid i eit internasjonaltperspektiv. Mange av artiklane er praktiskretta.

Tidsskriftet kostar mykje i papirabonnement,så difor har det vel mista lesarkrinsen som dethadde blant ei rekkje norske distriktslegar for25 – 30 år sidan. Det er synd, for innhaldet er

blitt meir aktuelt etter kvart som åra har gått.Ei trøyst for fattige kommunar kan då vere attilgangen til bladet dei seinare åra har voreopen gjennom internett (www.who.int/wer).

I nr. 21 (27. mai 2005) har dei ein lengre tekst omhelseforhold knytt til flyreiser (1). Artikkelengjev eit basalt, men likevel detaljert oversynover ulike faktorar som ein reknar med kanpåverke helsetilstanden til flyreisande. Her finndu refleksjonar kring basalfysiologiske feno-men som hypoksi og gassutviding ved fallandetrykk, kliniske forhold knytte til dehydrering ogimmobilitet, samt spesifikke luftfartsfenomensom jet lag. Rådgjeving til passasjerar medsjukdom og tiltak for hindring av smitteoverfø-ring om bord blir også omtala. Det meste erkjent stoff, men du så greitt det er å få dettesamla på ti halve A4-sider på ein plass! Det erspennande å sjå kor nært sambandet mellom”miljø” og ”helse” er i den mikroverda som eitfly representerer.

Nye begrep og ”diagnosar” dukkar støtt opp.Nytt for meg var air rage (”flysinne”?) som

medisinsk fenomen. Det blir definert som dis-ruptive behaviour associated with air travel.Ikkje overraskande knyter dei dette fenomenettil høgt alkoholinntak saman med sterkt aukastressnivå, som ikkje nødvendigvis er prega avflyskrekk!

Det vil gå for langt i denne snutten å refereremeir frå bladet. Målet er berre å skjerpe inter-essa for eit blad som lay-outmessig er utdatert,men framleis har eit oppegåande innhald for”low-tech”-praktikarane innanfor folkehelsear-beid, smittevern og miljøretta helsevern.Parallellteksten på engelsk og fransk gjer ogsåat nokre av oss får ei ørlita dose med repetisjonav fransk tekstoppfatting kvar veke. Ikkje sær-leg nyttig kanskje, men moro likevel……..

LitteraturWHO. Travel by air: health considerations.Weekly epidemiological record, 2005; 80: 181-191. (www.who.int/wer/2005/en/wer8021.pdf)

Weekly epidemiological record – ein ”grå”, men gøyal publikasjon

"Friluftsliv i byen" er temaet for Miljøverndepartementets bymiljøpris i år. Stavanger vil få prisen fordi kommunen har et utemiljø som stimulerer til

fysisk aktivitet. Kommunen er tettest befolket i Norge, men bystyret holder likevel en vernende hånd over landbruks-, natur- og friluftsområdene.

- At det er enkelt og trygt å gå eller sykle, betyr mye for mosjon i dagliglivet. Tilgjengelige og trygge grønne områder i nærmiljøet er viktig.

Stavanger har arbeidet kontinuerlig siden 1970-tallet med friluftsliv. Det er forbilledlig hvordan byens gater, parker og plasser er tilrettelagt for fri-

luftsliv i sammenheng med gjenværende naturområder, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Juryen har blant annet vist til følgende:

• 70 prosent av befolkningen har et friluftstilbud mindre enn 500 meter fra sin bolig.

• Kommunen har et sykkelvegnett på 238 km.

• Kommunen gir god informasjon, blant annet med kart over sykkelvegnettet.

• Blå Promenade er et særlig godt eksempel på urbant friluftsliv.

• Det er et godt samarbeid med befolkningen, organisasjoner og næringsliv (eksempelvis i Prosjekt nærmiljøanlegg).

Bymiljøprisen gis til en by eller tettsted som er et godt miljø-eksempel. Prisen skal inspirere til miljøtiltak også andre steder i landet. I år ble juryen

bedt om å legge vekt på bylandskap og utemiljø som er utformet slik at det stimulerer til fysisk aktivitet.

Prisen er i år 100 000 kr. Prisutdeling vil skje i august eller september.

Stavanger får bymiljøprisen 2005Pressemelding fra Miljøverndepartementet

18

Innlegg på jubileumskonferansen:

Planretningslinjene, hva betyr dette for oss i

helsetjenesten? Hva gjøres i Oslo ?Av Erling Rimstad, Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune

Kommunehelsetjenestens forpliktelser i plansakerLov om helsetjenesten i kommunenes § 1-4pålegger helsetjenesten, gjennom råd og utta-lelser, å medvirke til at helsemessige hensynblir ivaretatt i andre offentlige organers plan-legging.

Retningslinje for behandling av støy i arealplan-legging (T-1442)ble fastsatt av Miljøverndepartementet26.1.2005, med ikrafttredelse fra samme dato.Retningslinjen gjelder utendørs støyforholdved planlegging av de viktigste støykildene iytre miljø, og arealbruken i støyutsatte områ-der. Den er utarbeidet i tråd med EU-regelver-kets metoder og enheter, og er koordinert medregelverket om lydforhold i bygninger, som ergitt i teknisk forskrift til plan- og bygningslo-ven.

Retningslinjen er ikke rettslig bindende. Den erveiledende, og skal legges til grunn av kommu-nene ved planlegging og behandling av enkelt-saker etter plan- og bygningsloven.Retningslinjen kan derfor fravikes, men vesent-lige brudd på den kan gi grunnlag for innsigelsetil planen, blant annet fra fylkesmannen somstatlig fagmyndighet for støy.

Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1 i ret-ningslinjen, som er gjengitt her. Når minst ettav kriteriene for den aktuelle støysonen er opp-fylt, faller arealet innenfor sonen.

Tabell hentet fra veileder til T-1442 pkt. 2.1.1:Kriterier for soneinndeling

For helsetjenesten betyr ny planretningslinje T-1442:

• bedret oversikt over støyregleverk i plansam

menheng for ulike støykilder

• at synliggjøring av støysoner på kart gjør det

let lettere å identifisere mulige støykonflikter i plansammenheng

• at tidligere mangler i støyregleverket rettes

opp, for eksempel med hensyn til støy fra skinnegående trafikk. (Tidligere ble retningslinjer forveitrafikkstøy, rundskriv T-8/79 benyttet i mange planer også for skinnegående trafikk, men dette krevde presiseringer i reguleringsbestemmelser i hver sak).

• indirekte at grenseverdier for lydnivå på ute

areal og utenfor vinduer fra ”andre utendørs lydkilder” gjøres gjeldende i byggesaker, idetdet blir henvist til nedre grenseverdi i gul sonei planretningslinje T-1442 i standarden NS 8175,

• 2. utgave april 2005, som angir kravnivå i teknisk forskrift.

Forhold mellom støygrenser i planretnings-linje 1442 og teknisk forskriftGrenseverdier for lydnivå på uteareal og uten-for vinduer fra ”andre utendørs lydkilder” i dentekniske forskriften etter plan- og bygningslo-ven anses å være oppfylt når grenseverdiene iklasse C i NS 8175 er oppfylt.

I NS 8175 klasse C blir det henvist til nedre gren-severdi i gul sone i planretningslinje T-1442 forbygningstyper med støyfølsomme bruksfor-mål. Med visse forbehold kan en si at planret-ningslinjens laveste grense for gul sone er”byggeforskriftskrav” for lydnivå på utearealog utenfor vinduer fra ”andre utendørs lydkil-der”. ”Visse forbehold” gjelder for eksempel

saker der reguleringsbestemmelser for et plan-område fastsetter adgang til å avvike retnings-linjens grenser, forutsatt at alle boenheter fåren stille side, og tilgang til egnet uteareal medtilfredsstillende støyforhold.

Foto: Telemarksavisa

Spørsmål: Er nytt regelverk så godt at helsetje-nesten kan ta ferie ??

Svar: NEI - for helsetjenesten betyr ny planret-ningslinje T-1442:

• (fremdeles) behov for at helsetjenesten pas

ser på at retningslinjen gjøres gjeldende i planer for støyende virksomhet.

• (fremdeles) behov for at helsetjenesten deltar

aktivt i vurdering av områdevise avvik fra støykravene i T-1442 (gjelder særlig fortettings-områder.)

For helsetjenesten betyr ny planretningslinje T-1442 også:

• svakere beskyttelse mot industristøy enn

bestemmelser ihht Retningslinjer for begrensning av industristøy (TA-506), som hittil er lagttil grunn ved konsesjonsbehandling av industribedrifter etter forurensningsloven.

• Grenseverdier for industri er i T-1442 satt ved

en gjennomsnittlig plagegrad som tilsvarer gjennomsnittlig plagegrad for veitrafikkstøy ved grenseverdier for denne støytypen. (Dettegjelder for øvrig også grenseverdier for andre støytyper som omfattes av T-1442).

Eldre, strengere støygrenser må respekteresFor konsesjoner/utslippstillatelser i henhold tilforurensningsloven der støygrenser fremdelesgjelder ihht TA-506 (som er strengere enn ihht

19

T-1442), bør helsetjenesten påse at de strenges-te støygrensene håndheves i forhold til støyføl-somme bruksformål.(Jf. Veileder til T-1442 pkt. 7.4.6).

Midlingstid for ekvivalentnivåFor industri med intensiv drift i perioder er detbehov for å supplere grenseverdi i form av Ldenmidlet over året med døgnmiddelverdier ellerlignende. Se veileder til T-1442 pkt. 7.4.5.Helsetjenesten bør påse at støygrensene til-passes lokale behov.

Forhold mellom industri/næring og områdermed støyfølsomme bruksformål.I grenseområder mellom industri/næring ogområder der det planlegges støyfølsommebruksformål er det behov for spesiell årvåken-het fra helsetjenestens side, for å unngå støy-problemer som ny planretningslinje T-1442 ikkeuten videre kan forhindre.Helsetjenesten bør for eksempel gjøre plan-myndighetene oppmerksom på støykilder somikke er vist i form av støysoner, men som vilskape problemer for nye støyfølsomme bruks-formål

Illustrasjonsfoto: SFT

”Transformasjonsområder” – fra industri tilbolig (klipp fra veileder til T-1442)Et transformasjonsområde (byomformingsom-råde) er et område utpekt i overordnet areal-plan hvor arealbruken skal endres fra industri-/havneformål til boliger, institusjoner, forret-ning, kontor m.v. I slike områder vil ofte nybebyggelse planlegges i et støyutsatt område –av flere årsaker:

• gjenværende støyende virksomhet på områ

det er ennå ikke flyttet/avviklet. Støy vil vedvare i en overgangsperiode fram til flytting/avvikling har skjedd flytting

• støyende virksomhet i del av område eller på

naboområde er planlagt å bestå (permanent)

Hovedregelen er at det skal tas samme hensyntil støy ved planlegging i slike områder somellers. Boliger og annen støyfølsom arealbrukbør derfor plasseres og utformes slik at ret-ningslinjens anbefalte støygrenser overholdes.

Lydkrav – tekniske installasjoner (klipp fraveileder til T-1442)Lydkravene i forhold til tekniske installasjoner iteknisk forskrift /NS 8175 gjelder også i forholdtil bygningstekniske installasjoner i industri- ognæringsbygg. Ved oppføring av nye boliger måkommunen (med helsetjenesten som pådriver)se til at dette blir ivaretatt i byggesaksbehand-lingen.

Støy med særlig plagsom karakterVisse typer støy er særlig plagsom i forhold tillydnivå, og krever spesiell oppfølging dersomstøykonflikter skal unngås. I grenseverdiene iplanretningslinje T-1442 er det til en viss gradtatt hensyn til dette. For industristøy medimpulskarakter er det for eksempel strengeregrenseverdi enn industristøy som ikke harimpulskarakter.

Helikopterstøy, som har særlig sjenerendeimpulskarakter, har i T-1442 samme støygrensersom andre flytyper. Det er ikke gitt maksimal-grenser på dagtid, og flybevegelser med heli-kopter er så kortvarige at det kan foregå livlighelikoptertrafikk uten at det medfører høyeLden-verdier. Helsetjenesten bør derfor påse at

det stilles betingelser som for-hindrer at det oppstår støykon-flikter i forbindelse med etable-ring av lokale landingsplasserfor helikopter.

Støy fra store transformatorerTransformatorstøy har fremtre-dende lavfrekvente tonekom-

ponenter, som i liten grad dempes gjennomlette vegger og vinduer. Overtoner av nettfre-kvensen 50 Hz er spesielt fremtredende ved 100og 200 Hz. Støyproblemer oppstår ved relativtlave lydnivåer. Retningslinje T-1442 har ikkegrenseverdier som gir rimelig god beskyttelsemot støyplager fra store transformatorer.Helsetjenesten bør derfor vie disse støyproble-mene spesiell oppmerksomhet, og eventueltbenytte eget regelverk.

Eksempel på transformatorstøy utenfor og innei en leilighet nær transformatorstasjon.Leilighet med Nordan laminat glass (lydisole-rende vindu), ingen ventiler.

De målte verdien er korrigert med 5dB p.g.ameget fremtredene tone ved 1/3-oktavene100Hz og 200 Hz.

Eksempel på frekvensspekter av transforma-torstøy utenfor en leilighet (måling 5 i tabellen).

Eksempel på frekvensspekter av transforma-torstøy inne i leiligheten (måling 2 i tabellen).Nivået av 1/3-oktavbåndet omkring 100 Hz i ethjørne er kun 7 dB lavere enn nivået utenfor).

Hva gjøres i Oslo?

• Helse- og velferdsetaten, som har ansvar for

byomfattende miljørettet helsevern, gjennomgår plansaker bl.a. på grunnlag av opplysningeri miljødatabaser, for eksempel trafikkstøydatabase.

• Bydelene, som har lokalt ansvar for miljørettet

h helsevern og godt kjennskap til lokale forhold, gjennomgår plansaker med tilknytning til egen bydel.

• Plan- og bygningsetaten arbeider aktivt med å

innarbeide ny planretningslinje T-1442 ifm sinplansaksbehandling (se eksempler på regu-leringsbestemmelser om støyforhold i senere avsnitt).

Parallelle bestemmelser om begrensning avstøy i bygg- og anleggsvirksomhet i OsloOslo kommunes ”Forskrift om begrensning avstøy”, som i sin tid ble vedtatt av Oslo helserådsom tillegg til Oslo kommunes helseforskrifter,har særbestemmelser om støy i bygg- oganleggsvirksomhet. Planretningslinje T-1442inneholder retningslinjer for begrensning avstøy i bygg- og anleggsvirksomhet, som til delser parallelle med bestemmelsene i Oslo-for-skriften.

Inndeling av døgnet i dag/kveld/natt er for-skjellig i T-1442 og Oslo-forskriftenI nytt statlig støyregelverk, herunder planret-ningslinjen T-1442, er tidspunkt for inndeling avdøgnet i dag/kveld/natt: 07-19/19-23/23-07.

20

Denne inndelingen av døgnet er tilpasset folksnåværende søvnvaner, i motsetning til Oslokommunes støyforskrift, som hadde inndeling-en av døgnet i 06-18/18-22/22-06, tilpasset søvn-vanene på 1970-tallet. Oslo-forskriften vil der-for bli endret, slik at inndelingen av døgnet til-svarer inndelingen i statlig støyregelverk.

Støy i bygg- og anleggsvirksomhet måles for-skjellig i T-1442 og i Oslo-forskriftenGrenseverdier for støy i bygg- og anleggsvirk-somhet i retningslinje T-1442 er gitt somgjennomsnittsnivåer over deler av døgnet,mens grenseverdier i Oslo-forskriften gjeldergjennomsnittsnivå i mest støyende halvtime.Grenseverdiene for gjennomsnittsnivåer i T-1442 er noe lavere enn grensene i Oslo-forskrif-ten, og vil nok være noe strengere for støykildersom er i drift over lengre tidsrom.

Retningslinje T-1442 har grenser for innendørsstøy fra bygg- og anleggsvirksomhet, mensOslo-forskriften bare har grenser for utendørsstøy. Innendørs støygrenser er særlig påkrevdifm strukturoverført lyd fra tunnelarbeider,arbeider som berører byggfundamenter og lig-nende, og der fasadene isolerer dårlig motutendørs anleggsstøy.

Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeiderRetningslinje T-1442 har tabell med korreksjo-ner for anleggsperiodens eller driftsfasenslengde. Dersom flere bygg – og anleggspro-sjekter berører samme nabolag samtidig ellerlike etter hverandre i tid, skal disse behandlessom en sammenhengende anleggsperiode, for-utsatt at det ikke er lengre opphold i arbeidetenn 1 måned.

PBE’s forslag til reguleringsbestemmelsermed basis i T-1442Plan- og bygningsetaten i Oslo har en miljøpor-tal som er tilgjengelig for egne saksbehandlereog eksterne planutviklere som fremmer plansa-ker. Følgende eksempler er hentet fra en utgaveav miljøportalen.

EksemplerEksemplene må ikke brukes ukritisk og de måvurderes i forhold til den aktuelle plansituasjonen.

Bestemmelsene kan brukes ved planlegging avny støyfølsom arealbruk inntil en støykilde ogved planlegging av en ny støykilde inntil støy-følsom arealbruk.

Eksemplene på reguleringsbestemmelser eraktuelle for fire typiske plansituasjoner derutendørs støy må regnes å være plantema.Teknisk forskrift og Forskrift etter forurens-

ningsloven skal ivareta innendørs støy.

Situasjon I) – Oversiktlig og håndterbar støy-problematikkDette er en ideell situasjon der støyretningslin-jene kan etterleves fullt og helt gjennom regu-leringsplanarbeidet, og alle forhold knyttet tilinnendørs og utendørs støy er tilfredsstilt ogavklart i planen. En grundig og detaljert støy-faglig utredning avdekker at støy kan håndtereskurant, f eks ved bruk av byggegrenser og byg-gelinjer og/eller om de samtidig utredede avbø-tende tiltak utføres.

Reguleringsbestemmelse – situasjon I):

• Støytiltak skal gjennomføres som vist på

reguleringsplankartet.

I tillegg må reguleringsbestemmelsene beskri-ve de konkrete tiltak som ikke fremgår avkartet. Dersom det ikke er nødvendig medavbøtende tiltak, behøves heller ingen regule-ringsbestemmelse om støy.

Situasjon II) - Det er sannsynliggjort at innen-dørs og utendørs støynivåer kan tilfredsstilles – detaljering av avbøtende tiltak gjenstårPlanarbeidet er spesielt omfattende, kompli-sert, det kreves bebyggelsesplan, det ønskesfleksibilitet i detaljutforming av prosjektetog/eller det er stor usikkerhet om planen anbe-fales/vedtas.

Det kan i slike tilfeller være hensiktsmessigmed to nivåer og faser for støyfaglig utredning;en innledende utredning for reguleringsplanfa-sen som godtgjør at innendørs- og alle uten-dørsnivåer vil kunne tilfredsstilles, og en merdetaljert støyfaglig utredning etter vedtak ogda som del av søknad om rammetillatelse, medf eks avbøtende tiltak innarbeidet og vist iutomhusplan.

Reguleringsbestemmelse – situasjon II):

• Utendørs støynivå skal tilfredsstille

Miljøverndepartementets til enhver tid gjeldende retningslinjer. Til grunn for avbøtende tiltak skal det foreligge en støyfaglig utred ning som skal ligge ved søknad om rammetillatelse.

Bestemmelsen for denne plansituasjonenbetinger at det skal/kan oppnås tilfredsstil-lende støynivå på alle uteoppholdsareal forstøyfølsom arealbruk. Dersom dette ikke er til-felle, se neste situasjon.

Situasjon III) - Det er ikke mulig å tilfredsstillestøykravene for alle uteoppholdsarealDet må i reguleringsplanen sannsynliggjøres at

innendørsnivåer kan tilfredsstilles. Det vil være relevant å vurdere krav til strengere innendørs

støykrav enn hva standard klasse C NS 8175 tilTeknisk forskrift tilsier (dvs klasse A eller B),spesielt dersom det også forventes dårlig luft-kvalitet ved private eller felles uteoppholdsare-al eller andre særlige miljøbelastninger.

Reguleringsbestemmelse – situasjon III):

• Utendørs støynivå skal tilfredsstille

Miljøverndepartementets til enhver tid gjeldende retningslinjer, slik at støynivå utenfor rom (…/eller flertall av rom) med støyfølsom bruk (…/varig opphold) tilfredsstiller grenseverdiene. Til grunn for avbøtende tiltak skal det foreligge en støyfaglig utredning som skal ligge ved søknad om rammetillatelse.

Som nevnt under Grunnleggende prinsipperskal det tilstrebes en stille side, mens tilgangtil nærliggende offentlig uteareal med aksep-table støyforhold må tas med i den samledevurderingen av prosjektet.

Situasjon IV) - Det er ikke mulig å tilby tilstrek-kelige utendørs oppholdsareal som tilfredsstil-ler kravene i støyretningslinjeneUtbygging skal kun forekomme når hensynet tilrikspolitiske retningslinjer for samordnet areal-og transportpolitikk og/eller kommuneplanenveier tyngre. Utendørs støynivåer skal likeveldokumenteres og det skal sannsynliggjøres atinnendørskrav etter Teknisk forskrift ogForskrift etter forurensningsloven kan tilfreds-stilles. Det bør også her tilstrebes en stille sideog redegjøres for tilbudet av og tilgjengelighettil områdenære uteoppholdsareal, med mer til-fredsstillende støynivåer.

Reguleringsbestemmelse – situasjon IV):

• Støyreduserende tiltak for utendørs støynivå

skal legges til grunn i detaljutforming og prosjektering. Til grunn for avbøtende tiltak skal det foreligge en støyfaglig utredning som skal ligge ved søknad om rammetillatelse.

21

Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy

består nå av to elementer:

• Videreføring av bestemmelser om innendørs

støy i tidligere forskrift om grenseverdier for støy

• Implementering av EUs rammedirektiv for

støy (direktiv 2002/49/EF) i norsk lovgivning

Ny struktur

For å gjenspeile de ulike elementene i forskrif-

ten har kapittel 5 i forurensningsforskriften fått

navnet ”Støy - kartlegging, handlingsplaner og

tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet.”

Kapitlet er bygd opp i fire deler:

• Avsnitt I: Innledende bestemmelser

Dette avsnittet inneholder felles bestemmelser

som formål, virkeområde og definisjoner

• Avsnitt II: Innendørs støynivå – kartlegging og

tiltak.

Under avsnitt II videreføres bestemmelsene fra

tidligere forskrift om grenseverdier for støy. Det

stilles krav til kartlegging, tiltaksutredninger og

tiltak i forhold til innendørs støynivå.

• Avsnitt III: Strategisk støykartlegging

Under avsnitt III er bestemmelsene i EUs ram-

medirektiv om kartlegging av utendørs støy og

utarbeiding av handlingsplaner om støy imple-

mentert. En detaljering av disse bestem-

melsene er gitt i forskriftens vedlegg.

• Avsnitt IV: Avsluttende bestemmelser

De avsluttende bestemmelsene har forskjellige

regler om saksbehandling, kostnadsdekning

og rapporteringsforpliktelser knyttet til

avsnitt II og III.

Formål

Nytt kapittel 5 i forurensningsforskriften har et

todelt formål. Første del av formålet er å sikre

at minstestandarden for miljøkvalitet, uttrykt

gjennom tiltaksgrensen for innendørs støynivå,

overholdes for framtiden. Andre del av formåls-

bestemmelsen angir et videre formål med fokus

på forebyggende aspekter. Blant de sentrale ele-

mentene er det å kartlegge støy og gi opplys-

ninger til offentligheten om støysituasjonen,

samt utarbeide handlingsplaner for å forebygge

og redusere støy. Denne delen av formålspara-

grafen er i tråd med formålet til EUs rammedi-

rektiv for støy, som er implementert gjennom

forskriften. Den har også en kobling til kartleg-

gingsdelen av punkt II om innendørs støynivå.

For planlegging av ny virksomhet eller ny støy-

følsom bebyggelse kommer strengere miljønor-

mer til anvendelse, uttrykt gjennom

Miljøverndepartementets retningslinje for

behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)

og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven,

med tilhørende standard NS 8175.

Videreføring av tiltaksgrense og kartleggings-

grense for innendørs støy

Grenseverdiforskriften som trådde i kraft i 1997

har medført at om lag 4000 boliger har fått til-

tak for å redusere innendørs støynivå, og det er

brukt om lag 950 mill kr, eller i overkant av

200.000 kr pr bolig fram til tiltaksfristen

1.1.2005. Bestemmelsene fra denne forskriften er

videreført uten større endringer, og vil framover

sikre at støykartlegging gjennomføres også i

områder som ikke omfattes av EUs rammedirek-

tiv, samt at ingen boliger kommer over tiltaks-

grensen på 42 dB (i gjennomsnitt over døgnet)

som følge av trafikkøkning eller andre endringer

som medfører økt støybelastning.

Ansvarsforholdene og virkeområde fra tidligere

forskrift beholdes også, men det er gjort en

rekke klargjøringer og presiseringer i forskrift-

steksten på punkter som har blitt oppfattet som

utydelige.

Implementering av EUs rammedirektiv for støy

Bestemmelsene i EUs rammedirektiv om støy

innebærer i hovedsak:

• En overvåking av støyproblemet gjennom

utarbeidelse av støykart

• At det blir krav til å utarbeide handlingsplaner

basert på støykartleggingen, for å håndtere

støyproblemer, og påvise hvor situasjonen skal

forbedres

• At de ansvarlige for kartleggingen skal infor

mere og involvere befolkningen

Det blir også en harmonisering av metoder og

indikatorer slik at man kan sammenligne støysi-

tuasjonen i Europa, og etter hvert kunne innføre

felles virkemidler for å redusere støybelastningen.

Direktivet legger opp til bruk av felles indikato-

rer, Lden og Lnight. Lden vekter ekvivalentnivå-

et for støy gjennom året for dag, kveld og natt,

og det gis en nattstraff på 10 dB og en kvelds-

straff på 5 dB. Lden blir benyttet for å vurdere

støyplagen gjennomåret. Lnight er et 8 timers

nattekvivalent nivå for vurdering av søvnforstyr-

relser.

Kartlegging av større byområder og samferd-

selsanlegg

EUs rammedirektiv stiller krav til kartlegging av

utendørs støy over Lden 55 dB og Lnight 50 dB i

byområder og langs større veger, jernbaner og

flyplasser.

I trinn 1, som må kartlegges innen juni 2007,

gjelder dette:

• veger med over 6 millioner kjøretøyer pr år

(tilsvarer årsdøgntrafikk (ÅDT) 16 400)

• jernbaner med mer enn 60 000 togpassering

er pr år

• flyplasser med mer enn 50 000 flybevegelser

pr år

• byområder med mer enn 250 000 innbyggere

I trinn 2, innen juni 2012, skal det i tillegg kart-

legges:

• veger med mer enn 3 millioner kjøretøyer pr år

(tilsvarer ÅDT 8 200)

Miljøverndepartementet vedtok 19. november 2004 nytt kapittel 5 om støy i forskrift om begrensing avforurensning (forurensingsforskriften). De nye reglene trådte i kraft fra 1.1.2005.

Innlegg på jubileumskonferansen:

Bedre støykartlegging gjennom ny forskriftAv Tore Kleffelgård, SFT

22

• jernbaner med mer enn 30 000 togpasseringer

• byområder med mer enn 100 000 innbyggere.

Det innebærer at Oslo som første by må kartleg-

ges i 2007, mens Bergen, Trondheim,

Stavanger/Sandnes, Fredrikstad/Sarpsborg og

de nærmeste omegnskommunene til Oslo må

kartlegges innen 2012. I tillegg skal det utenfor

byområdene utarbeides støykart for mer enn

500 km veg i trinn 1 og 1300 km i trinn 2, alle de

mest trafikkerte jernbanestrekningene i

Østlandsområdet og 4 av stamflyplassene.

Kartene vil trolig bli gjort tilgjengelig gjennom

på internett, slik at innbyggere i de berørte

områdene lett kan finne støybelastningen i sitt

nærmiljø.

Handlingsplaner

Som følge av EU-direktivet skal det også utar-

beides handlingsplaner for å redusere støy i de

kartlagte områdene. Ambisjonsnivået i planene

bestemmes lokalt, og planarbeidet skal

gjennomføres på en måte som sikrer at innbyg-

gerne får god informasjon og reell mulighet til

medvirkning.

Anleggseierne får hovedansvaret

Det vil være anleggseierne som får hovedansva-

ret for å gjennomføre kartleggingen og infor-

mere publikum om resultatene lokalt.

Kommunen vil være ansvarlig for å koordinere

og ta initiativ til kartlegging, informasjon og

handlingsplanarbeid i byområdene, men utgif-

tene til dette skal fordeles på anleggseierne.

Kommunene har samtidig en rolle som anleggs-

eier for kommunal veg. SFT får ansvaret for

nasjonal koordinering av data, nasjonal informa-

sjonsportal og rapportering til EU.

Forurensningsmyndigheten for forskriften ligger

hos fylkesmannens miljøvernavdeling.

Anleggseierne vil ha hovedansvaret for å

gjennomføre kartleggingen. Anleggseierne skal

også sammen med kommunen utarbeide lokale

handlingsplaner for å redusere støyen i de kart-

lagte områdene.

Veileder

Veileder til kapittel 5 om støy i forurensningsfor-

skriften er under utarbeidelse, og vil bli ferdig-

stilt høsten 2005. Veilederen vil bli lagt ut på

SFTs nettsted, som en del av en ny nettbasert

veileder for støy, hvor også en omfattende vei-

ledning til planretningslinjen (T-1442) inngår.

Evaluering av forskriftens tiltaksgrense

Miljøverndepartementet har besluttet at ambi-

sjonsnivået i forskriftens tiltaksgrense om

innendørs støy skal evalueres i 2005, og det er

nedsatt en interdepartemental gruppe bestå-

ende av Helse- og omsorgsdepartementet,

Samferdselsdepartementet og

Miljøverndepartementet til dette arbeidet. Det

faglige grunnlaget skal fremskaffes av SFT, sam-

ferdselsetatene og Sosial- og helsedirektoratet/

Folkehelseinstituttet i fellesskap. Arbeidet skal

pågå utover høsten og skal ses i sammenheng

med evalueringen av det nasjonale støymålet.

Innlegg på Jubileumskonferansen:

Ny konsekvensutredningsforskrift som et virkemiddel i folkehelsearbeidetAv Arne Marius Fosse, Prosjektleder, Sosial- og helsedirektoratet

Arne Marius Fosse (Foto: Arild Jensen)

Samlet plan for helsefremmende og forebyg-

gende arbeid i kommuner ble gjennomført ved

hjelp av statlige stimuleringsmidler til kommu-

ner i perioden 1989-95. Mange kommuner bruk-

te mye ressurser på å kartlegge ulike risikofak-

torer som støy, vannkvalitet, inneklima, osv. Og

så ble det laget planer. Samlet plan ble også

evaluert med omtrent de samme konklusjone-

ne. Helsesektorens planer og forslag til tiltak

var frikoblet fra kommunens ordinære plan- og

budsjett prosesser . Da hjalp det lite med for-

nuftige tiltak dersom de som skulle gjennomføre

tiltakene ikke hadde noe incitament til gjøre det.

Miljøvernsiden har etter hvert blitt bedre på å

integrere miljøvern inn i andre kommunale og

andre sektorers planer. Et sentralt virkemiddel

som er blitt benyttet er krav om konsekvensut-

redning. Formålet med konsekvensutredninger

er å klargjøre virkningene av tiltak som kan ha

vesentlige konsekvenser for miljø, naturressur-

ser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal

For 10-15 år siden var det to parallelle prosesser i kommunene; MIK og Samlet plan. Miljøvern i kommune-ne (MIK) var at først noen kommuner, siden alle fikk støtte til en miljøvernrådgiver/konsulent/leder overnoen år. Fra miljøverndepartementet var det i begynnelsen sagt at en av de oppgavene denne personenskulle gjøre var å lage en miljø- og ressursplan for kommunen. Evalueringen av MIK prosjektet viste atdette, i mange kommuner, ikke var en god ide. Dette fordi en plan må inneholde tiltak, og de fleste tiltaksom en slik plan inneholdt var det andre enn miljøvernrådgiveren som måtte gjennomføre, slik som teknisketat, skole, kultur osv. Disse forholdt seg først og fremst til egne planer og til overordnede planer (kommuneplaner) og budsjetter.

23

sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning

under planlegging av tiltaket og når det tas stil-

ling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket

kan gjennomføres . Dette har siket at sentrale

miljø og ressurshensyn blir ivaretatt i større

utbygginger innen bl.a. samferdsel, industri og

boligområder.

Hvor har helsesiden vært i denne prosessen? I

2004 ble Norsk institutt for by og regionsforsk-

ning (NIBR) bedt av Sosial- og helsedirektoratet

å gjøre en vurdering om hvordan helsehensyn

ble ivaretatt i konsekvensutredninger.

Konklusjonen var at ”Virkninger av helsemessige

forhold behandles gjennomgående kursorisk i nor-

ske konsekvensutredninger - hvis de i det hele tatt

vurderes ”.

En grunn til dette var nok at helsesiden ikke har

vært på denne banen i det hele tatt:

”Folkehelsesystemet er i sporadisk, men usyste-

matisk inngrep med KU- systemet.

Folkehelserepresentanter er av og til på ”KU-

banen”, men spiller en passiv og lite konstruktiv

rolle - og er sjeldent over midtstreken.

Folkehelsesystemets representanter virker lite

bevisste om hvordan de kan utøve sin rolle i sys-

temet for å sikre størst mulig innflytelse ”.

Her har vi et utviklingspotensial. Men KU regel-

verket har ikke vært spesielt tilpasset til å ivare-

ta helsemessige forhold. Det var først og fremst

utviklet med utgangspunkt i miljøhensyn. Bl.a.

var ikke helse et klart utredningstema.

Endringer i KU forskriften 1. april 2005

I april 2005 ble KU - forskriften endret. De viktig-

ste endringene sett fra helsesiden er at:

1. Eksplisitt krav om at helse, ulykker og tilgjen

gelighet skal vurderes

2. Helse er et selvstendig kriterium for vurdering

av vesentlig virkninger (dvs. kan utløse krav

om konsekvensutredning)

3. Det er satt krav til konsekvensvurdering av

planer (kommuneplanens arealdel og andre

planer som regulerer arealbruk) og krav til

planprogram

Disse endringene samlet gir et mye bedre

grunnlag for at helsehensyn blir ivaretatt i

utbyggingsprosjekter og i kommunal arealplan-

legging.

Eksplisitt krav om at helse, ulykker og tilgjeng-

elighet skal vurderes

Som nevnt over var det tidligere ikke et klart

krav om at helsemessige forhold skulle utredes i

en konsekvensutredning. I ny KU- forskrift er

helse nå klart et tema som skal vurderes. I ved-

legg II i forskriften heter det:

”Konsekvensutredningen skal utarbeides på bak-

grunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og

i nødvendig utstrekning omfatte:

d) En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a.

befolkningens helse og tilgjengelighet til uteom-

råder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv,

jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk

natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kul-

turminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og

ulykkesrisiko og samvirket mellom disse”.

(Min utheving)

Med disse nye bestemmelsene er det nå et krav

om at helsemessige forhold skal vurderes. Det

har vært en svakhet i tidligere utredninger at

selv om helsemessige relevante temaer slik som

forurensning og støy har blitt utredet er det ikke

trukket helsemessige konklusjoner fra dette. For

eksempel at det lages støysonekart uten at det

kommer frem hvor mange som blir berørt og

hvor mange som blir plaget, eller at det utredes

hvor stort utslipp det er av VOC uten at det gjø-

res en risikokarakterisering av utslippet:

+ Miljøpåvirkning (utslipp etc).

+ Dose - responsvurdering

+ Antall eksponerte og hvem eksponert

= Risikokarakterisering (Sannsynlighet for skade

i aktuelle grupper) .

Sosial- og helsedirektoratet skal lage en veileder

til hvordan helsemessige forhold skal ivaretas i

konsekvensutredninger. Denne planlegges

publisert i 2006. Inntil videre kan Veileder i mil-

jørettet helsevern, kapittel 6 om konsekvensvur-

dering benyttes.

Helse er et selvstendig kriterium for vurdering

av vesentlig virkninger

Det er ikke slik at alle tiltak skal konsekvensvur-

deres etter KU - forskriften. Det er spesifisert et

sett med kriterier over hvilke tiltak som dette

gjelder. En del tiltak skal vurderes ut i fra i hvil-

ken grad de antas å medføre vesentlige virkning-

er. Helse har nå med de siste endringene blitt et

slikt kriterium for å vurdere vesentlige virkning-

er, jf. § 4, h:

”kan få konsekvenser for befolkningens helse som

følge av vesentlige endringer i befolkningssammen-

setning, boligmarked, boligbehov eller behov for

tjenestetilbud,”

Om denne bestemmelsen er det to viktige ting å

merke seg. For det første innebærer dette at en

må tenke helse helt fra første vurdering, dvs. i

selve vurderingen om det skal gjennomføres

konsekvensutredning eller ikke. Helse blir der-

med et såkalt screenings kriterium og med

dette en klar premiss i konsekvensutredningen.

Jeg tror ikke at det er mange konsekvensutred-

ninger som blir utløst kun med utgangspunkt i

helse. Men at helse nå er et screeningskriterium

er med på å øke bevisstheten om betydningen

av helse i større utbygninger.

Et annet poeng med denne bestemmelsen er

det helsebegrepet som legges til grunn. I den

nye bestemmelsen ligger det en erkjennelse av

at det ikke bare er fysiske, kjemiske og biologis-

ke faktorer påvirker helsen, men at sosiale og

sosioøkonomiske faktorer har meget stor betyd-

ning. Det er en klar sammenheng mellom helsen

i en befolkning og grad av sosiale nettverk, øko-

nomisk sikkerhet, jobbmulighet og tilgang på

grunnleggende tjenester som skole, pleie- og

omsorg og helsetjenester. Videre vet vi at det er

en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske

forskjeller og helseforskjeller i en befolkning .

Vesentlige endringer i befolkningssammenset-

ning, boligmarked, boligbehov eller tjenestetil-

bud vil kunne ha stor helseeffekt ved at de ska-

per endringer i sosioøkonomiske forskjeller.

Konsekvensvurdering av overordende planer

Tidligere var konsekvensutredning kun knyttet

til enkeltutbygginger slik som anleggelse av nye

veianlegg, boligområder, industri etc. Dette

førte til at større strategiske vurderinger om

hele eller deler av kommunen ikke ble vurdert i

en konsekvensutredning. Ny KU forkrift innebæ-

rer også krav om at kommuneplanens arealdel,

kommunedelplan og reguleringsplaner der det

angis områder for utbyggingsformål skal konse-

kvensvurderes. Dette innebærer at KU nå er

integrert i kommunal arealplanlegging på en

helt annen måte enn tidligere.

Konsekvensutredninger av hele kommuneplaner

og ikke bare enkeltutbygginger gir bl.a. et bedre

grunnlag for å vurdere vesentlige endringer i

befolkningssammensetning, boligmarked,

boligbehov eller tjenestetilbud med betydning

for helsen.

Videre er det et krav om at det tidlig i planpro-

sessen skal lages et forslag til planprogram.

Forslag til planprogram for overordnete planer

skal avklare rammer og premisser og klargjøre

formålet med planarbeidet. Programmet skal

24

Først og fremst så vil jeg takke for invitasjonen!

Da jeg ble spurt om å holde dette foredraget var

jeg først litt usikker. Og jeg tror jeg må presisere

at dette er en utfordring, for det er ikke sånn at

vi arbeider med kommuneplanen ene og alene

ut i fra et helseperspektiv, men det er en viktig

side ved den. Det er og mange andre hensyn

som skal innarbeides og tas med i en kommune-

planprosess.

Bergen kommune har innført parlamentarisk

styringsform og har 5 byrådsavdelinger hvorav

den ene, byrådsavdeling for helse og omsorg

har et hovedansvar på helseområdet. I tillegg

fordeler kommunen gjennom sine mange virk-

somheter byrder og goder til befolkningen, byr-

der som kan bidra til helsereduksjon og goder

som kan bedre helsen for den enkelte og for

hele bybefolkningen. Derfor er det mange sider

ved kommunens omfattende virksomheter som

lett kan knyttes til helsespørsmålet.

Derfor kunne jeg si ja til dette oppdraget….

Først, hva er en kommuneplan?

Formelt har kommunen planleggingsplikt etter

Plan- og bygningsloven der det heter:

”Kommunen skal utføre en løpende kommune-

planlegging med sikte på å samordne den fysiske,

økonomiske, estetiske og kulturelle utvikling

innenfor sine områder. Den langsiktige del

omfatter mål og utvikling i kommunen, ret-

ningslinjer for sektorens planlegging og en are-

aldel for forvaltning av arealer og andre ressurser.”

Innlegg på Jubileumskonferansen:

Kommuneplan som redskap for bedre folkehelseAv Mary Alice Økland, Byrådsavdeling for finans, kultur og næring, Bergen kommune

også beskrive hvilke utbyggingsstrategier og

alternativer som vil bli vurdert og antatte pro-

blemstillinger som vil bli belyst, herunder utred-

ninger (KU) som anses nødvendige for å gi et

godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet

skal, etter en høringsrunde, så vedtas å plan-

myndigheten og være styrende for hele planpro-

sessen.

Etter hvert som kommunene nå skal rullere sine

kommuneplaner vil det nå måtte lages planpro-

grammer. Her må helse med. Dersom en er

våken, åpner det seg en stor mulighet til å

kunne spille inn for eksempel at helse, eller hel-

serelaterte temaer slik som at økt fysisk akti-

vitet skal være et formål med planarbeidet.

Videre er det har en må sikre seg at det står at

helsemessige forhold skal vurderes/konsekven-

svurderes. Dersom helse ikke er med i planpro-

grammet er det meget vanskelig å skvise det

inn senere i planprosessen, så her gjelder det å

følge med.

Hvordan kan folkehelserepresentanter komme

på banen

For å kunne bidra på en god måte er det en for-

del om helsetjenesten har en god oversikt over

miljø og helseforhold i kommunene, jf. kommu-

nehelsetjenestelovens § 1-4. Gode lokale data er

ofte mer virkningsfulle enn nasjonale data. På

bakgrunn av en slik oversikt bør en vurdere hel-

semål som er tilpasset kommunens situasjon og

kommunal planlegging. Eksempel på helsemål

kan være økt fysisk aktivitet blant barn og unge,

redusert antall ulykker osv. Mål knyttet til dette

kan utmerket godt legges inn som målsettinger

knyttet til kommunens arealplanlegging.

Uansett hva en gjør, er det viktig å vurdere med-

virkning, dvs. at de som blir berørt får mulighet

til å komme med innspill om hva som er viktig

for dem. Etterspør medvirkning i planprosessen.

Tidlig bør en finne ut av når kommunen starter

arbeidet med planprogrammet og passe på at

man er med innledningsvis. Det er her en spiller

inn mål, som nevnt over, samt at en påser at det

spesifiseres i planprogrammet at foreslåtte pla-

nalternativer skal vurderes i forhold til helseef-

fekt. Dette danner grunnlaget for at helsemessi-

ge forhold blir vurdert senere i planprosessen.

Det er også viktig at man følger med senere i

prosessen og kontrollerer at helse fortsatt er

med, for eksempel når utkast til planprogram

senders på høring og når selve planen/delplane-

ne sendes på høring. Dersom helsehensyn ikke

er bra nok ivaretatt kan en da henvise til KU -

forskriften, og ev. til planprogrammet dersom

helse var bra ivaretatt der.

Lykke til i arbeidet med folkehelse i kommunale

planer.

1 Fosse, Elisabeth (1997), Forebyggende helsear-

beid som sektorovergripende samarbeid : en

kvalitativ iverksettingsstudie av samlet plan for

utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyg-

gende og helsefremmende arbeid. Hemil sente-

ret, Bergen. 2 Se formålbestemmelsen i KU forskriften:

www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-

20050401-0276.html3 Arvid Strand et. al. (2004), Helsespørsmål og

konsekvensutredninger, NIBR.

www.nibr.no/content/download/2813/11860/file/

2005-115.pdf4 Ibid. 5 For risikokarakterisering se Miljø og helse – en

forskningsbasert kunnskapsbase (2003),

Folkehelseinstituttet.

www.fhi.no/dav/CAD879FBA2.pdf6 www.shdir.no/assets/6351/Veileder_miljo.pdf7 Se Gradientutfordringen, Sosial- og helsedirek-

toratets handlingsplan mot ulikheter i helse

(2005), Sosial og helsedirektoratet.

www.shdir.no/assets/15133/gradientutfordringen

WEB3.pd

25

Vi kan si at gjennom kommuneplanen kommuni-serer kommunen ut sine mål og visjoner for enlangsiktig utvikling. Arealdelen er knyttet oppmot lovverk, mens samfunnsdelen/perspektiv-delen ikke er det i samme grad.

Forskrift om helsevern gir støtte til at perspek-tivdelen er viktig, og det heter:

”Kommunen skal arbeide for å fremme folke-helse og bidra til å sikre befolkningen mot fakto-rer i miljøet som kan ha negativ innvirkning påhelsen, blant annet ved å ivareta hensynet tilhelse og trivsel i planlegging etter plan- og byg-ningsloven.”

Hva er kommuneplanens rolle?Kommuneplanen er overordnet og skal virkesamordnende og disiplinerende i forhold til års -budsjett, økonomiplan og fagplaner i de ulikesektorene.(For eksempel innenfor barnevern,Skolebehovsplaner, planer innenfor psykiatri ogrusfeltet, idrett o.s.v)

Altså binde sammen og dele, men sikre helhet

og sammenheng.

Bergen kommune har drevet frem dette planar-

beidet som et svar på Bergensscenarier 2020.

Dette er en planprosess som er initiert av

Bergen Næringsråd og som mange store aktører

stiller seg bak. Hordaland fylkeskommune,

Universitetet i Bergen, Bergen kommune og en

rekke store bedrifter og selskaper. www.bergen-

scenarier.no

Veldig forenklet kan vi si at Bergenscenarier

2020 har utviklet to hovedscenarier 2+2 er 3, og

2+2 er 5+. 3 representerer det lukkete og ikke

innovative samfunn preget at mennesker som

tenker utelukkende på egeninteressen. ”What`s

in it for me? 5+ er det helt motsatte,- der solida-

ritet, kreativitet, og toleranse for et mangfold er

det fremtredende. Det gode, sunne og inklude-

rende samfunn.

Innenfor disse rammene og denne tenkningen er

det vi har utviklet Forslag til planprogram for

Visjon 2020 Kommuneplanens strategidel 2006-

2020. (Vi er tidlig i fasen og kan derfor ikke pre-

sentere sikre tiltak. Planens tiltak skal være et

resultat av en demokratisk prosess, og planpro-

grammet skal til behandling i bystyret utover

høsten med invitasjon til bred deltakelse fra

befolkningen gjennom organisasjoner og de fol-

kevalgte.)

En administrativ arbeidsgruppe bestående av

representanter fra Byrådsavdeling for byutvik-

ling /areal, Byrådsavdeling for Helse og omsorg

v/ Kommunelegen, Byrådsleders avdeling,

Byrådsavdeling for oppvekst, og representanter

fra byrådsavdeling for Finans, kultur og næring

skal sikre koblingen til øvrige styringsdokumen-

ter så som års-budsjett/økonomiplan/fagplaner,

og nye pågående planprosesser, Strategisk

Næringsplan og arealplanarbeidet der miljømål

skal være integrert i planen.

I planprogramarbeidet har vi adoptert

Bergenscenarier 2020 sine utviklingsområder:

• Oppvekst, aldersgruppen 0-28 år (Barn/ung

dom og helse, Barnehager, grunnskolen, sko

lehelsetjeneste) Forebyggende strategier

• Gründere og aktive eiere (Strategisk nærings

plan)

• Forskning og utvikling (Utvikle spisskompe

tanse og forskning på tema innenfor livsstils

sykdommer/helse)

• Det hav, kyst og energi industrielle miljø

(Strategisk næringsplan)

• Opplevelsesby – Bergen (Helsefremmende og

trivselsfremmende)

• Velferd og funksjons-Bergen (Helse og

omsorg, kontroll, tilsyn, fysisk infrastruktur,

transport og miljømål)

Kommunens tjenester er ”tyngst” på omådene

oppvekst, og velferd og funksjons-Bergen.

Kommunens rolle varierer mellom å være tje-

nesteproduserende, tilretteleggende og initie-

rende.

Byrådsavdeling for byutvikling har ansvar for

kommuneplanens arealdel og skal sikre en lang-

siktig og fremtidsrettet byutvikling. Herunder

bygge opp under effektive og miljøvennlige

transportsystemer og bestemme gode fritids-

og rekreasjonsområder for befolkningen.

I arbeidet med arealplanen blir miljøplanens

overordnete strategier innarbeidet.

I arealplanen vurderes også helsehensynet og

det arbeides spesielt på området universell

utforming der målet er å bidra til at alle kan

bruke bygninger og omgivelser på så like vilkår

som mulig.

Byrådsavdeling for helse og omsorg er kommu-

nens spydspiss i arbeidet på helseområdet.

Kommunens forpliktelser er nedfelt i lover

(Kommunehelsetjenestelov, Sosialtjenestelov,

Pasientrettighetslov) og forskrifter til disse

lovene, og gjennom de vedtak som de lokale

styrende organ fatter. Kommunen kan drive for-

skjellige tjenester i egen regi eller inngå avtaler

med private aktører og ideelle organisasjoner.

Uansett vil det være kommunen som er overord-

net ansvarlige overfor den enkelte tjenestemot-

taker og som skal se til at tjenestene som blir

gitt er faglig forsvarlig. Kommunen har gjennom

sin planlegging også et ansvar for at tjenestene

er rett dimensjonert i forhold til behovet.

I Bergen kan dette oppsummeres slik:

Byråd og Byrådsavdeling har med aktuell organi-

sering et flerdelt ansvar:

• Planansvar som skal

ivareta hvilke oppgaver skal løses; hvilke utfor

dringer er der; hva trengs av tjenester; hvilken

dimensjonering; se langt inn i fremtiden og

bruke kjente data (f. eks. demografi, sykelig

het, personelltilgang (kvantitet og kompetanse);

• Fag - og kvalitetsutvikling, kvalitetsoppfølging

(tilsyn); tilsyn med alle virksomheter som

driver helse - og sosialtjeneste etter avtale

med Bergen kommune.

• Overordnet driftsansvar for kommunale virk

somheter

I tillegg skal kommunen ved byrådsavdelingen

ivareta de krav som er nedfelt i

Kommunehelsetjenesteloven, særlig § 1-4

(Planlegging) og i kap. 4 a (Miljørettet helse-

vern); Kommunens helsetjeneste skal til enhver

tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen

og de faktorer som kan virke inn på denne.

Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og

forebyggende tiltak i kommunen.

Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessi-

ge hensyn blir ivaretatt av andre offentlige orga-

ner hvis virksomhet har betydning for helsetje-

nestens arbeid.

I disse dager har Bergen blitt godkjent som

”Safe community” og en formalisering av dette

skjer 13.juni i Grieghallen. Arbeidet er konsen-

trert rundt 5 satsingsområder:

• Trygge lokalsamfunn

• Skade- og ulykkesforebyggende arbeid overfor

barn og unge

• Skade – og ulykkesforebyggende arbeid over

for eldre

• Trafikksikring

• Dokumentasjon og evaluering

Hvilke utfordringer står vi overfor i et langsiktig

perspektiv?

26

SFTs tall viser at marginalkostnadene er høyes-

te for utslipp av partikler. For eksempel medfø-

rer eksosutslipp av partikler fra biler i Oslo en

årlig skade på 1600-5500 kroner per kilo.

Reduserte helsekader

Dette betyr at dersom Oslo reduserer sine par-

tikkelutslipp med 10 prosent, vil samfunnet

kunne spare 50-120 millioner kroner hvert år i

reduserte helseskader.

Høyere kostnader i byer

SFTs tall viser videre at de marginale miljøkost-

nadene av partikler er langt høyere i storbyer

som Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og

Trondheim, enn i mindre tettsteder.

NOx og SO2: Mindre forskjell by og land

Marginalkostnadene knyttet til utslipp av for-

urensninger som kan transporteres over større

avstander, slik som NOx og SO2, er noe mer likt

fordelt mellom ”by og land”. Men også margi-

nalkostnadene for disse utslippene er høyest i

de største byene.

Miljøkostnadene knyttet til klimagasser som

CO2, er derimot helt uavhengig av hvor utslip-

pene finner sted.

Brukes i nytte-kostnadsanalyser

SFTs forlag til marginale miljøkostnader av luft-

forurensninger er primært utarbeidet for å

kunne brukes i nytte-kostnadsanalyser av tiltak

og virkemidler mot luftforurensning.

Miljøkostnadene ved luftforurensning er høyeste for utslipp av partikler. Det viser SFTskartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader av miljø- og helseskader fra utslipp avpartikler og en rekke forurensende gasser.

Miljøkostnader ved luftforurensningFra sft.no

Miljøkostnader ved luftforurensning

• SFT legger nå fram forslag til marginale miljøkostnader ved luftforurensning basert resultater fra LEVE-prosjekt (luftforurensninger, effekter og verdier).

• Tallene er gitt i såkalte marginale kostnader, det vil si kroner per kilo utslipp av de enkelte komponentene.

• Prosjektet har tatt for seg utslipp av partikler (PM10), nitrogenoksider (NOx), svoveldioksider (SO2), ammoniakk (NH3), flyktige organiske forbindelser

(VOC) og de seks klimagassene karbondioksid (CO2), metan(CH4), lystgass(N2O), svovelheksaflourid (SF6)hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkar

boner (PFK).

BefolkningsutviklingDette gjelder for landet som helhet, og i Bergen

er det samme utvikling:I år 2012 står vi overfor en sterk økning av antallpensjonister og i 2022 vil der bli en kraftigøkning i antall mennesker over 80 år.

Kommunens økonomiBergen kommune disponerer nærmere 10 milli-arder kr. hvert år gjennom sine budsjetter. Som

vi vet har Bergen kom-mune et stort under-skudd. Dette er imidler-tid forventet dekket inn iløpet av 2008. Klarerkommunen dette liggerdet noe handlefrihet til åsatse ressurser på nye,positive og fremtidsret-tede tiltak for ”By og inn-bygger”.

Hvordan bidra til at flere får god helse?

Tiltak som kan bidra til god helse vil ha stor

betydning. Det blir viktig å investere i barn og

unges helsevaner og stimulere til fysisk aktivitet

for alle aldersgrupper. Helsespørsmålet er der-

for tatt opp flere steder i planprogrammet og vil

være en naturlig del av den videre

diskusjonen/prosessen.

Men der er også slik at en lang rekke undersø-

kelser, både nasjonale og internasjonale, viser

en klar sammenheng mellom helsetilstand og

sosial posisjon. Jo bedre posisjonert vi er mht.

yrke, inntekt eller utdanning, jo mindre dødelig-

het, sykdom, selvrapporterte helseproblemer

og konsekvenser av sykdom. Det samme møn-

steret gjenfinnes for de fleste faktorene som

anses å påvirke forekomst av sykdom og død.

(Altså et fordelingsspørsmål)

En avsluttende kommentar vil være knyttet til

at skole og utdanningssektoren også har store

utfordringer med tanke på å ruste opp alle ele-

vene slik at de kan gå inn i et ”friskt” voksen-liv.

Altså er helseutfordringer i vid forstand ikke en

utfordring bare for helsepersonell, men for

store deler av den kommunale virksomheten, og

for mange institusjoner og aktører utenfor kom-

munen.

Takk for oppmerksomheten!

27

Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes

ansvar for skolebygninger, Dokument nr. 3:13

(2004-2005) ble overlevert Stortinget 15. juni

2005.

Målet med undersøkelsen har vært å belyse

hvordan kommunene ivaretar sitt forvaltnings-

ansvar for skolebygninger, og hvordan staten

følger opp sitt ansvar. Undersøkelsen omfatter

informasjon om kommunal eiendomsforvalt-

ning av skolebygninger fra en fjerdedel av kom-

munene. Disse kommunene har oppgitt tilstan-

den og vedlikeholdsnivået til skoler bygd før

1985. Dette omfatter 20 prosent av grunnsko-

lene i Norge.

Kommunenes bygningsmasse, hvorav 40 pro-

sent er skolebygninger, utgjør store økonomiske

verdier for kommunene. Kommuneloven legger

til grunn at disse verdiene utnyttes på en effek-

tiv måte. Kommunene skal også sikre at skole-

bygningene tilfredsstiller kravene til det fysiske

skolemiljøet. Her er opplæringsloven sentral.

Brudd på lover og forskrifter

58 prosent av skolene i undersøkelsen har en

bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstil-

lende. Ved en rekke av disse skolene er det

brudd på lover og forskrifter som gjelder det

fysiske skolemiljøet. Dette er forhold som går

igjen i de fleste kommunene i undersøkelsen.

Vedlikeholdet av skolebygninger ligger langt

under både et faglig anbefalt nivå, og det kom-

munene selv mener må til for å vedlikeholde

skolebygningene på en god og forsvarlig måte.

Om lag to tredjedeler av kommunene i undersø-

kelsen oppgir at de har et dokumentert vedlike-

holdsetterslep. En vanlig måte for kommunene

å ta igjen forsømt vedlikehold er å gjennomføre

vesentlige rehabiliteringer. Denne formen for

eiendomsforvaltning er lite kostnadseffektiv.

Det er svakheter i kommunenes styringssyste-

mer når det gjelder forvaltning av skolebygning-

er. Om lag en fjerdedel av kommunene har ikke

foretatt en tilstandskartlegging av sine skole-

bygninger siden 2001. Dette øker risikoen for at

skolebygningene ikke tilfredsstiller lovkravene

til det fysiske skolemiljøet, og for at bygningene

ikke forvaltes på en målrettet og kostnadseffek-

tiv måte.

Kommunal- og regionaldepartementet har i

liten grad tilgang til systematisk informasjon

om kommunal eiendomsforvaltning. Dette er

sentralt for at departementet skal ha et grunn-

lag for å kunne ivareta sitt nasjonale og overord-

nede ansvar for kostnadseffektiv, kommunal

eiendomsforvaltning.

Kommunal- og regionaldepartementets svar

Kommunal- og regionaldepartementet viser i

sitt svar til kommuneproposisjonen for 2006

hvor de redegjør for hvordan eiendomsforvalt-

ningsutvalgets utredning kan følges opp.

Departementet er enig med Riksrevisjonen om

at KOmmune-STat-RApporteringen (KOSTRA)

gir lite informasjon om kommunal eiendomsfor-

valtning.

Mange grunnskolebygninger har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. En rekke av disse skolene bryter lover og forskrifter som gjelder det fysiske skolemiljøet. En sentral årsak tildette er at kommunene ikke i tilstrekkelig grad foretar løpende ogforebyggende vedlikehold av sine skolebygninger. Statens oppfølgingpå området er mangelfull.

Kommunene svikter vedlikeholdet av skole-bygningerFra riksrevisjonen.no

28

Det er Friluftslivets År i år, og den internasjona-

le støyfrie dagen er omdøpt til Stillhetens dag.

Dagen er ett av mange hovedtiltak i friluftslivs-

året.

Under mottoet «å være tilstede underveis»

viste Faarlund veien til byens og parkens ulike

lydbilder. Og lyder det var det nok av i Oslos

paradegate, Karl Johan, som ble rustet opp til

det store hundreårsmarkeringen for unions-

oppløsningen.

«Akuttmottak»

Med på lydvandringen var blant andre statsse-

kretær i Øyvind Håbrekke i Miljøvern-departe-

mentet. Med den mest spilte låta fra gatemu-

sikantene, «Sound of silence» friskt i minne,

åpnet han tidligere på dagen et «akuttmottak

mot støy og stress» på Egertorget i Oslo, i regi

av 07-06-05 – tid for forandring, Den Norske

Turistforening, Norsk forening mot støy og

Friluftslivets fellesorganisasjon.

På mottaket kunne travle hverdagsmennesker

søke ro og stillhet gjennom et lydspill med

musikk. Mange forbipasserende benyttet seg

også av Hørselshemmedes landsforbund sin

hørselstest.

Vi må kunne akseptere noe støy midt i byen,

men vi tar svært alvorlig at mer enn en halv

million nordmenn er plaget av støy i sine boli-

ger, sa Håbrekke, som understreket behovet

for stillhet og ro for å kunne leve et godt liv.

Om kvelden var et fullsatt Parkteater på

Grünerløkka rammen rundt gode samtaler og

kulturinnslag om verdien av stillhet.

Samtalepartnere var eventyreren Stein P.

Åsheim, grunnlegger av og rektor ved Norges

Høgfjellsskole, Nils Faarlund, kapellan i

Grønland menighet, Sunniva Gylver og filmre-

gissør Sjur Paulsen.

Lydvandringer landet rundt

Verdien av stillhet og støyfrie omgivelser ble

også fremhevet flere andre steder i landet på

Stillhetens dag, blant annet på Lillehammer og

Røros, i Kristiansand og Trondheim.

I Trondheim samlet FNF Sør-Trøndelag blant

andre en ornitolog, akustiker, arkitekt og bis-

kopen til sunnhetsbringende lydvandring

gjennom byens gater. På Røros var det lydvan-

dring gjennom bergstaden i regi av Røros hør-

selsslag.

FNF Oppland, inviterte morgenfriske fylkespo-

litikere og fylkesadministrasjonen til lydvan-

dring i skogen på jakt etter orrhaner i leik ved

soloppgang. Vegledere var Norsk Ornitologisk

Forening, avdeling Oppland,

Naturvernforbundet i Oppland og Lillehammer

og Omland Turistforening. Det hele ble avslut-

tet med frokost og kaffe rundt et knitrende

bål.

FNF i Agder og Norsk forening mot støy sam-

arbeidet om lydvandring i Kristiansand.

I Nittedal benyttet byggfaglinjen ved Bjertnes

videregående skole anledningen til lydvan-

dring fra lokal, støyete byggeplass og inn i

markas mange hyggelige naturlyder.

I Bodø markerte Nordland FNF Stillhetens dag

med lysbildeforedraget »Med robåt på Nord-

Svalbard». Foredragsholder Knut Kjerpeseth

fortalte også om opplevelsen av lydene i natu-

ren i et totalt øde og storslått naturlandskap.

Forum for miljø og helse har vært med i nett-

verket, siden den internasjonale, støyfrie

dagen ble arrangert for første gang i 2000.

Vegleder Nils Faarlund tok med statssekretær

Øyvind Håbrekke og andre lydhøre mennesker på

vandring blant Oslos mange lydbilder på

Stillhetens dag. (Foto: Siri Meyer).

Lydvandringer på Stillhetens dagAv Siri Meyer, Norsk forening mot støy

En liten bokfinks vårglade sang i Slottsparken druknet i lyden fra ulende sirener, støyete gravemaskinerog trafikkstøy fra Oslos gater. På Stillhetens dag, 20. april, tok vegleder Nils Faarlund lydhøre mennes-ker med på vandring blant hovedstadens mange støykilder. Dagen ble også markert med lydvandringerflere andre steder i landet.

29

Miljø helse&ANNONSÉR I

STILLINGSANNONSER

SALG AV PRODUKTER, TJENESTER MM.

KUNNGJØRINGER

SEND E-POST TIL FMH@FMH.NOFOR ANNONSER I TIDSSKRIFTET

I sommerhalvåret blir en rekke norske vannkil-

der synlig grønne, og dette kan skyldes opp-

blomstring av blågrønnalger. Slike oppblomst-

ringer kan produsere toksiner og lukt- og

smaksstoffer. Dette vil kunne ha konsekvenser

for bruken av vannet til drikkevann, bading og

andre friluftsaktiviteter. Problemet er mest

utbredt i Sør-Norge, men også i Lofoten er det

registrert oppblomstring av blågrønnalger.

Blågrønnalger er egentlig en gruppe bakterier

som heter cyanobakterier, og det finnes blant

annet både blågrønne, grønne, gulgrønne og

rødbrune arter. De cyanobakterier som vanlig-

vis opptrer i norske innsjøer er Anabaena,

Planktothrix og Microcystis. De forskjellige

cyanobakteriene produserer en rekke toksiner

med ulik giftighetsgrad, og toksinene er i visse

konsentrasjoner giftige både for mennesker og

dyr. Mest alvorlig er forekomst av enten hepa-

totoksiner (ødelegger leveren) eller nevrotok-

siner (blokkerer nerveimpulser).

Vann som inneholder høye konsentrasjoner av

toksinproduserende cyanobakterier, kan være

skadelig ved svelging, inhalering og direkte

kontakt med ører, øyne, munn, svelg og hud.

Symptomer på at man kan ha blitt eksponert

for cyanobakterier og deres toksiner, kan være

hudirritasjon, blemmer, sår hals, oppkast,

diaré, sterke magesmerter, feber, astma, svim-

melhet og muskelkramper. I Norge er det ikke

kjent at mennesker har blitt alvorlig forgiftet

av vann med toksinproduserende cyanobakte-

rier, men husdyr har dødd etter å ha drukket

slikt vann.

Enkelte oppblomstringer av cyanobakterier i

norske innsjøer har medført betydelig medi-

eoppmerksomhet, noe som igjen har ledet til

stor usikkerhet hos brukerne av vannressur-

sene. Vi har i slike sammenhenger registrert at

det er et klart behov for lett tilgjengelig og

enkel informasjon til publikum, og har derfor

laget denne brosjyren.

Brosjyre om blågrønnalger i badevann og drikkevannAv Inger Anne Kvernrød, Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om blå-grønnalger (cyanobakterier), som er sendt til alle landets apotek,samt fylkesmenn og kommuner. Brosjyren er også lagt ut på institut-tets hjemmeside www.fhi.no/badevann. Brosjyren gir enkel informa-sjon om hva blågrønnalger er, hvordan de ser ut og hvor farlige de er.

30

31

PRESENTASJONAV FAGMILJØER

Miljørettet helsevern i Tromsø kommune erorganisert under enheten Forebyggende helse-tjenester. Vi har to helsekonsulent stillinger imiljørettet helsevern, Mona Yri i 100% stillingog Merethe Fjeld i 50 % stilling, men stillingenhar vært utvidet til 100% i ett år. ”Fagmiljøet”består av enhetsleder, helsekonsulentene ogkommuneoverlegen som dekker kommunens62 000 innbyggere.

Merethe Fjeld

Miljørettet helsevern har tidligere vært en liteprioritert oppgave i Tromsø kommune, og sys-tematisering av arbeidsfeltet har vært en viktigoppgave siden 2003. Vi har også jobbet en delmed å få på plass eget IK-system.

Mona Yri

En prioritert oppgave har vært å få til samarbeidmed planmyndigheten, samt komme med utta-lelser til regulerings- og bebyggelsesplaner. Vihar spesielt jobbet for å få fokus på støy i slikeplaner. Dette har tatt en del tid siden det ikkehar vært tradisjon å inkludere miljørettet helse-vern i planarbeidet, men dette er nå på bedring-ens vei.

Vi jobber også mye med godkjenning av nyebarnehager, spesielt gjelder dette familiebarne-hager som det er etablert mange av i det siste,men også en del private og kommunale barne-hager.

Endringene i tobakksskadeloven gjorde detnødvendig å prioritere dette høyt. Det gjenstårfortsatt noen utfordringer i forhold til tilsynmed ulike utendørs tilpasninger til tobakksska-deloven.

Da svevestøvkonsentrasjonen til tider har værthøy i Tromsø, har det naturligvis blitt en del job-bing med dette. Sammen med Statens vegve-sen, kommunens miljørådgiver og kommunensbydrift har vi vært med på å utarbeide tiltaksut-redning mot svevestøv.

Radon er et område vi har fokusert på, bådeoverfor planmyndighetene men også ut motkommunens befolkning.

Siden mye av arbeidet har gått med til å byggeopp området miljørettet helsevern og gjøre detkjent i kommunen, har det foreløpig ikke blitttid til så mange tilsyn. Vi håper på å kunne prio-ritere dette høyere i tiden fremover.

Returadresse:

Postboks 9374, Grønland

0135 OSLO

B -BLAD

FMH-kontoret er midlertidig ubetjent. For kontakt ring Marianne Langedal 72 54 25 70E-post: fmh@fmh.no • Hjemmeside: www.fmh.no

Besøksadresse:Lakkegata 3, 0187 OSLO

ww

w.c

reat

o.n

o

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene.

Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

• Tidsskriftet kommer ut med 4 nummer i året• Institusjonelt medlemskap i Forumet koster kr 950 pr. år

• Personlig medlemskap i Forumet koster kr 300 pr. år

Abonnement på tidsskriftet inngår i medlemskapet i tillegg til redusert avgift på Forumets konferanser.

Jeg / vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse:

Navn / institusjon:

Navn:

Adresse:

Postnr. / sted

Slippen sendes:Forum for miljø og helsePostboks 9374, Grønland

0135 OSLO