Foto: dreamstime.com

4/08Årgang 27

F

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Erfaringer medtilsyn på asylmottak

s. 6

Prosjekt ren barnehagejord i Oslos. 9

Radon, geologi og aktsomhetskart

s. 30

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

2

Av Anders Smith, redaktør for emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelsearbeid, www.helsebiblioteket.no

Hva gjør du når du ikke er helt oppda-

tert? Hva er det som gjelder for tilsyn

med kjøletårn eller hva må vi tenke på

når det gjelder utforming av uteom-

råder for å sikre funksjonshemmedes

interesser? Jo, tradisjonelt har vi lett i

hyllene på kontoret, eller vi har spurt

en kollega. Eller vi kan, i disse moderne

tider, gå inn på nettet, f. eks. lete på

funksjonshemmede. Der finner vi ca.

1.170.000 henvisninger. Hvis vi begrenser

søket og sier funksjonshemmede uteom-

råder, får vi ”bare” 12.500 treff. I begge

tilfeller svært mange treff!

Hvor seriøse eller relevante er hvert

treff, og hvor skal vi begynne?

Slik er situasjonen for alle som

arbeider i helsevesenet, og spørsmålet

melder seg: Hvor finner jeg pålitelig og

relevant informasjon og kunnskap som

grunnlag for god praksis?

Helsebiblioteket

Jo, i Helsebiblioteket

(www.helsebiblioteket.no)

Helsebiblioteket ble etablert 1.1.2006

og formelt åpnet 6. juni 2006. Det er

et offentlig nettsted, en elektronisk

formidlingskanal rettet mot helseper-

sonell. Visjonen er å heve kvaliteten

på helsetjenestene i Norge gjennom

å sikre at alle tjenesteutøvere har god

tilgang til oppdatert og kvalitetssikret

faglig kunnskap gjennom

• Ny forskning

• Oppsummert forskning

• Nasjonale faglige råd og retnings-

linjer fra offentlige myndigheter

• Veiledere og prosedyrer utarbeidet

av fagmiljøene

• Lover, forskrifter og styringssignal

fra myndighetene og helsetjenes-

tens eiere

Helsebiblioteket er redaksjonelt

uavhengig. Det driftes i Nasjonalt kunn-

skapssenter for helsetjenesten og er

finansiert av de regionale helseforeta-

kene og Helsedirektoratet.

Et viktig trekk ved Helsebiblioteket

er likhetsprinsippet: lik tilgang til gode

helsetjenester forutsetter lik tilgang

til god kunnskap for helsepersonell. Et

annet trekk er kvalitetssikring: kvalitets-

skiring av kunnskap er et viktig bidrag

til kvalitetssikring av helsetjenester.

Et tredje trekk er økonomi: nasjonale

abonnements- og lisensavtaler sparer

både tid og penger. Helsebiblioteket

kjøper og sikrer tilgang til 2300 tids-

skrifter. I tillegg lenkes det til 1700 Open

Access-tidsskrifter. De ”fem store” (BMJ,

JAMA, The Lancet, New England journal

of Medicine og Annals of Internal

Medicine) er tilgjengelig for alle i Norge.

Man får tilgang til Helsebiblioteket via

www.helsebiblioteket.no . Hovedsiden

her (se nedenfor) er nettopp revidert.

3

Under ”Tidsskrifter” kan man nå

finne tidsskrifter basert på temaord i

nedtrekksmenyen. Det samme gjelder

norske retningslinjer. I venstremenyen

på hovedsiden er det laget innganger

basert på emneord eller fagområde.

Emnene som er å finne her, er de som

redaksjonen har arbeidet med så langt

og hvor vi har relevante ressurser å tilby.

Grunnpillarene

Ved etableringen hadde Helsebiblioteket

to grunnpillarer:

• Tidsskrifter og databaser

• Emnebibliotek

Det er etter hvert etablert 4 emnebi-

bliotek. Emnebibliotek for psykisk helse

kom først, deretter har fulgt i tur og

orden emnebibliotek for samfunnsme-

disin og folkehelse, for forgiftninger

og for legemidler. Emnebibliotekene

har egne redaksjoner og mye innhold.

Disse emnene er tilgjengelige både fra

venstremenyen og en egen emnebiblio-

tekinngang på forsiden. Egne innganger

for bibliotekarer, forskere og fengsels-

helsetjenesten er tilgjengelig nederst i

venstremenyen.

I jakten på svar kan man gjøre bruk

av ”browse”-teknikk, d.v.s. at man

skummer Helsebibliotekets innhold ut

fra visse søkekriterier samtidig som man

har anledning til å begrense søket. Man

kan også søke mer tradisjonelt, som i

et leksikon, ved at man går inn på en

emneliste og plukker ut ting man finner

i en eller flere undergrupper under et

valgt emne.

Emnebibliotek samfunnsmedisin

og folkehelse inneholder for tiden

de emnene som vises på skjermbildet

nedenfor. Denne siden er også første

siden til emnebibliotek samfunnsmedisin

og folkehelse.

Helserådet

Som man vil se, er publikasjonen

’Helserådet’ som undertegnede har

vært redaktør for siden oppstart i 1993,

nå integrert i emnebiblioteket slik at

man fortsatt kan finne frem til tidligere

artikler ved å klikke på Helserådet eller

ved bruk av browser (d.v.s. legge inn

et søkeord som bl.a. gir oversikt over

artikler i ’Helserådet’ som inneholder

dette søkeordet).

Hvem er vi?

Redaksjon:

• Redaktør Anders Smith,

smi@helsebiblioteket.no

• Nettredaktør Ingrid Moen, Rotvik

imr@helsebiblioteket.no

Referansegruppe for emnebiblioteket:

• Øystein Solevåg, Forum for miljø

og helse

• Astrid Grydeland Ersvik,

Landsgruppen for helsesøstre

• Per Kristian Svendsen, Nasjonalt

folkehelseinstitutt

• Jon Bakkerud, Sosial- og

helsedirektoratet

• Pål Harald Kippenes, NORSAM/

Nittedal kommune

• Henning Mørland, Leger i

samfunnsmedisinsk arbeid

• Vegard Høgli, Helse Sør-Øst RHF

• Øivind Larsen, Institutt for

allmenn- og samfunnsmedisin UiO

• Øystein Hetlevik, Institutt for

samfunnsmedisin NTNU

• Nils Kolstrup, Institutt for

samfunnsmedisin, UiT

• Arve Lie, STAMI

• Stian Slotterøy Johnsen, Frivillighet

Norge

• Kristian Hagestad, Fylkesmennene/

Statens Helsetilsyn

Veien videre

Oppgavene i tiden fremover består bl. a.

i å legge mer stoff inn i emnebiblioteket.

Særlig vil vi konsentrere oss om Helse

i plan og Konsekvensutredninger. På

samme måte som i de kliniske fagene,

hvor det er lange tradisjoner for å inter-

essere seg for effekten av behandlings-

tiltakene, må også samfunnsmedisinen

og folkehelsearbeidet være interes-

sert i å måle effekten av tiltak. Med

dette menes helseeffekten av andre

samfunnssektorers tiltak (f. eks. anleg-

gelse av nytt boligområde, ny industri,

veitrasévalg etc.), men også effekten

4

av tiltak som i utgangspunktet er ment

å skulle være helsefremmende eller

forebyggende. Hva vet vi egentlig om

helseeffekten av alle slags kampanjer

og politiske vedtak? Er det noe som

virker bedre enn andre ting, og til

hvilken pris? Her vil vi søke nærmere

kontakt med Kunnskapssenteret som

vi jo allerede er en del av. Samtidig må

vi søke nærmere kontakt med andre

samfunnsforskningsmiljøer. Vi bør bidra

til at Helsebiblioteket kan bli en kilde

for formidling av kostnad-effektivi-

tets-, kostnad-effekt- og kostnad-nytte

analyser.

Miljø og helse

I tillegg til de tidsskriftene som

Helsebiblioteket abonnerer på, har vi

også lenker til andre tidsskrifter. Etter

at Forum for miljø og helse i august

valgte å legge ’Miljø og helse’ ut

på nettet i fulltekst, dog én måned

etter utgivelse av papirutgaven, har

w w w.hel sebib l ioteket .no også

opprettet lenke til bladet. Det er vi

svært glade for å kunne gjøre ettersom

mange av artiklene i ’Miljø og helse’

er meget verdifulle og til god hjelp

for alle som arbeider med miljørettet

helsevern og annet helsefremmende og

forebyggende arbeid i kommunene. Vi

er også meget tilfreds med at Øystein

Solevåg representerer forumet i vårt

redaksjonsutvalg.

9 Silje

Salomonsen

er nyansatt på

Miljøenheten

i Trondheim

kommune. Hun

er prosjekt-

l e d e r f o r

Opprydding

i forurenset sjøbunn i Trondheim;

et samarbeidsprosjekt mellom

Trondheim kommune og Trondheim

Havn der det skal utarbeides en

helhetlig tiltaksplan i løpet av 2009.

I tillegg jobber hun med å gjøre

aktsomhetskart for forurenset grunn

tilgjengelig på intranett og noe saks-

behandling innen forurenset grunn.

9 Ingun Østlie sluttet sommeren 2008

i sin stilling som mhv-konsulent i

Miljørettet helsevern i Vestfold. Som

småbarnsmor ønsket hun å jobbe som

lærer i noe redusert stilling.

9 Monika

Kullander

begynte som

vikar som mhv-

konsulent i

Miljørettet

h e l s eve rn i

Vestfold i juni

2008 og gikk

over i fast stilling samme sted fra

september. Kullander er utdannet

i natur-, helse- og miljøvernfag ved

Høgskolen i Telemark.

9 R e i d u n B .

Borrebæk

s lut ter som

avdelingsleder

i Miljørettet

helsevern

i Vestfold i

f e b ruar o g

b e g y nn e r i

mars i ny jobb i Tønsberg kommune.

Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene

som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet

får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den.

Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap

til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også

permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i

kommuner og bedrifter etc.

Opplysningene vi kan presentere denne gangen er:

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formåls-paragrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem

Redaksjonsgruppe:Randi Haugen

Hanne HerrmanSvein KvaklandReidun Ottesen

Lise StøverAnn Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard

Ammerudveien 220958 OSLO

Telefon: 900 99 065E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim

kommune/Wennbergs Trykkeri AS

Fra innholdet:Etablering av ventemottak i Nannestad kommune - Kartlegging av sosiale

miljøfaktorer ................................................................................................... s. 11

Lokale landbruks- og helsemyndigheters samspill i forvaltningen av regelverket

for bruk av slam - eksempel på rutiner fra Indre Østfoldkommunene ............s. 14

Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler ............................................. s. 17

Prosjekt Campingplass 2008 i Sør-Rogaland ................................................s. 24

Miljø, helse og barn i hjemmetJeg har i løpet av de siste årene vært

så heldig å bli far til tre flotte barn, en

gutt som nå er fire og et tvillingpar som

er drøyt året, en av hvert kjønn. Etter

å ha levd barnløst i en del år, så er det

fascinerende å se hvor mye de påvirker

miljøet og helsen i hjemmet.

Det mest åpenbare er den visuelle

forandringen i huset. Store mengder leker

og alt annet som måtte være innenfor

rekkevidde for små, utforskende barne-

hender blir på imponerende effektivt vis

spredt utover og kan finnes igjen på de

utroligste steder. Men sjelden når man

leter etter noe. Det meste av skuffer og

skap er stort sett låst og avsperret for

at ikke alt innholdet skal lide samme

skjebne, men så er det ikke alltid man

husker alt i en travel hverdag.

En annet moment er et betydelig

forhøyet lydnivå, hvorav en del etter

min vurdering må kunne karakteriseres

som støy. Særlig de lydene som kommer

i de mørke timer og gjør at en hel natts

sammenhengende søvn virker å tilhøre

dels en fjern fortid og dels en fremtids-

drøm. Som forelder er man tjener døgnet

rundt, og det er bare å stille opp når

behovene melder seg!

Ulykkesforebygging er et sentralt

tema. Ettåringer har en fantastisk utfor-

skertrang og stor kreativitet. Kombinert

med overdreven tro på egne motoriske

ferdigheter, få hemninger og svært

mangelfulle konsekvensvurderinger, så

blir det en del knall og fall. Blåmerker

må man regne med, men det gjelder

å unngå større skader. Trapper, ovner,

komfyr etc. må sikres på ulikt vis. Og så

gjelder det å redusere mulighetene for

klatring, fjerne eller sikre alt som kan

velte og rydde unna alt som er skarpt

og farlig. Det er derfor stålampen vår

er bundet fast med tau til et rekkverk.

Inneklimaet påvirkes av ulike odører,

som vi vel må kunne kalle forurensning

selv om de ikke er helseskadelige. Men

det lar seg enkelt løse, uten at det alltid

er like appetittlig. Det samme med grising

med mat og drikke. Smittevernet er det

derimot til tider verre med, selv med god

hygiene. Eldstemann går i barnehage og

kommer borti mange bakterier og virus

som han ufrivillig drar med seg hjem.

Stort sett går det helt fint, men det var

en slitsom uke i høst da alle fem i familien

etter tur hadde omgangssyke med heftig

spying i senger og andre steder. Og da

det omsider var overstått, så begynte

runden med influensa.

Likevel er det ikke tvil om at småbarn

er gir et betydelig positivt bidrag til det

psykososiale miljøet. Bortsett fra en og

annen konflikt barna imellom og enkelte

frustrasjoner hos foreldrene, så er det

veldig mye moro og kos. Alle faktorer

oppsummert så kommer regnskapet sole-

klart ut på plussiden. Men det holder

med tre…

6

Asylsøkere og utfordringer

I arbeidet med asylsøkere og flyktninger

står kommunen overfor både juridiske,

helsefaglige og etiske utfordringer.

Den enkelte skal møtes med respekt

for egenart og individuelle behov og

tidligst mulig få kartlagt behovet for

helsehjelp, slik at sykdom og helseskade

ikke blir til hinder for integrering i det

norske samfunnet. En asylsøker er en

person som uanmeldt og på egen hånd

ber myndighetene om beskyttelse og

anerkjennelse som flyktning. Asylsøker

kalles man inntil søknaden er avgjort.

Rett etter adkomst til Norge innkvar-

teres asylsøkerne i 3 -5 dager på såkalte

adkomsttransitter (Tanum eller Lier).

Deretter overføres de til et midlertidig

opphold på et transittmottak hvor det

gjennomføres helsesjekk og intervju i

regi av Utlendingsdirektoratet. I vårt

distrikt er dette enten Nordbybråten

eller Kasper mottak i Våler kommune.

Etter ca. 3 uker blir asylsøkerne over-

ført til et ordinært mottak, hvorpå

kommunen er ansvarlig for å yte en

rekke tjenester, som bl.a. skole og helse-

tilbud. Vestby mottak er for tiden eneste

ordinære mottak i Mossedistriktet.

Asylsøkere har svært ulike utgangs-

punkt mht. kulturbakgrunn, religion

og helsetilstand, men felles for mange

er at de befinner seg i en kritisk livsfase

og ute av stand til å påvirke sin egen

livssituasjon mens de venter på å få sin

søknad behandlet. Mange har også med

seg helseproblemer, og sliter med post-

traumatisk stress og angst etter vonde

opplevelser i hjemlandet og på flukt.

Frivillig botilbud

UDI er ansvarlig myndighet for alle

mottak i Norge. Mottakene er et frivillig

botilbud som drives av kommuner,

frivillige organisasjoner eller private

selskaper som har tegnet kontrakt med

UDI. Det finnes også såkalte ”desentrali-

serte” tilbud i form av private utleiebo-

liger. Beboere ved mottak får hjelp til

det nødvendigste av mat og klær, og har

ulike plikter og tilbud. Mottakene holder

en nøktern standard og er fortrinnsvis

basert på selvhushold. I et ordinært

mottak er det vanlig å involvere bebo-

erne mer aktivt i de daglige gjøremål,

bl.a. med søppelordninger, kjøkkentje-

neste, renhold og ikke minst å delta i det

sosiale fellesskapet. I et transittmottak

derimot er det stor utskiftning av folk,

og oppholdet er kun av kort varighet

(ca. 3 uker). Det sier seg selv at mulig-

heten for å få til sosiale tiltak og skape

en trygg ramme under slike forhold kan

være vanskelig.

Erfaringer medtilsyn på asylmottakAv Line Ø. Angeloff, avd.ing. Miljørettet helsevern i Mossedistriktet

Miljørettet helsevern i Mossedistriktet har gjort seg noen erfaringer fra tilsyn både på transitt- og

ordinære asylmottak i henholdsvis Våler og Vestby kommune. En vertskommune har et spesielt

ansvar for å ivareta asylsøkernes helse- og boforhold i den perioden de venter på å få behandlet

sin søknad hos myndighetene.

Foto: Line Ø. Angeloff

7

Bomiljø og sanitære forhold

I henhold til forskrift om miljørettet helse-

vern skal virksomheten ha et tilfreds-

stillende inneklima (§10 pkt.a) og sani-

tæranlegget en helsemessig forsvarlig

utforming, kapasitet og standard (§10

pkt.c). Fasilitetene som tilbys er ofte svært

enkle og i utgangspunktet ikke dimensjo-

nert for det antall beboere som flytter inn.

Mange av bygningene (gjerne eldre bygg,

nedlagte hotell, militæranlegg osv.) bærer

preg av slitasje etter ”hard bruk” og er

heller ikke tilrettelagt for funksjonshem-

mede. Dette gjelder særlig beboelsesrom

og dusjanlegg. Overbelastning på bruk

av våtrom, manglende ventilasjon og

fuktskader har vært et tilbakevendende

problem. Ledelsen ved asylmottakene er

ofte fortvilet over situasjonen og kan lite

gjøre uten økte bevilgninger fra UDI. Alle

mottakene har innleide renholdstjenester

f.eks. 3 dager i uka, mens beboerne har

ansvar for renhold i egen boenhet og

fellesarealer. Enkelte mottak (som Vestby

asylmottak) har gode erfaringer med å

trekke beboerne mer aktivt med i organi-

seringen rundt den daglige driften, som

barnepass, renhold, avfallshåndtering

og kjøkkentjeneste. Dette byr helt klart

på utfordringer, men stiller også krav til

den enkelte og har vist seg å ha en positiv

effekt på det sosiale miljøet.

Trygghet og sikkerhet

Trygghetsfølelse er knyttet til fravær av

vold, kriminalitet og fravær av engstelse

for å bli utsatt for trusler. Både transitt-

og ordinære asylmottak er i dag åpne,

slik at beboerne kan ferdes som de

ønsker ut og inn. Mottakene er døgn-

bemannede, men vakthold er dessverre

ikke alltid en garanti for at uønskede

og kritiske hendelser skjer. Det viser

bl.a. angrepet på et 20-talls beboere

ved Nordbybråten asylmottak tidligere

i år, hvor mange ble skadet. Tilfeller av

vold og overgrep mot kvinner antas

å være årsaken

til den tragiske

hendelsen.

Bakgrunnen for

kritikken er bl.a.

at kvinner plas-

seres på mottak

s a m m e n m e d

ens l ige menn,

og at de dermed

u t s e t t e s f o r

uønsket atferd og

oppmerksomhet.

Angrepene førte

t i l s t r e n g e r e

sikkerhetsrutiner,

overvåkingsutstyr

og høyere gjerder

rundt mottaket.

Beredskap, gjen-

nomføring av risi-

kokartlegging og

samarbeid med lokale politimyndigheter

er derfor viktige forebyggende tiltak,

likeså å skjerme beboere mot interne

konflikter og for eventuelle angrep

utenifra. Et av hovedformålene ved

tilsynet er derfor å undersøke om virk-

somheten i sin internkontroll har rutiner

for at uønskede hendelser unngås og

aktivt forebygges.

Aktivitetstilbud

Ved tilsynet har vi også lagt vekt på et

variert aktivitetstilbud for de ulike beboer-

gruppene, spesielt det ordinære mottaket

hvor man oppholder seg flere år. Tilbudet

varierer fra mottak til mottak, men vår

erfaring er at de fleste asylmottak (også

transittmottak) har minst én aktivitets-

leder med ansvar for opplegg, aktiviteter

og beboermedvirkning. Det er vanlig

at man samarbeider med vertskom-

munen og nærmiljøet for å gi en viss

bredde av tilbud. Et eksempel på dette

er Nordbybråten som i samarbeid med

Bygdesentralen i Våler jevnlig arrangerer

sosiale samvær med kvinner og barn.

Kasper mottak har jevnlige møter med

lensmann, naboer og kommunen, og har

invitert ungdomsskoler og videregående

skoler til omvisning som et holdnings-

skapende tiltak. Alle mottakene, både

Kasper, Nordbybråten og Vestby asyl-

mottak legger vekt på et variert tilbud for

alle grupper. Dette kan f.eks. være ulike

ballaktiviteter, brettspill, treningsrom,

lekeplass, hobbyrom, verksteder o.l. Man

tilstreber også å ta hensyn til kulturelle

og religiøse forskjeller og tilrettelegger

for egne barne- og kvinnerom, samt

bønnerom. Tilsynet har avdekket varier-

ende kvalitet på utelekeplasser til barna.

Produktkontrollloven regulerer kontroll

og bruk av lekeplassutstyr, og det er

eiers ansvar å påse at internkontrollen

fungerer også på dette området. Her

har vi sett en viss svikt, eller mangel på

kunnskap om eiers ansvar. I et tilfelle har

vi anmodet om å fjerne lekeplassen, da

det lå altfor nær hovedvei med støy og

fare for trafikkulykker.

Foto: morgueFile

8

Helsetilbudet og samarbeidet med

kommunen

Vertskommunen har et spesielt ansvar for

at asylsøkere og flyktninger får nødvendig

somatisk og psykisk helsehjelp, og skal

etter §1-1 i kommunehelsetjenesteloven

sørge for nødvendig helsehjelp til alle

som bor eller midlertidig oppholder seg

i kommunen. Våler kommune har utar-

beidet en egen veileder som legges til

grunn for planlegging, organisering og

drift av helsetjenester rettet mot denne

målgruppen. Tilbudet omfatter bl.a.

a) fange opp behandlingstrengende

sykdommer/tilstander, b) tuberkuloseun-

dersøkelse og c) vurdere om kjente helse-

messige forhold tilsier spesielle hensyn ved

plassering i mottak. Helsetilsynet fører

tilsyn med helsetjenester til asylsøkere i

den enkelte kommune. Her inngår bl.a.

Forskrift om tuberkulosekontroll, Lov om

smittsomme sykdommer og Forskrift om

kommunens helsefremmende og forebyg-

gende arbeid i helsestasjons- og skole-

helsetjenesten. Tilsynet som miljørettet

helsevern gjennomfører blir et ytterli-

gere ”sikkerhetsnett” for å ivareta dette

gjennom internkontrollen. Det legges

derfor hovedvekt på internkontroll og

at helsetjenesten gjennom sitt viktige

og systematiske arbeid bidrar til at denne

blir etterlevd.

Hva skal vi legge vekt på?

Det kreves ikke godkjenning av

kommunal helsemyndighet når det

gjelder mottak, men det skal utføres

tilsyn i henhold til Forskrift om miljø-

rettet helsevern, og meldeplikten

gjelder før oppstart og ved vesentlige

utvidelser eller endringer (jfr. §14).

Miljørettet helsevern i Mossedistriktet

har utarbeidet et eget tilsynsskjema

som benyttes under intervjuene og

befaringen, og danner grunnlaget for

rapporten som oversendes virksom-

heten (med kopi til UDI). Spørsmålet

som reiser seg er hva vi skal legge vekt

på ved tilsynet, og hvorvidt det er

samsvar mellom de kravene UDI setter

for drift av mottakene og kravene i

helseforskriften. Vår erfaring er at dette

kan være en vanskelig avveining, da

man standardmessig har lagt seg på et

minstekrav sammenlignet med f.eks.

andre institusjoner/virksomheter vi fører

tilsyn med. Allikevel vil det være intern-

kontrollsystemet som skal sikre at alle

bestemmelser blir fulgt, både når det

gjelder oversikt over regelverk, orga-

nisering/ansvarsfordeling, driftsrutiner

for renhold og vedlikehold, brannsik-

kerhet og sikkerhetsrutiner ved ulykker

og kriser, samt psykososiale forhold og

helsetilbud. Tilværelsen som asylsøker

eller flyktning kan i seg selv utgjøre

en helserisiko i form av passivitet,

manglende nettverk, endrede fami-

lieroller, trangboddhet og ikke minst

tap av kjente omgivelser og økono-

misk status. Undersøkelser konkluderer

med at psykiske lidelser hos denne

målgruppen i stor grad henger sammen

med opphold i eksil, og faktisk kan ha

større betydning enn påkjenninger før

og under flukten. Innenfor de rammer

som UDI har lagt for sine asylmottak, har

vi derfor ved tilsynet valgt å legge ekstra

vekt på forholdene for barnefamiliene

og at disse har så trygge rammer og så

tilfredsstillende bo- og aktivitetstilbud

som mulig. Dette omfatter både inne-

klima, hygiene og renhold, støyfor-

hold, sikkerhet, mulighet for aktivitet

og hvile m.v. I tillegg er det viktig med

møteplasser for både menn og kvinner

for å skape et sosialt nettverk. Spesielt

transittmottakene har stor ”turnover”

av folk og mange sikkerhetsmessige og

menneskelige hensyn som skal ivaretas. I

tillegg til de fysiske boforholdene, er det

også her en rekke barrierer knyttet til

informasjon, språk, kjønnsrollemønster

og kulturelle forskjeller som må ivaretas.

Koordinering og samarbeid

Periodevis er det stor tilstrømning

av søkere, noe som fører til overfylte

mottak og behov for kortsiktige og

ofte akutte løsninger. Et eksempel er

Våler kommune som i sommermånedene

måtte sette opp midlertidige telt for

ca.150 personer for å dekke et akutt

behov for sengeplasser. Under slike

forhold må kommunen ha gode rutiner

på plass for å sikre et forsvarlig opphold

og organisatorisk kunne håndtere en

akutt situasjon. Økt tilstrømning av

asylsøkere og flere aktører med økono-

miske interesser har ført til at presset

og behovet for nye lokaliteter er stort.

Her er det derfor viktig at den lokale

bygningsmyndighet og helsemyndighet

samarbeider mot felles mål for å sikre

at mottakene holder en lovmessig og

forsvarlig standard. Det er UDI som over-

ordnet organ som har hovedansvaret

for at mottakene holder en tilfredsstil-

lende bygningsmessig standard, og at

det fysiske og psykososiale miljøet ikke

virker negativt inn på beboernes helse,

og for at bestemmelsene i forskrift om

miljørettet helsevern oppfylles. For å

unngå at helsetjenesten i ettertid må

kreve forhold rettet, bør derfor lokale

helsemyndigheter så tidlig som mulig

være med i rådgivningen og vurderingen

når et nytt asylmottak skal etableres.

Kilder

• Utlendingsdirektoratet, UDI

(www.udi.no)

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold

og traumatisk stress, NKVTS

(www.nkvts.no)

• Veileder: Helsetjenestetilbud til

asylsøkere og flyktninger, Våler

kommune 2003

• Forskrift om miljørettet helsevern

av 25.04.2003 nr. 486

• Kommunehelsetjenesteloven av

19.11.1982 nr. 66

9

Bakgrunn

Eiendoms- og byfornyelsesetaten

(EBY) fikk i 2005 ansvar for å kartlegge

overflatejorden i alle barnehagene

i Oslo og gjennomføre nødvendige

tiltak. Prosjektet fikk navnet Prosjekt

ren barnehagejord og omfattet både

kommunal og private barnehager.

Målsettingen med prosjektet var å

redusere den samlede miljøgiftbelast-

ningen hvert enkelt individ utsettes

for i løpet av livet. Kommunen anså

begrensning av forurensingsnivåene i

barnehagejord som et hensiktsmessig

helsefremmende og forebyggende

tiltak. I løpet av prosjektet ble det

klart at myndighetene også ønsket at

CCA- trykkimpregnerte kantstokker

rundt sandbassenger skulle fjernes fra

barnehagene, også i barnehager der

det ikke ble påvist forurensing i over-

flatejorden. Dette ble derfor inkludert

i det pågående prosjektet.

Etaten inngikk ett samarbeid med

Norges geologiske undersøker (NGU)

som utførte alle jordundersøkelsene.

Prosjektet var et forsknings- og utvi-

klingsprosjekt og resultatene fra

prosjektet kan ha stor overføringsverdi

til andre bykommuner.

Status i arbeidet

EBY har nå kartlagt overflatejorden i

alle barnehager i Oslo. I perioden 2006

til 2008 er forurenset overflatejord

skiftet ut eller dekket til i barnehager

hvor analyseresultatene viste uønskede

høye verdier av farlig(e) stoff(er). I

tillegg er CCA-trykkimpregnerte kant-

sokker rundt sandbassenger skiftet ut.

Prosjektet er nå helt i sluttfasen, og i

løpet av våren 2009 vil arbeidet være

ferdigstilt.

Det er gjennomført kartlegging av

forurensning i overflatejorden i Oslos

707 barnehager. Undersøkelsene viste

at det var behov for jordtiltak i til

sammen 268 av de undersøkte barne-

hagene. Det var også behov for tiltak

i hele ca. 550 barnehager for å skifte

ut CCA-trykkimpregnert trevirke i

sandbassenger.

Forholdet til Handlingsplan for

opprydding i forurenset jord i

barnehager

Oslo kommunes arbeid med prosjekt Ren

barnehagejord har ligget i forkant av

statens ”Handlingsplan for opprydding

i forurenset jord i barnehager og leke-

plasser” (vedtatt 28.11.2006). Prosjektet

har sett det som viktig å videreformidle

erfaringene fra arbeidet i Oslo til SFT,

slik at erfaringene kunne være til nytte

i arbeidet med Handlingsplanen. Andre

kommuner som skal gjennomføre tilsva-

rende prosjekter kan på den måten

nyttiggjøre seg erfaringene fra Oslo

kommune. Prosjektet og SFT har derfor

hatt et tett og konstruktivt samar-

beid som vi tror har bidratt til gode

løsninger for å oppnå målsettingene i

Handlingsplanen.

Fokus på informasjon

Prosjekt ren barnehagejord berører

mange og har vakt stor interesse, både

hos berørte parter og i media. Helt i

startfasen av prosjektet var det klart at

med 700 barnehager, og et betydelig

antall barn og foreldre, var det viktig

å ha fokus på informasjon og kommu-

nikasjon. En stor utfordring var å få

frem budskapet om at tiltakene var

av forebyggende og helsefremmende

karakter, og at det ikke var knyttet noen

akutt helsefare til de tiltakene som ble

gjennomført. Tidlig i prosjektet ble

det laget en plan for informasjon til

berørte parter knyttet til prosjektets

ulike milepæler. Det ble arbeidet mye

med informasjonen som har gått ut til

barnehager, foreldre, grunneiere og

bydeler, og Internett ble en viktig kanal

for bl.a. å tilgjengeliggjøre resultater av

Prosjekt ren barnehagejord i OsloAv Hanne Svith og Anne-Kathrin Jakobsen, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune

10

jordundersøkelser. Direkte dialog med

berørte har også vist seg helt avgjø-

rende for en vellykket gjennomføring av

prosjektet. Takket være godt samarbeid

med bydeler og ikke minst de 700 barne-

hagene som prosjektet har omfattet

har prosjektet latt seg gjennomføre på

en god måte.

Prosjektet har jobbet etter følgende

kommunikasjonsmål:

• Berørte parter skal være tilfreds-

stillende informert til riktig tid,

vite hvor de kan søke informasjon

og henvende seg ved spørsmål

• Skape forståelse for prosjektet og

måten det gjennomføres på

• Bidra til minst mulig engstelse og

motstand hos berørte parter

Gjennomføring av tiltak

EBY inngikk tidlig i prosjektet kontrakt

med Hjellnes COWI AS som har utar-

beidet arbeidsbeskrivelser og ytt

prosjektet generell konsulentbistand

for tiltak i de enkelte barnehagene. I

tillegg inngikk kommunen rammeavtale

med 9 entreprenører som skulle gjen-

nomføre tiltak i barnehagene. Avrop

på rammeavtalene har skjedd i form

av minikonkurranser der entreprenører

med rammeavtale har blitt invitert til å

inngi tilbud. Hver minikonkurranse har

omfattet en oppdragsbeskrivelse for

tiltaket som skal gjennomføres, samt

krav til fremdrift og ferdigstillelse.

E B Y i n n g i k k a v t a l e m e d

Renovasjonsetaten i Oslo om depone-

ring av lettere forurensede masser på

Grønmo avfallsanlegg. Vi ser det som

en klar fordel at forurensede grave-

masser i prosjektet er blitt levert til ett

og sammen mottak så fremt grensever-

diene har tillatt dette. På denne måten

har vi sikret at massene leveres til rett

deponi, og i en kjøreavstand som tilsier

at dette er mest miljømessig. I tillegg

ble det inngått avtale med Veolia Miljø

Gjenvinning AS for sluttbehandling av

CCA-impregnert trevirke.

For å ha kontroll med at nye masser

er rene har prosjektet krevd dokumen-

tasjon fra entreprenørene på hvor jord-

massene er hentet fra og at de tilfreds-

stiller SFTs normverdier. Prosjektet har

tatt stikkprøver av tilført jord i tiltaks-

barnehagene for å forsikre seg om at

jorden tilfredsstiller kravene som ble

satt. Alle stikkprøvene har vist verdier

under normverdiene.

Ved selve gjennomføringen av tilta-

kene i den enkelte barnehage har vi sett

at koordineringen mellom barnehagen,

kommunen og entreprenøren er viktig

for en vellykket og smertefri gjennom-

føring av de enkelte tiltak. Vi har derfor

brukt mye resurser på denne delen av

arbeidet. Dette har også stort betyd-

ning for den sikkerheten som er helt

nødvendig å ha på plass når man skal

inn med til dels store maskiner i barns

lekeområde. Når det gjelder de enkelte

arbeidsbeskrivelse av nødvendige tiltak

er det vår erfaring at disse må plan-

legges konkret i forhold til hver enkel

barnehage. Dette fordi barnehagene i

Oslo er veldig forskjellige både i forhold

til størrelse og topografi. Løsninger som

på papiret virker gode kan vise seg å

være ganske så håpløse i virkeligheten!

Oppsummerende betraktninger

Erfaringen fra Oslo kommune er

ikke nødvendigvis overførbare til

mindre kommuner p.g.a. Oslos stør-

relse og antall barnehager. Det er

viktig med lokale tilpasninger ut fra

bl.a. hvordan kommunen er organi-

sert, tiltakenes omfang og avdekkede

forurensingsverdier.

Selv om ikke alle erfaringene fra

Oslo kommune er direkte anvendbare

for andre kommuner, så vil vi uansett

anbefale alle å ha et spesielt fokus på

kommunikasjonsarbeidet i planleg-

gings-, gjennomførings-, og avslut-

ningsfasen. Tett kontakt, samarbeid

og kommunikasjon med berørte parter

har vi erfart er viktige suksessfaktorer

for vellykket gjennomføring.

Ettersom Oslo kommune lå i forkant

av Nasjonal Handlingsplan måtte veien

bli til mens vi gikk. En stor fordel for de

kommunene som nå skal i gang med

tilsvarende arbeid er at SFT har utar-

beidet ulike veiledere for jordforurens-

ning i barnehager (www.sft.no).

Mer om Prosjekt ren barnehagejord

på www.eby.oslo.kommune.no

Ny sandkasse Hammersborg barnehage.

11

Da planene om asylmottak ble allmenn

kjent for allmennheten hadde UDI,

HERO Norge AS og Oslo kommune over

lengre tid hatt samtaler om drift av

asylmottak i Nannestad. Planene var

gjort kjent for enkelte politiske utvalg

og daværende rådmann i form av møter

og annen korrespondanse.

Eiendommen Fagerli i Holter har

siden slutten av 50-tallet vært driftet

som sykehjem, psykiatrisk institusjon og

senest som rehabiliteringsinstitusjon for

rusmisbrukere. Siden Oslo kommune er

eier av det tidligere sykehjemmet, har

Nannestad kommune i realiteten ikke

hatt anledning til å komme med innsi-

gelse mot etablering av ventemottak,

all den tid Oslo kommune og UDI har

kommet til enighet om en leieavtale.

Etter noe tid mottok kommuneover-

legen en utførlig oppstartsmelding fra

HERO Mottak og Kompetanse AS. HERO

er en privat virksomhet som retter sin

aktivitet mot innvandrere, asylsøkere

og flyktninger og som drifter en rekke

ulike asylmottak rundt om i landet.

Driftsformen ved Fagerli er av typen

ventemottak. Ventemottak er primært

et botilbud for personer uten lovlig

oppholdstillatelse i Norge, d.v.s. asyl-

søkere som har fått endelig avslag på

sin asylsøknad og som fortrinnsvis skal

reise frivillig ut av landet.

Det er viktig å merke seg at botil-

budet på Fagerli ventemottak er basert

på frivillighet, men underlagt visse

kontrollordninger. Dette innebærer

at beboerne fritt kan bevege seg ut av

mottaket, mens det er adgangskontroll

mht å komme seg inn. Dette er for å

unngå at uvedkommende kommer seg

inn på mottaket.

Ventemottaket i Holter er tilrettelagt

for maksimalt 100 personer og kan ta

imot både kvinner og menn, men det

ikke er tilrettelagt for barn eller familier.

Dagens driftsavtale gjelder for 4 år med

opsjon for forlengelse i 2 år. Mottaket

tilbyr en nøktern standard med enkle

fasiliteter.

Med bakgrunn i lokalpolitisk press

og naboenes massive klager, som bl.a.

var basert på dårlig og lite informa-

sjon fra både UDI, HERO og Nannestad

kommune, besluttet daværende

rådmann at Seksjon for kommunelege

og miljø skulle gjennomføre en ”inter-

vjurunde” blant de av innbyggerne i

Holter som er å anse som nære naboer

til Fagerli. Beslutningen om å foreta en

slik kartlegging ble fattet med utgangs-

punkt i kommunehelsetjenestelovens §

4a, om miljørettet helsevern.

Det ble ansett som relevant for det

videre arbeidet i saken å få oversikt

over sosiale miljøfaktorer som på en

negativ måte kunne ha innvirkning på

enkeltpersoner, naboeiendommer eller

nærmiljøfunksjoner. Intensjonen videre

var at resultatet fra intervjurunden

skulle inngå som del av en helhetlig

konsekvensutredning i forbindelse med

etablering av ventemottaket.

Forventningene til intervjurunden

var å få kartlagt om det var aktuelt

å dekke særskilte behov hos enkelt-

personer/husstander eller gjøre andre

tiltak i nærmiljøet i forbindelse med

etableringen av mottaket. Samtidig var

det viktig å imøtekomme kravet om å

gi tilstrekkelig og riktig informasjon.

Det ble ansett som spesielt viktig å gi

naboene mulighet til å uttale seg fritt

om hvorvidt de anså at etablering av

Etablering av ventemottak i Nannestad kommune - Kartlegging av sosiale miljøfaktorerAv Stein Egil Granli, Helse- og miljøkonsulent i Nannestad kommune

Fredag 28. september i 2007 ble noen få av de nærmeste naboene til Fagerli sykehjem i Nannestad

varslet om at de over helga ville få et ventemottak for inntil 100 asylsøkere som ny nabo. Beskjeden

kom mer eller mindre uten forvarsel og reaksjonene fra lokalbefolkningen uteble ikke. Beskjeden

kom også overraskende på Seksjon for kommunelege og miljø siden vi på dette tidspunktet ikke

hadde mottatt melding om oppstart av asylmottak, i henhold til bestemmelsene i § 14 i forskrift

om miljørettet helsevern.

12

ventemottaket ville føre til endringer

i deres hverdag, endret bruk av egen

eiendom og nærområder mv. I tillegg

var det nødvendig å sørge for å infor-

mere om at de som hadde behov for det

kunne få tilbud om profesjonell oppføl-

ging fra kommunens helsepersonell.

Undertegnede og tidligere helsesjef

i Nannestad gjennomførte i tidsrommet

7. – 12. november 2007 en intervjurunde

hos i alt 30 husstander i området rundt

Fagerli. I overkant av 90 mennesker

kan sies å være nære naboer til Fagerli

ventemottak.

Vi besøkte en og en husstand etter

nærmere avtale med de enkelte.

Intervjuene ble avviklet i form av åpne

samtaler hvor naboene fikk mulighet til

fortelle om sine inntrykk knyttet til den

informasjonen de hadde fått, oppfat-

ninger knyttet til virksomheten og

menneskene som skal bo på mottaket,

om måten kommunen hadde ivaretatt

naboenes interesser osv. Naboene ble

oppfordret til å komme med innspill til

nærmiljøtiltak som kunne virke konflikt-

dempende, og som eventuelt kunne

føre til større aksept for ventemottaket

og beboerne.

Intervjuene med naboene avdekte

at holdningene knyttet til etablering av

ventemottak uten unntak var negative.

Naboene hadde en klar oppfatning av

at de framtidige beboerne på Fagerli

ville representere en rekke usikker-

hetsmomenter som ble oppfattet som

stressende og som potensielt konflikt-

skapende. Det var på et forholdsvis

tidlig tidspunkt kjent at mottaket vil bli

bebodd av mennesker som kommer fra

urolige og/eller krigsrammede områder

i Asia og Afrika. Ukjent sosial og kultu-

rell bakgrunn hos de framtidige bebo-

erne var et tema som nær sagt samtlige

naboer tok opp under våre besøk. Av

andre momenter som mange naboer

tok opp, var bl.a.:

• Kulturelle forskjeller mellom

beboere av ulik nasjonalitet

• Fremmed religion

• Negativt kvinnesyn

• Ukjent psykisk helsetilstand

• Beboernes behov for penger

Usikkerheten som oppstod blant

naboene i forbindelse med etablering

ventemottaket viste seg å påføre en stor

psykisk belastning på enkeltpersoner

Særlig den kvinnelige delen av befolk-

ningen i området opplevde situasjonen

som svært vanskelig. Vi observerte også

at eldre mennesker var mer avventende

og ikke så ensidig negative til mottaket

som yngre mennesker med små barn

eller barn i skolealder.

Samtalene med naboene synliggjorde

at enkeltmennesker og enkeltfamilier

oppfattet situasjonen som svært stres-

sende og såpass vanskelig at det utløste

sterke følelsesmessige reaksjoner. For

noen påvirket dette søvn og jobbsitua-

sjon, og gav i varierende grad nedsatt

trivsel og livskvalitet hos den enkelte.

Et relativt høyt konfliktnivå ved andre

asylmottak har ført til at naboene rundt

Fagerli var bekymret for at stedet ville

bli preget av stadige uroligheter og

utrykninger fra politi og ambulanse.

Erfaringene viser at konflikter ofte

oppstår inne på mottakene, mellom

beboerne. Ved det tidligere mottaket

på Onsrud i Ullensaker var det i tillegg

konflikter mellom mottakets beboere og

omkringliggende naboer, noe som ofte

var motivert ut fra kulturelle motset-

ninger og et negativt kvinnesyn.

At mottaket ligger inneklemt blant

spredt boligbebyggelse ble av naboene

oppfattet som en risiko ved at bebo-

erne kunne tenkes å gå inn på privat

eiendom. Det ble ansett at nærmiljø-

kvaliteter mht mosjonering og andre

utendørsaktiviteter ville bli kraftig

redusert dersom naboene pga frykt

ikke lenger kunne bruke nærmiljøet i

samme utstrekning som tidligere.

Diagrammet viser en oversikt over

de vanligste tiltakene som ble foreslått

av naboene under intervjurunden, og

hvor mange som ønsket det enkelte

tiltak gjennomført.

Det er lagt til en søyle for å markere

antall personer som ønsket samtale

med profesjonelt helsepersonell. Under

intervjurunden gav ingen uttrykk for

15

1110

9

7

65 5

00

2

4

6

8

10

12

14

16

antall

Tiltak på egen eiendom

SkoleskyssKontakt med Fagerli mht drift

VegbelysningGang/sykkelvegNy atkomst til egen eiendom

VaktselskapMidler til vegvedlikehold

Kontakt med helsepersonell

Forslag til nærmiljøtiltak

13

et umiddelbart behov for samtale med

helsepersonell, til tross for at noen

få opplevde situasjonen som svært

vanskelig. De ville likevel vurdere å ta

imot et slikt tilbud ved behov.

Samlebegrepet ”tiltak på egen

eiendom” innbefatter bl.a. montering

av boligalarm, oppføring av gjerder, nye

låser på dører og vinduer, mer belysning

på egen tomt og bolig mv.

Inntrykket vi sitter igjen med er at

foreslåtte tiltak til en viss grad gjen-

speiler usikkerheten som naboene har

gitt uttrykk for. At det ikke kom flere

forslag til nærmiljøtiltak kan forklares

med at mange ikke kunne se helt klart

for seg hvilke tiltak som kunne gi reell

”skjermingseffekt” eller om det på

dette tidspunktet var grunnlag for å

gjøre tiltak i det hele tatt. Flere naboer

har dermed ikke bidratt med konkrete

forslag til tiltak.

Samtidig var flere naboer helt

bevisste på at de ikke ville framsette

ønsker om nærmiljøtiltak da de mener

at problemstillingen blir snudd på hodet

dersom privatpersoner må skjerme seg

mot beboerne på Fagerli, og samtidig

bruke egne midler på å dekke opp for

ulempene som myndighetene påfører

lokalmiljøet.

I etterkant har kartleggingen ført til

at det er gjort enkelte tiltak i nærmiljøet

for å imøtekomme naboene. Kommunen

har imøtekommet kravet om skoleskyss

helt fram til hjemmet. Før mottaket

ble etablert var busstoppet plassert

foran mottakets inngangsparti, noe

som foreldrene ikke ville akseptere

som en tilfredsstillende løsning etter

at mottaket ble bebodd av asylsøkere.

Det har kommet på plass en avtale

om vegvedlikehold på den private vegen

inn til mottaket, og det avholdes også

regelmessige møter mellom kommune

og naboer for å fange opp eventuelle

problemstillinger knyttet opp til driften

av mottaket.

Kunnskapsbasen om miljø og helse er

ment å være et viktig verktøy for å redu-

sere miljøets bidrag til helseproblemer

i befolkningen, og for å ta vare på de

miljøkvaliteter som bidrar positivt til

helse og livskvalitet. Kunnskapsbasen

vil være en støtte for ansatte i offentlig

forvaltning, kommunehelsetjenesten

og andre som trenger et vitenskapelig

grunnlag for beslutninger og uttalelser

om miljø og helse.

Kunnskap sbasen e r de l t i to

hovedkapitler:

• Sammenhengen mellom negative

miljøfaktorer og helse

Her omhandles følgende områder:

Luftforurensning, støy, vannkva-

litet, fremmedstoffer i mat, kjemi-

kalier, avfall, stråling, samt skader

og ulykker.

• Sammenhengen mellom positive

miljøfaktorer og helse

De positive miljøfaktorenes

innvirkning på helse omhandles av

kapitlene ”Friluftsliv og naturkon-

takt” og ”Stedskvalitet – kultur-

miljø og byggeskikk”.

Denne andre revisjonen er utarbeidet

av Folkehelseinstituttet med bidrag

fra Riksantikvaren og Direktoratet for

naturforvaltning. Kapitlene er oppda-

tert i løpet av våren 2008. Den trykte

versjonen forventes ferdig ved årsskiftet

2008/2009, og vil da kunne bestilles fra

Folkehelseinstituttet.

Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase i e-bokversjonFra fhi.no

14

Strengt Norsk regelverk

Tilvirking og bruk av slam er regulert av

forskrift om gjødselvarer mv av orga-

nisk opphav (Landbruksdepartementet

2003). Regelverket forvaltes av både

landbruks, helse og miljømyndighetene

og skal ivareta flere hensyn. I tillegg

til å forebygge helsemessige, og hygi-

eniske ulemper, skal forskriften også

forebygge forurensning, fremme gjen-

bruk av ressurser, gi bedre forvaltning

av jordsmonnet, ivareta hensynet til

biologisk mangfold og ivareta matpro-

duksjonen. Norge og de nordiske

landene har et strengere regelverk på

dette området enn resten av Europa/

EU-landene, spesielt med tanke på krav

til innhold av tungmetaller. Norge er

faktisk det eneste landet som også har

krav til hygienisk kvalitet og bruksres-

triksjoner ut over EUs såkalte slamdi-

rektiv (som er et minimumsdirektiv).

Også i et internasjonalt perspektiv har

Norge et svært strengt regelverk for

bruk av avløpsslam. EUs slamdirektiv er

under revidering, spesielt med tanke på

hygienekrav for produktkvalitet, men

disse ser ikke ut til å bli strengere enn det

norske regelverket. Slam som benyttes

i landbruket skal være stabilisert for å

redusere luktproblemer. Slammet skal i

tillegg være hygienisert for å sikre den

mikrobiologiske kvaliteten og hindre

spredning av sykdomsfremkallende

organismer.

Helse- og miljøfaglige vurderinger i

kommunene i Indre Østfold

Generelt gjelder at bruker av slam

skal melde dette 14 dager i forkant

til kommunen. Kommunen skal i sin

saksbehandling forelegge meldingen

for medisinsk-faglig rådgiver jf.

Kommunehelsetjenesteloven (KHL) §

3-5. Det er å anse som saksbehandlings-

feil dersom dette ikke gjøres. I Indre

Østfold er medisinsk-faglig rådgivning i

slike saker delegert til Miljørettet helse-

vern i Indre Østfold IKS (MHVIØ). Ifølge

regelverket gjennomføres befaring i

den grad kommunen anser dette som

nødvendig. Kommunen har anledning

til å be om ytterligere opplysninger

med hjemmel i KHL § 4a-6 om opplys-

ningsplikt. For å ivareta kravene i regel-

verket, har MHIVØ samarbeidet med

landbrukskontorene i de ti tilhørende

kommunene om å utarbeide rutiner for

saksbehandling knyttet til bruk av slam.

MHVIØ har utarbeidet et meldeskjema

som alle de ti kommunene benytter.

Rutinene kan kort oppsummeres som

følger:

• Brukere av slam fyller ut melde-

skjema som sendes/leveres land-

brukskontoret i sin kommune

• Landbrukskontoret behandler

søknaden og gjør vurderinger av

mengde og slamklasse, spredeareal

etc.

• Meldingen sendes umiddelbart

videre til MHVIØ.

• MHVIØ foretar befaring på area-

lene (for lokal lagring og spred-

ning). Befaring skjer ofte i samar-

beid med landbrukskontoret

• På befaringen vurderes area-

lene i forhold til bekker, drikke-

vannsbrønner, naboer, veier, etc.

Eventuelle kommentarer til plas-

sering formidles på stedet dersom

bruker deltar på befaring.

• MHVIØ behandler meldeskje-

maet ferdig og gir sin uttalelse/

vurdering.

• Meldeskjemaet sendes tilbake til

landbrukskontoret som gir siste

tilbakemelding til bruker.

Erfaringer fra vår region Indre Østfold,

tilsier at den helsefaglige vurderingen

ved bruk av slam kan være av betyd-

Lokale landbruks- og helsemyndigheters samspill i forvaltningen av regelverket for bruk av slam - eksempel på rutiner fra Indre ØstfoldkommuneneAv Birgitte Henriksen, Miljøingeniør ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS

15

ning for resultatet, spesielt i forhold

til plassering av slamhauger ved lokal

lagring. Vi opplever det som en fordel

at brukerinteresser og landbruksfaglige

interesser blir vurdert av ulike instanser,

men i godt samarbeid. Bruk av slam kan

lett føre til naboklager, for eksempel

pga lukt. I vår region har vi også opplevd

at naboer har framsatt klage på grunn

av mulig forurensning av brønn, samt på

avrenning fra slamhauger etter kraftig

regnvær. I slike saker er det betryggende

å kunne fastslå at saksbehandlingen

har vært tilfredsstillende, befaring

er foretatt og de rette instanser har

uttalt seg på en ryddig måte. God dialog

mellom de ulike forvaltningsleddene,

samt med brukerne er selvfølgelig også

av stor betydning for å få til smidig

saksbehandling.

Bruk av slam – fysj, eller ressurs?

Holdninger til bruk av avløpsslam vari-

erer en del mellom de ulike kommunene

i Indre Østfold. Langs Haldenvassdraget

blir slam generelt ikke ansett som posi-

tivt pga av de store mengdene med

fosfor som tilføres ved slik bruk. Her

er det ønske om å bedre vassdrags-

kvaliteten som er avgjørende for

forvaltingens holdninger. I flere andre

kommuner er holdningen mer positiv.

Gårdbrukernes holdninger varierer også

en del, og mens enkelte er skeptiske

til innhold av tungmetaller, er andre

mer positive til bruk av slam generelt.

Mange er spesielt interessert i kalk-

virkningen ved bruk av kalkbehandlet

slam. Både slam og holdninger til bruk

av slam har trolig endret seg over tid,

samtidig som innholdet av tungmetaller

er redusert og fosforproblematikken

er kommet mer på dagsorden. Sterk

oppgang i gjødselprisen det siste året,

har også bidratt til økt interesse for

andre og rimeligere gjødselslag. Andre

folks generelle oppfatning av slam er

trolig mer negativt. Mangel på kunn-

skap om hva slam inneholder og ikke

inneholder forårsaker gjerne reaksjoner

i forbindelse med bruk av slam. Overfor

publikum er det derfor av betydning at

bruk av slam er underlagt et regelverk

som fungerer og at de ulike hensyn blir

ivaretatt i praksis.

Brukerens ansvar og kommunens

rolle

Brukere av slam er pliktig til å utøve

internkontroll i overensstemmelse med

forskrift om miljørettet helsevern av 25.

April 2003 nr. 486. Bruker er ansvarlig

for at bruk og lokal lagring av slam er i

henhold til regelverket. I praksis anses

ofte kommunens og MHVIØ sin behand-

ling av meldingen som en veiledning, og

nærmest en ”godkjenning” i forhold til

regelverket. Greie rutiner og samarbeid

for saksbehandling, befaring og veiled-

ning til bruker fører i praksis også til en

god håndhevelse av regelverket for den

enkelte bruker.

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

gige av at våre lesere sender inn stoff.

Med de små ressursene tidsskriftet

drives (Redaksjonen består av entu-

siaster som gjør dette i tillegg til sin

jobb.) har vi begrensete muligheter til

å drive aktiv, oppsøkende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsskriftet mer spennende. Alt som

er relatert til forebyggende miljø- og

helsearbeid er interessant, enten det

er fra en kommunal hverdag eller fra

en doktorgradsavhandling. Alle dere

som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre,

samtidig som hver enkelt har mye å

lære av andre. Ikke føl noen begrens-

ning på å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Ettema-entenfagligeller

tidsaktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Fagligeartikler

• Aktuelldebatt

• Presentasjonavspennende

prosjekter

• Aktuellinformasjon

• Forumsstoff

• Presentasjonavfagmiljøerog

personer

• Omtaleavinteressantesaker

• Reportasjerfrakonferanser,

seminarer og andre begivenheter

• Storeogsmå,positiveog

negative erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

enten til Forum for miljø og helse

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

easchjem@online.no

16

Årskonferansen 2009Årets årskonferanse blir på

Quality Hotel Tønsberg11.-12. mai

Sett av dagene nå og gled deg til to fine faglige og sosiale dager!

Invitasjon med program kommer i neste Miljø & helse

Følg også med på www.fmh.no

17

Foto: morgueFile

Bakgrunn for undersøkelsen

MHVIØ avdekket for en tid tilbake

at kjemisk bekjempelse var foretatt

inne i en barnehage mens små barn

var til stede. Episoden ble tatt opp

med Folkehelseinstituttet og dannet

utgangspunkt for gjennomføring av

en spørreundersøkelse ved skoler og

barnehager. I undersøkelsen ønsket

MHVIØ å se på rutiner og erfaringer med

skadedyrbekjempelse i barnehager og

skoler. Undersøkelsen ble gjennomført

våren 2008 og spørreskjema ble sendt

til de 61 barnehagene og 38 barne- og

ungdomsskolene i Indre Østfold.

Svart jordmaur – en vanlig gjest

Til sammen kom det inn svar fra 39 %

av barnehagene og 53 % av skolene.

Over 70 % av virksomhetene hadde

hatt besøk av enten mus, rotter og/

eller svart jordmaur (populært kalt

”sukkermaur”) i løpet av de 3 siste årene.

Bekjempelse av skadedyr ble ofte utført

av skadedyrbekjemper/firmaer. Det ble

avdekket dårlig skjønn ved metodevalg,

for lite fokusering på forebyggende

ikke-kjemiske tiltak og manglende

sikring under bekjempelsen. Mange

barnehager hadde hatt besøk av svart

jordmaur om våren. Svart jordmaur

gjør i utgangspunktet liten skade, og

er ofte bare på snarvisitt innendørs en

uke eller to inntil bladlusa våkner til live

ute (søt honnongdugg fra bladlus er

mat for maur). Likevel ble det benyttet

kjemisk bekjempelse av svart jordmaur

(sprøyting/dusjing) i 46 % av tilfellene.

Kun ett av disse tilfellene var sikret mot

små barn i form av at sprøyting foregikk

utenom åpningstid. Foreldre ble stort

sett ikke varslet om skadedyrbekjem-

pelse i barnehagene.

Tar rotta på maur, men er ufarlig for

oss?

Det var en utbredt holdning at de

kjemiske midlene ikke ble ansett som

videre farlige. I ett av svarene kom det

fram at man ikke anså åtestasjon som

kjemisk bekjempelse. Skadedyrfirmaer

ga ofte inntrykk til virksomhetene av

at mauråte ikke innebar helserisiko

for barn. Virksomhetene på sin side,

forventet at firmaene hadde tilstrek-

kelig gode rutiner og kunnskap til å

foreta de rette tiltakene på en sikker

måte. Mange av kommunene hadde

faste avtaler med skadedyrfirmaer, og

en del av disse avtalene innebar faste,

regelmessige besøk. Faste besøk av firma

besto ofte i påfyll av gift i åtestasjoner

og årlig sprøyting mot maur. Resultatene

indikerer at faste avtaler med firma

nok kan medføre økt bruk av kjemisk

bekjempelse og at bekjempelsen gjøres

rutinemessig uten at skadedyr nødven-

digvis er tilstede.

Pesticider og helse

Det har lenge vært fokus på pesticidbruk

i landbruket og eventuelle farer for

rester av slike stoffer i mat. Bekymringen

har i mindre grad vært forbundet med

innendørs pesticideksponering, selv

om informasjon om negative helseef-

fekter i forbindelse med dette nå er

økende. Det fantes per 1.2.2005 467

produkter og 80 aktive stoffer registrert

for bruk mot skadedyr i hus, matvarer

o.l. Folkehelseinstituttet opplyser at

Skadedyrbekjempelse i barnehager og skolerAv Birgitte Henriksen, Miljøingeniør ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS

Mus, maur og annet utøy er ikke spesielt velkomne verken i private hjem eller i barnehager og

skoler. Slike besøk skaper gjerne akutt behov for bistand fra en skadedyrbekjemper som kan

undersøke og eventuelt utrydde problemet med dertil egnede midler. Men kan vi være sikre på

at midlene som brukes ikke blir en helserisiko, og at skadedyrbekjempelse foregår på forsvarlig

måte? Nettopp dette var utgangspunktet for en spørreundersøkelse ved barnehager og skoler

utført av Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS (MHVIØ). Resultatene gir en viss grunn til

bekymring. Noen ganger sitter man kanskje igjen med et annet og større – men mindre synlig

problem?

18

pyretroider/pyretriner er den gruppen

av pesticider som skadedyrfirmaene

bruker mest. Giftsentralen kan fortelle

at det registreres ca 100 akutte forgift-

ningstilfeller årlig pga insektmidler. Av

disse er 70 % barn der de fleste er lette

forgiftninger. Effekter av eksponering

for lave doser pesticider over lengre

tid er mindre kjent, men omfanget av

undersøkelser som avdekker negative

effekter er økende.

I tillegg til rester etter skadedyrbe-

kjempelse, kommer pesticider også inn

via impregnering (møbler, tekstiler),

inventar, mat, og rett og slett at vi drar

det med oss inn utenfra. Vi kan få i oss

pesticider både gjennom inhalering, via

mat og gjennom huden. Vi er faktisk

utsatt for mer eksponering innendørs

enn utendørs fordi vi oppholder oss

mye av tida innendørs (80-90 %) i stadig

tettere hus. I tillegg er pesticidmengde

i luft vesentlig høyere innendørs enn

utendørs samtidig som støv er en viktig

kilde til eksponering siden pesticider

akkumuleres der. Nedbrytning av pesti-

cider innendørs foregår også sakte pga

lite tilgang på sollys og mikroorganismer

som bryter disse stoffene ned utendørs.

Forskrift om skadedyrbekjempelse

Forskrift om skadedyrbekjempelse hører

inn under det regelverket som miljø-

rettet helsevern skal føre tilsyn etter.

I forskriften finner vi bl.a. hjemmel

for å kunne kreve at eier av bygning

iverksetter bekjempelse av skadedyr

dersom dette er et problem i forhold

til helse/smittevern. Minst like viktig

er det at forskriften regulerer selve

bekjempelsen og hensyn til miljø og

helse i forbindelse med dette. I følge

forskriftens § 3-2, er den som skal foreta

skadedyrbekjempelse pliktig til å bruke

det middel og den metode som gir minst

skadevirkninger for miljø og helse og

som kan føre til ønsket resultat (substi-

tusjonsprinsippet). I dette ligger at man

skal benytte det minst helseskadelige

effektive middel, men at man også må

vurdere reell skade og omfang av skade-

dyrproblemet samt muligheten for å

forebygge problemet uten å benytte

kjemiske midler.

Behov for tilsyn og informasjon

Det er utvilsomt skadedyrbekjempers

ansvar å sikre barn og formidle infor-

masjon i forbindelse med skadedyrbe-

kjempelse. Personalet i barnehager og

skoler bør likevel ha rutiner som sikrer

at barna ikke blir utsatt for ekspone-

ring dersom firmaenes rutiner svikter.

Muligheten for å oppdage avvik under

vanlige tilsyn med skadedyrfirmaer, er

ikke alltid like god. Firmaet som framsto

med de dårligste rutiner i forbindelse

med bruk av bekjempelsesmidler (sikring

av barn, varsling av foreldre) i denne

undersøkelsen, hadde nylig hatt revi-

sjonstilsyn uten at større avvik i rutiner

ble avdekket. Det er tydelig behov

for bedre informasjon om risiko ved

skadedyr sammenlignet med risiko ved

pesticidbruk. Her kan det være viktig å

komme på banen med informasjon og

forebyggende arbeid direkte til virk-

somhetene, samtidig som skadedyrbe-

kjempere/firmaer nok bør gås nøyere

etter i sømmene.

Resultatene fra undersøkelsen ved

barnehager og skoler i Indre Østfold

er oppsummert i en rapport og kan

lastes ned fra MHVIØs nettsider

(www.mhvio.no). Rapporten ble lagt

fram for Folkehelseinstituttet i august

2008, og er i etterkant kommentert på

følgende måte på deres nettsider:

”Manglene som ble avdekket i denne

undersøkelsen er spesielt alvorlige siden

det er barn og unge som blir eksponert

for kjemikaliene. Barn har et høyt akti-

vitetsnivå og er nysgjerrige på nye ting.

De vil derfor kunne komme hyppigere

i kontakt med steder med kjemikalier

enn voksne mennesker. I tillegg er de

generelt dårligere til å bryte ned og

skille ut giftstoffer som kroppen deres

har tatt opp. Kroppen til barn og unge

er også i stor utvikling, og slike fysio-

logiske utviklingsprosesser er spesielt

utsatte for eksponering for giftstoffer.

Uheldige helseeffekter ved eksponering

av kjemikalier kan skje både med en

gang (akutt) og etter lengre tid.

Erfaringene fra spørreundersø-

kelsen samsvarer med henvendelser

Folkehelseinstituttet får, så situasjonen

i Indre Østfold er neppe enestående på

landsbasis. Folkehelseinstituttet ønsker

derfor å sette fokus på disse problemene

og har startet utarbeidelsen av retnings-

linjer for skadedyrbekjempelse i skoler

og barnehager. Folkehelseinstituttet

oppfordrer samtidig alle bekjempel-

sesfirmaer, barnehager og skoler til å

gå igjennom sine rutiner for skadedyr-

bekjempelse i disse miljøene og således

bidra til å beskytte barn og unge!”

Annonsér i

Stillingsannonser

Salg av produkter,

tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no

for annonser i tidsskriftet

19

I september i år fattet Fylkesmannen sitt

endelige vedtak vedrørende støysitua-

sjonen i Moss. Her er et lite utdrag som

antyder støyforurensningens omfang

og plagegrad:

• 18.- 19. august: Flistransport med

medfølgende, ulidelig støy fra kl

03.10 til 04.45

• 19.- 20. august: Lasting, tossing av

containere fra kl. 21.00 til 04.00

• 20.- 21. august: Flistransport fra

02.25 - 04.00

• 22.- 23.august: Flistransport fra

21.35 til kl. 04.00

• 24. august: Hele søndagen ble

benyttet til flis- og tømmertran-

sport. Naboene forsøkte å sove i 29

grader i soverom uten å kunne ha

vinduet oppe.

• 25. - 26. august: Naboene ble holdt

våkne fra 02.15.

• 27.- 28. august: Naboene ble holdt

våkne fra 04.00.

Enkelte naboer har nå sett seg tvunget

til å flytte pga helsen. Husene får

de hverken solgt eller leiet ut. Den

sykmeldte har fatt tilpasset sine arbeids-

oppgaver i henhold til sin helsetilstand,

men videre sykemelding (60%) er

aktuelt.

De støyplagedes klage gjaldt Moss

kommunes vedtak i juli 2008 om ikke

å gripe inn og stanse flistransporten til

Peterson pa grunn av støy som medførte

overhengende fare for helseskade,

jf.kommunehelsetjenesteloven § 4a-10.

Norsk forening mot støys sakkyndige

advokat Jan Arhaug bistod de støypla-

gede under klagesaken og anken av

kommunens vedtak. Sentralt i Arhaugs

påklage til Fylkesmannen var at kommu-

nens vedtak bygget på gal lovanvendelse

og skjønn. Bl.a. viste advokat Arhaug

til at kommunen ”ikke kan overse at

naboer av havnen nå er syke som følge

av støyen”. Fordi kommuneoverlegen

i klageomgangen ikke fant at det var

fremkommet nye momenter som skulle

tilsi en endring av vedtaket, ble dette

oversendt Fylkesmannen for endelig

avgjørelse.

Dermed ble sakens anliggende et

spørsmål om hvorvidt støyen var av

et slikt omfang at den var helseska-

delig. Dette er et sentralt spørsmål fordi

helseskade i forbindelse med støyek-

sponering meget vel kan være noe mer

enn hørselskade (nedsatt hørsel eller

tinnitus) alene, og at dette ofte ikke

inngår i den lokale kompetansen når

støyforurensingens konsekvenser skal

vurderes.

Sakens juridiske grunnlag var lov om

miljørettet helsevern etter kommune-

helse-tjenesteloven kap 4a, § 4a -1:

”de faktorer i miljøet som til enhver tid

direkte eller indirekte kan ha negativ

innvirkning på helsen. Disse omfatter

blant annet biologiske, kjemiske, fysiske

og sosiale miljøfaktorer ”

Kommuneoverlegen fattet vedtak

om å ikke iverksette stansning av virk-

somheter i og rundt Moss havn etter

kommunehelsetjenesteloven§ 4a-10.

Bakgrunnen for kommune-overlegens

syn var at det ble vurdert dithen at

helsefaren ikke var stor nok til at stan-

sing kunne kreves. Dette synet og

påfølgende vedtak stilte Fylkesmannen

spørsmål ved fordi man ”ikke kunne se

at det var foretatt en helsefaglig vurde-

ring av saken” i tillegg til at vedtakets

grunnlag syntes uklart.

Kommuneoverlegen har i utgangs-

punktet en vanskelig oppgave fordi ulike

og som her motstridende interesser, står

mot hverandre: Betydelige samfunns-

interesser som økonomi, næring og

transport er ofte involvert i støysaker, og

det er kommunelegens plikt å vurdere

disse interessene opp mot helsefaren for

naboene. Denne type ”samkjøring”av

oppgaver er uheldig fordi det åpner

for situasjoner der kommuneoverlegen

får mer enn én hatt på hodet, og de

mektige vinner frem – og det er som

regel ikke de støyplagede.

I denne saken kunne Fylkesmannen

ikke se at vedtaket inneholdt en (hoved)

begrunnelse som viste hvilke hoved-

hensyn kommuneoverlegen hadde

bygget sin vurdering på, og skriver:

”Det første kommunen må kommen-

tere og ta stilling til i vedtaket er hvor-

vidt de støyplagene naboene refererer

til er å anse som helseskadelig støy som

Det nytter å stå påAv Hanne Herrman, daglig leder Norsk forening mot støy

Saken hadde i lengre tid versert i Moss. I saksorienteringen fremgår at klager på støy fra kilder

rundt Værlegata og Moss havn skyldtes gamle og sammensatte problemstillinger. Det dreide seg

om klager knyttet til ulike støykilder fra Moss havn og tilliggende virksomheter, bl.a. estetisk

forurensning fra containeroppstillingen, støy fra Rockwool og støy fra flis-transporten til

Peterson.

20

omfattes av miljørettet helsevern, jf

kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a.

I vurderingen av helseskade eller fare

for helseskade tilsier praksis at det skal

legges til grunn en objektiv tålegrense,

og at det er nok å sannsynliggjøre at det

er en risiko for at støyen er helseskadelig.

Samtidig som Fylkesmannen holdt

døren åpen for at ”Vedtaket likevel

kunne være gyldig dersom det var grunn

til å regne med at de feil og mangler

som forelå ikke kunne ha virket bestem-

mende på vedtakets innhold med henvis-

ning til prinsippet i forvaltningsloven §

41, var konklusjonen at kommuneoverle-

gens vedtak var beheftet med flere feil

og mangler. Fordi kommunens feilaktige

oppfatning av klagernes krav om stans-

ning, vedtakets mangelfulle begrun-

nelse, samt mulig brudd på utrednings-

plikten, kunne bety at vedtaket bygget

på galt grunnlag. Fylkesmannen fant

derfor at kommuneoverlegens vedtak

var beheftet med flere feil og mangler

som hver for seg eller samlet ga grunn

til å regne med at de kunne ha hatt

betydning for vedtakets innhold, og

fant dermed at kommunens vedtak

var ugyldig.

Fylkesmannens konklusjon ble

som følger: Fylkesmannen opphever

kommunens vedtak. Vi forutsetter

imidlertid at kommunen fø1ger opp

støysituasjonen rundt flistransporten

nøye videre. Vi forutsetter også at

kommunen gjør det som er nødvendig

for å sikre beboere og naboer mot det

kommunen etter en helsefaglig vurde-

ring oppfatter som helsemessig risiko

for støy, herunder eventuelt vurderer

å sette en frist for Peterson til a gjøre

noe med støysituasjonen.

Saken ble sendt tilbake til Moss

kommune for ny saksbehandling med

referanse til kommunehelsetjeneste-

loven § 4a-12, jf. forvaltningsloven §

25, jf. § 34 fjerde ledd. Samtidig ble det

gjort oppmerksom på at Fylkesmannens

vedtak ikke kan påklages jf. forvalt-

ningsloven § 28 tredje ledd.

….eller PHEP som eg har sett det

forkorta, handlar om korleis helsesty-

remaktene er i stand til å møte dei

problema som venta eller uventa dukkar

opp når samfunnet blir stilt overfor

særlege laster. Det kan vere naturka-

tastrofar, ekstremvêr, samanbrot i infra-

struktur, epidemiske sjukdomsutbrot,

store ulykker eller krigs- og terrorhand-

lingar for å nemne eit sentralt utval av

truslar. Omgrepet stammar frå USA. Det

er lite brukt i Europa og er vanskeleg

å omsetje direkte til norsk. Men alt i

alt handlar det mykje om kommunal

helse- og sosialberedskap.

Eit av dei internasjonale tidsskrifta

som frå tid til annan har ein del godt

stoff om emnet er Disaster Medicine and

Public Health Preparedness. Det kjem

ut fire gonger i året og er lett tilgjen-

geleg på internett for oss her i landet

gjennom www.helsebiblioteket.no.

I desemberutgåva er det tre artiklar som

eg kort skal nemne her.

Den første er ein analytisk gjennom-

gang av registrerte dødsfall i staten

Louisiana i samband med orkanen

Katrina i slutten av august 2005 (1).

Forfattarane gjekk gjennom rapporterte

dødsfall for ein periode på to månader.

Dei kunne påvise 971 dødsfall med klår

samanheng til orkanen. Dei tre største

årsaksgruppene var drukning (40%),

skadar (25%) og hjartesjukdom (11%).

Om lag halvparten av dei døde var over

75 år. Svarte hadde frå 1,7 til 4 gonger

så høg dødsrate som kvite.

Forfattarane konkluderer med at

eit lærestykke av dette er å planleggje

betre for evakuering, pleie og omsorg av

personar som ikkje er i stand til å klare

seg sjølv i vanskelege situasjonar. For oss

som berre såg det heile på fjernsyn, er

det likevel verdt å merke seg at ein god

kommunal beredskapsplan må omtale

kven som har ansvar for å identifisere

sårbare personar og sikre dei forsvarleg

hjelp når det uventa skjer. I Noreg har

Public health emergency preparedness

Nytt frå verdslitteraturenv/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

21

vi ei offentleg helseteneste som også

har pleie- og omsorgsoppgåver. Det

er nærliggjande å seie at ein av dei

mest sentrale aktørane i det kommu-

nale beredskapsarbeidet er leiaren av

pleie- og omsorgstenesta.

Ein annan artikkel handlar om korleis

ein kan styrkje kunnskapsgrunnlaget for

helsemessig beredskap (2). Det handlar

ofte om sjeldne hendingar som kvar

og ein har liten sjanse for å oppleve,

heldigvis. Ein kan derfor ikkje alltid lite

på eigne erfaringar. Vidare er dei aktu-

elle hendingane ofte så ulike at det er

vanskeleg å opparbeide generell kunn-

skap med god vitskapleg forankring.

Forfattarane av den aktuelle teksten

kjem med ei rekkje forslag til korleis ein

kan utnytte tilgjengeleg kunnskap betre

enn vi gjer i dag. Dei legg stor vekt på

å utvikle metodar som legg vekt på å

identifisere sentrale arbeidsprosessar i

beredskapsarbeidet, meir enn å utar-

beide konkrete tiltaksmoment. Slik eg

les teksten ser dei også for seg at alle

som har ansvar for beredskapsprosessar

”prøver” data som dei høyrer om frå

reelle hendingar andre stader på sine

eigne planar og prosessar for å sjå om

kapasitet og kompetanse hjå seg sjølv

ville vore tilstrekkeleg til å handtere ei

slik hending.

Den siste artikkelen eg skal nemne, er

behageleg å lese i eit norsk perspektiv.

Den handlar om korleis ein kan bruke

sivile friviljuge for å byggje robuste

beredskapssystem (3). Forfattaren av

denne teksten legg til grunn at alle

katastrofar handlar om eit eller fleire

lokalsamfunn. Ho argumenterer difor

sterkt for etableringa av lokale medical

reserve corps (MRC). Dette er offentleg

styrte lokale hjelperessursar. Meir om

desse kan ein lese på internett: www.

medicalreservecorps.gov/HomePage.

For oss i Noreg er det greitt å kunne

sjekke ut at organisasjonar som Norske

kvinners sanitetsforening, Norges Røde

Kors, Nasjonalforeningen for folke-

helsen, Norsk folkehjelp, Rovernes

beredskapsgruppe osv alt har teke

seg av massevis av dei oppgåve som er

tiltenkt MRC i USA. Utfordringa for oss

er å inkludere desse organisasjonane

på ein fornuftig måte i dei offentlege

beredskapsplanane.

Litteratur

1. Brunkard J, Namulanda G, Ratard

R. Hurricane Katrina Deaths,

Louisiana, 2005. Disaster Med

Public health Preparedness

2008;2:215-223.

2. Nelson CD et al. How can we

strengthen the evidence base

in public health preparedness.

Disaster Med Public health

Preparedness 2008;2:247-250.

3. Middleton G. Civilian volunteers

building public health resilience.

Disaster Med Public health

Preparedness 2008;2:258-260.

Mange ettåringer tilbringer 40 timer i

uken i barnehagen

I barnehager og SFO/skoler er støynivået

ofte mer enn sjenerende høyt. Mange

barn slåss om oppmerksomhet, hjelp og

støtte. Oftte er det få voksne tilgjenge-

lige, for de ansatte har et relativt høyt

sykefravær.

Små barns arbeidstid i barnehagen

er 2,5 timer lenger en gjennomsnittelig

arbeidsuke på 37, 5 time for voksne.

Samtidig forteller førsteamanuensis

Støyens virkning på barns helse på kort og lang siktAv Hanne Herrman, daglig leder Norsk forening mot støy

”Helse er ikke bare fravær av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk

og sosialt velvære”, det er Helseorganisasjons (WHO) skjerpede definisjon av helse. Denne

definisjonen vil få konsekvenser for støyforurensing som ikke er direkte helseskadelig. Støy som

oppleves sjenerende vil med utgangspunkt i denne definisjonen være et helseproblem. Det er

tvilsomt om dagens barnehager, SFO og grunnskolen tilfredsstiller denne definisjonen på helse.

Av mange grunner som berører fysiske, psykiske og sosiale faktorer. Samtidig er det slik at barn

tilbringer mye tid i offentlig institusjon; mange av dem mer tid enn voksne. Derfor er det uhyre

viktig at barnas totale miljø er godt. I denne artikkelen skal vi ta for oss de siste årenes funn av

støyens påvirkning og betydning for barns helse i et kortere og lengre perspektiv.

22

i barne- og utviklingspsykologi Turid

Suzanne Berg Nielsen i et intervju med

Aftenposten 17. september i år, at det

er dokumentert at barnehageansatte

har relativt høyt sykefravær, som til dels

skyldes belastningslidelser. I de store

barnehagene er for eksempel støynivået

ofte svært høyt. I forhold til de voksne

har ikke ett- og toåringene den samme

kapasiteten til å filtrere bort ubehage-

lige stimuli. Da må vi kunne spørre om

det er til barnets beste at de tilbringer

mer enn en arbeidsuke i et slikt miljø,

sier Berg-Nielsen.

Når det gjelder støybelastning er

det i tillegg slik at den er belastende

uavhengig evnen til å filtrere den bort

– det viser forskning på sammenheng

mellom støy og redusert søvnkvalitet.

Kobles dette med Arbeidstilsynets

statistikk fra 2006 over arbeidsrela-

terte sykdommer som viser at støy er

den hyppigste årsaken til arbeidsrela-

terte sykdommer, og barnehager blant

de skadeligste stedene å jobbe med

tanke på støyplager, er det på høy tid

å spørre seg hvordan dette innvirker

på barna, og gjøre noe med det for

barnas skyld. En undersøkelse to år

senere viser at det fortsatt er like ille:

Ett av seks barn i norske barnehager

er plaget av øresus som følge av støy.

Samtidig er én av fire ansatte i barne-

hagene hørselsskadet av samme årsak.

Det viser tall fra Utdanningsforbundet

og Arbeidstilsynet.

Hørselskader er irreversible hva enten

det dreier seg om øresus (tinnitus) eller

nedsatt hørsel; det betyr at hørselskader

ikke lar seg hele, i tillegg er øresus ofte

en stor psykisk belastning fordi man

aldri får det stille rundt seg eller i seg.

Kort oppsummert innebærer støy-

forurensning stress, hodepine, øresus,

læringsvansker og i verste fall nedsatt

hørsel for barn fra de er ganske små,

og på lik linje med voksne. Støy er et

av de mest belastende arbeidsmiljøpro-

blemene i barnehagen. Og når støy er

et problem for voksne, er det også det

for barn. Mange blir overrasket over at

barnehager er blant de arbeidsplassene

som er mest utsatt for helseskadelig

støy. Dessverre er ikke denne negative

utviklingen blitt bedre av at regjeringen

skal nå sitt mål om full barnehagedek-

ning: Altfor mange barn stues sammen

i store barnehager, som er lagt til rime-

lige og trafikkerte områder, i tillegg er

helseansvarliges kompetanse for dårlig

fordi man vet for lite om helseskader

av støy utover hørselskade.

Støy på SFO og i skolen

Hvordan ser det så ut i skolen og på SFO?

Barn i alderen 6 til 9 år tilbringer jevnt

over mye tid på institusjon (skole og

SFO). Slik sett ligner rammene for barns

hverdag i småskolen på barnehagen,

men med den forskjell at antall voksne

pr barn er redusert. En undersøkelse

fra 2001 utført av Transportøkonomisk

institutt viser at det meste av læringen

foregår gjennom muntlig kommunika-

sjon. Støy og dårlige akustiske forhold

kan vanskeliggjøre denne kommuni-

kasjonen og kan derfor ha en negativ

virkning på barns kognitive prestasjoner

og utvikling. Det kan ikke utelukkes at

lydforholdene i norske klasserom er

like dårlige som det en har funnet for

klasserom i andre land. I så fall utsettes

mange norske barn for læringssitua-

sjoner som hemmer deres prestasjons-

evne og utvikling.

Kronisk støy kan ha en varig virkning

på barn. Slik støy kan føre til dårlig

motivasjon, dårligere hukommelse og

dårligere auditiv diskriminering, språk-

forståelse, leseferdighet og muligens

også dårligere oppmerksomhetsfunk-

sjoner. Alt dette er viktig for læring;

kronisk støy kan derfor gi dårligere

skoleprestasjoner.

I dagens samfunn er kunnskap svært

viktig. Det er derfor grunn til å legge

forholdene til rette for barns læring.

Å gi barn gode lydforhold er en uhyre

viktig oppgave:

• Kartlegging av støynivå i norske

klasserom.

• Formidling av informasjon om støy-

nivåets betydning for elevene.

• Utvikling av tiltak - tekniske og

pedagogiske, som kan redusere

problemene.

I 2008 har Statens folkhälsoinstitut

i Sverige slått alarm om støynivået i

svenske skoler. Støyen kan ha store følger

for barn på lang og kort sikt, og under-

søkelser viser at støyproblemet i svenske

skoler er stort. Instituttet slår på sine

hjemmesider fast støy fører til mer enn

fare for hørselsskader. Barn og ungdom

som utsettes for støy løper en risiko for

å få svekkede kognitive evner, kronisk

heshet, dårlig appetitt, søvnforstyrrelser

og økt blodtrykk. De er også sterkere

utsatt for ulykker, tretthet og stress. I

tillegg er effekten av støyen kumulativ,

dvs. at den forsterkes jo lengre man er

utsatt for støyen, samtidig som barn og

unge som i utgangspunktet presterer

svakt blir enda sterkere rammet.

Det sier seg selv at barn og unge vil

produsere lyd på skolen og i barne-

hager. Når det imidlertid viser seg at

lydnivået i klasserommet blir målt til

over 70 desibel i en vanlig time, bør

det være på sin plass å gjennomføre

bygningsmessige tiltak for å dempe den

totale støyeksponeringen i skolen - for

å forebygge de alvorlige farene støyen

innebærer. Det er ingen grunn til å tro

at situasjonen er spesielt mye bedre i

Norge. Derfor er tiden overmoden for

å gjøre noe med det!

23

Miljørettet helsevern i Vestfold er en

interkommunal avdeling for 12 av 14

vestfoldkommuner (Tønsberg, Horten,

Holmestrand, Nøtterøy, Stokke, Re,

Sande, Svelvik, Andebu, Tjøme, Hof

og Lardal). Avdelingen er organisert

etter vertskommunemodellen med

Re kommune som vertskommune.

Re kommune ligger i ”hjertet” av

Vestfold så kommunehuset på Revetal

er et godt utgangspunkt for oppdrag

ute i alle kommunene. Avdelingen

arbeider på vegne av og i tett samar-

beid med kommunelegene i de

forskjellige kommunene. Avdelingen

har ingen formell myndighet, vedtaks-

myndigheten ligger hos den enkelte

kommunelege.

Det er fem heltidsansatte i avde-

lingen. Den sist ankomne er Monika

Kullander som fikk fast ansettelse fra

i høst. Monika har jobbet som vikar

i avdelingen tidligere, men har vært

hjemme noen måneder i forbindelse

med at hun fikk sin lille Oliver. Monika er

utdannet i natur-, helse- og miljøvernfag

ved Høgskolen i Telemark.

J ø r n S v i n s h o l t o g M a r g i t

Gyllenhammar-Wiig begynte i avde-

lingen samtidig våren 2006. Også Margit

har vært i permisjon noen måneder

i forbindelse med ankomsten til sin

Christine. Margit er utdannet sivilinge-

niør innen elfag på NTNU, men har også

studert litt psykologi og holder nå på

med masterstudiet i helsefremmende

arbeid ved Høgskolen i Vestfold.

Jørn har også hatt familieforøkelse,

han hadde permisjon tidligere i høst i

forbindelse med at lille Marius ble født.

Jørn er utdannet i helse- og miljøfag på

Høgskolen i Telemark.

Eva Rizi begynte fast i avdelingen

våren 2004, men hadde allerede

da avdelingen var organisert under

næringsmiddeltilsynet i Tønsberg,

en del oppgaver i avdelingen. Eva er

født og utdannet i Budapest. Hun har

en høyskole utdanning innen helse-,

miljø og næringsmiddelfag og har i

tillegg tatt miljørettet helsevern ved

Høyskolestiftelsen på Kjeller. Tidligere i

år har hun tatt et studium i sosial ulikhet

i helse ved Høgskolen i Vestfold.

Reidun Borrebæk er leder og veteran

i avdelingen. Hun var den første som

ble ansatt som miljørettet helsevern-

konsulent ved næringsmiddeltilsynet i

Tønsberg våren 1999, og har vært med

på utviklingen av avdelingen siden den

gang. Reidun har bakgrunn som helse-

søster, men har også tatt miljørettet

helsevernstudiet ved Høyskolestiftelsen

på Kjeller. Lederutdanning tok hun på

80-tallet. Etter nesten 10 år i avdelingen

finner hun det nå på tide å takke for seg

og går over i annen stilling i Tønsberg

kommune.

Avdelingens arbeider med saks-

behandling, tilsyn, undersøkelser og

målinger samt veiledning, informasjon

og deltakelse i samarbeidsfora innenfor

fagområdet miljørettet helsevern. Fra

01.01.08 ble oppgaven med å organisere

klinisk veterinærvakt for kommunene i

nordre Vestfold lagt til miljørettet helse-

vernavdelingen. Dette fordi miljørettet

helsevernavdelingen allerede omfatter

alle de aktuelle kommunene.

Avdelingen har de siste årene priori-

tert arbeidet med å utvikle rutiner og

kompetanse for i større grad å kunne

bidra til at det helsemessige aspektet

ivaretas i samfunnsplanlegging. Jørn,

Eva og Reidun tok i 2007 studiet ”Helse i

plan”, Margit holder på med studiet nå.

Vi arbeider også med å utvikle kompe-

tanse og verktøy for å få bedre oversikt

over helsetilstand og levekår i kommu-

nene våre, og har utarbeidet kommune-

helseprofiler for flere av kommunene.

Videre og ikke minst, prioriterer vi barn

og ungdom gjennom arbeid rettet mot

barnehager og skoler.

Vi i avdelingen ønsker alle kollegaer

velkommen til Vestfold og Tønsberg i

forbindelse med forumets årskonferanse

i 2009. Vi håper å få vist dere litt av

Norges eldste by og av skjærgården vår.

Presentasjon av miljørettet helsevern i Vestfold

Eva Rizi Jørn Svinsholt Margit Gyllenhammar-Wiig

Monika Kullander Reidun Borrebæk

24

Prosjektet omfatter campingplasser

i kommunene Eigersund, Finnøy,

Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå,

Klepp, Lund, Randaberg, Rennesøy,

Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger og

Strand. Hensikten med prosjektet var å

undersøke internkontrollrutinene og de

hygieniske og sikkerhetsmessige forhold

ved campingplasser som omfattes av

forskrift om miljørettet helsevern §

14. Vi ville se spesielt på rutinene for

å hindre spredning av Legionella fra

dusjanlegg.

31 campingplasser har vært med i

prosjektet. Oppsummeringen viser at

det ble registrert 31 avvik fordelt på 27

virksomheter. Avvikene fordeler seg slik:

• 15 avvik skyldes manglende

internkontrollsystem

• 11 avvik skyldes manglende

rutiner for å hindre spredning

av Legionella via aerosol fra

dusjanleggene

• 4 avvik skyldes manglende rutiner

for vedlikehold og sikkerhet på

lekeplass/utstyr

• 1 avvik skyldes manglende

godkjenning av drikkevann

Det ble registrert 28 merknader fordelt

på 21 virksomheter:

• 12 merknader skyldes manglende

oppdatering av rutinene i

IK-systemet

• 9 merknader skyldes at rutiner ikke

er skriftlige

• 7 merknader skyldes manglende

vedlikehold på bygninger og

lekeplasser

Gjennomføring av prosjektet

Det er 32 campingplasser i medlems-

kommunene. En av disse skal avvikles i

løpet av 2009 og er derfor ikke tatt med

i oversikten videre. De gjenværende 31

campingplasser var med i prosjektet,

og er nå registrert hos MHV med navn,

adresse, kommune og kontaktperson.

Det ble laget en arbeidsplan for gjen-

nomføring av prosjektet. Denne planen

er med noen få endringer fulgt.

Kommunene ble orientert om

prosjektet med brev til kommunelege/

helsesjef. Campingplassene ble tilskrevet

og orientert om at de ville bli kontaktet

på forhånd for å avtale nærmere tids-

punkt for tilsynsbesøk på det enkelte

anlegg.

For at alle anlegg skulle bli vurdert

mest mulig likt, ble det laget et felles

rapportskjema. Rapportskjemaet ble

laget ut fra erfaringer om hva et intern-

kontrollsystem bør inneholde for å sikre

at rutiner som ivaretar krav til de hygi-

eniske og sikkerhetsmessige forhold ved

campingplasser ble ivaretatt. Til slutt i

skjemaet er det en oppsummering av

antall avvik og merknader. (Avvik er

brudd på lover/forskrifter/manglende

internkontrollrutiner/manglende

oppfølging av rutiner.) (Merknader er

forbedringspotensial som ikke nødven-

digvis er brudd på regelverket eller

rutiner.)

Alle campingplasser som var med i

prosjektet har fått tilsendt rapporten fra

sitt anlegg med kopi til kommunelege/

helsesjef i vedkommende kommune.

MHV har ikke vedtaksmyndighet, og det

er den enkelte kommunelege/helsesjef

som følger opp saken med nødvendige

vedtak i forhold til de avvik og merk-

nader som er påvist.

Prosjekt Campingplass 2008 i Sør-RogalandAv Egil Erga, Brannvesenet Sør-Rogaland, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll

Brannvesenet Sør-Rogaland, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll har sommeren 2008

gjennomført Prosjekt campingplass 2008. Det er laget en sluttrapport fra prosjektet som du kan få

ved henvendelse miljørettet helsevern v/Grete T. Tjeltveit tlf. 51 50 23 76 eller e-post:

Grete.Torjusen.Tjeltveit@brannsr.no

Annonsér i

Stillingsannonser

Salg av produkter,

tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no

for annonser i tidsskriftet

25

Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkva-

litet. Statens forurensningstilsyn (SFT) ber nå 23 kommuner

redegjøre for luftkvaliteten og hvordan de skal nå målene

i forurensningsforskriften.

- Kommunene er ansvarlig for å sette i verk tiltak som

sikrer at innbyggerne får den luftkvaliteten de har krav på,

sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Krav til lokal luftkvalitet

• Nedfelt i forskrift om begrensning av forurensning

kapittel 7 om lokal luftkvalitet.

• Døgnkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) skal ikke

overskride 50 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/

m3) mer enn 35 dager årlig.

• Kommunene er forurensningsmyndighet. De skal

sørge for at bestemmelsene følges opp. Forurenser

er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende

aktivitet.

Må gjennomføre tiltak

Piggdekkbruk, kaldstart, vedfyring og bruk av strøsand er

de viktigste årsakene til svevestøv, som igjen bidrar mest til

luftforurensning i Norge. Kommunene har myndighet til

å pålegge forurenserne å gjennomføre nødvendige tiltak.

Vil sikre god luftkvalitet alle steder i NorgeAv SFT

De 12 største bykommunene og industristedene

i Norge med dårligst luftkvalitet har

gjennomført tiltak som gir bedre luft. SFT følger

også opp en rekke andre kommuner for å sikre

at innbyggerne får den luftkvaliteten de har

krav på.

Luftkvalitet i norske kommuner: De største bykommunene og industristedene i Norge med dårligst luftkvalitet har gjen-nomført tiltak som gir bedre luft. Målinger i mindre byer viser at lokale utslippskilder og klimatiske forhold gjør at luftkvaliteten heller ikke her alltid er god nok.

26

- Dersom luftkvaliteten ikke er god

nok, må kommunen sammen med de

aktuelle forurenserne gjennomføre

tiltak, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Helse- og miljøproblemer ved dårlig

luftkvalitet

• Både korttids- og langtidsekspone-

ring kan forverre allerede eksis-

terende sykdom, mens langvarig

eksponering også kan bidra til

utvikling av sykdom.

• Sårbare grupper er personer med

luftveissykdommer, hjerte- karsyk-

dommer, barn, fostre og eldre.

• For sårbare grupper er det viktig at

luftforurensningen reduseres, slik

at de kan delta i samfunnet på lik

linje med andre.

• Barn er spesielt utsatt siden de ikke

kan velge sine omgivelser, samt er

mer sårbare enn friske voksne når

det gjelder luftforurensninger.

Spørsmål kan rettes til SFT:

• avdelingsdirektør Sigurd Tremoen,

avdeling for kjemikalier og lokal-

miljø

telefon 22 57 34 21, e-post

sigurd.tremoen@sft.no

• seksjonssjef Hans Aasen, seksjon

for miljøøkonomi og samferdsel

telefon: 22 57 34 13, e-post:

hans.aasen@sft.no

Fra 1998-2002 fikk instituttet gjennom-

slag hos Samferdsels- og miljømyndig-

hetener for en tverrinstitusjonell SIP

–Trafikk, helse og velferd. Aktiviteten

ble deretter videreført i form av fors-

kningsprogrammet Trafikk, bymiljø og

helse med intern kjernefinansiering og

forskningsperiode 2003-2007.

Forskere på prosjektet

I perioden har følgende forskere bidratt til

programmet: Marika Kolbenstvedt, Aslak

Fyhri, Astrid Amundsen, Rolf Hagman,

Torkel Bjørnskau, Knut Veisten, Kjartan

Sælensminde, Arild Skedsmo, Susanne

Nordbakke, Ronny Klæboe Arbeidsomfang

hvert år har vært ca. 2.7 årsverk.

Virkningskurver

For myndighetene er det viktig å vite

hvilken sammenheng det er mellom

nivåene av ulike miljøbelastninger og

virkningene på velferd og helse. Slike

virkningskurver (eksponering–respons

sammenhenger) brukes til å fastsette

grenseverdier, kartlegge overskridelser,

og beregne hvor mange i Norge som

rammes av de ulike miljøforurensningene.

Når vi vet eksponeringen kan vi ved

hjelp av virkningskurvene oppsummere

hvor stor andel av ulike helsebelastninger

som skyldes miljørelaterte problemer.

Bymiljøgruppa har utviklet nasjonale

virkningskurver for sammenhenger

mellom vegtrafikk og vegtrafikkstøy-

plage. Sammen med Folkehelseinstituttet

er virkningskurver for sammenhenger

mellom togstøy og togstøyplage utviklet

på oppdrag fra Jernbaneverket.

Det er i oppdrag for SFT utviklet

virkningskurver for opplevelse av luft-

forurensning (plage av støv/skitt og

eksos/lukt) som funksjon av PM10, PM2.5

og NO2. Statistiske analyser av betyd-

ningen av nabolaget for opplevelsen

av støy har muliggjort ny metode for

kartlegging av lydlandskap jfr. Figur 1.

Utvikling av kartpresentasjoner

I samarbeid med Statistisk Sentralbyrå

er det utviklet en metodikk Urbmapper.

Verktøyet bruker geografiske spatiale

rutiner implementert i geografiske

informasjonssystemer (GIS) for høste

inn egenskaper ved den enkeltes

nabolag. I prosjekter for Sosial og

Helsedirektoratet er metodikken brukt

til å synliggjøre opphopning av miljøu-

lemper og fordelingsvirkninger.

Analyser av tiltak

I forbindelse med ny grenseverdiforskrift,

har vegmyndighetene gjennomført et

Trafikk, bymiljø og helse 2003-2007Av forskningsleder Ronny Klæboe, Transportøkonomisk institutt

Studier av trafikkens lokale virkninger på miljø, helse og velferd har vært et eget forskningsområde

på TØI de siste 25 åra. Overordnete rammer for arbeidet fra midten av 80-tallet var NTNF-

programmet Trafikk og miljø, prosjekter knyttet til ny infrastruktur og trafikkendringer, samt

sammenhenger mellom miljøeksponeringer og opplevelse.

27

omfattende oppryddingsarbeid for at

alle boliger langs hovedvegnettet skal ha

tilfredsstillende innestøynivåer. Tiltakene

koster i snitt ca. 200 000 per bolig.

I et prosjekt for Norges forskningsråd

og i samarbeid med Vegdirektoratet er

det gjennomført en studie av virkningen

av fasadeisolasjonstiltakene. To etterun-

dersøkelser er gjennomført for ikke bare

å fastslå de umiddelbare virkningene,

men også om disse holder seg over tid.

I et prosjekt for Nordisk ministerråd

har vi utredet mulighetene for å få

til støyreduksjoner ved bruk av nye

vegdekker og mer støysvake vegdekk.

Miljøteknologi

Det satses my på at nye teknologiske

tiltak skal løse de ulike miljøutfordrin-

gene. Gruppa har imidlertid stilt spørsmål

med hvor raskt og også hvor ønskelig

en overgang til ”Hydrogensamfunnet”

er, og om alternative strategier kan

være mere anvendelig på mellomlag

sikt (Hybridbilder, biobrennstoff mm).

CO2 eller NO2?

I forbindelse med en klimamotivert

avgiftsøkning på diesel ble det klart at

de direkte helsemessige konsekvensene

av økte partikkelutslipp ikke ble tatt

hensyn til. Det er derfor gitt innspill om

økte avgifter på diesel samt en vurde-

ring av ettermontering av partikkel-

filter. I et arbeid for Nordisk Ministerråd

problematiseres begrepet ”miljøvenn-

lige” biler.

Verktøy for nyttekostnadsanalyser

Et verktøy for nyttekostnadsanalyser

av trafikk og miljøtiltak, Tornado, er

utviklet. Det er anvendt i EU-prosjektet

SILVIA om støysvake vegdekke. Nytt

er mulighetene for å angi usikker-

heten som nyttekostnadsbrøker mm

er beheftet med.

Faglige resultater

Det er fullført en doktorgrad. To er satt

i arbeid. Det er produsert 11 artikler i

vitenskaplige tidskrift med revieword-

ning, mens seks er oversendt for fagfel-

levurdering/er under review. Fem inter-

nasjonale og ca. 15 nasjonale rapporter

er produsert i perioden.

Forskerne har vært svært aktive

ved ca 70 konferanser og seminarer

i inn og utland. Popularisert formid-

ling er gitt i form av en rekke artikler i

Samferdsel, Nordic Transport, PLAN, og

dagspressen (spesielt miljøteknologi).

Et eget særtrykk om bymiljø er utgitt.

Figur 1: Kontekstsensitiv kartpresenta-sjon av predikerte plagevirkninger fra trafikken -- lydlandskap.

Virkningskurver

Karakterisk for virkningskurver som viser

sammenhengen mellom miljøekspone-

ringer og befolkningsreaksjoner, er den

store variasjonen i reaksjonene. Dette er

lettest å se ved å fokusere på plagereaksjo-

nene ved et gitt forurensningsnivå - eksem-

pelvis en støybelastning på 60 dB - jfr. Figur

2. Ved denne vegtrafikkstøybelastningen

er 20% av befolkningen meget plaget,

samtidig som 13% av respondentene svarer

at de ikke ”hører” støy. Disse forskjellene

kan skyldes ulikheter i eksponeringssi-

tuasjon, andre eksponeringer, målefeil,

individuell forskjell i støysensitivitet, og

andre forskjeller. Spesielt har vi vist at

boliger som har samme støybelastning

på den mest utsatte fasaden kan ha svært

forskjellig lydlandskap i nærmiljøet.

Virkningskurver for plage fra

luftforurensning

Mens det innen støyforskningen har

vært lagt stor vekt på opplevelsen av

støyen og stressreaksjoner, er det gjort

svært lite for å kartlegge plagevirknin-

gene av luftforurensning. I de norske

miljøstudiene har imidlertid plage-

virkningene fra støy og luftforurens-

ning blitt behandlet på samme måte.

Resultatene viser at for luftforurensning

i form av støv/skitt og eksos/lukt finner

vi klare eksponering–respons sammen-

henger. Mens vi også her finner store

individuelle forskjeller, er sammenhen-

gene for befolkningen som helhet klare

og systematiske. Mer forurensning fører

til at flere blir plaget -- jfr Figur 3. Dette

gjelder også når en kontrollerer for ulike

modifiserende faktorer.

Det viser seg at sammenhengene en

finner internasjonalt mellom ulike luft-

forurensningskomponenter og plager fra

luftforurensning ikke avviker vesentlig

fra sammenhengene som er funnet i

Norge. Her må en ha imidlertid ta forbe-

hold for at måten å måle forurensning

og responser ikke er helt den samme.

Den viktigste individuelle egen-

skapen som har betydning for støyplage

er støysensitivitet. For at en person som

ikke er støysensitiv skal reagere like

sterkt, må støyen økes med 10 dB. Et

av de merkelige funnene i internasjonal

støyforskning er at støysensitivitet er

uavhengig av vegtrafikkstøybelastning.

Strukturmodeller

Mens det er en klar sammenheng

mellom støy og støyplage (jfr Figur 2),

er det ikke like enkelt å knytte vegtra-

fikkstøy til helseeffekter. Størst interesse

knytter det seg til mulige skadelige

effekter på hjerte-karsystemet. Personer

som er sårbare og lettere får helsepro-

blemer kan imidlertid i større grad være

støysensitive og dermed også plages

28

lettere av støy. For å skille mellom ulike

forklaringsmodeller og konfrontere

ulike modeller med data, har vi brukt

strukturmodeller som gjør det lettere

å kartlegge årsakskjedene - jfr. Figur 4.

Strukturmodeller har også blitt brukt

til å studere sammenhengen mellom

inntekt og støyplage. Ofte ser en på

regresjonsmodeller der inntekt inngår

som modifiserende variabel. Imidlertid

fanger slike regresjonsmodeller ikke at

folk kan kjøpe seg fri fra støy.

Visualisering av sosiale gradienter

Metodikken som ble utviklet for å

beregne og visualisere lydlandskap har

vist seg å kunne gi gode oversikter også

over hvilke virkninger andre faktorer

kan ha for opplevelsen av bymiljøet.

I Oslo finner vi innen Ring 1 små

leiligheter som til dels er trangbodde,

brukes som gjennomgangsboliger og

hvor de som bor der har lav inntekt og

liten formue. Det er stor gjennomstrøm-

ning i området, og i mange nabolag

flytter mer enn 40% i løpet av et år.

Ser vi imidlertid på andre faktorer,

finner vi andre mønstre - jfr Figur 5. Det

er således en klar vest-øst gradient med

hensyn på utdanning. Samtidig viser

denne type kart over sosiale forskjeller

at relativt mange områder i Oslo har stor

andel innvandrere og at disse områdene

ikke er så konsentrert som en kanskje

kan få inntrykk av fra media. Kartene

er konstruert ved at opplysningene

om nabolaget hentes inn ved hjelp av

GIS-baserte rutiner og deretter glattes

ved hjelp av spatiale bufringsrutiner i

tre trinn.

Nyttekostnadsanalyser av tiltak

Nyttekostnadsanalyser har en klar fordel

i at de sammenfatter de mest relevante

nytte og kostnadskomponenter ved

tiltak. En ulempe er at usikkerheten

som anslagene har vært beheftet med,

ikke har vært behandlet systematisk. I et

arbeid for forskningsråd, den Europeiske

kommisjon og vegmyndighetene er det

imidlertid funnet fram til en metode for

å få fram usikkerhetene ved de ulike

elementene i beregningene og de resul-

terende nytte/kostnadsbrøkene.

Figur 2: Virkningskurver for vegtra-fikkstøy. Miljøundersøkelser i Oslo og Drammen. N=3957.

Figur 3: Virkningskurver for luftforu-rensning PM10 og grad av plag fra støv og skitt.. Miljøundersøkelser i Oslo og Drammen. N= 4617

Figur 4: Modell for sammenhengen mellom støy, støysensitivitet, støypla-ger og ulike helseeffekter. Manuskript Fyhri og Klæboe 2008.

Figur 5: Nabolag i Oslo med ulik andel av beboere som har lav utdanning. Nabo-lag er her definert ved at det lages en sirkel på 75 meter rundt hver enkelt bolig. Dataene er fra 2002. Utviklet i samarbeid med SSB.

29

Kampanjen startet ved at det først ble

sendt ut en pressemelding. Media er

veldig interessert i radon, og det er jo

bra for det er med på å spre kunnskap

om temaet. Videre fulgte annonsering

i lokalavisene, hvor vi fristet med gratis

måling til de 50 første som bestilte. Folk

lot seg friste! Etter en stund ble det på

nytt annonsert i avisene, også denne

gangen med gratis måling til de 50 første

som bestilte, og litt billigere priser fordi

vi byttet til et annet sporfilmfirma.

Kommuneoverlegen oppfordret også

Eiendomsavdelingen i kommunen til

å gjøre radonmåling i barnehager og

skoler som manglet dette. De valgte

å gjøre målinger i alle barnehager og

skoler, også de som var målt tidligere.

Dette ga oss ny og oppdatert informa-

sjon om radontilstanden i disse byggene.

Kampanjen resulterte i at vi fikk ca

1000 nye målinger i tillegg til de rundt 400

målingene vi hadde fra kartleggingen som

ble gjort i samarbeid med Strålevernet i

00/01. Vi ønsket å lage et mer detaljert kart

enn det Strålevernet laget i sin rapport. Det

var viktig å ikke være for detaljert slik at

enkeltmålinger kunne spores, men likevel

slik at det ble mest mulig ”lokaltilpasset”.

Til slutt kom vi frem til et kart som var delt

inn etter kommunens skolekretser og hvor

vi plasserte inn kakediagrammer i hver

skolekrets. Verdiene fra kartleggingen i

00/01 ble tatt med i dette kartet.

Vi har gjort oss noen erfaringer som

vi kan bruke i en eventuell ny kampanje

senere. Her er noen av punktene vi

erfarte det kan være greit å tenke

gjennom før man går i gang med en

radonkampanje:

• Firmaets mulighet for oppfølging

av målinger over tiltaksgrense

• Firmaets analyseringskapasitet (slik

at en unngår store forsinkelser i

”høysesongen”)

• Hvordan er rapporteringen fra

målefirmaet og hvordan skal

kommunen presentere resultatene

• Opplyse om/be firmaet opplyse om

at kommunen får kopi av resultatene

• Kan være tidkrevende med oppføl-

ging under og etter kampanjen,

lurt å alliere seg med servicetorget

om man har slikt

• Billigste firma er ikke nødvendigvis

det beste

• Eventuell oppfølging av de som

ikke sender inn sporfilmer i tide

(det var en del)

• Hvordan man skal man håndtere

forespørsler fra publikum om det

er gjort målinger på en bestemt

adresse.

Vi konkluderer med at det har vært

nyttig for kommunen å gjennom-

føre en slik kampanje, og at oppslut-

ningen var god. Det hadde nok blitt

flere påmeldte om kommunen kunne

sponset alle målinger. Resultatene fra

denne kampanjen bekreftet de funnene

som ble gjort i målingene fra 00/01.

Kampanjen ble litt mer ressurskrevende

enn det vi hadde trodd, mye på grunn

av forsinkede målerapporter. Vi synes vi

har fått god oversikt over områder som

har størst radonforekomst i kommunen.

Videre håper vi at sentrale myndig-

heter gjeninnfører en støtteordning for

radontiltak i eksisterende boliger…….

Radonmåling i Tromsø vinteren 07/08Av Mona Yri, Rådgiver, miljørettet helsevern, Tromsø kommune

Vinteren 07/08 arrangerte Tromsø kommune radonmålinger for husstandene i kommunen. Målingene

ble arrangert i to omganger med to ulike firma. Kommunen hadde dessverre ikke mulighet til å finansiere

alle målingene, men husstandene fikk et bra tilbud av firmaene kommunen samarbeidet med.

30

Det er antatt at radon hvert år er årsak

til 300 tilfeller av lungekreft i Norge ved

at den radioaktive gassen pustes inn i

lungene. Norge ligger i verdenstoppen

når det gjelder høye konsentrasjoner

av radon i inneluft. Dette skyldes dels

geologiske forhold med uranholdige

bergarter (alunskifer, granitter m.m.),

dels klimatiske forhold med lange kalde

vintre og dels kulturelle forhold med

”tette” hus som vi oppholder oss mye i.

Radon sender ut α-stråling ved

omdanning til en kjede av såkalte

radondøtre. Radondøtrene er

metaller som fester seg til støvpar-

tikler eller til lungene, og som selv

hovedsakelig sender ut α-stråling.

Denne strålingen er energirik,

men rekkevidden er kort. Derfor

er lungevevet spesielt utsatt for

strålingen fra radongass eller

radondøtre.

Når en setter navn på bergarter, baseres

det på hovedmineralene eller på

utpreget struktur, for eksempel skifer.

Innholdet av sporstoffer, så som uran,

kan variere betydelig innen samme

bergart, og mineraler på sprekkeflater

og i mindre ganger kommer ikke med.

Uraninnholdet er også avhengig av de

geologiske/geokjemiske forhold i den

tidsperioden bergarten ble dannet. En

granitt et sted er derfor ikke helt det

samme som en granitt et annet sted.

Hvordan kan da sannsynligheten for

radon i inneluft kartlegges før huset

er bygd?

Svaret er geofysiske målinger fra

lufta ved hjelp av fly eller helikopter.

Gammastråling spektrometri påviser

uranholdig materiale ned til 30-40 cm

dyp på jordoverflaten. Dette er en rela-

tivt rimelig, systematisk og rask metode

som gir oversikt over boligområder,

men ikke enkelthus. Metoden gir med

andre ord en første tilnærming til regio-

nale variasjoner og kan identifisere og

avgrense høyrisiko-områdene.

Radon transporteres i grunnen

gjennom sprekker i berget eller, mer

effektivt, gjennom permeable løsmasser.

Løsmassedekket over berggrunnen må

derfor tas med i betraktningen. Sand og

grus muliggjør transport av radongass

fra større dyp. Dette gir fare for høyere

radonnivå innomhus selv i områder med

lave urankonsentrasjoner i grunnen.

Tette leirlag kan ha motsatt effekt

og hindrer transport av radongass fra

grunnen.

Norges geologiske under sø -

kelse (NGU) har gjort flymålinger av

naturlig stråling over det sentrale

Østlandsområdet der omkring to

millioner av landets innbyggere bor.

Statens strålevern har målt radon i mer

enn 55 000 boliger (ca 3% av bolig-

massen) hvorav drøyt 6300 målinger

er koordinatfestet innenfor området

med flymålinger. De to institusjonene

har nå i samarbeid laget aktsomhets-

kart, det vil si kart som beskriver hvor

forhøyede radonkonsentrasjoner i inne-

luft kan opptre. Kartene er basert på

fire faktorer; i) eksisterende målinger

av radon i inneluft, ii) gammamålinger

fra lufta av uranrike områder, iii) kart-

legging av bergrunnen med fokus på

uranholdige bergartstyper og iv) kart-

legging av løsmasser med fokus på lett

gjennomtrengelige løsmasser.

De fire kartbladene dekker 10 000

km2 fra Hadeland i nord til Skien og

Fredrikstad i sør. Målestokken er 1:100

000 og er dermed ikke detaljert nok

for vurdering av radonfare på enkelt-

tomter. Derimot er kartene velegnet for

kommuneplanleggere når nye bosteds-

områder skal planlegges eller når en skal

identifisere eksisterende bebyggelse

med behov for detaljundersøkelser.

Alunskifer og granittiske bergarter

dominerer områdene med beregnet

høyere aktsomhet, men høye målinger

opptrer også i områder med middels

aktsomhetsgrad!

Aktsomhetskartene kan lastes

ned gratis fra www.ngu.no eller

www.stralevernet.no som pdf-filer. Det

finnes også en interaktiv kartsørvis på

www.ngu.no/kart/arealis (Velg ’Radon

aktsomhet’). Denne er først og fremst

beregnet på planleggere. All kunnskap

og alle data om geologi hos NGU er fritt

tilgjengelig på www.ngu.no.

Radon, geologi og aktsomhetskartAv Bjørn Frengstad og Mark Smethurst, Norges geologiske undersøkelse. Basert på foredrag under årskonferansen til Miljørettet helsevern, Tromsø, 5. mai 2008.

Gammaspektrometrimålinger fra heli-kopter. Foto: NGU.

31

Hva kan så gjøres for å unngå problemet

med radon i inneluft? Før bygging kan

en legge en membran under huset,

for eksempel en tykk plastfolie eller

en asfaltmatte, gjerne i kombinasjon

med aluminiumsfolie. En kan også

legge et system

av p e r fo re r te

plastrør i løsmas-

sene under kjel-

lergulvet. Dette

kan senere kobles

til et avtrekk til

friluft ved behov.

Det enkleste er

kanskje å unngå

å planlegge bolig-

felt i områder hvor

kartlegging har

vist høy aktsom-

hetsgrad. Statens

strålevern anbe-

faler måling i

alle eksisterende

boliger.

Videre litteratur (som kan lastes ned

gratis fra Internett)

• Smethurst MA, Strand T, Finne TE,

Sundal AV. Gammaspektrometriske

flymålinger og radon. Anvendelse

av gammaspektrometriske fly- og

helikoptermålinger til identifi-

sering av radonutsatte områder:

analyse basert på målinger på

Østlandet. StrålevernRapport

2006:12. Østerås, Norway: Statens

strålevern; 2006. 20 pp.

• Smethurst MA, Sundal AV, Strand

T, Bingen B. Testing the perfor-

mance of a recent radon hazard

evaluation in the municipality of

Gran, eastern Norway. In: Slagstad

T, editor. Geology for Society, vol.

11. Geological Survey of Norway

Special Publication; 2008. p.

145–54.

Aktsomhetskart - radon, kartblad Drammen – Hurum - Oslo

Utsnitt ved Røyken av Aktsomhetskart - radon, kartblad Drammen – Hurum – Oslo. Drammensgranitt og alunskifer ved Slemmestad gir høy aktsomhet fra berggrunnskartet (rød farge).. Punktene angir radonmålinger i inneluft, hvorav firkantede punkter angir målinger over tiltaksgrensen. Brun-farger viser relativt høye urankonsentrasjoner målt fra heli-kopter. Grove prikker viser løsmasser med høy permeabilitet som ofte er assosiert med økt aktsomhetsnivå for radon. Fine prikker viser løsmasser med moderat permeabilitet.

Norges geologiske undersøkelse og Statens strålevern har i samarbeid laget aktsomhetskart for radon fordelt på fire kartblad i det sentrale Østlandsområdet.

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 900 99 065E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Layo

ut: G

rafis

k se

nter

, Tro

ndhe

im k

omm

une

•

Tryk

k: W

ennb

ergs

Try

kker

i AS

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helseBydel Grorudc/o Ann Kristin ØdegaardAmmerudveien 220958 OSLO