2/10Årgang 29

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

TEMA:

Giftig lekeplassgummi

Side 6

Ny folkehelselovSide 17

Installert støySide 26

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

2

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formåls-paragrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas

Mobil: 995 01 720E-post: kristian.s.aas@gmail.com

Redaksjonsgruppe:Ann Kristin Ødegaard

Svein KvaklandEva Rizi

Lise StøverReidun Ottesen

Ole Anton EngenHanne Herrman

Utgiver:Forum for miljø og helse

Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard

Ammerudveien 220958 OSLO

Telefon: 900 99 065E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: http://fmihe.blogspot.com

Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/ Fagtrykk

Trondheim AS

Fra innholdet:Framtidens byer ��������������������������������������������������������������������������������������������������������s�4

Miljøgifter i fallunderlag �����������������������������������������������������������������������������������������s�6

Reis smartere - lev bedre ������������������������������������������������������������������������������������������s�8

Inneklima i barnehager og skoler ������������������������������������������������������������������������� s�14

Ny folkehelselov ������������������������������������������������������������������������������������������������������ s�17

Snøsmelting med rensing �������������������������������������������������������������������������������������� s�22

I årevis har grunnen på norske barnehager og lekeplasser vært undersøkt, med tanke på miljøgifter� Mye er funnet, og mye er ryddet opp i� Minner fra tidligere tiders bruk av blybensin, giftige impregneringsmidler og annet grums ble funnet midt i den sanda og jorda våre barn spiser når de leker� For barn spiser jord og sand� Uansett om du ser det eller ikke�Derfor er det ekstra bekymringsfullt når ledende personligheter fra tidligere kartlegging og opprydding, som Lise Støver og Rolf Tore Ottesen i Trondheim, advarer mot en ny potensiell giftkilde� Gummimattene som har blitt brukt som underlag de siste årene produseres ofte av resirkulerte bildekk, og kan ha et høyt innhold av HA-oljer, PAH-forbindelser, sink og krom, og et moderat innhold av fenoler og ftalater� Dette er stoffer vi ikke ønsker på en lekeplass�Trondheim kommune skal nå, sammen med Norges geologiske undersøkelse og med støtte fra KLIF, kartlegge miljøgifter i slike underlag, samt utlekking til jorda i nærområdet� Dette er et prisverdig initiativ, og vil bidra til å kart-legge om vi ikke bare erstatter ett giftproblem med et annet� Det føyer seg i så fall inn i en lang sammenheng, fra insektmidler via flammehemmere til plastmyknere� Etter en tids bruk finner man ut at erstatningsstoffene ikke er så giftfrie som man ønsket å tro�

Vinteren er på vei, og med den kommer innføringen av miljøfartsgrenser på hovedvegene i og rundt Oslo� For hvert enkelt fartsskilt står underskiltet ”Miljøfartsgrense”, og irriterer alle bilister som ønsker å tråkke på gasspedalen�Hvorfor skal en slik fartsgrense markeres spesielt? Jeg har aldri sett 30-soner markert med ”skolefartsgrense”, ”boligområde-fartsgrense” eller ”barneha-gefartsgrense”� 50-soner markeres aldri ”tettstedsfartsgrense”, ”støyreduk-sjonsfartsgrense” eller ”sikkerhetsfartsgrense”� Hva gjør hensynet til miljø og luft så spesielt at det påkrever en slik spesialmerking, hvis eneste funksjon er å gjøre bilister irriterte på alt som heter ”miljø”?Statistikken tyder på at flere dør årlig av luftforurensning forårsaket av biltrafikk, enn av trafikkulykker� En lavere fartsgrense som fører til mindre støvutslipp er dermed et direktevirkende helse- og sikkerhetstiltak� Hvorfor skal dette markeres særlig i forhold til andre fartsgrenser, som ofte har samme hensikt: Å redde liv?

En annen språkmessig finurlighet er ”miljøpakkene” som innføres i flere byer, som i realiteten er en bomring som skal finansiere transporttiltak� Signalet til bilister blir det samme: Miljø er noe som gjør at du må kjøre saktere og betale masse penger�For å komme fremover med miljøtankegang må vi ha alle med� Også bilister� Derfor bør vi tenke over språkbruken når ordet ”miljø” stemples på tiltak�

Kristian S� AasRedaktør

3

Opplysningene vi kan presentere

denne gangen er:

• Suzana Akilah er fra 13� oktober

tilsatt i full stilling som avdelings-

ingeniør ved Miljørettet helsevern

i Mossedistriktet� Hun etterfølger

Torhild Wessel-Holst som går av

etter lang fartstid i kommunen�

Suzana har hatt tilsvarende stilling

ved Miljørettet helsevern i Frogn,

Nesodden og Enebakk (interkom-

munalt)� Hun har bodd i Norge i

17 år, er utdannet veterinær fra

Bosnia, og har siden drevet veteri-

nærpraksis og vært laboratorieleder

ved KNT laboratoriet i Frogn før hun

begynte som helse- og miljøkonsu-

lent innen miljørettet helsevern�

• Torhild Wessel Holst gikk 1� oktober

av som pensjonist etter 23 år som

ingeniør i Moss kommune� Hun er

utdannet bygningsingeniør fra Tune

i Sarpsborg, og har bl�a� jobbet i

konsulentfirmaene Block Watne og

Gröner før hun begynte i Teknisk

etat i Moss� Fra 1991 fikk hun fast

stilling innen Miljørettet helsevern,

som har vært en interkommunal

ordning siden 2000� Torhild har

jobbet med de fleste typer saker

innenfor miljørettet helsevern, og

har opp gjennom årene bl�a� bygget

opp en betydelig støykompe-

tanse� Hun sitter nå i styret i Norsk

forening mot Støy� Hun har også

fått gjennomført ordninger med

innsamling av risikoavfall (utenfor

sykehus) i Mosseregionen�

• Andrea Zuur er ny helse- og miljø-

konsulent i kontor for miljørettet

helsevern i Frogn kommune�

• Tone Høysæter har byttet beite

i Oslo kommune, fra helse- og

velferdsetaten til vann- og

avløpsetaten�

• Henning Gøthesen har sluttet som

helse- og miljøkonsulent i bydel

Søndre Nordstrand, Oslo, og tilrådt

ny stilling ved fylkesmannen i

Østfold�

Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring� FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får�

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den� Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer� Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc�

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm� KunngjøringerSend e-post til fmh@fmh�no for annonser i tidsskriftet

4

FRAMTIDENS BYER – KAN MODIGE BYER VISE VEI I KLIMAARBEIDET?Av Hans-Einar Lundli, hovedkontakt i Trondheim kommune for arbeidet med Framtidens byer

Programmet Framtidens byer ble

igangsatt i 2008 og er ett av flere tiltak

i oppfølgingen av ”Klimaforliket” på

Stortinget� De 13 byene som deltar

i programmet er Oslo, Bærum,

Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad,

Porsgrunn, Skien, Kris tiansand,

S a n d n e s , S t ava n g e r, B e r g e n ,

Trondheim og Tromsø� Programmet

ledes av Miljøverndepartementet og

andre deltakende departementer

er Olje- og energidepartementet,

S amferd se l sdepar temente t o g

Kommunal- og regionaldepartementet�

Trekker med kommunene

Programmet bygger på en forståelse

om at kommunenivået, og særlig de

største byene, har virkemidler og vilje til

å utvikle og gjennomføre gode energi-

og klimatiltak� Historisk har kommune-

nivået imidlertid fått lite fokus i nasjonal

klimapolitikk� Utslippskvoter, teknolo-

giutvikling og økonomiske virkemidler

har dominert klimadebatten�

Hovedmålet for utviklingsarbeidet

med Framtidens byer er å redusere

de samlede klimagassutslippene fra

vegtransport, stasjonær energibruk,

forbruk og avfall i byområdene og

samtidig utvikle strategier for å

møte framtidige klimaendringer

(klimatilpasning)�

Fellesprosjekter

Trondheim kommune betrakter

Framtidens byer som et viktig program

på grunn av dets fokusområde,

avgrensningen til de største byene,

økonomiske incentiver og program-

mets varighet (2008-2014)� Gjennom

de faglige nettverkene som er etablert

lærer byene av hverandres tiltak og det

igangsettes fellesprosjekter mellom

flere byer� Byene og staten har blitt

enige om en katalog med prosjekter

som samarbeidet spesielt skal ha fokus

på� Programmet bidrar med noe friske

midler til byene både i form av et årlig

støttebeløp til hver by samt en sentral

pott som byene kan søke om støtte fra�

Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og å gjøre byene bedre å bo i� Kan de største byområdene i Norge vise vei i arbeidet med å realisere lavutslippssamfunnet?

5

Selv om programmet ikke legger opp

til noen konkurranse mellom byene

om å være best, er det ingen tvil om at

programmet Framtidens byer bidrar til

at byene utfordrer hverandre! Hvis en

by har gjort noe spennende og betyd-

ningsfullt, så kan ikke vår by være noe

dårligere? Programmet bidrar også til

økt samhandling på energi- og klimaom-

rådet innad i den enkelte bykommune�

Klimanøytral trønderbydel

Trondheim kommune sitt viktigste

prosjekt i Framtidens byer er arbeidet

med å utvikle det 350 dekar store Brøset-

området til en framtidig ”klimanøytral”

bydel� Det ble i juni 2010 inngått avtale

mellom statsråd Erik Solheim og ordfører

Rita Ottervik om Brøset som et pilot-

prosjekt på områdenivå i programmet

Framtidens byer� På Brøset skal alle deler

av Framtidens byer-programmet reali-

seres (”et Framtidens byer i miniatyr”)�

Utslippene av klimagasser skal reduseres

med 60-90 prosent sammenlignet med

fortidens byutviklingsprosjekter�

Energi- og klimaprosjekter på

områdenivå har tradisjonelt hatt mest

fokus på energieffektive bygg og gode

løsninger for miljøvennlig transport�

Dette blir også viktig i Brøset-prosjektet�

I tillegg legges det stor vekt på å gjøre

området robust i forhold til framtidige

klimaendringer og ekstremvær (klimatil-

pasning)� Brøset-prosjektet flagger også

forbruks- og livsstilstema høyt� Hvordan

kan vi gjennom den fysiske utformingen

av området gjøre det enkelt for den

framtidige beboer på Brøset å leve

miljø- og klimavennlig? Å planlegge

for en miljø- og klimavennlig livsstil er

vanskelig� Noen vil hevde umulig� Men

er det egentlig det? Eller skyldes det

bare at ingen har turt å prøve?

Skal bidra til varige endringer

Utviklingen av Brøset skal være et

pilotprosjekt som skal vise veg inn i

framtiden� Brøset-prosjektet skal med

andre ord ikke bare bli et pilotprosjekt,

men bidra til varige endringer i kommu-

nens ordinære prosesser� Programmet

Framtidens byer vil bidra til at flere byer

vil igangsette helhetlige pilotprosjekter

på områdenivå� Noen byer er allerede

i gang�

Kan så de største byene i Norge vise

vei i arbeidet med å realisere lavut-

slippssamfunnet? De mange små og

store beslutningene som fattes i en

kommune har avgjørende betydning

for om lavutslippssamfunnet lar seg

realisere� Flere av de største byene har

både vilje og kapasitet til å iverksette

nye grep på energi- og klimaområdet�

Gjennom konkrete og modige tiltak kan

byene påvirke nasjonal virkemiddelbruk�

Programmet Framtidens byer, med sitt

årlige politiske toppmøte mellom ordfø-

rere/byrådsledere og statsråder, skal

nettopp også ha en slik funksjon – å

bidra til politikkutvikling på alle nivåer�

For mer informasjon om programmet

Framtidens byer, se:

www�framtidensbyer�no

6

Finnes det miljøgifter i fallunderlag i barnehager, skoler og på lekeplasser?Lise Støver, Trondheim kommune og Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

I den nasjonale handlingsplanen for kartlegging og opprydding av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser brukes mangfoldige millioner på fjerning av forurenset jord og CCA-trykkimpregnert trevirke rundt sandbasseng. Mens vi fjerner én forurensningskilde i barns lekemiljø, setter vi inn en ny som kanskje er verre?

Støtdempende gummimatter har

de siste årene blitt hyppig brukt som

fallunderlag på lekeplasser og i barne-

hager og skoler� I motsetning til støtsand

virker mattene støtdempende også om

vinteren� Mange støtdempende matter

består av granulater fra resirkulerte

bildekk� De fleste europeiske land har

etablert returordninger for utslitte

bildekk� Sementindustrien benytter

returdekk som energikilde, mens andre

dekk blir brukt til å produsere gummi-

granulater� Granulatene blir benyttet

som råstoff i nye produkter, blant

annet støtdempende matter til bruk i

barnehager og på lekeplasser� Et annet

velkjent produkt av gummigranulater er

kunstgressbaner� I 2008 samlet ”Norsk

dekkretur” inn cirka 50 000 tonn brukte

bildekk, hvorav 460 tonn ble brukt i

fendere, lekeapparater med mere [1]�

Bruken av matter med gjenbruksgummi

er sannsynligvis betydelig større siden

flere forhandlere importerer matter

basert på utenlandske resirkulerte dekk

[2], [3], [4]�

Gamle bildekk inneholder 63 ulike

kjemiske stoffer� Gummi (naturlig

og syntetisk) utgjør 40 prosent av

innholdet� Andre viktige bestand-

deler er carbon black, høyaro-

matiske oljer (HA-oljer) , fenoler,

Gummigranulater fra resirkulerte bildekk kan inneholde store mengder miljøgifter. Nå brukes også slik gummi i fallunderlag på lekeplasser. (Foto: Lise Støver)

7

ftalater, polyklorerte bifenyler (PCB),

svovel, sink, krom og andre metaller�

HA-oljene inneholder store mengder

PAH-forbindelser (polysykliske aroma-

tiske hydrokarboner) hvorav mange

av disse er kreftfremkallende� HA-olje

blir brukt som mykgjører i dekkene�

Oljen oppløses i gummiblandingen, men

er ikke kjemisk bundet til gummien�

Oljen spres derfor lett ut i naturen ved

dekkslitasje� Miljøverndepartementet

har fastsatt forbud mot bildekk med

PAH-forbindelser fra 1� januar 2010�

Det er stor variasjon i gummigranu-

laters kjemiske sammensetning selv fra

samme produsent, noe som sannsyn-

ligvis skyldes forskjeller i de råvarer

som blir benyttet� Gummigranulat

kan være av flere hovedtyper: resir-

kulert gummi (oppmalte bildekk),

termoplast elstomer og EPDM (etylen-

propylen-dien-monomer)-gummi� Når

det gjelder resirkulert gummigranulat

kan denne forekomme i ulike kvali-

teter: Grovkornet eller finkornet med

forskjellig kjemisk sammensetning og

ulike tilsettingsstoffer�

Gummigranulater laget av gamle

dekk produseres i flere land� Granulatene

inneholder de samme miljøgiftene som

var i de innsamlede dekkene� Denne

formen for ukritisk gjenvinning fører

til en utilsiktet resirkulering av miljø-

gifter� Gummigranulatene benyttes

blant annet som råstoff i kunstgress-

baner samt støtdempende matter som

legges ut i stort omfang i barnehager

og på lekeplasser� Undersøkelser av et

begrenset antall støtdempende matter

i Norge viser at mattene inneholder en

uønsket mengde miljøgifter i tildels

høye konsentrasjoner, særlig i relasjon

til bruken i barns lekemiljø�

Etter det vi kjenner til er det kun

utført kjemiske analyser av 1 prøve

av støtdempende matter i Norge, og

5 prøver av gummigranulat fra kunst-

gressbaner [5]� Analysene indikerer at

begge typer produkter lagd av resir-

kulerte bildekk har et høyt innhold av

HA-oljer, PAH-forbindelser, sink, krom,

og et moderat innhold av fenoler og

ftalater� Gummigranulat av ny gummi,

EPDM, har et mye lavere innhold av

miljøfarlige stoffer�

Flere av giftene i resirkulerte gummi-

granulater damper til luft mens andre

lekker til underliggende jord og videre

til nærmeste vassdrag� NIVA har konklu-

dert med at det lekker sink, fenoler

og PAH-forbindelser fra granulater på

kunstgressbaner [6]� Slitasje ved bruk

fører til at andelen finpartikler øker�

Spredningen av giftstoffer via partikler

har ikke vært vurdert, men alle som har

en fotballspiller i familien vil ha en stor

andel gummigranulat i støvsugerposen

hjemme�

Folkehelseinstituttet har gjennom-

ført helserisikovurderinger for fotball-

spillere og konkludert med at ut i fra

dagens kunnskap om helseeffekter

og eksponering knyttet til bruk av

innendørs kunstgressbaner ser de ikke

nødvendigheten av at man bytter ut

resirkulerte gummigranulater nå [7]� På

grunn av manglende kunnskap når det

gjelder mulig induksjon av lateksallergi

anbefaler instituttet likevel at det ved

senere påfyll/skifte av gummigranulat

ikke benyttes resirkulert materiale�

Radiumhospitalet konkluderer i samme

undersøkelse med at de eksponerings-

mengder som er beregnet for benzen

og PAH-forbindelser ikke represen-

terer noen kreftrisiko for brukerne av

kunstgressbaner� NILU gjennomførte en

undersøkelse i tre innendørs kunstgress-

baner, og konkluderer med at resulta-

tene viser at bruk av gummigranulat fra

oppmalte bildekk medfører en betydelig

belastning på innemiljøet [8]�

På bakgrunn av undersøkelsene

beskrevet over anbefalte Klima- og

forurensningsdirektoratet (Klif) i 2006

at en slutter å bruke oppmalte bildekk

i kunstgressbaner, ut fra målet om å

redusere utslipp av helse- og miljøs-

kadelige stoffer [9]� Ingen har vurdert

konsekvensene av den omfattende

bruken av tilsvarende gummigranulater

i støtdempende matter i barns lekemiljø�

I den nasjonale handlingsplanen

for kartlegging og opprydding av

jordforurensning i barnehager og på

lekeplasser brukes mangfoldige milli-

oner på fjerning av forurenset jord og

CCA-trykkimpregnert trevirke rundt

sandbasseng� Mens vi fjerner én foru-

rensningskilde i barns lekemiljø, setter

vi inn en ny som kanskje er verre?

Trondheim kommune har sommeren

2010 gått ut med en foreløpig anbefa-

ling om å ikke benytte produkter av

resirkulerte bildekk i barns lekemiljø

inntil vi har vurdert produktenes innhold

av miljøgifter og deres utlekkingspo-

tensial bedre� Med økonomisk støtte

fra Klif skal Trondheim kommune og

Norges geologiske undersøkelse nå

gjennomføre en utvidet undersøkelse

av miljøgifter i fallunderlag og under-

liggende jord� Ny vurdering av miljø

og helserisiko ved gjenbruk av gamle

bildekk som fallunderlag i barns leke-

miljø kan utføres i etterkant av den nye

undersøkelsen�

Referanser

[1] Ragnsells�no, 2010� Lastet ned fra

http://www�ragnsells�no/defaultnobox�

aspx?pageId=56 den 14�06�2010�

8

[2] Ergofloors �dk , 2010� Lastet

ned fra http: / /www�ergofloor�dk/

?gclid=CMH66vSs_KECFZIs3god13P9Fg

den 14�06�2010�

[3] Playtop�com, 2010� Lastet ned fra

http://www�playtop�com/global/page�

asp?node=344 den 14�06�2010�

[4] CHP�no 2010� Lastet ned fra http://

www�chp�no/pages/view/33594 den

15�06�2010�

[5] Plesser, T� og Lund, O�J�, 2004�

Potensielle helse og miljøeffekter

tilknyttet kunstgressystemer – slutt-

rapport� Byggforsk, Oppdragsrapport

O-10820, 15 sider

[6] Källqvist, T�, 2005� Miljørisikovurdering

av kunstgressystemer� NIVA-rapport

5111-2005, 19 sider�

[ 7 ] Na s jona l t fo lkehe l s e in s t i -

tutt og Radiumhospitalet, 2006�

Kunstgressbaner – vurdering av helse-

risiko for fotballspillere� Notat, 30 sider�

[8] Dye, C�, Bjerke, A�, Schmidbauer, N�

og Manø, S�, 2006� Måling av luftforu-

rensning i innendørs kunstgresshaller�

NILU-rapport 03/2006, 41 sider�

[9] Klif�no, 2010� Lastet ned fra http://

www�klif�no/no/Aktuelt/Nyheter/2006/

Januar-2006/Kunstgressbaner-og-

resirkulerte-bildekk/ den 18�06�2010�

Arkitekturtriennalen 2010 og Mobilitetsuken i Oslo: “Transport og helse: Reis smartere – lev bedre”Tekst: Ann Kristin Ødegaard

Odense kan vise oss veien til sykkelhimmelen, mener professor Sigmund Andersen. Sykkelparkeringen ved inngangen til Syd-dansk Universitet levner ingen tvil om hvordan studenter i byen transporterer seg. (Foto: Jacob Christensen/Flickr.com)

9

Verden står overfor omfattende demografiske endringer� Mange byer vokser i ekstremt høyt tempo� Over 50 prosent av verdens befolkning bor i by� At stadig flere ønsker å bo og jobbe i byer medfører byspredning, økt trafikkbelastning og forurensning� Framtidsrettede og miljøvennlige løsninger er derfor påkrevet�

Arkitekturtriennalen

På konferansen "Arkitekturtriennalen

2010 MAN MADE TOMORROW" stod

bærekraftig byutvikling på agendaen,

med hovedfokus på infrastruktur, fortet-

ting og mobilitet� Salen på Folketeateret

var fullsatt med arkitekter, planleg-

gere, politikere, ingeniører, urbanister

og andre interesserte i arkitektur- og

byutvikling�

Deltakerne ble servert interessante

foredrag om bylivet flere steder i

verden� Både vellykkede eksempler

og prosjekter der byplanleggere med

gode intensjoner likevel mislykkes ble

presentert�

Utjevning viktig for bærekraft

Foredraget til Richard Burdett, som er

arkitekt og professor ved London School

of Economics gjorde sterkt inntrykk:

Verdens byer produserer 75 prosent

av de globale CO2-utslippene� Over

en tredel av byboerne bor i slum�

Kompakte byer med god dekning av

miljøvennlig offentlig transport er

viktige grep for bærekraftig byutvikling�

Utslippsreduksjon, ren luft og jord er

viktig, men bærekraftig byutvikling

handler like mye om sosiale forhold

og bekjempelsen av ulikheter mellom

fattig og rik�

Trygge byer skapes ved å ta vare

på livet på gateplan, han refererer til

byteoretikeren Jane Jacobs bok “The

Death and Life of Great American

Cities”� Høye gjerder, låste porter og

shoppingsentre med sikkerhetsvakter

gjør ikke byen tryggere, snarere tvert

om� Tilrettelegging for trivsel, sosiale

møteplasser og trygghet på en slik måte

at innbyggerne kan bevege seg ved

hjelp av kollektiv transport, til fots eller

på sykkel uten å være redde for å bli

overfalt eller påkjørt er helt vesentlig�

Reis smartere, lev bedre

Seminaret “Transport og helse; Reis

smartere – lev bedre” ble arrangert av

Oslo kommune v/Samferdselsetaten

og Grønn hverdag� Vibeke Nenseth

fra Transportøkonomisk institutt slo

fast at når velferdsnivået øker, øker

andelen som bruker bil� Transport er

den sektoren som viser minst forbedring

med tanke på klimautslipp� 95 prosent

av transporten er i dag karbonbasert�

Hvilken transport vi velger til daglig

har ikke bare betydning for miljøet,

Nær sagt alle gater i Odense har dedikerte sykkelfelt. Byen har det lengste sykkelveinett per innbygger i verden. (Foto: Jacob Christensen/Flickr.com)

10

men også for vår helse� Sigmund

Andersen, professor ved Seksjon

for idrettsmedisinske fag på Norges

Idrettshøgskole viste oss resultater fra

undersøkelser som viser at nordmenn

er mindre fysisk aktive enn vi selv tror�

Inaktivitet kan være dødelig

Nordmenn er mindre aktive enn tidli-

gere, spesielt bekymringsfullt er det

at barn ser ut til å være mindre aktive�

Undersøkelser viser at barn sitter foran

pc opptil 30 timer i uka� Inaktivitet kan

få alvorlige følger� WHOs rapport om

emnet fra 2002 fremhever at ”fysisk

inaktivitet er i ferd med å bli fremti-

dens store helseproblem”� I oversikt

over viktige årsaker til tidlig død (WHO

2008) er høyt blodtrykk på første plass,

tobakksbruk på annen plass, deretter

kommer nedsatt sukkerstoffskifte og

fysisk inaktivitet som de viktigste årsa-

kene til tidlig død�

Økt fysisk aktivitet er dermed helt

Forskjellen kunne knapt ha vært større på adkomsten fra toget (venstre) eller parkeringsplassen (høyre) enn på kjøpesenteret Val d'Europe i Marne-la-Vallée utenfor Paris. Det er tydelig hvilken transportform som er prioritert. (Foto: Ann Kristin Ødegaard)

vesentlig for å forebygge ulike

livsstilssykdommer og for å forebygge

for tidlig død� Det viktige spørsmålet

er hvordan kan vi øke aktivitetsnivået?

Det er helt nødvendig å prioritere

hverdagsaktiviteter� Tilrettelegging for

gang og sykkel på arbeids- og skolevei er

svært viktig, mener Sigmund Andersen�

Det viser seg at 40 prosent av landets

6-åringer blir kjørt til skolen, selv om de

har mindre enn 1 kilometers skolevei�

Foreldre oppgir at de kjører barna fordi

skoleveien ikke er trygg�

Avhengige av bil

Norge ligger etter på tilrettelegging

for sykkel sammenliknet med våre

naboland, spesielt Danmark� Odense

kan vise oss veien til sykkelhimmelen�

Byen har gjort mye for å øke andelen

syklende, samtidig som de har redusert

antall sykkelulykker� Bytter vi ut bilen

med sykkel kan vi både redusere

luftforurensning og få bukt med

overvekten�

Konsekvensene av bilbruk kan

sammenliknes med konsekvensene av

røyking� Sigmund Andersen viser til

WHOs deklarasjon på tobakk: Tobakk

er dyrt, vanedannende, helseskadelig

og forurensende� Denne beskrivelsen

passer også på biler�Dette er vrimle- og lekearealet på boligkomplekset Le Camenbert i Paris. Knapt et sted som inviterer til vrimmel og lek. (Foto: Ann Kristin Ødegaard)

11

Prioritér myke trafikanter

Det er gjennomført spenstige tiltak for å

redusere bruk av tobakk� Røykelov, pris-

økning, skremselsopplysning, reklame-

forbud� Det har vist seg at tiltakene har

vært svært effektive� Sigmund Andersen

anbefaler å prioritere de myke trafikan-

tene, redusere bilbruk i bysentrum, øke

bensinpriser, veiprising, innføring av

maksimalhastighet i tettbebygde strøk�

Et tverrsektorielt samarbeid må til, både

sentralt, regionalt og lokalt for å øke

fysisk aktivitetsnivået� Det må være lett

å være fysisk aktiv!

Forhåpentligvis har begge konferan-

sene bidratt til at deltakerne i ettertid

kan reflektere over sin rolle både som

enkeltmennesker og fagpersoner�

Røyking på utestederEt eksempel fra Stavanger: Hall TollAv Ellen B. Klausen, Miljørettet helsevern Stavanger kommune

Uteområdet på Hall Toll:

Hall Toll har et stort område til uteser-

vering med plass til 200 personer� Rundt

nesten hele uteområdet er det satt

opp en cirka 2 meter høy gjennom-

siktig vegg/skjerm� Den øverste delen

av veggen/skjermen har små hull, cirka

10 centimeter i diameter� Over uteser-

veringen er det mulig å trekke flere

markiser� Markisene er ikke heldek-

kende, det er en åpning på flere meter

mellom markise 1 og 2, og en åpning

på mellom 30-40 centimeter mellom

2 og 3� I tillegg er det åpning mellom

vegg/skjerm og markise på cirka 30

centimeter når markisene er helt ute�

Det er montert varmelamper under

markisene�

Under befaringen ble det opplyst at

Hall Toll er svært vær- og vindutsatt og

at tilbygg og markiser var godkjent av

byggesaksavdelingen, byplanavdelingen

og byantikvaren�

Helsesjefens begrunnelse:

Ifølge Lov om vern mot tobakkskader,

nå § 12, første ledd skal lufta i lokaler

hvor allmennheten har adgang være

røykfri� I § 12 annet ledd heter det at

røyking ikke kan tillates i serverings-

steder� Når det angis i loven at røyking

ikke skal tillates på serveringssteder,

legger helsesjefen i Stavanger til grunn

at det skal tolkes strengt� Dette er i tråd

med uttalelser Fylkesmannen i Rogaland

har kommet med i forbindelse med tidli-

gere klagesaksbehandling av røyking

på serveringssteder� I lokaler skal lufta

være ”røykfri”� Det skal følgelig ikke

være mye røyk samlet på et område før

forholdet rammes av loven� Det vises

til rundskriv I-15/2003, hvor det sies

at ”serveringssteder skal være totalt

røykfrie”�

Hva som er lokaler er omtalt i Ot�prp�

nr� 27 (1987–88) side 25 første spalte� Der

står det følgende: «Bestemmelsen skal

gjelde for «lokaler»� Dette innbefatter

alle innendørs rom i hus, bygninger,

haller, telt og hytter�»

Et innebygget uteområde hvor

det røykes vil anses som et ”lokale”

i tobakksskadelovens forstand, og

røyking er ikke tillatt på slike steder�

Både ansatte og gjester utsettes i tilfelle

for passiv røyking� På bakgrunn av dette

må det foretas en konkret vurdering i

Bakgrunn for saken:Helsesjefen v/avdeling miljørettet helsevern foretok befaring av flere utesteder i desember 2007. Bakgrunn for befaringene var brev datert 06.08.2007 fra helsesjefen om ”Røykfrie serveringssteder – uteservering og røyking” som var sendt til alle serveringsstedene i Stavanger.

12

det enkelte tilfellet om det er snakk

om lokaler, i lovens forstand, eller ikke�

Det går imidlertid en grense mellom

uteservering med overbygg, le-vegger

og lignende, og det som kan defineres

som et lokale etter tobakksskade-

loven § 12� Formålet med reglene er å

beskytte mot passiv røyking� Dersom

overbygningen eller lignende er av en

slik karakter at området ikke får en

utlufting tilsvarende utendørs områder,

vil dette være et argument for at det

er snakk om et lokale i lovens forstand�

Helsesjefen kan ikke se at utearealet

til Hall Toll som er dekket med markise

og hvor det tillates røyking, tilfredsstiller

kravene til røykfrihet eller utlufting

tilsvarende utendørs områder� Selv om

markisene ikke er heldekkende, og man

vil få en viss luftutskifting, vil vegger og

markisen stoppe røyken, slik at man får

en oppsamling av tobakksrøyk i området

under markisen� Utluftingen er dermed

ikke god nok i forhold til lovens krav� På

nettsidene til Hall Toll oppgis for øvrig at

gjestene sitter godt skjermet for vinden

Utestedene og uteserveringene ligger tett i Stavanger. Saken mot utestedet Hall Toll kan føre til endringer for utendørs røyke-soner på utesteder i Norge. (Foto: EmpiricallyGrounded/Flickr.com)

13

på uteserveringen� Helsesjefen anser

at dette er et lokale etter tobakkskade-

lovens forstand, og området fungerer

som Hall Tolls røykerom� Etter § 12 i

tobakkskadeloven tillates ikke røyking

i serveringssteder og det er ikke tillatt å

ha røykerom på serveringssteder� Dette

innebærer dermed et brudd på lov om

vern mot tobakksskader § 12�

Under befaringen ble det opplyst

at området er godkjent blant annet av

byggesakssjefen etter plan- og bygnings-

loven� Helsesjefen har opplyst at dette

ikke har betydning for vurderingen

etter tobakkskadeloven� Formålet med

reglene er å beskytte mot passiv røyking,

og da må det aktuelle stedet vurderes

ut fra den faktiske utformingen og

lovverket som gjelder her�

For å kunne akseptere røyking på et område må det defineres som et uteområde� Før et område kan defineres som et uteområde må følgende være oppfylt:

• Å p n in g e r m e l l o m l éve g g e r

o g e v e n t u e l t t a k / m a r k i s e r

skal ikke kunne tettes igjen�

Det må ikke sive røyk fra uteserve-

ringen inn i lokalene�

• Uteserveringen må ikke være så

avskjermet at den blir "inne"�

Dette vil vanligvis medføre at:

• alle vegger som ikke er en del

av selve bygningskroppen må

ikke overstige sittende skulder-

høyde (det vil si cirka 110 centi-

meter)� Dette gjelder bare dersom

uteserveringen har markiser eller

annet takliknende overbygg�

• markiser og annet overbygg

skal normalt ikke være lavere

enn normal takhøyde (cirka 220

centimeter)

Disse retningslinjene er vedtatt i

fagrådet for avdeling miljørettet helse-

vern som dekker 17 (av 18) kommuner i

Sør-Rogaland� Retningslinjene er også

politisk behandlet i kommunalstyret for

levekår i Stavanger kommune�

Saksgangen videre:

Hall Toll ble pålagt å utføre tiltak på

sitt område for å sikre at alle serve-

ringslokaler skulle bli røykfrie, jf� Lov

om vern mot tobakkskader� Det skulle

dokumenteres skriftlig at lovens krav

var oppfylt� Vedtaket ble påklaget

til kommunalstyret for levekår som

opprettholdt vedtaket og oversendte

klagen til Fylkesmannen i Rogaland for

videre behandling� Fylkesmannen stad-

festet kommunens vedtak� Saken ble

anket av saksøker til Helse- og omsorgs-

departementet og var oppe i Stavanger

Tingrett 27�11�09� Regjeringsadvokaten

overtok saken for kommunen� Staten

fikk nå medhold, og saken ble igjen

anket av saksøker�

Gulating Lagmannsrett behandlet

saken 07�09�10� Det ble foretatt en

befaring av utestedet� Seniorrådgiver

i Arbeidstilsynet i Oslo og helsesjefen i

Stavanger var innkalt som vitner�

Arbeidstilsynets representant har

lang erfaring med liknende saker, hvor

ansatte blir utsatt for passiv røyking, og

kunne forklare hvordan sigarettrøyken

fortynnes og oppløser seg� Staten v/

regjeringsadvokaten fikk på nytt

medhold i saken og saksbehandlingen

i kommunen ble i Lagmannsretten frem-

hevet som god�

Saken er nå anket videre til Høyesterett�

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm� KunngjøringerSend e-post til fmh@fmh�no for annonser i tidsskriftet

14

HØRINGSUTTALELSE – VURDERINGSKRITERIER FOR INNEKLIMARELATERTE FAKTORER Av Kristin Tørum, styremedlem i Forum for miljø og helse og helsekonsulent i Alta kommune

1. Generelt:

Generelt har vi informert om miljø-

rettet helsevern, hva det omfatter, og

at miljørettet helsevern fører tilsyn med

skoler og barnehager med grunnlag

i Forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler� Vi har henvist

til at inneklima omfattes av aktuell

forskrift, men forskriften stiller også

en rekke andre krav� Det finnes per nå

ingen standardiserte skjema og rutiner

som skal brukes ved tilsyn� Hver enkelt

kommune utfører derfor arbeidet ”på

sin måte” i tråd med gjeldende veile-

dere� I miljørettet helsevern-regelverket

stilles funksjonskrav� Det er en utfor-

dring at veilederen på enkelte områder

er lite konkret på hvilket nivå man skal

legge lista for å anse funksjonskravet

som ivaretatt� Vurderingskriterier for

inneklimarelaterte faktorer kan være

med å konkretisere funksjonskravet�

Standardisering av inneklimakartleg-

ging er positiv og kan bidra til at disse

blir mer enhetlige og sammenlignbare�

For private boliger, har miljørettet

helsevern kun en rådgivningsrolle�

I forskrift om miljørettet helsevern,

merknader til § 2 (virkeområde) gis det

informasjon om at ”forskriften stopper

ved dørterskelen til boliger”�

Dersom kriterielista skal benyttes som

en standard for å undersøke om barne-

hager og skoler tilfredsstiller forskrift

om miljørettet helsevern i barnehager

og skoler § 19 må det presiseres hvilke

målinger som er minstekrav ved for

eksempel nybygg og hvilke som skal

inngå i virksomhetens internkontroll-

rutiner� Videre må det fremgå hvem

som har ansvar for å få gjennomført

målingene og det må henvises til gjel-

dende miljørettet helsevern regelverk

og veiledere�

2. Valg av inneklimakriterier

De foreslåtte vurderingskriterier for

inneklimarelaterte faktorer tar for seg

følgende parametre:

Temperatur, relativ fuktighet, CO2-

konsentrasjonen, radonkonsentrasjonen,

muggsoppsporer i luft, svevestøv i luft,

deponert støv på overflater

I kriterielista gis det ingen informa-

sjon på hvordan de ulike kriterier skal

brukes� Hvilke skal gjøres rutinemessig

som en del av virksomhetens internkon-

troll, og hvilke skal gjøres dersom det

er indikasjon på ett problem?

Vi vil foreslå at følgende kriterier vil

være viktig for internkontrollsystem til

en virksomhet, hvor dokumentasjon/

vurdering bør gjennomføres hvert 3�

eller 5� år: Temperatur, relativ fuktighet,

CO2- konsentrasjon og radon (i tråd

med Strålevernets nye anbefalinger)�

Muggsopp, svevestøv og deponert støv

på overflater bør først vurderes dersom

det er indikasjon på et problem�

3. Omtale av ulike kriterier:

Inneklima i skoler og barnehager har

også sammenheng med andre faktorer,

som bruk av virksomheten, renhold,

vedlikehold, utforming og innredning

samt andre innemiljøfaktorer� Det blir

viktig å se dette i sammenheng�

Temperatur:

18 grader er lavt om vinteren� Vi mener

at en temperatur mellom 19-22 grader

er ideell på skoler, barnehager og i

boliger� Avvik fra dette kan aksepteres i

kortere perioder� Forslaget deres legger

opp til at for eksempel 26 grader er

fortsatt innenfor normalverdi og ikke

betyr avvik�

Radon:

Det vil være viktig at det som står under

dette kapittelet er i henhold til anbe-

falinger fra Statens Strålevern� Radon

er sentralt blant annet fordi det fore-

ligger forslag til endring av strålevern-

forskriften, der det innføres tallfestede

grenseverdier for radon i skoler og

barnehager� Det bør også understrekes

at radonmålinger må være langvarige

Forum for miljø og helse har i brev av 24.09.10 sendt en høringsuttalelse til Mycoteam. Her følger en forkortet versjon av høringsbrevet.

15

(mer enn åtte uker), uavhengig av måle-

metode� Jfr Strålevernets anbefalinger

Karbondioksid, CO2:

Her kunne vi sett for oss en mye mer

detaljert beskrivelse av praktisk måleme-

tode� Dersom det er kun korte perioder

det er avvik, så kan virksomheten gjøre

organisasjonsmessige endringer (ute/

inne, lengde på timer, friminutt)� Dette

blir viktig å ta med i forhold til hva som

må utføres i etterkant�

Muggsoppsporer i luft:

For å kartlegge muggsopp i boliger,

skoler, barnehager – er det som blir

omtalt kun den eneste metoden som

kan brukes? Dersom det finnes andre

metoder, er det viktig at dette frem-

kommer i en slik liste�

Svevestøv i luft:

I 2� avsnitt må det må også nevnes at

Folkehelseinstituttet også har satt en

anbefalt norm for PM2,5 på 20 μg/

m3 (24 timers midlingstid) Jfr rapport

2009:2 Miljø og helse�

4. Om kriteriene og målingene

• Ved de fleste parametrene legges

det opp til 3- dagers målinger�

Det blir viktig at målingene gir

et resultat som er representativ

og som kan danne grunnlag for

forslag til utbedringstiltak�

• Enkelte av målingene kan kun

gjennomføres ved bruk av et

spesielt apparat� Dette vil kunne

medføre at det er få som kan

utføre målingen i landet�

• For tilsynspersonell, som miljø-

rettet helsevern, er det svært

viktig at det finnes standardiserte

målinger som skal benyttes, og at

det er enhetlige metoder for ulike

inneklimafaktorer� Vi er derimot

usikker på hvordan man ser for seg

at aktuell kriterieliste skal brukes�

• Erfaringsmessig har folk over-

drevne forventninger til målinger�

(Vi har et problem, kom og mål)�

Før målinger utføres må man ha

klarlagt hva resultatet skal ses

i forhold til og hvordan videre

oppfølging skal skje�

Det utarbeides nå kriterier for inneklima i barnehager og skoler. (Ill.foto: Alf Magne Andreassen/Bærum kommune/Flickr.com)

16

I kap 3 gis det følgende informa-

sjon: ”Ved undersøkelser av inneklima

bør målinger foretas av kvalifisert

personell med en god bygningsteknisk

innsikt samtidig som de har fått en god

opplæring i ulike typer prøvetakning”�

Problemet er gjerne at målinger/

prøvetakinger of te ut føres av

personer som ikke har bygningsteknisk

inn s ik t � De t te g je lder s ær l ig

undersøkelser i boliger� Det er også

et problem at ved bestilling av

målingene mangler oppdragsgivers

”bestillingskompetanse”, at man ikke

helt vet hva man ønsker å måle, hvorfor

og hva man vil bruke resultatene til�

Dette blir det viktig å belyse nærmere�

Aktuelle momenter å vurdere videre:

• Gjennomføring av målinger, hvem

gjør det? Når skal det gjøres?

Hvem skal betale for målinger?

• Målingene kan bli kostbare, både i tid

og penger� Vil dette medføre at man

bruker store ressurser på målinger,

og lite på utbedring?

• Noen av målemetodene krever

spesifikke måleinstrument� Dette

avgrenser hvem som faktisk

kan gjennomføre målingene�

• Vi ønsker å få tydeligere frem

at med konsekvenser menes

he l s e m e s s ig e kon s e k ve n s e r�

• Hvilken status skal kriterielista ha?

• Når skal kriterielista brukes?

» Dokumentasjon for alle skoler,

barnehager og boliger i Norge?

» Dokumentasjon for nye bygg?

» Dokumentasjon for gamle bygg?

» Brukes ved klager?

» Brukes for å tilfredsstille krav

i ulike forskrifter?

» Hvem skal sjekke inneklima i boliger?

• Skal kriterielista gjelde for hele

Norge, og har alle fylker og regioner

tilgang til kompetanse som kreves

for gjennomføring av denne type

målinger?

• Er alle målingene like aktuelle i

boliger, skoler og barnehager?

5. Oppsummering/konklusjon:

Det er prisverdig at Mycoteam tar initiativ

til å utarbeide slike vurderingskriterier�

Det kan bidra til at praksis for målinger

og bruk av metoder blir mer ensartet

rundt omkring i landet, noe som vi som

arbeider innen miljørettet helsevern

anser som svært ønskelig�

Vi savner imidlertid en beskrivelse

av hvordan denne kriterielista er tenkt

brukt og hvem som kan gjennomføre

målingene Det må foretas en avklaring

av fordeling av oppgaver og ansvar når

det gjelder utførelse av målinger, og

ikke minst oppfølging av negative funn�

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-

skriftets flotte formål (s� 5) er vi avhen-

gige av at våre lesere sender inn stoff�

Med de små ressursene tidsskriftet

drives (Redaksjonen består av entu-

siaster som gjør dette i tillegg til sin

jobb�) har vi begrensete muligheter til

å drive aktiv, oppsøkende journalistikk�

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsskriftet mer spennende� Alt som

er relatert til forebyggende miljø- og

helsearbeid er interessant, enten det

er fra en kommunal hverdag eller fra

en doktorgradsavhandling� Alle dere

som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre,

samtidig som hver enkelt har mye å lære

av andre� Ikke føl noen begrensning på

å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller tids-

aktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Faglige artikler

• Aktuell debatt

• Presentasjon av spennende

prosjekter

• Aktuell informasjon

• Forumsstoff

• Presentasjon av fagmiljøer og

personer

• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser, semi-

narer og andre begivenheter

• Store og små, positive og nega-

tive erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

til Forum for miljø og helse

fmh@fmh.no

17

Helse i alt vi gjør - forslag til ny folkehelselovArne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth, Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet sendte i oktober 2010 på høring forslag til ny folkehelselov og ny kommunal helse- og omsorgslov. De to lovforslagene fremmes som en del av regjeringens oppfølging av samhandlingsreformen. Ny folkehelselov vil ha som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. De to nye lovene vil erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Kapittel 4a om miljørettet helsevern blir flyttet nærmest «på rot» over i folkehelseloven. Høringsfristen er i januar 2011.

Hvorfor ny folkehelselov?

Det har lenge vært arbeidet med å

erstatte dagens kommunehelsetje-

nestelov og sosialtjenestelov med en

felles lov� I 2004 kom Bernt-utvalget

med sin utredning NOU 2004:18 som

foreslo en ny lov om sosial- og helsetje-

nester i kommunene� Folkehelsearbeid/-

perspektivet ble i liten grad berørt og

vektlagt i utredningen�

Da regjeringen la frem Stortings-

melding nr� 47 (2008-2009) ble det

lagt vekt på behovet for økt satsing på

primærhelsetjenesten og på forebyg-

ging, herunder folkehelsearbeid som

skulle gjenspeiles i regelverket� Det ble

besluttet å utarbeide to nye lover; en

lov rettet mot de kommunale helse- og

omsorgstjenester og en lov rettet mot

det tverrsektorielle folkehelsearbeidet�

Den nye folkehelseloven vil bli et viktig

verktøy for å kunne nå samhandlingsre-

formens intensjon om å forebygge mer

og reparere mindre� Stortinget vektla

dette i sin behandling av samhandlings-

meldingen i Innstilling 212 S (2009-2010):

”Komiteen vil peke på at kommunen

gjennom lovverket må gis et tydelig

ansvar som gjenspeiler folkehelseper-

spektivet, forebygging og tidlig interven-

sjon� Det blir da kommunestyrets ansvar

å bygge opp et apparat både administra-

tivt og faglig tilpasset de lokale utfor-

dringer� I en slik plan vil alle sektorenes

helseansvar bli synliggjort sammen med

samarbeid og arbeidsdeling som trengs

i forhold til andre kommuner, helsefor-

etak og frivillige organisasjoner�”

Lovforslaget fra Bernt-utvalget

ivaretok i liten grad folkehelseperspek-

tivet� Ifølge utvalgets leder professor

Jan Fridtjof Bernt hadde ikke folkehel-

sebestemmelsene i kommunehelset-

jenesteloven noen juridisk funksjon

(1)� Bernt har kanskje delvis rett i sin

analyse, men departementet vurderte at

løsningen ikke var å utelate bestemmel-

sene, men heller utforme bestemmelser

i ny lov på en måte som vil fungere

bedre etter hensikten, det vil si at alle

sektorer faktisk i større grad må ivareta

folkehelse� Det er dette som ligger i

begrepet «Health in All Policies», eller

«helse i alt vi gjør» som vi har valgt å

bruke på norsk� Uansett synliggjorde

Bernt-utvalget noen grunnleggende

utfordringer� Folkehelsearbeid har

lett for å havne i skyggen av kurative

helsetjenester, og det er lite effektivt at

ansvaret for folkehelse ligger på helse-

tjenesten alene�

En stor svakhet ved kommune-helse-

tjenesteloven er at folkehelsearbeid er

definert som ansvaret til kommunen ved

sin helsetjeneneste� Det betyr i praksis at

folkehelsetiltak ofte blir avgrenset til de

virkemidlene helsetjenesten sitter med,

til tross for at tiltakene for å fremme

folkehelse først og fremst hører hjemme

i andre sektorer� Forholdet til andre

sektorer er avgrenset til at helsetje-

nesten hadde ansvar for å ”medvirke”,

mens andre sektorer ikke har noe ansvar

for å la seg medvirke� Skal kommunen

som helhet ivareta folkehelse må dette

arbeidet være godt forankret både poli-

tisk og administrativt og i kommunens

ordinære plan- og styringssystemer�

I tillegg til at ansvaret for folkehelse

er plassert noe snevert i kommunehel-

setjenesteloven, er også bestemmelsen

om oversikt over helseutfordringene

vagt formulert� Videre blir kommunene

sittende alene med denne oppgaven,

uten støtte fra for eksempel sentrale

helsemyndigheter som har oversikt på

nasjonalt nivå, for eksempel gjennom

helseregistre�

18

Kommunehelsetjenesteloven kom i

1982 og ble utformet for å ivareta dati-

dens helseutfordringer� I dag står vi over

nye og endrede utfordringer knyttet

til blant annet sosiale helseforskjeller,

økende livsstilsrelatert sykdomsutvik-

ling med flere kronisk syke, endringer i

befolkningssammensetning og så videre�

Utfordringene med sosiale helsefor-

skjeller er for eksempel ikke berørt i

kommunehelsetjenesteloven�

Forslaget til ny folkehelselov må

sees i lys av disse utfordringene�

Departementet følger også opp flere

andre tiltak gjennom lovforslaget� Det

gjelder svakheter ved beredskapsbe-

stemmelsene, manglende sammenheng

mellom de ulike forvaltningsnivåene,

manglende forpliktelse for statens

til å støtte kommunene, mv� som er

nærmere omtalt i høringsnotatet� Vi

anbefaler også å se på Helsedirektoratet

sin utviklingstrekkrapport for 2010

som omhandler folkehelse (publisert

8� oktober 2010)�

Hovedinnhold i lovforslaget

Med forslaget til ny folkehelselov

etableres et nytt fundament for å

styrke folkehelsearbeidet i politikk- og

samfunnsutvikling� Lovforslaget legger

til rette for at kommunene skal jobbe

mer systematisk og langsiktig med

folkehelse for å kunne møte fremtidens

helseutfordringer� Det legges også et

grunnlag for bedre samordning mellom

kommuner, fylkeskommuner og statlige

myndigheter i folkehelsearbeidet�

Lov for s laget ret ter seg mot

kommuner og fylkeskommuners

oppgaver i folkehelsearbeidet� Det gis

også bestemmelser om fylkesmannen,

Helsedirektoratet og Nasjonalt folke-

helseinstitutts understøttelse av det

lokale og regionale folkehelsearbeidet�

Lovens kapittel 3 om miljørettet helse-

vern retter seg i tillegg mot private og

offentlige virksomheter og eiendommer

når forhold ved disse direkte eller indi-

rekte kan ha innvirkning på helsen�

Kort oppsummert innebærer

lovforslaget at:

• Ansvaret for folkehelse legges til

kommunen som sådan� I dag ligger

ansvaret i kommunen ved sin helse-

tjeneste (med unntak av miljørettet

helsevern som ligger til kommune-

styret)� Dette betyr at kommunen skal

bruke alle sine sektorer for å fremme

folkehelse, ikke bare helsesektoren�

• Kommunen skal fastsette mål og

strategier for folkehelsearbeidet

egnet for å møte kommunens egne

helseutfordringer� Mål og strate-

gier skal forankres i planproses-

sene etter plan- og bygningsloven�

• Kommunens ansvar for å ha oversikt

over helsetilstand og påvirkningsfak-

torer blir konkretisert slik at de får

et tydelig bilde over hva som er de

lokale helseutfordringer� Oversikten

skal blant annet danne grunnlag

for lokal planstrategi� Tilsvarende

gjelder for fylkeskommunen når

det gjelder regional planstrategi�

• Statlige helsemyndigheter og fylkes-

kommunene skal gjøre tilgjengelig

opplysninger og understøtte kommu-

nene slik at de får gode oversikter �

• K o m m u n e n e s k a l i v e r k -

set te nødvendige t i l tak for

å møte lokale ut fordringer�

Litt enkelt sagt er loven tenkt å virke

på den måten at kommunen får data om

helseforhold og påvirkningsfaktorer om

sin kommune fra Folkehelseinstituttet

som kommunen må ta stilling til�

Fy lke skommunene ska l h je lpe

kommunene til å vurdere denne

informasjonen dersom det er behov

for det ved analyser mv� I tillegg må

kommunen bringe inn sin egen kunnskap,

for eksempel fra skolehelsetjenesten

eller andre oversikter kommunen har

eller må ha, og på bakgrunn av dette

tydelig definere hva som er kommunens

helseutfordringer�

Kommunene skal på samme måte som

i dag ha oversikt over faktorer i miljøet

som kan påvirke helsen, for eksempel

ha en oversikt over kjøletårn og luft-

skrubbere i kommunen� En drøfting/

analyse av utfordringene skal inngå i

kommunens planstrategi som danner

rammen for kommunens planarbeid� Det

følger av plan- og bygningsloven at lokal

planstrategi skal vedtas av kommune-

styret innen det første året det er trådt

sammen� Med bakgrunn i oversikten og

planstrategien skal kommunen fastsette

en folkehelsepolitikk (mål og strategier

for folkehelse) og utforme og iverksette

nødvendige tiltak for å møte helse-

utfordringene� Folkehelsepolitikken

skal forankres i kommuneplanene etter

plan- og bygningsloven�

Hva vil ny folkehelselov har å si for

miljørettet helsevern?

I utgangspunktet vil ny folkehelselov

ikke medføre større endringer for

miljørettet helsevern i snever forstand�

Kapittel 4a med forskrifter blir nærmest

flyttet som den er fra kommunehel-

setjenesteloven til den nye folkehelse-

lovens kapittel 3� En kartlegging som

Helsedirektoratet gjorde i 2009 viste

at kommunene generelt er fornøyde

med virkemiddelbestemmelsene i

kommunehelsetjenesteloven�

Det har som kjent vært en del disku-

sjoner om at kommunalt tilsyn med

19

kommunale virksomheter kan føre til

”bukk og havresekk”-situasjoner, det

vil si at det kan være utfordrende å

være tilstrekkelig faglig uavhengig i

tilsynet slik at godkjenning og tilsyn

kan skje på feil grunnlag eller ikke har

riktig prioritering�

I lovforslaget er det ikke fore-

slått å overføre ansvaret for tilsyn

med kommunale virksomheter som

skoler og barnehager til for eksempel

fylkesmannen� Det er fortsatt aktuelt

å vurdere dette i fremtiden, men nå

i forbindelse med folkehelseloven er

det ikke er foreslått større endringer i

miljørettet helsevern, heller ikke hvem

som skal ha ansvar for hva� Det er en

løpende vurdering om det er behov for

endre virkemidlene for å sikre at barn

har et forsvarlig arbeidsmiljø� Dette har

også politisk oppmerksomhet nasjonalt�

Fordi det er krevende for kommu-

nene å ivareta rollen som skole- og

barnehageeier og som tilsynsmyndighet

samtidig, er det i ny folkehelselov fore-

slått et særskilt krav til at kommunene

må dokumentere at de har en god

styring med denne tjenesten, jf� forslag

til § 31 andre ledd: ”Kommunens

ansvar for å føre tilsyn med virksom-

heter og eiendommer i henhold til §

8 skal dokumenteres særskilt”� Hva

som ligger i plikten til å dokumen-

tere at kommunene har god styring

med denne tjenesten er nærmere

omtalt i høringsnotatet kapittel 14

om miljørettet helsevern og kapittel

19 om internkontroll og tilsyn� I praksis

er dette en videreføring av dagens

krav til internkontroll, se IK-12/98 fra

Statens helsetilsyn, men at dette nå

blir tydeliggjort i loven� Fylkesmannen/

Helsetilsynet kan da be om en særskilt

dokumentasjon på dette�

Både forslaget til ny folkehelselov

og ny kommunal helse- og omsorgslov

viderefører krav til å ha kommune-

lege/samfunnsmedisinsk kompetanse�

Innen miljørettet helsevern videreføres

kommunelegens hastevedtakskompe-

tanse� Kravet i dagens kommunehel-

setjenestelov om at kommunelegens

tilråding og begrunnelse alltid skal

følge saken når kommunen behandler

saker om miljørettet helsevern, smitt-

somme sykdommer og helsemessig

beredskap forslås tatt ut� Det følger

av forvaltningsloven at saker skal være

tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes�

Dersom helsemessige hensyn ikke er

tilstrekkelig vurdert, vil dette være

saksbehandlingsfeil som kan føre til

ugyldige vedtak�

Departementet foreslår også at det

i forskrifter om miljørettet helsevern

skal kunne fastsettes bestemmelser om

overtredelsesgebyr� Et ferskt eksempel

på hvor det kunne ha vært hensikts-

messig med mulighet å ilegge gebyr

var da departementet sist vinter fast-

satte midlertidig forskrift om tiltak

for å hindre helseskader på grunn av

luftforurensning i Bergen, det vil si

mulighet til å innføre kjøreforbud /

datokjøring� Siden forskriften var

hjemlet i kommunehelsetjenesteloven

var det ikke noe effektivt sanksjons-

middel ved brudd på kjøreforbudet, da

virkemiddelet i kommunehelsetjeneste-

loven er rettingsvedtak til den enkelte

bilist etterfulgt av eventuelt vedtak om

tvangsmulkt� Vi vil vel kalle dette svært

lite praktisk med mindre bergensere er

usedvanlig lovlydige� I lovforslaget har

vi ikke tatt høyde for det�

Når det gjelder beredskap om

miljørettet helsevern foreslås det at

Folkehelseinstituttet skal få et klarere

ansvar for å bistå kommuner ved miljø-

hendelser som har helsekonsekvenser�

Dette kan dreie seg om kartlegging av

årsaker, risikovurderinger, risikohånd-

tering mv, og er en parallell til det

ansvaret Folkehelseinstituttet har innen

smittevern� Videre kan det fastsettes i

forskrift at kommunene får plikt til å

melde fra ved bestemte hendelser av

et visst omfang�

Bergen ligger i ei gryte, og er plaget med inversjon. Luftforurensningen hoper seg opp, og gir helseskadelige konsentrasjoner deler av vinteren. I fjor vinter ble det innført kjørerestriksjoner for å bedre luftkvaliteten, men uten sanksjonsmuligheter. Den nye folkehelseloven vil kunne gi mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr i forskrifter om miljørettet helsevern. (Foto: Svein Otto Jacobsen/Istockphoto.com)

20

Miljørettet folkehelsearbeid

Selv om det er få endringer knyttet

til kapittel om miljørettet helsevern,

er lovforslaget tenkt å innebære

bedre muligheter for en aktiv rolle

for det som i dag er § 1-4 oppgaver�

Miljørettet helsevern er en helt sentral

del av kommunens folkehelsearbeid�

Opprinnelig var folkehelsearbeid og

miljørettet helsevern tilnærmet syno-

nymt i helserådstjenesten, men tiden har

nok i praksis snevret inn forståelsen av

miljørettet helsevern� Delvis er det også

bygget opp andre strukturer gjennom

blant annet folkehelsepartnerskapene,

med andre tradisjoner og tilnærminger

til folkehelsearbeidet, blant annet med

større fokus på livsstil� Økt vektlegging

på livsstil innen folkehelsearbeid er

viktig og nødvendig, men livsstilper-

spektivet og miljøperspektivet er to helt

integrerte deler av folkehelsearbeidet

og det er vanskelig å sette noe klart

skille, blant annet fordi livsstil også er

påvirket av miljøforhold�

Miljørettet helsevern-tjenesten i

kommunene bruker også i dag mye

tid på å uttale seg om planer og andre

forslag i andre sektorer for å sikre

et best mulig miljø for innbyggerne�

Denne oppgaven er i dag forankret i

kommunehelsetjenesteloven § 1-4 og

forskrift om miljørettet helsevern § 5,

og disse blir som nevnt konkretisert i

kapittel 2 i forslaget til ny lov� Ved at

kommunen som helhet får en klarere

rolle i å ivareta helsehensyn vil også

vurderinger og innspill om miljømes-

sige forhold med betydning for helsen

bli mer etterspurt og bedre forankret i

kommunens planlegging� Vi tror også

det er viktig at forslaget til kapittel om

miljørettet helsevern blir sett på som et

sentralt virkemiddel kommunen har i sitt

generelle folkehelsearbeid, jf� forslag

til kapittel 2� Loven må sees på som en

helhet� Selv om kommunehelsetjenes-

teloven kapittel 4a nå blir flyttet ut av

en helsetjenestelov, tror vi miljørettet

helsevern-bestemmelsene får en bedre

plassering og større relevans i ny lov om

tverrsektorielt folkehelsearbeid�

Nytt frå verdslitteraturenv/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Alkohol og folkehelse – eit evigvarande tema med mykje god, men upopulær kunnskap

Ei av dei store utfordringane både for

praktikarar og forskarar som arbeider

med folkehelse er å forstå samspelet

mellom eit mangfald av mogelege

årsaker og tilhøyrande verknader� Denne

multikausaliteten gjer at utforminga av

gode forskingsprosjekt ofte blir vanske-

legare i førebyggjande medisin enn til

dømes når ein ønskjer å prøve ut eit

lækjemiddel� Både etiske og praktiske

forhold er også ofte til hinder for å

prøve ut teoriar og hypotesar gjennom

eksperiment� Difor blir ein gjerne nøydd

til å klare seg med ulike former for

observasjonsstudiar�

Studiar av førebyggjande tiltak mot

alkoholrelaterte helseskadar er eit emne

der dei metodiske utfordringane er tyde-

lege� Både i politiske ordskifte på nasjo-

nalt nivå og ved drøftingar i kommu-

nestyret om innhaldet i dei lokale

alkoholpolitiske handlingsplanane etter

§ 1-7d i alkoholloven, blir det gjerne

høg temperatur når ein snakkar om

verknadene av ulike tiltak� Verknadene

av prisendringar, talet på utsalsstader

og opningstider er gode døme på emne

som skapar stort engasjement�

21

Her i landet har Statens institutt for

rusmiddelforsking (www�sirus�no), som

for øvrig feirar 50-års-jubileum i år,

publisert mykje om slike samanhengar�

Likevel er dette kunnskap som vi tyde-

legvis dels vegrar oss for å bruke, dels

trur er noko som vi er særleg opptekne

av her i Noreg og Norden� Men slik er

det ikkje� Berre i løpet av det siste året

har tidsskriftet American Journal of

Public Health publisert gode artiklar om

alkohol og folkehelse som i det vesent-

lege har den same bodskapen som

norske styremakter har lagt til grunn

for den rådande alkoholpolitikken�

Ein artikkel drøftar sambandet

mellom tettleiken av utsalsstader for

alkohol og demografiske forhold som

kan knytast til ulikskapar i helse (1)�

Sjølvsagt er det store utfordringar

her til å fastleggje sikkert kva som er

”høna” og kva som er ”egget”� Men

konklusjonen på deira observasjonar

er klår: Høgare tettleik av utsalsstader

for alkohol syner samband med høgare

grad av fattigdom, lågare utdannings-

nivå og dessutan med visse etniske

karakteristika� Forfattarane meiner

at sjølv om dei ikkje påviser eit årsaks-

samband, så er dette kunnskap som

bør bringast inn i lokale debattar om

folkehelsetiltak�

To andre tekstar ser på sambandet

mellom avgifts- og prispolitikken og

førekomst av sjukdom og død� Den eine

er ein studie om avgiftsauke på alkohol

i Alaska over ein periode på nær 30-år

(2)� Dei konkluderer med at ein auke

i alkoholavgiftene umiddelbart fører

til varig reduksjon i alkoholrelatert

sjukdom og død�

Den andre er ein systematisk gjen-

nomgang av 12 relevante databasar

for å finne studiar som har sett på

sambandet mellom avgifter og prisar

og alkoholrelatert sjukdom og død

(3)� Ut frå ei samanstilling av funna i

50 studiar hevdar dei at påverknad av

prisen på alkoholhaldige drikkevarer

har signifikant effekt på alkoholre-

laterte sjukdommar og skadar� I eit

intervju i British Medical Journal seier

førsteforfattaren A� Wagenaar at sidan

alkoholavgiftene i USA stort sett er defi-

nerte som fast pris per volum, og mange

av satsane er sette så langt tilbake som

i 1960- og 1970-åra, så vil berre det å

justere desse for inflasjonen som har

vore føre til at ein sparar tusenvis av liv

og milliardar av dollar (4)�

Litteratur:

1� Berke EM et al� Alcohol retail

density and demographic predictors

of health disparities: a geographic

analysis� Am J Publ Health

2010;100:1967-1971�

2� Wagenaar AC, Maldonado-Molina

MM, Wagenaar BH� Effects of alcohol

tax increases on alcohol-related

disease mortality in Alaska: time-

series analyses from 1976 to 2004� Am

J Publ health 2009;99:1464-1470�

3� Wagenaar AC, Tobler AL,

Komro KA� Am J Publ Health

2010;100:2270-2278�

4� Tanne JH� Raising price of alcohol

works better than prevention

programmes, US review says� BMJ

2010;341:c5373�

(Du kan finne alle desse på internett

gjennom www�helsebiblioteket�no)

22

I Oslo er det kun Oslo kommune

(Samferdselsetaten) som har et

anordnet deponi for mottak av

innsamlet snø/is� Statens vegvesen har

ingen egne snødeponier� Det finnes

ingen godkjente private deponier i

Stor-Oslo� Deponeringsproblematikken

overføres derfor, i kontraktsutlysnin-

gene fra Statens vegvesen for drift og

vedlikehold, til den enkelte tilbyder og

utførende entreprenører vel vitende om

at det ikke finnes godkjente deponier�

Dette fører naturlig nok til uoversikt-

lige, uheldige og ulovlige deponeringer

med til dels lange transportavstander og

uoversiktlige negative miljøforstyrrelser�

Med den vel dokumenterte viten vi har i

dag om snø/is som lastes opp fra sentrale

gater og plasser i bysentrum, er det ikke

lengre tillatt å tippe dette i sjøen selv

om forurensningen kan være moderat�

Informasjon om NCCs snøsmelteanleggTerje Myrhaug, NCC

Bakgrunn:Når snøen legger seg er det bare et tidsspørsmål før den må samles opp fra gater/veier/plasser og kjøres til deponi. Tidligere var det mulig å tømme i sjøen. Dette tillates ikke i Oslo, hvilket betyr at all innsamlet snø/is må transporteres til områder som er preparert og godkjent for slik deponering.

Dumping av skitten snø i sjøen tillates ikke lenger i Oslo, på grunn av fare for forurensning. (Foto: NCC)

23

Eventuelle deponiområder må være

utført slik at de er sikret mot utilsiktet

avrenning av forurenset smeltevann,

og slik at de forurensede massene kan

renses og nyttes for gjenbruk mens

de resterende masser transporteres

til godkjent mottak� Siden det i dag

utføres mye veisalting blir utfordrin-

gene for slike deponisteder å betjene

saltproblematikken som kommer med

smeltevannet� Saltene gir uønsket akku-

mulering i grunnen og forurenser grunn-

vannet om ikke særlige tiltak iverksettes

for å hindre dette�

I tillegg kommer det visuelle bildet

fra slike deponier� De er ikke noe pent

syn når nedsmeltingen er i gang og alt

søppelet eksponeres� Dette medfører at

det må foretas jevnlig innsamling av slikt

løsavfall som ellers vil kunne blåse rundt

om og forurense omgivelsene� Det er

registrert en sterkt økende opposisjon

mot slike deponier som uheldigvis vil

belaste mange boligområder�

Nytenkning

Med dette som bakgrunn startet NCC

planleggingen av et smelteanlegg som

fjerner de uheldige sidene som depo-

nering av snø/is representerer� Målet

er å ta bort behovet for store landba-

serte deponier med tung maskinpark,

få kortere transportlengder, redusere

antall lastebiler for transport, kødan-

nelse, langt mindre CO2-utslipp, redu-

serte kostnadene for tiltakshaver, gjøre

bymiljøet bedre og dermed minske irri-

tasjonen for befolkningen�

NCC har vurderte løsninger med

mobile og stasjonære smelteanlegg

hvor smelteprosessen er drevet med

diesel/gass� Mobile anlegg er det flere

av rundt om i de store byene i Europa,

USA, Canada og Russland� Konklusjonen

her var at disse gav en absolutt uaksep-

tabel atmosfærisk CO2-forurensning�

I tillegg aksepterte ikke det offentlige å

få smeltevannet direkte inn i sitt avløps-

system� Disse smelteanleggene har et lite

vannmagasin for smelteprosessen, og

det må derfor høy temperatur til for å

ha en tilstrekkelig kapasitet� Dette fører

til et ytterligere problem med konden-

sering i nærområdene med uakseptabel

ising på tilstøtende veier�

NCC vurderte derfor en prosess uten

bruk av olje/gass for smelteprosessen�

Dette måtte bli i fritt tilgjengelige

eksisterende lavenergikilder så som

sjøvann, industrielt spillvann eller

avløpsvann og i slike mengder at

entalpien (energien) er tilstrekkelig til

at en smelteprosess kan gjennomføres

Resultatet av disse beregningene viste

at dersom vi klarte å ta ut ca 26MW

av lavenergikilden kan vi smelte ned

500m3 snø/is pr time døgnet rundt�

Nødvendige krav til et smelteanlegg

Konklusjonen ble at det måtte lages

et stasjonært eventuelt flytende

anlegg som klarte å innfri følgende

krav:

• Det må kunne ta imot all

forurenset snø/is tilkjørt fra

byens sentrale områder

• Den innsamlede snø/is må kunne

smeltes uten bruk av fossile

brennstoffer

• Anlegget skal fjerne olje, plast,

papir, grus, stein og annet fra

utslippsvannet

• Utslippsvannet skal være så rent

at det tilfredsstiller de krav som

stilles

• Nødvendig energi som må

benyttes skal holdes på et meget

lavt nivå

• Anlegget må kunne benytte

så vel temperert industrielt

spillvann, temperert avløpsvann

som sjøvann (min 4grader C)

• Anlegget må kunne startes opp

på kort varsel

• Anlegget må kunne stoppes på

kort tid

• Anlegget skal ikke avgi

uakseptabel støy

• Prosessanlegget lukkes med

dobbelt duktelt

• De totale kostnadene pr� m3

smeltet snø/is må være lavest

mulig

• Det må lages et samlet

miljøregnskap som klart viser de

fordeler og eventuelle ulemper

et slikt anlegg ville medføre

• Anlegget må kunne plasseres

sentralt for å gi kortest

mulig transportavstand

fra den innsamlede snøens

tyngdepunkter og til minst mulig

sjenanse for den øvrige trafikk

• Et flytende anlegg krever

ingen landarealer, men

må ha et kaiområde med

24

fortøyningsmuligheter og

som tillater oppstilling av og

kontinuerlig til/fra-kjøring med

lastebiler

• Et flytende anlegg bør ha tilgang

til landstrøm for drift av utstyr

ombord

Verifikasjon/Analyser

Det er til nå lagt ned et stort arbeid i

NCC for å verifisere prosessvalget, og

det er foretatt mange fysiske forsøk

med de valgte prosesser� Det er i tillegg

utført en mengde analyser på så vel

smeltet deponivann fra eksisterende

deponier på Åsland, Hasle og Huseby

som sjøvann� Alle analysearbeidene er

utført av akkreditert laboratorium� Vi

har også kontinuerlig måling på sjøvann-

stemperaturen i Oslo havn hvor tempe-

raturen logges hver time for å verifisere

at eksisterende magasintemperatur i

indre havnebasseng er tilstrekkelig for

å kunne foreta en smelteprosess kun

ved bruk av sjøvann�

NCCs løsning

Med bakgrunn i overstående har vi

prosjektert et flytende snø/smeltean-

legg som skal ha en kapasitet på 500m3

pr time ved bruk av sjøvann� Dette er

en betonglekter som har en lengde

på 50 meter og bredde på 25 meter�

Den vil ha en dybde på cirka 3 meter�

Tilkjørte snø/is-lass registreres på kai

før inntømming�

Prosessanlegget kan kort beskrives slik:

Sortering

Snøen tippes fra kaifront og ned på

en oppsvingbar rist på lekteren� Her

blir alle større obstruksjoner så som

kantstein, sykler, handlevogner,

skilt, småtrær, paller og annet rask

sortert ut vha en hydraulisk kran

som legger skrotet i en container

på dekk for senere deponering�

Karet tilføres her nødvendig

mengde sjøvann (ca 4gr C eller

høyere) og som driver prosessen

videre�

Nedknusing av snø/isklumper

Snø / is ledes nå til roterende

maskiner som knuser større is og

hardpakkede snøklumper og som

frigjør mindre obstruksjoner som

kan ligge i snø /isklumper� Det

nedknuste materiale føres så videre

med vannstrømmen til en ny knuser

for ytterligere å redusere is og

snøpartikler�

Blanding av snø/is og sjøvann

Nå er dette en grov slush som

føres frem til en granulator for

ytterligere å reduserer størrelsen

på is-iskornene� Hensikten med

dette er å øke overflaten slik at

partiklene omsluttes av sjøvann

på så stor overflate som mulig og

dermed rask smelting selv med lav

temperatur

Sjøvannet blandes kontinuerlig

og intenst med de resterende små

granulatene slik at de til slutt løses

helt opp� Sand og grus vil fortlø-

pende bunnfelle i bassenget�

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm� KunngjøringerSend e-post til fmh@fmh�no for annonser i tidsskriftet

25

Renseprosess

Når all snøen/isen er i vannfase

ledes smeltevannet sammen

med s jøvannet g jennom et

mekanisk renseanlegg� Her blir

først de grove flytepartiklene så

som plast og pappbiter, isopor,

taustumper, trebiter med mer

sortert ut� Dernest tas eventuelle

frie oljer opp i adsorbentenheter

før vannet føres videre gjennom

roterende mikrofilter for uttak

av alle partikkler under 60my� Til

slutt foretas filtrering i sandfilter

for reduksjon av tungmetaller�

Det rensede vannet føres nå ut til

sjøresipienten�

Miljøregnskap

Det er u t før t e t omfat tende

miljøregnskap som dokumenterer

prosessens gunstige påvirkning på

omgivelsene i forhold til dagens

deponiløsning� Regnskapet har tatt for

seg alle sider ved dagens deponiløsning

med transportavstander, veiforhold,

køkjøring, olje/drivstofforbruk, tid,

maskininnsats og utstyr benyttet i

deponiene, bortkjøring av sedimenter

med mer� Dette er sammenstilt

mot NCC`s løsning med de samme

kriteriene med tillegg av produksjon

av lekter inklusive utstyr�

Slik ser NCC for seg at snøsmelteanlegget skal bli. (Illustrasjon: NCC)

26

Støy fra tekniske installasjoner Av Ole Anton Engen

De store støykilder, som vei og bane, får ofte størst oppmerksomhet i nasjonale mål og planarbeid. Dette er ikke uten grunn. Disse står for brorparten av støybelastningen og berører flest mennesker, men klageinngangen til lokal helsetjeneste gir et litt mer nyansert bilde. I en by som Oslo har vi også en betydelig klageinngang fra andre og mindre støykilder.

Veldig ofte klages det på støy fra

tekniske installasjoner� Dette kan

være varmepumper, ventilasjonsan-

legg, brennere i sentralvarmeanlegg,

heiser, pumper i varmeveksler, trans-

formatorer og andre typer installa-

sjoner� Mange av disse kildene avgir

støy kontinuerlig, enten året rundt

eller i lengre perioder� Støyen fra

tekniske installasjoner har også ofte

rentonekarakter, noe som gjerne

oppfattes som mer sjenerende�

Denne støyen kan både forringe

kvaliteten på avslapning og rekrea-

sjon, samt føre til søvnforstyrrelser�

I denne artikkelen skal jeg belyse

noen av de prinsippene vi følger i

Oslo kommune ved behandling av

klager på støy fra tekniske installa-

sjoner� Dette er ikke en fullstendig

beskrivelse av saksgangen, men mer

en gjennomgang av prinsippene vi

følger og hvilke grenseverdier vi

benytter�

Flere lovverk aktuelle

Det er flere lovverk som kan regulere

støy fra tekniske installasjoner� De

mest aktuelle er plan- og bygnings-

loven og kommunehelsetjeneste-

loven� Første steg i saksbehandlingen

er da å finne ut hvilket lovverk som

er gjeldende� Hva som er gjeldende

lovverk avgjør også hvilken instans

som er den rette til å behandle

klagen� Som ved andre støyklager

finnes det også her gråsoner, og det

kan være vanskelig å vurdere hvilket

lovverk som er gjeldende�

PBL når tiltaket skal byggemeldes

Plan- og bygningsloven regulerer

alle tiltak som er byggemeldings-

pliktige� Teknisk forskrif t (TEK)

gir funksjonskrav og for lydfor-

hold henviser teknisk forskrift sin

veileder til NS8175 klasse C� Hvis

klagen kommer inn før byggesak

er avsluttet og ferdigstillingsattest

er gitt kan planmyndighet holde

tilbake ferdigstillingsattesten til

forholdet er utbedret� Dette forut-

satt at krav stil i NS8175 klasse C ikke

er oppfylt� Planmyndigheten kan

også trekke ferdigstillingsattesten

hvis det i ettertid viser seg at kravene

ikke var tilfredstilt da attesten ble

gitt� I enkelte saker kan det også

være aktuelt at planmyndigheten

tar saken hvis bruksformålet ikke er

i tråd med gjeldende regulering, for

eksempel at en bygning regulert til

bolig blir brukt til næringsformål�

Dette høres i utgangspunktet ut som

kurante saker, men her dukker det

av og til opp gråsonetilfeller� Hva

innebærer egentlig gjeldende regu-

lering? Et eksempel fra Oslo er at et

lokale regulert til kinodrift ble brukt

til lydsetting av film� Er lydsetting av

film kinodrift? Dette er uansett en

vurdering planmyndigheten må ta�

Hva gir negativ helseeffekt?

Kommunehelsetjenesteloven blir i

utgangspunktet brukt der annet

lovverk ikke regulerer forholdet� For

tekniske installasjoner gjelder dette

tiltak som ikke er byggemeldingsplik-

tige, eller forhold av eldre karakter�

Kommunehelsetjenesteloven gir rom

for å gi pålegg hvis man vurderer at

et forhold, direkte eller indirekte,

kan ha en negativ effekt på helsen

(§4a-8)� Så hvor mye støy kan man

tolerere før man anser at støyen

har en negativ helseeffekt? Dette

er et vanskelig spørsmål ettersom

oppfattelse av lyd og følsomhet for

støy er høyst subjektiv� Det vanlige

er å bruke grenser fra en annen stan-

dard, retningslinje eller veileder� For

tekniske installasjoner vil det oftest

være naturlig å hente grenseverdier

fra NS8175� Man vil da operere med

de samme krav som settes av plan-

myndigheten i byggesaker� Det er

viktig å merke seg at selv om kravene

gitt i NS8175 klasse C er tilfredsstilt

27

vil cirka 20 prosent av befolkningen

fremdeles oppleve støyen som sjene-

rende� Grensene er satt ut i fra en

forholdsmessig betraktning�

Hvem kan man rette pålegg til?

En viktig forskjell mellom kommune-

helsetjenesteloven og plan- og

bygningsloven er hvem man kan

rette pålegg til� Planmyndigheten

kan rette pålegg mot utbygger, mens

kommunehelsetjenesten kan rette

pålegg mot kildeeier, eller den som

er ansvarlig for forholdet�

La oss se på et tenkt tilfelle� Klagen

gjelder støy fra en luft til luft-

varmepumpe montert på ytterveggen

av en enebolig� Eneboligen ligger

i et byggefelt og klagen er fra

nærmeste nabo� For å forsikre seg om

denne klagen skal behandles etter

kommunehelsetjenesteloven må man

sjekke om tiltaket er byggemeldt

e l le r byggemeld ing sp l ik t ig � I

saker der tiltaket er byggemeldt,

eller skulle vært byggemeldt, er

planmyndigheten rett instans for

saksbehandling� Her var monteringen

ikke byggemeldingspl ik t ig og

fal ler så ledes ikke inn under

plan- og bygningsloven� Dette

gir rom for saksbehandling etter

kommunehelsetjenesteloven�

Støynivå må dokumenteres

Neste steg blir å gjennomføre

befaring og dokumentere faktisk

støynivå� I Oslo er vi i den heldige

situasjonen at vi har målekompe-

tanse, så vi kan gjennomføre befa-

ring og lydmåling for å dokumen-

tere støyforhold selv� Dette er også

tilfelle i en del andre kommuner og

interkommunale foretak, men ikke

alle� Hvis man ikke besitter denne

kompetansen er det mulig å pålegge

kildeeier å dokumentere lydforhold�

Som beskrevet over inneholder

ikke kommunehelsetjenesteloven

konkrete krav til lydforhold� Her er

det mest naturlig å sette de samme

krav som om tiltaket var byggemel-

dingspliktig� Vi setter da grensene

lik, som beskrevet tidligere, gren-

En lasterampe og et ventilasjonssystem er plassert rett ved balkongen til beboere ved en omsorgsbolig. Støy fra tekniske installasjoner plager mange i Oslo, skriver Ole Anton Engen. (Foto: Svein Kvakland)

28

sene i NS8175 klasse C� Hvis støynivå

på utendørs oppholdsareal og/eller

innendørs støynivå i oppholdsrom

overstiger disse, regner vi klagen som

berettiget� Hvis klagen ikke regnes

som berettiget avsluttes saken� Her

har klager mulighet til å påklage

avgjørelsen til fylkesmannen� Hvis

man anser klagen som berettiget

rettes en anmodning til kildeeier om

retting, samt at man varsler mulig

vedtak om pålegg� I dette tilfellet

vil det nok være naturlig at eier

av varmepumpen tar anmodningen

til etterretning� Kilden kan lett

skjermes og krav satt til lydtrykknivå

kan oppnås, men det er ikke alltid

slike enkle saker løser seg allerede

på dette tidspunktet�

Kan ende i runddans

Dersom ikke forholdet blir rettet gis

det pålegg om retting og varsel om

tvangsmulkt� Pålegget må inneholde

en rimelig frist for gjennomføring

av retting� Rettevedtaket kan også

påklages til fylkesmannen� Når kilde-

eier anser forholdet for rettet, eller

tidsfristen for utbedring har gått ut,

følger ny befaring og dokumentasjon

av støynivå� Tilfredstilles kravene satt

i vedtaket avsluttes saken - igjen med

mulighet for å påklage avgjørelsen

til fylkesmannen� Er ikke forholdene

i henhold til kravet vurderer man

tvangsmulkt og nytt rettevedtak

med ny frist for retting� Og slik kan

man holde på� En enkel sak kan

trekke ut med befaringer, oppføl-

gende støymålinger, saksbehand-

ling hos fylkesmannen, inndriving

av tvangsmulkt eller rett og slett

at støykilden skifter eier� Enkelte

saker løses fort, andre kan trekke

voldsomt ut i tid� Spesielt gjelder

dette når støyreduserende tiltak er

vanskelige å gjennomføre teknisk

og /eller økonomisk� Som saksbe-

handler i kommunehelsetjenesten

er tålmodighet en dyd�

Pump down the volume

I Oslo har vi en praksis der vi

også vurderer forsterket lyd etter

de samme kriterier som støy fra

tekniske installasjoner� Vi har en

betydelig klageinngang på forhold

der naboer av utesteder, restau-

ranter og konsertsteder sjeneres av

forsterket musikk eller andre aktivi-

teter� Forsterket musikk har ofte et

sterkt innslag av lavfrekvente pulser

(bassdunk)� Lavfrekvent lyd har den

egenskapen at den lettere trenger

igjennom fasadene� Dette gjør

ofte at det lavfrekvente innholdet

i støyen er dimensjonerende innen-

dørs� I områder der man har stor

utendørs aktivitet på nattestid med

mye veitrafikk og stemmebruk fra

utestedenes gjester vil man kunne

benytte seg av dette� Utendørs vil

det ofte være måleteknisk umulig å

måle den forsterkede musikken på

grunn av bakgrunnsstøyen� Inne er

mye av den mer høyfrekvente støyen,

som for eksempel stemmer, fjernet

av fasaden� Det som dominerer

lydbildet blir da det lavfrekvente

innholdet i musikken� Med måleut-

styr som grafisk viser tidsforløpet

til lydtrykknivået kan man også se

de periodisk lavfrekvente pulsene�

Da gjennomføres måling innendørs

og grenser gitt i NS8175 klasse C

benyttes i saksbehandlingen� Det er

også vanlig at disse klagene omfatter

menneskelig aktivitet som stemme-

bruk� Denne type støy er det ingen

praksis for å regulere etter kommu-

nehelsetjenesteloven i Oslo� Vi anser

denne type støy som et ordenspro-

blem, og en sak for politiet�

Tålmodighet viktig

Kort oppsummert setter vi i helse-

tjenesten i Oslo samme krav til støy

fra tekniske installasjoner som man

gjør i TEK gjennom NS8175 klasse

C� På et tidlig tidspunkt er det

viktig å klargjøre hvilket lovverk

klagen skal behandles etter� Hvis

klagen kan behandles etter annet

lovverk må klagen sendes videre til

rett instans, som oftest planmyn-

digheten� For saksbehandlingen er

det viktig å kunne dokumentere

de fysiske forholdene gjennom

støymålinger� Det er disse målin-

gene som danner grunnlaget for å

kunne fatte et vedtak eller avslutte

saken� Man må også være nøye med

å følge offentlighetsloven og ikke ta

noen snarveier i saksbehandlingen�

Dette gjelder å sende ut anmodning

om retting med varsel om mulig

vedtak før vedtak fattes, opplyse om

klagerett m�m� Det er ergerlig å få

underkjent et påklaget vedtak hos

fylkesmannen på grunn av saksbe-

handlingsfeil� Sist, men ikke minst,

må man ha tålmodighet� Selv om

mange saker trekker ut i tid vil de

i alle fall ikke løse seg hvis man gir

opp� Man får hente inspirasjon fra

de man faktisk greier å hjelpe� Det er

tross alt derfor vi gjør denne jobben�

29

Presentasjon av Miljørettet helsevern i MossedistriktetTekst: Torhild Wessel-Holst

Miljørettet helsevern i Moss har 2 avdelingsingeniørstillinger. Moss er vertskommune for et interkommunalt samarbeid med Rygge, Råde, Våler og Vestby. Distriktet har en befolkning på cirka 65 000 mennesker.

Torhild, som er bygningsingeniør,

tiltrådte stillingen i 1992 etter noen

år som byggesaksbehandler i samme

kommune� Hun har lang erfaring som

”helsediplomat”�

Line ble ansatt i 2006 etter stilling som

folkehelsekoordinator i Fredrikstad

kommune�

Historikk

Da kommunehelsetjenesteloven kom

med kap�4a – Miljørettet helsevern

i 1984, ble mange av oppgavene til

det tidligere helserådet videreført�

Stillingen som helserådsinspektør

ble omgjort til avdelingsingeniør

med vekt på teknisk kompetanse�

I 2000 ble miljørettet helsevern

l a g t t i l d e t in te r ko m m u n a l e

N æ r i n g s m i d d e l t i l s y n e t i

Mossedis tr ik tet og Mil jøret tet

helsevern fikk økt bemanningen til

1½ stilling� I 2004 ble det kommunale

NMT omgjort til et statlig Mattilsyn

og 1 ½ stilling ble ført tilbake til

Moss kommune� Løsningen ble en

samarbeidsavtale som resulterte i 2

hele stillinger slik det er i dag�

Arbeidsoppgaver

Moss har vær t og er for t sat t

e n i n d u s t r i b y m e d s t o r e

produksjonsenheter i sentrum�

Saker som var knyttet til industrien,

tungtrafikk og Moss havn var, og

er, dominerende� Med møteplikt i

teknisk hovedutvalg frem til 1999

fikk man fort erfare at helsehensyn

ikke alltid ble vektlagt i den grad som

helsetjenesten ønsket�

Rygge, Råde, Våler og Vestby er i

hovedsak landbrukskommuner, men

er i ferd med å endre karakter til mer

blandet næringsliv� Spesielt har ny sivil

flyplass satt sitt preg på arbeidsdagen

for kommuneoverlegen i Rygge�

Miljørettet helsevern i Moss fikk

gjennomført ordninger med innsam-

ling av smittefarlig avfall allerede i

1995� Dette skjedde i nært samarbeid

med MOVAR� Moss kommune ble også

tidlig med i Vansjø-samarbeidet, og

dette satte fart når miljørettet helse-

vern ble overført til det interkommu-

nale næringsmiddeltilsynet i år 2000�

Algeoppblomstringen gav oss innblikk

i hvor vanskelig det er når forskjellige

forvaltningsnivåer og næringsinte-

resser skal styre bruk av vassdrag og

forebygge ”naturkatastrofer”� Alle

så at siktedybden i Vansjø ble mindre

og mindre for hvert år og i løpet av

14 år var det kun få centimeter i den

vestre delen� I dag overvåkes Vansjø

kontinuerlig og badeforbud har vært

innført med unntak i 2009 og 2010�

For øvrig har vi deltatt i en rekke

prosjekter som helse i plan, universell

utforming, giftundersøkelser og

kostholdsråd for Mossesundet ,

luftundersøkelser, støykartlegging,

radon i skoler og barnehager og

mat og fysisk aktivitet i barnehager

med mer� Vi deltar i plangrupper

og uttaler oss til kommuneplaner

og reguleringsplaner i alle de 5

kommunene� I tillegg utsteder Moss

kommune hygienesertifikater på skip�

Arbeidssted:

Moss Rådhus

Administreres under:

Kommunalavdeling helse og

sosial.

Ansatte:

Torhild Wessel-Holst,

avdelingsingeniør, 64 år�

Line Angeloff, avdelingsingeniør,

40 år�

30

Forvaltningen av Vansjø ved Moss har gitt store utfordringer. (Foto: Kristian S. Aas)

Felles for alle kommunene er

klagesaker som i dag blir betegnet

som privatrettslige forhold eller som

egentlig hører hjemme i konfliktrådet�

Klagesaker går ofte på bekostning av

tilsynsoppgavene� I rene nabokon-

flikter henviser vi til konfliktrådet

med informasjon om at det er full

adgang til å klage på kommunele-

gens avgjørelse eller enkeltvedtak til

Fylkesmannen�

Tilsynsaktivitet

Handlingsplanen for 2010 viser at vi

har totalt 110 skoler og barnehager

i vårt distrikt� Her inngår også 5

videregående skoler med cirka

1000 elever� Hvert år utarbeides

en t i l s yn sp lan i s amråd m e d

kommunelegene og helsesøstrene

i kommunene� På tilsynsrunden i

år har vi fått kartlagt psykososiale

forhold, måltider og fysisk aktivitet

på skolene i Moss� Alle skoler og

barnehager har dessuten gjennomført

radonmålinger og fått påminnelse om

legionellakontroll i dusjanleggene� Vi

har foretatt en uanmeldt tilsynsrunde

på alle solarier, hvor det også har vært

gjort målinger av strålestyrken som

et nytt prøveprosjekt� Internkontroll

er også gjennomgått for de fire

kjøletårnene� Bekymringsmeldinger

fra transitt- og asylmottak, samt

et økende ambisjonsnivå om full

barnehagedekning har generelt

bidratt til noe mer tilsynsaktivitet�

Forvaltning

Det var Forskrif t om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler

s o m va r g r u n n la g e t f o r d e t

in te rkommunale s amarb e idet �

Rygge, Råde, Våler og Vestby hadde

kommuneleger u ten mul ighet

for å iverksette tilsynsaktivitet�

Tilsynsvirksomheten måtte tilpasses

kommunenes økonomi, og dermed

31

var samarbeidsavtalen et faktum�

Barrierer som 5 arkiv, 5 postmottak,

5 kommuneoverleger med vedtaksrett

og 5 kommuneadministrasjoner var

ingen enkel sak å få til å fungere� Her

var det mye prøving og feiling� Mange

av disse utfordringene er fortsatt ikke

løst, men Moss kommune har i dag

felles arkiv for alle fem kommunene�

Samarbeidsmodellen som opprinnelig

var ment å være en hjelp til å utføre

tilsynsoppgaver, ble til fullfør t

saksbehandling i vertskommunen

Moss� Enkeltvedtak eller avgjørelser

som kan påklages til Fylkesmannen

blir godkjent elektronisk av den

kommuneoverlegen som ”har saken”�

Modellen har mange fordeler, ikke

minst kjennskap til kommunens

organisering og til annet lovverk�

Erfaringen viser at en tilsynsplan for

landkommunen Våler er komplett

ubrukelig for bykommunen Moss� Når

det gjelder forholdet til annet lovverk

(§3 i Forskrift om miljørettet helsevern)

opplever vi at oppvekstetatene er

flinke til å opplyse om sitt lovverk� Det

samme gjelder både forurensnings-,

plan- og bygningsmyndigheten�

Avslutning

Arbeidet med miljørettet helsevern

vil hele tiden være i endring� Den

erfaringen vi nå sitter inne med

tilsier at mer deltagelse i planarbeid

vil komme i mye større grad enn det

er nå�

V i h a r u t a r b e i d e t k va l i t e t s -

sikringssystemer som må justeres, dels

på grunn nye lover og forskrifter,

dels på grunn av omorganisering i

kommunene, og ikke minst på grunn

av gode og dårlige erfaringer vi gjør�

Artikkelforfatter Torhild Wessel-Holst har nylig sluttet ved miljørettet helsevern i Moss. Her takkes hun av etter lang tjeneste. Fra venstre: Line Ø. Angeloff (avdelingsingeniør), Knut Michelsen (kommuneoverlege i Moss), Torhild Wessel-Holst (nå pensjonist), Rune Davidsen (kommuneoverlege i Våler og Råde) og Grete Vidar (kommuneoverlege i Rygge).

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år) Personlig medlemskap (kr. 300,- per år) Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)

Navn/institusjon:

Navn/personreferanse: Postadresse:

Postnummer: Sted:

E-post:

Fakturamottaker: Fakturaadresse

Innmelding sendes på e-post til: fmh@fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.Telefon 71 11 12 45 eller 411 44 230.e-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no

te10

0 •

La

yout

: Gra

fisk

sent

er, T

rond

heim

kom

mun

e •

Tr

ykk:

Fag

tryk

k Tr

ondh

eim

AS

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 Molde