miljø og helse nr. 4 - 2004

4/04Årgang 23

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

MILJØ OG HELSE

FO

RU

M

FO

R

helse&&Miljø FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

Over all forventnings. 8

Hvordan skalRøykeloven evalueres?

s. 8

Røykeloven femmåneder etter

s. 12

F

Tema: Tobakksskadeloven

2

Bergen kommunesin erfaring medden nyeTobakksskadelovenAv Henning Gøhtesen, Helsevernetaten, Bergen kommune

FORBEREDELSER FØR 1. JUNI 2004I perioden før den nye loven trådte ikraft prøvde vi å tilegne oss mest muligkunnskap rundt lovendringen, og vi deltok bl.a. på den nasjonale tobakks-konferansen i Oslo 19 april. Vi gjorde

også en del vurderinger og undersøke-leser for å se på hvor det kunne oppståproblemer, og vi vurderte det til at destørste utfordringene ville komme i for-hold til uteservering. Vi mente at detville være fornuftig å trekke opp noen

Forvalterne av Tobakksskadeloven i Helsevernetaten i Bergen, fra venstre:Arild Jensen, Olav Solheim, Sonja M. Skotheim, Elin Borgen og Henning

Gøhtesen.Eks

emp

ler

på

ute

ndø

rs t

ilpa

snin

ger

til T

oba

kkss

kade

love

n p

å s

erve

rin

gsst

eder

i B

erge

n:

Bergen kommune opprettet 1. april 2004 Helsevernetatenbestående av miljørettet helsevern, samfunnsmedisin ogsmittevern. Det er denne etaten som bl.a. er satt til å føretilsyn med Tobakkskadeloven i Bergen kommune, og deter delegert myndighet til og med vedtak om retting, mensByrådet har siste avgjørelse i forhold til eventuelle tvangs-mulkter.


3

retningslinjer, slik at det ble forutsigbarhetfor bransjen på hva som kan regnes for åvære uteservering og ikke minst for åoppnå konkurranselikhet samt for våregen del i forhold til å tilstrebe lik saksbe-handling. Retningslinjene er som følger:

• Hele vegger er ikke tillatt, kun tak.• Dersom man har tekniske innretning

er som markiser o.l, skal disse ha en sperre montert slik at de ikke kan ”kjøres” nedover og danne vegg der taket slutter.

• Serveringssteder som har uteserveringskal ha dørene inn til lokalet lukket slik at røyk ikke siver inn.

• Det skal være åpent på minst tre vegg-flater fra bordhøyde og opp til tak,dvs normal takhøyde.

Retningslinjene ble trukket opp for åsikre at eventuell overbygning eller lik-nende er av en slik karakter at områdetfår utlufting tilsvarende utendørs om-råder samt for å oppnå lovens formål omvern mot passiv røyking.

Disse retningslinjene ble diskutert medbransjen på flere fellesmøter vi haddehvor også Arbeidstilsynet deltok. Vi harogså lagt de frem for våre medisinsk fag-lige rådgivere på Helsevernetaten,Fylkeslegen i Hordaland samt Sosial- oghelsedirektoratet.Tilbakemeldingene varat dette hørtes fornuftig ut, og at de varhelt i tråd med det som var ment i loven.

I forbindelse med forberedelsene før 1.juni hadde vi også en rekke møter medArbeidstilsynet der vi utvekslet meningerog vurderinger i forhold til den nyeloven for å prøve å samkjøre en felles til-synstrategi og oppfatning av lovverket.Vi har også deltatt på 3 bransjetreff derdet ble lagt opp med dialog med serve-ring/ hotell bransjen.

GJENNOMFØRING AV TILSYN FRA 1-4. JUNIVi er totalt 5 personer på Helsevern-etaten som har vært ute på tilsyn de førstedagene etter at loven trådte i kraft.Vi valgte å dele oss i grupper med to personer på hver, og gjennomførte uanmeldte inspeksjoner både dag-,kvelds- og nattetid. Alle serveringsste-dene ble ved befaring utlevert et info-skriv fra Helsevernetaten vedrørendelovendringen samt informasjonsskriv fraSosial- og helsedirektoratet.

Vi vektla at virksomheten hadde en til-fredsstillende internkontroll, at manhadde merket toltalforbudet, at det ikkeble røkt i lokalene og at eventuelt ute-serveringssted samsvarte med retnings-linjene for uteservering.Vi gjennomførtetotalt 105 tilsyn i Bergen fra 1.-4. juni, ogresultatene totalt sett var bra.

Tilsynet viste at alle serveringsstedeneoverholdt totalforbudet om røyking innei lokalene.Videre ble det avdekket at 50av serveringsstedene manglet tilfredsstil-lende merking ved inngangen til loka-lene, mens 6 av virksomhetene haddemanglende internkontroll i forhold tilrutiner for overholdelse av loven. 13 avserveringsstedene hadde ikke oppfulgtkriteriene for uteserveringssted.

Selv om det var en del av virksomhetenesom ved første inspeksjon ikke haddefått på plass merkingen, så ble detteenten rettet umiddelbart eller så har vistort sett fått tilbakemelding om at detteer nå er tilfredsstillende rettet.

Videre var det for de fleste av serverings-stedene som ikke oppfulgte kriterienefor utservering kun små avvik som blerettet på stedet, slik at det bare var totaltfire uteserveringssteder som måtte gjørebygningsmessige tiltak. Disse fire bartydelig preg av å være et lokale, da dehadde hele vegger, overbygde tak ogvarmeovner. Vi har i forbindelse medsaksbehandling/tilsyn ved disse ute-serveringsstedene hatt et nyttig samar-beid med Arbeidstilsynet.

I Bergen har innføringen av den nyeTobakkskadeloven fått stor presse-omtale, og dette har bidratt til at bådebransjen selv og publikum har blitt gjortoppmerksom på endringen i lovverketfra 1. juni.Dette har derfor vært en positivfaktor som har satt mye fokus på den nyeloven.

Bergen kommune har 6 omegnskom-muner som kjøper miljørettet helseverntjenester av Bergen kommune, og det hari løpet av august måned blitt gjennom-ført tilsyn i 4 av disse kommunene.Resultatene fra disse inspeksjonene harogså stort sett vært bra.

HELSEVERNETATEN SITT ARBEID HØSTEN 2004Vi har på bakgrunn av de gode resulta-tene ved første tilsynsrunde ikke sett

behovet for å bruke mye ressurser på til-syn utover høsten 2004, men vi hargjennomført inspeksjoner på bakgrunnav eventuelle klager, noe det har værtveldig lite av. Vi har riktignok diskutertom vi skal foreta en ny tilsynsrunde nåfør jul, for å se om vinteren med kaldt ogdårlig vær har bidratt til flere avvik.

Selv om vi ikke har foretatt inspeksjonerkvelds- og nattetid i høst, så har det værten del arbeid i forhold til forespørsel omoppretting av ”røykerom”/tv-stuer påhoteller samt ulike type løsninger i for-bindelse med røykerom i eller i nær-heten av restauranter. Bransjen har ogsåbygget flere uteserveringssteder i til-knytning til restaurantene, og vi har der-for bidratt med en del veiledning i for-hold til dette. Videre har vi fått en delforespørsler angående røyking i sel-skapslokaler samt bingolokaler.

OPPSUMMERING/KONKLUSJONHelsevernetaten har beregnet sitt ressurs-bruk til 24 dagsverk i forbindelse med inn-føringen av den nye tobakkskadeloven.

Vi har mottatt positive henvendelser frapublikum som opplever byens utestedermer attraktive etter røykeforbudet. Medunntak av noen få ”brune” restauranterer det gitt uttrykk for at omsetningen påserveringsstedene har økt etter 1.juni.

Vi er derfor av den oppfatning atgjennomføringen av den nye tobakk-skadeloven har gått forbausende bra iBergen.Publikum er blitt sikret tilgang tilrøykfrie serveringssteder samtidig medat bransjen er blitt gitt like konkurranse-vilkår. Enkelte røykere opplever likevelendringen som en redusert frihet oghygge med restaurantbesøket. Og dennesiden kan bli mer merkbar utover vinte-ren. Helsevernetaten har tilstrebet åbidra til en introduksjon av den nyeTobakksskadeloven på en måte som ivaretar lovens formål, samtidig sombransjen gis konkurranselikhet, samtrom og mulighet for å gjennomføre nødvendige endringer uten for storeulemper.


4

Røykfrie serveringssteder – kort om endringene i tobakksskadeloven § 6Fra tobakk.no

Lovendringen i tobakksskade-loven som trådte i kraft fra1. juni 2004, innebærer atlandets serveringssteder fradette tidspunktet skal værerøykfrie. Endringen gjelderlovens § 6 om vern mot passiv røyking, og innebærerogså opphevelse av forskrift15. desember 1995 nr. 990om røyking på restauranterog andre serveringssteder,internkontroll m.v. (restau-rantforskriften).

BAKGRUNN FOR LOVENDRINGENHovedbegrunnelsen bak lovendringener et bedret arbeidsmiljø for ansatte iserveringsbransjen. De har i de femtenårene som har gått siden røykeloven bleinnført i 1988 ikke hatt det samme vernetmot passiv røyking på arbeidsplassensom andre arbeidstakere.

Restaurantforskriften har vært svært vanskelig å etterleve. Dette har bl.a.sammenheng med at den forutsatte at iett og samme lokale skulle halvparten avlokalet være røykfritt.

HVA INNEBÆRER RØYKEFORBUDET?Lovendringen gjelder for steder somserverer mat eller drikke og som samtidiger et arbeidslokale eller et lokale hvorallmennheten har adgang.På slike stederer det ikke tillatt å røyke. Loven åpnerheller ikke for å opprette ubetjente røyke-rom for gjestene. Uteservering er

imidlertid ikke omfattet av regelverket.Det går likevel en grense mellom ute-servering med overbygg, lé-vegger osv,og det som må defineres som et lokaleetter loven. Formålet med reglene er åbeskytte mot passiv røyking. Dersomoverbygningen eller lignende er av enslik karakter at området ikke får en ut-lufting tilsvarende utendørs områder,vil dette være et argument for at lovengjelder. Konkrete saker vil fremdelesmåtte avgjøres av den lokale tilsyns-myndighet; kommunen i forhold tilpublikum og Arbeidstilsynet i forhold tilde ansatte.

I de nye lovendringene er det fortsattkrav til at serveringsstedet skal føreinternkontroll. I internkontrollrutineneskal det være opplysninger om hvor detskal plasseres skilt om at røyking er for-budt, og en beskrivelse av hva som skalgjøres dersom det oppdages at noengjester bryter røykeforbudet.

Det er fortsatt eier eller den som disponerer lokalene som har ansvar forat bestemmelsene blir overholdt.

Tilsynsmyndighetene har sanksjons-mulighetene etter kommunehelsetjeneste-loven og arbeidsmiljøloven som virke-midler ved overtredelse av tobakks-skadeloven § 6. Dette innebærer at de blant annet kan pålegge retting ogfastsette tvangsmulkt ved manglenderetting. Sanksjonene retter seg mot eiereller den som disponerer lokalene, sidende har ansvaret for at reglene over-holdes. Ved brudd på tobakksskade-lovens bestemmelser generelt, kan detilegges bøter, jf.Tobakksskadeloven § 10.Dette er heller ikke en ny sanksjon ogmedfører derfor ingen endring fra tidli-gere. I motsetning til de øvrige sanksjons-mulighetene, håndheves denne straffe-bestemmelsen av politiet og påtalemyn-dighetene.


Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning

i det forebyggende og helsefremmendearbeid i samfunnet samt fremme

forståelse for betydningen av dettearbeidet.Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området

og selv være en aktiv pådriver ved åsette søkelyset på aktuelle saker.

Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal

mellom myndigheter, fagmiljø,organisasjoner, næringsliv og publikum.

Informasjon mellom ulike aktører påsentralt, regionalt og lokalt nivå vil væresentralt. Miljø & helse skal drive sakligog uavhengig journalistikk forankret

i formålsparagrafen til Forum for miljøog helse, i Fagpressens redaktørplakat

og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A.Aschjem

Redaksjonsgruppe:Sonja BjørknesJanne BrovoldKjetil FurubergRoy W. NorborgIngun Th. Østlie

Utgiver:Forum for miljø og helsePostboks 9374, Grønland

0135 OSLO

Telefon 22 05 08 00Telefax 22 05 08 01E-post: [email protected]

Produksjon/trykk:Creato Media AS

ISBN 0800-4455

Frist for stoff til neste nr:10. februar 2005

L e d e r

FRA INNHOLDET:

Begrenset adgang til dispensasjons. 6

Vi spør – Sosial- og helsedirektoratet svarers. 7

Vedtak om å følge vedtak?s. 22

Epidemiologi, registrering og forebygging av ulykkers. 25

Urbanisering og helses. 31

5

-et tidskrift fra Forum for miljø og helse

helse&&Miljø

Nu går alt så meget bedre

Miljø & helse tar i dette nummeret for seg erfaringer etter innføringen avrøykfrie serveringssteder. Vi har innhentet kommentarer fra direktoratet, ulike kommuner og organisasjoner. Noen konklusjon er det for tidlig å gi.Først må vinteren sette sitt preg på landet og kloke hoder fordøye statistikker.Imidlertid ser man noen generelle trekk som det er verdt å påpeke.

Kontroll fra kommunene utføres i stor grad sammen med skjenkekontrollen.Dette er en hensiktsmessig og effektiv måte å få gjennomført kontrollene på.Samarbeid med Arbeidstilsyn varierer fra oversendelse av kontrollrapporter til å gå felles tilsyn.

Uteservering er kommet for å bli også på hustrige høstkvelder. Ensartet håndtering av krav til utforming og plassering er en utfordring for tilsyns-myndighetene. Det finnes mange kreative sjeler i bransjen. Støy fra musikk-anlegg og et økt antall personer som befinner seg utendørs ved serverings-stedene, gir flere klager fra berørte naboer. Kommunene må også ta med dette i betraktning når de tillater uteservering.

Utfra de innsendte artiklene fremgår det at røyking på serveringssteder forekommer i svært liten grad. Brudd på loven begrenser seg til manglendemerking. I den senere tid har røykeklubber igjen kommet i fokus. Elverumkommune redegjør for sin håndtering av en slik sak. Tostrupkjelleren i Oslohar også kommet i søkelyset i en liknende sak.

Innføringen av røykfrie serveringssteder har gått knirkefritt. Det er ingen større skjær i sjøen som skulle tilsi at dette ikke fortsetter. Men det forutsetterinnsats fra tilsynsmyndighetene for å føre en ensartet forvaltning i forhold til uteservering, hindre konkurransevridning ved å gjennomføre tilstrekkeligtilsyn og håndtere såkalte røykeklubber.

Responsen fra ansatte i bransjen og publikum har vært meget god. Ansatterapporter om bedre arbeidsmiljø og en lettere hverdag på jobben. Også desom røyker er glad for å kunne gå hjem fra byen uten å måtte stinke gammelrøyk.

Til slutt må vi ønske velkommen ut i høstmørket alle de som har så alvorligeluftveisproblemer at røyken tidligere stengte døra til utestedene.

Kjetil Furuberg

6

Begrenset adgang til dispensasjonFra tobakk.no

Den siste tiden har det vært mangespørsmål knyttet til adgangen til å gi dispensasjon fra røykeforbudet på serveringssteder. Dette er regulert iTobakksskadeloven § 6 tiende ledd somlyder:

"Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfellergi dispensasjon fra regler gitt i eller imedhold av paragrafen og sette vilkårfor eventuell dispensasjon. På arbeids-plasser med arbeidsmiljøutvalg skal utta-lelse fra utvalget legges ved søknaden.Påarbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalgskal uttalelse fra verneombud legges ved."

Det er tilsynsmyndighetene (kommunenog arbeidstilsynet) som kan gi dispensa-sjon fra forbudet. Bestemmelsen ommulighet for å gi dispensasjon har værten del av § 6 siden 1988. Dispensasjongjelder ikke bare for serveringssteder,men også generelt i forhold til lokaler

der allmennheten har adgang ellerarbeidslokaler.Forarbeidene til lovendringen om røyk-frie serveringssteder presiserer at regelenbare gir adgang til dispensasjon i særligetilfeller der det vil virke sterkt urimelig åfølge hovedregelen. Dette innebærer atdispensasjonsadgangen er en sikkerhets-ventil som ikke kan brukes til å under-grave hovedregelen ved å gi generelledispensasjoner til noen serveringssteder.Et viktig hensyn er at lovendringen skalgi like konkurransevilkår for næringen,slik at spesielle dispensasjoner kun skalinnvilges unntaksvis.

Seniorinspektør Frode Vatne i Direktoratetfor Arbeidstilsynet uttaler: – I utgangs-punktet skal det overhodet ikke gis dis-pensasjon fra røykeforbudet innendørs irestauranter. Kun i helt spesielle tilfellerkan dispensasjon gis, fare for arbeids-plasser er ikke et godt nok argument.

– Som en hovedregel skal det ikke gisdispensasjon, sier avdelingsdirektør KariHuseby i Sosial- og helsedirektoratet. –Det kan ikke gis generelle dispensasjonersiden dette vil undergrave lovens inten-sjon.

– Det er også viktig å huske på at hoved-formålet med loven er å gi alle rett til etforsvarlig arbeidsmiljø. Hensynet til deansatte må derfor veie tungt, sierHuseby. Forarbeidene til lovendringenpresiserer at dette hensynet er mertungtveiende enn eventuelle negativeøkonomiske konsekvenser for næringen.

Det er foreløpig for tidlig å si noe omhvilke økonomiske konsekvenser dettevil få for bransjen. Erfaringer fra blantannet New York gir ikke grunn til å forvente en økonomisk nedgang forbransjen sett under ett.

Enda flere er positive

til røykfrie serveringsstederPressemelding fra Sosial- og helsedirektoratet

En ny undersøkelse,gjennomført av NorskStatistikk for Sosial- og helsedirektoratet,viser at enda flere er positive eller nøytrale til innføringen av røykeforbudpå serveringssteder nå enn før inn-føringen av røykeforbudet på serverings-steder 1. juni.79 prosent er positive ellernøytrale til røykfrie serveringssteder, enøkning fra 71 prosent i tilsvarendeundersøkelse i mars i år.

Undersøkelsen er gjennomført i uke 43,og tyder på at de aller fleste går ut akkuratlike mye som før innføringen av røyke-forbud på serveringssteder.79 % sier røyke-loven ikke har påvirket deres utelivs-vaner. 13% oppgir at de går ut sjeldnere,8% sier de går ut oftere.

Undersøkelsen viser at det er et klartmisforhold mellom det folk sier de selvgjør, og det de tror om befolkningengenerelt. På spørsmål om hva de trorgenerelt om folks utelivsvaner, sier nemlig hele 49 % at de tror færre går ut,mens 11 % sier de tror flere går ut.- Undersøkelsen tyder på at folk faktiskgår ut omtrent like mye som før, sieravdelingsdirektør Kari Huseby i Sosial-og helsedirektoratet.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde27. oktober statistikk for antall åpnedekonkurser i 3.kvartal 2004,og nye tall fraarbeidskraftundersøkelsen (AKU) for 3kvartal 2004. Disse tallene peker isamme retning som undersøkelsen Norsk

Statistikk har gjort for Sosial- og helse-direktoratet. SSB-statistikken viser at situasjonen for hotell- og restaurant-bransjen med hensyn til sysselsetting ogantall åpnede konkurser er stabil.Konkursstatistikken viser at det ble åpnet110 konkurser i hotell- og restaurant-virksomhet i 3. kvartal i år, mot 105 isamme kvartal i fjor (se tabell 3www.ssb.no/konkurs/tab-2004-10-27-03.html). Arbeidskraftundersøkelsenviser at sysselsettingen i hotell- og restau-rantnæringen økte fra 2. kvartal til 3.kvartal 2004, og at den i årets 3. kvartaler like høy som i 3. kvartal 2003 (setabell 8 www.ssb.no/aku/tab-2004-10-27-08.html). Du finner tallmaterialet forNorsk Statistikk-undersøkelsen til høyre.

!


7

Vi spør – Sosial- og helse-direktoratet svarerAv Sonja Bjørknes

Vi stilte jurist Vera Visli i Sosial- og helsedirektoratet noen spørsmål vedr. Røykeloven,der forventningene om kommunenes evne til tolking muligens kan være noe høye.Visli noterte og ville ringe tilbake, men pga. sykdom fikk vi svar fra en av direktoratetsrådgivere, Øystein Tveite:

1. I hvilken grad må man forvente at kravet om å unngå konkurransevridning skal overholdes/forvaltes av kommunen? Som regel er jo myndigheten delegert til kommunelegen, som først og fremst har tradisjon for ål la helsemessige aspekter styre når hun skal avgjøre alvorlighetsgrad og ev. fortgang i saken ?

- Dette er et spørsmål av politisk art, og det vil være opp til den enkelte kommune i hvilken grad en vil vektlegge konkurransevridningsaspektet.

2. Kan hoteller ha felles røykerom etter § 6, 2. ledd? De er jo som regel også serveringssteder?

- Ja, så fremt røykerommet ikke ligger i tilknytning til serveringsstedet (restaurant, bar osv). Selv om hotellet er å anse som serveringssted, fungerer det også som hjemmet til de som bor der så lenge de oppholder seg der, og derfor er det lov å ha felles røykerom.

Men kan et slikt røykerom benyttes ved avholding av f.eks julebord på hotell (der det jo først og fremst er hotellet i kraft av serveringssted man benytter seg av)

- Ja. Det er opp til hotellet å avgjøre om alle hotellets gjester, også de som ikke overnatter, har adgang til røykerommet eller ikke.

3. Selskapslokaler (grendehus, idrettslagshus osv), generelt ved utleie: Dersom en leier et slikt lokale til privat fest der en bestiller mat fra cateringfirma (altså ingen som jobber i forb. med servering), kan en da under arrangementet røyke i hele lokalet som om det var i et privat hjem, eller vil dette komme i konflikt med idrettslagets senere bruk av rommet som røykfritt (fordi det kan henge igjen røykelukt der)?

- Rom som allmennheten har adgang til ellers, skal være røykfrie alltid. Man kan altså ikke røyke der èn dag og kalle rommet røykfritt den neste.

Men dersom lokalene (la oss si et klubbhus for det lokale idrettslaget) har opprettet et eget røykerom i forbindelse med sin daglige bruk (jf. §6, 2. ledd), kan festens deltakere benytte seg av dette?

- Så lenge det serveres/spises og drikkes er det å anse som et serveringssted - og da kan et evt røykerom ikke benyttes

4. Når det gjelder private klubber, hva skal en bruke som rettesnor vedr. a) krav om at allmennheten ikke har adgang, og b) antall medlemmer

- I et av forarbeidene til Røykeloven står det at å opprette private klubber ikke skal kunne være en måte å omgås røykeloven på. Likevel skal en holde utenom virksomhet som skjer i hjemmet til folk, og liknende privat virksomhet.Det skal være av svært privat karakter, og de fleste skal være utelukket fra virksomheten.


8

- Det var dette som var hovedargumentetfor lovendringen, sier avdelingsdirektørKari Huseby i Shdir. – Det var derfornaturlig å fokusere på dette i informa-sjonsarbeidet. Hun mener informasjons-arbeidet var avgjørende for at det hargått såpass greit. – Folk i bransjen varsærlig bekymret for hvordan dette skulleløses i praksis. De var også bekymret forom dette kom til å slå negativt ut for inn-tjeningen. Heldigvis kunne vi vise tilgode erfaringer fra New York og en delandre steder som hadde gjennomført liknende lovendringer tidligere.

Og det har gått overraskende greit. Dethar vært svært få rapporter om åpenbarelovbrudd. Bransjen har i liten grad rapportert om problemer med å hånd-heve loven.

– Serveringsbransjen har håndtert denneovergangen på en utrolig profesjonellmåte, sier Huseby. – Og folk flest opp-fører seg veldig ordentlig. Fra 1. juniklokka 00.00 gikk folk ut for å røyke,som om det var den naturligste ting i verden. Vi tror folk opplever at dette eren rimelig lov som beskytter de ansatte.

En ny undersøkelse viser at oppslutningenom loven øker.I oktober var det 79 prosentsom var positive eller nøytrale til røyk-frie serveringssteder. Det tilsvarende tallet i mars var 71. Hele 80 prosent oppgir at de går ut like mye som før. 13prosent går ut mindre og 8 prosent gårut mer. Tall fra Arbeidsmarkedsetatenviser små endringer i sysselsettingen.Det ser med andre ord ut som om øko-nomien i bransjen er stabil.

- Vi vet at enkelte steder går noe dårligereenn før 1. juni.Vi vet også at andre opp-lever økende omsetning. Erfaringene frablant annet New York tyder på at dettesannsynligvis vil stabilisere seg etter enviss tid. Der har sysselsettingen og omset-ningen stabilisert seg på et like høyt ellerhøyere nivå enn før lovendringen.

Over all forventningAv Sosial- og helsedirektoratet

Hvordan RøykeAv Karl Erik Lund,Statens institutt for rusmiddelforskning

Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) har hatt et overordnetinformasjonsansvar i forbindelse med lovendringen omrøykfrie serveringssteder.Samtlige serveringssteder og allede kommunale tilsynene har mottatt to informasjons-pakker med informasjon om bakgrunnen for loven,og hva den vil innebære i praksis. Gjennom en størremassemediekampanje har direktoratet forsøkt å øke forståelsen for de ansatte i bransjen. Budskapet i kam-panjen var at ”Alle har rett til en røykfri arbeidsplass”.

I. ØKONOMISKE KONSEKVENSERFra skattemyndighetene vil det bli innhentet data over omsetning på serveringsstedene før og etter lov-endringen. Videre vil sysselsettings-statistikken og data fra konkursregisteretbli fulgt nøye. Utover disse objektivemålene for Røykelovens økonomiskevirkninger,vil det bli innhentet subjektiverapporteringer om endret besøksfrekvensbåde fra publikum og fra de ansatte i serveringsbransjen. Målinger som SIRUSanalyserte før lovendringen indikerte atpublikum ikke trodde Røykeloven villekomme til å affisere deres pub-, bar- ogrestaurantvaner i særlig grad. En nyundersøkelse fem måneder etterRøykeloven viser at publikum i stor gradhar fulgt sine intensjoner.

II. HÅNDHEVINGSPROBLEMER OG ETTERLEVELSE

Undersøkelser før lovendringen viste atbåde publikum og ansatte i serverings-bransjen hadde sterke intensjoner om åinnrette seg etter loven. Seks månederfør lovendringen trodde likevel flereenn halvparten i befolkningen at deansatte ville komme til å få problemermed håndhevingen. Målinger foretattumiddelbart før lovendringen kom, visteimidlertid at stadig færre trodde hånd-hevingen ville bli et problem.Kommendeundersøkelser vil vise hvor store pro-blemene med håndhevingen faktisk ble.

Før lovendringen ble iverksatt rapporterteca 5% av røykerne at de ville komme tilå fortsette å røyke inne og trosse lovensintensjon. Halvparten av utestedene opp-lyste at spesielle ordninger ville bli iverk-satt for å legge til rette for røyking ute.


Avdelingsdirektør Kari Huseby i Shdir

9

III. EKSPONERING FOR PASSIV RØYKING

Før og etter 1. juni har Statens arbeids-miljøinstitutt (STAMI) kartlagt lunge-funksjon, eksponering for passiv røykingog nikotin-metabolitter i urin hos ca. 80ansatte på til sammen 15 utesteder.Undersøkelsene er gjennomført på ser-veringssteder hvor den passive ekspone-ringen for tobakksrøyk antas å værestørst.Her samles også inn luftprøver sommåles for partikkelinnhold og nikotin.

I tillegg vil HEMIL følge et utvalg på 1500 ansatte gjennom ett år. Disse vil påtre tidspunkt bli bedt om å gi opp-lysninger vedrørende bl.a. luftkvalitet,symptomer på eksponering for passivrøyking og jobb-trivsel.

IV. NEGATIVE OG POSITIVE BI-EFFEKTER

Utover eventuelle håndhevingsproblemerog omsetningssvikt kan Røykelovenogså få andre negative bi-effekter.Evalueringen tar sikte på å registrereeventuelle problemer med opphopning-er av røykere ute på fortauet,naboklager,bråk og avfallsproblemer. I tillegg skaldet undersøkes om barer og puber har

blitt en ny omsetningsarena for salg avsnus. Frykt for arbeidsledighet blant deansatte og oppfatninger om forringetinne-atmosfære er andre forhold som vilbli undersøkt i store intervjuunder-søkelser. Evalueringen legges dessutenopp slik at en får kartlagt trivsel-sendringer blant røykere og ikke-røykere. Forhold omkring renhold påserveringsstedet og lukt i arbeidsantrekkskal også undersøkes.

V. ENDRINGER I TOBAKKSBRUKTobakksatferd blant publikum og ansattevil kartlegges i for- og etterkant av loven.Andel røykere, intensjoner om å slutte,faktiske slutteforsøk, vellykkede slutte-forsøk,røykeintensitet og eventuell over-gang til bruk av snus vil være i fokus forevalueringen. Det blir foretatt egneundersøkelser blant ungdom for eventueltå avdekke om Røykeloven har ført tilmindre eksperiment-røyking.

VI. HOLDNINGERDet gjøres fortløpende målinger omholdninger til Røykeloven, til passiv røy-king og til tiltak for å begrense tobakks-skader.Mediekampanjen som informertepublikum om den forestående Røykeloven

har vært gjenstand for en omfattendeevaluering,og funnene er allerede trykketi en egen SIRUS-rapport.

Resultatene fra den omfattende evalue-ringen vil i hovedsak bli publisert somvitenskapelige artikler i nasjonale oginternasjonale fagtidsskrifter. I tillegg vilutvalgte deler av resultatene fortløpendeoffentliggjøres i en rapportserie derambisjonen er å presentere funnene påen raskere og mer tilgjenglig form.Sosial-og helsedirektoratet planlegger dessutenet seminar om effektene av Røykeloven i juni 2005 hvor mange av hovedresulta-tene vil bli lagt fram. For spørsmål om evalueringen – kontakt forsker Karl Erik Lund ved SIRUS ([email protected])eller professor Leif Edvard Aarø([email protected]) ved HEMIL.

skal loven evalueres?

Innføringen av røykfrie serveringssteder i Norge blir observert med stor interesse iutlandet. Norge har et kaldere klima og flere røykere enn for eksempel California sominnførte tiltaket i 1998, og utgangsbetingelsene er derfor vanskeligere. De gode erfa-ringene fra bl.a.California, Florida, Connecticut og Delaware kan ikke uten videre over-føres til oss. Ønske om en egen effektevaluering ble dessuten uttrykt av flere represen-tanter under Stortingsbehandlingen av Røykeloven.To uavhengige forskningsinstitusjo-ner – Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og HEMIL-senteret vedUniversitetet i Bergen - samarbeider nå for å evaluere seks forhold omkring Røykeloven.


Forsker Karl Erik Lund

10

Når man lager en uteplass ved et utestedslik at det både blir vegger og tak kanman knapt kalle det ute. Erfaringsmessigvil bransjen gjøre mye for å finne fikseløsninger. Etter hvert kan man se for segriktig så ”lune” plasser.Veggene blir høy-ere, takene får små ”gardiner” hengendened langs kantene, små gjennomsiktigeplastvinduer dukker opp på rekkverkeneog så videre. Resultatet vil bli at ”Røke-loven” også vil gjelde på uteplassen.Dette lukter det konflikter, riktig langediskusjoner og masse papirarbeid av.

I Arendal kommune har vi forsøkt å løsedette ved å innlede en dialog med denlokale hotell- og restaurantforeningen.Vårt budskap var:

- Helseavdelingen i kommunen vil ikke akseptere lukkede løsninger

- Konstruksjoner skal byggemeldes til teknisk etat

- Det skal ikke sive røyk fra uteplass og inn i lokalene

- Uteserveringen skal ha en utlufting tilsvarende det man har i utendørs-områder

Foreningen og dens medlemmer sattepris på utspillet, ikke minst fordi demente det vil skape forutsigbarhet ogrettferdighet stedene imellom. Ikkeuventet ble det bedt om noen kjørere-gler. Erfaringsmessig er det to forholdsom er vesentlige i en slik situasjon. Detene er å la bransjen selv komme med for-slag, det andre er enkle og begripeligeregler.

Forslaget fra bransjen selv var å si atminst en tredjedel av veggarealet skal

Røyk ute – eller er røyk ute?Av Miljøhygieniker Frank Beck,Arendal kommune

Like etter at røykeforbudet ble innførtsatte vi i gang en intensiv informasjons-og kontrollrunde i samarbeid medArbeidstilsynet. Samarbeidet gikk ut påat vi møttes for å bli enige om synet påregelverket, og så fordelte vi kommunenemellom oss.

Det viste seg at røykeforbudet var inn-ført på så å si alle serveringsstedene.Til og med på de ”bruneste”pubene stårnå folk utenfor og røyker. De fleste virk-somhetene er positive til endringen, ogser muligheter for innsparing på vedlike-hold og renhold. Andre mener at røyke-forbudet har virket negativt inn påbesøkstallene.

Skjenkekontrollen har ført jevnlig tilsynmed virksomhetene utover sommerenog høsten.Vi har nå rapporter fra til sam-

Tilsyn med tobakkskadelovAv Geir Tore Aamdal, avdelingsleder miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

Miljørettet helsevern og skjenkekontrollen er organisertsammen i en egen avdeling i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Dette har gjort det enkelt å samkjøre tilsyn med røykebestemmelsene og skjenkekontrollene.Denne ordningen har vi hatt i flere år.Kontroller utføresi de 11 kommunene vi utfører skjenkekontroll for:Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg,Rennesøy, Sandnes, Stavanger, Strand og Time. Skjenke-kontrollørene fyller ut et rapportskjema, og dette sendestil medisinsk-faglig ansvarlig i den aktuelle kommunen,som avgjør hvordan eventuelle avvik skal behandles.Skjemaene inneholder to punkter: 1) Røykes det i lokalet,og i så fall, hvordan reagerer virksomheten på dette? 2) Er det skiltet at røyking er forbudt?

Etter hvert som kuldegradene brer seg over landet vil vi nok se mange kreative løsningerpå utelivsbransjens utfordring. Hvordan skaffe sine gjester lune steder for det sommange mener er en nødvendig ingrediens ved nytelse av et glass…. I Arendal har viallerede sett tendenser i form av ”partytelt”, campingvogner og glasshus. Ikke alt er likevakkert, og langt fra alt er lov. Hvor går grensene for hva som er inne og ute?


være åpent. Undertegnedes kommentarvar at denne tredjedelen skulle fordeleslikt over veggarealet slik at man ikke får”tette” sider. (De fleste slike steder harbakvegg mot lokalet, slik at det i praksisblir 3 vegger det er snakk om). I tilleggskal ikke veggene nå over sittende skul-derhøyde.

Da denne løsningen senere ble disku-tert i helseavdelingen ble vi enige om å kjøre dette som en prøve i ett år.Forhåpentligvis vil det heller ikke blinoe mer diskusjon om dette temaet.

Slike saker har både praktiske, estetiskeog ikke minst helsemessige sider. I tilleggdreier det seg om å kaste seg ut i en dialog, også der fasitsvaret slettes ikkeforeligger. Dersom noen skulle ha andreforslag og løsninger vil vi sette pris på åfå beskjed.

11

men 225 kontroller, og det har bare værtavvik i forhold til røyking ved 7 av disse.De fleste av disse avvikene gjelder for-hold som er i ”gråsonen”, det vil si røyke-telt, røyk som siver inn fra uteserveringetc.Vi har konstatert manglende skiltingved en rekke virksomheter, men det blevalgt å ikke saksbehandle dette videre, sålenge inneområdet faktisk holdes røyk-fritt. Flere steder har vi til og med fåttopplyst at: ”Det er så selvsagt at vi hardet røykfritt hos oss at vi ikke ser noengrunn til å skilte om det.”

Det var mye oppmerksomhet i media førog etter at endringen fant sted. Etter enså bred mediedekning må være svært fåsom ikke har fått med seg at det nå errøykeforbud på serveringssteder.Vi opp-levde media som ryddige og saklige, ogde var stort sett en god hjelp i å fortelle

om regelverket og resultatene. Til åbegynne med mottok vi en rekke hen-vendelser som gikk på ulike løsningerfor røykerom. Det mest kreative var noket spørsmål om folk kunne røyke i bussersom skulle plasseres for dette formålutenfor utestedene, ellers var det mangeforslag til løsninger som røyketelt, over-bygg og så videre. Utover høsten komfokuset mer over på resultatene, og detvar gledelig å kunne meddele hvor fintdet hadde gått med å innføre røykefor-budet.

Nå som det er røykfritt i alle serverings-steder, ser vi at det kun er få arbeids-plasser igjen der røyk i lokalene er etproblem.Det dreier seg om hotellrom ogprivate hjem der det ytes hjemmehjelp.

Når det gjelder bingovirksomheter, erikke disse berørt av lovendringen sålenge det ikke foregår servering. I praksishar virksomhetene fått valget mellom”kaffe eller røyk”. Det vil si, dersom deserverer kaffe, skal det være røykfritt.Alle bingoer drevet av idrettslag i vårtområde har nå innført røykfrihet, ogarrangerer røykepauser mellom rundene.De kommersielle virksomhetene har der-imot kuttet ut all servering,og har avdeltet eget røykerom.

Det ser altså ut til at innføringen av røykfrihet på serveringssteder har gåttknirkefritt i våre 14 medlemskommuner.Folk er blitt vant til at de må ut for å taseg en blås, selv nå som det er ekte vest-landsk høstvær.

Ingen tilpasning Betydelig tilpasning

Moderat tilpasning Gassbrennere vil vi nok se mer av


vens §6 i midt-Rogaland

Det er grunn til å minne om at fra HRAFsside var kravet om røykfrie serverings-steder utelukkende ut ifra arbeidsmiljø-messig hensyn. HRAF ba statsrådHøybråten gi oss ett eneste argument forhvorfor hotell- og restaurantarbeidereskulle være de eneste arbeidstakerne iNorge som ikke hadde krav på et røyk-fritt arbeidsmiljø. En rekke ansatte ibransjen blir syke, og flere dør hvert årsom følge av passiv røyking. Hadde ikkeHRAF fremmet dette kravet, som bleenstemmig vedtatt på vårt landsmøte i1999, hadde vi ganske enkelt ikke gjortjobben vår.

HRAF har hele tiden hatt fokus på atrøyking må forbys der det serveres matog drikke.Vi har ikke hatt sterke mening-er om egne røykerom, det har vi frem-deles ikke!

Pressen rapporterer om forestående kon-kurser, permitteringer og oppsigelser.Jeg finner grunn til å spørre;Ville mangeav disse stedene hatt livets rett selv medrøykeloven? Jeg tror svaret er nei.

HRAF har gjennom en årrekke påpekt atrestaurantbransjen i Norge er sterktoveretablert og at konsekvensene av at

hvem som helst kan åpne hva som helster mange og alvorlige. Arbeidstakererammes hardt ved konkurser og ned-legging, og de seriøse arbeidsgiverne sliter i konkurransen.Antallet konkurseri bransjen har dessverre vært høygjennom mange år.

Det vil imidlertid alltid være slik at noenrammes mer enn andre, ikke minst veden slik omfattende lovendring som total-forbudet mot røyking jo er. HRAF bekla-ger at mange brune kafeer sliter og harmistet stamkunder. Min oppfordring til disse bedriftene er at det er viktig å gi dette nok tid. Husk ramaskriket da flyene ble røykfrie! Jeg tror gjestenekommer tilbake igjen, og jeg tror ogsådet er svært viktig som vi har sagt heletiden, det er viktig å snakke folk ut, ikkehjem.Det viser seg allerede at de stedenesom har sett på sitt eget konsept på nyttog gjort endringer er de som går seirendeut. Flere melder til og med om øktomsetning.

I HRAF har vi til nå ikke fått inn opp-sigelser eller permitteringer på vårtbord, men vi har derimot fått uendeligmange positive telefoner og henven-delser fra glade medlemmer og gjester.

Medlemmene forteller at de har fått enhelt annen arbeidsdag, har mer over-skudd, og enkelte er også kvitt kroniskehelseplager.Mange gjester, både røykere, ikke-røykereog allergikere/ astmatikere er svært positive til å kunne nyte mat og drikke irøykfrie lokaler, og å slippe å vaske alleklær etter en tur på byen.

Nå ser vi andre land kommer etter,Sverige fra 1. juni neste år, Danmark erpå vei, og Finland vil vurdere et totalfor-bud mot røyking. Dette vil komme overhele verden,da er det en fordel å ha værttidlig ute.

HRAF tok et riktig standpunkt – det stårvi ved!

Miljø & helse inviterte også Reise-bedriftenes Landsforening til å kommemed sitt syn på endringene i Tobakks-skadeloven, men de svarte ikke.Red.

12

Røykeloven femmåneder etterAv Eli Ljunggren, Forbundsleder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF)

Etter fem måneder med totalforbud mot røyking på alle serveringssteder i Norge, kanvi daglig lese artikler om konsekvensene av loven i dagspressen fra det ganske land.Detskal først være sagt fra HRAFs side at vi synes det er for tidlig å evaluere konsekvenseneav røykeloven. Slike store omstillinger tar tid, det har også vist seg andre steder hvortotalforbud er innført, blant annet i USA.


13

I Trondheim er myndigheten ettertobakksskadeloven § 6,2.og 3. ledd dele-gert til miljødirektøren som er enhets-leder for Miljø- og landbruksenheten.(les for øvrig en presentasjon av enhetenet annet sted i dette nummeret). Vi harhatt et godt samarbeid med juridisk kontor som driver sjenkekontrollen.Skjenkekontrollørene fører tilsyn ettertobakkskadeloven på serveringsstedermed alkoholservering. ”Jeg har stor tillittil kontrollørene” sier Jan Fredrik. ”Detteer proffe folk. De møter opp uanmeldtog gir seg etter hvert til kjenne. Vi harlagt til to punkter om røykekontroll påden sjekklista de allerede har for sjenke-kontroll: ”

• Har virksomheten markert med tydelig skilt at røyking er forbudt,tobakkskadeloven §6 2. og 3.ledd?

• Overholdes røykeforbudet , tobakk-skadeloven §6 2. og 3.ledd?

Det er til nå gjennomført kontroll på 42sjenkesteder.Det er sjelden at selve røyke-forbudet brytes, men merkingen burdevært bedre på ca halvparten av stedene.Der kontrollørene beskriver brudd pårøykeforbudet, sender Miljø og land-

bruksenheten et brev til virksomhetenom ansvar og plikter i forhold til tobakk-skadeloven, samt varsel om pålegg ogfrist for tilbakemelding om at forholdeneer rettet.Virksomhetene vil bli fulgt oppmed inspeksjon. Det første pålegget vilbli sendt ut i neste uke, til en virksomhetsom har signalisert at den ønsker etpålegg for å få klagerett.

Trondheim kommune har ikke hatt noentilsyn på serveringssteder uten sjenking.Miljø- og landbruksenheten har jevnligemøter med Arbeidstilsynet og vil fårapporter fra denne etaten dersom detoppdages at røykeforbudet ikke over-holdes. Kommunen har foreløpig ikkehatt kapasitet til å være med påArbeidstilsynets tilsynsrunder. Trondheimser også på muligheten for lage et rund-skriv til bransjen i samarbeid medArbeidstilsynet. Rundskrivet skal handleom erfaringene så langt og ikke minstinformasjon om krav til merking.

”Vi har kun hatt to klager fra publikumom røyking på utesteder. Dette gjelderbingolokaler” opplyser Jan Fredrik. Dissesakene er til behandling. Det samme

gjelder en dispensasjonssøknad fra et”brunt serveringssted”. Vi har for øvrigfått spørsmål fra ett serveringssted ommuligheten for å ha et lukket røykeromuten servering og ansatte i tilknytning tilrestaurant og bar. Siden røykerommet eret tilbud til serveringstedets gjester, harvi svart at dette må ses som en del av restaurantvirksomheten og at røykefor-budet gjelder.

”Alt i alt har vi positive erfaringer medden nye røykeloven. Den gir oss mindrerøyk og mindre arbeid enn den forrigeversjonen” avslutter Jan FredrikKvendbø.

Mindre røyk og mindrearbeid i TrondheimAv Marianne Langedal,Trondheim Kommune

I Trondheim har vi hovedsakelig gode erfaringer med endringene i tobakkskadeloven sierJan Fredrik Kvendbø, sjefingeniør i Trondheim kommune. Jan Fredrik hadde tidligerehendene fulle med å veilede serveringssteder om innredning og ventilasjon, for å viseat det gikk an å overholde den gamle røykeloven også. ( Halvparten av lokalet skullevære røykfritt). ”Vi ønsket å gi færrest mulig dispensasjoner og gikk derfor tungt inn irådgiverrollen.Vi høster heldigvis litt av fruktene av dette arbeidet nå, siden vi er godtkjent i bransjen og har et etablert samarbeid med Arbeidstilsynet”.


Jan Fredrik Kvendbø.

14

PRESENTASJONAV FAGMILJØER

MILJØ- OG LANDBRUKSENHETEN I TRONDHEIM KOMMUNEHelt siden 1992 har miljørettet helsevernog annen miljøekspertise vært samlet i énenhet i Trondheim. Det er stor grad avoverlapping mellom miljørettet helse-vern og annen miljøforvaltning, så dettehar etter vår mening effektivisert miljø-og helseforvaltningen i kommunen. I fjorble også Landbrukskontoret slått sammenmed den daværende Miljøavdelingen.Enheten har dermed fått en stor fagligbredde.

Miljø- og landbruksenheten ledes av miljø-direktøren og har 29 fast ansatte og 4prosjektmedarbeidere. Organisatorisk ervi underlagt kommunaldirektør forKultur og miljø, mens vi geografisk settsitter sammen med andre enheter innen-for Byutviklingsområdet i et høyt byggutenfor sentrum. Dette gir oss god kontakt inn mot plansektoren. Samtidigprøver vi å styrke kontakten med annenhelseforvaltning i kommunen.

Til våren vil kommunen samlokalisereen stor del av sine tjenester i sentrum

og vil de ansatte bli plassert i åpne landskap. Dette ser vi frem til med storspenning. Spesielt med tanke på hvilkesynergieffekter dette vil føre til, da for-holdene er lagt bedre til rette for kunn-skapsdeling, men også i forhold tilarbeidsmiljø.

Siden 1. juli i år er enheten organisert ifaggrupper:• Biologisk mangfold, naturforvaltning

og friluftsliv• Landbruksforvaltning• Miljørettet helsevern og forurensning

15

• Nettverksgruppa• Stab

Gruppene skal ikke arbeide som isolerteseksjoner, derimot er vi opptatt av åopprettholde et godt fungerende tverr-faglig samarbeid innad i enheten. Ogsåmed eksterne samarbeidspartnere somdet kommunale laboratoriet (Nærings-middelkontrollen), den kommunalehelseforvaltningen, forskningsmiljøeneog statlige etater. Dessuten har vi stadignytte av å diskutere saker med andrekommuner.

Enhetens visjon er at vi skal legge tilrette for en bærekraftig utvikling medgod helse i et trygt miljø.Vi skal fungeresom en pådriver i arbeidet for å utvikleTrondheim som miljøby og legge pre-misser for bl.a. energi- og klimapolitikk,lokal forurensningspolitikk og arealpoli-tikk. I tillegg har vi ansvar for en rekkelovfestede saksbehandlings- og tilsyns-oppgaver, bl.a. innenfor miljørettet helse-vern.For å holde oversikten over miljøetog den lokale helsetilstanden, er overvåk-ning og dokumentasjon en viktig rolle.

Trondheim er en storby i vekst, noe somfører til en del utfordringer på miljø- oghelsesida. Bystyret har vedtatt at byenskal bygges innover, ikke utover. Dennefortettingsstrategien vil bl.a. føre til

redusert transportarbeid og forhindre atmarkagrensa (populært kalt ’den rødestreken’) blir ’spist på’. Samtidig førerfortetting til flere problemer når det gjelder forurensning og støy. Når gamleindustritomter blir bebygd, dukker foru-renset grunn-problematikken opp. Ogflere støyklager blir det av at boliger ogserveringssteder ligger tett mot hverandre.

Noen arbeidsoppgaver som hoved-sakelig ligger til Miljørettet helsevern ogforurensningsgruppa er:• Tilsyn i skoler og barnehager: godkjen-

ning etter forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager

• Lokal luftkvalitet: ansvar knyttet til for-urensningsforskriftens kapittel om luft (målinger, beregninger, varsling, tiltak mm.)

• Støy: jobber med alle typer støy-problematikk, både plan- og klagesaker

• Drikkevann: tiltak for å beskytte nedslagsfeltet til drikkevannskilden

• Utarbeidelse av plan for risikobasert tilsyn: for å oppfylle krav i miljørettet helsevern-forskriften

• Tilsyn i friluftsbad om sommeren• Forurenset grunn: det er utarbeidet et

aktsomhetskart som viser hvor det er mistanke om grunnforurensning

• Forsøplingssaker: deponier, vill-dumping i landbruk-, natur- og frilufts-livsområder

• Uttalelser om miljø og helse i areal-planer

Dessuten ser vi et potensiale for å tilrette-legge for fysisk aktivitet når miljørettethelsevern og friluftsliv ligger i sammeenhet.

Ellers jobber enheten med å miljøsertifi-sere bedrifter som Miljøfyrtårn. Ogsåskoler og barnehager har sitt eget sertifi-seringssystem, Grønt Flagg, som inngår iGrønn barneby-prosjektet.

Trondheim søker medlemskap i Tryggelokalsamfunn og arrangerer i densammenheng en internasjonal konferanseom ulykkesregistrering i 2005.

Vi synes at informasjonsarbeid er sværtviktig, alt fra direkte kontakt med publi-kum til mer systematisk informasjon iform av rapporter, faktaark, nettsider,osv. Ta gjerne en titt på Miljøstatus, etnettbasert oppslagsverk om miljøet iTrondheim: www.miljostatus.no/trond-heim. Eller enhetens hjemmeside:www.trondheim.kommune.no/miljo-landbruk.

Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjeri fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derforoppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelleendringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvemsom tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Nytt om navnNytt om navn

Opplysningene vi kan presentere denne gangen er:

� Marius Fosse er engasjert av Sosial- og helsedirektoratet som prosjektleder for et kompetansemiljø om helsekonsekvensutredninger. Fosse har permisjon fra Helsetilsynet.

� Tone Torgersen er engasjert av Sosial- og helsedirektoratet for å arbeide med direktoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse.Torgersen har permisjon fra Helsetilsynet.

16

Alta har bystatus, har et areal på 3845 m2og et innbyggertall på drøye 17000.

I Alta kommune har kommuneoverlegedelegert myndighet til arbeid etterTobakksskadeloven. Siden høsten 2003 harkommunen hatt en konstituert kommune-overlege som har kontortid en dag pr.uke. I tillegg har kommunen hatt helse-konsulent i 100 %- stilling siden 2000.Helsekonsulent utfører det praktiskearbeidet innen miljørettet helsevern. Bådehelsekonsulent og kommuneoverlege ernå plassert i stab til helse- og sosialsjefen.

Rett før innføringen av den nye røykelovenble det foretatt en telefonrunde til utvalgteserveringssteder i sentrum av Alta, for å

sjekke om de er klar for den nye røykeloven.Tilbakemeldingene her var stort sett positive.

Informasjon om lovendringen ble lagt ut påkommunens hjemmesider. I tillegg er detsendt ut et informasjonsbrev og informa-sjonsmateriell (klistremerker om røykingforbudt) til alle forsamlingshus, grendelag,bingolokaler etc i kommunen. Serverings-steder mottok ikke en egen informasjon fraoss,da Sosial- og helsedirektoratet sendte uten informasjonspakke til serveringsstedenei landet.

Ved innføring av den nye røykelovenhadde Arbeidstilsynet 12. distrikt en stor-aksjon rettet mot serveringslokaler iTromsø, Harstad, Finnsnes, Alta og Vadsø.

Representanter fra kommunehelsetjenesteni Tromsø,Harstad og Alta deltok i aksjonen.Tilsynet ble utført på dagtid den 11. juni.Totalt ble det ført tilsyn med 61 serve-ringslokaler, hvorav 17 enheter i Alta. Altakommune har mottatt alle rapporter etterdette tilsynet.

Ved tilsynet ble det fylt ut en tilsyns-rapport som virksomheten fikk på selve til-synet. Kontrollpunktene ved tilsynet var:• om det røykes i lokalene og om det kan

observeres andre tegn til røyking eller innbyding til dette

• om lokalene er skiltet med røykeforbud• om arbeidsgiver kan dokumentere at det

er utarbeidet rutiner/tiltak for å sikre at det ikke blir røykt i lokalene

Erfaringer med røykeAv Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune

Prosjekt ”røykfrie bedrifteri Alta kommune”Av Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune

Alta kommune har i tiden 2001 – 2004planlagt og gjennomført et prosjekt kalt”røykfrie bedrifter i Alta kommune”.Denne artikkelen gir en beskrivelse av prosjektet.

BAKGRUNNSom en del av en nasjonal satsing hvor detsettes fokus på kosthold, mosjon og røyk-frihet, hadde Fylkeslegen i Finnmark (nå:helseavdelingen hos Fylkesmannen) i juni2001 følgende oppfordring til kommunenei fylket:

”Invitasjon til å være pilotkommune forforebyggende og helsefremmende arbeid.Fylkeslegen i Finnmark sender med detteinvitasjon til samtlige kommuner der vioppfordrer kommunene til å melde omdet er interesse for å være med å gi akku-rat deres kommune et løft når det gjelderdet forebyggende og helsefremmendearbeidet. …”Områdene det rettes en særlig fokus moter røyk, kosthold og mosjon.

Alta kommune ble en av deltakende kom-muner i fylket. Fokus i Alta kommune harvært røyk.

PLANLEGGING- FORARBEIDEn planleggingsgruppe, bestående av helse-og sosialsjef, avdelingsleder forebyggendeavdeling, helsekonsulent og oppvekstsjef iAlta kommune samt forebyggingsrådgiverved Fylkeslegen har jobbet med prosjektet.Vi startet forholdsvis bredt med mangegode ideer for fokusområde og planlagtgjennomføring.

Det ble bestemt at RØYKFRIHET skulle værei fokus,med følgende satsningsområder:

1. skole (elever- lærere- foreldre)2. offentlige og private virksomheter/

bedrifter (ansatte på en arbeidsplass) - utfordrer bedrifter/virksomheter å delta i en konkurranse; ”kan din bedrift er-klæres røykfri”

3. arenaer hvor røyking tillates- oppfølgingav aktuelt lovverk

Det ble laget mål og delmål for de enkeltesatsningsområdene. Vi bestemte videre athovedfokuset ble rettet mot delprosjektet”kan din bedrift erklæres røykfri”.Prosjektbeskrivelse ble utarbeidet. Pilot-kommuneprosjektet ble også løftet opp tilpolitisk hold, som en orienteringssak tilhovedutvalg for helse og sosial.

DELPROSJEKT, KONKURRANSE- KAN DINBEDRIFT ERKLÆRES RØYKFRI?For at et prosjekt skal være enkelt ågjennomføre, så kreves det grundig plan-legging som omfatter alle mulige faser. Herhar vi erfart at ”ting tar tid”. Gjennom-føringen av prosjektet har blitt utsatt flereganger, men fra januar- april 2004 deltok 8bedrifter i Alta kommune i en konkurransemed følgende mål:

• bedriften/virksomheten skal jobbe for at flest mulig av de ansatte er røykfri

• bedriften/virksomheten skal tilretteleggefor at ingen utsettes for passiv røyking

• bedriften/virksomheten skal bli røykfri


eloven i Alta

17

Erfaringer etter utført tilsyn er at allebesøkte virksomheter var røykfrie, mensdet var noe mangelfullt med merking oginternkontroll.

Videre oppfølging av røykeloven i form avegne tilsyn har pr. dato ikke blitt utført.Viser absolutt behovet for å få til et merutstrakt samarbeid med Arbeidstilsynet ogandre myndigheter.

Kommunen har avtale med ett firma somforetar salgs- og skjenkekontroll av alko-holholdig drikke i Alta kommune. Dette firmaet vil også foreta kontroll med atrøykeloven overholdes på skjenkesteder.Praksis gjennomføring mht bruk av sjekk-lister og videre oppfølging er enda i start-fasen.

Innføringen av den nye røykeloven har vektreaksjoner fra serveringssteder og media.Det sies at det er lite folk ved utestedene,og det synes som at det er lett å skylde pårøykeloven når omsetningen faller.

Vi har ikke mottatt noen dispensasjonssøk-nader fra røykeloven, men det generelleinntrykket er at det er flere røykere å seved inngangene, enkelte serveringsstederhar også fått innvilget uteservering heleåret. Det skal bli interessant å se hvordandette med røyking utendørs blir når snøenog kulda setter inn. Vi regner med det vilkomme søknader om oppsett av permanenteløsninger for uteservering. Vil her anta atbåde tilsynsmyndigheter og plan- og byg-ningsmyndigheter i kommunene bør har

klare retningslinjer for hva som kan tillatesog ikke tillates.

I Alta hadde vi dessuten en litt spesiell saki sommer, ved en lavo (Boazo Sami Siida).I forbindelse med en sak angående skjenke-bevilling, så ble søknaden avslått pga lavoenble definert som utendørs. Når derimotrøykeloven tredde i kraft, så kunne ikkerøyking i lavoen tillates pga en lavo bledefinert som inneområde. Dette er et prak-tisk eksempel som viser hvor viktig det erat ulike myndigheter samarbeider.

Vi valgte å la prosjektet være en konkurran-se,da vi anså at dette ville kunne skape blestom prosjektet, samt at det var premieringsom gulrot. Premiene vi satte var følgende:

• Beste bedrift vinner gavekort på kr.10.000,-

• Årskort ved treningsstudio trekkes ut blant de personene i deltakerbedriftene som klarer å slutte å røyke.

Prosjektet ble støttet økonomisk fra bådeFylkesmannen i Finnmark og Sosial- oghelsedirektoratet.

I konkurransen kunne alle virksomheterdelta, private som offentlige, små somstore. Eneste krav vi satte var at alle somville delta skulle fylle inn et ”påmeldings-skjema med kartlegging”.Dette var så igjenvårt grunnlag til å vurdere om virksom-hetene kunne delta eller ikke.

Alle deltakende bedrifter mottok et infor-masjonsskriv fra oss samt permen ”bedrift-spakke for røykfrihet”, fra Sosial- og helse-direktoratet. Informasjonsskrivet henvistetil en rekke andre hjelpemidler, som inter-nettsider, røyketelefonen, røykesluttkurssamt at vi kunne besøke bedriften.

Så var det opp til bedriftene selv hvordande ville jobbe. Eneste krav fra oss var atbedriften/virksomheten selv hadde et selv-stendig ansvar for å komme frem til tiltakfor å nå målet med en røykfri arbeidsplass.

De deltakende virksomhetene hadde sværtulikt utgangspunkt. Fellestrekket var at allebedriftene hadde røykere blant de ansatte.Ut over dette var det stor variasjon i bedrif-tene/virksomhetene: alt fra totalt røyke-forbud inne/ute, røyking utendørs, røykinginnendørs etter arbeidstid, røyking innen-dørs i arbeidstida, passive røykere i virk-somheten, tilrettelagt for røyking blantbesøkende etc. Det var også stor forskjell ibedriftens størrelse/antall ansatte, samt itiltak som allerede var iverksatt.

Uavhengig av bedriftenes utgangspunktved oppstart av konkurransen, så haddealle bedrifter like stor sjanse til å vinnekonkurransen.Alle bedriftene skulle gis enhelhetlig vurdering, hvor man så på detsom var iverksatt i bedriften i løpet av kon-kurransens varighet. Dette ville så væregrunnlaget for å kåre en vinner.

Vi var i telefonkontakt med alle bedriftenei løpet av konkurransen.Ved avslutning avkonkurransen måtte alle bedrifter sendeinn et skjema; ”kartleggingsskjema for inn-rapportering”. I denne fasen mistet vi en avdeltakerne, så det var kun 7 bedrifter somvar med til siste slutt.

En jury bestående av Alta kommune v/leder i hovedutvalg for helse og sosial,helse- og sosialsjef, avdelingsleder forebyg-gende avdeling samt Fylkesmannen iFinnmark v/ forebyggingsrådgiver fikkutdelt en sluttrapport og skulle kommefrem til den vanskelige avgjørelsen å kårevinnere.

Juryen benyttet eliminasjonsmetoden. Deulike bedriftene ble vurdert opp mot hver-andre og sammenlignet i hvilken grad de hadde hatt forbedringer. Juryen endteganske raskt opp med tre bedrifter somskilte seg ut. Å skulle vurdere disse trebedriftene opp mot hverandre var ommulig vanskeligere, men juryen endte oppmed å vurdere en bedrift som vinner avkonkurransen, samt at det ble delt ut toandrepremier, pålydende gavekort a kr.5000,-. Grunnen til at juryen gjorde det pådenne måten var at økonomien i prosjektetgjorde det mulig.

De resterende bedriftene hadde også gjorten så flott innsats at de ble belønnet meden blomsterbukett.

Oppsummeringen etter prosjektets sluttviser at utgangspunktet på totalt 132arbeidstakere og 57 røykere, så har 40 per-soner redusert røykingen og 19 personerhar sluttet å røyke. Alle personene somsluttet å røyke mottok en gerberanål, samtat en person også vant et gavekort på ettreningsstudio via loddtrekning.

Flere bedrifter har spurt om denne kon-kurransen også vil pågå til neste år. Det erflotte signal å få etter endt prosjekt, mentiden vil vise om det er aktuelt.


18

Lovendringen i tobakksskadelovens §6som trådde i kraft 1 juni d.å., innebærersom kjent at landets serveringssteder fra dette tidspunkt skal være røykfrie slikdet i en årrekke har vært alle andre steder hvor allmennheten har adgang,herunder også arbeidslokaler. Lovenåpner heller ikke for å opprette ubetjenterøykerom for gjestene på serverings-steder, slik det er mulighet for i andretype lokaler eller transportmidler somhar flere lokaler med samme formål.Uteserveringen er i utgangspunktet ikkeomfatte av regelverket, men er ikke heltuproblematisk med tanke på ulike for-mer for over-/innebygging og hvorvidtrøyk fra uteserveringen kan sive inn iserveringslokalet. Videre har det fra tidtil annet vært lansert ulike former for”smutthull” i regelverket som har kom-plisert saksbehandlingen i kommunen.Det samme gjelder åpningen i loven forå søke om dispensasjon fra røykelovensbestemmelser. Videre setter det delte tilsynsansvaret mellom kommunene ogArbeidstilsynet strenge krav til samar-beid og koordinering. Med andre ord erarbeidet med oppfølgingen av tobakks-skadelovens §6 både utfordrende ogikke helt ukomplisert.

Tidlig i vår sendte Helse- og sosialdirek-toratet ut informasjonsmateriell til samt-lige kommuner og en rekke av landetsserveringssteder, med opplysninger omlovendringen og røyking-forbudt skiltsom virksomheten kunne benytte. Flereserveringssteder i Bærum gav oss imid-lertid tilbakemeldinger om at de ikkehadde mottatt denne type informasjons-

materiell, og miljørettet helsevern iBærum kommune valgte derfor i sluttenav mai å sende ut et eget informasjons-brev om røykeloven til kommunens serveringssteder. Her har vi opplyst omlovendringene og hvor de kan henvendeseg dersom de har spørsmål vedrørendetobakksskadelovens bestemmelser.Bevillingskontoret i kommunen hjalposs med oppdaterte adresselister. Etterinitiativ fra kommuneoverlegen utarbeidetvi også et lignende informasjonsbrev tilsamtlige institusjoner og eldresentre ikommunen. Flere av institusjonene ogeldresentrene hadde ytret ønske omdenne type informasjon siden dette ersteder som har serveringslokaler. Beggedisse informasjonsbrevene kan fås på e-post ved henvendelse til oss.

Ved årsskiftet mottok alle kommuner en pressemelding fra det som den ganghet Helsedepartementet, vedrørendeendringene i tobakksskadeloven. I dettebrevet fremhevet departementet viktig-heten av at kommunene og Arbeids-tilsynet gjennomførte tilsyn i tiden rettetter ikrafttredelse. I tillegg ble tilsyns-myndighetene oppfordret til å samarbeidetett. Bærum kommune tok derfor i maiinitiativ til et samarbeidsmøte medArbeidstilsynet og tilsynsmyndighetene iAkershuskommunene. På møtet la viopp til gjensidig informasjonsutvekslingvedrørende samarbeid, tilsyn, bruk avvirkemidler, dispensasjoner, håndteringav media, rådgivningsansvar osv. Poengetmed møtet var også å få avklart hvordanvi skal forholde oss til lovendringen, ogutveksle kontaktpersoner. Møtet har i

ettertid ført til et tett og godt samarbeidmed arbeidstilsynet og de andre kom-munene i fylket vedrørende tobakks-skadeloven.

For å få et mest mulig effektivt tilsynmed serveringsstedene i Bærum kom-mune, ble det etablert et samarbeid medskjenkekontrollørene i kommunen. Deer ute på de fleste serveringssteder 3-4ganger i året, og gjennom et samarbeidmed dem ville vi derfor få en god over-sikt over situasjonen vedrørende inn-føring av ny tobakksskadelov. I tillegggav det oss muligheten til følge opp-fordringen fra departementet om åintensivere tilsynet i tiden rett etterikrafttredelse. Vi utarbeidet derfor etkontrollskjema med 10 spørsmål tilskjenkekontrollørene som de har medseg ut. Dette skjema får vi inn igjen, ogdet gir oss en flott pekepinn på om deter noen steder vi ved miljørettet helse-vern bør gjennomføre et utvidet tilsynmed. Til nå har skjenkekontrollørenegjennomført 78 kontroller på serverings-steder i kommunen, og etter engjennomgang av rapportene ser vi at cahalvparten av stedene har mangelfullskilting. Dette vil vi etter hvert ta tak i.Kontrollskjemaet som vi har utarbeidetkan fås på e-post ved henvendelse til oss.

Vårt inntrykk er at overholdelse av røyke-loven går greit, men vi har fått tilbake-melding fra noen utesteder (spesielt”brune”puber) som har en merkbar ned-gang i omsetningen. Det har imidlertidoppstått et nytt problem som følge avrøykeforbudet, nemlig økt støy og bråk

Innføring av ny tobakks-skadelov i Bærum kommuneAv Halvard Lamark,Avdelingsingeniør, Bærum kommune

Miljørettet helsevern i Bærum er organisert under Folkehelsekontoret i kommunen, oghar blant annet delegert myndighet etter tobakksskadeloven §6. I den forbindelseønsker vi å dele noen av våre erfaringer rundt innføringen av ny tobakksskadelov medleserne av dette temanummeret.


19

utenfor skjenkestedene på kveld/natterstid. Dette som følge av at alle nå må ut årøyke,og at det dermed oppstår konfliktermed de som står i kø og skal inn. I tilleggtar mange med seg ølen ut når de skalrøyke. Kommunen har derfor opplevden økning på klager fra naboer.

Et annet problem er muligheten for å søkeom dispensasjon fra tobakksskadelovensbestemmelser. I Bærum kommune har vimottatt 2 søknader om dispensasjon (enpub og et bingolokale), og vi har avslåttbegge.Problemet er imidlertid at det ikkeer lik saksbehandling i alle kommuner pådette området. Vi får derfor stadig mel-dinger om at andre kommuner har gittdispensasjoner til noe som vi har avslått.Dette frustrerer serveringsstedene somønsker lik behandling, og det forstår vi godt. Slik vi forstår loven og forarbei-dene til loven, så er det i utgangspunktetikke gitt noen åpning eller grunner somskulle tilsi at vanlige serveringsstederskal kunne få innvilget dispensasjon fra tobakksskadelovens bestemmelser.Jeg må imidlertid berømme helse- og omsorgsdepartementet for god hjelpi denne type spørsmål. Dersom noenskulle ønske kopi av våre to avslag ved-rørende dispensasjon fra tobakksskade-loven, så er det bare å ta kontakt.

Til slutt vil vi bare si noen få ord omtobakksskadeloven og dens syn på ute-servering. Når en tar seg en tur rundt påserveringsstedene, så vil en fort oppdageat det finnes mange former for utfor-ming av en uteservering. I veilederen tilforskriften er det nevnt noen om gradenav inne-/overbygging slik at uteserveringkan bli å definere som en del av ute-området. Her er det opp til kommuneneå bruke skjønn. Dette har vi valgt å ikkevære så strenge på i Bærum, siden vimener at det viktigste er at røyk uten-fra ikke siver inn i det resterende serveringslokalet.Vi har ikke laget noendefinisjoner på hva vi tillater og ikke til-later, men heller valgt å bruke skjønnet ihvert enkelt tilfelle. Men vi kommer til åvære ekstra oppmerksomme på denneproblematikken nå som vi går mot høstog vinter.

Skulle noen av dere ønske ytterligereinformasjon vedrørende innføringen avny tobakksskadelov i Bærum kommune,så er dere hjertelig velkomment til å ta kontakt med miljørettet helsevern i Bærum, tlf: 67 50 39 88, e-post:[email protected].

Velkommen tilJubileumskonferansen

i Bergen 8-10 juni 2005

Sonja Skotheim, helsevernetaten i Bergen

Det overordnede tema for konferansen er ”Hvordan stat og kommune sammen kan gjøre miljørettet helsevern bedre.” Forbered gjerne spørsmål.

Jubileumskonferansen vil vare tre dager til ende.Den tredje dagen blir en fordypningsdag i tema støy og legionella.

PosterutstillingVi satser på posterutstilling i år også, men for at dette skal blir bra trenger vi hjelp fra dere.Posterutstillingen kan for eksempel være tips til løsninger på enkeltsaker eller nytt fra forskningsfronten. Bidragsytere får redusert pris.

Program kommer i neste nummer.

Sett av dagene nå!

HilsenFMH og Helsevernetaten i Bergen


Endringene i tobakksskadeloven, somførte til et totalforbud mot røyking i serveringssteder, skulle tre i kraft noendager senere. Saken var også interessantfor kommunen fordi formannskapet imidten av juni skulle behandle søknadeneom fornyelse av de faste bevillinger forsalg og skjenking av alkohol for de neste4 år.

Arbeidet med å tolke den nye røyke-loven og skille mellom lovlig og ulovligrøyking skulle vise seg å bli en spen-nende erfaring. Den nye loven er relativtknapp i sin form og åpner for en del tolkingstvil. Det fantes ingen tidligerepraksis, og departementets saksbehand-lere var lite villige til å gi råd i en konkretenkeltsak.Fylkesmannen toet sine hender.Kommunen var overlatt til seg sjøl og sitteget skjønn.

Hovedspørsmålet var sjølsagt om det varmulig å ta i bruk lokalet som røykelokaleuten å komme i konflikt med tokakks-skadeloven. De tekniske løsninger, meddobbelt dør, en kraftig vifte og sterktundertrykk syntes å være på plass, slik atdet ikke burde sive røykelukt ut i restau-rantlokalene. Men hva som ellers måttetil, i første rekke av formaliteter rundtetablering av en privat røykeklubb, gaverken lov eller rundskriv noe entydigsvar på.

Et annet spørsmål som ble hengende i

lufta var om arbeidsfordelingen mellomkommunen og arbeidstilsynet tilsa atkommunen ved sin røykekontroll kunskulle vurdere restaurantgjestenes ve ogvel og overlate vurderingen av de ansattessituasjon til arbeidstilsynet, eller om denskulle vurdere saken i sin fulle bredde. Ettredje spørsmål gjaldt sanksjonsreglene,hvor det vises bl. a. til kommunehelse-tjenestelovens tungt håndterlige reglerom granskning, tvangsmulkt og klage,men ikke til reglene om retting ellerstansing.

Planene om organisering av en røyke-klubb var vage. Kommunen innledet i brev til Alexis av 1. juni 2004 med atrøykel. § 6 fokuserer på lokaler hvor allmennheten har adgang og lokaler derdet foregår servering av mat og/ellerdrikke.Videre ble det pekt på følgende:

1. Den løsning som er foreslått ville rent teknisk kunne føre til at det ikke ble tobakksrøyk eller røyklukt i resten av lokalene. Det ble pekt på at dette var en sjølsagt forutsetning, men at også andre kriterier måtte være oppfylt.

2. Loven åpner ikke for å opprette ubetjente røykerom for restaurant-gjester.

3. Et sentralt kriterium er hvilke ordninger som skulle gjelde for adgang til loka-lene. Om lokalet kunne anses som privat klubblokale måtte avgjøres etter en konkret vurdering. Dersom

allmennheten ville få adgang på visse vilkår, for eksempel med krav om medlemskap, ville stedet likevel normalt være omfattet av totalforbudet.

4. Det måtte kunne legges en viss vekt på at det her var snakk om arealer som tidligere hadde vært en del av de arealer som var omfattet av skjenkebevillingen, at de ble liggende i direkte tilknytning til lokalene for øvrig med store glassvinduer og direkte innsyn,og at initiativet kom fra restauranten.

5. Alkoholholdig drikke som er skjenket på et serveringssted skal nytes i serveringsstedets lokaler. Hvis man ønsket å skille ut en del av restaurant-lokalene som egne klubblokaler, ville de ikke lenger kunne anses som en del av serveringsstedet. Dette ville innebære at det ikke kunne nytes alkohol der som var innkjøpt i de tilstøtende restaurantlokaler.

Konklusjonen var at det ikke ville væreforenlig med røykelovens bestemmelserå ta i bruk lokalet som planlagt. Hvisdette likevel skjedde, ville saken måttepresenteres for politisk behandling medtanke på iverksetting av eventuelle sank-sjonstiltak og eventuelt tas opp medoverordnet myndighet. Politiet ville ogsåmåtte varsles.

Etter dette avholdt Rindalsholt og under-tegnede to møter, det første sammenmed rådmannen og Erik Nord, rikssynser

20

Elverum kommunes vurdering avrøykerom på restaurant AlexisAv Ottar Evensen, Kommunalrådgiver/jurist

I slutten mai 2004 ble Elverum kommune gjennom avisoppslag og direkte forespørslerfra pressen gjort kjent med at restaurant Alexis planla å etablere et røykerom i nær tilknytning til sine restaurantlokaler. Lokalavisene ville ha øyeblikkelig svar på hvakommunen ville gjøre med dette. Kommunen valgte å ta en befaring og et møte medrestauratøren, Rune Rindalsholt. Det viste seg å foreligge planer om å dele av en del avde tidligere restaurantlokalene og innrede røykerom. De tekniske løsninger var bestemtog de første antydninger til byggearbeid var i gang. Det forelå også løse tanker om etablering av en røykeklubb.


21


og en landskjent motstander av røyke-loven,med bl.a.boka ”Kruttrøyk & freds-pipe” på samvittigheten. I det andremøtet ba Rindalsholt om råd om hvor-dan en røykeklubb skulle organiseres forå være ”lovlig.” Disse rådene hadde hantatt hensyn til, da han åpnet lokalet foren nystiftet røykeklubb høsten 2004.Klubben er organisert med forhåndsinn-melding, statutter, kontingent, medlems-kort og alle elementer som skal til for åbli oppfattet som en reell klubb. Dethører også med til historien at Securitasved kontroll har fastslått at ventilasjons-anlegget fungerer etter forutsetningene,og at det, i hvert fall ikke hittil, er konstatert at det siger røykeluft ut i restaurantlokalene. Kommunen har etterdette ikke funnet grunnlag for å påstå atdet er handlet i strid med røykeloven.

Kommunen har også anført at ”det ingener tvil om lovgiverens intensjoner medloven, som den bør være innstilt på åfølge opp. Det er bebudet av tilhengereav fri røyking at de vil gå sammen ogprøve den nye røykeloven i rettsappara-tet, dersom en kommune etter deresmening håndhever loven for strengt. Detkan være smutthull i loven om den blirprøvd for retten. Dette bør ikke skrem-me den enkelte kommune fra å bidra tilat røykeloven blir håndhevet i samsvarmed de signaler vi har fått fra departe-mentet. Skulle det vise seg at rettsappa-ratet kan avdekke slike smutthull, kandet i neste omgang bli vedtatt lov-endringer som tetter disse, slik at lovenkan virke etter sin hensikt.

HVA SÅ MED SKJENKING?Da Elverum formannskap i møte 16. juni2004 behandlet søknadene om fornyelseav de faste salgs- og skjenkebevillinger ikommunen, ble det i saksframlegget bl.a. anført:

”Etter alkoholl. § 1-7 a skal kommunengjøre en individuell skjønnsutøvelseved tildeling av skjenkebevilling.

Håndheving av røykeloven er i utgangs-punktet ikke tema i en sak om skjenke-bevillinger. Det er likevel et unntak, ogdet gjelder hvilke lokaler som skal inngåi skjenkebevillingen.

Arealer som påstås å ikke tilhøre restau-rantlokalene i forhold til røykeloven måkunne sies heller ikke å tilhøre restau-rantlokalene i forhold til alkoholloven.Dette kan i utgangspunktet synes opp-lagt, ikke minst når man ser det i relasjon

til arbeidsmiljøloven. Hvordan skal vakt-holdet ivaretas, hvem skal rydde ogvaske? Sjøl om det kanskje ikke får noenstor sjølstendig betydning, foreslår vi atdet legges inn et forbehold om at skjenke-bevillingene ikke omfatter arealer sombenyttes som røykelokaler. Dermed harvi eliminert mulighetene for at restau-rantgjestene kan ta med seg alkohol-holdige drikkevarer inn i en røykeklubb.Dette vil igjen medføre at de langt merhåndfaste sanksjonsreglene i alkohol-loven kan anvendes, dersom røykere tarmed seg alkoholholdige drikkevarer inni ”klubblokalene.”

Myndighetene har fastslått at skjenkingav alkohol skal håndheves forskrifts-messig, bl. ved å stille strenge krav tilbevillingshaver og de som skal foreståskjenking, og ved også å kreve beståttkunnskapsprøve fra de sistnevnte.

Etter forskrift til alkoholloven skalskjenket alkohol skal nytes i skjenke-lokalene. Det må også påses at gjesteneikke nyter medbrakt alkoholholdig drikk.Sitter flere personer sammen og en ellerflere av dem er åpenbart beruset, må detikke serveres alkoholholdig drikk tilnoen av dem før den eller de berusedeer fjernet. Det må påses at personer somikke fyller alderskravene i § 1-5 ikke drik-ker alkohol som skjenkes andre gjester.Blir det uro, må betjeningen rydde opp.Uten adgang til lokalet vil det være van-skelig å håndheve slike bestemmelser.

I et eget punkt i formannskapets vedtakble det enstemmig vedtatt at ”For samt-lige bevillinger gjelder at lokaler somskilles ut fysisk for å brukes som røyke-lokaler ikke omfattes av bevillingen.Det vises til alkoholl.§ 1-7a, jfr. tobakks-skadel. § 6 og relevante bestemmelser iarbeidsmiljøloven.”

Dette punkt i vedtaket er påklaget avAlexis til fylkesmannen i Hedmark.Klagen er ikke i skrivende stund endeligavgjort.

Når Aftenposten og VG skriver om”Mulig smutthull i røykeloven,”synes detmer naturlig å stille spørsmålet: Er det etsmutthull? Er det ikke mer et spørsmålom hvor langt tobakksskadeloven går ogom lovgiveren vil være fornøyd med denpraksis som etablerer seg rundt en lovsom nok på enkelte punkter kunne havært klarere formulert?

Kandidater

til

Folkehelse-

prisen 2005

Forum for miljø og helse søker etter

kandidater tilFolkehelseprisen.

Prisen blir gitt for fortjenestefulltarbeid innen helserelatert miljøar-beid:

- for idéer og resultater som i miljø-hygienisk sammenheng har positiv betydning for folkehelsen

- for styrking av tverrfaglighet og teamarbeid innenfor og utenfor helsevesenet

VET DU OM NOEN SOM HARGJORT EN SPESIELL INNSATS?

Forslag til kandidater mottas medtakk og kan sendes til Forum for miljøog helse, på e-post: [email protected], elleri posten: Postboks 9374 Grønland,0135 Oslo og merk konvolutten”Folkehelseprisen 2005”. Send meden begrunnelse for forslaget og giopplysninger om hvordan vi kommeri kontakt med deg som forslagsstiller.

Frist for nominering er 15. januar2005.

Prisen vil bli delt ut på Forum formiljø og helses jubileumskonferanse2005.

22

JUSHJØRNETFast spaltist er jurist Ragnhild Spigseth i Helsedepartementet

VEDTAK OM Å FØLGE VEDTAK(?)Ved tidligere Næringsmiddeltilsynet

Haugaland ble det for noen år siden

diskutert hvorvidt det var juridisk

korrekt å kalle det et vedtak når en

under revisjon fant avvik som måtte

lukkes.Avvik er jo brudd på forskrift, og

forskrifter er vel juridisk å betrakte som

vedtak.Altså fatter en vedtak om å følge

vedtak (forskrift).

Tradisjonelt har en fattet vedtak (enkelt-

vedtak) der en ikke har forskrifter eller

der forskriften ikke er detaljert nok

(f.eks ved begrensninger vedr. dyrehold

i boligfelt). Der forskrift har satt klare

krav,og en har funnet brudd på disse,har

man gjort virksomheten oppmerksom

på funnet, og gitt frist til å rette dette,

samtidig med at en varslet vedtak vedr.

bruk av sanksjoner som ville settes i verk

ved overtredelse av fristen.

Etter at metodikken med revisjonsbasert

tilsyn kom inn i bildet, har det ”sneket”

seg inn en prosedyre som går på å fatte

vedtak om å lukke eventuelle avvik. Det

vil i praksis si at f.eks.et bassengbad som

ikke tar de nødvendige klormålingene

som forskriften setter krav til, får et ved-

tak mot seg om at (også) de, oftest innen

en frist(!) må følge det forskriften sier.

Er det ikke smør på flesk å gjøre vedtak

om retting der det allerede i forskrifts/ ev.

lovs form er vedtatt hvordan en virksom-

het skal forholde seg i den aktuelle pro-

blemstillingen? Vi mener at om man i det

hele tatt skal fatte et vedtak her, så må det

være et vedtak om å gi dispensasjon fra

forskriften i perioden fram til fristen en

setter for å lukke avviket. Samtidig bør en

varsle om vedtak vedr. å ta i bruk virke-

midler dersom fristen ikke overholdes.

SVARFørst vil jeg gjerne takke for forespørselen

om å skrive denne jusspalten fra redaksjo-

nen for Miljø og helse, og for anledningen

til å formidle noen juridiske betraktninger

omkring miljørettet helsevern-temaer

gjennom bladet.

Spørsmålet som stilles ovenfor forstår

jeg som et spørsmål om hva et enkelt-

vedtak er, og om forholdet mellom

enkeltvedtak og forskrift. En forskrift er

etter forvaltningsloven § 2 første ledd c

”et vedtak som gjelder rettigheter og

plikter til et ubestemt antall eller en

ubestemt krets av personer”. Forskrifter

er generelle rettsregler og av en annen

karakter enn enkeltvedtak, som er av-

gjørelser i konkrete saker og som gjelder

rettigheter og plikter til en eller flere

bestemte personer.Når man i dagligtalen

benytter ordet vedtak er det i betydningen

enkeltvedtak.

En som driver en virksomhet har plikt

til å holde seg informert om regler og

krav som gjelder generelt i samfunnet

og spesielt for sin virksomhetstype.

Virksomheter og eiendommer har etter

forskrift om miljørettet helsevern § 7 (og

implisitt etter kommunehelsetjeneste-

loven kapittel 4a) en plikt til å drive på

en helsemessig tilfredsstillende måte.

Det skal de gjøre på eget initiativ, og den

ansvarlige har i tillegg plikt til å sørge for

at det innføres og utøves internkontroll

for å påse at kravene i forskrift om miljø-

rettet helsevern (eller de spesielle for-

skriftene) etterleves.Dersom det allikevel

forekommer brudd på de generelle

reglene i lov eller forskrift har kommunen

myndighet til å gripe inn med sanksjo-

ner. De aktuelle primære sanksjonene

innen miljørettet helsevern er retting

etter khl § 4a-8 og stansing etter § 4a-10.

Et rettevedtak er en irettesettelse og en

”smekk på fingrene”. Det at kommunen

etter § 4a-8 annet ledd skal sette en frist

for når rettingen skal være utført, betyr

ikke at forholdet er lovlig fram til den

gitte fristen, heller ikke at fristen skal

være noen sovepute for virksomheten.

Fristen skal sikre en praktisk gjennom-

føring av rettevedtaket. Dersom det er

fare for at den ansvarlige vil ignorere et

rettevedtak, eller forhold ikke blir rettet

innen den gitte fristen, har kommunen

myndighet etter khl § 4a-9 til å ilegge

tvangsmulkt. Det kan vi kalle en

sekundær sanksjon som forutsetter at

det allerede foreligger et rettevedtak.

Overtredelse av bestemmelser og pålegg

gitt i medhold av khl kapittel 4a er også

straffesanksjonert, jf. § 4a-11.

Hvordan kommunen kommer bort i

saken,om det er gjennom tilsyn,gjennom

avisoppslag eller en konkret hen-

vendelse fra publikum, har juridisk sett

ingen betydning.Kommunen er offentlig

myndighet og må ha hjemmel for å

”gripe inn i borgernes private retts-

sfære”, jf. legalitetsprinsippet. De sank-

sjonene kommunen har, finner man i khl

kapittel 4a. At man følger en revisjons-

metode som definerer noe som avvik er

greit, men dersom revisjonen resulterer

i at virksomheten skal rette et forhold,

må man passe på at man formulerer et

rettevedtak og viser til hjemmelen i khl §

4a-8.

Kommunehelsetjenesteloven erstattet

i 1988 bestemmelsene om miljørettet

helsevern i sundhetsloven fra 1860.

Sundhetsloven bygget på en systematikk

der man skulle ha helseforskrifter som

skulle dekke det meste. Dersom for-

23

skriftene ikke ble fulgt kunne helse-

rådet gi pålegg om retting. De gamle

helseforskriftene var veldig detaljerte.

Det er vanskelig å forutse alle forhold,

spesielt i et samfunn som utvikler seg

og møter nye utfordringer. Det utviklet

seg derfor etter hvert en praksis om at

det også kunne gis pålegg om retting

direkte med hjemmel i sunnhetsloven.

Slik er det også etter kommunehelse-

tjenesteloven. Pålegg om retting kan

etter § 4a-8 gis hvis det er forhold som

”direkte eller indirekte kan ha negativ

innvirkning på helsen,eller det er i strid

med bestemmelser gitt i medhold av

dette kapittel.” Det er rettslig sett ingen

forskjell på et rettevedtak gitt direkte

med hjemmel i loven § 4a-8 og der det

foreligger brudd på krav i forskrift. Det

eneste er at man i det siste tilfellet må

passe på å vise til hele hjemmels-

rekken, d.v.s. vise til den aktuelle

bestemmelsen som er brutt (for eksem-

pel § 9a i forskrift om miljørettet helse-

vern), deretter vise til kommunens

tilsyns- og vedtakskompetanse i for-

skriften § 6, og deretter til selve rette-

bestemmelsen i khl § 4a-8.

Opprydding i forurenset grunnPressemelding fra SFT

Kommunene er fra 1. juli 2004 forurensningsmyndighetfor de nye reglene for opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Regelverket skal sørge for atbygging og graving i forurenset grunn ikke medfører for-urensning og at det blir ryddet opp slik at eiendommenkan brukes til det planlagte formålet.

Miljøverndepartementet vedtok tidligerei år at forskrift om opprydding i forurensetgrunn ved bygge- og gravearbeider skulletre i kraft 1. juli 2004. Forskriften vilimidlertid fra denne datoen i stedet blitatt inn som kapittel 2 i forurensnings-forskriften: Opprydning i forurensetgrunn ved bygge- og gravearbeider(omtales som bygge- og gravekapitlet)

KOMMUNEN FORURENSNINGS-MYNDIGHET FOR BYGGE- OG GRAVEKAPITLETKommunen er nå forurensningsmyndig-het på dette området. Saksbehandlingenskal samordnes med annen myndighets-utøvelse etter plan- og bygningsloven ide sakene der det er relevant.

TILTAKSHAVERS ANSVARBygge- og gravekapitlet gir tiltakshaveransvar for å vurdere og eventuelt under-søke om grunnen på eiendommen er for-urenset. Dette gjelder i bygge- og grave-saker, der tiltakshaver for eksempel kanvære en grunneier eller utbygger. Omnødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes avkommunen før grunnarbeider kan settesi gang.

Tiltakshaver må påregne å innhente miljø-faglig kompetanse når det er aktuelt ågjennomføre undersøkelser, vurderedisse og utarbeide tiltaksplaner. For

mange gunneiere som planlegger bygge-og gravevirksomhet, vil dette være nytt.

FORSKJELLIG FORURENSNINGSFT understreker at det beroende på tidligere bruk av områder, vil være storeforskjeller med henhold til forurensning.Særlig områder der det tidligere har værtforurensende industrivirksomhet, ellerhvor det er deponier eller utfylt, er sann-synligheten størst for å finne gammelforurensning. Likevel er det slik at i byermå en ofte regne med at det er forurens-ning i grunnen på grunn av stor ombrukbåde av arealer og jordmasser.

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVERTil hjelp i slike saker har SFT egne nettsider om bygge- og gravearbeider,blant annet med et informasjonsark tiltiltakshaver,kommentarer og veilednings-materiale til bygge- og gravekapitelet ogannet materiale av interesse.

Spørsmål kan rettes til:- Sjefingeniør Harald Solberg, seksjon

for vann og grunnforurensning,telefon: 22 57 35 60, e-post:[email protected]

- Fagrådgiver Torstein Finnesand,seksjon for vann- og grunnforurens-ning, telefon: 22 57 36 59, e-post:[email protected]

24

Frå verdslitteraturenAv Geir Sverre Braut

International Health Regulations – ryggsøyla i det internasjonale folkehelsearbeidetDei første vekene i november 2004 setterepresentantar frå 192 land seg stemne iGénève for å forhandle fram eit utkast tilnye internasjonale helsereglar.Det er mei-ninga at utkastet skal leggjast fram forendeleg vedtak på den internasjonalehelseforsamlinga i mai 2005. Dersomdette arbeidet fører fram, vil vi då få fjerde utgåva av eit etter kvart velkjentregelsett; faktisk dei einaste globale,bindande normene knytte til førebyggingav sjukdom (1).

Det gjeldande regelsettet, som sist bleijustert i 1983,stammar eigentleg frå 1969,så soga om internasjonalt samarbeid pådette området er ikkje påfallande lang.Rett nok bygde arbeidet den gongen påeit meir sparsamt sett av internasjonalehygienereglar frå 1951. Fram til då haddedet ikkje vore bindande, multilateralereglar om førebygging av smittsamesjukdommar ved transport over lande-grensene.

Reglane som vi har hatt fram til no harhatt som føremål å sikre maksimal trygg-leik mot internasjonal spreiing av sjuk-dom gjennom minimale hindringar påtransport og handel (2). Reglane har lagtvekt på etablering av rutinar for å opp-dage og førebyggje overføring av smitt-sam sjukdom ved hamner og flyplassar,bruk av standardiserte dokument t.d. forå stadfeste vaksinasjonar og andre føre-byggjande tiltak og dessutan sikre rap-portering til Verdshelseorganisasjonenav visse spesifikke sjukdommar. Dettesiste gjeld kolera, pest og gulfeber.

I vår tid blir dette for snaut. Nye sjuk-dommar dukkar opp.SARS-utbrota i 2003minna oss på det. Dessutan er det ikkjeberre mikrobiologiske truslar det kanhandle om. Kjemiske og radiologisketruslar er også aktuelle. Dei eksisterandereglane gir lite rettleiing for gjennom-føring av tiltak i slike tilfelle.Verdshelseorganisasjonen har sett detsom vesentleg at ein også for andre truslarenn kolera, pest og gulfeber har eitinternasjonalt,bindande regelverk å støtte

seg til, både for å sikre effektiv førebyg-ging og for at nasjonale tiltak ikkje skalbli for omfattande eller urimeleg protek-sjonistiske.

Revisjonsarbeidet som no er i gang eromfattande. Ikkje berre handlar det om åutvide gjeldande reglar. Det handlarminst like mykje om å endre på tenke-måten som ligg til grunn for reglane.Mellom anna legg ein opptil å introdu-sere eit nytt begrep: public health emer-gency of international concern, som skalomfatte slike situasjonar som kan løyseut internasjonale tiltak. Dette er nærareomtala i utkastet (3). Når det gjeld tiltakskisserer reglane krav til nasjonale systemfor overvaking av folkehelsetilstanden ogfor nasjonale tiltak ved mistanke ommogeleg ”public health emergency ofinternational concern”. Regelutkastetlegg også vekt på at den umiddelbaremeldinga til Verdshelseorganisasjonenskal kunne gjerast unnateke offentleg-gjering for å sikre at så mistenkte utbrotverkeleg blir rapporterte. Dei skal dåoffentleggjerast når det er stadfesta atdet er grunn til internasjonale tiltak.

Utan tvil er det slik at det føreliggjandeutkastet legg eit godt grunnlag for inter-nasjonalt samarbeid om vern mot folke-helsetruslar som kan spreiast gjennomtransport. Likevel er det andre tiltak sommå kome i tillegg for å få effektive tiltak-skjeder totalt sett. Ein leiarartikkel i TheLancet peikar såleis på behovet for atnye reglar må følgjast opp av etableringav truverdige system for å handtere folke-helsespørsmål i kvart einskild land (4).Dette vil ikkje berre krevje samarbeidom regelverk, men også samarbeid omtiltaksgjennomføring og ikkje minstfinansiell støtte.

Kjelder:1. International Health Regulations (1969):

third annotated edition. Geneva: World Health Organization, 1983.

2. International travel and health. Geneva:World Health Organization, 2003.

3. Review and approval of proposed amendments to the International Health Regulations: draft revision. www.who.-int/gb/ghs/pdf/A_IHR_IGWG_3-en.pdf (10.11.2004)

4. Public-health preparedness requires more than surveillance. Lancet 2004;364:1639-40.

Annonseselger ønskesRedaksjonsgruppen i Miljø & helse ønsker å knytte til seg en person

som kan fokusere på å selge annonser for bladet. Annonseselgeren vil være fast medlem

i redaksjonsgruppen og delta i diskusjoner og idéutveksling om bladets innhold

og mulige annonsører.

Dersom dette høres interessant ut, så kan du kontakte redaktør Erik Aschjem

på e-post [email protected],telefon 55 34 30 04 eller mobil 995 19 789.

Epidemiologi, registreringog forebygging av ulykkes-skaderSammendrag av doktorgradsavhandling av Johan Lund, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, 2004

Hver dag behandles ca. 1300 mennesker av leger i Norge for en ulykkesskade. 4-5 dør, 80 får varig men og 3-4 blir uførepensjonert. Denne oversikten er basert på datafra forskjellige helseregistre og undersøkelser. I tillegg til personlig lidelse og sorg, kosterdisse skadene mange milliarder kroner årlig i helsetjeneste, tapt arbeidsfortjeneste ogforsikringsutbetalinger. I 1990 ble det beregnet at disse kostnadene var 24 milliarderkroner. Nyere tall er ikke kjent, men beløpet er betydelig høyere i dag.

Årlig medfører dette at rundt en halvmillion mennesker må til legebehandlingfor en ulykkesskade. De fleste av disseulykkene skjer hjemme og i hagen, hele33%. De domineres av fallulykker blanteldre og barn som skader seg på uliktvis. Sportsulykker utgjør 18% av alleulykkene, mens 12% av skadene skjer iarbeidslivet. Ulykker på gate med blantannet fall på glattisen står for 10% av skadene, mens 9% er trafikkulykker. 6%av ulykkene skjer i forbindelse medutdannelse. De største gruppene i annet-gruppen på 12% er ulykker i natur, sjø,vann, i barnehage og på lekeplass og isykehjem/aldershjem.

Vi vet lite om ulykkesskader som girvarig men. For første gang i Norge visesat ulykkesraten for alvorlige ulykkes-skader i aldersgruppen 15-64 år stigermed 1% årlig. Mens dødsraten synkermed 3%, stiger uførepensjonsraten med4%.Det kan se ut som om akuttmedisinenredder flere fra å dø, mens antall uføreøker.Ulykker skjer overalt der mennesker ferdes og til alle døgnets tider. Daglig

omgås vi mange farer eller situasjonermed potensiale til å utløse ulykker.Dettekan være et glatt fortau, en "farlig"maskin, en lav dørkarm, bilkjøring påglatt og svingete vei osv. Farene er stortkjent ”normale” og mestres som en delav det daglige livet (se figur).Mestringsevnen er imidlertid forskjellig.Personer med lav mestringsevne (barnog eldre) vil utsettes for flere ulykkerenn de med høy mestringsevne. For åunngå ulykker, kan omgivelsene endrestil å bli mindre "farlige", eller man kan"endre" menneskene (informere, trene,utdanne), slik at de blir mer i stand til åmestre farene, bli mer oppmerksommepå farene, eller at de satser mer på å endre sine omgivelser slik at de blirtryggere.

Å mestre farer er imidlertid en viktig delav menneskets selvfølelse. Ikke alle farerskal fjernes. Barnet trenger utfordringer,eventyr og risikotaking i sin utvikling.Det er viktig å finne balansen mellomutfoldelse og beskyttelse. Faller barnetfra et høyt klatrestativ skal det fallemykt. Når man frivillig utsetter seg for

store farer, som fallskjermhopping ogandre risikosporter, vil risikotakernekunne bli belønnet med glede og lykke i sin selvutfoldelse. Baksiden av dennemedaljen er imidlertid skade, død,tragedie. Denne tvetydigheten er enutfordring når skadeforebyggende strate-gier skal planlegges og utføres.

Når mennesket mister kontroll over situasjonen eller oppdager faren forsent, utløses ulykken. Det er en ufrivillig,ikke planlagt og plutselig hendelse,karakterisert av en plutselig kraft ellerpåvirkning som medfører skade på per-son dersom kroppens toleranseterskeloverskrides. Tilgjengelighet og bruk avsikkerhetsutstyr vil kunne påvirke skade-graden. Ulykke er uavhengig av mennes-kets vilje,dvs. vold, slagsmål og selvmordbetegnes ikke som ulykke.

Konsekvensene av skadene varierer fradød til bagatellskader. De måles i antallliggedøgn på sykehuset, invaliditetsgrad,attføringsperiode, sykmeldingsperiode,kostnader til legebehandling, erstatnings-utbetalinger, reparasjonskostnader,

25

kostnader til beredskap og redning-saksjoner osv. Datakilder for å finne fremtil slike konsekvenser er dødsårsaks-registeret, helseregistre, registre i privatforsikring og i Rikstrygdeverket (offentligforsikring).

Et skaderegistreringssystem i helseveseneter et verktøy for å få kunnskap om skadenes epidemiologi, dvs. forekomstav skader i forhold til tid, sted og person,og medvirkende faktorer til skader ibefolkningen. I Oslo ble det utviklet etto-trinns skaderegister. I første trinn ble49 113 personer registrert i løpet av ettår med et minimums data sett. De blebehandlet av 17 allmennleger i en bydel,på Oslo legevakt, i fire sykehus og registrert på dødsmeldinger (trinn 1 iøverste skraverte boks i figur). I nestetrinn ble to dybdestudier av totalt 273 alvorlige arbeidsulykker utført.Detaljerte intervjuer med den skadedeble gjennomført samt studier på ulyk-kesstedet (trinn 2 i øverste skraverteboks). Resultatene fra dette to-trinns skaderegisteret var gode data til over-våking og at årsaksfaktorer til ulykker ogskader ble identifisert. For at første trinnskal bli vellykket må periodiske kvalitets-kontroller gjennomføres. Dessuten måregistreringspersonellet informeres omhvor og hvordan registreringen kan forbedres, og hvordan data bidrar i detskadeforebyggende arbeidet. Informasjonfra et slikt register vil være et grunnlagfor å utforme og gjennomføre forebyg-gende tiltak.

I avhandlingen presenteres en ulykkes-forebyggende modell (to nederste skraverte boksene). Den viser sammen-hengen mellom tre tiltakstyper og to risikofaktorer: atferd og fysiske/ organi-satoriske omgivelser, og to prosess-faktorer: holdninger/oppfatninger ogsosiale normer/ (sikkerhets)kultur.Effekten av 249 ulykkesforebyggendeintervensjoner fra hele verden påatferdsendring og skadereduksjon blirgjengitt. Intervensjoner som bare brukteholdningsendrende tiltak, som for eksem-pel brosjyrer, massemediakampanjer oglignende fikk svært liten effekt, unntattnår målgruppen hadde en meget høymotivasjon, for eksempel nybakte mødresom fikk informasjon om sikkerhetsstolfor babyer til bruk i bil. Effektene ble

sterkere når budskapet ble repetert, varmer skreddersydd til situasjonen, ellergitt som råd ansikt til ansikt. Enda bedreeffekt kom i grupper hvor kommuni-kasjonen gikk begge veier. Bruk avbelønning (adferdsendrende tiltak) gaofte positiv effekt. Strukturendrende tiltak som lov og håndhevelse, miljø- ogproduktendringer ga sterke positiveeffekter. Den sterkeste effekten kom i intervensjoner som brukte holdnings-endrende, atferdsendrende og stuktur-endrende tiltak samtidig. Nesten allelokalsamfunnsbaserte intervensjoner(ofte med kombinasjoner av tiltakstyper)viste positiv effekt. Det er en utfordringå identifisere kulturelle dimensjonersom har en innflytelse på sikkerhets-atferd. Å forandre slike aspekter av kulturen kan, i alle fall på lang sikt, viseseg å være blant de mest effektive ulyk-kesforebyggende tiltak.

I en studie ble undersøkt om innlært sikkerhets- og beredskapsatferd etteromfattende sikkerhetsprogram påarbeidsplassen blir overført til andre arenaer. 872 arbeidere fra høy-risikobedrifter ble sammenliknet med 2 249arbeidere fra lav-risiko bedrifter. Detviste seg at de omfattende sikkerhets-program ikke ga noen særlig effekt på

sikkerhetsatferd hjemme og på fritiden.Arbeiderne fra høy- og lav-risiko bedrif-tene hadde stort sett samme sikkerhets-atferd (holde fartsgrenser, bruke sykkel-hjelm osv.). Sikkerhetsprogrammene gaimidlertid en bedre beredskapsatferdhjemme og på fritiden. Arbeidere frahøy-risiko bedrifter hadde for eksempelflere røykvarslere og brannsluknings-apparater enn arbeidere fra lav-risikobedrifter.

OPPSUMMERING OG KONKLUSJON- Ulykker er et stort helseproblem og

koster vårt samfunn store summer i behandling og produksjonstap. Antall alvorlige ulykker ser ut til å stige.

- Det er ikke enkelt å finne forekomst av de alvorlige ulykkene. Vi trenger å utvikle valide og reliable indikatorer for å kunne følge utviklingen over tid.

- Et to-trinns skaderegister kan gi valide data til overvåking av ulykkesmønstre og trender, og kan identifisere med-virkende faktorer til at ulykker og skader skjer.

- Det nytter å forebygge ulykker.Strukturendrende tiltak og en kombi-nasjon av tiltak (orkestrering) er de mest effektive tiltakene.

26

Faktorer som påvirker Individ fareeksponering og utfall Samfunn

Viktige begreper innen ulykkesanalyse og forebygging,og en modell over forholdene mellom dem

s. 20 i Lund J. Epidemiology, Registration and Prevention of Accidental Injuries [dissertation].Oslo: Universitet i Oslo, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. 2004.

UlykkeKontroll mistes eller

fare observeres for sent

SkadeKroppens toleranseterskel

overskrides

Mestrer “normale” ellerpåførte farer:

livet går som vanlig:rutiner og stress,gleder og sorger

Ingen skadeKroppens

toleranseterskeloverskrides ikke

Søker og mestrer etrelativt høyt farenivå:

muligheter realiseres,glede, lykke

Tilgjengelighet og brukav sikkerhetsutstyr

kan påvirke utfallet avulykken

FareForskjellig utfall når man

eksponeres for fare

Sosiale normer(sikkerhets)

kultur

Fysiske og or-ganisatoriske

omgivelserAtferd

Holdninger ogoppfatninger

Skadeovervåkingssystem: forebyggende tiltak

Atferdsendrendetiltak

Holdningsendrendetiltak

Strukturendrendetiltak

Skaderegister/overvåkingssystem: datainnsamling og analyse

Trinn 1:overvåking

Trinn 2:årsaksfaktorer

27

Bodø-seminar 2 om styrking avdet lokale folkehelsearbeidetAv Sonja Bjørknes og Kjetil Furuberg

DELEGERING AV MYNDIGHET TIL INTERKOMMUNALT ORGAN -HVILKE MULIGHETER OG BEGRENS-NINGER GIR DETTE KOMMUNENE?

Som kjent fikk vi en endring både

i Kommunehelsetjenesteloven og

Smittevernloven den 14. juni 2004, der

kommunene gis hjemmel til å delegere

sin myndighet til interkommunale

organer innen miljørettet helsevern og

smittevern. Lovendringen innebærer at

kommunestyret kan delegere kommune-

legens vedtakskompetanse til en lege i et

interkommunalt organ. Endringen legger

til rette for at kommunene skal kunne

etablere solide fagmiljøer,og åpner for et

alternativ for de kommuner som ser seg

tjent med slik løsning. Det er ingen

forventning eller føring fra sentrale

helsemyndigheter om å organisere seg

interkommunalt.

De ulike måtene å organiser arbeids-

oppgavene på, alt etter i hvilken grad

man delegerer myndighet, blir da:

• Kommunalt organ saksforbereder,

kommunestyret fatter vedtak

• Kommunalt organ saksforbereder,

kommunalt organ fatter vedtak

• Interkommunalt organ saksforbereder,

kommunestyret fatter vedtak


kommunalt organ fatter vedtak


interkommunalt organ fatter vedtak

Der det interkommunale organet for-

bereder saker for kommunale beslut-

ningsorganer, kan alle samarbeidsformer

kan velges. Der det interkommunale

organet får delegert myndighet til å fatte

vedtak, kan man ha:

Generelt om delegering er det verdt å merke seg:

• Et organ tildeler den rettslige kompetanse organet selv har til et annet organ.• Det delegerende organ beholder ansvaret for saksområdet og for hvordan

kompetansen benyttes.• Det delegerende organ kan gi både generelle og individuelle instrukser om

hvordan kompetansen kan benyttes.• Det delegerende organ kan av eget tiltak ta opp til overprøving de vedtak

som treffes av det nye organet.– Opprettholde, endre eller oppheve vedtak i forbindelse med en klage

(fvl § 33)– Oppheve og omgjøre vedtak uten klage (§ 35, 1. og 2. ledd)– Endre til ugunst for klager (§ 35, 3. ledd)

28

I forrige nr. av Miljø & helse presenterte vi forhåndomtale av Bodø-seminar nr. 2,der det gikk fram at innholdet ville dreie seg om ulike måter å organisere inter-kommunale ordninger innen miljørettet helsevern etter at de kommunale nærings-middeltilsynene ble en del av Staten. Seminaret hadde ca 50 deltakere, og vi fikk presentert en del ulike former for organisering representert ved Salten-regionen,Sør-Rogaland, Indre Østfold samt Bergen.Disse ulike organiseringene er/vil etter hvertbli presentert i bladet under spalten: ”Presentasjon av fagmiljøer”, og gis derfor enkun en kort omtale her.Rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Ragnhild Spigsethholdt imidlertid et klargjørende innlegg vedrørende delegering av myndighet til inter-kommunale organer innen miljørettet helsevern/smittevern.

• Interkommunalt samarbeid etter

kommuneloven § 27

• Interkommunalt selskap etter IKS-

loven

• Kan også delegere myndighet til en

annen kommune, men må da selv

stadfeste vedtaket før det blir gyldig

Spigseth poengterte at kommunene

må være tydelige på hvilke oppgaver de

vil delegere. Gjennom delegeringsregle-

ment, rutiner og samarbeidsavtaler må

en sikre at det interkommunale organet

prioriterer samarbeid med andre sektorer

i kommunen og råd til kommunens over-

ordnede styring. I tillegg må en legge til

rette for at andre sektorer i kommunen

skal etterspørre informasjon og råd om

helsemessige forhold, jf. St. meld. nr. 16

(2002-2003) og forskrift om miljørettet

helsevern /veileder i miljørettet helse-

vern

Vedrørende klage refereres her følgende:

• Fylkesmannen er klageinstans både

innen miljørettet helsevern og smitte-

vern, jf. khl § 4a-12 og smittevern-

loven § 8-3.

• Vedtak fattet av interkommunale

organer påklages direkte til

Fylkesmannen.

• Kommuner som ønsker å få seg fore-

lagt klagesaker kan som delegerende

organ bestemme det generelt (i dele-

geringsvedtak) eller i enkeltsaker.

Kommunestyret kan endre/oppheve

vedtak innenfor rammene av for-

valtningsloven §§ 33 og 35

Den enkelte kommune må finne den

organisering kommunen er best tjent

med. Det er ingen forventning eller

føring fra sentrale helsemyndigheter om

å organisere seg interkommunalt.

Intensjonen er å gjøre det mulig for kom-

muner å etablere gode fagmiljøer.

HELSE SOM TEMA I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Dagfinn Rivelsrud fra miljøverndeparte-

mentet innledet etter lunsj. Han tok for

seg de ulike epokene i miljøvernarbeidet

i kommunene frem til i dag.På 80-tallet og

frem til 97 var det fokus på kompetanse-

oppbygging i kommunene. I 1997 ble

disse midlene overført rammetilskuddet

og kunne dermed fritt disponeres av

kommunene. Flere kommuner har i dag

ikke tilstrekkelig kapasitet og kompetanse

innen miljøforvaltningen. Spesielt gjelder

dette kommuner med innbyggertall

under 3000. Områdene Sogn og Fjordane

og de tre nordligste fylkene utpeker seg

i så måte. Dette er imidlertid kommuner

med store utmarksarealer og dermed

store arealutfordringer. Nye oppgaver er

i den senere tid blitt desentralisert.

Videre oppfølging av oppgavemeldingen

(St. meld. 19 2001-2002) vil gi enda flere

oppgaver til kommunene, bla. er det

forsøk med desentralisert forvaltning av

verneområder og på kulturminneom-

rådet.

I april vil det komme utkast til ny for-

skrift om konsekvensutredninger (KU)

etter PBL. Her tydeliggjøres helse som

tema i KU, og hensynet til befolkningens

helse er et nytt oppfangingskriterium.

Videre gis kommunene utvidet myndig-

het i KU arbeidet. Helsemyndighetene

i kommunen må da i større grad på

banen. Rivelsrud så kommunen i tre

roller;myndighetsutøvende, tjenesteprod-

userende og lokal samfunnsutvikler. Det

er spesielt innenfor rollen som lokal

samfunnsutvikler hvor det er handlings-

rom for kommunene. Dette kan og bør

skje i samarbeid med helsemyndigheter.

Avslutningsvis ble det varslet om en ny

stortingsmelding til våren som ser på

hvordan man skal få oppmerksomhet

for langsiktige tiltak i en hverdag som

preges av ”sak til sak” behandling. Det

ble henvist til følgende nettsteder;

www.folkevalgte.no, www.miljolovver-

ket.no, www.idebanken.no, www.fore-

gangskommuner.no.

Anders Smith gjennomgikk ulike utred-

ninger omkring samfunnsmedisinens

rolle. Disse er nå på høring. Det vises til

Helserådet, rapport for samfunns-

medisinsk kontaktnett på www.gruk.no/-

De aktuelle endringene i lovverket som åpner for delegering av myndighet til interkommunalt organ:

Kommunehelsetjenesteloven § 4a-3§ 4a-3 første og annet ledd:

Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagttil kommunestyret, kan med unntak av den myndighet som er nevnt i § 4a-11tredje ledd, delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunaltorgan eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Kommunestyrets myndighet eller myndighetdelegert etter første ledd kan utøves av kommunelegen, dersom dette på grunnav tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres. Når kommunestyret har lagt oppgavene innen miljørettet helsevernetter denne lov til et interkommunalt organ,kan myndighet etter denne bestem-melse utøves av en eller flere leger ansatt i dette organet.

Smittevernloven § 7-1 og § 7-2§ 7–1 nytt sjette ledd:

Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Nårkommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet avdenne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse.

§ 7–2 nytt fjerde ledd:Når kommunen har lagt smittevernoppgavene tilet interkommunalt organ, jf.

§ 7–1 sjette ledd, kan kommunestyret delegere kommunelegens myndighetetter denne lov til en eller flere leger ansatt i dette organet.

29

helserådet hvor rapportene er behandlet.

PRESENTASJON AV ORGANISERINGSMODELLER

Helse- og miljøtilsyn, Salten IKS dekker

11 kommuner, 75000 innbyggere, har

stor variasjon i kommunestørrelse, stort

geografisk område (3 timer fra Bodø

til Steigen) og spennvidde i nærings-

grunnlaget. Kjøper merkantile tjenester

fra Salten Forvaltning IKS.Tilskudd utfra

innbyggertall. Fire ansatte. Mrhv, sam-

funnsmedisin, temaer innen forurensning

og tilsyn med næringsavfall er oppgaver

som løses. Men det er stor variasjon

i benyttelse/etterspørsel fra de ulike

kommunene. Utfordringer fremover

består i å bli integrert i kommunene,

skape sterkt og stabilt fagmiljø, bli

en naturlig samarbeidspartner for

andre regionale aktører innen folke-

helsearbeidet.

Fra 01.09.04 er det ansatt lege i selskapet.

Hvilke oppgaver som skal løses felles var

ikke avklart på forhånd, men skulle

avklares av legen i samarbeid med

kommunene etter tilsetning. Imidlertid

hadde de ulike kommunene ikke altid

klart for seg hva de ønsket å overlate til

interkommunalt samarbeid. Oppgavene

lå ikke å ventet.Videre var det skepsis til

at de beste oppgavene blir ”plukket”.

Finansieringen av legestillingen skal skje

ved at kommunene kjøper tjenesten fra

sak til sak. Erfaringer så langt tyder på at

dette burde vært avklart på forhånd, ikke

fra sak til sak.

BERGEN KOMMUNE, HELSEVERNETATEN

Ingvar Tveit fortalte at Bergen har om-

organisert og delt inn helsevernetaten i

tre etater, mrhv, smittevernkontor og

samfunnsmedisin. Hovedoppgaver er

planlegging, informasjon og rådgivning,

forvaltning og driftsansvar (fastlege-

ordning, kommunalt tilsatte leger,

turnuskandidater, reisemedisinsk kontor

og tuberkulose forskriften) og i tillegg

interkommunalt mrhv. Interkommunalt

mrhv er tjeneste omkringliggende kom-

munene kjøper etter avtale. Det er ingen

delegasjon av myndighet over kommune-

grensene. Omegnskommuner er tilfreds

med løsningen og har ikke ønske om

å utvide ordningen. Tveit ønsket avslut-

ningsvis å fokusere på følgende forhold:

stadig økende inaktivitet og fedme, han

savnet et sentralt ”drive” i interkommu-

naliseringsarbeidet og oppfordret alle til

å synliggjøre sine tjenester også innad i

kommunen.

BRANNVESENET SØR-ROGALANDIKS, AVD. MILJØRETTET HELSE-VERN OG SKJENKEKONTROLL

Dekker 14 kommuner med 270 000

innbyggere. Har 5,5 årsverk innen mrhv

og 0,7 innen administrering av skjenke-

kontroll.Brannsjef er administrasjon sjef.

Faglig ansvar er tillagt fagrådet som

består av 5 representanter, blant annet

leder av helsetjenesten i Stavanger og i

Sandnes. For Stavanger kommune

behandles hoveddelen av saksmengden

innenfor mrhv. I resterende kommuner

velger kommunelegen ut de saker som

skal behandles. Det er ikke delegert full-

makt til selskapet innen mrhv.

Følgende forhold var viktig ved valg av

brannvesenet som organisatorisk enhet;

mrhv for lite IKS i seg selv, selvstendig

(bukken og havresekken), samme geo-

grafiske område, samarbeid innen noen

typer tilsyn og mindre administrasjon.

Erfaringer til nå er gode med denne

organiseringen. Det vil nok imidlertid ta

noe tid å få kommunisert ut og skape for-

ståelse for at man kommer til helse-

etaten når man ringer brannvesenet.

HELSEKONSEKVENSUTREDNINGER– FRAMTIDAS MHV-VERKTØY?

Hans Ånstad fra Sosial- og helse-

direktoratet redegjorde for arbeidet

med helsekonsekvensutredninger (HKU).

Konsekvensutredninger (KU) er ikke

noe nytt verktøy, og det har vært utført

mange med hjemmel i plan- og byg-

ningsloven (pbl) hvor helse har vært

inkludert. Videre hjemler kommune-

helsetjenesteloven og utredningsinstruk-

sen KU for helse. Det nye er at regjering

og Storting har sluttet seg til å utvikle

HKU til et verktøy (se kap. 8.4 og boks

8.6 i St. meld. 16). Helse som kriterium

skal i større grad innarbeides i pbl og

helse er inkludert i ny forskrift om KU

som skal på høring.

Prosjektet har en tidsramme på 3 år fra

01.01.05. Prosjektet er inndelt i 8 ulike

delprosjekt, deriblant veileder for HKU,

veileder for HKU med hjemmel i utred-

ningsinstruksen, opprettelse av sentral

kompetanseenhet, etablere kompetanse-

nettverk og plan for informasjon (hvor

kommunene kan hente kunnskap).

Økonomi vil bli en viktig premiss og det

skal gjennomføres verdsettingsstudier

som skal legge grunnlag for håndtering

av økonomi i HKU.

30

EUPHA konferansen i Oslo 7.-9. oktober 2004

Urbanisering og helseAv Ann Kristin Ødegård, Oslo kommune

Den internasjonale folkehelsekonferansenble i år arrangert i Oslo. Her er et liteutdrag fra konferansen.

Konferansen ble innledet av helse- ogomsorgsminister Ansgar Gabrielsen ogtidligere leder av WHO Gro HarlemBrundtland. Gabrielsen presenterteberegninger som viser at 83 % avEuropas befolkning vil bo i by innen2025, noe som blant annet innebærerøkt kulturelt mangfold og større sosialeulikheter.

Gro Harlem Brundtland tok for seg deglobale helseutfordringene og fokusertepå ressursfordeling og samarbeid ombedre og mer effektive tiltak på tvers av landegrensene. Videre beskrev hunhelseutfordringer i forhold til fysisk in-aktivitet, alkohol, tobakk og økt sukker-inntak. Hun nevnte at overvekt i dagogså er et problem i utviklingsland.Avslutningsvis understreket hun betyd-ningen av overvåkning og kunnskaps-bygging i utviklingsland for å forebyggeglobale helsetrusler.

Ernæring, fysisk aktivitet og helse vartema som ble viet stor oppmerksomhet.Disse tema ble belyst på flere nivåer, fradet overordnede som implementeringav WHOs globale strategier, oppfølging i Europa og nasjonalt, til eksempler påtiltak og intervensjoner i lokalsamfunn.

Flere forskere pekte på det fysiske miljøetsom en viktig faktor for å fremme fysiskaktivitet, på en annen side kan uheldig

byplanlegging bidra til økt inaktivitet.Det ble fokusert på hverdagsaktiviteterog transportsystemets innvirkning på graden av fysisk aktivitet. Ikke overraskende viste undersøkelser atmennesker som bor i et bysentrum istørre grad utfører sine daglige gjøremåltil fots, enn de som bor i en bilbasert drabantby.Tverrfaglig samarbeid mellomarkitekter, planleggere, ingeniører ogsamfunnsmedisinere ble fremhevet somavgjørende for å utvikle bymiljø som kanbidra til å fremme fysisk aktivitet. Detfysiske miljøet er ikke avgjørende alene,det viser seg at faktorer som sosial støtteer viktig, spesielt dersom det ikke finnesgangveier. På den annen side kan krimi-nalitet hindre at folk benytter seg av tilrettelagte gangveier.

Resultatene fra MoRo-prosjektet påRomsås viste at ulike systematiske tiltakførte til en økning av fysisk aktive og en

halvert vektøkning hos befolkningen på Romsås sammenliknet med kontroll-bydelen Furuset.Tidligere Bydel Romsås(nå Bydel Grorud) har gjennomført etprosjekt hvor systematiske tiltak for å fremme fysisk aktivitet ble iverksattmed sikte på å redusere forekomst avovervekt, diabetes samt hjerte- og karsykdommer.

Programmet på denne tverrfaglige folke-helsekonferansen var stort og favnetvidt, samtidig fikk vi presentert konkreteog detaljerte resultater fra forsknings-prosjekter. Denne konferanse ga meg enstor dose inspirasjon som jeg tar medmeg tilbake i mitt daglige arbeid.

MER INFORMASJON OM ERNÆRING,FYSISK AKTIVITET OG HELSE PÅ:

www.EUPHA.orgwww.ngls.orgwww.drjamessallis.sdsv.eduwww.bgr.oslo.kommune.nohovedsiden: under aktuelt: Trimgrupperunder publikasjoner: MoRo rapport

NORSK LEDERLederen av EUPHA i Norge, GunnarTellnes, overtar formannsvervet i deneuropeiske organisasjonen. Tellnes erprofessor og seksjonsleder ved Instituttfor allmenn- og samfunnsmedisin vedUniversitetet i Oslo, og har vært vise-president i EUPHA i to år.

31

Returadresse:

Postboks 9374, Grønland

0135 OSLO

B -BLAD

Forumets servicelinje:

22 05 08 00Fax: 22 05 08 01

E-post: [email protected]: www.fmh.no

Besøksadresse: Lakkegata 3, 0187 OSLO

ww

w.c

reat

o.n

o

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser

anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

• Tidsskriftet kommer ut med 4 nummer i året• Meldingsbladet Miljø- og helsebulletin kommer ut etter behov, 3-4 ganger pr. år

• Institusjonelt medlemskap i Forumet koster kr 800 pr. år• Personlig medlemskap i Forumet koster kr 250 pr. år

Abonnement på tidsskriftet og meldingsbladet inngår i medlemskapet i tillegg til redusert avgift på Forumets konferanser.

Jeg / vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse:

Navn / institusjon:

Navn:

Adresse:

Postnr. / sted

Slippen sendes:Forum for miljø og helsePostboks 9374, Grønland

0135 OSLO

miljø og helse nr. 4 - 2004

Documents