sintef helse, miljø og sikkerhet · men gode resultater gir oss ingen grunn til å hvile på...
TRANSCRIPT
Som øverste leder for nær 2000 SINTEF-ansatte, er det mitt ansvar at dere alle har en god ogsikker hverdag på jobb. Et viktig redskap for å nå dette målet, er arbeidsmiljøundersøkelsensom vi gjennomfører annethvert år. Vi har forpliktet oss til å jobbe aktivt med resultatene.For evner vi ikke å skape en god og trygg arbeidsplass der de ansatte trives, vil vi heller ikkenå våre mål om å levere gode forskningsresultater i et marked med stadig skarpere konkurran-se.
Så langt har vi god grunn til å være stolte av resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsene våre.Men gode resultater gir oss ingen grunn til å hvile på laurbærene. En av utfordringene vi ståroverfor, er å skape en kultur der helse, miljø og sikkerhet er en del av ryggmargsrefleksen vår.
HMS er gitt høy prioritet i SINTEF. Bruk av verneutstyr, løpende informasjon om ulykker ognestenulykker og bedre rapportering av uønskede hendelser er tema som er satt på handlings-planen for 2006. Alle ulykker og nestenulykker skal frem i lyset. Vi arbeider også for å forsterkevår innsats for det ytre miljø med ambisjon om forbedringer i 2006.
En av de viktigste faktorene for å lykkes, er å ha kontinuerlig fokus på HMS. HMS skal stå somførste punkt på alle møteagendaer i SINTEF framover: Fordi sikkerheten til våre medarbeidereer det eneste som er viktigere enn forholdet til våre kunder.
Unni Steinsmo, konsernsjef i SINTEF
Kjære medarbeider
3
SINTEF
Helse, miljø og sikkerhetÅ r s r a p p o r t 2 0 0 5
Randi Berge Strand, HMS-sjef
4
Hele ni av ti som jobber i SINTEF, gleder seg til å gå på jobb. Dette viser årets arbeidsmiljø-undersøkelse. Da vi for to år siden spurte om hvordan vi har det på jobben, var resultateneakkurat de samme. Dette viser at SINTEF er en god arbeidsplass, og evner å være det ogsåover tid. Det har vi grunn til å være stolte av. Men minst like viktig er det å verne om et sliktresultat.
At vi er en organisasjon som har et uttalt mål om å være til nytte for samfunnet, betyr ogsåmye for arbeidsdagen til svært mange av våre medarbeidere. På vårt spørsmål om visjonen«Teknologi for et bedre samfunn» har verdi for den enkelte, svarer hele 70 prosent bekref-tende. Resultatene vitner om at vi som jobber her, gjør det med glede.
SINTEF skal være en sikker, attraktiv og helsefremmende arbeidsplass. Vi vet at trivsel har storbetydning for helsa vår. Vi vet også at godt lederskap har stor betydning for hvordan vi opp-lever arbeidsdagen. Derfor er lederutvikling et satsingsområde i bedriften vår. Her ligger ikkeutfordringen i å skape godt lederskap kun på forskningssjef- og direktørnivå, men også i åskape gode ledere i mindre lag og grupper. En god leder er inkluderende og kommuniserergodt. Dette er egenskaper som SINTEF vektlegger, både i forhold til og utvelgelse og opp-læring.
En stor utfordring vi nå står overfor, er å sikre gode HMS-forhold for ansatte som jobber medinternasjonale prosjekter. Å operere i land med en annen kultur og andre sikkerhetsstandar-der enn vi er vant med fra Norge, kan være krevende. Dette tar vi på alvor. SINTEF har satt igang et prosjekt rettet mot internasjonalisering for å lette navigeringen i nye farvann. Herinngår HMS som en del av et større veikart.
Vårt mål er at HMS-arbeid skal inngå som en naturlig del av jobben til daglig, og være merenn fine ord i permer og dokumenter. HMS handler om helsa vår, arbeidsmiljøet vårt, sikker-heten og det ytre miljø. Dette skal vi ha i ryggmargen når vi planlegger, budsjetterer,gjennomfører, leverer og evaluerer et prosjekt.
En viktig del av HMS-kulturen er samhandling, å tørre å bry seg og våge å snakke om det somer vanskelig. Større åpenhet rundt ulykker og nestenulykker er noe vi prioriterer. I SINTEF skalvi være hverandres sikkerhetsnett.
«HMS må bli en del av ryggmargsrefleksen vår.»
I en uavhengig undersøkelse svarer niav ti SINTEF-ansatte at de glederseg til å gå på jobben. Ha en fin dag, du også!
«Ingunn levendegjør alle SINTEF sine grunnverdier som Ærlighet, Raushet og ikke minst Moti møtet med dem hun treffer.»
Det skrev han i sitt brev til SINTEFs arbeidsmiljøutvalg, forslagsstilleren som gikk inn for atArbeidsmiljøprisen for 2005 burde tildeles Teknas lokale leder, Ingunn Marie Holmen Geving.
Utvalget falt pladask for anbefalingen.
Ifølge forslagsstilleren har Tekna-leder Ingunn «mot til å stå opp for mennesker som er i envanskelig situasjon, og som hun i utgangspunktet som regel ikke kjenner». Hun har «ærlig-het til å si hva hun mener både oppover, bortover og nedover». Og «raushet til å dele av sinekunnskaper og vurderinger og til å gi ros når det er fortjent».
Årets prisvinner er født i Alvdal i Hedmark, og vokste opp på familiens gårdsbruk som denyngste av fire søsken. Sansen for organisasjonsliv fikk hun inn med morsmelka.
– Både mor og far er aktive organisasjonsmennesker. Far var blant annet varaordfører noen år.Som lillesøster med tre eldre brødre, lærte jeg også tidlig å forsvare meg og hevde min rett,sier Ingunn med et smil.
Hun ble miniaspirant i 4H allerede som åtteåring. Rollen som tillitsvalgt elev bekledde hunbåde på barne- og ungdomsskolen og på videregående. Som sivilingeniørstudent på NTHs linjefor biofysikk og medisinsk teknologi, ble hun medlem av det som i dag er Tekna.
– For meg var det en selvfølge, med tanke på solidariteten og fellesskapet som ligger i det åvære fagorganisert, sier Ingunn.
Hun har klatret i Tekna-hierarkiet fra å være tillitsvalgt ved sitt eget institutt SINTEF Helse,via medlemskap i Teknas forhandlingsutvalg ved SINTEF, til styreplass i Teknas SINTEF-gruppe.Der sitter hun nå som leder på tredje året.
I forslagsstillerens brev heter det at hun er en priskandidat som «nok til tider kan opplevessom brysom for ledelsen, men som betingelsesløst byr på seg selv, når gråværsdagene kom-mer».
– Det er nesten til å rødme av, sier Ingunn selv om begrunnelsen. I neste åndedrag gir hunklart uttrykk for at det gir en stor dose ekstra inspirasjon å bli verdsatt på denne måten.
– Så har jeg også et verv som gir mye tilbake. Jeg synes det er meningsfullt å arbeide for allesve og vel. I tillegg er det både utviklende og artig å ha innflytelse på SINTEFs strategiske vei-valg, sier Ingunn.
Ingunn Marie Holmen Geving, forsker ved SINTEF Helse og leder av Teknas bedriftsgruppe i SINTEF 9
«Jeg synes det er meningsfullt å arbeide for alles ve og vel.»
Per Egil Skåre, Gerard Doorman og Nils Arild Ringheim sykler til jobben uansett vær og føre.
De er med på SINTEF Energiforsknings arbeidsmiljøprosjekt «Kom i form»– fordi trening gir energi og en bedre hverdag.
Enøk for kropp og sinn
SINTEF takker alle engasjerte medarbeidere ved MiNaLab. Dere har gjennom godplanlegging, tålmodighet og stå-på-vilje skapt et enestående arbeidsmiljø i etsvært krevende laboratorium. Resultatet er vi stolte av.www.sintef.no/minalab
Maks miljø i mikrolab
SINTEF Helse har prosjekter i mange afrikanske land og i Midt-Østen, områder som i nyhets-media ofte er omtalt som usikre. Tone Øderud arbeider i Zimbabwe, et land gjennomsyret avvold og uro.
Her leder hun oppbyggingen av et rehabiliteringsverksted i Zimbabwes nest største by,Bulawayo, et prosjekt som er støttet av NORAD. I verkstedet produseres, tilpasses, repareresog formidles hjelpemidler, vesentlig rullestoler og hånddrevne sykler. Og de ansatte er selvfunksjonshemmede.
Øderud opplever ikke at sikkerhetssituasjonen her er mye annerledes enn i mange andre utvik-lingsland. Men svært forskjellig fra Norge.
– Her må man planlegge grundigere. Passe på å være i hus før mørkets frembrudd. Ha medekstrakanner med bensin slik at det er nok for hele turen du skal gjennomføre, da det erknapphet på drivstoff.
Det finnes også steder forskeren og hennes kolleger ikke bør oppsøke. Da kan noen av de nor-ske fjellvettreglene være anvendelige. Den viktigste er: Snakk med kjentfolk. De vet hvor duikke bør ferdes.
– Det farligste du gjør i Zimbabwe, er å ta en taxi eller minibuss. Her fylles bilene til briste-punktet samtidig som de er i dårlig forfatning. Og sjåførene er lite opptatt av trafikkregler.De liker seg best ved høye hastigheter.
Derfor smeller det ofte og kraftig. Når det gjelder trafikkregler, må man ta avveininger somkan virke hasardiøse. Er man ute og kjører om kvelden, frarådes man å stoppe på rødt lys.Faren for å bli robbet er for stor. Her må én risiko vurderes mot en annen. Foruten sin egensikkerhet, må Øderud tenke på forholdene til sine ansatte.
– Egentlig har vi de samme sikkerhetsmål under vårt arbeid i utlandet som hjemme, men demå tilpasses den lokale kulturen. Vi drar nytte av vår sikkerhetskultur når vi skal styre arbei-det i rehabiliteringsverkstedet. Dette er et mekanisk verksted med maskiner som kan utgjøreen risiko, og vi har derfor jobbet mye med verneutstyr og forebygging av skader. Regler ogrettigheter for arbeidstid, sykefravær og sykeforsikring, er også noe vi har vært nøye med.
Men Tone Øderud har også gjort seg erfaringer her som kan være nyttige på hjemmebane. IZimbabwe er folk flinke til å ta vare på hverandre, og de mellommenneskelige forhold kansynes bedre enn her hjemme, hvor mye blir borte i stress og mas. Her går ikke verden underdersom ikke alt skjer på sekundet.
Tone Øderud, seniorforsker ved SINTEF Helse
«Noen av de norske fjellvettreglene kan
det være klokt å følge i Afrika også.»
15
Kay Gastinger, forsker og gruppeleder ved SINTEF IKT
16
Kay Gastinger er en av dem i SINTEF som har sagt nei til å delta i et forskningsprosjekt avideologiske årsaker. Det var en avgjørelse den tidligere øst-tyskeren ikke hadde problemer medå ta. Blant annet fordi arbeidsgiveren gir ham rett til det.
Medarbeidere i SINTEF-gruppen kan nemlig reservere seg mot å delta i prosjekter som stridermot den enkeltes religiøse eller etiske overbevisning. Dette skal ikke påvirke arbeidsforhol-det. Men fører reservasjonen til at det blir vanskelig å sysselsette vedkommende, kan et neiallikevel få konsekvenser. Den gang Kay sa nei, gikk avdelingen slett ikke med overskudd.Allikevel var det utenkelig for Kay å delta i et prosjekt som skulle teste rakettmotorer.
– Det hadde sjefen min full forståelse for. Det ble aldri noen diskusjon om min avgjørelse påjobben.
Som forsker i optisk måleteknikk, er han vel vitende om at hans fag har en sentral plass i for-svarsindustrien. Kay ønsker ikke at forskningen hans bidrar til militær aktivitet han ikke kanforsvare av ideologiske grunner. Men hver og en må sette sine grenser. Det er vanskelig.
– En lastebil brukes også i krig. Skulle jeg ikke kunne forske på systemer som gjør den bedre?Det samme gjelder utstyr som kan brukes til beskyttelse mot biologiske våpen, men som ogsåkan brukes til å lage dem. For meg går nok grensa ved å delta i prosjekter som utvikler tek-nologi rettet mot å ta liv, sier Kay.
At SINTEF nå etablerer et etisk råd, synes han er veldig positivt. Der kan man søke råd bådepå det forretningsetiske og det forskningsetiske plan. Så slipper man å stå alene med vanske-lige valg. Dessuten blir det mulig å etterprøve, og i ytterste konsekvens, stoppe prosjektersom ikke er i tråd med SINTEFs etiske prinsipper. Allikevel er det viktig at den enkeltes retttil å reservere seg opprettholdes, mener Kay Gastinger.
– At jeg havnet akkurat i SINTEF, har nok en god del med vår visjon og våre grunnverdier ågjøre, sier Kay.
Han trekker også frem det gode arbeidsmiljøet som en faktor som gjør jobben til en viktig delav livet hans.
– Da jeg søkte jobb ved avdeling for anvendt fysikk, la jeg fort merke til at dette var enarbeidsplass med en åpen og god tone, og at det her var en gjeng som jobbet veldig bra sam-men. I tillegg virket SINTEF som en spennende og mangfoldig arbeidsplass rent faglig.
Det viste seg å stemme. Nå har Kay Gastinger vært i SINTEF i ni år, og som han sier: – Det erdet gode grunner til.
«At jeg havnet i SINTEF, har nok en god del med vår visjon og våre
grunnverdier å gjøre.»
17
18
Harald Mæhlum har ansvar for fire laboratorier der folk jobber med utfordringer knyttet tilinneklima, gassteknologi, hydrogen og frysing/tørking av næringsmidler. I lokalene står tungemaskiner, forsøksrigger og utstyr som flyttes rundt på truck.
Flere ganger i året leverer miljøet risikoavfall til behandling. Det kan være væsker fra ulikemaskinelle prosesser, men også kjemikalier og biologisk materiale, som for eksempel vaksiner.Alt i alt er dette et miljø der risikoen er til stede hele tiden.
De siste årene har det også vært flere tilløp til ulykker på laboratoriene.
– Vi hadde for eksempel en last på 1,5 tonn som skulle flyttes med gaffeltruck, da hjulet påtrucken plutselig punkterte, forteller Mæhlum. – Heldigvis var lasten bare fem centimeter overgulvet, men den kunne like gjerne vært en meter over og representert stor fare om den haddetippet. Teknikeren som håndterte trucken så ikke på dette som en nestenulykke som det varnødvendig å rapportere. Men da vi gikk tilbake for å finne årsaken, viste det seg at vedlike-holdet på trucken var for dårlig. Det medførte at vi skjerpet rutinene våre.
I fjor høst kom nok en nestenulykke. En sen kveld med tre-fire mann på jobb, hoppet plutse-lig en dampslange av en av riggene. Med en temperatur på 150 grader celsius, kunne dampenha gjort stor skade om et menneske hadde vært i nærheten. Heldigvis gikk det bra.
– Enkelte prøver å bagatellisere slike hendelser, og sier «men det skjedde jo ikke noe». Menfor meg er det vesentlig å få informasjon også om uhell som ikke fører til skade, sier Mæhlum. – For å kunne luke bort slurv og utstyr som ikke holder mål, må det opp på bordet.
Å motivere de ansatte til å rapportere nestenulykker, er helt vesentlig for å lykkes med HMS-arbeid.
– Jeg prøver å motivere mine medarbeidere til å føle ansvar for sikkerheten og rapportere nes-tenulykker. Å få medarbeidere til å passe på hverandre, er også en viktig oppgave, sier HaraldMæhlum. – Å rapportere inn nestenulykker skal ikke oppfattes som sladder, men som nødven-dige sikkerhetstiltak.
Harald Mæhlum, laboratoriesjef ved SINTEF Energiforskning
«Vi vil bort fra cowboy-mentaliteten
– og heller få ting opp på bordet. Slik kan vi unngå ulykker.»
19
20
HMS-regnskap for 2005
21
Prioriterte tiltak i 2005 Status
Videreutvikle SINTEF som attraktiv arbeidsplass gjennomprosjektet «Ledelse og organisasjonsutvikling».
Tre konsernområder jobber langsiktig og systematisk, de andre er i startgropa. Videreføres i 2006.
Gjennomføre de mål og handlingsplaner som er bestemt på grunnlag av arbeidsmiljøundersøkelsen 2004. Ny rapportering til konsernledelsen november 2005.
Gjennomført. Alle konsernområder har rapportert mål,handlingsplaner og gjennomførte tiltak. Dette er behandlet i konsernledelsen.
Alle ledere i SINTEF skal ha gjennomført HMS-opplæringinnen første halvdel 2006. HMS-opplæring fornyes etter 3 år.
Går som planlagt. Se egen tabell.
Tilby veileding og rådgiving til ledere og ansatte iforbindelse med personlige og mellommenneskelige forhold.
SINTEF har styrket sin kompetanse på feltet gjennomkompetanseoppbygging av egne HMS-medarbeidere oggjennom tilknyttede eksterne psykologtjenester.
Anskaffelse av bedriftslegetjenester Bedriftslege i 30 prosent stilling i konsern HMS-stab eransatt. På sikt ønskes stillingen økt til 50 prosent.
Denne rapporten gir status for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i SINTEF-gruppen. Den viser at deter lagt ned god innsats for å nå de mål vi hadde satt oss for 2005. Vi har hatt fremgang på flere punkter,blant annet når det gjelder opplæring. Samtidig gjenstår det utfordringer. Utviklingen når det gjelderantall skader i laboratorievirksomhet er bekymringsfull, og det har vi satt søkelys på. Vi har satt ytremiljø høyt på dagsorden med ambisjon om betydelige forbedringer i 2006. HMS har høy prioritet i SINTEFog rapporteres systematisk til SINTEFs styre.
1 Sammendrag
2 Innledning
I SINTEF er de ansattes sikkerhet det eneste som er viktigere enn forholdet til kundene våre.
SINTEF har definert HMS til å omfatte helse, arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet. Ledelse og bedrifts-kultur inngår som en del av dette. Våre viktigste HMS-mål er:
• Vi skal ha et godt arbeidsmiljø• Virksomheten skal ikke føre til helseskade• SINTEF skal ikke forurense
I rapporten er det presentert status for handlingsplan for 2005 og resultater for våre overordnede HMS-mål. Grad av måloppnåelse er evaluert gjennom konsernområdenes egne HMS årsrapporteringer, skade- ogsykefraværsstatistikk, risikovurderinger, arbeidsmiljøundersøkelser og HMS-seksjonens statistikk.
SINTEFs styringssystem for HMS er en integrert del av konsernets totale styringssystem og beskrevet ikonsernets styrende dokumenter. Det er i gang et arbeid for å tilpasse SINTEFs styringssystem til krav iulike standarder (Norsok, OHSAS 18001, ISO 9001, ISO 14001). Flere enheter er allerede sertifisert i hen-hold til definerte standarder.
3 Status handlingsplan 2005
MÅL: «Vi skal ha et godt arbeidsmiljø»
Har gjennomført Gjennomføres i 2006
SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Energiforskning, 4. mai
SINTEF IKT SINTEF Teknologi og samfunn, 16. mai
SINTEF Materialer og kjemi Konsernledelse/-stab, 31. mai
SINTEF Helse SINTEF Byggforsk – avtales høsten 2006
SINTEF Petroleumsforskning SINTEF Petroleumsforskning, trinn II, 8. juni
MARINTEK
HMS-opplæring for ledere, heldagskurs 2005–2006
Prioriterte tiltak i 2005 Status
HMS-opplæring for medarbeidere knyttet til laboratorie-virksomhet. Gjennomføres innen første halvår 2006.
Går som planlagt. Se egen tabell.
Utarbeide sentral laboratoriehåndbok. Gjennomført. Er en del av SINTEFs styringssystem.Fagområdet kjemikalier er prioritert. Utvides til å gjelde andre laboratorieaktiviteter.
Videreutvikle SINTEFs system for skaderegistrering ogavviksmeldinger.
Under arbeid. Rutiner for rapportering av ulykker ognestenulykker er endret. Skjema for melding av ulykker ogtilløp forbedres. Prosjekt for testing av database somforbedringsverktøy er etablert.
Styrke HMS-koordinatornettverket bl.a. gjennom fire årligeHMS-forumssamlinger.
Gjennomført.
Etablere strålevernsorganisering i SINTEF. Gjennomført. SINTEF er godkjent av Statens strålevern for forskningsmessig bruk av strålekilder. Godkjenningen gjelder ut 2008.
Kartlegge hvilke HMS-utfordringer økt internasjonaliseringinnebærer.
Gjennomført. Videreføres som del av et større KS-prosjektpå internasjonalisering.
Revidere SINTEFs beredskapsplan. Beredskapsopplæring for konsernledelse og nøkkelpersonell innen høsten 2005.
Gjennomført.
MÅL: «Virksomheten skal ikke føre til helseskade»
Tittel Konsernområde Antall medarbeidere
Laboratoriekurs*) SINTEF Materialer og kjemi 223
SINTEF Petroleumsforskning 49
MARINTEK 26
SINTEF Energiforskning 10
Fluss-syrekurs SINTEF Materialer og kjemi 23
Verkstedkurs Verkstedet Oslo 9
Prosjektledere SINTEF Energiforskning 14
Førstehjelp SINTEF Petroleumsforskning 62
SINTEF Materialer og kjemi 40
SINTEF Energiforskning 9
MARINTEK 26
Krankurs SINTEF Energiforskning 11
MARINTEK 14
SINTEF Materialer og kjemi 2
Sum laboratoriekurs ol 507
HMS grunnkurs SINTEF Konsern 13
Brann og rømning SINTEF Konsern 1036
Gjennomført målrettede HMS-kurs, 2005 – primo 2006
*) SINTEF IKT og SINTEF Fiskeri og havbruk gjennomførte i 2004.SINTEF Byggforsk, SINTEF Teknologi og samfunn og SINTEF Helse avtales.
Prioriterte tiltak i 2005 Status
Gjennom systematiske risikovurderinger dokumentere ogbevisstgjøre om aktivitet i SINTEF kan påvirke ytre miljø.Avdekke eventuelle avvik og iverksette tiltak.
Alle konsernområder har rapportert på dette i egen HMS årsrapport. Sju enheter rapporterer god oversikt over risikofaktorer for ytre miljø, to enheter rapporterer om delvis oversikt.
Etablere rutiner for håndtering av kjemikalier og biologiskefaktorer. Forankres i ny laboratoriehåndbok.
Gjennomført.
Prioritere oppdatering av SINTEFs kjemikaliedatabase. Arbeidet med oppdatering av databasen er prioritert og vilfortsatt pågå.
Utarbeide kjemikaliestatus i SINTEF og rapportere til kon-sernledelsen innen 2005.
Det tallmessige materialet fra konsernområdene foreligger,vil bli rapportert til konsernledelsen våren 2006.
MÅL: «Vi skal ikke forurense»
4 Resultater
4.1 MÅL: «Vi skal ha et godt arbeidsmiljø»
4.2 Opplevd arbeidsmiljøArbeidsmiljøundersøkelsen gjennomføres annethvert år og er vårt viktigste verktøy for å måle opplevelseav eget arbeidsmiljø. Den kartlegger hvordan medarbeiderne i SINTEF-gruppen opplever sin hverdag, ogomfatter bredden av arbeidsmiljøbegrepet. Undersøkelsen ble gjennomført i februar/mars 2006 og haddeen oppslutning på 85 prosent. SINTEF Byggforsk var med for første gang i år.
Her presenteres noen viktige parametre for opplevelsen av eget arbeidsmiljø. Grafene viser et gjennom-snitt, resultatene for de ulike enheter kan ha stor variasjon. Det legges vekt på forpliktende oppfølgingav resultatene på alle nivå.
En skår over 2 vurderes av eksterne fageksperter som et meget godt resultat.
Undersøkelsen dokumenterer kvalitet og stabilitet over tid. SINTEFs medarbeidere har en jobb de trivesi, de opplever å bli involvert i interessante oppgaver og har et godt samarbeidsklima. Medarbeiderne opp-lever at jobben er stimulerende og gir overskudd. Fortsatt er det rimelig samsvar mellom opplevde kravog muligheter til å få gjort arbeidsoppgavene. Men det er grunn til å være oppmerksom på dette, dabalansen synes å svekkes, og ansatte har en viss bekymring for at arbeidet på sikt kan gi helseplager.SINTEF skal skape helsefremmende arbeidsplasser.
Ledelses- og organisasjonsutvikling er tillagt stor vekt i SINTEF – og er sentralt for å lykkes som attrak-tiv og helsefremmende arbeidsplass. Vi har fortsatt gode resultater når det gjelder lederutøvelse, mentallene for 2006 indikerer noe nedgang. Temaet vil forsatt ha høy prioritet.
Kilde: SINTEF-gruppens arbeidsmiljøundersøkelse
4.4 MÅL: «Virksomheten skal ikke føre til helseskade»
4.4.1 SykefraværSINTEF stiftelsen, MARINTEK og SINTEF Fiskeri og havbruk inngikk i 2004 avtale med myndighetene omet inkluderende arbeidsliv (IA). Prosessen med etablering av IA-avtale har gitt økt lederfokus på oppføl-ging av sykefravær og arbeidstakere med spesielle behov for tilrettelegging. Dette gjelder hele konsernet.
Sykefraværet samlet sett holder seg stabilt lavt. Noen enheter har en økning. Dette har bl.a. sin årsak ikronisk sykdom og langtidsfravær. Sykefraværet overvåkes og følges godt opp.
4.4.2 Arbeidsrelatert sykefraværSINTEF har som mål å ikke ha arbeidsrelatert sykefravær. Status kartlegges gjennom eget spørsmål iarbeidsmiljøundersøkelsen. Hver enkelt svarer på om de i løpet av de siste 12 måneder har hatt sykefra-vær som helt eller delvis kan skyldes jobben. 13 prosent har vurdert sitt sykefravær som mulig arbeids-relatert i siste arbeidsmiljøundersøkelse. Dette er svært lavt sammenlignet med en tilsvarende under-søkelse i EU. Vi har likevel et klart mål om null arbeidsrelatert sykefravær, og vi ser en økning fra 2004.
Arbeidsrelatert sykefravær 2002 2004 2005
Prosent 12 11 13 Kilde: SINTEF-gruppens arbeidsmiljøundersøkelse
4.4.3 Arbeidsrelaterte helseplagerAlle medarbeidere i SINTEF konsernet er knyttet til HMS/bedriftshelsetjeneste. For medarbeidere i Oslo,Bergen og Stavanger kjøper SINTEF lokale tjenester. Det tilstrebes å ha mest mulig likt tilbud uavhengigav arbeidssted.
I forebyggende øyemed er det interessant for SINTEF å vite hvilke arbeidsrelaterte plager folk søker hjelpfor. Muskel- og skjelettplager er den hyppigste årsaken til at folk søker hjelp. Psykiske plager har størstøkning. Kategori «Annet» gjelder helseplager som hodepine, hørselsproblemer, kuttskader og luftveispro-blemer.
Totalt antall nye diagnoser 101 111
Totalt antall konsultasjoner 244 261
*) Statistikken gjelder hele konsernet med unntak av SINTEF Energiforskning.
For å forebygge muskel- og skjelettplager, jobbes det systematisk med ergonomisk utforming. Bedrifts-fysioterapeut brukes aktivt ute i miljøene for rådgivning. Bevisstheten rundt ergonomi og forebyggendetenkning er økende.
Vi har sett et økende behov hos ledere og ansatte for veiledning i forbindelse med mellommenneskeligeeller psykiske problemer. SINTEF har derfor de senere år styrket sin kompetanse innen veiledning og råd-givning. Dette gjennom egne tjenester eller gjennom tilknyttede psykologtjenester.
4.3 MedarbeidersamtalerÅrlige medarbeidersamtaler er et kvalitetsmål i SINTEF. Medarbeidersamtalen skal være en planlagt, årligsamtale mellom leder og medarbeider om arbeidsoppgaver og mål, arbeidsmiljø og utvikling. Oversiktenviser en god fremgang på gjennomføringsevne, men vi er fortsatt ikke i mål.
Medarbeidersamtaler 2005 – fordeling
SINTEF konsern
SINTEF IKT 94%
SINTEF Helse 92%
SINTEF Energiforskning 91%
MARINTEK 90%
SINTEF Materialer og kjemi 89%
Konsernadministrasjon 89%
SINTEF Teknologi og samfunn 87%
2005 87%
2004 70%
SINTEF Fiskeri og havbruk 81%
SINTEF Petroleumsforskning 44%
2,52002 2004 2006
SINTEF konsern
2003 2004 2005
SINTEF stiftelsen
2,0
Jobbtilsfredshet
Samarbeidsklima
Involvert i interessante oppgaver
Kompetanseutvikling
Lederutøvelse
Jobben gir overskudd
Balanse krav og muligheter
Bekymring jobb – helseKonsernadm.,Eiendom og
felles-tjenester(n=59)
SINTEFEnergi-
forskning(n=172)
SINTEFTeknologi og
samfunn(n=297)
SINTEFIKT
(n=260)
MARINTEK(n=158)
SINTEF Fiskeriog havbruk
(n=72)
SINTEFPetroleums-forskning(n=102)
SINTEFHelse
(n=118)
SINTEFMaterialerog kjemi(n=297)
8%
6%
4%
Antall nye arbeidsrelaterte diagnoser: *)
Muskel og skjelett
Psykisk
Annet
20042005
Sykefravær – utvikling over tid
22 234,3%
3,2%
3,1%
63
27
11
55
36
20
3,5%
3,4%
4,0%
20052004Sykefravær (prosent av total arbeidstid)
24 25
4.4.4 Skader, ulykker og nestenulykker
Fraværsskadefrekvens (H1-verdi)(Antall fraværsskader per million arbeidede timer)
Personskadefrekvens viser en betydelig økning siste år.
Personskadefrekvens (H2-verdi)(Summen av antall fraværsskader og andre personskader eksklusive førstehjelpsskader, per million arbeidede timer)
Fraværsskadefrekvens (H1-verdi) – intern fordeling H1-verdi Antall fraværsskader Million arbeidede timer
SINTEF Fiskeri og havbrukSINTEF PetroleumsforskningSINTEF Materialer og kjemiSINTEF EnergiforskningSINTEF IKTMARINTEKSINTEF HelseSINTEF Teknologi og samfunnKonsernadm., Eiendom og fellestjenester
7,44,73,43,02,10,00,00,00,0
112110000
0,1360,2150,5880,3290,4780,3500,2270,5240,136
Personskadefrekvens (H2-verdi) – intern fordeling H2-verdi Antall personsskader Million arbeidede timer
SINTEF Fiskeri og havbrukSINTEF PetroleumsforskningKonsernadm., Eiendom og fellestjenesterSINTEF Materialer og kjemiSINTEF IKTMARINTEKSINTEF EnergiforskningSINTEF HelseSINTEF Teknologi og samfunn
14,79,37,46,86,35,73,00,00,0
221432100
0,1360,2150,1360,5880,4780,3500,3290,2270,524
Antall meldte nestenulykker 2002 2003 2004 2005
SINTEF konsern 15 15 12 13
Antall meldte nestenulykker indikerer at vi har en underrapportering på dette i SINTEF. Det betyr at vi mis-ter viktig erfaringslæring. Det har vært et mål å få økt antall meldinger om tilløp og nestenulykker i 2005.Dette har vi ikke greid. Bedre rapportering av nestenulykker vil ha høy prioritet i 2006.
Figuren viser alvorlighetsgrad på faktiske skader og mulige konsekvenser («worst case») av alle uønskede hendelser.Vurderingene er gjort ut fra skade/mulig skade på menneske.
Alvorlighetsgrad uønskede hendelser (personskader, ulykker og nestenulykker)
4.5 MÅL: «SINTEF skal ikke forurense»
Utfordringene når det gjelder ytre miljø i SINTEF er knyttet til avhending av ulike kjemikalier, biologiskmateriale og utstyr (f.eks. røntgen, kvikksølvapparatur, isotoper).
Risiko for forurensing av ytre miljø skal systematisk analyseres ved risikovurderinger av laboratorier, kje-mikalier, rigger, tanker og feltaktiviteter. Her skal substitusjonsplikten inngå – dvs. å erstatte helse- ogmiljøfarlige stoffer med alternativer som utgjør mindre risiko.
I SINTEF skal risikovurderinger gjennomføres med en frekvens på tre år, og alltid før nye aktiviteter set-tes i gang. Det året risikovurdering gjennomføres, erstatter disse vernerunden i de aktuelle lokaler.
Risikovurdering Antall gjennomført
Vernerunder Antall gjennomført
Oversikt over risikofaktorer for ytre miljø
SINTEF HelseSINTEF IKTSINTEF Materialer og kjemiSINTEF Teknologi og samfunnSINTEF EnergiforskningSINTEF PetroleumsforskningSINTEF Fiskeri og havbrukMARINTEKKonsernstab
07
27150002
205630182
JaJaDelvisDelvisJaJaJaJaJa
Samlet 42 27
2005
0 5 10 25 30 3515 20
2003
2,0
1,5
1,02004
SINTEF konsern SINTEF stiftelsen
20052003
5,0
3,0
1,0
2004
SINTEF konsern SINTEF stiftelsen
Lettere Moderat Kritisk
14
21
6
57
Faktisk skade
Mulige konsekvenser(«worst case») av alleuønskede hendelser
SINTEF har strategisk eierskap i fire aksjeselskaper i Norge. Disse er: RTIM, Molab, SINTEF NBL og SINTEF MRB.
SINTEFs krav er at tilsluttede selskaper skal ha minimum samme nivå for systematikk innenfor HMS somSINTEF. Oppfølgingsansvar ligger i konsernområdet.
5 Andre selskaper
Fraværsskadefrekvensen viser en økning siste år. Totalt har seks skader medført sykefravær. Lengste fravær er tre dager. En av hendelsene er kategorisert som potensielt kritisk.
1,4
1,01,0
2,0
1,5
1,4
2,5
5,0
4,1
2,2
1,3
26 27
I SINTEF er de ansattes sikkerhet det eneste som er viktigere enn forholdet til kundene våre. Derfor harHMS førsteprioritet i SINTEF.
Mål:«Vi skal ha et godt arbeidsmiljø»
Tiltak:Oppfølging av Arbeidsmiljøundersøkelsen 2006Gjennomføring og oppfølging av medarbeidersamtalerImplementere prosjektet «Ledelse og organisasjonsutvikling» i alle konsernområderHMS som fast punkt på alle leder-, avdelings- og prosjektmøterIntegrere SINTEFs HMS-system i SINTEF Byggforsk
Mål:«Virksomheten skal ikke føre til helseskade»
Tiltak:Øke oppmerksomhet omkring risikonivå ved våre laboratorieaktiviteterEndring i atferd i forhold til bruk og håndtering av verneutstyrBedre rapportering av ulykker og nestenulykkerInkludere aktiviteter i bygg-, energi- og marintekniske laboratorier i laboratoriehåndbokenGi prioritet til HMS-utfordringer ved internasjonalisering Tydeliggjøre tilbud om rådgivning overfor vedrørende mellommenneselige forhold
Mål:«SINTEF skal ikke forurense»
Tiltak:Bevisstgjøre om at SINTEFs aktivitet kan påvirke ytre miljø Gjennomføre risikovurderinger Evaluere CHESS som mulig verktøy for kjemikaliehåndteringImplementere rutiner for håndtering av kjemikalier og biologisk materiale
Roller og ansvar i HMS-arbeid i SINTEF6 Handlingsplan 2006
Ansatt
Den enkelte medarbeider har ansvar for å medvirke.
Ulike lederroller
Forskningssjef/avdelingssjef
Verneombud
Hovedverneombud
Ansvarslinjen: HMS er et lederansvar
på alle nivå
Appell-linjen:skal påse at arbeidsgiverivaretar sitt HMS-ansvar
AMU
Styret
Konsernsjef
AS StyretKonserndirektør/
adm. direktør
Noen ganger er det like viktig å stille spørsmål som å finne svar.
Nå etablerer vi SINTEFs etiske råd. Rådet skal skape bevissthet rundt vår atferd og være en veiviser når vi møter etiske utfordringer.
Vi står vakt om vårt verdigrunnlag
Les mer om etikk i SINTEF på www.sintef.no/etikk
30
SINTEF selger forskningsbasert kunnskap og tilhørende tjenester basert på dyp innsikt iteknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. Våre grunnverdier er ærlighet,raushet, mot og samhold.
SINTEFs overordnede mål er å bli et av Europas mest anerkjente forskningskonsern.
SINTEF-gruppen består av stiftelsen SINTEF pluss fem forskningsaksjeselskaper og SINTEFHolding. Vi er et konkurransedyktig forskningskonsern med betydelige muligheter til å bidrapositivt til samfunnsutviklingen regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
SINTEF har også som mål å styrke Norge og Europas konkurranseevne i en globalisert verden,og vi skal være med på å gjøre verden bedre.
Vi bidrar til å videreutvikle eksisterende, og skape nye, kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Vårt forretningskonsept er å bygge en forretningskultur i nært samspill med en forskningskul-tur.
Noen nøkkeltallVed årsskiftet hadde SINTEF-gruppen 1763 ansatte, som i 2005 leverte kunnskapsarbeid for1,8 milliarder kroner.
Over 90 prosent av inntektene kommer fra oppdrag for næringsliv og offentlig forvaltning ogfra prosjektbevilgninger gitt av Norges forskningsråd. Basisbevilgninger fra Forskningsrådetutgjør drøyt seks prosent.
SamarbeidspartnereSINTEF samarbeider nært med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ogUniversitetet i Oslo (UiO). Personell fra NTNU arbeider på SINTEF-prosjekter, og SINTEF-ansatteunderviser ved NTNU. En utstrakt felles bruk av laboratorier og utstyr kjennetegner samar-beidet mellom SINTEF og NTNU. Over 500 personer er ansatt både ved NTNU og SINTEF. Vi eri ferd med å etablere et tilsvarende samarbeid med UiO.
Internasjonal virksomhetI 2005 kom 14,7 prosent av vår omsetning fra oppdrag i utlandet. Rundt en tredjedel av våromsetning internasjonalt kommer fra EUs forskningsprogrammer. Disse har høy prioritet hososs, fordi vi ser det som viktig å delta i flernasjonal kunnskapsutvikling, og fordi prosjektenegir tilgang til interessante nettverk.
Resten av den internasjonale omsetningen kommer fra vanlig oppdragsvirksomhet for uten-landske kunder. Vår ambisjon er å vokse i utlandet. Vi satser derfor på områder hvor vi er spe-sielt sterke: olje og gass, energi og miljø, materialteknologi og marin teknologi.
Kommersielle knoppskuddSINTEF fungerer også som en kuvøse for nytt næringsliv. I 2005 var vi engasjert i 18 bedrif-ter som er etablert med utgangspunkt i teknologi utviklet av SINTEF. Dette gir Norge sårttiltrengt kunnskapsindustri. Vi er aktive eiere i våre knoppskudd og bidrar til å utvikleselskapene videre. Gjennom salg av eierandeler i vellykkede knoppskudd realiserer vi gevinstersom investeres i ny kunnskapsutvikling. Den viktigste delen av vårt arbeid er likevel å utvik-le eksisterende næringsliv. Hvert år bidrar SINTEF til videreutvikling av 2000 norske og uten-landske bedrifter gjennom forskning og rådgivning.
SINTEF-gruppen er Skandinavias største forskningskonsern.
Vår visjon er «Teknologi for et bedre samfunn».
Vi skal bidra til økt verdiskaping, økt livskvalitet og en bærekraftig utvikling.
Dette er SINTEF
SINTEFs rådSINTEFs styre
SINTEF Helse
SINTEF MarinMARINTEK
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
SINTEF IKT
SINTEF Materialer og kjemi
SINTEF Olje og energiSINTEF Petroleumsforskning AS
SINTEF Energiforskning AS
SINTEF Holding
SINTEFTeknologi og samfunn
KonsernsjefVisekonsernsjefer
Konsern-administrasjonen
SINTEF Byggforsk
Vår organisasjon
SINTEF HelseSINTEF Helse er et av de stør-ste helseforskningsmiljøene iNorge. Vi har bred og solidkunnskap om både fag ogmetoder, og har evne til åanalysere og løse problemerpå en helhetlig måte.
SINTEF Teknologi ogsamfunn SINTEF Teknologi og samfunnutfører FoU og rådgivninginnenfor teknologiledelse,arbeidsliv og samferdsel. I konsernområdet inngår ogsådatterselskapet SINTEF MRBAS.
SINTEF IKTSINTEF IKT tilbyr helhetligeleveranser av forskningsbasertkunnskap gjennom tilgang tilen bred kompetanse- og teknologiplattform innenforIKT.
Materialer og kjemiMaterialer og kjemi har høykompetanse innenfor feltenematerialteknologi, anvendtkjemi og anvendt biologi. Vi jobber tett mot industrienfor å utvikle avanserte materi-aler, produkter, prosesser ogverktøy. I konsernområdetinngår også datterselskapeneRTIM og Molab AS.
SINTEF ByggforskStyrene i Byggforsk (Norgesbyggforskningsinstitutt) ogSINTEF har vedtatt å slå de toinstitusjonene sammen.Formell godkjenning forventesvåren 2006. I konsernområdetinngår også SINTEF NBL as.
SINTEF MarinSINTEF Marin består avMARINTEK og SINTEF Fiskeriog havbruk AS, og arbeidermed utfordringer knyttet tilutnyttelse av havrommet.
SINTEF Olje og energiSINTEF Olje og energi bestårav SINTEF PetroleumsforskningAS og SINTEF EnergiforskningAS, og arbeider med hele verdikjeden for petroleums-produkter og bærekraftigeenergisystemer.
SINTEF HoldingSINTEF har etablert SINTEFHolding for å skille aktivitet igrenseland mellom kommer-siell virksomhet og forskningut fra kjernevirksomheten.SINTEF Holding er skatte-pliktig, og består av strategis-ke eierskap og nyetableringer.
Kons
erno
mrå
der