2/09Årgang 28

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper

s. 2

Vest Tank-ulykken – en kommuneleges opplevelser

s. 11

Forumets årlige konferanse i Tønsberg

s. 31

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

Foto: Dreamstime.com

2

Oslo kommunes nye kretsløpsbaserte avfallssystem – Prosjekt EGE 2010:

Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper

Illustrasjon av ny ovnslinje på Klemetsrud forbrenningsanlegg

I Oslo kommune har bystyret vedtatt å innføre et kretsløpsbasert avfallsystem innen 1. desember

2011. Dette innebærer at matavfall fra byens befolkning skal utsorteres, gjenvinnes og gi

miljøvennlig biogassdrivstoff til 235 busser årlig og biogjødsel til lokalt jordbruk. Videre skal

plastemballasje materialgjenvinnes og kapasiteten for å energigjenvinne restavfall utvides. I tillegg

vurderer man å bygge et biobrenselanlegg som skal produsere fornybar energi fra treflis og annet

rent biobrensel.

Ett av to eksisterende forbrennings-

anlegg som Energigjenvinningsetaten

(EGE) i Oslo kommune i dag driver, er

plassert på Klemetsrud i Bydel Søndre

Nordstrand. Det er her man planlegger

de største utvidelsen i forbindelse disse

tiltakene. Prosjektet kalles EGE 2010,

og man er av den oppfatning at den

planlagte utbyggingen vil gi en mer

effektiv og miljøvennlig avfallsbehand-

ling med positive miljøeffekter både

globalt og lokalt. Prosjektet vil øke mate-

rialgjenvinningen av Oslo-innbyggernes

avfall, redusere Oslos totale utslipp av

klimagassen CO2 og redusere lokal

luftforurensning fra små oljefyrkjeler.

Videre har Hafslund Fjernvarme startet

arbeidet med å knytte sammen de to

fjernvarmesystemene i Oslo. I løpet av

sommeren 2009 vil dette arbeidet være

ferdigstilt, og da vil Oslo ha ett stort

fjernvarmenett som blir forsynt med

fornybar energi fra ulike steder i byen.

Planprosessen

I forbindelse med prosjektet har man

startet planprosessen i forhold til å

etablere nytt optisk utsorteringsanlegg,

nytt biogassanlegg samt utvide forbren-

ningskapasiteten med en ny tredje

ovnslinje på Klemetsrud i Bydel Søndre

Nordstrand. Bydelen er høringsinstans i

denne type plansaker, og vi får derfor

oversendt planer til uttalelse. Arbeidet

med utvidelsen av forbrenningskapa-

siteten startet for en del år tilbake,

og den ble konsekvensutredet etter

gammel KU-forskrift. De øvrige delene

av prosjektet er ikke konsekvensutredet.

Det er liten tvil om at tiltakene vil bidra

til reduksjon av CO2 utslipp og lokal luft-

Av Henning Gøhtesen, Spesialkonsulent Miljørettet helsevern, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune

3

forurensning i Oslo, og således vil være

et bra miljøprosjekt. Likevel har bydelen

vært klar på at dette er et prosjekt

hvor det er viktig at man også vurderer

eventuelle lokale helse- og miljøkon-

sekvenser. Allerede i dag gir dagens

anlegg store ulemper for omgivelsene

i form av bl.a. lukt og støy. Derfor har

vi ment at når man nå planlegger en

investering på over 2 milliarder kr i nye

anlegg, så bør man også se tiltaket i

et helhetlig perspektiv før man reali-

serer et anlegg nær store boligområder

med flere tusen mennesker. Gjeldende

reguleringsplan for området er fra

1981 og har kommunalteknisk anlegg

(avfallsbehandlingsanlegg/- fjernvar-

mesentral) som reguleringsformål.

Reguleringsbestemmelsene i planen

er lite omfattende og går i hovedsak

på byggegrenser og volumer. Plan- og

bygningsetaten i Oslo kommune har

konkludert med at de planlagte byggetil-

takene som skal til for å etablere biogass

og sorteringsanlegg, ligger innenfor

reguleringsplanen for Klemetsrud. Det

kreves derfor ingen planendring, og

dermed utløses det heller ikke krav til

ny konsekvensutredning, bortsett fra

at det må søkes om dispensasjon for

overskridelse av regulert grense for

bebyggelse mot øst.

Dette er etter bydelens oppfatning en

feil vurdering sett opp mot gjeldene

planlovverk med spesifikk henvisning

til Forskrift om konsekvensutredning.

Vår vurdering har vært at tiltakshaver

”gjemmer” seg bak gjeldene regulerings-

plan for området som knapt inneholder

reguleringsbestemmelser. Utvidelse av

forbrenningsanlegget til å omfatte

biogassreaktorer der det produseres

metangass og biogjødsel med industrielt

omfang, går etter vår vurdering langt

utover gjeldene plan.

For bydelen har det virket som om

tidsaspektet samt økonomiske hensyn

har veid tyngre enn å tilrettelegge for

gode løsninger som skaper minst mulig

sjenanse eller ulempe for bomiljøet. Vi

har ment at ulike alternative plasseringer

må vurderes samt at viktige planhensyn

må avklares gjennom ny reguleringsplan

med tilhørende planprogram og KU. På

denne måten vil man få fram et bedre

fakta- og vurderingsgrunnlag for å velge

best mulig løsninger, noe som også er

hovedintensjonen i planlovgivningen.

Nærmiljøutredning

Etter stort press fra bydelen over lengre

tid, bestemte Oslo kommune til slutt at

man skal gjennomføre en såkalt nærmil-

jøutredning for å belyse hvilke konse-

kvenser dette anlegget vil kunne få for

omgivelsene. Ordet nærmiljøutredning

er nok brukt for å omgå KU-begrepet

i planlovgivningen, med dets krav til

innhold og prosess. Selv om bydelen hele

tiden har ment at dette er et KU-pliktig

tiltak, og at det er dette vi primært

ønsker, så ser vi det som positivt at

man til slutt har gitt delvis etter for

presset, og gjennomført en utredning

av forholdene.

De nærmiljøfaktorene som EGE har

vurdert relevante og som er analy-

sert i nærmiljøutredningen, er lukt,

helseskader, støy, trafikk og estetikk,

(naturmiljø, landskap og friluftsliv).

Nærmiljøutredningen har hatt spesiell

fokus på luktulemper, og det er bl.a.

gjennomført et fagseminar (Design

Review) knyttet til lukt der alle gjen-

nomførte delutredninger og foreslåtte

designløsninger er gjennomgått og

kommentert av rådgivere fra Norge,

Sverige og Danmark med spesiell kompe-

tanse på lukt. Det er også gjennom-

ført en 3. parts verifikasjon av lukt-

og luftbehandlingsløsninger av en

uavhengig gruppe konsulenter. Videre

har SINTEF i Trondheim, på oppdrag

fra EGE, gjennomført en dialogprosess

med naboer hvor de har kunnet komme

med sine innspill og bekymringer rundt

Klemetsrudanlegget og de fremtidige

utvidelsene.

Rapporten er nå ferdig og skal opp til

politisk behandling i bystyret. I rapporten

konkluderes det med at anleggene alle-

rede i dag er en belastning i nærmiljøet.

Det er spesielt episoder med lukt og støy

som påvirker nærmiljøet. Lukt er den

faktoren som vil ha størst konsekvens på

nærmiljøet også etter utbyggingen av

ny forbrenningslinje og nytt sorterings-

anlegg. Etablering av ny ovnslinje vil

innebære at anleggets visuelle inntrykk

vil øke. Videre vil det være større risiko

for luktsjenanse i nærmiljøet dersom

et nytt biogassanlegg etableres, og

risikoen for uønskede hendelser med

luktsjenanse i innkjøringsfasen av

anlegget vil være vesentlig. Dersom

hendelser med lukt oppstår vil en større

andel av befolkningen i nærmiljøet

kunne oppleve sjenerende lukt enn

i dagens situasjon. Rapporten peker

også på at Miljøstyrelsen i Danmark

anbefaler en misteavstand fra biogass-

anlegg til boligområder på 500m. På

Klemetsrudanlegget er avstanden

fra dagens forbrenningsanlegg til

nærmeste bolig ca. 160m. Innenfor en

radius på 500m ligger 400 – 450 boliger

samt en del skoler og institusjoner, bl.a.

skole med plass til 1500 elever. Det er

derfor en betydelig befolkningsmengde

i nærområdet som kan bil berørt av

utbyggingen. Den dialogprosessen som

har vært gjennomført med naboer indi-

kerer også at usikkerhet og bekymring

knyttet til å bo så nær et stort indus-

trianlegg, er en vel så stor belastning

som de målbare belastningene, (lukt,

utslipp, støy, trafikk og estetisk uttrykk).

4

EGEs vurdering basert på nærmiljøut-

redningen er at biogassanlegget anbe-

fales lokalisert på et annet mer egnet

areal enn Klemetsrud. Dette på grunn

av risiko for at hendelser med lukt kan

berøre store befolkningskonsentrasjoner

i nærmiljøet. Etter EGEs vurdering kan

risiko for disse hendelsene ikke elimi-

neres da arealknapphet på Klemetsrud

gjør det vanskelig å etablere optimale

løsninger for utforming av anlegg og

logistikk. Man arbeider derfor nå med

utredning av alternativ lokalisering av

biogassanlegget.

Konklusjon

Bydel Søndre Nordstrand er svært

fornøyd med at EGE har tatt arbeidet med

denne nærmiljøutredningen alvorlig.

Den belyser betydelige konsekvenser

som er viktige å få på bordet i forkant

av beslutningsprosesser i plansaker av

denne typen. Selv om beslutningen tas

sentralt i bystyret, så foreligger det nå

faglige anbefalinger og tungtveiende

grunner for ikke å legge biogassanlegget

til Klemetsrud. Sånn sett har bydelens

arbeid over tid med å påpeke viktig-

heten og nødvendigheten av grundige

vurdering av konsekvensene nyttet.

Selv om vi ikke har fått gjennomslag for

utarbeidelse av ny reguleringsplan med

tilhørende KU, så har tiltakshaver gjort

en utredning som tar for seg mange av

momentene og temaene som ville vært

relevante i en KU, og som nå mest sann-

synlig fører til at deler av det planlagte

anlegget må etableres andre steder.

Som nevnt innledningsvis planlegger i

tillegg Hafslund fjernvarme et biobren-

selsanlegg i samme område som skal

forsyne fjernvarmenettet med bioenergi.

Anlegget vil kunne produsere 500 milli-

oner kWh fornybar varme pr år i tillegg

til 140 millioner kWh fornybar elektrisitet

som blir levert inn på elnettet i Oslo.

Dersom denne planen realiseres blir det

et enormt anlegg hvor det er behov for

store og tunge bygningskonstruksjoner.

Tiltaket krever reguleringsendring og KU,

og bydelen har akkurat mottatt plani-

nitiativet. Også denne saken vil få tett

oppfølging fra bydelen i tiden fremover.

Klemetsrud forbrenningsanlegg

5

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formåls-paragrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem

Redaksjonsgruppe:Randi Haugen

Hanne HerrmanSvein KvaklandReidun Ottesen

Lise StøverAnn Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard

Ammerudveien 220958 OSLO

Telefon: 900 99 065E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim

kommune/Fagtrykk Trondheim AS Fra innholdet:

Badevannskvalitet - Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv .....................s. 8

Har kjøkkenkvern en plass i kommunenes håndtering av våtorganisk avfall? .s. 19

Nyttig og grundig oppdatering om strålevern ...................................................s. 25

Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper ...................................s. 2

Vest Tank-ulykken

– en lokal, nasjonal og global sak

Det har nå gått langt over to år siden den voldsomme eksplosjonen i Sløvåg i den lille kommunen Gulen i Sogn og Fjordane. Saken ble omtalt på lederplass i Miljø & helse også i nr. 3/07, da med forsiktig støtte til kommunelegen og mild kritikk av sentrale myndigheters mangelfulle involvering.

I dette nummeret tar vi saken opp igjen. Og denne gangen er det på sin plass å forsterke støtten til kommune-legen og til dels kritikken av sentrale myndigheter. Vi har vært så heldige å få kommunelegen i Gulen til å skrive en artikkel om sin opplevelse av ulykken og det som hendte i dagene, ukene og månedene etterpå. Hans opplevelser er selvsagt subjektive og får stå for hans regning. Men det er liten tvil om at det har vært uklare ansvars-forhold og mangelfull koordinering hos de aktuelle sentrale myndighe-tene, som Statens forurensningstilsyn, Folkehelseinstituttet, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap m.fl.

I ettertid har det kommet fram mange graverende opplysninger om aktiviteten som førte til eksplosjonen. To norske medier har vært aktive med å finne ut av hendelsen og det som har skjedd i forkant. NRK Brennpunkt hadde et eget program om saken i juni 2008 og har fulgt det opp siden. Og Bergens Tidende har engasjert seg med mange artikler over tid.

I tillegg til at saken har avdekket mangler i den sentrale forvaltningen, så har den også vist at distrikts-Norge ikke er så viktig politisk.

Det tok over ett år før miljøvern-ministeren fant det bryet verdt å dra til Gulen, og det skjedde etter Brennpunkt-programmet.

Prinsippet i Norge er at ansvaret for håndtering av ulykker og kriser er plassert lokalt, og så skal man derfra søke den hjelp som er nødvendig. Det er et godt prinsipp så lenge det er innenfor hva som er overkommelig. Men det er helt urimelig at en liten kommune med en enslig kommune-lege skal håndtere en hendelse som dette uten at nasjonal kompetanse og ressurser bidrar på eget initiativ.

Saken viser også at Norge er et lite land i verden. Eksplosjonen var ikke et rent ulykkestilfelle som følge av uheldige omstendigheter som det er vanskelig å forutse. Bakteppet for hendelsen er kyniske forretningsfolk som i stor grad driver på feil side av etiske og juridiske grenser i en globa-lisert verden. De samme stoffene som ble levert til Gulen, ble av det samme selskapet i august 2006 dumpet på en åpen fylling i Elfenbenskysten. Der døde minst 14 mennesker og flere hundre ble skadet. I sommer ble det inngått forlik som omfattet tusenvis av berørte mennesker, men uten at selskapet vedgikk skyld. Det hører med til historien at avfallet som havnet i Gulen i forkant ble forsøkt levert i flere andre land, som nektet å ta det imot.

Økokrim har tiltalt ledelsen i Vest Tank. Rettssaken starter i Nordhordaland Tingrett 2. november. Det skal bli interessant å følge fortsettelsen.

6

I 1996 ga Folkehelsa i en MSIS-rapport

råd om syke barn og barnehage. Det

ble samtidig, og i samarbeid med

Helsetilsynet, utarbeidet en plakat til

bruk i barnehager. Her ble det først

og fremst gitt råd om når barn bør

holdes hjemme fra barnehage av smit-

tevernhensyn. Etter hvert har flere av

rådene blitt endret. Endringene er blitt

omtalt i MSIS-rapporter, i nyere utgaver

av Smittevernhåndboka samt i sykdom-

somtaler på Folkehelseinstituttets nett-

sider. Vi har lenge signalisert at vi ville

komme med ny samlet oppdatering

av rådene. Det har kommet mange

ønsker om dette fra helsetjenesten.

Endelig er nå en ny samlet oversikt klar.

I tillegg til oppdaterte råd om når barn

bør holdes hjemme fra barnehagen av

smittevernhensyn, har vi også valgt å

ta med flere andre aspekter av smit-

tevern i barnehager. De faglige rådene

om barn og barnehager vil være eget

temakapittel i den reviderte Smittevern-

håndbok for kommunehelsetjenesten.

Anbefalingene om når syke barn bør

holdes hjemme fra barnehagen har vært

til høring i aktuelle fagmiljøer. Emner

som dekkes i publikasjonen er:

• aktuelt lovverk

• smittevernlegens rolle

• generell hygiene

• mathygiene

• håndhygiene og bruk av

desinfeksjonsmidler

• kontakt med dyr

• anbefalinger når syke barn bør

holdes hjemme fra barnehagen

Rådene kan lastes ned på Folkehelse-

instituttets nettsider (www.fhi.no).

Vi omtaler her – som eksempler fra de

nye faglige rådene - to temaer som det

har vært stor diskusjon og usikkerhet

om i kommunene.

Øyekatarr

Smittevernråd vedrørende øyekatarr

(konjunktivitt) har vært omdiskutert.

Rådene er blitt endret en del siden

1996. Folkehelseinstituttet har erfart

at tidligere råd er blitt strengt fortolket

av barnehagene. Dette har medført

unødvendig høy grad av eksklusjon fra

barnehage, unødvendige legebesøk

og foreldrefravær fra jobb. Selv svært

milde tegn på øyekatarr har medført

eksklusjon. I våre endrede råd legger

vi oss på linje med rådene i Nasjonale

faglige retningslinjer for antibiotikabruk

i primærhelsetjenesten (2008). Ved mild

til moderat øyekatarr er det ikke smit-

tevernmessig grunnlag for eksklusjon

fra barnehagen. Ved kraftig øyekatarr

med rikelig pussdannelse anbefales at

barnet holdes hjemme inntil pussdan-

nelsen har avtatt, eller til behandling

har vært igangsatt. Det blir fortsatt i

stor grad skjønn som vil måtte legges til

grunn, men vi håper endringen bedre

vil forhindre unødvendige eksklusjoner

fra barnehagen og legebesøk.

Håndhygiene og bruk av

desinfeksjonsmidler

Barn og ansatte i barnehagen bør gjen-

nomføre håndhygiene før de spiser

og lager mat og etter toalettbesøk.

Ansatte gjennomfører i tillegg håndhy-

giene etter bleieskift og stell, og etter

tørking av snørr og andre sekreter. Er

hendene synlig skitne gjennomføres

håndhygiene ved å vaske hendene med

flytende såpe og rennende lunkent

vann. Barna tørker seg deretter med

engangs papirhåndklær eller de bruker

egent håndkle som de ikke deler med

andre. Er hendene ikke synlig skitne,

kan barn og ansatte gjennomføre hånd-

hygiene ved å bruke et alkoholbasert

hånddesinfeksjonsmiddel i stedet for

håndvask. Alkoholbasert hånddesinfek-

sjonsmiddel kan også brukes i tillegg til

håndvask etter gjennomført håndvask

med såpe og vann og etter at hendene

er tørket.

Hånddesinfeksjonsmidler er vanlig salgs-

vare. Det er opp til den enkelte barne-

hage å avgjøre hvilke håndhygieneru-

tiner som skal innføres. Ved innføring av

alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler

som rutine for barna bør foreldre infor-

meres. En studie fra Sverige publisert i

2008 viste at bruk av hånddesinfeksjon

med etanol i tillegg til håndvask med

Barnehager og smittevern – nye faglige rådAv Øistein Løvoll, Karin Rønning og Hans Blystad, Folkehelseinstituttet. Fra www.fhi.no.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet nye faglige råd om smittevern i barnehager. Rådene tar for

seg de fleste sider av smittevern i barnehager. Rådene er også i noen grad relevante for de laveste

trinn i barneskolen.

7

såpe og vann minsket sykefraværet blant

barna med 12 %. Det er ikke påvist

resistensutvikling mot alkoholer hos

mikrober som følge av bruk av sprit til

desinfeksjon. Det er heller ingen fare

for at spriten skal absorberes gjennom

hud eller inhaleres og gi rus ved hånd-

desinfeksjon. Alkoholbaserte hånd-

desinfeksjonsmidler må oppbevares

forsvarlig.

Bruk av de faglige rådene

Rådene er primært utarbeidet for helse-

personell som skal gi råd om smitte-

vernspørsmål relatert til barnehager.

Vi håper de vil bli nyttige for alle som

har ansvar for å gi råd til foreldre når

deres barn er syke, og for dem som

har ansvar for å gi smittevernråd til

barnehager. Mange ønsker nok en ny

oversiktlig plakat lik den som ble laget

i 1996. Rådene er imidlertid nå blitt

så omfangsrike og til dels kompliserte

at vi ikke finner det praktisk å lage ny

plakat. Vi vil oppfordre landets kommu-

neoverleger til å legge til rette for at

helsepersonell og barnehager blir godt

kjent med anbefalingene og at de blir

fulgt opp på en god og hensiktsmessig

måte.

Forum for miljø og helse søker ny redaktør for tidsskriftet

Miljø & helse er et fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn. Tidsskriftet blir gitt ut 4 ganger i året.

Forum for miljø og helse er medlem av Fagpressen og Fagpressens retningslinjer for forholdet mellom redaktør og utgiver legges til grunn for avtalen med ny redaktør.

Vi søker en person som har lyst på en ny utfordring. Det er ingen krav til journalistfaglig erfaring eller kompetanse. Det er imidlertid viktig å ha god kunnskap om miljørettet

helsevernfeltet.

Vi kan tilby en spennende stilling som gir et bredt faglig kontaktnett og god oversikt over hva som skjer innen miljørettet helsevern. Stillingen tilsvarer anslagsvis ca. 10% av

full stilling, med varierende arbeidsmengde gjennom året. Stillingen kan med fordel kombineres med en faglig stilling innen miljørettet helsevern.

Utarbeidelse av hvert nummer skjer i nært samarbeid med en redaksjonsgruppe bestående av engasjerte fagfolk. Avtroppende redaktør og redaksjonsgruppen vil bistå med

nødvendig opplæring. Redaktøren får en godtgjøring per utgitte nummer av Miljø & helse.

Har du lyst til å vite mer?Kontakt Erik Aschjem, tlf. 55 62 38 42 / 479 36 601 eller

Ann Kristin Ødegaard, tlf. 23 42 18 30 / 900 99 065

Informasjon om FMH og Miljø & helse finnes på: www.fmh.noEn enkel søknad kan sendes på epost fmh@fmh.no.

Frist 31. oktober 2009

8

Badevannskvalitet - Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektivAv Tone Høysæter, Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune

Klassifisering

Den hygieniske badevannskvaliteten

overvåkes ved 38 av Oslos friluftsbad.

Oppdaterte målinger av innholdet av

tarmbakterier publiseres ukentlig på

Oslo kommunes internettsider gjennom

sommersesongen. Overvåkingen

skjer gjennom et samarbeid mellom

Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten,

bydelene og Helse- og velferdsetaten.

Ved gjentakende dårlig vannkvalitet,

vurderes det å fraråde bading.

I 2007 ble det i tillegg til den ordi-

nære overvåkingen, foretatt parallelle

analyser av den ene hygieniske indika-

toren i de norske normene, TKB, og de

hygieniske indikatorene i EU-direktivet,

E. coli og Intestinale enterokokker. Dette

ble gjort for å sammenligne kategorise-

ringer etter norske normer1 og EUs bade-

vannsdirektiv2 med tanke på å benytte

EUs kategorier. Disse analysene viste

meget god korrelasjon (0,975) mellom

TKB og E.coli, og for 2008 klassifisert

Oslo kommune badeplassene etter EUs

klasser, men basert på TKB-analyser.

For å forenkle fremstillingen har vi

valgt å klassifisere badeplassene som

ikke oppnår ”tilstrekkelig” kvalitet i

henhold til EU-direktivet som ”dårlig”.

Bruk av EU-direktivets kategorier gir

færre klassifiseringer i klassen ”God” og

flere i klassen ”Utmerket” og ”Dårlig”.

Dermed gir EU-direktivets klasser etter

1 Folkehelseinstituttet, 1994. FRILUFTSBAD - BADEVANN: Vedlegg til Rundskriv IK-21/94. Gjeldende fra 1. juli 1994.

2 DIRECTIVE 2006/7/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND THE COUNCIL of 15 February 2006 concerning the management of bathing water quality and repealing Directive 76/160/EEC.

vår oppfatning, en tydeligere indikasjon

på vannets kvalitet.

Klassifisering av badeplassene etter

EUs badevannsdirektivs grenser viser

at vannkvaliteten på Oslos badeplasser

stort sett er veldig god: 28 av de 38 bade-

plassene klassifiseres som ”utmerket”,

5 som ”god”, 1 som ”tilstrekkelig” og 4

som ”dårlig”. Årsaken til at 4 av bade-

plassene klasssifiseres som dårlig, og

at bading tidvis må frarådes på disse,

er hovedsakelig overløp av kloakk i

forbindelse med intense nedbørsepi-

soder. Badeplassene klassifisert som

”dårlig”, følges opp med ukentlige vann-

prøver, og det samme vurderes for de

som klassifiseres som ”tilstrekkelig” og

”god”. Badeplassene klassifisert som

”utmerket” overvåkes månedlig.

Klassifisering Oslofjorden (basert på 2005-08)Badeplass Norske normer EUSollerudstranda Dårlig DårligHydrostranda Dårlig DårligParadisbukta Utmerket UtmerketHuk (ved restaurant) Utmerket GodSolstranda, Huk God Utmerket*Hovedøya God GodGressholmen God UtmerketRambergøya Utmerket UtmerketLangøyene Utmerket UtmerketSkinnerbukta, Malmøya Utmerket UtmerketSolvik, Malmøya Utmerket UtmerketUlvøya Utmerket UtmerketKatten Utmerket UtmerketNordstrand bad God UtmerketFiskvollbukta God GodHvervenbukta God TilstrekkeligOrmsund Utmerket Utmerket*

Klassifisering ferskvann (basert på 2005-08)Badeplass Norske normer EUBogstadvannet Utmerket UtmerketSognsvann Utmerket UtmerketKapteinsputten Utmerket UtmerketTrollvann Utmerket UtmerketÅrvolldammen God Utmerket*Vesletjern, Rødtvet God UtmerketSteinbruvann Utmerket UtmerketBadedammen, Grorud God UtmerketSvarttjern, Romsås Dårlig DårligLutvann Utmerket UtmerketUlsrudvann Utmerket UtmerketNøklevann God UtmerketSkraperudtjern Utmerket UtmerketStensrudtjern God UtmerketGrinidammen God Utmerket*Strømsdammen Utmerket UtmerketGrønvollterskelen, Akerselva Utmerket UtmerketBrekkedammen, Akerselva God UtmerketStilla, Akerselva God GodSvensenga, Akerselva God GodNydalsdammen, Akerselva Dårlig Dårlig * Færre prøvesesonger enn 4.

9

Vest Tank ulykka 24. mai 2007 – aktivitet og vurderingar gjort av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sogn og FjordaneAv fylkeslege Petter Øgar, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Dette notatet skildrar Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sogn og Fjordane sine aktivitetar og

vurderingar i samband med og i etterkant av ulykka ved Vest Tank i Sløvåg 24.05.07.

Tankeksplosjonen – mange oppgåver,

mange med ansvar

Tankeksplosjonen ved Vest Tank sitt

anlegg i Sløvåg 24.05.07 utløyste ei

rekke oppgåver som skal ivaretakast

av ulike offentlege instansar:

• Akutt ulykkeshandtering: Redde liv

og helse, brannsløkking, hindre/ta

hand om akutt forureining, infor-

masjonsformidling.

Instansar med ansvar: politi, brann-

vesen, helsetenesta, kommunen,

Kystverket, Statens foruren-

singstilsyn (SFT), Mattilsynet,

Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB).

• Etterforsking for å finne årsak

til ulykka og om nokon ikkje har

etterlevd lovverket.

Instansar med ansvar: politi, SFT,

kommunen.

• Oppfølging av personar som har

vore utsett for alvorleg stress og

som kan stå i fare for å utvikle

seinreaksjonar.

Instansar med ansvar: helsetenesta

– kommunen.

• Overvaking av forureiningssitua-

sjonen.

Instansar med ansvar: SFT,

Mattilsynet.

• Overvaking av miljøet med tanke

på negative helseeffektar.

Instansar med ansvar: kommunen,

Mattilsynet

Fylkesmannen sine roller og ansvar

Det synest føremålstenleg å dele

hendinga inn i to fasar; den akutte

ulykka og fasen etterpå der dei miljø-

relaterte helseproblema var domine-

rande. Fylkesmannen hadde direkte

kontakt med politiet under akuttfasen.

Fylkesmannen hadde ikkje her noko rolle

utover å syte for ei gjensidig orientering

i forhold til politiet.

Dersom omfanget av ulykka hadde

vorte større, kunne det vere aktuelt

for Fylkesmannen å bistå med å sikre

tilstrekkeleg med ressursar til krise-

handteringa. Ulykkesstaden ligg

og forholdsvis nær tre kommunar i

Hordaland, som kunne vere leveran-

dørar av ressursar, samstundes som dei

var sårbare for akutt forureining.

I fasen etter den akutte ulykka har

fylkesmannen fleire og ulike roller:

• Rådgjeving og rettleiing innafor

sine kompetanseområde.

I dette tilfelle var rådgjeving

innafor miljøretta helsevern og

krisehandtering mest relevant.

Innafor miljøretta helsevern vil

dette seie rettleiing i tolking

av lovverket og faglege råd.

Fylkesmannen sin fagkompetanse

i miljøretta helsevernspørsmål

er avgrensa, så vi vil ofte måtte

vise til andre, relevante fagorgan

der Folkehelseinstituttet er det

viktigaste.

• Fylkesmannen er klageinstans

i vedtak fatta etter kap. 4a i

kommunehelsetenestelova. Det

medfører at fylkesmannen ikkje

kan gi konkrete råd med omsyn til

kva vedtak som bør fattast – utan

at fylkesmannen vert ugild som

klageinstans.

• Miljøvernavdelinga har oppgåver

som grip inn på området for miljø-

retta helsevern, men her er det ei

arbeidsdeling med SFT. Den aktu-

elle verksemda (Vest Tank) er defi-

nert som SFT sitt ansvarsområde.

• Fylkesmannen har ei samord-

ningsrolle i høve andre offentlege

myndigheiter. Denne samordnings-

rolla vert utøvd av fylkesmannen

sjølv eller assisterande fylkesmann

og er den einaste rolla som gir

mynde til å kalle inn partane til

eit møte, men den inneber ikkje

mynde til å instruere andre.

• Helsetilsynet i fylket har eit tilsyns-

ansvar i forhold til om kommunen

oppfyller pliktene sine innafor det

miljøretta helsevernet, slik dei går

fram av kapittel 4a i kommune-

helsetenestelova med tilhøyrande

forskrift.

Fylkesmannen sine aktivitetar

Nokre dagar et ter ulykka var t

Fylkesmannen, gjennom media,

10

eit brev til kommunen der vi bad om

å få tilbakemelding frå kommunen på

e-post innan 06.07 om kven som tok

i vare den medisinsk-faglege rådgje-

vinga i kommunelegen sitt fråvær. Vi

bad og om ei kort og konsis oriente-

ring om kva Folkehelseinstituttet og

kommunen har vorte einige om i høve

vurdering av prøver, eventuelt behov

for supplerande prøver og eventuelle

tiltak i høve innbyggjarane, herunder

framdriftsplanen dykkar i høve dette.

Helsetilsynet i Sogn og Fjordane hadde

i tida etter dette regelbunden kontakt

med kommunen gjennom e-post og

telefon for å sikre at der var tilfredstill-

ande framdrift i arbeidet.

Av seinare kontaktar kan nemnast tele-

fonmøte mellom fylkesmann Oddvar

Flæte og ordføraren 11.07, orienterings-

brev frå kommunen 12.07 og deltaking

på folkemøte 23.07.

Vurdering av eigen innsats

Fylkesmannen måtte vurdere kva

rolleprofil vi skulle velje og korleis vi

skulle løyse oppgåva innafor denne

profilen. I utgangspunktet satsa vi på

råd og rettleiing. Vi var og villige til å

gje konkrete råd sjølv om det ville gjere

oss ugilde som klageinstans i eventu-

elle seinare klagesaker. Det problemet

kunne løysast ved å nytte ein setjefyl-

kesmann. Vi hadde jamn kontakt med

kommunen, men let det vere opp til

kommunen å bestemme kor mykje hjelp

dei ville ha.

Tilsyn var ikkje eit naturleg verkemiddel

i starten, men vi såg føre oss at det ville

vere aktuelt på eit seinare tidspunkt.

Vi måtte likevel gå inn som helsetilsyn

då vi fekk informasjon om at kommu-

nelegen skulle på ferie utan at det var

ein medisinsk fagleg erstattar på plass.

Dette løyste seg greitt.

Det vart drøfta om fylkesmannen burde

gjere bruk av samordningsrolla si, men

kommunen ønskte å handtere dette

sjølve, og vi avventa utviklinga.

I ettertid meiner vi val av rolleprofil

var rett, men vi burde truleg vore meir

pågåande med å yte prosesshjelp til

kommunen utover det dei sjølv bad

om, mellom anna ved at vi hadde reist

ut på besøk til kommunen på eit tidleg

stadium. Dersom det då hadde vorte

avdekka behov for samordning frå

fylkesmannen si side, og kommunen

ynskte det, ville vi nok ha kalla inn til

møte med alle aktuelle partar på eit

tidlegare tidspunkt.

Samla vurdering

Fleire faktorar avgjer i kva grad ein

lukkast med å løyse oppgåvene ved

ei slik hending på ein tilfredsstillande

måte, mellom anna:

• Kunnskap og semje om ansvars- og

oppgåvedelinga mellom dei ulike

involverte instansane

• Førebuing: kunnskap, orga-

nisering, sikring av tilgang på

ressursar, øving.

• Fungerande kriseleiing som

mellom anna sikrar føremålstenleg

samhandling, koordinering og

informasjonsutveksling mellom dei

ulike instansane

• Faktisk tilgang på ressursar og

kompetanse

Ut ifrå den kunnskapen Fylkesmannen

i Sogn og Fjordane har i dag, er den

opplagt største svikten ved handteringa

av Vest Tank ulykka at ingen tok eit

koordinerande leiaransvar i oppfølginga

etter den akutte ulykka. Kommunen er

etter vårt syn den naturlege instansen

til å ta eit slikt ansvar, men det føreset

at kommunen har tilstrekkeleg generell

gjort kjent med at fleire menneske i

Sløvågområdet hadde fått helseplager

som vart relatert til utslepp etter eksplo-

sjonen på Vest Tank. I ettermiddags-

sendinga 07.06 blei det i NRK Sogn og

Fjordane gjennom representant for SFT

og kommunelegen i Gulen skapt eit

inntrykk av at ingen tok ansvar for å

utgreie og handtere situasjonen vidare

i eit miljøretta helsevernperspektiv.

Fylkesmannen kontakta Folkehelse-

instituttet om morgonen 08.06 med

førespurnad om dei kunne gje faglege

råd, og kven som eventuelt var rette

person å kontakte. Umiddelbart etterpå

ringte vi ordføraren i Gulen og gjorde

henne merksam på kommunen sitt

ansvar og kommunen sine verkemiddel

etter kapittel 4a i kommunehelsete-

nestelova og forskrift om miljøretta

helsevern. Ho fekk og namn på person

ved Folkehelseinstituttet kommunen

kunne kontakte for å få faglege råd, evt

tilvising til andre faginstansar. Det vart

vidare gjort greie for kva Fylkesmannen

kunne bidra med.

Fylkesmannen hadde seinare ei rekke

kontaktar med kommunen, mest

gjennom Audgunn Løklingholm i

rådmannen sin stab. 20.06 bad vi om

eit snarleg notat om situasjonen noko

vi fekk 22.06.

I e-post 26.06 vart det igjen gjort greie

for kva fylkesmannen kunne bidra med,

og kommunen vart beden om å ta stil-

ling til kva hjelp dei ønskte.

Fylkesmannen var vidare med på møte

med ulike offentlege instansar i Gulen

04.07.

05.07 vart Helsetilsynet i Sogn og

Fjordane kjent med at kommunelegen

hadde teke ferie. Vi skreiv same dag

11

krisehandteringsevne og har tilgang til

anna nødvendig spesialkompetanse den

aktuelle krisa/hendinga krev.

I denne saka har det svikta både når

det gjeld å koordinere innsatsen,

dele informasjon og å bruke dei ulike

instansane sin kompetanse til å stille

relevante spørsmål. Ut ifrå dei opplys-

ningane som kom fram på møtet hos

DSB 05.09.07, låg det allereie frå dag

ein føre opplysningar som gjorde at

Folkehelseinstituttet kunne ha sagt

kva helseplagar som måtte forventast

dersom dei hadde vorte spurt og hatt

tilgang på opplysningane.

Den andre hovudkonklusjonen etter

Vest Tank ulykka er at styresmaktene

bør sjå nærare på korleis det står til med

det miljøretta helsevernet i landet, ikkje

minst i alle dei små kommunane. Det

er grunn til å frykte at stoda på dette

området er lite tilfredsstillande.

Vidare planlagt aktivitet frå

fylkesmannen si side

Fylkesmannen har allereie ein strategi

for sitt vidare arbeid med å styrke bered-

skapsevna til kommunane generelt

og innanfor helse- og sosialsektoren

spesielt. Denne vil vi følgje opp, og

strategien er ikkje endra som følgje av

Vest Tank ulykka.

Fylkesmannen vil vidare i løpet av

hausten 2007 kartlegge korleis situa-

sjonen er for det miljøretta helsevernet

i kommunane i fylket gjennom ei spør-

jegransking, og Helsetilsynet i Sogn og

Fjordane vil gjennomføre eit tilsyn med

det miljøretta helsevernet i Gulen.

Vest Tank-ulykken – en kommuneleges opplevelserAv Tommy Norman, kommunelege i Gulen kommune

Kort summert så eksploderte to tanker i Vest Tanks

avsvovlingsanlegg 24. mai 2007. Til stor lykke gikk det ikke

menneskeliv. Fire måneder før var også 22 menneskeliv i livsfare

da to bensintanker var nær ved å gå i lufta på grunn av en rekke

lovbrudd.

Jeg fikk beskjed om at tankene innholdt

konsentrert NaOH og HCL. De to skal

forøvrig ikke blandes (IMDG Koden

gir Warning pga trykkøkning og

deretter reaksjon). Jeg ringte så gift-

sentralen som fortalte at dette kunne

gi sår hals, irriterte øyne og hoste.

Folkehelseinstituttet bekreftet dette

og beroliget med at plagene ville være

over i løpet av to uker.

Jeg undersøkte og tok opp anamnese av

alle de som jobbet rundt anlegget ca 1-2

timer etter eksplosjonen Jeg har jo sett

mange slike eksplosjoner på TV i både

Norge og utland, og kan ikke huske at

jeg har lest om noen helsefare med røyk.

Jeg fant i det vesentlige sjokkskader

hos de ansatte. Puls på over 100 en til

to timer etterpå, mye nervøs latter osv.

Mannskap og befolkning syke

Båten Karen Knutsen lå ved kaia ca

100 meter fra eksplosjonen. Kapteinen

ringte meg opp seks dager etterpå og

ønsket seg et legebesøk. Den Filippinske

representanten sa at flere av mann-

skapet var blitt syke. De slet med hode-

pine, søvnløshet, såre halser og hoste.

I tillegg var flere blitt engstelige. Det

ringte da en klokke om at her var det

stoffer som hadde passert blod/hjer-

nebarrieren og at det var en fare for

akkumulering.

13 dager etterpå ringte det flere mødre

til meg og var oppriktig bekymret. De

og barna kastet opp og opplevde hode-

pine, kvalme, øyne, hals etc. Folkehelsa

sa at vi måtte kvitte oss med foruren-

singa snarest (Et meget dårlig råd). Det

ble avtalt et møte dagen etter mhp.

å dekke til tankgården pga. lukt og

seinere fjerning. Her var Vest Tank og

Johny Birkeland Transport meget samar-

beidsvillige. Tonnevis av jernsulfat og

bark ble kastet over og noen biler tok

vekk massene. Det ble lovet at alt skulle

være vekke i løpet av 14 dager.

Vanskelig prøvetaking

Dagen etter fikk NRK nyss i saken og livet

til en gammel Helserådsordfører ble tøft.

Vest Tank beroliget meg med at de skulle

ta alle tenkelige prøver fra masser og

lufta, hvilket de også gjorde. Hundrevis

av prøver ble tatt, men svarene kom

veldig tregt. Viktige prøver ble ødelagt.

Over 99 % av prøvene var normale eller

knapt målbare. Befolkningen opplevde

stadig flere symptomer og ingen trodde

at det bare var vaskevann på tankene

slik Erstad (Karl Jan Erstad, rådgiver for

Vest Tank. Red.anm.) hevdet (gjorde

det også på radioen 17.06.09 og i avisa

19.06.09.)

Jeg må si at mitt første møte med alle

departementene hadde jeg sett fram

12

til. Masse kunnskap, så nå skulle jeg få

hjelp. Alle fortalte hva de kunne og at de

ikke hadde noen myndighet til å hjelpe

Gulen. Vi kunne ikke selv ta prøver for

mange millioner uten å vite om hva vi

skulle lete etter. Ikke en eneste telefon

fra departementer med et godt råd eller

hjelp. Naboen til Vest Tank ringte og sa

at drikkevannet smakte gummi og luktet

diesel. Det gjør det fortsatt 17.06.09.

Jeg tok da selv prøver på fenoler og

dioksider. Erstads prøver viste 0,00 et

eller annet mht. fenoler. Mine viste 0,3

hos Hans og 0,5 (som er grenseverdi,

som også er for høy i følge eksperter) 6

kilometer unna. Da var tvilen bekreftet.

Er dette manipulering? Er dette kjelt-

ringer? Skal slike menn virkelig få etter-

forske seg selv? SFT!

Hva ble så funnet i og rundt anlegget?

Phenoler + PAH + Merkaptaner + Bensen

+ Flyktige Aromater + TPH + Kreosoler

+ Xylener + Kvikksølv + Zink + Arsen +

Bisulfidforbindelser. Kadmium er ikke

målt og H2S gikk i vasken.

Dårlig faglig støtte

Da dukket den ”beroligende” nyheten

opp om båten Probo Koala. Flere døde

og syke på Elfenbenskysten. Her viste

Der Speigel fram en konfidensiell faks

fra Kapteinen, som visste at det var

kjemisk avfall ombord. Søster skipet

Probo Emu hadde vært og losset hos

Vest Tank.

Hvert eneste nytt symptom som dukket

opp ble for meg et problem og jeg ble

ikke beroliget av Folkehelsa som da

svarte at det kunne de forklare, men

bare i etterkant. Jeg kuttet samarbeidet.

Tull å fortelle om nye 20 symptomer

for å få høre det er som ventet, (nese-

blødning, hudutslett, mistet smaken,

åndenød og utrolig trett). Her snakker

jeg om tøffe trauste karer som måtte

avbryte arbeidet for å gå heim å legge

seg. Fortvilete foreldre. Hadde jeg

visst om alle symptomene som kom,

ville frykten langt på vei lagt seg.

Oppbakkingen besto heller av 95 %

med kritikk.

Lokale undersøkelser av symptomer

Etter tre uker skjønte jeg at hvis alle de

plager som var meddelt meg (via- via)

stemte, så hadde jeg et problem. Tok

så en spørreundersøkelse til alle som

bodde rundt Sløvåg for å få litt mer

fakta enn alle ryktene. Dette ble uført av

Soneleder i hjemmesykepleien Therese

Asheim (telefon og personlig oppmøte)

ca fem uker etter eksplosjonen. Vi spurte

da om:

• Irritasjon i øyne

• Irritasjon i hals

• Hodepine

• Søvnvansker

• Ilt/ubehag i halsen

• Generelt uvel

• Hoste

• Redusert smaksopplevelse

• Kvalme

• Oppkast (De fleste var veldig tyde-

lige på at oppkast og kvalme var to

forskjellige ting.)

• Uvel

• Sykemeldt

• Røyker

• Og anna

Resultatet var verre enn fryktet. Ca 67

% av besvarelsene hadde symptomer.

Det viste seg at sekken anna var nær 40

%, og det ble da naturlig med et nytt

spørreskjema over ett år seinere. Da

skulle luktplagene være over og folk

friske? Jeg la til noen ekstra spørsmål

pga erfaring etter de samme spørsmål

som ble stilt et år i forveien:

• Utslett

• Tappet for energi

• Energi som forandrer seg fra dag

til dag

• Neseblødning

• Smerter i brystet

• Tung i pusten

• Hudutslett

Av de med symptomer hadde 80 % det

fortsatt! Vi kjenner til akkumulering.

Så midt under den første spørreun-

dersøkelse opplevde Therese at mange

mistet smaken. Man drakk Cognac uten

å kjenne aromaen. Nytt Helly Hansen

regntøy, som hang utendørs mange

kilometer unna, var avfarget, gult ble

helt hvitt.

Nasjonale undersøkelser av

helseeffekter

Miljøvernministeren sa så i møte med

Formannskap og departementer at

Norge hadde nok penger til å undersøke

saken. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen

fulgte opp med at alt skulle gjøres.

Om jeg ville til Karolinska / England /

Danmark for å etterprøve ting så var

det helt greit. Jeg spurte da om støtte

via NIVA / Ammehjelpen om prøver

fra ammende barn mht. akkumulering

av gifter. Dette stilte Helsedirektøren

seg positiv til. Søknaden ble så sendt

Helsetilsynet og videresendt Helse Vest

/ Yrkesmedisinsk Institutt. Jeg har i så

henseende ikke hørt noe, men vet at

hvis dette skal gå av Instituttets budsjett

så blir det nei.

Yrkesmedisinsk Institutt i Bergen som

startet masseundersøkelsen av Sløvågs

arbeidere / beboere / kontrollgruppe

etter ønske fra Helsetilsynet og kontroll-

grupper har et budsjett på 22 millioner.

Det er i ekstraordinær Stortingsprop.

bevilget 2,5 millioner. Håper at de

får fortsette? På grunn av seinskader

13

som kreft etc. bør slike undersøkelser

fortsette i 15 år. I alle fall knyttes opp

mot Kreftregisteret / Dødsregisteret

(med dødsårsak) etc Fenoler kan gi

elefanthud etter 5 år og kreft etter 7

år. Fenoler har uheldige effekter på

reproduksjonen.

Når man leser årsrapporter fra

Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet,

så er langtidseffekter hudplager, kreft,

åndedrett (fibrose) og uheldige effekter

på reproduksjonen. Redusert ereksjon

kan være et tidlig tegn. Det er påfal-

lende mange oljearbeidere som bestiller

Viagra. Fire til fem studier (med kort

observasjonstid) viser at oljearbeidere,

og da spesielt innen tank, får en over-

hyppighet av akutt myelogen leukemi.

Her burde de første 1500 oljearbei-

derne vært fulgt mht. uførhet og døds-

årsak i følge advokat Ambjørndalen.

Gjerne sammenlignet med tidligere

klassekammerater.

Venezuelaoljen har mye mer svovel enn

den norske. Les gjerne Oljemarerittet i

Dagbladet. Studier viser at løsemidler /

kvikksølvforbindelser (når man gjorde

rent en tank fra Ekkofisk bestående av

9 celler, fant man 90 kg kvikksølv bare

i en celle). I tillegg har Kadmium og

høy konsentrasjon av H2S og fenoler

uheldige effekter på reproduksjonen.

Husk at hvis oljen er i fast form så må den

steames for å få den opp og hva man da

har fått i seg i dampform kan man bare

spekulere i. Om man drikker kvikksølv vil

den trolig komme ut naturlig (anbefales

ikke). Det er i gass / dampform den er

farlig. Så når regjeringen bevilger en

milliard til å heve ubåten ved Fedje,

så synes det meg underlig at ofrene

for norgeshistorien største giftutslipp

(Oddekalv) står i fare for miste 85 % av

et allerede nøkternt budsjett.

Merkaptaner og akkumulering

200 ppm med Merkaptaner gir bryst-

smerter, 20 ppm i 10 dager gir det

samme. Så kjent lukta i over 1 år gir?

Det var vel 60 til 80 tonn merkaptaner

på tankene. Konsentrasjonen var 1000

ganger høyere enn datablad og konse-

sjonsvilkår. Trolig var merkaptankon-

sentrasjonen som Coker Gasoline lasset

i Houston ca 8000 ppm. Seniorrådgiver

Ingvil Smines i Olje og Gass invasjon

Norge skriver i 3 utgave av Olje og Gass

februar 2008 at utslippene av miljøfar-

lige kjemikalier er redusert med 97 %.

Det som var på Vest Tank kom mye fra

utlandet.

Må si at jeg er bekymret for brannfolka.

Flere timer med heftig eksponering uten

maske. Brannfolk med over 30 års erfa-

ring hadde aldri vært med på noe slikt.

Klær inkl. støvlene luktet like ille etter

mange vaskinger og ble tilslutt kastet.

Ved vaskeriet i Masfjorden fikk de

ansatte symptomer og Arbeidstilsynet

karakteriserte arbeidstøyet som risikoav-

fall. Hellandsjø fikk rett. Han bestilte en

rapport fra Memo og den skulle vi brukt.

Dekket til alt og kraftige kullfiltre inntil

vi kunne fjernet alt samtidig. Vi fjernet

litt etter litt med stadig bevegelse og

omrøring, hvilket tilsetter oksygen til

massene. Dette setter da i gang termiske

og kjemiske reaksjoner. Slikt sprer foru-

rensning og kan i visse tilfeller produsere

aerosoler som er meget lungegiftige.

Slike emisjoner fra området inkl utstyr

som er i bruk, kan mangedobles hvis

man bruker vakumsuging. Det var seks

uker med sol. Merkaptaner / Tiolalkohol

trenger 25 grader til emisjon.

Stoffer og effekter

Når jeg ser hvilke konsentrasjoner H2S

det var om bord i en tank fra Ekkofisk,

så blir det vanskelig å forstå at et avsvov-

lingsanlegg ikke finner noe. Andre i

samme bransje finner for mye kadmium.

Vi fant ikke noe. Med så mye sink og

klor burde det blitt sink-klorid?

Å ta prøver flere uker og måneder

etterpå var ikke optimalt. Her burde

SFT, Kystverket og DSB vært på banen

straks. De skulle selv tatt prøver. Tilgang

til adekvate prøverør skal finnes i Norge

og være tilgjengelig i løpet av timer.

Akutte plager: Sjokk, irriterte øyne,

irritert halser, ilt i brystet, hoste og

hodepine.

Løsemiddelaffeksjoner: Vi snakker om

løsemiddelskader hvis man utsettes for

merkaptaner i mer enn 24 timer. Dette

kan gi hodepine, kvalme, sår hals, uopp-

lagt, brekninger, redusert smak og føle

seg tappet for energi.

Sensibilisering: Gjenkjenning som ved

allergi. Får man kontakt med til dels

små konsentrasjoner av disse løsemid-

lene / gasser / irritanter / gifter vil krop-

pens kjemiske sanseapparat kunne gi

åndenød, slimdannelse, snue, hodepine,

tretthet og irriterte øyne.

NB Mange vil ikke ha noe problem med

lukta. De venner seg faktisk til den,

mens andre blir syke ved relativt svake

konsentrasjoner og lider man fra før av

astma / lunge / hjertesykdommer så vil

plagene forsterkes.

Langtidseffekter: Lengre eksponering

av løsemidler/miljøgifter kan gi redusert

hukommelse, redusert konsentrasjon,

diffuse muskelsmerter, hudutslett, en

tretthet som ikke går vekk og i verste

fall kreft.

Kvelegasser: Dette er gasser som

reagerer på vannet i slimhinner og

danner da irriterende / etsende forbin-

14

delser som forårsaker de toksiske

effekter. Avhengig av hvor tørr gassen er

og hvor lett den reagerer på fuktighet,

vil en få en irritasjon i henholdsvis øvre

eller nedre deler av luftveiene.

Etsende stoffer: Den etsende effekten

på slimhinner er størst ved lutforgift-

ninger. Ved syreforgiftninger vil prote-

iner denatureres og delvis beskytte

mot dypere etsninger. Toksisiteten er

mer avhengig av konsentrasjonen enn

mengden. Fenoler gir i tillegg syste-

miske effekter. Konsentrert kaustisk

soda NaOH kan gi arrvev og strikturer.

Stygge halser, spesielt ved drikking.

Petroleumsdestillater: Består vanligvis

av alifatiske hydrokarboner (og litt

aromatiske). Kan gi lokale effekter i

lungene .De interfererer med surfactant

slik at alveoleveggen blir instabil og

delvis faller sammen. I tillegg foreligger

en irritasjon (alveolitt) som trolig kan

forklare tendensen til bronkospasme

og intra-alveolar, ødemer, eksudasjon

og blødninger. Petroleumsprodukter er

svært lipidløslige og har stor affinitet

til CNS, hvor de har en deprimerende

effekt.

Kjemi og betraktninger

Kjemi er komplisert, og det er mye

usikkerhet:

• Går fenoler sammen med jern? Bilde

av all rusta inne i tanken fra BT.

• Går fenoler sammen med syre?

• Plumbo eller klorin sammen med

fenoler smeller.

• Kan tiolalkoholer ta opp kvikksølv?

• Hvorfor blir det målt fenoler i

grenseverdier (som er satt for

høyt) 6 km unna?

• Har noen andre målt kadmium?

• Er det greit med for mye PCB spes i

myra rundt? Skal den finnes i olje?

• Hva er løsemidler og hva betegnes

nå som miljøgifter?

• Er det mulig å ekstrahere ut svovel

fra mange skip, for så ikke å kunne

måle det?

• 70% av de involverte hadde plager.

Folkehelseinstituttet kalte det

stress (leses hypokondere).

• Tidligere oljearbeidere har nå tatt

ut sak mot Philips. Sikkert bare

stress?

• Giardia-ofre (kjenner noen). Også

bare stress?

• Acrylnitritt?

• Ammoniak som forråtner gir

metangass.

• H2S tar testosteron. Visse utsatte

sliter med høye skilsmissetall.

• H2S går i lungene. Alle prøver

ødelagt i Danmark!

• H2S dannes når sulfider reagerer

med syrer og ved forråtnelse.

Blandet med oksygen er den

eksplosiv.

• HCl blir brukt til å rengjøre rustfrie

tanker.

• Svovelsyre fordamper og blir knall-

gass (80% av stålet ble svart).

Emblem forsnakket seg på TV

Trond Emblem (Styreleder for Vest Tank.

Red.anm.) fortalte om fenoler + lut +

syre + fenoler og svovelsyre. Saltsyre

løser opp rust og kan angripe metall.

Da dannes hydrogengass og om det

også er tilgang til oksygen, får du knall-

gass. Kvikksølvdamp kan gi kroniske

forgiftninger og etseskader. I hele tatt

vil gasser som slippes ut under høyt trykk

i lukkete rom kunne gi en eksplosjon.

Bhopal ulykken lærte oss det.

Jeg er ikke sikker på at en sprengstof-

fekspert hadde klart å sprenge av et

tungt svært tak fra tanken og fått det

til å fly 300 meter ut i havet.

Så til slutt

Jeg er ingen toxikolog eller kjemiker. Ting

som her er skrevet kan følgelig inneholde

feil. Saken er for stor for en kommune-

lege. Jeg ble systematisk feilinformert.

Vest Tank drev med ting de ikke hadde

konsesjon på. Med unntak av noen privat

telefoner så har det ikke vært mye hjelp

å få. Sist jeg så på kontoen Miljørettet

Helsevern (utstyr etc.) var den på 1000

kroner og det kommer du ingen vei med.

Dioksid prøvene kostet 10 000 kroner

stykket. Vi snakker her om mange milli-

oner. La det være helt 100 % klart at

her må Norge ha et akutteam, klar til

straks utrykning. Ta prøver og informere

publikum, og da saklig.

Rådet fra Folkehelseinstituttet om at vi

ikke trengte å bruke masker skulle jeg

aldri ha fulgt. Arbeidere som ryddet

selve tankgården fikk beskjed om å

bruke maske. I ettertid hadde de bare

halvparten så mange plager – tross

sterk eksponering, som de andre som

bodde inntil syv km unna. Jeg håper at

Yrkesmedisinsk Institutt får fortsette

med sine viktige helseundersøkelser,

og da mener jeg i en eller annen form

i minst 15 år framover. Dette fordi lang-

tidseffekter kommer etter mange år.

Helsetilsynet vil avslutte dette om syv

år. Håper også at NIVA får midler slik

at ammende kan følges mhp. even-

tuell akkumulering (Dette har jeg søkt

om). Folkehelsa bør tilby Støvlunge

(rtg) undersøkelse av alle impliserte,

for eksempel hvert tredje år i mange

år framover. Jeg håper at SFT har tatt

alle adekvate prøver av de tankene som

fortsatt har innhold fra begge bedrif-

tene i området (Dette har jeg bedt om

skriftlig). Skjer dette på nytt, et sted i

verden, så vil en ”smørbrødliste” med

for eksempel symptomer og senskader

være til stor hjelp for noen.

15

Tiltalt etter Vest TankFra bt.no, 17.06.09

Trond Emblem, Jostein Berland og Karl Jan Erstad er tiltalt for miljøkriminalitet etter eksplosjonen

ved Vest Tank. Etterforskningen har avdekket at det skjedde en nesten-eksplosjon fem måneder

før det til slutt skjedde. Nestenulykken skjedde som en følge av rensingen av coker-bensin,

lavkvalitets-bensin som Vest Tank mottok fra oljehandelsselskapet Trafigura.

Tiltalt for miljøkriminalitet

Økokrim har tatt ut tiltalen mot de

tre:

Trond Emblem var styreleder for det

tidligere Vest Tank. Jostein Berland var

daglig leder.

Karl Jan Erstad var innleid som

kjemisk konsulent. Han var personen

som utarbeidet prosessen for å behandle

det giftige svovelavfallet. Det var denne

prosessen som førte til eksplosjonen i

mai 2007.

Den alvorligste tiltalen gjelder tidli-

gere styreleder Trond Emblem, og

omfatter både miljøkriminalitet, økono-

misk utroskap og forsikringsbedrageri.

Advokat John Christian Elden er

forsvarer for den daglige lederen i

selskapet, Jostein Berland.

- Min klient er tiltalt for noen mindre

alvorlige forhold, men han finner tiltalen

uriktig og nekter skyld. Tiltalen bygger

på feil faktum og vil bli belyst i retten

fra denne side, sier Elden til bt.no.

Erkjenner ikke straffskyld

Trond Emblem erkjenner ikke straff-

skyld for noen av punktene i tiltalen.

- Han reagerer selvfølgelig på at det

er tatt ut tiltale mot ham for dette.

Spesielt reagerer han på punktene som

dreier seg om forsikringssaken. Vi mener

dette bygger på et uriktig faktum, som

det med enkle midler går an å doku-

mentere er feil. Så når det gjelder den

delen av tiltalen ser vi for så vidt frem

til en rettssak, slik at dette kan belyses

på en riktig måte, sier forsvarer Per

Magne Kristiansen.

Også Karl Jan Erstad, som var leid

inn som rådgiver av Vest Tank, nekter

straffskyld.

- Jeg er overrasket over at jeg som

innleid rådgiver er tiltalt i denne saken.

Min rolle har vært å gi faglige råd til

bedriften, men jeg har ikke hatt noen

myndighet til å ta beslutninger. Dermed

mener jeg det er urimelig å ta ut tiltale

mot meg for forhold som ligger utenfor

min rolle og myndighet, sier Erstad.

Han påpeker at beslutningen om å

tømme tanken for avfall etter rensing

av coker gasoline allerede var tatt, og

at han i en intern prosjektgruppe ga råd

om hvordan det burde gjøres.

- Vi mente, etter å ha gjort tester,

at metoden som ble brukt var trygg. I

ettertid er det jo lett å se at det var feil,

men på tross av kritikken i etterkant ser

jeg fortsatt på dette som et hendelig

uhell, sier han.

Erstad mener tiltalebeslutningens

troverdighet svekkes av flere faktiske

feil.

- I tiltalepunktet mot meg beskrives

blant annet skadefølger for flere

personer på industriområdet som har

opptrådt mot Vest Tanks klare instruk-

sjoner om sikkerhetsforanstaltninger

for å unngå skader etter eksplosjonen,

sier Erstad.

Gulen-ordfører gleder seg

Ordføreren i Gulen er glad for at

saken skal opp for retten.

- Det er viktig at saken blir fulgt opp

av rettsvesenet. Har de gjort noe galt,

bør de absolutt straffes, og straffes

ordentlig. Man skal ikke kunne driver

forretning på denne måten, og slippe

unna, hvis det er gjort noe galt, sier

ordfører Trude Brosvik til NTB.

Eksplosjonen førte til akutt utslipp

av sot og stoffer som hydrokarboner,

svoveldioksid og sulfider i form av omfat-

tende røyk fra brannen. I Økokrims

begrunnelse for tiltalen legges det blant

annet vekt på følgene av eksplosjonen:

«Utslippet medførte blant annet

kraftige betennelsesreaksjoner på

slimhinner, kvalme og hodepine for

personer som oppholdt seg i nærheten

av bedriften. I tillegg har, fra eksplo-

sjonen og frem til i dag, et tohundre-

talls personer i Gulen og Masfjorden

kommuner i ulik grad hatt helseplager

som følge av utslippet,» skriver Økokrim

i en pressemelding.

Forsikringssvindel

Emblem er også tiltalt for forsikrings-

svindel: To tanker ble kjøpt inn for 3,7

millioner kroner av hans eget selskap -

noe som ga Vest Tank en ekstrakostnad.

Etter eksplosjonen prøvde han å

få utbetalt forsikringspenger for mer

dobbelt så mye som tankene hadde

kostet, ifølge tiltalen.

Økokrim skriver også at de ansvarlige

ved tankanlegget, Emblem og Berland,

satte liv og helse i fare. Tanker som ikke

var godkjent ble brukt til å både oppbe-

vare og behandle bensinprodukter.

I tillegg er selskapet Alexela Sløvåg

16

AS, som overtok Vest Tank AS i august

2007, ilagt en bot på 2 millioner kroner

for brudd på forurensningsloven,

arbeidsmiljøloven og brann- og eksplo-

sjonsvernloven. Dette gjelder handlinger

begått før eksplosjonen i mai 2007,

ifølge NTB.

Selskapet har ikke avgjort om fore-

legget vil bli vedtatt.

- Vi tar til etterretning at vi har fått

dette forelegget, og vil gå dypere inn

i begrunnelsen for det før vi tar noen

avgjørelse, sier administrerende direktør

Håkon Ivarson i Alexela Sløvåg.

Han mener uansett forelegget på to

millioner kroner er for stort.

- For det første er ikke dette forhold

som vi har forårsaket. For det andre har

Alexela påtatt seg formidable kostnader

med å rydde opp etter det som skjedde,

noe som kanskje ville blitt det offent-

liges ansvar hvis ikke Alexela hadde

gått inn på den avtalen. I tillegg føler

vi at vi har spilt med åpne kort overfor

Økokrim, og bidratt med så mange

opplysninger om det vi har funnet at

vi føler det burde ha vært vektlagt i

formildende retning, sier Ivarson.

Lanserer strategi mot radonPressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen legger i dag fram en

nasjonal strategi for å redusere radon-

eksponeringen i Norge. – Nest etter

aktiv røyking er radon den viktigste

årsaken til utvikling av lungekreft, sier

statssekretær Ellen Birgitte Pedersen i

Helse- og omsorgsdepartementet.

Målet med den nasjonale strategien er at

radonnivåene i alle typer bygninger og

lokaler skal ligge under gitte grensever-

dier, samtidig som radoneksponeringen

i Norge reduseres så mye som praktisk

mulig.

Strategien skal gjennomføres i femårs-

perioden 2009-2014.

Kan løses

– Det er beregnet at radon i Norge er

medvirkende årsak til cirka 300 lunge-

kreftdødsfall i året. Sammen med Sverige

og Finland, er Norge blant de landene

i verden med høyest gjennomsnittlig

konsentrasjonen av radon i inneluft, sier

statssekretær Ellen Birgitte Pedersen.

Hun understreker at geologiske forhold

og det kjølige norske klimaet gjør at

Norge er spesielt utsatt.

– Men radonproblemet kan løses på en

kostnadseffektiv måte, mener Pedersen.

Radon forekommer i alle slags bygninger

og lokaler, og en effektiv forebygging

mot radonrisiko innebærer derfor at

radon reduseres på flere fronter og av

ulike aktører.

Klare målsetninger

Strategien er et redskap for styring og

koordinering av det radonforebyggende

arbeidet i flere sektorer. Det er fastsatt

et todelt mål:

For det første er det et mål at alle

bygninger skal komme under gitte gren-

severdier for radon.

For det andre er det et mål å senke radon-

konsentrasjonene så mye som praktisk

mulig, altså også under grenseverdien,

der nivåene med enkle grep kan bli

langt lavere. Begrunnelsen for dette er

at all reduksjon av radoneksponering

gir helsegevinst, også på nivåer under

grenseverdiene.

Den nasjonale strategien inneholder

også punkter om arbeid med radon

i arealplanleggingen, ved oppføring

av nye bygninger og i eksisterende

boliger. Videre ser en på blant annet

barnehager og skoler og arbeidslokaler,

samt lokalsamfunn med særlig alvorlige

radonproblemer.

Det tas sikte på at Statens strålevern skal

opprette en koordineringsgruppe som

skal følge opp strategien. Gruppen vil ha

deltakere fra sektorer med virkemidler

på radonområdet, og vil gjennom strate-

giperioden kunne løfte frem og foreslå

radonforebyggende tiltak.

Strategien baserer seg på en rapport

fra en arbeidsgruppe ledet av Helse-

og omsorgsdepartementet, med delta-

kere fra Miljøverndepartementet,

Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske

etat, Husbanken, Nasjonalt folkehel-

seinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo

kommune. Statens strålevern fungerte

som sekretariat i arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppens rapport vil danne

grunnlag for oppfølging av den nasjo-

nale strategien.

17

Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene

som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den.

Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap

til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også

permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i

kommuner og bedrifter etc.

Opplysningene vi kan presentere

denne gangen er:

Nina Søndmør er ansatt i Hamar

kommune

fra 4. mai

2009. Hun

jobber med

miljørettet

helsevern

for Hamar,

Løten

og Stange kommune. Nina er

utdannet næringsmiddelteknolog

fra Trondheim og har tidligere

jobbet ved Tine, og siste året hos

Nycomed. Nina tok over stillingen

etter Egil Johansen.

Marianne Langedal har blitt

miljøsjef i Trondheim kommune

fra

02.06.09.

Hun har

tidligere

jobbet med

miljørettet

helsevern

forurensning og avfall i

enheten som hun nå skal lede.

Marianne sier at det er godt

å ha med seg erfaringen som

leder i FMH, når hun nå skal

ta fatt på lederoppgaver i

arbeidssituasjonen. Marianne er

opptatt av at byene jobber bedre

sammen i saker som gjelder miljø-

og miljørettet helsevern og håper

at ”storby”-samlingene i FMH-

regi vil fortsette og få et konkret

innhold. (Foto: Laila Andresen)

Bente Rød-Karlsen sluttet i januar

i sin 20% stilling i miljørettet

helsevern i Sandefjord kommune

for å begynne i full stilling i

Arbeidstilsynet.

Mona Fredriksen Tranvåg sluttet

1. juni i miljørettet helsevern

i Sandefjord kommune for å

begynne i miljørettet helsevern i

Vestfold, Re kommune.

Gerd Solli ble overført til en 100%

stilling i miljørettet helsevern i

Sandefjord kommune fra august.

Nytt nettsted: pandemi.no Av Svein Kvakland

I forbindelse med vårens influensaepidemi er det opprettet et nytt nettsted: www.pandemi.no

www.pandemi.no er helsemyndighetenes nettsted om pandemisk influensa i Norge. Sidene oppdateres av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

På nettstedet vil helsemyndighetene gi løpende informasjon til befolkningen og helsetjenesten om influensa A (H1N1) (svineinfluensa). Her finner du råd om hva du kan gjøre for å redusere smittefare og hva du bør gjøre dersom du tror du kan være smittet. I tillegg finnes reiseråd og informasjon om hvordan man kan stelle syke hjemme.

Pandemi.no gir også nyttig informasjon for å lage beredskapsplaner.

18

Åpen gård og besøksgårder

Av Svein Kvakland

Skal du arrangere ”Åpen gård”, eller drive ”Besøksgård” bør du ta kontakt med Mattilsynets

distriktskontor for råd og veiledning. Det finnes noen formelle krav knyttet til framvisning

av dyr og servering av mat og drikke. Dette er kunnskap som også vil være nyttig for en del

naturbarnehager og andre.

Mens Mattilsynet har fokus på de

formelle kravene som skal overholdes

ved framvisning av dyr og ved servering

av mat og drikke, gir Veterinærinstutittet

råd om dyrevern og tiltak mot overfø-

ring av smitte mellom dyr og mennesker.

Folkehelseinstituttet presenterer råd

til publikum som skal besøke dyra og

minner også om hvor viktig det er å

vaske hendene etter kontakt med dyr.

Mye av denne informasjonen er

samlet på Mattilsynets hjemmesider:

www.mattilsynet.no. Se under tema Dyr

og Åpen gård og besøksgård.

I tillegg til direkte lenker til aktuelt

regelverk finnes det også henvis-

ninger til Folkehelseinstituttet råd til

publikum gårdsbesøk og smittevern og

Veterinærinstituttet råd om dyrevel-

ferd og tiltak mot overføring av smitte

mellom dyr og mennesker.

Kontakt mellom mennesker og

dyr kan være til gjensidig glede.

Foto: Fra www.vetinst.no

Nytt styre i FMHPå årsmøtet under årskonferansen i mai ble følgende styre valgt:

Ann Kristin Ødegaard, helsekonsulent i Bydel Grorud Oslo kommune

Kristin Tørum, helsekonsulent i Alta kommune,

Karina Dølerud, helse og miljøkon-sulent i Tromsø kommune,

Svein Kvakland, hygieneingeniør Molde kommune

Eva Rizi, MHV konsulent, Miljørettet helsevern i Vestfold

Ole Anton Engen, fagansvarlig støy i Helse- og velferds-etaten Oslo kommune

Astrid Rutherford, leder/smitteverno-verlege, miljørettet helsevern i Indre Østfold

Annonsér i

Stillingsannonser

Salg av produkter,

tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no

for annonser i tidsskriftet

19

I Trondheim kommune er håndte-

ring av matavfall i avløpsnettet en

dårlig løsning. Hovedsakelig skyldes

det tilstanden for avløpsnettet og de

muligheter som eksisterer gjennom to

renseanlegg som ligger et stykke fra

hverandre. For å kunne utnytte ressur-

sene godt nok i matavfallet er det ikke

heldig at anleggene bare har meka-

niske og mekanisk-kjemiske rensetrinn.

Dagens løsning med forbrenning av

matavfall og utnyttelse av energien i

et fjernvarmesystem er en god løsning.

Hvis matavfallet skal sorteres ut bør det

være med tanke på å produsere biogass

til drivstoff. Dette er kun aktuelt hvis

det er mulig å få til et nytt anlegg hvor

det også inngår industrielt avfall.

Bakgrunn

Mange kommuner vurderer hva

som er riktig å gjøre med våtorganisk

avfall. Våtorganisk avfall er en samle-

betegnelse for en rekke typer avfall,

bl.a. matavfall fra husholdninger,

storhusholdninger og dagligvare-

handel, industrielt avfall, kloakkslam

og gjødsel. Våtorganisk avfall inne-

holder store mengder næringsstoffer

som kan utnyttes som jordtilskudd eller

gjødsel. Hvis det våtorganiske avfallet

behandles i egnede behandlingsanlegg

(bl.a. forbrenning med energiutnyttelse

og anaerobe utråtningsanlegg med

biogassproduksjon) er det mulig å ta

ut betydelige mengder energi.

Når det bygges behandlingsanlegg

for våtorganisk avfall er det viktig å se

på helheten. Mens alle kommuner har

matavfall og noe kloakkslam er det ikke

så mange kommuner som har indus-

trielt avfall. I kommuner uten nærings-

middelindustri kan det være aktuelt

å sambehandle matavfall og kloakk-

slam, evt også gjødsel. I kommuner med

næringsmiddelindustri er det viktig å

se på muligheten for å behandle avfall

fra næringslivet (f.eks. slakteriavfall)

sammen med matavfall.

Når man vurderer hvilke fraksjoner

som kan behandles sammen må det tas

hensyn til både hva slags type og hvor

mye avfall som er tilgjengelig. Videre

om det fins et marked for aktuelle slutt-

produkter og om anlegg er økonomisk

realiserbare. I den senere tid er det

også blitt vanlig å sette opp miljø- og

klimaregnskap for de alternative valg.

Det er strenge krav til utnyttelse av

biorest fra kloakkslam. Hvis man blander

inn matavfallet vil de strenge kravene

gjelde alt materialet. Dette kan føre

til betydelige problemer med å finne

avsetning for restprodukter.

Hvordan avfallet skal samles opp og

transporteres er også svært viktig for

det samlede resultat. Hvis matavfallet

skal behandles i egne anlegg, må det

samles inn via avfallsbeholdere og egne

innsamlingskjøretøy. Hvis matavfallet

skal behandles sammen med kloakkslam

kan det samles inn gjennom kloakk-

nettet. Da trengs det en avfallskvern på

kjøkkenet. Såkalt kjøkkenkvern er ikke

en behandlingsmåte for våtorganisk

avfall, men kan sees på som en måte å

samle opp og å klargjøre matavfall fra

husholdninger for transport gjennom

kloakknettet til et renseanlegg for

kloakk eller samlet avløpsvann.

Kommunale avløpsnett er bygd

ut over lang tid. Store byer har ofte

svært gamle avløpsledninger og felles-

system, dvs system hvor kloakk renner

sammen med overvann. Disse systemene

er dimensjonert for å ta avløpsvann,

samt en del av overvannet. Ved store

regnskyll har ikke dette systemet nok

kapasitet til å transportere alt vannet

fram til renseanlegget, og det er utslipp-

spunkter til bekker og elver underveis.

Dette er ikke et godt utgangspunkt for

transport av kvernet matavfall. Mindre

byer og distriktskommuner kan ha både

nyere og bedre avløpssystem som er

egnet for en slik transport.

Har kjøkkenkvern en plass i kommunenes håndtering av våtorganisk avfall?Av Knut Bakkejord, Stabsenhet for byutvikling i Trondheim kommune

Håndtering av matavfall via kommunale avløpsnett kan være en god løsning hvis alt ligger til rette

for det. Det er viktigst at det er etablert gode avløpssystemer og renseanlegg som er i stand til

å ivareta både hensynet til resipient og bevarelsen av ressurser i matavfallet. I slike tilfeller kan

kommunene godkjenne bruk av kjøkkenkverner.

20

Renseanlegg for kommunalt avløps-

vann er som regel bygd og dimensjonert

for en forventet mengde kloakk og over-

vann. Renseteknologi er tilpasset avløps-

vannets beskaffenhet og resipienten som

avløpsvannet renner ut i. Kommuner som

har utslipp til Oslofjorden og til innlands-

resipienter har strenge krav til rensing og

bruker gjerne både kjemiske og biolo-

giske rensetrinn. Kommuner som har

utslipp til gode fjord- og kystresipienter

fra Rogaland og nordover nøyer seg

med mekaniske eller mekanisk-kjemiske

rensetrinn. Dette har stor betydning for

hvor mye partikulært materiale som kan

håndteres i renseprosess og hvor mye

av matavfallsressursen som er mulig å

ta vare på. Mens biologiske rensetrinn

kan ta vare på ca. 90 % av det organiske

materialet vil et mekanisk rensetrinn

kun ivareta ca. 30 % av slikt materiale.

Det organiske materialet som blir igjen

i et mekanisk rensetrinn er i tillegg

grovt partikulært og lite tilgjengelig

for biogassproduksjon.

På grunn av at mange kommuner

har mangelfulle avløpssystemer og ikke

egnede renseanlegg er det tatt inn i

forurensningsforskriften et generelt

forbud mot bruk av kjøkkenkverner.

Den enkelte kommune kan imidlertid

dispensere fra denne bestemmelsen.

Hva skjer i Trondheim?

I Trondheim kommune er det bygd to

renseanlegg for avløpsvann. Avløpsvann

består av kloakk og overvann fra felles-

systemer. I kommunen er det fortsatt

ca. 50 % fellessystem. Renseanleggene

ligger på hver sin side av byen og det

er ca. 7 km mellom anleggene. På det

ene anlegget er det utbygd meka-

nisk-kjemisk rensing, mens det andre

anlegget så langt har kun mekanisk

rensing. Kloakkslam fra anleggene

behandles i hvert sitt utråtningsanlegg

og det produseres biogass og en rest-

fraksjon som egner seg som jordtilskudd.

Biogass brukes lokalt begge steder. På

det ene anlegget benyttes overskudds-

gass i en varmesentral tilknyttet byens

fjernvarmenett, mens man ved det

andre anlegget leverer overskuddsgass

til brannøvelser.

Isolert sett er det funnet gode

løsninger for restprodukter fra de

to renseanleggene basert på at den

primære hensikt har vært å rense kloakk.

Det meste av det våtorganiske

avfallet fra husholdninger i Trondheim

kommune er matavfall som i dag følger

restavfallet inn i en forbrenningsovn ved

Heimdal Varmesentral. Varmen utnyttes

i et godt utbygd fjernvarmesystem.

Plukkanalyser av avfall fra hushold-

ninger utført høsten 2007 viser at det

årlig oppstår ca. 12 000 tonn våtorga-

nisk avfall.

Bystyret i Trondheim behandlet i

november 2007 en ny avfallsplan for

kommende 10 år. I et av punktene i

vedtaket blir Rådmannen bedt om å

utrede utsortering av matavfall mtp

produksjon av biogass til drivstoff.

I Trondheim kommune er det 3 aktu-

elle måter å håndtere matavfall på:

1. Forbrenning med energiutnyttelse,

dvs. dagens måte.

2. Biologisk behandling med tanke på

produksjon av biogass og jordrest.

Matavfall behandles alene eller

sammen med annet industrielt

våtorganisk avfall (for eksempel

slakteriavfall).

3. Biologisk behandling med tanke

på produksjon av biogass og

jordrest. Matavfall blandes med

kloakkslam og behandles ved

etablerte anlegg for håndte-

ring av kloakkslam. Matavfallet

kan enten males opp med

kjøkkenkvern og sendes via

avløpsnettet eller transporteres

til kloakkslamanlegget med

renovasjonskjøretøy.

Hva bestemmer hvilken

behandlingsmåte som er riktig i de

enkelte kommuner?

Hva som er best er avhengig av en

rekke forhold:

• Mengder og typer avfall

• Kapasitet og muligheter for å

benytte eksisterende anlegg

• Ressursutnyttelse, herunder ener-

giproduksjon og ivaretakelse av

næringsstoffer

• Miljøforhold

• Hygiene, helseforhold

• Økonomi, bedrifts- og

samfunnsøkonomi

• Anleggslokalisering, nærmiljø

• Aktuelle transportveier

Når kan kommunene satse på

kjøkkenkvern?

Kjøkkenkvern er kun aktuelt dersom

det er mulig å håndtere matavfallet

gjennom avløpssystemet og hvis man

klarer å ivareta ressursene i matavfallet

på en tilfredsstillende måte.

Ideelt sett bør valg av håndterings-

måte gjøres før man bygger avløpsnett

og renseanlegg

Det bør være en forutsetning at man

har biologiske rensetrinn, evt. må det

ikke ligge til rette for annen og bedre

utnyttelse av ressursene i matavfallet.

Bruk av matavfallskverner i kombina-

sjon med fellessystemer for avløpsvann

med overløp til sårbare resipienter må

unngås.

Det bør være god avsetning for rest-

produkter i området.

Håndtering av matavfall via avløps-

nett må være økonomisk fordelaktig i

forhold til alternativer.

21

Kan eller bør Trondheim kommune

satse på kjøkkenkvern?

Dagens avløpssystem må omlegges til

separatsystem (betyr oppgraving av for

eksempel hele Midtbyen, Møllenberg,

Ila, Singsaker, Bakklandet m.m.). Det sier

seg selv at dette vil bli svært kostbart

og vil ta lang tid.

Renseanleggene må utvides og bør

utvides til å omfatte biologiske rense-

trinn. Dette vil medføre ytterligere

kostnader, bl.a. fordi alt må bygges

i fjell. Uten biologisk rensetrinn vil

omtrent 50 % av det organiske mate-

rialet gå tapt.

Det er ugunstig for utnyttelse av

biogass at avløpsvann renses i to anlegg

med stor avstand i mellom.

Undersøkelser viser at både forbren-

ning av matavfall med energiutnyttelse

til fjernvarme og biologisk behandling

med utnyttelse av biogass til drivstoff

er gode løsninger mhp klima og miljø

for øvrig. Det er ikke noe som tilsier

at håndtering av matavfall gjennom

avløpssystemet skal komme ut med et

bedre klima- og miljøregnskap.

Biorest fra kloakkslam omsettes både

i landbruket og til ulike grøntformål. Det

er imidlertid grunn til å være bekymret

for markedet hvis det produseres for

mye av biorest som inneholder kloakk-

slam. Biorest kun fra matavfall eller fra

matavfall blandet med slakteriavfall vil

trolig ha et bredere marked.

Håndtering av matavfall gjennom

avløpssystemet vil medføre betydelige

investeringer og dette vil verken være

bedriftsøkonomisk eller samfunnsøko-

nomisk fordelaktig.

Regjeringen la fredag 24. april 2009 fram

for Stortinget Ot.prp. nr. 73 (2008-2009)

Om lov om fylkeskommuners oppgaver i

folkehelsearbeidet. Denne nye loven slår

fast at fylkeskommunene har en rolle og

et ansvar i det brede folkehelsearbeidet.

Det tas sikte på at loven skal tre i kraft

1. januar 2010 ved gjennomføringen av

forvaltningsreformen.

Det brede folkehelsearbeidet krever

tverrsektorielle løsninger for å skape

gode oppvekst- og levekår, og for å

utvikle et samfunn som legger til rette for

sunne levevaner og fremmer fellesskap,

deltakelse og trygghet for den enkelte.

I tillegg til bedre samhandling og fore-

byggende innsats i helsetjenesten – som

i hovedsak er rettet mot enkeltindivider

og grupper, kreves det innsats på befol-

kningsnivå rettet mot bl.a. samfunnsfor-

hold og miljøfaktorer.

Loven vil sikre at hensyn som påvirker

befolkningens helse og som kan bidra

til en mer rettferdig fordeling av helse,

blir underlagt politisk styring og på den

måten være gjenstand for vurderinger i

lys av ulike lokale utfordringer og behov.

Slik samfunnsrettet innsats vil være et

nyttig supplement til samhandlingsre-

formen i helsetjenesten.

Ny folkehelselov

Den nye loven slår fast at fylkeskom-

munene har en rolle og et ansvar i det

brede folkehelsearbeidet:

Fylkeskommunene får et ansvar for å

fremme folkehelse i egen virksomhet

– som tjenesteyter(den offentlige tann-

helsetjenesten og videregående opplæ-

ring), i forvaltning og planlegging, og i

regional utvikling.

Fylkeskommunene får et lovpålagt ansvar

for en pådriver- og samordningsfunksjon

for det brede og sektorovergripende

folkehelsearbeidet regionalt og lokalt

med vekt på å understøtte arbeidet

i kommunene. Denne funksjonen

utføres i dag på frivillig basis gjennom

de etablerte partnerskap for folkehelse.

For at fylkeskommunene på en god og

kunnskapsbasert måte skal ivareta disse

oppgavene, vil det være et krav om å ha

nødvendig oversikt over helsetilstand og

påvirkningsfaktorer med betydning for

folkehelsearbeidet i fylket og i fylkets

kommuner.

Det økonomiske opplegget er varslet

i kommuneproposisjonen 2010.

Regjeringen vil i forslaget til budsjett

2010 vil komme nærmere tilbake til

konkret beløp som vil bli innlemmet i

fylkeskommunenes rammetilskudd – og

som skal kompensere for oppgaver som

følger av loven.

Ny folkehelselovAv seniorrådgiver Vigdis Rønning, Helse- og omsorgsdepartementet

22

Fylkeskommunene framstår som en mer

kraftfull aktør – også for folkehelsen.

Ved forvaltningsreformen er fylkeskom-

munene gitt en viktigere rolle og flere

virkemidler som regional utviklingsaktør

og som planmyndighet, samtidig får

fylkeskommunene flere oppgaver – på

områder som betyr mye for folkehelsen.

I den forsterkede rollen som regional

utviklingsaktør, forventer vi at fylkes-

kommunene tar grep og lederskap om

folkehelsearbeidet i fylket i samarbeid

med kommunene og andre relevante

aktører i fylket – som regionale stats-

etater, næringslivet, høgskole- og kunn-

skapsmiljøer og frivillige organisasjoner,

mv. Her vil regional planstrategi være

et nytt og viktig verktøy for forankring

og prioriteringer, og den vil gi grunnlag

for forpliktende samarbeid eller partner-

skap i gjennomføringen. Vi minner også

om betydningen av fylkeskommunenes

veilederansvar etter plan- og bygnings-

loven overfor kommunene i deres stadig

viktigere rolle som samfunnsutvikler.

Felles utfordringer og mål

Vi har tro på at et lovfestet ansvar for

fylkeskommunene vil styrke arbeidet

for folkehelsen – og gi muligheter for

nødvendig forutsigbarhet og langsik-

tighet i arbeidet.

Vi har forventninger til at dette skal

bringe arbeidet videre – nettopp fordi

oppgavene er av en slik art at de er

egnet for politisk skjønn og må ha basis i

regionale og lokale muligheter og behov,

- og ikke minst fordi de er avhengige av

både folkelig og folkevalgt engasjement.

Og dette er nødvendig for å møte utfor-

dringene framover. Sammenlignet med

de fleste andre land har vi som bor i

Norge gode muligheter til å leve et godt

liv – og vi lever lenger enn de fleste. Vi

står likevel overfor betydelige utfor-

dringer på folkehelseområdet. Det er

store forskjeller i helse mellom kjønn,

sosiale lag, etniske grupper og i ulike

deler av landet. Sykdommer knyttet til

levevaner øker og utgjør en stadig større

del av sykdomsbildet. Det er faktisk

slik at den epidemiologiske utviklingen

sammen med den demografiske utvik-

lingen kan utgjøre en reell trussel for

samfunnets økonomiske bæreevne.

Nasjonale mål for folkehelsepolitikken

er flere leveår med god helse i befolk-

ningen som helhet og reduserte helse-

forskjeller. Dette er vårt felles mål og

dette målet ligger fast.

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle

tidsskriftets flotte formål (s. 5) er vi

avhengige av at våre lesere sender

inn stoff. Med de små ressursene tids-

skriftet drives (Redaksjonen består av

entusiaster som gjør dette i tillegg til

sin jobb.) har vi begrensete mulig-

heter til å drive aktiv, oppsøkende

journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsskriftet mer spennende. Alt som

er relatert til forebyggende miljø- og

helsearbeid er interessant, enten det

er fra en kommunal hverdag eller fra

en doktorgradsavhandling. Alle dere

som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre,

samtidig som hver enkelt har mye å lære

av andre. Ikke føl noen begrensning på

å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller tids-

aktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Faglige artikler

• Aktuell debatt

• Presentasjon av spennende

prosjekter

• Aktuell informasjon

• Forumsstoff

• Presentasjon av fagmiljøer og

personer

• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser,

seminarer og andre begivenheter

• Store og små, positive og nega-

tive erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

enten til Forum for miljø og helse

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

easchjem@online.no.

23

Inneklimatelefonen - en kommunal rådgivningstjeneste - over til ”Inneklimachat”?Fra inneklima.com, Norges astma- og allergiforbund

Oversikt

I 1990-årene ble det gjennomført et

prosjekt som gikk under dette navnet.

Det var et samarbeidsprosjekt der

kommunale helseetater holdt en åpen

telefon for publikum med rådgivning

i spørsmål om inneklima og helse.

Målsetningen var:

• å forebygge inneklimarelaterte

helseproblemer (populært kalt

inneklimasykdommer)

• å vinne faglige erfaringer

• å prøve ut en modell for nye

arbeidsformer i helsefremmende

og sykdomsforebyggende arbeid i

alle kommuner.

Praktisk gjennomføring

Inneklimatelefonen opprettet egen

gratis telefonlinje. I hver kommune

samarbeidet lege, helsesøster og inge-

niør i betjening av telefonen til faste

tider 2-3 timer pr uke. Særlig i startfasen

var det viktig at teamet var samlet i tele-

fontiden. Der spørsmålet burde besvares

av en annen fagperson enn den som

var til stede, ble det forelagt denne

som så kontaktet innringeren. Dette

kommunale teamet gjennomførte også

hjemmebesøk ved behov når problemet

ikke kunne avklares i telefonsamtalen.

Alle som deltok i dette gjennomgikk på

forhånd et omfattende kurs over 2-3

døgn ledet av Voksentoppen. Dette ga

teamene et faglig likt utgangspunkt før

oppstart av telefontjenesten. Det ble

utarbeidet felles skjema for registrering

av henvendelsene og observasjoner ved

befaringene samt evalueringsskjema.

Kommunens team utarbeidet brosjyrer

som informerte om tjenesten. Brosjyrene

ble lagt ut på helsestasjoner, legesentre

og sykehus, noen også til barnehager

og skoler. Informasjon ble også gitt

gjennom radio og TV og de lokale aviser.

Det ble registrert 492 henvendelser i

prosjektperioden, men mange henven-

delser ble ikke registrert fordi spørsmå-

lene var meget enkle eller hørte inn

under andre etater (barnehage, skole

mm). Dette er beskrevet i detalj i en

egen rapport og veileder utgitt i 2995

av Teknisk Hygienisk Forum (nå: Forum

for miljø og helse).

Hjemmebefaringene ble utført i samar-

beid med Voksentoppen i et såkalt

HILS-prosjekt (Helse og Innemiljø,

Landsomfattende Samarbeid) med

måling av viktige inneklimaparametre

kombinert med Kvalifisert Skjønn

Metoden (KSM) for boliger.

Det ble utarbeidet felles protokoll,

metodebok, spørreskjema og regis-

treringsskjemaer og gjennomført kurs

i forbindelse med dette prosjektet.

Skjemaene var godkjent av Datatilsynet.

Registrerte data ble statistisk behandlet

av Folkehelsetilsynet.

Resultatene er samlet i en fyldig rapport

og en kortere utdragsrapport utgitt av

Teknisk Hygienisk Forum.

Ved befaringene ble det gjennomført

samtaler med foreldre, registrering

av boligens miljøfaktorer (bygg- og

boligkarakteristika, ventilasjon, miljø-

forhold ute og inne) og gitt enkle råd.

Dette prosjektet er beskrevet i Aas,

K, Andersen, T, Becher, R et al (1995):

Barns innemiljø. En undersøkelse av

norske boliger. Tidsskr Nor Lægeforen

115: 2048-5.

Over 50 % av henvendelsene kom

fra foreldre til barn og unge som har

vært til medisinsk utredning mest på

grunn av allergier, astma eller annen

overfølsomhet. Den nytte effekt

som publikum opplevde varierte fra

kommune til kommune med 65 – 90

% som mente tjenesten var nyttig. Ca

45 % opplyste at de var blitt bedre av

sin sykdom etter å ha fulgt rådene de

fikk gjennom Inneklimatelefonen. Det

fremgikk at en del råd ikke ble fulgt av

økonomiske grunner.

Kommunenes erfaringer

Spørsmålene til Inneklimatelefonen

varierte fra helt enkle problemer

knyttet til for eksempel dyrehold til

mer kompliserte ventilasjonstekniske

forhold. Variasjonene av spørsmålene

understreket nødvendigheten av fler-

faglig samarbeid. Telefonsamtalene

var tidkrevende. Erfaringene viste

at det var viktig å bruke god tid på

innringerne. Innringerne hadde dels

kompliserte helsemessige og bygnings-

tekniske forhold som skulle gjennomgås

24

og kommuneteamet på sin side skulle

formidle kunnskap og konkrete råd

tilpasset den aktuelle situasjon.

Blant de vanligste innemiljøproblemer

var dårlig eller feilaktig bruk av ventila-

sjon, fuktproblemer, røyking inne og

dårlig tilrettelegging for godt renhold

(høy ”loddenfaktor”). De fleste av disse

problemene lot seg utbedre uten store

praktiske eller økonomiske vansker.

Publikum hadde generelt manglende

kunnskap om forhold som påvirker inne-

klimaet i boligen. Virksomheten har i

høy grad bidratt til økt kompetanse i

de kommuner som deltok. Erfaringene

var så gode at prinsippet og arbeids-

måten burde utvides og videreføres,

men dette har ikke skjedd - bortsett fra

i Inneklimatelefonen i Trondheim. Nå

vises fornyet interesse for dette.

Hvordan etablere en tilsvarende

tjeneste?

Erfaringene understreket nødvendig-

heten av å sette sammen en tverr-

faglig inneklimagruppe, fortrinnsvis

med bygningskyndig ingeniør eller

tilsvarende fagperson, helsesøster og

lege. Inneklimagruppen må kvalifi-

seres gjennom adekvat kursdeltakelse.

Det kan sannsynligvis arrangeres av

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for

Barn (NFBIB). Eventuelt kan en person

oppnevnes som kontaktperson for å

motta, registrere og eventuelt formidle

alle henvendelser.

Med den informasjonsutviklingen som

vi har sett, er det lettere nå enn før. Den

som besvarer henvendelsene, kan ha

rask tilgang til kunnskap og praktiske

råd om inneklima og helse på nettet,

egen harddisk, CD eller skriftlig (Hus

og Helse 2009) m.v.

Det bør holdes jevnlige fellesmøter hvor

henvendelser blir drøftet. Aller helst

bør det disponeres ressurser til et antall

hjemmebefaringer. Det er ofte lærerikt.

Fra telefon til internett

I vår tid med avanserte datatekniske

hjelpemidler og mange som er vant med

e-post, kan en åpen rådgivningstelefon

utmerket godt erstattes av e-post.

Spørsmål/svartjenesten til denne nett-

siden har langt på vei svart til en slags

”inneklimachat”. I ganske mange tilfeller

fører et innsendt spørsmål til fortsatt

kommunikasjon gjennom e-post der

innsenderen blir spurt om mer spesifikk

informasjon. Noen innsendere forteller

gjerne avslutningsvis hvilke tiltak som

er gjennomført og hvordan de har

opplevd dette. Mange uttrykker stor

takknemlighet.

Slik kan det gå en del e-post frem og

tilbake såpass mange ganger at det

nærmer seg en chatteform.

Denne nettsidens svartjeneste er på

landsbasis og av og til over grensene til

våre naboland. Lokalkunnskap er imid-

lertid nyttig og kan være nødvendig i

slike sammenhenger. Derfor burde slik

tjeneste opprettes i kommunene, og

gjerne i samarbeid mellom nabokom-

muner. Det kan med fordel etableres

som et chatteforum der det er praktisk

mulig. Registrering av antall henven-

delser, type problemstillinger og

løsningsforslag er ønskelig, og det er

også tiltak for å evaluere tjenesten.

Annonsér i

Stillingsannonser

Salg av produkter,

tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no

for annonser i tidsskriftet

25

Statens strålevern har saman med ei rekkje

andre europeiske instansar gitt ut ei bok

om å ta hand om personar som har blitt

eksponerte for ioniserande stråling som

følgje av vondsinna handlingar (1). Boka er

styggeleg tjukk; over 500 sider på solid papir.

Teksten er skriven på veldig lett tilgjengeleg

engelsk, utforminga er delikat og stoffet blir

presentert frå ein praktisk synsvinkel. Boka

treng ikkje lesast frå start til slutt. Teksten er

ryddig sett opp og lett å finne fram i. Trass

i omfanget, bør difor alle med interesse for

skadar frå ioniserande stråling gjere seg kjent

med dette dokumentet. Boka er i tillegg til

den trykte versjonen lett tilgjengeleg for

nedlasting frå internett (2). Du må der logge

deg inn med namn og adresse.

Sjølv om utgangspunktet for boka er terror-

handlingar, er det meste av stoffet rele-

vant også for andre uønskte hendingar med

strålande materiale. For meg blei møtet med

denne boka ein grundig repetisjon av ei

rekkje forhold knytte til helseverknader av

ioniserande stråling. Det slo meg at det no

er heile 23 år sidan eg sist var nøydd til å få

meg ei slik oppdatering (Tsjernobyl-smellen

i 1986). Behovet for oppdatering var såleis

eigentleg påtrengjande. Eg reknar med at

andre har det same behovet.

For dei av oss som ser slike problemstillingar

i lys av miljøretta helsevern, er det veldig

tilfredsstillande å sjå at teksten gjennomgå-

ande har eit samfunnsmedisinsk perspektiv.

Forfattarane har makta å balansere dei

strålehygieniske og dei psykososiale vurde-

ringane på ein fin måte. Trass i at boka

er skriven for eit internasjonalt publikum

er det ikkje vanskeleg å sjå relevansen for

norske forhold. Men det er kanskje ikkje så

underleg når seks av dei medverkande er

kvinner frå Noreg.

Kapittel K handlar om folkehelseperspek-

tivet. Ein sentral bodskap er at dette er

utruleg sjeldne hendingar. Difor bør det

på lokalt nivå ikkje lagast eigne planar for

dette, men dei allmenne beredskapsplanane

må vere slik utforma at dei kan vere til hjelp

også ved hendingar med ioniserande strå-

ling. Både i dette kapitlet og i andre delar

av boka blir det peika på at ved eventuelle

samtidige hendingar med kjemisk og biolo-

giske materiale, bør handteringa av desse

ha prioritet. Det er ei viktig påminning,

fordi hendingar med ”usynleg” stråling lett

framkallar meir frykt enn hendingar med

biologisk og kjemisk materiale, både hjå

innsatspersonell og blant publikum.

Kapittel G handlar om dekontaminering

under feltforhold. Teksten er meir positiv

til dette enn det eg sjølv nok har vore dei

seinare åra. Så her var det greitt å få eit

korrektiv. Elles er det ei rekkje konkrete tips

om masse rart. Det er ei rekkje ”sjekklister”

om saker og ting ein bør hugse på. Noko

verkar kanskje litt sjølvsagt, men det er nok

viktig å bli minna om at dei nysgjerrige av

oss skal unngå å plukke på gjenstandar og

småbitar dersom det er den minste grunn til å

tru at det kan handle om strålande materiale.

Boka inneheld ei lang referanseliste med

relevante tilvisingar. Om det skulle vere noko

eg saknar, måtte det vere litt om korleis

forfattarane har jobba for å finne fram til

dei aktuelle referansane og den kunnskapen

som dei har lagt til grunn for dei konkrete

tiltaka. Når dei skal omvende meg til å tru på

dekontaminering i felt, kunne eg ønske meg

litt om korleis dei fann fram til kunnskapen

om dette. Men dette er ein bagatell, så

oppmodinga er: Dei av dykk som har motteke

boka i trykt versjon – bruk noko tid på å gå

gjennom relevante delar. Dei av dykk som

ikkje har fått henne – gå til internett og

last ned pdf-fila. Den aktuelle nettadressa

har også anna nyttig stoff, til dømes eit

hjelpemiddel for å vurdere stråledose etter

inhalering av ioniserande stoff (3).

Litteratur

Rojas-Palma C, Liland A, Jerstad AN,

Etherington G, Pérez MdR, Rahola T, Smith

K (Eds.) TMT Handbook. Triage, monito-

ring and treatment of people exposed to

ionising radiation following a malevolent

act. Oslo: Norwegian Radiation Protection

Authority, 2009.

www.tmthandbook.org

Menetrier F et al. Dose assessment of inhaled

radionuclides in emergency situations.

Didcot: Health Protection Agency, 2007.

Nyttig og grundig oppdatering om strålevern

Nytt frå verdslitteraturenved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn/ Høgskolen Stord/Haugesund

26

Støyfri dag 2009Av Hanne Herrman, Norsk forening mot støy

I april arrangerte Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (Dirnat.)

konferansen Stillhet – en verdi å ta vare på. Norsk forening mot støy valgte å la markeringen av

Støyfri dag falle sammen med tidspunktet for konferansen. Under konferansen ble foreningens

to priser utdelt til vinnere som - om enn på ulikt vis - anskueliggjør hvor viktig innsatsen for å

redusere støyen er.

22. april i SFTs lokaler i Oslo startet konferansen med premiere på foreningens audiovisuelle dokumentar LYDSPOR – om

lydens og stillhetens vilkår i natur og byrom

• Lydspor er en audiovisuell

dokumentar om lydens og still-

hetens vilkår i natur og byrom

• Dokumentarens formål er å

bidra til å øke kunnskapen om

de negative konsekvensene av

støyforurensning av natur- og

byområder.

• Frithjof Nansen sa at kjær-

lighet er realpolitikk; skal

naturen vi lever i og av, skal

Konferansens målsetning var nok en

gang å tydeliggjøre verdien av tilgang

på stille områder, og at dette er en verdi

som ikke har gått av moten, men som

tvert imot lever i beste velgående. Dét

viser den siste undersøkelsen som er

foretatt i regi av Direktoratet for natur-

forvaltning, om nordmenns forhold til

og begrunnelse for å oppsøke natur,

friluft og uteliv: Tilgangen på ro, stillhet,

fred er det bærende behov. Dermed

opprettholdes funnet fra den forrige

undersøkelsen på 90-tallet, at over 95%

av oss aktivt søker fred, ro og stillhet.

Dette er i og for seg ikke overraskende;

det vesentlige er at undersøkelsen viser

byer og tettsteder være gode

steder å bo og vokse opp i, må

natur, dyr og mennesker møtes og

omgåes med respekt og omtanke.

Kjærlighetens realpolitiske innhold

er praksis; veien til naturforståelse

er innlevelse i og respekt for vår

med-verden.

• Ønske om visning:

Ring 22 42 03 00, eller send e-post

til post@stoyforeningen.no

at vi har folk med oss arbeidet for å

verne om gode lydmiljøer både i natur

og byrom fordi dette er svært viktig

for folk flest.

Både i Norge og utlandet er oppmerk-

somheten knyttet til verdien av fravær

av støy og tilgang på ro og fred tilta-

gende. Det skyldes at ro og fred, og

gode lydmiljøer er helsefremmende

kvaliteter for fysisk og psykisk helse

hos mennesker og hos dyr.

Konferansen belyste stillhet ut fra

mange innfallsvinkler: Som idé, som

utrydningstruet kvalitet i Norge, som

et produkt Norge kan selge og hvis

salgbarhet beror på at etterspørselen

langt overgår tilbudet på verdensbasis.

Videre ble stillhet knyttet til kartleg-

ging av stillhet og støy, og belyst med

konkrete eksempler. Fra Sverige fikk

deltagerne høre om opprettelsen av

”Tysta områden” langs Bohuslän-kysten,

der man har tatt utgangspunkt i folks

ønsker.

De to siste innleggene tok for seg by og

stillhet; det første med utgangspunkt i

Oslos handlingsplan mot støy og kart-

legging og valg av stille områder i Oslo

kommune, det andre ut fra et behov

27

om å samordne innsats og virkemidler

i arbeidet med å tilrettelegge for frem-

tidens byer.

Årets støypriser – juryens

begrunnelse

Bærekraftsbegrepets mor i miljøsam-

menheng, Gro Harlem Brundtland

(FN-rapporten Sustainable develop-

ment, 1987) var den første vinner av

Snegleprisen. Det var i 1993. Det gikk

tretten år før den igjen ble utdelt,

nå sammen med en hederspris: Årets

Støydemper. Siden har prisene vært

delt ut årlig.

Hva enten man bor på landet eller i

byer, er behovet for rekreasjon og ro

likt. Tilgangen på dette kan derimot

være høyst ulik. Norsk forening mot

støy arbeider ut fra en målsetning om

at stillhet og fravær av støy er viktig

for alle. Derfor er foreningens enga-

sjement lokalt, nasjonalt og interna-

sjonalt, og derfor er årets prisvinnere

viktige. Årets Støydemper velges på

bakgrunn av sin innsats for å prioritere

og ta vare på den gode lyden, freden

og tilgangen på ro. Årets Snegle velges

på bakgrunn av de motsatte kriterier:

altså hva man ikke har gjort for å sikre

folk tilgang på ro og stillhet.

Å redusere støy dreier seg om verdi-

valg, og om politiske valg der man

står mellom et ”enten eller”, og ikke

Ole Brums ”både og”. Kampen for

arbeidsplasser, ønsket om å tiltrekke

seg flere turister og øke næringsak-

tiviteten ligger ofte til grunn for at

støyen øker, og for at de fastboende

i fellesskapets interesse ikke når frem

med sine krav om reduserte støynivåer.

Fortsatt er det et stykke vei igjen å

gå til støybekjempelse er like selvføl-

gelig som annet miljøforebyggende og

bærekraftig arbeid. Foreningens priser

er ment både som en oppmuntring

til fortsatt innsats og som en oppfor-

dring til å realisere ønsker om vekst på

måter som er forenlige med hensynet til

folkehelse og en bærekraftig utvikling.

Årets Støydemper tildeles Simen

Bjørgen – ordfører i Lom kommune.

Bakgrunnen er at Lom kommune har

ført en streng og restriktiv politikk når

det gjelder motorferdsel i utmark. I

disse dager arbeides det i regjeringen

med en ny lov om motorferdsel i

utmark, og støyforeningen mener det

er viktig å markere at begrensninger av

motorferdsel er viktig, og at det også

kan kombineres med verdiskaping og

utvikling av en kommune.

Lom kommune har vært del av et forsøk

med å samordne motorferdsel med

arealplanen, og har gjennom dette

vedtatt en egen kommunedelplan for

motorferdsel i utmark. Denne legger

opp en mer restriktiv politikk enn andre

kommuner, og stillhet og ro i fjellet er

en viktig del av markedsføringen av

kommunen som turistmål.

Støyforeningen mener flere kommuner

bør benytte mulighetene som finnes

til å begrense motorferdselen og sette

stillhet og ro i naturen som et mål for

hvordan motorferdselen reguleres.

Gjennom sitt arbeid er Lom kommune

en foregangskommune. Ordføreren har

gjort en innsats ved å skape forståelse

for og oppslutning om den restrik-

tive politikken, slik at den er forankra

i innbyggere, lokalt næringsliv og

politikere.

Snegleprisen tildeles Formannskapet

i Kristiansand kommune

Bakgrunnen for tildelingen er at

formannskapet og bystyre har trukket

tilbake den delegasjonen til kommu-

neoverlegen om pålegg og krav etter

kommunehelsetjenesteloven.

Gjennom lengre tid har det vært

konflikt mellom enkelte utesteder i

Kvadraturen i Kristiansand og innbyg-

gere som har klaget på lydnivå fra

musikk og at det ble spilt musikk sent

nattestid. Innbyggernes klager ble tatt

til følge av kommuneoverlegen og flere

utesteder ble pålagt begrensninger

på lydnivå.

Formannskap og bystyre har i ettertid

bestemt seg for å overprøve det som

er kommuneoverlegens faglige vurde-

ring av lydnivået i denne delen av

Kristiansand, og har også vedtatt at

de ilagte pålegg skal utsettes, eller at

utestedene skal få dispensasjon fra

dette.

Støyforeningen mener at konflikter

mellom innbyggere og utesteder er

en vanskelig avgjørelse for politikere.

Imidlertid er det slik at det finnes

retningslinjer om hvilke tider på døgnet

det bør være stille, og for lydnivå ved

boliger. Vi vet at støy nattestid redu-

serer søvnkvalitet og at dette har både

fysiske og psykiske helsekonsekvenser

for de utsatte.

Støyforeningen finner at opphevelsen

av kommuneoverlegens delegerte full-

makt er en overprøving av de faglige

vurderinger som må ligge til grunn i

boligområder. Gjennom sitt vedtak

overser Kristiansand kommune bebo-

ernes rett til nattero.

28

Dimensjonering og vurdering av inneklimaparametere Av José Santos Delgado, Standard Norge

Nå er det kommet en standard på norsk

som beskriver dimensjonering og vurde-

ring av inneklimaparametere. NS-EN

15251 Inneklimaparametere for dimen-

sjonering og vurdering av bygningers

energiytelse inkludert inneluftkvalitet,

termisk miljø, belysning og akustikk er

en metodestandard for å fastsette krav

til inneklimaparametere.

Denne felles europeiske standarden

er utarbeidet etter et mandat fra

Europakommisjonen og Det europeiske

frihandelsforbund (EFTA) og utfyller

grunnleggende krav i EU-direktiv

2002/91/EF om bygningers energiy-

telse (bygningsenergidirektivet). Den

inngår i en rekke standarder som har

som mål å harmonisere metodene for

beregning av bygningers energiytelse

i Europa.

Denne standarden både forsyner andre

standarder med inndata og bruker

utdata fra andre standarder. Den angir

inneklimaparametere som påvirker

bygningers energiytelse og inneklima,

og beskriver hvordan disse parame-

trene skal fastsettes for dimensjonering

av bygningers tekniske systemer og

beregning av bygningers energiytelse.

Diagrammet nedenfor viser en oversikt

over samvirket med andre standarder

relatert til bygningsenergidirektivet.

God økonomi i godt inneklima

Bygningers energibruk avhenger i stor

grad av kriteriene som brukes for å sette

krav til inneklima (temperatur, ventila-

sjon og belysning), og av dimensjone-

ring og drift av bygninger inkludert

tekniske systemer. Inneklimaet har stor

innflytelse på helse, produktivitet og

komfort for bygningens brukere. Nye

undersøkelser viser at kostnadene som

et dårlig inneklima påfører arbeidsgi-

veren, bygningens eier og samfunnet,

totalt sett ofte er betydelig høyere

enn bygningens energikostnader. Det

har også vist seg at god kvalitet på

inneklimaet kan forbedre den samlede

effektiviteten hva angår arbeid og

læring og redusere sykefravær.

Energiattest

En energiattest bør være relatert til

inneklimaet i bygget. Det er derfor

nødvendig å spesifisere inneklimakri-

terier for prosjektering, energibereg-

ninger, ytelse og drift av bygninger.

Inneklimaparametere knyttet til det

termiske miljøet, atmosfæriske miljø,

belysning og det akustiske miljøet er

behandlet i standarden. Standarden tar

for seg det termiske miljøet, baserer

seg på NS-EN ISO 7730 som beskriver

hvordan man bestemmer PMV-PPD-

indeksen (forventet middelvurdering

- forventet prosentdel av misfornøyde)

og betingelser for termisk komfort.

Kategorisering for inneklima

NS-EN 15251 viser eksempler på

fire kategorier av termisk miljø og

luftkvalitet:

• Høyt

• Normalt

• Akseptabelt

• Verdier utenfor kriteriene for de

tre ovenstående

Disse kategoriene gjelder hovedsakelig

følgende bygningstyper: eneboliger,

leilighetsbygninger, kontorer, under-

visningsbygninger, sykehus, hoteller

og restauranter, idrettsanlegg og

bygninger for engros- eller detalj-

handel, men ikke industribygninger.

Kategoriene og bygningstypene er kun

ment som eksempler, og det er ingen

ting i veien for å bruke standarden til

å finne verdier for andre kategorier og

bygningstyper.

Prosentvis fornøyde personer er ekvi-

valent med 100 % fratrukket prosent-

delen misfornøyde personer. De fore-

slåtte kategoriene i standarden tar

utgangspunkt i hvor stor prosentdel

misfornøyde brukere som aksepteres.

Grensene for de fire kategoriene som er

valgt for eksemplene, er vist i tabellen

på side 29.

På samme måte som ved å ta utgangs-

punkt i forventet prosentdel fornøyde

brukere kan man utarbeide krav til inne-

luftkvalitet og luftmengder.

Parametere for energiberegning

Denne standarden angir hvordan dimen-

sjoneringskriterier kan fastsettes og

brukes for dimensjonering av systemer.

Den definerer hvordan hovedparame-

trene skal fastsettes og defineres til bruk

ved energiberegning for bygninger og

langsiktig evaluering av inneklimaet.

Standarden definerer også parame-

tere som skal brukes ved overvåkning

og fremvisning av inneklimaet slik det

anbefales i bygningsenergidirektivet.

29

Eksempel på fire kategorier av termisk miljø og luftkvalitet

Kategori Forklaring PPD*termisk (%)

PPD*luftkvalitet (%)

I Høyt forventningsnivå. Anbefalt i rom der svært sensitive og sårbare personer med spesielle behov oppholder seg, f.eks. mennesker som har nedsatt funksjons-evne, er syke, spedbarn eller gamle.

< 6 15

II Normalt forventningsnivå. Bør brukes i nye og rehabiliterte bygninger. < 10 20

III Akseptabelt, moderat forventningsnivå. Kan brukes i eksisterende bygninger. < 15 30

IV Verdier utenfor kriteriene for kategoriene ovenfor. Denne kategorien bør bare godtas i en begrenset tid av året.

> 15 > 30

*PPD – forventet prosentdel misfornøyde

Standarden gjelder hovedsakelig

bolig- og yrkesbygg, der kriteriene for

inneklima i hovedsak settes av person-

belastningen og materialer, og der

produksjonen eller prosessene ikke har

noen avgjørende betydning for innekli-

maet. Den angir hvordan forskjellige

kategorier av kriterier for inneklimaet

kan brukes, men stiller ikke krav til at

bestemte kriterier skal brukes eller

nivået på disse. Det er opp til nasjonale

lover og forskrifter eller individuelle

prosjektspesifikasjoner.

Standarden spesifiserer parametere

for design, ferdigstillelse og kontinu-

erlig driftskontroll av bygninger og er

et nyttig verktøy for å dimensjonere

inneklimaet.

Informative tillegg

Standarden inneholder en del tillegg

som går på:

• Anbefalte kriterier for termiske

miljø – Tillegg A

• Grunnlag for kriterier for inneluft-

kvalitet og luftmengder – Tillegg B

• Eksempel på hvordan lavt og svært

lavt forurensende bygninger skal

defineres – Tillegg C

• Anbefalte kriterier for belysning

– Tillegg D

• Støykriterier for innendørs systemer i

enkelte rom og bygninger – Tillegg E

• Langsiktig evaluering av gene-

relle forhold for termisk komfort

– Tillegg F

• Anbefalte kriterier for akseptable

avvik – Tillegg G

• Metoder for subjektiv evaluering

– Tillegg H

• Eksempler på klassifisering og serti-

fisering av inneklima – Tillegg I

Veiledning til standarden under

arbeid

En bredt sammensatt komité med

medlemmer fra bygningsmyndigheter,

Arbeidstilsynet, forskningsmiljøer, rådgi-

verfirma, boligprodusenter og kommu-

nesektoren har startet et arbeid med å

utvikle en veiledning til NS-EN 15251.

Målet er å få denne ferdig til slutten

av desember 2009.

Veiledningen vil omfatte hvordan NS-EN

15251 kan og bør brukes

kriterier for lokal termiske komfort

emner som var med i et forslag til en

Norsk Standard (prNS 3563 Ventilasjon

i bygninger – Dimensjoneringsmetoder

for inneklima) som ikke er inkludert i

NS-EN 15251.

Prosjektet med oversettelse av NS-EN

15251 til norsk og utarbeidelse av

veiledningen er delvis finansiert av

Husbanken.

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. KunngjøringerSend e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

30

Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg – revidert utgaveFra helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet har nylig revidert denne veilederen som første gang ble utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet

i 2006. Henvendelser fra kommunale myndigheter og naboer til nærmiljøanlegg, spesielt ballbinger, har avdekket

behov for presiseringer av en del punkter i veilederen.

Veilederen inneholder nå blant annet

en standardisert metode for måling og

beregning av støy som burde bidra til

en mer enhetlig vurdering og behand-

ling av slike anlegg i landets kommuner.

Veilederen har som formål å sikre at

støy som miljøfaktor blir tilstrekkelig

utredet og vurdert når nye anlegg blir

planlagt og utformet, slik at støyplager

og konflikter unngås. Innholdet i veile-

deren er å anse som anbefalinger og

råd og skal

• bidra med kunnskap om støy og

støyplager

• gi veiledning om støyvurderinger

• gjennom å gi anbefalte støynivåer,

bidra til en mer samordnet og

enhetlig behandling av nærmiljø-

anlegg i fylker og kommuner

Veilederen retter seg mot produsenter

av nærmiljøanlegg, utbyggere (skoler,

vel-foreninger og idrettslag, m.v.) saks-

behandlere i kommunene (idrettsetat,

helseetat, plan- og bygningsetat) fylkes-

kommunene samt landets fylkesmenn.

Annonsér i

Stillingsannonser

Salg av produkter,

tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no

for annonser i tidsskriftet

31

Forumets årlige konferanse i Tønsberg 11. - 12. mai 2009Av Randi Haugen. Foto: Arild Jensen.

Dag 1

Det første faglige innsalget mandag

morgen var ved Finn Martinsen fra

Helsedirektoratet som redegjorde for

konklusjoner og forslag til tiltak etter

Helsedirektoratets gjennomgang av

miljørettet helsevernfeltet i 2008.

Etter en kort pause var det informasjon

om nyheter og aktuelle saker innen

miljørettet helsevern og samfunnsme-

disin ved Arne Marius Fosse fra Helse-

og omsorgsdepartementet. Saker som

ble nevnt var oppfølging av miljø-

rettet helsevern og samfunnsmedisin,

samhandlingsreformen og forebyg-

gende helsetjenester, ny folkehelselov,

ny strategi for skadeforebygging og ny

strategi for å redusere radonekspone-

ring i Norge. Åpning i kommunehelset-

jenesteloven for 3. parts inspeksjons-

ordning for miljørettet helsevern ble

også nevnt.

Etter en times pause med god lunsj var

temaet el-overfølsomhet. Først kort om

praktisk tilnærming ved Finn Martinsen

fra Helsedirektoratet og så utfordringer

og anbefalinger ved Lars Klæboe fra

Statens Strålevern. Dette er et kompli-

sert tema hvor Statens strålevern gir råd

og veiledning. Norge opererer med lik

grenseverdi som de fleste europeiske

land.

Så var det pause med muligheter

for soft-is og pop corn før støy ble

tema. Kommuneoverlegen i Tønsberg

kommune, Frank Thrana, redegjorde

for håndtering av klagesak pga støy-

konflikt mellom naboer og utesteder

på Brygga i Tønsberg.

Deretter hadde Tone Høysæter fra

Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune

Konferansen ble avholdt på Quality Tønsberg Hotell, like ved brygga i Tønsberg. Den første dagen

startet med registrering av de litt over hundre deltakerne. Først var det åpning av konferansen ved

fungerende ordfører i Tønsberg kommune, Petter Berg, som også viste en film fra Tønsberg, og

deretter velkommen ved forumets leder Ann Kristin Ødegård.

32

et innlegg om erfaringer ved bruk av

EU’s badevannsdirektiv ved vurdering

av badevannskvaliteten i Oslo.

Som avlutning på dagen etter en kort

pause holdt Svein Rønsen, assisterende

fylkeslege hos Fylkesmannen i Østfold et

interessant foredrag om risikokommu-

nikasjon og utfordringer og erfaringer

innen dette hvor legionellautbruddet i

Fredrikstad for noen år siden ble brukt

som eksempel.

Forum for miljø og helse avholdt så

årsmøte med valg av nytt styre.

Festmiddag

Klokken 19 var det felles avgang fra

hotellet med Tønsbergguidene. Guiden

viste vei og ga litt lokalhistorisk input

på vei opp til Villa Møllehagen hvor det

ble servert festmiddag. Under middagen

underholdt Tønsberg-guidene med et

historisk tilbakeblikk hvor konferanse-

deltakerne ble kjent med noen av perso-

nene som har betydd mye for utvikling

av byen, som anses som Norges eldste.

Med gangavstand til hotellet hadde folk

mulighet til å fortsette festen så lenge

de ønsket. Det er alltid hyggelig å treffe

gamle og nye kollegaer!

Dag 2

Etter en god natts søvn og vel assor-

tert frokost var det på tide å ta fatt

på tirsdagen program. Første innlegg

hadde støy som tema og Rune Skatt fra

Folkehelsekontoret i Bærum kommune

redegjorde for erfaringer i forbindelse

med etablering av ballbinger i Bærum

før Sonja Skotheim fra Helsevernetaten

i Bergen kommune fortalte om konflikt

ved etablering av asylmottak i rød

flystøysone.

Det ble en kort pause før neste tema

som av konfliktmegling og megling

som metode i sivile konflikter ved Svein

Roppestad fra Konfliktrådet i Vestfold.

Anders Smith fra Helsedirektoratet

fulgte opp temaet ved å snakke om

”Helsediplomati” og helsemyndighe-

tenes erfaringer og bruk av diplomati

i konflikter.

Deretter var det på tide med litt påfyll

i magen fra en fristende lunsjbuffet

før vi tok fatt på siste hovedtema

som var som skoler og barnehager.

Hovedverneombud i Oslo-skolen, Knut

Myhrer, åpnet sekvensen ved å snakke

om elevers og ansattes arbeidsmiljø og

fysiske utfordringer ved skolebygg i Oslo.

Temaet ble fulgt opp av Steinar Jarlsbo

fra Undervisningsbygg i Oslo kommune

som snakket om kravspesifikasjon, krav

og forventinger til nye skolebygg.

Etter en pause skiftet temaet til

barnehager og Randi Haugen fra

Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn

IKS la fram forslag til lokale retningslinjer

for friluftsbarnehager i Gjøvikregionen,

og utfordringer ved etablering,

godkjenning og tilsyn ved denne type

barnehager.

Jens Kristian Jebsen fra Utdannings-

direktoratet snakket så om dobbelt-

regulering av elevers arbeidsmiljø,

dvs. opplæringsloven kapittel 9a sett

i forhold til Forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler m.v.

Avslutning

Det var så tid for å avslutte konferansen

og dele ut en liten oppmerksomhet til

avtroppende styremedlemmer og Rune

Skatt som gjør en veldig god innsats med

forumets nettsider. Det ble også gitt en

oppmerksomhet til Eva Rizi som lokal

representant fra miljørettet helsevern

i Vestfold, har gjort en stor innsats for

å få i stand konferansen.

I følge evalueringen var deltakerne enige

om at det hadde vært et par fine dager

i Tønsberg med faglig og sosialt påfyll.

Noen tema og foredrag kunne hatt en

annen vinkling slik at flertallet hadde

fått bedre utbytte, og det finnes alltid

rom for forbedringer, men i det store

og hele kan vi se tilbake på en godt

gjennomført konferanse.

33

5 på konferanse i Tønsberg

På slutten av konferansen i Tønsberg spurte vi noen blide delta-

kere om hva de synes var bra med konferansen, og fikk følgende

tilbakemeldinger:

Det er viktigst å treffe kollegaer. Jeg synes

Svein Rønsens foredrag om risikokommu-

nikasjon var veldig bra! Ellers bra gjennom-

føring og fint sted!

4. Arve Bang

Bydelsoverlege/

kommuneover-

lege i Helsever-

netaten i Ber-

gen siden 2000.

Det er artig å få innspill i hvordan andre

løser sine problemer. Synes innlegget til

Svein Roppestad fra Konfliktrådet i Vestfold

var interessant.

5. Elin H. Eckholdt

Avd. ing. ved

Gjøvikregionen

Helse- og miljø-

tilsyn IKS siden

2004.

Nyttig å høre hvordan saker blir hånd-

tert i praksis andre steder, for eksempel

støysaker. Ellers nyttig og bra innlegg om

El-overfølsomhet fra Lars Klæboe ved Statens

Stålevern. Og hyggelig å treffe kollegaer.

1. Aud Støland

Avd. ing., miljø-

hygienisk avde-

ling på Notod-

den hvor hun

har jobbet ca.

et år.

Bra å møte kollegaer som jobber med det

samme fagfeltet.

2. Jenny Thorkildsen

Grue, Åsnes og

Våler kommune

hvor hun har

jobbet siden

2007.

Det sosiale og møte andre helse- og miljø-

konsulenter er bra med konferansen. Jeg

har hatt et godt faglig utbytte og kommer

tilbake på jobb med mange gode ideer. For

øvrig fint å komme tilbake tilhjemstedet

Tønsberg!

3. Bjørn Stårvik

Jobber hos Fyl-

kesmannen i

Hedmark. Har

jobbet på kom-

mune-/ fylkes-

nivå med miljø

og helse i 27 år.

34

35

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år) Personlig medlemskap (kr. 300,- per år) Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 900 99 065E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no La

yout

: Gra

fisk

sent

er, T

rond

heim

kom

mun

e •

Tr

ykk:

Fag

tryk

k Tr

ondh

eim

AS

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helseBydel Grorudc/o Ann Kristin ØdegaardAmmerudveien 220958 OSLO